sabbat |
sábbát sábbád- |
sabbatsreise |
sábbátmanno n |
sabotasje |
sabotássja (s'sj) ssj |
safari |
safári |
saft |
sáffta ft |
sage |
sáhkkut, ságut; (~ og hogge ved) muorrit (r'r); (~ tvers av, horn, grein etc.) nállat l |
sagmugg |
ságmoahtta ht* |
sagn |
(folke~) båvva v; det går ~ om disse hendingene ennå vilá subtsastuvvá daj birra; komme på ~ og legende sáhkan sjaddat |
sag |
sáhka g |
sagstol |
ságståvllå vl |
sak |
ássje (s'sj) ssj; (~ som har betydning for hele samfunnet) sebrudakássje el. ássje mij guosská sebrudahkaj; dette blir deres ~ sjaddus ietjada ássjen; drive ~digguhit; knytte til en ~ ássjájduhttet ht (s'sj); (ting) diŋŋga ŋg; (ord som brukes som betegning for en ~ hvis navn man ikke straks kommer i hug el. vil bruke) áhta d |
sakfører |
(advokat) ássjejådediddje (s'sj) |
sakførsel |
ássjejådedibme m (s'sj) |
sakke |
(på farten, bli treg) njoahtsot ts; (~ etter, akterut) báhtset ts |
sakkunnskap |
ássjediehto d |
sakkyndig |
ássjedåbdde (s'sj), ássjediehtte (s'sj) |
saklitteratur |
ássjegirjálasjvuohta d (s'sj) |
sakprosa |
ássjeprosá (s'sj) |
sakrament |
sakramænnta nt* |
sakristi |
sakristija |
saksbehandler |
ássjegiehtadalle (s'sj, l'l) |
saksbehandling |
ássjegiehtadallam (s'sj); ~småte ássjegiehtadallamvuohke g |
saksdokument |
ássjepáhper -páhppár- (s'sj) |
saksfelt |
ássjesuorgge rg (s'sj) |
saksforberedelse |
ássjegárvedibme m (s'sj) |
saksframlegger |
ássjeåvdediddje (s'sj) |
saksframlegging |
ássjeåvdedibme m (s'sj) |
saksfremstilling |
ássjetjielggidus ss s (s'sj) |
saksgang |
ássjemannulahka g (s'sj) |
saksliste |
ássjelissta st (s'sj) |
saksomkostninger |
ássjegålo (s'sj) |
saksområde |
ássjesuorgge rg (s'sj) |
saksordfører |
ássjejådediddje (s'sj); (i plenumsmøter) ássjeåvdediddje (s'sj) |
sakspapir |
ássjepáhper -páhppár- (s'sj) |
saksrelevant |
ássjájguoskavasj ttj; ~ kompetanse ássjájguoskavasj máhtudahka |
saks |
skárjjá rj (brukes vanligvis i pl.); har du ei ~ le gus dujna skárjá |
saksutredning |
ássjetjielggidus ss s (s'sj) |
saksøke |
ássjev vuolgadit |
saksøker |
ássjevuolgadiddje |
saksøkt |
(den saksøkte) ássjevásstediddje |
sakte |
suojmma, nuolet; (~ og rolig) loajttot, loajtoj; kjøre ~ suojmma vuodjet; gå med ~ fart suojmma mannat; klokken går for ~ kloahkka manná ilá nuolet; gå ~ og rolig, steg for steg loajtoj vádtset; gå ~ om klokkemaŋedit; ~ av suojmmot jm; gå el. røre seg ~ og famlende i mørketjåssat s (3.p.sg tjoassá); få noe til å gå ~renuoledit |
saktmodighet |
libbogisvuohta d; låjesvuohta d |
SAKTMODIG |
libbogis ss s; (stillfaren) loabdde bd attr. loabdes; (snill) lådje j attr. låjes; adv. libbogisát, låjet |
salat |
saláhtta ht |
sale |
(~ av, om kløvdyr) luojttet jt |
salg |
oases oassás-; salgs- oases-; ~et går strykende oassásijn manná huj buoragit; til ~s oasen, multer til ~s láttaga oasen; (billigsalg) álbesvuobddem; (utsalg) vuobddem, vuobddemus ss s; berede for ~ vuobddemij gárvedit; skjorter til ~s skirto vuobddemussaj; gevinst av ~ vuojtto vuobddemis |
salgsfisk |
oasesguolle l |
salgsgjenstand |
oasesgálvvo lv |
salgskampanje |
oasesratjástibme m |
salgspris |
vuobddemhadde tt |
salgsprodukt |
oasesgálvvo lv, oasesbuvta -buktag- |
salgsutstilling |
vuobddemvuosádus ss s, oasesvuosádus ss s |
salgsvare |
oasesgálvvo lv; som ~ oasesgálvvon |
salgsverdi |
vuobddemhadde tt, vuobddemárvvo rv |
salgsvirke |
oasesmuorra r |
saliggjørende |
sálukdahkke |
salighet |
sálukvuohta d |
saligprisning |
sálugin sárnnom; sáluksárnnom |
salig |
sáluk sálug- attr. sálugis |
sal |
ladnja nj, huonaj huodnah- |
salmebok |
sálmmagirjje rj |
salme |
sálmma lm; Salmenes bok Sálmajgirjje rj |
salmesang |
sálmmalávllom |
salmevers |
sálmmaværssa rs*; lære ~ på skolen skåvlån sálmmaversajt oahppat |
salte |
sálltit; ~ litt, drysse litt salt på el. i sálltistit, måddjit; grav~ gibmasálltit |
saltfisk |
sállteguolle l |
saltflaske |
(av tæger) sálltetjåhke g |
saltkjøtt |
sálltebierggo rg |
saltlake |
sálltelåhka g |
saltmat |
sálltebiebbmo bm |
salt |
sállte lt; når ~et mister sin kraft gå sállte bájnos massá; (~ i smaken) sáltes sálltá(s)- attr. sáltes; denne er altfor ~ dát la ilá sáltes; først skal man spise noe som er ~ og så ... vuostak sálltáv bårråt ja de ...; (uten ~) sáltedibme m attr. sáltedis; (tilsette ~) sálltit; (lett~et) måjå-, lett~et fisk måjåguolle |
saltsild |
sálltesilldá ld |
saltsmak |
sálltenjadda tt; (med lite ~, utvannet)såjdde jd attr. såjdes |
saltstein |
sálltegiergge rg |
saltvann |
sálltetjáhtje tj; (sjøvann) sjevva v |
saltvannsfisk |
nuorreguolle l |
salvev. |
vuojddat jd |
salve |
vuojdas vuojddas- |
samarbeid |
aktisasjbarggo rg; i ~ med aktisattjat |
samarbeide |
aktisattjat barggat, aktan barggat |
samarbeidsavtale |
aktisasjbarggosjiehtadus ss s |
samarbeidsevne |
aktisasjbarggomáhtukvuohta d |
samarbeidsform |
aktisasjbarggovuohke g |
samarbeidspartner |
aktisasjbarggoguojmme jm |
samarbeidsutvalg |
aktisasjbarggonammadus ss s |
samarbeidsvilje |
aktisasjbarggomiella l |
samboer |
guojmme jm el. guojmmeårro (r'r), årromguojmme jm |
sameby |
(reindriftsområde) tjiellde ld, (i nordligere områder) tjærro r |
samedrakt |
gáppte pt el. gábdde bd; kle på seg en ~ gápptáj tjágŋat; ~ uten belte sjoavnjogáppte pt; (~ av beredt reinskinn)sválltjá ltj;(stoff til ~) gápptás; gábdás gábddás-; person kledd i ~ gáptegis ss s; (band el. belte til ~) avve v; (bredt belte) avudis ss s; (barm, plass el. åpning som finnes i en ~ ovenfor beltet) buogŋa ŋ; (midtstykke, ryggdelen på ~) tjårgge rg; (mellomlegg i skuldersømmen på ~; bord, pynt, dekor på ~) sádjá j; (bord, kantband i ~) buttas buddas-; (overkant, kantbord på ~) badjelbuttas -buddas-;(kantband nederst på en ~) lissto st; (nederste kant av ~) hielmme lm; (krage på ~, pels o.l.) goahkka hk* |
samefolket |
sáme álmmuk; ~s dag sámij álmmukbiejvve jv; ~s sang sámij álmmuklávla -lávllag- el. álmmuklávlla vl |
sameie |
aktisasjåbmudahka g |
samekofte |
gáppte pt el. gábdde bd; kle på seg ~ gápptáj tjágŋat; ~ uten belte sjoavnjogáppte pt; (~ av beredt reinskinn)sválltjá ltj;(stoff til ~) gápptás; gábdás gábddás-; person kledd i ~, person som bruker samekofta ofte, koftekledd person gáptegis ss s; (band el. belte til ~) avve v; (bredt belte) avudis ss s; (barm, plass el. åpning som finnes i en ~ ovenfor beltet) buogŋa ŋ; (midtstykke, ryggdelen på ~) tjårgge rg; (mellomlegg i skuldersømmen på ~; bord, pynt, dekor på ~) sádjá j; (bord, kantband i ~) buttas buddas-; (overkant, kantbord på ~) badjelbuttas -buddas-; (kantband nederst på samekofta) lissto st; (nederste kant av ~) hielmme lm; (krage på ~, pels o.l.) goahkka hk* |
samekonferanse |
samekonferánssa ns |
Sameland |
Sábme m, sámeednam |
sameleir |
sámesijdda j |
samelov |
sámeláhka g |
samelue |
gahper; (pull på ~) váppse ps; (topp på ~) tjuhppa hp;(kileformet tøystykke el. del på ~) årdde rd; (kant i ~) hålbbe lb |
samemanntallet |
sáme jienastuslåhko g |
samerett |
sámeriektá |
samerettsutvalg |
sámeriektájuogos -juohkus- |
samerådet |
sameráde |
same |
sábme m; ~r og nordmenn sáme ja látte (dáttja); leve som ~ sábmen viessot; (såvel) ~ som nordmann) sábmek láddek; ~nes nasjonaldag sámij álmmukbiejvve jv; nomadiserende ~ jåhttesábme m; ikke-same dádtja ttj |
sametelt |
låvdagoahte d, goahte d; (mindre ~) tjubuk tjubug-; (~ med buestenger) ådnårisgoahte d; plassen omkring ~et goahteguorra r |
Sameting |
sámedigge kk; ~ets valgmanntall Sámedikke jienastuslåhko |
sametingsparti |
sámediggebelludahka g |
sametingspresident |
sámedikkepresidænnta nt* |
sametingsrepresentant |
sámedikkeájras -ájrras- |
sametingsråd |
sámedikkeráde |
sametingsvalg |
sámediggeválgga lg |
samferdsel |
jåhtulahka g, jåhtålus ss s |
samferdselsdepartement |
jåhtulakdepartemænnta nt* |
samfunnsborger |
sebrudakviesát -viesád- |
samfunnsdeltakelse |
sebrudakoassálasstem |
samfunnsdeltaker |
sebrudakoassálasste; de er aktive ~e sij li dåjmalasj sebrudakoassálasste |
samfunn |
sebrudahka g; siebrre br; i stor~et stuorsebrudagán, en som engasjerer seg i ~et sebrudakberustiddje; (~ i trosbekjennelsen) siebrrevuohta d; (fellesskap) aktisasjvuohta d |
samfunnsendring |
sebrudakrievddadibme m, sebrudakrievddam |
samfunnsengasjement |
sebrudakberustibme m |
samfunnsengasjert |
sebrudakberustiddje |
samfunnsfaglig |
sebrudakfágalasj ttj |
samfunnsfag |
sebrudakfáhka g |
samfunnsforhold |
sebrudakvidjura, sebrudakdille l |
samfunnsinteresse |
sebrudakberustibme m |
samfunnskunnskap |
sebrudakdiehto d |
samfunnslag |
SEBRUDAKdásse s |
samfunnsliv |
sebrudakiellem |
samfunnslære |
SEBRUDAKoahppa hp* |
samfunnsnivå |
SEBRUDAKdásse s |
samfunnsområde |
sebrudaksuorgge rg |
samfunnsspørsmål |
SEBRUDAKássje (s'sj) ssj |
samfunnssyn |
sebrudakvuojnno jn |
samfunnstjeneste |
sebrudakdievnastus ss s |
samfunnsutvikling |
sebrudakåvddånibme m |
SAMFUNNSVITENSKAPELIG |
SEBRUDAKDIEDALASJ TTJ; adv. sEBRUDAKDIEDALAttjat |
samfunnsvitenskap |
sebrudakdieda -diehtag- |
samfunnsviter |
SEBRUDAKdiehtte |
samhandle |
avtastallat l; ved å ~ med andre avtastaládijn iehtjádij |
samhold |
(som én el ett) aktavuohta d; (enighet) semasvuohta d, avtamielakvuohta d; (fellesskap) aktisasjvuohta d |
samifisere |
sámájduhttet ht; (bli samifisert) sámájduvvat v |
samisk |
1(som hører til samisk) sáme attr.;sábme m; ~e barnehager sáme mánájgárde; 2(språk) sámegiella l, sábme m; ~ er beslektet med finsk sámegiella ja suomagiella libá berajgiela; oversette fra ~ til norsk sámes dárruj jårggålit; tolke til ~ sábmáj dålkkut; presten prekte på ~ báhppa sárnnedij sábmáj; snakke ~ sámástit; han sluttet å snakke ~ i voksen alder hiejtij sámástimes ållesjattugin; (~ som fag) sámegiella l; (~ opplæring) sámegielåhpadus ss s; 3(~ person) sábme m; det ~e folk sáme el. sámeálmmuk -álmmug-; (ikke ~ befolkning) látte, (menn) dáttja, (kvinner) rivggo; (ikke ~ person) láddelasj ttj, (mann) dádtja ttj, (kvinne) rivggo vg |
samiskhet |
sámevuohta d |
samiskspråklig |
sámegielak -gielag- attr. -gielak |
samiskstalende |
sámegielak -gielag- attr. -gielak |
samkvem |
aktijvuohta d, sæbrástallam; (ha (selskapelig) ~ med) sæbrástallat l +kom.; få til å ~ hverandre semadit |
samle |
(~ sammen, opp) tjoahkkit; ~ skatter dávverijt tjoahkkit; begynne å ~ tjoahkkigoahtet d; (~ inn, ta vare på) tjoahkkit, vuorkkit; (~ inn, opp, sammen i en fart) tjoahkkistit; (~, plukke sammen)tjoagget kk; ~ penger rudájt tjoagget; (~, plukke sammen i en fart)tjoaggelit; (noen som ~r inn noe)tjoahkkár; (~ forråd av noe)duksit; (~ never) biessit (s's); (~ riehppe) riehppit; (~ røsslyng) liggit; refl.(~s, ~ seg) tjåhkanit, (om flere el. den ene etter den andre) tjåhkanaddat; (hope seg opp) tjoaggut; (~s el. flokke seg rundt noe) girmmat rm, girmmodit |
samlebegrep |
tjoahkkebáhko g, tjoahkkemoallánahkko, tjoahkkebuojkuldahka g |
samlebetegnelse |
tjoahkkenamma m |
samleie |
(ligge med noen, ha ~ med) vellahit; (ha ~, elske) iehttset hts* |
samlekarakter |
tjoahkkekarakterra r |
samlers. |
tjoahkkár, tjoagge |
samle- |
tjoahkke- |
samlet |
tjoahken; vi er ~ her mij lip tjoahken dánna; (som er ~, og ikke delt) tjoahkke-; adv. tjoahkkáj |
samling |
1(møte) tjåhkanibme m; kurs~ kurssatjåhkanibme m; 2(kristelig møte) biedna n;(stor~, kristelig sammenkomst, større enn biedna) tjåhkalvis ss s;(holde ~, gå på ~ el. kristelig møte) bieddnit; 3(noe som er samlet, forråd) vuorkká rk, tjoakkáldahka g; bok~ girjjevuorkká; gjenstands~ dávvervuorkká; det var den største ~ av runebommer dat lij stuorámus stuorámus tjoakkÁldahka goabddájs; (noe som er samlet sammen, sum) tjoahkke; novelle~ novællatjoahkke (l'l) |
samlingsdeltaker |
tjåhkalvisguosse (s's) ss |
samlingsfolk |
tjåhkalvisálmmuk -álmmug- |
samlingsgjest |
tjåhkalvisguosse (s's) ss, biednaguosse (s's) ss |
samlingsplass |
tjåhkanimsadje j |
samlingssted |
tjåhkanimsadje j |
samlingsstund |
tjåhkanimbåddå tt |
samlingstall |
tjoahkketálla (l'l) ll; (~ for ti) lågegis |
samliv |
aktanviessom, aktisasjiellem |
samlivsform |
aktanviessomvuohke g, aktisasjiellemvuohke g |
sammen |
(dra el. trekke ~)tjoahkkájgiesset s*; (legge el. sette ~) tjoahkkájbiedjat j, aktij biedjat; (til ~) tjoahkkáj; (samle ~)tjoagget kk, tjoahkkit; (samle ~ i hast)tjoaggelit; (komme ~) tjåhkanit, (komme ~, om flere el. den ene etter den andre) tjåhkanaddat; (~ med)siegen,sæhkájpp., adv.; hvem var du ~ med? gen siegen lidji?; hvem ble du ~ med? gen sæhkáj sjaddi?; (~, om hverandre) sæhkálakkoj; la dem vokse ~ til høsten kommer sjaddusa sæhkálakkoj gitta tjuohppamájggáj; (~ med, i lag) aktan; ~ med deg dujna aktan; være ~, henge i hop liehket aktan; være til ~ (med hverandre)sæbrástallat l; (holde ~ (med tjoahken) anodit; (knytte ~) tjadnat aktij, avtastahttet ht; (slå ~) avtastahttet ht; (slå seg ~ med)sæbrrat br* +ill.; (alle ~) gájka, gájkdivna; (alt ~) gájkka, gájkdivna; (kople ~) sjåpkadit, sjåptjadit; (sette el. føye ~ kant mot kant, med snøre, teger, vidjer, pinne o.l., både om hardt og mykt materiale) gårråt r; (sette ~ ved å spikre) duorudit; (klappe ~) sloahkkat hk; (klappe ~, om felle) báhttsat hts; (være ~ med noen)rádnastallat l; (trekke seg ~, krympe seg) sågŋåt ŋ; adv. tjoahkkáj |
