|
|
|
|---|---|
| kadaver | (drept av rovdyr el. selvdød) rummbo mb; (dyr el. fugl som er drept av rovdyr) ásske sk |
| kafé | kafea |
| kaffebrød | káffalájbbe jb (f'f) |
| kaffegrut | (káffa)såmmpå mp (f'f) |
| kaffe | káffa (f'f) f; koke ~káffit (f'f); koke ~ (fl.ggr. el. over tid) káffidit (f'f); drikke ~ káfav juhkat; drikke ~ (holde kaffeselskap) káfastallat l; tilsette ~ ved koking bájnedit |
| kaffekjele | káffagiebbme bm (f'f), káffagiebnne bn (f'f), káffapánna (n'n) nn (f'f) |
| kaffekoker | káffavuossjan (f'f) |
| kaffekopp | káffagåhppå hp (f'f) |
| kaffekvern | káffagiernas -giernnas- (f'f) |
| kaffepause | káffabåddå tt (f'f) |
| kaffesekk | káffavuossa ss (f'f, s's) |
| kaffeselskap | (holde ~) káfastallat l |
| kaffeskikk | rustik rustig- |
| kaffetørst | káffagåjkko jk (f'f); være ~ liehket káffagåjkon |
| kaffetår | ta seg en ~ káfas jugestit |
| kagge | gággá kk |
| kai | kádja j |
| kajakk | kajáhkka hk |
| kake | gáhkko hk, (~ som stekes på stekepanne) slåbbå pp |
| kakke | (med kjepp el. stav, men ikke hardt) goalkkalit; (~, knakke fl.ggr.) goalkodit; (~, knakke fl.ggr. el. nå og da) gålkudallat l |
| kakle | (om høne) gahkkadit |
| kakle | rådnjat nj; hønen ~r vuonntsá roadnjá |
| kalas | riejttse jts |
| kald | (om vær, vind, hus) tjoaskes tjoasskás- attr. tjoaskes; (~ere) tjoasskásabbo pp attr. tjoasskásap; (~est) tjoasskásamos tjoasskásabmus- attr. tjoasskásamos; den ~este dagen tjoasskásamos biejvve; (~, om væsker, mat etc.) galmas galmmas- attr. galmma; hunspiste den ~ båråj galman; (~ere) galmasabbo pp attr. galmmasap; (bli ~, om mat og væske) galmmet lm; (bli ~ el. ~ere, om vær, vind, hus, mat, kjærlighet etc.) tjoasskot sk; (bli ~t, om vår, høst) galssjot lsj; (~, om vinden vår og høst)gutjel attr. gutjelis; (~t, surt vær) guosta guosstag-; (~, sur vind) guostabiegga kk; (~ vår, vår med ~t og surt vær) guostagidá; (~, kjølig vår) galssjagidá; (bli ~, spesielt om vann på høsten) ráddat tt; (bli ~ på føttene når de blir våte av ~t vann) ráddat tt; (bli (ubehagelig) ~ el. kjøligere) jieksot vs; (føles ~, om klær)jiekkaldit; (~ og bitende vind om vinteren) vatjoj vahtjuh-; (~ vinddrag, om vinteren) ruvoj ruvvuh-; (kjennes ~t) tjåskijdit; (~t drikkevann, som tines av snø) sirŋŋimtjáhtje tj |
| kaldblodig | galmmavarák -varág- attr. -varák |
| kaldhet | (i sinn og hjerte) galmasvuohta d; hjertets ~ vájmo galmasvuohta |
| kaldluft | galmmajiella l, galmmailmme lm |
| kaldtvann | galmmatjáhtje tj |
| kalender | rijmmo jm |
| kalenderår | rijmmojahke g |
| kalk | (beger med altervin) gávttja vtj |
| kalk | (steinslag) kálkka lk |
| kalkholdig | (~ el. kalkrik jord) kálkkaednam |
| kalkklede | gávttjalijnne jn |
| kalkstein | kálkkagiergge rg |
| kalkulere | merustallat l; kostnadene er ~t til ... gålo li merustaládum .... |
| kalkun | kalkuvnna vn |
| kalkyle | merustallam; (forsiktig ~) sulástallam, sulástibme m |
| kalle | 1(~, befale) gåhttjot htj; ~ inn til møte gåhttjot tjåhkanibmáj; komme som kalt boahtet degu gåhtjodum; (rope på) tjuorvvot rv; ~ opp hunden tjuorvvot bednagav; ~ opp over radio tjuorvvot radioa baktu; 2(gi navn) nabddet bd, vaddet namáv; ~ opp moren nabddet iednes nammaj; (~ med kallenavn) nabdastit; (rope utnavn til, ~ med økenavn) nabdostit; (omtale som, ~ for noe; med ess.) gåhttjot htj; frekv. gåhtjudit;de ~r henne sjefen gåhtjudi suv oajvven; (~s, bli kalt)gåhtjudallat l; (anse seg som) adnet n; han ~r seg rik sån adná ietjas boanndán |
| kallelse | gåhttjom, gåhtjulvis ss s |
| kallenavn | nabdasnamma m; (gi ~) nabdastit |
| kall | gåhttjom, gåhtjulvis ss s |
| kalori | kalorija |
| kalv | 1(~ av ku)gálbbe lb; 2(~ av rein, hjortedyr) miesse s; (liten ~) mæsásj mæsátj-; (sped, nyfødt ~) ruopsokmiesse s; (rein~, de første dagene etter fødselen) njæbttso bts, (rein~ som er to, tre uker gammel og mer, og som lett følger moren) tjálgak tjálgag-; (rein~ som er seks, sju uker gammel) muojvák muojvág-; (fullhåret ~) bårggemiesse s; (nærmere ett år gammel rein~) tjermak tjermag-; (ikke merket ~) gætjokmiesse s; (kaste ~, føde for tidlig) dieverdit; (~ som ligger på tvers i livmoren) ruoptok ruoptog-; grynte om rein~ ruovggat vg; ~en grynter miesse ruovggá |
| kalvbeint | (en som er ~) spielltje ltj |
| kalve | 1(føde kalv) guoddet tt; (om flere) guottadit; når skal kua ~? goassa gussa guoddá?; (~ om simle) njoallot l; 2(om isfjell, bre; revne, sprekke) lajggodit |
| kalvingsland | njoalodimednam |
| kalvingstid | njoallomájgge jg, njoalodimájgge jg |
| kalvmerking | (rein) miessemærkkom |
| kalvskinn | (~ av ku, elg)gálbenáhkke hk; (~ av rein, hjort, rådyr, dådyr) miesenáhkke hk |
| kalvskinn | (av rein, hjort, rådyr og dådyr) miesá miesság- |
| kamel | kamella l |
| kamera | kámera |
| kameraovervåkning | kámeraváksjudibme m |
| kamerastativ | kámerajuolgge lg |
| kameratbåt | ráddnavanntsa nts |
| kamerat | ráddna dn; (neste) guojmme jm; (være ~ med noen) rádnastallat l |
| kameratskap | ráddnavuohta d, rádnastallam, venakvuohta d |
| kameratslig | (ha et ~ forhold til noen) rádnastallat l; (~ omgang el. forhold, ~ samvær) rádnastallam |
| kamin | kamijnna jn |
| kamp | 1(slag, strid) doarro r, oajbbom; 2(kappestrid) gilpustallam; takk for ~en gijtto gilpustallamis; (fotball~) tjiektjam, bállotjiektjam (l'l); vi har ennå sju ~er å spille miján li ájn gietjav tjiektjama tjiektjat; (~program, i fotball) tjiektjamprográmma (m'm) mm; 3(konflikt, slit) rahtjamus ss s, oajbbom; valg~ válggarahtjamus; makt~ fábmorahtjamus; ~en mot sjukdommen oajbbom skihpudagá vuosstij |
| kampanje | ratjástibme m, kampánnja nj; gjennomføre en ~ ratjástit |
| kampfelle | doarroguojmme jm |
| kampredskap | (doarro)værjjo rj |
| kam | rájdam rájddam-, tjåhkom |
| kamskjell | hæsstaskálltjo ltj (pecten maximus) |
| kamuflasjefarge | suodjebájnno jn |
| kanal | kanálla l; (~ i elv el. å) vielmes vælmmá- |
| kandidat | kandidáhtta ht, ájrasasses- -assá (s's); (foreslått ~) oajvvadus ss s; president~ presidænntaoajvvadus |
| kanel | kanella l |
| kanin | kanijnna jn |
| kanne | gáddno dn |
| kano | káno |
| kanskje | ihkap, ihkabe; vájbi; ~ vi møtes i morgen? ihkap idet æjvvalip?; ~ du tar denne med deg? vájbi dáv maŋen váldá?; (muligens) márjju; ~ ikkemárjju ij;(kan hende tilfeldig, uventet) soajttet jt; ~ du møter folk der soajttá iejvvi ulmutjijt dåppe; (kan hende, i uttrykk for formodning el. antakelse)viedjet j*; ~ han kommer til å dravædjá vuolgget |
| kant | 1 rabdda bd; bord~en bievdderabdda; (~ el side) -bieles -bællá (l'l),jeg så ham sittende ved vei~en vuojnniv suv væddjabællán tjåhkkåhime;(~ el. side av noe) rabdabielle l, rabddabællá (l'l), han kastet seg til siden tjiellij rabddabælláj; (som holder seg i ~en el. utkanten av noe, flokk etc.) rabdak rabdag- attr. rabdagis; (øvre ~) badjerabdda bd; (nedre ~) vuollerabdda bd; (~ i en skråning, grøft, tak etc.) dartta rt; (~en ovenfor et flog, ~en av et berg) báktedartta rt; (utoverhengende ~) goarvve rv, goabrre br; (utoverhengende ~, mindre enn goarvve) goabbme bm; (~ over ~, den ene ~en litt over den andre) mållot (l'l) adv.; (nederste ~, av kjole el. samekofte) hielmme lm; (fastsydd) tøy~ på samekofte) buttas buddas-; (~ el. brett på klesplagg o.l.) mærŋos mærŋŋus-; (~ i lue) hålbbe lb; (skinn rundt pelsens nedre ~ el. ~ rundt lue) viergge rg; 2(strøk, område) guovllo vl; hun er ikke fra våre ~er sån ij la mijá guovlojs; de kom fra alle ~er båhtin juohkkat guovlos |
| kantarell | kantarælla (l'l) ll* |
| kantband | (nederst på samekofta) lissto st; sette på lissto lisstit |
| kantbord | (tøykant) badjelbuttas -buddas-; (sy fast kantband og/el. ~) buddit |
| kantet | (med så og så mange kanter el. hjørner) -tjiegak -tjiegag- attr. -tjiegak; fir~ nieljetjiegak; kantet(e) el. hakket(e) (også i abstrakt betydning) gurák gurág- attr. gurák ~ gurágis |
| kantine | bårådimladnja nj |
| kantreintr. | gåbmånit |
| kantspiller | (i fotball) rabddatjiektje |
| kaos | doasso s, hiemsse ms |
| kapasitet | máhtukvuohta d |
| kapell | kapælla (l'l) ll* |
| kapitalist | biednikniehkke hk |
| kapital | ruhtaåbmudahka g, ruhta d, kapitálla l |
| kapittel | kapihtal kapihttal- |
| kapitulere | (overgi seg) vuollánit; han kapitulerte til slutt vuollánij gåjt maŋemus |
| kapp | (om kapp) gilpoj; springe om ~ gilpoj viehkat; ro om ~ gilpoj suhkat |
| kappe s. | gáhpo b, káhppa hp, gárvvo rv; (cape, ermeløs skulderkappe av tøy for kvinner) njálmmefáhta -fáhttag-; snu kappa etter vinden jårgijdit biekka milta |
| kappes | gilpustit |
| kappev. | jallat l tr.; (~ av) jalástit; (~ av, fl.ggr. el. fl.obj.) jaládit; (~ tvers av, horn, grein etc.) nállat l; (bli ~t av) jallasit, (~s) jaláduvvat v |
| kappgang | gilpojvádtsem |
| kappløp | gilpojviehkam |
| kapsel | skoade |
| kaptein | kaptæjnna jn* |
| kar | (mannfolk) kárán |
| karakter | (preg) vuohke g; (mål for prestasjon) karakterra r, árvvomihtto ht; ~ene har steget karaktera li låpptånam; du har stigende ~er dujna li karaktera låpptånime |
| karakterbok | karakterragirjje rj |
| karakterfri | karakteradis attr.; ~ skole karakteradis skåvllå |
| karakterisere | (beskrive) gåvvidit |
| karakteristikk | gåvvidibme m; ~ av mennesker ulmusjgåvvidibme m |
| karakteristisk | (særpreget) sierra, sierralágásj; ~e sjangertrekk sierra sjáŋŋarmerka; (For noe, med ill.)ærádis ss s |
| karakterjag | karakterrarahtjamus ss s, rahtjat karakteraj maŋŋáj |
| karbonade | karbonáda |
| karde | kárrit (r'r); ~ og spinne kárrit ja bådnet |
| kareler | gárjjel |
| karelsk | (språk) gárjjelgiella l; (~språklig) gárjjelgielak -gielag- |
| kar | gárre r; (kopper og ~, kjøkkentøy, vanlig i plur.) lihtte ht |
| Karlsvogna | Juoksanáste pl. |
| karpefisk | (ferskvannsfisk av familien Cyprinidae) ruodak ruodag- |
| karrig | (~ terreng) tjierre (r'r), (~ jord) tjierreednam (r'r) |
| kart | báhtjalahka g; (molte~, grønn~) jiejvak jiejvag-, gárggaláttak -láttag- |
| kart | kártta rt; bruk ~ og kompass ane kártav ja kompássav |
| kartlegge | guoradallat l; ~s guoradaláduvvat v |
| kartlegging | guoradallam; ~ av leseferdigheten låhkåmtjehpudagá guoradallam |
| kartmappe | kárttamáhppa hp |
| kartografi | kartográfija |
| kartograf | kartográffa (f'f) ff |
| kartverk | 1(samling av kart over et visst område) kárttatjoahkke el. kárta; 2(kontor) kárttadåjmadahka g; statens ~ stáhta kárttadåjmadahka |
| karusell | karusælla (l'l) ll* |
| kaserne | kasærnna rn* |
| kassadisk | máksembievdde vd |
| kasse | kássa (s's) ss; (~ under slipstein, svinghjul) russjo (s'sj) ssj |
| kasserer | ruhtaábjje bj, ábjjár |
| kasseres | hæjtádallat l |
| kasseroll | (med handtak) nadák nadág- |
| kassert | (i sms.)hæjtádis ss s |
| kassett | kasæhtta ht* |
| kassettspiller | kassæhttatjuojanis ss s |
| kassaapperat | ruhtakássa (s's) ss |
| kaste | (~ én gang el. én gjenstand) bálkestit; (~ fl.ggr. el. fl.ting) bálkkot lk; (~s) bálkestuvvat v; (~ noe på, mot el. etter noen) bállagahttet ht intr., jeg ~t koppen på, etter ham bállagahttiv gåhpåjn; (~ fram og tilbake, drive å kaste mot el. etter noen, fl.ggr.) bállagahttalit; (~ en gang) håjggådit; (~ fl.ggr. el. fl.obj.) håjggåt jg;(~ fl.ggr., fl. ting el. om fl.subj. el. seg imellom) håjgådit, de ~t ballen seg imellom håjgådin bállov gaskasa; (~ noe på noen el. noe, fl.ggr., drive med å kaste) luosadit,de ~r stein giergijt luosadi; (~ noe på noen, med kast treffe noen med noe) luossat s, hun ~t en stein (traff med en stein)giergijn luosaj; (~ flate stein som spretter på vannflaten) tjuormastit; (~ i vann) tsavnnat vn; (slenge) tjassket sk,han ~t fakkelen over bergettjaskij biesselåvgav bávte badjel; (~ med lasso) sjuohppit; (~ seg ned plutselig)luobddelit; (~ seg over, gå løs på) validit; (~ seg ned for å skjule seg) labmalit; (~ et blikk til side el. bakover) vilsjastit; (~ klærne) rihtsadit; (~ opp, brekke seg) båltåstit; (~ opp, spy)vuokset vs; (~ ut et garn) suohppit; (trekke el. ~ lodd) vuorbbádit; noe som ~s bort bálkudis s ss;2(~ kalven, lammet) suohppit; (~ kalv, føde for tidlig) dieverdit; 3~ over en søm |
| kasteredskap | bálkun |
| kastesøm | luosskomsávve (v'v) vv; sy en ~ i kanten på klesplagg luosskot sk |
| kastevind | bieggaråssa s; (stormkast) bieggavirro r |
| kastrere | gálldit; (~ dyr, ved å bite) gássket sk; (bli kastrert) gálldiduvvat v,gáskádallat l, gásskásit |
| kasusendelse | kásusgætjos -gehtjus- |
| kasusform | kásushábme m |
| kasus | kásus |
| katalog | kataloga |
| katastrofe | hiehte d |
| katedral | katedrálla l |
| kategori | kategorija |
| kateket | katekehtta ht |
| katekisme | katekissma sm |
| katolikk | katolihkka hk |
| katolisisme | katolisissma sm |
| kattemat | gáhttobiebbmo bm; (flytende el. halvflytende) tjuogos tjuohkus- |
| katt | gáhtto (Felis catus); mjaue om ~ njávggot vg |
| kattunge | gáhttotjivgga vg |
