|
|
|
|---|---|
| da (betont daha) | de, disse; da lidjin juo miesskam de hadde allerede råtnet; da soahkemuora disse bjørketrærne |
| dá (betont dáha) | de el. disse her; dá li riek buore de her er skikkelig bra; dá lidjin ålggon disse her var ute |
| dábálamos dábálabmus- attr. dábálamos | mest vanlige, vanligste |
| dábálasj ttj | som er etter sed og skikk; tradisjonell, allmenn, vanlig, generell, gjengs, alminnelig, ordinær, triviell; jf. gájkkásasj, sahte |
| dábálattjat adv. | tradisjonelt, vanligvis, generelt, ordinært |
| dabárdit | bable, plapre; jf. sjambaldit |
| dábbánasstet st | komme litt nærmere hit, flytte seg litt nærmere hit; jf. tjáhkot |
| dábbánit | komme nærmere hit, flytte seg nærmere hit; jf. tjáhkot |
| dábba pp | fremre øvre margbein; jf. tsabbe |
| dábbel(a) | pp. langs den her siden av; adv. her (om bevegelse) |
| dábbelij dábbelah- attr. adj. | som bor her, er herifra;s. person herifra |
| dábbelij | pp. (til) hitenfor; adv. (nærmere) hit, hitover, til den her siden, lengre hit |
| dábbelin | pp. nærmere hit, på den her siden av, hitenfor; adv. nærmere hit, på den her siden, lengre hit |
| dábbelis | pp. fra den her siden, fra en plass nærmere hit; adv. herifra |
| dabbmit | lime; jf. lijmmit |
| dabdá | uten, foruten; jf. dagi |
| dábdde bd | milt (innvollsorgan) |
| dábep dábebu- attr. dábep | hitre, som er lengre hit |
| dábmaboatsoj -boahttsu- | tamrein |
| dábma- | tam |
| dábmat m | temme, dressere |
| dabme m | lim; jf. lijmma |
| dábmukbierggá rg | ørretstim |
| dábmuk dábmug- | fjellørret (Salmo trutta); jf. guvttja, rávddo, viejek |
| dabrijdahttet ht kaus. | feste (med noe), sette noe fast; få til å feste seg el. å bli fast, festne; jf. dæhppodit |
| dabrijdit | feste el. festne seg, sette seg fast (i noe, med ill.), bli sittende fast; hefte; dasi ij lijmma dabrijda limet fester seg ikke i den;jf. bisijdit, duberdit, dædnjot, dæhppot,tsiekkedit |
| dabrrahit | sitte fast (være fast); duorrola spihkárijn vaj dabrraj slå i en spiker så den sitter (fast); jf. dabrrit, dæhppahit |
| dabrrit | feste, sette fast, få fast; hefte; ~ spihkárijn feste med en spiker; jf. dabrrahit,dæhppodit |
| dábttjá btj | bryne, hein |
| dábttjat btj | bryne, kvesse med dábttjá; jf. bastálmahttet |
| dáddit | gjødsle |
| daddnit | brodere med tinntråd |
| dáde | gjødsel |
| dadi | desto; madi ruvábut, ~ buorep jo fortere, desto bedre; ~ bahábut desto verre (dessverre) |
| dádjadahtes -ahttá(s)- attr. dádjadahtes | som mangler forståelse, innsikt, forstand; uforstående, meningsløs; jf. dájdodibme, huomajahtes |
| dádjadahtesvuohta d | manglende forståelse, innsikt, forstand; uforstand, uvett; jf. huomajahtesvuohta |
| dádjadahtjat tj | begynne å forstå el. skjønne |
| dádjadahtte | forståelig, begripelig, lettfattelig, logisk |
| dádjadibme m | forståelse, oppfatning; jf. dádjadus |
| dádjadiddje | en som forstår noe, forståsegpåer |
| dádjadit | forstå, skjønne, fatte, erkjenne, ha forstand på, begripe, oppfatte, tolke, forutse; ehpit gus vilá mavga dádjada? begriper dere ennå ingenting?; gåktu dån dav dádjadi? hvordan oppfattet du det?; jf. árvvedit, buojkkát, dålkkut, emadussjat, tjuovgadit |
| dádjadus ss s | forståelse, oppfatning, betydning, bilde (oppfatning); forstand, innsikt, erkjennelse; jf. ájádus,dájddo, máhtudahka |
| dadjalit | bli (plutselig) oppskjørtet, miste kontrollen over seg selv; jf. biedalit, dájssalit, skadjalit, vuodalit |
| dadjat j | oppføre seg som gal, være sinnssyk; jf. biedat, dádjot, vuodat |
| dádjot j | være i ørske, fantasere; være oppskjørtet, i ubalanse; oppføre seg som gal el. sinnssyk; jf. darruhit |
| dadne n | tinn, tinntråd |
| dádtja ttj | mannsperson som ikke er same; etnisk nordmann el. svenske; ikke-samisk befolkning (i pl.); dáttja ja sáme nordmenn og samer; jf. ládde, láddelasj, vuonak |
| dáfo | område, trakt, hold, omegn, distrikt; jf. guovllo |
| dagádahka g | noe som lages, fabrikat; jf. buvta |
| dagádahttet ht | få noen til å lage noe, fabrikkere noe; gjøre (til) |
| dagádibme m | laging, fabrikasjon; jf. buvtadibme |
| dagádiddje | en som lager noe, fabrikant; jf. buvtadiddje |
| dagádit | få noen til å lage noe, fabrikkere noe; gjøre (til) |
| dagáduvvat v | gjøres, lages, fabrikkeres |
| dagálmuvvat v | gå seg til; få rutine, få erfaring; bli utprøvd |
| dagá pp. | uten, -løs |
| dágástallat l | diskutere |
| dágástibme m | diskusjon; jf. ságastallam |
| dágástit | diskutere; ij de mujna lijssi ~ det nytter ikke å diskutere med meg; jf. ságastit |
| dágge kk | tang (Fucus); jf. dárra |
| dággeråbme m | tangkreps |
| dággetjuokkun | steinvender (arenaria interpres) |
| dággit | skjære tang |
| daggu adv. | der, der forbi, den veien (om bevegelse) |
| dággu adv. | her, her forbi, den her veien (om bevegelse); ~ boadá gáddáj her kommer du på land |
| dagi pp. | uten |
| dagu se degu | |
| daha pron. | de (mere bestemt) |
| dáha pron. | disse (mere bestemt) |
| dahkadallam | forstillelse; jf. oavdástallam |
| dahkadallat l | skape seg, gjøre seg til, late som, forstille seg; jf. oavdástallat,sjuohttulit, tjævlástallat |
| dahkadalle (l'l) | person som er flink til å forstille seg |
| dahkamuj dahkamuh- | noe å gjøre, gjøremål, affære, syssel, oppgave, befatning; aktisasj dahkamuhá samhandling |
| dahkamus ss s | oppgave; gjøremål, oppdrag; dahkamusáv tjoavddet løse en oppgave; sujna ij la ~ dán ássjen han har ingenting med saken å gjøre; jf. gatjálvis, viddno |
| dahkamustjoahkke | oppgavesamling |
| dahkamustæksta vst* | oppgavetekst |
| dahkat g | gjøre, utføre, foreta, utrette, ordne, lage, utarbeide, fabrikkere, danne, konstruere; late som (med refl. pron. og ess.); (om vær; akk.) bli (det eller det været); guhti dav dagáj hvem gjorde det, dagáj ietjas miesskan lot som om han/hun var veik; dagáj rávtjádagáv det ble blåst med nedbør (regn, sludd); jf. buvtadit,dåjmadit, gárvedit, iebnnit, riejddit |
| dahkkát | sette i gang å lage noe, begynne å fabrikkere |
| dahkkerievtesvuohta d (l'l) | opphavsrett |
| dahko g | gjerning; handling, tiltak; skapning, dannelse; produkt, verk; ulmutja ~ mennerskeverk |
| dahkorásse s | kunstgress |
| dahkorássetjiektjamsalljo lj | kunstgressbane |
| dahkorisstalasjvuohta d | gjerningskristendom |
| dahkosuddo tt | gjerningssynd, gjørlig synd |
| dáhpádahka g | dårlig føre (føre da skaren, isen ikke bærer overalt); jf. dáhpa, tjæskádahka, tsiekkádahka |
| dáhpa dáhppag- | føre da is, skare, sumpmark ikke bærer (vår og høst); jf. dáhpádahka |
| dáhpáduhttet ht | la noe skje el. hende |
| dáhpádus ss s | hendelse, episode, tildragelse, handling; opplevelse, begivenhet, foreteelse; ájnas ~ viktig hendelse el. begivenhet, milepæl |
| dahpaduvvat v | bli lukket, lukkes |
| dáhpáduvvat v | hende, skje, forekomme, foregå, finne sted; jf. gevvat |
| dahpaldahka g | åndenød, astma |
| dahpas dahppas- attr. dahpas | lukket, stengt; ~ uvsaj duogen bak stengte dører |
| dahpasjiedna n | lukkelyd |
| dáhpe b | dyd; skikk, tradisjon, væremåte, vane, sedvane, praksis; norm; jf. hárjjánibme, vuohke |
| dáhpeguodde | tradisjonsbærer |
| dahppagin | lukket, stengt; jf. dahppasin |
| dahppalit | lukke, stenge (hastig) |
| dahppaluvvat v | hastig stenges; bli andpusten, få åndenød; jf. muodanit |
| dahppasin | lukket, stengt |
| dahppasit | lukkes, stenges (av seg selv); få pustebesvær; jf. dahpaduvvat, háhpaskuvvat |
| dáhppat hp | fare ned gjennom svak is, i dyp snø, sumpmark |
| dahppat hp tr. | lukke, stenge; dahpa uvsav! lukk døra!; jf. buodot, dahpalit, lássit, tsápptsit |
| dahppot adv. | lukket, stengt; uvsa li ~ dørene er lukket |
| dahppusit | lukkes, stenges (av seg selv); få pustebesvær; jf. dahpaduvvat, háhpaskuvvat |
| dáhtábássa s | database |
| dáhtábáŋŋka ŋk | databank |
| dáhtá | data |
| dáhtáfijlla jl | datafil |
| dahtak pron. | den/det samme (som omtales); noen, en, den ene, den andre; ~ jáhtto lij gájkajda det samme løfte var til alle; ~ oattjoj biebmojt ja ~ ittjij noen fikk mat og noen ikke; jf. avtagasj |
| dáhtámasjijnna jn | datamaskin |
| dáhtáprográmma (m'm) mm | dataprogram |
| daj (gen. og kom. av da) | de, disse; ~ ulmutjij ietjas ássje disse menneskers egen sak; da li ~ ulmutjij gálvo det er tingene til disse menneskene; ~ ulmutjij siegen sammen med disse menneskene |
| dáj (gen. og kom. av dá) | de her, disse her; da li ~ ulmutjij de tilhører de her folkene; ~ siegen ij ulmusj bierggi man klarer seg ikke sammen med disse her menneskene |
| dajda (ill. av da) | til disse, de der; ~ vuossajda til de sekkene |
| dájda (ill. av dá) | til disse, de her; ~ ulmutjijda til de her menneskene |
| dájdalasj ttj attr. dájdalis | kunstnerisk |
| dájddadahko | kunstverk |
| dájddaduodjár | kunsthåndverker |
| dájddaduodje j | kunsthåndverk |
| dájddagávnne vn | kunstgjenstand |
| dájddaguovdásj -guovdátj- | kunstsenter |
| dájddahábme m | kunstform |
| dájddahiståvrrå vr | kunsthistorie |
| dájdda jd | kunst |
| dájddamuossádibme m | kunstopplevelse |
| dájddamusea | kunstmuseum |
| dájddár | kunstner |
| dájddatjærdda rd* | kunstart |
| dájddavuosádus ss s | kunstutstilling |
