|
|
|
|---|---|
| vábbálasstet st | plutselig krenge, rulle; vakle; bølge (om vann); vrenge (om båt, om stokk som ligger ujevn på marka, om øyne, om beruset person); tjalme vábbálassti ser dobbelt; jf. jållårasstet, tjuohkanit |
| vábbulit | krenge, rulle; bølge (om vann); vakle; være usikker og se seg rundt til alle kanter |
| vábidit | skrike (om haren og ugla); jf. gágádit, vállot |
| vádá | fare, nød, risiko; felle; jf. váhtá |
| vádágalbba lb | fareskilt |
| vádálabbo pp attr. vádálap | farligere, mere risikabelt el., risikofylt |
| vádálabmusitadv. | farligst, mest risikabelt el., risikofylt |
| vádálamos vádálabmus- attr. vádálamos | farligst, mest risikabelt el., risikofylt |
| vádálappotadv. | farligere, mere risikabelt el., risikofylt |
| vádálasj ttj | farlig, risikabel, risikofylt; jf. várálasj |
| vádálattjatadv. | farlig, risikabelt, risikofylt |
| vádasbåkså vs | vadmelsbukse |
| vádas | vadmel |
| vadda tt | gave, presang, foræring; jf. guhttsa, sjiella, vattáldahka |
| vadde | giver, tildeler, yter; jf. mákse |
| vaddet tt | gi, tildele (til eie el. til å fortæres), bibringe; levere, overbringe, utlevere, overlevere, overlate, overgi; vatte munji nijbev gi meg kniven (til eie); vatte munji tjatjev gi meg vann; jf. lagádit, gálggit, miededit, sállit |
| vaddnem | bever (Castor fiber) |
| vaden | igjen, atter; jf. vat |
| vádjadit | sørge, være bedrøvet (pga. av savn) |
| vádja j | savn, sorg, lengsel; jf. surggo, åhtsålibme |
| vadjáluvvat v | bli glømt el. avglømt (med ill.), glømmes |
| vadjat j | klippe el. skjære til etter mønster (om tøy); skjære i skiver |
| vádjat j | sørge, savne |
| vádjavuolle l | sørgejoik, joik om savn og lengsel |
| vádnadávdda vd | mangelsykdom |
| vádnagieres -gærrás- attr. -gieres | kjærlighetsløs, uten kjærlighet, ukjærlig; vádnagærrása ja ármodime ukjærlige og ubarmhjertige |
| vádnagieresvuohta d | kjærlighetsløshet, uten kjærlighet, ukjærlighet |
| vádnajáhkko hk | vantro; jf. jáhkodisvuohta |
| vádnarievtesferduk -ferdug- attr. -ferduk | urettferdig |
| vádnarievtesferdukvuohta d | urettferdighet, urett |
| vádna- | som det er noe feil på, som har mangel |
| vadnat n | strekkes, tøyes ut, bli lengre (ved uttøying); jf. siejggat, vanádit |
| vádne n | mangel (på noe), få el. lite (av noe, noen), knapphet; nød; svakhet; biebmojs ~ mangel på mat; tjuohpos le stuorre, valla barggijs ~ høsten er stor, men arbeiderene er få; guoradallamin li muhtem váne undersøkelsen har visse svakheter (mangler); jf. vánesvuohta |
| vádnunibme m | mangel, fravær av; jf. vánesvuohta |
| vádnunit | mangle, skorte, fattes, bli mangel på; jf. niedastuvvat |
| vádtsádit | gi seg i vei (til fots), gå sin vei, begynne å gå (om flere el. den ene etter den andre); ulmutja vádtsádin folk gikk sin vei (den ene etter den andre) |
| vádtsát | gi seg i vei (til fots), ta beina fatt, gå sin vei; vádtsáj idedis han/hun ga seg i vei i morges; jf. vádtsegoahtet |
| vádtsegoahtet d | begynne å gå; vádtsegådij gålmå jagágin han/hun begynte å gå i treårsalderen; jf. æjvvárit, vádtsát |
| vádtsembálges -bálggá- | gangsti |
| vádtsem | vandring, gang; jf, váttsos |
| vádtsemvuohke hk | ganglag, måte å gå på |
| vádtse pr.pt. | gående; s. vandrer, fotgjenger |
| vádtset tts | gå (til fots), spasere; váttse mannat gå el. ferdes til fots; jf. lavkadit, ujbbot, valkadit, váttsatjit, váttseldit, váttsedit, vuovnnot |
| váffalruovdde vd | vaffeljern |
| váffal | vaffel |
| vágedibme m attr. vágedis | uærlig, uhederlig |
| vágedisvuohta d | uærlighet, uhederlighet |
| vágesvuohta d | pålitelighet, ærlighet, hederlighet |
| vággegiera -gierrag- | øverste ende av en dal, øverst oppe i dalen, innerste del av en dal, dalbotn; jf. vággevuodos |
| vágge kk | dal (omgitt av fjell); jf. loabme, liehke, njoasske, riehppe, vákkudahka, vuobme |
| vagge kk | krok, knagg (for å henge noe på); jf. ruohkke |
| vággevuodos -vuodus- | dalsøkk, dalbunn; sijdda lij vággevuodusin gården lå i et dalsøkk; jf. vággegiera |
| vágodibme m | formaning |
| vágodiddje | formaner |
| vágodit | formane, vise til rette; jf. biehttot, várrodit |
| vágodus ss s | formaning, formaningstale; jf. várrodus |
| vahágahtte | en som gjør skade, voldsutøver, skadevolder, en ond arbeider; skadegjørende, skadelig |
| vahágahttem | skade, svie, lemlestelse, ulykke, vold |
| vahágahttet ht | skade, gjøre skade på, beskadige, lemleste, forårsake el. volde skade, utøve vold; jf. ávŋŋot, bahojdit, hávváduhttet |
| vahágis attr. | skadelig, som volder el. bringer skade el. ulykke |
| vahágisdahko g | voldshandling |
| vahágisdáhpádus ss s | ulykkeshendelse, ulykkestilfelle; jf. sårmme |
| vaháguhttet ht | skade, gjøre skade på, beskadige, lemleste, forårsake skade, utøve vold |
| vaháguvvat v | bli skadet, komme til skade, bli gjort skade på; jf. hávváduvvat |
| vahák vahág- | skade, ulykke; urett; máhttá sjaddat vahágin kanbli til skade el. ulykke |
| váhke g attr. váges | pålitelig, sikker; ærlig, hederlig; jf. stádes |
| váhkká hk | leggmuskel (hos menneske); nedre muskel i fram og bakbeinet hos dyr; legg (som betegning for en partert del i en slakt); jf. diehkko,tjibbe |
| vahkkobiednik -biednig- | ukepenger |
| vahkkobláde | ukeblad |
| váhkko hk | sprekk, råk (smal åpen sprekk i isen), renne i isen; jf. gållo, liehppa, roavrro, sudde |
| vahkko hk | uke; vahko birán i løpet av uka, guokta tijma vahkkuj to timer i uka; vahkkot åvddål en uke før |
| vahkkopládna n | ukeplan |
| vahkkoruhta d | ukepenger |
| vahkkusasj ttj | ukentlig, som hører uken til; moatte ~ flere ukers; ~ æjvvalibme ukentlig treff; jf. vahkuk |
| vahkoloahppa hp* | ukeslutt, slutten av ei uke, weekend; jf. ájllek |
| vahkuk vahkug- | uker gammel (om barn); galle ~? hvor mange uker gammel?; gudá~ seks uker gammel |
| váhpálij váhpálahá- | perleugle (AEGOLIUS FUNEREUS) |
| váhpális ss s | perleugle (AEGOLIUS FUNEREUS) |
| váhpe b | slim (særlig i nyfødt barns nese); jf. slijvve |
| váhtá d | fare, noe farlig el. skadelig, farlig plass |
| vahta d | åpen, skogløs slette (i skogslandet), gresslette i skogslandet; steppe; jf. buollja, gelnav, ujtto, vállja |
| vahtalahka g | terreng el. landskap med åpne, skogløse sletter (i skogslandet); jf. buollja, ujtto, vahta |
| vahtatjoavtjoj -tjoaktju- | temmincksnipe (calidris temminckii) |
| vahtjot tj | sno; Blåse svakt, men kaldt og bitende; jf. ruvojdit, vatjojdit |
| váhtsadit | flette, tvinne (sammen el. flere deler sammen) |
| vahtsadit | snø litt (på tidligere snølag); jf. hiblledit,muohtestit |
| vahtsa ts | nysnø (litt nysnø), sporsnø; jf. ájnádahka, doavgge, guhtse, sagij, slievar, vassme, vuohtádahka |
| vaják | så at, for at; (ved nektelse) så at (ikke); jf. vaj |
| vajáldahkes vajáldahkká(s)- attr. vajáldahkes | glømsk, som glømmer ofte |
| vajáldahkesvuohta d | glømsomhet |
| vájaldibme m | vandring |
| vájaldiddje | vandrer, vandringsmann |
| vájaldimduodastus ss s | vandelsattest |
| vájaldimguojmme jm | vandringskamerat, medvandrer |
| vájaldimsoabbe pp | vandringstav |
| vájaldit | vandre; jf. vádtset, ujbbot |
| vajálduhttet ht | glømme; tape av minne; dakkár hávsskes båttåjt ij ulmusj vajálduhte man glømmer ikke slike trivelige stunder; alluda val bagádusájt vajálduhttu du må ikke glømme rådene; jf. hælbbadit |
| vájaldus ss s | vandring, vandel |
| vájbadahkes -dahkká- | som fort blir trøtt el. sliten |
| vájbasj vájbatj- attr. vájbasj | elendig, mager, utmagret; slapp; jf. delas, njuotsas |
| vájbas vájbbas- attr. vájbas | trøtt, sliten og trøtt; s. trøtthet; jf. måstos, nager |
| vájbbadit | trøtte ut; jf. gievddadit, hæssodit, sillodit |
| vájbbagoahtet d | begynne å bli trøtt |
| vájbbat jb | bli trøtt; bli trøtt (av å gjøre noe), trøtne, gå trøtt, bli sliten, bli sliten og trøtt; bli lei av noe(n); mij vájbajma vi ble trøtte; mån lav vájbbam dijás jeg er blitt lei av dere; jf. gievddat, hæssot, muodanit, måsstot, nagerduvvat, njuohtsat, sillot, sillut, æddut, æljoduvvat |
| vájbi | kanskje; jf. ihkap, márjju |
| vájbisj vájbitj- attr. vájbisj | som fort blir trøtt |
| vájddet jd | ønske seg (noe sterkt el. intensivt); ønske (vondt el. godt over noen); jf. sávvat |
| vájddodit tr. | dempe, roe ned, døyve; balov ~ døyve angsten; jf. hædodit, oadjodit, suodnodit |
| vájddot jd | roe seg ned, døyves, dempe seg (om sinnsbevegelse, vind, noe som koker etc.); avta (om f.eks. vind, sinne); jf. luojttet,oadjot, siejggat, suodnot, vuorijdit |
| vájkkudahttet httr. | virke, påvirke, innvirke, ha innvirkning på, influere, forårsake; jf. bájnnet |
| vájkkudibme m | virkning, påvirkning, innvirkning, innflytelse; jf. suohpádus |
| vájkkudimfábmo m | innflytelse, påvirkningskraft |
| vájkkudimnævvo v | virkemiddel |
| vájkkuditintr. | virke, påvirke, innvirke, ha innvirkning på, medvirke, influere, bevirke, forårsake |
| vájkkudus ss s | virkning, påvirkning, innvirkning, innflytelse, konsekvens, effekt, ringvirkning; jf. suohpádus |
| vájku (ofte forkortet som vájk) | selv om, til tross for (enda), enda, skjønt, om så, selv; kan hende; enn, samme hva el. hvem (hva som enn, hva du enn, hvem som enn); som helst (hva, hvem, hvor, hvordan, når); uansett; manáv mån ~ biehto jeg drar selv om du frarår; vájk maŋemus bále kan hende for siste gang; ~ majt dagáv de sjaddá boasstot hva jeg enn gjør så blir det feil; ~ man mælggadav hvor lenge som helst; vájk majt hva som helst; gájka ~ man vuorrasa alle uansett alder; ~ dal vuolggá fáron jali ij hva enten hun blir med eller ikke; jf. juska, niedjen |
| vájmmel attr. vájmmelis | entusiastisk, ivrig; jf. buossje, doajmmel |
| vájmmelisvuohta d | entusiasme, iver |
| vájmmelitadv. | entusiastisk, ivrig; jf. buosjet |
| vájmmo jm | hjerte (abstrakt); vájmmuj tsieggat trenge (seg) inn i el. gå inn i hjertet; jf. tsåhke |
| vájmoássje (s'sj) ssj | hjertesak |
| vájmogiella l | hjertespråk |
| vájmos vájmmus- | marg (i tre); fruktkjøtt; tjukkjøttet på innersiden av en finger |
| vájmovuohke g | hjertelag, sinnelag |
| vájmulasj ttj | hjertelig, hjertevarm, varm; ~ varrudagá hjertelige hilsninger; jf. liekkos |
| vájmulattjat adv. | hjertelig, varm |
| vájnnodit | be (inntrengende) om noe, trygle og be, bønnfalle; begjære (be om), ønske; henstille, anmode (inntrengende), be pent; ~ sárnnediddjijt be om å få predikanter (på besøk); ~ bessat unnbe seg, be om å slippe; jf. adnot, anodit, gåhttjot, råhkålit |
| vájnnodus ss s | bønn (om f.eks. hjelp); begjæring (bønn); ønske, inntrengende henstilling, anmodning; jf. sávadus |
| vájnno jn | lyst, lengsel; ønskemål; begjær, attrå; sijdda~ heimlengsel; jf. guhkahibme, hállo, hibmo, miella, åhtsålibme |
| vájnok vájnog- attr. vájnogis | lengselsfull; (som 2. ledd i sms.) -søkende, -begjærlig |
| vajoldit | barbere, skjære (med tynn vass kniv) |
| vajolnijbbe jb | barberkniv el. -høvel |
| vajos vadjus- | tilskjæring, klipping |
| vajsadit | bebude noe ondt (ulykke, sykdom o.l., gjennom utsagn); jf. enustit, goavsostit, nihtodit, noajdástallat |
| vájssá js | stor slette, område med slett landskap (i høylandet); jf. lænndo, vallda |
| vaj | så, så at, for at; eller (i spørsmål); gáhtti ~ i jåråda pass deg så du ikke slår deg (ramler); bårruda ~ i nælgo spis nå så at du ikke sulter; le gus muv ~ duv? er det min eller din?; ~ nav jaså; jf. de, jali, nav |
| vajuk adv. | forbi; jf. mieddel, vásuk |
| vajus adv. | forbi; jf. mieddel, vásuk |
| vajustahka g | avklipt el. avskåret bit av noe |
| vájvahimbuohtto ht | billighetserstatning |
| vájvahit | anse som besværlig; beklage, unnskylde; jf. vájvalussjat, vájvedit |
| vájválasj ttj | besværlig; som plages el. har det besværlig; som er plagsom (for andre); beklagelig; jf. vájves |
| vájvalussjat sj | synes el. anse at noe er altfor besværlig; jf. vájvahit |
| vájván attr. vájván | stakkars, arm, ynkelig, ulykkelig; s. stakkar, stakkars krek, en ynkelig el. ynkverdig person el. stakkar; vanfør; mån ~ almasj jeg arme menneske; ~ humbos stakkars fjols; vájvána stakkars folk; jf. dármedibme,gienes,suddilme, vájves |
| vájvástuhttet ht | besvære, pine, plage; jf. muodástuhttet |
| vájvástuvvat v | bli besværet av noe, strides el. kjempe med noe (anfektelser, døden o.l.); pines, plages, være plaget av; li, lide (plages av); jf. muodástuvvat |
| vájvedit | besvære, plage, tynge, pine; volde besvær, trengsel; skape vansker el. problem, sjenere, forulempe; jf. givsedit, luojodit, muodástuhttet, nierbadit, urmagahttet |
| vájvemus ss s | mest besværlig el. plagsom, vanskeligst |
| vájvep vájvebu- | mere besværlig el. plagsom, vanskeligere |
| vájves vájvvás- attr. vájves | besværlig, møysommelig, plagsom, slitsom; hersens; s. stakkar, ynkverdig, ynkelig person; vájvvásij sielojt de ynkverdiges sjel; jf. vájválasj, vájván |
| vájvve jv attr. vájves | besværlig, plagsom, brysom; vanskelig; jf. gássjel, masjval |
| vájvve jv | besvær, møye, plage, kval, anfektelse, tyngsel; bry, vanske; smerte, lidelse, pine, pinsel, trengsel; vájvijn riegádahttet føde med smerte; jf. duojkke, gierddamus, masjval, muode |
| vákkudahka g | dalføre, dalstrøk; jf. liehke |
| váksjár | observatør, vokter, vekter; jf. gáhttár,oahttse, váksjudiddje |
| váksjom | observasjon, oppsyn, kontroll; jf. oahtse, váksjudibme |
| váksjot | iaktta, vokte på, observere, speide; jf. bujttet, sjiektjat, várddahit, váksjudit |
| váksjudibme m | overvåkning, spaning; jf. váksjom |
