|
|
|
|---|---|
| babl | dabárdibme m |
| bable | dabárdit; (snakke tøv) sjambaldit |
| backslash | (omvendt skråstrek) gårovinjoksáhtso ts |
| badebukse | vuodjambåkså vs |
| badehus | lávgudahka g |
| badekar | lávggomsádjá j |
| bade | lávgudit; lávggot vgtr.; ~ ungene mánájt lávggot; (~ i hav el. sjø) gálatjit |
| badeplass | vuojadahka g |
| badestrand | stráddu |
| badevann | lávggomtjáhtje tj |
| bad | lávggo vg, lávggom; (baderom) lávggomladnja nj, báda; (badested) lávgudahka g |
| badstue | sávnne vn; (ta badstubad) sávnnit |
| bagasje | mannogálvvo lv, bagássja (s'sj) ssj |
| bagasjerom | bagássjaruvve (v'v) vv |
| bagatell | dåssje (s'sj) ssj; dåssjedibme m |
| bagatellisere | dåssjen adnet |
| bak | (bakende) bahta d; du skulle ha ris på bare ~en dunji galgaj rissa bahtaj; falle på ~en gahttjat badátjij nali; opp til ~en bahtarádjáj; i høyde med ~en bahtarájen; (bukse~) hijtam, bahta d; buksa har hull ~en båvsån la rájgge hijtamijn el. badán |
| bakbein | tjievtjasjuolgge lg, maŋŋejuolgge lg; (reise seg på ~a) tjievtjasjuolgij nali tsiekkedit; (bein i reinens (dyrs) ~, motsvarer albuebeinet hos mennesket) tjievttjetjuhttá ht |
| bakebolle | råptik råptig- |
| bake | lájbbot jb, báhkkut |
| bakende | 1(bakerste enden) maŋŋegiehtje tj; 2(kroppsdel) bahta d; sette seg på ~n badátjij nali tjåhkkådit; (utstående ~, på menneske) tjåssnebahta d; (sette ~en i været)tjujnnit; (del av klesplagg som dekker ~en) hijtam |
| baker | lájbbár |
| bakerst | maŋemus ss s; (~, f.eks. i en stabel) duogemus; adv.sitte ~ tjåhkkåhit maŋemusán el. vuollegietjen; maŋŋegiehtje tj; se ~ i boka gehtja girje maŋŋegietjen; stille seg ~ tjuottjadit maŋemussaj |
| baketrau | lájbbområptik -råptig- |
| baketter | maŋŋelin |
| bakevje | oagge kk |
| bakfot | tjievtjasjuolgge lg; maŋŋejuolgge lg |
| bakfra adv., pp. | maŋŋelis, maŋelt, boaktjot, boaktjus; den kom ~ bådij maŋŋelis el. maŋelt; ~ ligner han bestefaren maŋŋelis la ádjás muoduk; hun kom ~ maŋelt bådij |
| bakgrunn | duogos duohkus-, duogásj duogátj-, álggo lg; ~smateriale duogásjdiedo; ~ for arbeidet bargo álggo; (basis, grunnlag) vuodo; hva er ~en til den saken mij le vuodon dan ássjáj; (flate, vegg) duohke g, duogásj duogátj-; velge et passende ~ for bildet válljit hiebalgis duogátjav gåvvåj; (årsak) sivva v; (med ~ i, av) milta; på ~ av de opplysninger daj diedoj milta; (oppvekstmiljø) bajássjaddambirás -birras-, duogásj duogátj- |
| bakhjul | maŋŋejuvlla vl |
| bakhode | maŋŋeoajvve jv; (nedre del av ~t) gahtsem |
| bakhold | falle i ~, bli utsatt for ~sangrep maŋŋelis ládadallat; planlagt ~sangrep bæhttogis lihtudibme |
| bakke | 1 dievvá v; oppe på ~n dieva nanna; (liten ~) dievásj dievátj-; (liten forhøyning) dievástahka g; (svakt skrånende ~) luojtos dievvá; (plassen under ~n) dievávuolle; (~ i hopprenn) saskadahka g; 2(mark) ednam; falle i ~n gahtjat ednamij; sette seg ned på ~n ednamij tjåhkkidit |
| bakkehell | vierdav vierddam- |
| bakkekam | vierra r; dievvárabdda bd |
| bakkekant | dievvárabdda bd, dievvágiehtje tj |
| bakketopp | dievvágiehtje tj; (liten ~) dievásj dievátj-; (liten førhøyning i terrenget) dievástahka g |
| bakket | smilltjá attr. smilltjás; ~ landskap smilltjás ednam el. duobddak |
| baklengs adv. | (med baken først) ruoptobadáj; gå ~ inn i huset ruoptobadáj goahtáj tjágŋat; adj. ruopto-; ~ salto ruoptosalto |
| baklomme | bahtasålbbe lb |
| baklys | maŋŋetjuovgga vg |
| bakom pp., adv. | duogen, duohkáj; boaktjolin; (fra plassen bakom) boaktjolis; (til bakom) boaktjolij; gjemme seg ~ buskene tjiehkádit biesstagij duohkáj; han står ~ huset tjuodtju goade duogen; (om bevegelse på området, ~ noe) duogev |
| bakover adv. | maŋus; gå ~ mannat maŋus |
| bakoverbøyd | bivtjok bivtjog- attr. bivtjogis el. bivtjo; (i ~ stilling, med brystet el. magen ut) biktjot adv. |
| bakparti | maŋŋegiehtje tj |
| bak pp., prp., adv. | maŋŋelin iness., maŋŋelij ill., maŋŋelis elat.; han stod ~ oss tjuottjot mijá maŋŋelin; still deg ~ oss tjuottjada mijá maŋŋelij; den kom fra plassen ~ oss bådij mijá maŋŋelis; ~ i båten, pulken maŋŋegiehtje tj; han hadde lagt seg ~ i båten sån lij maŋŋegæhtjáj oaddám;(lengre ~) maŋebun adv.; (~side, plassen ~ noe) duohke g; iness. duogen, ill. duohkáj, elat. duoges ; ~ fjøsen fievse duogen; den for ~ fjøsen manáj fievse duohkáj; den dukket opp fra baksiden av fjøsen idij fievse duoges; maŋŋus; ikke vite hva som er foran og ~ ij diehtet mij la åvddån maŋus; (bakende) bahta d; buksa har hull ~ båvsån la rájgge badán; (om årsak, grunn) det ligger noe ~ dette juoga le dánna duogen; (legge noe ~ seg) guodet; glemme det som er ~ vajálduhttet dav mij la vássám; han fulgte etter langt ~ sån mælggadis tjuovoj |
| bakpå adv., pp. | maŋŋelin, maŋŋelij; sitte ~ tjåhkkåhit maŋŋelin; duogen, duohkáj; skrive navnet ~ konvolutten namáv tjállet konvoluhta duohkáj |
| bakre | maŋep maŋebu- attr. maŋep; maŋŋe |
| bakrute | maŋŋevinndek -vinndeg- |
| bakse | gággat kk; (litt el. én gang) gákkastit; ~ med en stor stein stuorra giergijn gággat |
| baksete | maŋŋesæhtta ht* |
| bakside | duohke g; ~n av sjåenskiejáduohke; (fra ~n av)duoges pp.; den kom fra ~ av fjøsetbådij fievse duoges; nubbe bielle; på ~n av arket árka nuppe bielen |
| bakskott | maŋŋeskåhttå ht |
| baksnakk | boavtjohålla l |
| baksnakke | boaktjot hållat |
| bakst | 1(baking) lájbbom; gjøre litt ~ til helgen lájbbot ájllegij; 2(mengde brød, bakverk)lájbos lájbbus-; dagens ~ var solgt udnásj lájbbusav lidjin vuobddám |
| baktale | boaktjot hållat |
| baktalelse | boavtjohålla l; de farer med løgn og ~r gællásijt guoddi ja boaktjot hålli |
| baktanke | ájggomus ss s; jeg hadde en ~ med å be deg hit i dag mujna lij vissa ájggomus duv diehki uddni gåhttjot; gjøre noe uten ~r dahkat juojddá vani ájggomusáj diehti; ha en ~ med noe (som blir til ens fordel) ietjas ávkev åhtsåt |
| bakteppe | duogásj duogátj- |
| baktropp | maŋŋegiehtje tj |
| baktungadv. | maŋustahkaj; båten ble ~ vanntsa sjattaj maŋustahkaj |
| bakvendt | tjuolo attr.; (vrangsnudd) mådtsot attr. måttso; adv. tjuollot; en ~ arbeidsmåte tjuolo barggamvuohke; snakke ~ tjuollot sáhkadit |
| bakverk | lájbos lájbbus- |
| balanse | stávttja vtj; i ~ stávtjan; (~re) stávttjurit; (stå og ~re)stávttjot vtj; (holde ~n)starjjat rj; (som har god ~) starjuk starjug- attr. starjugis; (som er flink til å holde ~n) starjjel attr. starjjelis |
| balje | bállja lj |
| ball | bállo (l'l) ll; (rundformet ~ av et el. annet) tjajdas tjajddas- |
| ballblom | boallorásse s (Trolllius europaeus) |
| balle | (~ over) gåbtjådit |
| ballong | báloaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ*; de slapp en ~ bálåŋŋav luojttin |
| banan | banádna n |
| bandasje | gurpas gurppas- |
| bandasjere | gurppit |
| band | bádde tt; (~ til samekofte rundt midjen) avve v; (bredt ~) avudis ss s; (~, noe å binde med) tjanás tjadnas-;bundet, i ~ tjadnasin; (noe å binde med el. på) tjanástahka g;(~ som man binder teltduken til stengene med) bissjem; (avsluttende ~ i et belte) tsavekbádde tt; (vevd ~ til å skjørte opp kofte o.l. med) gehtsambádde tt; (~ med sikksakk- el. plukkmønster) viŋgok viŋgog-, viŋgokbádde tt; (~ til å binde fast pakning med) gárkas gárkkas-; (renne opp et ~) suohppot hp |
| bane | (~ for spill) jalgga lg, salljo lj; (~ f.eks. om jernbane) rahte |
| banesår | jábmemhávve v; ~t var leget jábmemhávve lij savvum |
| bank | báŋŋka ŋk |
| banke | (slå) tsábbmet bm; (slå , gjentatte ggr. el. så smått) tsábmatjit; (få bank) tsábbmut; (bli ~t opp) tsábbmudallat l; (~ på døra etc.) goalkkalit; ~ på døra uvsav goalkkalit; (~ fl.ggr.) goalkodit; hun ~t på dørauvsav goalkodij; (~ nå og da, fl.ggr.) gålkudallat l; (hamre) tjoalkodit, tsoalkodit; tjålkådit, tsålkådit; (~ av)bådtset tts; (sted hvor man ~r matter, klær o.l.) tsábmadahka g |
| bankgiro | báŋŋkagiro |
| banking | tjålkes tjoalkkas-, tsålkes tsoalkkas- |
| bankkonto | báŋŋkakonto |
| bankkort | báŋŋkakårttå rt |
| banklån | báŋŋkalådna n |
| bankran | báŋŋkarievvom |
| bankraner | báŋŋkarievvár |
| banksparing | báŋŋkasiesstem |
| banne | garrodit; (~ en gang el. plutselig) garádit; (~ så smått) garrudallat l; (~ og sverge) stiektit |
| banning | garrodibme m |
| bannskap | garro r |
| bar | (blottet) buottsos buodtsus- attr. buottsos; adv. buodtsot; (naken) rihtsok rihtsog- attr. rihtso; adv. rihttsot; (snau) buolljat buolljad- attr. buolljis; ~t landskapbuolljis duobddaga; (~ om gjenstand, stein, mark etc.) saŋás attr. sagŋa; en stein som er bar, uten snø sagŋa giergge; (attr. og som 1. ledd i sms.) rihtso; ~hodet rihtsoåjvij; (hårløs) snjiltjas pred.;(bli ~ el. snøfri)bievllat vl; (sted som fort blir ~t)bievlok bievlog-; (bli ~t i terrenget etter blåst, om vinteren) skoaddálit; (bli skogløs)buolljot lj; (~ flekk i fjellterrenget om våren, som man ser fra langt hold) roahtte ht |
| bar | (måleenhet) bárra r |
| bar | (skjenkeplass) bárra r; sitte i ~en báran tjåhkkåhit |
| barbeint | rihtsojuolgij; gå ~ i gresset rásij sinna rihtsojuolgij vádtset; (~ person) rihtsojuolgák -juolgág- attr. -juolgak |
| barbere | vajoldit |
| barberhøvel | vajolnijbbe jb |
| barberkniv | vajolnijbbe jb; skjære med vajolnijbbe vajoldit |
| barde | (på hval) skuogga kk |
| bardehval | skuoggasváles -svállá- (l'l) (Mysticeti) |
| bare | dåssju, dåssjå; det er ~ en dag igjen dåssju biejvve vil; (som forsterkende element) åvvånis, åbbånis; det går ~ ikke ij åvvånis dåhkki |
| barflekk | (forblåst ~ om vinteren)liehppa hp |
| barfotet | rihtsojuolgij; gå ~ rihtsojuolgij vádtset; (~ person) rihtsojuolgák -juolgág- attr. -juolgak |
| bar | goahttse; gran~ guossagoahttse |
| barhodet | rihtsoåjvij; (gå ~) rihtsoåjvij vádtset; (~ person) rihtsoåjvak -åjvag- |
| bark | bárkko rk; (det ytterste laget av ~en) garra r; (inner~en på furu, ble brukt som kosttilskudd) guolmas guolmmas-; (utkok av ~) bárkkolåhka g |
| barke | lasstit; (skave bark av rogn til fór) skáhppit; (~ med utkok av bark) bárkkit |
| barkskrape | skuohpá b |
| barm | (kvinnebryst) bållå l; ha en mektig ~ liehket bållåvárddá; (plass el. åpning som finnes i en samekofte el. pels ovenfor beltet) buogŋa ŋ; hun stakk brevet i ~en tsåkkåj girjev buogŋaj |
| barmark | bievlla vl; (flekkevis ~) bievladahka g; (bli ~)bievllat vl; (bli stoppet el. hindret av ~ under flytting på våren, under transport el. ferdsel på snø) bievllut; (frosset mark med lite snø, dvs. dårlig føre for ferdsel og transport på snø) biera bierrag- |
| barmarksflekk | bievlla vl, bievladahka g |
| barmarkskjøring | bievllavuodjem |
| barmfager | bållåvárddá attr. -várddás |
| barmhjertig | ármmogis ss s; adv. ármmogisát |
| barmhjertighet | ármmogisvuohta d |
| barmklede | (løs krage som dekker bryståpningen i kofte) sliehppá hp |
| barmåpning | (i kofte) åhtså ts |
| barndom | mánnávuohta d; minnes ~men mánnávuodav mujttet; fra ~men av mánnávuoda rájes el. mánnárájes |
| barndomsminne | mánnávuodamujtto jt, mujtto mánnávuodas |
| barndomstid | mánnávuodaájgge jg |
| barndomsvenninne | mánnávuodaráddna dn |
| barndomsvenn | mánnávuodaráddna dn; det var trivelig å treffe ~ene suohtas lij mánnávuodarádnajt iejvvit |
| barnearbeid | (arbeid som barn gjør) mánájbarggo rg |
| barneavdeling | mánájåssudahka g |
| barnebarn | (til en kvinne) áhkkov, (til en mann)áddjov |
| barnebibel | mánájrámát -rámád- |
| barnebidrag | mánnádoarjja rj* |
| barneblad | mánájbláde |
| barnebokforfatter | mánájgirjjetjálle (l'l) |
| barnebok | mánájgirjje rj |
| barnedåp | mánnágástadus ss s, mánnágástadibme m |
| barnefamilie | mánnániehkke hk |
| barnefar | máná áhttje |
| barneflokk | mánnáællo l, mánnávehka g; ållo máná; fø og kle en stor ~ biebbmat ja bivtastit mánnávegav |
| barneforestilling | mánájvuosádus ss s |
| barnefødsel | mánnáriegádahttem |
| barnehage | mánájgárdde rd, biejvveåroj -årruh-; fra ~ til skole mánájgárdes skåvllåj; samisk ~ sáme mánájgárdde |
| barnehjem | mánájviesso s |
| barneklær | mánájbivtas -biktas- |
| barnekonvensjon | mánájkonvensjåvnnå vn |
| barnekår | mánáj riektá |
| barnelege | mánnádåvter -dåktår-, mánnádåktår |
| barnelitteratur | mánájgirjálasjvuohta d |
| barnelærdom | mánnáoahppa hp*, álggoahppa hp* |
| barnemat | mánájbiebbmo bm |
| barneombud | mánájoahttse hts |
| barneoppdragelse | mánájbajásgiessem |
| barnepass | (den som passer barn) mánnágæhttje, (det å passe barn) mánnágæhttjo htj, mánnágæhttjam; utgifter til ~ mánnágæhttjogålo |
| barnepensjon | mánájruhta d |
| barnepleie | jivkko vk; mánnásujtto jt |
| barnepleier | mánnásujtár |
| barnesang | mánnálávla -lávllag- |
| barneselskap | mánájhávsskudallam |
| barnesinn | mánnámiella l, mánnávuohke g |
| barneskole | mánájskåvllå vl |
| barnespråk | mánájgiella l |
| barnestell | mánnásujtto jt |
| barnestemme | mánnájiedna n |
| barnesykdom | mánájskihpudahka g |
| barnetall | mánájlåhko g |
| barnetilsyn | mánnágæhttjo htj |
| barnetime | mánájbåddå tt |
| barnetog | mánájtåhka g |
| barnetrinn | mánájdásse s |
| barnetro | mánnájáhkko hk |
| barne-tv | mánáj-tv |
| barnevakt | (det å passe barn) mánnágæhttjo htj; (person som sitter ~) mánnágæhttje |
| barnevennlig | vuohkasa mánájda; ~ stoler ståvlå ma li vuohkasa mánájda |
| barnevern | mánájsuodjalus ss s, mánájsuodjalibme m |
| barnevernslov | mánájsuodjalimláhka g |
| barnevernsnemnd | mánájsuodjalimnammadus ss s |
| barnevernspedagog | mánájsuodjalimpedagoga |
| barnevernssak | mánájsuodjalimássje (s'sj) ssj |
| barnevogn | mánnávoaŋnna ŋn* |
| barneår | (barndom) mánnávuohta d; minnes ~ene mánnávuodav mujttet |
| barnløs | attr. mánádis; ~e folk mánádis ulmutja; de er ~e sunnun ælla máná; (~ kvinne) skoahtje tj |
| barn | mánná n; her lekte jeg som ~ dánna (mån) mánnán ståhkiv; (kjært ~) mánnágieres -gærrás- el. gieres mánná; hør, mine kjære ~ gullit, muv mánnágærrása; (lite ~) mánásj mánátj-; (få ~) mánnit; (~ som ligger på tvers i livmoren) ruoptok ruoptog-; (~ som er klengete el. personbunden) tjånudis ss s; (søsters ~, for kvinne) muohtal, niehpe b, (for mann) æddnul, niehpe b; (brors ~, for mann)tjiehtjev, (for kvinne) siessal; (~ utenfor ekteskap) juolggimánná n; (nyfødt ~) njuorakmánná n, riegádimmánná n; (sped~) njuorakmánná n |
| barnsbein | mánnávuohta d; fra ~ av mánnávuoda rájes el. mánnárájes |
| barnslig | mánnálasj ttj, mánas mánnas- |
| barokk | baroahkka hk* |
| barriere | hieredibme m, hieredus ss s; uoverstigelige ~r låjdåstahtek hieredusá |
| barrumpet | rihtsobadáj; gå ~ rihtsobadáj vádtset |
| barselpleier | gahppeliddje; mánnásujtár |
| barselspenger pl. | riegádahttemruhta d |
| barsk | buossje sj attr. buosjes; ~ gutt buosjes báhttja; (~ere) buosjep buosjebu- attr. buosjep; (~est) buosjemus ss s; (bli ~(ere) buossjot sj, (gjøre ~(ere) buossjodit; adv. buosjet |
| barskhet | buosjesvuohta d |
| barsking | buosják buosjág- |
| barskogbelte | goahttsevuovddeavádahka g |
| barskog | goahttsevuovdde vd |
| bart | njunjevuolskávtjá pl. |
| bartre | goahttsemuorra r |
| basar | basárra r |
| base | bássa s, (mengde av noe) vuorkká rk |
| basis | (grunnbestanddel) vuodo |
| basisfunksjon | vuododoajmma jm* |
| basisinformasjon | vuododiehto d |
| basiskunnskap | vuodomáhtudahka g |
| basisutstilling | vuodovuosádus ss s |
| basisvirksomhet | vuododoajmma jm* |
| basketball | básketbállo (l'l) ll |
| basseng | bassæŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ*; på mandag åpner de ~et mánnodagá basseŋŋav rahpi |
| basun | basuvnna vn; når han lar sin ~ lyde gå basuvnav tjuojadahttá |
| batterija | batterija |
| baug | 1(fremste del i båt) åvddågiehtje tj; 2(side , kant) guovllo l, bielle l; fra alle ~er og kanter juohkkat guovlos |
| bauta | mujttogiergge rg |
| be | 1(anmode)ádnot n; hun ba om ordet ánoj bágov; han kom for å be om hjelp bådij viehkev ánutjit; (fl.ggr.) ánodit, ánudit, ánodallat l; be om nåde ármov ánodit; (be noen å gjøre noe)gåhttjot htj; hvem har bedt deg om å komme? guhti l duv gåhttjum boahtet?; (be inntrengende om noe, f.eks. hjelp, be pent)vájnnodit; de ba om å få predikanter (på besøk) vájnnodin sárnnediddjijt; (vennlig be om (noe), be at noen skal gjøre noe) máddet tt; (be om å slippe) vájnnodit bessat; han ba seg fri(tatt) fra arbeidet vájnnodij bargos bessat; (be om å slutte med å, frarå) biehttot ht, (fl.ggr. el. om fl.) biehtodit; 2(gå i forbønn for; holde bønn) råhkåt g, råhkålit; råhkådallat l; be til Gud Jubmelij råhkålit el. råhkådallat; be for kongen råhkålit gånågisá åvdås; be en bønn råhkådallat; be natt og dag idja biejvve råhkådallat; en som ber råhkådalle (l'l); 3(invitere) bivddit, gåhttjot htj; hun ba oss på kaffe bivddij mijáv káffaj; hun kom uten å bli bedt bådij bivddik el. gåhtjok |
