|
|
|
|---|---|
| gaffelformet | suorek suoreg- attr. suorek |
| gaffel | gáffil |
| gagn | ávkke vk; til ~ ávkken; (i nektende utsagn) gánna (n'n) nn |
| gagne | ávkken liehket, det ~r ikke saken ij la ássjáj ávkken; hva ~r det om en vinner alt mij ávkijt le vájku gájkka vuojttá |
| gagnlig | ávkálasj ttj, ávkken; ~ arbeid ávkálasj barggo |
| gagnløs | attr. ávkedis, dåssjedis |
| gal | (en som er ~) skadje j, bierik bierig-,ajek ajeg-, ajik ajig-; (en som er mer el. mindre ~) ajeksiehke g, ajiksiehke g; (unormal om menneske og hund) vuorok vuorog- attr. vuorogis; (oppføre seg som ~) skadjat j, gadjat j; (plutselig bli ~)skadjalit, gadjalit, biedalit; (~t) boasstot pred. adj. adv.; tjuollot adv.; gå i ~ retning boasstot vádtset; få ~e opplysninger oadtjot boaso diedojt; gjøre noe ~t mieddet tt* (1.p.sg. mættáv), baháv dahkat; de gjør ikke noe ~t e sij bahájt dagá; komme på ~e veier boahtet vierre bálggájda; det er for ~t å fjerne den barggo lij gádodit |
| gale | gágádit; (om gjøk) guhkket hk, (om hane) guhkket hk, tjuodjat j; når gjøken ~rgå giehka guhkká |
| galleblære | sáhpperáhkko hk |
| galle | sáhppe hp |
| gallestein | sáhppegiergge rg |
| galmannsferd | bierikvuohta d |
| galning | skadje j, bierik bierig-, ajek ajeg- el. ajik ajig-, mieladibme m |
| galoppere | tjuosskot sk |
| galskap | bierikvuohta d; det er ~ å dra på havet slik været er nå bierikvuohta dállárin el. dákkárin nuorráj vuolgget |
| gamlefar | áddjá dj |
| gamlehjem | boarrásijviesso s, vuorrasijviesso s |
| gamlemor | áhkko hk |
| gammefjøs | gábmáfiekse vs |
| gamme | gábmá m; (innerste delen av ~n, avdelingen hvor matvarer og husgeråd tradisjonelt ble oppbevart) boassjo (s'sj) ssj; (golvris i ~) duorgga rg; (legge ~)duorggit; (bærekonstruksjon i ~ el. lavvo) ådnåris s ss |
| gammel | 1 (om mennesker og dyr) vuoras vuorras- attr. vuoras; boares boarrás- attr. boares; en ~ kone vuoras áhkásj; det gamle menneske (vårt kjøtt og blod) boares almasj; hvor ~ er du? man vuoras la dån?; s. unge og gamle nuora ja vuorrasappo; (bli ~) vuorastuvvat v, boarásmuvvat v; (begynne å bli ~)vuorastuvvagoahtet g; (holde på å bli ~) vuorastuvvamin; (~, om barn) jagák jagág- attr. jagák; hvor ~ er du (om barn)? galle jagák la dån?; hun er tre år (gammel) sån la gålmåjagák; et tre år ~t barn gålmåjagák mánná; et og et halvt år ~ bielnupjagák -jagág-; uker ~ (om barn) vahkuk vahkug-; hvor mange uker ~? galle vahkuk?; seks uker ~ gudávahkuk; måneder ~ (om barn); fem måneder ~ vidávahkuk; like gamle ludtjusasj ttj,vi to er like gamle måj lin ludjusattja;(~, om voksne) jahkásasj ttj; en 75 år ~ kvinne gietjavlåkvidá jahkásasj kujnna; en 50 år ~ mann vidálåk jahkásasj ålmåj; |
| gammel | 2(~ om ting, matvarer; utslitt, ubrukelig)oames oabmás- attr. oabme; gamle klær oabme biktasa; Det gamle testamente Oabme testamennta; (bli ~, om ting, matvarer) oabmot m; maten er blitt ~ (uspiselig) biebmo li åbmum; (med ~ smak) goastes goasstás- attr. goasste; (smake ~t) gåstijdit; (bli harsk og ~,om fett, kjøtt) goasstot st; (~ i sms.) goasste-; |
| gammel | 3(tid; tidligere; ~, som er fra el. var før i tiden)dålusj dålutj- attr. dålusj, åvdep åvdebu-, åvdepájggásasj ttj; ~ sedvane dålusj dáhpe; (fra ~t av) adv. dålutjis, åvdutjis; gamle dager dålusj dålutj-, de snakket om gamle dager sij giehttun dav dålutjav; i gode, gamle dager dålen; i ~ tid dålusj ájge; (forløpen tid)vásse (s's) attr.; vi takker for det gamle året gijttep vásse jage åvdås; |
| gammel | 4 (vanlig, velkjent, opprinnelig, som har vart lenge; erfaren) ieme; det er den gamle historien el. visa dat ieme ássje le dat; en ~ jeger ieme bivdde; vi to er gamle venner måj lin ieme rádnatja; ~ vennskap ieme ráddnavuohta; en ~ kjenning ieme oahpes; s. vi er gamle kjente måj lin ieme oahppása;de gamle ~e sangene ieme oahpes lávllaga |
| gammeltestamentlig | oabme testamenta; de ~e skrifter oabme testamenta tjállaga; i ~tid oabme testamenta ájge |
| gammetuft | gábmásadje j |
| gande | noajddot jd |
| gand | noajddudahka g; (sette ~) noajddot jd |
| gane | guobme m; bløte ~ dibma guobme;harde ~ garra guobme |
| ganelyd | guobmejiedna n |
| ganesegl | guobmebårjås -bårjjås- |
| gang | 1(det å gå) vádtsem; jeg kjenner henne på ~en guláv suv vádtsemis; kapp~ gilpojvádtsem; (ferd, bevegelse, virksomhet) mannulahka g; saks~ ássjemannulahka g (s'sj); alt går sin vante ~ gájkka manná iemeláhkáj; sette noe i ~ jåhtuj biedjat el. oadtjot; (forløp) åvddånibme m; (gå i ~ med noe) álgget lg; (sette i ~ med noe el. den ene etter den andre) álgadit; 2(hull) -rájgge jg; øre~ bielljerájgge; en underjordisk ~ ednamvuolrájgge; (rom) gáŋŋga ŋg; (nedgang) tjáŋaldahka g; gruve~ tjáŋaldahka gruvvuj; (~ hvor en ankommer) boadáldahka g; (gjennom~) tjadádahka g; (trang passasje) basska sk, (smal og trang passasje i dal) råhtje tj; 3(tilfelle) en ~akti; ennå en ~; ájn akti; prøv ennå en ~ gæhttjala ájn akti; en ~ til akti ájn el. akti vil; prøv en ~ til gæhttjala akti ájn; for en ~s skyld akti ájnni; en ~ i sin tid el. en ~ i tiden akti ájgenis; én om ~en akta el. avtav ájgen, én om ~en, én for én avtatjij; én ~ for alle ållåsit (l'l); den ~ dalloj; den ~ jeg var ung dalloj gå lidjiv nuorra; én el. noen om ~en (stykkevis)bådoj adv.,selge én om ~en bådoj vuobddet; tredje ~en goalmádis; to ~er guokti; tre ~er gålmmi;ti ~er låhkki; litt om ~en binnáv ájgen; mange ~er moatten ájge; (noen ~) muhttijn, goassak; noen ~ bli man trøtt muhttijn ulmusj vájbbá; isen har smeltet raskere enn noen ~ jiegŋa le suddam ruvábut gå goassak; (noen ~, ved nekt. og ved spørsmål)goassak (s's) adv.; har du noen ~ vært i Finland? le gus goassak Suoman mannam?; bálle l; det var første ~en jeg var der dat lij vuostasj bálle gå lidjiv dåppe; første ~en jeg var der ... vuostasj bále gå lidjiv dåppe ...; denne ~ husket jeg det dán bále de mujttiv; jeg er ~ på ~ blitt hindret mån lav báles bálláj árrum; (som hører til (el. er fra) en bestemt tid el. ~) bálásj bálátj-; siden forrige ~ åvdep bálátjis; med en ~ dalá(ga), dalánagi, dakkavide; kom med en ~ boade dalága;på en ~ avta bále; hver ~ agev; hvor mange ~er må jeg si det galli vierttiv javllat; 4(multiplisert med, gjentakelse) gierdde rd; tre ~er tre gålmmå gålmå gierde; annen~s utlysning nuppát gierde (2. gierde) almodus; et mange ~er større beløp moatte gierde stuoráp ruhtasumma |
| gangbar | 1(allminnelig, kurant) dågålasj ttj, dåhkkidahtte, mij dåhkki; et ~t uttrykk moalgedibme mij dåhkki; er dette ~t? le gus dát dåhkkidahtte?; 2(som en kan gå på) váttsedahtte |
| gangdør | ålggouksa vs |
| gange | gærddodit |
| gangetabell | gærddodimtabælla (l'l) ll* |
| gangfelt | rasstidahka g |
| ganglag | vádtsemvuohke hk |
| gangsperr | roavve v, (få ~)roavvut (v'v) |
| gangsti | vádtsembálges -bálggá-, váttsáldahka g |
| gangvad | (fiskeredskap) gájnno jn |
| ganske adv. | 1(fullstendig) åvvå, åbbå, ållu; det går ~ enkelt ikke ij dat åbbå maná; ~ stor åbbå stuorak; over det ~ land åbbå rijkav miehtáj; være ~ alene liehket ållu aktu; det blir noe ~ annet sjaddá ållu ietjá ássje; 2(temmelig) viehka; ~ dyr viehka divras; det kom ~ mange båhtin viehka ålos |
| gapahuk | sehka g |
| gapende | attr. tsaggo, tsakko; tsakkas tsaggas- attr. tsakkas; ~ munn tsakkasnjálmme lm; adv. tsaggot |
| gape | tsakkastit; gap opp! tsakkasta njálmev! |
| gap | njálmme lm, tsakkasnjálmme lm; (svelg, kløft, avgrunn) njiello l; (sette noe på vidt ~) tsakkastit; sette døra på vidt ~ uvsav tsakkastit |
| garanti | dahkoduodastus ss s, buvtaduodastus ss s |
| garasje | garássja (s'sj) ssj |
| garde | gierdde rd; den yngre ~ nuorap gierdde |
| garderobe | bivtasladnja nj, biktasa |
| gardin | gardijnna jn |
| garn | 1(ulltråd) lájgge jg; spinne ~ lájgev bådnet; reste~ lájggebátsidisá; 2(fiskegarn) viermme rm; (~ som er satt ut, utsatt bruk) jåddo tt; (fiske el. drifte med ~, drive ~fiske) viermmit, viermij guollit; (~ende, hvor en binder to ~ sammen el. binder garnila fast) ævrro vr; (kaste ut et ~) suohppit, suohppot hp; (se etter fangt i ~) oahppat hp*(1.p.sg.pres. åhpav); tilvirke, lage garn (sette fast over- og undertelner)moarddet rd |
| garnbruk | 1(garnfiske) viermmim; (drive med ~) viermmit; 2(garn som tilhører en båt) vierme |
| garnfiske | viermmim; (drive ~) viermmit, viermij guollit; (~ under isen) ráhkko hk |
| garnlenke | viermmelieŋŋki ŋk |
| garnmaske | viermmetjalmme lm; (maskestokk, trestykke som brukes til binding av ~r) gálludahka g |
| garnnøste | lájggenådo |
| garnrå | (vannrett stang som garn henges på) viermmehålggå lg |
| garnstang | (vannrett stang som garn henges på) viermmehålggå lg; (stang for tørking av garn) ráhppo el. viermmerahppo |
| garntufs | (lájgge)duhppo hp |
| garve | (skinn) dilkkot lk |
| garver | dilkko, dilkudiddje |
| garveri | dilkudahka g |
| gass | gássa (s's) ss |
