|
|
|
|---|---|
| tabbe | jallas el. huomajahtes mæddo tt; gjøre en ~ jallat mieddet tt* |
| tabberefl. | ~ seg ut mieddet tt* |
| tabell | tabælla (l'l) ll*; lage en ~ tabellav dahkat |
| tablett | tablæhtta ht* |
| tabulator | tabuláhtor |
| taffeland | russjkisviehtak -viehtag- (aythya ferina) |
| tagg | (på horn) sárgge rg |
| tak | (en som tar i et tak, en hjelper) gágge; ta tunge ~ gággat kk; ta ~ med noen (brytetak) fággadit; ta ~ i, gripe doahppit,han greip øksa doahppij áksjov; gripe ~ i , fort el. plutselig doahppistit; forsøke å få ~ i, få fatt på åttjudit; ta et ~ (om flere som tar et arbeidstak samtidig) njoammot m |
| tak | (utvendig ~) dæhkko; legge ~dekke dæhkkov biedjat, loavddet vd; (innvendig ~flate) ráhpe b, rábevuolle l, dæhkkovuolle l |
| takke | (for noe; med elativ) gijttet jt, ~ for maten gijttet biebmojs; (~ fl.ggr.), ~ hverandre) gijttalit; (~ nå og da el. fl.ggr.) gijtatjit |
| takkebønn | gijtulvis ss s, gijttemråhkalvis ss s; be ~ gijtulvisáv råhkålit |
| takk | gijtto jt; (~sigelse) gijtulvis ss s, gijtulvisvuohta d; ~ for hjelpen gijtto viehke åvdås; mange takk! ållo gijtov!; si ~ for maten gijttet biebmojs; motta med ~ gijtulvisájn el. gijtulvisvuodan duosstot |
| takknemlig | gijttogis, gijttolis, gijtulasj ttj, gijttevasj ttj; vi er takknemlige mij lip gijttevattja |
| takknemlighet | gijttogisvuohta d, gijttolisvuohta d, gijttevasjvuohta d; ~sytring gijtulvis ss s; vi minnes dem med glede og ~ mujtudallap sijáv ávujn ja gijttevasjvuodajn |
| takkoffer | gijtulvisværro r |
| takksigelse | gijtulvis ss s, gijtulvisvuohta d |
| takrenne | ulla l |
| taksere | merustit, merustallat l, mierredit árvov |
| takstein | dæhkkogiergge rg |
| takstmann | merustiddje, árvustiddje |
| TAKSVALE | FÁLFFO LF (DELICHON URBICA) |
| takt | tákta vt |
| talefeil | hållammájnne jn |
| taleferdighet | hållamtjehpudahka g |
| talefot | (på ~) sebmasa pl.; de er på ~såj libá sebmasa |
| talefør | sáhkká attr. sáhkkás |
| talegave | hållamvattás -vaddás-; han/hun har ~r sujna li hållamvaddása |
| talekunst | hållamtjehpudahka g |
| talemål | hållamgiella l, njálmálasj giella |
| talemåte | hållamvuohke g; (uttrykk) moallánahkko el. moallánahka g |
| talent | (medfødt begavelse) vattás vaddás-, tjehpudahka g; (person) vattás váddás-, tjiehppe hp; ski~ tjuojggamtjiehppe |
| talentfull | tjiehppe hp attr. tjiehpes; oajválasj ttj; en ~ elev tjiehpes el. oajválasj oahppe |
| talentløs | (person) tjuorbbe rb |
| taleorgan | jiednadimorgádna n |
| talerett | hållamrievtesvuohta d |
| taler | hoalle (l'l) |
| talerstol | hållåmståvllå vl |
| talerør | sáhkaguodde |
| tale s. | hålla l; dagens ~, ~ for dagen biejve hålla; Hans Majestet Kongens ~ ved åpningen av det 6. sameting 13. oktober 2009 Majestehta Gånågisá hålla gudát sámedikke rabádijn gålgådismáno lågenangoalmát biejve jagen 2009; (holde ~) hållat l; hun skal holde ~ klokken fem sån hoallá kloahkka vidán; (~ som høres på avstand) hoalmme lm |
| talespråk | hållamgiella l |
| taletid | hållamájgge jg, ságastallamájgge jg |
| tale v. | hållat l (3.p.pres. hoallá); presten talte ved graven báhppa hålaj hávde báldan; han ~r klart og tydelig jiednasit hoallá;~ tomme ord dåssjijt hållat; (si, fortelle, framføre) sárnnot rn; ~ med tunger gielaj sárnnot; (snakke, samtale) ságastit; ~ for seg ietjas åvdås ságastit; (~ en til rette el. frarå)biehttot ht; (fl.ggr. el. om fl.) biehtodit |
| talevanske | hållamgássjelisvuohta d, gássjelisvuohta sáhkadit |
| tallerken | tallærkka rk* |
| tallforståelse | tálladádjadus ss s (l'l) |
| tallinje | tállasáhtso ts (l'l) |
| tallkarakter | tállakarakterra r |
| tall | låhko g, tálla (l'l) ll; -låhko g (i sms. som ulmusjlåhko, 1800-lågon el. 1800-jahkelågon); ulike ~, odde~ belaktálla (l'l) ll |
| tallord | tállabáhko g (l'l), låhkobáhko g |
| tallrekke | tállagárges -gárggá- |
| tallrik | lågådihke; ~ som havets sand lågådihke degu mera sáttoj |
| talløs | (som mangler el. er uten tall, som ikke kan tallfestes) lågodibme m attr. lågodis; (som ikke kan telles) lågådihke; ~ som sand lågådihke degu sáttoj |
| talsmann | viehkediddje, sáhkajådediddje, vásstediddje, guládiddje; de undertryktes ~ niejdeduvvamij viehkediddje; en ~ for regjeringen ráddidusá sáhkajådediddje |
| tam | lådje j attr. låjes, dámuk dámug- attr. dámuk, dábma-; (bli ~) lådjot j |
| tampong | tampoaŋŋa (n'ŋ) ŋŋ |
| tamrein | dábmaboatsoj -boahttsu- |
| tane | (fangstredskap) bassta st; reve~ riebijbassta |
| tang | (alge) dágge kk (Fucus);(skjære el. plukke ~) dággit; (drivende ~klump) roavggo vg |
| tang | (redskap) bassta st |
| tangbelte | dággeavádahka g |
| tangdyr | nårdågis ss s |
| tangent | tangænnta nt* |
| tangkreps | dággeråbme m |
| tanke | (fylle noe på en tank) táŋŋkit |
| tanke | ájádus ss s, ussjolmis ss s, ussjolvis ss s; han hadde høye ~r om seg selv sujna lidjin låptos ájádusá ietjas hárráj; (ha ~r om) ájádallat l; hvilke ~r har du om denne saken gåktu dån ájádalá dán ássje hárráj; med tanke på fremtiden jus boahtte ájgev ájádallá |
| tankegang | ájádus ss s, ájádusvuohke g |
| tankeliv | ájádusiellem |
| tankeløshet | huomajahtesvuohta d |
| tankeløs | huomajahtes -ahttá(s)- attr. huomajahtes; adv. ~t, uten å tenke ájádalák |
| tankemyldring | ájáduslådalibme m |
| tankerekke | ájádusgárges -gárggá- |
| tankestrek | ájádussáhtso ts |
| tankevekker: | saken ble en ~ for oss ássje båvtij mijá ájádusájt |
| tankeverden | ájádusilmme lm |
| tank | táŋŋka ŋk; (fylle noe på en ~) táŋŋkit |
| tann | bádne n; trekke ut ei ~ bánev råhttit; (~ i rive, kam etc.) bádne n; (~ i snjissjkom) lávdde vd; uten tenner bánedibme m attr. bánedis; bli fri for tenner báneduvvat v |
| tannbleking | bádnevielguduhttem |
| tannbørste | bádneskuorun |
| tannfylling | bádnedevdadis ss s |
| tanngard | bádnegárges -gárggá- |
| tannhelse | bádnevarresvuohta d; ~tjeneste bádnevarresvuodadievnastus ss s |
| tannhval | bádnesváles -svállá- (Odonticeti); (springer, liten ~) låptur (av slektenDelphinus el. Lagenorhynchus) |
| tannkjøtt | allna ln, bádneoadtje ttj |
| tannkrem | bádnegella l |
| tannlege | bádnedåktår |
| tannløs | bánedibme m attr. bánedis; (bli ~) báneduvvat v |
| tannpine | bádnevárkke rk |
| tannpirker | bádnesålun |
| tannrot | bádneruohttsa hts |
| tannrygg | bádnetjårro r |
| tannråte | bádnemieskas -miesskas- |
| tanntråd | bádnehárppo rp |
| tannverk | bádnevárkke rk |
| tante | (mors eldre søster) goasske sk; (mors yngre søster) muohtá; (fars søster) siessá s; (~, gift med fars el. mors bror) ibme m |
| tantebarn | (søsters barn) muohtal; (brors barn) siessal |
| tape | masset (s's) ss; jeg tapte masse pengermassiv ållo rudáv; (~ for) vuojtádallat l (+ill.); jeg tapte mot ham vuojtádalliv sunji; tap og vinn med samme sinn vuojttet ja vuojtádallat sæmmi mielajn; (~ noe av syne) gáhtot d; (gå tapt, bli borte) soaggot kk, dåssjånit (s'sj); (gi tapt) vuollánit |
| tapet | tapehtta ht |
| tap | massem (s's); vuojtádallam; snu ~ til seier vuojtádallamav vuojtton jårggålit |
| tappe | (la renne)gålgådit, gålgådahttet ht; ~ vann tjátjev gålgådit el. gålgådahttet; (helle fl.ggr., ~ av, fra) gurgodit tr.; ~ vin fra fat vijnav gurgodit fádijs; (~ på el. fylle i, en beholder el. med trakt) liebnnet bn tr.; ~ på flasker båhtålijda liebnnet |
| tapper | gierddis |
| tare | dárra r |
| taretorsk | ruopsokjáddi tt (Gadus morrhua) |
| tariffavtale | tariffasjiehtadus ss s (f'f) |
| tariff | tariffa (f'f) ff |
| tarm | tjoalle l, ta ut ~er (en gang) tjoallit (l'l), (om fl. el. fl. ggr.) tjoallot l |
| tasse | tjåssat s (3.p.sg. tjoassá) |
| tastatur | boallobievdde vd |
| tast | boallo l |
| tau | doahke g; grovt ~ av granens røtter gájnno jn; (~ av lær) lábttje btj; (~ f.eks. til å dra garn med under isen) riessjme sjm; (~ el. band til å binde fast pakning med) gárkas gárkkas- |
| taushet | sjávodisvuohta d; i ~ sjávo el. sjávot; bringe noen til ~ sjávvunahttet ht |
| taushetsplikt | sjávodisvuodavælggo lg; det er ~ om den enkelte elevs besvarelser ájnegis oahppij vásstádusá ælla almulattja |
| taus | sjávodibme m attr. sjávodis; adv. sjávot, sjávo; det ~e flertall sjávodis ieneplåhko; forholde seg el. være ~ sjávot årrot; bli ~ sjávvunit; få til å bli ~ sjávvunahttet ht; den ~e sjávodibme m |
| ta | válldet ld; (ta litt) váldestit; (tas, bli tatt) váldeduvvat v, váldádallat l +ill.; (ha el. ta med seg) buktet vt +ill.; (gripe fl.ggr.)doahpot b, (plukke el. ta i full fart)doahpolit; (tilegne seg) åmastit; et transitivt verb tar objekt transitijva værbba åmas objevtav; (ta på seg, om f.eks. kofte, støvler) tjágŋat ŋ (+ill.), (fort, i hast) tjágŋalit (+ill.);ta på deg støvlene og kom tjáŋa stiebilijda ja boade; (ta på seg, om f.eks. sko, vott) tsåggåt kk, pakke sekken vuossav tsåggåt; (ta på seg, fort, om f.eks. sko, vott) tsåggålit; (ta på seg, om lue) tsieggit; (ta av seg, klær, sko o.l.) nuollat l tr., nuoladit intr.; (ta av seg fort, et klesplagg, sko o.l) nuollalit; (ta meg seg noe og spre omkring) gilvvet lv; (ta seg av, vise omsorg) huksat vs, dåmadit, dåmajdit; (be el. ta til side) hásstet duobbelij, ta til side for en samtale hásstet ságajda; (ta på beltet) gehtsat ts, getsadit, getsastit; (ta opp, om bl.a. poteter, men ikke om bær) doahpot b; når skal vi ta opp potene goassa galggap berunijt doahpot; (ta med el. få plass til alt el. alle (i ett løft el. en omgang) låggŋidit tr.,vi fikk ikke plass til alt el. alle ejma divna låggŋida |
| tavle | tábllo bl |
| taxi | táksi |
| te | (te seg) dahkadit; vite hvordan en skal te seg diehtet gåktu galggá dahkadit; te seg ordentlig, som folk ulmutjahttet ht; te seg som en galning biedat, skadjat j |
| teater | teáhter |
| tegel | digál |
| tegelstein | digálgiergge rg |
| tegn | (merke) mærkka rk*; tidens ~ ájge merka; gjøre korsets ~ ruossit (s's) |
| tegner | tjuorgge |
| tegneserie | gåvvårájddo jd |
| tegnestift | návlásj návlátj- |
| tegne | tjuorggat rg, (~ en linje, en gang el. fort) sátsastit; (signere) mierkkit; ~ med korsets tegn ruossit (s's) |
| tegning | tjuorgas tjuorggas- |
| tegnspråk | sevvamgiella l |
| teiebær | lábttjemuorjje rj (Rubus saxatilis) |
| teine | (fiskeredskap) mierdde rd |
| teip | tæjppa jp |
| teiste | njihka g (cepphus grylle); jeg så en ~ njigáv vuojnniv |
| tekanne | tedjagáddno dn |
| tekke | (legge tak på) dæhkkov biedjat; ~ et hus med torv lavnnjit; (~ med never) biessit (s's); (~ over) gåbttjåt btj, gábttjat btj; loavddet vd; mørket falt på sjievnnjet låvdij |
| tekkelig | vuogas vuohkas- attr. vuogas; adv. vuohkasit; oppføre seg ~ vuohkasit vájaldit, viessot el. gárvvunit |
| tekkes. | (dekke) gåbtjås gåbttjås- |
| teknikk | teknihkka hk |
| teknisk | teknihkalasj ttj |
| teknologi | teknologija |
| tekstbehandler | tækstagiehtadalle (l'l) |
| tekstbehandlingsverktøy | tækstagiehtadallamræjddo jd |
| tekstbehandling | tækstagiehtadallam |
| tekstbok | tækstagirjje rj |
| tekstdel | tækstaoasse s |
| tekstforfatter | tækstatjálle |
| tekstforståelse | tækstadádjadus ss s |
| teksthefte | tækstatjoahkke |
| tekstil | tekstijlla jl |
| tekstleser | tækstalåhkke |
| tekstlesning | tækstalåhkåm, tækstalågos -låhkus- |
| tekstlig | tevstalasj, mij tækstaj gullu; ~e endringer tevstalasj rievddadime el. rievddadime ma tækstaj gulluji |
| tekstmelding | tækstadiedádus ss s |
| tekstopplevelse | tækstamuossádibme m |
| tekstproduksjon | tækstabuvtadibme m |
| tekstsamling | tækstatjoahkke |
| teksttype | tækstatjærdda rd* |
| tekst | tæksta vst*; ~ fra skriften tjáluktæksta; fortellende ~ mujttalibme m; ~gransker guoradalle (l'l) |
| tele | (frosset jordlag) galmma lm, ednamgalmma lm |
| telefaks | telefáksa vs |
| telefonsentral | telefåvnnåguovdásj -guovdátj- |
| telefonsvarer | telefåvnnåduostun |
| telefon | telefåvnnå vn, skuolkan; fasttelefon stuovestelefåvnnå vn |
| telegraf | telegráffa (f'f) ff |
| telegram | telegrámma (m'm) mm |
| televisjon | televisjåvnnå vn |
| telgje | (~ med øks) verrat r, (~ litt el. som snarest) verastit; (~ med kniv) vuollat l, (~ litt el. som snarest) vuolastit; (det man har ~t) veras verras- |
| tellbar | lågådahtte |
| tellelig | lågådahtte |
| telle | låhkåt g, (~s) lågåduvvat v; ~ stemmer jienajt låhkåt; (som ikke kan ~s)lågådihke, en skare som ikke kan ~s el. som ingen kunne ~ lågådihke fuovva |
| teller | (over brøkstrek) vuosediddje |
| telne | (OVER~) bajos badjus-, riessjme sjm; (under~) vuolos vuollus- |
| teltboplass | låvdagoahtesadje j |
| teltduk | (for lavvo) låvda loavddag-; nederste, videste delen av en ~ (låvda) låvdamáttar -máddar-, hielmme lm; (den ene halvdelen av låvda) liehpabielle l; (legge på låvda) loavddet vd; hver og en av de deler en ~ etc. lages av stielas stiellas- |
| teltdør | uksa vs; øverste delen av ei ~ gáblle bl |
| teltplugg | ságge kk el. tælltaságge kk |
| telt | tællta lt*; (lavvo)låvdagoahte d, goahte d; (sove~ som man henger opp i låvdagoahte til beskyttelse for mygg) rákkas rággas- |