| bearbeide | gárvedit, dahkat d; (~ noen) miellodit |
| beboelig | årodahtte; huset var ikke ~ goahte ij lim årodahtte |
| beboer | årro (r'r); ny ~ ådåårro (r'r) |
| bebreide | gájgodit; hun ~t seg selv ietjas gájgodij; uten å ~ gájgodik |
| bebreidelse | gájgodus ss s, gájgulvis ss s; uten å ~ gájgodik |
| bebude | diededit; (love) jáhttet; (~ ulykke, gjennom handling el. oppførsel)goavsostit; (~ noe ondt, ulykke, sykdom o.l. gjennom utsagn) vajsadit |
| bebyrde | noadodit |
| bedagelig | loajtto jt attr. loajtos; adv. loajttot; arbeide i ~ tempo loajttot barggat |
| bedehus | biednagoahte d |
| bedekke | (gjøre drektig) tjoajvvodit |
| bedervet | (bli ~) bæjsstut |
| bedra | biehttet ht*; ~ seg selv ietjas biehttet; ~ ikke dere selv allit ietjada biehte; (~ fl.ggr. el. fl.personer) bæhttalit; (bli ~tt, ~s) biehteduvvat v, bæhttaluvvat v; (bli ~tt) bæhtádallat l (+ill.); bli ~att av synden sudduj bæhtádallat |
| bedrag | bæhttogisvuohta d, biehttem; tjáddjidibme m |
| bedrager | biehtte, tjáddjididdje |
| bedrageri | behtulasjvuohta d, biehttem; adv. med ~ bæhttogisát |
| bedragersk | bæhttogis ss s, behtulasj ttj |
| bedre | buorep buorebu- attr. buorep, bárep bárebu- attr. bárep; denne er ~ dát la buorep; det er ~ for deg å bo her dunji le buorep dánna årrot; en ~ løsning buorep tjoavdos; ~ lykke neste gang buorep vuorbbe ietjá bále; (noe ~) buorebuv, bárebuv; noe ~ i tanke buorebuv ájádallam; kan man vente noe ~? máhttá gus mavga bárebuv vuorddet?; (dyktigere) oajvváp oajvvábu-; (lite grann ~) buorebusj ttj; (~ i smak) njálgáp njálgábu-; adv. buorebut, bárebut; jeg trives ~ nå buorebut mån dálla soaptsov; er det nå ~ å vente av ham? bárebut dal sujsta?; (lite grann ~) buorebuttjat; (mot ~ vitende) buorret váres |
| bedrestilt | addne attr. addnes |
| bedrev. | (gjøre ~, gi ~) buoredit, báredit; ~ forholdene for de ansatte barggij dilev buoredit; gjøre seg ~ enn ietjas báredit; gi ~ muligheter buoredit máhttelisvuodajt; (bli ~) buorránit, jeg ble ~ av de medisinene buorrániv mån dajs dálkkasijs; (bli ~ el. likere)bárránit; saken blir ikke ~ selv om ... ásjje ij bárrána vájku ...; (bli litt ~) buorránasstet st, bárránasstet st; (~s) buoreduvvat v |
| bedriftsforsamling | vidnudaktjåhkalvis ss s |
| bedriftsopplæring | vidnudakåhpadus ss s |
| bedrift | vidnudahka g |
| bedring | buorádus ss s, buorránibme m, buoredibme m; ~sgjører buorádusdahkke; ~spreken; rop om ~ og omvendelse buorádustjuorvas -tjuorvvas-; buorádussárnne rn; (gjøre ~) buorádusáv dahkat; på ~ens vei buorránime |
| bedrøve | hådjodit, hådjen dahkat; (bli ~t) hådjot j, hådjånit; (være ~ pga. savn) vádjadit; (~t) hådje j attr. håjes; håjes mielan; ~ menneske håjes ulmusj; hun var ~t sån lij håjen; adv. håjet |
| bedrøvelse | håjesvuohta d, hådje j, hådjånibme m |
| bedømme | árvustallat l; (~, ved å skille det ene fra det andre) tjuolldet ld; (en som ~r) árvustalle |
| bedømmelse | árvustallam |
| bedøve | (få til dovne) viednadit; (~ med narkose) jámálguhttet ht, nåhkådit; (bli ~t) viednat n |
| befale | gåhttjot htj; (bli befalt) gåhtjudallat l |
| befaling | gåhttjom, gåhtjulvis ss s; gjøre noe på ens ~ gåhttjoma milta dahkat |
| befare | guoradit, gæhttjat htj*, gehtjadit |
| befaring | gæhttjammåhkke hk; de dro på ~ vuolggin gehtjatjit |
| befatning | dahkamuj dahkamuh-; jeg har ingen ~ med saken mujna ælla dahkasmuhá dan ássjáj |
| befeste | (styrke) nannit (n'n), nanostuhttet ht, nanustahttet ht; ~ sitt kall nannit ietjas gåhttjomav; (bli ~t) nanniduvvat v,nanostuvvat v |
| beflitte | rahtjat tj, gilvudallat l |
| befolkning | álmmuk álmmug-, viesát viesád-, årro (r'r), ulmusj ulmutj-; byens ~ stáda viesáda; ur~ álggoálmmuk; densamiske ~ sámeálmmuk -álmmug-; ikke-samisk ~ dáttja ja rivggo, ládde tt; sivil~ sahteviesát; landets ~ rijka viesáda, ulmutja el. álmmuk; landet har en ~ på 10 millioner mennesker rijkan årru lågev millijåvnå ulmutjijs |
| befolkningstall | viesátlåhko g, ulmusjlåhko g |
| befolkningstetthet | viesátsuohkadis ss s |
| befolkningstilvekst | viesátlassánibme m, álmmuklassánibme m, ulmusjlassánibme m |
| befolkningsutvikling | viesátåvddånibme m, álmmukåvddånibme m |
| befolkningsvekst | viesátlassánibme m, álmmuklassánibme m, ulmusjlassánibme m, ulmusjlåhko lassán; en region med ~ guovllo gånnå ulmusjlåhko lassán |
| befolkningsøkning | viesátlassánibme m, álmmuklassánibme m, ulmusjlassánibme m, ulmusjlåhko lassán; en region med ~ guovllo gånnå ulmusjlåhko lassán |
| befordre | fievrrit |
| befordringsmiddel | fievrro vr |
| befri | (redde) gádjot j; (løse) tjoavddet vd; ~ fra synden suttos gádjot el. tjoavddet |
| befrielse | gádjusibme m |
| befrukte | sahkkidit, tjuolmadit; (bli ~t, ~s) sahkanit |
| befruktning | sahkanibme m |
| beføle | (fingre på) njábbat pp; (kjenne på) gulldalit |
| begavelse | oajválasj ttj, oajvvás ulmusj, tjiehppe hp; (naturgave) vattás vaddás-; han/hun er en ~ sujna li vaddása |
| begavet | oajválasj ttj, oajvvá attr. oajvvás; tjiehppe hp attr. tjiehpes |
| begeistre | (være ~t, glad over noe) sjabmot m, sjabmat m, sjamudit, liehket sjamen; tjaŋŋget ŋg; (~t) tjaŋgas tjaŋŋgas- attr. tjaŋgas; et ~t publikum tjaŋgas gæhttje el. gulldaliddje; vi var kjempebegeistret mij lijma niddo tjaŋŋgasa; (bli ~t) tjaŋgedit; (inspirere) arvusmahttet ht; (bli ~t for noen) mielastuvvat v |
| begeistring | sjabme m; de var i ~ sij lidjin sjamen el. tjaŋŋgasa; (glede) ávvo v |
| beger | (gjerne av sølv el. tinn) gávttja vtj; ~ av gull gållegávttja vtj (l'l) |
| begerblad | gávttjalassta st |
| begge | goappásj goappátj-; goabbák, goappák; ~ to (både s. og adj.) goappátja (pl.); jeg traff ~ to iejvvijiv goappátjijt; til ~ to goappátjijda; ~ to (hadde), hos ~ to goappátjijn; fra ~ to goappátjijs; ~ to goappátjak, goappátjagá; goappák gen./akk.; man får nå erfare ~ deler goappák dal oadtju åtsådallat; på ~ sider av elven æno goappák bielen; av ~ kjønn goappák sjierves |
| begi | (~ seg avsted, i vei) vuolgget lg; (~ seg ut på reise) vuolgget mannuj; (~ seg til fots) váttse vuolgget, vádtsát; (~ seg på flytting) jåhttåt, (om fl.) jåhttådit |
| begivenhet | dáhpádus ss s |
| begjære | 1(attrå) usstodit, hibmodit; du skal ikke ~ dån i galga usstodit; 2(be om) vájnnodit; (anmode, kreve) gájbbedit |
| begjæring | usstodibme m; (bønn) vájnnodus ss s; (anmodning, krav) gájbbádus ss s |
| begjærlig | (som 2. ledd i sms.) -vájnok -vájnog- attr. -vájnogis, diehtemvájnok vitebegjærlig; adv. siebmalit; spise, drikke ~ siebmalit bårråt, juhkat |
| begjær | ussto st, usstodibme m, hállo l, vájnno jn, hálijdibme m, hibmo m; bli fristet av sitt eget ~ gæhttjaluvvat ietjas hálojs; vekke all slags ~ juohkkalágásj usstodimijt båktet; som lar seg drive av all slags ~ gudi gájklágásj himojs dålvudalli; (ha ~ etter noe) usstodit; (sanselig ~) oattje hállo; (trang) ulla l; (~ etter visse matsorter) habmo m |
| begrave | (bisette) hávddádit; (~s, bli ~t) hávddáduvvat v; (dekke) jávvet v; (bli ~t el. dekt av snø, jord o.l.) jávvásit |
| begravelse | hávddádibme m; ~ fra Steigen kirke 5. mai hávddáduvvá Stájgo girkkos bierjjedagá moarmesmáno 5. biejve |
| begravelsesbyrå | hávddádimdåjmadahka g |
| begrense | (avgrense) ráddjit; (redusere) binnedit; refl.:det er vanskelig å ~ seg selv gássjel la ietjas ráddjit; (innskrenke, hemme) gártjedit, gártjodit; det ~r mulighetene máhttelisvuodajt gártjet |
| begrenset | ráddjidum, (innskrenket) gártjedum; (~ antall) gallegasj ttj, gallegis |
| begrensning | ráddjim, rádje j, (innskrenkning) gártjedibme m |
| begrep | (forståelse) dádjadus ss s; (ha el. få ~) dádjadit; (benevning) moallánahka g, báhko g; bruke ~ som beskriver vær, værtegn osv. adnet moallánagájt ma gåvådi dálkev, dálkkemerkajt jná; dette er et kjent ~ dát la oahpes moallánahka; et filosofisk ~ filosofalasj moallánahka; (få ~ om noe) buojkkát |
| begrepsforståelse | moallánakdádjadus ss s, báhkodádjadus ss s |
| begripe | buojkkát; (få til å ~) buojkkádit; (forstå) dádjadit; ~r dere ennå ingenting ehpit gus vilá mavga dádjada; (gjøre noe ~lig for noen, vise med eksempler) buojkodit intr.,buojkodahttet ht tr. |
| begripelig | (forståelig) dádjadahtte; er dette ~? le gus dát dádjadahtte? |
| begrunnelse | (forklaring) tjielggidus ss s, (underbyggelse) vuodustibme m |
| begrunne | tjielggit; ~ en avgjørelse tjielggit mærrádusáv; (underbygge) vuodustit |
| begynne | álgget lg, álgadit; når skolen ~r! gå skåvllå álggá!; ~ på nytt ådåsis álgget; som har begynt en god gjerning guhti l buorre dagojt álgadam; (en som ~r med noe) álgge; (en som tar initiativ til noe) álgadiddje; (begynne på en ny, fortsette) joarkket rk; (forøvrig konstrueres ord med betydningen 'å begynne' med det inkoative verbendelsen -goahtet lagt til 2 el. 4 stavelses verbstammer eller -ahtjat/ahttját lagt til 3 stavelses verbstammer);~ å arbeide barggagoahtet d; ~ å lese låhkågoahtet d, hvem vi ~ å lese? guhti låhkågoahtá?; ~ å kle på seg gárvvunahtjat tj, gárvvunahttját; ~ å forstå dádjadahtjat tj; omsider begynte jeg å forstå vijmak de dádjadahtjiv |
| begynnelse | álggo lg; i ~n av boka girje álgon; fra ~n var det ikke slik álgos ij lim nav; fra ~n av el. fra begynnertidspunktet álggorájes; til ~n el. begynnertidspunktet álggorádjáj; (innledning) álgadibme m; (~, om tid, den første tid) álggoájgge jg; fra ~n av álggoájges |
| begynner | (en som tar initiativ til noe) álgadiddje, álggididdje; (en som ~ med noe) álgge; (som 1. ledd i sms.) álggo- |
| begynnerbok | álggogirjje rj |
| begynnerhjelp | álggoviehkke hk, álgadimviehkke hk |
| begynnerkurs | álggokurssa rs |
| begynnerlønn | álggobálkká lk |
| begynnernivå | álggodásse s |
| begynneropplæring | álggoåhpadus ss s |
| begynnerstadiet | álggodásse s |
| begynnertrinn | álggodásse s |
| begå | dahkat g; ~ en urett vierev dahkat; ~ en feil mieddet |
| behage | liehket vuohkasin; liehket ... miela milta |
| behagelig | vuogas vuohkas- attr. vuogas; det kjentes ~ dåbdduj vuohkasin; adv. vuohkasit; på en ~ måte vuogasláhkáj; (mere ~) vuohkasabbo pp attr. vuohkasap; (mest ~) vuohkasamos vuohkasabmus- attr. vuohkasamos; (trivelig) vuollo l attr. vuolos; ~ reise vuolos manno; mårret mårred- attr. mårredis; (~ el. trivelig tilværelse) vuollo l; (varm om hjertelag) attr. liekkos, liekkogis; (være ~, i overf. betydning) intr. njálgijdit; ~ duft njálgahádja j; adv. vuolot, vuologisát; leve et ~ liv vuolot viessot |
| behag | vuogas vuohkas- attr. vuogas; miela milta; være til ~ liehket vuogas; det gode som er til hans ~ mij le buorre, sunji vuohkasin; det er ikke etter hans ~ dat ij la suv miela milta |
| behandle | giehtadallat l; (bli ~t)giehtadaláduvvat v; (~s) giehtaduvvat v, giehtadaláduvvat v; denne saken ble behandlet under forrige møtedát ássje giehtadaláduváj åvdep tjåhkanimen; (~ med medisin) dálkudit; (~ ved helbreding) lågådit; (~ sår, utslett o.a. ved å stryke med stål, etter samisk folketro) gierret r* (1.p.sg.pres. gæráv); (håndtere) dåmadit, sujttit; (~s som gjest) guossot (s's) ss |
| behandler | giehtadalle (l'l); saks~ ássjegiehtadalle |
| behandling | giehtadallam; (medisinsk ~) dálkudibme m; (medfart, omsorg) sujtto jt; få en omsorgsfull ~ huvsujn sujttiduvvat |
| behandlingstilbud | (pleietilbud) sujttofálaldahka g |
| beherske | (råde over) ráddit; (mestre om bl.a språk) buktet vt, háldadit; ~ et språk buktet gielav;en må vise hvordan en ~r morfologi hæhttu vuosedit gåktu háldat morfologijav; (evne el. formå) stáddit; (~ seg)mássjat sj |
| behjelpelig | være en ~ med noe viehkedit |
| behold | (i behold) ájmon adv. |
| beholde | adnet n, anodit; (behøve) dárbahit; (bevare, opprettholde) bisodit; (~s) aneduvvat v, bissot s |
| behov | dárbbo rb; (nødvendigheter) dárbbagapl.; det ble ~ for mere penger sjattaj dárbbo ienep ruhtaj; grunnleggende ~ vuododárbbo rb |
| behøve | dárbahit; (det å ha behov) dárbbo rb; (~s) dárbahuvvat v; (ting el. det man ~r) dárbbaga pl. |
| behøvelig | dárbulasj ttj |
| beile | irgástallat l; moarsástallat l |
| beiler | irgástalle (l'l) |
| bein | (knokkel) dákte vt; (tørt ~) gåjkkedákte vt; (fot) juolgge lg; reis deg og stå på dine ~ tjuodtjela juolgijat nali; dårlig til ~s juolgijs; (en som er sterk el. god til ~s) juolgálasj ttj;(skank) ruojdda jd;(ringformet ~ rundt øyet) tjalmmerikkas -riggas-; (være på ~a og røre på seg, om gamle el. syke folk) æjvvurit; (begynne å kunne være på ~a, om person som har vært syk) æjvvárit |
| bein adj. | njuolggat njuolggad- attr. njuolgga el. njuolggis; njuolgos njuolggus- attr. njuolgos; adv. njuolgga, ~t fram njuolgga; bli ~ njuolggat lg |
| beinet | dáktá attr. dáktás |
| beinfri | davtedibme m attr. dávtedis |
| beingjemme | dáktetjiehká g |
| beintfram | (om en persons egenskap, som oftes i negativ betydning) njuolggatjålak -tjålag- |
| beis | bæjssa js* |
| beise | biejssit; ~ huset goadev biejssit |
| beist | (en stor hund) hårtte rt |
| beitegrop | (grop som dyr har gravd i snøen når de beiter) suoves suovvá-; (grop el. område der dyr graver i snøen og spiser) tjiegar tjiehkar-; (sted el. grop som haren har gravd i snøen om våren for å finne gress) njoammeltjiegar -tjiehkar-; (sted el. grop hvor fugl har gravd i snøen om våren)låddetjiegar -tjiehkar- |
| beiteland | guohtomednam |
| beitemark | guohtomednam; guohtoma pl. |
| beiteområde | guohtomednam, guohtomguovllo vl; ~ der dyr har gravd i snøen etter beite tjiegar tjiehkar-; ~ der dyr har oppholdt seg, som man kan se etter sporene, sommer og vinter sjádde tt |
| beite s. | guohtom; finne ~ guohtomav gávnnat;et godt stykke fra dem gikk en stor svineflokk på ~ viehka dåbelin lij stuorra svijneællo guohtomin; (sted der dyr har ~t) guodudahka g; (god sjøbotn med bra ~ og god næring for fisk) sievtev siektim- |
| beite v. | guohtot d intr.; (ha på ~, la ~) guododit tr.; (sted der dyr har ~t) guodudahka g; (spise) bårråt r; (tråkke ned og ~e ned beitemark) malggit; (bli tråkket og ned~t, om mark) malgganit; (~ ned et område, særskilt på vinterstid) sjáddit; (~ sopp) guoppardit; (~ lav fra steiner, og trestammer) ganástit; (~ lauv fra trær) njasskot sk; (det dyr ~r av lauvtrær) njaskas njasskas- |
| bekjenne | dåbdåstit; la oss ~ vår tro dåbdåstup mijá el. ietjama jáhkov; dersom vi ~r våre synder jus suttojdimme dåbdåstip |
| bekjennelse | dåbdåstibme m, dåbdåstus ss s |
| bekjennende | dåbdåstiddje |
| bekjenner | dåbdåstiddje; troens ~ jáhko dåbdåstiddje |
| bekjent | 1(kjent) diehtet d, dåbddåt bd; dåbdos dåbddus-; diedos diehtus-; som ~ gåktu diehtebihtit; gjøre seg ~ med noe el. noen dåbdijdit; (~ med henne) dåbdos el. oahpes sujna; kunne være ~ av máhttet diehtusin adnet; gjøre ~ diehtusin dahkat; 2(person som en kjenner) oahpes oahppás-; mine ~e muv oahppása |
| bekjentgjøre | (kunngjøre) guládit, guládahttet ht, diehtusin dahkat; (offentliggjøre) almodit |
| bekjentgjørelse | guládus ss s; almodus ss s |
| bekjentskap | oahpes oahppás-; nye ~er ådå oahppása; utnytte ~er oahppásijt ávkkit; (stifte ~ med) oahpástuvvat v |
| bekkefar | (steinet og tørt ~ i fjellside)njiráv el. njirram njirram- |
| bekk | jåhkå g, (liten ~) jågåsj jågåtj-; gå over ~en etter vann jågåv rasstit tjátje diehti |
| beklagelig | vájvve jv attr. vájves, vájválasj ttj; lájtos attr.; ~ sak vájves el. vájválasj ássje |
| beklageligvis | vájválattjat, lájtosláhkáj, luodjomláhkáj |
| beklagelse | 1(klage) vájvahibme m; gujddimus ss s, gujda gujddag-, luodjom; 2(bedrøvelse) håjesvuohta d, hådje j |
| beklage | vájvahit; jeg ~r det som har skjedd mån vájvahav dav mij dáhpáduváj; jeg ~r å måtte meddele mån vájvahav gå hæhttuv diededit; (beklage seg over) gujddit, luodjot j; du har ingenting å ~ deg over dujna ij la sivva gujddit |
| bekmørke | gåmosjievnnjet -sjievnnjed- |
| bekmørk | gåmosjævnnjat gåmosjævnnjad- attr. gåmosjievnnjis |
| bekoste | mákset vs; ~ reparasjonen mákset divudimev |
| bekostning | (utgift) mávsos máksus- |
| bekrefte | 1(stadfeste, styrke, befeste) tjårggit, duodastit, nanostahttet ht; dette ~r mitt syn dát tjårggi muv vuojnov; ~ dåpsløftet tjårggit el. nanostahtttet gástaduslihtov; 2(erkjenne, bevitne riktigheten av) duodastit, tjårggit; meldingen er ennå ikke ~t diedádus ij le ájn duodastuvvam |
| bekreftelse | duodastus ss s, duodastibme m; tjårggidus ss s; (bestyrkelse) nanostuhttem, nanostus ss s |
| bekvem | (lett) álkke attr. álkkes, adv. álkket; (behagelig) vuogas vuohkas- attr. vuogas; adv. vuohkasit; på en ~ måte vuogasláhkáj; (mere ~) vuohkasabbo pp attr. vuohkasap; (mest ~) vuohkasamos vuohkasabmus- attr. vuohkasamos; (beleilig) sjiehtes sjæhttás- attr. sjiehtes |
