|
|
|
|---|---|
| f.eks. | fork. for for eksempel buojk. |
| fabel | fábel |
| fabrikant | dagádiddje; (produsent) buvtadiddje |
| fabrikasjon | dagádibme m |
| fabrikat | dagádahka g-; hel~ gárves dagádahka; halv~ biellegárves dagádahka |
| fabrikkere | dahkat g; ~ biler bijlajt dahkat; (få noen til å ~) dagádit, dagádahttet ht; (~s) dagáduvvat v; (begynne å ~) dahkkát, dahkagoahtet d |
| fabrikk | fabrihkka hk |
| fadder | fáttar fáddar-, rist(a)æjgáda pl. |
| fader | áhttje tj; himmelske ~ almenáhttje htj |
| faderlig | áhttjelasj ttj |
| faderløs | attr. áhtjedis |
| fadervår | áhttje mijá |
| fadese | jallasvuohta d; begå, gjøre en ~ jallasvuodav dahkat; jallat barggat, sáhkádit osv. |
| faen | (djevelen) bærggal, riedas; (banneord) fuohttán; (~s) fuono attr., fuohttána |
| faenskap | riedasvuohta d |
| fagarbeider | fáhkabargge; fáhkaulmusj -ulmutj- |
| fagavdeling | fáhkaåssudahka g |
| fagbok | fáhkagirjje rj |
| fagbrev | fáhkaduodastus ss s |
| fagdel | fáhkaoasse s |
| fagdidaktikk | fáhkadidaktihkka hk |
| fagdisiplin | fáhkasuorgge rg |
| fagemne | fáhkaoasse s |
| fager | fávrro vr attr. fávros; tjábbe pp attr. tjáppa; ung og ~ nuorra ja fávrro; ~ ord og løfter tjáppa bágo ja loahpádusá |
| fag | fáhka g; ~et norsk dárogielfáhka g |
| fagfelle | (kollega) fáhkaguojmme jm |
| fagfelt | fáhkasuorgge rg |
| fagfolk | fáhkaulmutja |
| fagforbund | fáhkasiebrre br |
| fagforening | fáhkasiebrre br |
| faggruppe | fáhkajuogos -juohkus- |
| fagkompetanse | fáhkamáhtudahka g |
| fagkrets | fáhka g el. fáhkasuorgge rg; lærere med samisk i ~en åhpadiddje sámegielajn fáhkasuorgen |
| fagkunnskap | fáhkamáhtto ht |
| fagkyndig | fáhkatjiehppe hp |
| faglig | fágalasj ttj; adv. fágalattjat; ~ opplysningerfágalasj diedo, hun har utviklet seg ~ sån la åvddånam fágalattjat |
| faglitteratur | fáhkagirjálasjvuohta d |
| faglitterær | fáhkagirjálasj ttj |
| faglærer | fáhkaåhpadiddje |
| faglærerutdanning | fáhkaåhpadiddjeåhpadus ss s |
| faglært | fáhkaåhpadum; de ~t el. ~ arbeidskraft fáhkaåhpadum bargge el. virgálattja, bargge el. virgálattja fáhkaåhpadusájn |
| fagmann | fáhkaulmusj -ulmutj- |
| fagmiljø | fáhkabirás -birras- |
| fagområde | fáhkasuorgge rg, (~ innenfor et fag) fáhkaoasse s |
| fagopplæring | fáhkaåhpadus ss s |
| fagopplæringsloven | fáhkaåhpadusláhka g |
| fagorganisasjon | fáhkaorganisasjåvnnå vn |
| fagpersonell | fáhkaulmutja, fáhkabargge |
| fagperson | fáhkaulmusj -ulmutj- |
| fagplan | fáhkapládna n |
| fagpolitisk | fáhkapolitihkalasj ttj |
| fagprøve | fáhkagæhttjalibme m |
| fagrelevant | fáhkajguoskavasj ttj |
| fagspråk | fáhkagiella l |
| fagstilling | fáhkavirgge rg |
| fagstoff | fáhkaássje (s'sj) ssj |
| fagutdannelse | fáhkaåhpadus ss s |
| fagutdanning | fáhkaåhpadus ss s |
| faguttrykk | fáhkamoallánahkko el. -moallánahka g, fáhkamoalgedibme m |
| fagønske | fáhkasávadis ss s |
| fakke | giddit |
| fakkel | loavggá vg*; han kastet never~en biesselåvgav bálkestij |
| fakkeltog | loavggágárges -gárrgá-; gå i ~ loavggágárggán vádtset |
| fakta | (duohta)diehto d, fáktá; ~opplysninger fáktádiedo; se også faktum |
| faktabok | diehtogirjje rj |
| fakte | láhtar; ord og ~r bágo ja láhtara |
| faktisk | almma, duohta;de ~e forhold almma dille; ~e utgifter duohta gålo; adv. ajtu; han kom ~ bådij ajtu |
| faktor | (forhold) faktåvrrå vr |
| faktum | almmavuohta d, duohtavuohta d, duohtadiehto d |
| fakultet | fakultehtta ht |
| fall | (det å falle) jårråm; gahttjam, jårrålibme m; dette fører til ~ dat gahttjamij doalvvu; bringe til ~ jårrålahttet ht; årsak til ~ el. forargelse jårråmoarre r; (synd) mæddo tt, gahttjam, jårrålibme; til ~ og oppreisning for mange jårrålibmen ja tjuodtjelibmen ållusijda; et stygt ~ jårådit vastet; fosse~ guojkka jk; (heng, naturlig fall) gahtjadahka g; pris~ haddevuollánibme m; i ~ jus; i hvert ~ gåjt de edesik, edesik; i alle ~ gåjt; jeg drar nå i alle ~ mån gåjt (de) vuolgáv; i så ~ jus nav; i verste ~ værámusát; i motsatt ~ jus ij nav, nuppe guovlluj |
| falle | 1(~ fra en høyde, ~ ifra noe) gahttjat htj intr.; ~ ned fra hylla gahttjat hilldos; (fl.ggr. el. om fl.subj., la ~) gahtjadit tr.; (la ~, få til å ~) gahtjadahttet ht; 2(~ over ende) ravggat vg intr.;han falt på baken ravgaj badátjij nali; (fl.ggr. el. den ene etter den andre) ravgadit; (få til å ~ ned el. over ende) ravggit tr.; (få til å ~ fl.ggr. el. få flere til å ~)ravggot vg; (~ av) ravggat vg intr.; (~ over ende, dette) jårråt r, ~ på baken jårråt badátjij nali; (~ over ende, plutselig) jårrålit; (~ og slå seg) jårådit; (~ fl.ggr. el. om flere, ha noen (akk.) til å ~) jårådit; (få til å ~) jårrålahttet ht; (snuble el. ~ framover) snågårdit; (snuble el. ~ plutselig framover) snågurmasstet st, snuvredit; (~ hodestups) huvnjágit; 3(~ sammen, som død) ruossat s; (~ omog dø) gåhppedit; (~ fra, dø) jábmet m; (segne el. ~ sammen og sovne av, gjerne om en beruset person) båkkedit; (~ i krigen) gåddut; (~ el. ryke over ende, ~ om) lággat kk intr.;(få til å ~ el. ryke over ende) lággadit tr.,ruossat s; (~ på kne) buolvatjij nali luojttádit, buolvvedit; (~ ned på alle fire) luobddet bd, luobddelit, (om fl.) luobddedit; (~ ned el. sammen) slábmat m; (~ sammen el. ned)vierrat r intr.,(~, det ene etter det andre el. flere, få til å ~) vieradit; (~ sammen, om bygning, tak etc.)lábllat bl; (~ fra hverandre, om bygninger, båter, konstruksjoner o.l.) luoppedit; (~ sammen el. dekke) gåbttjåt btj; (~, når en stå på ski) bållurit; (~ om på rygg) gávtjerdit; (~ for noe el. noen, bli interessert i) mielastuvvat v; (~ om pris)vuollánit; (~ om vannstand) tsoahkot g, (~ litt, om vannstand) tsoahkolit; (~, om sjøen like etter at det har vært flo; ~ el. vende etter en kulminasjon) gerralit; (~nde, om nivå, hav) tsoahkkeattr.; ~nde sjø tsoahkke nuorre; (~ på, om mørke) loavddet vd, mørket falt på sjievnnjet låvdij; (~ en inn)guojedit oajvváj |
| fallesyke | (månesyke, epilepsi o.l.) jámálguvvamvihke g |
| fallgrep | (få ~ under bryting) slággit |
| fallhøyde | gahtjadahka g |
| fallskjerm | sæjvvomberjas -bærjjas- |
| falme | (visne) buollnat ln; (miste fargen, blekne) gilgudit intr., gilgudahttet ht tr.; (som ikke ~r) buollnamahtes -ahttá(s)- attr. buollnamahtes |
| false | fálssit |
| fals | fálssa ls |
| falskhet | vierrevuohta d, bæhttogisvuohta d |
| falsk | vierre r; bæhttogis ss s, behtulasj ttj; ~ penger vierre biedniga; med et ~ hjerte bæhttogis vájmujn; ~ (urett) lære vierreoahppa hp*, ~ forestilling vierreájádus ss s, ~ vitne vierrevihtan; ~ forklaring vierretjielgadus ss s; ~ bror (eg. ~ trosbror i bibeltekst) vierreviellja lj; adv. vierret; skrive ~t vierret tjállet, sverge ~t vierret vuornnot |
| familie | famillja lj, goahteulmutja, fuolkke lk, beraj berrah- |
| familienavn | berajnamma m |
| famle | (~ etter noe) gábjjot bj tr.; ~ etter fyrstikker stihkajt gábjjot; ~ i blinde (mørket) sjievnnjedav gábjjot; ~ etter ordene åhtsåt bágojt; (gå el. røre seg sakte og ~nde (f.eks. i mørket) tjåssat s (3.p.sg tjoassá); (~nde) giehtsuláj adv.; ~ seg fram,gå ~nde (i mørke el. om en blind person) giehtsuláj vádtset |
| famn | fármme rm; (målenhet) salla l; ~et full av blomster fármedievva giedjegijs; et ~ ved muorrasalla l |
| fan | (banneord) fuohttan; (bannskap) fuodno n |
| fanden | (djevelen) bærggal; (banneord) fuohttán; (~s, faens) fuono attr.; fuohttána |
| fandenskap | riedasvuohta d |
| fane | (flagg) slávggá vg |
| fang | asske sk, fármme rm; på mors ~ iedne asken; sett deg på ~et tjåhkkida asskáj; springe rett i ~et viehkat njuolgga fármmáj; en ~ ved fármedievva muorajs |
| fangehull | fáŋŋgasluoggo kk |
| fangeleir | fáŋŋgaåroj -årruh- |
| fangenskap | fáŋŋgavuohta d, giddagis ss s |
| fange s. | fáŋŋga ŋg |
| fange v. | giddit; (bli ~t)giddiduvvat; (~ fisk med snare) svabástit; (~ i snare) gieladit; (~ med lasso) gierastit; (~ småfisk) viejegahttet ht; (som ~r interesse) miellagiddis |
| fangevokter | fáŋŋgavákta vt |
| fangline | (til å feste båten med) fássto st |
| fangst | bivddo vd, væjdda jd*, væjddo jd; ~ og fiske bivddo ja guollim; (stor ~) sálaj sállah-; (noe som man får) oattjos oadtjus-; (drive ~)bivddet vd, viejddit |
| fangstgrop | bivddorågge kk |
| fangstklær | (som inuittene bruker) tjáhtjegárvvo rv |
| fangstmann | bivdde, væjdár væjddár-; (pelsdyrjeger) návdár návddár-; (som jakter på fugl) låddår |
| fangstredskaper | bivddovædtsaga pl.; (tane) bassta st |
| fangstsaks | ruovdde vd; (~ for jerv) rihta d |
| fangstsamfunn | bivddosebrudahka g |
| fantasere | gåvådallat l, luommit (m'm); (være i ørske) dádjot j |
| fantasi | gåvådallam, miella l; (konkret ~) gåvådus ss s, miellagåvådus ss s; (drøm) niehko g; (bruke ~en) gåvådallat l |
| fantasiutfoldelse | miellasjuvesvuohta d |
| fantasiverden | ájádusiellem |
| fantastisk | oavdos oavddus- attr. oavdos; ~ fin sierralágásj tjáppa; ~ flink huj tjiehppe |
| fantestrek | illatjerra r |
| far | 1 (tråkk) jålås jållås-, (~ i snøen, spesielt etter rovdyr) joavnes joavnná-; 2(lei)elve~ jåhkårájgge jg |
| far | 1 áhttje htj; (min ~) áhttjám, til min ~ áhttjásim, til din ~ áhttjásit, din ~ áhttját; hans el. hennes ~ áhttjes; med sin ~ (om en person) áhtjijnis; med sin el. deres ~ (om to personer) áhtjijniská; uten ~ áhtjedis attr.; ~ og sønn el. datter áhtjitja; (som er sterkt knyttet til sin ~) áhtjegis; (min ~, som er død) áhttjerávkke vk; se om possesivsuffiks i grammatikken;den himmelske ~ almenáhttje; 2(eldre mann, bestefar) áddjá j; den syvende ~ i huset giehttjit áddjá goaden; 3(forfedre) ájttek ájtteg-; landet som fedrene bygde lándav majt ájttega tsieggijin |
| farbar | manádahtte, vuojedahtte; veien er ikke ~ rahte ij la vuojedahtte |
| farbror | tjiehtje tj; (~, eldre enn far) iehke g |
| farefull | várálasj ttj; ~ ferd várálasj manno |
| fare s. | vádá, váhtá d, hiehte d; (nød) nieda; ~ for livet hæggavádá el. hægganieda; ~ for baládahtte; ~ for ras ridovádá; ~ for krig doarrovádá; ~n er over vádá le vássám |
| fareskilt | vádágalbba lb |
| fare v. | 1(reise) vuolgget lg, mannat n; på vei til å ~ vuolggemin; (~ sin vei) mannat n, vuolgget lg; (~ sin vei, den ene etter den andre) manádit, vuolgadit; (~ innom) goarrit (r'r); (~ ut, forlate) guodet, (~ el. dra opp) badjánit; (~ ned) luojttádit; (~ ned i snøen, gjennom skare etc.) tjalggat lg; (~ ned gjennom svak is, i dyp snø, sumpmark) dáhppat hp; (~ vill) tjádjánit; (~ rundt om noe ved bevoktning) birástit; (~ til siden, sette av sted på tvers av den opprinnelige retningen) doarestit; (~ for vidt omkring) vuovnnot n; (~ lengre ut fra land) davvánit; (~ utfor en nedoverbakke el. skråning) njuolvvot lv; (farende) manne (n'n) pr.pt.;2(~ forbi) vásset s, mieddel mannat; (la ~ el. passere) vásedit; (~ forbi i hast) vásselit; (~ el. gå lett og fort, ~ raskt av gårde el. forbi) sjuvgedit, (Om fl.) sjuvgadit; (~ i vei, med stor fart i begynnelsen, men senere slakke av) rabjjat bj; (~ opp,om fugl el. gjenstand, f.eks. kork av en flaske, gnist fra ild etc.) tjårnnåt rn; 3(befatte seg med, oppføre seg);(~ med sladder) skuoldardit, ~ med løgn gællásij mannat, gællásijt guoddet; (~ og herje)rájkestit, ~ og herje om nettene ijájt rájkestit |
| farfar | áddjá dj; (min ~ som er død) áddjárávkke vk |
| fargebilde | bájnnogåvvå v |
| fargeblind | bájnnotjalmedibme m attr. -tjalmedis |
| fargeblyant | bájnnoblyánnta nt |
| fargefotografi | bájnnogåvvå v |
| fargekritt | bájnnokrihtta ht, bájnnokrijtta jt |
| fargelav | gadna n (vokser på stein og trestammer, parmelia saxatilis); samle ~ ganájt tjoagget |
| fargelegge | bájnnit; ~s bájnniduvvat v |
| fargeløs | bájnodibme m attr. bájnodis, bájnnovának -vánag-, savdda vd, savdas savddas- attr. savdas;(~ om menneske)slájvve jv attr. slájves |
| fargerik | bájnos bájnnus- attr. bájnos el. moattebájnuk -bájnug- attr. -bájnuk; ~t fellesskap bájnos el. moattebájnuk aktisasjvuohta |
| farge s. | 1(kulør) bájnno jn, ivnne vn; skifte ~ bájnov målssot; (med den el. den ~n) bájnuk bájnug- attr. bájnuk; rød~t ruoppsisbájnuk; (rødaktig ~ på himmelranden, i gryningen, bebuder snøfall) boaldánis ss s; (miste ~n, blekne) gilgudit; 2(preg) bájna bájnnag-; aviser med en bestemt politisk ~ avijsa vissa politihkalasj bájnnagijn; ta ~ av bájnnut |
| fargesvaksynt | bájnnotjalmedibme m attr. -tjalmedis |
| farget | bájnuk bájnug- attr. bájnuk; s. de fargede (om folkeslag) bájnuga el. bájnuk ulmusjtjærdda |
| farge v. | 1(gi en annen kulør) bájnnit; ~ håret vuoptajt bájnnit; (~ garn, tekstiler) sihttset hts; (bli ~t) bájnniduvvat v,(bli ~t av) bájnnut; 2(prege, påvirke) bájnnet jn tr.; (~ av seg på noe, gi smak, lukt el. ~ til noe) bájnnet jn tr.; hennes politiske syn farger framstillingen suv politihkalasj vuojnno bájnná åvddånbuktemav; (bli ~t av noe, få smak, lukt el. farge av noe) bájnnut |
| farin | farijnna jn |
| fariseer | farisea |
| fariseisme | fariseissma sm |
| fark | 1(landstryker) gålggi el. gålggåvis ss s; 2(kjeltring) skælmma lm |
| farlig | várálasj ttj, vádálasj ttj; adv. várálattjat, vádálattjat; det er ~ å klatre dervárálasj la danna guotsadit; de der er ~edale da li várálattja; (noe ~, ~ plass) váhtá d; (om sykdom) bahá attr. bahá el. bahás; (~ere) várálabbo pp attr. várálap; vádálabbo pp attr. vádálap; adv. vádálappot; (~st) várálamos várálabmus- attr. várálamos; vádálamos vádálabmus- attr. vádálamos; adv. vádálabmusit |
| farløs | attr. áhtjedis; oarbes oarbbás- attr. oarbes |
| farmor | áhkko hk; (min ~ som er død) áhkkorávkke vk |
| farsdag | áhtjebiejvve jv |
| farsott | hævvo v; (bli angrepet av ~) hævvut (v'v) |
| farsside | áhtje bielle l; forfedrene på ~n ájttega áhtje bieles |
| farsslekt | berraha áhtje bieles |
| fart | 1(hurtighet) fártta rt, valludahka g, jåhto d; senke ~en binnedit fártav; i en ~ jåhtelit, gáhtjos adv.;med halv ~ njuolko adv.;bra å sette ~ på flokken, om hundbájttel attr. bájttelis; få ~ på, få i gangbájttet jt, hunden maktet ikke få ~ på (ikke å drive) flokkenittjij bena bájte ælov vuojedit;få ~ på seg goahppellávkijt oadtjot; senke ~en suojmmot jm; sakke på ~ennjoahtsot ts; senke el. sette ned ~en nuoledit; 2(bevegelse); være på ~en liehket manoj nanna; det er forbudt å åpne dørene under ~ ij la loahpe uvsajt manádijn rahpat; 3(reise, ferdsel) mannulahka g; lang~ guhkesmannulahka g, luft~ ilmmemannulahka |
| farte | mannat n, gålggåt lg; ~ verden over gålggåt væráldav miehtáj |
| fartøy | (skip) háksa vs |
| farvel | hivás hivvas-; et siste ~ maŋemus hivvasav; (ta ~) hivástahttet ht; (ta ~ med flere el. flere personer som tar farvel) hivástahttalit; så tok vi ~ med hverandreja de guhtik guojmáma hivástahttalijma |
| fascinere | giddit, mielav giddit, mielastuhttet ht; (~nde) miellagiddis, giddis |
| fascist | fasissta st |
| fasinere se fascinere | |
| fasit | (svar) vásstádus ss s, (løsning) tjoavdos tjoavddus-, (resultat) boados båhtus- |
| fasitsvar | (tjielgga)vásstádus ss s |
| fasong | hábme m, fasoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* |
| fastboende | (ikke innflyttere) bájke årro (r'r), iemeårro (r'r); (bofaste, som er lite mobil) stuovesårro (r'r) |
| fastedag | fásstobiejvve jv |
| faster | (tante på farssiden) siessá s |
| faste s. | fássto st, fásstudibme m |
| fastetid | fásstoájgge jg |
| faste v. | fásstudit; ~nde (på tom mage) båråk |
| fast | fássta adj.attr., adv., tjårggå attr.;tjårggåt tjårggåd- attr. tjårggis; adv. gitta; bundet fast tjanádum gitta; (så at noe er ~) dæhppagin vavddagin; (arm, menneske o.l.) tjårguk tjårgug- attr. tjårgugis; (varig) stuoves stuovvás-attr. stuoves; ~ stilling stuoves virgge; (~, om knute, tro, overbevisning etc.) nanos nannus- attr. nanos; adv. nannusit; stajguk stajgug- attr. stajgugis; tjarggat tjarggad- attr. tjargga el. tjarggis; (~, hard, stiv, om materiale, bl.a. barket lær; ~ i fisken) tjavdes tjavddás- attr. tjavdes; adv. tjavgga, tjargga, stuovvásit; (~ i kjøttet, om fisk, kjøtt når det er kokt) sávrre vr attr. sávres; (bli sittende ~, feste seg) dabrijdit;(få til å bli ~) dabrijdahttet ht;(få til å bli ~, sette seg ~)dæhppodit tr.; jeg fikk angelen til å sette seg ~ bak steinen dæhppodiv vuokkav gierge duohkáj; (gjøre ~) nanusmahttet ht; (hake ~) ruohkkot hk, ruohkodit; (sette ~, få ~)dabrrit; fest den med en spiker dabrri spihkárijn;(sette seg el. gå seg ~ i gjørme el. mudder (med ill.) dihpput; (sette seg ~, bli ~) dæhppot hp intr.; en trebit satte seg ~ i angelen muorrabæhkásj vuoggaj dæhpoj; (sette seg ~ gang på gang) dehpudit frekv.; (sette seg ~ i noe, med ill.) dabrijdit, dabridit; limet fester seg ikke i den dasi ij lijmma dabrijda; (sitte ~, om noe som fastner ved noe) dæhppahit; (sitte ~, om noe som ikke løsner) dabrrahit; (som fort setter seg ~) dæhppulis ss s; (ta ~) giddit; (ta ~,gripe) doahppit; (bli ~) tjadnasit, boahttut, dehpudallat l (+ill.), stuovvot v, stuovijdit; (bli ~ og beståend) bisijdit; (bli hektet) giddanit; (bli ~ , i klemme el. i noe; bli klemt ~) basstasit; etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå ~ guovte jali gålmå vihtana bágoj juohkka ássje nanniduvvá; (bli ~, hard, stiv, om materiale, bl.a. barket lær; ~ i fisken) tjavddot vd; (bli ~ i fisken, få ~e muskler) tjavddot vd; (bli ~ere) nanostuvvat v; (~ere) nannusappot, tjavgábut adv. |
| fasthet | nanosvuohta d; tjårggisvuohta d; (stabilitet) stajgukvuohta d |
| fastlege | stuovesdåktår |
| fastmark | tjarggisednam |
| fastne | dæhppot hp intr. + ill.; dehpudallat l +ill.; giddanit; (~ i noe som kan floke seg)snårrut (r'r) +ill., (om fl.) snårrudit (r'r) +ill.; vavddat vd;bukken hadde ~t etter hornene i buska hábres lij tjårvijs vavddam biesstagij; (~ i kramsnø) duhpárit; (så at noe ~r) adv. dæhppagij, vavddagin |
| fastrente | fásstarænnto nt |
| fastsette | mierredit; ~ møtedag mierredit tjåhkanimbiejvev; (om flere i samråd) merustallat l; ~ møtedag tjåhkanimbiejvev mierredit; møte til fastsatt tid boahtet mierredum el. merustaládum ájggáj; fastsatt ved el. av mierreduvvam |
| fastslå | 1(slå fast) tjuottjodit, javllat vl; 2(presisere) mærostit, merustallat l |
| fat | fádi, gárre r |
| fatle | valáklijnne jn |
| fatt | 1(tak, grep); få ~ i, på; få tak i åttjudit; ta ~ på, begynne álgget lg, validit; ta beina ~ vádtsát; ta kraftig ~, irettesette strengt nuktalit, sjierggit; 2; noe er galt ~ juoga l boasstot; hvordan er det ~ gåktu l vijor; nå, er det slik ~! ná, nav le gus! |
| fatte | 1 (forstå) dádjadit, (få begrep om) buojkkát; 2(ta, få); ~ en beslutning mierredit; ~ nytt mot bavredit, måvtåstuvvat v |
| fatteevne | dádjadus ss s |
| fattes | vádnunit; meg ~ intet munji ij mige vádnuna |
| fattigdom | hæjosvuohta d, hedjudahka g; leve i ~ hæjosvuodan viessot |
| fattigfolk | hæjo |
| fattig | hædjo j attr. hæjos, ~e folk hæjos ulmutja, kjenne seg ~ dåbddåt ietjas hædjon; adv. hæjot, folk lever et ~ liv ulmutja hæjot viessu; s. hædjo j; ~e og rike hæjo ja boandá; (gjøre ~ere) hæjoduhttet ht; (bli ~) hedjunit; (~ere) hæjop hæjobu- attr. hæjop; (~st) hæjomus ss s |
| fattigslig | hædjo j attr. hæjos; et ~ hjem hæjos sijdda; adv. hæjot, leve ~ hæjot viessot |
| favn | 1 fármme rm; (et ~ full av) fármedievva v; ~et full av blomster fármedievva giedjegijs; et ~ full av ved fármedievva muorajs; 2(lengdemål, rommål for ved) salla l; tre ~ ved gålmmå salá muorajs; måle et ~(lengdemål) salástit |
| favne | (omfavne) fármastit |
| feber | fiebar; (ha ~) fiebarin, báhkan buollet |
| februar | guovvamánno n |
| fedme | buojddudahka g |
| fedrearv | ájttegij árbbe |
| fedreland | ájtteklánnda nd, ájttegij lánnda |
| fegd | svájgas svájggas-; (~efugl som varsler død) guottán, guottám el. guottálvis ss s |
| fei | (i en ~)háhppelit, aktiga |
| feide | rijddalibme m; føre en ~ rijddalit |
| feie | (ovn, pipe, rør) suohttsit; (~ horn) tjallat l |
| feier | suohttsár |
| feig | (engstelig, lettskremt) hárgge rg attr. hárges |
| feil | 1(lyte, mangel) májnne jn, vihke g; en ubetydelig ~ unna vigásj; (som har noe ~ el. lyte) -vigák -vigág- attr. -vigák el. -vigágis; en som har hjerte~ tsåhkevigák; (feiltrinn) mæddo tt, mettulasjvuohta d, vigálasjvuohta d; 2(noe ukorrekt) vihke g, boastovuohta d; det var min ~ muv vihke lij dat; det var ~ av henne å gjøre det sujsta lij boasstot navti dahkat; (som det er noe ~ på) vádna-; (uttale ~) boasstot jiednadit el. javllat; (uttale ~, ha dårlig språk) sjålbbit, sjålbåstit; (~trinn) mieddem |
| feil adj. (av adverbet) | boasstot, attr. boasto; slå ~ nummer boasstot riŋŋgut; være på ~ spor boasto guovlluj vuolggemin |
| feil adv. | boasstot; trå ~ boasstot duolmmit; tror du slik, tar du ~ jus nav jáhká, de boasstot jáhká; plutselig ta ~ mieddit; gå ~ vei, ta ~ (på, av)mållåt l, (fl.ggr.) målådit, jeg gikk inn ei ~ dør målliv uvsav; få noen til å gå ~ el. til å ta ~ på noe mållådit |
| feilaktig | boasto; ~ oppfatning boasto dádjadus; fremstille ~ boasstot tjielggit |
| feile | (mangle) fájllut; (~, gjøre en feil) mieddet tt* (1.p.sg. mættáv), iedjet j*(1.p.sg. æjáv) |
| feilende | mettulasj ttj, vigálasj ttj |
| feilernæring | boastobiebbmam |
| feilfri | vigedibme m attr. vigedis |
| feilgrep | boastovuohta d |
| feilmedisinere | boasstot dálkudit |
| feilmedisinering | boastodálkudibme m |
| feiltakelse | (komme til å gjøre noe ved ~) mieddit |
| feiltolkning | iehpedádjadus ss s, boastodádjadus ss s |
| feiltrinn | mæddo tt, mettulasjvuohta d, mieddem |
| feilvurdere | boasstot árvustallat l |
| feire | (en festlig anledning f.eks. nasjonaldag, bursdag etc.) ávvudallat l, gildástallat l; (~ bryllup) hejastallat l; (~, slutte seg til) sæbrrat br*; vi ~r dette måltid mij sæbrrap dán mállásij; (~s) ávvudaláduvvat v |
| feiring | ávvudibme m, ávvudallam; ~ av Samefolkets dag Sámij álmukbiejve ávvudallam |
| feit | buojdde jd attr. buojdes; ~ matbuojdes biebbmo; ~, kraftig (mat) suvllá attr. suvllás; (~, om dyr; ganske ~ på ryggen) jålek jåleg- attr. jålek el. jålegis; (~ om person) buojdák buojdág-; (~, god fisk) sievtevguolle l; (bli ~(ere) buojddot jd, jållot l; (gjøre ~(ere) buojddodit |
| feite | buojddodit |
| fekte | (gestikulere) gæjvvot jv; (slå ut med armene) giejvvit; (veive) vædtsulit, ~ med knyttnevene tjårmåj vædtsulit; (gjøre ~ende el. svinsende bevegelser) sæjvvulit |
| fell | (av saueskinn) ráffe (f'f) ff, roavggo vg |
| felle s. | (person som en har el. gjør noe sammen med) guojmme jm; ekte~ gállasjguojmme, tros~ jáhkoguojmme; reise~ mannoguojmme jm |
| felle s. | 1(for mus, røyskatt) gillar gillar- (l'l); (for fugl) sádim; (slag~) bærddom; (jerv~) rihta d; (revetane) bassta st; (fangstsaks) ruovdde vd; 2(i sms. som kan volde ulykke) vádá; døds~ hæggavádá |
| felles- | (i sms.) aktisasj ttj; ~ nordisk prosjekt nuorttarijkalasj aktisasj prosjækta |
| felles | aktisasj ttj; til ~ glede aktisasj ávvon; ~ samtale aktisasjságastallam |
| felleseie | aktisasjåbmudahka g |
| fellesliste | aktisasjlissta st |
| fellesmøte | aktisasjtjåhkanibme m |
| fellesnavn | aktisasjnamma m |
| fellesskap | aktisasjvuohta d; (i ~) aktisattjat, sæbrrálakkoj; arbeide i ~ aktisattjat barggat; (i ~ el. i samråd med)avtajrádij; (sosial ~) sæbrástallam; (~ el. samfunn i trosbekjennelsen) siebrrevuohta d |
| fellesutvalg | aktisasjnammadus ss s |
| felle v. | (~ skog, trær) tr. vierddet rd*; (~, om stormen) mårddet rd; (~ el. bryte over ende, om noe som står oppreist) tr. lággit; (bli felt, også i fotball) lággiduvvat v; (drepe, skyte) vuohtjet tj; ~ en elg sarvav vuohtjet; (~ hår) snjilltjat ltj; (røyte) bilssat ls; (~ fjær) lábmot m; (miste) masset (s's) ss, ~ tenner bánjit masset; (~ inn et nytt stykke) sjåpkadit, sjåptjadit; (~ noen med noe, sette ut en ~) giellat l; (avsi) sárnnot rn, tjielggit; ~ en dom duobbmit el. duobmov sárnnot el. tjielggit |