| váksjudiddje | overvåker, spaner; speider; jf. váksjár |
| váksjudimpolitija | overvåkningspoliti |
| váksjudit | overvåke, spane; jf. sjievtjadit, váksjot |
| váksjumåssudahka g | intensivavdeling |
| váksjut | iaktta, vokte på, observere, speide; jf. bujttet, sjiektjat, várddahit, váksjudit, vilssjot |
| váktadåktår | legevakt |
| vákta vt | vakt |
| váktit | vokte, bevokte |
| val (fork. av valla) | men; alluda ~ duohttu mendu må ikke røre |
| valágijill. | skrått over brystet (f.eks. om en lasso som man har over skulderen og under armen på motsatt side) |
| valágininess. | skrått over brystet (f.eks. om en lasso som man har over skulderen og under armen på motsatt side) |
| valáklijnne jn | fatle |
| valástallamásadus ss s | idrettsanlegg |
| valástallamgilpos -gilppus- | idrettskonkurranse; jf. gilposvalástallam,gilpustallam |
| valástallamhálla (l'l) ll | idrettshall |
| valástallam | idrett, sport; jf. gilpos |
| valástallamjuogos -juohkus- | idrettslag |
| valástallamsuorgge rg | idrettsgren, sportsgren |
| valástallamtjiehppe hp | idrettsstjerne |
| valástallat l | drive idrett el. sport; jf. gilpustallat |
| valástalle | idrettsutøver, idrettskvinne, idrettsmann; jf. gilpustalle |
| valás vallas- | bæreband i ryggsekk |
| valátjij: | valátjij nanna ligge på ene siden (og støtte seg opp med albuen); ligge på magen (og støtte seg opp med albuene) |
| váldádallat l | bli tatt, pågrepet el. anholdt |
| váldeduvvat v | tas, bli tatt; jf. váldádallat |
| váldestit | ta litt |
| valemus ss s | raskest, hurtigst, sterkest; jf. jåhtelamos |
| válggabijrra jr | valgkrets; jf. válggaguovllo |
| válggaboados -båhtus- | valgresultat, valgoppgjør |
| válggadigge kk | valgting |
| válggadåjmadiddje | valgansvarlig, valgfunksjonær |
| válggagávdda vd | valgperiode |
| válggaguovllo vl | valgdistrikt |
| válggagåhtsem | valgvake |
| válggahuonaj -huodnah- | valglokale |
| válggajahke g | valgår |
| válgga lg | valg |
| válggalihtto ht | valgforbund |
| válggalissta st | valgliste |
| válgganammadus ss s | valgnemnd |
| válgganjuolgadus ss s | valgordning, valgregel |
| válggaoassálasstem | valgdeltakelse, valgoppslutning |
| válggaprográmma (m'm) mm | valgprogram; ~ sámedikkegávddaj 2005-2009 valgprogram for sametingsperioden 2005-2009 |
| válggarahtjamus ss s | valgkamp; árvvoássje li ájnnasa válggarahtjamusán verdispørsmål er viktige i valgkampen |
| válggaratjástibme m | valgkampanje |
| válggastivrra vr | valgstyre |
| valggatjåhkanibme m | valgmøte |
| válggavuojtte | seierherre ved et valg, valgvinner |
| válggavuojtto jt | valgseier |
| válggavuorro r | valgomgang |
| validaddat tt | forsøke å angripe, gå løs på noen (fl.ggr., gang på gang el. om flere); jf. validit |
| validit(+ ill.) | gå løs på, kaste seg over, attakkere, anfalle, angripe, gå til angrep på, gyve løs på, ta fatt på; jf. ládat |
| valjebut adv. | rikeligere, i rikt monn |
| valjep valjebu- | rikeligere, i rikt monn |
| valjesláhkáj | rikelig, i overflod; jf. valjet |
| valjesvuohta d | overflod; mangfold, rikt utvalg (av noe), mengde, rikdom, vellevnet, overdådig liv; jf. boanndudahka |
| valjet adv. | rikelig, i overflod, i gode kår; ulmutja ~ viessu folk lever i overflod; jf. boandát, ráhpadit, valljásit |
| valkadit | vandre, traske og gå, gå (over tid, over et stort område); jf. lavkadit, vuovnnot |
| válkav válkkam- | allfarvei, ferdselsvei |
| vallakadv. | straks, med det samme, så fort som, så snart som; ~ bådij de manáj oaddátjit straks han kom så gikk han å la seg; jf. dalága |
| válla l | styreåre; jf. mielle |
| valla | men; JF. ÁJNat |
| válldabahta d | giftegal |
| válldabiejvve jv | bryllupsdag, årsdag for inngåelse av et ekteskap |
| válldagåvvå v | brudebilde |
| vállda ld | giftermål, gifte, ekteskap; ekteskapsinngåelse, vielse; jf. gállasjvuohta |
| vallda ld | hei, slette (tørr gressbevokst og treløs slette på fjellet), høyfjellsslette; jf. gelnav, jalgga, láhko, tjællo, vájssá |
| válldára pl. | de to som skal gifte seg, brudeparet |
| válldet ld | ta; jf. nisskot |
| válldudahttet ht | gifte bort noen |
| válldudit | gifte seg (om flere el. den ene etter den andre) |
| vállduk | ugift; ~ viessot leve i ugift stand |
| válldut | gifte seg; jf. válldudit |
| valle l attr. vales | snar, rask, hurtig, i god form; ~ tjuojgatjit god (snar) til å gå på ski; vales tjuojgge en god skiløper; jf. jåhtel, vuoktjo |
| vallit (l'l) | stige el. stå opp, reise seg (fra liggende stilling); jf. tjuodtjelit |
| vállja lj | åpen plass i skogen, lysning i skogen; jf. buollja, jerradis, ujtto, vahta |
| valljásit adv. | rikelig, i rikt monn; jf. ráhpadit, valjet |
| vallje lj attr. valjes | rik, rikelig, god, godt om; s. overflod, rikelig mengde, ubegrenset mengde; jf. boanndá |
| válljidahtte | valgbar |
| válljimfáhka g | valgfag |
| válljimmáhttelisvuohta d | valgmulighet |
| válljimnárre r | nok å velge imellom |
| válljim | valg (det en velger) |
| válljit | velge |
| valljudahka g | overflod; mangfold, rikt utvalg (av noe), mengde, rikdom, overdådig vellevnet; jf. valjesvuohta |
| vállot l | yle, skrike, jamre (om bl.a. rev, hund); jf. hålvvot, vábidit |
| valludahka g | hurtighet, hastighet, fart |
| válmmá attr. válmmás | breibrystet (og sterk, om menneske og dyr) |
| válmme lm | bringe (hos levende dyr); jf. mielgga |
| valuhta | valuta; ~vuojtto valutagevinst |
| valænssa ns* | valens |
| vanádit | strekke, tøye; jf. siejggit |
| vánasj vánatj- | gjenganger, dauding; jf. jábbmek |
| vanás vadnas- | båt; jf. vanntsa |
| vándardibme m | vandring; jf. vájaldibme |
| vándardit | vandre; jf. vájaldit |
| vánedit tr. | knappe; biebmov ~ knappe av på maten; jf. siesstet, unnedit |
| vánes vádnás- attr. vánes el. vádna | adj. som det er lite av, sparsomt med, mangel på, mangelfull; s. mangel |
| vánesvuohta d | mangel, mangelfullhet; knapphet; svakhet; jf. vádnunibme |
| vánet adv. | sparsomt, knapt, mangelfullt |
| váni prp. | uten, uten å (med abess.) |
| vanntsadájddo jd | båtvett |
| vanntsagádtse tts | båtmannskap |
| vanntsamotåvrrå vr | båtmotor |
| vanntsaniehkke hk | båteier |
| vanntsa nts | båt; jf. háksa, vanás |
| vanntsasáhtto ht | båtskyss |
| vanntsatsagge kk | bordbakke, båtstøtte |
| vanntsavuoddje | båtfører |
| vanntsavuoddjeduodastus ss s | båtførerbevis |
| váppse ps | nederste delen i en vott el. hanske; fingerdelen i hanske el. vott; pull (øverste del av lue, hatt) |
| váraj adv. | i akt, vare; várajda válldet ta vare på |
| várálabbo pp attr. várálap | farligere, lumskere |
| várálabmusitadv. | farligst, mest lumsk |
| várálamos várálabmus- attr. várálamos | farligst, mest lumsk |
| várálappotadv. | farligere, lumskere |
| várálasj ttj | farlig, lumsk; ~ le danna guotsadit det er farlig å klatre der; dale da li várálattja de der er farlige; jf. vádálasj |
| várálattjatadv. | farlig, lumskt |
| varánadv. | mens noe er ferskt; ~ bårråt spise noe mens det er ferskt |
| varásbiebbmo bm | ferskmat |
| varásguolle l | ferskfisk |
| várásj várátj- | lite fjell; jf. jiertta, noallta |
| varástjáhtje tj | ferskvann, fersk vann, friskt vann; jf. sájvvatjáhtje |
| varás varras- attr. varás | fersk; frisk; ny (om spor, nyheter etc.); ~ guolle fersk fisk;~ luodda ferskt spor; jf. áttjas, sjuváj, sjuvájluodda |
| váratjit | vake, lage krusning på vannflaten (om fisk el. hval som svømmer); jf. bágŋat,dilmmadit, vieddit |
| várdadis ss s | plass med god utsikt, utsiktsplass, utkikssted; jf. várdas |
| várdas várddas- attr. várdas | med god utsikt, oversiktlig (om sted, område) |
| várdas várddas- | utsiktsplass, plass med god utsikt; panoramautsikt; jf. várdudahka |
| várddá attr. várddás | røslig, rakrygget og lang, rank; som sitter bra; jf. goarvve, bievrek |
| várddagisadv. | god utsikt; váren le várddagis på fjellet har man god utsikt |
| várddahit | speide, skue (utover), holde utkikk, se seg omkring; jf. váksjot, vilssjot |
| vardde | bløder |
| varddemvihke g | blødersykdom |
| varddet rd | blø; njunjes ~ blø neseblod |
| vardestit | blø litt |
| várdos várddus- attr. várdos | med god utsikt, oversiktlig (om sted, område) |
| várdudahka g | utsikt, utsiktsplass el. -punkt, panoramautsikt; jf. guovladahka,várdas |
| várdudallat l | speide omkring, nyte utsikten |
| várevuolle l | fjellfot, under fjellet |
| vargga adv. | nesten, nær, på nære nippen, på nippet til å; så å si, nær sagt, på det nærmeste, snart; nærmere, bortimot; sån la ~ duv madák han/hun er nesten like stor som du; ulmusj ij dáj vargaj gerga man blir ikke ferdig i nær framtid; jf. hálvva |
| variánnta nt | variant |
| várjjalibme m | beskyttelse |
| várjjaliddje | beskytter; beskyttende, vernende; ~ ieŋŋgil skytsengel |
| várjjalit | bevare, beskytte, holde oppe; frelse; várjjalus mijáv måtte han bevare oss; várjjala mijáv bahás frels oss fra det onde; jf. bisodit,oaggit, suoddjit |
| várjjaluvvat v | bevares, beskyttes |
| várjjofábmo m | forsvarsmakt |
| várjjo rj | forsvar, beskyttelse |
| várkke rk | verk; bádne~ tannverk; jf. luottudahka |
| várkkit | verke; bádne várkki tanna verker; jf. luoddot |
| várnajoabme m | en ømtålig ting el. gjenstand (som må behandles forsiktig) |
| várnaj várnnah- | ømtålig punkt, lett sårbart punkt; várnnahij tjuoggit stikke mot et lett sårbart punkt; jf. hielle, rassje |
| várnnahit adv. | nøye, forsiktig, omhyggelig; biednigijt galga ~ vuorkudit vaj i láhpe du skal oppbevare pengene omhyggelig slik at du ikke mister disse; jf. snivva, tjábbát, várrogisát, váttugit |
| várodit | formode, anta, mene, gjette, ha mistanke om; jf. árvvedit, várudit |
| várppa rp | varp (renning i vev) |
| várppe rp | varp (kast med not); sted der en fisker med not (med gode bunnforhold); jf. njuobadahka |
| varrabáŋŋka ŋk | blodbank |
| varradæddo tt | blodtrykk |
| varragieloj -gielluh- | blodpropp |
| varragåjkudis ss s | bloddråpe |
| varragålgådibme m | blodsutgytelse |
| varrahaddudibme m | blodhevn |
| varrajålådibme m | blodomløp |
| varranjárbbidibme m | blodfortynning |
| varranjárbbidimdálkas -dálkkas- | blodfortynnende medisin, blodfortynningsmedisin |
| várra r | aktpågivenhet, aktsomhet, oppmerksomhet, forsiktighet |
| varra r | blod (menneske); jf. málle |
| varraruoppsat -ruoppsad- attr. -ruoppsis | blodrød |
| varrasabbo pp attr. varrasap | ferskere, nyere; friskere; jf. ådåsabbo |
| varrasamos varrasabmus- attr. varrasamos | ferskest, nyeste; friskest; jf. ådåsamos |
| varrasielggidus ss s | blodforgiftning |
| varrasirddem | blodoverføring |
| varrasit adv. | ferskt, friskt |
| varrásmuhttet ht | friske opp; jf. ådåsmahttet |
| varrásmuvvat v | friskne (til), bli frisk; jf. væddját |
| varrasåhkår -såhkkår- | blodsukker |
| varratjærdda rd* | blodtype |
| varravadde | blodgiver |
| varravádne n | blodmangel |
| varravánes -vádnas- attr. -vánes | blodfattig |
| varravárre r | blodåre, blodkar |
| varraviesoj -viessuh- | blodtrykk |
| varraåtsålvis ss s | blodprøve |
| várrebalges -bálggá- | stien som fører til fjells, fjellveien |
| várrebállte lt | fjellskråning; jf. buollda |
| várredájddo jd | fjellvett |
| várredájddonjuolgadus ss s | fjellvettregel |
| várredåbåsj -dåbåtj- | fjellstue |
| várregássa s | dverggås (anser erythropus) |
| várregibttse | fjellklatrer |
| várregibttsom | fjellklatring, tindebestigning |
| várrehotælla (l'l) ll | høyfjellshotell |
| várrek adv. | over fjellet, fjellveien; bådij ~ hun kom over fjellet; jf. gáddek |
| várrekártta rt | fjellkart |
| várrerabdda bd | fjellkant |
| várre r | fjell (i allmennhet); høyfjell; berg; várijt vádtset gå i fjellet; jf. bákte,gájsse, jiertta, tjåhkkå |
| várresárnne rn | bergpreken |
| várresjatto | fjellflora |
| várreskuovva v | fjellsko |
| várresnjássjka sjk | fremspringende del av fjellfoten |
| varres varrás- attr. varres | frisk (om helse, luft etc.); varrásin sjaddat bli frisk; jf. lassjes, lassjuk, vieddje |
| varresvuodadievnastus ss s | helsetjeneste |
| varresvuodadille l | helsetilstand |
| varresvuodaduodastus ss s | helseattest |
| varresvuodadåjmadahka g | helsevesen |
| varresvuodaguoradallam | helseundersøkelse |
| varresvuodaguovdásj -guovdátj- | helsesenter |
| varresvuodagæhttjo htj | helsetilsyn |
| varresvuodasuodjalibme m | helsevern |
| varresvuodasuorgge rg | helsesektor; varresvuoda- ja sosiálasuorgge helse- og sosialsektor |
| varresvuohta d | helse |
| várretjåhkkå hk | fjelltopp; jf. tjåhkkå, gájsse |
| várretsihtse ts | lappspurv (CALCARIUS LAPPONICUS) |
| várreulmusj -ulmutj- | fjellmann; pl. fjellfolk |
| várrevádtse | fjellvandrer |
| várrevádtsem | fjellvandring, fjelltur |
| várrit (r'r) | akte el. akte seg, ta seg i akt (med elat.), passe seg (for noe el. for å gjøre noe; med elat.); beskytte (mot noe; med elat.); være forsiktig med noe; vise aktpågivenhet, aktsomhet el. forsiktighet; jf. gáhttit |
| várro (r'r) rr | fure, rand, rad (pløyd el. gravd renne bl.a. i åker) |
| várrodimgalbba lb | varselskilt |
| várrodit | advare; várrodij mijáv vuolggemis han advarte oss mot å dra; massta várrodij? hva advarte hun mot?; jf. vágodit |
| várrodus ss s | advarsel, varsel, vekker; baludissan ja várrodussan til skrekk og advarsel; jf. diedjim,vágodus |
| várrogahtes -ahttá(s)- attr. várrogahtes | uforsiktig, ikke varsom, uaktsom; jf. dierbik, gåhtsemahtes |
| várrogahtesvuohta d | uforsiktighet, uaktsomhet |
| várrogahttásitadv. | uforsiktig, ikke varsom, uaktsom |