| kauke | (~ en gang el. plutselig)huvkedit; (gjentatte ggr., fl.ggr.)huvkadit, (fl.ggr.) huvkket vk; så stod den der å ~tde lij danna huvkadime; en el. noe som ~r huvkadiddje, huvkke |
| kauking | huvkas huvkkas- |
| kausativ | kausatijvva jv; ~t verb kausatijva værbba |
| kav | (dyp) tjiegŋalis ss s; søkke ned i ~et vuodjot tjiegŋalissaj |
| kav | (fokk) guolldo ld; (sjøsprøyt) tjavve v |
| kav | (ståk) sturra r; ~ og mas sturra ja diertjestibme |
| kavadv. | være ~ idiot liehket ållu el. oalle bierik; snakke ~ dansk oalle dánskav ságastit |
| kaviar | kaviárra r |
| kavlebru | dielle l |
| keiserdømme | tjiejserviellde ld |
| keiser | tjæjssár el. tjiejser tjæjssár- |
| keitet(e) | boalbbe lb attr. boalbes |
| keramikk | keramihkka hk |
| keramikkskår | keramihkkabæhkásj -bæhkátj- |
| kidnappe | vuolgadit |
| kike se kikke | |
| kikhoste | boaktjánisgåsos -gåssus- |
| kikhoste | gåsås gåssås- |
| kikke | guovllat vl; (som snarest, ~ innom hos noen som snarest) guovlastit; (~ ut el. inn, ~ innom hos noen, se el. ~ etter) guovladit, se etter om det er varme i ovnen guovlada jus la dållå vuonán; (~ gjennom et hull, mellom folk etc., ~ el. se ved å skygge for sola med hånden) slieŋadit; (~ fram fra gjømmested; om menneske, dyr) nilljot lj, (~ fram, fl.ggr.) niljudit; (~ plutselig fram) niljedit; (~ til høyre og venstre) vilssjot lsj |
| kikkert | tjijkar tjijkkar- |
| kil | (smal dalgang mellom to jevnløpende bergrygger) skuhtje tj, skuhtjo tj; (~not) nuohttebahta d |
| kilde | ája ádjag-, åpen ~ på vinterstid, varm ~ duolldeája -ádjag-; gálldo ld, hva har du som ~ til dette?mij la dujna gálldon dási? |
| kildebruk | gálldoadno n |
| kildegress | ájarásse s (Catabrosa aquatica) |
| kildevann | ájatjáhtje tj |
| kile | (motkile i trenagle) iridahka g, iridis ss s |
| kile | (plugg) tjåhte d; (i klær) gájrrá jr; (tøystykke som skjøtes til et annet tøystykke) vuojvve jv; (~formet tøystykke/del på samelue) årdde rd; (på not) bahta d |
| kilen adv. | tjahkarij; jeg er så ~ mån lav nav tjahkarij |
| kile v. | (berøre) tjagárdit; (~ MED SKJEGGSTUBBER) SKÁVTTJIT |
| kile v. | (drive inn kiler) tjåhttit |
| kilev. | (sy sammen en vuojvve, sy inn en ~) vuojvvet jv |
| killing | (geite~) gihttse hts |
| killingskinn | gihtsenáhkke hk |
| kilogram | kilográmma (m'm) mm |
| kilo | kilo |
| kilometer | kilomehtar |
| kilowatt | kilováhtta ht |
| kinke | roassjkat sjk*; hun fikk en kink i ryggen råsjkaj hárddov |
| kink | roassjko sjk*; (få en ~) roassjkat sjk*, hun fikk en ~ i ryggen råsjkaj hárddov |
| kinnbein | nierradákte vt |
| kinnkjøtt | (på fisk) nieras nierras- |
| kinn | nierra r |
| kirkebakke | girkkosalljo lj |
| kirkebok | girkkogirjje rj |
| kirkebønn | girkkoråhkålvis ss s |
| kirkedepartement | girkkodepartemænnta nt*; kultur- og kirkedepartementetkultur- ja girkkodepartemænnta |
| kirke | girkko; ur~ álggogirkko |
| kirkegjenger | girkkovádtse |
| kirkegård | girkkogárdde rd |
| kirkehistorie | girkkohiståvrrå vr |
| kirkehåndbok | girkkogiehtagirjje rj |
| kirkeklokke | girkkobiello (l'l) ll; når ~ne ringer gå girkkobiello skuolli |
| kirkekor | girkkokåvrrå vr |
| kirkelig | ~e tjenester girkkodievnastusá; innenfor de ~e kretser girkkooahppásij siegen/gaskan |
| kirkemedlem | girkkosebrulasj ttj |
| kirkemøte | girkkotjåhkanibme m |
| kirkeråd | girkkoráde |
| kirkesamfunn | girkkosebrudahka g |
| kirkesogn | girkkosuohkan |
| kirkespir | girkkosnjurttje rtj |
| kirkested | girkkosadje j |
| kirketjener | girkkodievnár |
| kirketolk | girkkodålkkå lk |
| kirketårn | girkkotoarnna rn* |
| kirkeverge | girkkooahttse |
| kirkeår | girkkojahke g |
| kirsebær | kirsamuorjje rj (frukt av treet Prunus cerasus) |
| kiste | gissto st, (liten ~)gijssá js |
| kitle | tjagárdit |
| kjede | (~ seg) guhkalasstet st; (synes at det er ~lig) guhkalussjat sj; (synes at det er trist) ahkedussjat sj |
| kjede | (kjetting av jern for å henge gryter over ilden med) rigge kk; (~ av messing el. sølv) virjjo rj; (~ som pynt) hærvva rv* |
| kjedelig | guhkálasj ttj; (trist) ahket ahked- attr. ahkedis; (synes at det er ~lig) guhkalussjat sj |
| kjedsom | guhkálasj ttj; (ha det ~t) guhkalussjat sj |
| kjedsomhet | (det å kjede seg) guhkalasstem; (sysle og pusle i ~) gånatjit |
| kjedsommelig | guhkálasj ttj |
| kjedsommelighet | guhkálasjvuohta d |
| kjefte | (bruke munn) njálmostit; (skjelle ut) bielkket lk* (+ill.);(få kjeft) bælkkut |
| kjeft | åpne ~en njálmev rahpat; få ~ bælkkut; være stor i ~en liehket stuornjálmme; det var ikke en ~ å se ejma avtak vuojne; ikke en ~ skal vite det ij benak galga diehtet |
| kje | gihttse hts |
| kjekle | tsihpat b, snarrat r, snarralit, rædostit; ~r (krangler) du fremdeles?vilá gus tsibá? |
| kjeks | 1(liten flat og tørr kake) tjæksa vs*; spise ~ tjevsajt bårråt; 2(liten nordlandsbåt med to par årer) gæksa vs*;ro med en ~gevsajn suhkat |
| kjele | giebbme bm, giebnne bn; (stor ~, med hank som er gjort i ett med ~n) skállo l |
| kjelke | tjielkká lk; (slede) gieris gierris- |
| kjeller | tjieller tjællár- (l'l) |
| kjeltring | (skjelm) skælmma lm* |
| kjeltringstrek | skælmmudahka g, illatjerra r; (en som gjør ~er) skælmma lm*; (gjøre ~er, plage med ~er) skælmmudit |
| kjemi | kemija |
| kjemme | (håret) rájddat jd; tjåhkot g |
| kjempe | gievrra vr; slåss~ doarrogievrra |
| kjempe- | niddo, ihkeva, huj; kjempefornøyd niddo tjaŋgas (pl. tjaŋŋgas-); vi var kjempefornøyd mij lijma niddo tjaŋŋgasa; kjempediger ihkeva stuorra; kjempefin huj tjábbe; kjempeflink huj tjiehppe; kjempebra huj el. niddo buorre |
| kjempev. | doarrot r, oajbbot jb; ~ mot ville dyr urudisáj vuosstij doarrot; ~ i troen jáhkon oajbbot; (streve, anstrenge seg) rahtjat tj, oajbbot t; ~ for en god sak buorre ássje åvdås rahtjat el. oajbbot; (begynne å ~) doarrut (r'r), doarrogoahtet d; (~ med, anfektes) vájvástuvvat v; ~ med døden jábmemijn vájvástuvvat; (mestre) messat s; han ~r med tårene gadnjalij mæssá |
| kjendis | dåbdos ulmusj |
| kjenne | (gi seg til ~, bli synlig) almmusit; (gi til ~, med ord)iktet vt |
| kjenne | dåbddåt bd; henne ~r jeg godt suv mån buoragit dåbdåv; (bli el. begynne å bli kjent med, lære å ~, få kjennskap til) dåbdijdit (+ill.); lære folk å ~ ulmutjijda dåbdijdit; (forsøke å ~ igjen) dåbdudallat l; dåbddåt (med lang -å- i 2. stavelse, ~ el. begynne å ~ igjen); (~ (igjen) hverandre) dåbdådit; (synes å ~ igjen) dåbdålussjat sj; (vite, være kjent med) diehtet d; jeg ~r en lignende sak diedáv muodugasj ássjev; (~ på seg, føle) dåbddåt bd; jeg ~r det på meg dåbdåv iehtjam lunna; (~ med følelser) gullat l; jeg ~r ingen smerter mån iv gulá báktjasijt; (begynne å ~) gullát; (~s) dåbddut, gullut (l'l); (gi, la ~); la dem alle få ~ din nåde sálli sidjij gájkajda dåbddåt duv ármov; (lære å kjenne) dåbdijdit;(~ på el. etter) gulldalit; ~ etter med staven gulldalit såppijn; (undersøke) guoradallat l; (~ etter, famle etter noe) gábjjot bj tr.; (~ lukten av noe) happset ps;(lære å ~) oahpástuvvat v (+kom.); (~ igjen, begripe) buojkkát; (late som å ~) dåbdden dahkat: (uten å ~) dåbdåk; (dømme)bli kjent skyldig duobbmidallat siválattjan; bli kjent død og maktesløs sárnoduvvat dåssjen ja fámodibmen |
| kjennelse | (rettslig beslutning) diggemærrádus ss s |
| kjennemerke | dåbddomærkka rk*, tjærddamærkka rk* |
| kjenner | dåbdde, diehtte |
| kjennes | gullut (l'l), dåbddut |
| kjennetegn | dåbddomærkka rk*; tjærddamærkka rk* |
| kjenning | oahpes oahppás- attr. oahpes; våre ~er mijá oahppása |
| kjennsgjerning | duohtavuohta d, duohtadiehto d |
| kjennskap | 1 diehto d, dåbddo bd, dåbddåm; (få ~ til) dåbdijdit (+ill.); (ha ~ til noe) diehtet d; 2(bekjentskap); forgammel ~ skyld gå ...ieme oahppása |
| kjensfolk | oahpes oahppás-; treffe ~ oahppásijt iejvvit |
| kjenslevar | hielle (l'l) attr. hielles (l'l) |
| kjensle | åjvusj åjvutj-, dåbddo bd; ha en ~ av at noe vil skje åjvutjav oadtjot, dåbddåt juoga dáhpáduvvá; vise ~ne sine dåbdojdis vuosedit |
| kjent | 1(som en vet om) dåbdos dåbddus- attr. dåbdos; ~ person, dåbdos ulmusj; ~ navn i politikken dåbdos namma politihkan; det er en ~ sak dát la dåbdos ássje; han er ~ over hele landet sån la dåbdos åbbå rijkan; 2(som en kjenner) oahpes oahppás-; adj. oahpes oahppás- attr. oahpes; et ~ ansikt oahpes muodo; de gamle ~e sangene ieme oahpes lávllaga; han er ~ med el. i disse traktene sån la oahpes dájda duobddágijda; han er jo ~ blant dem fra før sån le ham oahpes sidjij åvdutjis; s. vi (to) er gamle ~e måj lin ieme oahppása; (mest ~e) oahppásamos oahppásabmus- attr. oahppásamos; 3(kjent, vitterlig) diedos diehtus- attr. diedos; (gjøre ~, kunngjøre) diehtusin dahkat; (bli ~) diehtusij boahtet, dåbddusin sjaddat; bihkusit; (bli ~ el. ryktes, om sak, nyhet, rykte) gulojduvvat v; (bli ~ med) dåbdijdit, oahpástuvvat; jeg ble ~ med den personen dåbdijdiv dan ulmutjij; jeg ble ~ med en utlending oahpástuvviv ålggorijkagijn; (bli ~ med, om mennesker og konkrete ting) oahpásmuvvat m +ill.; hun ble ~ (fortrolig) med bilen oahpásmuváj bijllaj; (gjøre ~ med,om mennesker og konkrete ting) oahpásmuhttet ht, oahpásmahttet ht; (gjøre ~ med (om mennesker), få til å bli ~ med mennesker) oahpástuhttet ht; (bli vel ~ med noe ved å se det ofte)tjalmájduvvat v |
| kjentfolk | 1(kjensfolk) oahpes oahppás-; treffe ~ oahppásijt iejvvit; 2(folk som er lokalkjent på et sted) sijdaulmutja, bájkeulmutja; snakk med ~ før du går ut i ukjent terreng ságasta bájkeulmutjij åvddål diedjamijda vuolgá |
| kjentmann | oahpes oahppás-; oahpestiddje |
| kjepphøy | mihástahkes mihástahkká- attr. mihástahkes; være ~mihástallat l |
| kjepp | soabbe pp, svihtja tj; (~ med forgreininger)suorek suoreg- attr. suoregis |
| kjerne | (det indre) sisŋusj sisŋutj- |
| kjernedisiplin | vuodosuorgge rg |
| kjernemelk | vuodjommielkke lk |
| kjerneområde | guovddaguovllo vl |
| kjernetekst | guovdásj tæksta vts |
| kjernevirksomhet | vuododoajmma jm* |
| kjerring | áhkásj áhkátj- |
| kjerringrokk | oassje (s'sj) ssj, oassjenjuohtso ts (s'sj) (equisetum) |
| kjerris | (pulk) gieris gierris- |
| kjerr | råhto d |
| kjertel | ráksá vs |
| kjetteri | vierreoahppa hp* |
| kjetter | vierreåhpadiddje |
| kjetting | tjehtik tjehtig-; (kjede av jern for å henge gryter over ilden med) rigge kk |
| kjevebein | oaloldákte vt |
| kjeve | oalol ållul- |
| kjevle | tjievvil |
| kjevlev. | tjievvildit |
| kjole | vuolppo lp, tjåvllå vl |
| kjuke | (hvit sopp på bjørk av fam. Polyporaceae, brukes til nåleputer) sváhppa hp; (på bjørk, av fam. Polyporaceaesom man får knusk (nivsak) av) tjádná n |
| kjæledegge | jihpelij jihpelahá- |
| kjælegris | jihpelij jihpelahá- |
| kjær | 1(som en er glad i) gieres gærrás- attr. gieres; mine ~e muv gærrása;gieruk gierug- attr. gieruk; min ~e gierugam; min ~e venn ráddnamgieres -gærrás-; ~e søster oabbágieres -gærrás-; kjært barn mánnágieres -gærrás-; hør, mine ~e barn gullit, muv mánnágærrása; (som er mest ~ for en) gærrásamos gærrásabmus- attr. gærrásamos; (~ bror) vielljagieres -gærrás-, til mine ~e brødre vielljagærrásijda; iehttselis attr., pred.; hans ~e suv iehttselisá; (penge~) biednikgieres -gærrás-; (~ for noen) divras divrras- attr. divras, ájnas ájnnas-; 2(bli ~ i noen el. noe; med ill.) gierrot r; hun var blitt ~ i en gutt gierrum lij báhttjaj; (bli ~ i hverandre) gierudit |
| kjæreste | (person) gieruk gierug-; ~n min gierugam; (~r innbyrdes) gierugattja; de er ~r såj libá gierugattja; (mannlig ~) irgge; (kvinnelig ~) moarsse |
| kjærlig | gieres gærrás- attr. gieres; adv. gærrásit |
| kjærlighet | gieresvuohta d; med varme og ~ liekkosvuodajn ja gieresvuodajn; love livslang ~ el. ~ for resten av livet iellemájge gieresvuodav jáhttet; uten ~ vádnagieres -gærrás- attr. -gieres, vádnagieresvuohta d |
| kjærlighetsløshet | vádnagieresvuohta d |
| kjærlighetsløs | vádnagieres -gærrás- attr. -gieres |
| kjød | 1 oadtje ttj; ~ets lyst oattje hállo; (av ~, som har syndig natur) oadtjelasj ttj; (som lever etter ~et) oattjálasj ttj; 2(menneske) almasj almatj-; alt ~ er som gress almasj le degu rásse; 3(kropp) rumáj rubmah-; ha ikke omsorg for ~et allit rubmahis måråsta |
| kjødelig | (av kjød, som har syndig natur) oadtjelasj ttj; (som har felles avstamning) oattjálasj ttj; min ~e bror muv oattjálasj viellja; (som lever etter kjødet el. sin syndige natur;som er full av kjødets lyster, ~ sinnet)oattjálasj ttj |
| kjøkken | gievkan, durro r |
| kjøkkenkrok | tjiehka g |
| kjøkkentøy | lihte pl. |
| kjøl | 1(på fartøy) gielas giellas-, mielgas mielggas-; bunntreet (=kjølen) i samisk slede mielgas mielggas-; (~en i fremre delen av en båt) biksa vs; skrå~ ráhke g; (med ~en el. bunnen opp)adv. gåbbmot, attr. gåmo; 2(høydedrag) gielas giellas- |
| kjøle | (svale) gudjodit; en ~nde bris rådasj mij guodjot; (~ ned) tjoasskodit, tjåskudallat l; ~ ned matvarer biebmojt tjoasskodit; (~ ned litt, om mat slik at det kan spises) sjuosjmedahttet ht |
| kjølemiddel | tjåskadis ss s |
| kjøler | galmán |
