|
|
|
|---|---|
| uakseptabel | dågålasj ttj, dåhkkidahtte (i negeringsform); det er fullstendig uakseptabelt ij la åvvånis dåhkkidahtte |
| uaktsomhet | várrogahtesvuohta d; (vise ~) liehket várrogahtes -ahttá(s)-; bilføreren viste grov ~ bijllavuoddje lij várrogahtes; (uårvåkenhet)gåhtsemahtesvuohta d |
| uaktsom | várrogahtes -ahttá(s)- attr. várrogahtes; ~t drap várrogahtes gåddem; dierbik dierbig- attr. dierbigis; (uårvåken) gåhtsemahtes -ahttá(s)- attr. gåhtsemahtes |
| ualminnelig | sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj; en ~ tørr sommer sierralágásj gåjkke giesse |
| uanfektet | hiemssidahtek |
| uangripelig | lájtodibme m attr. lájtodis |
| uanmeldt | diededik; komme ~ boahtet diededik |
| uansett | 1(uten hensyn til) berustahtek; ~ alder bersustahtek álldaris; 2adv. vájku, akta (goassa, gånnå; mav, mij, gåktu osv.); ~ hva som skjer vájku mij dáhpáduvvá; ~ hvem vájku gev; ~ alder vájku man vuorrasa; ~ tidspunkt akta goassa, ~ hvor akta gånnå; jeg reiser ~ mån vuolgáv vájku gåk |
| uanstendig | (som ikke behager) mij ij le vuogas; (usedelig) nuosske sk attr. nuoskes; snakke ~ låhtsat ts (3.p.pres.sg. loahtsá) |
| uansvarlig | (omsorgsløs) huvsodibme m attr. huvsodis |
| uavbrutt adv. | aktelattjat, avtatbirges, aktatbirggát, aktelt, avtelt |
| uavgjort | (~, om spill, kamp o.l.) dássálaháj; vuojtodibme m attr. vuojtodis; Drag spilte ~ mot Steigen Ájluokta tjievtjaj dássálaháj Stájgujn; kampen mellom Sárek og Divtasvuodna endte ~ sjattaj vuojtodis kámmpa Sárega ja Divtasvuona gaskan el. tjievtjajga dássálaháj |
| uavhengig | (~ av) berustahtek, juogu-jali;de kom til samme resultat ~ av hverandre bådij sæmmi båhtusijda berustahtek nubbe nuppes; ~ om du står på listen eller ikke juogu le listan jali illa; (uten avhengighet, selvstendig) iesjrádálasj, adv. iesjrádálattjat |
| uavhengighet | luojvvo jv |
| uavlatelig adv. | avtatbirges, aktatbirggát |
| uavsluttet | (ikke avsluttet) ållik (l'l); ble igjen ~bátsij ållik |
| ubalanse | (være i ~)dádjot j |
| ubarmhjertig | ármodibme m attr. ármodis |
| ubarmhjertighet | ármodisvuohta d |
| ubebodd | ávtas ávttas- attr. ávtas; et ~ hus ávtas goahte, goahte gånnå aktak ij åro |
| ubeboelig | årodahtes -ahttá(s)- attr. årodahtes; og den var ~ ja ij lim årodahtte |
| ubefolket | (øde) ávtas ávttas- attr. ávtas; ubefolkede områder ávtas duobddága; (øde og ~t område som er lite tilgjengelig) diedjam; ubefolkede områder i Sibir diedjama Sibijran |
| ubegrenset | (~ mengde) vallje lj; han hadde ~ med penger sujna lij vallje biednigijs; (uendelig) någådihke, gietjedibme m attr. gietjedis |
| ubegripelig | dádjadit (i negeringsform); det er aldeles ~ for meg mån dav iv åvvånis dádjada; (svært stor) sieldes, adv. sælldát |
| ubehagelighet | (få ~) vuorrástuvvat v; jeg vil ikke at du skal få ~er for min skyld mån iv sidá dån galga vuorrástuvvat muv diehti |
| ubehagelig | unugis ss s; det var ~ å komme dit i arbeidsklær når folk var så fint kleddunugis lij barggobiktasij boahtet gå ulmutja lidjin nav tjábbát gárvvunam; (synes at noe er ~)unugasstet st |
| ubehjelpelig | (klosset, stiv, støl) gasjkos gassjkus- attr. gasjkos; (stiv og klosset) doaŋŋge ŋg attr. doaŋges; (kraftløs) fámodibme m attr. fámodis |
| ubekreftet | duodastahtek |
| ubekvem | unugis ss s; (synes at noe er ~t)unugasstet st |
| ubemerket | ájtsak |
| uberegnelig | (lunefull) gájmar attr., pred.; en ~ fyr gájmar ulmusj; (tøvete) huohppelasj ttj attr. huohppelis, (person med manglende sosial antenne) huohppelasj ttj;(~ person, som gjør el. sier noe etter rare el. snodige innfall) skullooajvve jv; (være el. opptre ~) gájmardit, gájmardallat l; (oppføre seg ~, gjøre el. si noe rart el. dumt) skullat l; (bli ~) gájmmárit |
| uberørt | (ikke tatt på) duohtadik, mij ij le duohtaduvvam; la stå ~ duohtadik dibddet |
| ubeseiret | vuojtodibme m attr. vuojtodis |
| ubeskyttet | suojedis attr. |
| ubesluttsom | dármedibme m attr. dármedis |
| ubesluttsomhet | dármedisvuohta d |
| ubesmittet | bádek |
| ubetalt | mávsek adv.;ble igjen ~ bátsij mávsek; regningene er ikke betalte el. er ~riekniga ælla mavsedum |
| ubetenksomhet | huomajahtesvuohta d |
| ubetenksom | huomajahtes -ahttá(s)- attr. huomajahtes, durudáruk -dárug- attr. durudárugis |
| ubetenkt | ájádalák, huomajahtek |
| ubetinget | ævtodibme m attr. ævtodis; ~ dom ævtodis duobbmo |
| ubetydelig | (mest ~) uhtsemus ss s; anse noe for å være lite el. ~ uhtsahit; gjøre noe ~ uhtsedit; gjøre seg ~ uhtsedit ietjas |
| ubotferdig | buorránahtes -ahttá(s)- attr. -ahtes, såhpamahtes -ahttá(s)- attr. såhpamahtes, såbadimahtes -ahttá(s)- attr. såbadimahtes |
| ubotferdighet | buorránahtesvuohta d, såhpamahtesvuohta d, såbadimahtesvuohta d |
| ubrukbar | (noe som er kassert el. vraket) hæjttoattr. |
| ubrukelig | hiejvve jv attr. hiejves, ~ kniv hiejves nijbbe; dåhkkimahtes attr.; (noe som er kassert el. vraket) hæjttoattr. |
| ubuden | (ubudne gjester) gåhtjok guosse |
| ubøyelig | såjågahtes -ahttá(s)- attr. såjågahtes; (~, om person)tjårvak tjårvag- attr. tjårvak |
| udekt | (tilgjengelig) sajij sadjih-, sajij-; sadjihij (til hånds, på rett plass, fram el. lett tilgjengelig), sadjihij biedjat legge fram, slik at noe blir synlig el. lett tilgjengelig for bruk; sadjihin (til hånds, framme, lett tilgjengelig, på rett plass, tilstede), sadjihin årrot ligge framme, være lett tilgjengelig |
| udelt | jårbås jårbbås-, jårbbåt jårbbåd- attr. jårbbå el. jårbbis; adv. jårbån |
| udemokratisk | iehpedemokráhtalasj ttj |
| udokumentert | duodastahtek |
| udryg | (om mat og tobakk o.l.) håhpe b attr. håbes; (bli ~) håhpot b |
| udugelig | (evneløs) máhtodibme m attr. máhtodis, (klønete, ukyndig) tjuorbbe rb attr. tjuorbes; (ussel) gienes gædnás- attr. gienes; (ring, skrøpelig) gælvodibme m attr. gælvodis; (unyttig) ávkedibme m attr. ávkedis; (ubrukelig) dåhkkimahtes attr.; (passelig, i negativ mening) gædnágis ss s |
| udugelighet | (evneløshet) máhtodisvuohta d; (ringhet) gælvodisvuohta d |
| udyktighet | tjuorbbudahka g |
| udyr | urudis ss s, tjivrra vr |
| udødelig | attr. jámedahkes, jámegahtes, jámedihke; ~e sjeler jámedihke sielo; (evigvarende) nåhkåmahtes |
| udødelighet | jámedahkesvuohta d, jámegahtesvuohta d |
| udåd | vierredahko g |
| uekte | (~ brøk) iehpetsuovkka vk; (~ barn. bibl.)juolggimánná n |
| uendelig | gietjedibme m attr. gietjedis; (som ikke tar slutt)någådihke; verdensrommet er ~ vuobmanin ij le giehtje; hans ~e godhet suv någådihke el. gietjedis buorrevuohta |
| uendelighet | gietjedibme m, gietjedis ilmme; stå på fjelltoppen og stirre ut i ~en várretjåhkås várddahit gietjedis ilmmáj |
| uendret | rievdak; den forble ~ bátsij rievdak |
| uenig | være dypt ~ ij luoddnok/åvvånis guorrasit; jeg er helt ~ iv åvvånis guorrasa; jeg er litt ~ iv rat guorrasa |
| uer | háhka g (sebastes marinus); fiske ~ med snik hágajt oaggot snijkaj; (ur~ el. kjempe~ i samisk folketro og fortellertradisjon) hágamáddo tt |
| uerklakk | háhkamade |
| uermed | háhkamade |
| ufaglært: | de ~t el. ~ arbeidskraft bargge el. virgálattja gænna ij le fáhkaåhpadus |
| ufattelig | 1(som en ikke kan fatte) dádjadit (i negeringsform); det er aldeles ~ for meg mån dav iv åvvånis dádjada; for utenforstånde virker det nesten ~ ålggolahá e rat dádjada; (dyp) tjiegŋal attr. tjiegŋalis; 2(svært, uendelig) sieldes, adv. sælldát; gietjedibme m attr. gietjedis; ~ rikdom gietjedis boanndudahka |
| uferdig | ållik (l'l); ble igjen ~bátsij ållik |
| uflaks | vuorbedisvuohta d; ha ~ liehket vuorbedibme |
| uflidd | (bli ~) lurvvot rv; adv. lurvvot |
| uforbederlig | buorránahtes -ahttá(s)- attr. -ahtes |
| ufordelaktig | (~ el. overmodig ord el. skjellsord som man uttaler om el. til en annen og som kommer tilbake over en selv) ædnádus ss s; (gjøre at det onde el. ~ en sier kommer tilbake over en selv) ædnáduhttet ht; (få tilbake over seg selv noe ~ el. ondt som en har sagt om el. til andre) ædnáduvvat v |
| uforgjengelighet | nåhkåmahtesvuohta d |
| uforgjengelig | nåhkåmahtes -ahttá(s)- attr. nåhkåmahtes; ~e verdiernåhkåmahtes árvo |
| uforklarlig | (noe ~, i allmennhet) diedjim |
| uforlikt | (være ~) rijddalit; bli ~ om noe muhtem ássje nanna rijddalahtjat |
| uformell | iehpeformalalasj ttj; adv. iehpeformálalattjat |
| ufornuftig | jiermedibme m attr. jiermedis; iehpejergalasj ttj; ~ tale jiermedis hålla; ~ person jiermedibme m, jieris |
| ufornuft | jiermedisvuohta d; iehpejærgga rg* |
| uforsiktighet | várrogahtesvuohta d |
| uforsiktig | várrogahtes -ahttá(s)- attr. várrogahtes, dierbik dierbig- attr. dierbigis, durudáruk -dárug- attr. durudárugis; folk er så ~e ulmutja li nav várrogahttása; adv. gå ~ várrogahttásit vádtset |
| uforsonlighet | såhpamahtesvuohta d, såbadimahtesvuohta d |
| uforsonlig | såhpamahtes -ahttá(s)- attr. såhpamahtes, såbadimahtes -ahttá(s)- attr. såbadimahtes; såbadahtes -ahttá(s)- attr. såbadahtes; ~ hjerte såhpamahtes vájmmo |
| uforstand | (vettløshet) jiermedisvuohta d; (dårskap) gájvesvuohta d; deres ~ skal bli åpenbart for alle sijá gájvesvuohta gájkajda bihkus; visdom blir til ~ vijsesvuohta sjaddá gájvesvuohtan; (manglende forståelse el. ~) dádjadahtesvuohta d; årsaken var ren ~ dádjadahtesvuohta lij sivvan |
| uforstandig | jiermedibme m attr. jiermedis; (dåraktig) gájves gájvvás- attr. gájves; vis fra deg ~e stridsspørsmål guode gájves ja ávkedis digguhimijt; en ~ handling jiermedis dahko; hvordan er dere så ~e? gåktus lihpit nav jiermedime?; en ~ person jiermedibme m, gájves gájvvás-; de ~e jiermedime, gájvvása |
