|
|
|
|---|---|
| padde | ruobbetsuoppoj -tsuobbu- |
| padle | ájrustit |
| padler | ájrulij ájrulah- |
| padleåre | bávtjan, bávtjak bávtjag-, mielle l |
| pakk | 1(gods) gálvvo lv; han flyttet med alt sitt pikk og ~ jåhttåj divna gálvoj; 2((ramp) báhken |
| pakkenellik | buduk budug- |
| pakke s. | páhkke hk, skurppo rp |
| pakke v. | (~ inn i)tsåggåt kk; ~ sekken vuossav tsåggåt; (~ inn i som snarest) tsåggålit; (~ ømtålige saker) gurjjit; (~ inn, linde) giessat s; (~ inn fl.ggr. el. den ene etter den andre)giesadit; (~ og snøre fast) gárrat r; ~t og snørt sammen gárrasin; (~ tett sammen, så at noe rommes) tjáhkkit; (~ el. presse sammen, ofte lagvis) tjasstit |
| pakkis | (sammenpresset drivis) nårråmjiegŋa ŋ |
| pakt | 1(overenskomst) lihtto ht; den gamle og den nye ~ oabme ja ådå lihtto; inngå, gjøre, slutte en ~ (med noen) lihtov dahkat; inngå, gjøre,slutte en ~ (om noe) lihttot ht, lihtov dahkat; (opprette en ~) lihtudit, lihttot ht; 2(nært forhold, samsvar); i ~ med tiden sjiehtes ájge hárráj |
| palass | laddne, palássa (s's) ss |
| palmegrein | pálmmaoakse vs |
| palmehelg | pálmmaájllek -ájlleg- |
| palmekvist | pálmmaoakse vs |
| palme | pálmma lm (Palmae) |
| palmesøndag | pálmmaájllek -ájlleg- |
| pals | (opphøyning i myr) balssa ls |
| pamp | gálles gállá(s)- (l'l) |
| panda | pánndá nd |
| paneldebatt | aktisasjságastallam |
| panel | panella l |
| panikk | iehpedádjo j; folk var i ~ ulmutja lidjin iehpedájon; (en som er i ~) iehpedájuk -dájug- |
| panne | (kar) pánna (n'n) nn |
| pannebein | (over øyet) gulmme lm |
| pannebrask | gállo (l'l) ll |
| panne | gállo (l'l) ll |
| pannekake | slåbbå pp |
| panoramautsikt | várdudahka g, várdas várddas- |
| pant | pánnta nt; (bevis) duodastus ss s |
| papirarbeid | páhperbarggo rg |
| papirbit | páhperbiehkke hk; (liten ~) páhperbæhkásj -bæhkátj- |
| papirkurv | páhperkoarjja rj* |
| papirløs | páhperahtes -ahttá(s)- attr. páhperahtes |
| papirmønster | skánnda nd |
| papir | páhper páhppár- |
| papirrull | páhpergoabrre br |
| papirutgave | páhperhábme m |
| pappadalt | áhtje tjånudis |
| pappa | páhppa, áhttje htj |
| pappaunge | (barn som helst holder seg til faren) áhtjegis ss s, áhtje vuonnak |
| papp | páhppa hp; tjære~ darvvepáhppa |
| pappskalle | humbos hummbus- |
| par | 1(make, som er i ~) bielisj bielitj-, párra r; (den ene av et ~) párrabielle l; et ~ avta (gen. av akta; gruppetall); et ~ støvler avta stiebila; (et ~, om personer) guovtes guoktás-; be et ~ av dem å komme gåhtjo guoktásav boahtet; (to ~, om ting)guovte (gruppetall), to ~ votter guovte fáhtsa; jeg tok to ~ votter válldiv guovtijt fáhtsajt; tre ~ gålmå (gen. av gålmmå; gruppetall); her er det tre ~ sko dánna li gålmå skuova; jeg kjøpte tre ~ sko oasstiv gålmåjt skuovajt; 2(noen få) gallegasj ttj, soames; et ~ dager gallegasj biejvev |
| parabol | parabåvllå vl |
| paradis | paradijssa js |
| parafrássa s | parafrase |
| paragraf | paragráffa (f'f) ff |
| parallell | 1(linje) parallælla (l'l) ll*; 2(tilsvarende) sæmmi, sæmmiláhkáj, muodugasj ttj; utviklingen har ~er i andre land åvddånibme le sæmmiláhkáj el. muodugasj ietjá rijkajn; tilfellet er uten ~er dákkár dille ij åvvånis gávnnu; 3(ved siden av) buohta, buohtalasj ttj; bállda ld; bálldalakkoj, buohtalakkoj adv., bálldalin pp., prp. adv.; nye metoder nyttes parallelt med de gamle ådå vuoge aneduvvi buohta ieme vuogij; planleggingen og arbeidet må foregå parallelt pládnabarggo ja barggo dagáduvvá buohtalakkoj |
| parallelltekst | bálldatæksta vst* |
| paraply | rássjosuoján, harvvesuodje j el. rássjosuodje j |
| parasitt | parasihtta ht |
| parat | rejdas; gergas gærggas- attr. gergas; være ~ liehket rejdas el. gergas |
| pare | (om dyr)rahkat g; (~ seg, om fugler) gibmat m |
| parentes | parantessa s |
| paring | (rein, elg) ragát ragád-; (om hest, ku, sau) stiblla bl; (om hund, katt, skogsdyr) giejmme jm;(om fugler) gibme m |
| paringsspill | (om fugler) gibme m; orrespill hurregibme m (r'r) |
| paringstid | (om rein, elg) ragátájgge jg; (om hund, katt, skogsdyr) giejmmeájgge jg; (om hest, ku, sau) stibllaájgge jg; (om fugler) gibmeájgge jg |
| park | álmmuksalljo lj el. salljo lj, párkka rk |
| parkering | bisádahka g |
| parkeringsplass | bisádahka g |
| parkett | parkæhtta ht* |
| parlamentarisk | parlamentáralasj ttj |
| parlament | parlamænnta nt* |
| parløs | belak; som bare har den ene av to kroppsdeler -belak; enarmet giehtabelak |
| part | 1(del) oasse s, bielle l; han betalte sin ~ av utgiftene sån mávsij ietjas oasev gålåjs; den ene ~en duot nubbe bielle; en svakere ~ rasjep bielle; alle ~er juohkkahasj ttj; (deltakende part) oassálasste; (~ i en sak) ássjeoassálasste (s'sj) el. oassálasste, oasálasj ttj; alle ~ene har firt på kravene sine divna oassálasste li binnedam gájbbádusájt; når en ~ krever gå muhtem ássjeoassálasste gájbbet; han var ~ i saken sån lij oasálasj ássjen;(stridende ~) rijddaliddje; 2(andel) oasse s |
| partall | bielisjtálla (l'l) ll, párratálla (l'l) ll |
| partere | (~ etter leddene) ladástit; (stykke opp, grovpartere) ruojvvit; (finpartere)båddit, båddistit; (skjære løs sidene fra ryggraden ved slakting) ruodat; (partert stykke av en slakt) ruojvve jv |
| parti | 1(gruppe) bielle l, juogos juohkus-; siebrre br; (~ som fradeles) ierisiebrre br, sierranibme m; (på ~ med) bielen; være på ~ med seierherren liehket vuojtte bielen; (politisk ~) belludahka g; (ta ~) bælostit; 2(del av noe) oasse s, guovllo vl; (flatt ~ mellom to fjellskrenter)asske sk |
| partifelle | belludakguojmme jm |
| partikkel | partihkal partihkkal-; (liten prikk el. ~ av noe, korn, prikk på terning o.l.) tjalmme lm |
| partiledelse | belludaknjunjos -njunnjus-; ~n samlet belludaknjunnjusa tjoahken |
| partileder | belludaknjunnjusj -njunnjutj- |
| partiløs | bellukahtes -ahttá(s)- attr. bellukahtes |
| partimedlem | belludaksebrulasj ttj |
| partiorgan | belludakorgádna n |
| partipisk | belludaknággo kk |
| partiprogram | belludakprográmma (m'm) mm |
| partisipp | partisihppa hp |
| partisk | bællásasj ttj |
| partner | guojmme jm, iellemguojmme jm |
| partnerskap | guojmmevuohta d |
| pasientombud | pasientajoahttse hts |
| pasient | pasiænnta nt*, skihppe; ~ene har rett til helsehjelp pasientajn li riektá varresvuodavæhkkáj |
| pass | (legitimasjon som viser statsborgerskap) pássa (s's) ss |
| pass | (tilsyn) gæhttjo htj, oahtse ts; barne~ mánnágæhttjo |
| pass | (trang kløft) gievttse vts, basska sk |
| passasjer | tjuovvo (v'v) |
| passasje | tjadádahka g; (trang ~) basska sk, (trang el. smal ~ i dal) råhtje tj |
