|
|
|
|---|---|
| rabalder | stuojmme jm; lage ~ stuojmmit el. stuojmev dahkat |
| rabarba | rabarbra; ~suppe rabarbrajupptsa pts |
| rabatt | haddevuoledibme m; (gi ~, om pris) hattev vuoledit; gi 10 prosent ~ hattev vuoledit lågev prosentajn |
| rabbel | rånntsetjála -tjállag- |
| rabies | benahævvo v |
| rable | (skrive slurvete) rånntsit |
| racerbil | gilposbijlla jl |
| racket | spettjun |
| radar | rádar |
| radioaktiv | radioaktijvalasj ttj |
| radioprográmma (m'm) m | radioprogram |
| radio | radio |
| rad | rájddo jd, gárgadis ss s; (~ og rekke) gárges gárggá; folk kom i ~ og rekke ulmutja båhtin gárggán; (i, på ~, etter hverandre) maŋŋálakkoj; flere dager på ~ moadda biejve maŋŋálakkoj; (~ el. fure i åker) várro (r'r) rr |
| ráfefursstá | fredsfyrste |
| ragg | (stritt hår på dyr) sjævssja vsj*; (det lange ~et under reinoksens el. geitas hals) njávve v; (dyr med ~) sjævsják sjævsjág- |
| raggete | sjævssjá attr. sjævssjás, (noe(n) som er ~) sjævsják sjævsjág- |
| raide | (overfalle) ládat |
| raide | rájddo jd |
| rake | (høy o.l.) ráhkkut |
| rakefisk | láŋasguolle l |
| rakett | rakæhtta ht*; de skjøt en ~ rakehtav vuohtjin |
| rakne | (om klesplagg, søm o.l.) rahtasit; (~ om forhold, samhold) skuollalit |
| rak | njuolgga; njuolggat njuolggad- attr. njuolgga, njuolggis; njuolgos njuolggus- attr. njuolgos; (om trestamme el. gjenstand av tre) njuorro r attr. njuoros, sárggat sárggad- attr. sárggis; (~ i ryggen) várddá attr. várddás; (gjøre ~)njuolggit; (gå ~e veien) njuolggit; (ligge rakt ut el. være rak) gálggahit |
| rakrygget | (~ og lang)várddá attr. várddás |
| rakstammet | (om tre) sárggat sárggad- attr. sárggis |
| ramle | 1(dette) jårråt r, ravggat vg intr.; (~ plutselig) jårrålit; han ~t på baken ravgaj badátjij nali; (~ og slå seg) jårådit; (~ hodestups)huvnjágit; (få til å ~) ravggit tr., (få til å ~ fl.ggr. el. få flere til å ~)ravggot vg; (~ fl.ggr. el. den ene etter den andre) ravgadit frekv.; (~ ned) gahttjat htj intr., ~t ned fra hylla gahtjaj hilldos; (~ i hop el. på ræv, i overført betydning) guoggánit; (~ i snøen) bållurit; (ferdig å ~ over) stávttjot adv.; (noe som har ~t sammen el. over ende)guokkek attr., tre som har ~t over ende og hengt seg opp i et annet guokkek muorra; 2(skramle) skoalkkat lk, juhtsat ts |
| rammebetingelse | ålgoldisækto vt |
| rammeplan | rámmapládna n (m'm) |
| ramme | rámma (m'm) mm;birástahka g; birám; (omgivelse) birás birras-; biros birrus-; (avgrensning) rádjá j, mierre r |
| rammev. | (sette en ~ for noe) birástit |
| rammev. | (treffe) diejttet jt*, dæjvvat jv*, båsskålit; (bli ~t av noe) boadádallat l +ill.;bli ~t av sykdom skihpudahkaj boadádallat; (bli berørt) guoskadallat l; ~s hardest garrasabmusijt guoskadallat; (~ så det skader) vahágahttet ht |
| ramp | bahágurik bahágurig-; (pakk) báhken |
| rampestrek | skælmmudahka g; (en som gjør ~er) skælmma lm; gjøre ~er skælmmudit; (gjøre ~er) skælmmudit |
| rams | (utenat) ålgolt; kunne noe på ~ ålgolt máhttet |
| ramse | (~ opp) gárggalit; ~ opp utenat ålgolt gárggalit |
| ramse | (báhko)gárges -gárggá- |
| rand | 1(kant) rabdda bd; til ~ av glasset glássarabddaj; på gravens ~ ráhporabdan; 2(stripe) med striper el. renderrájak attr., pred.; bukse med røde render ruoppsisrájak båvså;3(fordypning); ~ på undersiden av en ski goalle l, oalle l; pløyd el. gravd renne bl.a. i åker várro (r'r) rr |
| rane | rievvot v |
| raner | rievvár |
| rang | árvvogisvuohta d; gjestene ble plassert etter ~ guosse tjåhkkåhin árvvogisvuoda milta; du tar ikke hensyn til person eller ~ dån illa belulasj; en folketaler av ~ tjiehpes álmmukhoalle; damene har ~en kujna vuostak |
| rangere | (ordne i rekkefølge) gárggalit; ~s etter resultatene gárggaluvvat båhtusij milta |
| rangle | (rangle el. drive omkring, helst om nettene) birjadit |
| rangler | birjadiddje; natte~ idjabirjadiddje |
| rangstige | dásse s, mierre r |
| rank | (~ og høy) várddá attr. várddás; ~ skikkelse várddás ulmusj; (om stamme) sárggat sárggad- attr. sárggis; en ~ stamme sárggis mátta |
| rans. | rievvom |
| ransake | (fl.ggr. el. om fl.)tr. åtsådallat l, guoradallat l; ransak dere selvåtsådallit ietjada; ~ seg selv (prøve seg innfor noe) ietjas bårdudallat |
| ransel | lávkka vk |
| ransmann | rievvár; kan du beskrive ransmennene máhtá gus rievvárijt gåvådit |
| rape | (hørbar oppstøt) rievgedit, (fl.ggr.) rævggot vg; barnet rapte mánná rievgedij |
| rape | vierrat r, njirrat r intr. |
| raping | (hørbar oppstøt) rævgganis ss s |
| rapp | (slag) rejvadis ss s |
| rappe | (naske) nisskot sk, niskudit |
| rapport | diedádus ss s |
| rapportere | diededit |
| rap | vieradahka g |
| rar | 1(merkelig) imáj ibmah-; det var ikke ~t at vi hadde frosset ij lim imáj gå lijma gållum; (~ person, som gjør el. sier noe etter ~e el. snodige innfall) skullooajvve jv, jieris; (som er uhyggelig) goavsos goaksu(s)- attr. goavsos; (forskjellig) han kan mye ~t sån máhttá duov dáv; 2(i nekt. uttrykk) han fikk ikke ~e hjelpen ittjij sån heva viehkev oattjo |
| rase | 1(~ ned, sammen) vierrat r intr., (fl. el. det ene etter det andre) vieradit; (~, om stein, skred) njirrat r; (~, om grus, småstein og lyden som høres) sjárrat r; (~ sammen, om bygning, tak etc.)lábllat bl, slábmat m; sted el. område hvor noe har rast ut vieradahka g; 2(herje) radjuhit; vinden raste biegga radjuhij; i ~nde fart sieldes fártajn; 3(~ i sinne) darruhit; (~ av sinne (fig.)oassjot sj; (~ i fylla) dájssat js; bli ~nde suhttat, moarádit |
| rasedyr | oalle nállejudos -juhtus- |
| rasefordom | ulmusjgáddo tt |
| rasehat | ulmusjvassje sj; vassje ulmutjij gáktuj |
| raseopptøyer | ulmusjstuojme |
| rasere | gajkudit, småludit; (utslette) muorrodit |
| raseri | rádamoarre r el. moarre r; det opptente ~et båvtij (ráda)moarev; fråde av ~ moares såptåv soalssot |
| rase s. | ulmusjtjærdda rd*, ulmusj ulmutj-, máddo tt; (dyr, fugler) nálle l; (av den el. den ~n) -nálak -nálag- attr. -nálak, hund av god ~ buorrenálak bena; med det og det lynne, med den og den egenskapen -nálán; hund med et godt lynne buorrenálán bena |
| raseskillepolitikk | ulmusjieredimpolitihkka hk |
| raseskille | ulmusjieredibme m, máttoj ieredibme |
| rasfare | ridovádá |
| rasisme | rasissma sm |
| rasistisk | være ~ iebdedit |
| rasist | rasissta st |
| rasjonere | tsuhttset hts |
| rask | 1(hurtig) jåhtel attr. jåhtelis; han/hun var ~ å løpe sån lij jåhtel viegatjit; (~ til å løpe, gå på ski) valle l attr. vales; vuoktjo vtj attr. vuovtjos; (~, men ikke utholdende) tjuodnat tjuodnad- attr. tjuoddnis;(~ til å springe, om en kalv som er to, tre uker gammel og som lett følger moren) tjálgak tjálgag-; (snar i vendingen) háhppel attr. háhppelis; adv. (i en fei) háhppelit; (i en fart) jåhtelit; (på et øyeblikk) aktiga; (~ere)jåhtelabbo pp attr. jåhtelap; adv. jåhtelappot; (~est) jåhtelamos jåhtelabmus-; valemus ss s; adv. jåhtelabmusit; 2(sunn, frisk) lassjes attr.; lassjuk lassjug- attr. lassjugis; (bli frisk og ~) lassjánit; (~ og rørig) hebulasj ttj; (frisk og ~, om en eldre person) sjahpe b attr. sjabes |
| raske | (~ sammen noe i en fart) tjoahkkistit; (samle el. plukke fort) tjoaggelit, doahpolit; (~ sammen rusk og rask) råsskit |
| raske | (skynde seg, skynde på) gáhtjadit, råhtodit |
| rasks. | ruhke g; (rusk og ~) råsskå sk |
| rasle | (om papir, tørt skinn etc.) råhpat b (3.p.sg.pres. roahpá); (røre på seg) gåritjit; noe som ~t under senga juoga mij seŋga vuolen gåritjij; (~ el. pusle med noe, og med det fremkalle en svak lyd) gåssat s (3.p.sg.pres. goassá); (~, klirre) skuollat l; lenkene ~t rikke skuollin |
| rasling | skåhpa b |
| rasområde | ridovieradahka g |
| ras | rido, rihto d; det gikk et ~ rido vieraj |
| rassted | ridovieradahka g |
| rast | (holde ~) ganugit, vuojŋadit; (~ med matpause) svarkka rk; (ta en ~ med matpause) svarkestit |
| raste | ganugit, vuojŋadit; (inklusiv mat) svarkestit |
| rasteplass | ganudahka g |
| rastløs | (urolig) juolodibme m attr. juolodis; (selskapssyk) oahttjá attr. oahttjás |
| ratifisere | tjårggit, dåhkkidit |
| rattkjelke | ráhttatjielkká lk |
| rattlås | ráhttalássa s |
| ratt | ráhtta ht; sitte bak ~et ráhta duogen tjåhkkåhit, vuodjet j |
| raus adv. | (rundhåndet) ráhpadit |
| raute | muhkot g; kua ~r gussa muhku; (~ én gang) mugádit |
| ravine | ruovdásj ruovdátj-; (smal kløft med bratte vegger) gårsså rs |
| ravn | garjjá rj, ruŋŋka ŋk (CORVUS CORAX) |
| re | (re el. reie opp en seng)láhtjet tj; arbeid med å re opp látjos láhtjus- |
| reagere | (Røre på seg) labádit; (~ negativt, knurre) murkestit; uten å ~ negativt murkestahtek |
| reaksjon | reaksjåvnnå vn |
| real | 1(ekte) oalle; (virkelig) almma; ~e verdier almma árvo; 2(redelig) rievtuk rievtug- attr. rievtugis; (ærlig) váhke g attr. váges; hun var alltid ~ sån lij agev rievtuk |
| realisere | jåhtuj biedjat el. oadtjot |
| realisme | almmavuohta d |
| realistisk | almma adj.; en ~ skildring almma gåvvidibme |
| realitet | (sannhet) duohtavuohta d; (virkelighet)almmavuohta d |
| realkapital | almmaruhtaåbmudahka g, almmakapitálla l |
| realkompetanse | almmamáhtudahka g |
| reallønn | almmabálkká lk |
| realverdi | almmaárvvo rv |
| redaksjon | dåjmadus ss s |
| redaksjonssjef | dåjmadusoajvve jv |
| redaktør | dåjmadiddje; ansvarlig ~ oajvvedåjmadiddje |