| gasskraft | gássafábmo m (s's) |
| gasskraftverk | gássafábmoásadus ss s |
| gatebarn | gahttunmánná n |
| gate | gahttun |
| gatehjørne | gahttunnusske sk |
| gatekjøkken | gahttungievkan |
| gatekryss | gahttunsuorre r |
| gatelys | gahttuntjuovgga vg |
| gatesalg | gahttunoases -oassás- |
| gatesanger | gahttunlávllo vl |
| gateselger | gahttunvuobdde |
| gaupe | albas albbas- (Felis lynx) |
| gave | vattáldahka g, vadda tt, vattástahka g; (en liten ~) vattáldagásj vattáldagátj-; (forlovelses~) gille l; (offer~) sjiella l; (~ som en person gav et barn som hadde fått sin første tann el. som et barn har fått som ~, fadder~) bánul; (evne) vattás vaddás- |
| gavl | (på ryggsekk, seng) gáblle bl |
| gavmild | árvas árvvas- attr. árvas |
| gavmildhet | árvasvuohta d |
| gavn se gagn | |
| gebiss | luovasbáne |
| gebrokken | snakke ~t sjålbbit, sjålbåstit; ~ tale sjålbbe lb; person som snakker ~t sjålbbå lb |
| geburtsdag | riegádimbiejvve jv; ~sselskap riegádimbiejvveávvudallam |
| geip | (henge med ~en) gujbbot jb, gujbbahit; (dra på ~en, sette opp en ~ el. en sur mine) gujbedit |
| geipe | (gjøre grimase) vejmudallat l frekv. |
| geitebukk | hábres hábrrá- |
| geitekilling | gihttse hts |
| geitemelk | gájtsamielkke lk |
| geiteragg | sjævssja vsj* |
| geiteskinn | gájtsanáhkke hk; sekk av ~ gájtsanákvuossa (s's) ss |
| geit | gájttsa jts; (nesten fullvokst ~) hæjnno jn, breke om ~ mæhkot; ~a breker gájttsa mehku |
| geitost | gájtsavuosstá st |
| geitrams | gieganjuolla l (Chamaenérion angustifólium) |
| generalforsamling | oajvvetjåhkanibme m |
| generalsekretær | oajvvetjálle (l'l) |
| generasjon | buolvva lv; (~en etter) maŋeldisbuolvva lv; fra ~ til ~ buolvas buolvvaj |
| generell | (allmenn) dábálasj ttj, gájkkásasj ttj; (offentlig) almulasj ttj; ~ informasjon dábálasj diedo; saker av ~ karakter ássje gájkkásasj karakterajn; et generelt problem almulasj gássjelisvuohta; adv. dábálattjat, gájkkásattjat, almulattjat |
| generøs se sjenerøs | |
| genetisk | genehtalasj; adv. genehtalattjat |
| genitivform | genitijvahábme m |
| genitiv | genitijvva jv |
| genuin | oalle |
| geografi | geografija |
| geografisk | geografalasj ttj |
| geologi | geologija |
| geologisk | geologalasj ttj |
| geometri | geometrija |
| gerilja | gerilljá lj |
| gestikulere | gæjvvot jv; (slå ut med armene) giejvvit |
| gevinst | vuojtto jt, vidnik vidnig-; ~ av salg vuojtto vuobddemis |
| gevir | tjoarvve rv; (som har store ~) tjoarvvá attr. tjoarvvás |
| gevær | birsso |
| geværskjefte | birssostuohkke hk |
| geværskudd | birssoskoahtta ht* |
| geysir | bårssjeája -ádjag- |
| gi | 1(la få) vaddet tt; gi meg kniven (til eie) vatte munji nijbev; gi meg vann vatte munji tjatjev; gi fl.ggr. el. det ene etter det andre vattadit; gi litt, gi en smule vattestit; gi litt etter hvert, gang på gang vattatjit; gi en inn, skjelle en utvattadit; gi som offer værrodit; gi noe til noen, ved å rekke ut handa gálggit; gi ved å rekke noe lagádit; gi meg kniven lagáda munji nijbev; gi, som snarest lagádasstet st; gi en rett i noe duodastit;gi rom for noemiededit; gi seg ut for å være dahkadallat l;gi et oppkok doalkkalit; gi vann el. melk (til hund, katt) tjuogadit; gis, bli gitt vatteduvvat v; bli gitt, legges biejaduvvat v; noe som gis vattos vaddus-; (forunne) sállit (l'l) +ill.; det spørs om han gir oss sin nåde gatjálvis jus midjij ármov sálli; (tilby) fállat l; 2(betale) mákset vs; hva gav du for bildet? majt gåvås máksi?; 3(avta i styrke) luojttet jt; hosten har gitt seg gåsos luojtij; (bøye seg)gi segnivvat v; gi seg (underkaste seg) vuollánit, gi seg (slutte) hiejttet jt*; 4refl.gi seg av sted vuolgget lg, (til fots) vádtsát; gi seg til årrut (r'r), biedjadit; 5gi ettermiededit, miedáldahttet ht, luojttet jt, vuollánit, nivvat v; gi etter litt luojtestit; (bli beveget) njuorranit; 6gi opp; bli sliten og gi opp sillot l; gi opp; bli utmattet og gi opp æddut;gi opp (slutte) hiejttet jt*, vájbbat jb; (resignere) vuollánit; gi opp håpet dårvov guodet, ælla desti dårvo; gi opp (når en ikke får til) sloanjerdit |
| gidde | (orke) vissjat sj; jeg ~r ikke mån iv visjá; (ha ork el. energi)ælljat lj |
| giddeløshet | æljodisvuohta d; (uvillighet) sjiedtja ttj; (svekkelse) hæbodisvuohta d |
| giddeløs | æljodibme m attr. æljodis; (uvillig) sjiettjas sjiedtjas- attr. sjiettjas; (bli ~) æljoduvvat v |
| gift | (være ~) válldum; ~e folk válldum ulmutja; han ble tidlig ~ sån vállduj árrat |
| giftbeger | sælggagávttja vtj |
| giftblanding | sælggamassta st, sælggasegadus ss s |
| gifte | (~ seg) válldut, (om flere el. den ene etter den andre) válldudit, ~ bort válldudahttet ht, de to som skal ~ seg válldárapl. |
| giftegal | válldabahta d |
| giftering | suormas suormmas- |
| giftermål | vállda ld; person som er negativ til et ~ doarek doareg-; person som er positiv til et ~ miedek miedeg- |
| gifte | vállda ld; tvangs~ nággovállda |
| giftgass | sælggagássa (s's) ss |
| giftig | sælgga-; ~ orm sælggagermaj -gærmmah-; ~e gasser sælggagássa; ~ sopp sælggaguoppar -guobbar- |
| giftkjertel | sælggaráksá vs |
| giftslange | sælggagermaj -gærmmah- |
| giftsopp | sælggaguoppar -guobbar- |
| gift | sælgga lg*; forgifte med ~selgajn sielggit |
| gifttann | sælggabádne n |
| gips | jippsa ps |
| gire | gijrrit |
| gir | gijrra jr; sette bilen i første ~ biedjat (bijlav) vuostasj gijrraj; skifte ~ gijrrit |
| girstang | gijrrastággo kk |
| gisne | juogŋat ŋ |
| gissen | juoŋas juogŋas- attr. juogŋa |
| gitar | gitárra r |
| giver | vadde; anonym ~ namádis vadde; en ~ giver ávos vadde |
| gjedde | hávgga vg (Esox lucius); stor ~ gåles gållås- |
| gjeld | (område) giellda ld |
| gjelde | (kastrere) gálldit; (~ dyr, ved å bite) gássket sk; (bli kastrert) gálldiduvvat v,gáskádallat l, gásskásit |
| gjelde | 1 (stå ved lag, være i kraft) doajmmat jm*, fámon bissot/årrot/liehket; billetten ~r fra 1. februar bilæhtta doajmmá guovvamáno 1. biejve rájes; denne lov ~r ikke mer dát láhka ij das dåjma; loven ~r også for skolen láhka doajmmá aj skåvlå gáktuj; avtalen skal fortsatt ~ lihtudibme galggá vilá fámon bissot; 2(angå) gullut (l'l), guosskat sk (+ill.); det ~r oss alle dat midjij divnajda guosská el. gullu; når det ~r penger, så er det ikke noe problem mij biednigijda gullu, de ælla gássjelisvuoda; her ~r det å bruke vett dánna l gatjálvis mielajs; (når det er snakk om) gå le sáhka; når det ~r urfolk gå álggoálmmuga birra le sáhka; (hva ~r, med etterfølgende setning); villap; hva ~r ham (=om vi nå skal snakke om ham) villap sån |
| gjeldende | doajmme, guoskavasj ttj; (vanlig) dábálasj ttj; etter ~ regler doajmme njuolgadusáj milta |
| gjeldku | (ku som ikke har hatt avkom på lang tid, og som ikke melker) rådno n; (simle) stájnak stájnag- |
| gjeldsau | (sau som ikke har hatt avkom på lang tid) rådno n |
| gjeldsbrev | vielggegirjje rj |
| gjeldspost | vielggepoassta st* |
| gjeldsrente | vielggerænnto nt |
| gjeldsslave | vielggeoarjje rj |
| gjeld | vielgge lg; (~sbunden) vielggen; (ettergi ~) vielgev luojttet |
| gjel | gurssjo rsj |
| gjelle | (på fisk) suovdde vd |
| gjemme | (oppbevaringssted) tjiehká g; bein~ dáktetjiehká g |
| gjemme se gjømme | |
| gjemmested | tjiehká g, tjiehkamsadje j |
| gjemsel | (skjulested) tjiehká g; (leke ~) tjiehkádallat l |
| gjenbruk | ådåsis adno |
| gjenferd | skåjvve jv; (spøke el. gå igjen, om ~) skåjvåstit |
| gjenfortelle | mujttalit |
| gjenfortelling | mujttalibme m |
| gjenfødelse | ådåsisriegádibme m |
| gjeng | (AV personer som HØRER EL. HOLDER SAMMEN)vehka g, gádtse tts; Nijlas og hans ~ el. familie Nijlasa vehka el. gádtse; sváhttjo htj; jente~niejddasváhttjo |
| gjenganger | vánasj vánatj- |
| gjenge | (på skrue, mutter) jæŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* |
| gjengjelde | mávsedit; gjengjeld ikke ondt med ondt ale baháv bahájn mávseda |
| gjengjeld | mávsádis ss s; til ~ ietján gis; hun er ikke særlig rask, men til ~ nøyaktig sån ij la rat jåhtel, valla ietján gis snivva barggá |
| gjenglemt | (ved glemsel el. slurv bli årsåk til at noe blir ~ el. lagt igjen) hælbbadit; (bli ~) hælbbat lb*; ~e votter fáhtsa ma li hælbbam, fáhtsajt majt li hælbbadam el. vajálduhttám, fáhtsajt majt li guodám, fáhtsa ma li báhtsám |
| gjengrodd | (bli ~) savvut (v'v); på ~e stier savvum bálggájn |
| gjengs | dábálasj ttj |
| gjenkjenne | dåbddåt bd; ~ noen på lang avstand dåbddåt mælggadis; (forsøke å ~) dåbdudallat l; (person som har lett for å ~ noe el. noen) dåbddel attr. dåbddelis |
| gjenklang | skádnja nj, gi ~ skádnjat nj |
| gjenlyd | gi ~háddit, skinjijdit; fjellene ga ~váre háddijin |
| gjenløse | lånestit; (~s) lånestuvvat v |
| gjenløsning | lånåstus ss s, lånestibme m |
