|
|
|
|---|---|
| abbor | vuoskun (perca fluviatilis) |
| abonnement | diŋŋgom |
| abonnere | diŋŋgot ŋg |
| abortere | tsuovkkanit; (kaste kalv, om dyr) dieverdit |
| abort | tsuovkkanibme m, dieverdibme m |
| absolutt adv. | ájbas |
| absorbere | njammat m, njammedit; ~ solvarmen biejvelieggasav njammat; overf. jiehket g*; det spørs om man klarer å ~ alt gatjálvis jus oajvve jæhká |
| abstrakt | abstrákta |
| absurd | jiermedibme m attr. jiermedis, iehpejergalasj ttj; en ~ tanke jiermedis ájádus; adv.det høres ~ ut dat ij la jáhkedahtte |
| adamseple | guokkoj guoggu- |
| addere | adderit, tjoahkkájbiedjat j |
| addisjon | addisjåvnnå vn, tjoahkkájbiedjam |
| additiv | additijvva jv |
| adferd se atferd | |
| adgang | 1(adkomst) boadáldahka g; ~en var sperret boadáldahka lij buododum; 2(overf. mulighet);få, ha ~ til bessat s; hun har ~ til avgangshallen sån bæssá vuolgádahkaj; ha fri (gratis) ~ nåvku bessat; ~ forbudt boadáldagáv ij besa; jeg fikk ikke ~ ittjiv besa; (mulighet) máhttelis, máhttelisvuohta; det blir ~ til å stille spørsmål sjaddá máhttelis gatjálvisájt buktet; begrenset ~ ráddjidum máhttelisvuohta |
| adgangsforbud | bessambuorgulvis ss s |
| adgangskort | bessamkårttå rt |
| adjektiv | adjektijvva jv; sammensatt ~ sjoappkaadjektijvva |
| adjunkt | adjuŋŋkta ŋkt |
| adjø | hivás hivvas-; (si ~) hivástahttet ht; (si ~ til flere) hivástahttalit |
| adkomst | (adgang) boadáldahka g |
| adlyde | jegadit tr.; ~ sine overordnede jegadit oajvemusájt; (høre på, være lydig) liehket gullogis; (være villig)bájttut |
| administrasjon | (forvaltning, ledelse) háldadibme m; dårlig ~ nievres háldadibme; (styre, embetsverk) háldadus ss s; være ansatt i ~en háldadusán barggat; felles ~ aktisasj háldadus |
| administrasjonsavdeling | háldadimåssudahka g |
| administrasjonsdepartement | háldadusdepartemænnta nt* |
| administrasjonssjef | háldadusoajvve jv |
| administrasjonsutvalg | háldadimnammadus ss s |
| administrativ | háldadibme m, háldadus ss s; ~e oppgaver háldadusdahkamusá |
| administrator | háldadiddje |
| administrere | háldadit, tjuottjodit |
| administrering | háldadibme m |
| adopsjon | adopsjåvnnå vn |
| adressat | duossto, adressáhtta ht |
| adresse | adræssa (s's) ss*, viesaj viessah-; skifte ~ adressav målssot; post~ poasstaadræssa; besøks~ guossidimadræssa |
| adressebok | adræssagirjje rj (s's) |
| adresseforandring | adræssarievddadibme m (s's) |
| adresseliste | adræssalissta st (s's) |
| adresseløs | attr. adressadis; ~ pakke adressadis páhkke |
| adsprede | ájidallat; finne på noe som kan ~ dem gávnadit juojddá majna ájidalli; ~ seg med noe ájidallat juojnak |
| adspredelse | (tidsfordriv) ájidallam |
| advare | várrodit; hun advarte oss mot å dra várrodij mijáv vuolggemis |
| advarsel | várrodus ss s; til skrekk og ~ baludissan ja várrodussan |
| advent | basádis ss s; tredje søndag i ~ goalmát basádisájllek |
| adverb | adværbba rb* |
| adverbial | adverbiálla l |
| advokat | advokáhtta ht |
| affekt | darruhibme m; være i ~ darruhit |
| affære | (gjøremål) dahkamuj dahkamuh-; (sak) ássje (s'sj) ssj |
| aftenbønn | iehkedisråhkålvis ss s |
| aften | iehket iehked-; god ~ buorre iehket; i ~ iehkedis |
| aftens | iehkedisbiebbmo bm |
| aftenskumring | (perioden når lyset går over til mørke om kvelden) guolmoj guolmmu-, guolmudahka g; i ~en guolmmun, guolmudiddjen; (den svake lysranden ved horisonten) guovsoj guoksu-; det ble nattguovsoj vuojoj; (når "dagsranden synker") guovsojvuojoj -vuodjom- |
| agent | agænnta nt* |
| agg | niddo tt |
| aggregat | aggregáhtta ht |
| aggresjon | vassjásvuohta d, vassjás miella |
| aggressiv | (hatsk) vassjá (s'sj) attr. vassjás (s'sj); adv. vassját (s'sj); (pågående) nierbak nierbag- attr. nierbagis |
| agn | 1(dekkblad) tjuomas tjuobmas-; ~ene og hvetekornet tjuobmasa ja væjttagårnne; 2(lokkemat) siebdde bd el. sieppte pt; (nyere låneord, dog kun for fisk) ávnna vn; sette ~ på ávnnit; (~, også emne til ~) siebdas siebddas el. sieptas siepptas; (lokke el. utruste med ~, åte) sieptastit el. siebdastit; sette ~ på lineanglene siebdastit luovnajt; (sette el. legge ut ~ el. åte, ved jakt el. fiske) siepptet pt |
| agne | (sette agn på) ávnnit; (sette el. legge ut agn, åte, ved jakt el. fiske) siepptet pt |
| agurk | agurkka rk el. gurkka rk |
| akademisk | akademalasj ttj |
| akebakke | tjerastahka g |
| akebrett | tjeran, tjerastimvedur |
| ake | tjerastit; ~ på kjelke tjielkájn tjerastit; (drive og ~) tjerastallat l; ungene dreiv og akte om kveldene máná tjerastallin iehkedijt |
| akkar | áhkár (todarodes sagittatus) |
| akkurat adv. | jur; ~ den dagen da hun kom jur dan biejve gå bådij; (ja, slik er det) jur nav el. nav ham; ~ som degu |
| akrobáhtta ht | akrobat |
| akselerere | vuovtjustallat l |
| aksel | oalgge lg |
| aksent | aksænnta nt*; (snakke med ~) råhtot d, rådudit |
| aksept | (godtaking) dåhkkidibme m; gi ~ dåhkkidit; få ~ for dåhkkidahttet ht |
| akseptabel | dågålasj ttj, dåhkkidahtte; en ~ arbeidsmåte dågålasj barggovuohke; et ~t tilbud dågålasj fálaldahka; på en ~ måte dågålattjat; det er ikke ~t ij la dat dåhkkidahtte |
| akseptere | (godkjenne) dåhkkidit; ~ et tilbud fálaldagáv dåhkkidit; (~s) dåhkkiduvvat v |
| aks | gårnneoajvve jv; de begynte å plukke ~ gårnneåjvijt bahkegåhtin |
| aksjeeier | oasosæjgát -æjgád- |
| aksjefond | oasosfoannda nd* |
| aksjekapital | oasoskapitálla l, oasosruhta d, oasosruhtaåbmudahka g |
| aksje | oasos åssus-; kjøpe ~r oasstet åssusijt |
| aksjeselskap | oasosvidnudahka g |
| aksjeutbytte | oasosvuojtto jt |
| aksjon | aksjåvnnå vn |
| aksjonsgruppe | aksjåvnnåjuogos -juohkus- |
| aksjonær | oasosæjgát -æjgád- |
| aksling | ákslik ákslig- |
| akt | (oppmerksomhet) várrit, gáhttit, berustit; ta dem i ~ for hunden várri bednagis; han ga ikke ~ på min advarsel ij sån berusta muv várrodusájt; ta seg i ~ gáhttit; (anseelse)holde i ~ og ære guddnedit |
| akte | 1(bry seg om) berustit (+elat.); akt ikke på det han sier ale sujsta berusta; 2(vokte, passe) gáhttit, várrit (r'r) (+elat.); ~ munnen sin njálmes gáhttit; akt munnen din! gáhtti njálmát!; akt deg for hunden! gáhtti el. várri bednagis; ~ seg fra å falle gáhtti jårråmis; 3(verdsette) árvvon el. árvvogissan adnet; ~ og ære árvvon adnet ja guddnedit; 4(ha til hensikt, tenke) ájggot jg; hun ~r seg til fjells sån ájggu várráj; hun ~r ikke å slutte sån ij ájgo hiejttet |
| aktelse | árvvo rv, guddne dn; vise ~ guddnedit; person med stor ~gálles gállá(s)- (l'l); de hadde ingen ~ sij lidjin árvodime |
| akterdekk | maŋŋedæhkka hk* |
| akterende | maŋŋegiehtje tj; ro med ~n mot land sugá maŋŋegietjijn gáddáj |
| akterover adv. | maŋus |
| akterskott | maŋŋeskåhttå ht |
| akterspeil | (båt, pulk) sliehkko hk |
| akterstavn | (på båt) maŋŋestábnne bn |
| akterurseile | (bli akterutseilt) báhtset ts |
| aktet | árvvogis ss s; være ~ liehket árvvogissan; mange store kunstnere ble lite ~ i sin samtid moadda mihtos dájddára ettjin árvvogissan aneduvá ájgenis; fremstående og ~ manngálles gállá(s)- (l'l) |
| aktiv | dåjmalasj ttj, doajmmel attr. doajmmelis, aktijvalasj ttj; adv. dåjmalattjat, doajmmelit, aktijvalattjat; delta ~t oassálasstet dåjmalattjat; (være ~) doajmmat jm* |
| aktivisere | dåjmadahttet ht; doajmmaj oadtjot el. biedjat |
| aktivitet | doajmma jm*, dåjmadibme m |
| aktor | ássjeguoddaliddje (s'sj) |
| aktpågivende | várrok várrog- attr. várrogis |
| aktpågivenhet | várra r; vise ~ várrit (r'r) |
| aktsomhet | várra r, várrogisvuohta d; (vise ~) várrit (r'r) |
| aktsom | várrok várrog- attr. várrogis; adv. várrogit |
| aktualitetsstoff | (nyheter) ájggeguovddelis ådåsa |
| aktuell | ájggeguovddelis; almma; ~e hendelser ájggeguovddelis dáhpádusá; (som er forventet) ma li vuordedahtte |
| aktør | oassálasste |
| akutt | attr. hæhkka; adv. hæhkkat; ~ anfall hæhkkaåttjudahka g, hæhkkat åttjudallat; ~ sykdom hæhkkaskihpudahka g, ~ krise hæhkkahiehte d |
| akvarell | akvarælla (l'l) ll* |
| akvarium | akvaria |
| alarm | alármma rm |
| albuebein | garŋŋeltjuhttá ht |
| albue | garŋŋel; ~ seg fram garŋŋeladdat tt |
| albueledd | garŋŋelladás -lahtas- |
| aldelesadv. | ållu; jeg ble ~ redd mån ållu ballájiv; ~ nytt ållu ådås; åvvå, åvvånis, åbbånis (med negeringsverb); ~ ikke ij åvvånis; oalle gradsadv.; ~ sant oalle duohta |
| alder | 1 áldar álldar-; -ájgge; på min ~ muv álldarin el. ludtjusasj mujna; være stor for ~en liehket stuorak álldara hárráj; (i ung ~) nuorran; dø i ung ~ jábmet nuorran; oppnå høy ~ vuorastibmáj viessot; gutt i 10-års~en lågejagák báhttja; en kvinne i 30-års~en gålmmålåkjahkásasj nissun; 2(i sms.) -ájgge jg; tids~ ájgge jg; tidsrom ájgegávdda vd; leve~ viessomájgge jg; jern~ ruovddeájgge |
| alderdomssjukdom | vuorasvuoda skihpudahka |
| alderdomssvak | hoavkke vk attr. hoavkes; hoavkát hoavkád- |
| alderdomstegn | vuorasvuoda merka |
| alderdom | vuorasvuohta d, vuorastibme m; i ~men vuorasvuodan; jeg husket det helt til ~men mujttiv gitta vuorastibmáj |