| bekvemmelig | (makelig) álkke attr. álkkes, vuogas vuohkas- attr. vuogas; adv. álkket, vuohkasit; (mere ~) álkkep álkkebu- attr. álkkep; adv. álkkebut; (mest ~)álkkemus ss s; adv. álkkemusát |
| bekymre | (~ seg for, ha bekymring for) måråstit, mårådit; hudjat j, hudjalit; (være urolig over noe) surrat r; vær ikke ~t for noe allit masstak måråsta; vær ikke ~t for morgendagen allit ihttátjis måråsta; la ikke det ~ deg ale dassta surá; (forårsake bekymring el. uro) muodástuhttet ht; (bli ~t, uroet) muodástuvvat v; (bry seg om) berustit (+elat), vieledit; (~t) mårålasj ttj; være ~ mårålattjan årrot |
| bekymring | måråstibme m; (omsorg) måråj mårråh-; (uro, ~ for) hudja j; (kval, engstelse) muode; (kjenne sorg el. ~, ha ~ for) måråstit; ha ~ for morgendagen ihttásj biejve badjel måråstit; leve uten ~ vuolot el. vuologisát viessot |
| bekymringsløs | (bortskjemt) vuolodibme m attr. vuolodis; (bekymringsfritt liv) vuollo l; adv. vuolot el. vuologisát; leve et ~t liv vuolot el. vuologisát viessot |
| belaste | (anstrenge) rassit (s's); du må ikke ~ foten alluda de juolgev rassiju; (laste på) noadodit; belast ikke dem! alluda sijáv noadodu! |
| belastning | (bør) noade; (det å tåle ~) gierddat rd; brua tåler en ~ på 20 tonn råvve gierddá 20 tånna; (~ for noen) fámmba mb, noade |
| belegg | (hardt ~ av sot, smuss o.l.) skártta rt; (sotstøv på tak, vegg) gåtjoj gåhtjuh-, gåhtjo tj |
| beleilig | sjiehtes sjæhttás- attr. sjiehtes; ~ tid sjiehtes ájgge |
| beleire | birástahttet ht; ~ en by stádav birástahttet |
| belesse | noadodit |
| belgmørke | gåmosjievnnjet -sjievnnjed- |
| belgmørk | gåmosjævnnjat gåmosjævnnjad- attr. gåmosjievnnjis; ute var det ~t ålggon lij gåmosjævnnjat |
| beliggende | sadje j; (høyt ~) badjusin; (høyt beliggende områder) badjusa pl.; (lav ~) vuodusin; (lavt ~ område) vuolládahká g, vuodusa pl.; (sentral ~) guovdástagán; (sentralt ~ område) guovdástahka g |
| beliggenhet | sadje j; huset har en pen ~ goahte le tjáppa sajen; (høy ~) bajos badjus-; huset har en høy ~ (høyt i terrenget) goahte le badjusin; (høyt beliggende områder) badjusa pl.; (lav ~) vuodos vuodus-; huset har en aldeles lav ~ goahte le ållu vuodusin; (lavt beliggende område) vuolládahka g, vuodusa pl.; (sentral ~) guovdástahka g |
| belje | rihtjot tj, ræhtjot tj; (skråle) gilljot lj |
| belling | (overtrekksbukser av bellinger) gálsok gálsog-; (skinnet på reinens bein) gámas gábmas-; (bellingskinnbukser) gámasgálsoga |
| belte | getsam gehtsam-; spenne et ~ getsastit; (~ til samekofte) avve v; ta på deg ~t tjanásta avev; (~ med sikksakk- el. plukkmønster) viŋgok viŋgog-, viŋgokavve v; (bredt ~, reim, gjord) avudis ss s; (område) avádahka g; barskog~ goahttsevuovddeavádahka; tang~ dággeavádahka |
| beltested | getsadahka g |
| belyse | tjuovgadit; (gi lys) tjuovggat vg; (bli belyst el. blekt av solen) bájttut; (opplyse) tjuovggit; (forklare, utdype) tjielggit; (eksemplifisere) buojkodit intr.,buojkodahttet ht tr.; (bli belyst) tjuovggut |
| belysning | tjuovgga vg, tjuovgas tjuovggas-; dunkel ~ gæmos tjuovgga el. gæmos gebmus-; skarp ~ tjuovggelis tjuovgga el. lámmpo |
| belære | åjvadit, åhpadit; han belærte oss mijáv åhpadij |
| belønne | mákset vs; bli ~t etter innsats ratjástime åvdås mávseduvvat |
| belønning | mákso vs, bálkká lk; det er ~ nok nuoges mákso; han fortjener dobbel ~ ánssit bálkáv guovtegærddáj |
| beløp | ruhta d, låhko g, summa (m'm) mm; et betydelig ~ viehka ållo ruhta |
| bemerke | (ytre, si) moalgedit; (påpeke) tsuojggit |
| bemerkning | (ytring) moalgedibme m, tjuojggidus ss s; flåset ~ tjuolomoalgedibme m; komme med noen ~er moalgedit; komme med stikkende el. spydige ~er tjuoggot kk |
| bemidlet | addne attr. addnes, boanndá nd attr. boandás; (bli ~) sjaddat addnes ulmutjin, boanndot nd; (mest ~) boandámus ss s; de mest bemidlede boandámusá |
| bemyndige | fábmodit |
| bemyndigelse | fábmodus ss s, fábmo m |
| bende | (bryte og ~) gággat kk; (litt el. én gang) gákkastit; bryte og ~ med spettet gákkajn gággat |
| benekte | vuornnot rn, nádot; jeg vil ikke ~ det mån iv sidá dassta vuornnot |
| benevne | gåhttjot htj, nammadit |
| benevnelse | nammadus ss s |
| benevning | nammadus ss s |
| benk | bæŋŋka ŋk* |
| benmarg | adám |
| ben se bein | |
| bensinavgift | bensijnnadivut- divud- |
| bensin | bensijnna jn; gå tom for ~ bensijnas nåhkkut |
| bensinstasjon | bensijnnastasjåvnnå vn |
| benytte | adnet, oarev oadtjot ; (~ seg av, utnytte) ávkkit, ávkástallat l; ~ seg av tilbudet fálaldagáv ávkkit |
| benåde | luojttet jt, ármmálasstet st; bli ~t ármoduvvat v |
| beordre | (sende i vei) rádjat j; (~, fl. el. fl.ggr.) rájadit; (bli ~t) rájadallat l (+ill.) |
| beramme | mierredit, ájgev mierredit |
| berede | (skinn) dilkkot lk; (forberede) gárvedit; ~ seg gárvedit ietjas, gárvvidit; ~ seg på å dø gárvedit ietjas jábmemij |
| beredskap | (i ~) gárvvásin; være alltid i ~ liehket agev gárvvásin |
| beredt | gárves gárvvás- attr. gárves; være alltid ~ liehket agev gárvvásin; vær ~ til å dra lehkut gárvvásin vuolgátjit; (ferdig) gergas gærggas- attr. gergas; gærgos gærggus- pred. |
| beregne | merustallat l, merustit; (~s) merustaláduvvat v; (~ omtrentlig) sulástit, sulástallat l; ~t utgift merustaládum gålo; (forutse) vuorddet rd, ájádallat l |
| beregning | merustallam; (forsiktig ~) sulástallam, sulástibme m |
| beregningsgrunnlag | merustallamvuodo |
| beretning | 1(fortelling) giehtto ht, subtsas subttsas-, mujttalus ss s; gamle ~er dålusj giehto; etter ~er giehtoj milta; bibelske ~er subttsasa rámádis; skapelses~ sjivnnjedimmujttalus; (en kort ~, anekdote) giehtudis ss s; 2(redegjørelse) diedádus ss s, tjielggidus ss s; års~ jahkediedádus, (~ om virksomheten) doajmmatjielggidus ss s, doajmmadiedádus ss s |
| berette | giehttot ht, subtsastit, mujttalit; hva har du å ~? majt giehto?; (~s, ryktes, sies) biegget kk* |
| beretter | subtsastiddje, subtsastalle (l'l), mujttaliddje |
| berg | 1(fjell) várre r; over ~ og dal várij ja vákkij badjel; 2(fjellgrunn) bákte vt; bygge på ~ bávte nali tsieggit; (utoverhengende ~) báktegoabme m, goabrrebákte vt, goarvvebákte vt; (glattskurt ~)slædo; bergflate (glatt) lásses lássá- (s's) |
| bergand | viehtak viehtag- (anythya marila) |
| berge | (redde) gádjot j; den som vil ~ sitt liv guhti hekkas sihtá gádjot; han ble sendt for å ~ meg rájadaláj muv gájutjit; (bli ~t) gádjusit, gájoduvvat v; (~ seg) bierggit; (noe å ~ seg med) biergas bierggas- |
| bergfink | vinndan (FRINGILLA MONTIFRINGILLA) |
| berghule | slahpa b |
| berghylle | bákteladnja nj |
| berging | gádjusibme m, gádjom |
| bergingsbil | viehkkebijlla jl |
| bergknatt | nusske sk; (nip) nibba pp |
| bergknaus | bákte vt |
| bergnabb | nusske sk; (nip) nibba pp |
| bergpreken | várresárnne rn |
| bergrygg | tjavelk tjavelg-; báktetjårro r, tjårro r |
| bergugle | (hubro) liddno dn (bubo bubo) |
| bergvegg | bákte vt |
| bergverk | bákteásadus ss s |
| bergverksdrift | bákteásadusdoajmma jm* |
| bergås | hárjje rj |
| berike | boanndodit; ord som ~r språket bágo ma gielav boanndodi; (bli ~t) boanndot nd |
| bero | (vente) vuorddet rd; vi lar nå saken ~ vuorddep dal ájn ássjijn; (henge sammen med) duogen; det ~r på deg selv dat la ietjat duogen |
| beroligelse | oadjodibme m |
| beroligende | oadjodahtte; adv. oaddjot; snakke ~ til en oaddjot ságastit; ~ medisin el. middel oadjodim dálkas |
| berolige | oadjodit; (bli ~t) oadjot j |
| beruse | gáriduhttet ht; (bli ~t) gáriduvvat v; (bli overstadig ~t) vuoladuvvat v; bli ~t av kjærligheten gieresvuodas gáriduvvat |
| beruset | gárrimin, gárramin; kjøre bil i ~ tilstand gárramin bijlav vuodjet; (overstadig ~t)vuollagin; (~t el. full person) vuolaulmusj -ulmutj-; (gli el. stavre i ~t tilstand) darttjulit |
| beryktet | gulos gullus- attr. gulos; en ~ kjempe gulos gievrra; (omtalt)attr. giehtos; (velkjent) dåbdos dåbddus- attr. dåbdos |
| berømmelse | rámmpo mp; (ære) guddne dn |
| berømme | rámmpot mp, rámmpat mp; det er grunn å ~ ham for tiltaket sivva le suv rámmpot dåjma åvdås; (lovprise) májnnot jn, májnudit; (bli ~t) májnoduvvat v |
| berømthet | mihtos ulmusj, mihtok mihtog- |
| berømt | mihtos mihttus- attr. mihtos; en ~ kunstner mihtos dájddár; (fremstående og aktet mann)gálles gállá(s)- (l'l); (velkjent) dåbdos dåbddus- attr. dåbdos |
| berøre | 1(ta på) duohttat ht, duohtadit; (~ litt el. lett) duohtastit; (~ med hånden) giehtadit;(~ fl.ggr.) duohtadallat l; (bli berørt) duohtaduvvat v, duohtadaláduvvat v; 2(omtale) nammadit, moalgedit; 3(angå) guosskat sk (+ill.), guoskadit; (bli berørt, dvs. det angår en) guoskadallat l |
| berøvelse | rievvom |
| berøve | rievvot v |
| besatt | (være ~) vájvástuvvat v; han var ~ av onde ånder bahás vuojŋŋanisájs vájvástuváj; du er ~ dujna li bahás vuojŋŋanisá; som var ~ av onde ånder gejt bahás vuojŋŋanisá vájvedin |
| beseire | vuojttet jt; (bli ~t) vuojtádallat l (+ill.), vuojteduvvat v |
| besikte | gæhttjat htj*, guoradallat l |
| besiktige | (ta i øyesyn) gæhttjat htj*, gehtjadit, (kontrollere) dárkestit |
| besindighet | mássjelisvuohta d |
| besindig | mássjel attr. mássjelis; adv. mássjelit; et ~ menneske mássjelis ulmusj; (være ~) liehket mássjelin, mássjat sj |
| besitte | liehket (bøyd i person og tid, og med nom. i inessiv); de ~r kunnskaper siján la máhtto |
| besittelse | hálldo ld, æjggo jg; (i noens ~) háldon, hállduj |
| besjele | sielojduhttet ht; bli ~t sielojduvvat v |
| beskadige | vahágahttet ht, vaháguhttet ht |
| beskaffenhet | vijor vidjur-; sakens ~ ássje vijor; av den el. den ~ -luonduk -luondug- attr. -luonduk |
| beskatning | (skatt) værrodibme m |
| beskatte | (legge skatt på) værov mákset, værrodit |
| beskjed | diededibme m, diedádus ss s; når vi får ~ så drar vi gå diedádus boahtá, de vuolggep; (bud) budá; (gi ~) diededit; gi ~ når du drar diededa gå vuolgá; (gi ~ om å gjøre noe) gåhttjot htj; de gjorde som de fikk ~ om dahkin navti gåktu gåhtjoduvvin; (uten å gå ~) diededik; de for uten å gi ~ mannin diededik |
| beskjeden | (stillfaren) loabdde bd attr. loabdes; (stillferdig) sijvvo attr. sijvos; adv. sijvot; snakke ~t sijvot ságastit; (anonym) hámedibme m attr. hámedis; (fordringsløs) tjáhket tjáhked- attr. tjáhkedis; (være ~, oppføre seg som gjest) guossástallat l; (holde seg på avstand) skurnnjeluddat tt |
| beskjeftige | (gi arbeid til) bargov vaddet; (engasjere, oppta) bargadit; være ~t med noe bargadit juojnak |
| beskjeftigelse | doajmma jm*, barggo rg |
| beskjære | (klippe) tjuohppat hp; ~ en hekk biesstagijt tjuohppat |
| beskrive | (skildre) gåvådit, gåvvit (v'v), gåvvidit (v'v); tjielggit; (eksemplifisere) buojkodit intr., buojkodahttet ht tr.; han beskrev reisen detaljert sån gåvådij manov dárkkelit; romanen ~r livet i en fjellbygd romádna gåvåt iellemav muhtem miehttsesijdan; (bli beskrevet, ~s) gåvåduvvat v, gåvviduvvat v; det kan ikke ~s ij máhte gåvåduvvat el. gåvviduvvat |
| beskrivelse | gåvådus ss s, gåvvidibme m (v'v), tjielggidus ss s; emne~ (i fag) suorggetjielggidus |
| beskrivende pr.pt. | gåvvididdje (v'v) |
| beskriver | gåvvididdje (v'v) |
| besk | tsibtsa tsibttsag- attr. tsibtsa, bitjes bihtjas- attr. bitjes el. bihtja |
| beskue | tjalmadit, gehtjadit |
| beskylde | guoddalit, sivádit, sivádahttet ht; (~ noen for noe uten årsak) rædostit; (bli beskyldt) guoddaluvvat v, sivádallat l; hun ble beskyldt for tyveri guoddaluváj el. sivádaláj suolludagás |
| beskyldning | guoddalibme m, guoddalus ss s; (komme med ~er) guoddalit; de kom med mange harde ~er mot ham garrasit suv guoddalin; grunnløse ~er sivádis guoddalime |
| beskyte | vuotjatjit |
| beskyttelsessted | dårvvobájkke jk |
| beskyttelse | suoddjim, suodje j, oagge kk; (vern) suodjalibme m; (~ mot vind) suoja suodjag-; (bevaring) várjjalibme m; (forsvar) várjjo rj, suodjalus ss s; (skjold) suoján; (uten beskyttelse) suojedis attr. |
| beskyttelsesvegg | suoddjimsiejnne jn |
| beskyttende | suodjaliddje, várjjaliddje |
| beskytter | suodjaliddje, várjjaliddje |
| beskytte | suoddjit; ~ hverandre suoddjit nubbe nuppev; (verne) suodjalit; (slå ring om) oaggit; (bevare)várjjalit; (~ for noe el. for å gjøre noe; ~ mot noe; være forsiktig med noe) várrit (r'r) (+elat.); (~s) suoddjiduvvat v, várjjaluvvat v |
| beskyttet | suojes suodjás- attr. suojes; (~ sted el. plass mot vind, strøm, trafikk etc.) oaggá attr. oaggás; leve i et ~ miljø oaggán viessot; (vind~)suodjat suodjad- attr. suoddjis; vind~ sted suoddjis bájkke |
| beslektet | berulasj ttj, beraj berrah-; ~ språk berajgiella l; (ikke ~) vieroj vierruh- |
| beslutning | mierredibme m, mærrádus ss s; (fatte en ~) mierredit |
| beslutningsdyktig | mierredimfábmo m; styret er ~ når minst tre av medlemmene er tilstede stivran la mierredimfábmo gå binnemusát gålmås ájrrasijs li tjoahken |
| beslutningsmakt | mierredimfábmo el. mierredimfábmogisvuohta d |
| beslutningsmyndighet | mierredimfábmo el. mierredimfábmogisvuohta d |
| beslutningsprosess | mierredimprosæssa (s's) ss* |
| beslutningstaker | mierrediddje |
| beslutte | mierredit; (~s) mierreduvvat v; (~nde) mierrediddje |
| besmitte | bádet; (bli ~t) báddut |
| besmittelse | bádudahka g |
| besnære | hullit (l'l) |
| besparelse | siesstem; tsuhttsásibme m ; penge~ ruhtasiesstem |
| bespise | biebbmat bm; ~ 40 personer nielljalåk ulmutja biebbmat |
| bespisning | biebbmo bm; ordne med ~ for de langveisfarende riejddit biebmov guhkesmannijda |
| bespotte | bilkkedit |
| bespottelig | bilkálasj ttj attr. bilkális |
| bespottelse | bilkkedibme m, bilkkádus ss s |
| bespotter | bilkkediddje |
| bestand | (samlet antall dyr) låhko g el. pl. av oppslagsordet; rype~ rievsaklåhko; rype~en har økt rievsaklåhko el. rievsagijs le lassána; 20 prosent av sjøfugle~en hekker i fuglefjellene på Røst 20 prosenta tjásjlåttijs lálli låddebávtijn Røstan |
| bestandig adv. | agev |
| best | buoremus ss s, báremus ss s; (dyktigst) tjiehpemus ss s; (~ i smak) njálgámus ss s; tenke bare på sitt eget ~e ájádallat dav mij la buoremus ietjas hárráj; til det ~e buoremusá guovlluj; arbeide til ~e for hverandre buoremusáv rahtjat guhtik guojmmásimme; adv. buoremusát; hvordan skal man klare seg ~? gåktu galggá buoremusát rijbbat?; på ~ mulig måte buoremusláhkáj |
| bestefar | áddjá dj; (~ og barnebarn) ádjátja; (hans el. hennes ~) áddjás; (min ~, som er død) áddjárávkke vk |
| besteforeldre | áddjá ja áhkko; hun er hos ~ne sine sån la ádjás ja áhkos lunna; bli ~ áddján ja áhkkon sjaddat |
| bestemmelse | mierredibme m, mærrádus ss s; menneskenes ~r ulmutjij mierredime; ~ i loven láhkamærrádus ss s; verne~r suodjalimmærrádusá; fatte en ~ mierredit |
| bestemmelsesord | (første del av et sammensatt ord) mierrediddjeoasse s |
| bestemmelsessted | mierredimbájkke jk |
| bestemme | mierredit; merustit, mærostit, merustallat l; hvem har bestemt dette? guhti l dáv mierredam?; avtalt (bestemt) tid el. tidspunkt merustallam ájgge; (~s) mierreduvvat v; (en som ~r selv) iesjmierrediddje; (den som ~r) mierrediddje |
| bestemmende | mierrediddje |
| bestemor | áhkko hk; bli ~ áhkkon sjaddat; (~ og barnebarn) áhkutja; (min ~, som er død) áhkkorávkke vk |
| bestemt | 1(viss) vissa; til et ~ tidspunkt vissa mudduj; ~e dager vissa biejve; 2(sikker, klar); jeg kan ikke si noe ~ iv mån vissásit máhte javllat; hun har ~e meninger sunji li tjielgga vuojno; hun gjorde det uten noen ~ grunn ittjij sån dav makkirak sivá diehti dagá; 3(språkv.); ~ form mierredum hábme |
| bestevenn | buoremus ráddna |
| bestige | (på alle fire) gibttsot bts; (med tau el. klatreutstyr) goarŋŋot rŋ; ~ et fjell várráj gibttsot |
| bestigning | gibttsom, goarŋŋom; tinde~ várregibttsom el. várregoarŋŋom |
| bestikk | bårråmvædtsaga pl. |
| bestikke | duolggot lg; (gjentatte ggr.) duolgodit |
| bestikkelse | duolggo lg; ta ikke imot ~r allit duolgojt vuosstáj válde |
| bestille | rávvit (v'v), diŋŋgot ŋg |
| bestilling | diŋŋgom, rávvak rávvag- |
| bestraffelse | nuktalus ss s, sjærggom |
| bestraffe | nuktalit; (~ strengt, med ord) sjærggot rg, sjærggodit +ill.; (én gang) sjierggit |
| bestrebe | (legge vinn på) viggat kk, vikkadit; ~ seg alltid etter å gjøre det gode viggat agev buorev dahkat; (streve etter) rahtjat tj |
| bestrebelse | rahtjamus ss s, viggamus ss s |
| bestride | vuornnot, nádot; iehpedit; det kan ikke ~s at ... ep mij dassta máhte vuornnot |
| bestråle | suonjardit, suonjardahttet ht; tjuovggat vg |
| bestyre | tjuottjodit, háldadit |
| bestyrkelse | nanostus ss s, nanostuhttem, nanustahttem, nanodibme m |
| bestyrke | nanustahttet ht, nanostuhttet ht, nannit (n'n), nanodit; dette ~r vårt syn dát nanni mijá vuojnov |
| bestøve | sahkkidit; (~s) sahkanit |
