|
|
|
|---|---|
| f.eks. | fork. for for eksempel buojk. |
| fabel | fábel |
| fabrikant | dagádiddje; (produsent) buvtadiddje |
| fabrikasjon | dagádibme m |
| fabrikat | dagádahka g-; hel~ gárves dagádahka; halv~ biellegárves dagádahka |
| fabrikkere | dahkat g; ~ biler bijlajt dahkat; (få noen til å ~) dagádit, dagádahttet ht; (~s) dagáduvvat v; (begynne å ~) dahkkát, dahkagoahtet d |
| fabrikk | fabrihkka hk |
| fadder | fáttar fáddar-, rist(a)æjgáda pl. |
| fader | áhttje tj; himmelske ~ almenáhttje htj |
| faderlig | áhttjelasj ttj |
| faderløs | attr. áhtjedis |
| fadervår | áhttje mijá |
| fadese | jallasvuohta d; begå, gjøre en ~ jallasvuodav dahkat; jallat barggat, sáhkádit osv. |
| faen | (djevelen) bærggal, riedas; (banneord) fuohttán; (~s) fuono attr., fuohttána |
| faenskap | riedasvuohta d |
| fagarbeider | fáhkabargge; fáhkaulmusj -ulmutj- |
| fagavdeling | fáhkaåssudahka g |
| fagbok | fáhkagirjje rj |
| fagbrev | fáhkaduodastus ss s |
| fagdel | fáhkaoasse s |
| fagdidaktikk | fáhkadidaktihkka hk |
| fagdisiplin | fáhkasuorgge rg |
| fagemne | fáhkaoasse s |
| fager | fávrro vr attr. fávros; tjábbe pp attr. tjáppa; ung og ~ nuorra ja fávrro; ~ ord og løfter tjáppa bágo ja loahpádusá |
| fag | fáhka g; ~et norsk dárogielfáhka g |
| fagfelle | (kollega) fáhkaguojmme jm |
| fagfelt | fáhkasuorgge rg |
| fagfolk | fáhkaulmutja |
| fagforbund | fáhkasiebrre br |
| fagforening | fáhkasiebrre br |
| faggruppe | fáhkajuogos -juohkus- |
| fagkompetanse | fáhkamáhtudahka g |
| fagkrets | fáhka g el. fáhkasuorgge rg; lærere med samisk i ~en åhpadiddje sámegielajn fáhkasuorgen |
| fagkunnskap | fáhkamáhtto ht |
| fagkyndig | fáhkatjiehppe hp |
| faglig | fágalasj ttj; adv. fágalattjat; ~ opplysningerfágalasj diedo, hun har utviklet seg ~ sån la åvddånam fágalattjat |
| faglitteratur | fáhkagirjálasjvuohta d |
| faglitterær | fáhkagirjálasj ttj |
| faglærer | fáhkaåhpadiddje |
| faglærerutdanning | fáhkaåhpadiddjeåhpadus ss s |
| faglært | fáhkaåhpadum; de ~t el. ~ arbeidskraft fáhkaåhpadum bargge el. virgálattja, bargge el. virgálattja fáhkaåhpadusájn |
| fagmann | fáhkaulmusj -ulmutj- |
| fagmiljø | fáhkabirás -birras- |
| fagområde | fáhkasuorgge rg, (~ innenfor et fag) fáhkaoasse s |
| fagopplæring | fáhkaåhpadus ss s |
| fagopplæringsloven | fáhkaåhpadusláhka g |
| fagorganisasjon | fáhkaorganisasjåvnnå vn |
| fagpersonell | fáhkaulmutja, fáhkabargge |
| fagperson | fáhkaulmusj -ulmutj- |
| fagplan | fáhkapládna n |
| fagpolitisk | fáhkapolitihkalasj ttj |
| fagprøve | fáhkagæhttjalibme m |
| fagrelevant | fáhkajguoskavasj ttj |
| fagspråk | fáhkagiella l |
| fagstilling | fáhkavirgge rg |
| fagstoff | fáhkaássje (s'sj) ssj |
| fagutdannelse | fáhkaåhpadus ss s |
| fagutdanning | fáhkaåhpadus ss s |
| faguttrykk | fáhkamoallánahkko el. -moallánahka g, fáhkamoalgedibme m |
| fagønske | fáhkasávadis ss s |
| fakke | giddit |
| fakkel | loavggá vg*; han kastet never~en biesselåvgav bálkestij |
| fakkeltog | loavggágárges -gárrgá-; gå i ~ loavggágárggán vádtset |
| fakta | (duohta)diehto d, fáktá; ~opplysninger fáktádiedo; se også faktum |
| faktabok | diehtogirjje rj |
| fakte | láhtar; ord og ~r bágo ja láhtara |
| faktisk | almma, duohta;de ~e forhold almma dille; ~e utgifter duohta gålo; adv. ajtu; han kom ~ bådij ajtu |
| faktor | (forhold) faktåvrrå vr |
| faktum | almmavuohta d, duohtavuohta d, duohtadiehto d |
| fakultet | fakultehtta ht |
| fall | (det å falle) jårråm; gahttjam, jårrålibme m; dette fører til ~ dat gahttjamij doalvvu; bringe til ~ jårrålahttet ht; årsak til ~ el. forargelse jårråmoarre r; (synd) mæddo tt, gahttjam, jårrålibme; til ~ og oppreisning for mange jårrålibmen ja tjuodtjelibmen ållusijda; et stygt ~ jårådit vastet; fosse~ guojkka jk; (heng, naturlig fall) gahtjadahka g; pris~ haddevuollánibme m; i ~ jus; i hvert ~ gåjt de edesik, edesik; i alle ~ gåjt; jeg drar nå i alle ~ mån gåjt (de) vuolgáv; i så ~ jus nav; i verste ~ værámusát; i motsatt ~ jus ij nav, nuppe guovlluj |
| falle | 1(~ fra en høyde, ~ ifra noe) gahttjat htj intr.; ~ ned fra hylla gahttjat hilldos; (fl.ggr. el. om fl.subj., la ~) gahtjadit tr.; (la ~, få til å ~) gahtjadahttet ht; 2(~ over ende) ravggat vg intr.;han falt på baken ravgaj badátjij nali; (fl.ggr. el. den ene etter den andre) ravgadit; (få til å ~ ned el. over ende) ravggit tr.; (få til å ~ fl.ggr. el. få flere til å ~)ravggot vg; (~ av) ravggat vg intr.; (~ over ende, dette) jårråt r, ~ på baken jårråt badátjij nali; (~ over ende, plutselig) jårrålit; (~ og slå seg) jårådit; (~ fl.ggr. el. om flere, ha noen (akk.) til å ~) jårådit; (få til å ~) jårrålahttet ht; (snuble el. ~ framover) snågårdit; (snuble el. ~ plutselig framover) snågurmasstet st, snuvredit; (~ hodestups) huvnjágit; 3(~ sammen, som død) ruossat s; (~ omog dø) gåhppedit; (~ fra, dø) jábmet m; (segne el. ~ sammen og sovne av, gjerne om en beruset person) båkkedit; (~ i krigen) gåddut; (~ el. ryke over ende, ~ om) lággat kk intr.;(få til å ~ el. ryke over ende) lággadit tr.,ruossat s; (~ på kne) buolvatjij nali luojttádit, buolvvedit; (~ ned på alle fire) luobddet bd, luobddelit, (om fl.) luobddedit; (~ ned el. sammen) slábmat m; (~ sammen el. ned)vierrat r intr.,(~, det ene etter det andre el. flere, få til å ~) vieradit; (~ sammen, om bygning, tak etc.)lábllat bl; (~ fra hverandre, om bygninger, båter, konstruksjoner o.l.) luoppedit; (~ sammen el. dekke) gåbttjåt btj; (~, når en stå på ski) bållurit; (~ om på rygg) gávtjerdit; (~ for noe el. noen, bli interessert i) mielastuvvat v; (~ om pris)vuollánit; (~ om vannstand) tsoahkot g, (~ litt, om vannstand) tsoahkolit; (~, om sjøen like etter at det har vært flo; ~ el. vende etter en kulminasjon) gerralit; (~nde, om nivå, hav) tsoahkkeattr.; ~nde sjø tsoahkke nuorre; (~ på, om mørke) loavddet vd, mørket falt på sjievnnjet låvdij; (~ en inn)guojedit oajvváj |
| fallesyke | (månesyke, epilepsi o.l.) jámálguvvamvihke g |
| fallgrep | (få ~ under bryting) slággit |
| fallhøyde | gahtjadahka g |
| fallskjerm | sæjvvomberjas -bærjjas- |
| falme | (visne) buollnat ln; (miste fargen, blekne) gilgudit intr., gilgudahttet ht tr.; (som ikke ~r) buollnamahtes -ahttá(s)- attr. buollnamahtes |
| false | fálssit |
| fals | fálssa ls |
| falskhet | vierrevuohta d, bæhttogisvuohta d |
| falsk | vierre r; bæhttogis ss s, behtulasj ttj; ~ penger vierre biedniga; med et ~ hjerte bæhttogis vájmujn; ~ (urett) lære vierreoahppa hp*, ~ forestilling vierreájádus ss s, ~ vitne vierrevihtan; ~ forklaring vierretjielgadus ss s; ~ bror (eg. ~ trosbror i bibeltekst) vierreviellja lj; adv. vierret; skrive ~t vierret tjállet, sverge ~t vierret vuornnot |
| familie | famillja lj, goahteulmutja, fuolkke lk, beraj berrah- |
| familienavn | berajnamma m |
| famle | (~ etter noe) gábjjot bj tr.; ~ etter fyrstikker stihkajt gábjjot; ~ i blinde (mørket) sjievnnjedav gábjjot; ~ etter ordene åhtsåt bágojt; (gå el. røre seg sakte og ~nde (f.eks. i mørket) tjåssat s (3.p.sg tjoassá); (~nde) giehtsuláj adv.; ~ seg fram,gå ~nde (i mørke el. om en blind person) giehtsuláj vádtset |
| famn | fármme rm; (målenhet) salla l; ~et full av blomster fármedievva giedjegijs; et ~ ved muorrasalla l |
| fan | (banneord) fuohttan; (bannskap) fuodno n |
| fanden | (djevelen) bærggal; (banneord) fuohttán; (~s, faens) fuono attr.; fuohttána |
| fandenskap | riedasvuohta d |
| fane | (flagg) slávggá vg |
| fang | asske sk, fármme rm; på mors ~ iedne asken; sett deg på ~et tjåhkkida asskáj; springe rett i ~et viehkat njuolgga fármmáj; en ~ ved fármedievva muorajs |
| fangehull | fáŋŋgasluoggo kk |
| fangeleir | fáŋŋgaåroj -årruh- |
| fangenskap | fáŋŋgavuohta d, giddagis ss s |
| fange s. | fáŋŋga ŋg |
| fange v. | giddit; (bli ~t)giddiduvvat; (~ fisk med snare) svabástit; (~ i snare) gieladit; (~ med lasso) gierastit; (~ småfisk) viejegahttet ht; (som ~r interesse) miellagiddis |
| fangevokter | fáŋŋgavákta vt |
| fangline | (til å feste båten med) fássto st |
| fangst | bivddo vd, væjdda jd*, væjddo jd; ~ og fiske bivddo ja guollim; (stor ~) sálaj sállah-; (noe som man får) oattjos oadtjus-; (drive ~)bivddet vd, viejddit |
| fangstgrop | bivddorågge kk |
| fangstklær | (som inuittene bruker) tjáhtjegárvvo rv |
| fangstmann | bivdde, væjdár væjddár-; (pelsdyrjeger) návdár návddár-; (som jakter på fugl) låddår |
| fangstredskaper | bivddovædtsaga pl.; (tane) bassta st |
| fangstsaks | ruovdde vd; (~ for jerv) rihta d |
| fangstsamfunn | bivddosebrudahka g |
| fantasere | gåvådallat l, luommit (m'm); (være i ørske) dádjot j |
| fantasi | gåvådallam, miella l; (konkret ~) gåvådus ss s, miellagåvådus ss s; (drøm) niehko g; (bruke ~en) gåvådallat l |
| fantasiutfoldelse | miellasjuvesvuohta d |
| fantasiverden | ájádusiellem |
| fantastisk | oavdos oavddus- attr. oavdos; ~ fin sierralágásj tjáppa; ~ flink huj tjiehppe |
| fantestrek | illatjerra r |
| far | 1 (tråkk) jålås jållås-, (~ i snøen, spesielt etter rovdyr) joavnes joavnná-; 2(lei)elve~ jåhkårájgge jg |
| far | 1 áhttje htj; (min ~) áhttjám, til min ~ áhttjásim, til din ~ áhttjásit, din ~ áhttját; hans el. hennes ~ áhttjes; med sin ~ (om en person) áhtjijnis; med sin el. deres ~ (om to personer) áhtjijniská; uten ~ áhtjedis attr.; ~ og sønn el. datter áhtjitja; (som er sterkt knyttet til sin ~) áhtjegis; (min ~, som er død) áhttjerávkke vk; se om possesivsuffiks i grammatikken;den himmelske ~ almenáhttje; 2(eldre mann, bestefar) áddjá j; den syvende ~ i huset giehttjit áddjá goaden; 3(forfedre) ájttek ájtteg-; landet som fedrene bygde lándav majt ájttega tsieggijin |
| farbar | manádahtte, vuojedahtte; veien er ikke ~ rahte ij la vuojedahtte |
| farbror | tjiehtje tj; (~, eldre enn far) iehke g |
| farefull | várálasj ttj; ~ ferd várálasj manno |
| fare s. | vádá, váhtá d, hiehte d; (nød) nieda; ~ for livet hæggavádá el. hægganieda; ~ for baládahtte; ~ for ras ridovádá; ~ for krig doarrovádá; ~n er over vádá le vássám |
| fareskilt | vádágalbba lb |
| fare v. | 1(reise) vuolgget lg, mannat n; på vei til å ~ vuolggemin; (~ sin vei) mannat n, vuolgget lg; (~ sin vei, den ene etter den andre) manádit, vuolgadit; (~ innom) goarrit (r'r); (~ ut, forlate) guodet, (~ el. dra opp) badjánit; (~ ned) luojttádit; (~ ned i snøen, gjennom skare etc.) tjalggat lg; (~ ned gjennom svak is, i dyp snø, sumpmark) dáhppat hp; (~ vill) tjádjánit; (~ rundt om noe ved bevoktning) birástit; (~ til siden, sette av sted på tvers av den opprinnelige retningen) doarestit; (~ for vidt omkring) vuovnnot n; (~ lengre ut fra land) davvánit; (~ utfor en nedoverbakke el. skråning) njuolvvot lv; (farende) manne (n'n) pr.pt.;2(~ forbi) vásset s, mieddel mannat; (la ~ el. passere) vásedit; (~ forbi i hast) vásselit; (~ el. gå lett og fort, ~ raskt av gårde el. forbi) sjuvgedit, (Om fl.) sjuvgadit; (~ i vei, med stor fart i begynnelsen, men senere slakke av) rabjjat bj; (~ opp,om fugl el. gjenstand, f.eks. kork av en flaske, gnist fra ild etc.) tjårnnåt rn; 3(befatte seg med, oppføre seg);(~ med sladder) skuoldardit, ~ med løgn gællásij mannat, gællásijt guoddet; (~ og herje)rájkestit, ~ og herje om nettene ijájt rájkestit |
| farfar | áddjá dj; (min ~ som er død) áddjárávkke vk |
| fargebilde | bájnnogåvvå v |
| fargeblind | bájnnotjalmedibme m attr. -tjalmedis |
| fargeblyant | bájnnoblyánnta nt |
| fargefotografi | bájnnogåvvå v |
| fargekritt | bájnnokrihtta ht, bájnnokrijtta jt |
| fargelav | gadna n (vokser på stein og trestammer, parmelia saxatilis); samle ~ ganájt tjoagget |
| fargelegge | bájnnit; ~s bájnniduvvat v |
| fargeløs | bájnodibme m attr. bájnodis, bájnnovának -vánag-, savdda vd, savdas savddas- attr. savdas;(~ om menneske)slájvve jv attr. slájves |
| fargerik | bájnos bájnnus- attr. bájnos el. moattebájnuk -bájnug- attr. -bájnuk; ~t fellesskap bájnos el. moattebájnuk aktisasjvuohta |
| farge s. | 1(kulør) bájnno jn, ivnne vn; skifte ~ bájnov målssot; (med den el. den ~n) bájnuk bájnug- attr. bájnuk; rød~t ruoppsisbájnuk; (rødaktig ~ på himmelranden, i gryningen, bebuder snøfall) boaldánis ss s; (miste ~n, blekne) gilgudit; 2(preg) bájna bájnnag-; aviser med en bestemt politisk ~ avijsa vissa politihkalasj bájnnagijn; ta ~ av bájnnut |
| fargesvaksynt | bájnnotjalmedibme m attr. -tjalmedis |
| farget | bájnuk bájnug- attr. bájnuk; s. de fargede (om folkeslag) bájnuga el. bájnuk ulmusjtjærdda |
| farge v. | 1(gi en annen kulør) bájnnit; ~ håret vuoptajt bájnnit; (~ garn, tekstiler) sihttset hts; (bli ~t) bájnniduvvat v,(bli ~t av) bájnnut; 2(prege, påvirke) bájnnet jn tr.; (~ av seg på noe, gi smak, lukt el. ~ til noe) bájnnet jn tr.; hennes politiske syn farger framstillingen suv politihkalasj vuojnno bájnná åvddånbuktemav; (bli ~t av noe, få smak, lukt el. farge av noe) bájnnut |
| farin | farijnna jn |
| fariseer | farisea |
