|
|
|
|---|---|
| ha | (konstrueres med iness. formen av pron. mån og generelt iness. av et nomen); jeg har en kniv mujna l nijbbe; hun har tre barn sujna li gålmmå máná; kjært barn har mange navn gieres mánán li moadda namá; (dvs. bruke) adnet n; jeg har (bruker) kniven mån anáv nijbev; ha el. ta med seg buktet vt +ill.; (leve, føle seg) viedjet j* |
| habil | 1(dyktig) tjiehppe hp attr. tjiehpes; en ~ idrettsmann tjiehpes valástalle; 2(som oppfyller de formelle krav) dågålasj ttj; en ~ søker dågålasj åhttse |
| hagesanger | råhtovitsur (SYLVIA BORIN) |
| hage | sjattadahka g, hágán, gárdde rd |
| hageslange | tjáhttjimsláŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ |
| hagevekst | ruddarásse s |
| haglbyge | tjuormas tjuormmas-; (komme med en ~) tjuormastit |
| hagle | (børse) hágal |
| hagle | tjuormastit |
| hagl | tjuormas tjuormmas- |
| hai | hádja j (av ordenen Selachii) |
| hake | gájbbe jb |
| hakke | (i alminnelighet)tsållat l (3.p.sg. tsoallá); ~ tenner banij tsållåt; (~ i biter)tsáhpat b, tsábastit; (~ i mindre biter el. stykker)smájvváj tsáhpat,smájvvit; (~ og stotre når en leser) stávkkot vk |
| HAKKESPETT | tjájnne jn (PICOIDES TRIDACTYLUS) |
| hakk | gurra r, nuohkke hk, tsiehkke hk, tsiehkes tsæhkká-; (lage et ~) gurrit (r'r) |
| hale | (~ inn noe, not, tau etc., ~ i land) njuohpat b, duorrat r; (dra el. ~ i land ei not) njuobadit; (~ opp, i, inn)giesset s*; (~ ut, bremse) gåtsadit; (~ ut tiden) ádjánahttet ht; (~ ut tiden med atspredelse) ájidallat l; (~ ut tiden, være sein) nuolástallat l |
| halebein | bahtadákte vt |
| hale | siejbbe jb; revens buskete ~ riehpiha barek siejbbe; (Kort ~ el. spæl på rein, elg, geit etc.) spietjav spiehtjam-; (~ hos hest, ku) sjávnnje vnj; (sette ~n mellom bena, om en skamfull hund) goavnnjit; (vifte med ~n) vuohttot ht, (nå og da) vuohtudit |
| halespord | biehtsek biehtseg- |
| hall | hálla (l'l) ll; (entré) boadáldahka g |
| hallusinasjon | tjalmmegæjddo jd, hildar hilldar- |
| halm | hálmma lm |
| hals | 1 tjiebet tjiebed-; tjiehpe b; strekke ~en tjiebedav vanádit; hunkastet seg rundt ~en på ham viegaj suv tjæhpáj; ~ over hode badjel åjvij; 2 (innvendig) tjåttå tjåddåg-; vondt i ~en tjåddågijs; 3(del av klesplagg) tjiebet tjiebed-; ~en er trang tjiebet le basske |
| halsband | tjiebetbádde tt |
| halshogge | tjiebedav jallat |
| halskjede | tjiebethærvva rv* |
| halskjøtt | (på dyr) njára njárrag- |
| halssmykke | tjiebethærvva rv* |
| halsstarrig | tsarnik tsarnig- attr. tsarnigis, stardik stardig- attr. stardigis; (være ~)tsarnnudit; (bli ~) tsarnnat rn; adv. tsarnnot |
| halstørkle | tjiebetlijnne jn |
| halsvirvel | (den øverste ~en) bieddaris ss s |
| halte | (kraftig) skiermmot rm; (~ litt) noalltot lt; (~ litt på en fot) nuojbbat jb, nuojbbot jb; (~ til den ene siden) nuolbbot lb; (~ kraftig på ene foten, hoppe på en fot) tjihkkot hk; (~ på ene foten) tjiŋŋgot ŋg |
| halt | skiermmá attr. skiermmás; (en ~ person) skiermmá rm; (låghalt) nuojbba jb attr. nuojbas; ~e og blinde skiermá ja tjalmedime |
| halvannen | bielnup; ~ uke bielnupvahkko hk; i halvannet år bielnupjagev; ~ åring bielnupjagák -jagág- |
| halvbror | vielljabielle l |
| halvdel | lahkke hk, bielle l, bielleoasse s; ~en av formuen lahkev åbmudagás |
| halvdød | asmel belak, asmel bælláj; (skadeskyte, skyte ~) asmel bælláj vuohtjet; hæggabielle l,(i ~ tilstand) hæggabielen |
| halvfabrikat | biellegárves dagádahka, pl. biellegárves dagádagá |
| halvfrossen | (om væske) suosas suossas- attr. suossa |
| halvfull | (halvveis full, midtpunkt i en beholder) gasskarádje j; flaska er ~ ennå båhtål la ájn gasskarájen; fyll den ~ dievde el. liebne gasskarádjáj; (noe beruset) gárrimin |
| halvgal | (~ fyr) bieriksiehke g |
| halvgjort | biellebáldon |
| halvgud | jubmelbielle l |
| halvhjertet | muhtem mærráj, biellemudduj; en ~ oppslutning muhtem mærráj oassálasstem |
| halv | lahkke hk, bielle l; en ~ flaske lahkke båhtål; halv- biel-, bielle-, -bielle; ~år jahkebielle, ~årig biellejahkásasj, ~vokal biellevokálla; en og en ~; et og et ~t bielnup (forkortet form av biellenubbe); en og en ~ krone bielnupkråvnnå vn; to og en ~åring el. to og en ~årsgammel bielgoalmátjagák; ~t om ~t guoktáj, biellebáldon, biellebállduj, beludahkaj adv. |
| halvmørke | gærmmat gærmmad- attr. giermmis |
| halvpart | lahkke hk, bielleoasse s; ta ~en válde lahkev; vi (to) fikk hver sin ~ oattjojma goabbák lahkev |
| halvsove | (døse) sujbbot jb |
| halvspråklig | biellebáldukgielak -gielag- |
| halvstudert | (en ~ røver) biellekuffi (f'f) ff |
| halvsøster | oabbábielle l |
| halvtid | bielleájgge jg, ájggebielle l |
| halvtime | tijmmabielle l |
| halvtørr | (om fisk etc.) boahkke attr.; (bli ~) boahkkot hkintr. |
| halvveisadv. | (halvt om halvt) biellebállduj, biellebáldon; (til midten) gasskarádjáj, gasskaj; (ved midten) gasskarájen, gaskan |
| halvvokal | biellevokálla l |
| halvvoksen | gasskasjattuk -sjattug- attr. -sjattuk |
| halvårig | biellejahkásasj ttj; en ~ utdanning biellejahkásasj åhpadus |
| halvår | jahkebielle l |
| halvårsplan | jahkebielpládna n |
| halvårsregnskap | jahkebielruhtalåhko g |
| hamarøyværing | hábmervierik -vierig- |
| ham | hábme m; skifte ~ hámev målssot;(skikkelse, trolldomsham) skåvve v; den kom i ulve~ bådij stálpe skåvijn |
| hamle | báktjat vtj; (~ så smått) bávtjadit |
| hammer | miehtjer |
| hamp | 1 ruojves ruojvvá-; 2 i uttr. bort i ~en tjævto boasstot el. mæhttsáj |
| hampron. se han | |
| hamre | mietjerdit; (spikre) duorrot r; (fl.ggr.) duorudit; (banke) tjålkådit el. tsålkådit, tjoalkodit el. tsoalkodit |
| hamring | tjålkes tjoalkkas- el. tsålkes tsoalkkas- |
| handarbeid | (med basis hovedsaklig i samisk kulturtradisjon) duodje j; (dårlig utført ~) suodar |
| handbagasje | giehtagálvvo lv |
| handball | giehtabállo (l'l) ll |
| handbok | giehtagirjje rj |
| handbredde | giehtaloahpo b |
| handbrekk | giehtagåtsan |
| handbrems | giehtagåtsan |
| handduk | sigárdahka g, sagárdahka g |
| handel | oases oassás-; oasástallam; (det å handle) oasestibme m; har du vært å handlet? le gus oasestime læhkám?; (drive ~) oasástallat l |
| handelsavtale | oasestimsjiehtadus ss s, oaseslihtudibme m |
| handelsbank | oasesbáŋŋka ŋk |
| handelsmann | oasestiddje, boargál; handelsmenn med sine handelsvarer oasestiddje oasesgálvojnisá |
| handelsnæring | oasestimæládus ss s |
| handelsselskap | oasestimvidnudahka g |
| handelssenter | oasesguovdásj -guovdátj- |
| handelsstand | oasestiddje |
| handelsvare | oasesgálvvo lv; pl. oases oassás- |
| handelsvei | oasesgæjnno jn |
| handflate | giehtavuodo, tjårmmåvuodo, giehtaloabmo m |
| handfull | 1(en neve full av noe) tjårmådievva v; en ~ bringebær tjårmådievva gahpermuorjijs; 2(noen få) gallegasj ttj; en ~ tilskuere gallegasj gæhttje |
| hand | giehta d; (den ene ~en, menneske med en ~) giehtabielle l; (den ene ~en) biellegiehta d, jeg løftet den med en ~ biellegiedajn låggŋijiv; (~ i ~) giehtalakkoj; en som tar ~ om noe ábjjár; ta ~ om noe ábjjat bj; ta ~ om noen; akk., vise omsorghuksat vs; (pleie) sujttit |
| handgranat | giehtagranáhtta ht |
| handheve | dåmadit |
| handhevelse | dåmadibme m |
| handikap | fábmálisvuohta d |
| handikappet | fábmális; fysisk ~ sáhtus sáhttus- attr. sáhtus; de ~e sáhttusa |
| handjern | giehtaruovdde vd |
| handkle | sigárdahka g, sagárdahka g |
| handkrem | giehtavuojdas -vuojddas- |
| handlag | (som har godt ~) giehtatjiehppe hp attr. -tjiehpes; (som har dårlig ~) giedadibme m attr. giedadis |
| handlanger | giehtaviehkke hk, (visergutt) gåhtjustahka g |
| handledd | giehtamadda tt, giehtaladás -lahtas- |
| handledisk | oasesbievdde vd |
| handlefrihet | dåmadimfriddjavuohta d |
| handlekraftig | doajmmel attr. doajmmelis |
| handlekurv | gálvvoboartte rt |
| handleliste | oasestimtjálálvis ss s |
| handlemåte | dåmadimvuohke g |
| handle | oasestit; ~ (inn) til jul oasestit javlajda; gå ut og ~ litt mannat oasestittjat; (~ over tid, drive handel) oasástallat l; (~ med noe på en viss måte) dåmadit, dåmajdit; (arbeide) barggat rg |
| handlernomen | doajmmenomen |
| handler | oasestiddje; bok~ girjjeoasestiddje |
| handlevogn | gálvvovoaŋnna ŋn* |
| handling | 1(tiltak, gjerning) doajmma jm*,dahko g; visei ord og ~ vuosedit bágoj ja dagoj baktu; en ulovlig ~ loabedis dahko; (håndtering) dåmadibme m; 2(det som skjer) dáhpádus ss s; ~en i boka dáhpádus girjen |
| handlingsforeløp | dáhpádusá åvddånibme |
| handlingsgang | (i en episk tekst) dáhpádusá åvddånibme |
| handlingsnomen | doajmmanomen |
| handlingsplan | doajmmapládna n; ~ for samiske språk sámegielaj doajmmapládna |
| handlingsprogram | doajmmaprográmma (m'm) mm |
| handlingsutvikling | (i en episk tekst) dáhpádusá åvddånibme |
| hands | (i fotball) giedastibme m |
| handse | (i fotball) giedastit |
| hand se også hånd | |
| handskreven | giedajn tjáledum; et handskrevet brev giedajn tjáledum girjje |
| handskrevet | giedajn tjáledum; et handskrevet brev giedajn tjáledum girjje |
| handskrift | (vår måte å skrive på) giehtatjála -tjállag-; slik er min ~ náv mån tjáláv; (handskrevet bok, samling, ark fra eldre tid) giehtatjálos -tjállus- |
| handtak | (på veske og ting)gavlla vl, (~ el. lignende for å bære noe med)guottáldahka g; (~ i ei saks) skárjjásjalmme lm; (~ til åpne med) rabástahka g |
| handtere | giehtadallat l; (gripe saken an) dåmadit |
| handtering | dåmadibme m, giehtadallam |
| handtrykk | (hilse med ~) giedas buorástahttet |
| handvending | (i en ~) aktik aktig- |
| handverk | (med basis i samisk kulturtradisjon) duodje j |
| handverker | (med basis i samisk kulturtradisjon) duodjár |
| handveske | giehtavæssko sk |
| hane | åresvuonntsá nts, vuontsáåres -årrås, hádna n |
| hanfisk | guopsak guopsag- |
| hanggliding | girdatjibme m |
| hank | (~ med fisk) giebmaris ss s, (tre på en ~) giemardit; (~ med nøkler) tjåvdagimmpo mp; (~ på kopp)gavlla vl; (~ på gryte, bøtte etc.) vuosse (s's) ss |
| hankjønn | åressjiervve rv |
| hanlaks | guopsak guopsag- |
| hann | (av dyr, fugl) åres årrås-; (av rovdyr, hund, katt) rájves rájvvá- |
| hannbjørn | ænák ænág- |
| hanndyr | årek åreg- |
| hannrein | (i ett el. toårsalderen) årek åreg-; (~ i treårsalderen) vuoberis ss s; (~ i fireårsalderen) gåddudis ss s; (~ i femårsalderen) goasedus ss s, (~ i seksårsalderen) máhkanis ss s; (~ som er sju år el. eldre) nammaláhppe; se også reinokse |
| hanske | hánsska nsk, (sydd ~ av beredt skinn)rahpuk el. rabo(k) rahpug-, (~, tidligere vanlig av bellinger) gistá gisstá-; (fingerdelen i en ~) váppse ps |
| hans se han | |
| han | sån (betont sådnå); gen. suv; akk. suv el. suvva; ill.sunji; iness. sujna; elat. sujsta; kom. sujna; ~ reiste i dag uddni sån manáj; ~s nye bil suv ådå bijlla; jeg traff ham i byen iejvvijiv suv stádan; denne er til ham dát la sunji; det beste for ham buoremus sunji; ~ hadde ikke penger sujna ællim biedniga;det er ikke bedre å venta av ham bárep dal sujsta; bestefaren hans døde sujsta áddjá jámij; hvor for de med ham? gåsi mannin sujna?; (med poss.suff.)~s far áhttjes |
| harddisk | garraskierro (r'r) rr |
| hard | garras garras- (r'r) attr. garra (r'r); tjavgga attr.; (~, fast, om materiale, om mark) tjavdes tjavddás- attr. tjavdes; (anstrengende, strevsomt) tjuottjes tjuodtjá(s) attr. tjuottjes; (~ og stiv, om tre)gálvva-; (som ikke kan bøyes, bl.a. om tremateriale) gálvas gálvvas-; attr. gálvva; (tørr og ~ mark, ~ om skarefri snø, vintervei) tjarggat tjarggad- attr. tjargga el. tjarggis; (~ og ufruktbar, om jord el. gruset plass der ingenting vokser)tjárrat tjárrad- attr. tjárra; (~ og tørr terreng til fjells) tjuorbbat tjuorbbad- attr. tjuorbbis; (tørr og ~ mark, jord)attr. jakker; (~ og kompakt) tjalsas tjalssas- attr. tjalsas; (noe som er ~t, om emne i allminnelighet) tjalssa ls, (~ og seig) tjalos tjallus-; (~ og seig) tjalok tjalog- attr. tjalogis; (~ og slett vei, gårdsplass; ~trampet underlag) sjålkke lk, (~ og slett om vei, gårdsplass, underlag (om vinteren); ~ og slett, om trampet snø (på gårdsplass, vei etc.) sjålkås sjålkkås- attr. sjålkkå,veien er ~ og slett rahte l sjålkås; ~t skispor sjålkkå láhtto; (~, om torden, tale)rámes rábmás- attr. rámes,en ~ talerámes hålla; (~ere) garrasabbo (r'r) pp attr. garrasap (r'r), tjavgáp tjagábu- attr. tjavgáp; adv. garrasappot, tjavgábut; (~est) garrasamos garrasabmus- (r'r) attr. garrasamos; adv. (~t, om vind etc.) garrasit (r'r); tjavgga;tsarnnot; tjargga; (~t, om torden, tale) rábmásit;(~ skadet etc.) bahát adv.; (bli ~) garrat (r'r) rr; (bli ~ og seig) tjallot l; (om mark, snø etc.) tjargijdit; (bli ~, fast, om materiale, om mark) tjavddot vd; (bli ~ og slett, om vei, gårdsplass etc.) sjålkijdit, (bli litt ~ere og slettere, om gårdsplass på vinteren) sjålkedit; (ved sammenpressing) tjasstasit; (gjøre ~) tjallodit; (gjøre snøen ~, pakke snøen sammen) tjalssit |
