|
|
|
|---|---|
| báda | bad |
| bádan adv. | på flukt, vekk el. bort fra noe(n); ~ viehkat løpe vekk; ~ mannat flykte, stikke av; jf. báhtarit |
| bádar adv. | på flukt, vekk el. bort fra noe(n); ~ mannat flykte, stikke av; jf. báhtarit |
| bádardahttet ht | få til å flykte, hjelpe på flukt, redde unna ved å flykte, jage på flukt |
| bádatjit | grise seg ut, skitne seg til |
| bádde tt | band, snøre; jf. avve, bissjem, doahke, garttsa, hærvol, snuorri |
| báddit | ta opp på lydbånd, gjøre opptak (på el. med lydbånd) |
| baddjen adv. | oppe, oventil, ovenpå, høyt oppe; ~ låptån oppe på loftet |
| baddjet adv. | ovenfra, oppe fra, nedover fra; gå ~ gehtja når du ser ovenfra; ~ vuolus ovenfra nedad; jf. badjelis |
| báddnut | bli avhengig av (med ill.), være avhengig av (med ill.); ulmusj la káffaj báddnum man er blitt avhengig av kaffe |
| báddudit | søle el. grise seg ut; jf. duolvvit |
| báddut | bli tilsølt el. tilgriset; bli besmittet (fig.), bli uren, bli skitten; jf. báddudit, duolvvat |
| bádes bádás- attr. bádes | uren; jf. duolvas, nuosske, skieges |
| bádesvuohta d | urenhet, jf. bádudahka,nuoskesvuohta |
| bádet | gjøre seg uren; skitne til; jf. báddut, duolvvat |
| badjálakkoj adv. | på el. over hverandre; ~ moatte gærddáj lag på lag |
| badjánaddat tt | stå opp, stige opp, komme (seg) opp (om flere el. den ene etter den andre) |
| badjánit | stå opp, komme (seg) opp; oppstå; stige opp, fare el. dra opp; komme (om følelser, tanker); vokse opp (og bli fostret); gallen badjáni? når stod du opp?; jf. badjunit,lågŋånit,låptijdit, mårijdit, tjuodtjelit, tjuodtjánit |
| badjásasj ttj | overordnet, overliggende |
| bádjat j | la, tillate; bája bágut åvddånit la ordet ditt ha fremgang; jf. dibddet , sállit |
| badjebádne n | overtann |
| badjelájgebarggo rg | overtidsarbeid |
| badjelájgeruhta d | overtidstillegg |
| badjelánnda nd | høylandet, sommerbeitelandet |
| badjelasj prp., pp., adv. | litt over, litt mer (enn), i overkant av, vel (litt over), godt og vel; litt ovenfor, litt høyere oppe, litt høyere opp (enn); ~ vihtta salá litt over fem favn; tjuohte oassevállde ja ~ vel hundre deltakere, litt over hundre deltakere; goade badjelattjan litt ovenfor huset |
| badjelattjan | pp. litt ovenfor; litt høyere el. lengre opp, litt høyere el. lengre oppe (enn); adv. litt ovenfor, litt høyere el. lengre opp |
| badjelbuddit | sy en overkant (kantband og/el. bord) |
| badjelbuttas -buddas- | kantbord, (fastsydd) overkant (på samekofte); jf. lissto, sádjá, viergge |
| badjelgæhttjat htj* | overse, se ned på, forakte, diskriminere; jf. álbedit, ebdalussjat |
| badjelij badjelahá- | fjell-, person som er, bor eller oppholder seg til fjells; pl. fjellsamer |
| badjelij ill. | pp. (til en plass) ovenfor; høyere opp (enn); adv. høyere opp, til et sted høyere opp; bieja dasi goade ~ sett den der ovenfor huset; viega ~ spring høyere opp el. til et sted høyere opp; jf. alebuj, bajebuj |
| badjelin iness. | pp. ovenfor; høyere el. lengre opp, høyere el. lengre oppe (enn); adv. ovenfor, høyere el. lengre opp; goade ~ la ruddne det er en brønn ovenfor huset; jf. alebun, baddjen, bajebun |
| badjelis elat. | pp. adv. ovenfra, (fra et sted) ovenfra el. høyere opp; gå ~ gehtja når du ser ovenfra; jf. alebus, baddjet, bajebus |
| badjelmærrásasj ttj | overflødig, grenseløs; overdådig |
| badjel pp., prp., adv. | over (om mål og tid), over; ~ vihtta mehtera over fem meter; mujna l barggo ~ åjvij jeg har arbeid over hals og hode; váttsij ~ dievá hun gikk over bakken; jf. baktu, rastá |
| badjeoalol -ållul- | overkjeve |
| badje- | over-, øvre |
| badjerabdda bd | overkant, øvre kant |
| badjudis ss s | høyereliggende el. høytliggende strøk el. terreng, høyland; øvre del av noe; jf. allagis,bajos |
| badjuj adv. | til overflaten, opp, fram i lyset; gå ássje bådij ~ da saken kom opp |
| badjunit | komme opp (til overflaten), komme opp, fram i dagen; jf. badjánit, bihkusit, gårvijdit, ilmmat |
| bádnedevdadis ss s | tannfylling, rotfylling |
| bádnedåktår | tannlege |
| badnegárges -gárggá- | tanngard |
| bádnegella l | tannkrem |
| bádnehárppo rp | tanntråd |
| bádnemieskas -miesskas- | tannråte |
| badne n | noe som er unyttig el. fåfengt; jf. dåssjedibme |
| bádne n | tann; tind (i rive, kam etc.) |
| bádneoadtje ttj | tannkjøtt; jf. allna |
| bádneruohttsa hts | tannrot |
| bádneskuorun | tannbørste |
| bádnesváles -svállá- (l'l) | tannhval (Odonticeti) |
| bádnesålun | tannpirker |
| bádnetjårro r | tannrygg |
| bádnevárkke rk | tannverk, tannpine |
| bádnevarresvuodadievnastus ss s | tannhelsetjenesten |
| bádnevarresvuohta d | tannhelse |
| bádnevielguduhttem | tannbleking |
| badoj bahtuh- | stjert (på fugl) |
| badojbiddjá ~ badojgattsak | stjertmeis (AEGITHALOS CAUDATUS) |
| bádtjit | oppfordre, oppmane, tilskynde; jf. alodit, ávttjit, hasodit |
| bádudahka g | urenhet, besmittelse; jf. nuosskudahka |
| bádur | flyktning, rømling; jf. báhtariddje |
| bádurlådde tt | trekkfugl, flyttfugl |
| bagádallam | veiledning, rådgiving |
| bagádallat l frekv. | veilede, rettlede, instruere, forklare nøye, gi råd; jf. åjvadit |
| bagádalle (l'l) | veileder, rådgiver; jf. lájddijiddje, rádediddje |
| bagádibme m | instruksjon, veiledning, rettledning, rådgivning, formaning; jf. bagádus |
| bagádiddje | instruktør, veileder; jf. bagádalle |
| bagádit | veilede (Undervise), instruere (forklare), rettlede; gi råd; formane; jf. vágodit, åjvadit |
| bagádus ss s | instruks, instruksjon, oppskrift, veiledning, rettledning; råd; forskrift; formaning; jf. árvvalus,oajvvadus |
| bágge kk | grime |
| bággit | tvinge, fremtvinge; jf. nággit |
| bággodoajmma jm* | tvangstiltak |
| bággo kk | tvang, noe som er obligatorisk; jf. nággo |
| bágŋat ŋ | vake, stikke snuten opp av vannet (om fisk som svømmer sakte i stim); jf. váratjit, vieddit |
| bahá attr. bahá el. bahás | ond, ondskapsfull, uren; ondartet, farlig, lumsk (om sykdom); ille; dårlig (f.eks. om vær); s. onde (et onde); bahán adnet anse som ille; jf. bahágis, bahálasj, bahánierra |
| bahábiellje lj | ond ånd som hører "det onde øret" |
| bahádahkke | ugjerningsmann, forbryter, kriminell |
| bahádahko g | ugjerning, forbrytelse, kriminell handling; hærverk; jf. vierredahko |
| bahágis ss s | den onde; jf. bahálasj, bahánierra, vuollenierra |
| bahágurik -gurig- | pøbel, ramp, skurk; jf. báhken, skælmma |
| bahájuonagahttem | intrige; jf. rijddo |
| bahájuonagahttet ht | skape intriger, intrigere, drive med ondskap; jf. rijddalit |
| bahájuonak -juonag- attr. bahájuonak | ful; s. en som er ful, fuling, intrigemaker; jf. bahánierra,buortto |
| bahák bahág- pred. | ond, ful; jf. buortto |
| bahálasj ttj | den onde; jf. bahánierra, vuollenierra |
| bahámielak -mielag- attr. bahámielak | ondsinnet; s. ondsinnet person; jf. bahánierra |
| bahámiella l | ondsinn |
| bahámus ss s | verst, farligst, ondest(e); jf. værámus |
| bahánierra r | ond el. ondskapsfull person el. vesen; jf. bahálasj, bahájuonak, miehtsenierra, vuollenierra |
| baháp bahábu- | ondere, verre, farligere; jf. væráp |
| bahát adv. | ille, hardt (skadet etc.); jf. vastet |
| bahávuohta d | ondskap; jf. bahudahka |
| báhkanadv. | rykende varm, het; mens noe er varmt; ~ buollet ha feber |
| báhkas báhkkas- attr. báhkka | (rykende) varm, het, kokheit; báhkka jupptsa rykende varm suppe; vuodná l ~ ovnen er het; báhkka tjáhtje hett vann; jf. duollde, liekkas, RÁDaS |
| báhkas báhkkas- | noe som er rykende varm, noe hett el. varmt; guotte báhkkasijt ålgus du må bære ut det som er hett el. varmt; jf. liekkas |
| báhken | pakk, pøbel, rå og uforskammet person; jf. bahágurik, skælmma |
| bahket g | plukke, rykke (dun av fugl, aks av korn); gårnneåjvijt ~ plukke aks; jf. gahpet, tjoagget |
| báhkijdit | bli varm el. het; dánna de báhkijdij her ble det varmt; jf. báhkkanit, liegganit |
| báhkkagierddis | varmefast |
| báhkka hk | hete, sterk varme (ute, inne); hæhttu báhkav gillat du må tåle heten; bæjvádahka ja ~ sol og varme; JF. báhkas, bálggo, bivval, bivvo |
| báhkkanit | bli het(ere), bli opphetet, overopphetet (om ting, gjenstand) el. veldig varm; motåvrrå báhkkanij motoren gikk seg varm, ble varm el. opphetet; jf. báhkijdit, liegganit |
| báhkkasabbo pp attr. báhkkasap | varmere, hetere; jf. bivvalabbo, lieggasabbo |
| báhkkasamos báhkkasabmus- attr. báhkkasamos | varmest, hetest; jf. bivvalamos, lieggasamos |
| báhkkit | varme opp kraftig, hete, opphete; jf. lieggit |
| báhkkut | bake; jf. basset, gáhkkit |
| báhkoboanndudahka g | ordrikdom, ordforråd, ordtilfang |
| báhkodádjadus ss s | ordforståelse |
| báhkodahkam | orddannelse, orddanning |
| báhkogárges -gárggá- | ordrekke, ordstilling; ramse |
| báhkogiehtje tj | et eller annet ord av en helhet el. deler av et ord; gulliv dåssju báhkogietjijt jeg hørte bare et eller annet ord el. deler av ord |
| báhkogirjje rj | ordbok |
| báhko g | ord, glose; dáro~ et norsk ord, det norske ordet |
| báhkogæhttjalibme m | gloseprøve |
| báhkogætjos -gehtjus- | ordendelse |
| báhkogåvvå v | ordbilde |
| báhkohábme m | ordform |
| báhkojuohkem | orddeling |
| báhkojådediddje | ordstyrer, ordfører; jf. ássjejådediddje, suohkanoajvve |
| báhkoklássa (s's) ss | ordklasse |
| báhkolissta st | ordliste |
| báhkomátta -máddag- | ordstamme |
| báhkosjåpkadibme m | ordsammensetning |
| báhkostoagos -ståhkus- | ordlek, ordspill; jf. gáritjis |
| báhkosuorgudibme m | ordavledning |
| báhkotjalmedibme m attr. -tjalmedis | ordblind |
| báhkotjielgadus ss s | ordforklaring; jf. báhkotjielggim |
| báhkotjielggim | ordforklaring; oanegis ~ kort ordforklaring |
| báhkotjoahkke | ordsamling |
| báhkotjuovos -tjuovvus- | ordstilling |
| báhkotsoabme m | ordspråk, ordtak; jf. báhkovájes,moallánahkko |
| Báhkovádjasa | Ordspråksboken, Salomos ordspråk |
| báhkovájes -vádjas- | ordtak, ordspråk; jf. báhkotsoabme |
| báhkovuorkká rk | ordbank, orddatabank |
| bahojdahttet ht | forulempe, injuriere, såre |
| bahojdibme m | forulemping, injurie, fornærmelse |
| bahojdit | forulempe, injuriere, såre; jf. báktjit, illastit, vahágahttet |
| báhpatjehpuris ss s | prestekrage; (plante) prestekrage (Chrysanthemum leucanthemum) |
| báhpaviesso s | prestegård, prestebolig |
| báhppaámmat -ámmád- | presteembete, prestestilling |
| báhppa hp | prest; jf. girkkohærrá |
| bahtabivádis ss s | sitteunderlag (som holder en varm) |
| bahtabivtádis ss s | rumpevarmer |
| bahta d | 1 bak(en), bakende, rumpe, ræv; båvsån la rájgge badán buksa har hull i baken; badátjij nanna tjerastit ake på rumpa; ~rájen i høyde med baken el. rumpa; 2 enden el. innerste delen av en vik el. fjord; 3 kile (på not) |
| bahtadákte vt | halebein |
| báhtaraddat tt | flykte, stikke seg unna; jf. báhtarit |
| bahtarájgge jg | endetarmsåpning, anus, rævhol |
| báhtaribme m | flukt, rømning |
| báhtariddje | rømling, flyktning; jf. bádur, dårvvoåhttse |
| báhtariddjijduostudahka g | flyktningemottak |
| báhtariddjijlåhko g | antall flyktninger |
| báhtariddjijviehkke hk | flyktninghjelp |
| báhtariddjijåroj -årruh- | flyktningleir, oppholdssted for flyktninger; báhtariddje årru råtjegit báhtariddjijårruhijnflyktningene lever sammentrengt i flyktningleirer |
| báhtarimladnja nj | tilfluktsrom |
| báhtarit | flykte, rømme; almmavuodas ~ flykte fra virkeligheten; jf. bádan, báhtaraddat, tjahkkit |
| bahtasålbbe lb | baklomme |
| bahtatjoalle l | endetarm |
| báhtjagis | guttegal |
| báhtjajhivsik -hivsig- | guttetoalett |
| báhtjálahka g | umoden bær (ikke om moltebær); jf. gárggaláttak,gárggamuorjje |
| báhtjasj báhtjatj- | liten gutt, smågutt, guttunge; den lille el. vesle gutten; jf. alkke, birek, bimbek, jievdde |
| báhtsadit | 1 fyre av (et skudd); 2 få (kroppsdel) av ledd |
| báhtsak báhtsag- | kongle |
| báhtsaktsihtse ts | konglebit (PINICOLA ENACLEATOR) |
| báhtsaldahka g | avtrekker; tjuvdde báhtsaldagán med fingeren på avtrekkeren |
| báhtset ts | bli igjen, bli igjen (i, på en plass; vanligvis med ill.); bli til overs; bli, forbli; bli, sakke etter, sakke akterut; jf. bátsádallat, bátsadit, bátsedit, lijggánit |
| báhtso ts | rest (i matematikk etc.); overskudd; jf. ruhtabáhtso |
| báhttja htj | gutt; jf. birek, bimbek, jievdde |
| báhttjamánna n | guttebarn |
| báhttjasváhttjo htj | guttegjeng, gutteflokk |
| báhttjavehka g | guttegjeng, gutteflokk, gjeng med guttunger; jf. birekvehka |
| báhttsat hts | fyres av (om børse); klappe sammen (om felle); gå av ledd; jf. sloahkkat |
| báhttse | etterlatte, de som blir igjen |
| bahtuha pl. | del el. rest av poteter som ikke hadde slått rot og som ble skåret av og kokt |
| bahudahka g | ondskap, ondsinn; gájk bahudagáv væráldin all ondskap i verden; jf. skieddim |
| bahunit | bli ond(ere), bli ondskapsfull, bli verre (om menneske); forverres, bli verre (om f.eks sykdom) |
| bajádallat l frekv. | løfte el. ta opp (fl.ggr. el. fl.ting); jf. låŋudallat |
| bajás adv. | opp, oppover, oppetter, opp til; høyt el. høyere opp; ~ bessat få lov til, el. komme seg opp |
| bájas bádjas- | skaft (støvel. sko); jf. ruojas |
| bajássjaddambirás -birras- | oppvekstmiljø |
| bajássjaddamdille l | oppvekstvilkår |
| bajássjaddam | oppvekst |
| bajássjaddat tt | vokse opp; bajássjattadijn under oppveksten |
| Bájdar bájddár- | Beiarn i Nordand |
| bajebuj adv. | høyere opp. lengere opp (i retning); tjåhkkida ~ sett deg høyere opp; jf. alebuj, badjelij |
| bajebunadv. | høyere opp, lengere opp; gehtja danna ~ se der høyere opp; jf. alebun, badjelin |
| bajedasstet st | løfte (opp) el. ta opp (litt, som snarest); heve litt, høyne litt; gjøre el. sette litt høyere |
| bajedit tr. | 1 løfte (opp), ta opp, reise; heve, høyne, gjøre el. sette høyere, opphøye; giedav ~ heve armen; jf. aledit, låggŋit, låpptit; 2 fostre, oppfostre, oppdra |
| bajeldisbivtas -biktas- | overtrekksplagg, ytterplagg; jf. ålgoldisbivtas |
| bajeldisbåvså pl. | overtrekksbukse; jf. ålgoldisbåvså |