| bestå | 1(~ en prøve o.l.)rijbbat jb, rijbadit, tjadádit; ~tt rijbbam, rijbadam; ~tt meget godt rijbbam riek buoragit; 2(vare ved) bissot s; hvor lenge ~r den? man guhkev bissu?; 3(være sammensatt av); styret ~r av bare menn stivran li dåssju ålmmå; legemet ~r ikke av ett lem ij le rumáj akta ájnna ladás; arbeidet hennes ~r i å samle fakta suv barggo l diedojt tjoahkkit el. suv bargguj gullu diedojt tjoahkkit |
| besvangre | sahkkidit |
| besvarelse | vásstádus ss s |
| besvare | vásstedit; ~ et spørsmål vásstedit gatjálvisáv; ~s vássteduvvat v; denne skal ~s dá galggi vássteduvvat el. dáv galga vástedit |
| besverge | (trygle) vuornádit |
| besvime | jámálguvvat v |
| besvær | (plage) vájvve jv; (ved travelhet) duojkke jk; (vanskelighet) masjval, masjvalisvuohta d; (møye, nag) muode |
| besvære | vájvedit, vájvástuhttet ht; (plage) luojodit; (uroe, nage) muodástuhttet ht; (bli ~t av noe) vájvástuvvat v; (forårsake besvær, om vesen, individ) urmastit, urmeduhttet ht, urmagahttet ht |
| besværlig | vájves vájvvás- attr. vájves; vájvve jv attr. vájves; vájválasj ttj; et ~ menneske vájves ulmusj; (som plages el. har det ~) vájválasj ttj; (anse som ~) vájvahit; (synes el. anse at noe er altfor ~) vájvalussjat sj; (vrien, vanskelig) masjval attr. masjvalis, vájválasj ttj; situasjonen er ~ dille le masjval; (tung) låssåt låssåd- attr. låsså el låssis (s's), låssåk låssåg- attr. låsså el. låssis (s's); (tungt) låssådit adv.; (anstrengende) tjuottjes tjuodtjá(s) attr. tjuottjes; (trangt) nákkes nággás-; (innpåsliten) nierbak nierbag- attr. nierbagis; (~ individ el. vesen)urmas urmmas-; (utrivelig)urmak urmag- attr. urmagis; (~ere) vájvep vájvebu-,masjvalabbo pp attr. masjvalap; (tyngre) låsep låsebu- attr. låsep; (~st) vájvemus ss s, masjvalamos masjvalabmus- attr. masjvalamos, låsemus ss s; (bli ~ere) låssot s |
| besvær | noe el. noen som skaper ~ el. vantrivselurmak urmag- attr. urmagis,gjøre noen sprø el. gal (ved besvær el. plage) urmagin dahkat |
| besynderlig | gåmbal gåmmbal- attr. gåmbalis; (noe ~) gåmbal gåmmbal- |
| besyv: | gi sitt ~ buktet ietjas vuojnov |
| besøke | 1 guossit (s's), guossidit (s's); to tusen besøkte salgsutstillingenguokta tuvsána guossidin oasesvuosádusáv; (~ el. hilse på som snarest) guossidasstet st (s's); (~ ofte) guossudit (s's); 2(~ el. ta en tur) mannat n (+iness. el lunna), jeg har aldri vært i Oslo iv la goassak Oslon mannam; etter at de hadde besøkt Hamarøy og Folda ... maŋŋela gå Hábmerin ja Fuoldan lidjn mannam ...; (reise innom) goarrit; de hadde besøkt Musken sij lidjin Måsken goarrim; (gjøre et kort besøk el. ta seg en tur) manádit |
| besøk s. | guossidibme m (s's); (kort ~) guossidasstem (s's);takk for ~t gijtto guossidimes; (på ~, i uttrykk med ordet i ill. el. iness.) guossen; på ~ hos naboene rádnáj guossen; på ~ til naboene rádnáj guossáj; dra på ~ guossáj vuolgget; (avlegge et ~) guossidit, MANNAT N; (avlegge et kort ~, hilse på som snarest) guossidasstet st; (gjøre et kort ~, ta seg en tur) manádit |
| besøksadresse | guossidimadræssa (s's) ss* |
| besøksforbud | guossidimbuorgulvis ss s |
| besørge | (gripe saken an) dåmadit |
| betale | mákset vs; ~ husleia goahtelájgov mákset; hvor mye betalte dere? man ålov mávsijda?; jeg skal nok ~ senere mávsitjav mån maŋŋela; (~ i mindre rater el. over tid) mávsatjit; (la ~) mávsedit; (la ~, få noen til å ~) mávsedahttet ht; (~s) mávseduvvat v; (gi el. ~ mellomlegg, ved kjøp el. bytte) belajdit; (uten å ~) mávsek adv.; han dro uten å ~ manáj mávsek; (som ~r bra, godt ~nde)mávsán attr. mávsánis; person som ~r bra mávsánis ulmusj; ~ dårlig binnáv mákset; de ~r dårligere binnebuv máksi |
| betaler | mákse; sikker ~ váges mákse |
| betaling | 1(godtgjøring) mákso vs; god ~ buorre mákso; dårlig ~ binná mákso; få ~ for utført arbeid oadtjot mávsov bargo åvdås; 2(inn- el. utbetaling) máksem; utsette ~en maŋedit máksemav; (noe som skal betales, regning, utgift) máksemus ss s, mávsos máksus-; (det som skal betales, utbetaling) mávsálvis ss s, mávsulvis ss s |
| betalingsdag | máksembiejvve jv |
| betalingsevne | máksemmáhtukvuohta d |
| betalingsforfall | máksemájgge jg |
| betalingsforpliktelse | mávsos máksus-, máksemvælggo lg |
| betalingsfrist | máksemájggemierre r |
| betalingsmåte | máksemvuohke g; hvilken ~ foretrekker du? gåktu sidá mákset? |
| betalingspåminnelse | máksemmujttádus ss s |
| betalingstidspunkt | máksemmuddo tt, máksemájgge jg |
| betalingsvarsel | máksemgájbbádus ss s |
| betalingsvilkår | máksemækto vt; gode ~ buorre máksemævto |
| betatt | stirre ~ på noe avtajtjalmij gæhttjat; han er sterkt ~ av henne sån le gijnnam el. mielastuvvam sunji |
| betegne | (bety, være tegn på) mierkkit, merkahit; på kart ~s kirker med kors kártajn mierkkiduvvi girkko kruossajn; (beskrive) tjielggit, gåvvit |
| betegnelse | (term) namma m; (beskrivelse) tjielggidus ss s, gåvvidus ss s |
| betenke | (overveie) ájádallat l; (uten å ~ seg) juorrulahtek, ájádalák; du skal følge med dem uten å ~ deg tjuovvola sijáv vani juorrulahtek; jeg ville ikke ~ meg et øyeblikk på å gjøre det mån lidjiv dav juorrulahtek dahkat |
| betenkning | ájádallam; (uten ~) juorrulahtek, ájádalák |
| betenkningstid | ájádallamájgge jg |
| betennelse | (i sår) vuolssje lsj, siedja j; (~ i nedre øyelokk) tjalmmesárjje rj |
| betent | (bli ~) vuolssjot lsj; (være ~, materie som renner) siedjat j |
| betingelsesløs | ævtodibme m attr. ævtodis |
| betingelse | ækto vt; (krav) gájbbádus ss s; (sette en del ~r)ævtodit |
| betinget | evtulasj ttj; ~ dom evtulasj duobbmo |
| betinge | ævtodit, gájbbedit |
| betjene | dievnastit |
| betone | dættodit |
| betong | betoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* |
| betrakte | gehtjadit |
| betraktning | gehtjadibme m; (vurdering) árvustallam |
| betrodd adj. | åskåldis |
| betro | åskeldit; (bli ~dd) åskelduvvat v; (meddele) dåbdåstit, almodit |
| betryggelse | jasskavuohta d, jasskisvuohta d |
| betryggende | jasskat jasskad- attr. jasskis; jeg har en ~ følelse mujna l jasskis dåbddo |
| betvile | iehpedit |
| betydelig | 1(ansett) mihtos mihttus- attr. mihtos; gálles gállá(s)- (l'l): en ~ forfatter mihtos tjálle; 2(anselig) viehka el. viehka ållo el. edna, huj ållo el. edna, stuorra; et ~ arbeid viehka (ållo) barggo; en ~ sum penger viehka ållo rudá; adv. ednagijt, ålov |
| betydning | 1(mening, tankeinnhold) mierkkidus ss s, merkadus ss s, sisadno n, sisanádus ss s, dádjadus ss s, gatjálvis ss s; spesiell ~ sierra mierkkidus; ordet har skiftet ~ bágon la sisadno rievddam; i snevrere ~ gártjep dádjadusán; kunnskap har ingen ~ i denne sammenheng dánna ij la gatjálvis máhtos; i en viss ~ muhtem mærráj; 2(verdi, vekt, anseelse) árvvo rv, árvulasj ttj, ájnas ájnnas-; det har stor ~ for næringslivet dat la stuorra árvvon æládusiellemij el. ájnas æládusiellemij; opplysninger som er av vesentlig ~ i arbeidsforholdet diedo ma li ájnnasa bargo hárráj; få økt ~ sjaddat ájnnasabbo; det er uten ~ ij la ájnas |
| bety | merkahit (3.p.sg.pres. merkaj); hva ~r dette? majt dát merkaj?; hva ~r ordene? majt merkahi bágo?; det som ~r noe for oss mij la ájnas midjij; for meg ~r det ingenting om... munji le avtajt jus...; det ~r ingenting ij la mige; (være ensbetydende med) mákset vs; hva ~r det majt máksá |
| beundre | se ~nde el. bedende på noen avtajtjalmij gæhttjat |
| bevare | 1(beskytte, verne) várjjalit; måtte Gud ~ ossvárjjalus Jubmel mijáv; jeg skal ~ dere mån várjjalav dijáv; (~s) várjjaluvvat v; (verne)suodjalit; 2(~ noe(n) slik den/det er) bisodit; ájmon anedit; ~ språket gielav bisodit; ~ smak og farge májstev ja bájnov bisodit; (vedlikeholde) ájmon anedit |
| bevaring | várjjalibme m; bisodibme m; (vern) suodjalibme m, suodjalus ss s |
| beve | doargestit;(få til å ~) doargestahttet ht; (~, så smått el. nå og da) doargástallat l |
| bevege | 1(flytte, røre) labudahttet ht tr.; (~ seg, en gang) labádit intr.; (~ seg) labudit; (~ seg litt en gang) labádasstet st; (~ seg litt) labudasstet st, nirkedit intr.; (~ litt) nirkkalit tr.; (begynne å ~ seg, settes i ~lse) labudahtjat tj; (gå) mannat n; (~ seg fra side til side) háludallat l; (~ seg lenger ut, trekke seg ut av) ålggunit; (~ seg baklengs) murddet rd; (~ seg langsomt) njåssat s; flokken ~r seg langsomt vestover ællo njoassá alás; (gli sakte) njessat s; (gå el. ~ seg over, krysse) rasstit; (~ f.eks. munnen i ulike stillinger) bårdudallat l; 2(gjøre inntrykk) arvusmahttet ht; 3(overtale, tilskynde) miellodit, alodit; hun greide å ~ ham til å slutte å røyke miellodij suv suovav hæjtátjit |
| bevegelse | 1(fart, gang) jåhto d; 2(rørsle) labudibme m; være i ~ labudit, æjvvurit; 3 (organisasjon, forening) lihtudis ss s; freds~ ráfelihtudis; 4(vekkelse) gåhttsom |
| beveget | (rørt) bli ~ sjaddat njuoras vájmos, njuorranit |
| beven | doargestibme m;med frykt og ~ balujn ja doargestimijn |
| beverte | guossodit (s's) tr.; bli ~t guossoduvvat v; bli ~t med kaffe og mat káfajn ja svarkajn/biebmujn guossoduvvat; (bespise) biebbmat bm tr. |
| bevertning | 1(forpleining) sujtto jt; få god ~ oadtjot buorre sujtov; 2(traktering) guossodibme m (s's), (bespisning) biebbmo bm; enkel ~ álkkes guossodibme; sørge for ~ til 50 personer vihttalåk ulmutja guossodit el. biebbmat; etter møtet var det ~ tjåhkanime maŋŋela lij biebbmo |
| bever | vaddnem (Castor fiber) |
| bevilge | (om penger) juollodit, biednigahttet ht |
| bevilgning | juollodibme m; ruhtajuollodibme m |
| bevilling | loahpe b; han har ~ til å skjenke vin sujna l loahpe vijnav vuobddet |
| bevinget | (som har vinger) soajálij soajálahá- |
| bevirke | vájkkudit, doalvvot lv |
| bevisbyrde | duodastimvælggo lg |
| bevis | duodastus ss s, tjårggidus ss s, duodalvis ss s; plikt til å framskaffe ~ duodastimvælggo lg |
| bevise | duodastit, tjårggit |
| bevisst | diedulasj ttj,mielanækto vt, gåhtsevasj ttj; ~ fornorskning diedulasj dárojduhttem; en ~ overtredelse mialanækto mæddo; et ~ menneske gåhtsevasj ulmusj; adv. diedulattjat; være ~ i sitt valg diedulattjat válljit; (være ~) gåhtset ts, liehket gåhtsemin; (bli ~, om noe) tjuovggut |
| bevisstgjøre | diedulattjan dahkat |
| bevissthet | 1(erkjennelse, viten) dádjadus ss s, dåbddo bd, diedulasjvuohta d, diedulasj ttj; (være bevisst om) dåbddåt bd, diehtet d; i ~ om mine egne mangler skal jag være forsiktig med å kritisere andre gå ietjam mettulasjvuodajt dåbdåv, de iv la nav jåhtel iehtjádijt lájtátjit; kultur~ kultuvrradiedulasjvuohta; 2(våken tilstand); være ved ~ liehket gåhtsemin; komme til ~ smaredit |
| bevisstløs | lárkas adv.; (slå seg ~)lárkkanit; (slå ~ el. i svime) lárkkit |
| bevitne | (vitne) vihtanasstet st; (bekrefte) duodastit, tjårggit |
| bevitnelse | duodastibme m, vihtanasstem, tjårggidus ss s |
| bevokst | (rikt ~ med gress) áhkká attr. áhkkás; (~ med skog) miehttse l sjaddam el. miehttse l oabllum |
| bevokte | váktit |
| bevæpne | værjodit |
| Bibelen | rámát rámád- |
| bibelforklarer | rámáttjælggár |
| bibelfortolkning | rámáttjielggidus ss s |
| bibelhistorie | rámáthiståvrrå vr |
| bibelleser | rámátlåhkke |
| bibelordbok | rámátbáhkogirjje rj |
| bibeloversettelse | rámátjårggålibme m |
| bibel | rámát rámád-; ~tekster rámáttevsta |
| bibelselskap | rámátsiebrre br |
| bibelspråk | rámátgiella l |
| bibelsted | rámátbájkke jk |
| bibelutgave | rámátalmodus ss s |
| bibelvers | rámátværssa rs* |
| bibetydning | duoddesisadno n |
| bibliotekar | bibliotekárra r, girjjevuorkkár |
| bibliotek | bibliotehkka hk, girjjevuorkká rk |
| biblioteksjef | bibliotehkaoajvve jv |
| bibringe | (gi) vaddet tt |
| bidra | (yte sin hjelp) viehkedit; ~ etter beste evne viehkedit majna máhttá; (~ med, delta med) oassálasstet st; ~ med en artikkel artihkkalijn oassálasstet; ~ aktivt oassálasset dåjmalattjat; (~ til) vájkkudit |
| bidrag | (hjelp) viehkke hk, oassálasstem; (støtte) ruhtadoarjja rj*, doarjja rj*; søke ~ dårjav åhtsåt; stats~ stáhta ruhtadoarjja |
| bidragsyter | doarjjamákse |
| bi- | duodde-, lasse-, lijgge-; biinntekt duoddebálkká, binæring lasseæládus, bimotiv lijggemotijvva |
| bierverv | lasseæládus ss s |
| bifall | dåhkkidibme m, guorrasibme m, miededibme m; gi sitt ~ til noe dåhkkidit, guorrasit |
| bifalle | dåhkkidit, guorrasit, miededit; kaus. dåhkkidahttet ht |
| biff | biffa (f'f) ff |
| biinntekt | duoddebálkká lk |
| bikke | (over ende) stávtjedit; (~ en gang el. plutselig)stávttjalit |
| bilag | tjuovos tjuovvus- |
| bilavgift | bijlladivut -divud- |
| bilbelte | bijllagetsam -gehtsam- |
| bil | bijlla jl; kjøre ~ bijlav vuodjet; ~en gikk i stykker bijlla skuollalij |
| bilde | 1(foto, symbol) gåvvå v; gamle ~r dålusj gåvå; (ta et ~) gåvvit (v'v); 2(forestilling) dádjadus ss s, ájádus ss s, gåvvå v; verdens~ væráltdádjadus; danne seg et ~ av noe ájádallat gåktu juoga le; tallene gir ikke riktig ~ av situasjonen tálla e vatte oalle gåvåv diles; 3(skildring) gåvvidibme m; filmen gir et realistisk ~ av forholdene på 1920-tallet filman li almma gåvvidime dilijs 1920 jagijn |
| bildekunst | gåvvådájdda jd |
| bildeskrift | gåvvåtjála -tjállag- |
| bildetekst | gåvvåtæksta vst* |
| bildør | bijlauksa vs |
| bileier | bijllaniehkke hk |
| bilfri | bijladis attr.; ~e gater bijladis gahttuna |
| bilfører | bijllavuoddje |
| bilgodtgjørelse | bijllamávsálvis ss s el. -mávsulvis ss s |
| bilkart | rahtekártta rt |
| bilkjøper | bijllaoasste |
| bilkjøring | bijllavuodjem |
| bilkolonne | bijllagárges -gárggá- |
| bilkontroll | bijlladárkastus ss s |
| bilkø | bijllagárges -gárggá- |
| billass | bijllalássá (s's) |
| billedbok | gåvvågirjje rj |
| billedhogger el. -hugger | gåvvåtjuolle (l'l) |
| billedkunst | gåvvådájdda jd |
| billedkunstner | gåvvådájddár |
| billedlig | gåvålasj ttj; adv. gåvålattjat |
| billedserie | gåvvårájddo jd |
| billedspråk | gåvvågiella l |
| billedtekst | gåvvåtæksta vst* |
| billedteppe | gåvvårádno n |
| bille | ruovddegåmmbå mb;(~ av ordnen Coleoptera) háhtsek háhtseg- |
| billett | besalvis ss s, bilæhtta ht*; kjøpe to ~er oasstet guokta bilehta |
| billig | álbbe lb attr. álbes; en ~ bil álbes bijlla; (~ere) álbep álbebu-; (litt ~ere) álbebusj ttj; (bli ~ere) álbbot lb; (gjøre ~ere)álbedit, álbedahttet ht; (~st) álbemus ss s; adv. álbet; selge noe ~ álbet vuobddet; (~ere) álbebut; leve ~ere álbebut viessot; (~st) álbemusát |
| billighetserstatning | vájvahimbuohtto ht |
| billigsalg | álbesvuobddem |
| billøp | bijllavuodjem |
| bilmerke | bijllamærkka rk* |
| bilmotor | bijllamotåvrrå vr |
| bilnummer | bijllanummar |
| bilnøkkel | bijlatjåvda -tjoavddag- |
| bilselger | bijllavuobdde |
| bilsjuk | bijllamåjdås |
| biltilsyn | bijllabærrájgæhttjo htj |
| bilvei | bijllarahte |
| bilvrak | hæjttobijlla jl |
| bimotiv | lijggemotijvva jv |
| bind | (tøystykke el. annet til å binde om noe) tjanás tjadnas-; (del av et bokverk) girjje rj |
| bindeledd | tjanás tjadnas-, gasskaladás -lahtas- |
| bindemorfem | (fonologisk term) tjanásjiedna n |
| binders | tsibrun |
| bindestrek | tjanássáhtso ts |
| binde | tjadnat n; (fl.ggr. el. fl.obj.) tjanádit, (~ fort) tjadnalit, (~ midlertidig) tjanástit; (bli bundet) tjanáduvvat v, tjadnasit; (~ et belte el. avve rundt seg) getsastit; ta på seg avve avev getstastit; (~ fast noe som er pakket sammen) gárrat r, gáradit; (bandasjere) gurppit; (~ garn) gådet; (kople sammen) sjåpkadit, sjåptjadit; (~ sammen, to garn, to tauender etc., ~ sammen de ulike delene i ei not) gednat n el. giednet n*; vi ~r notdelene sammen mij gednap nuohttestiellasijt aktij; (~, føye sammen kant mot kant, med snøre, teger, vidjer, pinne o.l., både om hardt og mykt materiale) gårråt r; (noe å ~ med el. på) tjanástahka g; (noe som er bundet) tjanás tjadnas-; gæssádit (i nektelsesform); (~nde) gæssádit (i nektelsesform); påmeldingen er ~nde diededimes ehpit máhte gæssádit |
| bindevev | (på kjøtt, fisk, og hos mennesket) tsuodtsa tts |
| bindevevshinne | snjárttjá rtj |
| bindevokal | tjanásvokálla l |
| bindingsfeste | sabekbierŋes -bærŋŋá- |
| bindingstid | tjadnamájgge jg |
| binding | tjadnam; (tilknytning) tjadnasibme m; (ski~) juvssa vs; (spenne av seg skiene, eg. ~ene)juvsajt luojttet; (helreim i ski~) juksa vs |
| binne | (hunnbjørn) iestev iesstem- |
| binæring | lijggeæládus ss s, lasseæládus ss s; moltebærplukking som ~ láddim lasseæládussan |
| biobrensel | bioboalldemus ss s |
| biografi | biografija |
| biografisk | biografalasj ttj |
| biolog | biologa |
| biologi | biologija |
| biologisk | biologalasj ttj; adv. biologalattjat |
| biperson | lijggepersåvnnå vn, oalgespersåvnnå vn |
| biprodukt | lijggebuvta -buktag- |
| bisetning | oalggegárgadis ss s |
