báda |
bad |
bádan adv. |
på flukt, vekk el. bort fra noe(n); ~ viehkat løpe vekk; ~ mannat flykte, stikke av; jf. báhtarit |
bádar adv. |
på flukt, vekk el. bort fra noe(n); ~ mannat flykte, stikke av; jf. báhtarit |
bádardahttet ht |
få til å flykte, hjelpe på flukt, redde unna ved å flykte, jage på flukt |
bádatjit |
grise seg ut, skitne seg til |
bádde tt |
band, snøre; jf. avve, bissjem, doahke, garttsa, hærvol, snuorri |
báddit |
ta opp på lydbånd, gjøre opptak (på el. med lydbånd) |
baddjen adv. |
oppe, oventil, ovenpå, høyt oppe; ~ låptån oppe på loftet |
baddjet adv. |
ovenfra, oppe fra, nedover fra; gå ~ gehtja når du ser ovenfra; ~ vuolus ovenfra nedad; jf. badjelis |
báddnut |
bli avhengig av (med ill.), være avhengig av (med ill.); ulmusj la káffaj báddnum man er blitt avhengig av kaffe |
báddudit |
søle el. grise seg ut; jf. duolvvit |
báddut |
bli tilsølt el. tilgriset; bli besmittet (fig.), bli uren, bli skitten; jf. báddudit, duolvvat |
bádes bádás- attr. bádes |
uren; jf. duolvas, nuosske, skieges |
bádesvuohta d |
urenhet, jf. bádudahka,nuoskesvuohta |
bádet |
gjøre seg uren; skitne til; jf. báddut, duolvvat |
badjálakkoj adv. |
på el. over hverandre; ~ moatte gærddáj lag på lag |
badjánaddat tt |
stå opp, stige opp, komme (seg) opp (om flere el. den ene etter den andre) |
badjánit |
stå opp, komme (seg) opp; oppstå; stige opp, fare el. dra opp; komme (om følelser, tanker); vokse opp (og bli fostret); gallen badjáni? når stod du opp?; jf. badjunit,lågŋånit,låptijdit, mårijdit, tjuodtjelit, tjuodtjánit |
badjásasj ttj |
overordnet, overliggende |
bádjat j |
la, tillate; bája bágut åvddånit la ordet ditt ha fremgang; jf. dibddet , sállit |
badjebádne n |
overtann |
badjelájgebarggo rg |
overtidsarbeid |
badjelájgeruhta d |
overtidstillegg |
badjelánnda nd |
høylandet, sommerbeitelandet |
badjelasj prp., pp., adv. |
litt over, litt mer (enn), i overkant av, vel (litt over), godt og vel; litt ovenfor, litt høyere oppe, litt høyere opp (enn); ~ vihtta salá litt over fem favn; tjuohte oassevállde ja ~ vel hundre deltakere, litt over hundre deltakere; goade badjelattjan litt ovenfor huset |
badjelattjan |
pp. litt ovenfor; litt høyere el. lengre opp, litt høyere el. lengre oppe (enn); adv. litt ovenfor, litt høyere el. lengre opp |
badjelbuddit |
sy en overkant (kantband og/el. bord) |
badjelbuttas -buddas- |
kantbord, (fastsydd) overkant (på samekofte); jf. lissto, sádjá, viergge |
badjelgæhttjat htj* |
overse, se ned på, forakte, diskriminere; jf. álbedit, ebdalussjat |
badjelij badjelahá- |
fjell-, person som er, bor eller oppholder seg til fjells; pl. fjellsamer |
badjelij ill. |
pp. (til en plass) ovenfor; høyere opp (enn); adv. høyere opp, til et sted høyere opp; bieja dasi goade ~ sett den der ovenfor huset; viega ~ spring høyere opp el. til et sted høyere opp; jf. alebuj, bajebuj |
badjelin iness. |
pp. ovenfor; høyere el. lengre opp, høyere el. lengre oppe (enn); adv. ovenfor, høyere el. lengre opp; goade ~ la ruddne det er en brønn ovenfor huset; jf. alebun, baddjen, bajebun |
badjelis elat. |
pp. adv. ovenfra, (fra et sted) ovenfra el. høyere opp; gå ~ gehtja når du ser ovenfra; jf. alebus, baddjet, bajebus |
badjelmærrásasj ttj |
overflødig, grenseløs; overdådig |
badjel pp., prp., adv. |
over (om mål og tid), over; ~ vihtta mehtera over fem meter; mujna l barggo ~ åjvij jeg har arbeid over hals og hode; váttsij ~ dievá hun gikk over bakken; jf. baktu, rastá |
badjeoalol -ållul- |
overkjeve |
badje- |
over-, øvre |
badjerabdda bd |
overkant, øvre kant |
badjudis ss s |
høyereliggende el. høytliggende strøk el. terreng, høyland; øvre del av noe; jf. allagis,bajos |
badjuj adv. |
til overflaten, opp, fram i lyset; gå ássje bådij ~ da saken kom opp |
badjunit |
komme opp (til overflaten), komme opp, fram i dagen; jf. badjánit, bihkusit, gårvijdit, ilmmat |
bádnedevdadis ss s |
tannfylling, rotfylling |
bádnedåktår |
tannlege |
badnegárges -gárggá- |
tanngard |
bádnegella l |
tannkrem |
bádnehárppo rp |
tanntråd |
bádnemieskas -miesskas- |
tannråte |
badne n |
noe som er unyttig el. fåfengt; jf. dåssjedibme |
bádne n |
tann; tind (i rive, kam etc.) |
bádneoadtje ttj |
tannkjøtt; jf. allna |
bádneruohttsa hts |
tannrot |
bádneskuorun |
tannbørste |
bádnesváles -svállá- (l'l) |
tannhval (Odonticeti) |
bádnesålun |
tannpirker |
bádnetjårro r |
tannrygg |
bádnevárkke rk |
tannverk, tannpine |
bádnevarresvuodadievnastus ss s |
tannhelsetjenesten |
bádnevarresvuohta d |
tannhelse |
bádnevielguduhttem |
tannbleking |
badoj bahtuh- |
stjert (på fugl) |
badojbiddjá ~ badojgattsak |
stjertmeis (AEGITHALOS CAUDATUS) |
bádtjit |
oppfordre, oppmane, tilskynde; jf. alodit, ávttjit, hasodit |
bádudahka g |
urenhet, besmittelse; jf. nuosskudahka |
bádur |
flyktning, rømling; jf. báhtariddje |
bádurlådde tt |
trekkfugl, flyttfugl |
bagádallam |
veiledning, rådgiving |
bagádallat l frekv. |
veilede, rettlede, instruere, forklare nøye, gi råd; jf. åjvadit |
bagádalle (l'l) |
veileder, rådgiver; jf. lájddijiddje, rádediddje |
bagádibme m |
instruksjon, veiledning, rettledning, rådgivning, formaning; jf. bagádus |
bagádiddje |
instruktør, veileder; jf. bagádalle |
bagádit |
veilede (Undervise), instruere (forklare), rettlede; gi råd; formane; jf. vágodit, åjvadit |
bagádus ss s |
instruks, instruksjon, oppskrift, veiledning, rettledning; råd; forskrift; formaning; jf. árvvalus,oajvvadus |
bágge kk |
grime |
bággit |
tvinge, fremtvinge; jf. nággit |
bággodoajmma jm* |
tvangstiltak |
bággo kk |
tvang, noe som er obligatorisk; jf. nággo |
bágŋat ŋ |
vake, stikke snuten opp av vannet (om fisk som svømmer sakte i stim); jf. váratjit, vieddit |
bahá attr. bahá el. bahás |
ond, ondskapsfull, uren; ondartet, farlig, lumsk (om sykdom); ille; dårlig (f.eks. om vær); s. onde (et onde); bahán adnet anse som ille; jf. bahágis, bahálasj, bahánierra |
bahábiellje lj |
ond ånd som hører "det onde øret" |
bahádahkke |
ugjerningsmann, forbryter, kriminell |
bahádahko g |
ugjerning, forbrytelse, kriminell handling; hærverk; jf. vierredahko |
bahágis ss s |
den onde; jf. bahálasj, bahánierra, vuollenierra |
bahágurik -gurig- |
pøbel, ramp, skurk; jf. báhken, skælmma |
bahájuonagahttem |
intrige; jf. rijddo |
bahájuonagahttet ht |
skape intriger, intrigere, drive med ondskap; jf. rijddalit |
bahájuonak -juonag- attr. bahájuonak |
ful; s. en som er ful, fuling, intrigemaker; jf. bahánierra,buortto |
bahák bahág- pred. |
ond, ful; jf. buortto |
bahálasj ttj |
den onde; jf. bahánierra, vuollenierra |
bahámielak -mielag- attr. bahámielak |
ondsinnet; s. ondsinnet person; jf. bahánierra |
bahámiella l |
ondsinn |
bahámus ss s |
verst, farligst, ondest(e); jf. værámus |
bahánierra r |
ond el. ondskapsfull person el. vesen; jf. bahálasj, bahájuonak, miehtsenierra, vuollenierra |
baháp bahábu- |
ondere, verre, farligere; jf. væráp |
bahát adv. |
ille, hardt (skadet etc.); jf. vastet |
bahávuohta d |
ondskap; jf. bahudahka |
báhkanadv. |
rykende varm, het; mens noe er varmt; ~ buollet ha feber |
báhkas báhkkas- attr. báhkka |
(rykende) varm, het, kokheit; báhkka jupptsa rykende varm suppe; vuodná l ~ ovnen er het; báhkka tjáhtje hett vann; jf. duollde, liekkas, RÁDaS |
báhkas báhkkas- |
noe som er rykende varm, noe hett el. varmt; guotte báhkkasijt ålgus du må bære ut det som er hett el. varmt; jf. liekkas |
báhken |
pakk, pøbel, rå og uforskammet person; jf. bahágurik, skælmma |
bahket g |
plukke, rykke (dun av fugl, aks av korn); gårnneåjvijt ~ plukke aks; jf. gahpet, tjoagget |
báhkijdit |
bli varm el. het; dánna de báhkijdij her ble det varmt; jf. báhkkanit, liegganit |
báhkkagierddis |
varmefast |
báhkka hk |
hete, sterk varme (ute, inne); hæhttu báhkav gillat du må tåle heten; bæjvádahka ja ~ sol og varme; JF. báhkas, bálggo, bivval, bivvo |
báhkkanit |
bli het(ere), bli opphetet, overopphetet (om ting, gjenstand) el. veldig varm; motåvrrå báhkkanij motoren gikk seg varm, ble varm el. opphetet; jf. báhkijdit, liegganit |
báhkkasabbo pp attr. báhkkasap |
varmere, hetere; jf. bivvalabbo, lieggasabbo |
báhkkasamos báhkkasabmus- attr. báhkkasamos |
varmest, hetest; jf. bivvalamos, lieggasamos |
báhkkit |
varme opp kraftig, hete, opphete; jf. lieggit |
báhkkut |
bake; jf. basset, gáhkkit |
báhkoboanndudahka g |
ordrikdom, ordforråd, ordtilfang |
báhkodádjadus ss s |
ordforståelse |
báhkodahkam |
orddannelse, orddanning |
báhkogárges -gárggá- |
ordrekke, ordstilling; ramse |
báhkogiehtje tj |
et eller annet ord av en helhet el. deler av et ord; gulliv dåssju báhkogietjijt jeg hørte bare et eller annet ord el. deler av ord |
báhkogirjje rj |
ordbok |
báhko g |
ord, glose; dáro~ et norsk ord, det norske ordet |
báhkogæhttjalibme m |
gloseprøve |
báhkogætjos -gehtjus- |
ordendelse |
báhkogåvvå v |
ordbilde |
báhkohábme m |
ordform |
báhkojuohkem |
orddeling |
báhkojådediddje |
ordstyrer, ordfører; jf. ássjejådediddje, suohkanoajvve |
báhkoklássa (s's) ss |
ordklasse |
báhkolissta st |
ordliste |
báhkomátta -máddag- |
ordstamme |
báhkosjåpkadibme m |
ordsammensetning |
báhkostoagos -ståhkus- |
ordlek, ordspill; jf. gáritjis |
báhkosuorgudibme m |
ordavledning |
báhkotjalmedibme m attr. -tjalmedis |
ordblind |
báhkotjielgadus ss s |
ordforklaring; jf. báhkotjielggim |
báhkotjielggim |
ordforklaring; oanegis ~ kort ordforklaring |
báhkotjoahkke |
ordsamling |
báhkotjuovos -tjuovvus- |
ordstilling |
báhkotsoabme m |
ordspråk, ordtak; jf. báhkovájes,moallánahkko |
Báhkovádjasa |
Ordspråksboken, Salomos ordspråk |
báhkovájes -vádjas- |
ordtak, ordspråk; jf. báhkotsoabme |
báhkovuorkká rk |
ordbank, orddatabank |
bahojdahttet ht |
forulempe, injuriere, såre |
bahojdibme m |
forulemping, injurie, fornærmelse |
bahojdit |
forulempe, injuriere, såre; jf. báktjit, illastit, vahágahttet |
báhpatjehpuris ss s |
prestekrage; (plante) prestekrage (Chrysanthemum leucanthemum) |
báhpaviesso s |
prestegård, prestebolig |
báhppaámmat -ámmád- |
presteembete, prestestilling |
báhppa hp |
prest; jf. girkkohærrá |
bahtabivádis ss s |
sitteunderlag (som holder en varm) |
bahtabivtádis ss s |
rumpevarmer |
bahta d |
1 bak(en), bakende, rumpe, ræv; båvsån la rájgge badán buksa har hull i baken; badátjij nanna tjerastit ake på rumpa; ~rájen i høyde med baken el. rumpa; 2 enden el. innerste delen av en vik el. fjord; 3 kile (på not) |
bahtadákte vt |
halebein |
báhtaraddat tt |
flykte, stikke seg unna; jf. báhtarit |
bahtarájgge jg |
endetarmsåpning, anus, rævhol |
báhtaribme m |
flukt, rømning |
báhtariddje |
rømling, flyktning; jf. bádur, dårvvoåhttse |
báhtariddjijduostudahka g |
flyktningemottak |
báhtariddjijlåhko g |
antall flyktninger |
báhtariddjijviehkke hk |
flyktninghjelp |
báhtariddjijåroj -årruh- |
flyktningleir, oppholdssted for flyktninger; báhtariddje årru råtjegit báhtariddjijårruhijnflyktningene lever sammentrengt i flyktningleirer |
báhtarimladnja nj |
tilfluktsrom |
báhtarit |
flykte, rømme; almmavuodas ~ flykte fra virkeligheten; jf. bádan, báhtaraddat, tjahkkit |
bahtasålbbe lb |
baklomme |
bahtatjoalle l |
endetarm |
báhtjagis |
guttegal |
báhtjajhivsik -hivsig- |
guttetoalett |
báhtjálahka g |
umoden bær (ikke om moltebær); jf. gárggaláttak,gárggamuorjje |
báhtjasj báhtjatj- |
liten gutt, smågutt, guttunge; den lille el. vesle gutten; jf. alkke, birek, bimbek, jievdde |
báhtsadit |
1 fyre av (et skudd); 2 få (kroppsdel) av ledd |
báhtsak báhtsag- |
kongle |
báhtsaktsihtse ts |
konglebit (PINICOLA ENACLEATOR) |
báhtsaldahka g |
avtrekker; tjuvdde báhtsaldagán med fingeren på avtrekkeren |
báhtset ts |
bli igjen, bli igjen (i, på en plass; vanligvis med ill.); bli til overs; bli, forbli; bli, sakke etter, sakke akterut; jf.
