| madrass |
madrássa (s's) ss; (~ av naturmateriale) bålstår bålsstår- el. bånstår bånsstår- |
| mafia |
máfia |
| magasin |
1(lagerhus) ibnno bn; korn~ gårnneibnno bn; (lagringsrom) vuorkudahka g; gjenstands~ dávvervuorkudahka g; 2(lager for vann el. varme) magasijnna jn, bassæŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ; 3(våpen) magasijnna jn; 4(ukeblad, tidsskrift) magasijnna jn |
| mageinnhold |
(føde som nylig er fortært) guomoj guobbmu- |
| mageknipe |
gåddulahka g, tjoajvvebånjådahka g |
| mager |
livák livág- attr. livágis; guojrra jr attr. guojras, skájlla jl attr. skájlas; (~ person) guojrre jr; (~ og bleik, pga. sykdom el. alderdom)rådje j attr. råjes; ~ og bleik I ANSIKTET RÅDJE MUOHTUJ; (bli ~)livvot v; (bli grå og ~) rådjåt j; han er blitt grå og ~ i ansiktetsujsta le muohto rådjåm; (~ og tynn, oftes om medfødt egenskap)skirvva rv attr. skirvas; (gammelt ~t arbeidsdyr) roanntjo ntj, roanntso nts; (gammelt ~t dyr) ruhtek ruhteg-; (~ el. utmagret) vájbasj vájbatj- attr. vájbasj |
| magesmerte |
tjoajvvebávtjas -báktjas-, (tjoajvve)gåddulahka g |
| magesyre |
tjoajvvesuvrre vr |
| magesår |
tjoajvvehávve v |
| mage |
tjoajvve jv; jeg har vondt i ~n tjoajvve gåddå; jeg har diaré mån lav tjåjvijs; sulten ~ nielggetjoajvve; (en med stor ~) tjåjvak tjåjvag- attr. tjåjvak el. tjåjvagis; (nett~n hos drøvtyggere) tjalmas tjalmmas-; (bli drektig) tjoajvvot jv; (gjøre ~) tjoajvvodit; (ligge på ~nog støtte seg opp med albuene) valátjij nanna vellahit; (krås, ~ hos fugl) birem el. birev; (luft i ~en) bienas biegŋas-; jeg har luft i ~en mujna le tjoajvve bieŋas; få luft i ~en bieggŋut |
| magnet |
magnehtta ht |
| magre |
(om person og hund) guojrrot jr |
| maile |
miejllit* |
| mail |
mæjlla jl* |
| mai |
moarmesmánno n, moarmes moarmmá- |
| mais |
májssa js |
| majestet |
majestehtta ht, allavuohta d; Hans Majestet Kongen Majestehtta Gånågis; Hans Majestet Kongens tale Majestehta Gånågisá hålla; Majestetens trone Allavuoda tråvnnå |
| majones |
majonessa s |
| majoritet |
ieneplåhko g |
| majoritetsspråk |
ieneplågogiella l |
| mak |
(i ro og ~)astot, astos; (uten å foreta seg noe) ájdá; når man får arbeide i ro og ~ gå astot bæssá barggat |
| makaroni |
makaråvnnå vn |
| make |
1(han el. hun; ektefelle) gállasj gállatj-; den fant sin ~ gállatjav gávnaj; 2(om ting som utgjør et par) bielle; hvor er ~n til denne votten gånnå le dán fáhtsa bielle el. fáhttsabielle |
| makelig |
1(komfortabel) vuogas vuohkas- attr. vuogas; en ~ stol vuogas ståvllå; adv. vuohkasit; 2(rolig) loajtto jt attr. loajtos; ~ person loajtos ulmusj; adv. loajttot, loajtoj; gå i ~ tempo loajtoj vádtset |
| makk |
mádo el. máhto d; (i kjøtt, fisk)suoksa vs; tre ~ el. mark på kroken mådeldit; bli ~spist, om kjøtt, fisk suoksat vs |
| makrell |
makrijlla jl (Scomber scombrus) |
| maksimum |
adv. ienemusát, ienebuv gå; guhkemusát, guhkebuv gå; jeg blir borte ~ fem minutter mån iv gádo guhkebiv gå vihtta minuhta |
| makte |
(klare) nahkat g; ~r du å løfte sekkennagá gus vuossav låggŋit; hun sprang så fort hun ~t viegaj nav jåhtelit majt juolge guoddin; (greie med noe el. noen) nagádit, ~er du med sekken, dvs. å bære dennagáda vuossajn; (være i stand til (med hensyn til helsetilstanden, orke, formå) viedjet j*; (klare seg, holde ut, stå (det) over) rijbbat jb; (~ med) rijbadit; (evne, formå) ájmmudit; (makte å få noen til å gjøre noe) bájttet jt, hunden ~t ikke å drive flokken ittjij bena bájte ælov vuojedit |
| maktesløs |
(kraftløs) fámodibme m attr. fámodis; (avmektig) hæsso s attr. hæsos, hæsodibme m attr. hæsodis; (bli ~) hæssot s, hæsoduvvat v; (gjøre noen ~) hæssodit, hæsoduhttet ht |
| maktesløshet |
(kraftløshet) fámodisvuohta d; (avmakt) hæsodisvuohta d, hæsso s, (en som er i ~) hæsodibme m attr. hæsodis, fámodibme m attr. fámodis; (stiv, støl) gasjkos gassjkus- attr. gasjkos |
| makt |
fábmo m, fábmogisvuohta d; (allmakt)vieksesvuohta d; (velde) viellde ld; ha ~ over ráddit; ta el. rive til seg med ~ rihpat b, ribádit |
| maktkamp |
fábmorahtjamus ss s, fábmorijddo jd |
| maktpåliggende |
ájnas ájnnas- attr. ájnas |
| makulere |
dåssjidit (s'sj) |
| mal |
(modell) málla l; den kan brukes som ~ máhttá mállan aneduvvat; (form) hábme m; (for å sy etter) skåvve v; (mønster) skánnda nd |
| male |
(kverne) goarnnit, jåråldit, jårådit; (~, om katt) jarrat r; (dekke med maling) mállit (l'l) |
| malekost |
vuojddamsåddå tt |
| maler s. |
mállijiddje |
| malespann |
málaspánnjo nj |
| maling |
mála mállag-; ~en tørker sent mála nuolet gåjkkå; kjøp en liter ~ oaste lihttarav mállagis |
| malingsboks |
málaboaksa ks* |
| malm |
málmma lm; ~bryting málmmaråggåm |
| malstrøm |
njieladahka g |
| malurt |
bihtjarásse s |
| mammadalt |
iedne tjånudis |
| mammaunge |
(barn som helst holder seg til moren) iednegis ss s, iedne vuonnak |
| mandag |
mánnodahka g; skolen begynner på ~ skåvllå álggá mánnodagá |
| mandagsmorgen |
mánnodakidet -ided- |
| mandatfordeling |
ájrasjuohko g |
| mandat |
mandáhtta ht, gåhtjodus ss s; (representant) ájras ájrras- |
| mandel |
1 mánndel; brente mandler buollám mánndela; 2 guobmeráksá vs; hovne mandler båhtånam guobmerávsá |
| mane |
ávttjit, (kalle fram) loagget kk; (bli ~t fram) loaggasit |
| mange |
1 moadda tt; ~ spørsmål moadda gatjálvisá; ~ kommuner har valg over to dager moatten suohkanin le válgga guovte biejve birán; fra ~ hold moattet guovlos;i ~ årmåttijt jagijt; jeg så ~ par sko måttijt skuovajt vuojnniv;~ ganger moaddi, moatten ájge, ienep gå akti; ~ slags moattelágásj -lágátj- attr. -lágásj; 2(mye) ednak ednag- attr. edna;enas; ållo l;~ takk edna gijtov; jeg har ~ ting å gjøre i dag mujna le ållo barggat uddni; 3(~ om personer)moattes moaddás-; ålos ållus-; ållo l; galles gallás- (l'l); ~ foreldre sier ... moattes æjgádijs javlli...; jeg traff ~ fra Tysfjord iejvvijiv moaddásav Divtasvuonas; disse spørsmål er viktige for ~ unge dá gatjálvisá li ájnnasa moaddásijda nuorajs; ~ forlot møtet moaddása guodin tjåhkanimev; ~ var samlet ålos lidjin tjåhkanam; du kan invitere så ~ du vil máhtá bivddit man ållusav sidá; ~ mennesker ållo ulmutja; kom han med ~ (personer)?gallásijn bådij?; det er ikke ~ som ser det e galles dav vuojne; hvor ~ jobber der? galles danna barggi?; 4(hvor ~)galla (l'l), galle, galli (l'l); hvor~ kroner har du? galla kråvnå li dujna? i hvor ~ biter deler du den i? galláj juogá?; handlet du for ~ kroner? el. hvor ~ kroner handlet du for? gallet kråvnås oasesti?; hvor ~ samer angår dette? man galle sábmáj dát guosská?; hvor ~ år er du (om barn)? galle jagák la dån?; hvor ~ ganger leste du? galli låhki?; med hvor ~gallijn; med hvor ~ hunder? gallijn bednagijn?; (hvor ~ personer) galles gallás- (l'l); hvor ~ traff du?gallásav iejvviji? |
| mangeartet |
(mange slags) moattelágásj -lágátj- attr. -lágásj; (om egenskap) moattevuogak -vuogag- attr. -vuogak; (om sort) moattetjerdak tjerdag- attr. tjerdak, moatteslájak slájag- attr. -slájak; (om dyr, fugler) moattenálak -nálag- attr. -nálak; et ~ dyreliv moattenálak juhtusa |
| mangedobbelt |
moattegerdak -gerdag- attr. -gerdak; ~het moattegerdakvuohta d; adv. moattegærddáj |
| mangedoble |
moattegerdagahttet ht, moaddi gærdodit |
| mangehodet |
moatteåjvak -åjvag- attr. -åjvak |
| mangekant |
moattetjiegak -tjiegag-; (~et) moattetjiegak -tjiegag- attr. moattetjiegak |
| mangel |
(~ på noe) vádne n; vánes vádnás-; vánesvuohta d; vánes vádnás- attr. vánes el. vádna; vádnunibme m; ~ på mat biebmojs vádne; manglende innsikt i lærdomsspørsmål åhpa vánesvuohta; (~ på omsorg)huvsodisvuohta d; (~ på økonomi) ruhtavádne n; (~ på penger) biednikvádne n; (~ el. feil, moralsk svakhet) mettulasjvuohta d; (bli ~ på) vádnunit |
| mangelfullhet |
vánesvuohta d |
| mangelfull |
vánes vádnás- attr. vánes el. vádna; ~e opplysninger vánes diedo; adv. vánet; være ~ vádnunit |
| mangelsykdom |
vádnadávdda vd |
| mang en |
moadda tt; vi har hatt mang en trivelig stund miján li læhkám moadda hávsskes båttå; mangt skal man semoadda galggá vuojnnet |
| mangesidig |
moattebelak -belag- attr. -belak |
| mangestedsadv. |
de kommer ~ fra båhti moattet sajijs |
| mangeårig |
moattejahkásasj ttj |
| mangfold |
(stor mengde) valjesvuohta d, valljudahka g; (rikdom) boanndudahka g; (mangesidig) moattebelakvuohta d, moattevuohta d; samfunnet skal ha rom for ~et sebrudagán galggá liehket sadje moattevuohtaj |
| mangfoldig |
(mangesidig) moattebelak -belag- attr. -belak |
| mangfoldiggjøre |
moattedit |
| mangfoldiggjøring |
moattedibme m |
| mangfoldighet |
(rikdom) valjesvuohta d, valljudahka g; boanndudahka g; (sammensatt av mange ulike deler) moattebelakvuohta d |
| mangle |
1(ikke ha) vádnunit; hun ~r erfaring sujna åtsådallama vádnuni; (savne) åhtsålit; jeg har overflod og ~r ingenting mujna le vallje ja iv majdik åhtsåla; 2(være borte) gáhtot d; det ~r tre personer gålmås gáhtu |
| manipulasjon |
giejddem |
| manipulator |
giejdde |
| manipulere |
giejddet jd*; (~ med data, resultat o.l.; endre noe) ietjájduhttet ht |
| manke |
siehpe b, hárjje rj, (det lange håret, manke, svans etc. hos geit, hest, ku) sjávnnje vnj |
| mann |
(generelt) ålmåj ålmmå-; (ekte~) boaddnje dnj, (gubbe) boadnjásj boadnjátj-; (~sperson som ikke er same) dádtja ttj, ládde tt |
| mannekeng |
bivtasmåvttåvuosádalle (l'l) |
| mannfolkarbeid |
káránij barggo |
| mannfolkblad |
káránij bláde |
| mannfolk |
kárán |
| mannfolkklær |
káránij bivtas, pl. biktas- |
| MANNSKAP |
gádtse tts, vehka g |
| manntall |
almasjlåhko g, ulmusjlåhko g; (ved valg, avstemning)jienastuslåhko g; Sametingets valg~ Sámedikke jienastuslåhko |
| mansjett |
mansjæhtta ht* |
| manub.pron. |
ulmusj ulmutj-; ~ kan, hvis man vil ulmusj máhttá jus sihtá; et eller annet har ~ da erfart juojddá dal ulmusj åtsåfallam |
| manuskript |
giehtatjálos -tjállus- |
| manus |
mánus, giehtatjála -tjállag-; ~forfatter mánustjálle |
| mappe |
máhppa hp, skálmmá lm |
| maratonløp |
maratonviehkam |
| mardrøm |
tjárresniehko g; (få el. ha ~) tjárádallat niegon |
| mare |
(om bl.a. drøm) tjáres el. tjárres tjárrás- attr. tjárres el. tjáres |
| mareritt |
tjárresvuohta d; (drøm) tjárresniehko g; (få el. ha ~) tjárádallat niegon, dæddut; (prate i søvne) vuohpat b; (begynne (plutselig) å prate i søvne) vuohpalit |
| marflo |
givssa vs (Gammarus lacustris) |
| marg |
(margbein) adám; (~ i tre) vájmos vájmmus- |
| margarin |
vuodja j |
| margbein |
adám, (fremre nedre ~) tsabbe pp, (fremre øvre ~) dábba pp, (nedre ~ i bakbeinet hos rein) njiehtsagis ss s; (bakre øvre ~, ~et ovenfor 'tjievttje' i bakbeinet) tjuodtjomis ss s |