| bisk | asjmak asjmag- attr. asjmagis el. asjmes; moarrá (r'r) attr. moarrás (r'r); (mest ~) moarrámus ss s (r'r) |
| biskop | biskoahppa hp*, bisspa sp |
| bismak | (gi el. få ~ av kar (om mat) sjælssjot lsj; (sette ~ på kar, om irr) sjielsjedit; (noe som gir smak el. bismak til noe) bájna bájnnag- |
| bistandshjelp | doarjjaviehkke hk |
| bistand | viehkke hk, doarjja rj* |
| bistilling | lijggevirgge rg |
| bistå | viehkedit |
| bit | biehkke hk; (liten ~, småbit) bæhkásj bæhkátj-; (~ el stykke som er hakket el. oppkuttet) tsábadis ss s; (lite grann el. liten ~) binnásj binnátj-; dajvva jv; (avklipt ~ av noe) vajustahka g; (klippet ~ av noe el. ~ som blir til overs når man har klippet noe) beskustahka g, beskudis ss s; (~ av et dyr som er revet i hjel av et rovdyr) skirro (r'r) rr; (partert stykke el. ~ av en slakt) ruojvve jv; (dele i småe ~er el. stykker) smájvváj juohket, smájvvit; (skjære i småe ~er) smájvváj suoddat |
| bite | 1(sette tennene i) gássket sk; ~ negler gattsajt gássket; (~ en gang) gáskestit; (~ så smått, på fl.steder, fl.ggr. el. fl.obj.) gáskatjit; (~, om dyr, fisk)bårråt r; fisken ~r akkurat nå guolle bårrå jur dálla; (bli bitt) gáskádallat l, gásskásit, bårådallat l; (bli bitt el. oppspist av) bårrut (r'r) +ill.; vi ble oppspist av mygg tjuojkajda bårrujma; som ofte ~r gásskális ss s; en hund som ofte ~r gásskális bena; 2(virke, ~ på, om virus, våpen o.l.) basstet st; kniven ~r godt nijbbe buoragit basstá; ingenting ~r på ham ij mige sunji baste; heller ikke sverdet beit på ham ittjij ga svierdde sunji baste |
| bitter | 1(besk) tsibtsa tsibttsag- attr. tsibtsa, bitjes bihtjas- attr. bitjes el. bihtja; ~ rot bihtja ruohtsas; s. (~ smak) tsibtsa tsibttsag-, bitjes bihtjas-; (smake surt el. ~t) jierjedit intr.; 2(hard)garras garras- (r'r) attr. garra (r'r);~ misunnelse garra udnodisvuohta; bli ~ av all motgang vájmmo garrastuvvá vuosstemannamijs |
| bitterhet | nirmme rm |
| bittert, bitterlig adv. | ármet; han gråt ~ ármet tjieroj |
| bitte | tsibin; ~ liten unna tsibin; de var ~ små lidjin ållu unnagattja |
| biverv | lijggedoajmma jm* |
| bivirkning | lijggevájkkudus ss s |
| bjeffe | tsiellat l; (få til å ~, ~ så smått over tid) tsieladit; (som ~r kraftig) tsiellá attr. tsiellás |
| bjelke | bielkká lk |
| bjelle | biello (l'l) ll; (liten rund ~) divgga vg |
| bjelleklang | bielloskilájdibme m, bielloskádnja nj |
| bjellesau | biellosávttsa vts (l'l) |
| bjørkefink | vinndan (FRINGILLA MONTIFRINGILLA) |
| bjørkekratt | (av småbjørk) spádnjo nj;(~, ved bekk) soavvo v; (~, nær tregrensen el. småbjørk)lagim |
| bjørkeløv | soahkelassta st; (knopp på ~et) durkum; bjørke~et spretterdurkum luorkijt |
| bjørkeskog | soahkevuovdde vd, soahkevuobme m; (~ av ungbjørk) ládnjevuovdde vd |
| bjørkestamme | soahkemátta -máddag-; tørrmorken ~ ståhkke hk |
| bjørkeved | soahkemuorra r |
| bjørkevidje | bessudahka g |
| bjørk | soahke g (Betula pubescens); (dverg~) skierre (r'r) rr (Betula nana);(tørr ~, om treet hogges og tørkes) gálvva lv; (død sur ~) tjásjsjallo l el. sjallo l |
| bjørn | biernna rn (Ursus arctos); (hann~) ænák ænág-; (binne) iestev iesstem-; (~ som aldri er blitt forstyrret el. skremt) luodok luodog-; leke ~ biernastallat l; brøle om ~ sjærggot rg |
| bjørnebinne | iestev iesstem- |
| bjørnebær | biernnamuorjje rj (av slekten Rubus) |
| bjørnehi | guorásj guorátj- |
| bjørnejakt | biernnabivddo vd |
| bjørnejeger | biernnaskuorggá rg, skuorggá rg |
| bjørnelabb | huode, rábmá |
| bjørneskinn | biernanáhkke hk |
| bjørnunge | biernatjivgga vg |
| bl.a. | d.d. (= duola degu) |
| bla | (i ei bok, avis o.l.) sláddit; (~ om) sláddistit; (~ fort igjennom) sláddistit |
| blad | (plantedel) lassta st; skyte om ~ luorkijdit, skyte ~ lassta luorkijt; (stykke papir) árkka rk; (publikasjon) bláde; -blad -sláhpe b; åre~ájrrosláhpe |
| bladmage | (tredjemagen hos drøvtyggere) tjæksa vs* |
| bladstilk | (~en av kvanne,også benevnelse på planten før den blomstrer) fáddno |
| blafre | lippsjot psj, lipsjodit; nordlyset ~r guovsagis lippsju |
| blakk: | være ~ liehket biednigahtá |
| blakne | gilgudit, gilggat lg: gardinene har ~t gardijna li gilgudam |
| blande | tr. segadit, rávvat v; ~ mel og melk segadit jáfov ja mielkev; ~ engsyre med melk rávvat juomov mielkijn; (~ en bort i, inn i, opp i noe) segadit tr.; (~ seg bort i, inn i, opp i andres affærer) refl. sehkanit +ill., njunjev tsåggåt; frekv. sehkanaddat tt; (~s) segaduvvat v; (bli ~t sammen, sammen~s) masstat st; flokkene ble sammenblandet ællo mastij; frekv. mastadit; kaus. (~ sammen) mastadit; (~ sammen, forvirre) sægodit tr.; (blandet) segadum, sæhkálak; ~t kor sæhkálak kåvrrå |
| blanding | segadus ss s, segadibme m, sægodus ss s; en ~ av mel og vann segadus jáfojs ja tjátjes; (krysning) massta st |
| blandingsspråk | segadusgiella l |
| blank | (skinnende) vedjat vedjad- attr. vieddjis; (klar) girkes girkkás- attr. girkes; (glinsende) guojttel attr. guojttelis; (bli ~, om øyne) soavllot; øynene blir ~e tjalme soavllu; (om papir: ubeskrevet) guoros; ~ stemme guoros jiedna; (klar, tydelig) tjielgga; ~ løgn tjielgga gieles; gi ~e ij åvvånis berustit |
| blankett | blankæhtta ht* |
| blankis | vuodtja ttj |
| blankpusse | vejudahttet ht |
| blant pp. | (i lag med) siegen, ill. sæhkáj; han satte seg ned ~ dem sån tjåhkkidij sijá sæhkáj; (mellom) gaskan, ill. gasskaj; det finnes mange slags synspunkter ~ folk gávnnuji moattelágásj vuojno ulmutjij gaskan; (~ annet, andre, fork. bl.a.) duola degu, fork. d.d.; (i, f.eks. i en folkemasse) sinna, ill. sisi; i den folkemassen dan ulmusjfuova sinna; (midt i ~, i lag med)guovddo vd |
| blasfemi | jubmelbilkkádus ss s |
| blasfemisk | jubmelbilkkediddje |
| blass | gilggat gilggad- attr. gilggis; (bleik) guovggat guovggad- attr. guovggis |
| blaut se bløt | |
| bleiebarn | rappsamánná n |
| bleie | rappsa ps |
| bleievask | rappsabasos -bassus- |
| bleik | (om ansiktsfarge, hudfarge) guovggat guovggad- attr. guovggis; (~ og mager, pga. sykdom) råjås rådjås- attr. råjås; rådje j attr. råjes; (bli ~ i ansiktet) guovgudit; (bli ~ og grå i ansiktet) rådjåt j; (~ om farge på tøy, stoff)gilggat gilggad- attr. gilggis; (bli ~, om farget tøy, stoff, hår) gilgudit; (gjøre ~ere) gilguduhttet ht |
| bleike | (farget tøy, stoff, hår) gilguduhttet ht; (~ hud, ansiktsfarge) guovguduhttet ht; (gjøre hvitere, lysere) vielguduhttet ht |
| bleikne | (om farget tøy, stoff, hår) gilgudit; (om ansiktsfarge, hudfarge) guovgudit; malingen på huset hadde ~t goade mála lij gilgudam; ansiktet ~t muohto guovgudij |
| blek | (om ansiktsfarge, hudfarge) guovggat guovggad- attr. guovggis; (~ og mager, pga. sykdom) råjås rådjås- attr. råjås; rådje j attr. råjes; (bli ~ i ansiktet) guovgudit; (bli ~ og grå i ansiktet) rådjåt j; (~ om farge på tøy, stoff)gilggat gilggad- attr. gilggis; (bli ~, om farget tøy, stoff, hår) gilgudit; (gjøre ~ere) gilguduhttet ht |
| blekansikt | guovggismuodok -muodog- |
| bleke | (farget tøy, stoff, hår) gilguduhttet ht; (~ hud, ansiktsfarge) guovguduhttet ht; (gjøre hvitere, lysere) vielguduhttet ht; ~ tenner bánijt vielguduhttet; (bli belyst el. blekt av solen) bájttut |
| blekk | blæhkka hk*; skrevet med ~ blehkajn tjáledum |
| blekksprut | (todarodes sagittatus) áhkár |
| blekne | (om farget tøy, stoff, hår) gilgudit; gilggat lg; (om ansiktsfarge, hudfarge) guovgudit; malingen på huset hadde ~t goade mála lij gilgudam; ansiktet ~t muohto guovgudij |
| blemme | skuovlle vl; (gnagsår) skuohpalis ss s ; (kvise) tjásmagis ss s, tjismas tjissmas-;(~ spesielt på leppene) riebun; ~t (full av blemmer) skuovllá attr. skuovllás; (få ~r) skuovllot vl |
| blendes | tjuovggut |
| bles | (lys flekk el. stripe i panna) tjuosek tjuoseg-; ~et hest tjuosek hæssta |
| bleser | træddjo dj |
| blid | buorre mielan; (~ og fornøyd, ved godt mot) måvtuk måvtug- attr. måvtugis; en ~ og fornøyd elev måvtugis oahppe; (~e, smilende) mådje; hyggelig å se ditt ~e åsyn hávsske duv mådje árudijáv vuojnnet |
| blidgjøre | (være god mot noen)buorrit (r'r) |
| blikk | 1(øyekast) gehtjastahka g, gehtjastibme m; i hvert ~ juohkka gehtjastagán; (kaste et ~) gehtjastit, guovlastit; (løfte ~et) gæhttjat htj*; (kaste et ~ til side el. bakover) vilsjastit; 2(ha syn, blikk for) vuojnnet jn; han har et åpent ~ for stedets muligheter sån vuojnná máhttelisvuodajt bájken |
| blikkstille | gahpaloadtje ttj |
| blindebukk | tjalmedisstállo l; leke ~ tjalmedisstálustallat l |
| blindeskrift | tjuokkestjála -tjállag- |
| blindev. | tjalmeduhttet ht; bli ~t tjalmeduvvat v |
| blindgate | ruoptogahttun |
| blindhet | tjalmedisvuohta d |
| blindtarm | (hos dyr) guobmolákkes -lággá- |
| blind | tjalmedibme m attr. tjalmedis; hun er født ~ sån la riegádam tjalmedibmen; s. ~e og halte tjalmedime ja skiermá; gi ~e synet tilbake tjaledimijt vuojnnen dahkat; (bli ~) tjalmeduvvat v; (gjøre ~, ~e) tjalmeduhttet ht; kjærlighet gjør ~ gieresvuohta tjalmeduhttá |
| blink | (glimt) sliergge rg; to røde ~ guokta ruoppsis sjierge |
| blinke | slierggit; fl.ggr. slærggot rg, slærgodit; bilen ~t med lysene bijlla tjuovgaj slærgodij; (~ om lyn) eldagasstet st; (blunke) rammkalit; (blunke, én gang el. fort) rammkalasstet st; (blunke fl.ggr.) ramkodit |
| blinkfyr | slergun |
| blinklys | slergun |
| bli | årrot r; sjaddat tt; ~ hos oss åro mijá lunna; det ~r aldri mer slik ij goassak nav sjatta; (~ igjen el. etter) báhtset ts, bátsádallat l; (la ~ igjen) guodet; jeg skal ikke la dere ~ igjen iv mån dijáv guode; (~ til overs) báhtset ts; (~ i en tilstand) bissot s; ~ i min kjærlighet bissut muv gieresvuodan; (~ et steds) bisijdit; når han for et steds så forble han der gå vuolgij juosik de bisijdit dåhku; ~ voksen ållessjattugin sjaddat; (~ i sinnsstemning) sjaddat tt; han ble skuffet sjattaj håjen; (~ det el. det været, om vær) dahkat g (+akk.); det ble blåst med nedbør (regn, sludd) dagáj rávtjádagáv; ~ syk skihppát; ~ sint suhttat ht; ~ trøtt vájbbat jb; ~ til is jiegŋot ŋ; ~ mørkt sjevnjudit; ~ med på... vuolge maŋen... |
| blod | (menneske~) varra r; av kjøtt og ~ oattjes ja varás; (~ av slaktedyr) málle l; (levret ~) giellumvarra r, gieloj gielluh-, gielov giellum-; tjukt blod som fort levrer seg váŋŋgavarra r |
| blodbank | varrabáŋŋka ŋk |
| bloddråpe | varragåjkudis ss s |
| blodfattig | varravánes -vádnas- attr. -vánes |
| blodfersk | varás varras- attr. varás |
| blodforgiftning | varrasielggidus ss s |
| blodfortynningsmedisin | varranjárbbidimdálkas -dálkkas- |
| blodfortynning | varranjárbbidibme m; blodfortynnende medisin varranjárbbidimdálkas -dálkkas- |
| blodgiver | varravadde tt, ulmusj guhti varáv vaddá |
| blodhevn | varrahaddudibme m; ta ~ varáv haddudit |
| blodig | (tilsølt med blod) varran |
| blodkar | varravárre r |
| blodklubb | gámssa ms |
| blodmage | (hvor man oppbevarer tørket blod) málletjoajvve jv |
| blodmangel | varravádne n |
| blodmat | mállebiebbmo bm, mállemárffe ja gámssa |
| blodomløp | varrajålådibme m |
| blodoverføring | varrasirddem |
| blodpannekake | mállegáhkko hk |
| blodpropp | varragieloj -gielluh- |
| blodprøve | varraåtsålvis ss s |
| blodpølse | (málle)márffe rf; (~ av nettmage) tjalmasmárffe rf; (~ av bladmage) tjæksamárffe rf; (~ av løypemage) dåggemárffe rf; (~ av tjukktarm) guhkabuojddemárffe rf; (~ av blindtarm) guobmolákkesmárffe rf; (lage ~) márffit |
| blodrand | (i fisk) tsierttse rts |
| blodrød | varraruoppsat -ruoppsad- attr. -ruoppsis |
| blodsukker | varrasåhkår -såhkkår- |
| blodsuppe | (av blod som kokes i vann, tilsatt med fettbiter) ruossta st |
| blodsutgytelse | varragålgådibme m |
| blodtap | varramassem (s's), varáv masset (s's) |
| blodtrykk | varraviesoj -viessuh-, varradæddo tt |
| blodtype | varratjærdda rd* |
| blodtørstig | mårågis ss s |
| blodvelling | (av blod som kokes i vann, tilsatt med fettbiter) ruossta st |
| blodåre | varravárre r, varrasuodna n |
| blokke | (~ ut og utvide en sko el. kommag med en kjepp) tjuovardit |
| blokkebær | benasarre r (Vaccinum ugliginosum) |
| blokkere | buodot |
| blomkål | diehppekålla l |
| blomsterbed | giedjekdajvva jv |
| blomsterbukett | giedjektjanos -tjadnus- |
| blomsterdekorasjon | giedjekhærvva rv* |
| blomsterhandel | giedjekoases -oassás- |
| blomsterklase | (i kvanne, når den er utsprunget)barek bareg- |
| blomsterkrans | giedjekbárda -bárddag- |
| blomstertorg | giedjekguovddo vd |
| blomst | giedjek giedjeg-; (en liten ~) giedjegasj ttj; (knopp på ~) urbbe rb; (skyte knopper, om ~) urbbat rb; (~en og blomsterstengelen i starrgras og andre gressarter) guovva v; (slå el. springe ut i full ~) luorkijdit |
| blomstre | giedjegahttet ht; ~nde eng giedjagahtte giedde |
| blomstring | giedjegahttem; ~stid giedjegahttemájgge jg |
| blomstringstid | (oppgangstid) åvddånimájgge jg; ájgge goassa åvddånip |
| blott | (bare) dåssju, såssjå |
| blotte | buottsostit; (~ seg) tsuobev buottsostit |
| blotter | tsuohpebuottsostiddje |
| blottet | buottsos buodtsus- attr. buottsos; adv. buodtsot |
| blottlegge | (avdekke, avsløre) buodtsodit |
| blund | addjistibme m; ta seg en ~ addjistit |
| blunde | addjit, addjistit |
| blunke | (én gang)rammkalit; (én gang, fort)rammkalasstet st; han ~t til megrammkalastij munji; (fl.ggr.) ramkodit |
| blusse | snjibtjádit; buollát (l'l); ilden ~t opp dållå snjibtjádij; striden ~t opp rijddo buolláj |
| blyant | blyánnta nt |
| blyges | hebastallat l; (bli blyg) hehpanit; (sjenere seg for noe, om barn) jieppadit; (skamme seg) skábmádit |
| blyg | hebas hehpas- attr. hebas; en ~ ung mann hebas nuorra ulmusj; (være ~)hebastallat l; (være ~ el. sjenert, om barn) jiebbat pp; jieppadit; (gjøre noen ~) hehpaduhttet ht; (bli blyg) hehpanit; (bli mindre reservert el. ~ )sednat n; (få til å bli mindre reservert el. ~) sednadit; (være ~, i ukjente omgivelser) amástallat l |
| blyghet | hehpanibme m, hebasvuohta d |
| blygsel | hehpanibme m, hebastallam; uten ~ vani hebastalák; (skjemmes) skábmádit |
| bly | slidja j |
| blytelne | slidjavuolos -vuollus- |
| blære | (poselignende organ) ráhkko hk; svømme~ vuodjamráhkko hk, urin~ gådtjåráhkko hk; galle~ sáhpperáhkko hk |
| blærebetennelse | gådtjåráhkkovuolssje lsj |
| blærekatarr | gådtjåráhkkovuolssje lsj |
| blæretang | skuovlledágge kk (Fucus vesiculosus) |
| blødersykdom | varddevihke g |
| bløder | vardde |
| blødning | varddem; stanse en ~ varddemav ganugahttet |
| bløffe | hubestit |
| bløt | 1(myk)dimes dibmasa attr. dibma; (bli ~ el. mykt) dibmat m; (bli ~, bl. a. om kjøtt som kokes for lenge, om fisk som har stått for lenge i garn, om tøy og lær etc.) slibttsat bts; 2 (våt) luvás luvvas- attr. luvva; (bli ~) luvvat v; (bli fuktig)dæbbot pp; (legge i ~) tsavnnat vn, luvátjit biedjat; (bli ~t, om skiføre) njátsodit; (vassen) tjátjas tjáhtjas- attr. tjátjas; 3(skjemt om fisk etc.) delas dellas- attr. delas; (bli ~, om fisk)dellat l |
| bløtdyr | gehtsulij gehtsulahá- (av gruppen Gastropoda) |
| bløtføre | sieblla bl; (bli ~) siebllat bl; (bli bløtt, om skiføre) njátsodit |
| bløtgjøre | (legge i ~) luvátjit biedjat; (få til å bli ydmyk) njuoradit |
| bløtkake | gahpagáhkko hk |
| bløtlegge | luvvadit; luvátjit biedjat |
| bløtmyr | (med småe vannhull) gievajiegge kk |
| blø | varddet rd; ~ neseblod njunjes varddet; ~ i hjel jámas varddet; sluttet å ~ hiejtij varddemis; ~ litt vardestit |
| bløyt | (legge i ~) luvátjit biedjat; (klærne er i ~) biktasa li luván |
| bløyte | luvvadit; luvátjit biedjat; (~ litt el. i all hast) luvvadasstet st; (~ nå og da el. fl.ggr.) luvvadallat l; (~ skinn)loahtjot tj; (~s, om skinn) loatjoduvvat v |
| blå | alek aleg- attr. alek; lahtte ht attr. lahtte; ta litt ~tt og gult og rør om válde binnáv alegis ja viskás ja de fiero; skarp ~ tsahka alek; lyse~ tjuovggisalek |
| blåbær | sarre r(Vaccinium myrtillus); (plukke ~) sarrit (r'r) |
| blåklokke | gahpergiedjek -giedjeg- (Campanula rotundifolia) |
| blålyng | vuorkkodaŋás -dagŋas- (Phyllodoce caerulea) |
| blåmeis | alekbiddjá el. alekgattsak -gattsag- (PARUS CAERULEUS) |
| blåmerke | (i hud) sáhppe hp; (få ~) sáhppot hp |
| blås | (røyk) suovva v; (ta seg en ~) suovastasstet st, tsåjtsestit |
| blåsebelg | båsun el. dållåbåsun |
| blåse | båssot s; (~ én gang, ~ ut el. på) båssit (s's), ~ ut stearinlyset båssit ginntalav; (~ litt, svakt) båsudit; det ~r litt ute ålggon unnán båsut; (~ om vind) bieggat kk; (~ i en bestemt retning) fællat (l'l) ll; fra hvilken retning blåser det? gåsstå biegga fællá?; (~ en mild luft på vinteren) lahodit; (~ opp om vind, begynne å ~) biekkastit; (~ friskt, ryke)tjavvásit; (det å ~ friskt om vind) njaden; det blåste friskt nuorre lij njaden;(~ svakt, men kaldt og bitende) vahtjot tj, vatjojdit; (~ svakt, men kaldt og bitende, svakere enn vatjojdit) ruvojdit; (~ fra ulike hold) gájmardallat l; (sted hvor det alltid ~r) bieggá attr. bieggás; (sted hvor det ikke ~r) suojes suodjás- attr. suojes; (~ til liv) hekkav tsahkkidit |