| gjennom | 1tjadá, -rájge prp., prp.;~ isen jieŋa tjadá;~ ild dålå tjadá; jeg krøp ut ~ vinduet suogŋiv ålgus vinndekrájge; 2 miehtáj adv., prp.,~ tidene ájgij miehtáj; 3(via)baktu; ~ omsorg huvso baktu |
| gjennombløt | (om tre, stoff, sko etc.) luotsas luohtsas- attr. luohtsa; (bli ~) luohtsat ts; (bli ~, om snø ved snøsmelting) lånjgijdit intr. |
| gjennomfrisk | lassjuk lassjug- attr. lassjugis |
| gjennomfrosset | tjihtta attr. |
| gjennomførbar | tjadádahtte |
| gjennomføre | tjadádit; ållidit (l'l); ållidahttet ht (l'l) |
| gjennomføring | tjadádibme m |
| gjennomgang | tjadádahka g |
| gjennomgå | 1(oppleve, erfare) vásedit; 2(gjennomse el. -lese) tjadádit; ~ en artikkel artihkkalav tjadádit |
| gjennomgåelse | tjadádibme m; tekst~ tækstatjadádibme |
| gjennomhulle | rájggat jg tr. |
| gjennomleve | vásedit |
| gjennomsiktig | sjuodnjat sjuodnjad- attr. sjuoddnjis |
| gjennomskinnelig | sjuodnjat sjuodnjad- attr. sjuoddnjis |
| gjennomsnitt | gasskamierre r; over~etbadjel gasskamiere |
| gjennomsnittlig | gasskamærrásasj ttj; adv. gasskamærrásattjat |
| gjennomsur | (om tre, stoff, sko etc.) luotsas luohtsas- attr. luohtsa; (bli ~) luohtsat ts |
| gjennomsyn | gehtjadibme m |
| gjennomsyre | bájnnet jn tr.; (bli ~t av noe) bájnnut; (la ~, surne) suvrrodahttet ht |
| gjennomtenke | snivva ájádallat l; saken er vel gjennomtenkt ássje le snivva ájádaládum |
| gjennomtrekke | (være gjennomtrekt av blod (om kjøttet i slaktedyr) lávvat v |
| gjennomtrengelig | (lett ~) suohpe b attr. suobes; suober- (1. ledd i sms.); lær som er løst og lett ~, f. eks med nålsuoberliertte |
| gjennomtrenge | tsieggadit tr.; (bli gjennomtrengt av noe) tsieggat kk |
| gjennomtørr | ållu gåjkes |
| gjennomvåt | (gjøre ~)lasskit; (bli ~) tjadá luvvat, tjáhttut; (bli ~ etter å ha vært ute i regn og blåst, om skinn som skal garves el. hardt lær som ligger i vann) snjarvvat rv, snjabrrat br |
| gjenoppbygge | ådåsis tsieggit |
| gjenoppfriske | ådåsmahttet ht; ~ finskkunnskapene ådåsmahttet suomagielmáhtov |
| gjenopprette | ådåsis tsieggit, ådåsis ásadit, ådåsmahttet ht |
| gjenoppta | joarkket rk |
| gjenreise | ådåsis tsieggit |
| gjensidig | gasskasasj ttj; adv. gasskasattjat |
| gjensnødd | (bli ~) jåvggåt vg, joavggut; veien er ~ rahte el. væddja l joavggum |
| gjenspeile | gåvvit (v'v), gåvvidit (v'v); (~s) gåvviduvvat v (v'v) |
| gjenstand | gávnne vn, dávver, oabme m, gálvvo lv; (flat ~) duolbun; (en ømtålig ting el. ~ som må behandles forsiktig) várnajoabme m; (verdifull ~) árvvogávnne vn |
| gjenstandslager | 1(magasin) dávvervuorkudahka g; 2(samling) dávvervuorkká rk |
| gjenstandsmagasin | dávvervuorkudahka g |
| gjenstandssamling | dávvervuorkká rk |
| gjenstridighet | vuossteháhko g |
| gjenstridig | vuossteháguk -hágug- attr. -hágugis; (ulydig) naják najág- attr. najágis |
| gjenstå | (være igjen) báhtset ts |
| gjensyn | (det å sees, se hverandre igjen) vuojnnalibme m; på ~(om to) vuojnnalin (måj); (om flere) vuojnnalip (mij); (det å møtes igjen) æjvvalibme m; trivelig ~ hávsskes æjvvalibme |
| gjensynsglede | vuojnnalimávvo v, æjvvalimávvo v ; vise ~ (om barn) tjalluhit |
| gjensynshåp | doajvvo æjvvalit el. vuojnnalit, æjvvalime el. vuojnnalime doajvvo |
| gjenta | (repetere) gærddádit, (si) nuppádis javllat; (~ votering) ådåsis el. nuppádis jienastit;(~, f.eks ord)gærddot rd; (~ de samme ord, f.eks. om barn)gihkadit, gihkadallat l; (~tte ganger) aktis nubbi adv.; gærddot; høre ~ gærddot gullat |
| gjentakelse | gærddádibme m, gærddádus ss s, gærddom |
| gjerde | jerra r, gárdde rd; (sette opp et ~) jierit, (~ inn) jierit, gárddot rd |
| gjerdestolpe | jerrastoalppa lp* |
| gjerne | 1(uttrykker ønske, vilje, glede); jeg tar ~ kaffe káfas galla jugestav; ~ også skriftlig tjálalattjat aj; jeg skulle ~ ha hjulpet deg om jeg hadde hatt tid mån lulun ávot duv viehkedit jus lij assto; 2(godt, nok, så, vel, med fordel); du kan ~ være med jus sidá, de tjuovo el. vuolge fáron; ~ for meg muv villáj gåjt de; 3(muligens, trolig); jeg kan like ~ skrive som å ringe máhtáv ienni tjállet gå riŋŋgut; det kan like ~ være slik årrus nav; han vil ~ ikke befatte seg med det som ikke er rett ij sån muojon sidá dav dahkat mij le boasstot; 4(ofte, som regel); det er ~ slik nav la má dat; de sover ~ middag på denne tiden såj dal libá oademin mallásij maŋŋela dáj muttoj; de blir ~ utålmodige sij sjaddi álu gierddamahttása |
| gjerning | (arbeid) barggo rg, viddno dn; (handling) dahko g; mektig ~ oavddodahko g; få betalt etter sine ~er dagojis milta mávseduvvat; gjort mange mektige ~r ved ditt navn edna oavddodagojt duv namán dahkam; u~ bahádahko |
| gjerningshellighet | dahkoájlisvuohta d |
| gjerningskristendom | dahkorisstalasjvuohta d |
| gjerningssynd | (gjørlig ~) dahkosuddo tt |
| gjerrig | hánes hádnás- attr. hánes; (mest ~) hádnásamos hádnásabmus- attr. hádnásdamos; (knipen) sájgge jg attr. sájges; (glupsk, ~ etter noe)sniebas sniehpas- attr. sniebas; (en anelse ~) hánessiehke g attr. hánessiek; (være ~) hánástallat l; (bli ~ el. knipen) sájggot jg |
| gjerrighet | hánesvuohta d; (påholdenhet) sájgesvuohta v |
| gjerrigknark | gánek gáneg- |
| gjespe | gávastit |
| gjesp | gávas gávvas- |
| gjestebok | guossegirjje rj (s's) |
| gjestebud | jugálvis ss s |
| gjesteforeleser | guosselågådalle (s's) |
| gjesteforelesning | guosselågådallam (s's) |
| gjeste | guossit (s's); (~ en kortere tid) guossidit (s's); (~ ofte) guossudit (s's) |
| gjestegård | guosseviesso s |
| gjestfrihet | væhttsásvuohta d; (vise ~) vehtsat ts, vetsadit |
| gjestfri | væhttsá attr. væhttsás; (være ~) vehtsat ts, vetsadit |
| gjest | guosse (s's) ss; som ~ guossen (s's); (tilreisende, fremmed ~) amuk amug-; (oppføre seg som ~) guossástallat l; (behandles som ~) guossot (s's) ss |
| gjestmild | 1(gjestfri) væhttsá attr. væhttsás; (være ~) vehtsat ts, vetsadit; 2(forhold) vuogas vuohkas- attr. vuogas; ~ klima vuogas dálkádahka |
| gjete | (rein) ræjnnuhit; (~ kyr, sauer el. geit) tjiehttit |
| gjeteord | 1(rykte) gullo l; det går ~ om styrken hans guloj milta le sån gievrra; 2(berømmelse) rámmpo mp, guddne dn |
| gjeter | (rein) ræjnár, ræjnnuhiddje; (husdyr) tjæhttár |
| gjeterhund | ællobena -bednag-; (dyktig ~)sjuovun el. sjuovunis bena |
| gjetning | (gjettelek) månadibme m, månadis ss s; (antakelse) várudis ss s; foreløpig er det bare ~er da li gåjt dal ájn várudisá |
| gjettekonkurranse | månadis ss s |
| gjettelek | månadis ss s |
| gjette | månnat n; guhti moanná dáv? hvem klarer å gjette dette?; månadit (fl.ggr.); (anta) árvvedit; (~ forsiktig) várudit; (anta, ~) várudit, várudallat |
| gjev | buorre r attr. buorre; en ~ mann buorre ulmusj; det var ~t de lij ham de buorre; ~este buoremus ss s; bygdas ~este menn bájke buoremus ulmutja |
| gjeving | buorre ulmusj |
| gjord | (buk~) avudis ss s |
| gjære | jiesit |
| gjær | jiessta st |
| gjø | (~ opp, gjøre feit) buojddodit |
| gjø | (bjeffe) tsiellat l; (få til å ~, ~ så smått over tid) tsieladit; (gjø iherdig, om en hund som er bundet) halkadit; (som ~r kraftig) tsiellá attr. tsiellás |
| gjødsel | dáde |
| gjødsle | dáddit |
| gjøk | giehka g (cuculus canorus); hun hørte en ~ som golguláj giegav guhkkemin |
| gjømmeplass | (sted hvor en gjømmer seg) tjiehkádimsadje j; (hvor noe er gjømt) tjiehká g |
| gjømmested | tjiehká g, tjiehkamsadje j |
| gjømme | tjiehkat g; (~ over tid) tjiegadit; (~ fort, i hast) tjiehkalit; (~ seg) tjiehkádit; (~ seg fl.ggr., holde seg gjømt) tjiehkádallat l; (~ seg, skjule seg ved å huke seg ned) lamádallat l; (legge bort til oppbevaring, lagre) vuorkkit; (legge bort til oppbevaring, om fl. ting) vuorkkot rk; vuorkkolit (gjømme el. legge bort som snarest); (~ bort, ha det gjømt, i oppbevaring) vuorkudit; vuorkudallat l |
| gjømsel | (leke ~) tjiehkádallat l |
| gjømsle | tjiehká g |
| gjømt | tjiegos tjiehkus- attr. tjiegos; adv. tjiehkusin |
| gjøre | dahkat g, dagádit; hvem gjorde det guhti dav dagáj; (i allmenhet) barggat rg; ikke ha noe å ~ ájdá vádtset; (utføre) dåjmadit; ~ det godt buojsedit; i dag gjorde jeg godt (tjente penger o.l.) uddni mån buojsediv; ~ el. si noe rart el. dumt skullat l; ~ i buksa (ufrivillig) bæsstalit; ~ seg til (skape seg) dahkadallat l; (klare el. få seg til å ~ noe, dvs. noe som bærer en i mot guoddut; jeg får meg ikke til å ~ det (dvs. det bærer meg i mot) iv mån guoddu dav dahkat; ~s dagáduvvat v; noe å ~ dahkamuj dahkamuh-; ha med noen å ~ dahkamuháv adnet, sehkanit +ill.; (~ opp for seg) mákset vs; (~ opp en sak, rette opp noe) njuolggit; ~ opp en sak ássjev njuolggit |
| gjøremål | barggo rg, viddno dn, dahkamus ss s, dahkamuj dahkamuh-; ulike ~ duot dát barggo |
| gjørme | stænntjo ntj; (dynn) dibák dibág-; bli utgriset av ~, skitt stænntjanit; gå seg fast i ~ dihpput |