| uforstyrret | rafen; arbeide ~ ráfen barggat; siettos sieddus- attr. siettos; en ~ plass siettos sadje; bo ~ sieddusin årrot; få gjøre noe ~ bállit (l'l); om jeg hadde fått arbeide ~ jus lidjiv bállit barggat |
| uforståelig | dádjadit (i negeringsform); et ~ språk gielav mav ulmusj ij dádjada |
| uforstående | dádjadahtes -ahttá(s)- attr. dádjadahtes; han sto der ~ til dette tjuottjoj danna dádjadahttásin |
| ufortjent | ánssidahtek; attr. ánssidahtes |
| uforvarende | (overraskende) komme ~ over noe(n) ládat tr.; ládadallat l +ill. |
| ufred | ráfedisvuohta d; (lage el. skape ~) ráfeduhttet ht,illastit |
| ufrivillig | ájggomahtes -ahttá- attr. -ahtes; (oppholde seg ~ et steds) svahppidallat l |
| ufruktbarhet | (~, om kvinner og hunndyr) sahkodisvuohta d |
| ufruktbar | sjattodibme m attr. sjattodis; et ~t tre sjattodis muorra; (~, om kvinner og hunndyr) sahkodibme m attr. sahkodis; (~, tørr og hard, om mark, jord) jakker attr.; (karrig el. ~ terreng) tjierre (r'r), (karrig el. ~ jord) tjierreednam (r'r); (hard og ~, om jord el. gruset plass der ingenting vokser) tjárrat tjárrad- attr. tjárra |
| ufullkommen | (mangelfull) vánes vádnás- attr. vánes el. vádna; (ufullstendig) iehpedievalasj ttj; (skrøpelig) sjiebtjes sjæbttjás- attr. sjiebtjes |
| ufullkommenhet | (mangelfullhet) vánesvuohta d; (ufullstendighet) iehpedievalasjvuohta d; (skrøpelighet) sjiebtjesvuohta d |
| ufullstendig | iehpedievalasj ttj |
| ufyselig | vasste st attr. vastes; ~ vær vastes dálkke |
| ufølsom | dåbddåmahtes -ahttá(s)- attr. dåbddåmahtes |
| ugagn | illatjerra r |
| ugagnskråke | suojgga jg |
| ugift | vállduk; luovas luovvas- attr. luovas; leve i ~ stand vállduk viessot; både ektefolk og ~e gállasjguojme ja vállduk ulmutja |
| ugjerning | bahádahko g, vierredahko g |
| ugjerningsmann | bahádahkke, vierredahkke |
| ugjort | (uavsluttet) ållik (l'l) |
| ugle | skunjok skunjog- (fugl av ordenen Strigiformes); se haukugle, perleugle, spurveugle osv. |
| ugreie | (floke) snårre r; (vanskelighet) váttesvuohta d |
| ugress | suohpádisrásse s; luke, sanke ~ rássit (s's) |
| ugrisk | ugralasj ttj; finsk-ugriske språk suoma-ugralalasj giela |
| ugudelighet | jubmelahtesvuohta d |
| ugudelig | jubmelahtes -ahttá(s)- attr. jubmelahtes |
| ugyldig | (kraftløs) fámodibme m attr. fámodis; (uten lov) loabe dagi, loabedibme m attr. loabedis; ~ fravær loabe dagi gáhtot; (ikke godkjent) dåhkkimahtes, ij dåhkkidahte; ~ valg dåhkkimahtes válgga, válgga ij la dåhkkidahtte;(gjøre el. erklære ~) dåssjidit; (sette ut av kraft) fámoduhttet ht |
| uhederlig | vágedibme m attr. vágedis |
| uheldig | vuorbedibme m attr. vuorbedis; (konstrueres også med nektelsesformen av vuorbástuvvat)vi var ~e med denne ejma dájna vuorbástuvá; unugis ss s, attr. tjuolo; adv. tjuollot; ~ utsagn tjuolo moalgedibme; ~ ordbruk tjuolobáhko g |
| uhell | vuorbedisvuohta d |
| uherdighet | hærdodisvuohta d |
| uherdig | hærdodibme m attr. hærdodis; (bli ~) hærdoduvvat v |
| uhygge | (skape ~, om skrømt o.l.) rájmastit |
| uhyggelig | rájmas rájmmas- attr. rájmas; vuovnná attr. vuovnnás el. vuovnnájis; (noe rart el. ~) goavsos goaksu(s)- attr. goavsos |
| uhyre | (veldig)sieldes; sieldes stuorra; ~ kostbart sieldes divras |
| uhyre | 1(fabelvesen) viessok viessog-; vuovnnás viessok; 2(stort og skremmende dyr) urudis ss s el. vuovnnás urudis |
| uhøvelig | hiebalgahtes hiebalgahttás- attr. hiebalgahtes; unugis |
| uidentifisert | vieres værrás- attr. vieres; en ~ soldat vieres doarroålmåj |
| uinteressert | æjttot adv.; lytte ~ æjttot gulldalit |
| ujevn | (knudret) råsjmak råsjmag- attr. råsjmagis; (humpete) bavlak bavlag- attr. bavlak; (ulendt) smilltjá attr. smilltjás |
| ujevnhet | (på overflaten av noe) roassjme sjm |
| ukeblad | vahkkobláde |
| ukentlig | vahkkusasj ttj; ~ treff vahkkusasj æjvvalibme |
| ukepenger | vahkkoruhta d, vahkkobiednik -biednig- |
| ukeplan | vahkkopládna n |
| ukeslutt | vahkoloahppa hp* |
| uke | vahkko hk; i løpet av uka vahko birán; to timer i uka guokta tijma vahkkuj; en ~ før vahkkot åvddål; i mange ~er måttijt vahkojt; halvannen ~ bielnupvahkko hk; slutten av ei ~ vahkoloahppa hp*; (som hører ~n til)vahkkusasj ttj; flere ~s moatte vahkkusasj; (~r gammel, om barn) vahkuk vahkug-; hvor mange ~r gammel? galle vahkuk?; seks ~r gammel gudávahkuk |
| ukevis | måttijt vahkojt; bo ~ på hotell hotellan måttijt vahkojt årrot |
| ukjemmet | (ustelt og ~, om hår) slurjjooajvve jv |
| ukjent | amás abmas- attr. amás; ~e områder (land) amás duobddága; ~ tekst amás tæksta; dåbddåmahtes -ahttá(s)- attr. dåbddåmahtes; vieres værrás- attr. vieres, en ~ soldat vieres doarroålmåj; et ~ menneske vierojulmusj -ulmutj-; (bli ~) vierrot r |
| ukjærlighet | vádnagieresvuohta d |
| ukjærlig | vádnagieres -gærrás- attr. -gieres; ~e og ubarmhjertige vádnagærrása ja ármodime |
| uklanderlig | lájtodibme m attr. lájtodis |
| uklarhet | iehpetjielgasvuohta d; (grums) smadje j; (~ i lufta)gæmos gebmus-; det ble ~ i kristendommen sjattaj smadje risstalasjvuodan |
| uklar | iehpetjielgas -tjielggas-; (dunkel) gæmos gebmus- attr. gæmos; (disig) savdas savddas- attr. savdas; (matt på overflaten, f.eks. om metallgjenstand) gærmmat gærmmad- attr. giermmis; (~ el. skitten, primært om vann)sájsas sájssas- attr. sájsse; (bli ~ el. skitten, primært om vann) sájssat js; (noe ~t el. urent)smadje j; (grumse, gjøre ~) smaddjit tr.;(bli ~) smadjanit |
| ukokt | (om mat) njuoskas njuosskas- attr. njuosska |
| ukorrekt | boasto attr.; ~e opplysninger boasto diedo |
| ukrenkelig | árvvogis; hellig og ~ ájlis ja árvvogis |
| ukvass | (om kniv o.l.) næros nerrus- attr. næros; (mere ~) nerrusabbo pp attr. nerrusap; (gjøre noe ~, om verktøy) nerrat r, nærodit; (bli ~) nerrusit, nerranit |
| ukyndighet | máhtodisvuohta d, tjuorbbudahka g |
| ukyndig | máhtodibme m attr. máhtodis; tjuorbbe rb attr. tjuorbes |
| ulastelig | lájtodibme m attr. lájtodis |
| ule | (om hund, ulv) hålvvot lv; ulvene ~r stálpe hålvvu; (om vind; plystre) snjurggot rg |
| ulegitimert | duodastahtek; ~ tap duodastahtek massem |
| ulempe | (noe som oppholder el. hefter) árenis el. árinis; (hindring) hieredibme m, hieredus ss s; (noe som er dårlig ) nievrep bielle; det finnes alltid ~r gávnnuji agev nievrep biele |
| ulendt | (terreng) smilltjá attr. smilltjás; tjáres el. tjárres tjárrás- attr. tjárres el. tjáres; ~ terreng smilltjás ednam; (~ terreng, med groper, kratt, steinur m.m) smilltje ltj, smilltjeednam; (~, steinet terreng)rápptjo ptj el. ráktjo vtj; (steinet og ~, om terreng)tjábrrá attr. tjábrrás |
| ulike | duon dán, juohkka ájnna; (~ tall) belaktálla (l'l) ll |
| ulikestavelses | belakstávval, páradisstávval |
| ulikhet | ærádis ss s |
| ulik | moattelágásj -lágátj- attr. -lágásj; moattet, duov dáv, duot dát, duon dán, duojna dájna, iesjgeŋga; iesjgeŋgalágásj -lágátj- attr. -lágásj; sierra; flere ~e filosofiske retninger moadda sierra filosofalasj suorge; guovtemuoduk; fra ~e kilder moattet gáldos; bruke ~e kilder adnet duov dáv gáldov; opplæring ved ~e aktiviteter åhpadus duon dán dåjma baktu; lese tekster i ~e sjangre låhkåt tevstajt duot dát sjáŋŋaris; ulik nivå iesjgeŋga dásse; som er ~ sin motsvarighet bællálak |
| ullbukser | hullobåvså (l'l) |
| ull | hullo (l'l) ll |
| ullhåret | (~e dyr)hullun |
| ullklær | hullobivtas -biktas- |
| ullskjorte | hulloskirtto rt (l'l) |
| ullundertøy | hullovuoleldisbiktasa |
| ullvier | vielggissiergga rg (Salix lanata) |
| ullvott | hullofáhttsa (l'l) hts |
| ulme | jahtsat ts, jatsijdit |
| ulovlighet | loabedisvuohta d, mij ij la loahpe |
| ulovlig | loabedibme m attr. loabedis; loabe dagi; ~ handling loabedis dahko |
| ultralyd | ultrajiedna n |
| ulveflokk, ulvefamilie | loajtte jt |
| ulv | stálppe lp, stáhkke hk, ruomas ruobmas- (Canis lupus); hunn~ gáksjo (k'sj) ksj; en virkelig ~ (i motsetning til en varulv) iejnes stálppe; ~ i fåreklær stálppe sávtsaráffijn el. sávtsahámen; ule som en ~ hålvvot degu stálppe |
| ulvunge | stálpetjivgga vg |
| ulydig | gullogahtes -ahttá(s)- attr. gullogahtes; de er er ~e sine foreldre, og upålitelige sij li æjgádijda gullogahttá, ja åskeldahttá;(~, ikke lydig, brukes vanligvis om barn) assásbiellje lj; (gjenstridig) naják najág- attr. najágis; være ~ liehket gullogahtes, dual., pl. gullogahttá(s)-, (være ~ el. gjenstridig)najádit |
| ulydighet | gullogahtesvuohta d |
| ulykke | 1(alvorlig uhell) sårmme rm; (skade) vahák vahág-; vahágahttem; til skade el. ~ vahágin; 2(ulykkelig skjebne)vuorbedisvuohta d, vuorbedis dille; vuorrádis ss s, vuorrádisvuohta d; det fører til ~ dat doalvvu vuorbedisvuohtaj; (som volder el. bringer skade el. ~)vahágis attr. |
| ulykkelig | vuorbedibme m attr. vuorbedis; (stakkars) vájván attr. vájván; (på en ~ måte) vuorbedisláhkáj adv. |
| ulykkesdag | vuorbedis biejvve |
| ulykkeshendelse | sårmme rm, vahágisdáhpádus ss s |
| ulykkessted | sårmmesadje j |
| ulykkestilfelle | sårmme rm, vahágisdáhpádus ss s |
| ulyst | vuosstemiella l |
| ulærd | oahppamahtes -ahttá(s)- attr. oahppamahtes, åhpak åhpag- attr. åhpak, diehtemahtes -ahttá(s)- attr. diehtemahtes |
| ulønnet | bálkádis attr.; ~ tillitsverv bálkádis luohtádusdoajmma |
| uløst | tjoavdek adv. |
| umake | bællálak |
| umedgjørlig | narik narig- attr. narigis; (være el. oppføre seg ~) narigahttet ht |