sammenblandes |
masstat st; flokkene ble sammenblandet ællo mastij; (om flere) mastadit |
sammenblanding |
mastadis ss s, mastadibme m, segadus ss s, segadibme m, sægodus ss s; (krysning) massta st |
sammenbrettet |
máhttsot adv.; máhtso attr. |
sammendrag |
tjoahkkájgæsos -gessus- |
sammenfallende |
aktisasj ttj, sæmmi; ~ interesser aktisasj berustime |
sammenfatning |
tjoahkkájgæsos -gessus-, tjoahkkájgiessem |
sammenfatte |
tjoahkkájgiesset s*; en ~nde framstilling tjoahkkájgiesedum åvddånbuktem |
sammenfelling |
sjåpkadibme m, sjoappka pk* |
sammenfuge |
lávggit, (fl.ggr.) lávgadit |
sammenføres |
aktánit |
sammenføye |
(forene) aktidit; ~s aktiduvvat v; (kople) sjåpkadit, sjoappkat pk*; (føye sammen kant mot kant, med snøre, teger, vidjer, pinne o.l., både om hardt og mykt materiale) gårråt r |
sammenføying |
sjoappka pk*, sjoapptja ptj* |
sammenheng |
aktijvuohta d, gasskavuohta d;(~ i en sak) vijor vidjur-; Dette kan ha ~ med ... soajttá dassta boahtá gå ...; adv. (med flyt og ~) duolla; lese med flyt og ~ duolla låhkåt |
sammenhengende |
avtatraják -rajág- attr. -raják; ~ tekst avtatraják tæksta; (uten opphold, i ett)adv. avtatrajes, ájddagin; hvis man arbeider ~, da blir man ferdigjus avtatrajes barggá, de gærggá;du må gå i ett hele veien viertti ájddagin vádtset; (på rad, etter hverandre) maŋŋálakkoj |
sammenholde |
buohtastahttet ht |
sammenhuket |
adv. tjuvvot (v'v) |
sammenkalle |
gåhttjot htj; ~ til et møte gåhttjot tjåhkanibmáj |
sammenkalling |
(tjåhkanim)gåhttjom |
sammenklemt |
tjáhkkot adv.; sitte tett ~ tjáhkkot tjåhkkåhit; (komprimert, sammenklemt lagvis) tjasstidum; en ~ eske tjasstidum æssko; bli ~ tjasstasit, tjastijdit; (bli klemt, presset sammen) dæbttjasit |
sammenkomst |
tjåhkanibme m, æjvvalibme m; en festlig ~ hávsskes æjvvalibme;(samling, religiøst møte) biedna n, tjåhkalvis ss s |
sammenkrøkt |
lubttsot adv.; (legge seg ~)lubttsat ts;(ligge ~ mot marka for å skjule seg) lubttsahit; (legge seg ~mot marka) lubttsidit; (sitte ~ for å skjule seg) labmahit; (~ med hodet ned) labbmot adv. |
sammenkrøpet |
jåddnot adv.; (sitte el. ligge ~, være ~)jåddnåhit; (sitte ~ og småfryse) huhttahit; sitte ~ jåddnot tjåhkkåhit el. jåddnåhit |
sammenligne |
buohtastahttet ht(fork. bs.), buohtastallat l; bli ~t med buohtastahteduvvat v |
sammenligning |
buohtastahttem |
sammenpakket |
tjáhkkot adv.; stå ~ (som sild i (en) tønne) tjáhkkot tjuodtjot; bli ~ (lagvis) tjasstasit, tjastijdit; bli ~ snø tsævvot v; ~ snø tsievve v |
sammenpresset |
tjasstidum; (bli ~) tjasstasit, tjastijdit |
sammenrullet |
(noe som er ~) goabrre br, gurppe rp, giesas giessas-; adv. goabrrot; ~ skinnbunt náhkkegurppe rp |
sammensatt |
tjoahkkájbiejadum, sjåpkadum; (~e ord) sjoappkabáhko g; ord som 'fagbok' og 'barnhage' er ~e ord bágo degu 'fáhkagirje' ja 'mánájgárdde' li sjoappkabágo; (mangesidig) moattebelak -belag- attr. -belak |
sammensetning |
1tjoahkkájbiedjam, tjoahkkáj biedjat;2(sammensatte ord) sjoappkabáhko g, sjåpkadibme m; ord som 'fagbok' og 'barnhage' er ~er bágo degu 'fáhkagirje' ja 'mánájgárdde' li sjoappkabágo |
sammenslutning |
aktidus ss s |
sammenslåing |
avtastahttem |
sammensmelting |
mastadis ss s, mastadibme m |
sammenstimlet |
giemssen; (rundt noe el. noen) adv. girmmot |
sammenstimling |
(tett klynge el. ~ av folk)giemsse ms, almasjvehka g; (stimle seg sammen)gæmssárasstet st |
sammensurium |
sægodus ss s, tjoahkkájsegadibme m, ålles måjvve |
sammensverge |
lihtudallat l, suolet rádudallat |
sammensvergelse |
lihtudallam; gjøre en ~ lihtudallat l, suolet rádudallat |
sammensvoren |
lihtudalle (l'l) |
sammentreff |
1(tilfeldig møte) dejvadibme m; 2(det å inntreffe på samme tid) dáhpádus ss s, soajtádahka g |
sammentrengt |
adv. tjáhkkot, råtjegit; (trangt) nággásit; flyktningene lever ~ i flyktningleirer báhtariddje årru tjáhkkot báhtariddjijårruhijn; adj. råtjek råtjeg- attr. råtjegis; attr. råtjo; et ~ referat råtjegis referáhtta ht; ~ parti av en dal råhtje tj |
samme |
sæmmi el. sæbbmi; akta vt; de åt alle av samme fat sij bårrin gájka avtat gáres; en og (den) ~ akta ja sæmmi; ~ dag sæmmi biejve; på ~ måte sæmmiláhkájel. sæbbmiláhkáj adv.;~, en og ~ avtagasj; ett og ~ avtajt; det er ~ hvor jeg spiser avtajt gånnå dal båråstav; danga, ~ dag som han kom så dro han til skogs danga biejve gå bådij, de manáj mæhttsáj; han fant den i den ~ kjelleren hvor han tidligere hadde lett gávnaj danga tjællárin gånnå lij åvddåla åhtsåm; av ~ årsak (med ~ ærend) kom hun til oss datga oares bådij mijá lusi; det ~ menneske sa... datga ulmusj javlaj...; han holdt på med (gjorde) det ~ davga gisjkadij; ~, det ~ avtagattjat adv.; når du gjør det ~ som den du kritiserer gå iesj dagá avtagattjat gå sån gev lájttala; (~ slags) avtalágásj -lágátj- attr. avtalágásj; den/det ~ (som omtales)dahtak pron.; det ~ løfte var til alle dahtak jáhtto lij gájkajda; ~ hva el. hvemvájku(ofte forkortet som vájk), vajk mij; (det el.den ~)dahtak pron.; det ~ løfte var til alle dahtak jáhtto lij gájkajda; med det ~ dalága, vallak; i ~ øyeblikk sæmmi båttå |
samordne |
aktidit; ~t aktisasj; ~t lønnsoppgjør aktisasj bálkkásjiehtadus |
samordning |
aktidibme m |
samproduksjon |
aktanbuvtadibme m |
samrøre |
sægodus ss s |
samråd |
rádudallam; (i ~ med) aktijrádálattjat, avtajrádij, aktij rádij |
samrå |
rádudallat l, rádodit, rádudit; ~ med hverandre gaskanisá rádudallat; (være ~dd om) avtan mielan |
sams |
(bli ~) senadit, semadit; (få til å bli ~) semadit; (bli ~med noen, ty seg til noen) sebmat m |
samsending |
aktisasjsátta -sáddag- |
samstemme |
(erklære seg enig) guorrasit |
samstemmig |
aktisasj ttj; adv. aktisasattjat, avtajn njálmijn |
samstemmighet |
aktisasjvuohta d |
samstundes |
avta bále, sæmmi båttå |
samsvar |
(i ~ med) milta pp.; i ~ med reglene njuolgadusáj milta; i ~ med kravene gájbbádusáj milta; i ~ med godkjenning av staten gåktu stáhtta miedet |
samsvare |
(passe) hiehpat b; ~nde syn sæmmi el. muodugasj vuojnno |
samtales. |
ságastallam, ságastibme m; nødvendige ~r dárbulasj ságastallama; (innlede til en ~) álggusit |
samtalestund |
ságastallambåddå tt |
samtale v. |
ságastit, ságastallat l; de (to) samtalte hele dagen ságastalájga gætjo biejvev; under ~n ságastattijn, ságastaládijn; begynne å ~ om ságastallagoahtet d; bli samtalt om ságastaláduvvat v |
samt |
duodden, ja vil duodden |
samtid |
ájgge jg, ájgegávdda vd, ájggásasj ttj; i sin ~ ájgenis; han kjente til dette fra sin egen ~ sån diedij dav ietjas ájges; ~en foraktet henne ájgenis el. ájgegávdanis sån álbeduváj; Ibsen og hans ~Ibsen ja suv ájggásattja; han var en ~ av Wiklund sån lij ájggásasj Wiklundajn |
samtidig |
1(som faller sammen i tid) avta bále, sæmmi bále, sæmmi båttå, avtabuohta; begivenhetene var nesten ~e dáhpádusá lidjin vargga sæmmi bále; de to kom ~ såj bådijga avta bále; prøv ikke å si flere ting ~ ale moadda ássje avta bále tjielggi; redd, men ~ glad ballám, valla sæmmi båttå ávon; 2(som hører til samme tid) ájggásasj; han var en ~ av Isak Saba sån lij ájggásasj Isak Sabajn; blant sine ~e ietjas ájggásattjaj gaskan |
samtlige |
divna; ~ gikk ut divna mannin ålgus |
samtykke s. |
miededibme m, guorrasibme m, loahpe b; gi ~ miededimev vaddet el. miededit; gi skriftlig ~ miededimev tjállet; med rettens~ dikke el. riektá miededimijn |
samtykke v. |
miededit, guorrasit (+ill.), loabev vaddet el. oadtjot |
samvittighet |
oamedåbddo bd |
samvittighetsfange |
oamedåbdofáŋŋga ŋg |
samvittighetsnag |
oamedåbdo muode; gi ~ muodástuhttet ht; få ~ muodástuvvat v |
samværsform |
sæbrástallamvuohke g |
samvær |
sæbrástallam; (kameratslig ~) rádnastallam |
sandal |
sandálla l |
sandbakke |
sáttojdievvá v; (bratt åpen ~, ofte ved elv) mielle (l'l) ll |
sandbanke |
gárggo rg, (sáttoj)njuorra r |
sanddyne |
sáttojdievástahka g |
sandflyndre |
sáttok sáttog- (platichthys flesus, Limanda limanda) |
sandgrunne |
(sáttoj)njuorra r |
sandjord |
sáttojednam |
sandkasse |
sáttojkássa (s's) ss |
sandkorn |
sáttojtjalmme lm |
sandlo |
jullur (charadrius hiaticula) |
sandpapir |
sáddupáhper -páhppár- |
sand |
sáttoj sáddu-; grov ~ tjievrra vr,rájrre jr; strø ~ sáddit |
sandstrand |
stráddu, bratt ~ viettar vieddar-; langgrunn ~ sáttojfiervvá rv |
sandsvale |
dermusj dermutj- (RIPARIA RIPARIA) |
sandørken |
sáttoj(åjdå)miehttse hts |
sangbar |
lávlodahtte; melodien må være ~ tjuojalvis viertti liehket lávlodahtte; som gir bedre ~het mij buoret lávllomav |
sangbok |
lávllomgirjje rj |
sanger |
lávllo; liten spurvefugl vitsur |
sangkonkurranse |
lávllomgilpos -gilppus- |
sangkor |
lávllomkåvrrå vr |
sang |
lávla lávllag-, lávlla vl, lávludis ss s; (klage el. sørge~) ármme rm; (det å synge) lávllom |
sanglerke |
vitsur, gieddeurjjá rj (ALAUDA ARVENSIS) |
sangstjerne |
lávllomtjiehppe hp |
sangsvane |
snjuktja vtj (cygnus cygnus) |
sanke |
(sammen) tjoahkkit; ~ sammen det som er blitt til overs (om mat) tjoahkkit árudisájt el. bátsidisájt; ~ sauer sávtsajt tjoahkkit; (om bl.a. poteter, men ikke om bær) doahpot b; (~ bær, frukt)tjoagget kk, muorjjit; (~ ugress) rássit (s's) |
sanker |
tjoahkkár; fangstmenn og ~e væjddára ja tjoahkkára |
sanndru |
duodalasj ttj, duohtahoalle (l'l), mij sáddnáv sárnnu; ~e hjerte duodalasj vájmo |
sannelig adv. |
sáddnán, duodaj; ~ sier jeg dere sáddnan didjij javlav; jeg vet ~ ikke mån iv duodaj diede |
sanne |
sáddnut |
sannferdig |
sádnes sáddná- attr. sádnes, duodalasj ttj; han er alltid ~ sån agev sáddnáv hoallá; denne historien er ~ dát subtsas le sádnes |
sannhet |
sádnesvuohta d; (det som er sant) sádnes sáddná-;duohtavuohta d; duohta d; et ~ens ord sádnesvuoda báhko; si ~en sáddnáv hållat; i ~ sáddnán, duodaj; hele og fulle ~ ålles duohtavuohta |
sann |
sádnes sáddná- attr. sádnes; duohta d; duodalasj ttj; det er ikke sant ij la dat sádnes; snakke ~ sáddnáv hållat; jeg forteller det som er sant duodav el. sáddnáv mån subtsastav; én ~ Gud ájnna duohta Jubmel; en ~ fortelling duodalasj subtsas; adv. duohta d, duodalattjat |
sannsynlig |
(til å tro på)jáhkedahtte pred.; en ~ forklaring tjielggidus le jáhkedahtte; (som en kan vente seg) vuordedahtte |
sannsynliggjøre |
jáhkedahttet ht |
sannsynligvis adv. |
jáhkedahtte, árvvedahtte |
sans |
1 dájddo jd, mielos miellus-, berustibme m; kritisk ~ lájttális dájddo; ha ~ for musikk liehket musihkkaj mielos el. berustibme musihkas; 2 dåbdudahka g: fem ~er vihtta dåbdudagá; 3være fra ~ og samling mielajs liehket; komme til ~ og samling almajda boahtet el. gahttjat |
sarkasme |
delbastibme m, delbas el. dielbesbáhko g |
sarkastisk |
bilkálasj ttj attr. bilkális; (være ~) delbastit |
satan |
sáhtán |
satellitt |
satelihtta ht |
satellitt |
satelihtta ht |
satire |
satijrra jr |
satse |
(prioritere) vuorodit, viejedit, (fremme) åvdedit |
satsingsområde |
(geografisk) doajmmaguovllo vl; (tiltakstype) åvdedimsuorgge rg, doajmmatjærdda rd*, doajmmasuorgge rg |
satsing |
åvdedibme m; (prioritering) vuorodibme m, viejedus ss s |
sats |
mierre r, máksomierre r, dásse s |
sauebukk |
vierttsa rts |
saueflokk |
sávttsaællo l |
saueham |
sávtsahábme m; i ~ sávtsahámen |
sauekjøtt |
sávtsabierggo rg |
sauekve |
(innhegning for sauer) sávttsagådje j |
sauelam |
sávttsalibba pp |
saueskinn |
sávtsanáhkke hk; (et beredt ~ med ull) ráffe (f'f) ff |
saueskinnsfell |
roavggo vg |
sauesopp |
sávttsaguoppar -guobbar- (Albatrellus ovinus) |
saueull |
sávtsahullo (l'l) ll |
sau |
sávttsa vts (Ovis aries); ung~ ca. 1 år guppar gubbar-; ~ som ikke er el. blir drektig rådno n; (smale, småfe, særlig ~) gåhkes gåhkkå- |
saus |
buonjustahka g |
savn |
(det å kjenne lengsel etter noe el. noen) åhtsålibme m, vádja j |
savne |
1(mangle) åhtsålit; hun ~t moren iednes åhtsålij; (~s, bli ~t) åhtsåluvvat v; 2(oppdage at en har mistet noe, at noe er borte)gádulmahttet ht; hun ~t pengeboka gádulmahtij bursav |
scene |
(i betydningen f.eks. spilleplassen på et teater) siedna n |
scooterkjelke |
gevlas gævllas-, gevlasgieris -gierris- |
scooterslede |
gevlas gævllas-, gevlasgieris -gierris- |
score |
(sparke ballen i mål) bállov mållaj tjievtjasit; han ~t to mål i første omgang sån tjievtjastij bállov guokti mållaj vuostasj vuoron |
se |