| HARDHAUS | (OGSÅ OM DYR) ruovdagis s ss |
| hardhet | garrasvuohta d; hjertets ~ vájmo garrasvuohta |
| hardhudet | (bli ~) tjallot l; man blir ~ ulmutjin miella tjallu |
| hardmetall | garrametálla (l'l) ll |
| hardnakket | tsarnik tsarnig- attr. tsarnigis; bli ~ tsarnnat rn; være ~ tsarnnudit; stå steilt og ~ på noetjiddit |
| hardne | garrat (r'r) rr, (~ bl.a. om sinnelag) tjallot l, (få til ~) tjallodit; (~ og tørke om tre) gálvvat lv; (~ om brøst, jur) jarrot r; (~, bli treen, om planter)) dáktat vt |
| harehund | njoammelbena -bednag- |
| hare | njoammel (Lepus timidus) |
| hareskår | gurranjálmme lm, guráknjálmme lm |
| harke | harkadit, ráhkot g; hoste og ~ gåssåt ja harkadit |
| harme | moarre r; (føle ~) moarev dåbddå |
| harmløs | májnedibme m attr. májnedis |
| harm | moaren; være ~ liehket moaren; bli ~ moarádit, moaráduvvat v; (få til å bli ~) moarádahttet ht, moaráduhttet ht |
| harmoni | semasvuohta d, semalasjvuohta d |
| harmonisk | vuogas vuohkas- attr. vuogas |
| harpe | hárppa rp |
| harpespiller | hárppatjuojadiddje |
| harpespill | hárppatjuojadibme m |
| harpun | skåhtål |
| harr | hárre (r'r) (Thymallus thymallus) |
| harsk | goastes goasstás- attr. goasste; (~, i sms.) goasste-; (bli ~, om fett, kjøtt) goasstot st; (om fett) hávrrot vr; (smake ~t) gåstijdit |
| harskne | goasstot st; (la noe ~) goasstodit |
| harve | hárvvit |
| harv | hárvva rv |
| hase | (knehase, bakre knesene) fieŋŋge ŋg; (~ på dyr) tjievttje vtj |
| hasj | hássja (s'sj) ssj |
| haspe | ruohkke hk |
| haste | (for å nå noe el. å bli ferdig etc.)gáhtjadit |
| hasteoppdrag | gáhtjosdahkamus ss s, gáhtjosássje (s'sj) ssj |
| hastesak | gáhtjosássje (s'sj) ssj |
| hast | gáhttjo htj, råhtto ht; det har ingen ~ ij la makkirak gáhttjo; vi har ingen ~, vi har det ikke travelt ij la miján råhtto; (i ~) adv. gáhtjos, råhtos, råhtot; hun reiste i all ~ gáhtjos manáj; (styr el. ~ for å forberede seg for noe) russa s |
| hastig | 1(rask, snar) gáhtjos, råhtot, ruvva, ruvvaláhkáj adv.; ~ bortgang gáhtjos vuolggem;2 (brå, hissig) hæhkkaráduk hæhkkarádug- attr. hæhkkarádugis, buortto rt attr. buortos |
| hastighet | valludahka g, fártta rt |
| hastverk | gáhttjo htj |
| HATEFULL | vassjá (s'sj) attr. vassjás (s'sj); adv. vassját (s'sj) |
| hater | vasjodiddje |
| hate | vasjodit |
| hatsk | vassjá (s'sj) attr. vassjás (s'sj); adv. vassját (s'sj); (bli ~) vassjot sj; (bli ~ mot hverandre) vasjodit |
| hatt | háhtta ht; (pull på ~) váppse ps |
| hat | vassje sj |
| haug | dievvá v, (~ i skog el. fjell, hvor en får utsikt over landskapet)vártto rt; (en stablet ~) hårre r; (en liggende ~)guvnno vn, glo~ hillaguvnno; (stable el. legge i en ~) hårrit (r'r); (i en ~)hårråt (r'r) adv.; (sammenfiltret ~ el. klump av noe) doahkke hk, garnene hadde floket seg i en ~ vierme lidjin snårrum avta doahkkáj |
| haugfolk | ganij gadnih- |
| haugtusse | ganijboadnjásj -boadnjátj- |
| hauke | (~ en gang el. plutselig)huvkedit; det ~t oppe i lia huvkedij buoldan; (gjentatte ggr., fl.ggr.)huvkadit, (fl.ggr.) huvkket vk; så stod den der å ~tde lij danna huvkadime; en el. noe som ~r huvkadiddje, huvkke; (rope, skrike) gádjat j |
| hauk | hábak hábag- (av slekten Accipter) |
| hauking | huvkas huvkkas- |
| haukugle | idjaskunjok -skunjog- (surnia ulula); hoe om ~ huvkket vk |
| havarere | (i overført betydning) guoggánit; attr. guokkek |
| havblikk | gahpaloadtje ttj |
| havbruk | merraæládus ss s |
| havbruksnæring | merraæládus ss s |
| havdjup | tjiegŋalis ss s, mera tjiegŋalis ss s |
| havdyp | tjiegŋalis ss s, mera tjiegŋalis ss s |
| havelle | haŋŋá el. haŋŋek haŋŋeg- (clangula hyemalis) |
| havfiske | merraguollim (l'l) |
| havforskning | merradutkam; ~sinstitutt merradutkaminstituhtta ht |
| havis | merrajiegŋa ŋ |
| havklima | merradálkádahka g |
| hav | merra r; Røde~et Ruoppsismerra, Stille~et Loattjesmerra; (~stykke, ~strekning, åpent ~)áhpe b; (~et i en fjord) nuorre r; dra på ~et for å fiske vuolgget nuorráj guollitjit |
| havne | (gjennom omstendigheter ~ dit man ikke hadde tenkt seg) virddut intr. |
| havn | hámnna mn, oagge kk |
| havnivå | meraj el. ábij tjáhtjegiera |
| havområde | merraguovllo vl |
| havoverflate | merratjáhtjegiera -gierrag-, meraj el. ábij tjáhtjegiera |
| havregryn | hávvarrievnna vn |
| havregrøt | hávvarráktsa vts |
| havre | hávvar (Avena sativa) |
| havresuppe | hávvarjupptsa pts |
| havstrand | merragádde tt; ved Norges havstrender Vuona merragáttijn |
| havstrekning | áhpe b |
| havsule | merrasuvllá vl (Sula bassana) |
| havsvale | áhpefálffo lf (hydrobates pelagicus) |
| havvann | merratjáhtje tj |
| havørn | merragoasskem, hávsagusj ttj (haliaeetus albicilla) |
| healer | låhkke |
| hebraisk | (opphav) hebreak hebreag-; en ~ kvinne hebreak nissun; (språk) hebreagiella l |
| hebreer | hebreak hebreag-; brevet til ~ne girjje hebreagijda |
| hedendom | hiednikvuohta d |
| hedenskap | hiednikvuohta d; (gudløshet) jubmelahtesvuohta d |
| hedensk | hiednik; på ~ vis hiednigij láhkáj; av ~ ætt hiednigij máttos |
| heder | guddne dn; få ~ og ros oadtjot gudnev ja rámpov; (~ og verdighet) árvvogisvuohta d; komme til ~ og verdighet igjen boahtet vat árvvogisvuohtaj, oadtjot vat árvvogisvuodav |
| hederlig | gudnálasj ttj; rievtes attr.; (pålitelig) váhke g attr. váges |
| hederlighet | vágesvuohta d |
| hedersbevisning | guddnedibme m |
| hedersplass | gudnesadje j |
| hedersskrift | guddnegirjje rj |
| hedning | hiednik hiednig-; (sorgløs person) surodibme m |
| hedre | guddnedit; ~ din far og din mor áhtját ja ædnát guddnedit |
| heft | árenis el. árinis |
| hefte | (hindring) árenis el. árinis |
| hefte | girjásj girjátj- |
| hefte v. | árret r, hárret r, jeg skal ikke ikke ~ deg lenger iv galga das duv árret; (bli ~t)árrut (r'r), hárrut (r'r), árrusit, HÁRRUSIT; (feste) dabrrit; (klebe) dabrijdit; malingen ~r godt mála buoragit dabrijt |
| hegg | ávttja vtj (Prunus padus) |
| heggbær | ávttjamuorjje rj |
| hegne | oaggit |
| hei | (tørr gressbevokst og treløs slette på fjellet) vallda ld; (svakt skrånende slette på fjellet med lav, dvergbjørk og bekkraviner) tjællo l |
| heilo | hudi (pluvialis apricaria) |
| heil se hel | |
| heimbygd | sijddabájkke jk |
| heimearbeid | sijddabarggo rg |
| heimebunden | (bli altfor ~) goadájduvvat v |
| heimefiske | (drive ~) vuonaj sinna el. sijddanuoren guollit |
| heimekjær | sijdagis ss s |
| heimespråk | sijddagiella l |
| heimeværende | sijddaårro (r'r) |
| heimforsamling | sijddatjoaggulvis ss s |
| heimføding | gådur |
| heimkunnskap | sijddadoajmma jm*, sijddadoajmmaoahppa hp* |
| heimlengsel | sijddavájnno jn |
| heimplass | sijddabájkke jk |
| heim | sijdda jd, viesso s; er det noen ~me? le gus aktak sijdan?; løpe fra hus og ~ viesos guodet; åpne ~met for ungdommen rahpat viesos nuorajda; den som styrer ~n mens husfolket er borte sijddaårro (r'r) |
| heimstyrer | årojdiddje, sijddaårro (r'r) |
| heimvei | (på ~en) sijddaj manádijn, sijddaj váttsedijn |
| hein | dábttjá btj |
| heipiplerke | urjjá rj (ANTHUS PRATENSIS) |
| heise | (hale opp) giesset s*, låpptit |
| heisekran | låggŋår |
| heis | låptun, hæjssa js* |
| hekk | biestabuodo, biestagærdda rd*; ~n skjermer mot støyen biestabuodo suoddji juhtsás |
| hekke | lállet l |
| hekkeplass | lállembájkke jk |
| hekte | 1(~ sammen noe; slede, vogn etc.) gevlastit; (krøke med krok el. løkker) ruohkkot hk, ruohkodit; noe som er ~t etter hverandre gevlas gævllas-; 2(ta fast) giddit; (bli ~t) giddanit |
| hektogram | hektográmma (m'm) mm |
| hektoliter | hektolihtar -lihttar- |
| helbrede | buoredit, (~ ved lesing) lågådit; han ~r de syke sån skihppijt buoret; (bli ~t) buorránit, varrásin sjaddat |
| helbredelse | buoredibme m, lågådibme m |
| heldigvis | vuorbbe; ~ var jeg hjemme vuorbbe gå lidjiv sijdan; det gikk ~ bra vuorbbe gå nav buoragit manáj |
| heldig | vuorbálasj ttj; adv. vuorbálattjat; (mest ~) vuorbálamos vuorbálabmus- attr. vuorbálamos; (gunstig) buorre, vuogas vuohkas-; jeg tror ikke det er ~ å gjøre det på den måten ij le buorre dan láhkáj dahkat/barggat |
| helfabrikat | gárves dagádahka, pl. gárves dagádagá |
| helg | ájllek ájlleg-, basse s; (holde ~) basodit; tidsrom mellom to ~er basijgasska sk |
| helgen | ájlis ájllis- |
| helgenbilde | ájllisijgåvvå v |
| helgendag | ájllisijbiejvve jv |
| helgendyrkelse | ájllisijdievnastibme m, ájllisijdievnastus ss s |
| helgetillegg | ájllekruhta d |
| helhetlig | ålles ållås- (l'l) attr. ålles; dievalasj ttj; åbbålasj ttj; ~ syn ålles vuojnno; (mere ~) ållåsabbo pp attr. ållåsap; adv. ållåsit, åbbålattjat |
| helhet | ållesvuohta d; (i sin ~) ållåsit (l'l); ålles; stipendet utbetales i sin ~ når ... ålles stipændda mávseduvvá gå ... |
| hell | (lykke) vuorbbe rb; må ~ og lykke følge (deg, dere) tjuovvus vuorbbe; ~ i uhell vuorbbe vuorbedisvuodan; ha ~et med seg vuorbástuvvat v; arbeideuten ~ barggat váni vuorbástuvák el. vuorbástuvák barggat |
| hell | (på ~, skråne)hállot (l'l); (være på ~, går mot slutten) guossnat sn, guossmot sm, gåvnnåt vn, nåhkåt g; dagen er på ~ biejvve le guosmen; sommeren er på ~ giesse le nåhkåmin |
| helle | (stein~) hællo (l'l) ll, gierggehællo (l'l) ll |
| helle | 1(skråne) hállahit (l'l); veggen ~r utover vægga hállaj ålgus; terrenget ~r mot sjøen luojtos le nuorráj el. luojtodievva el. -buollda nuorráj; 2(gå mot slutten) nåhkåt g; det lir mot kveld og dagen ~r iehkeduvvá juo ja biejvve le nåhkåmin; 3(~ mot noe, stille i lutende stilling) hállit (l'l) tr.; (~ over til siden) hállánit (l'l); (~ på med hodet) guvnnjahit; 4(~ i el. ut) gurggalit tr., hun helte ut kaffen káfav gurggalij; (~ fl.ggr., ~ igjennom) gurgodit tr.; (~ el. fylle i, en beholder el. med trakt) liebnnet bn, tsavnnat vntr.; ~ bensin på tanken bensijnav táŋŋkaj liebnnet; (skjenke) snjoarrit (r'r); (~ i seg, drikke mye, om f.eks. kaffe) rinntsit; (~ støpemasse i form) liejkkit, (fl.ggr.) læjkkot jk |
| heller | (berg~) slahpa b; (utstående ~ ) gajbba jb |
| heller adv. | ienni, farra, bus; jeg vil ~ spasere enn å kjøre ienni mån sidáv vádtset gå vuodjet; (~ enn å) ienni gå; frykt ~ ham som ... ballit bus sujsta guhti ...; (~ i nektende utsagn) ga;ikke jeg ~ iv ga mån; ~ ikke hun orket ittjij ga sån visjá |
| helleristning | báktesárggom, báktegåvvå v; ~sfelt baktesárggomdajvva jv, báktegåvvådajvva jv |
| hellig | ájlis ájllis- attr. ájlis; basse attr.; ~ liv ájlisvuohta d, ájlis iellem; gjøre ~ ájlistuhttet ht; ~ sjø, fjell el. berg (nå bare i navn på plasser i naturen der offerplasser finnes) sájvva jv; holde ~ basodit |
| helligdag | ájllek ájlleg-, basse s, bassebiejvve jv |
| hellige | ájlistuhttet ht; (bli ~t, ~s) ájlistuvvat v; la navnet ditt ~s ájlistuvvus duv namma |
| helliggjøre | ájlistuhttet ht; (bli helliggjort) ájlistuvvat v |
| helliggjørelse | ájlistuhttem |
| hellighet | ájlisvuohta d |
| helling | vierdav vierddam- |
| helseattest | varresvuodaduodastus ss s |
| helselære | varresvuodaoahppa hp* |
| helsesektor | varresvuodasuorgge rg, helse- og sosialsektor varresvuoda- ja sosiálasuorgge |
| helsesenter | varresvuodaguovdásj -guovdátj- |
| helsetilstand | varresvuodadille l |
| helsetilsyn | varresvuodabærrájgæhttjo htj |
| helsetjeneste | varresvuodadievnastus ss s |
| helsetning | ållesgárgadis ss s |
