|
|
|
|---|---|
| øde | (ubebodd) åjdå attr.; ~mark åjdåmiehttse;et ~ sted el. trakt åjdåmádja j; vi er på ~ trakter mij lip åjdåmájan; (~ og ukjent trakt el. terreng, bortgjømt område)diedjam; is~ jiegŋadiedjam; (mennesketom, ensom og forlatt) ávtas ávttas- attr. ávtas; et sted som er ~ og forlatt ávtas bájkke; denne strekningen (veien) er ~ dát gæjno le ávtas |
| ødelegge | biejsstet jst*; spedjat j; (knuse) småludit; (skjende) biledit; (flere obj.) bæjsstalit (tilintetgjøre) dåssjidit (s'sj), (gjøre ende på) håhkkidit; noe ødelagt bæjssto jst; (bli ødelagt) bæjsstanit, biejsteduvvat v; (~s) bæjsstanit, biejsteduvvat v, bæjsstut, billanit, spæddjut, dåssjånit (s'sj); (bli ødelagt, gå i stykker, om motor o.l.) skuollalit; (~nde, ~r) dåssjididdje |
| ødeleggelse | biejsstem, håhkkidibme m; (skjending) biledibme m |
| ødemark | åjdåmiehttse hts el. miehttse hts; luohto d; diedjam; ~sgård miehttsesijdda |
| ødsle | (~ bort) skidárdit; (en som ~r med el. ~r bort noe) skidár attr. skidáris; (det å ~ bort noe) skidárdibme m |
| ødsling | skidárdibme m |
| økenavn | nabdasnamma m; (kalle med el. gi ~) nabdastit; (kalle med ~, i negativ mening)nabdostit |
| øke | tr. lasedit, ienedit; intr. lassánit, lassánaddat tt, ædnot n; ~ sine inntekter lasedit ietjas sisboadov; produksjonen ~r fra år til år buvtadibme lassán jages jahkáj; antall flyktninger ~r báhtariddjijlåhko lassán; antallet døde ~r jábmemlåhko ednu; (bli større) stuorrot r; økt stuoráp; (~ i utstrekning, bre seg ut, f.eks. om fisk)oabllánit; (~ litt) lasedasstet st, (bli ~t, ~s, legges på) laseduvvat v; (~s)intr. lassánit; (~, stramme til, bli sterkere) tjavggit tr.; (~ om vind) biekkastit; vinden økte på biekkastij; (~ lengden) guhkedit; (~, om vannstand, formue etc.) ahtset ts intr., (~ vannstanden, formuen etc., få til å ~, om vannstand, formue etc.) atsedit tr.; ~ el. heve vannstanden tjátjev atsedit; (~ litt, om vannstand, formue) ahtselit; (~ om vannføring, flomme) dulvvat lv; (~ vannstanden el. vannføringen slik at det blir oppdemt) dulvvadit; (~ farten når man går el. løper) vuovtjustallat l |
| økning | lassánibme m, lasedibme m, lasádus ss s,lasse s; lønns~ bálkkálassánibme |
| økologi | ekologija |
| økologisk | ekologalasj ttj |
| økonom | ekonoma |
| økonomiforvaltning | ruhtaháldadibme m |
| økonomi | ruhta d, ekonomija, ruhtadille l; bedrifts~ vidnudakekonomija; dårlig ~ nievres ruhtadille; anstrengt~ masjvalis el. gártjes ruhtadille |
| økonomisk | rudálasj ttj, ruhta d, ruhta-, ekonomalasj ttj; ~e midler ruhta d, ruhtadoarjja rj* (gen. -dårja); ~ problem ruhtahiehte d; ~ ramme ruhtabirástak; ~ støtteruhtadoarjja rj* (gen. -dårja); tilsagn om ~ støtte ruhtaloahpádus ss s; ~ vekst ruhtalassánibme m; ~e fag ekonomalasj fága |
| øks | áksjo; (kjøtt~)mieris mierris- |
| øksehammer | sjimer sjibmár- |
| økseskaft | áksjonahta d |
| økse | verrat r, (~ litt el. som snarest) verastit; (det man har ~t) veras verras- |
| øltørst | vuolagåjkko jk |
| øl | vuola vuollag- |
