Julevsáme-dárro báhkogirjje   av   Anders Kintel . . . . . . .  Copyright © 2012 Sámediggi Sametinget

Jus li makkirak tsuojggidusá jali ietjá oajvvadusá bágoj birra majt máhttep duoddit, sáddi e-påstav dási: lulesamisk.ordbok@samediggi.no

Bagádallam gåktu bágojt åhtsåt Vuostak vállji bokstávan man vuolen sidá åhtsåt, ja dieddela "Ctrl" ja "F", de ihtá boaksa man sisi tjálá.

Buojkulvis Jus sidá åhtsåt mij la báhko "ihtet" dárruj: Maná "I" vuolláj, dieddela boalojt Ctrl ja F > tjále åhtsåmbágov "ihtet" boaksaj. I dasti dárbaha sláddit/ jållerdit vuolus sjermav.

NB: Dette er en foreløpig versjon med inkonsistent formatering. En korrekt formatert versjon kommer senere.


Lulesamisk Norsk
báda bad
bádan adv. på flukt, vekk el. bort fra noe(n); ~ viehkat løpe vekk; ~ mannat flykte, stikke av; jf. báhtarit
bádar adv. på flukt, vekk el. bort fra noe(n); ~ mannat flykte, stikke av; jf. báhtarit
bádardahttet ht få til å flykte, hjelpe på flukt, redde unna ved å flykte, jage på flukt
bádatjit grise seg ut, skitne seg til
bádde tt band, snøre; jf. avve, bissjem, doahke, garttsa, hærvol, snuorri
báddit ta opp på lydbånd, gjøre opptak (på el. med lydbånd)
baddjen adv. oppe, oventil, ovenpå, høyt oppe; ~ låptån oppe på loftet
baddjet adv. ovenfra, oppe fra, nedover fra; gå ~ gehtja når du ser ovenfra; ~ vuolus ovenfra nedad; jf. badjelis
báddnut bli avhengig av (med ill.), være avhengig av (med ill.); ulmusj la káffaj báddnum man er blitt avhengig av kaffe
báddudit søle el. grise seg ut; jf. duolvvit
báddut bli tilsølt el. tilgriset; bli besmittet (fig.), bli uren, bli skitten; jf. báddudit, duolvvat
bádes bádás- attr. bádes uren; jf. duolvas, nuosske, skieges
bádesvuohta d urenhet, jf. bádudahka,nuoskesvuohta
bádet gjøre seg uren; skitne til; jf. báddut, duolvvat
badjálakkoj adv. på el. over hverandre; ~ moatte gærddáj lag på lag
badjánaddat tt stå opp, stige opp, komme (seg) opp (om flere el. den ene etter den andre)
badjánit stå opp, komme (seg) opp; oppstå; stige opp, fare el. dra opp; komme (om følelser, tanker); vokse opp (og bli fostret); gallen badjáni? når stod du opp?; jf. badjunit,lågŋånit,låptijdit, mårijdit, tjuodtjelit, tjuodtjánit
badjásasj ttj overordnet, overliggende
bádjat j la, tillate; bája bágut åvddånit la ordet ditt ha fremgang; jf. dibddet , sállit
badjebádne n overtann
badjelájgebarggo rg overtidsarbeid
badjelájgeruhta d overtidstillegg
badjelánnda nd høylandet, sommerbeitelandet
badjelasj prp., pp., adv. litt over, litt mer (enn), i overkant av, vel (litt over), godt og vel; litt ovenfor, litt høyere oppe, litt høyere opp (enn); ~ vihtta salá litt over fem favn; tjuohte oassevállde ja ~ vel hundre deltakere, litt over hundre deltakere; goade badjelattjan litt ovenfor huset
badjelattjan pp. litt ovenfor; litt høyere el. lengre opp, litt høyere el. lengre oppe (enn); adv. litt ovenfor, litt høyere el. lengre opp
badjelbuddit sy en overkant (kantband og/el. bord)
badjelbuttas -buddas- kantbord, (fastsydd) overkant (på samekofte); jf. lissto, sádjá, viergge
badjelgæhttjat htj* overse, se ned på, forakte, diskriminere; jf. álbedit, ebdalussjat
badjelij badjelahá- fjell-, person som er, bor eller oppholder seg til fjells; pl. fjellsamer
badjelij ill. pp. (til en plass) ovenfor; høyere opp (enn); adv. høyere opp, til et sted høyere opp; bieja dasi goade ~ sett den der ovenfor huset; viega ~ spring høyere opp el. til et sted høyere opp; jf. alebuj, bajebuj
badjelin iness. pp. ovenfor; høyere el. lengre opp, høyere el. lengre oppe (enn); adv. ovenfor, høyere el. lengre opp; goade ~ la ruddne det er en brønn ovenfor huset; jf. alebun, baddjen, bajebun
badjelis elat. pp. adv. ovenfra, (fra et sted) ovenfra el. høyere opp; gå ~ gehtja når du ser ovenfra; jf. alebus, baddjet, bajebus
badjelmærrásasj ttj overflødig, grenseløs; overdådig
badjel pp., prp., adv. over (om mål og tid), over; ~ vihtta mehtera over fem meter; mujna l barggo ~ åjvij jeg har arbeid over hals og hode; váttsij ~ dievá hun gikk over bakken; jf. baktu, rastá
badjeoalol -ållul- overkjeve
badje- over-, øvre
badjerabdda bd overkant, øvre kant
badjudis ss s høyereliggende el. høytliggende strøk el. terreng, høyland; øvre del av noe; jf. allagis,bajos
badjuj adv. til overflaten, opp, fram i lyset; gå ássje bådij ~ da saken kom opp
badjunit komme opp (til overflaten), komme opp, fram i dagen; jf. badjánit, bihkusit, gårvijdit, ilmmat
bádnedevdadis ss s tannfylling, rotfylling
bádnedåktår tannlege
badnegárges -gárggá- tanngard
bádnegella l tannkrem
bádnehárppo rp tanntråd
bádnemieskas -miesskas- tannråte
badne n noe som er unyttig el. fåfengt; jf. dåssjedibme
bádne n tann; tind (i rive, kam etc.)
bádneoadtje ttj tannkjøtt; jf. allna
bádneruohttsa hts tannrot
bádneskuorun tannbørste
bádnesváles -svállá- (l'l) tannhval (Odonticeti)
bádnesålun tannpirker
bádnetjårro r tannrygg
bádnevárkke rk tannverk, tannpine
bádnevarresvuodadievnastus ss s tannhelsetjenesten
bádnevarresvuohta d tannhelse
bádnevielguduhttem tannbleking
badoj bahtuh- stjert (på fugl)
badojbiddjá ~ badojgattsak stjertmeis (AEGITHALOS CAUDATUS)
bádtjit oppfordre, oppmane, tilskynde; jf. alodit, ávttjit, hasodit
bádudahka g urenhet, besmittelse; jf. nuosskudahka
bádur flyktning, rømling; jf. báhtariddje
bádurlådde tt trekkfugl, flyttfugl
bagádallam veiledning, rådgiving
bagádallat l frekv. veilede, rettlede, instruere, forklare nøye, gi råd; jf. åjvadit
bagádalle (l'l) veileder, rådgiver; jf. lájddijiddje, rádediddje
bagádibme m instruksjon, veiledning, rettledning, rådgivning, formaning; jf. bagádus
bagádiddje instruktør, veileder; jf. bagádalle
bagádit veilede (Undervise), instruere (forklare), rettlede; gi råd; formane; jf. vágodit, åjvadit
bagádus ss s instruks, instruksjon, oppskrift, veiledning, rettledning; råd; forskrift; formaning; jf. árvvalus,oajvvadus
bágge kk grime
bággit tvinge, fremtvinge; jf. nággit
bággodoajmma jm* tvangstiltak
bággo kk tvang, noe som er obligatorisk; jf. nággo
bágŋat ŋ vake, stikke snuten opp av vannet (om fisk som svømmer sakte i stim); jf. váratjit, vieddit
bahá attr. bahá el. bahás ond, ondskapsfull, uren; ondartet, farlig, lumsk (om sykdom); ille; dårlig (f.eks. om vær); s. onde (et onde); bahán adnet anse som ille; jf. bahágis, bahálasj, bahánierra
bahábiellje lj ond ånd som hører "det onde øret"
bahádahkke ugjerningsmann, forbryter, kriminell
bahádahko g ugjerning, forbrytelse, kriminell handling; hærverk; jf. vierredahko
bahágis ss s den onde; jf. bahálasj, bahánierra, vuollenierra
bahágurik -gurig- pøbel, ramp, skurk; jf. báhken, skælmma
bahájuonagahttem intrige; jf. rijddo
bahájuonagahttet ht skape intriger, intrigere, drive med ondskap; jf. rijddalit
bahájuonak -juonag- attr. bahájuonak ful; s. en som er ful, fuling, intrigemaker; jf. bahánierra,buortto
bahák bahág- pred. ond, ful; jf. buortto
bahálasj ttj den onde; jf. bahánierra, vuollenierra
bahámielak -mielag- attr. bahámielak ondsinnet; s. ondsinnet person; jf. bahánierra
bahámiella l ondsinn
bahámus ss s verst, farligst, ondest(e); jf. værámus
bahánierra r ond el. ondskapsfull person el. vesen; jf. bahálasj, bahájuonak, miehtsenierra, vuollenierra
baháp bahábu- ondere, verre, farligere; jf. væráp
bahát adv. ille, hardt (skadet etc.); jf. vastet
bahávuohta d ondskap; jf. bahudahka
báhkanadv. rykende varm, het; mens noe er varmt; ~ buollet ha feber
báhkas báhkkas- attr. báhkka (rykende) varm, het, kokheit; báhkka jupptsa rykende varm suppe; vuodná l ~ ovnen er het; báhkka tjáhtje hett vann; jf. duollde, liekkas, RÁDaS
báhkas báhkkas- noe som er rykende varm, noe hett el. varmt; guotte báhkkasijt ålgus du må bære ut det som er hett el. varmt; jf. liekkas
báhken pakk, pøbel, rå og uforskammet person; jf. bahágurik, skælmma
bahket g plukke, rykke (dun av fugl, aks av korn); gårnneåjvijt ~ plukke aks; jf. gahpet, tjoagget
báhkijdit bli varm el. het; dánna de báhkijdij her ble det varmt; jf. báhkkanit, liegganit
báhkkagierddis varmefast
báhkka hk hete, sterk varme (ute, inne); hæhttu báhkav gillat du må tåle heten; bæjvádahka ja ~ sol og varme; JF. báhkas, bálggo, bivval, bivvo
báhkkanit bli het(ere), bli opphetet, overopphetet (om ting, gjenstand) el. veldig varm; motåvrrå báhkkanij motoren gikk seg varm, ble varm el. opphetet; jf. báhkijdit, liegganit
báhkkasabbo pp attr. báhkkasap varmere, hetere; jf. bivvalabbo, lieggasabbo
báhkkasamos báhkkasabmus- attr. báhkkasamos varmest, hetest; jf. bivvalamos, lieggasamos
báhkkit varme opp kraftig, hete, opphete; jf. lieggit
báhkkut bake; jf. basset, gáhkkit
báhkoboanndudahka g ordrikdom, ordforråd, ordtilfang
báhkodádjadus ss s ordforståelse
báhkodahkam orddannelse, orddanning
báhkogárges -gárggá- ordrekke, ordstilling; ramse
báhkogiehtje tj et eller annet ord av en helhet el. deler av et ord; gulliv dåssju báhkogietjijt jeg hørte bare et eller annet ord el. deler av ord
báhkogirjje rj ordbok
báhko g ord, glose; dáro~ et norsk ord, det norske ordet
báhkogæhttjalibme m gloseprøve
báhkogætjos -gehtjus- ordendelse
báhkogåvvå v ordbilde
báhkohábme m ordform
báhkojuohkem orddeling
báhkojådediddje ordstyrer, ordfører; jf. ássjejådediddje, suohkanoajvve
báhkoklássa (s's) ss ordklasse
báhkolissta st ordliste
báhkomátta -máddag- ordstamme
báhkosjåpkadibme m ordsammensetning
báhkostoagos -ståhkus- ordlek, ordspill; jf. gáritjis
báhkosuorgudibme m ordavledning
báhkotjalmedibme m attr. -tjalmedis ordblind
báhkotjielgadus ss s ordforklaring; jf. báhkotjielggim
báhkotjielggim ordforklaring; oanegis ~ kort ordforklaring
báhkotjoahkke ordsamling
báhkotjuovos -tjuovvus- ordstilling
báhkotsoabme m ordspråk, ordtak; jf. báhkovájes,moallánahkko
Báhkovádjasa Ordspråksboken, Salomos ordspråk
báhkovájes -vádjas- ordtak, ordspråk; jf. báhkotsoabme
báhkovuorkká rk ordbank, orddatabank
bahojdahttet ht forulempe, injuriere, såre
bahojdibme m forulemping, injurie, fornærmelse
bahojdit forulempe, injuriere, såre; jf. báktjit, illastit, vahágahttet
báhpatjehpuris ss s prestekrage; (plante) prestekrage (Chrysanthemum leucanthemum)
báhpaviesso s prestegård, prestebolig
báhppaámmat -ámmád- presteembete, prestestilling
báhppa hp prest; jf. girkkohærrá
bahtabivádis ss s sitteunderlag (som holder en varm)
bahtabivtádis ss s rumpevarmer
bahta d 1 bak(en), bakende, rumpe, ræv; båvsån la rájgge badán buksa har hull i baken; badátjij nanna tjerastit ake på rumpa; ~rájen i høyde med baken el. rumpa; 2 enden el. innerste delen av en vik el. fjord; 3 kile (på not)
bahtadákte vt halebein
báhtaraddat tt flykte, stikke seg unna; jf. báhtarit
bahtarájgge jg endetarmsåpning, anus, rævhol
báhtaribme m flukt, rømning
báhtariddje rømling, flyktning; jf. bádur, dårvvoåhttse
báhtariddjijduostudahka g flyktningemottak
báhtariddjijlåhko g antall flyktninger
báhtariddjijviehkke hk flyktninghjelp
báhtariddjijåroj -årruh- flyktningleir, oppholdssted for flyktninger; báhtariddje årru råtjegit báhtariddjijårruhijnflyktningene lever sammentrengt i flyktningleirer
báhtarimladnja nj tilfluktsrom
báhtarit flykte, rømme; almmavuodas ~ flykte fra virkeligheten; jf. bádan, báhtaraddat, tjahkkit
bahtasålbbe lb baklomme
bahtatjoalle l endetarm
báhtjagis guttegal