| blåseinstrument | båsun |
| blåskjell | gájttsaskálltjo ltj (Mytilus edulis) |
| blåst | biegga kk; (kald ~, om vinteren) ruvojbiegga kk; (kald ~, vår og høst; langvarig kald ~) gutjel guhtjál- el. gutjol guhtjul-; (~ med nedbør, regn el. sludd)rávtjádahka g; (~ med nedbør i form av snøblandet regn el. sludd om høsten) ráttádahka g |
| blåstfull adj. | biekkos bieggus- attr. biekkos |
| blåstrupe | biellotsihtse ts (l'l) (LUSCINIA SVECICA) |
| blåveis | (blått øye) sáhppetjalmme lm |
| blåøyd | (blå øyne) alektjalmme lm, alektjalmak -tjalmag-; (godtroende) jáhkkarádas -rádas- |
| bobestyrer | oabmeháldadiddje |
| bobil | årrombijlla jl |
| boble s. | (gass- el. luftblære) bullar bullar- (l'l); (oppblåst ~) båsunis ss s |
| boble v. | bullardit; (koke og ~) råtjadit; (la koke og ~) råtjadahttet ht; (~ el. fosskoke) dåtjårdit; (la ~ el. fosskoke) dåtjårdahttet ht |
| bod | buvdda vd; vuorkudahka g |
| boendepr.pt. | årro (r'r) |
| bofast | stuovesårro (r'r) |
| bogsele | (av skinn som ligger inntil bakre del av halsen) gæsás, pl. gæssása |
| bog | tjoamodis ss s |
| bogtre | (til kjørerein; innført av innflyttede samer fra nord) læŋŋga ŋg; sette ~ på kjørerein lieŋŋgit |
| bokanmeldelse | girjjeárvustallam |
| bokanmelder | girjjeárvustalle |
| bokbuss | girjjebussa (s's) ss |
| bokfink | bejbusj bejbutj- (FRINGILLA COELEBS) |
| bokforlag | girjjealmmudahka g |
| bok | girjje rj; (liten ~) girjásj girjátj-; jeg kjøpte ei ~ oasstiv girjev; ta ~a di med deg válde girját maŋen |
| bokhandel | girjjeoases -oassás- |
| bokhandler | girjjeoasestiddje |
| bokhylle | girjjehilldo ld |
| bokkatalog | girjjekataloga |
| boklager | 1(lagringssted) girjjevuorkudahka g; 2(samling) girjjevuorkká rk |
| boklansering | girjjealmodibme m |
| boklig | girjálasj ttj |
| boklærd | girjálasj ttj |
| bokmelding | girjjeguládus ss |
| bokmerke | girjjemærkka rk* |
| bokmål | girjjegiella l, girjjedárro r; (norsk ~) (vuona)girjje(dáro)giella l el. (vuona)girjjedárro r; ~sordbok girjjegielbáhkogirjje rj |
| boknafisk | boahkkeguolle l |
| bokne | boahkkot hkintr.; (~t) attr. boahkke; de hengte den opp for å ~ gatsostin båhkutjit |
| bokomslag | girjjeskálmmá lm |
| bokomtale | girjjeárvustallam |
| bokostnad | årromgållo l |
| bokperm | (girjje)skálmmá lm |
| bokrull | girjjegoabrre br; en liten ~ girjjegoabrásj -goabrátj- |
| boksamling | girjjevuorkká rk; verdifull ~ árvulasj girjjevuorkká |
| boks | boaksa ks*, låda |
| bokse | (slå med neven) tjårmmådit; (fl.ggr.) tjårmmåt rm |
| bokserie | girjjerájddo jd |
| boksering | biráldahka g |
| bokspråk | girjjegiella l |
| bokstav | bokstávva v |
| boksåpner | boaksarabán |
| bokverk | girjjetjoahkke; praktfullt ~ tjáppa girjjetjoahkke |
| bol | biesse s; vepse~ væppsábiesse |
| bolig | (hus) goahte d; leie ~ goadev lájggit; (tilholdssted) viesso s, årudahka g; jeg har egen ~ mujna le ietjanim årudahka el. viesso; sommer~ giesseårudahka; i de evige ~er ihkeva årudagájn; (ha ~) viessot, årrot; i de evige ~er ihkeva årudagájn; ordet ble menneske og tok ~ iblant oss (Joh 1,14) báhko almatjin sjattaj ja viesoj mijá siegen |
| boligfinansiering | viessoruhtadibme m |
| boligsparing | viessosiesstem; ~ for ungdom viessosiesstem nuorajda |
| boligtomt | viesso- el. goahtedajvva jv |
| bolk | oasse s; (innlednings~) álggooasse s |
| bolle | (skål) gárre r; (hvetebrød) lájbásj lájbátj- |
| bolne | båhtånit |
| bolster | bålstår bålsstår- el. bånstår bånsstår- |
| boltit | láhul (charadrius morinellus) |
| bom | (skyte ~) bálldala vuohtjet |
| bom | (stang) tsagge kk |
| bombe | bummba mb |
| bombev. | bummbit |
| bomme | (med skudd) bálldala vuohtjet; (~ på, om vei, dør etc.)mållåt l +akk.; ( fl.ggr.)målådit |
| bompenger | gæjnnotsaggamrudá |
| bomull | bomhullo (l'l) ll |
| bomønster | årromvuohke g |
| bonde | båndor bånndur- |
| bondegård | båndorsijdda jd |
| bopel | åroj årruh- |
| boplass | årudahka g; årromsadje j, årojbájkke jk, sijdda jd; goahtesadje j; telt~ låvdagoahtesadje; ~ fra jernalderen goahtesadje ruovddeájges |
| bor | (verktøy) nábár, boarra (r'r) rr* |
| bord | (tøykant) buttas buddas-; (pynt, dekor på samekofte) sádjá j; (sy fast kantband og/el. ~) buddit |
| bord | 1(møbel) bievdde vd; (et lite ~) bævdásj bævdátj-; sette på ~etbævddáj biedjat; under ~et bievde vuolen;2(skåret trelast) bårdde rd; golv~ guolbbebårdde; (fjøl) fiello (l'l) ll; (side~ i båt) rabmo m el. bårdde; (side~ i pulk) lásta lásstag-; (øverste kant~ på en båtside, båtripe) bárda bárddag- |
| bordbakke | vanntsatsagge kk |
| bordbønn | biebbmolågos -låhkus-; lese ~biebbmolåhkusav låhkat |
| bordkniv | jåŋŋgå ŋg |
| bordplate | bievddediello l |
| bordtennis | bievddetennis |
| bore | boarrit (r'r); (~ med nábár) náberdit |
| borger | boarggár, viesát viesád-; viesajdiddje; alle landets ~e gájkka rijka viesáda |
| borgerrett | viesajdimvuohta d |
| borgerskap | viesajdimvuohta d |
| borg | laddne; inn i ~en laddnáj |
| bort adv. | 1(på, til et annet sted, i en annen retning)reise ~ vuolgget lg, vuolgget ieret; er dere på vei ~? lihpit us vuolgátjit?;sette lengre ~ duoppedit, miehtjedit; sette noe lengre ~ dåbedit; 2(ut av syne, vekk) komme ~ gáhtot d; få ~ gádodit; få denne ~ gádodit dáv; somle ~ noe láhppet hp; (fl.ggr. el. fl.ting) láhpadit; sløse ~ skidárdit; gå seg ~ láhpput (+ill.),(om flere el. den ene etter den andre) láhppudit; gå ~ (dø) jábmet m, guodet; disse er gått ~ dá li mijáv guodám; gå seg ~ (forville seg) tjádjánit, láhpput; ta ~ (fjerne) gádodit tr.; (komme lengre ~ enn man hadde tenkt seg, fjerne seg) virddut, fjerne seg el. komme ~ fra sannheten sádnesvuodas virddut; (komme lengre ~ enn man tenkte seg, forville seg) villat (l'l) ll; ~ fra åvdås, ierit, ierin pp.,adv.; ~ fra (en gruppe, et selskap) sieges pp.; gå ~ ifra bilen mannit ierit bijlas; 3(lengre ~ enn; lengre ~, om bevegelse) duobbel(a) pp. adv.; (lengre ~(e) enn)duobbelin; pp. (til) lengre ~ enn duobbelij; pp. fra (en plass) lengre ~ enn duobbelis pp.; (lengre ~, om beliggenhet) duoppep duoppebu-; det huset lengre ~ duot duoppep goahte; lengre ~(e) på (en plass) lengre ~adv. duobbelin; dåppebun; ~ bort guhkebuj (ill.)adv.; guhkebun adv. (iness.); (i retning til) dåppebuj; som er lengre ~ dåppep dåppebu- el. dåbep dåbebu-; (lengre ~, f.eks. fra varmen) miehtjep miehtjebu-; litt lengre ~(e) duobbelattjan adv. |
| borte | ierit, ierin; (langt ~)adv. guhkken, mælggadin; var du langt (~)? guhkken lidji?; Langt ~ ifraguhkket adv.; har du gått langt (langt ~ fra) i dag? guhkket la uddni vádtsám?; langt ~ framælggadis; har du vært ~ lenge? le gus mælggadav gáhtum?; lengre der borte dåbbelin; adv.der ~ fra, fra (en plass) lengre bort duobbelis; som er lengst ~ dåppemus ss s; den lengst ~ dat dåppemusán; (bli ~, være ~) gáhtot d; han har vært ~ fra jobb i to uker sån la bargos gáhtum guokta vahko; saksa er blitt ~ skárjjá l gáhtum; (bli ~, gå tapt) soaggot kk, dåssjånit (s'sj) |
| bortenforpp. | duobbelin; (lengre ~) dåbbelin; (til stedet lengre ~) dåbbelij |
| bortenfra | (fra stedet lengre ~) dåbbelis |
| borterst | dåppemus ss s; vi bor i det ~e huset mij årrot dåppemus goaden; ~ i gangen dåppemusán boadáldagán |
| bortest | dåppemus ss s; vi bor i det ~e huset mij årrot dåppemus goaden; ~ i gangen dåppemusán boadáldagán |
| bortforklare | (dysse) dieddjit; (gå omveier) måhkudallat l; (forvrenge) giejddet jd* |
| bortføre | vuolgadit, válldet ld; bli bortført vuolgaduvvat v, váldeduvvat v; folket ble bortført til Babylon álmmugav vuolgadin Babylonaj |
| bortgangen | (avdød) ieritvuolgge |
| bortgang | vuolggem, jábmem; uventet ~ hæhkkavuolggem el. hæhkkajábmem; hastig ~ gáhtjos vuolggem |
| bortgjømt | tjiegadum; (avsides)ávtas ávttas- attr. ávtas, diedjam; et ~ sted el. område diedjam |
| borti | (i berøring med) næjkkapp., adv.; komme ~ noen næjkka vádtset; støte ~ næjkkalit |
| bortimot adv. | vargga; hun tjente ~ 300 kr. for timentjijnnij vargga 300 kråvnå tijmmaj |
| bortkastet adv. | dåssjåj (s'sj), dåssjen (s'sj); alt strevet var aldeles ~ rahtjamus lij ållu dåssjåj; ~ tid dåssjåj ájgev gållådit; adj. dåssjedibme m attr. dåssjedis; ~ arbeid dåssjedis barggo |
| bortkommen | lahppum; en ~ hund láhppum bena; de bortkomne sakene dine láhppum gálvo el. gálvo majt lidji láhppám; den bortkomne sønn i bibeltekst (egentlig, sønnen som sløste bort sin arv) skidárbárnne rn |
| bortover | 1 milta, -rájge; gå ~ veien vádtset vedja milta, ~ stien bálgesrájge; 2~ under el. langs en bakke, et fjell vuolev; smyge seg ~ under bakkekanten dievávuolev njáhkat |
| bortre | dåppep dåppebu- attr. dåppep el. dåbep dåbebu- attr. dåbep; på ~ side dåppep bielen |
| bortskjemtadj. | vuonnak vuonnag- attr. vuonnak; (om f.eks. noen som ikke behøver å arbeide så mye) vuolodibme m attr. vuolodis; vuolok vuolog- attr. vuologis; (~ barn) vuonnak vuonnag-; (~ person) vuolok vuolog-; (være ~, leve i overflod) valjesvuodan viessot |
| bos. | 1(i uttr.sette bo) årruhav dahkat, viesov ássat el. tsieggit; 2(jur.) oabme m; dødsbo árbbeoabme m; gjøre opp et bo åmijt juogadit; skifte et bo åmijt tjuolldet |
| bosatt: | være ~ årrot r; registrert som ~ tjáledum årron |
| bosetningsområde | årromguovllo vl; årudahka g; det samiske ~ Sábme m; i de samiske ~ne sámij årromguovlojn |
| bosette | årrudahttet ht; (~ seg) årrut (r'r) (+ill.), årruhav dahkat; ~ i Musken Måsskåj årrut; (~, ofte i negativ kontekst) biedjadit |
| boss | (f.eks. av skohøy, tøy)muojsse js |
| bostedskommune | årromsuohkan, årojsuohkan |
| bostedsområde | årrombájkke jk |
| bosted | årromsadje j, årojbájkke jk, åroj årruh-; sette bo el. bosette seg (og bli boende) årruhav dahkat; (hus og heim) viesso s |
| bostyre | oabmestivrra vr |
| bostyrer | oabmeháldadiddje |
| bostøtte | årromdoarjja rj* |
| botanikk | botanihkka hk |
| botemiddel | divá divvag- |
| botferdig | buorrániddje pr.pt. |
| botn | (i hav, sjø o.l.) båddne dn; (~ i kar, båt etc.) vuodo |
| botne | båddnit |
| botnfryse | tjihttat ht |
| bot | sáhkko hk; (gi ~)sáhkkudit; (få el. pådra seg ~)sáhkkudallat l, sáhkov giesset; (~ og bedring) buorádus ss s; (gjøre ~, vende om) jårgijdit, buorádusáv dahkat |
| boutgift | årromgållo l |
| bo | årrot r, viessot s; hvor bor du? gånnå åro?; bo billig álbet viessot; (bo over en viss tid) årudit; (bo lenge på en plass) viesajdit; bo hos kjente oahppásij lunna årrot; bo i utlandet ålggorijkan årrot; (leve) viessot s;hvordan har du det? gåktus vieso?; bo sammen aktan årrot el viessot; en som bor et steds. årro (r'r); en som bor for seg selv el. alene aktuviesun |
| bra | 1(god) buorre r attr. buorre; buorak buorag- attr. buorak; ~ forslag buorre oajvvadus; anse som ~ buorren adnet; ~ til en viss grad muhtem mærráj buorre; ~ til noejuonenik buorren; ~ folk buorre ulmutja; ganske ~ buorakláhkáj, buoragit; (bli ~ el. bedre)buorránit, (bli ~, bedre el. likere) bárránit; (viktig) mávsulasj ttj; (behagelig) vuogas vuohkas- attr. vuogas; (særlig ~, ved tvil el. nektelse) heva attr. heva; 2(helse) vieddje, buorak buorag-; jeg kjenner meg ikke helt ~ iv la ållu vieddje; bli ~ væddját, buorránit, bli ~ etter et anfall svijggat jg; 3adv. (tilstrekkelig) nuoges nuohkás- attr. nuoges; galle (l'l) ll; ~ med penger nuohkásav el. galle biednigijs; (temmelig) viehka, ~ sterk (om vind) viehka garras; være ~ trett liehket viehka vájbas; 4adv. (godt) buorre r, buoragit, buoret; det var ~ å komme hjem buorre lj sijddaj boahtet; jeg greier meg ~ buoragit mån bierggiv; ha det ~ vieso buoragit; (skikkelig) smidát, tjiehpet, arbeider ~ smidát barggá, hun leser riktig ~ riek tjiehpet låhkå |
| brake | juhtsat ts; dudnat n; (~, om torden) ruossjket sjk, sjierggit, sjærggot rg; tordenen ~r átjá ruossjká; (~, om et tre som faller over ende) ruossjket sjk; (~ en gang, om et tre som faller over ende, om torden) ruosjkedit; (knake) ruohtjat tj |
| brak | juhtsa ts; (på avstand) dudna n |
| brannbil | jáddadimbijlla jl |
| brann | buollem; dållå l; vi må slokke ~ hæhttup dålåv jáddit; (stå i ~) buollet l; (komme i ~) buollát; (sette noe i ~) buollidit; en liten ild kan sette den største skog i ~ unna dålåsj máhttá ålles vuomev buollidit |
| brannmann | jáddijiddje |
| brannslange | jáddadimsláŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ |
| brannslukker | jáddijiddje |
| brannsted | (sted hvor det har vært skogbrann) roavve v; (~ i naturen) guorbba rb |
| brannsår | buollemhávve v |
| brannvegg | suoddjimsiejnne jn |
| brannvern | buollemsuodjalibme m |
| brannvesen | buollemdåjmadahka g |
| bransje | suorgge rg, æládussuorgge rg |
| brattheng | rádes rádás-; ned ~etrádásav vuolus |
| bratt | rádes rádás- attr. rádes; opp den ~e liarádes buoldav bajás; (svært ~, loddrett) tsækko attr., (svært ~, loddrett) tsækkok tsækkog- attr. tsækkogis; (svært ~ parti) tsækkok tsækkog-; (~est)rádásamos rádásabmus-; ned gjennom det ~este partietrádásabmusav vuolus |
| brattstup | tsækkok tsækkog- |
| bre | 1 (dekke over) gåbttjåt btj, gåbtjådit; ~ noe over barnet mánáv gåbtjådit tr.; 2refl.(~ seg ut, om språk, sykdom etc.) intr. oabllot bl, oabllánit; (~ noe ut, gjøre kjent) oablodit tr., (~ utover) oabllit tr.; (~ seg ut, flamme opp, om f.eks. et rykte)låvgijdit; (~ seg, om vann o.l.) lassjkat sjk; (~ seg utover, om smeltevann) oavllot vl; (~ seg ut, f.eks om en dyreflokk) giejvijdit, bådestit; (~ seg ut i lengden etter hverandre, i en lang rekke) skánjgadit; 3(legge utover; ~ ut, fl.ggr. el. fl.gjenstander) luobbot pp; (~ ut, en gang el. en gjenstand) luobbit; (~ seg ut, om f.eks. væske, deig) luoppedit; (breie gress, høy, klær, bre ut, om bl.a. høy, klær) ladjot j; (~ ut slik at det blir slett) siejggit |
| bre | 1(isbre) jiegŋa ŋ; (gammel is) goasstejiegŋa ŋ; 2(snøbre, som ikke smelter) jiehkke hk; (mindre snøbre som ikke smelter) jassa s; (snøflekk el. snøfelt på fjellet om sommeren) tsuobttsa bts; (gammel sammenføket og sammenpakket slett snø på fjellet om sommeren) dielle l |
| bre | 1(tjærebre) darvvat rv; 2(smelte); ~ smør vuojav suddadit el. lånjgijdahttet ht; ~ snø salggadittr., siektet vt*, sagŋadit |
| bred | 1(konkret betydning) gåbdde bd attr. gåbdes el. gåbddis; gåbduk gåbdug- attr. gåbdå; den ~e vei gåbdes gæjnno; (bli ~ere) gåbddot bd; (gjøre ~ere) gåbdedit; (~ere) gåbdep gåbdebu- attr. gåbdep; (~est) gåbdemus ss s; 2(om tøy, not, garn) vuoppsá attr. vuoppsás; (~t) vuoppsát adv.; 3(vidstrakt) vijdes vijddás- attr. vijdes; en ~ språklig kompetanse vijdes gielalasj máhtudahka; i det vide og ~e, vidt og ~t vijddát |
| bredbånd | gåbddåbádde tt |
| bredd | (i ~ med) buohta adv., pp.; bálldalin pp., prp. adv., ( i retning til) bálldalij pp., prp., adv.; (i ~ med hverandre)buohtalakkoj, sijddolakkoj el. sijddulakkoj, bálldabårruj adv.; snakke i munnen på hverandre bálldabårruj ságastit |
| bredde | gåbddudahka g; måle husets ~ goade gåbddudagáv mihttit; fem meter i ~n vihtta mehtara gåbddudahkaj |
| breddeidrett | sahtevalástallam |
| bredd s. | 1(rand av fast land) gádde tt; ved elve~en jåhkågátten; ved ~en av Jenisej floden Jeniseja ædnogátten; på den andre ~en nuppe bielen; 2 (øvre kant) rabdda bd; fylle koppen til ~en dievddet gåhppårabddaj |
| bredt adv. | gåbdugit el. gåbdugijt; gåbdet; snakke ~ gåbdet sáhkadit |
| bregne | (skogburkne)gájtsagis ss s (athyrium filix-gemina,bregnesort som ble brukt som tilleggsfór for sauer og geiter) |
| breibeint | (gå ~) ræhtánit |
| breibrystet | (og sterk, om menneske og dyr) válmmá attr. válmmás |
| breiflabb | gærdosnjálmme lm (Lophius piscatorius) |
| brei | gåbdde bd attr. gåbdes el. gåbddis; gåbduk gåbdug- attr. gåbdå; (bli ~ere) gåbddot bd; (gjøre ~ere) gåbdedit; (~ere) gåbdep gåbdebu-; (~est) gåbdemus ss s |
| breiskuldret | hárddu attr. hárddus, oalggá attr. oalggás |
| breke | bæhkot g, mæhkot g; (~ en gang) bægádit, mægádit; sauene ~r sávtsa behku; de kom ~nde mægo båhtin |
| brekke | (bratt bakke) vierra r |
| brekke | 1(~ seg, kaste opp) båltåstit, (spy) vuokset vs; 2(om sjøen, bølger)márrat r, márajdit |
| brekke | doadjet j; (~ fl.ggr. el. fl.ting)dådjalit; (~s) doaddjut; (~ en trestamme, om stormen) mårddet rd; (~, om is, skare, snøbro over elv) lábllat bl |
| brekkjern | gadtsaruovdde vd |
| brekkstang | gágga kk |
| brem | (skygge, skjerm, brem på hodeplagg) gajbba jb; skyggelue gajbbagahper |
| bremse | gåhtsat ts (3.p.sg.pres. goahtsá), (~ så smått el. f.ggr.) gåtsadit, (~ fort) gåhtsalit; ~band el. ~skive gåtsaldahka g |
