|
|
|
|---|---|
| labb | rábmá; (hos dyr) ruojdda jd |
| laber | 1(om vind)laber ~rábttja btj; 2(dårlig) nievrre vr attr. nievres, binná (n'n) |
| laboratorium | laboratåvrrå vr |
| lade | (børse, sprengsalve) lieddit; (batteri) láddit; (~s) láddanit |
| ladestake | (til børse) spoado |
| la | dibddet bd; bádjat j; la meg få arbeide i fred dibde muv ráfen barggat; la bli dibddet; la dem bare snakke dibde sáhkadit; la ordet ditt ha fremgang bája bágut åvddånit; (la være å dra el. reise) dællot (l'l) ll; vi (to) lot være å dra måj dællojma; (få noen til å la være å dra el. reise) dællodit (l'l); våren lar vente på seg gidá maŋŋunij; la gå at hun er ung, særlig rask er hun ikke årrus nuorra, valla ij la huoman jåhtel; la være usagt årrus javlak el. ij la javladum; la det bli mellom oss to årrus munnu ássjen; la meg få lese gæhttjat låhkåt; la oss nå se gæhttjon dal ájn; (forøvrig konstrueres setninger med 'la', ved bl.a. bruk av kausative verb og imperativ); la henge gahtsahahttet ht; la falle gahtjadit; la oss dra! vuolggup! |
| ladning | (batteri) láddanibme m; sette batteriet på ~ biedjat batterijav láddanittjat |
| lag | 1(ekstra ~ av noe) gerda gærddag-; (legge i ~) gærddodit; ta på seg flere ~ med klær måttijt biktasijt gárvvunit; snø~ tsievve v; (øverste ~ av vann, snø) giera gierrag-; (dekke) gierdde rd; ozon~ ozongierdde; (øverste ~ i noe, det som er ovenfor el. ovenpå noe) bajes badjás-; (med så og så mange ~ av noe) -gerdak -gerdag- attr. -gerdak, gærddásasj ttj; (~ på ~) badjálakkoj, moatte gærddáj; 2(sosialt sjikt); de brede ~ ulmutja; de høyere sosiale ~ alep ulmutja; 3(samvær);i ~ aktan, tjoahken; arbeide i ~ aktan barggat; skille ~ sirádit; takk for ~et! gijtto sæbrástallamis!; være i ~ med rádnastallat l, sæbrástallat; gi seg i ~med sehkanit, sæbrrat br; slå seg i ~ med sehkanit, (slå følge) tjuovvolit; 4(gjestebud) jugálvis ss, ávvudallam; drikke~ jugálvis ss s; 5(forening, klubb) juogos juohkus-; lands~ rijkajuogos; 6(tilstand, måte); om ~ (omtrent) bájkoj, birrusij; midt i ~et (middels) mutták muttág- attr. mutták el. muttágis; i minste ~et hálvva unne; i største ~et hálvva stuorre; i salteste ~et hálvva el. vargga ilá sáltes (sálltá pl.); 7(egenskap); sinne~ miella l, hjerte~ vájmmo jm el. vájmovuohke g; gang~ vádtsemvuohke g; 8(sinnstilstand); god~ buorre miella; gjøre noen til ~s sidoda el. miela milta dahkat el. barggat; 9(evne); ha godt ~ med noe liehket tjiehppe; 10(i uttr.)gi det glatte ~et vattadit, bielkket lk* |
| lage | dahkat g;(få noen til å ~ noe) dagádit, dagádahttet ht; (sette i gang å ~ noe) dahkkát; (~s) dagáduvvat v; (~ til, emne) iebnnit; (~ til, anordne) ássat s; (~ f.eks. mat) riejddit; ~ mat biebmov riejddit; ~ middag málestit |
| lager | 1(opplagssted, magasin) vuorkudahka g; gå og hente noe på ~et viedtjat vuorkudagás; 2(forråd, samling) vuorkká rk; ~ av gjenstander, gjenstandssamling dávvervuorkká; forråd el. ~ av mat biebbmovuorkká |
| lagerbygning | ibnno n |
| lagerhus | ibnno bn |
| lagesild | sjilla l (Coregonus albula, av laksefamilien) |
| lagkamerat | juogosguojmme jm; (i fotball) tjiektjamguojmme jm |
| lagre | (legge bort til oppbevaring) vuorkkit, vuorkudit, ibnnit; (~s) vuorkkiduvvat v |
| lagringsrom | vuorkudahka g |
| lagring | vuorkudibme m |
| lájtedahtek | kritikkløs; godta noe ~ dåhkkidit juojddá lájtdahtedek |
| lake | (fisk) njáhká g (lota lota) |
| lake | låhka g |
| laken | láhkán |
| lakke | (om tid); ~ og li gållåt l; det ~r og lir ájgge gållå; det ~r mot høst tjavtjajduvvamin le |
| lakke | láhkkit; ~ gulvet guolbev láhkkit |
| lakkere | láhkkit; ~ gulvet guolbev láhkkit |
| lakk | láhkka hk |
| laksand | gutsákgoalsse ls (mergus merganser) |
| laksefiske | luossabivddo vd, luossaguollim |
| laksegarn | luossavierme rm |
| laksemerd | luossabiebmadahka g |
| laksenot | luossanuohtte ht |
| lakseoppdrett | luossabiebmadibme m |
| lakseoppdrettsanlegg | luossabiebmadimásadus ss s |
| lakseproduksjon | luossabuvtadibme m |
| laksetrapp | luossagoarridahka g (r'r) |
| laks | luossa s (Salmo salar); liten han~, tert guopsagasj ttj; røkt ~ suovasluossa s |
| lam | (om kroppsdel) gálnas gállnas- attr. gállna; s. gállnam ålmåj, gálnas gállnas-; blinde og ~me tjalmedime ja gállnasa; (bli ~) gállnat ln |
| lam | (unge av sau) libba pp, (et lite ~) lippasj lippatj- |
| lamme | (få lam) guoddet tt; (om flere dyr) guottadit |
| lammekjøtt | lippabierggo rg |
| lammeull | lippahullo (l'l) ll |
| lampeglass | lámmpoglássa s |
| lampe | lámmpo mp |
| lampelys | lámmpotjuovgga vg |
| land | 1(stat) lánnda nd; (rike) rijkka jk; fedre~ ájtteklánnda; fare ~ og strand rundt mannat lándav miehtáj; (som 2. ledd i sms.) ládde tt; Helland Ájládde; 2(jord, mark) ednam; rydde ~ ednamav ruoddit; ~et på andre siden av elva ednama æno el. jågå nuppe bielen; 3(landskap, terreng) ednam, duobdá el. duobddák duobddág-; flatt ~ jalgga duobddága; fruktbart ~ sjaddelis ednam; inn~ sisednam; lav~ vuolládahka; 4(~ langs sjø el. fjord, strand) gádde tt; (som er nærmere ~) gáttep gáttebu-; (nærmere ~) gáttebun, (nærmere el. lengre inn mot ~) gáddelin; (nærmere ~, i retning mot ~) gáttebuj; (nærmere el. lengre inn mot ~) gáddelij; (fra den siden som er mot ~) gáddelis; (nærme seg ~, komme el. gå nærmere ~) gáddánit; (på den siden mot ~) gáttásjbielen; (tørt ~) gåjkkegádde tt, gåjkes gåjkkås-; ~et el. ~strekning langs en fjord vuodnagádde tt, nuorregádde tt; (sjøstrekning nært el. langs(med) ~) gáttevuolle l; ro langs ~ gáttevuolev suhkat; den kom nært el. mot land bådij gáttevuolláj; (område nært ~) gáddeguorra r |
| landanlegg | gádderustik -rustig- |
| landbruk | ednambarggo rg |
| lande | (om fugl, fly) sæjvvot jv; (om fugl. den ene etter den andre el. om flere) sæjvvulit |
| landegrense | rijkarádjá j |
| landingsplass | sejvudahka g |
| landkode | rijkkakåvddå vd |
| landmerke | gáddemærkka rk* |
| landområde | duobdá el. duobddák duobddág-; ednam; store ~r ligger under vann stuorra duobddága li tjátje vuolen; våre ~r blir mindre mijá ednama gárttju |
| landremse | (smal ~ mellom sjøer el. elver)muorkke rk |
| landsdekkende | rijkavijddásasj ttj |
| landsdel | rijkaguovllo vl |
| landskap | duobdá el. duobddák duobddág-; vakkert ~ tjáppa duobddaga; fjord~ vuodnaduobddak; slett ~ jalggadis ss s, jalgga duobddága; åpent ~,~ el. terreng med lite eller ingen skog, der det er lett å ta seg fram ujtto jt; åpent ~,~ med åpne, skogløse sletter, i skogslandet vahtalahka g; et øde ~ diedjam; kultur~ kultuvrraduobddak; forestillings~ ilmme lm |
| landslag | rijkajuogos -juohkus-; ~et i fotball rijkatjiektjamjuogos -juohkus- |
| landsmann | álmmukguojmme jm, viesátguojmme jm, rijkaguojmme jm, rijkak rijgag-; våre landsmenn i det fjerne mijá álmmukguojme guhkken |
| landsmøte | rijkatjåhkanibme m; utsending til ~ rájadus rijkatjåhkanibmáj |
| landsomfattende | rijkavijddásasj ttj |
| landsstryker | gålggåvis s ss |
| landstrekning | (langs sjø el. fjord)nuorregádde tt, (~ el. landet langs en fjord) vuodnagádde tt |
| landstryker | gålggi lg, gålggåvis s ss |
| landvei | gáddek; komme ~en gáddek boahtet |
| landvertsadv. | gáddek |
| langbeint | guhkajuolgak -juolgag- attr. -juolgak; soajrrá attr. soajrrás |
| langdistanse | (~ i idr.) guhkesviehkam; (~ på ski) guhkestjuojggam; (~ på skøyter) guhkessjiejssim |
| langdistanseløp | (~ i idr.) guhkesviehkam; (~ på ski) guhkestjuojggam; (~ på skøyter) guhkessjiejssim |
| langdistanseløper | (~ i idr.) guhkesviehkke; (~ på ski) guhkestjuojgge; (~ på skøyter) guhkessjæjssár |
| lange | (fisk) lággo kk (Molva molva) |
| langermet | guhkasasák -saság- attr. -sasák |
| langfart | guhkesmannulahka g |
| langfinger | gasskatjuvdde vd, guhkatjuvdde vd; langfingret guhkatjuvdák -tjuvdág- attr. -tjuvdák |
| langflat | vællot (l'l), (falle ~)spiettjedit |
| langfredag | guhkesbierjjedahka g |
| langfriminutt | guhkafriddjabåddå tt |
| lang | guhkke hk attr. guhkes el. guhka; guhkak guhkag- attr. guhka el. guhkak; ei ~ spø guhka svihtjo;fra ~t holdguhkket, mælggadis adv.; har du gått ~t (~t borte fra) i dag? guhkket la uddni vádtsám?; man kunne se den allerede fra ~t hold mælggadis juo vuojnnuj; (~, om tid og avstand) mælggat mælggad- attr. mælggat; det er ~t dit mælggat la dåhku; være der over ~ tid guhkes ájgev el. mælggadav liehket dåppe; være nok ~ ållet l; det spørs om den er ~ nok gatjálvis jus ållå; bli ~ el. lenger guhkkot hk, dagene blir lenger bejve guhkku; (bli ~, vantrivelig) gávkkot vk; tiden ble ~ da dere reiste ilmme gávkoj gå vuolgijda; (anse for å være altfor ~, om tid, avstand, lengde) guhkalussjat sj; (noe som er smalt og ~t) gánjgar el. skánjgar; ~ person, "Langbein" (Disneyfigur)gárggo rg |
| langhåret | guhkavuoptak -vuoptag- attr. -vuoptak |
| langmodig | guhkesgierddis, guhkesmielak -mielag- attr. guhkesmielak |
| langmodighet | guhkesgierddisvuohta d, guhkesmielakvuohta d |
| langrennski | sabek sabeg- |
| langrennsløper | tjuojgge; kvinnelig ~ nissuntjuojgge |
| langrennsløype | láhtto |
| langrennsøvelse | tjuojggam, tjuojggamgilpos -gilppus-; når begynner ~ne? goassa tjuojggama el. tjuojggamgilppusa álggi? |
| langrenn | tjuojggam; gå ~ tjuojggat jg; kvinne~ nissuntjuojggam; verdensmester i ~ væráldatjuojggamvuojtte |
| langs | 1(~ land el. strand, landveien) -gáttev; gå ~ fjæra fiervvágáttev vádtset; veien går ~ sjøen rahte manná nuorregáttev; spasere ~ vannkanten váttsatjit jávrregáttev; oppover ~ elva bajás jåhkågáttev; 2(~ land (sjøveien), ~ en bakke osv.) -vuolev;densvømte ~ landvuojaj gáttevuolev; ro ~ land gáttevuolev suhkat; 3(~ kanten) -rabdav; ~ bakkekanten dievvarabdav; 4 (~ midten) guovddelav; 5(~ begge sider av) guoktel, guoktela; 6(~ hus o.l.) guorav; ~ huset goade guorav el. goahteguorav; 7(bortover, over, etter, på, nær ved) milta, -rájge;oppover ~ elva bajás jågå milta el. jåhkårájge; gå ~ veien vádtset væddjarájge; grenseskjellet går ~ fjellryggen skilla manná (várre)tjavelga milta; 8(~ el. over det hele) miehtáj; ~ el.over hele verden væráldav miehtáj; 9 s. i uttr på ~ (i lengderetningn); skjære loffen (opp) på ~ suoddat lájbev guhkkudahkaj |
| langsetter | 1(~ land el. strand, landveien) -gáttev; gå ~ fjæra fiervvágáttev vádtset; spasere ~ sjøkanten váttsatjit nuorregáttev; oppover ~ elva bajás jåhkågáttev; 2(~ el under land, en bakke osv.) -vuolev;densvømte ~ landvuojaj gáttevuolev; ro ~ land gáttevuolev suhkat; 3(~ kanten) -rabdav; ~ bakkekanten dievvarabdav; 4(~ midten) guovddelav; 5(~ begge sider av) guoktel, guoktela; 6(bortover, over, etter, på, nær ved) milta, -rájge;oppover ~ elva bajás jågå milta; oppover ~ elvefaret bajás jåhkårájge; gå ~ veien vádtset væddjarájge; grenseskjellet går ~ fjellryggen skilla manná (várre)tjavelga milta; 7(~ el. over det hele) miehtáj; ~ el.over hele verden væráldav miehtáj |
| langsiktig | guhkesájggásasj ttj; adv. guhkesájggásattjat |
| langsmed | 1(~ land el. strand, landveien) -gáttev; gå ~ fjæra fiervvágáttev vádtset; veien går ~ sjøen rahte manná nuorregáttev; spasere ~ vannkanten váttsatjit jávrregáttev; oppover ~ elva bajás jåhkågáttev; 2(~ land (sjøveien) el. under land, en bakke osv.) -vuolev;densvømte ~ landvuojaj gáttevuolev; ro ~ land gáttevuolev suhkat; gå (med båt) ~ landgáttevuolev mannat; 3(~ kanten) -rabdav; ~ bakkekanten dievvarabdav; 4(~ midten) guovddelav; 5(~ begge sider av) guoktel, guoktela; 6(~ hus o.l.) guorav; ~ huset goade guorav el. goahteguorav; 7(bortover, over, etter, på, nær ved) milta, -rájge;oppover ~ elva bajás jågå milta; gå ~ veien vádtset væddjarájge; grenseskjellet går ~ fjellryggen skilla manná (várre)tjavelga milta; 8(~ el. over det hele) miehtáj; ~ el.over hele verden væráldav miehtáj |
| langsom | suojmok suojmog- attr. suojmogis; (sein) nuolle l attr. nuoles; (treg) njoahtse ts attr. njoatses; (gå tungt og ~t)lavkadit; (gå tungt el. ~t, med fottøy som er altfor store el. tunge, f.eks. støvler) sluppadit; gå ~mere suojmmot jm; bli ~mere nuollot l; bli tregere njoahtsot ts; ha det ~t guhkalussjat sj; adv. (~t) suojmma, nuolet, njoatset;~t og forsiktig suojmma ja tjábbát; ~mere nuolep nuolebu-, adv. nuolebut; den mest ~me nuolemus ss s; guhket (modal bestemmelse til verb);hun snakker ~t el. med lang avstand mellom ordeneguhket hoallá; mest ~t nuolemusát |