| kjøleskap | galmán, galmmaskáhppa hp |
| kjølevæske | tjåskadis ss s |
| kjølig | (om vær, fuktige klær) gujos gudjus- attr. gujos; (kjennes ~, om vær el. luft på kvelden) gujostit; (bli ~, kjennes ~ el. kaldt) tjåskijdit; (~ om vær) jievsos jæksus-; (~ vær, om sommeren)gállo l, gálos gállus- attr. gálos; (~ el. ~ vær om sommeren) goasos gåssus-; (~ vær, med kjølig vind i sommervarmen) goasso s; (sval el. ~ luft) gudjo j; (~ om vær, vår, sommer el. høst)joasso s, attr. joasos; (bli ~ere, bli ~ vær, om sommeren) goassot s; (bli ~ere, om vær på sommeren) goasodit; (bli ~, om sommeren) gálodit, gálostit; (~ vær, vår el. høst)galssja lsj; galsjas galssjas- attr. galsjas; (~ vår) galssjagidá; (klart ~ vær, adj. klart og ~)jielagis ss s; (aldeles klart ~ vær) diddnojielagis ss s; (klart, ~ og skyfritt vær) jieladahka g; (klarne opp og bli ~ere)jielagasstet st; (bli ~, om våren el. høsten) galssjot lsj; (bli ~ere, vår, høst) galsjedit; (bli ~, ikke bare om vær) joassot s; (bli (ubehagelig) kald el. ~ere; bli ~ere, om vær) jieksot vs; (føles ~ på kroppen, f.eks. når man har våte klær) jievsijdit; (~, lunken el. likegyldig) låjkås låjkkås- attr. låjkås; en ~ person låjkås ulmusj |
| kjølne | (bli kaldere) tjåskijdit, tjoasskot sk, (svalne) gujostit; (~ el. svalne litt, om mat slik at det kan spises) sjuosjmedit |
| kjønnshår | siehppa hp |
| kjønn | sjiervve rv; av det eller det ~etsjervak sjervag- attr. sjervak; av han~åressjervak; av hun~ niŋŋelissjervak |
| kjønnslemlestelse | sjiervvevahágahttem |
| kjønnslemlesting | sjiervvevahágahttem |
| kjønnsmoden | ållessjattuk -sjattug- attr. -sjattuk; ållessjervak -sjervag- attr. -sjervak |
| kjønnsorgan | mannlig ~ buohtja tj; kvinnelig ~ tsinna (n'n) nn; ~er (hos dyr) guodtsaga |
| kjønnssykdom | sjiervvedávdda vd |
| kjøp | (drive ~ og salg) oastestit; (det å drive ~ og salg) oasestibme m; bil~ bijllaoasstem; bok~ girjjeoasstem |
| kjøpefest | oasestimgillde ld |
| kjøpe | oasstet st; ~ mat biebmojt oasstet; han kjøpte den ganske billig åstij dav riek álbet; de dro for å ~ mat mannin biebmojt oastátjit; (få noen til å ~) oastedit; (~ litt nå og da) åstatjit; (~ fri) lånestit; (bli kjøpt fri) lånestuvvat v; (noe å ~; det å ~) oastos oasstus-; (noe som er kjøpt) oassto attr., kjøpt brød oassto stummpa |
| kjøpepress | oasstemnággo kk |
| kjøper | oasste; ~ og selger oasste ja vuobdde |
| kjøpesenter | oasesguovdásj -guovdátj- |
| kjøpesum | oasstemhadde tt (brukes som heading i brev); hvor høy var ~men på huset? man ålov hæhttuji goades mákset?; betale hele ~men med en gang mákset gájkka avta bále |
| kjøpmann | oasestiddje |
| kjør | (strev) ratjáldahka g; et ~ fra morgen til kveld ratjáldahka idedis iehkedij; måneder med mest ~ ratjáldakmáno; (i ett ~ el. sett) avtatrajes adv. |
| kjørbar | vuojedahtte; veien er ikke ~ rahte ij la vuojedahtte |
| kjørebane | vuojádahka g |
| kjøreopplæring | vuodjemåhpadus ss s |
| kjøreplan | vuodjempládna n |
| kjørerein | hiergge rg, vuojánhiergge rg; den sterkeste ~en valemus hiergge |
| kjører s. | vuoddje |
| kjøretøy | vuoján; ~ med to hjulguovtejuvlak -juvlag-; ~ med fire hjul nieljejuvlak -juvlag- |
| kjøre | vuodjet j; (~ i hast el. som snarest) vuodjelit; (~ i vei el. av gårde, begynne å ~) vuoddját; (la ~, ha til å ~) vuojedit; (~nde) vuoje |
| kjøring | vuodjem; to timers ~ guovte tijma vuodjem |
| kjøtt | 1 bierggo rg; (røkt ~) suovasbierggo rg; (~ uten bein, beinfritt ~) stahkka hk, stahkkabierggo rg; (fast i kjøttet, om kjøtt når det er kokt) sávrre vr attr. sávres; (bli fast i ~et, om fisk, ~ ved tillaging) sávrrot vr; (~et på fisken) tsuohppa hp, guolletsuohppa hp; 2(mykt, saftrikt fruktvev, fruktkjøtt) vájmos vájmmus-; 3(~ hos menneske) oadtje ttj; et menneske av ~ og blod ulmusj oattjes ja varás |
| kjøttbein | bierggodákte vt |
| kjøttbit | bierggobiehkke hk, (~, skåret el. skavet)tsábos tsáhpus- |
| kjøttdeig | bierggodájgge jg |
| kjøttetende | bierggobårre (r'r) |
| kjøttgryte | bierggorujtta jt |
| kjøttkake | bierggogáhkko hk |
| kjøttkok | bierggomáles -mállás- |
| kjøttkraft | bierggoliebma m |
| kjøttkvern | bierggogiernas -giernnas- |
| kjøttmeis | buojddegattsak -gattsag- (PARUS MAJOR) |
| kjøttmiddag | bierggomáles -mállás- |
| kjøttside | (~en av et skinn) asse s, assebielle l,tsuodtsabielle l |
| kjøttstrimle | (skåret el. skavet) tsábos tsáhpus- |
| kjøttstykke | bierggobiehkke hk, (avskåret stykke av kjøtt)tjaskes tjasská- |
| kjøttsuppe | bierggojupptsa pts |
| kjøttsår | (åpent ~) njuosskaoadtje ttj; skade seg helt inntil kjøttet (ved fall)njuosskaoadtjáj jårråt |
| klabbe | (om kramsnø) duberdit; (~ om ski) duhpárit; (~ el. feste seg) dåhpåt b, dåbadit |
| klabbeføre | (om skiføre) duber duhpár-; (lettere ~) dæhpádahka g; (snøklabb el. ~) dåbådahka g |
| klaff | (på ryggsekk) vuossagáblle bl (s's), gáblle bl |
| klage | 1(gi utrykk for misnøye, ~ over noe) luodjot j, ~t over å ha vondt i magen luojoj tjåjvijn; (~, ~ over, én gang) luojádit; (~, små~) luojitjit, hva ~r du over majna luojitja; (få til ~) luojodit; (~ nå og da over noe som plager en) luotsitjit; (~ på, ~ over) huddit, ~r over ungene mánáj huddiji; (~ over, uroe seg, bekymre seg) hudjat j, hudjalit; (syte, ~, om barn) smággat kk; (uten å ~) luojok; 2(inngi klage) gujddit jd;(være misfornøyd med noe(n) gujddit;~t (sladret) til de andregujddij dåjda nuppijda; ~ til Kongen gujddit Gånågissaj;(~ på, anklage) guoddalit |
| klage | luodjom, gujddim, gujddimus ss s; skriftlig ~ tjálalasj gujddimus; inngi ~ gujddit, lájttet jt |
| klagemål | gujddimus ss s; gujda gujddag-; (misnøye) gujdalvis ss s; han/hun kom med ~ gujddagijn bådij |
| klagende | ármes attr., ármetadv. |
| klagenemd | gujddimnammadus ss s |
| klagerett | gujddimriektá, rievtesvuohta gujddit |
| klagerop | luodjomtjuorvas -tjuorvvas- |
| klagesak | gujddimássje (s'sj) ssj |
| Klagesangene | (bok i Det gamle testamente) Luodjomlávludisá |
| klagesang | luodjomlávludis ss s, ármme rm |
| klakk | (fiskemed) made |
| klamp | (~ om foten) fámmba mb |
| klander | lájtto jt; (noe å klandre) lájtos lájttus-; (~ gjentatte ggr.) lájttalibme m |
| klanderverdig | attr. lájtos, lájttalahtte, lájtedahtte |
| klandre | lájttet jt; (~ fl.ggr. el. hverandre) lájttalit; jeg vil ikke ~ noen iv mån sidá avtak lájttalit el. lájttet; (~s) lájteduvvat v; (~nde) lájttális attr., pred.; adv. lájttálisát, snakke ~nde lájttálisát hållat |
| klang | (av instrument) tjuojos tjuodjus-; (~ av f.eks. bjelle) skilájdibme m, skádnja nj |
| klangfull | (om stemme, lyd) tjuodjal attr. tjuodjalis |
| klappakake | gáhkko hk |
| klappe | (slå, ~ til) dåsskålit; (~ sammen) sloahkkat hk; (~ sammen, om felle) báhttsat hts; (~ med hand el. en flat gjenstand o.l.) spiedtjit, (fl.ggr.) spædtjot ttj, spettjudit, ~ med hendene giedaj spædtjot, han ~t seg på bakenbadáv spettjudij; (~ til med noe)bænntsalit, (fl.ggr.) bænntsádallat l |
| klar | 1(strålende, blank), (om vær, sol, måne etc.) sjerrat sjerrad- attr. sjierris; den ~e morgenstjerne sjierris guovsojnásste;adv. sjerradit, sjerrusit; se ~t og tydelig (om sikt) sjerrusit vuojnnet; (som lyser bra, om lampe)bájttel attr. bájttelis; (blendende ~) girkes girkkás- attr. girkes; adv. girkkásit; 2(skarp, tydelig) tjielgas tjielggas- attr. tjielgga, tjielgos tjielggus- attr. tjielgos; være klar i toppen liehket tjielgos; adv. tjielgga, tjielggasit, tsuojggusit; sette en ~ grense biedjat tjielgga rájáv;~t framstilt tjielggasit gåvvidum; (gjøre ~) tjielgadit; (bli klar el. klarere) tjielggat lg; (~ere) tjielggasabbo pp attr. tjielggasap; adv.tjielggasappot; (~est) tjielggasamos tjielggasabmus- attr. tjielggasamos; adv. tjielggasabmusijt; (~ og tydelig el. klangfull, om lyd, stemme) tjuodjal attr. tjuodjalis; (~, tydelig, om stemme, lyd) jienalis; adv.(~, tydelig, om stemme, lyd) jiednasit; det hørtes så ~t jiednasit gulluj; snakke ~t og tydelig jiednasit hållat; (om farge, skarp) tsahkkat tsahkkad- attr. tsahkkis; 3(ferdig, i stand) rejdas; gergas gærggas- attr. gergas; gárves gárvvás- attr. gárves; vi er ~ til å dra mij lip gærggasa vuolgátjit; være ~ liehket gárves, rejdas, være ~ til å dra liehket rejdas vuolgátjit, hastig gjøre seg ~ (for å dra) russalit;~ til bruk gárves adnuj, alt er klappet og ~t gájkka l rejdas; 4 (tydelig, innlysende); (bli ~ over noe, bli var) ielvvet lv*(1.p.sg.pres. ælváv); (plutselig bli ~ over el. komme på noe) huomahit el. huomáhit; (være ~ over) diehtet d; jeg er klar over det diedáv mån dav; (få ~t for seg) buojkkát; (~t el. selvfølgelig) diehttelis |
| klare | (makte, greie) nahkat g, ~r du å løfte sekken nagá vuossav låggŋit; makte el. greie med noe el. noen nagádit, e~r du med sekken, dvs. å bære dennagáda vuossajn; (være i stand til å .., orke, makte) viedjet j*; ~ å våke viedjet gåhtset; (evne, formå) ájmmudit; hvordan ~ å skape nye arbeidsplasser? gåktu ájmmudit ådå barggosajijt ásadit?; (mestre) messat s; hvordan klarte han å seile gåktus mæssá bårjåstit; han kjemper med tårene gadnjalij mæssá; (~ seg, holde ut, stå (det) over) rijbbat jb, rijbadit; (~ seg, berge seg) bierggit, rijbbat jb, så at man ~r seg over vinteren vaj dálvev bierggi; (~ seg, gjennom noe) tjadádit; (~ el. kunne dy seg) mássjat sj; jeg klarte ikke å dy meg, jeg måtte kikke ittjiv másja, hæhttujiv guovlastit; (gjøre klar) tjielgadit; (beherske) buktet vt |
| klargjøre | (gjøre klar til bruk) gárvedit; (klargjort) gárves gárvvás- attr. gárves; (ferdig) gergas gærggas- attr. gergas; gærgos gærggus- pred.; (gjøre klarere) tjielgastuhttet ht; ~ situasjonen tjielgastuhttet dilev; (få til å begripe)buojkkádit |
| klarhet | tjuovggadis ss s; komme til ~ tjielggat lg; arbeide seg fram til ~ barggat desik ássje tjielggá; få ~ i noe tjielggat lg, tjoavddet vd |
| klarinett | klarinæhtta ht* |
| klarlegge | tjielgadit tr.; (bli klarlagt) tjielggat lg |
| klarne | 1(bli klar(ere), tydeligere) tjielggat lg intr.; synet ~t tjalme tjielggin; (~ så smått) tjielgadit; (~ i hodet)jierijdit intr.; jierridit (r'r) tr.;(~, få en innskytelse) guojedit intr.; brygget må stå og ~ låsjkos hæhttu tjielggat; ~ hjernen åjvijt jierridit; det ~t opp i hodet ulmusj jierijdij; få en innskytelse, få inn i hodetoajvváj guojedit; 2(om vær); ~ opp sjierrit (r'r); ~ opp litt sjierristit (r'r); ~ opp og bli oppholdsvær viertostit; ~ opp og bli kjøligere jielagasstet st |
| klarsynt | tjalmmis; (~ el. med klar forståelse av noe)tjielgas tjielggas- attr. tjielgga; (bli ~) tjalmájduvvat v; (få til å bli ~) tjalmájduhttet ht; (mere ~) tjalmmisabbo pp attr. tjalmmisap |
| klarvær | (~ med klar sikt, skyfri himmel) sjærádahka g; (kjølig, klart vær) jielagis ss s; (aldeles klart kjølig vær, stjerneklart vær) diddnojielagis ss s |
| klarøyd | tjalmmis |
| klase | duhppo hp, dihppo hp |
| klasseavis | klássaavijssa js (s's) |
| klassekamerat | skåvllåráddna dn |
| klasse | klássa (s's) ss |
| klasserom | klássaladnja nj (s's) |
| klassestyrer | klássajådediddje (s's) |
| klassetur | klássamanno n (s's) |
| klatre | (~ opp på noe, stol, tak o.l.) guohtsat ts; (~ opp og ned, drive å ~)guotsadit; ungene ~r på taket máná dæhkon guotsadi; (~ med tau el. klatreutstyr) goarŋŋot rŋ; edderkoppen ~r hievnne goarŋŋu; (~ oppover en (bratt) stigning) goarrit (r'r); (~ i ulendt og bratt terreng, ~ på alle fire) gibttsot bts; geita ~r opp det bratte og ulendte terrenget gájttsa gibttsu dav rádes smiltjev; på klatretur gibttsomin |
| klatrende | gibttse |
| klatrer s. | gibttse |
| klatring | gibttsom, goarŋŋom; fjell~ várregibttsom |
| klauvdyr | guoberjudos -juhtus- |
| klauv | guober guohper- |
| klauvsplitt | guobersárre r |
| klave | (for husdyr) sláhpá b; band til ~ hærvol hærvvul- |
| klaveband | (vanligvis av lær el. skinn) hærvol hærvvul- |
| kle | 1(~ på seg) gárvvunit; begynne å ~ på seg gárvvunahtjat tj, gárvvunahttját; (~ på seg fort) gárvvunasstet st; (bli ~dd) gárvoduvvat; (~ opp noen) bivtastit; fø og ~ en stor ungeflokk biebbmat ja bivtastit mánnávegav; (~ el. ta på seg, kofte, støvler osv.) tjágŋat ŋ +ill., (fort, i hast) tjágŋalit +ill.; ~ på seg kofta gápptáj tjágŋat; (~ på, ta på noe, prøve klær) tjáŋadit;(~ på noen)gárvodit, de ~dde på ham kofta gárvodin gápptáj; (~ av seg klær, sko) nuollat l tr.,nuoladit intr.;(~ av seg naken)rihtsadit; (~ av, gjøre naken) rihtsudit; (~ seg om) målsudit; (det å ~ seg om) målsudibme m; (~ seg om i all hast) målsudasstet st; (~ seg posete) skubmadit; 2(~, dekke) loavddet vd; 3(passe) hiehpat b; denne ~r deg godt dát hiehpá dunji buoragit |
| klebe | (sette seg fast) dehpudit, (~ seg fast i noe)dædnjot j +ill., (~ noe fast)dædnjodit |
| kleberstein | vuodjagiergge rg |
| klede | 1(tøystykk, duk) lijnne jn; 2(filtlignende ulltøy) ruvdda vd |
| klegg | skåttak skåttag- (av fam.Tabanidae); (~, ku~) slávttjá vtj (Tabanus) |
| klem | buorrenierra r |