| redd | (bli ~) ballát (l'l); (bli ~ om flere el. den ene etter den andre) balládit (l'l); (være ~ for noe el. for å) ballat l (+elat); hun var ~ hunden bednagis baláj; jeg er ~ du ikke vil lykkes baláv i vuorbástuvá; (noe som man får være ~ for) baludis ss s; (det å være ~, være i frykt) ballo l; (noe som man har grunn til å være ~ for) baládahtte; (som er lett å skremme) hárgge rg attr. hárges; (late som å være lettskremt el. ~) hárgástallat l; (være så smått ~ for noe, en person, en oppgave) gåvvat v (3.p.sg. pres. goavvá) +elat. |
| redde | gádjot j; ~ liv hekkav gádjot; (bli ~t) gájoduvvat v, gádjusit; (~s) gádjusit; (slippe unna) bessat s; (~ unna ved å flykte, hjelpe på flukt) bádardahttet ht |
| reddhare | hárgesbuojda -buojddag- (eg. reddrøyskatt); njoammelahijtam (eg. baken av en hare); biessegáma -gábmag- (s's) (eg. kommag av never) |
| reddrøyskatt | (tilsvarer 'reddhare' i norsk) hárgesbuojda -buojddag- |
| rede | (parat, klar) rejdas; gergas gærggas- attr. gergas; gárves gárvvás- attr. gárves; være ~ liehket rejdas el. gergas; ~ til å dø rejdas el. gárves jámátjit |
| rede | (reir)biesse s |
| rede | 1(orden, greie) diehtet d, tjielggit, vásstedit; (ha god ~ på, holde ~ på) diehtet d; (få ~ på) oadtjot diehtet; (gjøre ~ for) vásstedit, tjielggit; han må gjøre ~ for hver krone han bruker sån hæhttu vásstedit juohkkat kråvnås majt gållåt; gjøre ~ for hvordan ordavledninger blir laget tjielggit gåktu báhkosuorgudime dagáduvvi; (gjøres ~ for) tjielggiduvvat v; 2(bringe klarhet i) tjielggit; 3(re opp) láhtjet tj |
| redegjørelse | tjielggidus ss s, diedádus ss s |
| redegjøre | tjielggit; ~ for saken ássjev tjielggit |
| redelighet | rievtugisvuohta d |
| redelig | rievtuk rievtug- attr. rievtugis; rievtes attr.; et ~ menneskerievtes el. rievtugis ulmusj; ærlig og ~ váges ja rievtugis |
| redning | gádjusibme m, gádjom |
| redningssentral | gádjomguovdásj -guovdátj- |
| redningstjeneste | gádjomdievnastus ss s |
| redsel | ballo l; av, i ~ balos; bli grepet av ~ ballát (l'l); bli grepet av ~, om fl. el. den ene etter den andre balládit (l'l); bli overveldet av ~ alvosláhkáj ballát |
| redselsfull | baldos |
| redselstid | baldos ájgge |
| redskap | vettsa el. vædtsak vædtsag-; ræjddo jd; giehtaræjddo jd; arbeide med dårlige ~ niberdit |
| reduksjon | (om antall, mengde) binnedibme m; (om pris) vuoledibme m; ~ i pengestøtte ruhtadoarjja binnedum |
| redusere | (antall, mengde)binnedit tr.; (~ litt, om antall, mengde)binnedasstet st; ~ kostnadene gålojt binnedit; (om pris) vuoledit, luojttet jt; (~ litt, om pris) vuoledasstet st, luojtestit; (lette) giehpedit; ~ reinflokken ælov giehpedit; (svekke) hæboduhttet ht |
| reell | almma adj. |
| referansegruppe | referánssajuogos -juohkus- |
| referanse | referánssa ns |
| referat | referáhtta ht |
| referere | 1(~ til) vuosedit; 2(gjenfortelle) mujttalit |
| refinansiere | ådåsis ruhtadit |
| refleksiv | refleksijvva jv; ~t verb refleksijva værbba |
| refleksjon | árvvalibme m; ájádallama |
| refleks | reflæksa ks*; (~brikke) slergun; bruk ~ i mørket! adnit slergunav sjievnnjedin! |
| reflektere | (tenke) ájádallat l; begynne å ~ ájádallagoahtet d |
| reformasjon | ådåstus ss s, ådåstibme m |
| reformere | ådåstit; bli reformert ådåstuvvat v |
| reform | ådåstus ss s |
| refse | nuktalit |
| refs | nuktalus ss s |
| refusjon | refusjåvnnå vn |
| regelmessig | (med mellomrom) juovnnát adv.; vi ses ~ vuojnnalip juovnnát; med jevne mellomrom duolloj dálloj |
| regel | njuolgadus ss s; ~ for bruk av noe adnonjuolgadus ss s; (vanligvis) som ~, i ~en ábaj, dábálattjat |
| regelverk | njuolgadusá; se på ~et njuolgadusájt gæhttjat |
| regi | 1(sceneledelse i film osv.) dåjmadibme; ~en var ved NN dåjmadibme lij NN baktu; 2(drift) jådedibme, doajmma jm*; drive noe i offentlig ~ jådedit juojddá almulasj dåjmaj baktu; retningslinjer for all virksomhet i ~ av Sametinget njuolgadusá gájkka dåjmajda majt Sámedigge jådet |
| regionalkontor | guovllokontåvrrå vr |
| region | guovllo vl (vanlig i bøyde former); i Salten ~en Sállto-guovlon |
| regionplan | guovllopládna n |
| regionsykehus | guovlloskihppijviesso s |
| register | lågos låhkus-, registar regisstar- |
| registrere | (skriflig) tjáledit, registrerit; registrert tjáledum; (merke) vuohttet ht, vuojnnet jn |
| registrering | (skriftlig) tjáledibme m; ~sskjema tjáledimsjiebmá m |
| regjere | (råde) ráddit |
| regjering | ráddidus ss s |
| regjeringsparti | ráddidusbelludahka g |
| regle | gáritjis; rim og ~ rijma ja gáritjisá |
| reglement | njuolgadus ss s |
| regn | (uten blåst) harvve rv; (~ med blåst, regnvær)rássjo sj; (~ med enkelte ~dråper) denjadahka g; (øs~, over tid) stæbádahka g; (styrt~) sjoavoj sjåvvuh-, sjoavádahka g; (pøs~) gåttjek gåttjeg-; (dusk~) navol navvul-, navoldahka g |
| regnbue | ádjájuoksa vs, átjájuoksa vs |
| regnbuehinnen | tjalmmedierre r |
| regnbyge | rássjobålås -bållås-; (kraftig ~) rássjoriebmo m; (komme med en ~) bålåstit; enkelte ~r, ~r med sol ájnegis rássjobållåsa, båttåtja bæjvádagájn |
| regne | (falle som regn) harvvet rv; (~, ofte med blåst) rássjodit; det har ~t hele dagen rássjodam le gætjo biejvev; (~ litt nå og da, små~) harvatjit, rássjudallat l; (~, enkelte regndråper faller) dednjat nj; (dusk~) navoldit, naveldit; tjádet; (foss~) sjoavodit, sjåvvat v (3.pr.sg. pres. sjoavvá); (hølje) gurgadit; (stritt, heftig, om det å ~) tjáhttját adv. |
| regne | 1 (telle) låhkåt g; regn meg med låhkit muv sæhkáj; jeg ~r med at du kommer árvvedav dån boadá; 2(om matematikk) riekknit; begynne å ~ riekknigoahtet d; 3(anse) adnet n, låhkåt g; mange ~r det som en delikatesse moaddása adni dav hærsskobiebbmon; hun ~s for å være spesialistpå området suv adni tjiehppen dan suorgen; han ble ~t blant overtredere bahádahkkij sæhkáj sån lågåduváj |
| regnfull | rássjo-; en ~ sommer rássjogiesse s |
| regning | rieknik rieknig-, máksemus ss s |
| regnjakke | rássjogierdde rd |
| regnklær | rássjobivtas -biktas- |
| regnskap | ruhtalåhko g, låhko g ; ~et er revidert og funnet i orden ruhtalåhko le dárkestuvvam ja dåhkkiduvvam; føre ~ ruhtalågov el. rudájt ábjjat; gjøre el. avlegge ~ lågov dahkat; (~ for synder) suddolåhkå g |
| regnskapsfører | ruhtaábjje bj |
| regnskjerm | rássjosuoján, harvvesuodje j el. rássjosuodje j |
| regnskog | rássjovuobme m, rássjovuovdde vd |
| regnskur | rássjobålås -bållås-; (kraftig ~) rássjoriebmo m el. riebmo m; (komme med en ~) bålåstit |
| regnskyll | rássjobålås -bållås- |
| regnvær | rássjo sj; ute i ~et ålggon rássjon; ~ssommer rássjogiesse s; (øs~, over tid) stæbádahka g; (styrt~) sjoavoj sjåvvuh-, sjoavádahka g; (pøs~) gåttjek gåttjeg- |
| regulativ | regulatijvva jv; statens ~ stáhta regulatijvva |
| regulere | hiebadit, regulerit; (vannstanden) dulvvadit, tsoahkodit |
| rehabilitering | (attføring) oatsodibme m, máhtsadibme m |
| reie se re | |
| reim | (på f.eks. en ryggsekk) gáras gárras-; skinn~ (til snøring) garttsa rts; (drag~, framover fra pulken under reinens buk) rájppe jp; (bred ~, gjord) avudis ss s |
| reinbeite | boatsojguohtom, ælloguohtom |
| reinbeitedistrikt | (sijdda, samelandsby) tjærro r, tjiellde ld; (beiteområde) ælloguohtomguovllo vl |
| reinbeiteområde | (ællo)guohtomednam, (ællo)guohtomguovllo vl |
| rein | boatsoj boahttsu-; ræjnna jn* (rangifer tarandus); (knapt ettårsgammel ~) tjermak tjermag-; (hvit ~) bejuk bejug-; (helhvit ~) hujtuk hujtug-; (mørk ~, nesten svart ~) rijmek rijmeg-; (glinsende svart ~) giehparijmek -rijmeg-; (~ med lysere sider) luostak luostag-; (lysgrå ~) tjuorak tjuorag-; (bleset, med lys flekk el. stripe i panna) tjuosek tjuoseg-; (~ med hvitbrungrå fargetone) sihtsa ts el. sjisak sjisag-; (hornløs ~, som hornene er kappet av) nálak nálag-; (~ som ikke er merket) gætjok gætjog- el. gætjobiellje lj; (mager ~)roanntjo ntj, roanntso nts, guojrra jr; (~okse, ikke kastrert ~) sarves sarvvá-; (kastrert ~) gáskek gáskeg-; (~okse) hiergge rg; vátjav váhtjam-; (simle som har kalv el. er drektig) álldo ld; (simle som har kalv, ikke drektig) miesak miesag-; (simle i toårsalderen) vuonjal vuodnjal-; (simle som ikke er el. blir drektig) rådno n; (simle som aldri får kalv) stájnak stájnag-; grynte om simle og kalv ruovggat vg; (~ som er bundet etter siste sleden for å holde igjen i nedoverbakke) tjånudis ss s; (~ som en person gav et barn som hadde fått sin første tann el. som et barn har fått som gave, faddergave) bánul; (sytings~) gæhttjoboatsoj -boahttsu- |
| reinbukk | sarves sarvvá-; (kastrert ~, brukt som kjørerein) hiergge rg; (kastrert ~, som ikke er temt til kjørerein) sváljek sváljeg-; ~ (sist i raiden) som bærer lavvostengene dægáhiergge; grynte om ~ i paringstid råhkot g |
| reindrift | boatsojsujtto jt, boatsojbarggo rg; ællosujtto jt, ællobarggo rg; (~ som næring) boatsojæládus ss s |
| reindriftsnæring | boatsojæládus ss s |
| reindriftssame | ællosábme m, boatsojsábme m, (flyttsame)jåhttesábme m |
| reindriftsutøvelse | ællobarggo rg |
| reindriftsutøver | ællobargge, ælloniehkke hk |
| reineier | ælloniehkke hk; (person som gjeter en ikke-reingjeters rein) rájdde |
| reinflokk | ællo l; (~ mellom 50-150 dyr) návkká vk; (liten ~) tjårå tjårråg-, tjårrågasj ttj; (~ som er i frihet, uten bevoktning) viejttoællo l |
| reingjerde | gárdde rd, gærdda rd* |
| reingjeter | ræjnár; jf. ræjnnuhiddje, svájnas |
| reinhorn | boahttsutjoarvve rv |
| reinkalvmerking | miessemærkkom |
| reinkalv | miesse s; (liten ~) mæsásj mæsátj-; (sped, nyfødt ~) ruopsokmiesse s; (~, de første dagene etter fødselen) njæbttso bts; (~ som er to, tre uker gammel og mer, og som lett følger moren) tjálgak tjálgag-; (~ som er seks, sju uker gammel) muojvák muojvág-; (fullhåret ~) bårggemiesse s; (nærmere ett år gammel ~) tjermak tjermag-; (ikke merket ~) gætjokmiesse s; grynte om ~ ruovggat vg; ~en grynter miesse ruovggá |