| aldershjem | boarrásijviesso s, vuorrasijviesso s |
| alderspensjon | boarrásijpensjåvnnå vn, boarrásijruhta d |
| aldrende | vuorastibme m |
| aldres | vuorastuvvat v |
| aldri | adv. (med negasjonsverb) goassak (s's); gudik goassak (s's); ihkenis; jeg har ~ bodd i Bergen mån iv la goassak Biergunin årrum; jeg har ~ i mitt liv vært i Trondheim mån iv la gudik goassak Roandemin mannam; den skal ~ forgå datij ihkenis dåssjåna |
| ale | biebbmat bm; (fl., fl.ggr. el. over tid) biebmadit |
| alen | (lengdemål, 62,75 cm) stihkko hk; (en kvart ~) goartta rt* |
| alene | 1(for seg selv) aktu; dra el. gå ikke ~ ale aktu vuolge; jeg er ~ hjemme mån lav aktu sijdan; sitte mutters ~ tjåhkkåhit aktu allasis; (enslig) aktugasj ttj; (om to som er ~, toene) guovtu el. guovtá, de to er ~ hjemme såj libá guovtu sijdan; (om tre personer som er ~) gålmuk; vi tre ble igjen ~ bátsijma gålmuk; (om fire personer som er ~) neljuk, vi fire er ~ til fjells mij lip neljuk váren; (om fem el. flere) galluga; vi var ~ hjemme galluga lijma sijdan; (~, for meg selv) aktu allasim; (~, for deg selv) aktu allasit; (~, for seg selv) aktu allasis; (sitte el. være ~) jirbbahit; (en som bor ~ el. for seg selv) aktuviesun; (den eneste) ájnna; du er ikke ~ om å ha lest filosofi ij le dån ájnna guhti le filosofijav låhkåm; 2(bare) dåssju, dåssjå; ikke av brød ~ ij dåssju lájbes; jeg gjorde et ene og ~ for hans skyld dahkiv dav dåssju suv diehti |
| aleneforelder | aktugasjæjgát -æjgád- |
| alfabet | alfabehtta ht |
| alfabetisk | alfabehtalasj, adv. alfabehtalattjat |
| alfakrøll | alfasiejbbe jb |
| alke | álkko lk (alca torda) |
| alkekonge | álkkogånågis ss s (plotus alle) |
| alkoholiker | juhkke, alkoholissta st |
| alkoholmisbruk | juhkalisvuohta d |
| all | 1(hel, uten unnntak) gájkka jk, gájk; divna, juohkka; (i sms.) gájk-; ~ mulig gájkka- el. gájklágásj -lágátj- attr. -lágásj; ~e gájka, divna; ~e vant gájka vuojttin; ~e sammen gájka, gájkdivna; alt sammen gájkka, gájkdivna; alt er rent gájkka le rájnas; de vant alt vuojttin gájkka; kjærligheten håper alt og tåler alt gieresvuohta gájkka doajvvu ja gájkka gierddá; spise ~ maten bårråt divna biebmojt; ~e var hjemme divna el. gájka lidjin sijdan; vår ~es beste venn mijáj gájkaj buoremus ráddna; få alt høyet i hus oadtjot divna ájvijt láduj; alt var bedre før gájkka lij buorep åvddåla; alt som følger med gájkka mij tjuovvu; hunroper alt hun orker tjuorvvu ármi nahká; i ~e fall gåmu, gåjt, i ~e fall i begynnelsen gåjt de álgon; dette er bra i ~e fall etter min mening dát la buorre gåjt de muv miela milta; (~ slags) juohkkalágásj -lágátj- attr. -lágásj, gájklágásj -lágátj- attr. -lágásj; ~ slags urett juohkkalágásj vierrevuohta; fra ~e hold juohkkat guovlos; juo;gájkka, alt etter situasjonen gájkka gåktu dille le; (alt sammen el. rubbel og bit) sjalla,hanspiste alt sjalla båråj; 2(størst mulig, største)i ~ hast jåhtelit, nav ruvva gå máhttelis; 3(hver eneste, hver og én) ~e og enhver juohkkahasj ttj; ikke ~e dager er like ælla divna biejve ælla muodugattja; på ~e måter, i ~e ting, i ett og alt juohkkaláhkáj, gájkkaláhkáj, juohkka hárráj; prøvet i alt juohkkaláhkáj gæhttjaluvvam; det er på ~e måter bra juohkkaláhkáj buorre; krype på ~e fire biehket nieljegoanntsáj; ~e var der divna lidjin danna; ~es øyne hvilte på henne divna sunji gæhttjin; for (til) oss ~emidjij gájkajda el. divnajda; 4adv. han er alt reist sån la juo vuolggám |
| allegori | allegorija |
| allehelgensdag | gájkájllisijbiejvve jv el. hælggo lg |
| allemannseie | gájkaj æjggo jg; bilen er snart ~ bijlla le ruvva gájkaj æjgon |
| allemannsvenn | gájkaj ráddna dn |
| allerede | juo; de er ~ kommet sij li juo boahtám |
| aller | gájk, ållu; ~ best gájk buoremus; den ~ beste gájkin buoremus; ~ verst ållu værámus; adv. ~ best gájk buoremusát; ~ sist gájkin maŋemusát |
| allergi | duvresmájnne jn, allergija |
| alle se all | |
| allestedsadv. | juohkka sajen |
| allestedsfraadv. | juohkka sajes |
| allestedshenadv. | juohkka sadjáj |
| allestedsnærværende | juohkka sajen |
| alleuropeisk | gájkeuropealasj ttj |
| allfarvei | válkav válkkam-; på ~ válkkamin; utenfor ~ válkkamis ierit el. duobbelin |
| alliansefri | attr. lihtodis; ~e stater lihtodis rijka |
| allianse | lihtto ht, lihtudibme m; Rød Valg~ Ruoppsis Válggalihtto; en ~ mellom bønder og fiskere lihtudibme bånndurij ja guollárij gaskan |
| alliansepartner | lihttoguojmme jm |
| alliere | lihttot ht; gjennom Nato er Norge alliert med en rekke land Nato baktu le Vuonarijkka lihttum moatte rijkkaj; refl.: ~ seg med lihtudit; vi allierte oss med en kjenning lihtudijma oahppásijn |
| alliert | 1~e land lihtudam rijka; 2s. en ~ lihttoguojmme jm; de ~e (stater) lihtudam rijka |
| allikevel adv. | huoman |
| allmakt | vieksesvuohta d |
| allmektig | gájkviekses -væksás- attr. viekses; tro på den ~e gájkvæksásij jáhkket |
| allmektighet | gájkvieksesvuohta d, vieksesvuohta d |
| allmenn | 1(felles for alt, alle) gájkkásasj ttj, aktisasj ttj; ~ stemmerett gájkkásasj jienastimriektá; ~e fag aktisasj fága; 2(vanlig) dábálasj ttj; ~ oppfatning dábálasj dádjadus; 3(offentlig) almulasj ttj, gájka (i ulike kasus), ~ interesse almulasj berustibme; 4(universiell) gájkkásasj ttj; ~e sannheter gájkkásasj sádnesvuoda; ~ kirke gájkkásasj girkko |
| allmennhet | (offentlighet) almulasj ttj, almulasjvuohta d, gájka (i ulike kasus), det er i ~ens interesse å få vite hva som har skjedd almulasj berustibme le diehtet mij le dáhpáduvvam el. gájkajda le dárbbo diehtet mij le dáhpáduvvam |
| allmenning | aktisasjmiehttse hts |
| allmennspråklig | dábálasjgielak |
| allmue | álmmuk álmmug- |
| allmøte | dievastjåhkanibme m, ållestjåhkanibme m |
| allseende | gájkvuojnne |
| allsidig | gájkbelak -belag- attr. gájkbelak |
| alltid adv. | agev; vi traff ~ noen agev soabmásav iejvvijma; (til stadighet) aktelasj ttj; (for ~, evig og ~) ihkát, ihkeven ájggáj |
| allvitende | gájkdiehtte attr. gájkdiehttes |
| allvitenhet | gájkdiehttesvuohta d |
| allviter | gájkdiehtte |
| alminnelig | 1(allmenn) gájkkásasj; ~ stemmerett gájkkásasj jienastimriektá; 2(vanlig, ordinær) dábálasj, dásses, sahte; et ~ navn dábálasj namma; et ~ menneske dásses almasj; ~ medlem sahte sebrulasj |
| alminneliggjøre | gájkkásattjan dahkat, dábálattjan dahkat |
| alminnelighet | (i ~) dábálattjat, gájkkásattjat |
| almisse | vattástahka g, vattáldahka g |
| alpin | (~e grener) tjerastallama; når begynner de ~e grener goassa tjerastallama álggi; (konkurranse i ~e grener) tjerastallamgilpos -gilppus-; verdensmester i ~t væráldatjerastallamvuojtte |
| alpinbakke | tjerastallambuollda ld |
| alpinist | (som driver med alpin skisport) tjerastalle |
| altan | altádna n |
| alter | áltár álltár-; álltár; (ansiktet) vendt mot ~et muohto álltárij |
| alternativ | 1 (ett av to, annen mulig utvei) máhttelis, máhttelisvuohta d, vejulasjvuohta d; oajvvadus ss s,alternatijvva jv; det er ikke noe ~ ælla ietjá máhttelisvuoda; ~et er å reise med buss ietjá máhttelisvuohta le bussav tjuovvov; komme med konkrete ~er buktet konkrehta oajvvadusájt; svar~ vásstedimvejulasjvuohta d; 2(som tillater valg mellom to muligheter) vejulasj ttj, máhttelis, sadjáj, sadjásis; sadjásasj ttj; ~e løsninger máhttelis tjoavddusa; som et ~ dan sadjáj; ~ ordvalg sadjásasj bágo; 3(annen, annerledes) ietjá, ietjálágásj; ~ livssyn ietjá iellemvuojnno; ~ jul ietjálágásj javlla |
| alterring | álltárrikkas -riggas- |
| altertavle | álltárgåvvå v |
| altervin | vijnna jn; beger med ~ gávttja vtj |
| altfor | ilá; disse er ~ langedá li ilá guhke; ~ mye ilá ållo; spør nå ikke så ~ mye ale lik ilá jæsko |
| altomfattende | åbbålasj ttj |
| alt se all | |
| altså | nappu |
| alvor | alvosvuohta d; (sannhet) duohta d; (oppriktighet) duodalasjvuohta d; (på ~) duodas, duodaj; (ta på ~) duodaj válldet; (på ~) duodalattjat, si noe på fullt ~ duodalattjat javllat el. sárnnot; (ta på ~,bry seg om, ta noe(n) høytidelig) jerudallat l; ingen tar han på ~ aktak e suv jerudalá; man kan ikke ta ham på ~ ij le sån jerudahtte |
| alvorlig | attr. alvos; det oppsto ~e uroligheter alvos stuojmme buolláj; adv. alvot, alvvát; snakke ~ alvot hållat; bli ~ sint alvvát suhttat; (oppriktig) duodalasj ttj, adv. duodalattjat, (mere ~) duodalabbo pp attr. duodalap, adv. duodalappot; (mest ~) duodalamos duodalabmus- attr. duodalamos; adv. duodalabmusit; (om skade) vastet; han skadet seg ~ vastet vaháguváj |
| alvorlighet | alvosvuohta d |
| alvorlighetsgrad | alvosvuohta d; prioroteres etter ~ alvosvuoda milta vuoroduvvat |
| amalgam | amalgábma m |
| ambasade | ambassáda |
| ambisiøs | rahtjalis; en ~ person rahtjalis ulmusj |
| ambisjon | rahtjalisvuohta d, rahtjam; (ærgjerrighet) guddnehibmo m; (hensikt) ájggomus ss s; (ha ~) rahtjat tj, ájggot jg; uten ~ ratják; han har ingen ~er i den retning sån ij ratjá dan guovlluj; han har ~er om å utvikle noe sån ájggu juojddá åvddånahttet |
| ambolt | stáddá tt, stádde tt |
| ambulanse | ambulánssa ns; ~sjåfør ambulánssavuoddje |