| klemme | (med hele hånden) tjábrrit, (fl.ggr.) tjábrrot br; (~ fingre i dør) sliemmit (m'm); (~ ut) båhtjet tj, (~ ut, hastig el. litt) båtjestit; (~ el. trykke sammen)diebttjit; (~ el. stramme) råtjestit, (komme i ~) basstasit, (~ el. presse, om f.eks. en ring som ~r fingeren) båhtjet tj |
| klemme s. | (redskap for å ta fast el. holde fast noe) bassta st |
| klemte | (om en liten bjelle) skillat l |
| klenge | (seg innpå) girmmodit |
| klengenavn | nabdasnamma m |
| klenodium | árvvogávnne vn |
| klepp | (høtt) sliehppi hp |
| klepp | (mat) gámssa ms |
| klesbanker | tsábmadahka g |
| klesbutikk | bivtasoases -oassás- |
| klesbytte | målsudis ss s; ta nå med deg ~ (ekstra klær) vállduda målsudisájt maŋen |
| klesdrakt | bivtas biktas-, gárvvo rv |
| klesfille | rimsso ms, bivtasslimbar -slimmbar-; gå i klesfiller rimsoj vádtset |
| klesforretning | bivtasoases -oassás- |
| kleshenger | bivtasgatsun |
| klesklype | bivtastsibrun |
| klesmote | bivtasmåvttå vt |
| klesplagg | bivtas biktas-; (~ som holder en varm) bivvambivtas -biktas-; (~ som er fillete) rimssobivtas -biktas- |
| klesskap | bivtasskáhppa hp |
| klestørk | bivtasgåjkko jk |
| klesvask | bivtasbasos -bassus- |
| klikke | (en gang) tsilkedit, tsivkedit; (fl.ggr.) tsilkadit, tsivkadit; driv ikke å ~ med geværet ale birssujn tsilkada; (~ på, trykke på en tast) dieddelit, dæddalit |
| klima | dálkádahka g |
| klimaendring | dálkádakrievddam |
| klimagass | dálkádakgássa (s's) ss; redusere utslippene av ~ dálkádakgássaj luojttalimev binnedit |
| klimaks | klimáksa |
| klimatrussel | dálkádakájtto jt, dálkádakájttem |
| klimavariasjon | dálkádakmålssusibme m |
| kline | (utover)dærodit; (~ noe fast) dædnjodit |
| klinge | (~, om en liten bjelle)skillat l; (om en større bjelle) skállat l, (fl.ggr.) skálajdit, skilájdit; (få til å ~, la ~) skálajdahttet ht, skilájdahttet ht; (~ med gjennomtrengende lyd) skádnjat nj; (ringe) skuollat l, skuolkkat lk (fl.ggr.) skuoladit, skuolkadit; (lyde) tjuodjat j, tjuojadit |
| klingende | skálajdiddje, skádnja nj; ~ bjelle skálajdiddje biello; ~ liten bjelle skilájdiddje divgga |
| klinikk | klinihkka hk |
| klipp | (~t stykke av noe) beskustahka g, beskudis ss s; (~ing) vajos vadjus-; (~t stykke av guolggaduodje) jievdda vd |
| klippes. | bákte vt; (utoverhengende ~) goabrrebákte vt, goarvvebákte vt |
| klippev. | biesskedit; (la seg ~, få til å ~) biesskedahttet ht; ~ neglene gattsajt biesskedit; ~ håret (få håret klipt) vuoptajt biesskedahttet; har du vært og klipt deg? le gus årrum biesskedahttemin?; (~ av el. ut) bieskestit;(~ til etter mønster, om tøy) vadjat j |
| klippfisk | gåjkkesállteguolle l |
| klirre | skuollat l; (fl.ggr.) skuoladit |
| klisse | njoarvvit; bli ~t njoarvvot rv |
| klistre | (~ seg fast i noe)dædnjot j +ill.; (~ noe fast) dædnjodit |
| klo | (på seil) urggo rg |
| klo | gadtsa tts; med nebb og klør bánij gattsaj; slå ~a i, sette klørne i tjuolastit |
| klok | 1(forstandig) jiermmá attr. jiermmás; jiermálasj ttj; en tro og ~ tjener åskåldis ja jiermmás dievnár; (den kloke) jiermmá; de ~es klokskap jiermmáj jiermme; adv. jiermmát, jiermálattjat; svare ~t jiermmát vásstedit; (bli ~) jiermmat rm; (~est) jiermmámus ss s; 2(vis) vijses vijssás- attr. vijses; hun var et ~t menneske sån lij vijses ulmusj; (gi skinn av å være vis el. ~) vijsástallat l el. vijsudallat l; (bli ~ el. ~ere) vijssot js; 3(normal, vel bevart i forstand) jæros jerrus- attr. jæros; han er ikke riktig ~ sån ij la rat jæros |
| kloking | vijsuk vijsug-, vijses ulmusj |
| klokke | kloahkko hk, kloahkka hk*; (om tid, klokkeslett) gallen; hvor mye er klokka? gallen la kloahkko?; hva var klokka da du la deg? gallen oaddáji? |
| klokker | klåhkkår |
| klokkeslett | (bestemt tidspunkt) mierredum ájgge jg; komme på ~et boahtet mierredum ájggáj; ved hvilket ~ møtes vi? gallen æjvvalip?; til hvilket ~ våkte dere galláj gåtsijda |
| klokskap | (visdom) vijsesvuohta d, vijssudahka g; mot og ~ jálosvuohta ja vijsesvuohta; (forstand) jiermme rm; de klokes ~ vil jeg gjøre til intet jiermmáj jiermev dåssjidav |
| klopp | (kavlebru) dielle l |
| klore | 1 ruohkastit, ruohkkat hk tr.; bite og ~ gássket ja ruohkkat; 2(skrive) sinntsit |
| klosset | boalbbe lb attr. boalbes, (stiv og ~) doaŋŋge ŋg attr. doaŋges; (tjukk og klumpet) bultjas bulltjas- attr. bultjas; (~ person) boalbbe lb, doaŋŋge ŋg; (en tjukk og ~ person)bulltje ltj; adv. boalbbot |
| klossmajor | boalbbe lb |
| kloss | tjulkko lk, kloassa (s's) ss* |
| klovn | kloavnna vn |
| klubb | (blod~) gámssa ms |
| klubbe | (slå med en ~, ~ ihjel) slubbit |
| klubbe | slubbo pp, sluppuk sluppug- |
| klukke | (om tiur) tsållat l (3.p.sg. tsoallá) |
| klump | (utstående ~, kul) tjåssne sn; (sammenfiltret ~ av noe) doahkke hk; (~ av snø, is o.l) tjahke g; (~ el. stykke som hakkes løs fra noe) tjuokkár tjuoggár-; (rundformet ~, snøball o.l.)tjajdas tjajddas-; (tjukk snø- el isklump på gjenstand) bulltje tj; (~et, også om person) bultjas bulltjas- attr. bultjas |
| klumpe | (~ seg, om mel, gryn etc.) dåhkkot hk; (~ seg, tørke og hardne, om blod) ruosstot st |
| klusil | klusijlla jl |
| klut | lurvvo rv |
| klynge | (tett ~ av folk) giemsse ms; (danne en ~, ~ seg sammen)gæmssárasstet st |
| klynke | (om valp el. misfornøyd menneske) njimmat m |
| klynke | njissat s, siejnnat jn; (om hund) njihkot g; (om menneske) fuojkket jk, fuojkadit |
| klype v. | tsibrrit, (fl.ggr.) tsibrrot br; noe å ~ med tsibrun |
| klær | biktasa; varme ~ bivvambiktasa; uten ~ biktasahtá pred.; plagg el. ~ som er lappet duogŋasbivtas -biktas-; (fillete el. istykkerrevne ~) rimso; (ekstra ~) lijggebiktasa; (ta på seg ~ne) gárvvunit; (ta av seg ~ne) nuoladit; (sørge for ~, skaffe ~ til veie) bivtastit; vise fram ~ biktasij váttsedit; vise seg i fine ~tjævlástallat l; kaste ~ne rihtsadit; prøve ~ tjáŋadit |
| kløe | sagŋedibme m, saŋásj saŋátj-; (skabb) duvres duvrrás- |
| kløft | ávttje vtj, gievttse vts, (i berG) skurttjo rtj, bákteskurttjo rtj; smal ~ med bratte vegger gårsså rs |
| klø | intr. sagŋedit, duvrestit; tr. (~, én gang) ruohkastit, (fl.ggr.) ruohkkat hk; (~ el. ~ seg, litt lett) ruohkadit |
| kløne | (klosset person) boalbbe lb; (ukyndig) tjuorbbe rb, tjuorbák tjuorbág-; (~ i å arbeide med hendene) giedadibme m |
| klønet(e) | (klosset) boalbbe lb attr. boalbes; (ukyndig) tjuorbbe rb attr. tjuorbes; tjuorbák tjuorbág- attr. tjuorbák; adv. boalbbot, tjuorbet; (~ når det gjelder å arbeide med hendene) giedadibme m attr. giedadis |
| klønev. | (te seg klossete) boalbbulit |
| kløvdyr | noadejudos -juhtus- |
| kløve | (transportere på hest el. reinokse) guottedit |
| kløvekiste | gijssá js |
| kløvesadel | den ene halvdelen av en kløvesadel svahka g |
| kløvje | noadodit |
| kløvrein | noadehiergge rg |
| kløvsadel | svagá pl. |
| kløyve | luoddot tt, spálkkot lk; ~ ved muorajt luoddot; (~ en gjenstand el. en gang) luoddit; (~ fort, som snarest) luoddolit; (~ margbein, vedkubbe)tjiesskat sk; (strimle) sárrat r; (~ tæger) labddet bd; (~s, bli kløyvd) tjiesskasit; (~s på langs) luottanit; (strimles) sárrasit |
| kløyv | sárre r; (noe som er kløyvd)sárak sárag- attr. sárak; tre som er kløyvd av lynetsárak muorra; adv.sárrot (r'r) |
| klåfingret | (være ~)goahpedit |
| knagg | vagge kk |
| knake | ruohtjat tj |
| knakke | (på døra etc.) goalkkalit |
| knall | (smell) bávkedibme m, bávkanis ss s; (gå av med et ~) bávkedit; (slå med et ~ så det smeller) båŋŋkåt ŋk; fl.ggr. båŋkodit |
| knalle | (smelle) bávkedit; skuddet smalt skoahtta bávkedij; (fl.ggr.) bávkkot vk, bávkodit; (få til å ~) bávkodit; (~ en ned, skyte; slå med et knall så det smeller) båŋŋkåt ŋk, (fl.ggr.) båŋkodit |
| kna | nuoddittr.; ~ deigen dájgev nuoddit; (støte) njuvddet vd; (noe som man ~r el. knuser noe med, støter) njuvdán |
| knapp | (snau); det var knapt om mat binná lij biebmojs; det var knapt om plassen náhkkes lij; (mangelfull) vádne n; vánes vádnás- attr. vánes el. vádna; adv. vánet; klippe noe for knapt (snaut) birtsutjij biesskedit; (bare så vidt) jurra, rat; vi torde knapt snakke jurra de duostajma sáhkadit; knapt se noe, se noe så vidt hiejvev vuojnnet |
| knapp | boallo l |
| knappe | 1(feste med knapper) boalodit; 2(forminske)tr. vánedit, binnedit; ~ av på maten biebmov vánedit |
| knapphet | vánesvuohta d; vádne n ; ~ på mat biebmojs vádne; ~ på penger biednikvádne n |
| knapphull | boallorájgge jg |
| knappnål | rievnnanállo l |
| knapt se knapp | |
| knas | (i ~) tsuovkas adv.; den gikk i ~ manáj tsuovkas |
| knase | (når man går på tynn is) smierrat r |
| knaske | tsiehpat b; (~ litt) tsiebastit |
| kne | buolvva lv; (bøye ~ for) buolvvedit |
| knefall | buolvvedibme m; (gjøre ~) buolvvedit, buolvatjij nali luojttádit |
| knegge | snjihtjot tj; hesten ~r hæssta snjihtju; (~, en gang) snjitjádit; (en gang el. plutselig, utstøte en latterlignende ~) nåskedit, (fl.ggr. el støtvis) nåskådit |
| knehase | fieŋŋge ŋg |
| knekkand | suojnneriktja vtj (anas querquedula) |
| knekkebrød | garralájbbe jb |
| knekke | doadjet j; (~ fl.ggr. el. fl.ting)dådjalit; (~s) doaddjut, smiessjkat sjk; (~ (av) en trestamme, om stormen) mårddet rd;(knuses) tsuovkkanit; (ta ~n på) oajttet jt; (bli tatt ~n på) oajtádallat l |
| knele | buolvvedit; buolvatjij nali luojttádit |
| kneledd | buolvvaladás -lahtas- |
| knep | juodna n; politisk ~ politihkalasj juodna; (bruke list og ~)juonaldit |
| knepp | (av klauv el. hov) lehtsa ts |
| kneppe | (smelle, om hov el. klauv) lehtsat ts; (knappe igjen) boalodit; (folde) náhpodit, ruohkodit; (~t, om hender) náhpo giedaj, adv. náhppot |
| knepre | (om klauv el. hov) lehtsat ts |
| knesene | (bakre ~) fieŋŋge ŋg |
| kneskål | buolvvatjuhttá ht, buolvvalåhkke hk, (~ hos dyr) tjievtjastjuhttá ht |
| knipen | sájgge jg attr. sájges; (bli ~) sájggot jg |
| knipe s. | gártjesvuohta d, gártjes gárttjas- (vanl. i ill.); vuorrádis ss s, vuorrádisvuohta d; (økonomisk ~) ruhtavuorrádisvuohta d; (komme i vanskelighet el. ~)vuorrástuvvat v, gárttjásij boahtet; (komme i ~) basstasit |
| knipetang | ruovddebassta st |
| knipe v. | tsibrrit, (fl.ggr.) tsibrrot br; (~ igjen øynene) tsápptsit; (som er knepet igjen, om øyne) tsáptso attr.; (knepet igjen, om øyne) tsápptsot adv. |
| knippe | gihppo hp; (med fisk) giemar giebmar-, giebmaris ss s; (to sammenbundne ~r av sennegress) bilggá lg; (kornband) gårnnebilggá lg; duhppo hp, dihppo hp; gimmpo mp, sváhttjo htj; nøkkel~ tjåvdagimmpo; (~ med sysaker som bæres hengende ved beltet, ofte i form av en rund plate) guottáldahka g |
| knippe v. | gimmpit, (fisk) giemardit, bilggit; (~ el. flette sammen sennegress til en bilggá) bilggit |
| knirke | (om dør, hengsel) gitjárdit, (få til å ~) gitjárdahttet ht; (knake) ruohtjat tj; (~ under skoene, føttene når en går på snø i kulde)tjårgadit; (~, f.eks. om staven når man går på snø i kulde) skoarkkat rk; (~ når man går på kramsnø) smierrat r |
| knirking | gitjárdahttem |
| knitre | (om papir, tørt skinn etc.) råhpat b (3.p.sg.pres. roahpá); (om ild, kull, ved) ruossot s; (om ild) snjirrat r |
| kniv | nijbbe jb; (bord~) jåŋŋgå ŋg; (tynn vass ~, barber~ o.l.) vajolnijbbe jb; skjære med tynn vass ~ vajoldit; (krumkniv, ~ til bruk for avliving av dyr med nakkestikk) nisskimnijbbe jb; (fremre bøyd del på kniv)tjibma m |
| knivrygg | tjårro r; sjimer sjibmár- |
| knivskaft | nijbenahta d |
| knivslire | dåhppå hp; knivslira er for trang dåhppå le ilá rákkes; løsne fra knivslira tjavllat vl; kniven løsner fra sliranijbbe tjavllá |
| knoge | gihtjat tj |
| knokkel | dákte vt |
| knok | tjuhttá ht, (i fot- el. handledd) tjuvlle vl, (på finger) tjihtte ht |
| knoll | (oppsvulmet rot- el. stengeldel med opplagsnæring, brukt under vårknipa) riehppe hp; samle ~ riehppit |
| knopp | (~ på løvtrær, blomst) urbbe rb; (sette el. skyte ~er) urbbat rb; (springe ut om ~) luorkijdit; ~ene holder på å springe uturbe le luorkijdime; (~ på bjørk) durkum; bjørkeløvet spretterdurkum luorkijt; (blomster~en på kvanne før den er utsprunget) nubák nubág-; (~ på blad, spesielt på kvanne, angelica-urten) biellne ln; (sette el. skyte ~er,skyte skudd) urbbat rb |
| knoppe | (sette el. skyte ~er) urbbat rb |
| knoppskyting | urbbam |
| knoppsvane | boallosnjuktja vtj (cygnus olor) |
| knort | (utvekst på tre) tjihtte ht |
| knote | (~ på et fremmed språk) sjålbbit, sjålbåstit |
| knot | sjålbbe lb |
| knott | muoger muohker- (av familien simuliidae) |
| knudret | råsjmak råsjmag- attr. råsjmagis; (kruset) bárvak bárvag- attr. bárvak el. bárvagis |
| knuffe | (en gang) nårddådit; hun ~t meg i søla nårddådij muv sládduj; (fl.ggr.) nårddåt; (fl.ggr. el. til hverandre) nårdådit; (~ litt borti) næjkkalit, (fl.ggr.) næjkodit |
| knuge | (presse på) nårråt r; (fl.ggr., til stadighet) nåråldit |
| knupse | (mot hverandre el. gang på gang) snihpodit |