| dájddo jd | logikk, dømmekraft, vurderingsevne, skjønn, skjønnsomhet, sunn fornuft, sunt vett, sans, evne (til tenking, forståelse), vett, folkevett; dájdo milta etter skjønn; jf. dåbdudahka,dádjadus,jiermme, jærgga |
| dájdobarggo rg | åndsverk |
| dájdodibme m attr. dájdodis | som mangler logikk; uten dømmekraft, uten skjønnsomhet, uten el. med manglende skjønn, uten vurderingsevne, uten evne (til tenking, forståelse); jf. dádjadahtes, máhtodibme, mieladibme |
| dájdulasj ttj | logisk, vettig, skjønnsom; jf. jergalasj |
| dájgge jg attr. dájges | myk, veik (om metall); veik, svak (om menneske) |
| dájgge jg | deig |
| dajgu adv. | der et sted (om bevegelse) |
| dájgu adv. | her et sted (om bevegelse) |
| dajn (iness. av da) | i, på de el. disse; der (på de stedene); ~ muorajn på de trærne; ~ bájkijn på disse stedene |
| dájn (iness. av dá) | i, på disse el. de her; her (på disse stedene); ~ muorajn på de her trærne; ~ guovlojn her på disse stedene |
| dajna (kom. av dat) | med den, det, denne, dette; adv. dermed, derfor, av den grunn; ~ gå ettersom, for, derfor, av den grunn, i og med; ~ ássjijn med den saken |
| dájna (kom. av dát) | med den el. det her, med denne el. dette her; ~ bijlajn med denne bilen |
| dajnas dajnnas- attr. dajnas | svimmel, ør |
| dajnas | derfor |
| dajnaskuvvat v | bli svimmel, ør (omtåket); jf. jámálguvvat, råhtot |
| dájnne jn | drev (tjæret tauverk av hamp o.l. til å tette med) |
| dájnnit | sette dájnne på båt, tette en båt med dájnne; jf. diktet |
| dajs (elat. av da) | fra, av de el. disse; ~ muorajs av de trærne; akta ~ lij smållånam en av de var knust; mån lav vájbbam ~ ulmutjijs jeg er lei disse folkene |
| dájs (elat. av dá) | fra, av disse el. de her; le gus ållo ~? er det mye av disse?; mån ålov ~ tsehka? hvor mye skal du ha for disse? |
| dájsok dájsog- | hysterisk person |
| dájssalit | bli (plutselig) vill el. ustyrlig, bli hysterisk; máná ållu dájssali gå guosse båhti ungene blir helt ustyrlig når det kommer gjester; jf. dadjalit, biedalit |
| dájssat js | være vill el. ustyrlig, være hysterisk; rase (i fylla); jf. biedat, dadjat, vuodat |
| dajt (akk. av da) | disse, de (der); vuojnniv mån ~ iektu jeg så de i går; ~ muorajt disse trærne |
| dájt (akk. av dá) | disse, de her; galga vuorkkit ~? skal du gjemme disse her? |
| dajvak dajvag- attr. dajvagis | som er bra stykkevis el. flekkevis, som finnes her og der |
| dajvamus attr. | mest spredd; som er lengst borte |
| dájvváj | ofte, hyppig, titt og ofte, støtt og stadig (i tiden); tett (i rommet); jf. ábaj, álu |
| dajvva jv | stykke, bit, felt, flekk, del av et område; jf. bælldo |
| dájvve jv | tåg, pl. tæger (rot) |
| dakkár | sånn der, sånn (som den der), slik (som den el. det der), lignende, den slags; ~ sabega lidjin sujna! slike ski hadde han!; avijsa, ájggetjállaga ja ~a aviser, tidsskrifrter og lignende; jf. dákkár, muodugasj |
| dákkár | sånn her, sånn (som den her), slik (som denne), den her slags; dákkárin sjattaj ble slik (som denne, dette); dákkárin ij dåhkki vuolgget slik som det er nå kan man ikke dra (om bl.a. været); jf. dakkár, dállárin |
| dakkavide adv. | øyeblikkelig, straks, med en gang; jf. dalá |
| dákkir | sånn her, sånn (som den her), slik (som denne el. dette), den her slags |
| dáktá attr. dáktás | beinet(e) |
| dáktat vt | trenes, bli treen, hardne (om plante); tørke (om bein); jf. gálvvat, tjallot |
| dáktetjiehká g | beingjemme |
| dákte vt | bein, knokkel |
| daláadv. | med en gang, øyeblikkelig, straks, umiddelbart; jf. dakkavide, dalága, dalánagi |
| dálága | ennå nå, nå for tiden |
| dalágaadv. | med en gang, øyeblikkelig, straks, umiddelbart; boade ~ kom med en gang; jf. dakkavide, dalánagi, vallak |
| dála | her! Vær så god! her har du; ~ l dunji her har du; ~ dá de her, disse her |
| dalánagiadv. | med en gang, straks, umiddelbart; jf. dalá, vallak |
| dálásjájgge jg | nåtid, nå (om tiden) |
| dálásj dálátj- attr. dálásj | nåværende, nåtidens, någjeldende, dagens; nåtid; ~ æjgát nåværende eier; ~ æjgáda nåtidens el. dagens foreldre; ~ ulmutja nåtidens mennesker; ~ tjállemvuohke någjeldende rettskrivning; ~ nuora dagens ungdom; dálÁtjij til nå, hittil; dálátjij ep la muorajt oasstám til nå har vi ikke kjøpt ved; dálátjij lip gållådam lahkev rudájs hittil har vi brukt halvparten av pengene; dálátjis fra nå, fra og med nå; jf. udnásj |
| dale | der! vær så god!; der har du; ~ da de der, disse der |
| dálkádahka g | klima |
| dálkádakgássa (s's) ss | klimagass; dálkádakgássaj luojttalimev binnedit redusere utslippene av klimagass |
| dálkádakmålssusibme m | klimavariasjon |
| dálkádakrievddam | klimaendring |
| dálkas dálkkas- | legemiddel, medisin, medikament |
| dálkasmierre r | dose (av medisiner) |
| dálkassjaddo tt | medisinplante, medisinsk plante |
| dálkasskáhppa hp | medisinskap |
| dálkastjála -tjállag- | resept |
| dálkastsirgun | sprøyte med medisin |
| dálkasvádne n | medisinmangel |
| dálkkediedádus ss s | værmelding (-rapport), værvarsel |
| dálkkedijdda jd | værtegn |
| dálkke lk | vær, vær og vind, værlag, værforhold; uvær; jf. mádjális dálkke, rávtjádahka, skijnádahka, viertto |
| dálkkemærkka rk* | værtegn |
| dálkkot lk | lege (med medisin); krydre, blande, tilsette med noe, lage til medisin; jf. bájnedit |
| dálkudibme m | medisinering, medisinsk behandling; folkemedisin |
| dálkudiddje | lege, medisinmann; jf. dåvter |
| dálkudit | lege (med medisiner), medisinere, behandle med medisin |
| dálla (l'l) | nå (akkurat nå), nå (for tiden) |
| dállárin (l'l) (ess. av dálla) | slik det er nå, slik det er akkurat nå, slik tiden el. situasjonen er nå; bierikvuohta ~ nuorráj vuolgget det er galskap å drå på havet slik været er nå; jf. dákkár |
| dállas | innlegg av sennegress i kommage; sennegress (mengde av sennegress som man legger inn i en kommage) |
| dálldat ld | ha fødselssmerter |
| dállit (l'l) | legge sennegress i kommager |
| dalloj | da, på den tiden, den gang; jf. goassa, gå |
| dallusjájgge jg | datid, den tid i fortiden som det er tale om |
| dallusj dallutj- attr. dallusj | daværende, som var til på den tiden det er tale om, den tidens, datidens; datid;~ æjgát daværende eier; ~ æjgáda datidens foreldre; ~ ulmutja den tidens folk; ~ dille datidens forhold; dallutjij til den tid, til da; dallutjis fra den tiden, siden da |
| dal | nå; vel; boade ~! kom nå!; mij la ~ buorep gå ... hva er vel bedre enn at ...; jf. ná |
| dálvebun adv. | seinere på vinteren |
| dálvvadibme m | overvintring, vinteropphold |
| dálvvadimguovllo vl | overvintringsområde |
| dálvvadis ss s | vinterboplass, vinterlandet, overvintringsområde, oppholdssted om vinteren |
| dálvvadit | overvintre, tilbringe vinteren (noensteds) |
| dalvvat lv | komme plutselig, dukke opp plutselig (om f.eks. rovdyr); jf. ihtet, lamsedit |
| dálvveájgge jg | vintertid |
| dálvvedæhkka hk* | vinterdekk; dálvvedehkajda målssot legge om til vinterdekk |
| dálvveednam | vinterland, vinterbeiteland |
| dálvvefierdda rd | vinterføre |
| dálvvegilpustallama | vinterleker; dálvveolympiagilpustallama olympiske vinterleker |
| dálvveguohtom | vinterbeite |
| dálvveguollim (l'l) | vinterfiske |
| dálvveguovddela | midt på vinteren, midtvinters, vinterstid |
| dálvveidja j | vinternatt |
| dálvveláhkájadv. | vinterklar, klar for vinteren |
| dálvveloahpe b | vinterferie |
| dálvve lv | vinter; dálvvek giessek vinter som sommer, både om vinteren og sommeren |
| dálvvelådde tt | vinterfugl, standfugl |
| dálvvemánno n | vintermåned |
| dálvveolympiagilpustallama | olympiske vinterleker |
| dálvverukto vt | vinterrute |
| dálvvesijdda jd | vinterboplass |
| dálvvevalástallambájkke jk | vintersportssted |
| dálvvevalástallam | vinteridrett, vintersport |
| dálvveåroj -årruh- | vinteropphold; oppholdssted om vinteren, vinterleir |
| dálvveårudahka g | vinterboplass |
| dálvvut | tilbringe vinteren (noensteds, mer el. mindre mot sin vilje); bli overrasket av vinteren |
| dámadit | temme |
| dambardit | prate tøv, plapre; jf. samsadit, sjambaldit |
| dámuk dámug- attr. dámuk | tam, temt |
| dán (gen. av dát) | dennes, dets; attr. denne, dette; i, på denne, dette; til denne, dette; ~ tjivgga dennes unge; ~ ijá i denne natt; ~ biejve på denne dag; ~ bæjvváj til denne dag; ~ goaden i dette huset; (foran adj., adv.) så; ~ guhkke så lang; duon ~ den og den, ulike, forskjellige |
| dan (gen. av dat) | dens, dets; hans, hennes; attr. det, den; i, på den, det; til den, det; ~ ieddne dens el. hennes/hans mor; ~ biejve den dagen; ~ bæjvváj til den dagen; ~ muoran i det treet; (foran adj., adv.) så; ~ guhkke så lang; ~ diehti derfor |
| danen | derfor; ~ gå ettersom, fordi, derfor at; jf. diehti |
| danga | samme; ~ biejve gå bådij, de manáj mæhttsáj samme dag som han kom så dro han til skogs; gávnaj ~ tjællárin gånnå lij åvddåla åhtsåm han fant den i den samme kjelleren hvor han tidligere hadde lett |
| dangas diehti | for den saks skyld, for den del; jf. diehti |
| danna (n'n) | der (akkurat der) |
| dánna (n'n) | her (akkurat her); duonna ~ her og der |
| dannága | der (i nærheten, like ved) |
| dánnága | her (i nærheten, like ved) |