| marihøne |
tsåhppegåmmbå mb (coccinella septempunctata) |
| marikåpe |
vuolpporásse s (Alchemilla vulgaris) |
| mark |
1(utmark) miehttse hts, duobdá el. duobddák duobddág-, ednam; øde~ åjdåmiehttse; utmarkssnæring miehttseæládus;jakt~ væjddo- el. bivddoduobddák; 2(grodd område) ednam, giedde tt; marka er tørr ednam la gåjkes; (slått~, gressgrodd mark) giedde tt; (tørr, gressløs ~ el. terreng) tjuorbba rb; (tørr og hard om ~) tjarggat tjarggad- attr. tjargga el. tjarggis; jakker attr.; (~ hvor det ikke vokser så mye gress pga. tynt jordsmonn el. som fort blir brent av solen pga. tynt jordlag, manglende væte)tjierre (r'r), tjierreednam (r'r); (~ dekket med stein og grus, og med relativt lite vegetasjon) ára árrag-; (myrlendt ~ på høyfjellet med spredte vier el. bjørkekjerr)ruohto d; (tørr, fast ~ flekkevis i myrlendt terreng) gárggo rg; (~ el. terreng med senkninger el. grop her og der) lægástahka g; (dyrket ~) sádjoednam; (frosset ~ med lite snø, dvs. dårlig føre pga. snømangel) biera bierrag-; 3(jordoverflate, bakke) ednam; sitte på ~a ednamin tjåhkkåhit; ~ under snøen båddne dn |
| marked |
(kjøpstevne) márnán |
| markedspotensial |
vuobddemvejulasjvuohta d |
| markere |
(sette merke) mierkkit; (~ fl.ggr.) mærkkot rk; mihttit |
| markering |
mihttá ht, mujttádahttem |
| marknad |
márnán |
| markoverflate |
ednamgiera -gierrag-, ednamláramus ss s |
| marsipan |
marsipádna n |
| marsjere |
gárgadit, gárggot vádtset; ~ ut vádtselit ålgus |
| marsj |
váttsos vádtsus-; det er fire timers marsj dit dåhku le nielje tijma váttsos; dags~ biejveváttsos |
| mars |
snjuktjamánno n |
| marsvin |
marsvijnne jn |
| marulk |
bajkkavitta bajkkaviddag- (av ordenen Lophiiformes) |
| mas |
diertjeguddam, diertjestibme m; ~ og strev diertjestibme ja rahtjamus |
| mase |
jahkutjit; man må alltid ~ på dere ulmusj hæhttu agev dijájn jahkutjit; hajitjit, nå er jeg lei å ~ på derevájbbam lav hajitjimes; (~ om, gnåle) smállat l; (stresse) diertjestit, diertjeguddat tt; (nøde og ~) nujvvot jv; (~ på noen) hástodit; ~ på noen om å slå følge el. å bli med hástodit fáron/fárruj el. ráddnan |
| maske |
1(ansiktsmaske) másska sk; 2(garn~) viermmetjalmme lm; (strikke~) tjalm(me)oahtse ts; (vrang, om strikket ~) adv. bærmmot; strikke to rette og to vrange gådet guokta njuolgga ja guokta bærmmot |
| maskestokk |
(trestykke som brukes til binding av garnmasker) gálludahka g |
| maskinist |
masjinissta st |
| maskin |
masjijnna jn |
| massasje |
massássja sj |
| masse |
(mengde) ållo l; ~ mennesker ållo ulmutja;~ AV FOLKfuovva v; (~ om forekomst av bær i myr el. mark) suohkat suohkad- attr. suohkkis; (~ om forekomst av bær i myr el. mark) suohkadabbo pp; (~, som er sammenpresset) tjastas tjasstas- |
| massegrav |
hávddehårre r |
| massere |
maserit, ruvvit (v'v) |
| massevis |
ållo l; galle (l'l); de fikk gaver i ~ oattjojga ållo vattáldagáv; da var det ~ av ryper i fjellet dalloj lij galle rievsagijs váren; (~ om forekomst av bær i myr el. mark) suohkat suohkad- attr. suohkkis; (~ om forekomst av bær i myr el. mark) suohkadabbo pp |
| massiv |
1(kompakt)tjalsas tjalssas- attr. tjalsas; nanos nannus- attr. nanos; 2 (kraftig, tung) garras garras- (r'r) attr. garra (r'r); ~ kritikk garra lájtto |
| mast |
(på båt) sivllo vl |
| masurbjørk |
bárvaksoahke g |
| masur |
musur |
| masurrot |
musur |
| masurved |
bárvakmuorra r |
| matauke |
biebbmolasádus ss s; (~ i vårknipa til små- og storfe, kokt av tang, fiskhoder o.l.) liebma m |
| matavfall |
biebbmobátsidis ss s, målla l |
| mat |
biebbmo bm, bårråmus ss s, båros bårrus-; tygg ~en godt el. ordentlig duggi biebmov lirmma; takke for ~en biebmoj åvdås gijttet; varm ~ liegga biebbmo; kvelds~ iehkedisbiebbmo; ~ og drikke bårråmus ja juhkamus; livet er mer enn ~en iellem la bårrusis ienep; ~ som er blitt til overs fra et måltid el. tidligere måltid ároj biebmo, árodis biebbmo, árudis ss s; legge igjen ~ etter måltid árodit; god ~ njálga biebbmo, velsmakende ~ ásvas biebbmo; sjelden el. spesiell ~,særskilt velsmakende ~ ieridisbiebbmo bm; ~ av god kvalitet ájvanbiebbmo; næringsrik ~ biektelis biebbmo; tilstrekkelig med ~ for et måltid bårråmnárre r; nok ~ for å bli mett gallánimnárre r; bli fri for ~ biebmoduvvat v; gi ~ biebbmat bm, du må gi ~ til katta biebbmuda gáhttov; gi ~ til fl., fl.ggr. el. over tid biebmadit; få ~ biebmadallat l; få i seg litt ~, spise litt båråstit; orge ~ til seg selv ruhtsuhit; hige etter å smake på (en viss sort) ~, spesielt om en gravid kvinne vuosvedit; (ha fått nok ~, være stappmett) dåhkkåhit |
| matbit |
bårråmus ss s; (til å stille sulten med) svarkka rk |
| matblod |
málle l |
| matbord |
biebbmobievdde vd |
| matdepot |
biebbmovuorkká rk |
| mate |
biebbmat bm; du må ~ katta biebbmuda gáhttov; (fl., fl.ggr. el. over tid) biebmadit; (~s) biebmadallat l; (~ med skje, gi flytende føde med skje) gattsadit; (gi melk el. vann til hund, katt) tjuogadit |
| matematikk |
matematihkka hk |
| materiale |
materiálla l; (innsamlet stoff) diehto d; samle ~ til en avhandling tjoahkkit diedojt tjálalasj bargguj; bakgrunns~ duogásjdiedo |
| materie |
(i sår) vuolssje lsj, siedja j; (sette ~) vuolssjot lsj; (renne, om ~ i sår) vuolsjedit, sájveldit; ~n renner siedja sájvelt; (være ~, materie som renner) siedjat j |
| materiell |
nævvo v; undervisnings~ åhpadimnævvo; (utstyr, verktøy) vettsa el. vædtsak vædtsag-, ræjddo jd, rustik rustig- |
| matfat |
biebbmofádi |
| matfisk |
bårråmguolle l |
| matforgiftning |
biebbmosælgganibme m |
| matforråd |
biebbmobiergas -bierggas- |
| matforsyning |
biergas bierggas- |
| matkjeller |
biebbmotjieller -tjællár- |
| matkostnad |
biebbmogålo |
| matlager |
(forråd) biebbmovuorkká rk |
| matliste |
biebbmotjálálvis ss s; (meny) biebbmofállo l; (handleliste) oasestimtjálálvis ss s |
| matlukt |
biebbmotsiehka g |
| matlyst |
bårråmmiella l |
| matmangel |
biebbmovádne n, biebmojs vádne |
| matmons |
(som er glad i mat) fuorkásj fuorkátj-, fuorkke rk |
| matmor |
biebbmoieddne dn |
| matoppskrift |
biebbmobagádus ss s |
| matpakke |
niesste st |
| matpapir |
biebbmopáhper -páhppár- |
| matpause |
bårråmbåddå tt, svarkka rk; ta seg en liten ~ svarkestit |
| matpotet |
bårråmberun |
| matrest |
biebbmobátsidis ss s |
| matsal |
biebbmoladnja nj, bårråmladnja nj |
| matsenter |
biebbmoguovdásj -guovdátj- |
| matskap |
biebbmoskáhppa hp |
| matskikk |
biebbmodáhpe b |
| matskål |
(for hund) tjuoktá el. tjuokte vt |
| matsmule |
biebbmosmålle l |
| matsopp |
bårråmguoppar -guobbar- |
| matt |
(dorsk) njuotsas njuohtsas- attr. njuotsas; bli ~ njuohtsat ts |
| mattebanker |
tsábmadahka g |
| matte |
máhtta ht |
| mattilbud |
biebbmofállo l, biebbmofálaldahka g |
| mattilsynet |
biebbmobærrájgæhttjo htj |
| mattradisjon |
biebbmodáhpe b |
| maturt |
ruddarásse s |
| matutgifter |
biebbmogålo |
| matvane |
biebbmodáhpe b |
| matvare |
biebbmo bm |
| matvarebutikk |
biebbmooases -oassás- |
| matvareforretning |
biebbmooases -oassás- |
| matvareprodusent |
biebbmobuvtadiddje |
| maur |
gårkkå rk (Formicidae); (kjempe~ el. ur~ i samisk folketro og fortellertradisjon) gårkåmáddo tt |
| maurtue |
gårkkåbiesse s |
| med |
(fiske~) made |
| med |
1 (som prp. med komitativ-formen av nomen); ~ hunden bednagijn; ~ kaffe og mat káfajn ja biebmujn; ~ tre personer gålmmåsijn; vær forsiktig ~ denne várrogis dájna; 2med (deg, meg, seg) maŋen; ta kofta ~ deg válde gáptev maŋen; (sammen ~, ~ i en gruppe el. selskap) siegen, maŋen, fáron pp., adv., sæhkájpp., adv.; hun var sammen ~ oss sån lij mijá siegen; blir du ~ og leter etter skjell vuolgá fáron skáltjojt åtsåtjit; han hadde med seg Per (som kamerat) ja sujna lij Piera ráddnan; (være ~, slå følge ~) tjuovudit; hun fikk alltid være ~ mor og far sån besaj agev iednev ja áhtjev tjuovudit; (~ som følge, ~ seg) maŋŋáj, fárruj;de hadde tatt sakene sine ~ seg sij lidjin gálvojdisá maŋŋáj válldám; hun tok ~ seg váldij maŋŋásis;ta to andre ~ deg válde guoktásav maŋŋásit; 3(iberegnet) aktan; fem personer ~ sjåføren vidás aktan vuoddjijn; fra og ~ 24. april til og med 8. mai vuoratjismáno 24. biejves gitta moarmesmáno 9. bæjvváj; 4(til og ~, om noe uventet el. som om det ikke var nok) tjabu, vil; i og med han hadde vært der dajna gå lij juo mannam dåppe; 5(Gå ~ på)miededit; (gå ~ på et forslag om å gjøre noe) hihkalit +inf.; (få ~ på (noe), lokke) loagget kk (3.p.pret.sg. låkkij); 6(være ~, følge etter) tjuovvot v; (delta i) oassálasstet st +ill.; (ville ha ~, be noen om å bli ~) hásstet st; hun ville ha ham ~ seg hástij maŋen |
| medalje |
medállja lj |
| medaljevinner |
medálljavuojtte |
| medansvarlig |
oasálasj ttj |
| medarbeider |
barggoguojmme jm, bargge, guojmmebargge |
| medarrangør |
guojmmeásadiddje |
| medbakke |
miehtedievvá v; miedoj miehtuh- el. miehttu- |
| medbestemmelse |
mierredimoassálasstem |
| medbestemmelsesrett |
mierredimoassálasstem |
| medborger |
viesátguojmme jm |
| medbragt |
(uten noe ~) guoron adv. |
| medbør |
miehtemannam el. miehtemanno n |
| meddele |
diededit; (kommunisere) guládallat l; (kunngjøre) guládit; (uten å ~) diededik |
| meddelelse |
diededibme m, diedádus ss s; guládis ss s, guládus ss s; (åpenbaring) bigodibme m; (kommunikasjon) guládallam |
| meddelsom |
sáhkká attr. sáhkkás |
| medelev |
oahppeguojmme jm, guojmmeoahppe |
| medfange |
fáŋŋgaguojmme jm |
| medfølelse |
(vise ~) ármestit |
| medføre |
buktet vt, sjaddat tt |
| medgang |
miehtemannam el. miehtemanno n |
| medgift |
rádjo j |
| medgi |
miededit |
| medgjørlig |
miedek miedeg- attr. miedegis; (~ el. spak, om menneske) dimes dibmasa attr. dibma; (være ~) suohparaddat tt, (bli ~)suohparasstet st |
| medhjelper |
viehkediddje |
| medhold |
(i ~ av) milta pp.; i ~ av loven lága milta |
| medhårs |
(med el. etter håret) miehteguolgga lg; stryke en med, etter hårene miehteguolgav njávkadit |
| media |
media |
| mediatilbud |
mediafálaldahka g |
| mediekunnskap |
mediaoahppo hp |
| medikament |
dálkas dálkkas- |
| medisin |
1(legevitenskap) medisijnna jn; ~skfaglig vurdering medisijnnafágalasj árvustallam; 2(medikament) dálkas dálkkas-; beroligende ~ el. middel oadjodim dálkas; (dose av ~er) dálkasmierre r; ~sk behandling dálkudibme m |
| medisinere |
dálkudit |
| medisinering |
dálkudibme m |
| medisinmangel |
dálkasvádne n |
| medisinmann |
dálkudiddje |
| medisinplante |
dálkassjaddo tt |
| medisinskap |
dálkasskáhppa hp |
| medisinsk |
medisijnalasj ttj; ~ ordbok medisijnalasj báhkogirjje; ~ avdeling medisijnalasj åssudahka; få ~ behandling dálkuduvvat v; ~e planter dálkas sjatto |