| felt | 1(slagmark, krig) doarrosalljo lj, doarro r; 2(område) salljo lj; (del av et område) dajvva jv; sadje j; skriv i eget ~ tjále sierra sadjáj; 3(avgrenset område bl.a. for dyrking) bælldo ld; 4(fag el. arbeidsområde o.l.) suorgge rg; 5(idr.) tjoahkke; hoved~et oajvvetjoahkke |
| feltarbeid | ålggobarggo rg, diehtotjoahkkim |
| feltherre | doarrooajvve jv |
| fem | 1 vihtta d; klokken er ~ kloahkka le vidán; (~ ganger) vihtti; 2(samlingstall, om personer) vidás vihttas-; (om dyr) vihttagis ss s;3(ved sin fulle ~) iejnes æjnnás-; han er nok ikke ved sin fulle ~ ij littja dal sån ållu æjnnásin; |
| fembøring | nieljek nieljeg- |
| femdel | vidádis |
| femdobbel(t) | vidágerdak -gerdag- attr. -gerdak; adv. vidágærddáj; jeg gir ~t tilbake vidágærddáj ruoptus vattáv |
| femdoble | vidágerdagahttet ht |
| femhundrelapp | vihttatjuodek -tjuodeg- |
| femhundre | vihttatjuohte d; jeg gav (betalte) ~ for den máksiv vihttatjuode dassta; de solgte den for ~ vuobddin dav vidátjuohtáj |
| femkrone | vidák vidág- |
| femkroning | vidák vidág- |
| femmer | 1 vidák vidág-; ta~en (buss el. trikk nummer fem) tjuovo vidágav; skyte tre sjuere og to ~e vuohtjet gålmmå gietjaga ja guokta vidága; 2(deltaker som blir nummer tre) vidát vidád-; 3(tallkarakter) vihtta d; få en ~ i norsk oadtjot vihtta dárogielan; 4(femkrone) vidák vidág-; veksle en tier i to ~e lågegav lånudit guovtijn vidágijn;5(gruppe på fem, f.eks. fem utespillere på et ishockeylag) vidás vihttas-; først~ vuostasjvidás |
| femtall | vidátálla (l'l) ll |
| femtedel | vidádis |
| femten | 1(grunntall) lågenanvihtta d; klokken ~ kloahkko lågenanvidan; hun er ~ år sån la lågenanvidá jagák; 2(samlingstall, om personer) lågenanvidás -vihttas- |
| femtende | (ordenstall) lågenanvidát -vidád- |
| femtenåring | lågenanvidájagák -jagág- |
| femtenårs | lågenanvidájahkásasj ttj |
| femte | vidát vidád-; ~ gang vidát bále, ~ gangen, for det ~ vidádis |
| femti | 1(grunntall) vihttalåhke g; lån meg ~ kroner luojka munji vihttalåk kråvnå; fylle ~ år vihttalåk jage ållit; en ~ år gammel mann vidálåk jahkásasj ålmåj; ~fem år gammel vihttalåkvidá jage vuoras; 2(ordenstall) ~ende vihttalågåt el. vidátlågåt; ~fjerde vihttalåknælját; 3(samlingstall, om personer) vihttalåges; ~seks personer vihttalåkgudás -guhttas- |
| femtid | ved ~en vidán, vidá muttoj |
| femtilapp | (seddel) vidálågek -lågeg- |
| femårig | (som varer i fem år) vidájahkásasj ttj; (som er fem år gammel) vidájagák -jagág- attr. -jagák; en ~ jente vidájagák næjttso |
| femåring | vidájagák -jagág- |
| femårs | vidájahkásasj ttj |
| fenge | (ta fyr) tsahkkát; (vekke interesse) giddit |
| fengende | miellagiddis, giddis, miellagiddavasj ttj |
| fengsel | giddagis ss s, fáŋŋgagoahte d; sette i ~giddagissaj biedjat; kaste i ~ fáŋŋgagoahtáj bálkestit; sitte i ~ giddagisán tjåhkkåhit, fáŋŋgagoaden tjåhkkåhit |
| fengselsvesen | giddagisdåjmadahka g |
| fengsle | giddit; (~s)giddanit; (bli ~t) giddidallat l; (sitte ~t) giddagisán tjåhkkåhit |
| fengslende | giddis, miellagiddis, miellagiddavasj ttj |
| fenomen | (foreteelse) dáhpádus ss s; (noe som kommer til syne) idá el. ihta ihtag-; et slikt underlig ~ har jeg aldri sett før dakkár imálasj ihtagav iv la goassak vuojnnám |
| ferdes | maneldit, mannat n, jåhtet d, vájaldit; ~ på havet merajt maneldit; (~ med stort besvær i meget dyp snø, ferdes i åbådahka) buohkkit; (opptre) dåmadit |
| ferdigattest | gárvvánimduodastus ss s |
| ferdigbehandle | (bli ~t) gárvvánit |
| ferdig | gergas gærggas- attr. gergas; rejdas; ålles ållås- (l'l) attr. ålles; (~ med noe som hindret) gærgos gærggus- pred.); (noe som er ferdig beredt) gárves gárvvás- attr. gárves; (noe som er gjort ~) gárvvidus ss s; (gjøre ~)gárvedit; (gjøre seg ~, lage noe ~, opplegg etc.) gárvvidit; (gjøre ~) ållit (l'l), ållidit (l'l); når blir du ferdig med denne jobben? goassa ålli dajna bargujn?; (gjøre el. få ~) ållidahttet ht (l'l); (gjøre seg ~)gærggat rg*;(bli ~) gárvvánit, ræjddanit; ållånit; (bli ~ med noe el. med å gjøre noe)gærggat rg* (+elat.); bli nå ~ gerga dal; når hun er ~ å spise gå gærggá bårråmis; når du er ~ med å snakke med Per gå gerga Pierajn ságastimes; adv. ræjdda |
| ferdighet | tjehpudahka g; grunnleggende ~ vuodotjehpudahka g |
| ferdighus | gárvesviesso s |
| ferdigkokt | gimes gibmas- attr. gibma; (bli ~) gibmanit; ~ fisk gibmaguolle l |
| ferd | manno n, mannulahka g; rom~ vuobmanmanno, lang ~ guhkes mannulahka; hva er på ~e mij la dáhpáduvvam el. mij dáhpáduvvá; det er fare på ~e várálasj le; det har vært tyver på ~e suollaga li årrum el. læhkám; ('i ferd med' konstrueres med endelsene -min lagttil likestavelsesordel. -me lagttil ulikestavelsesord); i ~ med å gå vádtsámin; i ~ med å spise bårråmin; i ~ med å sette ut garn viermijt suohppomin el. viermmimin; i ~ med å kle av seg nuoladime, i ~ med å kle på seg gárvvunime |
| ferdsel | jåhtulahka g, mannulahka g, jåhtålibme, jåhtålus ss s |
| ferdselsvei | válkav válkkam-; (som er oppmerket) gejnudahka g |
| ferdselsåre | válkav válkkam-; (som er oppmerket) gejnudahka g; jådådahka g |
| ferge | færjjo rj |
| fergekai | færjjokádja j |
| ferie | loahpe b; påske~ bæssásjloahpe, sommer~ giesseloahpe |
| ferievikar | sadjásasj bargge; ~er for sommeren 2007 sadjásasj bargge gæssáj 2007 |
| ferje | færjjo rj |
| fersken | persihkka hk |
| ferskfisk | (usaltet fisk) varásguolle l |
| ferskmat | varásbiebbmo bm |
| ferskvann | 1(vann som ikke er salt, friskt vann) tjáhtje tj, varástjáhtje tj; 2(innsjø som ikke har salt vann) jávrre vr; 3(vann fra en innsjø, isbre) tjáhtje tj, sájvvatjáhtje tj |
| ferskvannsfiske | jávrreguollim (l'l) |
| ferskvannsfisk | jávrreguolle l |
| fersk | varás varras- attr. varás; ~e spor varás luotta; ~t kjøtt varás bierggo; ~t vann varás tjáhtje, sájvvatjáhtje; (mens noe er ~t) varán; spise noe mens det er ~t varán bårråt; (nylig, frisk) áttjas; (~, om bl.a. spor og beiteplass i snø) sjuváj sjuvvag-; (~t skispor) sjuvájláhtto; (~ spor som ikke har rukket å fryse el. hardne) sjuvájluodda tt; (~ om vekst) njuoras njuorras- attr. njuoras, njuorra el. njuorris; (bli ~ere, om spor som man følger) buodjot j; (~ere) varrasabbo pp attr. varrasap; (~est) varrasamos varrasabmus-; adv. (~t) varrasit |
| fertil | (om kvinner og hunndyr) sahkku attr. sahkkus |
| fe | slihtura; folk og fe ulmtja ja slihtura |
| festantrekk | gilldegárvo pl. |
| fest | ávvudallam, fæssta st*; vinter~uka dálvveávvudallamvahkko hk; (drikkelag) jugálvis ss s |
| festdag | ávvobiejvve jv, ávvudallambiejvve jv |
| feste | (sette fast) dabrrit, dæhppodit; ~ med en spiker spihkárijn dabrrit; ~ med lim lijmajn dæhppodit; (~ seg)dabrijdit +ill.; ingenting ~t seg på den ittjij dasi mige dabrijda; (få til å ~ seg)dabrijdahttet ht kaus.;(~ hardt, stramme) tjavggit; (~ med nål, stift, pinne o.l. ~ med ságge) sággat kk, (fl.ggr.) sákkodit;(~ med tau, snøre) tjadnat n; ~ båten vantsav tjadnat; (~, føye sammen kant mot kant, med snøre, teger, vidjer, pinne o.l., både om hardt og mykt materiale) gårråt r; (~ skaft på øks o.l.) nahtadit, navddadit;ráktsat vts, ~ ljåen (ljåbladet) til orven lissjáv ráktsat vuorbbáj; (~ seg, og bli bestående i den form el. tilstand som noe er kommet i) bisijdit; (~ seg i el. trenge inn i)tsieggat kk, tsiekkadit, ~ seg i minnet mujttuj tsieggat, når skriftspråket ~r seg gå tjállemgiella tsieggá; (få til å ~ seg i) tsieggadit; (~ seg, om fett)njoarvvot rv; (~ seg, om kramsnø) duberdit; (~ seg el. klabbe) dåhpåt b, dåbadit; (~ seg, om kramsnø som ~r seg overalt, klær, pulk etc.) dehkot g; (~ lit, håp) dårvustallat l;fastsette mierredit; tid~ ájgev mierredit |
| feste | fiesstit |
| feste s. | (~ for foten) tsoapptse pts el. soapptse pts; miste ~ snuvredit; (skaft) nahta d, navdda vd; (oppheng) gatsostahka g; (nederste delen av et ~)mátta máddag- |
| festesmurning | tsoapptsevuojdas -vuojddas- |
| festival | festiválla l |
| festklær | gilldegárvo pl. |
| festlig | 1(høytidelig) hávsske attr. hávsskes; en ~ sammenkomst hávsskes æjvvalibme; 2(morsom) suohtas suohttas- attr. suohtas; vi hadde det ~ miján lij suohtas |
| festlighet | 1(høytidelig) hávsskudallam, hávsskudahka g; 2(moro) suohtastallam |
| festmat | hærsskobiebbmo bm, ásvas biebbmo bm |
| festmiddag | fæsstamáles -mállás-, hærsskomáles -mállás- |
| festne | (gjøre el. bli fast)dæhppodit tr., dabrijdahttet ht kaus.; (~ seg)dabrijdit +ill. |
| festskrift | ávvotjála -tjállag- |
| fet se feit | |
| fett | (fast ~) buojdde jd; umettet ~ gallidahtes buojdde; flerumettet ~ moattegallidahtes buojdde; (flytende ~, smør) vuodja j; (~, saus) buonjustahka g; (~ som fester seg på hender og kniv o.l. ved matlaging, slakt o.l.) njoarvve rv, hendene et skitne el. klisset (av fett) etter at du har spist gieda li njoarvven gå la bårråm; gni inn med ~ (smurning) buttjestit |
| fetter | vielljabielle l |
| fettet | njoarvven, buojdden; (bli ~) njoarvvot rv |
| fettkul | tjåssne sn |
| fiber | sáradis ss s |
| fiende | vasjulasj ttj; bli til en ~ vasjulattjan sjaddat |
| fiendskap | vasjulasjvuohta d, vassje sj |
| fiendsk | vassjá (s'sj) attr. vassjás (s'sj); ~ sinnelag vassjás miella |
| fiendtlighet | vassjásvuohta d (s'sj), vassje sj |
| fiendtligsinnet | vassjá (s'sj) attr. vassjás (s'sj), vassjásmielak -mielag- (s'sj) |
| fiendtlig | vassjá (s'sj) attr. vassjás (s'sj); adv. vassját (s'sj); være ~ stemt mot noen vassjásmielav guoddet; (BLI ~)vassjot sj |
| figur | figuvrra vr, gåvos gåvvus-; snirklet ~ rånntse nts el. råntsagis gåvos |
| fike | (med et klesplagg el. lign.) sviddistit |
| fiken | fijkun |
| fikentre | fijkunmuorra r; ~et som ikke bærer frukt sjattodis fijkunmuorra |
| fikle | (med noe) gábjjot bj tr.; han stod og ~t med låsen lásav lij gábjjomin |
| fiksjon | fiksjåvnnå vn |
| fiktiv | fiktijvalasj ttj |
| fil | (melk) suohkkismielkke lk |
| fil | (redskap) fijllo jl, svijllo jl; (kjørefelt, data~) fijlla jl |
| file | svijllit, sadjet j |
| fille | (klut) lurvvo rv, (istykkerrevet) rimsso ms, slimbar slimmbar- |
| fillete | attr. rimsso, adv. rimssot; gå ~ rimssot vádtset; gå med ~ klær rimsoj vádtset; klesplagg som er ~, ~ klær rimssobivtas -biktas-; (som er slitt i filler el. istykkerrevet; om klær o.l.) sliggo attr.; (slitt og istykkerrevet) sliggot adv.; (bli ~ pga. at noe er slitt) sligganit |
| filme | filmmit |
| film | filmma lm |
| filmklipp | filmmabeskudis ss s |
| filmprodusent | filmmabuvtadiddje |
| filmsnutt | filmmaoasásj -oasátj- |
| filolog | filologa |
| filologi | filologija |
| filosof | filosofa |
| filosofi | filosofija |
| filter | silles sillá- (l'l) |
| filt | fillta lt |
| filtre | (~ el. floke) snårråt r tr.; (~ seg sammen, om garn, snøre etc.) snårrut (r'r) intr., (om fl.) snårrudit (r'r); (~seg sammen, om hår) duoggot kk intr. |
| filtrere | sillit (l'l) |
| fin | 1(ypperlig, god) tjábbe pp attr. tjáppa; tjáppak tjáppag-; buorre; ~e klær tjáppa biktasa; ~t vær tjáppa dálkke; ~t føre buorre fierdda; adv. (~t) tjábbát, tjáppagit; (bli ~ere) tjábbot pp; (~ere) tjáppáp tjáppábu- attr. tjáppáp, tjáppep tjáppebu- attr. tjáppep; (~est) tjáppámus ss s, tjáppemus ss s; (gjøre ~ere) tjábbit, tjáppedit; (noe som skal se ~t ut el. oppfattes som ~t) tjábbádis ss s; 2(ren) rájnna; ~t gull rájnna gålle; 3(nobel, edel)et ~t menneske buorre ulmusj; adv: behandle ~t giehtadallat tjábbát; 5(småkornet, findelt) fijna, asidasj ttj attr. asidis; ~ sand fijna sáttoj; ~ tråd asidis hárppo |
| finale | finálla l |
| finansdepartement | ruhtadusdepartemænnta nt* |
| finansiell | rudálasj ttj; økonomiske midler ruhta d |
| finansiere | ruhtadit, (~s) ruhtaduvvat v |
| finansiering | ruhtadibme m; grunn~ vuodoruhtadibme |
| finansieringskilde | (den som finansierer) ruhtadiddje |
| finansieringsplan | ruhtadimpládna n |
| finanskrise | ruhtahiehte d, ruhtavuorradis ss s |
| finans | ruhta d, ruhtadus ss s; hvordan er det med ~ene dine? gåktu le dujna rudáj hárráj? |
| finfordele | smávvit (v'v); ~s smájvviduvvat v |
| fingeravtrykk | tjuvddesadje j |
| fingerbøl | suormmagoahte d |
| fingerknok | (tjuvdde)tjihtte ht |
| fingermerke | tjuvddesadje j |
| fingernem | giehtatjiehppe hp attr. -tjiehpes |
| fingerring | suormas suormmas- |
| finger | tjuvdde vd; tommel~ bielggetjuvdde vd, ring~ suormma rm, lille~ tjiehtjer, tjiehtjerasj ttj, peke~ tjutjuk tjutjug-; vise ~en tjuvdev giejggit; vise el. peke med ~en giejgget jg* |
| fingertupp | tjuvddegiehtje tj, tjuvddegiera -gierrag- |
| fingre | tjuvddit, goahpedit; (berøre) duohtadit, duohtadallat l; (beføle) njábbat pp; (~ med, grise med) dávkkot vk |
| finitt | finihtta ht; ~ verbform finihta værbbahábme |
| finkornet | (om snø) hiblle bl attr. hibles; ~ snø hibles muohta |
| fink se bokfink | |
| finlandssvensk | (språk) suomadárogiella l |
| finlender | suobmelasj ttj |
| finlese | dárkkelit låhkåt |
| finmasket | (om garn) hiblle bl attr. hibles;basske sk attr. baskes el. baska |
| finne | 1(bak~ på fisk) vitta viddag-; (fram~) áttsal ádtsal-; 2(kvise) tjásmagis ss s |
| finne | gávnnat vn; (~ på, ~ ut) gávnadit; folk ~er på forskjellig ulmutja gávnadi duov dáv; (~ ut) gávnnat vn, gávnadit; (~ fram, lete opp; søke og ~) åhtsåt ts; finn fem feil! åtså vihtta vige!; (~ på løsninger el. utvei) sjuggit; (~ spor etter) vuohttet ht +akk.; (~s) gávnnut, (bli funnet) gávnadallat l; (noe som ~s) gávnos gávnnus-; (som lett ~r veien) diejddis attr.; som ~s her og der dajvak dajvag- attr. dajvagis; (~ seg tilrette ved at en trives) såptsijdit; ~ sted dáhpáduvvat v, sjaddat tt |
| finnerlønn | gávnnambálkká lk |
| finnes | gávnnut; det fins mat å kjøpe biebmo gávnnuji oasstet; (i nektingsuttr.) jeg ~ ikke redd mån iv balá; det fins ikke mat i huset ælla biebmo goaden |
| finnmarking | finnmárkok -márkog- |
| finnmarkspors | guohtsakrásse s (Ledum palustre) |
| finsk | (nasjonalitet) suobmelasj ttj; (språk) suomagiella l, suobma m; (snakke ~) suomastit |
| finskspråklig | suomagielak -gielag- attr. -gielak |
| finsktalende | suomagielak -gielag- attr. -gielak |
| finsk-ugrisk | suoma-ugralalasj ttj; finsk-ugriske språk suoma-ugralalasj giela |
| fintfølende | hielle (l'l) attr. hielles (l'l) |
| fiolett | sáhppat sáhppad- attr. sáhppis |
| firbeint | nieljejuolgak -juolgag- attr. -juolgak |
| firedel | neljadis ss s |
| firedobbel(t) | nieljegerdak -gerdag- attr. -gerdak; adv. nieljegærddáj |
| firedobbel(t) | nieljegerdak -gerdag- attr. -gerdak; adv. nieljegærddáj; jeg gir ~t tilbake nieljegærddáj ruoptus vattáv |
| firedoble | nieljegerdagahttet ht |
| firehundre | nielljatjuohte d; jeg gav (betalte) ~ for den máksiv nielljatjuode dassta; de solgte den for ~ vuobddin dav nieljetjuohtáj |
| fire | luojttet jt; (~ ned, om flere obj.)luojttalit; (~ seg ned) luojttádit |
| fire | niellja lj; ~ år gammel nieljejagák -jagág-; (~ ganger) niellji; (på alle ~) nieljegoanntsáj; krype på alle ~ biehket nieljegoanntsáj; 2(samlingstall, om personer) nieljes nælljás-; jeg så ~ personer vuojnniv nælljásav; (om ~ personer som er alene, sammen, bare el. kun ~ personer) neljuk; vi ~ ble igjen alene bátsijma neljuk; det er kun oss ~ hjemme mij lip neljuk sijdan; (om dyr) nielljagis ss s |
| firetall | nieljetálla (l'l) ll |
| fireårig | nieljejahkásasj ttj; (som er fire år gammel) guovtejagák -jagág- attr. -jagák; ~ utdanning nieljejahkásasj åhpadus |
| fireåring | nieljejagák -jagág- |
| fireårs | nieljejahkásasj ttj |
| firfirsle | dædtjulahka g (Lacerta vivipara) |
| firfotet | nieljejuolgák -juolgág- attr. nieljejuolgák |
| firfoting | nieljejuolgák -juolgág- |
| firhjuling | nieljejuvlak -juvlag- |
| firhjulskjøretøy | nieljejuvlak -juvlag- |
| firkant | nieljetjiegak -tjiegag-; (~t) nieljetjiegak -tjiegag- attr. -tjiegak |
| firmabil | vidnudakbijlla jl |
| firma | vidnudahka g |
| firmenning | goalmátlávve v |
| firtoms | nieljetåmbåk; ~spikernieljetåmbåk spihkár |
| fis | buoskas buosskas- |
| fise | (én gang) buosskit, (fl.ggr.) buosskot sk |
| fiskand | goalsse ls (fellesbetegnelse for fiskender, Mergus) |
| fiskeart | guollesládja j |
| fiskebil | guollebijlla jl |
| fiskebåt | guollimvanntsa nts (l'l) |
| fiskefangst | guollebivddo vd |
| fiskefartøy | guollimvanntsa nts (l'l), guollárvanntsa nts (l'l) |
| fiskefat | guollesvijlla jl |
| fiskefilet | guolletsuohppa hp el. tsuohppa hp |
| fiskeforedling | guollebuvtadibme m |
| fiskegarn | viermme rm; (~ som er satt ut, utsatt bruk) jåddo tt; (montere telner på ~) skuohttit |
| fiskegjell | suovdde vd |
| fiske | guollit (l'l), (guolijt) bivddet; ~ laks luosav bivddet; dra ut for å ~ guollitjit vuolgget; tjuv~ suollet guollit;(~ med dorg) viesstet st*, duorggit; (~ med stang, snøre) oaggot kk; (~ med stang, som snarest el. en gang)oakkádit; jeg drar i elva for å ~ vuolgáv jåhkåj åkkutjit; (~ el. drifte med garn) viermmit; (~ med garn under isen) ráhkustit; (~ med not) nuohttit; (drive ~ på havet) nuorrit (r'r); (~ i innsjø, vatn) jávrrit; (~ småfisk) viejegahttet ht; (~ med snare) svabástit; (bli ut~t, om fiskeplass) doabálguvvat v; (~ ut ved å lytte) gulldaladdat tt |
| fiskehank | (guolle)giebmaris ss s el. giemar giebmar- |
| fiskehjell se hjell | |
| fiskekake | guollegáhkko hk |
| fiskekjøtt | tsuohppa hp el. guolletsuohppa hp |
| fiskekokning | guollemáles -mállás- |
| fiskekort | guollimkårttå rt (l'l) |
| fiskekraft | (guolle)liebma m |
| fiskekrok | vuogga kk; (større ~, lineangel) luovnna vn; (tre makk el. mark på en ~) mådeldit; (mothake på en ~) hállde ld |
| fiskelever | guolelirvve rv el. lirvve rv |
| fiskemed | made |
| fiskemel | guollejáffo (f'f) f |
| fiskemiddag | guollemáles -mállás- |
| fiskemottak | guolleduostudahka g |
| fiskemåltid | guollemáles -mállás- |
| fiskemåse | guolleskávlle vl (larus canus) |
| fiskeoppdrett | guollebiebmadibme m |
| fiskeoppdrettsanlegg | guollebiebmadimásadus ss s |
| fiskeoppdrettsnæring | guollebiebmadimæládus ss s |
| fiskeoppkjøper | guolleoasste |
| fiskeoppkjøp | guolleoastos -oasstus- |
| fiskeplass | guollimsadje j; (bra ~, med god sjøbotn med bra beite og god næring for fisk) sievtev siektim- |
| fiskeproduksjon | guollebuvtadibme m |
| fiskeprodukt | guollebuvta -buktag- |
| fiskerbonde | guollárbåndor -bånndur- (l'l) |
| fiskeredskap | guollimvædtsak -vædtsag- (l'l) |
| fiskerflåten | guollárvantsa (l'l) pl. |
| fisker | guollár (l'l), guollebivdde vd |
| fiskeriavtale | guollimsjiehtadus ss s (l'l) |
| fiskeridepartement | guolástusdepartemænnta nt* |
| fiskeri | guollim (l'l), guolástibme m, guolástus ss s |
| fiskerik | guollá (l'l) attr. guollás (l'l) |
| fiskerinæring | guollimæládus ss s |
| fiskerisone | guollimguovllo vl (l'l) |
| fiskermanntall | guollárijlåhko g |
| fiskes. | guollebivddo vd, guollim (l'l); ~ og fangst guollim ja bivddo; (~ med stang) oaggom; livnære seg av ~ guollimis viessot; guolástibme m, guolástus ss s |
| fiskesjy | guollelåhka g |
| fiskeskinn | guoletjuobma m; (hardt el. tørt ~) oarttje rtj |
| fiskeskive | guolletjaskes -tjasská- |
| fiskeskjell | tjuomas tjuobmas- |
| fiskeslag | guollesládja j |
| fiskeslo | njuovoj njuovvuh- |
| fiskespord | biehtsek biehtseg- |
| fiskestang | svihtjo tj |
| fiskestim | bierggá rg el. guollebierggá rg |
| fiskestykke | (avskåret stykke el. skive av fisk) (guolle)tjaskes -tjasská- |
| fiskesuppe | guollejupptsa pts |
| fiskesø | guolleliebma m el. liebma m |
| fisketorg | guolleguovddo vd |
| fiskeutstyr | guollimvædtsak -vædtsag- (l'l) |
| fiskevann | jávrre vr el. guollejávrre vr |
| fiskeyngel | (~ av ørret, laks) viejek viejeg-; (~ av lagesild) sjilásj sjilátj- |
| fiskeørn | tjiektja vtj (pandion haliaetus) |
| fisk | guolle l; (en liten ~) guolásj guolátj-; fersk~ varásguolle, stekt ~ bassemguolle; koke ~ guolijt málestit, ha ~ til middag guolle mállásin; (som liker ~, er glad i ~) guolegis; (feit, god fisk som har fått bra næring)sievtevguolle l; (som gir mye ~, om fiskeredskap) guollá (l'l) attr. guollás (l'l); (~ som har gytt, hunnfisk)skutják skutjág-; (~ som ikke gyter, ferskvannsfisk) márdok márdog-; (~ for salgs) oasesguolle l; (røkt ~) suovasguolle l; varmrøkt ~ gibma suovasguolle; (lettsaltet ~) måjåguolle l; (fast i ~en, som har faste muskler) tjavdes tjavddás- attr. tjavdes; man er fast i ~en når man er ung ulmusj le tjavdes nuorran; (bli fast i ~en) tjavddot vd; (fast i kjøttet, om ~ når det er kokt) sávrre vr attr. sávres; (slapp, løs i ~en, ha slappe muskler) slibttse bts attr. slibtses; (bli slapp el. løs i ~en) slibttsat bts; (stjernebilde) Fiskeneguole |
| fjell | 1(i allmennhet) várre r; (lite ~) várásj várátj-; (over ~et) várrek; hun kom over ~et bådij várrek; (sti som fører til ~s) várrebálges -bálggá-; 2(vidde) várre r, duottar duoddar-; gå i ~et várijt vádtset; kjøre over ~et duoddarav vuodjet; 3(berggrunn) bákte vt; grave ned til fast ~ báktáj bállet; 4person som er, bor el. oppholder seg til ~s badjelij badjelahá |
| fjellaksel | oalgge lg |
| fjellbjørk | lagim (Betula pubescens tortuosa) |
| fjellbrun | bajemus dartta, várrerabdda bd |
| fjellbygd | miehttsesijdda jd; romanen beskriver livet i en ~ romádna gåvåt iellemav muhtem miehttsesijdan |
| fjellerke | tjoarvvetsihtse ts (EREMOPHILA ALPESTRIS) |
| fjellflora | várresjatto |
| fjellfolk | várreulmutja; lytt til erfarne ~ ságasta várreulmutjij |
| fjellfot | várevuolle l |
| fjellgress | sidno n |
| fjellgård | miehttsesijdda jd |
| fjelljo | skájtti el. ribrri br (stercorarius longicaudus) |
| fjellkant | várrerabdda bd |
| fjellkart | várrekártta rt |
| fjellkjede | gájse |
| fjellklatrer | várregibttse |
| fjellklatring | várregibttsom |
| fjellknatt | (spiss ~) nibba pp |
| fjellkolle | noallta lt* |
| fjellmann | varreulmusj -ulmutj- |
| fjellmyrløper | jieggetjoavtjoj -tjoaktju- (limicola falcinellus) |
| fjellnos | (lavere ~) njunjes njunnjá(s)- |
| fjello | láhul (charadrius morinellus) |
| fjellområde | duottar duoddar- |
| fjellparti | (bratt ~)gájsse js |
| fjellplatå | (slett treløs ~ i fjellet) láhko g |
| fjellrev | sválla l el. sválas svállas- (Alopex lagopus); bjeffe om ~ tsiellat l |
| fjellrygg | tjavelk tjavelg- |
| fjellrype | gierun (lagopus mutus) |
| fjellsamerpl. | badjelahá |
| fjellside | luohkka hk; fjellskråning várrebállde ld; li buollda ld |
| fjellskar | (dalsøkk i fjellet) skárdde rd |
| fjellsko | várreskuovva v |
| fjellskråning | várrebállde ld |
| fjellstue | várredåbåsj -dåbåtj- |
| fjellsyre | hæbrro br (oxyria digyna) |
| fjelltistel | njálanjuovtjav -njuoktjam- (Saussurea alpina) |
| fjelltopp | tjåhkkå hk, várretjåhkkå hk, gájsse js; (sammenhengende ~er)gájse; (rund ~) oajvve jv; (rund ~ som stikker opp i et ellers jevnt landskap) jiertta rt |
| fjelltur | várrevádtsem |
| fjellutløper | (lavere ~) njunjes njunnjá(s)- |
| fjellvandrer | várrevádtse |
| fjellvandring | várrevádtsem |
| fjellvatn | jávrre vr el. várrejávrre vr |
| fjellvegg | bákte vt; en bratt ~ rádes bákte |
| fjellvei | (sti som fører til fjells) várrebálges -bálggá-; adv. várrek, hun kom ~en (over fjellet) bådij várrek |
| fjellvettregel | várrenjuolgadus ss s el. várredájddonjuolgadus ss s; husk fjellvettreglene mujte várrenjuolgadusájt |
| fjellvett | várredájddo jd |
| fjellvidde | duottar duoddar- |
| fjellvåk | boajmásj boajmátj- (buteo lagopus) |
| fjellørret | dábmuk dábmug- (Salmo trutta) |
| fjerdedel | neljadis ss s, næljátoasse s |
| fjerde | nælját næljád-; hvert ~ år juohkka nælját jage; ~ gangen næljádis, nælját bále |
| fjerdepart | neljadis ss s, næljátoasse s |