| fariseisme | fariseissma sm |
| fark | 1(landstryker) gålggi el. gålggåvis ss s; 2(kjeltring) skælmma lm |
| farlig | várálasj ttj, vádálasj ttj; adv. várálattjat, vádálattjat; det er ~ å klatre dervárálasj la danna guotsadit; de der er ~edale da li várálattja; (noe ~, ~ plass) váhtá d; (om sykdom) bahá attr. bahá el. bahás; (~ere) várálabbo pp attr. várálap; vádálabbo pp attr. vádálap; adv. vádálappot; (~st) várálamos várálabmus- attr. várálamos; vádálamos vádálabmus- attr. vádálamos; adv. vádálabmusit |
| farløs | attr. áhtjedis; oarbes oarbbás- attr. oarbes |
| farmor | áhkko hk; (min ~ som er død) áhkkorávkke vk |
| farsdag | áhtjebiejvve jv |
| farsott | hævvo v; (bli angrepet av ~) hævvut (v'v) |
| farsside | áhtje bielle l; forfedrene på ~n ájttega áhtje bieles |
| farsslekt | berraha áhtje bieles |
| fart | 1(hurtighet) fártta rt, valludahka g, jåhto d; senke ~en binnedit fártav; i en ~ jåhtelit, gáhtjos adv.;med halv ~ njuolko adv.;bra å sette ~ på flokken, om hundbájttel attr. bájttelis; få ~ på, få i gangbájttet jt, hunden maktet ikke få ~ på (ikke å drive) flokkenittjij bena bájte ælov vuojedit;få ~ på seg goahppellávkijt oadtjot; senke ~en suojmmot jm; sakke på ~ennjoahtsot ts; senke el. sette ned ~en nuoledit; 2(bevegelse); være på ~en liehket manoj nanna; det er forbudt å åpne dørene under ~ ij la loahpe uvsajt manádijn rahpat; 3(reise, ferdsel) mannulahka g; lang~ guhkesmannulahka g, luft~ ilmmemannulahka |
| farte | mannat n, gålggåt lg; ~ verden over gålggåt væráldav miehtáj |
| fartøy | (skip) háksa vs |
| farvel | hivás hivvas-; et siste ~ maŋemus hivvasav; (ta ~) hivástahttet ht; (ta ~ med flere el. flere personer som tar farvel) hivástahttalit; så tok vi ~ med hverandreja de guhtik guojmáma hivástahttalijma |
| fascinere | giddit, mielav giddit, mielastuhttet ht; (~nde) miellagiddis, giddis |
| fascist | fasissta st |
| fasinere se fascinere | |
| fasit | (svar) vásstádus ss s, (løsning) tjoavdos tjoavddus-, (resultat) boados båhtus- |
| fasitsvar | (tjielgga)vásstádus ss s |
| fasong | hábme m, fasoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* |
| fastboende | (ikke innflyttere) bájke årro (r'r), iemeårro (r'r); (bofaste, som er lite mobil) stuovesårro (r'r) |
| fastedag | fásstobiejvve jv |
| faster | (tante på farssiden) siessá s |
| faste s. | fássto st, fásstudibme m |
| fastetid | fásstoájgge jg |
| faste v. | fásstudit; ~nde (på tom mage) båråk |
| fast | fássta adj.attr., adv., tjårggå attr.;tjårggåt tjårggåd- attr. tjårggis; adv. gitta; bundet fast tjanádum gitta; (så at noe er ~) dæhppagin vavddagin; (arm, menneske o.l.) tjårguk tjårgug- attr. tjårgugis; (varig) stuoves stuovvás-attr. stuoves; ~ stilling stuoves virgge; (~, om knute, tro, overbevisning etc.) nanos nannus- attr. nanos; adv. nannusit; stajguk stajgug- attr. stajgugis; tjarggat tjarggad- attr. tjargga el. tjarggis; (~, hard, stiv, om materiale, bl.a. barket lær; ~ i fisken) tjavdes tjavddás- attr. tjavdes; adv. tjavgga, tjargga, stuovvásit; (~ i kjøttet, om fisk, kjøtt når det er kokt) sávrre vr attr. sávres; (bli sittende ~, feste seg) dabrijdit;(få til å bli ~) dabrijdahttet ht;(få til å bli ~, sette seg ~)dæhppodit tr.; jeg fikk angelen til å sette seg ~ bak steinen dæhppodiv vuokkav gierge duohkáj; (gjøre ~) nanusmahttet ht; (hake ~) ruohkkot hk, ruohkodit; (sette ~, få ~)dabrrit; fest den med en spiker dabrri spihkárijn;(sette seg el. gå seg ~ i gjørme el. mudder (med ill.) dihpput; (sette seg ~, bli ~) dæhppot hp intr.; en trebit satte seg ~ i angelen muorrabæhkásj vuoggaj dæhpoj; (sette seg ~ gang på gang) dehpudit frekv.; (sette seg ~ i noe, med ill.) dabrijdit, dabridit; limet fester seg ikke i den dasi ij lijmma dabrijda; (sitte ~, om noe som fastner ved noe) dæhppahit; (sitte ~, om noe som ikke løsner) dabrrahit; (som fort setter seg ~) dæhppulis ss s; (ta ~) giddit; (ta ~,gripe) doahppit; (bli ~) tjadnasit, boahttut, dehpudallat l (+ill.), stuovvot v, stuovijdit; (bli ~ og beståend) bisijdit; (bli hektet) giddanit; (bli ~ , i klemme el. i noe; bli klemt ~) basstasit; etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå ~ guovte jali gålmå vihtana bágoj juohkka ássje nanniduvvá; (bli ~, hard, stiv, om materiale, bl.a. barket lær; ~ i fisken) tjavddot vd; (bli ~ i fisken, få ~e muskler) tjavddot vd; (bli ~ere) nanostuvvat v; (~ere) nannusappot, tjavgábut adv. |
| fasthet | nanosvuohta d; tjårggisvuohta d; (stabilitet) stajgukvuohta d |
| fastlege | stuovesdåktår |
| fastmark | tjarggisednam |
| fastne | dæhppot hp intr. + ill.; dehpudallat l +ill.; giddanit; (~ i noe som kan floke seg)snårrut (r'r) +ill., (om fl.) snårrudit (r'r) +ill.; vavddat vd;bukken hadde ~t etter hornene i buska hábres lij tjårvijs vavddam biesstagij; (~ i kramsnø) duhpárit; (så at noe ~r) adv. dæhppagij, vavddagin |
| fastrente | fásstarænnto nt |
| fastsette | mierredit; ~ møtedag mierredit tjåhkanimbiejvev; (om flere i samråd) merustallat l; ~ møtedag tjåhkanimbiejvev mierredit; møte til fastsatt tid boahtet mierredum el. merustaládum ájggáj; fastsatt ved el. av mierreduvvam |
| fastslå | 1(slå fast) tjuottjodit, javllat vl; 2(presisere) mærostit, merustallat l |
| fat | fádi, gárre r |
| fatle | valáklijnne jn |
| fatt | 1(tak, grep); få ~ i, på; få tak i åttjudit; ta ~ på, begynne álgget lg, validit; ta beina ~ vádtsát; ta kraftig ~, irettesette strengt nuktalit, sjierggit; 2; noe er galt ~ juoga l boasstot; hvordan er det ~ gåktu l vijor; nå, er det slik ~! ná, nav le gus! |
| fatte | 1 (forstå) dádjadit, (få begrep om) buojkkát; 2(ta, få); ~ en beslutning mierredit; ~ nytt mot bavredit, måvtåstuvvat v |
| fatteevne | dádjadus ss s |
| fattes | vádnunit; meg ~ intet munji ij mige vádnuna |
| fattigdom | hæjosvuohta d, hedjudahka g; leve i ~ hæjosvuodan viessot |
| fattigfolk | hæjo |
| fattig | hædjo j attr. hæjos, ~e folk hæjos ulmutja, kjenne seg ~ dåbddåt ietjas hædjon; adv. hæjot, folk lever et ~ liv ulmutja hæjot viessu; s. hædjo j; ~e og rike hæjo ja boandá; (gjøre ~ere) hæjoduhttet ht; (bli ~) hedjunit; (~ere) hæjop hæjobu- attr. hæjop; (~st) hæjomus ss s |
| fattigslig | hædjo j attr. hæjos; et ~ hjem hæjos sijdda; adv. hæjot, leve ~ hæjot viessot |
| favn | 1 fármme rm; (et ~ full av) fármedievva v; ~et full av blomster fármedievva giedjegijs; et ~ full av ved fármedievva muorajs; 2(lengdemål, rommål for ved) salla l; tre ~ ved gålmmå salá muorajs; måle et ~(lengdemål) salástit |
| favne | (omfavne) fármastit |
| feber | fiebar; (ha ~) fiebarin, báhkan buollet |
| februar | guovvamánno n |
| fedme | buojddudahka g |
| fedrearv | ájttegij árbbe |
| fedreland | ájtteklánnda nd, ájttegij lánnda |
| fegd | svájgas svájggas-; (~efugl som varsler død) guottán, guottám el. guottálvis ss s |
| fei | (i en ~)háhppelit, aktiga |
| feide | rijddalibme m; føre en ~ rijddalit |
| feie | (ovn, pipe, rør) suohttsit; (~ horn) tjallat l |
| feier | suohttsár |
| feig | (engstelig, lettskremt) hárgge rg attr. hárges |
| feil | 1(lyte, mangel) májnne jn, vihke g; en ubetydelig ~ unna vigásj; (som har noe ~ el. lyte) -vigák -vigág- attr. -vigák el. -vigágis; en som har hjerte~ tsåhkevigák; (feiltrinn) mæddo tt, mettulasjvuohta d, vigálasjvuohta d; 2(noe ukorrekt) vihke g, boastovuohta d; det var min ~ muv vihke lij dat; det var ~ av henne å gjøre det sujsta lij boasstot navti dahkat; (som det er noe ~ på) vádna-; (uttale ~) boasstot jiednadit el. javllat; (uttale ~, ha dårlig språk) sjålbbit, sjålbåstit; (~trinn) mieddem |
| feil adj. (av adverbet) | boasstot, attr. boasto; slå ~ nummer boasstot riŋŋgut; være på ~ spor boasto guovlluj vuolggemin |
| feil adv. | boasstot; trå ~ boasstot duolmmit; tror du slik, tar du ~ jus nav jáhká, de boasstot jáhká; plutselig ta ~ mieddit; gå ~ vei, ta ~ (på, av)mållåt l, (fl.ggr.) målådit, jeg gikk inn ei ~ dør målliv uvsav; få noen til å gå ~ el. til å ta ~ på noe mållådit |
| feilaktig | boasto; ~ oppfatning boasto dádjadus; fremstille ~ boasstot tjielggit |
| feile | (mangle) fájllut; (~, gjøre en feil) mieddet tt* (1.p.sg. mættáv), iedjet j*(1.p.sg. æjáv) |
| feilende | mettulasj ttj, vigálasj ttj |
| feilernæring | boastobiebbmam |
| feilfri | vigedibme m attr. vigedis |
| feilgrep | boastovuohta d |
| feilmedisinere | boasstot dálkudit |
| feilmedisinering | boastodálkudibme m |
| feiltakelse | (komme til å gjøre noe ved ~) mieddit |
| feiltolkning | iehpedádjadus ss s, boastodádjadus ss s |
| feiltrinn | mæddo tt, mettulasjvuohta d, mieddem |
| feilvurdere | boasstot árvustallat l |
| feire | (en festlig anledning f.eks. nasjonaldag, bursdag etc.) ávvudallat l, gildástallat l; (~ bryllup) hejastallat l; (~, slutte seg til) sæbrrat br*; vi ~r dette måltid mij sæbrrap dán mállásij; (~s) ávvudaláduvvat v |
| feiring | ávvudibme m, ávvudallam; ~ av Samefolkets dag Sámij álmukbiejve ávvudallam |
| feit | buojdde jd attr. buojdes; ~ matbuojdes biebbmo; ~, kraftig (mat) suvllá attr. suvllás; (~, om dyr; ganske ~ på ryggen) jålek jåleg- attr. jålek el. jålegis; (~ om person) buojdák buojdág-; (~, god fisk) sievtevguolle l; (bli ~(ere) buojddot jd, jållot l; (gjøre ~(ere) buojddodit |
| feite | buojddodit |
| fekte | (gestikulere) gæjvvot jv; (slå ut med armene) giejvvit; (veive) vædtsulit, ~ med knyttnevene tjårmåj vædtsulit; (gjøre ~ende el. svinsende bevegelser) sæjvvulit |
| fell | (av saueskinn) ráffe (f'f) ff, roavggo vg |
| felle s. | (person som en har el. gjør noe sammen med) guojmme jm; ekte~ gállasjguojmme, tros~ jáhkoguojmme; reise~ mannoguojmme jm |
| felle s. | 1(for mus, røyskatt) gillar gillar- (l'l); (for fugl) sádim; (slag~) bærddom; (jerv~) rihta d; (revetane) bassta st; (fangstsaks) ruovdde vd; 2(i sms. som kan volde ulykke) vádá; døds~ hæggavádá |
| felles- | (i sms.) aktisasj ttj; ~ nordisk prosjekt nuorttarijkalasj aktisasj prosjækta |
| felles | aktisasj ttj; til ~ glede aktisasj ávvon; ~ samtale aktisasjságastallam |
| felleseie | aktisasjåbmudahka g |
| fellesliste | aktisasjlissta st |
| fellesmøte | aktisasjtjåhkanibme m |
| fellesnavn | aktisasjnamma m |
| fellesskap | aktisasjvuohta d; (i ~) aktisattjat, sæbrrálakkoj; arbeide i ~ aktisattjat barggat; (i ~ el. i samråd med)avtajrádij; (sosial ~) sæbrástallam; (~ el. samfunn i trosbekjennelsen) siebrrevuohta d |
| fellesutvalg | aktisasjnammadus ss s |
| felle v. | (~ skog, trær) tr. vierddet rd*; (~, om stormen) mårddet rd; (~ el. bryte over ende, om noe som står oppreist) tr. lággit; (bli felt, også i fotball) lággiduvvat v; (drepe, skyte) vuohtjet tj; ~ en elg sarvav vuohtjet; (~ hår) snjilltjat ltj; (røyte) bilssat ls; (~ fjær) lábmot m; (miste) masset (s's) ss, ~ tenner bánjit masset; (~ inn et nytt stykke) sjåpkadit, sjåptjadit; (~ noen med noe, sette ut en ~) giellat l; (avsi) sárnnot rn, tjielggit; ~ en dom duobbmit el. duobmov sárnnot el. tjielggit |
| felt | 1(slagmark, krig) doarrosalljo lj, doarro r; 2(område) salljo lj; (del av et område) dajvva jv; sadje j; skriv i eget ~ tjále sierra sadjáj; 3(avgrenset område bl.a. for dyrking) bælldo ld; 4(fag el. arbeidsområde o.l.) suorgge rg; 5(idr.) tjoahkke; hoved~et oajvvetjoahkke |
| feltarbeid | ålggobarggo rg, diehtotjoahkkim |
| feltherre | doarrooajvve jv |
| fem | 1 vihtta d; klokken er ~ kloahkka le vidán; (~ ganger) vihtti; 2(samlingstall, om personer) vidás vihttas-; (om dyr) vihttagis ss s;3(ved sin fulle ~) iejnes æjnnás-; han er nok ikke ved sin fulle ~ ij littja dal sån ållu æjnnásin; |
| fembøring | nieljek nieljeg- |
| femdel | vidádis |
| femdobbel(t) | vidágerdak -gerdag- attr. -gerdak; adv. vidágærddáj; jeg gir ~t tilbake vidágærddáj ruoptus vattáv |
| femdoble | vidágerdagahttet ht |
| femhundrelapp | vihttatjuodek -tjuodeg- |
| femhundre | vihttatjuohte d; jeg gav (betalte) ~ for den máksiv vihttatjuode dassta; de solgte den for ~ vuobddin dav vidátjuohtáj |
| femkrone | vidák vidág- |
| femkroning | vidák vidág- |
| femmer | 1 vidák vidág-; ta~en (buss el. trikk nummer fem) tjuovo vidágav; skyte tre sjuere og to ~e vuohtjet gålmmå gietjaga ja guokta vidága; 2(deltaker som blir nummer tre) vidát vidád-; 3(tallkarakter) vihtta d; få en ~ i norsk oadtjot vihtta dárogielan; 4(femkrone) vidák vidág-; veksle en tier i to ~e lågegav lånudit guovtijn vidágijn;5(gruppe på fem, f.eks. fem utespillere på et ishockeylag) vidás vihttas-; først~ vuostasjvidás |
| femtall | vidátálla (l'l) ll |
| femtedel | vidádis |
| femten | 1(grunntall) lågenanvihtta d; klokken ~ kloahkko lågenanvidan; hun er ~ år sån la lågenanvidá jagák; 2(samlingstall, om personer) lågenanvidás -vihttas- |
| femtende | (ordenstall) lågenanvidát -vidád- |
| femtenåring | lågenanvidájagák -jagág- |
| femtenårs | lågenanvidájahkásasj ttj |
| femte | vidát vidád-; ~ gang vidát bále, ~ gangen, for det ~ vidádis |