| langstrakt | (som strekker seg langt ut, om odde etc.) tsáhket tsáhked- attr. tsáhkedis |
| langsvaroppgave | guhkestjálos -tjállus-, guhkesdahkamus ss s |
| langtadv. | mælggat mælggad- attr. mælggat; guhkke hk attr. guhkes el. guhka;det er altfor ~ å gå dit ilá mælggat la dåhku vádtset; ~ av gårde, ~ unna, ~ borte mælggadin, guhkken; (om tid, avstand) mælggadij, guhkás; jeg så ganske ~ viehka mælggadij vuojnniv; hvor ~nådde du? man guhkás jåvsådi?; så ~ som mulig nav guhkás gå máhttelis; var du langt (borte)? guhkken lidji?; ~ borte ifraguhkket,har du gått ~ (~ borte fra) i dag? guhkket la uddni vádtsám?; mælggadis,man kunne se den allerede fra ~ hold mælggadis juo vuojnnuj; (om antall) galláj; telte du ~? galláj låhki?; vuoppsát adv.; (~ derifra, med negasjonsverb) luoddnok; (så ~ som i, på, til)rájenpp.; jeg var så ~ som til Måskåsj viehkiv Måskåtja rájen; denne er ikke engang i nærheten av (å bli ferdig, målet etc.)dát ij la åvvånis maŋga rájen; så ~ som i frarájes pp.; hvor ~ iframat rájes; så ~ som til (om sted og tid)rádjáj pp.; hvor ~ (fram) nådde duman rádjáj jåvsådi |
| langtekkelig | guhkálasj ttj; ~ forelesning guhkálasj lågådallam; anse for å være altfor ~ guhkalussjat sj |
| langtidsbudsjett | guhkesájggásasj budsjæhtta ht* |
| langtids- | guhkesájggásasj, guhkesájge- |
| langtidshukommelse | guhkesájgemujtto jt |
| langtidsminne | guhkesájgemujtto jt |
| langtidsplan | guhkesájggásasj pládna n |
| langtidsprogram | guhkesájggásasj prográmma (m'm) mm |
| langtidsvarsel | guhkesájgediedádus ss s, guhkesájggásasj dálkkediedádus ss s |
| langtur | guhkás vuolgget, vádtset, mannat, tjuojggat; guhkep váttsos, tjuojgos, manno; guhkesmanno n; legg ikke ut på ~ (på ski) uten trening ale guhkás tjuojggá jus illa hárjjidallam |
| langvarig | guhkesájggásasj ttj, guhkálasj ttj, (sein el. ~ om arbeid)nuolle l attr. nuoles |
| langvarighet | guhkálasjvuohta d |
| langveisfarende | guhkesmanne (n'n) |
| langveisfra | mælggadis; komme ~ boahtet mælggadis |
| lansere | almodit; ~ en plate skierrov almodit; (foreslå) oajvvadit; ~ en kandidat kandidáhtav oajvvadit; (~s, bli lansert) almoduvvat v, oajvvaduvvat v |
| lansering | almodibme m, (forslag) oajvvadibme m |
| lapp | (av forskjellige materialer til å ~e el. reparere med)duogŋas duoggŋas-; (skinn~ som syes fast med usynlig søm) njalos njallus-, sy fast en ~ njalostit, njallot l, njaládit |
| lappe | (klær etc.) duoggŋat gŋ, njaládit; (~ fl.ggr. el. fl.ting) duogŋadit, njaládit; (sy fast en lapp med usynlig søm) njallot l, njaládit; (sy el. ~ sammen om noe som er dårlig utført) suodardit; (noe å ~ med) njalustahka g |
| lappesaker | duogŋastagá pl. |
| lappfiskand | guorgojgoalsse ls (mergus albellus) |
| lapphund | ællobena -bednag- |
| lappiplerke | sierggaurjjá rj (ANTHUS CERVINUS) |
| lappmeis | gadtsabiddjá (PARUS CINCTUS) |
| lapprose | duottarruvsso vs (Rhododendron lapponicum) |
| lappspove | ruoppsisgussjká sjk (limosa lapponica) |
| lappspurv | várretsihtse ts (CALCARIUS LAPPONICUS) |
| lappugle | tjáhppisskunjok -skunjog- (STRIX NEBULOSA) |
| larm | 1(støy) juhtsa ts; (surr og leven) sjurra r; 2(rabalder) stuojmme jm |
| larme | juhtsat ts; (~ plutselig el. et øyeblikk) juhtsalit |
| larve | suoksa vs; (~ til vårflue, steinflue, døgnflue) gátjuksuoksa vs |
| laske | (snekkeruttrykk) lásskit |
| lass | lássá (s's) |
| lassoring | giella l |
| lasso | sjuohpan; (snare i enden på ~) gieras gierras-; (snare i enden på ~, av horn) tjoarvvegieras -gierras- |
| laste | (på slede o.l.) bårddot rd; (~ på, kløyve) noadodit; (~ av el. ut)bålltot lt; (bebreide) gájgodit; (~ ned, program, fil) viedtjat ttj |
| lasterom | (i båt) ruvve (v'v) vv |
| last | noade |
| late | (~ seg) lájkástallat l; drive dank ájdá vádtset el. viessot |
| late | 1(med refl. pron. og ess.) dahkat g, dahkadallat l; vi bare ~r som mij dåssju dahkadallap; lot som om han/hun var veik dagáj ietjas miesskan; (~ som om å høre, brukes vanl. i nekt.)gullen dahkat;jeg lot som om at jeg ikke hørte det ittjiv gullen dagá; (~ som å vite, brukes vanl. i nekt.) diehtten dahkat, diedástallat l; (~ som en er sterk) gievrastallat l; (~ som om at det er viktig) ájnastallat l; 2(gi inntrykk av, se ut til) vuojnnet; det ~r til å virke vuojnnet doajmmá; han ~r til å være flink vuojnnet le smidá; 3(gi fra seg. avhende) guodet; ~ etter seg en formue guodet åbmudagáv; 4(div. andre uttrykk);~ vannet gåhttjådit, ~ en i stikken guodet; ~ livet hekkav masset |
| lathans | lájkar |
| latin | latijnna jn; (språk) latijnagiella l |
| lat | lájkke jk attr. lájkes; (~ person, en som er ~) lájkár; (være ~) lájkástallat l; (bli ~) lájkkot jk |
| latsabb | lájkesnierra r |
| latside | (ikke ligge på ~n) ij lájkástallat l |
| latskap | lájkesvuohta d |
| latterliggjøre | delbastit, dielbestit |
| latterliggjøring | delbastibme m, dielbbe lb |
| latter | tjajmos tjajmmus-, boagos båhkus-, boagostibme m; bryte ut i ~,slippe ~en løstjajmmusav luojttet; briste i ~ biesstet tjajmmusav el. tjajmmagoahtet d; til ~ tjajmon; vekke ~ boagostit; utstøte en ~lignende lyd (en gang) nåskedit, (fl.ggr.) nåskådit |
| lausunge | juolggimánná n |
| lauvskog | lasstavuovdde vd |
| lauvtre | lasstamuorra r |
| lav | (plante); rein~ visste st (hører til Cladonia slekten); islands~ sarvvavisste st (Cetraria islandica); skjegg~ slahppo hp (Usnea barbata); farge~ gadna n (parmelia saxatilis); ~ på stein gierggegadna n |
| lave | (~ ned) tjiektet vt*; snøen ~ (det snør i eningen) muohttagijn tjiektá |
| lavereliggende | (~ strøk el. terreng) vuolládahka g; regn i ~strøk rássjo vuolládagájn |
| lavere | vuolep vuolebu- attr. vuolep; (til et sted) ~ ennadv.vuollelij, den går ikke ~ enn ij maná vuolebuj vuollelij gå; (på et sted) ~ enn vuollelin; sette seg ~ tjåhkkidit vuolebuj vuollelij; litt ~ ennvuollelattjan pp., adv.;vuolebut adv.; bli ~vuollánit; gjøre ~, sette ~vuoledit tr., sette lyden ~ jienav vuoledit; settes ~ vuoleduvvat v; gjøre litt ~, sette litt ~ vuoledasstet st; vuollelij ill.; litt ~ adv. pp. vuolebusj, sitte litt ~ tjåhkkåhit vuolebuttjan |
| lavest | vuolemus ss s; vuollegamos vuollegabmus- attr. vuollegamos; det ~ huset vuolemus goahte; adv. vuolemusát |
| lavfjell | (lavfjellsområde på grensen mellom høyfjell og skogsland, område for vår- og høstopphold med rein) tjærro r |
| lavlandsområde | vuolládahka g |
| lavland | vuolládahka g; vuodos vuodus-; regn på ~et rássjo vuolládagájn |
| lavsko | njáresskuovva v |
| lavskrike | guovsak guovsag- (PERISOREUS INFAUSTUS) |
| lavtadv. | vuollegit, vuollegattjat, vuollegisát;flyet fløy ~ girdde háledij vuollegit |
| lavvann | (fjære sjø)fiervvá rv, tsoahko; ved ~ tsoahkon |
| lavvo | låvdagoahte d; (mindre ~ med rette stenger) tjubuk tjubug-; (nederste el. videste delen av en ~) (goahte)máttar máddar-; sette opp ~en låvdagoadev tsieggit |
| lavvoplass | (plass hvor det har stått en lavvo) goahtesadje j; plass hvor en kan sette opp en lavvo goahtedajvva jv el. goahtesadje j |
| lavvostang | dægá dæhkág- |
| lav | vuollegasj ttj attr. vuollegis, et ~t hus vuollegis goahte; (ikke med høye kanter om sko, skål ec.) njárre r attr. njáres; (komme lavere el. lengre ned)vuollánit |
| le | 1(leside) miedásjbielle l, miehtebielle l; i le (retning til), i le av miehtelij, miehtelin adv., pp; le- miedásj-; oagge kk; komme i le boahtet oaggáj; 2(ly, vern) suojes suodjás-; (i le, om plass) suojes suodjás- attr. suojes, i le under bakken suodjásin dievá vuolen; gi le mot noe suoddjit |
| led | (for båttrafikk) lájddo jd; (sti) bálges bálggá |
| ledd | (i konkret betydning) ladás lahtas-; (dele etter ~ene) ladástit; (gå av ~) báhttsat hts; skulderen gikk av ~ oalgge báhtsaj; (få (kroppsdel) av ~) báhtsadit, (vrikke ut av ~) æsjkáldahttet ht, æsjkálduhttet ht; (del) oasse s; i artikkel 35, fjerde ~ 35 artihkkalin, nælját oasen; setnings~ gárgadisoasse s |
| leddsetning | oassegárgadis ss s |
| lede | lájddit; doalvvot lv; (om flere el. fl.ggr.)dålvudit, dålvudallat l; oatsodit; ~ dem med tålmodighet oatsodit sijáv gierddisvuodajn; (~ el. støtte noen som har vanskelig å bevege seg) doarjodit; (drive fram) jådedit; tjuottjodit; (bli ~t) doalvoduvvat v; (~ en kamp, spill o.l.) liehket vuojto bielen, de ~t kampen lidjin vuojto bielen; føre el. ~ noen feil vei mållådit, målådit; (lett å ~, om f.eks. dyr) lájduk lájdug- attr. lájduk; lájdugis, lájdas lájddas- attr. lájdas; (la seg ~ til å gjøre noe) bájttut |
| ledelse | njunjos njunnjus-, oajvemus ss s; (~ i et kollektiv) åvddågiehtje tj; (drift) jådedibme m; (i ~n, som har oppgave å lede) njunnjuhin; (i ~n, om kamp, spill o.l.) vuojto bielen; (i ~n) njunnjelin adv. |
| ledende | (den ~; pl. de ~) njunjos njunnjus-, oajvemus ss s; (~ person, drivende kraft) lájddistiddje |
| lederansvar | (ha ~) liehket njunnjusjåvdåstiddjen |
| lederein | lájddishiergge rg, njunnjusj njunnjutj- |
| ledermøte | njunnjusjtjåhkanibme m |
| leder | njunnjusj njunnjutj-, njunnjusasj ttj, jådediddje; ~en i sameforeningen sámesiebre njunnjusj; de var folkets ~e sij lidjin njunnjusattja; avdelings~ åssudakjådediddje; daglig ~ bæjválasj jådediddje; (primas) oajvemus ss s; (~ i en sijdda, den eldste) iset ised-; (øverste ~) oajvve jv; ~ for en administrativ enhet háldadusoajvve jv |
| lederskap | tjuottjodus ss s |
| lederstilling | njunnjusjvirgge rg |
| ledig | (tid) astos attr.; i ~e stunder astos båttåj; (som har god tid) asstelasj ttj attr. asstelis, (~, uten å ha noe å gjøre) ájdá adv.; (tom) guoros guorrus- attr. guoros; adv. guoron; huset står ~ goahte le guoron; (løs, fri) luovas luovvas- attr. luovas; (om stilling) rabás rahpas- attr. rabás; ~ stund friddjabåddå tt; (fri og ~, om noe som henger, om plagg som passer bra) lånjok/lånjuk lånjog-/lånjug- attr. lånjogis/lånjugis |
| ledsage | (noen fra sted til sted)dålvudit, dålvudallat l |
| ledsagelse | dålvudibme m |
| ledsager | dålvudiddje; livs~ iellemguojmme jm; (partner) guojmme jm |
| legalisere | loabálattjan dahkat |
| legalitet | loabálasjvuohta d |
| legal | loabálasj ttj; adv. loabálattjat |
| legat | ruhtavadda tt |
| legeattest | dåktårduodastus ss s |
| lege | buoredit, (med medisiner) dálkudit, dálkkot lk; (~ ved helbreding) lågådit; (~s, om sår) savvet v, savvut (v'v), savvánit; banesåret var ~t jábmemhávve lij savvum |
| lege | dåktår el. dåvter dåktår-; dálkudiddje; fast~ stuovesdåktår |
| legeerklæring | dåktårduodastus ss s |
| legeme | rumáj rubmah-; et sunt ~ lassjes rumáj; ~ts oppstandelse jábbmegij tjuodtjelibme |
| legemiddel | dálkas dálkkas- |
| legemlig | rubbmelasj ttj |
| legemsbeskadigelse | rumájvahágahttem |
| legemsfornærmelse | rumájbáktjidibme m |
| legende | jahtto ht |
| legere | mastadit frekv. |
| legering | massta st |
| legevakt | váktadåktår |
| legg | (som betegning for en partert del i en slakt) váhkká hk; (trestamme) mátta máddag-; (mellomlegg, enkel el. dobbel) dieres dærrás- |
| leggbeinet el. leggen | (hos menneske) njiehtsagis ss s |
| leggbeskytter | juolggesuojalm |
| legge | 1(få til å ligge);~ duk på bordet biedjat duvkav bævddáj; ~ barna mánájt oaddádit;(~ seg for å sove) oaddát; ~ seg fullt påkledd jårbån oaddát; (~ seg nedpå)viellidit (l'l), (en kort stund) viellidasstet st, hun gikk for å ~ seg manáj viellidittjat;(få til å ~ seg) viellidahttet ht (l'l); (~ seg, om hund og skogsdyr)goarjjot rj; (~ seg ned for å hvile, om klaudyr og hester)livvot v, livudit; (~ seg av noensteds) addjut; (~ seg bort i) sehkanit +ill.; han la seg ikke bort i den saken ittjij sån sehkana dan ássjáj; (~ seg, brettes) máhtsedit; (~ seg, om eggen på bløt kniv etc.) máhttsasit; (~ seg ned på alle fire el. på marka, golvet)luobddet bd, luobddelit, (om fl.) luobddedit; (~ seg sammenkrøkt) lubttsat ts; (~ seg ned for å skjule seg)labmat m; (~ seg ned flere ganger) lamádallat l; (~ seg sammenkrøktmot marka) lubttsidit; (~ seg, om gress etc.) lággat kk intr.; (få til å ~ seg, om gress) lággadit tr.;(~ seg ned og nekte å gå, om menneske, også om dyr pga. utmattelse) æddot tt, æddut; (~ seg over, om røyk, dis, tåke) lávvat v |