bátsádallat, bátsadit, bátsedit, lijggánit |
báhtso ts |
rest (i matematikk etc.); overskudd; jf. ruhtabáhtso |
báhttja htj |
gutt; jf. birek, bimbek, jievdde |
báhttjamánna n |
guttebarn |
báhttjasváhttjo htj |
guttegjeng, gutteflokk |
báhttjavehka g |
guttegjeng, gutteflokk, gjeng med guttunger; jf. birekvehka |
báhttsat hts |
fyres av (om børse); klappe sammen (om felle); gå av ledd; jf. sloahkkat |
báhttse |
etterlatte, de som blir igjen |
bahtuha pl. |
del el. rest av poteter som ikke hadde slått rot og som ble skåret av og kokt |
bahudahka g |
ondskap, ondsinn; gájk bahudagáv væráldin all ondskap i verden; jf. skieddim |
bahunit |
bli ond(ere), bli ondskapsfull, bli verre (om menneske); forverres, bli verre (om f.eks sykdom) |
bajádallat l frekv. |
løfte el. ta opp (fl.ggr. el. fl.ting); jf. låŋudallat |
bajás adv. |
opp, oppover, oppetter, opp til; høyt el. høyere opp; ~ bessat få lov til, el. komme seg opp |
bájas bádjas- |
skaft (støvel. sko); jf. ruojas |
bajássjaddambirás -birras- |
oppvekstmiljø |
bajássjaddamdille l |
oppvekstvilkår |
bajássjaddam |
oppvekst |
bajássjaddat tt |
vokse opp; bajássjattadijn under oppveksten |
Bájdar bájddár- |
Beiarn i Nordand |
bajebuj adv. |
høyere opp. lengere opp (i retning); tjåhkkida ~ sett deg høyere opp; jf. alebuj, badjelij |
bajebunadv. |
høyere opp, lengere opp; gehtja danna ~ se der høyere opp; jf. alebun, badjelin |
bajedasstet st |
løfte (opp) el. ta opp (litt, som snarest); heve litt, høyne litt; gjøre el. sette litt høyere |
bajedit tr. |
1 løfte (opp), ta opp, reise; heve, høyne, gjøre el. sette høyere, opphøye; giedav ~ heve armen; jf. aledit, låggŋit, låpptit; 2 fostre, oppfostre, oppdra |
bajeldisbivtas -biktas- |
overtrekksplagg, ytterplagg; jf. ålgoldisbivtas |
bajeldisbåvså pl. |
overtrekksbukse; jf. ålgoldisbåvså |
bajeldis ss s |
øvre siden; overflaten av noe, det ytre, yte, overdel; ytter-; jf. ålgoldis |
bajeldistjáhtje tj |
det øverste vannlaget; jf. tjáhtjegiera |
bajelt pp., adv. |
over, ovenpå; oppifra; uvsa ~ gahtsaj tjåvda nøkkelen henger over døra |
bajelttjála -tjállag- |
overskrift; bajelttjálan som overskrift |
bajemusán adv. |
øverst, høyest oppe; danna håren ~ der øverst på dungen |
bajemus ss s |
øverst, som er høyest oppe; overordnet; ~ ulmmeoverordnet målsetting |
bajep bajebu- attr. bajep |
øvre, som er høyere oppe; jf. alep |
bajes badjás- |
øverste laget (i noe), det som er ovenfor el. ovenpå noe; ovenpå; badjásij boahtet komme seg ovenpå; jf. bajos |
bajes- |
overfladisk, forbigående (om sykdom el. plage); ~vihke forbigående sykdom |
bájkálasj attr. |
lokal(e), stedlig(e); jf. lagos |
bájkálasj sebrudahka |
lokalsamfunn |
bájkálattjat adv. |
lokalt, stedlig |
bajkatjit |
gjøre sitt fornødne, skite |
bajkka jk |
avføring, skitt, ekskrement; jf. gáhker |
bájkkálakkoj |
nær (hverandre), i nærheten av (hverandre el. noen), side om side |
bájkkásasj |
stedlig(e), som er (bor) på stedet, som hører til stedet; ~ årro lokalbefolkning |
bajkkatjivgga vg |
skittunge |
bajkkavitta -viddag- |
marulk (av ordenen Lophiiformes) |
bájkkeadverbiálla l |
stedsadverbial |
bájkkeavijssa js |
lokalavis |
bájkke jk |
sted, plass, bygd; trakt, område, distrikt, nærhet (av noe); (for å uttrykke omtrentlig mengde, antall el. tidspunkt) omtrent,
omkring; tjáppa ~ et vakkert sted; dat bájkes fra den plassen el. det stedet; vidá bájken ved femtiden; jf. sadje |
bájkkekásus |
stedskasus |
bájkkenamma m |
stedsnavn |
bajkket jk (+ill.) |
gjøre sitt fornødne, skite; jf. gáhkerdit |
bájkoj |
omtrent, cirka; stedvis; jf. birrusij |
bájna bájnnag- |
preg, farge; noe som gir smak, bismak el. lukt til noe; jf. bájnno |
bájnedit |
tilsette kaffe el. te i vann ved koking |
bájnnel attr. bájnnelis |
sterk, kraftig (om noe som gir kraftig smak, lukt el. farge til noe); jf. tsieggel |
bájnnet jntr. |
gi smak, lukt el. farge til noe, farge av seg på (noe); påvirke, prege, influere, gjennomsyre, indoktrinere; jf. bájnnit, bájnnut, tsieggat |
bájnniduvvat v |
bli farget, fargelegges |
bájnnit |
farge, fargelegge; jf. bájnnet, sihttset |
bájnnogåvvå v |
fargebilde, fargefotografi |
bájnno jn |
farge (til å farge el. male med); kraft; bájnov målssot skifte farge; gå sállte bájnos massá nå saltet mister sin kraft;jf. bájna, ivnne, fábmo |
bájnnokrihtta ht |
fargekritt |
bájnnokrijtta jt |
fargekritt |
bájnnotjalmedibme m attr. -tjalmedis |
fargeblind, fargesvaksynt |
bájnnovának -vánag- |
fargeløs |
bájnnut |
få smak, lukt el. farge av noe; bli farget (gjennomtrengt) av noe, ta farge av; bli påvirket (av noe), bli preget av (noe),
bli gjennomsyret; jf. ávastit, gæssut, råhtåsit, suohparasstet |
bájnodibme m attr. bájnodis |
fargeløs |
bájnok se bájnuk |
|
bájnos bájnnus- attr. bájnos |
fargerik; ~ aktisasjvuohta fargerik fellesskap |
bájnukbájnug- |
farget (om folkeslag), de fargede |
bajos badjus- |
høy beliggenhet, øverste laget (i noe), overflate; overtelne (på garn); pl. høyt beliggende områder, høyde; badjusin høyt beliggende; jf. bajes, badjudis |
bajosriessjme sjm |
overtelne (i garn) |
bájta bájttag- |
skinn (fra en lyskilde som også varmer); jf. bájttulahka |
bájtatjit |
skinne, lyse litt |
bájttanis ss s |
skinn (fra sol, ild, lampe) |
bájttel attr. bájttelis |
bra å sette fart på flokken (om hund); klar, som lyser bra (om lampe); jf. girkes |
bájtte |
skinnende |
bájttet jt |
makte å få noen til å gjøre noe; få fart på, få i gang; ittjij bena bájte ælov vuojedit hunden maktet ikke å drive flokken |
bájttet jt |
skinne; varme seg foran ild; biejvve bájttá solen skinner; jf. slierggit |
bájttulahka g |
sted HVOR noe (sol, måne, ild, lampe etc.) lyser el. skinner; skinn; máno bájttulagán i skinnet av månen; jf. bájta, mánnodihpe |
bájttut |
bli belyst el. blekt av solen |
bájttut |
la seg lede (til å gjøre noe); adlyde, være villig; jf. jegadit, virddut |
bajusj bajutj- |
noe som er øverst, det øverste; overflate; bajutjin øverst, i den øverste delen |
bákkoj bággu- |
jerpe (bonasa bonasa) |
bákkulasj ttj |
tvungen, obligatorisk |
báktálahka g |
terreng med mye berg og bergknauser |
báktedarra r |
stup, kanten på et stup el. canyon |
báktedartta rt |
kanten ovenfor et flog, kanten av et berg; jf. báktedarra, goarvve |
báktegoabme m |
utoverhengende berg |
báktegåvvå v |
helleristning |
báktehábres -hábrrá- |
steinbukk |
bákteladnja nj |
berghylle |
bákterástes -rásstá |
ringtrost (TURDUS TORQUATUS) |
báktesárggomdajvva jv |
helleristningsfelt |
báktesárggom |
helleristning |
bákteskálltjo ltj |
kråkebolle (av klassen echinozoa); jf. rábbagoahte |
bákteskurttjo rtj |
kløft (i berG); jf. ávttje, gievttse, skuhtjo |
báktetjårro r |
bergrygg |
bákte vt |
berg, klippe, flog, fjell (berggrunn), fjellvegg; jf. lásses, slædo, várre |
báktjanit |
få vondt (ved å slå seg el. støte mot noe); juolgge báktjanij jeg fikk vondt i foten; jf. bávtjestit |
báktjat vtj |
hamle |
báktjit |
forårsake smerte, gjøre vondt, gjøre noen vondt; jf. bahojdit,duvkestit |
baktu pp. |
gjennom, ved (gjennom), via; huvso ~ gjennom omsorg; Måske ~ via Musken;rievddaduvvam lága ~ endret ved lov; jf. milta |
báládahka g |
sted der noen har gravd, utgravning |
baládahtte |
noe som man har grunn til å være redd for, fare for |
bálásj bálátj- |
som hører til (el. er fra) en bestemt tid, stund el. gang; åvdep bálátjis siden forrige gang; jf. ájggásasj |
baldádis ss s |
skremsel (noe man skremmer noe(n) med); jf. baldunis, gabnnja |
báldan pp., adv. |
ved siden av, nær, like ved; girkko ~ like ved kirka; jf. guoran |
baldedahtte |
skremmende; jf. suorggidahtte |
báldes bálldá- |
kveite (Hippoglossus hippoglossus); jf. riessjek, sáttok |
baldos |
skremmende, forskrekkelig, redselsfull; muv tjalmijda lij baldos det var skremmende for mine øyne (å lese det); ~ ájgge forskrekkelig tid; jf. alvos |
baldunis ss s |
noe man blir skremt av; skremsel; jf. baldádis, baludis, gabnnja |
bálestit |
grave (litt, fort el. en gang); jf. goajvvistit, råkkåstit |
bálges bálggá- |
sti, opptråkket vei; ~rájge etter el. langs stien el. veien; jf. gæjnno, gejnudahka, joavnes, jålås, rahte |
bálgesbællá (l'l) |
(plassen) ved siden av stien; bálgesbællán ved stien |
bálggat lg |
vandre omkring, røre seg (hit og dit), oppholde seg i høyden og på snøflekkene (om reinen når den i sommervarmen vil komme
bort fra mygg og knott); tilbringe sommeren (noensteds, om reinen); jf. tjussat |
bálggo lg |
langvarig hete, den heteste tiden om sommeren (med insektplage som gjør at reinen søker seg til kjøligere plasser i høyden);
jf. báhkka |
bálkádis attr. |
ulønnet; ~ barggo ulønnet arbeid |
bálkestit tr. |
kaste (en gang el. en gjenstand), slenge (en gang), hive; vrake, dumpe; ~ rugev kaste rasket; jf. hilggot,håjggådit, luossat |
bálkestuvvat v |
kastes, bli kastet, bli dumpet |
bálkkábargge |
lønnstaker, lønnsmottaker, lønnsarbeider, arbeidstaker |
bálkkábarggo rg |
lønnet arbeid |
bálkkábiejvve jv |
lønningsdag |
bálkkádásse s |
lønnsnivå |
bálkkádiedádus ss s |
lønnsoppgave |
bálkkágållo l |
lønnsutgift, lønnskostnad |
bálkkákontåvrrå vr |
lønningskontor |
bálkkálasádus ss s |
lønnstillegg |
bálkkálassánibme m |
lønnsøkning |
bálkká lk |
lønn, lønning, oppgjør, honorar, belønning, vinning; pris (ærespris); jahke~ årslønn |
bálkkámáksem |
lønnsutbetaling |
bálkkánammadus ss s |
lønnsnemnd |
bálkkánjuolgadus ss s |
lønnsregulativ |
bálkkáruhta d |
lønnsmidler |
bálkkásjiehtadallam |
lønnsforhandling |
bálkkásjiehtadus ss s |
lønnsavtale, lønnsoppgjør |
bálkkátsiehkke hk |
lønnstrinn |
bálkkidibme m |
avlønning |
bálkkit |
leie (mot lønn, betaling), engasjere, lønne; jf. lájggit, mákset, virgádit |
bálkkot lk |
kaste (fl.ggr. el. fl.ting), dumpe; jf. håjggåt, luosadit |
bálkudis ss s |
skrot, avfall, noe som kastes bort, søppel; jf. ruhtse, ruhke |
bálkun |
kasteredskap |
balládit (l'l) frekv. |
bli redd el. skremt; bli grepet av frykt, redsel (om flere el. den ene etter den andre) |
bállagahttalit frekv. |
kaste fram og tilbake, drive å kaste mot el. etter noen (fl.ggr.); jf. luosadit |
bállagahttet ht intr. |
kaste noe på, mot el. etter noen; bállagahttiv gåhpåjn jeg kastet koppen på, etter ham;jf. luossat |
ballát (l'l) |
bli redd, skremt; bli grepet av frykt, redsel; hekkadagi ~ bli vettskremt; jf. alvaduvvat, gabnnjat, goavgedit, irrot, suorgganit |
bállát (l'l) |
sette i gang å grave |
ballat l |
frykte, være redd (for noe(n) el. for å; +elat.); bednagis baláj hun/han var redd hunden; jf. goavgedit, gåvvat, hárgástallat |
bálldabårruj adv. |
side om side, i bredd med hverandre; ~ ságastit snakke i munnen på hverandre |
bálldaj pp. |
på siden av (til stedet), til siden av, til (nærheten av) |
bálldal(a) adv. pp. prp. |
(tett) forbi, nær (forbi); ~ vádtset gå forbi; ~ vuohtjet bomme (med skudd); jf. vajuk |
balldalahtte |
skremmende |
bálldalakkoj adv. |
ved siden av hverandre, parallelt; vegg i vegg; jf. guorralakkoj, lahkalakkoj |
bálldalij pp., prp., adv. |
like ved el. nær (i retning til), i bredd med (i retning til), bort (i)mot; jf. lahkusij, vargga |
bálldalin pp., prp. adv. |
like ved, ved siden av, i bredd med, parallelt, tett inntil; vegg i vegg; jf. guoran |
balldalit tr. |
skremme (fl.obj. el. fl.ggr.) |
bálldáoajvve jv |
kveitehode |
bálldatæksta vs* |
parallelltekst |
balldet ld tr. |
skremme; jf. balldalit, gabnnjit, hárggodit, irrodit, suorggidahttet |
balldo ld |
isflak; jf. gålggejiegŋa |
bálle (l'l) |
graver |
bálle l |
bestemt tid el. tidspunkt; anledning, høve; gang; dat lij vuostasj ~ gå lidjiv dåppe det var første gangen jeg var der; vuostasj bále gå lidjiv dåppe ... første gangen jeg var der ...; ájge bále i tide; dán bále denne gang; tjuovga bále mens det er lyst; dáj vihtanij bále i disse vitners nærvær; ietjá bálláj til en annen gang el. en senere anledning; báles bállaj árrum gang på gang blitt hindret; biednabálij under samlingsdagene; jf. båddå |
bállelit |
grave (fort, i hast); jf. goajvvolit |
bállemmásjijnna jn |
gravemaskin |
ballem |
trommehammer (samisk trommehammer); jf. goabdes |
bállet l |
grave; rájgev bállet grave et hull; jf. goajvvot, gålldet, mådtsit, råggåt, ruoddit, ruodtsit, sállat |
bállit (l'l) |
få ro el. fred (til å gjøre noe), få være i fred for (med elat.), få gjøre noe uforstyrret, få lov til å gjøre noe (uten å
bli forstyrret); ittjiv bálli låhkåt jeg fikk ikke ro til å lese; jus bálliji sjaddat om de får lov til å vokse |
bállja lj |
balje |
bállo (l'l) ll |
ball; jf. muohtatjajdas, tjijdas |
ballo l |
frykt, redsel, angst, skrekk; det å være redd; gieresvuodan ij la ~ i kjærligheten finnes ikke frykt; ballon ja várrodussan til skrekk og advarsel; Sån la balon han er redd el. er i frykt; jf. baludis, goavgge, muode |
bállotjasskem (l'l) |
cricket |
bállotjiektjam |
fotballspill, fotballkamp |
bállotjiektje |
fotballspiller |
bállte lt |
skråning, stigning (lang, ikke bratt); jf. rijdda, vierdav, vuostoj |
báloaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* |
ballong; bálåŋŋav luojttin de slapp en ballong |
bálos bállus- |
graving, det å grave; berun~ potetinnhøstning |
balssa ls |
opphøyning (i myr), pals; jf. bållne |
baludisfilmma lm |
skrekkfilm |
baludisgåvvidibme m |
skrekkskildring |
baludis ss s |
noe skremmende, noe som man får være redd for, skrekk; jf. ballo, baldunis |
balulasj ttj |
som frykter noe, som er i frykt el. ærefrykt |
balulasjvuohta d |
frykt, ærefrykt |
balvadit |
skye (over, til), danne seg skyer; jf. åmågasstet |
balvagis ss s |
skyet, overskyet; s. lett skyet vær; muhtem mærráj ~ delvis skyet; jf. balvos, såmådahka,åmågis |
balvos balvvus- |
skyet, overskyet; s. skyet vær; jf. balvagis, såmådahka, åmågis |
balvva lv |
sky |
ban (fremhevende partikkel) |
nå, så; boade ~ sisi kom nå inn |
banádna n |
banan |
bánedibme m attr. bánedis |
tannløs |
báneduvvat v |
bli fri for tenner, bli tannløs |
bánntsárasstet st |
falle pladask (snuble) |
bánul |
rein (som en person gav et barn som hadde fått sin første tann el. rein som et barn har fått som gave, faddergave) |
bará barrag- |
ekornreir; jf. biesse |
bárda bárddag- |
øverste kantbord på en båtside, båtripe; jf. bårdde, rabmo, rijppi |
bárddásit |
snurre seg (om band), tvinnes |
bárddelit |
snurre, tvinne (i hast); surre, vikle (band, line etc. rundt noe); jf. giessalit |
bárddet rd |
snurre, tvinne, surre (band, snøre rundt en gjenstand); jf. giessat, gærddot |
barddit tr. |
fyre (holde varmen ved like); dålåv ~ holde varmen (ilden) ved like; intr. fyre el. brenne for oppvarming; gárranissaj ~ fyre for kråka; jf. dållit |
bárebut adv. |
bedre, mere; ~ dal sujsta? er det nå bedre å vente av ham?; ittjiv mån ~ jæsko jeg spurte ikke noe mere (nærmere); jf. buorebut |