| várrogisát adv. | forsiktig, varsomt; jf. tjábbát, várnnahit |
| várrogisláhkájadv. | på en forsiktig el. varsom måte |
| várrogis ss s | forsiktig, aktsom, varsom, var; jf. árjjogis |
| várrogisvuohta d | forsiktighet, varsomhet, aktsomhet |
| várrogit adv. | forsiktig, aktsomt |
| várrok várrog- attr. várrogis | forsiktig; varsom el. aktsom med noe (med kom.) |
| várro r | vare; guoddet várojt bijllaj bære varene i bilen |
| varrudahka g (vanligvis i pl.) | hilsen el. hilsning (det å hilse el. overbringe en hilsen); varrudagáj (fork. vd) med hilsen; varrudagájt sárnnot overbringe en hilsen el. hilse fra el. til noen; sárno varrudagájt oahppásijda hils (alle) kjente; varrudagá iednes ja áhtjes hilsninger fra mor og far, jeg skal hilse (deg) fra mor og far; jf. buorastahttem, vuorbbesávadus |
| varrudahttet ht | hilse; såj varrudahtteba vájmos de hilser hjertelig; jf. buorástahttet |
| várrut (r'r) | vare; jf. vihpat |
| vártto rt | vorte; haug el. hump i skog el. fjell (hvor en får utsikt over landskapet); jf. buovdda, jiertta, noallta |
| várudallat l | formode, anta, gjette; jf. vedudit, månnat |
| várudis ss s | formodning, antakelse, gjetning, (løsere) mistanke; jf. árvvádis |
| várudit | formode, anta, gjette (forsiktig); jf. árvvedit |
| vásádus ss s | opplevelse, hendelse, erfaring |
| vásedit | la passere, la gå el. fare forbi; gjennomgå (noe), oppleve, erfare, gjennomleve; jf. åtsådallat |
| vas | igjen, atter; derimot, atter (i setninger med noe motsetningsforhold); jf. vaden, vat |
| vasjodiddje | hater |
| vasjodit | hate, bli hatsk mot hverandre; jf. muoladit, vastahit |
| vasjudit | bli forarget på hverandre, bli uvenner |
| vasjulasj ttj | fiende |
| vasjulasjvuohta d | fiendskap; jf. vassje |
| vaskastit | stryke (bort el. ut i hast), viske (ut i hast); jf. sihkastit |
| vaskun | viskelær |
| vásse (s's) attr. | sist, senest, forløpen, forrige; gammel; vásse jahke det forløpne år, det siste året; gijttep ~ jage åvdås vi takker for det gamle året; jf. maŋemus |
| vássedálvve lv (s's) | fjorvinter; iejvvijiv suv vássedálve jeg traff ham i fjorvinter |
| vássegidá (s's) | fjorvinter |
| vássegiesse s (s's) | fjorsommer |
| vásselit | passere (hastig), gå el. fare forbi i hast; gå fort over, opphøre (om uvær, sykdom, vrede) |
| vássetjaktja vtj (s's) | fjorhøst |
| vásset s | passere, gå el. fare forbi; forløpe, gå (om tid); gå over, opphøre (om uvær, sykdom, vrede); vásedijn i forbifarten; nágin jahke lij vássám noen år var forløpt; dálkke vásij uværet gikk over el. forbi; vajálduhttet dav mij la vássám glemme det som er bak (som er passert); jf.gållåt, mannat, siejggat, svijggat, suodnot |
| vassjá (s'sj) attr. vassjás (s'sj) | hatsk, hatefull, fiendsk, fiendtlig, aggressiv; vassjás miella fiendtlig sinn el. holdning, aggresjon |
| vássjá (s'sj) ssj | bukt (kort og bred bukt); jf. luokta |
| vassjásmielak -mielag- attr. -mielak (s'sj) | fiendtligsinnet |
| vassjásvuohta d (s'sj) | aggresjon, fiendtlighet; jf. vassje |
| vassját (s'sj) adv. | hatsk, hatefull, aggressiv, fiendtlig |
| vassje sj | hat, vrede, fiendtlighet; jf. niddo, nirmme, vassjásvuohta |
| vassjot sj | bli hatsk, bli fiendtlig |
| vasskot sk | stryke el. skrape (bort, ut), viske (ut); namájt ~ stryke ut navnene; jf. gádodit,sihkkot |
| vassma adv. | nøye; jf. snivva |
| vassmasit adv. | nøye; jf. snivva |
| vassme sm | tynt lag av nysnø (mindre en vahtsa); jf. vahtsa |
| vásstáduslibdde bd | svarslipp |
| vásstádus ss s | svar, tilsvar, besvarelse; ansvar; jf. tjoavdos |
| vásstálasj ttj | ansvarlig |
| vásstediddje | den som svarer; talsmann, ansvarshavende, ansvarlig; tilsvarende |
| vásstedit | svare, besvare; motsvare, tilsvare (med ill.); svare for, gjøre rede for, være ansvarlig for, stå til regnskap for; vássteda gatjálvisájt svar på spørsmålene; sån hæhttu ~ juohkka kråvnå åvdås majt gållåt han må gjøre rede for hver krone han bruker; jf. dávestit,tjielggit |
| vasste st attr. vastes | stygg, fæl, vond, motbydelig; jf. sjulle, sjullo |
| vasstodit | gjøre el. forårsake at noe blir stygt, skjemme ut |
| vasstot st | bli stygg(ere); jf. sjullot |
| vastahit | holde noe for å være stygt; avsky, ha avsky for; ha motbydelighet for; jf. vastalussjat |
| vastalussjat sj | anse noe for å være stygt, avsky, føle noe som motbydelig ; jf. vastahit |
| vasten se vas | |
| vastesvuohta d | styggedom |
| vastet adv. | stygt; alvorlig (om skade); jårådij ~ slo seg stygt; jf. bahát |
| vásuk | forbi; jf. bálldal, mieddel, vajuk |
| vat | igjen, atter; jf. vas |
| vátjav váhtjam- | simle; elgku; jf. vuonjal |
| vatjojdit | sno; blåse svakt, men kaldt og bitende; jf. ruvojdit, vahtjot |
| vatjoj vahtjuh- | sno, kald og bitende vind (om vinteren); jf. ruvoj |
| vattadit | 1 gi (fl.ggr. el. det ene etter det andre); 2 gi en inn (skjelle en ut), gi det glatte laget; vattadij divna diŋgajt hun gav bort alle tingene; jf. vattatjit, vatteldit |
| vattáldahka g | gave, presang; almisse; jf. gille, vattástahka, vattás, sjiella |
| vattástahka g | almisse, gave; jf. vattáldahka |
| vattás vaddás- | gave (evne), evne, talent, ressurs (forstandsmessig); dan oahppen li vaddása denne eleven har ressurser; jf. máhtukvuohta, vattáldahka |
| vattatjit | gi (litt etter hvert, gang på gang); jf. vattadit |
| vatteldit | gi en inn (gang på gang); jf. vattadit |
| vattestit | gi litt, gi en smule |
| váttes váddás- | vanskelig; jf. gássjel |
| váttesvuohta d | vanske, vanskelig, ugreie; jf. gássjelisvuohta |
| vattos vaddus- | noe som gis, ytelse; utgave; jf. almodus |
| váttsádahka g | sted hvor man kan gå el. går |
| váttsáldahka g | sted hvor folk går el. trafikkerer, gangsti |
| váttsatjibme m | spasertur, promenade |
| váttsatjit | gå (seg) en tur, spasere, promenere; jf. vádtset |
| váttsedahttet ht | få noen til å gå; váttsedahtij dåssjev han fikk oss til å gå til ingen nytte |
| váttsedit | få til å gå, la noen gå; biktasij ~ det å vise fram klær, motevisning |
| váttse | gående, til fots |
| váttseldit | gå hit og dit el. fram og tilbake, gå noensteds (fl.ggr.), trafikkere ut og inn |
| váttsos vádtsus- | gåing, det å gå; vandring, marsj, strekning å gå; binnedit vádtsusav minske gåinga; guhka ~ en lang strekning å gå; jf. vádtsem |
| váttugit adv. | nøye, nøyaktig, nøyeregnende, påpasselig, omhyggelig, vel; ájádallat ~ tenke seg vel om el. nøye om; jf. dárkkelit, snivva, várnnahit |
| váttuk váttug- attr. váttugis | nøye, nøyaktig, påpasselig, omhyggelig, nøyeregnende; sån le ránndu ja ~ hun er pirkete og påpasselig; jf. ránndu, snivuk |
| vavddagin adv. | fast |
| vavddat vd | 1 fastne, bli fast; hábres lij tjårvijs vavddam biesstagij bukken hadde fastnet etter hornene i buska; 2 bli til en fast skorpe el. hinne i bunnen av et kokekar; koke fast i bunnen av et kokekar (om melk etc.); jf. dabrijdit, dæhppot, giddanit, skuovve |
| vávlle vl | djupål; dypeste delen av ei elv el. et vatn; dyp strømfar, dyp havstrøm; jf. oalle, viebmal |
| vávlle vl | luv (fibrer på tøy, teppe); vávlev biesskedit klippe bort luven på kledet |
| váŋŋgavarra r | tjukt blod som fort levrer seg; jf. giellumvarra |
| VBÁ | (Vuona barggo- ja álkkádusháldadibme) NAV (Norsk arbeids- og velferdsforvaltning) |
| vedjat vedjad- attr. vieddjis | blank, glinsende; jf. guojttel |
| vedudibme m | veddemål |
| vedudit | vedde (med hverandre); jf. vædostit, væhtot, tsehkudit, hisstet |
| vedur vehtur- | dragslede (smal og lett slede i båtform); lett pulk, skipulk; jf. gieris |
| vehi el. vehik | litt, lite grann, en aning |
| vehka g | flokk, gjeng, GRUPPE AV personer SOM hører EL. HOLDER SAMMEN; ANSAMLING, mengde (AV MENNESKER); Nijlasa ~ Nijlas og hans gjeng el. familie; jf. gádtse, fuovva |
| vehtak vehtag- | tørrfuru som har ramlet ned og blitt vasstrukken; vasstrukken trestamme el. stokk (som har vært tørr, men har ligget i vann og blitt vasstrukken og tung); jf. sjallo, soarvve |
| vehtsat ts | være gjestfri, vise gjestfrihet, være oppmerksom el. høflig mot noen; jf. bærástit |
| veja vedjag- | motvekt; jf. viejinis |
| vejmudallat l frekv. | geipe, gjøre grimase; jf. nirvudallat |
| vejtalis attr. adj.; adv. | som går fritt omkring, som er uten tilsyn; jf. viejtto |
| vejudahttet ht | polere |
| vejulasj ttj | mulig; jf. máhttelis |
| vejulasjvuohta d | mulighet, potensial; alternativ; vásstedimvejulasjvuohta svaralternativ |
| velgulasj ttj | pliktig, skyldig; s. skyldner, debitor |
| vellahit | ligge; jf. båggåhit, goarjjahit, laddet, livvadit, veludallat, vællahit |
| veludallat l | ligge og slappe av, ligge og strekke seg, slappe av (ved å ligge) |
| venagattja | venner (innbyrdes); jf. rádnatja |
| venagis attr. | vennlig |
| venak venag- | venn, kamerat; jf. ráddna, venagattja |
| venakvuohta d | vennskap, kameratskap |
| verastit | hogge el. telgje med øks (litt el. som snarest), økse (litt el. som snarest); jf. vuolastit |
| veras verras- | det man har telgjet el. økset |
| verbálladevdadis ss s | verbalutfylling |
| verbálla l | verbal |
| verrat r | hogge el. telgje med øks, økse; jf. vuollat |
| verrudahka g | urett (mot noen), urettferdighet, juks; jf. vierredahko |
| versjåvnnå vn | versjon |
| vetsadibme m | sympati; oppmerksomhet |
| vetsadiddje | en som viser oppmerksomhet; sympatisør |
| vetsadit | vise gjestfrihet, være gjestfri, være oppmerksom el. høflig mot noen; sympatisere, vise sympati; vise velvilje; jf. vehtsat |
| vettal væddal- | en porsjon med høy |
| vettsa vædtsag- | redskap, verktøy, utstyr; jf. nævvo, rustik, ræjddo |
| vevva v | vev; jf. snjissjkom |
| vibádit frekv. | drøye, trekke ut (om tid), vare, forhale; jf. nuoledit |
| vidádis | femte gangen, for det femte, femdel, femtedel |
| vidágerdagahttet ht | femdoble |
| vidágerdak -gerdag- attr. -gerdak | femdobbel(t) |
| vidágærddáj | femdobbelt |
| vidájagák -jagág- | femåring, fem år (gammel) |
| vidájahkásasj ttj | femårig, femårs |
| vidák vidág- | femkrone, femkroning, femmer; lågegav lånudit guovtijn vidágijn veksle en tier i to femmere; vuohtjet gålmmå gietjaga ja guokta vidága skyte tre sjuere og to femmere |
| vidálågek -lågeg- | femtilapp (seddel) |
| vidás vihttas- | fem (personer); jf. vihttagis |
| vidátjuodek -tjuodeg- | femhundrelapp, femhundring |
| vidát vidád- | femte; ~ bále femte gang |
| viddnit | vinne; greie, rekke, orke; ~ guokta millijåvnå vinne to millijoner; guhti dajt viddni barggat hvem greier (orker) å gjøre det?; ulmusj ij viddni divna barggatman rekker ikke å gjøre alt;jf. vuojttet |
| viddnjot adv. | skrått, skeivt |
| viddno dn | gjøremål, arbeid, oppdrag, engasjement, oppgave, sysselsetting, erverv; jf. barggo,dahkamus |
| viddnodoajmma jm* | entreprenørskap |
| viddnofágalasj ttj | yrkesfaglig; ~ åhpadussuorgge yrkesfaglig studieretning |
| viddnofáhka g | yrkesfag |
| viddnofáhkaskåvllå vl | yrkesskole |
| viddnofáhkaåhpadiddje | yrkesfaglærer |
| viddnomáhtukvuohta d | ervervsevne |
| viddnooahppe | lærling |
| viddnooahppoduodastus ss s | svennebrev |
| viddnooahppogæhttjalibme m | svenneprøve |
| viddnoåhpadus ss s | yrkesopplæring; jf. virggeåhpadus |
| vider | rikule; jf. musur |
| vidnik vidnig- | utbytte; vinning; seier; jf. vuojtto |
| vidnudahka g | bedrift, firma, selskap; jf. siebrre |
| vidnudakbijlla jl | firmabil |
| vidnudaktjåhkalvis ss s | bedriftsforsamling |
| vidnudakåhpadus ss s | bedriftsopplæring |
| vidodibme m | solnedgang; biejve vidodimen ved solnedgang, i solnedgangen |
| vidodit | gå ned (om solen); jf. gáhtot |
| vidtjot ttj | streve etter, ønske seg, sette sin ære i; forsøke å erverve seg el. skaffe seg, verve; vidtjut gieresvuohtaj jag etter kjærligheten; dan bargguj vidtjuj han ønsket seg det arbeidet; vidtjum la moaddásav hun har vervet mange; jf. rahtjat, viggat |
| viebdde bd | innslag i vev |
| viebdeguovllo vl | bredderetning på stoff |
| viebmal attr. viebmalis | brådyp; jf. tjiegŋal, vávlle |
| vieddegárre r | kurv el. korg (flettet av tæger) |
| viedde tt | tåg, pl. tæger (rot) |
| vieddit | vake, sprette el. hoppe i vannflaten (om fisk); jf. bágŋat, váratjit |
| vieddje attr. vieddjes | frisk; opplagt, i god form; adv. vel; JF. HEBULASJ, lassje, SJAHPE, varres |
| viedjet j* | 1 orke, makte, formå, greie, være i stand til (med hensyn til helsetilstanden); ha (leve, føle seg, fungere); væjá bårråt orker du å spise; væjá gåhtset? greier du å våke?;2 kanskje, kan hende (i uttrykk for formodning, antakelse);vædjá vuolgget kan hende at han kommer til å dra; jf. nahkat, viddnit, vissjat, ælljat |
| viednadit | bedøve, få til å dovne |
| viednat n | dovne, stivne (om sene, muskel, arm, fot); jf. dålbbåt,tjiergijdit |
| viedtjalasstet st | hente (som snarest),være så snill å hente |
| viedtjalit | hente fort |
| viedtjat ttj | hente, laste (program, fil); viettja muorajt! hent ved! |
| viegadahka g | løpebane |
| viegadahttet ht | få til å springe |
| viegadallat l frekv. | springe etter (iherdig el. nå og da) |
| viegadasstet st | springe (en snartur el. som snarest), være så snill å springe en snartur |
| viegadit | tr. springe etter noen; få til å springe; intr. springe (en snartur); jf. viehkat |
| viega | løpende, springende |
| viegastallat l | forsøke å springe, nesten springe |
| viegos viehkus- | løping, det å løpe, strekning å løpe; jf. viehkam |