| legge | 2(sette, plassere); (~ ifra seg, ~ ut) biedjat j; ~ pengene i banken biedjat biednigijt báŋŋkaj; (~ ifra seg i hast el. midlertidig) biedjalit; (~s, bli lagt)biejaduvvat v, biejadallat l; (få til å ~) biejadit, biejadahttet ht; (~ bort) vuorkkit; (~ av)guodet; ~ av noe til en guodet. vuorkkit; (~ noe bak seg) guodet; (~ etter seg) guodet; (~ i en haug) hårrit (r'r), tjåbbmit; (~ av seg, ei bør o.l.) luojttet jt*; (~ i fra seg i hast el. slippe) luojttelit; (~ av (seg) en uvane) hiejttet jt*; ~ egg månnit (n'n); ~ armen rundt en fármastit; ~ veien om, fare innom goarrit (r'r); (~, spre utover) suohppot hp; (~ en kabel, rør o.l.) suohppot hp;(~ i rekke el. høyde) bårddot rd; (~ el. stable, fl.ggr., fl.ting el. i ulike stillinger) bårdudallat l; (~ om til, bytte til) målssot ls; ~ om til vinterdekk dálvvedehkajda målssot; (~om, endre) rievddadit; (~ til rette)láhtjet tj, ~ forholdene til rette, ~ til rette forláhtjet dilev, hiebadallat l;(~ på rygg) gávvodit; (~ bort til oppbevaring)vuorkkit; (fl.ggr. el. fl.ting) vuorkkot rk; (putte el. ~ inn i)tsåggåt kk +ill., ~ i sekken vuossaj tsåggåt; (~ over) gåbttjåt btj; (~, balle over) gåbtjådit; ~ noe over barnet gåbtjådit mánáv; (~ utover)luobbit, ladjot j, (fl.ggr. el. fl.gjenstander) luobbot pp; (~ igjen) guodet; (~s igjen) hælbbat lb*; (~ igjen ved forglømmelse) hælbbadit;(~ igjen, glemme) vajálduhttet ht; (~ igjen mat etter måltid) árodit; (~ til)duoddit, (~ litt til) duoddistit; (~s til) duoddiduvvat v; (~ på, øke) lasedit tr.;(~ på el. øke litt) lasedasstet st, (~s på) laseduvvat v; (~ merke) ájttsat jt; (~ merke til, observere) gæhttjat htj*; (~ på seg, bli feit, om dyr) jållot l; (~ på seg, om menneske) buojddot jd, (svelle ut)bultjedit; (~ ned, avslutte) hiejtedit, (~s ned, bli lagt ned) hiejteduvvat v; virksomheten ble lagt ned doajmma hiejteduváj; (~ fram,framføre) åvddånbuktet vt; (~ ut om noe, en sak o.l.)gárggalit; (~ inn årer) ájrojt láddit; (~ i lag el. sjikt) gærddodit; (~ sammen)tjoahkkájbiedjat j; (~ vekt på) dættodit |
| legge | 3 (om vann); ~ inn vann tjátjev suohppot; ~ seg (fryse til) jiegŋot ŋ; isen ~r seg på vannet jávrre jiegŋu |
| legge | 4 (lage, bygge); ~ vei vedjav dahkat; ~ bru råvev tsieggit; ~ grunnen til noe biedjat vuodov, vuododit; |
| legge | 5(styre, stevne); ~ til kai kádjaj biedjat; ~ av sted, av gårde vuolgget lg, (til fots) vádtsát; ~ på sprang viehkkát, (styrte)ruohtastit;styrte ut ruohtastit ålgus; ~ på svøm vuoddját; ~ ut på reise manojda vuolgget; |
| legge | 6(~ til side (spare) el. ~ (seg) opp) siesstet st* |
| leggetid | oaddámmuddo tt |
| leggmuskel | (hos menneske) váhkká hk |
| legitimasjon | duodastus ss s |
| legitimere | duodastit; legitimert duodastuvvam |
| legokloss | legotjulkko lk |
| lei | (for båttrafikk) lájddo jd |
| lei | 1(retning) guovllo vl; gå i motsatt ~ vádtset nuppe guovlluj; 2(avstand); høre på lang ~ gullat mælggadis el. guhkket |
| lei | 1(ubehagelig, brysom) vájvve jv attr. vájves; en ~ sykdom vájves skihpudahka; 2(gå el. bli ~ el. trett av noe el. noen)vájbbat jb, gievddat vd; jeg er blitt ~ av dere mån lav vájbbam dijás; jeg er ~ hele greia mån lav vájbbam dat ássjes; 3(nedstemt,være ~ seg)håjen; (bli ~ seg) hådjånit, hådjot j |
| leie | (det å ligge) láhtjo tj; syke~ skihpaláhtjo |
| leie | 1(det å leie) lájggit, lájggo jg; vi har bo til ~ miján le viesso majt lájggip; hun har en hybel til ~ sujna le hybel majt lájggi; 2(betaling for leie) lájggo jg; betale 1200 kr i måneden i ~ mákset 1200 kr mánnuj lájggon; hus~ goahtelájggo |
| leiebil | lájggobijlla jl |
| leieboer | lájggoviesun, lájggoårro (r'r) |
| leiekontrakt | lájggokontrákta kt |
| leietaker | lájggijiddje |
| leiev. | (lede) lájddit; ~ hverandre lájddit nubbe nuppev |
| leiev. | 1(få, gi bruksrett mot betaling) lájggit, ~ en bil bijlav lájggit; 2(~ mot lønn, betaling) bálkkit; ~ hjelp viehkev bálkkit |
| leilighetsvisadv. | muhttijn, gå hiehpá |
| leilighet | åroj årruh- |
| leirbål | sajijdållå l; plassen el.området ved ~et sajijdållågádde tt; sitte ved el. rundt ~et sajijdållågátten tjåhkudallat |
| leire | lænnjgá njg, læŋŋgá ŋg |
| leirkar | rájrrelihtte ht |
| leirpotte | rájrrelihtte ht |
| leirras | læŋŋgarido |
| leir | sijdda j, åroj årruh-; samene hadde ~ øverst oppe i dalen sámijn lij sijdda vággegierragin; flyktning~ báhtariddjijåroj |
| leite se lete | |
| leit se leting | |
| lek | 1(aktivitet) stoagos ståhkus-, ståhka g, stuvssa vs; 2(idrettskonkurranse) gilpustallam; de olympiske ~er olympiagilpustallama |
| lekdommer | álmmukduobmár |
| lekedeig | (kitt) ståhkamdájgge jg |
| lekekamerat | stuvssimráddna dn |
| lekeplass | ståhkamsalljo lj, stuvssimsalljo lj, ståhkamsadje j |
| leke s. | stågan |
| leke v. | (med dukker, biler osv., ~ med konkrete ting) ståhkat g; kjør forsiktig, barn leker! vuoje tjábbát, máná ståhkamin!; (~ generelt, fri lek) stuvssit; (~ gjømsel) tjiehkádallat l; (~ bjørn) biernastallat l; (~ stallo) stálustallat l; (~ blindebukk) tjalmedisstálustallat l |
| leking | stoagos ståhkus- |
| lekk | (ikke tett) lisák liság- attr. lisák; lissa attr.; bli ~ el. utett liságuvvat v |
| lekke | lissat s; båten ~r vanntsa lissá; (~ kraftig; om kar etc.) gålggåt lg, (begynne å ~) gålgijdit |
| lekkerhet | hærssko rsk |
| lekker | hærssko rsk attr. hærskos |
| lekmann | sahtealmasj -almatj- |
| lekselesing | læksolåhkåm |
| lekse | lækso (k's) ks; (heimearbeid) sijddabarggo rg; lese~ låhkåmlækso |
| leksem | leksebma m |
| leksikon | leksikåvnnå vn |
| leksjon | leksjåvnnå vn |
| lektyre | låhkåmus ss s |
| lemen | luoma luobmag-, luomek luomeg- (Lemmus lemmus) |
| lem | ladás lahtas-, lahtto ht; det verker i alle ~mene lahto el. lahtasa várkkiji; ett legeme, men mange ~mer akta rumáj, valla moadda lahtasa |
| lemlestelse | vahágahttem |
| lemleste | vahágahttet ht, vaháguhttet ht |
| lemlesting | vahágahttem |
| lemme | (partere) ladástit |
| lempe | håjggådit |
| lemster | gasjkos gassjkus- attr. gasjkos; (bli ~)gassjkot sjk |
| lende | (åpent ~) ujtto jt; (vanskelig ~) smilltje ltj, tjábrra br; (bratt ~) rádes rádás-; nedover det bratte ~ vuolus rádásav |
| lengde | guhkkudahka d; (bre seg ut i ~n etter hverandre, i en lang rekke) skánjgadit; av den og den ~nguhkke hk attr. guhkes el. guhka |
| lengdemål | guhkkudakmihtto ht |
| lenge | guhkev, mælggadavadv.;blir du borte ~? guhkev gádo?; arbeidet du ~? maktas mælggadav barggi?; så ~ som ... nav guhkev gå ...; guhkijt (akk.pl.) adv., jeg har ikke vært så ~ her iv la mån nav guhkijt dáppe årrum; (om klokkeslett, antall) galláj; våkte du ~? galláj gåhtsi?; til så ~ gåjt dal ajn; telte du langt? galláj låhki?; arbeide ~ så lenge barggat gåjt dal ájn |
| lenger | adv. guhkebuv; (litt ~) guhkebuttjav;jeg vil ikke være her ~mån iv sidá dánna guhkebuv årrot; (~ framover, i en rekke el. kø) åvdebuj; (~ fram ifra) åvdebus; (~ fram) åvddålij ill.; (~ framme) åvddålin; (~e opp) bajebuj ill.; litt ~ bak maŋŋelattjan; ~ borte dåbbelin; (bli ~) guhkkot; dagene blir ~ biejve guhkku; (ved nekt.) desti, dasti, das, des;de snakket ikke ~ samiskettjin desti sámasta; jeg er ikke redd ~ mån iv desti balá; den fungerer ikke ~ ij das dåjma |
| lenges | åhtsålit; han ~ hjem åhtsål sijdav |
| lengre | guhkep guhkebu- attr. guhkep; mælggadabbo pp attr. mælggadap; (~ enn) guhkep gå, guhkebuv gå; den er ~ enn hundre meter dat la guhkep gå tjuohte mehtara; adv. guhkebut; litt ~guhkebusj ttj; litt lenger (om tid) guhkebuttjav;litt lenger bort guhkebuttjaj; (til) ~ ned vuolebuj adv.; litt ~ ned vuolebuttjan; (med ~ avstand el. tidsintervall i mellom) vuorjjá attr. vuorjjás; (gjøre ~) guhkedit; (bli ~, om avstand i mellom, om tid og rom) vuorjjot rj; bli ~ (ved uttøying) vadnat n; bli lang el. ~ guhkkot hk; dagene blir ~ biejve guhkku |
| lengsel | (det å kjenne ~ etter noe el. noen) åhtsålibme m; ~ens tårer åhtsålime gadnjala; (~ til å nå et mål når tiden synes å være lang) guhkahibme m; (Ønskemål) vájnno jn; (savn) vádja j; (inderlig lengsel) utjárdibme m; (kjenne ~ etter noe(n) åhtsålit; (kjenne en inderlig ~) uhtjárasstet st; (heim~) sijddavájnno jn |
| lengselsfull | vájnok vájnog- attr. vájnogis |
| lengst | guhkemus ss s; mælggadamos mælggadabmus- attr. mælggadamos; den ~ dagen guhkemus biejvve; adv. ta den ~e válde dav guhkemusáv; det er ~ herfra til den der odden mælggadamos la dássta dån njárggaj; den som lever ~ sån guhti guhkemusáv viessu; en kommer ~ med det gode guhkemussaj jåvsåt buorijn; (til) ~ fram (i en rekke) åvdemussaj; ~ ned vuolemussaj; (for ~) ájggá, ådno; det har jeg for ~ gjort juo lav dav ájggá dahkam; (~ inn i et skap el. lign.) iddnárij ill.; iddnárin iness.; (~ innifra, et skap el. lign.) iddnáris elat. |
| lengte | (anse tiden for lang pga. lengsel) guhkahit (+ill. el. inf.); hun ~t etter å slippe, dvs. dø sån guhkahij bessat el. guhkahij jábmema maŋŋáj; (~ etter)åhtsålit; hun/han ~r hjem åhtsål sijdav;jeg har ~t etter deg mån lav åhtsålam duv; (~ inderlig) utjárdit;jeg ~t etter å drautjárdiv vuolgget; (ivrig ~) uhtjárasstet st; (~ gang på gang el. om flere personer) uhtjáraddat tt; (~ intensivt) oahttjat htj*; (en som ~r etter mening el. søker mening med noe) miellavájnok -vájnog- attr. -vájnogis; (~nde) guhkahiddje |
| lenke | rigge kk; ~ne raslet rikke skuollin; ~ne falt rikke gahttjin; (~ i kjede) sváldas sválldas-, (~ i en kjetting) riggesváldas -svalldas-, (~ i dataterminologien) sváldas sválldas-, (lage ~r, ~ sammen) sváldastit |
| lensmann | lænsska nsk |
| leopard | leopárdda rd |
| lepje | (om dyr) tjuohkat g |
| leppe | njálmmerabdda bd |
| lerke | vitsur, gieddeurjjá rj (ALAUDA ARVENSIS) |
| lesbarhet: | god ~ vuohkasit låhkåt; dårlig ~ masjvalit låhkåt; disse skrifttypene har dårlig ~ dáj tjállemtjerdaj masjvalit låhkå |
| lesbar | lågådahtte |
| lesebok | låhkåmgirjje rj |
| leseferdighet | låhkåmtjehpudahka g; kartlegging av ~en låhkåmtjehpudagá guoradallam |
| leseforståelse | låhkåmmáhtudahka g, låhkåmdádjadus ss s |
| lesehastighet | låhkåmjåhtelisvuohta d |
| lesekunst | låhkåmtjehpudahka g |
| leselekse | låhkåmlækso (k's) ks |
| leselig | lågådahtte |
| leselyst | låhkåmmiella l |
| lese | låhkåt g; ~ med flyt og sammenheng duolla låhkåt; (~s) lågåduvvat v; (~ fort, i en fei) låhkålit;(~ litt el. som snarest) lågåstit;(~ så smått el. i ro og mak) lågådit; (få til å el. la ~) lågådit; (få til å el. la ~, om flere) lågådallat l; (begynne å ~) låhkågoahtet d; (sette i gang å ~) låhkkåt; (~ korrektur) duollit (l'l) |
| lesendepr.pt. | låhkke |
| leseopplevelse | låhkåmmuossádus ss s, låhkåmmuossádibme m |
| leseopplæring | låhkåmåhpadus ss s, låhkåmåhpadibme m; første ~ álggolåhkåmåhpadibme |
| leseprøve | låhkåmgæhttjalibme m |
| leserbrev | låhkkijtjála -tjállag- |
| leserinnlegg | låhkkijtjála -tjállag- |
| lesers. | låhkke |
| lesestoff | låhkåmus ss s;som ~ for deg dunji låhkåmussan |
| lesestykke | lågos låhkus-, låhkåmbiehkke hk, lågudis ss s |
| lesetekst | låhkåmtæksta vst* |
| lesetest | låhkåmgæhttjalibme m |
| lesetid | låhkåmájgge jg |
| lesevanske | låhkåmgássjelisvuohta d |
| leside | miedásjbielle l, miehtebielle l; på ~n miedásjbielen, miehtebielen, miehtelin |
| lesing | (det å lese) låhkåm; skriving og ~ tjállem ja låhkåm; lekse~ læksolåhkåm |
| lesning | (det å lese) låhkåm; lågos låhkus-; låhkåmus ss s; lågudis ss s; høyt~ jieddnáslåhkåm, tjavggalåhkåm; (~ for maten) biebbmolågos -låhkus- |
| lesse | (~ på) tjiektet vt*, noadodit |
| lest | guohpá b, skuohpá b |
| letemannskap | åhttse |
| lete | åhtsåt ts (etter, +akk.), de dro for å ~ etter sauenemannin sávtsajt åtsåtjit; på leting etter sauene sávtsajt åhtsåmin; (~ noe på en plass) åhtsåt ts (+elat.); (~ i hast etter noe) åhtsålit; (sette i gang å ~) åhttsåt; (begynne å ~) åhtsågoahtet d; (~ etter, grave i) råggåt kk; ~ i jorda, for å finne noe råggåt ednamav; ~ etter gull gållijt råggåt;(~ og grave fram, hulter til bulter) bålltot lt; (~ og rote i noe) ruodtsit; (~ iherdig etter noe) joannet (n'n) nn; (noe å ~ etter) åtsos åhtsus-; (~nde el. en som ~r) åhttse |