| femti | 1(grunntall) vihttalåhke g; lån meg ~ kroner luojka munji vihttalåk kråvnå; fylle ~ år vihttalåk jage ållit; en ~ år gammel mann vidálåk jahkásasj ålmåj; ~fem år gammel vihttalåkvidá jage vuoras; 2(ordenstall) ~ende vihttalågåt el. vidátlågåt; ~fjerde vihttalåknælját; 3(samlingstall, om personer) vihttalåges; ~seks personer vihttalåkgudás -guhttas- |
| femtid | ved ~en vidán, vidá muttoj |
| femtilapp | (seddel) vidálågek -lågeg- |
| femårig | (som varer i fem år) vidájahkásasj ttj; (som er fem år gammel) vidájagák -jagág- attr. -jagák; en ~ jente vidájagák næjttso |
| femåring | vidájagák -jagág- |
| femårs | vidájahkásasj ttj |
| fenge | (ta fyr) tsahkkát; (vekke interesse) giddit |
| fengende | miellagiddis, giddis, miellagiddavasj ttj |
| fengsel | giddagis ss s, fáŋŋgagoahte d; sette i ~giddagissaj biedjat; kaste i ~ fáŋŋgagoahtáj bálkestit; sitte i ~ giddagisán tjåhkkåhit, fáŋŋgagoaden tjåhkkåhit |
| fengselsvesen | giddagisdåjmadahka g |
| fengsle | giddit; (~s)giddanit; (bli ~t) giddidallat l; (sitte ~t) giddagisán tjåhkkåhit |
| fengslende | giddis, miellagiddis, miellagiddavasj ttj |
| fenomen | (foreteelse) dáhpádus ss s; (noe som kommer til syne) idá el. ihta ihtag-; et slikt underlig ~ har jeg aldri sett før dakkár imálasj ihtagav iv la goassak vuojnnám |
| ferdes | maneldit, mannat n, jåhtet d, vájaldit; ~ på havet merajt maneldit; (~ med stort besvær i meget dyp snø, ferdes i åbådahka) buohkkit; (opptre) dåmadit |
| ferdigattest | gárvvánimduodastus ss s |
| ferdigbehandle | (bli ~t) gárvvánit |
| ferdig | gergas gærggas- attr. gergas; rejdas; ålles ållås- (l'l) attr. ålles; (~ med noe som hindret) gærgos gærggus- pred.); (noe som er ferdig beredt) gárves gárvvás- attr. gárves; (noe som er gjort ~) gárvvidus ss s; (gjøre ~)gárvedit; (gjøre seg ~, lage noe ~, opplegg etc.) gárvvidit; (gjøre ~) ållit (l'l), ållidit (l'l); når blir du ferdig med denne jobben? goassa ålli dajna bargujn?; (gjøre el. få ~) ållidahttet ht (l'l); (gjøre seg ~)gærggat rg*;(bli ~) gárvvánit, ræjddanit; ållånit; (bli ~ med noe el. med å gjøre noe)gærggat rg* (+elat.); bli nå ~ gerga dal; når hun er ~ å spise gå gærggá bårråmis; når du er ~ med å snakke med Per gå gerga Pierajn ságastimes; adv. ræjdda |
| ferdighet | tjehpudahka g; grunnleggende ~ vuodotjehpudahka g |
| ferdighus | gárvesviesso s |
| ferdigkokt | gimes gibmas- attr. gibma; (bli ~) gibmanit; ~ fisk gibmaguolle l |
| ferd | manno n, mannulahka g; rom~ vuobmanmanno, lang ~ guhkes mannulahka; hva er på ~e mij la dáhpáduvvam el. mij dáhpáduvvá; det er fare på ~e várálasj le; det har vært tyver på ~e suollaga li årrum el. læhkám; ('i ferd med' konstrueres med endelsene -min lagttil likestavelsesordel. -me lagttil ulikestavelsesord); i ~ med å gå vádtsámin; i ~ med å spise bårråmin; i ~ med å sette ut garn viermijt suohppomin el. viermmimin; i ~ med å kle av seg nuoladime, i ~ med å kle på seg gárvvunime |
| ferdsel | jåhtulahka g, mannulahka g, jåhtålibme, jåhtålus ss s |
| ferdselsvei | válkav válkkam-; (som er oppmerket) gejnudahka g |
| ferdselsåre | válkav válkkam-; (som er oppmerket) gejnudahka g; jådådahka g |
| ferge | færjjo rj |
| fergekai | færjjokádja j |
| ferie | loahpe b; påske~ bæssásjloahpe, sommer~ giesseloahpe |
| ferievikar | sadjásasj bargge; ~er for sommeren 2007 sadjásasj bargge gæssáj 2007 |
| ferje | færjjo rj |
| fersken | persihkka hk |
| ferskfisk | (usaltet fisk) varásguolle l |
| ferskmat | varásbiebbmo bm |
| ferskvann | 1(vann som ikke er salt, friskt vann) tjáhtje tj, varástjáhtje tj; 2(innsjø som ikke har salt vann) jávrre vr; 3(vann fra en innsjø, isbre) tjáhtje tj, sájvvatjáhtje tj |
| ferskvannsfiske | jávrreguollim (l'l) |
| ferskvannsfisk | jávrreguolle l |
| fersk | varás varras- attr. varás; ~e spor varás luotta; ~t kjøtt varás bierggo; ~t vann varás tjáhtje, sájvvatjáhtje; (mens noe er ~t) varán; spise noe mens det er ~t varán bårråt; (nylig, frisk) áttjas; (~, om bl.a. spor og beiteplass i snø) sjuváj sjuvvag-; (~t skispor) sjuvájláhtto; (~ spor som ikke har rukket å fryse el. hardne) sjuvájluodda tt; (~ om vekst) njuoras njuorras- attr. njuoras, njuorra el. njuorris; (bli ~ere, om spor som man følger) buodjot j; (~ere) varrasabbo pp attr. varrasap; (~est) varrasamos varrasabmus-; adv. (~t) varrasit |
| fertil | (om kvinner og hunndyr) sahkku attr. sahkkus |
| fe | slihtura; folk og fe ulmtja ja slihtura |
| festantrekk | gilldegárvo pl. |
| fest | ávvudallam, fæssta st*; vinter~uka dálvveávvudallamvahkko hk; (drikkelag) jugálvis ss s |
| festdag | ávvobiejvve jv, ávvudallambiejvve jv |
| feste | (sette fast) dabrrit, dæhppodit; ~ med en spiker spihkárijn dabrrit; ~ med lim lijmajn dæhppodit; (~ seg)dabrijdit +ill.; ingenting ~t seg på den ittjij dasi mige dabrijda; (få til å ~ seg)dabrijdahttet ht kaus.;(~ hardt, stramme) tjavggit; (~ med nål, stift, pinne o.l. ~ med ságge) sággat kk, (fl.ggr.) sákkodit;(~ med tau, snøre) tjadnat n; ~ båten vantsav tjadnat; (~, føye sammen kant mot kant, med snøre, teger, vidjer, pinne o.l., både om hardt og mykt materiale) gårråt r; (~ skaft på øks o.l.) nahtadit, navddadit;ráktsat vts, ~ ljåen (ljåbladet) til orven lissjáv ráktsat vuorbbáj; (~ seg, og bli bestående i den form el. tilstand som noe er kommet i) bisijdit; (~ seg i el. trenge inn i)tsieggat kk, tsiekkadit, ~ seg i minnet mujttuj tsieggat, når skriftspråket ~r seg gå tjállemgiella tsieggá; (få til å ~ seg i) tsieggadit; (~ seg, om fett)njoarvvot rv; (~ seg, om kramsnø) duberdit; (~ seg el. klabbe) dåhpåt b, dåbadit; (~ seg, om kramsnø som ~r seg overalt, klær, pulk etc.) dehkot g; (~ lit, håp) dårvustallat l;fastsette mierredit; tid~ ájgev mierredit |
| feste | fiesstit |
| feste s. | (~ for foten) tsoapptse pts el. soapptse pts; miste ~ snuvredit; (skaft) nahta d, navdda vd; (oppheng) gatsostahka g; (nederste delen av et ~)mátta máddag- |
| festesmurning | tsoapptsevuojdas -vuojddas- |
| festival | festiválla l |
| festklær | gilldegárvo pl. |
| festlig | 1(høytidelig) hávsske attr. hávsskes; en ~ sammenkomst hávsskes æjvvalibme; 2(morsom) suohtas suohttas- attr. suohtas; vi hadde det ~ miján lij suohtas |
| festlighet | 1(høytidelig) hávsskudallam, hávsskudahka g; 2(moro) suohtastallam |
| festmat | hærsskobiebbmo bm, ásvas biebbmo bm |
| festmiddag | fæsstamáles -mállás-, hærsskomáles -mállás- |
| festne | (gjøre el. bli fast)dæhppodit tr., dabrijdahttet ht kaus.; (~ seg)dabrijdit +ill. |
| festskrift | ávvotjála -tjállag- |
| fet se feit | |
| fett | (fast ~) buojdde jd; umettet ~ gallidahtes buojdde; flerumettet ~ moattegallidahtes buojdde; (flytende ~, smør) vuodja j; (~, saus) buonjustahka g; (~ som fester seg på hender og kniv o.l. ved matlaging, slakt o.l.) njoarvve rv, hendene et skitne el. klisset (av fett) etter at du har spist gieda li njoarvven gå la bårråm; gni inn med ~ (smurning) buttjestit |
| fetter | vielljabielle l |
| fettet | njoarvven, buojdden; (bli ~) njoarvvot rv |
| fettkul | tjåssne sn |
| fiber | sáradis ss s |
| fiende | vasjulasj ttj; bli til en ~ vasjulattjan sjaddat |
| fiendskap | vasjulasjvuohta d, vassje sj |
| fiendsk | vassjá (s'sj) attr. vassjás (s'sj); ~ sinnelag vassjás miella |
| fiendtlighet | vassjásvuohta d (s'sj), vassje sj |
| fiendtligsinnet | vassjá (s'sj) attr. vassjás (s'sj), vassjásmielak -mielag- (s'sj) |
| fiendtlig | vassjá (s'sj) attr. vassjás (s'sj); adv. vassját (s'sj); være ~ stemt mot noen vassjásmielav guoddet; (BLI ~)vassjot sj |
| figur | figuvrra vr, gåvos gåvvus-; snirklet ~ rånntse nts el. råntsagis gåvos |
| fike | (med et klesplagg el. lign.) sviddistit |
| fiken | fijkun |
| fikentre | fijkunmuorra r; ~et som ikke bærer frukt sjattodis fijkunmuorra |
| fikle | (med noe) gábjjot bj tr.; han stod og ~t med låsen lásav lij gábjjomin |
| fiksjon | fiksjåvnnå vn |
| fiktiv | fiktijvalasj ttj |
| fil | (melk) suohkkismielkke lk |
| fil | (redskap) fijllo jl, svijllo jl; (kjørefelt, data~) fijlla jl |
| file | svijllit, sadjet j |
| fille | (klut) lurvvo rv, (istykkerrevet) rimsso ms, slimbar slimmbar- |
| fillete | attr. rimsso, adv. rimssot; gå ~ rimssot vádtset; gå med ~ klær rimsoj vádtset; klesplagg som er ~, ~ klær rimssobivtas -biktas-; (som er slitt i filler el. istykkerrevet; om klær o.l.) sliggo attr.; (slitt og istykkerrevet) sliggot adv.; (bli ~ pga. at noe er slitt) sligganit |
| filme | filmmit |
| film | filmma lm |
| filmklipp | filmmabeskudis ss s |
| filmprodusent | filmmabuvtadiddje |
| filmsnutt | filmmaoasásj -oasátj- |
| filolog | filologa |
| filologi | filologija |
| filosof | filosofa |
| filosofi | filosofija |
| filter | silles sillá- (l'l) |
| filt | fillta lt |
| filtre | (~ el. floke) snårråt r tr.; (~ seg sammen, om garn, snøre etc.) snårrut (r'r) intr., (om fl.) snårrudit (r'r); (~seg sammen, om hår) duoggot kk intr. |
| filtrere | sillit (l'l) |
| fin | 1(ypperlig, god) tjábbe pp attr. tjáppa; tjáppak tjáppag-; buorre; ~e klær tjáppa biktasa; ~t vær tjáppa dálkke; ~t føre buorre fierdda; adv. (~t) tjábbát, tjáppagit; (bli ~ere) tjábbot pp; (~ere) tjáppáp tjáppábu- attr. tjáppáp, tjáppep tjáppebu- attr. tjáppep; (~est) tjáppámus ss s, tjáppemus ss s; (gjøre ~ere) tjábbit, tjáppedit; (noe som skal se ~t ut el. oppfattes som ~t) tjábbádis ss s; 2(ren) rájnna; ~t gull rájnna gålle; 3(nobel, edel)et ~t menneske buorre ulmusj; adv: behandle ~t giehtadallat tjábbát; 5(småkornet, findelt) fijna, asidasj ttj attr. asidis; ~ sand fijna sáttoj; ~ tråd asidis hárppo |
| finale | finálla l |
| finansdepartement | ruhtadusdepartemænnta nt* |
| finansiell | rudálasj ttj; økonomiske midler ruhta d |
| finansiere | ruhtadit, (~s) ruhtaduvvat v |
| finansiering | ruhtadibme m; grunn~ vuodoruhtadibme |
| finansieringskilde | (den som finansierer) ruhtadiddje |
| finansieringsplan | ruhtadimpládna n |
| finanskrise | ruhtahiehte d, ruhtavuorradis ss s |
| finans | ruhta d, ruhtadus ss s; hvordan er det med ~ene dine? gåktu le dujna rudáj hárráj? |
| finfordele | smávvit (v'v); ~s smájvviduvvat v |
| fingeravtrykk | tjuvddesadje j |
| fingerbøl | suormmagoahte d |
| fingerknok | (tjuvdde)tjihtte ht |
| fingermerke | tjuvddesadje j |
| fingernem | giehtatjiehppe hp attr. -tjiehpes |
| fingerring | suormas suormmas- |
| finger | tjuvdde vd; tommel~ bielggetjuvdde vd, ring~ suormma rm, lille~ tjiehtjer, tjiehtjerasj ttj, peke~ tjutjuk tjutjug-; vise ~en tjuvdev giejggit; vise el. peke med ~en giejgget jg* |
| fingertupp | tjuvddegiehtje tj, tjuvddegiera -gierrag- |
| fingre | tjuvddit, goahpedit; (berøre) duohtadit, duohtadallat l; (beføle) njábbat pp; (~ med, grise med) dávkkot vk |
| finitt | finihtta ht; ~ verbform finihta værbbahábme |
| finkornet | (om snø) hiblle bl attr. hibles; ~ snø hibles muohta |
| fink se bokfink | |
| finlandssvensk | (språk) suomadárogiella l |
| finlender | suobmelasj ttj |
| finlese | dárkkelit låhkåt |
| finmasket | (om garn) hiblle bl attr. hibles;basske sk attr. baskes el. baska |
| finne | 1(bak~ på fisk) vitta viddag-; (fram~) áttsal ádtsal-; 2(kvise) tjásmagis ss s |
| finne | gávnnat vn; (~ på, ~ ut) gávnadit; folk ~er på forskjellig ulmutja gávnadi duov dáv; (~ ut) gávnnat vn, gávnadit; (~ fram, lete opp; søke og ~) åhtsåt ts; finn fem feil! åtså vihtta vige!; (~ på løsninger el. utvei) sjuggit; (~ spor etter) vuohttet ht +akk.; (~s) gávnnut, (bli funnet) gávnadallat l; (noe som ~s) gávnos gávnnus-; (som lett ~r veien) diejddis attr.; som ~s her og der dajvak dajvag- attr. dajvagis; (~ seg tilrette ved at en trives) såptsijdit; ~ sted dáhpáduvvat v, sjaddat tt |
| finnerlønn | gávnnambálkká lk |
| finnes | gávnnut; det fins mat å kjøpe biebmo gávnnuji oasstet; (i nektingsuttr.) jeg ~ ikke redd mån iv balá; det fins ikke mat i huset ælla biebmo goaden |
| finnmarking | finnmárkok -márkog- |
| finnmarkspors | guohtsakrásse s (Ledum palustre) |
| finsk | (nasjonalitet) suobmelasj ttj; (språk) suomagiella l, suobma m; (snakke ~) suomastit |
| finskspråklig | suomagielak -gielag- attr. -gielak |
| finsktalende | suomagielak -gielag- attr. -gielak |
| finsk-ugrisk | suoma-ugralalasj ttj; finsk-ugriske språk suoma-ugralalasj giela |
| fintfølende | hielle (l'l) attr. hielles (l'l) |
| fiolett | sáhppat sáhppad- attr. sáhppis |
| firbeint | nieljejuolgak -juolgag- attr. -juolgak |
| firedel | neljadis ss s |
| firedobbel(t) | nieljegerdak -gerdag- attr. -gerdak; adv. nieljegærddáj |
| firedobbel(t) | nieljegerdak -gerdag- attr. -gerdak; adv. nieljegærddáj; jeg gir ~t tilbake nieljegærddáj ruoptus vattáv |
| firedoble | nieljegerdagahttet ht |
| firehundre | nielljatjuohte d; jeg gav (betalte) ~ for den máksiv nielljatjuode dassta; de solgte den for ~ vuobddin dav nieljetjuohtáj |
| fire | luojttet jt; (~ ned, om flere obj.)luojttalit; (~ seg ned) luojttádit |