1(oppfatte med øyet) vuojnnet jn; se godt vuojnnet buoragit; jeg ser en fuglvuojnáv låttev; dere får nå se vuojnitjihpit dij; mens de så på sijá vuojnedijn; (se så vidt, i forbifarten) vuojnestit; (uten å se) vuojnek; (som ser godt, har gode øyne) tjalmálasj ttj; (som ser godt på avstand, skarpsynt) tjalmmis; (som ser bedre) tjalmmisabbo pp attr. tjalmmisap; du som ser bedre dån guhti la tjalmmisabbo; (bli seende)tjalmájduvvat v; 2(rette blikket mot, stirre, kikke) gæhttjat htj*, guovllat vl; ge (kortform av gehtja); se ut gjennom vinduet gæhttjat ålgus vinndekrájge; (se el. titte som snarest) gehtjastit; se hitgehtjasta diehki; (se etter, om barn) gehtjastit, gehtjastallat l;se etter ungene gehtjasta mánájt; (se på, betrakte) gehtjadit; (se innom en) guovlastit; (kikke el. se ved å skygge for sola med hånden, kikke el. se gjennom et hull, mellom folk etc.) slieŋadit; (se etter fangst, bytte i garn, snare o.l.) oahppat hp*(1.p.sg.pres. åhpav), (ikke sett etter, om garn, snare) åhpak åhpag- attr. åhpak; (se til, påse) bærrájgæhttjat htj*; (se ned på)álbedit; (se ut, synes) vuojnnut,(frittstående i en setning; det synes som om, det ser ut som om)vuojnnu;(se ut som, som frittstående inf. i setninger) vuojnnet jn,det ser ut som han kommervuojnnet boahtá; (sees, se hverandre igjen)vuojnnalit; som ikke kan sees vuojnedihke; (late som å se, ved nekt.) vuojnnen dahkat, han lot som om han ikke så det ittjij vuojnnen dagá; la meg el. oss se gæhttju; la oss nå se gæhttjup dal ájn; 3(erfare); vi får se hvordan det går vuojnitjip gåktu manná; der ser du hvordan det går de vuojná gåktu manná; slik vi ser det er ikke kravet godkjent mijá mielas ij le gájbbádus dåhkkidum; 4(se, øyne, forstå sitt beste) tjuovgadit; de ser ikke noe (forstår ikke sitt beste) sij e tjuovgada |
sedvane |
(árbbe)dáhpe b; gammel ~ dålusj dáhpe |
seer |
gæhttje; rasende ~e ringte etter tv-programmet suhttam gæhttje riŋŋgujin tv-prográmma maŋŋela |
seg |
ietjas; av ~ selv ietjastis; han satt for ~ selv tjåhkkåhij aktu allasis; de kjøpte en bil til ~ selv oasstin bijlav allasisá;for ~sierra attr. adj., adv.; flytte hver for ~jåhtet guhtik sierra; koke for ~ vuossjat sierra; ~ imellomgaskasa dual., pl.; like ~ godt soapptsot pts; sette ~ til rette tjåhkkidit; gå ~ en tur váttsatjit; stikke ~ tjuokkudit, vaske ~ basádit; (~ selv) ietjas; (til ~ selv) allasis; (til ~ selv, om to) allasiská; (til ~ selv, om fl.) allasisá, de kjøpte en bil til ~selv allasisá bijlav oasstin; (fra, av ~ selv, i ~ selv) ietjastis; (fra, av ~ selv, dual.) ietjastiska; (fra, av ~ selv, pl.) ietjastisá; (med ~ selv) ietjajnis; (med ~ selv, dual.) ietjajniska; (med ~ selv, pl.) ietjajnisá |
segl |
(forsegling) sinidahka g; bryte ~et sinidagáv doadjet; sette ~ for sinidahttet ht |
segl |
bårjås bårjjås- |
segne |
ravggat vg, slábmat m; (~ el. falle sammen og sovne av, gjerne om en beruset person) båkkedit; (~ og dø) gåhppedit, jábbmot ravggat |
segregasjon |
ieredibme m, ærádis ss s |
segregere |
ieredit |
seide |
(hellig stein) siejdde jd |
seierherre |
vuojtte; ~ ved et valg válggavuojtte |
seierskrone |
vuojtokråvnnå vn |
seierspris |
vuojtobálkká lk |
seierssang |
vuojtolávla -lávllag- |
seier |
vuojtto jt, vuojttem; vidnik vidnig-; jeg har vunnet, ~en er min! mån lev vuojttám, vuojtto le muv!; ~ens dag, ~sdag vuojttema biejvve; ta ~en på forskudd, glede seg for tidlig vuojtástallat l |
seifiske |
sájddeguollim |
seig |
(hard og ~) tjavdes tjavddás- attr. tjavdes; (om materiale) dávŋas dávŋŋas- attr. dávŋas; bli ~ dávŋŋot vŋ; (hard og ~) tjalos tjallus-; tjalok tjalog- attr. tjalogis; bli hard og ~ tjavddot vd; bli hard og ~ tjallot l; ~ person tjalok tjalog- |
seigarn |
sájddeviermme rm |
seilas |
bårjåstibme m |
seilbrett |
bårjåsvedur |
seil |
bårjås bårjjås-;få vind i ~ene biekkajt oadtjot |
seilbåt |
bårjåsvanntsa nts, bårjåsvanás -vadnas- |
seile |
bårjåstit; ~ sin vei bårjjånit |
seiling |
bårjåstibme m |
seilvind |
bårjådahka g |
seimølje |
sájddemulljo lj |
sein |
1 (langsom) nuolle l attr. nuoles; et ~t arbeid nuoles barggo; (treg, ~ i vendingen) njoahtse ts attr. njoatses; (være ~) nuolástallat l; adv. nuolet; arbeide ~t barggat nuolet; klokka går for ~t kloahkko manná ilá nuolet; 2(som lar vente på seg);det å bli ~ maŋŋunibme m; (~ el. ~t på, om tid)maŋŋe; ~t på høstenmaŋŋetjavtja; potetene er ~e i år dan jage sjaddi maŋŋe beruna; (komme for ~t) maŋedit, boahtet maŋŋet; kommealtfor ~t boahtet ilá maŋŋet;(Bli ~, være ~t ute, komme for ~t til) maŋŋunit; adv.(til ~t på dagen, kvelden)våke til ~t på kvelden maŋus gåhtset; 3(langt framskreden); i ~ jernalder maŋep ruovddeájge; ~e kvelden maŋŋeiehket -iehked- |
seindrektighet |
nuolesvuohta d |
seindrektig |
nuolle l attr. nuoles; gjøre en ~ nuollen dahkat |
seinere |
1 (langsommere) nuolep nuolebu- attr. nuolep; adv. nuolebut;2(den ~, som kommer etter) maŋep maŋebu- attr. maŋep; ~ slekter maŋep buolva;adv. (~, om tid) maŋŋel(a), maŋebut; tre år ~ gålmmå jage maŋŋela; ~ den samme kvelden maŋebut dan iehkeda; vi (to) møtes ~ på dagen æjvvalin maŋebut el. maŋŋela; ikke ~ enn ij maŋebut gå; kom ~ boade maŋŋela, du får disse ~ oattjo dajt maŋŋela; (til ~, om tid)maŋŋelij; legg den igjen til ~ guode dav maŋŋelij; (litt ~ enn) maŋŋelasj ttj; (~, om en stund) dássten; i de ~ (seneste) år dáj maŋemus jagij |
seinest |
1 (mest langsomme) nuolemus ss s; adv. nuolemusát; han var den ~e til å løpe sån lij nuolemus viegatjit el. viegaj nuolemusát;2(den ~e, om tid etc.) maŋemus ss s; den ~e uka dán maŋemus vahko; i de ~e år dáj maŋemus jagij; (~, siste) vásse (s's) attr., ~e vinteren vásse dálve;adv. (~, om tid) maŋemusát; ~ 1. mai maŋemusát moarmesmáno 1, biejve, ij maŋebut gå moarmesmáno 1. biejve |
seinhøstes |
maŋŋetjaktja vtj |
seinmiddelalder |
maŋŋegasskaájgge jg |
seinsommer |
maŋŋegiesse s, tjaktjagiesse s |
seire |
vuojttet jt |
sei |
sájdde jd (Pollachius virens); (stor~) sláhkek sláhkeg-; (små~, mort) muotsek muotseg-; ~stim sájddebierggá rg |
seistim |
sájddebierggá rg |
sekk |
vuossa (s's) ss; pakke ~en vuossav tsåggåt; (liten ~) lávkka vk; (~ til å oppbevare matvarer i) diello l; (~ som sennegresset danner rundt foten i en kommag)loabme m; (strie~) hårssåvuossa (s's) ss el. hårsså rs |
sekretariat |
dåjmadahka g; ~sleder dåjmadakoajvve jv |
sekret |
vuotjos vuohtjus-; utsondre ~ sájveldit |
sekretær |
tjálle (l'l) |
seks |
1(grunntall) guhtta d; av ~ gudás; til ~ guhttaj; (~ ganger) guhtti; 2(samlingstall, om personer) gudás guhttas-; (~ dyr) guhttagis ss s |
seksdel |
gudádis ss s |
seksdobbel(t) |
gudágerdak -gerdag- attr. -gerdak; adv. gudágærddáj |
seksdoble |
gudágerdagahttet ht |
sekser |
1 gudák gudág-; ~en på laget spilte godt gudák lij tjiehppe tjievtjatjit; ta~en (buss el. trikk nummer seks) tjuovo gudágav; 2(deltaker som blir nummer seks) gudát gudád-; 3(tallkarakter) guhtta d; få en ~ i samisk oadtjot guhtta sámegielan; 4(gruppe på seks, f.eks. seks utespillere) gudás guhttas- |
sekshundre |
guhttatjuohte d; jeg gav (betalte) ~ for den máksiv guhttatjuode dassta; de solgte den for ~ vuobddin dav gudátjuohtáj |
seksjonsleder |
åssudakjådediddje |
seksjon |
åssudahka g; fag~ fáhkaåssudahka |
sekskantet |
gudátjiegak -tjiegag- |
sekstall |
gudátálla (l'l) ll |
seksten |
1(grunntall) lågenanguhtta d; 2(samlingstall, om personer) lågenangudás -guhttas- |
sekstende |
(ordenstall) lågenangudát -gudád-; fra den ~ lågenangudádis |
sekstenåring |
lågenangudájagák -jagág- |
sekstenårs |
lågenangudájahkásasj ttj |
seksti |
1(grunntall) guhttalåhke g; ~sju år gammel gietjavlåkgietja jage vuoras; 2(ordenstall)~ende guhttalågåt el. gudátlågåt; ~sjuende guhttalåkgiehttjit; 3(~ personer) guhttalåges; ~åtte personer guhttalåkgávtses -gáktsás- |
seksualitet |
seksualitehtta ht |
seksualundervisning |
seksualaåhpadibme m |
seksuell |
seksualalasj; stå i forhold til, ha ~ forbindelse bielmmadit; (seksuelt overgrep) råhtsatjibme m; (begå seksuelt overgrep) råhtsatjit; adv. seksualalattjat |
seksårig |
(som varer i seks år) gudájahkásasj ttj; (som er seks år gammel) gudájagák -jagág- attr. -jagák; en ~ jente gudájagák næjttso |
seksåring |
gudájagák -jagág- |
seksårs |
gudájahkásasj ttj |
sektor |
suorgge rg |
sekundant |
sekunndánnda nd |
sekund |
sekunnda nd |
sekvens |
sekvænssa ns* |
sele |
(bog~ av skinn som ligger inntil bakre del av halsen) gæsás, pl. gæssása; bukse~ silla l |
seletøy |
gæsás gæssás- |
selger |
vuobdde; kjøper og ~ oasste ja vuobdde; bil~ bijllavuobdde |
selge |
vuobddet bd; ~ noe billig álbet vuobddet, de solgte den for firehundre kroner sij vuobddin dav nieljetjuohtáj; (~ fl.ting el. fl.ggr.) vuobdadit, (~s) vuobdeduvvat v |
seljefløyte |
bitjudahka g |
selje |
sállja lj (salix caprea) |
sellerirot |
sellerijruohttsa hts |
selleri |
sellerija |
sel |
nuorjjo rj (Phocidae) |
selskap |
1(omgang, samvær) sæbrástallam,rádnastallam; for ~s skyld sæbrástallama diehti,rádnastallama diehti; han viser seg ofte i ~ med henne sån álu sujna rádnastallá; (kamerat) ráddna dn, hunden er til stor ~ for meg bena le munji buorre ráddnan; 2 (sammenkomst, festlig lag) jugálvis ss s, ávvudallam; bli invitert i bursdags~ bivddiduvvat riegádimbiejvveávvudallamij; 3(følge) fárro r; hvem hadde du som ~ guhti lij fáron; med (i en gruppe el. selskap) siegen pp.,med (i selskap med)sæhkájpp., adv.; gi seg i ~med sehkanit, sæbrrat br; 4(foretak) vidnudahka g; underliggende ~ vuollásasj vidnudahka; aksje~ oasosvidnudahka; (forening) siebrre br; bibel~ rámátsiebrre; musikk~ musihkkasiebrre br |
selskapssyk |
(rastløs) oahttjá attr. oahttjás |
selskinn |
nuorjonáhkke hk, nuorjudahka g; veske av ~ nuorjudakvuossa (s's) ss |
seltarm |
nuorjotjoalle l |
selvangivelse |
værrodiedádus ss s |
selvbebreidelse |
(det å bebreide seg selv) ietjas gájgodit; hun ~t seg selv ietjas gájgodij |
selvbeherskelse |
mássjelisvuohta d |
selvberging |
iesjbierggim |
selvbestemmelse |
iesjmierredibme m |
selvbilde |
iesjgåvvå v, iesjdåbddo bd |
selvbiografi |
iellemmujttalus ss s |
selvdisiplin |
mássjelisvuohta d |
selverkjennelse |
iesjdåbddo bd; rett ~ rievtes iesjdåbddo |
selvfinansiering |
iesjruhtadibme m; prosjektet er selvfinansierende prosjækta l iesjruhtadim doajmma |
selvfornektelse |
iesjvuornnom, iesjgielldem el. iesjgielldemus ss s |
selvforsakelse |
iesjvuornnom, iesjgielldem el. iesjgielldemus ss s |
selvforståelse |
iesjdåbddo bd |
selvfølelse |
iesjdåbddo bd |
selvfølge |
diehttelisvuohta d |
selvfølgelig |
diehttelis, diedon; ~ er du flink diehttelis le dån smidá |
selvfølgelighet |
diehttelisvuohta d |
selvgod |
(være ~) oajvástallat l |
selvhevdelse |
ietjastallam, iesjgieresvuohta d |
selvisk |
(være ~) ietjastallat l |
selviskhet |
ietjastallam |
selvmedlidenhet |
ietjas suttalussjat sj |
selvmord |
iesjsårmmim; ta sitt eget liv ietjas sårmmit el. oajttet |
selvrådende |
iesjráddijiddje, iesjrádálasj ttj |
selvråderett |
iesjmierredibme m |
selvrådighet |
iesjrádukvuohta d |
selvrådig |
iesjráduk -rádug- attr. -ráduk; iesjrádálasj ttj; adv. iesjrádugit, iesjrádálattjat; være egen og ~ liehket iesjåjvak ja iesjráduk |
selvsagt |
diehttelis, viertti má |
selv |
selv- iesj-; iesj pl. ietja; jeg ~ mån iesj; vi ~ mij ietja; (settes foran subjektet i en setning, opptrer forsterkende) iehtja; du må ~ dra iehtja dån hæhttu mannat; (meg ~) ietjam el. iehtjam; hos meg ~ ietjam lunna; (deg ~), meld deg ~ på kurset diededa ietjat kurssaj; (seg ~) ietjas; ta vare på seg ~ietjas huksat; (til seg ~, til det normale) almajda, komme til seg ~ (bli normal) almajda boahtet; (~ om) vájku(ofte forkortet som vájk); juska, juska vil; ihka; jeg drar ~ om du frarår manáv mån vájku biehto; ~ om det ikke er et menneske ihka ij la ulmusj; (for seg ~ =ensom)aktu allasis; (til meg ~) allasim, jeg kjøpte nye sko til meg ~ oasstiv allasim ådå skuovajt; (til deg ~) allasit, til nistemat for deg ~ allasit niessten; (til seg ~) allasis, den var til seg ~ dat lij allasis; (til oss ~) dual. pl. allasimme; (til dere ~) dual., pl. allasihtte, kjøp mat til dere ~ oasstit biebmojt allasihte; (til seg ~, om to) allasiska, mat til seg ~ allasiska biebbmon; (til seg ~, om flere) allasisá, de kjøpte en bil til seg ~ allasisá bijlav oasstin; (i, hos meg ~) ietjanim; (i, hos deg ~) ietjanit; (i, hos seg ~) ietjanis; (i, hos dere ~) ietjanihtte; (fra, av meg ~) ietjastim; (fra, av deg ~) ietjastit; (fra, av seg ~, i seg ~) ietjastis; (fra, av oss ~,dual., pl.) ietjastimme; (fra, av dere ~, dual., pl.) ietjastihtte; (fra, av seg ~, dual.) ietjastiska; (fra, av seg ~, pl.) ietjastisá; (med meg ~) ietjajnim; (med deg ~) ietjajnit; (med seg ~) ietjajnis; (med oss ~,dual., pl.) ietjajnimme; (med dere ~, dual., pl.) ietjajnihtte; (med seg ~, dual.) ietjajniska; (med seg ~, pl.) ietjajnisá; det sier seg ~ (innlysende) dav dal juohkkahasj dádjat; (av seg ~, etter eget påfunn) iesjmujtolis |
selvstendighet |
iesjrádálasjvuohta d; luojvvo jv |
selvstendig |
iesjrádálasj ttj, iesjráddijiddje, sierra; adv. iesjrádálattjat; to ~e mennesker guokta sierra ulmutja |
selvtilfredshet |
iesjdudálasjvuohta d |
selvtillit |
iesjluohtádus ss s; gi mot og ~bavrrit |
selvvalgt |
iesjválljiduvvam; luojvoj (gen.pl. el. akk.pl. med poss.suff.); fritt, etter egen vilje, frivillig, selvvalgt luojvojdis (3.p.sg.) |
semantikk |
semantihkka hk |
semantisk |
semantihkalasj ttj, semantalasj ttj |
sement |
semænnta nt* |
semester |
jahkebielle l, semester |
semifinale |
semifinálla l |
semikolon |
tsiehkestjuogga kk |
seminar |
seminárra r |
semje |
semasvuohta d, semalasjvuohta d; få til en ~ semadit |
sen |