báhtjajhivsik -hivsig- guttetoalett
báhtjálahka g umoden bær (ikke om moltebær); jf. gárggaláttak,gárggamuorjje
báhtjasj báhtjatj- liten gutt, smågutt, guttunge; den lille el. vesle gutten; jf. alkke, birek, bimbek, jievdde
báhtsadit 1 fyre av (et skudd); 2 få (kroppsdel) av ledd
báhtsak báhtsag- kongle
báhtsaktsihtse ts konglebit (PINICOLA ENACLEATOR)
báhtsaldahka g avtrekker; tjuvdde báhtsaldagán med fingeren på avtrekkeren
báhtset ts bli igjen, bli igjen (i, på en plass; vanligvis med ill.); bli til overs; bli, forbli; bli, sakke etter, sakke akterut; jf. bátsádallat, bátsadit, bátsedit, lijggánit
báhtso ts rest (i matematikk etc.); overskudd; jf. ruhtabáhtso
báhttja htj gutt; jf. birek, bimbek, jievdde
báhttjamánna n guttebarn
báhttjasváhttjo htj guttegjeng, gutteflokk
báhttjavehka g guttegjeng, gutteflokk, gjeng med guttunger; jf. birekvehka
báhttsat hts fyres av (om børse); klappe sammen (om felle); gå av ledd; jf. sloahkkat
báhttse etterlatte, de som blir igjen
bahtuha pl. del el. rest av poteter som ikke hadde slått rot og som ble skåret av og kokt
bahudahka g ondskap, ondsinn; gájk bahudagáv væráldin all ondskap i verden; jf. skieddim
bahunit bli ond(ere), bli ondskapsfull, bli verre (om menneske); forverres, bli verre (om f.eks sykdom)
bajádallat l frekv. løfte el. ta opp (fl.ggr. el. fl.ting); jf. låŋudallat
bajás adv. opp, oppover, oppetter, opp til; høyt el. høyere opp; ~ bessat få lov til, el. komme seg opp
bájas bádjas- skaft (støvel. sko); jf. ruojas
bajássjaddambirás -birras- oppvekstmiljø
bajássjaddamdille l oppvekstvilkår
bajássjaddam oppvekst
bajássjaddat tt vokse opp; bajássjattadijn under oppveksten
Bájdar bájddár- Beiarn i Nordand
bajebuj adv. høyere opp. lengere opp (i retning); tjåhkkida ~ sett deg høyere opp; jf. alebuj, badjelij
bajebunadv. høyere opp, lengere opp; gehtja danna ~ se der høyere opp; jf. alebun, badjelin
bajedasstet st løfte (opp) el. ta opp (litt, som snarest); heve litt, høyne litt; gjøre el. sette litt høyere
bajedit tr. 1 løfte (opp), ta opp, reise; heve, høyne, gjøre el. sette høyere, opphøye; giedav ~ heve armen; jf. aledit, låggŋit, låpptit; 2 fostre, oppfostre, oppdra
bajeldisbivtas -biktas- overtrekksplagg, ytterplagg; jf. ålgoldisbivtas
bajeldisbåvså pl. overtrekksbukse; jf. ålgoldisbåvså
bajeldis ss s øvre siden; overflaten av noe, det ytre, yte, overdel; ytter-; jf. ålgoldis
bajeldistjáhtje tj det øverste vannlaget; jf. tjáhtjegiera
bajelt pp., adv. over, ovenpå; oppifra; uvsa ~ gahtsaj tjåvda nøkkelen henger over døra
bajelttjála -tjállag- overskrift; bajelttjálan som overskrift
bajemusán adv. øverst, høyest oppe; danna håren ~ der øverst på dungen
bajemus ss s øverst, som er høyest oppe; overordnet; ~ ulmmeoverordnet målsetting
bajep bajebu- attr. bajep øvre, som er høyere oppe; jf. alep
bajes badjás- øverste laget (i noe), det som er ovenfor el. ovenpå noe; ovenpå; badjásij boahtet komme seg ovenpå; jf. bajos
bajes- overfladisk, forbigående (om sykdom el. plage); ~vihke forbigående sykdom
bájkálasj attr. lokal(e), stedlig(e); jf. lagos
bájkálasj sebrudahka lokalsamfunn
bájkálattjat adv. lokalt, stedlig
bajkatjit gjøre sitt fornødne, skite
bajkka jk avføring, skitt, ekskrement; jf. gáhker
bájkkálakkoj nær (hverandre), i nærheten av (hverandre el. noen), side om side
bájkkásasj stedlig(e), som er (bor) på stedet, som hører til stedet; ~ årro lokalbefolkning
bajkkatjivgga vg skittunge
bajkkavitta -viddag- marulk (av ordenen Lophiiformes)
bájkkeadverbiálla l stedsadverbial
bájkkeavijssa js lokalavis
bájkke jk sted, plass, bygd; trakt, område, distrikt, nærhet (av noe); (for å uttrykke omtrentlig mengde, antall el. tidspunkt) omtrent, omkring; tjáppa ~ et vakkert sted; dat bájkes fra den plassen el. det stedet; vidá bájken ved femtiden; jf. sadje
bájkkekásus stedskasus
bájkkenamma m stedsnavn
bajkket jk (+ill.) gjøre sitt fornødne, skite; jf. gáhkerdit
bájkoj omtrent, cirka; stedvis; jf. birrusij
bájna bájnnag- preg, farge; noe som gir smak, bismak el. lukt til noe; jf. bájnno
bájnedit tilsette kaffe el. te i vann ved koking
bájnnel attr. bájnnelis sterk, kraftig (om noe som gir kraftig smak, lukt el. farge til noe); jf. tsieggel
bájnnet jntr. gi smak, lukt el. farge til noe, farge av seg på (noe); påvirke, prege, influere, gjennomsyre, indoktrinere; jf. bájnnit, bájnnut, tsieggat
bájnniduvvat v bli farget, fargelegges
bájnnit farge, fargelegge; jf. bájnnet, sihttset
bájnnogåvvå v fargebilde, fargefotografi
bájnno jn farge (til å farge el. male med); kraft; bájnov målssot skifte farge; gå sállte bájnos massá nå saltet mister sin kraft;jf. bájna, ivnne, fábmo
bájnnokrihtta ht fargekritt
bájnnokrijtta jt fargekritt
bájnnotjalmedibme m attr. -tjalmedis fargeblind, fargesvaksynt
bájnnovának -vánag- fargeløs
bájnnut få smak, lukt el. farge av noe; bli farget (gjennomtrengt) av noe, ta farge av; bli påvirket (av noe), bli preget av (noe), bli gjennomsyret; jf. ávastit, gæssut, råhtåsit, suohparasstet
bájnodibme m attr. bájnodis fargeløs
bájnok se bájnuk
bájnos bájnnus- attr. bájnos fargerik; ~ aktisasjvuohta fargerik fellesskap
bájnukbájnug- farget (om folkeslag), de fargede
bajos badjus- høy beliggenhet, øverste laget (i noe), overflate; overtelne (på garn); pl. høyt beliggende områder, høyde; badjusin høyt beliggende; jf. bajes, badjudis
bajosriessjme sjm overtelne (i garn)
bájta bájttag- skinn (fra en lyskilde som også varmer); jf. bájttulahka
bájtatjit skinne, lyse litt
bájttanis ss s skinn (fra sol, ild, lampe)
bájttel attr. bájttelis bra å sette fart på flokken (om hund); klar, som lyser bra (om lampe); jf. girkes
bájtte skinnende
bájttet jt makte å få noen til å gjøre noe; få fart på, få i gang; ittjij bena bájte ælov vuojedit hunden maktet ikke å drive flokken
bájttet jt skinne; varme seg foran ild; biejvve bájttá solen skinner; jf. slierggit
bájttulahka g sted HVOR noe (sol, måne, ild, lampe etc.) lyser el. skinner; skinn; máno bájttulagán i skinnet av månen; jf. bájta, mánnodihpe
bájttut bli belyst el. blekt av solen
bájttut la seg lede (til å gjøre noe); adlyde, være villig; jf. jegadit, virddut
bajusj bajutj- noe som er øverst, det øverste; overflate; bajutjin øverst, i den øverste delen
bákkoj bággu- jerpe (bonasa bonasa)
bákkulasj ttj tvungen, obligatorisk
báktálahka g terreng med mye berg og bergknauser
báktedarra r stup, kanten på et stup el. canyon
báktedartta rt kanten ovenfor et flog, kanten av et berg; jf. báktedarra, goarvve
báktegoabme m utoverhengende berg
báktegåvvå v helleristning
báktehábres -hábrrá- steinbukk
bákteladnja nj berghylle
bákterástes -rásstá ringtrost (TURDUS TORQUATUS)
báktesárggomdajvva jv helleristningsfelt
báktesárggom helleristning
bákteskálltjo ltj kråkebolle (av klassen echinozoa); jf. rábbagoahte
bákteskurttjo rtj kløft (i berG); jf. ávttje, gievttse, skuhtjo
báktetjårro r bergrygg
bákte vt berg, klippe, flog, fjell (berggrunn), fjellvegg; jf. lásses, slædo, várre
báktjanit få vondt (ved å slå seg el. støte mot noe); juolgge báktjanij jeg fikk vondt i foten; jf. bávtjestit
báktjat vtj hamle
báktjit forårsake smerte, gjøre vondt, gjøre noen vondt; jf. bahojdit,duvkestit
baktu pp. gjennom, ved (gjennom), via; huvso ~ gjennom omsorg; Måske ~ via Musken;rievddaduvvam lága ~ endret ved lov; jf. milta
báládahka g sted der noen har gravd, utgravning
baládahtte noe som man har grunn til å være redd for, fare for
bálásj bálátj- som hører til (el. er fra) en bestemt tid, stund el. gang; åvdep bálátjis siden forrige gang; jf. ájggásasj
baldádis ss s skremsel (noe man skremmer noe(n) med); jf. baldunis, gabnnja
báldan pp., adv. ved siden av, nær, like ved; girkko ~ like ved kirka; jf. guoran
baldedahtte skremmende; jf. suorggidahtte
báldes bálldá- kveite (Hippoglossus hippoglossus); jf. riessjek, sáttok
baldos skremmende, forskrekkelig, redselsfull; muv tjalmijda lij baldos det var skremmende for mine øyne (å lese det); ~ ájgge forskrekkelig tid; jf. alvos
baldunis ss s noe man blir skremt av; skremsel; jf. baldádis, baludis, gabnnja
bálestit grave (litt, fort el. en gang); jf. goajvvistit, råkkåstit
bálges bálggá- sti, opptråkket vei; ~rájge etter el. langs stien el. veien; jf. gæjnno, gejnudahka, joavnes, jålås, rahte
bálgesbællá (l'l) (plassen) ved siden av stien; bálgesbællán ved stien
bálggat lg vandre omkring, røre seg (hit og dit), oppholde seg i høyden og på snøflekkene (om reinen når den i sommervarmen vil komme bort fra mygg og knott); tilbringe sommeren (noensteds, om reinen); jf. tjussat
bálggo lg langvarig hete, den heteste tiden om sommeren (med insektplage som gjør at reinen søker seg til kjøligere plasser i høyden); jf. báhkka
bálkádis attr. ulønnet; ~ barggo ulønnet arbeid
bálkestit tr. kaste (en gang el. en gjenstand), slenge (en gang), hive; vrake, dumpe; ~ rugev kaste rasket; jf. hilggot,håjggådit, luossat
bálkestuvvat v kastes, bli kastet, bli dumpet
bálkkábargge lønnstaker, lønnsmottaker, lønnsarbeider, arbeidstaker
bálkkábarggo rg lønnet arbeid
bálkkábiejvve jv lønningsdag
bálkkádásse s lønnsnivå
bálkkádiedádus ss s lønnsoppgave
bálkkágållo l lønnsutgift, lønnskostnad
bálkkákontåvrrå vr lønningskontor
bálkkálasádus ss s lønnstillegg
bálkkálassánibme m lønnsøkning
bálkká lk lønn, lønning, oppgjør, honorar, belønning, vinning; pris (ærespris); jahke~ årslønn
bálkkámáksem lønnsutbetaling
bálkkánammadus ss s lønnsnemnd
bálkkánjuolgadus ss s lønnsregulativ
bálkkáruhta d lønnsmidler
bálkkásjiehtadallam lønnsforhandling
bálkkásjiehtadus ss s lønnsavtale, lønnsoppgjør
bálkkátsiehkke hk lønnstrinn
bálkkidibme m avlønning
bálkkit leie (mot lønn, betaling), engasjere, lønne; jf. lájggit, mákset, virgádit
bálkkot lk kaste (fl.ggr. el. fl.ting), dumpe; jf. håjggåt, luosadit
bálkudis ss s skrot, avfall, noe som kastes bort, søppel; jf. ruhtse, ruhke
bálkun kasteredskap
balládit (l'l) frekv. bli redd el. skremt; bli grepet av frykt, redsel (om flere el. den ene etter den andre)
bállagahttalit frekv. kaste fram og tilbake, drive å kaste mot el. etter noen (fl.ggr.); jf. luosadit
bállagahttet ht intr. kaste noe på, mot el. etter noen; bállagahttiv gåhpåjn jeg kastet koppen på, etter ham;jf. luossat
ballát (l'l) bli redd, skremt; bli grepet av frykt, redsel; hekkadagi ~ bli vettskremt; jf. alvaduvvat, gabnnjat, goavgedit, irrot, suorgganit
bállát (l'l) sette i gang å grave
ballat l frykte, være redd (for noe(n) el. for å; +elat.); bednagis baláj hun/han var redd hunden; jf. goavgedit, gåvvat, hárgástallat
bálldabårruj adv. side om side, i bredd med hverandre; ~ ságastit snakke i munnen på hverandre
bálldaj pp. på siden av (til stedet), til siden av, til (nærheten av)
bálldal(a) adv. pp. prp. (tett) forbi, nær (forbi); ~ vádtset gå forbi; ~ vuohtjet bomme (med skudd); jf. vajuk
balldalahtte skremmende
bálldalakkoj adv. ved siden av hverandre, parallelt; vegg i vegg; jf. guorralakkoj, lahkalakkoj
bálldalij pp., prp., adv. like ved el. nær (i retning til), i bredd med (i retning til), bort (i)mot; jf. lahkusij, vargga
bálldalin pp., prp. adv. like ved, ved siden av, i bredd med, parallelt, tett inntil; vegg i vegg; jf. guoran
balldalit tr. skremme (fl.obj. el. fl.ggr.)