| leting | åhtso ts, åtsos åhtsus-, åhtsåm; adv. åtson;dra på ~ åtson vuolgget; mineral~ minarállaåhtsåma |
| le | tjajmmat jm; (le, en gang el. plutselig) tjajmádit; (le litt, småle, humre) tjajmadit; (le litt el. en kort stund) tjajmádasstet st; (få noen til å le) tjajmadahttet ht; (begynne å le) tjajmmagoahtet d; (bli ledd av) tjajmadallat l (+ill.); (skratte) slehtjat tj; (klukkle) nilkadit; (fnise, kurre) skutjerdit; (le høyt og støyende, skoggerle, skogre) slæssjkodit; (le plutselig el. en gang, høyt og støyende, skoggerle en gang) sliesjkedit; (le støtvis, knegge, utstøte en latterlignende lyd) nåskådit, (knegge en gang el. plutselig) nåskedit; boagostit |
| letne | (om tyngde) gæhppot hp, ~ atskillig gæhppot viehka ålov; (om været) tjuovgudit, sjierrit (r'r); (om tåke) låptijdit, tåka ~t murkko låptijdij |
| lett | (om tyngde, vekt) gæhppat gæhppad- attr. giehppis; giehppe hp attr. giehppis el. giehpes, en ~ bør giehppis noade; sekken var ~ vuossa lij gæhppat; adv. gæhppadit, giehpet; bli ~(ere) gæhppot hp, gæhppánit; (enkel) álkke attr. álkkes, det var ~ å skrive med denne álkke lij dájna tjállet, ~e oppgaver álkkes dahkamusá, ~e spørsmål álkkes gatjálvisá;adv. álkket; (~ere, om tyngde, om å utføre noe) giehpep giehpebu- attr. giehpep; (litt ~ere) giehpebusj ttj; (enklere) álkkep álkkebu- attr. álkkep; adv. álkkebut; (gjøre ~ere) giehpedittr.; (gjøre noe litt ~ere) giehpedasstet st; adv. giehpebut, álkkebut; (~est) giehpemus ss s, (enklest) álkkemus ss s; adv. giehpemusát, álkkemusát |
| lettantennelig | snjirbbalis attr., pred. |
| lette | giehpedittr., ~ en byrde noadev giehpedit; (løfte) låggŋit, (fl.ggr. el. fl.ting) låŋudit, låŋudallat l; bli ~t gæhppánit |
| lette s. | gæhpádis ss s, nuohpe b; skatte~ værrogæhpádis |
| lettfattelig | álkke attr. álkkes; álkke dádjadit; adv. álkket, álkkesláhkáj; (begripelig) dádjadahtte |
| lettlesbok | álkkeslåhkåmgirjje rj |
| lettlært | oahppel attr. oahppelis |
| lettmargarin | njárbbisvuodja j |
| lettmelk | slájvesmielkke lk |
| lettsaltet | (~ fisk) måjåguolle l |
| lettsindig | giehppismielak -mielag- attr. mielak; ~ tale giehppismielak hålla |
| lettsindighet | giehppismielakvuohta d |
| lettskremt | hárgge rg attr. hárges; (om dyr og fisk) irás irras-; (bli ~) hárggot rg; (få til å bli ~) hárggodit; (late som å være ~) hárgástallat l |
| lettsmør | njárbbisvuodja j |
| lett-troende | jáhkkarádas -rádas-; (enfoldig, naiv) måtsok måtsog- attr. måtsok, (~ el. naiv person) måtsåk måtsåg- el. måtsåksiehke g |
| lettvint | álkke attr. álkkes; det var ~ å skrive med denne álkke lij dájna tjállet; ; ~e spørsmål álkkes gatjálvisá; adv.álkket, på en ~ måte álkkes láhkáj |
| leve | 1(ha liv) viessot s, iellet l*;~ til alderdommen vuorastibmáj viessot; hvordan ~r du (har du det)? gåktus vieso?; (~ over tid) viesudit;lev nå vel, ha det riktig bra viesuda dal buoragit; (la ~) viesodit; 2(i en viss tilstand, på en viss måte; bo) viessot s, årrot r, årudit; ~ i overflod valjesvuodan viessot; ~ uten å foreta seg noe (ikke ha noe å gjøre) ájdá viessot; ~ i utlandet ålggorijkan årrot; ~ sammen aktan viessot el. årrot; (~ i el. vedbli i) bissot s; (~ og virke, være i bevegelse) æjvvurit; 3(livnære, livberge seg) viessot s; ~ av fiske guollimis viessot; ~ for 50 kroner dagen vidálåk kråvnås bæjvváj viessot; |
| levealder | viessomájgge jg; menneskets ~ ulmutja viesseomájgge; (leve)alderahke g |
| levebrød | viessomlájbbe jb, viessomuj viessomuhá- |
| levedag | viessombiejvve jv; i mine ~er muv viessombiejvij |
| levekostnad | viessomgållo l |
| levekår | iellem- el. viessomdille l, viessomvohke g; helse- og ~sundersøkelse varresvuoda- ja iellemdilleguoradallam |
| levemåte | viessom, viessomvuohke g |
| leven | 1(larm) sjurra r; det ble for mye ~ sjattaj ilá sjurra; holde ~, skrike og skråle ræjmmodit; 2(oppstyr, bråk) sturra r, stuojmme; forslaget skapte ~ på årsmøtet oajvvadusás sjattaj stuojmme jahketjåhkanimen; (~, med gnål og ufordelaktig snakk)lievdde vd; (holde ~ og spetakkel) stuojmmit; gnåle og holde ~lievddit, lievdardit; 3(moro); gjøre noe på ~ dahkat juojddá suohttasa diehti; (herje og holde ~) radjuhit |
| levende | viesso (s's), (~, religiøst også om tro, tillit) ielle (l'l); ~ sjel el. skapning viessok (s's) viessog- (s's); for å dømme ~ og døde jábbmegijt ja viessogijt duobbmitjit; i ~ live viesso (s's); komme ~ fra noe hekkajn bessat; en ~ (guds)tro ielle jáhkko; s. ~ og døde viessoga ja jábbmega; (livfull, naturtro) oalle; (fremdeles, aktuell) udnásj, dálásj |
| lever | (hos dyr) librre br, (hos fisk) lirvve rv; (hinne på ~) skiblle bl |
| levere | (gi) vaddet tt; (komme med) buktet vt; (føre, rakte) doalvvot lv, suvddet vd |
| leveregel | iellemnjuolgadus ss s |
| levesett | viessomvuohke g |
| levestandard | iellemdásse s |
| levetid | viessomájgge jg |
| levevei | viessomtjærdda rd*, æládus ss s |
| levevis | iellemtjærdda rd* |
| levne | guodet |
| levnet | iellem, iellemtjærdda rd* |
| levnetsbeskrivelse | iellemgåvvidibme m |
| levnetsløp | iellema mannulahka g, iellemmannulahka g |
| levning | bátsidis ss s, bátsudis ss s |
| levre | (levre seg om blod) giellot l; levret blod giellumvarra r; klump av levret blod gieloj gielluh-, gielov giellum- |
| li | (stå ut med, tåle) gierddat rd; ~ urett vierev gierddat; de har lidd mye sij li gierddam ålov; (plages) vájvástuvvat v; (~ nød) niedastuvvat v |
| li | 1(gå el. li mot kveld) iehkeduvvat v; det lir mot kveld iehkeduvvá juo; (li mot vår) gidájduvvat v; det lir mot vår gidájduvvamin le; det led mot den tid... ájgge lij lahkanime; det lakker og lir ájgge gållå; når det lir på gå dal oanegasj; 2(være langt fremskredet); dagen lir biejvve le nåhkåmin; det led mot slutten med henne sån lij vuolggemin |
| li | buollda ld; oppe i lia baddjen buoldan |
| lidderlig | nuosske sk attr. nuoskes; ~ snakk nuoskes hålla |
| lide | (stå ut med, tåle) gierddat rd; ~ urett vierev gierddat; de har lidd mye sij li gierddam ålov; (plages) vájvástuvvat v; (~ nød) niedastuvvat v |
| lidelse | gierddam, gierddamus ss s, vájvve jv; Kristi ~ og død Kristusa gierddam ja jábmem; all verdens ~r gájk værálda vájvijt |
| lidenskap | (begjær) hibmo m, ussto st; (fyrighet) hárdesvuohta d; kaste seg inn i arbeidet med ~ hárdesvuodas barggát; full av ~ hárdes hárddás- |
| lift | (heis) låptun |
| ligge | 1(hvile) vellahit, vellajit, vællahit; ~ til sengs seŋgan vellahit; (få til å ~) viellidahttet ht (l'l);(~ og strekke seg, ~ og slappe av) veludallat l; (~ med noen) vellahit; (~ over, overnatte) idjadit, ijáv oadet; (~ og sløve, ligge og dra seg) rænndahit; (~ og sove for lenge, ~ og sove med klærne på) båggåhit;(~ sammenrullet, ligge på siden, om hund, ulv, bjørn etc.) goarjjahit; (~ og hvile, om klauvdyr og hester) livvadit, livvahit; 2(~ på magen el. ene siden, og støtte seg opp med albuen) valátjij nanna vellahit; (~ og vri seg uten å få sove) mássjurit; (~ opp ned) gåbbmåhit; (~ rett el. rakt ut)gálggahit; (~ utstrakt)gárggahit; (~ el.sitte med føttene utstrakt juolgij gárggahit; (sitte el. ~ sammenkrøpet)jåddnåhit; (~ sammenkrøkt mot marka for å skjule seg) lubttsahit; (~ utbredd, om gjenstander) luobbahit; (~ slengt)jalkkahit, klærne lå slengt utenfor huset biktasa lidjin jalkkahime goade ålggolin; (la noe ~ slengt) jalkkahahttet ht; (~ frampå) áhttegussjat sj; (~ i ordkrig el. ordskifte)digguhit; det ~r for henne å være jålete sunji gullu tjævllán liehket; la ~ dibddet bd, guodet, (med nekt.) duohttat ht; la arbeidet ~ til neste dag guode bargov maŋep bæjvváj; den saken skal vi la ~ dav ássjev ep galga duohttat; 3~ og reke gålggåt lg; ~ i bløyt luván liehket; her ~r noe under dánna le juoga vuolen el. duogen |
| liggende | adv. vællot (l'l); attr. vællo |
| liggeplass | láhtjo tj, oademsadje j |
| liggeunderlag | oademvuoládis ss s |
| lighter | gasskam |
| ligne | (~ på, av utseende og generelt) liehket muoduk; det ~r ingenting dat ij la maŋga muoduk; (slekte på, av utseende) sledut +ill.; (~ med noe) muododit; (som ~r hverandre) muodugasj ttj; ~ på hverandre liehket muodugattja; (som ~r på noe) juoŋgamuoduk -muodug-; (som ~r på noe) sjimuk sjimug- attr. sjimugis; (~ på) liehket sjimuk, sjimustahttet ht; jeg så noe som ~t på en ørn vuojnniv goasskema sjimugav; (~ el. gå i ett med) masstat st;fjellrypa går i ett med terrenget gierun masstá ednamij |
| lignelse | muodulvis ss s; ~n om ugresset muodulvis suohpádisrásij birra; (skikkelse, ham) skåvve v; i en ulvs ~ stálpe skåvijn; (en viss likhet)sjimuk sjimug-, muoduk muodug-; han hadde ~ med et troll trållå sjimuk lij |
| lignende | (sæmmi)lágásj -lágátj- attr. -lágásj; muodugasj ttj; sjimuk sjimug- attr. sjimugis; være lik el. ~ sjimustahttet ht; sølv~silba lágásj el. silba sjimuk; jeg kjenner en ~ sak diedáv muodugasj ássjev; vaskes (sammen) med ~ farger basáduvvat muodugasj bájnoj siegen; ta en pinne eller ~ válde sákkev jali muodugattjav; (slike) dakkár; aviser, tidsskrifter og ~ avijsa, ájggetjállaga ja dakkára |
| lik | (dødt menneske) lijkka jk, jábbmek jábbmeg-; (person som døde og ble lagt på et midlertidig sted) gálmme lm |
| lik | avtalágásj -lágátj- attr. avtalágásj; sæmmilágásj -lágátj- attr. -lágásj; (~, som er ~)lágásj lágátj-; ~ en diftong diftåŋŋa lágátjin; hans ~e finnes ikke suv lágátjav gal ij gávna; (~t)adv. avtaláhkáj; (~ av utseende, som ligner hverandre) muoduk muodug-; muodugasj ttj; de (to) er ~ hverandre da libá muodugattja; (være ~) liehket muoduk; hun er ~ faren sin sån la áhtjes muoduk; (omtrentlig ~) sjimuk sjimug- attr. sjimugis; sjimugasj ttj; (være (omtrentlig) ~) liehket sjimuk; den var ~ en ørn i flukt dat lij hálediddje goasskema sjimuk; (samme) sæbbmi; en og (den) samme akta ja sæbbmi; ~ lønn for ~t arbeid sæbbmi bálkká sæbbmi bargos; ~e mye sæbbmi ålov;jæbddásasj ttj; de to er ~ sterke såj libá jæbddásasj gievra; alle er ~e for loven gájka li jæbddásattja lága gáktuj; (~ere, bedre) bárep bárebu- attr. bárep; kameraten hans var heller ikke ~ereráddnas ij lim ga bárep;(bli ~ere el. bedre) bárránit; man blir ikke ~ere ulmusj ij bárrána; (~est, best) báremus ss s; han var den ~este av dem alle sån lij báremus divnajs |
| likedan | sæmmilágásj -lágátj- attr. -lágásj; adv. sæmmiláhkáj; gjøre ~ som de andre dahkat sæmmiláhkáj gå iehtjáda |
| likeens | sæmmilágásj -lágátj- attr. -lágásj; muodugasj ttj; adv. sæmmiláhkáj; snakke ~ ságastit sæmmiláhkáj |
| likegyldighet | huolodisvuohta d; (omsorgsmangel) huvsodisvuohta d |
| likegyldig | huolodibme m attr. huolodis; (lunken, kjølig)låjkås låjkkås- attr. låjkås; (omsorgsløs) huvsodibme m attr. huvsodis; (slørvete) sladje j attr. slajes;(uten å bry seg om) berustahtek; (bli ~) huoloduvvat v; (bli opptatt av noe slik at en blir ~) oaddut |
| like | lágásj lágátj-; hans ~ fins ikke suv lágásj ij gávnnu; (i samme grad) sæmmi, akta vt; (akk. avtav, åvtåv), ~ mye sæmmi ålov, ~ myeavta ednak;~ ens sæmmi láhkáj; (jevnbyrdig) jæbdda, dássálahájadv.; de er ~ store da li jæbdda stuoraga el. da li dássálaháj; de er ~ gamle såj libá ludtjusattja; ~ finner ~ guobma guomas gávnná; ~ ved báldan, bálldalin, (ill.) bálldalij pp., adv.; ~ ved kirka girkko báldan; ~ ved der dannák, ~ ved her dánnak; (tett, rett, nær) ~ før åvddålasj ttj, ~ etter maŋŋelasj ttj, jeg møtte henne ~ etter iejvvijiv mån suv maŋŋelattja; lahka, ~ ved grensen rájá lahka |
| likestavelses | bielisjstávval; párrastávval |
| likestille | dássedit; ~ norsk og samisk dárov ja sámev dássedit; likestilt dássásasj ttj; de er likestilt el. på samme nivå da libá dássásattja el. avtadásen; likestilte språk dássásasj giela |
| likestilling | dássádus ss; ~ mellom kjønn dássádus sjiervij gaskan; kamp om ~ rahtjamus dássádusá hárráj |
| likestillingslov | dássádusláhka g |
| likestillingsombud | dássádusoahttse hts |
| likev. | (synes godt om) lijkkut +ill.; jeg ~r fisk lijkkuv guolláj;han likte hennesån lijkkuj sunji |