| tema | tebmá m, ássje (s'sj) ssj |
| tematikk | temátihkka hk |
| tematisere | temátiserit |
| tematisk | temáhtalasj ttj |
| temme | dábmat m, dámadit |
| temmeligadv. | viehka; ~ sterk (om vind) viehka garras; vi var ~ slitne lijma viehka vájbbam |
| temmincksnipe | vahtatjoavtjoj -tjoaktju- (calidris temminckii) |
| tempelkiste | tiempelgissto st |
| tempelmur | tiempelmuvrra vr |
| tempel | tiempel tiemmpel- |
| tempeltjeneste | tiempeldievnastus ss s |
| temperamentsfull | buortto rt attr. buortos |
| temperatur | bivvo v, temperatuvrra vr; (få opp ~en i kroppen) bivvát (v'v) |
| tempo | moahtta ht*; hun arbeidet etter sitt eget ~ el. på sin egen måte bargadij ietjas moahttáj; (få mindre ~) nuollot l; man har fått mindre ~ ulmusj la nuollum; (i langsom ~) suojmma, nuolet |
| tendens | viggamus ss s; (ha ~ til å, vise ~) viggat kk; bilen har en ~ til å trekke mot høyre bijlla viggá (vuolgget) oalges bælláj |
| tenke | ájádallat l, usjudit; ikke ~ bare på sitt eget beste ij dåssju ietjas buorev ájádallat; (~ etter, over, på) ussjolit, usjudallat l; jegtenkte å dra dit ussjoliv vuolgget dåhku; (begynne å ~) ájádallagoahtet d, usjudallagoahtet d;(~ å gjøre noe)ájggot jg, gehkat g;(plutselig begynne å ~ på el. over noe)huomahit, huomáhit; (få til å huske el. ~ på)mujttádahttet ht; (kan ~s, brukes ofte i ironiserende sammenheng) mak adv.; (uten å ~ seg om) ájádalák; (måte å ~ på) ájádallamvuohke g |
| tenkelig | árvvedahtte |
| tenkemåte | ájádallamvuohke g |
| tenkning | ájádallam; utvikle evnen til kritisk ~ åvddånahttet dájdov lájttális ájádallamijda |
| tenner | gasskam |
| tenne | tsahkkidit tr.; (~ på fl.ggr.) tsahkkidallat l; (~s, opp~s) tsahkkiduvvat v, tsahkkát; (~ en fyrstikk) gaskastit, gasskalit, gasskat sk; rive av en fyrstikkstihkav gasskalit; (sette fyr på)buollidit (l'l) tr.; (~ på fl.ggr.) buollidallat l (l'l); (~ et bål) dålåv dahkat, dålåv buollidit; noe å ~ ild med tsahkkidahka g; tent, oppsatt hoaben el. håben |
| tentamen | tentábma m |
| tenåring | lågenanjagák -jagág-; (halvvoksen)gasskasjattuk -sjattug- attr. -sjattuk |
| teologisk | teologalasj ttj |
| teologi | teologija |
| teolog | teologa |
| teoretisk | teorehtalasj ttj; adv. teorehtalattjat |
| teori | teorija, oahppa hp*; (antakelse) jáhkádis ss s |
| teppe | tæhppin; (golv~) máhtta ht; (dekke) gåbtjås gåbttjås-; (grene) rádno n |
| terge | hárddet rd, návrodit; (hisse el. ~ på seg noen) suhttadit |
| terminal | terminálla l |
| termin | gávdda vd |
| terminologi | terminologija |
| terminprøve | gávddagæhttjalibme m |
| term | tærmma rm*; nydannelse av ~erådåtærmmadahko g |
| terne | tjierrek tjierreg- (sterna hirundo el. sterna paradisaea) |
| terning | tjalman |
| terrasse | terássa (s's) ss; (i fjellside, større enn ladnja) låpptå pt el. låbddå bd; (dalsøkk i fjellside) loabme m |
| terreng | 1(~ med skog) miehttse hts; (~ el. strekning med lite eller ingen skog, der det er lett å ta seg fram, åpent ~) ujtto jt; (~ med åpne, skogløse sletter, i skogslandet) vahtalahka g; (slett om ~) jalggat jalggad- attr. jalggis el. jalgga; (slett ~) jalgga lg, jalgga duobddága; 2(myrlendt ~)jækkástahka g; (myrlendt el. sumpet ~, tungt ~ å gå i) samssa ms, sæmssa ms*; (fuktig, mosebevokst ~) sarmme rm (-ednam); (~ med senkninger el. grop her og der) lægástahka g; (fordypning, senkning, grop i ~et)liehke g (ill. læhkáj); (senkning el. søkk i ~et, rund men ikke vid) gåhpe b;3(ulendt ~, med groper, kratt, steinur m.m) smilltje ltj, smilltjeednam, smilltjás ednam, tjáres tjárrás-; (steinet, ujevn ~) tjábrra br; (ulendt, steinet ~) rápptjo ptj, ráktjo vtj; (ufremkommelig ~) rábev ráhpug-; (~ med mye berg og bergknauser) báktálahka g; (uret, steinet ~) juovastahka g; (steinet ~) gærggálahka g; (~ med (delvis) stein og ur) juovvalahka g; 4(tørr, gressløs ~) tjuorbba rb; (tørt og hardt, gressløst, om ~ til fjells)tjuorbbat tjuorbbad- attr. tjuorbbis; (~ hvor det ikke vokser så mye gress pga. tynt jordsmonn el. som fort blir brent av solen pga. tynt jordlag, manglende væte; karrig ~)tjierre (r'r), tjierreednam (r'r); 5(lavereliggende ~) vuolládahka g; (høyereliggende el. høytliggende ~) badjudis ss s; 6(øde og ukjent trakt el. ~) diedjam |
| terrengløp | miehttseviehkam |
| territorium | ednam; staten Norge er etablert på territoriet til to folk Vuona stáhtta le ásaduvvam guovte álmmuga ednamij nali |
| terrorisere | stálpodit |
| terrorisering | stálpodibme m |
| terskel | 1(dørstokk) sjielmmá lm, uksasjielmmá lm; (hver og en av de stokker (to el. fire) på teltets golv, som skiller ildstedet fra matavdelingen og liggeplasser fra hverandre) biervvek biervveg-; 2(lav ~ el. ås, som ligger tvers foran der man skal gå) sjielmmá lm; 3(naturlig forhøyning under vann) sjielmmá lm |
| teskje | (unna)bastisj (unna)bastitj- |
| tess | heva, bárep; han er ikke noe ~ sån ij la heva; han var heller ikke likere (mere tess) ij lim ga sån bárep |
| testamente | testamennta nt; Det nye ~ Ådå Testamennta; Det gamle ~ Oabme Testamennta |
| teste | gæhttjalit; (fl.ggr. el. gjentatte ggr.) gæhttjaladdat tt; (~s) gæhttjaluvvat v |
| test | gæhttjalibme m |
| testikkel | guolla l |
| te | tedja j; tea; tilsette te ved koking bájnedit |
| tetne | loavddet vd; mørket ~t (til) sjievnnjet låvdij |
| tetningsmiddel | buodustahka g |
| tet | njunjoj njunnjuh-; njunjos njunnjus-, (fornemst) oajvemus ss s; i ~en njunnjuhin |
| tett | (om skog, gress) suohkat suohkad- attr. suohkkis; (~ mengde) suohkadis ss s; (~ere) suohkadabbo pp attr. suohkadap; (~st) suohkadamos suohkadabmus- attr. suohkadamos; (være ~, ikke slippe noe ut EL. INN, om vann, væske, luft etc.) jiehket g*, denne er ikke vann~dát ij tjátjev jiege; (~, med lite mellomrom)lávdda adv., (~ere med mindre mellomrom) lávddáp lávddábu-, adv. lávddábut; (~, ~ inntil, ~ sammen) lávgga adv.; sette ~ sammen lávgga biedjat;tett etter hverandre i en rekke lávggagárggot; (~ sammenklemt) tjáhkkot, sitte ~ sammenklemt tjáhkkot tjåhkkåhit; (~ bak el. ved siden av hverandre) luovdaj, skyte rypene mens de sitter i samme skuddlinje rievsagijt luovdaj vuohtjet, fuglene svømmer ~ ved siden av hverandre låtte luovdaj vuodji; (~ inntil, ved siden av) bálldalin pp., prp. adv.; (bli ~ av seg selv)buodusit; (bli ~av sot o.l) suohttsot hts; (bli ~, om rør) boaktjánit; (gjøre ~, om noe som er hullet, f. eks. slange o.l.) diktet vt; (gå i hop el. bli ~ om sprekker og søm) lávggat vg intr. |
| tettbygd | tjoahkkebájkke jk |
| tette | buodot, ~ et hull rájgev buodot; (~ noe som er hullet, f. eks. slange o.l.)diktet vt; (~ igjen, hastig) buodostit; (~ en båt med "dájnne") dájnnit; (~s, av seg selv, ~ seg) buodusit; (noe å ~ igjen med, propp, tetningsmiddel) buodustahka g |
| tettegras | njavllerásse s (Pinguicula vulgaris) |
| tettpakket | adv. tjáhkkot; stå ~ tjáhkkot tjuodtjot |
| tettsittende | (som strammer) råtjo attr.;råtjek råtjeg- attr. råtjegis; (trang) basske sk attr. baskes el. baska |
| tettsted | tjoahkkebájkke jk |
| tettvokst | (om skog, gress) suohkat suohkad- attr. suohkkis; ~ skog suohkkis vuovdde |
| ti | 1 (grunntallet 10) låhke g; lågev; de ti bud lågev budá; (ti ganger) låhkki, jeg har hørt det minst ti ganger alleredebinnemusát lav juo låhkki gullam; 2(samlingstall, om personer) låges låhkås-, kun seks av tidåssju gudás låhkåsis; (om dyr) låhkegis ss s |
| tid | 1(varighet) ájgge jg; i god ~, i ~e ájge bále; (god ~)assto st; mens det er godt om ~ asto bále; jeg har god ~ mujna le assto; jeg har dårlig ~ mujna ij la assto, mujna ælla asto; (en som har god ~) asstelasj ttj attr. asstelis; med god ~ astos attr.; person med god ~ astos ulmusj; (god) ~ til å gjøre noe)joavddo vd; nå (om ~en) dálásjájgge jg, dálla (l'l); for en kort ~ siden iesski; (for en ~ siden el. her for en ~ tilbake) duolli; (på kort ~) oanegin; på kort ~ hadde det snødd så mye oanegin lij nav ålov muohttám; (til sine ~er) muhttijn; (som var til på den ~en det er tale om, den ~ens, daværende) dallusj; den ~ens mennesker dallusj ulmutja; (til den ~) dallutjij; (fra den ~en, siden da) dallutjis; (~ som har passert) duolásj duolátj-; (fra den ~en (som er en kort stund siden), siden en ~ tilbake) duolátjis; (som hører til en bestemt ~) ájggásasj ttj; (som hører til (el. er fra) en bestemt tid el. gang) bálásj bálátj-; siden forrige gang åvdep bálátjis; (til enhver ~, alltid) agev; (gå, om ~)gållåt l, mannat n intr., ~en går ájgge gållå; en som har dårlig ~ astodibme m attr. astodis; som har bedre el. mere ~ asstelabbo pp attr. asstelap; (som har mest el. best ~) asstelamos asstelabmus- attr. asstelamos; over ~, gjennom ~ennalluj el. alluj, i løpet av årene jagij alluj; (ha el. få ~)asstat st, har du ~ å prate? asta ságastit?; (ta seg ~, få ~, få god ~) astijdit; (gi seg ~) assten dahkat; (ta sin ~, la vente på seg)ádjánit; (hale, dra, trekke ut ~en) ádjánahttet ht; (hale ut ~en med atspredelse) ájidallat l; (hale ut ~en, være sein) nuolástallat l; (drøye, om ~) vihpat b, vibádit; (gi seg god ~, ha god ~ til (noe)joavddet vd; (gi seg god ~, somle) gådnat n; (komme el. være inne, om ~) ållånit; ~en er inne ájgge le ållånam; (periode) gasska sk; jeg var en ~ der avtav gaskav lidjiv dåppe |
| tid | 2(tidspunkt) muddo tt,~ for å legge seg, senge~ oaddámmuddo; (-tiden) bájken, bájkkáj, bájkes, ved fem~en vidá bájken; (ved hvilken ~, om klokkeslett) gallen; (hvilken ~, dato)galládin; (når, om ~) goassa; til samme ~ som før ieme ájggáj; for ~en jur dálla; nå for ~en dálága, dálla (l'l); på den ~en dalloj; fra ~ til annet duolloj dálloj; 3(tidsalder, epoke); (eldre ~) dålusjájgge jg; (den første ~, ~enes morgen) álggoájgge jg; i den første ~ álggoájgen; (som var) før i ~en åvdep åvdebu-; åvdep åvdebu- attr. åvdep; i tidligere ~er åvdep ájgij; åvdusj attr.; (som var tidligere, før i ~en) åvdusjájggásasj ttj; (tidligere ~ers) åvdepájggásasj ttj; som er fra el. var før i ~en dålusj dålutj- attr. dålusj; lengre tilbake i ~en dålebun; i sin ~ ájgenis; vår ~s mijá ájggásasj ttj; nyere ~s ådå ájggásasj ttj; eldre ~s dålusj ájggásasj; 4 (tidsregning; tempus) ájgge jg; sommer~ giesseájgge; verbets ~er verba ájge |
| tidel | lågådis ss s |
| tidfeste | ájgev mierredit |
| tidfesting | ájggemierredibme m |
| tidkrevende | guhkke hk attr. guhkes el. guhka, ~ arbeid guhkes barggo |
| tidlig | árra attr.; ~ sommer árra giesse; allerede ~ på høsten juo árra tjavtja; ~ morgen árra idet; ~ på dagen árrat el. árabut biejven; han flyttet ~ hjemmefra sån árrat sijdas jåhttåj; bli ~ voksen árrat ållessjattugin sjaddat; gå ~ fra arbeidet bargos árrat el. árabut vuolgget; ~ jernalder árap ruovddeájgge; (i god tid) ájge bále; være ~ ute liehket el. boahtet ájge bále; (~ om morgenen) árradis ss s; ~ neste dag árradisán maŋep biejve; (veldig ~ morgen) árrasjiella l; (anse for å være for ~) áralussjat sj; adv. árrat; jeg våknet ~ smarediv árrat |
| tidligere | åvdep åvdebu- attr. åvdep; i ~ tider åvdep ájgij, åvdebut, dålen; åvdusj attr.; (som var ~, før i tiden) åvdusjájggásasj ttj; (~ tiders) åvdepájggásasj ttj; (~, en tid tilbake)duolásj duolátj-; fra den tiden (som er en kort stund siden) duolátjis; litt før el. litt ~ åvdebuttjan; árap árabu- attr. árap; adv. åvdebut, ~ enn åvdebut gå; fra ~ (tilfelle), siden ~ åvdutjis; (~ på dagen el. om tid) árabut adv., (litt ~ om dagen el. om tid) árabuttjat; pp., prp., adv. åvddål, åvddåla, ~ visste vi ikke åvddåla ejma diede |
| tidligst | åvdemus ss s, (om morgenen) áramus ss s; attr. árra; i hennes ~e ungdom suv árra nuorravuodan; adv. åvdemusát,áramusát; vi får svar ~ til uka oadtjop vásstádusáv áramusát boahtte vahko |
| tidløs | ájgedis attr. |
| tidobbel(t) | lågegerdak -gerdag- attr. -gerdak; adv. lågegærddáj |
| tidoble | lågegerdagahttet ht |
| tidsadverb | ájggeadværbba rb* |
| tidsadverbial | ájggeadverbiálla l |
| tidsaktuell | ájggeguovddelisattr. |
| tidsalder | ájgegávdda vd |
| tidsangivelse | ájggemierredibme m |
| tidsavstand | ájggegasska sk |
| tidsbegrenset | ájggeráddjidum; ~ stilling ájggeráddjidum virgge |
| tidsbegrensning | ájggerádje j, ájggeráddjim |
| tidsbruk | ájggeadno n, ájggegållådibme m |
| tidsfordriv | (tidsforbruk) ájggegålådus ss s; fordrive tiden ájgev gållådit; (atspredelse) ájidallam, (tidtrøyte, tidsforkortelse) ájgeoanádis ss s |
| tidsforkortelse | ájgeoanádis ss s |
| tidsform | ájggehábme m |
| tidsfrist | ájggemierre r |
| tidsintervall | ájggegasska sk |
| tidsperspektiv | (med langt ~) guhkesájggásasj ttj; (med kort ~) åniájggásasj ttj |
| tidsplan | ájggepládna n |
| tidspunkt | ájgge jg; et ~ da alle kan møte ájgge goassa divna máhtti boahtet; (bestemt tidspunkt) mierredum ájgge; fra et ~ til et annet mierredum ájges nuppe ájggáj; (omtrentlig ~) muddo tt; i går på dette ~et iektu dáj muttoj; ved femtiden vidá bájken; (når, ved hvilket ~) goassa; til hvilket ~ goassátjij; fra hvilket ~ goassátjis; (når, ved hvilket klokkeslett) gallen; ved hvilket ~ går toget? gallen vuolggá tåhkå? |