| reinkalvskinn | miesá miesság- |
| reinkappkjøring | hierggevuodjem |
| reinkappkjøringskonkurranse | hierggegilposvuodjem |
| reinkjøring | hierggevuodjem |
| reinkjøtt | boahttsubierggo rg |
| reinlav | visste st (hører til Cladonia slekten) |
| reinmerke | boatsojmærkka rk*; ~snitt ruovddegiedja j el. ruotgiedja j |
| reinmøkk | (om sommeren) lænjok lænjog- |
| reinokse | sarves sarvvá-; (kastrert ~, brukt som kjørerein el. kløvdyr) hiergge rg; (kastrert ~, som ikke er temt til kjørerein) sváljek sváljeg-; ~ (sist i raiden) som bærer lavvostengene dægáhiergge; grynte om ~ i paringstid råhkot g; se også hannrein |
| reinrose | noarssa rs* (Dryas octopetala) |
| rein se ren | |
| reinskav | tsábos tsáhpus- |
| reinskilning | lárkav lárkkam- |
| reinskrott | gårot gårod-; halv ~ (stek, side og bog) rihta d el. rihtabielle l |
| reinspann | hierggerájddo jd |
| reintall | (antall rein) boatsojlåhko g |
| reip | (tau) doahke g; (~ til å binde fast pakning med) gárkas gárkkas-; (~ til å snøre noe fast med) gárastahka g, gáras gárras-; (~ f.eks. til å dra garn med under isen) riessjme sjm; (grovt ~ av granens røtter) gájnno jn; (~ av lær) lábttje btj; (~ framover fra pulken under reinens buk) rájppe jp |
| reir | biesse s; troste~ rásstábiesse s; (ekorn~) bará barrag- |
| reiseavstand | (manno)gasska sk |
| reisebyrå | mannodåjmadahka g |
| reisedag | vuolggembiejvve jv |
| reisefot | (stå på ~) vuolggemin, vuolgátjit; (leve på ~) maneldit |
| reisefradrag | mannogæsos -gessus- |
| reisefølge | mannoguojmme jm |
| reisegods | mannogálvvo lv |
| reisegodtgjørelse | mannomávsálvis ss s |
| reisekamerat | mannoguojmme jm, fárrulasj ttj |
| reiseliv | mannoæládus ss s |
| reiselivsnæring | mannoæládus ss s |
| reisemål | mannomåhkke hk |
| reisende | manne (n'n) pr.pt. |
| reiseregulativ | mannoregulatijvva jv |
| reise s. | manno n, mannulahka g; en ~ til Roma manno Romaj; lykkepå reisa! vuorbbe mannulagán!; (gjøre en ~) mannat n, vuolgget lg; gjøre en ~ til Australia Australian mannat el. Australiaj vuolgget; legge ut på ~ manojda vuolgget |
| reiseselskap | fárroguojmme jm, fárrulasj ttj |
| reiseskildring | mannogåvvidibme m (v'v), mannomujttalus ss s |
| reisestøtte | mannodoarjja rj* |
| reiseutgift | mannogållo l; reise- og oppholdsutgifter manno- ja årromgålo |
| reise v. | (dra) vuolgget lg, mannat n; ~ til Finland Suobmaj vuolgget; hun reiste i dag sån vuolgij uddni; på vei til å ~ vuolggemin, vuolgátjit; (være på ~) mannat n, maneldit; han ~r meget sån la álu mannamin el. sån manelt; ~ verden rundt mannat væráldav miehtaj; jeg var ute og reiste mån lidjiv mannamin; hun skal ut å ~ igjen sån la vas manátjit; (~ fram og tilbake (fl.ggr.), ~ til stadighet) maneldit; (reise innom) goarrit; (~ tilbake) máhttsat hts, ruoptus vuolgget lg; (~ for godt) ájlá vuolgget; (~ fra) vuolgget lg; jeg reiste fra Bergen klokka fire Biergunis vuolggiv kloahkko nieljen; (~ fra, forlate)guodet; han reiste fra kone og barn guodij áhkáv ja mánájt; (flytte) jåhtet d, jåhttåt; vi reiste derfra for åtte år siden mij jåhttåjma dåppet gáktsa jage dás åvddåla;(~ forbi, passere) vásset s |
| reise v. | 1 (sette opp) tsieggit; ~ (opp) en stige stagánav tsieggit; ~ på nytt ådåsis tsieggit; (~ opp, fl.ting el. fl.ggr.) tsæggot kk; (noe som er reist opp) tsiekkadus ss s; (~s opp) tsieggiduvvat v; (~s) tsæggánit; (~ seg opp)tsiekkedit intr., håret reiste seg vuopta tsiekkedin; ~ seg på bakbeinatjievtjasjuolgij nali tsiekkedit; refl.(~ seg) tjuodtjánit, tjuottjadit, tjuodtjelit; (~ seg, om fl. el. den ene etter den andre) tjuodtjánaddat tt; (~ seg fra en liggende stilling) vallit (l'l); (~ seg fort el. litt) tjuodtjánasstet st; (være så snill å ~ seg opp) tjuodtjánasstet st; (~ opp noen) tjuottjeldahttet ht, tjuottjeldit, tjuodtjelahttet ht; (~ seg mot, motsette seg)vuosteldit tr.; 2(vekke) bajedit; ~ et spørsmål gatjálvisáv bajedit el. gatjádit; ~ seg til motstand vuosstálasstet st |
| reisning | 1(opprør) stuojmme jm, vuosteldibme m; 2(ereksjon) tjuottjudahka g |
| reisverk | (til et hus) biros birrus- |
| reive | giessat s, giesadit, (i hast) giessalit |
| rek | (komme på ~, også forstandsmessig) gålgijdit, bårjjånit |
| reke | (drive) gålggåt lg; (komme på rek) gålgijdit; (en som ~r og rangler om nettene) idjabirjadiddje |
| reke | ræhkka hk* (Pandalus borealis) |
| rekkefølge | 1(i ~) gárggot adv.; (gå i ~) gárgadit; (i rekke og rad) maŋŋálakkoj, (i tett ~) lávggagárggot adv.; komme i tett ~ boahtet lávggagárggot; 2(orden) vuorro r, maŋŋálakkoj, sadje j; endre ~n på kandidatene ájrrasassáj el. kandidáhtaj sajev målssot |
| rekkehus | gárgesgoahte d, gárgesdåhpe b |
| rekke s. | gárges gárggá-; rájddo jd, gárgadis ss s; vi sto i en ~ gárggán tjuottjojma; stå i en ~ gárgestit; i ~ (etter hverandre) gárggot adv.; i ~ og rad maŋŋálakkoj, gárggán adv.;legge ut i en ~gárggalit; det å legge ut i en ~ gárggalibme m; gå i en ~ etter hverandre gárgadit |
| rekkev. | 1(nå noe, noen) jåksåt vs tr.;~ toget tågav jåksåt; 2(~ til, over, opp til; ~ = være lang nok) ållet l; jeg rakk ikke opp ittjiv må åle;~ fra det ene hushjørnet til det andre ållet nábos nuppe náhpuj; (få til å nå el. til å ~ fram)åledit; 3(~ å gjøre noe)háhppidit, astadit, viddnit; jeg rakk å spise litt háhppidiv båråstit; før han rakk å si noe åvddål gå háhppidij mavga javllat; man ~r ikke å gjøre alt ulmusj ij viddni el. háhppida divna barggat; 4(~, om rekkevidde av noe, syn, kule etc.) guoddet tt; så langt øyet ~r nav guhkás gå tjalmme guoddá; 5(være tilstrekkelig)dette beløpet ~r ikke langt dánna le ilá binná rudájs el. dánna ælla nuoges rudá; dette ~r ikke langt dájna ij guhkijt bierggi;6(vare) vihpat b; det varte og rakk vibáj; 7(strekke fram, ut, opp) gálggit; rekk meg fatet gálggi munji gárev; rekk ut din hånd gálggi giedat; ~ tunge njuoktjamav gálggit; (strekke fram, ut fort) gálggistit; (fl.ggr. el. gjentatte ggr.) gálgodit; (~ el. gi noe) lagádit; gi meg kniven lagáda munji nijbev, (som snarest) lagádasstet st; (~ opp, finger el. hand)giejggit; ~ opp handa giedav giejggit; 8(~ opp en søm el. lign.) rahtat d; (~ opp noe som er tvinnet, sammenrullet) luorkkit, nuorkkit |
| rekkevidde | jåksåmmierre r, ållemmierre r, ållemrájen; innen ~ jåvsådahtte, jåksåmmieren; er målet innen ~ le ulmme jåvsådahtte el. jåksåmmieren; være innenfor ~ liehket jåksåmmieren; innen ~ for å skyte med pil såddemieren |
| reklame | reklábma m |
| reklamere | reklamerit; (~ for noe med begeistring) sjabmat m, sjabmot m |
| rekonstruere | (bygning o.l.) ådåsis tsieggit |
| rekord | rekoardda rd* |
| reksjon | reksjåvnnå vn |
| reksjonsverb | reksjåvnåværbba rb* |
| rektangel | rektáŋŋal (ŋ'ŋ) ŋŋ |
| rektor | rektor, skåvlå jådediddje |
| rekved | gålggemuorra r, fiervvámuorra r |
| rekvirere | (bestille) diŋŋgut, rávvit (v'v); (skriftlig) tjáledit |
| relasjon | gasskavuohta d |
| relatere | guoskadahttet ht; relatert guoskadahtedum; relatert til guosskat sk +ill.; andre saksrelaterte dokument ietjá ássjájguosske dokumenta |
| relativ | relatijvva jv; ~ pronomen relatijva pronomen; adv. viehka, riek; klare seg ~t godt rijbadit viehka buoragit |
| relevant | guoskavasj ttj, hiebalgis; ~ praksisguoskavasj barggohárjjánibme;~ utdanning hiebalgis el. guoskavasj åhpadus; (være ~) guosskat sk; som er ~ for søknaden mij åhtsåmussaj guosská |
| religionsvitenskap | åsskodieda -diehtag- |
| religion | åssko sk, religijåvnnå vn |
| remisse | remissa (s's) ss |
| ren | 1 rájnas rájnnas- attr. rájnna; adv. rájnna; klærne er ~e biktasa li rájnnasa;bli vasket ~ rájnnasin basáduvvat; (bli ~) rájnnanit; (~ av hjertet) rájnnavájmuk -vájmug- attr. -vájmuk; (~ere) rájnnasabbo pp attr. rájnnasap; (~est) rájnnasamos rájnnasabmus- attr. rájnnasamos; 2(fullstendig) tjielgga adv.; være ~t gal liehket tjielgga bierik |
| renessanse | renessánssa ns |
| rengjøre | rájnnit, rájnnidit; (vaske) bassat s; (få til å el. la rense el. ~) rájnnidahttet ht |
| rengjører | basse (s's) |
| rengjøringsbyrå | bassamvidnudahka g |
| renhet | rájnasvuohta d |
| renholder | (vasker) basse (s's) |
| renn | (skirenn) tjuojggama; langdistanse~ guhkestjuojggama |
| renne | 1(strømme) gålggåt lg; (la ~) gålgådit, gålgådahttet ht; (~ ut el. bort, begynne å ~) gålgijdit;(~nde) gålgge, (~nde vann) gålggetjáhtje tj; (~, om smeltevann)snjoaredit;(~ bort, om smeltevann på is) råktjåt vtj; (~, om materie i sår) vuolsjedit, sájveldit; materien ~r siedja sájvelt; 2(~ ut, om sand, gryn, penger etc.)gurgadit intr., gurgestit sub.; (begynne å ~ ut,om sand, gryn, penger, mennesker o.l.) gurgijdit; 3(~ på ski)tjerastit, tjerastallat l; 4(~ opp et band) suohppot hp; 5(løpe) viehkat g |
| renneløkke | svahpa b |
| renne s. | goalle l; (pløyd el. gravd ~ bl.a. i åker) várro (r'r) rr; (~ under skiene) ulla l; (dypeste ~ i en elv, innsjø) tjoalle l; (~, åpen vannrenne) russjo (s'sj) ssj; (~ i isen) váhkko hk |
| renning | (i vev) tjuodtjam |
| renselse | rájnnidibme m, rájnnanibme n, rájnnidus ss s; (det å rense) rájnnit |
| rensemiddel | rájnnidus ss s |
| rense | rájnnit, rájnnidit; jeg holder på å ~r bær mån lav muorjjijt rájnnimin; (få til å el. la ~) rájnnidahttet ht; (~ fisk) tjoallit (l'l), (om fl. el. fl. ggr.) tjoallot l; (~s, bli ~t) rájnniduvvat v |
| rensing | 1(det å rense) rájnnidibme m; klærne er sendt til ~ biktasi li rájnnidibmáj rájadum; 2(utryddelse) muorrodibme m; etnisk ~ tjerdalasj muorrodibme |
| renske | rájnnit; jeg holder på å ~ bær mån lav muorjjijt rájnnimin |
| renslighet | rájnasvuohta d |
| renslig | rájnas rájnnas- attr. rájnna |
