Norsk-lulesamisk Ordbok - Anders Kintel: O

Norsk	Lulesamisk
objekt	objækta vt*
objektspredikativ	objevtapredikatijvva jv
oblat	(nattverdsbrød) lájbbe jb
obligasjon	obligasjåvnnå vn
obligatorisk	bákkulasj ttj
obs. (observandum)	huom. (forkortelse av huomaha)
observasjon	váksjom
observatør	váksjár
observere	váksjot, váksjut; gæhttjat tj
obstanasig	tsarnik tsarnig- attr. tsarnigis; være ~ tsarnnudit
odde	njárgga rg; liten ~ njárgastahka g
oddetall	belaktálla (l'l) ll
odelsinnehaver	(som har odel) ájtariddje
offentlig adj.	almulasj; (åpenbar) bigos bihkus- attr. bigos; bihko attr.; ~e foredrag almulasj lågådallama; ~ anliggende almulasj ássje; det ~e rom almulasjvuohta d; bli meddelt ~ bihko diededuvvat; adv. almulattjat; bihkusit
offentliggjøre	almodit; (gjøre kjent) bihkusij buktet; (~s) almoduvvat v, almmusuvvat v; selskapet offentliggjorde navnene vidnudahka almodij namájt; én av søkerne ønsker ikke navnet sitt offentliggjort akta (åhttsijs) ij sidá namás almmusuvvat
offentliggjøring	almodibme m; almodus ss s
offentlighet	almulasjvuohta d; saken er unndratt ~en ássje ij le almulasj
offentlighetsloven	almulasjvuodaláhka g
offer	1 værro r; basse s; son~ såbadusværro; gi som ~ værrodit;2(ytelse) vadda tt; gi et ~ til menighetsarbeidet vattav tjoaggulvisbargguj vaddet; 3(skadelidende) vaháguvvam; krigens ofre doaros vaháguvvama
offeralter	værroáltár -álltár-
offergave	værrovattáldahka g, sjiella l
offerkjøtt	værrobierggo rg
offerlam	værrolibba pp
offerplass	værrodimsadje j, hálldesadje j, bassebájkke jk, bassesadje j
offerstein	siejdde jd
offiser	offiserra r, doarrooajvve jv
offisiell	almulasj ttj, virgálasj ttj; adv. almulattjat; offisielt besøk almusj guossidibme
ofre	værrodit, (gi offergave) sjieladit; (~s) værroduvvat v
ofring	værrodibme m
ofte	álu, ábaj el. ábajak, dájvváj; møtes ~ álu æjvvalit; så ~ som mulig nav álu gå máhttelis; ~ sier vi så ábaj nav javllap
og	ja; yngre og eldre nuora ja vuorrasappo
også	aj el. adjáj
oi	interj. vuoj; oi, for en dag vuoj lik dáv biejvev
oksehud	vuovsánáhkke hk
oksekjøtt	vuovsábierggo rg
okse	vuoksá vs
oktober	gålgådismánno n
old-	álggo-, máttar-
oldebarn	(til en kvinne) máttaráhkkov; (til en mann) máttaráddjov
oldefar	máttaráddjá dj
oldemor	máttaráhkko hk
oldtid	(som er fra begynnelsen av) álggodålusj -dålutj-
oliven	olijvva jv
olivenolje	olijvvaoalljo lj
oliventre	olijvvamuorra r (Olea europaea)
olje	oalljo lj, ulljo lj
oljeselskap	oalljovidnudahka g
olm	moarrá (r'r) attr. moarrás (r'r)
olympiade	olympiagilpos -gilppus-
olympiamester	olympia(gilpos)vuojtte; ~ på ski olympiatjuojggamvuojtte
olympisk	(~e leker) olympiagilpustallama; (~e sommerleker) giesseolympiagilpustallama; (~ mesterskap) olympiagilpos -gilppus-; hun har tre ~e mesterskap sån le olympiagilppusijt gålmmi vuojttám
om	1(omkring) birra; ta et belte om livet getsastit ålema birra; 2(via, over) baktu; legge veien om Oslo mannat Oslo baktu; 3(ved siden av);side om side buohtalakkoj, sijddolakkoj; om hverandre sæhkálakkoj; 4(i uttrykk som "angående, om, i spørsmål om" brukes hárráj og elativ-formen av nomen); når det er spørsmål om læren gå la åhpas gatjálvis; hun vet litt om politikk sån diehtá vehi politihkas; det er ikke mere å si om den saken dan ássje hárráj ij la ienep javllat; loven om bruk av samisk er viktig for mange láhka sámegiela hárráj la ájnas ållusijda; foreldrenes mening om læring og trivsel på skolen æjgádij vuojno oahppama ja soapptsoma hárráj skåvlån; bli enig om noe guorrasit; her er det trangt om plassen dánna le nákkes; 5(som en er med på, tar del i); vi var mange om arbeidet ålos lijma barggamin; de var samlet om maten sij lidjin bårråmin el. båråtjit tjåhkanam; innbydelse til samling om Guds ord gåhttjom tjåhkalvissaj Jubmela bágov gulátjit;6(i tidsuttr.); (så og så lenge; om tid) duogen pp.; om to timer er vi der guovte tijma duogen lip dåppe; om en uke vahko duogen; (ellers brukes iness. pl.); om sommeren giesijt; om vinteren dálvijt; om dagen biejvijt; 6adv. (omkring) biráldis, miehtáj; se seg om gehtjastit biráldis; rundt om i landet rijkav biráldis; rundt om i verden væráldav miehtáj; (om igjen, på nytt) ådåsis; (som ~, brukes ofte i ironiserende sammenheng) mak adv., som ~ han har det travelt de mak sujna dal råhtto;7(konj.) jus; de spurte om jeg kom gatjádin jus boadáv; bli med om du har lyst vuolge fáron jus sidá; (selv om, om enn, om så) juska, juska (vil, dal); vájku(ofte forkortet som vájk), vájku (vil, dal); ihka; om nu allikevel noen... juska vil muhtem...; jeg drar selv om du frarår manáv mån vájku biehto; selv om de ikke arbeider vájku e barga; selv om det ikke er et menneske ihka ij la ulmusj
omarbeide	ietjájduhttet ht; ~s ietjájduvvat v
omarbeidelse	ietjájduhttem
ombestemme	(~ seg, la være å dra el. reise) dællot (l'l) ll; ij huoman (vuolgget, dahkat osv.); (~ seg, snu seg) jårgestit
ombud	oahttse hts; pasient~ pasientajoahttse
ombudsmann	oahttse hts
ombytte	målsudis ss s; ta nå med deg ~ vállduda målsudisájt maŋen; (ekstra klær) lijggebiktasa; (~s, skiftes om) målssusit
ombytting	målssom, målssusibme m
omdreining	jårgåldus ss s
omegn	biros birrus-, dáfo, (nær ~) lahkabiros lahkabirrus-,i nær ~lahkabirrusijn
omelett	omelæhtta ht*
omen	diedjim; sikre tegn og ~ almma merka ja diedjima
omfang	stuorrudahka g, stuorra, stuor attr.; stuorre r attr. stuor(ra); (få et stort ~) oabllot bl, vijddánit; (om tid) i den ~ det er nødvendig nav guhkev gå le dárbulasj
omfatte	(dekke) loavddet vd,gåbttjåt btj, gábttjat btj; boka ~r hele middelalderen girjje gåbttjå ålles gasskaájgev; (berøre) guosskat sk +ill.; samarbeidet ~r fem bedrifter aktisasjbarggo guosská vidá vidnudahkaj; Østlandet ~r fylkene ... Lulle-Vuodna li dá fylka: ...; (~s) guoskadallat l; (forholde seg til noe(n) med med en bestemt følelse) birástit
omfattende	(omfangsrik) vijddásasj ttj; adv. vijdásattjat, vijddát; (hard, massiv) garras garras- (r'r) attr. garra (r'r), ~ protester garra vuosstálasstema
omfavne	fármastit, (fl.ggr.) fármudallat l, (bli ~t) fármastuvvat v; overf. birástahttet ht; ~nde birástiddje
omfavnelse	(gi en varm ~) vájmulattjat fármasit; adv. i tett ~ fármmálakkoj
omforent	(bli ~) guorrasit; en ~ pris hadde masi lip guorrasam
omgang	(det å omgås) sæbrástallam; (kameratslig ~) rádnastallam; (ha ~ med)sæbrástallat l +kom.; vis forstand i ~ med dem som står utenfor lehkut jiermmán ålggolaháj sæbrástaládijn; (ha utuktig ~ med) vellahit; menn som har utuktig ~ med menn ålmmå gudi ålmmåj vellahi
omgang	(tur, runde) fuorvva rv, vuorro r; de ledet etter første ~ sij lidjin vuojto bielen vuostasj vuoro maŋŋela; i andre ~ nuppát vuoron; ledervervet gikk på ~ lidjin njunnjusattja guhtik vuorov
omgangsform	sæbrástallamvuohke g
omgangssyke	gålggedávdda vd, gålggevihke g
omgi	birástahttet ht, birástit; ~tt av fiender birástahteduvvam vasjulattjajs
omgivelse	biros birrus-; nær ~ el. omegn lahkabiros lahkabirrus-;i nære ~rlahkabirrusijn; i byens nærmeste ~r stáda birrusin
omgjengelig	væhttsá attr. væhttsás, ~ person væhttsás ulmusj; ~het væhttsásvuohta d
omgjenge	sæbrástallam; (kameratslig ~) rádnastallam
omgjorde	(~ seg, bibelsk)getsadit
omgå	(gå utenom) garvvet rv
omgås	(ha selskapelig samkvem med) sæbrástallat l +kom.; få til å ~ hverandre semadit
omhyggelig	váttuk váttug- attr. váttugis; adv.váttugit, snivva, (med forsiktighet) várnnahit; pusse tennene ~ bánijt snivva skuorrot; du skal oppbevare pengene ~ slik at du ikke mister disse biednigijt galga várnnahit vuorkudit vaj i láhpe
omkledning	målsudibme m
omkledningsrom	målsudimladnja nj
omkomme	soaggot kk, sårmmånit, håhkkånit, hekkav masset; masse folk som omkom ållo ulmusj soakkoj; (~ gjennom pest, farsott, gass) hevvat v, hevvanit; (~ på sjøen) ferrat r, fællat (l'l) ll*
omkostning	gållo l
omkranse	birástahttet ht
omkrets	biráldissa s; (område)eksplosjonen hørtes i mils ~ bávkanis gulluj moatte mijla duohkáj
omkringboendepr.pt.	birraårro (r'r)