| ambulere | jåhtet d, jåhtålit |
| ambulerende | jåhtte |
| ambulering | jåhtålibme m |
| amme v. | (gi bryst) njamádit |
| amming | njamádibme m |
| ammunisjon | ammunisjåvnnå vn |
| amok | (gå ~) ållu biedalit |
| amulett | sjiella l, hálldeboallo l |
| an | (gå an) dåhkkit; (kom an) boade; dual. boahtte; pl. båhtit; (komme an på) gatjálvis; det kommer an på hvordan det blir gatjálvis gåktu sjaddá; det kommer ikke an på hva en vil ij le gatjálvis majt sihtá; (se an) gæhttjat el. gæhttjat dal ájn, vuorddet el. vuorddet dal ájn |
| analogi | analogija |
| analogisk | analogalasj ttj |
| analyse | guoradallam, analyjssa js |
| analysere | analyserit |
| ananas | ananássa s |
| anbefale | (råde til) oajvvadit; buorren gávnnat, adnet, vuojnnet; (gi lovord) májnnot jn; jeg vil ikke ~ det mån iv dav buorren ane; jeg vil ~ denne mån lav dáv buorren gávnnam; hun anbefalte den boka dav girjev májnoj; ~ på det varmeste májnnot |
| anbud | (hadde)fálaldahka g; gi ~ fállat l |
| andakt | rågos råhkus-; ha ~ råhkusav adnet |
| andel | oasse s |
| andelseie | oasseåmastibme m |
| andelseier | oasseåmastiddje |
| andelshaver | oasseåmastiddje |
| andpusten | (bli ~) dahppaluvvat v, muodanit |
| andre | (ordenstall som bøyes i kasus) nubbe pp; 2. mars moarmesmáno nuppát biejve; (én til, ikke det samme, ulik)fra den ene til den ~ nuppes nubbáj; i det ~ huset nuppen goaden; gå til det ~ huset maná dån nuppe goahtáj; hun kom fra det ~ huset bådij nuppet goades; for ~ gang nuppádis; som den ~ ,i rekkefølge nuppádin; på ~ siden av veien rahte nuppe bielen; (den ~ av to) maŋep maŋebu-; (som s.) ietjá iehtjád-; nubbe pp; alle ~ får lov divna iehtjáda oadtju loabev; de ~ er allerede kommet då nuppe li juo boahtám; noen kom, ~ igjen dro muhtema båhtin, iehtjáda vas vuolggin |
| andrespråk | nubbegiella l; finsk som ~ suomagiella nubbengiellan |
| and se fiskand, krikkand, laksand, stokkand, toppand m.m | |
| andøve | ájruladdat tt, ájrulahttet ht |
| anekdote | giehtudis ss s |
| anelse | (fornemmelse) åjvusj åjvutj-; få en ~ åjvutjav oadtjot; (som 2. ledd i sms.) -siehke; en ~ toskete humbossiehke; (lite grann) vehi el. vehik, binnásj binnátj- |
| anerkjenne | (godta) dåhkkidit; (rose, påskjønne) rámmpot mp |
| anerkjennelse | (bifall) dåhkkidibme m; (ros) rámmpo; han fortjener ~ sån ánssit rámpov |
| anerkjent | dåbdos dåbddus- attr. dåbdos; en ~ kunstner dåbdos dájddár |
| anfalle | (angripe) ládat tr., validit +ill. |
| anfall | åttjudahka g; (få ~ av sykdom) åttjudallat l; akutt ~ hæhkkaåttjudahka g, hæhkkat åttjudallat; få et akutt ~ hæhkkat åttjudallat l; (gå over, bli bra etter et ~) svijggat jg, svijgestit |
| anfekte | 1(bringe ut av fatning) berustit (+elat.); det ~r meg ikke i det minste dassta mån iv åvvånis berusta; 2(plages) vájvástuvvat v, muodástuvvat v; (~s med tvil) guoktáladdat tt, (prøves) gæhttjaluvvat v |
| anfektelse | vájvve jv, muode, guoktáladdam; (prøvelse) gæhttjalibme m; kjempe med ~r vájvástuvvat v, muodástuvvat v |
| anføre | nammadit, mierkkit, tsuojggit |
| anførselstegn | gærddádimmærkka rk* |
| anførsel | tjuottjodus ss s |
| ange | hádja j; ~ av sevje állusa hádja |
| angel | vuogga kk; (line~, større ~) luovnna vn; sette agn på lineanglene siebdastit luovnajt |
| anger | sáŋardibme m, gáhtam |
| angi | 1(nevne) nammadit; 2(melde, røpe) biehttet, (fl.ggr. el. fl.personer) bæhttalit; (bli ~tt) biehteduvvat v, bæhtádallat l |
| angina | (angina pectoris) tsåhkegæsádahka g |
| angrefrist | gáhtamájgge jg, sáŋardimájgge jg; ~loven gáhtamájggeláhka g |
| angrende | sáŋardiddje, sáŋkardiddje |
| angrep | ládam, ládadallam; ~ over land ládam gáddek, gáddek ládat; fiendens ~ vasjulattja ládadallama; de gikk til ~ på fienden vasjulattjav ládin; gå til ~ ládat; gå til ~ på validit |
| angre | sáŋardit, gáhtat d; som ikke ~r sáŋardihke |
| angripe | ládat tr.; (gå løs på noen) validit; fienden har angrepet hovedstaden vasjulasj la oajvvestádav ládam; (bli angrepet) ládadallat l (+ill.); han ble angrepet av en bjørn biernnaj ládadaláj; (~s av sykdom) åttjudallat l |
| angriper | (fiende) vasjulasj ttj; (~ el. spiss i et fotballag) njunnjusjtjiektje el. njunnjusj nunnjutj- |
| angst | ballo l; assegoavgge vg el. goavgge vg; gåvgas goavggas-; døds~ jabmemballo, jábmemgoavgge; bli grepet av ~ balluj boadádallat, goavgedit; (få ~) goavgedit, muodástuvvat v; (gi ~) muodástuhttet ht |
| angstfylt | goavggás; vår ~e verden mijá goavggás værált |
| angående | (vedrørende) guoskavasj ttj; guosskat sk; ~ neste møte mij guosská maŋep tjåhkanibmáj |
| angå | guosskat sk, gullut (l'l) (+ill.); dette ~r ikke oss dát ij midjij guoska; det ~r ikke saken dat ij ássjáj gullu; (hva ~r, med etterfølgende setning) villap; hva ~r ham (=om vi nå skal snakke om ham)villap sån; hva ~r det oss? el. hva så? na majdis dassta? |
| anheng | (smykke som henger i kjede el. klave) libjja bj, libjes libjjá- |
| anholde | giddit, gitta válldet; (bli anholdt) giddidallat l, váldádallat l |
| aning se anelse | |
| ankel | juolggeladás -lahtas- |
| anker | áŋker áŋŋkár- |
| ankes. | guoddalibme m, guoddalus ss s, gujddit; godta en ~ dåhkkidit guoddalimev; forkaste en ~ hilggot guoddalimev |
| ankesak | (klagesak) gujddimássje (s'sj) ssj |
| ankev. | guoddalit; gujddit el. doalvvot ássjev |
| anklager | guoddaliddje |
| anklages. | guoddalus ss s, guoddalibme m, gájgodus ss s; (bebreidelse) gájgulvis ss s |
| anklageskrift | guoddalimtjála -tjállag- |
| anklage v. | guoddalit; han ~t oss sån guoddalij mijáv; (bli ~t) guoddaluvvat v; bli ~t for tyveri suolludagás guoddaluvvat; (bebreide) gájgodit |
| ankomme | jåvsådit, boahtet d; hun er nettopp ~t sån la áttjak jåvsådam; hun ankom i shorts sån bådij ånibåvsåtjij; ankomne boahtte; de sist ankomne maŋemusboahtte |
| ankomst | boahtem; melde sin ~ diededit ietjas boahtemav el. boahtemin; gi beskjed ved ~ diededa gå boadá |
| ankomsthall | boadáldahka g |
| ankomststed | boadádahka g |
| ankre | rekkav luojttet |
| anledning | 1(høve, gunstig tidspunkt) ájgge jg, sjiehtes ájgge, assto; det kommer vel en ~ bådisj gåjt ájgge; en høvelig ~ sjiehtes ájgge; han søkte en ~ til å forråde ham åhtsågådij sjiehtes ájgev suv bæhtátjit; (det at ~en byr seg) hiehpat b;hvis ~en byr seg jus hiehpá, det byr seg vel en ~ hiebasj má akti; (få el. ha anledning (tid) til) asstat st, astijdit; jeg får ikke ~ (tid) til å gjøre noe iv asta majdik barggat; jeg kommer når jeg får ~ (tid) boadáv mån gå astijdav; (gang) bálle l; til en senere ~ ietjá bálláj;2(gunstig vilkår) dille l, assto st, asstat st(forhold) dille l, svijmme jm; (~ å gjøre noe) slijmme jm; rikelig ~ assto st; (i ~ av) oarre r; (gang) bálle l;ved enhver ~ juohkka bále; (mulighet) máhttelisvuohta d; han har fått ~ til å forsvare seg oadtjum la máhttelisvuodav ietjas bælostit; (i forbindelse med) aktijvuodan; i ~ besøket guossidime aktijvuodan; (~ til å gjøre noe) máhttelis; (få el. ha ~ til å) bessat s, máhttet ht; jeg fikk ~ å dra bessiv vuolgget; jeg har ~ til å gjøre det mån máhtáv dav dahkat; har du ~ å komme? máhtá gus boahtet?; 3(tidspunkt for en begivenhet) aktijvuohta d, bálle l; ved spesielle ~er sierralágásj aktijvuodan; ved en senere ~ ietjá bále; 4(grunn, foranledning, forbindelse) aktijvuohta d; i ~ besøket guossidime aktijvuodan |
| anlegg | 1(virksomhet) ásadus ss s;(utstyr) rustik rustig-; kjøle~ galmmedimrustiga; varme~ bivvorustiga; 2(spire, talent) árbbe rb, vattás vaddás-, máhtukvuohta d; medfødt ~ árbbe mij tjuovvu; ~ for språk máhtukvuohta el. vaddása giela hárráj |
| anleggsarbeid | (~ når det gjelder vassdragsutbygging) dulvvadimbarggo rg; (~ når det gjelder veiutbygging) væddjabarggo rg, rahtebarggo rg |
| anliggende | (affære, sak) ássje (s'sj) ssj; offentlig ~ almulasj ássje; (ærend) måhkke hk |
| anløpe | goarrit (r'r); (~, om fl. el. fl.ggr.) goarridit (r'r); (~ som snarest) goarristit (r'r) |
| anmarsj | (i ~) boahtemin, lahkanime; høsten er i ~ tjaktja l lahkanime |
| anmelde | diededit, guoddalit; (~, gi en kritisk vurdering av)árvustallat l |
| anmeldelse | diededibme m, guoddalibme m; (kritikk, omtale, vurdering) árvustallam |
| anmelder | diedediddje, guoddaliddje; (kritiker)árvustalle |
| anmerke | (sette merke) mierkkit; (bemerke) moalgedit, javllat vl |
| anmerkning | (bemerkning) moalgedibme; (utfyllende kommentar) duoddistibme; (irettesettelse) tsuojggidus, nuktalus |
| anmode | gåhttjot htj; jeg er blitt ~t å søke muv li gåhttjum åhtsåt; (~ inntrengende) vájnnodit |
| anmodning | gåhttjom, gatjálvis ss s; en skriftlig ~ tjálalasj gatjálvis; (inntrengende ~)vájnnodus ss s |