| helseundersøkelse | varresvuodaguoradallam |
| helse | varresvuohta d, hælsso ls; en som har dårlig ~ skibek skibeg- |
| helsevern | varresvuodasuodjalibme m |
| helsevesen | varresvuodadåjmadahka g |
| helst | hvordan som ~vájk gåktu, akta gåktu (gåk); når som ~ vájk el. akta goassa; hvor lenge som ~ vájku man mælggadav; (bøyd i tall, person, kasus)hva som ~ vájk majt, akta mav, irda mij el. majt; hvem som ~ vájk guhti, akta guhti (gut), til hvem som ~ vájk gesi, osv.; (hvem som ~ el. enhver) juohkkahasj ttj; muojon (svakt betont forsterkende nekt.),jegville ~ ikke dra ittjiv muojon vuolge; noe el. noen som ~makkárak el. makkirak; har du noen som ~ grunn til å klage le gus dujna makkirak sivva luodjot?; migek; (best) buoremusát; ring ~ i tiden 15.00-17.00 buoremusát riŋŋgu ájgen 15.00-17.00 |
| heltedyrkelse | (drive ~) mihtogijt guddnedit |
| heltedød | mihtogisát jábmet, mihtogisjábmem |
| heltedåd | mihtogisdahko g |
| heltemodig | mihtogis; adv. mihtogisát; ~ død mihtogisát jábmet |
| heltidsansatt | ållesájgevirgálasj ttj |
| heltidsstilling | ållesájgevirgge |
| heltid | ållesájgge jg; på ~ ållesájggáj; (~s) ållesájge, ållesájggásasj |
| helt | mihtok mihtog- |
| helvete | helvid helvid- |
| hel | ålles ållås- (l'l) attr. ålles; ~e verden ålles væráldav; vi arbeidet en ~ dagbargajma ålles biejvev; (~, uten inngrep) gætjok gætjog-; (for tidsuttrykk) gætjo; ~e sommeren gætjo giesev; vi arbeidet ~e dagen gætjo biejvev bargajma; i ~e desember javllamánov miehtáj; (også i tidsuttrykk) jårbbåattr.;jårbbåt jårbbåd- attr. jårbbå el. jårbbis; (~, ikke slitt el. i stykker, om klær, båt, utstyr etc.) åbdes åbddås-; jårbån adv.; spise noe så ~ som den er jårbån bårråt; (~e, alt) gájkka jk; (det ~e) gájkka, gájkdivna; (med nekt.) i det hele tattåvvå, åbbå adv., attr. adj.; i ~e Judea åbbå Judean; (i det ~e tatt, med negasjonsverb) åvvånis, åbbånis; åbbånagá el. åbbånagi; åvvånagi el. åvvånagá; den var ikke spiselig i det ~e tatt ij lim åvvånis bårådahtte; ikke i det ~e tatt, ingenlunde luoddnok;jårbås jårbbås-; (også i tidsuttrykk) jårbbåattr.;miehtáj adv., pp.; over ~e verdenværáldav miehtáj; ~t fra begynnelsen ållu álgos; ~t og fullt ållåsit (l'l); ájbas adv.;rat (ved nektelse); denne/dette her er ikke ~t bra dát ij la rat buorre; tjævto attr.; det gikk ~ galt avsted manáj ållu tjævto mæhttsáj; (~ til el. fra) gitta adv.; ~tfram til februar gitta guovvamáno rádjáj |
| hemme | (hindre) hieredit, tsaggat kk tr.; (bremse) gåhtsat ts; (~s) hiereduvvat v, tsaggasit |
| hemmelighetsfull | (person) suolek suoleg- attr. suolegis |
| hemmelighetsmaker | suolek suoleg- attr. suolegis |
| hemmelighet | suollevis ss s, suollevuohta d, tjiegosvuohta d; (i ~) suolev, suollet, tjiehkusit adv., lytte i ~ suollet el. suolev gulldalit; arbeide i ~ suolev barggat; gjøre noe i all ~ suollet barggat; møtes i ~ suollet æjvvalit; røpe en ~ tjiegosvuodav bigodit |
| hemmeligholde | tjiegadit |
| hemmelig | suolev; tjiegos tjiehkus- attr. tjiegos; ~ votering tjiegos jienastibme; (noe som er ~) tjiegosvuohta d; adv. tjiehkusit, suollet; holde ~ tjiegadit |
| hemning | tsaggasibme m |
| hempe | garttsa rts; (~ i kanten på en pulk, vugge av samisk modell) gárun |
| hemsko | gåtsadis ss s, være til ~ gåtsadit |
| hende | dáhpáduvvat v, sjaddat tt, gevvat v; (la noe skje el. ~) dáhpáduhttet ht; (~ tilfeldig, uventet) soajttet jt, det traff seg slik at han kom såjtij boahtet;kan ~ du møter folk der soajttá iejvvi ulmutjijt dåppe; (kan ~ el. kanskje, i uttrykk for formodning el. antakelse)viedjet j*, vájk;kan ~ at han kommer til å dra vædjá vuolgget; kan ~ for siste gang vájk maŋemus bále |
| hendelse | dáhpádus ss s, vásádus ss s |
| hendig | giedalasj ttj; (praktisk) álkke attr. álkkes, vuogas vuohkas- attr. vuogas |
| hending | dáhpádus ss s, vásádus ss s |
| henfalle | (bli ~n til) tsieggat kk; bli ~n til drukkenskap juhkalisvuohtaj tsieggat |
| hengebjørk | guvnjosoahke g (Betula verrucosa) |
| hengebryst | læmssotjidtje ttj |
| henge | gahtsahit intr.; givnnjat vnj tr.; (~ opp) gatsostit tr., ~ opp kofta i skapetgatsosta gáptev skáhppaj; (~ opp, fl.ggr. el. fl.ting)gahtsot ts; (~ seg fast på, ~ seg opp) gatsedit; (~ fast ved noe el. noen) givnnjahit intr.;(~ seg fast i noe(n) givnjedit, gatsedit +ill.; (~ seg fast i, f.eks. hund, rovdyr som griper sitt bytte) sårjjot rj; (~s opp) gatsostuvvat v; (bli hengt) gahtsusit, hengt oppgahtsusin; sekken ~r i sjåenvuossa l gahtsusin skieján;(~ så at noe el. noen blir strypt) hartsastit; (~ seg fast i noen) njoammot m; (~ seg fast på noen)roabmot m; (la ~) gahtsahahttet ht; (~ med hodet) guvnnjahit, guvnnjot vnj; (~ og dingle) slibárdit; (~ ned, om ører på hund) slabrrahit; (~ og dingle, f.eks.om vide og store klær) loavkkahit; (~ fritt og ledig, om f.eks. klær) lådnjåhit; (som ~r fritt og ledig, om f.eks. klær) låddnjot adv.; (~ og flagre, om klær)låmsjadit; (~ og dingle) libjjahit, libjjot bj, libjudit; (~nde, dinglende) libjjot adv.;(noe å ~ med) gatsun |
| hengehode | guvnjooajvve jv, guvnnje vnj |
| hengelås | gadtsalássa s |
| hengemyr | sæmssajiegge kk |
| hengende | loavko attr.; loamssje-; (om hale, om klesplagg som henger fritt ned på kroppen)goavnjo attr.; (om f.eks.ører) slabro attr.; (f.eks. om store vide klær) loavkkot adv.; (~, dinglende) libjjot; (i ~ tilstand) gahtsusin; vuossa l gahtsusin skieján sekken henger i sjåen; (~, om hundens hale) goavnnjot; (med ~ hode) adv. guvnnjot; (bli ~ etter, bli etter) bátsadallat l |
| hengeskavl | guoblla bl; danne ~er guobllot bl |
| hengesmykke | (av edelt metall) libjes libjjá-, libjja bj |
| hengeøre | slabrrebiellje lj; hund med ~r bena slabrrebieljij |
| heng | gahtjadahka g; utoverhengende ~ goabrre br, goarvve rv |
| henglav | slahppo hp (Usnea barbata) |
| hengsel | gitjer gihtjár- |
| henhold | (i ~ til) milta; i ~ til bestemmelsen mærrádusá milta; i ~ til forskrift til opplæringsloven åhpaduslága njuolgadusáj milta |
| henlegge | (legge bort) hiejtedit; ~ en sak hiejtedit ássjev; bli henlagt hiejteduvvat v |
| henleggelse | hiejtedibme m |
| henneadv. | hvor bor du ~? gånnå åro; hvor har du vært ~? gånnå la læhkám el. årrum |
| hennepron. se hun | |
| hennes se hun | |
| henrette | hekkaduhttet ht; bli ~t hekkaduhteduvvat v |
| henrykkelse | (komme i ~) almajs gahttjat |
| henseende | hárre r; i den ~ dan hárráj |
| hensikt | ájggom, ájggomus ss s; med god ~ buorre ájggomusájn; (ha til ~) ájggot jg, usjudit; (ikke med el. uten ~) ájggomahtes -ahttá- attr. -ahtes |
| hensiktsløs | dåssjedibme m attr. dåssjedis |
| hensiktsmessig | ávkálasj ttj |
| henstille | gåhttjot htj; (~ inntrengende) vájnnodit |
| henstilling | gåhttjom; (inntrengende ~)vájnnodus ss s; rette en inntrengende ~ vájnnodit |
| hensynsadverbial | vieledusadverbiálla l |
| hensynsfull | (være ~) vieledit; (som ikke krever så stor plass, fordringsløs) tjáhket tjáhked- attr. tjáhkedis |
| hensynsløs | vieledit (i negeringsform); hun er ganske ~ sån ij vieleda majdik |
| hensyntaken | vieledus ss s, berustibme m |
| hensyntaking | vieledus ss s, berustibme m |
| hensyn | vieledus ss s, berustibme m; allmenne ~ almulasj berustibme; (vise ~, ta ~ til) vieledit, berustit (+elat); du skal ikke ta ~ til hva han sier i galga vieledit majt sáhkat/javllá; du skal ikke ta ~ til innvendingene ale berusta vuosteldimijs; du tar ikke ~ til person dån illa belulasj; (med ~ til) hárráj; jeg husket feil med hensyn til pris boasstot mujttiv hatte hárráj; deres mening med ~ til muligheter dijá vuojno máhttelisvuodaj hárráj; og med ~ til andre sykdommer ja ietjá skihpudagáj hárráj; (av ~ til) diehti; av ~ til dere dijá diehti; utsette turen av ~ til været maŋedit manov dálke diehti; av ~ til familien ble saken dysset ned fámilja diehti ássje dieddjiduváj; (uten ~ til) vieledahtek; alle skyldige vil, uten ~ til stilling, få reprimande divna vigálattja, vieledahtek ámmádij, nuktaluvvi; uten ~ til om det regner vájku rássjot; han tar ingen ~ til andre sån ij vieleda avtak |
| hente | viedtjat ttj, (~ fort) viedtjalit, (~ som snarest) viedtjalasstet st, (~ fl.ting el. fl.ggr.) viettjáldit; (være så snill å ~) viedtjalasstet st, (bli ~t, ~s) viettjaduvvat v, (~ fram og spre el. rote ut over) gesatjit |
| hentyde | gætjájdallat l |
| hentydning | gætjájdallam; gjøre ~er gætjajdallat l |
| henvende | ~ seg skriftlig til departementet guládallat departementajn |
| henvendelse | (spørsmål) gatjálvis ss s; på direkte ~ svarte hun følgende .... njuolgga gatjálvissaj vásstedij sån náv ...; ságastit, guládit; flere opplysninger fås ved ~ til ordføreren ienep diedojt oattjo jus ságasta el. guláda suohkanåjvijn; muntlig ~ njálmáasj guládallam |
| henvise | (sende til)rádjat j; (~, vise til) vuosedit |
| henvisning | (det å henvise el. vise til) vuosedit; (sak) ássje (s'sj) ssj; kilde~ gálldovuosedibme m |
| herberge | guosseviesso s |
| her | dála; ~ har du dála l dunji; de ~, disse ~ dála dá; (akkurat ~) dánna (n'n); (~, betegner et videre område enn dánna) dáppe adv.;(~ i nærheten, like ved, på stedet) dánnák el. dánnága; (~, om bevegelse) dággu adv.,~ kommer du på land dággu boadá gáddáj; (~ et sted, om bevegelse) dájgu adv.; (pp. langs den ~ siden av; adv. ~, om bevegelse) dábbel(a); fra ~ jeg el. vi er dásták; (~ og der) duonna (n'n) dánna (n'n), vuorjját adv.; til den el. denne ~, til den el. dette ~ dási; adv. dási; sett deg ~ tjåhkkida dási |
| herde | tjallodit, nanusmahttet ht, (gjøre barskere, oppildne) buossjodit; (bli ~t) tjallot l; (få seg til, tåle) hærddut; jeg ~r ikke å bade mån iv hærddu gálatjit; ~t person tjalok tjalog- |
| herdig | (det å være ~)hærddo rd; (det å få seg til, tåle) herdulasj ttj |
| heretter | dássta duohku; dássta maŋŋela el. dás maŋŋela |
| herfra adv. | dássta, dásták; dáppelt, dáppet; ~ og dit dássta duohku; kom deg vekk ~! maná dássta!; les ~ til dit! lågå dássta duohku!; vi reiste ~ for åtte år siden mij jåhttåjma dáppet gáksa jage dás åvddål |
| herifra | dásták, dábbelis; som bor her, er ~; s. person ~ dábbelij dábbelah- attr. adj. |
| herje | radjuhit; (begynne å ~) radjárasstet st; (fare og ~) rájkestit; fare og ~ om nettene ijájt rájkestit |
| herkomst | máddo tt, máddolåhko g, nálle l; være av ringe ~ liehket hæjos máttos |
| herliggjøre | herlugahttet ht |
| herlighet | herlukvuohta v; fra den høyeste ~ allavuoda herlukvuodas; (gi ~) herlugahttet ht |
| hermefugl | (person som hermer etter folk) háddidalle (l'l) |
| herme | gåvssjit; (med lyd) háddidit, háddidallat l; (en som ~r, om barn) háddibákte vt |
| hermetegn | gærddádimmærkka rk* |
| herming | háddidibme |
| herredømme | viellde ld, fábmo m |
| herre | hærrá (r'r) rr; ålmåj ålmmå-; de store ~ne da stuorra hærrá; mine damer og ~r nissuna ja ålmmå |
| herrelag | ålmåjjuogos -juohkus- |
| herreløs | æjgádahkes æjgádahkká- attr. æjgádahkes |
| herretoalett | ålmmåjhivsik -hivsig- |
| herrevelde | viellde ld |
| herse | (~ med) bijtástit, stálpodit |
| hersens | vájves, fuonos, vájbatja |
| herskapstjener | dievnastiddje |
| herske | ráddit |
| hersker | ráddijiddje |
| herunder | dán vuolen |
| hesje | hásso (s's); hiesek hieseg-, hiessek hiesseg- |
| hesjev. | (henge høy på ~) hássit (s's) |
| hespe | vippsja psj; ~tre vippsjamuorra r |
| hes | sædos sedus-; jeg er ~ i stemmen giella l sædos; (bli ~) sædot |
| hesteføll | svallje lj |
| hestehale | hestasiejbbe jb |
| hestehov | guober guohper- |
| hesteier | hæsstaniehkke hk |
| hesterygg | hestahárddo rd |
| hesteseletøy | hæsstagæsás -gæssás- |
| hestesko | hestaskuovva v |
| hest | hæssta st*, råsse s; knegge om ~ snjihtjot tj; hesten knegger hæssta snjihtju |
| het | báhkas báhkkas- attr. báhkka,ovnen er ~ vuodná l báhkas; ~t vann báhkka tjáhtje; (noe ~t) báhkas báhkkas-; du må bære ut det som er ~t guotte báhkkasijt ålgus; (bli ~)báhkijdit; her ble det ~tdánna de báhkijdij;(bli ~(ere),bli veldig ~,om ting, gjenstand)báhkkanit; motoren gikk seg ~ motåvrrå báhkkanij; begynne å bli ~(ere)báhkkanahtjat tj; (~ere el. hetere) báhkkasabbo pp attr. báhkkasap, (~est) báhkkasamos báhkkasabmus- attr. báhkkasamos; adv. (rykende varm) báhkan |