| øm | (om stoff, hud, også om tale) lines lidnás- attr. lidna; hendene var ~e gieda lidjin lidnása; (~t) adv. lidnásit; (~, om person) njuoras njuorras- attr. njuoras, njuorra el. njuorris; liekkos, liekkogisattr.; (bli ~ av kraftig arbeid el. anstrengelse) boarkkodit |
| ømfintlig | hielle (l'l) attr. hielles (l'l) |
| ømhet | linesvuohta d, njuorrisvuohta d |
| ømhjertet | suobes vájmuk |
| ømhudet | (bli ~) gåddut |
| ømtålig | rassje sj attr. rasjes; (~ bl.a. om øyne)hárgge rg attr. hárges; (~ punkt)várnaj várnnah-;(ømfintlig) hielle (l'l) attr. hielles (l'l); (bli mere ~) rassjot sj; en ~ ting el. gjenstand (som må behandles forsiktig) várnajoabme m |
| ønske | 1 sávvat v, sávadit; jeg ~r deg lykke til med det nye året sávav el. sávadav dunji vuorbev ådå jagijn, ~ hverandre godt nyttår sávadit buorre ådå jagev nubbe nuppáj; jeg ~r meg et eller annet verktøy til jul sávadav juokkirak vædtsagav javllavattáldahkan; ~ noe godt til en annen sávadit buorev nubbáj; (~ lykke) vuorbev sávvat el. sávadit; (~ seg noe, som bringer lykke el. om forventning)vuorbbot rb, de ~ seg ei jente niejdav vuorbojga; 2(~, be inntrengende om) vájnnodit; de ~t at han skulle komme sij vájnnodin suv boahtet; 3(ville ha, lengte etter, ha lyst til) sihtat d, hálijdit; jeg ~r å vite mån sidáv diehtet; hun ~t å slippe el. ønsket seg fritatt sidáj bessat; jeg skulle ~ det kom mer snø mån lidjiv/luluv sihtat ienep muohttagav; (det å ~ el. ha lyst, med inf. el. maŋŋáj) hálijdit; (~ seg sterkt el. intensivt el. ~ vondt el. godt over noen) vájddet jd; han ~t seg ut derfra vájdij ålgus dassta; (~ seg el. streve etter) vidtjot ttj, han ~ seg det arbeidet dan bargguj vidtjuj |
| ønskelig | sávadahtte |
| ønskemål | sávadis ss s, vájnno jn |
| ønske s. | 1 sávadus ss s, sávadis ss s, sávadibme m; det var et godt ~dat lij buorre sávadus; 2(lyst) miella l, hállo l, hálijdibme m; oppfylle hennes ~ dievddet suv mielav; 3(~, bønn, begjær) vájnnodus ss s; de hadde også et ~, om mulig ... siján lij aj vájnnodus, jus máhttelis ... |
| ør | dajnas dajnnas- attr. dajnas; (bli ~, omtåket)dajnaskuvvat v |
| ørebeskyttere | suoddjimbælljasa pl. |
| øre | biellje lj; "hullete ~t", det går inn det ene ~t og ut det andre rájggebiellje lj; er du tunghørt? bieljijs la?; (skyte ~ne bakover, om hund, hest) njubllit; vende det døve ~t tilæjttot gulldalit; ha ~ne på stilk gulldalit; ikke være tørr bak ~ne, se tilsvarende samisk ordtak under mose el. engmose |
| øredobb | bielljelibjja bj |
| øreflipp | bielljegiehtje tj, bielljegætjásj -gætjátj- |
| øregang | bielljerájgge jg |
| øregrop | bielljegoabrre br |
| øreklaff | beljas bælljas- |
| øreklokker | (ørebeskyttere) suoddjimbælljasa pl.; (hørelur) jiednabælljasa pl. |
| ørekyte | gierggenoarssa rs* (Phoxinus phoxinus) |
| ør el. øyr | gárggo rg |
| øremerke | 1(sette eiermerke i ørene) mierkkit el. bælljáj mierkkit; 2(reservere for et bestemt formål) mierredit; pengene ble ~t nybygget rudájt mierredin adnet ådå tsiekkadussaj |
| øremerke | bielljemærkka rk* |
| ørepynt | bielljehærvva rv* |
| øresmykke | bielljelibjja bj |
| øresting | bielljenávludahka g |
| ørevarmer | bielljebivtádis ss s |
| øreverk | bielljenávludahka g |
| ørevitne | bielljevihtan |