| rentefri | ræntodis attr. |
| renteinntekt | rænnto(sis)boahto d |
| rente | rænnto nt |
| renteøkning | rænntolassánibme m |
| reorganisere | ådåsis organiserit |
| reparasjon | divudibme m |
| reparasjonsarbeid | divudibme m |
| reparasjonsmateriale | divá divvag- |
| reparatør | divudiddje |
| reparere | divvot v, (som snarest) divádit, (om fl.) divudit, (få til å el. la ~) divodit, (~ noe som er slitt, hullet, gjelder ikke bare klær) åbddit, (~ klær, sy igjen et hull, en søm som har gått opp osv.) skuhttjidit, (noe å rette el. ~ med) divádus ss s |
| repetere | gærddot rd, gærddádit |
| repetisjon | gærddádibme m, gærddádus ss s |
| replikk | moalgedibme m; berømte film~er mihtos filmmamoalgedime |
| reportasje | reportássja (s'sj) ssj |
| representant | 1(utpekt ~ for å representere noen) åvdåstiddje; foreldrenes ~ æjgádij åvdåstiddje; vår ~ mijá åvdåstiddje; 2(pol. valgt ~) ájras ájrras-; sametings~ sámedikkeájras; sammensetning av ~er ájrasjuohko g; (utsending fra et pol. parti) ájrastiddje; partienes ~er belludagáj ájrastiddje; 3(fremtredende eksempel) åvdåstiddje; en god ~ for ungdommen buorre nuoraj åvdåstidddje |
| representasjon | 1(på vegne av noen) åvdåstibme m; 2(på vegne av et pol. parti) ájrastibme m; 3(samling av representanter) (ájras)låhko g, ájrrasa, åvdåstiddje |
| representativ | åvdåstiddje, vissa; ~t organ åvdåstiddje orgádna; har du ~e plikter? le gus dujna åvdåstiddje dahkamuhá?; gruppen er ~ for dagens ungdom juogos le åvdåstiddjen udnásj nuorajda |
| representere | 1(noen) åvdåstit, åvdåstahttet ht; hvem ~r du? gev åvdåsta?; ~r du foreldrene eller de ansatte åvdåsta gus æjgádijt jali barggijt; 2(som valgte representant) ájrastit, ájrastuhttet ht, ájrastahttet ht; hvilket parti ~r du i kommunestyret? makkir belludagáv ájrasta suohkanstivran?; ~ partiets velgere i Sametinget ájrastahttet belludagá jienastiddjijt Sámedikken; (~s) ájrastuvvat v, ájrastahteduvvat v |
| reprimande | nuktalus ss s; (gi ~) nuktalit |
| reprise | (i ~) ådåsis |
| reprodusere | ådåsis buvtadit |
| republikk | republihkka hk |
| resepsjon | resepsjåvnnå vn |
| resept | dálkastjála -tjállag- |
| reservat | reserváhtta ht |
| reserve | lijgge; i ~ lijggen; (ha i ~, og dermed kunne unnvære noe) lijggodit |
| reservenøkkel | lijggetjåvda -tjoavddag- |
| reservepott | lijggeruhta d |
| reservert | (være ~)skurnnjeluddat tt; (få til å bli mindre ~) sednadit; (bli mindre ~ overfor noen)sednat n, siemmdat md |
| resignere | vuollánit |
| resiprok | resiprohka |
| resolusjon | resolusjåvnnå vn |
| respekt | (autoritet) roaddo tt; árvvo rv; (omtanke) vieledus ss s; (vise ~ for) vieledit; vis ~ for været og værmeldingen vieleda dálkev ja dálkkediedádusáv; vise ~ for hverandre adnet goabbák guojmeska árvvon; (ha ~ for noe el. noen, med elat.) gåvvat v (3.p.sg. pres. goavvá); ham vil de ha ~ for sujsta gåjt gåvatji |
| respektere | vieledit, roaddat tt; ~ reglene njuolgadusájt vieledit |
| respirasjon | vuojŋadahka g |
| ressurs | resurssa rs, (natur~) luohkko hk; foreldrene har ~er æjgádijn li resursa; (forstandsmessig ~ hos en person)vattás vaddás-; denne eleven har ~er dán oahppen li vaddása; ~person virgálasj ttj, resurssaulmusj -ulmutj- |
| restaurant | resturáŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ |
| restaurere | åbddit |
| restaureringsarbeid | åbddimbarggo rg |
| rest | bátsev báhtsam-, bátsidis ss s el. bátsudis ss s; ~en ble betalt senere mij bátsij mávseduváj maŋŋela; ~er av en mur bátsidisá muvras; ~egarn lájggebátsidisá; (noe som er blitt til overs, om mat)árudis ss s; (~ etter måltid) árro r; hun gav meg grøt~ervattij munji ráktsaárojt; (~ i matematikk etc.) báhtso ts; (del el. ~ av poteter som ikke hadde slått rot og som ble skåret av og kokt) bahtuha pl. |
| restmat | ároj biebmo pl., árodis biebbmo; árudis ss s |
| restskatt | værrovielgge lg; betale ~ værrovielgev mákset |
| resultat | boados båhtus-; (produkt) buvta buktag- |
| resymé | tjoahkkájgæsos -gessus- |
| retning | 1(lei, vei) guovllo vl; i nordlig ~ nuorttalij guovlluj; i alle ~er divna guovlojda; fra alle ~er juohkkat guovlos; (i hvilken ~, av to) goabbelin; (til hvilken ~, av to) goabbelij; (fra hvilken ~, av to) goabbelis; fra hvllken ~ blåser det goabbelis båssu; 2 (forgreining) suorgge rg; en filosofisk ~ filosofalasj suorgge |
| retningslinje | njuolgadus ss s, partiets ~r belludagá njuolgadusá; (~r for økonomisk støtte) ruhtanjuolgadusá |
| retningsnummer | guovllonummar |
| retningsviser | guovllovuosediddje |
| retorikk | retorihkka hk |
| retorisk | retorihkalasj ttj |
| rett | 1 (bein) njuolgga; njuolggat njuolggad- attr. njuolgga el. njuolggis; vei som går ~ fram njuolggis gæjnno; (som går ~ fram) njuolgos njuolggus- attr. njuolgos; komme på ~spor boahtet njuolggusin; (~ fram, om personlig egenskap, som oftes i negativ betydning) njuolggatjålak -tjålag-; (bli ~) njuolggat; ikke gå ~ på sak måhkudallat l;2 (riktig) riekta; rievtes attr. rievtes; njuolgos njuolggus- attr. njuolgos; en ~ nøkkel riekta tjåvda; til ~ tid rievtes ájggáj; slik at saken blir ~ nav vaj ássje sjaddá njuolggusin; 3(ekte, virkelig) oalle; ... erklærer jeg dere (med dette) for å være ~t ektefolk de mån (dal) dunnuv sárnov oalle gállasjguojmitjin; 4(korrekt) duolla; (i noens ~) duogen pp., det er min ~ å bestemme dette muv duogen la dav mierredit; 5adv.njuolgga, riekta, rievtesláhkáj, duolla, duollot; ~ fram, på njuolgga; på en ~ måte, ~ for segrievtesláhkáj; du svarte ~ dån vásstedi duolla; gå ~ fram váttse njuolgga; ~ og riktig duolla ja rievtes; med ~ side opp, i ~ stilling duollot (l'l);gi noen ~guorrasit +ill.; ~ nok galla, gal |
| rett | 1 (rettighet, lovlig krav) riektá, rievtesvuohta d; jeg gir ikke avkall på min egen ~iehtjam riektáv mån iv luojte; stemme~ jienastimrievtesvuohta d; 2(rettferdighet, det rette) rievtesvuohta d, rievtes riektás-; ~ til å klage rievtesvuohta gujddit; 4(domstol) riektá; 5(faste uttr. i formen "rette")vise til ~ vágodit; hjelpe en til ~ bagádit; legge forholdene til ~e láhtjet dilev; gå i ~ med en gájgodit; komme til ~e gávnnut; gå i ~e med (bebreide) gájgodit |
| rett | bårråmus ss s; dagens ~ udnásj bårråmus; tre ~ers middag máles gålmåjn bårråmusájn |
| rette | 1(gjøre rett; ~ ut, opp el. på noe som er bøyd el. krokete)njuolggit, ~ ryggen el. ~ seg opp tjavelgav njuolggit; (fl.ggr.)njuolggidit; (~ seg ut) njuolggat lg; 2(rekke) gálggit; ~ ut hånden giedav gálggit; 3(henvende); ~ en takk gijttet jt; ~ et spørsmål til en gatjádit, guládallat l; spørsmålel ble ~t til ham sujsta gatjádin; eventuelle spørsmål kan ~t til lederen jus li gatjálvisá, de guládalá jådediddjijn; ~ kritikk mot en lájttet jt; 4(ordne, tilpasse)~ seg etter noe tjuovvot v; ~ seg etter reglene njuolgadusájt tjuovvot; (være lydig) jegadit; 5 (ordne, opp, ut, på) divvot v, (~ på, ~ én gang) divádit, (fl.ggr.) divudit, (~ på seg) divvusit; (~ en tekst) duollit (l'l), duollidit (l'l); (~ opp el. ~ på noe som er skeivt)duollit (l'l), sette båten på rett kjøl vantsav duollit; (~ feil, ~ på) rievtodit, divudit; (~ opp noe som ikke er i orden) njuolggit; ~ opp en sak ássjev njuolggit; 6(påpeke); tale til ~ bagádit, tsuojggit, vágodit; vise til ~ viehkedit, vágodit, biehttot ht |
| rettelse | duollidibme m, divádus ss s, rievtodus ss s; gjøre en ~ divádit |
| rettenkende | rievtesmielak -mielag- attr. -mielak |
| retteprogram | divvomprográmma (m'm) mm |
| rettesnor | njuolgadus ss s, rievtudis ss s; til ~ njuolgadussan |
| rettferdiggjøre | ~ seg rievtesferdugin ietjas dahkat; bli rettferdiggjort ved tro sárnoduvvat rievtesferdugin jáhko baktu |
| rettferdighet | rievtesferdukvuohta d |
| rettferdig | rievtes attr.; en ~ avgjørelse rievtes mierredibme; rievtuk rievtug- attr. rievtugis, en ~ dommer rievtugis duobmár; (som er ~) rievtesferduk -ferdug- attr. -ferduk, -ferdugis, bli el. erklæres ~ rievtesferdugin sárnoduvvat; adv. på en ~ måte rievtesláhkáj; leve ~ (rett) rievtesferdugit viessot |
| rettferd | rievtesvuohta d |
| rettighet | riektá, rievtesvuohta d, rievtes riektás-; ~er til land og vann riektá ednamijda ja tjátjijda; klagerett rievtesvuohta gujddit; barns ~er mánáj rievtesvuoda; jeg gir ikke avkall på min egen ~iehtjam riektáv mån iv luojte |
| retting | duollidibme m, divádus ss s, rievtodus ss s; gjøre en ~ divádit |
| rettlede | åjvadit, (instruere) bagádit, (veilede) bagádallat l |
| rettledning | bagádibme m, bagádus ss s, åjvadus ss s |
| rettroende | rievtesjáhkulasj ttj, rievtesjáhkok -jáhkog- |
| rettsbok | diggegirjje rj |
| rettshjelp | riektáviehkke hk |
| rettsindig | rievtesmielak -mielag- attr. -mielak |
| rettsinn | rievtesmiella l, rievtesvuoda miella |
| rettskaffenhet | rievtugisvuohta d |
| rettskaffen | rievtuk rievtug- attr. rievtugis; rievtes attr.; (rettsindig) rievtesmielak -mielag- attr. -mielak; (rettferdig) rievtesferduk -ferdug- attr. -ferduk el. -ferdugis; ~ og gudfryktig rievtesmielak el. rievtesferduk ja jubmelbalullasj; ikke ~ rievtugahtes rievtugahttá- attr. rievtugahtes |
| rettskraftig | riektáfábmogis ss s; ~ dom riektáfábmogis duobbmo |
| rettskrivning | (det å skrive rett) tjállet duolla, duollatjállem; (ortografi) tjállemvuohke g |
| rettskrivningsnormal | tjállemnjuolgadus ss s |
| rettskrivningsregel | (duolla)tjállemnjuolgadus ss s |
| rettsmøte | riektátjåhkanibme m |
| rettsoppfatning | riektádádjadus ss s |
| rettssak | riektá |
| rettsvesen | riektádåjmadahka g |
| rettsøm | njuolggasávve (v'v) vv |
| rettvinklet | njuolggatjiegak -tjiegag- |