báredit |
forbedre, bedre, gjøre bedre; ietjas ~ forbedre seg, gjøre seg bedre enn; jf. buoredit, tjábbit |
barek bareg- |
blomsterklase i kvanne (når den er utsprunget) |
barek |
fyldig, buskete (om tretopp, grein, hår, hale); ~ vuopta fyldig hår; ~ gulmmeguolga buskete øyenbryn; ~ siejbbe buskete hale |
báremus ss s |
best, likest; sån lij ~ divnajs han var den likeste av dem alle; jf. buoremus |
bárep bárebu- attr. bárep |
bedre, likere, mere tess; mer verdt; mer enn; máhttá gus mavga bárebuv vuorddet kan man vente noe bedre?; ráddnas ij lim ga ~ kameraten hans var heller ikke likere; ij lim ~ gå mehtara guhkkeden var ikke mer enn en meter lang; jf. buorep |
bargadahttet ht |
ha (noen) til å arbeide, la (noen) arbeide |
bargadit |
arbeide litt (en lengre stund), holde på å arbeide, sysselsette seg med noe; få til å arbeide, la arbeide |
bargál attr. bargális |
arbeidsom, driftig; jf. vissjal |
bárgáldahka g |
flette, hårflette |
barggagoahtet d |
begynne å arbeide, jobbe |
barggalit |
arbeide litt i hast |
barggamvuohke g |
arbeidsmåte, arbeidsmetode |
barggat rg |
arbeide, jobbe; gjøre (i allmenhet), utrette; virke, handle, være i virksomhet; jf. dahkat |
barggát |
sette i gang med å arbeide, begynne å jobbe |
bargge |
arbeider, arbeidstaker, yrkesutøver, ansatt, personale, arbeidsfolk, arbeidsstokk; jf. virgálasj |
bárggedit se bárggeldit |
|
bárggeldit |
flette (hår, band m.m), flette en flette med 3 tråder; jf. bårågahttet, liktit, låhtåt, snjirrit,snjissjkot,váhtsadit |
barggijbelludahka g |
arbeiderpartiet |
barggijoahttse hts |
verneombud |
barggijsebrudahka g |
arbeidersamfunn |
barggoájgge jg |
arbeidstid |
barggoártta rt |
innsatsvilje |
barggobiejvve jv |
arbeidsdag, virkedag |
barggobiktasapl. |
arbeidsklær, arbeidstøy |
barggobirás birras- |
arbeidsmiljø |
barggobirásláhka g |
arbeidsmiljølov |
barggobælldo ld |
arbeidsfelt |
barggobærrájgæhttje |
arbeidstilsyn (person fra arbeidstilsynet) |
barggobærrájgæhttjo htj |
arbeidstilsyn |
barggodahkamus ss s |
arbeidsoppgave |
barggodille l |
arbeidsforhold |
barggoduodastus ss s |
attest fra arbeidslivet, arbeidsbekreftelse |
barggofálaldahka g |
tilbud om arbeid |
barggogájbbádus ss s |
arbeidskrav |
barggogaskostibme m |
arbeidsformidling |
barggogirjje rj |
arbeidsbok |
barggoguojmme jm |
arbeidskamerat, medarbeider; jf. guojmmebargge, virggeguojmme, fáhkaguojmme |
barggogæhttje |
arbeidstilsyn (person fra arbeidstilsynet) |
barggohánsska sk |
arbeidshanske |
barggohárjjánibme m |
praksis, arbeidspraksis, arbeidserfaring; guoskavasj ~ relevant praksis |
barggoiellem |
arbeidsliv, yrkesliv |
barggojahke g |
arbeidsår |
barggojuogos -juohkus- |
arbeidsgruppe, arbeidslag |
barggojuohko g |
arbeidsfordeling, arbeidsdeling |
barggokontåvrrå vr |
arbeidskontor |
barggoladnja nja |
arbeidsrom |
barggoloahpádus ss s |
arbeidsløyve |
barggoloahpe b |
arbeidstillatelse |
barggomáhttelisvuohta d |
arbeidsmulighet |
barggomáhtukvuohta d |
arbeidsevne |
barggomákso vs |
arbeidsvederlag |
barggomárnán |
arbeidsmarked |
barggomiella l |
arbeidslyst, innsatsvilje, energi (til å arbeide) |
barggonammadus ss s |
arbeidsutvalg, arbeidsnemnd |
barggonjuolgadus ss s |
arbeidsinstruks |
barggopládna n |
arbeidsplan, framdriftsplan |
barggoráddna dn |
arbeidskamerat |
barggoráfe |
arbeidsfred |
barggorahtjamus ss s |
arbeidsinnsats, krafttak; jf. rahtjamus |
barggoratjástibme m |
arbeidsinnsats, krafttak; jf. rahtjamus |
barggo rg |
arbeid, jobb, virksomhet, oppgave, gjøremål, gjerning, avhandling; arbeidsliv; arbeidsinnsats, verk; biejve~ dagsarbeid, dagsverk; jf. dahkamus, dahko, doajmma, ratjáldahka, viddno |
barggoriektá |
arbeidsrett |
barggorijddo jd |
arbeidskonflikt, arbeidstvist |
barggosadje j |
arbeidsplass, arbeidssted |
barggosjiehtadus ss s |
arbeidsavtale |
barggosuorgge rg |
arbeidsområde |
barggotjåhkanibme m |
arbeidsmøte |
barggoulmusj -ulmutj- |
en som arbeider, en som kan arbeide, arbeidsfør, arbeidsmenneske, arbeidshest (overf.), arbeidsfolk |
barggovadde |
arbeidsgiver |
barggovaddedivut -divud- |
arbeidsgiveravgift |
barggovaddevásstádus ss s |
arbeidsgiveransvar |
barggovuohke g |
arbeidsmåte, arbeidsstilling, arbeidsform, prosedyre |
barggovædtságapl. |
arbeidsredskap |
barggoækto vt |
arbeidsvilkår |
barggoåhttse |
arbeidssøker, arbeidssøkende |
barggoårrom |
arbeidsopphold |
barggoåtsådallama pl. |
arbeidserfaring, yrkeserfaring; jf. barggohárjjánibme |
barggujmáhtsadibme m |
attføring |
barggujmáhtsadimdoajmma jm* |
attføringstiltak |
barggujmáhtsadimruhta d |
attføringspenger |
bargodibme m attr. bargodis |
arbeidsledig, arbeidsløs |
bargodisnierra r |
arbeidsledig person (som ikke har annet å gjøre enn f.eks. kjelterstreker o.l.) |
bargodisvuodaruhta d |
dagpenger ved arbeidsløshet, arbeidsledighetstrygd; jf. biejvveruhta |
bargodisvuohta d |
arbeidsledighet, arbeidsløshet |
bárkávuossa (s's) ss |
ryggsekk (av barket skinn); JF. LÁVKKA |
bárkkit |
barke (med utkok av bark) |
bárkkolåhka g |
utkok av bark |
bárkko rk |
bark; jf. garra, guolmas |
bárnebárnne rn |
sønnesønn; jf. áddjov, áhkkov |
bárneniejdda jd |
sønnedatter; jf. áddjov, áhkkov |
bárnitja |
sønn og far el. mor |
bárnnebielle l |
stesønn |
bárnne rn |
sønn |
bárodit |
åpenbare; jf. bigodit |
báros bárrus- attr. báros |
åpen, lett tilgjengelig (om plass), utsatt (for vind etc.); jf. bieggá,sajij,vállja |
barrahij |
(barrahij tjuodtjot) stå så at man synes, vises godt |
barrahit |
avtegne seg mot himmelen; stå så at man synes, vises godt; ta stor plass (vises, synes); jf. vuojnnut |
bárránit |
bli bra el. bedre, bli likere; ássje ij bárrána vájku ... saken blir ikke bedre selv om ...; ulmusj ij bárrána man blir ikke likere; jf. buorránit |
bárra r |
bar |
bárrofábmo m |
bølgekraft |
bárrogiera -gierrag- |
bølgetopp |
bárrogoabrre br |
bølgekam |
bárro r |
bølge, båre, brenning; jf. doajáldahka, goabrrebárro, dilmma |
bárrovájdudahka g |
bølgedemper |
bárudis ss s |
syn, åpenbaring; jf. bigodis |
bárvadit |
krølle, danne krøller, lokke, falle i bølger el. krøller; vuopta bárvadin håret lokket seg omkring hodet |
bárvak bárvag- attr. bárvak el. bárvagis |
kruset(e), bølget, lokket, krøllete (om hår); flammet; ~ vuopta krøllet hår; ~ girjos flammet mønster; jf. snarre(oajvve); jf. bavlak, råsjmak |
bárvakmuorra r |
flammeved, masurved |
bárvaksoahke g |
flammebjørk, masurbjørk |
basádasstet st sub. |
vaske seg (fort, i hast) |
basádimgárre r |
vaskefat |
basádismánno n |
november |
basádis ss s |
advent; goalmát ~ájllek tredje søndag i advent |
basáditintr. |
vaske seg |
basárra r |
basar |
basestit |
steke litt |
basijgasska sk |
tidsrom mellom to helger, romjul |
baskedit |
gjøre (noe) trangere |
básketbállo (l'l) ll |
basketball |
basodit |
holde helg, holde hellig, feire (helg, høytid, et minne el. lign.) |
basos bassus- |
vask, vasking, noe å vaske; miján labivtas~ vi har klær som skal vaskes |
bassalasstet st |
vaske (i en fei, fort); være så snill å vaske |
bassalit |
vaske (som snarest) |
bassamgárre r |
vaskekar |
bassamsoabbe pp |
vaskestav, moppestav |
bassamvidnudahka g |
rengjøringsbyrå |
bássa s |
base |
bassasit |
vaskes; bieja biktasijt bassasittjat sett klærne til vasking |
bassát (s's) |
begynne å vaske |
bassat str. |
vaske, tvette, toe; guolbev ~ vaske golvet; giedajdis bassat vaske el. toe sine hender |
basse (s's) |
vasker, rengjører, renholder |
basse attr. |
hellig, helg-; offer-; jf. sájvva, siejdde |
bassebiejvve jv |
helligdag |
basselit |
steke fort |
bassemguolle l |
steikefisk |
bassemsájger -sájggár- |
spidd, grillspyd |
bassemspielltje ltj |
stekespade |
bassesadje j |
offerplass |
básse s |
bås |
basse s |
helg, høytid; offer; jf. ájlis, ájllek, sájvva |
basset s tr. |
steke; guollegáhkojt ~ steke fiskekaker; bassegoahtet begynne å steke; jf. báhkkut, goarddet, goarddelit |
bassjka sjk |
issvull, svell; jf. jiegŋa, vuodtja |
basska sk |
trang passasje, pass; åpning; jf. gárttjadis, gievttse, råhtje, skuhtjo |
basske sk attr. baskes el. baska |
trang (om klesplagg, åpning etc:); finmasket (om garn); dát skirtto lij ilá ~ denne skjorta var altfor trang; dakkir baska båvsåj vádtset gå med slike trange bukser; baskes sjalmme trangt nåløye; jf. giedtse, gárttje, nákkes, rákkes |
basskot sk |
bli trang(ere), smalne (når det gjelder vidde); jf. gárttjot, gædtsot |
basstasit |
bli fast (i klemme el. i noe), bli klemt fast; komme i knipe |
bassta st |
tang (verktøy), skruetvinge, klemme (redskap for å ta fast el. holde fast noe); tane (fangstredskap); jf. ruovddebassta, riebijbassta |
basstelabbo pp attr. basstelap |
kvassere |
basstelamos basstelabmus- attr. basstelamos |
kvassest |
basstel attr. basstelis |
kvass, skarp; basstelis nijbbe en kvass kniv |
basstet st |
bite på (om virus, våpen o.l.), være (nok) kvass (om skjæreredskap) |
bassti st |
skje; bastidievva et skjeblad |
bassut (s's) |
stekes, bli stekt |
bassæŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* |
basseng; jf. vuojadahka |
bastálmahttet ht |
kvesse, gjøre kvass; jf. dábttjat, snjuhttjit |
bastálmuvvat v |
bli kvass |
bastasjrásse s |
brennesle (Urtica dioica) |
bastatjijrásse s |
smånesle (Urtica urens) |
bastisj bastitj- |
en liten skje, teskje |
basuvnna vn |
basun; gå basuvnav tjuojadahttá når han lar sin basun lyde |
bátsa báhtsag- |
kongle; trekavl på garn |
bátsádallamrijkka jk |
utviklingsland |
bátsádallat l |
bli etter, ikke klare å følge med; komme på etterskudd, bli hengende etter; settes tilbake |
bátsadit |
bli igjen (den ene etter den andre) |
bátsan |
skadeskutt, skadet; ~ vuohtjet skadeskyte |
bátsedit |
få til å el. la bli igjen, forårsake at noen blir igjen el. etter; jf. dællodit |
bátsev báhtsam- |
rest |
bátsidis ss s |
levning, rest, spor (rest), ruin; avfall, skrot; tjoahkkit bátsidisájt samle restene; jf. árudis |
bátsudis ss s |
levning, rest, spor (rest); avfall, skrot |
batteriddja se batterija |
|
batterija |
batteri |
bávkanis ss s |
smell, knall, eksplosjon; sprengstoff |
bávkedahttet ht |
få til å smelle, eksplodere; sprenge; mijnav ~ sprenge en mine; jf. vuohtjet |
bávkedibme m |
smell, knall, eksplosjon |
bávkedit |
smelle, knalle (plutselig), gå av med et knall el. smell, eksplodere |
bávkkot vk |
smelle, knalle (fl.ggr.) |
bávkodit |
smelle, knalle (med noe fl.ggr.), lage smell, sprenge |
bavlak bavlag- attr. bavlak |
ujevn, humpete; jf. smilltjá, bárvak, råsjmak |
bavlle vl |
ujevnhet, hump; jf. bållne |
bavredit |
få mot, bli motig, fatte nytt mot; jf. måvtåstuvvat |
bavrrit |
oppmuntre, gi mot og selvtillit; jf. arvusmahttet, måvtåstuhttet |
bavsev baksim- |
mule (munnparti på større dyr, hest o.l.) |
bávtjadit |
hamle så smått |
bávtjak bávtjag- |
åre (akteråre), padleåre |
bávtjan |
åre (akteråre), padleåre |
bávtjas báktjas- attr. bávtjas |
vond, smertefull; s. smerte; jf. gåddulahka, luottudahka, návludahka |
bávtjestit |
smerte, gjøre vondt; juolgge bávtjes det smerter i foten; jf. báktjanit, bihtsaguvvat, duvkadit, gihpodit, gåddet, luoddot, návllat, surmestit |
báŋŋkagiro |
bankgiro |
báŋŋkakonto |
bankkonto |
báŋŋkakårttå rt |
bankkort |
báŋŋkasiesstem |
banksparing |
báŋŋka ŋk |
bank |
bedjadabbo pp attr. bedjadap |
hvitere |
bedjat bedjad- attr. bieddjis |
hvit; jf. vielggat |
bednagatjivgga vg |
unge av hund, valp; jf. ådåk |
begatjit |
krype, krabbe, kravle (omkring); jf. biehket, guokkardit, suoŋadit |
behtulasj ttj |
bedragersk, svikefull, falsk; jf. bæhttogis |
behtulasjvuohta d |
bedrageri, falskhet |
bejbusj bejbutj- |
bokfink (FRINGILLA COELEBS) |
bejudit |
hvitne, bli hvit(ere); jf. gilgudit, vielgudit |
bejuduhttet ht |
gjøre noe hvit(ere); jf. gilguduhttet |
bejuk bejug- |
pred. hvit (om dyr); s. hvit rein; jf. hujtuk |
bekkadiddje |
nevner (under brøkstrek) |
belaj bellah- |
mellomlag, mellomlegg; sån vattij lågev tuvsána bellahin gå bijlajt lånudijga han gav ti tusen i mellomlag (-legg) da de byttet bil |
belajdit |
gi el. betale mellomlegg (ved kjøp el. bytte); jf. mákset |
belak |
parløs; -belak som bare har den ene av to kroppsdeler; giehta~ enarmet; tjalmme~ enøyd; -sidig, -foldig; moatte~ mangesidig |
belakstávval |
ulikestavelses |
belaktálla (l'l) ll |
oddetall, ulike tall |
beljas bælljas- |
øreklaff; jf. jiednabælljasa |
belkatjit |
skjenne så smått, skjenne på hverandre, krangle (med hverandre); jf. rijddalit |
belludahka g |
politisk parti |
belludakguojmme jm |
partifelle |
belludaknággo kk |
partipisk |
belludaknjunjos -njunnjus- |
partiledelse; belludaknjunnjusa tjoahken partiledelsen samlet |
belludaknjunnjusj -njunnjutj- |
partileder |
belludakorgádna n |
partiorgan |
belludakprográmma (m'm) mm |
partiprogram |
belludaksebrulasj ttj |
partimedlem |
bellukahtes -ahttá(s)- attr. bellukahtes |
partiløs |
beludahkaj adv. |
delvis, halvt om halvt; ~ mujtáv jeg husker delvis |
belulasj ttj |
inhabil (part i en sak); sárnov iehtjam belulattjan jeg erklærer meg inhabil; jf. bællásasj |
belulasjvuohta d |
inhabilitet |
bena bednag- |
hund; jf. hårtte, sjuovun, ådåk |
benagieris -gierris- |
hundeslede |
benahævvo v |
hundegalskap, rabies |
benarájddo jd |
hundespann |
benasarre r |
blokkebær (Vaccinum ugliginosum) |
benavuoddje |
hundekjører |
benavuodjem |
hundekjøring |
bensijnnadivut -divud- |
bensinavgift |
bensijnna jn |
bensin |
bensijnnastasjåvnnå vn |
bensinstasjon |
beraj berrah- |
slekt, slektning; beslektet; jf. lávve |
berajgiella l |
slektsspråk, beslektet språk |
berajlåhko g |
slektstavle |
berajmuorra r |
slektstre, slektstavle |
berajnamma m |
slektsnavn, familienavn, etternavn |
berajvuohta d |
slektskap |
berajæjvvalibme m |
slektstreff |
beras |
med rette, med fordel; burde; sån ~ luluj boahtet han burde ha kommet |
berjas bærjjas- |
skjerm som legges over en del av røykhullet på vindsiden (for at røyken bedre skal dras ut) |
berrahattja pl. |
slektninger (innbyrdes) |
berulasj ttj |
slektning; beslektet; jf. beraj, lahkaberulasj |
berunáhkar -áhkkar- |
potetåker |
berunbálos -bállus- |
potetinnhøstning |
berunjáffo (f'f) f |
potetmel |
berunlassta st |
potetløv, potetgull |
berun |
potet; berunijt doahpot ta opp poteter; jf. bahtuha, tjurra |
berunsárdde rd |
chips (pommes frites) |
berunskáddnár |
potetskreller |
berunskádne n |
potetskrell |
berunsuohko g |
potetmos |
beruntjieller -tjællár- |
potetkjeller |
berustahtek |
uten å bry seg om, uten å ta el. vise hensyn til, uten hensyn (til), uansett, uavhengig av, upåaktet |
berustallat l frekv. |
bry seg om, interessere seg for; være interessert, vise interesse el. oppmerksomhet; være opptatt av, vise engasjement; jf.