| viehka | ganske, rimelig, temmelig, betydelig; nokså (bra, stor, sterk etc.), forholdsvis, relativt; ~ ållo el. edna ganske mye el. mange, anselig, betydelig; ~ stuorra el. stuorak ganske, nokså el. temmelig stor; ~ ållo ruhta et betydelig el. anselig beløp |
| viehkagoahtet d | begynne å løpe el. springe |
| viehkalasstet st | springe (som snarest), springe (fort) |
| viehkalit | springe som snarest; springe (i vei) fort |
| viehkamgilpos -gilppus- | løp, løpsøvelse |
| viehkam | løp; maratoviehkam maratonløp; jf. viegos |
| viehkamskuovva v | joggesko |
| viehkamvuorro r | etappe i løp el. løpsøvelse, tur til å løpe; jf. vuorroviehkam |
| viehkat g | løpe, springe, renne, jogge; jf. guohtsat, njålggåt, ruohttat,viegadallat, viegadasstet, viegadit, viehkalit |
| viehkedahkes viehkedahkká(s)- attr. viehkedahkes | hjelpsom |
| viehkedasstet st | hjelpe litt (som snarest), være så snill å hjelpe, gi en håndsrekning |
| viehkediddje | hjelper, medhjelper; jf. giehtaviehkke |
| viehkedit | hjelpe, yte sin hjelp, være en behjelpelig med noe, bidra; bistå, assistere; ~ majna máhttá bidra etter beste evne; jf. doarjjot, viehkedasstet, væhkádallat |
| viehkkát | legge el. sette på sprang, begynne å springe; jf. ruohtastit |
| viehkkebargge | hjelpearbeider, assistent |
| viehkkebijlla jl | bergingsbil |
| viehkkedoarjja rj* | hjelp (i form av støtte, aksjon); hjelpeaksjon, hjelpesending; hjelpestønad; jf. doarjjaviehkke |
| viehkkeduobmár | dommerassistent |
| viehkke hk | hjelp, assistanse, bistand; hjelpemannskap,; bidrag (hjelp); assistent, hjelper; jf. gágge,giehtaviehkke, gåhtjustahka, stáddá, viehkediddje |
| viehkke | løper (person som løper, springer); pr.pt. løpende, springende |
| viehkkenævvo v | hjelpemiddel |
| viehkkesujttár | hjelpepleier |
| viehkkevehka g | hjelpekorps |
| viehkkeværbba rb* | hjelpeverb |
| viehkkeåhpadibme m | hjelpeundervisning |
| viehkkit | veie |
| viehtak viehtag- | bergand (anythya marila) |
| viehttat se væhttat | |
| viejddit | jakte, jage (fare omkring i skogen og søke jaktbytte), veide, drive fangst; jf. bivddet |
| viejedus ss s | prioritering; jf. vuorodibme |
| viejegahttet ht | fange el. fiske småfisk |
| viejek viejeg- | småfisk (ferskvannsfisk), fiskeyngel (av laks, ørret); jf. muotsek, siergga, sjilla, sjilásj |
| viejinis ss s | motvekt (noe som brukes til å få noe i balanse); jf. veja |
| viejkke jk | messing (også sink) |
| viejmedit | slå seg skeiv, bli skeiv, bli forvridd; jf. gávedit |
| viejtto adv., adj., 1. ledd i sms. | uten tilsyn, fri, i frihet; jf. vejtalis |
| viejttoællo l | flokk som er i frihet (uten bevoktning) |
| vieksesvuohta d | makt, styrke, allmakt, allmektighet, autoritet; jf. fábmo |
| viekses væksás- attr. viekses | mektig, veldig, allmektig, innflytelsesrik, sterk |
| vieledahtek | uten å bry seg om, uten å ta el. vise hensyn til, uten hensyn (til) |
| vieledit | bry seg om, ta el. vise hensyn til, vise respekt for, respektere; i galga ~ majt sáhkat du skal ikke ta hensyn til hva han sier; njuolgadusájt ~ respektere reglene; jf. berustit, lágedit |
| vieledusadverbiálla l | hensynsadverbial |
| vieledus ss s | hensyn, hensynta(k)ing, hensyntaken, omtanke, respekt |
| vielggadabbo pp attr. vielggadap | hvitere |
| vielggat vielggad- attr. vielggis | hvit; jf. bedjat |
| vielgge lg | skyld, gjeld; vielggen skyldig, gjeldsbunden |
| vielggeoarjje rj | gjeldsslave |
| vielggerænnto nt | gjeldsrente |
| vielggisgárvuk -gárvug- attr. -gárvuk | hvitkledd |
| vielggisguovsak -guovsag- | varsler (LANIUS EXCUBITOR) |
| vielggisniergássa s | hvitkinngås (Branta leucopsis) |
| vielggisruossja (s'sj) ssj | hviterusser, hviteruss, Hviterussland; jf. gárjjel |
| vielggisruossjagielak -gielag- attr. -gielak | hviterussiskspråklig |
| vielggisruossjagiella l | hviterussisk, det hviterussiske språk |
| vielggisruossjak -ruossjag- | hviterusser, hviterussisk |
| vielggisruossjalasj ttj | hviterusser, hviterussisk |
| vielggissiergga rg | ullvier (Salix lanata) |
| vielggisurbusj -urbutj- | polarsisik (CARDUELIS HORNEMANNI) |
| vielgudasstet st | bli litt hvitere el. lysere i fargen; jf. vielgudit |
| vielgudit | bli hvitere el. lysere i fargen; bli vasket hvitere, få hvitfargen tilbake; jf. bejudit, gilgudit, tjuovgudit |
| vielguduhttet ht | gjøre noe hvitere el. lysere; vaske hvitere; bleke el. bleike (gjøre hvitere, lysere); bánijt vielguduhttet bleke tenner; jf. gilguduhttet |
| vieljasj vieljatj- | lillebror, liten bror |
| vieljatjapl. | brødre (innbyrdes); såj libá ~ de to er brødre |
| viellde ld | velde, herrevelde, herredømme, makt; jf. fábmo |
| vielldet ld* | unngå, unnslippe |
| viellidahttet ht (l'l) | få til å legge seg, få til å ligge |
| viellidasstet st (l'l) | legge seg nedpå (litt, en stund); jf. vuojŋadasstet |
| viellidit (l'l) | legge seg; manáj viellidittjat hun gikk for å legge seg; jf. oaddát, goarjjot, livvot |
| vielljabielle l | søskenbarn (mann), fetter; halvbror |
| vielljagieres -gærrás- | kjær bror; vielljamgieres min kjære bror; vielljagærrásijda til mine kjære brødre |
| vielljalasjgieresvuohta d | broderkjærlighet |
| viellja lj | bror, broder |
| vielmes vælmmá- | stilleflytende vann el. dypt sted (i en mindre elv el. å); fure, kanal (i elv el. å); elvegrein (i deltaland); jf. aho, luoppal, savoj |
| vieppte pt | innslag i vev |
| viepses væppsá- | veps (Vespidae); væppsáj tjuokkudallat bli stukket av veps, få vepsestikk |
| viepteguovllo vl | bredderetning på stoff |
| vieradahka g | ras, rap, rasområde, bratt skråning (hvor stein og sand ryr ned); sted hvor man f.eks ruller ned tømmer i en elv; jf. njiráv |
| vieradit | falle, rase ned el. sammen, styrte (den ene etter den andre el. flere); få noe til å falle; rulle ned, velte; jf. ravgadit |
| vierdav vierddam- | bakkehell, helling, hellende skråning el. skrånende flate el. vei (som heller til siden i forhold til den retning man ferdes); jf. bállte, vierra |
| vierdde rd | såpass (mye); dav vierdev jáhkket tro såpass (mye); biebbmovierdden så mye at man har til mat |
| vierddet rd* tr. | felle (skog), hogge (trær); velte; jf. gåmedit,mårddet,tjuollat |
| vieredit | gjøre noe verre; forfalske; jf. nievredit |
| vieresbáhko g | fremmedord |
| vieresgielak -gielag- | fremmedspråklig |
| vieresgiella l | fremmedspråk |
| vieres værrás- attr. vieres | fremmed, uidentifisert; jf. amás,vieroj, ålggolahá |
| vieret se vierret | |
| viergge rg | kant (skinn rundt på pelsens nedre kant el. kant rundt lue); jf. buttas, lissto |
| vierkke rk | emne (matriale), virke (til noe) |
| viermmehålggå lg | garnstang, garnrå (vannrett stang som garn henges på) |
| viermmelieŋŋki ŋk | garnlenke |
| viermmeráhppo | stang for tørking av garn; jf. hålggå |
| viermmerásse s | fuglevikke (Vicia cracca) |
| viermme rm | fiskegarn, nett, vev; snare; jf. jåddo |
| viermmetjalmme lm | garnmaske |
| viermmit | fiske el. drifte med garn, drive garnfiske |
| vierojballo l | fremmedfrykt |
| vierojbargge | fremmedarbeider |
| vierojduhttem | fremmedgjøring |
| vierojduhttet ht | fremmedgjøre |
| vierojulmusj -ulmutj- | et ukjent menneske, uvedkommende (person); jf. amuk, vieroj |
| vierojvassjá (s'sj) attr. -vassjás (s'sj) | fremmedfiendtlig |
| vierojvassje sj | fremmedhat |
| vieroj vierruh- | fremmed, uvedkommende; ikke beslektet; jf. vieres,vierojulmusj,ålggolahá |
| vierrabállte lt | bakkeskråning (side av en grus- el- sandås) |
| vierra r | brink, brekke, bakkekam, ås; jf. mielle, rábma, vierdav |
| vierra r | tvinnet ring av sennegress; skistavtrinse; truge |
| vierrat r intr. | falle sammen; falle el. rase ned el. sammen; styrte; rape; rulle ned; velte; jf. gahttjat,lábllat, lággat, luobttsat, njirrat, ravggat, sjárrat, slábmat, stávtjedit, vieradit |
| vierreájádus ss s | falsk el. uriktig forestilling el. tanke, vrangforestilling |
| vierredahkke | noen som gjør noe urett; forbryter, lovovertreder, lovbryter |
| vierredahko g | urett, ugjerning, lovovertredelse, overgrep, forbrytelse, kriminalitet, udåd; dárojduhttem lij ~ sámij vuosstáj fornorskningen var et overgrep mot samene; jf. illastibme, mæddo, verrudahka, vierre |
| vierredahkohieredibme m | kriminalomsorg |
| vierrek vierreg- | slekt, folk (i et land el. av viss opprinnelse); rotskudd; sáme ~ det samiske folk; jáhkodis ~ troløs el. vantro slekt; jf. álmmuk, máddo |
| vierreoahppa hp* | falsk lære, vranglære, villfarelse (om lære), kjetteri |
| vierre r | noe falskt, noe urett, synd; urett, falsk, vrang; ij vierev dahkat gjør ikke noe urett |
| vierret adv. | urett, falskt, urettmessig; ~ sárnnot sverge falskt |
| vierretjielgadus ss s | falsk forklaring |
| vierreviellja lj | falsk bror (eg. falsk trosbror i bibeltekst) |
| vierrevihtanasstem | falskt vitnesbyrd el. vitneutsagn |
| vierrevihtan | falsk vitne |
| vierrevuohta d | urett, urettferdighet |
| vierreåhpadiddje | vranglærer, kjetter |
| vierrot r | bli fremmed, fremmedgjort, bli ukjent |
| viertostit | klarne opp og bli oppholdsvær; jf. boavddit, jielagasstet, sjierrit |
| viertos vierttus- attr. viertos | klart (om vær) |
| vierttit | måtte, være nødt til; viertti boahtet du må komme; viertti má selvsagt, naturligvis; jf. bierrit,hæhttut |
| viertto rt | pent vær, oppholdsvær; jf. boavdde, jielagis, såmåtviertto |
| vierttsalibba pp | værlam |
| vierttsa rts | vær, sauebukk; jf. hábres |
| viesajdiddje | innbygger, borger; jf. stáhtaviesát, viesát |
| viesajdimvuohta d | statsborgerskap, borgerskap, borgerrett |
| viesajdit | bo, oppholde seg (lenge på en plass) |
| viesaj viessah- | oppholdssted; adresse; jf. viesudahka |
| viesátguojmme jm | medborger; landsmann |
| viesátlassánibme m | befolkningsøkning, befolkningstilvekst |
| viesátlåhko g | innbyggertall, tallet på innbyggere, befolkningstall |
| viesátsuohkadis ss s | befolkningstetthet |
| viesát viesád- | innbygger, borger; befolkning; stádan li 60 000 viesáda byen har 60 000 innbyggere; gájkka rijka viesáda alle landets borgere; jf. álmmuk,årro |
| viesátåvddånibme m | befolkningsutvikling |
| viesodit | holde liv i noe(n), la leve; gielav ~ holde liv i språket; jf. bisodit |
| viessjedit | rydde unna, flytte til side; jf. dåbedit |
| viesso (s's) | levende, i livet; liehket ~ være i livet; jf. ielle |
| viessodávver | innbo |
| viessok (s's) viessog- (s's) | levende vesen, de levende, vesen, skapning; viessoga ja jábbmega de levende og døde; jf. gattsak, hekkulij, soajálij |
| viessolådna n | boliglån |
| viessomájgge jg | levetid, levealder, livstid, liv; ulmutja ~ menneskets levealder; sån la viessomájgev duojijn barggam hun har arbeidet med duodje i hele sitt liv |
| viessombiejvve jv | levedag; muv viessombiejvij i mine levedager |
| viessomdille l | livssituasjon, livsvilkår; levekår |
| viessomgållo l | levekostnad |
| viessomlájbbe jb | levebrød |
| viessom | liv, livsstil, livsførsel; levetid; tilværelse; livsform, levemåte; jf. iellem |
| viessomoarre r | eksistensberettigelse |
| viessomtjærdda rd* | levevei |
| viessomuj viessomuhá- | levebrød, livsgrunnlag, livsopphold, livets opphold; rihtjat ja barggat viessomuhá diehti streve for livets opphold |
| viessomvuohke g | levemåte, levesett, livsform; jf. iellemvuohke |
| viessoruhtadibme m | boligfinansiering |
| viessosiesstem | boligsparing |
| viessosilbba lb (s's) | kvikksølv; livlige barn (metafor) |
| viesso s | liv, livsforhold; bosted, hus, heim, bo, bolig; jf. goahte, sijdda |
| viessot s | leve; bo; ernære el. livnære seg av, leve av (med elat. el. elat. av verbalsubst.); gåktus vieso? hvordan har du det?; vuorastibmáj ~ leve til alderdommen; aktan ~ bo el. leve sammen; álbet ~ bo billig; mån viesov guollimis jeg livnærer meg av fiske; sjattojs ~ ernære seg av plantekost; jf. iellet, årrot |
| viessovarák -varág- attr. -varák el. -varágis (s's) | livlig, kvikk (overaktiv) |
| viesstet st* | dorge; mån vuolgáv sájdev væstátjit jeg drar for å dorge sei |
| viessudit (s's) | våkne til liv (om flere el. den ene etter den andre), få liv i; jf. ælládit |
| viessut (s's) | våkne til liv, få liv; jf. ællát |
| viesudahka g | tilholdssted, tilhold; bierna ~ bjørnens tilholdsted; jf. viesaj, årudahka |
| viesudit | leve (over tid); viesuda dal buoragit lev nå vel, ha det riktig bra |
| viettar vieddar- | bratt sandstrand, elvebakke; jf. diermme, mielle |
| viettjaduvvat v | bli hentet, hentes |
| viettjáldit | hente (fl.ting el. fl.ggr.) |
| vievkestit | hutre, småskjelve (av kulde); jf. huhttahit, jievsijdit |
| vigálasj ttj | feilende; skyldig; jf. mettulasj, siválasj |
| vigálasjvuohta d | feil, skyld; jf. mettulasjvuohta |
| vigedibme m attr. vigedis | feilfri, uskyldig, uten skyld, skyldfri; lytefri, lyteløs; moralsk ren; vigedibmen gávnadallat bli frifunnet, frikjent; jf. májnedibme |
| vigedisvuohta d | uskyld, uskyldighet, uskyldighetstilstand |
| viggamus ss s | bestrebelse, søken; tilbøyelighet, tendens; jf. rahtjamus |
| viggat kk | bestrebe, streve etter, søke, prøve, legge vinn på, ville, ville gjerne, være tilbøyelig til, ha tendens til å, vise tendens; viggat agev buorev dahkat bestreb alltid etter å gjøre det gode; viggit agev buorev guojmmásihtte dahkat strev etter å gjøre godt mot hverandre;sij viggin ráfev ásadit de søkte etter å opprette fred; vikkaj luovas bessat den prøvde å komme seg løs; sån la juohkkáláhkáj viggam buorijt dahkat han har på alle måter lagt vinn på å gjøre det gode; sån vikkaj agev buoremussan liehket han ville alltid være den beste; mån vikkav jáhkket... jeg er tilbøyelig til å tro at...; bijlla viggá (vuolgget) oalges bælláj bilen har en tendens til å trekke mot høyre; jf. gæhttjalit, rahtjat, vidtjot, vikkadit |