| medkjensle |
(vise ~) ármestit |
| medlemsavgift |
sebrulasjdivut -divud- |
| medlem |
sebrulasj ttj; stå som ~ i statskirken liehket sebrulasj stáhtagirkkon; nye ~mer ådå sebrulattja; bli ~ av sæbrrat br* (+ill.); hun/han ble ~ av den menigheten sebraj dan tjoaggulvissaj |
| medlemskontingent |
sebrulasjmákso vs |
| medlemsland |
sebrulasjrijkka jk, rijka ma li sebrulattja |
| medlemsmøte |
sebrulasjtjåhkanibme m |
| medlemsskap |
sebrulasjvuohta d |
| medlemstall |
sebrulasjlåhko g |
| medlidende |
ármes attr.; et ~ smil ármes mådje el. måjos; med et ~ smil ármes mådjusijn; (vise el. ha medlidenhet med) suttalussjat sj; (være ~, ha medlidenhet med) ármestit; (bli fylt med el. vise medlidenhet) ármestit |
| medlidenhet |
(vise el. ha ~ med) suttalussjat sj; (ha ~ med, bli fylt med el. vise ~) ármestit |
| medmenneske |
guojmmealmasj -almatj- el. guojmmeulmusj -ulmutj- |
| med- |
miehte-, -guojmme; ~vind miehtebiegga; ~tjener divnárguojmme |
| medregnet |
aktan, maŋen, siegen; ~ dem er vi 10 stykker aktan sijájn lip låges; han er ~ i tallet sån le maŋen dan lågon; (ikke ~) duodden, lassen; avgiftene er ikke ~ divuda båhti duodden |
| medreisende |
fárrulasj ttj |
| medskyldig |
oasálasj ttj; være ~ liehket oasálasj el. oasálattjan |
| medsols |
miehtebiejvve jv |
| medspiller |
(i fotball) tjiektjamguojmme jm |
| medstrøm |
miehtestrávve (v'v), miehtenjavve v |
| medstudent |
guojmmestudænnta nt* |
| medsøster |
guojmmenissun, nissunguojmme jm |
| medtatt |
(avkreftet) slibttsen |
| medtjener |
dievnárguojmme jm, guojmmedievnár |
| medvandrer |
guojmmevájaldiddje, vájaldimguojmme jm |
| medvind |
miehtebiegga kk; (bør, seilvind) bårjådahka g |
| medvirke |
(bidra med) oassálasstet st; (hjelpe) viehkedit; (støtte) doarjjot rj; (influere) vájkkudit |
| medvirkende |
oassálasste |
| medvirkning |
oassálasstem; elev~ oahppijoassálasstem |
| medynk |
ármme rm; (ha ~ med) suttalussjat sj |
| meg |
(kjenner du ~) dåbdå muv; (til ~) munji, gi den til ~ vatte dav munji; (til ~ selv) allasim; (fra ~) mujsta, fra ~ til deg mujsta dunji; (fra ~ selv) ietjastim; (hos, i ~) mujna el. muv lunna, bli i ~ bissut mujna; (med ~) mujna, sammen med ~ aktan mujna; (hos ~ selv) iehtjam lunna |
| megafon |
tjuorvun |
| meget |
(veldig) sieldes gradsadv.;hármmadit adv.; da ble de ~ bedrøvet dassta hármmadit hådjånin; (~ god) riek el. viehka buorre el. buoragit; ~ godt resultat riek buorre boados; bestått ~ godt rijbbam riek buoragit; du vet ~ godt hva jeg tenker dån diedá riek buoragit majt ájádaláv; ~ god kompetanse i faget viehka buorre máhtudahka fágan |
| megle |
(forlike) såbadahttet ht, såbadallat l; ~ i striden rijdon såbadallat; ~ mellom to ektefeller som skal skilles gállásjguojmijt såbadahttet |
| megling |
såbadahttem, såbadallam; tvungen ~ nággosåbadallam |
| meie |
(på kjelke, slede) mæjdda jd*; (bøy (oppover) på fremre del av ~)tjibma m |
| meieri |
mejerija |
| meieriprodukt |
mejerijabuvta -buktag- |
| meis |
(bæreramme) mæjssa js* |
| meisel |
miejssel |
| meis |
tsitsásj tsitsátj- |
| meitemark |
mádo el. máhto d (av familien Lumbricidae) |
| mekanikk |
mekanihkka hk |
| mekanisk |
mekánalasj ttj |
| mekle |
(forlike) såbadahttet ht, såbadallat l; ~ i striden rijdon såbadallat; ~ mellom to ektefeller som skal skilles gállásjguojmij såbadahttet |
| mekler |
såbadalle (l'l) |
| meklingsmann |
såbadalle (l'l) |
| mekling |
såbadahttem, såbadallam; tvungen ~ nággosåbadallam |
| mekre |
mæhkot g; geitene ~r gájtsa mehku |
| mektig |
1(som har stor makt) fábmogis ss s, fámulasj ttj; (rik) boanndá nd attr. boandás; (all~) viekses væksás- attr. viekses; væksák vækság- attr. vækságis; (bli ~(ere) væksánit; 2(stor, overveldende) alvvá attr. alvvás; en ~ engel alvvás ieŋŋgil |
| melbær |
gárránismuorjje rj (arctostáphylos uva-ursi) |
| melde |
1(opplyse, gi beskjed, kunngjøre) diededit; meld fra hvor du går diededa gåsi vuolgá; (~ seg på) diededit (ietjas); meld deg på kurset diededa ietjat kurssaj; ~ sin ankomst diededit ietjas boahtemin; (~ seg inn, skriftlig) tjáledit (ietjas); ~ seg inn som medlem tjáledit ietjas sebrulattjan; (~ seg til tjeneste) hihkalit +inf.; hun meldte seg for å skrive sån hihkalij tjállet; han meldte seg for å hjelpe til sån hihkalij viehkedit; er det noen som ~r seg til å dra? hihkal gus aktak vuolgget?; en kan ikke ~ seg ut av samfunnet ulmusj ij máhte sebrudagás ærránit; 2(~, gi en vurdering av, omtale)árvustallat l |
| meldeplikt |
diededimvælggo lg |
| melding |
diedádus ss s, diededibme m; Stortings~ Stuorradikke diedádus; (kunngjøring) guládis ss s, guládus ss s; (~sskjema) diededimsjiebmá m |
| meldingsbok |
diededimgirjje rj |
| mel |
jáffo (f'f) f; strø litt ~ jáffistit (f'f); strø litt ~på bordet jáffista bievdev |
| melke |
(i fisk) guoppsa ps |
| melkebeholder |
mielkkegáddno dn |
| melke |
båhtjet tj; ~ litt båtjestit |
| melkekar |
(i øseform, av tradisjonell samisk form) náhppe hp |
| melkeku |
båhttje gussa; melkekyr båhttje gusá |
| melkepakke |
mielkkepáhkke hk |
| melkeproduksjon |
mielkkebuvtadibme m |
| melkeprodukt |
mielkkebuvta -buktag- |
| melkeringe |
gahpagárre r |
| melkespreng |
(få ~, brøstet el. juret hardner)jarrot r; (få ~om jur el. bryst) tsarnnat rn; melkesprengt tsarnnot adv. |
| melk |
mielkke lk; miste ~en (sine) sadjanit |
| mellomdistanse |
(i idr.) gasskamierviegos -viehkus-; (på skøyter) gasskamiersjiejssim |
| mellomdistanseløp |
(i idr.) gasskamierviegos -viehkus-; (på skøyter) gasskamiersjiejssim |
| mellomfag |
gasskafáhka g; ~stillegg gasskafágalasádus ss s |
| mellomfolkelig |
álmmukgasskasasj ttj |
| mellomfornøyd |
biellemudduj el. muhtem mærráj dudálasj |
| mellomkirkelig |
girkkojgasskasasj ttj |
| mellomlag se mellomlegg |
|
| mellomlegg |
(legg, enkel el. dobbel) dieres dærrás-; (~ i skuldersømmen på samekofte) sádjá j; (sum, ytelse) belaj bellah-; han gav ti tusen i ~ da de byttet bil sån vattij lågev tuvsána bellahin gå bijlajt lånudijga; (gi el. betale ~, ved kjøp el. bytte) belajdit |
| mellommann |
gasskaålmåj -ålmmå- |
| mellommenneskelig |
ulmusjgasskasasj ttj |
| mellommåltid |
svarkka rk; spise ~ svarkedit |
| mellompp., adv. |
gasska sk (brukt i ulike kasus); ~ øya og fastlandet suollu ja gátte gaskan; ~ huset og fjøsen goade ja fievse gaskan; pendle ~ Drag og Kjøpsvik maneldit Ájluovta ja Gásluovta gaskav; ~ bergknausene báktegaskajn; sett deg ~ osstjåhkkida munnu gasskaj;seg imellomgaskasa dual., pl.; langt ~, sjelden vuorjját adv. |
| mellomrom |
gasska sk; ~ mellom tennene bádnegasska sk; (intervall) juovnna vn; (med ~, med kort intervall) juovnnát adv.; (med ~ mellom hverandre) juovnnalakkoj adv.; (ventetid) joavddo vd; med jevne ~ duolloj dálloj; (~ el. luke mellom biler i en kolonne) boarkka rk*; (~ mellom steiner) sválggo lg; (~ mellom snøen og marka)bievllaliehppa hp; (tettere, med mindre ~) lávddáp lávddábu-; adv. lávddábut |
| mellomstatlig |
rijkajgasskasasj ttj |
| mellomste |
gasskalamos gasskalabmus- attr. gasskalamos |
| mellomtid |
båddå tt, madi; han kan være her i ~en(imens) máhttá liehket dánna dan båttå el. madi |
| mellomtrinn |
gasskadásse s |
| mellomvei |
gasskagæjnno jn |
| melodi |
tjuojalvis ss s; (~ med ord) tsoabme m; (~, joik, uten ordene) vuolle l |
| melon |
melåvnnå vn |
| melsekk |
jáffovuossa ss (f''f, s's) |
| memorarer |
iellemmujtulvisá |
| memorere |
ålgolt oahppat |
| mene |
miejnnit, (formode) árvvalit, várodit, várudallat l; slik mente de nå nav gåjt de várudallin; (tenke) usjudit; (mistenke) gáddet tt |
| mengde |
(stor ~)ednak ednag- attr. edna; (mye, om ~)ållo l; mye folk ållo ulmusj, mange mennesker ållo ulmutja; (FOLKemasse) fuovva v; (~ mennesker) vehka g; (rikelig ~)vallje lj, valjesvuohta d, valljudahka g; (stor ~, rikt bytte) sálaj sállah-; (~, om forekomst av bær i myr el. mark) suohkat suohkad- attr. suohkkis; (tilstrekkelig ~ for å bli mett) gallánimnárre r (l'l) |
| menighetsblad |
tjoaggulvistjála -tjállag- |
| menighetshus |
biednadåhpe b |
| menighetsråd |
tjoaggulvisráde |
| menighetsskole |
biednaskåvllå vl |
| menighet |
tjoaggulvis ss s; hun ble medlem av den ~en sån sebraj dan tjoaggulvissaj; ~en reiste seg tjoaggulvis tjuodtjánij |
| menigmann |
sahtealmasj -almatj- |
| menig |
sahte attr. |
| mening |
miella l; etter min ~muv mielas; (av den ~en, karakteren) -mielak -mielag- attr. -mielak;ájádus ss s, vuojnno jn, ulmme lm, (fundering) árvvalibme m, (formodning) árvvalus ss s; en som søker ~ med noe miellavájnok -vájnog- attr. -vájnogis |
| meningsforskjell |
sierravuojnno jn |
| meningsfull |
mávsulasj ttj, ávkálasj ttj; (mest ~)mávsulamos mávsulabmus- attr. mávsulamos |
| meningsfylt |
mávsulasj ttj, ávkálasj ttj; (mest ~)mávsulamos mávsulabmus- attr. mávsulamos |
| meningsløs |
bierik bierig- attr. bierigis; dádjadahtes -ahttá(s)- attr. dádjadahtes; en ~ høy pris dádjadahtes alla hadde; det er ~ å gjøre dette ij gåjt dal dåhkkitja nav dahkat |
| meningssøkende |
miellavájnok -vájnog- attr. -vájnogis |
| menneskeetende |
ulmusjbårre (r'r) |
| menneskeeter |
ulmusjbårre (r'r) |
| menneskefisker |
almasjguollár |
| menneskeflokk |
ulmusj- el. almasjvehka g, slåhttå ht |
| menneskeføde |
ulmutja biebbmo; til ~ ulmutjijda biebbmon |
| menneskehandel |
ulmusjoasestibme m |
| menneskehet |
almasjvierrek -vierreg-; et lite skritt for meg, men et stort steg for ~en lávkásj munji, valla lávkkistahka almasjvierrega hárráj |
| menneskekjenner |
ulmusjdåbdde |
| menneskelig |
(~ natur, tankegang) almasjvuohke g |
| menneskelighet |
almasjvuohta d |
| MENNESKEMASSE |
ulmusjfuovva v, ALMASJFUOVVA V |
| menneskemengde |
ulmusjvehka g, almasjvehka g |
| menneskerett |
ALMASJRIEVTESVUOHTA D |
| MENNESKERETTIGHET |
ALMASJRIEVTESVUOHTA D; ~serklæring almasjrievtesvuodajtjielggidus ss s |
| menneskesinn |
ulmutja miella |
| menneskesjel |
ulmutja siello |
| menneskeskildring |
ulmusjmujttalibme m, ulmusjgåvvidibme m |
| menneskeslekt |
almasjvierrek -vierreg-, ulmusjvierrek -vierreg- |
| menneskesyn |
almasjvuojnno jn, ulmusjvuojnno jn |
| menneskesønn |
(Menneskesønnen, navn som Jesus ofte brukte på seg selv) Almatjabárnne rn |
| mennesketype |
ulmusjtjærdda rd* |
| menneske |
ulmusj ulmutj-, almasj almatj-; en mengde ~r ulmusjvehka g, ållo ulmutja; som et ~ ulmusjláhkáj; opptre ordentlig når en er ute å ferdes ulmusjláhkáj mannat |
| menneskeverd |
ALMASJÁRVVO RV, ulmusjárvvo rv |
| menneskeverdig |
ulmusj- el. ALMASJÁRVVusasj ttj |
| menneskeverk |
ulmutja dahko |
| mens |