| passe | (ha rett størrelse, være riktig el. egnet) hiehpat b, hiebadit; de ~r godt sammen da hiehpaba riek buoragit aktan, de to ~r sammen såj hiebadibá aktan; (få til å ~ el. høve, ~ sammen)hiebadit, hiebadahttet ht; (forsøke å få til å ~ sammen) bårdudallat l; (~, gå an) dåhkkit; (~ seg, være sømmelig) liehket vuogas; slik det ~r seg for dem nav gåktu sidjij le vuogas |
| passe | (passelig) mutták muttág- attr. mutták el. muttágis; muttáklágásj -lágátj-; ~ bred mutták gåbdde; adv. muttágit, muttákláhkáj; sån ~ biellemudduj, muttákláhkáj |
| passe | (stelle, pleie) sujttit; (gjete) tjiehttit; (~, f.eks. barn) gæhttjat htj*; (~ på, ha tilsyn med f.eks. huset, tiden) gehtjastit; refl.(~ seg, ta seg i ~) gáhttit (med nom. i elat.); (~ seg for noe el. for å gjøre noe, med elat.)várrit (r'r); (være hjemme og ~ hus og heim) årojdit; ~ el. akte seg gáhttit |
| passelig | mutták muttág- attr. mutták el. muttágis; muttáklágásj -lágátj-; ~ bred mutták gåbdde; (~, i negativ mening) gædnágis ss s; ~ til å gjøre det gædnágis dav barggat; adv. muttágit, muttákláhkáj; sån ~ biellemudduj, muttákláhkáj |
| passende | hiebalasj ttj; hiebalgis; sjiehttogis; der det synes å være ~gånnå vuojnnu hiebalattjan; det var et ~ navndale lij hiebalgis namma;(~, rett) sjiehtes sjæhttás- attr. sjiehtes; ~ tid sjiehtes ájgge; adv. hiebalgisát, (på en ~ måte) hiebalgisláhkáj, sjiehttogisláhkáj |
| passer | (som passer dyr) tjæhttár |
| passere | vásset s; vi passerte ene etter den andre vásijma nuppes nuppev; (la ~) vásedit; (~ hastig) vásselit; (omfares uten å vite det fl.ggr.) mållåt l,målådit; (noe om hastig passerer, skrømt o.l) gæjddo jd |
| passiv | (gramm.) passijvva jv; ~t verb passijva værbba; (uvirksom) dåjmagahtes -ahttá(s)- attr. dåjmagahtes; (giddesløs) æljodibme m attr. æljodis |
| passivitet | dåjmagahtesvuohta d |
| passord | bessambáhko g |
| patent | patænnta nt* |
| patron | patråvnnå vn, (skudd) skoahtta ht* |
| pattedyr | njammelahá (sg. njammelij) (mammalia) |
| patte | intr. njammat m; tr. la ~ njamádit |
| pause | båddå tt, boarkka rk*; (liten ~) båttåsj ttj-; (~ i en fotballkamp) tjiektjamboarkka rk*; de sang i ~n tjiektjambårkan lávllun; (ta en ~)båddit; (ta en liten ~) båddistit; (ta en liten ~, stoppe litt, hvile litt) ganugasstet st, vuojŋadasstet st; (hvile ut) vuojŋadit |
| pave | pávva v |
| pc | pc; slå av pc-en pc-av jáddit |
| pedagogikk | pedagogihkka hk |
| pedagogisk | pedagogalasj ttj; ~ leder pedagogalasj jådediddje |
| pedagog | pedagoga |
| pedal | duolman |
| pedantisk | ránndu attr. ránndus; ~ type ránndus ulmusj |
| peilestav | (sonde) spoado |
| peis | (ildsted) pæjssa js* |
| peis | (kjønnslem på dyr) guottsa el. guodtsak guodtsag-; ~ på hesten hesta guottsa |
| peke | (med fingeren el. handa) giejgget jg*, jeg ~rgæjgáv, den ~r dat giejggi |
| pekefinger | tjutjuk tjutjug- el. tjutjuktjuvdde vd |
| pekeord | (demonstrativer) tsuojggimbágo |
| pelikan | pelikádna n |
| pels | 1(dyreskinn med hår) náhkke hk; 2(ytterplagg av pels) muoddá tt; korthåret ~ bilssamuodda tt; slitt, avhåret ~ skoarramuodda tt (r'r); få tynn ~ snjilltjat ltj; 3(~vare, ~ som handelsvare) skidde tt |
| pelsdyr | (dyr som det jaktes på pga. pelsen, skinnet)návdde vd; (jakte på ~) návddit |
| pelsdyrbestand | návddelåhko g |
| pelsdyrforvaltning | návddeháldadibme m |
| pelsdyrjakt | návddim; drive ~ návddit |
| pelsdyrjeger | návdár návddár- |
| pelshandel | skiddeoasestibme m; etter hvert gikk det tilbake med ~en maŋenagi skiddeoasestibme binnoj |
| pelsverk | (som handelsvare) skidde tt |
| pendle | (reise) maneldit; ~ mellom Drag og Kjøpsvik maneldit Ájluovta ja Gásluovta gaskav |
| pendlerkostnad | maneldimgållo l |
| pendler | maneldiddje |
| pendling | maneldibme m |
| pengebesparelse | ruhtasiesstem |
| penge | biednik biednig-, ruhta d; gi ~r biednigahttet ht; (uten ~r) biednigahtá; (nok ~r så du har til mat) biebbmovierdde rd; bruke opp ~r sållit (l'l) |
| pengebok | (biednik)burssa rs |
| pengeforbruk | ruhtagållådibme m |
| pengegave | ruhtavadda tt |
| pengegrisk | hánes hádnás- attr. hánes; (mest ~) hádnásamos hádnásabmus- attr. hádnásdamos |
| pengeinnsamling | ruhtatjoaggem |
| pengekjær | biednikgieres -gærrás-, biednikiehttse |
| pengeknipe | ruhta- el. biednikvuorrádis ss s |
| pengeløs | biednigahtá attr. biednigahtes |
| pengemangel | biednikvádne n, ruhtavádne n, ruhtavánesvuohta d |
| pengepremie | ruhtavuojtto jt |
| pengeseddel | ruhta d |
| pengesekk | biednikvuossa (s's) ss |
| pengeskrin | ruhtagijssá js |
| pengesterk | biednikniehkke hk |
| pengestykke | biednik biednig- |
| pengeutlegg | biednikgållo l, ruhtagållo l |
| pengeveksler | biedniklånudiddje |
| penis | buohtja tj; (~ på dyr) guottsa el. guodtsak guodtsag-; ~ på hesten hesta guottsa |
| pennal | pænnaskuvddo vd (n'n) |
| penn | pænna (n'n) nn* |
| pensel | såddå tt |
| pensjonist | pensjonissta st |
| pensjon | pensjåvnnå vn; ~sinnbetalinger pensjåvnnåmáksema |
| pensle | såddit |
| pensum | pensum |
| pen | tjábbe pp attr. tjáppa; tjáppak tjáppag-; (vakker) fávrro vr attr. fávros; adv. (~t) tjáppagit; (~t og pyntelig) tjábbát; (~ere)tjáppáp tjáppábu- attr. tjáppáp; (~est) tjáppámus ss s, tjáppemus ss s; (mindre ~ person) sjulle l; (mindre ~ el. ~t, om utseende på person)sjullo l attr. sjulos (bli mindre ~) sjullot l |
| pepperkake | pihpergáhkko hk |
| pepperkvern | pihpergiernas -giernnas- |
| pepper | pihper pihppár-; drysse ~ på el. i pihperdit; drysse litt ~ på el. i pihperdasstet st |
| pepperrot | pihperruohttsa hts |
| pepre | (drysse pepper på el. i) pihperdit; ~ litt pihperdasstet st |
| perfektum | perfækta vt* |
| perforert | rájgak rájgag- attr. rájgagis |
| periode | gávdda vd, ájgegávdda vd, ájgge jg; gasska sk; guhtal guhttal-, (år) jahke g; i denne ~n daj jagij; (kort ~) båttåsj båttåtj-; i sametings~n 2005-2009 sámedikkegávdan 2005-2009; fonorsknings~ dárojduhttemájgge; jeg var en ~ der avtav gaskav lidjiv dåppe; enkelte regnbyger, ~r med sol ájnegis rássjobållåsa, båttåtja bæjvádagájn |
| perlehumør | sjabme m; være i ~ liehket sjamen |
| perle | råhttå ht; en liten ~ råhtåsj råhtåtj-; småe ~r råhtåtja |
| perleugle | váhpálij váhpálahá- el. váhpális ss s (AEGOLIUS FUNEREUS) |
| perlevenn | (være ~er) liehket buorre rádnatja |
| permafrost | permagalmma lm |
| permanent | stuoves stuovvás-attr. stuoves; ~ utstilling stuoves vuosádus; (bli ~) stuovijdit, stuovvot v; (gjøre noe fast el. ~) stuovvit (v'v); adv. stuovvásit |
| permisjon | (virgge)loahpe b, permisjåvnnå vn |
| perm | skálmmá lm; lese fra ~ til ~ låhkåt skálmás skálmmáj |
| perrong | peroaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ |
| persille | persillja lj (Petroselinum crispum) |
| personale | bargge, virgálasj ttj; sykehus~ skihppijviessobargge |
| personalkonsulent | barggijkonsulænnta nt* |