jerudallat |
berustibme m |
interesse, hensyn, oppmerksomhet, engasjement; dájdalasj ~ kunstnerisk interesse; ássjáj ij lim makkirak ~ saken hadde ingen interesse; jf. miella |
berustiddje |
en som viser interesse el. engasjement for noe, en som engasjere seg; interessent; sympatisør; gájkka ~ tjállusa namás dási alle interesserte må skrive navnet sitt her; jf. vetsadiddje |
berustit |
bry seg om noe(n), estimere, påakte; ta hensyn til el. vise hensyn; interessere (vekke interesse el. oppmerksomhet); være
interessert, vise interesse el. oppmerksomhet, være opptatt av noe, vise engasjement; mån iv dijás berusta jeg bryr meg ikke om dere; ij sån dat ássjes berusta han er ikke så opptatt av den saken; berustibá gus fágas er de (to) interessert i faget; jf. berustallat, bærástit, lágedit, oaddut, vieledit |
besadit |
slippe fri, løs (om flere el. den ene etter den andre) |
besalvis ss s |
billett |
beskudis ss s |
klippet bit el. stykke av noe, bit el. stykke som blir til overs når man har klippet noe, avklipp; klipp, utklipp |
beskustahka g |
klippet bit el. stykke av noe, bit el. stykke som blir til overs når man har klippet noe; klipp, utklipp |
bessambáhko g |
passord |
bessambuorgulvis ss s |
adgangsforbud |
bessamgæhttjalibme m |
opptaksprøve |
bessamkårttå rt |
adgangskort |
bessat s |
slippe (fri, løs, ut, unna, inn, til, fram), få fritak; komme i vei el. bort; bli fri, bli kvitt noe(n), unngå, unnslippe,
få fri; få el. ha anledning til å, få lov til å, få el. ha adgang, kunne (gjøre noe, dra etc.); besav maŋen får jeg være med; bessiv vuolgget fikk anledning å dra, kom meg i vei; gerga vaj bessap vuolgget bli ferdig så vi kan dra |
bessudahka g |
vidje, bjørkevidje; jf. bæsoj |
betoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* |
betong |
bevkadit |
skratte (om rype) |
bibliotehkka hk |
bibliotek |
bibliotekárra r |
bibliotekar |
biddnomoarsse rs |
jente som to gutter er rivaler om |
biddnulakkoj adv. |
som rivaler til hverandre; ~ friddjubadan næjttsuj de to er rivaler til den jenta |
biddnustalle |
adj. rivaliserende, konkurrende; s. rival, konkurrent |
biddojuolgge lg |
lang strømpe; Pippi biddojuolgge pippi langstrømpe |
biddo tt |
lang strømpe |
bidnustallat l |
rivalisere |
bidumsámegiella se bihtámsámegiella |
|
biebbmat bm |
mate, gi mat, mette, bespise, fø (opp, fram); fore, oppdrette, drette opp; ale, fostre (opp), forsørge, underholde; biebbmuda gáhttov! du må gi mat til katta!; jf. biebmadit, huksat |
biebbmoáhttje htj |
fosterfar |
biebbmobárnne rn |
fostersønn |
biebbmobátsidis ss s |
matrest, matavfall |
biebbmobiergas -bierggas- |
nok mat til å berge seg med; matforråd; matforsyning |
biebbmobievdde vd |
matbord |
biebbmo bm |
mat, føde, kost, næring; kosthold, ernæring; matvare; måltid, lunsj; bespisning; ulmutjijda biebbmontil mennekeføde; jf. båros, bårråmus |
biebbmobærrájgæhttjo htj |
mattilsynet |
biebbmodáhpe b |
matskikk, mattradisjon, matvane |
biebbmodædda tt* |
dessert |
biebbmofádi |
matfat |
biebbmofállo l |
mattilbud |
biebbmogirjje rj |
kokebok |
biebbmoguovdásj -guovdátj- |
matsenter |
biebbmogålopl. |
matutgifter, matkostnad, utgifter til mat |
biebbmoieddne dn |
matmor, fostermor, pleiemor |
biebbmojudos -juhtus- |
husdyr; jf. hullun, sjævsják, slidor |
biebbmoladnja nj |
matsal |
biebbmolasádus ss s |
kosttilskudd |
biebbmolasádus ss s |
matauke |
biebbmolågos -låhkus- |
bordbønn, lesning for maten; biebbmolåhkusav låhkat lese for maten, lese bordbønn |
biebbmománná n |
fosterbarn |
biebbmomávsálvis ss s |
kostgodtgjørelse |
biebbmoniejdda jd |
fosterdatter |
biebbmooajvvadus ss s |
matoppskrift; jf. biebbmofállo, oasestimtjálálvis |
biebbmooases -oassás- |
matvarebutikk, matvareforretning |
biebbmopáhper -páhppár- |
matpapir |
biebbmoruhta d |
kostgodtgjørelse, diett, matpenger |
biebbmosijdda jd |
fosterhjem |
biebbmosjokoláda |
kokesjokolade |
biebbmoskáhppa hp |
matskap |
biebbmosmålle l |
matsmule |
biebbmotjieller -tjællár- |
matkjeller |
biebbmotsiehka g |
matlukt |
biebbmovádne n |
matmangel |
biebbmovierdde rd |
nok (penger) så du har til mat |
biebbmovuorkká rk |
matlager, matdepot |
biebbmoæjgáda |
fosterforeldre |
biebmadallat l |
mates, få mat, få føde |
biebmadibme m |
mating, foring, oppdrett, oppal |
biebmadiddje |
person som gir mat el. som driver oppdrett, oppdretter |
biebmadimásadus ss s |
oppdrettsanlegg |
biebmadimæládus ss s |
oppdrettsnæring |
biebmadit |
mate, gi mat, fø, forsørge; fore, drette opp, oppdrette, ale (fl., fl.ggr. el. over tid); jf. biebbmat |
biebmadumguolle l |
oppdrettsfisk |
biebmoduvvat v |
bli fri for mat |
biebmok biebmog- |
fosterbarn |
biebmos biebbmus- |
næringsmiddel |
biedaldahttet ht |
få noen til bli tullet(e) el. oppkavet |
biedáldahttet se biedaldahttet |
|
biedalit |
bli tullet(e), plutselig bli gal; jf. dadjalit, dájssalit, skadjalit, vuodalit |
biedat |
tulle, oppføre seg som en galning; jf. dájssat, dadjat, dádjot, darruhit, skadjat, vuodat |
bieddaris ss s |
den øverste halsvirvelen |
bieddjisvuosstá st |
hvitost, gulost |
bieddnár |
samlingsdeltaker (deltaker på et kristelig møte) |
bieddnit |
holde samling (andakt), gå på samling (kristelig møte) |
biedjadit |
slå seg ned, bosette seg (ofte i negativ kontekst); jf. addjut, bisijdit, årrut |
biedjalit |
legge el. sette ifra seg i hast el. midlertidig, forlegge |
biedjat j |
legge, sette, stille, sette ifra seg, plassere (med ill. el. nali); pålegge, gi pålegg om, sette til å, insette; sadjásis ~ sette på sin plass; ~ tjálátjit sette til å skrive; jf. biedjalit |
biedjo j |
hi (ikke bjørnehi); jf. guorásj |
biednadåhpe b |
forsamlingshus (for kristelig møtevirksomhet), menighetshus |
biednagoahte d |
forsamlingshus (for kristelig møtevirksomhet), menighetshus |
biedna n |
samling (kristelig møte); jf. rågos, tjåhkalvis |
biednaskåvllå vl |
forsamlingsskole (på fritid, opprettet av en menighet), hverdagsskole (menighetsskole) |
biednigahtá |
uten penger, blakk |
biednigahttet ht |
gi penger, bevilge penger; jf. ruhtadit |
biednikábjje se ruhtaábjje |
|
biednik biednig- |
mynt, penge; jf. ruhta |
biednikburssa rs |
pengebok |
biednikgieres -gærrás- |
pengekjær |
biednikgållo l |
pengeutlegg, utgift |
biednikiehttse |
pengekjær |
biedniklånudiddje |
pengeveksler |
biednikniehkke hk |
rik, formuende, pengesterk, kapitalist; jf. boanndá |
biednikvádne n |
pengemangel, mangel på penger |
biednikvuossa (s's) ss |
pengesekk |
biedok biedog- attr. biedogis |
forrykt; s. forrykt person |
bieggá attr. bieggás |
vindpint, utsatt for vind, hvor det alltid blåser; jf. báros |
bieggafábmoásadus ss s |
vindkraftverk |
bieggafábmo m |
vindkraft |
bieggahábak -hábag- |
tårnfalk (falco tinnunculus) |
bieggajeguk -jegug- |
vindtett |
biegga kk |
vind, blåst; jf. aládahka,bieggaråssa,bieggaskuolle, bieggatjuolmmo, bieggavirro, gájmarbiegga, guostabiegga, gutjel, jiella, loadtje, luládahka, miehtebiegga,
nuortto, oarjádahka, -tjuolmmo, -virro, rábttja, roavádahka, ruodjo, ruvoj, råda, råssa, sudikbiegga, slájmesbiegga, svidá,
tjavve, tjuolobiegga, vatjoj |
bieggamillo (l'l) |
vindmølle |
bieggamårddo rd |
vindfall; jf. tjuolatmårddo |
bieggaoajvve jv |
vims, impulsiv person; jf. skullooajvve |
bieggaruodjo j |
vindpust, vinddrag, svak vind; jf. råda, suojgge |
bieggaråda |
se råda |
bieggaråssa s |
vindkast, kastevind, vindrosse; jf. bieggavirro |
bieggaskuolle l |
virvelvind; jf. jårggeråssa |
bieggatjuolmmo lm |
kuling |
bieggat kk |
blåse (om vind); jf. båssot, vahtjot |
bieggavirro r |
storm, stormkast |
biegget kk* |
berettes, ryktes, høres, sies |
bieggudahttet ht |
lufte ut, ventilere |
bieggudibme m |
utlufting, ventilasjon |
bieggudit |
lufte ut, ventilere |
bieggut |
bli utsatt for vind; bli utluftet (om klær, mat etc.); bli værfast |
bieggŋut |
få luft el. luftsmerter i magen; jf. bieŋas |
biehket g* |
krype, krabbe, kravle; jf. begatjit, guokkardit, suogŋat |
biehkke hk |
stykke, bit |
biehtas biehttas- |
fraråing, tilsnakkelse; sij e biehttasijt gulldala de hører ikke etter (bryr seg ikke om) når en snakker til dem; jf. vágodus, várrodus |
biehtedihke |
usvikelig; ~ njálmijn med en usvikelig munn |
biehteduvvat v |
bli forrådt, bli bedratt, bedras, bli sveket, bli angitt; jf. nárriduvvat |
biehtodit |
frarå, tilsnakke, snakke en til rette, tale en til fornuft, be om å slutte med å (om fl. som gjør det el. fl.ggr.); jf. biehttot |
biehtsebáhtsak -báhtsag- |
furukongle |
biehtsebáhtsaktsihtse ts |
furukorsnebb (LOXIA PYTYOPSITTACUS) |
biehtsegoahttse |
furubar |
biehtsek biehtseg- |
fiskespord, halespord |
biehtsemánno n |
juni |
biehtsemátta -máddag- |
furustamme, furulegg |
biehtse ts |
furu (pinus sylvestris); jf. hájkka, soarvve |
biehtsevuobme m |
furuskog |
biehtsevuovdde vd |
furuskog |
biehtte |
bedrager, forræder |
biehttem |
bedrageri, svik, forræderi |
biehttet ht* |
forråde; bedra, svike, være utro; angi; føre bak lyset, lure, narre; jf. bæhttalit, nárrit |
biehttot ht |
frarå, rå fra, snakke el. tale en til rette, tilsnakke, tale en til fornuft, be om å slutte med å; biehttuv vuolggemis jeg frarådde ham fra å drå; jf. biehtodit, dudot, várrodit |
biejadahttet ht |
få til å sette, legge, stille, plassere |
biejadallat l |
settes, legges, stilles, plasseres; bli pålagt (å gjøre noe), bli satt til å (gjøre noe) |
biejadis ss s |
forordning (lovbestemmelse), pålegg; jf. njuolgadus |
biejadit |
få til å sette, stille, legge (også å utføre handlingen fl.ggr.) |
biejadus ss s |
forordning (lovbestemmelse), pålegg; noe som settes på et menneske gjennom trolldom; jf. biejadis |
biejaduvvat v |
settes, legges, stilles, plasseres; bli gitt (legges, settes); bli lagt, bli satt til å, pålegges; bli innsatt |
biejssit |
beise; goadev ~ beise huset |
biejsstet jst* |
ødelegge, forderve, skade, skjemme; jf. biledit,bæjsstalit, smållit, tsuovggit, vahágahttet |
biejsteduvvat v |
bli ødelagt |
biejvebarggo rg |
dagsverk; jf. biejvvebarggo |
biejvebielle l |
solside; biejvebielen på solsiden; jf. irkusjbielle |
biejvelábttje btj |
solstråle |
biejveliekkas -lieggas- |
solvarme; ávkkit biejvelieggasav utnytte solvarmen |
biejvemårijdibme m |
soloppgang |
biejves bæjvvás- |
dagstur |
biejveváttsos vádtsus- |
dagsmarsj, strekning som kan tilbakelegges på én dag |
biejvvebálkká lk |
daglønn, lønn for dagen |
biejvvebarggo rg |
dagarbeid; jf. barggo, biejvebarggo, idjabarggo |
biejvvebårrålibme m |
solformørkelse |
biejvvegátjuk -gátjug- |
døgnflue (av ordenen Ephemeroptera) |
biejvvegirjje rj |
dagbok; logg |
biejvveguovddela |
midt på dagen; jf. biejvvetjårgge |
biejvveieddne dn |
dagmamma |
biejvve jv |
1 sol, solskinn; gæhttjat bæjvváj stirre på sola; vellahit biejve åvdån ligge rett ut i sola; 2 dag, dato; biejve birán i løpet av dagen; biejvvet åvddål dagen før, åvdep biejve i forgårs; biejves bæjvváj fra dag til dag; barggat idjak-biejvvek arbeide natt og dag el. natt som dag; jf. bæjvásj |
biejvvelådde tt |
sommerfugl (insekt av ordenen Lepidoptera) |
biejvvelaadv. pp. |
langs solsiden, langs sørsiden (av et fjell. etc.) |
biejvveruhta d |
dagpenger; jf. bargodisvuodaruhta |
biejvvesliergge rg |
solglimt, solstråle |
biejvveslierggim |
solglimt, solstråle |
biejvvesuodje j |
solskjerm |
biejvvetjuovgga vg |
dagslys, sollys; biejvvetjuovggan i dagslyset; jf. bæjvádahka |
biejvvetjårgge rg |
midterste delen av dagen, perioden el. tiden midt på dagen; jf. bæjvátjamos |
biejvvetåhka g |
dagtog |
biejvvevuojdas -vuojddas- |
dagkrem |
biejvveåroj -årruh- |
daghjem, dagsenter |
biejvveårudahka g |
dagsenter, daghjem |
biejvvit |
datere |
biekkastit |
blåse opp (vind), begynne å blåse; friskne til, øke i styrke (om vind); jf. tjavvasit |
biekkos bieggus- attr. biekkos |
s. forblåst sted; adj. forblåst |
biektel attr. biektelis |
næringsrik, kraftig, mettende (kraftig mat); jf. dåhkås,lassjes |
bieledibme m attr. bieledis |
nøytral |
bielek bieleg- |
som er på den el. den siden; vuona bielega de på norsk side |
bielggeladdat tt |
skjenne på (litt nå og da el. gjentatte ggr.) |
bielgge lg |
tommel (også på vott, hanske) |
bielggetjuvdde vd |
tommelfinger |
bielggevájmos -vájmmus- |
tjukkjøttet på tommelfingeren |
biel- |
halv-; ~goalmát jagák to og en halvåring el. to og en halvårsgammel |
bielisj bielitj- |
par |
bielisjstávval |
likestavelses |
bielisjtálla (l'l) ll |
partall |
bieljedibme m attr. bieljedis |
døv, tunghørt; bieljedis tjalmedibme døvblind; bieljedis gieladibme døvstum |
bieljeduvvat v |
bli tunghørt, bli døv, miste hørselen, få nedsatt hørsel |
bielkká lk |
bjelke |
bielkket lk* |
skjenne, skjenne og smelle, kjefte, skjelle (ut noen, med ill.); jf. belkatjit, njálmostit |
biellebáldon |
halvt om halvt, halvveis, halvgjort |
biellebálduk -báldug- attr. -bálduk |
middelmådig, middels, måtelig, tvilsom |
biellebáldukgielak -gielag- attr. -gielak |
halvspråklig |
biellebállduj |
halvveis, halvt om halvt; (til tilstanden) halvdød |
biellegiehta d |
den ene hånden el. armen; biellegiedajn låggŋijiv jeg løftet den med en arm; jf. giehtabielle |
biellejahkásasj ttj |
halvårig; ~ åhpadus en halvårig utdanning |
bielle l |
side (også side i bok), parti; del, halvdel, part, make; (i sms.) halv, halv-, den ene av to; bådij jågå bieles han kom fra den siden som er imot elva; mån tjuottjov suv bielen jeg står på hans el. hennes side; boade dán bælláj kom på den her siden; ietjam bieles jeg for min del; Sámedikke bieles sávav ... på vegne av Sametinget ønsker jeg ...; sån la muv bielen han er på mitt parti; duot nubbe ~ den ene parten; jahke~ halvår; ~vokálla halvvokal; fáhttsa~ den ene votten; jf. bielek, lahkke, oasse, sijddo |