| knurre | (om hund, når den reiser bust) harrat r; hunden ~r bena harrá; murrat r (svakere ennharrat); murkestit; uten å ~ murkestahtek; njimmurit, (~ til stadighet) njimmuraddat tt; (uten å ~) njimmurahtek |
| knurring | (mishag) murkestibme m |
| knuse | (én gang) smållit (l'l); ~ vinduet vinndegav smållit; (fl.ggr.) smållot l; (~, slå i biter, fl.ting el. fl.ggr.) småludit; spedjat j; de knuste vinduene småludin vinndegijt; (~s, bli knust) smållånit, spæddjut; (én gang) tsuovkkit; (fl.ggr.) tsuovkkot vk, (fl. ting el. gang på gang) tsuovkodit; (~s) tsuovkkanit; (ta knekken på) oajttet jt; (kverne) jåråldit, jårådit; (~ i f.eks. en morter) njuvddet vd; (noe som man knar el. ~r noe med, støter) njuvdán |
| knusing | tsuovkkanibme m |
| knusk | (tørket, brennbar sopp) nivsak nivsag- |
| knusktørr | jaŋás jagŋasa attr. jagŋa |
| knust | tsuovkkot, tsuovkas adv. |
| knutepunkt | guovdásj guovdátj- |
| knute | tjuolmma lm; (slå en ~) tjuolmadit; (~ med løkke, går opp når man drar i den frie enden) snurtto rt; (lage en ~ med løkke) snurttit |
| knysk | (mest i nekt. uttrykk) njuvkedit,du må ikke gi et ~ fra deg alluda val njuvkedu |
| knyte | (slå knute) tjuolmadit; intr. (~ seg) tjuolmadit; (fl.ggr.) tjuolmadallat l; (~ seg, av seg selv) tjuolmmasit; (binde) tjadnat n; (midlertidig) tjanástit; (fort) tjadnalit; (~s) tjanáduvvat v |
| knytte | buduk budug-; skurppo rp |
| knytte | tjadnat n; (fort) tjanástit; (~s, bli knyttet) tjanáduvvat v; tjuolmadit; (slå en knute) tjuolmadit; (~ seg, av seg selv) tjuolmmasit; (~ neven) tjårmmit; (~ sammen, gjøre til ett) avtastahttet ht; (~s sammen, forenes) aktánit; (som er svært ~t til noe el. noen) -gis; som er svært ~t til sin far áhtjegis; som er svært ~t til sin mor iednegis; som er svært knyttet til heimen sijdagis |
| knyttneve | tjårmmå rm |
| koagulere | giellot l |
| kobbe | jæbmá (Phoca vitulina) |
| kobber | guohpár |
| koble | 1(binde sammen) sjoappkat pk*, sjoapptjat ptj*, sjåpkadit, sjåptjadit; koplet sjåpkadum; ~s sjåpkaduvvat v; ~s opp mot tjanáduvvat v, sjåpkaduvvat v; 2(hvile); ~ av vuojŋadallat l; ~ av psykisk åjvijt jierridit |
| kobling | sjåpkadibme m, sjåptjadibme m; tjanástahka g |
| kode | kåvddå vd; stillings~ virggekåvddå |
| kogger | (pil~) sloahpo b |
| kok | (porsjon som ~es) málesnárre r; vi fikk fisk til et ~ oattjojma málesnárev guolijs |
| koke | 1(om væske, stoff) intr. duolldat; kaffen ~r káffa duolldá; eggene ~r måne duolldi; (begynne å ~) duolldát, duolldagoahtet d; (~ kraftig) råhtjat tj (3.p.sg.pres. roahtjá); (~ og boble) råtjadit; (la ~ og boble) råtjadahttet ht;2(få til å ~) tr. vuossjat (s'sj) ssj; tr. duolldádit; (~ en lengre stund)tr. duoldadit; ~ i fem minutter duoldadit vihtta minuhta;~ egg månijt vuossjat; kokte poteter vuossjadum beruna; (gi et oppkok) doalkkalit; (ferdigkokt el. tilstrekkelig kokt) gimes gibmas- attr. gibma; 3(~ mat, lage middag)málestit; ~ fisk guolijt málestit; begynne å ~ mat málestahtjat tj; (holde på å ~, ~ over tid) málástallat l; (~ over) bådestit, båhtåsit; (~nde, noe som ~r) duollde; ~nde vann duolldetjáhtje tj; (~ kaffe) káffit (f'f); (~ kaffe, fl.ggr. el. over tid) káffidit (f'f); (~ suppe) jupptsit el. jubttsit; (~ grøt) ráktsit; (~ noe for mye, (i) sund)tr. nalkkit; (forvelle) gilestit; (bli for mye kokt, om kjøtt) nalkijdit; (bli kokt el. ferdigkokt) gibmanit; (~ buljong av tang, fiskehoder o.l. til fór el. matauke for husdyr i vårknipa) liebbmit; (~ fast i bunnen av et kokekar, om melk etc.) vavddat vd |
| kokebok | biebbmogirjje rj |
| kokefisk | málesguolle l |
| kokekar | rujtta jt, málestimlihtte ht |
| kokesjokolade | biebbmosjokoláda |
| kokheit | (svært varm) báhkas báhkkas- attr. báhkka;(som er på kokepunktet) duollde; ~ vann báhkka tjáhtje, (kokende vann) duolldetjáhtje tj |
| kokk | koahkka hk*, málestiddje |
| kokning | máles mállás-, málesnárre r |
| kolasamisk | guoládaksámegiella l |
| kolesterol | kolesteråvllå vl |
| kolle | (som er skogløs på toppen) buovdda vd; (skogkledd ~) gåbbå pp; (rund fjelltopp som stikker opp i et ellers jevnt landskap) jiertta rt; (fjell~) noallta lt* |
| kollega | (yrkes~) virggeguojmme jm; (fagfelle) fáhkaguojmme jm |
| kollektiv | aktisasj ttj |
| kollekt | tjoahkkim, kollækta vt*; ~bønn tjoahkkimråhkålvis; takke~ gijtulviskollækta |
| kollidere | vuodjet nubbe nuppe vuosstij; kolliderit |
| kollisjon | kollisjåvnnå vn |
| kollisjon | kollisjåvnnå vn; ~ mellom ulike syn vuojno ma li vuosstálakkoj |
| kolon | gærddotjuogga kk |
| koloni | kolonija |
| kolonne | gárges gárggá-; bilene kjørte i ~ over fjellet bijla vuodjin gárggán vare badjel |
| kolonnekjøring | gárgesvuodjem |
| kolossal | attr. alvos;ájmodibme m attr. ájmodis |
| kols | kålsså ls |
| kombinasjon | kombinasjåvnnå vn |
| kombinasjonsnæring | tjoahkkeæládus ss s |
| kombinere | (forene) aktidit, kombinerit |
| komedie | komedija |
| komet | siejbbenásste st, tjålånnásste st el. tjuolunnásste st |
| komfortabel | álkke attr. álkkes; vuogas vuohkas- attr. vuogas; adv. álkket, álkkesláhkáj, vuohkasit |
| kommagband | vuotta vuoddag-; (kvinne~) suolluga;(kvinne~ med tre ulike fargefelt)tsavága; (kvinne~ med skråmønster) vinjokvuoddaga; (manns~)snjierága pl.; (tilstand når ~ er løst knyttet omkring ankelen) loabádahka g; (gå med ~ som er løst knyttet omkring ankelen) låbadit; (flamme ~) låhtåt d |
| kommag | gáma gábmag-; (vanntette sommerkommag) tjátjek tjátjeg-; (ta på seg ~er) gámadit; (uten ~er) gábmagahtá |
| kommagskaft | (bakstykket) ruojas ruodjas- |
| kommagtupp | gámanjunnje nj |
| komma | tsiehkes tsæhkká- |
| komme | (det å komme, ankomst) boahtem; beskrive vekkelsens ~ gåvådit gåhttsåma boahtemav |
| komme | boahtet d, (den ene etter den andre el. om flere) båhtalit; underveis boahtemin; (begynne å ~) boahtegoahtet d; (~ tilbake) máhttsat hts intr.; (en el. noe som ~r) boahtte; (~ fram til en plass, et mål) jåvsådit intr.; da de kom til Trondheim gå Roandemij jåvsådin; da de (to) kom dit gå dåhku jåvsådijga; nyheten kom ham for øre sáhka sunji jåvsådij; (~ bort) láhpput, (om flere el. den ene etter den andre) láhppudit; (~, om følelser, tanker) badjánit; (~ el. råke ut for noe f.eks. skrømt)boahttut, (~ el. råke ut for noe) boadádallat l +ill., vi kom ut for dårlig vær dálkkáj boadádalájma; (noe som ~r over en; henrykkelse, ånd o.l.) almajs gahttjat; (~ ut for noe, f.eks. sykdom) åttjudallat l; (~ el. være inne, om tid, stund) ållånit; stunden er ~t ájgge l ållånam; (~ ut f.eks. om en bok) ilmmat lm, almoduvvat v; (~ opp (til overflaten); ~ opp, fram i dagen) badjunit; (~ for seint) maŋedit; (~ i vei el. bort) bessat s;jeg kom meg i vei bessiv vuolgget; (~ igjen,om sykdom) gærddot rd; (~ med) buktet vt; hun kom med kaffe til meg buvtij munji káfav; (~ med, fl.ggr. el. den ene etter den andre) buktalit; (~ på) mujttát; (~ på, plutselig huske)huomahit el. huomáhit;(~ på, ense) dárámahttet ht; jeg kom ikke på å ta den med meg ittjiv dárámahte dav válldet; (~ fram til) gávnnat vn, gávnadit; (~ (seg) opp) badjánit; (~ (seg) opp, om flere el. den ene etter den andre) badjánaddat; (la noe ~ (over) giesadit; (gjennom omstendigheter ~ dit man ikke hadde tenkt seg) virddut intr.; (~, bli i sinnsstemning) sjaddat tt; (~ an på) gatjálvis +spørrepron. gåktu, mij, majt o.l.; det ~r an på hvordan det blir gatjálvis gåktu sjaddá; det ~r ikke an på hva en vil ij le gatjálvis majt sihtá |
| kommende | boahtte, tjuodtjelij; ~ år boahtte jage; ~ uke tjuodtjelij vahko; ~ måne tjuodtjelij máno |
| kommentar | moalgedibme m, kommentárra r; (uttalelse) javllamus ss s |
| kommentere | moalgget lg, moalgedit; det er ingen som ~r noe ij aktak moalgeda majdik; (si noe, brukt mest i nektende form) tsuvkket vk, si ikke et ord alluda val tsuvkku majdik; (en gang, vanligvis brukt i nekt.) giehtádit; ingen som ~r (nevner) noeaktak ij giehtáda majdik |
| kommisjon | kommisjåvnnå vn; verdi~ árvvokommisjåvnnå |
| kommunaldepartement | suohkandepartemænnta nt* |
| kommunalpolitikk | suohkanpolitihkka hk |
| kommunalråd | suohkanráde |
| kommunal | suohkan; på ~t nivå suohkana dásen; inter~ suohkanijgasskasasj ttj |
| kommunepolitikk | suohkanpolitihkka hk |
| kommunesenter | suohkana guovdásjbájkke jk |
| kommunestyremøte | suohkanstivratjåhkanibme m |
| kommunestyrerepresentant | suohkanstivraájras -ájrras- |
| kommunestyre | suohkanstivrra vr |
| kommune | suohkan, giellda ld |
| kommunevalg | suohkanstivrraválgga lg |
| kommunikasjon | 1(forbindelse) kommunikasjåvnnå vn; 2(budskapsformidling) guládallam; ~sspråk guládallamgiella l |
| kommunikasjonsform | guládallamvuohke g |
| kommunikasjonsmiddel | 1(framkomstmiddel) fievrro vr; 2(middel til å overføre budskap) guládallamnævvo v |
| kommunisere | guládallat l, kommunikasjåvnnå vn; ~ seg imellomguládallat gaskanisá; måte å ~ på guládallamvuohke g |
| kompakt | tjalsas tjalssas- attr. tjalsas; (noe som er ~, om emne i allminnelighet) tjalssa ls; (gjøre noe ~) tjalssit |
| komparativ | buohtastahttem |
| kompass | kompássa (s's) ss |
| kompetansebevis | máhtudakduodastus ss s |
| kompetanseheving | máhtudaklåpptim |
| kompetansekrav | máhtudakgájbbádus ss s |
| kompetanse | máhtudahka g, máhtulasjvuohta d; hun har ~ til å undervise i den videregående skolen sujna le máhtudahka joarkkaskåvlån åhpadit |
| kompetansemål | máhtudakmihtto ht |
| kompetansesenter | máhtudakguovdásj -guovdátj- |
| kompetent | máhtulasj ttj pred.; máhtalk máhtalg- attr. máhtalgis |
| komplett | ålles ållås- (l'l) attr. ålles; oalle attr.; en ~ serie ålles rájddo; ~ idiot oalle bierik; adv. ållåsåt (l'l), ájbas |
| komplikasjon | masjvalisvuohta d, massjval; komplikasjåvnnå vn |
| komplisere | masjvalduhttet ht |
| komplisert | masjval attr. masjvalis; et ~ problemmasjvalis gássjelisvuohta; (~ el. innfløkt,om bl.a. et system) råntsak råntsag- attr. råntsagis; mere ~ masjvalabbo pp attr. masjvalap; mest ~ masjvalamos masjvalabmus- attr. masjvalamos; adv. masjvalit; du tenker for ~ ilá masjvalit ájádalá |
| komponent | oasse s |
| komposisjon | (i språkvitenskapen) sjåpkadibme m, sjåptjadibme m |
| komposisjon | komposisjåvnnå vn |
| komposthaug | duvnne vn |
| komprimere | (presse sammen, ofte lagvis) tjasstit; (snøre el. presse hardt sammen, en sovepose el. lign.) råtjostit; (bli komprimert) tjasstasit, tjastijdit, (strammes inn) råtjostuvvat v; (komprimert) tjasstidum; adj. råtjek råtjeg- attr. råtjegis; adv. råtjegit; en komprimert framstilling råtjegis åvddånbuktem |
| kompromissløs | såhpamahtes -ahttá(s)- attr. såhpamahtes |
| kompromiss | såhpamus ss s; (inngå ~) såhpat b, (møtes på halvveien) tjuottjadit gasskabálggáj |
| komse | gierkav el. gierkam gierkkam-; (amulett på ~) sjiella l |
| kondens | kondænssa ns* |
| kondisjon | (som har god ~)rávas rávvas- attr. rávas |
| kone | áhkká hk, áhkásj áhkátj-; (tilkommende ~) áhkkásasses -sassá- (s's); (gammel ~) áhkko hk; en kvinnes brors ~ mannje nj; morbrors el. farbrors ~ ibme m |
| konferanse | konferánssa ns; ungdoms~ nuorajkonferánssa |
| konferansetime | ságastallambåddå tt |
| konfidensiell | bigos el. almulasj (i negasjonsform); tjiegos tjiehkus- attr. tjiegos; adv. tjiehkusit, åskeldis láhkáj, tjiehkusin; ~e opplysninger diedo ma ælla bihkusa el. almulattja; en ~ sak tjiegos ássje; opplysningene vilbli behandlet konfidensielt diedo giehtadaláduvvi åskeldis láhkáj; oppbevare konfidensielt tjiegán el. tjiehkusin vuorkudit |
| konfirmant | konfirmánnta nt, skallolåhkke |
| konfirmasjon | skallo l, konfirmasjåvnnå vn |
| konfirmere | 1(stadfeste) tjårggit; styrets forslag ble konfirmert av årsmøtet stivra oajvvadus tjårggiduváj jahketjåhkanimes; 2(utføre konfirmasjon) konfirmerit; det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg sæmmi báhppa gástadij ja konfirmerij muv; (i pass.) skalluj låhkåt; hun skal ~s til våren sån galggá skalluj låhkåt gidán |
| konflikt | rijddo jd; årsak til strid el. ~rijddooarre; (være i ~ med) rijddalit; de var i ~ med hverandre, naboen sij rijddalin gaskasa, rádnájn |
| konfliktråd | rijddotjoavddemráde |
| konfliktskaper | rijddodahkke |
| konfliktutvalg | rijddonammadus ss s |
| Kongebok | (bok i Det gamle testamente) Gånågisgirjje rj; Første ~ Vuostasj Gånågisgirjje |
| kongedømme | gånågisviellde ld |
| konge | gånågis ss s |
| kongehus | gånågisviesso s |
| kongelig | gånågisálasj ttj; en ~ forordning gånågisálasj ásadus; få en ~ mottakelse duosstun degu gånågisáv; de ~ gånågisága; ~e høyhet gånågisallavuohta; Hans el. Hennes Kongelige Høyhet Gånågisallavuohta d; Hans el. Hennes Kongelige Høyhet Kronprins ... Gånågisallavuoda Kråvnnåprinssa ... |
| kongemakt | gånågisviellde ld, gånågisfábmo m |
| kongerike | gånågisrijkka jk |
| kongeslott | gånågisladdne, gånågissloahtta ht* |
| kongespir | gånågisgiedjek -giedjeg- (Pedicularis sceptrumcarolinum) |
| kongeørn | goasskem (aguila chrysaetos) |
| kongle | bátsa el. báhtsak báhtsag-; furu~ biehtsebáhtsak |
| konglebit | báhtsaktsihtse ts (PINICOLA ENACLEATOR) |