| bajeldis ss s | øvre siden; overflaten av noe, det ytre, yte, overdel; ytter-; jf. ålgoldis |
| bajeldistjáhtje tj | det øverste vannlaget; jf. tjáhtjegiera |
| bajelt pp., adv. | over, ovenpå; oppifra; uvsa ~ gahtsaj tjåvda nøkkelen henger over døra |
| bajelttjála -tjállag- | overskrift; bajelttjálan som overskrift |
| bajemusán adv. | øverst, høyest oppe; danna håren ~ der øverst på dungen |
| bajemus ss s | øverst, som er høyest oppe; overordnet; ~ ulmmeoverordnet målsetting |
| bajep bajebu- attr. bajep | øvre, som er høyere oppe; jf. alep |
| bajes badjás- | øverste laget (i noe), det som er ovenfor el. ovenpå noe; ovenpå; badjásij boahtet komme seg ovenpå; jf. bajos |
| bajes- | overfladisk, forbigående (om sykdom el. plage); ~vihke forbigående sykdom |
| bájkálasj attr. | lokal(e), stedlig(e); jf. lagos |
| bájkálasj sebrudahka | lokalsamfunn |
| bájkálattjat adv. | lokalt, stedlig |
| bajkatjit | gjøre sitt fornødne, skite |
| bajkka jk | avføring, skitt, ekskrement; jf. gáhker |
| bájkkálakkoj | nær (hverandre), i nærheten av (hverandre el. noen), side om side |
| bájkkásasj | stedlig(e), som er (bor) på stedet, som hører til stedet; ~ årro lokalbefolkning |
| bajkkatjivgga vg | skittunge |
| bajkkavitta -viddag- | marulk (av ordenen Lophiiformes) |
| bájkkeadverbiálla l | stedsadverbial |
| bájkkeavijssa js | lokalavis |
| bájkke jk | sted, plass, bygd; trakt, område, distrikt, nærhet (av noe); (for å uttrykke omtrentlig mengde, antall el. tidspunkt) omtrent, omkring; tjáppa ~ et vakkert sted; dat bájkes fra den plassen el. det stedet; vidá bájken ved femtiden; jf. sadje |
| bájkkekásus | stedskasus |
| bájkkenamma m | stedsnavn |
| bajkket jk (+ill.) | gjøre sitt fornødne, skite; jf. gáhkerdit |
| bájkoj | omtrent, cirka; stedvis; jf. birrusij |
| bájna bájnnag- | preg, farge; noe som gir smak, bismak el. lukt til noe; jf. bájnno |
| bájnedit | tilsette kaffe el. te i vann ved koking |
| bájnnel attr. bájnnelis | sterk, kraftig (om noe som gir kraftig smak, lukt el. farge til noe); jf. tsieggel |
| bájnnet jntr. | gi smak, lukt el. farge til noe, farge av seg på (noe); påvirke, prege, influere, gjennomsyre, indoktrinere; jf. bájnnit, bájnnut, tsieggat |
| bájnniduvvat v | bli farget, fargelegges |
| bájnnit | farge, fargelegge; jf. bájnnet, sihttset |
| bájnnogåvvå v | fargebilde, fargefotografi |
| bájnno jn | farge (til å farge el. male med); kraft; bájnov målssot skifte farge; gå sállte bájnos massá nå saltet mister sin kraft;jf. bájna, ivnne, fábmo |
| bájnnokrihtta ht | fargekritt |
| bájnnokrijtta jt | fargekritt |
| bájnnotjalmedibme m attr. -tjalmedis | fargeblind, fargesvaksynt |
| bájnnovának -vánag- | fargeløs |
| bájnnut | få smak, lukt el. farge av noe; bli farget (gjennomtrengt) av noe, ta farge av; bli påvirket (av noe), bli preget av (noe), bli gjennomsyret; jf. ávastit, gæssut, råhtåsit, suohparasstet |
| bájnodibme m attr. bájnodis | fargeløs |
| bájnok se bájnuk | |
| bájnos bájnnus- attr. bájnos | fargerik; ~ aktisasjvuohta fargerik fellesskap |
| bájnukbájnug- | farget (om folkeslag), de fargede |
| bajos badjus- | høy beliggenhet, øverste laget (i noe), overflate; overtelne (på garn); pl. høyt beliggende områder, høyde; badjusin høyt beliggende; jf. bajes, badjudis |
| bajosriessjme sjm | overtelne (i garn) |
| bájta bájttag- | skinn (fra en lyskilde som også varmer); jf. bájttulahka |
| bájtatjit | skinne, lyse litt |
| bájttanis ss s | skinn (fra sol, ild, lampe) |
| bájttel attr. bájttelis | bra å sette fart på flokken (om hund); klar, som lyser bra (om lampe); jf. girkes |
| bájtte | skinnende |
| bájttet jt | makte å få noen til å gjøre noe; få fart på, få i gang; ittjij bena bájte ælov vuojedit hunden maktet ikke å drive flokken |
| bájttet jt | skinne; varme seg foran ild; biejvve bájttá solen skinner; jf. slierggit |
| bájttulahka g | sted HVOR noe (sol, måne, ild, lampe etc.) lyser el. skinner; skinn; máno bájttulagán i skinnet av månen; jf. bájta, mánnodihpe |
| bájttut | bli belyst el. blekt av solen |
| bájttut | la seg lede (til å gjøre noe); adlyde, være villig; jf. jegadit, virddut |
| bajusj bajutj- | noe som er øverst, det øverste; overflate; bajutjin øverst, i den øverste delen |
| bákkoj bággu- | jerpe (bonasa bonasa) |
| bákkulasj ttj | tvungen, obligatorisk |
| báktálahka g | terreng med mye berg og bergknauser |
| báktedarra r | stup, kanten på et stup el. canyon |
| báktedartta rt | kanten ovenfor et flog, kanten av et berg; jf. báktedarra, goarvve |
| báktegoabme m | utoverhengende berg |
| báktegåvvå v | helleristning |
| báktehábres -hábrrá- | steinbukk |
| bákteladnja nj | berghylle |
| bákterástes -rásstá | ringtrost (TURDUS TORQUATUS) |
| báktesárggomdajvva jv | helleristningsfelt |
| báktesárggom | helleristning |
| bákteskálltjo ltj | kråkebolle (av klassen echinozoa); jf. rábbagoahte |
| bákteskurttjo rtj | kløft (i berG); jf. ávttje, gievttse, skuhtjo |
| báktetjårro r | bergrygg |
| bákte vt | berg, klippe, flog, fjell (berggrunn), fjellvegg; jf. lásses, slædo, várre |
| báktjanit | få vondt (ved å slå seg el. støte mot noe); juolgge báktjanij jeg fikk vondt i foten; jf. bávtjestit |
| báktjat vtj | hamle |
| báktjit | forårsake smerte, gjøre vondt, gjøre noen vondt; jf. bahojdit,duvkestit |
| baktu pp. | gjennom, ved (gjennom), via; huvso ~ gjennom omsorg; Måske ~ via Musken;rievddaduvvam lága ~ endret ved lov; jf. milta |
| báládahka g | sted der noen har gravd, utgravning |
| baládahtte | noe som man har grunn til å være redd for, fare for |
| bálásj bálátj- | som hører til (el. er fra) en bestemt tid, stund el. gang; åvdep bálátjis siden forrige gang; jf. ájggásasj |
| baldádis ss s | skremsel (noe man skremmer noe(n) med); jf. baldunis, gabnnja |
| báldan pp., adv. | ved siden av, nær, like ved; girkko ~ like ved kirka; jf. guoran |
| baldedahtte | skremmende; jf. suorggidahtte |
| báldes bálldá- | kveite (Hippoglossus hippoglossus); jf. riessjek, sáttok |
| baldos | skremmende, forskrekkelig, redselsfull; muv tjalmijda lij baldos det var skremmende for mine øyne (å lese det); ~ ájgge forskrekkelig tid; jf. alvos |
| baldunis ss s | noe man blir skremt av; skremsel; jf. baldádis, baludis, gabnnja |
| bálestit | grave (litt, fort el. en gang); jf. goajvvistit, råkkåstit |
| bálges bálggá- | sti, opptråkket vei; ~rájge etter el. langs stien el. veien; jf. gæjnno, gejnudahka, joavnes, jålås, rahte |
| bálgesbællá (l'l) | (plassen) ved siden av stien; bálgesbællán ved stien |
| bálggat lg | vandre omkring, røre seg (hit og dit), oppholde seg i høyden og på snøflekkene (om reinen når den i sommervarmen vil komme bort fra mygg og knott); tilbringe sommeren (noensteds, om reinen); jf. tjussat |
| bálggo lg | langvarig hete, den heteste tiden om sommeren (med insektplage som gjør at reinen søker seg til kjøligere plasser i høyden); jf. báhkka |
| bálkádis attr. | ulønnet; ~ barggo ulønnet arbeid |
| bálkestit tr. | kaste (en gang el. en gjenstand), slenge (en gang), hive; vrake, dumpe; ~ rugev kaste rasket; jf. hilggot,håjggådit, luossat |
| bálkestuvvat v | kastes, bli kastet, bli dumpet |
| bálkkábargge | lønnstaker, lønnsmottaker, lønnsarbeider, arbeidstaker |
| bálkkábarggo rg | lønnet arbeid |
| bálkkábiejvve jv | lønningsdag |
| bálkkádásse s | lønnsnivå |
| bálkkádiedádus ss s | lønnsoppgave |
| bálkkágållo l | lønnsutgift, lønnskostnad |
| bálkkákontåvrrå vr | lønningskontor |
| bálkkálasádus ss s | lønnstillegg |
| bálkkálassánibme m | lønnsøkning |
| bálkká lk | lønn, lønning, oppgjør, honorar, belønning, vinning; pris (ærespris); jahke~ årslønn |
| bálkkámáksem | lønnsutbetaling |
| bálkkánammadus ss s | lønnsnemnd |
| bálkkánjuolgadus ss s | lønnsregulativ |
| bálkkáruhta d | lønnsmidler |
| bálkkásjiehtadallam | lønnsforhandling |
| bálkkásjiehtadus ss s | lønnsavtale, lønnsoppgjør |
| bálkkátsiehkke hk | lønnstrinn |
| bálkkidibme m | avlønning |
| bálkkit | leie (mot lønn, betaling), engasjere, lønne; jf. lájggit, mákset, virgádit |
| bálkkot lk | kaste (fl.ggr. el. fl.ting), dumpe; jf. håjggåt, luosadit |
| bálkudis ss s | skrot, avfall, noe som kastes bort, søppel; jf. ruhtse, ruhke |
| bálkun | kasteredskap |
| balládit (l'l) frekv. | bli redd el. skremt; bli grepet av frykt, redsel (om flere el. den ene etter den andre) |
| bállagahttalit frekv. | kaste fram og tilbake, drive å kaste mot el. etter noen (fl.ggr.); jf. luosadit |
| bállagahttet ht intr. | kaste noe på, mot el. etter noen; bállagahttiv gåhpåjn jeg kastet koppen på, etter ham;jf. luossat |
| ballát (l'l) | bli redd, skremt; bli grepet av frykt, redsel; hekkadagi ~ bli vettskremt; jf. alvaduvvat, gabnnjat, goavgedit, irrot, suorgganit |
| bállát (l'l) | sette i gang å grave |
| ballat l | frykte, være redd (for noe(n) el. for å; +elat.); bednagis baláj hun/han var redd hunden; jf. goavgedit, gåvvat, hárgástallat |
| bálldabårruj adv. | side om side, i bredd med hverandre; ~ ságastit snakke i munnen på hverandre |
| bálldaj pp. | på siden av (til stedet), til siden av, til (nærheten av) |
| bálldal(a) adv. pp. prp. | (tett) forbi, nær (forbi); ~ vádtset gå forbi; ~ vuohtjet bomme (med skudd); jf. vajuk |
| balldalahtte | skremmende |
| bálldalakkoj adv. | ved siden av hverandre, parallelt; vegg i vegg; jf. guorralakkoj, lahkalakkoj |
| bálldalij pp., prp., adv. | like ved el. nær (i retning til), i bredd med (i retning til), bort (i)mot; jf. lahkusij, vargga |
| bálldalin pp., prp. adv. | like ved, ved siden av, i bredd med, parallelt, tett inntil; vegg i vegg; jf. guoran |
| balldalit tr. | skremme (fl.obj. el. fl.ggr.) |
| bálldáoajvve jv | kveitehode |
| bálldatæksta vs* | parallelltekst |
| balldet ld tr. | skremme; jf. balldalit, gabnnjit, hárggodit, irrodit, suorggidahttet |
| balldo ld | isflak; jf. gålggejiegŋa |
| bálle (l'l) | graver |
| bálle l | bestemt tid el. tidspunkt; anledning, høve; gang; dat lij vuostasj ~ gå lidjiv dåppe det var første gangen jeg var der; vuostasj bále gå lidjiv dåppe ... første gangen jeg var der ...; ájge bále i tide; dán bále denne gang; tjuovga bále mens det er lyst; dáj vihtanij bále i disse vitners nærvær; ietjá bálláj til en annen gang el. en senere anledning; báles bállaj árrum gang på gang blitt hindret; biednabálij under samlingsdagene; jf. båddå |
| bállelit | grave (fort, i hast); jf. goajvvolit |
| bállemmásjijnna jn | gravemaskin |
| ballem | trommehammer (samisk trommehammer); jf. goabdes |
| bállet l | grave; rájgev bállet grave et hull; jf. goajvvot, gålldet, mådtsit, råggåt, ruoddit, ruodtsit, sállat |
| bállit (l'l) | få ro el. fred (til å gjøre noe), få være i fred for (med elat.), få gjøre noe uforstyrret, få lov til å gjøre noe (uten å bli forstyrret); ittjiv bálli låhkåt jeg fikk ikke ro til å lese; jus bálliji sjaddat om de får lov til å vokse |
| bállja lj | balje |
| bállo (l'l) ll | ball; jf. muohtatjajdas, tjijdas |
| ballo l | frykt, redsel, angst, skrekk; det å være redd; gieresvuodan ij la ~ i kjærligheten finnes ikke frykt; ballon ja várrodussan til skrekk og advarsel; Sån la balon han er redd el. er i frykt; jf. baludis, goavgge, muode |
| bállotjasskem (l'l) | cricket |
| bállotjiektjam | fotballspill, fotballkamp |
| bállotjiektje | fotballspiller |
| bállte lt | skråning, stigning (lang, ikke bratt); jf. rijdda, vierdav, vuostoj |
| báloaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* | ballong; bálåŋŋav luojttin de slapp en ballong |
| bálos bállus- | graving, det å grave; berun~ potetinnhøstning |
| balssa ls | opphøyning (i myr), pals; jf. bållne |
| baludisfilmma lm | skrekkfilm |
| baludisgåvvidibme m | skrekkskildring |
| baludis ss s | noe skremmende, noe som man får være redd for, skrekk; jf. ballo, baldunis |
| balulasj ttj | som frykter noe, som er i frykt el. ærefrykt |
| balulasjvuohta d | frykt, ærefrykt |
| balvadit | skye (over, til), danne seg skyer; jf. åmågasstet |
| balvagis ss s | skyet, overskyet; s. lett skyet vær; muhtem mærráj ~ delvis skyet; jf. balvos, såmådahka,åmågis |
| balvos balvvus- | skyet, overskyet; s. skyet vær; jf. balvagis, såmådahka, åmågis |
| balvva lv | sky |
| ban (fremhevende partikkel) | nå, så; boade ~ sisi kom nå inn |
| banádna n | banan |
| bánedibme m attr. bánedis | tannløs |
| báneduvvat v | bli fri for tenner, bli tannløs |
| bánntsárasstet st | falle pladask (snuble) |
| bánul | rein (som en person gav et barn som hadde fått sin første tann el. rein som et barn har fått som gave, faddergave) |
| bará barrag- | ekornreir; jf. biesse |
| bárda bárddag- | øverste kantbord på en båtside, båtripe; jf. bårdde, rabmo, rijppi |
| bárddásit | snurre seg (om band), tvinnes |
| bárddelit | snurre, tvinne (i hast); surre, vikle (band, line etc. rundt noe); jf. giessalit |
| bárddet rd | snurre, tvinne, surre (band, snøre rundt en gjenstand); jf. giessat, gærddot |
| barddit tr. | fyre (holde varmen ved like); dålåv ~ holde varmen (ilden) ved like; intr. fyre el. brenne for oppvarming; gárranissaj ~ fyre for kråka; jf. dållit |
| bárebut adv. | bedre, mere; ~ dal sujsta? er det nå bedre å vente av ham?; ittjiv mån ~ jæsko jeg spurte ikke noe mere (nærmere); jf. buorebut |
| báredit | forbedre, bedre, gjøre bedre; ietjas ~ forbedre seg, gjøre seg bedre enn; jf. buoredit, tjábbit |
| barek bareg- | blomsterklase i kvanne (når den er utsprunget) |
| barek | fyldig, buskete (om tretopp, grein, hår, hale); ~ vuopta fyldig hår; ~ gulmmeguolga buskete øyenbryn; ~ siejbbe buskete hale |
| báremus ss s | best, likest; sån lij ~ divnajs han var den likeste av dem alle; jf. buoremus |
| bárep bárebu- attr. bárep | bedre, likere, mere tess; mer verdt; mer enn; máhttá gus mavga bárebuv vuorddet kan man vente noe bedre?; ráddnas ij lim ga ~ kameraten hans var heller ikke likere; ij lim ~ gå mehtara guhkkeden var ikke mer enn en meter lang; jf. buorep |