| personlighet | 1(særpreget menneske) ulmusj ulmutj-, sierralágásj ulmusj; gálles ulmusj; en betydelig ~ i sin tid ájgenis gálles ulmusj; en særpreget ~ sierralágásj ulmusj; 2(væremåte) ulmusjvuohke g |
| personlig | persåvnålasj ttj; ~e skatteytere persåvnålasj værromákse; jeg skal ~ ta meg av saken iesj mån galgav ássjev dåmådit; dette er min ~e mening dát la muv ietjam vuojnno |
| personnummer | persåvnånummar |
| personstemme | (ved valg) duoddejiedna n |
| person | ulmusj ulmtuj-; persåvnnå vn; (ikke-samisk ~) láddelasj ttj, dádtja ttj, (ikke-samisk kvinne) rivggo vg; (~, ofte med negativ bibetydning) -nierra r; en ond ~ bahánierra; en arbeidsledig ~ som ikke har annet å gjøre enn f.eks kjelterstreker o.l. bargodisnierra; latsabb lájkesnierra r; (ord som brukes som betegning for en ~ hvis navn man ikke straks kommer i hug el. vil bruke) áhta d; (pr. person); det blir 30 kr. pr. ~ gålmmålåk kråvnå juohkkahattjaj; vi samlet penger, 50 kr. pr. ~ tjoahkkijma biednigijt, vihttalåk kråvnå gæstástik |
| personvern | persåvnåsuodjalibme m |
| perspektiv | perspektijvva jv |
| pese | (ved anstrengelse) tsáhkkat hk; (puste og ~) båssot s |
| pessimistisk | bli ~ hærdoduvvat v |
| pest | dávdda vd, ruohtta ht |
| pianist | pianissta st |
| piano | piano; ~spill pianotjuojadibme m |
| pietist | pietissta st |
| piff | (miste ~en) hæssot s; hæsoduvvat v; (miste ~en, i overført betydning) sloahkkat hk; ~en gikk ut, mistet ~en gåhppå slåhkaj |
| pigg | (opplagt) arvuk arvug- attr. arvugis, harvuk harvug- attr. harvugis; (bli ~) harvvat rv |
| pigg | (spiss) snjuhtje tj; (spiss gjenstand som en kan stikke med) tjuokkun; (noe som stikker) tjuokkudahka g |
| pike | næjttso jts, nejtsusj nejtsutj- |
| pilar | juolgge lg |
| pilbue | juoksa vs |
| PILBØRSE | JUOKSABIRSSO RS |
| pilekogger | sloahpo b |
| pile | snjuvgedit; (~ forbi, som man bare ser skimt av)livkedit, livkkalit |
| pilk | (fiskekrok) pilkka lk |
| pilke | pilkkit, oaggot kk |
| pille | (~ nese, ~ seg i nesen) njunjev råggåt |
| pil | njuolla l, sådde tt; skyte med ~ njuolajn vuohtjet; innen rekkevidde for å skyte med ~ såddemieren; (~spiss) njuolla l |
| pilot | girddevuoddje, hálediddje |
| pilspiss | njuolla l |
| pine s. | vájvve jv, bijnno jn; (verk) luottudahka g; den evige ~ iehkevájge vájve; hode~ oajvveluottudahka |
| pine v. | vájvedit, vájvástuhttet ht, bijnedit; (~s) vájvástuvvat v; bijnástuvvat v |
| pingvin | pingvijnna jn |
| pinlig | 1(ubehagelig) unugis; det ble en ~ situasjon sjattaj unugis; 2(omhyggelig); være ~ nøyaktig under arbeidet vattugit barggat |
| pinne | ságge kk, (stikke) stihkko hk; (~ med spiss ende, spidd) sájger sájggár-; (liten ~) sákkásj sákkátj-; (~ i snjissjkom) lávdde vd |
| pinse | ájlistahka g; 2. søndag etter ~ nuppát sådnåbiejvve ájlistagáj maŋŋela; ~rier (en kaldværsperiode ved pinsetider) gántá |
| pinsedag | ájlistakbiejvve jv; andre ~ maŋep ájlistakbiejvve |
| pinsehelg | ájlistahka g |
| pinsel | vájvve jv |
| pinsett | pinsæhtta ht* |
| pionér | njunnjusj njunnjutj- |
| pip | (mest i nekt. uttrykk) njuvkedit; du må ikke gi en lyd (pip) fra deg alluda val njuvkedu |
| pipe | 1(fløyte) bitjudahka g, bitjun; 2(rørformet gjenstand) båhttså hts; røyk~ suovvabåhttså; 3(snadde) bijppa jp |
| pipe | bihtjot tj; musa ~r snjierrá bihtju; (~ én gang) bitjádit; (~, om rotte) snjirrat r; (plystre) snjurggot rg; (~, om f.eks. vinger hos en flygende fugl, ild, vind, kule o.l) sjudijdit; det pep rundt ørene sjudijdij bielij birra |
| pirkarbeid | birtsakbarggo rg |
| pirke | råggåt kk; pirke i såret hávev råggåt; (~ opp) råkkåstit; skurbbat rb, skuohtjot tj; (~ med en kjepp el. pinne) skuorrot r, skuorrit (r'r); pirke tennene soallot l, såludit |
| pirket | (pedantisk) ránndu attr. ránndus; hun er så ~e og påpasselig sån le ránndu ja váttuk |
| pirre | hullit (l'l) |
| piske | ruosskit, svassjkot sjk, bisskit; (bli ~t) ruosskidallat l; (la noen bli ~t) ruosskidahttet ht |
| piskeslag | ruosská sk |
| pisk | ruosská sk, svihtja tj |
| pisse | gådtjåt ttj (+ill.);gåttjådit; ~ i buksa gådtjåt båvsåjda |
| piss | gådtjå ttj |
| pissoar | gåttjådahka g |
| pistol | piståvllå vl |
| pitesamisk | bihtámsámegiella l ~ bidumsámegiella l |
| pladask | (falle ~, snuble) bánntsárasstet st |
| plages. | vájvve jv; (lidelse) gierddam, gierddamus ss s; (individ el. vesen som skaper plage)urmas urmmas- |
| plage v. | (pine) vájvedit, vájvástuhttet ht; (få til klage) luojodit; ~ de andre nuppijt luojodit; (~ med kjeltringstreker) skælmmudit; (uroe) muodástuhttet ht; (drive å herse med, terrorisere) stálpodit; (tyrannisere) urmeduhttet ht, urmagahttet ht; (forårsake ~, om vesen, individ) urmastit; bli ~t av el. ha onde drømmer tjárádallat l el. niegon tjárádallat l; (~s, være ~t av) vájvástuvvat v; (~s av uro, bekymring, tungsinn, samvittighetsnag o.l.)muodástuvvat v |
| plageånd | (ugagnskråke) suojgga jg; (besvær) urmas urmmas- |
| plagg | bivtas biktas-; ytter~ ålgoldisbivtas |
| plagsom | vájvve jv attr. vájves, vájves vájvvás- attr. vájves; (som er ~ for andre) vájválasj ttj; (mere ~) vájvep vájvebu-; (mest ~) vájvemus ss s; (være påtrengende og ~) nierbbat rb intr., nierbadit tr., frekv. |
| plakat | plakáhtta ht |
| plan | (vannrett flate) jalgga lg; (nivå) dásse s, mierre r |
| plan | ájggomus ss s, ájggom, pládna n; legge ~er om, treffe en overenskomst lihtudit; legge ~ (rådslå) rádudallat l |
| planarbeid | pládnabarggo rg |
| plane | (om båt) lågŋånit |
| planet | planehtta ht |
| planke | pláŋŋka ŋk; (fjøl) fiello (l'l) ll |
| planlegge | (å reise, dra, bli igjen etc.) gehkat g; hun ~r å reise til Russland sån gæhká Ruossjaj; (ha i tankene) ájggot jg; (planlagt, forsettlig) mielanækto vt; ikke ment el. planlagt ájggomahtes -ahttá- attr. -ahtes; (berede) gárvedit |
| planlegging | (beredelse) gárvedibme m |
| planløs | guovtegávnak -gávnag- attr. guovtegávnagis; (~t) guovtegávnnáj; arbeide ~t guovtegávnnáj barggat; (gå omkring ~t)gieverdit |
| plantefelt | sáddjimbælldo ld |
| planteliv | sjatto pl.; ~et i høyfjellet sjatto várijn |
| planteriket | sjattulahá pl. |
| plante | sjaddo tt; ~sort sjaddosládja j; ~r av ulike slag sjaddoslája; grønne ~r ruonas sjatto; medisinsk ~ dálkassjaddo tt |
| plante v. | sáddjit; (bli ~t) sáddjiduvvat v |
| plapre | dabárdit, dambardit |
| plaske | stuhtjat tj, skullit (l'l), stullit (l'l); (~ plutselig, ~ ut i vannet) stuhtjalit; (~ om regn) sjåvvat v (3.pr.sg. pres. sjoavvá); regnet ~t ned rássjo sjåvaj; (egentlig lyden av regnet når det plasker) rådnjat nj |
| plask | stuhtja tj |