| kongress | kongræssa (s's) ss* |
| kongruens | kongruænssa ns* |
| konjakk | konjáhkka hk |
| konjunksjon | konjunksjåvnnå vn |
| konkav | gåmbek gåmbeg- attr. gåmbek |
| konkludere | tjoahkkájgiesset s* |
| konkludering | tjoahkkájgiessem |
| konklusjon | konklusjåvnnå vn; (sammenfatning) tjoahkkájgæsos -gessus- |
| konkret | almma adj., konkrehtalasj ttj |
| konkurransedeltaker | gilpustalle |
| konkurranseform | gilpostjærdda rd* |
| konkurranse | gilpos gilppus-, gilppom, gilpustallam |
| konkurranseidrett | gilposvalástallam |
| konkurrende adj. | biddnustalle |
| konkurrent s. | biddnustalle |
| konkurrere | gilppot lp, gilpustit; (drive å ~) gilpustallat l; (en som ~r) gilpustalle |
| konkursbo | konkurssaoabme m |
| konkurs | konkurssa rs |
| konsekvens | boados båhtus-, vájkkudus ss s |
| konsentrasjon | (få en til å miste ~en) mássit (s's) |
| konsentrere | (~ seg, tenke konsentrert) dárkkelit ájádallat; (lytte ~) dárkkelit gulldalit; (arbeide ~) dárkkelit barggat |
| konsert | konsærtta rt* |
| konsesjon | konsesjåvnnå vn; doajmmaloahpe b; ~ for fiskeoppdrett guollebiebmadimkonsesjåvnnå el. doajmmaloahpe guollebiebmadibmáj; de har gitt ~ for lagring av opplysninger fra undersøkelsen sij li vaddám doajmmaloabev vuorkkit diedojt guoradallamis |
| konsistens | (fast i ~en) sávrre vr attr. sávres; (bli fast i ~en) sávrrot vr; (flytende, løs i ~en) låsjkos låssjkus- attr. låsjkos; (bli løs i ~en) låsjkijdit el. låssjkåt sjk; (sprø el. løs i ~en)smårås smårrås- attr. smårås; (bli sprø el. løs i ~en) smårråsit |
| konsonant | konsonánnta nt; ~veksling konsonánntamålssusibme m |
| konstatere | gávnadit, javllat vl, tsuojggit |
| konstituere | vuododit; (tilsette midlertidig) gasskabåddåsattjat virggáj biedjat |
| konstituering | vuododibme m; ~smøte vuododimtjåhkanibme m |
| konstruere | dahkat g |
| konstruksjon | konstruksjåvnnå vn |
| konsulent | konsulænnta nt* |
| konsultere | rádev åhtsåt, rádádallat l |
| kontakt | aktijvuohta d; guládallam; (fellesskap) aktisasjvuohta d; (omgang) dahkamuj dahkamuh-, sæbrástallam; (ha el. ta ~ med) guládallat l; skolen skal ha ~ med foreldrene skåvllå galggá æjgádij guládallat; for mer informasjonta ~ med skolen din jus ienep diedojt dárbaha de guládalá skåvlåjnit; ~en ble bedre etterhvert aktisasjvuohta buorránij maŋenagi; (ta ~ for å forhøre seg) guláskuddat tt; ~løshet aktisasjvuoda vádnunibme |
| kontaktlærer | guládallamåhpadiddje |
| kontaktløshet | aktisasjvuoda vádnunibme, guládallama vádnunibme |
| kontaktmann | guládallamålmåj -ålmmå- |
| kontaktperson | guládallamålmåj -ålmmå- |
| kontant | (penger) ruhta d; jeg mangler ~er mujna ælla rudá; betale ~ giehtaj mákset |
| kontekst | aktijvuohta d, kontæksta vst* |
| kontingent | mákso vs |
| kontinuerlig | avtatbirges, aktatbirggát, avtatrajes; arbeidet har pågått ~ i seks år barggam li avtarbirges el. avtatrajes guhtta jage; være i ~ drift liehket dåjman avtatbirges; (til stadighet) aktelasj, aktelattjat |
| kontor | kontåvrrå vr |
| kontorleder | dåjmadakoajvve jv |
| kontrakt | kontrákta; leie~ lájggokontrákta |
| kontrast | kontrássta st; (motstykke) vuosstebielle l |
| kontroll | dárkestibme m, dárkastus ss s; bærrájgæhttjo htj; (overvåkning) váksjom; (ha el. få ~ over) rijbadit; (føre ~ med) bærrájgæhttjat htj*; miste ~en over seg selv vuodalit, dadjalit |
| kontrollere | dárkestit, bærrájgæhttjat htj*; ~ de forhåndsutfylte opplysninger dárkestit åvddågiehtaj dievdedum diedojt; (undersøke, granske) åtsådit |
| kontrollnemd | dárkestimnammadus ss s, bærrájgæhttjamnammadus ss s |
| kontrollutvalg | dárkestimnammadus ss s, bærrájgæhttjamnammadus ss s |
| kontrollør | dárkastiddje, bærrájgæhttje |
| kontrovers | rijddo jd |
| konturløs | hámedibme m attr. hámedis |
| kontur | sjibmo m, hábme m |
| konveks | gåmok gåmog- attr. gåmogis el. gåmo |
| konvensjon | 1(avtale, traktat) konvensjåvnnå vn; internasjonale ~r rijkajgasskasasj konvensjåvnå; 2(skikk og bruk) dáhpe b |
| konvergent | gåmbek gåmbeg- |
| kopiere | (i flere eksemplarer) moattedit |
| kopiering | moattedibme m; ulovlig ~ loabedis moattedibme |
| kople | 1(binde sammen) sjoappkat pk*, sjoapptjat ptj*, sjåpkadit, sjåptjadit; koplet sjåpkadum; ~s sjåpkaduvvat v; 2(hvile); ~ av vuojŋadallat l; ~ av psykisk åjvijt jierridit |
| kopling | sjåpkadibme m, sjåptjadibme m, tjanástahka g |
| kopp | gåhppå hp; én (full) ~ gåhpådievva v; ~er og kar lihte pl. |
| kor | (sanggruppe) kåvrrå vr |
| korg | koarjja rj*; (~ flettet av tæger) vieddegárre r; (~ av never) boartte rt; (til oppbevaring av gjenstand) gálvvoboartte rt |
| kornaks | gårnneoajvve jv; de begynte å plukke ~ gårnneåjvijt bahkegåhtin |
| kornband | gårnnebilggá lg |
| kornblanding | gårnnesegadus ss s |
| kornbrød | gårnnelájbbe jb |
| kornet | (~ el. grovkornet) smieras smierras- attr. smieras; fin~ hiblle bl attr. hibles; ~ snø hibles muohta |
| korn | gårnne rn; (et enkelt ~) gårnnetjalmme lm |
| kornkammer | gårnneibnno bn |
| kornmagasin | gårnneibnno bn |
| kornprodukt | gårnnebuvta -buktag- |
| kornspire | gårnnerahttá ht |
| kornåker | gårnneáhkar -áhkkar- |
| korpus | tjoahkke |
| korreks | nuktalus ss s, (gi ~) nuktalit |
| korrekt | duolla, rievtes; du svarte ~ duolla dån vásstedi; om opplysningene i lønnsoppgaven er ~e ... jus bálkkádiedádusán li rievtes diedo ... |
| korrektur | korrektuvrra vr; ~leser korrektuvrralåhkke |
| korrespondanse | (skriftlig) tjálatjibme m |
| korrespondere | (brevveksle) tjálatjit |
| korrigere | duollit (l'l), duollidit (l'l), divvot v, rievtodit |
| korrigering | duollidibme m (l'l), divvom |
| korsang | kåvrrålávllom |
| korsbeinet | gádnes gáddná(s)- |
| korsedderkopp | ruossahievnne vn (Araneus diadematus) |
| korsfestelse | ruossinávllim (s's) |
| korsfeste | ruossinávllit (s's), ruossaj (s's) návllit; (bli ~t) ruossinávlliduvvat v (s's) |
| kors | ruossa (s's) ss; (i ~) adv. ruossot (s's); sitte med beina på ~ tjåhkkåhit juolge ruossot; ~e, gjøre ~ets tegn ruossit (s's), ruossistit (s's) |
| korsrygg | svirál svirral- |
| korstroll | nássteráppes -rábbá (Asterias rubens) |
| kortdistanse | (~ i idr.) oanegisviehkam-; (~ på ski) oanegistjuojggam; (~ på skøyter) oanegissjiejssim |
| kortdistanseløp | (~ i idr.) oanegisviehkam; (~ på ski) oanegistjuojggam-; (~ på skøyter) oanegissjiejssim |
| kortdistanseløper | (~ i idr.) oanegisviehkke; (~ på ski) oanegistjuojgge; (~ på skøyter) guhkessjæjssár |
| korte | (~ av) oanedit; (~ av litt) oanedasstet st; (~s av) oaneduvvat v |
| kortere | oanep oanebu- attr. oanep; oanegabbo pp attr. oanegap; gjøre litt ~ oanedasstet st |
| kortermet | ånisasák attr. |
| kortest | oanemus ss s |
| kortfattet | oanegisláhkáj; oanegattjat |
| korthet | (i ~) oanegisláhkáj, oanegattjat, ånigattjat |
| korthåret | (om pels) bilssa ls; bli ~ bilssat ls |
| kortklippe | snávvat v; (~t) snáves snávvas- |
| kort | kårttå rt; bank~ báŋŋkakårttå |
| kort | oadne n attr. oanes el. åni: den ble altfor ~ sjattaj ilá oadne; ~e setninger oanes gárgadisá; (en ~ stund) båttåsj ttj, oanegis ájgge; oanegasj ttj attr. oanegis; oanegav, oanegattjav, oanegis ájgev; ånigasj ttj; være borte en ~ stund oanegav el. båttåtjav gáhtot; adv. oanet, ånigattjat; (på ~ tid) oanegin, oanegis ájgen; på ~ tid hadde det snødd så mye oanegin lij nav ålov muohttám; (bli ~ere) oadnot n; (~ om hår, nese etc.) snarre-; snarrek snarreg- attr. snarregis; (en som ikke tenker så dypt el. langt)tsoahke g attr. tsoages |
| kortsiktig | åniájggásasj ttj el. oanesájggásasj ttj |
| kortspill | kårttåspella l |
| korttidsminne | oanesájgemujtto jt |
| korttids- | åniájggásasj, oanesájggásasj, oanesájge- |
| kortvarig | ånigasj ttj, åniájggásasj ttj |
| kortvokst | unnessjattuk -sjattuk attr. -sjattuk |
| kose | (~ seg) hávsskudallat l |
| koselig | hávsske attr. hávsskes; vi hadde det riktig ~ miján lij riek hávsske; (~ere) hávsskep hávsskebu- attr. hávsskep; (~st) hávsskemus ss s |
| kosestund | hávsskes båddå tt |
| kos | hávsske |
| kost | (føde) biebbmo m; sjelden ~ ieridisbiebbmo bm; sunn ~ lassjes biebbmo; (for det en har spist) bårråm; merkostnad til ~ og losji lassegålo bårråma ja årroma åvdås; kostnad til ~ bårråmgållo l |
| kost | (male~) såddå tt, vuojddamsåddå tt; (feie~) njáman |
| kostbar | divras divrras- attr. divras |
| kostbarhet | árvvogávnne vn; árvvooabme m; hengesmykker, kunstgjenstander og andre ~er libja, dájddagávne ja ietjá árvvogávne |
| koste | (feie) såbit; ~ golvet guolbev såbit; ~ av seg snøen sjavnjatjit |
| koste | mákset vs; hva ~t buksene majt máksi båvsåjs; ~ hva det ~ vilmáksus majt máksá |
| kostgodtgjørelse | biebbmoruhta d, biebbmomávsálvis ss s |
| kosthold | biebbmo bm |
| kostnad | gållo l; ruhtagållo l; mávsos máksus-; ~er til losji årromgålo; årlige ~er jahkegålo |
| kostnadsberegning | gållomerustallam |
| kostnadsoverslag | gållomerustallam |
| kostnadsramme | gållomierre r |
| kostnadsøkning | gållolassánibme m, gållolasádus ss s |
| kosttilskudd | biebbmolasádus ss s |
| kostutgifter | bårråmgålo |
| krabbe | (krype) biehket g*, begatjit |
| krabbe | ráppes rábbá- (Cancer pagurus) |
| krafse | ráhpot b, skåhpat b, (fort el. en gang) rábastit |
| krafsing | skåhpa b |
| kraft | 1(makt) fábmo m; (styrke) gievrrudahka g; (styrkelse) gievrrodus ss s; (allmakt) vieksesvuohta d; miste ~ fámoduvvat v, fámojs gahttjat; 2(kroppsstyrke) fábmo m; ungdommens ~ nuorravuoda fámo; mat og hvile gir nye krefter gå bårrå ja vuojŋat de oadtju ådå fámojt; spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig ale ilá rappa vaj fámoduvá, bále muohtatjiláv jus dárbbo; noe som gir nye krefter, forfriskning væddjádis ss s; gi krefter, f.eks. om mat væddjádit;miste ~ fámoduvvat v; 3(fasthet, autoritet) tjårggisvuohta d; (fasthet, soliditet) nanosvuohta d; (ledende person) lájddistiddje; være i ~ fámon årrot/liehket; bli kraftig(ere) gievrrot vr, nannunit, garrat (r'r) rr; 4(iboende evne, styrke) fábmo m, bájnno jn;indre ~ sissŋálasj fábmo; når saltet mister sin ~ gå sállte bájnos massá; 5(gyldighet);tre i ~ doajmmagoahtet d, fábmuj boahtet; loven trådte i ~ 1. januar 2006 láhka doajmmagådij ådåjakmáno 1. biejve 2006; sette ut av ~ fámoduhttet ht; bli satt ut av ~ fámoduhteduvvat v; 6(væske) liebma m; kjøtt~ bierggoliebma m |
| kraftig | gievrra vr attr. gievras; (røslig) goarvve attr. goarves; (om f.eks jordskjelv) rádas ráddas- attr. ráda el. rádas; det kom et ~ jordskjelv ednam ráda skielbbigådij; (om mat) biektel attr. biektelis; (om noe som gir ~ smak, lukt el. farge til noe) bájnnel attr. bájnnelis; (høy og ~, om stemme) låggŋis attr.; høy og ~stemme låggŋis giella; (~ om regn, bølger) tjáhttjá attr. tjáhttjás; (bli ~ el. ~ere og sterkere, om f.eks. en reinkalv) tjálggat lg |
| kraftkar | gievrra vr |
| kraftkilde | fábmogálldo ld |
| kraftløs | fámodibme m attr. fámodis; (svekket el. ~, mest fysisk) hæbodibme m attr. hæbodis; (matt) suosas suossas- attr. suossa; (bli ~) fámoduvvat v, fámojs gahttjat; (bli matt) suossat s; (gjøre ~) fámoduhttet ht; (svak) gænodibme m attr. gænodis, svak grad (gramm. term)gænodis dásse; (~ el. veik, om mennesker og dyr) slibttse bts attr. slibtses; (~, utblandet) slájvve jv attr. slájves |
| kraftløshet | fámodisvuohta d; (svekkelse) hæbodisvuohta d |
| krafttak | ratjástibme m; ta et ~ ratjástit |
| kraftverk | tjáhtjefábmoásadus ss s |
| kragebein | njáradákte vt |
| krage | tjehpuris ss s; (på kofte, jakke) tjiebet tjiebed-; (på samekofte, pels o.l.) goahkka hk* |
| krake | ~ finner make guobma guomas gávnná |
| krakse | (om kråke, ravn) ráhkot g |
| krambu | rámbuvdda vd |
| krampe | gæsádahka g |
| kramsnø | (som setter seg fast på skiene, klabbeføre) duber duhpár-; (fuktig nysnø som fester seg overalt, på ting, klær etc.) dejkarmuohta -muohttag-; (bløt snø, helst om våren) njáhtsomuohta -muohttag- |
| krangel | rijddo jd, rijddalibme |
| krangle | rijddalit; slutt å ~ hiejttit rijddalimes; ~ med hverandre belkatjit, snarrat r, snarralit |
| kraniebrudd | skuvrreliejmme jm |
| kranium | oajvveskuvrre vr, skuvrre vr |
| kran | krádna n |
| krans | bárda bárddag-; kránssa ns, kråvnnå vn; blomster~ giedjekbárda; (æres~) gudnebárda; (seiers~) vuojtokråvnnå |
| krass | garras garras- (r'r) attr. garra (r'r); adv. garrasit (r'r); bruke ~e ord adnet garra bagojt; tåle ~ kritikk gierddat garra lájttemav; være ~ i kritikken garrasit lájttet |
| kratt | (ved bekk el. i fuktig terreng) soavvo v; (av småbjørk) spádnjo nj;(kjerr) råhto d |
| krattskog | (blandingsskog i fuktig terreng el. på begge sider av en bekk) ávttso vts |
| krav | gájbbádus ss s, rávkalvis ss s |
| kravle | biehket g*; (om barn) begatjit; (ikke om barn)guokkardit |
| kreativ | sjuggel attr. sjuggelis, oajvvá attr. oajvvás; (~ person) sjuggár; (være ~) sjuggit; (~itet) sjuggelisvuohta d, oajvvásvuohta d |
| kreatur | slidor slihtur-, buvve v |