| fjern | (i det ~e) guhkken; (fjernt) guhkken adv.; fra ~ og nær guhkket ja lahka; ålgop, ~e slektninger ålgop berraha; (om tid) dålen, guhkken; en ~ fortid ållu dålen; i en ikke altfor ~ framtid ij la ájgge ilá guhkken |
| fjerne | 1(ta vekk) gádodit, gájddadit tr.; ~ flekker dieblijt gádodit; bilen ble ~t av politiet bijlla gájddaduváj politijas; (få ~t, la noe bli ~t) gádodahttet ht tr.; (~ flass, hinne o.l.) skibllit; (~ ved å flytte noe fra et sted til et annet) sirddet rd; (~ fra hverandre) ieredit; 2refl. (~ seg) gájddat jd; (~ seg fra) ærránit, (forlate) guodet; (~ seg fra el. bort fra noe) virddut; (~ seg el. flytte seg til side el. unna) mæhtjánit, (om fl. el. den ene etter den andre) mæhtjánaddat tt |
| fjernundervisning | guhkásåhpadibme m |
| fjert | buoskas buosskas-; (lukte ~, råttent) guohtsijdit |
| fjerte | (én gang) buosskit, (fl.ggr.) buosskot sk |
| fjes | muohto d; midt i ~et njuolgga muohtuj; (kjent ~ el. person) oahpes oahppás-; det var mange kjente ~ lidjin ållo oahppása |
| fjollet | (~ person) humbos hummbus- |
| fjols | humbos hummbus-; stakkars ~ vájván humbos |
| fjon | (fint hår) návva v |
| fjor | (i ~) dijmmá; i ~ var vi i Finland dijmmá lijma Suoman; (som var i ~) dijmásj dijmátj- attr. dijmásj; (i for~) åvdep jage; (i ~ høst) dijmmá el. åvdep tjavtja; (siden i ~) dijmátjis, dijmásjrájes |
| fjordarm | vuodnasuorgge rg, vuodnaguovllo vl |
| fjordbefolkning | vuodnaårro (r'r) |
| fjordbotn | vuodnabahta d, vuodnagiehtje tj, (avsides ~) vuodnasågge kk |
| fjordbygd | vuodnasijdda jd |
| fjordende | vuodnagiehtje tj, vuodnabahta d |
| fjordfiske | vuodnaguollim (l'l); (heimfiske) sijddaguollim (l'l) |
| fjordfolk | vuodnaårro (r'r); ~et i Tysfjord vuodnaårro Divtasvuonan |
| fjordgap | vuodnanjálmme lm |
| fjordhull | vuodnarájgge jg |
| fjording | (person; endelsen -k lagt til svak grad) vuonak vuonag-; grunn~ rudnávuonak, sør~ gievsfierdak |
| fjordområde | vuodnaguovllo vl, vuodnagádde tt |
| fjordsel | jæbmá (Phoca vitulina) |
| fjordstrøk | vuodnaguovllo vl, vuodnagádde tt; (indre ~) vuodnasågge kk |
| fjord | vuodna n; her i ~en dán vuonan; Ste~en Áhkávuodna; (havet i en fjord) nuorre r; ~en lå blikk stille nuorre lij gahpaloadtjen; (en person fra ~ene) vuonak vuonag-; (enden av en ~) vuodnabahta d, vuodnagiehtje tj; (indre del av ~en) sisgiehtje tj; (ytre del av ~en) davvegiehtje tj; (langs ~en) nuorregáttev, vuodnagáttev; veien går langs ~en rahte manná nuorregáttev, vuodnagáttev; (ute på ~en, langt ute på ~en) davven, (i ytre delen av ~en, i ytter~en) davven; (lengre ut på ~en, bevegelse til) davvelij; (fra ytre delen av ~en, fra ytter~en, utefra ~en, i retning land) davvet; (fra et sted lengre ute på ~en) davvelis; (på et sted litt lengre (ute) på ~en) davvelattjan; (lengre ut på ~en) davebuj, (litt lengre ut på ~en) davebuttjaj; (lengre ut på ~en) davebun, (litt lengre ute på ~en) davebuttjan; (som er lengre ute på ~en) davep davebu-; (som er lengst ut på ~en) davemus ss s; (føre et lite stykke lengre ut på ~en) davedasstet st |
| fjorgammel | dijmásj dijmátj- |
| fjorhøst | dijmásjtjaktja vtj, vássetjaktja vtj (s's); ~en var mild dijmásjtjavtjav lij bivval |
| fjorsommer | dijmásjgiesse s, vássegiesse s (s's) |
| fjorten | 1(grunntall) lågenanniellja lj; 2(samlingstall, om personer) lågenannieljes -nælljás-; for ~ personer lågenannælljásij |
| fjortende | (ordenstall) lågenannælját -næljád- |
| fjortenårig | (periode) lågenannieljejahkásasj ttj; (alder) lågenannieljejagák -jagág- |
| fjortenåring | lågenannieljejagák -jagág- |
| fjortenårs | lågenannieljejahkásasj ttj |
| fjorvinter | dijmásjdálvve lv, vássedálvve lv (s's); ~en var kald dijmásjdálvve lij tjoaskes; jeg traff ham i ~ iejvvijiv suv vássedálve |
| fjorvår | dijmásjgidá, vássegidá (s's) |
| fjorår | dijmásj dijmátj-, dijmásjjahke g; de siste fire månedene av ~et niellja maŋemus jage dijmásjjages; ~ets dijmásj el. dijmásjjage; noe som ble igjen fra ~et juoga mij dijmátjis bátsij |
| fjott | ajek ajeg- el. ajik ajig- |
| fjottet | ajek ajeg- attr. ajegis el. ajik ajig- attr. ajigis; (en som ganske ~) ajeksiehke g, ajiksiehke g |
| fjær | (på fugl) dålgge lg; plukke ~ene av en fugl dålgijt bahket; (lengre ~ på fugl)gabme m; fugl som feller ~ lábmelådde tt; ~felling lábme m; (skifte ~) lábmot m |
| fjære | 1(~ vann, lavvann) fiervvá rv, tsoahko; stor~, ekstremt lavvann stuorfiervvá rv; flo og ~ ulla ja tsoahko; ved ~ sjø tsoahkkon, tsoahkon; (~mål) fiervvavuodo; 2(del av stranda som er tørr ved lavvann) fiervvá rv, fiervvágádde tt; plukke skjell i fjæra fierván skáltjojt tjoagget; gå langs fjæra fierváv vádtset |
| fjæremakk | fiervvamádo (fam. Arenicolidae) |
| fjæremål | fiervvávuodo; vi skar tang i ~et dággijma fiervvavuodon |
| fjæreplytt | fiervvátjoavtjoj -tjoaktju- (calidris maritima) |
| fjærestein | fiervvágiergge rg; i ~ene fiervvágiergij sinna |
| fjøl | fiello (l'l) ll |
| fjør se fjær | |
| fjøs | fiekse vs; (stelle i ~et) fieksit |
| fjøstid | fieksemuddo tt |
| flaggdag | slávggimbiejvve jv |
| flaggermus | náhkkesoadje j, skoaddetsihtse ts (Vespertilionidae) |
| flagge | slávggit |
| flagg | slávggá vg |
| flaggstang | slávggástággo kk |
| flagre | lippsjot psj, lipsjodit; (dingle) libjastit, libjjahit; (slenge) slibárdit; (henge og dingle, f.eks.om vide og store klær) loavkkahit |
| flak | (fiskestim) bierggá rg el. guollebierggá rg; (stor grunne) njuorra r |
| flakke | (om blikket) jáddurit; (vandre) vuovnnot n; (~ i villrede) tjádjulit |
| flakkende | (om blikk) jádduris attr.; ~ blikk jádduris tjalme |
| flakne | (løsne av seg selv) njallásit el. njallasit; (sprekke og falle løs) lajggat jg |
| flakse | sæjvvulit |
| flaks | vuorbbe rb |
| flamme | 1(ildtunge) dållåsnjibttjo btj, dållåsnjipptjo ptj, snjibttjo btj, snjipptjo ptj; gå opp i ~r buollet l; 2(person som en er forelsket i) gieruk gierug- |
| flammebjørk | bárvaksoahke g |
| flammehav | snjibttjodållå l; skogen var et eneste ~ miehttse snjibttjodållån buolij |
| flammende | snjibttjo; ~ bål el. ild snjibttjo dållå, dållåsnjibttjo btj |
| flammet | bárvak bárvag- attr. bárvak el. bárvagis; et ~ mønster bárvak girjos |
| flamme v. | 1(brenne) buollet l; (~ høyt, om ild)snjibttjot btj, snjipptjot ptj; begynne å ~ snjibttjogoahtet d; (~ opp, plutselig) snjibtjádit, loassát (s's); (~ opp, om en fakkel, ild) låvgijdit, buollát (l'l); 2(bevege seg bølgende) lihpuhit; nordlyset ~t over himmelen guovsagis lihpuhij; 3(ta til ny styrke) buollát (l'l); striden ~t opp igjen rijddo buolláj |
| flammeved | bárvakmuorra r |
| flask | (på ~) duolbbot |
| flaske | båhtål, sliegŋá ŋ |
| flaskehals | båhtåltjåttå -tjåddåg-; overf. tjuolmma lm |
| flaskeåpner | båhtålrabán |
| flass | skiblle bl |
| flat | 1 duolbo attr.; duolbbat duolbbad- attr. duolbbis el. duolbba; duolbuk duolbug- attr. duolbugis; slå med ~ hånd duolbo giedajn spæhkkalit; en ~ stein duolbbis giergge; ~t som et stuegolv duolbbat degu ståbeguolbbe; ikke fullt så ~t lenger ij desti nav duolbbat; (noe som er ~ el. ~t) duolbas duolbbas-, duolbok duolbog-; adv. (~t) duolbbot; (bli ~(ere) duolbudit; 2(~ el. ~t om terreng) jalggat jalggad- attr. jalggis el. jalgga, ~t land jalgga duobddága; (~e ut) jalgijdit |
| flatbrød | gárppa rp |
| flatbunnet | duolbuk duolbug- attr. duolbugis |
| flate | (geometrisk) jalgudahka g; (flat mark) jalgga lg |
| flate | (gjøre flat)duolbbit |
| flathand | duolbogiehta d, duolbok duolbog- |
| flatland | jalggisduobda -duobddag- |
| flatlende | duolbbisednama |
| flatlendt | duolbbat duolbbad- attr. duolbbis el. duolbba; et ~ område duolbbis ednama |
| flatmark | duolbbisednama |
| flatne | jalgijdit |
| flattallerken | duolbbistallærkka rk* |
| flau | 1(om vind); ~ vind slájmesbiegga kk; 2(banal)jalla (l'l) ll attr. jallas; 3(bli ~) hehpanit; (gjøre noen ~) hehpaduhttet ht; du gjør meg ~ dån hehpaduhtá muv el. mån hehpanav dujsta |
| flause | jallasvuohta d |
| fleinskallet | (person) buovddaoajvve jv; (bli ~) buovddat vd |
| fleip | dielbbe lb; delbas el. dielbesbáhko g |
| fleipe | delbastit, dielbestit; (opptre ~nde el. ironiserende, som andre reagerer på) bæssjkodit |
| fleiping | delbastibme m |
| fleis | muohto d; midt i ~en njuolgga muohtuj el. tjalmijda |
| flekk | dieblle bl; hesten har en hvit ~ i pannen hestan la bieddjis dieblle gállon; fø~ riegadimdieblle; (mindre ~) tsåhppe hp; (som har ~er el. prikker som ligner på øyne) tjalmak tjalmag- attr. tjalmagis; (lite område) dajvva jv; (punkt)jeg kom ikke av ~en ittjiv gåsik boade; de rørte seg ikke av ~en sij ettjin labáda |
| flekke | 1(~ en fisk) luobbit, luobbot pp; 2(flå av, never, bark, skinn o.l.) njattsastit, (fl.ggr.) njadtsot tts; (bli ~t av, om never o.l) njadtsasit; (~ never, bark i løypetiden) njalldet ld, (fort) njaldestit, (fl.ggr., over tid) njaládit; (flekke av, få til å sprekke) lajggit; 3 (~ tenner) sniedtjit bánijt; (fl.ggr.) snettjudallat l |
| flekket | deblak deblag- attr. deblagis; s.som er ~, den ~e diebles dæbllá; sauen heter "dæbllá" sávtsa namma l "dæbllá"; (spraglet) girjak girjag- attr. girjak el. girjagis; (mindre ~, fregnet) tsåhpåk tsåhpåg- attr. tsåhpågis; (med store flekker el. striper)rájak attr., pred. |
| flekkevis | (~ snø på høstvinteren etter mildvær) skierádahka g; (~ barmark) bievladahka g; (som er bra stykkevis el. ~) dajvak dajvag- attr. dajvagis |
| fleksibel | (skyvbar) sjáhtjalahtte; (som er lett å avpasse el. tilpasse) hiebadahkes -dahkká- attr. hiebadahkes; (smidig) másjket másjked- attr. mássjkis, mássjket mássjked- attr. mássjkedis |
| fleksibilitet | (smidighet) mássjkisvuohta d, mássjkedisvuohta d |
| flenge | (rive ~ i) radástit |
| flerdobbelt | moattegerdak -gerdag- attr. -gerdak; ~het moattegerdakvuohta d; adv. moattegærddáj |
| flerdoble | moattegerdagahttet ht, moaddi gærdodit |
| flere | 1(større mengde, antall) ienep ienebu-, enap enabu-; få ~ ark oadtjot ienep árkajt; ~ en jeg ienebu mujsta; (enda ~)vil ienep, vil ienebu-; stadig ~ skoler bruker arbeidsplaner ienep gå avtan skåvlån adnegåhti barggoplánajt; (bli ~) ædnot n, lassánit; det blir stadig ~ mennesker ulmutjijs ednu, ulmutjij låhko lassán; 2(noen, mange) moattes moaddás-; ~ av dem moattes sijás; (~ ganger) moaddi, ienep gå akti |
| flerfarget | moattebájnuk -bájnug- attr. -bájnuk |
| flerfoldig | moaddi, moadda; ~e ganger moaddi; ~e år siden moadda jage dás åvddåla |
| flerkulturell | moattekultuvralasj ttj; ~ forståelse moattekultuvralasj dádjadibme |
| flerre | rahtat d; (~ noe, en gang) radástit; (~s) rahtasit |
| flersidig | moattebelak -belag- attr. -belak; ~het moattebelakvuohta d |
| flerspråklighet | moattegielakvuohta d |
| flerspråklig | moattegielak -gielag- attr. -gielak; (som er på flere språk) moatte giellaj |
| flerstemmig | moattejienalasj ttj; ~ sang moattejienalasj lávlla; adv. moattejienalattjat, måttijn jienajn |
| flerstemt | moattejienalasj ttj; ~ sang moattejienalasj lávlla; adv. moattejienalattjat, måttijn jienajn |
| flertall | ieneplåhko g; (språkv.) moattelåhko g; (~svedtak) ieneplåhkomærrádus ss s; få ~et mot seg sjaddat binneplåhkuj (eg. bli i mindretall); (simpelt ~) ájnegis ieneplåhko |
| flertallsform | ieneplågohábme m |
| flertallsvalg | ieneplåhkoválgga lg |
| flerumettet fett | moattegallidahtes buojdde jd |
| flerårig | moattejahkásasj ttj |
| flestattr. | ienemus ss s, enamus ss s; det var ~ mennesker der ienemus ulmusj lij danna; de ~e ienemusá |
| flestepart | ienemus oasse s |
| flette s. | bárgáldahka g; løse opp en ~ gurggalit; (to sammenbundne ~r e knippr av sennegress) bilggá lg |
| flette v. | (hår, band m.m) bárggeldit el bárggedit; (~ el. flamme kommagband) låhtåt d; (~ en flat flette med få tråder) snjirrit (r'r); (~ en flette med 3 tråder) bárggeldit el. bárggedit; (~ rundflette, med 4, 6 el. 8 tråder) bårågahttet ht; (~ el. veve med grindvev, båndvev) snjissjkot sj; (lage el. ~ tsavekbádde) tsavvet v; (~ sammen el. flere deler sammen) váhtsadit; (~ med never) liktit; (løse opp noe som er ~t) gurggalit; (~ el. knippe sammen sennegress til en bilggá) bilggit |
| flid | vissjalisvuohta d; med ~ vissjalit |
| flimre | lihpuhit |
| flink | smidá attr. smidás; (dyktig) tjiehppe hp attr. tjiehpes; (~ om hund, veldressert) sjuovun attr. sjuovunis; (rask, lettbedt) geduk gedug- attr. gedugis; (~ til å holde orden) rádjánis ss s; (bli ~(ere) tjæhppot hp; du blir ~ere etter hvert dån tjæhpo maŋenagi; (~ere) smidáp, tjiehpep; (~est) smidámus, tjiehpemus |
| flint | diddno dn |
| flintskallet | (person) buovddaoajvve jv; (bli ~) buovddat vd |
| flire | tjajmmat jm |
| flis | (i f.eks. fingeren) soades soadás-; sjábtjas sjábttjas-; (spon) spáhkko hk; (tynn trespon, som man spenner ut bellinger med) spánas spádnas-; (splint) liejmme jm |
| flittighet | vissjalisvuohta d |
| flittig | vissjal attr. vissjalis; en ~ person vissjalis ulmusj; adv. vissjalit; arbeide ~ vissjalit barggat; (~ere) vissjalabbo pp attr. vissjalap; adv. vissjalappot; (~st) vissjalamos vissjalabmus- attr. vissjalamos; adv. vissjalabmusit; (arbeidsom) bargál attr. bargális; (iherdig) sávrre vr attr. sávres; (bli ~ere) visjálmuvvat v |
| flo | (regnskur) rássjobålås -bållås-; (kraftig ~) rássjoriebmo m; (komme med en ~) bålåstit |
| flod | 1(oversvømmelse) dulvve lv; ~bølge dulvvebárro; synd~ suddodulvve; 2 (stor, bred elv) ædno n; ved Jenisej~en Jeniseja ædnogátten |
| flodbølge | dulvvebárro r; ~n tok livet av masse folk dulvvebárro soaggij ållo ulmutjav |
| flodhest | ædnohæssta st* (Hippopotamus) |
| flog | bákte vt; (glattskurt berg)slædo |
| floing | (regnskur) rássjobålås -bållås-; (kraftig ~) rássjoriebmo m; (komme med en ~) bålåstit |
| floke s. | snårre r, (greie ut en ~)rájddat snårev; (~ i fiskegarn) spuhtje tj, snårre r; (~ el. klump av noe som er innfiltret el. sammenfløkt) duogge kk |
| floke v. | (lage ~) snårråt r tr.; (~ seg) snårrut (r'r), (om fl.)snårrudit (r'r); garnene har ~t seg vierme li snårrum; (~ seg, om hår) duoggot kk intr. |
| flokk | (skare) fuovva v; (en ~ mennesker)slåhttå ht, ulmusj- el. almasjvehka g; sváhttjo htj; jente~ niejddasváhttjo; (~ av fugler) doahkke hk, låddedoahkke hk; (~ av rein, sau etc.) ællo l; (saue~) sávttsaællo: (rein~ mellom 50-150 dyr) návkká vk; (liten rein~) tjårå tjårråg-, tjårrågasj ttj; (~ som er i frihet, uten bevoktning) viejttoællo l; (~ av hval, nise) soado; (ulve~) loajtte jt |
| flokke | (~ seg rundt noe el. noen) girmmodit |
| flokkvisadv. | slåhttån; de kom ~ båhtin slåhttån |
| flom | dulvve lv; vår~ gidádulvve |
| flomkatastrofe | dulvvehiehte d |
| flomme | (om elv, innsjø) dulvvat lv; (spre seg, om vannmasser) giejvijdit |
| flomvern | dulvvebuodo |
| flomål | ullárádje j (l'l); ved ~et ullárájen (l'l) |
| flora | sjatto; fjell~ várresjatto; (stor og variert mengde) vallje lj; en~ av tidsskrifter vallje ájggetjállagijs; (bok) sjaddogirjje rj |
| flott | (flyholt) gåbdudahka g, gårvudahka g; (~ i not, garn; stor som en håndflate) luovdde vd; (som holder oppe notkilen) tsuppul |
| flott | 1(staselig) hervuk, hærvok attr., pred.; hærvvá attr. hærvvás; tjábbe pp attr. tjáppa; adv. hærvvát; kle seg ~ hærvvát gárvvunit; (om prestasjon) buorre; adv. buoragit; det gikk ~ buoragit manáj; 2(overdådig) tjævllá attr. tjævllás;hun har ~e vaner sujna le tjævllás dábe; adv. tjávllát, valjet; leve ~ tjævllát el. valjet viessot |
| flottør | gårvudahka g, gåbdudahka g |
| flo | ullá (l'l) ll; spring~ stuorullá (l'l) ll; når det er ~, ved ~ sjø ullán (l'l); ~ og fjære ulla ja tsoahko |
| flue | (Brachycera, Cyclorrhapha) tjuruk tjurug-; (fiskekrok) dålggevuogga kk |
| flueskitt | (bli full av ~) tjirrot r, tjurrot r |
| fluesmekke | tjuruktsábman |
| fluesopp | tjurukguoppar -guobbar- (av slekten Amanita) |
| fluespist | (bli ~) tjirrot r, tjurrot r |
| flukt | 1(rømming) báhtaribme m; (hjelpe el. jage på ~) bádardahttet ht; (på ~) bádan adv.; 2(flyging); skyte en fugl i ~ låttev vuohtjet háledattijn el. gå hálet; glide~ liddem |
| flunkende | (~ ny) ållu ådå |
| flust | nuoges nuohkás-, vallje lj |
| flyge se fly | |
| flykte | báhtarit; bádan mannat; (stikke seg unna) báhtaraddat tt; (~ bort fra insekter og hete opp i høyden, om dyr) tjussat s; (få til å ~) bádardahttet ht |
| flyktning | báhtariddje, bádur |
| flyktningemottak | báhtariddjijduostudahka g |
| flyktninghjelp | báhtariddjijviehkke hk |
| flyktningleir | báhtariddjijåroj -årruh-; flyktningene lever sammentrengt i ~er báhtariddje årru tjáhkkot báhtariddjijårruhijn |
| flyktningrute | báhtariddjijgejnudahka g |
| flyndre | flinnjar; sand~ sáttok sáttog- (platichthys flesus, Limanda limanda) |
| flyplass | girddesalljo lj, girdádahka g |
| flys. | girdde |
| flyselskap | girddevidnudahka g |
| flystripe | girddesejvudahka g, sejvudahka g |
| flyte | (om vann, blod m.m.) gålggåt lg; (~ bort, flyte med strømmen) gålgijdit; (la ~) gålgådit; (~, holde seg på overflaten) gårvvot rv; (~, dvs. ikke synke i vann, på skare el. snø) gåbddot bd; (~ opp til vannflaten, ~ utover)gårvijdit; (~ opp til overflaten) gåbdijdit, gåbdidit; (~ utover) lassjkat sjk; (la ~) gålgådahttet ht; (la noe ~, holde ~ende) gårvodit, gårvodahttet ht; (som ~r lett) gåbddel attr. gåbddelis |
| flyteblåse | gårvudahka g |
| flytende | 1(som flyter) gårvvo; (holde seg ~) gårvvot rv; (eg. tjukkflytende, løs i motsetning til fast el. frossen, blandet med sørpe) låsjkos låssjkus- attr. låsjkos; ~ gull låsjkos gålle; (bli ~) låssjkåt sjk, låsjkijdit intr.; magen ble løs tjoajvve låsjkåj; s. noe (tjukk)flytende (om væske) låsjkos låssjkus-; 2(uklar) iehpetjielgas -tjielggas- attr. -tjielgas; 3(med flyt); hun snakker ~ russisk sån la oalle ruossjagielak |
| flytholt | gåbdudahka g, gårvudahka g; (~ i not, garn; stor som en håndflate) luovdde vd; (som holder oppe notkilen) tsuppul |
| flyt | jåhto d; adv. (med ~) duolla; lese med ~ og sammenheng duolla låhkåt |
| flytog | girddetåhka g |
| flytte | 1(føre el. ~ til et annet sted)sirddet rd tr.; (~ noe litt lengre bort) sirddelit, sirddelasstet st; (bli ~t fra, på) sirddut; (~ lengre ut el. bort) ålgodit; (bli ~t lengre ut el. bort) ålgoduvvat v; (~ noe(n) fra et sted til et annet, hjelpe noen å ~) jådedit tr.; (~ i etapper) juohtagahttet ht; (~ noe til side el. unna) duoppedit, viessjedit; flytt foten din duoppeda juolgát; (~ på fl.ting el. fl.ggr.)duoppádallat l; ~ stolene ståvlåjt duoppádallat; (~ el. skyve unna) sjahtjalit; (~ noe nærmere hit) dáppedit; (~ noe litt nærmere hit) dáppedasstet st; (~ noe bortover el. lengre bort) dåbedit, dåppedit; (~ noe litt lengre bort) duoppedasstet st; (~ litt)nirkkalit tr., (~ seg litt) nirkedit intr., (~ på seg litt, om ting)nirkedit intr.; (~ bort el. av veien) sjuovvit (v'v); (~ seg bort, ~ seg av veien) sjuovvanit, (~ seg litt bort)sjuovvanasstet st; (~ seg unna, til side, litt bort, bl.a. pga. noe som er varmt el. kan være farlig) mæhtjánit, (om fl. el. den ene etter den andre) mæhtjánaddat tt; (~ noe unna, lengre bort el. til side, f.eks. fra varmen el. noe annet som kan være farlig) miehtjedit; refl. (~ seg lengre bort) dåbánit, dåbbánit; (~ seg lengre bort) duobbánit; (~ seg litt lengre bort)duobbánasstet st; (~ seg nærmere hverandre for å gi plass) tjáhkot g, tjágedit; (~ seg el. trenge seg sammen for at det skal bli bedre plass)tjágedit; (~ seg nærmere hit)dábbánit, (~ seg litt nærmere hit) dábbánasstet st; (~ noe lengre inn) sisŋedit; (~ seg innover) sissŋanit; (~ seg litt tilbake el. til siden) murddelit;2(skifte bolig, oppholdssted) jåhtet d intr.; de ~t til Musken sij jåhtin Måsskåj; (~ noe(n) fra et sted til et annet, hjelpe noen å ~) jådedit tr.;(~, planlegge el. begynne å ~) jåhttåt; vi ~t derfra for åtte år siden mij jåhttåjma dåppet gáksa jage dás åvddåla; (begynne å ~) jåhtegoahtet d; (i vei, begi seg på flytting, om flere; ~, den ene etter den andre, flere og flere) jåhttådit; (~ fl.ggr., drive på å ~; ~ til, om fl.) jåhtålit; (som ~r) jåhtte |
| flyttedag | jåhtembiejvve jv, biejvve goassa jåhttåt |
| flyttefot | (være på ~) jåhttåmin; jeg er på ~ mån lav jåhttåmin |
| flyttegods | jåhtemuhá |
| flyttegodtgjørelse | jåhtemmávsálvis el. ~mávsulvis ss s |
| flytteklar(t) | jåhtemláhkáj adv. |
| flyttelag | (bestemte familier som flytter i lag) sijdda jd |
| flyttende | jåhtte, jåhtåliddje |
| flyttesjau | jådos jåhtus- |
| flytteutgifter | jåhtemgållo l |
| flyttevei | jåhtulahka g |
| flyttfugl | jåhttelådde tt; jåhttelåttåsj -låttåtj-, bádurlådde tt |
| flytting | jåhtem, jåhtålibme m, jådos jåhtus-, jåhtulahka g; sirddem, (~ av noe fra en plass til en annen) jådedibme m; vår~ gidájåhtem; det ble en hel flytting (flyttesjau) sjattaj jådos; det ble ingen ~ idag ettjin gåjt uddni sjatta jåhtusa; (~ fram og tilbake) jåhtålibme; (begi seg på ~) jåhttåt, (om fl.) jåhttådit; (være på ~) jåhtemin, jåhtålime; (klar(t) for ~) jåhtemláhkáj adv. |
| flyttingsvei | jådådahka g, (som er oppmerket) gejnudahka g |
| flyttsame | jåhttesábme m |
| fly v. | háledit, (~ fram og tilbake el. hit og dit) háládallat l; (~ opp, ~ i veg) hállánit; (sveve)girddet rd, (~ hit og dit) girdatjit; (~ opp, stige)låptijditintr.; (~ opp el. ta av, om et fly)låŋijdit intr.;(~ el. fare opp,om el. gjenstand, f.eks. kork av en flaske, gnist fra ild etc.) tjårnnåt rn; (~ med lette og hurtige vingebevegelser, om f.eks. snøugle)lapsadit; (~ lett og lydløst,om f.eks. jordugle) loavkkánit; (~ omkring, om insekter)lådat (3.p.sg. loadá), mådat (3. p. sg. moadá); (~ hit og dit om hår, dun el. fjær) rujvedit, fjærene fløy hit og dit dålke rujvedin; (springe, farte) viehkat g, rájkestit; mannat n; ~ ute om kveldene iehkediijt rájkestit el. viehkat; tankene fløy hit og dit ájádusá mannin duohku diehki; (angripe) validit, ~ i strupen på en tjæhpáj validit; (~vende) hálediddje |
| flyver | (pilot) hálediddje |
| flø | (om sjø) ahtset ts; sjøen ~r nuorre ahtsá; (mens det ~r) ahttsen; (~ litt) ahtselit; (bli overflødd) ahttsut |
| flørte | madtjut, madtjuhit +ill. |
| flørting | madtjuhibme m |
| fløte | 1(tømmer) gålgådit,gålgådahttet th; 2(skumme) vuojggit;~ fløten av melka mielkev vuojggit |
| fløte | gahpa b |
| fløteis | gahpajiegŋa ŋ |
| fløtesaus | gahpabuonjustahka g |
| fløy | (del av bygning, utbygg) soadje j |
| fløyte | snjurgun, bitjun |
| fløytespiller | snjurguntjuojadiddje |
| fløytev. | snjurgádit, bitjádit |
| flå | (flytholt) gåbdudahka g, gårvudahka g; (~ i not, garn; stor som en håndflate) luovdde vd; (som holder oppe notkilen) tsuppul |
| flåte | boarre (r'r) rr |
| flåv. | (flekke) njattsastit, (fl. ggr.) njadtsot tts; (~ med kniv) njuovvat v; ~ en kalv gálbev njuovvat |
| fnise | (om unge jenter) skutjerdit |
| fnyse | russot s, (én gang) sjoahkkit;(bli illsint og ~) bissaladdat tt |
| fogd | sunnde nd |
| fokk | guolldo ld; tsåjtsås tsåjttsås-; snø~ muohtaguolldo |
| fokksnø | guoldudahka g |
| fokus | (sentrum) guovdásj guovdátj-; vær i ~ for interessen liehket berustime guovdátjin; (del av språklig budskap som avdenderen oppfatter som viktigst) tjalmostibme m, tjalmostahttem; sette ~ på tjalmostit |
| fokusere | tjalmostit, tjalmostahttet ht |
| fokusering | tjalmostibme m, tjalmostahttem |
| fold | (sammenfoldet flere ganger) gierdde rd; i tusen~ tuvsán gærddáj |
| folde | (~ sammen, én gang) máhtsastit tr.,(fl.ggr.) máhttsot hts tr.; (~ seg) máhtsedit intr.; (sammen~t) attr. máhtso, (sammen~t) adv. máhttsot; (bli ~t) máhttsasit; (~ hender) náhpodit, (~t, om hender) náhpo giedaj, adv. náhppot |
| fold | máhttse hts; mærŋos mærŋŋus-; (~ i klær)ladnja nj; (legge en ~ på) máhtsastit; (legge seg i ~, om papir, skinn etc.) máhttsasit |