| umesamisk | ubbmemsámegiella l |
| umettelig | gallidahtes -ahttá-, mij ij gallána |
| umettet | gallidahtes -ahttá-; ~ fett gallidahtes buojdde jd |
| umiddelbar | dalá(ga), dalánagi; ~t etter forelesningen dalága lågådallamij maŋŋela; ~ før åvddålattjan |
| umoden | (bær, ikke moltebær) báhtjálahka g, gárggamuorjje rj |
| umoderne | (som var før i tiden) åvdusjájggásasj ttj |
| umoral | skiegesvuohta d |
| umoralsk | skieges skæhkás- attr. skieges |
| umulig | máhttelis (med negeringsverb); det er aldeles ~ ij le åvvå máhttelis; máhtodibme m attr. máhtodis |
| umyndig | (barn) mánná n; (enfoldig) avtagærddássj ttj, dármedibme m; åpenbart det for de ~e dármedimijda bigodam |
| umyndiggjøre | dármeduhttet ht; for mange lovbestemmelser kan ~ folk ilá ållo láhkamærrádusá máhtti ulmutjijt dármeduhttet; bli umyndiggjort dármeduhteduvvat v; person som er umyndiggjort dármedibme m |
| umåtelig | sieldes stuor(ra), alvos stuor(ra); (om rikdom) bådnedis attr.; ~ rik bådnedis boanndá; adv. sælldát, sieldesláhkáj, sieldes |
| unaturlig | iehpeluondulasj ttj |
| underarm | vuollediejggo jg |
| underbukser | vuoleldisbåvså |
| underbyggelse | vuodustibme m |
| underbygge | vuodustit |
| underdirektør | vuolepdirektørra r |
| undereventyr | oavddosubtsas -subttsas- |
| underfull | oavdos oavddus- attr. oavdos |
| undergang | håhkkånibme m, håhkkidibme m; (~ gjennom ulykke) sårmme rm |
| undergjerning | oavddodahko g |
| undergruppe | vuolepjuogos -juohkus- |
| underholde | 1(forsørge) huksat vs, biebbmat bm; ~ sin familie biebbmat/huksat familjas; 2(gjøre det hyggelig) hávsskudahttet ht; (~ seg, atsprede tiden med) ájidallat l |
| underholdning | hávsskudahttem, hávsskudallam, hávskadis ss s; (tidsfordriv, atspredelse) ájidallam; for ~ens skyld hávsskudahttema diehti |
| underholdningsbidrag | huksamdoarjja rj* |
| underholdningslitteratur | hávsskudahttemgirjálasjvuohta d, hávsskudallamgirjálasjvuohta d |
| underifra | vuollet (l'l) adv. |
| underjordisk | 1(~ gang) ednamvuolrájgge jg; 2s. (~ vesen i samisk folketro, de ~e) ganij gadnih- |
| underkaste | (~ seg) vuollánit |
| underkastelse | vuollánibme m |
| underkjenne | dåssjen adnet el. dahkat; (nekte) vuornnot rn |
| underkjeve | oalol ållul- |
| underklasse | vuolepgierdde rd |
| underlag | vuoládis ss s; ligge~ oademvuoládis; (grunnlag) vuodo; (mykt ~ mellom kløvesadelen og dyrets rygg) doappos doabbus-; (~ av ris brukt som golv i låvdgoahte) luojddo jd |
| underlegen | (anse noe(n) for å være ~, anse noe(n) for å være lite el. liten) ebdalussjat sj; føle seg ~ overfor en ebdalussjat ietjas |
| underlig | (noe ~) imáj ibmah- attr. imáj; oavddo vd;imálasj ttj; oavdos oavddus- attr. oavdos; goavsos goaksu(s)- attr. goavsos; gábmel attr. gábmelis; gåmbal gåmmbal- attr. gåmbalis; unugis ss s; synes at noe er ~ imájdallat l, unugasstet st; anse som ~ imálussjat sj; hva er det for noe ~ mij la dat ibmahijt; det er ikke noe ~ når man tenker nærmere på det ij la dat imáj gå lagábut ájádallá; ~ nyhet imálasj sáhka;~ drøm goavsos niehko; hva i all verden er dette for noe (underlig)? mij goaksusijt la dát?; dere må ikke undre dere over dette allit dav imájdalá; ~ verden åvdulasj værált; adv. imálattjat |
| underliggende | vuollásasj ttj, gájkvuollásasj ttj; ~ organ vuollásasj orgádna; ~ selskap vuollásasj vidnudahka |
| underliv | vuollevájmmo jm, tsuohpe b |
| under | oavddo vd; imáj ibmah-; uten at dere ser tegn og ~, tror dere ikke jus ehpit merkajt ja oavdojt vuojne, de ehpit jáhke; gjøre ~ bigodit ibmahijt |
| underordne | (~ seg) vuollánit, (med refl. pron.) vuoledit |
| underordnet | vuollásasj ttj, gájkvuollásasj ttj; ~ konjunksjon vuollásasj konjunksjåvnnå |
| underplagg | sisbivtas sisbiktas- |
| underpp., adv. | 1(lavere enn, skjult av, innunder) vuolen, vuollelin; ~ stolen ståvlå vuolen; han satt på golvet med saueskinnet ~ seg sån tjåhkkåhij guolben ráffe badá vuolen; teksten ~ bildet tæksta gåvå vuollelin;(om bevegelse) vuolev; hun krøp ~ bordetsuoŋaj bievde vuolev; bortover~ el. langs en bakke, et fjell vuolev; smyge seg bortover ~ bakkekanten dievávuolev njáhkat; ~, inn ~ vuolláj, vuolelt,vuollel(a); av den ble det igjen ~ en meter dassta bátsij vuollela mehter; ~ hverandrevuollálakkoj, sett de ~ hverandre bieja dajt vuollálakkoj; stedet el. plassen ~ el. nær inntil noe -vuolle, plassen ~ bakken dievávuolle; som er ~vuolle-, nergårdenvuollegoahte; fra plassen ~vuoles; streke ~, overf. tsuojggit, tjårggit; gå ~ soaggot kk; masse folk som gikk ~ ållo ulmusj soakkoj; 2(~, i løpet av); -bálij, sinna; ~ samlingsdageneblir man kjent biednabálij ulmusj oahpástuvvá; ~ krigen doaroj sinna; 3(like før) åvddåla; like ~ jul javlaj åvddåla; 4(~ ett, samlet) tjoahken, avta bále |
| underretning | diededibme m, diedádus ss s |
| underrette | diededit, subtsastit |
| underside | vuolle l (vanligvis bøyd i kasus); (på ski, fotblad etc.) vuodo; med ~n opp gávvo attr.; langs ~n av vuolelt pp., prp., adv. |
| underskrift | vuollájtjállem, vuollájtjálestibme m; ~saksjon nammatjoaggemaksjåvnnå |
| underskrive | vuolláj tjállet el. tjállet vuolláj; ~s vuollájtjáleduvvat v; underskrevet vuollájtjáledum; (~r) vuollájtjálle (l'l) |
| underskudd | 1 (mindre mengde el. antall) vádne n; ~ på arbeidskraft vádne barggijs; 2(negativ balanse) ruhtavádne n, vuollájbáhtso ts |
| understreke | vuolláj sáhtsat el. sárggot; (betone) dættodit, tjårggit, javllat vl |
| understøtte | giehpedittr. |
| undersøke | guoradallat l, åtsådit; (fl.ggr. el. om fl.) åtsådallat l, guoradallat l; ~ saken nærmere åtsådit ássjev dárkkelappot; (~ noe ved å snakke med folk) gulástallat l; (~s) guoradaláduvvat v |
| undersøkelse | åtsådibme m, guoradallam, åtsådallam; takk for at du tok deg tid til å besvare ~n gijtto gå astijdi gatjálvissjiemáv vásstedit |
| undersøking | åtsådus ss s, åtsådallam |
| undertegnelse | vuollájtjállem |
| undertegner | vuollájtjálle (l'l) |
| undertegne | tjállet vuolláj el. vuolláj tjállet; ~t vuollájtjáledum; ~de vuollájtjálle (l'l) |
| undertelne | (på garn) vuolos vuollus-; ~ av bly slidjavuolos -vuollus- |
| undertrykkelse | niejddem; kvinne~ nissunniejddem |
| undertrykke | niejddet jd*, duolmmot lm; undertrykt niejdeduvvam; (bli ~t) niejdeduvvat v, duolmoduvvat v |
| undertøy | vuoleldisbiktasa |
| undervannsbåt | tjátjevuolvanntsa nts |
| underveis | (på vei) boahtemin; han er ~ sån le boahtemin; (på turen) mannamin, manádijn; (om fly) girddemin; et fly ~ til Paris girdde Parisaj girddemin; (om kjøring) vuodjemin, vuojedijn; de stoppet opp ~ ganugin vuojedijn; (om læring) ~vurdering åhpadattijn árvustallam |
| underverk | oavddodahko g |
| undervise | åhpadit, lågådit, lågådallat l; (~s, bli undervist) åhpaduvvat v; en som ~r åhpadiddje,lågådiddje |
| undervisningsdel | åhpadimoasse s |
| undervisningsform | åhpadimvuohke g |
| undervisningsinspektør | åhpadimoahttse |
| undervisningskompetanse | åhpadimmáhtudahka g |
| undervisningsmateriell | åhpadimnævvo v |
| undervisningsmetode | åhpadimvuohke g |
| undervisningsmiddel | åhpadimnævvo v |
| undervisningsopplegg | åhpadimgárvvidus ss s |
| undervisningsplan | åhpadimpládna n |
| undervisningsplikt | åhpadimvælggogisvuohta d |
| undervisningsspråk | åhpadimgiella l |
| undervisningsstilling | åhpadusvirgge rg |
| undervisningstilbud | åhpadusfálaldahka g |
| undervisning | åhpadibme m, åhpadus ss s, lågådibme m; ~ i samisk sámegiel åhpadibme; fravær fra ~en gáhtom åhpadusás; undervisnings- åhpadim- |
| undre | oavdduhit +akk., de ~t seg over at han ikke spiste oavdduhin suv gå ittjij bårå; ~ seg over imájdallat l +akk.; dere må ikke ~ dere over dette allit dav imájdalá; imálussjat sj; alle som hørte, ~t seg over det gjeterne fortaltegájka imálussjin ræjnnuhiddjij ságajt |
| undre | vuolásj attr.; på nedre siden av husetgoade vuolásj bielen |
| undring | oavdduhibme m, imájdallam |
| ungarer | ungárak ungárag- |
| ungbjørk | ládnje nj |
| ungdom | 1(det å være ung) nuorra r attr. nuorra; ~men var samlet nuora lidjin tjoahken; 2(~stid) nuorravuohta d, i ~stiden nuorravuoda ájge; det skjedde i hans ~ dat dáhpáduváj suv nuorravuoda ájge; 3(ungt menneske) nuorra r attr. nuorra, nuorravuohta d; være så rask som en ~ liehket valle degu nuorra ulmusj; du er bare ~men ennå nuorravuodav gal ájn guottá; 4(den yngre sjikt el. del av befolkningen) nuorragierdde rd, nuorap gierdde rd, nuora; for ~ under 30 år nuorajda nuorabu 30 jagijs |
| ungdommelig: | se ungdommelig ut nuorravuodav guoddet |
| ungdomsavdeling | nuorajåssudahka g |
| ungdomsdager | nuorravuoda biejve |
| ungdomsforbund | nuorajlihtto ht |
| ungdomskjæreste | nuorravuodagieruk -gierug- |
| ungdomskonferanse | nuorajkonferánssa ns |
| ungdomskveld | (sammenkomst for ungdom på kveldstid) nuorajiehket -iehked- |
| ungdomslitteratur | nuorajgirjálasjvuohta d |
| ungdomsskoleelev | nuorajskåvllåoahppe |
| ungdomsskole | nuorajskåvllå vl |
| ungdomstid | nuorravuohta d, nuorravuoda ájgge, i ~ennuorravuoda ájge |
| ungdomstreff | nuorajæjvvalibme m |
| ungdomstrinn | nuorajdásse s |
| ungdomsutveksling | nuorajlånudibme m |
| ungdomsvenninne | nuorravuoda ráddna |
| ungdomsvenn | nuorravuoda ráddna |
| ungdomsår | nuorravuohta d, nuorravuoda ájgge, i ~enenuorravuoda ájge |