1 (langsom) nuolle l attr. nuoles; et ~t arbeid nuoles barggo; (treg, ~ i vendingen) njoahtse ts attr. njoatses; (være ~) nuolástallat l; adv. nuolet; arbeide ~t barggat nuolet; klokka går for ~t kloahkko manná ilá nuolet; 2(som lar vente på seg);det å bli ~ maŋŋunibme m; (~ el. ~t på, om tid)maŋŋe; ~t på høstenmaŋŋetjavtja; potetene er ~e i år dan jage sjaddi maŋŋe beruna; (komme for ~t) maŋedit, boahtet maŋŋet; kommealtfor ~t boahtet ilá maŋŋet;(Bli ~, være ~t ute, komme for ~t til) maŋŋunit; adv.(til ~t på dagen, kvelden)våke til ~t på kvelden maŋus gåhtset; 3(langt framskreden); i ~ jernalder maŋep ruovddeájge; ~e kvelden maŋŋeiehket -iehked- |
sende |
(~ i vei, ut el. bort)rádjat j; (fl. el. fl.ggr.) rájadit; (~ ifra seg, om levende el. overnaturlige vesener) rádjat j, (fl. el. fl.ggr.) rájadit; (~ til hverandre) rájadit; (~ gjennom radio, tv, internett)sáddit; (~ varer, gods, post)sáddit; (bli sendt) rájaduvvat v, (~s el. bli sendt til) rájadallat l +ill.;noe el. noen som er sendt rájadus ss s; (~ noe tilbake) máhtsadit |
sendebrev |
rájadusgirjje rj |
sendebud |
sáhkaguodde, rájadus ss s |
sendemann |
rájadus ss s, rájadusålmåj -ålmmå-; (predikant) rájadussárnnediddje |
sendereise |
rájadusmanno n |
sendetid |
sáddimájgge jg |
sending |
(fortrinnsvis varer, post, gods etc.) sáttak sáttag-; (fortrinnsvis radio, tv, internett)sátta sáddag-, dagens radio~ udnásj rádiosátta; i begynnelsen av ~en sáddaga álgon |
sendrektighet |
nuolesvuohta d |
sendrektig |
nuolle l attr. nuoles; gjøre en ~ nuollen dahkat |
sene(tråds)bunt |
suodnasváhttjo htj |
senefeste |
suodnatjagár -tjahkar- |
seneknute |
jarre r |
senekrampe |
suodnagæsádahka g |
senere |
1 (langsommere) nuolep nuolebu- attr. nuolep; adv. nuolebut;2(den ~, som kommer etter) maŋep maŋebu- attr. maŋep; ~ slekter maŋep buolva;adv. (~, om tid) maŋŋel(a), maŋebut; tre år ~ gålmmå jage maŋŋela; ~ den samme kvelden maŋebut dan iehkeda; vi (to) møtes ~ på dagen æjvvalin maŋebut el. maŋŋela; ikke ~ enn ij maŋebut gå; kom ~ boade maŋŋela, du får disse ~ oattjo dajt maŋŋela; (til ~, om tid)maŋŋelij; legg den igjen til ~ guode dav maŋŋelij; (litt ~ enn, noe ~) maŋŋelasj ttj; (~, om en stund) dássten; i de ~ (seneste) år dáj maŋemus jagij |
senespinning |
suodnabånos -bådnus- |
senest |
1 (mest langsomme) nuolemus ss s; adv. nuolemusát; han var den ~e til å løpe sån lij nuolemus viegatjit el. viegaj nuolemusát;2(den ~e, om tid etc.) maŋemus ss s; den ~e uka dán maŋemus vahko; i de ~e år dáj maŋemus jagij; (~, siste) vásse (s's) attr., ~e vinteren vásse dálve;adv. (~, om tid) maŋemusát; ~ 1. mai maŋemusát moarmesmáno 1, biejve, ij maŋebut gå moarmesmáno 1. biejve |
senestrekk |
suodnagæsádahka g; ~ i nakken ginálgæsádahka g |
sene |
suodna n; rygg~savos savvus- el. savossuodna n; ruvtjos ruvttjus- el. ruvtjossuodna; den tykkeste og kraftigste ~n hos dyr (på baksiden av bakbeinet) gielda gielldag- el. gieldagis ss s; (strekksene, tynneste senen hos dyr (på framsiden av beinet) ánjes ádnjas-; (helsene, sene på bakfoten av et dyr; brukes ikke som senetråd) gadtsasuodna n |
senetråd |
suodna n; det å spinne ~ suodnabånos -bådnus- |
seng(e)klær |
pl. oadádagá, látjádagá |
sengebotn |
sæŋŋgavuodo |
sengekant |
sæŋŋgarabdda bd |
sengeklær |
pl. oadádagá, látjádagá |
sengelektyre |
sæŋŋgalåhkåmus ss s |
sengeoverkast |
sæŋŋgagåbtjås -gåbttjås- |
sengeteppe |
sæŋŋgagåbtjås -gåbttjås- |
sengetid |
oaddámmuddo tt |
sengetøy |
pl. oadádagá, látjádagá |
seng |
sæŋŋga ŋg*; hun kledde av seg og gikk til ~s sån nuoladij ja sæŋŋgaj suoŋaj; under ~a seŋga vuolen; ved ~a seŋga guoran; du finner den ved ~a gávna dån dav seŋga guoran; (tett ved el. inntil ~a) sæŋŋgaguoran; vi stod ved ~a tjuottjojma sæŋŋgaguoran; (~ for ektepar) gállasjláhtjo tj |
senhøstes |
maŋŋetjaktja vtj |
senildement |
(person) hoavkke vk; hoavkát hoavkád-; (bli ~) hoavkkánit |
senil |
hoavkke vk attr. hoavkes; hoavkát hoavkád-; (bli ~ el. ~dement) hoavkkánit |
senilitet |
hoavkkánibme m |
senke |
(la, få til å synke) vuodjodit; ~ en båt vantsav vuodjodit; (~s) vuodjoduvvat v; (~ i et hull, grav ol.) luojttet jt; (~, gjøre lavere) vuoledit tr., ~ prisen hattev vuoledit, ~ temperaturen temperatuvrav vuoledit; ~ kravene til eksamen vuoledit gájbbadusájt el. vuorddemusájt eksábmaj; (~ litt) vuoledasstet st; (~ seg over, om f.eks. mørket) loavddet vd; mørket ~r seg over byen sjievnnjet loavddá stádav; (~ vannstanden) tsoahkodit; (~ under vann)addjit; (~ farten) suojmmot jm, nuoledit |
senkning |
(det å senke noe) vuodjodibme m, luojttem; (~ i terrenget)liehke g (ill. læhkáj); (~ i terrenget, rund men ikke vid)gåhpe b; (~ i midten av en dal) sliegge kk; (bred ~ mellom fjelltopper, over tregrensen) láhko g |
senmiddelalder |
maŋŋegasskaájgge jg |
sennegress |
suojnne jn (Carex aquatilis el. Carex vesicaria); tjukk ring av sammenrullet ~ suojnnevierra r; (legge ~ i kommager) dállit (l'l); (mengden av ~ man legger inn i en kommage) dállas; (skjære ~) suojnnit; sted der det vokser suojnne suojnnálahka g |
sennep |
senáhppa hp |
sennepsfrø |
senáhppagårnne rn |
sennepskorn |
senáhppagårnne rn |
sensitiv |
hielle (l'l) attr. hielles (l'l) |
sensommer |
maŋŋegiesse s, tjaktjagiesse s |
sensor |
sensor |
sensurere |
sensurerit |
sensur |
sensuvrra vr |
senter |
guovdásj guovdátj-, guovdásjbájkke jk; kjøpe~ oasesguovdásj -guovdátj-; byen er et ~ i området stáda le guovdásjbájkke dan guovlon; livskraftige sentra nanos guovdásjbájke |
Senterpartiet |
guovdásjbelludahka g |
sentralbank |
rijkabánŋka ŋk |
sentralbord |
telefåvnnåguovdásj -guovdátj-, resepsjåvnnå vn |
sentral |
guovdásj guovdátj-; guovdálasj ttj; telefon~ telefåvnnåguovdásj -guovdátj-; (som står ~t el. hører til i sentrum, om virksomhet)guovdásj guovdátj-; de står ~t i virksomheten sij li guovdátjin dåjman el. dåjma guovdátjin; (som ligger ~t til el. i sentrum) guovdástahka g; huset ligger ~t til goahte le guovdástagán; ~e områder guovdásj guovlo; ~t spørsmål (tema) guovdásj el. guovdálasj ássje; ~e verdier guovdálasj árvo; (viktig)ájnas ájnnas- attr. ájnas; ~ person ájnas ulmusj; adv. guovdálattjat; saken vurderes ~t og lokalt ássje árvustaláduvvá guovdálattjat ja bájkálattjat |
sentralisere |
guovdustit |
sentralisering |
guovdustibme m |
sentrere |
debatten har vært sentrert om tekniske spørsmål ságastallamin li teknihkalasj ássje læhkám guovdátjin |
sentrifugering |
bivtasbåtjos -båhtjus- |
sentrum |
1(midtpunkt i sirkel o.l., i midten) guovdda vd, guovda guovddag-; finne ~ i sirkelen gávnnat guovddagav gievlen; (som noe el. noen kretser rundt) jålådahka g; 2(midtsted) guovdástahka g, guovddo vd; i ~ av byen stáda guovdástagán; 3(viktig sted, senter)guovdásj guovdátj-, guovdásjbájkke jk, guovdálasj ttj; (som står sentralt el. i ~, om en virksomhet) guovdátjin; byen er et ~ for oljevirksomheten stáda le guovdátjin el. guovdásjbájkke ulljodåjman |
sentrumsparti |
guovddabelludahka g |
sentrumsregjering |
guovddaráddidus ss s |
separasjon |
sirádibme m, sierranibme m |
separat |
sierra attr. adj., adv. |
separatutstilling |
sierravuosádus ss s |
separere |
sieradit; (bli separert) sirádit, sierranit |
september |
ragátmánno n |
serie |
rájddo jd; -serie -rájddo jd; foredrags~ lågådallamrájddo; ~kamp i fotball rájddotjiektjam |
seriøs |
duodalasj ttj; de fleste er ~e deltakere ienemus oasse le duodalasj oassálasste; (mere ~) duodalabbo pp attr. duodalap; (mest ~) duodalamos duodalabmus- attr. duodalamos; adv. duodalattjat; (mere ~t) duodalappot; (mest ~t) duodalabmusit |
seriøsitet |
duodalasjvuohta d |
sersjant |
(befal) sersjánnta nt |
sertifikat |
vuodjemkårttå rt |
servere |
guossodit (s's) tr; ~ kaffe og mat guossodit káfajn ja biebmujn; (bli servert,~s) guossoduvvat v, båråduvvat v (med kom.); det ble servert kaffe guossoduvájma káfajn; ~s med kokte poteter båråduvvá vuossjadum berunij |
servering |
guossodibme m; (bespisning) biebbmo bm; når begynner ~en (av mat)? goasse le biebbmo?; han ble nektet ~ (av mat) ittjij biebmojt oattjo; de (to) ble nektet ~ (av drikke) såj ejga besa juhkat |
serveringsbrett |
svijlla jl |
service |
dievnastus ss s; (som handlingsnomen) dievnastibme m |
serviceinnstilt |
dievnastusmielak -mielag- |
servicemann |
dievnastiddje |
servicetiltak |
dievnastusdoajmma jm* |
serviett |
serviæhtta ht* |
servitør |
dievnastiddje |
sesjon |
sesjåvnnå vn |
sesong |
ájgge jg, gávdda vd |
sesongarbeid |
gávddabarggo rg |
seter |
giesseåroj -årruh- |
setergråurt |
sválanjuovtjav -njuoktjam- (Gnaphalium norvegicum) |
setermjelt |
sávttsarásse s (Astragalus alpinus) |
sete |
sæhtta ht*; skyv ~t bak sjáhtjala sehtav maŋŋus |
setning |
gárgadis ss s; fullstendig ~ ålles gárgadis; sideordnet~ jæbddásasj gárgadis; underordnet ~ vuollásasj gárgadis |
setningsledd |
gárgadisoasse s |
setningslære |
gárgadisoahppa hp* |
setningstilsvar |
gárgadisvássta -vásstag- |
setningstype |
gárgadistjærdda rd* |
sett |
(i ett kjør el. ~, om det å snakke) avtatnjálmes adv. |
sette |
1 (plassere) biedjat j; ~ maten på bordet biedjat biebmojt bævddáj; ~ på sin plass sadjásis biedjat; (~ til å) biedjat j, ~ til å skrive biedjat tjálátjit; (~ ifra seg i hast el. midlertidig) biedjalit; (~s, bli satt til å) biejadallat l, biejaduvvat v; (få til å ~) biejadit, biejadahttet ht; (~ el. legge igjen) guodet; (~ el. plassere noe lengre bort) dåppedit, dåbedit, duoppedit, miehtjedit; (~ noe litt nærmere hit) dáppedasstet st; (~ noe litt lengre bort) duoppedasstet st; (~ i rekke el. høyde) bårddot rd; (~ opp, henge) gatsostit; ~ opp en plakat plakáhtav gatsostit; (~ opp, reise) tsieggit; (~ opp, et telt o.l.) tsaggat kk tr.; ~ opp en lavvo låvdagoadev tsaggat; (~ opp i rettstående stilling)tsæggot kk; (~ seg fast, f.eks. i veggen)tsiekkedit intr., den satte seg fast i veggen veggaj tsiekkedij;(~ seg) tjåhkkidit; ~ seg til bords tjåhkkidit bævddáj; (~ seg ned litt el. for en stund) tjåhkkidasstet st; (få noen til å ~ seg ned) tjåhkkidahttet ht; (~ seg inn i, bli kjent med) oahpásmuvvat v +ill.; (sette noe fast) dabrijdahttet ht, dæhppodit; (~ ut et garn) suohppit, (fl.) suohppot hp; (~ ut garn el. bruk) jåttådit; (~ baken i været)tjujnnit; (~ ned farten) nuoledit; (~ ned, redusere, om pris) vuoledit; (~ ned litt, redusere litt, om pris) vuoledasstet st; (~s tilbake, bli igjen) bátsádallat l; (~ el. skyte knopper el. skudd) urbbat rb; ~ navnet sitt under noe tjálestit namás; 2(begynne brått); (~ på sprang) viehkkát; (~ i å le) tjajmmagoahtet d; (~ i gang) álgget lg; (~ i gang med å arbeide) barggát; (~ i gang å skrive) tjállát; (~ seg til motverge) vuosstálasstet st |
settepotet |
sádjoberun |
sevje |
álos állus-; ~ som samles mellom barken og veden, så at det løyper njalle l |
sevjetid |
njalle l, njalleájgge jg, njallemuddo tt |
shorts |
ånibåvsåtja |
sidebein |
hiertikdákte vt |
side |
bielle l, sijddo jd; han kom fra den ~n som er imot elva bådij jågå bieles; kom på den her ~n boade dán bælláj; se på ~ fem gehtja vidát bielen; (~ el. kant av noe) rabdabielle l, rabddabællá (l'l), han kastet seg til ~n tjiellij rabddabælláj; kikke til ~n gehtjastit sijddobælláj; (~ mot land el. inner~, i forhold til f.eks. en holme, båt etc.) gáttásjbielle l; på den ~n mot land gáttásjbielen; (ytre ~ el. ytter~n av en holme, båt etc.) davásjbielle l; (ved ~n av) báldan pp., adv.; like ved kirka girkko báldan; ved siden av hverandrebálldalakkoj, sijddolakkoj, sijddulakkoj adv.;bálldalin pp., prp. adv.; buohtalasj ttj, bálldalakkoj adv., buohtalakkoj; (nær inntil) guoran pp. adv.; (nær inntil, om bevegelse el. ferd) guorav pp. adv.; (langs begge ~r av, på hver ~ el. begge ~r av) guoktel, guoktela pp. adv.; (på begge ~r av) guoktelin; (fra begge ~r) guoktelis adv.; (fra to ~r) guoktelis adv.; (~ om ~) sijddolakkoj el. sijddulakkoj, buohtalakkoj, bájkkálakkoj, bálldabårruj adv.; som er på den ~n bielek bieleg-, de på norsk ~ vuona bielega; be el. ta til ~ hásstet duobbelij; ta til ~ for en samtale hásstet ságajda; på den nedre delen el. ~n av noe vuolelt pp., prp., adv.; på hvilken ~ av goabbelin adv., prp.; på hvilken ~, av to, langs hvilken ~ goabbela adv.;på den her ~ndábbelin, til den her ~ dábbelij adv.; pp. fra den her siden dábbelis; kant el. ~ av noe rabddabællá (l'l), han kastet seg til ~n tjiellij rabddabælláj; som er på en viss el. noens ~ bællásasj ttj; side-, som kommer fra ~n doares-; (til ~n av el. inntil) guorraj; (sette el. stille til ~) tjuollit (l'l); bli satt til ~ (tilsidesatt) ålgoduvvat v |
sidebord |
(~ i båt) rabmo m el. bårdde rd; (~ i pulk) lásta lásstag- |
sidemål |
nubbegiella l; nynorsk som ~ ådådárogiella nubbengiellan |
siden |
(senere) ~ har jeg ikke prøvd maŋŋela iv la gæhttjalam; for lenge ~ ådno, ájggá, láŋŋga; ~ du var så dum gå lidji nav jalla; ~ før i tiden åvdutjis; (fra el. ~, om tid) rájes pp.; ~ klokken seks gudá rájes; ~ nyttår ådåjak rájes; ~ da dat rájes; ~ i fjor dijmátjis, ~ i går ievtátjis, ævtátjis; (på ~ av (til stedet), til ~ av) bálldajpp.; (på ~ av det normale) tjuollot adv. |
sidensvans |
bielljerástes -rásstá- (BOBBYCILLA GARRULUS) |
sideordnet |
jæbddásasj ttj; ~ setning jæbddásasj gárgadis |
sidestilt |
buohtalasj ttj |
sidevind |
doaresbiegga kk, tjuolobiegga kk |
siffer |