| hete | 1(ha som navn); jeg ~r Per muv namma l Piera; 2(sies, lyde) javllat vl, javladuvvat v; hva ~r det på norsk gåktu dav javllá dárruj; 3(kalles); gåhtjoduvvat v; alt som ~r drikke divna mij juhkusin gåhtjoduvvá |
| hete | báhkka hk; midt på dagen var ~n plagsom biejvveguovddela lij sieldes báhkka; i dag er det ~ uddni l báhkka; (noe som er hett, vann etc.) báhkas báhkkas-; akt deg for det som er hett gáhtti báhkkasijs; (langvarig ~, den ~ste tiden om sommeren, med insektplage som gjør at reinen søker seg til kjøligere plasser i høyden) balggo lg; (sterk varme) rádas ráddas- attr. ráda, rádas; (~re) báhkkasabbo pp attr. báhkkasap; (~st) báhkkasamos báhkkasabmus- attr. báhkkasamos |
| hetev. | (varme opp) báhkkit |
| hette | (hodeplagg) hæhtto ht; (overtrekk, bl.a. over røykåpningen i lavvo) alim |
| hevde | 1(påstå) tjuottjodit; dette synet ~t hun dav vuojnov sån tjuottjodij; ~ sin rett ietjas riektáv tjuottjodit; (~ til stadighet, påstå) tjiddit; 2(gjøre seg gjeldende) rijbbat, rijbadit, bierggit; ~ seg bra på skolen rijbbat buoragit skåvlån; de samiske deltakerne ~t seg med glans sáme oassálasste rijbadin riek buoragit |
| heve | 1(gjøre el. sette høyere) bajedit tr.; hun ~t armen giedav bajedij; ~ blikket bajedit tjalmijt; ~ taket bajedit dæhkkov; (~ litt) bajedasstet st; (sette høyere, høyne) aledit, låpptit tr.; (~s, ~ seg) låpptusit; nivået må ~s dásse hæhttu låpptusit; ~ seg over (ikke bry seg om); ~ seg over folkesnakket ij berustit skuolldarijs; (~, vannstanden, formuen etc.) atsedit tr.; ~ vannstanden tjátjev atsedit; ~ vannstanden i et vatn jávrev atsedit; (~ vannstanden slik at det blir oppdemt) dulvvadit; demme opp et vatn jávrev dulvvadit; (~ seg, om deig) goaŋŋgat ŋg*, jiesit; (la deigen ~ seg) gåŋgadit; 2(få utbetalt) oadtjot ttj; ~ lønn oadtjot bálkáv; 3(gjøre slutt på) låhpadit, hiejttet jt*; ~ møtet tjåhkanimev låhpadit |
| hevelse | båhte d, båhtånibme m |
| hevnaksjon | haddudibme m |
| hevne | haddudit; (gjengjelde) mávsedit |
| hevner | haddudiddje |
| hevngjerrig | haddodahkes -dahkkás- attr. haddodahkes |
| hevn | haddo tt, haddudibme m; ikke for ~ens skyld ij hatto diehti; ~ens tid er kommet haddudime ájgge le boahtám |
| hi | biedjo j, liesso s, (bjørnehi) guorásj guorátj- |
| hige | rahtjat tj; (~ etter å smake på (en viss sort) mat, spesielt om en gravid kvinne) vuosvedit |
| hikke | njahkastit, njahkedit |
| hikke s. | njahkas njahkkas-, njahkanis ss s |
| hildring | hildar hilldar-, gavnna vn |
| hilse | 1(~på ved ankomst)buorástahttet ht; (~ på flere personer el. hverandre) buorástahttalit; (det å ~ ved ankomst) buorástahttem; (det å ~ på flere ved ankomst) buorástahttalibme m; (hånd~, ~ med håndtrykk) giedas buorástahttet; (~ på, besøke) guossidit, guossáj vuolgget/boahtet; (~ på som snarest) guossidasstet st; ~ velkommen sávvat buorisboahtem; jeg ~r Sametinget velkommen til ansvarsfull gjerning mån sávav Sámedikkev buorisboahtem åskåldis bargguj; 2(overbringe en hilsen el. hilse fra el. til noen) varrudagájt sárnnot, varrudahttet ht; hils alle kjente sárno varrudagájt oahppásijda; jeg skal ~ (deg) fra mine foreldre varrudagá áhtjes ja iednes; de (to) ~r hjertelig såj varrudahtteba vájmos |
| hilsen | varrudahka g (vanligvis i pl.); med ~ varrudagáj (fork. vdg); mange ~er fra NN ållo varrudágá NN'as; (~ ved f.eks. slutten av en gudstjeneste) sávadibme m; (~, med ønske om hell og lykke) (vuorbbe)sávadus ss s, (vuorbbe)sávadibme m; vi hilser det samiske folket i anledning Samefolkets dag vuorbbesávadusá sáme álmmugij Sámeálmmuga biejven; (jule~) javllasávadus; nyttårs~ ådåjaksávadus; freds~ ráfesávadus; (det å hilse ved ankomst) buorástahttem, buorástahttalibme m |
| hilsning | (det å hilse) varrudahka g; ~er fra mor og far varrudagá iednes ja áhtjes; (ved ankomst) buorástahttem, (det å hilse på flere ved ankomst) buorástahttalibme m; (~r som er sendt) varrudahka g (vanligvis i pl.) |
| hilsningsord | (tilsvarende goddag el. lign.) buoris; (det å overbringe en hilsen) varrudagá pl. |
| hilsningstale | buorástahttemhålla l; (det å overbringe en hilsen) varrudagá pl. |
| himling | ráhpe b, rábevuolle l, dæhkkovuolle l |
| himmel | almme lm; høyt oppe i under ~n almevuolen, almenasen; avtegne seg mot ~en barrahit; snakke om alt mellom ~ og jord ságastit ilmev gasskat |
| himmelfart | almmájvuolggem; ~sdag almmájvuolggembiejvve |
| himmelhvelving | almegoahke g |
| himmelretning | almeguovllo vl |
| himmelrike | almerijkka jk; lignelsen om ~t muodulvis almerijka birra |
| himmelrom | almenasse s |
| himmelsk | almmelasj ttj; ~e fader almmelasj áhttje, almenáhttje htj |
| hinder | hieredus ss s; (noe som oppholder el. hefter) (h)árenis ss s, (h)árinis ss s; på grunn av ~ bli tvunget til å muhttut |
| hindre | hieredit, muhttet ht, (oppholde) árret r; (sperre) duostudit, tsaggat kk tr.; ~ folket i å dra álmmugav tsaggat vuolggemis; ~ dem ikke fra å komme allit sijáv duostuda boahtemis; (~s, bli forhindret) hiereduvvat v,muhttut; (bli oppholdt) árrut; (bli ~t av smeltevann i elv og vann) salggut |
| hindring | hieredibme m, hieredus ss s; (noe som oppholder el. hefter) árenis el. árinis |
| hinduisme | hinduissma sm |
| hinke | tjiŋŋgot ŋg, tjihkkot hk |
| hinne | tsuodtsa tts; (tynn ~) skoade; (~ på lever) skiblle bl; (slim~, bindevevs~) snjárttjá rtj; (snerk, ~ på (særlig kokt) væske) snárgge rg; (frossen ~ på snøen, første tegn på det blir skare til natten) njalle l; (bli til en fast ~ el. skorpe i bunnen av et kokekar) vavddat vd |
| hint | gætjájdallam; gi ~ omgætjájdallat l |
| hisse | (~ opp, ved baktale el. annet) båsstet st; (~ opp til vrede) assjmadit, assmadit tr.; (bli opphisset el. vred) assjmat sjm; (bli opphisset el. sint) suhttat ht; (~ en opp, ~ el. terge på seg noen) assjmadit, suhttadit; (~ noe(n) f.eks. til å jage el. angripe) hasodit, ~ en til kamp hasodit dårutjit |
| hissig | 1(ivrig, oppsatt) buossje sj attr. buosjes, hoaben el. håben; 2(oppfarende) hæhkkaráduk hæhkkarádug- attr. hæhkkarádugis, buortto rt attr. buortos; (lettantennelig) snjirbbalis attr., pred. |
| hissighet | hæhkkarádukvuohta d |
| hissigpropp | buortto rt, hæhkkaráduk hæhkkarádug- |
| hist | (et sted som ikke er nærmere bestemt)~ og her duoppen dáppen |
| historie | histåvrrå vr; (fortelling) subtsas subttsas-, giehtto ht; fortelle ~r subtastallat l |
| historisk | histåvrålasj ttj; adv. histåvrålattjat |
| hitadv. | diehki; (her) dási; kom ~ boade diehki; sett deg ~ (her) tjåhkkida dási; ~ og dit duohku diehki; (fram og tilbake) åvddån ruopptot; som er lengre ~ dáppep dáppebu- attr. dáppep el. dábep dábebu- attr. dábep; som er lengst ~ dáppemus ss s; lengre ~ dáppebuj, dáppebun, dábbelij, dábbelin |
| hitenforpp. | dábbelij, dábbelin |
| hitoveradv. | diehki, dábbelij |
| hitre | dáppep dáppebu- attr. dáppep el. dábep dábebu- attr. dábep; på ~ side dáppep bielen |
| hitterst | dáppemus ss s |
| hittiladv. | dán rádjáj, dálátjij; ~ har det gått fint dán rádjáj la buoragit mannam; ~ har vi brukt halvparten av pengene dálátjij lip gållådam lahkev rudájs |
| hive | (kaste) bálkestit, håjggådit; (slenge) tjassket sk; han heiv fakkelen over bergettjaskij biesselåvgav bávte badjel |
| hjel | (i ~) jámas; fryse i ~ jámas goallot, galmmut; sulte i ~ jámas nælggot; slå i ~ jámas tjassket; slå i ~ (en hund, laks etc.) tsibbmat bm; slå i ~ med en klubbe slubbit; halvt i ~ lárkas adv. |
| hjell | jielle (l'l) ll, hiesek hieseg-, hiessek hiesseg- |
| hjelm | jælmma lm*, oajvvesuojalm |
| hjelpeaksjon | viehkkedoarjja rj* |
| hjelpearbeider | viehkkebargge, viehkke hk |
| hjelpearbeid | viehkke, barggo rg |
| hjelpekorps | viehkkevehka g |
| hjelpeløs | (kraftløs) fámodibme m attr. fámodis; (rådløs, ubesluttsom) dármedibme m attr. dármedis; (ubehjelpelig, stiv, støl) gasjkos gassjkus- attr. gasjkos |
| hjelpeløshet | (kraftløshet) fámodisvuohta d; (ubesluttsomhet) dármedisvuohta d |
| hjelpemann | giehtaviehkke hk |
| hjelpemannskap | viehkke hk, viehkkevehka g |
| hjelpemiddel | viehkkenævvo v |
| hjelpepleier | viehkkesujttár |
| hjelper | viehkediddje, viehkke hk; (en som tar i et tak) gágge kk; (med)hjelper giehtabielle l |
| hjelpesending | viehkkedoarjja rj* |
| hjelpestønad | viehkkedoarjja rj* |
| hjelpeundervisning | viehkkeåhpadibme m |
| hjelpeverb | viehkkeværbba rb* |
| hjelpe | viehkedit; (~ litt som snarest, være så snill å ~) viehkedasstet st; (~ til så smått el. nå og da) væhkádallat l; (~ noen fram) oatsodit; (~ noen å flytte) jådedit; (~ på flukt) bádardahttet ht; (redde, berge) gádjot j |
| hjelpsom | viehkedahkes viehkedahkká(s)- attr. viehkedahkes |
| hjelp | viehkke hk; søke ~ viehkev åhtsåt; akutt ~ gáhtjosviehkke hk; (avlastning) gæhpádis ss s; (~ i form av forsendelse, penger etc.) doarjjaviehkke hk; (~ i form av støtte, aksjon) viehkkedoarjja rj*; (med hverandres ~) væhkkálakkoj adv.; (yte ~) viehkedit |
| hjemadv. | sijdda jd, viesso s; når kommer far ~? goassa boahtá áhttje sijddaj?; er det noen ~me? le gus aktak sijdan?; løpe fra hus og ~ viesos guodet; åpne ~met for ungdommen rahpat viesos nuorajda; den som styrer ~met mens husfolket er borte sijddaårro (r'r) |
| hjembygd | sijddabájkke jk |
| hjemland | ájtteklánnda nd |
| hjemlengsel | sijddavájnno jn |
| hjemløs | sijda dagá; attr. sijdadis; de ble ~s báhtsin sijda dagá; de ~e sijdadis ulmutja, ~ barn sijdadis máná |
| hjemmearbeid | sijddabarggo rg |
| hjemmehjelper | sijddaviehkediddje |
| hjemmehjelp | sijddaviehkke hk; (person som utfører ~) sijddaviehkediddje |
| hjemmekjær | sijdagis ss s |
| hjemmel | loahpádus ss s |
| hjemmeside | (inter)næhttabielle l; på vår ~ mijá næhttabielen |
| hjemmespråk | sijddagiella l |
| hjemmesykepleie | skihppijsujtto sijdajn, sijddasujttodievnastus ss s |
| hjemmetjeneste | sijddaviehkke hk; (person som utfører ~) sijddaviehkediddje |
| hjemplass | sijddabájkke jk |
| hjems. | sijdda jd, viesso s; er det noen ~me? le gus aktak sijdan?; løpe fra hus og ~ viesos guodet; åpne ~met for ungdommen rahpat viesos nuorajda; den som styrer ~met mens husfolket er borte sijddaårro (r'r) |
| hjemsted | sijddabájkke jk |
| hjemsøke | boahtet badjel; (bli hjemsøkt) boadádallat l |
| hjernebark | vuojŋamgarra r |
| hjerneblødning | vuojŋamvarddem |
| hjernehinne | vuojŋamtsuodtsa tts |
| hjerneskade | vuojŋamvahák -vahág- |
| hjernesvulst | vuojŋamjiesska sk |
| hjerne | vuojŋam vuojŋŋam- |
| hjerte | 1 tsåhke g; ha vondt i ~t tsåhke bávtjes; (slå, om ~t)svahtjat tj, svatjádit, ~t slår tsåhke svahtjá; 2(abstrakt) vájmmo jm; ~ts lyst vájmo miella; legge noe på ~et (si noe i fullt alvor) duodalattjat sárnnot; av hele vårt ~ ønsker vi deg til lykke med dagen ålles vájmostimme sávvap dunji vuorbev biejvijn; det man har på ~t majt vájmonis guoddá; trenge (seg) inn i el. gå inn i ~t vájmmuj tsieggat |
| hjertefeil | tsåhkevihke g; (person med ~) tsåhkevigák -vigág- attr. -vigágis |
| hjertefett | tsåhkemåråsj -måråtj- |
| hjerteinfarkt | tsåhkehávve v |
| hjertekrampe | tsåhkegæsádahka g |
| hjertelag | vájmovuohke g, vájmmo jm |
| hjertelig | vájmulasj ttj; (varm)liekkosattr.;~e hilsninger vájmulasj varrudagá; en ~ takk vájmulasj gijtto; adv. vájmulattjat; gi en ~ omfavnelse vájmulattjat fármastit |
| hjerte- og karsykdom | tsåhke- ja varravárrevihke g |
| hjertesak | vájmoássje (s'sj) ssj |
| hjertespråk | vájmogiella l |
| hjertesyk | (~ person) tsåhkevigák -vigág- attr. -vigágis |
| hjertesykdom | tsåhkevihke g |
| hjertevarm | vájmulasj ttj; et enkelt og ~t menneske avtagærddásasj ja vájmulasj ulmusj |
| hjord | ællo l |
| hjort | ruoppsisgådde tt (Cervus elaphus) |
| hjulbeint | slieggejuolgak -juolgag- attr. -juolgak; (~ person) slieggejuolgge lg |
| hjul | juvlla vl, jårun |
| hjørne | (utvendig) náhpo b, nusske sk; (innvendig ~, krå) tjiehka g, soahppa hp* |
| hjørneskap | tjiehkaskáhppa hp |
| hjørnespark | tjiehkatjievtjastibme m |
| hjørnestein | tjiehkagiergge rg |
| hjørnetann | (hos rovdyr) gætjosbádne n, (på hund og rovdyr) tjalán el. tjalánbádne n |