bálldáoajvve jv kveitehode
bálldatæksta vs* parallelltekst
balldet ld tr. skremme; jf. balldalit, gabnnjit, hárggodit, irrodit, suorggidahttet
balldo ld isflak; jf. gålggejiegŋa
bálle (l'l) graver
bálle l bestemt tid el. tidspunkt; anledning, høve; gang; dat lij vuostasj ~ gå lidjiv dåppe det var første gangen jeg var der; vuostasj bále gå lidjiv dåppe ... første gangen jeg var der ...; ájge bále i tide; dán bále denne gang; tjuovga bále mens det er lyst; dáj vihtanij bále i disse vitners nærvær; ietjá bálláj til en annen gang el. en senere anledning; báles bállaj árrum gang på gang blitt hindret; biednabálij under samlingsdagene; jf. båddå
bállelit grave (fort, i hast); jf. goajvvolit
bállemmásjijnna jn gravemaskin
ballem trommehammer (samisk trommehammer); jf. goabdes
bállet l grave; rájgev bállet grave et hull; jf. goajvvot, gålldet, mådtsit, råggåt, ruoddit, ruodtsit, sállat
bállit (l'l) få ro el. fred (til å gjøre noe), få være i fred for (med elat.), få gjøre noe uforstyrret, få lov til å gjøre noe (uten å bli forstyrret); ittjiv bálli låhkåt jeg fikk ikke ro til å lese; jus bálliji sjaddat om de får lov til å vokse
bállja lj balje
bállo (l'l) ll ball; jf. muohtatjajdas, tjijdas
ballo l frykt, redsel, angst, skrekk; det å være redd; gieresvuodan ij la ~ i kjærligheten finnes ikke frykt; ballon ja várrodussan til skrekk og advarsel; Sån la balon han er redd el. er i frykt; jf. baludis, goavgge, muode
bállotjasskem (l'l) cricket
bállotjiektjam fotballspill, fotballkamp
bállotjiektje fotballspiller
bállte lt skråning, stigning (lang, ikke bratt); jf. rijdda, vierdav, vuostoj
báloaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* ballong; bálåŋŋav luojttin de slapp en ballong
bálos bállus- graving, det å grave; berun~ potetinnhøstning
balssa ls opphøyning (i myr), pals; jf. bållne
baludisfilmma lm skrekkfilm
baludisgåvvidibme m skrekkskildring
baludis ss s noe skremmende, noe som man får være redd for, skrekk; jf. ballo, baldunis
balulasj ttj som frykter noe, som er i frykt el. ærefrykt
balulasjvuohta d frykt, ærefrykt
balvadit skye (over, til), danne seg skyer; jf. åmågasstet
balvagis ss s skyet, overskyet; s. lett skyet vær; muhtem mærráj ~ delvis skyet; jf. balvos, såmådahka,åmågis
balvos balvvus- skyet, overskyet; s. skyet vær; jf. balvagis, såmådahka, åmågis
balvva lv sky
ban (fremhevende partikkel) nå, så; boade ~ sisi kom nå inn
banádna n banan
bánedibme m attr. bánedis tannløs
báneduvvat v bli fri for tenner, bli tannløs
bánntsárasstet st falle pladask (snuble)
bánul rein (som en person gav et barn som hadde fått sin første tann el. rein som et barn har fått som gave, faddergave)
bará barrag- ekornreir; jf. biesse
bárda bárddag- øverste kantbord på en båtside, båtripe; jf. bårdde, rabmo, rijppi
bárddásit snurre seg (om band), tvinnes
bárddelit snurre, tvinne (i hast); surre, vikle (band, line etc. rundt noe); jf. giessalit
bárddet rd snurre, tvinne, surre (band, snøre rundt en gjenstand); jf. giessat, gærddot
barddit tr. fyre (holde varmen ved like); dålåv ~ holde varmen (ilden) ved like; intr. fyre el. brenne for oppvarming; gárranissaj ~ fyre for kråka; jf. dållit
bárebut adv. bedre, mere; ~ dal sujsta? er det nå bedre å vente av ham?; ittjiv mån ~ jæsko jeg spurte ikke noe mere (nærmere); jf. buorebut
báredit forbedre, bedre, gjøre bedre; ietjas ~ forbedre seg, gjøre seg bedre enn; jf. buoredit, tjábbit
barek bareg- blomsterklase i kvanne (når den er utsprunget)
barek fyldig, buskete (om tretopp, grein, hår, hale); ~ vuopta fyldig hår; ~ gulmmeguolga buskete øyenbryn; ~ siejbbe buskete hale
báremus ss s best, likest; sån lij ~ divnajs han var den likeste av dem alle; jf. buoremus
bárep bárebu- attr. bárep bedre, likere, mere tess; mer verdt; mer enn; máhttá gus mavga bárebuv vuorddet kan man vente noe bedre?; ráddnas ij lim ga ~ kameraten hans var heller ikke likere; ij lim ~ gå mehtara guhkkeden var ikke mer enn en meter lang; jf. buorep
bargadahttet ht ha (noen) til å arbeide, la (noen) arbeide
bargadit arbeide litt (en lengre stund), holde på å arbeide, sysselsette seg med noe; få til å arbeide, la arbeide
bargál attr. bargális arbeidsom, driftig; jf. vissjal
bárgáldahka g flette, hårflette
barggagoahtet d begynne å arbeide, jobbe
barggalit arbeide litt i hast
barggamvuohke g arbeidsmåte, arbeidsmetode
barggat rg arbeide, jobbe; gjøre (i allmenhet), utrette; virke, handle, være i virksomhet; jf. dahkat
barggát sette i gang med å arbeide, begynne å jobbe
bargge arbeider, arbeidstaker, yrkesutøver, ansatt, personale, arbeidsfolk, arbeidsstokk; jf. virgálasj
bárggedit se bárggeldit
bárggeldit flette (hår, band m.m), flette en flette med 3 tråder; jf. bårågahttet, liktit, låhtåt, snjirrit,snjissjkot,váhtsadit
barggijbelludahka g arbeiderpartiet
barggijoahttse hts verneombud
barggijsebrudahka g arbeidersamfunn
barggoájgge jg arbeidstid
barggoártta rt innsatsvilje
barggobiejvve jv arbeidsdag, virkedag
barggobiktasapl. arbeidsklær, arbeidstøy
barggobirás birras- arbeidsmiljø
barggobirásláhka g arbeidsmiljølov
barggobælldo ld arbeidsfelt
barggobærrájgæhttje arbeidstilsyn (person fra arbeidstilsynet)
barggobærrájgæhttjo htj arbeidstilsyn
barggodahkamus ss s arbeidsoppgave
barggodille l arbeidsforhold
barggoduodastus ss s attest fra arbeidslivet, arbeidsbekreftelse
barggofálaldahka g tilbud om arbeid
barggogájbbádus ss s arbeidskrav
barggogaskostibme m arbeidsformidling
barggogirjje rj arbeidsbok
barggoguojmme jm arbeidskamerat, medarbeider; jf. guojmmebargge, virggeguojmme, fáhkaguojmme
barggogæhttje arbeidstilsyn (person fra arbeidstilsynet)
barggohánsska sk arbeidshanske
barggohárjjánibme m praksis, arbeidspraksis, arbeidserfaring; guoskavasj ~ relevant praksis
barggoiellem arbeidsliv, yrkesliv
barggojahke g arbeidsår
barggojuogos -juohkus- arbeidsgruppe, arbeidslag
barggojuohko g arbeidsfordeling, arbeidsdeling
barggokontåvrrå vr arbeidskontor
barggoladnja nja arbeidsrom
barggoloahpádus ss s arbeidsløyve
barggoloahpe b arbeidstillatelse
barggomáhttelisvuohta d arbeidsmulighet
barggomáhtukvuohta d arbeidsevne
barggomákso vs arbeidsvederlag
barggomárnán arbeidsmarked
barggomiella l arbeidslyst, innsatsvilje, energi (til å arbeide)
barggonammadus ss s arbeidsutvalg, arbeidsnemnd
barggonjuolgadus ss s arbeidsinstruks
barggopládna n arbeidsplan, framdriftsplan
barggoráddna dn arbeidskamerat
barggoráfe arbeidsfred
barggorahtjamus ss s arbeidsinnsats, krafttak; jf. rahtjamus
barggoratjástibme m arbeidsinnsats, krafttak; jf. rahtjamus
barggo rg arbeid, jobb, virksomhet, oppgave, gjøremål, gjerning, avhandling; arbeidsliv; arbeidsinnsats, verk; biejve~ dagsarbeid, dagsverk; jf. dahkamus, dahko, doajmma, ratjáldahka, viddno
barggoriektá arbeidsrett
barggorijddo jd arbeidskonflikt, arbeidstvist
barggosadje j arbeidsplass, arbeidssted
barggosjiehtadus ss s arbeidsavtale
barggosuorgge rg arbeidsområde
barggotjåhkanibme m arbeidsmøte
barggoulmusj -ulmutj- en som arbeider, en som kan arbeide, arbeidsfør, arbeidsmenneske, arbeidshest (overf.), arbeidsfolk
barggovadde arbeidsgiver
barggovaddedivut -divud- arbeidsgiveravgift
barggovaddevásstádus ss s arbeidsgiveransvar
barggovuohke g arbeidsmåte, arbeidsstilling, arbeidsform, prosedyre
barggovædtságapl. arbeidsredskap
barggoækto vt arbeidsvilkår
barggoåhttse arbeidssøker, arbeidssøkende
barggoårrom arbeidsopphold
barggoåtsådallama pl. arbeidserfaring, yrkeserfaring; jf. barggohárjjánibme
barggujmáhtsadibme m attføring
barggujmáhtsadimdoajmma jm* attføringstiltak
barggujmáhtsadimruhta d attføringspenger
bargodibme m attr. bargodis arbeidsledig, arbeidsløs
bargodisnierra r arbeidsledig person (som ikke har annet å gjøre enn f.eks. kjelterstreker o.l.)
bargodisvuodaruhta d dagpenger ved arbeidsløshet, arbeidsledighetstrygd; jf. biejvveruhta
bargodisvuohta d arbeidsledighet, arbeidsløshet
bárkávuossa (s's) ss ryggsekk (av barket skinn); JF. LÁVKKA
bárkkit barke (med utkok av bark)
bárkkolåhka g utkok av bark
bárkko rk bark; jf. garra, guolmas
bárnebárnne rn sønnesønn; jf. áddjov, áhkkov
bárneniejdda jd sønnedatter; jf. áddjov, áhkkov
bárnitja sønn og far el. mor
bárnnebielle l stesønn
bárnne rn sønn
bárodit åpenbare; jf. bigodit
báros bárrus- attr. báros åpen, lett tilgjengelig (om plass), utsatt (for vind etc.); jf. bieggá,sajij,vállja
barrahij (barrahij tjuodtjot) stå så at man synes, vises godt
barrahit avtegne seg mot himmelen; stå så at man synes, vises godt; ta stor plass (vises, synes); jf. vuojnnut
bárránit bli bra el. bedre, bli likere; ássje ij bárrána vájku ... saken blir ikke bedre selv om ...; ulmusj ij bárrána man blir ikke likere; jf. buorránit
bárra r bar
bárrofábmo m bølgekraft
bárrogiera -gierrag- bølgetopp
bárrogoabrre br bølgekam
bárro r bølge, båre, brenning; jf. doajáldahka, goabrrebárro, dilmma
bárrovájdudahka g bølgedemper
bárudis ss s syn, åpenbaring; jf. bigodis
bárvadit krølle, danne krøller, lokke, falle i bølger el. krøller; vuopta bárvadin håret lokket seg omkring hodet
bárvak bárvag- attr. bárvak el. bárvagis kruset(e), bølget, lokket, krøllete (om hår); flammet; ~ vuopta krøllet hår; ~ girjos flammet mønster; jf. snarre(oajvve); jf. bavlak, råsjmak
bárvakmuorra r flammeved, masurved
bárvaksoahke g flammebjørk, masurbjørk
basádasstet st sub. vaske seg (fort, i hast)
basádimgárre r vaskefat
basádismánno n november
basádis ss s advent; goalmát ~ájllek tredje søndag i advent
basáditintr. vaske seg
basárra r basar
basestit steke litt
basijgasska sk tidsrom mellom to helger, romjul
baskedit gjøre (noe) trangere
básketbállo (l'l) ll basketball
basodit holde helg, holde hellig, feire (helg, høytid, et minne el. lign.)
basos bassus- vask, vasking, noe å vaske; miján labivtas~ vi har klær som skal vaskes
bassalasstet st vaske (i en fei, fort); være så snill å vaske
bassalit vaske (som snarest)
bassamgárre r vaskekar
bassamsoabbe pp vaskestav, moppestav
bassamvidnudahka g rengjøringsbyrå
bássa s base
bassasit vaskes; bieja biktasijt bassasittjat sett klærne til vasking
bassát (s's) begynne å vaske
bassat str. vaske, tvette, toe; guolbev ~ vaske golvet; giedajdis bassat vaske el. toe sine hender
basse (s's) vasker, rengjører, renholder
basse attr. hellig, helg-; offer-; jf. sájvva, siejdde
bassebiejvve jv helligdag
basselit steke fort
bassemguolle l steikefisk
bassemsájger -sájggár- spidd, grillspyd
bassemspielltje ltj stekespade
bassesadje j offerplass
básse s bås
basse s helg, høytid; offer; jf. ájlis, ájllek, sájvva
basset s tr. steke; guollegáhkojt ~ steke fiskekaker; bassegoahtet begynne å steke; jf. báhkkut, goarddet, goarddelit
bassjka sjk issvull, svell; jf. jiegŋa, vuodtja
basska sk trang passasje, pass; åpning; jf. gárttjadis, gievttse, råhtje, skuhtjo
basske sk attr. baskes el. baska trang (om klesplagg, åpning etc:); finmasket (om garn); dát skirtto lij ilá ~ denne skjorta var altfor trang; dakkir baska båvsåj vádtset gå med slike trange bukser; baskes sjalmme trangt nåløye; jf. giedtse, gárttje, nákkes, rákkes
basskot sk bli trang(ere), smalne (når det gjelder vidde); jf. gárttjot, gædtsot
basstasit bli fast (i klemme el. i noe), bli klemt fast; komme i knipe
bassta st tang (verktøy), skruetvinge, klemme (redskap for å ta fast el. holde fast noe); tane (fangstredskap); jf. ruovddebassta, riebijbassta
basstelabbo pp attr. basstelap kvassere
basstelamos basstelabmus- attr. basstelamos kvassest
basstel attr. basstelis kvass, skarp; basstelis nijbbe en kvass kniv
basstet st bite på (om virus, våpen o.l.), være (nok) kvass (om skjæreredskap)
bassti st skje; bastidievva et skjeblad
bassut (s's) stekes, bli stekt
bassæŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* basseng; jf. vuojadahka
bastálmahttet ht kvesse, gjøre kvass; jf. dábttjat, snjuhttjit
bastálmuvvat v bli kvass
bastasjrásse s brennesle (Urtica dioica)
bastatjijrásse s smånesle (Urtica urens)
bastisj bastitj- en liten skje, teskje
basuvnna vn basun; gå basuvnav tjuojadahttá når han lar sin basun lyde
bátsa báhtsag- kongle; trekavl på garn
bátsádallamrijkka jk utviklingsland
bátsádallat l bli etter, ikke klare å følge med; komme på etterskudd, bli hengende etter; settes tilbake
bátsadit bli igjen (den ene etter den andre)
bátsan skadeskutt, skadet; ~ vuohtjet skadeskyte
bátsedit få til å el. la bli igjen, forårsake at noen blir igjen el. etter; jf. dællodit
bátsev báhtsam- rest
bátsidis ss s levning, rest, spor (rest), ruin; avfall, skrot; tjoahkkit bátsidisájt samle restene; jf. árudis
bátsudis ss s levning, rest, spor (rest); avfall, skrot
batteriddja se batterija
batterija batteri
bávkanis ss s smell, knall, eksplosjon; sprengstoff
bávkedahttet ht få til å smelle, eksplodere; sprenge; mijnav ~ sprenge en mine; jf. vuohtjet
bávkedibme m smell, knall, eksplosjon
bávkedit smelle, knalle (plutselig), gå av med et knall el. smell, eksplodere
bávkkot vk smelle, knalle (fl.ggr.)
bávkodit smelle, knalle (med noe fl.ggr.), lage smell, sprenge
bavlak bavlag- attr. bavlak ujevn, humpete; jf. smilltjá, bárvak, råsjmak
bavlle vl ujevnhet, hump; jf. bållne
bavredit få mot, bli motig, fatte nytt mot; jf. måvtåstuvvat
bavrrit oppmuntre, gi mot og selvtillit; jf. arvusmahttet, måvtåstuhttet
bavsev baksim- mule (munnparti på større dyr, hest o.l.)