| plass | 1(flatt åpent areal) salljo lj; fly~ girddesalljo; på gårds~en saljon; (slette) jalgga lg; 2(sted) sadje j, bájkke jk; hjem~en sijddabájkke jk; fra den ~en dat bájkes; fiske~ guollimsadje; fra ~ til ~sajes sadjáj;3(rom) sadje j; er det ~ for oss der? le gus midjij sadje danna?; hun fant ~ til denne gávnaj sajev dási; (sitte-, ståplass) sadje j; finne en sitte~ gávnnat tjåhkkåhimsajev; på sin ~ sadjásis; sett den på sin ~! bieja sadjásis!; når alle er kommet tilbake til sine ~er gå gájka li sajijdisá boahtám; få på sin ~åttjudit sadjásis; på sin ~ sajenis; den er på ~en sin dat la sajenis; ta sin ~ i noe, bli en del av noe sajájduvvat v; som tar liten ~, som ikke krever stor ~ tjáhket tjáhked- attr. tjáhkedis; få ~, rommes, være (stor) nok ~sjiehttat ht; får jeg ~ her? sjiehtav mån dási?; får du ~ til foten i skoen (er skoen stor nok)? sjiehttá juolgge skuovvaj?; få ~, være ~ til tjárggat rg, er det ~ til den her sekken i skapet? tjárggá gus dát vuossa skáhppaj?; få el. gjøre ~ for noe tjáhkkit; få ~ til noe sjiehttadit, tjáhkkidit; få med el. få ~ til alt el. alle, i ett løft el. en omganglågŋånit intr.; får vi ~ til alle i denne båten lågŋånip gus dájna vantsajn; ta med el. få ~ til alt el. alle i ett løft el. en omgang låggŋidit tr.; vi fikk ikke ~ til alt el. alle ejma divna låggŋida; gi ~sjuovvit (v'v); gi ~ ved å flytte seg av veien sjuovvanit; bli godt om ~ sjuovvanit; det ble bedre ~ (godt om ~) i huset da gjestene for goahte sjuovvanij gå guosse vuolggin; gi ~ ved å flytte seg litt bortsjuovvanasstet st; flytte seg el. trenge seg sammen for at det skal bli bedre ~tjágedit; ta ~ (sette seg) tjåhkkidit; ta stor ~, vises el. synes godt barrahit; 4(plassering); hvilken ~ i rekkefølgen galládin; hvilken plass kom hunpå galládin bådij; han kom på fjerde~ bådij næljádin |
| plassbesvarende | tjáhket tjáhked- attr. tjáhkedis |
| plassere | (sette ifra seg) biedjat j, plasser den på hylla bieja hillduj; (få til å ~) biejadit, biejadahttet ht; (~s) biejaduvvat v, biejadallat l; (stable) bårddot rd, (fl.ggr., fl.ting el. i ulike stillinger) bårdudallat l; (~ lengre bort) dåppedit, dåbedit, duoppedit, miehtjedit; (~ noe litt nærmere hit) dáppedasstet st; (~ noe litt lengre bort) duoppedasstet st; (~ noe lengre inn el. innover) sisŋedit |
| plassering | hvilken ~ i rekkefølgen galládin; hvilken ~ fikk hun galládin bådij; hvilken ~ fikk du? galládin båhti (sjaddi)? |
| plassmangel | (trengsel) gárttjadis ss s; på grunn av ~ gárttjadisá diehti |
| plaster | njuobrre br |
| plastikk | plastihkka hk |
| plast | plássta st |
| plate | (for vegg o.l.) pláhtta ht; (grammafon o.l.) skierro (r'r) rr |
| platespiller | skierrotjuojanis ss s |
| plattform | (grunnlag) vuodo; ~ for nye forhandlinger vuodon ådå sjiehtadallamijda; (system) vuogádahka g; lærings~ oahppamvuogádahka |
| platting | (forhøyning) låptudis ss s |
| platå | (slett treløs ~ i fjellet) láhko g |
| pleiebarn | sujttománná n |
| pleiemor | biebbmoieddne dn |
| pleier | sujttijiddje, sujtár el. sujttár |
| pleie s. | sujtto jt; pleie- og omsorgsarbeid sujtto- ja huksobarggo; (skjøtsel) hoajddo jd; (en som ikke får tilsyn el. ~) sujtodibme m attr. sujtodis |
| pleiesektor | sujttosuorgge rg |
| pleietilbud | sujttofálaldahka g |
| pleietrengende | guhti sujtov dárbaj |
| pleie v. | sujttit; ~ en syk skihppev sujttit |
| plenfrø | rássevirnaj -virnnah- |
| plenumsmøte | ållestjåhkanibme m |
| plettfri | májnedibme m attr. májnedis; en ~ vandel májnedis vájaldus |
| plikt | (i båt) sloamkká mk |
| pliktig | vælggogis ss s, velgulasj ttj |
| plikt | vælggogisvuohta d, vælggo lg; kjenne sin ~ ietjas vælggogisvuodav dåbddåt; velgulasj ttj anse som sin ~ adnet ietjas velgulattjan; (arbeid) barggo rg; (ansvar) åvdåsvásstádus ss s |
| plog | (ednam)sálan, pluovva v |
| ploge | sállat l, pluovvit (v'v) |
| plugg | (pinne) ságge kk; telt~er tælltasákke; (kile) tjåhte d; (påle) tjuollda d |
| plukke | (~ allment)tjoagget kk; (~ fort el. i hast) tjoaggelit; bli med å ~ epler vuolge maŋen æhppalijt tjoakkátjit;(u~t, ikke ~et) tjoakkek; (~ el. ta opp poteter) doahpot b; ~ el. ta opp poteter berunijt doahpot; (~ el. ta i full fart) doahpolit;(~, rykke dun av fugl, aks av korn) bahket g; ~ fjærene av en fugl dålgijt bahket, dålggit; (~ bær) muorjijt tjoagget el. muorjjit; (~ blåbær) sarrit (r'r), (~ tyttebær) jåggŋit, (~ molter) láddit; i går var jeg å ~t moltebær iektu lidjiv láddimin; (drive å ~ moltebær) láttagahttet ht; (~ engsyre) juobbmit; (~ røsslyng) liggit; (~ el. velge ut) tjuolldet ld |
| plukker s. | tjoagge |
| plukkmønster | (i band) viŋgok viŋgog-; veve med ~ viŋgodit |
| pluralis | måttijlåhko g, plurálla l |
| plusse | plussit (s's) |
| plussgrad | (varmegrad) lieggagráda; ute er det 20 ~er ålggon li guoktalåk lieggagráda |
| pluss | plussa (s's) ss |
| plutselig | hæhkka attr.; ~ dødsfall hæhkkajábmem; adv. hæhkkat; ~ oppdaget jeg det hæhkkat ájttsiv; (subitive verb);skrike ~ ritjádit; ~ smelle bávkedit; klappe til ~ spæhkkalit |
| plyndre | rievvot v; kommet for å ~ boahtám rievutjit; (stjele) suoládit |
| plystre | snjurggot rg, (drive på og ~, små~) snjurgudit, (~ en gang) snjurgádit; (~, om f.eks.vind) sjudijdit |
| pløye | sállat l, pluovvit (v'v); ~ jord ednamav sállat; ~ en åker áhkkarav pluovvit; (~ ei fure el. lign.) tjállet l, tjáledit, tjálestit;elva pløyde et nytt løp jåhkå tjálestij |
| pocketformat | sålbbehábme m |
| pode | (om planter) sjattatjit biedjat |
| poengtere | (legge vekt på) dættodit |
| poeng | tjuorgga rg |
| poesi | poesija |
| poetikk | poetihkka hk |
| poetisk | poehtalasj ttj |
| poet | poehtta ht |
| pokker | (bannskap) fuodno n; (banneord) fuohttan, hijtta jt, vánasj vánatj-; dra ~ i vold! maná fuohttánij!; det var som bare ~(en) de lij gal hijtta el. vánasj lik; hva i ~(en) gjør du majt hijtajt barga |
| polarmåse | stuorskávlle vl (LARUS HYPERBOREUS) |
| polarrev | njálla l (alopex lagopus) |
| polarsirkelen | nuorttagievlle vl |
| polarsisik | vielggisurbusj -urbutj- (CARDUELIS HORNEMANNI) |
| pole | (i ballspill) låpptit; ~ ballen bállov låpptit |
| polere | vejudahttet ht, gellat l |
| politiker | politihkkár; de ledende ~e njunnjusj politihkkára |
| politikk | politihkka hk; drive med ~ politihkkit |
| politi | politija el. bulkke lk; ~kontroll politijadárkastibme m |
| politisk | politihkalasj ttj; ~ parti belludahka g |
| poll | (vik med trangt innløp) vuohppe hp |
| polster | (til beskyttelse av f.eks. skuldre under bæring) doavnnje nj; de brukte ~ slik at det ikke skulle gnage på skuldrene dåvnjijt biedjin vaj ij oalgev bårå |
| porsjon | bårråmnárre r; en ~ med høy vettal væddal- |
| port | lijdda jd, pårttå rt; (dør) uksa vs; ~en er trang uksa le gárttje |
| portrett | gåvvå v |
| porøs | (~ om is)suosas suossas- attr. suossa; (~ snø, ikke så grovkornet som sæŋásj) såktå vt; (~, fullt med små hull, om is på våren) sirŋas sirŋŋas- attr. sirŋas; (~, om horn el. bein) suopsak suopsag- attr. suopsagis; (den ~e delen av et horn el. bein)suoppsa ps; (den indre, ~e delen av et horn)suossa s; (bli ~, om is på våren)suossat s; (bli ~, om snø, is) såktåt vt; (bli hullete el. ~, om is)sirŋŋat rŋ |