siffar |
sigarett |
sigaræhtta ht* |
sigar |
sigárra r |
sigd |
tjuohpan, goanntsi nts* |
sige |
1(gli sakte ned, fram el. bakover) njessat s; buksene ~r ned båvså njessi; 2(bevege seg langsomt) njåssat s; skipet ~r inn i bukta háksa njoassá dirvvuj; 3(synke) vuodjot; 4(komme på); mørket seig på sjevnjudij, trettheten seig på henne nagerduváj |
signal |
signálla l |
signatur |
vuollájtjállem, vuollájtjálestibme m |
signe |
buorissjivnnjedit, buorissjivnnjeduhttet ht, buorissjivnnjedahttet ht |
signere |
tjálestit; vuolláj tjállet el. tjálestit |
signing |
(velsignelse) buorissjivnnjádus ss s, buorissjivnnjedibme m |
si |
javllat vl; jahttet ht (mindre brukt); sa du noe? javlli gus majdik?; (si noe, en gang fort) javlastit; (sies, uttales) javladuvvat v; (si, kommentere) moalgget lg, moalgedit; det var ingen som sa noe ittjij aktak moalge majdik; (si noe lavt og ivrig) tsubmalit; (si ved direkte anmodning, tale)hållat l (3.p.pres. hoallá); (si, framføre) sárnnot rn; hils, framfør el. overbring hilsninger sárno varrudagájt; som ikke kan sies el. uttrykkes med ord sárnodihke; (si, befale) gåhttjot tj; si til min bror at han må kommegåhtjo vieljam boahtet; (si ifra) diededit; si ifra hvor du drar og hvor lenge du blir borte diededa gåsi vuolgá ja guhkev gádo; (si noe, brukt mest i nektende form) tsuvkket vk;si ikke et ord alluda val tsuvkku majdik; (si, påpeke) tsuojggit; (si, røpe) iktet vt; (sies, ryktes, berettes) biegget kk*; (forutsi, spå) javllat vl; det kunne jeg ha forutsagt dav mån lidjiv máhttet javllat; (spå) tsoavttsot vts |
sikkel |
(spytt) soalsse ls |
sikker |
(pålitelig) åskeldahtte, váhke g attr. váges; attr. tjårggå, tjavgga; almma; jeg har ikkesikre opplysninger mujna ælla åskeldahtte diedo; en ~ hjelp váges viehkke; en ~ leser tjårggå låhkke; sikre tegn og varsler almma merka ja diedjima; (viss om noe) visses vissás- (s's) attr. visses; (viss)adj., adv. vissa; tjårggå, tjavgga; (~t, med visshet) vissásit (s's); almma; ~t vet dere almma dij diehtebihtit; almu; det er ikke ~t hun kommer ij la javladum sån boahtá; (trolig) árvvedahtte; den er ~t skremt dat le árvvedahtte ballám |
sikkerhet |
(trygghet) oagge kk, oaggásvuohta d; rikets ~ rijka oaggásvuohta; bringe noe(n) i ~ oaggáj doalvvot; (fasthet) tjårggisvuohta d; (visshet) vissesvuohta d; adv. vissásit (s's), duodaj; vite med ~ duodaj diehtet; med større ~ vissásappot (s's) |
sikkerhetsbelte |
(i bil) bijllagetsam -gehtsam- |
sikkerhetsnål |
sággomnállo l |
sikksakk: |
gå el. springe i ~ viŋgardit, viŋgardallat l; veien gikk i ~ oppover lia væddja viŋgardij buoldav bajás; (sy, brodere el. veve i ~ ) viŋgodit, viŋgardit |
sikksakkband |
viŋgokbádde tt, viŋgok viŋgog- |
sikksakke |
viŋgardit, viŋgardallat l |
sikksakkmønster |
(i band) viŋgok viŋgog-; veve med ~ viŋgodit |
sikksakksøm |
viŋgoksávve (v'v) vv |
sikle |
(slippe spytt) soalssot ls |
sikre |
tjårggit, nanostuhttet ht, sihkarasstet st; bisodit; ~ og utvikle språket bisodit ja åvddånahttet gielav; (skaffe) ássat s, åttjudit, háhkuhit; ~ seg noe ássat allasit juojddá; (trygge) oaggit,bærrájgæhttjat htj*; vi ~r vår fremtid bærrájgæhttjap iehtjama boahtteájgev |
sikt |
(klar ~)sjærádahka g; (dårlig ~, dim) gæmos gebmus-, (dårlig ~, disig) savdda vd |
siktbar |
(klar ~t vær)sjærádahka g |
sikte |
(jur.) ássjájduhttet ht (s'sj); bli ~t ássjájduhteduvvat v |
sikte |
1(la gå gjennom sikt) sillit (l'l); ~ mel jáfojt sillit; 2(gå nøye gjennom) tjuolldet ld; søkerne til stillingen ble ~t nøye åhttse virggáj tjuoldeduvvim snivva |
sikte |
1(stile mot, ta ~ på, ~ seg inn på) rahtjat tj; (hentyde) gætjajdallat l; hva ~r du til masi gætjájdalá; 2(rette våpen el. apparat mot noe; ta øyemål) sivtostit; (holde på å ~ el. ta øyemål) sivtustallat l |
siktelse |
ássjájduhttem (s'sj) |
siktemål |
ájggomus ss s |
sik |
tjuovttja vtj (Coregonus); (mellomstor ~) getjuk getjug-; (mindre ~)tjusska sk |
siland |
vuopptagoalsse ls (mergus serrator) |
sildefiske |
silldáguollim |
sildegarn |
silldáviermme rm |
sildemel |
silldájáffo (f'f) f |
sildemåse |
silldáskávlle vl (Larus fuscus fuscus) |
sildenotfisker |
silldánuohttár |
sildenot |
silldánuohtte ht |
sildestim |
silldábierggá rg |
sild |
silldá ld (Clupea harengus); stå som ~ i (en) tønne tjáhkkot tjuodtjot |
sile |
sillit (l'l), vuotjodit tr., vuohtjot tj intr. |
silkeføre |
linádahka g |
silkemjuk |
lines lidnás- |
silke |
silkki lk |
sil |
silles sillá- (l'l); helle melka igjennom en ~ gurgodit mielkev sillá tjadá |
simle |
vátjav váhtjam-; (~ som har kalv el. er drektig) álldo ld; (~ som har kalv, ikke drektig) miesak miesag-; (~ i toårsalderen) vuonjal vuodnjal-; (~ som ikke er el. blir drektig) rådno n; (~ som aldri får kalv) stájnak stájnag-; (~ el. et annet dyr som avviser el. ikke ville ha sin nyfødte lam el. kalv) suohppá hp; grynte om ~ og kalv ruovggat vg |
simulere |
dahkadallat l; person som er flink til å ~ dahkdalle (l'l); ~ syk skihppen dahkat |
simulering |
(forstillelse) dahkadallam |
sin |
1 (han tok bøkene ~e og gikk) sån váldij girjijdis ja vádtsáj; hun traff broren ~ iejvvij vieljas; (hver ~) iesjgeŋga, på hver ~ måte iesjgeŋgaláhkáj; (~ egen) ietjas; med ~ egen nye bil ietjas ådå bijlajn; med ~e barn ietjasa mánáj; (gjøre til sitt) åmastit; 2(i faste forb.); i ~ tid ájgenis; til ~e tider muhttijn; 3(subst. og pron. i gen.)hvem ~ lue? gen gahper?; det er far ~ dat la áhtje |
sindighet |
mássjelisvuohta d |
sindig |
mássjel attr. mássjelis; -sindig -mielak -mieleg- attr. -mielak; et ~ menneske mássjelis ulmusj; være ~ liehket mássjelin, mássjat sj; adv. mássjelit |
sine |
sadjanit; kua ~t gussa sadjanij |
singularis |
(entall) singulárra r |
sinke |
(felle sammen) sjoappkat pk* |
sinke |
hárret r, nuoledit; (bli ~t) hárrusit |
sinke |
suobjjá attr. suobjjás |
sink |
siŋŋka ŋk |
sinnelag |
miella l; (hjertelag) vájmovuohke g; (av det og det ~) -mielak -mielag- attr. -mielak; (hardne om ~) tjallot l; av det el. det ~ -luonduk -luondug- attr. -luonduk, med godt el. vennlig ~ buorreluonduk -luondug- attr. buorreluonduk; -nálán; vennligsinnet, godlynt buorrenálán |
sinne |
suhtto ht, moarre r; jeg er sint suhton lav |
sinn |
miella l; med lett ~ giehppis mielajn; være glad til ~s liehket ávon; med et ~ avtamielalattjat; (ha ~ til å)guoddut; jeg får meg ikke til å gjøre det (dvs. det bærer meg i mot) iv mån guoddu dav dahkat |
sinnsforvirret |
(bli ~) skadjalit, gadjalit |
sinnslidelse |
miellaskihpudahka g |
sinnssvak |
mieladibme m attr. mieladis; kjøre ~t vuodjet degu mieladibme |
sinnssykdom |
miellaskihpudahka g |
sint |
moarrá (r'r) attr. moarrás (r'r), mårak mårag- attr. mårak; (mest ~) moarrámus ss s (r'r); suhton; han er ~ sån la suhton; (bli ~, opphisset, bli ~ på) suhttat ht; (bli ~, arg) moarádit; (bli ~ på hverandre, bli ~ om flere) suhtadit; (få til å bli ~, opphisset) suhttadit, suhttadahttet ht; (begynne å bli ~ på) suhttagoahtet d (+ill.); (være ~, fl.ggr.) mårrulit; (~, av sinne) suhtot adv. |
sirene |
siredna n |
Sirius |
Gállá (l'l) (Canis Majoris) |
sirkel |
gievlle vl; finne sentrum i ~en gávnnat guovddagav gievlen |
sirkle |
(i luften) girddet rd |
sirlig |
hærvvá attr. hærvvás; adv. hærvvát |
sirup |
siráhppa hp |
sist |
1(som kommer til til slutt) maŋemus; gå ~e året på skolen vádtset maŋemus jagev skåvlån; ~e frist maŋemus ájggemierre; et ~e brev maŋemus girjje; 2(forrige) maŋemus, vásse; ~ uke maŋemus el. vásse vahko; ~ sommer vásse giese |
sistadv. |
1(om tid: senest); til ~ vil jeg si maŋemusát sidáv javllat; vekt på den ~e dæddo maŋemussaj; komme ~ av alle boahtet maŋemussan gájkajs; til sjuende og ~ maŋŋutjissaj; (omsider) vijmak; til ~ ble hun sulten vijmak de nælggáj; 2(bakerst, til slutt); stå ~ i rekken tjuodtjot maŋemussan; bli ~ i konkurransen sjaddat maŋemussan gilppusin |
sistemann |
maŋemus ss s |
sitat |
sitáhtta ht |
sitron |
sitråvnnå vn |
sitteplass |
tjåhkkåhimsadje j |
sitte |
tjåhkkåhit; ~ på en stol ståvlån tjåhkkåhit; vær så god og sitt! tjåhkkida!; hun satt alene tjåhkkåhij aktu; (~ en stund el. i ro og mak) tjåhkudallat l; sitter du her for deg selv? aktu allasit gus dån dánna tjåhkudalá?; (få noen til å ~) tjåhkkidahttet ht; (~ fast, ikke gå løs) bissot s, dabrrahit, slå i en spiker så den ~r duorrola spihkárijn vaj dabrraj; (~ utstrakt)gárggahit, ~ med føttene utstrakt juolgij gárggahit; (~ på huk el. ~ på en og samme plass)tjuvvahit; (~ på bakbeina om dyr, på knærne el. lign. om mennesker) nållåhit; (~ el. ligge sammenkrøpet)jåddnåhit; (~ sammenkrøkt el. på huk med hodet ned)labmahit; (~ sammenkrøpet og småfryse) huhttahit; (~ å sløve) njavvahit; (~ over (noe) gåbmedit, gåbmerdit; (~ med bøyd hode)guvnnjahit, guvnnjot vnj; (~ innesperret) tjivvahit; (~nde)adv. tjåhkkot; attr. tjåhko; (~nde el. fungerende) pr.pt. doajmme, ~nde regjering doajmme ráddidus; (bli ~nde fast el. feste seg) dabrijdit; (bli ~nde fast) bisánit |
sitteunderlag |
tjåhkkåhimvuoládis ss s; (som holder på varmen) bahtabivádis ss s |
situasjon |
dille l, vijor vidjur-; (sak) ássje (s'sj) ssj; være i en vanskelig ~ liehket gássjelis dilen; om dagligdagse ~er bæjválasj vidjurij birra; i hvilke ~er goassa ja gånnå; (økonomisk ~) ruhtadille l |
sive |
(lekke el. ~ ut gjennom en mindre åpning) lissat s; (~ igjennom, om lys som lyser gjennom et hull, en sprekk, en tynn vegg etc.) sjuodnjat nj, lyset ~t gjennom en sprekk i veggen tjuovgga sjuonaj sálvo tjadá |
sivhauk |
ruohkohábak -hábag- (Circus aeruginosus) |
sivhøne |
ruohkovuontses -vuonntsá- (Gallinula chloropus) |
sivilbefolkning |
sahteviesát -viesád-, sahteálmmuk -álmmug- |
sivilombud |
sivijlaoahttse hts |
sivilrett |
sivijlariektá |
sivil |
sivijlla jl; ~ sak sivijla ássje |
siv |
rásseruohko g el. ruohko g (Juncus); et ~ som svaier i vinden rásseruohko biekkan svahtjamin |
sivsanger |
ruohkovitsur (ACROCEPHALUS SCHOENOBAENUS) |
sivspurv |
ruohkotsihtse ts (EMBERIZA SCHOENICLUS) |
sjakk |
sjáhkka hk |
sjal |
lijnne jn, sjálla l |
sjalu |
lålådahkes lålådahkkás- attr. lålådahkes, være ~ lållåt l, lålådit +akk. |
sjalusi |
lålådibme m, lållå l |
sjamanisme |
(den virksomhet som utøves av en noajdde) noajddudahka g |
sjaman |
noajdde jd |
sjampingjong |
sjampinjoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ |
sjampo |
sjámmpu |
sjanger |
sjáŋŋar, sládja j; under~ vuolepsjáŋŋar |
sjangertrekk |
sjáŋŋarmærkka rk*; karakteristiske ~ sierra sjáŋŋarmerka |
sjangle |
slágut |
sjanse |
máhhtelisvuohta d; ha gode ~r til å få seg en jobb buorre máhttelisvuoda bargov oadtjot |
sjark |
sjárkka rk |
sjárrahårre r |
grusdunge |
sjau |
russa s |
sjef |
oajvve jv |
sjefredaktør |
oajvvedåjmadiddje |
sjelden |
1 (som forekommer mere ~)vuorjjá attr. vuorjjás; (~ og/el. særskilt velsmakende mat) ieridisbiebbmo bm; adv. (ikke ofte); álu (med neg.); jeg ser henne ~ iv suv nav álu vuojne; (relativt ~, bare nå og da)vuorjját; (bli mere ~)vuorjjot rj; (sjeldnere) vuorjjábut; 2(ualminnelig, spesiell) sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj |
sjeleangst |
sielomuode |
sjelefiende |
sielovasjulasj ttj |
sjelefred |
sieloráfe |
sjelekval |
sielomuode |
sjelenød |
sielonieda |
sjelero |
sieloráfe |
sjelesorg |
(omsorg for en person som er i sjelenød) sielohukso vs |
sjeletilstand |
sielodille l |
sjelselsker |
sieloiehttse |
sjel |
siello l |
sjenanse |
1(sjenerthet) hebasvuohta d; være plaget av ~ hebastallat; 2(ulempe) vájvve jv; være til ~ liehket vájvven |
sjenere |
1(plage) vájvedit; ~r det deg at jeg røyker? vájvet (gus) duv gå suovastav?; 2(~ seg for noe) hebastallat l; (om barn) jieppadit, jiebbat pp |
sjenert |
(blyg) hebas hehpas- attr. hebas; hun var ganske ~ sån lij viehka hebas; (være ~ el. blyg)hebastallat l; (om barn) jieppadit, jiebbat pp |
sjenerthet |
hebasvuohta d |
sjenerøs |
árvas árvvas- attr. árvas; (~t) adv. árvasláhkáj, (rundhåndet) ráhpadit |
sjenerøsitet |
árvasvuohta d |
sjettedel |
gudádis ss s |
sjette |
gudát gudád-; ~ gang gudát bále; ~ gangen, for det ~ gudádis ss s |
sjikanere |
nálsodit; (~ ved kalle noen med økenavn) nabdostit |
sjikt |
gerda gærddag-, gierdde rd; (legge i ~) gærddodit |
sjingel |
sjiŋŋal |
sjiraff |
sjiráffa (f'f) ff |
sjokkere |
alvaduhttet ht; bli ~t alvaduvvat v |
sjokk |
sjoahkka hk*; komme som et ~ for noen ládat hæhkka fáddáj |
sjokolade |
sjokoláda; koke~ biebbmosjokoláda |
sjudel |
gietjadis ss s, giehttjidis ss s |
sjudobbel(t) |
gietjagerdak -gerdag- attr. -gerdak; adv. gietjagærddáj |
sjudoble |
gietjagerdagahttet ht |
sjuendedel |
gietjadis ss s, giehttjidis ss s |
sjuende |
giehttjit giehttjid-; på den ~ dag giehttjit biejve; (~ gang) giehttjit bále; (~ gangen, for det ~) giehttjidis ss s |
sjuer |
1 gietjak gietjag-; ta~en (buss el. trikk nummer sju) tjuovo gietjagav; ~en var banens beste spiller gietjak lij buoremus tjiektje; skyte en ~ og to åttere vuohtjet gietjagav ja guokta gávtsága; ~bane (i fotball) gietjak(tjiektjam)salljo; 2(deltaker som blir nummer sju) giehttjit giehttjid-; 3(gruppe på sju) gietjas giehtjas- |
sju |