madi, madin; bále, båddå tt; den korte stunden ~ du venter dav båttåtjav madi vuordá;~ jeg var ute madi ålggon lidjiv el. dan båttå gå ålggon lidjiv; ~ du lå på sofaen, vasket jeg opp dåv båttåv gå dån veludalli, de mån lihtijt bassiv; du må gå hjem ~ det er lyst mannuda sijddaj tjuovga bále; (forøvrig brukes gerundium I, med endelsen -dijn lagt til likestavelses verb og -(a)ttijn til ulikestavelses verb); jeg skjøt ei rype ~ jeg gikk på ski vuohtjiv rievsagav tjuojgadijn; ~ han kledde på seg revnet buksa gárvvunattijn rahtasij båkså |
| menstruasjon |
(dvs. ~sblod) liejbbe jb; ájggevarra r; ha ~ læjbbot jb |
| menstruasjonsperiode |
læjbbomájgge jg |
| mentalitet |
ájádallamvuohke g |
| men |
valla, val; (i nektende utsagn)ájnat; lite, ~ godt binná, valla njálgge; ~ du må ikke røre alluda val duohttu; den hører ikke til denne, ~ til den der dat ij gullu dási, ájnat duosi; (innledning i en forklaring) mavas, mavvas; ~ så visste han ikke hvordan den fungerte mavas galga ittjij diede gåktu doajmmá |
| meny |
fállo l; (om mat) bårråmusfállo l; dagens ~ udnásj bårråmusfállo |
| mer |
(større mengde; elat.) ienep ienebu- el. enap enabu-; han har vel ikke ~e vett ælla dávk sujna ienep miela; fikk du ~e? oadtju gå ienebuv?; adv. ienebut; (~ enn) ienep gå, ienebuv gå; den koster ikke ~ enn to hundre kroner ij dat mávse ienebuv gå guoktatjuohte kråvnå; (~ enn, lengre enn) guhkep gå, guhkebuv gå; det har bodd folk der i ~ enn tusen år ulmutja li danna årrum guhkebuv gå tuvsan jage; adv. guhkebut; (~ enn)bárep bárebu-,den var ikke ~ enn en meter lang ij lim bárep gå mehtara guhkke; adv. bárebut; jeg spurte ikke ~e (nærmere) ittjiv mån bárebut jæsko; (litt ~) ienebusj ttj; (litt ~ enn)badjelasj prp., pp., adv.; (enda ~) vil ienep, vil ienebu-; skal du ha enda ~ galga vil ienebuv; adv. vil ienebut; (tillegg) lasse s; slå ~ i den her koppen snjåra ájn lasev dán gåhppåj; (som 1. ledd i sms.) lasse-, duodde-; (med ~e) mahku, korn, kaffe med ~e gårnne, káffa ja mahku; (ved nekt.) das, des, desti, dasti; (bli ~, formere seg) lassánit; det er blitt ~e fisk i dette vannet guolle le lassánam dán jávren |
| merarbeid |
duoddebarggo rg |
| merd |
biebmadahka g, guollebiebmadahka g |
| merkbar |
viehka, vojnunagi; tilstanden har endret seg ~t dille le viehka rievddam |
| merkedag |
mærkkabiejvve jv |
| merkeklær |
mærkkabivtas -biktas- |
| merkelapp |
gilkor gilkkur- |
| merkelig |
(noe ~) imáj ibmah- attr. imáj, gåmbal gåmmbal-; gåmbal gåmmbal- attr. gåmbalis, gábmel attr. gábmelis, goavsos goaksu(s)- attr. goavsos; imálasj ttj; oavdos oavddus- attr. oavdos; åvdulasj;det er da ~ at dere ikke vet hvor han kommer fra imáj galla gå ehpit diede gåsstå boahtá; synes at noe er ~ unugasstet st; hva er det for noe ~ du har gjort? majt gåmbalijt la dahkam?; jeg syntes det var ~ at han/hun ikke kom unugasstiv gå ittjij boade; ~ ordåvdulasj báhko; hva i all verdenmij goaksusijt; adv. imálattjat |
| merkes. |
1 (kjennetegn)mærkka rk*; bok~ girjjemærkka; bil~ bijllamærkka; (sette et ~) mierkkit; (markering) mihttá ht; 2(spor, avtrykk) sadje j; ~ etter fotspor luoddasadje j; finger~ tjuvddesadje j |
| merkev. |
1(sette merke på) mierkkit; (~ fl.ggr., sette ~ på) mærkkot rk; ~ opp en sti bálggáv mierkkit; ~ sauer sávtsajt mærkkot; 2(legge seg på minne) mujttet jt; merk deg mine ord! mujte muv bágojt!; 3(bli var, oppdage) ájttsat jts; ielvvet lv*(1.p.sg.pres. ælváv), jeg ~t at han hadde drukket ielvviv sån lij juhkam; (~, finne spor etter) vuohttet ht tr.; (~ en lukt) háppset ps; (legge ~ til) gæhttjat htj*, vuojnnet jn; du skal legge ~ til hvordan de gjør det galga gæhttjat gåktu dahki; la du du merke til hvordan de gjorde det? vuojnni gus gåktu dahkin?; (legge nøye ~ til) gæhttjat dárkkelit; (~s) diehttut, vuohttut;det ~s ikke ij diehttu |
| merkevare |
mærkkagálvvo lv |
| merking |
mærkkom; reinkalv~ miessemærkkom |
| merknad |
tsuojggidus ss s, tsuojgudis ss s, tsuojgodibme m; mierkkidus ss s; jeg har ingen ~er ælla mujna makkirak tsuojggidusá; få ~ tsuojggidallat l; komme med en ~ tsuojggit |
| merkostnad |
lassegållo l |
| merkverdighet |
imájvuohta d, oavddo vd; dere med deres ~er diján dajt åvdijt |
| merkverdig |
imálasj ttj; åvdulasj; ~ ting el. handling, gjøren og laden oavddo vd |
| merutbytte |
lassevuojtto jt |
| merutgift |
lassegållo l, lassemávsos -máksus- |
| merverdiavgift(mva.) |
lasseárvvodivut -divud- (oaned. lád.) |
| merverdi |
lasseárvvo rv |
| meslinger |
smávas smávvas- |
| messe |
1(marked) oases oassás-; 2(gudstjeneste) mæsso (s's) ss |
| messehagel |
skallimgárvvo rv |
| messev. |
miessit (s's); ~s miessiduvvat v |
| messing |
miessik miessig-; mássik mássig-; viejkke jk |
| mestepart |
ienemus oasse; ~en av elevene ienemus oasse oahppijs |
| mester |
(lære~) åhpadiddje; (en som er dyktig) tjiehppe hp; maler~ mállimtjiehppe; (~ i konkurranse) vuojtte el. gilposvuojtte; verdens~ væráldavuojtte |
| mesterskap |
gilpos gilppus-; verdens~ væráldagilpos -gilppus- |
| mest |
ienemus ss s, enamus ss s; adv. ienemusát, enamusát; for det ~eienemusát, enamusát; ~ av alt gájk ienemusát |
| mestre |
intr. rijbadit, (máhttet) doajmmat; tr. buktet vt, máhttet ht; ~ nye utfordringer rijbadit ådå hásstalusáj |
| metafor |
metafåvrrå vr |
| metall |
metálla (l'l) ll |
| meteor |
tjålånnásste st el. tjuolunnásste st |
| meter |
mehter |
| metode |
vuohke g; ~ for å lære oahppamvuohke g; ~ for å undervise åhpadimvuohke g; søke~ åhtsåmvuohke |
| metodikk |
åhpadimvuohke g |
| mette |
gallidit (l'l), (~ en fort) dåhkkålit; (gi mat) biebbmat bm; jeg har mange munner å ~ mujna li moaddása gev hæhttuv biebbmat; (~nde, som en blir fort mett av) dåhkås dåhkkås- attr. dåhkås; grøt er ~nde ráktsa le dåhkås biebbmo; (~nde, kraftig el næringsrik) biektel attr. biektelis; grunnen (marka) er ~t med vann ednam le tjáhttjá |
| mett |
gallas gallas- (l'l); jeg er allerede ~ mån lav juo gallas; (det å være ~) gallánibme m; spise seg ~ gallánibmáj bårråt; (propp~) dåhkås dåhkkås- attr. dåhkås; (~ende, som en blir fort mett av) dåhkås dåhkkås- attr. dåhkås; (bli ~) gallánit (l'l); (bli ~, den ene etter den andre el. om flere) gallánaddat (l'l) tt; (være stapp~) dåhkkåhit; (tilstrekkelig mengde for å bli ~) gallánimnárre r (l'l) |
| metthet |
gallánibme m (l'l) |
| middag |
1(midt på dagen) gasskabiejvve jv; for~ idedisbiejvve jv, idet ided-; sove ~ gasskabiejvijt oadet; 2(mat) máles mállás-, når er det ~? goassa li mállása? spise ~ mállásijt bårråt; be noen på ~ gåhttjot el. bivddit mállásij; (lage ~) málestit; (begynne å lage ~) málestahtjat tj; (tid for å begynne å lage el. koke ~) málestimmuddo tt; (det å lage ~) málestibme m |
| middagsmat |
máles mállás-; tilberede ~málestit |
| middagsmåltid |
máles mállás-; nok til et ~ málesnárre r |
| middelalder |
gasskaájgge jg; tidlig ~ árra gasskaájgge |
| middelmådig |
biellebálduk -báldug- attr. -bálduk |
| middel |
nævvo v; (metode) vuohke g; (redskap) vædtsak vædtsag-; undervisnings~ oahppamnævvo, hjelpe~ viehkkenævvo; (penger) ruhta d, ruhtadoarjja rj*; søke midler rudájt åhtsåt; Sametingets midler til duodje Sámedikke ruhtadoarjja duodjáj |
| middels |
gasskamierre r; gasskamærrásasj ttj; mutták muttág- attr. mutták el. muttágis; ~ flink mutták tjiehppe; biellebálduk -báldug- attr. -bálduk; et ~ resultat boados lij gasskamieren; over ~ badjelin gasskamiere; adv. gasskamærrásattjat, muttágit, muttákláhkáj |
| middelverdi |
gasskamierre r |
| midje |
ålem; (på klesplagg) båhke g, getsastahka g; (omtrent ved ~n) gasskarádje j; omtrent opp til ~n gasskarádjáj; ha noe rundt ~n birán adnet |
| midlertidig |
båddåsasj ttj, gasskaájggásasj ttj; adv. båddåsattjat, gasskaájggásattjat; ~ stillinggasskaájggásasj virgge; ~ utgave båddåsasj almodus |
| midnatt |
idjaguovddel, gasskaidja j, idja j; ved ~ idjaguovddela, gasskaijá; dagsnytt ved ~ idjaådåsa |
| midnattsmesse |
idjamæsso (s's) ss |
| midnattssol |
biejvve idjaguovddela el. ijájt; idjabæjvásj -bæjvátj-; Nordkapp har ~ fra midten av mai til ut juli Nordkappan bájttá biejvve ijájt gassko moarmesmános gitta snjilltjamáno gæhtjáj; ~ens land rijkka gånnå biejvve ijájt bájttá |
| midnattstid |
gasskaidja j, idjaguovddel, idja j; ved ~ gasskaijá |
| midt |
(~ på, på ~en) guovddel; (~ på, ~ i, i ~en (av) gassko; i ~en av februar guovvamáno gassko; (~ etter, langs ~en) guovddelav pp., adv.;(til ~en, til ~ ut på) guovddelij pp., adv.; (noe som er i ~en) guovddelis ss s; (fra ~en (av), fra ~ i el. på) guovddelis pp., adv.; (~ i el. på, ~ inne i, i ~en (av) guovddelin adv., pp.; ~ på vannet jávre guovddelin; (~ på dagen) biejvveguovddela; midt (punkt)gasskamierre r; (midt- el. midtre- som 1. el. 2. ledd i sms.) gasska; (halvveis, ved ~en, ~ i mellom) gasskarájen; (til ~en, halvveis) gasskarádjáj; (fra ~en, halvveis) gasskarájes; (~ imot)buohta adv., pp.; (~ på, som er nærmest ~en el. mest i ~en) guovddelamos guovddelabmus-; (noe som er i ~en)guovdda-; (~ på sjøen, bredeste delen av et vatn el. en innjø)jarŋŋa rŋ; (om tid) gasskamuddo tt; i ~ av oktober gålgådismáno gasskamuttoj |
| midtbane |
gasskasalljo lj; ~spiller gasskasalljotjiektje |
| midterst |
gasskalamos gasskalabmus- attr. gasskalamos; perioden el. tiden midt på dagen el. den ~ delen av dagen biejvvetjårgge rg; perioden el. tiden midt på natten el. den ~ delen av natten idjatjårgge rg |
| midtfjords adv. |
guovddel; drive ~ gålggåt duov guovddelav; flyte ~ gårvvot duon guovddelin |
| midtlinje |
gasskasáhtso ts |
| midtpartiet |
(bredeste delen av et vatn el. en innjø)jarŋŋa rŋ |
| midtpunkt |
(stedet ved ~et) gasskarádje j; (fra ~et) gasskarájes; (til ~et) gasskarádjáj; (ved ~et) gasskarájen; (som noe el. noen kretser rundt) jålådahka g, (sentrum) guovdásj guovdátj-; verdens ~ værálda guovdásj |
| midtsommer |
mihttsamárra r |
| midtsommernatten |
mihttsamáridja j |
| midtstrek |
gasskasáhtso ts |
| midtstykke |
(ryggdelen på samekofte) tjårgge rg |
| midtukedag |
gasskavahkko hk |
| midtuke |
vahko gassko |
| midtveis |
adv. gaskan, gasskarájen; (til ~) gasskaj, gasskarádjáj |
| midtvintersadv. |
dálvveguovddela |
| migrene |
måstos måsstus-; man er tung i hodetoajvve l måstos |
| mikrofon |
mikrofåvnnå vn |
| mikroskop |
mikroskoahppa hp* |
| mikstur |
massta st |
| mild |