| vihke g | feil, sykdom, lyte; skyld, årsak; jf. májnne, mæddo |
| vihpadit | drøye, la trekke ut (om tid), forhale, trenere; jf. árret, gåtsadit, nuolástallat |
| vihpat b | drøye, stoppe el. bli lenge (noensteds), trekke ut (om tid), vare, vedvare; jf. várrut |
| vihtanasstem | vitneutsagn, vitnesbyrd |
| vihtanasstet st | vitne, bevitne; vier(r)et vihtanasstet vitne falskt; jf. duodastit |
| vihtanus ss s | vitnesbyrd, vitnemål |
| vihtan | vitne; vihtanij guládijn i vitners nærvær (om et løfte som gis) |
| vihter se vider | |
| vihtta d | fem |
| vihttagis ss s | fem (dyr) |
| vihttalåges | femti personer |
| vihttalåhke g | femti |
| vihttatjuohte d | femhundre |
| vihtti adv. | fem ganger |
| vijdábutadv. | videre |
| vijddánit | utvide seg; jf. oabllot |
| vijddásappotadv. | videre |
| vijddásasj ttj | vid, omfattende |
| vijddát adv. | vidt, omfattende, vidstrakt, vidt og bredt |
| vijddot jd | vide seg ut; jf. oabllot |
| vijddudahka g | utstrekning, vidde, areal; jf. stuorrudahka |
| vijdedibme m | utvidelse |
| vijdedit | utvide; jf. galjedit |
| vijdes vijddás- attr. vijdes | vid, vidstrakt; jf. gallje |
| vijmakadv. | omsider, endelig, til slutt, til sist, langt om lenge; ~ gergajma omsider ble vi ferdige; jf. låhpalattjat,maŋŋutjissaj |
| vijnnaduolmudahka g | vinpresse (i bibeltekst) |
| vijnnagárdde rd | vingård |
| vijnnaglássa s | vinglass |
| vijnna jn | vin |
| vijnnamuorjje rj | åkerbær (Rubus arcticus); vinbær, drue |
| vijnnamuorra r | vintre |
| vijnnavuobddemloahpe b | skjenkebevilling |
| vijor vidjur- | forhold, sammenheng (i en sak), situasjon, tilstand, omstendighet; beskaffenhet; problematikk; (fri oversettelse vanligvis nødvendig f.eks.) iv diede gåk la ~ jeg vet ikke hvordan det forholder seg el. hvordan det står til; oadtjot buorep gåvåv vidjurijs få en bedre oversikt over forholdene el. tilstanden; mån iv diede vidjurijt jeg kjenner ikke til omstendighetene; jf. ássje, dille |
| vijsástallat l | gi skinn av å være vis el. klok |
| vijses vijssá(s)- attr. vijses | vis, klok; den vise; sån lij ~ ulmusj hun/han var et klokt menneske; vijssásij vijsesvuohta de vises visdom; jf. jiermmá, vijsuk |
| Vijsesvuodagirjje rj | Visdommen (bok i Det gamle testamente) |
| vijsesvuohta d | visdom, klokskap; jf. jiermme |
| vijsso js | vise; vijsojt lávllot synge viser |
| vijssot js | bli vis(ere), bli klok(ere) |
| vijssudahka g | visdom; jf. vijsesvuohta |
| vijsudallat l | gi skinn av å være vis el. klok |
| vijsuk vijsug- attr. vijsugis | vis, kloking; jf. vijses |
| vikkadit | bestrebe, prøve, legge vinn på; jf. viggat |
| vilá adv. | ennå, fremdeles, framleis, fortsatt; oadá gus ~ sover han ennå; jf. ájn, vil |
| vil | ennå, ytterligere, enda mer, dessuten, til og med; ~ stuoráp ennå større; ~ uddnik ennå i dag; galga ~ ienebuv skal du ha ennå mer; ájn ~ enda, enda en, endatil; ájn ~ ienebuv enda mer el. enn mer |
| villáj pp. | del; dan ~ for den del; muv ~ gåjt de for min del, gjerne for meg |
| villap | angående, hva angår el. gjelder (med etterfølgende setning); ~ sån hva angår ham (=om vi nå skal snakke om ham) |
| villat (l'l) llintr. | forville seg, gå seg vill, komme lengre bort (enn man tenkte seg); jf. tjádjánit, virddut |
| villda attr. villda | vill, ustyrlig |
| villidit (l'l)tr. | føre vill, forville; jf. tjáddjidit |
| villidus (l'l) | forvillelse; jf. tjáddjidus |
| vilpástallam | hykleri |
| vilpástallat l | hykle |
| vilpástalle (l'l) | hykler |
| vilsjastit | kaste et blikk til side el. bakover; jf. gehtjastit |
| vilssjot lsj | kikke til høyre og venstre, se seg (urolig) omkring, skotte rundt seg; jf. gehtjastit, váksjut |
| vinjo attr. | skrå, skeiv |
| vinjobokstávva v | kursiv |
| vinjoksáhtso ts | skråstrek; gåro~, gårovinjok omvendt skråstrek, backslash |
| vinjok vinjog-attr. vinjokel. vinjogis | skrå, skeiv; s. noe som er skeiv el. på skrå; skråmønster i band el. avve; jf. viŋgok |
| vinjokvuoddaga | kommagband (med skråmønster) |
| vinjotæksta vst | kursiv tekst |
| vinndan | bergfink, bjørkefink (FRINGILLA MONTIFRINGILLA) |
| vinndekbellusapl. | dørkarm, dørstolpe, dørramme |
| vinndekberjas -bærjjas- | rullegardin (for vindu) |
| vinndekgasska sk | vindusåpning; tjåhkkåhij vinndekgaskan den satt i vindusåpning |
| vinndekguorra r | området rundt el. nært et vindu; vinndekguoran ved vinduet, inntil vinduet; vinndekguorraj biedjat sette noe inntil et vindu |
| vinndekrájgge jg | vindusåpning (hullet i vinduet); man stuorak le vinndekrájgge? hvor stor er vindusåpninga?; vinndekrájge ålgus ut gjennom vinduet |
| vinndekruohkke hk | vindushaspe |
| vinndek vinndeg- | vindu; vinndega åvdån framfor vinduet |
| vippsjamuorra r | hespetre |
| vippsja psj | hespe |
| virddut intr. | følge el. drive med strømmen (hit og dit), gjennom omstendigheter komme el. havne dit man ikke hadde tenkt seg, gå lenger og lenger (i sak, tilstand); komme lengre bort (enn man hadde tenkt seg), fjerne seg (fra el. bort fra noe); bahás bahábuj virddut gå fra vondt til verre; sádnesvuodas virddut fjerne seg el. komme bort fra sannheten; jf. gájddat, oabllot, tjádjánit, villat |
| virgádit | ansette, engasjere, tilsette; jf. bálkkit |
| virgálasj ttj | ansatt, tilsatt; personale; tjenestemann; i tjenesten, yrkesaktiv; offisielt/offisiell, embetsmessig; jf. bargge |
| virggeájgge jg | tjenestetid |
| virggealmodibme m | annonsering el. utlysing av stillinger, stillingsutlysing |
| virggealmodus ss s | stillingsannonse |
| virggebagádallam | yrkesrettledning, yrkesveiledning |
| virggebagádalle | yrkesrettleder, yrkesveileder |
| virggeguojmme jm | kollega (yrkeskollega); jf. fáhkaguojmme |
| virggeloahpe b | permisjon, tjenestepermisjon |
| virggemáhtudahka g | yrkeskompetanse |
| virggemanno n | tjenestereise |
| virggenammadus ss s | stillingsbenevnelse |
| virggenjuolgadus ss s | stillingsinstruks |
| virgge rg | virke, yrke, tjeneste; stilling;virggáj biedjat ansette; jf. ámmát |
| virggeulmusj -ulmutj- | tjenestemann |
| virggeåhpadus ss s | yrkesutdanning, profesjonsutdanning; jf. viddnoåhpadus |
| virggeålmmåláhka g | tjenestemannslov |
| virggeålmåj -ålmmå- | tjenestemann |
| virjjo rj | kjede av messing el. sølv |
| virmmel attr. virmmelis | skarpsynt, som letter kjenner igjen; jf. tjalmmis |
| virnajlassta st | frøblad |
| virnajskoade | frøkapsel |
| virnaj virnnah- | frø; jf. sádjo |
| virro r | storm; jf. bieggatjuolmmo |
| virun | snare (til å fange bl.a. lavskriker med); jf. giella, svahpa |
| visjálmuvvat v | bli flittigere el. ivrigere; jf. buossjot |
| visjåvnnå vn | visjon |
| viskeldit | lyse gult, skifte i gult |
| viskudit | gulne |
| viskuk viskug- attr. viskugis | gul |
| vissa adj. | viss, særskilt, bestemt, representativ; sikker, trygg; adv. visst, sikkert |
| vissásappot (s's) adv. | med større visshet, forvissning, overbevisning |
| vissásit (s's) adv. | visst, sikkert, med visshet el. sikkerhet; (med påfølgende verb i inf.) være forvisset om el. overbevist om; ~ diehtet vite for visst, være forvisset om |
| visses vissás- (s's) attr. visses | viss (om noe), sikker (på noe), overbevist om, forvisset om; duohta ja ~ sant og visst |
| vissesvuohta d | visshet, sikkerhet, overbevisning, forvissning |
| vissjalabbo pp attr. vissjalap | flittigere, ivrigere |
| vissjalabmusit adv. | flittigst, ivrigst |
| vissjalamos vissjalabmus- attr. vissjalamos | flittigst, ivrigst |
| vissjalappot adv. | flittigere, ivrigere |
| vissjal attr. vissjalis | flittig, ivrig; jf. buossje, doajmmel, vájmmel |
| vissjalisvuohta d | flittighet, flid |
| vissjalit adv. | flittig, med flid, ivrig; jf. buosjet, sávret |
| vissjat sj | gidde, orke, ville, bry seg om (å), (ville) umake seg med; mån iv visjá jeg gidder ikke; jf. BERUSTIT, lágedit, viedjet, ælljat |
| visská sk attr. visská | gul |
| visskásvatjik -svatjig- | gulerle (MOTACILLA FLAVA THUNBERGI) |
| visskátsihtse ts | gulspurv (EMBERIZA CITRINELLA) |
| visskat visskad- attr. visská el. visskis | gul |
| visskávitsur | gulsanger (HIPPOLAIS ICTERINA) |
| visskisgiedjek -giedjeg- | engsoleie, smørblomst (Ranunculus acris) |
| visspa sp | visp |
| visste st | reinlav (hører til Cladonia slekten); jf. gadna, sarvvavisste, slahppo |
| vitamijnajvádne n | vitaminmangel |
| vitamijnna jn | vitamin |
| vitsárdallat l | kvitre; jf. sjållåhit, tsarrat |
| vitsárdalle (l'l) | kvitrende |
| vitsárdit | kvitre; jf. sjållåhit, tsarrat |
| vitserrástes -rásstá- | måltrost (TURDUS PHILOMELOS) |
| vitsur | lerke, sanglerke (ALAUDA ARVENSIS); sanger |
| vitta viddag- | (bak)finne (på fisk); jf. áttsal, hárjje |
| vivvasasses -sassá (s's) | tilkommende svigersønn |
| vivva v | svigersønn |
| viŋgardallat l | gå el. springe i sikksakk, sikksakke |
| viŋgardit | gå el. springe i sikksakk; brodere i sikksakk; sikksakke |
| viŋgodit | sy, brodere, veve med sikksakkmønster; veve viŋgok |
| viŋgokbádde tt | band med sikksakk- el. plukkmønster, sikksakkband |
| viŋgoksávve (v'v) vv | sikksakksøm |
| viŋgok viŋgog- | sikksakk- el. plukkmønster i band el. avve;band (avve o.l.) med sikksakk- el. plukkmønster: jf. tsavága, suolluga |
| viŋkal viŋŋkal- | vinkel |
| voagádit | våge; jf. duosstat |
| voaŋnna ŋn* | vogn |
| vokállaguhkedibme m | vokalforlegning, vokalforlengelse |
| vokálla l | vokal |
| vokállamålssusibme m | vokalveksling |
| vokállaoanedibme m | vokalforkortning, vokalreduksjon |
| vokállarievddadibme m | vokalendring |
| vokállarievddam | vokalendring |
| vokállasihkkom | vokalstrykning |
| vuobdadit | selge (fl.ting el. fl.ggr.), kvitte seg med (ved å selge) |
| vuobdda bd | brysthule; jf. radde |
| vuobdda se vuoppta | |
| vuobddemárvvo rv | salgsverdi |
| vuobddemhadde tt | salgspris, utsalgspris, salgsverdi |
| vuobddem | salg, utsalg; vuobddemij gárvedit berede for salg |
| vuobddemus ss s | salg, utsalg; skirto vuobddemussaj skjorter til salgs |
| vuobddemvejulasjvuohta d | salgsmulighet, markedspotensial |
| vuobddemvuosádus ss s | salgsutstilling |
| vuobdde | selger; oasste ja ~ kjøper og selger |
| vuobddet bd | selge, omsette; jf. vuobdadit |
| vuobdeduvvat v | selges |
| vuoberis ss s | hannrein i treårsalderen |
| vuobmálahka g | blandingsskog, skogområde (ikke riktig skogsland) |
| vuobmal attr. vuobmalis | dyp, romslig (om båt, sko etc.); vuobmalis skuova romslige sko; vuobmalis gárre ei dyp skål; jf. saddjá |
| vuobmanháksa vs | romskip |
| vuobmanmanno n | romferd |
| vuobmanmannulahka g | romfart |
| vuobman | volum, rominnhold; verdensrommet |
| vuobmebájkke jk | skogsland |
| vuobme m | skog (mere vidstrakt enn vuovdde), skogen (skogslandet i motsetning til de skogløse fjellene), vid dal med skog, innlandsområde (med mye skog) |
| vuobmudahka g | rominnhold |
| vuobnne bn | ovn |
| vuobok vuobog- | en som prater i søvne |
| vuodaldahttet ht | få til å bli vill, ustyrlig (ofte om barn) |
| vuodalit | bli vill, miste kontrollen over seg selv; jf. biedalit, dadjalit |
| vuodat | oppføre seg vilt (ukontrollert oppførsel); jf. biedat, dájssat, darruhit |
| vuoddját | 1 kjøre i vei el. av gårde, begynne å kjøre; 2 legge på svøm, svømme i vei, begynne å svømme |
| vuoddje | pr.pt. kjørende; s. kjører, fører, sjåfør; kusk; vuolge midjij vuoddjen bli med som sjåfør for oss |
| vuoddje | pr.pt. svømmende; s. svømmer |
| vuoddjut | bli overkjørt, påkjørt (av et kjøretøy); jámas ~ bli ihjelkjørt |
| vuodjagiergge rg | bløt stein, kleberstein |
| vuodja j | fett, smør; jf. buojdde |
| vuodjalájbbe jb | smørbrød |
| vuodjambiktasapl. | svømmeklær |
| vuodjamráhkko hk | svømmeblære (hos fisk) |
| vuodjam | svømming |
| vuodjaskáhppo hp | smørkaup |
| vuodjatjalmme lm | smørøye |
| vuodjat j | svømme |
| vuodjelit | drive (ut, bort el. i vei), jage i vei; kjøre i hast el. som snarest |
| vuodjem | kjøring; guovte tijma ~ dåhku det er to timers kjøring dit |
| vuodjemkårttå rt | førerkort, sertifikat |
| vuodjempládna n | kjøreplan |
| vuodjemåhpadus ss s | kjøreopplæring |
| vuodjet j | kjøre; skysse |
| vuodjodibme m | senkning (det å senke ned) |
| vuodjodit tr. | senke, søkke; la, få til å synke |
| vuodjoduvvat v | senkes |
| vuodjommielkke lk | kjernemelk |
| vuodjot j | synke, søkke; jf. tjalggat, tsásskat, tsieggat, vuodjodit |
| vuodnabahta d | fjordbotn, enden av en fjord; jf. vuodnasågge |
| vuodnábåhttså hts | ovnsrør; jf. suovvabåhttså |
| vuodnagádde tt | landet el. landstrekningen langs en fjord, fjordstrøk, fjordområde |
| vuodnagiehtje tj | fjordende, fjordbotn |
| vuodnaguollim (l'l) | fjordfiske |
| vuodnaguovllo vl | fjordområde, fjordstrøk |
| vuodnám se vuonev | |
| vuodna n | fjord; dán vuonan her i fjorden |
| vuodnanjálmme lm | fjordgap |
| vuodná n | ovn |
| vuodnasijdda jd | fjordbygd |
| vuodnasuorgge rg | fjordarm |
| vuodnasågge kk | avsides fjordbotn, indre fjordstrøk |
| vuodnaårro (r'r) | folk som bor i en fjord, fjordfolk, fjordbefolkning |
| vuodnje nj attr. vuonjes | trygg, uredd, rolig (om dyr, fugler); jf. jasska |
| vuodnjot nj | slå seg til ro, bli trygg (om dyr, fugler); jf. jaskijdit |
| vuodo(ruhta)doarjja rj* | grunnstønad |
| vuodoájádus ss s | grunntanke |
| vuodoárvvo rv | grunnverdi |
| vuodobáhko g | grunnord |