| glad | 1(være ~ over el. for noe, være ~ i) ávon liehket; en ~ giver ávos vadde; (gjøre noen el. en ~) ávvudahttet ht; (bli ~ over noe, bli ~ for) ávvusit; (være ~) ávvudallat l; (være ~ og juble) sjållåhit, sjållerdit; (være ~ og munter) tjalluhit; (være ~ og fornøyd over el. for noe) sjabmat m, sjabmot m, liehket sjamen; jeg er ~ over å se deg (eg. dine øyne er som en smakebit) muossen dal duv tjalme; (~ i å synge) lávllá attr. lávllás; det ~e budskap ávvosáhka g; 2(være ~ i, elske) iehttset ts*; han er ~ i oss sån æhttsá mijáv; (den el. det en er mest ~ i) gærrásamos gærrásabmus- attr. gærrásamos |
| gladeligadv. | ávos, ávujn; det gjør jeg ~ ávos mån dav dagáv |
| glamme | (gjø) hålvvot lv, halkadit |
| glane | guovllat vl, avvahit |
| glansbilde | guojttegåvvå v |
| glans | guojttem, guojta guojttag-, guohkadahka g, tjuovggalibme m; (klarhet) tjuovggadis ss s |
| glass | glássa s |
| glatt | njalkas njalkkas- attr. njalkas; (noe ~,såpe, slim, væske etc.) njalle l; (~, sleip) njalás attr., pred.; en ~ tunge njalás njuovtjav; (slett og ~) sjallat sjallad- attr. sjalla el. sjallis; sjaluk sjalug- attr. sjalugis; (gjøre slett el. ~)sjallit (l'l); ~ veibanedartjádahka g |
| gledelig | ávosattr.; ~ nyhet ávvosáhka g; adv. ávvudahtte; det er ~ at språkbruken øker ávvudahtte le gå giellaadno lassán |
| gledeløs | (fattig) hædjo j attr. hæjos, adv. hæjot; folk lever et ~ liv ulmutja hæjot viessu |
| glede s. | ávvo v; sjabme m, sjålle l; med ~ ávujn; (skadefro) illo l; adv. (av el. med ~) ávos, ávot; gråte av ~ ávos tjierrot; det gjør jeg med ~ ávos mån dav dagáv; (med ~ og tilfredshet) tjaŋŋgásit |
| gledesbudskap | ávvosáhka g |
| gledesdag | ávvobiejvve jv, ávvudallambiejvve jv |
| gledesfølelse | ávvodåbdo pl. |
| gledesgjest | ávvoguosse (s's) ss, ávvudallamguosse (s's) ss |
| gledesrop | ávvojiedna n |
| gledessang | ávvolávla -lávllag- |
| gledeståre | ávvoganjál -gadnjal- |
| gledesytring | ávvojiedna n |
| glede v. | (~ noen) ávvudahttet ht; (~ seg til, ~ seg over noe) ávvudallat l; (~ seg over noe med elat.) ávvusit; (~ og fryde seg) sjållerdit, sjållåhit, illudallat l, gerjudallat l; (~ seg, vise sin ~ el. tilfredstillelse over el. pga. noe) sjamudit; (snakke med ~ om noe ) sjamudit; (~ seg for tidlig, ta seieren på forskudd) vuojtástallat l |
| glefse | snælkkot lk; (~ i seg) stoalggot lg; (rive og slite, ~) riesstet st* tr. |
| glemme | (tape av minne) vajálduhttet ht, man ~r ikke slike trivelige stunder dakkár hávsskes båttåjt ij ulmusj vajálduhte; du må ikke ~ rådene alluda val bagádusájt vajálduhttu; (legge igjen el. ~ bort noe)hælbbadit,jeg la igjen boka på bordet hælbbadiv girjev bievde nali; (~s, bli glemt) vadjáluvvat v +ill.; vajálduhteduvvat v; (en som ~r ofte) vajáldahkes vajáldahkká- attr. vajáldahkes |
| glemsk | mujtodibme m attr. mujtodis; vajáldahkes vajáldahkká(s)- attr. vajáldahkes; (bli ~) mujtoduvvat v |
| glemsomhet | mujtodisvuohta d |
| glemsom | mujtodibme m attr. mujtodis; vajáldahkes vajáldahkká(s)- attr. vajáldahkes; (bli ~) mujtoduvvat v |
| glenne | jerradis ss s |
| gleppe | (~, gli ut) njahpárit; ~ ut av hendene njahpárit giedaj sissta; (~ ut av hendene og stikke av) njahppit; fisken glapp ut av hendene og forsvant guolle njahppij; (~ el. løsne, om kniv som ~r ut av slira) tjavllat vl; kniven ~r ut av slira nijbbe tjavllá; (~, om ski) tjavllat vl; skiene ~r sabega tjavlli; (~, ikke sitte el. være godt nok tilpasset, om gebiss, sko etc.) låhtardit |
| glepptak | (få ~) tjavllat vl, sabek tjavllá; jeg fikk ~ sabek tjavlaj |
| glid | (gå på ski med lange ~) salostit el. vuoppsát tjuojggat |
| glideflukt | liddem |
| glidefly | liddet tt |
| glidelås | giessamlássa s |
| glidevokal | (gramm. term) njuoban |
| glimre | slædjot j; (glinse) guojttet jt |
| glimt | (blink) sliergge rg, slierggim; se et ~ av sol vuojnnet biejve slierggimav; lys~ tjuovggaslierggim; få et ~ avnoe vuojnestit |
| glimte | slierggit; gjennom tåka ~t et lys murko tjadá slierggij tjuovgga; (~ til) slierggit |
| gli | njalkedit, hun glei på holka njalkedij vuottjan; jåhtet d intr.; skiene ~r godt sabega buoragit jåhti; (~ lett, om ski) njallat l; (~ sakte ned, fram el. bakover) njessat s, buksene ~r ned båvså njessi; (~ ned med foten i en grop) tjalggat lg; (~ el. stavre på is el. glatt underlag, el. i beruset tilstand)darttjulit; (snuble og ~ på glatte steiner, tang o.l.) darnnjulit; (gå forsiktig med småe skritt for ikke å ~ og falle) darnjadit; (~ el. glippe ut av hendene og forsvinne) njahppit, fisken glei ut av hendene guolle njahppij giedaj sissta; (~, ~ ut, gjennom) njahpárit; den glei ut av hendene njahpárij giedaj sissta;(~ el. gå lett og fort) sjuvgadit; (som lett ~r ned, av, gjennom etc.) njahpet njahped- attr. njahpis el. njahpedis; (~ el. løsne, om kniv som ~r ut av slira) tjavllat vl; kniven ~r ut av slira nijbbe tjavllá |
| glinse | guojttet jt, guohkat g, guogadit, (glitre) gilldet ld, (lyse hvitt) jehtsat ts; det ~r av spanna spánnjo jæhtsá |
| glinsende | guojtte, guojttel attr. guojttelis el. guojttis; vedjat vedjad- attr. vieddjis |
| glipp | (gå ~ av noe) masset (s's) ss; du vet ikke hva du går ~ av dån i diede majt massá; (ved en ~) iedjet j*; navnene ble offentliggjort ved en ~ namá iedjet almoduvvin |
| glippe | 1(~, gli ut) njahpárit; ~ ut av hendene njahpárit giedaj sissta; (~ ut av hendene og stikke av) njahppit; fisken glapp ut av hendene og forsvant guolle njahppij; 2(~ el. løsne, om kniv som ~r ut av slira) tjavllat vl; kniven ~r ut av slira nijbbe tjavllá; (~, om ski) tjavllat vl; skiene ~r sabega tjavlli; 3(~, ikke sitte el. være godt nok tilpasset, om gebiss, sko etc.) låhtardit |
| glipptak | (få ~) tjavllat vl~; skiene glipper sabek tjavllá; jeg fikk ~ sabek tjavlaj |
| gli s. | jåhto d, jådådahka g |
| glisne | (om skog, gress, hår etc.) njárbbot |
| glissen | (om skog, hår) suolggat suolggad- attr. suolggis, (om skog, gress) njárbbe rb attr. njárbes, njárbbat njárbbad- attr. njárbbis; luoboj; ~ beite luobojguohtom; luobos attr.; adv. luobot, vuorjját; (tynnslitt) sjánjas sjádnjas- attr. sjádnja; adv. sjáddnot; (bli ~) sjádnjot nj; (bli ~t)suolgudit, vuorjjot rj |
| glitre | gilldet ld, jillat l; det ~r i øynene tjalme gilldi |
| glo | avvahit; bli stående igjen og ~ bátsij avvaha |
| global | globála; den ~e oppvarmingen øker globála liegganibma lassán |
| gloende | buolle (l'l) |
| glohaug | hillaguvnno vn |
| glo | hilla l; blåse på glørne hilájt båssot, steke på glørne hiláj nanna basset; (bli til glør)hilijdit, hilijduvvat v; (røre om i glørne) skuorrit (r'r) |
| glokjepp | hillasoabbe pp |
| glorifisere | hærvvadit |
| glorød | háhtsagin; (bli ~)háhtsaguvvat v; (være ~ el. sprutrød i ansiktet) ruoppsadin tsahkat |
| glose | báhko g |
| gloseprøve | báhkogæhttjalibme m |
| glupsk | (som spiser mye) rundos runndus- attr. rundos; (etter mat og drikke) rattuk rattug- attr. rattugis; (om rovdyr) sniebas sniehpas- attr. sniebas; adv. siebmalit; spise ~ el. begjærlig siebmalit bårråt |
| gluttsnipe | glivi (tringa nebularia) |
| glød | (entusiasme) vájmmelisvuohta d; (iver) buosjesvuohta d, vissjalisvuohta d; (interesse) berustibme m; (fyrighet) hárdesvuohta d |
| glødende | 1(brennende) buolle (l'l); háhtsagin; samle ~ kull på ens hode buolle hilájt oajve nali tjoahkkit; (~ kull som spraker fra ilden) rádde tt; (~ el. rød~ ved på ildsted) ássjo sj; (bli ~)háhtsaguvvat v; 2(lidenskapelig); et ~ hat vassje mij buollá; bli ~ forelsket gierrot badjelåjvij |
| gløde | tsahkat g, jahtsat ts, jatsijdit; (begynne å ~) tsahkkát; (~ opp) háhtsaguhttet ht |
| glømme | (tape av minne) vajálduhttet ht, man ~r ikke slike trivelige stunder dakkár hávsskes båttåjt ij ulmusj vajálduhte; du må ikke ~ rådene alluda val bagádusájt vajálduhttu; (legge igjen el. ~ bort noe)hælbbadit,jeg la igjen boka på bordet hælbbadiv girjev bievde nali; (~s, bli glømt) vadjáluvvat v +ill.; vajálduhteduvvat v; (en som ~r ofte) vajáldahkes vajáldahkká- attr. vajáldahkes |
| glømsel | (ved ~ el. slurv bli årsåk til at noe blir gjenglømt el. lagt igjen)hælbbadit |
| glømsk | mujtodibme m attr. mujtodis; vajáldahkes vajáldahkká(s)- attr. vajáldahkes; (bli ~) mujtoduvvat v |
| glømsomhet | mujtodisvuohta d, vajáldahkesvuohta d |
| gløtt | (liten åpning) goavkke vk, (sette på ~)goavkkit tr., (sette litt på ~) goavkkistit tr., (på ~)attr. goavko, adv. goavkkot; (glimt, skimt) slierggim |
| gløtte | guovlastit, gehtjastit; (~ på døra) uvsan guovlastit |
| gnage | (kjøttet av bein) såhpåt b; bårråt r; (~ så en får blemmer)skuohppit; (~, om rotter og mus) tsiehpat b, (litt) tsiebastit; (skave) gåddet tt, sekken ~r ryggen vuossa tjavelgav gåddå; (begynne å ~ el. trenge seg på, om sult) gátjestit, ta (spis) denne så ikke sulten begynner å ~ válde dáv vaj nielgge ij gátjesta |
| gnager | (smågnager) tsieban |
| gnagsår | skuohpalis ss s; (gi ~) skuohppit |