omkringpp., prp.	birra; sitte ~ bordet tjåhkkåhit bievde birra; gjøre seg tanker ~ et emne ássje birra ájádallat; (nære ved, om lag) bájkke jk, nárre r, det var ~ 10 grader lågev gráda bájken; vi møtes ~ klokken fem el. ved femtiden æjvvalip vidá bájken, sett møtet til ~ klokken seks bieja tjåhkanimev gudá bájkkáj; adv.(rundt) birra, birrusij, (rundt ~) biráldis; (se seg ~, kaste et blikk) gehtjastit biráldis; (rundt, omkring midjen) birán; (se seg ~, speide) várddahit; (se seg (urolig) ~) vilssjot lsj; (gå (rundt) ~ noe) jållåt l, jålådit; (gå ~ planløst)gieverdit; (ta ~ noen el. noe) fármastit, (fl.ggr.) fármudallat l
omland	biros birrus-, birásguovllo vl
omliggende	(område el. distrikt) biros birrus-, birásguovllo vl; de kom fra det ~ distrikt båhtin dajs birrusijs el. birásguovlojs
omlyd	målsosjiedna n; ~stabell målsosjiednatabælla (l'l) ll*
omløp	1(kretsløp) jålådibme m; blod~ varrajålådibme; 2(sirkulasjon) mannulahka g; penger i ~ rudá mannulagán; 3(som er i ~ el. som sprer seg, om virus, epidemi) gålgge
omme	før året er ~ åvddål jahke le vássám
omringe	birástit, birástahttet ht; de ~t byen birástahttin stádav
område	1(avgrenset del) guovllo vl; bájkke jk;i Fauske ~t Fuosko guovlojn; hav~ merraguovllo; et forbudt ~ buorgulvisbájkke jk; (landskap, land~) duobdá el. duobddák duobddág-; (trakt) dáfo; (~ nært el. langsmed land)gáttevuolle l el. gáddeguorra r, gå nært landgáttevuolev mannat; (~ med grunt vann) tsåhkulahka g; (~t mellom to innsjøer) jávrregasska sk; (~t mellom to elver som flyter sammen) skájdde jd; (stilleflytende ~ i elv) savoj savvun-; (~t utenfor huset el. ~ der ute) ålggo, salljo lj, goahteguorra r; (~t el. plassen ved bålet) dållågádde tt; (nærliggende ~) lagosbájkke jk, bájkke lahkusin; mange var fra Røros og ~ne rundt moaddása lidjin Rørosas ja bájkijs lahkusin; (~ ute i verden) væráltguovllo vl; (~, beite~ der dyr har oppholdt seg, som man kan se etter sporene, sommer og vinter) sjádde tt; (~ der dyr har gravd i snøen etter beite) tjiegar tjiehkar-; (~ med slett landskap, i høylandet) vájssá js; (~ hvor det har vært skogbrann) guorbba rb; (~ med lite snø) sekkas sæggás-; 2(fag, bransje) suorgge rg; fag~ fáhkasuorgge
omsetning	oasestibme m, jådedibme m el. ruhtajådedibme m
omsette	(selge) jådedit, vuobddet bd
omsider	vijmak; ~ ble vi ferdige vijmak gergajma
omskape	ietjájduhttet ht, dahkat g; (bli omskapt, ~s) ietjájduvvat v, sjaddat tt; (synkverve) giejddet jd*; prinsessen ble omskapt til en and prinsæssa sjattaj goalssen
omskiftelig	gájmar attr., pred.; ~ vær gájmar dálkke
omskiftende	gájmar attr., pred.; en ~ person gájmar ulmusj
omskjære	birratjuohpadit; (~s, bli omskåret) birratjuohpaduvvat v; de omskårne birratjuohpaduvvama
omskjærelse	birratjuohpadus ss s, birratjuohppam
omslag	gurjjo rj; (perm) skálmmá lm, ålgusj ålgutj-
omslagsbilde	skálmmágåvvå v
omslutte	birástit, birástahttet ht; ~t av birástahtedum; ~nde birástiddje; være ~t av hav fra alle kanter merra birás juohkkat guovlot; (noe som ~r noe el. noen; barm, skjød) buogŋa ŋ
omslynge	(de sto tett ~t) tjuottjojga fármmálakkoj
omsnudd	(bli ~) gåbmånit; verden er fullstendig ~ værált le ållu gåbmånam
omsorg	hukso vs, huksam; kjærlighet og ~ gieresvuohta ja hukso; (bekymring) måråj mårråh-; måråstibme m; (omsorgsmangel) huvsodisvuohta d; (pleie) sujtto jt; (pleie, skjøtsel) hoajddo jd; (ha el. vise ~) huksat vs;(ha ~ for, bekymre seg for) mårådit;(ha bekymring for el. ~ for) måråstit; ha ~ for kroppen rubmahis måråstit
omsorgsarbeider	huksobargge
omsorgsarbeid	huksobarggo rg; pleie- og ~sarbeid sujtto- ja huksobarggo
omsorgsfradrag	huksamgæsos -gessus-
omsorgsfull	huvsulasj ttj, hukselis ss s
omsorgsløs	huvsodibme m attr. huvsodis
omsorgsmangel	huvsodisvuohta d, huvso vánesvuohta
omsorgsplikt	huksamvælggogisvuohta d
omsorgssektor	huksosuorgge rg
omsorgssvikt	huvsodisvuohta d, huvso vánesvuohta
omsorgstjeneste	huksodievnastus ss s
omsorgsyrke	huksovirgge rg
omstendelig	dimáj dámaj el. dimoj dámoj
omstendighet	1(forhold) vijor vidjur-, dille l; jeg kjenner ikke til ~ene mån iv diede vidjurijt; 2(ytre vilkår) dille l; vanskelige ~er gássjelis dile; i lykkelige ~er vuorbálasj dilen; etter ~ene gåktu dille le; hvis ~ene tillater det jus dille le; jeg vil ikke dra under noen ~er iv luoddnok vuolge; ulykkelig ~ vuorbedis dille, vuorbedisvuohta d; gjennom ~er komme el. havne dit man ikke hadde tenkt seg virddut intr.; inntrufne ~er hindret henne i å delta dáhpáduvvamij diehti ittjij oassálaste
omstille	nuppástuhttet ht; (tilpasse seg nye forhold) rievddat vd, dagálmuvvat v, hárjjánit
omstilling	nuppástuhttem
omstreifer	gålggi lg, gålggåvis s ss
omsøkt	majt li åhtsåm, åtsådum; kommunen bevilget bare halvparten av de ~e midlene suohkan juollodij dåssju lahkev rudájs majt lidjin åhtsåm
omtale	sárnnot rn, giehttot ht; (fl. el. gjentatte ggr.)bækkodit; (~s) giehtoduvvat v; (~ som, kalle for noe) gåhtjudit
omtalt	giehtos attr.;gulos gullus- attr. gulos
omtanke	(det å tenke seg om) ájádallam; handle uten ~ dahkat/barggat ájádalák; (omsorg) hukso vs, vieledus ss s; (ha ~ for noen) huksat vs, ájádallat l, mujttet jt; la oss ha ~ for hverandre huksup guhtik guojmáma
omtenksom	(være ~) huksat vs, ájádallat l, mujttet jt; (omsorgsfull) huvsulasj ttj; hun er alltid så ~ sån le agev nav huvsulasj
omtrent	(for å uttrykke omtrentlig mengde, antall el. tidspunkt) bájkke jk, nárre; vi møtes ~ klokken fem æjvvalip vidá bájken; sett møtet til ~ klokken seks bieja tjåhkanimev gudá bájkkáj; biejvvenárre nok (mat) for én dag, dagsporsjon; ~ en dagsporsjon (mat) biejvvenárre; adv. birrusij, bájkoj, suláj
omtrentlig	bájkke jk el. muddo tt (i iness., ill., el. elat.); bájkoj; tallene er ~ tálla li dan bájken
omtåket	savdas savddas- attr. savdas;(bli svimmel., ør) dajnaskuvvat v
omvalg	ådåsisválgga lg
omvei	svigge kk, gávva v; (gjøre en ~) garvvet rv; (gå ~er, ikke gå rett på sak) måhkudallat l
omveltning	stuorra rievddama; gjøre el. skape store ~er på et sted (i negativ betydning) bájkijt gåmådallat
omvende	(~ seg) buorádusáv dahkat, jårgijdit
omvendelse	buorádus ss s, birrajårgestibme m, jårggålibme m; frukt av ~n buorádusá sjatto; ~spreken buorádussárnne rn; rop om bedring og ~ buorádustjuorvas -tjuorvvas-
omvendt	(av det normale) måttso attr., ruopto, boasto; gå i ~ retning vádtset boasto guovlluj; (opp ned) gåmo attr.;gåbbmot adv.; ~ skråstrek gårovinjoksáhtso ts
omviser	oahpestiddje
omvisning	oahpestibme m
ondartet	(sykdom) bahá attr. bahá el. bahás; ~ svulst bahás jiesska; (bli ~) bahunit
ond	bahá attr. bahá el. bahás; ~e tider bahás ájge; ~ person bahás ulmusj; i gode og ~e dager buorep ja baháp biejvij; (~ person el. vesen) bahánierra r; (en ~ arbeider, skadegjører) vahágahtte; (~ ånd som hører "det ~e øret") bahábiellje lj; (luftens ~e ånd) ilmenierra r; (den ~e) bahálasj ttj; bahák bahág-pred.; bahágis ss s; illo (l'l) ll; (den ~e, djevelen) riedas riehtas-, bærggal bærggal-; (~ere) baháp bahábu-; (~est) bahámus ss s; (bli ~ere) bahunit
ondes.	bahá; gjengjeld ikke det gode med det ~ ale buorev bahájn mávseda; i gode og ~ dager buorep ja baháp biejvij;(sykdom, smerte) bávtjas báktjas-
ondsinn	bahámiella l, bahudahka g
ondsinnet	bahámielak -mielag- attr. bahámielak; (en ~ person) bahámielak -mielag-
ondskap	bahudahka g, bahávuohta d; all ~ i verden gájk bahudagáv væráldin
ondskapsfull	bahá attr. bahá el. bahás; (ond el. ~ person el. vesen) bahánierra r; (ful)illos attr.; bahájuonak -juonag- attr. bahájuonak;(bli ~)bahunit
onkel	(mors bror) ænoj æddnu-; (fars bror) tjiehtje tj; (fars eldre bror) iehke g; (inngift ~ til kvinne/jente, siessás, muohtás el. goasskes mann) mágusj mágutj-; (inngift ~ til mann/gutt, siessás, muohtás el. goasskes mann) máhka g
onsdag	gasskavahkko hk
onsdagskveld	gasskavakiehket -iehked-
opera	opera
operasanger	operalávllo
operativ	operatijva el. operatijvalasj ttj
operere	suoddat tt tr., suottadit intr.