bávtjadit hamle så smått
bávtjak bávtjag- åre (akteråre), padleåre
bávtjan åre (akteråre), padleåre
bávtjas báktjas- attr. bávtjas vond, smertefull; s. smerte; jf. gåddulahka, luottudahka, návludahka
bávtjestit smerte, gjøre vondt; juolgge bávtjes det smerter i foten; jf. báktjanit, bihtsaguvvat, duvkadit, gihpodit, gåddet, luoddot, návllat, surmestit
báŋŋkagiro bankgiro
báŋŋkakonto bankkonto
báŋŋkakårttå rt bankkort
báŋŋkasiesstem banksparing
báŋŋka ŋk bank
bedjadabbo pp attr. bedjadap hvitere
bedjat bedjad- attr. bieddjis hvit; jf. vielggat
bednagatjivgga vg unge av hund, valp; jf. ådåk
begatjit krype, krabbe, kravle (omkring); jf. biehket, guokkardit, suoŋadit
behtulasj ttj bedragersk, svikefull, falsk; jf. bæhttogis
behtulasjvuohta d bedrageri, falskhet
bejbusj bejbutj- bokfink (FRINGILLA COELEBS)
bejudit hvitne, bli hvit(ere); jf. gilgudit, vielgudit
bejuduhttet ht gjøre noe hvit(ere); jf. gilguduhttet
bejuk bejug- pred. hvit (om dyr); s. hvit rein; jf. hujtuk
bekkadiddje nevner (under brøkstrek)
belaj bellah- mellomlag, mellomlegg; sån vattij lågev tuvsána bellahin gå bijlajt lånudijga han gav ti tusen i mellomlag (-legg) da de byttet bil
belajdit gi el. betale mellomlegg (ved kjøp el. bytte); jf. mákset
belak parløs; -belak som bare har den ene av to kroppsdeler; giehta~ enarmet; tjalmme~ enøyd; -sidig, -foldig; moatte~ mangesidig
belakstávval ulikestavelses
belaktálla (l'l) ll oddetall, ulike tall
beljas bælljas- øreklaff; jf. jiednabælljasa
belkatjit skjenne så smått, skjenne på hverandre, krangle (med hverandre); jf. rijddalit
belludahka g politisk parti
belludakguojmme jm partifelle
belludaknággo kk partipisk
belludaknjunjos -njunnjus- partiledelse; belludaknjunnjusa tjoahken partiledelsen samlet
belludaknjunnjusj -njunnjutj- partileder
belludakorgádna n partiorgan
belludakprográmma (m'm) mm partiprogram
belludaksebrulasj ttj partimedlem
bellukahtes -ahttá(s)- attr. bellukahtes partiløs
beludahkaj adv. delvis, halvt om halvt; ~ mujtáv jeg husker delvis
belulasj ttj inhabil (part i en sak); sárnov iehtjam belulattjan jeg erklærer meg inhabil; jf. bællásasj
belulasjvuohta d inhabilitet
bena bednag- hund; jf. hårtte, sjuovun, ådåk
benagieris -gierris- hundeslede
benahævvo v hundegalskap, rabies
benarájddo jd hundespann
benasarre r blokkebær (Vaccinum ugliginosum)
benavuoddje hundekjører
benavuodjem hundekjøring
bensijnnadivut -divud- bensinavgift
bensijnna jn bensin
bensijnnastasjåvnnå vn bensinstasjon
beraj berrah- slekt, slektning; beslektet; jf. lávve
berajgiella l slektsspråk, beslektet språk
berajlåhko g slektstavle
berajmuorra r slektstre, slektstavle
berajnamma m slektsnavn, familienavn, etternavn
berajvuohta d slektskap
berajæjvvalibme m slektstreff
beras med rette, med fordel; burde; sån ~ luluj boahtet han burde ha kommet
berjas bærjjas- skjerm som legges over en del av røykhullet på vindsiden (for at røyken bedre skal dras ut)
berrahattja pl. slektninger (innbyrdes)
berulasj ttj slektning; beslektet; jf. beraj, lahkaberulasj
berunáhkar -áhkkar- potetåker
berunbálos -bállus- potetinnhøstning
berunjáffo (f'f) f potetmel
berunlassta st potetløv, potetgull
berun potet; berunijt doahpot ta opp poteter; jf. bahtuha, tjurra
berunsárdde rd chips (pommes frites)
berunskáddnár potetskreller
berunskádne n potetskrell
berunsuohko g potetmos
beruntjieller -tjællár- potetkjeller
berustahtek uten å bry seg om, uten å ta el. vise hensyn til, uten hensyn (til), uansett, uavhengig av, upåaktet
berustallat l frekv. bry seg om, interessere seg for; være interessert, vise interesse el. oppmerksomhet; være opptatt av, vise engasjement; jf. jerudallat
berustibme m interesse, hensyn, oppmerksomhet, engasjement; dájdalasj ~ kunstnerisk interesse; ássjáj ij lim makkirak ~ saken hadde ingen interesse; jf. miella
berustiddje en som viser interesse el. engasjement for noe, en som engasjere seg; interessent; sympatisør; gájkka ~ tjállusa namás dási alle interesserte må skrive navnet sitt her; jf. vetsadiddje
berustit bry seg om noe(n), estimere, påakte; ta hensyn til el. vise hensyn; interessere (vekke interesse el. oppmerksomhet); være interessert, vise interesse el. oppmerksomhet, være opptatt av noe, vise engasjement; mån iv dijás berusta jeg bryr meg ikke om dere; ij sån dat ássjes berusta han er ikke så opptatt av den saken; berustibá gus fágas er de (to) interessert i faget; jf. berustallat, bærástit, lágedit, oaddut, vieledit
besadit slippe fri, løs (om flere el. den ene etter den andre)
besalvis ss s billett
beskudis ss s klippet bit el. stykke av noe, bit el. stykke som blir til overs når man har klippet noe, avklipp; klipp, utklipp
beskustahka g klippet bit el. stykke av noe, bit el. stykke som blir til overs når man har klippet noe; klipp, utklipp
bessambáhko g passord
bessambuorgulvis ss s adgangsforbud
bessamgæhttjalibme m opptaksprøve
bessamkårttå rt adgangskort
bessat s slippe (fri, løs, ut, unna, inn, til, fram), få fritak; komme i vei el. bort; bli fri, bli kvitt noe(n), unngå, unnslippe, få fri; få el. ha anledning til å, få lov til å, få el. ha adgang, kunne (gjøre noe, dra etc.); besav maŋen får jeg være med; bessiv vuolgget fikk anledning å dra, kom meg i vei; gerga vaj bessap vuolgget bli ferdig så vi kan dra
bessudahka g vidje, bjørkevidje; jf. bæsoj
betoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* betong
bevkadit skratte (om rype)
bibliotehkka hk bibliotek
bibliotekárra r bibliotekar
biddnomoarsse rs jente som to gutter er rivaler om
biddnulakkoj adv. som rivaler til hverandre; ~ friddjubadan næjttsuj de to er rivaler til den jenta
biddnustalle adj. rivaliserende, konkurrende; s. rival, konkurrent
biddojuolgge lg lang strømpe; Pippi biddojuolgge pippi langstrømpe
biddo tt lang strømpe
bidnustallat l rivalisere
bidumsámegiella se bihtámsámegiella
biebbmat bm mate, gi mat, mette, bespise, fø (opp, fram); fore, oppdrette, drette opp; ale, fostre (opp), forsørge, underholde; biebbmuda gáhttov! du må gi mat til katta!; jf. biebmadit, huksat
biebbmoáhttje htj fosterfar
biebbmobárnne rn fostersønn
biebbmobátsidis ss s matrest, matavfall
biebbmobiergas -bierggas- nok mat til å berge seg med; matforråd; matforsyning
biebbmobievdde vd matbord
biebbmo bm mat, føde, kost, næring; kosthold, ernæring; matvare; måltid, lunsj; bespisning; ulmutjijda biebbmontil mennekeføde; jf. båros, bårråmus
biebbmobærrájgæhttjo htj mattilsynet
biebbmodáhpe b matskikk, mattradisjon, matvane
biebbmodædda tt* dessert
biebbmofádi matfat
biebbmofállo l mattilbud
biebbmogirjje rj kokebok
biebbmoguovdásj -guovdátj- matsenter
biebbmogålopl. matutgifter, matkostnad, utgifter til mat
biebbmoieddne dn matmor, fostermor, pleiemor
biebbmojudos -juhtus- husdyr; jf. hullun, sjævsják, slidor
biebbmoladnja nj matsal
biebbmolasádus ss s kosttilskudd
biebbmolasádus ss s matauke
biebbmolågos -låhkus- bordbønn, lesning for maten; biebbmolåhkusav låhkat lese for maten, lese bordbønn
biebbmománná n fosterbarn
biebbmomávsálvis ss s kostgodtgjørelse
biebbmoniejdda jd fosterdatter
biebbmooajvvadus ss s matoppskrift; jf. biebbmofállo, oasestimtjálálvis
biebbmooases -oassás- matvarebutikk, matvareforretning
biebbmopáhper -páhppár- matpapir
biebbmoruhta d kostgodtgjørelse, diett, matpenger
biebbmosijdda jd fosterhjem
biebbmosjokoláda kokesjokolade
biebbmoskáhppa hp matskap
biebbmosmålle l matsmule
biebbmotjieller -tjællár- matkjeller
biebbmotsiehka g matlukt
biebbmovádne n matmangel
biebbmovierdde rd nok (penger) så du har til mat
biebbmovuorkká rk matlager, matdepot
biebbmoæjgáda fosterforeldre
biebmadallat l mates, få mat, få føde
biebmadibme m mating, foring, oppdrett, oppal
biebmadiddje person som gir mat el. som driver oppdrett, oppdretter
biebmadimásadus ss s oppdrettsanlegg
biebmadimæládus ss s oppdrettsnæring
biebmadit mate, gi mat, fø, forsørge; fore, drette opp, oppdrette, ale (fl., fl.ggr. el. over tid); jf. biebbmat
biebmadumguolle l oppdrettsfisk
biebmoduvvat v bli fri for mat
biebmok biebmog- fosterbarn
biebmos biebbmus- næringsmiddel
biedaldahttet ht få noen til bli tullet(e) el. oppkavet
biedáldahttet se biedaldahttet
biedalit bli tullet(e), plutselig bli gal; jf. dadjalit, dájssalit, skadjalit, vuodalit
biedat tulle, oppføre seg som en galning; jf. dájssat, dadjat, dádjot, darruhit, skadjat, vuodat
bieddaris ss s den øverste halsvirvelen
bieddjisvuosstá st hvitost, gulost
bieddnár samlingsdeltaker (deltaker på et kristelig møte)
bieddnit holde samling (andakt), gå på samling (kristelig møte)
biedjadit slå seg ned, bosette seg (ofte i negativ kontekst); jf. addjut, bisijdit, årrut
biedjalit legge el. sette ifra seg i hast el. midlertidig, forlegge
biedjat j legge, sette, stille, sette ifra seg, plassere (med ill. el. nali); pålegge, gi pålegg om, sette til å, insette; sadjásis ~ sette på sin plass; ~ tjálátjit sette til å skrive; jf. biedjalit
biedjo j hi (ikke bjørnehi); jf. guorásj
biednadåhpe b forsamlingshus (for kristelig møtevirksomhet), menighetshus
biednagoahte d forsamlingshus (for kristelig møtevirksomhet), menighetshus
biedna n samling (kristelig møte); jf. rågos, tjåhkalvis
biednaskåvllå vl forsamlingsskole (på fritid, opprettet av en menighet), hverdagsskole (menighetsskole)
biednigahtá uten penger, blakk
biednigahttet ht gi penger, bevilge penger; jf. ruhtadit
biednikábjje se ruhtaábjje
biednik biednig- mynt, penge; jf. ruhta
biednikburssa rs pengebok
biednikgieres -gærrás- pengekjær
biednikgållo l pengeutlegg, utgift
biednikiehttse pengekjær
biedniklånudiddje pengeveksler
biednikniehkke hk rik, formuende, pengesterk, kapitalist; jf. boanndá
biednikvádne n pengemangel, mangel på penger
biednikvuossa (s's) ss pengesekk
biedok biedog- attr. biedogis forrykt; s. forrykt person
bieggá attr. bieggás vindpint, utsatt for vind, hvor det alltid blåser; jf. báros
bieggafábmoásadus ss s vindkraftverk
bieggafábmo m vindkraft
bieggahábak -hábag- tårnfalk (falco tinnunculus)
bieggajeguk -jegug- vindtett
biegga kk vind, blåst; jf. aládahka,bieggaråssa,bieggaskuolle, bieggatjuolmmo, bieggavirro, gájmarbiegga, guostabiegga, gutjel, jiella, loadtje, luládahka, miehtebiegga, nuortto, oarjádahka, -tjuolmmo, -virro, rábttja, roavádahka, ruodjo, ruvoj, råda, råssa, sudikbiegga, slájmesbiegga, svidá, tjavve, tjuolobiegga, vatjoj
bieggamillo (l'l) vindmølle
bieggamårddo rd vindfall; jf. tjuolatmårddo
bieggaoajvve jv vims, impulsiv person; jf. skullooajvve
bieggaruodjo j vindpust, vinddrag, svak vind; jf. råda, suojgge
bieggaråda se råda
bieggaråssa s vindkast, kastevind, vindrosse; jf. bieggavirro
bieggaskuolle l virvelvind; jf. jårggeråssa
bieggatjuolmmo lm kuling
bieggat kk blåse (om vind); jf. båssot, vahtjot
bieggavirro r storm, stormkast
biegget kk* berettes, ryktes, høres, sies
bieggudahttet ht lufte ut, ventilere
bieggudibme m utlufting, ventilasjon
bieggudit lufte ut, ventilere
bieggut bli utsatt for vind; bli utluftet (om klær, mat etc.); bli værfast
bieggŋut få luft el. luftsmerter i magen; jf. bieŋas
biehket g* krype, krabbe, kravle; jf. begatjit, guokkardit, suogŋat
biehkke hk stykke, bit
biehtas biehttas- fraråing, tilsnakkelse; sij e biehttasijt gulldala de hører ikke etter (bryr seg ikke om) når en snakker til dem; jf. vágodus, várrodus
biehtedihke usvikelig; ~ njálmijn med en usvikelig munn
biehteduvvat v bli forrådt, bli bedratt, bedras, bli sveket, bli angitt; jf. nárriduvvat
biehtodit frarå, tilsnakke, snakke en til rette, tale en til fornuft, be om å slutte med å (om fl. som gjør det el. fl.ggr.); jf. biehttot
biehtsebáhtsak -báhtsag- furukongle
biehtsebáhtsaktsihtse ts furukorsnebb (LOXIA PYTYOPSITTACUS)
biehtsegoahttse furubar
biehtsek biehtseg- fiskespord, halespord
biehtsemánno n juni
biehtsemátta -máddag- furustamme, furulegg
biehtse ts furu (pinus sylvestris); jf. hájkka, soarvve
biehtsevuobme m furuskog
biehtsevuovdde vd furuskog
biehtte bedrager, forræder
biehttem bedrageri, svik, forræderi
biehttet ht* forråde; bedra, svike, være utro; angi; føre bak lyset, lure, narre; jf. bæhttalit, nárrit
biehttot ht frarå, rå fra, snakke el. tale en til rette, tilsnakke, tale en til fornuft, be om å slutte med å; biehttuv vuolggemis jeg frarådde ham fra å drå; jf. biehtodit, dudot, várrodit
biejadahttet ht få til å sette, legge, stille, plassere
biejadallat l settes, legges, stilles, plasseres; bli pålagt (å gjøre noe), bli satt til å (gjøre noe)
biejadis ss s forordning (lovbestemmelse), pålegg; jf. njuolgadus
biejadit få til å sette, stille, legge (også å utføre handlingen fl.ggr.)
biejadus ss s forordning (lovbestemmelse), pålegg; noe som settes på et menneske gjennom trolldom; jf. biejadis
biejaduvvat v settes, legges, stilles, plasseres; bli gitt (legges, settes); bli lagt, bli satt til å, pålegges; bli innsatt
biejssit beise; goadev ~ beise huset
biejsstet jst* ødelegge, forderve, skade, skjemme; jf. biledit,bæjsstalit, smållit, tsuovggit, vahágahttet
biejsteduvvat v bli ødelagt
biejvebarggo rg dagsverk; jf. biejvvebarggo
biejvebielle l solside; biejvebielen på solsiden; jf. irkusjbielle
biejvelábttje btj solstråle
biejveliekkas -lieggas- solvarme; ávkkit biejvelieggasav utnytte solvarmen
biejvemårijdibme m soloppgang
biejves bæjvvás- dagstur
biejveváttsos vádtsus- dagsmarsj, strekning som kan tilbakelegges på én dag
biejvvebálkká lk daglønn, lønn for dagen
biejvvebarggo rg dagarbeid; jf. barggo, biejvebarggo, idjabarggo
biejvvebårrålibme m solformørkelse
biejvvegátjuk -gátjug- døgnflue (av ordenen Ephemeroptera)
biejvvegirjje rj dagbok; logg
biejvveguovddela midt på dagen; jf. biejvvetjårgge
biejvveieddne dn dagmamma
biejvve jv 1 sol, solskinn; gæhttjat bæjvváj stirre på sola; vellahit biejve åvdån ligge rett ut i sola; 2 dag, dato; biejve birán i løpet av dagen; biejvvet åvddål dagen før, åvdep biejve i forgårs; biejves bæjvváj fra dag til dag; barggat idjak-biejvvek arbeide natt og dag el. natt som dag; jf. bæjvásj
biejvvelådde tt sommerfugl (insekt av ordenen Lepidoptera)
biejvvelaadv. pp. langs solsiden, langs sørsiden (av et fjell. etc.)
biejvveruhta d dagpenger; jf. bargodisvuodaruhta
biejvvesliergge rg solglimt, solstråle
biejvveslierggim solglimt, solstråle
biejvvesuodje j solskjerm
biejvvetjuovgga vg dagslys, sollys; biejvvetjuovggan i dagslyset; jf. bæjvádahka
biejvvetjårgge rg midterste delen av dagen, perioden el. tiden midt på dagen; jf. bæjvátjamos
biejvvetåhka g dagtog
biejvvevuojdas -vuojddas- dagkrem
biejvveåroj -årruh- daghjem, dagsenter
biejvveårudahka g dagsenter, daghjem
biejvvit datere
biekkastit blåse opp (vind), begynne å blåse; friskne til, øke i styrke (om vind); jf. tjavvasit
biekkos bieggus- attr. biekkos s. forblåst sted; adj. forblåst
biektel attr. biektelis næringsrik, kraftig, mettende (kraftig mat); jf. dåhkås,lassjes
bieledibme m attr. bieledis nøytral
bielek bieleg- som er på den el. den siden; vuona bielega de på norsk side
bielggeladdat tt skjenne på (litt nå og da el. gjentatte ggr.)