| gnelle | (om hund) njihkot g; (om valp el. misfornøyd menneske) njimmat m |
| gnier | gánek gáneg- |
| gnikke | ruvvit (v'v) |
| gni | ruvvit (v'v), (~ seg mot noe) snaddit; (skrubbe) skuobbit |
| gnisse | (gni seg mot noe) snaddit; (~ under skoene, føttene når en går på snø i kulde) tjårgadit; (~, f.eks. om staven når man går på snø i kulde) skoarkkat rk; (om dør, hengsel) gitjárdit el. gitjáldit, (få til å ~) gitjárdahttet ht |
| gnissel | gitjárdahttem |
| gnistre | oassjot sj; det slår gnister av ilden dållå åssju; (én gang el. plutselig) oasjádit; (lyse, lyne) oassjket sjk; det ~r av øynene tjalme oassjki; oasjkedit; det ~t av ilden dållå oasjkedij; (~ litt) tjuonamasstet st |
| gnist | tjuonam; (liten ~) tjuonamasj ttj; (slå ~) oassjot sj; det slår ~er av ilden dållå åssju |
| gnåle | smállat l; fremdeles ~r de med den saken vilák smálli dajna ássjijn |
| gobon | (tuftekall) gubåvnnå vn |
| god | 1(bra, av høy kvalitet) buorre r attr. buorre; buorak buorag- attr. buorak; ~ aften buorre iehket; adv. buorre, buoret, buoragit; gjøre noe ~t buorijt dahkat; da vil det gå dere ~t de buoret dijás manná; takk for alt (godt) gijtto gájkka buorij åvdås; så ~t dere kan nav buoret gå máhttebihtit; være ~ mot noen (blidgjøre) buorrit (r'r); hva skulle nå det være ~t for? masi le dát buorren? 2(~, om smak) njálgge lg attr. njálga; njálguk njálgug- attr. njálguk; (velsmakende) ásvas ássvas- attr. ásvas; adv. njálgugit; være glad i ~ter njálgájda lijkkut; 3(~, mild om vær) buorre, bivval attr. bivvalis; ~t vær buorre dálkke; ~ sommer bivvalis giesse; 4(flink, dyktig) tjiehppe hp attr. tjiehpes; smidá attr. smidás; adv. tjiehpet, smidát; være ~ i fransk liehket tjiehppe fránskagiellaj; (~ til å løpe el. å gå på ski) valle l attr. vales; vuoktjo vtj attr. vuovtjos; adv.gjøre det ~t til eksamen buoragit rijbbat eksámajn; 5(behagelig, lett)vuogas vuohkas- attr. vuogas, álkke attr. álkkes; buorre; adv. vuohkasit, álkket; sitte ~t vuohkasit tjåhkkåhit, leve ~t álkket viessot; det er ikke så ~t å si ij la nav álkke javllat; det er ikke så ~t å vite ij la nav buorre diehtet; adv. leve ~t buoragit viessot; 6(rikelig)buorre r attr. buorre; ~ hjelp buorre viehkke;(~t om noe)vallje lj attr. valjes;~ avling valjes tjuohpos; en god del (om personer) muhtema, viehka ålos, moattes moaddás-; ~t og vel hundre badjelasj tjuohte; 7(snill) buorre; snill og ~ lådje ja buorre; et ~t menneske buorre ulmusj; 8(hilsener); ~ natt! buorre idja! ~t nyttår! vuorbbe ådåjagijn! |
| godartet | buorreluonduk -luondug- attr. buorreluonduk |
| godbit | ásvas ássvas- |
| gode | buorre r, ávkke; gjengjeld ikke det ~ med det onde ale buorev bahájn mávseda; bestrebe seg alltid etter å gjøre det ~ viggat agev buorev dahkat; i ~ og onde dager buorep ja baháp biejvij; alle ting tjener dem til ~ som ... gájkka ássje buoremusá guovlluj jårggåluvvi sidjij...; få del i samfunns~ne oadtjot oasev dajs buorijs ma li sebrudagán; komme til ~ ávkken boahtet; ta for seg av livets ~r ávkkit iellema buorijt; enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til ~ gånnå le juorrulibme, de galggá dát ássjálattjaj ávkken boahtet; (til gode, som rest) báhtset ts; det beløp jeg har til ~ dat ruhta mij le báhtsám; jeg har to ferieuker til ~ munji li báhtsám guokta vahko giesseloabes |
| godhet | buorrevuohta d |
| godhjertet | buorremielak -mielag- attr. buorremielak |
| godkjenne | dåhkkidit; (få noen til å ~ noe) dåhkkidahttet ht; (~s) dåhkkiduvvat v |
| godkjennelse | dåhkkidibme m |
| godkjenning | dåhkkidibme m |
| godlynt | buorrenálán |
| godmodig | buorrenálán |
| godsaker | (godter) njálgá, (søtsaker) hálmuk hálmug-, (noe søtt i munnen) njálmmehálmásj -hálmátj- |
| gods | gálvvo lv; (ting) dávver |
| godslager | gálvvovuorkká rk |
| godsnakke | hoalájdahttet ht |
| godstog | gálvvotåhka g |
| godsvogn | gálvvovoaŋnna ŋn* |
| godta | dåhkkidit; (få godtatt) dåhkkidahttet ht; (~s) dåhkkiduvvat v |
| godtaking | dåhkkidibme m |
| godter | njálggá lg (pl. brukes mest) |
| godtgjørelse | mávsálvis ss s, mávsulvis ss s; (oppmuntring i form av en ~) mielahivádis ss s |
| godtgjøring | mávsálvis ss s, mávsulvis ss s; (oppmuntring i form av en ~) mielahivádis ss s |
| godtroende | (~ person) jáhkkarádas -rádas-, (naiv person) måtsåk måtsåg- el. måtsåksiehke g |
| godvilje | buorremiella l |
| godvær | buor(re) dálkke; i morgen er det meldt ~ idet le buor dálkijt diededam |
| godværsdag | (på (vår)vinteren, med sol, blå himmel, vindstille) skijnádahka g, skijnát skijnád- |
| godværsperiode | (på (vår)vinteren, med sol, blå himmel, vindstille) skijnádahka g, skijnát skijnád- |
| golvbord | guolbbebårdde rd |
| golv | guolbbe lb; (i telt, låvdagoahte) luojddo jd; (i luovve) låpptå pt |
| golvris | (i gamme, telt) duorgga rg; (legge ~)duorggit |
| golvteppe | máhtta ht, guolbberádno n |
| golvvask | guolbbebasos -bassus- |
| gomme | (en slags ost av brestet melk) gummbá mb |
| gorilla | gorilla (l'l) ll |
| grad | gráda; mierre r, muddo tt; i tredje ~ goalmát grádan; til el. i hvilken ~ man mærráj, til en viss ~ muhtem mærráj, muhtem mudduj |
| gradveksling | grádamålssusibme m |
| gradvisadv. | maŋenagi |
| grafikk | grafihkka hk |
| grafse | (for å tak i noe) rámssot ms; (~ til seg, være grådig) háhkuhit |
| gram | grámma (m'm) mm |
| grammatikalsk | giellaåhpalasj ttj |
| grammatikk | grammatihkka hk, giellaoahppa hp* |
| grammatisk | giellaåhpalasj ttj; ~ kjønn genus, sjiervve rv |
| granat | granáhtta ht |
| granbar | guossagoahttse hts |
| gran | guossa s (picea abies); (tørr ~ på rot) luorkoj luorkku-; (grov gammel ~) hájkka jk; (morken ~) guovnek guovneg- |
| granitt | granihtta ht |
| grankongle | guossabáhtsak -báhtsag- |
| grankorsnebb | guossabáhtsaktsihtse ts (LOXIA CURVIROSTRA) |
| granmeis | guossabiddjá el. guossagattsak (PARUS MONTANUS) |
| grann | (lite ~) unnánasj; kan du hjelpe meg lite ~? viehkedaste muv unnánasj?; binnásj binnátj-; ta lite ~ válde binnátjav; vehi el. vehik; det ble lite ~ bedre sjattaj dat vehi buorep; ikke det ~ ij åvvånis |
| gransanger | guossavitsur (PHYLLOSCOPUS COLLYBITA) |
| granske | (fl.ggr. el. om fl.)tr. åtsådallat l, guoradallat l; (etterforske) åtsådit; (~s) guoradaláduvvat v |
| gransker | guoradalle (l'l) |
| gransking | guoradallam, guoradus ss s, åtsådibme m, åtsådallam |
| granskog | guossavuovdde vd, guossavuobme m; (område med ~) guossalahka g |
| grateng | gratæŋŋga ŋg* |
| gratis | nåvku, nåvkå, navku; ha ~ adgang nåvku bessat; undersøkelsen er ~ guoradallamis ij dárbaha majdik mákset; ~ prøve! gæhttjala navku! |
| gratulasjon | vuorbbesávadus ss s; ~ene strømmer på vuorbbesávadusá båhtali maŋenagi |
| gratulere | vuorbbe, ~ med dagen vuorbbe biejvijn; (ønske til lykke med) vuorbev sávvat el. sávadit |
| grave | bállet l; grav deg inn i snøen om nødvendig bále muohtatjiláv (snøhule) jus dárbbo; (~ litt, fort el. en gang) bálestit; (~ fort, i hast) bállelit; (sette i gang å ~) bállát (l'l); (~ over el. ned) jávvet v; (~ over fort) jávestit; (~ fram, hulter til bulter) bålltot lt; (~ i noe) ruodtsit; (~ i) råggåt kk, ~ i jorda, for å finne noe råggåt ednamav; ~ etter gull gållijt råggåt; (~ fram el. opp i hast) råkkåstit; (~ opp røttene) ruohtsastit; (bli gravd opp, om en rot) ruohtsastuvvat v; (~ ut, om elv) bårråt r; (det å ~) bálos bállus-; (~ i snøen etter beite, også om haren og fugler om våren) tjiegardit; (sted der noen har gravd) báládahka g; (~ el. gravsalte) gibmasálltit |
| gravemaskin | bállemmásjijnna jn |
| graver | bálle (l'l) |
| gravere | girjjat rj, girjadit, girjjit |
| gravering | girjadibme m, girjjim |
| gravferd | hávddádibme m |
| gravhaug | hávddehårre r |
| grav | hávdde vd, ráhpo b; ved ~en hávde báldan; ~ ute i terrenget (ikke vigslet jord) gálmme lm |
| gravid | iesselis ss s; várijt vádtsemin (overført betydning) |
| graviditet | iesselisvuohta d |
| graving | (det å grave) bálos bállus- |
| gravlegge | hávddádit; (~s, bli gravlagt) hávddáduvvat v |
| gravminne | hávddemujtto jt |
| gravmæle | hávddegiergge rg |
| gravplass | hávddádimsadje j |
| gravskjending | hávdde- el. ráhpobiledibme m; drive med ~ rábojt biledit |
| gravsted | hávddesadje j, hávddemujtto jt |
| gravstein | hávddegiergge rg, ráhpogiergge rg |
| gravstøtte | hávddegiergge rg, ráhpogiergge rg |
| gravyr | girjadus ss s, girjja rj |
| gravør | girjadiddje |
| grei | 1(klar, enkel); álkke attr. álkkes; en ~ sak álkkes ássje; det er ikke alltid så ~t ij la agev nav álkke; han var ~ å forstå suv lij álkke dádjadit; 2(omgjengelig, real) væhttsá attr. væhttsás; buorre; ~e folk væhttsás ulmutja; 3(praktisk) buorre; det var ~t om du kom buorre jus lidji boahtet; ~t å ha buorre adnet |