| vuodobájnno jn | grunnfarge |
| vuodobálkká lk | grunnlønn |
| vuodobarggo rg | grunnarbeid, grunnleggende arbeid |
| vuodo | bunn (i kar, båt etc.); underside (på ski, fotblad etc.); grunn, bakgrunn, utgangspunkt, opphav, primær; grunnvoll, grunnlag, underlag, fundament, basis, grunnleggende; jf. vuoládis |
| vuododárbbo rb | grunnleggende behov |
| vuododárogiella l | urnordisk |
| vuododibme m | opprettelse, konstituering, stiftelse, innstiftelse; jf. ásadibme |
| vuododiddje | grunnlegger; opphavsperson; jf. álgadiddje |
| vuododiehto d | basisinformasjon; grunnlagsdata |
| vuododimbágo | innstiftelsesord |
| vuododimtjåhkanibme m | stiftelsesmøte, konstitueringsmøte |
| vuododit | grunnlegge, konstituere, opprette, etablere, stifte, innstifte; jf. ásadit |
| vuododoajmma jm* | basisvirksomhet, kjernevirksomhet, basisfunksjon |
| vuododus ss s | stiftelse |
| vuodofáhka g | grunnfag |
| vuodofoanndaduodastus ss s | grunnfondsbevis |
| vuodofoannda nd* | grunnfond |
| vuodogiella l | urspråk (eldste felles språktrinn innenfor flere nærstående språk); grunnspråk (språk som andre språk har utviklet seg fra); jf. álggogiella |
| vuodogiergge rg | grunnstein |
| vuodogirjje rj | grunnbok (f.eks. om lærebok) |
| vuodo- | grunn-, basis-, kjerne-, ur-, primær-; grunnleggende; jf. álggo |
| vuodohábme m | grunnform, oppslagsform |
| vuodohadde tt | grunnpris, fast el. ordinær pris |
| vuodokurssa rs | grunnkurs |
| vuodoláhka g | grunnlov |
| vuodomáhtudahka g | basiskunnskap |
| vuodomátta -máddag- | grunnstamme (i morfologien) |
| vuodonjuolgadus ss s | grunnregel |
| vuodooahppa hp* | grunnutdanning |
| vuodooasse s | grunnelement; grunnord (siste del av et sammensatt ord) |
| vuodopáhper -páhppár- | grunnlagsdokument |
| vuodoruhtadibme m | grunnfinansiering |
| vuodosámegiella l | ursamisk |
| vuodoskåvllåláhka g | grunnskoleloven |
| vuodoskåvllåoahppe hp | grunnskoleelev |
| vuodoskåvllå vl | grunnskole |
| vuodosuomagiella l | urfinsk |
| vuodosuorgge rg | kjernedisiplin |
| vuodos vuodus- | 1 bunnfall; bunnlag; det som er i bunnen (av ei gryte o.l., dvs. væske); bunnen av ei matgryte o.l.; 2 søkk, lavland, lav beliggenhet; pl. lavt beliggent område; jf. vuolládahka |
| vuodotálla (l'l) ll | grunntall |
| vuodotjála -tjállag- | grunntekst |
| vuodotjehpudahka g | grunnleggende ferdighet |
| vuodotæksta vst* | grunntekst |
| vuodovuojnno jn | grunnsyn |
| vuodovuosádus ss s | basisutstilling |
| vuodoværbba rb* | grunnverb |
| vuodoæládus ss s | primærnæring |
| vuodoåhpadus ss s | grunnopplæring, grunnutdanning |
| vuodtja ttj | blankis, hålke; jf. bassjka, dartjádahka, njalkas |
| vuodulasj ttj | grundig, dyptgående, grunnleggende; jf. dárkkel |
| vuodulattjat adv. | grundig, dyptgående; ~ tjielggiduvvam grundig forklart; jf. dárkkelit, snivva |
| vuodustibme m | underbyggelse, begrunnelse |
| vuodustit | underbygge, begrunne |
| vuogádahka g | system |
| vuogajduvvat v | få erfaring(er), bli vant (f.eks. til et bestemt arbeid, til en måte (metode) å gjøre noe på) |
| vuogasláhkáj adv. | på en behagelig el. bekvem måte, på en ordentlig el. tilbørlig måte; jf. ulmusjláhkáj, vuohkasit |
| vuogas vuohkas- attr. vuogas | behagelig, velbehagelig, bekvem, makelig, komfortabel, harmonisk, høvelig, høvisk, gunstig, passende, anstendig, tekkelig, sømmelig, bra; dåbdduj vuohkasin kjentes behagelig; jf. hiebalgis, mårret, sjiehtes, skuornes, vuolos |
| vuogga kk | angel, fiskekrok; jf. hállde |
| vuoggo kk | vugge |
| vuogijdit | bli vant, bli erfaren, rutinert; få rutine |
| vuogŋajávrre vr | vann uten avløp |
| vuogŋa ŋ | kro, krås (på fugler) |
| vuohkasabbo pp attr. vuohkasap | mere behagelig el. bekvem |
| vuohkasamos vuohkasabmus- attr. vuohkasamos | mest behagelig el. bekvem |
| vuohkasit adv. | behagelig, bekvemt, bekvemmelig, makelig; passende, høvelig, høvisk, anstendig, tekkelig, sømmelig, ordentlig; jf. hiebalgisát, skuornnásit, vuogasláhkáj |
| vuohkeadverbiálla l | måtesadverbial |
| vuohke g | måte (hvordan noe gjøres), prosedyre; skikkelse; metode, modell, mønster, ordning, form, system; egenskap, natur, karakter, lynne, væremåte, vesen; jf. dáhpe,hábme, láhtar, luonndo |
| vuohkko hk | innfall, lyst (å gjøre noe); jf. guojedit,svidá |
| vuohpalit | begynne (plutselig) å prate i søvne |
| vuohpat b | prate i søvne; jf. tjárádallat, vuohpalit |
| vuohppa hp | svigerfar |
| vuohppe hp | poll, vik med trangt innløp; jf. dirvvo, luokta |
| vuohtádahka g | sporsnø (første sporsnøen på høsten); jf. ájnádahka, guhtse, vahtsa |
| vuohtjemmierre r | skuddhold, skyteavstand; boahtet vuohtjemmærráj komme på skuddhold |
| vuohtjemsalljo lj | skytefelt |
| vuohtjem | skyting |
| vuohtjet tj | skyte, fyre av (et skudd el. med noe), fyre løs, avfyre, sprenge; felle vilt; spire, skyte opp; angripe (om en smittsom sykdom); jf. bávkedahttet, båhtsijdit, båŋŋkåt |
| vuohtjot tjintr. | dryppe av noe; sile |
| vuohttet ht | finne spor etter (med akk.); spore el. merke, registrere (merke); jf. ielvvet |
| vuohttje attr. vuohttjes | pr.pt. skytende; adj. treffsikker; s. skytter, skytte |
| vuohttjut | bli skutt |
| vuohttomlávlla vl | voggevise |
| vuohttot ht tr. | vugge, vogge; vifte (med halen), hytte (true) med knyttneven; jf. suvdostit, vuohtudit |
| vuohttut | synes, vises, merkes (om bl.a spor etter dyr el. mennesker), spores; merkes (at noen har gjort noe); jf. vuojnnut |
| vuohtudit | vugge, vogge (så smått, el. om fl. el. fl.ggr.); vifte med halen (om fl. el. fl.ggr.); hytte (true) med knyttneven (om fl. el. fl.ggr.); jf. vuohttot |
| vuojadahka g | sted der man lar en dyreflokk svømme over et vassdrag; sted hvor noen kan svømme; badeplass, svømmebasseng |
| vuojádahka g | vei el. sted hvor man driver fram en dyreflokk; kjørebane |
| vuojadibme m | svømming |
| vuojadiddje | pr.pt. svømmende; s. svømmer; svømmefugl |
| vuojadimjuolgepl. | svømmeføtter |
| vuojadit | ha (noen) til å svømme, la svømme; svømme (over tid el. hit og dit) |
| vuoján | kjøretøy |
| vuojatjis ss s | stjertand (anas acuta) |
| vuojdaduvvat v | smøres, bli smurt |
| vuojdastit | smøre (litt el. som snarest) |
| vuojdas vuojddas- | smurning, salve, krem; jf. buttjas, låvtås, tsoapptsevuojdas |
| vuojddamsåddå tt | kost, limkost, malekost |
| vuojddat jd | smøre, salve; jf. budtjit, dædnjodit, dærodit, låktet, låvtåstit, njoarvvit |
| vuojedahtte | kjørbar, farbar, fremkommelig; væddja ij la ~ veien er ikke kjørbar |
| vuojedit | jage, drive (fram, i vei, på, ut); la kjøre, ha til å kjøre |
| vuoje | kjørende |
| vuojga | (ved nekt.) særlig, så mye; ij lim ~ njálgge den var ikke særlig god; ij ~ buorre (om karakter) lite god(t); jf. rat |
| vuojgge jg | 1 skum el. øvre lag (fløten i melka, fettet i buljongen m.m.); 2 stemning; vuojgev gulldalit lodde stemningen |
| vuojggidummielkke lk | skummetmelk |
| vuojggit | skumme (fløten av melk, fettet av buljong, fisken ved koking); gabáv ~ skumme fløten (også i overført betydning) |
| vuojnedihke | usynlige, som ikke kan sees |
| vuojnestit | se (så vidt, i forbifarten), få et glimt av |
| vuojnnalibme m | gjensyn |
| vuojnnalit resipr. | sees, se hverandre igjen; jf. æjvvalit |
| vuojnnemahtes vuojnnemahttá(s)- attr. vuojnnemahtes | usynlig |
| vuojnnemguovllo vl | synsfelt |
| vuojn | nemlig; sån le ~ danna læhkám han har nemlig vært der; jf. namálattjat |
| vuojnnet jn | se (noe), oppfatte med øyet, merke, forutse; tilsynelatende, synes, se ut som, virke som (som frittstående inf. i setninger); ~ buoragit se godt; vuojnáv låttev jeg ser en fugl; ~ boahtá det ser ut som han kommer; vuojnedum sett, gitt, forutsett; jf. ájttsat, gæhttjat, ielvvet, vuojnestit, vuojnnalit |
| vuojnno jn | syn, synsmåte, synspunkt, mening, standpunkt; vy; holdning; jf. ájádus, guoddo |
| vuojnnulakkoj | innom synshold for hverandre |
| vuojnnut | synes, se ut til; sees; vise seg, syne seg; vuojnnu (frittstående i en setning) det synes som om, det ser ut som om; jf. barrahit,vuohttut |
| vuojnos vuojnnus- attr. vuojnos | synlig, åpenbar; vuojnnusin innenfor synshold; vuojnnusij boahtet komme til syne, gjøre seg gjeldende; ~ jus båhti få se om de kommer |
| vuojnunagá | tydeligvis, øyensynlig, etter alt å dømme; jf. gulunagi |
| vuojnunagi | tydeligvis, øyensynlig, etter alt å dømme; jf. gulunagi |
| vuoj | oi, å! (uttrykk for forbauselse) |
| vuojsadahka g | sting, hold; stikkende verk; jf. båskådahka |
| vuojtádallams. | nederlag; guhti låhkå vuojtádallamijt vuojto biejve hvem teller nederlag på seierens dag |
| vuojtádallat l | bli overvunnet, la seg overvinne, bli beseiret, tape for (+ill.), lide nederlag; vuojtádalliv sunji jeg tapte mot ham; ale baháj vuojtádalá, ájnat baháv buorijn vuojte la deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode; jf. vuojttet |
| vuojtástallat l | ta seieren på forskudd, glede seg for tidlig |
| vuojteduvvat v | bli overvunnet, beseiret |
| vuojtobálkká lk | seierspris, seier; jf. guddnebálkká |
| vuojtodibme m attr. vuojtodis | ubeseiret, uavgjort (om spill, kamp o.l.) |
| vuojtokråvnnå vn | seiereskrone, seierskrans; jf. gudnekråvnnå |
| vuojtolávla -lávllag- | seierssang |
| vuojttemahtes -ahttá(s)- attr. vuojttemahtes | uovervinnelig |
| vuojttem | seier, vinning; vuojttema biejvve seierens dag, seiersdag; jf. vuojtto |
| vuojttemvuorbbe rb | vinnerlykke |
| vuojttet jt | seire, vinne, vinne over, overvinne; guhti vuojtij? hvem vant?; jf. viddnit, vuojtádallat |
| vuojtte | vinner, seierherre, mester (vinner); vinnende, som vinner |
| vuojtto jt | seier; gevinst, bytte, utbytte, profitt, fortjeneste, vinning; vuojto bielen i ledelse, lede (en kamp, spill etc.); jf. ánssidibme, ávkke, ruhtavuojtto |
| vuojttovierredahko g | vinningsforbrytelse |
| vuojvve jv | skjøte, kile, trekantet stykke (tøystykke som skjøtes til et annet tøystykke); jf. gájrrá, sjoappka |
| vuojvvet jv | sy sammen en vuojvve, sy inn en kile |
| vuojŋadahka g | åndedrett, pust, respirasjon |
| vuojŋadahttet ht | la hvile, få til å hvile |
| vuojŋadallam | hvile |
| vuojŋadallat l | hvile (slappe av og hvile) |
| vuojŋadasstet st | hvile litt; jf. viellidasstet |
| vuojŋadibme m | hvile |
| vuojŋadimbiejvve jv | hviledag |
| vuojŋadimbåddå tt | hvilepause |
| vuojŋadimsadje j | hvilested |
| vuojŋadit | hvile ut, ta en pause |
| vuojŋamgarra r | hjernebark |
| vuojŋamjiesska sk | hjernesvulst |
| vuojŋamtsuodtsa tts | hjernehinne |
| vuojŋamvahák -vahág- | hjerneskade |
| vuojŋam vuojŋŋam- | hjerne |
| vuojŋastibme m | hvile (også: evig hvile); vuojŋastibmáj bessat slippe til hvile (=død) |
| vuojŋastimbiejvve jv | hviledag |
| vuojŋastit | hvile (litt), , puste ut |
| vuojŋŋalasj ttj | åndelig |
| vuojŋŋanis ss s | ånd; vuojŋŋanisájnit med din ånd |
| vuojŋŋan | ånd |
| vuojŋŋat jŋ | puste, ånde; jf. båssot, snuduhit |
| vuoksanis ss s | oppkast; báhttja ittjij vuoksanisás skåvllåj besa gutten hadde oppkast og kunne ikke møte å skolen |
| vuoksá vs | okse, tyr, stut |
| vuokset vs | kaste opp, spy; jf. båltåstit, goavllot |
| vuoksjuj | for, mot, i mot, i forhold til, overfor; dát hiehpá dijá ~ det passer for dere (deres forhold); buorre dijá ~ god mot dere; jf. gáktuj |
| vuoktjo vtj attr. vuovtjos | hurtig, rask (å løpe, gå på ski); Jf. valle |
| vuoládis ss s | underlag; oadem~ liggeunderlag |
| vuoladuhttet ht | gjøre beruset, full; jf. gáriduhttet |
| vuoladuvvat v | bli full (i sterkere grad enn gáriduvvat) |
| vuolagåjkko jk | øltørst |
| vuolanierra r | fyllebøtte, fyllik; pl. fulle folk |
| vuolaoajvve jv | full el. beruset person |
| vuolásj attr. | nedre, undre; goade ~ bielen på nedre siden av huset |
| vuolastit | spikke, telgje (litt el. som snarest); jf. verastit, vuollat |
| vuolaulmusj -ulmutj- | beruset el. full person |
| vuola vuollag- | øl; full- |
| vuolebuj adv. | (til) lengre ned |
| vuolebusj ttj adv. pp. | litt lavere, litt lengre ned |
| vuolebutadv. | lavere, lengre ned |
| vuolebuttjanadv. | litt lengre ned |
| vuoledasstet st | senke litt, gjøre litt lavere, sette litt lavere; trekke el. sette ned litt (om f.eks. karakter), redusere litt |
| vuoledibme m | en som kommer til å dø som ung, en som skal dø snart |
| vuoledit tr. | senke, gjøre lavere, sette lavere; trekke el. sette ned (om f.eks. karakter), redusere; fornedre, ydmyke; (med refl. pron)ydmyke seg, underordne seg, fornedre seg; hattev ~ senke prisen; jienav ~ sette lyden lavere; jf. vuollánit, vuodjodit |
| vuoleduvvat v | senkes, settes lavere; fornedres |
| vuoleldisbiktasa | undertøy |
| vuoleldisbåvså | underbukser |
| vuolelt pp., prp., adv. | nedenfor, langs undersiden av, under, på den nedre delen el. siden av noe |
| vuolemus ss s | nederst, lavest; adv.vuolemusán lengst nede, nederst; vuolemussaj (til) lengst ned, nederst |
| vuolen pp., adv. | under, innunder, nedenfor, nedenunder, oppunder; tjåhkkåhit bievde ~ sitte under bordet; -vuolen under, nær, nært inntil; ållu gátte~ aldeles nært land |
| vuolepdássálasj ttj | underordnet, lavere nivå |
| vuolepdirektørra r | underdirektør |
| vuolep vuolebu- attr. vuolep | nedre, lavere; ~ ájggomus underordnet målsetting |
| vuolespp., adv. | fra plassen under, fig. fra (noe) |
| vuoles vuollás- | ryggkjøttet, ryggen og bakpartiet av en slaktet rein |
| vuolevpp., adv. | under, nedenfor (om bevegelse); suoŋaj bievde ~ krøp under bordet (om bevegelse); -vuolev under, bortover, langs, nær, nært inntil; vuojaj gátte~ den svømte langs land |