| pose | puvssa vs, påvsså vs; (~ til å oppbevare matvarer i) diello l |
| poset | (være ~ kledd) skubmahit; (person som er poset kledd) skubmek skubmeg- |
| pose v. | (~ ut, om klær m.m.) skubmahit; (sette innlegg på klær så de poser ut) skubmadit |
| positiv | vuogas vuohkas-, (velvillig) mielos miellus-; mielludahtte; en ~ samfunnsutvikling vuogas sebrudakåvddånibme; ha en ~ innstilling liehket mielos; stille seg ~t til doarjjot rj, lehket mielos; (medgjørlig) miedek miedeg- attr. miedegis; miehtemielak -mielag- attr. -mielak el. -mielagis; (~ og optimistisk) måvtuk måvtug- attr. måvtugis; adv. miellusit, (mere ~t) miellusappot; støtte opp under ~e tendenser doarjjot buorre tendensajt |
| postadresse | poasstaadræssa (s's) ss* |
| postbank | poasstabáŋŋka ŋk |
| postboks | poasstaboaksa ks* |
| poste | poasstit |
| postkasse | poasstakássa (s's) ss |
| postkontor | poasstakontåvrrå vr |
| postkort | poasstkårttå rt |
| postlegge | poasstit |
| postludium | loahppatjuojadibme m |
| postnummer | poasstanummar |
| post | poassta st*; hente ~enpåstav viedtjat |
| postposisjon | postposisjåvnnå vn |
| poststed | poasstabájkke jk |
| postverk | poasstadåjmadahka g |
| postvesen | poasstadåjmadahka g |
| potensial | vejulasjvuohta d |
| potet | berun; små~ tjurra r; (del el. rest av ~er som ikke hadde slått rot og som ble skåret av og kokt) bahtuha pl.; ta opp ~er berunijt doahpot; sette~ sádjoberun |
| potetdyrking | berunsáddjim |
| potetgrev | rábjjá bj |
| potetgull | berunlassta st |
| potetinnhøsting | berunbálos -bállus- |
| potetkjeller | beruntjieller -tjællár- |
| potetløv | berunlassta st |
| potetmel | berunjáffo (f'f) f |
| potetmos | berunsuohko g |
| potetskrell | berunskádne n |
| potetskreller | berunskáddnár |
| potetåker | berunáhkar -áhkkar- |
| pottemaker | rájrrelihttedahkke |
| potte | poahtto ht, lihtte ht |
| praksis | hárjjánibme m, hárjjidallam; (sedvane) dáhpe b, (arbeids~) barggohárjjánibme m, barggohárjjidallam; guoskavasj barggohárjjánibme relevant praksis; få ~ i hárjjánit intr. |
| praktfull | hervas attr.; tjábbe pp attr. tjáppa; ~t bokverk tjáppa girjjetjoahkke |
| prakt | hervasvuohta d, (abstrakt) hievesvuohta d; (skjønnhet) tjábbudahka g; (herlighet) herlukvuohta d; (stas, klær) gilldegárvvo rv; i all sin ~ gilldegárvojis |
| praktikant | praktikánnta nt |
| praktisk | praktihkalasj ttj; ~ informasjon praktihkalasj diedo; (lettvint)álkke attr. álkkes |
| praktærfugl | áhpeávdda vd (somateria spectabilis) |
| pram | prábma m |
| prate | ságastit, rudnat n; (begynne å ~) ságastahtjat tj; (små~) runádit; (få til å ~) ságájdahttet ht; (~ om ditt og datt) jásskut, hoalmmit; (~ på avstand) dudnat n, hoalmmit, hoalmmedit; (~ med hverandre) rudnalit; (~ tøv) samsadit, dambardit; (~ negativt el. ufordelaktig om noe el. noen) lievddit, lievdardit; (~ uanstendig, ufint) lavtadit; (~ masse og ofte negativt, slarve) dublledit; (~ i søvne) vuohpat b, (begynne plutselig å ~ i søvne) vuohpalit; (en som ~r i søvne) vuobok vuobog- |
| pratmaker | jásskarádas -rádas-; (snakkesalig person)hoallá (l'l), sáhkká |
| prat | sáhka g, hålla l, rudna n; (~ som høres på avstand) hoalmme lm; (utydelig ~ som høres på avstand) dudna n; (støy av ~) sjudde tt; (masse usammenhengende ~ og støy) dublle bl; (sludder) samssa ms |
| pratsom | hoallá (l'l) attr. hoallás (l'l), sáhkká attr. sáhkkás |
| predikant | sárnnediddje; utsendings~ rájadussárnnediddje |
| predikatdel | predikáhtaoasse s |
| predikativ | predikatijvva jv |
| predikat | predikáhtta ht |
| prediken | sárnne rn |
| predikereise | sárnnemanno n; det ble ikke holdt mange samlinger på den predikereisen, bare en eller to ettjin dan sárnnemanon bárep galli bieddni, akti jali guokti |
| predike | sárnnedit |
| prefiks | prefiksa |
| preg | bájna bájnnag- |
| prege | bájnnet jn tr.; ~ miljøet bájnnet birrasav; (bli ~t av noe) bájnnut; (bli ~t av sykdom, bli bleik og grå i ansiktet) rådjåt j;ansiktet var ~t av sykdom sån lij rådjum muohtuj el. sån lij muohtuj rådje |
| prekebord | sárnnebievdde vd; gå opp til ~et vádtset el. mannat bajás sárnnebævddáj |
| prekensamling | sárnnetjoahkke |
| preken | sárnne rn, hålla l, sárnnedibme m; en streng ~ rámes sárnne el. hålla; er han ferdig med ~en? le gus gærggám sárnnedimes? |
| prekentekst | sárnnetæksta vst* |
| preke | sárnnedit; ~ strengt rábmásit hållat el. sárnnedit; er han ferdig med å ~? le gus gærggám sárnnedimes? |
| prekestil | hållamvuohke g |
| prekestol | sárnneståvllå vl |
| prektig | hieves attr.; tjábbe pp attr. tjáppa |
| preliminær | båddåsasj ttj; adv. båddåsattjat |
| preludium | álggotjuojadibme m |
| premie | vuojtto jt; penge~ ruhtavuojtto jt |
| premiss | premissa (s's) ss, árvvo rv |
| preposisjon | preposisjåvnnå vn; ~uttrykk preposisjåvnåmoalgedibme |
| presang | vattáldahka g, vadda tt |
| presentasjon | (visning) vuosádallam, vuosádus ss s; (kofte~) gápptevuosádallam; (det å forestille, presentere) oahpásmahttem; (framføring) åvddånbuktem; (~småte) åvddånbuktemvuohke g; (~sform) åvddånbuktemhábme m |
| presentere | (vise) vuosedit, frekv. vuosádallat l; (framføre) åvddånbuktet vt, åvddånboahtet d; (~ en person) oahpásmahttet ht, oahpásmuhttet ht |
| presidentkandidat | (foreslått kandidat som president) presidænntaoajvvadus ss s |
| president | presidænnta nt*; sametings~ sámedikkepresidænnta |
| presis | dárkkel attr. dárkkelis; en ~ beskrivelse dárkkelis gåvådus; adv. dárkkelit, dárkkelit ja tjielggasit, jur; uttrykke seg ~t moalgget dárkkelit ja tjielggasit; ~, på minuttet derdaj; komme i siste liten derdaj boahtet; være ~ derdaj årrot; komme ~ til måltidene boahtet bårråmmudduj |
| presisere | dárkkelit el. dárkkelappot tjielggit |
| presisjon | dárkkelisvuohta d |
| press | dæddo tt, dædda tt*, detta dæddag-; (~, trykk, noe som ~er el. trykker på) debtjas dæbttjas-; (påtrykk, tvang) nággo kk |
| presse | (trykke) dieddet tt*; (~, fort el. én gang) dieddelit; (~ på fl.ggr. el. gang på gang) dæddalit; (~ på, f.eks. ved treg avføring) gággat kk; (nøde, ~ på) nággit, nággidit tr.; (~ ut) båhtjet tj, (~ ut, hastig el. litt) båtjestit; (~, om f.eks. en ring som ~r fingeren) båhtjet tj; (kile) tjåhttit; (~ i en bestemt retning) duvddet vd; (stange) njuvddet vd; (bli ~t el. tvunget til noe) nággidallat l, nággiduvvat v; (~s ut, renne) sájveldit; (~ seg fram el. på) rabbat pp; (~ på, bl.a. om vind og vær) nårråt r; (fl.ggr. el. til stadighet, bl.a. om vind og vær)nåråldit;(skynde seg) gátjestit; (~ sammen én gang) debtjastit, (~ sammen el. fast) diebttjit; (~ sammen, fl.ggr.) dæbttjot btj; (~ sammen, fl.ggr. el. så smått) debtjudit; (~s sammen) dæbttjasit; (pakke el. ~ sammen, ofte lagvis) tjasstit; ~ planter giedjegijt tjasstit; (bli ~t el. pakket sammen) tjasstasit; (~ el. snøre hardt sammen) råtjostit; (~el. tynge, om bl.a. snømengde, kraftig uvær) tjiektet vt*; (~ ned i vann) dæmssot ms; (~ seg ned el. sammen for å skjule seg, f.eks. om fugl) lubttsat ts; (~ el. trykke seg ned, om fugl) lubttsidit; (~ el. bøye ned, kue) niejddet jd*; en som ~r seg framnággár; noe som man ~r el. trykker på debtjastahka g |