| retur | (tur ~) máhttse adv.; de reiste tur ~ mannin máhttse; (i ~) ruopptot, ruoptus; ta med i ~ ruopptot fievrrit el. buktet; under ~en máhtsadijn,ruoptusmanádijn |
| returnere | 1(reise tilbake) máhttsat hts intr.; (om flere el. ~ noe) máhtsadit; 2(~ noe tilbake) máhtsadit, rádjat el. sáddit ruopptot el. ruoptus |
| revers | (i ~) maŋus; gå i ~ maŋus mannat; sette i ~ gåhtsalit |
| reversere | (bremse) gåhtsalit, gåhtsat ts |
| reveskinn | riehpihanáhkke hk |
| reveskrik: | jeg hørte ~ oppe i lia gulliv riehpihav buoldan ræhtjomin; reven ~r oppe i lia riebij rehtju buoldán |
| revetane | (felle for rev) riebijbassta st |
| reveunge | riehpihatjivgga vg |
| revidere | (granske, kontrollere) dárkestit; ~ et regnskap ruhtalågov dárkestit; (rette feil) divodit; (fornye) ådåstuhttet ht; ~ en plan plánav ådåstuhttet; (endre) rievddadit; ~ sin oppfatning ietjas dádjadusáv rievddadit |
| revidering | dárkestibme m, rievddadibme m, rievddadus ss s; (fonyelse) ådåstuhttem |
| revisjon | dárkastus ss s, dárkestibme m |
| revisjonsberetning | dárkestimdiedádus ss s |
| revisor | dárkastiddje |
| revitalisere | ælládit (l'l), ælládahttet ht (l'l) |
| revitalisering | ælládibme m (l'l), ælládahttem (l'l) |
| revne | (om klesplagg, søm o.l.) rahtasit; skjorta ~t skirtto rahtasij; (sprekke) ráhkat g, jiellot l, jiellodit; (~ på langs, kløyves) luottanit; (~, bli revet i stykker el. løs) gajkkusit; (~, sprekke og falle løs, om berg) lajggodit |
| revne s. | (i berg, fjell) jiello l; (smal ~ i berg, hvor foten kan sette seg fast) sválggo lg; (dyp ~ i fjellveggen) gurssjo rsj; (~, primært i trematriale) sálvvo lv |
| revolusjon | revolusjåvnnå vn |
| rev | riebij riehpih- (Vulpes vulpes); polar-, hvit~ njálla l (alopex lagopus); fjell~sválla l el. sválas svállas- (Alopex lagopus) |
| revy | revya |
| ribbe | (en fugl) dålggit |
| ribbe | hiertik hiertig- |
| ribbein | hiertikdákte vt; (det løse partiet mellom låret (tjårbielle) og nederste ribbein hos slaktedyr) snjássjka sjk |
| ride | rijddit |
| rier | (ved fødsel) ávta |
| rifle | luodak luodag-, birsso |
| rift | lage ~ sárgastit |
| rijkaadvokáhtta ht | riksadvokat |
| rik | boanndá nd attr. boandás; en ~ person boandás ulmusj; (pengesterk) biednikniehkke hk; (~ere) boandáp boandábu- attr. boandáp; (~est) boandámus ss s; (~, om område, på ressurser, forekomst) vallje lj attr. valjes; en ~ frukthøst valjes tjuohpos; ~e områder valjes duoddága; i ~t monn valjep valjebu-; ~t utvalg (av noe) valjesvuohta d, valljudahka g; adv. valljásit, valjebut; gjøre ~(ere) boanndodit; (bli ~) boanndot nd |
| rikdom | boanndudahka g; (i ~) boandát adv.; ~ på ord báhkoboanndudahka; ufattelig ~ gietjedis boanndudahka; gi av sin ~ boanndudagástis vaddet; (jordisk gods, skatt) dávver; dere har brukt endetiden til å samle ~ maŋemus ájgij lihpit dávverijt tjoahkkim; (formue) åbmudahka g: min ~ og min skatt muv åbmudahka ja muv dávver; (overflod) valjesvuohta d, valljudahka g; et liv i ~ iellem valjesvuodan |
| rikelig adj. | vallje lj attr. valjes; ávkká attr. ávkkás; adv. valjet, valljásit, valjesláhkáj; boandát, (rundhåndet) ráhpadit; (nok) nuohkasit; (~ere) valjep valjebu-; adv. valjebut |
| rike | rijkka jk, lánnda nd |
| rikfolk | boandá |
| rikholdig | vallje lj attr. valjes |
| riking | boanndá nd |
| rikke | nirkedit intr., nirkkalit tr.; sleden ~t seg ikke gieris ittjij nirkeda; jeg klarte ikke å ~ steinen ittjiv giergev nagá nirkkalit |
| rikmann | boanndá nd; ~sdatter boandáj niejdda |
| riksantikvar | rijkaantikvárrra r |
| riksavis | rijkaavijssa js |
| riksbank | rijkabánŋka ŋk |
| riksdag | rijkabiejvve jv |
| riksdekkende | rijkavijddásasj ttj |
| riksforbund | rijkasiebrre br |
| riksforening | rijkasiebrre br |
| riksforsamling | rijkatjåhkanibme m |
| riksgrense | rijkarádjá j; på andre siden av ~n rijkarájá nuppe bielen |
| rikskonsert | rijkakonsærtta rt* |
| riksmål | rijkagiella l |
| riksomfattende | rijkavijddásasj ttj |
| riksorganisasjon | rijkasiebrre br, rijka organisasjåvnnå vn |
| riksplan | rijkadásse s |
| rikspolitikk | rijkapolitihkka hk |
| riksrett | rijkariektá |
| riksrevisjon | rijkadárkastus ss s, rijkadárkastiddje |
| riks- | rijka- |
| rikssorgan | rijkaorgádna n |
| riksspråk | rijkagiella l |
| riktig | 1(rett, korrekt) riekta, duolla; rievtes attr.; rett og ~ duolla ja rievtes; finne det ~e svaret gávnnat rievtes vásstádusáv; regnskapet var ~ ruhtalåhko lij duolla; 2(virkelig) almma, riekta; det ble ikke ~ jul i år ittjij sjatta riekta javlla dán jage; (~ i motsetning til uvirkelig, overnaturlig; ~, pålitelig, ved sin fulle fem)iejnes æjnnás- attr. iejnes; en ~ ulv (i motsetning til en varulv) iejnes stálppe; 3adv. riekta, riek, duolla, oalle, almma, iejnes æjnnás-; ~ gode venner riek buorre rádnatja; er det ~ å si slik le gus duolla nav javllat; vi sier ikke ~ (el. i virkeligheten) så ep almma nav javla;(på en ~ måte) oalleláhkáj, almmaláhkáj; det står ikke ~ rett til med gubben ij la ham boadnjásj æjnnásin; alt en hører er nå ikke ~ el. pålitelig ælla dal divna sága æjnnása; (ved nektelse)rat; dette her er ikke ~ bra dát ij la rat buorre |
| riktignok | galla, gal (forsterkende partikkel);riktignok er han stor og sterk, men ... galla le sån stuorak ja gievrra, valla ... |
| rikule | vider (vihter-) |
| rim | (i vers, strofe) rijmma jm; ~ og regler rijma ja gáritjisá |
| rim | (på mark) sjuhtje tj, sjuhtjálahka g; (~ på trær, lav) hærmmo rm; (tynt snødekke el. ~ på høsten) guhtse ts; (bli dekket av ~)sjuhttjut, (bli dekt av ~ el. et tynt snølag på høsten)guhtsot ts; (danne seg ~ på trær og lav) hærmmot rm |
| rime | (lage rim) rijmmit |
| rimelig | 1(fornuftig, sannsynlig, forståelig) vuordedahtte, árvvedahtte, dádjadahtte; det er ikke mer enn rett og ~ ij la ietján gå vuordedahtte; som ~ var mij el. gåk lij vuordedahtte; det var ~ at han ble sint dádjadahtte gå suhtaj; adv. (ganske, forholdsvis) viehka; han snakker ~ bra finsk sån viek el. viehka buoragit suomas; (om tid); innen ~ tid vieledum ájgen el. ájge bále; 2(billig) álbbe lb attr. álbes, (~ere) álbep álbebu-, (litt ~ere) álbebusj ttj, (~st) álbemus ss s; adv. álbet; en ~ bil álbes bijlla; hun selger den for en ~ pris vuobddá dav álbet |
| rime | sjuhtjot tj, (bli dekket av rim)sjuhttjut; det har ~t i nattednam sjutjoj iján; (bli dekt av rim el. et tynt snølag på høsten)guhtsot ts; i natt kom det første snølaget på marka iján ednam gutsoj; (danne seg rim på trær og lav) hærmmot rm |
| rimfrost | (på trær) ridne n; (grovkornet ~ el. snølag (på tre, mark)goarre r; (danne seg el. bli ridne)ridnot n |
| ring | (svak, skrøpelig) gælvodibme m attr. gælvodis |
| ring | 1(finger~) suormas suormmas-; (~ av ulike slag, men ikke fingerring, jern~) rikkas riggas-; 2(~ i vannet, etter f.eks. fisk) dilmma lm; (lage ~er el. bølger i vann) dilmmadit; (~ rundt månen) gievlle vl; (i ~ rundt) biráldis; gå i ~ biráldis vádtset; folk stod i ~ ulmutja biráldis tjuodtjun; slå ~ om noen oaggit; (tett i ~ el. sammenstimlet rundt noe el, noen) girmmot adv.; 3(plass for bokse- el. brytekamp) biráldahka g |
| ringe | (~ inn, omringe) birástit |
| ringe | (om el. med telefon) riŋŋgut, skuolkkat lk; (~ som snarest) riŋŋgustit; (~ fl.ggr., ~ ringe til stadighet) riŋgodit; (~, skramle med noe) skuolkadit; (~, om bjelle, klokke)skuollat l intr., skuoladahttet ht tr.; (fl.ggr.) skuoladit;klokka ~rkloahkka skuollá; ~ med bjelle biellov skuoladit el. skuoladahttet |
| ringe | (ussel) gienes gædnás- attr. gienes; (fattig) hædjo j attr. hæjos; (~st, den minste) uhtsemus ss s |
| ringeakt | álbádus ss s |
| ringeakte | álbedit |
| ringeaktelse | álbedibme m |
| ringeapparat | skuolkan |
| ringeklokke | skuolkan |
| ringfinger | ædnásj ædnátj-, suormma rm |
| ringhet | gælvodisvuohta d |
| ringtrost | bákterástes -rásstá- el.DIERMMERÁSTES -RÁSSTÁ- (TURDUS TORQUATUS) |
| ringvirkning | boados båhtus-, vájkkudus ss s |
| rinne | 1(stå opp) mårijdit; solen ~r biejvve mårijt; 2(forløpe) mannat n; tiden ~r ájgge gållå |
| ripe | rijppi jp, bárda bárddag-; bølgene slo over ripa báro dåjddin el. slæbbun rijpi badjel |
| ripsbusk | jierekbiesta -biesstag- |
| rips | jierek jiereg- (Ribes rubrum) |
| ris | (matris) rijssa js |
| rise | (troll) ihtja tj |
| risikabel | vádálasj ttj; adv. vádálattjat; (mere ~) vádálabbo pp attr. vádálap; adv. vádálappot; (mest ~) vádálamos vádálabmus- attr. vádálamos; adv. vádálabmusit |
| risiko | vádá; (ansvar) åvdåsvásstádus ss s |
| rispe | sárgastit |
| ris | risse (s's) ss; (kritikk) lájtto jt |
| risse | girjjat rj, girjadit, girjjit, sárggot rg, sinntsit |
| rist | (fiskeskjell)tjuomas tjuobmas- |
| riste | 1 (~ matter o.l., ~ av seg støv, snø etc.)sjavnnjet nj; ~ mattene máhtajt sjavnnjet; (fort, i hast) sjavnnjelit; (~ av seg snø o.l.) sjavnjatjit; (~ av seg, snø el. vann av pelsen, om dyr) bådtset tts, båttsestit; (~ f.eks. på hodet) risstit; (~, blande f.eks. innholdet i en flaske)sillnat ln, sillnadit; (~ våken, vekke) råssot s, råssit (s's); 2(vibrere) doargestit; (få til å ~) doargestahttet ht; (så smått el. nå og da) doargástallat l; 3(steke, varme) guosmodit; ~ brød lájbev guosmodit; (grille) goarddet rd |
| rist | side |
| rival | biddnustalle s.; jente som to gutter er ~er om biddnomoarsse rs; som ~er til hverandre biddnulakkoj adv., de to er ~ til den jenta biddnulakkoj friddjuba dan næjttsuj |
| rivalisere | bidnustallat l; begynne å ~ bidnostahtjat tj |
| rivaliserendeadj. | biddnustalle |