1(myk, øm)lines lidnás- attr. lidna; adv. lidnásit; (~ til vesenet, folkelig) lágŋet lágŋed- attr. lágŋedis; (~, om sinnelag)libbogis ss s, adv. libbogisát; 2(som ikke er skarp) slájvve jv attr. slájves; ~ tobakk slájves dubáhkka; 3(~, om vind, vær, luft)bivval attr. bivvalis; (~t vær, om vinteren, men snøen smelter ikke) mádjális attr., pred., májes mádjás-; (~ vinterluft, vanligvis til fjells)láho attr. láho el. láhos; ~t om vinterluft láhot, det blåser ~t láhot bieggá; (~, om været på våren, sommeren el. høsten)lievnno vn attr. lievnos; (~t og varmt, skyet vær, da insektplagen er størst) tjusse s; (bli ~t el. ~ere) biváldit, biváldasstet st; (tø, bli ~ere, smelte) njáhtsot ts; (bli ~t el. ~ere om vinteren) májeldit; (bli ~t el. ~ere i luften på vinteren) láhodit; (bli ~t el. ~ere, om våren, sommeren, høsten) lievnnot vn; (~ere, om vær) bivvalabbo pp attr. bivvalap, (~est, om vær)bivvalamos bivvalabmus- attr. bivvalamos |
| mildhet |
linesvuohta d, libbogisvuohta d |
| mildvær |
bivval; (bli ~ el. bli mildere) biváldit; (~ om vinteren)mádjálahka g, májeldálkke lk; (tørr mildvær på vinteren, da snøen ikke smelter) mádjális dálkke; (tøvær) njáhtso ts; (~, spesielt om vår og høst med varm luft) lievnno vn attr. lievnos; (bli ~, om vinteren) májeldit; (bli ~, vår, sommer, høst) lievnodit |
| milepæl |
mihttomierre r, mærkkabiejvve jv, ájnas dáhpádus, mærkkaássje (s'sj) ssj |
| militærtjeneste |
doarrodievnno vn |
| miljøabeider |
birásbargge |
| miljøaktivitet |
birásdoajmma jm* |
| miljø |
birás birras- |
| miljøfag |
birásfáhka g |
| miljøfarlig |
birásvahágahtte; ~ avfall birásvahágahtte bálkudis |
| miljøgift |
birássælgga lg* |
| miljøparti |
birásbelludahka g |
| miljøskade |
birásvahágahttem |
| miljøskadelig |
birásvahágahtte; ~ avfall birásvahágahtte bálkudis |
| miljøskildring |
birásgåvvidibme m (v'v) |
| miljøtiltak |
birásdoajmma jm* |
| miljøtrussel |
birásájtto jt |
| miljøvennlig |
vuohkasa birrasij; ~ produkter buvta ma li vuohkasa birrasij |
| miljøvern |
birássuodjalibme m, birásgáhttim |
| milliard |
millijárdda rd |
| milligram |
milligrámma (m'm) mm |
| millilihtar -lihttar- |
milliliter |
| millimehter |
millimeter |
| million |
millijåvnnå jn; to ~er guokta millijåvnå |
| millionær |
millijonerra r |
| mil |
mijlla jl |
| milt |
(innvollsorgan) dábdde bd |
| mimre |
(minnes) mujttalit |
| mimrekveld |
mujttalimiehked -iehked- |
| mimring |
mujttalibme m |
| mindre |
1(i antall, mengde)binnep binnebu- attr. binnep; (bli ~, om antall, mengde)binnot (n'n) nn; adv.(~ el. i ~ grad) binnebut;2(i størrelse) unnep unnebu- attr. unnep; smávep smávebu- attr. smávep; den der er ~ duola duot la unnep; til ~ steder smávep bájkijda; (gjøre noe ~)tr. unnedit; (gjøre litt ~, om størrelse) unnedasstet st; (gjøre noe ~ el. liten)uhtsedit; (gjøre noe litt ~ fl.ggr.) unnádallat l; (bli ~, om vekst, størrelse etc.) unnot (n'n) nn; adv.(~ el. i ~ grad) unnebut; 3(trangere) gártjep gártjebu- attr. gártjep; (bli ~ el. trangere, om areal) gárttjot rtj; våre landområder blir ~ mijá ednama gárttju |
| mindretall |
binneplåhko g, stortingets ~ stuorradikke binneplåhko; unneplåhko g; samene er i ~ (i minoritet) sábme l unneplågon |
| mindreverdighet |
iebdesvuohta d; ~sfølelse iebdesvuodadåbddo bd |
| mindreverdig |
iebdes æbddás- attr. iebdes; holde noen for å være ~iebdedit; anse noe(n) for å være ~ebdalussjat sj; (mest ~) æbddásamos -abmus- attr. æbddásamos |
| mindreårig |
(barn) mánná n; (tenåring, halvvoksen) gasskasjattuk -sjattug- attr. -sjattuk |
| mine |
(ha en sur ~) gujbbot jb, gujbbahit; (sette opp en sur ~) gujbedit; (med en sur ~) gujbbot adv. |
| mine |
(sprengladning) mijnna jn; sprenge en ~ mijnav bávkedahttet; land~ gáddemijnna; sjø~ nuorremijnna; drivende ~ gålgge mijnna; (~sprenging) mijnnabávkodibme m |
| minebelte |
mijnnagárges -gárggá- |
| mineral |
minerálla l; ~leting minerállaåhtsåma |
| minibrev |
girjásj girjátj- |
| minibuss |
(unna) bussasj bussatj- |
| minimal |
minimálla l |
| minimum |
adv. binnemusát; det koster ~ 70.000 kr máksá binnemusát 70.000 kråvnå |
| minimumsgrense |
vuolemus mierre |
| minimumskrav |
binnemus gájbbádus |
| minister |
minisstar |
| minke |
(om antall, mengde)binnot (n'n) nn; elevtallet har ~t oahppijlåhko le binnum; (~, om vannstand, byll, hevelse) tsoahkot g; om høsten ~r vannføringen i elvene tjavtjajt jågå tsåhku; (~, om vannmasser i ei elv etter flom) snjoaredit;vannmassen i elva ~r jåhkå snjoaret; (~, om måne, snø på våren etc.) guossnat sn, guossmot sm; (~nde) nåhkke; ~nde måne nåhkke mánno, mánno le guosnen |
| mink |
miŋŋka ŋk (Mustela vison) |
| min |
muv; ~ nye kniv muv ådå nijbbe; mi bok muv girjje; mitt bilde muv gåvvå; ~e klær muv biktasa; (med poss.suff.); ~ far áhttjám; han kom med bror ~ bådij vieljam fáron; til ~ bestemor áhkkusim; fra min ~ niejdastam; de for med bestefaren ~ på sykehus mannin ádjájnam skihppijviessuj; (~ egen) ietjam el. iehtjam; ~e egne sko (muv) iehtjam skuova |
| minnebok |
mujttogirjje rj |
| minnedag |
mujttobiejvve jv |
| minnelig |
såbalasj; ~ ordning såbalasj tjoavdos |
| minnelse |
1(det å minne el. bli minnet om el. på) mujttádus ss s; 2(minne av el. fra noe, erindring) mujtulvis ss s; jeg har fortsatt ~r av sykdommen mujna li vilá mujtulvisá skihpudagás |
| minnemynt |
mujttobiednik -biednig- |
| minneord |
mujttohålla l, mujttobáhko g, mujtulvishålla l; (skriftlig) mujttotjála -tjállag- |
| minnes. |
mujtto jt, mujtulvis ss s; etter det jeg ~s muv mujtos; gamle ~r dålusj mujto; feste seg i ~t mujttuj tsieggat; legge på ~ mujttuj biedjat; til ~ om ham suv mujtulvissan el. mujtton |
| minnesamvær |
mujttotjåhkanibme m |
| minneskrift |
mujttotjála -tjállag- |
| minnesmerke |
mujttomærkka rk*, mujttogiergge rg |
| minnes |
mujttet jt, mujttalit, mujtustallat l, mujtudallat l; om jeg ~ rett jus riekta mujtáv; jeg vil ~ at han sa det slikmån mujtustaláv náv javlaj; (begynne å ~) mujttegoahtet d; (forsøke å ~s, ~ flere, flere ting og hendelser) mujtudallat l; vi ~ dem med glede og takknemlighet mujtudallap sijáv ávujn ja gijttevasjvuodajn |
| minnestein |
mujttogiergge rg |
| minnestund |
mujttobåddå tt |
| minnetale |
mujttohållå l, mujtulvishålla l |
| minnev. |
(~ en om el. på noe) mujttádit el. mujttádahttet ht; minn meg på at jeg skal ringe mujttádahte muv riŋŋgut; (~ på) huomájahttet ht, huomahahttet ht |
| minoritetsspråk |
unneplågogiella l |
| minoritet |
unneplåhko g; unneplågo álmmuk; samene er i ~t sábme l unneplågon |
| minske |
(antall, mengde)tr. binnedit, ~ risikoen binnedit vádáv; (~ litt, om antall, mengde)binnedasstet st; (om størrelse) unnedit;(~ litt, om størrelse) unnedasstet st; (~ litt fl.ggr.) unnádallat l; (~ om fart, tempo) nuollot l; (bli udryg) håhpot b |
| minskning |
(om antall, mengde) binnedibme m; (om størrelse) unnedibme m |
| minst |
1(om størrelse) unnemus ss s, smávemus ss s;den ~e sekken unnemus vuossa; til de ~ unnemusájda; med de to ~e guovtijn unnemusájn; (~ el. ringest) uhtsemus ss s;(~, i det ~e)unnemusát; 2(om antall, mengde)binnemus ss s; adv. i det ~e edesik el. edisik, ij åvvånis; du kunne i det ~e ha ringt máhttet lidji edisik riŋŋgut; det anfekter meg ikke i det ~e dassta mån iv åvvånis berusta; (~ el. i det ~e, om antall, mengde)binnemusát |
| minstebarn |
nuoramus ss s |
| minstefradrag |
binnemusgæsos -gessus- |
| minstekrav |
binnemus gájbbádus |
| minstemann |
unnemus ss s |
| minutt |
minuhtta ht |
| minuttviser |
minuhttavuosediddje |
| mirakel |
oavddo vd |
| misbruke |
dåssjen adnet, dåssjidit; (bruke feil) boasstot adnet; ~ Guds navn Jubmela namáv dåssjen adnet; ~ tilliten luohtádusáv dåssjidit |
| misfarges |
gilgudit |
| misfornøyd |
duhtamahtes -ahttá(s)- attr. duhtamahtes, iehpedudálasj ttj; (være ~ med noe(n) gujddit; han klaget (sladret) til de andregujddij dåjda nuppijda; (være ~ el. sur) suvrrahit, moassket sk; (være ~ og klage) njimmurit |
| misforstå |
boasstot dádjadit |
| misforståelse |
boastodádjadus ss s, iehpedádjadus ss s |
| misfortrøstning |
iehpedårvvo rv |
| misfoster |
iehpesjivnnjádus ss s |
| misgjerning |
mieddem |
| mishag |
måstos måsstus-; (knurring) murkestibme m; (føle ~ mot noen) måsstot st |
| mishandle |
bijnedit, dierredit, sárjjit |
| misjon |
misjåvnnå vn |
| misjonsbefaling |
rájadusgåhttjom |
| misjonsreise |
(predikereise) sárnnemanno n |
| misjonær |
misjonerra r, rájadus ss s, rájadusulmusj -ulmutj- |
| miskunn |
ármmo rm, ármmogisvuohta d; (vise ~) ármmálasstet st; (en som viser ~) ármmálasste; adv. (med ~) ármmogisát |
| miskunne |
(~ seg over noen) ármmálasstet st, ~ deg over oss ármmálaste mijáv |
| miskunnelig |
ármmogis ss s |
| miskunnhet |
ármmogisvuohta d |
| mislike |
(nekt. formen av lijkkut); jeg ~r arbeidet mån iv dán bargguj lijkku; (synes ille om, finne feil på) moajttet jt; jeg ~r at de er så urenslige mån moajtáv sijáv gå li nav slintso |
| mislykkes |
(nekt. formen av vuorbástuvvat v); i dag ~ alt (for meg) udnni iv majnak vuorbástuvá; planen mislyktes (for oss) plánajn ejma vuorbástuvá |
| mismodig |
hæsso s attr. hæsos; (en som er ~) hæsodibme m, trøst de ~e jaskadit hæsodimijt; (bli ~) hæssot s, hæsoduvvat v, iblant blir man ~ulmusj muhttijn hessu; (gjøre noen ~) hæssodit, hæsoduhttet ht; (bedrøvelse)hådje j attr. håjes, håjen; gjøre ~ hådjodit, bli ~ hådjot j, hådjånit |
| mismot |
hæsso s, hådje j |
| misnøye |
duhtamahtesvuohta d, njimmuribme m; (klagemål) gujdalvis ss s; (irritasjon) assjme sjm, assme sm; (knurring) murkestibme m; (gi uttrykk for ~) njimmurit, njimmuraddat tt; (uten ~) njimmurahtek |
| misoppfatning |
boastodádjadus ss s, iehpedádjadus ss s |
| misoppfatte |
boasstot dádjadit |
| misskapning |
iehpesjivnnjádus ss s |
| mistanke |
gáddo tt; gáddem; (løsere ~) várudis ss s; (ha ~ om) várodit |
| miste |
1(rote bort) láhppet hp; ~ nøklene tjoavddagijt láhppet; (~ fl.ggr. el. fl.ting)láhpadit, ~ pengene biednigijt láhpadit; 2(~, tape)masset (s's) ss, ~ språket gielav masset; ~ tilliten luohtádusáv masset; ~ alt en eier divna el. gájkka masset; ~ tålmodigheten gierddisvuodav masset; ~ interessen berustimev masset; ~ håpet dårvov masset; (~ livet, dø) hekkav masset, jábmet m; katta ~t en unge gáhttos tjivgga jámij; hun ~t foreldrene sine sujsta æjgáda jábmin; (~ oversikten)måjvvårit, måjvvårasstet st; (~ synet) tjalmeduvvat v; (~ hørselen) bieljeduvvat v; (~ motet, bli avmektig)hæssot s, hæsoduvvat v; (~ motet, bli lei seg) hådjånit; 3(~ noe og savne det)gádulmahttet ht; 4(~, når man ikke kan holde igjen el. fast noe) biesstet st*; jeg ~t en stor fisk biesstiv stuorra guolev, (~ fl.ting, fl.ggr. el. slippe ufrivillig fl.ggr. el. stykker) bæsstalit; 5(~, ved at noe faller ned)gahtjadit tr.; ~ på golvet gahtjadit guolbbáj; 6(komme for sent til) maŋŋunit; ~ bussen maŋŋuniv bussaj |
| mistenke |