| likevel adv. | állas, állis; huoman, gåmu; når du ~ drargå állas vuolgá; han kom ~ bådij huoman |
| likeverd | avtaárvvusasjvuohta d |
| likeverdig | avtaárvvusasj ttj; ~ språk avtaárvvusasj giela; de er ~ da li avtaárvvusattja |
| likeverdighet | avtaárvvusasjvuohta d |
| likhet | 1(det å være lik) muoduk muodug-, muodugasj ttj; sjimuk sjimug-; (~ med ett eller annet, omtrentlig lik) sjibmo m; hva er ~en mellom ...?gåktu libá/li ..... muodugattja?; ytre ~ muodugattja ålgolt; det er slående ~ mellom far og sønn áhttjes ja bárnnes libá galla el. viehka muodugattja; den hadde en viss ~ med et troll trållå sjimuk lij; (nedarvet ytre ~, slektstrekk) sleda; 2(det å ha samme status) avtalágásjvuohta d, avtalágásj avtalágátj-; jæbddásasjvuohta d, jæbddásasj ttj-, sosial ~ sosiálattjat avtalágátja el. jæbddásattja; 3(i uttr. i ~ med) aktan, degu; i ~ med de andre aktan dåj iehtjádij; han i ~ med de andre sån degu duo iehtjáda |
| likhetstegn | jæbddásasjmærkka rk*; sette ~ mellom A og B biedjat jæbddásasjmerkav A ja B gasskaj |
| likkiste | lijkkagissto st, lihtte ht |
| liksom | (brukes ofte i ironiserende sammenheng) mak adv. |
| likt | adv. avta buohta, jæbdda, dássálaháj; (side om side) buohtalakkoj |
| likvider | (likvide midler) luovas rudá |
| likviditet | máksemmáhttelisvuohta d |
| lilla | tjuovggissáhppat -sáhppad- attr. tjuovggissáhppis |
| lillebror | (unna)vieljasj vieljatj- |
| lillefinger | tjiehtjer, tjiehtjerasj ttj |
| lillesøster | (unna)oappásj oappátj- |
| lille | unna attr.; den ~ gutten, jenta unna báhtjasj, nejtsusj; det uskyldige ~ barnet vigedis unna mánásj; (den ~) unnagasj ttj; den ~ bibel unna rámádasj; (lite, om mengde) binná (n'n) nn, binnásj binnátj-; miste det ~ en har fått masset da binnáv majt le oadtjum; ta det ~ som er ble igjen válde dav binnátjav mij bátsij |
| lim | dabme m, lijmma jm |
| lime | dabbmit, lijmmit |
| limkost | vuojddamsåddå tt |
| linde | giessat s, giesadit; (~ i hast) giessalit; (~ ømtålige saker) gurjjit |
| lindre | linedit; (gjøre lettere) giehpedit; (noe oppvarmet som brukes for å ~ smerter el. verk) sudák sudág-; (~s, om noe som er vondt) gæhppánit |
| line | (fiskeredskap) lijnna jn; (kveite~) gájnno jn |
| lineagn | lijnnaávnna |
| lineangel | luovnna vn; sette agn på lineanglene siebdastit luovnajt |
| linefiske | lijnnaguollim |
| linerle | svatjik svatjig- (MOTACILLA ALBA ALBA) |
| lingvistikk | lingvistihkka hk |
| linjal | mihtun, linjálla l |
| linjeavstand | linnjagasska sk |
| linjedommer | linnjaduobmár |
| linje | linnja nj; (strek) sáhtso ts; (~ i utdanning) suorgge rg; (lage ~r) sáhtsat ts; i samme ~ etter hverandre luovdaj adv.;skyte rypene mens de sitter i samme skudd~ rievsagijt luovdaj vuohtjet; skriv noen ~r om hvordan du har det tjále nágin bágujn gåktu vieso; jeg vil ikke stille meg på ~ med dem mån iv sidá iehtjam sijá sæhkáj låhkåt; over hele ~n gájkajda, gájkaj gáktuj |
| linjere | sáhtsat ts |
| link | sváldas sválldas-, liŋŋka ŋk |
| linn | (om stoff) lines lidnás- attr. lidna; hendene var ~e gieda lidjin lidnása; (gjøre ~ere) linedit; (bli ~ el. ~ere) lidnot n, lidnanit; adv. lidnásit |
| linnea | biellodaŋás -dagŋas- (Linnaea borealis) |
| linse | linssa ns |
| lirype | rievsak rievsag- (lagopus lagopus) |
| lisens | lisænssa ns*; søke ~ lisensav åhtsåt ~avgift lisænssadivut-divud- |
| listeforslag | lisstaoajvvadus ss s |
| listepris | lisstahadde tt |
| liste s. | (med opptegnelse, påmelding etc.) lissta st, tjálálvis ss s |
| listetopp | lisstanjunnjusj -njunnjutj- |
| liste v. | (sette ~ på) lisstit |
| liste v. | njáhkat g, (~ seg i hast) njáhkalit; (~ seg,om fl. el. fl.ggr.,) njágadit intr., folk ~t seg inn i husene ulmutja gådijda njágadin; (~ seg etter) njágadit tr., njágadallat l tr. |
| list | gávvelisvuohta d, (knep) juodna n, (sluhet) sluohkudahka g; (bruke ~ og knep)juonaldit |
| listig | gávvel attr. gávvelis; juonalasj ttj attr. juonalis; (~ere) gávvelabbo pp attr. gávvelap |
| listighet | gávvelisvuohta d |
| lit | (sette sin ~ til) åskeldit,dårvustallat l; kan man sette sin ~ til ham? máhttá gus sunji åskeldit? |
| lite | (~ på)luohtedit; (~ på seg selv, ha selvtillit) luohtedit allasis; (tro) jáhkket hk; (til å ~ på) luohtedahtte; (ha tiltro til) åsskot; (~ på) åskudallat l (+ill.); (sette sin lit til) åskeldit, dårvustallat l |
| liten | (lita, el. liten, lite, små)1(som ikke er stor) unne (n'n) nn attr. unnes el. unna; (~, også om antall, mengde)uhttse hts attr. uhtses el. uhtsa; (~, om et barn el. av vekst) unnagasj ttj; (~ mengde) binná (n'n) nn; skjorta er ~skirtto le unne; et lite hus unna goadásj; en ~ gubbe unnes boadnjátjasj; en ~ person (av vekst) unnes ulmusj; (~ og tynn, oftes om medfødt egenskap) skirvva rv attr. skirvas; (bli ~) unnot (n'n) nn, unnen sjaddat; den ble altfor ~ dat sjattaj ilá unnen, dat ilá unnoj; (~, en som er mindre) unnep unnebu-; ~ mot stor unnep stuorabu vuosstáj; (med liten plass, trangt) gárttje rtj attr. gártjes; barnehagen er blitt ~ mánájgárdde le sjaddam gárttjen; med ~ plass tjáhkkot adv.; 2(svært ung,om barn) unnagasj ttj; da jeg var lita gå lidjiv unnagasj; allerede som ~juo unnagattjan; være ~ liehket unnagasj; |
| liten | 3(kortvarig, knapp); en ~ stund oanegav, oanegattjav, oanegis ájgev; om en ~ stund oanegasj; en ~ pause båttåsj ttj; |
| liten | 4(ubetydelig, svak) unne (n'n) nn attr. unnes el. unna; uhtsegasj ttj; en ~ feil unna vigásj; være ~ (om erkjennelse, betydning) liehket uhtsegasj; kjenne seg ~ ietjas uhtsegattjan dåbddåt; (gjøre noe mindre el. ~)uhtsedit; gjøre seg ~ uhtsedit ietjas; |
| liten | 5 subst., adv. (lite, om mengde) binná (n'n) nn attr. binná (n'n); binnásj binnátj-;jeg fikk så lite mån nav binnáv oadtjuv; lite fisk binná guolijs; uhttse hts; du er tro i lite uhtsen le åskåldis; (små) smávuk smávug-; hun venter en ~ smávugijt vuorddá; (lite godt, om karakterer) binnep mærráj buorre;(anse for å være for lite) binnalussjat sj; (synes el. anse at noe(n) er for lite el. ~) unnalussjat sj; (anse noe for å være lite el. ubetydelig) uhtsahit; adv. binnát, unnán; (for lite) unnet; (meget lite) binnásj binnátj-; (som det er lite av) vánes vádnás- attr. vánes el. vádna |
| liter | lihtar lihttar- |
| litermål | lihtarmihtto ht |
| litt | 1(ikke mye) binná (n'n) nn attr. binná (n'n); kjøpe ~ kaffe oasstet káfas binnáv; drikke ~ vann jugestit binnáv tjátjes; (lite grann) binnásj binnátj-; unnánasj;~ etter ~binnáv ájgen; vehi el. vehik; unnán; hun vet ~ om politikk sån diehtá vehi politihkas; ~ lengre bort vehi duobbelin; (~, vel) hálvva; ~ kaldt hálvva tjoaskes; (~ el. en om gangen) bådoj el. binnáv ájgen; 2adv. stilen er ~ for kort stijlla le ilá oadne; ~ for mye ilá ållo; om ~ oanegasj ttj, ruvva; om ~ er kaffen klar ruvva le káffa gárves; for ~ siden áttjak; (litt som adv. utgått av verb kontrueres av diminutive endelsene -stit og -asstet); spis ~! båråsta!; vent ~! vuorddelaste!; hent ~! viedtjalaste!; stans litt! ganugaste! kan du flytte deg ~? duobbánaste (unnán)?; sette noe ~ lengre bort duoppedasstet; sette noe ~ nærmere hit dáppedasstet |
| litteraturakritikk | girjálasjvuodaárvustallam |
| litteraturanmeldelse | girjálasjvuodaárvustallam |
| litteraturanmelder | girjálasjvuodaárvustalle |
| litteratur | girjálasjvuohta d; moderne ~ ådåájggásasj girjálasjvuohta; (en som har lest mye ~) girjálasj ttj |
| litteraturhistorie | girjálasjvuodahiståvrrå vr |
| litteraturkritiker | girjálasjvuodaárvustalle |
| litteraturspråk | girjálasjvuodagiella l |
| litteraturvitenskap | girjálasjvuodadieda -diehtag- |
| litterær | girjálasj ttj, girjálasjvuohta d; ~e interesser girjálasj berustime; ~e virkemidler girjálasj vájkkudimnævo; en ~ sjanger girjálasjvuoda sjáŋŋar |
| liturgi | liturgija |
| liturg | liturgga rg |
| livberge | 1(berge livet til noen) gádjot j; 2refl. (~ seg) bierggit; streve for å ~ oss rihtjat ja barggat viessomuhá diehti |
| livgivende | hæggavadde |
| liv | hægga kk*, iellem, viessom; berge ~et hekkav gádjot; springe for ~et hæggarabdas viehkat; det evige ~ ihkeva iellem; (det siste tegnet til ~) sishægga kk; (være i ~et) liehket viesso (s's) el. viessot s; (som holder ~ i noen) ielediddje; (våkne til ~ ) viessut (s's), ællát (l'l); (få ~ i) ælládit (l'l), viessudit (s's); (sette ~et til, omkomme) soaggot kk, (sette ~et til, dø) jábmet m; (ta ~et av) gåddet tt, oajttet jt, soaggit (g'g), sårmmit, hekkaduhttet ht; flodbølgen tok ~et av masse mennesker dulvvebárro soaggij ållo ulmutjav; ta sitt eget ~ ietjas oajttet el. sårmmit; (ta ~et av dyr ved å stikke det i hjertet) imestit; (holde ~ i noe(n) viesodit, ieledit, holde ~ i språketgielav viesodit;(holdes ~ i, så vidt være i ~e)tsahkat g; (gi ~ el. besvangre) sahkkidit; (sette til ~s) bårråt r; når det står om ~, el. når nøden er størst gå nieda guoddá; sette ut i ~et jåhtuj biedjat el. oadtjot; gjøre ~et surt for vájvedit, luojodit; løpe for ~et hæggagietjes viehkat; (levetid) viessom, viessomájgge jg, iellem, iellemájgge jg, bo på et sted hele ~et avta sajen viessomájgev årrot, hun har arbeidet med duodje i hele sitt ~ sån la viessomájges duodjuham; slite og arbeide hele ~et viessomájgev rihtjat ja barggat; (måte å leve på, livsform, livsforhold) iellem, viessom, viesso s, et lettvint ~ álkkes iellem, et ~ i fattigdom iellem hæjosvuodan, et hunde~ bednaga viessom; (livmor) skoahto d, barnet i mors ~ mánna iednes skoadon; (midje) ålem, (på klesplagg) båhke g, getsastahka g |
| livlig | arvuk arvug- attr. arvugis; (kvikk) viessovarák -varág- attr. -varák el. -varágis (s's) |
| livløs | (uten liv) hekka dagi; (død)jámas jábmas- attr. jábma; tilsynelatende ~ vuojnunagi hekka dagi |
| livmorhals | skoahtonjálmme lm |
| livmor | skoahto d |
| livne | (~ opp, til) ællát (l'l); (~ opp, til, om insekter, makk, lus etc.) lådalit; lusa ~ til dikke lådalij |
| livnære | (~ seg av, med elat. av verbalsubst.) viessot s; jeg ~r meg av fiske mån viesov guollimis |
| livredd | hæggaballo l; jeg var ~ lidjiv hæggabalon, lidjiv hekka dagi ballám el. hæggagæhtjáj ballám |
| livredning | hæggagádjom |
| livredningskurs | hæggagádjomkurssa rs |
| livserfaring | åtsådallama iellemis, iellemåtsådallama |
| livserindring | iellemmujtulvis ss s |
| livsfare | hæggavádá, hægganieda |
| livsfarlig | várálasj ttj |
| livsforhold | viesso s, iellemvidjura pl. |
| livsform | iellemvuohke g, viessomvuohke g |
| livsførsel | viessom, iellemtjærdda rd* |
| livsgnist | (det siste tegnet på liv) sishægga kk |
| livsgrunnlag | viessomuj viessomuhá-; miste ~et viessomuháv massat |
| livskraftig | rávas rávvas- attr. rávas |
| livslang | iellemájge; love ~ kjærlighet el. kjærlighet for resten av livet iellemájge gieresvuodav jáhttet; ~ læring iellemájge oahppam |
| livsledsagerbevis | (kort el. skriv som viser at en funksjonshemmet har behov for hjelp) viehkkedárbboduodastus ss s |
| livsledsager | iellemguojmme jm el. guojmme jm; ektefelle gállasjguojmme jm |
| livsløp | iellema mannulahka g, iellemmannulahka g |
| livsopphold | viessomuj viessomuhá- |
| livssituasjon | iellemdille l, viessomdille l, iellemvidjura pl. |
| livsskildring | iellemmujttalus ss s |
| livsstil | iellemvuohke g, viessomvuohke g |
| livssyn | iellemvuojnno jn |
| livssynsorientering | iellemvuojnnodiehto d |
| livssynsundervisning | iellemvuojnoåhpadibme m |
| livstid | viessomájgge jg, iellemájgge jg |
| livsvarig | viessomájgge jg, iellemájgge jg |
| livsvilkår | iellemdille l, viessomdille l |
| livsvisdom | iellemvijsesvuohta d |
| livvidde | ålemmihtto ht; måle ~n ålemmihtov mihttit |
| ljå | lissjes lissjá (s'sj); liten ~ goanntsi nts* |
| lo | (vindside) vuostásjbielle l |
| lodde | (fisk) loaddo tt (Mallotus villosus) |
| lodden | guolggá attr. guolggás |
| loddev. | (med tinn) loaddit; (~ el. sondere noe, stemning etc.) gulástallat l el. gulldalit; ~ stemningen vuojgev gulldalit |
| lodd | loadda tt*; kjøpe ~ låttajt oasstet; (del) oasse s; menneskets ~ almatja oasse; (trekke el. kaste ~) vuorbbádit |
| loddrett | (i ~ stilling) tsækkok tsækkog- attr. tsækkogis, tsækko; adv. tsæggot |
| loddtrekning | vuorbbádibme m |