| fire | niellja lj; ~ år gammel nieljejagák -jagág-; (~ ganger) niellji; (på alle ~) nieljegoanntsáj; krype på alle ~ biehket nieljegoanntsáj; 2(samlingstall, om personer) nieljes nælljás-; jeg så ~ personer vuojnniv nælljásav; (om ~ personer som er alene, sammen, bare el. kun ~ personer) neljuk; vi ~ ble igjen alene bátsijma neljuk; det er kun oss ~ hjemme mij lip neljuk sijdan; (om dyr) nielljagis ss s |
| firetall | nieljetálla (l'l) ll |
| fireårig | nieljejahkásasj ttj; (som er fire år gammel) guovtejagák -jagág- attr. -jagák; ~ utdanning nieljejahkásasj åhpadus |
| fireåring | nieljejagák -jagág- |
| fireårs | nieljejahkásasj ttj |
| firfirsle | dædtjulahka g (Lacerta vivipara) |
| firfotet | nieljejuolgák -juolgág- attr. nieljejuolgák |
| firfoting | nieljejuolgák -juolgág- |
| firhjuling | nieljejuvlak -juvlag- |
| firhjulskjøretøy | nieljejuvlak -juvlag- |
| firkant | nieljetjiegak -tjiegag-; (~t) nieljetjiegak -tjiegag- attr. -tjiegak |
| firmabil | vidnudakbijlla jl |
| firma | vidnudahka g |
| firmenning | goalmátlávve v |
| firtoms | nieljetåmbåk; ~spikernieljetåmbåk spihkár |
| fis | buoskas buosskas- |
| fise | (én gang) buosskit, (fl.ggr.) buosskot sk |
| fiskand | goalsse ls (fellesbetegnelse for fiskender, Mergus) |
| fiskeart | guollesládja j |
| fiskebil | guollebijlla jl |
| fiskebåt | guollimvanntsa nts (l'l) |
| fiskefangst | guollebivddo vd |
| fiskefartøy | guollimvanntsa nts (l'l), guollárvanntsa nts (l'l) |
| fiskefat | guollesvijlla jl |
| fiskefilet | guolletsuohppa hp el. tsuohppa hp |
| fiskeforedling | guollebuvtadibme m |
| fiskegarn | viermme rm; (~ som er satt ut, utsatt bruk) jåddo tt; (montere telner på ~) skuohttit |
| fiskegjell | suovdde vd |
| fiske | guollit (l'l), (guolijt) bivddet; ~ laks luosav bivddet; dra ut for å ~ guollitjit vuolgget; tjuv~ suollet guollit;(~ med dorg) viesstet st*, duorggit; (~ med stang, snøre) oaggot kk; (~ med stang, som snarest el. en gang)oakkádit; jeg drar i elva for å ~ vuolgáv jåhkåj åkkutjit; (~ el. drifte med garn) viermmit; (~ med garn under isen) ráhkustit; (~ med not) nuohttit; (drive ~ på havet) nuorrit (r'r); (~ i innsjø, vatn) jávrrit; (~ småfisk) viejegahttet ht; (~ med snare) svabástit; (bli ut~t, om fiskeplass) doabálguvvat v; (~ ut ved å lytte) gulldaladdat tt |
| fiskehank | (guolle)giebmaris ss s el. giemar giebmar- |
| fiskehjell se hjell | |
| fiskekake | guollegáhkko hk |
| fiskekjøtt | tsuohppa hp el. guolletsuohppa hp |
| fiskekokning | guollemáles -mállás- |
| fiskekort | guollimkårttå rt (l'l) |
| fiskekraft | (guolle)liebma m |
| fiskekrok | vuogga kk; (større ~, lineangel) luovnna vn; (tre makk el. mark på en ~) mådeldit; (mothake på en ~) hállde ld |
| fiskelever | guolelirvve rv el. lirvve rv |
| fiskemed | made |
| fiskemel | guollejáffo (f'f) f |
| fiskemiddag | guollemáles -mállás- |
| fiskemottak | guolleduostudahka g |
| fiskemåltid | guollemáles -mállás- |
| fiskemåse | guolleskávlle vl (larus canus) |
| fiskeoppdrett | guollebiebmadibme m |
| fiskeoppdrettsanlegg | guollebiebmadimásadus ss s |
| fiskeoppdrettsnæring | guollebiebmadimæládus ss s |
| fiskeoppkjøper | guolleoasste |
| fiskeoppkjøp | guolleoastos -oasstus- |
| fiskeplass | guollimsadje j; (bra ~, med god sjøbotn med bra beite og god næring for fisk) sievtev siektim- |
| fiskeproduksjon | guollebuvtadibme m |
| fiskeprodukt | guollebuvta -buktag- |
| fiskerbonde | guollárbåndor -bånndur- (l'l) |
| fiskeredskap | guollimvædtsak -vædtsag- (l'l) |
| fiskerflåten | guollárvantsa (l'l) pl. |
| fisker | guollár (l'l), guollebivdde vd |
| fiskeriavtale | guollimsjiehtadus ss s (l'l) |
| fiskeridepartement | guolástusdepartemænnta nt* |
| fiskeri | guollim (l'l), guolástibme m, guolástus ss s |
| fiskerik | guollá (l'l) attr. guollás (l'l) |
| fiskerinæring | guollimæládus ss s |
| fiskerisone | guollimguovllo vl (l'l) |
| fiskermanntall | guollárijlåhko g |
| fiskes. | guollebivddo vd, guollim (l'l); ~ og fangst guollim ja bivddo; (~ med stang) oaggom; livnære seg av ~ guollimis viessot; guolástibme m, guolástus ss s |
| fiskesjy | guollelåhka g |
| fiskeskinn | guoletjuobma m; (hardt el. tørt ~) oarttje rtj |
| fiskeskive | guolletjaskes -tjasská- |
| fiskeskjell | tjuomas tjuobmas- |
| fiskeslag | guollesládja j |
| fiskeslo | njuovoj njuovvuh- |
| fiskespord | biehtsek biehtseg- |
| fiskestang | svihtjo tj |
| fiskestim | bierggá rg el. guollebierggá rg |
| fiskestykke | (avskåret stykke el. skive av fisk) (guolle)tjaskes -tjasská- |
| fiskesuppe | guollejupptsa pts |
| fiskesø | guolleliebma m el. liebma m |
| fisketorg | guolleguovddo vd |
| fiskeutstyr | guollimvædtsak -vædtsag- (l'l) |
| fiskevann | jávrre vr el. guollejávrre vr |
| fiskeyngel | (~ av ørret, laks) viejek viejeg-; (~ av lagesild) sjilásj sjilátj- |
| fiskeørn | tjiektja vtj (pandion haliaetus) |
| fisk | guolle l; (en liten ~) guolásj guolátj-; fersk~ varásguolle, stekt ~ bassemguolle; koke ~ guolijt málestit, ha ~ til middag guolle mállásin; (som liker ~, er glad i ~) guolegis; (feit, god fisk som har fått bra næring)sievtevguolle l; (som gir mye ~, om fiskeredskap) guollá (l'l) attr. guollás (l'l); (~ som har gytt, hunnfisk)skutják skutjág-; (~ som ikke gyter, ferskvannsfisk) márdok márdog-; (~ for salgs) oasesguolle l; (røkt ~) suovasguolle l; varmrøkt ~ gibma suovasguolle; (lettsaltet ~) måjåguolle l; (fast i ~en, som har faste muskler) tjavdes tjavddás- attr. tjavdes; man er fast i ~en når man er ung ulmusj le tjavdes nuorran; (bli fast i ~en) tjavddot vd; (fast i kjøttet, om ~ når det er kokt) sávrre vr attr. sávres; (slapp, løs i ~en, ha slappe muskler) slibttse bts attr. slibtses; (bli slapp el. løs i ~en) slibttsat bts; (stjernebilde) Fiskeneguole |
| fjell | 1(i allmennhet) várre r; (lite ~) várásj várátj-; (over ~et) várrek; hun kom over ~et bådij várrek; (sti som fører til ~s) várrebálges -bálggá-; 2(vidde) várre r, duottar duoddar-; gå i ~et várijt vádtset; kjøre over ~et duoddarav vuodjet; 3(berggrunn) bákte vt; grave ned til fast ~ báktáj bállet; 4person som er, bor el. oppholder seg til ~s badjelij badjelahá |
| fjellaksel | oalgge lg |
| fjellbjørk | lagim (Betula pubescens tortuosa) |
| fjellbrun | bajemus dartta, várrerabdda bd |
| fjellbygd | miehttsesijdda jd; romanen beskriver livet i en ~ romádna gåvåt iellemav muhtem miehttsesijdan |
| fjellerke | tjoarvvetsihtse ts (EREMOPHILA ALPESTRIS) |
| fjellflora | várresjatto |
| fjellfolk | várreulmutja; lytt til erfarne ~ ságasta várreulmutjij |
| fjellfot | várevuolle l |
| fjellgress | sidno n |
| fjellgård | miehttsesijdda jd |
| fjelljo | skájtti el. ribrri br (stercorarius longicaudus) |
| fjellkant | várrerabdda bd |
| fjellkart | várrekártta rt |
| fjellkjede | gájse |
| fjellklatrer | várregibttse |
| fjellklatring | várregibttsom |
| fjellknatt | (spiss ~) nibba pp |
| fjellkolle | noallta lt* |
| fjellmann | varreulmusj -ulmutj- |
| fjellmyrløper | jieggetjoavtjoj -tjoaktju- (limicola falcinellus) |
| fjellnos | (lavere ~) njunjes njunnjá(s)- |
| fjello | láhul (charadrius morinellus) |
| fjellområde | duottar duoddar- |
| fjellparti | (bratt ~)gájsse js |
| fjellplatå | (slett treløs ~ i fjellet) láhko g |
| fjellrev | sválla l el. sválas svállas- (Alopex lagopus); bjeffe om ~ tsiellat l |
| fjellrygg | tjavelk tjavelg- |
| fjellrype | gierun (lagopus mutus) |
| fjellsamerpl. | badjelahá |
| fjellside | luohkka hk; fjellskråning várrebállde ld; li buollda ld |
| fjellskar | (dalsøkk i fjellet) skárdde rd |
| fjellsko | várreskuovva v |
| fjellskråning | várrebállde ld |
| fjellstue | várredåbåsj -dåbåtj- |
| fjellsyre | hæbrro br (oxyria digyna) |
| fjelltistel | njálanjuovtjav -njuoktjam- (Saussurea alpina) |
| fjelltopp | tjåhkkå hk, várretjåhkkå hk, gájsse js; (sammenhengende ~er)gájse; (rund ~) oajvve jv; (rund ~ som stikker opp i et ellers jevnt landskap) jiertta rt |
| fjelltur | várrevádtsem |
| fjellutløper | (lavere ~) njunjes njunnjá(s)- |
| fjellvandrer | várrevádtse |
| fjellvandring | várrevádtsem |
| fjellvatn | jávrre vr el. várrejávrre vr |
| fjellvegg | bákte vt; en bratt ~ rádes bákte |
| fjellvei | (sti som fører til fjells) várrebálges -bálggá-; adv. várrek, hun kom ~en (over fjellet) bådij várrek |
| fjellvettregel | várrenjuolgadus ss s el. várredájddonjuolgadus ss s; husk fjellvettreglene mujte várrenjuolgadusájt |
| fjellvett | várredájddo jd |
| fjellvidde | duottar duoddar- |
| fjellvåk | boajmásj boajmátj- (buteo lagopus) |
| fjellørret | dábmuk dábmug- (Salmo trutta) |
| fjerdedel | neljadis ss s, næljátoasse s |
| fjerde | nælját næljád-; hvert ~ år juohkka nælját jage; ~ gangen næljádis, nælját bále |
| fjerdepart | neljadis ss s, næljátoasse s |
| fjern | (i det ~e) guhkken; (fjernt) guhkken adv.; fra ~ og nær guhkket ja lahka; ålgop, ~e slektninger ålgop berraha; (om tid) dålen, guhkken; en ~ fortid ållu dålen; i en ikke altfor ~ framtid ij la ájgge ilá guhkken |
| fjerne | 1(ta vekk) gádodit, gájddadit tr.; ~ flekker dieblijt gádodit; bilen ble ~t av politiet bijlla gájddaduváj politijas; (få ~t, la noe bli ~t) gádodahttet ht tr.; (~ flass, hinne o.l.) skibllit; (~ ved å flytte noe fra et sted til et annet) sirddet rd; (~ fra hverandre) ieredit; 2refl. (~ seg) gájddat jd; (~ seg fra) ærránit, (forlate) guodet; (~ seg fra el. bort fra noe) virddut; (~ seg el. flytte seg til side el. unna) mæhtjánit, (om fl. el. den ene etter den andre) mæhtjánaddat tt |
| fjernundervisning | guhkásåhpadibme m |
| fjert | buoskas buosskas-; (lukte ~, råttent) guohtsijdit |
| fjerte | (én gang) buosskit, (fl.ggr.) buosskot sk |
| fjes | muohto d; midt i ~et njuolgga muohtuj; (kjent ~ el. person) oahpes oahppás-; det var mange kjente ~ lidjin ållo oahppása |
| fjollet | (~ person) humbos hummbus- |
| fjols | humbos hummbus-; stakkars ~ vájván humbos |
| fjon | (fint hår) návva v |
| fjor | (i ~) dijmmá; i ~ var vi i Finland dijmmá lijma Suoman; (som var i ~) dijmásj dijmátj- attr. dijmásj; (i for~) åvdep jage; (i ~ høst) dijmmá el. åvdep tjavtja; (siden i ~) dijmátjis, dijmásjrájes |
| fjordarm | vuodnasuorgge rg, vuodnaguovllo vl |
| fjordbefolkning | vuodnaårro (r'r) |
| fjordbotn | vuodnabahta d, vuodnagiehtje tj, (avsides ~) vuodnasågge kk |
| fjordbygd | vuodnasijdda jd |
| fjordende | vuodnagiehtje tj, vuodnabahta d |
| fjordfiske | vuodnaguollim (l'l); (heimfiske) sijddaguollim (l'l) |
| fjordfolk | vuodnaårro (r'r); ~et i Tysfjord vuodnaårro Divtasvuonan |
| fjordgap | vuodnanjálmme lm |
| fjordhull | vuodnarájgge jg |
| fjording | (person; endelsen -k lagt til svak grad) vuonak vuonag-; grunn~ rudnávuonak, sør~ gievsfierdak |
| fjordområde | vuodnaguovllo vl, vuodnagádde tt |
| fjordsel | jæbmá (Phoca vitulina) |
| fjordstrøk | vuodnaguovllo vl, vuodnagádde tt; (indre ~) vuodnasågge kk |
| fjord | vuodna n; her i ~en dán vuonan; Ste~en Áhkávuodna; (havet i en fjord) nuorre r; ~en lå blikk stille nuorre lij gahpaloadtjen; (en person fra ~ene) vuonak vuonag-; (enden av en ~) vuodnabahta d, vuodnagiehtje tj; (indre del av ~en) sisgiehtje tj; (ytre del av ~en) davvegiehtje tj; (langs ~en) nuorregáttev, vuodnagáttev; veien går langs ~en rahte manná nuorregáttev, vuodnagáttev; (ute på ~en, langt ute på ~en) davven, (i ytre delen av ~en, i ytter~en) davven; (lengre ut på ~en, bevegelse til) davvelij; (fra ytre delen av ~en, fra ytter~en, utefra ~en, i retning land) davvet; (fra et sted lengre ute på ~en) davvelis; (på et sted litt lengre (ute) på ~en) davvelattjan; (lengre ut på ~en) davebuj, (litt lengre ut på ~en) davebuttjaj; (lengre ut på ~en) davebun, (litt lengre ute på ~en) davebuttjan; (som er lengre ute på ~en) davep davebu-; (som er lengst ut på ~en) davemus ss s; (føre et lite stykke lengre ut på ~en) davedasstet st |
| fjorgammel | dijmásj dijmátj- |
| fjorhøst | dijmásjtjaktja vtj, vássetjaktja vtj (s's); ~en var mild dijmásjtjavtjav lij bivval |
| fjorsommer | dijmásjgiesse s, vássegiesse s (s's) |
| fjorten | 1(grunntall) lågenanniellja lj; 2(samlingstall, om personer) lågenannieljes -nælljás-; for ~ personer lågenannælljásij |
| fjortende | (ordenstall) lågenannælját -næljád- |
| fjortenårig | (periode) lågenannieljejahkásasj ttj; (alder) lågenannieljejagák -jagág- |
| fjortenåring | lågenannieljejagák -jagág- |
| fjortenårs | lågenannieljejahkásasj ttj |
| fjorvinter | dijmásjdálvve lv, vássedálvve lv (s's); ~en var kald dijmásjdálvve lij tjoaskes; jeg traff ham i ~ iejvvijiv suv vássedálve |
| fjorvår | dijmásjgidá, vássegidá (s's) |
| fjorår | dijmásj dijmátj-, dijmásjjahke g; de siste fire månedene av ~et niellja maŋemus jage dijmásjjages; ~ets dijmásj el. dijmásjjage; noe som ble igjen fra ~et juoga mij dijmátjis bátsij |
| fjott | ajek ajeg- el. ajik ajig- |
| fjottet | ajek ajeg- attr. ajegis el. ajik ajig- attr. ajigis; (en som ganske ~) ajeksiehke g, ajiksiehke g |