| annen | 1(ordenstall) nubbe pp; for andre gang nuppádis; 2(i ubf, om framtid) ietjá iehtjád-; en ~ gang ietjá bále; 3(én til; den ene etter den andre); fra tid til annet duolloj dálloj; løgn fra ende til annen tjævto gieles; annet enn ietján gå;mange andre moattes iehtjáda; alle andre divna iehtjáda; 4(annen, én til, flere, mer) nubbe pp (bøyes i kasus); fra ett hus til et annet avtat goades nuppe goahtáj; fra en klasse til en ~ avtat klássas nubbáj; være en ~s forlengede arm liehket nubbáj giehtaguhkádissan; hvem ~ kunne makte det? guhti ietján lij dav nahkat?; (en og/eller ~)muhtem, nágin, soames soabmás- attr. soames; mahku; man treffer en og annen tysfjerding ulmusj iejvvi soabmásav Divtasvuonas; en eller ~ har stjålet lua hans soames le sujsta gahperav suoládam; det var en og ~ som stakk innom lidjin soabmása gudi guovladin; korn, kaffe og annet gårnne, káffa ja mahku; (en og ~, noen få, ikke om personer) bådos attr.; (et eller annet) juoga; akk. juojddá; et og annet har man da erfart juojddá l dal ulmusj åtsådallam; til et eller annet juosik; fra el. av et eller annet juossta, den er nå laget av et eller annet juosstá le gåjt dagádum; som el. for et eller annet juonen; (som s.) nubbe pp, ietjá iehtjád-; fra den ene til den andre, fra én til en ~ nuppet nubbáj; hun er sen, men på den ~ side er hun nøyaktig sån la nuolle, valla ietján gis snivva barggá; 5(medmenneske) ietjá iehtjád-; tenke på andre ájádallat iehtjádijt; gi til de andre vatte dåjda iehtjádijda; fra et annet menneske nuppet ulmutjis; 6(ikke den samme, ulik) ietjá iehtjád-; leve i en ~ verden viessot ietjá væráldin; man får nå erfare noe annet oadtju galla åtsådallat iehtjádav; (en ~, om person, brukes kun i nom.) ietjes, dette må en ~ gjøre dáv hæhttu ietjes barggat |
| annendag | maŋep biejvve; ~ jul maŋep javllabiejvve |
| annenhver | fært nubbe |
| annerledes | ietjálágásj -lágátj- attr. ietjálágásj; den er litt ~ dat la unnán ietjálágásj; om du ser ~ på det (har et annet syn) jus li dujna ietjá vuojno; adv. ietjáláhkáj; helt ~ ållu ietjáláhkáj |
| annet se annen | |
| annetstedsadv. | ietjá sadje; gå ~ vádtset ietjá sadjáj; ikke ville være ~ en hjemme ij sihtat liehket ietjá sajen gå sijdan |
| annetstedsfra | ietjá sajes |
| annonse | almodus ss s |
| annonsere | almodit; (~s) almoduvvat v |
| annonsering | almodibme m |
| annonsør | almodiddje |
| annulere | fámoduhttet ht, dåssjidit (s'sj), dåssjen (s'sj) dahkat; bli annulert fámoduhteduvvat v; eksamen er annulert eksábma le fámoduhteduvvam |
| anonymisere | namáduhttet ht; bli anonymisert namáduhteduvvat v el. namáduvvat v |
| anonym | namádibme m attr. namádis, namá dagi, namádak, tjiegos tjiehkus-; en ~ forfatter namádis tjálle; du kan skrive ~t máhtá namá dagi tjállet; reise ~t mannat diededahtek; (upersonlig, konturløs) hámedibme m attr. hámedis |
| anorakk | anoráhkka hk |
| anordne | ásadit, ássat s; en som ~r noe ásadiddje |
| anordning | ásadus ss s, ásadibme m |
| anrope | tjuorvvot rv |
| ANSAMLING | (AV MENNESKER) ulmusjvehka g, vehka g; (~ el. rot av saker og ting) giemsse ms, hårre r |
| ansatt s. | bargge, virgálasj ttj; de ~e var på møte bargge el. virgálattja lidjin tjåhkanimen; hvor mange ~e har bedriften? galles barggi vidnudagán?; være fast ~ liehket stuoves virgen; være ~ i kommunen barggat suohkanin |
| anse | (legge merke til) ájttsat jts; (uten å ~) ájtsak |
| anse | (som) adnet n (+ess.); jeg ~r det som nyttig mån anáv dav ávkken; jeg ~r dette for å være bra mån anáv dav buorren; (~s) aneduvvat v; (som et alternativ finnes det leksikaliserte verb med -lussjat avledet av visse adjektiv, f.eks. jeg anså reisen for å være for lang mån guhkalussjiv manov); (~ som nok) nuohkahit; (~ at noe er dårlig) nevralussjat sj; (~ som dårligere) nuppástit; (~ for å være altfor dyrt) divralussjat sj; (~ for å være for lite) binnalussjat sj; (~ noe(n) for å være lite el. liten) unnalussjat sj; (~ noe for å være lite el. ubetydelig)uhtsahit; (~ noe(n) for å være mindreverdig, underlegen) ebdalussjat sj; (~ for å være altfor lang, om tid, avstand, lengde) guhkalussjat sj; (~ for å være for tidlig) áralussjat sj; (~ noe for å være stygt) vastalussjat sj; (holde noe for å være stygt)vastahit; (~ som underlig) imálussjat sj |
| anseelse | árvvo rv, luohtádus ss s; hans arbeid nyter stor ~ i vide kretser suv bargov adni árvvon måttijn guovlojn; (person med høy ~) gálles gállá(s)- (l'l); (uten persons ~) vani muodo gehtjak |
| anselig | viehka ållo el. edna, viehka stuorra el. stuorak; et ~ antall viehka ållo; et ~ beløp viehka ållo ruhta |
| ansett | (om person) mihtos mihttus- attr. mihtos; (fremstående og ~ mann) gálles gállá(s)- (l'l) el. gálles ulmusj; (aktet)árvvogis ss s; være ~ liehket árvvogissan, alla árvon aneduvvam |
| ansettelse | få fast ~ oadtjot stuoves virgev; en ny ~ ådå virgge; gjøre en ~ virggáj biedjat, virgádit |
| ansette | virggáj biedjat j, virgádit; ~ flere folk ienebujt virggáj biedjat; de ansatte henne som sekretær suv tjállevirggáj biedjin; bli ansatt på ny (komme tilbake) máhttsat hts; (~s) virggáj biejaduvvat v |
| ansikt | muohto d; rett i ~et njuolgga muohtuj; (~, spesielt om Guds ~) árudidja j; ~et vendt mot menigheten muohto tjoaggulvissaj |
| anskaffe | háhkuhit, áhkuhit, åttjudit, (anordne) ásadit; (kjøpe) oasstet st |
| anskaffelse | háhkuhibme m, åttjulvis ss s, ásadus ss s, ásadibme m |
| anskaffelsesverdi | háhkuhimárvvo rv |
| anskrik | ritjas rihtjas-; gjøre ~ rihtjasav dahkat |
| anskueliggjøre | tjielgadit tr.; (~s) tjielgaduvvat v |
| anslag | merustallam; (omtrentlig ~) sulástallam, sulástibme m |
| anslå | (beregne) merustit, merustallat l, mærostit; (~ forsiktig) sulástallat l; kan du ~ hvor langt det er til Fauske máhták mærostit man mælggat la Fuosskuj |
| anspore | arvusmahttet, alodit |
| anstand | stáddá tt; han/hun dro med ham/henne som ~ vuolgij sunji stáddán |
| anstendig | 1(ordentlig) buorre, almma; en ~ lønn buorre bálkká; et ~ arbeid almma barggo; 2(tekkelig, behagelig) vuogas vuohkas- attr. vuogas; adv. vuohkasit; ~ kledd vuohkasit gárvvunam; (dydig, ærbar) skuornes skuornnás- attr. skuornes; adv. skuornnásit; på en ~ måte (som et menneske) ulmusjláhkáj |
| anstrenge | (~ seg) rahtjat tj, rihtjat tj, ratjádit; ~ seg til ingen nytte dåssjijt rahtjat; anstreng deg for å komme hit ratjáda diehki boahtet; (presse seg fram) rabbat pp; (belaste) rassit (s's); ~ foten juolgev rassit; uten å ~ seg ratják |
| anstrengelse | rahtjamus ss s, ratjástibme m, rassim (s's); gjøre en ~ ratjástit |
| anstrengende | (~ el. stressende arbeid) ratjáldahka g; (~ tid el. periode) ratjáldakájgge jg; (stressende)tjuottjes tjuodtjá(s)- attr. tjuottjes |
| anstrengt | (vanskelig) masjval attr. masjvalis; ~ økonomi masjvalis ruhtadille; han hadde et ~ forhold til foreldrene sine sujna lij masjvalis dille æjgádij gáktuj |
| anstøt | moassje sj, (ta ~ av) måssjot sj, vastahit; ~sstein jårrålimgiergge rg, jårrålimoarre r, suhttamoarre r |
| ansvarfull | (betrodd) åskåldis; en ~ stilling åskåldis virgge; jeg hilser Sametinget velkommen til ~ gjerning mån sávav Sámedikkev buorisboahtem åskåldis bargguj |
| ansvarlig | åvdåsvásstediddje, vásstediddje, vásstálasj ttj, åvdåstiddje; (være ~ for) vásstedit, åvdåstit; (skyldig) siválasj ttj; ~ redaktør oajvvedåjmadiddje |
| ansvarshavende | vásstediddje, åvdåstiddje |
| ansvarsløs | (bekymringsløs) vuolodibme m attr. vuolodis; (bortskjemt) vuolok vuolog- |
| ansvarsområde | dåjmadimsuorgge rg |
| ansvar | åvdåsvásstádus ss s, vásstádus ss s; (ta ~) åvdåsvásstádusáv válldet, vásstedit; (ha ~ for noe) vásstedit, åvdåstit, dåjmadit; ha ~ overfor velgerne åvdåstit jienastiddjijt; jeg hadde ~ for sendingen i dag mån dåjmadiv sáddagav uddni; ha leder~ liehket njunnjusjåvdåstiddjen; (skyve ~et over på andre) dådjet j, dådjålit; de skjøv ~et over på ham dådjin sunji; (fraskrive seg ~) ij åvdåsvásstádusáv válldet; de fraskrev seg ~et sij ettjin åvdåsvasstádusáv válde |
| anta | (anta, gjette)várudit, várodit; várudallat l; (tro) jáhkket hk; árvvedit; slik antok de nå nav gåjt de várudallin; funnene er langt eldre enn først ~tt gávnadisá lidjin oabmásappo gå majt vuostak várudallin; jeg ~r at hun har reist mån jáhkáv sån la vuolggám; (godkjenne) dåhkkidit; (få en viss karakter) oadtjot ttj; ~ en fastere form oadtjot nannusap hámev |
| antakelig adv. | jáhkket hk, jáhkedahtte, árvvedahtte; (visstnok) dávk adv.; stua er nok nå ~ rast sammen dåbåsj lisj dávk má dal dálla slábmam |
| antakelse | (formodning) árvvádis ss s, várudis ss s; (hypotese) jáhkádis ss s; (gjetning) månadibme m, varudisá; (mistanke) gáddo tt |
| antall | låhko g; (folk) almasjlåhko g, ulmusjlåhko g; (mengde folk) slåhttå ht, ulmusj- el. almasjvehka g; (~ avgitte stemmer) jienastimlåhko g; (bestemt ~) mierre r; (hvor stort ~, om dyr) gallagis (l'l) ss s; ~ fiskere i Tysfjord guollárijlåhko Divtasvuonan; ~ døde jábmemlåhko g; ~ lyttere gulldaliddjijlåhko g; ~ elever oahppijlåhko g |
| antaste | nierbbat rb intr., (fl.ggr. +tr.)nierbadit; (bli ~t) nierbaduvvat v |
| antegnelse | tjálálvis ss s |
| antegne | tjállet l, tjálestit |
| antenne | (person med manglende sosial ~) huohppelasj ttj |
| antenne | (sette fyr på) buollidit (l'l), tsahkkidit; (~ fl.ggr.) buollidallat l (l'l), tsahkkidallat l; (~s) buollát (l'l), tsahkkát; (~ noe som er lett antennelig el. svært brennbart) snjirbbadit |