| dannák | der (i nærheten, like ved, på stedet) |
| dánnák | her (i nærheten, like ved, på stedet) |
| dánssa ns | dans |
| dánssat ns | danse |
| dánsska sk | dansk |
| dáppe adv. | her (betegner et videre område enn dánna) |
| dáppebuj | nærmere hit, lengre hit |
| dáppebun | nærmere hit, lengre hit |
| dáppedasstet st | sette noe el. flytte noe litt nærmere hit |
| dáppedit | sette el. flytte (noe) nærmere hit |
| dáppelt adv. | herfra (mindre bestemt område) |
| dáppemus ss s | hitterste, som er lengst hit |
| dáppep dáppebu- attr. dáppep | hitre, som er lengre hit |
| dáppet | herfra (mindre bestemt område) |
| dárámahttet ht | ense, tenke etter, komme på; ittjiv dárámahte dav válldet jeg kom ikke på å ta den med meg |
| dárbahit | behøve, trenge |
| dárbbaga pl. | behov (nødvendigheter), ting og utstyr man behøver f.eks. på en tur; jf. biergas |
| dárbbo rb | behov, etterspørsel; nødvendighet; sjattaj ~ ienep ruhtaj det ble behov for mere penger |
| dárbulasj ttj | nødvendig, behøvelig; trengende; mån anáv dav dárbulattjan jeg anser det som nødvendig |
| darffe rf | engmose (Rhytidiadélphus squarrosus, myk mose som brukes tørket bl.a. i gierkav/komse); ælla ájn darfe badás gahttjam (eg om spebarn som har darffe/mose som underlag i gierkav/komse); ordtaket har betydningenvære for liten, for ung, for umoden, og tilsvarer det norske ordtaket ikke være tørr bak ørene; jf. sæmol, gadna |
| dárkastiddje | kontrollør; revisor; revisjon; jf. oahttse |
| dárkastus ss s | kontroll, ettersyn; revisjon; jf. dárkastibme |
| dárkestibme m | kontroll, inspisering, befaring; prøving; revidering, revisjon; jf. bærrájgæhttjo, dárkastus, ådåstuhttem |
| dárkestimdiedádus ss s | revisjonsberetning |
| dárkestit | kontrollere, besiktige; revidere; jf. bærrájgæhttjat |
| dárkkelabbo pp attr. dárkkelap | grundigere, nøyaktigere, nærmere, mere detaljert, mere inngående; dárkkelap gåvvidibme grundigere beskrivelse; gånågis vaddá dárkkelap njulgadusájt mærrádusá hárráj kongen gir nærmere regler om bestemmelsen; jf. lagáp |
| dárkkelabmusitadv. | grundigst, nøyaktigst, mest detaljert |
| dárkkelamos dárkkelabmus- attr. dárkkelamos | grundigst, nøyaktigst, mest detaljert |
| dárkkelappot adv. | grundigere, nøyaktigere, nærmere, mere detaljert, mere inngående; ~ tjielggit forklare grundigere, presisere; åtsådit ássjev ~ undersøke saken nærmere; jf. lagábut,váttugit, várnnahit, vuodulattjat |
| dárkkel attr. dárkkelis | grundig, nøyaktig, detaljert, avansert, inngående; streng; oppmerksom (som følger nøye med); dárkkelis guoradallam en grundig el. inngående undersøkelse; dárkkelis låhkåm nærlesing; dárkkelis gulldaliddje en oppmerksom tilhører; jf. snivva, vuodulasj |
| dárkkelisvuohta d | nøyaktighet, presisjon |
| dárkkelit adv. | grundig, detaljert, nøyaktig, nøye, mere inngående; strengt; oppmerksomt; ~ gulldalit høre nøye etter, lytte oppmerksomt, få med seg detaljene; ~ låhkåt finlese, nærlese; jf. snivva, váttugit, várnnahit, vuodulattjat |
| darmas darmmas- | øverste laget av jordsmonnet; jf. ednamláramus |
| dármedibme m attr. dármedis | rådvill, villrådig, ubesluttsom, hjelpeløs; fortvilet; s. en rådvill, villrådig, ubesluttsom el. hjelpeløs person; umyndig, person som er umyndiggjort, stakkar, elendig; dav dármedimev de bargadin de fikk den stakkaren til å gjøre arbeidet; jf. suddilme, vájván |
| dármedisvuohta d | rådløshet, ubesluttsomhet, hjelpeløshet; fortvilelse |
| dármeduhttet ht | gjøre en rådvill, drive til fortvilelse; umyndiggjøre |
| dármeduvvat v | bli rådvill, bli fortvilt |
| dármme rm | utvei; mulighet; råd |
| darnjadit | gå forsiktig med småe skritt for ikke å gli og falle (på glatt føre); jf. darnnjulit |
| darnnjulit | gå med snublende steg (på glatt el. ulendt underlag); snuble og gli på glatte steiner, tang o.l.; jf. darnjadit,darttjulit |
| dárogielak -gielag- attr. -gielak | norsktalende el. svensktalende, norskspråklig el. svenskspråklig; jf. dárulasj |
| dárogielbáhkogirjje rj | norsk ordbok |
| dárogielfáhka g | norskfaget, faget norsk |
| dárogiella l | norsk el. svensk språk; jf. dárustit |
| dárojduhttem | fornorskning, norvagisering, forsvenskning (om språk) |
| dárojduhttet ht | fornorske, norvagisere, forsvenske (om språk) |
| dárojduvvat v | bli språklig fornorsket el. forsvensket, bli norvagisert; jf. láddáduvvat |
| darra r | stup, kanten av et stup; jf. báktedartta, dartta, goabrre |
| dárra r | tare; jf. dágge |
| dárro r | norsk, svensk; på norsk el. svensk; dáros sábmáj fra norsk til samisk; dárruj jårggålit oversette til norsk el. svensk; (gen. i sms.) dáro- f.eks. norskspråklig dárogielak;jf. dárustit |
| darruhit | være i affekt, rase i sinne; jf. biedat, vuodat |
| dárrulasj ttj | norsk el. svenskspråklig; norsktalende el. svensktalende; jf. dárogielak |
| dartjádahka g | hålkeføre (hvor man får litt feste her og der); glatt føre, glatt veibane; jf. bassjka, njalkas, vuodtja |
| dartta rt | kant (i en skråning, grøft, tak etc.,); bajemus dartta fjellbrun; jf. báktedartta, darra, diermme,sasskamdartta |
| darttjulit | gå el. røre seg forsiktig el. usikkert, gli el. stavre (på is el. glatt underlag, el. i beruset tilstand); jf. darnnjulit,stávttjot, tsæhttsot |
| dárustallat l | forsøke å snakke norsk el. svensk |
| dárustit | snakke norsk el. svensk |
| darvaduvvat v | bli innsatt el. smurt med tjære |
| darvvat rv | tjærebre |
| darvvepáhppa hp | tjærepapp |
| darvve rv | tjære |
| das | (ved nekt.) mer, lengre (Om varighet) |
| dáses dássás- attr. dáses | enkel, som er på et visst nivå; jf. sahte |
| dasi (ill. av dat) | til den el. det (der); adv. der, dit; tjåhkkida ~ sett deg der |
| dási (ill. av dát) | til den el. det her; til denne el. dette her; adv. her, hit; tjåhkkida ~ sett deg her |
| dasik | inntil, til at |
| dássádus ss s | likestilling |
| dássálaháj adv. | på samme nivå, like store, jevnbyrdig, likt; uavgjort (i spill, kamp) |
| dassalit mom. | skyve, skyve (i vei, bort el. fra seg), skyve sammen el. ut (en gang); ~ duobbelij skyve til side; jf. nårddådit, sjáhtjalit |
| dássásasj se avtadássásasj | |
| dássásasj ttj | på samme nivå, som hører til på samme nivå, likestilt; jf. jæbddásasj |
| dassat s | skyve, skyve sammen el. ut; dasáj gálvojt dan tjiehkaj hun skjøv sakene sammen i kråa; akta giesij, ja nubbe vat dasáj en drog, og den andre skjøv på; jf. sjáhtjat, nårddåt |
| dássedit | sette på samme nivå, likestille |
| dássemålssusibme m | stadieveksling, gradveksling |
| dásses attr. | alminnelig; ~ ulmusj alminnelig menneske (i motsetning til fornem); jf. sahte |
| dásse s | nivå, stadium, plan, trinn, rangstige, lag; sats; vuolep dásen på et lavere nivå; avta dásen på samme nivå; nuorajdásen på ungdomstrinnet |
| dássevuoledibme m | nivåsenkning |
| dassta (elat. av dat) | derfra; derom; av den el. det; das(sta) maŋŋela deretter |
| dássta (elat. av dát) | herfra; av denne el. dette; ~ duohku herfra og dit; fra og med nå av, heretter; dás(sta) maŋŋela heretter;jf. dát |
| dássten | om en stund, senere; jf. maŋŋela |
| dasták | derfra, fra der du el. dere er |
| dásták | herifra, fra her jeg el. vi er |
| dasti | (ved nekt.) mer, lenger (om varighet); ettjin ~ sámasta de snakket ikke lenger samisk |
| dat | (gen. dan; akk. dav, davva; ill. dasi; iness. danna; elat. dassta; kom. dajna; partit. dat; ess. danen; abess. dabdá; pl. nom. da, daha; gen. daj; akk. dajt; ill. dajda; iness. dajn; elat. dajsta; kom. daj) den, det; denne, dette; han, hun; pl. disse; mijás le ~ den er fra oss |
| dát | (gen. dán; akk. dáv, dávva; ill. dási; iness. dánna; elat. dássta; kom. dájna; partit. dát; ess. dánen; abess. dábdá; pl. nom. dá, dáha; gen. dáj; akk. dájt; ill. dájda; iness. dájn; elat. dájsta; kom. dáj) den her, det her; denne her, dette her, pl. disse her; ~ muoras av dette treet |
| dat (partit. av dat) | av, fra den, det, denne, dette; ~ muoras av det treet; ~ ássjes ittjij mige sjatta det ble ingenting av den saken |
| dát (partit. av dát) | av, fra den her, denne, dette; ~ muoras tjielkáv dahkiv jeg lagde en kjelke av dette treet; ~ ássjes ittjij mige sjatta det ble ingenting av denne saken |
| datga | samme; ~ oares bådij mijá lusi av samme årsak (med samme ærend) kom hun til oss; ~ ulmusjjavlaj... det samme menneske sa... |
| dav (akk. av dat) | den, det, denne, dette; ~ bijlav den bilen; ~ ij diede det vet man ikke |
| dáv (akk. av dát) | den el. det her, denne el. dette her; ~ goadev dette huset her; duov ~ det og det, ditt og datt, forskjellig |
| davás adv. | utover (fjorden, sjøen), utover fra land; vuonav ~ utover fjorden |
| davásj attr. | ytre, ytter- |
| davásjbielle l | ytre side, yttersiden (av en holme, båt etc.); suollutja davásjbielen på yttersiden av holmen, manáj suollutja davásjbielev den gikk på yttersiden av holmen |
| dávddamærkka rk* | sykdomstegn, symptom på sykdom |
| dávdda vd | sykdom; jf. hævvo, gålggedávdda, ruohtta, skihpudahka |
| davebuj | lengre ut på fjorden el. sjøen |
| davebun | lengre ut på fjorden (sjøen) |
| davebuttjaj | litt lengre ut på fjorden (sjøen) |
| davebuttjan | litt lengre ute på fjorden/sjøen |