| rive | 1(lage hull) rájggat jg, (spjære) radástit; (~ av, ut, ned el. løs)gajkkot jk, (én gang el. fort)gajkedit; (~ i stykker, om flere subj. el. flere obj., den ene etter den andre) gajkudit; (bli revet i stykker el. løs) gajkkut, gajkkusit; (sette i gang med å ~) gajkkát; (~ i stykker, filler slik at det blir bare rester el. biter igjen) sliggudit; (noe som er revet el. slitt i stykker el. filler) sliggo attr., revne bukser sliggo båvså; (~ og slite) riesstet st*; (~ i hjel el. i stykker, om rovdyr) skirrodit; bjørnen rev i hjel en sau biernna sávtsav skirrodij; (~ uten å drepe, om rovdyr el. hund) ávŋŋot vŋ, ávŋudit; (rein el. annet dyr som er ~t av et rovdyr, men overlevd) ávŋogis ss s; (~ ut, pirke ut) råkkåstit; ~ ut øye tjalmev råkkåstit; (~ hår etc.) gahpet b; (~ ned fra, få til å ramle ned) ravggit, (om fl. el. fl.ggr.)ravggot vg; (~ vekk, føre med seg) vuolgadit; (~ løs, en bit, stykke) lajggit; (~ flenge i, spjære) radástit; (~ til seg) rihpat b, ribádit, (fl. el. gjentatte ggr.)ribádallat l; (~, rykke til seg) råhttit; (bli revet med, dras) gæssut (s's); (~ av never, bark) njadtsot tts, (~ av, flekke av) njattsastit;(~ av never, bark i løypetiden) njalldet ld, njaldestit; (~ av, bark, never i løypetiden, fl.ggr., over tid) njaládit; (bli revet av, om never o.l) njadtsasit; (~ av, flass, hinne o.l.) skibllit; (~ opp med rota) ruohtsastit; (bli revet opp med rota) ruohtsastuvvat v; ~ av en fyrstikkstihkav gasskalit |
| rive s. | (til å rake høy med) rijffo jf; ~skaft rijfonahta d |
| rivning | (stridighet) rijddalibme m |
| robbe | rievvot v; bli ~t for klokke og lommebok rievvun klåhkav ja bursav |
| robot | robåvttå vt |
| robåt | suhkamvanntsa nts |
| roe | (~ ned, berolige) oadjodit tr.; (~ ned, om sinne, vrede el. en sint person) suodnodit tr.;(dempe, døyve) vájddodit tr.; (~ seg, bli beroliget) oadjot j, (~ seg, om en som er vred, gå over) suodnot n; (~ seg ned og bli tilfreds) vuorijdit, (~ seg, om sinnsbevegelse, vind, noe som koker etc.)vájddot jd, suojmmot jm, luojttet jt |
| roer | suhkke, ájrulij ájrulah- |
| rogn | (fiskeegg) miedem |
| rognebær | skáhpemuorjje rj |
| rogn | skáhpe b (Sorbus aucuparia) |
| roing | sugos suhkus- |
| rokk | 1(redskap) roahkka hk*, gåhkål; 2(sjøsprøyt) tjavve v, (fokk) tsåjtsås tsåjttsås- |
| rokke | nirkedit intr., nirkkalit tr.; kjelken var ikke til å ~ tjielkká ittjij åvvånis nirkeda; det var så vidt jeg klarte å ~ kjelken jurra de nahkiv tjielkáv nirkkalit |
| rolig | 1adj. loajtto jt attr. loajtos; loabdde bd attr. loabdes; juolos attr.; mássjel attr. mássjelis; en ~ og stø kar loajtos ja stádes ulmusj; jeg hadde noen ~ år mujna lidjin soames juolos jage; (trygg) jasska; jaskuk jaskug- attr. jaskugis, (om dyr og fugler) vuodnje nj attr. vuonjes; (om sjø, vær, strøm) loadtje ttj attr. loattjes; sjøen var ~ nuorre lij loadtjen; 2adv. (urørlig) sjávot, sjávo, sitte ~ sjávot tjåhkkåhit; (uten å gjøre noe) ájdá; (ubekymret) jasska; du kan være helt ~ årruda ållu jasska; (fattet, sindig) loajtoj, loajttot, juolot, mássjelit; leve et ~ og stille liv juolot viessot; tale ~ loajtoj hållat; han svarte helt ~ sån ållu mássjelit vásstedij; bli ~oadjot j, jasskat sk |
| rolle | roalla (l'l) ll* |
| rollespill | roallaoavdástallam |
| rom | 1(værelse) ladnja nj; kjeller~ tjiellerladnja; 2(plass) sadje j; det er ~ for alle sadje le divnajda; gi gleden ~ ávvudallat l; debattere i det offentlige ~ ságastallat almulattjat; det var ikke ~ for tvil ij lim åvvånis juorrulibme |
| roman | romádna n |
| romantikk | romantihkka hk |
| rombe | rummba mb |
| romfart | vuobmanmannulahka g |
| romferd | vuobmanmanno n |
| rominnhold | vuobmudahka g, vuobman |
| romjul | basijgasska sk |
| romme | (om kar; rominnhold)giesset s*; hvor mye ~r denne?man ålov dát gæssá?; (~s) sjiehttat ht; (~s om flere) sjiehtadit intr., (få til å ~s) sjiehttadit, tjáhkkidit; (~s, få rom, med ill., få plass, f.eks. slik at man kan sitte) tjárggat rg, tjáhkat g |
| romskip | vuobmanháksa vs |
| romslig | saddjá attr. saddjás; gallje lj attr. galja (spesielt om klesplagg); (om båt, sko etc.) vuobmal attr. vuobmalis, ~e skovuobmalis skuova; (bli ~(ere) galljot lj;(mere ~) galjep galjebu- |
| rope | 1(~, kalle) tjuorvvot rv; ~ navnet tjuorvvot namás; ~ om hjelp viehkev tjuorvvot; (~, én gang; ~ på el. opp noen, med akk.; ~ til noen, med ill.) tjuorvvit; (~, én gang el. fort) tjuorvvistit; (~ fl.ggr. el. nå og da) tjuorvadit; (~ nå og da el. om flere personer, ~ til hverandre) tjuorvudit; (ha til å ~) tjuorvodit; (~nde) tjuorvvo; 2(brøle) sjierggit, (fl.ggr.) sjærggot rg; (~ i sinne) ruodjat j, (~ plutselig) ruodjalit; (~, ofte, til stadighet i sinne) ruodjedit; (~ med grov røst) sjæhkot g;3(~, huie, skrike) gádjat j; (~ på avstand, soe, hauke) huvkadit; ~ hurra hurráv huvkadit |
| roper s. | tjuorvvo |
| ropert | tjuorvun |
| roping | tjuorvas tjuorvvas- |
| rop | tjuorvas tjuorvvas-, ruodja j, gádja j |
| ror | (på båt) stivnna vn el. stikna vn |
| ros. | (liten plate på spissen av en klinknagle) ruovve v |
| ros. | (på eggverktøy etter kvessing/sliping) moahttse hts |
| ros. | 1sitte i ro (stille) sjávot tjåhkkåhit; holde seg i ro (inne) goaden tjåhkkåhit; holde seg i ro (vente) vuorddet rd; 2(hvile) legge seg til ro, gå til ro viellidit; 3(stillhet)siettosvuohta d; juollo l; stillhet og ro siettos sieddus- subst.; ro og fred siettos sieddus- s.; her får man være i ro og fred dánna bæssá ulmusj sieddusin årrot; adv. sieddo; sitte i fred og ro sieddo tjåhkkåhit; få ro el. fred (til å gjøre noe)bállit (l'l); jeg fikk ikke ro til å lese ittjiv bálli låhkåt; slå seg til ro (et steds)bissánit, bisánit, bisijdit; bli i ro bisánit; 4(sindighet) mássjelisvuohta d; med ro, i ro og mak mássjelit adv.; ta det med ro og vente mássjelit vuorddet; være i ro liehket mássjelin; ha ro i seg mássjat sj; som ikke holder seg i ro (på en plass) årodibme m attr. årodis, et barn som ikke holder seg i ro årodis mánná; 5(fred, trygghet)slå seg til ro (ved at en er trygg)jaskijdit; slå seg til ro, om dyr, fugler vuodnjot nj |
| rosa | guovggisruoppsat |
| rose | (blomst) ruvsso vs |
| rosenfink | ruoppsisbejbusj -bejbutj- (cArpodacus erythrinus) |
| rosenrød | 1(rød som en rose) ruvssoruoppsis; 2 (lykkelig) vuorbálasj ttj |
| rose | rámmpot mp, rámmpat mp, májnnot jn, májnudi; alle roste ham gájka suv rámmpun; jeg ~r dere dijáv mån májnov; (bli rost) rámpoduvvat v, májnoduvvat v |
| rosin | rosijnna jn |
| ros | rámmpo mp, (lovord) májnno jn, (få ~, bli gjenstand for ~) rámpudallat l, májnov oadtjot; (gi ~) rámmpot mp, májnnot jn |
| rot | (uorden) råvddå vd; huset var i et eneste ~ goahte lij råvddån; rydde bort ~et råvdåv rádjat; lage ~ råvddit; (~ etter matlaging el. måltid) rujttse jts, riejttse jts; (surr og ~) måjvve jv; (kaos) doasso s |
| rot | 1 ruohttsa hts, ruohtsas ruohttsas-; bjørka har lange røtter soagen li guhka ruotsa; ~en til alt ondt ruohtsas gájkka baháj; (den tjukkeste ~en i et tre) oattes oaddás-; (~ på et tre som har falt, vindfelt tre som er revet opp med ~) suobde suobddeg- (~ på kvanne, Angelica archangelica) urtas urttas-; (slå el. sette ~)ruohttsot hts; potetene setter ~ beruna ruohttsu; 2(få el. la slå el. sette ~) ruohttsodit; (grave opp en ~) ruohtsastit; (bli gravd opp, om en ~) ruohtsastuvvat v; (slå ~, trenge seg inn i) tsieggat; når hatet slår ~ (trenger seg inn) i hjertet gå vassje vajmmuj tsieggá; (få til å slå ~ el. feste seg i) tsieggadit tr.; (fl.ggr. el. om fl.) tsiekkadit; 3(stamme fra) med røtter fra Tysfjorden máttojs Divtasvuonas; 4(festepunkt)tunge~ njuovtjamátta -máddag-, tann~ bádneruohttsa hts; 6(språkv.) vuodobáhko g, álggobáhko |
| rote | 1(grave) ruodtsit, bállet l; hvem ~r i skapet? guhti skáhpan ruodtsi?; (~ opp noe)mådtsit, bállet l; ~ opp jordaednamav mådtsit el. bállet;(~ hulter til bulter) mådtsot tts; (hente fram og spre el. ~ ut over) gesatjit; 2(lage rot) råvddit; dere ~r så fælt dij nav sælldát råvddibihtit; (~ bort noe) láhppet hp; (~ seg opp i noe) snårrut (r'r) |
| rotere | jållurit (l'l), jårråt r, skerrulit, gærssulit; (noe som går rundt el. ~r) jårun |
| rotfast | (bli ~)ruohttsot hts |
| rotfeste | (feste) ruohttsa hts; (overf.)ha ~ i gamle tradisjoner tjanádum dålusj dábijda |
| rotfestev. | (få til å slå rot) ruohttsodit; (bli ~t)ruohttsot hts |
| rotfrukt | ruohtsas ruohttsas-; grønnsaker og ~ ruodnudagá ja ruohttsasa |
| rotfylling | bádnedevdadis ss s |
| rotknoll | (oppsvulmet rot- el. stengeldel med opplagsnæring, brukt under vårknipa) riehppe hp; samle ~ riehppit |
| rotskudd | ruohtsas ruohttas-; (folk) vierrek vierreg-; av Davids ~ Davida vierregis |
| rotte | roahtto ht (Rattus norvegicus) |
| rotvekst | ruohtsas ruohttsas- |
| rotvelte | suobde suobddeg-; reir ender et ~ biesse suobddega vuolen |
| rov. | suhkat g, ájrustit; (begynne å ro) suhkagoahtet d; (ro i vei) suhkkát; (ro som snarest) suhkalit; (ro et steds, kort stund, ha til å ro) sugádit; (drive å ~, om barn) stebmat m; (ro hardt, kraftig) råsskot sk, (ro i motvind) gajkkot jk; (hamle) báktjat vtj |
| rovdyrsforvaltning | urudisháldadibme m, návddeháldadibme m |
| rovdyrssti | joavnes joavnná- |
| rovdyr | urudis ss s; (pelsdyr som det jaktes på pga. pelsen/skinnet)návdde vd; (rein el. annet dyr som er skadet av et ~, men overlevd) ávŋogis ss s |
| rovfisk | bårreguolle l (r'r) |
| rovfugl | (ørn etc.) árnas árnnas- |
| rov | rievvomoabme m |
| rovtann | (på hund og rovdyr) tjalán el. tjalánbádne n; (hos rovdyr og slange) gætjosbádne n |
| rubb | (~ og stubb el. ~ og rake) sjalla adv. |
| rubbe | (skjell på fisk) tjuobmat m, tjuomastit |
| rubbel | (~ og bit) sjalla adv. |
| rubin | rubijnna jn |