| greie | 1(orden, skikk) diehtet d, tjielggit; ha, få ~ på noe diehtet d; ingen har ~ på noe aktak ij diede majdik; gjøre ~ for noe tjielggit; 2(redskap, innretning, sak) ræjddo jd, ássje (s'sj) ssj; kjøre~ vuodjemræjddo jd; jeg har lyst å glemme hele greia sidáv vajálduhttet dav ássjev; jeg er lei hele greia mån lav vájbbam dat ássjes |
| greie | 1(ordne); ~ opp i noe gálggat lg tr., rájddat jd tr.; (~ ut noe som er fast i garn el. snøre) gálggat lg; (~ garn) viermijt rájddat; (~ håret) vuoptajt rájddat; (hespe, knute) tsåkkådit; (~ ut om, gjøre ~ for noe, forklare) tjielggit; 2(makte, klare) nahkat g, viedjet j*, rijbbat jb, rijbadit, bierggit, viddnit; ~r du å løfte sekkennagá vuossav låggŋit; jeg ~r ikke mere mat mån iv nagá das bårråt; (makte el. ~ med noe el. noen) nagádit;~r du med sekken, dvs. å bære dennagáda vuossajn; (være i stand til) viedjet j*; ~r du å våke væjá gåhtset; (~ seg, holde ut, stå (det) over) rijbbat jb; (makte el. ~ med, ha kontroll med) rijbadit; (~ seg; berge seg) bierggit; ~ seg over vinteren dálvev bierggit; (~, orke) viddnit; man ~r ikke å følge med i alt ulmusj ij viddni juohkka ássjev tjuovvot |
| grein | 1 oakse vs; (tørr ~ på rot) radna n; (med mange ~er)oaksá attr. oaksás; (~ laget av bjørkkvist el. selje, ca. 40 cm lang og med forgreininger i ene enden) brukt til flammimg av kommagband) låhtåmmuorra r; 2(forgreining)suorgge rg,suorre r; 3(bransje, fag) suorgge rg |
| greip | (jordgaffel) suorekgåjvun |
| greker | grehka; ~ og jøder grehka ja juvdá |
| gren | 1 oakse vs; (tørr ~ på rot) radna n; (med mange ~er)oaksá attr. oaksás; (~ laget av bjørkkvist el. selje, ca. 40 cm lang og med forgreininger i ene enden) brukt til flammimg av kommagband) låhtåmmuorra r; 2(forgreining)suorgge rg,suorre r; 3(bransje, fag) suorgge rg |
| grend | sijdda jd |
| grene | (teppe) rádno n |
| grenevev | stuorsnjissjkom |
| grensehandel | rádjáoasestibme m |
| grenseland | 1(område) rádjednam, rádjáguolvvo vl; 2(overgangsområde) gasska sk |
| grenselos | rádjáoahpestiddje, rádjálåvsså vs |
| grenseløs | rájádis, mieredis attr.; et ~t landskap rájádis duobddák; (overflødig) badjelmærrásasj ttj; (umåtelig) sieldes, giehtje tj; ~ glede sieldes ávvo; nøden er ~ niedan ælla gietje |
| grenseområde | rádjáguovllo vl, rádjáduobddak -duobddag- |
| grenseovergang | rádjárasstidahka g |
| grenseoverskridelse | rádjárasstidibme m |
| grenseoverskridende | rájájrasstididdje |
| grense | rádjá j, rádje j, mierre r; krysse ~n rájáv rasstit; like ved ~n rájá lahkusin; (for bevegelse, prosess, tillatelse) rádje j; (uten ~) rájádis, mieredis attr. |
| grenseskilt | rádjágalbba lb |
| grenseskjell | skilla l; grense~et går langs fjellryggen skilla manná (varre)tjavelga milta |
| grensestasjon | rádjástasjåvnnå vn |
| grensestein | (mellom eiendom) skillagiergge rg |
| grensestrøk | rádjáguovllo vl |
| grensetrakt | rádjáduobddak -duobddag-, rádjáguovllo vl |
| grensevakt | rádjávákta vt |
| gresk | (person) grehka; en ~ kvinne grehka nissun; (språk) grehkagiella l |
| greskspråklig | grehkagielak -gielag- |
| greskstalende | grehkagielak -gielag- |
| gressbane | rássesalljo lj; (~ for fotballspill) rássetjiektjamsalljo lj |
| gressbevokst | áhkká attr. áhkkás |
| gressfrø | rássevirnaj -virnnah- |
| gresshoppe | rássegahpan (av ordenen saltatoria) |
| gressklipper | rássetjuohppe el. gieddetjuohppe |
| gresslette | rássejalggadis ss s; (åpen ~ i skogslandet) vahta d;(på fjellet) gelnav gællnam- |
| gressli | (I fjellskråning) rijdda jd |
| gressløk | rásseløhkka hk |
| gressløs | (~ og hard terreng til fjells) tjuorbbat tjuorbbad- attr. tjuorbbis |
| gressmark | (eng, jorde) giedde tt; (åpen ~ på fjellet) gelnav gællnam-; (åpen ~ i skogslandet) vahta d |
| gresspire | (rásse)rahttá ht |
| gress | rásse s; (slå ~) sláddjit, (sted der man har slått ~)sláddjidahka g; (en som slår ~) sládjár; (uten ~, om mark) snjiltjas pred.; (tettvokst, om ~) suohkat suohkad- attr. suohkkis; tettvokst ~ suohkkis rásse |
| gressrik | rássá (s's) attr. rássás (s's) |
| gresstrå | rássehájkko jk, (grov ~) rásseruohko g |
| gre | tjåhkot g |
| gretten | muson; hvor ~ du er i dag man muson la dån uddni; adv. musot; (være ~) mussuhit |
| gribb | árnas árnnas-, goasskem |
| grille | goarddet rd, goarddelit; (bli ~et) goardádallat l |
| grillrist | hálstar hálsstar- |
| grillspyd | bassemsájger -sájggár-, goarddemsájger -sájggár- |
| grimase | (av forakt, sinne etc.) nirvve rv el. snirvve rv; (som ofte gjør ~r) snirvvá attr. snirvvás; (gjøre ~er) snirvudallat l, nirvudallat l, (gjøre ~, en gang) snirvvit; (geipe) vejmudallat l |
| grime | bágge kk |
| grind | (port) lijdda jd |
| grindvev | snjissjkom; veve el. flette med ~ snjissjkot sj |
| grine | (gjøre grimaser) snirvvit +akk., snirvudallat l +akk., ~ på nesen njunjev snirvvit; (flekke tenner) bánijt sniedtjit; (sutre) njissat s, smággat kk; (gråte) tjierrot r |
| grinebiter | nirvvá attr. nirvvás |
| grinete | smággá attr. smággás |
| gripe | (~ hastig, ~ tak i)doahppit; han greip øksa doahppij áksjov; (~ fl.ggr.) doahpot b; (~ el. ~ tak i plutselig) doahppistit; (~ fast, ~ tak i, ~ et bytte) sårjjot rj; (~ tak, om el. i noe, noen: ill.) njoammot m; (~ med tennene, om hund) snælkkot lk; (fange) giddit; (~ saken an) dåmadit (håndtere) |
| gris | 1 svijnne jn (sus scropha domesticus); grynte om ~ råhkot g; 2(ureinslig person) slinntso nts |
| grisebinge | svijnegådje j |
| griseri | (ureinslighet) slintsosvuohta d |
| grise | stienntjit tr., han har ~t ut alle klærne, med gjørme e.l. divna biktasijt la stienntjim; (drive å ~) stentjardit; (~ utover) dærodit; (grise med) dujvvit; gris ikke med maten ale biebmoj dujvvi; (~ med fingre med) dávkkot vk; (~ seg ut) bádatjit, báddudit |
| griset(e) | (urenslig) slinntso nts attr. slintsos; at du orker å ha det så ~ gåk dån visjá nav slintsot viessot; (uanstendig) nuosske sk attr. nuoskes; ~ prat nuoskes hålla |
| grisk | hánes hádnás- attr. hánes; (mest ~) hádnásamos hádnásabmus- attr. hádnásdamos; (være ~) hánástallat l; (en anelse ~) hánessiehke g attr. hánessiek |
| griskhet | hánesvuohta d |
| grisunge | svijnetjivgga vg |
| gro | 1(spire) vuohtjet tj, båhtsijdit; kornet ~r gårnne båhtsijt; 2(vokse) sjaddat tt; gresset ~r rásse sjaddá; 3(~ igjen el. til; ~ om sår) savvet v intr. savvet v,savvánit |
| grop | rågge kk; (~ el. hull med vann i midten og sennegress omkring) liesso s, suojnneliesso s;(~ som dyr har gravd i snøen når de beiter) suoves suovvá-, en fersk ~ varás suoves;(skjul el. liten ~ i snøen som fugler graver som skjul) tjiehppa hp; (sted el. ~ som haren har gravd i snøen om våren for å finne gress) njoammeltjiegar -tjiehkar-; (sted el. ~ hvor fugl har gravd i snøen om våren) låddetjiegar -tjiehkar-; (~ el. hule i snøen som man graver til vern mot snøfokk, gjelder både dyr, fugler, og mennesker) tjilla l; (~ som er full av vann, på myr el. tørt land, mindre rund ~ på sjø- el. elvebunn) runnda nd |
| grotte | rájgge jg |
| grov | 1(~ el. ru) ruobes ruohpás- attr. ruobes; (om tråd) doarsso rs attr. doarsos; (om hår, skjegg, ull, snø etc., også om overflate) tjáres el. tjárres tjárrás- attr. tjárres el. tjáres; 2(alvorlig, stor) alvos, sieldes; adv. alvot, sælldát; ~este værámus, alvosamos alvosabmus-; 3(stygg, rå) vasste st attr. vastes; (usedelig) nuosske sk attr. nuoskes; ~e skrifter nuoskes tjállaga |
| grovkornet | smieras smierras- attr. smieras |
| gruble | ájádallat l |
| grue | (~ seg for noe) gåvvat v (3.p.sg. pres. goavvá); hun ~r seg for å dra goavvá vuolggemis |
| grue | gruvvo (v'v) vv |
| grumse | smaddjit tr.; (bli ~t) smadjanit |
| grumset | smajen, sájsas sájssas- attr. sájsse; vannet er ~tjáhtje le sájsas; (bli ~) smadjot j, sájssat js |
| grums | smadje j; (slam) smájlle jl |
| grundig | dárkkel attr. dárkkelis; (dyptgående)vuodulasj ttj; adv. dárkkelit, vuodulattjat, tjårggå; ~ forklart dárkkelit el. vuodulattjat tjielggiduvvam; vaske ~ tjårggå bassat; (~ere) dárkkelabbo pp attr. dárkkelap; adv., dárkkelappot, vuodulappot; forklare ~eredárkkelappot tjielggit; (~st) dárkkelamos dárkkelabmus- attr. dárkkelamos, adv. dárkkelabmusit |
| grunn | (underlag) vuodo; (mark) ednam; (fastfjell) bákte vt; (havbunn) njuorra r; (bakgrunn, bunn, underlag) vuodo, båddne dn; (gå til ~e) dåssjånit (s'sj) intr.; (la gå til ~) dåssjidit tr.; (fast ~, under f.eks. myr, mark o.l.) båddne dn; grunn- vuodo-; (bli ~ere) tsoahkot g, njuorijdit |
| grunn adj. | (om vannstand) tsoahke g attr. tsoages; grunt vann tsoahke, tsåhkulahka g; grunt vatn (innsjø) tsoages jávrre; grunn- vuodo-; (ikke dyp nok) njárre r attr. njáres; (~ere) tsoagep tsoagebu-; (~est) tsoagemus ss s |
| grunnarbeid | vuodobarggo rg |
| grunnbeløp | álggoruhta d |
| grunnbok | vuodogirjje rj |
| grunne | (område med grunt vann)tsåhkulahka g, tsoahke g; (grunt sted i sjø el. vassdrag) tsågalm; (i hav el. innsjø) njuorra r, sei~sájddenjuorra; gå på en ~, med båttsoahkkut njuorraj |