| hobby | budáldibme m, budáldus ss s, ájggeájidallam |
| hodebunn | oajvveárre r |
| hode | oajvve jv; gå til el. i ~t oajvváj tjassket; her blir man surrete i ~t dánna ulmusj åjvijs sjaddá; med ~t først, med ~t ned vuolusåjvij adv; (bøye ~t) guvnjádit; bøye seg med ansiktet mot jorden guvnjádit muohto vuolus; (sitte el. stå med bøyd ~) guvnnjahit, guvnnjot vnj; (henge med ~t) guvnnjahit, guvnnjot vnj; (med hengende ~) adv. guvnnjot |
| hodepine | oajvveluottudahka g; måstos måsstus-; man er tung i hodetoajvve l måstos |
| hodepryd | oajvvehærvva rv* |
| hodepute | åjvuolle l el. oajvvuolle l |
| hodesett | jiednabælljasa pl. |
| hodeskalle | (kranium) oajvveskuvrre vr, skuvrre vr |
| hodestups | vuolusåjvij adv.; falle ~ huvnjágit |
| hoe | (~ en gang el. plutselig)huvkedit; (gjentatte ggr., fl.ggr.)huvkadit, (fl.ggr.) huvkket vk; haukugla ~r idjaskunjok huvkká; en el. noe som ~r huvkadiddje, huvkke; svare noen som ~r huvkadiddjev dávestit |
| hoftebein | tjårbieldákte vt |
| hofte | nårås nårrås- |
| hogge | tjuollat l, tjuohppat hp; snau~ buolljot tjuollat; (~ en gang el. plutselig, ~ av)tjuolastit; (~ tak i, ~ kloa i noe(n) tjuolastit; (~ seg; la ~, få til å ~) tjuoladit; (begynne å ~) tjuollát (l'l); (~ el. kutte av) jallat l; (~ småved) smáhkkot; ~ opptenningsved buolládagájt smáhkkot; (~ i mindre biter) smájvváj tjuollat, smájvvit; (~ el. skaffe til veie ved) muorrit (r'r); (~ el. telgje) verrat r; (~ av kvister og greiner) oallot l; (felle) vierddet rd* tr.; (sted hvor det er hogd) tjuoladahka g |
| hoggorm | suvddegermaj -gærmmah-, sælggagermaj -gærmmah- (Vipera berus) |
| hoggstabbe | (muorra)stuohppo hp |
| hoggtann | (på hund og rovdyr) tjalán el. tjalánbádne n; (hos rovdyr og slange) gætjosbádne n |
| hogst | 1(det å hogge skog) tjuollam; tømmer~ tjåsskåtjuollam; 2(sted der det er hogd skog) tjuoladahka g; snau~ tjuolatmårddo |
| hogstfelt | tjuoladahka g |
| hold | 1 (stikkende smerte) båskådahka g, vuojsadahka g, tjuokkudahka g; 2(avstand)fra langt hold mælggadis, guhkket adv.; man kunne se den allerede fra langt hold mælggadis juo vuojnnuj; på nært ~ lahka; fra det ~et dåppelt, dåppet; skudd~ vuohtjemmierre r; det ble bom, ~et var for langt bálldala vuohtjiv, ilá mælggat lij; 3(retning) guovllo vl, dáfo; fra alle ~ juohkkat guovlos |
| holdbar | tjabos attr.; (kompakt) tjalsas tjalssas- attr. tjalsas; tjalssa ls |
| holde | 1(ha tak, grep om; ~ fast i el. ved noe)adnalit, anedit, anodit; ~ en i hånden adnalit giedas; (~ fast ved, følge) tjuovvot v; ~ avtaler sjiehtadusájt tjuovvot; (~ seg fast i noe)givnnjahit; 2(hindre,holde igjen) tsaggat kk tr.; (bremse) gåhtsat ts (3.p.sg.pres. goahtsá), gåtsadit; (holde noen oppe el. våken) gåtsedit; 3 (~ oppe, bevare) várjjalit; (~ ved like) bisodit; (~ ved like el. ved liv) hædodit; ~ varmen ved like (så at den ikke slokner) dålåv hædodit; (~ fast ved el. på, vedbli) bissot s; (~ så og så lenge) bissot s; (~ seg godt, se ungdommelig ut) nuorravuodav guoddet; 4(være på et bestemt sted) årrot r; ~ til i Paris årrot Parijsan; ~ senga seŋgan tsahppet hp; (~ seg borte, ikke vise seg) billdet ld;(som ~r seg på samme plass) stuoves stuovvás- attr. stuoves; 5 tåle (holde = ikke gå i stykker)intr. gierddat rd; (~ ut, tåle) gillat (l'l) ll; (~ ut, ha ro i seg) mássjat sj; hun holdte ikke ut med å vente ittjij másja vuorddet; 6 (~ opp, slutte) hiejttet jt*; hold nå opp med å mase hiejte dal hajitjimes; vi har ikke ~t opp med å tenke på dere mij lip aktelasj dijáv ájádallam; 7utføre; (~ utkikk) várddahit; (~ øye med noe el. noen) gehtjastit; (~ tale) hållat l; (~ på med noe) gihtjat tj, gillot (l'l) ll; gissjkat sjk, gisjkadit, gijkadit; ~ på i timevis gisjkadit måttijt tijmajt; (~ på med noe el. utføre det samme, ofte gjentatte ggr.)gihkadit, gihkadallat l;(~ på med noe lenge, pusle) budáldit, skåhpat b; (~ på med noe over tid) niberdit; (~ i gang, virke) dåjmadit; (~ på med til stadighet) aktelasj ttj; (~ leven og spetakkel) stuojmmit; (~ leven, herje) radjuhit; 8(~, anse) adnet n +ess.; jeg ~r det ikke for å være noeiv ane dav manenik |
| holden | 1(uskadd) ålles ållås- (l'l) attr. ålles; adv. helt og ~t åbbånagá el. åbbånagi; åvvånagi el. åvvånagá; ållåsit (l'l); 2(velstående) addne attr. addnes |
| holdeplass | ganudahka g |
| holdning | guoddo tt el. miellaguoddo tt; (syn) vuojnno jn; endre ~er guottojt rievddadit |
| holdningsløs | guottodibme m attr. guottodis |
| holme | suollusj suollutj- |
| honning | meda; søt som ~ hálmes degu meda |
| honnørord | árvvobáhko g |
| honorar | mákso vs, bálkká lk |
| hop | 1 (flokk)fuovva v, sváhttjo htj; en hel ~ med folk ulmusjfuovva v; jenteflokk niejddasváhttjo; 2 (sammen) aktan, i ~ aktan; henge i ~ (være sammen) liehket aktan; (samlet) tjoahken; (gå i ~ el. bli tett om sprekker og søm) lávggat vg intr.; alle i ~ divna |
| hope | (dynge) tjåbbmit; ~ seg opp tjoaggut, tjåhkanit; ~ seg opp (på hverandre) tjåmijdit, dungen (haugen) er blitt for høy (faller nok snart sammen) hårre l tjåmijdam |
| hopp | (lengdehopp, skihopp o.l.) sasskam; (et ~ i en bakke) saskadahka g, sasskamdartta rt; (det ~ som en el. flere tråd gjør over andre tråd ved veving) gahpadahka g; (gjøre et ~)tjiellit (l'l) |
| hoppbakke | saskadahka g |
| hoppe | (en gang, gjøre et hopp) gahppadit; ~ ned fra en stein gierges gahppadit; (~ fl.ggr.) gahppat hp; ~ og danse gahppat ja dánssat; (~ fl.ggr., stå og ~ på samme sted, ~ fra det ene til det andre) tjællot l; ~ fra stein til stein gierges gærggáj tjællot;(~ over noe, en grøft el. lign) tjællot l; (~ en gang el. plutselig, gjøre et sprang) tjiellit (l'l); ~ på sjøen nuorráj tjiellit; ~ over bekken jågåtja badjel tjiellit; (~ litt fl.ggr., ha til å ~ fl.ggr.) gahpadit; (stå og ~, små~) tjeludit; (~ med samlede bein, ~ på ski) sasskat sk; ingen vet hvor haren ~r ij aktak diede gåsi njoammel sasská; (~ opp og springe sin vei) ruosádit; (~ og springe hit og dit) gilustallat l; (~ fram) snjulltjit; (~ opp og springe sin vei) ruosádit; (~ på en fot) tjihkkot hk, tjiŋŋgot ŋg; (~ fram, komme ut med et sprang, f.eks. fra skogen) lamsedit; (~ om små barn under lek) lavnadit; de leker og ~r stuvssiji ja lavnadi; (~ over, utelate) guodet; ~ over et spørsmål guodet gatjálvisáv |
| hoppe | (hunndyr av hesteslekten) hæsstaniŋŋelis ss s |
| hoppemønster | (ved veving, det hopp som en el. flere tråd gjør over andre tråd ved veving) gahpadahka g |
| hopper | (en som ~ med samlede bein)sasske |
| hoppetau | tjællombádde tt |
| hopping | sasskam |
| hoppkanten | (i skibakke) sasskamdartta rt |
| hopprenn | (sabek)sasskama; hvem vant ~et? guhti sasskamav vuojtij? |
| hoppski | sasskamsabek -sabeg- |
| hore | huorrá r |
| hore v. | huorrudit |
| hor | huorrudahka g, huorravuohta d; (utukt, prostitusjon) skiegesvuohta d; (drive ~, leve i ~) huorrudit |
| horisont | almemáttar -máddar-; i ~en almemáddarin |
| horndykker | tjáhppisbuoktje (podiceps auritus) |
| hornring | (i lasso) rikkas riggas- |
| horn | tjoarvve rv; (en som har ~)tjårvak tjårvag- attr. tjårvak; (som har store ~)tjoarvvá attr. tjoarvvás; (rotdelen av ~, ~feste) tjoarvvemátta -máddag-; (tagg på ~) sárgge rg; (feie ~ene) tjallat l; (få et ~ i siden til noen) gattsastit |
| hornugle | bielljeloavggo vg (ASIO OTUS) |
| horoskop | horoskoahppa hp* |
| hortulan | bælldotsihtse ts (EMBERIZA HORTULANA) |
| hos | lunna pp.; vi kan leke ~ oss mij máhttep ståhkåt mijá lunna; hos en av to juoppánik; har noen av dere (to) en bil? le gus juoppánik bijlla?; (i forvaring ~) háldon; kopiene er ~ N.N. kopia li N.N. háldon |
| hoste | gåssåt s; (~ en gang, små~) gåsåstit; (små~, ~ nå og da) gåsådit; (få til å ~, forårsake ~) gåsådit |
| hostemedisin | gåsåsdálkas -dálkkas- |
| hoste s. | gåsås gåssås-; ha ~ gåssåsis årrot |
| hostesaft | gåsåsdálkas -dálkkas- |
| hotell | hotælla (l'l) ll* |
| hovdyr | guoberjudos -juhtus- |
| hovedansvar | oajvveåvdåsvásstádus ss s; foreldrene har ~ for barnas opplæring æjgádijn le oajvveåvdåsvásstádus mánáj åhpadime hárráj |
| hovedbegivenhet | oajvvedáhpádus ss s |
| hovedbud | oajvvegåhttjom |
| hoveddel | oajvveoasse s |
| hoveddisiplin | oajvvesuorgge rg |
| hovedfag | oajvvefáhka g |
| hovedfagsoppgave | oajvvefáhkabarggo rg |
| hovedformål | oajvveulmme lm, oajvveájggomus ss s |
| hovedgruppe | oajvvejuogos -juohkus- |
| hovedhandling | oajvvedáhpádus ss s |
| hovedhensikt | oajvveájggomus ss s |
| hovedintensjon | oajvveájggomus ss s |
| hovedkomité | oajvvejuogos -juohkus- |
| hovedkontor | oajvvekontåvrrå vr |
| hovedmoment | oajvvetjuokkes -tjuoggá- |
| hovedmål | (hovedmålform) oajvvegiella l |
| hovedmål | oajvveulmme lm, oajvvemåhkke hk |
| hovedmålsetting | oajvveulmme lm |
| hoved- | oajvve- |
| hovedområde | oajvvesuorgge rg, oajvveoasse s; ~r i faget fága oajvveoase |
| hovedoppgave | oajvvedahkamus ss s |
| hovedorganisasjon | oajvveorganisasjåvnnå vn |
| hovedperiode | oajvvgávdda vd |
| hovedperson | oajvvepersåvnnå vn |
| hovedprodukt | oajvvebuvta -buktag- |
| hovedpunkt | oajvvetjuokkes -tjuoggá- |
| hovedregel | oajvvenjuolgadus ss s; som ~ gjøres det slik dábálattjat dahkav nav |
| hovedsakeligadv. | ienemusát |
| hovedsak | oajvveássje ssj (s'sj) |
| hovedsete | (administrasjon) dåjmadahka g; Eu har sitt ~ i Brussel EUa dåjmadahka le Brusselin; (sentrum, viktig sted) guovdásjbájkke jk; byen er ~t for oljevirksomheten stáda le guovdásjbájkke ulljodåjman |
| hovedsetning | oajvvegárgadis ss s |
| hovedspråk | oajvvegiella l |
| hovedstad | oajvvestáda |
| hovedtanke | oajvveájggomus ss s |
| hovedtrekk | oajvveoasse s; ~ene i utviklingen åvddånime oajvveoase |
| hovedverb | oajvveværbba rb* |
| hovedåre | oajvveoalle l; (stor, viktig blodåre) (stuorra) varravárre r |
| hoven | (egentlig bakoverbøyd) bivtjo attr.; ~ person bivtjo ulmusj |
| hovere | oajvástallat l |
| hov | guober guohper- |
| hovmodig | stuores stuorrá(s)- (r'r)- attr. stuores; (~ person) stuores stuorrá(s)- (r'r), stuorástalle (l'l); (hoven)attr. bivtjo; (~ skryt el. oppførsel) stuorástallam; (være el. opptre ~) stuorástallat l, oajvástallat l; være stolt og ~ mihástallat ja stuorástallat |
| hovmod | stuoresvuohta d, stuorástallam |
| hovne | båhtånit |
| hubro | liddno dn (bubo bubo) |
| hudavfall | skiblle bl |
| hudbrems | (med larver som snylter hos pattedyr) gurmmá rm |
| hudkrem | lijkkenjoarvve rv |
| hudløs | (hud el. hårløs) rihttsot adv. |
| hud | náhkke hk; (~ av dyr, storfe, småfe) liertte rt; (~ på menneske) lijkke jk, tjuobma n, ~en løsner tjuobma njallás |
| hudstryke | ruosskit |
| hug | 1(komme i ~) mujttát, (komme i ~, fl.ggr.) mujtudallat l; (plutselig komme på el. i ~, en sak el. noe som skulle gjøres) fuohpedit; 2(lyst) miella l |
| hugging | tjuolos tjuollus- |
| huie | gádjat j |
| huk | (sette seg på ~) tjuvvidit; (sitte på ~ el. sitte på en og samme plass)tjuvvahit; (sitte sammenkrøkt el. på ~ med hodet ned)labmahit |
| huke | (~ seg ned, med hodet ned)labmat m, (~ seg ned fort, med hodet ned) labmalit; (~ seg ned flere ganger) lamádallat l; (~ seg ned, når en skal gjøre sitt behov, både om mennesker og dyr) tjieggŋidit |
| hukommelse | mujtto jt; etter min ~ muv mujtos; miste ~n mujtoduvvat v; (en som har god ~) mujttel attr. mujttelis; mujttis; (en som har dårlig ~) mujtodibme m attr. mujtodis |
| hulder | ganij gadnih- |
| huldreeventyr | ganijgiehtto ht |
| huldrefolk | gadniha |
| huldrekall | ganijboadnjásj -boadnjátj- |
| huldrekjerring | ganijáhkásj -áhkátj- |
| huldresagn | ganijgiehtto ht |
| hule | (~ ut) gåhpåt b |
| hule | (i jord, terreng) sluoggo kk, rájgge jg; (skjul el. ~ i snøen, for fugler) tjiehpas tjiehppas- el. tjiehppa hp; (snø~) muohtatjilla lel. tjilla l |
| huleboer | sluoggoviesun |
| huljern | gåhpåmruovdde vd |
| hulke | hagŋadit; ~ og gråtehagŋadit ja tjierrot |
| hulle | rájggat jg tr., (fl.ggr. el. på fl.ting) rájgadit |
| hullet(e) | rájgen; buksene er ~ båvså li rájgen; (~ete, med ~, utstyrt med ~) rájgge-, ~ete bukser rájggebåvså, (~ete hode, dvs. en tosk) rájggeoajvve jv; (bli ~, om plagg etc.)rájggánit; (bli ~ el. porøs) sirŋŋat rŋ |