gáddet tt, gáddalit; (gjøre noen mistenkt, forårsake mistanke) gáttedit; (bli mistenkt for noe) gáttádallat l; (~ noen for være utro) lållåt l |
| mistenkelig |
gáddalahtte; (synes at noe er ~) gáddalussjat sj |
| mistenksom |
gáddális; (bli el. være ~) gáddalussjat sj, inármasstet; (begynne å bli ~) gáddalussjagoahtet d, (begynne å bli ~) inármasstet |
| mistenksomhet |
gáddalibme m |
| mistillit |
iehpeluohtádus ss s |
| mistroisk |
gáddális |
| mistro s. |
gáddem, gáddalibme m |
| mistro v. |
gáddet tt, gáddalit, iehpedit |
| mistrøstig |
hæsodibme m attr. hæsodis; (bli ~) hæsoduvvat v, hæssot s; (henge med hodet) guvnnjahit |
| misunnelig |
udnodibme m attr. udnodis |
| misunnelse |
udnodisvuohta d |
| mjaue |
njávggot vg; katta ~r gáhtto njávggu |
| mjuke |
(~ opp, gjøre ~(ere) dibmadit; (~ opp skinnvarer med smurning evt. vann) låktet vt; (~ opp sko ved bruk) láktadit; (~ opp, trene opp) lásjmudahttet ht |
| mjukere |
dibmasabbo pp attr. dibmasap |
| mjukest |
dibmasamos dibmasabmus- attr. dibmasamos |
| mjuk se myk |
|
| mjølke |
guosasjrásse s (Epilobium montanum el.epilobium palustre) |
| mobbe |
givsedit |
| mobber |
givsediddje |
| mobbing |
givsedibme m |
| mobil(telefon)dekning |
mobijllagulludahka |
| mobiltelefon |
mobijlla jl, mobiltelefåvnnå vn; dekningsområde for ~ mobijllagulludahka |
| modellere |
muodugahttet ht; ~ en hund i leire muodugahttet bednagav læŋgás |
| modell |
modælla (l'l) ll*; (~ for å sy etter) skåvve v; (forbilde) åvddågåvvå v, åvddågåvve v; (måte) vuohke g; (moddelere, forme en ~ av noe) muodugahttet ht; (omtrentlig ~)gjør den etter den her (med den her som modell) dagá dán sjimov |
| moden |
1(om grøde, sak, tid) láddam; moltebæra er ~ láttaga li láddam; 2(fullvoksen, klar) gárves gárvvás-; ålles ållås-, ållessjattuk -sjattug-; láddam; være modne nok til å delta liehket gárvvása oassálastátjit; i ~ alder ållessjattugin |
| modenhet |
ålles ållås-, ållesvuohta d, ållessjattuk -sjattug-; nå full ~ ållåsin sjaddat; (~ i noe) dádjadus ss s; vise ~ i skrivning dádjadusájn tjállet |
| moderasjon |
muttágisvuohta d |
| moderat |
mutták muttág- attr. mutták el. muttágis; adv. muttágit |
| moderforsamling |
ieddnetjoaggulvis ss s |
| moderhjerte |
iedne vájmmo |
| moderkirke |
ieddnegirkko |
| moderne |
ådåájggásasj ttj; ~ oppfinnelse ådåájggásasj gávnadis; ~ tid dálásj ájgge, maŋemus ájgge |
| modernisere |
ådåstuhttet ht, ~s ådåstuhteduvvat v |
| modernisering |
ådåstuhttem |
| modigere |
jálop jálobu- attr. jálop; adv. jálobut |
| modig |
jállo l attr. jálos; (gjøre noen ~) jállodit; (bli ~(ere) jállot l; adv. jálot |
| modigst |
jálomus ss s, adv. jálomusát |
| modne |
láddat tt; (gjøre moden) láddadit |
| modnes |
láddat tt; tyttebærene ~ i september jågŋå láddá ragátmánon; moltebærene holder på å ~ láttaga li láddamin; (utvikles) åvddånit; ~ i kjærlighet åvddånit giresvuodan |
| modningssak |
láddamássje (s'sj) ssj |
| modningstid |
láddamájgge jg |
| moff |
giehtamadda tt |
| molboaktig |
hubik hubig- attr. hubigis |
| molbo |
hubik hubig- |
| mold |
mållde ld, mulldo ld; (støv) måjvve jv; brytes ned til ~, formulde suossnot sn |
| molekyl |
molekyjlla jl |
| molo |
bárrobuodo, bárroduostun |
| moltebær |
láttak láttag- (Rubus chamaemorus); et enkelt ~øye láttaktjalmme lm; modent ~ láddamláttak -láttag-; gode forekomster av ~ dvs. mye ~ suohkkis láttak; spredte forekomster av ~ dvs. lite ~ bådos láttak |
| moltebærplukker |
láddár, láttaktjoagge |
| moltebærplukking |
láddim |
| moltebærtur |
(være på ~) láddit, láttagahttet ht; vi er på ~ mij lip láddimin el. láttagahttemin |
| moltebør |
láttaknoade; de bar tunge ~er guoddin låsså láttaknådijt |
| moltekart |
gárggaláttak -láttag-; (småkart, tidlig kart) jiejvak jiejvag- |
| moltemyr |
láttakjiegge kk |
| mo |
lænndo nd |
| moment |
momænnta nt*; viktige ~ ájnas momenta |
| monark |
monárkka rk |
| monitor |
sjærmma rm*, sæjnos sæjnnus- |
| monoftong |
monoftoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* |
| monolog |
hålla l, monologa |
| moped |
mopeda |
| moppestav |
bassamsoabbe pp |
| moral |
morálla l |
| moralsk |
morálalasj ttj; adv. morálalattjat; (moralsk ren, uskyldig) májnedibme m attr. májnedis, vigedibme m attr. vigedis |
| morbror |
ænoj æddnu; ~ og søsterens barn æddnutja |
| morder |
gådde, almasj- el. ulmusjgådde |
| morderisk |
mårågis ss s |
| mord |
gåddem; ulmusj- el. almasjgåddem; mårågisvuohta d; (~ på fl. el. fl.ggr.) gåddålibme m; (utryddelse) muorrodibme m; folke~ ulmusjmuorrodibme |
| mordlyst |
mårågisvuohta d |
| more |
hávsskudahttet ht; (~ seg) hávsskudallat l, suohtastallat l |
| morenerygg |
sjárratjavelk -tjavelg- |
| morene |
sjárra r |
| morfar |
áddjá dj; (min ~, som er død) áddjárávkke vk |
| morfem |
morfebma m |
| morfin |
morfijnna jn |
| morfologi |
morfologija, hábmeoahppa hp* |
| morfologisk |
morfologalasj ttj; adv. morfologalattjat |
| morgen |
1(første del av dagen) idet ided-; idedisbiejvve jv; god ~ buorre idet;om ~en, på ~en, i morges idedis; fra ~ til kveld idedis iehkedij; tidlig om ~en, tidlig ~ árradis ss s; veldig tidlig ~ árrasjiella l; 2(neste dag) idet ided-; ihttásj; vi seesi ~ vuojnnalip idet; i går morges iektu idedis; til i ~ ihttátjij; fra i ~ av, fra (og med) i ~ ihttátjis; dagen i ~ ihttásj biejvve; hun reiser i ~ natt med nattoget sån vuolggá ihttásj ijá idjatågajn |
| morgenandakt |
idedisrågos -råhkus- |
| morgendag |
ihttásj biejvve; ~ens arbeid ihttásj biejve barggo; (~ens, hører til ~en) ihttásj ihttátj- attr. ihttásj |
| morgengry |
idedisguovsoj -guoksu-, tjuovgudibme m |
| morgengryning |
sjuoludibme m, (den svake lysranden ved horisonten) idedisguovsoj -guoksu-; det gryr, dagen gryr guovsoj vuolas; det første dagslyset vi ser om vinteren, morgenrøden gikk opp (biblelsk) guovsoj mårijdij |
| morgenkaffe |
idediskáffa (f'f) f |
| morgenkvist |
idedisidja j |
| morgenrøde |
idedismårididdje; ved ~ns oppgang idedismårididdje tjuovgudimen |
| morgensol |
idedisbiejvve jv |
| morgenstjerne |
(Stella matutina, planeten Venus når den er synlig før soloppgang) guovsojnásste st |
| mor |
ieddne dn; (min ~) æddnám,til min ~ æddnásim; hos min ~ ædnám lunna; til din ~ æddnásit, din ~ æddnát; din ~s ædnát; hans el. hennes ~ ieddnes; ~a kjøpte et par nye votter til sønnen sin ieddnes åstij ådå fáhtsajt bárnnásis; med sin ~ (om en person) iednijnis; med sin el. deres ~ (om to personer) iednijniská; uten ~ iednedis attr.; ~ og sønn el. datter iednitja; (som er sterkt knyttet til sin ~) iednegis; (min ~, som er død) ieddnerávkke vk; se om possesivsuffiks i grammatikken |
| morkake |
(etterbyrd) maŋebupl., (hos dyr) vuosa pl. |
| morken |
suossno-; (gjennom)morkent snøreel. band suossnobádde tt; (gjennom)morkent tre suossnomuorra r; (bli litt ~ innvendig) guovnaguvvat v |
| morkne |
(om tre, tøy, skinn) mårnnåt rn; (innvendig) guovnnot vn, (bli litt morken innvendig) guovnaguvvat v; (~, formulde) suossnot sn; (om tre el. brukket grein, ikke om gress) ássnat sn |
| morløs |
attr. iednedis; oarbes oarbbás- attr. oarbes |
| mormor |
áhkko hk; (min ~ som er død) áhkkorávkke vk |
| moro |
suohtas suohttas-; for ~ skyldsuohttasa diehti |
| morsdag |
iednebiejvve jv |
| morsk |
råsjkas roassjkas- attr. råsjkas; du er altfor ~ mot kameratene dine dån la ilá råsjkas rádnaj vuosstij; (~ person) roassjka sjk* |
| morsmål |
iednegiella l |
| morsmålslærer |
iednegiellaåhpadiddje |
| morsmålsopplæring |
iednegiellaåhpadus ss s |
| morsmålstalende |
iednegielak -gielag- |
| morsomhet |
suohtas suohttas-; (for ~s skyld)suohttasa diehti |
| morsom |
suohtas suohttas- attr. suohtas;~ person suohtas ulmusj; (noe ~t) suohtas suohttas-;fortell noe ~t subtsasta suohttasijt;(~mere) suohttasabbo pp attr. suohttasap; (~st) suohttasamos suohttasabmus- attr. suohttasamos; (ha det ~t) suohtastallat l; (ha det ~t på andres vegne som andre reagerer på)bæssjkodit |
| morsside |
iedne bielle l; forfedrene på ~n ájttega iedne bieles |
| morsslekt |
berraha iedne bieles |
| mort |
(småsei) muotsek muotseg-; (småfisk, ferskvannsfisk) siergga rg, (lakse el. ørretyngel) viejek viejeg- |
| morter |
(liten beholder til å pulverisere matvarer i, pepper o.l.) njuvdán |
| mosaikk |
mosaihkka hk |
| mose |
sæmol sebmul- (sphagnum papillosum); (eng~, myk ~ som brukes tørket bl.a. i gierkav/komse) darffe rf (rhytidiadelphus squarrosus); ælla ájn darfe badás gahttjam (eg om spebarn som har darffe/mose som underlag i gierkav/komse); ordtaket har betydningen
være for liten, for ung, for umoden, og tilsvarer det norske ordtaket ikke være tørr bak ørene |
| mosjonere |
másjkudallat l, (røre på seg) labudit |
| mosjon |
másjkudallam; man trenger ~ ulmusj dárbaj labudit |
| mos |
suohko g; potet~ berunsuohko |
| moster |
(mors eldre søster) goasske sk; (yngre søster av mor) muohtá |
| mot |
1(sinnstemning, humør, særlig i faste uttr.) måvtugisvuohta d, miella l; (som er ved godt ~) måvtuk måvtug- attr. måvtugis; være ved godt ~ liehket måvtuk; (med godt ~)adv. måvtugit; arbeide med godt ~ måvtugit barggat; være ille til ~e liehket håjes mielan; hvordan er du til ~e? gåktu le miella?; (miste ~et, bli avmektig)hæssot s, hæsoduvvat v; (miste ~et, bli lei seg) hådjånit; (bli ~et opp, fatte nytt ~, bli oppmuntret) måvtåstuvvat v; (~e opp, gi nytt ~, oppmuntre) måvtåstuhttet ht; (håp) dårvvo rv; 2(det å være modig, uredd) jálosvuohta d; (pågangsmot) hærddo rd; (~e opp noen, gjøre uredd) jállodit; (sette ~ i noen) jálusmahttet ht; (ta ~ til seg, våge seg til å) jálusmuvvat v; (få ~) bavredit; (gi ~ og selvtillit)bavrrit; (ha ~ til å gjøre noe) roaddut |
| motarbeide |
vuosteldit tr.; han ~t dem sijáv vuosteldij |
| motbakke |
vuosstebuollda ld, vuosstálahka g, vuostoj vuosstuh- |
| motbydelig |
(ufyselig) vasste st attr. vastes; ~ kryp vastes råbme; føle noe som ~ vastahit, vastalussjat sj, moajttet jt |
| motbydelighet |
(ha ~ for)vastahit, vastalussjat sj |
| motbør |
(motvind) vuosstebiegga kk; (motstand) vuosstemanno n el. vuosstemannam |
| mote |
(motbakke) vuostoj vuosstuh- |
| moteklær |
måvttåbivtas -biktas- |
| mote |
måvttå vt |
| motevisning |
biktasij váttsedit |
| motforslag |
vuossteoajvvadus ss s, vuossteárvvalus ss s |
| motgang |
vuosstemanno n el. vuosstemannam |
| motgift |
vuosstesælgga lg |
| mothake |
(på fiskekrok el. lign.) hállde ld |
| motig |
(bli ~) måvtåstuvvat v, bavredit |
| motivasjon |
arvusmahttem, måvtåstuhttem |
| motivere |
arvusmahttet ht, måvtåstuhttet ht; bli motivert arvusmuvvat v, måvtåstuvvat v; ~nde arvusmahttelis, måvtåstuhttem |
| motiv |