| kredit | kredihtta ht |
| kreft | bårredávdda vd (r'r) |
| kreftkjuke | duovlle vl (hard svartbrun utvekst på bjørk, ble brukt i folkemedisinen mot en rekke sykdommer bl.a. kreft, ble også brent i små biter på huden mot verk og vorter, dvs. duovllit) (Inonctus obliguus); (brenne duovlle på huden, moxabrenning)duovllot |
| krekling | tjáhppismuorjje rj (Empetrum hermaphroditum) |
| krem | gahpa b; (salve) vuojdas vuojddas- |
| krenge | (helle) hállahit (l'l), hállánit (l'l); båten krengte seg vanntsa hállánij; vábbulit, (plutselig ~)vábbálasstet st; tjalme vábbálassti ser dobbelt; (som lett ~r, om båt) juorbbá attr. juorbbás; (som ikke ~r så lett) duoluk duolug- attr. duolugis |
| krenke | illastit, mieddet tt* |
| krenkelse | illastibme m, mieddem |
| krepere | gavttjat vtj |
| kreps | nårdågis ss s |
| kresen | ránndu attr. ránndus; Siggá er ~ i valg av klær Siggá le ránndu gå biktasijt vállji |
| krets | 1(sirkel, ring) biráldis ss s; stå i ~ rundtnoe(n) tjuodtjot biráldis; slå ~ el. ring om noe(n) oaggit; om~ biráldis ss s; 2(gruppe personer) juogos juohkus-; omgangs~ oahppása; 3(område, distrikt; gren) guovllo, bijrra jr; suorgge rg; valg~ válggabijrra; fag~ fáhkasuorgge |
| kretse | jållåt l; (drive å ~) jålådit; (~ i luften) girddet rd, girdatjit |
| kretsløp | jålådibme m; (gå i ~) jålådit; jorden gå i ~ rundt sola ednam jålåt biejve birra |
| kreve | rávkkat vk; gájbbedit; (~ om pris)tsæhkkat hk; (~ en pris) tsæhkkalit; (behøve) dárbahit; ta alltid med deg ryggsekk og det utstyret som fjellet ~rválde maŋen vuossav ja dajt dárbbagijt majt váren dárbaha; (~nde) hásstaliddje |
| krible | (i hender og føtter) luohkat g; det ~r i beina etter å spille fotball juolge luohki bállov tjievtjatjit |
| krig | doarro r, soahte d; fare for ~ doarrovádá; gå til ~ mot doarrogoahtet; det brøt ut ~ doarro buolláj el. doarrogåhtin; dra i ~ dårruj vuolgget |
| krige | doarrot r; (begynne å ~) doarrut (r'r), doarrogoahtet d |
| kriger | doarroålmåj -ålmmå-, soahteålmåj -ålmmå- |
| krigsbytte | doarrovuojtto jt |
| krigsfare | doarrovádá |
| krigsfilm | doarrofilmma lm |
| krigsminne | doarromujtto jt |
| krigsskip | doarroháksa vs |
| krigstid | doarroájgge jg |
| krigstjeneste | doarrodievnno vn |
| krigsår | doarrojahke g; i det andre ~et nuppát doarrojage |
| krikkand | riktja vtj (anas crecca) |
| kriminalitet | kriminalitehtta ht, vierredahko g |
| kriminalomsorg | vierredahkohieredibme m |
| kriminell | (person) bahádahkke; (handling) bahádahko g |
| kringkaste | sáddit |
| kringkasting | sáddim |
| kringsette | birástahttet ht; bli kringsatt birástahteduvvat v; være kringsatt av fiender liehket birástahtedum vasjulattjajs |
| krise | hiehte d, hiehtedille l; vuorrádis ss s; akutt ~ hæhkkahiehte; økonomisk ~ ruhtahiehte, ruhtavuorrádis; politisk ~ politihkalasj vuorrádis; (problem) gássjelisvuohta d; internasjonale ~r rijkajgasskasasj gássjelisvuoda |
| krisehjelp | vuorrádisviehkke hk, hiehteviehkke hk |
| kriseløsning | hiehtetjoavdos -tjoavddus-, vuorrádistjoavdos -tjoavddus- |
| krisesenter | hiehteguovdásj -guovdátj- |
| kristelig | 1 risstalasj ttj; ~e bøker risstalasj girje; Kristelig Folkeparti Risstalasj Álmmukbelludahka g; 2 ristagis, jáhkulasj ttj; et ~ menneske ristagis; de ~e ristagisá; bli ~ jáhkulattjan sjaddat |
| kristen | 1 ristagis ss s, (troende) jáhkulas ttj, (de hellige) ájllisa; bli ~ ristagissan sjaddat; hans mor var en ~ jøde suv ieddni lij ristagis juvdá; til de kristne i Galatia Galatia ristagisájda; en ~ (troende) hustru jáhkulasj áhkká; tjene de kristne (hellige) ájllisijt dievnastit; 2(som skriver seg fra, hører til kistendommen) risstalasj ttj, risstalasjvuohta d; den kristne lære risstalasjvuoda oahppa; en ~ skikk risstalasjvuoda dáhpe; ~ jord risstalasj ednam |
| kristendom | 1(religion) risstalasjvuohta d; ~mens lære risstalasjvuoda oahppa; 2(fag) risstalasjvuodaoahppo hp |
| kristendomskunnskap | (fag) risstalasjvuodaoahppo hp |
| kriterium | gájbbádus ss s |
| kritiker | (en som stadig kritiserer el. klandrer) lájttár |
| kritikk | lájtto jt, lájttem; den mannen er alltid under ~ dat ålmåj le agev lájto vuolen; (~, gjentatte ggr.) lájttalibme m; (uten ~) lájtek el. váni lájtek; jeg slapp unna uten ~bessiv váni lájtek |
| kritikkverdig | lájttalahtte, lájtedahtte; det er avdekket en del ~e forhold ved bedriften vidnudagán li ilmmusam muhtem ássje ma li lájttalahtte |
| kritisere | lájttet jt; (~ fl.ggr. el. hverandre, el. rette kritikk mot noe(n) lájttalit; (~s) lájteduvvat v; samme hva jeg gjør, så blir jeg kritisertvájku majt dagáv, de lájteduváv |
| kritisk | lájttális attr., pred.; ~ personlájttális ulmusj; adv. lájttálisát; evne til ~ vurdering lájttális árvustallamdájddo |
| kritt | krihtta ht el. krijtta jt |
| kro | (på fugler) vuogŋa ŋ |
| krok | 1 ruohkke hk; (knagg) vagge kk; 2(bøy) moalkke lk; måhkke hk; i ~er måhkkot; (skarp bøy) roaŋŋke ŋk; 3(hjørne) tjiehka g; soahppa hp* |
| krokbein | (sette ~ på noen) gåvkastit |
| kroke | få el. la ~ el. drive el. holde på å ~ moalkodit; som går i ~rmålkak målkag- attr. målkak; gå i ~r (ikke rett fram) måhkudallat l |
| kroket | roahkok roahkog- attr. roahkogis; roahko attr.; roahkkot adv.; gå ~evádtset roahkkot; (stå ~e) roahkkahit; (bli ~e) roahkkot hk; (svært ~)roaŋkok roaŋkog- attr. roaŋkok; (en som er svært ~)roaŋŋke ŋk; (bli ~, også om person) roaŋŋkot ŋk, roaŋkedit;(~ i alle retninger, om tre, buske etc.)råntsak råntsag- attr. råntsagis; (noe som er ~ i alle retninger)rånntse nts, et tre som er ~ i alle retninger rånntsemuorra; (~ og kvistet) gáregis attr.; (~ el. framoverbøyd, primært om menneske pga. skavanke, sykdom, alder)njago attr.,njahkkot adv.; (stå ~ el. krumbøyd pga. skavanke, sykdom, alder) njahkkahit; (~, med en form som en pukkel) tjåŋek tjåŋeg- attr. tjåŋegis el. tjågŋek tjågŋeg- attr. tjågŋegis; (~, i pukkelformet stilling) tjåggŋot adv.; (stå el. sitte ~, med ryggen i pukkelformet stilling)tjågŋåhit; (krumbøyd) rånek råneg- attr. rånegis; adv. råggŋot; (være el. stå ~ el. krumbøyd) rågŋåhit; (~ el. som går i kroker)målkak målkag- attr. målkak; (gjøre ~)moalkodit; (~ stilling el. tilstand) adv. moalkkot; (være ~ el. vrien i ord)moalkkot ságastit |
| krok | gå i ~, gå ~er (gå fram på en lur, uhederlig måte)moalkkot lk; veien gikk i ~er og svingerrahte moalkoj ja gávaj;han/hun ~rsån moalkku;gå ~er moalkkot vádtset, mannat; gå i ~er (ikke rett fram), ikke gå rett på sak måhkudallat l |
| krokne | (bli krokete) roahkkot hk; (bli svært krokete) roaŋkedit |
| kroknese | gávverisnjunnje nj |
| krokrygget | roaŋkok roaŋkog- attr. roaŋkok; attr. njago; en ~ kvinne njagonissun; adv. njahkkot; (stå ~, spesielt om eldre mennesker, el. pga. sykdom, skavanke) njahkkahit |
| krokrygg | roaŋŋketjavelk -tjavelg- |
| krokvei | moalkke lk |
| kronblad | kråvnnålassta st |
| krone | 1(myntenhet; konge~) kråvnnå vn; en og en halv ~ bielnupkråvnnå vn; 2(konge~, hodepynt for brud) kråvnnå vn; en ~ av gull gållekråvnnå vn (l'l) |
| kronglet | (~ el. som går ~)målkak målkag- attr. målkak; (gjøre ~)moalkodit; (~ stilling el. tilstand) adv. moalkkot; lang og ~ guhkke ja moalkkot |
| kronikk | kronihkka hk |
| kronisk | guhkálasj ttj; ~ sykdom guhkálasj skihpudahka; (til stadighet) aktelasj ttj; være i ~ pengeknipe liehket aktelasj biednigahtá |
| kronologisk | kronologalasj ttj |
| kronprins | kråvnnåprinssa ns |
| kropp | rumáj rubmah-, (skrott) gårot gårod- |
| kroppsbygging | (drive med ~, bygge opp kroppen) rubmahav gievrrodit |
| kroppsdel | lahtto ht |
| kroppslig | rubbmelasj ttj |
| kroppsøving | lásjmudallam; (drive ~) lásjmudallat l frekv. |
| krote | (ned noe på papir) rånntsit |
| krot | rånntse nts; dårlig el. uforståelig skrift, rabbelrånntsetjála -tjállag- |
| krubbe | krubbo pp |
| krukke | kruhkko hk |
| krumbøyd | rånek råneg- attr. rånegis; adv. råggŋot; gå ~ under den tunge børa råggŋot vádtset dan låsså noade vuolen; (noe som er ~) råggŋe gŋ; (være el. stå ~) rågŋåhit; (bli ~) råŋedit, rågŋåguvvat v; (~ pga. sykdom, skavanke og om eldre mennesker) njago attr.; njahkkot adv.; hun var helt ~ og kunne ikke rette seg opp njahkkot lij, ja ittjij buvte tjavelgav njuolggit; (stå ~) njahkkahit |
| krumkniv | (kniv til bruk for avliving av dyr med nakkestikk) nisskimnijbbe jb |
| krumning | sådjo j, råggŋe gŋ |
| krusedull | råntsak råntsag-, (lage ~) råntsagahttet ht |
| kruset(e) | (om hår) bárvak bárvag- attr. bárvak el. bárvagis |
| krusning | (på sjø, hav) råda; (lage ~ på vannflaten, om hval el. fisk som svømmer) váratjit |
| krus | ruksa vs |
| krutt | rukta vt el. ruvtta vt |
| krydderblanding | ruddamassta st |
| krydderplante | ruddasjaddo tt |
| krydder | rudda tt |
| kryddersild | ruddasilldá ld |
| kryddersmak | ruddanjadda tt; (med lite ~)såjdde jd attr. såjdes |
| krydderurt | ruddaurtas -urttas- |
| kryddervekst | ruddasjaddo tt |
| krydre | ruddit, dálkkot lk |
| kry | goarssá attr. goarssás; (stolt) mihá attr. mihás; adv. goarssát; (være ~) goarsástallat l, goarssudit; (myldre) lådat (3.p.sg. loadá); (plutselig ~) lådalit |
| krykkje | vuonaskávlle vl (rissa tridactyla) |
| krympe | (om ull, tøy) duohpanit intr., duohppit tr.; (bli ~t) duohpanit, (tørke og bli skrukket)dårbbåt rb; (~ seg, trekke seg sammen) sågŋåt ŋ; den ~et seg i kråa såŋåj dan tjiehkaj |
| krypdyr | guokkardiddje (reptilia |
| krype | biehket g*; (~ på alle fire, ikke om barn)guokkardit; (~, gjennom vekselsvis å krøke og rette ut kroppen, om makk o.l.) gissjvurit; (~ om makk, også om barn)mådat (3. p. sg. moadá); (~ omkring)begatjit; (~ omkring, om makk, biller etc.) lådat (3.p.sg. loadá); (~ inn) suogŋat ŋ (+ill.), krype gjennom hullet suogŋat rájge tjadá, han krøp inn i berghula suoŋaj slahpaj; (~ inn el. under, på fl.steder, fl.ggr. el. fram og tilbake el. til stadighet) suoŋadit, suoŋadallat l; (~ inn, fort) suogŋalit; (~ sammen) jåddnit, jåddnot dn; (~ bakom el. inn i noe, for ikke å synes) luogŋat ŋ; (~ sammen) jåddnot dn, lubttsat ts; (som lett ~r gjennom et lite hull) luogŋel attr. luogŋelis |
| kryp | guokkardiddje (reptilia); små~, innsekt råbme m |
| krysning | (dyr, vekster) massta st |
| krysse | (lage kryss el. kors) ruossit (s's), ruossistit (s's); (legge, få i kryss) ruossit (s's); (~ av, merke, streke) sárgastit; (gå el. ~ over, elv, fjord, grense) rasstit; ~ elva jågåv rasstit; (det å ~ ei elv, en fjord etc.) rasstim; (~ dyr, vekster) mastadit; (sted hvor en ~r over noe) rasstidahka g |
| kryssord | ruossabágo (s's) pl.; løse ~ ruossabágojt tjállet |
| kryss | ruossa (s's) ss; sett ~ på rett svar bieja ruossav rievtes vásstádussaj; (vei, gate) suorre r; (på ~)adv. ruossot (s's); sitte med beina på ~ tjåhkkåhit juolge ruossot; på ~ og tvers ruossot ja doarrás |
| krystall | kristálla (l'l) ll |
| krøkebær | tjáhppismuorjje rj (Empetrum hermaphroditum) |
| krøken | adv.roahkkot |
| krøke | ruohkkot hk, ruohkodit; (~ fast) ruohkastit, ruohkkat hk tr.; ~ seg sammen lubttsat bts |
| krøllalfa | sejbekalfa |
| krølle | (lage krøll, om papir, tøy o.l.) tjurvvit; (bli ~te, ~ seg) tjurvvasit; (danne krøller, falle i krøller) bárvadit; håret ~t seg fint i nakken vuopta bárvadin nisken; (~ håret) snirvvit, snarristit (r'r); kvinner ~r håret kujn snirvviji vuoptajt; (~ seg sammen, om never, spon o.l.) goabredit, goabrrot br, goabrránit |
| krøllet | (om papir, tøy o.l.) tjurvvo attr.; ~ papir tjurvvo páhper; adv. tjurvvot; (kort og ~, om hår) snarre-; snarrek snarreg- attr. snarregis; (~ el. bølget, om hår) bárvak bárvag- attr. bárvak el. bárvagis |
| krøllpapir | tjurvvopáhper -páhppár- |
| krølltopp | (med kort krøllet hår) snarreoajvve jv |
| Krønikeboken | (bok i Det gamle testamente) Mujttaliddje |
| krønike | mujttalus ss s |
| krøtter | buvve v, slidor slihtur- |
| krå | (hjørne i stue)soahppa hp*, tjiehka g |
| kråkebolle | bákteskálltjo ltj, rábbágoahte d (av klassen Echinozoa) |
| kråke | gárránis ss s, vuoratjis ss s (CORVUS CORONE CORNIX) |
| krås | birem el. birev; vuogŋa ŋ |
| kubbe | (~ som er rund og stor) juppol jubbul-; (mindre ~) skuolkká lk; (rund ~) jårbuk jårbug- |
| kubein | (brekkjern) gadtsaruovdde vd |
| kube | kuvbba vb |
| kubjelle | gusábiello (l'l) ll |
| kue | niejddet jd* |
| kugalskap | gussahævvo v |
| ku | gussa s; ku som ikke er el. blir drektig rådno n; raute om ku muhkot g; kua rauter gussa muhku |
| kuklegg | slávttjá vtj (Tabanus) |
| kul | (fett~) tjåssne sn; (opphøyning) tjårro r |
| kuldegrad | galmmagráda; tre ~er gålmmå galmmagráda |
| kulde | tjoasskem, tjoaskes tjoasskás-; når kulda setter inn gå tjoasskemij boahtá; 20 graders ~ guoktalåk gráda tjoaskes; (spreng~) ruosstetjoasskem, ruosstetjoaskes -tjoasskás-; (en som tåler ~) bivvis (v'v); (klare seg mot ~en)bivvat v; (stivne av ~, om ledd, kropp) tjuŋŋgot ŋg |
| kulehull | luodarájgge jg |
| kule | jårbbådis ss s; (prosjektil) luoda |