| fole | svallje lj |
| folie | skoade |
| folk | 1(innbyggere i et land) álmmuk álmmug-, fuolkke lk; det samiske ~ sámeálmmuk -álmmug-; vårt ~ mijá álmmuk; alle ~ i verden divna álmmuk væráldin; en mann av ~et ulmusj álmmugis; herskerne og ~et ráddijiddje ja álmmuk; (etnisk gruppe) álmmuktjærdda rd*, almasjtjærdda rd*; 2(mennesker, personer) ulmutja el. almatja; treffe ~ ulmutjijt iejvvit; mye ~ var samlet ållo ulmutja lidjin tjoahken; ~et på gården sijda ulmutja; embets~ ámmátalmatja; (gjester)det kommer ~ ulmutja båhti; 3(~ som bor i grisgrendte strøk) giejvosårro (r'r); (~ som bor i nærheten el. i nærheten av hverandre) lahkaårro (r'r); (~ som bor i nærområdet) lagosårro (r'r), lahkaårro (r'r); (~ som bor på ei øy) suolluga; (~ som bor i en fjord) vuodnaårro (r'r) rr; (~ som bor i norge) vuonarijkaga; (~ som har bodd et sted over lang tid) iemeårro (r'r) |
| folkeaksjon | álmmukaksjåvnnå vn |
| folkeavstemning | álmmukjienastibme m |
| folkebibliotek | álmmukbibliotehkka hk, álmmukgirjjevuorkká rk |
| folkeboksamling | álmmukgirjjevuorkká rk |
| folkedans | álmmukdánssa ns; norske ~er vuona álmmukdánsa |
| folkedikt(n)ing | álmmukdiktim |
| folkedrakt | álmmukbivtas -biktas- |
| folkeeventyr | álmmuksubtsas -subttsas- |
| folkeforflytning | ulmusjsirddem |
| folkeforsamling | (valgt ~, tingmøte) álmmukdigge kk; (folkemøte) álmmuktjåhkanibme m |
| folkegruppe | álmmuk álmug-, álmmuktjærdda rd*; den samiske ~n sámeálmmuk -álmmug-; mange ~r muodda álmmuktjerda |
| FOLKEHAV | ulmusjfuovva v, ALMASJFUOVVA V |
| FOLKEHelse | álmmukvarresvuohta d |
| FOLKEHjelp | álmmukviehkke hk |
| folkehøgskole | álmmukallaskåvllå vl |
| folkekirke | álmmukgirkko |
| folkelig | (omgjengelig) væhttsá attr. væhttsás; ~ person væhttsás ulmusj |
| folkelynne | ulmusjvuohke g |
| folkemasse | (ulmusj)fuovva v, (ALMASJ)FUOVVA V |
| folkemedisin | dálkudibme m, álmmukdálkudbme m |
| folkemelodi | álmmuktjuojalvis ss s, álmmuklávla -lávllag- |
| folkemengde | ulmusjvehka g el. almasjvehka g |
| folkeminne | 1(folks minne) mujtto jt, ulmutjij mujtto; leve i ~t viessot ulmutjij mujton; 2(folkelig tradisjon) álmmukdáhpe b |
| folkemord | ulmusjmuorrodibmem |
| folkemusikk | álmmukmusihkka hk |
| folkemøte | álmmuktjåhkanibme m |
| folkemål | álmmukgiella l |
| folkeopinion | álmmuksidot -sidod- |
| folkeopplysning | álmmukåhpadus ss s |
| folkepark | álmmuksalljo lj |
| folkeparti | álmmukbelludahka g |
| folkerase | ulmusjmáddo tt, álmmukmáddo tt |
| folkeregister | álmmuklåhko g |
| folkerett | álmmukriektá |
| folkeskare | ulmusjfuovva v |
| folkeskikk | ulmutjahttem, ulmusjdáhpe b; vise ~ ulmutjahttet ht |
| folkeskole | álmmukskåvllå vl |
| folkeslag | álmmuk álmmug-; álmmuktjærdda rd*, almasj- el. ulmusjtjærdda rd*; til alle ~ divna álmmugijda; uralsk ~ urálalasj álmmuktjærdda; (type mennesker) ulmusjtjærdda rd*; et traust ~ stádes ulmusjtjærdda |
| folkesnakk | (slarv) skuoldar skuolldar-, dublle bl |
| folkesort | ulmusjtjærdda rd*, almasjtjærdda rd* |
| folketall | álmmuklåhko g, almasjlåhko g, ulmusjlåhko g |
| folketelling | álmmuklåhko g, ulmusjlåhko g; ved ~en i 1856 álmmuklågon jagen 1856 |
| folketing | álmmukdigge kk |
| folketom | (øde) ávtas ávttas- attr. ávtas; (øde og ~t område) diedjam; (tom) guoros guorrus- attr. guoros; ~me områder (som er lite tilgjengelig) diedjama el. ávtas duobddága; ~me hus guoros goade, goade gånnå aktak ij åro |
| folketradisjon | álmmukdáhpe d |
| folketro | álmmukåssko sk; (tradisjoner og skikker) dijdda jd, (utøve ~) dijdastallat l |
| folketrygd | álmmukoadjo j |
| folkevalgt | álmmukválljidum; ~e representanter álmmukválljidum ájrrasa |
| folkevett | dájddo jd |
| folkevilje | álmmuksidot -sidod- |
| folkevise | álmmuklávla -lávllag-, álmmukvijsso js |
| folkevond | moarrá (r'r) attr. moarrás (r'r); ~ stut moarrás vuoksá |
| folkevrimmel | (ulmusj)suohkadis ss s |
| folklore | álmmukdáhpe b |
| folksom | her er det ~t dánna lidjin ållå ulmutja |
| fomle | (te seg klosset med hendene) boalbbulit |
| fond | foannda nd*, ruhtavuorkká rk |
| fonem | fonebma m |
| fonetikk | jiednaoahppa hp*, fonetihkka hk |
| fonetisk | fonehtalasj ttj |
| fonologi | fonologija |
| font | foannta nt* |
| fór | (~ på innsiden av klesplagg) diesŋár diessŋár-; (sy ~) diesŋardit |
| forakt | álbedibme m, álbádus ss s; vise ~ álbedit |
| forakte | álbedit, badjelgæhttjat htj*; (ikke bry seg om) berustit; ~r du hans uendelige store godhet i gus berusta suv gietjedis buorrevuodas |
| foranderlig | målsudahkes målsudahkká- attr. målsudahkes |
| forandre | rievddadit; (bli ~t) rievddaduvvat v; (~ litt) rievddadasstet st; (~ til noe annet)ietjájduhttet ht; (~s, ~ seg) rievddat vd,ietjájduvvat v |
| forandring | rievddadibme m, rievddadus ss s, ietjájduhttem, rievddam |
| forankre | 1 rieggit; ~ en båt vanntsav rieggit; 2(binde) lássit (s's), tjadnat n; ovef: tjadnat n; ~t i samekulturen sámekultuvrraj tjanádum |
| forankring | tjanástahka g |
| foranledning | (grunn) sivva v |
| forannevnt | nammadum |
| foranpp., adv. | åvdån, ~ døra uvsa åvdån; åvddåj; sett den ~ inngangen bieja uvsa åvddåj; åvddålij; hun stilte seg ~ meg tjuottjadij muv åvddålij;åvddålin,sitte ~ i bilen tjåhkkåhit åvddålin bijlan, bilen ~ bijlla åvddålin |
| forarbeid | åvddåbarggo rg, álggo lg, álggobarggo rg |
| forargelse | (irritasjon) moassje sj, (vrede) moarre |
| forargetr. | moarádahttet ht, moaráduhttet ht, suhttadit, moassjodit; (bli ~t) måssjat sj (3.p.sg. moassjá), moassjot sj (3.p.sg. måssju), suhttat ht; (bli plutselig ~)moasjádit; (bli ~t på hverandre, bli uvenner) vasjudit; (bli smått ~t på noen; føle mishag el. motvilje mot noen) måsstot st;(drive å ~)nálsodit, moassjodit; (~t, irritert) moasjen, moaren, suhton |
| forbanne | garrodit |
| forbannelse | garro r, garrodibme m |
| forbarme | (~ seg over noen) ármmálasstet st, ármmedit, ármmidit; ~ deg over dem ármmálaste sijáv; ~ seg over oss ármmedit el. ármmálaste mijáv |
| forbarmer | ármmálasste |
| forbause | alvaduhttet ht, oavddot vd; ingenting ~r meg lenger ij mige das muv alvaduhte; (bli ~t) alvaduvvat v, oavddut; (~nde) alvadahtte |
| forbauselse | alvaduhttem, oavdduhibme m |
| forbedre | buoredit, báredit; ~ resultatene båhtusijt buoredit; ~ seg báredit ietjas; (~s) buoreduvvat v |
| forbedring | buoredibme m; forslag til ~ oajvvadus buoredibmáj; har du ønske om ~ eller endring le gus dujna miella majdik buoredit ja rievddadit; (~, omvendelse) buorádus ss s, buorránibme m; være i den tilstand at en vil gjøre ~ liehket buorránime loamen; (endring) rievddadibme m |
| forbehold | (med ~ om, på det vilkåret) dajna gájbbádusájn |
| forbeholde | jeg ~r meg meg retten til å lese igjennom teksten mån gájbbedav tevstav låhkåt; dette er forbeholdt noen få dat la ávkken dåssju gallegattjajda |
| forberede | 1(planlegge) gárvedit, gárvvidit; (~s) gárvvánit, gárvviduvvat v; ~ en konferanse gárvedit konferánsav; 2refl. (instille); ~ seg gárvedit ietjas; ~ seg på å dø gárvedit ietjas jábmemij; ~ seg mentalt mielastuvvat v |
| forberedelse | (betegner selve handlingen) gárvedibme m; tid til ~, ~stid gárvedimájgge jg |
| forberedelsesarbeid | gárvedimbarggo rg |
| forbifart: | i ~en vásedijn |
| forbigå | (ved utdeling) gåppset ps, gåppsådit; (bli ~tt) gåppsut, gåpsudallat l |
| forbigående | (om sykdom, plage etc.) bajes-; ~ sykdom bajesvihke g |
| forbilde | åvddågåvvå v |
| forbinde | (bandasjere) gurppit; (knytte sammen) tjadnat n |
| forbindelse | (sammenheng) aktijvuohta d; i ~ gáktuj; i den ~ dan gáktuj, dan aktijvuodan; han hadde ~ med N.N. sån lij oahpes N.Najn.; hun hadde ~r til Sverige sujna lidjin oahppása Svierigin; (fellesskap) akisasjvuohta d; tysfjerdingene hadde også ~ med hamarøyværingene divtasvuonagijn lij aj aktisasjvuohta hábmervierigij; (kjemisk ~) avtastus ss s |
| forbinding | gurpas gurppas- |
| forbi | pp., prp, adv.vásuk, vajuk, vajus; (om prøvelse, fristelse) mieddel(a); gå ~mieddel mannat; (tett ~)bálldal(a) adv. pp. prp.; gå forbi bálldala vádtset; (skyte ~)bálldala vuohtjet; (gå el. fare ~) vásset s; (la gå el. fare ~) vásedit; (gå el. fare ~ i hast) vásselit; (her ~, om bevegelse) dággu adv., (der ~, om bevegelse) daggu adv.; (pile el. smette ~,som man bare ser skimt av)livkedit, livkkalit; (fare EL. SUSE raskt av gårde el. ~) sjuvgedit, (om fl.) sjuvgadit; (gjøre det ~, om forlovelse) hæjttalit |
| forbli | (bestå) bissot s, årrot r; la henne ~ i den troen årrus dan jáhkon, jáhkkus; (bli igjen) báhtset ts; (~ på stedet el. et steds) bissánit, bisánit, bisijdit; når han for et steds så forble han der gå vuolgij juosik de bisijdit dåhku |
| forblinde | tjalmeduhttet ht; bli ~t tjalmeduvvat v |
| forbløffe | alvaduhttet ht; bli ~t alvaduvvat v |
| forblåst | biekkos bieggus- attr. biekkos, ~ sted biekkos sadje; (~ terreng, med lite snø) spåddnå dn |
| forbokstav | álggobokstávva v |
| forbrenne | buollet intr., boalldet ld tr.; (skade seg ved brenning el. varme) buolatjit, han ble stygt forbrent vastet buolatjij; (~s) buollet, boaldeduvvat v |
| forbrenning | buollem, (oppbrenning) boalldem |
| forbrenningsanlegg | boalldemásadus ss s |
| forbruk | (av penger, varer etc.)gållådibme m; (~ av penger) ruhtagållådibme m |
| forbruke | gållådit, gålådit tr.; (bruke opp) loapptet pt |
| forbruker | gållådiddje |
| forbrukerombud | gållådiddjijoahttse hts |
| forbrukersamfunn | gållådiddjesebrudahka g |
| forbrytelse | vierredahko g, bahádahko g |
| forbryter | vierredahkke, bahádahkke |
| forbryte | vierev dahkat |
| forbud | buorggo rg, buorgulvis ss s; besøks~ guossidimbuorgulvis; legge ned ~ mot noe buorggot rg |
| forbuden | buorgoduvvam |
| forbudsskilt | buorgulvisgalbba lb |
| forbund | 1(avtale om samarbeid) lihtudibme m; inngå ~ med lihtudit, lihtudallat l; 2(pakt, overenskomst) lihtto ht; gamle ~et (i bibelen)oABME LIHTTO; 3(organisasjon)fag~ fáhkasiebrre, riks~ rijkasiebrre |
| forbundsfelle | lihttoguojmme jm |
| forby | buorggot rg, tsaggat kk tr., gielldet ld*; (frarå) biehttot ht; min samvittighet ~r meg det muv oamedåbddo buorggu muv dassta; bigami er forbudt ved lov bigamija le buorgodum lága baktu; det er forbudt å tråkke på plenen ij la loahpe rásijt duolmmot; s. et forbudt område buorgulvisbájkke jk |
| forbønn | åvdåsråhkålvis ss s; (gå i ~ for) åvdås råhkådallat; han gikk i ~ for dem sijá åvdås råhkådaláj; menighetens ~ tjoaggulvisá åvdåsråhkålvis |
| fordampe | svielastit |
| fordel | ávkke vk; til ~ for ávkken; ha, dra ~ av ávkkit; (som byr på ~er) mávsán attr. mávsánis; (med ~) beras;burde med ~ ha kommet beras luluj boahtet |
| fordele | juohket g; juogadit; (~ seg) juohkusit, juohkásit; (bevilge) juollodit; (~s) juogeduvvat v, juogaduvvat v |
| fordeling | juogadibme m; juohko g; (bevilgning) juollodibme m; (~ av midler) ruhtajuogadibme m; (~ av penger) ruhtajuollodibme m |
| forderv | bæjssko sk |
| forderve | biejsstet jst*; bli ~t bæjsstanit, ~s bæjsstut |
| fordervelse | bæjssko sk, bæjssto jst |
| fordi | danen gå, dan diehti gå |
| fordoble | gærdodit, guovtegerdagahttet ht; (~s) gærdoduvvat v, guovtegerdagahteduvvat v; (~s, øke dobbelt opp) lassánit guovtegærddáj |
| fordom | (åvddå)gáddo tt; motvirke ~mer gáttojt vuosteldit; (ha ~mer mot noen) gáddalit |
| fordomsfri | gáttodibme m attr. gáttodis; en ~ vurdering gáttodis árvustallam |
| fordomsfull | gáddális |
| fordragelighet | (fred og ~) semasvuohta d |
| fordre | (kreve) rávkkat vk, gájbbedit |
| fordreie | bådnjåt nj |
| fordring | rávkalvis ss s, gájbbádus ss s |
| fordringsløs | tjáhket tjáhked- attr. tjáhkedis; et ~ menneske tjáhkedis ulmusj |
| fordrive | (om tid) gållådit el. gålådit tr.; la tiden gå, ~ tiden ájgev gållådit el. gålådit; (~ tiden med atspredelse) ájidallat l |
| fordufte | gáhtot d; (~, den ene etter den andre, el. om flere) gádudit |
| fordum | (i ~) dålen; (minnene fra ~) mujto dålutjis |
| fordums | (~ venner) dålusj rádna, rádnatja dålutjis; (i ~ tid) dålen |
| fordunkle | (gjøre dunkel) gæmodit |
| fordype | tjiegŋodit |
| fordypning | (i terrenget)liehke g (ill. læhkáj);(~ i fjell, ofte bueformet) slieŋŋge ŋg; (trang ~) skoarro r; (grop) rågge kk; (det å fordype seg f.eks. faglig) tjiegŋodibme m; (lage ~, utvide et hull) tsisskot sk |
| fordypningsfag | tjiegŋodimfáhka g |
| fordyre | divrrodit |
| fordyrelse | divrrádus ss s |
| fordømme | 1(dømme) duobbmit; (bli fordømt) duobbmidallat l (+ill.); 2(klandre) lájttet jt |
| fordømmelse | duobbmo bm |
| fordøyelig | suoldodahtte |
| fordøyelsesbesvær | suoldudakvájvve jv |
| fordøyelsessystem | suoldudakoalle l |
| fordøyelse | suoldudahka g |
| fordøye | suolldot ld intr., suoldodit tr. (~s) suolldut, suldoduvvat v |
| fóre | (sy fór) diesŋardit |
| fore | biebbmat bm; ~ hestene biebbmat hestajt; (fl., fl.ggr. el. over tid) biebmadit; (~s) biebmaduvvat v, biebmadallat l |
| forebringe | åvddånbiedjat j, åvddånbuktet vt |
| forebygge | hieredit, duostudit |
| foredle | (bearbeide) gárvedit, dahkat d |
| foredling | gárvedibme m |
| foredrag | lågådallam, sárnos sárnnusa-; (holde ~) lågådallat l, sárnnot rn |
| foredragsholder | lågådalle (l'l) |
| foredragsrekke | lågådallamrájddo jd |
| foredra | åvddånbuktet vt, lågådallat l |
| forefinnes | gávnnut |
| foregangskvinne | njunnjusj njunnjutj- |
| foregangsmann | njunnjusj njunnjutj- |
| foregå | dåmadit, dáhpáduvvat v; hvordan ~r undersøkelsen? gåktu guoradallam dåmaduvvá el. dáhpáduvvá?, hva er det som ~r her? mij dánna dáhpáduvvá |
| foregående | åvdep åvdebu- attr. åvdep; attr. åvdebusj; ~ dag åvdep biejve; s. i det ~ har vi behandlet ... åvdebut lip giehtadallam ... |
| forekomme | (hende) dáhpáduvvat v; (finnes) gávnnut |
| forekomst | gávnos gávnnus-; (spredte ~er av) bådos attr.; spredte ~er av moltebær, litt molter her og der bådos láttaga |
| forelder | æjgát æjgád-; (den ene ~) æjgátbielle l; bli foreldre æjgádin sjaddat |
| foreldes | boarásmuvvat v, oabmot m ; tingene ~ gávne åbmu |
| foreldet | oames oabmás- attr. oabme; (bli ~) oabmot m, boarásmuvvat v; lærebøkene blir fort ~ oahppogirje ruvva åbmu |
| foreldrefradrag | æjgátgæsos -gessus- |
| foreldregenerasjon | æjgátbuolvva lv |
| foreldreløs | oarbes oarbbás- attr. oarbes; ha omsorg for de ~e oarbbásijt huksat |
| foreldremøte | æjgáttjåhkanibme m |
| foreldrenettverk | æjgátværmádahka g |
| foreldrerepresentant | æjgátåvdåstiddje |
| foreldreresamtale | æjgátságastallam |
| foreldreråd | æjgátráde |
| foreldreundersøkelse | æjgátguoradallam |
| foreldreutvalg | æjgátjuogos -juohkus-, æjgátnammadus ss s |
| forelegg | (bot) sáhkko hk |
| forelese | lågådallat l, (~s) lågådaláduvvat v |
| foreleser | lågådalle (l'l) |
| forelesning | lågådallam |
| forelesningsrekke | lågådallamrájddo jd |
| foreligge | gávnnut, liehket sadjihin; det ~r ingen sikre bevis e gávnnu makkirak alma duodastusá; en skriftlig arbeidsavtale skal ~ snarest mulig tjálalasj barggosjiehtadus galggá liehket sadjihin nav ruvva gå máhttelis |
| forelske | (seg i noen el. noe; med ill.) gierrot r, gijnnat jn; (bli ~t i hverandre) gierudit; (bli, være ~t) gierrot r; hun er ~t sån la gierrum |
| forelskelse | gieresvuohta d, den første ~n vuostasj gieresvuohta |
| foreløpig | båddåsasj ttj; adv. båddåsattjat; ~skatteberegning båddåsasj værromerustallam; inntil videre gåjt dal ájn; ~ er det bare gjetninger da li gåjt dal ájn várudisá |
| forene | aktidit; (~s) aktiduvvat v, aktánit; med forente krefter væhkkálakkoj, aktan adv.; noe som er forent aktidibme m |
| forening | siebrre br; samisk ~ sáme siebrre |
| foreningsmøte | siebrretjåhkanibme m |
| forenkle | (gjøre lettere) álkkebun dahkat, oanedit, giehpedit |
| forenkling | oanedibme m |
| Forente Nasjoner (FN) | Aktidum Nasjåvnå (AN) |
| foresatt | åvdåstiddje; foreldre eller andre ~e æjgáda jali ietjá åvdåstiddje |
| foreslå | oajvvadit; (bli ~tt) oajvvaduvvat v; (~ el. sette en del vilkår) ævtodit |
| forespørre | gatjádit |
| forespørsel | gatjálvis ss s; det har kommet en del forespørsler boahtám li muhtem gatjálvisá; rette en ~ til noen gatjádit |
| forestille | (presentere, vise fram) vuosedit; (framstille) gåvvidit; (refl. tenke seg) ájádallat l, du kan vel ~ deg hvordan det blir ájádalá gåktu sjaddá |
| forestilling | (framføring) vuosádus ss s; (framstilling) gåvvidibme m; (psyk: tanke, idé) ájádus ss s, ájádallam; jeg har ingen ~er om dette ælla mujna makkirak ájádusá dan birra el. hárráj |
| forestillingslandskap | ilmme lm |
| forestillingsverden | ájádusiellem |
| forestående | boahtte; ~ møte boahtte tjåhkanibme |
| forestå | tjuottjodit, háldadit |
| foreta | dahkat g, det er ikke så mye å ~ seg her ij la dánna nav ållo dahkat; leve uten å ~ seg noe ájdá viessot; (forøvrig konstrueres setninger med foreta på ulike måter), ~ navneopprop namájt tjuorvvot; ~ votering jienastit |
| foretagende | doajmma jm*; lykkes med sine ~r vuorbástuvvat ietjas dåjmaj |
| foretak | dåjmadahka g |
| foretakende | doajmma jm*; lykkes med sine ~r vuorbástuvvat ietjas dåjmaj |
| foretaksom | doajmmel attr. doajmmelis, dåjmalasj ttj |
| foreteelse | dáhpádus ss s; en sjelden ~ vuorjjás dáhpádus |
| foretrekke | sihtat d, válljit; ville vært å ~ luluj buorep |
| forevige | ihkájduhttet ht; (bli ~t) ihkájduvvat v, ihkájduhteduvvat v; den er ~t dat le ihkájduhtedum |
| forevigelse | ihkájduhttem |
| forevise | vuosedit |
| forfall | (tilbakegang) bæjssko sk, bæjssto jst; (forfallsdag) máksembiejvve jv, máksemájggemierre r |
| forfalle | bæjsstut, bæjsstanit; (råtne, om hus) miesskat sk |
| forfall | ha lovlig ~ loabálasj sivva bessat; gyldig ~ låbijn bessat el. gáhtot, loabálasj gáhtom; ugyldig ~ loabe dagi bessat el. gáhtot |
| forfallsdag | (maŋemus) máksembiejvve jv, máksemájggemierre r |
| forfalske | sválsskit, vieredit |
| forfar | ájttek ájtteg-, máttaráhttje htj, máttaráddja dj; våre forfedre mijá ájttega |
| forfatter | girjjetjálle (l'l), tjálle (l'l) |
| forfatterrett | tjálleriektá (l'l) |
| forfatterskap | tjállem, tjállemdoajmma jm*, tjála tjállag-; kjenne Bjørnsons ~ dåbddåt Bjørnsona tjállagijt |
| forfatte | tjállet l |
| forfedre se forfar | |
| forfekte | tjuottjodit |
| forfengelig | (tom) dåssjåniddje, dåssjes; adv. dåssjåj; et ~ håp dåssjes dårvvo; (pyntesyk) tjævllá attr. tjævllás; være el. opptre ~ tjævlástallat l; adv.tjævllát |
| forfengelighet | tjævlludahka g, tjævllásvuohta d, tjievlle vl |
| forferde | alvaduhttet ht; (bli ~t)alvaduvvat v, alvvusit, ballát (l'l), suorgganit; man skal ikke bli ~t ulmusj ij galga alvaduvvat; (være ~t over noe, ved å snakke om det) fuohkkit |
| forferdelig adj. | sieldes sælldás- attr. sieldes; siellde ld attr. siellde; alvvá attr. alvvás; attr. alvos; et ~ vær sieldes dálkke; det er ~ ... siellde le ...; ~ ting skal komme til syne alvos ássje bihkusij |
| forferdelig adv. | alvvusit; alvot; alvvát; sælldát; sieldesláhkáj; alvosláhkáj; gradsadv. sieldes |
| forferdelse | alvva lv; alvosvuohta d; bli grepet av ~ ballát (l'l), suorgganit |
| forfine | tjábbit, tjáppedit |
| forfjamset | iehpedájon |
| forfjor | i ~ dån åvdep jage |
| forflytning | sirddem |
| forflytte | sirddet rd, sirdedit; bli ~t til et annet sted sirdeduvvat ietjá sadjáj; skal vi ~ oss galggap sirddelit |
| forfordele | gåppset ps, gåppsådit; (bli forfordelt) gåppsut, gåpsudallat l |
| forfriske | væddjádit |
| forfriskning | væddjádis ss s |
| forfrossen | sjuvtjaguvvam |
| forfryse | (om kroppsdeler)sjuvtjaguhttet ht; (bli forfrosset, om kroppsdel) sjuvtjaguvvat v |
| forfrysning | sjuvtjaguhttem, sjuvtjagibme m |
| forfraadv. | åvddålis, han kom ~ bådij åvddålis; (fra begynnelsen) álgos, vi begynte ~ álgijma álgos |
| forfølge | doarredit, doarrádallat l; doalvodit; de forfulgte de kristne ristagisájt doarrádallin; (bli forfulgt) doarrádaláduvvat v; (~,om hund, ulv) oagodit; (~ fl.ggr. el. til stadighet, om hund, ulv) oagodallat l; (~ hit og dit)ågudallat l frekv.; (~ på ski) tjuojgadit; ~ en sak, bringe for retten ássjev riektáj doalvvot |
| forfølgelse | doarrádallam, doalvodus ss s |
| forfølger | doarrádalle |
| forførelse | tjáddjidus ss s, tjáddjidibme m; mange slags ~r moattelágásj tjáddjidime |
| forfører | tjáddjididdje, tjáddjijiddje |
| forføre | tjáddjit, tjáddjidit; (la seg ~) loaggasit, tjáddjidahttet ht; (~nde) tjáddjididdje, tjáddjijiddje |
| fór | fåvrrå vr, biebbmo bm; (~ i vårknipa til små- og storfe, kokt av tang, fiskhoder o.l.) liebma m |
| forgangen: | minner fra en ~ tid mujto ájges mij le vássám; lengst forgagne tider ájge ma li vássám |
| forgifte | sielggit; bli ~tsielggiduvvat v, sælgganit |
| forgiftning | sælgganibme m |
| forgjengelig | dåssjåniddje; ~e verdier dåssjåniddje árvo |
| forgjengelighet | dåssjånibme m (s'sj); alt ble lagt under ~en gájkka dåssjånime vuolláj biejaduváj |
| forgjeves | dåssjedibme m attr. dåssjedis, vi arbeidet ~ dåssjedibmáj bargajma, et ~ forsøk dåssjedis gæhttjalibme; adv. dåssjåj (s'sj), dåssjen (s'sj), dåssje diehti; han har ikke levd ~ sån ij la dåssjåj viessum; han er ikke dø ~ sån ij la dåssje diehti jábmám |
| forglemmelse | vajálduhttem |
| forglemme | vajálduhttet ht; (legge igjen el. ~ bort noe)hælbbadit; (~s, bli glømt) vadjáluvvat v +ill.; vajálduhteduvvat v |
| forgodtbefinnende | gávnadit, buorren gávnnat; handleetter eget ~ dåmadit gåktu iesj gávnat |
| forgreine | (~ seg) suorggot rg, suorgudit; ~t suorek suoreg- attr. suoregis |
| forgreiningsrør | suorggebåhttså hts |
| forgreining | suorgge rg; suorek suoreg- attr. suoregis; suorre r |
| forgripe | (antaste) illastit, vahágahttet ht el. vaháguhttet ht; (~ seg seksuelt) råhtsatjit |
| forgylle | gållit (l'l), (la ~, få forgylt) gålledit (l'l) |
| forgå | dåssjånit (s'sj), håhkkånit, jábmet m; himmel og jord skal ~ almme ja ednam galggá dåssjånit, vi holdt på å forgå av tørst vargga jámijma gåjkos; noe som aldri tar slutt el. ~r nåhkåmahtes nåhkåmahttá(s)- attr. nåhkåmahtes |
| forgårs | i ~ åvdep biejve |
| forhale | (drøye ut) vihpadit,vibádit; (bremse) gåtsadit; (forsinke) maŋedit |
| forhale | njuohpat b |
| forhandler | sjiehtadalle |
| forhandle | sjiehtadallat l, sjiehtadit |
| forhandling | sjiehtadallam; (~sresultat) sjiehtadallamboados -båhtus-, (~sleder) sjiehtadallamjådediddje |
| forhaste | (~ seg) gáhtjadit el. ilá gáhtjadit |
| forhekse | skieddit; hvem har ~t dere? guhti le dijáv skieddim?; (bli ~t) skieddiduvvat v, ijmmut, ijmmudallat l |
| forheng | åvddågåbtjås -gåbttjås-; ~t i tempelet tiempellåvda -loavddag- |
| forhenværende | åvdep, hans ~ kone suv åvdep áhkká |
| forherde | garrastuhttet ht; (bli hard el. ~t) garrastuvvat v |
| forherdelse | garrastuhttem |
| forherlige | herlugahttet ht; bli ~t herluguvvat v |
| forhindre | hieredit; jeg ble ~t fra å komme hiereduvviv boahtemis; jeg ble heftet og derfor ble jeg forsinket árrusiv ja dajna maŋŋuniv; ~ ved å gå i møte el. ta forhåndsregler duostodit |
| forhindring | hieredus ss s, (noe som oppholder el. hefter) (h)árenis ss s el. (h)árinis ss s |
| forhistorie | åvddåhiståvrrå vr, álggo lg |
| forhjul | åvddåjuvlla vl |