| unge | 1(av dyr, fugler) tjivgga vg; bjørn~ biernatjivgga; troste~ rásstátjivgga; (få ~r, om fugler og pelsdyr, ikke om hov- el. klauvdyr) tjivggot vg; katta har allerede fått ~r gáhtto l juo tjivggum; 2(barn) unges unngá-; manná n; huset fullt av ~er goahte ungájs el. mánájs dievva; ~n fryser på hendene mánás gieda gållu |
| ungeflokk | mánnáællo l, mánnávehka g; ållo máná; fø og kle en stor ~ biebbmat ja bivtastit mánnávegav |
| ungeskrik | mánnáritjas -rihtjas- |
| unggutt | nuorra báhttja |
| ungjente | nuorra næjttso |
| ungkar | (eldre ~) ruhtek ruhteg- |
| ungkarskvinne | skoahtje tj |
| ung | nuorra r attr. nuorra; et ~t menneske nuorra ulmusj; ~e mennesker nuorra ulmutja; de ~e nuora; som ~ nuorran; for gammel og ~ vuorrasappojda ja nuorajda; den yngre del av befolkningen nuorap gierdde; hvordan er det å være ~ i dag? gåktu l nuorran liehket uddni?; gjøre ~, forynge nuoradit; bli yngre nuorranit; anse noen for å være for ~, synes at noen er for ~ nuoralussjat sj |
| ungsau | (ca. 1 år) guppar gubbar- |
| union | aktidus ss s, unijåvnnå vn |
| universell | gájkkásasj ttj, almulasj ttj |
| universitet | universitehtta ht |
| univers | univærssa rs* |
| unnabakke | miehtebuollda ld |
| unna | åvdås pp.,adv.; ~ vei maná åvdås; holde seg ~ gålågaddat tt; (SKYGGE ~, TREKKE SEG ~, PGA. ANGST, FRYKT) GOAVGGAT VG* |
| unnbe | (be om å slippe) vájnnodit bessat |
| unndra | 1(holde unna); ~ pasienten nødvendig pleie ij pasiænntaj dárbulasj sujtov vaddet; saken er ~tt offentligheten ássje ij le almulasj; 2(~ seg) bessat s el. vajusa bessat, gæhttjalit bessat; garvvet rv tr. ~ seg ansvaret åvdåsvásstádusás gæhttjalit bessat; åvdåsvásstádusáv garvvet |
| unne | (noe til noen) uddnat dn; (som ikke ~r noe til noen) udnodibme m attr. udnodis |
| unnfangelse | sahkanibme m; fra ~til livets slutt sahkanimes iellema nåhkåmij |
| unnfanget | (bli ~) sahkanit |
| unngå | vielldet ld*, bessat s; (søke å ~) garvvet rv; (prøve å ~) gålågaddat tt |
| unnlate | ~ å gi beskjed ij diedojt vaddet |
| unnse | hehpanit; hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier ittjij sån hehpana subtsastimes værámus gællásijt |
| unnselig | hebas hehpas- attr. hebas; være ~hebastallat l; (om barn) jieppadit |
| unnselighet | hebastallam, hebasvuohta d |
| unnsetning | viehkke; komme til en ~ boahtet viehkken |
| unnskylde | unnskyld! ándagis!; (beklage) vájvahit; ~ sin glemsomhet vájvahit ietjas mujtodisvuohta; (forklare el. angi årsak til noe negativt) bælostit; av den grunn kan man ~ dem dan diehti máhttep sijáv bælostit; som kan ~s bælostahtte |
| unnskyldning | be om ~ ándagis ádnot; derfor har de ingen ~ dan diehti sijáv ij máhte bælostit; det fins ikke ~ for en slik oppførsel dakkár ulmutjahttem ij la bælostahtte; (påskudd) oarre r; finne en ~ oarev gávnnat |
| unnslippe | vielldet ld*, bessat s |
| unntakelse | tjuoldos tjuolldus-; ingen regler uten ~r ælla njuolgadusá gånnå tjuolldusa e gávnnu; det var en del ~r lidjin muhtem tjuolldusa |
| unntaksvis | vuorjját adv. |
| unntak | tjuoldos tjuolldus-; (uten ~, alle, alt) divna, gájkka |
| unnta | tjuoldostit; (~s) tjuolldut, tjuoldostuvvat v; når en ~r et par kommafeil var skrivet korrekt gå tjuoldos muhtem kommavigev de li tjála duolla; (noe en ~r el. skiller ut) tjuoldos tjuolldus-; ~tt ietján gå, iehtjáda gå; alt ~tt maten er ferdig gájkka ietján gå biebmo li gárvvása; alle ~tt lærerne var der divna iehtjáda gå åhpadiddje lidjin danna |
| unnvike | gålågaddat tt, (omgå)garvvet rv |
| unnvære | (avse) kunne ~ lijggodit |
| unormal | (om menneske og hund) vuorok vuorog- attr. vuorogis |
| unote | sjiertta rt |
| unytte | til ~ dåssjåj, dåssjedibmáj |
| unyttig | 1(hensiktsløs) dåssjedibme m attr. dåssjedis; et ~ strev dåssjedis rahtjamus; (noe ~) dåssje (s'sj) ssj; drive med ~e ting dåssjijt barggat; snakke om ~ tingdåssjijt el. dåssjedimijt hållat; noe som er ~ el. fåfengt badne n; 2(udugelig, ubrukelig) ávkedibme m attr. ávkedis; ~ tjener ávkedis dievnár; føle seg ~ dåbddåt ietjas ávkedibmen |
| unødig | dåssje (s'sj) ssj attr. dåssjes; dåssjedibme m attr. dåssjedis |
| unødvendig | ~e tiltak dåjmajda masi ij la dárbbo; det er ~ å låse døra ij la dárbbo uvsav lássit; skaff deg ikke ~e utgifterale allasit dåssjedis máksusijt ásada |
| uomskåret | birratjuohpadahtek -dahteg- |
| uopphørligadv. | aktelasj |
| uopphørlig | aktelt, avtelt; ájdan: aktan ájdan |
| uopplagt | (om hode) måstos måsstus-; man er tung i hodetoajvve l måstos; bli ~måsstot st; man er blitt tung i hodet oajvve l måsstum |
| uoppmerksom | gåhtsemahtes -ahttá(s)- attr. gåhtsemahtes; æjttot adv.;lytte ~t æjttot gulldalit |
| uoppmerksomhet | gåhtsemahtesvuohta d |
| UORDEN | hiemsse ms; (surr, røre) måjvve jv; (rot) råvddå vd |
| uordentlig adv. | slajet; føre et ~ liv slajet viessot |
| uoverstigelig | låjdåstahtek; ~e hindringer låjdåstahtek hieredusá |
| uovervinnelig | vuojttemahtes -ahttá(s) attr. vuojttemahtes |
| upassende | hiebalgahtes hiebalgahttás- attr. hiebalgahtes; unugis |
| upresis | (uklar) iehpetjielgas -tjielggas- |
| upåaktet | berustahtek; saken gikk ikke ~ hen ássje ittjij berustahtek bátse; foratteren var lenge ~ av publikum tjálles ettjin ulmutja álgos berusta |
| upålitelighet | åskeldahtesvuohta d |
| upålitelig | åskeldahtes -ahttá(s)- attr. åskeldahtes; de er er ulydige sine foreldre, og ~ sij li æjgádijda gullogahttá, ja åskeldahttá; ~ opplysninger diedo majda ij máhte åskeldit |
| ur | 1(klokke) kloahkka hk*, kloahkko hk; 2(steinur) juovva v; (ufremkommelig ur) haggŋojuovva v |
| uralsk | urálalasj ttj; ~e språk urálalasj giela |
| uransakelig | åtsådihke, gietjedibme m attr. gietjedis |
| urbefolkning | álggoálmmuk -álmmug- |
| uredd | (freidig) duosstel attr. duosstelis; (modig) jállo l attr. jálos; (om dyr, fugler) vuodnje nj attr. vuonjes; adv. duosstelit, jálot |
| uredelighet | rievtugahtesvuohta d |
| uredelig | rievtugahtes rievtugahttá- attr. rievtugahtes; bæhttogis ss s; ~e hensikter bæhttogis ájggomusá |
| ureflektert | (~ person som gjør el. sier noe etter rare el. snodige innfall)skullooajvve jv |
| urein se uren | |
| uren | 1(skitten) duolvas duolvvas- attr. duolvva; ~e hender duolvva gieda; 2(besmittet, rel. uren)bádes bádás- attr. bádes; ~ mat bádes biebbmo; ~ (onde) ånder bahás vuojŋŋanisá; (det ~e) bádudahka g; slippe fra det ~e badudagás bessat; legge av alt ~t guodet gájkka bádudagáv; anse som ~t bádásin adnet; kvinnen ble regnet som ~ etter fødselen nissun aneduváj bádásin riegádahttema maŋŋela; bli ~ báddut, báddánit; rør ikke noe ~t allit duohta dav mij le báddum; den ~e guhti le báddum; gjøre seg ~ el. gjøre noe ~ bádet; 3(grumset, uklar)savdas savddas- attr. savdas, sájsas sájssas- attr. sájsse; ~e farger savdas bájno; 4 (ikke korrekt)attr. boasto; bli disket for ~t trav ålgoduvvat boasto doalvestime diehti;5(usedelig)nuosske sk attr. nuoskes; ~e tanker nuoskes ájádusá |
| urenhet | 1(skitt) duolvva lv; vaske bort ~en duolvav bassat; 2(besmittelse) bádesvuohta d, bádudahka g; full av all slags ~ bádudagás dievva; 3 (usedelighet) nuosskudahka g, nuoskesvuohta v; gi dem ~en i vold guodet nuosskudagá hállduj |
| urenslighet | slintsosvuohta d |
| urenslig | slinntso nts attr. slintsos; være ~ liehket slinntso; ~ personslinntso nts el. slintsos ulmusj; adv. slintsot |
| urete | juovvá (v'v) attr. juovvás (v'v); (~ terreng) juovastahka g |
| urettferdighet | uriektesferdukvuohta d, rievtesferdugahtesvuohta d; vádnarievtesferdukvuohta d; (uredelighet) rievtugahtesvuohta d; (urett) verrudahka g, vierrevuohta d |
| urettferdig | rievtesferdugahtes -ahttá(s)- attr. -ahtes; uriektesferduk -ferdug- attr. -ferduk, vádnarievtesferduk -ferdug- attr. -ferduk |
| urettmessig | vierret, værrot; tilegne seg noe ~ åmastit juojddá vierret |
| urett | vierre r, verrudahka g, vierrevuohta d; gjøre noe ~ vierev dahkat; all ~ i verden gájkka vierrevuohta væráldin; (skade) vahák vahág-; (~ gjerning) vierredahko g; boasto attr.; noen som gjør noe ~ vierredahkke; gjøre noe ~ vierev dahkat, mieddet tt* (1.p.sg. mættáv), gjør ikke noe ~ ij vierev dahkat; lide ~ vierev gierddat; adv. vierret, værrot |
| urfinsk | vuodosuomagiella l |
| urfolk | álggoálmmuk -álmmug-; iemeálmmuk -álmmug-; ~sforhold, ~sspørsmål álggoálmmukássje |
| urfolkskunnskap | álggoálmmukdiehto d |
| urgammel | álggodålusj -dålutj- |
| uriktig | attr. boasto; pred. adj. adv. boasstot; ~e opplysninger boasto diedo |
| urinal | gåttjådahka g |
| urinblære | gådtjåráhkko hk |
| urinere | gådtjåt ttj (+ill.);gåttjådit |
| urin | gådtjå ttj |
| urinrør | gådtjåbåhttså hts |
| urinveisinfeksjon | gådtjåvuolssje lsj |
| urnordisk | vuododárogiella l |
| uro | 1bevegelse, rastløshet; være i ~ liehket oahttjá el. juolodibme; 2(konflikt) rijddo jd; indre ~ i landet rijddo dan rijkan; (spetakkel) stuojmme jm; lage ~stuojmmit; (støy og leven) sjurra r; det er så mye ~ i denne klassen dán klássan le ilá sjurra; 3(engstelse, kval) muode;(nage, forårsake el. skape ~) muodástuhttet ht; (bli ~et, plaget av ~)muodástuvvat v; det er ingen grunn til ~ ij la sivva muodástuvvat;(bekymring) hudja j;(ufred) ráfedisvuohta d; (skape ~ el. ufred) ráfeduhttet ht |
| uroe | 1(forstyrre) ráfeduhttet ht; (lage spetakkel) stuojmmit; 2(engste, bli ~t, plaget av uro)muodástuvvat v;(forårsake uro) muodástuhttet ht; (bekymre seg) hudjat j; (bekymre seg plutselig) hudjalit; (bekymre seg for) måråstit; (~ el. gå igjen, om skrømt el. åndevesen) rájmastit; (bli ~t, bli skremt av daudinger, skrømt) rájmadallat l; (~, ikke gi fred) ráfeduhttet ht |