| tidsramme | ájggemierre r |
| tidsregning | ájggelåhko g |
| tidsrom | ájgegávdda vd, ájgge jg; i vårt ~ mijá ájgegávdan; Sametinget velges for et ~ av fire år Sámedigge válljiduvvá nielje jahkáj |
| tidsskrift | ájggetjála -tjállag-; bøker og ~er girje ja ájggetjállaga |
| tidssone | ájggeavádahka g |
| tidsuttrykk | ájggemoallánahkko el. -moallánahka g |
| tidtrøyte | ájgeoanádis ss s, ájidallam; som ~ for dere to ájgeoanádissan dunnuj |
| tidvisadv. | duolloj dálloj |
| tiende | 1(avgift til kirken som utgjorde en tidel av årets avling, fangst el. inntekt) divut divud-, lågådis ss s; 2(ordenstall) lågåt lågåd-; ~ gang lågåt bále; ~ gangen, for det ~ lågådis ss s |
| tiendedel | lågådis ss s |
| tier | 1 lågek lågeg-; ta~en (buss el. trikk nummer ti) tjuovo lågegav; skyte tre ~e vuohtjet gålmmå lågega; 2(deltaker som blir nummer ti) lågåt lågåd-; 3(tikrone) lågek lågeg-; kan du låne meg en ~ luojka munji lågegav; 5(gruppe på ti) låges låhkås- |
| tiertall | lågegis |
| tie | årrot el. liehket sjávot/sjávo; få noen til å ~ sjávvunahttet ht |
| tigge | didtjit, ánodit; ~ penger biednigijt ánodit |
| tigger | didtjár, ánodiddje |
| tigging | didtjim, ánodibme; aggresiv ~ nierbagis didtjim |
| tikke | (om klokke) tsivkadit; (~ en gang)tsivkedit |
| tikronersseddel | lågek lågeg- |
| tikroning | lågek lågeg- |
| tilbake | (vende el. reise ~, komme ~) máhttsat hts intr.;(vende tilbake, den ene etter den andre) máhtsadit; (vende tilbake (samme vei) uten å ha nådd fram)moaddot tt; (vende tilbake fort) moaddolit; (fram og ~)máhttse;(som går ~)ruopto-;(spor som leder ~, samme vei ~)ruoptoluodda tt;adv. ruopptot, ruoptus, maŋus, fram og ~åvddån ruopptot, ~føreruopptot fievrrit ; på vei ~ máhttsamin, på ~turen, på veien ~ruoptusmanádijn, máhtsadijn; still programmet ~ bieja prográmmav álggohábmáj; (gå ~ med, bli mindre av) binnot (n'n) nn; etter hvert gikk det ~ med pelshandelen maŋenagi skiddeoasestibme binnoj; bli ~ báhtset ts |
| tilbakeblikk | (kaste et ~ på noe, gjøre et ~) máhttsat hts, maŋus gehtjastit |
| tilbakefall | (få ~ av influensa, virus o.l.) gerdudallat l |
| tilbakeføre | máhtsadit |
| tilbakeføring | máhtsadibme m |
| tilbakeholden | (være ~, holde seg på avstand) skurnnjeluddat tt |
| tilbakemelding | diededibme m, diehto d; (gi ~) diededit, buktet vuojnojt, tsuojggit; (få ~) diedojt oadtjot |
| tilbakestående | (om person) hiebdes hæbddás-; adv. hiebdden |
| tilbaketrukket | (være ~ i ukjente omgivelser) amástallat l |
| tilbaketur | (på ~en) ruoptusmanádijn, máhtsadijn |
| tilbedelse | råhkålibme m råhkådallam |
| tilbeder | (religiøst) råhkådalle (l'l) |
| tilberede | (gjøre i stand) riejddit; ~ mat biebmov riejddit; (~ middagsmat)málestit |
| tilbe | råhkålit; råhkådallat l; ~ Faderen i ånd og sannhet Áhtjev vuojŋŋanisán ja sádnesvuodan råhkådallat; ~ hellige steiner giergijda råhkådallat; ~es råhkåluvvat v; (dyrke) dievnastit, råhkådallat l; ~ avguder boajtojubmelijt dievnastit, boajtojubmelijda råhkådallat |
| tilbud | 1(det en tilbyr) fálaldahka g, fállo l; få ~ om, bli ~t fáladuvvat v; et ~ til ungdommen nuorajda fálaldahkan; 2(tilbudsvare) fállo l; i dag har vi brød på ~ uddni l miján lájbbe fálon; handle på ~ oasstet dav mij la fálon |
| tilby | fállat l |
| tilbørlig | (på en ~ måte) vuogasláhkáj |
| tilbøyelig | (være ~ til) viggat kk; jeg er ~ til å tro at... mån vikkav jáhkket...; ~ til å kritisere el. klandrelájttális attr., pred.; ~, være stemt for mielak mielag- attr. mielak |
| tilbøyelighet | viggamus ss s |
| tildekt | (i ~ tilstand) måskos måsskus- attr. måskos, gåbtjådum |
| tildele | juollodit, juogadit; (gi)vaddet tt |
| tildeling | juollodibme m, juogadibme m |
| tildragelse | dáhpádus ss s, juoga mij dáhpáduvvá |
| tilegne | (~ seg) åmastit; (skaffe seg) háhkuhit; (~ seg, ta etter) ávastit, ~ seg bufolks levemåte ávastit láttij viessomvuogev |
| tilegnelse | åmastibme m, åmastus ss s; ~srett åmastimrievtesvuohta d |
| tilfeldighet | soajtádahka g; jeg møtte henne ved en ~ soajttiv iejvvit suv; ved en ~ oppdaget hun den såjtij ájttsat |
| tilfeldig | soajttemláhkáj, akta makkir el. guhti; soajtádahka g |
| tilfeldigvisadv. | jeg traff henne ~ i går soajttiv iejvvit suv iektu |
| tilfelle | (situasjonen) dille l; det motsatte er ~t nå dille le nuppe guovlluj dálla; i ~ jus; i ~ det begynner å brenne jus soajttá buollát |
| tilflukt | (ly) oagge kk; (fortrøstning) dårvvo rv; (uten ~) dårvodibme m attr. dårvodis; (det å flykte) báhtarit |
| tilfluktsrom | báhtarimladjnja nj |
| tilfluktssted | (tilfluktsrom) báhtarimbájkke jk; (sted hvor en finner ro, fred, fortrøstning) dårvvobájkke jk |
| tilfreds | dudálasj ttj; adv. dudálattjat; (være ~ med)duhtat d (+ill.), liehket dudálasj; vær ~ med det dere har duhtit dasi mij le diján; være ~ med seg selv liehket dudálasj ietjajnis; (gjøre noen ~) duhtadit; (bli ~, roe seg ned) vuoridit, vuorijdit |
| tilfredshet | dudálasjvuohta d; med ~ tjaŋŋgásit adv.; vise sin ~ over el. pga. noesjamudit |
| tilfredsstille | (gjøre fornøyd) duhtadit; (mette; ~ seksuelt) gallidit (l'l), dåhkkålit; få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet gallidit njunjágahttemav; (bli tilfredsstilt) gallánit; (~s) galliduvvat v (l'l); (være tilfredsstilt)dåhkkåhit, gallánit (l'l); (~nde) duhtadahtte, dåhkkidahtte, dågålasj ttj; en ~nde oversettelse dågålasj jårggålibme |
| tilfredsstillelse | duhtadibme m, gallidibme m (l'l) |
| tilføye | duoddit; (~ litt) duoddistit; (~s)duoddiduvvat v; (supplere) lasedit; har du noe å ~ le gus dujna mige duoddit; tilføyd ved lov laseduvvam lága baktu |
| tilføyelse | duoddidus ss s, duodde tt |
| tilgang | (resssurs) luohkko hk; (adgang) få, ha ~ til bessat s, máhttet adnet; ha ~ til å se bessat vuojnnet; de har ikke ~ til (får kke se) sij e besa vuojnnet; (nyttiggjøre seg av) ávkkit; ha ~ til opplysninger diedojt ávkkit |
| tilgi | ándagis el. ándagissaj luojttet; med et ~vende hjerte ándagisluojttem vájmujn |
| tilgivelse | ándagisluojttem; få ~ oadtjot ándagis(saj) luojtedum, be om ~ ándagis råhkålit el. ádnot; bønn om ~, det å be om ~ ándagisádnom |
| tilgjengelig | sajij sadjih-; legge fram, slik at noe blir synlig el. lett ~ for bruksadjihij biedjat; (til hånds, framme, lett ~, på rett plass, tilstede) sadjihin, ligge framme, være lett ~ sadjihin årrot; lett ~ (om plass)báros bárrus- attr. báros; ~ (for gjennomsyn) gehtjadibme m; (som en kan utnytte) ávkkit, ávkástallat l; (åpenbar)bigos bihkus- attr. bigos |
| tilgodesett | (ikke bli ~) gåppsut |
| tilgrensende | lagos lahkus- |
| tilgrise | bádet; (bli ~t) báddut; (bli ~t av gjørme, skitt) stænntjanit |
| tilhenger | 1(av noe el. noen) bællásasj ttj; entusiastiske ~e vájmmelis bællásattja; 2(vogn) gevlas gævllas-, gevlasvoaŋnna ŋn* |
| tilholdsted | viesudahka g; bjørnens ~ bierna viesudahka |
| tilhold | viesudahka g |
| tilhøre | gullut (l'l), liehket; (eie) æjggut; den ~r selskapet dat gullu vidnudahkaj; ham ~r æren sunji lehkus guddne |
| tilhører | gulldaliddje |
| tilintetgjøre | gádodit, dåssjidit (s'sj); (~ gjennom pest, epidemi, farsott, gass) hevadit;(bli tilintetgjort) gádoduvvat v, dåssjånit (s'sj); undersøkelsen blir tilintetgjort guoradallam gádoduváj |
| tilintetgjørelse | gádodibme m, dåssjånibme (s'sj) m; (gjennom pest, epidemi, farsott, gass) hevvanibme m; (fortapelse)håhkkånibme m |
| tilkalle | gåhttjot htj, tjuorvvot rv |
| tilkalling | gåhttjom |
| tilkallingsvikar | gåhttjomsadjásasj ttj |
| tilknytning | tjanos tjadnus-; hvilken ~ har hun til den organisasjonen? makkár tjadnusa li sujna dan organisasjåvnnåj? |
| tilkommende | -sasses -sassá (s's); ~ svigersønn vivvasasses; ~ svigerdatter mannjesasses |
| tillate | (gi lov) loabev vaddet, loabedit, miededit; (la) dibddet bd, bádjat j; (gi) sállit (l'l), suovvat v, suovvit (v'v); om tiden ~rjus ájgge miedet; vi drar om været ~r det vuolggep mij jus dálkke miedet; (tillatt) loahpe b, loabálasj ttj; det er ikke tillatt å skade kulturminner ij la loahpe kulturrmujtojt vahágahttet; røyking ikke tillatt ij la loahpe suovastit; (ikke tillate) buorggot rg; han truet dem og tillot dem ikke å si mere sån sjærggodij sidjij ja buorgoj ienebuv javllamis; det spørs om han gir sin nåde gatjálvis jus ármov sálli |
| tillatelse | loahpe b; være borte uten ~ loabe dagi gáhtot; med ~ fra grunneierne ednamæjgádij låbijn; (~ til å gjøre noe) loahpádus ss s, loahpe b; (gi ~ til) loabedit; (med ~) loabálattjat |
| tillegg | duodde tt, duoddidus ss s; hun jobber raskt, og i ~ er hun grundig sån barggá jåhtelit, ja duodden dárkkelit; ~sskjema duoddesjiebmá m; (om penger) duodderuhta d el. ruhta d; andre ~ ietjá duodderudá; natt~ idjadimruhta; (økning) lasádus ss s, lasedibme m, lasse s; lønns~ bálkkálasádus; ~ av tid ájggelasedibme m; mot et ~ i prisen kan du få denne jus hattev/mávsov laseda de oattjo dáv |
| tillegge | duoddit; jeg har ikke noe å ~ ij la mujna mige duoddit |
| tilleggsbetaling | lassemávsos máksus- |
| tilleggsbevilgning | lasseruhta d, lassejuollodibme m |
| tilleggsfag | lassefáhka g |
| tilleggskriv | duoddetjála -tjállag- |
| tilleggsoppgave | duoddedahkamus ss s |
| tilleggsopplysning | lassediehto d; og andre ~er ja ietjá lassediedo |
| tilleggsskatt | lasseværro r |
| tilleggsskjema | duoddesjiebmá m |
| tilleggsspørsmål | lassegatjálvis ss s |
| tilleggsstemme | (personstemme ved valg) duoddejiedna n |
| tilleggstid | lasseájgge jg |
| tilleggsutdanning | duoddeåhpadus ss s |
| tillit | luohtádus ss s; (tiltro) åssko sk, åskeldus ss s; (trofasthet) åskulasjvuohta d; leve i ~ og kjærlighet åskulasjvuodan ja gieresvuodan aktan viessot; (ha ~ til) luohtedit; (ha tiltro til) åsskot sk; (ha ~ til el. tiltro til) åskudallat l +ill.; (i el. med ~, med trygghet) jálot adv. |
| tillitsfull | åskulasj ttj; adv. åskulattjat |
| tillitskvinne | luohtádusnissun |
| tillitsmann | luohtádusålmåj -ålmmå- |
| tillitsperson | luohtádusulmusj -ulmutj- |
| tillitsvalgt | luohtádusulmusj -ulmutj-, åvdåstiddje |
| tillitsverv | luohtádusdoajmma jm*; mange ~ moadda luohtádusdåjma |
| tilmåle | mierredit; tilmålt tid mierreduvvam ájgge |
| tilnavn | ieredisnamma m |
| tilnærming | lahkanibme m; (~småte) lahkanimvuohke g |
| tilpasning | hiebadibme m, sjiehtadallam, sjiehtadibme m; bruk og ~ av lånord luojkasbágoj adno ja hiebadibme; (avtale)sjiehtadus ss s |
| tilpasse | hiebadit, hiebadahttet ht tr.; ~ de ulike delene hiebadit åsijt aktij; ~t opplæring hiebadahtedum åhpadus; (~ fl.ggr. el. forsøke å ~) hiebadallat l; (~, kunne få noe til å passe i en sammenheng) sjiehtadit; (~, forhandle, justere)sjiehtadallat l; (~s) hiebaduvvat v; (som er lett å ~) hiebadahkes -dahkká- attr. hiebadahkes; refl. (~ seg) hárjjánit; ~ seg nye omgivelser hárjjánit ådå birrasijda; ~ forbruket etter inntektene gållådit sisboadoj milta |
| tilpassing | hiebadibme m, sjiehtadallam, sjiehtadibme m; (avtale)sjiehtadus ss s |
| til | prp. (som preposisjon brukes illativ-formen og postposisjonen lusi, lusá pp.; ~ meg munji; ~ oss midjij; ~ byen stádaj;jeg drar ~ áhkko vuolgáv áhko lusi; (~ og med, om noe uventet el. som om det ikke var nok) tjabu; (~ at) dasik el. desik; (av og ~) duolloj dálloj; (~ et sted)juosik (ill. av juoga); dro et steds (ofte ubestemt) manáj juosik; ~ nå dálátjij |
| tilregnelig | jæros jerrus- attr. jæros |
| tilreisende | (gjester) guosse (s's) ss; vi venter mange ~ vuorddep ållo guossijt; (fremmed) amuk amug-; (utsending) rájadus ss s; ~ predikanter rájadussárnnediddje |
| tilrettelegge | hiebadit, hiebadahttet ht, láhtjet dilev; (~s) hiebaduvvat v, hiebadahteduvvat v; tilrettelagt hiebadahtedum; boka er dramatisert og tilrettelagt for radio girjje le dramatiseriduvvam ja hiebadahteduvvam rádioj; ~ for nye tiltak láhtjet dilev ådå dåjmajda |
| tilrettelegging | hiebadibme m, hiebadahttem |
| tilrettevise | (strengt, med ord) sjierggit, sjærggodit +ill. |
| tilrive | (~ seg) rihpat b, ribádit; (fl. el. gjentatte ggr.)ribádallat l |
| tilråding | árvvalus ss s |
| tilråing | oajvvadus ss s, árvvalus ss s |
| tilrå | oajvvadit, árvvalit |
| tilsagn | loahpádus ss s; ~ om støtte ruhtaloahpádus; (gi ~ om) loabedit, jáhttet ht |
| til sammen se sammen | |
| tilsatt se tilsette | |
| tilsette | 1(blande i, sette til) biedjat j, segadit; (~ kaffe el. te i vann ved koking) bájnedit; (~ med noe el. lage til medisin ) dálkkot lk; 2(ansette) virggáj biedjat j, virgádit; ~ midlertidig gasskabåddåsattjat virggáj biedjat; (~s) virggáj biejaduvvat v; s. bedriften har 40 tilsatte vidnudagán li 40 virgálattja |
| tilsidesette | ålgodit, nuppástit, tjuollit (l'l); (bli tilsidesatt) ålgoduvvat v, gåppsut, gåpsudallat l |
| tilskjæring | vajos vadjus- |
| tilskudd | ruhta d el. ruhtadoarjja rj*; offentlig ~ almulasj ruhtadoarjja; ~sstyre ruhtadoarjjastivrra; han søkte om ~ fra kommunen åtsåj ruhtadårjåv suohkanis; (tillegg) lasádus ss s, lasedibme m |
| tilskuer | gæhttje |