| loffer | gålggi lg |
| loff | væjttalájbbe jb |
| lofotvott | (vott som ble brukt under lofotfiske) fisskofáhttsa hts |
| loft | låpptå pt el. låbddå bd |
| logg | biejvvegirjje rj, giehtagirjje rj, loagga kk |
| logikk | dájddo jd; som mangler ~ dájdodibme m attr. dájdodis |
| logisk | dájdulasj ttj, (begripelig) dádjadahtte |
| logoped | logopeda |
| lojalitet | åskåldisvuohta d |
| lojal | åskåldis ss s; adv. åskåldisát |
| lokalavis | bájkkeavijssa js |
| lokal | bájkálasj attr.;(i sms.) lagos-, bájkke-; adv. bájkálattjat; prøven skal vurderes ~t gæhttjalibme galggá árvustaláduvvat bájkálattjat |
| lokalbefolkning | bájkkásasj årro, bájke årro (r'r) |
| lokale | huonaj -huodnah- |
| lokalitet | guovllo vl, sadje j; (~ for oppdrett) biebamadimsadje j |
| lokalkjent | oahpes oahppás- attr. oahpes |
| lokalmiljø | lagosbirás -birras- |
| lokalsamfunn | bájkálasj sebrudahka |
| lokaltrafikk | lagosjåhtulahka g |
| lokk | (lokking med lyd) guvkkalibme m; ku~ gussaguvkkalibme |
| lokke | (falle i bølger el. krøller) bárvadit; håret ~t seg omkring hodet vuopta bárvadin |
| lokke | 1(~ med lokkerop el. lokkelyd)guvkkalit; ~ på kuene gusájt guvkkalit; (en som ~r med lokkelyd el. -rop) guvkkaliddje; revelokker riebijguvkkaliddje; 2(~, dra) gidodit; (~, friste, gi lyst til) hullit (l'l); (~ med noe, tilby) fállat l; ~ med god lønn buorre bálkáv fállat; (~ til synd, forføre) tjáddjidit; (~ til synd, sette på prøve) gæhttjalit; (mane, kalle fram) loagget kk (3.p.pret.sg. låkkij);(la seg ~) loaggasit,hullármasstet st; (bli ~t) gidoduvvat v, loaggasit; (~ med agn, åte, lokkemat) sieptastit el. siebdastit; ~ reinen med henglav siebdastit boahttsujt slahpoj |
| lokkejakt | guvkkalimbivddo vd; drive ~ guvkkalit; drive ~ på rev riehpihav guvkkalit |
| lokkelse | (fristelse) gidodibme m |
| lokkemat | siebdde bd el. sieppte pt; (~, også emne til ~) siebdas siebddas el. sieptas siepptas-; sette ut som ~ for reven biedjat siebdden riehpihij; lokke med ~ (agn, åte) siebdastit el. sieptastit |
| lokket | (om hår) bárvak bárvag- attr. bárvak el. bárvagis |
| lokketone | guládallamjiedna n |
| lokk | låhkke hk; (~ på ryggsekk) vuossagáblle bl (s's), gáblle bl; (sette på et ~) låhkådit |
| lokkpulk | (samisk pulk med skyvbar lokk) låhkek låhkeg- |
| lokkslede | (samisk slede med skyvbar lokk) låhkek låhkeg- |
| lokomotiv | lokomotijvva jv |
| lom | (små~) gurtte rt (gavia stellata); (stor~) davek daveg- (gavia arctica) |
| lommeformat | sålbbehábme m |
| lommekniv | sålbbenijbbe jb |
| lommelykt | sålbbetjuovgga vg |
| lommeordbok | báhkogirjásj -girjátj- |
| lomme | sålbbe lb |
| lomvi | snjuhtjenjunjálkko lk el. ruohkek ruohkeg- (uria aalge hyperborea) |
| lon | (stilleflytende område i ei elv) savoj savvun-; (stilleflytende utbuktning i bekk, elv el. et tjern med innløps- og utløpsbekk el. elv)) luoppal luobbal- el. luoppar luobbar- |
| loppe | láffes láffá (f'f) (insekt av ordenen siphonaptera) |
| lort | (etter geit, sau el. rein) gáhker gáhkkár- |
| lose | låvssit; (vise vei) oahpestit |
| losjere | gårdaldit |
| losji | (sted) årromsadje j, gårdal goarddal-; ~ for natta idjadimsadje j; (for det å bo) årrom; merkostnad tilkost og ~ lassegålo bårråma ja årroma åvdås; kostnader til ~ årromgålo |
| los | låvsså vs; (veiviser) oahpestiddje |
| lott | (part av fortjeneste el. avkastning, særlig i fiske) låhttå ht |
| lotterigevinst | vuorbbádusvuojtto jt |
| lotteri | vuorbbádus ss s |
| lovbestemmelse | láhkamærrádus ss s |
| lovbestemt | láhkamierredum |
| lovbrudd | (forseelse) mæddo tt; (ugjerning) vierredahko g |
| lovbryter | vierredahkke |
| love | 1 jáhttet ht; han lovte å komme jáhtij boahtet; det ~de land jáhtedum lánnda; (love, få til å ~) jáhtedit, lovte seg bort til noe el. til å gjøre noe jáhtedij ietjas; 2(lovprise) hievedit, májnnot jn, rámmpot mp; ~ gudjubmelav hievedit; ~t være ... rámmpo lehkus ... |
| lovendring | láhkarievddadibme m |
| lovfeste | lága baktu mierredit; ~t lága baktu mierredum, láganmierredum |
| lovforslag | láhkaárvvalus ss s |
| lovgivende | láhkaásadiddje; Stortinget har ~ myndighet Stuorradikken le láhkaásadiddje fábmo |
| lovgivning | 1(det å gi lover) láhkaásadibme m; 2(lovene som gjelder) láhka g |
| lovgjerning | láhkadahko g |
| lovhjemmel | láhkaloahpádus ss s |
| lovkyndig | láhkaoahpes -oahppás-, láhkadåbdde |
| lov | láhka g; bestemmelse i ~en láhkamærrádus ss s; ~ om grunnskolen vuodoskåvllåláhka g; ~ om vidergående opplæring joarkkaåhpadusláhka g; som er bestemt ved ~ láhkamierredum adj.attr.; (tillatelse) loahpe b; (være borte uten tillatelse el. ~, ugyldig fravær) loabe dagi gáhtot; (gi ~ til) loabedit; han gav ~ til meg å hogge loabedij munji tjuollat; (få ~ til å)bessat s; jeg fikk ~ å dra bessiv vuolgget; (få ~ til å gjøre noe uten å bli forstyrret) bállit (l'l); om de får ~ til å vokse jus bálliji sjaddat |
| lovlighet | loabálasjvuohta d, loahpe b |
| lovlig | loabálasj ttj, loahpe b; være ute i ~ ærend mannat loabálasj måhkij; det er fullt ~ å gjøre slik loahpe le nav dahkat; adv. loabálattjat; (temmelig) viehka; ~ mange viehka ålos |
| lovløshet | lágadisvuohta d |
| lovløs | lágadibme m attr. lágadis; et ~t samfunn lágadis sebrudahka |
| lovnad | 1(forsikring) jáhtto ht, i henhold til ~ jáhto milta; (gi ~ om) jáhttet ht; 2(tilsagn, tillatelse) loahpádus ss s; ~ om penger ruhtaloahpádus |
| lovord | májnno jn; (gi ~) májnnot jn; (få, høste ~) májnoduvvat v |
| lovovertredelse | vierredahko g |
| lovovertreder | vierredahkke |
| lovprise | 1(prise ved sang el. tale) hievedit, májnnot jn, májnudit; (~s) hieveduvvat v; 2(rose høylytt) rámmpot mp, májnnot jn; (bli lovprist) rámpoduvvat v, májnoduvvat v |
| lovprisning | hievedus s ss, hievedibme m, rámmpo mp, májnno jn |
| lovpålagt | láhkamierredum adj.attr. |
| lovsang | hievedus ss s, hieveduslávludis ss s, hieveduslávla -lávllag-, (det å synge) hieveduslávllom |
| lovsynge | hievedit; hievedusáv lávllot |
| lovtekst | láhkatæksta vst* |
| lovutkast | láhkaárvvalus ss s |
| lovvedtak | láhkamærrádus ss s |
| lubben | (bli ~) jårbedit |
| lubb | jålek jåleg-; (~en) jålek jåleg- attr. jålek el. jålegis |
| ludder | skieges skæhkás-; (hore) huorrá r |
| lue | (flamme) dållåsnjibttjo btj, dållåsnjipptjo ptj, snjibttjo btj, snjipptjo ptj |
| lue | gahper; uten ~ gahperahtá;gå uten ~ gaherahtá vádtset; (pull på ~) váppse ps; (topp på ~) tjuhppa hp;(kileformet tøystykke el. del på same~) årdde rd; (kant i ~) hålbbe lb |
| luftblære | ilmmeráhkko hk |
| luftdrag | ruodjo j, svidá; (kjølig ~) jiella l; (kald ~) gutjelruodjo j |
| lufte | (~ ut) bieggudit, bieggudahttet ht |
| luftfart | ilmmemannulahka g |
| luftforurensing | ilmmenuoskodibme m |
| lufthavn | girdádahka g |
| luft | ilmme lm, ájmmo jm; slå i løse ~a guoros ilmmáj tjårmmåt; varm ~ (om værlag) liegga ilmme; (varm ~ som stiger opp fra ild el. mark en varm sommerdag) sviella l; gjennom ~a, luftveien ilmmek; (~ i magen) bienas biegŋas-; jeg har ~ i magen mujna le tjoajvve bieŋas; få ~ i magen bieggŋut; tjoajvve le bieggŋum |
| luftrom | ilmme lm; gjennom ~met ilmmek |
| luftrør | gurkos gurkkus- |
| luftskip | ilmmeháksa vs |
| luftsmerte | (~ i magen) bienas biegŋas-; jeg har ~r i magen mujna le tjoajvve bieŋas; få ~r i magen bieggŋut; tjoajvve le bieggŋum |
| luftspeiling | gavnna vn, hildar hilldar- |
| luftstrøm | suojgge jg |
| lufttett | (om sko, slange etc.) divtuk divtug- attr. divtugis; divtes diktás- attr. divtes |
| luftveien | ilmmek; jeg kom ~ mån båhtiv ilmmek |
| lugge | 1(rive i håret) nuggit, nuggádallat l; ungene ~t hverandre máná nuggádallin nuppe nuppev; 2(rykke) dehpudit; skiene ~t i utforkjøringen sabega dehpudin tjerastattijn |
| luke | (lem) luvkko vk; (~ el. mellomrom, f.eks. mellom biler i en kolonne, personer i et følge) boarkka rk* |
| lukev. | (~ ugress) rássit (s's); (røske) gahpet b |
| lukke | dahppat hp tr.; lukk døra! dahpa uvsav!; (~ hastig) dahppalit; (~ opp) rahpat b; (~s av seg selv)dahppasit, dahppusit; (bli ~t, ~s) dahpaduvvat v; (~ igjen, om øyne) tsápptsit; (~ hardt el. slamre, om dør, luke etc., en gang) sliemmit (m'm); (fl.ggr.) slæmmodit; adj. (~t) dahpas dahppas- attr. dahpas; bak ~de dører dahpas uvsaj duogen; ~t møte dahpastjåhkanibme;(~t, innesluttet) måskos måsskus- attr. måskos; måskok måskog- attr. måskok; (~t, om øyne)attr. tsáptso; adv. dahppot, dahppasin el. dahppagin; dørene er ~tuvsa li dahppot; (~t igjen, om øyne) tsápptsot |
| lukkelyd | dahpasjiedna n |
| lukrativ | mávsán attr. mávsánis; et ~t arbeid mávsánis barggo |
| luksus | tjævllásvuohta d |
| lukte | hapsijdit; (~ på noe el. noen) happset ps,sussnot sn; (~ her og der,om hund) snussot s, hapsudallat l; (~ fjert, råttent) guohtsijdit; (~ surt) suvrijdit intr.; (~ av bensin, alkohol o.l., surt, råttent)tsivnijdit; (~ brent) tsivnijdit; (~ muggent, surt)muovijdit intr.; (begynne å ~ surt, få sur lukt) muovvásit; (~ svidd, om brød, klær etc.)guosmijdit; (~, om ram og stram lukt, også om gammel el. sterk svettelukt) tjivrijdit |
| lukt | happsa ps, habjja bj; god ~ njálga happsa; (~ av bl.a. mat) tsiehka g; (duft, ange, (god) lukt) hádja j; røyk~ suovvatsiehka; (~ av fjert o.l. el. stinkende ~)guohtsa guohttsag-; (~ av noe som er svidd, svi~) guosmatsiehka g; (innestengt, muglet ~) muovas muovvas- attr. muovva; (~ av noe surt, brent el. alkohol, bensin o.l.) tsivnna vn; (ram og stram ~,spesielt av dyr; røyskatt, bukk etc., også av dyr i brunsttiden, og om gammel svett~) tjivra tjivrrag-; (gi ~, bli ~) happsut; (feste seg i, trenge seg i, om ~) tsieggat kk, tsiekkadit; (noe som gir smak el. lukt til noe) bájna bájnnag- |
| lulesame | julevsábme m; vi er ~r mij lip julevsáme |
| lulesamisk | julevsábme m; ~ bosetningsområde julevsámij årromguovllo; den ~e befolkning julevsámeálmmuk -álmmug-; (~ språk)julevsámegiella l el. julevsábme m; oversette fra norsk til ~ dáros julevsábmáj jårggålit |
| lulesamiskspråklig | julevsámegielak -gielag- |
| lulesamiskstalende | julevsámegielak -gielag- |
| lumsk | várálasj ttj; adv. várálattjat; (om sykdom) bahá attr. bahá el. bahás; (~ere) várálabbo pp attr. várálap; adv. várálappot; (mest ~) várálamos várálabmus- attr. várálamos; adv. várálabmusit |
| lun | 1(i ly) suojes suodjás- attr. suojes; et ~t sted suojes sadje; innunder trærne var det lunt sågij vuolen lij suojes; stedet ligger ~t til sadje le suodjásin; det er ~ere her dánna le suodjásabbo; 2(mild) liekkos attr., liekkogis; (~t, om vær om våren, sommeren el. høsten)lievnno vn attr. lievnos; (bli ~t) lievnodit |
| lunefull | gájmar attr., pred.; en ~ person gájmar ulmusj; et ~t sinn gájmarmiella l; person med et uberegnelig el. lunefullt lynne gájmarmielak -mielag- el. gájmarmielak ulmusj; (være el. opptre ~t) gájmardit, gájmardallat l, bli ~ gájmmárit |
| lungebetennelse | giehpesvuolssje lsj |
| lunge | giehpes gæhppá- |
| lungesykdom | giehpesdávdda vd, giehpesvihke g |
| lunke | (gjøre litt varm el. lunken) vuorggistit |
| lunke | (gå el. trave smått og makelig) njålggåt lg, njålgådit |
| lunken | 1(~ om flytende væsker, vann, melk etc.)vuorgas vuorggas- attr. vuorgas el. vuorgga; ~t vann vuorgga tjáhtje; (gjøre litt varm el. lunken) vuorggistit; 2(~, likegyldig) låjkås låjkkås- attr. låjkås, hulodibme m attr. huolodis |
| lunn | (stokk) låddne dn |
| lunsj | biejvvebiebbmo bm, bårådibme m, svarkka rk |
| lunsjpause | bårråmbåddå tt, svarkka rk |
| lunte | (gå el. trave smått og makelig) njålggåt lg, njålgådit |
| luntetrav | njålgge lg |
| lur | (ta seg en ~ el. blund) addjistit, nåhkåstit; ta seg en middags~ mállásij maŋŋela nåhkåstit |
| lur | 1(klok, smart) sluogas sluohkas- attr. sluogas; ~ som en rev sluogas degu riebij; så ~ du er! man sluogas la dån!; (~ere) sluohkasabbo pp attr. sluohkasap; (~est) sluohkasamos sluohkasabmus- attr. sluohkasamos; (~ el. bra) buorre; et ~t gjemmested buorre tjiehká; 2(lumsk) várálasj ttj; isen kan være ~ jiegŋa máhttá várálasj liehket |