| grunne | ájádallat l, (overveie) árvvaladdat tt |
| grunneier | ednamæjgát -æjgád-; med tillatelse fra ~ne ednamæjgádij låbijn |
| grunnelement | vuodooasse s |
| grunnfag | vuodofáhka g |
| grunnfarge | vuodobájnno jn |
| grunnfeste | nannit (n'n); bli ~t i dere dijá lunna nanniduvvat |
| grunnfinansiering | vuodoruhtadibme |
| grunnfondsbevis | vuodofoanndaduodastus ss s |
| grunnfond | vuodofoannda nd* |
| grunnform | vuodohábme m |
| grunngi | tjielggit; ~ et forslag tjielggit oajvvadusáv |
| grunnkurs | vuodokurssa rs, álggokurssa rs |
| grunnlagsdata | vuododiehto d |
| grunnlagsdokument | vuodopáhper -páhppár- |
| grunnlag | vuodo; et godt ~ buorre vuodo; vitenskapelig ~ diedalasj vuodo |
| grunnleggende | vuodulasj ttj, vuodo-; ~ arbeid vuodulasj barggo; ~ ferdighet vuodotjehpudahka g; ~ arbeid vuodobarggo rg |
| grunnlegger | vuododiddje |
| grunnlegge | vuododit |
| grunnlov | vuodoláhka g |
| grunnlønn | vuodobálkká lk |
| grunnløs | sivádibme m attr. sivádis |
| grunn | oarre r; hun fikk ~ (anledning) til å dra dit oattjoj oarev dåppe mannat; sivva v; av flere ~r (årsaker) moatte sivá diehti; av den ~ dajna gå; på ~ av at dan diehti gå; på ~ av dere dijá diehti; av hvilken ~? man diehti? |
| grunnopplæring | vuodoåhpadus ss s |
| grunnord | vuodobáhko g; (~ som siste del av et sammensatt ord) vuodooasse s |
| grunnregel | vuodonjuolgadus ss s |
| grunnrisse | (mønsterskisse til å sy etter) skánndaskåvve v |
| grunnskoleelev | vuodoskåvllåoahppe |
| grunnskoleloven | vuodoskåvllåláhka g |
| grunnskole | vuodoskåvllå vl |
| grunnspråk | 1(språk som andre språk har utviklet seg fra) vuodogiella l; tidlig urfisk-samisk er ~et til dagens samisk og finsk sáme-suoma vuodogiella le dálásj sáme- ja suomagiela vuodogiellan; 2(språk som et litterært verk opphavlig er skrevet på) álggogiella l; lese Det nye testamentet på ~et låhkåt Ådå testamentav álggogiellaj |
| grunnstamme | (i morfologien) vuodomátta -máddag- |
| grunnstein | vuodogiergge rg |
| grunnstønad | vuodo(ruhta)doarjja rj* |
| grunnstøte | tsoahkkut |
| grunnsyn | vuodovuojnno jn |
| grunntall | vuodotálla (l'l) ll |
| grunntanke | vuodoájádus ss s |
| grunntekst | vuodotæksta vst*, vuodotjála -tjállag- |
| grunnutdanning | vuodooahppa hp*, vuodoåhpadus ss s |
| grunnverb | vuodoværbba rb* |
| grunnverdi | vuodoárvvo rv |
| grunnvoll | vuodo |
| gruppearbeid | juogosbarggo rg |
| gruppefellesskap | juogosaktisasjvuohta d |
| gruppe | juogos juohkus-, (~ AV personer som HØRER EL. HOLDER SAMMEN)vehka g, Nijlas og hans gjeng el. familie Nijlasa vehka; (samlet, i ~r) tjoahken; (i småe ~er el. flokker) bådoj adv., komme én om gangen el. i småe ~r bådoj boahtet |
| gruppeleder | juogosjådediddje el. juohkusa jådediddje |
| gruppemedlem | juogosguojmme jm |
| gruppemøte | juogostjåhkanibme m |
| gruppenivå | juogosdásse s |
| grupperom | juogosladnja nj |
| gruppevis | bådoj adv. |
| grusbakke | sjárradievvá v |
| grusbane | tjievrrasalljo lj; (~ for fotballspill) tjievrratjiektjamsalljo lj |
| grusbanke | gárggo rg |
| grusbotn | (i sjø) sjárrabåddne dn |
| grusdunge | sjárrahårre r |
| grusom | alvos attr.; alvvá attr. alvvás; vuovnná attr. vuovnnás, vuovnnájis; adv. alvvusit |
| grusomhet | alvosvuohta d |
| grus | tjievrra vr; (vanlig under en fjellvegg, flog) sjárra r |
| gruvedrift | gruvvodåjmadibme m (v'v) |
| gruvegang | gruvvorájgge jg (v'v) |
| gruve | gruvvo (v'v) vv |
| gryning | sjuoludibme m, (den svake lysranden ved horisonten)guovsoj guoksu-; det gryr, dagen gryr guovsoj vuolas; det første dagslyset vi ser om vinteren, morgenrøden gikk opp (biblelsk) guovsoj mårijdij |
| gryn | rievnna vn |
| grynte | (om simle og kalv) ruovggat vg; (om reinokse el. elgokse i paringstid); om gris) råhkot g |
| gry | sjuoludit, tjuovgudit; det ~r el. dagen ~r guovsoj vuolas; når dagen ~r gå guovsoj vuolas el. gå biejvve sjuolut |
| grytelokk | rujttalåhkke hk |
| gryte | rujtta jt, giebbme bm, giebnne bn; (stor ~ med hank som er gjort i ett med gryta) skállo l |
| grøde | tjuohpos tjuohppus-; (vekst) sjaddo tt |
| grøftekant | sálladartta rt |
| grøfte | sállat l |
| grøft | sálla l |
| grønnalge | sjuodnjo nj |
| grønn | attr. ruodná, ruonas; ~e planter ruonas sjatto; (~ el. noe ~t)ruodnat ruodnad- attr. ruoddnis, ~e enger el. marker ruoddnis ednama; løvet er grønt lasta li ruodnada; (noe som er ~ el. grønt)ruonuk ruonug- attr. ruonugis; (noe grønt, ~e vekster) ruodnudahka g; (~es)ruonudit, ruonijdit, (bli ~)ruonudit, gresset holder på å bli grøntallerede rásse le juo ruonudime; (gjøre noe ~ el. ~ere, få til å ~es) ruonudahttet ht; (se ~ ut, lyse grønt) ruonijdit; (lyse grønt, skifte i grønt) ruoneldit; (være ~, lyse grønt) ruodnahit |
| grønnfarget | ruodnábájnuk -bájnug- attr. -bájnuk |
| grønnfink | ruodnábejbusj -bejbutj- (CARDUELIS CHLORIS) |
| grønnfink | ruodnábejbusj -bejbutj- (cArduelis chloris) |
| grønnsak | ruodnudahka g; ~er og rotfrukt ruodnudagá ja ruohttsasa |
| grønnsaksuppe | ruodnudakjupptsa pts |
| grønnsisik | ruodnáurbusj -urbutj- (CARDUELIS SPINUS) |
| grønnspett | ruodnátjájnne jn (Picus viridis) |
| grønnstilk | tjoavtjoj tjoaktju- el. ruodnájuolgtjoavtjoj -tjoaktju- (tringa glareola) |
| grønnvier | lassto st (Salix phylicifolia) |
| grønske | (bli grønn)ruonudit; gresset holder på å ~ rásse le ruonudime |
| grønske | (på stein og annet i vann) njavlle vl |
| grønske | sjuodnjo nj |
| grønt | 1(grønn farge) attr. ruodná, ruodnat ruodnad- attr. ruoddnis; et antrekk i ~ ruodná bivtas; 2(grønne planter, grønt løv) ruodnudahka g; pynte med ~ ruodnudagáj hiervvit |
| grøt | ráktsa vts; (koke ~) ráktsit |
| grådig | (etter mat og drikke) rattuk rattug- attr. rattugis; (om rovdyr) sniebas sniehpas- attr. sniebas |
| gråfluesnapper | rávvislivkár el. rávvissnávkke vk (Muscicpa striata) |
| grågås | gássa s (anser anser) |
| gråhegre | rávvishájger -hájggár- (Ardea cinerea) |
| gråhvit | (om hår på mennesker el. dyr) tjuorggat tjuorggad- attr. tjuorggis |
| gråhåret | tjuorggisåjvak -åjvag- attr. -åjvak |
| gråhårig | (menneske) tjuorguk tjuorgug- attr. tjuorgugis |
| grålysning | sjuoludibme m, sjuolle l, árrasjiella l |
| gråmåse | skávlle vl el. skákle vl (larus argentatus) |
| gråne | rávudit; (om hår) tjuorgudit |
| gråor | liejbbe jb (Alnus incana) |
| grå | rávvat -rávvad- attr. -rávvis (v'v); rávuk rávug-attr.rávuk el. rávugis; (bli ~)rávudit; (om hår på mennesker el. dyr) tjuorggat tjuorggad- attr. tjuorggis; (~tt lys)savdda vd |
| grå s. | savdas savddas- attr. savdas |
| GRÅSISIK | UrBUSJ URBUTJ- (CARDUELIS FLAMMEA) |
| gråspett | rávvistjájnne jn (Picus canus) |
| gråspurv | rávvistsihtse ts, tjuorristsihtse ts (PASSER DOMESTICUS) |
| gråtendeadv. | tjiero; han dro ~ hjemmanáj sijddaj tjiero |
| gråte | tjierrot r, (~, en gang el. litt, en liten skvett) tjierádit, (~ litt, en stund) tjierudit, (få til å ~, la ~)tjierodit; få ikke de mindre til å ~ dvs. ikke plage de så de må ~ ij unnebujt tjierodit, (begynne å ~) tjierrogoahtet d, (briste i gråt) tjierrut (r'r) |
| gråtrost | rástes rásstá-, STUORRÁSTES -RÁSSTÁ- (TURDUS PILARIS) |
| gråt | tjieras tjierras-; ~ og latter tjieras ja tjajmos; briste i ~, ta til ~en tjierrut (r'r) |
| gubbe | boadnjásj boadnjátj-; gammel ~ áddjá dj |
| guddatter | ristaniejdda jd |
| guddom | jubmelvuohta d |
| guddommelighet | jubmelvuohta d |
| gudebilde | jubmelgåvvå v |
| gudfar | ristáhttje htj |
| gudforeldre | rist(a)æjgáda pl. |
| gudfryktighet | jubmelbalulasjvuohta d |
| gudfryktig | jubmelbalulasj ttj, adv. jubmelbalulattjat |
| gudinne | ~ i dødsriket jábmemáhkká hk |
| Gud | Jubmel |
| gudløshet | jubmelahtesvuohta d |
| gudløs | jubmelahtes -ahttá(s)- attr. jubmelahtes |
| gudmor | ristieddne dn |
| gudsbespottelse | jubmelbilkkádus ss s |
| gudsbespottende | jubmelbilkkediddje |
| gudsbespotter | jubmelbilkkediddje |
| gudsdyrkelse | jubmeldievnastus ss s |
| gudsfornektelse | jubmelvuornádibme m |
| gudsfrykt | jubmelballo l, jubmelbalulasjvuohta d |
| gudsord | jubmela báhko |
| gudstjeneste | jubmeldievnno vn, jubmeldievnastus ss s |
| gudsønn | ristabárnne rn |
| guide | oahpestit; ledsage el. ~ noen fra sted til sted dålvudit, dålvudallat l |
| guides. | oahpestiddje |
| guiding | oahpestibme m |
| gulbrun | russjkat russjkad- attr. russjkis; (bli ~, som løv om høsten) rusjkudit |
| gulerle | visskásvatjik -svatjig- (MOTACILLA FLAVA THUNBERGI) |
| gullbryllup(sdag) | gållehedjabiejvve jv (l'l) |
| gullegg | gållemånne n (l'l) |
| gullfisk | gålleguolle l (l'l) |
| gullgruve | gållegruvvo (v'v) vv (l'l) |
| gull | gålle (l'l) ll; grave etter ~ gållijt råggåt; vinne ~ gållev vuojttet; flytende ~ låsjkos gålle |
| gullkalv | gållegálbbe lb (l'l) |
| gullkjede | gållehærvva rv* |