| tilskuerplass | gehtjadahka g |
| tilskynde | alodit, bádtjit |
| tilskyndelse | alodibme m, bádtjim |
| tilslutning | (støtte) doarjja rj*; gi sin ~ til doarjjot rj, få ~ oadtjot dårjav; (oppslutning) oassálasstem; (godkjenning) dåhkkidibme m; gi ~ dåhkkidit |
| tilslørt | (om øyne) savdas savddas- attr. savdas |
| tilsnakkelse | tsuojggidus ss s; (refs) nuktalus; (fraråing) biehtas biehttas-; de hører ikke etter (bryr seg ikke om) når en snakker til dem sij e biehttasijt gulldala |
| tilsnakke | tsuojggit, (advare) várrodit, (formane) vágodit, (refse) nuktalit, (frarå) biehttot ht, (fl.ggr. el. om fl.) biehtodit; ikke ~ndeij la sáhkadahtte, nievres loamen |
| tilsnakk | tsuojggidus ss s, (advarsel) várrodus ss s; (refs) nuktalus; (fraråing) biehtas biehttas-, (få ~) tsuojggidallat; de hører ikke etter (bryr seg ikke om) når en snakker til dem sij e biehttasijt gulldala |
| tilstand | dille l, vijor vidjur-, loabme m; ~en har forverret seg dille le værránam; få en bedre oversikt over ~en oadtjot buorep gåvåv vidjurijs; i vantroens ~ jáhkodisvuoda loamen |
| tilstede | (tillate, gi) suovvit (v'v), sállit (l'l) |
| tilstrebelse | rahtjamus ss s |
| tilstrebe | ratjádit |
| tilstrekkelig | nuoges nuohkás- attr. nuoges; galle (l'l) ll; vi har ~ kjennskap miján li nuoges diedo; (~ mengde)-nárre r (brukes mest som 2. ledd i sms.); ~ til et måltid, nok antall porsjoner bårråmnárre; ~ (mat) for én dag, dagsporsjonbiejvvenárre; ~ mengde for å bli mett gallánimnárre r(l'l); adv. nuohkásit; har man undersøkt dette ~? le gus dát nuohkásit guoradaládum?; anse som ~ nuohkahit |
| tilstå | dåbdåstit |
| tilståelse | dåbdåstibme m, dåbdåstus ss s |
| tilsvare | (svare til) vásstedit (+ill.); (være lik) liehket muodugasj |
| tilsvarende | (som svarer til) vásstediddje; ~ opplysninger vásstediddje diedo; (lignende) muodugasj ttj; ta en pinne eller ~ válde sákkev jali muodugattjav |
| tilsvar | vásstádus ss s; gi ~ vásstedit |
| tilsynelatendeadv. | vuojnnet jn, vuojnunagi |
| tilsyn | gæhttjo htj, bærrájgæhttjo htj, bærrájgæhttje; oahtse ts; (ha ~ med) bærrájgæhttjat htj*, gehtjastit; ~smyndighetenes oppdragsgiver bærrájgæhttje oajválattjaj doajmmavadde; (forvaring) hálldo ld; overlate til foreldrene vaddet æjgádij hállduj; (en som ikke får ~) sujtodibme m attr. sujtodis; (uten ~)viejtto adv., adj., 1. ledd i sms.; (som er uten ~)vejtalis attr. adj., adv. |
| tilsynsfører | oahttse, bærrájgæhttje |
| tilsynsmann | (fornemst) oajvemus ss s |
| tilsøle | (bli tilsølt) báddut |
| tiltaintr. | lassánit, ædnot n |
| tiltak | doajmma jm*, dåjmalasjvuohta d; når ~ene kommer i gang gå dåjma jåhtuj båhti |
| tiltakshaver | doajmmaåvdåsvásstediddje |
| tiltakslyst | ælljo lj |
| tiltaksløs | æljodibme m attr. æljodis; (slapp) delas dellas- attr. delas; (bli ~) æljoduvvat v, dællot (l'l) ll; (få til å bli ~) æljoduhttet ht, dællodit (l'l) |
| tiltaksplan | doajmmapládna n |
| tiltakstype | doajmmatjærdda rd* |
| tiltale s. | guoddalus ss s, guoddalibme m |
| tiltale v. | guoddalit; de tiltalte (anklaget) ham for den saken guoddalin suv riektáj dat ássjes; (bli tiltalt) guoddaluvvat v; han ble tiltalt for tyveri sån guoddaluváj riektáj suolludagás; tiltalt ássjálasj ttj |
| tiltalt | ássjálasj ttj; enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode gånnå le juorrulibme, de galggá dát ássjálattjaj ávkken boahtet |
| tiltenke | lidjin, ájádaládum, vuorkkidum; blomstene var ~ en annen giedjaga lidjin iehtjádij; denne var tiltenkt henne dát lij ájádaládum/vuorkkidum sunji |
| tiltre | álgget lg |
| tiltrekke | giesset s*; (~s) gæssut (s's), frekv. gæssudit (s's); (kjenne dragning til) råhtåsit; (~nde) buorre, miellagiddis, tjáppa |
| tiltrekning | råhtåsibme m; kjenne ~ til noeråhtåsit |
| tiltro | åssko sk, åskeldibme m, åskeldus ss s; (ha ~ til) åsskot sk; (ha tillit til el. ~ til) åskudallat l +ill. |
| tiltvinge | (~ seg) rihpat b, ribádit, (fl. el. gjentatte ggr.)ribádallat l |
| tilvalgsfag | lassefáhka g |
| tilvekst | lassánibme m |
| tilvenderefl. | (skaffe seg) háhkuhit |
| tilvenne | (venne til) ávddadit, hárjjidit; (bli tilvent) ávddat, hárjjánit; (~s) hárjjiduvvat v |
| tilvenning | ávddadibme m; hárjjidibme m |
| tilværelse | viessom |
| tilårskommen | vuorassiek; en litt mere ~ konevuorassiek áhkká |
| timefordeling | tijmmajuohko g |
| timelig | sahte attr.; bæjválasj ttj |
| timeliste | tijmmalissta st |
| timelærer | tijmmaåhpadiddje |
| timelønn | tijmmabálkká lk, bálkkán tijmmaj |
| timeplan | tijmmapládna n |
| timetall | tijmmalåhko g; ~ i faget fága tijmmalåhko |
| time | tijmma jm; en ~lang, ~rs tijmmasasj |
| timevisadv. | måttijt tijmajt; holde på i ~ gisjkadit måttijt tijmajt |
| tindebestigning | várregibttsom |
| tind | gájsse js, tjåhkkå hk; (i rive, kam etc.) bádne n |
| tindre | (om stjerner) tsehtsat ts; (~ om stjerner og om øyne) jillat l, jillalit |
| tine | suddat tt intr., suddadit tr.; (~, is, snø) sagŋadit; (~, om is, snø når det ennå er issørpe) låssjkåt sjk; (~ litt, om snø som blir halvtinet) sirŋŋit; (~ opp littslik at en kan skjære med kniv) surmmit; (~ litt og siden fryse, om skare) surmmit |
| ting | digge kk; same~ sámedigge |
| tinge | diŋŋgut |
| ting | gávnne vn, diŋŋga ŋg; oabme m; gálvvo lv; (sak) ássje (s'sj) ssj; (eiendom) dávver; (~ som skal komme til syne, oppkomst) ihtanis; det skal skje forferdelige ~ alvos ihtanisá bihkusi; mine egne ~ iehtjam oame; en ømtålig ting el. gjenstand (som må behandles forsiktig) várnajoabme m; ~ og utstyr man behøver f.eks. på en tur dárbbaga pl.; (ubetydelige ~ som man ikke bryr seg om å nevne ved navn, småting i allmennhet) áhta d |
| tingmøte | álmmukdigge kk |
| tingrett | diggeriektá |
| tining | suddadibme m |
| tinn | dadne n |
| tinning | geda el. gehta d; gedasj gedatj- |
| tinntråd | dadne n |
| tippe | (gjette) månnat n; (~, om spill) hisstet st |
| tipse | tsuojggit, tsuojggistit |
| tips | tsuojggim |
| tirsdag | dijstahka g |
| tiske | (tiske og hviske, snakke lavt og ivrig) tsubmat m;de hvisket og ~t i krokene tsubmin tjiegajn |
| tispe | dijkko jk, tjuvddo vd |
| tisse | gådtjåt ttj, gåttjådit; hun ~t i buksa gåttjåj båvsåjda; gå og tiss viega gåttjåda |
| tissetrengt | gådtjådærddagin |
| tistel | tistel; torner og tistler tjiesskislánjátja ja tistela |
| titall | 1(tallet ti) låhke g; lågev; lågetálla (l'l) ll; 2(ca ti) lågev; (om personer) låges låhkås-; det fins et ~ bøker gávnnuji birrusij lågev girje |
| titalls | moaddalågenan, måttijt lågijt; tape ~ millioner kroner masset måttijt lågijt millijåvnåjt |
| titt | (~ og ofte) dájvváj, álu |
| titte | guovllat vl, gæhttjat htj*; (som snarest) guovlastit, gehtjastit; (~ innom) guovlastit |
| tittel | 1(navn) namma n; 2(stilling) virgge rg |
| tiurleik | tjuktjegibme m |
| tiurspill | tjuktjegibme m |
| tiur | tjuktje vtj (tiurhann,tetrao urogallus);goahppel (tiurhunn (røy), terao urogallus) |
| tivoli | tivolija |
| tiårig | (som varer i ti år) lågejahkásasj ttj; (som er ti år gammel) lågejagák -jagág- attr. -jagák; ~ skoleløp lågejahkásasj skåvllåmannulahka |
| tiåring | lågejagák lågejagág- |
| tiår | lågev jage; 1870-årene var et spennede ~ i norsk litteratur 1870-jage lidjin geldulasj lågev jage vuona girjálasjvuodan; i de siste ~ene maŋemus lågij jagijn |
| tiårs | lågejahkásasj ttj |
| tjeld | tsagán (haematopus ostralegus) |
| tjene | 1(~ penger) tjijnnit;2(være tilsatt); ~ som hushjelp dernustit, dievnnut; ~ som dreng svájnastit; 3(~ andre) dievnastit, dievnnut; ~ Hærren Hærráv dievnastit; 4(~ på noe el. dra nytte av) ávkkit |
| tjener | dievnár, dievnastiddje |
| tjeneste | dievnno vn, (~gjøring) dievnastus ss s; (som handlingsnomen) dievnastibme m; (virke) virgge rg; (gjøre ~) dievnnut, dievnastit |
| tjenestegutt | jivnna vn |
| tjenestemannslov | virggeålmmåláhka g |
| tjenestemann | virggeålmåj -ålmmå-, virggeulmusj -ulmutj-; ámmátulmusj -ulmutj-; virgálasj ttj |
| tjenestepermisjon | virggeloahpe b |
| tjenestepike | dærnno rn, jivnna vn |
| tjenestereise | virggemanno n |
| tjenestested | dievnnosadje j, virggesadje j |
| tjenestetid | virggeájgge jg |
| tjenestetilbud | dievnastusfálaldahka g |
| tjenestevillig | dievnastusmielak -mielag- |
| tjern | (et lite vatn) jávrásj jávrátj-; (et ~ med innløps- og utløpsbekk el. elv) luoppal luobbal- el. luoppar luobbar-; (lite ~, med tilsig, og vegetasjon)jårem el. suojnnejårem; (lite ~ uten avløp, iblant tørr)jåppål jåbbål-; (lite ~ i myr) gieva gievvag- |
| tjore | tjuvrrit; ~ oksen vuovsáv tjuvrrit |
| tjue | 1(grunntall) guoktalåhke g; ~fire guoktalåkniellja; ~fire år gammel guoktalåknielje jage vuoras; 2(ordenstall)~nde guoktalågåt el. nuppátlågåt; ~første guoktalåkvuostasj; 2(samlingstall, om personer) guoktalåges; ~åtte personer guoktalåkgávtses -gáktsás- |
| tjukk | (om flate ting, også om tøy, snø) assá (s's) attr. assás (s's); ei ~ lua assás gahper; ei ~ bok assás girjje; (helst om runde ting, tau o.l., mennesker, kroppsdel etc.) gassak gassag- attr. gassa; en ~ gubbe gassa boadnjásj; gasuk gasug-; ~ og rund gasuk ja jårbuk; (om flytende emner, skog, gress, hår) suohkat suohkad- attr. suohkkis; tjukt hår suohkkis vuopta; (om skinn el. lær) skiddá attr. skiddás; (klumpet) bultjas bulltjas- attr. bultjas; (en klosset el. ~ person)bulltje ltj; ~enden av noe mátta máddag-; adv. (om flate ting) assát (s's) |
| tjukkelse | (om flate ting, skare, lær etc.) assudahka g; (om noe som er rundt) gassudahka g |
| tjukkere | (om flate ting, om tøy, snø) assáp assábu- (s's) attr. assáp (s's); (helst om runde ting, tau o.l., mennesker, kroppsdel etc.) gasep gasebu- attr. gasep; (om flytende emner, skog, gress, hår) suohkadabbo pp attr. suohkadap; bli ~ere gassot s; (bli tjukkere, om væske) suohkot g; (gjøre ~, om væske) suohkodit |
| tjukkest | (helst om runde ting, tau o.l., mennesker, kroppsdel etc.) gasemus ss s; (om flate ting, om tøy, snø) assámus (s's) ss s; (om flytende emner, skog, gress, hår) suohkadamos suohkadabmus- attr. suohkadamos |
| tjukkhåret | suohkkisvuoptak -vuoptag- attr. -vuoptak |
| tjukkjøtt | (~et på innersiden av en finger) vájmos vájmmus-; ~et på tommelfingen bielggevájmos |
| tjukktarm | gassatjoalle l, guhkabuojdde jd |
| tjuvaktig | suolasiehke g pred.; ~ person, "langfinger" guhkatjuvdde vd, guhkagadtsa tts, guhkatjuvdák -tjuvdág- attr. -tjuvdák |
| tjuvegods | suoladávver |
| tjuveri | suolludahka g, suolavuohta d; bli beskyldt for ~ suolludagás guoddaluvvat |
| tjuvfiske | suollet guollit |
| tjuvlytte | suollet el. suolev gulldalit; (høre om noen vet noe) gulldaladdat tt |
| tjuvlytting | suollegulldalibme m |
| tjuvlåne | suollet luojkkat, luojkastit |
| tjuvradd | suola suollag- |
| tjuvslakte | suollet njuovvat |
| tjuv | suola suollag- |
| tjuvtitte | suollet guovllat |
| tjærebre | darvvat rv |
| tjære | darvve rv; bli innsatt med ~ darvaduvvat v |
| toalett | hivsik hivsig-; dame~ nissunijhivsik |
| toalettpapir | hivsikpáhper -páhppár- |
| tobakk | dubáhkka hk |
| tobakkspipe | bijppa jp |
| tobakkspung | dubáktjirvvo rv |
| tobakksrøyk | dubáksuovva v |
| tobeint | guovtejuolgak -juolgag- attr. -juolgak |
| todeling | guovddajuohko g |
| todelt | guovteåsak -åsag-, guovtesuorak -suorag- attr. guovtesuoragis |
| toe | (tvette) bassat s; ~ sine hender giejdajdis bassat |
| toegget | guovteájvuk ájvug- attr. guovteájvuk |
| toene | (om to som er alene) guovtu; sitte ~ tjåhkkåhit guovtu |
| toer | 1 guovtek guovteg-; ~en kom først i mål guovtek bådij vuostak mållaj; skyte to ~e og en bom guokta guovtega vuohtjet ja akti bálldala; ~en (buss el. trikk nummer to) går til Sinsen guovtek Sinsenij vuodjá; 2(deltaker som blir nummer to) nuppát nuppád-; den evige ~ ihkeva nuppát; 3(skolekarakter) guokta vt; hun fikk en ~ i fransk oattjoj guokta fránskagielan |
| tofte | (i båt) duoppto pt, bihttá ht |
| tog | 1(følge) gárges gárrgá-, tåhka g; 2(framkomstmiddel) tåhka g |
| togreinet | guovtesuorak -suorag- attr. guovtesuoragis |
| togreise | tåhkamanno n |
| togrute | tåhkarukto vt |
| togstasjon | tåhkastasjåvnnå vn |
| to | guokta vt; for to kroner guovte kråvnnåj; to og to guovtij guovtij;(to år, om alder på barn) guovtejagák -jagág-; (to ganger) guokti; (to par, om ting) guovte (gruppetall);to par votter guovte fáhtsa; jeg tok to par votter válldiv guovtijt guobájt; to tusen guoktatuvsán; (den ene av toi sms. som 2. ledd) bielle l; den ene votten fáhttsabielle; (som nummer to) nuppádin; (i to) guoktáj; (i to på midten)guovddat adv.; dele liktjuohket guovddat; (i to, tvers av) gasskat adv.;2(samlingstall, om personer) guovtes guoktás-; to om gangen, to og to guovtes ájgen; jeg så to personer vuojnniv guoktásav;hvem av disse ~? goabbá dát guoktásis?; (toene, om to som er alene; bare el. kun to) guovtu el. guovtá; sitte toene tjåhkkåhit guovtu; det var bare el. kun oss to hjemme lijma guovtu sijdan; (om dyr) guoktagis ss s |
| tohjuling | guovtejuvlak -juvlag- |