| fjær | (på fugl) dålgge lg; plukke ~ene av en fugl dålgijt bahket; (lengre ~ på fugl)gabme m; fugl som feller ~ lábmelådde tt; ~felling lábme m; (skifte ~) lábmot m |
| fjære | 1(~ vann, lavvann) fiervvá rv, tsoahko; stor~, ekstremt lavvann stuorfiervvá rv; flo og ~ ulla ja tsoahko; ved ~ sjø tsoahkkon, tsoahkon; (~mål) fiervvavuodo; 2(del av stranda som er tørr ved lavvann) fiervvá rv, fiervvágádde tt; plukke skjell i fjæra fierván skáltjojt tjoagget; gå langs fjæra fierváv vádtset |
| fjæremakk | fiervvamádo (fam. Arenicolidae) |
| fjæremål | fiervvávuodo; vi skar tang i ~et dággijma fiervvavuodon |
| fjæreplytt | fiervvátjoavtjoj -tjoaktju- (calidris maritima) |
| fjærestein | fiervvágiergge rg; i ~ene fiervvágiergij sinna |
| fjøl | fiello (l'l) ll |
| fjør se fjær | |
| fjøs | fiekse vs; (stelle i ~et) fieksit |
| fjøstid | fieksemuddo tt |
| flaggdag | slávggimbiejvve jv |
| flaggermus | náhkkesoadje j, skoaddetsihtse ts (Vespertilionidae) |
| flagge | slávggit |
| flagg | slávggá vg |
| flaggstang | slávggástággo kk |
| flagre | lippsjot psj, lipsjodit; (dingle) libjastit, libjjahit; (slenge) slibárdit; (henge og dingle, f.eks.om vide og store klær) loavkkahit |
| flak | (fiskestim) bierggá rg el. guollebierggá rg; (stor grunne) njuorra r |
| flakke | (om blikket) jáddurit; (vandre) vuovnnot n; (~ i villrede) tjádjulit |
| flakkende | (om blikk) jádduris attr.; ~ blikk jádduris tjalme |
| flakne | (løsne av seg selv) njallásit el. njallasit; (sprekke og falle løs) lajggat jg |
| flakse | sæjvvulit |
| flaks | vuorbbe rb |
| flamme | 1(ildtunge) dållåsnjibttjo btj, dållåsnjipptjo ptj, snjibttjo btj, snjipptjo ptj; gå opp i ~r buollet l; 2(person som en er forelsket i) gieruk gierug- |
| flammebjørk | bárvaksoahke g |
| flammehav | snjibttjodållå l; skogen var et eneste ~ miehttse snjibttjodållån buolij |
| flammende | snjibttjo; ~ bål el. ild snjibttjo dållå, dållåsnjibttjo btj |
| flammet | bárvak bárvag- attr. bárvak el. bárvagis; et ~ mønster bárvak girjos |
| flamme v. | 1(brenne) buollet l; (~ høyt, om ild)snjibttjot btj, snjipptjot ptj; begynne å ~ snjibttjogoahtet d; (~ opp, plutselig) snjibtjádit, loassát (s's); (~ opp, om en fakkel, ild) låvgijdit, buollát (l'l); 2(bevege seg bølgende) lihpuhit; nordlyset ~t over himmelen guovsagis lihpuhij; 3(ta til ny styrke) buollát (l'l); striden ~t opp igjen rijddo buolláj |
| flammeved | bárvakmuorra r |
| flask | (på ~) duolbbot |
| flaske | båhtål, sliegŋá ŋ |
| flaskehals | båhtåltjåttå -tjåddåg-; overf. tjuolmma lm |
| flaskeåpner | båhtålrabán |
| flass | skiblle bl |
| flat | 1 duolbo attr.; duolbbat duolbbad- attr. duolbbis el. duolbba; duolbuk duolbug- attr. duolbugis; slå med ~ hånd duolbo giedajn spæhkkalit; en ~ stein duolbbis giergge; ~t som et stuegolv duolbbat degu ståbeguolbbe; ikke fullt så ~t lenger ij desti nav duolbbat; (noe som er ~ el. ~t) duolbas duolbbas-, duolbok duolbog-; adv. (~t) duolbbot; (bli ~(ere) duolbudit; 2(~ el. ~t om terreng) jalggat jalggad- attr. jalggis el. jalgga, ~t land jalgga duobddága; (~e ut) jalgijdit |
| flatbrød | gárppa rp |
| flatbunnet | duolbuk duolbug- attr. duolbugis |
| flate | (geometrisk) jalgudahka g; (flat mark) jalgga lg |
| flate | (gjøre flat)duolbbit |
| flathand | duolbogiehta d, duolbok duolbog- |
| flatland | jalggisduobda -duobddag- |
| flatlende | duolbbisednama |
| flatlendt | duolbbat duolbbad- attr. duolbbis el. duolbba; et ~ område duolbbis ednama |
| flatmark | duolbbisednama |
| flatne | jalgijdit |
| flattallerken | duolbbistallærkka rk* |
| flau | 1(om vind); ~ vind slájmesbiegga kk; 2(banal)jalla (l'l) ll attr. jallas; 3(bli ~) hehpanit; (gjøre noen ~) hehpaduhttet ht; du gjør meg ~ dån hehpaduhtá muv el. mån hehpanav dujsta |
| flause | jallasvuohta d |
| fleinskallet | (person) buovddaoajvve jv; (bli ~) buovddat vd |
| fleip | dielbbe lb; delbas el. dielbesbáhko g |
| fleipe | delbastit, dielbestit; (opptre ~nde el. ironiserende, som andre reagerer på) bæssjkodit |
| fleiping | delbastibme m |
| fleis | muohto d; midt i ~en njuolgga muohtuj el. tjalmijda |
| flekk | dieblle bl; hesten har en hvit ~ i pannen hestan la bieddjis dieblle gállon; fø~ riegadimdieblle; (mindre ~) tsåhppe hp; (som har ~er el. prikker som ligner på øyne) tjalmak tjalmag- attr. tjalmagis; (lite område) dajvva jv; (punkt)jeg kom ikke av ~en ittjiv gåsik boade; de rørte seg ikke av ~en sij ettjin labáda |
| flekke | 1(~ en fisk) luobbit, luobbot pp; 2(flå av, never, bark, skinn o.l.) njattsastit, (fl.ggr.) njadtsot tts; (bli ~t av, om never o.l) njadtsasit; (~ never, bark i løypetiden) njalldet ld, (fort) njaldestit, (fl.ggr., over tid) njaládit; (flekke av, få til å sprekke) lajggit; 3 (~ tenner) sniedtjit bánijt; (fl.ggr.) snettjudallat l |
| flekket | deblak deblag- attr. deblagis; s.som er ~, den ~e diebles dæbllá; sauen heter "dæbllá" sávtsa namma l "dæbllá"; (spraglet) girjak girjag- attr. girjak el. girjagis; (mindre ~, fregnet) tsåhpåk tsåhpåg- attr. tsåhpågis; (med store flekker el. striper)rájak attr., pred. |
| flekkevis | (~ snø på høstvinteren etter mildvær) skierádahka g; (~ barmark) bievladahka g; (som er bra stykkevis el. ~) dajvak dajvag- attr. dajvagis |
| fleksibel | (skyvbar) sjáhtjalahtte; (som er lett å avpasse el. tilpasse) hiebadahkes -dahkká- attr. hiebadahkes; (smidig) másjket másjked- attr. mássjkis, mássjket mássjked- attr. mássjkedis |
| fleksibilitet | (smidighet) mássjkisvuohta d, mássjkedisvuohta d |
| flenge | (rive ~ i) radástit |
| flerdobbelt | moattegerdak -gerdag- attr. -gerdak; ~het moattegerdakvuohta d; adv. moattegærddáj |
| flerdoble | moattegerdagahttet ht, moaddi gærdodit |
| flere | 1(større mengde, antall) ienep ienebu-, enap enabu-; få ~ ark oadtjot ienep árkajt; ~ en jeg ienebu mujsta; (enda ~)vil ienep, vil ienebu-; stadig ~ skoler bruker arbeidsplaner ienep gå avtan skåvlån adnegåhti barggoplánajt; (bli ~) ædnot n, lassánit; det blir stadig ~ mennesker ulmutjijs ednu, ulmutjij låhko lassán; 2(noen, mange) moattes moaddás-; ~ av dem moattes sijás; (~ ganger) moaddi, ienep gå akti |
| flerfarget | moattebájnuk -bájnug- attr. -bájnuk |
| flerfoldig | moaddi, moadda; ~e ganger moaddi; ~e år siden moadda jage dás åvddåla |
| flerkulturell | moattekultuvralasj ttj; ~ forståelse moattekultuvralasj dádjadibme |
| flerre | rahtat d; (~ noe, en gang) radástit; (~s) rahtasit |
| flersidig | moattebelak -belag- attr. -belak; ~het moattebelakvuohta d |
| flerspråklighet | moattegielakvuohta d |
| flerspråklig | moattegielak -gielag- attr. -gielak; (som er på flere språk) moatte giellaj |
| flerstemmig | moattejienalasj ttj; ~ sang moattejienalasj lávlla; adv. moattejienalattjat, måttijn jienajn |
| flerstemt | moattejienalasj ttj; ~ sang moattejienalasj lávlla; adv. moattejienalattjat, måttijn jienajn |
| flertall | ieneplåhko g; (språkv.) moattelåhko g; (~svedtak) ieneplåhkomærrádus ss s; få ~et mot seg sjaddat binneplåhkuj (eg. bli i mindretall); (simpelt ~) ájnegis ieneplåhko |
| flertallsform | ieneplågohábme m |
| flertallsvalg | ieneplåhkoválgga lg |
| flerumettet fett | moattegallidahtes buojdde jd |
| flerårig | moattejahkásasj ttj |
| flestattr. | ienemus ss s, enamus ss s; det var ~ mennesker der ienemus ulmusj lij danna; de ~e ienemusá |
| flestepart | ienemus oasse s |
| flette s. | bárgáldahka g; løse opp en ~ gurggalit; (to sammenbundne ~r e knippr av sennegress) bilggá lg |
| flette v. | (hår, band m.m) bárggeldit el bárggedit; (~ el. flamme kommagband) låhtåt d; (~ en flat flette med få tråder) snjirrit (r'r); (~ en flette med 3 tråder) bárggeldit el. bárggedit; (~ rundflette, med 4, 6 el. 8 tråder) bårågahttet ht; (~ el. veve med grindvev, båndvev) snjissjkot sj; (lage el. ~ tsavekbádde) tsavvet v; (~ sammen el. flere deler sammen) váhtsadit; (~ med never) liktit; (løse opp noe som er ~t) gurggalit; (~ el. knippe sammen sennegress til en bilggá) bilggit |
| flid | vissjalisvuohta d; med ~ vissjalit |
| flimre | lihpuhit |
| flink | smidá attr. smidás; (dyktig) tjiehppe hp attr. tjiehpes; (~ om hund, veldressert) sjuovun attr. sjuovunis; (rask, lettbedt) geduk gedug- attr. gedugis; (~ til å holde orden) rádjánis ss s; (bli ~(ere) tjæhppot hp; du blir ~ere etter hvert dån tjæhpo maŋenagi; (~ere) smidáp, tjiehpep; (~est) smidámus, tjiehpemus |
| flint | diddno dn |
| flintskallet | (person) buovddaoajvve jv; (bli ~) buovddat vd |
| flire | tjajmmat jm |
| flis | (i f.eks. fingeren) soades soadás-; sjábtjas sjábttjas-; (spon) spáhkko hk; (tynn trespon, som man spenner ut bellinger med) spánas spádnas-; (splint) liejmme jm |
| flittighet | vissjalisvuohta d |
| flittig | vissjal attr. vissjalis; en ~ person vissjalis ulmusj; adv. vissjalit; arbeide ~ vissjalit barggat; (~ere) vissjalabbo pp attr. vissjalap; adv. vissjalappot; (~st) vissjalamos vissjalabmus- attr. vissjalamos; adv. vissjalabmusit; (arbeidsom) bargál attr. bargális; (iherdig) sávrre vr attr. sávres; (bli ~ere) visjálmuvvat v |
| flo | (regnskur) rássjobålås -bållås-; (kraftig ~) rássjoriebmo m; (komme med en ~) bålåstit |
| flod | 1(oversvømmelse) dulvve lv; ~bølge dulvvebárro; synd~ suddodulvve; 2 (stor, bred elv) ædno n; ved Jenisej~en Jeniseja ædnogátten |
| flodbølge | dulvvebárro r; ~n tok livet av masse folk dulvvebárro soaggij ållo ulmutjav |
| flodhest | ædnohæssta st* (Hippopotamus) |
| flog | bákte vt; (glattskurt berg)slædo |
| floing | (regnskur) rássjobålås -bållås-; (kraftig ~) rássjoriebmo m; (komme med en ~) bålåstit |
| floke s. | snårre r, (greie ut en ~)rájddat snårev; (~ i fiskegarn) spuhtje tj, snårre r; (~ el. klump av noe som er innfiltret el. sammenfløkt) duogge kk |
| floke v. | (lage ~) snårråt r tr.; (~ seg) snårrut (r'r), (om fl.)snårrudit (r'r); garnene har ~t seg vierme li snårrum; (~ seg, om hår) duoggot kk intr. |
| flokk | (skare) fuovva v; (en ~ mennesker)slåhttå ht, ulmusj- el. almasjvehka g; sváhttjo htj; jente~ niejddasváhttjo; (~ av fugler) doahkke hk, låddedoahkke hk; (~ av rein, sau etc.) ællo l; (saue~) sávttsaællo: (rein~ mellom 50-150 dyr) návkká vk; (liten rein~) tjårå tjårråg-, tjårrågasj ttj; (~ som er i frihet, uten bevoktning) viejttoællo l; (~ av hval, nise) soado; (ulve~) loajtte jt |
| flokke | (~ seg rundt noe el. noen) girmmodit |
| flokkvisadv. | slåhttån; de kom ~ båhtin slåhttån |
| flom | dulvve lv; vår~ gidádulvve |
| flomkatastrofe | dulvvehiehte d |
| flomme | (om elv, innsjø) dulvvat lv; (spre seg, om vannmasser) giejvijdit |
| flomvern | dulvvebuodo |
| flomål | ullárádje j (l'l); ved ~et ullárájen (l'l) |
| flora | sjatto; fjell~ várresjatto; (stor og variert mengde) vallje lj; en~ av tidsskrifter vallje ájggetjállagijs; (bok) sjaddogirjje rj |
| flott | (flyholt) gåbdudahka g, gårvudahka g; (~ i not, garn; stor som en håndflate) luovdde vd; (som holder oppe notkilen) tsuppul |
| flott | 1(staselig) hervuk, hærvok attr., pred.; hærvvá attr. hærvvás; tjábbe pp attr. tjáppa; adv. hærvvát; kle seg ~ hærvvát gárvvunit; (om prestasjon) buorre; adv. buoragit; det gikk ~ buoragit manáj; 2(overdådig) tjævllá attr. tjævllás;hun har ~e vaner sujna le tjævllás dábe; adv. tjávllát, valjet; leve ~ tjævllát el. valjet viessot |
| flottør | gårvudahka g, gåbdudahka g |
| flo | ullá (l'l) ll; spring~ stuorullá (l'l) ll; når det er ~, ved ~ sjø ullán (l'l); ~ og fjære ulla ja tsoahko |
| flue | (Brachycera, Cyclorrhapha) tjuruk tjurug-; (fiskekrok) dålggevuogga kk |
| flueskitt | (bli full av ~) tjirrot r, tjurrot r |
| fluesmekke | tjuruktsábman |
| fluesopp | tjurukguoppar -guobbar- (av slekten Amanita) |
| fluespist | (bli ~) tjirrot r, tjurrot r |
| flukt | 1(rømming) báhtaribme m; (hjelpe el. jage på ~) bádardahttet ht; (på ~) bádan adv.; 2(flyging); skyte en fugl i ~ låttev vuohtjet háledattijn el. gå hálet; glide~ liddem |
| flunkende | (~ ny) ållu ådå |
| flust | nuoges nuohkás-, vallje lj |
| flyge se fly | |
| flykte | báhtarit; bádan mannat; (stikke seg unna) báhtaraddat tt; (~ bort fra insekter og hete opp i høyden, om dyr) tjussat s; (få til å ~) bádardahttet ht |
| flyktning | báhtariddje, bádur |
| flyktningemottak | báhtariddjijduostudahka g |
| flyktninghjelp | báhtariddjijviehkke hk |
| flyktningleir | báhtariddjijåroj -årruh-; flyktningene lever sammentrengt i ~er báhtariddje årru tjáhkkot báhtariddjijårruhijn |
| flyktningrute | báhtariddjijgejnudahka g |
| flyndre | flinnjar; sand~ sáttok sáttog- (platichthys flesus, Limanda limanda) |
| flyplass | girddesalljo lj, girdádahka g |
| flys. | girdde |
| flyselskap | girddevidnudahka g |
| flystripe | girddesejvudahka g, sejvudahka g |
| flyte | (om vann, blod m.m.) gålggåt lg; (~ bort, flyte med strømmen) gålgijdit; (la ~) gålgådit; (~, holde seg på overflaten) gårvvot rv; (~, dvs. ikke synke i vann, på skare el. snø) gåbddot bd; (~ opp til vannflaten, ~ utover)gårvijdit; (~ opp til overflaten) gåbdijdit, gåbdidit; (~ utover) lassjkat sjk; (la ~) gålgådahttet ht; (la noe ~, holde ~ende) gårvodit, gårvodahttet ht; (som ~r lett) gåbddel attr. gåbddelis |