opinion	álmmukvuojnno jn
oppal	(det å ale opp) biebmadibme m
opp	bajásadv.; få lov til, el. komme seg ~ bajás bessat; klatre ~ på taket guohtsat bajás dæhkkuj; gå ~ til prekebordet vádtset el. mannat bajás sárnnebævddáj; (ta ~) bajedit tr., (ta ~ litt, som snarest) bajedasstet st, (fl.ggr. el. fl.ting) bajádallat l; (fare el. dra ~) badjánit (ta ~, om bl.a. poteter, men ikke om bær) doahpot b; når skal vi ta ~ potene goassa galggap berunijt doahpot; høyere ~ adv. badjelij ill.; spring høyere ~ el. til et sted høyere ~viega badjelij; ~ ned gåmo attr.; gåbbmot adv.; (ligge ~ ned)gåbbmåhit; (vende ~)gåmedit, (vende ~, fl.ggr.) gåmodit; (til overflaten) badjuj adv.; da saken kom ~ gå ássje bådij badjuj; lengre ~ pp. badjelin, badjelattjan; stå ~ tjuodtjánit; sette seg ~ tjåhkkidit; sette seg ~ mot øvrigheten vuosteldit oajválattjajt; opp på (om bevegelse); klatre ~ taket guohtsat dæhkko nali; det er ~ til deg selv duv ietjat duogen le
oppbevare	vuorkudit; (~ over tid) vuorkudallat l
oppbevaringsbod	båvddå vd, vuorkudahka g; (på to stolper el. trestammer med tak og gulv men uten vegger) buogge kk; (på minst fire stolper til oppbevaring av mat, klær og utrustning) luovve v; (stolpebod med vegger) njalla l
oppbevaringsplass	(hvor en kan sette noe i oppbevaring) vuorkkásadje j, (hvor en har noe i oppbevaring) vuorkudahka g; (på to stolper el. trestammer med tak og gulv men uten vegger) buogge kk; (på minst fire stolper til oppbevaring av mat, klær og utrustning) luovve v; (stolpebod med vegger) njalla l; (steinsatt ~ i jord, murt opp av stein, også under en heller med mur foran) buornna rn, burra (r'r) rr
oppbevaring	vuorkudibme m, vuorkká rk; (i ~ el. gjømt) vuorkán; (forvaring) hálldo ld; (legge bort til ~)vuorkkit, (fl.ggr. el. fl.ting) vuorkkot rk; (i noens ~) duogen, duohkáj pp.
oppblandet	segadum
oppbløtt	luvás luvvas- attr. luvva
oppbrakt	(oppblåst) iesen
oppbrenning	boalldem
oppbrudd	det ble ~ ulmutja vuolgadin; det var tegn til ~ ulmutja vuolgadahtjin
oppbygge	gievrrodit; ~ hverandre gievrrodit nubbe nuppev
oppbyggelse	1(styrkelse) gievrrodus ss s; til ~ gievrrodussan; 2(rel. sammenkomst) biedna n, tjåhkalvis ss s
oppbygging	ásadibme m; institusjonen er under ~ institusjåvnåv li ásadime
oppbygning	(noe som er bygd opp) tsiekkadus ss s; (forhøyning) låptudis ss s
oppdage	(få øye på) ájttsat jts; (bli var, merke) ielvvet lv*(1.p.sg.pres. ælváv); (~ og gjøre til uvane) ájtsastit; (som har lett for å ~) ájttsis; (bli ~t) ájtsadallat l, ælvádallat l; (finne) gávnnat vn; (bli funnet) gávnadallat l
oppdagelse	(noe en oppdager) gávnadus ss s
oppdatere	ådåsmahttet ht; (bli ~t) ådåsmuvvat v
oppdatering	ådåsmahttem
oppdeling	juohkem
oppdemming	dulvvadibme m
oppdra	bajedit; ham oppdro ham som sin egen sønn ietjas bárnnen bajedij; ~s bajeduvvat v
oppdrag	(oppgave) viddno dn, doajmma jm*, dahkamus ss s; jeg fikk i ~ å samle penger muv viddno sjattaj biedningijt tjoahkkit; (ærend) måhkke hk; (kall) gåhtjodus ss s
oppdragelse	bajedibme m; gi ~ bajedit
oppdragsgiver	doajmmavadde, barggovadde; tilsynsmyndighetenes ~ bærrájgæhttje oajválattjaj doajmmavadde
oppdrett	biebmadibme m; sted for ~biebmadahka g
oppdrette	biebbmat bm, biebmadit
oppdretter	biebmadiddje
oppdrettsanlegg	biebmadimásadus ss s
oppdrettsfisk	biebmadumguolle l
oppdrettsnæring	biebmadimæládus ss s
oppe	baddjen adv.; ~ på taket baddjen dæhkkon; der ~ dåppe baddjen; være tidlig ~ om morgenen liehket árrat baddjen idedijt; (inne, nede i noe) sinna; ~ i et fat gáre sinna; være ~ i årene liehket jagij sinna; (åpen) rahppot; døra stod ~ uksa lj rahppot
oppegående	juolgij nanna; (i vigør) hebulasj ttj
oppetter	bajás; ~ dalen bajás vákkev
oppfarende	hæhkkaráduk hæhkkarádug- attr. hæhkkarádugis, snjirbbalis attr., pred.
oppfatning	dádjadus ss s; være sen i ~en nuolet dádjadit; etter min ~ muv dádjadusá milta; (mening) miella l
oppfatte	1(høre) gullat l, emadussjat sj; jeg ~t ikke riktig hva hun sa ittjiv rat gulá majt javlaj; jeg ~t ikke hvordan det var ittjiv emadusjá el. gulá gåktu lij; 2(forstå) dádjadit; hvordan ~t de det? gåktu dån dav dádjadi?; 3 (tolke, tyde) dádjadit; boka ~s på mange måter girjje dádjaduvvá moatte láhkáj
oppfinne	gávnadit; hvem oppfant skiene guhti sabegijt gávnadij
oppfinnelse	gávnadis ss s, gåmbal gåmmbal-
oppfinner	gávnne vn; petter smart Gávnne Biehtár
oppfinnsomhet	sjuggelisvuohta d
oppfinnsom	sjuggel attr. sjuggelis; (~ person) sjuggár; (være ~)sjuggit
oppfordre	bádtjit, ávttjit; (sterkt ~) hásstet st, hasodit; (tilskynde) alodit; personer med samisk språkkompetanse ~s til å søke bádtjip sámegielagijt åtsåtjit el. bádtjip ulmutjijt sámegielmáhtudagájn åtsåtjit
oppfordring	ávttjimus ss s, hasodus ss s
oppfostre	bajedit
oppfostring	bajedibme m
oppfrisking	varrásmuhttem; (fornyelse) ådåsmahttem; (friske opp) varrásmuhttet ht
oppfyllelse	ållidibme m (l'l), ållånibme m; gå i ~guodtjasit; drømmen gikk i ~ niehko guodtjasij
oppfylle	ållidit (l'l), ållidahttet ht (l'l), ållånahttet ht; dievddet vd*; ~ loven lágav ållidit; (~s, bli oppfylt) ålliduvvat v (l'l), ållånit; dievdeduvvat v; alt må ~s gájkka hæhttu ållånit; (bli oppfylt, gå i ~lse)guodtjasit; drømmen gikk i ~lse niehko guodtjasij; en som ~r noe ållididdje (l'l)
oppfølging	(av person) oatsodibme m; (om sak) gåtsedibme m (det å følge opp: gåtsedit); tjuovvolibme m, tjuovos tjuovvus-; faglig ~ fágalasj oatsodibme el. oatsodit fágalattjat; hvem har ansvaret for ~ av de ulike målene? gænna le åvdåsvásstádus gåtsedit juohkka ájnna ulmev?; vedtaket er en ~ av de synspunkter regjeringen tidligere har gitt utttrykk for mærrádus le tjuovos dajs vuojnojs majt ráddidus åvdebut le tjuottjodam
oppføre	(~ seg ordentlig, som folk) ulmutjahttet ht, viessot hiebalgisát, vuohkasit el. ulmusjláhkáj; (~ seg som gal) skadjat j, dadjat j; (~ seg vilt, ukontrollert oppførsel) vuodat; (~ seg som en galning) biedat; (~ seg som gal el. sinnssyk) dádjot j; (~ seg el. opptre hovmodig) stuorástallat l; (~ seg stolt) mihástallat l; (fungere) doajmmat jm*
oppførsel	ulmutjahttem; (hovmodig ~) stuorástallam; (stolt ~) mihástallam; (handling,håndtering av en sak) dåmadibme m
oppgang	1(passasje) tjáŋaldahka g; trappe~ tráhppátjáŋaldahka; 2(stigning) lassánibme m; pris~ haddelassánibme m; (framgang) åvddånibme m; ~ for næringslivet æládusáj åvddånibme; 3(det å komme til syne over horisonten) tjuovgudibme m, mårijdibme m; ved morgenrødens ~ idedismårididdje tjuovgudimen; sol~ biejvemårijdibme m
oppgangstid	åvddånimájgge jg; ájgge goassa åvddånip
oppgave	1(arbeid, anliggende) barggo rg, dahkamuj dahkamuh-, viddno dn, doajmma jm*; det er din ~ å ta golvvasken duv barggo/viddno le guolbev bassat; (affære, sak) ássje (s'sj) ssj; dette må være en intern ~ for den enkelte skole dát la skåvlåj ietjasij ássje; 2(problem å løse, spøsmål å besvare) dahkamus ss s, gatjálvis ss s; løse en ~ dahkamusáv tjoavddet; alle ~ne skal besvares vássteda divna gatjálvisájt; han har kommet til ~ nr. 3 sån la boahtám goalmát gatjálvissaj; 3(melding, opplysning) diedádus ss s; lønns~ bálkkádiedádus; nærings~ æládusdiedádus
oppgavesamling	dahkamustjoahkke
oppgavetekst	dahkamustæksta vts*
oppgi	1 vaddet tt, buktet vt, diededit, almodit; ~ navn og adresse vaddet namáv ja adressav; ~ konkrete alternativer buvte konkrehta oajvvadusájt; ~ formue og gjeld almodit åbmudagáv ja vielgev; 2(avstå fra) guodet, hiejttet jt*; ~ alt en eier gájkka åbmudagás guodet; ~ ånden (dø) jábmet m, vuojŋŋamav luojttet
oppgitt	(nedstemt) håjen; (bli ~) hådjot j, hådjånit
oppgjør	(regnskap) låhko g; (lønn) bálkká lk; be om ~ bálkáv adnot; (avtale) sjiehtadus; lønns~ bálkkásjiehtadus; (ha et ~, etter en strid) rijdov ållidit
oppglødd	(begeistret) sjamen; være ~ liehket sjamen
oppgløde	bádtjit; la oss ~ hverandre bádtjijup guhtik guojmáma
oppgradere	låpptit
oppgradering	låpptim
opphav	álggo lg, vuodo; ~et til skaperverket gájk sjivnnjádusá álggo; misunnelse er ~ til mange problemer udnodisvuohta le vuodon moatte gássjelisvuohtaj
opphavligadj.attr.	(opprinnelig) álggo, ieme; adv. álgos; fra den ~e teksten álggo el. ieme tevstas; ~ ville han bli prest álgos sidáj báhppan sjaddat
opphavskvinne se opphavsperson
opphavsmann se opphavsperson
opphavsperson	álgadiddje, vuododiddje
opphavsrett	dahkkerievtesvuohta d; (~ til et skriftlig materiale) tjállerievtesvuohta d (l'l)
oppheng	gatsostahka g; ~ til en lampe gatsostahka lámmpuj
opphete	báhkkit
opphetet	(bli ~t, om ting, gjenstand)báhkkanit; (hissig) rabjas rabjjas- attr. rabjas;