biellemudduj adv. |
sånn passe(lig), midt imellom; ~ dudálasj mellomfornøyd |
bielleoasse s |
halvdel, halvpart |
bielletijmma jm |
halvtime; bielletijman dåhku váttsá du går dit på en halvtime |
biellevokálla l |
halvvokal |
bielljebivtádis ss s |
ørevarmer |
bielljegásse (s's) ss |
ørevoks |
bielljegiehtje tj |
øreflipp |
bielljegoabrre br |
øregrop |
bielljegætjásj -gætjátj- |
øreflipp |
bielljehærvva rv* |
ørepynt |
bielljelibjja bj |
øredobb, øresmykke |
biellje lj |
øre; bieljijs la? er du tunghørt? |
bielljeloavggo vg |
hornugle (ASIO OTUS) |
bielljemærkka rk* |
øremerke |
bielljenávludahka g |
øreverk, øresting |
bielljerájgge jg |
øregang |
bielljerástes -rásstá- |
sidensvans (BOBBYCILLA GARRULUS) |
bielljetsuodtsa tts |
trommehinne |
bielljevihtan |
ørevitne |
bielljis |
en som har god hørsel; jf. gullis |
biellne ln |
knopp (bladknopp, spesielt på kvanne, angelica-urten); jf. nubák, urbbe |
biello (l'l) ll |
bjelle; jf. divgga |
biellodaŋás -dagŋas- |
linnea (linnea borealis) |
biellosávttsa vts (l'l) |
bjellesau |
bielloskádnja nj (l'l) |
bjelleklang |
bielloskilájdibme m (l'l) |
bjelleklang |
biellotsihtse ts (l'l) |
blåstrupe (LUSCINIA SVECICA) |
bielmmadit |
oppholde el. være for seg selv (om to personer), med antydning om seksuell samkvem; stå i forhold til (ha seksuell forbindelse);
jf. billdet, tsáhppet |
bielnup |
en og en halv, et og et halvt, halvannen; ~vahkko halvannen uke, en og en halv uke |
bielnupjagák -jagág- |
et og et halv år gammel, halvannen åring |
bielnupjahke g |
et og et halvt år, halvannet år; ~jagev dåppe i halvannet år |
bielnupkråvnnå vn |
en og en halv krone, halvannen krone |
bielnupkvahkko hk |
en og en halv uke, halvannen uke |
biera bierrag- |
tynt snødekke, frosset mark med lite snø (dvs. dårlig føre pga. snømangel); jf. bievlla,goarrálahka, radda, tjuohke |
bieradálvve lv |
vinter med (altfor) lite snø (dvs. altfor tynt snødekke for ferdsel og transport på snø); jf. muohtadálvve |
bierbbe rb |
skulderblad; jf. bierŋesdákte |
biergas bierggas- |
noe å berge seg med; utrustning, forråd, forsyning, depot; jf. dárbbaga,duksimus, ibnno |
bierggá rg |
stim av fisk, fiskestim, flak; silldá~ sildestim; silldá bierggán vuodjá silda går i stim; jf. soado |
bierggit |
klare seg, greie seg; berge seg; dálvev ~ klare el. greie seg over vinteren; bierggiba såj buoragit de (to) greier seg godt; jf. nahkat, rijbbat, viedjet |
bierggobiehkke hk |
kjøttstykke |
bierggobårre (r'r) |
kjøttetende |
bierggodájgge jg |
kjøttdeig |
bierggodákte vt |
kjøttbein |
bierggogáhkko hk |
kjøttkake |
bierggogiernas -giernnas- (f'f) |
kjøttkvern |
bierggojupptsa pts |
kjøttsuppe |
bierggomáles -mállás- |
kjøttmiddag, kjøttkok |
bierggo rg |
kjøtt; jf. oadtje, vájmos |
bierggorujtta jt |
kjøttgryte |
bierik bierig- attr. bierigis |
adj. vanvittig, idiotisk, meningsløs, tullete; s. idiot, galning, tulling; jf. ajik,ajbik, iebejærgga, mieladibme, skadje |
bieriksiehke g |
halvgal fyr, tullet el. sprø type; jf. ajik, skadje |
bierikvuohta d |
galskap, idioti, vannvidd; jf. mieladisvuohta |
bierjjedahka g |
fredag |
biernanáhkke hk |
bjørneskinn |
biernastallat l |
leke bjørn |
biernatjivgga vg |
bjørnunge |
biernnabivddo vd |
bjørnejakt |
biernnamuorjje rj |
bjørnebær (av slekten Rubus) |
biernna rn |
bjørn (Ursus arctos); jf. iestev, ænák |
biernnaskuorggá rg |
bjørnejeger |
bierre r |
slektning, frende; jf. beraj |
bierrit (r'r) |
burde, være forpliktet til å; ulmusj bierri... man bør...; jf. hæhttut, vierttit |
biervvek biervveg- |
terskel, stokk (hver og en av de stokker (to el. fire) på teltets golv, som skiller ildstedet fra matavdelingen og liggeplasser
fra hverandre) |
bierŋes bærŋŋá- |
fotsted, fotrede på skien; jf. roavve, tjibma |
bierŋesdákte vt |
skulderblad; jf. bierbbe |
biesjkedit mom. av bæssjkodit |
|
bieskestit |
klippe (av el. ut) |
biesse (s's) ss |
never; jf. goabrrebiesse, nuobrre |
biessegáma -gábmag- (s's) |
mørkredd person, reddhare (eg. kommag av never); jf. hárgesbuojda |
biesse s |
reir, bol; jf. bará |
biessit (s's) |
samle never, dekke med never |
biesskedahttet ht |
klippe (la seg klippe, få til å klippe); vuoptajt ~ få håret klipt; le gus årrum biesskedahttemin? har du vært og klipt deg? |
biesskediddje |
frisør |
biesskedit |
klippe; jf. biesskedahttet |
biesstet st* |
miste (når man ikke kan holde igjen el. fast noe), slippe (ufrivillig); ikke kunne forhindre; ~ stuorra guolev miste en stor fisk; jf. bæsstalit, gahtjadit, láhppet, masset, njahppit |
biesta biesstag- |
busk |
biestabuodo |
hekk |
biestagærdda rd* |
hekk |
biestarástes -rásstá- |
buskskvett (SAXICOLA RUBETRA) |
biestavitsur |
tornsanger (SYLVIA COMMUNIS) |
bievddebassta st |
skruetvinge |
bievddediello l |
bordplate |
bievddegirjje rj |
protokoll; ~lasádus ss s protokolltilførsel; jf. tjåhkanimgirjje |
bievddetennis |
bordtennis |
bievdde vd |
bord, pult; bævddáj biedjat sette el. plassere på bordet |
bievladahka g |
flekkevis barmark |
bievllaliehppa hp |
hulrom el. mellomrom mellom snøen og marka; jf. liehppa |
bievllat vl |
bli barmark, bli bar (snøfri); jf. bievllut,sagŋat, sellat, skoaddálit |
bievlla vl |
barmark, barmarksflekker; jf. biera, liehppa, roahtte, sielen, skierádahka, spåddnå |
bievllavuodjem |
barmarkskjøring |
bievllut |
bli stoppet el. hindret av barmark (under flytting på våren, under transport el. ferdsel på snø); jf. bievllat |
bievlok bievlog- |
sted som fort blir bart |
bievrek bievreg- attr. bievregis |
røslig, staselig, stilig; slank; jf. gárggo, goarvve, njuorro, várddá |
bievvil |
bøddel |
bieŋas biegŋas- |
luft (i magen), luftsmerte; mujna le tjoajvve bieŋas jeg har luft i magen; jf. bieggŋut |
biffa (f'f) ff |
biff |
biggit |
bygge; jf. tsieggit |
bigodibme m |
åpenbaring (meddelelse); jf. bigodus |
bigodit |
åpenbare, gjøre noe kjent; jf. almodit |
bigodus ss s |
åpenbaring; jf. bárudis |
bigoduvvat v |
åpenbares, bli åpenbart, bli kjent; jf. almmusit |
bigok bigog- attr. bigogis |
oppriktig, åpen |
bigos bihkus- attr. bigos |
åpenbar, kjent, offentlig; tilgjengelig; bihkusij buktet offentliggjøre; bihkusij boahtet bli åpenbar, kjent |
bigudis se bigodus |
|
bihko adv. |
åpenlyst, åpent; liehket ~ ligge åpent, være åpenlyst; jf. bævrá |
bihko attr. |
åpen, åpenbar, offentlig; jf. almulasj |
bihkovuohta d |
åpenhet |
bihkusit adv. |
åpent, offentlig, åpenbart |
bihkusit |
bli åpenbart el. kjent, åpenbare seg, vise seg; avsløre seg, bli avslørt; jf. almmusit, badjunit, gulojduvvat, ilmmat |
bihkusuvvat v |
bli åpenbart el. kjent, åpenbares |
bihtámsámegiella l |
pitesamisk språk |
bihtjarásse s |
malurt |
bihtjot tj |
pipe; jf. snjirrat |
bihtsaguvvat v |
bli valen (følelsesløs av kulde) så det stikker; få neglebitt; tjuvde bihtsaguvvin fingrene ble valen el. valnet; jf. duvkadit, sjuvtjaguvvat |
bihttá ht |
tofte (i båt); jf. duoppto |
bijladisattr. |
bilfri, uten bil |
bijlatjåvda -tjoavddag- |
bilnøkkel |
bijllabærrájgæhttjo htj |
biltilsynet |
bijlladivut -divud- |
bilavgift |
bijllagárges -gárggá- |
bilkolonne, bilkø |
bijllagetsam -gehtsam- |
sikkerhetsbelte i bil, bilbelte |
bijlla jl |
bil |
bijllalássá (s's) |
billass |
bijllamávsálvis ss s |
bilgodtgjørelse |
bijllamotåvrrå vr |
bilmotor |
bijllamærkka rk* |
bilmerke |
bijllanummar |
bilnummer |
bijllaoasste |
bilkjøper |
bijllarahte |
bilvei |
bijllavuobdde |
bilselger |
bijllavuoddje |
bilfører |
bijnástuvvat v |
pines |
bijnedit |
pine, tyne, mishandle, toturere; jf. dieredit,luojodit |
bijnno jn |
pine |
bijppa jp |
pipe, tobakkspipe, snadde |
bijtástit |
herse med, trakassere; jf. nálsodit, stálpodit |
biksat vs |
slå ned på et bytte (om fugl); jf. tjuolastit |
biksa vs |
1 brystbeinet på fugl; 2 den bøyde kjølen i fremre delen av en båt; jf. gielas |
biktalit |
varme seg el. noen (fl.ggr.); jf. biktet |
biktasahtá pred. |
uten klær |
biktet vt tr. |
varme (opp), gi varme; giedajt ~ vuona åvdån varme opp hendene foran ovnen; jf. báhkkit, biktalit, bivvat, lieggit |
biktjot adv. |
i bakoverbøyd stilling (med brystet el. magen ut); bøyd på midten (i bueform, om ski), buet, bueformet |
biktjot vtj |
bøye bakover, bøye en ski på midten (slik at det blir en større bue) |
bikto vt |
varme, varmekilde; jf. báhkka, bivvo, liekkas |
biledibme m |
ødeleggelse, skade, skjending, voldtekt |
biledit |
ødelegge, skade, skjende; voldta; jf. biejsstet, råhtsatjit |
bilggá lg |
to sammenbundne knipper el fletter av suojnne (dvs. dobbelknippe av sennegress); jf. gårnnebilggá |
bilggit |
knippe, binde, flette sammen sennegress til en bilggá |
bilkálasj ttj attr. bilkális |
hånlig, bespottelig, sarkastisk; jf. nirvvá |
bilkkádus ss s |
hån, hånsord, spott, bespottelse; jf. álbádus |
bilkkedibme m |
hån, bespottelse; jf. álbedibme, bilkkádus |
bilkkediddje |
spottende, hånfull; bespotter |
bilkkedit |
håne, spotte, bespotte, gjøre narr av noe(n); jf. álbedit, dielbestit |
bilkke lk |
hån, spott |
billanit |
ødelegges, skades, skjendes; jf. bæjsstanit |
billdet ld |
holde seg borte (ikke vise seg); jf. tsáhppet |
billdet ld |
holde seg borte el. for seg selv (om noen som er redd for noe); jf. tsáhppet |
bilssa ls |
korthåret (om pels) |
bilssamuodda tt |
korthåret pels |
bilssat ls |
bli korthåret, røyte (om pels) |
bilæhtta ht* |
billett |
bimbek bimbeg- |
urolig el. vilter smågutt; jf. alkke, jambak |
bimbudit |
støye, være urolig (om smågutter) |
binná (n'n) nn attr. binná (n'n) |
lite, litt, liten mengde, lille; dårlig (om betaling); lite med, som det er smått av; liten bit el. stykke; dánna l ilá binná her er det altfor lite; binnáv ájgen litt om gangen; dán jage lij binná muorjijs i år var det smått med bær |
binnalussjat sj |
anse for å være for lite; jf. unnalussjat, uhtsahit |
binnásj binnátj- |
meget lite; liten bit, lite grann, litt, lille; lite med (om mengde), en skvett; en anelse |
binnát adv. |
lite |
binnebut adv. |
mindre, i mindre grad; dårligere (om betaling) |
binnedasstet st |
minske litt, redusere litt (om antall, mengde); jf. unnedasstet |
binnedibme m |
minskning, reduksjon |
binnedit tr. |
minske, redusere (antall, mengde); nedtrappe; gålojt ~ redusere kostnadene; jf. unnedit |
binnemusát adv. |
minst, i det minste (om antall, mengde), minimum; jf. unnemusát |
binnemusgæsos -gessus- |
minstefradrag |
binnemus ss s |
minst (om antall, mengde); jf. unnemus |
binnep binnebu- attr. binnep |
mindre (i antall, mengde); dårligere (om betaling); jf. unnep |
binneplåhko g |
mindretall; stuorradikke ~ stortingets mindretall; jf. unneplåhko |
binnot (n'n) nn |
minke, bli mindre, bli færre, avta el. synke (om antall, mengde), skrumpe; jf. håhpot, nåhkåt, unnot, vádnunit |
bioboalldemus ss s |
biobrensel |
biografalasj ttj |
biografisk |
biografija |
biografi |
biologa |
biolog |
biologalasj ttj |
biologisk |
biologalattjatadv. |
biologisk |
biologija |
biologi |
biráldahka g |
rundkjøring; ring (for bokse- el. brytekamp); jf. biráldis |
biráldis |
adv. rundt, rundt omkring, om, i krets rundt, i ring; viegaj goadev ~ hun sprang en runde rundt huset; viehkat ~ springe rundt omkring; vuodjet bájkev ~ kjøre rundt omkring på stedet (området); gehtjastit ~ seg seg om el. omkring; jf. birra |
biráldissa s |
runde (sportsuttrykk), runde (rundt noe), rundgang; omkrets; gålmmå biráldisá vil 5000 mehtaris tre runder igjen av 5000 meteren; jf. vuorro |
birám |
hylse; ramme |
birán pp., adv. |
på, under, i løpet av (om tid); (året) rundt; rundt, omkring (bundet, festet om midjen); biejve ~ i løpet av en dag; jf. nalluj |
birásájtto jt |
miljøtrussel |
birásbargge |
miljøabeider |
birásbelludahka g |
miljøparti |
birás birras- |
1 miljø; 2 ramme, innfatning; jf. biros |
birásdoajmma jm* |
miljøtiltak, miljøaktivitet |
birásfáhka g |
miljøfag |
birásgáhttim |
miljøvern |
birásguovllo vl |
omland, omliggende distrikt el. område |
birásgåvvidibme m (v'v) |
miljøbeskrivelse, miljøskildring |
birássuodjalibme m |
miljøvern |
birássælgga lg* |
miljøgift |
birástahka g |
avgrensning, ramme (ikke konkret) |
birástahttet ht |
omslutte, omkranse, omgi, omringe, kringsette, beleire |
birástiddje |
omfavnende, omsluttende, som spenner over noe |
birástit |
omringe, ringe inn, omslutte; fare rundt (noe, f.eks. ved bevoktning); omfatte, spenne om el. over; sette en ramme (for noe);
jf. jålådit, måskostit |
birásvahágahtte |
miljøskadelig, miljøfarlig; ~ bálkudis miljøfarlig avfall |
birásvahágahttem |
miljøskade |
birek bireg- |
gutt (under el. i småskolealderen), smågutt, guttunge; jf. báhtjasj,jambak, jievdde |
birekvehka |
gjeng med smågutter el. guttunger |
birem |
krås (mage hos fugl) |
birev birem- |
krås (mage hos fugl) |
birjadit |
rangle el. drive omkring (helst om nettene); jf. gieverdit, vuovnnot |
biros birrus- |
omegn, omliggende distrikt el. område, omgivelse; reisverk (til et hus), ramme; jf. birás |
birra pp., prp. |
om, omkring, rundt omkring; over hele, rundt hele, helt igjennom; rundt (året); adv. rundt, om, omkring |
birratjuohpadahtek -dahteg- |
uomskåret |
birratjuohpadit |
omskjære; birratjuohpaduvvat v bli omskåret, omskjæres |
birratjuohpadus ss s |
omskjærelse |
birratjuohpaduvvama pl. |
de omskårne |
birratjuohppam |