| flyteblåse | gårvudahka g |
| flytende | 1(som flyter) gårvvo; (holde seg ~) gårvvot rv; (eg. tjukkflytende, løs i motsetning til fast el. frossen, blandet med sørpe) låsjkos låssjkus- attr. låsjkos; ~ gull låsjkos gålle; (bli ~) låssjkåt sjk, låsjkijdit intr.; magen ble løs tjoajvve låsjkåj; s. noe (tjukk)flytende (om væske) låsjkos låssjkus-; 2(uklar) iehpetjielgas -tjielggas- attr. -tjielgas; 3(med flyt); hun snakker ~ russisk sån la oalle ruossjagielak |
| flytholt | gåbdudahka g, gårvudahka g; (~ i not, garn; stor som en håndflate) luovdde vd; (som holder oppe notkilen) tsuppul |
| flyt | jåhto d; adv. (med ~) duolla; lese med ~ og sammenheng duolla låhkåt |
| flytog | girddetåhka g |
| flytte | 1(føre el. ~ til et annet sted)sirddet rd tr.; (~ noe litt lengre bort) sirddelit, sirddelasstet st; (bli ~t fra, på) sirddut; (~ lengre ut el. bort) ålgodit; (bli ~t lengre ut el. bort) ålgoduvvat v; (~ noe(n) fra et sted til et annet, hjelpe noen å ~) jådedit tr.; (~ i etapper) juohtagahttet ht; (~ noe til side el. unna) duoppedit, viessjedit; flytt foten din duoppeda juolgát; (~ på fl.ting el. fl.ggr.)duoppádallat l; ~ stolene ståvlåjt duoppádallat; (~ el. skyve unna) sjahtjalit; (~ noe nærmere hit) dáppedit; (~ noe litt nærmere hit) dáppedasstet st; (~ noe bortover el. lengre bort) dåbedit, dåppedit; (~ noe litt lengre bort) duoppedasstet st; (~ litt)nirkkalit tr., (~ seg litt) nirkedit intr., (~ på seg litt, om ting)nirkedit intr.; (~ bort el. av veien) sjuovvit (v'v); (~ seg bort, ~ seg av veien) sjuovvanit, (~ seg litt bort)sjuovvanasstet st; (~ seg unna, til side, litt bort, bl.a. pga. noe som er varmt el. kan være farlig) mæhtjánit, (om fl. el. den ene etter den andre) mæhtjánaddat tt; (~ noe unna, lengre bort el. til side, f.eks. fra varmen el. noe annet som kan være farlig) miehtjedit; refl. (~ seg lengre bort) dåbánit, dåbbánit; (~ seg lengre bort) duobbánit; (~ seg litt lengre bort)duobbánasstet st; (~ seg nærmere hverandre for å gi plass) tjáhkot g, tjágedit; (~ seg el. trenge seg sammen for at det skal bli bedre plass)tjágedit; (~ seg nærmere hit)dábbánit, (~ seg litt nærmere hit) dábbánasstet st; (~ noe lengre inn) sisŋedit; (~ seg innover) sissŋanit; (~ seg litt tilbake el. til siden) murddelit;2(skifte bolig, oppholdssted) jåhtet d intr.; de ~t til Musken sij jåhtin Måsskåj; (~ noe(n) fra et sted til et annet, hjelpe noen å ~) jådedit tr.;(~, planlegge el. begynne å ~) jåhttåt; vi ~t derfra for åtte år siden mij jåhttåjma dåppet gáksa jage dás åvddåla; (begynne å ~) jåhtegoahtet d; (i vei, begi seg på flytting, om flere; ~, den ene etter den andre, flere og flere) jåhttådit; (~ fl.ggr., drive på å ~; ~ til, om fl.) jåhtålit; (som ~r) jåhtte |
| flyttedag | jåhtembiejvve jv, biejvve goassa jåhttåt |
| flyttefot | (være på ~) jåhttåmin; jeg er på ~ mån lav jåhttåmin |
| flyttegods | jåhtemuhá |
| flyttegodtgjørelse | jåhtemmávsálvis el. ~mávsulvis ss s |
| flytteklar(t) | jåhtemláhkáj adv. |
| flyttelag | (bestemte familier som flytter i lag) sijdda jd |
| flyttende | jåhtte, jåhtåliddje |
| flyttesjau | jådos jåhtus- |
| flytteutgifter | jåhtemgållo l |
| flyttevei | jåhtulahka g |
| flyttfugl | jåhttelådde tt; jåhttelåttåsj -låttåtj-, bádurlådde tt |
| flytting | jåhtem, jåhtålibme m, jådos jåhtus-, jåhtulahka g; sirddem, (~ av noe fra en plass til en annen) jådedibme m; vår~ gidájåhtem; det ble en hel flytting (flyttesjau) sjattaj jådos; det ble ingen ~ idag ettjin gåjt uddni sjatta jåhtusa; (~ fram og tilbake) jåhtålibme; (begi seg på ~) jåhttåt, (om fl.) jåhttådit; (være på ~) jåhtemin, jåhtålime; (klar(t) for ~) jåhtemláhkáj adv. |
| flyttingsvei | jådådahka g, (som er oppmerket) gejnudahka g |
| flyttsame | jåhttesábme m |
| fly v. | háledit, (~ fram og tilbake el. hit og dit) háládallat l; (~ opp, ~ i veg) hállánit; (sveve)girddet rd, (~ hit og dit) girdatjit; (~ opp, stige)låptijditintr.; (~ opp el. ta av, om et fly)låŋijdit intr.;(~ el. fare opp,om el. gjenstand, f.eks. kork av en flaske, gnist fra ild etc.) tjårnnåt rn; (~ med lette og hurtige vingebevegelser, om f.eks. snøugle)lapsadit; (~ lett og lydløst,om f.eks. jordugle) loavkkánit; (~ omkring, om insekter)lådat (3.p.sg. loadá), mådat (3. p. sg. moadá); (~ hit og dit om hår, dun el. fjær) rujvedit, fjærene fløy hit og dit dålke rujvedin; (springe, farte) viehkat g, rájkestit; mannat n; ~ ute om kveldene iehkediijt rájkestit el. viehkat; tankene fløy hit og dit ájádusá mannin duohku diehki; (angripe) validit, ~ i strupen på en tjæhpáj validit; (~vende) hálediddje |
| flyver | (pilot) hálediddje |
| flø | (om sjø) ahtset ts; sjøen ~r nuorre ahtsá; (mens det ~r) ahttsen; (~ litt) ahtselit; (bli overflødd) ahttsut |
| flørte | madtjut, madtjuhit +ill. |
| flørting | madtjuhibme m |
| fløte | 1(tømmer) gålgådit,gålgådahttet th; 2(skumme) vuojggit;~ fløten av melka mielkev vuojggit |
| fløte | gahpa b |
| fløteis | gahpajiegŋa ŋ |
| fløtesaus | gahpabuonjustahka g |
| fløy | (del av bygning, utbygg) soadje j |
| fløyte | snjurgun, bitjun |
| fløytespiller | snjurguntjuojadiddje |
| fløytev. | snjurgádit, bitjádit |
| flå | (flytholt) gåbdudahka g, gårvudahka g; (~ i not, garn; stor som en håndflate) luovdde vd; (som holder oppe notkilen) tsuppul |
| flåte | boarre (r'r) rr |
| flåv. | (flekke) njattsastit, (fl. ggr.) njadtsot tts; (~ med kniv) njuovvat v; ~ en kalv gálbev njuovvat |
| fnise | (om unge jenter) skutjerdit |
| fnyse | russot s, (én gang) sjoahkkit;(bli illsint og ~) bissaladdat tt |
| fogd | sunnde nd |
| fokk | guolldo ld; tsåjtsås tsåjttsås-; snø~ muohtaguolldo |
| fokksnø | guoldudahka g |
| fokus | (sentrum) guovdásj guovdátj-; vær i ~ for interessen liehket berustime guovdátjin; (del av språklig budskap som avdenderen oppfatter som viktigst) tjalmostibme m, tjalmostahttem; sette ~ på tjalmostit |
| fokusere | tjalmostit, tjalmostahttet ht |
| fokusering | tjalmostibme m, tjalmostahttem |
| fold | (sammenfoldet flere ganger) gierdde rd; i tusen~ tuvsán gærddáj |
| folde | (~ sammen, én gang) máhtsastit tr.,(fl.ggr.) máhttsot hts tr.; (~ seg) máhtsedit intr.; (sammen~t) attr. máhtso, (sammen~t) adv. máhttsot; (bli ~t) máhttsasit; (~ hender) náhpodit, (~t, om hender) náhpo giedaj, adv. náhppot |
| fold | máhttse hts; mærŋos mærŋŋus-; (~ i klær)ladnja nj; (legge en ~ på) máhtsastit; (legge seg i ~, om papir, skinn etc.) máhttsasit |
| fole | svallje lj |
| folie | skoade |
| folk | 1(innbyggere i et land) álmmuk álmmug-, fuolkke lk; det samiske ~ sámeálmmuk -álmmug-; vårt ~ mijá álmmuk; alle ~ i verden divna álmmuk væráldin; en mann av ~et ulmusj álmmugis; herskerne og ~et ráddijiddje ja álmmuk; (etnisk gruppe) álmmuktjærdda rd*, almasjtjærdda rd*; 2(mennesker, personer) ulmutja el. almatja; treffe ~ ulmutjijt iejvvit; mye ~ var samlet ållo ulmutja lidjin tjoahken; ~et på gården sijda ulmutja; embets~ ámmátalmatja; (gjester)det kommer ~ ulmutja båhti; 3(~ som bor i grisgrendte strøk) giejvosårro (r'r); (~ som bor i nærheten el. i nærheten av hverandre) lahkaårro (r'r); (~ som bor i nærområdet) lagosårro (r'r), lahkaårro (r'r); (~ som bor på ei øy) suolluga; (~ som bor i en fjord) vuodnaårro (r'r) rr; (~ som bor i norge) vuonarijkaga; (~ som har bodd et sted over lang tid) iemeårro (r'r) |
| folkeaksjon | álmmukaksjåvnnå vn |
| folkeavstemning | álmmukjienastibme m |
| folkebibliotek | álmmukbibliotehkka hk, álmmukgirjjevuorkká rk |
| folkeboksamling | álmmukgirjjevuorkká rk |
| folkedans | álmmukdánssa ns; norske ~er vuona álmmukdánsa |
| folkedikt(n)ing | álmmukdiktim |
| folkedrakt | álmmukbivtas -biktas- |
| folkeeventyr | álmmuksubtsas -subttsas- |
| folkeforflytning | ulmusjsirddem |
| folkeforsamling | (valgt ~, tingmøte) álmmukdigge kk; (folkemøte) álmmuktjåhkanibme m |
| folkegruppe | álmmuk álmug-, álmmuktjærdda rd*; den samiske ~n sámeálmmuk -álmmug-; mange ~r muodda álmmuktjerda |
| FOLKEHAV | ulmusjfuovva v, ALMASJFUOVVA V |
| FOLKEHelse | álmmukvarresvuohta d |
| FOLKEHjelp | álmmukviehkke hk |
| folkehøgskole | álmmukallaskåvllå vl |
| folkekirke | álmmukgirkko |
| folkelig | (omgjengelig) væhttsá attr. væhttsás; ~ person væhttsás ulmusj |
| folkelynne | ulmusjvuohke g |
| folkemasse | (ulmusj)fuovva v, (ALMASJ)FUOVVA V |
| folkemedisin | dálkudibme m, álmmukdálkudbme m |
| folkemelodi | álmmuktjuojalvis ss s, álmmuklávla -lávllag- |
| folkemengde | ulmusjvehka g el. almasjvehka g |
| folkeminne | 1(folks minne) mujtto jt, ulmutjij mujtto; leve i ~t viessot ulmutjij mujton; 2(folkelig tradisjon) álmmukdáhpe b |
| folkemord | ulmusjmuorrodibmem |
| folkemusikk | álmmukmusihkka hk |
| folkemøte | álmmuktjåhkanibme m |
| folkemål | álmmukgiella l |
| folkeopinion | álmmuksidot -sidod- |
| folkeopplysning | álmmukåhpadus ss s |
| folkepark | álmmuksalljo lj |
| folkeparti | álmmukbelludahka g |
| folkerase | ulmusjmáddo tt, álmmukmáddo tt |
| folkeregister | álmmuklåhko g |
| folkerett | álmmukriektá |
| folkeskare | ulmusjfuovva v |
| folkeskikk | ulmutjahttem, ulmusjdáhpe b; vise ~ ulmutjahttet ht |
| folkeskole | álmmukskåvllå vl |
| folkeslag | álmmuk álmmug-; álmmuktjærdda rd*, almasj- el. ulmusjtjærdda rd*; til alle ~ divna álmmugijda; uralsk ~ urálalasj álmmuktjærdda; (type mennesker) ulmusjtjærdda rd*; et traust ~ stádes ulmusjtjærdda |
| folkesnakk | (slarv) skuoldar skuolldar-, dublle bl |
| folkesort | ulmusjtjærdda rd*, almasjtjærdda rd* |
| folketall | álmmuklåhko g, almasjlåhko g, ulmusjlåhko g |
| folketelling | álmmuklåhko g, ulmusjlåhko g; ved ~en i 1856 álmmuklågon jagen 1856 |
| folketing | álmmukdigge kk |
| folketom | (øde) ávtas ávttas- attr. ávtas; (øde og ~t område) diedjam; (tom) guoros guorrus- attr. guoros; ~me områder (som er lite tilgjengelig) diedjama el. ávtas duobddága; ~me hus guoros goade, goade gånnå aktak ij åro |
| folketradisjon | álmmukdáhpe d |
| folketro | álmmukåssko sk; (tradisjoner og skikker) dijdda jd, (utøve ~) dijdastallat l |
| folketrygd | álmmukoadjo j |
| folkevalgt | álmmukválljidum; ~e representanter álmmukválljidum ájrrasa |
| folkevett | dájddo jd |
| folkevilje | álmmuksidot -sidod- |
| folkevise | álmmuklávla -lávllag-, álmmukvijsso js |
| folkevond | moarrá (r'r) attr. moarrás (r'r); ~ stut moarrás vuoksá |
| folkevrimmel | (ulmusj)suohkadis ss s |
| folklore | álmmukdáhpe b |
| folksom | her er det ~t dánna lidjin ållå ulmutja |
| fomle | (te seg klosset med hendene) boalbbulit |
| fond | foannda nd*, ruhtavuorkká rk |
| fonem | fonebma m |
| fonetikk | jiednaoahppa hp*, fonetihkka hk |
| fonetisk | fonehtalasj ttj |
| fonologi | fonologija |
| font | foannta nt* |
| fór | (~ på innsiden av klesplagg) diesŋár diessŋár-; (sy ~) diesŋardit |
| forakt | álbedibme m, álbádus ss s; vise ~ álbedit |
| forakte | álbedit, badjelgæhttjat htj*; (ikke bry seg om) berustit; ~r du hans uendelige store godhet i gus berusta suv gietjedis buorrevuodas |
| foranderlig | målsudahkes målsudahkká- attr. målsudahkes |
| forandre | rievddadit; (bli ~t) rievddaduvvat v; (~ litt) rievddadasstet st; (~ til noe annet)ietjájduhttet ht; (~s, ~ seg) rievddat vd,ietjájduvvat v |
| forandring | rievddadibme m, rievddadus ss s, ietjájduhttem, rievddam |
| forankre | 1 rieggit; ~ en båt vanntsav rieggit; 2(binde) lássit (s's), tjadnat n; ovef: tjadnat n; ~t i samekulturen sámekultuvrraj tjanádum |
| forankring | tjanástahka g |
| foranledning | (grunn) sivva v |
| forannevnt | nammadum |
| foranpp., adv. | åvdån, ~ døra uvsa åvdån; åvddåj; sett den ~ inngangen bieja uvsa åvddåj; åvddålij; hun stilte seg ~ meg tjuottjadij muv åvddålij;åvddålin,sitte ~ i bilen tjåhkkåhit åvddålin bijlan, bilen ~ bijlla åvddålin |
| forarbeid | åvddåbarggo rg, álggo lg, álggobarggo rg |
| forargelse | (irritasjon) moassje sj, (vrede) moarre |
| forargetr. | moarádahttet ht, moaráduhttet ht, suhttadit, moassjodit; (bli ~t) måssjat sj (3.p.sg. moassjá), moassjot sj (3.p.sg. måssju), suhttat ht; (bli plutselig ~)moasjádit; (bli ~t på hverandre, bli uvenner) vasjudit; (bli smått ~t på noen; føle mishag el. motvilje mot noen) måsstot st;(drive å ~)nálsodit, moassjodit; (~t, irritert) moasjen, moaren, suhton |
| forbanne | garrodit |
| forbannelse | garro r, garrodibme m |
| forbarme | (~ seg over noen) ármmálasstet st, ármmedit, ármmidit; ~ deg over dem ármmálaste sijáv; ~ seg over oss ármmedit el. ármmálaste mijáv |
| forbarmer | ármmálasste |
| forbause | alvaduhttet ht, oavddot vd; ingenting ~r meg lenger ij mige das muv alvaduhte; (bli ~t) alvaduvvat v, oavddut; (~nde) alvadahtte |
| forbauselse | alvaduhttem, oavdduhibme m |
| forbedre | buoredit, báredit; ~ resultatene båhtusijt buoredit; ~ seg báredit ietjas; (~s) buoreduvvat v |