oppheve	(sette ut av kraft) fámoduhttet ht; retten ~t vedtaket riektá fámoduhtij mærrádusáv; (fjerne) gáhtot d; tr. gádodit; (tilintetgjøre) dåssjidit (s'sj), dåssjen dahkat; ~ loven lágav dåssjidit; (bli ~t, ~s) fámoduhteduvvat v, dåssjiduvvat v, dåssjen dagáduvvat, gádoduvvat v
oppheving	(sette ut av kraft) fámoduhttem; (tilintetgjørelse) dåssjidibme
opphisse	assjmadit, suhttadit; (bli ~t el. vred) assjmat sjm; (bli opphisset el. sint) suhttat ht; (irritert) iesen; (oppildne) buossjodit
opphisselse	iesse s, ássjme sjm
opphold	1 (i regnvær, snøfall) boavdde vd; (bli ~, i regnvær el. snøfall) boavddit; (bli kort ~ i regnværet el. snøværet) boavddistit; (vær uten nedbør) viertto rt; (uten ~, i ett) ájddagin, avtatrajes adv.; det regnet uten ~ rássjodij avtatrajes; du må gå i ett (uten ~) hele veien viertti ájddagin vádtset; 2(det å ~e seg på et sted) årrot r, årrom, årro r, åroj årruh-; gjøre et ~ på en plass årov el. årruhav dahkat, årrot; tre ukers ~ i Syden årrot gålmmå vahko oarjján; hvem betaler for ~et? guhti årromav máksá?; utgifter til ~ årromgålo; vinter~ dálvvadibme m, dálvveåroj -årruh-; (stund) båddå tt; 3(det å berge); livets ~ viessomuj viessomuhá-; streve for livets ~ rihtjat ja barggat viessomuhá diehti
oppholde	1 stanse, hefte; (hefte el. ~) árret r, HÁRRET R; jeg skal ikke ikke ~ deg lenger iv galga das duv árret; (det å ~ noen) ádjánibme m; (bli oppholdt, heftet)árrut (r'r), hárrut (r'r), árrusit, HÁRRUSIT; (bli oppholdt med noe)ádjánit; (bli oppholdt, lokalitet; ill.) joavddut vd; (~ el. få noens tid til å gå) ádjánahttet ht; (~ noen ved å ikke infinne seg i tide) vuordedit; 2refl. være, befinne seg; liehket; hun ~r seg i utlandet for tiden sån le ålggorijkan dálla; Han ~r seg i Oslo sån le Oslon; (~ seg, bo) årrot r, årudit, årojdit; (~ seg lenge på en plass) viesajdit; (~ seg for seg selv) tsáhppet hp, billdet ld; (~ seg i ly ved dårlig vær, ~ seg ufrivillig et steds) svahppidallat l; (~ el. være for seg selv, (om to personer), med antydning om seksuell samkvem) bielmmadit; (~ seg i høyden og på snøflekkene, om reinen når den i sommervarmen vil komme bort fra mygg og knott) bálggat lg; (en som ~r seg et sted over en viss tid) årudiddje
oppholdsrom	årojladnja nj
oppholdssted	årojbájkke jk, åroj årruh-, årudahka g, viesaj viessah-; skifte ~ ofte álu årojbájkev el. årruhav målssot; ~ om sommeren giesseåroj -årruh-; ~ om vinteren dálvveåroj -årruh-, dálvvadis ss s; ~ for flyktninger báhtariddjijåroj -årruh-
oppholdstillatelse	årromloahpe b, årojloahpe b
oppholdsutgift	årromgållo l
oppholdsvær	viertto rt; (delvis skyet ~) såmåtviertto rt; (bli ~) viertostit
opphovning	båhte d; opphovnet båden
opphøre	(om uvær, sykdom, vrede) vásset s; (~ hastig el. gå fort over, om uvær, sykdom, vrede) vásselit; (~ med noe)hiejttet jt* +elat.; få til å ~ hiejtedit, låhpadit; (ta slutt) nåhkåt g
opphør	hiejttem, nåhkåm; snakke uten ~ ságastit avtatbirges el. avtatrajes; bringe til ~ låhpadit; på grunn av forretningens ~ skal hele varebeholdningn selges ut dajna gå oassásijn hiejtti, de vuobddi divna várojt
opphørsalg	hiejttemvuobddemus ss s
opphøye	bajedit tr., aledit tr.; ~ seg ietjas aledit; (~ litt) bajedasstet st, aledasstet st; (~ i herlighet) herlugahttet ht
opphøyning	tjårro r; alladis ss s; (~ i myr, pals) balssa ls
oppi	baddjen; høyt ~ lufta baddjen ilmen;(inne, nede i noe) sinna; en gryte med kjøtt ~ rujtta gånnå lij birggo sinna; sette seg ~ tjåhkkidit sisi; være ~ årene liehket jagij sinna
oppifra	bajelt, baddjet pp., adv.
oppigjennom	bajás... tjadá; ~ golvet bajás guolbe tjadá; ~ isen jieŋa tjadá; (om tid)miehtáj, tjadá;~ tidene ájgij miehtáj el. tjadá
oppildne	ávttjit, buossjodit; (bli ~t) ávttjiduvvat v, buossjot sj
oppimot	lagábuj; ~ fem tusen kroner lagábuj vihttatuvsán kråvnå; ~ de nitti lagábuj avtselåkjagij
oppkalle	nabddet bd; han er oppkalt etter bestefaren sån le nabdedum ádjás nammaj
oppkast	vuovsas vuoksas-, vuovsanis ss s, vuoksanis ss s; gutten hadde ~ og kunne ikke møte å skolen báhttja ittjij vuoksanisás skåvllåj besa
oppkavet	(få noen til bli tullete el. ~) biedaldahttet ht el. biedáldahttet ht
oppkjeftet	(være ~) njálmostit
oppkjøper	oasste; fiske~ guolleoasste; (en som driver med kjøp og salg) oasestiddje
oppkjøp	oastos oasstus-; fiske~guolleoastos; (det å drive ~ og salg) oasestibme m
oppklare	tjoavddet vd
oppkok	(gi et ~) doalkkalit
oppkomme	(kilde) ája ádjag-; ~ av ideer ájádusája
oppkomst	ihtanis ss s
oppkvikke	ælládit (l'l)
oppkvikning	ælládibme m (l'l)
opplag	(antall) låhko g
opplagt	1(i god form) vieddje attr. vieddjes; harvuk harvug- attr. harvugis; føle seg pigg og ~ liehket vieddje; (bli ~) harvvat rv, væddját; 2(selvfølgelig, avgjort) diedon; det er ~ at vi vinner diedon vuojttep
opplegg	gárvvidus ss s
opplesning	låhkåm; lågos låhkus-; låhkåmus ss s; lågudis ss s
oppleve	(noe positivt) muossádit; (gjennomgå, ~ som negativt) vásedit; (erfare) åtsådallat l; (konstatere) gávnadit; ~ å få se bessat vuojnnet; ~ å få høre bessat gullat; ~ å få oadtjot ttj; (elat. form av nom. når opplevelse el. opplevelsessted er oppgitt), f.eks.du er på et marked, fortell hva du ~r der dån la márnánin, subtsasta márnánis
opplevelse	(god el. positiv ~) muossádibme m, muossádus ss s; hávsskudallam; (ofte en negativ ~; noe en har opplevd, gjennomgått) vásádus ss s; (erfaring) åtsådallam; (hending, begivenhet) dáhpádus ss s
opplive	ælládit (l'l); (live el. kvikke opp) arvusmahttet ht
opplyse	1(underrette, si) subtsastit, javllat vl; ingen kunne ~ meg om veien ittjij aktak máhte munji vedjav subtsastit; (gi beskjed, informere) diededit; (uten å ~) diededik; 2(gjøre tydelig) tjuovggit, tjuovggidit, tjuovgudahttet ht; (bli opplyst, om noe) tjuovggut; s. (den opplyste) gintal ginntal-
opplysning	1(informasjon) diehto d, diededibme m; ~splikt diededimvælggogisvuohta; innhente ~er åhtsåt diedojt; søke el. være ute etter ~er åtsådit; få ~er oadtjot diedojt; søke el. få ~er guláskuddat tt; jeg har ikkesikre ~er mujna ælla åskeldahtte diedo; du får nærmere ~er om du tar kontakt med ordføreren lagáp diedojt oattjo jus suohkanåjvijn ságasta; søking etter ~er guláskuddam; 2(kunnskap) tjuovggidus ss s, tjuovggidibme m; åhpadus ss s; folke~ álmmukåhpadus
opplysningsskrift	tjuovggidustjála -tjállag-
opplysningstid	tjuovggidusájgge jg
opplæringsavdeling	åhpadusåssudahka g; Sametingets ~ Sámedikke åhpadusåssudahka
opplæringslov	åhpadusláhka g
opplæringsplan	åhpaduspládna n
opplæringsspråk	åhpadimgiella l
opplæringstilbud	åhpadusfálaldahka g
opplæringstiltak	åhpadusdoajmma jm*
opplæring	åhpadus ss s, åhpadibme m; tilpasset ~ hiebadum åhpadus el. åhpadibme; ~ i samisk sámegielåhpadus, fritatt for ~ bessam åhpadusás
opplært	(bli ~) åhpaduvvat v
oppløfte	ávvudahttet ht, gievrrodit; et ~nde resultat boados mij ávvudahttá; (bli ~t) ávvusit, låpptusit
oppløsning	(gå i ~) låsjkijdit, låsjkidit intr.
oppmane	bádtjit, ávttjit
oppmerket	mierkkidum
oppmerksom	1(som lett ser el. oppdager noe) ájttsis attr., pred., ~ person ájttsis ulmusj; (som følger nøye med) dárkkel attr. dárkkelis, snivva; ~ tilhører dárkkelis gulldaliddje; lytte el følge ~t med snivva el. dárkkelit gulldalit; (gjøre ~ på, minne på) mujttádahttet ht, huomájahttet ht, huomahahttet ht; (påpeke) tsuojggit, tsuojggistit, (fl.ggr.) tsuojgodit; (bli ~ på)ielvvet lv*(1.p.sg.pres. ælváv); 2(gjestfri, sympatisk) væhttsá attr. væhttsás; (være ~ mot noen)vehtsat ts, vetsadit, berustallat l, mujttet jt
oppmerksomhet	1(interesse) berustibme m, (aktpågivenhet) várra r, (vise ~ el. aktpågivenhet) várrit (r'r); (vise ~) berustit, berustallat l; (avlede ~en)oaddástallat l; hun avledet ~en ved å snakke om noe annet ságaj oaddástaláj; 2(høflighetsbevisning) vetsadibme m; væhttsásvuohta d; en som viser ~ vetsadiddje; vise ~ vetsadit; (lykkeønskning) sávadus ss s, sávadis ss s; all ~ frabes iv sidá makkirak sávadusáv, pl. ep sidá makkirak sávadusáv; takk for ~en gijtto gå mujtti muv, pl. gijtto gå mujtijda mijáv
oppmjuking	lásjmudahttem; (lempe på noe) loadtjit ttj
oppmuntre	(live el. kvikke opp) arvusmahttet ht, (tilskynde) alodit, la oss ~ hverandre alodup guhtik guojmáma, (mote opp) måvtåstuhttet ht, (styrke) gievrrodit, (trøste) jaskadit, (gi mot og selvtillit) bavrrit, (gjøre dristig) jállodit, (bli ~t) arvusmuvvat v, aloduvvat v
oppmuntrende	arvusmahttelis
oppmuntring	måvtåstuhttem, arvusmahttem; (~ i form av en godtgjørelse) mielahivádis ss s; (styrkelse) gievrrodibme m; (trøst) jaskadus ss s; det var til stor glede og ~ for meg munji lij stuorra ávvon ja jaskadussan
oppmyket	(om sko) lávtas láktas- pred.