| vuolgádahka g | avgangshall, avgangsstasjon; jf. boadáldahka |
| vuolgadallat l | føre med seg (fl. el. fl.ggr.) |
| vuolgadit | 1 føre med seg, føre (en person et steds); bortføre, kidnappe; 2 dra, fare (den ene etter den andre); jf. vuolgadallat |
| vuolggem | avreise, reise, avgang; maŋedit vuolggemav utsette avreisen |
| vuolggembiejvve jv | avreisedag, avreisedato, reisedag |
| vuolggembåddå tt | tidspunkt for avreise; avskjedens time |
| vuolgget lg | dra, fare, reise, bryte opp, gi seg i vei, gå, begi seg (avsted, i vei); dø (i overført betydning); sån vuolgij uddni hun reiste i dag; váttse ~ begi seg til fots; vuolggemin på vei til å dra el. å reise; sidáv dássta ~ jeg vil bryte opp herfra; vuolggup dal! nå drar vi!, la oss dra!; jf. mannat |
| vuolládahka g | lavland, lavlandsområde, lavereliggende terreng el. strøk (ofte brukt i pl.), lavt beliggent område; jf. vuodos |
| vuollagin | full, overstadig beruset; jf. gárrimin |
| vuollájpp., adv. | under, innunder; tjåhkkidit bievde ~ sette seg under bordet; -vuolláj innunder, nær, nært inntil (om bevegelse); bådij gátte~ den kom nært el. mot land |
| vuollájtjálestibme m | underskrift, signatur |
| vuollájtjálle (l'l) | underskriver, undertegner; undertegnede |
| vuollájtjállem | underskrift, signatur; undertegnelse |
| vuollálakkoj | under hverandre; bieja dajt ~ sett de under hverandre |
| vuollánit intr. | bli lavere, komme lavere el. lengre ned; gå ned, senke seg (til en lavere høyde); synke, falle (om pris); ydmyke seg, bøye seg, føye seg, gi etter, gi seg, overgi seg, resignere, kapitulere, gi tapt, bukke under, underkaste el. underordne seg; hadde l vuollánam prisen har gått ned; vuollánij gåjt maŋemus han overga seg til slutt; jf. miededit, vuoledit |
| vuollásasj ttj | underordnet, underliggende; ~ orgádna underliggende organ; ~ konjunksjåvnnå underordnet konjunksjon |
| vuollásasjvidnudahka g | datterselskap |
| vuollat l | spikke, telgje med kniv; jf. verrat |
| vuollediejggo jg | arm (underarm) |
| vuollegamos vuollegabmus- attr. vuollegamos | mest ydmyk, lavest; jf. vuolemus |
| vuollegasj ttj attr. vuollegis | 1 lav; vuollegis goahte et lavt hus; 2 ydmyk; Sån lij ~han/hun var en ydmyk; jf.vuollegis |
| vuollegattjat adv. | lavt, ydmykt |
| vuollegiehtje tj | nedre ende |
| vuollegisát adv. | lavt, ydmykt |
| vuollegis ss s | en som er ydmyk el. lav; vuollegisájda ármov vuoset de ydmyke gir han nåde; jf. vuollegasj |
| vuollegisvuohta d | ydmykhet; jf. libbogisvuohta, njuorrisvuohta |
| vuollegit adv. | lavt; háledij ~ fløy lavt |
| vuollel(a) | pp. prp. under (om mål, tid), pp. nedenfor; adv. under, nedenfor; dassta bátsij ~ mehter av den ble det igjen under en meter; bálges manná goade ~ stien går nedenfor huset |
| vuolle l (vanligvis bøyd i kasus) pp., adv. | underside, nerkant; vuolle- nedre, lengre ned, som er under, ner-; ~goahte nergården; -vuolle sted, område el. plass under, langs el. nær inntil noe; dievá~ plassen under bakken; gátte~ sjøstrekning nært el. langs(med) land el. strand |
| vuollelattjan pp., adv. | litt nedenfor, litt lengre ned (enn), litt lavere (enn) |
| vuollelij ill. | pp. (til en plass) nedenfor; adv. (til et sted) lenger ned, lenger ned (enn), lavere (enn); goade ~ ganugij den stanset nedenfor huset; ij maná ~ gå dengår ikke lenger ned enn, lavere enn |
| vuollelin iness. | pp. nedenfor; adv. nedenfor,lenger ned(e), lenger ned (enn), lavere (enn); sån årru stasjåvnå ~ hun bor nedenfor stasjonen; gehtja ~ dan bielen se lenger nede på den sida; jf. vuollen |
| vuollelis elat. pp., adv. | nedenfra, (fra en plass) nedenfor; tsåkkå ~! stikk den nedenfra!; jf. vuollet |
| vuolle l | joik, melodi (uten ordene); jf. juojkka, tsoabme |
| vuollemátta -máddag- | avledningsstamme (i morfologien) |
| vuollen (l'l) adv. | nede (i bygda, på marka etc.), nedenfor (den plass der en står), langt nede |
| vuollenierra r | demon; jf. bahálasj, ilmenierra |
| vuollerabdda bd | nedre kant |
| vuollet (l'l) adv. | nedenfra, underifra |
| vuollevájmmo jm | underliv |
| vuollevuobdda bd | bukhule |
| vuollodit | skjemme bort, gjøre fornøyd; jf. vuonnadit |
| vuollo l attr. vuolos | behagelig, trivelig; vuolos manno behagelig reise; jf. hávsske, vuogas, væhttsá |
| vuollo l | behagelig el. trivelig tilværelse, bekymringsfritt liv; jf. juollo |
| vuolmastit | fylle med vann (om båt); forårsake at vann strømmer og fyller noe (om f.eks. båt) |
| vuolmmasit | bli fylt med vann (om båt o.l.), bli oversvømt av vann |
| vuolodibme m attr. vuolodis | ansvarsløs, bekymringsløs, bortskjemt |
| vuolok vuolog- attr. vuologis | adj. bortskjemt (om f.eks. barn som ikke behøver å arbeide så mye); s. ansvarsløs, bortskjemt |
| vuolos vuollus- | undertelne, nedertelne; bærebjelke |
| vuolotadv. | behagelig, bekymringsløs; vuolot viessot leve behagelig el. bekymringsløst |
| vuolppo lp | kjole, skjørt |
| vuolpporásse s | marikåpe (Alchemilla vulgaris) |
| vuolsjedit | renne (om materie i sår); jf. sájveldit, siedjat |
| vuolssje lsj | materie (i sår), væske i sår, inflammasjon, infeksjon; jf. siedja |
| vuolssjot lsj | bli betent, sette materie; jf. siedjat |
| vuolus adv. | ned, nedover |
| vuolusåjvij adv. | hodestups, med hodet først, med hodet ned |
| vuomek vuomeg- | 1 skogsboer, en som bor avsides i et skogsområde el. dalstrøk; 2 -daling, som bor i skogs- el. dalstrøk; sáltovuomek saltdaling; jf. læhkálij |
| vuonadárro r | norsk (språk); ~dárruj på norsk; jf. dárro |
| vuonak vuonag- | nordmann, en person fra Norge; en person fra fjordene, fjording; vuonaga ja svenska nordmenn og svensker; rudnavuonaga grunnfjordingene; jf. dádtja, ládde, -vierik |
| vuonánjálmme lm | ovnsdørsåpning, ileggsåpning på ovn |
| vuona | norsk; ~ slávggá det norske flagget; vuona-; ~dárro norsk (språk) |
| vuonarijkak -rijkag- | nordmann; pl. nordmenn, folk som bor i norge |
| vuonaskávlle vl | krykkje (rissa tridactyla) |
| vuonáuksa vs | ovnsdør |
| vuonev vuodnám- | svigermor; vuodnámat svigermoren din |
| vuonjal vuodnjal- | simle (i toårsalderen); jf. vátjav |
| vuonnadit | forvenne, skjemme bort (et barn), dulle med; jf. vuollodit |
| vuonnak vuonnag- attr. vuonnak | adj. bortskjemt, forvent; s. et bortskjemt barn; iedne vuonnak mammaunge; jf. vuolok |
| vuonntsálådde tt | hønsefugl |
| vuonntsá nts | høne (Gallus domesticus) |
| vuontsábiebbmo bm | hønsefór |
| vuontsátjivgga vg | kylling |
| vuontsávuojŋam -vuojŋŋam- | hønsehjerne |
| vuontsáåres -årrås- | hane |
| vuoppsá attr. vuoppsás | bred (om tøy); bred, dyp (om garn, not) |
| vuoppsát adv. | bredt, langt; ~ tjuojggat gå på ski med lange glid |
| vuopptabiddjá | toppmeis (PARUS CRISTATUS) |
| vuopptaduhppo hp | hårtust el. hårtufs |
| vuopptagátjun | øyestikker (Odonata); jf. vuopptagoavnnje |
| vuopptagattsak | toppmeis (PARUS CRISTATUS) |
| vuopptagoalsse ls | siland (mergus serrator) |
| vuopptagoavnnje vnj | øyestikker (Odonata); jf. vuopptagátjun |
| vuopptahájkko jk | hårstrå |
| vuopptaláhul | vipe (vanellus vanellus) |
| vuopptamájdde jd | hårspenne |
| vuopptanállo l | hårnål |
| vuoppta pt | hår (på hodet); vuopptan håret(e); vuoptajt rájddat greie håret; jf. guolgga, návva |
| vuopptaskárffa rf | toppskarv (phalacrocorax aristotelis) |
| vuopptatjalmme lm | hårstrå |
| vuopptaviehtak -viehtag- | toppand (aythya fuligula) |
| vuorassiek | tilårskommen; ~ áhkká en tilårskommen kone |
| vuorastibme m | aldrende, alderdom, høy alder; jf. vuorasvuohta |
| vuorastuvvat v | bli gammel, bli eldre; aldres, eldes; vuorastuvvagoahtet begynne å eldes; vuorastuvvamin holde på å bli gammel; jf. sjullot |
| vuorasvuohta d | alderdom; jf. vuorastibme |
| vuoras vuorras- attr. vuoras | gammel (om mennesker og dyr); man ~ la dån? er du gammel?; ~ áhkásj en gammel kone; jf. boares, jagák, oames |
| vuoratjismánno n | april |
| vuoratjis ss s | kråke (CORVUS CORONE CORNIX); JF. GÁRRÁNIS |
| vuorbálamos vuorbálabmus- attr. vuorbálamos | mest lykkelig, mest heldig |
| vuorbálasj ttj | lykkelig, heldig |
| vuorbálattjat adv. | lykkelig, heldig |
| vuorbástuvvat v | lykkes, ha hellet med seg; jf. gevvat |
| vuorbbádibme m | trekning, loddtrekning, utlodning |
| vuorbbádit | trekke el. kaste lodd; trekke en oppgave til f.ks. eksamen; utlodde |
| vuorbbádus ss s | lotteri |
| vuorbbádusvuojtto jt | lotterigevinst |
| vuorbbe rb | lykke, hell, hell og lykke; lykketreff, flaks; ~ biejvijn gratulere (til lykke) med dagen; tjuovvus ~ lykke til; vuorbev sávvat lykkønske, ønske til lykke |
| vuorbbe rb | orv (skaft på ljå) |
| vuorbbesávadus ss s | gratulasjon, lykkønskning; hilsen (med ønske om lykke og hell); vájmulasj vuorbbesávadusáj med de hjerteligste lykkønskninger; vuorbbesávadusá sáme álmmugij Sámeálmmuga biejven vi hilser det samiske folk i anledning Samefolkets dag; jf. varrudahka |
| vuorbbetálla (l'l) ll | lykketall |
| vuorbbot rb | ønske seg noe (som bringer lykke el. om forventning); niejdav vuorbojga de ønsket seg ei jente |
| vuorbedibme m attr. vuorbedis | ulykkelig, som medfører ulykke, uheldig; vuorbedis biejvve ulykkesdag |
| vuorbedisláhkáj adv. | ulykkelig, på en ulykkelig måte |
| vuorbedisvuohta d | uhell, uflaks, ulykke, ulykkelig skjebne |
| vuorbesláhkáj adv. | lykkelig, på en lykkelig måte |
| vuordatjit | vente (så smått el. over tid), vente vel og lenge |
| vuorda vuorddag- | forventning, noe en venter |
| vuorddelasstet st | vente et øyeblikk |
| vuorddelit | vente litt el. en kort stund; jf. vuorddelasstet |
| vuorddemájgge jg | ventetid; jf. joavddo |
| vuorddemladnja nj | venterom |
| vuorddemus ss s | venting, det å vente; noe som er i vente; forventning, forhåpning; jf. doajvvo,vuorddem |
| vuorddem | venting, forventning, vente-; jf. vuorddemus |
| vuorddet rd | vente, forvente, avvente, holde seg i ro; vuordeduvvat ventes, forventes; jf. vuordatjit,vuorddelit, vuordedit, vuorŋedit |
| vuordedahtte | forventet, det er å forvente, det er forventet, det påregnes; ventelig, som ventet, som en kan vente seg, sannsynlig; jf. jáhkedahtte |
| vuordedit | la noen vente på en, la vente på seg, oppholde noen ved å ikke infinne seg i tide; jf. ádjánahttet |
| vuordek | uventet |
| vuordon | i vente |
| vuorgas vuorggas- attr. vuorgas el. vuorgga | lunken (om flytende væsker, vann, melk etc.) |
| vuorggatjáhtje tj | lunkent vann |
| vuorggistit | lunke, gjøre litt varm el. lunken |
| vuorijdit | roe seg ned og bli fornøyd, bli fornøyd, tilfreds; jf. oadjot, sednat |
| vuorjjá attr. vuorjjás | med lengre avstand el. tidsintervall i mellom, som forekommer mere sjelden, sjelden; jf. bådos |
| vuorjját adv. | med avstand i mellom (om tid og rom), langt mellom, relativt sjelden, (bare) nå og da, unntaksvis; glissent, her og der; jf. bådoj |
| vuorjjot rj | bli lengre avstand i mellom (om tid og rom), bli mere sjelden, avta; bli glissent; jf. suolgudit |
| vuorkan | vassarve (Stellaria media);jf. suohpádisrásse |
| vuorkkágåvvå v | arkivfoto, arkivbilde |
| vuorkká rk | oppbevaring, lager, arkiv, forråd, samling, depot; vuorkán i oppbevaring, gjømt, lagret; jf. ájmon, buornna, ibnno, tjiehká, tjoakkáldahka, vuorkudahka |
| vuorkkásadje j | oppbevaringplass (hvor en kan sette noe i oppbevaring); jf. vuorkudahka |
| vuorkkit | gjømme, legge bort til oppbevaring, lagre, arkivere, ta vare på; jf. vuorkudit |
| vuorkkodaŋás -dagŋas- | blålyng (Phyllodoce caerulea) |
| vuorkkolit | gjømme (som snarest) |
| vuorkkot rk | gjømme (fl. ting), legge bort til oppbevaring, legge bort (fl.ggr. el. fl.ting) |
| vuorkudahka g | oppbevaringsplass (hvor en har noe i oppbevaring), lager, lagringsrom, magasin, bod; depot; jf. ibnno,vuorkká, vuorkkásadje |
| vuorkudallat l frekv. | oppbevare (over tid), lagre, gjømme bort (nå og da) |
| vuorkudibme m | oppbevaring, lagring |
| vuorkudit | oppbevare, ta vare på, gjømme bort (ha det gjømt, i oppbevaring), lagre |
| vuornádibme m | nektelse, fornektelse |
| vuornádit | nekte, fornekte, sverge, forsake; besverge (trygle); ~ ierit fornekte seg, ta avstand fra |
| vuornádus ss s | nektelse, fornektelse; forsakelse; negasjon (gramm. term); |
| vuornes vuornná- | ed; vuornnáv dahkat avlegge ed, sverge; dahkup vuornnáv la oss avlegge en ed; jf. jáhtto |
| vuornnomhábme m | nektelsesform |
| vuornnom | nekting, nektelse; fornektelse |
| vuornnomværbba rb* | nektelsesverb, negasjonsverb |
| vuornnot rn | nekte å (med verbalsubst. i elat.); benekte, fornekte; bestride; sverge, avlegge ed; ~ vuolggemis nekte å dra; jáhkov ~ fornekte troen; jf. nádot |
| vuorodibme m | prioritering, satsing; jf. viejedus |
| vuorodit | prioritere, satse; jf. viejedit |
| vuoroduvvat v | prioriteres |
| vuorok vuorog- attr. vuorogis | gal, unormal (om menneske og hund) |
| vuorrádis ss s | knipe, vanskelighet, forlegenhet; vanskelig, elendig, elendighet, krise, ulykke; dát ~ værált denne elendige jord |
| vuorrádisviehkke hk | krisehjelp |
| vuorrádisvuohta d | knipe, vanskelighet, forlegenhet; elendighet, ulykke; jf. gássjelisvuohta |
| vuorrasabbo pp attr. vuorrasap | eldre, den eldre; pl. de eldre, de gamle; sån la mujsta ~ hun er eldre enn meg; nuora ja vuorrasappo de unge og de gamle; jf. oabmásabbo |
| vuorrasamos vuorrasabmus- attr. vuorrasamos | eldst; jf. oabmásamos |
| vuorrasijhukso vs | eldreomsorg |
| vuorrasijsujtto jt | eldreomsorg |