| tohundre | guoktatjuohte d; tohundreogfemtifire guoktatjuohtevihttalåkniellja; (ordenstall)guoktatjuodát; (~ personer) guoktatjuodes -tjuohtás- |
| tohundrekroneseddel | guovtetjuodek -tjuodeg- |
| tokulturell | guovtekultuvralasj ttj; et tokulturelt samfunn guovtekultuvralasj sebrudahka |
| toleranse | gierddisvuohta d; ha ~ liehket gierddis |
| tolerant | gierddis |
| tolerere | gierddat rd |
| tolk | dålkkå lk |
| tolke | 1 (oversette) dålkkut; ~ til samisk sábmáj dålkkut; 2(forklare; oppfatte)tjielggit, dádjadit; ~ dikt divtajt tjielggit; hvordan skal jeg ~ dette? gåktu galgav dáv dádjadit; 3(framføre) åvddånbuktet vt |
| tolkespråk | dålkkumgiella l |
| tolketjeneste | dålkkumdievnastus ss s |
| tolkeutstyr | dålkkumvædtsaga pl. |
| tolking | (det å tolke) dålkkum; (forklaring) tjielgadus ss s |
| tolkning | (det å tolke) dålkkum; (utlegning) tjielgadus ss s, tjielggidus ss s |
| tollekniv | nijbbe jb |
| tollepinne | (i båt) haggŋo gŋ, toallja lj*; jeg har kjøpt nye ~r oasstam lav ådå tåljajt |
| toll | toallja lj* el. tulla (l'l) ll |
| tolv | 1(grunntall) lågenanguokta vt; jeg legger tre til ~lågenanguoktáj biejav gålmmå; klokka er ~ kloahkko l lågenanguovten; 2(samlingstall, om personer) lågenanguovtes -guoktás- |
| tolvdel | lågenanguovtádis ss s |
| tolvte | (ordenstall) lågenannuppát -nuppád- |
| tolvtedel | lågenanguovtádis ss s |
| tolvåring | lågenanguovtejagák -jagág- |
| tolvårs | lågenanguovtejahkásasj ttj |
| tom | 1(som er uten innhold) guoros guorrus- attr. guoros; ~me hyller guoros hilldo; starte med to ~me hender guovtijn guoros giedajn álgget; adv. guoron; (bli ~, tømmes) guorrunit, duobmanit; (gå ~ for, bli fri for) nåhkkut; gå ~ for bensin bensijnas nåhkkut; (fattig) hædjo j attr. hæjos, et ~t liv hæjos iellem; 2(uten inventar; ubebodd, øde) guoros guorrus- attr. guoros, adv. guoron; ávtas ávttas- attr. ávtas; et ~t rom guoros ladnja; huset har stått ~t i over et år goahte l årrum guoron badjelasj jagev; folke~t område ávtas duobddak el. diedjam; 3(vantrivelig) gávkas gávsskas- attr. gávkas; (bli ~t el. vantrivelig) gávkkot vk; det ble ~t etter dem gávkoj gå vuolggin; 4 (verdiløs) dåssje (s'sj) ssj; attr. dåssjes, dåssjedis; tale ~me ord dåssjijt hållat |
| tomannshånd | (på ~)guovtá el. guovtu; vi snakket på ~ ságastijma guovtu |
| tomat | tomáhtta ht |
| tomhendt | guoron adv. |
| tommel | bielgge lg |
| tommelfinger | bielggetjuvdde vd; tjukkkjøttet på ~en bielggevájmos -vájmmus- |
| tomme | tåmmbå mb, goardda rd*; ca. en ~ gårda guhkke, firtomsspikernieljetåmbåk spihkár |
| tomrom | (det store intet) dåssjånibme m (s'sj) |
| tomsing | humbos hummbus- |
| tomt | salljo lj, goahtedajvva jv el. dajvva jv; det gamle huset er revet, og det skal bygges et nytt på samme ~a oabme goahte le gajkodum, ja ådå tsieggiduvvá sæmmi dajvvaj |
| tonem | tonebma m |
| tone | tåvnnå vn, tjuodja j; stemmebands~jiednasnjárttjátjuodja |
| tonn | toanna (n'n) nn*; fem ~ vihtta tånna |
| topp | 1(fjell~) tjåhkkå hk; (liten) spiss ~ på en jevn fjellrygg) nihpuris el. niburis; (~ f.eks. på lue) tjuhppa hp; (~en av et tre) giera gierrag-; (lage en ~) tjåhkåt g; (hode) oajvve jv; fra ~ til tå oajves juolggetjuvddáj; være klar i ~en liehket tjielgos; 2(øverste sjikt) oajvemus ss s, ~ene i næringslivet æládusiellema oajvemusá; (ledende, i spissen) njunnusj; liste~ lisstanjunnjusj -njunnjutj-; (av beste sort) buoremus ss s |
| toppand | vuopptaviehtak -viehtag- (aythya fuligula) |
| toppdykker | diehppebuoktje (podiceps cristatus) |
| toppet | tjåmås tjåbmås- attr. tjåbmå el. tjåmo, en ~ matskjetjåbmå basti dievav; adv. tjåbbmot |
| toppidrett | njunnjusjvalástallam |
| toppidrettsutøver | njunnusjvalástalle |
| topplag | njunnjusjjuogos -juohkus- |
| topplue | tjuhppagahper |
| toppmeis | vuopptabiddjá el. vuopptagattsak -gattsag- (PARUS CRISTATUS) |
| toppmøte | njunnjusjtjåhkanibme m |
| toppskarv | vuopptaskárffa rf (phalacrocorax aristotelis) |
| toppskatt | alemusværro r |
| toppstilling | njunnjusjvirgge rg |
| toppunkt | alátjamos alátjabmus-, alemus ss s |
| torden | átjek átjeg-, átjárájdde jd, áddjá dj; drønnet av sterk ~ jubma rámes átjárájdes |
| tordenbrak | átjárehtja tj, átjá ruossjká |
| tordenrøst | (røst som en torden) átjágiella l, átjájiedna n; (en streng og skarp røst) rámesgiella l |
| tordenskrall | átjárehtja tj |
| tordentale | rámeshålla l |
| tordenvær | átjádálkke lk, ádjádálkke lk |
| tordivel | ruovddegárránis ss s (geotrupes stercorarius) |
| tordne | (brøle) sjærggot rg |
| tore | duosstat st |
| torg | guovddo vd; gå på ~et for å handle vuolgget guovdduj oasestittjat; fiske~ guolleguovddo |
| tornebuske | tjiesskisládnje nj, pl. også tjiesskislánjátja;tjiesskisbiesta -biesstag-; som en blomst blant ~r, slik er min elskede gierugam le degu giedjegasj tjiesskislánátjij gaskan |
| tornedalsfinsk | duornossuobma m |
| tornekratt | tjiesskisládnjeråhto d |
| tornekrone | tjiesskislánjekråvnnå vn; ~ns pigger tjiesskislánjekråvnå tjuokkudagá |
| tornsanger | biestavitsur (SYLVIA COMMUNIS) |
| torn | tjiesskisládnje nj, pl. tjiesskislánjátja; jord som bærer ~er og tistler ednam mij tjiesskislánjátjijt ja tistelijt sjaddat; (skarp spisse) soades soadás-; en ~ i kjødet soades oattjen |
| torsdag | duorastahka g |
| torskeoppdrett | jáddibiebmadibme m |
| torskerogn | miedem |
| torsk | jáddi tt (Gadus morrhua); (mellomstor ~) svájek svájeg- |
| tortur | bijnedibme m |
| torturere | bijnedit |
| tort | vuorrástuhttem; få erstatning for ~ og svie oadtjot buohttidusáv vuorrástuhttema ja vahágahttema åvdås |
| torv | lavnnje vnj; ~tak lavnnjedæhkko; tekke med ~ lavnnjit |
| torvlegge | lavnnjit |
| torvmose | sæmol sebmul- (sphagnum papillosum) |
| tosidig | guovtebelak -belag- attr. guovtebelak; guovtebællásasj ttj; guovtegerdak -gerdag- attr. guovtegerdak; guovtegærddásasj ttj |
| toskete | jalla (l'l) ll attr. jallas; (mest ~) jallasamos jallasabmus- attr. jallasamos; (oppføre seg ~) jallastallat l |
| tosk | jalla (l'l) ll, humbos hummbus-, oajvák oajvág-, kuffi (f'f) ff |
| tosomhet | guovtuvuohta d |
| tospråklig | guovtegielak -gielag- attr. -gielak |
| tospråklighet | guovtegielakvuohta d; funksjonell ~ dåjmalasj guovtegielakvuohta |
| tospråklighetsmidler | guovtegielakvuodaruhta d |
| tospråklighetsundervisning | guovtegielakåhpadus ss s |
| tostavelses | guovtestávval attr. guovtestávvalis; ~ verb guovtestávvalis værbba |
| totall | guovtetálla (l'l) ll; (dualis) guovtelåhko g |
| totalverdi | ållesárvvo rv |
| total | ålles ållås- (l'l) attr. ålles; åbbålasj ttj; ~ solformørkelse ålles biejvvebårrålibme; ~sum ållesruhta d; adv. ~t ållåsit, tjoahkkáj |
| toverdige | guovteárvvusasj ttj; ~ (divalente) verbguovteárvvusasj verba |
| toårig | guovtejahkásasj ttj; (som er to år gammel) guovtejagák -jagág- attr. -jagák |
| toåring | guovtejagák -jagág- |
| toårs | guovtejahkásasj ttj |
| tradisjon | 1(muntlig overlevering) subtsas subttsas-; ifølge muntlig ~ subttsasij milta; 2(sed og skikk) dáhpe b, árbbedáhpe b; for mange er det ~ å gå i kirken juleaften moaddásijda le dáhpe girkkuj vuolgget ruohttaiehkeda; ifølge el. etter ~en dábij el. árbbedábij milta |
| tradisjonell | árbbedábálasj ttj, dábálasj ttj; ~ kunnskap árbbedábálasjdiehto d; adv. árbbedábálattjat, dábálattjat |
| tradisjonsbærer | árbbedáhpeguodde el. dáhpeguodde |
| tradisjonskunnskap | árbbediehto d |
| trafikkere | (reise) maneldit; båtene ~r strekningen Oslo-København vantsa maneldi Oslo-Københavna gaskav; (gå) váttseldit; ungene ~r ut og inn máná váttseldi ålgus sisi; (sted hvor folk går el. ~) váttsáldahka g |
| trafikkfelle | jåhtulakvádá, trafikvádá |
| trafikk | jåhtulahka g, trafihkka hk; (som 1. ledd i sms.) trafik-, trafikklys trafiktjuovgga |
| trafikklys | jåhtulaktjuovgga vg, trafiktjuovgga vg |
| trafikkåre | jåhtulakoalle l |
| trakassere | nálsodit, bijtástit |
| trakt | (område) dáfo, bájkke jk, guovllo vl (vanlig i bøyde former); duobdá el. duobddák duobddág-; hun er fra disse traktene sån la dájs bájkijs; øde og ukjent trakt el. terrengdiedjam; i nordlige ~er nuorttan; på gamle ~er ieme duobddagijn; (~ til å fylle med) rápptá pt |
| traktat | traktáhtta ht |
| traktere | guossodit (s's) tr.; han trakterte gjestene med kaffe og kaker guossodij guossijt káfajn ja gáhkoj |
| traktering | guossodibme m (s's) |
| trampe | (tråkke) duolmmot lm; (~, gå med lange skritt) stævkkot vk; (bli ~t) duolmoduvvat v; (bli ~t på) duolmudallat l |
| tranebær | jieggejågŋå ŋ, jieggemuorjje rj (Vaccinium oxycoccus) |
| trane | guorgga rg (grus grus) |
| trang | 1(om dør, port o.l.) gárttje rtj attr. gártjes; gártjes gárttjas- (vanl. i ill.); døra er altfor ~ uksa le ilá gárttje;(~ere) gártjep gártjebu- attr. gártjep, adv. gártjebut; (~est) gártjemus ss s, adv. gártjemusát; (gjøre noe ~ere) gártjedit, gártjodit, gártjedahttet ht; (bli ~(ere) gárttjot rtj; (~t)adv. gártjet; 2(~ om hull, tappehull, åpning, f.eks. knivslire) rákkes rággas- attr. rákkes; (~, noe som strammer)råtjek råtjeg- attr. råtjegis; råtjo attr.; 3(smal og ~, om avlangt rom, plass) giedtse tts attr. gettsa el. giettses; 4(~, om klesplagg, åpning etc:) basske sk attr. baskes el. baska, denne skjorta var altfor ~ dát skirtto lij ilá basske; gå med slike ~e bukser dakkir baska båvsåj vádtset; ~t nåløye baskes sjalmme; (gjøre noe ~ere, om plagg) baskedit; (bli ~(ere), når det gjelder vidde) basskot sk;5(~t, om plass)nákkes nággás-; det ble altfor ~t i senga seŋgansjattaj ilá nákkes; (~t)adv. nággásit, vi sov ~t nággásit ådijma; 6(~, smal, om landområde) njárre r attr. njáres |
| trang | ulla l; jeg ble nå kvitt den ~en bessiv gåjt dat ullas |
| tranlampe | buojddelámmpo mp ~ likselámmpo mp |
| tran | likse vs |
| transitiv | transitijvva jv; ~t verb transitijva værbba |
| translatør | jårggåliddje |
| transportere | suvddet vd, doalvvot lv, fievrrit, sáhttet ht; (fl.ggr.) suvdatjit; (~s) suvdeduvvat v, fievrriduvvat v, doalvoduvvat v, sáhteduvvat v |
| transport | fievrro vr, sáhtto ht; (det å skysse el. frakte noen el. noe fl.ggr.) suvdatjibme m; båt~ vanntsasuvdatjibme |
| transportkostnad | fievrrimgållo l, suvddemgållo l |
| transportmiddel | fievrro vr, sáhtto ht |
| transportutgift | fievrrimgållo l, suvddemgållo l |
| trappenedgang | tráhppátjáŋaldahka g |
| trappeoppgang | tráhppátjáŋaldahka g |
| trapp | lávkkidahka g, tráhppá hp |
| trase | slimbar slimmbar- el. bivtasslimbar -slimmbar-; lurvvo rv; gå i ~r slimbardit, slimmbarij vádtset |
| traske | (gå tungt og langsomt)lavkadit; (~ og gå) valkadit |
| trass | (opposisjon) vuossteháhko g |
| trassig | narik narig- attr. narigis; vuossteháguk -hágug- attr. -hágugis; (være el. oppføre seg ~) narigahttet ht; stardik stardig- attr. stardigis |
| trau | råptik råptig- |
| traus | stádes stádás- attr. stádes; (bli ~) stádastuvvat v |
| trav | doalvve lv; doalves doalvvás-; doalvestibme m; springe i ~ doalven guohtsat; bli disket for urent ~ ålgoduvvat boasto doalvestime diehti |
| trave | doalvestit, doalvástit, doalvvat lv; (små~, lunte) njålggåt lg, njålgådit, oahkot g |
| travelhet | råhtto ht; (hastverk) gáhttjo htj |
| travel | råhtto ht; hun fikk det ~t sunji sjattaj råhhto; vi har det ikke ~t ij la miján råhtto; hun hadde det ~t i dag råhton lij uddni; råhtos attr., en person som har det ~t råhtos ulmusj;(ha det ~t) råhtodit; (få det ~t) råhtodallat l, vi fikk det ~t med å komme oss på landråhtodalájma gáddáj; uten å ha det ~tadv. astot, astos; (situasjon hvor en har det travelt og må utføre noe så snart som mulig) liehket tjásjgiergen |
| travløp | doalvestibme m |
| tre | 1(grunntall) gålmmå lm; på ~ dager gålmån biejven; for ~ uker siden gålmmå vahko dás åvddåla; ~ om gangen gålmmå ájgen, tallet ~ går igjen i eventyret gålmåtálla boahtá álu åvddån subttsasin; (~ ganger) gålmmi; (~ og ~ (hver gang) gålmåj gålmåj; (~ tusen) gålmmåtuvsán; (~ år, om alder på barn) gålmåjagák gålmåjagág-; 2(samlingstall, om personer) gålmås gålmmås-;~ om gangen, om personer gålmås ájgen; hvem av disse ~? guhtimusj dát gålmmåsis?; (om ~ personer som er alene, sammen, bare el. kun ~ personer) gålmuk; vi ~ ble igjen alene bátsijma gålmuk; det er kun oss ~ hjemme mij lip gålmuk sijdan; (om dyr) gålmmågis ss s |
| trebutt | iepper æbbár- |
| tredel | gålmadis ss s |
| tredelt | gålmååsak -åsag-, guovtesuorak -suorag- attr. guovtesuoragis |
| tredjedel | gålmadis ss s |
| tredje | goalmát goalmád-; ~ gangen goalmát bále, goalmádis, for det ~ goalmádis |
| tredobbel | gålmågerdak -gerdag- attr. gålmågerdak; adv.(~t) gålmågærddáj |
| tredoble | gålmågerdagahttet ht |
| treenig | gålmaktes gålmaktá(s)- attr. gålmaktes |
| treenighet | gålmaktesvuohta d |
| treer | 1 gålmåk gålmåg-; ~en på laget spilte godt gålmåk lij tjiehppe tjievtjatjit; skyte en toer, en ~e og en sekser vuohtjet guovtegav, gålmågav ja gudágav; ta~en (buss el. trikk nummer tre) tjuovo gålmågav; 2(deltaker som blir nummer tre) goalmát goalmád-; 3(skolekarakter) gålmmå lm; få en ~ i norsk oadtjot gålmmå dárogielan |