| forhold | 1(omstendighet) dille l, vijor vidjur-; hvordan er ~ene nå? gåktu l dille dálla?; jeg vet ikke hvordan det ~er seg iv diede gåk le vijor; få en bedre oversikt over ~ene oadtjot buorep gåvåv vidjurijs; i ~ til samisk språk sámegiela vidjurij gáktuj; (sak) ássje (s'sj) ssj, det ~et berører jeg ikke dav ássjev iv duohta; en del ~ som fremmer undervisningen muhtem ássje ma åhpadimev åvdedi; (i en sak, mulighet) máhttelisvuohta d, legge ~ene til rette máhttelisvuodajt gárvedit; 2(forbindelse); de har et dårlig ~ seg imellom sij e rat ájgás boade; ha et godt ~ til arbeidskameratene sine buoragit ájgás boahtet barggorádnaj; de to har et avhengighets~ såj libá tjanádum nubbe nubbáj; stå i ~ til (ha seksuell forbindelse) bielmmadit; de har hatt et ~ (seksuell samkvem) såj libá bielmmadam; 3(proporsjon, samsvar); i ~ til vuoksjuj, gáktuj pp.,det passer for dere (deres ~) dát hiehpá dijá vuoksjuj;jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dere dijá gáktuj lav árrusam; resultatet står ikke i ~ til innsatsen boados ij le mige rahtjamusá gáktuj; (som hører til et ~ mellom noe(n) gasskasasj ttj; (~ mellom) gasskavuohta d |
| forholde | (opptre, handle); det ~r seg slik ássje l nav; ~ seg taus årrot sjávot; hvordan det enn ~r seg (med det) vájku gåktu ássje le; hvordan ~r det seg med ... gåktu le ...; hvordan ~r det seg med dette? gåktu le dán ássje hárráj?; hvordan skal vi ~ oss til dette? gåktu dájna ássjijn dåmadit? gåktu dán ássjen el. ássje hárráj dåmadit; dette er en realitet vi må ~ oss til dát le almmavuohta/ássje majt hæhttup vieledit; vi må ~ oss til den saken hæhttup dav ássjev vieledit; i et moderne samfunn er det nødvendig å kunne ~ seg til ulike medier ådåájggásasj sebrudagán le dárbulasj máhttet dåmådit duov dáv mediav |
| forholdsvis | viehka (fork. viek); huset er ~ stort goahte l viek stuorak |
| forhud | åvddånáhkke hk, åvddåilltje ltj |
| forhøre | åtsådit, gatjádallat, jæsskot sk, guláskuddat tt; ~ seg om noe vidjurit åtsådit |
| forhøye | aledit tr.; ~ prisen hattev aledit; (~ litt) aledasstet st; (øke, forlenge) guhkedit; straffen ble ~t stráffa guhkeduváj |
| forhøyelse | aledibme m, lasádus ss s, lassánibme m |
| forhøyning | (platting o.l.) låptudis ss s; (liten ~ i terrenget) dievástahka g; (~ på fjellslette)noallta lt*; (ryggformet ~) tjårro r; (pukkel, pukkelformet) tjåggŋe gŋ; (kul) tjåssne sn |
| forhånd | (på ~) árabut, åvdebut; ~sstemme árabut jienastit; ~sutfylt åvdebut dievdedum; (tidligere) åvddåla, ådno, åvdebut, (i god tid) ájge bále |
| forhåndsbestille | ájge bále el. árabut diŋŋgut |
| forhåndsstemme | árabut jienastit |
| forhåndsstemmegivning | árabut jienastibme |
| forhåne | bilkkedit, dielbestit, delbastit |
| forhåpentlig: | det tar ~ ikke så lang tid iv má guhkijt dárbahittja vuorddet, doajvov iv guhkijt dárbaha vuorddet |
| forhåpentligvis | doajvodahtte, má (+potensialis); ~ vil den beste vinne vuojtisj má buoremus; ~ kommer de ikke e má båditja |
| forhåpning | (håp) doajvvo jv, dårvvo rv; (forventning) vuorddemus ss s; det knytter seg store ~er til prosjektet stuorra vuorddemusá li prosjæktaj; (uten ~) doajvodibme m attr. doajvodis, dårvodibme m attr. dårvodis; (ha ~ om) doajvvot jv, vuordatjit; (gjøre seg ~er) vuorddet rd; gjør deg ingen ~er ale majdik vuorde |
| forjette | jáhttet, det ~de land jáhtedum lánnda |
| forjettelse | jáhtto ht, loahpádus ss s |
| forkant | (i ~), overf. åvddålin, være i ~ liehket åvddålin |
| forkaste | hilggot lg, hilgodit; (~s) hilgoduvvat v; noe som er ~thilgodus ss s el. hilgudis ss s |
| forkjøle | (være forkjølt) snuobas liehket; (bli forkjølt) snuobas sjaddat |
| forkjølelse | snuohpa b |
| forklarelsesberg | tjielggidumvárre r |
| forklarer | tjælggár; bibel~ rámáttjælggár |
| forklare | tjielggit; kan du ~ dette máhtá (gus) dav tjielggit; hun er flink til ~ sån le tjiehppe tjielggitjit; (gjøre noe begripelig for noen) buojkodit intr.; buojkodahttet ht tr.; (~ nøye) dárkkelit tjielggit, bagádallat l; (bli forklart, ~s) tjielggiduvvat v; det kan ikke ~s dat ij máhte tjielggiduvvat; (~ del for del,~ i minste detalj) smájvvit, smájvváj tjielggit; (~s del for del,~ i minste detalj) smájvviduvvat v |
| forklaring | tjielgadus ss s, tjielggidus ss s; (begrep) buojkuldahka g |
| forkle | (klesplagg) firkal firkkal- |
| forkludre | måjvvit |
| forkontor | åvddåkontåvrrå vr |
| forkortelse | oanedibme m, oanádus ss s |
| forkorte | oanedit; ~soaneduvvat v |
| forkorting | oanedibme m, oanádus ss s |
| forkrympet | snarrek snarreg- attr. snarregis |
| forkunnskap | åvddåmáhtto ht, iememáhtto ht; ~skrav iememáhttogájbbádus ss s |
| forkurs | åvddåkurssa rs |
| forkynne | 1(kunngjøre) sárnnot rn, guládit, guládahttet ht; ~ dommen duobmov sárnnot; 2(preke) sárnnedit; ~ evangeliet evangeliumav sárnnedit |
| forkynnelse | sárnne rn, sárnnedibme m |
| forkynner | sárnnediddje; (Forkynneren tidl. Predikeren, bok i Det gamle testamente) Sárnnediddje |
| forlag | girjjealmmudahka g, almmudahka g; ~ssjef almmudakoajvve jv, ~svirksomhet almmudakdoajmma jm* |
| forlange | (kreve) rávkkat vk; (om pris)tsæhkkat hk; hvor mye forlangte han/hunman ålov tsehkaj; (~ en pris) tsæhkkalit |
| forlangende | rávkalvis ss s; framsette et ~ buktet rávkalvisáv |
| forlate | 1(dra bort fra) guodet, mannat n, vuolgget lg; han forlot alt og fulgte ham gájkka guodij ja tjuovvolij suv; han forlot kone og barn guodij áhkáv ja mánájt; han forlot stedet manáj badájnis; dere skal ikke ~ byen, men vent ... allit stádas vuolge, ájnat vuorddit ...; 2(skille lag) sirrat r intr., han forlot dem der og reiste tilbake til Finland danna sijás siráj ja Suobmaj máhtsaj; 3(tilgi) luojttet ándagis(saj), forlat oss vår skyld luojte midjij suttojdimme ándagis(saj) |
| forlatelse | ándagisluojttem; tilsi en syndenes ~ sárnnedit suttojt ándagissaj, få ~ oadtjot ándagis(saj) luojtedum, be om ~ ándagis råhkålit el. ádnot |
| forlatt | guodeduvvam, hiejteduvvam; hiejttet jt*; hun var forlatt av sin mann sån lij hiejteduvvam ålmmåstis; et ~ skip háksa majt lidjin guodám, hæjttoháksa vs; (ensom og ~, foreldreløs) oarbes oarbbás- attr. oarbes; kjenne seg ensom og forlatt dåbddåt ietjas oarbbásin; (øde og forlatt) ávtas; et sted som er øde og ~ ávtas bájkke |
| forlede | hullit (l'l); (føre på avveie) tjáddjit, tjáddjidit; (lokke) loagget kk (3.p.pret.sg. låkkij); (la seg forlede, bli lokket) loaggasit, hullármasstet st |
| forleden | dån biejve; ~ dag åvdep biejve |
| forlegen | hebas hehpas- attr. hebas; (bli ~) hehpanit, (gjøre noen ~) hehpaduhttet ht; (føle seg forlegen, om barn) jieppadit |
| forlegenhet | 1(knipe) vuorrádis ss s, vuorrádisvuohta d; sette en i ~ vuorrástuhttet ht; komme i ~ vuorrástuvvat v; 2(sjenanse) hebasvuohta d; rødme av ~ ruopsudit hebasvuodas |
| forlegge | (legge bort) biedjalit |
| forlegger | (utgiver) almodiddje |
| forlenge | (gjøre lengre) guhkedit; (~s) guhkeduvvat v; (videreføre)joarkket rk; (~ ved å føye til el. felle inn et nytt stykke) sjoappkat pk*, sjoapptjat ptj*; (~s, videreføres) joarkkasit, joarkeduvvat v; (noe å ~ med) guhkádis ss s; (~de arm) giehtaguhkádis ss s; være en annens ~de arm liehket nubbáj giehtaguhkádissan |
| forlengelse | guhkedibme m, (stykke, lengde) joarkka rk* |
| forlenger | (noe å forlenge med) guhkádis ss s |
| forlike | såbadit; kaus. såbadahttet ht; (bli forlikt) såhpat b; (person som ~r) såbadiddje |
| forliksråd | såbadimráde |
| forlik | såbadibme m, såbadahttem; (resultat) såbadus ss s; få i stand ~ såbadahttet ht |
| forlise | (grunnstøte) tsoahkkut, (synke) vuodjot j |
| forlokke | hullit (l'l), det virker ikke særlig ~nde ij dat åvvånis hulli |
| forlove | (~ seg)giládit; (~t) giládum |
| forlovede | (mann) irgge; (kvinne) moarsse |
| forlovelse | giládus ss s |
| forlovelsesgave | gille l |
| forlovelsesring | giládussuormas -suormmas- |
| forlyste | (~ seg) hávsskudallat l |
| forlystelse | hávsskudallam, hávsskudahka g, suohtastallam |
| forlystelsessted | hávsskudallamsadje j |
| forløp | (gang; konstrueres med verbene vásset, mannat); etter en tids ~ gå ájgge lij vássám; kurven har et rett ~ kurvva manná njuolgga; (utvikling) åvddånibme m (konstrueres også med verbene åvddånit, mannat); sykdommens ~ skihpudagá åvddånibme; handlings~ dáhpádusá åvddånibme |
| forløpe | (gå) vásset s; noen år var forløpt nágin jahke lij vássám; (~ hastig, om tid) vásselit; (gå el. ~ litt, om tid)duobbánit; (utvikle seg) mannat n, åvddånit; alt forløp som ventet gájkka manáj gåktu vuordedahtte |
| forløpen | (det forløpne år) vásse jahke |
| forløse | 1(frelse) lånestit; (~s) lånestuvvat v; 2(bli forløst dvs. føde) guoktánit |
| forløser | lånestiddje; kristus vår ~Kristus mijá lånestiddje |
| forløsning | (frelse) lånestibme m, lånåstus ss s; (~en, den del av fødselen der moren befries for fosteret) guoktánibme m |
| forløsningsverk | lånåstusbarggo rg |
| form | 1(omriss) hábme m; 2(hult legeme, beholder) foarmma rm*; skáhppo hp, oste~ vuosstáskáhppo; 3 (atferdsnorm, skikk) dáhpe b, vuohke g; samlivs~ aktanviessomvuohke; 4(fysisk tilstand) lassje sj, lassjánibme m; i god ~ til å gå valle váttsátjit; (om eldre personer) sjahpe b; sprek og i god ~ sjaben; (komme i ~) lassjánit, lassjot sj; (det å være opplagt) vieddje j; hun er ikke helt i ~ form sån ij la rat vieddje |
| formaner | vágodiddje |
| formane | vágodit; bagádit (instruere); (påpeke en gang) tsuojggit, (påpeke fl.ggr.) tsuojgodit |
| formaningstale | vágodus ss s |
| formaning | vágodibme m, vágodus ss s; (veiledning) bagádus ss s, bagádibme m; (irettesettelse) tsuojggidus ss s, (påpekning) tsuojgudis ss s, tsuojgodibme m |
| formann | njunnjusj njunnjutj- |
| formatere | formaterit |
| format | habme m, stuorrudahka g; lomme~ sålbbehábme; standard papir~ dábálasj páhperstuorrudahka |
| forme | hábbmit, hábmedit; hábbmit ja åvdedit; ~ sitt fremtidige samfunn ietjása boahtteájge sebrudagáv hábbmit ja åvdedit; (~ til, emne) iebnnit; (modellere)muodugahttet ht |
| formel | foarmmal |
| formell | formálalasj ttj |
| formelt | formálalattjat adv. |
| formening | jeg har ingen ~ om saken iv le mån ássjev ájádallam; jeg har ingen ~ om når jeg vil være ferdig iv mån diede goassa gergav |
| formere | tr. ienedit; refl. ~ seg sahkkidit, sjaddat tt,lassánit, ædnot n; planter som det er lett å ~ sjatto majt la álkke sahkkidit el. sjaddadit; flokken ~r seg ællo lassán; (~ seg etter hvert)lassánaddat tt |
| formering | sahkkidibme m; (økning) lassánibme m |
| formgi | hábbmit, hábmedit |
| formgiver | hábmediddje, hábbmididdje |
| formgivning | hábbmim, hábmedibme m |
| formiddag | idedisbiejvve jv, idet ided-, lørdag ~ lávvodakideda, i morgen ~ ihttásj ideda |
| formidler | sáhkadoalvvo |
| formidle | åvddånbuktet vt, gaskostit; doalvvot ságajt, diedojt osv.; ~ egne tanker åvddånbuktet ietjas ájádusájt |
| formidling | åvddånbuktem, gaskostibme m; ~sform åvddånbuktemvuohke |
| formilde | njuoradit, (la seg ~) njuorijdit; hun lot seg ikke ~ ittjij sån njuorijda; adj. i pr.pt. i ~nde retning giehpediddje bælláj; ~nde omstendigheter giehpediddje vidjura |
| forminske | unnedit tr.; (~ litt) unnedasstet st; uhtsedit, gjøre seg liten uhtsedit ietjas; (~ litt fl.ggr.) unnádallat l |
| forminskning | unnedibme m |
| formlære | hábmeoahppa hp* |
| formløs | hámedibme m attr. hámedis |
| formode | (anta, holde for sannsynlig) árvvedit; (mene) árvvalit; (gjette el. anta forsiktig) várudit, várodit; (anta, gjette) várudallat l |
| formodentlig adv. | (sannsynligvis, etter alt å dømme) árvvedahtte; (vel, visstnok) dávk, han/hun er ~ syk skibás lisj dávk; (vel, sikkert) almu el. almmu, ~ er det slik almu lisj nav |
| formodning | árvvádis ss s, árvvalus ss s, árvvalibme m, várudis ss s |
| formuende | biednikniehkke hk, åbmudakniehhke |
| formue | åbmudahka g, ruhtaåbmudahka g |
| formulde | (brytes ned til mold, bli til jord) suossnot sn; adv. ~t, i ~t tilstand suossnot |
| formulere | hábmedit; refl. være flink til å ~ seg tjiehppe ságastittjat (muntlig), tjálátjit (skriftlig) |
| formulering | moalgedibme m, moalgedimvuohke g; uheldig ~ tjuolo moalgedimvuohke |
| formynderi | gæhttjo htj |
| formynder | oahttse, gæhttje |
| formørkelse | (måne-, sol-) bårrålibme m |
| formørke | sjevnjudahttet ht, sjevnjuduhttet ht; (bli formørket) sjevnjudit; (~s, om syn og om sol, måne) sjevnjudit, sjevnjuduvvat v |
| formå | ájmmudit |
| formålsløs | dåssjedibme m attr. dåssjedis, ávkedibme m attr. ávkedis; ~t arbeid dåssjedis barggo |
| formålsparagraf | ulmmeparagráffa (f'f) ff |
| formålstjenlig | hiebalgis, mávsulasj ttj; hvor de finner det ~ gånnå vuojnni/gávnni dav hiebalgissan; (~st) hiebalgamos hiebalgabmus- attr. hiebalgamos; mávsulamos mávsulabmus- attr. mávsulamos |
| formål | ulmme lm, ájggomus ss s; (nytte) ávkke vk; hva er ~et med reisen? mij le mano ulmme?; svarer dette til ~et? le gus dát ájggomusáj milta; samiske ~ i statsbudsjettet sáme ájggomusá stáhtabudsjehtan; ikke tjene noe ~ ij le masik ávkken; (sak) ássje (s'sj) ssj; fremme et godt ~ buorre ássjev åvdedit; (tiltak) doajmma jm*; til samiske ~ sáme dåjmajda |
| fornavn | åvdepnamma m, åvddånamma n |
| fornedre | (med refl. pron.,~ seg) vuoledit; (~ med sårende ord) hæssodit; (~s) vuoleduvvat v |
| fornektelse | vuornnom, vuornádus ss s, vuornádibme m; guds~ jubmelvuornádibme |
| fornekte | vuornnot rn, vuornádit;~ segvuornádit ierit; ~ troen jáhkov vuornnot |
| fornem | 1 oajvemus ss s; (av høy byrd) allamáttok allamáttog- attr. allamáttok; 2(overlegen) stuores stuorrá(s)- (r'r)- attr. stuores |
| fornemmelse | åjvusj åjvutj- |
| fornminne | dålusjbátsidis ss s, dålusjmujtto jt |
| fornorske | (om språk) dárojduhttet ht; ~ språket gielav dárojduhttet; (bli språklig ~t)dárojduvvat v; (~r) dárojduhtte; (bli ~t, kulturelt og språklig) láddáduvvat v, láttájduvvat v |
| fornorskning | (om språk) dárojduhttem, ~speriode dárojduhttemájgge jg; (kultur og språk) láttájduvvam, láddáduvvam |
| fornuftig | jergalasj ttj; (forstandig) jiermálasj ttj, jiermmá attr. jiermmás, oajvvá attr. oajvvás; en ~ tanke jiermmás ájádus; (begavet) oajválasj ttj; (bli ~) jiermmat rm; adv. jiermálattjat, jiermmát; ~ tenkt jiermmát ájádaládum; (mest ~) jiermmámus ss s |
| fornuft | jærgga rg*; lytte til ~ens stemme jergav gulldalit; menneskets ~ ulmutja jærgga; (vett)jiermme rm; (ta til ~) jiermmat rm; bruke (sunn) ~ jiermmát ájádallat; (tale en til ~) biehttot ht, (fl.ggr. el. om fl.) biehtodit; (uten el. med manglende ~) jiermedibme m attr. jiermedis |
| fornuftspreget | jergalasj ttj |
| fornuftstro | jærgga rg* |
| fornybar | ådåsmahtte |
| fornyelse | ådåstuhttem, ådåstuvvam, ådåsmahttem, ådåstibme m; by~ stáda ådåstuhttem; skape ~r ådåstuhttet |
| fornye | ådåstuhttet ht, ådåsmahttet ht, ådåstit; (~s, bli ~t) ådåstuvvat v, ådåstuhteduvvat v, ådåsmuvvat v; adj. i pf. pt. ådå; ~et vurdering ådå árvustallam |
| fornying | ådåstuhttem, ådåsmahttem |
| fornærme | (~ noen) moaskedahttet ht, báktjit |
| fornærmelse | moasskemoarre r, báktjidibme m; (injurie) bahojdibme m |
| fornærmet | moasken; (som lett blir ~) måskisj måskitj- attr. måskitjis; være ~ på noen moassket sk, hun var ~ i mange uker måskij moadda vahko; bli ~ moaskedit |
| fornøden | (gjøre sitt fornødne) bajkatjit, bajkket jk (+ill.) |
| fornøyd | dudálasj ttj, tjaŋgas tjaŋŋgas- attr. tjaŋgas; vi er ~e mij lip dudálattja; vi var kjempefornøyd mij lijma niddo tjaŋŋgasa; (blid og ~) måvtuk måvtug- attr. måvtugis; (være ~)liehket dudálasj, tjaŋŋget ŋg; (være ~ med)duhtat d (+ill.), nuohkahit; (gjøre noen ~) duhtadit; (bli fornøyd) tjaŋgedit; (roe seg ned og bli ~) vuorijdit; (være glad og ~ over el. for noe) sjabmat m, sjabmot m, liehket sjamen |
| fornøyelig | suohtas suohttas- attr. suohtas; en ~ unge suohtas mánná; (ha det ~) suohtastallat l |
| fornøyelse | 1 suohtas suohttas-, suohtastallam, hávsskudallam; jeg gjør det ikke for min ~s skyld iv dagá dav suohttasa diehti; det var nok ingen billig ~ ij lim galla álbes suohtastallam el. hávsskudallam; med ~, med ~ og tilfredshet tjaŋŋgasit; god ~ tjaŋŋgasit dal; spise med god ~ tjaŋŋgasit dal bårrit; 2i pl. (forlystelser) hávsskudallama, suohtastallama |
| forordne | ásadit |
| forordning | ásadus ss s; (lovbestemmelse) biejadis ss s el. biejadus ss s |
| forord | åvddåtjála -tjállag-, åvddåbáhko g, åvddåsáhka g |
| forover adv. | åvddån, gå rett el. beint ~ maná njuolgga åvddån |
| foroverbøyd se framoverbøyd | |
| forpjusket | slibttsen; våt og ~ luván ja slibttsen |
| forplante | (~ seg) sahkkidit; (~ seg, om smerte) hieddit |
| forplantning | sahkkidibme m |
| forpleie | sujttit, huksat vs |
| forpleining | sujtto jt; få god ~ oadtjot buorre sujtov; ta en i ~ sujttit |
| forpliktelse | vælggogisvuohta d, vælggo lg, åvdåsvásstádus ss s |
| forpliktet | vælggogis ss s; (være ~ til å) bierrit (r'r) |
| forprosjekt | álggoprosjækta vt*, álggoprosjækta vt* |
| forprp. | 1(foran, framfor) åvdån; stå ~ døra tjuodtjot uvsa åvdån; ~ hånden giedaj åvdån; forsvinne som dugg ~ solen gáhtot degu suollne biejve åvdån; 2(ved rekkefølge): ord ~ ord bágos báhkuj; skritt ~ skritt lávkes lávkkáj; 3(i stedet for) sadjáj, åvddåj, åvdås, hvem jobber ~ meg guhti muv åvdås barggá; øye ~ øye tjalmme tjalme åvdås; arbeide ~ to barggat guoktása åvdås; 4(med hensyn til) vuoksjuj,hárráj, gáktuj; det passer ~ dere (deres forhold) dát hiehpá dijá vuoksjuj; ingen lever bare ~ sin egen skyld aktak ij dåssju ietjas hárráj vieso; forhold som er viktige ~ trivselen ássje ma li ájnnasa soapptsoma hárráj; stor ~ alderen stuorak álldara hárráj; kunnskap kan bidra til økt respekt ~ andre diehto máhttá vaddá buorep vieledimev iehtjádij gáktuj; (angå) guosskat sk; felles informasjon ~ alle stillingene diedo ma divna virgijda guosski; 5(om tid): nå ~ tiden dálla; han er ansatt ~ to år sån la virggáj biejadum guovte jahkáj; (for-) åvddå-; 6(på grunn av) diehti, dajna gå; ~ din skyld duv diehti; ~ den deldangas diehti; 7(altfor) ilá; klokka går ~ seint kloahkko manná ilá nuolet; (~ godt) ájlá, dra el. reise ~ godt ájlá vuolgget; ~ at vaj; (ess. av nom); til nytte ~ dere didjij ávkken; bra ~ oss buorren midjij |
| forresten | dåmu, dåmi; ~ er det ikke min sak ij le dåmu muv ássje |
| forrest | åvdemusán |
| forretning | (økonomisk foretak) oases oassás-; drive ~ oasestit |
| forretningsbank | oasesbáŋŋka ŋk |
| forretningsdrivende | oasestiddje |
| forretningsministerium | båddåsasj ráddidus ss s |
| forretningsorden | ássjegiehtadallamvuohke g |
| forrige | åvdep åvdebu- attr. åvdep, vásse (s's); i ~ uke åvdep el. vásse vahko; ~ gang åvdep bále; det ~ brevet åvdep girjje |
| forringe | álbedit tr.; álbbot lb intr.; verdien på en bil blir raskt ~t bijla árvvo/hadde ruvva álbbu; (om fisk etc.) dellat l; (om bær, frukt, fisk, kjøtt etc.) slibttsat bts; (bli harsk) goasstot st, (smake harskt, om f.eks. kjøtt) gåstijdit; (bli skjemt, bedervet) bæjsstut |
| forrykende | et ~ uvær sieldes dálkke; adv.bli ~ sint sælldát suhttat |
| forrykt | biedok biedog- attr. biedogis; (~ person) biedok biedog-; bli ~ biedalit; bli forvirret el. ~ gájmmárit |
| forræder | biehtte |
| forræderi | biehttem |
| forrædersk | bæhttogis ss s; en ~ handling bæhttogis dahko |
| forråd | (forsyning) biergas bierggas-; (~ som er samlet) duksimus ss s; samle ~ av noe duksit; (lager, som er i oppbevaring) vuorkká rk; (rikdom, anntall ord el.lign.) boanndudahka g; ord~ báhkoboanndudahka |
| forråde | biehttet ht*, (bli forrådt) biehteduvvat v, bæhtádallat l (+ill.) |
| forrådsgrop | (steinsatt ~) buornna rn |
| forrådshus | ájtte jt, ibnno bn |
| forrådskammer | vuorkudahka g |
| forråtnelse | (det å råtne) miesskat sk; (gå i ~) miesskagoahtet d |
| forsagt | bli ~ hådjot j; stille og ~ sjávot ja håjen |
| forsake | (fornekte) vuornádit, gielldet ld*; jeg ~r djevelen (fra trosbekjennlsen) mån vuornádav bærggalav |
| forsakelse | vuornádus ss s, gielldemus ss s |
| forsamling | (menighet) tjoaggulvis ss s; moder~ ieddnetjoaggulvis; (kristen samling) tjåhkalvis ss s; (samling av folk, sammenkomst) tjåhkanibme m; like seg best i små ~er soaptsot buoremusát smávep tjåhkanimijn; (~ av folkevalgte) digge kk |
| forsamlingshus | (for kristelig møtevirksomhet) biednadåhpe b, biednagoahte d |
| forsamlingsskole | (på fritid, opprettet av en menighet) biednaskåvllå vl |
| forsanger | lávllo |
| forse | 1(~ seg på noe, bli blind) tjalmeduvvat v; 2(forsynde seg) mieddet tt* |
| forseelse | mæddo tt, mettulasjvuohta d; det var ingen forbrytelse, men en ~ ij lim makkirak vierredahko, ájnat mæddo |
| forsegle | sinidahttet ht |
| forsegling | sinidahka g |
| forsendelse | sáttak sáttag- |
| forsere | (trenge seg igjennom) tjadádit |
| forsett | ájggomus ss s, ájggom, ækto vt; fullføre ~et sitt ållidit ájggomusás; nyttårs~er ådåjakájggomusá; (ikke med ~)ájggomahtes -ahttá- attr. -ahtes |
| forsettlig | mielanækto vt; ~ forseelse mielanækto mæddo; ~ drap mielanækto gåddem |
| forsidebilde | åvddåbielgåvvå v |
| forside | åvddåbielle l |
| forsikre | buohttit, tjårggit; (befeste, stadfeste) nannit |
| forsikring | buohttidus ss s; tjårggidus ss s, tjårggim |
| forsikringsselskap | buohttidusvidnudahka g |
| forsiktighet | várrogisvuohta d, (aktpågivenhet) várra r, (vise ~) várrit (r'r); (med forsiktighet) várrogisát, várnnahit adv. |
| forsiktig | várrogis ss s, várrok várrog- attr. várrogis; adv. várrogisát, várrogit, på en ~ måtevárrogisláhkáj; (pent og ~) tjábbát; (sakte) suojmma; (omhyggelig)adv. várnnahit;du skal oppbevare pengene ~ slik at du ikke mister disse biednigijt galga várnnahit vuorkudit vaj i láhpe; være ~ med noe várrit (r'r), liehket várrogis; lukk døra ~ dahpa uvsav tjábbát; (~ere) várrogabbo pp attr. várrogap; adv. (~ere, mere ~) várrogappot; (~st, mest~) várrogamos -abmus- attr. várrogamos; adv. (~st, mest ~, så ~ som mulig) várrogabmusit |
| forsinkelse | maŋŋunibme m; vi beklager ~n mij vájvahip maŋŋunimev |
| forsinke | maŋedit; (senke farten) nuoledit; (drøye) vihpadit; (bli ~) maŋŋunit; joavddut vd; været ~t oss dálkke mijáv maŋedij; toget er en time ~t tåhka l tijmav maŋŋunam |
| forsire | hiervvit |
| forsiring | hærvva rv* |
| forske | guoradallat l, åtsådit, dutkat, (~s) guoradaláduvvat v |
| forsker | guoradalle (l'l), åtsådiddje, dutke |
| forskjellig | 1(ulik, divergerende) moattelágásj -lágátj- attr. -lágásj; iesjgeŋgalágásj -lágátj- attr. iesjgeŋgalágásj; iesjgeŋga; guovtemuoduk; to ~e guovtelágásj -lágátj- attr. guovtelágásj; majduk; selv om de bor i ~e land vájku årru iesjgeŋga rijkan; vi to har ~e oppfatninger munnun li iesjgeŋgalágásj vuojno; ~e synspunkter kom fram moattelágásj vuojno båhtin åvddån; adv. moatteláhkáj, iesjgeŋgaláhkáj; erfare noe ~ åtsådallat iesjgeŋgaláhkáj; 2 (variert, litt av hvert) duov dáv, duon dán, duot dát; muhtem; vi kjøpte ~e småting åstijma duov dáv smávep diŋgav; det er ~e ting som ikke stemmer de li muhtem ássje ma ælla duolla; det er ~ vi må snakke om duot dát ássje le man birra hæhttup ságastit |
| forskjell | ærádis ss s; sieradus ss s; det er ~ på folk sieradus la ulmutjij gaskan; gjøre ~ på folk (ikke behandle dem likt)tjuolldet ld; se ~ på sieradit; jeg kan ikke se ~ på dem iv máhte dajt sieradit |
| forskjærkniv | nijbbe jb |
| forskjønne | tjáppedit |
| forskning | (analytisk ~) dutkam; (empirisk ~, utredning) guoradallam, åtsådibme m |
| forskningsresultat | dutkamboados -båhtus-, guoradallamboados -båhtus- |
| forskningsråd | dutkamráde, guoradallamráde |
| forskningsstilling | dutkamvirgge rg, guoradallamvirgge rg- |
| forskole | åvddåskåvllå vl |
| forskrekkelig | vuovnná attr. vuovnnás, vuovnnájis; attr. alvos;hármmis; alvvá attr. alvvás; tjervas tjærvvas- attr. tjervas, sieldes sælldás- attr. sieldes; baldos; ~ tid baldos ájgge; adv. alvvusit; alvvát, tjærvvásit, sælldát; hármmadit; (forsterkende foran adj.) hármmat; (på en ~ måte)alvosláhkáj |
| forskrekkelse | alvva lv, alvosvuohta d |
| forskrekkende | suorgganahtte |
| forskrekke | suorggidahttet ht, alvaduhttet ht; utsagnet ~t meg moalgedibme alvaduhtij muv; (bli ~) alvaduvvat v; (bli skremt) suorgganit, ballát (l'l); (~s) alvvusit |