| bargadahttet ht | ha (noen) til å arbeide, la (noen) arbeide |
| bargadit | arbeide litt (en lengre stund), holde på å arbeide, sysselsette seg med noe; få til å arbeide, la arbeide |
| bargál attr. bargális | arbeidsom, driftig; jf. vissjal |
| bárgáldahka g | flette, hårflette |
| barggagoahtet d | begynne å arbeide, jobbe |
| barggalit | arbeide litt i hast |
| barggamvuohke g | arbeidsmåte, arbeidsmetode |
| barggat rg | arbeide, jobbe; gjøre (i allmenhet), utrette; virke, handle, være i virksomhet; jf. dahkat |
| barggát | sette i gang med å arbeide, begynne å jobbe |
| bargge | arbeider, arbeidstaker, yrkesutøver, ansatt, personale, arbeidsfolk, arbeidsstokk; jf. virgálasj |
| bárggedit se bárggeldit | |
| bárggeldit | flette (hår, band m.m), flette en flette med 3 tråder; jf. bårågahttet, liktit, låhtåt, snjirrit,snjissjkot,váhtsadit |
| barggijbelludahka g | arbeiderpartiet |
| barggijoahttse hts | verneombud |
| barggijsebrudahka g | arbeidersamfunn |
| barggoájgge jg | arbeidstid |
| barggoártta rt | innsatsvilje |
| barggobiejvve jv | arbeidsdag, virkedag |
| barggobiktasapl. | arbeidsklær, arbeidstøy |
| barggobirás birras- | arbeidsmiljø |
| barggobirásláhka g | arbeidsmiljølov |
| barggobælldo ld | arbeidsfelt |
| barggobærrájgæhttje | arbeidstilsyn (person fra arbeidstilsynet) |
| barggobærrájgæhttjo htj | arbeidstilsyn |
| barggodahkamus ss s | arbeidsoppgave |
| barggodille l | arbeidsforhold |
| barggoduodastus ss s | attest fra arbeidslivet, arbeidsbekreftelse |
| barggofálaldahka g | tilbud om arbeid |
| barggogájbbádus ss s | arbeidskrav |
| barggogaskostibme m | arbeidsformidling |
| barggogirjje rj | arbeidsbok |
| barggoguojmme jm | arbeidskamerat, medarbeider; jf. guojmmebargge, virggeguojmme, fáhkaguojmme |
| barggogæhttje | arbeidstilsyn (person fra arbeidstilsynet) |
| barggohánsska sk | arbeidshanske |
| barggohárjjánibme m | praksis, arbeidspraksis, arbeidserfaring; guoskavasj ~ relevant praksis |
| barggoiellem | arbeidsliv, yrkesliv |
| barggojahke g | arbeidsår |
| barggojuogos -juohkus- | arbeidsgruppe, arbeidslag |
| barggojuohko g | arbeidsfordeling, arbeidsdeling |
| barggokontåvrrå vr | arbeidskontor |
| barggoladnja nja | arbeidsrom |
| barggoloahpádus ss s | arbeidsløyve |
| barggoloahpe b | arbeidstillatelse |
| barggomáhttelisvuohta d | arbeidsmulighet |
| barggomáhtukvuohta d | arbeidsevne |
| barggomákso vs | arbeidsvederlag |
| barggomárnán | arbeidsmarked |
| barggomiella l | arbeidslyst, innsatsvilje, energi (til å arbeide) |
| barggonammadus ss s | arbeidsutvalg, arbeidsnemnd |
| barggonjuolgadus ss s | arbeidsinstruks |
| barggopládna n | arbeidsplan, framdriftsplan |
| barggoráddna dn | arbeidskamerat |
| barggoráfe | arbeidsfred |
| barggorahtjamus ss s | arbeidsinnsats, krafttak; jf. rahtjamus |
| barggoratjástibme m | arbeidsinnsats, krafttak; jf. rahtjamus |
| barggo rg | arbeid, jobb, virksomhet, oppgave, gjøremål, gjerning, avhandling; arbeidsliv; arbeidsinnsats, verk; biejve~ dagsarbeid, dagsverk; jf. dahkamus, dahko, doajmma, ratjáldahka, viddno |
| barggoriektá | arbeidsrett |
| barggorijddo jd | arbeidskonflikt, arbeidstvist |
| barggosadje j | arbeidsplass, arbeidssted |
| barggosjiehtadus ss s | arbeidsavtale |
| barggosuorgge rg | arbeidsområde |
| barggotjåhkanibme m | arbeidsmøte |
| barggoulmusj -ulmutj- | en som arbeider, en som kan arbeide, arbeidsfør, arbeidsmenneske, arbeidshest (overf.), arbeidsfolk |
| barggovadde | arbeidsgiver |
| barggovaddedivut -divud- | arbeidsgiveravgift |
| barggovaddevásstádus ss s | arbeidsgiveransvar |
| barggovuohke g | arbeidsmåte, arbeidsstilling, arbeidsform, prosedyre |
| barggovædtságapl. | arbeidsredskap |
| barggoækto vt | arbeidsvilkår |
| barggoåhttse | arbeidssøker, arbeidssøkende |
| barggoårrom | arbeidsopphold |
| barggoåtsådallama pl. | arbeidserfaring, yrkeserfaring; jf. barggohárjjánibme |
| barggujmáhtsadibme m | attføring |
| barggujmáhtsadimdoajmma jm* | attføringstiltak |
| barggujmáhtsadimruhta d | attføringspenger |
| bargodibme m attr. bargodis | arbeidsledig, arbeidsløs |
| bargodisnierra r | arbeidsledig person (som ikke har annet å gjøre enn f.eks. kjelterstreker o.l.) |
| bargodisvuodaruhta d | dagpenger ved arbeidsløshet, arbeidsledighetstrygd; jf. biejvveruhta |
| bargodisvuohta d | arbeidsledighet, arbeidsløshet |
| bárkávuossa (s's) ss | ryggsekk (av barket skinn); JF. LÁVKKA |
| bárkkit | barke (med utkok av bark) |
| bárkkolåhka g | utkok av bark |
| bárkko rk | bark; jf. garra, guolmas |
| bárnebárnne rn | sønnesønn; jf. áddjov, áhkkov |
| bárneniejdda jd | sønnedatter; jf. áddjov, áhkkov |
| bárnitja | sønn og far el. mor |
| bárnnebielle l | stesønn |
| bárnne rn | sønn |
| bárodit | åpenbare; jf. bigodit |
| báros bárrus- attr. báros | åpen, lett tilgjengelig (om plass), utsatt (for vind etc.); jf. bieggá,sajij,vállja |
| barrahij | (barrahij tjuodtjot) stå så at man synes, vises godt |
| barrahit | avtegne seg mot himmelen; stå så at man synes, vises godt; ta stor plass (vises, synes); jf. vuojnnut |
| bárránit | bli bra el. bedre, bli likere; ássje ij bárrána vájku ... saken blir ikke bedre selv om ...; ulmusj ij bárrána man blir ikke likere; jf. buorránit |
| bárra r | bar |
| bárrofábmo m | bølgekraft |
| bárrogiera -gierrag- | bølgetopp |
| bárrogoabrre br | bølgekam |
| bárro r | bølge, båre, brenning; jf. doajáldahka, goabrrebárro, dilmma |
| bárrovájdudahka g | bølgedemper |
| bárudis ss s | syn, åpenbaring; jf. bigodis |
| bárvadit | krølle, danne krøller, lokke, falle i bølger el. krøller; vuopta bárvadin håret lokket seg omkring hodet |
| bárvak bárvag- attr. bárvak el. bárvagis | kruset(e), bølget, lokket, krøllete (om hår); flammet; ~ vuopta krøllet hår; ~ girjos flammet mønster; jf. snarre(oajvve); jf. bavlak, råsjmak |
| bárvakmuorra r | flammeved, masurved |
| bárvaksoahke g | flammebjørk, masurbjørk |
| basádasstet st sub. | vaske seg (fort, i hast) |
| basádimgárre r | vaskefat |
| basádismánno n | november |
| basádis ss s | advent; goalmát ~ájllek tredje søndag i advent |
| basáditintr. | vaske seg |
| basárra r | basar |
| basestit | steke litt |
| basijgasska sk | tidsrom mellom to helger, romjul |
| baskedit | gjøre (noe) trangere |
| básketbállo (l'l) ll | basketball |
| basodit | holde helg, holde hellig, feire (helg, høytid, et minne el. lign.) |
| basos bassus- | vask, vasking, noe å vaske; miján labivtas~ vi har klær som skal vaskes |
| bassalasstet st | vaske (i en fei, fort); være så snill å vaske |
| bassalit | vaske (som snarest) |
| bassamgárre r | vaskekar |
| bassamsoabbe pp | vaskestav, moppestav |
| bassamvidnudahka g | rengjøringsbyrå |
| bássa s | base |
| bassasit | vaskes; bieja biktasijt bassasittjat sett klærne til vasking |
| bassát (s's) | begynne å vaske |
| bassat str. | vaske, tvette, toe; guolbev ~ vaske golvet; giedajdis bassat vaske el. toe sine hender |
| basse (s's) | vasker, rengjører, renholder |
| basse attr. | hellig, helg-; offer-; jf. sájvva, siejdde |
| bassebiejvve jv | helligdag |
| basselit | steke fort |
| bassemguolle l | steikefisk |
| bassemsájger -sájggár- | spidd, grillspyd |
| bassemspielltje ltj | stekespade |
| bassesadje j | offerplass |
| básse s | bås |
| basse s | helg, høytid; offer; jf. ájlis, ájllek, sájvva |
| basset s tr. | steke; guollegáhkojt ~ steke fiskekaker; bassegoahtet begynne å steke; jf. báhkkut, goarddet, goarddelit |
| bassjka sjk | issvull, svell; jf. jiegŋa, vuodtja |
| basska sk | trang passasje, pass; åpning; jf. gárttjadis, gievttse, råhtje, skuhtjo |
| basske sk attr. baskes el. baska | trang (om klesplagg, åpning etc:); finmasket (om garn); dát skirtto lij ilá ~ denne skjorta var altfor trang; dakkir baska båvsåj vádtset gå med slike trange bukser; baskes sjalmme trangt nåløye; jf. giedtse, gárttje, nákkes, rákkes |
| basskot sk | bli trang(ere), smalne (når det gjelder vidde); jf. gárttjot, gædtsot |
| basstasit | bli fast (i klemme el. i noe), bli klemt fast; komme i knipe |
| bassta st | tang (verktøy), skruetvinge, klemme (redskap for å ta fast el. holde fast noe); tane (fangstredskap); jf. ruovddebassta, riebijbassta |
| basstelabbo pp attr. basstelap | kvassere |
| basstelamos basstelabmus- attr. basstelamos | kvassest |
| basstel attr. basstelis | kvass, skarp; basstelis nijbbe en kvass kniv |
| basstet st | bite på (om virus, våpen o.l.), være (nok) kvass (om skjæreredskap) |
| bassti st | skje; bastidievva et skjeblad |
| bassut (s's) | stekes, bli stekt |
| bassæŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* | basseng; jf. vuojadahka |
| bastálmahttet ht | kvesse, gjøre kvass; jf. dábttjat, snjuhttjit |
| bastálmuvvat v | bli kvass |
| bastasjrásse s | brennesle (Urtica dioica) |
| bastatjijrásse s | smånesle (Urtica urens) |
| bastisj bastitj- | en liten skje, teskje |
| basuvnna vn | basun; gå basuvnav tjuojadahttá når han lar sin basun lyde |
| bátsa báhtsag- | kongle; trekavl på garn |
| bátsádallamrijkka jk | utviklingsland |
| bátsádallat l | bli etter, ikke klare å følge med; komme på etterskudd, bli hengende etter; settes tilbake |
| bátsadit | bli igjen (den ene etter den andre) |
| bátsan | skadeskutt, skadet; ~ vuohtjet skadeskyte |
| bátsedit | få til å el. la bli igjen, forårsake at noen blir igjen el. etter; jf. dællodit |
| bátsev báhtsam- | rest |
| bátsidis ss s | levning, rest, spor (rest), ruin; avfall, skrot; tjoahkkit bátsidisájt samle restene; jf. árudis |
| bátsudis ss s | levning, rest, spor (rest); avfall, skrot |
| batteriddja se batterija | |
| batterija | batteri |
| bávkanis ss s | smell, knall, eksplosjon; sprengstoff |
| bávkedahttet ht | få til å smelle, eksplodere; sprenge; mijnav ~ sprenge en mine; jf. vuohtjet |
| bávkedibme m | smell, knall, eksplosjon |
| bávkedit | smelle, knalle (plutselig), gå av med et knall el. smell, eksplodere |
| bávkkot vk | smelle, knalle (fl.ggr.) |
| bávkodit | smelle, knalle (med noe fl.ggr.), lage smell, sprenge |
| bavlak bavlag- attr. bavlak | ujevn, humpete; jf. smilltjá, bárvak, råsjmak |
| bavlle vl | ujevnhet, hump; jf. bållne |
| bavredit | få mot, bli motig, fatte nytt mot; jf. måvtåstuvvat |
| bavrrit | oppmuntre, gi mot og selvtillit; jf. arvusmahttet, måvtåstuhttet |
| bavsev baksim- | mule (munnparti på større dyr, hest o.l.) |
| bávtjadit | hamle så smått |
| bávtjak bávtjag- | åre (akteråre), padleåre |
| bávtjan | åre (akteråre), padleåre |
| bávtjas báktjas- attr. bávtjas | vond, smertefull; s. smerte; jf. gåddulahka, luottudahka, návludahka |
| bávtjestit | smerte, gjøre vondt; juolgge bávtjes det smerter i foten; jf. báktjanit, bihtsaguvvat, duvkadit, gihpodit, gåddet, luoddot, návllat, surmestit |
| báŋŋkagiro | bankgiro |
| báŋŋkakonto | bankkonto |
| báŋŋkakårttå rt | bankkort |
| báŋŋkasiesstem | banksparing |
| báŋŋka ŋk | bank |
| bedjadabbo pp attr. bedjadap | hvitere |
| bedjat bedjad- attr. bieddjis | hvit; jf. vielggat |
| bednagatjivgga vg | unge av hund, valp; jf. ådåk |
| begatjit | krype, krabbe, kravle (omkring); jf. biehket, guokkardit, suoŋadit |
| behtulasj ttj | bedragersk, svikefull, falsk; jf. bæhttogis |
| behtulasjvuohta d | bedrageri, falskhet |
| bejbusj bejbutj- | bokfink (FRINGILLA COELEBS) |
| bejudit | hvitne, bli hvit(ere); jf. gilgudit, vielgudit |
| bejuduhttet ht | gjøre noe hvit(ere); jf. gilguduhttet |
| bejuk bejug- | pred. hvit (om dyr); s. hvit rein; jf. hujtuk |
| bekkadiddje | nevner (under brøkstrek) |
| belaj bellah- | mellomlag, mellomlegg; sån vattij lågev tuvsána bellahin gå bijlajt lånudijga han gav ti tusen i mellomlag (-legg) da de byttet bil |
| belajdit | gi el. betale mellomlegg (ved kjøp el. bytte); jf. mákset |
| belak | parløs; -belak som bare har den ene av to kroppsdeler; giehta~ enarmet; tjalmme~ enøyd; -sidig, -foldig; moatte~ mangesidig |
| belakstávval | ulikestavelses |
| belaktálla (l'l) ll | oddetall, ulike tall |
| beljas bælljas- | øreklaff; jf. jiednabælljasa |
| belkatjit | skjenne så smått, skjenne på hverandre, krangle (med hverandre); jf. rijddalit |
| belludahka g | politisk parti |
| belludakguojmme jm | partifelle |
| belludaknággo kk | partipisk |
| belludaknjunjos -njunnjus- | partiledelse; belludaknjunnjusa tjoahken partiledelsen samlet |
| belludaknjunnjusj -njunnjutj- | partileder |
| belludakorgádna n | partiorgan |
| belludakprográmma (m'm) mm | partiprogram |
| belludaksebrulasj ttj | partimedlem |
| bellukahtes -ahttá(s)- attr. bellukahtes | partiløs |
| beludahkaj adv. | delvis, halvt om halvt; ~ mujtáv jeg husker delvis |
| belulasj ttj | inhabil (part i en sak); sárnov iehtjam belulattjan jeg erklærer meg inhabil; jf. bællásasj |
| belulasjvuohta d | inhabilitet |
| bena bednag- | hund; jf. hårtte, sjuovun, ådåk |
| benagieris -gierris- | hundeslede |
| benahævvo v | hundegalskap, rabies |
| benarájddo jd | hundespann |
| benasarre r | blokkebær (Vaccinum ugliginosum) |
| benavuoddje | hundekjører |
| benavuodjem | hundekjøring |
| bensijnnadivut -divud- | bensinavgift |
| bensijnna jn | bensin |
| bensijnnastasjåvnnå vn | bensinstasjon |
| beraj berrah- | slekt, slektning; beslektet; jf. lávve |
| berajgiella l | slektsspråk, beslektet språk |
| berajlåhko g | slektstavle |
| berajmuorra r | slektstre, slektstavle |
| berajnamma m | slektsnavn, familienavn, etternavn |
| berajvuohta d | slektskap |
| berajæjvvalibme m | slektstreff |
| beras | med rette, med fordel; burde; sån ~ luluj boahtet han burde ha kommet |
| berjas bærjjas- | skjerm som legges over en del av røykhullet på vindsiden (for at røyken bedre skal dras ut) |
| berrahattja pl. | slektninger (innbyrdes) |
| berulasj ttj | slektning; beslektet; jf. beraj, lahkaberulasj |
| berunáhkar -áhkkar- | potetåker |
| berunbálos -bállus- | potetinnhøstning |
| berunjáffo (f'f) f | potetmel |
| berunlassta st | potetløv, potetgull |
| berun | potet; berunijt doahpot ta opp poteter; jf. bahtuha, tjurra |