| antikk | antihkka hk |
| antikrist | antikrissta st |
| antikvar | antikvárrra r |
| antikvariat | antikvariáhtta ht |
| antipati | muoladibme m, måstos måsstus-; (uvilje) iehpemiella l; (føle ~) muoladit |
| antologi | antologija |
| antrekk | gárvvo rv; bivtas biktas- |
| antrukket adj. | gárvoj; korrekt ~ vuogas gárvoj |
| antyde | (gi hint om)gætjájdallat l; (foreslå, nevne) bæggalit, bæggat kk |
| antydning | (hint) gætjájdallam |
| anus | luogge kk |
| anvendbar | (som kan brukes) anedahtte, gávnas gávnnas-; den er ganske gammel, men fremdeles ~ dat le viek oames, valla vilá anedahtte; som har~ kompetanse gænna le gávnas máhtudahka |
| anvende | adnet n; (kunne ~ el. passe om klesplagg) anedit; (~s) aneduvvat v |
| anvendelig | (brukbar) anedahtte; den er ganske gammel, men fremdeles ~ dat le viek oames, valla vilá anedahtte |
| anvendelse | adno n, adnem |
| anvise | sievvet v* |
| anvisning | sievvem, sievedus ss s; (gi ~) sievvet v*; (veiledning) bagádibme m |
| ape | áhppa hp |
| apekatt | áhppa hp |
| ape v. | (drive ap med noen) áhpástit; hun driver ap med oss sån áhpás mijájn; (herme etter, med lyd) háddidit, háddidallat l; ~ etter taleren hoallev háddidallat |
| apostel | apostel; apostlenes gjerninger apostelijdago |
| apostelbrev | apostelijgirje pl. |
| apostolisk | apostolak; ~ trosbekjennelse apostolak jáhkodåbdåstibme |
| apotek | apotehkka hk |
| apparat | apparáhtta ht |
| appelsin | appelsijnna jn |
| appelsinbåt | appelsinsárdde rd |
| appetitt | bårråmmiella l; ha ~ (til å) guoddut |
| applaudere | giedajt spædtjot ttj |
| applaus | giehtaspædtjom; gi ~ giedajt spiedtjistit |
| aprikos | aprikuvssa vs |
| april | vuoratjismánno n |
| apropos | dåmi, dåmu |
| araber | (person) arabak arabag-; attr. arabak |
| arabisk | attr. arabak; ~ språk arabakgiella l |
| arbeid | barggo rg; (oppdrag) viddno dn; (anstrengelse) rahtjam, rahtjamus ss s |
| arbeide | barggat rg; (~ litt i all hast) barggalit; (~ litt, en lengre stund; holde på å ~ bargadit; (få til å ~, la ~) bargadit tr.; bryr du deg ikk om at din søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? i gus berusta gå oabbát muv aktu gájkka bargat?; (ha (noen) til å ~, la (noen) ~) bargadahttet ht tr.; (sette i gang med å ~) barggát; (begynne å ~) barggagoahtet d; (~ intensivt, ivrig) rihtjat tj, rahtjat tj, ratjádit; gissjkat sjk; (~ møysommelig, jevnt og trutt) niberdit; (~ med noe iherdig) gillot (l'l) ll;jeg har holdt på en hel dag med dette biejvev lav dájna gillum; en som kan ~ barggoulmusj -ulmutj-; det ~nde menneske bargge ulmusj |
| arbeider | bargge; en som ~ barggoulmusj -ulmutj- |
| Arbeiderpartiet(Ap) | barggijbelludahka g (Bb) |
| arbeidersamfunn | barggijsebrudahka g |
| arbeidsavtale | barggosjiehtadus ss s, barggolihtudibme m; en skriftlig ~ skal foreligge snarest mulig tjálalasj barggosjiehtadus galggá liehket sadjihin nav ruvva gå máhttelis |
| arbeidsbekreftelse | barggoduodastus ss s |
| arbeidsbeskrivelse | barggotjielggidus ss s |
| arbeidsbok | barggogirjje rj |
| arbeidsbyrde | barggo rg |
| arbeidsdag | barggobiejvve jv |
| arbeidsdeling | barggojuohko g |
| arbeidsdyktig | barggoulmusj -ulmutj-; (være ~) viedjet el. nahkat barggat; (om en eldre person) sjahpe b attr. sjabes |
| arbeidserfaring | barggoåtsådallamapl.; (praksis) barggohárjjánibme m |
| arbeidsevne | barggomáhtukvuohta d |
| arbeidsfellesskap | barggoaktisasjvuohta d |
| arbeidsfelt | barggobælldo ld |
| arbeidsfolk | bargge, barggoulmusj -ulmutj- |
| arbeidsfordeling | barggojuohko g |
| arbeidsforhold | barggodille l, barggo rg, bargo hárráj; trivelige ~ hávsskes barggodille; da ~ begynte dalloj gå barggo álgij; endringer i ~et rievddama bargo hárráj |
| arbeidsform | barggovuohke g, barggamvuohke g |
| arbeidsformidling | barrggogaskostibme m |
| arbeidsfred | barggoráfe |
| arbeidsfør | barggoulmusj -ulmutj-; (være ~) viedjet el. nahkat barggat; (om en eldre person) sjahpe b attr. sjabes |
| arbeidsgiveransvar | barggovaddevásstádus ss s |
| arbeidsgiveravgift | barggovaddedivut -divud- |
| arbeidsgiver | barggovadde |
| ARBEIDSGJENG | gádtse tts |
| arbeidsgruppe | barggojuogos -juohkus- |
| arbeidshanske | barggohánsska sk |
| arbeidshest | (overf. betydn.)barggoulmusj -ulmutj- |
| arbeidsinnsats | barggo rg; (barggo)rahtjamus ss s, (barggo)ratjástibme m |
| arbeidsinstruks | barggonjuolgadus ss s |
| arbeidskamerat | barggoguojmme jm, barggoráddna dn |
| arbeidsklær | barggobiktasa pl. |
| arbeidskonflikt | barggorijddo jd |
| arbeidskontor | barggokontåvrrå vr |
| arbeidskostnad | barggogållo l |
| arbeidskraft | 1(~evne) barggofábmo m; 2(person, arbeidstaker) bargge |
| arbeidskrav | barggogájbbádus ss s |
| arbeidskrevende | (tung) låssåt låssåd- attr. låsså, låssis (s's); (besværlig) vájves vájvvás- attr. vájves |
| ARBEIDSLAG | gádtse tts, barggojuogos -juohkus- |
| arbeidsledig | (person) bargodibme m attr. bargodis; de ~e bargodime; en ~ person som ikke har annet å gjøre enn f.eks kjelterstreker o.l. bargodisnierra r |
| arbeidsledighet | bargodisvuohta d |
| arbeidsledighetspenger | bargodisvuodaruhta d |
| arbeidsledighetstrygd | bargodisvuodaruhta d |
| arbeidsliv | barggoiellem, barggo rg |
| arbeidslyst | barggomiella l; (ork) ælljo lj; (miste ~en) æljoduvvat v, barggomielav masset, gåhppå sloahkká |
| arbeidsløs | bargodibme m attr. bargodis; (sitte ~) nållåhit, njavvahit |
| arbeidsløshet | bargodisvuohta d |
| arbeidsløyve | barggoloahpádus ss s |
| arbeidsmarked | barggomárnán |
| arbeidsmenneske | barggoulmusj -ulmutj- |
| arbeidsmetode | barggamvuohke g, barggovuohke g |
| arbeidsmiljø | barggobirás -birras- |
| arbeidsmiljølov | barggobirásláhka g |
| arbeidsmulighet | barggomáhttelisvuohta d |
| arbeidsmøte | barggotjåhkanibme m |
| arbeidsmåte | barggovuohke g, barggamvuohke g |
| arbeidsom | bargál attr. bargális |
| arbeidsområde | barggosuorgge rg el. barggo rg |
| arbeidsoppgave | barggo rg, barggodoajmma jm*, barggodahkamus ss s |
| arbeidsopphold | barggoårrom |
| arbeidsplan | barggopládna n |
| arbeidsplass | barggosadje j |
| arbeidspraksis | barggohárjjánibme m, barggohárjjidallam; relevant ~ guoskavasj barggohárjjánibme |
| arbeidsredskappl. | barggovædtsaga |
| arbeidsrett | barggoriektá |
| arbeidsrom | barggoladnja nja |
| arbeidssituasjon | barggodille l, barggovidjura pl.; hvordan er ~en din gåktu li duv barggodille |
| arbeidssted | barggosadje j |
| arbeidsstilling | barggovuohke g |
| arbeidsstokk | bargge |
| arbeidssøkende | barggoåhttse |
| arbeidssøker | barggoåhttse |
| arbeidstaker | bargge, bálkkábargge |
| arbeidstid | barggoájgge jg; avtalt ~ sjiehtadaládum barggoájgge |
| arbeidstillatelse | barggoloahpe b |
| arbeidstilsyn | barggobærrájgæhttjo htj el. barggogæhttjo htj; (person fra ~et) barggobærrájgæhttje el. barggogæhttje |
| arbeidstvist | barggorijddo jd |
| arbeidstøy | barggobiktasa pl. |
| arbeidsutvalg | barggonammadus ss s |
| arbeidsvederlag | barggomákso vs |
| arbeidsvilkår | barggoækto vt |
| arbeidsår | barggojahke g |
| areal | areálla l; bo~ årromareálla; bruks~ adnoareálla; brutto~ åbbåareálla; (utstrekning) vijddudahka g |
| arg | 1(sint) moaren; moarrá (r'r) attr. moarrás (r'r); en ~ hund moarrás bena; (bli ~) moarádit, moaráduvvat v; (få til å bli ~, gjøre ~) moarádahttet ht, moaráduhttet ht;(være ~) mårrulit; (~ere) moarráp (r'r) moarrábu- (r'r); (~est) moarrámus (r'r) ss s; 2(argest, værst) værámus; den ~este fiende værámus vasjulasj |
| argument | argumænnta nt*; (påskudd) oarre r |
| argumentere | argumenterit; ~ for og i mot i en sak argumenterit ja vuosedit buorep ja nievrep bielijt ássjen |
| ark | (papir) árkka rk; (båt) árkka rk |
| arkeolog | arkeologa |
| arkeologi | arkeologija |
| arkeologisk | arkeologalasj ttj |
| arkitekt | arkitækta vt* |
| arkitektur | arkitektuvrra vr |
| arkivere | vuorkkit, ibnnit |
| arkivfoto | vuorkkágåvvå v |
| arkiv | vuorkká rk, ibnos ibnnus- |
| arktisk | arktalasj ttj; ~ strøkarktalasj guovlo |
| armadj. | 1(stakkars) vájván attr. vájván; jeg ~e menneske mån vájván almasj; 2(fattig) hædjo j attr. hæjos; adv. hæjot |
| armbånd | giehtabádde tt |
| armbåndsur | giehtakloahkka hk, giehtakloahkko hk |
| armé | doarrofuovva v |
| armere | tjårggit |
| arm | giehta d; en sterk ~ gievras giehta; (under~) vuollediejggo jg; (den ene ~en, menneske med en ~) giehtabielle l; (den ene ~en) biellegiehta d; jeg løftet den med en ~ låggŋijiv biellegiedajn; (~ i ~) giehtgárddáj, giehtalakkoj; (forlengede ~) giehtaguhkádis ss s; (slå ~ene rundt noen) fármastit; (ta noen i sine ~er) fármmáj válldet; han tok barnet i sine ~er mánáv fármmásis váldij; ~ene full av blomster fármedievva giedjegijs; (slå ut med ~ene, fekte) giejvvit; (strekke ut ~ene for å måle et favn) salástit |
| armhule | giedavuolle l |
| armkrok | giehtagávva v |
| armledd | giehtaladás -lahtas- |
| armod | hedjudahka g, hæjosvuohta d; før var det stor ~ blant folk åvddåla lij stuorra hæjosvuohta ulmutjij gaskan |