oppmyking	lásjmudahttem; (lempe på noe) loadtjit ttj
oppmåling	mihttim; få oppmålt mihttidahttet ht
oppnevne	nammadit
oppnevning	nammadibme m
oppnå	åmastit; jåksåt vs tr., jåvsådit intr. (+ ill.); (få) oadtjot ttj; (vinne) vuojttet jt; han oppnådde ikke det han strevde etter ittjij åmasta majt ratjáj; ~ målet jåvsådit ulmmáj; (~ enighet) guorrasit
oppofrelse	gisjugisvuohta d, árvasvuohta d
oppofrende	gisjuk gisjug- attr. gisjugis, árvas árvvas- attr. árvas; ~ foreldre gisjugis æjgáda; (være ~) gissjat sj
opponent	vuosstálasste; vuosteldiddje; (ved disputas) nákkostalle
opponere	(sette seg til motverge) vuosstálasstet st; (motsette seg) vuosteldit tr.; (knurre) murkestit; tsaggat kk tr., være oppkjeftet njálmev tsaggat; uten å ~ vuosteldahtek
opposisjon	vuosstálasstem; vuosteldibme m; (motstand) vuossteháhko g; (motstykke) vuosstebielle l
oppover	bajás adv.
oppoverbakke	vuosstebuollda ld
oppramsing	gárggalibme m
oppredd	látjedum
oppreid	látjedum
oppreise	tjuottjeldahttet ht; (vekke) båktet vt; bli oppreist tjuottjeldahteduvvat v
oppreisning	tsiekkadus ss s, tjuodtjelibme m; til fall og ~ for mange jårrålibmen ja tjuodtjelibmen ållusijda
oppreist	tsæggot adv.; ~ mot sjåveggen tsæggot skieja vuosstij; (stående) tjuodtjotadv.
opprette	ásadit, vuododit, tsieggit, dahkat g; kirkerådet ble ~t høsten 1992 girkkoráde ásaduváj el. vuododuváj tjavtjan jagen 1992; Sametinget vil ~ et EU-kontor i Brüssel Sámedigge ájggu tsieggit EU-kåntåvråv Brüsselij; ~ en pakt lihtudit, lihttot ht; ~ en ny avtale ådå sjiehtadusáv dahkat
opprettelse	ásadibme m; tsieggim; ~n av Sametinget Sámedikke ásadibme
opprettholde	(slik at noe blir bestående) bisodit, tjuottjodit, anodit; (~s) bissot s
oppriktig adj.	duodalasj ttj, duohta; med ~e hjerter duodalasj vájmoj; ~ kjærlighet duohta gieresvuohta;(rettskaffen) rievtuk rievtug- attr. rievtugis; (åpen) bigok bigog- attr. bigogis; adv. duodas, duodalattjat; vis ~ kjærlighet lehkut gieresvuodan duodalattja
oppriktighet	duodalasjvuohta d; adv. med større ~ duodalappot; med størst ~ duodalabmusit
opprinnelig	1(opphavlig) ieme, álggo; de ~e husene ieme goade; ~ er hun fra Hamarøy álgos le sån Hábmeris; (som ~) iemelágásj -lágátj- attr. -lágásj, adv. iemeláhkáj; 2(ekte) oalle, ~e følelser oalle dåbdo; på en ~ måte oalleláhkáj
opprinnelse	álggo lg; søke ~n til noe åhtsåt álgov
opprør	1(oppstand) stuojmme jm, vuosteldibme m; det ble ~ blant folk sjattaj stuojmme ulmutjij gaskan; (gjøre ~, sette seg opp imot) vuosteldit, stuojmev dahkat; 2(sinnsstemning) moassje sj; (verbalt ~) ruodja j; gjøre ~ verbalt ruodjat j el. ruojav dahkat
opprøre	moassjodit tr.; (bli el. være opprørt) måssjat sj (3.p.sg. moassjá), moassjot sj (3.p.sg. måssju); man blir opprørt ulmusj moassjá el. måssju; være opprørt liehket moasjen; han er opprørt sån la moasjen; (opprørt, om hav el. vannmasser) márajdiddje; opprørt hav márajdiddje merra
opprører	(en som setter seg imot noe) vuosteldiddje
oppsagt	(bli ~) hæjtádallat l; (miste arbeidet) masset bargov
oppsatt	hoaben el. håben; bli ~ el. lysten på (åte, lokkemat) siebddat bd el. siepptat pt
oppsetsig	tsarnik tsarnig- attr. tsarnigis; være ~ tsarnnudit
oppsigelse	hiejttem; (skriftlig) hiejttemtjála -tjállag-; (~stid) hiejttemájgge jg
oppsikt	(holde ~)gæhttjat htj*, (ha el. holde ~ med barn, hus etc.) gehtjastit, gehtjastallat l; (iaktta) váksjot, váksjut; (vekke ~ el. forskrekke)alvaduhttet ht
oppskakende	suorggidahtte, suorgganahtte
oppskake	suorggidahttet ht, (riste våken) råssit (s's); (bli ~t)suorgganit
oppskjørtet	(oppkavet) iehpedájuk -dájug-; (være ~) dádjot j; (bli plutselig ~)dadjalit
oppskrift	1(noe som er oppskrevet) tjálálvis ss s; 2(veiledning) bagádus ss s; ~ på eplekake bagádus gåktu ehpalgáhkov bassá
oppskrive	(i regnskap) árvov aledit
oppskyting	vuohtjem
oppslagsbok	diehtogirjje rj
oppslagsform	vuodohábme m
oppslagsord	åhtsåmbáhko g
oppslagstavle	diehtotábllo bl
oppslagsverk	diehtogirjje rj, diehtogálldo ld
oppsluke	bli oppslukt njieladuvvat v
oppsluke	njiellat l; bli oppslukt njieladuvvat v
oppslutning	doarjja rj*, guorrasibme m; (deltakelse) oassálasstem; stor ~ om 6. februar feiringen stuorra oassálasstem guovvamáno gudát biejve ávvudallamijda
oppslått	rabás; boka lå ~ på bordet girjje lij rabás bievde nanna
oppspart	~e penger siestedum rudá el. biedniga
oppsperret	tsakkas tsaggas- attr. tsakkas
oppspore	guoradit, guorrat r; (finne) gávnnat vn
oppstandelse	1(det å stå opp fra de døde) (bajás)tjuodtjelibme m; legemets ~ jábbmegij tjuodtjelibme; 2(ståhei); sturra r, iehpedádjo j; det ble stor ~ da han dukket opp sjattaj sturra gå bådij
oppstanden	den oppstandne Kristus bajástjuodtjelam Kristus
oppstand	stuojmme jm
oppstart	álgadus ss s, álgadibme m; (starte opp med) álgget lg
oppstigning	goarridahka g (r'r); ~en var bratt og vanskelig goarridahka lij rádes ja smilltjá
oppstoppernese	gavvarisnjunnje nj (v'v)
oppstyr	sturra r; (uro) stuojmme jm; lage ~ stuojmev dahkat
oppstå	ilmmat lm, badjánit, sjaddat tt, buollát (l'l); gjøre rede for hvordan nye ord ~r tjielggit gåktu ådå bágo ilmmi; det oppsto kø (press) foran inngangen sjattaj nággo boadáldagán; det oppsto alvorlige uroligheter alvos stuojmme buolláj
oppsummere	tjoahkkájgiesset s*; ~s tjoahkkájgieseduvvat v
oppsummering	tjoahkkájgæsos -gessus-, tjoahkkájgiessem
oppsving	åvddånibme m; partiets ~ de senere år belludagá åvddånibme dáj maŋemus jagij
oppsyn	1(utseende) næhko g; 2 (instans) gæhttjo htj, bærrájgæhttjo htj, oahtse ts, hálldo ld; holde ~ gehtjastit; ha ~ huksat vs; under andres ~ iehtjádij háldon; (overvåking) váksjom
oppsynsmann	gæhttje htj, bærrájgæhttje htj, oahtse ts
oppta	1(gi plass); ~ nye medlemmer válldet sisi ådå ájrrasijt; 2(ta opp); ~ bestillinger duosstot diŋŋgomijt; ~ store lån stuorra lånajt dahkat; 3(legge beslag på); jeg skal ikke ~ mere av tiden din iv galga desti duv hárret; saken ~r alle ássjes divna berusti
opptak	bessam, sisiválldem; (innspilling) báddim; (gjøre ~ på el. med lydbånd) báddit
opptakskrav	(oahppuj)bessamgájbbádus ss s
opptaksprøve	bessamgæhttjalibme m
opptatt	(~ person) astodibme m attr. astodis; (være ~ av noe) rihtjat tj, berustit, måråstit, berustallat l; alt som folk er ~ av divna majt ulmutja rihtji; han er ikke så ~ av den saken ij sån dat ássjes berusta; hun er ~ av eldreomsorgen sån berus vuorrasijhuvsos; være ikke ~ av kroppen allit rubmahis måråsta; (bli ~ med noe, bli hindret) árrusit, HÁRRUSIT; (bli ~ av noe, slik at en blir likegyldig el. sløv når det gjelder andre ting el. forhold) oaddut; (være ~ med noe konstrueres med med gerundium -min og -ime av et verb); jeg er ~ med arbeidet mån lav barggamin; jeg var ~ med undervisningen mån lidjiv åhpadime; hun er ~ med skrivearbeidet sån la tjállemin
opptegnelse	tjálálvis ss s
opptenne	1(vekke) båktet vt; det opptente raseriet båvtij (ráda)moarev; 2(ildne); bli opptent, ~s tsahkkát; kjærligheten ble opptent gieresvuohta tsahkkáj
opptenningsved	buolládagá (l'l) pl.; hogge ~ buolládagájt smáhkkot; tørre kvister som ~ radna n; samle tørre kvister til ~ raddnit
opptil	1(opp mot) stigen stod ~ veggen stagán tjuottjoj vekka vuosstij; adv. gitta; komme helt ~ boahtet gitta; 2(inntil)~ 40 prosent lahkusij nielljalåk prosenta; opp til(prp. om bevegelse) bajás; gå ~ prekebordet vádtset el. mannat bajás sárnnebævddáj
opptint	(litt ~, slik at man skjære med kniv) surmas surmmas- attr. surmas
opptreden	(oppførsel) dåmadimvuohke g
opptre	liehket; ~ edru liehket tjielggusin; ~ ordentlig når en er ute å ferdes ulmusjláhkáj mannat; ~ på vegne av noen åvdåstit; ~ som om, forstille seg dahkadallat l;~ som om en er storkar ietjas stuorrásin dahkadallat; ~ hovmodig stuorástallat l; ~ stolt mihástallat l; ~ jålete tjævlástallat L; ~ med smigrende ord lávgájdallat l; vi opptrådte aldri med smigrende ord mij ejma goassak lávgájdalá; dere vet hvordan jeg har opptrådt hos dere diehtebihtit majna vuogijn dijá gaskan agev lev viessum
opptrening	lásjmudahttem
opptur	1på ~en (til fots) bajás váttsedijn; (med kjøretøy) bajás vuojedijn; 2(framgang) åvddånibme m, buorre dille
opptøyer	stuojme jm; det oppsto alvorlige ~ alvos stuojme buollájin
oppunderprp.	vuolen; ~ fjellet váre vuolen; ~ land gátte vuolen
oppvarmet	lieggidum, lieggiduvvam; ~ mat lieggidum biebmo; (noe ~ som brukes for å ~ smerter el. verk) sudák sudág-; (bli ~) lieggiduvvat v, liegganit
oppvarming	liegganibme m, báhkijdibme m; sett til ~! bieja liegganittjat!; global ~ ilmmebáhkijdibme, globála liegganibme
oppvask	1(det å vaske opp) lihttebasos -bassus-; ta ~en etter middag lihtijt bassat mállásij maŋŋel; 2(bestikk, servise) lihtte ht; la ~en stå dibde lihtijt årrot, guode lihtijt
oppvasker	lihttebasse (s's)