| berunsárdde rd | chips (pommes frites) |
| berunskáddnár | potetskreller |
| berunskádne n | potetskrell |
| berunsuohko g | potetmos |
| beruntjieller -tjællár- | potetkjeller |
| berustahtek | uten å bry seg om, uten å ta el. vise hensyn til, uten hensyn (til), uansett, uavhengig av, upåaktet |
| berustallat l frekv. | bry seg om, interessere seg for; være interessert, vise interesse el. oppmerksomhet; være opptatt av, vise engasjement; jf. jerudallat |
| berustibme m | interesse, hensyn, oppmerksomhet, engasjement; dájdalasj ~ kunstnerisk interesse; ássjáj ij lim makkirak ~ saken hadde ingen interesse; jf. miella |
| berustiddje | en som viser interesse el. engasjement for noe, en som engasjere seg; interessent; sympatisør; gájkka ~ tjállusa namás dási alle interesserte må skrive navnet sitt her; jf. vetsadiddje |
| berustit | bry seg om noe(n), estimere, påakte; ta hensyn til el. vise hensyn; interessere (vekke interesse el. oppmerksomhet); være interessert, vise interesse el. oppmerksomhet, være opptatt av noe, vise engasjement; mån iv dijás berusta jeg bryr meg ikke om dere; ij sån dat ássjes berusta han er ikke så opptatt av den saken; berustibá gus fágas er de (to) interessert i faget; jf. berustallat, bærástit, lágedit, oaddut, vieledit |
| besadit | slippe fri, løs (om flere el. den ene etter den andre) |
| besalvis ss s | billett |
| beskudis ss s | klippet bit el. stykke av noe, bit el. stykke som blir til overs når man har klippet noe, avklipp; klipp, utklipp |
| beskustahka g | klippet bit el. stykke av noe, bit el. stykke som blir til overs når man har klippet noe; klipp, utklipp |
| bessambáhko g | passord |
| bessambuorgulvis ss s | adgangsforbud |
| bessamgæhttjalibme m | opptaksprøve |
| bessamkårttå rt | adgangskort |
| bessat s | slippe (fri, løs, ut, unna, inn, til, fram), få fritak; komme i vei el. bort; bli fri, bli kvitt noe(n), unngå, unnslippe, få fri; få el. ha anledning til å, få lov til å, få el. ha adgang, kunne (gjøre noe, dra etc.); besav maŋen får jeg være med; bessiv vuolgget fikk anledning å dra, kom meg i vei; gerga vaj bessap vuolgget bli ferdig så vi kan dra |
| bessudahka g | vidje, bjørkevidje; jf. bæsoj |
| betoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* | betong |
| bevkadit | skratte (om rype) |
| bibliotehkka hk | bibliotek |
| bibliotekárra r | bibliotekar |
| biddnomoarsse rs | jente som to gutter er rivaler om |
| biddnulakkoj adv. | som rivaler til hverandre; ~ friddjubadan næjttsuj de to er rivaler til den jenta |
| biddnustalle | adj. rivaliserende, konkurrende; s. rival, konkurrent |
| biddojuolgge lg | lang strømpe; Pippi biddojuolgge pippi langstrømpe |
| biddo tt | lang strømpe |
| bidnustallat l | rivalisere |
| bidumsámegiella se bihtámsámegiella | |
| biebbmat bm | mate, gi mat, mette, bespise, fø (opp, fram); fore, oppdrette, drette opp; ale, fostre (opp), forsørge, underholde; biebbmuda gáhttov! du må gi mat til katta!; jf. biebmadit, huksat |
| biebbmoáhttje htj | fosterfar |
| biebbmobárnne rn | fostersønn |
| biebbmobátsidis ss s | matrest, matavfall |
| biebbmobiergas -bierggas- | nok mat til å berge seg med; matforråd; matforsyning |
| biebbmobievdde vd | matbord |
| biebbmo bm | mat, føde, kost, næring; kosthold, ernæring; matvare; måltid, lunsj; bespisning; ulmutjijda biebbmontil mennekeføde; jf. båros, bårråmus |
| biebbmobærrájgæhttjo htj | mattilsynet |
| biebbmodáhpe b | matskikk, mattradisjon, matvane |
| biebbmodædda tt* | dessert |
| biebbmofádi | matfat |
| biebbmofállo l | mattilbud |
| biebbmogirjje rj | kokebok |
| biebbmoguovdásj -guovdátj- | matsenter |
| biebbmogålopl. | matutgifter, matkostnad, utgifter til mat |
| biebbmoieddne dn | matmor, fostermor, pleiemor |
| biebbmojudos -juhtus- | husdyr; jf. hullun, sjævsják, slidor |
| biebbmoladnja nj | matsal |
| biebbmolasádus ss s | kosttilskudd |
| biebbmolasádus ss s | matauke |
| biebbmolågos -låhkus- | bordbønn, lesning for maten; biebbmolåhkusav låhkat lese for maten, lese bordbønn |
| biebbmománná n | fosterbarn |
| biebbmomávsálvis ss s | kostgodtgjørelse |
| biebbmoniejdda jd | fosterdatter |
| biebbmooajvvadus ss s | matoppskrift; jf. biebbmofállo, oasestimtjálálvis |
| biebbmooases -oassás- | matvarebutikk, matvareforretning |
| biebbmopáhper -páhppár- | matpapir |
| biebbmoruhta d | kostgodtgjørelse, diett, matpenger |
| biebbmosijdda jd | fosterhjem |
| biebbmosjokoláda | kokesjokolade |
| biebbmoskáhppa hp | matskap |
| biebbmosmålle l | matsmule |
| biebbmotjieller -tjællár- | matkjeller |
| biebbmotsiehka g | matlukt |
| biebbmovádne n | matmangel |
| biebbmovierdde rd | nok (penger) så du har til mat |
| biebbmovuorkká rk | matlager, matdepot |
| biebbmoæjgáda | fosterforeldre |
| biebmadallat l | mates, få mat, få føde |
| biebmadibme m | mating, foring, oppdrett, oppal |
| biebmadiddje | person som gir mat el. som driver oppdrett, oppdretter |
| biebmadimásadus ss s | oppdrettsanlegg |
| biebmadimæládus ss s | oppdrettsnæring |
| biebmadit | mate, gi mat, fø, forsørge; fore, drette opp, oppdrette, ale (fl., fl.ggr. el. over tid); jf. biebbmat |
| biebmadumguolle l | oppdrettsfisk |
| biebmoduvvat v | bli fri for mat |
| biebmok biebmog- | fosterbarn |
| biebmos biebbmus- | næringsmiddel |
| biedaldahttet ht | få noen til bli tullet(e) el. oppkavet |
| biedáldahttet se biedaldahttet | |
| biedalit | bli tullet(e), plutselig bli gal; jf. dadjalit, dájssalit, skadjalit, vuodalit |
| biedat | tulle, oppføre seg som en galning; jf. dájssat, dadjat, dádjot, darruhit, skadjat, vuodat |
| bieddaris ss s | den øverste halsvirvelen |
| bieddjisvuosstá st | hvitost, gulost |
| bieddnár | samlingsdeltaker (deltaker på et kristelig møte) |
| bieddnit | holde samling (andakt), gå på samling (kristelig møte) |
| biedjadit | slå seg ned, bosette seg (ofte i negativ kontekst); jf. addjut, bisijdit, årrut |
| biedjalit | legge el. sette ifra seg i hast el. midlertidig, forlegge |
| biedjat j | legge, sette, stille, sette ifra seg, plassere (med ill. el. nali); pålegge, gi pålegg om, sette til å, insette; sadjásis ~ sette på sin plass; ~ tjálátjit sette til å skrive; jf. biedjalit |
| biedjo j | hi (ikke bjørnehi); jf. guorásj |
| biednadåhpe b | forsamlingshus (for kristelig møtevirksomhet), menighetshus |
| biednagoahte d | forsamlingshus (for kristelig møtevirksomhet), menighetshus |
| biedna n | samling (kristelig møte); jf. rågos, tjåhkalvis |
| biednaskåvllå vl | forsamlingsskole (på fritid, opprettet av en menighet), hverdagsskole (menighetsskole) |
| biednigahtá | uten penger, blakk |
| biednigahttet ht | gi penger, bevilge penger; jf. ruhtadit |
| biednikábjje se ruhtaábjje | |
| biednik biednig- | mynt, penge; jf. ruhta |
| biednikburssa rs | pengebok |
| biednikgieres -gærrás- | pengekjær |
| biednikgållo l | pengeutlegg, utgift |
| biednikiehttse | pengekjær |
| biedniklånudiddje | pengeveksler |
| biednikniehkke hk | rik, formuende, pengesterk, kapitalist; jf. boanndá |
| biednikvádne n | pengemangel, mangel på penger |
| biednikvuossa (s's) ss | pengesekk |
| biedok biedog- attr. biedogis | forrykt; s. forrykt person |
| bieggá attr. bieggás | vindpint, utsatt for vind, hvor det alltid blåser; jf. báros |
| bieggafábmoásadus ss s | vindkraftverk |
| bieggafábmo m | vindkraft |
| bieggahábak -hábag- | tårnfalk (falco tinnunculus) |
| bieggajeguk -jegug- | vindtett |
| biegga kk | vind, blåst; jf. aládahka,bieggaråssa,bieggaskuolle, bieggatjuolmmo, bieggavirro, gájmarbiegga, guostabiegga, gutjel, jiella, loadtje, luládahka, miehtebiegga, nuortto, oarjádahka, -tjuolmmo, -virro, rábttja, roavádahka, ruodjo, ruvoj, råda, råssa, sudikbiegga, slájmesbiegga, svidá, tjavve, tjuolobiegga, vatjoj |
| bieggamillo (l'l) | vindmølle |
| bieggamårddo rd | vindfall; jf. tjuolatmårddo |
| bieggaoajvve jv | vims, impulsiv person; jf. skullooajvve |
| bieggaruodjo j | vindpust, vinddrag, svak vind; jf. råda, suojgge |
| bieggaråda | se råda |
| bieggaråssa s | vindkast, kastevind, vindrosse; jf. bieggavirro |
| bieggaskuolle l | virvelvind; jf. jårggeråssa |
| bieggatjuolmmo lm | kuling |
| bieggat kk | blåse (om vind); jf. båssot, vahtjot |
| bieggavirro r | storm, stormkast |
| biegget kk* | berettes, ryktes, høres, sies |
| bieggudahttet ht | lufte ut, ventilere |
| bieggudibme m | utlufting, ventilasjon |
| bieggudit | lufte ut, ventilere |
| bieggut | bli utsatt for vind; bli utluftet (om klær, mat etc.); bli værfast |
| bieggŋut | få luft el. luftsmerter i magen; jf. bieŋas |
| biehket g* | krype, krabbe, kravle; jf. begatjit, guokkardit, suogŋat |
| biehkke hk | stykke, bit |
| biehtas biehttas- | fraråing, tilsnakkelse; sij e biehttasijt gulldala de hører ikke etter (bryr seg ikke om) når en snakker til dem; jf. vágodus, várrodus |
| biehtedihke | usvikelig; ~ njálmijn med en usvikelig munn |
| biehteduvvat v | bli forrådt, bli bedratt, bedras, bli sveket, bli angitt; jf. nárriduvvat |
| biehtodit | frarå, tilsnakke, snakke en til rette, tale en til fornuft, be om å slutte med å (om fl. som gjør det el. fl.ggr.); jf. biehttot |
| biehtsebáhtsak -báhtsag- | furukongle |
| biehtsebáhtsaktsihtse ts | furukorsnebb (LOXIA PYTYOPSITTACUS) |
| biehtsegoahttse | furubar |
| biehtsek biehtseg- | fiskespord, halespord |
| biehtsemánno n | juni |
| biehtsemátta -máddag- | furustamme, furulegg |
| biehtse ts | furu (pinus sylvestris); jf. hájkka, soarvve |
| biehtsevuobme m | furuskog |
| biehtsevuovdde vd | furuskog |
| biehtte | bedrager, forræder |
| biehttem | bedrageri, svik, forræderi |
| biehttet ht* | forråde; bedra, svike, være utro; angi; føre bak lyset, lure, narre; jf. bæhttalit, nárrit |
| biehttot ht | frarå, rå fra, snakke el. tale en til rette, tilsnakke, tale en til fornuft, be om å slutte med å; biehttuv vuolggemis jeg frarådde ham fra å drå; jf. biehtodit, dudot, várrodit |
| biejadahttet ht | få til å sette, legge, stille, plassere |
| biejadallat l | settes, legges, stilles, plasseres; bli pålagt (å gjøre noe), bli satt til å (gjøre noe) |
| biejadis ss s | forordning (lovbestemmelse), pålegg; jf. njuolgadus |
| biejadit | få til å sette, stille, legge (også å utføre handlingen fl.ggr.) |
| biejadus ss s | forordning (lovbestemmelse), pålegg; noe som settes på et menneske gjennom trolldom; jf. biejadis |
| biejaduvvat v | settes, legges, stilles, plasseres; bli gitt (legges, settes); bli lagt, bli satt til å, pålegges; bli innsatt |
| biejssit | beise; goadev ~ beise huset |
| biejsstet jst* | ødelegge, forderve, skade, skjemme; jf. biledit,bæjsstalit, smållit, tsuovggit, vahágahttet |
| biejsteduvvat v | bli ødelagt |
| biejvebarggo rg | dagsverk; jf. biejvvebarggo |
| biejvebielle l | solside; biejvebielen på solsiden; jf. irkusjbielle |
| biejvelábttje btj | solstråle |
| biejveliekkas -lieggas- | solvarme; ávkkit biejvelieggasav utnytte solvarmen |
| biejvemårijdibme m | soloppgang |
| biejves bæjvvás- | dagstur |
| biejveváttsos vádtsus- | dagsmarsj, strekning som kan tilbakelegges på én dag |
| biejvvebálkká lk | daglønn, lønn for dagen |
| biejvvebarggo rg | dagarbeid; jf. barggo, biejvebarggo, idjabarggo |
| biejvvebårrålibme m | solformørkelse |
| biejvvegátjuk -gátjug- | døgnflue (av ordenen Ephemeroptera) |
| biejvvegirjje rj | dagbok; logg |
| biejvveguovddela | midt på dagen; jf. biejvvetjårgge |
| biejvveieddne dn | dagmamma |
| biejvve jv | 1 sol, solskinn; gæhttjat bæjvváj stirre på sola; vellahit biejve åvdån ligge rett ut i sola; 2 dag, dato; biejve birán i løpet av dagen; biejvvet åvddål dagen før, åvdep biejve i forgårs; biejves bæjvváj fra dag til dag; barggat idjak-biejvvek arbeide natt og dag el. natt som dag; jf. bæjvásj |
| biejvvelådde tt | sommerfugl (insekt av ordenen Lepidoptera) |
| biejvvelaadv. pp. | langs solsiden, langs sørsiden (av et fjell. etc.) |
| biejvveruhta d | dagpenger; jf. bargodisvuodaruhta |
| biejvvesliergge rg | solglimt, solstråle |
| biejvveslierggim | solglimt, solstråle |
| biejvvesuodje j | solskjerm |
| biejvvetjuovgga vg | dagslys, sollys; biejvvetjuovggan i dagslyset; jf. bæjvádahka |
| biejvvetjårgge rg | midterste delen av dagen, perioden el. tiden midt på dagen; jf. bæjvátjamos |
| biejvvetåhka g | dagtog |
| biejvvevuojdas -vuojddas- | dagkrem |
| biejvveåroj -årruh- | daghjem, dagsenter |
| biejvveårudahka g | dagsenter, daghjem |
| biejvvit | datere |
| biekkastit | blåse opp (vind), begynne å blåse; friskne til, øke i styrke (om vind); jf. tjavvasit |
| biekkos bieggus- attr. biekkos | s. forblåst sted; adj. forblåst |
| biektel attr. biektelis | næringsrik, kraftig, mettende (kraftig mat); jf. dåhkås,lassjes |
| bieledibme m attr. bieledis | nøytral |
| bielek bieleg- | som er på den el. den siden; vuona bielega de på norsk side |
| bielggeladdat tt | skjenne på (litt nå og da el. gjentatte ggr.) |
| bielgge lg | tommel (også på vott, hanske) |
| bielggetjuvdde vd | tommelfinger |
| bielggevájmos -vájmmus- | tjukkjøttet på tommelfingeren |
| biel- | halv-; ~goalmát jagák to og en halvåring el. to og en halvårsgammel |
| bielisj bielitj- | par |
| bielisjstávval | likestavelses |
| bielisjtálla (l'l) ll | partall |
| bieljedibme m attr. bieljedis | døv, tunghørt; bieljedis tjalmedibme døvblind; bieljedis gieladibme døvstum |
| bieljeduvvat v | bli tunghørt, bli døv, miste hørselen, få nedsatt hørsel |
| bielkká lk | bjelke |
| bielkket lk* | skjenne, skjenne og smelle, kjefte, skjelle (ut noen, med ill.); jf. belkatjit, njálmostit |
| biellebáldon | halvt om halvt, halvveis, halvgjort |
| biellebálduk -báldug- attr. -bálduk | middelmådig, middels, måtelig, tvilsom |
| biellebáldukgielak -gielag- attr. -gielak | halvspråklig |
| biellebállduj | halvveis, halvt om halvt; (til tilstanden) halvdød |
| biellegiehta d | den ene hånden el. armen; biellegiedajn låggŋijiv jeg løftet den med en arm; jf. giehtabielle |