giehtja tj; (i oppregning) gietjav; (~ ganger) giehttji; 2(samlingstall, om personer) gietjas giehtjas-; (~ dyr) giehtjagis ss s |
sjukdom |
skihpudahka g, dávdda vd, vihke g, (~ med sterk cellevekst) bårredávdda vd (r'r); (smittsom ~) gålggedávdda vd; (få tilbakefall av ~, primært influensa, virus o.l.; få influensa, virus på nytt) gerdudallat l |
sjukdomstegn |
dávddamærkka rk* |
sjukehjem |
skihppijsijdda jd |
sjukehus |
skihppijviesso s |
sjukeleie |
skihpaláhtjo tj |
sjukelig |
skibássiehke g; barnet var ~ mánná lij skibássiegen |
sjukemelde |
(~ seg) skihppen tjáledit |
sjukepenger |
skihpamruhta d |
sjukepleier |
skihppijsujtár el. sujttár, skihppijsujttijiddje |
sjukeseng |
skihpaláhtjo tj |
sjuk |
skibás skihpas- attr. skihpa; (den ~e)skihppe; barna er ~e máná li skihpasa; ~e barn skihpa máná; (en som er ~ el. har dårlig helse) skibek skibeg-; (være ~) skihpat b; (bli ~) skihppát; (bli ~, den ene etter den andre) skihppádit; (en aning ~) skibássiehke g |
sjusket(e) |
slurjjot; gå ~ kledd slurjjot vádtset |
sjusover |
ådisj åditj- |
Sjustjernen |
sjuhtjunisá pl. |
sjuårig |
(som varer i sju år) gietjajahkásasj ttj; (som er sju år gammel) gietjajagák -jagág- attr. -jagák |
sjuåring |
gietjajagák gietjajagág- |
sjuårs |
gietjajahkásasj ttj |
sjy |
låhka g |
sjø |
1(innsjø) jávrre vr; (sjøkant, strandlinje) jávrregádde tt; 2(hav) nuorre r, merra r; ~en lå speilblank nuorre lij gahpaloadtjen; (sjøkant, strandlinje) nuorregádde tt; veien går langs ~en rahte manná nuorregáttev; (åpen sjø) áhpe b; 3(sjøvann) tjáhtje tj, sjevva v; lukte ~ sjevvan hapsijdit; 4(opprørt vann); tjáhtje tj, bárro r; høy ~ tjáhtje tj |
sjøalge |
sjuodnjo nj; bli dekt med ~ sjuodnjot nj; dekt med ~ sjuodnjon |
sjøbu |
fiervváskiedjá j |
sjødrev |
tjavve v |
sjødyr |
merraielle (l'l), nuorreielle (l'l) |
sjøfarer |
merramanne (n'n) |
sjøfart |
merramannulahka g |
sjøferdsel |
merramannulahka g |
sjøfinn |
merrasábme m |
sjøfisk |
nuorreguolle l |
sjøfly |
gåbdudakgirdde rd |
sjøfolk |
merraålmmå |
sjøfugl |
tjáhtjelådde tt, tjásjlådde tt |
sjøkant |
nuorregádde tt; (innsjø)jávrregádde tt; veien går langs ~en rahte manná nuorregáttev |
sjøkart |
merrakártta rt |
sjøl se selv |
|
sjømann |
merraålmåj -ålmmå- |
sjømat |
merrabiebbmo bm, biebbmo meras |
sjøorm |
merragermaj -gærmmah- |
sjøorre |
skoarra r (melanitta fusca) |
sjøpattedyr |
nuorrenjammelahá (sg. -njammelij) |
sjøreise |
merramanno n |
sjørøver |
merrarievvár |
sjøsame |
merrasábme m |
sjøsamisk |
merrasábme m; ~ språk merrasámegiella l; ~ dialekt merrasáme giellasuorgge |
sjøsette |
nuorráj sjáhtjalit |
sjøslag |
nuorredoarro r el. merradoarro r |
sjøsprøyt |
tjavve v |
sjøstjerne |
ruossaráppes -rábbá- (s's); nássteráppes -rábbá; merranásste st (av ordenen Asteroidea) |
sjøstrekning |
(nært el. langs(med) land el. strand) gáttevuolle l |
sjøvann |
sjevva v; bunnvann i båt hávstar hávsstar- |
sjøvei |
1 nuorrek adv.; de kom ~en båhtin nuorrek; 2(vei ned til sjøen) fiervvábálges -bálggá- |
sjøvertsadv. |
nuorrek; transportere ~ suvdatjit nuorrek |
sjøvett |
nuorredájddo jd |
sjøvær |
nuorredálkke lk |
sjøørret |
guvttja vtj (Salmo trutta) |
sjåfør |
vuoddje |
sjåk |
sjoahkka hk*; trekk ~en ut råhtti sjåhkav ålgus |
sjå |
skiedjá j |
skabb |
duvres duvrrás- |
skadedyr |
(rovdyr) urudis ss s, (fugl) árnas árnnas- |
skadeerstatning |
buohttim vahága åvdås, vahákbuohttim |
skadefro |
illo l |
skadegjørende attr. |
vahágahtte |
skadelig |
attr. vahágis, vahágahtte; biejsste; noe ~ váhtá d, vahák vahág-; ~ emner vahágahtte el. vahágis ábnnasa; ~ virkninger vahágis vájkkudusá; ~ for barn vahágin mánájda |
skade s. |
vahák vahág-, vahágahttem, skádá; til ~ el. ulykke vahágin; (komme til ~, bli skadet) vaháguvvat v; alvorlig ~t vastet vaháguvvam; (sår~) hávve v; han døde av de ~ne han fikk jámij dajs hávijs majt oattjoj; (som volder el. bringer ~ el. ulykke)vahágis attr.; (krenkelse) illastibme m; (skjending) biledibme m; en som gjør ~ vahágahtte; en som drar rundt å gjør ~ suojgga jg; (volde ~) vaháguhttet ht, vahágahttet ht |
skadeskyte |
bátsan vuohtjet; skadeskutt bátsan |
skade v. |
(gjøre ~ på) vahágahttet ht el. vaháguhttet ht; (bli gjort ~ på) vaháguvvat v; (ødelegge) biejsstet jst*; (skjende) biledit; (~, såre) hávvádahttet ht el. hávváduhttet ht; (bli ~t) hávváduvvat v; (knuse) tsuovkkit; (~ uten å drepe, om rovdyr el. hund) ávŋŋot vŋ, ávŋudit; (rein el. annet dyr som er ~t av et rovdyr, men overlevd) ávŋogis ss s; (bli ~t, komme til ~) vaháguvvat v; (~ seg) vaháguvvat v, fællat (l'l) ll*; ~ seg alvorlig vastet vaháguvvat; (~ seg ved å falle el. dette) jårådit; (~ seg, ved brenning el. varme) buolatjit, han ble stygt forbrent vastet buolatjij; (ta ~ av noe)bæjsstanit; (~s, forderves, ta ~) bæjsstut, billanit |
skaffe |
(~ til veie) ássat s, ásadit, åttjudit, háhkuhit, áhkuhit; ~ seg allasis åttjudit, ássat, háhkuhit, åmastit; (forsøke å ~ seg)vidtjot ttj; (~, komme med)buktet vt; (~ vekk) sjuovvit (v'v); (~ klær til veie) bivtastit; (~ vekk) tjuollit (l'l) |
skaft |
1(håndtak) nahta d, navdda vd; rive~ rijfonahta; (sette ~ på øks o.l.) nahtadit, navddadit; orv (skaft på ljå) vuorbbe rb; 2(~ på støvel, kommage) bájas, bádjas-, ruojas ruodjas- |
skafthull |
(i øks el. hammer) sjalmme lm, sjalmmerájgge jg |
skake |
(riste) doargestit; (skremme) suorggidahttet ht |
skakt |
væjmmotadv. |
skald |
diktatjálle (l'l) |
skalk |
skálkka lk |
skall |
(vekst el. frukt)skádne n; (hardt ~) garra r; egge~månnegarra; (potetgress, del av potetplanten som stikker opp over jorda) skálla l; skjære ~et av frukt el. grønnsaker skáddnit |
skalle |
(panne) gállo (l'l) ll; (kranium) oajvveskuvrre vr, skuvrre vr |
skaller |
(vinterfottøy)nuhtak nuhtag-, nuvtak nuvtag-; gåjkek gåjkeg-; (av reinens pannehud)gállok gállog-; (barne~) måskok måskog-; (~ nordsamisk type, sydd av reinens bellinger) siebek siebeg- |
skamfull |
(bli ~ over noe) skábmádit, skámádit |
skamløshet |
skámodisvuohta d |
skamløs |
skámodibme m attr. skámodis |
skamme |
(~ seg) skábmádit (+elat.) |
skammelig |
skábmogis ss s |
skammel |
skámmal skámmal- (m'm) |
skam |
skábmo m; det er ingen ~ å snu ij la skábmo moaddot; uten ~ skámodibme m attr. skámodis; til ~me skábmon; bli til ~me skámádit, hehpanit |
Skandinavia |
Skádasasuoloj -suollu |
skank |
ruojdda jd |
skapelse |
(det å skape) sjivnnjedibme m; (det skapte) sjivnnjádus ss s |
skapelsesberetning |
sjivnnjedimmujttalus ss s |
skapergjerning |
(det å skape) sjivnnjedimdahko g |
skaper |
sjivnnjediddje |
skaperverk |
(det skapte) sjivnnjádus ss s; (det å skape) sjivnnjedimdahko g |
skape |
sjivnnjedit; hvem skapte himmel og jord? guhti sjivnnjedij almev ja ednamav?; det skapte sjivnnjádus ss s; (~ f.eks. en tradisjon) sajájduhttet ht; (i uttrykk for kroppsbygning) sárrat r; (skapt, om lem, kroppsbygning) sárak sárag- attr. sárak; (forme) hábbmit; klær ~r folk bivtas hábbmi ulmutjav; ~ seg (gjøre seg til) dahkadallat l; ~ engasjement båktet berustimev; hvordan klare å skape nye arbeidsplasser? gåktu ájmmudit ådå barggosajijt ásadit?; ~ store vanskeligheter buktet stuorra gássjelisvuodajt; (~nde) sjivnnjediddje |
skapning |
sjivnnjádus ss s, dahko g; (levende ~) viessok (s's) viessog- (s's) |
skap |
skáhppa hp |
skar |
(dalsøkk i fjellet) skárdde rd |
skare |
(som bærer) tjarvva rv; (hard ~, hvor spor knapt synes) gadtsatjarvva rv; (hard ~, som er så sterk at den bærer en hest el. elg) ruovddetjarvva rv; (ujevn el. ru og isete ~, om våren) oarttjotjarvva rv; (~ el. føre som bærer) guottádahka g; ~ el. føre som bærer skiene sabekguottádahka g; (tynn ~ på snø, som ikke bærer) skávve v; (tynn ~) skåvdustahka g; (tynn ~ der skiene skjærer igjennom) doajádahka g; (tynn ~ som synker i flak under skiene) skoarrálahka g; (danne en tynn ~ på snø) skávvot v; (bli ~) tjarvvat rv; (kjøre på ~) tjarvastit |
skare |
fuovva v; (~ av folk, folkemasse) ulmusjfuovva v, ALMASJFUOVVA V; (flokk av mennesker) slåhttå ht |
skareføre |
guottádahka g |
skareskorpe |
(tynn ~) skoavdde vd; (bli ~ på opptint snø, som senere fryser) skoavddot vd; (tynn ~ på snø, som ikke bærer) skávve v; (bli en tynn ~ på snø) skávvot v |
skarn |
råsskå sk |
skarp |
1 (kvass) basstel attr. basstelis, en ~ kniv basstelis nijbbe; 2 (klar) girkes girkkás- attr. girkes;~ sol girkes biejvve; adv. girkkásit;(noe som lyser bra; ~ om syn)tjuovggel attr. tjuovggelis;~t syn tjuovggelis tjalme; komp. tjuovggelabbo pp attr. tjuovggelap; (om farge) tsahkkat tsahkkad- attr. tsahkkis, den rødfargen er altfor ~ dat ruoppsis bájnno l ilá tsahkkat; ~ blå tsahkkis alek; 3(gløgg) oajválasj ttj; oajvvá attr. oajvvás; 4(~, om torden, tale) rámes rábmás- attr. rámes;~ talerámes hålla; ~t adv., (om torden, om tale) rábmásit |
skarpsynt |
tjalmmis; (som oppdager el. får øye på noe fort) ájttsis; (som letter kjenner igjen) virmmel attr. virmmelis; (mere ~) tjalmmisabbo pp attr. tjalmmisap |
skarv |
(skjøt) sjoappka pk*, sjoapptja ptj* |
skarve |
sjoappkat pk*, sjåpkadit; sjoapptjat ptj*, sjåptjadit |
skarv |
skárffa rf (phalacrocorax carbo carbo) |
skate |
(bunnfisk av ordenen Rajiformes) skáhtto ht |
skateboard |
juvllastávtjor -stávttjur- |
skatt |
1(samling av penger el. verdifulle ting) davver; dere skal ikke samle ~er på jorden (Matt 6,19) allit allasihtte dávverijt ednama nanna tjoahkki; der din ~ er, der er også ditt hjerte gånnå duv dávver le, danna le aj duv vájmmo;(eiendeler) oabme m; (verdi, religiøst) árvvo rv; 2(avgift) værro r; (~ som betales) værro r, skáhtte ht; betale ~ værov mákset, skáhtev mákset; ~ til gode værrobáhtso ts |
skattebegrensning |
værroráddjim |
skatteberegning |
værromerustallam; foreløpig ~ båddåsasj værromerustallam |
skattebetaler |
værromákse |
skatteetat |
værroetáhtta ht |
skattefogd |
værrosunnde nd |
skattefradrag |
værrogæsos -gessus- |
skattefri |
værodibme m attr. værodis; ~e ytelser værodis vaddusa |
skatteinngang |
værrosisboahto d |
skatteklasse |
værrodásse s |
skattekommune |
værro(máksem)suohkan |
skattekort |
værrokårttå rt |
skattelettelse |
værrogæhpádis ss s, værrogiehpedibme m |
skattelette |
værrogæhpádis ss s, værrogiehpedibme m |
skatteliste |
værrolissta st |
skattemyndighet |
værrooajválasj ttj |
skatteoppkrever |
værrogájbbediddje |
skattepenger |
værroruhta d, skáhttebiednik -biednig- |
skattepliktig |
værrovælggogis ss s; ~ lønn værrovælggogis bálkká |
skatteprosent |
værroprosænnta nt* |
skattereform |
værroådåstus ss s |
skattetabell |
værrotabælla (l'l) ll* |
skattetrekk |
værrogæsos -gessus- |
skatteyter |
værromákse |
skatthule |
dávversluoggo kk |
skattkammer |
dávversluoggo kk |
skattkiste |
dávvergissto st |
skattlegge |
værrodit; ~s værroduvvat v |
skattlegging |
værrodibme m |
skaut |
lijnne jn |
skav |
(kjøttskav) tsábadis ss s |
skavank |
májnne jn |
skavejern |
(for å ta barken fra trær) skáhppe hp, (til å hule ut náhppe) gattsak gattsag- |
skave |
tsáhpat b, (litt el. en gang) tsábastit; (gnage) gåddet tt; (~ bark av rogn til fór) skáhppit |
skavl |
(snødrive med skarp kant) skáblla bl; (båre) goabrrebárro r; (danne ~er) skábllot bl |
skavle |
skábllot bl; (~ hengeskavler) guobllot bl |
skeis |
guoggot adv. |
skeiv |
vinjok vinjog- attr. vinjok el. vinjogis; attr. hállo, vinjo, bånjo; (som skjeler) skielgo; (~t, på ~e)viddnjot, hállot (l'l), båddnjot, tjuollot, væjmmot, skielggot; slå seg ~, bli ~ viejmedit; fare på skrå el. skeive rákkedit; (på ~e, skeis) guoggot adv.; (bli ~,om tre) gæssut (s's), frekv. gæssudit (s's); sette på ~e tjuollit (l'l); noe som er ~ vinjok vinjog- |
skepsis |
gáddalibme m, æhpádus ss s |
skeptiker |
gáddális ulmusj |
skeptisk |
gáddális; (være skeptisk)iehpedit, gáddalit |
skibakke |
tjerastallambuollda ld, tjerasmiedoj -miehtuh- |
skibinding |
juvssa vs; (spenne av seg skiene, eg. ~ene)juvsajt luojttet; (helreim i ~) juksa vs |
skibindingsfeste |
sabekbierŋes -bærŋŋá- |
skift |
(ombytte) målsudis ss s; ta nå med deg ~ vállduda målsudisájt maŋen; (ekstra klær) lijggebiktasa |
skiftarbeid |
vuorrobarggo rg |
skiftende |
gájmar attr., pred.; en ~ person gájmar ulmusj; et ~t sinn gájmarmiella l; person med et uberegnelig el. lunefullt lynne gájmarmielak -mielag- el. gájmarmielak ulmusj; (være el. opptre ~t) gájmardit, gájmardallat l, bli ~ gájmmárit; (~, om bl.a. landskap) målsudahkes målsudahkká- attr. målsudahkes |
skifteprotokoll |
juohkotjála -tjállag- |
skifte s. |
(ombytting) målssom, målssusibme m; (ombytte) målsudis ss s; regjerings~ ráddidusmålssom; (deling) juohko g; (skifte, om arv) tjuolldem |
skifte v. |
1 (bytte) målssot ls; ~ skjorte skirtov målssot; (~ el. bytte fl.ggr. el. fl.ting) målsudit; (kle seg om) målsudit; jeg må hjem og ~ først hæhttuv vuostak sijddaj målsudittjat; (~ el. bytte i all hast) målsudasstet st; (kle seg om i all hast) målsudasstet st; (~s) målsoduvvat v; (~s om av seg selv) målssusit; (~ i rødt) ruopseldit; (~ i gult) viskeldit; (~ i gult og rødt, om løv på høsten) roadeldit; 2(forandre) rievdadit, rievddat vd; (~nde) gájmar attr., pred.; et ~nde sinn gájmarmiella l; person med et ~nde el. lunefullt lynne gájmarmielak -mielag- el. gájmarmielak ulmusj; (være el. opptre ~nde) gájmardit, gájmardallat l; 3(dele)juohket g; (~ arv) tjuolldet |