motijvva jv; (årsak) sivva v, oarre r |
| motkile |
(i trenagle) iridahka g, iridis ss s |
| motløshet |
hæsodisvuohta d, hæsso s; ~ og fortvilelse hæsodisvuohta ja dårvodisvuohta |
| motløs |
hæsso s attr. hæsos, hæsodibme m attr. hæsodis; (som ikke våger noe) hærdodibme m attr.hærdodis; (bli maktesløs el. avmektig) hæsoduvvat v, hæssot s; man blir fort ~ulmusj ruvva hessu; (miste pågangsmotet) hærdoduvvat; (gjøre noen ~) hæssodit, hæsoduhttet ht |
| motorkjøretøy |
motorvuoján |
| motor |
motåvrrå vr |
| motorvei |
rahte |
| motorvogn |
motorvuoján |
| motpart |
vuossteguojmme jm, vuosstebielle l; (~ i en sak) vuossteássjeoassálasste |
| motprp., adv. |
1(i retning, i møte med, om tid) guovlluj; vuosstaj, vuosstij; niedjen;~ Musken Måske guovlluj; ~ vår gidá guovlluj; de kom gående ~ oss båhtin váttse mijá vuosstáj; (fram ifra ~ en) åvdålt vuosstáj; ~ hverandre vuosstálakkoj; 2(om kompassretning); ~ sør oarjás, ~ nord nuortas, ~ vest alás, ~ øst lulás; 3(i strid med) niedjen, vuosstáj, vuosstij; dette er ~ all fornuft dat le jerga niedjen; ~ min vilje niedjen muv sidoda; ~ fem stemmer vidá jiena vuosstij;4(om forhold til noe el. noen) vuoksjuj; god ~ dere buorre dijá vuoksjuj; (illativformen av nomen brukes også); være lydig ~ foreldrene liehket gullogis æjgádijda; 5(i forhold til) buohta; ~ henne blir du bare barnet suv buohta sjatta mánnán; 6(i sammensetning) mot- vuosste-; ~vind vuosstebiegga; ~gang vuosstemannam |
| motsatt |
nubbe, nuppe, vuosste; på ~ side av veien rahte nuppe bielen; gå i ~ retning vádtset nuppe guovlluj; det ~e av lyset er mørket vuosstebielle tjuovggaj le sjievnnjet |
| motsetning |
(kontrast) vuosstebielle l |
| motsette |
(~ seg noe) vuosstálasstet st; vuosteldit tr.; tsaggat kk tr.; være oppkjeftet njálmev tsaggat; (~ et giftermål) doarástallat l |
| motsols |
vuosstebiejvve jv |
| motspiller |
vuossteguojmme jm; (~ i en fotballkamp) vuosstetjiektje |
| motstander |
vuosstetjuodtjo, vuosstálasste, vuossteguojmme jm, vuosteldiddje; alle hans ~e ble skamfulle divna suv vuosstálasste skábmádin; forlike seg med sin ~ vuossteguojmijnis såbadit; Eu-~ Eu-vuosteldiddje; ~ av dødsstraff jábmemstráffa vuosteldiddje; (~ i en fotballkamp, ~lag) vuosstetjiektje |
| motstand |
vuossteháhko g, vuosstálasstem; ~ fra ikke-samisk hold vuossteháhko dáttjajs; (innvending) vuosteldibme m; (hat) vassje sj; (en som tvinger seg på el. gjør ~) nákkostalle; (gjøre ~) vuosstálasstet st; vuosteldit tr.; uten å gjøre ~ vuosteldahtek |
| motstrebende |
(være ~) æddot tt |
| motstridig |
vuossteháguk -hágug- attr. -hágugis; jf. tsarnik |
| motstrøm |
vuosstestrávve (v'v), vuosstenjavve v |
| motstykke |
vuosstebielle l |
| motsvare |
vásstedit, le sæmmi gå |
| mottak |
(det å ta imot) duosstom; (sted der en tar imot noe el. noen) duostudahka g; post~ poasstaduostudahka |
| mottakelse |
duosstom, vuosstájválldem |
| mottaker |
vuosstájvállde; duossto; (apparat, anordning) duostun |
| motta |
vuosstájválldet ld; (ta i mot) duosstot st; (bli ~t med) duostoduvvat v; (få) oadtjot ttj |
| motvekt |
viejinis ss s; veja vedjag- |
| motverge |
vuosstálasstem; (sette seg til ~) vuosstálasstet st |
| motvilje |
vuosstemiella l; iehpemiella l; muoladibme m; måstos måsstus-; (en som har ~ mot noe) vuosstemielak -mielag-;(vise el. ha ~ mot noen) muoladit; (føle ~ mot noen) måsstot st; (en som lett får ~ mot andre) måstossiehke g |
| motvillig |
vuosstemielak -mielag- attr. -mielak el. -mielagis |
| motvind |
vuosstebiegga kk; i motvind adv. vuostás |
| motvirke |
(motarbeide) vuosteldit, ~ fordommer gáttojt vuosteldit; (~s) vuostelduvvat v; (gå imot) duosstot st |
| motytelse |
mávsádis ss s |
| mudder |
dibák dibág-; gå seg fast i ~ dihpput |
| mugge |
mugga kk |
| muggen |
(kaka er ~) gáhkko le guohppum; (bli litt ~ innvendig, om matvarer) guovnaguvvat v |
| mugg |
guohpa guohppag- |
| muggsopp |
guohpa guohppag- |
| mugne |
guohppot hp; (~ litt innvendig om matvarer) guovnnot vn, (bli litt muggen) guovnaguvvat v |
| mukke |
(mest i nekt. uttrykk) njuvkedit; du må ikke gi en lyd (pip) fra deg alluda val njuvkedu |
| muld |
mållde ld, mulldo ld; (støv) måjvve jv; brytes ned til ~, formulde suossnot sn |
| muldvarp |
ednamgoassjke (s'sj) ssj (talpa europaea) |
| mule |
(munnparti på større dyr, hest o.l.) bavsev baksim- |
| muligens adv. |
márjju, soajttá; ~ ikkemárjju ij; (brukes ofte i ironiserende sammenheng) mak adv.; vår, eller muligens høst gidá, váj lik tjaktja |
| mulighet |
máhttelisvuohta d; ~ til svar vásstedimmáhttelisvuohta; gi ~ til máhttelisvuodajt gárvedit; (~ til noe) nuohpe b; (ha ~ til) máhttet ht; har du ~ å dra i dag? máhtá uddni vuolgget?; (grunn) oarre r;(utvei) dármme rm |
| mulig |
máhttelis ss s, vejulasj ttj |
| mulkt |
sáhkko hk; (døgn~)biejvvesáhkko hk |
| multikunstner |
moattedájdak dájddár |
| multimedia |
moattemedijá; ~presentasjon moattemedijávuosádus ss s |
| multiplikasjon |
gærddodibme m |
| multiplikasjonstabell |
gærddodimtabælla (l'l) ll* |
| multiplikator |
gærddodiddje |
| multiplisere |
gærddodit |
| multiplum |
buvta buktag- |
| munk |
muŋŋka ŋk |
| munk |
tjáhppisvitsur (SYLVIA ATRICAPILLA) |
| munnbruk |
njálmostibme m |
| munnfull |
njálmedievva v |
| munngodt |
(noe søtt i munnen) njálmmehálmásj -hálmátj- |
| munnhogges |
snarrat r, snarralit, rædostit |
| munnhulen |
njálmmerájgge jg |
| munning |
(innløpsos) njálmudahka g; (utløpsos) lusspe sp |
| munn |
njálmme lm; hvis du bekjenner med din ~ jus njálmijnat dåbdåsta; (vidåpen ~) tsakkasnjálmme lm; (bruke ~) njálmostit; (som bruker ~) njálmuk njálmug- attr. njálmugis;være stor i ~en njálmev tsaggat; snakke i ~en på hverandrebálldabårruj ságastit; få vann i ~en njálmme soavllu |
| munnspill |
njálmmetjuojan, njálmmetjuojanis ss s |
| munnspill |
njálmmetjuojanis ss s |
| munnstykke |
gáskástahka g |
| munnsår |
njálmmeruobbe pp, riebun |
| munnåpning |
njálmmerájgge jg |
| munter |
(artig) suohtas suohttas- attr. suohtas; muntre historier suohttasa; (livlig) arvuk arvug- attr. arvugis; være glad og ~ tjalluhit |
| muntlighet |
njálmálasjvuohta d |
| muntlig |
njálmálasj ttj; ~ språkbruk njálmálasj giellaadno; adv. njálmálattjat |
| mure |
muvrrit |
| mur |
muvrra vr |
| murre |
1(knurre) murkestit; 2(verke, kjennes som ~nde smerte) surmestit |
| musebol |
snjierábiesse s |
| museum |
musea, dávvervuorkká rk; ~sutstilling museavuosádus ss s |
| musikant |
tjuojadiddje |
| musiker |
tjuojadiddje |
| musikkinstrument |
tjuojanis ss s |
| musikk |
musihkka hk; ~del el. ~innslag musihkkaoasse s |
| muskel |
diehkko hk; (nedre ~ i fram og bakbeinet hos dyr, leggmuskel hos menneske)váhkká hk; (som har faste muskler, fast i fisken) tjavdes tjavddás- attr. tjavdes; man er fast i fisken (har faste muskler) når man er ung ulmusj le tjavdes nuorran; (få faste muskler, bli fast i fisken)tjavddot vd; (som har slappe muskler, slapp el. løs i fisken) slibttse bts attr. slibtses; (få slappe muskler, bli slapp el. løs i fisken) slibttsat bts |
| muskelknute |
jarre r |
| muskelkrampe |
diehkkogæsádahka g |
| muskenværing, pl. muskenfolk |
måskek måskeg- |
| mus |
snjierrá r (Mus musculus, Microtus agrestis) |
| mustasje |
njunjevuolskávtjá pl. |
| musvåk |
snjierráboajmásj -boajmátj- (buteo buteo) |
| musøre |
gierunlassta st (salix herbacea) |
| mutt |
(være ~)gussjmahit |
| mye |
(stor mengde) ållo l,ednak ednag- attr. edna; enas; ~ folk ållo ulmusj; ~ arbeid edna barggo; du fikk altfor ~ oadtju ilá ålov; hvor ~ solgte de den for man ålluj vuobddi; (veldig mye) hármmat hármmad-; adv. ednagit, ednagijt, hármmadit; (forsterkende foran adj.) hármmat; (synes at det er for mye av noe) enalussjat sj; hvor mye er klokka gallen la kloahkko; såpass (mye)vierdde rd, så ~ at man har til mat biebbmovierdden; (ved nekt.) så ~vuojga,det var ikke så ~ regn ij lim vuojga rássjo |
| myggmiddel |
tjuojkkadálkas -dálkkas- |
| myggstikk: |
få ~ tjuojkkaj tjuokkudallat |
| mygg |
tjuojkka jk (Culicidae); det vrimler av ~ tjuojkkagissá; stikke~ snjággetjuojkka |
| myk |
dimes dibmasa attr. dibma; (bli ~(ere) dibmat m; (~, om stoff, hud) lines lidnás- attr. lidna, hendene var ~e gieda lidjin lidnása; adv. lidnásit; (gjøre ~ere, om stoff, hud ) linedit; (bli ~) lidnanit;(~, om lær, tre o.l.) suohpe b attr. suobes; (~, om metall) dájgge jg attr. dájges; (~, oppmyket, om sko)lávtas láktas- pred.; (bli ~, om sko) láktat vt; (smidig og ~) lásjmuk lásmug- attr. lásjmugis; lásjmak lásmag- attr. lásjmagis; adv. lásjmugit; (bli ~ og smidig) lásjmudit, lássjmot sjm; (~, om materiale) dávŋas dávŋŋas- attr. dávŋas; (bli ~, om materiale) dávŋŋot vŋ; (~ om slievar-snø) slievvo v attr. slievos; (~, om bær, frukt, fisk, kjøtt etc.) slibttse bts attr. slibtses; (bli ~, bl. a. om kjøtt som kokes for lenge, om fisk som har stått for lenge i garn, om tøy og lær etc.) slibttsat bts |
| myke |
(~ opp, gjøre ~(ere) dibmadit; (~ opp skinnvarer med smurning evt. vann) låktet vt; (~ opp sko ved bruk) láktadit; (~ opp, trene opp) lásjmudahttet ht |
| mykere |
dibmasabbo pp attr. dibmasap |
| mykest |
dibmasamos dibmasabmus- attr. dibmasamos |
| mykne |
lidnot n; (~ om sinnelag) njuorranit |
| mykner |
linádahka g |
| mylder |
suohkadis ss s |
| myldre |
(av mygg etc.) gissat s; (plutselig ~ av mygg etc.) gissalit; (om mennesker)lahpat b, mådat (3. p. sg. moadá); (om makk, biller etc.) lådat (3.p.sg. loadá); (plutselig ~, om makk, biller etc.) lådalit |
| myldring |
lådalibme m, gissalibme m; idé~ ájáduslådalibme m |
| myndig |
(etter alder) ållesjagák -jagág- attr. -jagák; (selvrådende) iesjráddijiddje, iesjrádálasj ttj, (selvrådig) iesjráduk -rádug- attr. -ráduk; (som vitner om makt, autoritet) fábmogis |
| myndighet |
(øvrighet) oajválasj ttj; oajvemusa pl.; (makt)fábmo m, fábmudahka g, fábmodus ss s, fábmogisvuohta d; gi ~ fábmodit; miste ~ fámoduvvat v |
| mynt |
biednik biednig- |
| myrde |
gåddet tt, sårmmit; (~ flere el. den ene etter den andre) gåddålit; (bli ~t om flere, med ill.) gåttedallat l; (bli ~t av) gåddudallat l (+ill.) |
| myrhauk |
jieggehábak -hábag- (circus cyaneus) |
| myr |
jiegge kk; (ei lita ~) jækkásj jækkátj-; (stor endeløs ~) áhpe b; (opphøyning i myr, pals) balssa ls; ~ hvor det er mye moltebær suohkkis jiegge; gå seg fast og synke i ~ dihpput |
| myrkant |
jieggerabdda bd |
| myrlende |
(sumpig terreng)sæmssa ms*, samssa ms |
| myrlendt |
(terreng)jækkástahka g; (~ el. sumpet terreng, tungt terreng å gå i)sæmssa ms*, samssa ms |
| myrområde |
(med vannhull og småe tjern) gieva gievvag-; (sumpmark) dævgádahka g; et lite ~ jækkástahka g |