| armsterk | giehtatjårguk -tjårgug- attr. -tjårgugis; oalggá attr. oalggás |
| arne | árran el. árram |
| arnested | árransadje j |
| arnestein | árrangiergge rg |
| arr | (etter sår) uddo tt; det kun et ~ igjen uddo lij vil báhtsám |
| arrangement | ásadibme m, ásadus ss s |
| arrangere | ásadit |
| arrangør | ásadiddje |
| arrestere | giddit; bli arrestert giddiduvvat v, giddidallat l |
| arrest | tjivvagoahte d; sitte i ~ tjivvahit, tjivvagoaden tjåhkkåhit |
| arroganse | stuoresvuohta d |
| arrogant | stuores stuorrá(s)- (r'r)- attr. stuores; adv. stuorrát |
| art | (egenskap) vuohke g; (sort) tjærdda rd*, sládja j; (plante) sjaddo tt; (dyr, fugler) nálle l |
| artighet | suohtas suohttas- |
| artig | suohtas suohttas- attr. suohtas; så ~! man suohtas!; en ~ kar suohtas ulmusj; noen kommer få å ha det ~ muhtema båhti suohttasa diehti; (~ere) suohttasabbo pp attr. suohttasap; (~st) suohttasamos suohttasabmus- attr. suohttasamos; (ha det ~) suohtastallat l |
| artikkel | artihkal artihkkal-; fag~ fáhkaartihkal |
| artikulasjon | jiednadibme m; uklar ~, gebrokken tale sjålbbe lb; person med dårlig el. uklar ~ sjålbbå lb |
| artikulasjonsmåte | jiednadimvuohke g |
| artikulasjonssted | jiednadimsadje j |
| artikulere | jiednadit; ~ dårlig el. uklart sjålbbit, sjålbåstit; (~s) jiednaduvvat v |
| artist | artissta st |
| artsbetegnelse | tjærddamærkka rk*; (dyr, fugler) nállemærkka rk* |
| artsfrende | tjærddaguojmme jm |
| artskrysning | tjærddamassta st; (dyr, fugler) nállemassta st |
| artsnavn | tjærddanamma m; (dyr, fugler) nállenamma m; isbjørnen har ~et Ursus maritimus jiegŋabierna nállenamma le Ursus maritimus |
| arv | árbbe rb; fars~ áhtjeárbbe; mors~ iedneárbbe; miste ~en árbev masset; eiendeler el. eiendom som ~es árbbeoabme m |
| arve | árbbit; (~s) árbbiduvvat v |
| arvedel | árbbeoasse s |
| arvegods | árbbedávver, árbbeoabme m |
| arvelig: | arvelig sykdom árbbeskihpudahka g; det er ikke ~ dav ij máhte árbbit |
| arvelov | árbbeláhka g |
| arveløs | árbe dagi |
| arverett | árbberiektá |
| arveskifte | árbbejuohko g |
| arvesynd | árbbesuddo tt |
| arving | árbulasj ttj, árbulij árbulahá |
| asen | oassná sn* (Equus africanus) |
| asjett | asjæhtta ht* |
| askebeger | gudnagárre r |
| aske | gudna n; (~ som stiger opp fra ilden og faller ned igjen uten at noen pirker i ilden, lett ~) gabás gahpas-; øse ~ gunájt goajvvot; brenne til ~ gudnan buollet; legge i aske (brenne opp) gudnan boalldet; ~n føk oppguná tsåjtsijdin |
| asosial | (einstøing) juvddo vd attr. juvdos; (bli ~ el. heimbunden)goadájduvvat v |
| asp | (karpefisk, ferskvannsfisk av familienCyprinidae) ruodak ruodag- |
| aspekt | aspækta vt* |
| asp | suhpe b (Populus tremula) |
| assimilasjon | mastadis ss s |
| assimilere | mastadit frekv.;(~ seg med) masstat st; bli assimilert i det norske samfunnet láttijda masstat; (oppta el. ~)ávastit |
| assimilering | mastadibme m |
| assistanse | viehkke hk |
| assistentstilling | viehkkevirgge rg |
| assistent | viehkke hk, viehkkebargge rg; ~er i pleien viehkkebargge sujton; (håndlanger) giehtaviehkke hk; (visergutt) gåhtjustahka g |
| assistere | viehkedit |
| astma | dahpaldahka g |
| asylsøker | dårvvoåhttse |
| atferdnorm | dáhpe el. vuohke gåktu ulmutjahttet |
| atferdsvanske | ulmutjahttemgássjelisvuohta d |
| atferd | ulmutjahttem; karakteren i orden og ~ karaktera ma guosski rádjánisvuohtaj ja ulmutjahttemij; (vise ~) ulmutjáhttet ht |
| at | juhti, jut, ahte; så at, for at ahte, vaj |
| atkomst | (adgang) boadáldahka g |
| atkomstvei | boadáldahka g |
| atmosfære | ilmme lm; gjennom ~n ilmmek |
| atskille | (oppheve forbindelsen mellom, skille) ieredit, sieradit; ~ foreldre og barn æjgádijt ja mánájt ieredit; (danne skille mellom; skjelne, skille mellom) sieradit; disse to lar seg ikke ~ da guokta ij máhte sieradit; (~ seg fra, avvike fra) ærránit, sierranit; fuglene ~r seg fra pattedyra ved at de legger egg låtte ærráni njammelahájs dajna gå månniji |
| atskillelse | sieradibme m, ærránibme m, sierranibme m; (skilsmisse) sirádibme |
| atskillig | viehka ållo; (om personer) viehka ålos; han hadde ~e penger sujna lidjin viehka ållo rudá; ~e av frammøtte viehka ålos sijájs gudi lidjin tjoahken |
| atskilt adj. | sierra; ~e grupper sierra juohkusa; adv.: sierra, sierralakkoj; snakk med ham ~ fra de andre ságasta sujna sierra; bo hver for seg el. ~årrot guhtik sierra; holde noe ~ fra noe annet sieradit |
| atsprede | ájidallat; finne på noe som kan ~ dem gávnadit juojddá majna ájidalli; ~ seg med noe ájidallat juojnak |
| atspredelse | (tidsfordriv) ájidallam |
| att | (~ fram) ruopto-, (om f.eks. et klesplagg) duojáŋaj; ~ og fram åvddån ruopptot; overf. vite hverken ~ eller fram juorrulit, liehket iehpedájon |
| attakkere | ládat tr., validit +ill.; (bli attakkert) ládadallat l +ill. |
| attakk | ládam; et ~ i mørket ládam sjievnnjedin; gjøre et ~ ládat |
| atten | 1(grunntall) lågenangáktsa vts; som var plaget av en sykdom i ~ år guhti lij skihpudagás lågenangáktsa jage vájvástuvvam; 2(samlingstall, om personer) lågenangávtses -gáktsás-; de ~ som kom lågenangávtses gudi båhtin |
| attende | (ordenstall) lågenangávtsát -gávtsád- |
| attenårig | lågenangávtsejahkásasj ttj; ~ ekteskap lågenangávtsejahkásasj gállasjvuohta |
| attenåring | lågenangávtse jage vuoras |
| atter | vas, vat, vaden; mens ~ andre madin iehtjáda vas; stein og ~ stein gierge ja vat gierge |
| attestant | duodastiddje |
| attestasjon | duodastibme m, duodastus ss s |
| attest | duodastus ss s; ~ fra arbeidslivet barggoduodastus ss s |
| attestere | duodastit |
| attestering | duodastibme m |
| attføre | máhtsadit |
| attføring | máhtsadibme m, barggujmáhtsadibme m; ~spenger barggujmáhtsadimruhta d; ~stiltak barggujmáhtsadimdoajmma jm* |
| attpåklatt | joavdok joavdog-, joavdogasj ttj |
| attpåtil | ájn vil; han bygde et nytt hus og kjøpte ~ en ny bil ådå goadev tsieggij ja ájn vil ådå bijlav åstij |
| attraktiv | (tiltrekkende) buorre, miellagiddis, tjáppa; ~ tilbud miellagiddis fálaldahka; (som er slik at man trives å være der) bissel attr. bisselis |
| attributiv | attributijvva jv |
| attributt | attribuhtta ht |
| attrå | hállo l, vájnno jn,hálijdibme m; habmo m; (interesse) miella l; (lidenskap)hibmo m; (ha ~ til, begjære)hibmodit |
| attrå | hibmodit, hálijdit; (begjære)usstodit |
| attåtnæring | lijggeæládus ss s, lasseæládus ss s |
| auditorium | auditåvrrå vr |
| august | bårggemánno n |
| auksjonarius | tjuorvvo |
| auksjonere | tjuorvvot oasen |
| aur | (grus og grov sand) tjievrra vr |
| aure | lådat (3.p.sg. loadá); (plutselig ~) lådalit |
| autograf | autográffa (f'f) ff |
| automat | automáhtta ht |
| automatisk | automáhtalasj ttj; adv. (av seg selv) ietjastis; den går ~ dat manná ietjastis; (uten å tenke) ájádalák |
| autoritet | tjårggisvuohta d; (makt) fábmo m, fábmogis, fábmogisvuohta d; (respekt) roaddo tt; (gi ~) fábmodit;(ha ~ el. respekt)roattov guoddet |
| autoritær | tjårguk tjårgug- attr. tjårgugis, fábmogis |
| avansert | dárkkel attr. dárkkelis; ~ kart dárkkelis kártta |
| av | av ham er alle ting gæssta gájkka boahtá; av nåde ármos; (av sted) vuolgget lg, mannat n; (sette av sted) tjassket sk; (fra plassen på) nalta pp., adv.; falle av hesten gahttjat hesta nalta; (ta av, om et fly)låŋijdit intr.;(av og til) duolloj dálloj, muhttijn |
| avbalansere | stávttjit; (avbalansert person) |
| avbetaling | oassemáksem; på ~ oassemáksemij |
| avbilde | gåvvit, gåvvidit (v'v); ~t i avisen gåvvidum avijsan |
| avbildning | gåvvidibme m (v'v) |
| avbrekk | (avbrudd) boarkka rk* |
| avbrudd | boarkka rk*; vi må gjøre et ~ hæhttup bårkav válldet; (uten ~, kontinuerlig) avtatbirges, aktatbirggát, avtatrajes; arbeidet har pågått uten ~ i seks år barggam li avtarbirges el. avtatrajes guhtta jage |
| avbryte | boarkkit; ~ debatten ságastallamav boarkkit; (slutte, avslutte) hiejttet jt* |
| avbud: | hun sendte ~ sáddij/rájaj diedov ij máhte boahtet, vuolgget, oassálasstet jná |
| avdekke | (bringe for dagen) ilmodit, bihkusij buktet; (~s) ilmmat lm, ilmmusit; (~s, komme for dagen) bihkusij boahtet, ilmmusit |
| avdele | (dele av) juohket g |
| avdelingsdirektør | åssudakdirektørra r |
| avdelingsleder | åssudakjådediddje |
| avdelingssjef | åssudakoajvve jv |
| avdeling | åssudahka g; fabrikken har ~er flere plasser fabrihkan li åssudagá moatten sajen; (del) oasse s; være ferdig med med første ~ av teologi gærggat vuostasj åsijn teologija åhpas; en~s barnehage avtaåsuk mánájgárdde |
| avdrag | oassemákso vs |
| avduke | ilmodit |
| avduking | ilmodibme m |
| avdød | (død) jábbme, -rávkke vk, -gusj ttj; s. ~e ieritvuolgge; ~e ønsket ikke blomster ieritvuolgge ittjij giedjegijt sidá; min ~e bestefar áddjárávkke vk; min ~e bestemor áhkkorávkke vk; ~e Nils Nijlasrávkke vk; ~e Sunná Sunnágusj |
| aversjon | vuosstemiella l |