| vuorrasijviesso s | eldrebolig, aldershjem, gamlehjem |
| vuorrástuhttet ht | forårsake at noe blir problematisk for noen, sette noen i en vanskelighet, gjøre noen rådløs el. brydd, sette en i forlegenhet; jf. hehpaduhttet |
| vuorrástuvvat v | komme i vanskelighet el. knipe, få ubehagelighet; bli rådløs, bli brydd, komme i forlegenhet; jf. vuorrastuhttet |
| vuorrobarggo rg | skiftarbeid |
| vuorrolakkoj se vuorrulakkoj | |
| vuorrolávla -lávllag- | vekselsang |
| vuorro r | omgang (i spill, idrett), tur, runde, etappe; vuostasj vuoro maŋŋela lidjin vuojto bielen de ledet el. de var i ledelsen etter første omgang; gen ~ le dálla? hvem sin tur er det nå?; jf. biráldissa,fuorvva |
| vuorroságastallam | ordskifte |
| vuorrotjuojggam | skistafett; jf. tjuojggamvuorro |
| vuorrovájkkudus ss s | vekselvirkning |
| vuorroviehkam | stafett (løp); jf. viehkamvuorro |
| vuorrulakkoj adv. | etter tur, turvis, skiftevis; jf. gárggot |
| vuorvve rv attr. vuorves | sky, var (om fugler); jf. irás |
| vuorvvot rv | bli sky (om fugler); jf. oarvvanit, irrot |
| vuorŋedit | vente på noe(n), gå å vente (på noe el. noen), sitte og vente, ligge og lure på (noe el. noen); jf. laddet, vuorddet |
| vuosádallam | visning, fremvisning, presentasjon, demostrasjon; gáppte~ koftepresentasjon, visning av samekofter |
| vuosádallat l frekv. | vise (fl.ting el. fl.ggr.), fremvise, presentere, demonstrere; vise omkring |
| vuosádalle (l'l) | person som viser fram noe el. demonstrerer noe, framviser, utstiller |
| vuosádus ss s | utstilling, framvisning, visning,presentasjon, demonstrasjon, forestilling; dájdda~ kunstutstilling; sierra ~ seperat utstilling |
| vuosa pl. | etterbyrden (hos dyr) |
| vuosedibme m | visning, fremvisning; henvisning; tjuovggagåvvå~ lysbildefremvisning |
| vuosediddje | person som viser fram noe, fremviser, viser; teller (over brøkstrek) |
| vuosedit | vise, påvise, presentere; henvise, vise (til), referere (til); gi (vise) |
| vuoseduvvat v | vises, bli vist |
| vuoskun | abbor (perca fluviatilis) |
| vuossa (s's) ss | sekk, ryggsekk; vuossav tsåggåt pakke sekken; jf. hårssåvuossa,lávkka |
| vuossagáblle bl (s's) | klaff el. lokk på ryggsekk |
| vuosse (s's) ss | hank (på gryte, bøtte etc.); jf. gavlla, nahta |
| vuossjat (s'sj) ssj tr. | koke, destillere; månijt ~ koke egg; jf. málestit |
| vuossjut (s'sj) | bli kokt el. destillert |
| vuosstádálkas -dálkkas- | løpe |
| vuosstádæjvvo jv | osteform (av tæger) |
| vuosstáhievvil | ostehøvel |
| vuosstáj pp. adv. | mot, imot; mot (ved avstemning; om retning); inntil, opptil (mot); jf. næjgga |
| vuosstájválldem | mottakelse, velkomst |
| vuosstájvállde | mottaker |
| vuosstájválldet ld | motta, ta imot; jf. duosstot |
| vuosstálahka g | motbakke, stigning; jf. vuostoj |
| vuosstálakkoj adv. | mot hverandre, i kontrast til hverandre |
| vuosstálasstem | opposisjon, motstand, protest; jf. vuosteldibme |
| vuosstálasste | motstander, opponent; divna suv ~ skábmádin alle hans motstandere ble skamfulle; jf. nákkostalle, vuosteldiddje |
| vuosstálasstet st | gjøre motstand, sette seg til motverge, verge seg mot, forsvare seg; sette seg opp imot, opponere, motsette seg, protestere, si, gå el. stå imot; oajválattjajt ~ sette seg opp mot myndighetene;muhtema guorrasin, iehtjáda vuosstálasstin noen var enige, andre protesterte; jf. vuosteldit |
| vuosstáskáhppo hp | osteform av tre |
| vuosstá st | ost; jf. tjullo |
| vuossteárvvalus ss s | innvending, motforslag |
| vuosstebiegga kk | motvind |
| vuosstebiejvve jv | motsols, mot sola |
| vuosstebielle l | motstykke, kontrast, motsetning, opposisjon, motpart |
| vuosstebuollda ld | motbakke, oppoverbakke |
| vuossteguojmme jm | motpart; motspiller |
| vuossteguojmme jm | motstander; vuossteguojmijnis såbadit forlike seg med sin motstander |
| vuossteháguk -hágug- attr. -hágugis | motstridig, gjenstridig, stridig, trassig; jf. naják, narik,tsarnik |
| vuossteháhko g | motstand, opposisjon; gjenstridighet, trass |
| vuosstemannam | motgang, motbør |
| vuosstemanno n | motgang, motbør |
| vuosstemielak -mielag- attr. -mielak el. -mielagis | motvillig, uvillig |
| vuosstemielak -mielag- | en som er imot noe el. har motvilje el. uvilje mot noe; jf. doarek |
| vuosstemiella l | motvilje, uvilje, ulyst, aversjon; vegring; jf. iehpemiella, muoladibme |
| vuosste- | mot, mot- |
| vuosstenjavve v | motstrøm |
| vuossteoajvvadus ss s | motforslag |
| vuosstestrávve (v'v) | motstrøm |
| vuosstesælgga lg | motgift |
| vuosstetjiektje | motspiller, motstander (i en fotballkamp), motstanderlag |
| vuosstetjuodtjo | motstander; jf. vuosstálasste |
| vuosstij pp., adv. | mot, imot (ved avstemning; om retning); inntill, opptil (mot); jf. næjgga |
| vuosstit | lage ost, yste |
| vuostak adv. | først; jf. vuostasj |
| vuostás adv. | mot vinden, i motvind |
| vuostásjbielle l | vindside, lo, på den siden det blåser |
| vuostasjgiella l | førstespråk; sámegiella vuostasjgiellan samisk som førstespråk |
| vuostasjriegádiddje | den førstefødte |
| vuostasj vuostatj- attr. vuostasj | første, den første; jf. vuostak |
| vuostatjin | første gangen, først (og siden), for det første; jf. vuostak |
| vuosteldahtek | uten å gjøre motstand, uten å opponere, uten innvendinger el. innsigelser |
| vuosteldibme m | motstand, opposisjon; opprør; innvending, innsigelse; jf. vuosstálasstem |
| vuosteldiddje | en som setter seg imot el. sier imot, opponent, motstander; opprører; Eu-~ Eu-motstander; jábmemstráffa ~ motstander av dødsstraff; jf. vuosstálasste |
| vuosteldit tr. | motsette seg noe, gjøre motstand, opponere, sette seg opp imot noe, stå imot noe, gå imot noe, si imot noe, innvende, komme med innsigelser; motarbeide, motvirke, trosse; jf. doarástallat, vuosstálasstet |
| vuostoj vuosstuh- | stigning, motbakke; jf. bállte, goarridahka |
| vuosvák vuosvág- attr. vuosvágis | sugen, lysten til å smake (en viss sort) mat; jf. habmo |
| vuosvedit | hige etter å smake på (en viss sort) mat (spesielt om en gravid kvinne) |
| vuotjádahka g | skytebane, standplass under skyting |
| vuotjatjit | skyte (fl.ggr. el. fl.fugler el. annet el. gang på gang); drive på å skyte; skade seg el. bli drept av et vådeskudd |
| vuotjodittr. | la dryppe; sile; utgyte |
| vuotjos vuohtjus- | noe som har dryppet av; væske el. vann som er utskilt; sekret |
| vuotjos vuohtjus- | skyting; noe å skyte |
| vuotta vuoddag- | kommagband, skoband; jf. snjierága, suolluga, tsavága |
| vuovddá attr. vuovddás | skogbevokst, hvor det vokser mye skog |
| vuovdda vd | hulning (i tre); fuglehull (i et tre) |
| vuovddegássa s | sædgås (anser fabalis) |
| vuovddemægástahka g | rugde (scolopax rusticola) |
| vuovdderástes -rásstá- | duetrost (TURDUS viscivorus) |
| vuovddesábme m | skogssame |
| vuovddetjoavtjoj -tjoaktju- | skogsnipe (tringa ochropus) |
| vuovdde vd | skog; gussavuovdde granskog; jf. miehttse, vuobme |
| vuovdek vuovdeg- | noe el. noen som oppholder seg i skogen (dyr, fugler, mennesker); skogsbeboer |
| vuovnná attr. vuovnnás el. vuovnnájis | forskrekkelig, fryktelig, grusom, uhyggelig; overvettes, over all måte; jf. alvos, sieldes |
| vuovnnojudos -juhtus- | streifdyr |
| vuovnnolåddde tt | streiffugl |
| vuovnnot vn | streife omkring, flakke; gå for langt bort, fare for vidt omkring; jf. birjadit, gieverdit, gålggåt |
| vuovsábierggo rg | oksekjøtt |
| vuovsánáhkke hk | oksehud |
| vuovsanis ss s | oppkast |
| vuovsas vuoksas- | oppkast |
| vuovtjustallat l | øke farten når man går el. løper, akselerere |
| væddjádis ss s | forfriskning, noe som gir nye krefter |
| væddjádit | bli frisk, friskne til (om fl. el. den ene etter den andre); forfriske, oppkvikke, gi styrke, gi krefter (f.eks. av mat); jf. væddját |
| væddja dj* | vei; ~bællán ved veikanten; ~rájge etter el. langs veien; jf. bálges, gæjnno, rahte |
| væddját | bli frisk, friskne (til); jf. lassjánit,svijggat, varrásmuvvat, varres, ællát |
| vædostit | vedde med noen; jf. vedudit |
| vædtsakkássa (s's) ss | verktøykasse |
| vædtsak vædtsag- | redskap, verktøy, utstyr; jf. nævvo, rustik, ræjddo |
| vædtsulit | veive, gå å veive, fekte; tjårmåj ~ fekte med knyttnevene; nijbijn ~ veive med kniven; jf. vuohttot |
| vægga kk* | vegg; vekkan gahtsahi henge på veggen |
| væhkádakbarggo rg | dugnad |
| væhkádallat l | hjelpe til (så smått el. nå og da) |
| væhkkálakkoj adv. | med hverandres hjelp, med forente krefter |
| væhto d | veddemål; jf. tsehkudibme |
| væhtot d | vedde; jf. vedudit |
| væhttat ht* | bli vasstrukken og tung (om tre som har ligget lenge i vann) |
| væhttsá attr. væhttsás | omgjengelig, oppmerksom, sympatisk, vennesæl, grei, hyggelig, høflig; gjestfri; væhttsás ulmusj omgjengelig person; jf. hávsske, lágŋet, loabdde, SIJVOS,vuolos |
| væhttsásvuohta d | omgjengelighet, oppmerksomhet, høflighet, gjestfrihet |
| væjdár væjddár- | jeger, fangstmann; jf. bivdde |
| væjdda jd* | jakt, fangst, veide |
| væjddo jd | jakt, fangst, veide; jf. bivddo |
| væjkka jk* | veike (for lampe o.l.) |
| væjmmánit | bli skeiv, bli forvridd; jf. bådnjåsit |
| væjmmot adv. | skeivt, skakt; jf. hállot |
| væjttagårnne rn | hvetekorn |
| væjttajáffo (f'f) ff | hvetemel |
| væjtta jt* | hvete (Triticum) |
| væjttalájbátja pl. | hveteboller |
| væjttalájbbe jb | hvetebrød, loff |
| væksák vækság- attr. vækságis | mektig, sterk, innflytelsesrik |
| væksánit | bli mektig(ere), sterk(ere), bli mere innflytelsesrik |
| væksot se væksánit | |
| vækta kt* | vekt; jf. dædda |
| vælggogis ss s | skyldig, pliktig, forpliktet |
| vælggogisvuohta d | skyldighet, plikt, forpliktelse; jf. åvdåsvásstádus |
| vælggo lg | plikt, forpliktelse, skyldighet |
| vælggudahttet ht | skyldsette (noen) |
| vælggudit | skyldsette seg, gjøre seg skyldig |
| vællahit | ligge; jf. båggåhit, goarjjahit, laddet, livvadit, vellahit |
| vællo attr. | liggende, vannrett |
| vællot (l'l) adv. | liggende, i liggende stilling, vannrett; jf. duolbbot |
| væppsábiesse s | vepsebol |
| væppsátjuokkudahka g | vepsestikk |
| værábut adv. | verre |
| væráldagilpos -gilppus- | verdensmesterskap |
| væráldatjerastallamgilpos -gilppus- | verdensmesterskap i alpint |
| væráldatjerastallemvuojtte | verdensmester i alpint |
| væráldatjiektjamgilpos -gilppus- | verdensmesterskap i fotball |
| væráldatjiektjamvuojtte | verdensmester i fotball |
| væráldatjuojggamgilpos -gilppus- | verdensmesterskap på ski |
| væráldatjuojggamvuojtte | verdensmester på ski, i langrenn |
| væráldavuojtte | verdensmester |
| væráltdádjadus ss | verdensbilde |
| væráltdoarro r | verdenskrig |
| væráltguovllo vl | verdensdel, område ute i verden, verdenshjørne |
| væráltvijddásasj ttj | verdensomspennende, verdensomfattende |
| værált væráld- | verden |
| værámusát adv. | verst, i verste fall |
| værámus ss s | verst; versting; jf. bahámus |
| væránndá nd | veranda |
| væráp værábu- | verre; jf. baháp |
| værbbahábme m | verbform |
| værbbamátta -máddag- | verbstamme |
| værbba rb* | verb |
| værbbasuorgudibme m | verbavledning |
| værbbasuorgudis ss s | verbavledning (avledet verb) |
| værbbasåjådibme m | verbbøy(n)ing |
| værddogis ss s | verdig, verdig (til å få noe el. til noe), verdig til å (med sup.); liehket ~ luohtádussaj være tilliten verdig; ~ vuojtte en verdig vinner; jf. árvvogis, árvulasj, árvvusasj |
| værddogisvuohta d | verdighet; jf. árvvogisvuohta |
| værjjogárvvo rv | rustning, krigskledning |
| værjjo rj | våpen, kampredskap, verge |
| værjoduhttet ht | avvæpne |
| værjoduvvat v | bli avvæpnet, bli uten våpen |
| værmádahka g | nettverk; rijkajgasskasasj ~ internasjonalt nettverk |
| værodibme m attr. værodis | skattefri; værodis vaddusa skattefrie ytelser |
| værránit | bli verre, forverres; jf. nævrrat |
| værro(máksem)suohkan | skattekommune |
| værroáltár -álltár- | offeralter |
| værrobáhtso ts | skatt til gode; jf. værrovielgge |
| værrobierggo rg | offerkjøtt, avgudsoffer |
| værrodásse s | skatteklasse |
| værrodibme m | ofring; beskatning, skattlegging |
| værrodiedádus ss s | selvangivelse (oppgave fra en skattepliktig person) |
| værrodimsadje j | offerplass |
| værrodit | ofre, gi som offer; (også) betale skatt; skattlegge, beskatte; jf. sjieladit |
| værroduvvat v | ofres, gis som offer |
| værroetáhtta ht | skatteetat |
| værrogájbbediddje | skatteoppkrever |
| værrogæhpádis ss s | skattelette, skattelettelse |
| værrogæsos -gessus- | skattetrekk, skattefradrag |
| værrokårttå rt | skattekort |
| værrolibba pp | offerlam |
| værrolissta st | skatteliste |
| værromákse | skattebetaler, skatteyter |
| værromerustallam | skatteberegning |
| værrooajválasj ttj | skattemyndighet |
| værroprosænnta nt* | skatteprosent |
| værroráddjim | skattebegrensning |
| værro r | offer; skatt; værov mákset betale skatt; jf. divut, siejdde |
| værroruhta d | skattepenger |
| værrosisboahto d | skatteinngang |
| værrosunnde nd | skattefogd |
| værrosunnde nd | skattefogd |
| værrotabælla (l'l) ll* | skattetabell |
| værrot adv. | urett, falskt, urettmessig; jf. vierret |
| værrovattáldahka g | offergave; jf. sjiella |
| værrovielgge lg | restskatt (skatt som en skylder); værrovielgev mákset betale restskatt; jf. værrobáhtso |
| værrovælggogis ss s | skattepliktig |
| værroådåstus ss s | skattereform |
| værssa rs* | vers; guokta versa to vers |
| væssko sk | veske; jf. lávkka |
| væssta st* | vest |
| våvddåt se vavddat |