| davedasstet st | føre et lite stykke lengre ut (f.eks. på fjorden) |
| davedit | føre (en båt etc.) lengre ut fra land |
| davek daveg- | storlom (gavia arctica) |
| davemus ss s | som er lengst ut på fjorden |
| davep davebu- | som er lengre ute på fjorden el. havet |
| dávestit | svare (på langt hold); huvkadiddjev ~ svare på noen som soer; jf. vásstedit |
| davga | samme; ~ gisjkadij han holdt på med (gjorde) det samme |
| dávk adv. | formodentlig, vel, visstnok; skibás lisj ~ han/hun er formodentlig syk; ittjij ~ vuojne han/hun så vel ikke; nav lisj ~ det er vel slik; såj libá ~ oarbbena de (to) er visstnok søsken; jf. almu,ham, má |
| dávkkot vk | fingre med, grise med; jf. dujvvit, duohtadit, dærodit, goahpedit |
| dávtak dávtag- | den hardnede stengelen av kvanne etter at veksten har blomstret; jf. fáddno, guovva, riehppe |
| davvánit | fare lengre ut fra land |
| davvegiehtje tj | ytterende; ytre del av fjorden, ytterfjord |
| davvegietjek -gietjeg- | ytterfjording (som bor i den ytre delen el. ytterenden av fjorden) |
| davvelattjan | på et sted litt lengre ute (på fjorden, sjøen) |
| davvelav | lengre ut (på sjøen, fjorden, om bevegelse el. ferd); manáj ~ den gikk lengre ut på fjorden |
| davvelij | lengre ut på (sjøen el. fjorden, bevegelse til); nærmere (retning til) ildstedet i en lavvo |
| davvelin | lengre ute (på sjøen, fjorden); ytterst (i f.eks. en seng); nærmere ildstedet i en lavvo; jf. gáddelin, sissŋelin, såggelin |
| davvelis | lengre ut fra (bevegelse fra), fra et sted lengre ute (på fjorden, sjøen); fra plassen nærmere ildstedet i en lavvo |
| davven | ute på (sjøen el. fjorden), langt ute på (fjorden el. havet); i ytre delen av fjorden, i ytterfjorden |
| dávver | eiendom; skatt; verdisak; gjenstand, ting, jordisk gods; jf. gálvvo, gávnne, oabme |
| dávvergissto st | skattkiste |
| dávversluoggo kk | skattkammer, skatthule |
| dávvervuorkká rk | gjenstandssamling, gjenstandlager, museum; jf. dávvervuorkudahka, musea |
| dávvervuorkudahka g | gjenstandsmagasin, gjenstandslager, lagringsrom for gjenstander |
| davvet | fra (fjorden el. sjøen) i retning land; fra ytre (delen av fjorden), fra ytterfjorden |
| davve | ytre, lengst ut (på fjorden, havet, sjøen) |
| dávŋas dávŋŋas- attr. dávŋas | seig, myk, bøyelig (om materiale); jf. dimes, másjkuk, slibttse, såddjel |
| dávŋŋot vŋ | bli seig, myk, bøyelig; jf. dibmat |
| daŋás dagŋas- | lyng (Ericaceae); jf. ligge, vuorkkodaŋás |
| deblak deblag- attr. deblagis | flekket, prikket; jf. girjak, tsåhpak |
| debtjas dæbttjas- | trykk, press, noe som trykker el. presser på; dæbttjasij vuolen under noe som trykker; jf. dæddo |
| debtjastahka g | noe som man presser el. trykker på |
| debtjastit | presse el. trykke sammen el. presse el. trykke på (en gang); jf. dieddelit, dæbttjot |
| debtjudit | presse, trykke (fl.ggr. el. så smått); jf. nåråldit |
| dednjat nj | regne (enkelte regndråper faller); jf. navoldit, rássjodit |
| definisjåvnnå vn | definisjon |
| degu | som, akkurat som; ~ dal som om, så som, liksom; duola ~ så som, som for eksempel, eksempelvis, blant annet; jf. buojkulvis |
| dehkot g | feste seg (om kramsnø som fester seg overalt, klær, pulk etc.); jf. duberdit |
| dehpudallat l (+ill.) | fastne, bli fast |
| dehpudit frekv. | feste seg (fl.ggr.), klebe; hakke og stotre (om tale); jf. dæhppot, dåbådit, mahkkulit |
| dejkarmuohta -muohttag- | kramsnø (fuktig nysnø som fester seg overalt); jf. duber, dæhpádahka, njáhtso, slabttse |
| dejvadallat l | bli truffet (også fig.); jf. guoskadallat |
| dejvadibme m | treff, møte, sammentreff; jf. æjvvalibme |
| dejvadit intr. | støte på (tilfeldig), treffe på, møte; jf. iejvvit |
| delak delag- attr. delagis | svak (om et lite barn el. unge); slapp (om person); jf. delas, njæbttso, sujbbe |
| delas dellas- attr. delas | slapp, svak, utmattet (av sult, sykdom); skjemt, bløt (om fisk etc.); jf. njuotsas, slibttse |
| delbasbáhko g | fleip, spydighet, ironi, sarkasme |
| delbastibme m | fleiping, spydighet, latterliggjøring, sarkasme, ironisering, ironi |
| delbastit | fleipe, være spydig, latterliggjøre, ironisere, være sarkastisk; jf. boagostit, bæssjkodit, skuohtjot |
| dellat l | bli slapp, svak etc.; bli skjemt, bløt (om fisk); jf. njuohtsat, slibttsat |
| demokráhtalasj ttj | demokratisk |
| demokratija | demokrati |
| demonstránnta nt | demonstrant |
| demonstrasjåvnnå vn | demonstrasjon |
| demonstratijvva jv | demonstrativ; demonstratijva pronomen demonstrativ el. påpekende pronomen |
| demonstrerit | demonstrere |
| demudit | snuble (i føttene på noen), gå i veien for noen |
| demænssa ns* | demens |
| denárra r | denar (romersk sølvmynt) |
| denjadahka g | regn (med enkelte regndråper); jf. rássjo |
| departemænnta nt* | departement |
| derdaj | med nød og neppe, så vidt, i siste liten el. øyeblikk; presis, på minuttet; ~ boahtet komme i siste liten; ~ årrot være presis |
| dermusj dermutj- | sandsvale (RIPARIA RIPARIA) |
| dernustit | tjene (som hushjelp); jf. dievnnut,svájnastit |
| des | (ved nekt.) mer, lengre (Om varighet) |
| desik sedasik | |
| desimálla l | desimal |
| desti | (ved nekt.) mer, lenger (om varighet); ettjin ~ sámasta de snakket ikke lenger samisk |
| de | så; da (konkluderende, forsterkende); det; de æjvvalijma vas så møttes igjen; gærggiv de jeg ble da ferdig; de lij dalloj ... det var da ...; jf. nav |
| detta dæddag- | tyngde (til å presse ned noe med), press; jf. dædda |
| dettalasj ttj | vektig, tungtveiende |
| devdadisadverbiálla l | utfyllingsadverbial |
| devdadis ss s | noe til å fylle med, fyll, fylling, utfylling |
| diagrámma (m'm) mm | diagram |
| diamánnta nt | diamant |
| diamehter | diameter |
| dibák dibág- | gjørme, mudder, dynn; jf. stænntjo |
| dibddet bd | la, tillate (ikke hindre); la ligge; dibde muv ráfen barggat la meg få arbeide i fred; jf. bádjat, miededit |
| dibmadittr. | myke, mjuke opp, gjøre myk(ere), mjuk(ere); mørne |
| dibmasabbo pp attr. dibmásap | mykere, mjukere |
| dibmasamos dibmasabmus- attr. dibmásamos | mykest, mjukest |
| dibmat m | bli myk(ere), mjuk(ere); mørne, bli bløt(ere); jf. dávŋŋot, lásjmudit, slibttsat |
| didaktalasj ttj | didaktisk |
| didaktihkka hk | didaktikk |
| diddno dn | flint |
| diddnojielagis ss s | aldeles klart kjølig vær, stjerneklart vær |
| didjij (ill. av dij) | til, for dere; dát la ~ denne er til dere, ~ ávkken til nytte for dere |
| didtjár | tigger; jf. ánodiddje |
| didtjit | tigge; jf. ánodit |
| diebles dæbllá- | den som er flekket, den flekkete; jf. dieblle |
| dieblle bl | flekk; jf. tsåhppe |
| diebttjit | presse, trykke (sammen, fast), klemme sammen; jf. dæbttjot, dieddelit |
| dieda diehtag- | vitenskap |
| diedádus ss s | meddelelse, beskjed, melding, kunngjøring, rapport, beretning, redegjørelse; oppgave; jahke~ årsrapport; bálkká~ lønnsoppgave; jf. diededibme, guládus |
| diedahiståvrrå vr | vitenskapshistorie |
| diedalasj ttj adj. | vitenskapelig |
| diedalattjat adv. | vitenskapelig |
| diedasiebrre br | vitenskapsforening, vitenskapsselskap |
| diedástallat l | tro seg å vite, late som å vite el. å ha kunnskap om; jf. diehtten dahkat |
| diedasuorgge rg | vitenskapsgre(i)n |
| diedaålmåj -ålmmå- | vitenskapsmann |
| dieddelit | trykke, presse (fort el. en gang), klikke på; boalov ~ trykke på en tast; jf. dæddalit |
| dieddet tt* | trykke, presse, tynge;intr. veie; jf. dieddelit,duvddet, dæbttjot, låsedit, nårråt |
| dieddjit | dysse, bortforklare, bagatellisere; jf. måhkudallat, oaddástallat |
| diededahtek adv. | uten å gi beskjed; anonymt |
| diededibme m | meddelelse, beskjed, melding, innberetning, varsel; varsling, kunngjøring, påmelding, anmeldelse; jf. diedádus, guládus, tjáledibme |
| diededik | uten å meddele, opplyse; uten å gi beskjed; uanmeldt |
| diededimgirjje rj | meldingsbok |
| diededimsjiebmá m | påmeldingsskjema, meldingsskjema |
| diededimvælggo lg | meldeplikt |
| diededit | meddele, gi beskjed, gi tilbakemelding, underrette, innberette, si ifra, varsle, melde, anmelde, informere, opplyse, rapportere; jf. guottjastallat |
| diedek | uten å vite |
| diedjam | øde og ukjent trakt el. terreng, ødemark, øde landskap; avsidesliggende område, bortgjømt sted el. område, folketomt el. ubefolket område; jf. duobda, åjdåmiehttse |
| diedjanit | forsvinne (på en ukjent måte, sporløst); jf. gáhtot |
| diedjim | varsel (forløper), forvarsel, jærtegn; noe uforklarlig (i allmennhet); almma merka ja diedjimasikre tegn og varsler; jf. oavddusa, várrodus |
| diedon | selvfølgelig, naturligvis, opplagt; jf. árvvedahtte,diehttelis |
| diedos diehtus- attr.adj., adv. | kjent, bekjent,vitterlig; diehtusij boahtet bli kjent; diehtusin dahkat gjøre kjent el. bekjent, kunngjøre; diehtusin gájkajda vitterlig for alle; jf. dåbdos, oahpes |
| diedulasj ttj | bevisst |
| diedulasjvuohta d | bevissthet |
| diedulattjatadv. | bevisst |
| diedaakademija | vitenskapsakademi |
| diehki adv. | hit, hitover; boade ~ kom hit |
| diehkkogæsádahka g | muskelkrampe |
| diehkko hk | muskel; jf. jarre, tjibbe, váhkká |
| diehppebuoktje | toppdykker (podiceps cristatus) |