| ørevoks | bielljegásse (s's) ss |
| ørken | sáttoj(åjdå)miehttse hts, åjdåmiehttse hts; han oppholdt seg i ~en sån åroj åjdåmiehtsen |
| ørkenspredning | sáttojmiehttsegæjvvanibme m |
| ørkenvandring | vájaldibme åjdåmiehtsen; under sin ~ gå lij vájaldime åjdåmiehtsen |
| ørnenese | goabbmenjunnje nj |
| ørn | goasskem (aguila chrysaetos) |
| ørret | (fjell~) dábmuk, (sjø~) guvttja tj |
| ørretstim | dábmukbierggá rg |
| ørske | (være i ~)dádjot j; (fomle i en søvnig tilstand) adjulit |
| ørte | smieritjit |
| øse | goajvvot jv; (~ opp) goajvvit; (~ litt som snarest) goajvvistit; (~ fort, i hast) goajvvolit; (ta el. ~ opp noe, kjøtt av gryte, fisk av garn o.l.) gålldet ld; (~ snø i en panne) siektet vt*; (strømme, regne) sjåvvat v (3.pr.sg. pres. sjoavvá); regnet øste ned rássjo sjåvaj |
| øsekar | hávsgárre r el. hávsstagárre r |
| øse s. | gukse vs, gåjvun |
| øsregne | sjoavodit |
| øsregn | sjoavádahka g; (over tid) stæbádahka g |
| østavind | luládahka g; da solen stod opp, sendte han en brennende ~ gå biejvve lij mårijdime, de båsodij báhkka luládagáv |
| Østersjøen | Lullemerra r |
| østeuropeisk | lulleeuropealasj ttj |
| østfra | lullet (l'l), lulelt, lullelis pp., adv. |
| østkyst | lulusjmerragádde tt; på ~en lulusjmerragátten |
| østlending | lullevuonak -vuonag- |
| østlig | lulusj attr.; lulle; (~ vind) lulátbiegga kk, luládahka g; (~ lett bris) luládakråda, lulátråda; (i ~ retning) lulás; (~ere) lulep lulebu- attr. lulep; (~st) lulemus ss s |
| øst | lulle; øst- lulle-; attr. lulusj; (i ~) lullen (l'l); (fra ~)lullet (l'l), lullelis pp., adv.; (mot ~)lulás; se mot ~ gehtja lulás; (de som bor i ~ el. lengre mot ~) lullelahá; (flytte seg lengre mot ~) lullánit; (lengre ~) lulebun adv.; (lengre mot ~) lulep lulebu- attr. lulep; (til ~ for, lengre mot ~) lullelij pp., adv.; (~ for) lullela adv.; (~ for, i ~) lullelin pp., adv.; (flytte el. føre noe lengre mot ~) luledit tr.; flytte 'goahte' lengre mot ~ goadev luledit; drive flokken lengre mot ~ ælov luledit |
| østover | luksa; (mot øst) lulás; flytte ~ luksa jåhtet; se ~ gehtja lulás; fare el. flytte ~ luledit; lengre ~ (retning til) lulebuj |
| østre | lulusj, lulle, lulep; den ~ delen av vannet jávrre lulusjbielle l; på ~ siden av dalen vákke lulusjbielen; langs ~ siden av lullela, lulusjbielev, lulelt; (~ ende) lullegiehtje tj; i den ~ enden av vannet jávre lullegietjen; på den ~ gården lulep sijdan |
| østsamisk | lullesámegiella l |
| østside | lulusjbielle l; langs ~n av lulusjbielev el. lullela; på ~n av lulusjbielen; til ~n av lulusjbælláj |
| øve | hárjjidit, (~ , fl.ggr.), (~ seg over lengre tid) hárjjidallat l, (~s) hárjjiduvvat v |
| øvelse | hárjjidallam, hárjjánibme m, hárjjidus ss s, hárjjidibme m; uten ~ hárjjidalák; (konkurranse) gilpos gilppus- |
| øvelsesbok | hárjjidallamgirjje rj |
| øverst | bajemus; de ~e gårdene bajemus sijda; (noe som er ~, overflate) bajusj bajutj-, bajeldis, bajos badjus-; i den ~e delen bajutjin, det ~ vannlagetbajeldistjáhtje tj; (~ lag av vann, snø) giera gierrag-; (~e laget av jordsmonnet) darmas darmmas-; (fornemst) oajvemus ss s; adv. ~ oppe bajemusán; der ~ på dungen danna håren bajemusán; fra ~ til nederst bajemusás vuolemussaj |