| gullklokke | gållekloahkka hk* (l'l) |
| gullkrone | gållekråvnnå vn (l'l) |
| gullmedalje | gållemedállja lj |
| gullmedaljevinner | gållemedálljavuojtte |
| gullmynt | gållebiednik -biednig- (l'l) |
| gullnål | gållenállo l (l'l) |
| gullring | gållesuormas -suormmas- (l'l) |
| gullsmed | gållesmirjár (l'l) |
| gullstol | gålleståvllå vl (l'l) |
| gulltann | gållebádne n (l'l) |
| gullur | gållekloahkka hk* (l'l) |
| gullvederbuken | sievna sievnnag- (leuciscus idus) |
| gulne | viskudit; (om løv, gress) buollnat ln, rusjkudit |
| gulost | bieddjisvuosstá st |
| gulpe | goavllot vl |
| gulrot | russjpe sjp (Daucus carota) |
| gulsanger | visskávitsur (HIPPOLAIS ICTERINA) |
| gulspurv | visskátsihtse ts (EMBERIZA CITRINELLA) |
| gul | visská sk attr. visská; visskat visskad- attr. visská el. visskis; viskuk viskug- attr. viskugis; et ~t hus visská goahte; hvilken farge får vi ved å blande blå og ~ makkár bájnov oadtjop gå segadip alegav ja viskáv; (lyse ~t) viskeldit |
| gulv se golv | |
| gunstig | vuogas vuohkas-, buorre r, hiebalgis ss s |
| guoberrásse s | hestehov (Tussilago farfara) |
| guru | njunnjusj njunnjutj- |
| gutt | báhttja htj, (liten ~) báhtjasj báhtjatj-; (~ under el. i småskolealderen) birek bireg-; (~ som er såpass stor at de kan gjøre noe, utføre ærend o.l.) gåhtjustahka g; mere ~ enn voksen báhtjasiehke g |
| guttebarn | báhttjamánná n |
| gutteflokk | báhttjavehka g, báhttjasváhttjo htj |
| guttegal | báhtjagis |
| guttegjeng | báhttjavehka g, báhttjasváhttjo htj |
| guttetoalett | báhtjajhivsik -hivsig- |
| guttunge | báhtjasj báhtjatj-, báhttja htj; jievdde vd; (~ under el. i småskolealderen) birek bireg-; gjeng med ~r birekvehka g, báhttjavehka g |
| gyldig | (i kraft) fábmogis ss s, fámulasj ttj; (lovlig) loabálasj ttj, loahpe b; ~ fravær låbijn gáhtot; (godkjent) dåhkkiduvvam; ~ avstemning dåhkkiduvvam jienastibme |
| gyldighet | fábmogisvuohta d |
| gymnastikk | lásjmudallam; (drive ~) lásjmudallat l frekv. |
| gynge | (disse) suvdostit intr.; (svikte under føttene) sillnat ln, (~, sette i gynging) sillnadit, suhkat g, sugádit |
| gyngehest | suvdoshæssta st* |
| gynge s. | suvdos suvddus- |
| gyngestol | suvdosståvllå vl |
| gyte | (om fisk) gådet |
| gytefisk | gådoguolle l |
| gyteområde | gådosadje j |
| gyteplass | gådosadje j |
| gytetid | gådoájgge jg |
| gyting | gådo |
| gyve | (~ løs på) validit |
| gøy | suohtas suohttas- attr. suohtas; dette var gøy! suohtas lij gal!; (~est) suohttasamos suohttasabmus- attr. suohttasamos; (ha det ~) suohtastallat l |
| gå | 1(bevege seg) vádtset tts; gå el. ferdes til fots váttse mannat; (gå en tur) vattsatjit; (gå hit og dit el. fram og tilbake) váttseldit; (gå noensteds, fl.ggr.) váttseldit; (gå sin vei) vádtsát; (begi seg avsted, i vei; gå for å gjøre noe) vuolgget lg; gå ikke alene ale aktu vuolge; gå på torget for å handle vuolgget guovdduj oasestittjat; (gå sin vei el. begynne å gå, om flere el. den ene etter den andre) vádtsádit,folk gikk sin vei (den ene etter den andre) ulmutja vádtsádin; (begynne å gå) vádtsegoahtet d; (det å gå) váttsos vádtsus-; (få til å gå, la noen gå) váttsedit; (få noen til å gå)váttsedahttet ht,få til å gå til ingen nytte váttsedahttet dåssjev; (gå over tid, over et stort område) valkadit; (gå for langt bort) vuovnnot n; (gå skrevende, breibeint) ræhtánit; (gå tungt og slapt) stávkkot vk; (gå el. røre seg sakte og famlende, f.eks. i mørket; tusse) tjåssat s (3.p.sg tjoassá); (gå forsiktig med småe skritt (på glatt føre) for ikke å gli og falle) darnjadit; (gå med snublende steg, på glatt el. ulendt underlag) darnnjulit; (gå el. røre seg forsiktig el. usikkert) darttjulit; (gå el. å være i bevegelse, om et barn som er blitt såpass stort at det kan gå og ta seg fram på egenhånd) æjvvurit; (begynne å kunne gå el. å ta seg fram på egenhånd, om et barn) æjvvárit;(ta seg fram, komme seg fram på et vis el. selv om en av og til tar feil av veien el. ikke treffer veien) ujbbot jb; han tok seg nå fram til Vaisaluokta ujboj sån Vájsaluoktaj; (gå lenger og lenger i sak, tilstand) virddut intr., gå fra vondt til verre bahás bahábuj virddut; (sted hvor folk går el. trafikkerer) váttsáldahka g, váttsádahka g; 2(gå, om tid) gållåt; tiden går og jeg rekker ikke å gjøre noe ájgge gållå ja mån iv majdik háhppida;(ferdes) mannat n; det går en båt (på fjorden) dale vanntsa manná; (gå el. stikke innom) goarrit (r'r); (gå om motor, maskin) mannat n; 3 (brukes opp, forbrukes, forsvinne) gållåt l intr.,det går mye penger på den turen dan manon de biednik gållå |
| gå an | dåhkkit; går det an å gjøre slik? dåhkki gå nav dahkat?; det går jo an å forsøke dåhkki gåjt gæhttjalit; der går ikke an å ij dåhkki |
| gå av | (slutte) hiejttej jt*, guodet; (om skudd) bávkedit |
| gåavstand | vádtsemmierre r, lahka, gasska sk; bo i ~ til jobben årrot vádtsemmieren bargos |
| gå bra | (gå bra el. dårlig) mannat n, gevvat v; hvordan går det? gåktu gævvá? |
| gående | váttse; hun kom ~ bådij váttse; pr.pt. vádtse |
| gå forbi | se forbi |
| gå fra | guodet;jeg vil ikke gå fra deg iv mån sidá duv guode; (glemme) hælbbadit |
| gå igjen | vádtsát; han måtte gå igjen sån hæhttuj vádtsát; (om gjenferd) svájgastit; (om dør) dahppasit |
| gåing | váttsos vádtsus-; minske ~a binnedit vádtsusav |
| gå inn | (gå inn i, bli en del av noe) sajájduvvat v; (gå inn for, støtte) doarjjot, guorrasit; (gå inn, til) låjdåstit, suogŋat ŋ +ill.; gå til sengs sæŋŋgaj suogŋat; (gå inn i) tjágŋat ŋ +ill.; (fort, i hast) tjágŋalit; (gå inn i, trenge inn i) tsieggat kk, tjassket sk; gå inn i hjertet vájmuj tsieggat, gå inn i hodet oajvváj tjassket; (gå inn i ei vik om fisk) luogŋat ŋ; |
| gå i stykker | smållånit, tsuovgganit; (gå i stykker, om f.eks. en bil) skuollalit;(gå i stykker, gå om is på et vann) skuollalit; når går isen på vannet? goassa jávrre skuollal? |
| gå ned | (om sola) gáhtot d, vidodit; (om pris) gahttjat htj, vuollánit; (om fly, lande) sæjvvot jv; (forlise) vuodjot j; (om vekt) gæhppot hp; (gå ~ i en dal, kløft o.l.) tjágŋat ŋ; (gå ~ fra en høyde, fjell; fare ~) luojttádit; (gå ned til en lavere høyde) vuollánit |
| gå omkring | (gå ~ planløst)gieverdit |
| gå opp | (gå opp, om sol)mårijdit, lavnnet vn; solen går opp biejvve mårijt el. lavnná (lavnnegoahtá); (la gå opp, om sol) mårijdahttet ht; (gå opp, om f.eks ei dør) rahpasit, rahpusit; (gå opp, om søm) rahtasit; (gå opp om omslag på pakke, bunt etc.) loadtjat ttj*; (gå opp av seg selv; om en knute o.l.) nuollasit; (gå opp i ei elv, om fisk) goarrit (r'r); (gå opp (et lys) for) buojkkát; det gikk straks opp for meg hva det var dalága buojkkájiv mij lij |
| gå over | (gå over, etter et anfall) svijggat jg, svijgestit; (gå over, gå forbi) vásset s; uværet gikk over el. forbi dálkke vásij; (gå fort el. hastig over, om uvær, sykdom, vrede) vásselit; (gå over el. bli på bedre humør) siejggat jg, sinnet gikk over moarre siejgaj; (gå over, om vrede, vind) suodnot n; (gå over, krysse) rasstit; gå over elva jågåv rasstit; |
| går | (i ~) iektu; (siden i ~, fra og med i ~) ievtásj el. ævtásj rájes; (til i ~) ievtátjij el. ævtátjij; (fra i ~) ievtátjis el. ævtátjis |
| gårdbruker | båndor bånndur- |
| gårdimellomadv. | sijddagasska sk, goahtegasska sk (fork. gåtgasska); gå ~ sijddagaskajt vádtset |
| gårdseier | (gård- og skogseier) hæjmmulasj ttj |
| gårdsfolket | ájtar ájttár-, sijddaulmutja |
| gård | sijdda jd; hun ble født på ~en Kråkmo i Hamarøy sån riegádij Skilká-sijdan Hábmerin; på ~ene (gårdimellom) gåtgaskajn (fork. av goahtegaskajn) |
| gårdsplass | goahteguorra r; salljo lj, sjalljo lj |
| gårsdag | ievtásjbiejvve jv, ævtásjbiejvve jv; ievtásj ievtátj-, ævtásj ævtátj-; (~s) ievtásj, ævtásj; ievtásj rájes; (av ~ens) ievtátjis |
| gås | (grå~) gássa s (anser anser); snadre om ~ rådnjat nj; ~a snadrer gássa roadnjá |
| gå sammen | (følges) aktan vádtset tts; (passe sammen) hiehpat b, hiebadit; de går godt sammen såj hiebadibá aktan; (gå i ett med, være lik) masstat st; fjellrypa går i ett med terrenget gierun masstá ednamij |
| gåte | árvvádus ss s |
| gå til: | vannet gikk ham til halsen tjáhtje jåvsåj tjiebedij;(behøve)hvor mye går til alt dette? man ålov dárbaha dási?; disse pengene går til å betale bilen dáj biednigij galgav bijlav mákset; hvordan gikk det til? gåktu manáj?; (gå seg til) dagálmuvvat v |
| gå tilbake | (vende el. reise tolbake, komme tilbake) máhttsat hts intr.;(vende tilbake, den ene etter den andre) máhtsadit; (vende tilbake (samme vei) uten å ha nådd fram)moaddot tt; (vende tilbake fort) moaddolit; (fram og tilbake)máhttse;(som går tilbake)ruopto-;(gå tilbake med, bli mindre av) binnot (n'n) nn; etter hvert gikk det tilbake med pelshandelen maŋenagi skiddeoasestibme binnoj |
| gå videre | (fortsette) joarkket rk |