oppvaskmaskin	lihttemasjijnna jn
oppvekke	båktet vt, tjuottjeldahttet ht; ~ ens selvfølelse iesjdåbdov båktet; ~ de døde jábbmegijt tjuottjeldahttet
oppvekst	bajássjaddam; under ~en bajássjattadijn
oppvekstmiljø	bajássjaddambirás -birras-
oppvekstvilkår	bajássjaddamdille l, sjaddamdille l
oppvigle	hasodit, båsstet st
oppvoksende	sjadde; ~ slekt sjadde vehka el. buolvva
oppvåkning	gåhttsåm
oppå	nanna, nali; hatten var ~ hylla háhtta lij hilldo nanna; ligge ~ vellahit nanna; sette seg ~ tjåhkkidit nali
optimal	buoremus, stuorámus; adv. buoremusát, buoragit; ~ utnytting av ressursene buoremusát ávkkit ressursajt; den fungerte ikke ~t ittjij buoragit dåjma
optimisme	måvtugisvuohta d; måvtåstuhttem; arbeide med ~ måvtugit barggat
optimist	(som er ved godt mot) måvtuk måvtug-; hun er en uforbederlig ~ sån le agev måvtuk
optimistisk	(ved godt mot) måvtuk måvtug- attr. måvtugis; (bli ~, bli ved godt mot) måvtåstuvvat v; adv.(med godt mot) måvtugit; se ~ på framtiden måvtugit ájádallat boahtteájge hárráj
oransje	oránssja sj
ordavledning	báhkosuorgudibme m
ord	báhko g; ~ets makt bágo fábmo; et norsk ~ dárobáhko g; det å ha ~sáhkavuorro r; min tur til å ha ~etmuv sáhkavuorro; (~ til joik) (báhko)tsoabme m; (et eller annet ~ av en helhet) báhkogiehtje tj; jeg hørte bare et eller annet ord el. deler av ord gulliv dåssju báhkogietjijt; si noe meds rene ~ njuolgga javllat
ordbank	báhkovuorkká rk
ordbilde	báhkogåvvå v, giellagåvvå v
ordblind	báhkotjalmedibme m attr. -tjalmedis
ordbok	báhkogirjje rj; samisk ~ sámegielbáhkogirjje rj; norsk ~ dárogielbáhkogirjje rj; bokmåls~ girjjegielbáhkogirjje rj
ordbøyning	báhkosåjådibme m
orddannelse	báhkodahkam
orddanning	báhkodahkam
orddatabank	báhkovuorkká rk
orddeling	báhkojuohkem
orden	1(rekkefølge) i tur og ~ gárggot; stå i alfabetisk ~ alfabehta milta gárgadit; etter naturens ~ luondo milta; 2(ryddighet) rádjánisvuohta d; karakteren i ~ karakterra mij guosská rádjanisvuohtaj; (som har god ~) rádjánis ss s; ha god ~ i sakene sine liehket rádjánis; (i ~, ferdig) rejdas; adv. ræjdda; (i ~, godkjent) dåhkkiduvvam; nå er bilen i ~ igjen bijlla le dal vuojedahtte vas; (få i ~, om motor, bil) oadtjot manátjit; (være i ~, fungere) doajmmat jm*; nå er den i ~ doajmmá dal; for ~s skyld vil jeg påpeke dárbo diehti sidáv tsuojggit; det var helt i ~ at vi fikk være med ná, besajma mij tjuovvot; (rette opp noe som ikke er i ~) njuolggit; (ordne opp i noe (floke el. ugreie) slik at det kommer i ~) rájddat jd
ordendelse	(formativ) báhkogætjos -gehtjus-;(deler av et ord el. en helhet) báhkogiehtje tj; jeg hørte bare et eller annet ord el. deler av ord gulliv dåssju báhkogietjijt
ordensmenneske	rádjánisulmusj -ulmutj-
ordenstall	rájddotálla (l'l) ll
ordentlig	almma; tjårggåt tjårggåd- attr. tjårggis;riekta;attr. duolla;et ~ ord almma báhko; et slikt sår vil ikke gro ~ dakkár hávve ij sidá almma savvet; ~ tau tjårggis doahke; adv. (på en ~ måte, på ~) almmaláhkáj, vuogasláhkáj, ulmusjláhkáj, tjårggå; få ~ betalt almmaláhkáj mávseduvvat; har du lagt deg på ~ (for natten) le gus almmaláhkáj oaddám; opptre ~ når en er ute å ferdes ulmusjláhkáj mannat; oppføre seg ~ ulmutjahttet ht; binde ~ fast tjårggå tjadnat; (nøye) snivuk snivug- attr. snivugis; attr. snivva; adv. snivugit,snivva; granske ~ snivva guoradallat; mere ~ snivábut adv.; (~, tekkelig) vuohkasit adv.; (til gangs) ållu; jeg måtte bli ~ sint hæhttujiv ållu moarádit
ordforklaring	báhkotjielggim, báhkotjielgadus ss s; kort ~ oanegis báhkotjielggim
ordform	báhkohábme m
ordforråd	báhkoboanndudahka g, (et bredt ~) báhkovalljudahka g
ordforståelse	báhkodádjadus ss s
ordfører	báhkojådediddje; (~ i en kommune) suohkanoajvve jv
ordinær	dábálasj ttj; (fast) stuoves stuovvás-attr. stuoves; adv. dábálattjat, stuovvásit
ordklasse	báhkoklássa (s's) ss
ordkrig	digguhibme m; (ligge i ~ el. ordskifte) digguhit
ordleggerefl.	ságastit; hun er flink til å ~ seg sån le smidá ságastittjat
ordlek	báhkostoagos -ståhkus-
ordliste	báhkolissta st
ordløs	jeg blir ~ mujna bágo vádnuni
ordne	1(reparere) divvot v, (~ til) ássat s, riejddit, gárvedit, dahkat g, stiellit (l'l); ~ til el. ~ med mat biebmov riejddit; (lage og ~ til noe) russtit; ~ til samlingene bienajda russtit; (rydde) rádjat j; (~ til klær) bivtastit; (en som lager og ~r til mat) rustár; (~ opp i noe hvor det er ugreie el. floke) rájddat jd; ~ opp i en sak ássjev rájddat; (få i ~) doajmmaj oadtjot; (være i ~, fungere) doajmmat jm*, komme i ~de former boahtet rievtesláhkáj doajmmaj, boahtet almmaláhkáj jåhtuj; 2(skaffe) åttjudit, oadtjot ttj; du får ~ med skyssen åttjuda filkav
ordning	årnik årnig-, vuohke g, ásadus ss s; (løsning) tjoavdos tjoavddus-; treffe, komme til en ~ lihttot ht, lihtudit
ordre	gåhttjom; gi ~ gåhttjot htj
ordrekke	báhkogárges -gárggá-
ordrett	bágos báhkuj; duolla, njuolgga
ordrikdom	báhkoboanndudahka g
ordsamling	báhkotjoahkke
ordsammensetning	báhkosjåpkadibme m
ordskifte	vuorroságastallam, sáhkavuorro r; min tur til å ha ordetmuv sáhkavuorro
ordspill	báhkostoagos -ståhkus-
ordspråk	báhkovájes -vádjas-, báhkotsoabme bm; Salomos ~ Báhkovádjasa
Ordspråksboken	Báhkovádjasa
ordstamme	báhkomátta -máddag-
ordstilling	báhkogárges -gárggá-, báhkotjuovos -tjuovvus-
ordstyrer	báhkojådediddje, sáhkavuorrodiddje, hållavuorrodiddje
ordtak	báhkovájes -vádjas-, báhkotsoabme m
ordtilfang	báhkoboanndudahka g
ordvalg	báhkoválljim
organisasjon	organisasjåvnnå vn
organisere	organiserit
organist	organissta st
organ	orgádna n
orge	(~ mat til seg selv) ruhtsuhit
orgel	oarggal
orientere	(opplyse) diededit, diedojt juohket; (hverandre, være orientert om hverandre) diehtalit
orientering	diehto d, diehtojuohkem, diedojt juohket; ~ til elevene diedo oahppijda; gjensidig ~ diehtalibme m
original adj.attr.	1(opprinnelig, slik det var først)) álggo; (ekte, virkelig)oalle; ~størrelse álggostuorrudahka; ~tittel oallenamma, álggonamma; 2(særpreget) sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj; ærádis ss s; hun har en ~ smak sujna l ærádis muosse el. májsste
originalitet	sierralágásjvuohta d
originalspråk	álggogiella l; lese bøker på ~et låhkåt girjijt álggogiellaj
originalutgave	álggoalmodus ss s el. álggovattos -vaddus-
originalutgivelse	álggovattos -vaddus-
Orions belte	Áruna soabbe pp; Gállábárnepl.
orkan	orkádna n
orke	ælljat lj, han ~t ingenting ittjij elja majdik; (makte, formå, være i stand til, med hensyn til helsetilstanden) viedjet j;~r du å spise væjá bårråt;(gidde, ville umake seg til) vissjat sj; han ~r ikke å jobbe sån ij visjá barggat; (rekke, makte) viddnit; (tåle) gierddat rd
ork	ælljo lj; om man hadde hatt ~ å arbeide jus lij ælljo barggat; (som har ~) ælljogis ss s; (ha ~ el. energi)ælljat lj*; han hadde ikke ~ til å gjøre noe ittjij elja majdik; (miste lysten til å gjøre noe) æljoduvvat v; gåhppå sloahkká
or	liejbbe jb (Alnus incana)
ormebol	gærmmaha biesse s
ormegift	gærmmaha sælgga lg*
ormetelg	(bregne) gájtsagis ss s (Dryopteris filix-mas)
ormeyngel	(sælgga)gærmmahatjivga
orm	germaj gærmmah- (av ordenen Serpentes); (hogg~) suvddegermaj -gærmmah-, sælggagermaj -gærmmah- (Vipera berus)
ornamentere	hiervvit, girjodit
ornament	girjos girjjus-, hærvva rv, rijmustus ss s, ORNAMæNNTA NT
ornamentikk	girjos girjjus-, ORNAMENTIHKKA HK
orre	hurre (r'r) (orrfugl, lyrurus tetrix)
orreleik	hurregibme m (r'r)
orrespill	hurregibme m (r'r)
orrfugl	hurre (r'r) (Lyrurus tetrix)
orrhane	hurreåres -årrås- (r'r)
orrhøne	hurreniŋŋelis (r'r)
ortografi	tjállemvuohke g
orv	(skaft på ljå) vuorbbe rb
os	(fra lampe, primus etc.) loahko g
os	(innløpsos) njálmudahka g, jåhkånjálmudahka g; (utløpsos) lusspe sp
ose	(brenne med sotaktig røyk, om lampe, primus etc.) loahkot g; lampa ~rlámmpo låhku
osean	merra r
osp	suhpe b (Populus tremula)
oss	(pron. mån i dual. og pl.);dual. (totall); vent på ~ (to) vuorde munnuv; gi den til ~ vatte dav munnuj; til lykke for ~ munnuj vuorbben; spis sammen med ~ (to) bårå munnujn aktan; fra ~ til dere munnus didjij; pl. (flertall); så du ~? vuojnni gus mijáv?; bra for ~ buorre midjij; som gave til ~ vattáldahkan midjij; fra ~ til dere mijas didjij; det gikk bra med ~ buoragit mijájn manáj; hun kom sammen med ~ sån bådij mijá siegen; det var gjester hos ~ mijá lunna lidjin guosse; (~ selv, konstrueres med refl.pron iesj +poss.suff.); (til ~ selv) dual. pl. allasimme; (fra, av ~ selv,dual., pl.) ietjastimme; (med ~ selv,dual., pl.) ietjajnimme
osteform	(av tæger) vuosstádæjvvo jv el. dæjvvo jv; (av tre) vuosstáskáhppo hp el. skáhppo hp
ostehøvel	vuosstáhievvil
osterist	(til å tørke ost på) side
ost	vuosstá st; (en liten rind ~) tjullo (l'l) ll; (~ kokt av råmelk) gamár gabmar-; lage ~ vuosstit
osv.	fork. for og så videre ja nav ájn, fork. jná.