omskjærelse |
birraårro (r'r) |
omkringboende, som bor omkring |
birrusij adv. |
omtrent, cirka; omkring, rundt; jf. bájkoj |
birsso |
gevær, børse; jf. luodak |
birssoskoahtta ht* |
geværskudd, børseskudd |
birssostuohkke hk |
geværkolbe |
birtsakbarggo rg |
pirkarbeid (puslearbeid) |
birtsutjij adv. |
knapt, snaut, med kort avstand i mellom |
bisádahka g |
parkering, parkeringsplass |
bisánit |
stanse (og forbli på stedet); bli sittende fast, bli i ro; slå seg til ro (et steds); jf. bisijdit |
bisijdit |
bli fast og bestående, feste seg og bli bestående (i den form el. tilstand som noe er kommet i); slå seg til ro (et steds),
bli el. forbli et steds; jf. bisánit, dabrijdit |
biskoahppa hp* |
biskop |
bisodit |
opprettholde (slik at noe blir bestående), holde ved like, vedlikeholde, bevare noe el. noen (slik den/det er); beholde; gielav ~ bevare språket; jf. ájmon, várjjalit,viesodit |
bissaladdat tt |
bli illsint og fnyse, bli opphisset; jf. suhttat |
bissánit |
stanse el. stoppe (og forbli på stedet), slå seg til ro (et steds); jf. bisánit |
bissel attr. bisselis |
som blir (og trives) på et sted,; (om plass, sted) blivende, attraktiv, som er slik at man trives å være der |
bissjem |
band (som man binder teltduken til stengene med); jf. tjanás |
bisskit |
piske, rise |
bissot s |
forbli, bli ved i, holde fast ved el. på, vedbli i, leve i, bli i; bestå (i en tilstand), opprettholdes; sitte fast (ikke
gå løs); stå (ikke falle); holde, vare (så og så lenge), vedvare, vare ved, eksistere; jf. bisodit |
bisspa sp |
biskop |
bitjádit |
pipe (en gang) |
bitjes bihtjas- attr. bitjes el. bihtja |
bitter, besk (om smak); jf. tsibtsa |
bitjudahka g |
seljefløyte, fløyte, pipe; jf; bitjun |
bitjun |
pipefløyte; jf. snjurgun |
bivádis ss s |
noe som holder på varmen (klesplagg, sitteunderlag etc.); jf. bivtádis |
biváldasstet st |
bli litt mildere, bli litt varmere; jf. láhodit, lievnnot, májeldit |
biváldit |
bli mildt el. mildere, bli varmere (om vær); jf. láhodit, lievnnot, májeldit |
bivás bivvas- |
svette, svett; bivvasijt sihkkot tørke svetten; mån lav bivvasin jeg er svett; bivvasij barggat arbeide seg svett |
bivásgállo (l'l) ll |
svett panne |
bivásráksá vs |
svettekjertel |
bivástuvvat v |
bli svett, svette; ållu bivastuvviv jeg ble aldeles svett; mån bivástuváv jeg svetter |
bivdde |
fangstmann, jeger; fisker; jf. låddår, návdár, rievsakbivdde, væjdár |
bivddet vd |
drive fangst, fiske, fange, jakte, veide; jf. guollit, låddit, viejddit |
bivddidallat l |
bli bedt, innbudt, invitert; galles bivddidallin hedjaj? hvar det mange som ble invitert til bryllupet? |
bivddiduvvat se bivddidallat |
|
bivddim |
invitasjon, innbydelse; jf. gåhttjom |
bivddit |
invitere, innby; jf. gåhttjot |
bivddorågge kk |
fangstgrop |
bivddosebrudahka g |
fangstsamfunn, veidesamfunn |
bivddo vd |
fangst, fiske, jakt; veide; jf. væjddo |
bivddovædtsaga pl. |
fangstredskaper |
bivggegårnne rn |
byggkorn |
bivggejáffo (f'f) f |
byggmel |
bivggerievnna vn |
byggryn |
bivgge vg |
bygg (Hordeum) |
bivtádis ss s |
noe som gir varme el. varmer, varmer; biellje~ ørevarmer; jf. bivádis |
bivtasbasos -bassus- |
klesvask |
bivtas biktas- |
klesplagg, klesdrakt, plagg, antrekk, drakt; pl. klær; jf. gárvvo |
bivtasbåtjos -båhtjus- |
sentrifugering |
bivtasgatsun |
kleshenger |
BIVTASGOARRO (R'R) |
SKREDDER, SYER |
bivtasgåjkko jk |
klestørk |
bivtashábmediddje |
designer (av klær) |
bivtasladnja nj |
garderobe |
bivtasmasjijnna jn |
vaskemaskin |
bivtasmåvttå vt |
klesmote |
bivtasoases -oassás- |
klesbutikk, klesforretning |
bivtasskáhppa hp |
klesskap |
bivtasslimbar -slimmbar- |
trase, klesfille |
bivtastit |
skaffe klær til veie, sørge for klær, ordne til klær, kle opp; biebbmat ja ~ mánnávegav fø og kle en stor ungeflokk |
bivtastjoaggem |
innsamling av klær |
bivtjadit |
bøye seg bakover (slik at magen el. brystet står ut); bryste seg, gjøre seg viktig, være hoven (ved å bryste seg); jf. bivtjudallat |
bivtjedit |
plutselig bøye seg bakover (slik at magen el. brystet står ut), skyte fram brystet |
bivtjo attr. |
bakoverbøyd, buet, bueformet, svai; hoven, hovmodig (egentlig bakoverbøyd); sujna l ~ tjavelk hun har en svai rygg; ~ ulmusj hoven person; jf. mihá, sliegge, stuores |
bivtjok bivtjog- attr. bivtjogis |
bakoverbøyd, bøyd (passelig bøyd, om skiemne) |
bivtjotjavelk -tjavelg- |
svairygget; jf. slieggetjavelk |
bivtjudallat l |
gå å bryste seg, gjøre seg viktig; jf. oajvástallat |
bivvalabbo pp attr. bivvalap |
varmere (om f.eks. klesplagg); mildere (om vær); jf. báhkkasabbo, lieggasabbo |
bivvalamos bivvalabmus- attr. bivvalamos |
varmest (om f.eks. klesplass), mildest (om vær); jf. báhkkasamos, lieggasamos |
bivval attr. bivvalis |
varm (om klær, sko, hus etc.); mild (om vind, vær, luft); s. varme (om temperatur, vær), varmt vær, mildvær; bivvalis biktasa varme klær; bivvalisán tjåhkkåhit sitte i varmen; jf. báhkka,láho, lievnno, mádjálahka, mádjális, májes, njáhtso |
bivvambivtas -biktas- |
klesplagg som holder en varm; pl. varme klær |
bivvasin se bivás |
|
bivvát (v'v) |
bli varm (slutte å fryse), få opp temperaturen (i kroppen); jf. báhkkanit, bivástuvvat |
bivvat v |
holde seg varm, holde på varmen, være varm, klare seg (mot kulden); tjáŋa muoddáj vaj bivá ta på deg pelsjakka så du holder deg varm; jf. biktet |
bivvis (v'v) |
en som tåler kulde; jf. gålisj |
bivvo v |
varme (i klesplass, rom); oppvarming, temperatur; jf. báhkka, bikto, liekkas |
blankæhtta ht* |
blankett |
blyánnta nt |
blyant |
blæhkka hk |
blekk |
boadádahka g |
ankomsthall, ankomststed; jf. boadáldahka, vuolgádahka |
boadádallat l |
komme el. råke ut for noe, bli utsatt for (noe), bli hjemsøkt; bli overrasket el. overrumplet av noe, bli rammet av (+ill.);
dálkkáj boadádalájma vi kom ut for dårlig vær; skihpudahkaj ~bli rammet av sykdom; jf. boahttut, ládadallat, váldádallat |
boadáldahka g |
atkomst, atkomstvei; inngangsparti, entré, hall; adgang; jf. boadádahka, uvsudahka |
boaddnje dnj |
ektemann, mann; jf. boadnjásj |
boadnjásj boadnjátj- |
gubbe, mann; jf. boaddnje |
boados båhtus- |
resultat, konsekvens, utfall, utgang, ringvirkning, utbytte; jf. vuojtto |
boagos båhkus- |
latter; vits |
boagostibme m |
latter; vitsing |
boagostit |
le; vekke latter; vitse; jf. delbastit |
boahkke attr. |
halvtørr, boknet (om fisk etc.) |
boahkkeguolle l |
boknafisk |
boahkkot hk intr. |
tørke litt, bli halvtørr, bokne; båhkutjit for å tørke; jf. gåjkkåt |
boahtegoahtet d |
begynne å komme |
boahtem |
komme, ankomst; Almatjabárne ~ Menneskesønnens komme |
boahtet d |
komme; boahtemin underveis; jf. båhtalit, jåvsådit |
boahto d |
inntekt |
boahtteájggásasj ttj |
framtidig, som hører framtiden til; framtidsrettet |
boahtteájgge jg |
framtid; pl. framtidig |
boahtte |
kommende, førstkommende, neste, følgende, forestående; en som kommer (pr. pt.); jf. tjuodtjelij |
boahttsubierggo rg |
reinkjøtt |
boahttsutjoarvve rv |
reinhorn |
boahttut |
komme el. råke ut for noe (f.eks. skrømt), bli utsatt for (noe); bli fast; jf. boadádallat |
boajmásj boajmátj- |
fjellvåk (buteo lagopus) |
boajtojubmel |
avgud |
boajtojubmeldievnastibme m |
avgudsdyrkelse |
boajtojubmeldievnastiddje |
avgudsdyrker |
boajtojubmeldievnastus ss s |
avgudsdyrkelse |
boajtojubmelgåvvå v |
avgudsbilde |
boaksa ks* |
boks |
boaksarabán |
boksåpner |
boaktjánisgåsos -gåssus- |
kikhoste |
boaktjánit |
få noe i vranghalsen; bli tett (om rør); jf. buodusit |
boaktjolij pp. |
(til) bakom; jf. duohkáj |
boaktjolin pp. |
bakom (ryggen på); jf. duogen |
boaktjolis pp. |
fra plassen bakom (ryggen på); jf. duoges |
boaktjot adv. |
bakfra; ~ hållat baktale |
boaktjus adv. |
bakfra |
boalbbe lb attr. boalbes |
klosset(e), klønet(e), keitet(e), stolpret(e); jf. bultjas, doaŋŋge, gásjkos |
boalbbe lb |
kløne, klosset person, klossmajor; jf. doaŋŋge |
boalbbot adv. |
klosset(e), klønet(e), stolpret(e) |
boalbbulit |
fomle (te seg klosset med hendene), kløne; stabbe, stolpre |
boaldánis ss s |
rødaktig farge på himmelranden (i gryningen, bebuder snøfall) |
boaldedit |
lyse rødt (om skyer, himmelranden); JF. RUOPSELDIT |
boaldeduvvat v |
brennes, forbrennes |
boalldemásadus ss s |
forbrenningsanlegg |
boalldem |
oppbrennig, forbrenning |
boalldemus ss s |
brensel, brennstoff, drivstoff |
boalldemværro r |
brennoffer |
boalldet ld tr. |
brenne (opp), forbrenne, fyre med, svi av; rugijt ~ brenne rusk og rask; jf. buollidit, dållit,goarddet |
boallobievdde vd |
tastatur |
boallo l |
knapp; tast |
boallorájgge jg |
knapphull |
boallorásse s |
ballblom (Trolllius europaeus) |
boallosnjuktja vtj |
knoppsvane (cygnus olor) |
boalodit |
kneppe (igjen, fast, sammen) |
boandámus ss s |
rikeste, mest velstående, mest bemidlede |
boandáp boandábu- attr. boandáp |
rikere, mere velstående |
boandásvuohta d |
velstand, rikdom; jf. valjesvuohta |
boandát adv. |
rikelig, i rikdom, i velstand, i gode kår; ~ viessot leve i velstand; jf. valljásit, valjet |
boanndá nd attr. boandás |
rik, velstående; boandás ulmutja velstandsfolk el. rike folk; jf. addne, -niehkke, vallje |
boanndá nd |
rikmann, rik el. velstående person, riking; pl. rikfolk; boandáj niejdda rikmannsdatter |
boanndi nd* |
husbonde, husfar; jf. iset |
boanndodittr. |
gjøre rik(ere), berike, gi i rikt monn; bágo ma gielav boanndodi ord som beriker språket |
boanndot nd |
bli rik el. velstående, komme til velstand, bli bemidlet, bli beriket; jf. boanndodit |
boanndudahka g |
rikdom, velstand; mangfold; forråd; jf. boandásvuohta,valjesvuohta |
boarásmuvvat v |
bli gammel, bli foreldet, foreldes |
boares boarrás- attr. boares |
gammel, eldst (mest i religiøs kontekst); jf. oames, vuoras |
boargál |
handelsmann; jf. oasestiddje |
boarkkanit |
slites av (snøre o.l.); brytes, dele seg i to deler (om dyreflokk el. fiskestim som er i sig); jf. doaddjut, jallasit |
boarkka rk* |
brudd (om f.eks. i telesambandet, i en dike); luke (mellomrom, f.eks. mellom biler i en kolonne el. personer i et følge);
avbrudd, avbrekk, pause; dyp søkk i fjellrygg (deler ryggen nesten i to deler); fotbue (mediale bue i foten); jf. basska, gievttse |
boarkkit |
slite (av, over); bryte, avbryte (samtale o.l.); doagev boarkkijma vi sleit av tauet; jf. doadjet |
boarkkodit |
slite av (fl.ggr. el. fl.steder); slite seg ut el. forstrekke noe; bli øm (av kraftig arbeid el. anstrengelse); mujna gieda boarkkodin jeg forstrakk armene, jeg sleit meg ut på armene |
boarkkot rk |
slite av (fl.ggr.), bryte (en samtale o.l. fl.ggr.); jf. bårkudit |
boarra (r'r) rr* |
bor |
boarranábár (r'r) |
drill |
boarrásijguovdásj -guovdátj- |
eldresenter |
boarrásijpensjåvnnå vn |
alderspensjon |
boarrásijruhta d |
alderspensjon |
boarrásijviesso s |
eldrebolig, aldershjem, gamlehjem |
boarrásijæjvvalibme m |
eldretreff |
boarre (r'r) rr |
flåte |
boarrit (r'r) |
bore |
boartte rt |
korg el. kurv (laget a never), neverkorg |
boassjo (s'sj) ssj |
innerste delen av gammen, låvdagoahte (avdelingen hvor matvarer og husgeråd tradisjonelt ble oppbevart) |
boasske sk |
hæl (på fot, sko) |
boasstot pred. adj. adv. |
feil, uriktig; galt; jf. tjuollot |
boasto attr. |
feil, feilaktig, uriktig, urett, ukorrekt; feil-, mis-; jf. tjuolo |
boastobiebbmam |
feilernæring |
boastodádjadus ss s |
feil forståelse el. oppfatning, misoppfatning, misforståelse |
boastodálkudibme m |
feilmedisinering |
boastotjåttå -tjåddåg- |
vrangstrupe, vrange |
boastovuohta d |
feil, feilgrep |
boatsojbarggo rg |
reindrift |
boatsoj boahttsu- |
rein (Rangifer tarandus); jf. álldo, bánul, gådde, hiergge, miesse |
boatsojguohtom |
reinbeite; ~konvensjåvnnå reinbeitekonvensjon |
boatsojlåhko g |
reintall, antall rein |
boatsojmærkka rk* |
reinmerke |
boatsojsábme m |
reindriftssame; jf. ællosábme |
boatsojsujtto jt |
reindrift |
boatsojæládus ss s |
reindrift, reindriftsnæring |
boavdde vd |
opphold (i regnvær, snøfall); jf. viertto |
boavddistit |
bli kort opphold i regnværet el. snøværet; jf. sjierristit |
boavddit |
bli opphold (i regnvær el. snøfall); jf. sjierrit, viertostit |
boavtjohålla l |
baktalelse, sladder; JF. SKUOLDAR |
boavtjohållå l |
baksnakk, baktalelse |
bokstávva v |
bokstav |
bomhullo (l'l) ll |
bomull |
botanihkka hk |
botanikk |
briggo kk |
brygge |
broahkka hk* |
brokk |
bruvkkut |
bruke; jf. adnet |
bruvssabåhtål |
brusflaske |
bruvssa vs |
brus |
brånssåájgge jg |
bronsealder |
brånssåmedállja lj |
bronsemedalje |
brånsså ns |
bronse; sån vuojtij gållev ja brånsav han vant gull og bronse |
budá |
bud; budskap, beskjed; lågev ~ de ti bud; jf. rávvak |
budáldibme m |
noe som man pusler med; puslespill; hobby |
budáldit |
holde på med noe (lenge), pusle med noe; jf. gådnat, dullut, skåhpat |
budáldus ss s |
noe å pusle med, puslespill; hobby |
budde tt |
pund (gammel vektenhet=8,5 kg) |
buddit |
sy fast kantband og/el. bord |
budsjæhtta ht* |
budsjett |
budtjit |
smøre ski |
budtjit |
tråkke rundt i snøen (så at den blir tråkket og hard); tråkke (en skibakke); jf. duolmmot |
buduk budug- |
bylt, knytte, pakkenellik; jf. gurppe |
bujttet jt |
følge med, iaktta, se på (når noe gjøres); sjávot bujttá hun følger med uten å si noe (når noe gjøres el. sies); jf. váksjot |
buktalit |
bringe, komme med (fl.ggr. el. den ene etter den andre) |
buktet vt |