| pressemelding | præssadiedádus ss s (s's) |
| presse | præssa (s's) ss* |
| pressestøtte | præssadoarjja rj* (s's) |
| pressing | dæddalibme m |
| prest | báhppa hp, præssta st*, girkkohærrá (r'r) rr |
| prestebolig | báhpaviesso s |
| prestegjeld | giellda ld |
| prestegård | báhpaviesso s |
| prestekjole | gáhpo b |
| prestekrage | báhpatjehpuris ss s; (plante) báhpatjehpuris ss s (Chrysanthemum leucanthemum) |
| prestestilling | báhppaámmát -ámmád- |
| prestisjefylt | allaárvvusasj ttj |
| preteritum | preterra r |
| prevensjon | prevansjåvnnå vn |
| prikk | tjuogga kk; liten ~ av noe (korn, ~ på terning o.l.) tjalmme lm; (som har ~er som ligner på øyne) tjalmak tjalmag- attr. tjalmagis; som har et visst antall ~, øyne o.l. -tjalmak -tjalmag-; med fire øyne el. ~er nieljetjalmak; (~et el. flekket) deblak deblag- attr. deblagis |
| primas | oajvemus ss s |
| prim | missárijmma jm |
| primærnæring | vuodoæládus ss s |
| primær- | vuodo- |
| prinsesse | prinsæssa (s's) ss* |
| prinsipiell | prinsihpalasj ttj |
| prinsipp | prinsihppa hp; ~avgjørelse prinsihppamærrádus ss s |
| prins | prinssa ns |
| printer | tjálan |
| prioritere | vuorodit; (~s) vuoroduvvat v; (fremme) åvdedit; denne saken bør ~s dát ássje viertti vuoroduvvat |
| prioritering | vuorodibme m |
| pris | 1(verdi i penger) hadde tt; fast el. ordinær ~ vuodohadde; før~ åvdep hadde; falle om ~ gahttjat htj intr.; sette ned ~en álbedit, hattev vuoledit; redusere el. gi rabatt på ~en luojttet jt, vuoledit hattev; 2(premie) guddnebálkká lk; språk~ giellaguddnebálkká; 3(ære) rámmpo mp, hievedus ss s, hievedibme m; til ~ og ære rámmpon ja guddnen; 4(verdsetting) árvvo rv sette stor ~ på árvvon adnet; (sette ~ på, prise) májnnot jn, rámmpot mp; hun satte ~ på maten sån májnoj biebmov |
| prisavslag | haddevuoledibme m; (gi ~) vuoledit hattev; hvor mye fikk du i ~ man ålov vuoledij hattev |
| prise | 1(lovprise, ~ med sang el. tale) hievedit, májnnot jn; hun priste Gud høylytt jieddnát Jubmelav hievedij; (~ noen i høye toner) májnnot jn; (~s) hieveduvvat v; 2(føle el. ~ seg lykkelig) ávvudallat l; ~ seg lykkelig ietjas vuorbálattjan sárnnot, ávvudallat l; (rose el. ~ som salig, lykkelig etc.) sárnnot rn el. rámmpot mp sálugin, vuorbálattjan etc., ~ noen å være salig sálugin sárnnot, ~ noen å være lykkelig vuorbálattjan sárnnot; (sette pris på) májnnot jn, rámmpot mp; hun priste maten sån májnoj biebmov |
| prisfall | haddevuollánibme m |
| prisfastsettelse | haddemierredibme m |
| prisme | prissma sm |
| prisreduksjon | haddevuoledibme m, vuoledit hattev |
| prisstigning | haddelassánibme m, haddelasádus ss s |
| pristilbud | haddefálaldahka g |
| pristillegg | haddelasádus ss s |
| pristilsyn | haddebærrájgæhttje |
| prisøkning | haddelassánibme m, haddelasádus ss s |
| privatist | privatissta st |
| privatperson | ájnegasj ttj |
| privat | priváhta |
| privatskole | priváhtaskåvllå vl |
| problematikk | gássjelisvuohta d, vijor vidjur-; volds~ vahágahttem vidjura |
| problematisk | gássjel attr. gássjelis; en ~ avgjørelse gássjelis mærrádus; (mere ~) gássjelabbo pp attr. gássjelap; (mest ~) gássjelamos gássjelabmus- attr. gássjelamos; adv. gássjelit |
| problem | gássjelisvuohta d; (~ som må løses) tjuolmma lm; (økonomisk ~) ruhtahiehte d, ruhtagatjálvis ss s; (skape ~) vájvedit, gássjelisvuodajt buktet |
| problemløsning | tjuolmmatjoavddem |
| problemstilling | tjuolmma lm, gatjálvis ss s, ássje (s'sj) ssj; språklig ~ giellatjuolmma lm, pedagogiske ~er pedagogalasj tjuolma |
| produksjon | buvtadibme m |
| produksjonskostnad | buvtadimgållo l |
| produkt | buvta buktag-; ferdig ~ gárves buvta; halvferdig ~ biellegárves buvta; (verk) dahko g |
| produktiv | produktijvalasj ttj, buktagis ss s |
| produsent | buvtadiddje |
| produsere | (varer, tjenester osv.) buvtadit; (~s) buvtaduvvat v; (få noen til å lage noe) dagádit, dagádahttet ht |
| profesjonsutdanning | virggeåhpadus ss s |
| profetere | (forkynne) åvddålijsárnnot rn; (forutsi, spå) tsoavttsot vts |
| profeti | (forkynnelse) åvddålijsárnnom; (forutsigelse, spådom) tsoavttsom; endetids~ maŋemus ájge tsoavttsom |
| profetisk | profehtalasj ttj |
| profet | profehta |
| profil | profijlla jl; (form) hábme m |
| profitt | vuojtto jt, ruhtavuojtto jt; ekstra ~ lassevuojtto |
| programleder | prográmmajådediddje (m'm) |
| program | prográmma (m'm) mm |
| programredaktør | prográmmadåjmadiddje (m'm) |
| progresjon | progresjåvnnå vn, åvddånibme m |
| prolog | prologa |
| promenade | váttsatjibme m |
| promenere | váttsatjit |
| prominent | dåbdos dåbddus- attr. dåbdos, oajvemus ss s; byens mest ~e personer stáda oajvemusá |
| promp | buoskas buosskas- |
| prompe | (én gang) buosskit, (fl.ggr.) buosskot sk |
| pronomen | pronomen; påpekende ~ tsuojggimpronomen, demostratijva pronomen; personlig ~ persåvnnåpronomen |
| propaganda | propagánndá nd |
| propan | propádna n |
| propell | propælla (l'l) ll* |
| proposisjon | proposisjåvnnå vn |
| proppe | tsåkkådit; (tette) buodot |
| proppmett | dåhkås dåhkkås- attr. dåhkås |
| propp | snáhpá b; (noe å tette med) buodustahka g |
| prosaforfatter | prosatjálle (l'l) |
| prosa | prosa |
| prosedyre | vuohke g, barggovuohke g, åvddånimvuohke g |
| prosent | prosænnta nt*; fem ~ vihtta prosenta |
| prosess | 1(forløp) prosæssa (s's) ss*; 2(rettsak) riektá; la en sak gå til ~ ássjev riektáj doalvvot; ligge i ~ med digguhit |
| prosjektansvarlig | prosjæktavásstediddje |
| prosjektarbeid | prosjæktabarggo rg |
| prosjektbeskrivelse | prosjæktatjielggidus ss s |
| prosjektil | luoda |
| prosjektleder | prosjæktajådediddje |
| prosjektmidler | prosjæktarudá |
| prosjektperiode | prosjæktagávdda vd |
| prosjektplan | prosjæktapládna n |
| prosjekt | prosjækta vt* |
| prostituere | (~ seg, seksuelt) skægástallat l |
| prostituert | skieges skæhkás- attr. skieges; den ~e kvinne skieges nissun; s. skieges skæhkás-; de ~e skæhkása |
| prostitusjon | skiegesvuohta d |
| prost | pråvsstå vst |
| protein | proteijnna jn |
| protese | protesa |
| protestere | vuosstálasstet st; noen var enige, andre protesterte muhtema guorrasin, iehtjáda vuosstálasstin |