skiftevisadv. |
vuorrulakkoj, vuorrolakkoj |
skiføre |
sabekfierdda rd, sabekjådådahka g, tjuojggamfierdda rd; (trått ~ pga. streng kulde el. nysnø som fryser fast under skiene) sagij sahkih- |
skigåing |
tjuojgos tjuojggus- |
skihopper |
sabeksasske |
skihopp |
sabeksasskam |
skikk |
dáhpe b; som er etter sed og skikk dábálasj ttj; (brukes mest i plur., og i negativ kontekst) koanssta nst*; ~ og bruk dáhpe b, ulmusjdáhpe b |
skikkelig adv. |
smidát, riekta, tjiehpet; adj. riekta |
skikkelse |
(form, skapelse) hábme m, vuohke g; i en ny ~ ådå hámen; i syndige menneskers ~ suttulasj almatja vuogen; (ess. av nom.); kom ned over ham i ~ av en dueduvvon suv nali luojttádij; (person) ulmusj ulmutj-; en framtredende ~ dåbdos ulmusj; en rank ~ várddás ulmusj; (ham) skåvve v; den kom i ulve~ bådij stálpe skåvijn |
skikket |
dågålasj ttj; være godt ~ til liehket dågålasj |
skikkethet |
dågålasjvuohta d; vurdere ~en árvustallat dågålasjvuodav |
skikonkurranse |
tjuojggamgilpos -gilppus- |
skildre |
1(avbilde) gåvvidit (v'v), gåvvit (v'v); 2(fortelle om) mujttalit; i boka si ~r han barndommen sin girjenis mujttal mánnávuodas |
skildrende pr.pt. |
gåvvididdje (v'v), tjielggididdje |
skildrer |
gåvvididdje (v'v), mujttaliddje |
skildring |
gåvvidibme m (v'v), mujttalibme m, mujttalus ss s; en realistisk ~ almma gåvvidibme;person~ persåvnnågåvvidibme |
skillelinje |
juogádis ss s |
skille s. |
(grense mellom eiendom) skilla l; (noe som skiller, forskjell) sieradus ss s, ieredibme m, ærádis ss s, juogádis ss s |
skillestein |
(grensestein) skillagiergge rg |
skille v. |
(fjerne fra hverandre) ieredit; ~ to som slåss ieredit guoktásav gudi doarroba; (~ rein) lárkket rk; (sortere, plukke ut) tjuolldet ld; ~ gutter og jenter tjuolldet báhtjajt ja næjtsojt; (~s ut el. fra, sorteres bort) tjuolldásit; (noe en ~r ut el. gjør til unntak) tjuoldos tjuolldus-; (gå fra hverandre, ta avskjed) sirrat r, sirádit, (i hast) sirralit; de vil ~s ájggoba sirádit; (~ noen fra hverandre, få til å ~s) sirádahttet ht; inntil døden ~r oss dasik jábmem munnuv sirádahttá; (~ seg ut el. fra, og gå for seg selv) sierranit; (danne grense, dele; danne forskjell, motsetning) sieradit; det skilte tre sekunder mellom første- og andremann gålmmå sekunda sieradin vuostatjav ja nuppádav; (~ el. holde fra hverandre, skjelne, ~ mellom) sieradit; hun kunne ikke ~ dem (ut) fra hverandre ittjij sierada; (~ seg ut, være ulik andre) ærránit; (~, forårsake et skille, skape et ~) sieraduhttet ht; (~ seg ved kokning, om melk) smarrit (r'r); (~ leddene fra hverandre) ladástit |
skilnad |
sieradus ss s, ærádis ss s |
skilning |
(av rein) lárkav lárkkam- |
skilpadde |
galbbatsuopppoj -tsuobbu- |
skilsmisse |
sirádibme m |
skilt |
(vei, hus etc.) galbba lb |
skilte |
galbbit |
skiløper |
tjuojgge; en god ~ vales tjuojgge |
skiløping |
tjuojgos tjuojggus- |
skiløp |
tjuojggam; hvem vant skiløpet? guhti tjuojggamav vuojtij? |
skiløype |
láhtto |
skimle |
(skremme fisk inn i et garn el. ei not med duorbun) duorbbot rb |
skimle s. |
duorbun |
skimt |
(av noe) sjibmo m; så bare et ~vuojnniv dåssju sjimov |
skimte |
(på avstand) jæddahit; (~ plutselig på avstand) jiettedit |
skinke |
tjårbielle l |
skinn |
(fra lys, ild, lampe) bájttanis ss s, bájttem, bájttelibme m, bájttulahka g; i ~et av månenmáno bájttulagán; (fra en lyskilde som også varmer) bájta bájttag-; (glans) guojttem, guojta guojttag-; (sol~) bæjvádahka g; (utseende) sjibmo m, hábme m |
skinne |
bájttet jt, solen ~r biejvve bájttá; (~ el. lyse litt) bájtatjit; (sted HVOR noe (sol, måne, ild, lampe etc.) skinner)bájttulahka g; (glinse) guojttet jt, (glimre) slædjot j; (lyse el. ~ et kort øyeblikk, glimte) slierggit rg |
skinnende |
guojtte, guojttel attr. guojttelis; guojttis; bájtte |
skinnfell |
(av saueskinn) ráffe (f'f) ff; opp som en løve og ned som en ~ rabjjat bj |
skinnklær |
skiddebivtas -biktas- |
skinnleggen |
gåjkkedákte vt |
skinnlue |
sassnegahper, náhkkegahper |
skinn |
náhkke hk, oter~ tjævrránáhkke hk, reve~ riehpihanáhkke hk;(~ av hjortedyr, med hår)duollje lj; (~ som er garvet, garvet ~) sassne sn;(semsket ~) sassne sn; (kjøttsiden av et ~) asse s, assebielle l,tsuodtsabielle l; (hårsiden av et ~) árre r, árrebielle l; (~ som handelsvare) skidde tt; (~ på fisk o.l., hårløs ~, menneske~) tjuobma m; (hardt el. tørt ~, f.eks. fiskeskinn) oarttje rtj |
skinnreim |
garttsa rts |
skinnsekk |
sassnevuossa (s's) ss, náhkkelávkka vk |
skinnskrape |
hálldamruovdde vd; (~ for bellinger, gábmasa) niesskemruovdde vd |
skinnsmurning |
låvtås låktås- |
skipe |
(~ inn) skihpput; (~ seg i lag med) skihpástit |
skip |
háksa vs |
skipsvrak |
hæjttoháksa vs; vrakgods el. gjenstander fra et ~ el. fra et forlist skip háksabátsidis ss s |
skipulk |
muohtavedur -vehtur- |
skirenn |
tjuojggamgilpos -gilppus-, tjuojggam; gå ~ tjuojggat jg |
ski |
sabek sabeg-; (hopp~) sasskamsabek -sabeg-; (~ med kraftig spenn) tjåggŋesabek -sabeg-; (~tupp) sabeknjunnje nj; (bøyen framme på ~en el. skituppen) sabektjibma m; (bøy midt på en ~) roavve (v'v) vv; fotrede (fotsted) på ~ sabekbierŋes -bærŋŋá-; (stå på ~, renne på ~)tjerastit, tjerastallat l; (gå på ~) tjuojggat jg; på ~ i skogen miehtsen tjuojggamin; (gi seg i vei på ~) tjuojggát; (gå på ~ med lange glid) salostit el. vuoppsát tjuojggat; (hoppe på ~) sasskat sk el. sabegij sasskat; (få noen til å gå på ~, fram og tilbake el. så smått) tjuojgadit; (gå på ~ etter for å hindre el. nå noe el noen) tjuojgadit; (gå på ~ over en lang avstand, jevnt og trutt) niberdit; (falle, når en står på ~) bållurit; god til å gå på ~ valle tjuojgatjit; (gli lett, om ski) njallat l; (glippe, om ski, få glepptak) tjavllat vl; skiene ~r sabega tjavlli |
skisko |
sabekskuovva v |
skismurning |
buttjas budtjas-, sabekvuojdas -vuojddas- |
skispor |
láhtto; (hardt ~) sjålkkå láhtto, (~ som ikke har rukket å fryse) sjuvájláhtto |
skissere |
hábmedit |
skisses. |
hábme m; (mal, modell) skåvve v |
skistafett |
vuorrotjuojggam ; gull i ~ vuorrotjuojggamgålle (l'l) ll |
skistavtrinse |
vierra r |
skite |
bajkatjit, bajkket jk (+ill.), (om sau, geit, rein etc.) gáhkerdit |
skitne |
duolvvit tr.; ~ ut buksa båvsåjt duolvvit; (~ til) bádet; (~ seg til) duolvvat lv, bádatjit |
skitrekk |
sabekgæsán |
skitt |
1(smuss) duolvva lv; her er ikke noe ~ ælla gåjt dánna duolva; 2 (avføring) bajkka jk, slåtjos slåhtjus-; 3 (noe unyttig) dåssjedibme m, dåssje (s'sj) ssj, ruhke g; dette er ikke annet enn ~ dat ij la ietján gå ruhke |
skitten |
duolvas duolvvas- attr. duolvva; skitne hender duolvva gieda; (bli ~) duolvvat lv, báddut |
skittentøy |
duolvvabivtas -biktas- |
skittentøyvask |
duolvvabivtasbasos -bassus- |
skittunge |
bajkkatjivgga vg |
skitupp |
sabeknjunnje nj; (bøyen framme på ~en) sabektjibma m |
skive |
(skive av kjøtt, lever, brød) sárdde rd; sárgge rg; (brød~) sjijvvo jv; (plate) skierro (r'r) rr; (skjære i ~r) vadjat j |
skje |
(hende) dáhpáduvvat v, sjaddat tt; bihkusit; det ~dde så mye nav ållo dáhpáduváj; la din vilje ~ sjaddus duv sidot; det skal ~ forferdelige ting alvos ihtanisá bihkusi; (gå i oppfyllelse) guodtjasit; drømmen gikk i oppfyllelse niehko guodtjasij; (~ tilfeldig, uventet)soajttet jt, det traff seg slik at han komsåjtij boahtet; la ~ suovvat v, la noe ~ el. hende dáhpáduhttet ht |
skje |
bassti st; en liten ~ bastisj bastitj- |
skjeblad |
bastidievva; ta et ~ gattsatit bastidievav |
skjebne |
oasse s; (ulykkelig ~)vuorbedisvuohta d |
skjefte |
(på gevær) stuohkke hk; (skaft) nahta d |
skjeftev. |
nahtadit, navddadit |
skjefull |
(en ~ av noe) bastidievva v, gattsastahka g |
skjegglav |
slahppo hp (Usnea barbata) |
skjegg |
skávttjá vtj; bli ~et skávttjut |
skjele |
(med øyne) skielggat lg |
skjelende |
attr. skielgo, adv. skielggot |
skjelett |
sjelæhtta ht*; ~ el. stenger til låvdagoahte goadálvis ss s |
skjell |
(grenseskjell) skilla l; ~et går langs fjellryggen skilla manná (varre)tjavelga milta |
skjell |
1(skall) skálltjo ltj; dekket med ~, som ~ skálltjon; plukke ~ skáltjojt tjoagget; dyrke ~ skálltjojt sjaddadit; 2(~ på fisk) tjuomas tjuobmas-; (rubbe ~ på fisk) tjuobmat m, tjuomastit; 3(små flak av hinne) tsuodtsa tts; det falt ~ fra hans øyne tsuottsa gahttjin suv tjalmijs |
skjelldyrking |
skálltjosjattadibme m |
skjelle |
(kjefte) bielkket lk* (+ill.); (som ofte ~r, kjefter) bælkkális adj.; (bli skjelt ut) bælkkut |
skjelm |
skælmma lm* |
skjelne |
(~ mellom, se forskjell på) sieradit; (holde ut fra) tjuolldet ld |
skjelv |
doargestibme m, skielbbe lb |
skjelve |
doargestit, skielbestit, skielbbit; ~nde skielbbe; (~ så smått el. nå og da) doargástallat l, (små~ av kulde) vievkestit |
skjelving |
skielbbe lb |
skjeløyd |
skielgok skielgog- attr. skielgok |
skjema |
sjiebmá m, ~ for innskrivning tjáledimsjiebmá m |
skjemme |
1(ødelegge) biejsstet jst*; (skjemme ut) vasstodit; (bli skjemt,om fisk) dellat l; (bli skjemt) bæjsstut; (bli litt muggen el. skjemt innvendig, om matvarer) guovnaguvvat v; (~ bort et barn)vuonnadit, vuollodit; 2(bringe skam over) skámáduhttet ht; navnet ~r ingen namma ij avtak skámáduhte; (~ seg) skámádit |
skjemmes |
skámádit; ~ for skábmádit (+el.); (få til å ~) skámáduhttet ht, skámádahttet ht |
skjemt |
(om bær, frukt, fisk, kjøtt etc.) slibttse bts attr. slibtses, (om fisk etc.) delas dellas- attr. delas, (om f.eks. kjøtt) goastes goasstás- attr. goasste; (smake ~, om f.eks. kjøtt) gåstijdit; (bli ~) bæjsstut |
skjende |
biledit; ~ en grav, en kirke; rábov/girkkov biledit; (bli ~t) bileduvvat v; (~s) billanit |
skjender |
bilediddje |
skjending |
biledibme m |
skjenkebevilling |
vijnnavuobddemloahpe b |
skjenke |
snjårrat r; (~ i en gang) snjoarrit (r'r); (~ i litt)snjoarristit (r'r); (være så snill å ~ i)snjoarristit (r'r); kan du være så snill å ~ meg litt kaffe snjoarrista káfas; (~ en full) jugádit; (~ el. selge) vuobddet bd; ~ brennevin buollemvijnav vuobddet; (gi, en gave o.l.) vaddet tt |
skjenn |
bælkko lk; (få ~) bælkkut |
skjenne |
bielkket lk* (+ill.); (~ så smått, ~ på hverandre) belkatjit; (~ på litt nå og da el. gjentatte ggr.) bielggeladdat tt; (~ i sinne) ruodjedit; (som ofte ~r) bælkkális adj. |
skjennpreken |
bælkko lk |
skjerding |
(jernkrok, stillbar jernkrok med hakk for å justere lengden) skierdik skierdig- |
skjerme |
(beskytte) suoddjit; hekken ~r mot støyen biestabuodo suoddji juhtsás |
skjerm |
sjærmma rm*, sæjnos sæjnnus-; ~ i hodeenden på gierkav el. ~ på pulk goahke g; ~ som legges over en del av røykhullet på vindsiden berjas bærjjas- |
skjerpe |
tjårggit; (~s, bli ~t) tjårggiduvvat v; dommen ble ~t duobbmo tjårggiduváj; ~nde omstendighet tjårggijiddje dille |
skjold |
1(av plate, metall) galbba lb; 2 (beskyttelse) suoján |
skjorte |
skirtto rt; ei skitten ~ duolvvaskirtto rt |
skjulested |
tjiehká g, tjiehkamsadje j |
skjule |
tjiehkat g; (~ fort, i hast) tjiehkalit; (~ over tid, holde skjult) tjiegadit; ~ sine følelser dåbdojdis tjiegadit; prøve å holde opplysninger skjult viggat diedojt tjiegadit; (~ seg) tjiehkádit; (gjømme el. ~ seg ved å huke seg ned) lamádallat l; (skjult) tjiegos tjiehkus- attr. tjiegos; ~e krefter tjiegos fámo; det var ~ for dem tjiehkusin lij sidjij; leve i det skjulte tjiehkusin viessot; adv. tjiegán, være skjult el. gjømt tjiegán årrot; i det skjulte tjiehkusit adv. |
skjul |
tjiehká g; i ~ tjiegán, tjiehkusin; (skur) skuohtto ht, ved~ muorraskuohtto ht; (~ el. liten grop i snøen som fugler graver som skjul) tjiehppa hp, tjiehpas tjiehppas-; (ligge i tjiehppa) tjiehppadit |
skjær |
(undervannsskjær) skierre r |
skjærenål |
ájmme jm |
skjæreredskap |
tjuohpan |
skjærereir |
skiribiesse s |
skjære |
skirri r (PICA PICA) |
skjære |
suoddat tt tr.; tjuohppat hp; (~ i hast) suoddalit; (~s, bli skåret) suottaduvvat v; ~ kjøttet i biter biergov suoddat; (~ løs sidene fra ryggraden, ved slakting) ruodat; (~ el. lage flere snitt el. furer) sárggot rg; (~ seg)suottadit intr., tjuohpadit; (la ~)suottadit intr., tjuohpadit; (~ så smått)suottadit intr.; (hugge) tjuollat l; (~ i strimler el. biter) tsáhpat b; (~ et hakk) tsæhkkalit; (~ hakk) tsæhkkot hk; (~ til etter mønster, om tøy) vadjat j; (~ i skiver) vadjat j; (~ inn, gravere) girjjat rj; (~ i småe biter) smávvit (v'v); (~ til en innsnevring) bågedit; (~ spon) sárrat r; (~ ei fure el. lign.) tjállet l, tjáledit, tjálestit; bekken skar igjennom snødekket jåhkå tjálij muohttagav; (~ tenner) gitjárdahttet ht |
skjærtorsdag |
skalloduorastahka g |
skjød |
(fang) asske sk; sitte med hendene i ~et tjåhkkåhit gieda asken; (barm) buogŋa ŋ; i jordens ~ ednama buoŋan |
skjødesløshet |
huolodisvuohta d; (slurv) slajesvuohta d |
skjødesløs |
huolodibme m attr. huolodis, (bli ~) huoloduvvat v; (slurvete) sladje j attr. slajes, adv. slajet; (uaktsom) dierbik dierbig- attr. dierbigis |
skjøge |
skieges skæhkás-, skieges nissun; (hore) huorrá r |