bielgge lg tommel (også på vott, hanske)
bielggetjuvdde vd tommelfinger
bielggevájmos -vájmmus- tjukkjøttet på tommelfingeren
biel- halv-; ~goalmát jagák to og en halvåring el. to og en halvårsgammel
bielisj bielitj- par
bielisjstávval likestavelses
bielisjtálla (l'l) ll partall
bieljedibme m attr. bieljedis døv, tunghørt; bieljedis tjalmedibme døvblind; bieljedis gieladibme døvstum
bieljeduvvat v bli tunghørt, bli døv, miste hørselen, få nedsatt hørsel
bielkká lk bjelke
bielkket lk* skjenne, skjenne og smelle, kjefte, skjelle (ut noen, med ill.); jf. belkatjit, njálmostit
biellebáldon halvt om halvt, halvveis, halvgjort
biellebálduk -báldug- attr. -bálduk middelmådig, middels, måtelig, tvilsom
biellebáldukgielak -gielag- attr. -gielak halvspråklig
biellebállduj halvveis, halvt om halvt; (til tilstanden) halvdød
biellegiehta d den ene hånden el. armen; biellegiedajn låggŋijiv jeg løftet den med en arm; jf. giehtabielle
biellejahkásasj ttj halvårig; ~ åhpadus en halvårig utdanning
bielle l side (også side i bok), parti; del, halvdel, part, make; (i sms.) halv, halv-, den ene av to; bådij jågå bieles han kom fra den siden som er imot elva; mån tjuottjov suv bielen jeg står på hans el. hennes side; boade dán bælláj kom på den her siden; ietjam bieles jeg for min del; Sámedikke bieles sávav ... på vegne av Sametinget ønsker jeg ...; sån la muv bielen han er på mitt parti; duot nubbe ~ den ene parten; jahke~ halvår; ~vokálla halvvokal; fáhttsa~ den ene votten; jf. bielek, lahkke, oasse, sijddo
biellemudduj adv. sånn passe(lig), midt imellom; ~ dudálasj mellomfornøyd
bielleoasse s halvdel, halvpart
bielletijmma jm halvtime; bielletijman dåhku váttsá du går dit på en halvtime
biellevokálla l halvvokal
bielljebivtádis ss s ørevarmer
bielljegásse (s's) ss ørevoks
bielljegiehtje tj øreflipp
bielljegoabrre br øregrop
bielljegætjásj -gætjátj- øreflipp
bielljehærvva rv* ørepynt
bielljelibjja bj øredobb, øresmykke
biellje lj øre; bieljijs la? er du tunghørt?
bielljeloavggo vg hornugle (ASIO OTUS)
bielljemærkka rk* øremerke
bielljenávludahka g øreverk, øresting
bielljerájgge jg øregang
bielljerástes -rásstá- sidensvans (BOBBYCILLA GARRULUS)
bielljetsuodtsa tts trommehinne
bielljevihtan ørevitne
bielljis en som har god hørsel; jf. gullis
biellne ln knopp (bladknopp, spesielt på kvanne, angelica-urten); jf. nubák, urbbe
biello (l'l) ll bjelle; jf. divgga
biellodaŋás -dagŋas- linnea (linnea borealis)
biellosávttsa vts (l'l) bjellesau
bielloskádnja nj (l'l) bjelleklang
bielloskilájdibme m (l'l) bjelleklang
biellotsihtse ts (l'l) blåstrupe (LUSCINIA SVECICA)
bielmmadit oppholde el. være for seg selv (om to personer), med antydning om seksuell samkvem; stå i forhold til (ha seksuell forbindelse); jf. billdet, tsáhppet
bielnup en og en halv, et og et halvt, halvannen; ~vahkko halvannen uke, en og en halv uke
bielnupjagák -jagág- et og et halv år gammel, halvannen åring
bielnupjahke g et og et halvt år, halvannet år; ~jagev dåppe i halvannet år
bielnupkråvnnå vn en og en halv krone, halvannen krone
bielnupkvahkko hk en og en halv uke, halvannen uke
biera bierrag- tynt snødekke, frosset mark med lite snø (dvs. dårlig føre pga. snømangel); jf. bievlla,goarrálahka, radda, tjuohke
bieradálvve lv vinter med (altfor) lite snø (dvs. altfor tynt snødekke for ferdsel og transport på snø); jf. muohtadálvve
bierbbe rb skulderblad; jf. bierŋesdákte
biergas bierggas- noe å berge seg med; utrustning, forråd, forsyning, depot; jf. dárbbaga,duksimus, ibnno
bierggá rg stim av fisk, fiskestim, flak; silldá~ sildestim; silldá bierggán vuodjá silda går i stim; jf. soado
bierggit klare seg, greie seg; berge seg; dálvev ~ klare el. greie seg over vinteren; bierggiba såj buoragit de (to) greier seg godt; jf. nahkat, rijbbat, viedjet
bierggobiehkke hk kjøttstykke
bierggobårre (r'r) kjøttetende
bierggodájgge jg kjøttdeig
bierggodákte vt kjøttbein
bierggogáhkko hk kjøttkake
bierggogiernas -giernnas- (f'f) kjøttkvern
bierggojupptsa pts kjøttsuppe
bierggomáles -mállás- kjøttmiddag, kjøttkok
bierggo rg kjøtt; jf. oadtje, vájmos
bierggorujtta jt kjøttgryte
bierik bierig- attr. bierigis adj. vanvittig, idiotisk, meningsløs, tullete; s. idiot, galning, tulling; jf. ajik,ajbik, iebejærgga, mieladibme, skadje
bieriksiehke g halvgal fyr, tullet el. sprø type; jf. ajik, skadje
bierikvuohta d galskap, idioti, vannvidd; jf. mieladisvuohta
bierjjedahka g fredag
biernanáhkke hk bjørneskinn
biernastallat l leke bjørn
biernatjivgga vg bjørnunge
biernnabivddo vd bjørnejakt
biernnamuorjje rj bjørnebær (av slekten Rubus)
biernna rn bjørn (Ursus arctos); jf. iestev, ænák
biernnaskuorggá rg bjørnejeger
bierre r slektning, frende; jf. beraj
bierrit (r'r) burde, være forpliktet til å; ulmusj bierri... man bør...; jf. hæhttut, vierttit
biervvek biervveg- terskel, stokk (hver og en av de stokker (to el. fire) på teltets golv, som skiller ildstedet fra matavdelingen og liggeplasser fra hverandre)
bierŋes bærŋŋá- fotsted, fotrede på skien; jf. roavve, tjibma
bierŋesdákte vt skulderblad; jf. bierbbe
biesjkedit mom. av bæssjkodit
bieskestit klippe (av el. ut)
biesse (s's) ss never; jf. goabrrebiesse, nuobrre
biessegáma -gábmag- (s's) mørkredd person, reddhare (eg. kommag av never); jf. hárgesbuojda
biesse s reir, bol; jf. bará
biessit (s's) samle never, dekke med never
biesskedahttet ht klippe (la seg klippe, få til å klippe); vuoptajt ~ få håret klipt; le gus årrum biesskedahttemin? har du vært og klipt deg?
biesskediddje frisør
biesskedit klippe; jf. biesskedahttet
biesstet st* miste (når man ikke kan holde igjen el. fast noe), slippe (ufrivillig); ikke kunne forhindre; ~ stuorra guolev miste en stor fisk; jf. bæsstalit, gahtjadit, láhppet, masset, njahppit
biesta biesstag- busk
biestabuodo hekk
biestagærdda rd* hekk
biestarástes -rásstá- buskskvett (SAXICOLA RUBETRA)
biestavitsur tornsanger (SYLVIA COMMUNIS)
bievddebassta st skruetvinge
bievddediello l bordplate
bievddegirjje rj protokoll; ~lasádus ss s protokolltilførsel; jf. tjåhkanimgirjje
bievddetennis bordtennis
bievdde vd bord, pult; bævddáj biedjat sette el. plassere på bordet
bievladahka g flekkevis barmark
bievllaliehppa hp hulrom el. mellomrom mellom snøen og marka; jf. liehppa
bievllat vl bli barmark, bli bar (snøfri); jf. bievllut,sagŋat, sellat, skoaddálit
bievlla vl barmark, barmarksflekker; jf. biera, liehppa, roahtte, sielen, skierádahka, spåddnå
bievllavuodjem barmarkskjøring
bievllut bli stoppet el. hindret av barmark (under flytting på våren, under transport el. ferdsel på snø); jf. bievllat
bievlok bievlog- sted som fort blir bart
bievrek bievreg- attr. bievregis røslig, staselig, stilig; slank; jf. gárggo, goarvve, njuorro, várddá
bievvil bøddel
bieŋas biegŋas- luft (i magen), luftsmerte; mujna le tjoajvve bieŋas jeg har luft i magen; jf. bieggŋut
biffa (f'f) ff biff
biggit bygge; jf. tsieggit
bigodibme m åpenbaring (meddelelse); jf. bigodus
bigodit åpenbare, gjøre noe kjent; jf. almodit
bigodus ss s åpenbaring; jf. bárudis
bigoduvvat v åpenbares, bli åpenbart, bli kjent; jf. almmusit
bigok bigog- attr. bigogis oppriktig, åpen
bigos bihkus- attr. bigos åpenbar, kjent, offentlig; tilgjengelig; bihkusij buktet offentliggjøre; bihkusij boahtet bli åpenbar, kjent
bigudis se bigodus
bihko adv. åpenlyst, åpent; liehket ~ ligge åpent, være åpenlyst; jf. bævrá
bihko attr. åpen, åpenbar, offentlig; jf. almulasj
bihkovuohta d åpenhet
bihkusit adv. åpent, offentlig, åpenbart
bihkusit bli åpenbart el. kjent, åpenbare seg, vise seg; avsløre seg, bli avslørt; jf. almmusit, badjunit, gulojduvvat, ilmmat
bihkusuvvat v bli åpenbart el. kjent, åpenbares
bihtámsámegiella l pitesamisk språk
bihtjarásse s malurt
bihtjot tj pipe; jf. snjirrat
bihtsaguvvat v bli valen (følelsesløs av kulde) så det stikker; få neglebitt; tjuvde bihtsaguvvin fingrene ble valen el. valnet; jf. duvkadit, sjuvtjaguvvat
bihttá ht tofte (i båt); jf. duoppto
bijladisattr. bilfri, uten bil
bijlatjåvda -tjoavddag- bilnøkkel
bijllabærrájgæhttjo htj biltilsynet
bijlladivut -divud- bilavgift
bijllagárges -gárggá- bilkolonne, bilkø
bijllagetsam -gehtsam- sikkerhetsbelte i bil, bilbelte
bijlla jl bil
bijllalássá (s's) billass
bijllamávsálvis ss s bilgodtgjørelse
bijllamotåvrrå vr bilmotor
bijllamærkka rk* bilmerke
bijllanummar bilnummer
bijllaoasste bilkjøper
bijllarahte bilvei
bijllavuobdde bilselger
bijllavuoddje bilfører
bijnástuvvat v pines
bijnedit pine, tyne, mishandle, toturere; jf. dieredit,luojodit
bijnno jn pine
bijppa jp pipe, tobakkspipe, snadde
bijtástit herse med, trakassere; jf. nálsodit, stálpodit
biksat vs slå ned på et bytte (om fugl); jf. tjuolastit
biksa vs 1 brystbeinet på fugl; 2 den bøyde kjølen i fremre delen av en båt; jf. gielas
biktalit varme seg el. noen (fl.ggr.); jf. biktet
biktasahtá pred. uten klær
biktet vt tr. varme (opp), gi varme; giedajt ~ vuona åvdån varme opp hendene foran ovnen; jf. báhkkit, biktalit, bivvat, lieggit
biktjot adv. i bakoverbøyd stilling (med brystet el. magen ut); bøyd på midten (i bueform, om ski), buet, bueformet
biktjot vtj bøye bakover, bøye en ski på midten (slik at det blir en større bue)
bikto vt varme, varmekilde; jf. báhkka, bivvo, liekkas
biledibme m ødeleggelse, skade, skjending, voldtekt
biledit ødelegge, skade, skjende; voldta; jf. biejsstet, råhtsatjit
bilggá lg to sammenbundne knipper el fletter av suojnne (dvs. dobbelknippe av sennegress); jf. gårnnebilggá
bilggit knippe, binde, flette sammen sennegress til en bilggá
bilkálasj ttj attr. bilkális hånlig, bespottelig, sarkastisk; jf. nirvvá
bilkkádus ss s hån, hånsord, spott, bespottelse; jf. álbádus
bilkkedibme m hån, bespottelse; jf. álbedibme, bilkkádus
bilkkediddje spottende, hånfull; bespotter
bilkkedit håne, spotte, bespotte, gjøre narr av noe(n); jf. álbedit, dielbestit
bilkke lk hån, spott
billanit ødelegges, skades, skjendes; jf. bæjsstanit
billdet ld holde seg borte (ikke vise seg); jf. tsáhppet
billdet ld holde seg borte el. for seg selv (om noen som er redd for noe); jf. tsáhppet
bilssa ls korthåret (om pels)
bilssamuodda tt korthåret pels
bilssat ls bli korthåret, røyte (om pels)
bilæhtta ht* billett
bimbek bimbeg- urolig el. vilter smågutt; jf. alkke, jambak
bimbudit støye, være urolig (om smågutter)
binná (n'n) nn attr. binná (n'n) lite, litt, liten mengde, lille; dårlig (om betaling); lite med, som det er smått av; liten bit el. stykke; dánna l ilá binná her er det altfor lite; binnáv ájgen litt om gangen; dán jage lij binná muorjijs i år var det smått med bær
binnalussjat sj anse for å være for lite; jf. unnalussjat, uhtsahit
binnásj binnátj- meget lite; liten bit, lite grann, litt, lille; lite med (om mengde), en skvett; en anelse
binnát adv. lite
binnebut adv. mindre, i mindre grad; dårligere (om betaling)
binnedasstet st minske litt, redusere litt (om antall, mengde); jf. unnedasstet
binnedibme m minskning, reduksjon
binnedit tr. minske, redusere (antall, mengde); nedtrappe; gålojt ~ redusere kostnadene; jf. unnedit
binnemusát adv. minst, i det minste (om antall, mengde), minimum; jf. unnemusát
binnemusgæsos -gessus- minstefradrag
binnemus ss s minst (om antall, mengde); jf. unnemus
binnep binnebu- attr. binnep mindre (i antall, mengde); dårligere (om betaling); jf. unnep
binneplåhko g mindretall; stuorradikke ~ stortingets mindretall; jf. unneplåhko
binnot (n'n) nn minke, bli mindre, bli færre, avta el. synke (om antall, mengde), skrumpe; jf. håhpot, nåhkåt, unnot, vádnunit
bioboalldemus ss s biobrensel
biografalasj ttj biografisk
biografija biografi
biologa biolog
biologalasj ttj biologisk
biologalattjatadv. biologisk
biologija biologi
biráldahka g rundkjøring; ring (for bokse- el. brytekamp); jf. biráldis
biráldis adv. rundt, rundt omkring, om, i krets rundt, i ring; viegaj goadev ~ hun sprang en runde rundt huset; viehkat ~ springe rundt omkring; vuodjet bájkev ~ kjøre rundt omkring på stedet (området); gehtjastit ~ seg seg om el. omkring; jf. birra
biráldissa s runde (sportsuttrykk), runde (rundt noe), rundgang; omkrets; gålmmå biráldisá vil 5000 mehtaris tre runder igjen av 5000 meteren; jf. vuorro
birám hylse; ramme
birán pp., adv. på, under, i løpet av (om tid); (året) rundt; rundt, omkring (bundet, festet om midjen); biejve ~ i løpet av en dag; jf. nalluj
birásájtto jt miljøtrussel
birásbargge miljøabeider
birásbelludahka g miljøparti
birás birras- 1 miljø; 2 ramme, innfatning; jf. biros
birásdoajmma jm* miljøtiltak, miljøaktivitet
birásfáhka g miljøfag
birásgáhttim miljøvern
birásguovllo vl omland, omliggende distrikt el. område
birásgåvvidibme m (v'v) miljøbeskrivelse, miljøskildring
birássuodjalibme m miljøvern
birássælgga lg* miljøgift
birástahka g avgrensning, ramme (ikke konkret)
birástahttet ht omslutte, omkranse, omgi, omringe, kringsette, beleire
birástiddje omfavnende, omsluttende, som spenner over noe
birástit omringe, ringe inn, omslutte; fare rundt (noe, f.eks. ved bevoktning); omfatte, spenne om el. over; sette en ramme (for noe); jf. jålådit, måskostit
birásvahágahtte miljøskadelig, miljøfarlig; ~ bálkudis miljøfarlig avfall
birásvahágahttem miljøskade
birek bireg- gutt (under el. i småskolealderen), smågutt, guttunge; jf. báhtjasj,jambak, jievdde
birekvehka gjeng med smågutter el. guttunger
birem krås (mage hos fugl)
birev birem- krås (mage hos fugl)
birjadit rangle el. drive omkring (helst om nettene); jf. gieverdit, vuovnnot
biros birrus- omegn, omliggende distrikt el. område, omgivelse; reisverk (til et hus), ramme; jf. birás
birra pp., prp. om, omkring, rundt omkring; over hele, rundt hele, helt igjennom; rundt (året); adv. rundt, om, omkring
birratjuohpadahtek -dahteg- uomskåret
birratjuohpadit omskjære; birratjuohpaduvvat v bli omskåret, omskjæres
birratjuohpadus ss s omskjærelse
birratjuohpaduvvama pl. de omskårne
birratjuohppam omskjærelse
birraårro (r'r) omkringboende, som bor omkring
birrusij adv. omtrent, cirka; omkring, rundt; jf. bájkoj
birsso gevær, børse; jf. luodak
birssoskoahtta ht* geværskudd, børseskudd
birssostuohkke hk geværkolbe
birtsakbarggo rg pirkarbeid (puslearbeid)
birtsutjij adv. knapt, snaut, med kort avstand i mellom
bisádahka g parkering, parkeringsplass
bisánit stanse (og forbli på stedet); bli sittende fast, bli i ro; slå seg til ro (et steds); jf. bisijdit
bisijdit bli fast og bestående, feste seg og bli bestående (i den form el. tilstand som noe er kommet i); slå seg til ro (et steds), bli el. forbli et steds; jf. bisánit, dabrijdit
biskoahppa hp* biskop
bisodit opprettholde (slik at noe blir bestående), holde ved like, vedlikeholde, bevare noe el. noen (slik den/det er); beholde; gielav ~ bevare språket; jf. ájmon, várjjalit,viesodit
bissaladdat tt bli illsint og fnyse, bli opphisset; jf. suhttat
bissánit stanse el. stoppe (og forbli på stedet), slå seg til ro (et steds); jf. bisánit
bissel attr. bisselis som blir (og trives) på et sted,; (om plass, sted) blivende, attraktiv, som er slik at man trives å være der
bissjem band (som man binder teltduken til stengene med); jf. tjanás
bisskit piske, rise
bissot s forbli, bli ved i, holde fast ved el. på, vedbli i, leve i, bli i; bestå (i en tilstand), opprettholdes; sitte fast (ikke gå løs); stå (ikke falle); holde, vare (så og så lenge), vedvare, vare ved, eksistere; jf. bisodit
bisspa sp biskop
bitjádit pipe (en gang)
bitjes bihtjas- attr. bitjes el. bihtja bitter, besk (om smak); jf. tsibtsa
bitjudahka g seljefløyte, fløyte, pipe; jf; bitjun
bitjun pipefløyte; jf. snjurgun
bivádis ss s noe som holder på varmen (klesplagg, sitteunderlag etc.); jf. bivtádis
biváldasstet st bli litt mildere, bli litt varmere; jf. láhodit, lievnnot, májeldit
biváldit bli mildt el. mildere, bli varmere (om vær); jf. láhodit, lievnnot, májeldit
bivás bivvas- svette, svett; bivvasijt sihkkot tørke svetten; mån lav bivvasin jeg er svett; bivvasij barggat arbeide seg svett
bivásgállo (l'l) ll svett panne
bivásráksá vs svettekjertel
bivástuvvat v bli svett, svette; ållu bivastuvviv jeg ble aldeles svett; mån bivástuváv jeg svetter
bivdde fangstmann, jeger; fisker; jf. låddår, návdár, rievsakbivdde, væjdár
bivddet vd drive fangst, fiske, fange, jakte, veide; jf. guollit, låddit, viejddit
bivddidallat l bli bedt, innbudt, invitert; galles bivddidallin hedjaj? hvar det mange som ble invitert til bryllupet?