| rubrikk | rubrihkka hk |
| rugde | vuovddemægástahka g (scolopax rusticola) |
| ruge | lállet l |
| rugeplass | lállembájkke jk |
| rugge | háludallat l |
| ruglet | (knudret) råsjmak råsjmag- attr. råsjmagis |
| rugmel | råhkåjáffo (f'f) ff |
| rug | råhkå g (kornsort og gress av slekta Secale) |
| ruin | (rest) bátsidis ss s |
| rullebrett | juvllastávtjor -stávttjur- |
| rullegardin | vinndekberjas -bærjjas- |
| rulle | jållurit (l'l) intr., steinen ~t i elva giergge jåhkåj jållurij; jållerdit tr.,~ stein giergijt jållerdit; (plutselig begynne å ~) jållårasstet st (l'l); (~, om stein, i en skredfar) njirrat r; (~ el. rase ned) vierrat r intr.; (fl. el. det ene etter det andre) vieradit; (~ sammen) giessat s, (i hast) giessalit, (~ sammen, fl.ggr. el. den ene etter den andre)giesadit; (~ el. bevege seg fra side til side) háludallat l; (~ seg i snøen el. på marka) gávttjurit; (~ el. ramle i snøen) bållurit; (~ sammen til en rull)goabrrit; (~ el. krølle seg sammen, om never, spon o.l.) goabredit, goabrrot br, goabrránit; sted hvor man f.eks ruller ned tømmer i en elvvieradahka g |
| rullen | juorbbá attr. juorbbás |
| rulleski | juvllasabek -sabeg- |
| rulleskøyter | (rollerblades)juvllasjæjssa js* |
| rullestol | juvllaståvllå vl |
| rull | goabrre br; (noe som er sammenrullet) giesas giessas- |
| rumpe | bahta d; tørke seg i rumpa badáv såhtsot; bar ~ rihtsobahta; ake på rumpa badátjij nanna tjerastit; i høyde med rumpa bahtarájen; til ~høyden, opp til rumpa bahtarádjáj |
| rumpetroll | tsuobbutjivgga vg |
| rumpevarmer | bahtabivtádis ss s |
| runde | (gjøre ~) jårbbit; ~ av til 100 kr jårbbit tjuohte kråvnnåj; (~ av kanter, hjørne på noe) mållit (l'l) |
| runde | 1(bevegelse i ring, rundgang) biráldis el. biráldissa; gå en ~ i lysløypa tjuovggaláhttov biráldis tjuojggat; han har igjen tre ~r på 5000 m sunji li vil gålmmå biráldisá 5000 mehtaris; 2(omgang) vuorro r; vi møtes i mellom~n æjvvalip gasskavuoron; siste ~ maŋemus vuorro |
| rundgang | biráldis; gå på ~ mannat biráldis |
| rundhåndet adv. | ráhpadit |
| rund | jårbbåt jårbbåd- attr. jårbbå el. jårbbis; jårbås jårbbås-; (noe som er ~t, ~ gjenstand) jårbuk jårbug-; (en ~ el. ~formet gjenstand) jårbbådis ss s; adv. jårbån; ligge ~ jårbån oadet; (gjøre ~) jårbbit; (bli ~) jårbedit |
| rundkjøring | biráldahka g |
| rundskriv | jåhtotjála -tjállag- |
| rundstykke | lájbásj lájbátj- |
| rundt pp., prp. | birra, ~ halsen tjiebeda birra; løpe ~ huset viehkat goade birra; adv.(omkring i, ~ omkring) miehtáj, biráldis; reise verden ~ mannat væráldav miehtáj; hun sprang ~ huset viegaj goadev birra; han kjørte ~ omkring på stedet vuojij bájkev biráldis; (omtrent) birrusij; prisen lå på ~ 100 kroner hadde lij birrusij tjuohte kråvnnåj; (gå ~,gjøre en omvei) garvvet rv; (gå ~ en aksel el. aksling) jårråt r; (noe som går ~ el. roterer) jårun; ha noe ~ midjen birán adnet |
| runebomme | goabdes goabddá-; en som slår på en ~ goabdestsábbme; hammer til ~n ballem |
| ru | ruobes ruohpás- attr. ruobes; (ru, knudret) råsjmak råsjmag- attr. råsjmagis |
| rusbruk | (om alkohol) juhkalisvuohta d |
| ruse | (fiskeredskap) mierdde rd |
| ruse | (opp el. ut) ruohtastit |
| rus | gárramvuohta d, gárram; når folk er i ~ gå ulmtja li gárrimin |
| rusgift | gárevsælgga lg* |
| ruskevær | rávtjádahka g; (surt vær med snøblandet regn el. sludd om høsten) ráttádahka g; (surt, kaldt vær om våren, blåst med regn el. sludd)guosta guosstag- |
| rusk | ruhke g; (~ som man får f.eks. i øyet)rihpa b; ~et irriterer øyet rihpa tjalmen gahká; (boss) muojsse js; (~ og rask) råsskå sk |
| rusle | 1(rasle) gåritjit; noe ~t opp på loftet juoga gåritjij låptån; 2(gå sakte) váttsatjit (suojmma); 3(pusle)budáldit, dullut (l'l) |
| rusmiddel | gárevsælgga lg * |
| russehandel | ruossjaoasestibme m |
| russelue | ruossjagahper |
| russer | ruossja (s'sj) ssj, ruossjak ruossjag-, ruossjalasj ttj |
| russisk | (språk) ruossjagiella l; (~språklig) ruossjagielak -gielag- attr. -gielak; (snakke ~) ruossjagielav hållat, ruossjastit; (som gjelder russere) ruossjalasj ttj, ruossjak ruossjag- |
| russ | ruossja (s'sj) ssj |
| ruste | (~ seg, gjøre seg i stand)russtit, gárvedit; ~ til en langferd russtit guhkesmannuj; ~ til krig dårruj gárvedit; være godt ~t (kledd) for uvær gárvvunam dálkkáj |
| ruste | ruosstot st; (la noe ~) ruosstodit; jernet har ~t ruovdde l ruosstum |
| rustfri | ruostadis attr.; ~tt stålrør ruostadis stállebåhttså |
| rustning | (krigskledning) værjjogárvvo rv, værjjo rj |
| rust | ruossta st |
| rute | (båt, buss, tog osv. også rute i tabell) rukto vt; (foreskrevet vei) gejnudahka g |
| rute | (firkantet felt, vindusrute) rukto vt |
| rutinert | (bli ~) vuogijdit, dagálmuvvat v |
| rutine | rutijnna jn; (få ~) vuogijdit, dagálmuvvat v |
| rutsjebane | tjerastahka g |
| rutsje | tjerastit, frekv. tjerastallat l,(~ utfor) tjærránit |
| rydde | rádjat j; rydd kjøkkenet rája gievkanav; (flink til å ~) rádjánis ss s; (~s, bli ~t) rájaduvvat v; (~, bryte opp mark, vei) ruoddit; ~ jord ednamav ruoddit; (~ plass el. ~ unna) sjuovvit (v'v), viessjedit; (~ av veien, fjerne) gádodit |
| ryddig | (~ av seg) rádjánis ss s; ~ person rádjánis ulmusj; rommet var ~ ladnja lij rájadum |
| ryddighet | rádjánisvuohta d |
| rydning | ruoddidahka g |
| rydningsmann | ruoddár |
| rygg | 1(~flaten) hárddo; vende ~en hárddov jårggålit; sove på ~ hárddotjij nanna oadet; (~raden og ~en omkring ~raden) tjavelk tjavelg-; rette på ~en tjavelgav njuolggit; (på ~, om brød o.l.) gávvot (v'v) adv.; du skal ikke legge brødet på ~ stummpav ij galga gávvot biedjat; (som ligger på ~) gávvo attr.; (svai ~) slieggetjavelk -tjavelg-; bivtjo; (legge på ~) gávvodit; (falle om på ~) gávtjerdit; (ligge på ~ og rulle seg i snøen el. på marka) gávttjurit; 2(fjell~) tjavelk tjavelg-; (lav ~ el. ås, som ligger tvers foran der man skal gå) sjielmmá lm; 3(~ på slakt) tjavelk tjavelg-; (~en og bakpartiet av en slaktet rein) vuoles vuollás-; 4(ryggdelen på klesplagg) tjårgge rg; jakken hadde hull i ~en jáhkan lij rájgge tjårgen |
| ryggdelen | (på samekofte) tjårgge rg |
| rygge | murddet rd, (~ tilbake litt el. fort) murddeli; han ~t da han så det svære beistet sån murdij gå hårtev ájtsaj |
| ryggfett | (på dyr) jålle l |
| ryggfinne | hárjje rj, hárjjevitta -viddaga- |
| ryggkjøttet | vuoles vuollás- |
| ryggsekk | vuossa (s's) ss; pakke ~en vuossav tsåggåt;(liten ~) lávkka vk; (~ av barket skinn) bárkávuossa (s's) ss; (klaff el. lokk på ~) vuossagáblle bl (s's), gáblle bl; (bæreband i ~) valás vallas- |
| ryggsene | savos savvus- el. savossuodna n; ruvtjos ruvttjus- el. ruvtjos suodna |
| ryggtavle | hárddo |
| ryggvirvel | tjavelkdákte vt |
| ry | gurgadit, gurgestit, det ~dde penger ut av sekken biedniga gurgadin vuossas; (~ fra hverandre) gurgijdit; (~, om grus, småstein og lyden som høres) sjárrat r |
| ryke | 1 suovastit, suovvadit; tsåjttset jts, tsåjtsestit, tsåjtsådit; (~, om fuktig ved i bål) tsussmot sm; (~ litt av ild) tsusmestit; ~nde suovastiddje, suovvadiddje; 2(~ opp om vær og vind)tjavvat v, tjavvásit; det rauk opp midtfjords biegga tjavvásij dav guovddelav; (falle el. ~ over ende) lággat kk intr.; (få til å ~ over ende) lággadit tr.; 3(briste) boarkkanit, tsuovgganit, smållånit; tauet røk doahke boarkkanij |
| ryking | tsåjtsås tsåjttsås- |
| rykke | råhtot d; (ut, i, til seg, i gang; om en gjenstand el. en gang) råhttit; ~ i båndet snuoris el. báttes råhttit; (~ støtvis el. fl.ggr.)sluvgget vg; fisken ~r i snøret guolle sluvggá;(~ i, plutselig el. hardt) sluvgestit; (~ opp, plukke) bahket g; (~ opp med rota) ruohtsastit, gahpet b; (~s opp, bli ~et opp, dras)råhtåsit; (bli ~t opp) råhttiduvvat v, gahpásit; (bli ~t opp med rota) ruohtsastuvvat v; (~ til seg) snavkkat vk, (plutselig, fort) snavkkalit; (få til å ~)rådodit, (litt el. så smått fl.ggr.)rådudit |
| rykte | gullo l, sáhka g; etter ~ne guloj milta; falske ~r vierresága; usanne, løse ~r dåssjedis sága; høre ~r om krig doarroságajt gullat; (~s el. bli kjent, om sak, nyhet, rykte) gulojduvvat v; (spre seg, bre seg ut, om ~) låvgijdit, oabllánit; ~ om ham spedte seg sáhka suv birra oabllánij; (~s, berettes, nevnes) biegget kk* |
| ryktes | gulojduvvat v; nyheter ~ fort sága gulojduvvi aktiga |
| rynkes. | joarmme rm, joajmme jm; (~ i klesplagg) sålgge lg; (~ i sko, klesplagg) duoras duorras-; (~ i skosøm) guohpo b; (fold) máhttse hts; bli ~t joarmmot rm, joajmmot jm, joajmmasit; |
| rynket | attr. joajmo; adv., adj. joajmmot |
| rynkev. | joajmmodit, joajmodit; (~ læret sammen f.eks. i hælen på en kommag) guohpat b; duorrat r; (~ på nesen) snirvvit +akk.; ~ på nesen njunjev snirvvit |
| rype | (li~) rievsak rievsag- (lagopus lagopus); (fjell~) gierun (lagopus mutus); jakte på ~rievsagahttet ht |
| rypebær | rievsakmuorjje rj (Arctostaphylos alpinus) |
| rypefangst | rievsakbivddo vd |
| rypeflokk | rievsakdoahkke hk |
| rypejakt | rievsagahttem, rievsakbivddo vd; (gå på ~) rievsagahttet ht; de dro på ~ mannin rievsagahtátjit |
| rypejeger | rievsakbivdde, låddår |
| rypesnare | rievsakgiella l |
| rypestegg | åresrievsak -rievsag- |
| ryste | 1(skremme) suorggidahttet ht, (forferde) alvaduhttet ht; (bli ~t)suorgganit, alvaduvvat v; 2(riste) doargestit intr., doargestahttet ht tr.; (så smått el. nå og da) doargástallat l |
| rystelse | doargestibme m |
| rystende | (skremmende) suorgganahtte, (forferdelig)sieldes, alvos |
| rytme | rytma |
| rytter | rijddijiddje |
| ræv | bahta d; ta ~a med deg válde badát maŋen |
| rævhol | bahtarájgge jg |