1 komme med, bringe, levere, avgi, framsette, framlegge, ha el. ta med seg (med ill.); oppgi (komme med); skaffe; buvtij munji káfav hun kom med kaffe til meg; 2 kunne (om ferdighet), beherske, mestre, klare, være i stand til å; mån iv buvte låhkåt, tjállet jeg kan ikke lese, skrive (behersker ikke lesekunsten, skrivekunsten); máhtij sån suomagielav, valla dav bágov de ittjij buvte suobmaj javllat han kunne finsk, men det ordet kunne han ikke uttale/si på finsk; jf. máhttet |
bulkke lk |
politi |
bullar bullar- (l'l) |
boble (gass- el. luftblære) |
bullardit |
boble |
bulltje ltj |
(tjukk) isbelegg el. isklump (på gjenstand), snøklump; en tjukk og klosset el. klumpet person; jf. skilltje, tjilvve |
bulltjot ltj |
bli belagt med isskorpe el. snø (om gjenstand); svelle (om is); jf. skilltjot |
bultjas bulltjas- attr. bultjas |
tjukk og klosset; klumpet(e); jf. boalbbe, doaŋŋge |
bultjedit |
svelle (om bl.a. is); svelle ut (om menneske); jf. buojddot, bådestit |
bummba mb |
bombe |
bummbit |
bombe |
buodjot j |
bli ferskere (om spor som man følger); jf. sjuváj |
buodo |
stengsel, sperring, sperre, demning; jf. gárdde, måskos, tsaggasibme |
buodostit |
tette igjen (hastig) |
buodot |
tette, stenge for noe, blokkere, sperre; rájgev ~ tette (til) et hull; jf. buodusit, dájnnit, diktet, stieggit |
buodtsot adv. |
naken (i overført betydning), bar, blottet; jf. rihttsot |
buodusit |
bli tett, tettes (av seg selv); jf. boaktjánit |
buodustahka g |
propp, tetningsmiddel, noe å tette igjen med |
buogge kk |
oppbevaringsplass el. oppbevaringsbod på to stolper el. trestammer (med tak og golv men uten vegger); jf. luovve, njalla |
buogŋa ŋ |
noe som omslutter noe(n); barm (plass el. åpning som finnes i en samekofte el. pels ovenfor beltet); skjød; tsåkkåj girjev buogŋaj hun stakk brevet i barmen; ednama buoŋan i jordens skjød; jf. asske |
buohkkit |
ferdes med stort besvær i meget dyp snø, ferdes i åbådahka; jf. gállet |
buohta adv., pp. |
i bredd med, ved siden av; midt imot; avta ~ likt, jevnlikt; jf. báldan, guoran |
buohtalakkoj adv. |
i bredd med hverandre, side om side, likt, PARALLELT, midt mot hverandre; jf. bálldalakkoj |
buohtalasj ttj |
sidestilt, parallelt |
buohtastahttem |
sammenligning; sammenlignende, komparativ |
buohtastahttet ht (fork. bs.) |
sammenligne, jevnføre (fork. jf.), sammenholde; buohtastahteduvvat v bli sammenlignet el. jevnført med; jf. muododit |
buohtastallat l frekv. |
sammenligne |
buohtja tj |
mannlig kjønnsorgan, penis; jf. guottsa |
buohttidusvidnudahka g |
forsikringsselskap |
buohttimássje (s'sj) ssj |
erstatningssak |
buohttimgájbbádus ss s |
erstatningskrav |
buohttimvásstádus ss s |
erstatningsansvar |
buohttimvælggo lg |
erstatningsplikt |
buohttit |
erstatte, gi erstatning |
buohtto ht |
erstatning (vederlag) |
buojda buojddag- |
røyskatt (Mustela erminea) |
buojdák buojdág- |
feit (om person); jf. jålek |
buojddedågge kk |
løpmage fylt med fett |
buojddegattsak -gattsag- |
kjøttmeis (PARUS MAJOR) |
buojdde jd attr. buojdes |
feit; s. fett, spekk; buojdes biebbmo feit mat; jf. jålle, læpsos, sievtevguolle |
buojddelámmpo mp |
tranlampe |
buojddodit |
gjø, gjøre feit el. feitere; utheve (f.eks. skrift, bokstav) |
buojddot jd |
bli feit(ere), legge på seg; jf. bultjedit, jållot, jårbedit |
buojddudahka g |
fedme |
buojkkádit |
få til å begripe, klargjøre noe for noen |
buojkkát |
begripe, fatte, gå opp (et lys) for, få begrep om noe, få klart for seg, være i stand til å fatte, formå å fatte; jf. dádjadit, huomahit |
buojkodahttet ht tr. |
forklare, gjøre noe begripelig for noen; beskrive, belyse, eksemplifisere; jf. váldalit |
buojkodit intr. |
forklare, gjøre noe begripelig for noen; beskrive, belyse, eksemplifisere; jf. váldalit |
buojkuldahka g |
forklaring, beskrivelse (som man kan kjenne igjen noe på) |
buojkulvis ss s |
eksempel; jf. duola dagu, åvddågåvvå |
buojsedit |
gjøre det godt; uddni mån buojsediv i dag gjorde jeg godt (tjente penger o.l.) |
buoktjaliddje |
dykker |
buoktjat vtj |
dykke |
buoktje |
dykker |
buoktjevuojatjis |
dykkand |
buolatjit |
brenne seg (på noe), forbrenne, skade seg ved brenning el. varme; vastet ~ bli stygt forbrent; jf. buollet |
buoljadis ss s |
skogløs plass, skogløs parti el. topp i skogslandet; jf. buoljas, buovdda |
buoljas buolljas- attr. buoljas |
snau, skogløs plass (i skogslandet); jf. buovdda, ujtto, vahta, vállja |
buolládahka g (l'l) |
opptenningsved |
buollám s. |
sted hvor skog el. mark har brent; jf. roavve |
buollát (l'l) |
ta fyr (begynne å brenne); komme i brann, bryte ut, oppstå (om brann, uroligheter); flamme el. blusse opp; jf. loassát, snjirbbat, snjivvat |
buollda ld |
li, skrånende fjell- el åsside; jf. rijdda, várrebállte |
buolle (l'l) |
brennende, glødende, gloende; brusende; jf. snjibttjo |
buollegoahtet d |
begynne å brenne; jf. buollát |
buollem |
brenning, forbrenning |
buollemdåjmadahka g |
brannvesen |
buollemhávve v |
brannsår |
buollemsuodjalibme m |
brannvern |
buollemvijnna jn |
brennevin |
buollet l intr. |
brenne, stå i brann el. flammer; bli brent el. brennes, bli svidd av, bli avsvidd, forbrenne, forbrennes; miehttse buollá skogen brenner!; jf. buolatjit, buollát, duovddot, goardádallat, guorbbat, snjirbbat |
buollidallat l (l'l) frekv. |
tenne på, antenne, sette fyr på (fl.ggr.) |
buollidit (l'l) tr. |
tenne, antenne, sette fyr på, fyre opp, sette noe i brann; dålåv ~tenne opp et bål; jf. boalldet, dållit,snjirbbadit, tsahkkidit |
buolljadis ss s |
skogløs plass, skogløs parti el. topp i skogslandet; jf. buoljas, buovdda |
buollja lj |
snau, skogløs plass el. skogløs topp i skogslandet; jf. buoljas, buovdda |
buolljat buolljad- attr. buolljis |
snau, bar, skogløs; buolljis duobddaga bart landskap; jf. ujtto, vahta |
buolljot lj |
bli snau, bar, skogløs; jf. buovddat |
buollnamahtes -ahttá(s)- attr. buollnamahtes |
uvisnelig, som ikke visner el. falmer |
buollnat ln |
visne, gulne, falme; rásse buollná ja giedjega gahttji gresset visner og blomstene faller av; jf. ássnat, gållnåt, tjuornnat |
buolmok buolmog- |
snøspurv (PLECTROPHENAX NIVALIS) |
buolvvaladás -lahtas- |
kneledd |
buolvva lv |
1 kne (kroppsdel); 2 generasjon, slekt, slektsledd; buolvas buolvvaj fra generasjon til generasjon, nuorap ~ den unge slekt |
buolvvalåhkke hk |
kneskål |
buolvvatjuhttá ht |
kneskål; jf. tjievtjastjuhttá |
buolvvedibme m |
knefall |
buolvvedit |
knele, bøye kne for |
buonjádit |
dyppe (en gang); jf. buonjostit |
buonjodit |
dyppe (en gang); jf. buonjádit |
buonjos buodnjus- |
dip |
buonjostit |
dyppe (en gang el som snarest) |
buonjustahka g |
fett, buljong, saus |
buorádusdahkam |
bedringsgjøring, vekkelse (i religiøs kontekst) |
buorádusdahkke |
bedringsgjører (i religiøs kontekst) |
buorádussárnne rn |
bedringspreken, omvendelsespreken |
buorádus ss s |
bedring, bot og bedring, forbedring, omvendelse; buorádusá sjaddo frukt av omvendelsen |
buorádustjuorvas -tjuorvvas- |
rop om bedring og omvendelse, omvendelsesrop |
buoragit adv. |
bra, godt, vel, flott; ~ såj bierggiba de (to) greier seg bra; ~ sujna manná det står vel til med ham; riek ~ riktig bra, utmerket, ypperlig; jf. buoret |
buorak buorag- attr. buorak |
bra; god; vel (om helse); ~láhkáj ganske bra |
buorástahttalibme m |
hilsen, hilsning, det å hilse på flere ved ankomst, velkomsthilsen |
buorástahttalimbiejvve jv |
velkomstdag |
buorástahttalit |
hilse på flere personer el. hverandre (ved ankomst), hilse velkommen |
buorástahttem |
hilsen el. hilsning (det å hilse ved ankomst), velkomsthilsen; jf. varrudahka |
buorástahttemhållå l |
(velkomst)hilsningstale |
buorástahttet ht |
hilse på (ved ankomst), hilse velkommen; giedas ~ håndhilse, hilse med håndtrykk; jf. varrudahttet |
buorebusj ttj |
lite grann bedre, litt bedre |
buorebut adv. |
bedre; ~ mån dálla soaptsov jeg trives bedre nå; jf. bárebut |
buorebuttjat adv. |
lite grann bedre, litt bedre |
buoredibme m |
forbedring, bedring; helbredelse; oajvvadusá buoredibmáj forslag til forbedring; jf. buorránibme |
buoredit |
forbedre, bedre, gjøre bedre, gi bedre; helbrede, lege; båhtusijt ~ forbedre resultatene; barggij dilev ~ bedre forholdene for de ansatte; sån skihppijt buoret han helbreder de syke; jf. báredit |
buoremusát adv. |
best; gåktu galggá ~ rijbbat? hvordan skal man klare seg best? |
buoremusláhkáj |
på best mulig måte |
buoremus ss s |
best, greiest, gjevest; gájkin ~ den aller beste; ájádallat dav mij la ~ ietjas hárráj tenke bare på sitt eget beste; buoremusá guovlluj til det beste; jf. báremus |
buorep buorebu- attr. buorep |
bedre; ~ tjoavdos en bedre løsning; ~ vuorbbe ietjá bále bedre lykke neste gang; jf. bárep |
buoret adv. |
bra, godt, vel; ~ duosstot ta vel el. godt imot; de ~ dijás manná da vil det gå dere godt; jf. buoragit |
buorggo rg |
forbud |
buorggot rg |
forby, legge ned forbud mot noe, ikke tillate; jf. gielldet |
buorgoduvvam |
forbuden |
buorgulvisbájkke jk |
et forbudt område |
buorgulvisgalbba lb |
forbudsskilt |
buorgulvis ss s |
forbud |
buorisboahtembáhko g |
velkomstord, velkomsthilsen |
buorisboahtemsávadus ss s |
velkomsthilsen, velkomstord |
buorisboahtem |
velkommen; velkomst; ~ diehki velkommen hit; vajmulasj ~ hjertelig velkomst; sávvat buorisboahtemav ønske el. hilse velkommen |
buoris |
hilsningsord (tilsvarende goddag el. lign.) |
buorissjivnnjádus ss s |
velsignelse; signing; buorissjivnnjádusáv sárnnot lyse velsignelse |
buorissjivnnjedibme m |
velsignelse, signing (handling som utføres); sijda ~ velsignelse over heimen |
buorissjivnnjedit |
velsigne, signe |
buorissjivnnjeduhttet ht |
velsigne, signe |
buornna rn |
steinsatt oppbevaringsplass i jord, steinsatt forrådsgrop, steinsatt steinkiste for oppbevaring av forråd; jf. vuorkká |
buorránahtes -ahttá(s) attr. -ahtes |
ubotferdig, uforbederlig |
buorránahtesvuohta d |
ubotferdighet |
buorránibme m |
bedring, forbedring; jf. buoredibme |
buorrániddje pr.pt. |
botferdig (angerfull) |
buorránit |
bli bra el. bedre; buorrániv mån dajs dálkkasijs jeg ble bedre av de medisinene; jf. bárránit, væddját |
buorreluonduk -luondug- attr. -luonduk el. -luondugis |
god av natur, med godt el. vennlig sinnelag; godartet |
buorremielak -mielag- attr. buorremielak |
vennlig, vennligsinnet, godhjertet; jf. buorrenálán |
buorremielakvuohta d |
vennlighet, vennligsinnethet |
buorrenálak -nálag- attr. -nálak |
av god rase; ~ bena hund av god rase |
buorrenálán |
godlynt, med godt lynne, godmodig; ~ bena hund med godt lynne |
buorrenierra r |
klem |
buorre r attr. buorre |
bra, vel; grei, gjev; god; snill, vennlig; s. gode, noe som er godt el. bra; ~ iehket god aften/kveld; ~n adnet anse som bra; ~ adnet greit å ha; makkir buorijt la sån dahkam hva godt har hun gjort; viggat agev buorev dahkat bestreb alltid etter å gjøre det gode; jf. ávkke, vuogas |
buorret váres |
mot bedre vitende; jf. mielanækto |
buorrevuohta d |
godhet; jf. árvasvuohta, libbogisvuohta |
buorrit (r'r) |
blidgjøre; være god mot noen, stryke (et barn på kinnet, hodet); jf. jaskadit |
buortto rt attr. buortos |
hissig, temperamentsfull, kranglete; s. hissigpropp; jf. moarrá |
buosják buosjág- |
barsking, tøffing; jf. buossje |
buosjemus ss s |
barskest, mest djerv, tøffest; ivrigst, hissigst |
buosjep buosjebu- attr. buosjep |
barskere, mere djerv, tøffere; ivrigere, hissigere |
buosjesvuohta d |
barskhet, djervhet, tøffhet; iver, entusiasme; jf. hárdesvuohta |
buosjet adv. |
barsk; ivrig, energisk; jf. sávret, vissjalit |
buoskas buosskas- |
fis, fjert |
buossje sj attr. buosjes |
barsk, djerv, tøff; ivrig, energisk, hissig; jf. duosstel, herdulasj, jállo, jálustalle, rabjas, råsjkas, vájmmel |
buossjodittr. |
oppildne, egge, gjøre barsk(ere), herde |
buossjot sj |
bli oppildnet el. ivrig; bli barsk(ere), bli tøffere; jf. visjálmuvvat |
buosskit |
fise, fjerte (én gang) |
buosskot sk |
fise, fjerte (fl.ggr.) |
buottsos buodtsus- attr. buottsos |
bar, blottet, naken (i overført betydning) |
buottsostit |
blotte |
buovddaoajvve jv |
flintskallet el. fleinskallet person |
buovddat vd |
bli flintskallet, fleinskallet; jf. buolljot |
buovdda vd |
kolle (som er skogløs på toppen); jf. buollja, gåbbå, jiertta, noallta |
burra (r'r) rr |
steinsatt oppbevaringsplass (murt opp av stein, også under en heller med mur foran) |
burssa rs |
pung (for penger), pengebok |
burssjot rsj |
fosse, strømme; skumme (om foss); bruse, syde; jf. márajdit |
bus |
heller, derimot; ballit ~ sujsta guhti .... frykt heller ham som ....; jf. ienni |
buskedit |
bli (plutselig) sur el. i dårlig humør; jf. moaskedit, tsuskedit |
busken adv. |
sur, furten, i dårlig humør; jf. muson, tsusken |
buskisj buskitj- |
furt; furten adj.; jf. måskisj |
bussa (s's) ss |
buss |
bussaganudahka g (s's) |
bussholdeplass, busstopp |
bussakårttå rt (s's) |
busskort |
bussastasjåvnnå vn (s's) |
busstasjon |
bussavuoddje (s's) |
bussjåfør |
bussit (s's) |
busse, reise med buss |
busskahit |
furte, surmule; hiejte busskahimes slutt å furte el. det er ikke noe å furte for; jf. gujbbahit, gussjmahit,moassket, mussuhit |
buttas buddas- |
bord, (fastsydd) kant (på samekofte); jf. lissto, sádjá, viergge |
buttjas budtjas- |
skismurning; voks; jf. vuojdas |
buttjestit |
smøre ski, gni inn med fett (smurning), vokse, stryke voks på; jf. budtjit, vuojddat |
buvdda vd |
bod |
buvrre vr |
bur |
buvta buktag- |
produkt; resultat; multiplum; gárves ~ ferdig produkt; biellegárves ~ halvferdig produkt |
buvtadibme m |
produksjon, framstilling; buvtadimgållo produksjonskostnad |
buvtadiddje |