oterskinn	tjævrránáhkke hk
oter	tjievres tjævrrá- (Lutra lutra)
otte	(grålysning) sjuoludibme m, sjuolle l, árrasjiella l; stå opp i otta badjánit árrasjiela jali sjuoludattijn
oval	oválla l
ovenforadv., pp.	badjelin, det er en brønn ~ huset goade badjelin la ruddne; (litt ~) badjelattjan; (til en plass ovenfor)badjelij ill.; sett den der ~ husetbieja dasi goade badjelij; litt ~ badjelasj prp., pp., adv.,litt ~ huset goade badjelattjan; bajes badjás-; kirken ligger ~ byen girkko le stádas badjásij
ovenfra	baddjet, badjelis adv.; når du ser ~ gå baddjet el. badjelis gehtja; ~ og nedad baddjet vuolus
ovennevnt	badjelin nammaduvvam el. nammadum, åvdebut nammadum
ovenpå	1(oppå) nanna pp.; ~ vann tjátje nanna; 2adv. bajelt; bajes badjás-; komme (seg) ~ badjásij boahtet; være ~ badjásin liehket; (oppe i etasjen over) låpptå pt; bo ~ låptån årrot, baddjen årrot; gå ~ viega bajás
oventil	baddjen adv.
over	1(ovenfor) bajelt, badjelpp., prp., adv.;nøkkelen henger ~ dørauvsa bajelt gahtsaj tjåvda; ~ fem meter badjel vihtta mehtera; han er ~ alle sån le gájkaj badjel; 2(ovenfra og ned)få en bøtte vann over seg oadtjot skielo dievav tjátjes ietjas badjel; ønske vondt ~ sin neste sávvat baháv nuppe badjel; 3(langs, på overflaten av); stryke barnet ~ håret njávkadit oajvev mánás; uvær ~ hele Nord-Norge dálkke ålles Nuortta-Vuonav; 4(tvers over) badjel; stien fører ~ fjellet bálges doalvvu váre badjel; hun gikk ~ bakken váttsij badjel dievá; (~, vanligvis om vassdrag, vei, grense) rastá pp., adv.; ~ fjorden vuona rastá; hun vadet ~ elva gálij jågåv rastá; (gå ~, krysse) rasstit; her gikk den ~ elva dággu jågåv rasstij; 5(videre enn, utover) badjel; ~ sine grenser badjel mierij; renne ~ gålggåt badjel; 6(mer enn) badjel, badjelasj; jeg har arbeid ~ hals og hodemujna l barggo badjel åjvij;det var ~ hundre deltakere lidjin badjelasj tjuohte oassevállde; litt ~ badjelasj; litt ~ fem favn badjelasj vihtta salá; her arbeider ~ 40 personer dánna barggi badjelasj nielljalåk ulmutja; 7(om mål og tid) badjel; ~ fem meterbadjel vihtta mehtera;klokken er litt ~ tid kloahkka le badjelasj låge; da helgen var ~ gå basse lij vássám; vi møtes ~ jul æjvvalip javlaj maŋŋela;8(passere, til slutten av) vásset s, nåhkåt g; faren er ~ vádá le vássám; (gå ~, opphøre, om uvær, sykdom, vrede) vásset s;(gå fort ~) vásselit; (gå ~, etter et anfall) svijggat jg; svijgestit; (gå ~ el. bli på bedre humør) siejggat jg, sinnet gikk ~ moarre siejgaj; (gå ~, om vrede, vind) suodnot n; før dette århundre er ~ åvddål gå dát jahketjuohte nåhkå; 9(andre tilfelle); legge ~ gåbttjåt btj; legge, balle ~ gåbtjådit; legge noe ~ barnet gåbtjådit mánáv; tenke ~ noe ájádallat l; glede seg ~ noe ávvudallat; bli klar ~ noe árvvedit; bli fornærmet ~ noe moaskedit
overaltadv.	juohkka sajen, sadjáj el. sajes; jeg har lett ~ mån lav åhtsåm juohkka sajen; de for ~ mannin juohkka sadjáj
overanstrenge	rassit (s's); du må ikke ~ foten alluda de juolgev rassiju
overarm	(på menneske) diejggo jg
overbeskatning	iehpegållådibme m
overbeskatte	ilá gållådit, ilá ávkkit
overbevise	oadtjot jáhkátjit, jáhkedit; (bli overbevist) jáhkkegoahtet d; (være overbevist om, med påfølgende setning i inf.) vissásit (s's) adv.; overbevist om visses vissás- (s's) attr. visses; føle seg overbevist om noe liehket visses el. vissásit diehtet; han var overbevist i den saken sån lij visses dan ássje hárráj; være overbevist i sitt syn (i sin tro) liehket jáhkonis nanos el. nannusit jáhkket
overbevisning	vissesvuohta d; med større ~ vissásappot (s's) adv.; manglende ~ om iehpevissesvuohta d
overblikk	ta et ~ gehtjastit; skaffe seg et ~ oadtjot gåvåv
overbringe	(gi) vaddet tt; ~ en gave vattáldagáv vaddet; ~ en hilsen varrudagájt sárnnot
overbygg	guovdde vd; ~ over dør uksaguovdde
overbærende	1(tålsom) gierddis, guhkesmielak -mielag- attr. guhkesmielak; være ~ liehket gierddis(in); guottadit gierddisvuodajn; vær ~ mot alle lehkut gierddisin gájkajda; 2(hånlig) bilkálasj ttj attr. bilkális; et ~ smil bilkkális mådje
overbærenhet	gierddisvuohta d, guhkesmielakvuohta d; vise ~ liehket gierddis
overdel	bajeldis ss s
overdra	(føre over) sirddet rd, (gi) vaddet tt; ~s sirdeduvvat v, vatteduvvat v
overdrag	(dekke) gurjjo rj
overdragelse	sirddem; eiendoms~r åbmudaksirddema
overdrive	(f.eks. alvoret av noe) alvvit
overdådig	badjel miere, badjelmærrásasj ttj; ~ vellevnet valljudahka g; ~ liv valjesvuohta d
overengel	alemus ieŋŋgil
overens	ájgás adv.;komme ~ ájgás boahtet el. båhtalit;komme ~ om noe el. med hverandre sjiehtadit, sjiehtadallat, såbadit intr.; komme ~ med sin motpart vuossteguojmijnis såbadit; som man lett kommer ~ med semalasj ttj; stemme ~ aktij hiehpat
overenskomst	såhpamus ss s; (avtale) lihtudibme m; (pakt) lihtto ht; inngå,treffe en ~ (om noe) lihttot ht; inngå,treffe en ~ (med noen) lihtudit
overensstemmelse	(i ~ med) milta pp.; i ~ med reglene njuolgadusáj milta
overfalle	ládat tr.; (bli overfalt)ládadallat l; (~, ved å kaste seg over noen)roabmot m,to stykker kastet seg over meg guovtes råbmun munji
overfall	ládam; et ~ i mørket ládam sjievnnjedin
overfart	rasstim; ferje~ færjjorasstim; ~n over fjorden tar 40 minutter vuonav rassti 40 minuhtan
overfladisk	ålgoldis ss s; ~ kjennskap ålgoldis diedo; (forbigående) bajes-
overflate	bajusj bajutj-; man ser bare ~n ulmusj vuojnná dåssju bajutjav; i den øverste delen bajutjin; ~n av noe bajeldis ss s, ålgusj ålgutj-; (til ~n) badjuj adv., da saken kom opp gå ássje bådij badjuj
overflatisk	ålgoldis ss s; gi en ~ behandling (strøk) ålgoldis vuojdastit
overflod	valjesvuohta d, valljudahka g, vallje lj; leve i ~ valjesvuodan viessot; ~ av mat biebmojs vallje; nå har jeg ~ mujna le dal vallje; alle de andre gav av sin ~ gájka valljudagástisá vaddin; (i ~) valjesláhkáj, valjetadv.; folk lever i ~ ulmutja valjet el. valjesvuodan viessu
overflødig	1(rikelig) badjelmærrásasj ttj, badjel miere; (som en ikke behøver) dárbodis, dåssjedis attr.; bli kvitt ~e kilo bessat dárbodis el. dåssjedis tjilujs; 2(unyttig) ávkedibme m attr. ávkedis; føle seg ~ liehket ávkedibmen, dåbddåt ietjas ávkedibmen
overfor	(i forhold til) gáktuj, vuoksjuj; være overfølsom ~ noe liehket ilá hielle juoŋga gáktuj; god mot dere buorre dijá vuoksjuj; ~ de pårørende lagámusájda
overforbruk	iehpegållådibme m
overfylt	ilá dievva; (over kanten) tjåmås tjåbmås- attr. tjåbmå, adv. tjåbbmot; (bli ~ av saker og ting) tjåmedit
overfølsom	ilá hielle; være ~ overfor noe liehket ilá hielle juoŋga gáktuj
overføre	sirddet rd; ~ til en annen post sirddet ietjá poasstaj; (~s) sirdeduvvat v; (vise, sende) vuosedit, sáddit
overgang	(sted hvor en kan krysse over) rasstidahka g; (flytting) sirddem; (om tid) gasskamuddo tt
overgangsperiode	gasskamuddo tt
overgangsregel	båddåsasj njuolgadus
overgi	1(overlate) vaddet tt, guodet; ~ til noens tilsyn soabmása hállduj vaddet; 2(oppgi) guodet, refl. vuollánit; han overga seg til slutt vuollánij gåjt maŋemus; (ikke ville ha)hiejttet jt*, guodet; (~, ikke ville ha sin nyfødte lam el. kalv) suohppit; (simle el. et annet dyr som ~r el. ikke ville ha sin nyfødte lam el. kalv) suohppá hp
overgrep	vierredahko g, illastibme m; (begå ~) vierev dahkat, illastit; fornorskningen var et ~ mot samene dárojduhttem lij vierredahko sámij vuosstáj; (seksuelt ~) råhtsatjibme m; (begå seksuelt ~) råhtsatjit
overgå	buorep buorebu- attr. buorep, bárep bárebu- attr. bárep; alep alebu- attr. alep; resultatene overgiikk all forventnimng båhtusa lidjin buorebu gå majt vuordijma el. gå vuordedahtte; som ~r all forstand mij le mijá jiermijs alebun
overheng	(mindre enn goarvve)goabbme bm
overhengende	1(som henger utover)goarvve rv, goabbme bm; ~ bergvegg goarvvebákte vt; 2 (truende) ájttet jt; en ~ fare vádá mij ájttá
overhode	oajvve jv; (høvding i en sijdda) iset ised-