| urolighet | (bråk) stuojmme jm; det oppsto alvorlige ~er alvos stuojmme buolláj; (konflikt) rijddo jd |
| urolig | juolodibme m attr. juolodis; (rastløs, selskapssyk) oahttjá attr. oahttjás; (være ~ over noe) surrat r, (være ~, engstelig) muoden; (utrygg, nervøs)asidasj ttj attr. asidis, man er litt ~ ulmusj la hálvva asidasj; (være ~, om smågutter) bimbudit; (~ smågutt) bimbek bimbeg-; (ufredelig)ráfedibme m attr. ráfedis;et ~ hjørne av verden ráfedis væráltguovllo |
| ursamisk | vuodosámegiella l |
| urskive | kloahkkaskierro (r'r) rr |
| urskog | iemevuovdde vd |
| urspråk | (eldste språkform en kan forestille seg i menneskehetens historie) álggogiella l; (eldste felles språktrinn innenfor flere nærstående språk) vuodogiella l; tidlig urfisk-samisk er ~et til dagens samisk og finsk sáme-suoma vuodogiella le dálásj sáme- ja suomagiela vuodogiellan |
| urtegård | (bibl.) sjattadahka g; Getsemane ~ Getsemane sjattadahka |
| urtehage | urtassjattadahka g |
| urtete | urtastedja j; urtastea |
| urt | urtas urttas- |
| ur- | vuodo-, álggo-, ieme-; urfinsk vuodosuomagiella, urfolk álggoálmmuk, urskog iemevuovdde |
| urydde | råvddit, ruodtsit; (~ ved å spikke fliser) smuolkkit |
| uryddig | (rotet); vi har det ~ hjemme miján le råvddå sijdan; (gjøre ~) råvddit |
| usagt | (la være ~) årrus javlak el. ij la javladum |
| usaltet | sáltedibme m attr. sáltedis |
| usams | (bli ~) suhtadit |
| usannhet | gieles gællás-; fare med ~er gællásijt guoddet el. gielestit |
| usannsynlig | jáhkedahtte (med nekt. verb); det er ~ ij le jáhkedahtte |
| usedd | ájtsak |
| usedelighet | nuosskudahka g, nuoskesvuohta v |
| usedelig | nuosske sk attr. nuoskes; ~e skrifter nuoskes tjállaga; ~ livsførsel nuoskes viessom |
| usedvanlig | adv. niddo; en ~ kjekk kar niddo buorre ålmåj |
| uselskapelig | juvddo vd attr. juvdos |
| useriøs | iehpeduodalasj ttj; adv. iehpeduodalattjat |
| usigelig | sárnnomahtes sárnnomahttá(s)- attr. sárnnomahtes |
| usikker | (være ~) juorrulit; (være ~, så smått) juorruladdat tt; (gjøre el. få til å bli ~) juorrulahttet ht; (begynne å bli ~) juorrulahtjat tj; (være skeptisk, være ~ på) iehpedit; man er ~ på seg selv ulmusj iehpet ietjas; (være ~ og se seg rundt til alle kanter) vábbulit; (gå el. røre seg forsiktig el. ~t) darttjulit; (~, om f.eks. is)rassje sj attr. rasjes; ~ is rasjes jiegŋa |
| usikkerhet | juorrulibme m, juorre r; (skape ~) juorrulahttet ht |
| usiktbar | gæmos gebmus- attr. gæmos |
| uskikkelig | skanduk skandug- attr. skanduk |
| uskikk | sjiertta rt |
| uskreven el. uskrevet | tjálek; ~ lovtjálek láhka |
| uskyld | 1(uten skyld) sivádisvuohta d, vigedisvuohta d; bedyre sin ~ adnet ietjas vigedibmen el. sivádibmen; 2(moralsk holdning) vigedisvuohta d, májnedisvuohta d; leve i ~ vigedisvuodan el. májnedisvuodan viessot; 3(uvitenhet) diehtemahtesvuohta d |
| uskyldig | 1(uten skyld) vigedibme m attr. vigedis, sivádibme m attr. sivádis; 2(moralsk ren) vigedibme m attr. vigedis, májnedibme m attr. májnedis; det ~e lille barnet vigedis unna mánásj;3 (uvitende, troskyldig) diehtemahtes -ahttá(s)- attr. diehtemahtes, májnedibme m attr. májnedis |
| uskyldighet | 1(det å være uskyldig) vigedisvuohta d; 2(uskyldig person) vigedibme m; han framstilte seg som en forfulgt ~ anij ietjas vigedibmen |
| uskyldighetstilstand | májnedisvuohta d, vigedisvuohta d |
| uslokkelig | jáddamahtes -ahttá(s)- attr. jáddamahtes; ~ vitebegjær jáddamahtes diehtemvájnno jn; ~ ild jáddamahtes dållå |
| usselhet | iebdesvuohta d |
| ussel | iebdes æbddás- attr. iebdes; (usleste)æbddásamos -abmus- attr. æbddásamos; (udugelig) gienes gædnás- attr. gienes; (holde noen for å være ~) iebdedit |
| ustabil | juorbbá attr. juorbbás |
| ustadig | gájmar attr., pred., en ~ fyr gájmar ulmusj; (~ sinn) gájmarmiella l, (ustadig ~, ~ som blåser fra ulike hold) gájmarbiegga kk; være el. opptre ~ gájmardit, gájmardallat l, bli ~ gájmmárit |
| ustelt | (være el. gå ~) slurjjahit; (~ og ukjemmet, om hår) slurjjooajvve jv; adv. slurjjot |
| ustemt | (om lyd) tjuojadis attr. |
| ustyrlig | villda attr. villda, skindik skindig- attr. skindigis; (være ~) skindudit, dájssat js; (bli plutselig ~) dájssalit; ungene blir helt ~ når det kommer gjester máná ållu dájssali gå guosse båhti;(få til å bli ~, ofte om barn) vuodaldahttet ht |
| ustø | (være ~, vakle)vábbulit, vábbálasstet st; hun var ~ og falt vábbálastij ja gahtjaj; tjalme vábbálassti ser dobbelt; (halte)skiermmot rm; bordet står ~tt bievdde skiermmu |
| usukret | såhkårahtes attr.; ~ bærsåhkårahtes muorje |
| usvikelig | biehtedihke; med en ~ munn biehtedihke njálmijn |
| usympatisk | (en som fort blir ~) måstossiehke g |
| usynlig | vuojnnemahtes vuojnnemahttá(s)- attr. vuojnnemahtes; vuojnedihke |
| usyret | suvrrodik; ~ brød suvrrodik lájbbe |
| usømmelig | (som ikke behager) mij ij le vuogas; (usedelig) nuosske sk attr. nuoskes; ~e skrifter nuoskes tjállaga; ~ livsførsel nuoskes viessom; (~ snakk) slimbar slimmbar-; snakke ~ låhtsat ts (3.p.pres.sg. loahtsá), slimbardit |
| utafor | ålggolin, ålggon; ~ forvaltningsområdet háldadimguovlo ålggolin; (om bevegelse til) ålggolij, ålgusjbælláj, ålgus; stå ~ døra tjuodtjot uvsa ålggolin; de gikk ~ huset manájga goade ålgusjbælláj; bli med ~ vuolge maŋen ålgus; (de som er el. står ~, f.eks. et samfunn el. en forsamling etc.) ålggolij ålggolahá-; vis forstand i omgang med dem som står ~ lehkut jiermmán ålggolaháj sæbrástaládijn; bli stående ~ ålggolij báhtset; (på utsiden av, framfor) åvdån, åvddåj; sett den ~ el. framfor døra bieja dav uvsa åvddåj |
| utakknemlig | gijtodibme m attr. gijtodis |
| utakknemlighet | gijtodisvuohta d |
| utarbeide | (lage) dahkat g; (skrive) tjállet l; (anordne) ásadit |
| utarbeidelse | (stå for en ~) dahkat g, tjállet l |
| utaskjærs | áhpe b; gå ~ ábev mannat, dra ~ áhpáj vuolgget |
| utbedre | divvot v; (en gang) divádit |
| utbedring | divudibme m |
| utbetaling | máksem, mávsálvis ss s el. mávsulvis ss s; bekreftelse for ~en máksema duodastus |
| utbetalingsmåte | máksemvuohke g |
| utbetalingstidspunkt | máksemmuddo tt |
| utblandet | (med mindre konsentrasjon) slájvve jv attr. slájves;(bli ~)slájvvot jv |
| utblåsning | tsåjtsåstibme m |
| utbor | æhpár el. æhpárij æhpárah-; æbok æbog- |
| utbre | (noe som er ~dt, slettet ut)siejggidum; (gjøre kjent) oablodit tr., bli ~dt oabllot bl intr.; adv.(~dt til tørk el. lign.) giejvvot; (~dt vidt omkring) loavggot, nyheten er ~dt sáhka l loavggot; oabllát;(~dt, om bl.a. høy) laddjot |
| utbredelse | (det å være kjent) oabllom |
| utbrent | (bli ~) hæsoduvvat v, sillut (l'l) |
| utbrukt | (i sms.) hæjtádis ss s |
| utbud | fállo l; til ~ fálon |
| utbuktning | (av strand) njárgastahka g |
| utbygging | (~ av vassdrag) dulvvadibme m; (~sarbeid, når det gjelder vassdragsutbygging) dulvvadimbarggo rg; (~sarbeid, når det gjelder veiutbygging) væddjabarggo rg, rahtebarggo rg |
| utbytte | 1(gagn, fordel) ávkke vk; jeg fikk stort ~ av møtet munji lij tjåhkanibme ávkken; 2(fortjeneste, vinning) vuojtto jt, vidnik vidnig-; firmaet gir 10% ~ til hver aksjonær vidnudahka vaddá lågev prosenta vuojtton juohkka oasosæjgádij; (resultat) boados båhtus- |
| utdanne | åhpadit; ~de lærere åhpadum åhpadiddje; ~ seg til lærer åhpaduvvat åhpadiddjen; hun holder på å ~ seg ti lærer sån la åhpaduvvamin åhpadiddjen |
| utdanningsdepartement | åhpadusdepartemænnta nt* |
| utdanningsforbund | åhpaduslihtto ht |
| utdanningsmulighet | åhpadusmáhttelisvuohta d |
| utdanningsmyndighet | åhpadusoajválasj ttj |
| utdanningsprofesjon | åhpadussuorgge rg |
| utdanningsprogram | åhpaduspográmma (m'm) mm |
| utdanningssenter | åhpadusguovdásj -guovdátj- |
| utdanningssystem | åhpadussuorgge rg |
| utdanningstilbud | åhpadusfálaldahka g |
| utdanningstiltak | åhpadusdoajmma jm* |
| utdanning | åhpadus ss s; høyere ~ alep åhpadus; ~ som ingeniør ingeniørraåhpadus |
| utdeler | juogadiddje; mat~ biebbmojuogadiddje |
| utdeling | juogadibme m; juohkem; til ~ juogadibmáj; ved ~ av juogedijn; ~sord juohkembágo |
| utdrag | oasse s |
| utdype | 1(forklare grundigere) tjielggit dárkkelappot el. lagábut; 2(gjøre mere omfattende) lasedit, tjiegŋodit |
| utdødd | (forsvunnet) gáhtum, nåhkåm; det er mange språk som er ~ moadda giela li gáhtum; (om dyre el. fuglearter) náliduvvam; ~e dyrearter náliduvvam juodosnále; (død, folketom) jámas (kun sompred.); bygda er aldeles ~ ålle le ham sijdda le jámas |
| utdøende | gáhtomin, jábmemin; en ~ kunstart dájddatjærdda mij le gáhtomin; (om dyre- el fuglearter) náliduvvamin |
| utdø | gáhtot d, jábmet m, nåhkåt g; det er mange språk som er ~dd moadda giela li gáhtum; (~ om dyre el. fuglearter) náliduvvat v |
| uteaktivitet | ålggodoajmma jm*, barggo ålggon |
| utearbeid | barggo ålggon, ålggobarggo rg |
| utebli | (ikke komme) boahtet (med nekt.); han uteble sån ittjij boade |
| utedo | ålggohivsik -hivsig- |
| utefra | adv. ålggot; han kom forfrossen ~ bådij galmmemin ålggot |
| uteklær | ålggobiktasa |
| utelampe | ålggotjuovgga vg |
| utelate | guodet |
| uteligger | ålggobirjadiddje |
| uteliv | ålggoiellem |
| utellelig | lågådihke |
| utelukkende | dåssju, dåssjå |
| utelukke | ålgodit;(bli ~t) ålgoduvvat v; all ros er ~t ep åvvånis masstak máhte rámmpot |
| utelys | ålggotjuovgga vg |
| utenat adv. | ålgolt; lære ~ ålgolt oahppat |