| forbedring | buoredibme m; forslag til ~ oajvvadus buoredibmáj; har du ønske om ~ eller endring le gus dujna miella majdik buoredit ja rievddadit; (~, omvendelse) buorádus ss s, buorránibme m; være i den tilstand at en vil gjøre ~ liehket buorránime loamen; (endring) rievddadibme m |
| forbehold | (med ~ om, på det vilkåret) dajna gájbbádusájn |
| forbeholde | jeg ~r meg meg retten til å lese igjennom teksten mån gájbbedav tevstav låhkåt; dette er forbeholdt noen få dat la ávkken dåssju gallegattjajda |
| forberede | 1(planlegge) gárvedit, gárvvidit; (~s) gárvvánit, gárvviduvvat v; ~ en konferanse gárvedit konferánsav; 2refl. (instille); ~ seg gárvedit ietjas; ~ seg på å dø gárvedit ietjas jábmemij; ~ seg mentalt mielastuvvat v |
| forberedelse | (betegner selve handlingen) gárvedibme m; tid til ~, ~stid gárvedimájgge jg |
| forberedelsesarbeid | gárvedimbarggo rg |
| forbifart: | i ~en vásedijn |
| forbigå | (ved utdeling) gåppset ps, gåppsådit; (bli ~tt) gåppsut, gåpsudallat l |
| forbigående | (om sykdom, plage etc.) bajes-; ~ sykdom bajesvihke g |
| forbilde | åvddågåvvå v |
| forbinde | (bandasjere) gurppit; (knytte sammen) tjadnat n |
| forbindelse | (sammenheng) aktijvuohta d; i ~ gáktuj; i den ~ dan gáktuj, dan aktijvuodan; han hadde ~ med N.N. sån lij oahpes N.Najn.; hun hadde ~r til Sverige sujna lidjin oahppása Svierigin; (fellesskap) akisasjvuohta d; tysfjerdingene hadde også ~ med hamarøyværingene divtasvuonagijn lij aj aktisasjvuohta hábmervierigij; (kjemisk ~) avtastus ss s |
| forbinding | gurpas gurppas- |
| forbi | pp., prp, adv.vásuk, vajuk, vajus; (om prøvelse, fristelse) mieddel(a); gå ~mieddel mannat; (tett ~)bálldal(a) adv. pp. prp.; gå forbi bálldala vádtset; (skyte ~)bálldala vuohtjet; (gå el. fare ~) vásset s; (la gå el. fare ~) vásedit; (gå el. fare ~ i hast) vásselit; (her ~, om bevegelse) dággu adv., (der ~, om bevegelse) daggu adv.; (pile el. smette ~,som man bare ser skimt av)livkedit, livkkalit; (fare EL. SUSE raskt av gårde el. ~) sjuvgedit, (om fl.) sjuvgadit; (gjøre det ~, om forlovelse) hæjttalit |
| forbli | (bestå) bissot s, årrot r; la henne ~ i den troen årrus dan jáhkon, jáhkkus; (bli igjen) báhtset ts; (~ på stedet el. et steds) bissánit, bisánit, bisijdit; når han for et steds så forble han der gå vuolgij juosik de bisijdit dåhku |
| forblinde | tjalmeduhttet ht; bli ~t tjalmeduvvat v |
| forbløffe | alvaduhttet ht; bli ~t alvaduvvat v |
| forblåst | biekkos bieggus- attr. biekkos, ~ sted biekkos sadje; (~ terreng, med lite snø) spåddnå dn |
| forbokstav | álggobokstávva v |
| forbrenne | buollet intr., boalldet ld tr.; (skade seg ved brenning el. varme) buolatjit, han ble stygt forbrent vastet buolatjij; (~s) buollet, boaldeduvvat v |
| forbrenning | buollem, (oppbrenning) boalldem |
| forbrenningsanlegg | boalldemásadus ss s |
| forbruk | (av penger, varer etc.)gållådibme m; (~ av penger) ruhtagållådibme m |
| forbruke | gållådit, gålådit tr.; (bruke opp) loapptet pt |
| forbruker | gållådiddje |
| forbrukerombud | gållådiddjijoahttse hts |
| forbrukersamfunn | gållådiddjesebrudahka g |
| forbrytelse | vierredahko g, bahádahko g |
| forbryter | vierredahkke, bahádahkke |
| forbryte | vierev dahkat |
| forbud | buorggo rg, buorgulvis ss s; besøks~ guossidimbuorgulvis; legge ned ~ mot noe buorggot rg |
| forbuden | buorgoduvvam |
| forbudsskilt | buorgulvisgalbba lb |
| forbund | 1(avtale om samarbeid) lihtudibme m; inngå ~ med lihtudit, lihtudallat l; 2(pakt, overenskomst) lihtto ht; gamle ~et (i bibelen)oABME LIHTTO; 3(organisasjon)fag~ fáhkasiebrre, riks~ rijkasiebrre |
| forbundsfelle | lihttoguojmme jm |
| forby | buorggot rg, tsaggat kk tr., gielldet ld*; (frarå) biehttot ht; min samvittighet ~r meg det muv oamedåbddo buorggu muv dassta; bigami er forbudt ved lov bigamija le buorgodum lága baktu; det er forbudt å tråkke på plenen ij la loahpe rásijt duolmmot; s. et forbudt område buorgulvisbájkke jk |
| forbønn | åvdåsråhkålvis ss s; (gå i ~ for) åvdås råhkådallat; han gikk i ~ for dem sijá åvdås råhkådaláj; menighetens ~ tjoaggulvisá åvdåsråhkålvis |
| fordampe | svielastit |
| fordel | ávkke vk; til ~ for ávkken; ha, dra ~ av ávkkit; (som byr på ~er) mávsán attr. mávsánis; (med ~) beras;burde med ~ ha kommet beras luluj boahtet |
| fordele | juohket g; juogadit; (~ seg) juohkusit, juohkásit; (bevilge) juollodit; (~s) juogeduvvat v, juogaduvvat v |
| fordeling | juogadibme m; juohko g; (bevilgning) juollodibme m; (~ av midler) ruhtajuogadibme m; (~ av penger) ruhtajuollodibme m |
| forderv | bæjssko sk |
| forderve | biejsstet jst*; bli ~t bæjsstanit, ~s bæjsstut |
| fordervelse | bæjssko sk, bæjssto jst |
| fordi | danen gå, dan diehti gå |
| fordoble | gærdodit, guovtegerdagahttet ht; (~s) gærdoduvvat v, guovtegerdagahteduvvat v; (~s, øke dobbelt opp) lassánit guovtegærddáj |
| fordom | (åvddå)gáddo tt; motvirke ~mer gáttojt vuosteldit; (ha ~mer mot noen) gáddalit |
| fordomsfri | gáttodibme m attr. gáttodis; en ~ vurdering gáttodis árvustallam |
| fordomsfull | gáddális |
| fordragelighet | (fred og ~) semasvuohta d |
| fordre | (kreve) rávkkat vk, gájbbedit |
| fordreie | bådnjåt nj |
| fordring | rávkalvis ss s, gájbbádus ss s |
| fordringsløs | tjáhket tjáhked- attr. tjáhkedis; et ~ menneske tjáhkedis ulmusj |
| fordrive | (om tid) gållådit el. gålådit tr.; la tiden gå, ~ tiden ájgev gållådit el. gålådit; (~ tiden med atspredelse) ájidallat l |
| fordufte | gáhtot d; (~, den ene etter den andre, el. om flere) gádudit |
| fordum | (i ~) dålen; (minnene fra ~) mujto dålutjis |
| fordums | (~ venner) dålusj rádna, rádnatja dålutjis; (i ~ tid) dålen |
| fordunkle | (gjøre dunkel) gæmodit |
| fordype | tjiegŋodit |
| fordypning | (i terrenget)liehke g (ill. læhkáj);(~ i fjell, ofte bueformet) slieŋŋge ŋg; (trang ~) skoarro r; (grop) rågge kk; (det å fordype seg f.eks. faglig) tjiegŋodibme m; (lage ~, utvide et hull) tsisskot sk |
| fordypningsfag | tjiegŋodimfáhka g |
| fordyre | divrrodit |
| fordyrelse | divrrádus ss s |
| fordømme | 1(dømme) duobbmit; (bli fordømt) duobbmidallat l (+ill.); 2(klandre) lájttet jt |
| fordømmelse | duobbmo bm |
| fordøyelig | suoldodahtte |
| fordøyelsesbesvær | suoldudakvájvve jv |
| fordøyelsessystem | suoldudakoalle l |
| fordøyelse | suoldudahka g |
| fordøye | suolldot ld intr., suoldodit tr. (~s) suolldut, suldoduvvat v |
| fóre | (sy fór) diesŋardit |
| fore | biebbmat bm; ~ hestene biebbmat hestajt; (fl., fl.ggr. el. over tid) biebmadit; (~s) biebmaduvvat v, biebmadallat l |
| forebringe | åvddånbiedjat j, åvddånbuktet vt |
| forebygge | hieredit, duostudit |
| foredle | (bearbeide) gárvedit, dahkat d |
| foredling | gárvedibme m |
| foredrag | lågådallam, sárnos sárnnusa-; (holde ~) lågådallat l, sárnnot rn |
| foredragsholder | lågådalle (l'l) |
| foredragsrekke | lågådallamrájddo jd |
| foredra | åvddånbuktet vt, lågådallat l |
| forefinnes | gávnnut |
| foregangskvinne | njunnjusj njunnjutj- |
| foregangsmann | njunnjusj njunnjutj- |
| foregå | dåmadit, dáhpáduvvat v; hvordan ~r undersøkelsen? gåktu guoradallam dåmaduvvá el. dáhpáduvvá?, hva er det som ~r her? mij dánna dáhpáduvvá |
| foregående | åvdep åvdebu- attr. åvdep; attr. åvdebusj; ~ dag åvdep biejve; s. i det ~ har vi behandlet ... åvdebut lip giehtadallam ... |
| forekomme | (hende) dáhpáduvvat v; (finnes) gávnnut |
| forekomst | gávnos gávnnus-; (spredte ~er av) bådos attr.; spredte ~er av moltebær, litt molter her og der bådos láttaga |
| forelder | æjgát æjgád-; (den ene ~) æjgátbielle l; bli foreldre æjgádin sjaddat |
| foreldes | boarásmuvvat v, oabmot m ; tingene ~ gávne åbmu |
| foreldet | oames oabmás- attr. oabme; (bli ~) oabmot m, boarásmuvvat v; lærebøkene blir fort ~ oahppogirje ruvva åbmu |
| foreldrefradrag | æjgátgæsos -gessus- |
| foreldregenerasjon | æjgátbuolvva lv |
| foreldreløs | oarbes oarbbás- attr. oarbes; ha omsorg for de ~e oarbbásijt huksat |
| foreldremøte | æjgáttjåhkanibme m |
| foreldrenettverk | æjgátværmádahka g |
| foreldrerepresentant | æjgátåvdåstiddje |
| foreldreresamtale | æjgátságastallam |
| foreldreråd | æjgátráde |
| foreldreundersøkelse | æjgátguoradallam |
| foreldreutvalg | æjgátjuogos -juohkus-, æjgátnammadus ss s |
| forelegg | (bot) sáhkko hk |
| forelese | lågådallat l, (~s) lågådaláduvvat v |
| foreleser | lågådalle (l'l) |
| forelesning | lågådallam |
| forelesningsrekke | lågådallamrájddo jd |
| foreligge | gávnnut, liehket sadjihin; det ~r ingen sikre bevis e gávnnu makkirak alma duodastusá; en skriftlig arbeidsavtale skal ~ snarest mulig tjálalasj barggosjiehtadus galggá liehket sadjihin nav ruvva gå máhttelis |
| forelske | (seg i noen el. noe; med ill.) gierrot r, gijnnat jn; (bli ~t i hverandre) gierudit; (bli, være ~t) gierrot r; hun er ~t sån la gierrum |
| forelskelse | gieresvuohta d, den første ~n vuostasj gieresvuohta |
| foreløpig | båddåsasj ttj; adv. båddåsattjat; ~skatteberegning båddåsasj værromerustallam; inntil videre gåjt dal ájn; ~ er det bare gjetninger da li gåjt dal ájn várudisá |
| forene | aktidit; (~s) aktiduvvat v, aktánit; med forente krefter væhkkálakkoj, aktan adv.; noe som er forent aktidibme m |
| forening | siebrre br; samisk ~ sáme siebrre |
| foreningsmøte | siebrretjåhkanibme m |
| forenkle | (gjøre lettere) álkkebun dahkat, oanedit, giehpedit |
| forenkling | oanedibme m |
| Forente Nasjoner (FN) | Aktidum Nasjåvnå (AN) |
| foresatt | åvdåstiddje; foreldre eller andre ~e æjgáda jali ietjá åvdåstiddje |
| foreslå | oajvvadit; (bli ~tt) oajvvaduvvat v; (~ el. sette en del vilkår) ævtodit |
| forespørre | gatjádit |
| forespørsel | gatjálvis ss s; det har kommet en del forespørsler boahtám li muhtem gatjálvisá; rette en ~ til noen gatjádit |
| forestille | (presentere, vise fram) vuosedit; (framstille) gåvvidit; (refl. tenke seg) ájádallat l, du kan vel ~ deg hvordan det blir ájádalá gåktu sjaddá |
| forestilling | (framføring) vuosádus ss s; (framstilling) gåvvidibme m; (psyk: tanke, idé) ájádus ss s, ájádallam; jeg har ingen ~er om dette ælla mujna makkirak ájádusá dan birra el. hárráj |
| forestillingslandskap | ilmme lm |
| forestillingsverden | ájádusiellem |
| forestående | boahtte; ~ møte boahtte tjåhkanibme |
| forestå | tjuottjodit, háldadit |
| foreta | dahkat g, det er ikke så mye å ~ seg her ij la dánna nav ållo dahkat; leve uten å ~ seg noe ájdá viessot; (forøvrig konstrueres setninger med foreta på ulike måter), ~ navneopprop namájt tjuorvvot; ~ votering jienastit |
| foretagende | doajmma jm*; lykkes med sine ~r vuorbástuvvat ietjas dåjmaj |
| foretak | dåjmadahka g |
| foretakende | doajmma jm*; lykkes med sine ~r vuorbástuvvat ietjas dåjmaj |
| foretaksom | doajmmel attr. doajmmelis, dåjmalasj ttj |
| foreteelse | dáhpádus ss s; en sjelden ~ vuorjjás dáhpádus |
| foretrekke | sihtat d, válljit; ville vært å ~ luluj buorep |
| forevige | ihkájduhttet ht; (bli ~t) ihkájduvvat v, ihkájduhteduvvat v; den er ~t dat le ihkájduhtedum |
| forevigelse | ihkájduhttem |
| forevise | vuosedit |
| forfall | (tilbakegang) bæjssko sk, bæjssto jst; (forfallsdag) máksembiejvve jv, máksemájggemierre r |
| forfalle | bæjsstut, bæjsstanit; (råtne, om hus) miesskat sk |
| forfall | ha lovlig ~ loabálasj sivva bessat; gyldig ~ låbijn bessat el. gáhtot, loabálasj gáhtom; ugyldig ~ loabe dagi bessat el. gáhtot |
| forfallsdag | (maŋemus) máksembiejvve jv, máksemájggemierre r |
| forfalske | sválsskit, vieredit |
| forfar | ájttek ájtteg-, máttaráhttje htj, máttaráddja dj; våre forfedre mijá ájttega |
| forfatter | girjjetjálle (l'l), tjálle (l'l) |
| forfatterrett | tjálleriektá (l'l) |
| forfatterskap | tjállem, tjállemdoajmma jm*, tjála tjállag-; kjenne Bjørnsons ~ dåbddåt Bjørnsona tjállagijt |
| forfatte | tjállet l |
| forfedre se forfar | |
| forfekte | tjuottjodit |
| forfengelig | (tom) dåssjåniddje, dåssjes; adv. dåssjåj; et ~ håp dåssjes dårvvo; (pyntesyk) tjævllá attr. tjævllás; være el. opptre ~ tjævlástallat l; adv.tjævllát |
| forfengelighet | tjævlludahka g, tjævllásvuohta d, tjievlle vl |
| forferde | alvaduhttet ht; (bli ~t)alvaduvvat v, alvvusit, ballát (l'l), suorgganit; man skal ikke bli ~t ulmusj ij galga alvaduvvat; (være ~t over noe, ved å snakke om det) fuohkkit |
| forferdelig adj. | sieldes sælldás- attr. sieldes; siellde ld attr. siellde; alvvá attr. alvvás; attr. alvos; et ~ vær sieldes dálkke; det er ~ ... siellde le ...; ~ ting skal komme til syne alvos ássje bihkusij |
| forferdelig adv. | alvvusit; alvot; alvvát; sælldát; sieldesláhkáj; alvosláhkáj; gradsadv. sieldes |
| forferdelse | alvva lv; alvosvuohta d; bli grepet av ~ ballát (l'l), suorgganit |
| forfine | tjábbit, tjáppedit |
| forfjamset | iehpedájon |
| forfjor | i ~ dån åvdep jage |
| forflytning | sirddem |