| biellejahkásasj ttj | halvårig; ~ åhpadus en halvårig utdanning |
| bielle l | side (også side i bok), parti; del, halvdel, part, make; (i sms.) halv, halv-, den ene av to; bådij jågå bieles han kom fra den siden som er imot elva; mån tjuottjov suv bielen jeg står på hans el. hennes side; boade dán bælláj kom på den her siden; ietjam bieles jeg for min del; Sámedikke bieles sávav ... på vegne av Sametinget ønsker jeg ...; sån la muv bielen han er på mitt parti; duot nubbe ~ den ene parten; jahke~ halvår; ~vokálla halvvokal; fáhttsa~ den ene votten; jf. bielek, lahkke, oasse, sijddo |
| biellemudduj adv. | sånn passe(lig), midt imellom; ~ dudálasj mellomfornøyd |
| bielleoasse s | halvdel, halvpart |
| bielletijmma jm | halvtime; bielletijman dåhku váttsá du går dit på en halvtime |
| biellevokálla l | halvvokal |
| bielljebivtádis ss s | ørevarmer |
| bielljegásse (s's) ss | ørevoks |
| bielljegiehtje tj | øreflipp |
| bielljegoabrre br | øregrop |
| bielljegætjásj -gætjátj- | øreflipp |
| bielljehærvva rv* | ørepynt |
| bielljelibjja bj | øredobb, øresmykke |
| biellje lj | øre; bieljijs la? er du tunghørt? |
| bielljeloavggo vg | hornugle (ASIO OTUS) |
| bielljemærkka rk* | øremerke |
| bielljenávludahka g | øreverk, øresting |
| bielljerájgge jg | øregang |
| bielljerástes -rásstá- | sidensvans (BOBBYCILLA GARRULUS) |
| bielljetsuodtsa tts | trommehinne |
| bielljevihtan | ørevitne |
| bielljis | en som har god hørsel; jf. gullis |
| biellne ln | knopp (bladknopp, spesielt på kvanne, angelica-urten); jf. nubák, urbbe |
| biello (l'l) ll | bjelle; jf. divgga |
| biellodaŋás -dagŋas- | linnea (linnea borealis) |
| biellosávttsa vts (l'l) | bjellesau |
| bielloskádnja nj (l'l) | bjelleklang |
| bielloskilájdibme m (l'l) | bjelleklang |
| biellotsihtse ts (l'l) | blåstrupe (LUSCINIA SVECICA) |
| bielmmadit | oppholde el. være for seg selv (om to personer), med antydning om seksuell samkvem; stå i forhold til (ha seksuell forbindelse); jf. billdet, tsáhppet |
| bielnup | en og en halv, et og et halvt, halvannen; ~vahkko halvannen uke, en og en halv uke |
| bielnupjagák -jagág- | et og et halv år gammel, halvannen åring |
| bielnupjahke g | et og et halvt år, halvannet år; ~jagev dåppe i halvannet år |
| bielnupkråvnnå vn | en og en halv krone, halvannen krone |
| bielnupkvahkko hk | en og en halv uke, halvannen uke |
| biera bierrag- | tynt snødekke, frosset mark med lite snø (dvs. dårlig føre pga. snømangel); jf. bievlla,goarrálahka, radda, tjuohke |
| bieradálvve lv | vinter med (altfor) lite snø (dvs. altfor tynt snødekke for ferdsel og transport på snø); jf. muohtadálvve |
| bierbbe rb | skulderblad; jf. bierŋesdákte |
| biergas bierggas- | noe å berge seg med; utrustning, forråd, forsyning, depot; jf. dárbbaga,duksimus, ibnno |
| bierggá rg | stim av fisk, fiskestim, flak; silldá~ sildestim; silldá bierggán vuodjá silda går i stim; jf. soado |
| bierggit | klare seg, greie seg; berge seg; dálvev ~ klare el. greie seg over vinteren; bierggiba såj buoragit de (to) greier seg godt; jf. nahkat, rijbbat, viedjet |
| bierggobiehkke hk | kjøttstykke |
| bierggobårre (r'r) | kjøttetende |
| bierggodájgge jg | kjøttdeig |
| bierggodákte vt | kjøttbein |
| bierggogáhkko hk | kjøttkake |
| bierggogiernas -giernnas- (f'f) | kjøttkvern |
| bierggojupptsa pts | kjøttsuppe |
| bierggomáles -mállás- | kjøttmiddag, kjøttkok |
| bierggo rg | kjøtt; jf. oadtje, vájmos |
| bierggorujtta jt | kjøttgryte |
| bierik bierig- attr. bierigis | adj. vanvittig, idiotisk, meningsløs, tullete; s. idiot, galning, tulling; jf. ajik,ajbik, iebejærgga, mieladibme, skadje |
| bieriksiehke g | halvgal fyr, tullet el. sprø type; jf. ajik, skadje |
| bierikvuohta d | galskap, idioti, vannvidd; jf. mieladisvuohta |
| bierjjedahka g | fredag |
| biernanáhkke hk | bjørneskinn |
| biernastallat l | leke bjørn |
| biernatjivgga vg | bjørnunge |
| biernnabivddo vd | bjørnejakt |
| biernnamuorjje rj | bjørnebær (av slekten Rubus) |
| biernna rn | bjørn (Ursus arctos); jf. iestev, ænák |
| biernnaskuorggá rg | bjørnejeger |
| bierre r | slektning, frende; jf. beraj |
| bierrit (r'r) | burde, være forpliktet til å; ulmusj bierri... man bør...; jf. hæhttut, vierttit |
| biervvek biervveg- | terskel, stokk (hver og en av de stokker (to el. fire) på teltets golv, som skiller ildstedet fra matavdelingen og liggeplasser fra hverandre) |
| bierŋes bærŋŋá- | fotsted, fotrede på skien; jf. roavve, tjibma |
| bierŋesdákte vt | skulderblad; jf. bierbbe |
| biesjkedit mom. av bæssjkodit | |
| bieskestit | klippe (av el. ut) |
| biesse (s's) ss | never; jf. goabrrebiesse, nuobrre |
| biessegáma -gábmag- (s's) | mørkredd person, reddhare (eg. kommag av never); jf. hárgesbuojda |
| biesse s | reir, bol; jf. bará |
| biessit (s's) | samle never, dekke med never |
| biesskedahttet ht | klippe (la seg klippe, få til å klippe); vuoptajt ~ få håret klipt; le gus årrum biesskedahttemin? har du vært og klipt deg? |
| biesskediddje | frisør |
| biesskedit | klippe; jf. biesskedahttet |
| biesstet st* | miste (når man ikke kan holde igjen el. fast noe), slippe (ufrivillig); ikke kunne forhindre; ~ stuorra guolev miste en stor fisk; jf. bæsstalit, gahtjadit, láhppet, masset, njahppit |
| biesta biesstag- | busk |
| biestabuodo | hekk |
| biestagærdda rd* | hekk |
| biestarástes -rásstá- | buskskvett (SAXICOLA RUBETRA) |
| biestavitsur | tornsanger (SYLVIA COMMUNIS) |
| bievddebassta st | skruetvinge |
| bievddediello l | bordplate |
| bievddegirjje rj | protokoll; ~lasádus ss s protokolltilførsel; jf. tjåhkanimgirjje |
| bievddetennis | bordtennis |
| bievdde vd | bord, pult; bævddáj biedjat sette el. plassere på bordet |
| bievladahka g | flekkevis barmark |
| bievllaliehppa hp | hulrom el. mellomrom mellom snøen og marka; jf. liehppa |
| bievllat vl | bli barmark, bli bar (snøfri); jf. bievllut,sagŋat, sellat, skoaddálit |
| bievlla vl | barmark, barmarksflekker; jf. biera, liehppa, roahtte, sielen, skierádahka, spåddnå |
| bievllavuodjem | barmarkskjøring |
| bievllut | bli stoppet el. hindret av barmark (under flytting på våren, under transport el. ferdsel på snø); jf. bievllat |
| bievlok bievlog- | sted som fort blir bart |
| bievrek bievreg- attr. bievregis | røslig, staselig, stilig; slank; jf. gárggo, goarvve, njuorro, várddá |
| bievvil | bøddel |
| bieŋas biegŋas- | luft (i magen), luftsmerte; mujna le tjoajvve bieŋas jeg har luft i magen; jf. bieggŋut |
| biffa (f'f) ff | biff |
| biggit | bygge; jf. tsieggit |
| bigodibme m | åpenbaring (meddelelse); jf. bigodus |
| bigodit | åpenbare, gjøre noe kjent; jf. almodit |
| bigodus ss s | åpenbaring; jf. bárudis |
| bigoduvvat v | åpenbares, bli åpenbart, bli kjent; jf. almmusit |
| bigok bigog- attr. bigogis | oppriktig, åpen |
| bigos bihkus- attr. bigos | åpenbar, kjent, offentlig; tilgjengelig; bihkusij buktet offentliggjøre; bihkusij boahtet bli åpenbar, kjent |
| bigudis se bigodus | |
| bihko adv. | åpenlyst, åpent; liehket ~ ligge åpent, være åpenlyst; jf. bævrá |
| bihko attr. | åpen, åpenbar, offentlig; jf. almulasj |
| bihkovuohta d | åpenhet |
| bihkusit adv. | åpent, offentlig, åpenbart |
| bihkusit | bli åpenbart el. kjent, åpenbare seg, vise seg; avsløre seg, bli avslørt; jf. almmusit, badjunit, gulojduvvat, ilmmat |
| bihkusuvvat v | bli åpenbart el. kjent, åpenbares |
| bihtámsámegiella l | pitesamisk språk |
| bihtjarásse s | malurt |
| bihtjot tj | pipe; jf. snjirrat |
| bihtsaguvvat v | bli valen (følelsesløs av kulde) så det stikker; få neglebitt; tjuvde bihtsaguvvin fingrene ble valen el. valnet; jf. duvkadit, sjuvtjaguvvat |
| bihttá ht | tofte (i båt); jf. duoppto |
| bijladisattr. | bilfri, uten bil |
| bijlatjåvda -tjoavddag- | bilnøkkel |
| bijllabærrájgæhttjo htj | biltilsynet |
| bijlladivut -divud- | bilavgift |
| bijllagárges -gárggá- | bilkolonne, bilkø |
| bijllagetsam -gehtsam- | sikkerhetsbelte i bil, bilbelte |
| bijlla jl | bil |
| bijllalássá (s's) | billass |
| bijllamávsálvis ss s | bilgodtgjørelse |
| bijllamotåvrrå vr | bilmotor |
| bijllamærkka rk* | bilmerke |
| bijllanummar | bilnummer |
| bijllaoasste | bilkjøper |
| bijllarahte | bilvei |
| bijllavuobdde | bilselger |
| bijllavuoddje | bilfører |
| bijnástuvvat v | pines |
| bijnedit | pine, tyne, mishandle, toturere; jf. dieredit,luojodit |
| bijnno jn | pine |
| bijppa jp | pipe, tobakkspipe, snadde |
| bijtástit | herse med, trakassere; jf. nálsodit, stálpodit |
| biksat vs | slå ned på et bytte (om fugl); jf. tjuolastit |
| biksa vs | 1 brystbeinet på fugl; 2 den bøyde kjølen i fremre delen av en båt; jf. gielas |
| biktalit | varme seg el. noen (fl.ggr.); jf. biktet |
| biktasahtá pred. | uten klær |
| biktet vt tr. | varme (opp), gi varme; giedajt ~ vuona åvdån varme opp hendene foran ovnen; jf. báhkkit, biktalit, bivvat, lieggit |
| biktjot adv. | i bakoverbøyd stilling (med brystet el. magen ut); bøyd på midten (i bueform, om ski), buet, bueformet |
| biktjot vtj | bøye bakover, bøye en ski på midten (slik at det blir en større bue) |
| bikto vt | varme, varmekilde; jf. báhkka, bivvo, liekkas |
| biledibme m | ødeleggelse, skade, skjending, voldtekt |
| biledit | ødelegge, skade, skjende; voldta; jf. biejsstet, råhtsatjit |
| bilggá lg | to sammenbundne knipper el fletter av suojnne (dvs. dobbelknippe av sennegress); jf. gårnnebilggá |
| bilggit | knippe, binde, flette sammen sennegress til en bilggá |
| bilkálasj ttj attr. bilkális | hånlig, bespottelig, sarkastisk; jf. nirvvá |
| bilkkádus ss s | hån, hånsord, spott, bespottelse; jf. álbádus |
| bilkkedibme m | hån, bespottelse; jf. álbedibme, bilkkádus |
| bilkkediddje | spottende, hånfull; bespotter |
| bilkkedit | håne, spotte, bespotte, gjøre narr av noe(n); jf. álbedit, dielbestit |
| bilkke lk | hån, spott |
| billanit | ødelegges, skades, skjendes; jf. bæjsstanit |
| billdet ld | holde seg borte (ikke vise seg); jf. tsáhppet |
| billdet ld | holde seg borte el. for seg selv (om noen som er redd for noe); jf. tsáhppet |
| bilssa ls | korthåret (om pels) |
| bilssamuodda tt | korthåret pels |
| bilssat ls | bli korthåret, røyte (om pels) |
| bilæhtta ht* | billett |
| bimbek bimbeg- | urolig el. vilter smågutt; jf. alkke, jambak |
| bimbudit | støye, være urolig (om smågutter) |
| binná (n'n) nn attr. binná (n'n) | lite, litt, liten mengde, lille; dårlig (om betaling); lite med, som det er smått av; liten bit el. stykke; dánna l ilá binná her er det altfor lite; binnáv ájgen litt om gangen; dán jage lij binná muorjijs i år var det smått med bær |
| binnalussjat sj | anse for å være for lite; jf. unnalussjat, uhtsahit |
| binnásj binnátj- | meget lite; liten bit, lite grann, litt, lille; lite med (om mengde), en skvett; en anelse |
| binnát adv. | lite |
| binnebut adv. | mindre, i mindre grad; dårligere (om betaling) |
| binnedasstet st | minske litt, redusere litt (om antall, mengde); jf. unnedasstet |
| binnedibme m | minskning, reduksjon |
| binnedit tr. | minske, redusere (antall, mengde); nedtrappe; gålojt ~ redusere kostnadene; jf. unnedit |
| binnemusát adv. | minst, i det minste (om antall, mengde), minimum; jf. unnemusát |
| binnemusgæsos -gessus- | minstefradrag |
| binnemus ss s | minst (om antall, mengde); jf. unnemus |
| binnep binnebu- attr. binnep | mindre (i antall, mengde); dårligere (om betaling); jf. unnep |
| binneplåhko g | mindretall; stuorradikke ~ stortingets mindretall; jf. unneplåhko |
| binnot (n'n) nn | minke, bli mindre, bli færre, avta el. synke (om antall, mengde), skrumpe; jf. håhpot, nåhkåt, unnot, vádnunit |
| bioboalldemus ss s | biobrensel |
| biografalasj ttj | biografisk |
| biografija | biografi |
| biologa | biolog |
| biologalasj ttj | biologisk |
| biologalattjatadv. | biologisk |
| biologija | biologi |
| biráldahka g | rundkjøring; ring (for bokse- el. brytekamp); jf. biráldis |
| biráldis | adv. rundt, rundt omkring, om, i krets rundt, i ring; viegaj goadev ~ hun sprang en runde rundt huset; viehkat ~ springe rundt omkring; vuodjet bájkev ~ kjøre rundt omkring på stedet (området); gehtjastit ~ seg seg om el. omkring; jf. birra |
| biráldissa s | runde (sportsuttrykk), runde (rundt noe), rundgang; omkrets; gålmmå biráldisá vil 5000 mehtaris tre runder igjen av 5000 meteren; jf. vuorro |
| birám | hylse; ramme |
| birán pp., adv. | på, under, i løpet av (om tid); (året) rundt; rundt, omkring (bundet, festet om midjen); biejve ~ i løpet av en dag; jf. nalluj |
| birásájtto jt | miljøtrussel |
| birásbargge | miljøabeider |
| birásbelludahka g | miljøparti |
| birás birras- | 1 miljø; 2 ramme, innfatning; jf. biros |
| birásdoajmma jm* | miljøtiltak, miljøaktivitet |
| birásfáhka g | miljøfag |
| birásgáhttim | miljøvern |
| birásguovllo vl | omland, omliggende distrikt el. område |
| birásgåvvidibme m (v'v) | miljøbeskrivelse, miljøskildring |
| birássuodjalibme m | miljøvern |
| birássælgga lg* | miljøgift |
| birástahka g | avgrensning, ramme (ikke konkret) |
| birástahttet ht | omslutte, omkranse, omgi, omringe, kringsette, beleire |
| birástiddje | omfavnende, omsluttende, som spenner over noe |
| birástit | omringe, ringe inn, omslutte; fare rundt (noe, f.eks. ved bevoktning); omfatte, spenne om el. over; sette en ramme (for noe); jf. jålådit, måskostit |
| birásvahágahtte | miljøskadelig, miljøfarlig; ~ bálkudis miljøfarlig avfall |
| birásvahágahttem | miljøskade |
| birek bireg- | gutt (under el. i småskolealderen), smågutt, guttunge; jf. báhtjasj,jambak, jievdde |
| birekvehka | gjeng med smågutter el. guttunger |
| birem | krås (mage hos fugl) |
| birev birem- | krås (mage hos fugl) |
| birjadit | rangle el. drive omkring (helst om nettene); jf. gieverdit, vuovnnot |
| biros birrus- | omegn, omliggende distrikt el. område, omgivelse; reisverk (til et hus), ramme; jf. birás |