| utendørs | ålggo, ålggon; ~ aktiviteter ålggo dåjma; sitte ~ ålggon tjåhkkåhit |
| utenforliggende | ålggobiel; ~ årsaker ålggobiel sivá |
| utenforstående | ålggolij ålggolahá- pl.; vis forstand i omgang med dem som står utenfor lehkut jiermmán ålggolaháj sæbrástaládijn; vieroj vierruh-; de er ~ i den her saken sij li vierruha dán ássjen |
| utenfor | ålggolin, ålggon; ~ forvaltningsområdet háldadimguovlo ålggolin; (om bevegelse til) ålggolij, ålgusjbælláj, ålgus; stå ~ døra tjuodtjot uvsa ålggolin; de gikk ~ huset manájga goade ålgusjbælláj; bli med ~ vuolge maŋen ålgus; (de som er el. står ~, f.eks. et samfunn el. en forsamling etc.) ålggolij ålggolahá-; vis forstand i omgang med dem som står ~ lehkut jiermmán ålggolaháj sæbrástaládijn; bli stående ~ ålggolij báhtset; (på utsiden av, framfor) åvdån, åvddåj; sett den ~ el. framfor døra bieja dav uvsa åvddåj |
| utenfra | adv. ålggot, ålggolis, ålggobieles, attr. ålggobiel; komme ~ ålggolis boahtet; sett med øyne ~ gehtjadum tjalmij ålggolis; tenke på hvordan samfunnet ~ ser på oss ájádallat gåktu ålggobiel sebrudahka mijáv vuojnná; pp. lengre ~ enn; adv. ~, lengre ~ ålggolis |
| utenlandsadv. | (bo ~) ålggorijkan årrot; (reise ~) ålggorijkkaj mannat el. vuolgget |
| utenlandsgjeld | vielgge ålggorijkajda, ålggorijkavielgge lg |
| utenlandshjelp | doarjjaviehkke ålggorijkajda |
| utenlandsk | ålggorijkalasj ttj; ålggorijka; ~ skikk dáhpe ålggorijkajs; ~ mat biebbmo ålggorijkajs; (person) ålggorijkak -rijkag- |
| utenlandsopphold | ålggorijkaårrom |
| utenlandsprefiks | ålggorijkaprefiksa |
| utenlandsreise | manno ålggorijkkaj, ålggorijkamanno n |
| utenlandsstudent | ålggorijkastudænnta nt* |
| utenom | 1(gå ~, omgå)garvvet rv; 2(i tillegg) duodden, ietján; det kom et par gjester ~ de innbudte båhtin muhtem guosse duodden dajda ma lidjin gåhtjodum; det er ingen vei ~ ij le ietján gå |
| uten | pp. dagi, dagá,dabdá; -ahtá; ~ lov loabe dagi; være ~ penger liehket biednigahtá; gå ~ lue vádtset gahperahtá; (med abessiv) det vannet er ~ navn dat javrre le namádak; ~ mat greier man seg ikke biebmodak ij bierggi; (~, ~ å (med abessiv) váni; mannen dro herfra ~ å ha spist ålmåj manáj dássta váni båråk; (bli ~ andel av noe, som en har rett til) gåppsut, gåpsudallat l |
| utenpå pp., adv. | ålgolt; huset er pent både ~ og inni goahte l tjábbe ålgolt ja sissta |
| utenriksdepartement | ålggorijkadepartemænnta nt* |
| utenriksfart | ålggorijkamannulahka g |
| utenrikshandel | ålggorijkaoasestibme m |
| utenriksminister | ålggorijkaminisstar |
| utenriksnytt | ålggorijkasága, ålggorijkaådåsa |
| utenrikspolitikk | ålggorijkapolitihkka hk |
| utenriksstoff | ålggorijkasága, ålggorijkaássje (s'sj) ssj |
| utenrikstjeneste | ålggorijkadievnastus ss s |
| utenriks | ålggorijka jk, ålggorijkalasj ttj |
| uteområde | salljo lj, sjalljo lj |
| uteplass | ålggosadje j |
| uteske | ságájdahttet ht |
| utesking | ságájdahttem |
| utestenge | ålgodit; (bli utestengt)ålgoduvvat v; være utestengt fra all moro ålgoduvvat suohttasijs |
| utestengning | ålgodibme m |
| utett | lissa attr.; (bli lekk el. ~) liságuvvat v |
| ute | ålggon; ungene var ~ og lekte máná li ålggon ståhkamin; være ~ å handle oasestime; være ~ og spasere váttsatjime; være ~ av seg av undring alvaduvvat v; være ~ etter sihtat d, liehket maŋen; hva er han ~ etter? majt sihtá?; han er ~ etter penger sån le biednigij maŋen; være ~ etter noe (ved å gå el. stadig oppholde seg på et sted) váttsadallat l; (på et sted, ved bruk av inessivformen); ~ på åkeren áhkkarin; ~ på marka gietten; ~ på kjøkkenet gievkanin; ~ ved kysten merragátten; (slutt, forbi) nåhkåt g; før året er ~ åvddål gå jahke nåhkå |
| utfall | 1(heftig kritikk) lájtto jt; (~, gjentatte ggr.) lájttalibme m; 2(resultat) boados båhtus-; mannat n; hvordan ble ~et gåktu manáj; avvente ~et av saken vuorddet ja gæhttjat gåktu ássjijn manná |
| utfoldelse | sjuvesvuohta d; (oppofrelse) gisjugisvuohta d |
| utfor | (skiøvelse) tsækkotjerastibme m; (utenfor, nedover) badjel; falle ~ kaia gahttjat kája badjel; kjøre ~ veien vuodjet vedja badjel; sette ~ tjærránit; fare ~ en nedoverbakke el. skråning njuolvvot lv; utfor- miehte- |
| utforbakke | miedoj miehtuh- el. miehttu- |
| utfordre | hásstet st, hasodit; ~ til en slåsskamp hásstet dårutjit; (~ som snarest, i hast) hásstelit; (~ den ene etter den andre) hásstalit; (~ fl. el. gjentatte ggr.) hástodit; (~ naturen el. skjebnen gjennom handling el. snakk) enustit; frekv. enustallat; om du setter brødet opp ned så ~r du fattigdommen jus stumpav gávvot bieja de enusta hædjovuodav |
| utfordrende | hásstaliddje; (jålete) tjævllát; pynte seg ~ tjævllát hiervvit; kle seg ~ tjævllát gárvvunit |
| utfordring | hásstalus ss s; (hardt arbeid) rahtjamus ss s |
| utforkjøring | tjeras tjerras- |
| utforme | hábbmit, hábmedit; (~s) hábbmiduvvat v |
| utforming | hábbmim |
| utforsker | guoradalle (l'l) |
| utforske | åtsådit, guoradallat l; (~s) guoradaláduvvat v; (som ikke kan ~s) åtsådihke |
| utforskning | guoradallam, åtsådallam |
| utforskningstrang | diehtemvájnogisvuohta d |
| utfylle | 1(fylle ut) dievddet vd*, tjállet l; 2(supplere) lasedit; ~nde lasse; ~nde bestemmelser lassemærrádusá; mere detaljert dárkkelap |
| utfylling | (noe å fylle med) devdadis ss s |
| utfyllingsadverbial | devdadisadverbiálla l |
| utføre | (gjøre arbeidet) barggat rg, dåjmadit; (lage) dahkat g; (gjennomføre) tjadádit |
| utførlig | dimáj dámaj el. dimoj dámoj; gi en ~ beskrivelse av noe tjielggit dimáj dámaj |
| utgang | 1(det å gå ut); låhpadibme m, loahppa hp*; spille til ~ tjuojadit låhpadibmáj; (ferd) mannam; Herren bevare din ~ og din inngang (i dåpsritualet) Hærrá várjjalus duv mannamav ja boahtemav; 2(åpning, dør) uvsudahka g, (ålggo)uksa vs; flykte mot ~en báhtarit uvsudahkaj; ved ~en uvsadagán; 3(slutt) giehtje tj, loahppa hp*; ved ~en av året jage låhpan; (~ i høymesseliturgien) låhpadibme m, loahppa hp*; (resultat) boados båhtus-; avvente sakens ~ vuorddet ássje båhtusav |
| utgangsbønn | loahpparåhkålvis ss s |
| utgangsdør | ålggouksa vs |
| utgangspunkt | vuodo, álggo lg; pp. milta; hiehpat b, vuolgget lg; ~ for arbeidet vuodon bargguj; vende tilbake til ~et máhttsat álgguj; skriv en tekst med ~ i utsagnet tjále tevstav dan moalgedime milta, tjále tevstav mij hiehpá moalgedibmáj; skriv en tekst med ~ i bildet tjále tevstav mij gåvås vuolggá; i forhold til vidjurij gáktuj; når jeg skriver samisk, er det med lulesamisk ~ gå tjáláv sámegiella, de lav julevsáme vidjurij gáktuj tjállemin |
| utgave | (om publikasjon) vattos vaddus-, almodus ss s; midlertidig~ båddåsasj almodus; første~ vuostasj almodus |
| utgi | almodit; (utgis) almoduvvat v; (komme ut, om en bok) ilmmat lm |
| utgift | gållo l; biednikgållo l; ruhtagållo l; mávsos máksus-;~r til mat og klær gålo biebmojda ja biktasijda; skaff deg ikke unødvendige ~rale allasit dåssjedis máksusijt ásada; årlige ~ jahkegålo; reise~r mannogålo; ~er til barnepass mánnágæhttjogålo |
| utgiftsøkning | gållolassánibme m, gållolasádus ss s |
| utgivelse | almodibme m |
| utgiver | almodiddje |
| utgraving | bállem; ~sområde bállemduobda -duobddag-; (sted der noen har gravd) báládahka g |
| utgyte | gålgådit, gålgådahttet ht; vuotjodit +akk. |
| utgått | (~e sko) skuova ma li nåhkåm |
| utheve | buojddodit |
| utholde | gierddat rd, gillat (l'l) ll |
| utholdende | sávrre vr attr. sávres, (utholdende, om hund, kjørerein) geduk gedug- attr. gedugis; adv. sávret; (bli ~) sávrrot vr |
| utholdenhet | sávresvuohta d, sávrrudahka g |
| uthus | ájtte jt, skiedjá j |
| utilbørlig adv. | (slurvete) slajet, (upassende) hiebalgahtes hiebalgahttás- attr. hiebalgahtes; vandre ~ slajet viessot |
| utilfredshet | iehpedudálasjvuohta d, duhtamahtesvuohta d |
| utilfreds | iehpedudálasj ttj; duhtamahtes -ahttá(s)- attr. duhtamahtes; være ~ med seg selv liehket iehpedudálasj ietjajnis |
| utilfredsstillende | resultatet må betegnes som ~ boados ij lim dåhkkidahtte |
| utilsiktet | ájggomahtes -ahttá- attr. -ahtes; ~ forseelse ájggomahtes mæddo |
| utkant | (pereferi) rabddaguovllo vl, rabdabielle l, rabddabællá (l'l); (som holder seg i kanten el. ~en av noe, flokk etc.) rabdak rabdag- attr. rabdagis |
| utkantstrøk | rabddaguovllo vl; folk har flyttet fra ~ til sentrane ulmutja li jåhtålam rabddaguovlojs guovdásjbájkijda |
| utkast | (innstilling) árvvalus ss s, oajvvadus ss s; komme med et ~ buktet oajvvadusáv |
| utkik(k)ssted | várdadis ss s; (sted hvor en har utkik nedover) guovladahka g |
| utkikk | (holde ~) várddahit |
| utklipp | beskudis ss s, beskustahka g |
| utkok | låhka g |
| utlandsk | ålggorijkak -rijkag-; ~e statsborgere ålggorijkak stáhtaviesáda |
| utland | ålggorijkka jk |
| utlegg | (pengeutlegg) ruhtagållo l, gållo l |
| utlegge | (forklare) tjielggit |
| utlegger | (forklarer) tjælggár |
| utlegning | tjielgadus ss s, tjielggidus ss s |
| utleie | lájggo jg, lájggim |
| utleier | lájggijiddje |
| utlending | ålggorijkak -rijkag- |
| utlevere | (gi) vaddet tt; få utlevert oadtjot ttj |
| utlodde | vuorbbádit |
| utlodning | vuorbbádibme m |
| utluftet | (bli ~, om klær, mat etc.) bieggut |
| utluftning | bieggudibme m |
| utlyd | loahppajiedna n |
| utlyse | almodit |
| utlysing | almodus ss s, almodibme m; ~ av stillinger virggealmodibme; ~stekst almodustæksta, almodibme m |
| utløp | (av en fjord) davvegiehtje tj, vuodnanjálmme lm; (slutt) nåhkåm |