| diehppe hp | dusk; jf. duhppo |
| diehppekålla l | blomkål |
| diehtalibme m | gjensidig orientering el. informasjon |
| diehtalit | vite av hverandre, være orientert om (hverandre), orientere (hverandre) |
| diehtemahtá adv. | uvitende om, uten kunnskap om (med elat.) |
| diehtemahtes -ahttá(s)- attr. diehtemahtes | uvitende, kunnskapsløs, ulærd; troskyldig, uskyldig (uvitende); jf. máhtodibme |
| diehtemahtesvuohta d | uvitenhet, kunnskapsmangel; troskyldighet (uvitenhet) |
| diehtemvájnno jn | vitebegjær, nysgjerrighet; jf. njunnjágahttem |
| diehtemvájnogisvuohta d | utforskningstrang, nysgjerrighet |
| diehtemvájnok -vájnog- attr. -vájnogis | vitebegjærlig, nysgjerrig; jf. njunjágis |
| diehtet d | vite, være klar over; forstå seg på, ha rede el. greie på; kjenne (vite om), ha kunnskap om, ha kjennskap til noe; iv diede jeg vet ikke; diedá majt? vet du hva?; aktak ij diede majdik ingen har greie på noe; jf. dádjadit, diedástallat |
| diehti | på grunn av; av hensyn til; for ... skyld; man ~? hvorfor, av hvilken grunn?; suohttasa ~ for skøys skyld; dan ~ på grunn av, fordi, derfor; dijá ~ av hensyn til dere; jf. daŋgas diehti, danen, manen |
| diehtobærrájgæhttjo htj | datatilsyn |
| diehto d | viten, kunnskap, innsikt; fakta; kjennskap; informasjon, orientering, opplysning, data, innsamlet stoff, materiale; diedojt juogatjit spre informasjon, informere; jf. diedádus, máhtto |
| diehtogalbba lb | informasjonsskilt |
| diehtogirjje rj | oppslagsbok, oppslagsverk; faktabok; informasjonsbrev |
| diehtojuohkemdievnastus ss s | informasjonstjeneste |
| diehtojuohkemgálldo ld | informasjonskilde |
| diehtojuohkemháldadibme m | informasjonsforvaltning |
| diehtojuohkem | informasjon, kunnskapsformidling |
| diehtojuohkemoajvve jv | informasjonssjef |
| diehtojuohkemtjåhkanibme m | informasjonsmøte |
| diehtokontåvrrå vr | informasjonskontor |
| diehtotábllo bl | informasjonstavle, oppslagstavle |
| diehtoteknologija | informasjonsteknologi |
| diehtotjála -tjállag- | informasjonsskriv |
| diehtovadde | informant |
| diehtovájnno jn | kunnskapslyst, kunnskapstørst, vitebegjær |
| diehtovájnok -vájnog- attr. -vájnogis | kunnskapstørst, kunnskapssøkende, vitebegjærlig |
| diehtovuorkudibme m | informasjonslagring |
| diehttelis | selvfølgelig, selvsagt, klart, følgelig; jf. diedon |
| diehttelisvuohta d | selvfølge, selvfølgelighet |
| diehtten | diehtten dahkat (vanligvis i nekt. setn.) late som å vite; sån ittjij ~ dagá han lot som ingenting; jf. diedástallat |
| diehtte | viter, kyndig, ekspert; giella~ språkviter, ássje~ sakkyndig; jf. dåbdde, tjiehppe |
| diehttut | merkes, vites, være kjent; ij diehttu det merkes el. vites ikke |
| diehtusit adv. | synlig (så alle vet det) |
| diejddis attr. | treffsikker; som lett finner veien |
| diejggo jg | overarm (på menneske); øvre vingebein (på fugl) |
| diejttet jt* (1.p.pres.sg. dæjtáv) | treffe et mål (ved skyting, kast o.l.), råke, ramme (et mål); finne (veien); komme i rett tid; jf. dæjvvat |
| dielbbe lb | fleip, spydighet, latterliggjøring, ironi |
| dielbes báhko | fleip, spydighet, ironi, sarkasme |
| dielbestit | fleipe, være spydig, latterliggjøre, ironisere, være sarkastisk; jf. bæssjkodit, skuohtjot |
| dielle l | klopp; stokkebru, kavlebru; båtkavle (stokk for å dra en båt på over land) |
| dielle l | snølag el. spor som bærer (ikke skare); gammel sammenføket og sammenpakket slett snø på fjellet om sommeren; jf. guoldudahka,jassa, tsievve, tsuobttsa |
| diello l | pose, sekk til å oppbevare matvarer i; brett til å legge mat på; jf. svijlla |
| dienntjit | gi juling |
| dierbik dierbig- attr. dierbigis | uforsiktig, uaktsom, skjødesløs, uvøren; jf. sladje, várrogahtes |
| dieres dærrás- | legg, mellomlegg (enkel el. dobbel) |
| DIERMMERÁSse s | hundekjeks (Anthriscus sylvestris) |
| DIERMMERÁSTES -RÁSSTÁ | ringtrost (TURDUS TORQUATUS) |
| diermme rm | strandkant; jf. dartta, darra, jåhkådiermme, mielle, viettar |
| dierredit | mishandle, øve vold mot; jf. bijnedit, tsábbmet |
| diertjeguddam | stress, mas |
| diertjeguddat tt | stresse, mase; jf. diertjestit, ratjádit |
| diertjestibme m | stress, mas; ~ ja rahtjamus mas og strev; jf. duojkke, rahtjamus |
| diertjestit | stresse, mase; majna diertjesta hva stresser du med; jf. diertjeguddat, mággodit, rahtjat, rájsedit, råhtodit, rássat, surrat, svabtjedit |
| diesŋár diessŋár- | fór på innsiden av klesplagg |
| diesŋardit | fóre (sy fór) |
| dievalasj ttj | fullstendig, fullkommen, fullverdig, helhetlig; jf. åbbålasj,ålles |
| dievalattjat adv. | fullstendig, fullkommen |
| dievas dievvas- attr. dievva el. dievas | full (om mål, antall etc.), fullstappet, fullpakket; dievvamánno fullmåne; jf. tjåbbmå,tjåmås |
| dievásj dievátj- | liten bakke el. haug; liten bakketopp; jf. dievvá, dievástahka |
| dievástahka g | liten forhøyning (i terrenget); jf. dievásj,tjåssne |
| dievasvuohta d | fylde, fullhet |
| dievddet vd* | fylle; oppfylle, etterkomme; Jf. gårvvit, tjåbbmit, ållidit |
| dievdeduvvat v | bli fylt, oppfylles; jf. ålliduvvat |
| dieverdit | føde for tidlig slik at fostret ikke er levedyktig, kaste kalv, abortere (om dyr); jf. tsuovkkanit |
| dievnárguojmme jm | medtjener |
| dievnár | tjener; jf. dievnastiddje |
| dievnastibme m | 1 tjeneste, service (som handlingsnomen); 2 dyrkelse, dyrking |
| dievnastiddje | tjener, (herskaps)tjener, servitør, servicemann; jf. dievnár, dærnno, svájnas |
| dievnastit | 1 betjene, gjøre tjeneste, tjene (andre); 2 dyrke (tilbe); jf. dievnnut |
| dievnastusdoajmma jm* | servicetiltak |
| dievnastusfálaldahka g | tjenestetilbud |
| dievnastusmielak -mielag- | serviceinnstilt, tjenestevillig |
| dievnastus ss s | 1 tjeneste, service, tjenestegjøring; 2 dyrkelse, dyrking;jf. dievnno |
| dievnnosadje j | tjenestested |
| dievnno vn | 1 tjeneste; 2 dyrkelse; jf. dievnastus |
| dievnnut | 1 tjene, gjøre tjeneste, tjene (som hushjelp); 2 dyrke (tilbe); jf. dernustit,dievnastit |
| dievvágiehtje tj | bakketopp |
| dievvamánno n | fullmåne |
| dievvárabdda bd | bakkekant, bakkekam |
| dievvat v | fylles, bli fylt; gå til ende (om tid); jf. tjåmedit, tjåmijdit |
| dievvá v | bakke, haug; bakketopp; jf. buollda, mielle, rábma, vierra |
| dievva v | full; gåhpå~ en full kopp; guokta skielodieva tjátjes to fulle bøtter med vann; jf. tjåmås |
| dievvut (v'v) | bli fylt av noe (f.eks. følelser, frustrasjon o.l.); få nok av noe; jf. dæddut |
| diftoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* | diftong; diftåŋŋan li guokta vokála en diftong består av to vokaler |
| diftoaŋŋaoanedibme m | diftongforenkling |
| digálgiergge rg | tegelstein |
| digál | tegel |
| diggegirjje rj | rettsbok |
| digge kk | ting; ting (-srett), domstol; forsamling av folkevalgte; jf. diggeriektá, riektá |
| diggemærrádus ss s | kjennelse, rettslig beslutning |
| diggeriektá | tingrett, domstol; jf. digge, riektá |
| digguhibme m | diskusjon (Om stridsspørmål), stridsspørsmål, ordkrig; jf. rijddalibme, rijddoássje |
| digguhit | drive sak, ligge i prosess med, ligge i ordkrig, ordskifte, diskutere (krangle); jf. rijddalit |
| digŋa ŋ | snutetipp (ytterste snutetipp hos hund, katt, ulv osv.); jf. siegŋa |
| dihkkat hk | få lus |
| dihkke hk | lus; jf. tjivros |
| dihkkerásse s | lusegras (huperzia selago) |
| dihppo se duhppo | |
| dihpput | sette seg el. gå seg fast i myr, gjørme el. mudder (med ill.); jf. dæhppot |
| dihttá ht | dvergfalk (falco columbarius) |
| dij | (betont didja; gen. dijá, dijáj; akk. dijáv, dijájt; ill. didjij, dijájda; iness. diján, dijájn; elat. dijás, dijájs; kom. dijájn, dijáj; abess. dijájda)dere (om tre el. flere) |
| dijá (gen. av dij) | deres; ~ ietjada ássje deres egen sak |
| dijájn (kom. av dij) | med dere; aktan ~ sammen med dere |
| diján (iness. av dij) | dere; hos el. i dere; ~ li buorre biejve dere har gode dager |
| dijás (elat. av dij) | av, fra dere; ~ ij bálli oadet mån får ikke sove av dere (pga. bråk, støy) |
| dijáv (akk. av dij) | dere; mån lav ~ åvddåla iejvvim jeg har truffet dere før |
| dijdastallat l | utøve folketro; spå, tyde varsler; jf. tsoavttsot |
| dijdda jd | folketro (tradisjoner og skikker); jf. álmmukjáhkko |
| dijkko jk | tispe; jf. tjuvddo |
| dijmásjdálvve lv | fjorvinter; ~ lij tjoaskes fjorvinteren vare kald |
| dijmásj dijmátj- attr. dijmásj | fjorårets, som var i fjor, fjorgammel; s. fjorår; ~ jahkefjoråret; dijmátjis fra i fjor, siden i fjor; dijmátjij til i fjor |
| dijmásjgidá | fjorvår |
| dijmásjgiesse s | fjorsommer |
| dijmásjjahke g | fjorår; maŋemus niellja máno dijmásjjages siste fire månedene av fjoråret |
| dijmásjtjaktja vtj | fjorhøst; dijmásjtjavtjav lij bivval fjorhøsten var mild |
| dijmmá | i fjor; ~ lijma Suoman i fjor var vi i Finland |
| dijstahka g | tirsdag |
| diktagirjje rj | diktbok |
| diktáhtta ht | diktat |
| diktajuolggge lg | versefot |
| diktatjálle (l'l) | dikter, skald |
| diktatjoahkke | diktsamling |
| dikta vt | dikt |
| diktet vt | tette, gjøre tett (om noe som er hullet, f. eks. slange o.l.); jf. buodot, dájnnit, divtuk |
| diktim | diktning |
| diktit | dikte |