| lur | 1(ligge på ~, i smug holde øye med noe el. noen) sjiektjat vtj el. sjieksjat vsj; (ligge på ~, for å angripe; om dyr) laddet tt; (ligge på ~, vente på noen el, noe) vuorŋedit; 2(i reserve, gjømt); jeg har noe på ~ mujna le juoga vuorkán; jeg har den på ~ (i reserve) mujna l dát lijggen |
| lure | 1 (~ på, ligge frempå) áhttegussjat sj; (~ i smug holde øye med noe el. noen) sjiektjat vtj el. sjieksjat vsj; sjievtjadit el. sjievsjadit; katta ~r på fuglene gáhtto låttijt sjiektjá; (ligge og ~, for å angripe; om dyr) laddet tt; (ligge og ~ på noe el. noen) vuorŋedit; 2(spekulere) usjudallat l; ~r på hvor sola egentlig er når det er natt? usjudaláj gåsi biejvve gáhtu gå le idja?; 3(bruke list, snike) njáhkat g; ~ seg inn njáhkat sisi; ~ seg forbi vakten vákta vajuk njáhkat; 4(narre) nárrit (r'r), biehttet bt*; (bli lurt) nárridallat l (r'r), bæhtádallat l (+ill.); (~, få til å tro) jáhkedit |
| lureri | skuldudibme m; finne på ~er skuldudit, skuldigahttet ht |
| luring | skuldik skuldig- attr. skuldigis |
| lurve s. | lurvvo rv |
| lurvetadv. | lurvvot; bli ~e lurvvot rv |
| lus | dihkke hk; små~ tjivros tjivrrus-; få ~ dihkkat hk |
| lusegras | dikkerásse s (Huperzia selago) |
| luseyngel | tjivros tjivrrus- |
| luskam | tjåhkom |
| lut | (framoverbøyd) njahkkot adv.; hun er blitt svært ~ njahkkot vádtsá |
| lut | (kokt ~) njalle l |
| lute | (spesielt om eldre personer) njahkkahit; adv. njahkkot; (~ til side, helle) hálláhit (l'l) intr., hállit (l'l) tr.; begynne å ~, slik at den kan velte, kantre) hállánit (l'l); ~ hodet (sette på snei) oajvev hállit; (~, bøye seg fremover) gåbbmidit; (~ med hodet, ~ framover) guvnnjahit; sitte ~t over (noe) gåbmedit, gåbmerdit, guvnnjahit; ~ seg ut vinduet guvnjádit ålgus vinndekrájge |
| lutfisk | njalleguolle l |
| lutre | rájnnit |
| lutring | rájnnidibme m, rájnnanibme n |
| luv | (fibrer på tøy, teppe) vávlle vl, jåhtem; klippe bort ~en på kledet vávlev biesskedit |
| lydbok | jiednagirjje rj |
| lydbånd | jiednabádde tt; lese opp på ~ låhkåt jiednabáddáj; ta opp på ~ báddit |
| lyddannelse | jiednadahkam |
| lyddemper | jiednavájddo jd |
| lyde | jiednat n, jienastit; (klinge) tjuodjat j, tjuojadit; (la ~) tjuoadahttet ht; når han lar sin basun ~ gå basuvnav tjuojadahttá; (høres) gullut (l'l) |
| lydelig | (høyt og tydelig) jieddná attr. jieddnás; (klar og tydelig, klangfull) tjuodjal attr. tjuodjalis; adv. (høyt og tydelig) jieddnát, (tydelig, klart) jiednasit, jienalattjat |
| lydendring | jiednarievddam, jiednarievddadibme m |
| lydere | jiednadit; (ved lydering)jiednadattijn; (~s) jiednaduvvat v |
| lydering | jiednadibme m |
| lydforandring | jiednamålssusibme m, jiednarievddadibme m |
| lydhør | gullis (l'l); jeg er lite ~ for den type argumentasjon mån iv la rat gullis dakkár argumentasjåvnnåj |
| lydighet | jæhkogisvuohta d, gullogisvuohta d |
| lydig | jæhkogis ss s, gullogis ss s; (være ~) jegadit |
| lyd | jiedna n; jeg hørte ~en av folk som kom gulliv jienav ulmutjijs boahtemin; (uten ~, som ikke gir ~ fra seg) jienadibme m attr. jienadis; (klang) tjuodja j; (surrende ~) sjurra r; (stemt, om ~) tjuodjal attr. tjuodjalis; (ustemt, om ~) tjuojadis attr.;(høyt, om ~) adv. jieddnát,tjavgga; (høyere) jieddnábut; (hardest el. høyest, om ~)tjavgámus ss s; (gi ~ fra seg) jiednat n, jiednadit; (gi ~ fra seg, si noe, brukt mest i nektende form) tsuvkket vk; (gi ~ fra seg, knyske, mukke, mest i nekt. uttrykk) njuvkedit, du må ikke gi en ~ el. pip fra deg alluda val njuvkedu; (utstøte en latterlignende ~,en gang) nåskedit, (fl.ggr.) nåskådit |
| lydkilde | jiednagálldo ld |
| lydklipp | jiednabeskudis ss s |
| lydkort | jiednakårttå rt |
| lydlære | jiednaoahppa hp* |
| lydløs | jienadibme m attr. jienadis; adv. sjávot, sjávo |
| lydnad | jæhkogisvuohta d, gullogisvuohta d |
| lydopptak | jiednabáddim |
| lydskrift | jiednatjála -tjállag- |
| lydveksling | jiednamålssusibme m |
| lykke | 1(hell) vuorbbe rb; til ~ med dagen vuorbbe biejvijn; ønske til ~ sávvat vuorbev; ~ til tjuovvus vuorbbe; på ~ og frommeguovtegávnnáj; 2(følelse av glede) ávvo; gråte av ~ ávos tjierrot; føle ~n ávov dåbddåt |
| lykkelig | 1(heldig) vuorbálasj ttj; den ~ vinner vuorbálasj vuojtte; adv. vuorbálattjat; på en ~ måte vuorbesláhkáj; (mest ~) vuorbálamos vuorbálabmus- attr. vuorbálamos; 2(glad, som er preget av lykke); vuorbálasj ttj, ávvo; et ~ menneske vuorbálasj ulmusj; prise seg ~liehket ávon; føle seg ~ dåbddåt ávov, liehket ávon |
| lykkeligvis | vuorbbe; ~ var vi kommet vuorbbe gå lijma boahtám |
| lykkes | vuorbástuvvat v, gevvat v; de lyktes ikke med dette prosjektet ettjin vuorbástuvá dajn prosjevtajn |
| lykketall | vuorbbetálla (l'l) ll |
| lykketreff | vuorbbe rb; det var et ~ at jeg ble hjemme vuorbbe gå báhtsiv sijddaj |
| lykkønske | (ønske til lykke, gratulere);vuorbbe, vuorbev sávvat el. sávadit |
| lykkønskning | vuorbbesávadus ss s, vuorbbe rb; med de hjerteligste ~er vájmulasj vuorbbesávadusáj |
| lymfeknute | guovsakráksa vs |
| lyne | eldagahttet ht; (gnistre) oassjot sj, oasjádit |
| lyn | eldagis ss s; ~ og torden eldagis ja átjárehtja; blinke (om lyn) eldagasstet st |
| lyng | daŋás dagŋas- (Ericaceae); blå~ vuorkkodaŋás -dagŋas-; røss~ ligge kk |
| lynne | vuohke g, miella l, -mielak -mielag- attr. -mielak; -nálán; folke~ ulmusjvuohke g; et uberegnelig ~ gájmarmiella; person med et uberegnelig el. lunefullt ~ gájmarmielak -mielag- el. gájmarmielak ulmusj; vennligsinnet, godlynt buorrenálán; hund med et godt ~ buorrenálán bena |
| lyrikk | lyrihkka hk |
| lys | 1(skinn) tjuovgga vg,tjuovgas tjuovggas-; i dags~et, mens det er ~t tjuovggan; arbeide mens det er ~t barggat tjuovga bále; (også i abstrakt betydning) gintal ginntal-; tjuovggat tjuovggad- attr. tjuovggis; (~ere) tjuovggadabbo pp attr. tjuovggadap; (~est) tjuovggadamos tjuovggadabmus- attr. tjuovggadamos; (uten ~)tjuovgadibme m attr. tjuovgadis, sitte i et hus uten ~ tjuovgadis goaden tjåhkkåhit; fram i ~et badjuj adv.; da saken kom opp gå ássje bådij badjuj; (føre bak ~et, bedra) biehttet ht*, hubestit, (føre bak ~et, få til å tro) jáhkedit; (grått ~)savdda vd; 2(noe som gir lys) tjuovgga vg,tjuovgas tjuovggas-; slå av ~et tjuovgav jáddit; rødt ~ ruoppsis tjuovgga; (stearinlys)) gintal ginntal-; sette sitt ~ under en skjeppe ginntalav mihttolihte vuolláj biedjat; 3(evnerik) oajválasj ttj; oajvvá attr. oajvvás; (lys også i abstrakt betydning)) gintal ginntal- |
| lys | 1(som er fylt av lys, opplyst) tjuovggat tjuovggad- attr. tjuovggis; det er ~t ute ålggon le tjuovggat; ~e netter tjuovggis ijá; (~ere) tjuovggadabbo pp attr. tjuovggadap; (~est) tjuovggadamos tjuovggadabmus- attr. tjuovggadamos; (den ~ste delen av dagen, om vinteren) bæjvátjamos bæjvátjabmus-; vi arbeidet under den ~este delen av dagen bæjvátjabmusav bargajma; (bli ~ere, lysne) tjuovgudit; nettene bli ~ere ijá tjuovgudi; (bli litt ~ere) tjuovgudasstet st; 2(om farge) tjuovggat tjuovggad- attr. tjuovggis;~t hår tjuovggis vuopta; ~s klær tjuovggis biktasa; (bli ~ere el. hvitere i fargen, bli vasket hvitere)vielgudit; (bli litt ~(ere) i fargen) vielgudasstet st; (gjøre noe ~ere) tjuovggidit, tjuovggiduhttet ht, (gjøre noe ~ere el. hvitere) vielguduhttet ht; 3(skarp, noe som lyser bra)tjuovggel attr. tjuovggelis;komp. tjuovggelabbo pp attr. tjuovggelap; (gløgg) oajválasj ttj; oajvvá attr. oajvvás; et ~t hode oajvvás ulmusj |
| lysbilde | tjuovggagåvvå v; ~fremvisning tjuovggagåvvåvuosedibme M |
| lysbotn | (i hav, innsjø) tjuovgábåddne dn |
| lysbryter | tjuovggabårkun |
| lyseblå | tjuovggisalek -aleg- attr. -alek |
| lysegrønn | tjuovggisruodná n attr. -ruodná |
| lysegrå | tjuorak tjuorag- attr. tjuorak el. tjuoragis; tjuovggisrávvat -rávvad- attr. -rávvis (v'v) |
| lysegul | tjuovggisvisská sk attr. -visská |
| lyserød | tjuovggisruoppsat -ruoppsad- attr. -ruoppsis |
| lysestake | gintaljuolgge lg; ~ av gull gållegintaljuolgge lg (l'l) |
| lyse | tjuovggat vg, tjuovgadit; (noe å ~ med) tjuovgga vg; (noe som ~r bra)tjuovggel attr. tjuovggelis, bájttel attr. bájttelis;(sted HVOR noe (sol, måne, ild, lampe etc.) ~r el. skinner)bájttulahka g; (~ litt, som snarest) tjuovgastit; (~ opp, la ~) tjuovggit, tjuovggidit; (~ opp, få til å bli ~ere) tjuovgudahttet ht; (~ med et lys, en kort stund) tjuovggalit; (~ igjennom, f.eks. lyset gjennom et hull) sliegŋat ŋ; (~ el. sive igjennom, om lys som ~r gjennom et hull, en sprekk, en tynn vegg etc.) sjuodnjat nj; (skinne el. ~ litt) bájtatjit; (glinse) guojttet jt, guohkat g, guogadit; (glimre) slædjot j; (~, om stjerner og om øyne) jillat l, jillalit; (~ plutselig, på avstand) jiettedit; (~ el. skinne et kort øyeblikk) slierggit rg; (glitre) gilldet ld; (~ i mørket, om dyrs øyne) tsehtsat ts; (kunngjøre offentlig), (~ ut)almodit, (~s ut) almoduvvat v; (~ til ekteskap) guládit; (ønske) sárnnot rn; (~ fred) ráfev sárnnot; (~ velsignelse over) buorissjivnnjádusáv sárnnot |
| lysfenomen | tjuovggaihta -ihtag- |
| lysglimt | tjuovggasliergge rg, tjuovggaslierggim; (på avstand) jilla l |
| lyshudet | tjuovggismuodok -muodog- attr. -muodok |
| lyshåret | tjuovggisvuoptak -vuoptag- attr. -vuoptak |
| lyskilde | tjuovgas tjuovggas- |
| lyskryss | tjuovggasuorre r |
| lysløype | tjuovggaláhtto |
| lysmåler | tjuovggamihttár, tjuovggamihtun |
| lysne | tjuovgudit, (gry) sjuoludit; da det ~t av dag gå biejvve sjuoludij, idedis tjuovgudattijn; (~ om vær) tjuovggit, (~ litt)tjuovgudasstet st; (begynne å ~) tjuovgudahtjat tj |
| lysnett | tjuovgganæhtta ht* |
| lysning | (~til ekteskap) guládis ss s, guládus ss s, livsak livsag- |
| lysning | 1 tjuovgudibme m, sjuoludibme m;2(lyst parti i skogen) vállja lj, jerradis ss s |
| lyspære | (tjuovgga)perra r |
| lyssterk | tjuovggel attr. tjuovggelis; (mere ~)tjuovggelabbo pp attr. tjuovggelap |
| lyst | (interesse) miella l; jeg har ~ til å dra mujna l miella vuolgget; lese~ låhkåmmiella; (ønske, begjær) hállo l, vájnno jn,hálijdibme m; habmo m; (trang) ulla l; (vilje) ártta rt; (innfall) vuohkko hk; (lidenskap)hibmo m; (ha ~ til, begjære)hibmodit; (ha ~ til el. på) sihtat d, hálijdit; jeg har ~ på mer mat sidáv ienep biebmojt; (miste ~en til å gjøre noe) æljoduvvat v; (få ~ på noe, bli interessert i) mielastuvvat v; (få ~ til, få smak på noe, spesielt om dyr) siebddat bd el. siepptat pt; (gi ~ til, lokke, friste) hullit (l'l) |
| lysten | (til å smake (en viss sort) mat) vuosvák vuosvág- attr. vuosvágis |
| lystenning | gintaltsahkkidibme m |
| lyster | hárses hárssá-, hárssis hárssis-, skåhtål; fiske el. fange med ~ hársestit |
| lystre | (fisk) hársestit el. tjuovggat vg; ~ etter fisk guolijt tjuovggat el. hársestit |
| lystre | (være lydig) jegadit; ~ foreldrene sine æjgádijt jegadit |
| ly | suodje j; suojes suodjás-; oagge kk; sitte i ly suodjásin tjåhkkåhit; gi lysuoddjit; oaggit; trærne gir ly for uvær og blåst muora suoddjiji dálkes ja biekkas; oppholde seg i ly ved dårlig vær svahppidallat l |
| lyte | (feil) májnne jn, vihke g |
| lytefri | májnedibme m attr. májnedis, vigedibme m attr. vigedis |
| lyteløs | májnedibme m attr. májnedis, vigedibme m attr. vigedis |
| lytte | gulldalit; (fl.ggr.) gulldaladdat tt; ~ til musikk musihkav gulldalit; (~ og samtale) ságastit; lytt til erfarne fjellfolk ságasta várreulmutjij |
| lyttende | gulle (l'l), gulldaliddje; ~ ører gulldaliddje bielje |
| lytter | gulldaliddje; antall ~e gulldaliddjijlåhko g |
| lyttertall | gulldaliddjijlåhko g |
| lytting | gulldalibme m |
| lyve | gielestit, (~ gang på gang; små~) gælástallat l |
| lærdom | (ervervet ~) máhtudahka g; ~men er lett å bære máhtudagáv lev álkke guoddet; (lære) oahppa hp*, åhpadus ss s; barne~ mánnáoahppa; etter ~men åhpa milta; det er til ~ for oss dát le midjij åhpadussan; (ta ~ av noe) oahppat hp* |
| læreboknormal | oahppogirjjenjuolgadus ss s |
| lærebok | oahppogirjje rj |
| lærelyst | oahppammiella l |
| læremester | åhpadiddje |
| læremiddel | oahpponævvo v el. oahppamnævvo v |
| læremiddelproduksjon | oahpponævvobuvtadibme m |
| læreplan | oahppopládna n; ~ for fag fáhkaoahppopládna n |
| læreplanverk | oahppopládnatjoahkke |
| lærerstilling | (undervisningsstilling) åhpadusvirgge rg; lyse ut ~er åhpadusvirgijt almodit |