| hullklipper | rájgun |
| hullmaskin | rájgun |
| hull | rájgge jg; dør~ uksarájgge; (som har (mange)~) rájgak rájgag- attr. rájgagis; (~, vann~ som hogges i is el. graves i mark; brønn) ruddne dn; (grop el. ~ med vann i midten og sennegress omkring) suojnneliesso s; (~ i et tre, fugle~) vuovdda vd; (person som er helt høl i hue) rájggeoajvve jv; (gjøre el. lage ~) rájggat jg tr., (fl.ggr. el. på fl.ting) rájgadit; (gå ~ på, få ~) rájggánit |
| hullsleiv | guollegájbusj -gájbutj- |
| hulning | (i tre) vuovdda vd |
| hulrom | (mellom snøen og marka)bievllaliehppa hp |
| hulter | ( ~ til bulter) hijoj hájoj el. háddjot |
| humanisme | humanissma sm |
| humanistisk | humanistalasj ttj; ~e fag humanistalasj fága |
| humle | hubllo bl (av slekten Bombus) |
| hummer | hummár (Homarus vulgaris) |
| humor | suohtas suohttas-; den type ~ liker jeg ikke dakkir suohttasijda galla iv lijkku; sans for ~ miella suohttasijda |
| hump | bavlle vl; (større tue) bållne ln |
| humpet | bavlak bavlag- attr. bavlak |
| humør | miella l; hvordan er ~et gåktu le miella; (være i godt ~) liehket buorre mielan; (dårlig ~) nievres miella; jeg er i dårlig ~ mån lav nievres mielan; (i det dårlige hjørne) nievres loamen; (i dårlig ~, sur) tsusken, busken; (sur) tsuskas tsusskas- attr. tsusska; (være i dårlig ~ el. sur) tsusskahit; (bli plutselig i dårlig ~ el. sur) tsuskedit, buskedit; (bli på bedre ~, gå over om dårlig ~) siejggat jg |
| humørsyk | (~ person) måskisj måskitj- attr. måskitjis |
| hund | bena bednag-; (storvokst ~) hårtte rt; (~ med nyfødt valp) tjivggabena -bednag-; sulten ~ nielggebena -bednag-; en grå ~ rávuk rávug-; bjeffe om ~ tsiellat l; yle som en ~ vállot degu bena; knurre om ~, når den reiser bust harrat r |
| hundegalskap | benahævvo v |
| hundeglam | tsiellam, halkadibme m; vi hørte ~ gulájma bednagijt tsiellamin |
| hundehår | bednaga guolga |
| hundekjeks | diermmerásse s (Anthriscus sylvestris) |
| hundekjører | benavuoddje |
| hundekjøring | benavuodjem |
| hundemat | bednaga biebbmo; (flytende el. halvflytende ~) tjuogos tjuohkus- |
| hundeslede | benagieris -gierris- |
| hundespann | benarájddo jd |
| hundestjerne | (stjernen Sirius i stjernebildet Store Hund) Gállá (l'l) (Canis Majoris) |
| hundevalp | ådåk ådåg-, tjutjuk tjutjug- |
| hundevær | bednaga dálkke |
| hundredel | tjuodádis ss s |
| hundrede | tjuodát; ~ gang tjuodát bále |
| hundrefold | (i ~) tjuode gærddáj |
| hundrefoldig | tjuohtegærddásasj ttj |
| hundrekroneseddel | tjuodek tjuodeg- |
| hundretall | 1(tallet ti) tjuohte d; tjuodev; tjuohtetálla (l'l) ll; 2(ca 100) tjuohte d; (personer) tjuodes tjuohtás-; det fins et ~ bøker gávnnuji birrusij tjuohte girje; et ~ mennesker hadde møtt opp birrusij tjuodes lidjin boahtám |
| hundretalls | moaddalågenan, måttijt tjuodijt; prosjektet kostet ~ millioner kroner prosjækta mávsij måttijt tjuodijt millijåvnåjt |
| hundre | tjuohte d; boka koster ~ kroner girjje máksá tjuohte kråvnåv; flere ~ mennesker moadda tjuohte ulmutja; to ~ og femti år guoktatjuohte ja vihttalåk jage; (~ personer) tjuodes tjuohtás-; (~ ganger) tjuohtti; jeg har sett den allerede ~ ganger dav lav juo tjuohtti vuojnnám; (så og så mange ~) -tjuohtásasj, en reinflokk på tre~ dyr gålmåtjuohtásasj ællo; (som er på ~ el. teller ~ stykker) tjuohtásasj attr. |
| hundretusen | tjuohtetuvsán, tjuohteduhát -duhád-; ~er var samlet tjuohtetuvsána lidjin tjoahken |
| hundrevis | måttijt tjuodijt; det var ~ av dem vuojnniv måttijt tjuodijt |
| hundreårig | tjuohtejahkásasj ttj, tjuohtásasj attr. |
| hundreårsskifte | tjuohtjejahkemålssom |
| hundreårs | tjuohtásasj attr. |
| hundreår | tjuohtejahke g |
| hundring | tjuodek tjuodeg- |
| hunger | nielgge lg |
| hungersnød | nielgge lg |
| hungersår | nielggejahke g |
| hungre | intr. nælggot lg; tr. nælggodit; ~ og fryse nælggot ja goallot; folk ~r i hjel ulmutja jámas nælggu |
| hungrig | nælggomin; trøtt og ~ vájbbam ja nælggomin; (bli ~) nælggát |
| hunkjønn | niŋŋelissjiervve rv |
| hunn | (av dyr, fugl) niŋŋelis ss s |
| hunnbjørn | (binne) iestev iesstem- |
| hunnfisk | (fisk som har gytt) skutják skutjág- |
| hunnrein se simle | |
| hunnulv | gáksjo (k'sj) ksj |
| hun | sån (betont sådnå); gen. suv; akk. suv el. suvva; ill.sunji; iness. sujna; elat. sujsta; kom. sujna; ~ reiste i dag uddni sån manáj; hennes nye bil suv ådå bijlla; jeg traff henne i byen iejvvijiv suv stádan; det var hilsninger til henne sunji lidjin varrudagá; det beste for henne buoremus sunji; ~ hadde ikke penger sujna ællim biedniga; det er ikke bedre å venta av henne bárep dal sujsta; bestefaren hennes døde sujsta áddjá jámij; hvor for de med henne? gåsi mannin sujna?; (med poss.suff.)hennes far áhttjes |
| hurtigbåt | jåhtelisvanntsa nts |
| hurtiggånde | jåduk jådug- attr. jådugis |
| hurtighet | valludahka g, háhppudahka g |
| hurtig | jåhtel attr. jåhtelis; adv. jåhtelit; (om personer, båt, bil etc.; noe el. noen som er ~) jåduk jådug- attr. jådugis; adv. jådugit; (fort) spájtta adv.; (~ til å løpe, gå på ski) vuoktjo vtj attr. vuovtjos; (snar) valle l attr. vales; (~ere) jåhtelabbo pp attr. jåhtelap; adv. jåhtelappot; (~st)jåhtelamos jåhtelabmus- attr. jåhtelamos; valemus ss s; adv. jåhtelabmusit |
| hurtigtog | jåhteliståhka g |
| husarbeid | goahtebarggo rg |
| husbonde | boanndi nd* |
| husdyr | biebbmojudos -juhtus-; (buskap) slidor slihtur-; (ullhårete ~)hullun; (strihårete ~, ~ med ragg)sjævsják sjævsjág- |
| husdyrhold | slidorsujtto jt |
| huseier | goahteæjgát -æjgád- |
| husfar | boanndi nd*, iset ised- |
| husfolket | ájtar ájttár-; sijda ulmutja, goahteulmutja |
| husgeråd | lihte ja gálvo |
| hus | goahte d; sette opp et nytt ~ ådå goadev tsieggit; (~, hjem) sijdda jd, viesso s; kona i ~et sijda iemet; ~ets folk sijda ulmutja; åpne ~et for ungdommen viesos nuorajda rahpat; (~, familie) viesso s; hils til alle i hans ~ sárno varrudagájt gájkajda suv vieson; (stue, mindre hus) dåhpe b el. ståhpe b; (sal) huonaj huodnah-; plassen omkring el. utenfor ~et goahteguorra r |
| hushjelp | dærnno rn; (tjene som ~) dernustit |
| hushjørne | náhpo b |
| husimellomadv. | goahtegasska sk (fork. gåtgasska); renne ~ gåtgaskajt viehkat |
| huskeliste | mujttolissta st |
| huske | mujttet jt; husk el. vær oppmerksom påmujte; det jeg ~r dav majt mujtáv; (begynne å ~) mujttegoahtet d; (forsøke å ~, ~ flere el. flere ting og hendelser) mujtudallat l; (plutselig ~)huomahit el. huomáhit, mujttát; (plutselig komme på noe, en sak el. noe som skulle gjøres) fuohpedit; (få til å ~, påminne) mujttádahttet ht; mujtustallat l;jeg vil ~ at han sa det slikmån mujtustaláv náv javlaj; (som frittståene, ofte som innledning i en setning) jeg ~r at, så vidt jeg ~r, etter det jeg kan ~; mujttet; etter det jeg kan ~ så kom de den våren mujttet båhtin dan gidá; (gynge) suvdostit intr. |
| huske s. | suvdos suvddus- |
| husleie | goahtelájggo jg; betale husleia mákset goahtelájgov |
| husløs el. -laus | goade dagi, sijda dagi; seks familier ble ~e ... guhtta familja báhtsin sijda dagi ... |
| husmann | huvsik huvsig-; huvsikålmåj -ålmmå- |
| husmannplass | huvsikårudahka g |
| husmannsfolk | huvsiga; foreldrene var fattige ~ æjgáda lidjin hæjos huvsiga |
| husmor | (goade)iemet (goade)iemed- |
| husnøkkel | goadetjåvda -tjoavddag- |
| husrom | årromsadje j; mange studenter har problemer med å skaffe seg ~ studentajda le gássjelisvuohta gávnnat årromsajev; ~ for natta idjadimsadje j |
| husskjelett | goahtebiros -birrus- |
| husstand | goahte d, goahtevehka g |
| hustrig | tjoaskes tjoasskás- attr. tjoaskes |
| hustru | áhkká hk, áhkásj áhkátj-; (tilkommende ~) áhkkásasses -sassá- (s's); morbrors el. farbrors ~ ibme m |
| hustuft | goahtesadje j |
| husvogn | årojvoaŋnna ŋn* |
| husvære | gårdal goarddal-; ha~ gårdaldit |
| hutre | huhttahit, vievkestit |
| hvainterr.pron. | 1 sg.nom. mij; gen. man;akk.mav, mavva;ill.masi; iness.manna; elat.massta;kom.majna, majnas;ess. manen, manna, mannas;partit. (attr.) mat; ~ heter du? mij la duv namma?; ~ nytte har jeg av det?mij ávkijt la dassta munji?; ~ for et hus er det mij gådijt la duot; ~ så han mav vuojnnij?; ~ skal du ha denne til? masi galga dáv?; ~ er disse laget av? massta li dá dagádum?; ~ fikset du denne med? majna dáv divvu?; 2pl.nom. ma; gen. maj;akk. majt;ill. majda; iness. majn; elat. majs; kom. maj; ~ er dette (om flere)? ma li dá?; hva sa du? majt javlli?; ~ behøver dere? majt dárbahihpit?; 3(rel. pron); ~ annet enn mij ietján gå; ~ meg angår mij munji gullu; ~ han hadde sagt mav lij javllam; gjør ~ du vil dagá majt sidá; og ~ verre var ja mij lij væráp; koste ~ det koste vil máksus majt máksá; kall det ~ du vil gåhtjo manen sidá 4 (~ om tid, klokkeslett) gallen; ~ var klokken da du la deg? gallen oaddáji?; 5(forskjellige forbindelser);~ som helst vájk majt el. akta majt; ~ jeg enn gjør så blir det feil vájku majt dagáv de sjaddá boasstot; ~ annet majt ietján; ~ slags makkir el. makkár; (~ enten) vájku dal; ~ enten hun blir med eller ikke vájku dal vuolggá fáron jali ij |
| hvalfanger | sválesbivdde vd |
| hvalfangst | sválesbivddo vd |
| hvalross | mårssjå rsj (odobenus rosmarus) |
| hval | sváles svállá- (l'l) (Cetacea); barde~ skuoggasváles -svállá- (l'l) (Mysticeti); tann~ bádnesváles -svállá- (l'l)(Odonticeti); springer, liten tann~ låptur (av slektenDelphinus el. Lagenorhynchus); nar~ sájttesváles -svállá- (l'l) (Monodon momoceros); staur~ hárjjesváles -svállá- (l'l) (orcinus orca); spekkhogger hárjjesváles -svállá- (l'l) (orcinus orca); nise nisso (s's) (Phocoena phocoena); delfinlåptur (Delphinus delphis) |
| hvelv | (båthvelv) goalvva lv |
| hvelve | gåmedit, (fl.ggr. el. fl. ting) gåmodit, gåmådallat l |
| hvelvet | (om gjenstand) gåmok gåmog- attr. gåmogis el. gåmo; en ~ båt gåmåvanntsa nts |
| hvelving | goahke g |
| hvem | guhti(gen. gen, akk.gev, ill. gesi, iness. gænna (n'n), elat. gæssta, kom. gejna; nom. pl. gudi, gen. gej, akk. gejt, ill. gejda; iness. gejna, elat. gejs, kom. gej); ~ kommer guhti boahtá; ~s bil gen bijlla; ~ traff du i byen? gev iejvviji stádan?; til ~ ga du den? gesi dav vaddi?; ~ har penger? gænna li biedniga?; ~ fikk du den fra? gæssta dav oadtju?; ~ er du kamerat med gejna rádnastalá; ~ var der (om flere) gudi lidjin danna; (~ av to) goabbá pp; ~ som helst (av to) juobbá goabbá; (~ av en bestemt gruppe el. samling) guhtimusj ttj; ~ av disse tre? guhtimusj dát gålmmåsis?; ~ kommer (om flere) guhtimuttja båhti; (~ som helst)akta guhti, juohkkahasj ttj; ~ som helst kan ta den juohkkahasj máhttá dav válldet |
| hverandre | nubbe pp; de fikk ~ til slutt oattjojga nubbe nuppev vijmak; til el. mot ~nubbe nubbáj;fra ~nubbe nuppes;med ~nubbe nuppijn; guojmme jm (med poss. suff. i dual. el. pl., med el. uten foregående goabbák),til ~ (om to) goabbák guojmmásihtte, guojmmásimme; fra ~guojmestimme; de spurte ~ guhtik guojmestisá gatjádin; elsk ~! iehttsit guhtik guojmáda!; (seg imellom, med ~)de rådslo med ~ gaskanisá rádudallin;adv. (ved siden av ~)bálldalakkoj, sijddolakkoj, sijddulakkoj, guorralakkoj; (tett ved siden av ~) luovdaj; fuglene svømmer tett ved siden av ~ låtte luovdaj vuodji; (nær inntil ~) guorralakkoj; (nær ~) lahkalakkoj; (etter ~, på rad) maŋŋálakkoj; stå tett etter ~ i en rekke tjuodtjot maŋŋálakkoj lávggagárggot; (mot ~, i kontrast til ~) vuosstálakkoj; (om ~, blandet med med ~) sæhkálakkoj; (på el. over ~) badjálakkoj;(midt mot ~) buohtalakkoj |
| hverdag | árgga rg el. árggabiejvve jv; i ~en árggan; i ~en (hverdagslivet) bæjválasj iellemin; bli ~ árgadit; kom når det blir ~ boade gå árgat |
| hverdagslig | sahte, bæjválasj attr. |
| hverdagsliv | árggaiellem, bæjválasj iellem, bæjválasjvuohta d |
| hverdagsskole | (menighetsskole) biednaskåvllå vl |
| hverdagsspråk | árggagiella l |