| protest | vuosstálasstem; omfattende el. massive ~er garra vuosstalasstema; i ~ mot rasisme vuosstálastátjit rasismav |
| protokoll | (dokument) bievddegirjje rj; (møte~) tjåhkånimbievddegirjje rj; ~tilførsel (tjåhkanim)bievddegirjjelasádus ss s; føre inn i ~en tjállet (tjåhkanim)bievddegirjjáj |
| protokollere | tjállet (tjåhkanim)bievddegirjjáj |
| proviant | niesste st |
| provisorisk | båddåsasj ttj, gasskaájggásasj ttj; adv. båddåsattjat, gasskaájggásattjat; ~ stillinggasskaájggásasj virgge; ~ utgave båddåsasj almodus |
| provosere | hárddet rd; tsavnnat vn; bli provosert assjmat sjm, assmat sm |
| pruste | russot s; sjoahkot g, (én gang) sjoahkkit |
| prute | álbedit, gæhttjalit hattev vuoledit |
| prydebusk | hærvvabiesta -biesstag- |
| prydegjenstand | hærvvagávnne vn |
| pryde | hiervvit, hærvvadit; bordet var ~t med markblomster bievdde lij hiervvidum giette giedjegij |
| prydelig | hærvvá attr. hærvvás; adv. hærvvát; ~ sydd hærvvát goarodum |
| prydelse | hærvva rv* |
| prydeplante | hærvvasjaddo tt |
| pryd | hærvva rv*; til ~ hærvvan |
| pryle | ruosskit, ræjvvat jv*; (bli ~t) ruosskidallat l |
| prøveavstemning | gæhttjalimjienastibme m |
| prøveform | gæhttjalimvuohke g |
| prøvelse | gæhttjalus ss s |
| prøveoversettelse | gæhttjalimjårggålibme m |
| prøverom | tjáŋadimladnja nj |
| prøve s. | gæhttjalibme m; (~ for å bestå) gæhttjalus ss s; stå sin ~ gæhttjalimen bissot; settes på ~ gæhttjaluvvat v |
| prøvetid | gæhttjalimájgge jg; ~sbestemmelse gæhttjalimájgemærrádus; forlengelse av ~ guhkedibme gæhttjalimájges; i (løpet av) ~en gæhttjalimájge birán |
| prøve v. | (~ el. sette på ~) gæhttjalit; ~ ut gæhttjalit jus doajmmá; ~ krefter fámojt gæhttjalit; (~ fl. el. gjentatte ggr.) gæhttjaladdat tt; (~s) gæhttjaluvvat v; refl. ~ seg (på noe) gæhttjalit; ~ seg innfor noe (ransake seg selv) ietjas bårdudallat; (søke, bestrebe) viggat kk, vikkadit; den prøvde å komme seg løs vikkaj luovas bessat; ~ å holde opplysninger skjult viggat diedojt tjiegadit; (~ el. bedømme, ved å skille det ene fra det andre) tjuolldet ld; (~ el. forsøke å få tak i) háhpudallat l; (~ klær) tjáŋadit |
| prøvevotering | gæhtjalimjienastibme m |
| prøving | gæhttjaladdam; (juridisk ~, kontroll) dárkestibme m |
| psykisk | psyhkalasj ttj; ~ utviklingshemmet person miellavának -vánag-; ~ sykdom miellavihke g |
| psykologi | psykologija |
| psykologisk | psykologalasj ttj |
| psykolog | psykologa |
| pubertet | pubertehtta ht |
| publikasjon | almodus ss s |
| publikum | (allmennheten, folk) álmmuk álmmug-, ulmusj, gájka, museet er åpent for ~ dávvervuorkká l rahppot ulmutjijda el. gájkajda; (tilskuer) gæhttje; (tilhører) gulldaliddje |
| publisere | almodit; (~s) almoduvvat v |
| publisering | almodibme m |
| puddersnø | (snø som er tørr og fyker med vinden)slievar slievvar- el. slievarmuohta -muohttag- |
| puffe | (til) nårddådit; (fl.ggr.)nårddåt; (~ fl.ggr. el. til hverandre) nårdådit |
| pugge | ålgolt oahppat |
| pukke | 1(knuse) smållit (l'l), smållot l, tsuovkkit; 2(stå steilt og hardnakket på noe) tjiddit, tjådev tjåhttit |
| pukkelrygget | tjånek tjåneg- attr. tjånegis el. tjågŋek tjågŋeg- attr. tjågŋegis; (bli ~, få en ~ form) tjågnåguvvat v |
| pukkelrygg | tjåggŋehárddo |
| pukkel | tjåggŋe gŋ; (med ~, i ~formet stilling) tjåggŋot |
| pulk | gieris gierris-, (smal og lett ~ i båtform) vedur vehtur- |
| pull | (øverste del av lue el.hatt) váppse ps |
| puls | pulssa ls |
| pult | bievdde vd |
| pulver | pulvar pulvvar- |
| pumpe | pummpo mp |
| pund | (gammel vektenhet=8,5 kg) budde tt |
| pung | (for penger) burssa rs |
| punktskrift | tjuokkestjála -tjállag- |
| punkt | tjuogga kk; tjuokkes tjuoggá-; tjuorgga rg; (~ hvor man tar frispark, straffespark, avspark i fotball) tjievtjastahka g |
| punktum | tjuogga kk |
| pupillen | tjalmmegålle (l'l) ll, tjalmmenávlle vl |
| pupp | njidtje ttj, tjidtje ttj; (gi ~) njamádit |
| purre | mujttádahttet ht |
| purring | mujttádahttem |
| pusle | 1 (~ smått)budáldit, dullut (l'l), skåhpat b; (~ med noe så smått el. tregt) dussut (s's); noe å ~ med budáldus ss s; noe som man ~r med budáldibme m; en som ~r med noe dulla (l'l) ll; 2(rusle) gåritjit, noe ~t opp på loftet juoga gåritjij låptån; (~ el. rasle med noe, og med det fremkalle en svak lyd) gåssat s (3.p.sg.pres. goassá) |
| puslearbeid | (pirkarbeid) birtsakbarggo rg |
| puslespill | budáldibme m, budáldus ss s |
| puslete | (viljesløs) sujbbe jb attr. sujbes |
| puss | (materie) siedja j |
| pusse | skuorrot r, gellat l; (~ gevær ol.) såhtsot ts; blank~ vejudahttet ht |
| pustevansker | dahpaldahka g, (få ~) dahppaluvvat v |
| puste | vuojŋŋat jŋ; (~ el. ~ tungt, ~ og pese) båssot s; (~ ut) båssit (s's); (~ ut, hvile litt) vuojŋastit |
| pust | vuojŋadahka g, båssånis ss s; (miste ~en, kveles)háhpaskuvvat v; (få ~ebesvær)dahppasit, dahppusit; (ta en ~ i bakken) vuojŋadasstet st |
| pute | guoddá tt, oajvevuolle l |
| putre | 1 råtjadit; (la ~) råtjadahttet ht; 2(om motor) tsilkadit |
| putte | tsåggåt kk; (~ i lengre tid) tsåkkådit |
| pyntedokke | tjævllá |
| pyntegjenstand | hærvva rv*, hærvvagávnne vn |
| pynte | hiervvit, hærvvadit;~t for sin brudgom irggásis hiervvidum; (~ seg, gjøre seg fin) tjievllit; ~ seg utfordrende tjævllát hiervvit; (~ på noe) tjábbit; (~ opp, forskjønne) tjáppedit; (pusse) gellat l, geladit |
| pyntelig | adv. (pent og ~) tjábbát; utføre noe pent og ~ tjábbát barggat |
| pyntesyk | (jålete) tjævllá attr. tjævllás |
| pyntesyke | (jåleri) tjævllásvuohta d |
| pynt | hærvva rv*; (jåleri) tjievlle vl; jule~ javllahærvva |
| pyramidebrusk | snjutjeknjuorges -njuorggá- |
| pyramide | piramijdda jd |
| pære | perra r |
| pøbel | báhken; bahágurik bahágurig-; ~streker báhkenij el. bahágurigij barggo |
| pølse | márffe rf |
| pøse | gurgodit tr.; (hølje) gurgadit intr. |
| pøsregn | gåttjek gåttjeg- |
| på | 1(om sted; som prp., adv. brukes postposisjonene nanna, nali oginessiv-formen av nomen); på benken beŋka nanna; sette på bordet biedjat bievde nali; henge på veggen gahtsahit vekkan; ligge på divanen divánan vellahit; bo på et hotell årrot hotellan; på gata gahttunin; på side 4 nælját bielen; på to mils avstand guovte mijla duogen; ta noe på seg tjágŋat ŋ +ill.; 2(om tid); han ble ferdig på tre dager gergaj gålmån biejven; midt på dagen biejvveguovddela; på dommens dag duobbmobiejve; på sine gamle dager vuorastim biejvij; på andre siden nuppen bielen; bli ferdig på en time gærggat tijma birán; på fem minutter vidán minuhtan el. vidá minuhta duogen; hun kom på en lørdag bådij lávvodagá; i gårpå denne tiden iektu dáj muttoj; på forhånd åvddågiehtaj; 3(tallstørrelse); en regning på 100 kr rieknik tjuohte kråvnnåj; en fisk på 2 kilo guovte kiluk guolle; 10 kr på hver lågev kråvnå gesisik; 4(årsak, middel, måte); leve på kjøtt biergujn viessot, skrive på maskin masjijnajn tjállet; ta fisk på garn viermij guollit; gå på bensin bensijnajn manná; 5(med hensyn til) hárráj; god på smak njálgge májste el. smáhka hárráj, trygg på samisk språkbruk jasska sámegiela ano hárráj; 6(språk); på finsk suomagiellaj; på norsk dárruj; presten preika på samisk báhppa sábmáj sárnnedij; 7(til et verb, om adverb, se også under de enkelte verb); løfte på hatten háhtav bajedit; gløtte på døra uvsan guovladit; banke på døra uvsav goalkkalit; (adv. i illativ); slå kaffe på kanna gáddnuj káfav snjårrat; jeg stolte på ham mån åskeldiv sunji; be på kaffe káffaj gåhttjot; dra på besøk guossáj vuolgget; henge på veggen væggaj gatsostit |