| kulevåpen | luodak luodag- |
| kuling | bieggatjuolmmo lm |
| kull | (tre~) tjahta d; glødende ~ som spraker fra ilden, svart ~korn etter at en sprakende gnist har sloknetrádde tt |
| kullkaste | gåmedit |
| kulminasjon | alátjamos alátjabmus-, alemus ss s; falle el. vende etter en ~ gerralit |
| kulokk | (det å lokke på kyr) gussaguvkkalibme m |
| kulp | (rund dyp ~ i elv) jårmme rm; (~ under foss med stømvirvel) jårggåjártto rt |
| kulturell | kultuvralasj ttj; ~ mangfold kultuvralasj valjesvuohta; adv. kultuvralattjat |
| kulturkrets | kulturaktavuohta d |
| kultur | kultuvrra vr; (som 1. ledd i sms.) kultur-; ~råd kulturráde |
| kulturkunnskap | kultuvrradiehto d |
| kulturlandskap | kultuvrraduobddak -duobddag- |
| kulturmelk | sláhppámielkke lk, suvramielkke lk |
| kulturminne | kulturmujtto jt |
| kulturminnevern | kulturmujttosuodjalus ss s, kulturmujttosuodjalibme m; ~avdeling kulturmujttosuodjalimåssudahka g |
| kulturråd | kulturráde |
| kulturvern | kultursuodjalus ss s, kultursuodjalibme m; ~avdeling kultursuodjalimåssudahka g |
| kulør | ivnne vn |
| kun adv. | dåssju, dåssjå |
| kunde | oasste |
| kunne | 1 (om ferdighet, om mere konkrete ting)buktet vt; jeg kan ikke lese, skrive (behersker ikke lesekunsten, skrivekunsten) mån iv buvte låhkåt, tjállet; 2 (~, om mere abstrakte ting; ha kunnskap i, om; ha mulighet til)máhttet ht; jeg kan ikke skrive dette (dvs. det er andres oppgave å gjøre dette) mån iv máhte dáv tjállet; hun ~ ikke (hadde ikke mulighet) å dra i dag sån ittjij máhte uddni vuolgget; dette kan du, kjempebra! dav dån galla máhtá, huj buorre!; han ~ finsk, men det ordet ~ han ikke uttale/si på finsk máhtij sån suomagielav, valla dav bágov de ittjij buvte suobmaj javllat; (evne, makte) ájmmudit; 3(~ gjøre noe, dra etc.) bessat s; bli ferdig så vi kan dra gerga vaj bessap vuolgget; (~ la være) mássjat sj; han ~ ikke la være ittjij másja; (i nektende utsagn) gánnedit |
| kunngjøre | guládit, guládahttet ht; (~fl.ggr.) guládallat l; almodit, diededit, diehtusin dahkat; ~ dommen almodit duobmov |
| kunngjøring | guládis ss s, guládus ss s, almodibme m, diededibme m, diedádus ss s; nye saker til ~ ådå ássje guládussaj el. ådå ássjij diededibme |
| kunnskap | 1(kjennskap) diehto d; tradisjons~ árbbediehto d; dette er først nå kommet til vår ~ esski le mijá diehtuj boahtám; få ~ om oadtjot diedojt; om jeg ... eier all ~ vájku mujna ... gájkka diedo lulun; ha store ~er om utenlandske forhold diehtet ålov ålggorijka dilij birra; (uten ~ om, uvitende) adv. diehtemahtá (+elat); (late som å vite el. å ha ~ om) diedástallat l; 2(viten) máhtto ht, diehto d; faglig innsikt og ~ fágalasj dádjadus ja máhtto; ~ er makt máhtto le fábmo; ~ i samisk språk sámegielmáhtto; gode ~er i matematikk buorre máhtto matematihka hárráj; (uten ~ om) máhtodibme m attr. máhtodis, diehtemahtá adv. 3(ferdighet) tjehpudahka g; språk~ giellatjehpudahka g; ha gode ~er i språk liehket giellatjiehppe; (ha ~ om, i) máhttet ht, diehtet d, dåbddåt bd, liehket tjiehppe; fordi de ikke brydde seg om å ha ~ om Gud gå ettjin manenik ane Jubmelav dåbddåt; 4(kompetanse) máhtudahka g; 5(i sms, om vitenskap, fag) -oahppo hp; kristendoms~ risstalasjvuodaoahppo, natur~ luonndooahppo |
| kunnskapløshet | máhtodisvuohta d; (uvitenhet)diehtemahtesvuohta d |
| kunnskapsformidling | diehtojuohkem |
| kunnskapskrav | máhttogájbbádus ss s |
| kunnskapslyst | diehtovájnno jn |
| kunnskapsløft | máhttolåpptim |
| kunnskapsløs | (som mangler kunnskap) máhtodibme m attr. máhtodis; (uvitende) diehtemahtes -ahttá(s)- attr. diehtemahtes |
| kunnskapsmangel | máhtodisvuohta d; (uvitenhet)diehtemahtesvuohta d |
| kunnskapsområde | (emne) máhttosuorgge rg |
| kunnskapsrik | tjiehppe hp attr. tjiehpes; ~ person tjiehpes ulmusj el. tjiehppe; (kyndig) máhtulasj ttj |
| kunnskapssøkende | diehtovájnok -vájnog- attr. -vájnogis |
| kunnskapstradisjon | máhttodáhpe b |
| kunnskapstørst | diehtovájnno jn; diehtovájnok -vájnog- attr. -vájnogis |
| kunst | 1(oppøvd evne) tjehpudahka g, máhtudahka g; 2(knep) juodna n; 3(kunstverk, virksomhet) dájdda jd; leve av sin ~ dájdas viessot |
| kunstart | dájddatjærdda rd* |
| kunstform | dájddahábme m |
| kunstgjenstand | dájddagávnne vn |
| kunstgressbane | dahkorássetjiektjamsalljo lj |
| kunstgress | dahkorásse s |
| kunsthistorie | dájddahiståvrrå vr |
| kunsthåndverk | dájddaduodje j |
| kunsthåndverker | dájddaduodjár |
| kunstløp | dájddasjiejssim |
| kunstmuseum | dájddamusea |
| kunstner | dájddár |
| kunstnerisk | dájdalasj ttj attr. dájdalis |
| kunstopplevelse | dájddamuossádibme m |
| kunstsenter | dájddaguovdásj -guovdátj- |
| kunstutstilling | dájddavuosádus ss s |
| kunstverk | dájddadahko g |
| kupé | kupea |
| kupert | smilltjá attr. smilltjás; ~ terreng smilltjás ednam; (~ og ulendt terreng) smilltjeednam |
| kuppe | fámujn rievvot |
| kupp | fábmorievvom |
| kur | (gjøre ~ til) hullit (l'l) |
| kurere | lågådit; (en som ~r) låhkke |
| kurre | (om due) skutjerdit; ~ som en due skutjerdit degu duvvo |
| kursavgift | kurssadivut -divud- |
| kursbevis | kurssaduodastus ss s |
| kursiv | vinjobokstávva v, kursijvva jv; ~ tekst vinjotæksta vst |
| kurs | kurssa rs; språk~ giellakurssa |
| kurssamling | kurssatjåhkanibme m; første ~ blir onsdag 4. september vuostasj kurssatjåhkanibme sjaddá gasskavahko ragátmáno 4. biejve |
| kurtisere | hullit (l'l), la seg ~ hullármasstet st,moarssidit |
| kurumpe | (hale) gusásiejbbe jb |
| kurve | 1(sving) gávva v; (~t)gávak gávag- attr. gávak; 2(linje) linnja nj, sáhtso ts |
| kurv | koarjja rj*; (~ flettet av tæger) vieddegárre r; (~ av never) boartte rt; (til oppbevaring av gjenstand) gálvvoboartte rt |
| kusine | oarbbenbielle l |
| kuskjell | gussaskálltjo ltj (arctica islandica) |
| kusk | vuoddje |
| kusopp | gussaguoppar -guobbar- (Suillus bovinus) |
| kutte | jallat l; (~ av, fort el. en gang) jalástit; (~ av, fl.ggr. el. fl.obj.) jaládit; (~ seg, skjære) tjuohpadit; (~ tvers av, horn, grein etc.) nállat l; (~ navlestrengen ved fødsel) náhppit; (bli ~t av) jallasit; (~s) jaláduvvat v |
| kvadratmeter | neljudakmehter |
| kvadrat | neljudahka g |
| kvae | gásse (s's) |
| kvalifikasjon | (egenskap) máhtukvuohta d; (utdanning) åhpadus ss s; (kompetanse) máhtudahka g; hvilke ~er krever jobben makkir máhtukvuohta ja åhpadus gájbbeduvvá bargon |
| kvalifisere | gárvedit; (~s) gárvvánit |
| kvalitet | kvalitehtta ht; (noe som er av god el. beste ~) ájvan ájvvan-; søke etter ~ájvvanijt åhtsåt; (mat av god ~) ájvanbiebbmo |
| kvalitetsprodukt | ájvanbuvta -buktag- |
| kvalitetssikre | kvalitehtav tjårggit; kvalitetssikring av en overettelse jårggålime kvalitehtav tjårggit; (ivareta) bærrájgåhtset ts |
| kvalm | måjdås måjddås-; bli ~ måjddåt jd, gåhkot g; kjenne el. ha ~e gågodit |
| kval | muode, vájvve jv; hjertets ~ vájmo muode |
| kvanne | (stengelen av Angelica archangelica) båsskå sk;(bladstilken av ~,også benevnelse på planten før den blomstrer) fáddno; (blad på ~) biellne ln; (den hardnede blomsterstengelen av ~ etter at den har blomstret) dávtak dávtag-; (knoppen på ~ før den er utsprunget) nubák nubág-; (blomsterklase på ~ når den er utsprunget) barek bareg-; (rot på ~) urtas urttas- |
| kvannerot | urtas urttas- |
| kvartal | neljadis ss s, jahkeneljadis ss s; kvartálla l |
| kvartbekkasin | jieggemægástahka g (lymnocryptes minimus) |
| kvart | neljadis ss s, kvártta rt; en ~ av formuen neljadis åbmudagás; ~ over to kvártta guovtes |
| kvass | basstel attr. basstelis; (~ere) basstelabbo pp attr. basstelap; (~est) basstelamos basstelabmus- attr. basstelamos; (stikkende) tjiesskis attr.; (gjøre ~) bastálmahttet ht; (bli ~) bastálmuvvat v; (være nok ~) basstet st |
| kve | (innhegning for krøtter) gådje j; saue~ sávttsagådje j |
| kveil | gæsso s |
| kveite | báldes bálldá- (Hippoglossus hippoglossus); små~ riessjek riessjeg- |
| kveitehode | bálldáoajvve jv |
| kveitgarn | báldesviermme rm |
| kveitline | (fiskeredskap) gájnno jn |
| kvekke | rådnjat nj; frosken ~r tsuoppoj roadnjá |
| kveld | iehket iehked-; god ~ buorre iehket; (om ~en) iehkedis, (senere på ~en) iehkedappon, iehkedappot; (bli ~, li mot ~en) iehkeduvvat v |
| kveldsarbeid | iehketbarggo rg |
| kveldsbønn | iehketråhkålvis ss s |
| kveldsmat | iehkedisbiebbmo bm |
| kveldsmåltid | iehkedismáles -mállás- |
| kveldsnytt | iehketådåsa pl. |
| kveldssol | iehketbiejvve jv |
| kveldsstund | iehketbåddå tt |
| kveldstid | iehket iehked-; arbeide på ~ iehkedijt barggat |
| kvele | hávkkadit; (~ ved strupetak) buvvet v; (~s) hávkkat vk, háhpaskuvvat v, buvvut (v'v) |
| kvelurere | njimmurit, (~ til stadighet) njimmuraddat tt; uten å ~ njimmurahtek |
| KVEN | GUOJNNA JN |
| kvensk | (språk) guojnagiella l |
| kverne | jåråldit, goarnnit |
| kvern | giernas giernnas- |
| kvernstein | millagiergge rg (l'l), giernasgiergge rg |
| kverve | 1(vende, falle, ~ seg) gerralit; 2(forvrenge ens syn) giejddet jd* |
| kvesse | bastálmahttet ht; (~ meddábttjá) dábttjat btj; (~ el. spisse en blyant el. lign.) snjuhttjit |
| kvie | (~ seg for noe) gåvvat v (3.p.sg. pres. goavvá); hun ~ seg for å dra goavvá vuolggemis |
| kvige | gujggo jg |
| kvikk | arvuk arvug- attr. arvugis; (~, overaktiv) viessovarák -varág- attr. -varák el. -varágis (s's) |
| kvikke | (~ opp) arvusmahttet ht, (bi ~t opp) arvusmuvvat v |
| kvikksølv | viessosilbba lb (s's) |
| kvikne | ællát (l'l); (~ til etter anfall) svijgestit; (få til å ~) ælládit (l'l) |
| kvinand | tjoargge rg (bucephaia clangula) |
| kvine | (om f.eks. vinger hos en flygende fugl, ild, vind, børsekule i luften) sjudijdit; (vrinske) snjihtjot tj |
| kvinnebryst | njidtje ttj |
| kvinnedag | nissunijbiejvve jv; den internasjonale ~en er 8. mars snjuktjamáno 8. biejvve le rijkajgasskasasj nissunijbiejvve |
| kvinnefotball | nissuntjiektjam |
| kvinnegruppe | nissunjuogos -juohkus- |
| kvinnejeger | kujnagis |
| kvinnekamp | nissunijrahtjam |
| kvinnekjær | kujnagis |
| kvinnelag | nissunjuogos -juohkus- |
| kvinnelangrenn | nissuntjuojggam |
| kvinnelege | nissunijdåktår |
| kvinnelig | nissun-, nissunij; ~e arbeidere nissunbargge; ~e langrennsløpere nissuntjuojgge; ~e sysler nissunij bargo |
| kvinnemenneske | kujnaulmusj-ulmutj-, nissunulmusj-ulmutj- |
| kvinne | nissun, nissunulmusj -ulmutj-; kujnna jn, kujnaulmusj-ulmutj-; (eldre ~) áhkásj áhkátj-; (ikke samisk ~) rivggo; (~ som ikke har barn) skoahtje tj; (ugift ~) næjttso jts |
| kvinnerepresentasjon | nissunijlåhko g; ~en i kommunestyrene må økes nissunijlåhko suohkanstivrajn viertti lassánit |
| kvinnesyn | nissunvuojnno jn |
| kvinneundertrykkelse | nissunniejddem |
| kvinneyrke | nissunij barggo el. virgge |
| kvinnfolkarbeid | kujnaj barggo |
| kvinnfolk | kujnna jn |
| kvise | tjásmagis ss s, tjismas tjissmas- |
| kviste | oallot l |
| kvist | oakse vs; (tørr ~ på rot) radna n; lage bål med tørre ~er ranáj dållit; (samle tørre ~er til tennved) raddnit; (ris) risse (s's) ss; (~et, med mange ~er) oaksá attr. oaksás; (~et og kroket) gáregis attr. |
| kvitre | vitsárdit, vitsárdallat l, sjållåhit; ~nde, som ~r vitsárdalle (l'l) |
| kvitt | (bli ~ noe el. noen) bessat s |
| kvitte | (~ seg ved å avsette) hiejtedit; (~ seg med ved å selge) vuobdadit; (fjerne) gádodit; (bli kvitt) bessat s |
| kvitter | (fugl) vitsárdibme m, vitsárdallam, sjålle l |
| kvittering | máksoduodastus ss s |
| kvote | kvåvttå vt, oasse s; (~ ved opptak på studier o.l.) sierra sadje j |
| kylling | vuontsátjivgga vg |
| kyndighet | tjiehpesvuohta d, máhtulasjvuohta d |
| kyndig | tjiehppe hp attr. tjiehpes; en ~ fagmann tjiehpes fáhkaulmusj; diehtte; sak~ ássjediehtte; máhtulasj ttj pred.;máhtalk máhtalg- attr. máhtalgis; adv. tjiehpet; (bli ~ere) tjæhppot hp |
| kysk | skuornes skuornnás- attr. skuornes |
| kysse | tjulestit, tjullit (l'l); (~ fl.ggr., holde på å ~) tjulástallat l; kyssing tjulástallam |
| kyss | tjules tjullás-, tjulástahka g, tjulla (l'l); (gi et ~) tjulestit |
| kystbeboer | merragáddeårro, merak merag- |
| kystbefolkning | merragáddeårro |
| kystfiske | merragátteguollim (l'l) |
| kystklima | merraguovldálkádahka g |
| kyst | merragádde tt, merraguovllo vl |
| kystområde | merraguovllo vl |
| kyststrekning | merragádde tt |
| kyststripe | merragádde tt |
| kyststrøk | merraguovllo vl |
| kø | (rekke) gárges gárggá-; stå i kø gárgestit, gárggán tjuodtjot; vi sto i kø gárggán tjuottjojma; stille seg i køen tjuottjadit gárggáj |
| kølle | (klubbe) slubbo pp, sluppuk sluppug- |
| køye | kådja j |
| kål | kålla l (Brassica); (ta ~ på, gjøre ende på) oajttet jt |
| kår | (levekår) viessomdille l, bæjválasj viessom; (i trange, fattige ~) hæjot adv., hæjosvuodan; vokse opp i trange ~ hæjosvuodan bajássjaddat; (i gode ~) valjet el. boandát; boandásvuodan; sitte i gode ~ valjet el. boandát viessot; (rettighet) riektá; barne~ mánáj riektá |
| kåseri | kåserija |