overhodetadv.	åbbånagá el. åbbånagi; åvvånagi el. åvvånagá;han er vår største dikter ~ sån la mijá stuorámus tjálle åbbånagá; (med nagasjonsverb) åvvå, åbbå, åvvånis, åbbånis; den var ~ ikke spiselig ij lim åvvånis bårådahtte
overholde	anodit
overhøre	1(ikke høre, late som en ikke hører; brukes vanl. i nekt.)gullen dahkat;jeg bare overhørte skrytet hans ittjiv gullen dagá suv goarssudimev; 2(komme til å høre) gullat l; jeg overhørte en samtale gulliv gå ságastijga
overhånd	lassanit; lovløsheten tar ~ lágadisvuohta lassán
overilet	huomajahtes -ahttá(s)- attr. huomajahtes; en ~ handling huomajahtes dahko; gjøre noe ~ huomajahtek dahkat juojddá
overkant	badjerabdda bd; i ~ avbadjelasj; i ~ av hundrekroner badjelasj tjuohte kråvnå; (fastsydd tøykant på samekofte) badjelbuttas -buddas-; sy en ~ badjelbuddit
overkast	(dekke) gåbtjås gåbttjås-; sy med ~garttsot rts; sy en kastesøm i kanten på klesplagg luosskot sk
overkjeve	badjeoalol -ållul-
overkjøre	(bli overkjørt av et kjøretøy) vuoddjut
overklasse	bajepgierdde rd
overkomme	ájmmudit, rijbadit
overkommelig	ájmmudahtte, rijbadahtte, majna rijbat
overlagt	(juridisk) ulmmelasj ttj; ~ drap ulmmelasj gåddem
overlate	vaddet tt; ~ plassen sin til noen vaddet sajes náginij; (legge igjen, ~ til) guodet; (~ til noens tilsyn) hállduj vaddet el. guodet, ~ til foreldrene vaddet æjgádij hállduj; ~ noen til seg selv guodet ietjas hállduj; (~ noe som skal gjøres til en annen) dådjet j, (fl.ggr.) dådjålit; (~, gi opp) luohpat b; (våge å ~ noe til noen)åskeldit
overlegen	(hoven)stuores stuorrá(s)- (r'r)- attr. stuores; (~ person) stuores stuorrá(s)- (r'r); (være ~) stuorástallat l
overlegg	(med ~) ulmelattjat
overlesse	tjiektet vt*, noadodit; ~ en med arbeid bargujn tjiektet
overleve	(klare, makte) rijbadit, rijbbat jb, bierggit, hekkav bierggit
overlevelsesdrakt	tjáhtjegárvvo rv
overlevende	hvor mange ~ var det? galles hekkav bierggijin?; de ~ gudi hekkav bierggijin
overlevere	1(gi) vaddet tt; (~ til noens tilsyn) hállduj vaddet; 2(bli muntlig overlevert) subtsastuvvat v, subtsastaláduvvat v; (bli nedtegnet) tjáleduvvat v
overliggende	badjásasj ttj el. gájkbadjásasj ttj
overliste	ládat; ~ fienden vasjulattjav ládat; bli ~t ládadallat l (+ill.); bli ~t av fienden ládadallat vasjulattjaj
overlær	(på framre del av en kommag el. sko) aldas alldas-
overmodig	mihástahkes mihástahkká- attr. mihástahkes; være ~mihástallat l
overnatte	idjadit, iddjit; (~ på grunn av mørket, mot sin vilje) idjaduvvat v
overnatting	idjadibme m; (overnatte) idjadit;(opphold) årrom; vi hadde tre ~er på fjellet gålmmi idjadijma váren; arrangøren betaler for reise og ~ ásadiddje máksá manov ja årromav; ~splass el. ~ssted idjadimsadje j
overnaturlig	imáj ibmah- attr. imáj; anså det som ~ ibmahin anij; ~e vesener el. ting ibmaha; (person som ser og hører ~e ting) skijmok skijmog- attr. skijmogis; (overnaturlig ~) gæjddo jd, ilmenierra r
overopphete	(bli ~t) báhkkanit
overordnet	bajemus, alemus, oajvemus ss s; badjásasj ttj el. gájkbadjásasj ttj; ~ målsetting bajemus ulmme el. mihtto; overordnede verdier gájkbadjásasj árvo
overprest	oajvemusbáhppa hp, alemushærrá (r'r) rr
overproduksjon	badjelmiere buvtadibme
overraske	1(overrumple) ládat tr.; (bli ~t av noe) boadádallat l el. ládadallat l +ill.; vi ble ~t av dårlig vær dálkkáj boadádalájma; (bli ~t av vinteren) dálvvut; 2(forbause) alvaduhttet ht; (bli ~t) alvaduvvat,oavddut; (hemmelig ~lse) suollevis ss s; (~nde) alvadahtte
overraskelse	(hemmelig ~) suollevis ss s; hun hadde en ~ på lur sujna lij juokkirak suollevis
overrekke	gálggit, vaddet tt; bli overrakt vatteduvvat v
overrumple	ládat tr.; ~ en fiende vasjulattjav ládat; (bli ~t av noe el. noen) ládadallat l, boadádallat l +ill.; så dagen skulle ~ dere som en tyv vaj ehpit bæjvváj boadadalá nav gåktu suollagij
overs	(bli til ~) báhtset ts, lijggánit, (bli til ~, om mat) ároduvvat v; (ha til ~ og dermed kunne avse noe) lijggodit; (noe som er blitt til ~) bátsidis ss s, (om mat) árudis ss s; sanke sammen det som er blitt til ~ tjoahkkit bátsidisájt el. árudisájt; (stykke som blir til ~ når man har klippet noe) beskustahka g, beskudis ss s; (stykke som blir til ~ når man har klippet noe av guolggaduodje) jievdda vd
overse	ij berustit, dåssjen adnet, vajálduhttet ht; (ringeakte) badjelgæhttjat htj*; han overså dette sån ittjij dassta berusta; vi kan ikke ~ alle advarsler mij ep máhte dåssjen adnet divna várrodusájt
oversette	jårggålit tr.
oversettelse	jårggålibme m
oversettelsesarbeid	jårggålimbarggo rg
oversetter	jårggåliddje
oversikt	gåvvå v; (viten) diehto d; en ~ over samisk litteratur gåvvå sáme girjálasjvuodas; jeg har ~ over saksområdet mujna li diedo ássjesuorge hárráj
oversiktlig	(om sted, område) várdos várddus- attr. várdos el. várdas várddas- attr. várdas; (om sak, framstilling)tjielgas tjielggas- attr. tjielgga; (gjøre noe mere ~) tjielgastuhttet ht
overskrift	bajelttjála -tjállag-; som ~ bajelttjálan; lag ~ selv dagá iesj bajelttjállagav
overskudd	(om penger) ruhtabáhtso ts; øke ~et lasedit ruhtabátsov; forretningen går med ~ oassásin le ruhtabáhtso; (flere) ienep; ~ av menn ienep káránijs gå kujnajs; (tiltakslyst) ælljo lj, (ha ~) ælljat lj*; jeg eier ikke ~ mujna ij le ælljo el. mån iv elja majdik
overskuddsmenneske	ælljogis ss s, ælljogisulmusj -ulmutj-
overskyet	åmågis ss s; (skyet) balvagis ss s; (skyet vær)balvos balvvus-; (bli ~)åmågasstet st
overskygge	siegestit
overslag	merustallam; (løselig ~) sulástallam, sulástibme m; (gjøre et ~) merustallat l,sulástit, sulástallat l
oversvømme	dulvvadit; (om bekk med bunnis vinterstid) bådestit; (bli oversvømt av vann, om båt) vuolmmasit; (dekkes av smeltevann om våren, om mark og bekk) oavllot vl
oversvømmelse	dulvvadibme m, dulvve lv; (i elv med bunnis) bådes
overtale	(søke å ~) hoalájdahttet ht; (~, ved å lirke, lokke og gi løfter) alodit; (~ el. få noen til å la være å dra el. reise) dællodit (l'l); (som er lett å ~, som har vanskelig å si nei) suohpe b attr. suobes
overtalelse	hoalájdahttem, med bønner og ~r råhkålvisáj ja hoalájdahttemij; alodibme m
overtann	badjebádne n
overta	válldet ld
OVERTELNE	(på garn) bajos badjus-, bajosriessjme sjm, riessjme sjm
overtidsarbeid	badjelájgebarggo rg
overtidstillegg	badjelájgeruhta d
overtredelse	mieddem, mæddo tt
overtrekk	(dekke) gåbtjås gåbttjås-, gåbtjåstahka g; (dekke) gurjjo rj; (~, bl.a. over røykåpning i lavvo) alim
overtrekksbukse	bajeldisbåvså pl.; (~ av semsket skinn el. bellinger) gálsok gálsog-; (~r av samisk modell av bellinger) gámasgálsoga
overtrekksplagg	bajeldisbivtas -biktas-
overvann	(~ på is (innsjø)) sårån; (sørpe på is, av vannet som trenger opp) soavlle vl; (smeltvann på land og i bekk) oavloj oavlluh-; (dekkes av smeltevann om våren, om mark og bekk) oavllot vl
overveie	árvvaladdat tt, (tenke) ájádallat l
overveielse	árvvaladdam
overveiende	ienemus, ienemusát; den ~ del av befolkningen ienemus oasse álmmugis; i ~ grad ienemusát
overvelde	alvaduhttet ht; (bli ~t) alvaduvvat v; (~nde) alvadahtte; (~nde, stor) alvvá attr. alvvás; bli ~t av redsel alvosláhkáj ballát
overvettes	vuovnná attr. vuovnnás el. vuovnnájis
overvinne	vuojttet jt; (bli overvunnet) vuojtádallat l (+ill), vuojteduvvat v; (bli overvunnet og gjort ende på) oajtádallat; (la seg ~) vuojtádallat l (+ill); la deg ikke ~ av det onde, men overvinn det onde med det gode ale baháj vuojtádalá, ájnat baháv buorijn vuojte
overvintre	dálvvadit
overvintring	dálvvadibme m
overvintringsområde	dálvvadimguovllo vl, dálvvadis ss s
overvåker	váksjudiddje
overvåke	váksjut, váksjudit
overvåkningspoliti	váksjudimpolitija
overvåkning	váksjudibme m
overømfintlig	hielle (l'l) attr. hielles (l'l)
ovnsdørsåpning	vuonánjálmme lm; varme seg i ~a biktalit vuonánjálmen
ovnsdør	vuonáuksa vs; lukk opp ~a! rabá vuonauvsav!;
ovnsrør	vuodnábåhttså hts
ovn	vuodná n, vuobnne bn
ozonlag	ozongierdde rd