| avfall | ruhtse ts; (skrot) bálkudis ss s; (~ etter beredning av fisk, slakt, innmat m.m.) tsierttse rts; (rest) bátsidis ss s, bátsudis ss s; (noe som er kassert el. forkastet) hæjtádis ss s; (~ etter spikking) smuolkke lk |
| avfallsbøtte | ruhtselihtte ht |
| avfallsdunge | duvnne vn |
| avfallsdunk | ruhtsekássa (s's) ss |
| avfallshaug | duvnne vn |
| avfallskurv | ruhtselihtte ht |
| avfeie | dåssjen dahkat el. dåssjen adnet |
| avfyre | vuohtjet tj |
| avføring | bajkka jk; (løs ~) slåhtjo tj, slåtjos slåhtjus-; (plutselig få ~) slåhttjit |
| avgang | (det å dra) vuolggem; toget er klart til ~ tåhka le vuolggemin; (det å slutte) hiejttem, loahppa hp* |
| avgangseksamen | loahppaeksábma m |
| avgangsfag | loahppafáhka g |
| avgangshall | vuolgádahka g |
| avgangsprøve | loahppagæhttjalibme m |
| avgangsstasjon | vuolgádahka g |
| avgangsvitnemål | loahppaduodastus ss s |
| avgi | 1(gi) vaddet tt; (~ lukt) hapsijdit; (~ stemme) jienastit; (~ svar) vásstedit, diededit vásstádusáv; 2(komme med) buktet vt |
| avgift | divut divud-; årlige ~r jahkásasj divuda |
| avgiftspliktig | vælggogis divudijt mákset |
| avgiftsøkning | divutlassánibme m |
| avgjørelse | mærrádus ss s, mierredibme m; en viktig ~ ájnas mærrádus; treffe ~ mierredit |
| avgjøre | mierredit; det kan vi ~ senere dav måj maŋŋela mierredin; saken er avgjort ássje le mierredum |
| avgjørende | (endelig) låhpalasj ttj; ~ prøve låhpalasj gæhttjalibme |
| avglemt | (bli ~) vadjáluvvat; så den ikke blir ~ vaj ij vadjáluvá |
| avglømt | (bli ~) vadjáluvvat v, hælbbat lb* |
| avgrense | ráddjit; gjerdet ~r området jierra ráddji duobddágijt; refl.: ~ seg selv ietjas ráddjit; adj. i pf.pt.: ~t taletid ráddjidum hållåmájgge; ~t oppgave ráddjidum dahkamus |
| avgrensning | ráddjim; (ramme) birástahka g |
| avgrunn | tjiegŋalis ss s; bli kastet i ~en tjiegŋalissaj bálkestuvvat |
| avgud | boajtojubmel; dyrke ~r boajtojubmelijt diervnastit |
| avgudsbilde | boajtojubmelgåvvå v |
| avgudsdyrkelse | boajtojubmeldievnastibme m, boajtojubmeldievnastus ss s |
| avgudsdyrker | boajtojubmeldievnastiddje |
| avgudsdyrking se avgugdsdyrkelse | |
| avgudsoffer | værrobierggo rg; spise ~ værrobiergov bårråt |
| avgå | (dra bort) vuolgget lg: båten ~r herfra klokka fem vanntsa vuolggá dássta kloahkka vidán; (fra embete) guodet, hiejttet jt* (+elat.) |
| avgående | vuolgge, vuolggemin: ~ tog tåhka mij la vuolggemin; (fra embete) guodemin, hiejttemin |
| avhandling | barggo rg, tjálalasj barggo; doktor~ doktorgrádabarggo; samle stoff til en ~ tjoahkkit diedojt tjálalasj bargguj |
| avhende | hilgodit |
| avhengig | (være el. bli ~ av)báddnut, tsieggat kk +ill; man er blitt ~ av kaffe ulmusj la káffaj báddnum; bli ~ av alkoholjuhkalisvuohtaj tsieggat; (være ~ av, bundet til) tjanádum; være ~ av de andre tjanádum nuppijda; (være ~ av, trenge) dárbahit; være ~ av bil dárbahit bijlav |
| avhengighet | tjanástahka g, tjanádum; ~ av foreldrene tjanástagá æjgádijda; gjensidig ~ gasskasasj tjanástahka; (~, trang til) dárbbo rb |
| avhold | (edruelighet) tjielgosvuohta d; vise ~ (leve dydig) skuornnasin liehket |
| avholdende | (edruelig) tjielgos tjielggus-; (kysk) skuornes skuornnás- attr. skuornes; være ~, makte å leve ~ mássjat aktu viessot; være ~ (kjempe mot begjæret) háloj vuosstij doarrot |
| avholdt | (godt likt) lijkkut; (kjær) iehtsedum |
| avhøre | åtsådit, gatjádallat l, guláskuddat tt; hun skal ~s i dag uddni galggi sujsta åtsådit |
| avhåre | navvet v, naveldit |
| avindsjuk | udnodibme m attr. udnodis |
| avind | udnodisvuohta d |
| avis | avijssa js |
| avise | jieŋav suddadit; ~ dypfryseren tjihtanis jieŋav suddadit |
| avisutklipp | avijssabeskustahka g |
| avkall | (gi ~ på) luohpat b, luojttet jt, guodet; han gav ~ på tronen tråvnåv luobaj; gi ~ på retten sin ietjas riektáv luojttet; han gav ~ på alt gájkka guodij |
| avkastning | buvtadus ss s; årlig ~ jahkásasj buvtadus |
| avkjøle | tjoasskodit; (~s) tjoasskot sk; (~ litt, om mat slik at det kan spises) sjuosjmedahttet ht; (~s litt, bli litt avkjølt, om mat slik at det kan spises) sjuosjmedit; (svale) gudjodit |
| avkjøling | (det å avkjøles) tjoasskot sk; sett melka til ~ bieja mielkev tjåskutjit; (anlegg der noe blir avkjølt) tjåskudahka g |
| avkjølingsmiddel | tjåskadis ss s |
| avkjørselsvei | (avkjørsel) væddjasuorgge rg, rahtesuorgge rg |
| avklare | 1(gjøre klar og gjennomsiktig) tjielgadit tr.; ~ en væske låssjkusav tjielgadit; 2(klarlegge) tjielgadit tr.; ~ et problem gássjelisvuodav tjielgadit; (bli el. være avklart) tjielggat lg intr.; når saken er avklart gå ássje l tjielggam |
| avkle | (kle av, gjøre naken) rihtsudit; (legge av seg) nuoladit, guodet |
| avkledd | (være el. bli ~) rihtsahit; adv. rihttsot |
| avkledningsrom | målsudimladnja nj |
| avklipp | beskudis ss s; ~ av guolggaduodje jievdda vd |
| avkom | (yngel) tjivga; kaninen har et tallrikt ~ kanijnan li ållo tjivga; sahkko hk; uten ~ sahkodibme m attr. sahkodis |
| avkorte | oanedit |
| avlaste | giehpedit, gæhpádallat l; viehkedit, væhkádallat l |
| avlastning | gæhpádis ss s, nuohpe b; en oppvaskmaskin er en ~ for en travel familie lihttemasjijnna le gæhpádissan råhtos fámiljaj |
| avle | (dyrke) sjaddadit, sáddjit, tjuohppat; (gi liv til, få avkom) sahkkidit |
| avlede | suorgudit, (få til ~) suorgudahttet ht; et verb ~t av et annet verb værbba suorguduvvam verbas; 'bæjvádahka' er ~t av'biejvve' 'bæjvádahka' le suorguduvvam bágos 'biejvve'; ~ ord suorgudisbáhko g, suorgudis ss s; (~ oppmerksomheten)oaddástallat l; hun ~t oppmerksomheten ved å snakke om noe annet ságaj oaddástaláj |
| avledning | (prosessen) suorgudibme m, (ordet) suorgudis ss s |
| avledningsendelse | suorgudisgætjos -gehtjus- |
| avledningsstamme | vuollemátta -máddag- |
| avlegge | (legge fra seg) hiejttet jt*, guodet; la oss ~ det onde guodup baháv; ~ noen et besøk guossidit (s's); ~ en visitt guossidasstet st (s's); ~ et løfte jáhttet ht; ~ ed vuornnáv dahkat; ~ regnskap (stå til rette) lågov dahkat; (gjennomføre, gå opp til) tjadádit; 4 kandidater avla eksamen nieljes tjadádin eksámav |
| avleiring | (i blodårer) njoarvve rv |
| avling | (mengde høstet produkt) tjuohpos tjuohppus-; god ~ valjes tjuohpos; få ~en i hus oadtjot tjuohppusav sisi/goahtáj |
| avlive | gåddet tt, hekkaduhttet ht; (~ et dyr ved å stikke det i halsen) tsuhkkit; (~ et dyr ved å stikke det i nakken) niskostit, (~ et dyr ved å stikke det i hjertet) imestit |
| avl | sahkkidibme m; (dyrking) sjattadibme m; (grøde) tjuohpos tjuohppus- |
| avlsokse | rahkke |
| avlukke | måskos måsskus- |
| avlytte | suolev gulldalit, suollet gulldalit |
| avlytting | suollegulldalibme m |
| avlønne | mákset vs, bálkkit; stillingen er godt ~t virgen la buorre bálkká |
| avlønning | mákso vs, bálkkidibme m, bálkká; ~ i henhold til gjeldende tariffavtale bálkká dábálasj tariffasjiehtadusáj milta |
| avløp | gålgijdahka g |
| avmakt | (maktesløshet) hæsodisvuohta d, hæsso s; (kraftløshet) fámodisvuohta d; (en som er i ~) hæsodibme m attr. hæsodis, fámodibme m attr. fámodis; (komme i ~) hæsoduvvat v |
| avmektig | hæsso s attr. hæsos; hæsodibme m attr. hæsodis; (bli ~) hæssot s, hæsoduvvat v; (gjøre noen ~) hæssodit, hæsoduhttet ht |
| avmerke | mierkkit |
| avpasse | hiebadit, hiebadahttet ht; (forsøke å ~) hiebadallat l; (~s) hiebaduvvat v; (som er lett å ~) hiebadahkes -dahkká- attr. hiebadahkes; (måle og ~ en ting etter en annen) sulldet ld; ~ farten etter forholdene vuodjet gåktu dille, dálkke el. rahte le |
| avreisedag | vuolggembiejvve jv |
| avreisedato | vuolggembiejvve jv |
| avreise | vuolggem; utsette ~ maŋedit vuolggemav; tidspunkt for ~ vuolggembåddå tt |
| avrette | hekkaduhttet ht; (gjøre rett) njuolggit, njuolggidit |
| avrevet | (om bit av en kropp) skirrot (r'r) adv. |
| avrunde | jårbbit; (~ kanter, hjørne på noe) mållit (l'l); (avslutte) låhpadit |
| avrundet | jårbbåt jårbbåd- attr. jårbbå el. jårbbis; (~t om kant etc.) mållåt mållåd- attr. mållådis el. mållis |
| avrunding | jårbbidibme m |
| avruse | jierijdahttet ht |
| avsats | (i berg el. fjellside) ladnja nj; (større ~, terrasse) låpptå pt, loabme m |
| avse | (kunne ~) lijggodit |
| avsender | (fortrinnsvis for det som grunnverbet rádjatdefinerer) ráddje; (fortrinnsvis for det som grunnverbet sádditdefinerer) sáddijiddje; (~ av et pengebeløp) mákse |
| avsende | rádjat j, sáddit; (~s) rájaduvvat v, sáddiduvvat |
| avsetning | jåhto d; det er god ~ på fisk guolle l jådon; jådedibme m; (få ~, om varer) jåhtet d intr.; (få ~ på) jådedit tr. |
| avsette | hiejtedit; de hadde avsatt ham fra embetet lidjin ámmádis hiejtedam; (bli avsatt) hiejteduvvat v, rájadallat l; han ble avsatt bargos rájadaláj |
| avsi | 1 (gi avkall på) luohpat b; luojttet jt; 2(si fram offentlig, gjøre kjent)sárnnot rn, tjielggit; ~ dom duobmov sárnnot el. tjielggit |
| avsides | (utkant) rabddabællá (l'l); bo ~ rabddabællán årrot; ávtas ávttas- attr. ávtas; en ~ bygd ávtas bájkke; (en som bor ~ i et skogsområde el. dalstrøk) vuomek vuomeg- |