| hver | juohkka attr.; ~ fjerde elev juohkka nælját oahppe; du må svare på ~t spørsmål juohkka gatjálvisáv viertti vásstedit; fert; (om flere) guhtik; de fikk en penn ~ oadtjun guhtik pennav; (om to) goabbák; guttene fikk ~t sitt blad báhtjá oattjojga goabbák bládev; av ~t slag fert slájas; (~ og en) iesj guhtik, juohkkahasj ttj, færttahasj ttj, juohkka akta, fært guhtik; til ~t enkelt av ossmidjij juohkkahattjaj; (hos ~ og en, ~ sin) iesjgænnánik; (~ sin el. sitt; ~ og en, foran s. i sg.) guhtik, gen. geŋga, akk. gevga, ill. gesik, iness. gænnak, elat. gæsstak, kom. gejnak; (~, om to; foran s. i sg., ~ sin, om to)goabbák goappág-, ~ sin vei goabbák guovlluj, goabbák gæjnoska; (~ sin) iesjgeŋga; på ~ sin måte iesjgeŋgaláhkáj;(til ~ og en, om to) goabbásik ill.,jeg gav ~ av dem (to) et par nye votter vaddiv goabbásik ådå fáhtsajt; (hos ~ og en, om to) goappánik; (fra el. av ~ og en, om to) goappástik; (med ~ og en, om to) goappájnik;(til ~, ~ og en,om tre el. flere) gesisik,tre ark til ~gesisik gålmmå árka; (hos ~ og en, ~ sin, ~t, om tre el. flere) gænnánik; ~ av dem har fem kroner siján li gænnánik vihtta kråvnå; (fra ~, ~ og en,om tre el. flere) gæstástik, jeg fikk ti kroner fra ~ av dem oadtjuv gæstástik lågev kråvnå; ~ for seg adv. ájnegattjat, sierralakkoj |
| hvese | (om bl.a. orm) sjoahkot g; (~ en gang) sjoahkkit; ormen hvestegermaj sjoahkkij; (~, bl.a. om lemen, rotte, katt)tsarrat r |
| hveteboller | væjttalájbátja pl. |
| hvetebrød | væjttalájbbe jb |
| hvetekorn | væjttagårnne rn; agnene og ~et tjuobmasa ja væjttagårnne |
| hvetemel | væjttajáffo (f'f) ff |
| hvete | væjtta jt* (Triticum) |
| hviledag | vuojŋadimbiejvve jv, vuojŋastimbiejvve jv |
| hvilepause | vuojŋadimbåddå tt |
| hvile s. | vuojŋadibme m, vuojŋastibme m, vuojŋadallam; slippe til ~ (=død) vuojŋastibmáj bessat; (~ i liggende stilling, om klauvdyr og hester) livva v |
| hvilested | vuojŋadimsadje j |
| hvile v. | vuojŋadallat l; (~ litt) vuojŋadasstet st, vuojŋastit; (~ ut) vuojŋadit; (la ~, få til å ~) vuojŋadahttet ht; (ligge og ~, om klauvdyr og hester) livvahit, livvadit; (legge seg ned for å ~, om klauvdyr og hester) livvot v, livudit |
| hvilken | 1(hva slags) makkár el. makkir,~ bok makkir girjje; 2(relativt om personer) guhti, pl. gudi; guhti,gen. gen (se bøyning under guhti); (~ av en bestemt samling el. gruppe) guhtimusj ttj; ~ predikanter er det som kommer? guhtimusj sárnnediddje båhti?;3(som rel.pron); mij (betont midja), gen. man, akk. mav, mavva, ill. masi, iness. manna, elat. massta, kom. majna, majnas, ess. manen, manna, mannas, partit. (attr.) mat; nom. pl. ma, gen. maj (se bøyning under ma); ~ nytte har jeg av det? mij ávkijt la dassta munji?; ~ forskjell er det på X og Y mij sieradusájt le X ja Y gaskan; til ~ nytte masi ávkken; av ~ grunn? manen el. man diehti?; av ~ kraft gjør du det? mat fámos dav dagá? fra hvilket punkt mat rájes; (~ av to) goabbá pp; ~ som helst (av to) juobbá goabbá; (~ i rekkefølge) gallát, ~ dato er det i dag? gallát (biejvve) le uddni?; (ved ~ tid, om klokkeslett) gallen, hva var klokken da du la deg? gallen oaddáji?; (~ plass i rekkefølgen)galládin,~ plassering fikk du? galládin båhti (sjaddi)?; (på ~ måte) gåktu; (~ vei) gåggu, gånnå, gåsi, ~ vei kom du gåggu båhti; ~ vei jeg enn vendte meg gåsi jårgestiv; (på ~ side, av to; langs ~ side) goabbela adv.; (i ~ retning av to, på ~ side av) goabbelin adv., prp., goabbelij adv., prp.; (fra ~ retning, fra ~ sted) goabbelis adv., prp. |
| hvine | (om f.eks. vinger hos en flygende fugl, ild, vind, børsekule i luften) sjudijdit |
| hviske | tsabmat m; (en gang) tsamádit; (fort og diskré) tsamádasstet st; (~ til hverandre el. om flere personer som ~r seg imellom) tsamádallat l; (si noe lavt og ivrig, ~ ivrig) tsubmalit |
| hvis | konj. jus; ~ de kommer så går jeg jus sij båhti, de vádtsáv |
| hvit | bedjat bedjad- attr. bieddjis, vielggat vielggad- attr. vielggis; ~ som snø muohtavielggat; (~, om dyr) bejuk bejug- pred.; de ~e (om folkerase) vielggis ulmusjtjærdda rd*; (~ere) bedjadabbo pp attr. bedjadap, vielggadabbo pp attr. vielggadap; (bli ~(ere) i fargen) bejudit, vielgudit; (bli litt ~(ere) i fargen) vielgudasstet st; (bli vasket ~ere) vielgudit; (gjøre noe ~(ere) bejuduhttet ht, vielguduhttet ht; (vaske ~ere) vielguduhttet ht; (lyse ~t)jehtsat ts;(lyse ~t på avstand) jæddahit |
| hviterusser | vielggisruossja (s'sj) ssj, vielggisruossjak -ruossjag-, vielggisruossjalasj ttj |
| hviterussisk | (språk) vielggisruossjagiella l; (~språklig) vielggisruossjagielak -gielag- attr. -gielak; (snakke ~) vielggisruossjagielav hållat; (som gjelder russere) vielggisruossjalasj ttj, vielggisruossjak -ruossjag- |
| hvitkinngås | vielggisniergássa s (Branta leucopsis) |
| hvitkledd | vielggisgárvuk -gárvug-attr. -gárvuk |
| hvitløk | vielggisløhkka hk el. bieddjisløhkka hk |
| hvitne | bejudit |
| hvitost | bieddjisvuosstá st |
| hvitrev | njálla l (alopex lagopus) |
| hvitøye | tjalmmevielggat -vielggad- |
| hvor | 1(brukt spørrende) gåsi el. gåsis, ~ tok han veien gåsi manáj;gånnå (n'n) el. gånnås (n'n), ~ bor du? gånnå åro; ~ hen er den gåla gånnå l; (hvorfra) gåsstå; ~ kommer du fra gåsstå boadá; (~ innom et visst område, ~ om stedet) gåggu; ~ har du smerter gåggu bávtjes; 2(~ mye, stor etc.) makta el. maktas; man; ~ mye spiste du? maktas bårri?; ~ mye kjøpte du? man ålov oassti?; ~ stor var den? man stuorak lij?; ~ lenge som helst vájku man mælggadav; 3(~ mange) galla (l'l), hvor mange kroner har du? galla kråvnå li dujna?; i ~ mange deler el. biter deler du den i? galláj juogá?; med ~ mange hunder? gallijn bednagijn?; ~ mange kroner handlet du for? gallet kråvnås oasesti?; ~ mange (personer)galles gallás- (l'l);~ mange ganger? galli (l'l), ~ mange ganger leste du? galli låhki?; ~ mange år, om alder på barn galle, ~ mange år (gammel) er du?galle jagák la dån?; 4(~, om retning) goabbelin adv., prp.; du verden, ~ tiden går vuoj, gåk(tu) ájgge gållå |
| hvordanadv. | 1(på hvilken måte) gåktu; ~ kom du gåktu båhti; gåla (forsterkende framfor en spørresetning); ~ var det nå igjen? gåla gåktu lij ájn?; ~ har du det? gåktus vieso?; 2(hva slags) makkár el. makkir; ~ enn (ved verb i potensialis)makkár el. makkir; ~ enn været måtte være til fjells må du dra vájk makkár dálkke lisj váren de hæhttu mannat; 3~ som helst akta gåktu (gåk) |
| hvorfor | manen; ~ kom du ikke? manen ittji boade? |
| hvorfraadv. | gåsstå, gåsstås; ingen visste ~ han kom ittjij aktak diede gåsstå sån bådij |
| hvorledesadv. | gåktu |
| hvorvidtadv. | jus; jeg vet ikke ~ hun kom iv diede jus bådij |
| hybelleilighet | (liten ~) årruhasj ttj |
| hybel | årruhasj ttj |
| hygge | hávsske, hávsskudahka g; (~ seg) hávsskudallat l |
| hyggelig | hávsske attr. hávsskes; en ~ aften hávsskes iehket; adv. hávssket; (ha det ~) hávsskudallat l; (gjøre det ~) hávsskudahttet ht; (om person) væhttsá attr. væhttsás; (~ere) hávsskep hávsskebu- attr. hávsskep; (~st) hávsskemus ss s |
| hyggestund | hávsskes båddå tt |
| hygiene | rájnasvuohta d |
| hykleri | vilpástallam; i det indre er dere full av ~ sisŋelt lihpit vilpástallamis dievvasa |
| hykler | vilpástalle (l'l) |
| hykle | vilpástallat l |
| hyle | (skrike plutselig)ritjádit, (fl.ggr.; ~ og skrike) rihtjot tj; ungen hylte og skrek til moren kom mánná ritjoj desik ieddnes bådij; (~, huie) gádjat j |
| hylle | (hedre) guddnedit; vi er kommet for å ~ ham boahtám lip suv guddnedittjat |
| hylle | 1(plate) hilldo; 2(avsats i berg el. fjellside) ladnja nj; (større avsats, terrasse i fjellside) låpptå pt, loabme m |
| hyllest | guddnedibme m |
| hylling | guddnedibme m |
| hyl | ritjas rihtjas-; vi hørte et ~ rihtjasav gulájma; sette i et ~ ritjádit |
| hylse | birám |
| hylster | sloahpo b |
| hyperaktiv | skindik skindig- attr. skindigis; (være ~) skindudit |
| hypnose | skieddim |
| hypnotisere | skieddit |
| hypnotisering | skieddim |
| hypnotisør | skæddár |
| hypotese | (antakelse) jáhkádis ss s |
| hyppig | álu, dájvváj; ~e reiser til utlandet álu ålggorijkajt mannat; han er en ~ gjest hos oss sån le álu mijá guossen el. lunna |
| hyrde | ræjnnuhiddje, tjæhttár |
| hyre | lájggit |
| hyse | jukso vs, ripsjik ripsjig- (Melanogrammus aeglefinus) |
| hysje | (tysse, dempe) duhtot d; (~ på noe(n), tysse, dempe fl.ggr.) dudodit |
| hyssing | snuorri r |
| hysterisk | (person) dájsok dájsog-; (være ~) dájssat js; (bli ~)dájssalit |
| hytte | (true med knyttneven) vuohttot httr., (om fl. el. fl.ggr.)vuohtudit |
| hæl | (på fot, sko) boasske sk |
| hær | (væpnet styrke) doarrofuovva v; (mengde) fuovva v |
| hærfører | doarrooajvve jv |
| HÆRSKARE | fuovva v; (EN ~ AV ENGLER)IEŋŋGILFUOVVA V |
| hærverk | bahádahko g |
| høflig | (noe som skal oppfattes som dannet el. ~) tjábbádis ss s; sette seg for ~hets skyld tjábbádissan tjåhkkidit |
| høflighet | (noe som skal oppfattes som dannet el. høflig) tjábbádis ss s; sette seg for ~s skyld tjábbádissan tjåhkkidit |
| høflighet | væhttsásvuohta d; ~sbevisning væhttsásvuohta d |
| høflig | væhttsá attr. væhttsás; en ~ person væhttsás ulmusj; (være ~ mot noen) vetsadit, vehtsat ts |
| høgfjell | várre r, alla várre |
| høghælt | ållabåskak -båskag- |
| høgland se høyland | |
| høg se høy | |
| høgskole | allaskåvllå vl |
| høgtaler | skájanis ss s |
| hølje | gurgadit intr. |
| høljregn | gåttjek gåttjeg- |
| høneblund | (ta seg en ~) addjistit |
| høne | vuonntsá nts (Gallus domesticus) |
| hønsefór | vuontsábiebbmo bm |
| hønsefugl | vuonntsálådde tt |
| hønsehauk | tjuktjehábak -hábag-; hábak hábag- (accipiter gentilis) |
| hønsehjerne | vuontsávuojŋam -vuojŋŋam- |
| høreapparat | guládahka g |
| høre | gullat l; ~r du noe? gulá majdik?; jeg hørte når de kom gulliv gå båhtin; jeg ~r det (som bekreftelse på at en allerede har hørt om det) guláv ham; (~s som om,som frittstående inf. i setn.) gullat l; det gikk jo bra etter det man ~r gulliv ham buoragit manáj; vi får nå høre gulátjip mij; (~ på el. etter) gulldalit; hør (du) godt etter gulldala snivva; (~ etter el. være lydig) liehket gullogis; (~ etter fl.ggr., ~ om noen vet noe) gulldaladdat tt; (~ litt nå og da) guládit; (få til å el. la ~) guládit; (få ~, plutselig, ~ litt) gulástit; (~ til)gullut (l'l) (+ill.); hvor ~r denne til? gåsi dát gullu?; (~s) gullut (l'l); ~s det godt? gullu gus buoragit?; (~s, ryktes) biegget kk*; (begynne å ~) gullát (l'l); (~ plutselig) hæhkkat gullát (l'l); (~ halvt om halvt, synes å ~) guláskuddat tt; (noe som kan ~s el. som man får ~)gulos gullus- attr. gulos; få ~ hvem de sender gulos gev rádji; (~ el. snakke med folk, om noe en vil ha nærmere kjennskap til) gulástallat l; (en som ~r)gulle (l'l), (en som ~r el. lytter) gulldaliddje; (en som ~r godt) gullis (l'l); (late som om å ~, brukes vanl. i nekt.)gullen dahkat, jeg lot som om at jeg ikke hørte det ittjiv gullen dagá; (etter det som ~s, for å gjengi noe man har hørt) gulunagá el. gulunagi; (som ~s godt, som har god stemme)giellá (l'l) attr. giellás (l'l);(det man ~r) gullo l; etter det en har hørt guloj milta;(en som ikke ~r etter)gullogahtes -ahttá(s)- attr. gullogahtes; (som ~r til noe) juoŋga (gen. av juoga) |
| hørelse | gulldalibme m |
| hørelur | jiednabælljasa pl.; vennligst heng ~ene på plass gatsosta jiednabælljasijt sadjásis |
| hørespill | drámágulldalibme m |
| hørevidde | gulosmierre r; innom ~n gulosmieren |
| høring | guláskuddam; metode for ~ guláskuddamvuohke g |
| høringsfrist | guláskuddama ájggemierre |
| høringsinstans | guláskudde |
| høringsutkast | guláskuddamoajvvadus ss s |
| høringsuttalelse | guláskuddamjavllamus ss s, guláskuddamvásstádus ss s |
| hørsel | gullo l; (som har skarp ~) gullis (l'l), bielljis |
| hørselvern | suoddjimbælljasa pl. |
| høst | 1(årstid) tjaktja vtj; fra ~en av tjaktjarájes; (utpå ~en, senere i ~ el. mot ~en) tjavtjabun; (tilbringe ~en noensteds) tjavtjastit; (bli ~, li mot ~en) tjavtjajduvvat v; 2(avling) tjuohpos tjuohppus-; (innhøstningstid) tjuohppamájgge jg |
| høste | 1 tjuohppat hp; én sår, en annen ~r nubbe sáddji ja nubbe vas tjuohppá; ~ (inn) bær, frukt tjoagget kk; (nyte godt av) åmastit; ~ materielle goder rubbmelasj buorijs tjuohppat; hva slags frukt ~t dere av det? majt dassta åmastijda?; 2det ~s (bli høst) tjavtjajduvvat v |
| høster | tjuohppe |
| høstetid | tjuohppam, tjuohppamájgge jg |