bivddiduvvat se bivddidallat
bivddim invitasjon, innbydelse; jf. gåhttjom
bivddit invitere, innby; jf. gåhttjot
bivddorågge kk fangstgrop
bivddosebrudahka g fangstsamfunn, veidesamfunn
bivddo vd fangst, fiske, jakt; veide; jf. væjddo
bivddovædtsaga pl. fangstredskaper
bivggegårnne rn byggkorn
bivggejáffo (f'f) f byggmel
bivggerievnna vn byggryn
bivgge vg bygg (Hordeum)
bivtádis ss s noe som gir varme el. varmer, varmer; biellje~ ørevarmer; jf. bivádis
bivtasbasos -bassus- klesvask
bivtas biktas- klesplagg, klesdrakt, plagg, antrekk, drakt; pl. klær; jf. gárvvo
bivtasbåtjos -båhtjus- sentrifugering
bivtasgatsun kleshenger
BIVTASGOARRO (R'R) SKREDDER, SYER
bivtasgåjkko jk klestørk
bivtashábmediddje designer (av klær)
bivtasladnja nj garderobe
bivtasmasjijnna jn vaskemaskin
bivtasmåvttå vt klesmote
bivtasoases -oassás- klesbutikk, klesforretning
bivtasskáhppa hp klesskap
bivtasslimbar -slimmbar- trase, klesfille
bivtastit skaffe klær til veie, sørge for klær, ordne til klær, kle opp; biebbmat ja ~ mánnávegav fø og kle en stor ungeflokk
bivtastjoaggem innsamling av klær
bivtjadit bøye seg bakover (slik at magen el. brystet står ut); bryste seg, gjøre seg viktig, være hoven (ved å bryste seg); jf. bivtjudallat
bivtjedit plutselig bøye seg bakover (slik at magen el. brystet står ut), skyte fram brystet
bivtjo attr. bakoverbøyd, buet, bueformet, svai; hoven, hovmodig (egentlig bakoverbøyd); sujna l ~ tjavelk hun har en svai rygg; ~ ulmusj hoven person; jf. mihá, sliegge, stuores
bivtjok bivtjog- attr. bivtjogis bakoverbøyd, bøyd (passelig bøyd, om skiemne)
bivtjotjavelk -tjavelg- svairygget; jf. slieggetjavelk
bivtjudallat l gå å bryste seg, gjøre seg viktig; jf. oajvástallat
bivvalabbo pp attr. bivvalap varmere (om f.eks. klesplagg); mildere (om vær); jf. báhkkasabbo, lieggasabbo
bivvalamos bivvalabmus- attr. bivvalamos varmest (om f.eks. klesplass), mildest (om vær); jf. báhkkasamos, lieggasamos
bivval attr. bivvalis varm (om klær, sko, hus etc.); mild (om vind, vær, luft); s. varme (om temperatur, vær), varmt vær, mildvær; bivvalis biktasa varme klær; bivvalisán tjåhkkåhit sitte i varmen; jf. báhkka,láho, lievnno, mádjálahka, mádjális, májes, njáhtso
bivvambivtas -biktas- klesplagg som holder en varm; pl. varme klær
bivvasin se bivás
bivvát (v'v) bli varm (slutte å fryse), få opp temperaturen (i kroppen); jf. báhkkanit, bivástuvvat
bivvat v holde seg varm, holde på varmen, være varm, klare seg (mot kulden); tjáŋa muoddáj vaj bivá ta på deg pelsjakka så du holder deg varm; jf. biktet
bivvis (v'v) en som tåler kulde; jf. gålisj
bivvo v varme (i klesplass, rom); oppvarming, temperatur; jf. báhkka, bikto, liekkas
blankæhtta ht* blankett
blyánnta nt blyant
blæhkka hk blekk
boadádahka g ankomsthall, ankomststed; jf. boadáldahka, vuolgádahka
boadádallat l komme el. råke ut for noe, bli utsatt for (noe), bli hjemsøkt; bli overrasket el. overrumplet av noe, bli rammet av (+ill.); dálkkáj boadádalájma vi kom ut for dårlig vær; skihpudahkaj ~bli rammet av sykdom; jf. boahttut, ládadallat, váldádallat
boadáldahka g atkomst, atkomstvei; inngangsparti, entré, hall; adgang; jf. boadádahka, uvsudahka
boaddnje dnj ektemann, mann; jf. boadnjásj
boadnjásj boadnjátj- gubbe, mann; jf. boaddnje
boados båhtus- resultat, konsekvens, utfall, utgang, ringvirkning, utbytte; jf. vuojtto
boagos båhkus- latter; vits
boagostibme m latter; vitsing
boagostit le; vekke latter; vitse; jf. delbastit
boahkke attr. halvtørr, boknet (om fisk etc.)
boahkkeguolle l boknafisk
boahkkot hk intr. tørke litt, bli halvtørr, bokne; båhkutjit for å tørke; jf. gåjkkåt
boahtegoahtet d begynne å komme
boahtem komme, ankomst; Almatjabárne ~ Menneskesønnens komme
boahtet d komme; boahtemin underveis; jf. båhtalit, jåvsådit
boahto d inntekt
boahtteájggásasj ttj framtidig, som hører framtiden til; framtidsrettet
boahtteájgge jg framtid; pl. framtidig
boahtte kommende, førstkommende, neste, følgende, forestående; en som kommer (pr. pt.); jf. tjuodtjelij
boahttsubierggo rg reinkjøtt
boahttsutjoarvve rv reinhorn
boahttut komme el. råke ut for noe (f.eks. skrømt), bli utsatt for (noe); bli fast; jf. boadádallat
boajmásj boajmátj- fjellvåk (buteo lagopus)
boajtojubmel avgud
boajtojubmeldievnastibme m avgudsdyrkelse
boajtojubmeldievnastiddje avgudsdyrker
boajtojubmeldievnastus ss s avgudsdyrkelse
boajtojubmelgåvvå v avgudsbilde
boaksa ks* boks
boaksarabán boksåpner
boaktjánisgåsos -gåssus- kikhoste
boaktjánit få noe i vranghalsen; bli tett (om rør); jf. buodusit
boaktjolij pp. (til) bakom; jf. duohkáj
boaktjolin pp. bakom (ryggen på); jf. duogen
boaktjolis pp. fra plassen bakom (ryggen på); jf. duoges
boaktjot adv. bakfra; ~ hållat baktale
boaktjus adv. bakfra
boalbbe lb attr. boalbes klosset(e), klønet(e), keitet(e), stolpret(e); jf. bultjas, doaŋŋge, gásjkos
boalbbe lb kløne, klosset person, klossmajor; jf. doaŋŋge
boalbbot adv. klosset(e), klønet(e), stolpret(e)
boalbbulit fomle (te seg klosset med hendene), kløne; stabbe, stolpre
boaldánis ss s rødaktig farge på himmelranden (i gryningen, bebuder snøfall)
boaldedit lyse rødt (om skyer, himmelranden); JF. RUOPSELDIT
boaldeduvvat v brennes, forbrennes
boalldemásadus ss s forbrenningsanlegg
boalldem oppbrennig, forbrenning
boalldemus ss s brensel, brennstoff, drivstoff
boalldemværro r brennoffer
boalldet ld tr. brenne (opp), forbrenne, fyre med, svi av; rugijt ~ brenne rusk og rask; jf. buollidit, dållit,goarddet
boallobievdde vd tastatur
boallo l knapp; tast
boallorájgge jg knapphull
boallorásse s ballblom (Trolllius europaeus)
boallosnjuktja vtj knoppsvane (cygnus olor)
boalodit kneppe (igjen, fast, sammen)
boandámus ss s rikeste, mest velstående, mest bemidlede
boandáp boandábu- attr. boandáp rikere, mere velstående
boandásvuohta d velstand, rikdom; jf. valjesvuohta
boandát adv. rikelig, i rikdom, i velstand, i gode kår; ~ viessot leve i velstand; jf. valljásit, valjet
boanndá nd attr. boandás rik, velstående; boandás ulmutja velstandsfolk el. rike folk; jf. addne, -niehkke, vallje
boanndá nd rikmann, rik el. velstående person, riking; pl. rikfolk; boandáj niejdda rikmannsdatter
boanndi nd* husbonde, husfar; jf. iset
boanndodittr. gjøre rik(ere), berike, gi i rikt monn; bágo ma gielav boanndodi ord som beriker språket
boanndot nd bli rik el. velstående, komme til velstand, bli bemidlet, bli beriket; jf. boanndodit
boanndudahka g rikdom, velstand; mangfold; forråd; jf. boandásvuohta,valjesvuohta
boarásmuvvat v bli gammel, bli foreldet, foreldes
boares boarrás- attr. boares gammel, eldst (mest i religiøs kontekst); jf. oames, vuoras
boargál handelsmann; jf. oasestiddje
boarkkanit slites av (snøre o.l.); brytes, dele seg i to deler (om dyreflokk el. fiskestim som er i sig); jf. doaddjut, jallasit
boarkka rk* brudd (om f.eks. i telesambandet, i en dike); luke (mellomrom, f.eks. mellom biler i en kolonne el. personer i et følge); avbrudd, avbrekk, pause; dyp søkk i fjellrygg (deler ryggen nesten i to deler); fotbue (mediale bue i foten); jf. basska, gievttse
boarkkit slite (av, over); bryte, avbryte (samtale o.l.); doagev boarkkijma vi sleit av tauet; jf. doadjet
boarkkodit slite av (fl.ggr. el. fl.steder); slite seg ut el. forstrekke noe; bli øm (av kraftig arbeid el. anstrengelse); mujna gieda boarkkodin jeg forstrakk armene, jeg sleit meg ut på armene
boarkkot rk slite av (fl.ggr.), bryte (en samtale o.l. fl.ggr.); jf. bårkudit
boarra (r'r) rr* bor
boarranábár (r'r) drill
boarrásijguovdásj -guovdátj- eldresenter
boarrásijpensjåvnnå vn alderspensjon
boarrásijruhta d alderspensjon
boarrásijviesso s eldrebolig, aldershjem, gamlehjem
boarrásijæjvvalibme m eldretreff
boarre (r'r) rr flåte
boarrit (r'r) bore
boartte rt korg el. kurv (laget a never), neverkorg
boassjo (s'sj) ssj innerste delen av gammen, låvdagoahte (avdelingen hvor matvarer og husgeråd tradisjonelt ble oppbevart)
boasske sk hæl (på fot, sko)
boasstot pred. adj. adv. feil, uriktig; galt; jf. tjuollot
boasto attr. feil, feilaktig, uriktig, urett, ukorrekt; feil-, mis-; jf. tjuolo
boastobiebbmam feilernæring
boastodádjadus ss s feil forståelse el. oppfatning, misoppfatning, misforståelse
boastodálkudibme m feilmedisinering
boastotjåttå -tjåddåg- vrangstrupe, vrange
boastovuohta d feil, feilgrep
boatsojbarggo rg reindrift
boatsoj boahttsu- rein (Rangifer tarandus); jf. álldo, bánul, gådde, hiergge, miesse
boatsojguohtom reinbeite; ~konvensjåvnnå reinbeitekonvensjon
boatsojlåhko g reintall, antall rein
boatsojmærkka rk* reinmerke
boatsojsábme m reindriftssame; jf. ællosábme
boatsojsujtto jt reindrift
boatsojæládus ss s reindrift, reindriftsnæring
boavdde vd opphold (i regnvær, snøfall); jf. viertto
boavddistit bli kort opphold i regnværet el. snøværet; jf. sjierristit
boavddit bli opphold (i regnvær el. snøfall); jf. sjierrit, viertostit
boavtjohålla l baktalelse, sladder; JF. SKUOLDAR
boavtjohållå l baksnakk, baktalelse
bokstávva v bokstav
bomhullo (l'l) ll bomull
botanihkka hk botanikk
briggo kk brygge
broahkka hk* brokk
bruvkkut bruke; jf. adnet
bruvssabåhtål brusflaske
bruvssa vs brus
brånssåájgge jg bronsealder
brånssåmedállja lj bronsemedalje
brånsså ns bronse; sån vuojtij gållev ja brånsav han vant gull og bronse
budá bud; budskap, beskjed; lågev ~ de ti bud; jf. rávvak
budáldibme m noe som man pusler med; puslespill; hobby
budáldit holde på med noe (lenge), pusle med noe; jf. gådnat, dullut, skåhpat
budáldus ss s noe å pusle med, puslespill; hobby
budde tt pund (gammel vektenhet=8,5 kg)
buddit sy fast kantband og/el. bord
budsjæhtta ht* budsjett
budtjit smøre ski
budtjit tråkke rundt i snøen (så at den blir tråkket og hard); tråkke (en skibakke); jf. duolmmot
buduk budug- bylt, knytte, pakkenellik; jf. gurppe
bujttet jt følge med, iaktta, se på (når noe gjøres); sjávot bujttá hun følger med uten å si noe (når noe gjøres el. sies); jf. váksjot
buktalit bringe, komme med (fl.ggr. el. den ene etter den andre)
buktet vt 1 komme med, bringe, levere, avgi, framsette, framlegge, ha el. ta med seg (med ill.); oppgi (komme med); skaffe; buvtij munji káfav hun kom med kaffe til meg; 2 kunne (om ferdighet), beherske, mestre, klare, være i stand til å; mån iv buvte låhkåt, tjállet jeg kan ikke lese, skrive (behersker ikke lesekunsten, skrivekunsten); máhtij sån suomagielav, valla dav bágov de ittjij buvte suobmaj javllat han kunne finsk, men det ordet kunne han ikke uttale/si på finsk; jf. máhttet
bulkke lk politi
bullar bullar- (l'l) boble (gass- el. luftblære)
bullardit boble
bulltje ltj (tjukk) isbelegg el. isklump (på gjenstand), snøklump; en tjukk og klosset el. klumpet person; jf. skilltje, tjilvve
bulltjot ltj bli belagt med isskorpe el. snø (om gjenstand); svelle (om is); jf. skilltjot
bultjas bulltjas- attr. bultjas tjukk og klosset; klumpet(e); jf. boalbbe, doaŋŋge
bultjedit svelle (om bl.a. is); svelle ut (om menneske); jf. buojddot, bådestit
bummba mb bombe
bummbit bombe
buodjot j bli ferskere (om spor som man følger); jf. sjuváj
buodo stengsel, sperring, sperre, demning; jf. gárdde, måskos, tsaggasibme
buodostit tette igjen (hastig)
buodot tette, stenge for noe, blokkere, sperre; rájgev ~ tette (til) et hull; jf. buodusit, dájnnit, diktet, stieggit
buodtsot adv. naken (i overført betydning), bar, blottet; jf. rihttsot
buodusit bli tett, tettes (av seg selv); jf. boaktjánit
buodustahka g propp, tetningsmiddel, noe å tette igjen med
buogge kk oppbevaringsplass el. oppbevaringsbod på to stolper el. trestammer (med tak og golv men uten vegger); jf. luovve, njalla
buogŋa ŋ noe som omslutter noe(n); barm (plass el. åpning som finnes i en samekofte el. pels ovenfor beltet); skjød; tsåkkåj girjev buogŋaj hun stakk brevet i barmen; ednama buoŋan i jordens skjød; jf. asske