produsent |
buvtadimgållo l |
produksjonskostnad |
buvtadimvuohke g |
produksjonsmåte, framstillingsmåte |
buvtadit |
frambringe, framstille, produsere (varer, tjenester) |
buvtadus ss s |
produksjon; avkastning |
buvvet v |
strype, kvele ved strupetak; jf. hávkkadit |
buvve v |
bufe, kreatur, krøtter, buskap; jf. slidor |
buvvut (v'v) |
strypes, kveles; jf. hávkkat |
bægádit |
breke (en gang) |
bæggalit |
nevne (en gang), antyde (med ord); jf. bækkodit, gætjajdallat, nammadit |
bæggat kk |
antyde; jf. gætjájdallat |
bæggodit tr. |
nevne, aktualisere |
bæhkásj bæhkátj- |
liten bit, småbit; smållit bæhkátjin knuse i småbiter |
bæhkot g |
breke; sávtsa behku sauene breker; jf. mæhkot |
bæhtádallat l |
bli forrådt, bli bedratt, bli sveket, bli angitt, bli lurt el. narret (med ill.) |
bæhttalit |
bedra (fl.ggr. el. fl.personer) |
bæhttaluvvat v |
bli bedratt |
bæhttogisátadv. |
med bedrageri el. svik; jf. vierret |
bæhttogis ss s |
bedragersk, falsk, uredelig, utro, svikefull, forrædersk; jf. behtulasj |
bæhttogisvuohta d |
bedrag, falskhet, svik, utroskap, forræderi |
bæjssa js* |
beis |
bæjssko sk |
forderv, fordervelse; forfall |
bæjsstalit |
ødelegge (flere obj.); jf. biejsstet |
bæjsstanit |
bli ødelagt el. fordervet, ta skade (av noe); jf. billanit,bæjsstut,smållånit |
bæjssto jst |
fordervelse; forfall; noe ødelagt |
bæjsstut |
ødelegges, forderves, skades, ta skade, forfalle; bli skjemt, bli bedervet; jf. bæjsstanit,smållånit |
bæjvádahka g |
solskinn, sollys; jf. biejvvetjuovgga,skijnádahka |
bæjválasj attr. |
daglig, dagligdags; timelig; jf. bæjvvásasj |
bæjválasjgiella l |
dagligtale; jf. árggagiella |
bæjválasjvuohta d |
dagligliv, hverdagsliv |
bæjválattjat adv. |
daglig, dagligdags |
bæjvásj bæjvátj- |
sol |
bæjvátjamos bæjvátjabmus- |
den lyseste delen av dagen; bæjvátjabmusav bargajma vi arbeidet under den lyseste delen av dagen; jf. biejvvetjårgge |
bæjvvásasj ttj |
daglig; som hører til den el. den dagen; så og så mange dager gammel; som varer så og så mange dager; jf. bæjválasj |
bækkodit |
nevne, omtale (fl. el. gjentatte ggr.); jf. bæggalit, nammadit |
bælkkális adj. |
som ofte skjenner el. skjeller |
bælkko lk |
skjenn, skjennpreken, utskjelling |
bælkkut |
få skjenn, få kjeft, bli utskjelt (av noen, med ill.); bælkkujiv áhkkuj jeg fikk skjenn hos áhkko |
bællálak |
umake, som er ulik sin motsvarighet |
bællásasj ttj |
tilhenger (av noe el. noen), som er på en viss el. noens side, partisk; vájmmelis bællásattja entusiastiske tilhengere; jf. belulasj |
bællá se bieles |
|
bælldo ld |
åker; felt (avgrenset område bl.a. for dyrking); jf. áhkar, dajvva |
bælldotsihtse ts |
hortulan (EMBERIZA HORTULANA) |
bælostahtte adv. |
som kan forsvares el. unnskyldes; attr. forsvarlig; dat ij ~ det kan ikke unnskyldes; ~ dahko forsvarlig handling |
bælostibme m |
det å ta noen i forsvar, forsvar av noen |
bælostiddje |
forsvarer |
bælostimadvokáhtta ht |
forsvarsadvokat |
bælostit |
forsvare, ta i forsvar, ta parti; unnskylde (forklare el. angi årsak til noe negativt) |
bænntsádallat l |
klappe til (med noe, fl.ggr.) |
bænntsalit |
klappe til (med noe); jf. spæhkkalit |
bærástit |
holde av, bry seg om (slekta), føle samhørighet (med slekta); jf. berustit, vehtsat |
bærddom |
slagfelle (til fangst); jf. rihta, sádim |
bærggal |
djevel; jf. bahálasj, riedas, illo, vuollenierra |
bærmmotadv. |
vrang (om strikket maske); gådet guokta njuolgga ja guokta ~ strikke to rette og to vrange; jf. mådtsot |
bærrájgæhttjat htj* |
se til, påse, sørge for at, sikre, føre kontroll med, kontrollere, ha tilsyn med; jf. bærrájgåhtset, dárkestit |
bærrájgæhttje htj |
tilsyn, oppsyn, kontrollør; jf. dárkestibme, gæhttjo |
bærrájgæhttjo htj |
tilsyn, oppsyn, kontroll; jf. dárkestibme, gæhttjo |
bærrájgåhtset ts |
ivareta, følge opp; jf. bærrájgæhttjat |
bæsoj bessug- |
vidje; jf. bessudahka |
bæssásjájgge jg (s's) |
påsketid |
bæssásjájllek -ájlleg- (s's) |
påskehelg, påskedag |
bæssásjbiejvve jv (s's) |
påskedag |
bæssásj bæssátj- (s's) |
påske |
bæssásjidet -ided- (s's) |
påskemorgen |
bæssásjloahpe b (s's) |
påskeferie |
bæssásjlåhkåmus ss s (s's) |
påskelektyre |
bæssásjmånne n |
påskeegg |
bæssásjsálmma lm (s's) |
påskesalme |
bæssásjvahkko hk |
påskeuke |
bæssjkodit |
ha det morsomt på andres vegne, opptre fleipende el. ironiserende (som andre reagerer på); jf. boagostit, dielbastit |
bæsso s |
vidje |
bæsstalit |
miste (fl.ting, fl.ggr.), miste el. slippe ufrivillig (fl.ggr. el. stykker); gjøre i buksa (ufrivillig); jf. biesstet |
bævdásj bævdátj- |
et lite bord |
bævkkot vk |
skratte (om rype); jf. tsållat |
bævráadv. |
åpenlyst, i alles nærvær; jf. bihko |
bæŋŋka ŋk* |
benk |
børssta rst |
børste |
båddistit |
1 partere, dele i flere deler (i hast, som snarest); 2 ta en liten pause |
båddit |
1 partere, finpartere, dele i flere deler (om slakt); jf. ladástit, ruodat,ruojvvit; 2 ta pause (dele opp tiden) |
båddne dn |
bunn, botn (i hav, sjø o.l.); grunn (fast, under f.eks. myr, mark o.l.); mark under snøen |
båddnit |
botne, nå bunnen |
båddnjot adv. |
vridd, forvridd, skeivt |
båddnjot pred. |
vridd, forvridd; jf. bånjo |
båddåmánná n |
fullbåren foster; jf. åhke |
båddåsasj ttj |
midlertidig, foreløpig, provisorisk, preliminær |
båddåsattjat adv. |
midlertidig, foreløpig, provisorisk, preliminær |
båddå tt |
stund; opphold, pause, mellomtid; bit (stund); jf. bálle,guhtal |
båden se båhte |
|
bådes innes.sg. bådåsin |
oversvømmelse (i elv med bunnis) |
bådestit |
oversvømme (om bekk med bunnis vinterstid); svelle; koke over; bre seg ut (f.eks om en dyreflokk); jf. bultjedit, lassjkat |
bådnedis attr. |
bunnløs; umåtelig (om rikdom); ~ boanndá søkkrik, umåtelig rik |
bådnet n |
spinne (garn, senetråd); hullo båneduváj lájggen det ble spunnet garn av ull |
bådnjålit |
vri (fort el. en gang) |
bådnjåsit |
bli vridd, vri seg; jf. væjmmánit |
bådnjåt nj |
vri, dreie, snu og vri, fordreie, forvrenge; jf. bådnjålit |
bådojadv. |
stykkevis, én el. noen om gangen, litt om gangen; gruppevis, i småe grupper el. flokker; ~ vuobddet selge stykkevis el. én om gangen; ~ boahtet komme én om gangen el. i småe grupper; jf. bådos, vuorjjot |
bådos attr. |
en og annen, noen få; enkelte el. spredte forekomster av (enkelte el. litt her og der); isolert, løsrevet;~ láttaga spredte forekomster av molter; ~ báhko løsrevet ord; ~ jiedna slenger (stemme); jf. ájnegasj,luobos, vuorjjá |
bådtset tts |
riste av seg (snø el. vann, om dyr); banke av; jf. sjavnnet |
bågedit |
smalne, smalne inn; innsnevre, skjære til en innsnevring |
båggåhit |
ligge å sove for lenge; ligge og sove med klærne på; jf. rænndahit,sujbbot, vellahit |
båhke g |
midje (på klesplagg); smaleste delen (av en gjenstand, landtunge, myr); jf. getsastahka,ålem |
båhkosåjådibme m |
ordbøyning, bøyning av ord |
båhtalit |
komme (den ene etter den andre el. om flere), strømme til; jf. tjåhkanit |
båhte d |
hevelse, opphovning; båden opphovnet, oppsvulmet |
båhtjet tj |
presse, klemme (ut);melke; båhttje gussa melkeku |
båhtsijdit |
spire, skyte opp (om gress o.l.); gårnne båhtsijtkornet spirer; jf. vuohtjet |
båhttsåbassta st |
rørtang |
båhttså hts |
rør; sugerør; futteral; jf. sloahpo |
båhttsånjunnje nj |
rørspiss |
båhtål |
flaske; jf. sliegŋá |
båhtålrabán |
flaskeåpner |
båhtånibme m |
hevelse, det å hovne opp |
båhtånit |
hovne opp, svulne |
båhtåsit |
koke over, sprute opp (over kanten etc.) |
båkkedit |
segne el. falle sammen og sovne av (gjerne om en beruset person); jf. gåhppedit |
båkkås boaggas- |
innretning for oppbevaring av matvarer m.m. (to kjepper med hull og en tredje som stikkes inn gjennom disse); jf. suoŋer |
båksåmærŋos -mærŋŋus- |
bretten på buksa |
båkså vs (pluralis brukt som nom.) |
bukse |
båktet vt |
vekke, oppvekke; jf. båktålit, råssot, tjuottjeldahttet |
båktålit |
vekke (fl. el. fl.ggr.) |
bållne ln |
hump, større tue; jf. balssa, båvnne, tjåssne |
bålltot lt |
grave fram (hulter til bulter); laste av el. ut; jf. bállet,ruodtsit |
bållurit |
falle (når en står på ski), ramle el. rulle (i snøen); jf. jållurit |
bållå l |
barm (kvinne) |
bållåvárddá attr. -várddás |
barmfager |
bålstår bålsstår- ~ bånstår bånsstår- |
bolster, madrass (av naturmateriale) |
båltåstit |
brekke seg (kaste opp); jf. vuokset |
bålås bållås- |
skur, byge, bygevær, eling (regn-, snø-); jf. riebmo |
bålåstit |
komme med en regnbyge el. snøbyge |
båndor bånndur- |
bonde, gårdbruker |
båndorsijdda jd |
bondegård |
bånjo attr. |
vridd, skeiv; jf. båddnjot |
bånjok bånjog- |
vridning, noe som er vridd; vrien (om person); jf. roahkok |
bånjudallat l |
vri (fl.ggr.) |
bånjådit |
vri hit og dit, vri (fl.ggr.) |
bånos bådnus- |
spinning, det å spinne |
bånstår se bålstår |
|
bårdde rd |
bord, planke; guolbbe~ golvbord; jf. bárda,fiello, lásta, rabmo |
bårddot rd |
sette, stille, legge (i rekke el. høyde), stable, plassere; laste (slede o.l.) |
bårdudallat l |
sette, legge, plassere, stable (fl.ggr., fl. ting el. i ulike stillinger), forsøke å få til å passe sammen; bevege el. plassere
(f.eks. munnen) i ulike stillinger |
bårgestit |
fyke (om snø, hår, støv) |
bårggemánno n |
august |
bårggemiesse s |
fullhåret reinkalv |
bårgge rg |
fullvokst (om reinens pels) |
bårggot rg |
bli fullvokst (om reinens pels); jf. návddat |
bårggålit |
fyke (om snø); strø, drysse (salt, mel etc.); jf. bårgestit |
bårjjånit |
seile sin vei; komme på rek; jf. gålgijdit |
bårjådahka g |
seilvind, bør; jf. miehtebiegga |
bårjås bårjjås- |
seil |
bårjåstibme m |
seiling, seilas |
bårjåstit |
seile |
bårjåsvanntsa nts |
seilbåt |
bårjåsvedur |
seilbrett |
bårkudis ss s |
avslitt stykke, stump |
bårkudit |
slite av, bryte (fl.ggr. el. i fl.biter) |
bårkun |
bryter (el-bryter) |
båros bårrus- |
eting, spising, mat, noe å spise; jf. bårråmus |
bårre (r'r) pr.pt, adj. |
som spiser, eter; etende |
bårredávdda vd (r'r) |
sykdom med sterk cellevekst, kreft |
bårreguolle l (r'r) |
rovfisk |
bårrut (r'r) |
bli bitt el. oppspist (av; med ill.); tjuojkkaj bårrujma vi ble oppspist av mygg; jf. bårådallat |
bårrålasstet st |
spise, ete (i all hast) |
bårrålibme m |
formørkelse (måne-, sol-) |
bårrålit |
spise, ete (fort); jf. svarggalit |
bårråmájgge jg |
spisetid, tidsrom for mat |
bårråmberun |
matpotet |
bårråmbåddå tt |
spisepause, matpause, lunsjpause |
bårråmguolle l |
matfisk |
bårråmguoppar -guobbar- |
matsopp (Mycota) |
bårråmgålo pl. |
kostutgifter, kostnad til kost |
bårråm |
kost, det en har spist; lassegålo båråma ja årroma åvdås merkostnad til kost og losji |
bårråmmiella l |
appetitt, matlyst |
bårråmmuddo tt |
tid el. tidspunkt for å spise el. ete |
bårråmnárre r |
tilstrekkelig med mat (for et måltid), porsjon; jf. gallánimnárre |
bårråmsadje j |
spiseplass |
bårråmságge kk |
spisepinne |
bårråmusfállo l |
meny; udnásj ~ dagens meny |
bårråmus ss s |
mat, matbit, noe å spise, rett; jf. biebbmo, båros |
bårråmvædtsaga pl. |
spiseredskap, bestikk |
bårråt r |
1 spise, ete, holde måltid; 2 bite (om dyr, fisk); stikke (om knott, mygg); 3 tære, ete seg innover, fortære (om rust), 4 grave ut (om elv); 5 gnage; jf. bårrålit, bårådit, båråstit, gadtsat, gåddet, njasskot, ruhtsuhit, svalluhit, svarkestit |
bårssjeája -ádjag- |
springkilde, geysir |
bårssjot rsj |
fosse, strømme; skumme (om foss); bruse, syde; jf. hoarssot,márajdit |
bårådahtte |
spiselig; bierggo ij lim ~ kjøttet var ikke spiselig |
bårådahttet ht |
få til å spise el. ete; la spise el. ete |
bårådallat l |
bli bitt, bli spist opp; jf. bårrut |
bårådimladnja nj |
spiserom, kantine |
bårådit |
spise el. ete (i ro og mak) |
bårågahttet ht |
flette en rundflette (med 4, 6 el. 8 tråder); jf. bárggeldit, låhtåt, snjirrit |
båråk |
uten å spise el. ete, uten mat; som ikke har spist; ~ oaddát legge seg uten å ha spist; ~ ulmutja folk som ikke har spist |
båråstit |
spise el. ete litt (som snarest); jf. svargestit |
båskådahka g |
sting (i siden), hold, stikk; jf. vuojsadahka |
båskådit |
stikke (et dyr med spyd, kniv); stikke (det stikker, uten obj.); jf. tjuoggit |
båssit (s's) |
blåse (en gang), blåse ut el. på; puste ut; ~ ginntalav blåse ut stearinlyset |
båsskålit |
stikke (et dyr med spyd, kniv); stikke (det stikker, uten obj.), få et stikk el. sting; ramme, bli slått av, slå ned på noe;
jf. tjuoggit |
båsskå sk |
kvanne (stengelen av Angelica archangelica); jf. fáddno |
båssot s |
blåse (med munnen el. om vinden), blåse på; puste, puste tungt; jf. bieggat,båsudit,sjoahkot, snuduhit, vuojŋŋat |
båsstet st |
hisse opp (ved baktale el. annet), påvirke noen (negativt); jf. hasodit, juonaldit |
båssånis ss s |
pust (åndedrett), utpust |
båsudit |
blåse litt, svakt; jf. båssot |
båsun |
blåseinstrument, blåsebelg; vifte |
båsunis ss s |
boble (oppblåst boble) |
båtjestit |
presse el. klemme ut (hastig el. litt), melke litt |
båttsestit |
riste av seg vann, snø etc. av pelsen (om dyr) |
båttåsj ttj |
liten pause, liten stund, kort stund; dav båttåtjav madi vuordá den korte stunden mens du venter; hávkkes båttåtja gode stunder |
båvnne vn |
tue; jf. bållne |
båvnåk båvnåg- attr. båvnåk el. båvnågis |
tuete, som er full av tuer |
båvnåsj båvnåtj- |
liten tue |
båvteduvvat v |
bli vekket |
båvva v |
sagn |
båŋkodit |
knalle, knalle en ned (skyte), slå med et knall (fl.ggr. så det smeller) |
båŋŋkåt ŋk |
knalle, knalle en ned (skyte), slå med et knall (så det smeller); jf. tsábmestit, vuohtjet |