| birra pp., prp. | om, omkring, rundt omkring; over hele, rundt hele, helt igjennom; rundt (året); adv. rundt, om, omkring |
| birratjuohpadahtek -dahteg- | uomskåret |
| birratjuohpadit | omskjære; birratjuohpaduvvat v bli omskåret, omskjæres |
| birratjuohpadus ss s | omskjærelse |
| birratjuohpaduvvama pl. | de omskårne |
| birratjuohppam | omskjærelse |
| birraårro (r'r) | omkringboende, som bor omkring |
| birrusij adv. | omtrent, cirka; omkring, rundt; jf. bájkoj |
| birsso | gevær, børse; jf. luodak |
| birssoskoahtta ht* | geværskudd, børseskudd |
| birssostuohkke hk | geværkolbe |
| birtsakbarggo rg | pirkarbeid (puslearbeid) |
| birtsutjij adv. | knapt, snaut, med kort avstand i mellom |
| bisádahka g | parkering, parkeringsplass |
| bisánit | stanse (og forbli på stedet); bli sittende fast, bli i ro; slå seg til ro (et steds); jf. bisijdit |
| bisijdit | bli fast og bestående, feste seg og bli bestående (i den form el. tilstand som noe er kommet i); slå seg til ro (et steds), bli el. forbli et steds; jf. bisánit, dabrijdit |
| biskoahppa hp* | biskop |
| bisodit | opprettholde (slik at noe blir bestående), holde ved like, vedlikeholde, bevare noe el. noen (slik den/det er); beholde; gielav ~ bevare språket; jf. ájmon, várjjalit,viesodit |
| bissaladdat tt | bli illsint og fnyse, bli opphisset; jf. suhttat |
| bissánit | stanse el. stoppe (og forbli på stedet), slå seg til ro (et steds); jf. bisánit |
| bissel attr. bisselis | som blir (og trives) på et sted,; (om plass, sted) blivende, attraktiv, som er slik at man trives å være der |
| bissjem | band (som man binder teltduken til stengene med); jf. tjanás |
| bisskit | piske, rise |
| bissot s | forbli, bli ved i, holde fast ved el. på, vedbli i, leve i, bli i; bestå (i en tilstand), opprettholdes; sitte fast (ikke gå løs); stå (ikke falle); holde, vare (så og så lenge), vedvare, vare ved, eksistere; jf. bisodit |
| bisspa sp | biskop |
| bitjádit | pipe (en gang) |
| bitjes bihtjas- attr. bitjes el. bihtja | bitter, besk (om smak); jf. tsibtsa |
| bitjudahka g | seljefløyte, fløyte, pipe; jf; bitjun |
| bitjun | pipefløyte; jf. snjurgun |
| bivádis ss s | noe som holder på varmen (klesplagg, sitteunderlag etc.); jf. bivtádis |
| biváldasstet st | bli litt mildere, bli litt varmere; jf. láhodit, lievnnot, májeldit |
| biváldit | bli mildt el. mildere, bli varmere (om vær); jf. láhodit, lievnnot, májeldit |
| bivás bivvas- | svette, svett; bivvasijt sihkkot tørke svetten; mån lav bivvasin jeg er svett; bivvasij barggat arbeide seg svett |
| bivásgállo (l'l) ll | svett panne |
| bivásráksá vs | svettekjertel |
| bivástuvvat v | bli svett, svette; ållu bivastuvviv jeg ble aldeles svett; mån bivástuváv jeg svetter |
| bivdde | fangstmann, jeger; fisker; jf. låddår, návdár, rievsakbivdde, væjdár |
| bivddet vd | drive fangst, fiske, fange, jakte, veide; jf. guollit, låddit, viejddit |
| bivddidallat l | bli bedt, innbudt, invitert; galles bivddidallin hedjaj? hvar det mange som ble invitert til bryllupet? |
| bivddiduvvat se bivddidallat | |
| bivddim | invitasjon, innbydelse; jf. gåhttjom |
| bivddit | invitere, innby; jf. gåhttjot |
| bivddorågge kk | fangstgrop |
| bivddosebrudahka g | fangstsamfunn, veidesamfunn |
| bivddo vd | fangst, fiske, jakt; veide; jf. væjddo |
| bivddovædtsaga pl. | fangstredskaper |
| bivggegårnne rn | byggkorn |
| bivggejáffo (f'f) f | byggmel |
| bivggerievnna vn | byggryn |
| bivgge vg | bygg (Hordeum) |
| bivtádis ss s | noe som gir varme el. varmer, varmer; biellje~ ørevarmer; jf. bivádis |
| bivtasbasos -bassus- | klesvask |
| bivtas biktas- | klesplagg, klesdrakt, plagg, antrekk, drakt; pl. klær; jf. gárvvo |
| bivtasbåtjos -båhtjus- | sentrifugering |
| bivtasgatsun | kleshenger |
| BIVTASGOARRO (R'R) | SKREDDER, SYER |
| bivtasgåjkko jk | klestørk |
| bivtashábmediddje | designer (av klær) |
| bivtasladnja nj | garderobe |
| bivtasmasjijnna jn | vaskemaskin |
| bivtasmåvttå vt | klesmote |
| bivtasoases -oassás- | klesbutikk, klesforretning |
| bivtasskáhppa hp | klesskap |
| bivtasslimbar -slimmbar- | trase, klesfille |
| bivtastit | skaffe klær til veie, sørge for klær, ordne til klær, kle opp; biebbmat ja ~ mánnávegav fø og kle en stor ungeflokk |
| bivtastjoaggem | innsamling av klær |
| bivtjadit | bøye seg bakover (slik at magen el. brystet står ut); bryste seg, gjøre seg viktig, være hoven (ved å bryste seg); jf. bivtjudallat |
| bivtjedit | plutselig bøye seg bakover (slik at magen el. brystet står ut), skyte fram brystet |
| bivtjo attr. | bakoverbøyd, buet, bueformet, svai; hoven, hovmodig (egentlig bakoverbøyd); sujna l ~ tjavelk hun har en svai rygg; ~ ulmusj hoven person; jf. mihá, sliegge, stuores |
| bivtjok bivtjog- attr. bivtjogis | bakoverbøyd, bøyd (passelig bøyd, om skiemne) |
| bivtjotjavelk -tjavelg- | svairygget; jf. slieggetjavelk |
| bivtjudallat l | gå å bryste seg, gjøre seg viktig; jf. oajvástallat |
| bivvalabbo pp attr. bivvalap | varmere (om f.eks. klesplagg); mildere (om vær); jf. báhkkasabbo, lieggasabbo |
| bivvalamos bivvalabmus- attr. bivvalamos | varmest (om f.eks. klesplass), mildest (om vær); jf. báhkkasamos, lieggasamos |
| bivval attr. bivvalis | varm (om klær, sko, hus etc.); mild (om vind, vær, luft); s. varme (om temperatur, vær), varmt vær, mildvær; bivvalis biktasa varme klær; bivvalisán tjåhkkåhit sitte i varmen; jf. báhkka,láho, lievnno, mádjálahka, mádjális, májes, njáhtso |
| bivvambivtas -biktas- | klesplagg som holder en varm; pl. varme klær |
| bivvasin se bivás | |
| bivvát (v'v) | bli varm (slutte å fryse), få opp temperaturen (i kroppen); jf. báhkkanit, bivástuvvat |
| bivvat v | holde seg varm, holde på varmen, være varm, klare seg (mot kulden); tjáŋa muoddáj vaj bivá ta på deg pelsjakka så du holder deg varm; jf. biktet |
| bivvis (v'v) | en som tåler kulde; jf. gålisj |
| bivvo v | varme (i klesplass, rom); oppvarming, temperatur; jf. báhkka, bikto, liekkas |
| blankæhtta ht* | blankett |
| blyánnta nt | blyant |
| blæhkka hk | blekk |
| boadádahka g | ankomsthall, ankomststed; jf. boadáldahka, vuolgádahka |
| boadádallat l | komme el. råke ut for noe, bli utsatt for (noe), bli hjemsøkt; bli overrasket el. overrumplet av noe, bli rammet av (+ill.); dálkkáj boadádalájma vi kom ut for dårlig vær; skihpudahkaj ~bli rammet av sykdom; jf. boahttut, ládadallat, váldádallat |
| boadáldahka g | atkomst, atkomstvei; inngangsparti, entré, hall; adgang; jf. boadádahka, uvsudahka |
| boaddnje dnj | ektemann, mann; jf. boadnjásj |
| boadnjásj boadnjátj- | gubbe, mann; jf. boaddnje |
| boados båhtus- | resultat, konsekvens, utfall, utgang, ringvirkning, utbytte; jf. vuojtto |
| boagos båhkus- | latter; vits |
| boagostibme m | latter; vitsing |
| boagostit | le; vekke latter; vitse; jf. delbastit |
| boahkke attr. | halvtørr, boknet (om fisk etc.) |
| boahkkeguolle l | boknafisk |
| boahkkot hk intr. | tørke litt, bli halvtørr, bokne; båhkutjit for å tørke; jf. gåjkkåt |
| boahtegoahtet d | begynne å komme |
| boahtem | komme, ankomst; Almatjabárne ~ Menneskesønnens komme |
| boahtet d | komme; boahtemin underveis; jf. båhtalit, jåvsådit |
| boahto d | inntekt |
| boahtteájggásasj ttj | framtidig, som hører framtiden til; framtidsrettet |
| boahtteájgge jg | framtid; pl. framtidig |
| boahtte | kommende, førstkommende, neste, følgende, forestående; en som kommer (pr. pt.); jf. tjuodtjelij |
| boahttsubierggo rg | reinkjøtt |
| boahttsutjoarvve rv | reinhorn |
| boahttut | komme el. råke ut for noe (f.eks. skrømt), bli utsatt for (noe); bli fast; jf. boadádallat |
| boajmásj boajmátj- | fjellvåk (buteo lagopus) |
| boajtojubmel | avgud |
| boajtojubmeldievnastibme m | avgudsdyrkelse |
| boajtojubmeldievnastiddje | avgudsdyrker |
| boajtojubmeldievnastus ss s | avgudsdyrkelse |
| boajtojubmelgåvvå v | avgudsbilde |
| boaksa ks* | boks |
| boaksarabán | boksåpner |
| boaktjánisgåsos -gåssus- | kikhoste |
| boaktjánit | få noe i vranghalsen; bli tett (om rør); jf. buodusit |
| boaktjolij pp. | (til) bakom; jf. duohkáj |
| boaktjolin pp. | bakom (ryggen på); jf. duogen |
| boaktjolis pp. | fra plassen bakom (ryggen på); jf. duoges |
| boaktjot adv. | bakfra; ~ hållat baktale |
| boaktjus adv. | bakfra |
| boalbbe lb attr. boalbes | klosset(e), klønet(e), keitet(e), stolpret(e); jf. bultjas, doaŋŋge, gásjkos |
| boalbbe lb | kløne, klosset person, klossmajor; jf. doaŋŋge |
| boalbbot adv. | klosset(e), klønet(e), stolpret(e) |
| boalbbulit | fomle (te seg klosset med hendene), kløne; stabbe, stolpre |
| boaldánis ss s | rødaktig farge på himmelranden (i gryningen, bebuder snøfall) |
| boaldedit | lyse rødt (om skyer, himmelranden); JF. RUOPSELDIT |
| boaldeduvvat v | brennes, forbrennes |
| boalldemásadus ss s | forbrenningsanlegg |
| boalldem | oppbrennig, forbrenning |
| boalldemus ss s | brensel, brennstoff, drivstoff |
| boalldemværro r | brennoffer |
| boalldet ld tr. | brenne (opp), forbrenne, fyre med, svi av; rugijt ~ brenne rusk og rask; jf. buollidit, dållit,goarddet |
| boallobievdde vd | tastatur |
| boallo l | knapp; tast |
| boallorájgge jg | knapphull |
| boallorásse s | ballblom (Trolllius europaeus) |
| boallosnjuktja vtj | knoppsvane (cygnus olor) |
| boalodit | kneppe (igjen, fast, sammen) |
| boandámus ss s | rikeste, mest velstående, mest bemidlede |
| boandáp boandábu- attr. boandáp | rikere, mere velstående |
| boandásvuohta d | velstand, rikdom; jf. valjesvuohta |
| boandát adv. | rikelig, i rikdom, i velstand, i gode kår; ~ viessot leve i velstand; jf. valljásit, valjet |
| boanndá nd attr. boandás | rik, velstående; boandás ulmutja velstandsfolk el. rike folk; jf. addne, -niehkke, vallje |
| boanndá nd | rikmann, rik el. velstående person, riking; pl. rikfolk; boandáj niejdda rikmannsdatter |
| boanndi nd* | husbonde, husfar; jf. iset |
| boanndodittr. | gjøre rik(ere), berike, gi i rikt monn; bágo ma gielav boanndodi ord som beriker språket |
| boanndot nd | bli rik el. velstående, komme til velstand, bli bemidlet, bli beriket; jf. boanndodit |
| boanndudahka g | rikdom, velstand; mangfold; forråd; jf. boandásvuohta,valjesvuohta |
| boarásmuvvat v | bli gammel, bli foreldet, foreldes |
| boares boarrás- attr. boares | gammel, eldst (mest i religiøs kontekst); jf. oames, vuoras |
| boargál | handelsmann; jf. oasestiddje |
| boarkkanit | slites av (snøre o.l.); brytes, dele seg i to deler (om dyreflokk el. fiskestim som er i sig); jf. doaddjut, jallasit |
| boarkka rk* | brudd (om f.eks. i telesambandet, i en dike); luke (mellomrom, f.eks. mellom biler i en kolonne el. personer i et følge); avbrudd, avbrekk, pause; dyp søkk i fjellrygg (deler ryggen nesten i to deler); fotbue (mediale bue i foten); jf. basska, gievttse |
| boarkkit | slite (av, over); bryte, avbryte (samtale o.l.); doagev boarkkijma vi sleit av tauet; jf. doadjet |
| boarkkodit | slite av (fl.ggr. el. fl.steder); slite seg ut el. forstrekke noe; bli øm (av kraftig arbeid el. anstrengelse); mujna gieda boarkkodin jeg forstrakk armene, jeg sleit meg ut på armene |
| boarkkot rk | slite av (fl.ggr.), bryte (en samtale o.l. fl.ggr.); jf. bårkudit |
| boarra (r'r) rr* | bor |
| boarranábár (r'r) | drill |
| boarrásijguovdásj -guovdátj- | eldresenter |
| boarrásijpensjåvnnå vn | alderspensjon |
| boarrásijruhta d | alderspensjon |
| boarrásijviesso s | eldrebolig, aldershjem, gamlehjem |
| boarrásijæjvvalibme m | eldretreff |
| boarre (r'r) rr | flåte |
| boarrit (r'r) | bore |
| boartte rt | korg el. kurv (laget a never), neverkorg |
| boassjo (s'sj) ssj | innerste delen av gammen, låvdagoahte (avdelingen hvor matvarer og husgeråd tradisjonelt ble oppbevart) |
| boasske sk | hæl (på fot, sko) |
| boasstot pred. adj. adv. | feil, uriktig; galt; jf. tjuollot |
| boasto attr. | feil, feilaktig, uriktig, urett, ukorrekt; feil-, mis-; jf. tjuolo |
| boastobiebbmam | feilernæring |
| boastodádjadus ss s | feil forståelse el. oppfatning, misoppfatning, misforståelse |
| boastodálkudibme m | feilmedisinering |
| boastotjåttå -tjåddåg- | vrangstrupe, vrange |
| boastovuohta d | feil, feilgrep |
| boatsojbarggo rg | reindrift |
| boatsoj boahttsu- | rein (Rangifer tarandus); jf. álldo, bánul, gådde, hiergge, miesse |
| boatsojguohtom | reinbeite; ~konvensjåvnnå reinbeitekonvensjon |
| boatsojlåhko g | reintall, antall rein |
| boatsojmærkka rk* | reinmerke |
| boatsojsábme m | reindriftssame; jf. ællosábme |
| boatsojsujtto jt | reindrift |
| boatsojæládus ss s | reindrift, reindriftsnæring |
| boavdde vd | opphold (i regnvær, snøfall); jf. viertto |
| boavddistit | bli kort opphold i regnværet el. snøværet; jf. sjierristit |
| boavddit | bli opphold (i regnvær el. snøfall); jf. sjierrit, viertostit |
| boavtjohålla l | baktalelse, sladder; JF. SKUOLDAR |
| boavtjohållå l | baksnakk, baktalelse |
| bokstávva v | bokstav |
| bomhullo (l'l) ll | bomull |
| botanihkka hk | botanikk |
| briggo kk | brygge |
| broahkka hk* | brokk |
| bruvkkut | bruke; jf. adnet |
| bruvssabåhtål | brusflaske |
| bruvssa vs | brus |
| brånssåájgge jg | bronsealder |
| brånssåmedállja lj | bronsemedalje |
| brånsså ns | bronse; sån vuojtij gållev ja brånsav han vant gull og bronse |
| budá | bud; budskap, beskjed; lågev ~ de ti bud; jf. rávvak |
| budáldibme m | noe som man pusler med; puslespill; hobby |
| budáldit | holde på med noe (lenge), pusle med noe; jf. gådnat, dullut, skåhpat |
| budáldus ss s | noe å pusle med, puslespill; hobby |
| budde tt | pund (gammel vektenhet=8,5 kg) |
| buddit | sy fast kantband og/el. bord |
| budsjæhtta ht* | budsjett |
| budtjit | smøre ski |
| budtjit | tråkke rundt i snøen (så at den blir tråkket og hard); tråkke (en skibakke); jf. duolmmot |
| buduk budug- | bylt, knytte, pakkenellik; jf. gurppe |
| bujttet jt | følge med, iaktta, se på (når noe gjøres); sjávot bujttá hun følger med uten å si noe (når noe gjøres el. sies); jf. váksjot |