| brems | gåtsan, gåtsaldahka g, gåtsadis ss s; (fot~) juolggegåtsan |
| brenne | 1 (være i brann) intr. buollet l; skogen ~r miehttse buollá; (~s, bli brent) buollet l; (~ seg på noe) buolatjit; (ta fyr, begynne å ~) buollát (l'l); (begynne å ~) buollegoahtet d intr.; sted hvor skog el. mark har brent buollám s.; 2(tilintetgjøre med ild) tr. boalldet ld; ~ rusk og rask rugijt boalldet; (~s, bli brent) boaldeduvvat v; dette rasket skal ~s dá ruge galggi boaldeduvvat; (begynne å ~) boalldegoahtet d tr.; 3(varme);(~, om solen) goarddet rd, (bli brent av solen) goardádallat l; (~ bål) dållit (l'l); (~ bål, fl.ggr. el. over tid) dållidit (l'l); (~ for oppvarming, fyre) barddit intr.; (~ fort el. lett, omk noe brennbart) snjirbbat rb; (~ sakte, om en vedkubbe el. en trestokk) jatsijdit;(~ sakte) njåssat s; (ose) loahkot g; 4(~ i begjær) usstodit, hálojs buollet; (~ for noe, for det gode) liehket sávre; buorráj barggat, viggat; ~ duovlle på huden, moxabrenning) duovllot |
| brennende | buolle (l'l); ~ hat buolle vassje; med ~ iver buolle vájmujn; vær ~ i ånden bissut hárdesvuodan; ~ vedtre rádde tt |
| brennesle | bastasjrásse s (Urtica dioica) |
| brennevin | buollemvijnna jn |
| brenning | buollem, boalldem; ~ av leire læŋŋgáboalldem; (bølger) bárro r, doajáldahka g |
| brennmanet | svállásnuolgga lg (Cyanea) |
| brennoffer | boalldemværro r; ~ og syndoffer brydde du deg ikke om boalldemverruj ja suddoverruj ittji lijkku |
| brennstoff | boalldemus ss s |
| brensel | (brennstoff) boalldemus ss s; (ved) dållåmuorra r, boalldemmuorra r |
| bresprekk | jiegŋasálla l |
| brest | (i hardt materiale) liejmme jm; (få et ~, om hardt materiale) liejmedit, læjmmot jm |
| brett | (plate) svijlla jl; diello l; (noe som er ~et sammen)máhttse hts; (~ på klesplagg o.l.) mærŋos mærŋŋus-; ~en på buksa båksåmærŋos |
| brette | máhtsastit tr.; (~ en kant) merŋastit; (~ fl.ggr.) máhttsot hts tr.; (~ seg) máhtsedit intr.; (~t) attr. máhtso; adv. máhttsot, (~ i kanten) mærŋŋot; (bli ~t) máhtsoduvvat v; (få brett på seg) máhttsasit |
| brettkjører | fiellotjerastalle |
| brevavsender | girjjesáddijiddje |
| brevforbud | tjálatjimbuorgulvis ss s; fangen fikk brev- og besøksforbud fáŋŋga oattjoj tjálatjim- ja guossidimbuorgulvisáv |
| brev | girjje rj; skrive ~ girjev tjállet |
| brevveksle | tjálatjit |
| brevveksling | tjálatjibme |
| briller | tjalmmeglása pl. |
| bringe | 1(~, hos levende dyr) válmme lm; 2(del av slakt) mielgga lg |
| bringebær | gahpermuorjje rj (Rubus idaeus) |
| bringe | doalvvot lv; hente og ~ viedtjat ja doalvvot; komme med, ha med seg buktet vt, fl.ggr. el. den ene etter den andre buktalit; ~ noe tilbake máhtsadit; ~ lys tjuovgadit; ~ på fall jårrålahttet ht; ~ i søkelyset tjalmostahttet ht; ~ videre doalvvot lv, diededit, guoddet tt; ~ ulykke buktet vuorbedisvuodav; ~ til taushet sjávvunahttet ht; ~ en til fortvilelse dármeduhtet ht; ~ en sak i orden ássjev rájddat |
| brink | (bratt bakke) vierra r |
| bris | (frisk ~) tjavve; (laber ~)rábttja btj; (lett ~) råda; (østlig lett ~) lulátråda, luládakråda; (vestlig lett ~) alátråda, aládakråda; (vindpust) svidá; (luftstrøm) suojgge jg |
| brist | 1(revne) liejmme jm; brist i ribbein liejmme hiertikdávten; 2(mangel) vádne n |
| briste | (brekkes) doaddjut; (~, om is) ruossat s, lábllat bl; (~, om skare, snøbro over elv) lábllat bl; (sprekke) ráhkat g, liejmedit; (slites over, brytes av) boarkkanit; tauet brast doahke boarkkanij; (om knopper) luorkijdit; (gå i stykker) tsuovkkanit; (~ i gråt) tjierrut (r'r) |
| bristing | tsuovkkanibme m |
| brodd | snjuhtje tj el. båsstemsnjuhtje tj |
| brodere | hiervvit, girjodit; (med tinntråd) daddnit; (~ i sikksakk) viŋgodit, viŋgardit |
| broderkjærlighet | vielljalasjgieresvuohta d, vieljatjij gieresvuohta d |
| broderlig adv. | vieljalattjat |
| broder | viellja lj |
| broket | (spraglet) girjak girjag- attr. girjak ~ girjagis; (innfløkt) råntsak råntsag- attr. råntsagis |
| brokk | broahkka hk* |
| bronsealder | brånssåájgge jg |
| bronse | brånsså ns; han vant gull og ~ sån vuojtij gållev ja brånsåv |
| bronsemedalje | brånssåmedállja lj |
| brordatter | (for 'tjiehtje' mann) tjiehtjev; (for 'siessá' kvinne) siessal |
| brorpart | ienemus oasse; ~en av fangsten ienemus oasse bivdos |
| brorsønn | (for 'tjiehtje' mann) tjiehtjev; (for 'siessá' kvinne) siessal |
| bror | viellja lj; si til min ~ at han må kommegåhtjo vieljam boahtet; dette er til min ~ dát la vielljasim; jeg fikk denne fra ~en min oadtjuv dáv vieljastim; ~en hans var kommet vielljas lij boahtám; hun hadde lånt bilen til ~en sin vieljas bijlav lij luojkkam; ~en hans/hennes veljap; (liten ~) vieljasj vieljatj-; (brødre, seg imellom) vieljatja; de to er brødre såj libá vieljatja; brødrene Per og Ole vieljatja Piera ja Vuolli; kjær ~ vielljagieres -gærrás- el. gieres viellja; min kjære ~ vielljamgieres; til mine kjære brødrevielljagærrásijda |
| bro | råvve v; ~løs råvedis attr. |
| brosme | roassmo sm; loahkka hk* (Brosme brosme) |
| brott | doajáldahka g |
| brottsjø | goabrrebárro r, doajáldahka g |
| brudd | (om f.eks. i telesambandet; ~ i en dike) boarkka rk*; (~ i hardt materiale) liejmme jm; (~ i en fotballkamp) tjiektjamboarkka rk*; (få et ~, om hardt materiale) liejmedit, læjmmot jm; de er anmeldt på grunn av ~ på loven sij li guoddaluvvam gå e lágav berusta |
| bruddstykke | liejmme jm |
| brudebilde | válldagåvvå v |
| brudebukett | moarsse giedjektjanos -tjadnus- |
| brudekjole | hedjatjåvllå vl, hedjavuolppo lp |
| brudepar | gállasjguojmitja, válldárapl. |
| brudepike | moarssenejtsusj -nejtsutj- |
| brudeslep | moarssegesun |
| brudespore | moarsserásse s (Gymnadenia conopsea) |
| brudgom | irgge |
| brudgomstale | irggehålla l |
| brud | moarsse; en ~ pyntet for sin brudgom moarsse irggásis hiervviduvvam |
| brudulje | sturra r |
| bruk | (utsatt garnbruk) jåddo tt; (sette ut et ~) jåttådit |
| bruk | 1(det å bruke) adno n, adnem; i ~ anon; komme i ~ adnuj boahtet; til vinter~ dálvveadnuj; gjøre seg ~ av el. nyttiggjøre seg avávkástallat l; ha ~ for dárbahit; jeg har ikke ~ for den mån iv dav dárbaha; gå av ~ hiejttet adnemis; 2(forbruk) gållådibme; penge~ ruhtagållådibme; 3(virksomhet) barggo rg, doajmma jm*; jord~ ednambarggo rg |
| brukbar | dågålasj ttj; adv. dåhkkidahtte, dågålattjat, buoragit |
| bruke | adnet n, bruvkkut; jeg ~r kniven mån anáv nijbev; (~s) aneduvvat v, hva ~s det til? masi dat aneduvvá?; (nyttiggjøre seg) ávkkit; (forbruke) gållådit tr., bruke el. sløse med penger biednigijt gållådit; han ~r alle pengene sån gållåt divna biednigijt; (~ opp) loapptet pt,han brukte opp alle pengene låptij divna biednigijt; (~ tid på noe) ádjánit; ~ munn njálmostit |
| brukelig | anedahtte; (passende, dugelig)gávnas gávnnas- attr. gávnas |
| bruker | addne |
| brukergruppe | addnejuogos -juohkus- |
| brukerhåndbok | (addnij)giehtagirjje rj |
| brukernavn | addnenamma m |
| brukerprogram | (addnij)prográmma (m'm) mm |
| brukerundersøkelse | addnijguoradallam |
| brukerveiledning | addnijbagádus ss s |
| brukervennlig | álkke attr. álkkes; ~ oppslagsverk álkkes diehtogirjje |
| bruksanvisning | adnembagádus ss s |
| bruksgjenstand | adnogávnne vn, adnogálvvo lv |
| bruksområde | adnosuorgge rg, adnemsuorgge rg |
| bruksrett | adnemriektá, ávkkimriektá |
| bruksting | adnogávnne vn, adnogálvvo lv |
| brukt | 1(~ el. slitt, om gjenstand, ikke ny) oames oabmás- attr. oabme; ~e klær oabme biktasa; (mere ~) oabmásabbo pp attr. oabmásap; (mest ~) oabmásamos oabmásabmus- attr. oabmásamos; 2(ikke ren, skitten) duolvas duolvvas- attr. duolvas; anedum; håndkleet var ~ sigárdahka lij andum el. duolvas |
| bruktbil | oabmebijlla jl |
| brumme, brumle | mudárdit |
| brumme | (om bjørn) råhkot g |
| brun | (rød~) russjkat russjkad- attr. russjkis; (~ el. mørk om hudfarge) gábmat gábmad- attr. gábbmis; (bli ~ i huden) gámudit; (mørke~, om håret på en rein) rijmek rijmeg- attr. rijmek el. rijmegis |
| brune | (om hud, tremateriale) gámudahttet ht; (brenne, grille) goarddelit |
| brunnakke | snárdal snárddal- (anas penelope) |
| brunst | (rein, elg) ragát ragád-; (om hest, ku, sau) stiblla bl; (om hund, katt, skogsdyr) giejmme jm |
| brunstlukt | tjuovdda vd; (ha ~, lukte brunst) tjuovdijdit |
| brunsttid | (om rein, elg) ragátájgge jg; (om hund, katt, skogsdyr) giejmmeájgge jg; (om hest, ku, sau) stiblla bl |
| bru | råvve v |
| brus | (brusende lyd) skåvva v; elve~et jågå skåvva; ~et av veldige vannmasser og drønnet av sterk tordenskåvvå tjátjijs ja jubma rámes átjárájdes |
| brus | (drikk) bruvssa vs |
| bruse | (om foss, vind, sjø) skåvvat v (3.p.sg.pres. skoavvá); bekken ~r jåhkå skoavvá; (~ om opprørt hav el. vannmasser) márajdit, márrat r; (~nde, om hav, sjø) márajdiddje; og røsten lød som ~et av veldige vannmasser ja jiedna degu márajdiddje tjátjij juhtsa; (syde)råhtjat tj (3.p.sg.pres. roahtjá); (skumme) burssjot rsj, bårssjot rsj; (~ opp, om person) moasjádit |
| brusende | (brennende) buolle (l'l); (~ om opprørt hav, vannmasser) márajdiddje |
| brusflaske | bruvssabåhtål |
| brushane | tjehpurislådde tt (philomachus pugnax) |
| brusk | njuorges njuorggá-; (den senete enden) tjagár tjahkar-; (nese~) njunnjenjuorges -njuorggá- |
| bruttoformue | bruttoåbmudahka g, bruttoruhtaåbmudahka g |
| bruttoinntekt | bruttosisboahto d, bruttoboahto d |
| brydd | (bli ~, rådløs) vuorrástuvvat v, (bli ~, forlegen) hehpanit; (gjøre noen ~, rådløs) vuorrástuhttet ht, (gjøre noen ~, forlegen) hehpaduhttet ht |
| bryderi | duojkke jk |
| brygge | briggo kk; (kai) kádja j |
| brygg | massta st |
| bryllup | (ofte i pl. form) hedja j; feire ~ hejastallat l |
| bryllupsdag | 1 hedjabiejvve jv; 2(årsdag for inngåelse av et ekteskap) válldabiejvve jv: feire 40-års ~ ávvudallat 40-jage válldabiejvev |
| bryllupsfeiring | hejastallam, hedjaávvudallam |
| bryllupsfest | hedjaávvudallam, hejastallam, jugálvis ss s |
| bryllupsfølge | hedjaguosse |
| bryllupsgave | hedjavattáldahka g, hedjavadda tt |
| bryllupsgjest | hedjaguosse (s's) ss |
| bryllupsklær | hedjabiktasa, hedjagárvo pl.; uten ~ hedjabiktasahtá |
| bryllupsnatt | hedjaidja j |
| bryllupsreise | hedjamanno n |
| bryllupssal | hedjahuonaj -huodnah- |
| bryllupssang | hedjalávla -lávllag- |
| bryllupsselskap | hejastallam, hedjaávvudallam, jugálvis ss s; holde ~ hejastallat l |
| bryne s. | dábttjá btj; sadjet j |
| brynev. | dábttjat btj |
| brynje | ruovddegárvvo r |
| bry s. | vájvve jv, noade, barggo rg; dette ble til ~ for oss dát sjattaj midjij vájvven; til ~ for folk ulmutjijda noaden; du får dette for ~et oattjo dáv bargo åvdås |
| brysk | råsjkas roassjkas- attr. råsjkas; du er altfor ~ mot kameratene dine dån la ilá råsjkas rádnaj vuosstij; (~ person) roassjka sjk* |
| brysom | vájvve jv attr. vájves; ~me spørsmål vájves gatjálvisá; (innpåsliten, frekk) nierbak nierbag- attr. nierbagis; adv.det ble for ~t sjattaj ilá vájvven |
| bryst | 1(kroppsdel mellom hals og mage) mielgga lg; radde tt; (skrått over ~et, f.eks. om en lasso som man har over skulderen og under armen på motsatt side) valágin iness., valagin ill.; slå seg for ~et rattev spettjudit el. tsabmatjit; 2 (på kvinne) njidtje ttj, tjidtje ttj; (gi ~) njamádit; 3(bringe) válmme lm; (del av slakt) mielgga lg; 4(del av klesplagg som dekker ~et) åhtså ts; åpent ~ rabás åhtså |
| brystbein | mielggadákte vt; (~et på fugl) biksa vs |
| bryste | (~ seg) bivtjudallat l |
| brystfinne | (på fisk) áttsal ádtsal- |
| brysthule | vuobdda bd |
| brystkasse | mielgga lg |
| brystklede | (løs krage som dekker bryståpningen i kofte) sliehppá hp |
| brystparti | mielgga lg |
| brystside | hiertik hiertig- |
| brystvorte | njidtjeurbbe rb |
| bryte | 1(knekke) doadjet j; ~ beinet juolgev doadjet; (~ av fl.ggr. el. fl.ting) dådjalit; (~s) doaddjut; doajeduvvat v; (delvis ~s, om grein etc.) smiessjkat sjk; (~ en trestamme, om stormen) mårddet rd; (~ en samtale o.l.) boarkkit; (~ fl.ggr. el. i fl. biter) bårkudit, boarkkot rk; (~s) boarkkanit; (~ over ende, felle)tr. lággit; (bakse, ~ og bende) gággat kk, (litt el. én gang) gákkastit; 2(om sjøen, bølger)márrat r, márajdit;3 (sport) fággádit, frekv. fággádallat l; (~ noen over ende, slenge på gulvet) slággit; 4(ikke oppfylle, ~ en avtale o.l.) doadjet j, dåssjidit; ~ loven lágav doadjet; ~ framihtet d; sola brøt fram biejvve idij; (om dag) sjuoludit; dagen brøt fram sjuoludij; (få fram, arbeide opp) ruoddit, råggåt kk; ~ mark (ednamav) ruoddit; ~ malm málmav råggåt; ~ inn gajkudit; tyver ~r inn for å stjele suollaga gajkudi suoládittjat; ~ med (gå bort fra)guodet, hiejttet jt*; han brøt med dem sån guodij sijáv; ~ opp (dra) vuolgget lg; når brøt dere opp? gallen vuolgijda?; det var natt da vi brøt opp idja lij gå vuolgijma; jeg vil ~ opp herfra sidáv dássta vuolgget; (~ opp, slite i stykker) gajkkot jk, gajkudit; ~ opp en dør uvsav gajkkot el. gajkudit; (~ opp med et rykk) gajkedit; ~ på(et språk) råhtot d +ill.;~ sammen vierrat r, doaddjut; brua brøt sammen råvve vieraj; ~ sammen i gråt tjierrut (r'r); ~ ut(om ild, krig, uroligheter etc.) buollat l'l); ilden brøt ut dållå buolláj; det brøt ut alvorlige uroligheter alvos stuojmme buolláj; (om epidemi, sykom) ællát (l'l); ~ ut i gråt tjierrut (r'r); ~ ut i latter tjajmmagoahtet d |
| bryter | fággegievrra vr; elektrisk ~ bårkun |
| brytering | biráldahka g |
| bryting | fágge kk, fággádallam |
| bry v. | 1(umake) árret r, muodástuhttet ht, vájvedit; jeg skal ikke ~ deg lenge iv de galga duv vuojga mælggadav árret; kan jeg ~ deg litt? máhtáv gå árrelit duv?; ~ hodet (hjernen) ájádallat l; 2(~ seg om noe el. noen)berustit (+elat), berustallat l, lágedit, vieledit; jeg ~r meg ikke om dere mån iv dijás berusta; bryr du deg ikk om at din søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? i gus berusta gå oabbát muv aktu gájkka bargat?; han ~dde seg ikke om noe sån ittjij masstak berusta; han ~r seg ikke om den sån ij dav lágeda el. sån ij dassta berusta; (~ seg om, ta noe(n) høytidelig) jerudallat l; ingen ~r seg om han aktak e suv jerudalá; (~ seg om å, gidde) vissjat sj; (~ seg om slekta) bærástit; uten å ~ seg om berustahtek, vieledahtek |
| brøddeig | dájgge jg |
| brøde | mieddem |
| brød | lájbbe jb, stummpa mp; små~ lájbásj lájbátj- |
| brødsbrytelse | lájbbedoadjem |
| brødskive | sjijvvo jv |
| brøkstrek | tsuovkkasáhtso ts |
| brøk | tsuovkka vk |
| brøle | 1(om større dyr) sjierggit, (fl.ggr.) sjærggot rg; løven ~r lædján sjærggu; en ~nde løve sjærggo lædján; 2(rope) ruodjat j, ruossjket sjk, (~ plutselig) ruodjalit, ruosjkedit; (~ med grov røst) sjæhkot g; han brølte av smerte ruosjkedij báktjasijs |
| brøl | sjiergge rg, ruodja j |
| brønn | 1 (vann~) ruddne dn, tjáhtjeruddne dn; 2 (~ i båt) ruvve (v'v); 3 (hull boret i grunnen) rájgge jg; 4 (avgrunn) tjiegŋalis ss s |
| brøyte | (snø på gårdsplass) sjålkkit |
| brøytekant | muohtatjastas -tjasstas- |
| brøyte | sállat l; (~ snø) muohttagav sállat |
| brådyp | viebmal attr. viebmalis; runnda nd |
| brå | hæhkka attr.; ~ død hæhkkajábmem; adv. (~tt) hæhkkat |
| bråk | 1(larm) juhtsa ts; (leven, surrende støy) sjurra r; det er for mye ~ i den klassen dan klássan le ilá sjurra; (støy av mennesker som snakker) sjudde tt; 2(konflikt) rijddo jd; ~ og spetakkel rijddo ja stuojmme; (opprør, spetakkel) stuojmme jm; gjør du det, så blir det ~ jus dav dagá, de sjaddá stuojmme;(krig, slåsskamp) doarro r; egle el. yppe til ~ doarov hállsjedit; (ufred);skape uro og ~ ráfeduhttet ht; skape uro og ~ (skape store omveltninger på et sted) bájkijt gåmådallat |
| bråke | 1(larme) juhtsat ts; (~ plutselig) juhtsalit; (ståke, herje) radjuhit, sjurrat r; 2(holde spetakkel) stuojmmit; (ha konflikt) rijddalit; ~ seg imellom rijddalit gaskasa; (yppe til slåsskamp) doarov hállsjedit |
| bråkebøtte | dårun |
| bråkete | (som vil slåss) dårun attr. dårunis; dårrulis; (larmende) sjurra r; en ~ klasse klássa gånnå le sjurra |
| bråkmaker | (som gjerne vil slåss) dårun; (som skaper konflikt) rijddodahkke |
| bråsint | hæhkkamoarrá (r'r) attr. -moarrás (r'r); (~ person) hæhkkamårak -mårag- attr. -mårak; (en som er ~) hæhkkamårak -mårag- |
| bråstoppe | intr. hæhkkat ganugit, tr. hæhkkat ganugahttet ht; (~ av forbauselse) stardedit |
| budbringer | sáhkaguodde; (utsending) rájadus ss s |
| bud | budá; (befaling) gåhttjom; (~ til noen om å komme el. å gjøre noe) rávvak rávvag-; de ti ~ lågev budá; (sende ~ på el. etter noen el. noe) rávvit (v'v) |
| budbærer | sáhkaguodde, (utsending) rájadus ss s |
| budsjett | budsjæhtta ht* |
| budsjettere | budsjehterit |