| forskremt | ballám; (bli ~) ballát |
| forskrift | njuolgadustjála -tjállag-, bagádus ss s; jf. ~ til opplæringsloven bs. åhpaduslága njuolgadustjállagav |
| forskriftsmessig | njuolgadustjállaga el. njuolgadusáj milta; opplysningene lagres ~ diedo vuorkkiduvvi njuolgadusáj milta |
| forskudd | åvddåmákso vs |
| forskyvelse | (utsettelse) maŋedibme m |
| forskyve | nirkkalit, (~ seg) nirkedit; (om tidspunkt) maŋedit |
| forslag | oajvvadus ss s, oajvvadibme m; (tilråing) árvvalus ss s, (~ til vedtak) mærrádusoajvvadus ss s, mærrádusárvvalus ss s; ~sstiller oajvvadusåvdediddje; (fremme et ~) oajvvadit |
| forslagsrett | oajvvadimrievtesvuohta d |
| forslagstiller | oajvvadiddje |
| forsnevre | gártjedit |
| forsnevring | gártjedibme m |
| forsommer | árragiesse s, gidágiesse s |
| forsoner | såbadiddje |
| forsone | såbadit, såbadahttet ht; refl. (~ seg med hverandre) såbadit; (bli ~t, ~s) såbaduvvat v; (gå i møte, når det gjelder forsoning) såhpat b; (bli ~t, ~s) såbaduvvat v |
| forsoning | 1(mekling, forlik) såbadibme m, såbadus ss s; få til en ~ mellom stridende parter såbdadit rijddaliddjijt; 2(rel.) såbadus ss s; til ~ for oss midjij såbadussan |
| forsoningsoffer | såbadusværro r |
| forsoningsverk | såbadusbarggo rg |
| forsonlig | såbadahkes såbadahkká(s)- attr. såbadahkes |
| forsove | (~ seg) oadet ilá mælggadav |
| forspill | (preludium o.l.) álggotjuojadibme m,álggotjuojadus ss s |
| forspille | biejsstet jst* |
| forstanderskap | tjuottjodus ss s |
| forstander | tjuottjodiddje |
| forstandig | jiermmá attr. jiermmás; jiermálasj ttj; et ~ menneske jiermmás ulmusj; (den forstandige) jiermmá; de kloke og ~e vijssása ja jiermmá; (normal, tilregnelig, vel bevart i forstand) jæros jerrus- attr. jæros; (bli ~) jiermmat rm; adv. jiermmát, jiermálattjat; tenke ~ jiermmát ájádallat; (mest ~) jiermmámus ss s |
| forstand | jiermme rm; miella l; være voksen i ~ liehket ållessjattuk jiermij hárráj; dere er jo gått fra ~ mielajt ham dij lihpit láhppám; miste ~en mieladuvvat v; (innsikt) dádjadus ss s; men når ma er uten ~ valla gå rievtes dádjadus vádnun; (som mangler ~) jiermedibme m attr. jiermedis, dádjadahtes -ahttá(s)- attr. dádjadahtes; (manglende ~) jiermedisvuohta d, dádjadahtesvuohta d; (ha ~ på)dádjadit; de hadde ikke fått ~ om det ællim vidjurijt dádjadam |
| forstandsmessig | jiermij hárráj; mij jiermijda el. dádjadussaj gullu; (komme på rek ~) gålgijdit |
| forstavelse | åvddåstávval |
| forstavn | (på båt) åvddåstábnne bn, åvddågiehtje tj |
| forsterke | nannit (n'n), nanostuhttet ht; tjårggit, tjavggit; ~ gulvet guolbev tjårggit; ~ lydenjienav tjavggit; bli ~t nanostuvvat v |
| forsterkning | nanudis ss s, nannim, tjårggim, gievrrodibme m; (hjelp) viehkke hk |
| forstille | (~ seg) dahkadallet l; (person som er flink til å ~ seg) dahkadalle (l'l) |
| forstillelse | dahkadallam |
| forstoppelse | (få ~) tjiddnut |
| forstrekke | boarkkodit; jeg forstrakk armene mujna gieda boarkkodin; roassjkat sjk*; hun fikk en kink i ryggen råsjkaj hárddov |
| forstrekkelse | roassjko sjk*, boarkkodibme m |
| forstue | (~ en fot)spælltjádit |
| forstyrre | 1(uroe) ráfeduhttet ht, massit (s's), másedit; jeg ~t deg mens du leste hiemssijiv el. massijiv duv låhkåmis;du skal ikke ~ et menneske mens det holder på å ånde ut ulmutjav mij la jábmemin ij galga másedit; (oppholde) árret r, árrelit; kan jeg ~ deg litt? máhtáv gå árrelit duv?;(støye) sjuddit; forstyrr ikke (vær stille)! allit sjuddi!; hysj, ikke forstyrr meg! hysj, allit sjuddi!; (få lov til å gjøre noe uten å bli ~t) bállit (l'l); om jeg får lov til å jobbe (uten å bli ~t) jus bálliv barggat; 2(forvirre) hiemssit; KAUS. hiemssidahttet ht;(bli ~t) hæmssanit, hæmssárasstet st; (~s, bli ~t) hiemssiduvvat v |
| FORSTYRRELSE | hiemsse ms; (forstyrrende støy) sjurra r |
| forstyrrende | hiemssiDAHTTE |
| forstørrelse | stuoredibme m |
| forstørre | stuoredit, (~ litt) stuoredasstet st |
| forstå | (oppfatte) dádjadit; bli forstått dádjaduvvat v, begynne å ~ dádjadahtjat tj;(~ plutselig, gå opp for én) buojkkát; jeg forstod straks hvem det var buojkkájiv mån dalága guhti lij; (skjønne) árvvedit; (vite, ~ seg på) diehtet ht; (som lett ~r el. tar poenget) árvvedahkes árvvedahkkás- attr. árvvedahkes; (øyne, se sitt beste) tjuovgadit; de ser ikke noe (forstår ikke sitt beste) sij e tjuovgada; (én som ~r noe) dádjadiddje |
| forståelig | (begripelig) dádjadahtte; (tenkelig) árvvedahtte; bli mer ~tjielggat lg |
| forståelse | dádjadibme m, dádjadus ss s; elevenes ~ oahppij dádjadibme; få ~ av dádjadit; få en ny ~ oadtjot ådå dádjadusáv; (vise, ha ~ for) dádjadit; (feil ~) boastodádjadus ss s; komme til ~ med noen guorrasit; (som mangler ~) dádjadahtes -ahttá(s)- attr. dádjadahtes; (manglende ~) dádjadahtesvuohta d |
| forståsegpåer | dádjadiddje |
| forsvare | bælostit; (verne, verge) suodjalit; (~ seg, sette seg til motverge) vuosstálasstet st; (som kan ~s) bælostahtte adv. |
| forsvarer | bælostiddje; (~ i et fotballag) suodjalustjiektje |
| forsvarlig | bælostahtte attr.; ~ handling bælostahtte dahko |
| forsvarsadvokat | bælostimadvokáhtta ht |
| forsvarsdepartement | suodjalusdepartemænnta nt* |
| forsvarsgre(i)n | suodjalussuorgge rg |
| forsvarskrig | suodjalimdoarro r |
| forsvarsløs | suojedis attr. |
| forsvarsmakt | suodjalimfábmo m, várjjofábmo m |
| forsvarsminister | suodjalusminisstar |
| forsvarspakt | suodjalimlihtto ht |
| forsvarsspiller | (i fotball) suodjalustjiektje |
| forsvar | suodjalus ss s, suodjalibme m, várjjo rj; (ta i ~, ta parti) bælostit |
| forsvarsverk | suodjalimásadus ss ss |
| forsvenske | (om språk) dárojduhttet ht; (bli språklig ~t) dárojduvvat v; (bli ~t, kulturelt og språklig) láddáduvvat v, láttájduvvat v |
| forsvenskning | láttájduvvam, láddáduvvam; (språklig ~) dárojduhttem |
| forsvinne | (bli borte) gáhtot d; (~ plutselig) gáhtolit; (~, den ene etter den andre, el. om flere) gádudit; (la noe ~) gádodit tr.; (få til å ~, la ~) gádodahttet ht tr.; (~ på en ukjent måte, ~ sporløst) diedjanit; (fjerne seg) gájddat jd; (la ~, fjerne) gájddadit tr.; (gå tapt) soaggot kk; (utryddes) muorrot r; (stikke av, ~ uten å si ifra el. uten å si opp et arbeid) tjahkkit |
| forsynde | (seg) mieddet tt* (1.p.sg. mættáv); en som ~r seg mettulasj ttj |
| forsyndelse | mettulasjvuohta d |
| forsyning | (forråd) biergas bierggas- |
| forsynt | (det å være ~) gallas gallas- (l'l) |
| forsøke | gæhttjalit, (fl. el. gjentatte ggr.) gæhttjaladdat tt; ~ å skaffe el. å få tak i (noe) åttjudit; ~ å tilrive segribádit, (fl. el. gjentatte ggr.) ribádallat l; ~ å komme unna, ved å svinge hit og dit svahkadit, svahkudit |
| forsøk | gæhttjalibme m; (eksperiment) gæhttjaladdam; et vitenskapelig ~ diedalasj gæhttjaladdam; gjøre et ~ gæhttjalit; gjøre ~ på å ..., emne seg til sulustallat l; |
| forsøksarbeid | gæhttjaladdambarggo rg, gæhttjalimbarggo rg |
| forsømme | hælbbadit; ~ sine barn hælbbadit mánájt |
| forsømmelse | hælbbadibme m |
| forsørge | biebbmat bm, huksat vs; ~ familien sin familjas biebbmat |
| forsørgelsesplikt | huksamvælggogisvuohta d |
| forsørgerfradrag | huksamgæsos -gessus- |
| fort adv. | ruvva, fávdda, spájtta; (hurtig) jåhtelit; (~, i hast) råhtos, råhtot, gáhtjos; (i en fei)háhppelit; (snart) ruvvaláhkáj; så ~ som mulig nav ruvva gåk máhttelis; kom hit, og det litt ~! boade diehki fávdda!; klokka går altfor ~ kloahkka ilá jåhtelit manná; (straks)så ~han kom så gikk han å la segvallak bådij de manáj oaddátjit; (~ere) ruvábut; (hurtigere) jåhtelappot; bli nå ~ ferdiggerga dal ruvábut; (~est) ruvámus ss s; adv. ruvámusát; (hurtigere) jåhtelabmusit |
| fortale | åvddåhålla l, álgadimhålla l |
| fortann | (øvre ~) åvddåbádne n, (nedre ~) gájbbebádne n |
| fortape | (miste) masset (s's); ~ retten til noe masset riektáv |
| fortapelse | håhkkånibme m; evig ~ ihkeva håhkkånibme |
| fortapt | (gå ~) håhkkånit intr., (la gå ~) håhkkidit tr.; bibl. (bortkommen) den ~e sønn skidárbárnne, det ~e får láhppum sávttsa; (rådvill) dármedibme m, kjenne seg ~ i storbyen dåbddåt ietjas dármedibmen stuorra stádan |
| fortau | rahteváttsáldahka g |
| forte | (skynde seg) gáhtjadit |
| fortegn | åvddåmærkka rk* |
| fortellermåte | subtsastimvuohke g, subtsastallamvuohke g |
| fortellerstruktur | subtsastimhábme m |
| fortellerstund | subtsastallambåddå tt |
| forteller | subtsastiddje, subtsastalle (l'l) |
| fortellersynsvinkel | subtsastimvuohke g; allvitende ~ gájkdiehttes subtsastimvuohke; vekslende ~ målsudahkes subtsastimvuohke; jeg~ mån-subtsastimvuohke |
| fortellertradisjon | subtsastallamvuohke g |
| fortelle | subtsastit; fortell mer subtsasta ájn; (~ om, fra)giehttot ht; ~ fra reisen manos giehttot; (~ nå og da, fl.ggr.)subtsastallat l; han brukte å ~ fra gamle dager subtsastaláj dålutjis; hun er flink til å ~ sån le smidá subtsastalátjit; (si) sárnnot rn, jahttet ht; (minnes, mimre) mujttalit; (begynne å ~)subtsastahtjat tj, subtsastahttját, subttsánit, giehttogoahtet d, giehttárit;(~, legge ut om en sak)gárggalit; legge ut om en sak el. nyhet, ~ masse nyheterságav garggalit; (bli fortalt) subtsastaláduvvat v, giehtoduvvat v |
| fortelling | subtsas subttsas-, giehtto ht, mujttalus ss s; (en kort ~, anekdote) giehtudis ss s; (myte) jahtto ht |
| fortettet | råtjek råtjeg- attr. råtjegis; attr råtjo; adv. råtjegit; en av de mest fortettede episke tekster akta dajs råtjegamos ehpalasj tevstajs |
| fortid | dålusj dålutj-, dålusjájgge jg, åvdepájgge jg; levninger fra ~en bátsidisá dålutjis; det hører ~en til dát gullu dålutjij el. åvdepájggáj; som hører ~en til, tidligere tiders åvdepájggásasj ttj; bryte med sin ~ hiejttet åvdep viessomav, dábijt osv.; i fjern ~ ållu dålutjin, ållu dålen; fra nær ~ lahka dålutjis |
| fortidslevning | dålusjbátsidis ss s |
| fortidsminne | dålusjbátsidis ss s, dålusjmujtto jt |
| fortie | tjiegadit |
| fortjene | (=gjøre seg fortjent til) ánssidit; uten å ha fortjent (det) ánssidahtek |
| fortjeneste | (avanse, vinning) vuojtto jt, ruhtavuojtto jt; selge med ~ vuobddet ruhtavuojtujn; (det å ha gjort seg verdig til) ánssidibme m, ánssidus ss s; etter ~ ánssidusá milta; (innkomst) tjænssta st; som gir (god) ~ mávsán attr. mávsánis |
| fortjenestemedalje | ánssidimmedállja lj; Kongens ~ i gull Gånågisá ánssidimmedállja gålles |
| fortløpende | avtatraják -rajág- attr. -raják; adv. avtatrajes, maŋenagi |
| fortolke | tjielggit, dádjadit; ~ loven til egen fordel tjielggit lágav allasis ávkken; teksten kan ~s på flere måter tæksta máhttá dádjaduvvat moatte láhkáj |
| fortolkning | 1(tolkning) tjielggidus ss s, dádjadus ss s; 2(forklaring) tjielgadus ss s |
| fortred | (en som drar rundt og gjør ~) suojgga jg |
| fortrolig | 1(som en betror seg til; tillitsfull) åskeldis ss s, jasska attr.; semalasj ttj; 2(kjent med, vant til); bli ~ el. dus med ávddat vd; (bli ~ med, bli kjent med) oahpásmuvvat m (+ill.), oahppánit; (bli ~ med) mielastuvvat v (+ill.); få til å bli ~ med oahpásmuhttet ht, oahpásmahttet ht; gjøre (noe, noen) mere ~ til forhold og omgivelse ávddadit; bli ~ el. dus med noen siemmdat md; bli mere ~ ved å bli mindre sky siebddat bd el. siepptat pt; 3(konfidensiell)tjiegos tjiehkus- attr. tjiegos; ~ opplysninger tjiegos diedo; adv. tjiehkusit, åskeldis láhkáj; bli behandlet ~ aneduvvat el. giehtadaláduvvat åskeldis láhkáj |
| fortrolighet | åskeldisvuohta d, semasvuohta d; behandles fortrolig (konfidensielt) åskeldisvuodajn giehtadaláduvvi; semalasjvuohta d; ha ~ til åskudallat l (+ill.) |
| fortrolle | skieddit; (bli ~t) skieddiduvvat v, ijmmut, ijmmudallat l |
| fortropp | njunjoj njunnjuh-; som ~ njunnjuhin |
| fortrøste | (~ seg på)dårvustallat l |
| fortrøstning | dårvvo rv; (tiltro) åskeldibme m; uten ~, ~sløs dårvodibme m attr. dårvodis; vær (du) ved god fortrøsning! liege buorren dårvon! |
| fortsatt | vilá; snør det fortsatt? vilá gus muohttá? |
| fortsettelse | joarkka rk* |
| fortsette | tr. joarkket rk, (vare ved) bissot s; adv. (fremdeles) vilá, snør det fortsatt? vilá gus muohttá?; intr. joarkkasit, livet må ~ iellem hæhttu joarkkasit |
| fortumlet | (ør) åjvisj; bli ~ åjvisj sjaddat |
| fortvile | (bli fortvilt) dármeduvvat v |
| fortvilelse | dármedisvuohta d, dårvodisvuohta d; drive til ~ dármeduhttet ht; motløshet og ~ hæsodisvuohta ja dårvodisvuohta |
| fortvilet | dármedibme m attr. dármedis; et fortvilt rop dármedis tjuorvas |
| fortynne | njárbbit; (~ fl.ggr., litt om gangen) njárbbidit |
| fortynner | njárbbidus ss s |
| fortynnet | (om væske) njárbbe rb attr. njárbes, njárbbat njárbbad- attr. njárbbis; adv. njárbbot |
| fortynning | njárbbidus ss s, njárbbidibme m |
| fortynningsmiddel | njárbbidus ss s |
| fortære | bårråt r, dåssjidit, håhkkidit; (~s) dåssjånit (s'sj); (~s av ild) suddat tt, buollet l; rusten ~r ruossta bårrå, de skal ~s sij galggi dåssjiduvvat; ~nde dåssjididdje |
| fortørnetr. | assjmadit el. assmadit, moassjodit; (bli ~t) assjmat sjm, måssjat sj (3.p.sg. moassjá), moassjot sj (3.p.sg. måssju) |
| fortøye | (båt etc.) rieggit |
| forulempe | (plage, sjenere) vájvedit, luojodit; (såre, injuriere) bahojdit, bahojdahttet ht; (tyrannisere) urmagahttet ht; (antaste)nierbbat rb intr., (fl.ggr. +tr.)nierbadit; bli ~t av fulle folk nierbaduvvat vuolaulmutjijs |
| forulykke | soaggot kk, sårmmånit, (ved drukning) ferrat r, fællat l; sted el. plass man kan ~s sårmmesadje j |
| forum | sadje j, ságastallamsadje j |
| forunderlig | oavdos oavddus- attr. oavdos, åvdulasj ttj |
| forundre | (forbause) alvaduhttet ht, ingenting ~r meg lenger ij mige das muv alvaduhte; (bli ~t) alvaduvvat v, oavddut; refl. (~ seg over)oavdduhit, imájdallat l, imálussjat sj |
| forundring | oavdduhibme m; (forbauselse) alvaduhttem |
| forunne | sállit (l'l); det spørs om han ~r sin nåde gatjálvis jus ármov sálli |
| forurense | nuoskodit, duolvvit; ~t luftnuoskodum ilmme |
| forurensing | nuoskodibme m |
| forurolige | (gjøre urolig) muodástuhttet ht, situasjonen ~r meg dille muodástuhttá muv |
| foruten | (være noe ~) dabdá |
| forutsetning | 1 (betingelse) gájbbádus ss s, ækto vt; under ~ avat dajna gájbbádusájn jus; under ~ av at jus; 2(anlegg) máhtukvuohta d; hun har gode ~er for å greie det sujna li buorre máhtukvuoda rijbadit |
| forutsette | vuorddet rd, vuordedahtte; jeg ~r at du blir med vuordáv dån vuolgá fáron; (krav) gájbbedit, rávkkat vk |
| forutse | vuojnnet jn, dádjadit |
| forutsi | (si) javllat vl; det kunne jeg ha forutsagt dav mån lidjiv máhttet javllat; (spå) tsoavttsot vts; (~ el. bebude noe ondt el. ulykke,gjennom handling el. oppførsel)goavsostit |
| forutsigelse | (spådom) tsoavttsom |
| forut | åvddåla, (fra ~) åvdutjis |
| forvalte | háldadit tr.; (forestå) tjuottjodit |
| forvalter | (byråkrat) háldadiddje; (kristelig ~) tjuottjodiddje |
| forvaltning | háldadus ss s, háldadibme m; offentlig ~ almulasj háldadibme; (forvaring) hálldo ld |
| forvaltningsansvar | háldadimvásstádus ss s |
| forvaltningslov | háldadimláhka g |
| forvaltningsmessig | háldulasj ttj |
| forvaltningsmodell | háldadimvuohke g |
| forvaltningsområde | háldadimguovllo vl |
| forvaltningsoppgave | háldadimdahkamus ss s, háldadimdoajmma jm* |
| forvaltningsorgan | háldadimorgádna n |
| forvaltningsplan | háldadimpládna n |
| forvaltningsrett | háldadimriektá |
| forvaltningstjeneste | háldadimdievnastus ss s; statens ~ stáhta háldadimdievnastus |
| forvandle | ietjájduhttet ht, dahkat g; (synkverve) giejddet jd*; (bli ~t, ~s) ietjájduvvat v, jårgijdit, sjaddat tt; han ~r alt sån ietjájduhttá gájkka; ~ vann til vin tjátjev vijnnan dahkat; sorgen ble ~t til glede surggo ávvuj jårgijdij; prinsen ble ~t til en frosk prinssa tsuobbun sjattaj |
| forvandling | ietjájduhttem; (synkverving) giejddem |
| forvaring | (tilsyn) hálldo ld;den er i min ~dat la muv háldon; (i behold) ájmon adv.; ha i ~ ájmon adnet; (arrest) giddagis ss s |
| forvarsel | (forløper) diedjim; sikre tegn og ~er almma merka ja diedjima el. várrodusá; (~ som bebuder at noen kommer) oavddusa pl.;(skrømt som varsler om død el. ulykke) svájgas svájggas-; (vise seg som ~ om død el. ulykke) svájgastit |
| forvask | åvddåbasos -bassus- |
| forvei | (i ~en) åvdån, åvddåla; dra i ~en mannat åvdån; han er sendt i ~ for ham sån le suv åvdån rájaduvvam; litt i ~en åvddålattjan |
| forvelle | gilestit |
| forvenne | (et barn) vuonnadit |
| forvente | vuorddet rd; ~t, det er å ~, det er ~t vuordedahtte, vuordeduvvam |
| forventning | vuorddem, vuorddemus ss s, vuorda vuorddag- |
| forvent | vuonnak vuonnag- attr. vuonnak |
| forverre | vieredit, nievredit; (~s, bl.a. om sykdom) bahunit, værránit; situasjonen har ~t seg dille le værránam |
| forvikling | masjvalisvuohta d |
| forvillelse | (av forville,villede) tjáddjidus ss s, villidus ss s (l'l); (av forville seg) tjádjánibme m |
| forville | tr. (villede) tjáddjit, tjáddjidit, villidit (l'l); intr. (~ seg) tjádjánit, villat (l'l) ll; (~ seg i skogen) mæhtsájduvvat v; (~nde) tjáddjijiddje, tjáddjididdje |
| forvinter | tjaktjadálvve lv |
| forvirre | (distrahere) hiemssit, hiemssidahttet ht;(forkludre) måjvvit; (villede) tjáddjit, tjáddjidit; (sammenblande)sægodit; (gjøre el. få til å bli usikker) juorrulahttet ht; (BLI ~T) hæmssanit, hæmssárasstet st; måjvvårit, måjvvårasstet st; (en som er ~t el. i panikk) iehpedájuk -dájug-; (~nde) hiemssidahtte |
| forvirring | hiemsse ms, måjvvåribme m; (surr, røre) måjvve jv; full ~ ålles måjvve; (usikkerhet) juorrulibme m; (kaos) doasso s; (panikk) iehpedádjo j; (sammenblanding) sægodus ss s; babelsk ~ babela sægodus |
| forvisse | (være ~et,med påfølgende setning i inf.) vissásit (s's) adv.; være ~ om vissásit diehtet; (være ~t) liehket visses, (om fl.) liehket vissása |
| forvissning | vissesvuohta d; med større ~ vissásappot (s's) adv.; manglende ~ om iehpevissesvuohta d |
| forvitre | småråstit; om noe ~s jus juoga smårås; (bli ~t, ~s) smårråsit |
| forvrenge | bådnjåt nj, smaddjit; (synkverve) giejddet jd*; ~ saken ássjev smaddjit |
| forvri | bådnjåt nj, bådnjålit; (bli ~dd) bådnjåsit, (bli ~, slå seg skeiv) viejmedit; (~dd) båddnjot adv., båddnjot pred. |
| forynge | (gjøre ung) nuoradit; (bli yngre) nuorranit |
| forære | vaddet tt |
| foræring | vadda tt |
| forøde | skidárdit; (det å ~ noe) skidárdibme m |
| forøkelse | lassánibme m, lasedibme m |
| forøke | tr. lasedit, ienedit; intr. lassánit, lassánaddat tt, ædnot n; (~ litt) lasedasstet st;~ formuen boanndudagáv lasedit; (~s) laseduvvat v, intr. lassánit;(~ seg, om dyr i flokk) lassjkat sjk |
| forøkning | lassánibme m, lasedibme m |
| forørkning | sáttojmiehttsegæjvvanibme m |
| forårsake | (være årsak til) liehket sivvan; (virke, innvirke) vájkkudit, vájkkudahttet ht; (gjøre) dahkat g; (~ skade) vahágahttet ht el. vaháguhttet ht, vahágav dahkat; flommen ~t store skader dulvve stuorra vahágav dagáj; (~ at noe blir problematisk for noen) vuorrástuhttet ht, (~ at noen blir igjen el. etter) bátsedit, (~ tvil el. usikkerhet) juorrulahttet ht, (~ at vann strømmer og fyller noe, om f.eks. båt) vuolmastit |
| fosse | (om elv, også om ord) hoarssot rs; elva ~r jåhkå hoarssu; (~, skumme) bårssjot rsj, burssjot rsj; (~, om f.eks. kraftig regn)sjåvvat v (3.pr.sg. pres. sjoavvá); (~, om bølger) dåjddet jd |
| fossebrus | jåhkåskåvva v, guojkkaskåvva v |
| fossefall | guojkka jk, gårttje rtj |
| fossekall | guojkkagárek -gáreg- (CINCLUS CINCLUS) |
| fossestryk | njieladahka g |
| foss | guojkka jk, gårttje rtj |
| fosskoke | dåtjårdit; (la ~) dåtjårdahttet ht |
| fossregne | sjoavodit, sjåvvat v (3.pr.sg. pres. sjoavvá) |
| fosterbarn | biebbmománná n, biebmok biebmog- |
| fosterdatter | biebbmoniejdda jd |
| fosterfar | biebbmoáhttje htj |
| fosterforeldre | biebbmoæjgáda pl. |
| fosterhjem | biebbmosijdda jd |
| fostermor | biebbmoieddne dn |
| fostersønn | biebbmobárnne rn |
| foster | åhke g; (~ som rører på seg) labot labod-; (fullbåren ~) båddåmánná n; (~ av rein) moarmes moarmmá- |
| fostre | (opp) biebbmat bm, bajedit |
| fotavtrykk | luodda tt |
| fotball | 1(ball) bállo (l'l) ll; 2(ballspill) tjiektjam; (spille ~) tjiektjat vtj; verdensmester i ~ væráldatjiektjamvuojtte;kvinne~ nissuntjiektjam |
| fotballag | tjiektjamjuogos -juohkus-, tjiektjamgádtse tts |
| fotballandslag | rijkatjiektjamjuogos -juohkus- |
| fotballbane | tjiektjamsalljo lj, tjiektjamjalgga lg |
| fotballgruppe | tjiektjamjuogos -juohkus-, tjiektjamgádtse tts |
| fotballkamp | bállotjiektjam (l'l), tjiektjam; vi har ennå sju kamper å spille miján li ájn gietjav tjiektjama (tjiektjat) |
| fotballspill | bállotjiektjam (l'l) el. tjiektjam |
| fotballspiller | bállotjiektje (l'l) el. tjiektje; kvinnelig ~ nissuntjiektje |
| fotballturnering | tjiektjam; ~en i La Manga La Manga tjiektjama |
| fotbeskytter | juolggesuojalm |
| fotblad | juolggesláhpe b |
| fotbrems | juolggegåtsan |
| fotbue | boarkka rk* |
| fotefar | luodda tt |
| fotende | juolgijgiehtje tj; sove i ~n oadet juolgijgietjen |
| fotfeste | tsoapptse pts el. soapptse pts; miste ~ snuvredit; (innpass) få ~ sajájduvvat v, sajev dahkat el. oadtjot |
| fotgjengerfelt | rasstidahka g |
| fotgjengerovergang | rasstidahka g |
| fotgjenger | vádtse |
| fot | juolgge lg; fryse på føttene juolgijs goallot; den ene ~en juolggebielle l; (~ hos dyr) ruojdda jd; (~løs, uten føtter, som har dårlig føtter) juolgedibme m attr. juolgedis; (måleenhet) sláhpe b; til ~s váttse, vádtset ts; sette ~en ned ganugahttet ht; få kalde føtter sãŋardit; stå på reise~ vuolggemin, vuolgátjit; på like ~ buohta |
| fotnote | tsuojggimtjálálvis ss s |
| fotoapparat | gåvvimapparáhtta ht |
| fotoarkiv | gåvvåvuorkká rk |
| fotografere | gåvvit (v'v) |
| fotografering | gåvvim (v'v), gåvvidibme m (v'v) |
| fotograf | gåvvår (v'v), gåvvididdje (v'v) |
| fotografi | gåvvå v |
| fotosamling | gåvvåtjoahkke |
| fotoutstilling | gåvvåvuosádus ss s; åpning av en ~ gåvvåvuosádusrahpam |
| fotoutstyr | gåvvimvædtsak -vædtsag- |
| fotroten | juolggemátta -máddag- |
| fotspor | luodda tt; merke etter ~ luoddasadje j |
| fotsåle | juolggevuodo |
| fottrinn | lávkke vk |
| fottur | gå ~ i fjellet vádtset váren el. várijt |
| fottøy | juolggevædtsak -vædtsag- |
| fradeling | ærránibme m |
| fradrag | gæsos gessus-; ~ for kostnader til pass og stell av barn (foreldrefradrag) gæsos mánáj gæhttjo- ja sujttogåloj åvdås (æjgátgæsos) |
| fradragsbeløp | ruhtagæsos -gessus- |
| fradragspost | gæsospoassta st* |
| fradragssats | gæsosmáksomierre r |
| frafall | 1(oppfatning, tro) gahttjam; falle ifra gahttjat htj, guodet; 2(oppmøte); det var et stort ~ ved eksamen moattes ettjin eksábmaj boade; det var stort ~ i matematikk ålos hiejttin matematihkav |
| frafallen | gahttjam, huolodibme m attr. huolodis |
| fraflytte | jåhttåt; huset skal ~s goades galggi jåhttåt |
| fraflyttingsområde | sirddemguovllo vl |
| frakk | fráhkka hk |
| fraktbåt | gálvvovanntsa nts |
| frakte | fievrrit, doalvvot lv; (~ noe ved å dra det etter seg) giesedit; (~ med seg) dålvudit, frekv. dålvudallat l; (~ tilside el. lengre bort) gilvvet lv; (~ el. flytte i etapper) juohtagahttet ht; (~ el. skysse noen el. noe fl.ggr.) suvdatjit; (det å skysse el. ~ noen el. noe fl.ggr.) suvdatjibme m |