| dilkkot lk | berede el. garve skinn |
| dilkudahka g | garveri |
| dille l | anledning, tid til noe; forhold, tilstand, situasjon, omstendighet, ytre vilkår; stilling; jf. vijor |
| dilmmadit | lage ringer el. bølger i vann, røre opp vann slik at det bølger og skvulper; jf. váratjit |
| dilmma lm | ring el. bølge i vannet (etter f.eks. fisk), bølge (etter båt); jf. bárro, váratjit |
| dilmmat lm | bli rørt opp (om vann, slik at det bølger og skvulper) |
| dimáj dámaj | omstendelig, utførlig, detaljert; jf. dárkkelit,snivva |
| dimbar dimmbar- | tømmer; jf. tjåsskå |
| dimbardit | tømre |
| dimbartjuolle (l'l) | tømmerhugger |
| dimes dibmasa attr. dibma | myk, mjuk, mør; bløt; medgjørlig el. spak (om menneske); jf. dávŋas, lines, lávtas, slibttse |
| diminutijvva jv | diminutiv; diminutijva værbba diminutivt verb |
| dimoj dámoj se dimáj dámaj | |
| direktoráhtta ht | direktorat |
| direktørra r | direktør |
| dirigænnta nt* | dirigent |
| dirvvo rv | bukt, vik (som ligger aller innerst); jf. vuohppe |
| diskotehkka hk | diskotek |
| diskæhtta ht* | diskett |
| disposisjåvnnå vn | disposisjon |
| disputássa s | disputas |
| disska sk | disk (skrankelignende bord); disk (for lagring av data) |
| divádit | rette, rette (opp, ut, på), reparere (som snarest), utbedre; jf. duollit, duollidit, njuolggit |
| divá divvag- | botemiddel, reparasjonsmateriale |
| divádna n | divan |
| divádus ss s | rettelse, retting, endring; noe å rette el. reparere med; jf. duollidibme |
| divgga vg | bjelle (liten rund bjelle); jf. biello |
| dividænnda nd* | dividend |
| divisjåvnnå vn | divisjon |
| divna | alle, alt, samtlige; jf. gájkka, sjalla |
| divodit | få til å el. la reparere, utbedre, revidere |
| divralussjat sj | anse for å være altfor dyrt |
| divras divrras- attr. divras | dyr, kostbar; dyrebar, kjær (for noen); da lidjin divrrasa de var dyre; sjaddá ilá ~ det bli for dyrt |
| divrrádus ss s | fordyrelse |
| divrrámus ss s | dyrest |
| divrráp divrrábu- attr. divrráp | dyrere, mere dyrebar |
| divrrasabbo pp attr. divrrasap | dyrere |
| divrrasamos divrrasabmus- attr. divrrasamos | dyrest |
| divrre vr | dyr; jf. judos |
| divrrodit | gjøre dyrere, fordyre |
| divrrot vr | bli dyrere |
| divtasvuonak -vuonag- | tysfjording |
| divtes diktás- attr. divtes | vanntett, lufttett |
| divtuk divtug- attr. divtugis | vanntett (om båt, sko), lufttett (om slange etc.); jf. jiehket |
| divudahka g | verksted |
| divudibme m | reparasjon, reparasjonsarbeid, utbedring |
| divudiddje | reparatør |
| divudit frekv. | rette (opp, ut, på), reparere, sette i stand, utbedre; jf. skuhttjidit, åbddit |
| divut divud- | avgift; tiende (avgift til kirken som utgjorde en tidel av årets avling, fangst el. inntekt); jf. mákso, værro |
| divutlassánibme m | avgiftsøkning |
| divvot v | rette, korrigere, rette (opp, ut, på), reparere, ordne, utbedre; jf. divudit, duollit, njuolggit, rievtodit |
| divvusit | rette på seg, bli bra |
| diŋŋga ŋg | ting, sak; jf. gálvvo, gávnne |
| diŋŋgut | tinge, abonnere, bestille, rekvirere; jf. rávvit |
| doabálguvvat v | bli utfisket (om fiskeplass) |
| doabbo se doappos | |
| doaddjut | brekkes, knekkes, brytes; briste; jf. lábllat, liejmedit, ruossat, tsuovkkanit |
| doadjet j | brekke, knekke, bryte (av, opp);bryte (løfte, påbud); jf. boarkkit, dådjalit, márrat, mårddet |
| doahke g | tau; jf. bádde, gárkas, riessjme, snuorri |
| doahkke hk | 1 flokk (av fugler); 2 sammenfiltret klump el. haug av noe |
| doahkko hk | dukke |
| doahpolit | plukke, ta (i full fart); jf. tjoaggelit |
| doahpot b | ta, gripe (fl.ggr.); plukke (samle), ta opp, sanke (om bl.a. poteter, men ikke om bær); berunijt ~ ta opp poteter; jf. bahket,tjoagget, tjoahkkit, válldet |
| doahppistit | gripe, gripe tak i, ta tak i (fort el. plutselig); jf. råhttit, gabestit, snoalggat |
| doahppit | gripe (hastig), gripe tak i, ta tak i, ta fast; ~ áksjov gripe øksa; jf. råhttit, gabestit, snoalggat |
| doajádahka g | tynn skare der skiene skjærer igjennom; is som ikke bærer skikkelig; jf. skávve, skoarrálahka, skoavdde |
| doajáldahka g | brott, brottsjø; brenning; jf. goabrrebárro |
| doajeduvvat v | brytes; bli overtrått |
| doajmmaboados -båhtus- | driftsresultat |
| doajmmadiedádus ss s | virksomhetsberetning, beretning el. redegjørelse om virksomheten |
| doajmmaguovllo vl | virkeområde, virksomhetsområde, satsingsområde (geografisk); jf. doajmmasuorgge |
| doajmmagållo l | driftsutgift, driftskostnad |
| doajmmahieredibme m | funksjonshemning, handikap; doajmmahieredum funksjonshemmet |
| doajmmajahke g | driftsår |
| doajmma jm* | tiltak, handling, beskjeftigelse, foretakende, aktivitet, virksomhet, oppdrag; drift, regi; funksjon, oppgave, verv; doajmmaj biedjat iverksette, sette i verk, få i funksjon; doajmmaj oadtjot få til å fungere, få i drift; gå dåjma jåhtuj båhti når tiltakene kommer i gang |
| doajmmajådedibme m | drift (av en virksomhet, tiltak) |
| doajmmajådediddje | driftsleder |
| doajmmaloahpe b | tillatelse fra offentlig myndighet til å drive økonomisk virksomhet, konsesjon |
| doajmmamáhtukvuohta d | funksjonsevne |
| doajmmanomen | handlingsnomen |
| doajmmapládna n | handlingsplan, tiltaksplan, virksomhetsplan |
| doajmmaprográmma (m'm) mm | handlingsprogram |
| doajmmaruhtabáhtso ts | driftsoverskudd |
| doajmmaruhta d | driftsmiddel |
| doajmmaruhta d | driftsstøtte, driftstilskudd |
| doajmmaruhtadibme m | driftsfinansiering |
| doajmmaruhtadoarjja rj* | driftsstøtte, driftstilskudd |
| doajmmaruhtalåhko g | driftsregnskap |
| doajmmaruhtaåbmudahka g | driftskapital |
| doajmmasisboahto d | driftsinntekt |
| doajmmasuorgge rg | satsingsområde, virksomhetsområde; jf. doajmmaguovllo |
| doajmmatjielggidus ss s | virksomhetsberetning, beretning om virksomheten |
| doajmmat jm* | fungere, virke; gjelde; være aktiv el. i funksjon; mestre; styres; dat dåjmaj riek buoragit den fungerte riktig bra; doajmmá guovvamáno 1. biejve rájes gjelder fra 1. februar; Sámedigge doajmmá parlamentaralasj prinsihpa milta Sametinget styres etter det parlamentariske prinsippet |
| doajmmatjærdda rd* | tiltakstype; satsingsområde |
| doajmmaåvdåsvásstediddje | tiltakshaver |
| doajmmel attr. doajmmelis | foretaksom, aktiv, handlekraftig, initiativrik; jf. dåjmalasj, vájmmel |
| doajmmenomen | handlernomen |
| doajmme pr.pt. | fungerende, virkende, sittende og utøvende, gjeldende; funksjonell; doajmme njuolgadusá gjeldende regler |
| doajsedájsok -dájsog- attr. -dájsok | vimset(e), som har vanskelig for å samle oppmerksomheten om noe bestemt, som surrer og tuller omkring; s. vims, vimset person, en som surrer og tuller omkring og har vanskelig for å samle oppmerksomheten om noe bestemt; jf. durudáruk, sjuohtta |
| doajsen dájssat | surre og tulle omkring; jf. biedat, dájssat |
| doajvodahtte | forhåpentligvis |
| doajvodibme m attr. doajvodis | uten håp, uten forhåpning |
| doajvvo jv | håp, forhåpning; jf. dårvvo, vuorddemus |
| doajvvot jv | håpe, tro, ha forhåpning om; jf. jáhkket |
| doalkkalit | gi et oppkok; jf. gilestit |
| doalle l | hardt og slett spor under snøen el. som ses under snøen; jf. giedja, luodda |
| doalvástit | trave; jf. njålgådit, oahkot, tjuosskot |
| doalves doalvvás- | trav; jf. njålgge |
| doalvestibme m | trav, travløp |
| doalvestit | trave; jf. njålgådit, oahkot, tjuosskot |
| doalvodibme m | forfølgelse |
| doalvodit | føre, la seg føre (noen noensteds); forfølge |
| doalvodus ss s | ledsagelse; forfølgelse; jf. doarrádallam |
| doalvoduvvat v | føres, bli ledet |
| doalvvat lv | trave; jf. njålgådit, oahkot, tjuosskot |
| doalvve lv | trav; doalven guohtsat springe i trav |
| doalvvolit | føre el. skysse noe el. noen (som snarest) |
| doalvvot lv | føre, lede, bringe; føre bort, føre med seg; frakte, levere, skysse, transportere; vuorbedisvuohtaj ~ føre til ulykke; manáj bárnes dålvutjit han dro for å skysse sønnen sin; jf. buktet, dålvudit, gilvvet, suvddet |
| doappos doabbus- | mykt underlag mellom kløvesadelen og dyrets rygg; jf. doavnnje |
| doarástallat l | motsette seg et giftermål |
| doarek doareg- | person (forelder) som er negativ til et frieri/giftermål; tverrpomp; jf. miedek,vuosstemielak |
| doaresbiegga kk | sidevind |
| doares doarrás (r'r) | som er el. går på tvers, tversgående, som kommer fra siden; tverr-, side |
| doaresgahttun | tverrgate |
| doaresmuorra r | tverrslå, tverrligger, tverrstokk |
| doarestit | fare til siden, sette av sted på tvers av den opprinnelige retningen |
| doargástallat l | skjelve, beve, riste, dirre, vibrere (så smått el. nå og da) |
| doargestahttet ht tr. | få til å skjelve, beve; få til å dirre, vibrere; riste, ryste; jf. skielbestit, svarrat |
| doargestibme m | skjelv, rystelse, vibrasjon; beven |
| doargestit intr. | skjelve, beve, riste, ryste, dirre, vibrere; jf. skielbestit, svarrat |
| doarjjalit | støtte, gi støtte |
| doarjjamákse | bidragyter |
| doarjja rj* | støtte, bidrag; tilslutning, oppslutning; dårjav åhtsat søke støtte; stáhta ~ statsbidrag, statsstøtte |
| doarjjaviehkke hk | hjelp (i form av forsendelse, penger etc.); ~ ålggorijkajda utenlandshjelp, bistandshjelp; jf. viehkkedoarjja |