| lærerutdannelse | åhpadiddjeåhpadus ss s |
| lærerutdanning | åhpadiddjeåhpadus ss s |
| lærerveiledning | åhpadiddjijbagádus ss s |
| læreryrke | åhpadiddjevirgge rg |
| lærer | åhpadiddje; skåvlik skåvlig- |
| læres. | oahppa hp*; (falsk el. urett ~) vierreoahppa hp* |
| lære | tr. åhpadit; intr. oahppat hp*(1.p.sg.pres. åhpav); mor lærte oss å lese ieddne åhpadij mijáv låhkåt; jeg har lært meg å skrive oahppam lav tjállet; ~ utenat oahppat ålgolt; (~ seg, bli fortrolig) oahppánit; (~s, bli lært) åhpaduvvat v |
| lærevanske | oahppamgássjelisvuohta d, oahppamváttesvuohta d |
| lærevillig | oahppel attr. oahppelis; ~e elever oahppelis oahppe |
| læring | oahppam; ~ av ord báhkooahppam, oahppát bágojt; ~ ved prøving og feiling oahppat gæhttjaladdama ja vigij baktu; ~ ved å utføre noe oahppat bargadijn |
| LÆRINGSMETODE | OAHPPAMVUOHKE G |
| læringsmiljø | oahppam- el. åhpadusbirás -birras- |
| læringsnett | åhpadusnæhtta ht* |
| læringsplattform | oahppamvuogádahka |
| læringsstrategi | OAHPPAMstrategija |
| læringsutbytte | oahppamboados -båhtus- |
| lær | liertte rt |
| lærling | viddnooahppe |
| løfte | (noe som er tyngre, stein, bør etc., en gang) låggŋit; (fl.ggr. el. fl.ting) lågŋot ŋ; (fort el. litt) låggŋistit; (fl.ggr. el. på fl.ting) låŋudit; (litt, fl.ggr. el. fl.ting) låŋudallat l; (løfte opp, en arm, en kopp o.l.) bajedit tr., (fl.ggr. el. fl.ting) bajádallat l, (litt, som snarest) bajedasstet st; (~ opp el. høyne, heve) låpptit, (bli ~et opp el. hevet opp, stige) låpptusit, låpptånit; (~ seg, stige) låptijditintr.; (~ seg, ta av om fly) låŋijdit intr. |
| løftekran | låggŋår |
| løftes. | 1(forsikring) jáhtto ht, loahpádus ss s; i henhold til ~ jáhto milta, etter sitt ~ jáhtos milta; ~ om troskap åskulasjvuoda jáhtto;etter hans ord og ~ suv bágoj ja loahpádusáj milta; (gi et ~ om noe) jáhttet ht; på det ~t dere har gitt hverandre dan jáhttuj majt goabbák guojmásihtte lihppe jáhttám; 2(tilsagn, tillatelse) loahpádus ss s; etter ~t el. tilsagnet loahpádusá milta; 3(pakt) lihtto ht, ekteskaps~ gállasjvuodalihtto; 4(håp) doajvvo jv dårvvo rv |
| løgner | gielestiddje; gjøre en til ~ gielestiddjen el. gielen dahkat |
| løgn | gieles gællás-; ~historier gællása; blank~ tjielgga gieles; svart ~ tjáhppis gieles; ~ fra ende til annen tjævto gieles; fare med ~ gællásijt guoddet |
| løgnhals | gælástalle (l'l) |
| løkke | måhkke hk, fárffo rf; i ~r måhkkot; gavlla vl, (~ i kanten på en pulk, vugge av samisk modell) gárun; (~ i enden på lasso) gieras gierras-; (~ i enden på lasso, av horn) tjoarvvegieras -gierras-;(slå en løkke rundt noe) måhkåstit |
| løkkeskrift | måhkketjála -tjállag- |
| løk | løhkka hk; husk å kjøpe ~ mujte løhkajt oasstet |
| lønn | bálkká lk; arbeideren er sin ~ verd bargge bálkás ánssit; (~ for dagen) biejvvebálkká lk; ~ pr. timebálkkán tijmmaj el. tijmmabálkká; ~sutbetalinger bálkkámáksema |
| lønne | (gi vederlag) bálkkit; refl. ~ seg lijssit, mákset vs; det ~r seg ikke å arbeide altfor mye ij lijssi ilá barggat; det ~r seg ikke å streve ij mávse rihtjat; det ~r seg å kjempe máksá gal oajbbot; (betale lønn) mákset vs |
| lønnet | bálkkidum, bálkká-; ~ arbeid bálkkábarggo rg |
| lønning | bálkká lk |
| lønningsdag | bálkkábiejvve jv |
| lønnsavtale | bálkkásjiehtadus ss s |
| lønnsforhandling | bálkkásjiehtadallam; når begynner ~ene goassa bálkkásjiehtadallama álggi |
| lønnskostnad | bálkkágållo l |
| lønnsmidler | bálkkáruhta d |
| lønnsmottaker | bálkkábargge rg |
| lønnsnemnd | bálkkánammadus ss s |
| lønnsnivå | bálkkádásse s |
| lønnsom | mávsán attr. mávsánis; ávkká attr. ávkkás |
| lønnsoppgave | bálkkádiedádus ss s |
| lønnsoppgjør | bálkkásjiehtadus ss s |
| lønnsregulativ | bálkkánjuolgadus ss s |
| lønnstaker | bálkkábargge |
| lønnstillegg | bálkkálasádus ss s |
| lønnstrinn | bálkkátsiehkke hk |
| lønnsutbetaling | bálkkámáksem |
| lønnsutgift | bálkkágållo l |
| lønnsøkning | bálkkálassánibme m |
| løp | 1 (det å løpe) viehkam, (løping, strekning å løpe) viegos viehkus-; maraton~ maratonviehkam; kapp~ gilpojviehkam; trav~ doalvestibme m; (det å kjøre) vuodjem; bil~ bijllavuodjem; skøyte~ sjiejssim; ski~ tjuojggam; 2(bestemt el. avgrenset tid) mannulahka g; skole~ skåvllåmannulahka, skåvllåvádtsem; fullende ~et mannulagáv ållidit; 3 (i ~et av, om tid)nalluj el. alluj, birán; i ~et av dagen biejve alluj, i ~et av en dag biejve birán, i ~et av året jage birán |
| løpe | (osteløpe) vuosstádálkas -dálkkas- |
| løpe | 1(springe) viehkat g, ~ ærend måhkijt viehkat; ~ for livet hæggagietjes viehkat; (begynne å ~) viehkagoahtet, viehkkát; (det å ~, løping) viegos viehkus-; (~nde) viega; 2(gå, gli) mannat n, vuolgget lg; tankene ~r ájádusá manni; oppvasken ~r ikke fra oss lihttebasos ij gåsik vuolge; (~ fra ansvar o.l.) guodet; (renne) gålggåt; elva ~r ut i havet ædno merraj gålggå |
| løpebane | viegadahka g |
| løpegutt | gåhtjustahka g |
| løpenummer | gárgesnummar |
| løper | (person som ~) viehkke |
| løpetid | 1(tidsrom) ájgge jg; ~ for et lån låna máksemájgge; ønsker du en lengre ~? sidá gus guhkep máksemájgev?; 2(brunst, om hund, katt, skogsdyr) giejmme jm, giejmmeájgge jg; en tispe i ~en dijkko giejmen |
| løping | viegos viehkus- |
| løpmage | (fylt med fett) buojddedågge kk |
| løpsøvelse | viehkamgilpos -gilppus- |
| lørdag | lávvodahka g; vi reiser på ~ lávvodagá mij vuolgget |
| lørdagskveld | lávvodakiehket -iehked- |
| løsaktighet | nuoskesvuohta v |
| løse | (gjøre el. slippe løs) luojttet jt; (noe fastsurret, en knute o.l.) nuollat l, (~ fort, noe fastsurret) nuollalit; (Greie opp i noe, ~ opp en floke) gálggat lg tr.; (~ opp en flette) gurggalit; (~ opp noe som er sammenrullet, rekke opp) luorkkit; (~ f.eks. en oppgave, låse opp, frita, befri) tjoavddet vd, (~ fort) tjoavddelit, (fl. el. fl.ggr.) tjoavddalit, tjåvdatjit, (bli løst fra) tjoavdádallat l, tjoavddut, (~s) tjoavddásit; (~ ut, kjøpe fri) lånestit,~ ut pakken lånestit páhkev, (bli løst, frikjøpes) lånestuvvat v; (bli løst fra en jobb el oppgave etter å ha gjort den ferdig) tjåhkkålit; (~s opp, ~ seg, spaltes) suddat tt, sukker ~r seg i varmt vann såhkår suddá liegga tjátjen; (~s opp bli som grøt el. bløt masse) lirmudit |
| løsepenge | lånestimruhta d |
| løsesum | lånestimruhta d |
| løsgjøre | tjoavddet vd, bli løsgjort tjoavddut, tjoavdádallat l |
| løslatelse | (mot kausjon) lånestibme m |
| løslate | luojttet jt |
| løs | luovas luovvas- attr. luovas; (bli ~) luovvanit; (~, slakk) loadtja ttj; (ikke kompakt, tett) luobes luohpas- attr. luobes; adv. luobet; luobos attr., ~ knute luobos tjuolmma; (~t pakket, knyttet o.l.) luoboj, luobot; knuten er ~ knyttet dát tjuolmma l luoboj; ~t stablet luobot bårdodum; (tom) guoros; slå i ~e lufta guoros ilmmáj tjårmmåt; (ta ~, gjøre ~)tjoavddet vd; (slippe ~) luojttet jt; (gå ~ på noen)validit +ill.; (forsøke å gå ~ på noen, fl.ggr., gang på gang el. om flere) validaddat tt; (ta ~ noe som er fast i garn el. snøre) gálggat lg; (flytende, ~; eg. tjukkflytende, løs i motsetning til frossen) låsjkos låssjkus- attr. låsjkos; (noe ~t el. tjukkflytende) låsjkos låssjkus-; (bli flytende el. ~ i konsistensen, bli ~ f.eks. i magen) låssjkåt sjk, slåssjkåt sjk, låsjkijdit el. låsjkidit intr.;magen ble ~ tjoajvve låsjkåj el. låsjkijdij; (slapp el. ~ i fisken) slibttse bts attr. slibtses;(bli slapp el. ~ i fisken) slibttsat bts; (bli ~, bl. a. om kjøtt som kokes for lenge, om fisk som har stått for lenge i garn, om tøy og lær etc.) slibttsat bts; (~ i konsistensen, sprø)smårås smårrås- attr. smårås, (om horn el. bein) suopsak suopsag- attr. suopsagis; (den porøse delen av et horn el. bein)suoppsa ps; (ta ~, en etter en) tjoavddalit; (ta ~, om noe som fast i noe)luovvit (v'v); (ta ~, om skoband, også om mennesker som drar i flokk) loabostit; -løs dagá pp. |
| løsne | (skrue o.l.) loadtjit; (~ litt på noe) loadtjistit; (~, om omslag på pakke, bunt etc.) loadtjat ttj*; (~ el. løse opp noe som er flettet, tvinnet el. sammenrullet) luorkkit; (ta løs) luovvit (v'v); (~, bli løs) luovvanit; (~ nå og da, gang å gang el. fl.ggr.) luovvanaddat tt; (~ lett fra stammen om bark, never) njallat l; (~ av seg selv, om never, også om hud) njallásit, njallasit; (~ av seg selv; om en knute o.l.) nuollasit; (~, gå løs av skaftet, om kniv, øks, hammer) tjåhkkålit; (~ el. glippe, om kniv som løsner fra slira) tjavllat vl; kniven ~r fra slira nijbbe tjavllá; (~, om noe som er tvinnet, flettet el. sammenrullet)luorkijdit, lurkijdit; (~, om skoband) loabostit; (~ om knute o.l.) njahpárit, knuten har ~t tjuolmma l njahpáram |
| løsning | tjoavdos tjoavddus-; helhetlig ~ ålles tjoavdos; uten ~ tjoavdek adv.; finne ~ el. svar tjoavddet vd; finne en ~ (fort) tjoavddelit; være ~sorientert tjoavddusijt åhtsåt |
| løsrevet | bådos attr., et ~ ord bådos báhko |
| løssluppen | være vill el. ~ tjalluhit |
| løssnø | (snø som er tørr og fyker med vinden)slievar slievvar- el. slievarmuohta -muohttag-; vasse i ~en slievarmuohttagin gállet |
| løstann | luovasbádne n; løstenner, gebiss luovasbáne |
| løsøre | luovasåbmudahka g |
| løv | 1(blad) lassta st; ~et rører på seg lasta labudi; (knopp på ~trær, blomst) urbbe rb; (knopp på bjørk) durkum; bjørke~et spretterdurkum luorkijt; (skyte knopper, om ~) urbbat rb; 2(ornament formet som løv, f.eks på sølje) libjes libjjá, libjja bj |
| løve | lædján (Panthera leo); (stjernbilde) Løven Lædján; sjærggot rg; brøle om ~ sjærggot rg; en brølende ~ sjærggo lædján |
| løvetann | hublorásse s (Taraxacum vulgare) |
| løvmakk | lasstamádo (Choristoneura fumiferana) |
| løvmeis | råhtobiddjá el. råhtogattsak -gattsag- (PARUS PALUSTRIS) |
| løvsanger | rievsaktsitsásj -tsitsátj- (PHYLLOSCOPUS TROCHILUS) |
| løvskog | lasstavuobme m el. lasstavuovdde vd |
| løvtre | lasstamuorra r; (tørt ~, om treet hogges og tørkes) gálvva lv; (knopp på løvtrær, blomst) urbbe rb; (knopp på bjørk) durkum; (skyte knopper, om ~) urbbat rb |
| løye | slájmmit; (stilne) loadtjit; (~ litt) slájmmistit |
| løype | (osteløype) vuosstádálkas -dálkkas- |
| løype | (skispor) láhtto |
| løypemage | (hos drøvtyggere) dågge kk |
| løype v. | (flekke) njalldet, njaldestit tr., ~ never biessev njalldet; (~ og samle never) biessit (s's); (fl.ggr., over tid) njaládit; (om never som ~r el. løsner lett om våren) njallat l intr.,neveret ~r biesse njallá; (~ el. løsne av seg selv) njállásit |
| løyping | (av torskehoder) moalla l* |
| løytnant | løytnánnta nt |
| løyve | 1(tillatelse) loahpádus ss s; 2(løyve) loahpe b; kjøre~ vuodjemloahpe; søke om ~ loabev åhtsåt |
| låghalt | nuolbbá attr. nuolbbás |
| lån | 1(noe som er lånt) lådna n; søke ~ lånav åhtsåt;ordet er et lån fra norsk báhko le dárogielas luojkadum; 2(det å låne) luojkkam, luojkkat jk; takk for ~et gijtto gå luojkki; (til ~s) luojkas; ~te klær luojkas biktasa |
| lånekasse | lådnakássa (s's) ss |
| lånekort | luojkkamkårttå rt |
| låne | luojkkat jk; ~ penger biednigijt el. rudájt luojkkat; ordet er lånt fra norsk báhko luojkadum dárogielas; (~ som snarest) luojkkalit; (~ som aller snarest)luojkkalasstet st;(~ en liten stund el. som snarest) luojkastit;(~ fl.ggr. el. den ene og det andre) luojkadit; (~ gjentatte ggr. el. hos fl.) luojkadallat l; (bli lånt) luojkaduvvat v |
| låneord | luojkasbáhko g |
| lånesøker | lådnaåhttse |
| lånesøknad | lådnaåhtsåmus ss s |
| lånetaker | lådnaåhttse |
| lånetid | luojkkamájgge jg |
| lår | (det løse partiet mellom ~et (tjårbielle) og nederste ribbein hos slaktedyr) snjássjka sjk; (lårmuskelen på menneske) tjibbe pp |
| lårbein | nårås nårrås- |
| lårhals | nåråsdákte vt |
| lårmuskel | tjibbe pp |
| lårsteik | tjårbielle l |
| låse | lássit (s's); ~ døra uvsav lássit; (~ opp) tjoavddet vd; (bli låst, ~s) lássiduvvat v (s's); døra blir låst kl. 22 uksa lássiduvvá kl. guoklåkguovten; (bli låst, gå i lås) lássanit; ~ seg ute lássanit ålgus; adv. låst lásan, døra er låst uksa l lásan |
| lås | lássa s; gå i ~, bli ~t lássanit, lássasit; døra gikk i ~ uksa lássanij; sitte bak ~og slå tjivvahit |
| låt | jiedna n |
| låve | (ájvve)ládo |