buohkkit ferdes med stort besvær i meget dyp snø, ferdes i åbådahka; jf. gállet
buohta adv., pp. i bredd med, ved siden av; midt imot; avta ~ likt, jevnlikt; jf. báldan, guoran
buohtalakkoj adv. i bredd med hverandre, side om side, likt, PARALLELT, midt mot hverandre; jf. bálldalakkoj
buohtalasj ttj sidestilt, parallelt
buohtastahttem sammenligning; sammenlignende, komparativ
buohtastahttet ht (fork. bs.) sammenligne, jevnføre (fork. jf.), sammenholde; buohtastahteduvvat v bli sammenlignet el. jevnført med; jf. muododit
buohtastallat l frekv. sammenligne
buohtja tj mannlig kjønnsorgan, penis; jf. guottsa
buohttidusvidnudahka g forsikringsselskap
buohttimássje (s'sj) ssj erstatningssak
buohttimgájbbádus ss s erstatningskrav
buohttimvásstádus ss s erstatningsansvar
buohttimvælggo lg erstatningsplikt
buohttit erstatte, gi erstatning
buohtto ht erstatning (vederlag)
buojda buojddag- røyskatt (Mustela erminea)
buojdák buojdág- feit (om person); jf. jålek
buojddedågge kk løpmage fylt med fett
buojddegattsak -gattsag- kjøttmeis (PARUS MAJOR)
buojdde jd attr. buojdes feit; s. fett, spekk; buojdes biebbmo feit mat; jf. jålle, læpsos, sievtevguolle
buojddelámmpo mp tranlampe
buojddodit gjø, gjøre feit el. feitere; utheve (f.eks. skrift, bokstav)
buojddot jd bli feit(ere), legge på seg; jf. bultjedit, jållot, jårbedit
buojddudahka g fedme
buojkkádit få til å begripe, klargjøre noe for noen
buojkkát begripe, fatte, gå opp (et lys) for, få begrep om noe, få klart for seg, være i stand til å fatte, formå å fatte; jf. dádjadit, huomahit
buojkodahttet ht tr. forklare, gjøre noe begripelig for noen; beskrive, belyse, eksemplifisere; jf. váldalit
buojkodit intr. forklare, gjøre noe begripelig for noen; beskrive, belyse, eksemplifisere; jf. váldalit
buojkuldahka g forklaring, beskrivelse (som man kan kjenne igjen noe på)
buojkulvis ss s eksempel; jf. duola dagu, åvddågåvvå
buojsedit gjøre det godt; uddni mån buojsediv i dag gjorde jeg godt (tjente penger o.l.)
buoktjaliddje dykker
buoktjat vtj dykke
buoktje dykker
buoktjevuojatjis dykkand
buolatjit brenne seg (på noe), forbrenne, skade seg ved brenning el. varme; vastet ~ bli stygt forbrent; jf. buollet
buoljadis ss s skogløs plass, skogløs parti el. topp i skogslandet; jf. buoljas, buovdda
buoljas buolljas- attr. buoljas snau, skogløs plass (i skogslandet); jf. buovdda, ujtto, vahta, vállja
buolládahka g (l'l) opptenningsved
buollám s. sted hvor skog el. mark har brent; jf. roavve
buollát (l'l) ta fyr (begynne å brenne); komme i brann, bryte ut, oppstå (om brann, uroligheter); flamme el. blusse opp; jf. loassát, snjirbbat, snjivvat
buollda ld li, skrånende fjell- el åsside; jf. rijdda, várrebállte
buolle (l'l) brennende, glødende, gloende; brusende; jf. snjibttjo
buollegoahtet d begynne å brenne; jf. buollát
buollem brenning, forbrenning
buollemdåjmadahka g brannvesen
buollemhávve v brannsår
buollemsuodjalibme m brannvern
buollemvijnna jn brennevin
buollet l intr. brenne, stå i brann el. flammer; bli brent el. brennes, bli svidd av, bli avsvidd, forbrenne, forbrennes; miehttse buollá skogen brenner!; jf. buolatjit, buollát, duovddot, goardádallat, guorbbat, snjirbbat
buollidallat l (l'l) frekv. tenne på, antenne, sette fyr på (fl.ggr.)
buollidit (l'l) tr. tenne, antenne, sette fyr på, fyre opp, sette noe i brann; dålåv ~tenne opp et bål; jf. boalldet, dållit,snjirbbadit, tsahkkidit
buolljadis ss s skogløs plass, skogløs parti el. topp i skogslandet; jf. buoljas, buovdda
buollja lj snau, skogløs plass el. skogløs topp i skogslandet; jf. buoljas, buovdda
buolljat buolljad- attr. buolljis snau, bar, skogløs; buolljis duobddaga bart landskap; jf. ujtto, vahta
buolljot lj bli snau, bar, skogløs; jf. buovddat
buollnamahtes -ahttá(s)- attr. buollnamahtes uvisnelig, som ikke visner el. falmer
buollnat ln visne, gulne, falme; rásse buollná ja giedjega gahttji gresset visner og blomstene faller av; jf. ássnat, gållnåt, tjuornnat
buolmok buolmog- snøspurv (PLECTROPHENAX NIVALIS)
buolvvaladás -lahtas- kneledd
buolvva lv 1 kne (kroppsdel); 2 generasjon, slekt, slektsledd; buolvas buolvvaj fra generasjon til generasjon, nuorap ~ den unge slekt
buolvvalåhkke hk kneskål
buolvvatjuhttá ht kneskål; jf. tjievtjastjuhttá
buolvvedibme m knefall
buolvvedit knele, bøye kne for
buonjádit dyppe (en gang); jf. buonjostit
buonjodit dyppe (en gang); jf. buonjádit
buonjos buodnjus- dip
buonjostit dyppe (en gang el som snarest)
buonjustahka g fett, buljong, saus
buorádusdahkam bedringsgjøring, vekkelse (i religiøs kontekst)
buorádusdahkke bedringsgjører (i religiøs kontekst)
buorádussárnne rn bedringspreken, omvendelsespreken
buorádus ss s bedring, bot og bedring, forbedring, omvendelse; buorádusá sjaddo frukt av omvendelsen
buorádustjuorvas -tjuorvvas- rop om bedring og omvendelse, omvendelsesrop
buoragit adv. bra, godt, vel, flott; ~ såj bierggiba de (to) greier seg bra; ~ sujna manná det står vel til med ham; riek ~ riktig bra, utmerket, ypperlig; jf. buoret
buorak buorag- attr. buorak bra; god; vel (om helse); ~láhkáj ganske bra
buorástahttalibme m hilsen, hilsning, det å hilse på flere ved ankomst, velkomsthilsen
buorástahttalimbiejvve jv velkomstdag
buorástahttalit hilse på flere personer el. hverandre (ved ankomst), hilse velkommen
buorástahttem hilsen el. hilsning (det å hilse ved ankomst), velkomsthilsen; jf. varrudahka
buorástahttemhållå l (velkomst)hilsningstale
buorástahttet ht hilse på (ved ankomst), hilse velkommen; giedas ~ håndhilse, hilse med håndtrykk; jf. varrudahttet
buorebusj ttj lite grann bedre, litt bedre
buorebut adv. bedre; ~ mån dálla soaptsov jeg trives bedre nå; jf. bárebut
buorebuttjat adv. lite grann bedre, litt bedre
buoredibme m forbedring, bedring; helbredelse; oajvvadusá buoredibmáj forslag til forbedring; jf. buorránibme
buoredit forbedre, bedre, gjøre bedre, gi bedre; helbrede, lege; båhtusijt ~ forbedre resultatene; barggij dilev ~ bedre forholdene for de ansatte; sån skihppijt buoret han helbreder de syke; jf. báredit
buoremusát adv. best; gåktu galggá ~ rijbbat? hvordan skal man klare seg best?
buoremusláhkáj på best mulig måte
buoremus ss s best, greiest, gjevest; gájkin ~ den aller beste; ájádallat dav mij la ~ ietjas hárráj tenke bare på sitt eget beste; buoremusá guovlluj til det beste; jf. báremus
buorep buorebu- attr. buorep bedre; ~ tjoavdos en bedre løsning; ~ vuorbbe ietjá bále bedre lykke neste gang; jf. bárep
buoret adv. bra, godt, vel; ~ duosstot ta vel el. godt imot; de ~ dijás manná da vil det gå dere godt; jf. buoragit
buorggo rg forbud
buorggot rg forby, legge ned forbud mot noe, ikke tillate; jf. gielldet
buorgoduvvam forbuden
buorgulvisbájkke jk et forbudt område
buorgulvisgalbba lb forbudsskilt
buorgulvis ss s forbud
buorisboahtembáhko g velkomstord, velkomsthilsen
buorisboahtemsávadus ss s velkomsthilsen, velkomstord
buorisboahtem velkommen; velkomst; ~ diehki velkommen hit; vajmulasj ~ hjertelig velkomst; sávvat buorisboahtemav ønske el. hilse velkommen
buoris hilsningsord (tilsvarende goddag el. lign.)
buorissjivnnjádus ss s velsignelse; signing; buorissjivnnjádusáv sárnnot lyse velsignelse
buorissjivnnjedibme m velsignelse, signing (handling som utføres); sijda ~ velsignelse over heimen
buorissjivnnjedit velsigne, signe
buorissjivnnjeduhttet ht velsigne, signe
buornna rn steinsatt oppbevaringsplass i jord, steinsatt forrådsgrop, steinsatt steinkiste for oppbevaring av forråd; jf. vuorkká
buorránahtes -ahttá(s) attr. -ahtes ubotferdig, uforbederlig
buorránahtesvuohta d ubotferdighet
buorránibme m bedring, forbedring; jf. buoredibme
buorrániddje pr.pt. botferdig (angerfull)
buorránit bli bra el. bedre; buorrániv mån dajs dálkkasijs jeg ble bedre av de medisinene; jf. bárránit, væddját
buorreluonduk -luondug- attr. -luonduk el. -luondugis god av natur, med godt el. vennlig sinnelag; godartet
buorremielak -mielag- attr. buorremielak vennlig, vennligsinnet, godhjertet; jf. buorrenálán
buorremielakvuohta d vennlighet, vennligsinnethet
buorrenálak -nálag- attr. -nálak av god rase; ~ bena hund av god rase
buorrenálán godlynt, med godt lynne, godmodig; ~ bena hund med godt lynne
buorrenierra r klem
buorre r attr. buorre bra, vel; grei, gjev; god; snill, vennlig; s. gode, noe som er godt el. bra; ~ iehket god aften/kveld; ~n adnet anse som bra; ~ adnet greit å ha; makkir buorijt la sån dahkam hva godt har hun gjort; viggat agev buorev dahkat bestreb alltid etter å gjøre det gode; jf. ávkke, vuogas
buorret váres mot bedre vitende; jf. mielanækto
buorrevuohta d godhet; jf. árvasvuohta, libbogisvuohta
buorrit (r'r) blidgjøre; være god mot noen, stryke (et barn på kinnet, hodet); jf. jaskadit
buortto rt attr. buortos hissig, temperamentsfull, kranglete; s. hissigpropp; jf. moarrá
buosják buosjág- barsking, tøffing; jf. buossje
buosjemus ss s barskest, mest djerv, tøffest; ivrigst, hissigst
buosjep buosjebu- attr. buosjep barskere, mere djerv, tøffere; ivrigere, hissigere
buosjesvuohta d barskhet, djervhet, tøffhet; iver, entusiasme; jf. hárdesvuohta
buosjet adv. barsk; ivrig, energisk; jf. sávret, vissjalit
buoskas buosskas- fis, fjert
buossje sj attr. buosjes barsk, djerv, tøff; ivrig, energisk, hissig; jf. duosstel, herdulasj, jállo, jálustalle, rabjas, råsjkas, vájmmel
buossjodittr. oppildne, egge, gjøre barsk(ere), herde
buossjot sj bli oppildnet el. ivrig; bli barsk(ere), bli tøffere; jf. visjálmuvvat
buosskit fise, fjerte (én gang)
buosskot sk fise, fjerte (fl.ggr.)
buottsos buodtsus- attr. buottsos bar, blottet, naken (i overført betydning)
buottsostit blotte
buovddaoajvve jv flintskallet el. fleinskallet person
buovddat vd bli flintskallet, fleinskallet; jf. buolljot
buovdda vd kolle (som er skogløs på toppen); jf. buollja, gåbbå, jiertta, noallta
burra (r'r) rr steinsatt oppbevaringsplass (murt opp av stein, også under en heller med mur foran)
burssa rs pung (for penger), pengebok
burssjot rsj fosse, strømme; skumme (om foss); bruse, syde; jf. márajdit
bus heller, derimot; ballit ~ sujsta guhti .... frykt heller ham som ....; jf. ienni
buskedit bli (plutselig) sur el. i dårlig humør; jf. moaskedit, tsuskedit
busken adv. sur, furten, i dårlig humør; jf. muson, tsusken
buskisj buskitj- furt; furten adj.; jf. måskisj
bussa (s's) ss buss
bussaganudahka g (s's) bussholdeplass, busstopp
bussakårttå rt (s's) busskort
bussastasjåvnnå vn (s's) busstasjon
bussavuoddje (s's) bussjåfør
bussit (s's) busse, reise med buss
busskahit furte, surmule; hiejte busskahimes slutt å furte el. det er ikke noe å furte for; jf. gujbbahit, gussjmahit,moassket, mussuhit
buttas buddas- bord, (fastsydd) kant (på samekofte); jf. lissto, sádjá, viergge
buttjas budtjas- skismurning; voks; jf. vuojdas
buttjestit smøre ski, gni inn med fett (smurning), vokse, stryke voks på; jf. budtjit, vuojddat
buvdda vd bod
buvrre vr bur
buvta buktag- produkt; resultat; multiplum; gárves ~ ferdig produkt; biellegárves ~ halvferdig produkt
buvtadibme m produksjon, framstilling; buvtadimgållo produksjonskostnad
buvtadiddje produsent
buvtadimgållo l produksjonskostnad
buvtadimvuohke g produksjonsmåte, framstillingsmåte
buvtadit frambringe, framstille, produsere (varer, tjenester)
buvtadus ss s produksjon; avkastning
buvvet v strype, kvele ved strupetak; jf. hávkkadit
buvve v bufe, kreatur, krøtter, buskap; jf. slidor
buvvut (v'v) strypes, kveles; jf. hávkkat
bægádit breke (en gang)
bæggalit nevne (en gang), antyde (med ord); jf. bækkodit, gætjajdallat, nammadit
bæggat kk antyde; jf. gætjájdallat
bæggodit tr. nevne, aktualisere
bæhkásj bæhkátj- liten bit, småbit; smållit bæhkátjin knuse i småbiter
bæhkot g breke; sávtsa behku sauene breker; jf. mæhkot
bæhtádallat l bli forrådt, bli bedratt, bli sveket, bli angitt, bli lurt el. narret (med ill.)