| treff | (møte) æjvvalibme m, dejvadibme m; sted hvor en ~es æjvvalimsadje j; slekts~ berajæjvvalibme |
| treffe | 1(møte) iejvvit tr., (~s)intr. iejvvidit, æjvvalit;(~ på, møte, støte på tilfeldig) dejvadit intr.; (~s)æjvvalit; (~ tilfeldig) gávnadit +kom.;2(~ et mål ved skyting, kast o.l.; finne veien, komme i rett tid) diejttet jt*; (et mål) dæjvvat jv* tr.; (bli truffet, også fig.) dejvadallat l;(ramme) guoskadit; (føle seg truffet el. rammet) guoskadallat l;3(hende tilfeldig, uventet) soajttet jt; det traff seg slik at han kom såjtij boahtet |
| treffsikker | diejddis attr.;vuohttje attr. vuohttjes |
| treflis | sjábtjas sjábttjas- |
| trefoldighet | gålmaktesvuohta d; ~ssøndag gålmaktesvuoda ájllek |
| treghet | nuolludahka g, nuolesvuohta d, njoahtse ts |
| treg | njoahtse ts attr. njoatses; (sen) nuolle l attr. nuoles; (langsom) suojmok suojmog- attr. suojmogis; (somlete) suobjjá attr. suobjjás; (være ~) liehket nuolle, suobjjit; (~ å åpne, om lås, lokk etc.) rávdes rávddás- pred.;(~, om føre)nammet nammed- attr. nammedis; (~ere)nuolep nuolebu-; (bli ~(ere)njoahtsot ts, nuollot l; adv.(~t) njoatset, nuolet; arbeidet går ~t barggo manná nuolet; (gå ~t el. lett, om føre) jåhtet d |
| tregrense | årddå rd |
| trehull | (hull i et tre) vuovdda vd; reir i et ~ biesse vuovdan |
| trehundre | gålmmåtjuohte d; jeg gav (betalte) ~ for den máksiv gålmmåtjuode dassta; de solgte den for ~ vuobddin dav gålmåtjuohtáj |
| trekant | gålmåtjiegak -tjiegag-; (~et) gålmåtjiegak -tjiegag- attr. -tjiegak |
| trekavl | (på garn) bátsa báhtsag- |
| trekk | (noe som trekker) gæsán; (fradrag)gæsos gessus-; (stoff som dekker) ålgusj ålgutj-, gurjjo rj; (luftstrøm) suojgge jg; (særdrag, form) mærkka rk*, dåbddomærkka rk*; |
| trekkdyr | gæsán |
| trekke | 1 giesset s*;(~ fort, i hast) giesselit, (~, fort el. litt) giesselasstet st; (~ fl.ggr. el. fl.ting) råhtot d; hun trakk ut tennene bánijt rådoj; (~ f.eks. ei tann) råhttit; (~ litt el. så smått fl.ggr.)rådudit; (få til å el. la ~) rådodit;få tennene trukket bánijt rådodit; (~ så smått el. fl.ggr.) gesatjit; (~ fl.ggr. el. om fl.)gesudallat l; (~ ut, om tid) vihpat b, vibádit frekv.; (la ~ ut, om tid) vihpadit; (~ el. kaste lodd, ~ en oppgave til eksamen) vuorbbádit; elevene kan ~s ut til muntlig eksamen oahppe máhtti vuorbbáduvvat njálmálasaj eksábmaj; (~ seg ut, bort, fra, tilbake) gæssádit; han trakk seg fra stillinga sån gæssádij virges;(~ tilbake, få fjernet) gádodahttet ht; (~ seg ut av) ålggunit; (~ SEG unna, PGA. ANGST, FRYKT) GOAVGGAT VG*;(~ ned, om f.eks. karakter) vuoledit; (~s) råhtåsit; (bli trukket, ~s) gæssut (s's), frekv. gæssudit (s's); bli trukket ut, med el. i en viss retning råhtåsit; (noe som ~r el. drar) gæsán; (noe å ~ el. å trekke) gæsos gessus-; 2støvlene ~r vann stiebila lissi; ~ igjennom,være gjennomtrekt av blod (om kjøttet i slaktedyr) lávvat v; 3(~ vestover) alestit; (~ østover) lulestit; 4(~, gi trekk, innendørs)suojgestit; det ~r fra døra uvsas suojges |
| trekkfugl | jåhttelådde tt; jåhttelåttåsj -låttåtj-, bádurlådde tt |
| trekkhund | (til slede) gierisbena -bednag- |
| trekksoppgave | gæsosdiedádus ss s |
| trekkspill | gæsántjuojanis ss s |
| trekkvei | jåhtulahka g |
| trekloss | tjulkko lk |
| trekning | vuorbbádibme m |
| trekull | tjahta d |
| trelldom | oarjjevuohta d, svájnasvuohta d; bli frigjort fra ~men oarjjevuodas tjoavdádallat |
| trellkvinne | oarjjenissun, dærnno rn |
| trell | oarjje rj |
| treløs | muoradibme m attr. muoradis |
| tremenning | maŋeplávve v |
| tre | muorra r; (tørt løv~, om treet hogges og tørkes) gálvva lv; (~ som er kroket i alle retninger) rånntsemuorra r; (~stamme som er så vridd i veden at den ikke kan klyves, det er fibrene som er vridd, ikke selve treet el. stammen) jurek jureg-; (morken ~ el. trestamme, som man kan smule opp med hendene) guovnne vn; (vindfelt ~ som er revet opp med rot) suobde suobddeg-; (slå seg, om tre) gæssut (s's), frekv. gæssudit (s's) |
| trend | ájggedáhpe b |
| trene | hárjjidit, hárjjidallat l; (~ i treningsstudio) lásjmudallat l; (~ opp, mjuke opp) lásjmudahttet ht; (~s) hárjjiduvvat v, en som ~r hárjjidalle; (~s, bli treen,om planter) dáktat vt |
| trenere | vihpadit, gåtsadit |
| trener | hárjjidalle |
| trenge | (behøve) dárbahit; (~ inn i) tsieggat kk, tsiekkadit, når Guds ord ~r inn i hjertet gå Jubmela báhko tsieggá vájmmuj, (~ inn i et emne, om farge, skitt; øks i ved etc.) tsieggat kk, tsiekkadit; (få til å ~ inn i) tsieggadit tr.; (~ seg (inn) i (f.eks. om lukt) tsieggat kk, tsiekkadit; røyklukten trengte seg inn i klærne suovvahappsa tsiekkaj biktasijda; (~ på) gátjestit sub.; (~ seg på el. være påtrengende)nierbbat rb intr., nierbadit tr., frekv.; (~ seg fram el. på, presse på) nårråt r; (~ seg på el. fram) nággit; (en som ~r seg på el. fram)nággár; (~ igjennom)tjadádit; (~ seg sammen)tjáhkot g; (~ seg sammen for at det skal bli bedre plass) tjágedit |
| trengende | dárbulasj ttj |
| trengsel | 1(det å være fylt el. tettpakket av mennesker, ting); (i nom.) gárttjadis ss s; (i ill. el. iness.) garttjadisán, gárttjadissaj el. nággásin, nággásij; gártjes gárttjas-;i den her ~en kommer man ingen vei dán gárttjadisán/nággásin ij gåsik boade; 2(lidelse, nød) gierddamus ss s, vájvve jv, gártjesvuohta d;gártjes gárttjas-; den store ~en stuorra gierddamus; være tålmodig i ~en liehket gierddisa gártjesvuodan; volde ~ vájvedit |
| trengsle | nákkes nággás- |
| trening | hárjjidallam; hárjjidus ss s, hárjjidibme m; legg ikke ut på langtur (på ski) uten ~ ale guhkás tjuojggá jus illa hárjjidallam; (oppmjukning) lásjmudallam; (drive ~) lásjmudallat l |
| treningskamp | (i fotball) hárjjidallamtjiektjam; laget har spilt flere ~er før seriestart juogos le tjiektjam moadda hárjjidallamtjiektjama åvddål rájddotjiektjama álggi |
| treningslogg | hárjjidallamgirjje rj |
| treningstid | hárjjidallamájgge jg |
| trepiplerke | muorraurjjá rj (ANTHUS TRIVIALIS) |
| tresnitt | muorrasárggom |
| trespile | (på teltdør el. lavvo) tsagŋa ŋ |
| trestamme | mátta máddag-; (meterlang, armtjukk ~) tjiergav el. tjiergam tjierggam-; (morken ~ som står på rot)guovnak guovnag-, guovnek guovneg-; (morken ~ som man kan smule opp med hendene) guovnne vn; (~ som har ramlet ned med rota)guottoj guoddu-; (vasstrukken, sur ~; død, sur bjørk) sjallo l el. tjásjsjallo l; (vasstrukken ~ el. stokk (primært furu) som har vært tørr, men har ligget i vann og blitt vasstrukken og tung) vehtak vehtag-;(~ som er så vridd i veden at den ikke kan klyves, det er fibrene som er vridd, ikke selve treet el. ~n) jurek jureg- |
| tresteg | (konkurranse) gålmålávkgilpos -gilppus- |
| tretall | gålmåtálla (l'l) ll; ~et tre går igjen i eventyret gålmåtálla boahtá álu åvddån subttsasin |
| tretopp | muorragiera -gierrag- |
| trett | 1(slapp) vájbas vájbbas- attr. vájbas; gievdas gievddas- attr. gievdas (svakere enn vájbas); (som fort blir ~) vájbadahkes -dahkká(s)-, vájbisj vájbitj- attr. vájbisj; (bli ~ el. gå ~) vájbbat jb, gievddat vd (svakere enn vájbbat), vi ble ~e mij vájbajma; (begynne å bli ~) vájbbagoahtet d; (bli ~, ikke orke mere) nalkijdit; 2(lei, kjed); gå ~ vájbbat jb; 3(søvnig); nager nahkár-; hun så på meg med ~e øyne gehtjaj munji nager tjalmij; (bli ~) nagerduvvat v; (gjøre ~) nagerduhttet ht |
| trette | (~ ut) vájbbadit, gievddadit, (utmatte) sillodit |
| tretten | 1(grunntall) lågenangålmmå lm;2(samlingstall, om personer) lågenangålmås -gålmmås- |
| trettendagene | ræhtádahka g |
| trettende | (ordenstall) lågenangoalmát -goalmád- |
| trettendedag | ræhtádakbiejvve jv |
| trettenåring | lågenangålmåjagák -jagág- |
| trettenårs | lågenangålmåjahkásasj ttj |
| trettes. | rijddalibme m |
| trettev. | rijddalit; slutt å ~hiejttit rijddalimes |
| tretti | 1(grunntall) gålmmålåhke g; telle til ~ låhkåt gålmmålåhkåj; fire av ~ niellja gålmmålåges; det har gått 30 år siden den gang gålmmålåk jage li dat rájes; ~åtte gålmmålåkgáktsa vts;~tre år gammel gålmmålåkgålmå jage vuoras; 2(ordenstall)~ende gålmmålågåt el. goalmátlågåt; ~tredje gålmmålåkgoalmát; 3(samlingstall, om personer) gålmmålåges; fire av ~ nieljes gålmålåhkåsis; ~åtte personer gålmmålåkgávtses -gáktsás- |
| trettiår | gålmmålåkjahke g; en mann midt i ~ene ålmåj gålmmålåkjagij sinna; en kvinne i 30-års~en gålmmålåkjahkásasj nissun |
| trettiårig | gålmmålåkjahkásasj ttj |
| trettiåring | gålmmålåkjage vuoras |
| trettiårsdag | feire sin ~ ávvudallat gålmmålåkjage biejvev; en presang på ~en vattáldahka gålmmålåkjage bæjvváj |
| tretåspett | tjájnne jn (PICOIDES TRIDACTYLUS) |
| trev. | (~ i kraft) doajmmagoahtet g; loven ~r i kraft fra nyttår láhka doajmmagoahtá ådåjage rájes; (~ i tjeneste) virggáj álgget, barggagoahtet d; (~ sammen) tjåhkanit; (~ tilbake, ~ut) guodet, hiejttet jt*; (~ makk el. mark på kroken) mådeldit; (~ tråd gjennom nåløyet) sjalmadit; (~ fram for, ned etc.) låjdåstit, la oss derfor med frimodighet ~ fram for nådens trone (Hebr. 4:16) låjdåstup de jálot ármo tråvnå åvddåj |
| trevirke | (til låvdagoahte) dæhkádahka g |
| trevle | (tråd, tau, sener) sárrat r, (~s) sárrasit |
| trevlet | sárak sárag- attr. sárak; adv. sárrot (r'r) |
| trevl | sáradis ss s |
| treårig | gålmåjahkásasj ttj; (som er tre år gammel) gålmåjagák -jagág- attr. -jagák; ~ avtale gålmåjahkásasj sjiehtadus |
| treåring | gålmåjagák -jagág- |
| treårs | gålmåjahkásasj ttj |
| tribune | (tilskuerplass)gehtjadahka g |
| triftong | triftoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ*; en ~ består av tre vokaler triftåŋŋan li gålmmå vokála |
| trigge | hullit (l'l); (~s) hulliduvvat v (l'l) |
| trille | 1tr. jållerdit, intr.; ~ en tønne dudnov jållerdit; (~ i vei) jållurit (l'l); tønna ~t nedover bakken duddno jållurij dieváv vuolus; 2(renne) gålggåt lg; tårene ~t gadnjala gålggin; 3(synge, nynne) lillardit |
| trillebår | sjáhtjamvuoján |
| trinn | 1(steg) lávkke vk, lávkkistahka g; ~ for ~ lávkev ájgen; 2(avsats) lávkkidahka g; på nederste ~et vuolemus lávkkidagán; stigen har tolv ~ stagánin li lågenanguokta lávkkidagá; (nivå) dásse s, mierre r; på ungdoms~et nuorajdásen |
| trinse | (~ på snálldo) giersse rs |
| trist | gávkas gávkkas- attr. gávkas; ahket ahked- attr. ahkedis; (ha det ~) gávkahit, gávkalussjat sj; (bli ~) gávkkot vk; (bli ~ i sinnet) hådjot j; (gjøre det ~ ) gávkkodit |
| tristhet | gávkas gávkkas-; gávkasvuohta d |
| trivelig | hávsske attr. hávsskes; vi hadde det riktig ~ miján lij riek hávsske; adv. hávssket; (~ere) hávsskep hávsskebu- attr. hávsskep; (~st) hávsskemus ss s; (ha det ~) hávsskudallat l; (gjøre det ~) hávsskudahttet ht; (artig) suohtas suohttas- attr. suohtas; (behagelig) vuollo l attr. vuolos; mårret mårred- attr. mårredis |
| trives | soapptsot pts; (begynne å ~, finne seg tilrette ved at en ~) såptsijdit; (som ~ bra) soapptsel attr. soapptselis; (som blir og ~ på et sted) bissel attr. bisselis |
| triviell | dábálasj ttj |
| trivsel | soapptsom; hávsskudahka g; foreldrenes mening om læring og ~ på skolen æjgádij vuojno oahppama ja soapptsoma hárráj skåvlån |
| tro | (trofast, pålitelig)jáhkkogis ss s, åskåldis, åskulasj; være ~ til døden liehket jáhkkogis gitta jábmemij; en ~ og klok tjener åskåldis ja jiermmás dievnár; du har vært ~ i lite, jeg vil sette deg over mye uhtsen le åskåldis, ednagav duv hállduj vattáv; være ~ mot sin ektefelle liehket åskulasj gállasjguojmmásis el. gállasjguojmes vuosstij; en lang og ~ tjeneste guhka ja åskulasj dievnastus; tradisjonen ~ (etter tradisjonen) dábij milta; (i ~) adv. jáhkkogisát, åskåldisát, åskulattjat |
| troende | jáhkulasj ttj, jáhkkevasj ttj; til alle ~ gájkka jáhkulattjajda; død~ jábma jáhkok |
| trofasthet | jáhkkogisvuohta d, åskulasjvuohta d, jáhkulisvuohta d |
| trofast | jáhkkogis ss s; åskulasj ttj; åskåldis; en ~ arbeider åskulasj bargge; et ~ vitne åskåldis vihtan; adv. jáhkkogisát, åskulattjat, åskåldisát; stå ~ ved hverandres side åskåldisát nubbe nuppe bielen tjuodtjot; ~ bruke ditt ord åskulattjat ávkkit duv bágov |
| troké | trokea |
| trolig | jáhkedahtte, árvvedahtte |
| troll | (rise) ihtja tj; gå ~ i ord guodtjasit |
| trolldom | (sjamanisme, den virksomhet som utøves av en noajdde) noajddudahka g; skieddim; drive med ~ skieddit; utøve ~noajddot, noajdástallat l; gjøre ~skunster koannstedit, skieddit; noe som settes på et menneske gjennom ~ biejadus ss s |
| trolldomskunst | skieddim; drive med ~ skieddit |
| trollkrem | stálogahpa b |
| trollkyndig | attr. noajdes; (kvinne) guobas; guobastahkes guobastahkká attr. guobastahkes; (en aning ~) guobassiehke g |
| trollmann | skæddár |
| trolove | (~ seg)giládit; (~t) giládum |
| troløs | (uten tro) jáhkodibme m attr. jáhkodis; (svikefull) bæhttogis; (upålitelig) åskeldahtes -ahttá(s)- attr. åskeldahtes |
| troløshet | jáhkodisvuohta d |
| tromme | goabdes goabddá-; en som slår på en ~ goabdestsábbme |