| rødbete | ruoppsisnávraj -návrrah- (Beta vulgaris rubra) |
| rødbrun | russjkat russjkad- attr. russjkis; (bli ~, som løv om høsten) rusjkudit; (noe som er rødbrun, bl.a.om dyr) ruopsuk ruopsug- attr. ruopsugis |
| rødfarget | ruoppsisbájnuk -bájnug- attr. -bájnuk |
| rødhud | (eng. 'redskinn', den røde rase, indianer fra Nord-Amerika) ruopsuk ruopsug- el. ruopsuk ulmusjtjærdda rd* |
| rødme | ruopsudit; (få til å ~) ruopsuduhttet ht; være rød el. sprutrød i ansiktet ruoppsadin tsahkat el. buollet |
| rødnebbterne | tjierrek tjierreg- (sterna paradisaea) |
| rødne | ruoppsot ps; det ~t av molter på myra jiegge ruopsoj láttagijs |
| rød | ruoppsat ruoppsad- attr. ruoppsis; hvilken farge får vi når vi blander gult og rødt makkár bájnno sjaddá gå segadip viskáv ja ruoppsadav; noe som er ~ el. ~brun ruopsuk ruopsug- attr. ruopsugis; (være glo~ el. sprut~ i ansiktet) ruoppsadin tsahkat el. buollet; (lyse ~t)ruopseldit, (om skyer, himmelranden) boaldedit; (ha ~lig farge, være ~aktig) ruoppsot ps; (bli ~) ruopsudit; (gjøre noe ~ el. ~ere) ruopsudahttet ht, ruopsuduhttet ht; (den røde rase, eng. 'redskinn', indianer fra Nord-Amerika) ruopsuk ruopsug- el. ruopsuk ulmusjtjærdda rd* |
| rødspette | ruoppsissáttok -sáttog- (Pleuronectes platessa) |
| rødsprit | ruoppsissprijtta jt |
| rødstilk | ruoppsisjuolgtjoavtjoj -tjoaktju- (tringa totanus) |
| RØDSTJERT | LIEJBBELÅDDE TT (PHOENICURUS PHOENICURUS) |
| rødstrupe | guovsojlådde tt (ERITHACUS RUBECULA) |
| rødvingetrost | rássjotsihtse ts (TURDUS ILIACUS) |
| rødvin | ruoppsisvijnna jn |
| røff | (brysk) råsjkas roassjkas- attr. råsjkas |
| røkelse | suovas suovvas- |
| røkte | (~ dyr) tjiehttit |
| røkter | (for dyr) tjæhttár |
| rømling | bádur, báhtariddje |
| rømmegrøt | gahparáktsa vts |
| rømmekolle | gahpagárre r |
| rømme | suohkkisgahpa b |
| rømmev. | báhtarit, bádan mannat; (stikke av, dra sin vei) tjahkkit |
| rømning | báhtaribme m |
| røpe | (si noe) iktet vt; han ~t ikke at han kunne samiskittjij sámegielav ivte; (bli ~t) iktut; (åpenbare) bigodit, bihkusij buktet |
| rør | båhttså hts |
| røre | 1(~ (på) seg) labádit; (~ på seg, fl.ggr. el. til stadighet) labudit; (begynne å ~ på seg) labudahtjat tj; (~ litt på seg) labádasstet st, labudasstet st; (få til å ~ el. bevege seg) labudahttet ht; (~ seg, slå (om hjertet) svahtjat tj, svatjádit;(røre seg litt, om ting) nirkedit intr.; (gå el. ~ seg forsiktig el. usikkert) darttjulit; 2(vispe) fierrot r, (fort) fierrit (r'r); (~ om i glørne) skuorrit (r'r); (~ opp vann slik at det bølger og skvulper) dilmmadit; (bli rørt opp, om vann, slik at det bølger og skvulper) dilmmat lm; 3(lage surr og ~) måjvvit;4(berøre) duohttat ht, duohtadit; (~ litt el. lett) duohtastit; (berøre fl.ggr.) duohtadallat l ); (~ i noe, pirke med en kjepp) skurbbat rb; (fingre, være klåfingret)goahpedit; 5(bevege); bli rørt njuorranit; få til å bli rørt njuoradit; med rørte hjerter njuoras vájmoj |
| rørelse | (når man ber om syndenes forlatelse i kristelig sammenheng) lijgudis ss s; (være i ~) lijgudahttet ht |
| røre s. | 1(surr) måjvve jv; lage surr el. ~ måjvvit; (virvar) doasso s; 2(oppstyr) sturra r; (uro) stuojmme jm; 3(sammenrørt masse) fieros fierrus-; egge~ månnefieros |
| rørig | hebulasj ttj |
| rørspiss | båhttsånjunnje nj |
| rørtang | (redskap) båhttsåbassta st |
| røske | gahpet b; (én gang) gabestit; (bli ~t) gahpásit; ~ opp med rota ruohtsajn gabestit |
| røslig | goarvve attr. goarves; staseligbievrek bievreg- attr. bievregis; rakrygget og lang várddá attr. várddás |
| røsslyng | ligge kk (Calluna vulgaris); (samle ~) liggit |
| røst | jiedna n, giella l; jeg hørte en ~ som sa jienav gulliv javllamin; vakker ~ tjáppa giella; (høy, om røst) låggŋis attr.; høy ~ låggŋis giella;adv. med høy ~ jieddnát, låggnis gielajn; en streng og skarp ~ rámes giella; med høyere ~ jieddnábut |
| røverhule | rievvársluoggo kk |
| røve | rievvot v |
| røveri | rievvom |
| røver | rievvár |
| røye | rávddo vd (Salvelinus alpinus); røkt ~ suovasrávddo |
| røy | goahppel (tiurhunn, terao urogallus) |
| røykeforbud | suovastimbuorgulvis ss s |
| røykelaks | suovasluossa s |
| røykerom | suovastimladnj nj |
| røyke | suovastit, suovvadit; (~ kjøtt, fisk)suovastuhttet ht, suovastahttet ht, suovvadit; (~s, bli røkt) suovastuvvat v; slutt å ~!hiejte suovastimes!; (varm~) gibma suovastit |
| røykhull | (i gamme, lavvo) riehpen el. riehpenrájgge jg |
| røykild | (mot mygg el. for å gi signal) suovas suovvas-; tenne ~ tsavnnat vn |
| røyking | suovastibme m; ~ forbudt ij la loahpe suovastit |
| røyklegge | lávvadit |
| røyklukt | suovvatsiehka g |
| røykpipe | suovvabåhttså hts |
| røyksky | tjåjttså jts |
| røyksopp | átjábássmá sm, ádjábássmá sm, gudnabássmá sm (Lycoperdaceae) |
| røyk | suovva v; (som gir mye ~) suovvá (v'v) attr. suovvás (v'v); (lage ~, forårsake ~) suovastahttet ht, suovvadit; (ta seg en ~) suovastasstet st; sende ut ~masser tsåjttset jts, ~en steg til værs suovva tsåjtsij; legge seg over, om ~lávvat v; tett ~ tjåjttså jts |
| røykvarsler | suovvabitjun |
| røys | (steinhaug) gierggehårre r; (hop) hårre r |
| røyskatt | buojda buojddag- (Mustela erminea) |
| røyte | bilssat ls |
| rå | (vannrett ~ for å henge noe på) hålggå lg |
| rå | 1(bestemme) mierredit; her er det jeg som rår dánna mån mierredav; (herske) ráddit, liehket; når kjærligheten rår i hjertet gå gieresvuohta vájmon ráddi; overalt rådde fortvilelsen juohkka sajen lij dårvodisvuohta; (rå over, for noe) ráddut; 2(gi råd)bagádit, bagádallat l, oajvvadit, åjvadit; jeg ~r deg oajvvadav dunji; (rå fra) biehttot; han rådde oss fra å dra biehtoj mijáv vuolggemis |
| rå | 1(fuktig, bl.a om ved; mat som ikke er kokt el. stekt) njuoskas njuosskas- attr. njuosska; rått kjøtt njuosskabierggo rg; rå ved njuosska muora; (spise noe rått el. som er i rå tilstand) njuoskan bårråt; sluke noe rått jårbån njellat; 2(ukultivert); kjøre rått vastet vuodjet; en rå vits nuoskes boagos; snakke rått nuoskijt hållat |
| råd | 1(forråd) ráde; har vi ~ til å kjøpe ny bil le gus ráde ådå bijlav oasstet; ha god ~ (rikelig med penger) vallje el. galle biednigijs; hadårlig ~ binná biednigijs; ha ~ til å (gi bort noe, gå i fra noe) rásskit;2(utvei) ráde, dármme rm, máhttelis; det var ikke annen ~ ij lim ietjá ráde; det var ikke ~ å slippe ij lim máhttelis bessat |
| råd | 1(rådslagning)holde ~ rádudallat l; krigs~ doarrorádudallam; 2(veiledning) bagádus ss s, ráde; (forslag) oajvvadus ss s el. oajvvadis ss s, oajvvadibme m, åjvadus ss s; (gi ~)bagádit, bagádallat l, oajvvadit, åjvadit; etter eget ~ iesjrádij; jeg gir deg det ~ oajvvadav dunji; 3(rådsorgan, forsamling) ráde; de eldstes ~ boarrásij ráde; språk~ giellaráde; (medlem) ráde; stats~ stáhtaráde |
| råde | 1(bestemme) mierredit; her er det jeg som rår dánna mån mierredav; (herske) ráddit; når kjærligheten ~r i hjertet gå gieresvuohta vájmon ráddi; overalt rådde fortvilelsen juohkka sajen lij dårvodisvuohta;(rå over, for noe) ráddut; 2(gi råd)bagádit, bagádallat l, oajvvadit, åjvadit; jeg ~r deg oajvvadav dunji; (rå fra) biehttot; han rådde oss fra å dra biehtoj mijáv vuolggemis |
| råderett | ráddimriektá |
| rådføre | (~ seg om flere el. med hverandre) rádudallat l, rádádallat l, rádev åhtsåt |
| rådgivende | rádevadde, rádediddje; ~ organ rádevadde orgádna |
| rådgiver | rádevadde; rádediddje; (veileder) bagádalle (l'l); hvem er hans ~? guhti le sunji rádevadden? |
| rådgiving | bagádallam, bagádibme m, oajvvadibme m |
| rådhus | rádeviesso s |
| rådighet | hálldo ld; i sin ~ ietjas háldon |
| rådløs | (bli ~)árrusit, HÁRRUSIT; vuorrástuvvat v, (komme i nød) niedastuvvat v; (gjøre noen ~) árustuhttet ht, vuorrástuhttet ht |
| rådløshet | dármedisvuohta d, vuorrástuhttem |
| rådmann | háldadusoajvve jv |
| rådsforsamling | ráde |
| rådsherre | rádehærrá (r'r) rr |
| rådslagning | rádudallam; holde ~ rádudallat l |
| rådslåing | rádudallam; holde ~ rádudallat l |
| rådslå | rádodit, rádudit, rádedit, rádudallat l, rádádallat l; de rådslo med hverandre gaskanisá rádudallin |
| rådsmedlem | rádeájras -ájrras- |
| rådsmøte | rádetjåhkanibme m |
| rådvill | dármedibme m attr. dármedis; (være ~) juorrulit, juorruladdat tt; (begynne å bli ~) juorrulahtjat; (bli ~) dármeduvvat v; (gjøre en ~) dármeduhttet ht |
| råegg | (ro på eggverktøy etter kvessing/sliping) ) moahttse hts |
| rågummiball | gampalbállo (l'l) ll |
| råke | (treffe) dæjvvat jv*, diejttet jt*, iejvvit; ~ med snøballen dæjvvat muohtatjajddasijn; ~ kjenninger iejvvit oahppásijt; ~s igjen æjvvalit; ~ på iejvvit; ~ el. komme ut for noe, f.eks. skrømt)boahttut, (~ el. komme ut for noe, f.eks dårlig vær) boadádallat l +ill. |
| råk | sudde tt; (~ el. smal åpen sprekke i isen) váhkko hk; (åpen ~ i sjø) liehppa hp; (naturlig ~ på vårvinteren, vind~) hillagåbme m; (åpent ~ mellom is og strand om våren) gáddemuolos -muollus-, muolos muollus-; (åpen ~ i elv, med fast is rundt om) sirŋas sirŋŋas- |
| råmelk | gássemielkke lk (s's) |
| råte | mieskas -miesskas-; ødelagt av ~ bæjsstanam miesskasis |
| råtne | miesskat sk; (la noe ~) miesskadit; (morkne) mårnnåt rn; (formulde) suossnot sn; (~ og bli porøs, om is på våren)suossat s |
| råtten | miesska sk attr. miesska; mieskas miesskas- attr. miesska; (noe ~t) mieskas miesskas-; kaste det som er ~t bálkestit miesskasav; (~ om tre) tsuskas tsusskas- attr. tsusska; (lukte ~t) mieskijdit; (bli ~) miesskat sk; (bli porøs og ~, om is på våren)suossat s |
| råvare | álggoábnas álggoábnnas-; (~ til mat) biebbmoábnas -ábnnas- |
| råved | njuosskamuorra r |
| råvedstang | råvva v |