| utløpe | nåhkåt g; maŋemus (biejvve etc.); fristen ~r på mandag mánnodahka l maŋemus biejvve |
| utløp | gålgijdahka g |
| utløpsos | lusspe sp |
| utlån | luojkkam; bli ~t luojkaduvvat v |
| utmagret | guojrra jr attr. guojras, vájbasj vájbatj- attr. vájbasj |
| utmark | miehttse hts |
| utmarksgrav | (dødt menneske på ikke vigslet jord)gálmme lm |
| utmarksnæring | miehttseæládus ss s |
| utmarksslått | miehttsesládjo j |
| utmatte | sillodit; (gjøre maktesløs) hæssodit; muodástuhttet ht, (bli ~et etter en anstrengelse) sillot l; (bli utbrent) sillut (l'l); (bli ~et av uro, tungsinn) muodástuvvat, muodanit; (bli ~et el. uten krefter, og dermed ikke makte å gå mere) æddut; (bli maktesløs) hæssot s, hæsoduvvat v; (bli aldeles ~et el. slapp, om mennesker og dyr) slibttsat bts; (som fort blir trøtt el. ~et)sille l attr. siles |
| utmerketadv. | riek buoragit; (om smak) riek njálgge; maten smakte ~ biebbmo lij riek njálgge |
| utmåle | mihttidit, mierredit |
| utnavn | nabdasnamma m; (kalle med el. gi ~) nabdastit; (rope ~ til)nabdostit |
| utnevnelse | nammadibme m |
| utnevne | nammadit; (~s, bli utnevnt) nammaduvvat v |
| utnevning | nammadibme m |
| utnytte | (nyttiggjøre seg) ávkkit, ávkástallat l; ~ de mulighetene som byr seg ávkkit dajt máhttelisvuodajt ma gávnnuji; (misbruke til egen fordel) gållådit, gålådit tr.,jeg vil ikke ~ ham/henne iv sidá suv gållådit; (~s, bli ~t) ávkkiduvvat v, ávkástaláduvvat v; ~s på en best mulig måte el. maksimalt buoremus láhkáj ávkkiduvvat; de ~s el. blir ~t dårlig da nav hæjot ávkástaláduvvi |
| utnyttelse | ávkkim, ávkástallam |
| utnytting | ávkkim, ávkástallam |
| ut- og innvendt | mådtsot adv. |
| utover adv., prep. | 1(mot, over hele) miehtáj; spre seg ~ hele landet oabllot lándav miehtáj; (utbredt) laddjot, luobbot; (legge ~) luobbit, ladjot j, (fl.ggr. el. fl.gjenstander) luobbot pp;2(~ fjorden, sjøen, el. fra land) davás, ålgus; ~ fjorden davás el. vuonav davás; 3(om tid) birán, miehtáj; 4(mer enn); ~ det vanlige ienep gå dábálattjat; ~ fristen guhkebuv ájggemieres; 5(~ en kant) badjel; (henge ~) gahtsahit |
| utposing | (på klær etc.) skubbme bm |
| utprøve | gæhttjaladdat tt |
| utprøving | gæhttjaladdam; ~stiden blir på 3 måneder gæhttjaladdamájgge le gålmå mánnuj |
| utpust | båssånis ss s |
| utradisjonell | iehpedábálasj ttj; adv. iehpedábálattjat |
| utreder | guoradalle (l'l) |
| utrede | tjielggit; (undersøke grundig) guoradallat l |
| utredning | tjielggidus ss s, tjielgadus ss s, guoradallam, guoradus ss s; Norges offentlige ~er Vuona almulasj tjielggidusá (VAT); medisinsk ~ medisijnalasj guoradallam |
| utrette | dahkat g, barggat rg; (makte) ájmmudit; jeg har ikke ~t noe mån iv la majdik dahkam |
| utrettelig | sávrre vr attr. sávres; adv. sávret; ~ gjøre det gode sávret buorev dahkat |
| utrivelig | gávkas gávkkas- attr. gávkas; (dyster) rájmas rájmmas- attr. rájmas; (som skaper besvær)urmak urmag- attr. urmagis |
| utro | (bedragersk) bæhttogis; (være ~) biehttet ht*; (upålitelig) iehpeåskulasj ttj, åskeldahtes -ahttá(s)- attr. åskeldahtes; (troløs, uten tro) jáhkodibme m attr. jáhkodis; en ond og ~ slekt bahás ja jáhkodis vierrek |
| utrolig | ij la jáhkedahtte; en ~ historie subtsas mij ij la jáhkedahtte; hvorfor holdes det for ~ ... manen ulmutja e sidá jáhkket ...; adv. de er blitt ~ flinke sij li sjaddam huj tjiehppen |
| utropsord | tjuorvasbáhko g |
| utropstegn | tjuorvasmærkka rk* |
| utroskap | (bedrag) bæhttogisvuohta d; (troløshet) jáhkodisvuohta d |
| utruste | russtit; ~ seg for fjellturen russtit várráj |
| utrustning | (forsyning) biergas bierggas-; (utstyr) rustik rustig- |
| utryddelse | muorrodibme m; (~ gjennom pest, farsott, epidemi, gass) hevvanibme m; ~struet ájtedum |
| utrydde | muorrodit; (~ gjennom pest, farsott, epidemi, gass) hevadit; (gjøre til intet) dåssjidit (s'sj); (bli ~et, ~s) muorrot r; (bli ~et, gjennom pest, farsott, epidemi, gass) hevvanit |
| utrydding | muorrodibme m; (~ gjennom pest, farsott, epidemi, gass) hevvanibme m; ~struet ájtedum |
| utrygg | dårvodibme m attr. dårvodis; (nervøs) asidasj ttj attr. asidis, man er litt ~ ulmusj la hálvva asidasj |
| utrygghet | (uten fortrøstning) dårvodisvuohta d ; (mishåp) iehpedårvvo rv |
| utsagn | moalgedibme m, javllamus ss s, bágo; (uheldig ~) tjuolomoalgedibme m; (påstand) tjuottjodus ss s |
| utsagnssetning | moalgedimgárgadis ss s |
| utsalgspris | vuobddemhadde tt |
| utsalg | vuobddem, vuobddemus; ~et starter i morgen vuobddemus álggá idet |
| utsatt | (for vind) bieggá attr. bieggás, (for vind, vær etc.)báros bárrus- attr. báros; (bli ~ for vind) bieggut; (bli ~ for el. råke ut for noe)boadádallat l, boahttut |
| utseende | næhko g; man kan se det av ~ vuojnná dav nægos; lik el. likhet (av utseende, som ligner hverandre)muoduk muodug-; kom i ~ som et menneskebådij ulmutja muodugin el. skåvijn; (ansikt) muohto d; (ham) skåvve v; bjørneham biernaskåvve; (form) hábme m |
| utsendelse | (utsending) rájadus ss s, sátta sáttag- |
| utsending | 1 rájadus ss s, sátta sáttag-; ~ besto av saksdokumenter sáttagin lidjin ássjepáhppára; 2radio- el. fjernsynsprogram sátta sáddag-; 3(sendebud) rájadus ss s; ~ til landsmøte rájadus rijkatjåhkanibmáj; (sendemann) rájadusålmåj -ålmmå-; (representant, ~ fra el. på vegne av et pol. parti) ájrastiddje |
| utsendingspredikant | rájadussárnnediddje el. rájadus |
| utsendingsreise | rájadusmanno n |
| utsendt | rájadum |
| utsette | (til et senere tidspunkt) maŋedit; de utsatte samling til klokka halv seks benav maŋedin bielguhttaj; (forskyve tidspunktet) sjáhtjalit; ~ møtet til fredag tjåhkanimev bierjjedahkaj sjáhtjalit; (bli utsatt) maŋeduvvat v; utsatt prøve maŋeduvvam gæhttjalibme |
| utsettelse | maŋedibme m; (gi ~)maŋedit |
| utside | ålgusjbielle l, ålggobielle l; ålgoldis ss s; på ~n ålgusjbielen, ålggobielen; (de som er el. står på ~n avf.eks. et samfunn el. en forsamling etc.) ålggolij ålggolahá-; vis forstand i omgang med dem som står på ~n el. utenfor lehkut jiermmán ålggolaháj sæbrástaládijn; på ~n, lengre ut (om ferdsel el. bevegelse) ålggola adv.; fra ~n ålggolis; på ~n, utenpå ålgolt |
| utsiktsplass | várdudahka g, várdas várddas-, várdadis ss s; (sted hvor en har utsikt nedover) guovladahka g |
| utsiktspunkt | várdudahka g |
| utsiktssted | várdudahka g, várdas várddas-, várdadis ss s; (sted hvor en har utsikt nedover) guovladahka g |
| utsikt | várdudahka g; (med god ~) várdas várddas- attr. várdas; adv. várddagis; på fjellet har man god ~ váren le várddagis;(plass med god ~) várdas várddas-, várdadis ss s; (nyte ~en) várdudallat l |
| utsiring | girjadibme m |
| utsjekking | (~ av hotellrom) guorrit hotællalanjájt |
| utskeielse | rattukvuohta d |
| utskiftning | målssom, målssusibme m, rievddam; god vann~ og høvelig temperatur buorre tjáhtjemålssusibme ja hiebalgis temperatuvrra |
| utskillelse | tjuolldem |
| utskilt | juogádis ss s, juogádus ss s; (væske el. vann som som er utskilt) vuotjos vuohtjus- |
| utskjelling | bælkko lk, tsieladis ss s; (bli utskjelt av noen) bælkkut (+ill.) |
| utskrift | tjáládus ss s; (ta ~) tjáledahttet ht; du kan ta ~ av det du skriver máhtá tjáledahttet dav majt tjálá |
| utskudd | hilgodus ss s el. hilgudis ss s |
| utslag | (på kroppen) rahttidahka g; (det gir el. blir utslett el. ~ på kroppen) rahttit |
| utslett | (på kroppen) rahttidahka g; (lite ~) rivva v; (eksem) russjme sjm, rusjmas russjmas-, (større ~) rusjmidahka g; (bli el. gi ~) rusjmastit; det blir ~ på kroppen rubmahav rusjmas; (det gir el. blir ~ el. utslag på kroppen) rahttit |
| utslettelse | muorrodibme m; (~ gjennom pest, farsott, epidemi, gass) hevvanibme m |
| utslette | muorrodit; (~ gjennom pest, farsott, epidemi,gass) hevadit; sjallit (l'l); (bli ~t gjennom pest, farsott, epidemi, gass) hevvanit |
| utslipp | luojttem, luojttalibme m; gi ~ luojttet (ålgus); redusere ~ene av klimagass dálkádakgássaj luojttalimev binnedit |
| utslitt | 1(som er revet el. slitt i filler; om klær, telt o.l.) sliggo attr.;(om bl.a tøy) sjánjas sjádnjas- attr. sjádnja; (bli ~ om klær etc.) nåhkåt g; (bli utslitt, revet og fillete) sligganit; (bli ~ el. tynnslitt, om tøy, klær) sjádnjot nj; adv. sjáddnot; det her klesplagget er aldeles ~ el. tynnslitt dát bivtas la ållu sjáddnjot; (~ og fillete) adv. sliggot; 2(bli utmattet, bli (helt) ~) sillot l, sillut (l'l), ållu vájbbat |
| utslukke | jáddadit |
| utslått | (slått i utmark) miehttsesládjo j; (mark med utslått) miehttsesládjoednam |
| utsmykke | hiervvit |
| utsmykker | hiervvididdje |
| utsmykking | 1(det å smykke ut) hiervvim; 2(pryd) hærvva rv* |
| utsondre | sájveldit |
| utspedd | (bli ~) slájvvot jv; (bli ~ om væske) njárbbot rb |
| utspekulert | (i negativ kontekst) juonalasj ttj attr. juonalis; adv. juonalattjat |
| utspilt | tsakkas tsaggas- attr. tsakkas; tsakko attr. |
| utspredt | luoppo attr. |
| utspring | (begynnelse) giera gierrag-; Luleelv har sitt ~ ved norskegrensen Julevæno giera l Vuona ráján; ihtanis ss s |
| utspørre | gatjádallat l, jæsskot sk |
| utspørring | gatjádallam; direkte~ njuolggagatjádallam |
| utstikkende | gihtjo attr.; ~ steingihtjo giergge; gihtjok gihtjog- attr. gihtjogis; adv. gihttjot |
| utstiller | vuosádalle (l'l) |
| utstilling | vuosádus ss s; (kunst~) dájddavuosádus; seperat ~ sierra vuosádus |