| påakte | berustit; som foratter ble han lite ~t gå lij tjállen, de ettjin sujsta berusta |
| påbud | gåhttjom; (bestemmelse) mærrádus ss s |
| påby | (befale) gåhttjot htj; (pålegge) mierredit |
| påbygging | stuoredibme m; (økning) lasádus ss s; ~ til studiekompetanse lasádus oahppomáhtudahkaj |
| pådra | (~ seg) giesset s*; ~ bot sáhkov giesset; (noe man har ~tt seg) åttjulvis |
| påfunn | gåmbal gåmmbal-; (list) juodna n; (~, brukes mest i plur., og i negativ kontekst) koanssta nst*; underlig påfunn ihkkun, gjøre underlige påfunn ihkkunahttet ht; etter eget ~ iesjmujtolis |
| påfyll | (varmt ~ til noe som har kjølnet) liekkadis ss s; skjenk meg litt varmt ~ snjoarrista munji liekkadisáv |
| påfølgende | tjuodtjelij, maŋep; de ~ dager tjuodtjelij biejvij |
| pågangsmot | hærddo rd; manglende ~ hærdodisvuohta d; som mangler ~hærdodibme m attr. hærdodis; miste ~ethærdoduvvat v |
| pågripe | gitta válldet, giddit; bli pågrepet gitta váldádallat |
| pågående | 1(som er i gang) det ~ arbeidet barggo mij la jådon; 2(påtrengende) nierbak nierbag- attr. nierbagis; en ~ selger nierbagis vuobdde |
| påhitt | ihkkun |
| påholden | (gjerrig) sájgge jg attr. sájges |
| påholdenhet | sájgesvuohta d |
| PÅHØR | guládijn; i alles ~ gájkaj guládijn |
| påkalle | tjuorvvot rv, råhkålit; den som ~r hans navn guhti suv namás tjuorvvu |
| påkjøre | (bli påkjørt) vuoddjut |
| påklage | guoddalit; ~ rettens avgjørelse guoddalit riektá mærrádusáv; ~s guoddaluvvat v |
| påkledd | gárvoj; ligge fullt ~ gárvoj vellahit, legge seg fullt ~jårbån oaddát; en som er for mye ~ skubmek skubmeg- |
| påkledning | (det å kle(s) på) gárvvunibme m; (klesdrakt) gárvvo rv, bivtas biktas- |
| påkrevd | gájbbedahtte, dárbulasj ttj; en ~ reform dárbulasj ådåstus |
| pålegg | 1(forhøyelse) lasádus, lønns~ bálkkálasádus; 2(ost, kjøtt o.l.) suvlle vl; 3(forordning, bestemmelse) biejadis ss s el. biejadus ss s; gi ~ om å biedjat j, gåhttjot htj |
| pålegge | biedjat j, gåhttjot htj; ~s, bli pålagt (å gjøre noe) biejadallat l, biejaduvvat v, gåhtjudallat l |
| påle | tjuollda ld |
| pålitelighet | åskeldisvuohta d, åskåldisvuohta d, vágesvuohta d; (fasthet) tjårggisvuohta d |
| pålitelig | åskåldis; åskeldis ss s; váhke g attr. váges; (til å stole på) åskeldahtte; tjårggåt tjårggåd- attr. tjårggis (sterk); tjårguk tjårgug- attr. tjårgugis (fast); tjårggå attr. (fast, sikker); (til å lite på)luohtedahtte; (riktig, ved sin fulle fem) iejnes æjnnás-;alt en hører er nå ikke ~ ælla dal divna sága æjnnása; han er nok ikke helt ~ (ved sin fulle ~) ij littja dal sån ållu æjnnásin; adv. åskåldisát |
| påmelding | diededibme m, oassálasstem; (skriftlig ~) tjálalasj diededibme; ~ til et kurs diededibme kurssaj |
| påmeldingsfrist | diededime ájggemierre el. diededimájggemierre r |
| påmeldingsskjema | diededimsjiebmá m, (registreringsskjema) tjáledimsjiebmá m |
| påmeldt | det var 20 ~e kursdeltakere guoktalåges lidjin diededam kurssaj oassálasstet; er det mange ~? galles li diededam? |
| påminnelse | mujttádus ss s, mujttádahttem; som en ~ for oss midjij mujttádussan |
| påminning | mujttádus ss s, mujttádahttem |
| påpasselig | váttuk váttug- attr. váttugis; adv. váttugit; hun er så pirkete og ~ sån le ránndu ja váttuk |
| påpeke | tsuojggit, (fl.ggr.) tsuojgodit |
| påpekning | tsuojggidus ss s, tsuojgudis ss s, tsuojgodibme m |
| påregne | vuorddet rd; (kan ~s) le vuordedahtte |
| pårørende | lagámusá |
| påsatt | de vet ikke ennå ikke om brannen var ~ e ájn diede jus aktak la dav buollidam |
| påse | bærrájgæhttjat htj*; (følge opp) gåtsedit |
| påseilt | (beruset) gárrimin: han var temmelig ~ sån lij viehka gárramin; (pårent) vuoddjut |
| påske | bæssásj bæssátj- (s's); fra nyttår til ~ ådåjagijs bæssátjijda |
| påskedag | bæssásjbiejvve jv (s's), bæssásjájllek -ájlleg- (s's) |
| påskeegg | bæssásjmånne n |
| påskeferie | bæssásjloahpe b (s's) |
| påskehelg | bæssásjájllek -ájlleg- (s's), bæsssásj bæssátj- |
| påskelektyre | bæssásjlåhkåmus ss s (s's) |
| påskemorgen | bæssásjiedet -ided- (s's) |
| påskesalme | bæssásjsálmma lm (s's) |
| påsketid | bæssásjájgge jg (s's) |
| påskeuke | bæssásjvahkko hk |
| påskudd | oarre r; finne et ~ oarev gávnnat; finne et ~ for å unnvike el. unngå noe svahkastit |
| påstand | tjuottjodus ss s |
| påstigning | (det å stige på, f.eks. buss, tog) låjdåstit, låjdåstibme m; vær rask ved ~ låjdåstit jåhtelit, liehket jåhtela låjdåstattijn |
| påståelig | (være ~elig)nivdastit el. tjiddit |
| påstå | tjuottjodit, tjiddit |
| påsyn | vuojnedijn |
| påta | (~ seg å gjøre noe) válldet +akk, hihkalit +inf.; ~ seg arbeidet sån váldij bargov; ~ seg ansvaret åvdåsvásstádusáv válldet; hun påtok seg å skrive hihkalij tjállet; ~ seg å betale gjelden hihkalij mákset vielgev |
| påtale | (kritisere) lájttet jt; (bli påtalt) lájteduvvat v |
| påtalemyndighet | ássjeguoddalimoajválasj ttj (s'sj) |
| påtale s. | 1(skrape) nuktalus ss s, lájtto jt; få ~, bli påtalt nuktaluvvat v, lájteduvvat v; 2(det å bringe en sak inn for retten) ássjev guoddalit, ássjeguoddalus ss s (s'sj), ássjeguoddalibme m (s'sj); offentlig ~ almulasj ássjeguoddalibme |
| påtenne | huset ble påtent goadev buollidim; bli påtent buolliduvvat v |
| påtrengende | nierbak nierbag- attr. nierbagis; (~ i handel) sniebas sniehpas- attr. sniebas; (være ~ og plagsom)nierbbat rb intr., nierbadit tr.,frekv.; (være ~ overfor det andre kjønnet)abáldit |
| påtrykk | (trykk) dæddo tt; (press) nággo kk; etter sterk ~ sa han seg enig garra nákko tjadá guorrasij; (øve ~) nággidit |
| påvirke | bájnnet jn tr.; (bli ~et av noe) bájnnut; vájkkudit intr., vájkkudahttet ht tr.; (være ~t, beruset) liehket gárrimin; (lett å ~) suohpe b attr. suobes; (~ noen negativt) båsstet st |
| påvirkningsevne | (med god ~) tsieggel attr. tsieggelis |
| påvirkningskraft | vájkkudimfábmo m |
| påvirkning | vájkkudibme m, vájkkudus ss s; (~ av noe) suohpádus ss s; (bli lett mottakelig for ~) suohparaddat tt, suohparasstet st; under ~ av alkohol gárrimim |
| påvise | (angi) vuosedit |