| buktalit | bringe, komme med (fl.ggr. el. den ene etter den andre) |
| buktet vt | 1 komme med, bringe, levere, avgi, framsette, framlegge, ha el. ta med seg (med ill.); oppgi (komme med); skaffe; buvtij munji káfav hun kom med kaffe til meg; 2 kunne (om ferdighet), beherske, mestre, klare, være i stand til å; mån iv buvte låhkåt, tjállet jeg kan ikke lese, skrive (behersker ikke lesekunsten, skrivekunsten); máhtij sån suomagielav, valla dav bágov de ittjij buvte suobmaj javllat han kunne finsk, men det ordet kunne han ikke uttale/si på finsk; jf. máhttet |
| bulkke lk | politi |
| bullar bullar- (l'l) | boble (gass- el. luftblære) |
| bullardit | boble |
| bulltje ltj | (tjukk) isbelegg el. isklump (på gjenstand), snøklump; en tjukk og klosset el. klumpet person; jf. skilltje, tjilvve |
| bulltjot ltj | bli belagt med isskorpe el. snø (om gjenstand); svelle (om is); jf. skilltjot |
| bultjas bulltjas- attr. bultjas | tjukk og klosset; klumpet(e); jf. boalbbe, doaŋŋge |
| bultjedit | svelle (om bl.a. is); svelle ut (om menneske); jf. buojddot, bådestit |
| bummba mb | bombe |
| bummbit | bombe |
| buodjot j | bli ferskere (om spor som man følger); jf. sjuváj |
| buodo | stengsel, sperring, sperre, demning; jf. gárdde, måskos, tsaggasibme |
| buodostit | tette igjen (hastig) |
| buodot | tette, stenge for noe, blokkere, sperre; rájgev ~ tette (til) et hull; jf. buodusit, dájnnit, diktet, stieggit |
| buodtsot adv. | naken (i overført betydning), bar, blottet; jf. rihttsot |
| buodusit | bli tett, tettes (av seg selv); jf. boaktjánit |
| buodustahka g | propp, tetningsmiddel, noe å tette igjen med |
| buogge kk | oppbevaringsplass el. oppbevaringsbod på to stolper el. trestammer (med tak og golv men uten vegger); jf. luovve, njalla |
| buogŋa ŋ | noe som omslutter noe(n); barm (plass el. åpning som finnes i en samekofte el. pels ovenfor beltet); skjød; tsåkkåj girjev buogŋaj hun stakk brevet i barmen; ednama buoŋan i jordens skjød; jf. asske |
| buohkkit | ferdes med stort besvær i meget dyp snø, ferdes i åbådahka; jf. gállet |
| buohta adv., pp. | i bredd med, ved siden av; midt imot; avta ~ likt, jevnlikt; jf. báldan, guoran |
| buohtalakkoj adv. | i bredd med hverandre, side om side, likt, PARALLELT, midt mot hverandre; jf. bálldalakkoj |
| buohtalasj ttj | sidestilt, parallelt |
| buohtastahttem | sammenligning; sammenlignende, komparativ |
| buohtastahttet ht (fork. bs.) | sammenligne, jevnføre (fork. jf.), sammenholde; buohtastahteduvvat v bli sammenlignet el. jevnført med; jf. muododit |
| buohtastallat l frekv. | sammenligne |
| buohtja tj | mannlig kjønnsorgan, penis; jf. guottsa |
| buohttidusvidnudahka g | forsikringsselskap |
| buohttimássje (s'sj) ssj | erstatningssak |
| buohttimgájbbádus ss s | erstatningskrav |
| buohttimvásstádus ss s | erstatningsansvar |
| buohttimvælggo lg | erstatningsplikt |
| buohttit | erstatte, gi erstatning |
| buohtto ht | erstatning (vederlag) |
| buojda buojddag- | røyskatt (Mustela erminea) |
| buojdák buojdág- | feit (om person); jf. jålek |
| buojddedågge kk | løpmage fylt med fett |
| buojddegattsak -gattsag- | kjøttmeis (PARUS MAJOR) |
| buojdde jd attr. buojdes | feit; s. fett, spekk; buojdes biebbmo feit mat; jf. jålle, læpsos, sievtevguolle |
| buojddelámmpo mp | tranlampe |
| buojddodit | gjø, gjøre feit el. feitere; utheve (f.eks. skrift, bokstav) |
| buojddot jd | bli feit(ere), legge på seg; jf. bultjedit, jållot, jårbedit |
| buojddudahka g | fedme |
| buojkkádit | få til å begripe, klargjøre noe for noen |
| buojkkát | begripe, fatte, gå opp (et lys) for, få begrep om noe, få klart for seg, være i stand til å fatte, formå å fatte; jf. dádjadit, huomahit |
| buojkodahttet ht tr. | forklare, gjøre noe begripelig for noen; beskrive, belyse, eksemplifisere; jf. váldalit |
| buojkodit intr. | forklare, gjøre noe begripelig for noen; beskrive, belyse, eksemplifisere; jf. váldalit |
| buojkuldahka g | forklaring, beskrivelse (som man kan kjenne igjen noe på) |
| buojkulvis ss s | eksempel; jf. duola dagu, åvddågåvvå |
| buojsedit | gjøre det godt; uddni mån buojsediv i dag gjorde jeg godt (tjente penger o.l.) |
| buoktjaliddje | dykker |
| buoktjat vtj | dykke |
| buoktje | dykker |
| buoktjevuojatjis | dykkand |
| buolatjit | brenne seg (på noe), forbrenne, skade seg ved brenning el. varme; vastet ~ bli stygt forbrent; jf. buollet |
| buoljadis ss s | skogløs plass, skogløs parti el. topp i skogslandet; jf. buoljas, buovdda |
| buoljas buolljas- attr. buoljas | snau, skogløs plass (i skogslandet); jf. buovdda, ujtto, vahta, vállja |
| buolládahka g (l'l) | opptenningsved |
| buollám s. | sted hvor skog el. mark har brent; jf. roavve |
| buollát (l'l) | ta fyr (begynne å brenne); komme i brann, bryte ut, oppstå (om brann, uroligheter); flamme el. blusse opp; jf. loassát, snjirbbat, snjivvat |
| buollda ld | li, skrånende fjell- el åsside; jf. rijdda, várrebállte |
| buolle (l'l) | brennende, glødende, gloende; brusende; jf. snjibttjo |
| buollegoahtet d | begynne å brenne; jf. buollát |
| buollem | brenning, forbrenning |
| buollemdåjmadahka g | brannvesen |
| buollemhávve v | brannsår |
| buollemsuodjalibme m | brannvern |
| buollemvijnna jn | brennevin |
| buollet l intr. | brenne, stå i brann el. flammer; bli brent el. brennes, bli svidd av, bli avsvidd, forbrenne, forbrennes; miehttse buollá skogen brenner!; jf. buolatjit, buollát, duovddot, goardádallat, guorbbat, snjirbbat |
| buollidallat l (l'l) frekv. | tenne på, antenne, sette fyr på (fl.ggr.) |
| buollidit (l'l) tr. | tenne, antenne, sette fyr på, fyre opp, sette noe i brann; dålåv ~tenne opp et bål; jf. boalldet, dållit,snjirbbadit, tsahkkidit |
| buolljadis ss s | skogløs plass, skogløs parti el. topp i skogslandet; jf. buoljas, buovdda |
| buollja lj | snau, skogløs plass el. skogløs topp i skogslandet; jf. buoljas, buovdda |
| buolljat buolljad- attr. buolljis | snau, bar, skogløs; buolljis duobddaga bart landskap; jf. ujtto, vahta |
| buolljot lj | bli snau, bar, skogløs; jf. buovddat |
| buollnamahtes -ahttá(s)- attr. buollnamahtes | uvisnelig, som ikke visner el. falmer |
| buollnat ln | visne, gulne, falme; rásse buollná ja giedjega gahttji gresset visner og blomstene faller av; jf. ássnat, gållnåt, tjuornnat |
| buolmok buolmog- | snøspurv (PLECTROPHENAX NIVALIS) |
| buolvvaladás -lahtas- | kneledd |
| buolvva lv | 1 kne (kroppsdel); 2 generasjon, slekt, slektsledd; buolvas buolvvaj fra generasjon til generasjon, nuorap ~ den unge slekt |
| buolvvalåhkke hk | kneskål |
| buolvvatjuhttá ht | kneskål; jf. tjievtjastjuhttá |
| buolvvedibme m | knefall |
| buolvvedit | knele, bøye kne for |
| buonjádit | dyppe (en gang); jf. buonjostit |
| buonjodit | dyppe (en gang); jf. buonjádit |
| buonjos buodnjus- | dip |
| buonjostit | dyppe (en gang el som snarest) |
| buonjustahka g | fett, buljong, saus |
| buorádusdahkam | bedringsgjøring, vekkelse (i religiøs kontekst) |
| buorádusdahkke | bedringsgjører (i religiøs kontekst) |
| buorádussárnne rn | bedringspreken, omvendelsespreken |
| buorádus ss s | bedring, bot og bedring, forbedring, omvendelse; buorádusá sjaddo frukt av omvendelsen |
| buorádustjuorvas -tjuorvvas- | rop om bedring og omvendelse, omvendelsesrop |
| buoragit adv. | bra, godt, vel, flott; ~ såj bierggiba de (to) greier seg bra; ~ sujna manná det står vel til med ham; riek ~ riktig bra, utmerket, ypperlig; jf. buoret |
| buorak buorag- attr. buorak | bra; god; vel (om helse); ~láhkáj ganske bra |
| buorástahttalibme m | hilsen, hilsning, det å hilse på flere ved ankomst, velkomsthilsen |
| buorástahttalimbiejvve jv | velkomstdag |
| buorástahttalit | hilse på flere personer el. hverandre (ved ankomst), hilse velkommen |
| buorástahttem | hilsen el. hilsning (det å hilse ved ankomst), velkomsthilsen; jf. varrudahka |
| buorástahttemhållå l | (velkomst)hilsningstale |
| buorástahttet ht | hilse på (ved ankomst), hilse velkommen; giedas ~ håndhilse, hilse med håndtrykk; jf. varrudahttet |
| buorebusj ttj | lite grann bedre, litt bedre |
| buorebut adv. | bedre; ~ mån dálla soaptsov jeg trives bedre nå; jf. bárebut |
| buorebuttjat adv. | lite grann bedre, litt bedre |
| buoredibme m | forbedring, bedring; helbredelse; oajvvadusá buoredibmáj forslag til forbedring; jf. buorránibme |
| buoredit | forbedre, bedre, gjøre bedre, gi bedre; helbrede, lege; båhtusijt ~ forbedre resultatene; barggij dilev ~ bedre forholdene for de ansatte; sån skihppijt buoret han helbreder de syke; jf. báredit |
| buoremusát adv. | best; gåktu galggá ~ rijbbat? hvordan skal man klare seg best? |
| buoremusláhkáj | på best mulig måte |
| buoremus ss s | best, greiest, gjevest; gájkin ~ den aller beste; ájádallat dav mij la ~ ietjas hárráj tenke bare på sitt eget beste; buoremusá guovlluj til det beste; jf. báremus |
| buorep buorebu- attr. buorep | bedre; ~ tjoavdos en bedre løsning; ~ vuorbbe ietjá bále bedre lykke neste gang; jf. bárep |
| buoret adv. | bra, godt, vel; ~ duosstot ta vel el. godt imot; de ~ dijás manná da vil det gå dere godt; jf. buoragit |
| buorggo rg | forbud |
| buorggot rg | forby, legge ned forbud mot noe, ikke tillate; jf. gielldet |
| buorgoduvvam | forbuden |
| buorgulvisbájkke jk | et forbudt område |
| buorgulvisgalbba lb | forbudsskilt |
| buorgulvis ss s | forbud |
| buorisboahtembáhko g | velkomstord, velkomsthilsen |
| buorisboahtemsávadus ss s | velkomsthilsen, velkomstord |
| buorisboahtem | velkommen; velkomst; ~ diehki velkommen hit; vajmulasj ~ hjertelig velkomst; sávvat buorisboahtemav ønske el. hilse velkommen |
| buoris | hilsningsord (tilsvarende goddag el. lign.) |
| buorissjivnnjádus ss s | velsignelse; signing; buorissjivnnjádusáv sárnnot lyse velsignelse |
| buorissjivnnjedibme m | velsignelse, signing (handling som utføres); sijda ~ velsignelse over heimen |
| buorissjivnnjedit | velsigne, signe |
| buorissjivnnjeduhttet ht | velsigne, signe |
| buornna rn | steinsatt oppbevaringsplass i jord, steinsatt forrådsgrop, steinsatt steinkiste for oppbevaring av forråd; jf. vuorkká |
| buorránahtes -ahttá(s) attr. -ahtes | ubotferdig, uforbederlig |
| buorránahtesvuohta d | ubotferdighet |
| buorránibme m | bedring, forbedring; jf. buoredibme |
| buorrániddje pr.pt. | botferdig (angerfull) |
| buorránit | bli bra el. bedre; buorrániv mån dajs dálkkasijs jeg ble bedre av de medisinene; jf. bárránit, væddját |
| buorreluonduk -luondug- attr. -luonduk el. -luondugis | god av natur, med godt el. vennlig sinnelag; godartet |
| buorremielak -mielag- attr. buorremielak | vennlig, vennligsinnet, godhjertet; jf. buorrenálán |
| buorremielakvuohta d | vennlighet, vennligsinnethet |
| buorrenálak -nálag- attr. -nálak | av god rase; ~ bena hund av god rase |
| buorrenálán | godlynt, med godt lynne, godmodig; ~ bena hund med godt lynne |
| buorrenierra r | klem |
| buorre r attr. buorre | bra, vel; grei, gjev; god; snill, vennlig; s. gode, noe som er godt el. bra; ~ iehket god aften/kveld; ~n adnet anse som bra; ~ adnet greit å ha; makkir buorijt la sån dahkam hva godt har hun gjort; viggat agev buorev dahkat bestreb alltid etter å gjøre det gode; jf. ávkke, vuogas |
| buorret váres | mot bedre vitende; jf. mielanækto |
| buorrevuohta d | godhet; jf. árvasvuohta, libbogisvuohta |
| buorrit (r'r) | blidgjøre; være god mot noen, stryke (et barn på kinnet, hodet); jf. jaskadit |
| buortto rt attr. buortos | hissig, temperamentsfull, kranglete; s. hissigpropp; jf. moarrá |
| buosják buosjág- | barsking, tøffing; jf. buossje |
| buosjemus ss s | barskest, mest djerv, tøffest; ivrigst, hissigst |
| buosjep buosjebu- attr. buosjep | barskere, mere djerv, tøffere; ivrigere, hissigere |
| buosjesvuohta d | barskhet, djervhet, tøffhet; iver, entusiasme; jf. hárdesvuohta |
| buosjet adv. | barsk; ivrig, energisk; jf. sávret, vissjalit |
| buoskas buosskas- | fis, fjert |
| buossje sj attr. buosjes | barsk, djerv, tøff; ivrig, energisk, hissig; jf. duosstel, herdulasj, jállo, jálustalle, rabjas, råsjkas, vájmmel |
| buossjodittr. | oppildne, egge, gjøre barsk(ere), herde |
| buossjot sj | bli oppildnet el. ivrig; bli barsk(ere), bli tøffere; jf. visjálmuvvat |
| buosskit | fise, fjerte (én gang) |
| buosskot sk | fise, fjerte (fl.ggr.) |
| buottsos buodtsus- attr. buottsos | bar, blottet, naken (i overført betydning) |
| buottsostit | blotte |
| buovddaoajvve jv | flintskallet el. fleinskallet person |
| buovddat vd | bli flintskallet, fleinskallet; jf. buolljot |
| buovdda vd | kolle (som er skogløs på toppen); jf. buollja, gåbbå, jiertta, noallta |
| burra (r'r) rr | steinsatt oppbevaringsplass (murt opp av stein, også under en heller med mur foran) |
| burssa rs | pung (for penger), pengebok |
| burssjot rsj | fosse, strømme; skumme (om foss); bruse, syde; jf. márajdit |
| bus | heller, derimot; ballit ~ sujsta guhti .... frykt heller ham som ....; jf. ienni |
| buskedit | bli (plutselig) sur el. i dårlig humør; jf. moaskedit, tsuskedit |
| busken adv. | sur, furten, i dårlig humør; jf. muson, tsusken |
| buskisj buskitj- | furt; furten adj.; jf. måskisj |
| bussa (s's) ss | buss |
| bussaganudahka g (s's) | bussholdeplass, busstopp |
| bussakårttå rt (s's) | busskort |
| bussastasjåvnnå vn (s's) | busstasjon |
| bussavuoddje (s's) | bussjåfør |
| bussit (s's) | busse, reise med buss |
| busskahit | furte, surmule; hiejte busskahimes slutt å furte el. det er ikke noe å furte for; jf. gujbbahit, gussjmahit,moassket, mussuhit |
| buttas buddas- | bord, (fastsydd) kant (på samekofte); jf. lissto, sádjá, viergge |
| buttjas budtjas- | skismurning; voks; jf. vuojdas |
| buttjestit | smøre ski, gni inn med fett (smurning), vokse, stryke voks på; jf. budtjit, vuojddat |
| buvdda vd | bod |
| buvrre vr | bur |
| buvta buktag- | produkt; resultat; multiplum; gárves ~ ferdig produkt; biellegárves ~ halvferdig produkt |