skjønn |
(forstand) dájddo jd, etter ~ dájdo milta; (uten el. med manglende ~) dájdodibme m attr. dájdodis; utvise dårlig ~ liehket dájdodibme |
skjønn adj. |
(pen) tjábbe pp attr. tjáppa; (vakker, om menneske) fávrro vr attr. fávros |
skjønne |
dádjadit, árvvedit; jeg skjønte ingenting mån ittjiv majdik dádjada; dette er vanskelig, ~r du árvveda dån dát le gássjel; ~ at noe er på ferde árvvedit juoga le dáhpáduvvamin; (som lett ~r el. tar poenget) árvvedahkes árvvedahkkás- attr. árvvedahkes |
skjønnhet |
tjábbudahka g; blomsten faller av, og all dens ~ er borte giedjek gahtjá ja tjábbudahka dåssjån; (om person) fávrrudahka g; miste sin ~ (når noen eldes) sjullot l |
skjønnlitteratur |
tjáppagirjálasjvuohta d |
skjønnlitterær |
tjáppagirjálasj ttj |
skjønnskrift |
måhkketjála -tjállag- |
skjønnsom |
dájdulasj ttj |
skjønnsomhet |
dájddo jd; med ~ og innsikt dájdujn ja dádjadusájn; (uten ~) dájdodibme m attr. dájdodis |
skjønt |
vájku(ofte forkortet som vájk); juska, ihka; jeg drar selv om du frarår manáv mån vájku biehto; hva jeg enn gjør så blir det feil vájku majt dagáv de sjaddá boasstot; hvor lenge som helst vájku man mælggadav; hva som helst vájk majt; ~ du nå ser ... ihka dálla vuojná ... |
skjør |
(svak) rassje sj attr. rasjes; (sped) njuoras njuorras- attr. njuoras, njuorra el. njuorris; (sprø) smårås smårrås- attr. smårås; (~ om menneske, også om slekt der medlemmer ofte dør i ung alder)smårås smårrås- attr. smårås; (bli ~ el. sprø) smårråsit; (bli ~(ere) rassjot sj |
skjørhet |
rasjesvuohta d |
skjørte |
(~ opp, kofte o.l.) gehtsat ts, getsadit |
skjørt |
vuolppo lp |
skjøt |
(der to stykker ~es sammen) sjoappka pk*, sjoapptja ptj*; (tøystykke som ~es til et annet tøystykke) vuojvve jv |
skjøte |
(ende mot ende) sjoappkat pk*, sjoapptjat ptj*;(~ på el. sammen) sjåpkadit, sjåptjadit; skjøtet sjåpkadum; (~ på) joarkket rk; (~, føye sammen kant mot kant, med snøre, teger, vidjer, pinne o.l., både om hardt og mykt materiale) gårråt r |
skjøteledning |
sjoappkaliednik -liednig- |
skjøtestykke |
joarkka rk*, sjoappka pk*; sette inn et ~ jårkav biedjat |
skjøting |
sjåpkadibme m, sjåptjadibme m |
skjøtsel |
hoajddo jd; skog~ miehttsehoajddo |
skjøtte |
dåjmadit; ~ arbeidet sitt dåjmadit ietjas bargov; (ha omsorg for) huksat vs, sujttit, várajda válldet |
sklie |
tjerastahka g |
skli |
njalkedit; (~ av gårde) tjærránit |
skoband |
(kommagband) vuotta vuoddag-; (kvinne~) suolluga;(kvinne~ med tre ulike fargefelt)tsavága; (kvinne~ med skråmønster) vinjokvuoddaga; (manns~)snjierága pl.; (tilstand når ~ er løst knyttet omkring ankelen) loabádahka g; (gå med ~ som er løst knyttet omkring ankelen) låbadit; (flamme ~) låhtåt d |
skodde |
murkko rk, mierkká rk; (lett ~) murkádahka g; (~ som stiger fra vann i kjølig vær) russna sn |
skog |
(~, utmark) miehttse hts; (tettere ~) vuovdde vd, furu~ guossavuovdde; (arbeide i ~en) miehttsit; (~slandet i motsetning til de ~løse fjellene) vuobme m; (som oppholder seg i ~en) vuovdek vuovdeg-; (der det vokser mye ~) vuovddá attr. vuovddás; (tettvokst, om ~) suohkat suohkad- attr. suohkkis; tettvokst ~ suohkkis vuovdde |
skogbevokst |
vuovddá attr. vuovddás |
skogbrann |
(ødelegges av ~) guorbbat rb |
skogbruk |
miehttsebarggo rg |
Skogburkne |
gájtsagis ss s (athyrium filix-gemina,bregnesort som ble brukt som tilleggsfór for sauer og geiter) |
skogdrift |
miehttsebarggo rg |
skogforvalter |
miehttseháldadiddje |
skoggerle |
slæssjkodit; (en gang) sliesjkedit |
skoggrense |
årddå rd |
skogløs |
buolljat buolljad- attr. buolljis; snjiltjas pred.; (åpen) jerrat jerrad- attr. jierris (r'r); (~ plass)buoljadis ss s el. buolljadis ss s; (~ plass el. ~ topp i skogslandet) buollja lj, buoljas buolljas- attr. buoljas; (~ parti el. topp i skogslandet)buoljadis ss s el. buolljadis ss s; (åpen, ~ slette i skogslandet) vahta d; (terreng med åpne, ~e sletter, i skogslandet) vahtalahka g; (~ berg- el. fjellknaus) nulppe lp; (bli ~) buolljot lj, snjilltjat ltj |
skogmester |
miehttsehoajddár |
skogområde |
vuobmálahka g, miehttsebájkke jk |
skogoppsyn |
miehttsegæhttjo htj |
skogre |
slæssjkodit; (én gang) sliesjkedit |
skogsarbeider |
miehttsebargge |
skogsbeboer |
vuovdek vuovdeg- |
skogsboer |
(en som bor avsides i et skogsområde el. dalstrøk) vuomek vuomeg- |
skogsbygd |
miehttsebájkke jk |
skogsdyr |
miehttsejudos -juhtus- |
skogskjøtsel |
miehttsehoajddo jd |
skogsland |
vuobmebájkke jk |
skogsnar |
(av blandingsskog i fuktig terreng el. på begge sider av en bekk) ávttso vts |
skogsnelle |
oassje (s'sj) ssj, oassjenjuohtso ts (s'sj) (equisetum) |
skogsnipe |
vuovddetjoavtjoj -tjoaktju- (tringa ochropus) |
skogssame |
vuovddesábme m |
skogstjern |
(et lite vatn) jávrásj jávrátj-; (lite ~, med tilsig, og vegetasjon)jårem el. suojnnejårem; (lite ~ i myr) gieva gievvag- |
skogstjerne |
miehttsenásste st, násstegiedjek -giedjeg- (Trientalis europaea) |
skogstorkenebb |
gihpporásse s (Geranium sylvaticum) |
skogvern |
miehttsesuodjalibme m |
skogvokter |
miehttsegæhttje, miehttsegáhttár |
skolearbeid |
skåvllåbarggo rg |
skoleavis |
skåvllåavijssa js |
skolebarn |
skåvllåmánná n |
skolebibliotek |
skåvllåbibliotehkka hk |
skoleboksamling |
skåvllågirjjevuorkká rk |
skolebok |
skåvllågirjje rj |
skolebuss |
skåvllåbussa (s's) ss |
skoledag |
skåvllåbiejvve jv; i løpet av ~en skåvllåbiejve birán |
skoleelev |
skåvllåoahppe |
skolefag |
skåvllåfáhka g |
skolegård |
skåvllåsalljo lj |
skolekamerat |
skåvllåráddna dn |
skolekjøkken |
skåvllågievkan |
skoleklasse |
skåvllåklássa (s's) ss |
skoleleder |
skåvllåjådediddje |
skolelærer |
skåvlik skåvlig-, åhpadiddje |
skoleløp |
skåvllåmannulahka g, skåvllåvádtsem |
skolemann |
skåvlik skåvlig-, åhpadiddje |
skolemat |
skåvllåbiebbmo bm |
skolemester |
1(lærer) skåvlik skåvlig-, 2(vinner av konkurranse) skåvllåvuojtte |
skolenett |
skåvllånæhtta ht* |
skolepenger |
skåvllåruhta d |
skolereform |
skåvllåådåstus ss s |
skolerute |
skåvllårukto vt |
skolesekk |
skåvllåvuossa (s's) ss, skåvllålávkka vk |
skolesjef |
skåvllåoajvve jv |
skoleskip |
skåvllåháksa vs |
skole |
skåvllå vl; (undervise)skåvllit, åhpadit |
skolestue |
skåvllådåhpe b |
skolestyre |
skåvllåstivrra vr |
skoletid |
skåvllåájgge jg |
skoletime |
skåvllåtijmma jm |
skoletur |
skåvllåmanno n |
skoleutvikling |
skåvllååvddånibme m |
skolevei |
skåvllåvæddja dj* |
skoleverk |
skåvllådåjmadahka g |
skolevesen |
skåvllådåjmadahka g |
skoleår |
skåvllåjahke g |
skoltesame |
gålldåsábme m |
skoltesamisk |
gålldåsámegiella l |
skoreim |
gámagarttsa rts |
skorpe |
(hard ~) garra r; (~ som setter seg fast i kar ved koking) skuovve v; (bli til en fast ~ el. hinne i bunnen av et kokekar) vavddat vd; (~ på sår) ruobbe pp, (~ etter utslett) ruobbeuddo tt; (få ~ på sår el. utslett) ruobbot pp |
skorpion |
skorpijåvnnå vn (Scorpionidae); (stjernebilde) Skorpioen Skorpijåvnnå |
skorsteinspipe |
suovvabåhttså hts |
skorte |
vádnunit |
skoskaft |
bájas bádjas-; (bakstykket) ruojas ruodjas-; sy fast ruojas ruojastit |
sko |
skuovva v, gáma gábmag-, (vantette ~) tjátjek tjátjeg-; uten ~ skuova dagi, gábmagahtá; kjenne hvor ~en trykker diehtet gåggu gáma skuohppi; hvor ~ som er løst el. ikke knyttetel. som en bare stikker foten i loabádahka g; gå med ~ som er løst el. ikke knyttet låbadit |
skosåle |
(kommag, sko) gámavuodo, skuovvavuodo |
skott |
(i båt) skåhttå ht |
skotte |
(~ rundt seg) vilssjot lsj; (~ med senkede bryn) guobbahit; (~nde, med senkede bryn) guobbot adv. |
skotupp |
gámanjunnje nj, skuovvanjunnje nj |
skov. |
skuovvit (v'v); ~ hesten hestav skuovvit |
skove |
(skorpe som setter seg fast i kar ved koking) skuovve v |
skramle |
skoalkkat lk; skállat l; skuollat l, (fl.ggr.) skuoladit; skuolkkat lk; skuollerdit; ~ med kopper og kar skuollerdit gåhpaj ja gárij |
skrape |
(~ kjøttsiden av et skinn med et avlangt jern) hálldat ld; (~ kjøttsiden av bellinger, gábmasa) niessket sk*(1.p.sg.pres. næskáv); (~ av, f.eks. barken på ris, skrubbe av)tjallat l; (~ av skjell på fisk) tjuobmat m, tjuomastit; (~, gni) skuobbit; (krafse) ráhpot b, skåhpat b, (fort el. en gang) rábastit; ~ sammen rusk og rask råsskit; (~ bort, ut) vasskot sk; 2(rispe) sárgastit |
skrape |
(refs) nuktalus ss s; en streng ~ rámes nuktalus |
skrapebrett |
hálldamfiello (l'l) ll; (~ for bellinger, gábmasa)niesskemfiello (l'l) ll |
skraping |
skåhpa b |
skrap |
råsskå sk, ruhtse ts |
skratte |
slehtjat tj, (om rype) bævkkot vk, bevkadit |
skravle |
(om flere personer som snakker samtidig) sjuddit |
skravling |
sjudde tt |
SKREDDER |
(BIVTAS)GOARRO (R'R) |
SKREDDERsy |
overf: snivva hiebadit |
skredfar |
(bratt ~)njiráv el. njirram njirram- |
skredfare |
ridovádá |
skred |
rido, rihto d; fare for ~ ridovádá; snø~ muohtarido |
skrekk |
1(angst, frykt) ballo l; (ha ~ for noe) ballat l; få ~ ballát (l'l); stå lammet av ~ hekka dagi ballát el. hæggagæhtjáj ballát; 2(noe som virker skremmende) baludis ss s; til ~ og advarsel baludissan ja várrodussan; havets ~ mera baludis; ~skildring baludisgåvvidibme |
skrekkelig |
tjiergget tjiergged- attr. tjierggedis; tjierggis |
skrekkfilm |
baludisfilmma lm |
skrekkskildring |
baludisgåvvidibme m |
skrekkslagen |
(være el. stå ~) hekka dagi ballát el. hæggagæhtjáj ballát |
skrell |
(skall) skádne n |
skreller |
skáddnár |
skrelle |
skáddnit, ~ poterer berunujt skáddnit |
skremmende |
balldalahtte, baldedahtte, suorggidahtte, suorgganahtte; s. baldos; det var ~ for mine øyne (å lese det) muv tjalmijda lij baldos; (noe ~)baludis ss s; litt ~ hálvva suorgganahtte |
skremme tr. |
balldet ld; han skremte oss sån baldij mijáv; (~ fl. el. flere ggr.) balldalit, suorggidahttet ht; drive å ~ folk balldalit ulmutjijt; (~ f.eks. dyr i en viss retning ved å vifte med armene el. et tøystykke) gabnnjit bnj; (~ bort dyr og fisk) irrodit; (noe man blir skremt av) baldunis ss s; (~ fisk inn i et garn el. ei not med duorbun) duorbbot rb; (bli skremt)ballát (l'l), suorgganit; jeg ble aldeles skremt mån ållu ballájiv; (bli skremt, om flere el. den ene etter den andre) balládit (l'l); folk ble skremt ulmutja balládin; (bli skremt, om dyr og fisk) irrot r; (bli litt skremt el. skvette) hielkedit; (bli skremt av daudinger, skrømt) rájmadallat l; (som er lett å ~) hárgge rg attr. hárges |
skremsel |
1(noe som en skremmer med) baldádis ss s; 2(noe man blir skremt av, som virker skremmende) baldunis ss s; (~, tøystykke, plastpose el. lign. til å skremme dyr, fugl o.l. med) gabnnja bnj |
skreve |
intr. ræhttsahit; tr. riehttsit |
skrevende adv. |
ræhttsot; gå ~ ræhttsot vádtset, ræhtánit |
skrev s. |
riehttse hts |
skrevs adv. |
ræhttsot; sitte ~ ræhttsot tjåhkkåhit |
skribent |
tjálle (l'l) |
skrifte s. |
suddodåbdåstibme m; den ~nde dåbdåstiddje |
skrifte v. |
suttojt dåbdåstit; den som ~ dåbdåstiddje |
skriftlesning |
tjáluklåhkåm |
skriftlighet |
tjálalasjvuohta d |
skriftlig |
tjálalasj ttj; ~ prøve tjálalasj gæhttjalibme; adv. tjálalattjat |
skriftlærd |
tjálukoahpes -oahppás- |
skriftord |
tjálukbiehkke hk, tjáluktæksta vts*; báhko tjálugis |
skriftserie |
tjálarájddo jd |
skriftspråk |
tjállemgiella l, girjjegiella l |
skriftsted |
tjálukbiehkke hk |
skriftsystem |
tjállemsystebma m |
skrift |
tjála tjállag-, (~en, den hellige ~) tjáluk tjálug-; (dårlig el. uforståelig ~) rånntsetjála -tjállag- |
skrifttype |
tjállemtjærdda rd* |
skrike |
1(gråte, vræle) ræhkot g; barnet ~r mánná rehku; (én gang, plutselig) rægádit; (få til å el. la ~)rægodit; hun lot barnet ~ mánáv rægodij; 2(~ gjennomtrengende, ill~) rihtjot tj, ræhtjot tj; (én gang, plutselig) ritjádit; hun skreik høyt av smerte ritjádij báktjasijs; (få til å el. la ~) ritjodit;3(brøle) ruossjket sjk, (brøle plutselig) ruossjkedit; (~, rope i sinne) ruodjat j; (plutselig ~, rope i sinne) ruodjalit, (~, rope i sinne, fl.ggr. el. til stadighet) ruodjedit; 4(~, rope, huie) gádjat j; (~ og skråle) gilljot lj;ungene ~r og skråler ute máná gillju ålggon; (drive å ~ og skråle) giljadit;man skal ikke ~ og skråle om kveldene iehkedijt ij galga giljadit; 5(~ til med med vrinskende el. kvinende stemme) snjitjádit; 6(~, om fugler og dyr, og også om noe overnaturlig) ræhtjot tj; hva er det som ~r i skogsnaret (krattskogen)? mij så ávtson rehtju?; (~ om kråke, ravn) ráhkot g; (om ravn) ruŋkadit; (~ om fugl) gágádit;lomen skreik gurtte gágádij; (~ om haren og ugla) vábidit; (~, om bl.a. rev) ræhtjot tj, vállot l; reven ~r oppe i lia riebij rehtju buoldán |
skrikerunge |
rægák rægág- |
skrikhals |
rægák rægág- |
skrik |
ritjas rihtjas-, retjas rehtjas-, ritjos rihtjus-, ruodja j; unge~ mánnáritjas -rihtjas-; (rop) gádja j; (gråt, skriking) regas rehkas- |
skrinlegge |
(legge til side) guodet |
skrinn |
(~ og bleik, pga. sykdom el. alderdom)rådje j attr. råjes; ~ og bleik I ANSIKTET RÅDJE MUOHTUJ; (~ jord) tjierreednam (r'r) |
skritte |
lávkkot vk, lávkkit; ~ ut lávkkot, ~ over lávkkit badjel |
skritt |
lávkke vk, lávkkistahka g; (lite ~) lávkásj lávkátj-; (skrev) riehttse hts; (ta et ~) lávkkit; (ta et kort el. hurtig ~) |