| øversteprest | oajvemusbáhppa hp, alemushærrá (r'r) rr |
| øving | hárjjidus ss s, hárjjidibme m, hárjjidallam; (få ~ i)hárjjánit intr. |
| øvingsbok | hárjjidusgirjje rj |
| øvingsoppgave | hárjjidallamdahkamus ss s |
| øvre | bajep bajebu-; badje-, ~ kant badjerabdda bd; ~ del av noe badjudis ss s; ~ siden bajeldis ss s |
| øvrig | 1(som er igjen); hun lot det ~e arbeidet ligge til neste dag sån guodij ietjá bargov maŋep bæjvváj; fem personer ble syke, mens de ~e holdt seg friske vidás skihppájin, madin duo iehtjáda bissun vieddjen el. varrásin; 2(ellers); for ~ er alle her ietján li divna dánna; for ~ (forresten) er han ikke interessert i politikk sån ij dåmu politihkas berusta |
| øvrighet | oajválasj ttj, oajvemusa pl. |
| øvrighetsperson | oajválasj ttj |
| øyboer | suolluk suollug- |
| øyeblikk | (på et ~)aktik aktig-; hun ble ferdig på et ~ aktiga gergaj; (i, for ~et) jur dálla; (siste ~ el. stund) maŋemus båddå; (på ~et) dalága; (få et ~ av klarhet)slierggit rg; (som svar:et ~, vent litt) vuorddelasstet st; et ~, så kommer jeg vuorddelaste, boadáv mån; (hvert ~) vájk dálla, vájk goassa, dalága, ruvva; i samme ~ sæmmi båttå; komme i siste ~ boahtet derdaj |
| øyeblikkelig | adv. dalá(ga), dakkavide; kom ~ boade dalága el. dakkavide |
| øyeblikksbilde | gehtjastimgåvvå v |
| øyedråper | tjalmmegåjkudis ss s |
| øyeeple | tjalmmegáhkká hk |
| øyehule | gulmevuolle l |
| øyekast | gehtjastahka g; gehtjastibme m; oppdage feilen ved første ~ vuostasj gehtjastagán vigev ájttsat |
| øyelege | tjalmmedåktår |
| øyemål | (ta ~) sivtostit; (holde på å ta ~) sivtustallat l |
| øyenbryn | gulmmeguolga pl.; buskete ~ barek gulmmeguolga |
| øyenlokk | ramás rabmas- |
| øyensynlig | vuojnunagá el. vuojnunagi |
| øyenvipper | ramásguolga pl. |
| øyestikker | vuopptagoavnnje vnj, vuopptagátjun (Odonata) |
| øyesykdom | tjalmmevihke g; (stær) ligge kk |
| øye | tjalmme lm; har du dårlig syn? tjalmijs la?; (enøyd) tjalmmebelak -belag- attr. -belak; som enøyd tjalmmebiellen; (det ene ~t) tjalmmebielle l; (som har gode øyne) tjalmálasj ttj; (som er skarpsynt, har gode øyne) tjalmmis; (som har et visst antall øyne, prikker o.l.) -tjalmak -tjalmag-; (med fire øyne) nieljetjalmak; (~ i nål) sjalmme lm, (nállo)sjalmmerájgge jg; (sti på ~t) tjalmmesárjje rj; (~ts bindehinne) tjalmmetsuodtsa tts; (blått ~, blåveis) sáhppetjalmme lm; (tårevått el. tårefylt ~) ganjáltjalmme lm; (bli blank, om øyne) soavllot; øynene blir blanke tjalme soavllu; (åpne noens øyne til å se klarere) tjalmájduhttet ht; (få ~ på) ájttsat jts; (som har lett for å få ~ på noe) ájttsis; (holde ~ med noen, i smug) sjiektjat vtj el. sjieksjat vsj; sjievtjadit el. sjievsjadit; jeg holdte ~ med dem hvor de dro sjiektjiv gåsi vuolggin |
| øyevitne | tjalmmevihtan |
| øyne | (oppdage) ájttsat jts, vuojnnet jn; ~ land ájttsat gáttev; (~, se, forstå sitt beste) tjuovgadit; de ser ikke noe (forstår ikke sitt beste) sij e tjuovgada; dit er alltid ~ne vendt dåhku li agev tjalme várddahime |
| øy | suoloj suollu- (l'l) |