| utstrakt | gálgo attr.; med beina ~ gálgo juolgij; en ~ hånd gálgo giehta; en lat hund, med beina ~) gálgo bena; (i ~ stilling el. leie) gálggot adv.; (slett) siejgga adv.; sitte el. ligge ~, være utstrakt gárggahit; sitte med føttene utstrakt juolgij gárggahit; bli utstrakt el. strukket siejggat jg |
| utstrekning | guhkkudahka g, vijddudahka g; ~ av tid ájge guhkkudahka; (viss ~)mierre r, i hvilken ~ man mærráj; i viss ~ muhtem mærráj; i mye større ~ åvvånagi, åvvånagá; åbbånagá, åbbånagi; øke i ~, spre seg oabllot bl, oabllánit |
| utstrødd | jalkkot adv. |
| utstyr | (verktøy) vettsa el. vædtsak vædtsag-; ræjddo jd; rustik rustig-; (ting og ~ man behøver f.eks. på en tur) dárbbaga pl.; ta alltid med deg ryggsekk og det ~et som fjellet kreverválde maŋen vuossav ja dajt dárbbagijt majt váren dárbaha |
| utstående | gihtjo attr.; gihtjo giergge spiss stein; gihtjok gihtjog- attr. gihtjogis; adv. gihttjot; (~ bak, på menneske) tjåssnebahta d; (~ stilling) |
| UTSTÅ | gillat (l'l) ll |
| utsuge | hædjon bårråt |
| utsultet | (være ~, da man ikke har spist på lenge og ikke blir mett med en posjon)ruoggat kk |
| utsvevelse | rattukvuohta d |
| uttalefeil | 1(manglende evne til å uttale riktig)sjålbbe lb; person med ~ sjålbbå lb; (det å ha manglende evne til å uttale riktig, knote) sjålbbit, sjålbåstit; 2(det å uttale feil)boasstot jiednadit |
| uttalelse | javllamus ss s, moalgedibme m; endelig ~ låhpalasj javllamus |
| uttale s. | jiednadibme m; dårlig ~ sjålbbe lb; person med dårlig ~ sjålbbå lb |
| uttale v. | 1(si, ytre) javllat, moalgedit; (~s) javladuvvat v; ~ seg (om en sak) ietjas vuojnojt tjielggit; 2(artikulere, lydere) jiednadit, jiednaduvvat v; (få til å ~) sjiehtadit; jeg fikk til ~n sjiehtadij bágov javllat; (~ feil, ha manglende evne til å ~ riktig, knote) sjålbbit, sjålbåstit; (~ feil f.eks. om et ord i fremmed språk) boasstot jiednadit el. javllat |
| uttrykke | (uttale) moalgget lg, moalgedit, sárnnot rn; ~ seg presist moalgget dárkkelit ja tjielggasit; ~ glede ávov sárnnot; (~ seg, framføre) åvddånbuktet vt; kunne ~ seg skriftlig máhttet tjálalattjat åvddånbuktet; (som ikke kan ~s (sies) med ord) sárnodihke, sárnnomahtes sárnnomahttá(s)- attr. sárnnomahtes |
| uttrykksform | åvddånbuktemvuohke g |
| uttrykksmåte | åvddånbuktemvuohke g; (muntlig) moalgedimvuohke g |
| uttrykk | åvddånbuktem, åvddånbuktemvuohke g; komme til ~ åvddånboahtet d; (språklig formulering) moallánahkko el. moallánahka g, moalgedibme m; ord og ~ bágo ja moallánahkko; preposisjons~ preposisjåvnåmoalgedibme |
| uttynnet | (om væske) njárbbe rb attr. njárbes, njárbbat njárbbad- attr. njárbbis; adv. njárbbot |
| uttørket | jakker; ~ mark jakkerednam |
| utuktig | skieges skæhkás- attr. skieges; (ha ~ omgang med) vellahit; menn som har ~ omgang med menn ålmmå gudi ålmmåj vellahi |
| utukt | skiegesvuohta d; (usedelighet) nuosskudahka g; (drive el. leve i ~)skægástallat l |
| utur | skádá, vuorbedisvuohta d; ha ~ liehket vuorbedibme; det var ~ de lij skádá |
| utvalg | 1(noe som er valgt ut) oasse s, visses el. muhtem oasse; et ~ av forfatterens artikler oasse tjálle artihkkalijs; (gjøre et ~) válljit oasev; 2(masse, mengde) valjesvuohta d, valljudahka g, válljimnárre r; ållo, binná; rikt ~ av noe valjesvuohta d; godt ~ av biler ållo bijla; dårlig ~ av barneklær binná mánájbiktasijs; nok å velge imellom válljimnárre r; 3(nemd) nammadus ss s, juogos juohkus-; arbeids~ barggonammadus; foreldre~ æjgátjuogos |
| utvalgsarbeid | juogosbarggo rg |
| utvalgt | válljim, válljiduvvam; tjuoldedum; de han har ~ gejt sån le válljim el. gudi li tjuoldedum |
| utvandrer | sirdulasj ttj; ~e til Amerika sirdulattja Amerikij |
| utvanne | slájvvit; ~ et begrep slájvvit moallánahkkov; (~ noe som f.eks. er for salt) såjddådit; (bli ~t) tjáhttjánit, tjáhtjot tj |
| utvannet | 1(~, med lite saltsmak, kryddersmak) såjdde jd attr. såjdes; (bli ~) såjddådum; fisken var ferdig ~ guole lidjin såjddådum; (vassen) tjátjas tjáhtjas- attr. tjátjas; 2(om kaffe, moral, prinsipp etc.) slájvve jv attr. slájves; ~ prinsipp slájves prinsihppa |
| utvei | dármme rm |
| utveksle | lånudit; (flere ggr.) lånudallat l |
| utveksling | lånudibme m, lånudallam |
| utvelgelse | tjuolldem |
| utvelge | tjuolldet ld |
| utvendig | 1det ~e ålgoldis ss s, ålgoldisbielle l; ålgusj ålgutj-, ålgusjbielle l; vaske vinduene ~ (utsiden av vinduene) vindegijt ålgusjbieles bassat; adv. ålgolt; ~ og innvendig ålgolt ja sissta; vi er ferdig med huset ~ ålgolt lip juo gådijn gærggam; 2(overflatisk) ålgoldis ss s; gi en ~ behandling (strøk) ålgoldis vuojdastis |
| utvidelse | vijdedibme m; (det å gjøre større) stuoredibme m |
| utvide | vijdedit; (bli ~t, ~s) vijdeduvvat v; ~t rett vijdeduvvam riektá; (~ litt) vijdedasstet st, (~ seg) vijddánit; (gjøre større) stuoredit, ~ stua dåbev stuoredit; (forlenge) guhkedit, ~ tiden ájgev guhkedit; (~ et hull, plagg o.l.) galjedit; (~ et hull, f.eks. skrue- el. spikerhull for at hodet skal gå ned i) tsisskot sk, (blokke ut og ~ en sko el. kommag med en kjepp) tjuovardit |
| utvikler | åvddånahtte |
| utvikle | tr. åvddånahttet ht; ~ nye produkter ådå buktagijt åvddånahttet; intr.refl. åvddånit; eleven har ~t seg oahppe le åvddånam; (lage) dahkat d, buvtadit, ásadit; (forløpe) mannat n; spørsmål hvordan det ~r seg gatjálvis gåktu manná |
| utviklingsarbeid | åvddånahttembarggo rg |
| utviklingsfond | åvddånahttemfoannda nd* |
| utviklingshjelp | doarjjaviehkke bátsádallamrijkajda |
| utviklingsland | bátsádallamrijkka jk |
| utviklingsmulighet | åvddånahttemmáhttelisvuohta d |
| utviklingspotensial | åvddånahttemvejulasjvuohta d |
| utviklingstrinn | mierre r |
| utvikling | åvddånahttem; (fremdrift, oppsving) åvddånibme m |
| utvinne | dahkat g, buvtadit |
| utydelig | (uklar) iehpetjielgas -tjielggas- |
| utøse | gålgådit; ~s gålgåduvvat v |
| utøve | dåjmadit, barggat rg; (bli ~t, skje) dáhpáduvvat v; ... er ~t under særdeles skjerpende omstendigheter ... le dáhpáduvvam sierralágásj tjårggididdje dilen; (~ duodje) duodjuhit |
| UTØVELSE | dåjmadibme m, barggo rg; (~ AV DUODJE) DUODJUHIBME M |
| utøvende | (sittende og ~) doajmme pr.pt. |
| utøver | dåjmadiddje, bargge; (idretts~) valástalle; (duodje~) duodjár |
| ut | ålgus; gå ut og spise vuolgget ålgus båråtjit; (ut av) sissta pp., adv.; (ut av, en gruppe, et selskap) sieges pp.; (lengre ut, om ferdsel el. bevegelse; lengre ut enn) ålggola adv.; (lengre ut) adv. ålggolij, ålggolin;(lengre ut enn, angir tilstedeværelse)pp. ålggolin; (lengre ut, på et sted) ålgobun; (lengre ut på sjøen, fjorden, om bevegelse og ferd) davvelav; (lengre ute på sjøen, fjorden) davvelin; (lengre ut på sjøen, fjorden, bevegelse til) davvelij; (lengre ut fra bevegelse fra) davvelis; ut-, ute- ålggo- |
| utålmodig | gierddamahtes -ahttá(s)- attr. gierddamahtes |
| utålmodighet | gierddamahtesvuohta d |
| utånde | hekkav råhttit |
| uutslitelig | ihkálasj attr. |
| uvane | sjiertta rt; (gjøre til ~) ájtsastit |
| uvanlig | sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj |
| uvedkommende | vieroj vierruh- |
| uveisom | (ulendt) smilltjá attr. smilltjás; ~ terreng smilltjás duobddága |
| uvel | vieddje (i nektingsform); hun er ~ sån ij la vieddje; (kvalm) måjdås måjddås-; bli ~ måjddåt jd |
| uvenn | (fiende) vasjulasj ttj; (bli ~er, bli forarget på hverandre) vasjudit |
| uvennlig | (brysk) råsjkas roassjkas- attr. råsjkas; (~ person, en som er brysk) roassjka sjk* |
| uventet | vuordek, hæhkkat; som kommer ~ hæhkka attr. |
| uverdig | værddogis, árvvogis (med nekt.); vi er ~e tjenere mij ep la værddogissan dievnarin liehket; han følte seg uverdig til en slik nåde sån ittjij ietjas værddogissan dåbdå dakkár ármmuj; saken fikk en ~ behandling ássjev nievret dåmadin |
| uvesen | (som er til ubehag) ruhke g |
| uvett | (tankeløshet) huomajahtesvuohta d; (uforstand) dádjadahtesvuohta d |
| uvettig | (tankeløs) ájádalák, (uforstandig) jiermedibme m attr. jiermedis; ~ kjøring vuodjet ájádalák, jiermedis vuodjem |
| uvilje | vuosstemiella l; iehpemiella l; sjiedtja ttj; (en som har ~ mot noe) vuosstemielak -mielag- |
| uvillighet | sjiedtja ttj |
| uvillig | sjiettjas sjiedtjas- attr. sjiettjas; vuosstemielak -mielag- attr. -mielak, -mielagis |
| uvirksom | dåjmagahtes -ahttá(s)- attr. dåjmagahtes; (ligge og dra seg og være ~) rænndahit; (sitte ~ og sløve) njavvahit |
| uvirksomhet | dåjmagahtesvuohta d |
| uvisnelig | buollnamahtes -ahttá(s)- attr. buollnamahtes el. gållnåmahtes -ahttá(s)- attr. gållnåmahtes |
| uvisshet | iehpevissesvuohta d |
| uviss | iehpevisses -vissás- (s's) attr. -visses |
| uvitende | diehtemahtes -ahttá(s)- attr. diehtemahtes; folk er ganske ~ ulmutja li viehka diehtemahttá; (~ om) adv. diehtemahtá +elat.; (~ person, om nyheter, saksforhold, opphav o.l.) ábmelidne n, (dumskalle) kuffi (f'f) ff |
| uvitenhet | diehtemahtesvuohta d |
| uvær | dálkke lk; et forrykende ~ sieldes dálkke |
| uvøren | 1 dierbik dierbig- attr. dierbigis, sladje j attr. slajes; en ~ guttunge dierbigis báhttja; være ~ med noe liehket sladje; 2(om klær og utseende) sladje j attr. slajes, adv. slajet; være ~t kledd slajet gárvvunit |
| uærlighet | vágedisvuohta d |
| uærlig | vágedibme m attr. vágedis |
| uåpnet | rabák |
| uår | jahke gå le vádne juossta, jahke gå nieda guoddá;; niedajahke g, nievresjahke g, nielggejahke g; ~ på korn dán jage le vádne gårnijs |
| uårvåken | gåhtsemahtes -ahttá(s)- attr. gåhtsemahtes |
| uårvåkenhet | gåhtsemahtesvuohta d |