| doarjjaåhpadibme m | støtteundervisning |
| doarjjot rj | støtte; gi sin tilslutning til, gå inn for (f.eks ved avstemning); jf. doarjodit |
| doarjodiddje | støtte, støttespiller; jf. stáddá, oatsodiddje |
| doarjodit | støtte; lede el. støtte (noen som har vanskelig for å bevege seg, som er syk); styre; jf. oatsodit |
| doaros dårrus- | slagsmål; dårrusav hállsjedit yppe til slagsmål; jf. doarro |
| doarrádaláduvvat v | bli forfulgt |
| doarrádallam | forfølgelse |
| doarrádallat l | forfølge, følge etter; jf. oagodit,ågudallat |
| doarrádalle | forfølger |
| doarrás (r'r) adv. | på tvers |
| doarredit | følge etter, forfølge; jf. guoradit, oagodit, tjuovudit, tjuovvot |
| doarroájgge jg | krigstid |
| doarrodievnno vn | krigstjeneste, militærtjeneste |
| doarrofilmma lm | krigsfilm |
| doarrofuovva v | hær, armé |
| doarrogievrra vr | slåsskjempe; stridshelt |
| doarroguojmme jm | kampfelle |
| doarroháksa vs | krigsskip, slagskip |
| doarrojahke g | krigsår; nuppát doarrojage i det andre krigsåret |
| doarromujtto jt | krigsminne |
| doarrooajvve jv | hærfører, offiser, feltherre |
| doarro r | krig, slag; slåsskamp; værálda~ verdenskrig; jf. doaros, oajbbom, soahte |
| doarrosáhka g | krigsnyhet; rykte om krig |
| doarrosalljo lj | slagmark, stridsgny |
| doarrot r | slåss, krige, kjempe, stride; jf. oajbbot, rijddalit, snihpodit |
| doarrovádá | krigsfare, fare for krig |
| doarrovuojtto jt | krigsbytte |
| doarroværjjo rj | våpen, kampredskap |
| doarroålmåj -ålmmå- | soldat, kriger, stridsmann |
| doarrut (r'r) | begynne å slåss el. krige |
| doarsso rs attr. doarsos | grov (om tråd); jf. ruobes, tjáres |
| doasso s | VIRVAR, RØRE; FORVIRRING, kaos; jf. hiemsse, måjvve |
| doavgge vg | første snøføret på høsten; jf. guhtse, loahtte, vahtsa |
| doavnnje nj | polster (til beskyttelse av f.eks. skuldre under bæring); dåvnjijt biedjin vaj ij oalgev bårå de brukte polster slik at det ikke skulle gnage på skuldrene; jf. doappos |
| doaŋŋge ŋg attr. doaŋges | stiv og klosset; s. stiv og klosset person; jf. boalbbe,gásjkos |
| doktoránnda nd | doktorand |
| dokumænnta nt* | dokument |
| drámá | drama; ~gulldalibme m hørespill (på radio el. i teater) |
| droassja (s'sj) ssj* | drosje; dråssjav riŋŋgut ringe etter drosje |
| droassjaganudahka g (s'sj) | drosjeholdeplass |
| droassjagárges -gárggá- (s'sj) | drosjekø; droassjagárggán tjuottjojma vi sto i drosjekøen |
| droassjaguovdásj -guovdátj- (s'sj) | drosjesentral |
| drådnik drådnig- | dronning |
| DTG | (diehto- ja guládallamteknologija) IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) |
| duálla l | dualis |
| dubáhkka hk | tobakk |
| dubáksuovva v | tobakksrøyk |
| dubáktjirvvo rv | tobakkspung |
| duberdit | klabbe, feste seg (om kramsnø); jf. dædnjot, dehkot, dåhpåt |
| duber duhpár- | klabbeføre (om skiføre), kramsnø (som setter seg fast på skiene); jf. dejkarmuohta,dæhpádahka, njáhtso, njammet |
| dublle bl | prat (masse usammenhengende prat og støy; slarv, folkesnakk); jf. sjudde, hoalmme, sáhka. skuoldar |
| dublledit | prate (masse og ofte negativt, slarve); jf. hoalmmedit, SJUDDIT, samsadit, SKUOLDARDIT |
| dubmanit | bli støvete |
| dubme m | støv |
| dubmerubán | støvsuger |
| dubmesvijlla jl | støvbrett |
| dudálasj ttj | fornøyd, tilfreds; jf. tjaŋgas |
| dudálasjvuohta d | tilfredshet |
| duddno dn | tønne; jf. gággá, goarddel |
| dudna n | drønn, brak (på avstand); utydelig prat som høres på avstand;jf. hoalmme, juhtsa |
| dudnat n | drønne, brake; prate (på avstand); jf. hoalmmedit, juhtsat |
| dudodit | hysje på noe(n), tysse, dempe (fl.ggr.) |
| duggit | tygge; ~ biebmov lirmma tygge maten godt; jf. suosskat, smieritjit |
| duggo kk | tugge |
| duhádis ss s | tusendel, tusendedel |
| duhát duhád- | tusen; jf. tuvsán |
| duhátjahke g | årtusen; girkko le danna duhátjagijt tjuodtjum kirken har stått der i et årtusen; jf. jahkeduhát |
| duhátjuolgge lg | tusenbein (av klassen Diplopoda) |
| duhpárit | klabbe (om ski), fastne i kramsnø |
| duhppo hp | knippe; klase; hårtust el. hårtufs |
| duhtadahtte | tilfredsstillende; jf. dåhkkidahtte |
| duhtadit | tilfredsstille, gjøre noen fornøyd el. tilfreds |
| duhtamahtes -ahttá(s)- attr. duhtamahtes | utilfreds, misfornøyd |
| duhtamahtesvuohta d | utilfredshet, misnøye |
| duhtat d | være fornøyd el. tilfreds med (med ill.); jf. dudálasj, nuohkahit |
| duhtot d | hysje, tysse, dempe; jf. dudodit |
| dujna (iness. og kom. av dån) | du; i, hos, med deg; ~ li biedniga báŋkan du har penger i banken; ~ aktan sammen med deg |
| dujskagiella l | tysk (språk) |
| dujsta (elat. av dån) | av, fra deg; oadtjuv ~ jeg fikk den fra deg |
| dujvvit | søle (grise med); ale biebmoj dujvvi søl ikke med maten; jf. dávkkot, dærodit, stienntjit, stullit |
| duksimus ss s | forråd (som er samlet); jf. biergas |
| duksit | samle forråd av noe; jf. siesstet, tjoahkkit |
| dulla (l'l) ll | en som pusler med noe |
| dullut (l'l) | pusle med noe; jf. budáldit, dussut, gådnat, skåhpat |
| dulpedit | bli stump, bli butt; jf. dulppot |
| dulppat dulppad- attr. dulppis | stump, butt, buttet (om gjenstand, blyant o.l.); jf. jålbbe, jålbås |
| dulppit | gjøre noe stump el. butt; jf. dulbedit |
| dulppot lp | bli stump el. butt; jf. dulbedit |
| dulvemus ss s | med høyest vannstand, dypest |
| dulvvadibme m | oppdemming, oversvømmelse, vassdragsregulering, vassdragsutbyggging, (vann)regulering; dulvvadimbarggo anleggsarbeid el. utbyggingsarbeid når det gjelder vassdragsutbygging |
| dulvvadittr. | demme opp, oversvømme, regulere, øke el. heve vannstanden (slik at det blir oppdemt); jf. atsedit |
| dulvvat lv | flomme (om elv, sjø), stige, vokse el. øke (om vannføring); jåhkå dulvvá vannføringen i elva øker, elva vokser; jf. tsoahkot |
| dulvvebárro r | flodbølge |
| dulvvebuodo | flomvern |
| dulvve lv | flom, oversvømmelse, høy vannstand, stor vass- el. vannføring, flod |
| dunji (ill. av dån) | til deg; ~ mujsta til deg fra meg |
| dunnu (gen. av dåj) | deres (om to); ~ sijdda deres hjem |
| dunnuj (ill. av dåj) | til dere (to); dát la ~ denne er til dere |
| dunnujn (kom. av dåj) | med dere (to); hávsske ~ æjvvalit det var trivelig å møte dere |
| dunnun (iness. av dåj) | dere (to); i, hos dere (to); ~ li ållo rádna dere har mange venner |
| dunnus (elat. av dåj) | fra, av dere (to); ~ mån dav oadtjuv jeg fikk den fra dere |
| dunnuv (akk. av dåj) | dere (to); mån vuojnniv ~ jeg så dere |
| duobbánasstet st | flytte seg litt lengre bort; jf. sjuovvanasstet |
| duobbánit | flytte seg lengre bort; gå el. forløpe litt (om tid); jf. mæhtjánit, sjuovvanit |
| duobbel(a) | pp. lengre bort enn (om bevegelse); adv. lengre bort |
| duobbelattjan adv. | litt lengre borte |
| duobbelij | pp. (til) lengre bort enn, (til) lengre dit, (til) bortre siden av; adv. (til) lengre bort, til (en plass) lengre bort |
| duobbelin | pp. lengre bort(e) enn, bortenfor; adv. lengre bort(e), på (en plass) lengre bort |
| duobbelis | pp. fra (en plass) lengre bort enn; adv. der borte fra, fra (en plass) lengre bort |
| duobbmidallat l | bli dømt el. fordømt (med ill.); bli domfelt;~ jábmemij bli dømt til døden |
| duobbmiduvvat v | bli tømt |
| duobbmit | 1 dømme, idømme, fordømme; domfelle; 2tømme; jf. guorrit |
| duobbmobiejvve jv | dommedag |
| duobbmo bm | dom, fordømmelse |
| duobbmosárnnom | domsavsigelse |
| duobbmoståvllå vl | domstol |
| duobbmotjielggim | domsavsigelse |
| duobdá duobddág- | område, landområde, landskap, trakt; eiendom; tjáppa duobddága vakkert landskap; jf. dáfo,diedjam, ednam, guovllo |
| duobddák duobddág- | område, landområde, landskap, trakt; eiendom; jf. dáfo,diedjam, guovllo |
| duobddák duobddág- | område, landområde, landskap, trakt; eiendom; tjáppa duobddága vakkert landskap; jf. dáfo,diedjam, ednam, guovllo |
| duobmanit | bli tom (tømmes) |
| duobmár | dommer |
| Duobmárgirjje rj | Dommerne (bok i Det gamle testamente) |
| duodaj adv. | på alvor; ærlig; virkelig, med sikkerhet el. visshet; sannelig, i sannhet; ~ válldet ta på alvor; ~ diehtet vite med sikkerhet; ~ váges ulmusj i sannhet et pålitelig mennesk; jf. ajtu, almma |
| duodalabbo pp attr. duodalap | mere alvorlig, mere seriøs; jf. ájnnasabbo |
| duodalabmusit adv. | mest alvorlig, mest seriøst, med størst oppriktighet |
| duodalamos duodalabmus- attr. duodalamos | mest alvorlig, mest seriøs |
| duodalappot adv. | mere på alvor, mere seriøst, med større oppriktighet |
| duodalasj ttj | alvorlig, oppriktig, seriøs; virkelig, sann, ærlig |
| duodalasjvuohta d | alvor, oppriktighet, ærlighet, seriøsitet |
| duodalattjat adv. | alvorlig, oppriktig, seriøst; virkelig, sann, på alvor, ærlig |
| duodalvis ss s | vitnesbyrd, bevis; jf. duodastus |
| duodas adv. | på alvor, oppriktig, ærlig |
| duodastahtek | ubekreftet, udokumentert, ulegitimert |
| duodastahttem | dokumentasjon, dokumentering |
| duodastahttemvælggo lg | dokumentasjonsplikt |
| duodastahttet ht | dokumentere |
| duodastibme m | bekreftelse, bevitnelse, attestering, attestasjon; jf. duodastus, tjårggidus |