| høstfarge | tjaktjabájnno jn |
| høstferie | tjaktjaloahpe b |
| høstkveld | tjaktjaiehket -iehked- |
| høstmåned | tjaktjamánnon |
| høstpart | frampå ~en tjavtjabun |
| høstsommer | tjaktjagiesse s |
| høstvinter | tjaktjadálvve lv |
| høtt | sliehppi hp |
| høvding | (i en sijdda) iset ised- |
| høve | (anledning) assto st, bálle l; få el. ha ~ til noe asstat st, astijdit; ved en annen ~ ietjá bále; (passe) hiehpat b, hehpat b; de ~r godt sammen da hiehpaba riek buoragit aktan; (~ seg) refl.,en gang det ~r seg akti gå hiehpá; få til å ~ el. passe sammen hiebadit |
| høvelbenk | hievvilbæŋŋka ŋk* |
| høvel | hievvil, råhkkel |
| høvelig | hiebalasj ttj; sjiehttogis; (rett) sjiehtes sjæhttás- attr. sjiehtes,nå er det ~ tid dalla l sjiehtes ájgge; (passelig)mutták muttág- attr. mutták el. muttágis, muttáklágásj -lágátj-,denne her er ~ (passelig) lang dát la mutták guhkke; adv. muttákláhkáj, muttágit;(~, passende) hiebalgis; det var et ~ navn dale lij hiebalgis namma; (mest ~ el. passende) hiebalgamos hiebalgabmus- attr. hiebalgamos; adv. hiebalgisát; (på en ~ måte) sjiehttogisláhkáj, hiebalgisláhkáj, muttákláhkáj |
| høvelmaskin | hievvilmasjijnna jn |
| høvelspon | spánas spádnas- |
| høvisk | vuogas vuohkas- attr. vuogas; adv. vuohkasit |
| høvle | hievvildit |
| høy | (tørrhøy)ájvve jv; en porsjon med ~ vettal væddal- |
| høy | allak allag- attr. alla; aluk alug-; (det ~e, som er ~t) allagis ss s; ~t, i det ~e allagin el. allagisán; han steg opp i det ~e allagissaj badjánij; et ~t hus alla goahte; de er like ~e da libá sæmmi allaga; adv. allagit; av ~ byrd allamáttok allamáttog- attr. allamáttok; (~ og kraftig, om stemme) låggŋis attr.; ~ og kraftig stemme låggŋis giella;(~ og tydelig, om stemme el. lyd) jieddná attr. jieddnás; s.i det ~e (bibl.) alladis ss s; adv. ~t oppe baddjen, låpptusin; noe som er ~t oppe låptos låpptus-; ~e tanker låptos ájádusá; (~t, om lyd, stemmer; ~t og tydelig) jieddnát; han ropte med ~ røst jieddnát tjuorvoj; høres ~t og tydelig jieddnát gullut; lese ~t jieddnát låhkåt, tjavgga låhkåt; ~t(~t opp) bajás |
| høyballe | ájvvemársso |
| høyde | alludahka g; måle ~n alludagáv mihttit; hoppe ~ alludagáv tjællot; (høyereliggende strøk) allagis ss s, alladis ss s; badjudis ss s; i ~n allagisán, badjudisán; snø i ~ muohta badjudisájn el. badjusijn |
| høydedrag | allagis ss s, alladis ss s |
| høydedrag | gielas giellas- |
| høydepunkt | (viktig bevigenhet) ájnas el. ájnnasamos dáhpádus; (toppunkt) alátjamos alátjabmus-, alemus ss s |
| høyere | alep alebu- attr. alep; (som er ~ oppe) bajep bajebu- attr. bajep; (om lyd) tjavgáp tjagábu- attr. tjavgáp, adv. tjavgábut, jieddnábut; rope ~ jieddnábut tjuorvvot; (~ oppe)alebun,bajebun, se der ~ oppe gehtja danna bajebun; ~ opp (i retning)bajebuj, alebuj adv.; sett deg ~ opp tjåhkkida bajebuj; en person med ~ utdannelse ámmátulmusj -ulmutj-; ~ opp, til et sted ~ oppadv.adv. badjelij ill.; spring ~ opp el. til et sted ~ opp viega badjelij; ~ opp pp. adv. badjelin, bajás adv.; litt ~ opp (enn) badjelasj, badjelattjan prp., pp., adv.; badjelij ill.; litt ~ oppe badjelasj, badjelattjan prp., pp., adv.; (fra et sted) ~ opp pp., adv. badjelis; komme ~ allánit; gjøre el. sette ~ bajedit tr.; bajedasstet st; sette el. gjøre ~aledit tr.; sett lyden ~ (om radio etc.) aleda jienav; (sette el. gjøre litt ~) aledasstet st |
| høyereliggende | (~ strøk el. terreng) badjudis ss s; snø i ~strøk muohta badjudisájn |
| høyest | alemus ss s; som er ~ oppe bajemus ss s; (om lyd) tjavgámus ss s; (~e punkt el. parti om fjell, berg) alátjamos alátjabmus-; på det ~e punktet alátjabmusin; (~ oppe) alemusán, bajemusánadv. |
| Høyesterett | Alemusriektá |
| høyfjellsart | (plante) várresjaddo tt |
| høyfjellshotell | várrehotælla (l'l) ll* |
| høyfjellsslette | vallda ld |
| høyfjell | várre r, alla várre; plantelivet i ~et sjatto várijn |
| høygaffel | ájvvesuorek -suoreg- |
| høyhet | allavuohta d; Kongelig Høyhet Gånågisallavuohta d; Hans el. Hennes Kongelige Høyhet Gånågisallavuohta d; Hans el. Hennes Kongelige Høyhet Kronprins ... Gånågisallavuoda Kråvnnåprinssa ... |
| høykompetanse | allamáhtudahka g |
| høyland | (~et, sommerbeitelandet) badjelánnda nd; (høytliggende strøk el. terreng) badjudis ss s, badjusa; enkelte snøbyger på ~et ájnegis muohtabållåsa badjudisájn el. badjusijn |
| høylytt | jieddná attr. jieddnás; (klar og tydelig)tjuodjal attr. tjuodjalis; adv. jieddnát, jienalattjat; gråte ~ jieddnát tjierrot; han priste Gud ~ jieddnát Jubmelav hievedij; (snakke ~) sjebmat m; (mere ~) jieddnábut |
| høymesse | allamæsso (s's) ss; ~salme allamæssosálmma (s's) |
| høyne | låpptit, bajedit, aledit tr.; (~s) låpptusit, låpptiduvvat v; elevenes kunnskapsnivå må ~s oahppij máhtto viertti låpptiduvvat; (~ litt) låpptistit, bajedasstet st, aledasstet st |
| høyprosa | allaprosá |
| høyrearm | oalgesgiehta d |
| høyrebein | oalgesjuolgge lg |
| høyrefot | oalgesjuolgge lg |
| høyre | oalges oalggás- attr. oalges(-); til ~ oalggásij el. oalgesbælláj; ~ hånd oalges giehta; (pol.parti) oalgesbelludahka g |
| høyreside | oalgesbielle l |
| høyrøstet | jieddná attr. jieddnás; ~ drøfting (diskusjon) jieddnás ságastallam; (tydelig, klar) jienalis; adv. jieddnát; snakke ~ jieddnát ságastit |
| høysang | (lyrisk beskrivelse) allalávludis ss s |
| Høysangen | (bok i Det gamle testamente) Allalávludis ss s |
| høysesong | (travleste tid for arbeid) ratjáldakájgge jg |
| høyskole | allaskåvllå vl |
| høysåte | (ájvve)guhpa b; lage el. dynge en ~ guhppit |
| høytflyvende | låptos låpptus-; ~ tanker låptos ájádusá |
| høytid | basse s, basseájgge jg, allabasseájgge jg; (på el. i ~en, når det er ~) bassebále el. bassebálij; holde el. feire ~ basodit; ved ~er allabasseájgij |
| høytidelig | 1(festlig) hávsske attr. hávsskes; 2(alvorsfylt, opphøyd)allaájggásasj ttj, duodalasj ttj; ~ stund allaájggásasj båddå; ~ løfte duodalasj jáhtto; (ta noe el. noen ~) jerudallat l, duodaj válldet; ingen tar han ~ aktak e suv jerudalá; man kan ikke ta ham ~ ij le sån jerudahtte |
| høytidelighet | 1(festlig tilstelning) hávsskudallambåddå tt, hávsskudahka, hávsskesvuohta d, ávvudallam, ávvobåddå tt; en liten ~ i anledning eksamen hávsskudallambåttåsj eksáma maŋŋela; 2(alvorsfylt stund)allaájggásasjvuohta d, allaájggásasjbåddå tt; sørge~en avsluttes ved graven (surggo)allaájggásasjbåddå låhpaduvvá hávde báldan |
| høytidsdag | stuorra basse, stuorra ájllek, bassebiejvve jv |
| høytidsklær | gilldegárvo pl. |
| høytlesning | jieddnáslåhkåm, tjavggalåhkåm |
| høytliggende | (~ strøk el. terreng) badjudis ss s |
| høyttaler | skájanis ss s, skájun |
| høyvann | ullá (l'l) ll; ved ~ ullán (l'l) |
| høyvender | goavvimvædtsak -vædtsag- (v'v) |
| høyverdig | allaárvvusasj ttj |
| hålkeføre | vuodtja ttj; (~, hvor man får litt feste her og der) dartjádahka g |
| hålke | vuodtja ttj |
| hån | bilkke lk, bilkkádus ss s, bilkkedibme m |
| håndarbeid | (med basis hovedsaklig i samisk kulturtradisjon) duodje j; (dårlig utført ~) suodar |
| håndavtrykk | giehtasadje j |
| håndbagasje | giehtagálvvo lv |
| håndball | giehtabállo (l'l) ll |
| håndbok | giehtagirjje rj |
| håndbredde | giehtaloahpo b |
| håndbrekk | giehtagåtsan |
| håndbrems | giehtagåtsan |
| håndduk | sigárdahka g, sagárdahka g |
| håndflate | giehtavuodo, tjårmmåvuodo, giehtaloabmo m |
| håndfull | 1(en neve full av noe) tjårmådievva v; en ~ bringebær tjårmådievav gahpermuorjijs; 2(noen få) gallegattja; en ~ tilskuere gallegasj gæhttje |
| hånd | giehta d; klappe i hendene giedajt spædtjot; gi en sin hånd (love ekteskap) giedav duodastussan galggit; (den ene ~en, menneske med en ~) giehtabielle l; (den ene ~en) biellegiehta d, jeg løftet den med en ~ biellegiedajn låggŋijiv; (~ i ~) giehtalakkoj; (en som tar ~ om noe) ábjjár; (ta ~ om noe) ábjjat bj, dåmadit; (ta ~ om noen; akk., vise omsorg)huksat vs el. huksat ja sujttit; (pleie) sujttit |
| håndgranat | giehtagranáhtta ht |
| håndheve | dåmadit |
| håndhevelse | dåmadibme m |
| håndhever | dåmadiddje |
| håndheving | dåmadibme m |
| håndhilse | giedas buorástahttet |
| håndjern | giehtaruovdde vd |
| håndkle | sigárdahka g, sagárdahka g |
| håndkrem | giehtavuojdas -vuojddas- |
| håndlag | (som har godt ~) giehtatjiehppe hp attr. -tjiehpes; (som har dårlig ~) giedadibme m attr. giedadis |
| håndlaget | giedajn el. giedaj dagádum |
| håndlanger | giehtaviehkke hk, gietbielle l; (visergutt) gåhtjustahka g |
| håndledd | giehtaladás -lahtas-; giehtamadda tt |
| håndplukke | giedajn tjoagget; (velge ut) tjuolldet ld el. válljit |
| hånd se også hand | |
| håndskreven el. ~skrevet | giedajn tjáledum; et håndskrevet brev giedajn tjáledum girjje |
| håndskrift | (vår måte å skrive på) giehtatjála -tjállag-; slik er min ~ náv mån tjáláv; (håndskrevet bok, samling, ark fra eldre tid) giehtatjálos -tjállus- |
| håndspåleggelse | giedajbiedjam; helbrede ved bønn og ~ buoredit råhkålvisáj ja giedajbirdjama baktu; den har du mottat ved min ~ dav dunji vattij gå giedajdam duv nali biedjiv (2 Tim 1,6) |
| håndsrekning | (gi en ~) viehkedasstet st |
| hånds | sajij sadjih-; (til hånds, på rett plass, fram el. lett tilgjengelig) sadjihij, legge fram, slik at noe blir synlig el. lett tilgjengelig for bruk sadjihij biedjat; (til hånds, framme, lett tilgjengelig, på rett plass, tilstede) sadjihin, ligge framme, være lett tilgjengelig sadjihin årrot |
| håndtak | (på veske og ting)gavlla vl, (~ el. lignende for å bære noe med)guottáldahka g; (~ i ei saks) skárjjásjalmme lm; (~ til åpne med) rabástahka g |
| håndtein | (på en rokk) gåhkålsoabbe pp |
| håndtere | giehtadallat l; (gripe saken an) dåmadit |
| håndtering | dåmadibme m, giehtadallam; gods~ gálvvodåmadibme |
| håndtrykk | (hilse med ~) giedas buorástahttet |
| håndtørk | páhpersigárdahka g |
| håndvending | (i en ~) aktik aktig- |
| håndverk | (med basis i samisk kulturtradisjon) duodje j |
| håndverker | (med basis i samisk kulturtradisjon) duodjár |
| håndveske | giehtavæssko sk |
| håne | bilkkedit, dielbestit, delbastit |
| hånlig | bilkálasj ttj attr. bilkális |
| hånsord | bilkkádus ss s |
| håp | doajvvo jv; (fortrøstning) dårvvo rv; holde fast på ~et, bli i ~et dårvon bissot, doajvvot jv; miste ~et dårvov masset; (~e på, sette ens ~ til) dårvustallat l (+ill. el. nali), vi setter vårt ~ til ham sunji dårvustallap;(uten ~) dårvodibme m attr. dårvodis |
| håpe | doajvvot jv, jeg ~er at du kommer doajvov boadá; (~ på, sette ens håp til) dårvustallat l (+ill. el. nali), vi setter vårt håp til ham sunji dårvustallap |
| håpløshet | (uten fortrøstning) dårvodisvuohta d |
| hår | (på hodet) vuoppta pt, vuobdda bd; (~te) vuopptan;(~ på menneskekropp) guolgga lg; (kjønns~) siehppa hp; (~ av dyr el. fra skinn) guolgga lg; (~t, ~bevokst) guolggá attr. guolggás; (fint ~) návva v; (små~) muojsse js; (stritt ~ el. bust, ragg) sjævssja vsj; (med tjukt ~) suohkkisvuoptak -vuoptag- attr. -vuoptak; (som er ustelt og ikke kjemmet) slurjjooajvve jv; (nyutvokst ~ på rein) snjilltja ltj; (det lange ~et el. ragget under reinoksens el. geitas hals njávve v; (det lange ~et, manke, svans etc. hos geit, hest, ku) sjávnnje vnj; (med el. etter ~et)miehteguolgga lg, (stryke en med, etter ~ene)miehteguolgav njávkadit; (miste ~, dun el. fjær) guolgajt rujvvahit; (miste ~, bli ~løs) vuoptaduvvat v, buovddat vd |
| hårbunn | oajvveárre r |
| hårdnakket | (~ person)tjårvak tjårvag- attr. tjårvak |
| hårfeste | gidno n |
| hårflette | bárgáldahka g |
| hårføner | vuopptagåjkkimbåsun |
| hårløs | (om tilstand, om skinn, hud) snjilltja ltj; pred. snjiltjas; (bli ~) snjilltjat ltj; (hud el. ~)rihttsot adv.; (bli ~, bli flintskallet) buovddat vd |
| hårnål | vuopptanállo l |
| hårside | (~n av et ~) árre r, árrebielle l |
| hårsiden | (av et skinn) árre r, árrebielle l |
| hårskille | sárgge rg |
| hårspenne | vuopptamájdde jd |
| hårstrå | vuoppta p, vuopptahájkko jk, vuopptatjalmme lm |
| hårtufs | vuopptaduhppo hp, duhppo hp, dihppo hp |
| håve | gålldet ld |
| håv | gåldån, håvva v |