| fram | (i den retningen en ser el. farer, framover) åvddån, (~ og tilbake) åvddån ruopptot; fram-, åvddå-, álggo-; rett ~, beint ~ njuolgga, gå rett ~ vádtset njuolgga; i retning ~ åvddån; ~, lenger ~åvddålij; (til) lengre ~ åvdebuj, lengre ~ ifra åvdebus, (til) lengst ~ åvdemussaj; ~ ifra mot en åvdålt; noe som går rett ~ njuolgos njuolggus- attr. njuolgos; (ta seg ~, komme seg ~ på et vis el. selv om en av og til tar feil av veien el. ikke treffer veien) ujbbot jb; han tok seg nå ~ til Vaisaluokta ujboj sån Vájsaluoktaj; se ~ til (glede seg til) ávvudallat l; (til ende, til målet)rádjáj pp., ~ til februarguovvamáno rádjáj, ~ hit dán rádjáj; hvor langt ~ nådde du? man rádjáj (guhkás) jåvsådi, nå ~ jåvsådit; nå noe el.nå ~ til når en strekker seg etter noeåledit; få el. drive ~ (dyrke) sjaddadit; (til stede, til syne, ut i dagen, ut)stikke ~, komme til syne ihtet d, (fl.ggr. el. nå og da) idatjit, (om flere el. den ene etter en andre) ihtalit; (skyte el. stikke ~ el. ut) gihtjedit; strekke seg el. stikke ~ til (om odde etc.)tsáhket g intr.; stå ~ ilmmat lm; som bør komme fram majt bierri/máhttá tsuojggit |
| frambein | åvddåjuolgge lg |
| frambringe | åttjudit, buvtadit; ~ nye produkter buvtadit ådå buktagijt |
| framby | (tilby) fállat l |
| framdel | åvddåbielle l |
| framdrift | (gang i arbeidet) åvddånibme m |
| framdriftsplan | barggopládna |
| framende | åvddågiehtje tj; i ~n av båten vantsan åvddågietjen |
| framfor pp., adv. | åvddålij (ill.); åvddålin (iness.); hun listet seg ~ meg njáhkalij muv åvddålij, bilen ~ bijlla åvddålin, han stod ~ oss tjuottjoj mijá åvddålin; (~, i veien for) åvdån; (~, foran) åvdån, åvddåj, ~ døra uvsa åvdån; sette noe ~ ei dør uvsa åvddåj biedjat; (i stedet for) ienni gå, fritid ~ penger friddjaájgev ienni gå rudájt; ~ alt gájk ienemusát el. åvdemusát; (~ alt) åvdemusát, ållagasj ttj, ájnnasit; ~ alt de som er ung ájnnasit sij gudi li nuora |
| framfusende | buossje sj attr. buosjes; (~ person) buosják buosjág- |
| framføre | åvddånbuktet vt, åvddåjbuktet vt; (si) sárnnot rn, javllat vl; ~ vår takk sárnnot gijtov mijás; (~ en sang) lávllot vl; ~ lykkønskninger sárnnot vuorbbesávadusájt |
| framføring | åvddånbuktem |
| framgangsmåte | vuohke g, barggovuohke g, åvddånimvuohke g |
| framgangstid | åvddånimájgge jg; ájgge goassa åvddånip |
| framgang | åvddånibme m; (ha el. få ~) åvddånit |
| framgå | åvddånboahtet d |
| framheve | dættodit; (~ seg selv) ietjastallat l |
| framheving | dættodibme m |
| framholde | tjuottjodit, dættodit |
| framkomme | boahtet d, åvddånboahtet d; det er ikke ~t flere forslag ælla ienep oajvvadusá boahtám; (bli dannet) sjaddat tt |
| framkommelig | manádahtte, vuojedahtte, boadedahtte; der var det ikke ~ daggu ij lim boadedahtte; veien var ikke ~ væddja ij lim vuojedahtte |
| framkomstmiddel | fievrro vr |
| framlegge | buktet vt, åvddånbuktet vt, åvdedit |
| framlegg | oajvvadus ss s, ævtodus ss s |
| framleis adv. | vilá |
| framlut | råggŋe gŋ; adv. (gå ~t) råggŋot vádtset (være ~t, gå el. sitte ~et)rågŋåhit; (bli ~) råŋedit, rågŋåguvvat v |
| framlyd | álggojiedna n |
| frammafor | åvddålin |
| framme | åvddålin; hun sitter ~ åvddålin tjåhkkåj; lengre ~ åvdebun; lengst ~ åvdemusán; (om sted, ved målet) rájen el. iness. form av nomen, båten er allerede ~ i Musken vanntsa l juo Måsken el. Måske rájen; (til hånds, synlig) sadjihin, saksa ligger ~ skárjjá l sadjihin |
| frammøteprosent | oassálasstemprosænnta nt* |
| framover | (i retning ~) åvddån; gå rett el. beint ~ mannat njuolgga åvddån; (lenger fram) åvddålij; (~ , i tiden ~) åvddålijguovlluj |
| framoverbøyd | (noe som er ~) råggŋe gŋ; (stå el. sitte ~, med ryggen i pukkelformet stilling)tjågŋåhit; (stå ~, spesielt om eldre mennesker, el. pga. sykdom, skavanke) njahkkahit; (stå ~, med baken i været) tjujnnahit; (stille seg ~, med baken i været) tjujnnit; (sitte ~, med hodet ned) gåbbmåhit; (~ el. kroket, primært om menneske)njahkkot adv.; (~, med baken i været) tjujnnot; (~, i pukkelformet stilling) tjåggŋot; (i sterk ~ stilling)guoggot; (~, med hodet ned)gåbbmot; (en som er ~, med hodet bøyd ned) guvnnje vnj; (gå el. sitte ~, med hodet nedbøyd) guvnnjahit, guvnnjot vnj; (gå el. sitte ~) rågŋåhit; adv. råggŋot, (gå ~) råggŋot vádtset; (bli ~) råŋedit, rågŋåguvvat v; (~, med nedbøyd hode) guvnnjot adv. |
| framoverlutet | (noe som er ~)råggŋe gŋ; adv. råggŋot, (gå ~) råggŋot vádtset; (gå el. sitte ~) rågŋåhit; (bli ~) råŋedit, rågŋåguvvat v; (gå el. sitte ~, med hodet nedbøyd) guvnnjahit, guvnnjot vnj; (en som er ~, med hodet bøyd ned) guvnnje vnj; (~, med nedbøyd hode) guvnnjot adv. |
| frampå | åvddålij, åvddålin; njunnjelin; utpå el. ~ våren gidán el. gidá guovlluj; ymte el. snakke ~ om gætjájdallat l |
| framsete | åvddåsæhtta ht* |
| framsette | buktet vt; ~ et krav om noe buktet rávkalvisáv |
| framside | åvddåbielle l |
| framskaffe | ásadit, åttjudit |
| framskott | åvddåskoahtta ht* |
| framskritt | åvddånibme m; gjøre ~ åvddånit |
| framskynde | åvdedit; vi må ~ konferansen hæhttup konferansav åvdedit; (om tid på dagen) áradit; ~ møtetidspunktet (gjelder kun for dag, ikke måned el. år) tjåhkanimev áradit |
| framskyte | åvdedit; (om tid på dagen) áradit |
| framspringende | (som står, stikker fram) gihtjo attr.; gihtjok gihtjog- attr. gihtjogis; ~ del av fjellfoten várresnjássjka sjk, snjássjka sjk |
| framspring | gihttje htj |
| framstille | åvddånbuktet vt; (skildre) gåvvidit (v'v); (produsere) buvtadit |
| framstillingsmåte | buvtadimvuohke g; (framføringsmåte) åvddånbuktemvuohke g |
| framstilling | åvddånbuktem, gåvvidibme m, almodibme m, tjielggidus ss s; en detaljeret ~ dárkkelis åvddånbuktem; saks~ ássjetjielggidus; (produksjon) buvtadibme m |
| framstykke | (i plagg) åvdåldis ss s |
| framstående | (som står, stikker fram) gihtjo attr.; gihtjok gihtjog- attr. gihtjogis; (prominent) mihtos mihttus- attr. mihtos; (person med ~ egenskaper) gálles gállá(s)- (l'l) |
| framtid | boahtteájgge jg; for ~en boahtteájggáj, åvddålijguovlluj |
| framtidig | boahtteájggásasj ttj, boahtteájge; til ~ bruk boahtteájge adnuj; ~e svigerdatter mannjesasses -sassá (s's) |
| framtidsrettet | boahtteájggásasj ttj |
| framtredende | dåbdos dåbddus- attr. dåbdos |
| framviser | (person) vuosádalle (l'l), vuosediddje |
| framvise | vuosedit |
| framvisning | vuosádus ss s |
| fransk | fránsska nsk; (språk) fránskagiella l |
| franskmann | fránsska sk |
| fra | prep. (som prep. brukes elativ-formen) ~ Drag til Fauske Ájluovtas Fuosskuj; han er~ Bergen sån la Biergunis, han er ~ Tysfjord sån la Divtasvuonas el. sån la divtasvuonak; hun er ~ Drag sån la Ájluovtas el. sån la ájluovtak; de ~ Musken kommer! måskega båhti!; ~ hånd til munn giedas njálmmáj; funn ~ oldtiden gávnadis álggodålutjis; ~ først av álgos; ~ gammelt av dålutjis; ~ dag til dag biejves bæjvváj; ~ den tid, ~ da dallutjis; ~ tid til annen duolloj dálloj; ~ og med i dag udnátjis; ~ evighet til evighet ihkevájges ihkevájggáj; (ved besøk brukes postposisjonen lussta),jeg kom ~ bestemor båhtiv áhko lussta, jeg har vært hos Pål (altså kommer derfra nå) boadáv Bávva lussta; fra el. siden (om tid)rájes pp.; siden klokken seks gudá rájes;siden når, hvor langt i ~ mat rájes;siden da dat rájes; (~ plassen fremfor) åvdås pp.,adv.; (~ plassen på)nalta pp., adv.; ~ nå, ~ og med nå dálátjis; ~ og med nå av dássta duohku; ~ to sider guoktelis adv. |
| frarå | (be om å slutte med å)biehttot ht; (fl.ggr. el. om fl.) biehtodit; jeg ~dde ham fra å dra biehttuv vuolggemis |
| fraråing | biehtas biehttas- |
| frase | hållamvuohke g, moalgedimvuohke g; (floskel) moalgedibme m |
| fraseologi | fraseologija, hållamvuohke g, moalgedimvuohke g |
| fraseparert | sirádum |
| fraskrive | (~ seg ansvar) ij åvdåsvásstádusáv válldet; de fraskrev seg ansvaret sij ettjin åvdåsvasstádusáv válde |
| fratre | guodet, hiejttet jt*; han ~dde stillingen bargostis guodij |
| fravike | guodet, garvvet rv |
| fravær | (~ av el. mangel) vádnunibme m; gáhtom, gáhtot d; gyldig ~ låbijn gáhtot, loabálasj gáhtom; ugyldig ~ loabe dagi gáhtot; ~ fra undervisningen gáhtom åhpadusás |
| fred | 1(ikke krig; indre el. fullkommen ro) ráfe; ~ i verden ráfe væráldin; sjele~ sielo ráfe; ~ens vei ráfegæjnno jn; (i ~) ráfálattjat adv.; (bli ~) ráfudit; når det blir ~ igjen gå de ráfut vas; 2(harmoni) semasvuohta d, leve i ~ og fordragelighet semasvuodan viessot; 3(tilstand uten forstyrrelse, ro); i ~ og ro sieddo; s. siettos sieddus-; sitte i ~ og ro sieddo tjåhkkåhit;her får man være i ~ og ro dánna bæssá ulmusj sieddusin årrot; (~ for noe) svájtto jt; (få være i ~ for) bállit (l'l),jeg fikk ikke ~ til å arbeide ittjiv bálli barggat |
| fredag | bierjjedahka g |
| fredelig | ráfálasj ttj attr. ráfálasj el. ráfális; semalasj ttj; adv. ráfálattjat; leve i ~ sameksistens ráfálattjat viessot; stille og ~ sieddo; siettos sieddus- attr. siettos; leve et stilt og ~ liv sieddusin viessot; ~ plass svájtto jt |
| frede | ráfájduhttet ht, suodjalit; ~t ráfájduhtedum, suodjaluvádum |
| fredfull | ráfálasj ttj attr. ráfálasj el. ráfális; ~ søndagskveld ráfálasj ájllekiehket; (stille og ~t)sieddo; bo stille og ~t sieddo årrot; (stille og ~, om sted, tilstand) siettos sieddus- attr. siettos; ~ plass siettos sadje; (harmonisk, fylt av fred) ráfe, jasskavuohta d; sovne ~t inn oaddát ráfijn; leve ~t viessot ráfálattjat |
| fredløshet | ráfedisvuohta d |
| fredløs | ráfedibme m attr. ráfedis; rájmas; ~ spøkelse (død person) rájmas jábbme |
| fredning | ráfájduhttem |
| fredningsbestemmelse | ráfájduhttemmærrádus ss s |
| fredsavtale | ráfelihtudibme m |
| fredsbevegelse | ráfelihtudis ss s |
| fredsforhandling | ráfesjiehtadallam |
| fredshilsen | ráfesávadus ss s; (det å hilse med fred ved ankomst) ráfebuorástahttem |
| fredskonferanse | ráfekonferánssa ns |
| fredsommelig | ráfálasj ttj attr. ráfálasj el. ráfális; en stillferdig og ~ mann sijvos ja ráfális ulmusj |
| fredspakt | ráfelihtto ht |
| fredspris | ráfebálkká lk |
| fredsprisvinner | ráfebálkkávuojtte jt |
| fredsønske | ráfesávadus ss s |
| fregne | tsåhppe hp |
| fregnet | tsåhpåk tsåhpåg- attr. tsåhpågis |
| freidig | duosstel attr. duosstelis; (modig) jállo l attr. jálos; (~ el. frekk person) duosstelis ulmusj, jálustalle; (være ~ el. frekk, opptre ~ el. frekt) jálustallat l; adv. duosstelit, jálot |
| freidighet | duosstelisvuohta d, jálosvuohta d |
| frekk | (påtrengende) nierbak nierbag- attr. nierbagis; (freidig) duosstel attr. duosstelis; ~ type (i stalloeventyr) hásskovis ss s; være ~ el. oppkjeftet njálmostit |
| frekvens | frekvænssa ns* |
| frekventativ | frekventatijvva jv; ~t verb frekventatijva værbba |
| frelse | (befri) gádjot j; (~s, bli ~) gádjusit, gádjusuvvat v; (forløse) lånestit; (bevare) várjjalit; frels oss fra det onde várjjala mijáv bahás |
| frelser | (forløser) lånestiddje |
| frelse s. | gádjusibme m; (gjenløsning) lånåstus ss s, lånestibme m; evig ~ ihkeva lånåstus |
| fremadstrevende | ratjik ratjig- attr. ratjigis |
| frembringe | åttjudit, buvtadit; ~ nye produkter buvtadit ådå buktagijt |
| fremdeles adv. | vilá; ~ er de her vilá li ájn dánna; ~ i dag vil uddnik; ájn (ennå), han sliter ~ med språket gielajn ájn vájvástuvvá |
| fremdrift | (gang i arbeidet) åvddånibme m |
| fremdriftsplan | barggopládna |
| fremfor se framfor | |
| fremføre | åvddånbuktet vt, åvddåjbuktet vt; (si) sárnnot rn, javllat vl; ~ vår takk sárnnot gijtov mijás; (~ en sang) lávllot vl; ~ lykkønskninger sárnnot vuorbbesávadusájt |
| fremføring | åvddånbuktem |
| fremgangstid | åvddånimájgge jg; ájgge goassa åvddånip |
| fremgang | åvddånibme m; (ha el. få ~) åvddånit |
| fremgå | åvddånboahtet d |
| fremheve | dættodit; (~ seg selv) ietjastallat l |
| fremheving | dættodibme m |
| fremkomme | boahtet d, åvddånboahtet d; det er ikke ~t flere forslag ælla ienep oajvvadusá boahtám; (bli dannet) sjaddat tt |
| fremkommelig | manádahtte, vuojedahtte, boadedahtte; der var det ikke ~ daggu ij lim boadedahtte; veien var ikke ~ væddja ij lim vuojedahtte |
| fremlegge | åvddånbuktet vt, buktet vt, åvdedit |
| fremlegging | åvddånbuktem |
| fremmedarbeider | vierojbargge |
| fremmedfiendtlig | vierojvassjá (s'sj) attr. -vassjás (s'sj); ~e holdninger vierojvássjás guotto |
| fremmedfolk | amuk amug-, vieroj vierruha |
| fremmedfrykt | vierojballo l, ballo vierruhijs el. ålggolahájs |
| fremmedgjøre | vierojduhttet ht, bli fremmedgjort vierrot r, vierojduvvat v |
| fremmedgjøring | vierojduhttem |
| fremmedhat | vierojvassje sj |
| fremmedordbok | vieresbáhkogirjje rj |
| fremmedord | vieresbáhko g |
| fremmeds. | vieres værrás- attr. vieres, (ukjent) amás abmas- attr. amás; (uvedkommende) vieroj vierruh-, (ukjent menneske, uvedkommende) vierojulmusj -ulmutj-;(~folk, tilreisende gjester)amuk amug- (brukes mest i pl.), de ~e først amuga vuostak; (gjest) guosse (s's) ss; jeg følte meg ~ dåbddiv ietjam abmasin; (føle seg ~) amálussjat sj; (oppføre seg som ~) amástallat l; (bli ~) abmasin sjaddat,amástuvvat v, (bli ~ el. ukjent) vierrot r; (anse seg som ~, føle seg som ~) amálussjat sj; (kjenne seg som ~ el. gjest) guossástallat l |
| fremmedspråklig | vieresgielak -gielag- |
| fremmedspråk | vieresgiella l; knote på et ~ språk sjålbbit, sjålbåstit; en som knoter på ~ sjålbbå lb |
| fremme | åvdedit; ~ saken ássjev åvdedit |
| fremover | åvddån, (lenger fram) åvddålij; (~ , i tiden ~) åvddålijguovlluj |
| frempå | åvddålij, åvddålin; njunnjelin; utpå el. ~ våren gidán el. gidá guovlluj; ymte el. snakke ~ om gætjájdallat l |
| fremre | åvddå-; åvdep åvdebu- attr. åvdep; ~ side åvdåldis ss s; ~ del åvddågiehtje tj; i ~ enden njunnjelin adv. |
| frem se også fram | |
| frem- se også fram- | |
| fremsi | åvddånbuktet vt, javllat vl; ~es åvddånbuvteduvvat v, javladuvvat v |
| fremskritt | åvddånibme m; gjøre ~ åvddånit |
| fremskynde | åvdedit; vi må ~ konferansen hæhttup konferansav åvdedit; (om tid på dagen) áradit; ~ møtetidspunktet (gjelder kun for dag, ikke måned el. år) tjåhkanimev áradit |
| fremstille | åvddånbuktet vt; (skildre) gåvvidit (v'v); (produsere) buvtadit, dahkat g |
| fremstilling | åvddånbuktem, gåvvidibme m, almodibme m, tjielggidus ss s; en detaljeret ~ dárkkelis åvddånbuktem; saks~ ássjetjielggidus; (produksjon) buvtadibme m |
| fremst | åvdemus ss s; på den ~ tofta åvdemus duopton; adv.~ i en rekke åvdemusán, ~ el. i spissen njunnjelin; ~, som den fremste åvdemussan; først og ~ åvdemusát, ájnnasit; aller ~ gájk åvdemusát; den ~e i flokken njunnjusj njunjutj-; være ~ i verden liehket væráltnjunnjutjin; (fornemst) oajvemus ss s |
| fremtid | boahtteájgge jg; for ~en boahtteájggáj, åvddålijguovlluj |
| fremtidig | boahtteájggásasj ttj, boahtteájge; forme det ~e samfunn boahtteájge sebrudagáv hábbmit ja åvdedit |
| fremtidsrettet | boahtteájggásasj ttj |
| fremtredende se framtredende | |
| fremtvinge | bággit |
| fremviser | (person) vuosádalle (l'l), vuosediddje |
| fremvise | vuosedit, vuosádallat l |
| fremvisning | vuosedibme m; vuosádus ss s; vuosádallam; lysbilde~tjuovggagåvvåvuosedibme |
| frende | bierre r, beraj berrah-; (i sms) guojmme jm, tros~ jáhkoguojmme jm |
| frese | (f.eks. i panne) råhtjat tj (3.p.sg.pres. roahtjá), råtjadit; (la ~) råtjadahttet ht; (fnyse) russot s; (~, bl.a. om lemen, rotte, katt)tsarrat r |
| fri | (gå på frieri) friddjut, (~ på vegne av andre, som anstand) suoggŋudit; (~, gå på frieri, om en kvinne) moarssedit, (om mann) irggedit, irgástallat l |
| frierferd | suoggŋo; dra på ~ (som anstand til en frier) suoggŋudit |
| frierfot | gå på ~ friddjut, på frierføtter friddjumin |
| frieri | (det å fri) friddjut; person som er negativ til et ~ doarek doareg-; person som er positiv til et ~ miedek miedeg- |
| frier | irgástalle (l'l), irggediddje |
| friertalsmann | (talsmann ved frieri) suoggŋooajvve jv |
| frifinnelse | (frihet) friddjevuohta d |
| frifinne | vigedibmen gávnnat, ássjeduhttet ht; (bli frifunnet) vigedibmen gávnadallat, ássjeduhteduvvat v; den tiltalte ble frifunnet guoddaluvvam (ålmåj, nissun) vigedibmen gávnadaláj el. ássjeduhteduváj |
| fri | friddja, luovas luovvas- attr. luovas; be el. søke om ~ loabev åhtsåt; (~tt, etter ~ vilje, frivillig) luojvoj (gen.pl. el. akk.pl. med poss.suff.); luojvojdis (3.p.sg.); som går ~tt omkring vejtalis attr. adj., adv.; (bli ~, få ~) bessat s;(bli ~ for noe)nåhkkut, vi ble ~ for mat nåhkkujma biebmojs; (bli ~ for mat) biebmoduvvat v; (bli ~ for tenner) báneduvvat v; (bli el. komme seg ~ fra noe) bessat s, luovvanit; (slippe ~ el. løs) luojttet jt; (befri) gádjot j,tjoavddet vd; (bli ~ el. ~gjort) tjoavdádallat l, tjoavddut; (kjøpe ~, gjøre ~ mot et visst vederlag) lånestit; (bli kjøpt ~, bli ~ mot et visst vederlag) lånestuvvat v |
| frigi | luojttet jt |
| frigjøre | tjoavddet vd; (bli frigjort fra) tjoavdádallat l, tjoavddut; (om penger) luojttet jt |
| frihet | friddjavuohta d |
| frihetsberøvelse | friddjavuodarievvom |
| frikjenne | vigedibmen gávnnat, ássjeduhttet ht; (bli frikjent) vigedibmen gávnadallat, ássjeduhteduvvat v; den tiltalte ble frikjent guoddaluvvam (ålmåj, nissun) vigedibmen gávnadaláj el. ássjeduhteduváj |
| friluftsliv | luonndoiellem, ålggoiellem |
| frimerke | poasstamærkka rk*; (ballspiller) doarrediddje |
| friminutt | friddjabåddå tt |
| frimodighet | jálosvuohta d; adv.med ~ jálot el. jálosvuodajn |
| frimodig | jállo l attr. jálos; (bli ~(ere) jállot l, (~ere) jálop jálobu- attr. jálop, (~st) jálomus ss s; (gjøre noen ~)jállodit; adv. jálot, (~ere) jálobut, (~st) jálomusát |
| frisk | 1(uskjemt)varres varrás- attr. varres; ~ luft varres ilmme; ~e grønnsaker varres ruodnudahka; (bli ~(ere) varrásmuvvat v, varrásin sjaddat; 2(ny, fornyet) ådå; vi behøver ~e krefter mij dárbahip ådå fámojt; 3(ny, fersk) varás varras- attr. varás; ~e spor varás luotta; (nylig, fersk) áttjas; ~ kapital áttjas ruhta; ~t (ferskt) såráttjas hávve; 4(som har god helse)varres varrás- attr. varres; leve ~t varrasit viessot; føle seg ~ dåbddåt ietjas varrásin el. vieddjen; (ikke syk, bra) vieddje attr. vieddjes; ~ og ved godt mot vieddje ja måvtuk; (bli ~) væddját; (bli ~, om fl- el. den ene etter den andre) væddjádit; (~ og rørig) hebulasj ttj; det er ikke de som er ~e som trenger lege, men de syke hebulattja e dálkudiddjev dárbaha, ájnat skihppe; (~ og rask, om en eldre person)sjahpe b attr. sjabes; (sunn)attr. lassjes; sunn mat lassjes biebbmo; (sunn om menneske) lassjuk lassjug- attr. lassjugis; sunt menneske lassjugis ulmusj; (bli sunn og ~) lassjánit; (~t, om vind som blåser) njaden; det blåste ~t nuorre lij njaden; 5(kvikk, dristig) buossje sj attr. buosjes; 6(komparering);~ere varrasabbo pp attr. varrasap, ~est varrasamos varrasabmus- attr. varrasamos |
| friske | (fornye) ådåsmahttet ht, varrásmuhttet ht; ~ opp kunnskaper máhtov varrásmuhttet; (om vind)vinden ~er på biekkastit |
| friskne | væddját, varrásmuvvat v; barnet ~t til mánná væddjáj; (om fl. el. den ene etter den andre) væddjádit; (om vind) biekkastit, vinden ~t til biekkastij |
| frispark | tjievtjastibme m |
| frist | ájggemierre r; behandles innen gitt ~ giehtadaláduvvat mierreduvvam ájggemærráj |
| friste | (lokke, gi lyst til) hullit (l'l), det ~r meg ikke ij dat muv hulli; (lokke til å synde, sette på prøve) gæhttjalit, ~ Gud gæhttjalit Jubmelav, slangen ~t Eva germaj Evav gæhttjalij, (fl.ggr.) gæhttjaladdat tt, (~s) gæhttjaluvvat v |
| fristelse | gæhttjalibme m; gæhttjalus ss s |
| frister | gæhttjaliddje |
| frisør | biesskediddje |
| frita | bessat s, tjoavddet vd; bli ~tt fra tjeneste dievnastusás bessat; bli ~tt for ansvaret åvdåsvásstádusás tjoavdádallat; ~tt for vurdering bessam árvustallamis |
| fritak | bessam; (~sgrunn) bessamsivva v; (få ~) bessat s; jeg fikk ~ fra eksamen bessiv eksámas |
| fritid | asstoájgge jg, assto st |
| fritidsaktivitet | asstoájggedoajmma jm* |
| fritidsbolig | joavddoviesso s |
| fritidsinteresse | asstoájggeberustibme m |
| fritidstilbud | asstoájggefálaldahka g |
| frittalende | jálos hoalle (l'l), jálot hållat; som har vært en ~ talsperson for svake grupper guhti hæsodis sebrudakjuohkusij åvdås jálot le hållam |
| frivillig | iesjmiellusasj ttj; luojvoj (gen.pl. el. akk.pl. med poss.suff.); luojvojdis (3.p.sg.) fritt, etter egen vilje, frivillig, selvvalgt; ~ folk luojvojbargge; ~ arbeid luojvojbarggo rg, iesjmiellusasj barggo; etter eget påfunn iesjmujtolis |
| frodig | 1(grøderik) sjaddel attr. sjaddelis; ~ områder sjaddelis duobddaga; (tettvokst) suohkat suohkad- attr. suohkkis; ~ gress suohkkis rásse; ~ere suohkadabbo pp attr. suohkadap; ~st suohkadamos suohkadabmus- attr. suohkadamos; 2(barmfager) bållåvárddá attr. -várddás |
| frokost | idedisbiebbmo bm |
| from | (rettsindig) rievtesmielak -mielag- attr. -mielak; (rettferdig) rievtesferduk -ferdug- attr. -ferduk el. -ferdugis; (ydmyk) lådje j attr. låjes; (gudfryktig) jubmelbalulasj ttj |
| fromme | (på lykke og ~) guovtegávnnáj |
| fronte | 1(fremme) åvdåstit; ~ bedriften åvdåstit vidnudagáv; 2(imøtegå) duosstot st; vi har vært altfor feige til å fronte rasistene mij lip læhkám ilá hárge rasistajt duostutjit |
| frontfigur | åvdåstiddje |
| frontrute | åvddåvinndek -vinndeg- |
| frosk | tsuoppoj tsuobbu- (Ranidae); (ur~ el. kjempe~ i samisk folketro og fortellertradisjon) tsuobbumáddo tt; kvekke om ~ rådnjat nj; frosken ~r tsuoppoj roadnjá |
| frossenfisk | galmmemguolle l el. tjihttaguolle l |
| frossen | galmmem, (dypfryst) tjihtta attr.; frosne matvarer galmmem biebmo; (i ~ tilstand) galmmot adv.; (kald)kjenne seg ~ galmmet, være ~ på hendene galmmet giedajs; ~ hinne på snøen, første tegn på det blir skare til natten njalle l |
| frossenpinn | gålisj gålitj- |
| frost | (kulde) tjoasskem; vi har hatt 3 dager med frost miján lij tjoasskem gålmmå biejve; (det å fryse) galmmet lm, galmma lm; natte~ ijájt galmmet; perma~ permagalmma; (det å fryse, om væske el. stoff) jiegŋot ŋ; må ikke utsettes for ~ ij galga jiegŋot; (~ på marka om høsten) sjuhtjálahka g; (stivne av ~, om ledd, kropp) tjuŋŋgot ŋg |
| frostluft | galmmajiella l |
| frostrøyk | russna sn, tjoasskemrussna sn |
| frostskadet | (bli ~, om kroppsdeler)sjuvtjaguvvat v |
| frue | fruvva (v'v) vv |
| frukt | 1(vekst) sjattos sjaddus-, sjaddo tt; ~ og bær sjaddusa ja muorje; (som bærer ~)sjaddel attr. sjaddelis; (som ikke bærer ~)sjattodibme m attr. sjattodis; et tre som ikke bærer ~ sjattodis muorra; 2(avkastning, resultat) tjuohpos tjuoppus-, sjaddo tt; strevet bar ~ rahtjamus tjuohppusav vattij; bære ~ i hundre fold tjuode gærddáj tjuohppusav vaddet; troens ~ jáhko sjatto |
| fruktbar | 1(grøderik) sjaddel attr. sjaddelis; ~ mark sjaddelis ednam; 2(om kvinner og hunndyr) sahkku attr. sahkkus; lite ~, om kvinner og hunndyrsahkodibme m attr. sahkodis; i ~ alder sahkkus álldarin; 3(produktiv, nyttig) ávkká attr. ávkkás, mávsulasj, ávkken; et ~t samarbeid avkkás aktisasjbarggo |
| fruktbarhet | sahkkusvuohta d |
| fruktbarhetsgudinne | sahkkusvuodajubmel |
| fruktbarhetsgud | sahkkusvuodajubmel |
| fruktkjøtt | vájmos vájmmus- el. sjaddovájmos -vájmmus- |
| fruktsommelig | iesselis ss s, hun var ~ (gravid) sån lij iesselissan |
| frustrasjon | assjme sjm, assme sm |
| frustrert | asjmen, asmen; (bli fylt av noe, f.eks. følelser, frustrasjon o.l.) dievvut (v'v) |
| fryde | (~ seg) sjållåhit, gerjudallat l |
| fryderop | ávvojiedna n, sjållejiedna n |
| frydesang | ávvolávla -lávllag- |
| fryd | sjålle l, sjabme m, gærjjo rj, ávvo v |
| frykt | 1(uro, redsel) ballo l, balulasjvuohta d; (som er i ~) balulasj ttj; i kjærligheten finnes ikke ~ gieresvuodan ij la ballo; med ~ og beven balujn ja doargestimijn; (~ for livet) hæggaballo l; (ha ~ for el. være så smått redd for noe, en person, en oppgave) gåvvat v (3.p.sg. pres. goavvá) +elat.; de hadde ~ for gubben boadnjátjis gåvvin; bli grepet av ~ ballát (l'l), (bli grepet av ~, om fl. el. den ene etter den andre) balládit (l'l); 2 (respekt) ballo, balulasjvuohta d; ~ for Gud jubmelballo l |