| trommehammer | (samisk ~) ballem |
| trommehinne | bielljetsuodtsa tts |
| trommeslager | goabdestsábbme |
| trommestikke | goabdesstihkko hk |
| trompet | trompehtta ht |
| trone | tråvnnå vn |
| tros. | jáhkko hk, åssko sk; sterk ~ nanos jáhkko; (trofast)jáhkkogis ss s, åskåldis; (mosaisk ~) juvdá jáhkko hk; (tiltro) åssko sk; ha god ~ på henne sunji åsskot; (håp) dårvvo; miste ~en på enkeltmenneske masset dårvov ájnegis almatjijda; (i ~) adv. jáhkkogisát, åskulattjat |
| trosbekjennelse | jáhkodåbdåstibme m; apostolisk ~ apostolak jáhkodåbdåstibme |
| trosbekjenner | jáhkodåbdåstiddje |
| trosfelle | jáhkoguojmme jm |
| trosfrende | jáhkoguojmme jm |
| trosfrihet | jáhkofriddjavuohta d |
| troskap | jáhkkogisvuohta d, åskåldisvuohta d, åskulasjvuohta d, jáhkulisvuohta d; løfte om ~ åskulasjvuoda jáhtto; adv. i ~ åskåldisát |
| troskyldig | (moralsk ren, barnlig)májnedibme m attr. májnedis; (uvitende) diehtemahtes -ahttá(s)- attr. diehtemahtes |
| troskyldighet | (barnlighet)májnedisvuohta d; (uvitenhet) diehtemahtesvuohta d |
| trosretning | åsskosuorgge rg |
| tross | (til ~ for, enda) vájku(fork. vájk), ihka; hun kom til ~ for at hun var syk bådij vájku lij skibás; (på ~ av, til ~, i strid med) niedjen; alle vanskelighetene til ~, ble det bra niedjen gájkka gássjelisvuodaj, de sjattaj huoman buorren; de reiste på ~ av advarslene mannin niedjen várrodusáj; alderen til ~ var han sprek álldara niedjen lej sån sjaben |
| trossamfunn | åsskosebrudahka g |
| trosse | (motsette seg) vuosteldit tr. |
| trossøsken | jáhkoguojmme jm |
| trostereir | rásstabiesse s |
| trosteunge | rásstatjivgga vg |
| trost | rástes rásstá-, STUORRÁSTES -RÁSSTÁ- (TURDUS PILARIS) |
| tro v. | jáhkket hk +ill., skal vi ~ på ham galggap gå jáhkket sunji; (håpe) doajvvot jv; (få til å ~) jáhkedit, jáhkedahttet ht; (til å ~ på)jáhkedahtte pred.;(lite på noen el. noe)åsskot sk, åskeldit +ill.; (~ seg å vite) diedástallat l; (mistenke) gáddet tt |
| troverdighet | åskåldisvuohta d |
| troverdig | åskåldis, (til å stole på) åskeldahtte, (til å tro på) jáhkedahtte attr. jáhkedahtes |
| true | ájttet jt; samisk er et ~t språk sámegiella l ájteduvvam giella; (~ verbalt) nihttet ht; (~ fl.ggr. el. gang på gang) nihtodit; (~ strengt, bestraffe med ord) sjærggodit +ill.; han ~t dem og tillot dem ikke å si mere sån sjærggodij sidjij ja buorgoj ienebuv javllamis |
| truge | vierra r |
| truse | truvssa vs |
| trussel | ájtto jt, ájttem; (verbalt) nihtto ht, nihtodibme m; (framsette en trussel, komme med utsagn som oppfattes som trussel) nihttet ht, (fl.ggr.)nihtodit |
| trutne | (om båt ol. av treverk) dågŋåt ŋ |
| trutt | (jevnt og ~) avtatbirges; adv. aktatbirggát |
| trygde | (gi ~) oadjodit |
| trygdekontor | oadjokontåvrrå vr |
| trygdeytelse | oadjomákso vs |
| trygd | oadjo j; gi ~ oadjodit |
| trygge | (gjøre trygg, sikre) oaggit; ~ kårene for de eldre vuorrasijt oaggit |
| trygghet | jasskavuohta d; jasskisvuohta d; (fortrøstning) dårvvo rv, oagge kk; han var en ~ for oss oaggen lij midjij; uten ~ dårvodibme m attr. dårvodis |
| trygg | jasska attr.; jaskuk jaskug- attr. jaskugis; jasskat jasskad- attr. jasskis; (sikker, modig) jállo l attr. jálos; adv. jasska, jaskugit, jálot; du kan stole ~ på ham sunji máhtá jaskugit åskeldit; (være ~) jasskavuodav dåbddåt, liehket jasska; mennesker som er ~e i sin egen identitet ulmutja gudi jasskavuodav dåbddi ietjasa identitehta hárráj; (om dyr, fugler) vuodnje nj attr. vuonjes; (bli ~, om dyr, fugler) vuodnjot nj; vissa adj.;(bli ~) jaskijdit, jasskat sk; (bli ~, roe seg) oadjot j, (roe ned, gjøre ~) oadjodit; (få til å bli ~ere el. mindre reservert) sednadit; (~ere) jaskadabbo pp attr. jasskadap; jasskisabbo pp attr. jasskisap; et ~ere samfunn jasskisap sebrudahka; (~est) jaskadamos jaskadabmus- attr. jaskadamos; (trygt sted el. plassmot vind, strøm, trafikk etc.)oaggá attr. oaggás |
| trygle | ánodit; ~ om nåde ármov ánodit; ~ og be vájnnodit |
| trykk | dæddo tt, dædda tt*; uten ~ dættodis attr.; (~, press, noe som ~er el. presser på) debtjas dæbttjas-; (noe ~ende, mare, om bl.a. drøm) tjáres el. tjárres tjárrás- attr. tjárres el. tjáres; (med ~)guhket (modal bestemmelse til verb);hun snakker langsomt el. med lang avstand mellom ordeneguhket hoallá |
| trykke | dieddet tt*; (fl.ggr. el. gang på gang) dæddalit; (fort el. én gang) dieddelit, ~ på en tast boalov dieddelit; (bli ~et) dæddut; (~ ned i vann) dæmssot ms; (~ ned, kue) niejddet jd*; (~ på så at man vil kaste opp) gággat kk; (~ sammen, fast) diebttjit, (~ på én gang, ~ sammen) debtjastit; (~ sammen fl.ggr.)dæbttjot btj; (~s sammen) dæbttjasit; (trykke fl.ggr. el. så smått) debtjudit; (~, om bl.a. snømengde, kraftig uvær) tjiektet vt*, snøen legger seg på lag etter lag og ~r el. tynger ned muohttagijn tjæktá; (~, om f.eks. en ring som ~r fingeren) båhtjet tj; (~ f.eks. om sko) skuohppit; (~ på, bl.a. om vind og vær) nårråt r; (~ på, fl.ggr. el. til stadighet, bl.a. om vind og vær) nåråldit; (~ seg ned el. sammen for å skjule seg, f.eks om fugl) lubttsat bts; (ligge og ~ mot marka for å skjule seg) lubttsahit; (~ el. presse seg ned, om fugl) lubttsidit; (~ bøker) prienntit; noe som man presser el. ~r pådebtjastahka g |
| trykkimpregnering | dæddatsieggadibme m |
| trykking | dæddalibme m |
| trykklett | dættodis attr.; ~ stavelse dættodis stávval |
| trykksterk | (~ stavelse) dæddostávval attr. dæddostávvalis |
| trykksvak | dættodis attr.; ~ stavelse dættodis stávval |
| trylle | giejddet jd*, tjalmijt giejddet |
| tryllekunst | giejddem |
| tryllekunstner | (tjalmme)giejdde el. (tjalmme)gæjddár; livnære seg som ~ viessot giejddemis |
| trylleri | giejddem |
| tryllestav | giejddemstihkko hk |
| tryne | 1(snute) njunnje nj; stikke ~t i søla tsåggåt njunjev stænntjuj; 2(munn, ansikt, øyne) muohto, njalmme, tjalmme |
| trynefaktor | næhko g |
| træ | sjalmadit; ~ i en nål nálov sjalmadit |
| trøstefull | jaskadahkes, et ~t ord jaskadahkes báhko |
| trøste | jaskadit; (~s) jaskaduvvat v |
| trøster | (en som gir trøst) jaskadiddje |
| trøst | jaskadus ss s; (håp, fortrøstning) dårvvo rv; til ~ jaskadussan; gi ~ jaskadit, få ~ jaskaduvvat v; en som gir ~ jaskadiddje; en fattig ~ hæjos dårvvo; søke ~ i flaska åhtsåt dårvov båhtålis |
| trøtne | vájbbat jb, gievddat vd |
| trøtt | 1(sliten) vájbas vájbbas- attr. vájbas; gievdas gievddas- attr. gievdas (svakere enn vájbas); sove ut etter at en har vært sliten og ~ vájbbasijt oadet; (som fort blir ~) vájbadahkes -dahkká(s)-, vájbisj vájbitj- attr. vájbisj; (bli ~ el. gå ~, bli sliten) vájbbat jb, (svakere enn vájbbat) gievddat vd, vi ble ~e mij vájbajma; (begynne å bli ~) vájbbagoahtet d; (bli ~, ikke orke mere) nalkijdit; bli døds~ hæggagæhtjáj vájbbat; 2(lei, kjed); gå ~ vájbbat jb; 3(søvnig) nager nahkár-; ~e øyne nagertjalme; hun så på meg med ~e øyne gehtjaj munji nagertjalmij; ~ ansikt nagermuohto d; (~ing, en ~ og gretten unge) nagervuossa (s's) ss; (være ~) liehket nahkárij; jeg er så ~ mån lav nav nahkárij; (bli ~) nagerduvvat v; (gjøre ~) nagerduhttet ht |
| trøtte | (~ ut) vájbbadit, gievddadit, (utmatte) sillodit |
| trøtthet | (det å være søvnig) nager nahkár-; (det å være sliten og trøtt) vájbas vájbbas-; sove ut ~a vájbbasijt oadet |
| trøye | træddjo dj |
| trå | (én gang) duolmastit; (~ på, trø en gang) duolmmit; (~ på) duolmmot lm; (bli ~dd el. trødd på) duolmmasit |
| tråd | hárppo rp; (~ i kabel) tjoalle l; (slå på ~en) riŋŋgustit |
| trådløs | hárpodis attr.; ~ telefon hárpodis telefåvnnå |
| tråkk | (fottrampet sti i snøen) jålås jållås-; (~ i snøen, spesielt etter rovdyr) joavnes joavnná- |
| tråkke | (en gang) duolmastit; hun ~t på en orm gærmmahav duolmastij; (~ på, trampe på, trø en gang) duolmmit; (~, ~ ned et område el. mark) duolmmot lm; (bli ~et på, bli trødd på) duolmmasit, duolmoduvvat v, duolmudallat l; (noe å ~ med) duolman; (~ en skibakke, ~ rundt i snøen så at den blir tråkket og hard) budtjit; (~ ned el. sparke opp mark, slik at det blir grusete) tjievrrat vr; (~ ned og beite ned beitemark) malggit; (bli ~t og nedbeitet, om mark) malgganit |
| tråkle | soajrrot jr, njadet; (~ en søm før man syr ordentlig) stággit |
| trått | (om føre pga. at snøen er bløt) njammet njammed- attr. njammedis; njammedis fierdda rd; adv. njammedit |
| tsar | tsárra r |
| tsjude | (samenes fiender i gamle sagn) tjuhte d |
| tsunami | dulvvebárro r, tsunamij |
| tuberkulose | mielggavihke g |
| tue | båvnne vn, (liten ~) båvnåsj båvnåtj-; (hump, større ~) bållne ln; (maur~) gårkkåbiesse s |
| tuete | båvnåk båvnåg- attr. båvnåk el. båvnågis |
| tuftefolk | gubåvnå |
| tuftekall | gubåvnnå vn |
| tugge | duggo kk, suoskudis ss s; ta ei tugga suoskastit |
| tukle | tjuvddit, goahpedit; (berøre) duohtadit, duohtadallat l; (beføle) njábbat pp |
| tukte | nuktalit |
| tukt | nuktalus ss s |
| tulipan | tulipádna n |
| tulle | biedat; (~ og surre omkring) doajsen dájssat; (om barn)gaduhit |
| tullet | ajbik ajbig- attr. ajbigis, bierik bierig- attr. bierigis; (~ el. sprø type) bieriksiehke g; (bli ~e) biedalit; (få noen til bli ~e el. oppkavet) biedaldahttet ht el. biedáldahttet ht |
| tulling | ajbik ajbig-, bierik bierig- |
| tumor | sjattalvis ss s; (~ som vokser) jiesska sk |
| tundra | duottar duoddar- |
| tundragås | duottargássa s (Anser albifrons) |
| tunell | tunælla (l'l) ll* |
| tungarbeid | låssådis ss s, låsså barggo |
| tungbedt | (være ~) nádot |
| tungeblad | njuovtjamsláhpe b |
| tungemål | giella l |
| tunge | njuovtjav el. njuoktjam njuoktjam-; en glatt ~ njalás njuovtjav; ~ tunge njuoktjamav gálggit; tale med ~rgielaj sárnnot |
| tungerot | njuovtjammátta -máddag- |
| tungerygg | njuovtjamtjavelk -tjavelg- |
| tungespiss | njuovtjamgiehtje tj |
| tunghørt | bieljedibme m attr. bieljedis; bli ~ bieljeduvvat v |
| tung | låssåt låssåd- attr. låsså, låssis (s's); låssåk låssåg- attr. låsså, låssis (s's); ~ som bly låssåt degu slidja; ei ~ bør låsså noade; (det el. noe som er tungt) låssådis ss s; mannfolkene tok de ~e tak kárána låssådisáv barggin; (~, om hode) måstos måsstus-,man er ~ i hodetoajvve l måstos; bli ~ i hodetmåsstot st;man er blitt ~ i hodet oajvve l måsstum; gjøre ~ el. tyngre, få til å bli ~ el. tyngre låssodit; bli ~ el tyngre låssot s; børa ble tyngre noade låsoj; adv. låssådit; bære ~t låssådit guoddet; (gå tungt og langsomt)lavkadit; (gå tungt el. langsomt, med fottøy som er altfor store el. tunge, f.eks. støvler) sluppadit |
| tungtveiende | dettalasj ttj |
| tun | salljo lj el. sjalljo lj; på ~et saljon |
| tupp | njunnje nj, giehtje tj; kommag~ gámanjunnje, finger~ tjuvddegiehtje |
| tur | (flaks) vuorbbe rb |
| tur | 1(reise) manno n; utenlands~ ålggorijkkamanno, manno ålggorijkkaj; (ta en ~, med iness.) manádit, mannat n; jeg tok meg en ~ til Musken manádiv Måsken; men vi blir i alle fall å ta oss en ~ et el. annet steds valla juonná gåjt manádip; (~ retur) máhttse; (på tur); stadig på ~ (til fots) vádtsemin; på kjøretur vuodjemin; 2(omgang) vuorro r, fuorvva rv; vente på ~ vuorov vuorddet; hvem sin ~ er det nå? gen vuorro l dálla?; (etter ~, turvis) vuorrulakkoj, vuorrolakkoj adv.; i ~ og orden (i rekkefølge) gárggot adv. |
| turisme | turissma sm |
| turistfører | (guide) oahpestiddje |
| turiststi | gejnudahka g |
| turist | turissta st |
| turistvei | gejnudahka g |
| turmål | mannomåhkke hk |
| turnering | gilpustallam; (fotball~) tjiektjam; fotball~en i La Manga La Manga tjiektjama |
| turt | jierjjá rj, jærjjá rj (Cecerbita alpina el.lactuca alpina) |
| turvisadv. | vuorrulakkoj, vuorrolakkoj |
| tusenbein | duhátjuolgge lg (av klassen Diplopoda) |
| tusendedel | duhádis ss s |
| tusendel | duhádis ss s |
| tusenfold | (i ~) tuvsán gærddáj |
| tusen | tuvsán, duhát duhád-; ~er var samlet tuvsána lidjin tjoahken; i ~er av år tuvsán jagijt; ti ~ lågevtuvsán |
| tusenvis | tuvsán, duhát duhád-; det finnes ~ av dem gávnnuji tuvsána dajs; i ~ av år måttijt tuvsán jagijt; han så ~ vuojnij tuvsánijt |
| tusj | tussja (s'sj) ssj |
| tusle | (gå tassende) tjåssat s (3.p.sg. tjoassá), (rasle, pusle) gåritjit |
| tussefolk | gadniha |
| tussmørke | guolmudahka g |
| tute | (ule) hålvvot lv |
| tvang | nággo kk; (~, noe som er obligatorisk) bággo kk; han for under ~ nákko tjadá vuolgij |
| tvangsarbeid | nággobarggo rg |
| tvangsauksjon | bággovuobddem |
| tvangsgifte | nággovállda ld |
| tvangstiltak | bággodoajmma jm* |
| tveegget | guovteájvuk ájvug- attr. guovteájvuk; ~ sverd guovteájvuk svierdde |
| tvekjønnet | guovtesjervak -sjervag- attr. guovtesjervagis |
| tverr | (vrang og vrien)måttsok måttsog- attr. måttsok; (være ~, om humør)gussjmahit; tverr- doares- |
| tverrfaglig | fágajgasskasasj ttj; adv. fágajgasskasattjat |
| tverrgate | doaresgahttun |
| tverrligger | doaresmuorra r |
| tverrpomp | doarek doareg- |
| tverrslå | doaresmuorra r |
| tverrstokk | doaresmuorra r |