| budskap | 1(bud, nyhet) sáhka g, budá; døds~ jábmemsáhka g; det glade ~ ávvosáhka; hoved~ oajvvesáhka g; (noe å si) javllamus ss s; (ordet) báhko g; (innhold) sisadno; filmens ~ filma sisadno; 2språkv. diehto d |
| bue | (pilbue) juoksa vs; (~ i pilbørse) svæjbba jb*; (bøyning, senkning) sliegge kk; (stor ~ el. sving) svigge kk; (fot~, mediale ~ i foten) boarkka rk* |
| bueformet | biktjot adv.; bivtjo attr. |
| buegang | tjuolldahálla l; i Salomos ~ Salomoa tjuolldahálan |
| buestang | ådnåris s ss |
| buet | biktjot adv.;bivtjo attr. |
| BUFE | BUVVE V, slidor slihtur- |
| bukgjord | avudis ss s |
| bukhule | vuollevuobdda bd |
| bukk | (hanndyr) årek åreg-, åres årrås-; (geite~) hábres hábrrá-; (saue~) vierttsa rts; (rein~) sarves sarvvá-, (kastrert rein~ brukt som kløvdyr el. kjørerein) hiergge rg |
| bukke | 1(gjøre et bukk) gåbmedit, gåbmerdit; 2(~ under, omkomme) soaggot kk; (overgi seg, gi tapt) vuollánit; ~ under for en sykdom jábmet m |
| bukkeblad | njuohtso ts (Menyanthes trifoliata) |
| buksebak | hijtam; det er hull i ~en rájgge le hijtamijn |
| bukse | båkså vs (pl. brukt som nom.); (~ uten kile og med livbånd) fiehtarbåvså pl.; med ~ne nede nalás båvsåj; dra ~ne opp el. nednallat l, naládit; løse ~ne og dra de ned naládit; stoff til ~r båksåsa |
| bukser pl. | båvså |
| buksesele | silla l; nye ~r ådå silá; kjøpe nye ~r ådå silájt oasstet |
| bukseskritt | (i underbukse) tsuohpe b |
| buksesmekk | tsuohpe b |
| bukspyttkjertel | guovsakradne n |
| bukte | (bukte seg, om mark, orm)gissjvurit |
| buk | tjoajvve jv, tjoajvevuolle l; hesten stod i vann til ~en hestan lij tjáhtje gitta tjoajvevuollaj |
| bukt | luokta vt; (en liten ~)luovtastahka g; (kort og bred ~)vássjá (s'sj) ssj; (liten ~ for tilflukt for båt i vind) oagge kk; (innerste delen av en ~) luoktamåhkke hk; (~ som ligger aller innerst) dirvvo rv |
| buktre | tjoajvevuolmuorra r |
| bulder | sjiergge rg |
| bule s. | (hevelse) båhte d |
| bule v. | (svulne) båhtånit |
| buljong | (koke ~ (av tang, fiskehoder o.l.) til fór el. matauke for husdyr i vårknipa) liebbmit |
| buljong | liebma m; (fett) buonjustahka g |
| bulke | joajmmodit, joajmodit; (~ her og der) jåjmudit;(bli ~t) joajmmot jm, joajmmasit, jåjmudit |
| bulket | attr. joajmo; adv., adj. joajmmot |
| bulk | joajmme jm |
| bulter | (hulter til ~) hijoj hájoj el. háddjot |
| bumann | dádtja ttj, ládde tt |
| bumerang | (noe ufordelaktig som kommer tilbake) ædnádus ss s; virke el. bli som en ~ ædnáduvvat v |
| bunden | tjanáduvvam; (bli ~) tjanáduvvat v; heim~ sijddaj tjanádum |
| bundet | (om tilstand) tjadnasin; (bli ~) tjanáduvvat v |
| bunke s. | hårre r |
| bunke v. | hårrit; tjoahkkit; (~ seg opp) tjoaggut |
| bunn | (i hav, sjø o.l.) båddne dn; (~ i kar, båt etc.) vuodo; (bunnfallet av matgryte o.l.) vuodos vuodus-; (med ~en opp, om f.eks båt)attr. gåmo, adv. gåbbmot; (nå ~en) båddnit |
| bunnfall | vuodos vuodus- |
| bunnfryse | tjihttat ht |
| bunnlag | (bunnfall) vuodos vuodus- |
| bunnløs | bådnedis attr.; ~ gjeld bådnedis vielgge |
| bunnvann | (i båt) hávstar hávsstar- |
| bunte | gimmpit; (~ el. binde sammen)gurppit |
| bunt | gimmpo mp; (sammenrullet ~) gurppe rp; (~, med tøy, matter o.l.) gámmpá mp; (~, med sener, trevl o.l.) sváhttjo htj, (sene~) suodnasváhttjo tj |
| bur | buvrre vr |
| burde | bierrit (r'r); beras +lulu; man bør... ulmusj bierri...; tenk slik dere ~ tenke ájádallit gåktu beras lulujda ájádallat |
| bureiser | ådåruoddár |
| bureisningsgrend | ådåruoddársijdda jd |
| bursdag | riegádimbiejvve jv; ~sselskap riegádimbiejvveávvudallam |
| buskap | slidor slihtur-; BUVVE V |
| buskas | (ved bekk el. i fuktig terreng) soavvo v |
| busk | biesta biesstag-; bak ei ~ biesstaga duogen |
| busket | (om hårvekst) barek; ~e øyenbryn barek gulmmeguolga; ~e hale barek siejbbe |
| buskskvett | biestarástes -rásstá- (SAXICOLA RUBETRA) |
| buss | bussa (s's) ss |
| busse | (reise med buss) bussit (s's) |
| bussholdeplass | bussaganudahka g (s's) |
| bussjåfør | bussavuoddje (s's) |
| busskort | bussakårttå rt (s's) |
| busstasjon | bussastasjåvnnå vn (s's) |
| busstopp | bussaganudahka g (s's) |
| bustet | (med stritt og stivt hår) sjævssjá attr. sjævssjás; (noe(n) som er ~) sjævsják sjævsjág- |
| bust | sjævssja vsj* |
| butikk | oases oassás-, rámbuvdda vd; drive ~ i Musken oassásav Måsken jådedit |
| butt | dulppat dulppad- attr. dulppis; blyanten er ~ blyánnta l dulppat; (bli ~)dulpedit, dulppot lp; (gjøre noe ~) dulppit; (~, om egg på øks, kniv) jålbbe lb, jålbås jålbbås-; (bli ~, om egg på øks, kniv) jålbbånit |
| buttet | dulppat dulppad- attr. dulppis; (om egg på øks, kniv) jålbås jåjbbås- attr. jålbbå |
| by | bivddit; (bli budt) bivddidallat l; vent til at du bli budt vuorde dasik bivddidalá; bli budt på kaffe káffaj bivddidallat;(tilby) fállat l; hva har de å by på? majt fálli? ta det som byr seg válldet dav mij fáladuvvá; refl.vi kommer en gang det byr seg boahtep mij akti gå hiehpá; det byr seg vel en anledning hiebasj má akti; (gi ordre, påby) gåhttjot tj; by en å gjøre noe gåhttjot juojddá dahkat; ta det som byr seg válldet dav mij gávnnu; det vil by på problemer sjaddá gássjelis |
| bydeform | gåhttjomhábme m |
| bydesetning | gåhttjomgárgadis ss s |
| bygd | bájkke jk, sijdda jd |
| bygdefolk | bájke ulmutja, bájke årro (r'r) |
| bygdemål | bájke giella el. giellasuorgge |
| byge | bålås bållås-; (kraftig ~) riebmo m |
| bygevær | bålås bållås-; (kraftig ~) riebmo m |
| bygg | (bygning) tsiekkadus ss s; ny~ ådå tsiekkadus; stats~ stáhta tsiekkadusdåjmadahka |
| bygg | bivgge vg (Hordeum) |
| byggemelding | tsieggimdiedádus ss s |
| byggetillatelse | tsieggimloahpe b |
| byggetrinn | tsiekkadusoasse s |
| bygge | tsieggit, biggit; (~s) tsieggiduvvat v; (~ opp, styrke, grunnfeste) nannit (n'n); (~ på, ut, utvide) stuoredit; (~ opp, organisere) ásadit |
| bygging | tsieggim; gamme~skurs gábmátsieggimkurssa |
| byggkorn | bivggegårnne rn |
| byggmel | bivggejáffo (f''f) f |
| byggryn | bivggerievnna vn |
| byggverk | tsiekkadus ss s |
| bygning | tsiekkadus ss s, goahte d, viesso s, huonaj huodnah-; svære ~er stuorra huodnaha |
| bygsel | (sum) ednamlájggo jg |
| byks | (gjøre et ~) snjulltjit; (om bl.a. hare, frosk) sasskam; (hoppe ~) sasskat sk |
| bykse | snjulltjit, tjiellit (l'l); (~ om flere el. fl.ggr.) tjællot l; (med samlede bein, om hare etc.) sasskat sk |
| byll | náres nárrás-, náránis ss s; (~ som vokser) jiesska sk |
| bylt | buduk budug-; (sammenrullet ~) gurppe rp, skurppo rp |
| bymenneske | stádaulmusj -ulmutj- |
| byrd | (ætt) máddo tt; av høy ~ allamáttok allamáttog- attr. allamáttok |
| byrdefull | låssåt låssåd- attr. låsså, låssis (s's); et ~t ansvar låsså åvdåsvásstádus |
| byrde | noade; bære tunge ~r låsså nådijt guoddet; (~ el. belastning for noen) fámmba mb; (til ~) noaden, vájvven; (legge ~r på noen) noadodit |
| byrå | dåjmadahka g |
| byråkrat | háldadiddje |
| by | stáda; bo i en ~ stádan årrot |
| byttehandel | lådnomoasestibme m |
| bytte s. | 1 (det å ~) lånudibme m, lånudallam; godt ~ buorre lånudibme; ta noe i ~(i stedet for noe) válldet sadjáj; få i ~ sadjáj oadtjot; (skift, ombytte) målsudis ss s; ta nå med deg ~ (ekstra klær) vállduda målsudisájt maŋen; 2(noe som er erobret) vuojtto jt; krigs~ doarrovuojtto; (~, om dyr) bivddo vd, (om vilt, pelsdyr) návdde vd; (rikt ~) sálaj sállah-; tyvene delte ~t mellom seg suollaga juogadin suolludagáv gaskasa; (slå ned på et ~ om fugl) biksat vs, (om ørn, rovfugl) tjuolastit |
| bytte v. | 1(~ noe med noen, ~ mot noe) lådnot n; ~ ting diŋgajt lådnot; ~ mot mel jáfoj lådnot; (~ med hverandre) lånudit; (~ med hverandre fl.ggr.)lånudallat l; 2(skifte, ~ om) målssot ls; (fl.ggr. el. fl.ting) målsudit; (skifte el. ~ til andre klær, kle seg om) målsudit; (~ el. skifte i all hast) målsudasstet st; (i hast ~ el. skifte til andre klær, kle seg om i all hast)målsudasstet st; (bli ~t, ~s) målsoduvvat v; 3(fordele) juohket g, juogadit |
| byttevare | lånudis ss s |
| bytting | (i folketroen) lånudis ss s |
| bærbar | (~ PC) giehta-PCa |
| bærbusk | muorjjebiesta -biesstag- |
| bære | 1(holde oppe); guoddet tt; vi bar tunge bører guottijma låsså nådijt; komme ~nde(på noe) boahtet guotte; (~ i all hast el. et lite stykke) guoddelit; (~ fl.ggr. el. drive på å ~ el. ~ på noe)guottadit; (~ fram og tilbake el. i flere omganger)guottáldit, ~ ved muorajt guottáldit; (få til å ~, la ~) guottedit; (bli båret) guottedallat l (+ill.); (som ~r bra, om båt etc.) guoddel attr. guoddelis; (noe å ~ med) guottádahka g;(det å ~, bæring) guottos guoddus-, lang vei å ~ guhka guottos; (en som ~r noe) guodde; (~ fram) guoddet tt, buktet vt*; (~gods, saker og ting som må ~s) guoddámuhá; (~ frukt) sjattojt guoddet, vaddet el. sjaddadit; (~, la vokse) sjaddadit; jord som ~r torner og tistler ednam mij tjiesskislánjátjijt ja tistelijt sjaddat; (~ over med) guottadit gieddisvuodajn; vi får ~ over med dem guottadit sijáv gierddisvuodajn; 2(tåle trykket) lågŋånit, guoddet tt, gierddat rd; det var bare så vidt båten bar jurra de vanntsaj lågŋånijma; isen bar ikke jiegŋa ittjij guotte; (~ over med) gierddat rd; ~ over med hverandre gierddat nubbe nuppev el. liehket nubbe nubáj gierddisin; 3refl. ~ seg at dåmadit, dahkat g, dahkadit; hvordan skal en ~ seg at med dette? majt galggá dájna dahkat?; hvordan skal man ~ seg at for å få visum gåktu galggá visumav oadtjot; (~ seg at som en galning) skadjat j, bierigin dahkadit |
| bæreband | (i ryggsekk) valás vallas- |
| bærebjelke | vuolos vuollus-; (i overført betydning) tjårgge rg |
| bæregods | guoddámuhá pl. |
| bærekonstruksjon | (i gamme el. lavvo) ådnåris s ss |
| bærekraftig | guoddel attr. guoddelis; nanos nannus- attr. nanos |
| bærer s. | guodde; tradisjons~ dáhpeguodde |
| bær | muorjje rj; (umoden ~) báhtjálahka g, gárggamuorjje rj; (plukke, sanke ~) muorjjit |
| bærplukker | (person) muorjjetjoagge, muorjjár, (molte~) láddár, (tytte~) jåggŋår; (redskap) muorjjetjoakkán |
| bærskog | muorjjemiehttse hts |
| bæsj | bajkka jk; (løs ~) slåhtjo tj, slåtjos slåhtjus- |
| bæsje | bajkket jk, bajkatjit |
| bøddel | bievvil |
| bølge | bárro r; ~ne slo mot stranda báro gáddáj dåjddin; (~ etter båt, og fisk som vaker) dilmma lm; (lage ringer el. ~r i vann) dilmmadit; (~, om vann) vábbulit, vábbálasstet st; (~t, om f.eks. hår) bárvak bárvag- attr. bárvak el. bárvagis; (falle i ~r, om hår) bárvadit |
| bølgedemper | bárrovájdudahka g |
| bølgekam | bárrogoabrre br |
| bølgekraft | bárrofábmo m |
| bølgetopp | bárrogiera -gierrag- |
| bønnebok | råhkålvisgirjásj -girjátj- |
| bønnemøte | rågos råhkus- |
| bønnerop | råhkålvistjuorvas -tjuorvvas- |
| bønnested | rågosbájkke jk |
| bønnfalletr. | råhkådallat l, vájnnodit; ~ Hærren Hærráv råhkådallat; (tigge) ánodit; en som ~r råhkådalle (l'l), ánodiddje |
| bønnhøre | gullat råhkålvisájt |
| bønn | råhkålvis ss s, råhkålibme m; (stille ~) sjávoråhkålvis ss s; under stille ~ sjávo råhkådaládijn; (andakt) rågos råhkus-; (~ om f.eks. hjelp)vájnnodus ss s; (~ om tilgivelse) ándagisádnom; (holde ~) råhkådallat l |
| bør | (seilvind) bårjådahka g |
| bør | noade; bære tunge ~er låsså nådijt guoddet; (ta på seg ei ~)nådudit, noadodit; de tok på seg hver sin ~ nådudin guhtik noadev; (sette ei rygg~ på et menneske) noadodit; gå uten ~ guoron vádtset |
| børse | birsso |
| børsekolbe | birssostuohkke hk |
| børseladning | skoahtta ht* |
| børseskudd | birssoskoahtta ht* |
| børste s. | (tann~ o.l.) skuorun, (hår~ o.l.) børssta rst |
| børste v. | (skrubbe) skuorrot r; ~ tennene bánijt skuorrot; (~ av seg) sjavnnjet nj |
| bøte | (lappe) duoggŋat gŋ; (~ garn) tjiktet vt, (~ i hast el. litt) tjivtestit; (rette på, gi vederlag) mákset vs, buoredit, njuolggit; ~ med livet hekkajn mákset; (betale i bot) sáhkov mákset |
| bøtelegge | sáhkkudit; (bli bøtelagt) sáhkkudallat l |
| bøtenål | gehpa b |
| bøtte | skiello l; vann~ tjáhtjeskiello |
| bøttevis | skieloj dievajt |
| bøydadv. | såddjot; (~ på midten) biktjot; (i ~ stilling el. tilstand)moalkkot; (med ~ hode) guvnnjot |
| bøyd | såjo attr.; (~ av naturen) såjok såjog- attr. såjogis; gávak gávag- attr. gávak; (~ oppover, nese, skitupp etc.) gavvar (v'v) attr. gavvaris (v'v); (~, passelig ~, om skiemne) bivtjok bivtjog- attr. bivtjogis; (~, med en form som en pukkel) tjånek tjåneg- attr. tjånegis el. tjågŋek tjågŋeg- attr. tjågŋegis; (stå ~ over noe) guggŋahit; (~ over noe) guggŋot adv.; (en som er framoverbøyd, med hodet ~ ned) guvnnje vnj; (gå el. sitte framoverbøyd, med hodet ~) guvnnjahit, guvnnjot vnj; (sitte med ~ hode og sture) gumssjahit el gumssahit |
| bøyelig | såddjel attr. såddjelis; såjådahkes såjådahkká(s)- attr. såjådahkes; (smidig) másjkuk másjkug- attr. másjkugis; másjket másjked- attr. mássjkis; mássjket mássjked- attr. mássjkedis; (myk om lær, tre o.l.) suohpe b attr. suobes; (om materiale) dávŋas dávŋŋas- attr. dávŋas; (bli ~) másjkudit; dávŋŋot vŋ |
| bøye s. | bådja j, gårvudahka g |
| bøye v. | såjådit; (~s) såjåduvvat v; (~ seg, bøyes, la seg ~) sådjåt j; (~ seg litt) sådjålit; (få til å ~) såjådahttet ht; (~ av veien) svahkkat hk; (~ av el. unna) svahkadit,svahkastit, gávvat v; du ~r ikke av for noen dån i geŋga diehti svahkasta; (~ el. presse ned) niejddet jd*; (~ seg over, ned) guggŋidit; (~ seg framover, med nedbøyd hode) gåbbmidit; (~ seg ned, over) guggŋidit; (~ hodet) guvnjádit; ~ seg med ansiktet mot jorden) guvnjádit muohto vuolus; (~ kne for) buolvvedit; la oss ~ oss for ham buolvvedup suv åvdån;(~ knær) buolvajt såjådit el. buolvaj nali luojttádit; (~ seg, føye seg etter noen) vuollánit; (~ ski) tjiktet vt, (i hast, litt) tjivtestit; (få el. la ~, drive el. holde på å ~)moalkodit kaus., frekv.; (~ bakover, ~ en ski på midten slik at det blir en større bue) biktjot vtj; (~ seg bakover, slik at magen el. brystet står ut) bivtjadit; (plutselig ~ seg bakover, slik at magen el. brystet står ut) bivtjedit; (gjøre en bøy)moalkkot lk; (få en kraftig el skarp bøy) roaŋŋkot ŋk |
| bøyningsendelse | såjådimgætjos -gehtjus- |
| bøyningsform | såjådimhábme m |
| bøyningslære | såjådimoahppa hp* |
| bøyningsmønster | såjådimvuohke g |
| bøyningsparadigme | såjådimvuohke g |
| bøyning | sådjo j, såjådus ss s, såjådibme m; sliegge kk; ~ av ord báhkosåjdibme m; (skarp og nesten vinkelrett ~) roaŋŋke ŋk; (jevn ~) gávva v |
| bøy | sådjo j, gávva v; (~ el. krumning på ski, båtkjøl, fremre bøyde del på kniv)tjibma m; (~ midt på en ski) roavve (v'v) vv; (~ el. bøyning, S-formet)moalkke lk; (gjøre en ~)moalkkot lk; (gjenstand med skarp ~)roaŋŋke ŋk; (få en kraftig el. skarp ~) roaŋŋkot ŋk |
| både | sihke, tjabu; både... oggoappátjagá... ja, sihke... ja; både med tall og bokstavergoappátjagáj tállaj ja bokstávaj; ~ Gud og mammon goappátjijt, Jubmelav ja mammonav; han er ~ god og streng sån le buorre, valla sujna le aj moarre; han kan både redde og ødelegge sån máhttá gádjot ja biejsstet |
| båk el. båke | (sjømerke som viser leia) stábbá pp |
| bål | dållå l, sajijdållå l; tenne et ~ dålåv dahkat; brenne ~ dållit (l'l); plassen rundt ~et dållågádde tt; sitte rundt ~et dållågátten el. sajijdållågátten tjåhkudallat |
| bålplass | dållåsadje j |
| bånd | bádde tt; (~ til samekofte rundt midjen) avve v; (bredt ~) avudis ss s; (~, noe å binde med) tjanás tjadnas-;bundet, i ~ tjadnasin; (noe å binde med el. på) tjanástahka g;(~ som man binder teltduken til stengene med) bissjem; (avsluttende ~ i et belte) tsavekbádde tt; (vevd ~ til å skjørte opp kofte o.l. med) gehtsambádde tt; (~ med sikksakk- el. plukkmønster) viŋgok viŋgog-, viŋgokbádde tt; (~ til å binde fast pakning med) gárkas gárkkas-; (renne opp et ~) suohppot hp |
| båndvev | snjissjkom; veve el. flette med ~ snjissjkot sj |
| båre | (bæreredskap) guottádahka g, guottáldahka g, guoddemláhtjo tj, (leie) láhtjo tj; (likkiste) lihtte ht |
| båre | (bølge) bárro r; (~ etter båt) dilmma lm |
| bås | básse s |
| båteier | vanntsaniehkke hk |
| båtfolkpl. | vanntsaniehke |
| båtførerbevis | vanntsavuoddjeduodastus ss s |
| båtfører | vanntsavuoddje |
| båthvelv | goalvva lv |
| båtkavle | (stokk for å dra en båt på over land) dielle l |
| båtkjøl | gielas giellas-; mielgas mielggas-; (~ i fremre del av båten) biksa vs; (bøy el. krumning på båtkjøl, fremre bøyde del på ~, slede)tjibma m |
| båtkvelv | goalvva lv |
| båtmannskap | vanntsagádtse tts |
| båtmotor | vanntsamotåvrrå vr |
| båtripe | rijppi jp, bárda bárddag- |
| båtskyss | vanntsasáhtto ht |
| båtslipp | slijppa jp |
| båtstake | (for elvebåter) tjuojmma jm |
| båtstø | stárffo rf |
| båtstøtte | vanntsatsagge kk |
| båt | vanntsa nts, vanás vadnas- |
| båtvett | vanntsadájddo jd |