| frykte | ballat l +elat.; ~ døden ballat jábmemis; hva ~er du for? massta balá? |
| frykteligadv. | sælldát; sieldesláhkáj; alvvát; alvvusit, tjærvvásit; (på en ~ måte) alvosláhkáj; gradsadv. sieldes; han ble ~ sint alvvát suhtaj; de ble ~ redd tjærvvásit balládin |
| fryktelig | sieldes sælldás- attr. sieldes; attr. alvos; siellde ld attr. siellde; tjervas tjærvvas- attr. tjervas; vuovnná attr. vuovnnás, vuovnnájis |
| frynse | sjádnje nj |
| fryse | 1 (el. ~ fast) galmmet lm; (~ ned) galmmedit; (~ litt bl.a om væsker, ~ på litt, om f.eks. skare) galmestit; (~ fast, ~ i hjel)galmmut; 2 (~ til is) jiegŋot ŋ; (~ fast i isen) jieggŋut; (~ til en tynn ishinne, på et vann)gabddet bd; (~ til isklumper el. ispartikler etter mildvær)skilltjot ltj; (~ på litt slik at det blir isskorpe) skoavddot vd; (dyp~) tjihttadittr.; (bli frosset el. dypfrosset) tjihttat ht; 3 (~, om levende vesener og om kroppsdeler) goallot l; jeg ~r på hodet oajves goalov; ~ ihjel jámas goallot; (begynne å ~) goallut (l'l); (la noen ~) goallodit; (en som ofte ~r) gålisj gålitj- attr. gålitjis; sitte sammenkrøpet og små~huhttahit |
| fryseboks | tjihtan |
| frysemiddel | galmadis ss s |
| fryseskap | tjihtan |
| frysning | (kjenne el. få ~) jieŋeldit |
| frøblad | virnajlassta st |
| frøkapsel | virnajskoade |
| frø | virnaj virnnah-; ~et spirer virnaj båhtsijt |
| fråde | 1(skumme spytt) såptåv soalssot; ~ av raseri moares såptåv soalssot; 2(om vann) márrat r, márajdit; ~nde vannmasser márajdiddje tjáhtje |
| frådes. | 1(skum på bølge) tjáhtjemáras -márras-; 2(skummende spytt) såpptå pt el. såbddå bd |
| fuges. | lávgge vg; (søm)sávve (v'v) vv |
| fuge v. | lávggit, (fl.ggr.) lávgadit |
| fugleart | låddenálle l; (dø ut, om ~) náliduvvat v |
| fugleberg | låddebákte vt |
| fuglebok | låddegirjje rj |
| fuglefjell | låddebákte vt |
| fugleflokk | låddedoahkke hk |
| fuglehull | (i et tre) vuovdda vd |
| fuglehund | låddebena -bednag-; en skjellende ~ tsiellás låddebena |
| fuglejakt | låddebivddo vd, låddim |
| fuglejeger | låddår |
| fuglekonge | gållegahper (l'l), låddegånågis (REGULUS REGULUS) |
| fuglekvitter | vitsárdibme m, vitsárdallam, sjålle l; vi hørte ~ gulájma gå låtte vitsárdallin |
| fuglereir | låttebiesse s |
| fugleskremsel | (lådde)gabnnja bnj |
| fugleunge | låttetjivgga vg |
| fuglevikke | viermmerásse s (Vivia cracca) |
| fugl | lådde tt; liten ~ låttåsj låttåtj-; ~ som feller fjær lábmelådde tt |
| fukt | dæppa dæbbag-, dæppos dæbbus-; (dugg på marka) suollne ln; (bli myk av ~) dæbbot pp |
| fukte | dæbbodittr., suollnodit tr.; ~ litt dæbbodasstet st; bli ~t dæbbut; (~, om regn som ~r jorda o.l.)dællnodit tr. |
| fuktig | suolnos suollnus- attr. suolnos;njuoskas njuosskas- attr. njuosska; støvlene er ~ inni stiebila li njuosskasa; (bli ~) dæbbot pp, dæbbut; njuosskat sk; (bli ~ av regn el. dugg; om jord, også om skinn, høy o.l. som ligger ute om natta)dællnot ln, suollnot ln |
| ful | bahák bahág-pred.; bahájuonak -juonag- attr. bahájuonak; noen (noe) som er ~ miehtsenierra r, bahánierra r; noe ~t tjáhppadis ss s |
| fuling | bahájuonak -juonag-, tjáhppadis ss s |
| full | 1(om mål, antall etc.)dievas dievvas- attr. dievva el. dievas; dievva v; der er det alltid ~t danna el. dåppe le agev dievas; en ~ kopp gåhpådievva; to ~e bøtter med vann guokta skielodieva tjátjes; (over kanten) tjåmås tjåbmås- attr. tjåbmå, adv. tjåbbmot; (~t opp av el. med noe) vallje, galle; i ~t mål valjet; 2 (fullstendig) ålles ållås- (l'l) attr. ålles; hva er ditt ~e navn mij la duv ålles namma; ~ stilling ållesvirgge rg; 3(helt ut) adv.; ~t og fast ållåsit, tjavgga; ~t ut ållåsit; like ~t huoman; stå ~t på høyde liehket buohta; ikke ~t så mye ij nav ållo; ikke ~t så flatt lenger ij desti nav duolbbat; 4(beruset)vuollagin; han var ~ sån lij vuollagin; (bli ~) vuoladuvvat v; (gjøre ~ el. beruset) vuoladuhttet ht; ~ person vuolaulmusj -ulmutj-; ~ folk vuolaniera, vuolaulmutja; ~ el. beruset person vuolaulmusj -ulmutj-, vuolaoajvve jv |
| fullastet | ládas ládas- attr. ládas |
| fullbringe | ållidit (l'l); (bli fullbragt) ålliduvvat v (l'l); det er fullbragt! ålliduvvam le! |
| fullbyrdelse | ållidibme m (l'l) |
| fullbyrde | ållidit (l'l); ållidahttet ht (l'l); ållånahttet ht; (bli ~t) ålliduvvat v (l'l); (~s) ållånit; ~ straffen (hevnen) hattov ållidahttet |
| fullendelse | ållidibme m (l'l), ållånibme m, ållesvuohta d |
| fullender | (fullfører)ållididdje (l'l); troens opphavsmann og ~ jáhko vuododiddje ja ållididdje |
| fullende | ållit (l'l), ållidit (l'l), ållidahttet ht (l'l); (bli fullendt) ållånit; tiden er fullendt ájgge l ållånam |
| fullendt | ålles ållås- (l'l) attr. ålles; det ~e ållesvuohta d; bli ~ ålliduvvat v |
| fullførelse | ållidibme m (l'l) |
| fullfører | (en som ~) ållididdje (l'l) |
| fullføre | ållit (l'l); ållidit (l'l); kaus. ållidahttet ht (l'l); ~ forsettet sitt ållidit ájggomusás; han har fullført arbeidet sån la bargov ållidam; ~ et arbeid bargov ållidit el. bargujn ållit; (~s, bli fullført) ålliduvvat v (l'l), ållånit; vent til at det er fullført vuorde dasik la ållånam; (sluttføre) låhpadit; (gjennomføre) tjadádit |
| fullhet | dievasvuohta d |
| fullkommenhet | ållesvuohta d |
| fullkommen | ålles ållås- (l'l) attr. ålles; dievalasj ttj; (komplett) oalle attr.; (bli ~) ållåsin sjaddat; (mere ~) ållåsabbo pp attr. ållåsap; adv. ållåsit (l'l); dievalattjat; oalle gradsadv.; (det fullkomne, fullkommenhet) ållesvuohta d |
| fullmakt | fábmodus ss s; (skriftlig ~) tjálalasj fábmodus, åvdåstimtjála -tjállag-; (gi ~) fábmodit; (få ~) oadtjot fábmodusáv |
| fullmoden | láddam |
| fullmåne | dievvamánno n |
| fullpakket | dievas dievvas- attr. dievva el. dievas; tjåmo attr.; ~ slede tjåmo gieris |
| fullstappet | dievva; en ~ buss dievva bussa |
| fullstendig | ålles ållås- (l'l) attr. ålles; dievalasj ttj; tjævto attr.; ~ prosjektbeskrivelse ålles prosjæktatjielggidus; ~ galt tjævto boasstot; (aldeles) ållu; (helt og holdent)åbbånagá el. åbbånagi, åvvånagi el. åvvånagá; (mere ~) ållåsabbo pp attr. ållåsap; (bli ~) ållånit; adv. ållåsit (l'l), dievalattjat; (helt) ájbas, ållu; du har ~ rett dujna l ållu riekta |
| fulltallig | ålles ållås- (l'l) attr. ålles; divna, gájka; ållåsit; en ~ klasse ålles klássa; vi må møte opp ~ divna hæhttuji boahtet |
| fullverdig | ålles ållås- (l'l) attr. ålles; dievalasj ttj |
| fullverdi | ållesárvvo rv |
| fullvoksen | ållessjattuk -sjattug- attr. -sjattuk |
| fullvokst | ållessjattuk -sjattug- attr. -sjattuk; (om reinens pels) bårgge rg; (bli ~, om reinens pels) bårggot rg; (bli ~, om pelsen på pelsdyr, ikke rein) návddat vd |
| fundament | vuodo |
| fundere | (underbygge) árvvádallat l, (spekulere) usjudit, usjudallat l, ájádallat l; (begynne å ~) ájádallagoahtet d |
| fungere | doajmmat jm*; fungerte riktig bra dåjmaj riek buoragit; (begynne å ~) doajmmagoahtet d |
| fungerende | doajmmepr.pt. |
| funksjon | doajmma jm*, funksjåvnnå vn; (få i ~) doajmmaj biedjat; (være i ~) doajmmat jm*; (ha i ~) dåjmadahttet ht |
| funksjonell | dåjmalasj ttj, doajmme |
| funksjonsevne | doajmmamáhtukvuohta d |
| funksjonshemmet | doajmmahieredibme m, doajmmahieredum, fábmális; rådet for funksjonshemmede doajmmahieredimijráde |
| funksjonshemming | doajmmahieredibme m, fábmálisvuohta d |
| funksjonær | funksjonerra r |
| funn | gávnadis ss s, gávnadus ss s; (noe som finnes, forekomst) gávnos gávnnus-; store ~ stuoráp gávnnusa; ~ av mineraler minerálajt gávnnam el. minerállagávnos |
| fure | sárgge rg; sáhtso ts; sálla l; (~ på undersiden av en ski) goalle l, oalle l; (~ som synes på vei el. spor som er snødekt) ulla l; (pløyd el. gravd ~ bl.a. i åker) várro (r'r) rr; (~ i elv el. å) vielmes vælmmá-; (dyp fure i fjellveggen) gurssjo rsj; (gjøre ei ~) sállat l; (lage en ~)sárgastit, sárggit; (lage fl. ~r) sárggot rg |
| furt | buskisj buskitj- |
| furte | busskahit; slutt å ~ hiejte busskahimes |
| furten | adv. busken, adj. buskisj buskitj- |
| furubar | biehtsegoahttse |
| furu | biehtse ts (pinus sylvestris); (grov gammel ~)hájkka jk; (tørr~) soarvve rv |
| furukongle | biehtsebáhtsak -báhtsag- |
| furukorsnebb | biehtsebáhtsaktsihtse ts (LOXIA PYTYOPSITTACUS) |
| furulegg | biehtsemátta -máddag- |
| furuskog | biehtsevuovdde vd, biehtsevuobme m |
| furustamme | biehtsemátta -máddag- |
| fusjon | aktidus ss s |
| fusjonere | aktidit; (~s) aktiduvvat v |
| fusjonering | aktidibme m |
| futteral | (rund ~) båhttså hts, nål~ nállobåhttså; (mere flat ~) skuvddo vd, (hylster) sloahpo b |
| futurum | futuvrra vr |
| fyke | tsåjttset jts; (~, om snø; ~ igjen, om vei, spor) guolldot ld, (~ igjen, bli sammenføket om spor) guolldut; (~, om snø som danner gielbar) gielbbit; (~, om vær, vind) tjavvat v, tjavvásit; (~, om snø, hår, støv) bårgestit, tsavnnat vn; (~ opp) tsåjtsedit, tsåjtsestit, tsåjtsådit, tsåjtsijdit, asken føk oppguná tsåjtsijdin |
| fyking | tsåjtsås tsåjttsås- |
| fylde | ållånibme m, dievasvuohta d; i tidenes ~ ájge ållånimen |
| fyldig | (tjukk)gassak gassag- attr. gassa; gasuk gasug-; ~ og rund gasuk ja jårbuk;(buskete, om hårvekst) barek; ~ hår barek vuopta; buskete øyenbryn barek gulmmeguolga; (bli ~ og rund) jårbedit |
| fylkaráde | fylkesråd |
| fylke | fylkka lk |
| fylkeskommunal | fylkasuohkan; på ~t nivå fylkasuohkana dásen |
| fylkeskommune | fylkasuohkan |
| fylkesmann | fylkamánne (n'n) |
| fylkesordfører | fylkasuohkanoajvve jv |
| fylkesplan | fylkapládna n |
| fylkesrevisjon | fylkadárkastus ss s |
| fylkesting | fylkadigge kk |
| fylkestingsvalg | fylkadiggeválgga lg |
| fyll | (drukkenskap) juhkalisvuohta d; (noe til å fylle med) devdadis ss s |
| fyllebøtte | vuolanierra r |
| fylle | dievddet vd*; (~ år) ållit (l'l);(~ i, en beholder el. med trakt) liebnnet bn; ~ bensin bensijnav liebnnet;fylte flaska med vann båhtålij liebnij tjátjes; (~ til el. over kanten, ikke om flytende væsker) tjåbbmit; (~s) dievvat v, dævddut, huset ~s av røyk goahte dievvá suovas; (bli fylt) dievdeduvvat v; (~ med vann, om båt) vuolmastit; (bli fylt med vann, om båt) vuolmmasit; (~ så noe begynner å flyte) gårvvit, fylte kjelleren med vann (så alt fløt opp) gårvvij tjællárav; (~s pga. at noe hoper seg opp) tjåmijdit; (bli fylt) dievvat v; (bli fylt av noe, f.eks. av følelser, frustrasjon o.l.) dievvut (v'v); ~ ut skjemaer sjiemájt dievddet |
| fyllekjøre | gárrimin vuodjet |
| fyllik | vuolanierra r |
| fylling | (noe til å fylle med) devdadis ss s; tann~ bádnedevdadis |
| fyord | vastesbáhko g |
| fyr | (sette ~ på)buollidit (l'l) tr.; sette ~ på huset goadev buollidit; (fl.ggr.) buollidallat l (l'l); (ta ~)buollát (l'l); overf: i ~ og flamme (men ikke utholdende)rabjas rabjjas- attr. rabjas |
| fyre | (tenne) buollidit; (~ opp, tenne (opp) bål) dållit (l'l) intr.; (~ med) boalldet tr.; (brenne for oppvarming) barddit intr., ~ for kråka gárranissaj barddit; (holde varmen ved like) barddit tr., holde varmen (ilden) ved like dålåv barddit; (~ av et skudd, ~ løs) vuohtjet tj, báhtsadit |
| fyrig | hárdes hárddás-; mere ~ hárddásabbo pp |
| fyrighet | hárdesvuohta d |
| fyrstedømme | fursstáviellde ld |
| fyrste | fursstá |
| fyrstikk | stihkka hk, rissjastihkka hk; en eske ~er stihkkaæssko sk; rive av en ~stihkav gasskalit; kjøpe ~ stihkajt oasstet |
| fyrverkeri | dållåruson el. dållårusun |
| fysikk | fysihkka hk |
| fysisk | rubbmelasj ttj; (god ~ tilstand) lassje sj; (komme i god ~ tilstand) lassjot sj, lassjánit |
| fæl | sieldes sælldás- attr. sieldes; siellde ld attr. siellde; ~t vær sieldes dálkke; det var et ~t syn siellde lij vuojnnet; (stygg) vasste st attr. vastes; skitten og ~ duolvas ja vasste; adv. sælldát, sieldesláhkáj, alvosláhkáj; den skreik ~t ritjoj sælldát el. alvosláhkáj; dere roter så ~t dij nav sælldát råvddibihtit |
| færre se få | |
| fø | (gi mat, ale, fostre) biebbmat bm; fø opp griser svijnijt biebbmat; fø og kle en stor ungeflokk biebbmat ja bivtastit mánnávegav; (fø fl., fl.ggr. el. over tid) biebmadit |
| fødeavdeling | riegádahttemåssudahka g |
| fødende | (som føder) riegádahtte, riegádiddje |
| fødes. | biebbmo bm; (flytende ~) låsjkosbiebbmo bm; (~, grener o.l. fra lauvtrær) njaskas njasskas-; (ta til seg ~) bårråt r; (gi ~) biebbmat m; (få ~) biebmadallat l |
| fødested | riegádimbájkke jk |
| føde v. | 1(barn)riegádahttet ht; guoktánit intr.; som holder på å ~ mij le riegádahttemin; (få barn) mánnit; (~s, bli født) riegáduvvat v; (bli født) riegádit; (bli født på ny) ådåsisriegádit; (~nde) riegádiddje; (~ for tidlig slik at fostret ikke er levedyktig, abortere) tsuovkkanit;2(~, om pelsdyr, ikke om hov- el. klauvdyr)tjivggot vg, katta har allerede fått unger gáhtto le juo tjivggum; 3(~ om hov- el klauvdyr) guoddet tt, (om fl.) guottadit; (~ for tidlig slik at fostret ikke er levedyktig (om dyr), kaste kalv) dieverdit |
| fødsel | riegádibme m, riegádahttem; fra ~en riegádimrájes; etter ~en riegádahttema maŋŋel; adv.; ~ssmerter el.-veer riegádahttemvájve |
| fødselsattest | riegádimduodastus ss s |
| fødselsdag | riegádimbiejvve jv |
| fødselsdagsselskap | riegádimbiejvveávvudallam |
| fødselsdato | riegádimbiejvve jv |
| fødselshjelper | gahppeliddje |
| fødselsnummer | riegádimnummar |
| fødselspenger pl. | riegádahttemruhta d |
| fødselspermisjon | riegádahttemvirggeloahpe b |
| fødselsrier | ávta |
| fødselssmerte | riegádahttemvájve pl.; ha el. få ~ssmerter dálldat ld; få fødselsverk jårrålit |
| fødselsve | riegádahttemvájve pl.; ha el. få ~r dálldat ld; få fødselsverk jårrålit; lider som i ~er gierddá degu riegádahtte |
| føflekk | riegádimdieblle bl |
| føle | dåbddåt bd; ~ varme liekkesvuodav dåbddåt; ~ tristhet ahkedussjat sj; ~ at noe er underlig, merkelig el. ubehagelig unugasstet st; ~ instinktivt gamos dåbddåt; ~ samhørighet med slekta bærástit; ~ seg fram med hendene når en går (om en blind person el. i mørke) giehtsuláj vádtset;~ seg fram (famle etter noe, fikle med noe) gábjjot bj tr.; ~ seg fram (ved å lytte) gulldaladdat tt; (~s) dåbddut; (~s kjølig på kroppen, f.eks. når man har våte klær) jievsijdit; (~s kald, om klær)jiekkaldit |
| følelse | gullo l; dåbddo bd, dåbddåm; det er ingen ~ i fingeren tjuvden ij le gullo; gledes~ ávvodåbdo; vise sine ~r vuosedit ietjas dåbdojt; ha på ~n gamos dåbddåt; miste ~,i fot, armtjiergijdit; bli ~sløs av kulde, så det stikkerbihtsaguvvat v; (anelse, fornemmelse) åjvusj åjvutj-; få en ~ åjvutjav oadtjot |
| følelsesliv | dåbdo |
| føles | dåbddut, gullut (l'l) |
| følge | 1(i uttr.) ta til ~ miededit, dåhkkidit; klagen ble tatt til ~ gujddimus dåhkkiduváj; 2(konsekvens); hva får det til ~ mij dássta sjaddá; som ~ av dan diehti gå; sykdom med døden til ~ skihpudahka mij jábmemij doalvvu |
| følgebrev | tjuovvotjála -tjállag- (v'v) |
| følgelig | (altså, derfor) nappu, diehttelis; og ~ ganske ung ja diehttelis viehka nuorra |
| følgende | tjuovvo (v'v), tjuovvovasj ttj; (neste) maŋep maŋebu-; (kommende) boahtte |
| følge s. | (som ~r etter en, følgesvenn) tjuovudiddje; (kamerat, neste, din kone el. mann) guojmme jm; vi inviterer deg med ~ bivddiip duv ja guojmát; (selskap) fárro r, mannoguojmme jm; hvem hadde du som ~? guhti lij duv fáron?; hvem kom du med (som ~)? gen fáron båhti?; ta med deg (som ~ el. selskap) válde fáronat; slå ~ med noen tjuovvolit, fárruj vuolgget; mase på noen om å slå ~ el. å være med hástodit fáron/fárruj el. ráddnan; (sammen med) siegen, sæhkáj pp. adv.; han er ikke i ~ med oss sån ij le mijá siegen el. sån ij gullu mijá sæhkáj; (skyss) filkka lk; (som til stadighet vil ~ etter, om bl.a. hund) tjuovun attr. tjuovvunis; (som ~) tjuovos tjuovvus- |
| følgeskriv | tjuovvotjála -tjállag- (v'v) |
| følgesvenn | tjuovudiddje, tjuovvo (v'v), fárroguojmme jm |
| følge v. | (etter el. med) tjuovvot v; ~ strømmen strávvev tjuovvot; ~ veien bálggáv tjuovvot; (~ etter el. med, i all hast) tjuovvolit; (~ etter til stadighet el. over alt, el. over tid) tjuovudit; (~ etter el. med til stadighet el. over alt) tjuovudallat l; (slå ~ med, gi seg i ~ med) tjuovvolit; (~ med noen, gi seg i ~ med noen) fáron tjuovvot; (~ etter; et spor, et bytte) guorrat r, guoradit; (~ etter for å nå igjen, ta opp jakten på noen) oagodit; (~ etter, forfølge) doarredit, doarrádallat; (~ etter,på avstand, også: etter noen uten lov) oavŋestit; (~ opp, være bevisst)gåtsedit, bærrájgåhtset ts; ~ opp saken ássjev gåtsedit; (bli fulgt opp, nyttiggjøres) ávkkiduvvat v; (~ opp el. lede, støtte en person)oatsodit; (ikke klare å ~ med, bli etter) bátsádallat l; ~ med, se på (når noe gjøres) bujttet jt; han følger med uten å si noe (når noe gjøres el. sies)sjávot bujttá; som ~r deretter maŋep maŋebu- |
| føll | svallje lj |
| følsom | hielle (l'l) attr. hielles (l'l), njuoras njuorras- attr. njuoras, njuorra el. njuorris; være over~ overfor noe liehket ilá hielle juoŋga gáktuj |
| fønvind | sudikbiegga kk |
| førerkort | vuodjemkårttå rt |
| fører | oajvve jv; hær~ doarrooajvve; (av motorkjøretøy) vuoddje; bil~ bijllavuoddje; (ledsager) dålvudiddje |
| føres. | fierdda rd; (snø~, bra ski~) jådådahka g; (~ som bærer) guottádahka g; ~ (skare) som bærer skiene sabekguottádahka g; (glatt ~) njalkas njalkkas-, dartjádahka g; (treg, om ~) nammet nammed- attr. nammedis; (~ da is, skare, sumpmark ikke bærer, vår og høst) dáhpa dáhppag-, dáhpádahka g; (~ da man vekselsvis synker og flyter på snøen) tjæskádahka g, tjæskát tjæskád-; (~ da man synker i snøen ved hvert steg) tsiekkádahka g, tsiekkát tsiekkád-; (dårlig ~ pga. lite snø) radda tt; (~ så skiene synker dypt) gálav el. gálam gállam-; tung ~, med dyp snø som er veldig myk og løs (tyngre føre enn gálav)åbådahka g el. åbåt åbåd-; (bløtt ski~) njáhtso ts, (bli bløtt, om ski~)njátsodit; (bløt ~ om våren da skiene synker igjennom) sliebádahka g; vått ~, vær el. ~ når det er mye vann på marka, f.eks. om våren) tjátjádahka g; (skarp ~, slik at ski og sko høres når man ferdes) skoarádahka g; bra gang~ på hard snø juolggebáhkka hk |
| førev. | doalvvot lv; ~ til ulykke vuorbedisvuohtaj doalvvot; (~ om flere el. fl.ggr.) dålvudit; (la seg ~) doalvodit; (~ noe el. noen, som snarest) doalvvolit; (~s) doalvoduvvat v; (lede, støtte, ~ fram) oatsodit; (transportere) fievrrit, suvdatjit; (~ med seg) doalvvot lv, dålvudit, dålvudallat l; (~, om flere subj.) dålvudallat l;(~ bort) doalvvot lv; (~ hit og dit)dålvudit, dålvudallat l; (~ med seg, ~ en person et steds) vuolgadit; (~ med seg (fl. el. fl.ggr.) vuolgadallat l; (~ over, overføre) sirddet rd; (~ el. bringe noe tilbake) máhtsadit; (~, drive fram) jådedit; ~ en sak ássjev jådedit; (~ tilside el. lengre bort) gilvvet lv; (~ lengre ut el. bort) ålgodit, (bli ført lengre bort el. ut) ålgoduvvat v; (~ lengre inn el. innover) sisŋedit; (~ el. lede noen feil vei) mållådit, målådit; (~ vill) tjáddjidahttet ht; (~ over en fjord, vassdrag etc.) suvddet vd; (~ en båt etc. lengre ut fra land) davedit; (~ nærmere land el. stranden) gáttedit |
| føring | fievrridibme m, suvdatjibme m; iland~ gáddájfievrridibme |
| før | pp. prp., adv. åvddål, åvddåla, ~ halv fem åvddål biel vidá, ~ påske åvddåla bæssátjij; ~ enn åvddål(a) gå, åvdebut gå; adv. ~ og nå åvddåla ja dálla; ~ han reiste åvddåla gå vuolgij; ~ i tiden åvddåla, dålen; fra ~ el. siden ~ åvdutjis; han er jo kjent blant dem fra ~ sån le ham oahpes sidjij åvdutjis;som var ~ åvdusj attr.; som er fra el. var ~ i tiden dålusj dålutj- attr. dålusj; (~ el. tidligere) åvdebut; (~ om tidspunkt) åvddålin, hun kom to minutter ~ meg bådij guokta minuhta muv åvddålin; (konj) åvddål, det vil jeg se ~jeg tror hæhttuv vuojnnet åvddål jáhkáv; (litt ~) åvddålasj, åvddålattja, åvdebuttjan; (litt ~ i tid el. rom)åvddålattjan; som ~ degu ieme; straks før (i tid el. rom)åvddålattjan |
| førskolelærer | åvddåskåvllååhpadiddje |
| førskole | åvddåskåvllå vl |
| først adv. | 1(i begynnelsen) álgon, ~ i uka vahko álgon; vuostak, ~ kom Ola, så Per vuostak bådij Vuolli, ja de Piera; ~ må vi vaske opp vuostak hæhttup lihtijt bassat; ~ og siden vuostatjin; fra ~ til sist álgos gæhtjáj; (~ og fremst)åvdemusát; 2(fremst)åvdån; med hodet ~ oajvve åvdån; ~ i en rekke åvdemusán;~, som den fremste, ~e åvdemussan; stå ~ på lista liehket åvdemusán listan; 3 (ikke før) esski; nå ~, då ~ esski; vi reiser ~ i morgen idet mij esski vuolggep |
| førstedag: | ~ jul vuostasj javllabiejvve |
| førstefødselsrett | vuostasjriegádiddje riektá el. vuostasjriegádimriektá |
| førstefødt | vuostasjriegádim attr., vuostasjriegádiddje; det ~e barnet vuostasjriegádim mánná; den el. de ~e vuostasjriegádiddje; den ~e menighet vuostasjriegádiddje el. vuostasjriegádim tjoaggulvis |
| førstegangsfødende | guhti vuostasj bále riegádahttá, vuostasjgierderiegádahtte |
| førstegangsvelger | guhti vuostasj bále jienas, vuostasjgierdejienastiddje |
| førstehjelp | álggoviehkke hk |
| førstemagen | (hos drøvtyggere) tjoajvve jv |
| førstespråk | vuostasjgiella l; samisk som ~ sámegiella vuostasjgiellan |
| førsteutgave | vuostasjvattos -vaddus-, vuostasjalmodus ss s |
| første | vuostasj vuostatj- attr. vuostasj, ~ vers vuostasj værssa; ~ gangen vuostatjin, vuostasj bále, for det ~ vuostatjin |
| førstkommende | boahtte |
| førti | 1(grunntall) nielljalåhke g; fylle ~ år ållit nielljalåk jage; ~tre år gammel nielljalåkgålmå jage vuoras; 2(ordenstall)~ende nielljalågåt el. næljátlågåt; ~femte nielljalåkvidát; 3(samlingstall, ~ personer) nielljalåges; ~seks personer nielljalåkgudás -guhttas- |
| førtidspensjon | åvddålájgepensjåvnnå vn |
| føye | (fuge, føye tett sammen)lávggit; (fl.ggr.) lávgadit; (~ til, sette sammen, ~ sammen) sjoapptjat ptj*, sjåpkadit, sjåptjadit; (~ el. legge til)duoddit; (~ sammen kant mot kant, med snøre, teger, vidjer, pinne o.l., både om hardt og mykt materiale) gårråt r; (~s til, legges til) duoddiduvvat v; (~ seg, gi etter) nivvat v, miededit |
| føyelig | miedek miedeg- attr. miedegis, miehtemielak -mielag- attr. -mielak |
| fåfengt | dåssjedibme m attr. dåssjedis; dåssje (s'sj) ssj attr. dåssjes; dåssjedibme m attr. dåssjedis, badne n; ~ arbeid dåssjedis barggo; streve ~ dåssjev rihtjat |
| få | gallegasj ttj, gallegis; med (noen) få ord gallegasj bágoj; de var kun noen få samlet lidjin dåssju gallegattja tjoahken, det er noe de færreste vet e gallegattja dav diede; (enkelte, noen få) ájnegasj el. ájnegispred., attr.; noen få på svensk side muhtem ájnegattja svieriga bielen; om noen få dager soames biejve dássta maŋŋela; (noen få, en og annen, spredte forekomster av, ikke om personer) bådos attr.; (som det er mangel på) vádne; høsten er stor, men arbeiderne er få tjuohpos le stuorre, valla barggijs vádne; (bli færre) binnot (n'n) nn; det blir færre og færre fiskere guollárijs binnu |
| fåmælt | sjávodibme m attr. sjávodis; en ~ person sjávodis ulmusj |
| fånyttes | dåssjedibme m attr. dåssjedis; dåssje (s'sj) ssj attr. dåssjes;~ arbeid dåssjedis barggo |
| fårehund | sávttsabena -bednag- |
| fårekjøtt | sávtsabierggo rg |
| fåreklær | sávtsaráffe (f'f) ff, sávtsahábme m; ulv i ~ stálppe sávtsaráffijn el. sávtsahámen |
| får | sávttsa vts (Ovis aries) |
| fåtall | gallegasj ttj, bare et ~ kjenner til dette jur gallegattja dav diehti |
| fåtallig | gallegasj ttj, et ~ publikum gallegasj ulmutja |
| fåv. | oadtjot ttj; få hjelp viehkev oadtjot; få senere maŋŋela oadtjot; noe man har fått åttjulvis; noe man kan få el. er til å få oattjos oadtjus-; få seg til hærddut, jeg får meg ikke til å gjøre det iv hærddu dav dahkat; få jobb bargov oadtjot; få (seg) jobb bargov åttjudit; få juling tsábbmut |