| forflytte | sirddet rd, sirdedit; bli ~t til et annet sted sirdeduvvat ietjá sadjáj; skal vi ~ oss galggap sirddelit |
| forfordele | gåppset ps, gåppsådit; (bli forfordelt) gåppsut, gåpsudallat l |
| forfriske | væddjádit |
| forfriskning | væddjádis ss s |
| forfrossen | sjuvtjaguvvam |
| forfryse | (om kroppsdeler)sjuvtjaguhttet ht; (bli forfrosset, om kroppsdel) sjuvtjaguvvat v |
| forfrysning | sjuvtjaguhttem, sjuvtjagibme m |
| forfraadv. | åvddålis, han kom ~ bådij åvddålis; (fra begynnelsen) álgos, vi begynte ~ álgijma álgos |
| forfølge | doarredit, doarrádallat l; doalvodit; de forfulgte de kristne ristagisájt doarrádallin; (bli forfulgt) doarrádaláduvvat v; (~,om hund, ulv) oagodit; (~ fl.ggr. el. til stadighet, om hund, ulv) oagodallat l; (~ hit og dit)ågudallat l frekv.; (~ på ski) tjuojgadit; ~ en sak, bringe for retten ássjev riektáj doalvvot |
| forfølgelse | doarrádallam, doalvodus ss s |
| forfølger | doarrádalle |
| forførelse | tjáddjidus ss s, tjáddjidibme m; mange slags ~r moattelágásj tjáddjidime |
| forfører | tjáddjididdje, tjáddjijiddje |
| forføre | tjáddjit, tjáddjidit; (la seg ~) loaggasit, tjáddjidahttet ht; (~nde) tjáddjididdje, tjáddjijiddje |
| fór | fåvrrå vr, biebbmo bm; (~ i vårknipa til små- og storfe, kokt av tang, fiskhoder o.l.) liebma m |
| forgangen: | minner fra en ~ tid mujto ájges mij le vássám; lengst forgagne tider ájge ma li vássám |
| forgifte | sielggit; bli ~tsielggiduvvat v, sælgganit |
| forgiftning | sælgganibme m |
| forgjengelig | dåssjåniddje; ~e verdier dåssjåniddje árvo |
| forgjengelighet | dåssjånibme m (s'sj); alt ble lagt under ~en gájkka dåssjånime vuolláj biejaduváj |
| forgjeves | dåssjedibme m attr. dåssjedis, vi arbeidet ~ dåssjedibmáj bargajma, et ~ forsøk dåssjedis gæhttjalibme; adv. dåssjåj (s'sj), dåssjen (s'sj), dåssje diehti; han har ikke levd ~ sån ij la dåssjåj viessum; han er ikke dø ~ sån ij la dåssje diehti jábmám |
| forglemmelse | vajálduhttem |
| forglemme | vajálduhttet ht; (legge igjen el. ~ bort noe)hælbbadit; (~s, bli glømt) vadjáluvvat v +ill.; vajálduhteduvvat v |
| forgodtbefinnende | gávnadit, buorren gávnnat; handleetter eget ~ dåmadit gåktu iesj gávnat |
| forgreine | (~ seg) suorggot rg, suorgudit; ~t suorek suoreg- attr. suoregis |
| forgreiningsrør | suorggebåhttså hts |
| forgreining | suorgge rg; suorek suoreg- attr. suoregis; suorre r |
| forgripe | (antaste) illastit, vahágahttet ht el. vaháguhttet ht; (~ seg seksuelt) råhtsatjit |
| forgylle | gållit (l'l), (la ~, få forgylt) gålledit (l'l) |
| forgå | dåssjånit (s'sj), håhkkånit, jábmet m; himmel og jord skal ~ almme ja ednam galggá dåssjånit, vi holdt på å forgå av tørst vargga jámijma gåjkos; noe som aldri tar slutt el. ~r nåhkåmahtes nåhkåmahttá(s)- attr. nåhkåmahtes |
| forgårs | i ~ åvdep biejve |
| forhale | (drøye ut) vihpadit,vibádit; (bremse) gåtsadit; (forsinke) maŋedit |
| forhale | njuohpat b |
| forhandler | sjiehtadalle |
| forhandle | sjiehtadallat l, sjiehtadit |
| forhandling | sjiehtadallam; (~sresultat) sjiehtadallamboados -båhtus-, (~sleder) sjiehtadallamjådediddje |
| forhaste | (~ seg) gáhtjadit el. ilá gáhtjadit |
| forhekse | skieddit; hvem har ~t dere? guhti le dijáv skieddim?; (bli ~t) skieddiduvvat v, ijmmut, ijmmudallat l |
| forheng | åvddågåbtjås -gåbttjås-; ~t i tempelet tiempellåvda -loavddag- |
| forhenværende | åvdep, hans ~ kone suv åvdep áhkká |
| forherde | garrastuhttet ht; (bli hard el. ~t) garrastuvvat v |
| forherdelse | garrastuhttem |
| forherlige | herlugahttet ht; bli ~t herluguvvat v |
| forhindre | hieredit; jeg ble ~t fra å komme hiereduvviv boahtemis; jeg ble heftet og derfor ble jeg forsinket árrusiv ja dajna maŋŋuniv; ~ ved å gå i møte el. ta forhåndsregler duostodit |
| forhindring | hieredus ss s, (noe som oppholder el. hefter) (h)árenis ss s el. (h)árinis ss s |
| forhistorie | åvddåhiståvrrå vr, álggo lg |
| forhjul | åvddåjuvlla vl |
| forhold | 1(omstendighet) dille l, vijor vidjur-; hvordan er ~ene nå? gåktu l dille dálla?; jeg vet ikke hvordan det ~er seg iv diede gåk le vijor; få en bedre oversikt over ~ene oadtjot buorep gåvåv vidjurijs; i ~ til samisk språk sámegiela vidjurij gáktuj; (sak) ássje (s'sj) ssj, det ~et berører jeg ikke dav ássjev iv duohta; en del ~ som fremmer undervisningen muhtem ássje ma åhpadimev åvdedi; (i en sak, mulighet) máhttelisvuohta d, legge ~ene til rette máhttelisvuodajt gárvedit; 2(forbindelse); de har et dårlig ~ seg imellom sij e rat ájgás boade; ha et godt ~ til arbeidskameratene sine buoragit ájgás boahtet barggorádnaj; de to har et avhengighets~ såj libá tjanádum nubbe nubbáj; stå i ~ til (ha seksuell forbindelse) bielmmadit; de har hatt et ~ (seksuell samkvem) såj libá bielmmadam; 3(proporsjon, samsvar); i ~ til vuoksjuj, gáktuj pp.,det passer for dere (deres ~) dát hiehpá dijá vuoksjuj;jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dere dijá gáktuj lav árrusam; resultatet står ikke i ~ til innsatsen boados ij le mige rahtjamusá gáktuj; (som hører til et ~ mellom noe(n) gasskasasj ttj; (~ mellom) gasskavuohta d |
| forholde | (opptre, handle); det ~r seg slik ássje l nav; ~ seg taus årrot sjávot; hvordan det enn ~r seg (med det) vájku gåktu ássje le; hvordan ~r det seg med ... gåktu le ...; hvordan ~r det seg med dette? gåktu le dán ássje hárráj?; hvordan skal vi ~ oss til dette? gåktu dájna ássjijn dåmadit? gåktu dán ássjen el. ássje hárráj dåmadit; dette er en realitet vi må ~ oss til dát le almmavuohta/ássje majt hæhttup vieledit; vi må ~ oss til den saken hæhttup dav ássjev vieledit; i et moderne samfunn er det nødvendig å kunne ~ seg til ulike medier ådåájggásasj sebrudagán le dárbulasj máhttet dåmådit duov dáv mediav |
| forholdsvis | viehka (fork. viek); huset er ~ stort goahte l viek stuorak |
| forhud | åvddånáhkke hk, åvddåilltje ltj |
| forhøre | åtsådit, gatjádallat, jæsskot sk, guláskuddat tt; ~ seg om noe vidjurit åtsådit |
| forhøye | aledit tr.; ~ prisen hattev aledit; (~ litt) aledasstet st; (øke, forlenge) guhkedit; straffen ble ~t stráffa guhkeduváj |
| forhøyelse | aledibme m, lasádus ss s, lassánibme m |
| forhøyning | (platting o.l.) låptudis ss s; (liten ~ i terrenget) dievástahka g; (~ på fjellslette)noallta lt*; (ryggformet ~) tjårro r; (pukkel, pukkelformet) tjåggŋe gŋ; (kul) tjåssne sn |
| forhånd | (på ~) árabut, åvdebut; ~sstemme árabut jienastit; ~sutfylt åvdebut dievdedum; (tidligere) åvddåla, ådno, åvdebut, (i god tid) ájge bále |
| forhåndsbestille | ájge bále el. árabut diŋŋgut |
| forhåndsstemme | árabut jienastit |
| forhåndsstemmegivning | árabut jienastibme |
| forhåne | bilkkedit, dielbestit, delbastit |
| forhåpentlig: | det tar ~ ikke så lang tid iv má guhkijt dárbahittja vuorddet, doajvov iv guhkijt dárbaha vuorddet |
| forhåpentligvis | doajvodahtte, má (+potensialis); ~ vil den beste vinne vuojtisj má buoremus; ~ kommer de ikke e má båditja |
| forhåpning | (håp) doajvvo jv, dårvvo rv; (forventning) vuorddemus ss s; det knytter seg store ~er til prosjektet stuorra vuorddemusá li prosjæktaj; (uten ~) doajvodibme m attr. doajvodis, dårvodibme m attr. dårvodis; (ha ~ om) doajvvot jv, vuordatjit; (gjøre seg ~er) vuorddet rd; gjør deg ingen ~er ale majdik vuorde |
| forjette | jáhttet, det ~de land jáhtedum lánnda |
| forjettelse | jáhtto ht, loahpádus ss s |
| forkant | (i ~), overf. åvddålin, være i ~ liehket åvddålin |
| forkaste | hilggot lg, hilgodit; (~s) hilgoduvvat v; noe som er ~thilgodus ss s el. hilgudis ss s |
| forkjøle | (være forkjølt) snuobas liehket; (bli forkjølt) snuobas sjaddat |
| forkjølelse | snuohpa b |
| forklarelsesberg | tjielggidumvárre r |
| forklarer | tjælggár; bibel~ rámáttjælggár |
| forklare | tjielggit; kan du ~ dette máhtá (gus) dav tjielggit; hun er flink til ~ sån le tjiehppe tjielggitjit; (gjøre noe begripelig for noen) buojkodit intr.; buojkodahttet ht tr.; (~ nøye) dárkkelit tjielggit, bagádallat l; (bli forklart, ~s) tjielggiduvvat v; det kan ikke ~s dat ij máhte tjielggiduvvat; (~ del for del,~ i minste detalj) smájvvit, smájvváj tjielggit; (~s del for del,~ i minste detalj) smájvviduvvat v |
| forklaring | tjielgadus ss s, tjielggidus ss s; (begrep) buojkuldahka g |
| forkle | (klesplagg) firkal firkkal- |
| forkludre | måjvvit |
| forkontor | åvddåkontåvrrå vr |
| forkortelse | oanedibme m, oanádus ss s |
| forkorte | oanedit; ~soaneduvvat v |
| forkorting | oanedibme m, oanádus ss s |
| forkrympet | snarrek snarreg- attr. snarregis |
| forkunnskap | åvddåmáhtto ht, iememáhtto ht; ~skrav iememáhttogájbbádus ss s |
| forkurs | åvddåkurssa rs |
| forkynne | 1(kunngjøre) sárnnot rn, guládit, guládahttet ht; ~ dommen duobmov sárnnot; 2(preke) sárnnedit; ~ evangeliet evangeliumav sárnnedit |
| forkynnelse | sárnne rn, sárnnedibme m |
| forkynner | sárnnediddje; (Forkynneren tidl. Predikeren, bok i Det gamle testamente) Sárnnediddje |
| forlag | girjjealmmudahka g, almmudahka g; ~ssjef almmudakoajvve jv, ~svirksomhet almmudakdoajmma jm* |
| forlange | (kreve) rávkkat vk; (om pris)tsæhkkat hk; hvor mye forlangte han/hunman ålov tsehkaj; (~ en pris) tsæhkkalit |
| forlangende | rávkalvis ss s; framsette et ~ buktet rávkalvisáv |
| forlate | 1(dra bort fra) guodet, mannat n, vuolgget lg; han forlot alt og fulgte ham gájkka guodij ja tjuovvolij suv; han forlot kone og barn guodij áhkáv ja mánájt; han forlot stedet manáj badájnis; dere skal ikke ~ byen, men vent ... allit stádas vuolge, ájnat vuorddit ...; 2(skille lag) sirrat r intr., han forlot dem der og reiste tilbake til Finland danna sijás siráj ja Suobmaj máhtsaj; 3(tilgi) luojttet ándagis(saj), forlat oss vår skyld luojte midjij suttojdimme ándagis(saj) |
| forlatelse | ándagisluojttem; tilsi en syndenes ~ sárnnedit suttojt ándagissaj, få ~ oadtjot ándagis(saj) luojtedum, be om ~ ándagis råhkålit el. ádnot |
| forlatt | guodeduvvam, hiejteduvvam; hiejttet jt*; hun var forlatt av sin mann sån lij hiejteduvvam ålmmåstis; et ~ skip háksa majt lidjin guodám, hæjttoháksa vs; (ensom og ~, foreldreløs) oarbes oarbbás- attr. oarbes; kjenne seg ensom og forlatt dåbddåt ietjas oarbbásin; (øde og forlatt) ávtas; et sted som er øde og ~ ávtas bájkke |
| forlede | hullit (l'l); (føre på avveie) tjáddjit, tjáddjidit; (lokke) loagget kk (3.p.pret.sg. låkkij); (la seg forlede, bli lokket) loaggasit, hullármasstet st |
| forleden | dån biejve; ~ dag åvdep biejve |
| forlegen | hebas hehpas- attr. hebas; (bli ~) hehpanit, (gjøre noen ~) hehpaduhttet ht; (føle seg forlegen, om barn) jieppadit |
| forlegenhet | 1(knipe) vuorrádis ss s, vuorrádisvuohta d; sette en i ~ vuorrástuhttet ht; komme i ~ vuorrástuvvat v; 2(sjenanse) hebasvuohta d; rødme av ~ ruopsudit hebasvuodas |
| forlegge | (legge bort) biedjalit |
| forlegger | (utgiver) almodiddje |
| forlenge | (gjøre lengre) guhkedit; (~s) guhkeduvvat v; (videreføre)joarkket rk; (~ ved å føye til el. felle inn et nytt stykke) sjoappkat pk*, sjoapptjat ptj*; (~s, videreføres) joarkkasit, joarkeduvvat v; (noe å ~ med) guhkádis ss s; (~de arm) giehtaguhkádis ss s; være en annens ~de arm liehket nubbáj giehtaguhkádissan |
| forlengelse | guhkedibme m, (stykke, lengde) joarkka rk* |
| forlenger | (noe å forlenge med) guhkádis ss s |
| forlike | såbadit; kaus. såbadahttet ht; (bli forlikt) såhpat b; (person som ~r) såbadiddje |
| forliksråd | såbadimráde |
| forlik | såbadibme m, såbadahttem; (resultat) såbadus ss s; få i stand ~ såbadahttet ht |
| forlise | (grunnstøte) tsoahkkut, (synke) vuodjot j |
| forlokke | hullit (l'l), det virker ikke særlig ~nde ij dat åvvånis hulli |
| forlove | (~ seg)giládit; (~t) giládum |
| forlovede | (mann) irgge; (kvinne) moarsse |
| forlovelse | giládus ss s |
| forlovelsesgave | gille l |
| forlovelsesring | giládussuormas -suormmas- |
| forlyste | (~ seg) hávsskudallat l |
| forlystelse | hávsskudallam, hávsskudahka g, suohtastallam |
| forlystelsessted | hávsskudallamsadje j |
| forløp | (gang; konstrueres med verbene vásset, mannat); etter en tids ~ gå ájgge lij vássám; kurven har et rett ~ kurvva manná njuolgga; (utvikling) åvddånibme m (konstrueres også med verbene åvddånit, mannat); sykdommens ~ skihpudagá åvddånibme; handlings~ dáhpádusá åvddånibme |
| forløpe | (gå) vásset s; noen år var forløpt nágin jahke lij vássám; (~ hastig, om tid) vásselit; (gå el. ~ litt, om tid)duobbánit; (utvikle seg) mannat n, åvddånit; alt forløp som ventet gájkka manáj gåktu vuordedahtte |
| forløpen | (det forløpne år) vásse jahke |
| forløse | 1(frelse) lånestit; (~s) lånestuvvat v; 2(bli forløst dvs. føde) guoktánit |
| forløser | lånestiddje; kristus vår ~Kristus mijá lånestiddje |
| forløsning | (frelse) lånestibme m, lånåstus ss s; (~en, den del av fødselen der moren befries for fosteret) guoktánibme m |
| forløsningsverk | lånåstusbarggo rg |
| form | 1(omriss) hábme m; 2 |