| tvers | (på ~) doarrás (r'r) adv.; på kryss og ~ ruossot ja doarrás; som er el. går på ~ doares-; gå ~ igjennomtjadádit; ~ igjennomtjadá; ~ over, på ~ av (vanligvis om vassdrag, vei, grense) rastá pp., adv.;~ av el. over gasskat; sette av sted på ~ av den opprinnelige retningen doarestit |
| tversgående | doares doarrás (r'r) |
| tvertadv. | (bryte over ~, slutte) hiejttet jt*; (~ om) farra; (~ over, tvers over) gasskat |
| tvesinnet | guoktástalle; (være ~) guoktástallat l |
| tvette | (vaske) bassat s; (rense) rájnnit |
| tvetydighet | iehpetjielgasvuohta d |
| tvetydig | iehpetjielgas -tjielggas- |
| tvile | guoktáladdat tt; han tvilte ikke å løftet ittjij sån jáhto hárráj guoktálatta; (~, være tvesinnet) guoktástallat l; (være i villrede el. usikker) juorrulit, juorruladdat tt; (begynne å ~) guoktáladdagoahtet d; (begynne å ~, bli i villrede el. usikker) juorrulahtjat; (uten å ~) guoktálattak, juorrulattak adv. |
| tvilende | guoktáladde |
| tviler | guoktáladde, guoktástalle |
| tviler | guoktástalle |
| tvil | guoktáladdam, (usikkerhet) juorrulibme m, juorre r; (være i ~) guoktáladdet tt, juorruladdat tt; (dra i ~) iehpedit; (skape ~ el. usikkerhet) juorrulahttet ht; uten ~ (absolutt sikkeret) duodaj; den setningen er uten ~ påvirket av norsk dat gárgadis le duodaj dárogielas bájnnum |
| tvillingbror | juomisjbielle l |
| tvilling | juomisj juomitj-; (den ene av ~ene) juobmebielle l, juomisjbielle l; (stjernebilde) Tvillingene Juomitja |
| tvillingsøster | juomisjbielle l |
| tvilrådig | (være ~) juorredit, (være ~ så smått) juorruladdat tt; (begynne å bli ~) juorrulahtjat tj; (uten å være ~) juorrulahtek |
| tvilrådighet | juorre r |
| tvilsom | (måtelig) biellebálduk -báldug- attr. -bálduk |
| tvinge | nággit intr.; (~ til å) nággidit tr., de tvang meg til å lese nággidin muv låhkåt; (bli tvunget til noe) nággidallat l, nággiduvvat v; (~ el. drive igjennom, om vilje, synspunkter o.l.)tjåhttit;(kunne ~s) nivvasit; (en som ~r seg fram)nággár |
| tvinne | (band, snøre rundt en gjenstand) bárddet rd; (i hast)bárddelit; (~ sammen to lengder) gærddot rd; (~ sammen) gærdodit; (~ sammen el. flere deler sammen) váhtsadit; (~s) bárddásit, gerdudallat l |
| tvistemål | rijddoássje (s'sj) ssj |
| tvistnemnd | rijddonammadus ss s |
| tvist | rijddo jd |
| tv-program | tv-prográmma (m'm) mm |
| tv | tv; farge-tv bájnno-tv; skru av tv-en tv-av jáddit; når kommer den på tv? goassa tv-aj boahtá?; barne-tv mánáj-tv |
| tvungen | (obligatorisk) bákkulasj ttj |
| ty | (ty seg til noen) sebmat m |
| tydelig adv. | tjielgga; tjielggasit; tsuojggusit; (om lyd, stemme) jiednasit; høre ~ jiednasit gullat; (om sikt) sjerrusit, sjerradit; se ~ sjerrusit vuojnnet; det synes ~ sjerradit vuojnnu; (høyt og ~, om lyd, stemme) jieddnát; (klart) girkkásit; (bli ~(ere) tjielggat lg; (~ere) tjielggasappot; (~st) tjielggasabmusijt; skriv ~ tjále vaj álkke le låhkåt |
| tydeliggjøre | tjielgastuhttet ht, tjielggasabbon dahkat |
| tydeliggjøring | tjielgastuhttem |
| tydelig | tjielgas tjielggas- attr. tjielgga; tsuojgos attr.; (~, klar om stemme, lyd) jienalis; (høy og ~, om lyd, stemme, lyd) jieddná attr. jieddnás; (klar og ~, om lyd, stemme; klangfull) tjuodjal attr. tjuodjalis; (klar) girkes girkkás- attr. girkes; adv. (klar, ~, om stemme lyd) jiednasit; snakke ~t og tydelig jiednasit hållat; (klar, ~ om sikt, om det å se) sjerrusit, sjerradit; se klart og ~ sjerrusit vuojnnet; det synes ~ sjerradit vuojnnu; (~ere) tjielggasap tjielggasabbo attr. tjielggasap; (~st) tjielggasamos tjielggasabmus- attr. tjielggasamos |
| tydeligvis | (øyensynlig) vuojnunagá el. vuojnunagi; (etter det som høres) gulunagá el. gulunagi |
| tyde | tjielggit; ~ varsler dijdastallat l |
| tyggegummi | suoskas suosskas-, suoskos suosskus- |
| tygge | suosskat sk, duggit; tygg maten godt el. ordentlig duggi biebmov lirmma; (~ en stund) suoskadit; (~ fort) suosskalit; (~ litt) suoskastit; (noe å ~ på) suoskas suosskas-, suoskos suosskus-; (det en ~r på) suoskudis ss s; (~ drøv) smieritjit |
| tygging | suoskos suosskus- |
| tykk se tjukk | |
| tykktarm | gassatjoalle l, guhkabuojdde jd |
| tyne | (pine) bijnedit; (~s) bijnástuvvat v |
| tyngde | låssudahka g, låsådis ss s, dæddo tt; (~ til å presse ned noe med) detta dæddag-; (som tynger noe)dædda tt* |
| tynge | 1 låsedit, låssodit, dieddet tt*; (~s) låseduvvat v; (~ el. trykke, om bl.a. snømengde, kraftig uvær) tjiektet vt*; (noe som ~r) låsådis ss s; 2(besvære) vájvedit, (bedrøve) hådjodit; ~ samvittigheten oamedåbdov vájvedit |
| tyngre adj. | låsep låsebu- attr. låsep; låssådabbo pp attr. låssådap; adv. låssådappot; låsebut; (litt ~) låsebusj ttj; (gjøre ~) låsedit; (gjøre tung el. ~, få til å bli tung el. ~) låssodit; (bli ~) låssot s; (bli gjort ~) låseduvvat v |
| tyngsel | (besvær) vájvve jv; (byrde) noade; mørketiden lå som en ~ over innbyggerne sjievnnjisájgge lij vájvven almatjijda |
| tyngstadj. | låsemus ss s, låssådamos låssådabmus- attr. låssådamos; adv. låsemusát, låssådabmusit |
| tynn | 1(om menneske) sekkugasj ttj; sekkuk sekkug- attr. sekkugis; (~, oftes om medfødt egenskap) skirvva rv attr. skirvas; (~ person, tråd, pinne, stav o.l.) siegge kk attr. siekkes el. sekka; (~ere, om menneske, tråd, pinne, stav o.l.) siekkep siekkebu- attr. siekkep; (~est, om menneske, tråd, pinne, stav o.l.) siekkemus ss s; (bli ~,om menneske) sæggot kk; 2(om flate ting, også om tøy) asidasj ttj attr. asidis; et tynt klesplagg asidis bivtas;(gjøre noe ~ere, om flate ting) asiduhttet ht; (~ere, om flate ting, tøy) asidabbo pp attr. asidap; (~est, om flate ting, tøy) asidamos asidabmus- attr. asidamos; (~, om bl.a tøy) sjánjas sjádnjas- attr. sjádnja; (bli ~ el. tynnslitt, om klær, tøy) sjádnjot nj; 3(om væske, om hår, pels etc..) njárbbat njárbbad- attr. njárbbis, njárbbe rb attr. njárbes; malingen var altfor ~ mála lij ilá njárbbe; (utvannet) slájvve jv attr. slájves; kaffen var ~ káffa lij slájvve; (gjøre ~ el. ~ere, om væske, skog etc.) njárbbit, njárbbidit, njárbbodit; (bli ~ el. ~ere) njárbbot rb |
| tynnbrød | gárppa rp |
| tynne | (~ ut) njárbbit |
| tynnkledd | (gå ~) skirnjadit, skirnnjahit; adv. skirnnjot |
| tynnslitt | (om tøy, klær etc.) sjánjas sjádnjas- attr. sjádnja; sirŋas sirŋŋas- attr. sirŋas; (bli ~, om tøy, klær) sjádnjot nj, sirŋŋat rŋ |
| tynntarmfett | svierbbebuojdde jd |
| tynntarm | sekkatjoalle l; (~ene som ligger nærmest nyrene) tjoaloj tjålluh- |
| typebetegnelse | tjærddamærkka rk* |
| type | tjærdda rd*, sládja j; en annen ~ ietjálágásj -lágátj- attr. ietjálágásj; samme ~ sæmmilágásj -lágátj- attr. -lágásj |
| tyrannisere | urmagahttet ht, urmeduhttet ht; urmastit |
| tyrihjelm | átjárásse s (Aconitum septentrionále) |
| tyr | vuoksá vs; (stjernebilde) Tyren Vuoksá |
| tysfjording | divtasvuonak -vuonag- |
| tysk | (språk) dujskagiella l |
| tysse | duhtot d; (~ fl.ggr.) dudodit |
| tyst adv. | (bli ~) sjávvunit; sjávot, sjávo, sjáv-sjávo |
| tystne | sjávvunit; fuglesangen ~t låttij vitsárdallam sjávvunij; (få til å ~) sjávvunahttet ht |
| tyttebær | jågŋå ŋ (Vaccinium vitis-idaea) |
| tyttebærlyng | jågŋådaŋás -dagŋas- |
| tyttebærplukker | (person) jåggŋår |
| tyvegods | suoladávver |
| tyveri | suolludahka g, suolavuohta d; bli beskyldt for ~ suolludagás guoddaluvvat |
| tyve se tjue | |
| tyvfiske | suollet guollit |
| tyvjo | suolaskájtti jt (stercorarius parasiticus) |
| tyvlytte | suollet el. suolev gulldalit; (høre om noen vet noe) gulldaladdat tt |
| tyvlytting | suollegulldalibme m |
| tyvlåne | suollet luojkkat, luojkastit |
| tyvradd | suola suollag- |
| tyvslakte | suollet njuovvat |
| tyv | suola suollag- |
| tyv | suola suollag- |
| tyvtitte | suollet guovllat |
| tæger se tåg | |
| tære | (om rust) bårråt r |
| tøff | buossje sj attr. buosjes; (uredd) duosstel attr. duosstelis; (~ere) buosjep buosjebu- attr. buosjep; (~est) buosjemus ss s; (bli ~ere) buossjot sj |
| tøffe | (om motor) tsilkadit |
| tøffel | loabádahka g, tráppsa |
| tøffhet | buosjesvuohta d, duosstelisvuohta d |
| tøffing | buosják buosjág- |
| tøm | (av lær) lábttje btj |
| tømme | (~ et rom etc.) guorrit (r'r) tr.; duobbmit;(~ i el. ut, om væske)gurggalit tr., (fl.ggr.) gurgodit tr.; hun tømte ut kaffen káfav gurggalij; (slå ut) sliebbit, (slå ut fl.ggr. el. fl.kar) slæbbot pp; (~s) guorrunit, duobmanit; (bli tømt) duobbmiduvvat v |
| tømmer | dimbar dimmbar- |
| tømmerhugger | dimbartjuolle (l'l) |
| tømmerstokk | tjåsskå sk |
| tømre | dimbardit |
| tø | njáhtsot ts |
| tønneband | (sveip) svæjbba jb* |
| tønne | duddno dn; kvart ~ goarddel |
| tørk | 1(det å bli tørr) gåjkko jk; kles~ bivtasgåjkko; henge klærne til tørk gatsostit biktasijt gåjkåtjit; 2(noe å tørke med) sihkun |
| tørke | 1(gjøre tørr) gåjkkit, gåjkkådit tr.;~ håret vuoptajt gåjkkit el. gåjkkådit; ~ klær biktasijt gåjkkådit; (~ som snarest el. litt) gåjkkådasstet st; (~ flere obj. el. over tid) gåjkkådallat l; (~, la ~, om tremateriale) gálvvadit tr.; (~ om fl. subjekt) gåjkådit intr.; (~ litt, om fisk, kjøtt) boahkkot hkintr.; (~ inn, ut, opp) gåjkijdit; (~ bort, visne) buollnat ln; (~ og visne, om gress, blomster; tjære i tre, smurning i sko etc.) tjuornnat rn; (~ inn, ut, om brønn, kilde) råktjåt vtj; (om bein) dáktat vt, (~ og skrumpe) jádnat n; (~ og hardne, om tre) gálvvat lv; (~ og hardne, om blod) ruosstot st; (~t)adj. pf.pt. gåjkke, ~t fisk gåjkkeguolle, ~t kjøtt gåjkkebierggo; 2(fjerne med klut e.l.) sihkkot hk, (~ opp el. av, i hast el. litt) sihkastit; noe å ~ med sihkun; (~ seg i baken) såhtsot ts tr.; ~ over golvet guolbev bassalit; 3(bli tørr) gåjkkåt jk intr.;malingen ~r sent mála nuolet gåjkkå; klærneholder på å ~ biktasa li gåjkkåmin |
| tørke s. | gåjkko jk, høy~ ájvvegåjkko; sterk ~ jaŋádahka g |
| tørkestativ | (for skinn og kjøtt) suoŋer suogŋár- |
| tørketrommel | gåjkkådimmasjijnna jn |
| tørkle | lijnne jn |
| tørrdrakt | tjáhtjegárvvo rv |
| tørre | (gjøre tørr) gåjkkit |
| tørre | duosstat st |
| tørrfisk | gåjkkeguolle l |
| tørrfuru | soarvve rv; (~ som har ramlet ned og blitt vasstrukken) vehtak vehtag- |
| tørr | gåjkes gåjkkås- attr. gåjkke; (~est) gåjkkåsamos gåjkkåsabmus- attr. gåjkkåsamos; (~ og hard mark, jord) tjarggat tjarggad- attr. tjargga el. tjarggis; jakker attr.; (tørt og hardt terreng til fjells) tjuorbbat tjuorbbad- attr. tjuorbbis; (veldig ~) jaŋás jagŋasa attr. jagŋa; (~ og lett, om slievar-snø) slievvo v attr. slievos; (tørt land) gåjkkegádde tt; (bli ~) gåjkkåt jk, den blir fort ~ gåjkkå dat ruvva; (bli ~ el. begynne å bli ~)gåjkijdit; (bli veldig ~, om lav, jord etc.) jagŋat ŋ; (gjøre ~) gåjkkit; (det ~e) gåjkes gåjkkås- |
| tørrkjøtt | gåjkkebierggo rg |
| tørrlegge | gåjkkit; ~ myra jiekkev gåjkkit; (senke vannstanden) tsoahkodit |
| tørrmat | gåjkkebiebbmo bm |
| tørrmelk | gåjkkemielkke lk |
| tørrskodd | gåjkkejuolgij, gåjken |
| tørrved | gåjkkemuorra r; (~ som legges i en råvedild for at den skal brenne bedre) fáddá tt |
| tørste | gåjkkåt jk; jeg ~r mån lav gåjkkåmin |
| tørst | gåjkko jk, gåjkkåmin; være kaffe~ liehket káffagåjkon (f'f); de var både sultne og ~e lidjin nælggomin ja gåjkkåmin |
| tørstig | (gjøre ~) gåjkådit |
| tøve | (vrøvle) samssit; (~ ull, tøy) duohppit tr. |
| tøvet | samssá attr. samssás |
| tøvprat | samssa ms |
| tøv | samssa ms; prate ~ (unyttige ting) dåssjijt hållat |
| tøvær | njáhtso ts; (bli ~) njátsodit |
| tøye | vanádit, (~s ut) vadnat n |
| tøys | (på ~, om å prate) duojáŋaj |
| tøyse | (om barn)gaduhit |
| tøystykke | (~ som skjøtes til et annet ~) vuojvve jv; (kileformet ~ el. del på samelue) årdde rd |
| TØY | TYDDJA dj; (AV SYNTETISK MATERIALE) GÅDO |
| tåg | pl. tæger (rot) dájvve jv, viedde tt |
| tå | juolggetjuvdde vd |
| tåkelegge | lávvadit |
| tåke | murkko rk, mierkká rk; (lett ~) murkádahka g; (legge seg over, om ~)lávvat v |
| tåket(e) | savdas savddas- attr. savdas |
| tåle | gierddat rd, gillat (l'l) ll; (~ belastning, bære) guoddet tt; (herde) hærddut |
| tålmodig | gierddis, adv. gierddisit |
| tålmodighet | gierddisvuohta d, med ~ gierddisit el. gierddisvuodajn |
| tålsom | gierddis, guhkesmielak -mielag- attr. guhkesmielak; være ~ liehket gierddis(in) |
| tålsomhet | gierddisvuohta d, guhkesmielakvuohta d |
| tåpe | jalla (l'l) ll, gájves gájvvás- |
| tåpelighet | jallasvuohta d; (dårskap) gájvesvuohta d |
| tåpelig | jalla (l'l) ll attr. jallas; (dåraktig) gájves gájvvás- attr. gájves; en ~ person jallas ulmusj; (mest ~e) jallasamos jallasabmus- attr. jallasamos; (opptre på en dum el. ~ måte, oppføre seg ~) jallastallat l; adv. jallat; le ~ jallat tjajmmat |
| tåre | ganjál gadnjal-; ~ne trillet gadnjala gålggin; (felle ~r) ganjáldit, ganjáldallat l |
| tårekanal | ganjálkanálla l |
| tåret | (øye) ganjáltjalmme lm, med ~e øyne ganjáltjalmij; bli blank i øynene tjalme soavllu |
| tårevåt | (øye) ganjáltjalmme lm, med ~e øyne ganjáltjalmij; (kinn)med ~e kinn ganjálnieraj |
| tårnfalk | bieggahábak -hábag- (falco tinnunculus) |
| tårn | toarnna rn* |