| avsidesliggende | ávtas ávttas- attr. ávtas; diedjam; en ~ gård ávtas sijdda; ~ område diedjam |
| avskaffe | (få til å opphøre) hiejtedit, gádodit; (sette ut av kraft) fámoduhttet ht; (oppheve) dåssjidit; bli ~t hiejteduvvat v, gádoduvvat v, fámoduhteduvvat v, dåssjiduvvat v |
| avskjed | hivástahttem, hivástahttalibme m, hivás hivvas-; (~ens time) vuolggembåddå tt; (ta ~) hivástahttet ht; (ta ~ med fl. el. om fl. personer) hivástahttalit; (uten å ta ~) hivástahtek, de dro uten å ta ~ mannin (váni) hivástahtek; (det å slutte) hiejttet jt*; (få ~) bessat hiejttet; (få ~ på grått papir) hæjtádallat l; (en el. noe(n) som er blitt oppsagt el fått ~) hæjtádis ss s; (hastig ~) hæhkkavuolggem; ~spreken hivássárnne rn, hivástahttemsárnne n |
| avskjedtale | hivástahttemhålla l |
| avskjerme | suoddjit; oaggit; (~t, om sted el. plass mot vind, strøm, trafikk etc.) oaggá attr. oaggás |
| avskjær | (etter stoff, høy) slimbar slimmbar- |
| avskjære | boarkkit |
| avskoge | buolljot tjuollat |
| avskrekke | balldet ld tr.; været ~et oss dálkke mijáv baldij; hun ~t oss fra å dra sån baldij mijáv vuolggemis; (la seg ~) ballát (l'l) intr.; han lar seg ikke ~ av noe sån ij ballá masstak |
| avskrive | 1(skrive av) tjállet l; 2(nedsette bokført verdi) vuoledit; ~ 10% verdiforringelse på bygningen vuoledit 10% árvvohedjunibmen tsiekkadusás; 3(ikke regne med) vajálduhttet ht; ~ en fordring vajálduhttet rávkalvisáv |
| avsky s. | vastahibme m, iehpemiella l; ha ~ for vastahit |
| avskyv. | vastahit, vastalussjat sj; (ringeakte) álbedit; (hate) vasjodit |
| avskåret | (i abstrakt betydn.) buorgodum; han er ~ fra å kommentere enkeltsaker sån le buorgodum ájnegis ássjij birra moalgedimes el. sån ij máhte moalgget ájnegis ássjij birra; (som er skåret av) suottadum; (~ stykke skinn, stoff) vajustahka g |
| avslag | 1(gi ~) vuoledit; gi 10 prosent ~ vuoledit lågev prosentajn; (få ~, om pris) vuoleduvvat v; 2(få ~, om søknad o.l.) hilgoduvvat, ij bessat; ti av dem som søkte om barnehageplass fikk ~ låges dajs gudi åhtsin mánájgárddaj ettjin besa |
| avslappet | loajtto jt attr. loajtos; adv. loajttot |
| avslutning | låhpadibme m, loahppa hp*, hiejttem; (avreise, død) vuolggem;jule~ jåvllålåhpadibme; ~ på konferansen konferánsa låhpadibme; ~stale loahppahålla l |
| avslutningsfest | loahppaávvudallam |
| avslutningstale | loahppahålla l |
| avslutningsvis | adv. låhpalattjat; ~ vil jeg si åvddål gå hæjtáv, de sidáv javllat |
| avslutte | hiejttet jt*, låhpadit tr.; ..., ~r N.N. hæjttá N.N.; ~ programmet prográmmav låhpadit; (fullføre) ållidit (l'l), ållidahttet ht (l'l); (gjøre opp) ållidit (l'l); ~ et regnskap ruhtålågov ållidit; (~ fl.ggr. el. om fl.; ~ et forhold) hæjttalit; (få til å ~) hiejtedahttet ht; (~s, bli ~t) hiejteduvvat v, låhpaduvvat v,ållånit; talen ble ~t med disse ord hålla låhpaduváj dáj bágoj; årets treff ble ~t med felles middag dán jagásj æjvvalibme ållånij aktisasj mállásijn |
| avsluttende | låhpalasj ttj, loahppa; ~ eksamen låhpalasj eksábma; ~ møte loahppatjåhkanibme m |
| avsløre | (synliggjøre) ilmodit tr.; (åpenbare) bigodit, bihkusij buktet; (si noe) iktet vt; han avslørte ikke at han kunne samiskittjij sámegielav ivte; (~ seg, komme til syne) ilmmat lm; (~ seg, åpenbare seg) bihkusit; (~s, bli synlig) ilmmusit; (~s, åpenbares) bigoduvvat v, bihkusit; (bli avslørt) iktut; (bli avslørt, åpenbare seg) bihkusit, bihkusij boahtet |
| avslå | nádot; (si nei) sihtat, lágedit i neg. form;han avslo alt ittjij lágeda majdik; (forkaste) hilggot lg, hilgodit; ~ en søknad åhtsåmusáv hilggot el. hilgodit |
| avsmak | (ha, få ~ for noe) moajttet jt |
| avsnitt | oasse s, tækstaoasse s |
| avsondre | sájveldit |
| avspark | (i fotball) álgadibme m |
| avspeile | gåvvit (v'v) |
| avsperre | buodot tr., tsaggat kk tr. |
| avsperring | (stengsel) buodo |
| avstamning | máddo tt, máddolåhko g, nálle l |
| avstand | 1(distanse); ~en til hushjørnet er fire meter niellja mehtara li náhpuj; (~ mellom to punkter)gasska sk; den her strekningen springer man fort dáv gaskav dal ruvva viehká; store ~er mælggat (gaskajt); det er store ~ mellom bygdene mælggat le bájkes bájkkáj el. bájkij gaskav; (på lang ~)mælggadin, guhkken, mælggadis, guhkket; gjenkjenne noen på lang ~ dåbddåt mælggadis; (lengde) guhkkudahka d; (på en ~ av) duohkaj, duogen pp.; på en ~ på tre meter gålmå mehtara duogen; på to mils ~ guovte mijla duogen; (kort ~) lahkaprp., pp., adv.; det er en kort ~ å springe over (mellom) her dáv la má lahka viehkalit; det er kort ~ mellom byene lahka le stádaj gaskav; (beboere med kort ~ seg imellom) lahkaårro (r'r); (forskjell) sieradus ss s; det var stor ~ mellom folk lej stuor sieradus ulmutjij gaskan; (med ~ i mellom, om tid og rom)vuorjját adv.; (ta ~ fra, fornekte) vuornádit, ij guorrasit; (ta ~ fra, mislike) moajttet jt; (ta ~ fra, forkaste) hilgodit; (holde seg på ~, være beskjeden) skurnnjeluddat tt; 2(mellomrom) gasska sk; ~en mellom hjulene er to meter guokta mehtera li juvlaj gaskav; linje~ linnjagasska |
| avstemning | jienastibme m, jienastus ss s; (~småte) jienastimvuohke g; (skriftlig ~) tjálalasj jienastibme; (~ med opprop) tjuorvasjienastibme m |
| avstemningsmåte | jienastimvuohke g |
| avstemningsresultat | jienastimboados -båhtus- |
| avstive | tsaggat kk |
| avstressende | juolos attr. |
| avstumpet | slájvve jv attr. slájves; han hadde en ~ samvittighet sujna lij slájves oamedåbddo; (bli ~) slájvvot jv |
| avstå | 1(gi avkall på) luohpat b, luojttet jt; (~ fra å gjøre noe) dibddet bd; dahkat g (med neg.); 2(overlate, avhende) guodet, luojttet jt, vaddet tt |
| avsug | njamán |
| avsvi | (svi av) tr. boalldet ld; (bli ~dd) buollet l; bli ~dd og visne buollet ja gållnåt |
| avta | (om antall, mengde)binnot (n'n) nn; (om vekst, størrelse etc.) unnot (n'n) nn; (være på hell) gåvnnåt vn; (~ om f.eks. vind) loadtjit, vájddot jd, luojttet jt; (~ om feber, smerte) luojttet jt; (~, om bl.a. en hevelse) sluggat kk; (~, om vannmasser i ei elv etter flom) snjoaredit; vannmassen i elva ~r jåhkå snjoaret; (bli mere sjeldnere) vuorjjot rj |
| avtale s. | sjiehtadus ss s;lønn etter ~ bálkká sjiehtadusá milta; gjøre el. inngå en ~ sjiehtadit; bryte en ~ sjiehtadusáv dåssjidit; (~ om samarbeid, forbund) lihtudibme m; i tråd med internasjonale ~r rijkajgasskasasj lihtudimij el. sjiehtadusáj milta; inngå en ~ om samarbeid lihtudit; bryte en ~ lihtudimev doadjet |
| avtale v. | sjiehtadit, lihtudit; (bli enig om) guorrasit; (bestemme) mierredit; ~ tid og sted sjiehtadit ájgev ja bájkev; ~ lønn sjiehtadit bálkáv; vi avtalte å møtes guorrasijma æjvvalit; (adj. i pf.pt.); avtalt arbeidstid sjiehtadaládum barggoájgge; vi har avtalt et møte mij lip tjåhkanimev mierredam; til avtalt tid mierredum ájggáj |
| avtegne | (~ seg mot himmelen) barrahit; stå og ~ seg mot himmelen) barrahit el. barrahij tjuodtjot |
| avtrekk | (luft~, kanal) gæsán |
| avtrekker | báhtsaldahka g; med fingeren på ~en tjuvdde báhtsaldagán |
| avveg se avvei | |
| avvei | (komme på ~er) gáhtot d, láhpput; bagasjen er kommet på ~er gálvo li láhppum; (føre på ~er, forføre) tjáddjidit; (komme på ~er, forville seg) tjádjánit; (være på ~er) tjádjulit |
| avveie v. | (tenke nøye over) dárkkelit ájádallat; (komme på ~r) tjádjánit; (komme på rek) gålgijdit; (føre på ~r) tjáddjit, frekv. tjáddjidit, kaus. tjáddjidahttet ht |
| avveksling | ieridis ss s; bra som en ~ buorre ieridissan |
| avvenne | (slutte å die) hiejttet njammamis; når gutten er avvent gå báhttja njammamis hæjttá; barnet ble tidlig avvent mánná árrat njammamis hiejtij |
| avvente | vuorddet rd; ~ nærmere beskjed vuorddet lagáp diedojt; ~ utfallet av saken vuorddet ja gæhttjat gåktu ássjijn manná |
| avverge | (hindre) hieredit; (la forsvinne, fjerne) gájddadit tr. |
| avvik | (det å vike av) svahkastibme m; ærránibme m; ~ fra reglene ærránibme njuolgadusájs; (forskjell, ulikhet) ærádis ss s, sieradus ss s; det er ofte ~ i meninger mellom foreldre og barn æjgádij ja mánáj vuojnojn la álu sieradus |
| avvike | (vike av) svahkkat hk, svahkastit; (~ fra hverandre)ærránit; de to forklaringene ~r fra hverandre da guokta tjielgadusá ærránibá; (endre seg) rievddat |
| avvikelse se avvik | |
| avvikle | (få slutt på) hiejtedit; (gjennomføre) tjadádit: ~ et møte tjåhkanimev tjadádit |
| avvikles | hiejteduvvat v |
| avvikling | hiejtedibme m |
| avvirking | tjuolos tjuollus- |
| avvise | (nekte adgang) bessat, duosstot el. luojttet (i nektelsesform); hotellet måtte ~ mange gjester hotælla ittjij duosto ienep guossijt;hun ble avvist i døra sån ittjij besa sisi; (avslå, forkaste) hilggot lg, hilgodit; den som ~r ham ... guhti suv hilggu ...; saken ble avvist ássje hilgoduváj; avvis ikke ham som taler allit suv hilgoda guhti sárnnu;(nekte) nádot; (~, ikke ville ha sin nyfødte lam el. kalv) suohppit; (simle el. et annet dyr som ~r el. ikke ville ha sin nyfødte lam el. kalv) suohppá hp |
| avvisning | (avslag, forkastelse) hilggom |
| avvæpne | værjoduhttet ht; (bli ~t) værjoduvvat v |