bæhttalit bedra (fl.ggr. el. fl.personer)
bæhttaluvvat v bli bedratt
bæhttogisátadv. med bedrageri el. svik; jf. vierret
bæhttogis ss s bedragersk, falsk, uredelig, utro, svikefull, forrædersk; jf. behtulasj
bæhttogisvuohta d bedrag, falskhet, svik, utroskap, forræderi
bæjssa js* beis
bæjssko sk forderv, fordervelse; forfall
bæjsstalit ødelegge (flere obj.); jf. biejsstet
bæjsstanit bli ødelagt el. fordervet, ta skade (av noe); jf. billanit,bæjsstut,smållånit
bæjssto jst fordervelse; forfall; noe ødelagt
bæjsstut ødelegges, forderves, skades, ta skade, forfalle; bli skjemt, bli bedervet; jf. bæjsstanit,smållånit
bæjvádahka g solskinn, sollys; jf. biejvvetjuovgga,skijnádahka
bæjválasj attr. daglig, dagligdags; timelig; jf. bæjvvásasj
bæjválasjgiella l dagligtale; jf. árggagiella
bæjválasjvuohta d dagligliv, hverdagsliv
bæjválattjat adv. daglig, dagligdags
bæjvásj bæjvátj- sol
bæjvátjamos bæjvátjabmus- den lyseste delen av dagen; bæjvátjabmusav bargajma vi arbeidet under den lyseste delen av dagen; jf. biejvvetjårgge
bæjvvásasj ttj daglig; som hører til den el. den dagen; så og så mange dager gammel; som varer så og så mange dager; jf. bæjválasj
bækkodit nevne, omtale (fl. el. gjentatte ggr.); jf. bæggalit, nammadit
bælkkális adj. som ofte skjenner el. skjeller
bælkko lk skjenn, skjennpreken, utskjelling
bælkkut få skjenn, få kjeft, bli utskjelt (av noen, med ill.); bælkkujiv áhkkuj jeg fikk skjenn hos áhkko
bællálak umake, som er ulik sin motsvarighet
bællásasj ttj tilhenger (av noe el. noen), som er på en viss el. noens side, partisk; vájmmelis bællásattja entusiastiske tilhengere; jf. belulasj
bællá se bieles
bælldo ld åker; felt (avgrenset område bl.a. for dyrking); jf. áhkar, dajvva
bælldotsihtse ts hortulan (EMBERIZA HORTULANA)
bælostahtte adv. som kan forsvares el. unnskyldes; attr. forsvarlig; dat ij ~ det kan ikke unnskyldes; ~ dahko forsvarlig handling
bælostibme m det å ta noen i forsvar, forsvar av noen
bælostiddje forsvarer
bælostimadvokáhtta ht forsvarsadvokat
bælostit forsvare, ta i forsvar, ta parti; unnskylde (forklare el. angi årsak til noe negativt)
bænntsádallat l klappe til (med noe, fl.ggr.)
bænntsalit klappe til (med noe); jf. spæhkkalit
bærástit holde av, bry seg om (slekta), føle samhørighet (med slekta); jf. berustit, vehtsat
bærddom slagfelle (til fangst); jf. rihta, sádim
bærggal djevel; jf. bahálasj, riedas, illo, vuollenierra
bærmmotadv. vrang (om strikket maske); gådet guokta njuolgga ja guokta ~ strikke to rette og to vrange; jf. mådtsot
bærrájgæhttjat htj* se til, påse, sørge for at, sikre, føre kontroll med, kontrollere, ha tilsyn med; jf. bærrájgåhtset, dárkestit
bærrájgæhttje htj tilsyn, oppsyn, kontrollør; jf. dárkestibme, gæhttjo
bærrájgæhttjo htj tilsyn, oppsyn, kontroll; jf. dárkestibme, gæhttjo
bærrájgåhtset ts ivareta, følge opp; jf. bærrájgæhttjat
bæsoj bessug- vidje; jf. bessudahka
bæssásjájgge jg (s's) påsketid
bæssásjájllek -ájlleg- (s's) påskehelg, påskedag
bæssásjbiejvve jv (s's) påskedag
bæssásj bæssátj- (s's) påske
bæssásjidet -ided- (s's) påskemorgen
bæssásjloahpe b (s's) påskeferie
bæssásjlåhkåmus ss s (s's) påskelektyre
bæssásjmånne n påskeegg
bæssásjsálmma lm (s's) påskesalme
bæssásjvahkko hk påskeuke
bæssjkodit ha det morsomt på andres vegne, opptre fleipende el. ironiserende (som andre reagerer på); jf. boagostit, dielbastit
bæsso s vidje
bæsstalit miste (fl.ting, fl.ggr.), miste el. slippe ufrivillig (fl.ggr. el. stykker); gjøre i buksa (ufrivillig); jf. biesstet
bævdásj bævdátj- et lite bord
bævkkot vk skratte (om rype); jf. tsållat
bævráadv. åpenlyst, i alles nærvær; jf. bihko
bæŋŋka ŋk* benk
børssta rst børste
båddistit 1 partere, dele i flere deler (i hast, som snarest); 2 ta en liten pause
båddit 1 partere, finpartere, dele i flere deler (om slakt); jf. ladástit, ruodat,ruojvvit; 2 ta pause (dele opp tiden)
båddne dn bunn, botn (i hav, sjø o.l.); grunn (fast, under f.eks. myr, mark o.l.); mark under snøen
båddnit botne, nå bunnen
båddnjot adv. vridd, forvridd, skeivt
båddnjot pred. vridd, forvridd; jf. bånjo
båddåmánná n fullbåren foster; jf. åhke
båddåsasj ttj midlertidig, foreløpig, provisorisk, preliminær
båddåsattjat adv. midlertidig, foreløpig, provisorisk, preliminær
båddå tt stund; opphold, pause, mellomtid; bit (stund); jf. bálle,guhtal
båden se båhte
bådes innes.sg. bådåsin oversvømmelse (i elv med bunnis)
bådestit oversvømme (om bekk med bunnis vinterstid); svelle; koke over; bre seg ut (f.eks om en dyreflokk); jf. bultjedit, lassjkat
bådnedis attr. bunnløs; umåtelig (om rikdom); ~ boanndá søkkrik, umåtelig rik
bådnet n spinne (garn, senetråd); hullo båneduváj lájggen det ble spunnet garn av ull
bådnjålit vri (fort el. en gang)
bådnjåsit bli vridd, vri seg; jf. væjmmánit
bådnjåt nj vri, dreie, snu og vri, fordreie, forvrenge; jf. bådnjålit
bådojadv. stykkevis, én el. noen om gangen, litt om gangen; gruppevis, i småe grupper el. flokker; ~ vuobddet selge stykkevis el. én om gangen; ~ boahtet komme én om gangen el. i småe grupper; jf. bådos, vuorjjot
bådos attr. en og annen, noen få; enkelte el. spredte forekomster av (enkelte el. litt her og der); isolert, løsrevet;~ láttaga spredte forekomster av molter; ~ báhko løsrevet ord; ~ jiedna slenger (stemme); jf. ájnegasj,luobos, vuorjjá
bådtset tts riste av seg (snø el. vann, om dyr); banke av; jf. sjavnnet
bågedit smalne, smalne inn; innsnevre, skjære til en innsnevring
båggåhit ligge å sove for lenge; ligge og sove med klærne på; jf. rænndahit,sujbbot, vellahit
båhke g midje (på klesplagg); smaleste delen (av en gjenstand, landtunge, myr); jf. getsastahka,ålem
båhkosåjådibme m ordbøyning, bøyning av ord
båhtalit komme (den ene etter den andre el. om flere), strømme til; jf. tjåhkanit
båhte d hevelse, opphovning; båden opphovnet, oppsvulmet
båhtjet tj presse, klemme (ut);melke; båhttje gussa melkeku
båhtsijdit spire, skyte opp (om gress o.l.); gårnne båhtsijtkornet spirer; jf. vuohtjet
båhttsåbassta st rørtang
båhttså hts rør; sugerør; futteral; jf. sloahpo
båhttsånjunnje nj rørspiss
båhtål flaske; jf. sliegŋá
båhtålrabán flaskeåpner
båhtånibme m hevelse, det å hovne opp
båhtånit hovne opp, svulne
båhtåsit koke over, sprute opp (over kanten etc.)
båkkedit segne el. falle sammen og sovne av (gjerne om en beruset person); jf. gåhppedit
båkkås boaggas- innretning for oppbevaring av matvarer m.m. (to kjepper med hull og en tredje som stikkes inn gjennom disse); jf. suoŋer
båksåmærŋos -mærŋŋus- bretten på buksa
båkså vs (pluralis brukt som nom.) bukse
båktet vt vekke, oppvekke; jf. båktålit, råssot, tjuottjeldahttet
båktålit vekke (fl. el. fl.ggr.)
bållne ln hump, større tue; jf. balssa, båvnne, tjåssne
bålltot lt grave fram (hulter til bulter); laste av el. ut; jf. bállet,ruodtsit
bållurit falle (når en står på ski), ramle el. rulle (i snøen); jf. jållurit
bållå l barm (kvinne)
bållåvárddá attr. -várddás barmfager
bålstår bålsstår- ~ bånstår bånsstår- bolster, madrass (av naturmateriale)
båltåstit brekke seg (kaste opp); jf. vuokset
bålås bållås- skur, byge, bygevær, eling (regn-, snø-); jf. riebmo
bålåstit komme med en regnbyge el. snøbyge
båndor bånndur- bonde, gårdbruker
båndorsijdda jd bondegård
bånjo attr. vridd, skeiv; jf. båddnjot
bånjok bånjog- vridning, noe som er vridd; vrien (om person); jf. roahkok
bånjudallat l vri (fl.ggr.)
bånjådit vri hit og dit, vri (fl.ggr.)
bånos bådnus- spinning, det å spinne
bånstår se bålstår
bårdde rd bord, planke; guolbbe~ golvbord; jf. bárda,fiello, lásta, rabmo
bårddot rd sette, stille, legge (i rekke el. høyde), stable, plassere; laste (slede o.l.)
bårdudallat l sette, legge, plassere, stable (fl.ggr., fl. ting el. i ulike stillinger), forsøke å få til å passe sammen; bevege el. plassere (f.eks. munnen) i ulike stillinger
bårgestit fyke (om snø, hår, støv)
bårggemánno n august
bårggemiesse s fullhåret reinkalv
bårgge rg fullvokst (om reinens pels)
bårggot rg bli fullvokst (om reinens pels); jf. návddat
bårggålit fyke (om snø); strø, drysse (salt, mel etc.); jf. bårgestit
bårjjånit seile sin vei; komme på rek; jf. gålgijdit
bårjådahka g seilvind, bør; jf. miehtebiegga
bårjås bårjjås- seil
bårjåstibme m seiling, seilas
bårjåstit seile
bårjåsvanntsa nts seilbåt
bårjåsvedur seilbrett
bårkudis ss s avslitt stykke, stump
bårkudit slite av, bryte (fl.ggr. el. i fl.biter)
bårkun bryter (el-bryter)
båros bårrus- eting, spising, mat, noe å spise; jf. bårråmus
bårre (r'r) pr.pt, adj. som spiser, eter; etende
bårredávdda vd (r'r) sykdom med sterk cellevekst, kreft
bårreguolle l (r'r) rovfisk
bårrut (r'r) bli bitt el. oppspist (av; med ill.); tjuojkkaj bårrujma vi ble oppspist av mygg; jf. bårådallat
bårrålasstet st spise, ete (i all hast)
bårrålibme m formørkelse (måne-, sol-)
bårrålit spise, ete (fort); jf. svarggalit
bårråmájgge jg spisetid, tidsrom for mat
bårråmberun matpotet
bårråmbåddå tt spisepause, matpause, lunsjpause
bårråmguolle l matfisk
bårråmguoppar -guobbar- matsopp (Mycota)
bårråmgålo pl. kostutgifter, kostnad til kost
bårråm kost, det en har spist; lassegålo båråma ja årroma åvdås merkostnad til kost og losji
bårråmmiella l appetitt, matlyst
bårråmmuddo tt tid el. tidspunkt for å spise el. ete
bårråmnárre r tilstrekkelig med mat (for et måltid), porsjon; jf. gallánimnárre
bårråmsadje j spiseplass
bårråmságge kk spisepinne
bårråmusfállo l meny; udnásj ~ dagens meny
bårråmus ss s mat, matbit, noe å spise, rett; jf. biebbmo, båros
bårråmvædtsaga pl. spiseredskap, bestikk
bårråt r 1 spise, ete, holde måltid; 2 bite (om dyr, fisk); stikke (om knott, mygg); 3 tære, ete seg innover, fortære (om rust), 4 grave ut (om elv); 5 gnage; jf. bårrålit, bårådit, båråstit, gadtsat, gåddet, njasskot, ruhtsuhit, svalluhit, svarkestit
bårssjeája -ádjag- springkilde, geysir
bårssjot rsj fosse, strømme; skumme (om foss); bruse, syde; jf. hoarssot,márajdit
bårådahtte spiselig; bierggo ij lim ~ kjøttet var ikke spiselig
bårådahttet ht få til å spise el. ete; la spise el. ete
bårådallat l bli bitt, bli spist opp; jf. bårrut
bårådimladnja nj spiserom, kantine
bårådit spise el. ete (i ro og mak)
bårågahttet ht flette en rundflette (med 4, 6 el. 8 tråder); jf. bárggeldit, låhtåt, snjirrit
båråk uten å spise el. ete, uten mat; som ikke har spist; ~ oaddát legge seg uten å ha spist; ~ ulmutja folk som ikke har spist
båråstit spise el. ete litt (som snarest); jf. svargestit
båskådahka g sting (i siden), hold, stikk; jf. vuojsadahka
båskådit stikke (et dyr med spyd, kniv); stikke (det stikker, uten obj.); jf. tjuoggit
båssit (s's) blåse (en gang), blåse ut el. på; puste ut; ~ ginntalav blåse ut stearinlyset
båsskålit stikke (et dyr med spyd, kniv); stikke (det stikker, uten obj.), få et stikk el. sting; ramme, bli slått av, slå ned på noe; jf. tjuoggit
båsskå sk kvanne (stengelen av Angelica archangelica); jf. fáddno
båssot s blåse (med munnen el. om vinden), blåse på; puste, puste tungt; jf. bieggat,båsudit,sjoahkot, snuduhit, vuojŋŋat
båsstet st hisse opp (ved baktale el. annet), påvirke noen (negativt); jf. hasodit, juonaldit
båssånis ss s pust (åndedrett), utpust
båsudit blåse litt, svakt; jf. båssot
båsun blåseinstrument, blåsebelg; vifte
båsunis ss s boble (oppblåst boble)
båtjestit presse el. klemme ut (hastig el. litt), melke litt
båttsestit riste av seg vann, snø etc. av pelsen (om dyr)
båttåsj ttj liten pause, liten stund, kort stund; dav båttåtjav madi vuordá den korte stunden mens du venter; hávkkes båttåtja gode stunder
båvnne vn tue; jf. bållne
båvnåk båvnåg- attr. båvnåk el. båvnågis tuete, som er full av tuer
båvnåsj båvnåtj- liten tue
båvteduvvat v bli vekket
båvva v sagn
båŋkodit knalle, knalle en ned (skyte), slå med et knall (fl.ggr. så det smeller)
båŋŋkåt ŋk knalle, knalle en ned (skyte), slå med et knall (så det smeller); jf. tsábmestit, vuohtjet