| myrpors |
guohtsakrásse s (Ledum palustre) |
| myrsnelle |
jieggeoassje (s'sj) ssj (Equisetum palustre) |
| myrsnipe |
gieddetjuohkun el. gievatjoavtjoj -tjoaktju- (calidris alpina alpina) |
| myrull |
jieggehullo (l'l) ll (av familien Eriophorum) |
| myrvann |
jieggetjáhtje tj |
| myse |
misso (s's) ss |
| myseprim |
missárijmma jm |
| mysost |
missárijmvuosstá st |
| myssmør |
missárijmma jm |
| mysterium |
mysteria, tjiegosvuohta d |
| mystisk |
goavsos goaksu(s)- attr. goavsos; en ~ opplevelse goavsos dáhpádus |
| myte |
(skifte fjær) lábmot m |
| myte |
jahtto ht |
| møkkdynge |
muhkkoduvnne vn |
| møkkgreip |
muhkkorábjjá bj |
| møkk |
muhkko, lænjok lænjog-; spre ~ muhkkojt ladjot; spre ~ som gjødsel muhkardit, gjødsle dáddit |
| mølje |
mulljo lj |
| mølle |
millo (l'l) |
| møllestein |
millagiergge rg (l'l) |
| møll |
muohtse ts; ~ og mark muotse ja mádo |
| mønster |
1(papir~, mal) skánnda nd; (~ el. mal for å sy etter) skåvve v; 2(eksempel) åvddågåvvå v el. åvddågåvve e; 3(måte) vuohke g, hábme m; bøynings~ såjådimvuohke; den følger same ~ tjuovvu sæmmi hámev; 4(figur, tegning) girjja rj, girjos girjjus-; (gjøre ~) girjjat rj, girjadit, girjjit; sikksakk~ el. plukk~ i band el. avve viŋgok vingog-; skrå~ i band el. avve vinjok vinjog-; veve med sikksakk~ viŋgodit; hoppe~ ved veving (det hopp som en el. flere tråd gjør over andre tråd ved veving) gahpadahka g |
| mønsterskisse |
skánndaskåvve v |
| mønstret |
girjak girjag- attr. girjak el. girjagis |
| mønsås |
hárjje rj |
| mør |
dimes dibmasa attr. dibma |
| mørk |
1 sjævnnjat sjævnnjad- attr. sjievnnjis; det var stummende ~t ute ålggon lij gåmo sjævnnjat;~e høstkvelder sjievnnjis tjaktjaiehkeda; bli ~t sjevnjudit, (bli ~, formørkes) sjevnjuduvvat v; (bli ~t, falle på om ~e) loavddet vd; 2(farge) tjáhppat tjáhppad- attr. tjáhppis, ~t hår tjáhppis vuopta; (noe ~t) tjáhpuk tjáhpug- attr. tjáhpugis; (synes el. være ~, avtegne seg som ~t mot lysere bakgrunn) tjáhppahit; (bli ~ere) tjáhpudit, (bli litt ~ere) tjáhpudasstet st; (hudfarge, tremateriale etc.) gábmat gábmad- attr. gábbmis |
| mørkeblå |
gábbmisalek -aleg- attr. -alek; tjáhppisalek -aleg- attr. -alek |
| mørkebrun |
(om håret på en rein) rijmek rijmeg-attr.rijmek el. rijmegis |
| mørkegrønn |
tjáhppisruodná n attr. -ruodná |
| mørkegrå |
tjáhppisrávvat -rávvad- attr. -rávvis (v'v) |
| mørkerød |
tjáhppisruoppsat -ruoppsad- attr. -ruoppsis |
| mørke |
sjievnnjet sjievnnjed-, sjævnnjat sjævnnjad-, sjævnnjadis ss s, sjævnjádahka g; i ~t sjievnnjedin; (~re) sjævnnjadabbo pp attr. sjævnnjadap; sjievnnjedabbo pp attr. sjievnnjedap; (~st) sjævnnjadamos sjævnnjadabmus- attr. sjævnnjadamos; sjievnnjedamos sjievnnedabmus- attr. sjievnnjedamos; i ~t sjievnnjedin el. sjævnnjadin; (den ~ste delen av natta)sjævnjásj sjævnjátj-, sjævnjátjamos sjævnjátjabmus-; vi satt under helleren over den ~ste delen av natta sjævnjátjabmusav tjåhkkåhijma slabá vuolen;(bli overrasket av ~t) sjevnjuduvvat v; (falle på, om ~) loavddet vd, ~t falt på sjievnnjet låvdij; (bli hindret av ~) sjævnnjut |
| mørketid |
sjievnnjisájgge jg |
| mørkhudet |
gábbmismuodok -muodog-, gábmat gábmad- attr. gábbmis; en ~ utlending gábbmis ålggorijkak; pl. de ~e gábbmelahá |
| mørklegge |
sjevnjudahttet ht, sjevnjuduhttet ht; (bli formørket) sjevnjudit |
| mørkne |
(om nettene, om overflaten på f.eks. blanke kokekar) germudit; (om ansiktsfarge, overflate på tremateriale) gámudit; (bli svart, mørk) tjáhpudit; (bli natt) sjevnjudit; det holder på å ~ sjevnjudime l juo |
| mørkredd |
(~ person) biessegáma -gábmag- (s's) (eg. kommag av never); hárgesbuojda -buojddag- (reddrøyskatt); (være ~) sjievnnjedin ballat |
| mørne |
dibmadit tr., dibmat m intr. |
| møtebok |
tjåhkanimgirjje rj, tjåhkanimbievddegirjje rj;rett (utskrift) fra ~a njuolgga tjåhkanimgirjes |
| møtedag |
tjåhkanimbiejvve jv |
| møteledelse |
tjåhkanimjådedibme m, tjåhkanimjådedidje |
| møtelederskap |
tjåhkanimjådedibme m |
| møteleder |
tjåhkanimjådediddje |
| møteplan |
tjåhkanimpládna n |
| møteplass |
(generelt og bl.a. nettbasert) gávnadimsadje j; (plass hvor en møter opp fysisk) tjåhkanimsadje j, æjvvalimsadje j; det gamle huset ble en ~ for ungdommen dat oabme goahte sjattaj tjåhkanim- el. æjvvalimsadjen nuorajda; (plass dit man går for å ta imot el. komme i møte med noen) duostudahka g |
| møteprotokoll |
tjåhkanimbievddegirjje rj |
| møtereferat |
tjåhkanimreferáhtta ht |
| møterom |
tjåhkanimladnja nj |
| møte s. |
1(ikke avtalt ~, tilfeldig ~)dejvadibme m; (treff, det å ~s) æjvvalibme m; et trivelig ~ hávsskes æjvvalibme; 2(avtalt ~)tjåhkanibme m; fire ~r i året niellja tjåhkanime jahkáj; foreldre~ æjgáttjåhkanibme; vi har avtalt et møte mij lip tjåhkanimev mierredam; 3 (samling, religiøst ~) biedna n, tjåhkalvis ss s; 4(sted el. punkt hvor en ~r el. stanser noe) duostudahka g |
| møtes |
intr. æjvvalit, iejvvidit; gávnadit +kom.; når kan vi ~? goassa máhttep æjvvalit?; vi møttes i byen æjvvalijma stádan |
| møtested |
(generelt og bl.a. nettbasert) gávnadimsadje j; (sted hvor en møtes fysisk) æjvvalimsadje j; (sted hvor en møter opp fysisk) tjåhkanimsadje j; Infonuorra er et ~ for samisk ungdom Infonuorra le gávnadimsadje sáme nuorajda |
| møtetidspunkt |
tjåhkanimájgge jg |
| møtetid |
tjåhkanimájgge jg |
| møte v. |
iejvvit tr.; jeg møtte henne i butikken iejvvijiv suv oassásin; vel møtt! buorisboahtem!; (~, støte på) dejvadit intr.; ~ motvilje vuosstemielajn dejvadit; ~ døden jábmemij dejvadit; (gå i ~) duosstot st tr., (fl.ggr.) duostudit; hun dro for å ~ sin far manáj áhtjes duostutjit, møt bussen! duosto bussav!; møt hva som ~ vil duosstus mij duosstu; bli møtt med glede ávujn duostoduvvat; (~ opp) boahtet d; hvor mange møtte opp? galles båhtin? |
| møy |
(jente, jomfru) niejdda jd, næjttso jts |
| møydom |
(~shinne) luonndotsuodtsa tts |
| møye |
(kval) muode; (plage) vájvve jv |
| møysommelig |
vájves vájvvás- attr. vájves |
| måfå |
(på ~) guovtegávnnáj; vi dro dit på ~ vuolgijma dåhku guovtegávnnáj |
| måke |
(grå~) skávlle vl el. skákle vl (larus argentatus) |
| måke |
goajvvot jv, (~, fort, i hast) goajvvolit; ~ snø muohttagav goajvvot |
| mål |
1(stemme) giella l; grovt ~ ruobes giella; miste ~ og mæle gieladuvvat v; 2(språk) giella l; bok~ girjjegiella |
| målbevisst |
ulmmelasj ttj; adv. ulmmelattjat |
| måleband |
mihttimbádde tt, miehttimbádde tt, mihtun |
| måleenhet |
mihtto ht |
| måleglass |
mihttimglássa s |
| måleinstrument |
mihttár, mihtun |
| måle |
miehttit, mihttit, mállit (l'l); (få til å ~) miehttidahttet ht; (~ og avpasse en ting etter en annen) sulldet ld; (strekke ut armene for å ~ et favn) salástit |
| måler |
(strøm etc.) mihttár |
| målestav |
mihttá ht |
| målestokk |
mihtto ht, mæhtta ht* |
| målføre |
giellasuorgge rg, hållamvuohke g |
| målgruppe |
ulmmejuogos -juohkus- |
| måling |
mihttim; foreta ~er mihttit; temperatur~ temperatuvramihttim |
| målløs |
giela dagi; gieladibme m attr. gieladis; (bli ~) gieladuvvat v |
| målmann |
mållagáhttár |
| målrettet |
ulmmelasj ttj; adv. ulmmelattjat |
| målscorer |
målaj tjievtjastiddje |
| målsetting |
ulmme lm, ájggomus ss s, mihttomierre r; overordnet ~ bajemus ulmme; underordnet ~ vuolep ájggomus |
| målstruktur |
ulmmehábme m |
| måltid |
(holde ~) bårråt r; (mens de holdt ~) bårådijn; (middags~) máles mállás-; (mat) biebbmo bm; et godt ~ njálga biebbmo |
| måltrost |
vitserrástes -rásstá- (TURDUS PHILOMELOS) |
| mål |
ulmme lm, mihtto ht, mihttomierre r, mæhtta ht*; ~ for opplæringen åhpadusá ulmme el. mihttomierre; (~ for bevegelse, prosess, tillatelse) rádje j,mierre r; (~ bl.a. i konkurranse) måhkke hk; ~ el. ærend for en reise mannomåhkke hk; (~ i konkurranse, ~ som man skyter på) målla l; (målføre) hållamvuohke g; gå uten ~gieverdit |
| målvakt |
mållagáhttár |
| månedlig |
mánnusasj ttj; adv. mánnusattjat |
| måned |
mánno n; en ~ før mánnot åvddåla; fra ~ til ~ mános mánnuj; (~er gammel, om barn) mánuk mánug- attr. mánuk; fem ~er gammel vidámánuk; hvor mange ~er gammel? galle mánuk? |
| månedsgammel |
mánuk mánug- attr. mánuk; to~ guovtemánuk |
| månedskort |
mánnokårttå rt |
| månedslønn |
mánnobálkká lk, bálkkán mánnuj |
| månedsvis |
måttijt mánojt; det har regnet i ~ rássjodam la måttijt mánojt; adj. mánnusasj ttj; ~ fordeling mánnusasj juogadibme |
| måneformørkelse |
mánnobårrålibme m |
| måne |
mánno n; full~ dievvamánno n; voksende ~, ~n er i ny sjadde mánno; minkende ~, ~n er i ne nåhkke mánno; (gå opp, om månen) guojijdit, mårijdit |
| månesigd |
mánnogoabrre br |
| måneskinn |
mánnodihpe b; gå en ~stur mánnodihpen váttsatjit |
| månesyke |
(fallesyke) jámálguvvamvihke g |
| mår |
niehte d (Martes martes) |
| mårskinn |
niedenáhkke hk |
| måse |
(grå~) skávlle vl el. skákle vl (larus argentatus) |
| måseegg |
skávlemånne n |
| måsereir |
skávlebiesse s |
| måte |
1(vis, fremgangsmåte)vuohke g; arbeids~ barggovuohke, leve~ viessomvuohke; noen vever fremdeles på denne ~en muhtema ájn dajna vuogijn snjissjku; láhke g (brukes ofte i sms. med adj. og adv. og står i ill. sing. -láhkáj); på best mulig ~ buoremusláhkáj; på den ~n, på en slik ~ dan láhkáj el. navti, nåvti; på samme ~ sæmmiláhkáj; på en annen el. annerledes ~ ietjáláhkáj; på en eller annen ~ juoŋgaláhkáj,soamesláhkáj; på samme ~ som før iemeláhkáj; på en ~, på en eller annen ~ juoktá; på en opprinnelig ~ oalleláhkáj; på en behagelig el. bekvem ~ vuogasláhkáj; på en spesiell ~ sierraláhkáj; på samme el. tilsvarende ~sæmmiláhkáj el. sæbbmiláhkáj; på mange (ulike) ~r moatteláhkáj; på to (ulike) ~r guovteláhkáj; på hver sin ~ iesj geŋga láhkáj; (på hvilken ~) gåktu; (på noen slags, som helst ~) gåktuk, det skal ikke endres på noen som helst ~ij gåktuk galga rievddaduvvat; 2(høvelig mengde, måtehold) mutták, muttágis; adv. muttágit; drikke med ~ juhkat muttágit; 3(forhold, henseende) hárráj, moahttáj; i så ~ er du ikke bedre dan hárráj illa dån bárep; på alle ~r (henseender) juohkka hárráj el. juohkká láhkáj; på en ~ (i én betydning) avtaláhkáj; hun arbeidet etter sitt eget tempo el. på sin egen ~ bargadij ietjas moahttáj; åvvånis, åbbånis (med negasjonsverb)på ingen ~, slett ikke ij åvvånis; over all ~ vuovnná attr. vuovnnás el. vuovnnájis |
| måteholdenhet |
muttákvuohta d |
| måteholden |
mutták, muttágis; et ~t pengeforbruk muttágis ruhtagållådibme |
| måtehold |
muttágisvuohta d |
| måtelig |
biellebálduk -báldug- attr. -bálduk |
| måtesadverbial |
vuohkeadverbiálla l |
| måtte |
hæhttut, vierttit; du må komme hæhttu el. viertti boahtet |