| buvtadibme m | produksjon, framstilling; buvtadimgållo produksjonskostnad |
| buvtadiddje | produsent |
| buvtadimgållo l | produksjonskostnad |
| buvtadimvuohke g | produksjonsmåte, framstillingsmåte |
| buvtadit | frambringe, framstille, produsere (varer, tjenester) |
| buvtadus ss s | produksjon; avkastning |
| buvvet v | strype, kvele ved strupetak; jf. hávkkadit |
| buvve v | bufe, kreatur, krøtter, buskap; jf. slidor |
| buvvut (v'v) | strypes, kveles; jf. hávkkat |
| bægádit | breke (en gang) |
| bæggalit | nevne (en gang), antyde (med ord); jf. bækkodit, gætjajdallat, nammadit |
| bæggat kk | antyde; jf. gætjájdallat |
| bæggodit tr. | nevne, aktualisere |
| bæhkásj bæhkátj- | liten bit, småbit; smållit bæhkátjin knuse i småbiter |
| bæhkot g | breke; sávtsa behku sauene breker; jf. mæhkot |
| bæhtádallat l | bli forrådt, bli bedratt, bli sveket, bli angitt, bli lurt el. narret (med ill.) |
| bæhttalit | bedra (fl.ggr. el. fl.personer) |
| bæhttaluvvat v | bli bedratt |
| bæhttogisátadv. | med bedrageri el. svik; jf. vierret |
| bæhttogis ss s | bedragersk, falsk, uredelig, utro, svikefull, forrædersk; jf. behtulasj |
| bæhttogisvuohta d | bedrag, falskhet, svik, utroskap, forræderi |
| bæjssa js* | beis |
| bæjssko sk | forderv, fordervelse; forfall |
| bæjsstalit | ødelegge (flere obj.); jf. biejsstet |
| bæjsstanit | bli ødelagt el. fordervet, ta skade (av noe); jf. billanit,bæjsstut,smållånit |
| bæjssto jst | fordervelse; forfall; noe ødelagt |
| bæjsstut | ødelegges, forderves, skades, ta skade, forfalle; bli skjemt, bli bedervet; jf. bæjsstanit,smållånit |
| bæjvádahka g | solskinn, sollys; jf. biejvvetjuovgga,skijnádahka |
| bæjválasj attr. | daglig, dagligdags; timelig; jf. bæjvvásasj |
| bæjválasjgiella l | dagligtale; jf. árggagiella |
| bæjválasjvuohta d | dagligliv, hverdagsliv |
| bæjválattjat adv. | daglig, dagligdags |
| bæjvásj bæjvátj- | sol |
| bæjvátjamos bæjvátjabmus- | den lyseste delen av dagen; bæjvátjabmusav bargajma vi arbeidet under den lyseste delen av dagen; jf. biejvvetjårgge |
| bæjvvásasj ttj | daglig; som hører til den el. den dagen; så og så mange dager gammel; som varer så og så mange dager; jf. bæjválasj |
| bækkodit | nevne, omtale (fl. el. gjentatte ggr.); jf. bæggalit, nammadit |
| bælkkális adj. | som ofte skjenner el. skjeller |
| bælkko lk | skjenn, skjennpreken, utskjelling |
| bælkkut | få skjenn, få kjeft, bli utskjelt (av noen, med ill.); bælkkujiv áhkkuj jeg fikk skjenn hos áhkko |
| bællálak | umake, som er ulik sin motsvarighet |
| bællásasj ttj | tilhenger (av noe el. noen), som er på en viss el. noens side, partisk; vájmmelis bællásattja entusiastiske tilhengere; jf. belulasj |
| bællá se bieles | |
| bælldo ld | åker; felt (avgrenset område bl.a. for dyrking); jf. áhkar, dajvva |
| bælldotsihtse ts | hortulan (EMBERIZA HORTULANA) |
| bælostahtte adv. | som kan forsvares el. unnskyldes; attr. forsvarlig; dat ij ~ det kan ikke unnskyldes; ~ dahko forsvarlig handling |
| bælostibme m | det å ta noen i forsvar, forsvar av noen |
| bælostiddje | forsvarer |
| bælostimadvokáhtta ht | forsvarsadvokat |
| bælostit | forsvare, ta i forsvar, ta parti; unnskylde (forklare el. angi årsak til noe negativt) |
| bænntsádallat l | klappe til (med noe, fl.ggr.) |
| bænntsalit | klappe til (med noe); jf. spæhkkalit |
| bærástit | holde av, bry seg om (slekta), føle samhørighet (med slekta); jf. berustit, vehtsat |
| bærddom | slagfelle (til fangst); jf. rihta, sádim |
| bærggal | djevel; jf. bahálasj, riedas, illo, vuollenierra |
| bærmmotadv. | vrang (om strikket maske); gådet guokta njuolgga ja guokta ~ strikke to rette og to vrange; jf. mådtsot |
| bærrájgæhttjat htj* | se til, påse, sørge for at, sikre, føre kontroll med, kontrollere, ha tilsyn med; jf. bærrájgåhtset, dárkestit |
| bærrájgæhttje htj | tilsyn, oppsyn, kontrollør; jf. dárkestibme, gæhttjo |
| bærrájgæhttjo htj | tilsyn, oppsyn, kontroll; jf. dárkestibme, gæhttjo |
| bærrájgåhtset ts | ivareta, følge opp; jf. bærrájgæhttjat |
| bæsoj bessug- | vidje; jf. bessudahka |
| bæssásjájgge jg (s's) | påsketid |
| bæssásjájllek -ájlleg- (s's) | påskehelg, påskedag |
| bæssásjbiejvve jv (s's) | påskedag |
| bæssásj bæssátj- (s's) | påske |
| bæssásjidet -ided- (s's) | påskemorgen |
| bæssásjloahpe b (s's) | påskeferie |
| bæssásjlåhkåmus ss s (s's) | påskelektyre |
| bæssásjmånne n | påskeegg |
| bæssásjsálmma lm (s's) | påskesalme |
| bæssásjvahkko hk | påskeuke |
| bæssjkodit | ha det morsomt på andres vegne, opptre fleipende el. ironiserende (som andre reagerer på); jf. boagostit, dielbastit |
| bæsso s | vidje |
| bæsstalit | miste (fl.ting, fl.ggr.), miste el. slippe ufrivillig (fl.ggr. el. stykker); gjøre i buksa (ufrivillig); jf. biesstet |
| bævdásj bævdátj- | et lite bord |
| bævkkot vk | skratte (om rype); jf. tsållat |
| bævráadv. | åpenlyst, i alles nærvær; jf. bihko |
| bæŋŋka ŋk* | benk |
| børssta rst | børste |
| båddistit | 1 partere, dele i flere deler (i hast, som snarest); 2 ta en liten pause |
| båddit | 1 partere, finpartere, dele i flere deler (om slakt); jf. ladástit, ruodat,ruojvvit; 2 ta pause (dele opp tiden) |
| båddne dn | bunn, botn (i hav, sjø o.l.); grunn (fast, under f.eks. myr, mark o.l.); mark under snøen |
| båddnit | botne, nå bunnen |
| båddnjot adv. | vridd, forvridd, skeivt |
| båddnjot pred. | vridd, forvridd; jf. bånjo |
| båddåmánná n | fullbåren foster; jf. åhke |
| båddåsasj ttj | midlertidig, foreløpig, provisorisk, preliminær |
| båddåsattjat adv. | midlertidig, foreløpig, provisorisk, preliminær |
| båddå tt | stund; opphold, pause, mellomtid; bit (stund); jf. bálle,guhtal |
| båden se båhte | |
| bådes innes.sg. bådåsin | oversvømmelse (i elv med bunnis) |
| bådestit | oversvømme (om bekk med bunnis vinterstid); svelle; koke over; bre seg ut (f.eks om en dyreflokk); jf. bultjedit, lassjkat |
| bådnedis attr. | bunnløs; umåtelig (om rikdom); ~ boanndá søkkrik, umåtelig rik |
| bådnet n | spinne (garn, senetråd); hullo båneduváj lájggen det ble spunnet garn av ull |
| bådnjålit | vri (fort el. en gang) |
| bådnjåsit | bli vridd, vri seg; jf. væjmmánit |
| bådnjåt nj | vri, dreie, snu og vri, fordreie, forvrenge; jf. bådnjålit |
| bådojadv. | stykkevis, én el. noen om gangen, litt om gangen; gruppevis, i småe grupper el. flokker; ~ vuobddet selge stykkevis el. én om gangen; ~ boahtet komme én om gangen el. i småe grupper; jf. bådos, vuorjjot |
| bådos attr. | en og annen, noen få; enkelte el. spredte forekomster av (enkelte el. litt her og der); isolert, løsrevet;~ láttaga spredte forekomster av molter; ~ báhko løsrevet ord; ~ jiedna slenger (stemme); jf. ájnegasj,luobos, vuorjjá |
| bådtset tts | riste av seg (snø el. vann, om dyr); banke av; jf. sjavnnet |
| bågedit | smalne, smalne inn; innsnevre, skjære til en innsnevring |
| båggåhit | ligge å sove for lenge; ligge og sove med klærne på; jf. rænndahit,sujbbot, vellahit |
| båhke g | midje (på klesplagg); smaleste delen (av en gjenstand, landtunge, myr); jf. getsastahka,ålem |
| båhkosåjådibme m | ordbøyning, bøyning av ord |
| båhtalit | komme (den ene etter den andre el. om flere), strømme til; jf. tjåhkanit |
| båhte d | hevelse, opphovning; båden opphovnet, oppsvulmet |
| båhtjet tj | presse, klemme (ut);melke; båhttje gussa melkeku |
| båhtsijdit | spire, skyte opp (om gress o.l.); gårnne båhtsijtkornet spirer; jf. vuohtjet |
| båhttsåbassta st | rørtang |
| båhttså hts | rør; sugerør; futteral; jf. sloahpo |
| båhttsånjunnje nj | rørspiss |
| båhtål | flaske; jf. sliegŋá |
| båhtålrabán | flaskeåpner |
| båhtånibme m | hevelse, det å hovne opp |
| båhtånit | hovne opp, svulne |
| båhtåsit | koke over, sprute opp (over kanten etc.) |
| båkkedit | segne el. falle sammen og sovne av (gjerne om en beruset person); jf. gåhppedit |
| båkkås boaggas- | innretning for oppbevaring av matvarer m.m. (to kjepper med hull og en tredje som stikkes inn gjennom disse); jf. suoŋer |
| båksåmærŋos -mærŋŋus- | bretten på buksa |
| båkså vs (pluralis brukt som nom.) | bukse |
| båktet vt | vekke, oppvekke; jf. båktålit, råssot, tjuottjeldahttet |
| båktålit | vekke (fl. el. fl.ggr.) |
| bållne ln | hump, større tue; jf. balssa, båvnne, tjåssne |
| bålltot lt | grave fram (hulter til bulter); laste av el. ut; jf. bállet,ruodtsit |
| bållurit | falle (når en står på ski), ramle el. rulle (i snøen); jf. jållurit |
| bållå l | barm (kvinne) |
| bållåvárddá attr. -várddás | barmfager |
| bålstår bålsstår- ~ bånstår bånsstår- | bolster, madrass (av naturmateriale) |
| båltåstit | brekke seg (kaste opp); jf. vuokset |
| bålås bållås- | skur, byge, bygevær, eling (regn-, snø-); jf. riebmo |
| bålåstit | komme med en regnbyge el. snøbyge |
| båndor bånndur- | bonde, gårdbruker |
| båndorsijdda jd | bondegård |
| bånjo attr. | vridd, skeiv; jf. båddnjot |
| bånjok bånjog- | vridning, noe som er vridd; vrien (om person); jf. roahkok |
| bånjudallat l | vri (fl.ggr.) |
| bånjådit | vri hit og dit, vri (fl.ggr.) |
| bånos bådnus- | spinning, det å spinne |
| bånstår se bålstår | |
| bårdde rd | bord, planke; guolbbe~ golvbord; jf. bárda,fiello, lásta, rabmo |
| bårddot rd | sette, stille, legge (i rekke el. høyde), stable, plassere; laste (slede o.l.) |
| bårdudallat l | sette, legge, plassere, stable (fl.ggr., fl. ting el. i ulike stillinger), forsøke å få til å passe sammen; bevege el. plassere (f.eks. munnen) i ulike stillinger |
| bårgestit | fyke (om snø, hår, støv) |
| bårggemánno n | august |
| bårggemiesse s | fullhåret reinkalv |
| bårgge rg | fullvokst (om reinens pels) |
| bårggot rg | bli fullvokst (om reinens pels); jf. návddat |
| bårggålit | fyke (om snø); strø, drysse (salt, mel etc.); jf. bårgestit |
| bårjjånit | seile sin vei; komme på rek; jf. gålgijdit |
| bårjådahka g | seilvind, bør; jf. miehtebiegga |
| bårjås bårjjås- | seil |
| bårjåstibme m | seiling, seilas |
| bårjåstit | seile |
| bårjåsvanntsa nts | seilbåt |
| bårjåsvedur | seilbrett |
| bårkudis ss s | avslitt stykke, stump |
| bårkudit | slite av, bryte (fl.ggr. el. i fl.biter) |
| bårkun | bryter (el-bryter) |
| båros bårrus- | eting, spising, mat, noe å spise; jf. bårråmus |
| bårre (r'r) pr.pt, adj. | som spiser, eter; etende |
| bårredávdda vd (r'r) | sykdom med sterk cellevekst, kreft |
| bårreguolle l (r'r) | rovfisk |
| bårrut (r'r) | bli bitt el. oppspist (av; med ill.); tjuojkkaj bårrujma vi ble oppspist av mygg; jf. bårådallat |
| bårrålasstet st | spise, ete (i all hast) |
| bårrålibme m | formørkelse (måne-, sol-) |
| bårrålit | spise, ete (fort); jf. svarggalit |
| bårråmájgge jg | spisetid, tidsrom for mat |
| bårråmberun | matpotet |
| bårråmbåddå tt | spisepause, matpause, lunsjpause |
| bårråmguolle l | matfisk |
| bårråmguoppar -guobbar- | matsopp (Mycota) |
| bårråmgålo pl. | kostutgifter, kostnad til kost |
| bårråm | kost, det en har spist; lassegålo båråma ja årroma åvdås merkostnad til kost og losji |
| bårråmmiella l | appetitt, matlyst |
| bårråmmuddo tt | tid el. tidspunkt for å spise el. ete |
| bårråmnárre r | tilstrekkelig med mat (for et måltid), porsjon; jf. gallánimnárre |
| bårråmsadje j | spiseplass |
| bårråmságge kk | spisepinne |
| bårråmusfállo l | meny; udnásj ~ dagens meny |
| bårråmus ss s | mat, matbit, noe å spise, rett; jf. biebbmo, båros |
| bårråmvædtsaga pl. | spiseredskap, bestikk |
| bårråt r | 1 spise, ete, holde måltid; 2 bite (om dyr, fisk); stikke (om knott, mygg); 3 tære, ete seg innover, fortære (om rust), 4 grave ut (om elv); 5 gnage; jf. bårrålit, bårådit, båråstit, gadtsat, gåddet, njasskot, ruhtsuhit, svalluhit, svarkestit |
| bårssjeája -ádjag- | springkilde, geysir |
| bårssjot rsj | fosse, strømme; skumme (om foss); bruse, syde; jf. hoarssot,márajdit |
| bårådahtte | spiselig; bierggo ij lim ~ kjøttet var ikke spiselig |
| bårådahttet ht | få til å spise el. ete; la spise el. ete |
| bårådallat l | bli bitt, bli spist opp; jf. bårrut |
| bårådimladnja nj | spiserom, kantine |
| bårådit | spise el. ete (i ro og mak) |
| bårågahttet ht | flette en rundflette (med 4, 6 el. 8 tråder); jf. bárggeldit, låhtåt, snjirrit |
| båråk | uten å spise el. ete, uten mat; som ikke har spist; ~ oaddát legge seg uten å ha spist; ~ ulmutja folk som ikke har spist |
| båråstit | spise el. ete litt (som snarest); jf. svargestit |
| båskådahka g | sting (i siden), hold, stikk; jf. vuojsadahka |
| båskådit | stikke (et dyr med spyd, kniv); stikke (det stikker, uten obj.); jf. tjuoggit |
| båssit (s's) | blåse (en gang), blåse ut el. på; puste ut; ~ ginntalav blåse ut stearinlyset |
| båsskålit | stikke (et dyr med spyd, kniv); stikke (det stikker, uten obj.), få et stikk el. sting; ramme, bli slått av, slå ned på noe; jf. tjuoggit |
| båsskå sk | kvanne (stengelen av Angelica archangelica); jf. fáddno |
| båssot s | blåse (med munnen el. om vinden), blåse på; puste, puste tungt; jf. bieggat,båsudit,sjoahkot, snuduhit, vuojŋŋat |
| båsstet st | hisse opp (ved baktale el. annet), påvirke noen (negativt); jf. hasodit, juonaldit |
| båssånis ss s | pust (åndedrett), utpust |
| båsudit | blåse litt, svakt; jf. båssot |
| båsun | blåseinstrument, blåsebelg; vifte |
| båsunis ss s | boble (oppblåst boble) |
| båtjestit | presse el. klemme ut (hastig el. litt), melke litt |
| båttsestit | riste av seg vann, snø etc. av pelsen (om dyr) |
| båttåsj ttj | liten pause, liten stund, kort stund; dav båttåtjav madi vuordá den korte stunden mens du venter; hávkkes båttåtja gode stunder |
| båvnne vn | tue; jf. bållne |
| båvnåk båvnåg- attr. båvnåk el. båvnågis | tuete, som er full av tuer |
| båvnåsj båvnåtj- | liten tue |
| båvteduvvat v | bli vekket |
| båvva v | sagn |
| båŋkodit | knalle, knalle en ned (skyte), slå med et knall (fl.ggr. så det smeller) |
| båŋŋkåt ŋk | knalle, knalle en ned (skyte), slå med et knall (så det smeller); jf. tsábmestit, vuohtjet |