| duodastiddje | attestant, en som bekrefter el. stadfester; bekreftende; vitne |
| duodastimvælggo lg | bevisbyrde, plikt til å framskaffe bevis |
| duodastit | bekrefte, attestere, vitne, gi et vitnesbyrd, legitimere, stadfeste, gi en rett i noe; jf. nanostuhttet, tjårggit, vihtanasstet |
| duodastus ss s | attest, bekreftelse, attestasjon, erklæring, vitnesbyrd, vitnemål; bevis, stadfestelse, legitimasjon; jf. duodastibme, tjårggidus |
| duoddebálkká lk | biinntekt, ekstralønn |
| duoddebarggo rg | ekstraarbeid, merarbeid |
| duoddedahkamusss s | tilleggsoppgave |
| duoddejiedna n | tilleggsstemme, personstemme (ved valg) |
| duodderuhta d | tilleggsbeløp, tillegg; ietjá duodderudá andre tillegg |
| duoddetjála -tjállag- | tilleggskriv; jf. tjuovos |
| duodde tt | tillegg, tilføyelse; tilleggs-, mer-, bi-, ekstra-; supplerende pr. pt.; ; duodden i tillegg, samt; jf. duoddidus, lasse, lijgge |
| duoddeåhpadus ss s | tilleggsutdanning; jf. lasseåhpadus |
| duoddidus ss s | tillegg, tilføyelse; jf. duodde |
| duoddistit | legge til (litt), tilføye (litt); jf. lasedit |
| duoddit | legge til, tillegge, tilføye, føye til; duoddiduvvat føyes til, legges til; jf. lasedit |
| duo | de der, disse der (litt lengre bort); ~ ælla mahkka de der er ingenting |
| duodjár attr. duodjáris | ivrig el. dyktig i duodje |
| duodjár | duodjeutøver, håndverker (med basis i samisk kulturtradisjon) |
| duodje j | håndverk, håndarbeid, sløyd (med basis i samisk kulturtradisjon) |
| DUODJUHIBME M | UTØVELSE AV DUODJE |
| duodjuhit | utøve duodje |
| duogásj duogátj- | bakgrunn; bakteppe; giella~ språkbakgrunn |
| duogemus ss s | bakerst (f.eks. i en stabel) |
| duogen pp. | bakom; bak (også om årsak); bakpå; i (noens makt, rett); om (så og så lenge; om tid); etter, bak, på en avstand av (om avstand); goade ~ bakom huset;juoga l dánna ~ det ligger noe bak dette (årsak); muv ~ la dav mierredit det er min rett å bestemme dette; guovte tijma ~ lip dåppe om to timer er vi der; guovte mijla ~ ganugip vi stanser etter to mil; jf. boaktjolin |
| duoges pp. | fra baksiden av el. plassen bak noe; bådij fievse ~ kom fra baksiden av fjøset; jf. boaktjolis |
| duogev pp. | bakom (om bevegelse på området bakom noe) |
| duogge kk | floke el. klump (av noe som er innfiltret el. sammenfløkt) |
| duoggot kkintr. | filtre seg sammen, floke seg (om hår); jf. snårrut |
| duoggu adv. | der, den veien, der borte (om bevegelse) |
| duoggŋat gŋ | lappe (klær etc.); jf. duogŋadit, njallot, skuhttjidit |
| duogos duohkus- | bakgrunn |
| duogŋadit | lappe (fl.ggr. el. fl.ting); jf. skuhttjidit, åbddit |
| duogŋasbivtas -biktas- | plagg el. klær som er lappet |
| duogŋas duoggŋas- | lapp (av forskjellige materialer til å lappe el. reparere med); jf. njalos, njalustahka |
| duogŋastagá pl. | lappesaker |
| duohkáj pp. | bakom, bak (i retning til); bakpå; i (noens makt, rett); bak, på en avstand av (om avstand); bieja skiejá ~ sette den bak sjåen; guode muv ~ legg den igjen i min besittelse; jf. boaktjolij |
| duohke g | bak (plassen bak noe/noen); bakgrunn; bakside (også i sms.); skiejá~ baksiden av sjåen |
| duohku | dit (bort); ~ diehki hit og dit |
| duohpanit intr. | krympe (om ull, tøy) |
| duohppit tr. | tøve, krympe (om ull, tøy); dvele, snakke fram og tilbake (om en sak); iv dal visjá dáv ássjev ~ duohku diehki jeg vil nå ikke snakke så mye fram og tilbake om denne saken |
| duohtadallat l | røre, berøre, fingre på (fl.ggr.) |
| duohta d | alvor; sannhet; sant; sann, virkelig, troverdig, faktisk; mån duodav subtsastav jeg forteller det som er sant; oalle ~ aldeles sant |
| duohtadiehto d | fakta, kjennsgjerning |
| duohtadit | røre, berøre, fingre på; jf. dávkkot, goahpedit |
| duohtastit | røre, berøre (litt el. lett); jf. næjkkalit |
| duohtavuodadádjadus ss s | sannhetsoppfatning, virkelighetsoppfatning |
| duohtavuohta d | sannhet, realitet, virkelighet, faktum; niehko sjattaj duohtavuohtan drømmen ble til en realitet; jf. almmavuohta |
| duohttat ht | røre, berøre; jf. duohtadit, giehtadit, guosskat |
| duoj | (gen. av duo) disses, deres (litt lengre bort); (kom. av duo) med disse el. de der (litt lengre bort) |
| duojáŋaj | att fram (om f.eks. et klesplagg), på tøys (om å prate) |
| duojda (ill. av duo) | til de der el. disse der (litt lengre bort); adv. dit (til de stedene) |
| duojgu adv. | der borte et sted (om bevegelse) |
| duojkke jk | styr, besvær, bryderi; ulmutjin la muhttijn ~, ja duodden vil råhtto iblant har man et styr, og i tillegg har man det travelt; jf. masjval, rahtjamus, ratjáldahka, råhtto, sjurra, vájvve |
| duojn (iness. av duo) | i, på disse el. de der (litt lengre bort); adv. der (et steds) |
| duojna | med den el. det der, med denne el. dette der (litt lengre bort) |
| duojs (elat. av duo) | fra, av disse el. de der (litt lengre bort); adv. derfra (et steds) |
| duojt (akk. av duo) | disse (litt lengre bort); tjoakke ~ plukk opp disse |
| duokkár attr. duokkár | slik som den der |
| duokkir se duokkár | |
| duola degu | så som, som for eksempel, eksempelvis, blant annet; jf. buojkulvis |
| duola | der |
| duolásj duolátj- | tid (som har passert), tidligere; duolátjis fra den tiden (som er en kort stund siden), siden en tid tilbake |
| duolbak se duolbuk | |
| duolbas duolbbas- | flat; jf. jalggat, sjallat |
| duolbbat duolbbad- attr. duolbbis el. duolbba | flat, flatt, flatlendt; duolbbis giergge en flat stein; jf. jalggat, sjallat |
| duolbbisednam | flatlende, flatmark |
| duolbbistallærkka rk* | flattallerken |
| duolbbit | gjøre flat, flate (til, ut); jf. jalggit, sjålkkit |
| duolbbot adv. | flatt, på flask |
| duolbo attr. | flat; ~ giedajn med flat hand |
| duolbogiehta d | flathand |
| duolbok duolbog- | flat gjenstand, flathand |
| duolbudit | bli flat(ere); jf. jalgijdit |
| duolbuk duolbug- attr. duolbugis | flat, flatt; noe som er flat el. flatt, flatbunnet; jf. duolbbat |
| duolbun | flat gjenstand; diskos |
| duoldadit tr. | koke (en lengre stund); jf. doalkkalit, dåtjårdit, råtjadit |
| duolggo lg | bestikkelse |
| duolggot lg | bestikke |
| duolgodit | bestikke (gjentatte ggr.) |
| duolla (l'l) dálla (l'l) | iblant, nå og da |
| duolla adv. | rett, riktig, korrekt, med flyt å sammenheng; stødig; attr. rett, riktig; ordentlig; stødig, som går støtt (om båt); vannrett; ~ ja rievtes rett og riktig; vásstedit ~ svare rett; jf. njuolgga, riekta |
| duollatjállemnjuolgadus ss s | rettskrivningsregel |
| duollatjállem | rettskrivning |
| duolldádit tr. | koke (fosskoke); jf. doalkkalit, dåtjårdit, råtjadit |
| duolldát intr. | begynne å koke (fosskoke); jf. råtjadit |
| duolldat ld intr. | koke (om vann); jf. råhtjat, vuossjat |
| duolldeája -ádjag- | åpen kilde på vinterstid, varm kilde |
| duollde | kokende, noe som koker, kokheit; jf. báhkas |
| duolldetjáhtje tj | kokende vann, vann som koker |
| duolli | da el. her for en tid tilbake el. for en tid siden |
| duollidibme m (l'l) | rettelse, retting, korrigering |
| duollidit (l'l) | rette, korrigere |
| duollit (l'l) | rette opp, rette på (om noe som er skeivt), korrigere; (om tekst) lese korrektur; vantsav ~ sette båten på rett kjøl; jf. duollidit,njuolggit |
| duollje lj | skinn av hjortedyr (med hår); jf. náhkke, ráffe, tjuobma |
| duolloj dálloj | nå og da, av og til, i ny og ne, fra tid til annet, tidvis, med jevne mellomrom; jf. muhttijn |
| duollot adv. | med rett side opp, i rett stilling; jf. gåbbmot |
| duolman | noe å tråkke med, pedal |
| duolmastit | tråkke, trå (en gang); jf. duolmmit |
| duolmmasit | bli tråkket på, bli trødd på; jf. malgganit |
| duolmmit | tråkke på, trampe på, trå el. trø (en gang); boasstot ~ trå feil; jf. duolmastit, duolmmot |
| duolmmot lm | tråkke, trampe, trampe på; trampe ned (område, mark); fig. undertrykke; jf. budtjit, duolmastit, malggit, tjievrrat |
| duolmoduvvat v | bli tråkket el. trampet (område, mark); bli undertrykket |
| duolmudallat l | bli tråkket el. trampet på |
| duoluk duolug- attr. duolugis | stødig, stabil, som ikke krenger så lett (om båt); jf. juorbbá |
| duolvas duolvvas- attr. duolvva | skitten; duolvva biktasa skitne klær; jf. bádes, nuosske |
| duolvvabivtasbasos -bassus- | skittentøyvask |
| duolvvabivtas -biktas- | skittentøy |
| duolvva lv | skitt, smuss; jf. bádudahka |
| duolvvat lv intr. | bli skitten, skitne seg til; jf. báddut, duolvvit, stænntjanit |
| duolvvit tr. | skitne ut, forurense; båvsåjt ~ skitne ut buksa; jf. báddudit, bádet, duolvvat, nuoskodit |
| duonanájmmo jm | de dødes rike el. verden, dødsrike |
| duonanilmme | den andre verden, en annen verden |
| duon | dens, dennes (litt lengre bort); ~ dán den og den, ulike, forskjellige |
| duonna (n'N) | i denne der, i den der; adv. der (litt lengre bort); ~ dánna her og der |
| duoppádallat l | flytte på (fl.ting el. fl.ggr.); ståvlåjt ~ flytte på stolene |
| duoppe adv. | der (borte, i området) |
| duoppebun | der lengre bort |
| duoppedit | flytte (noe litt lengre bort), sette el. plassere lengre bort; flytte noe til side (så at noen kan komme forbi); jf. duoppádallat, miehtjedit, sirddelit, sjuovvit |
| duoppelt adv. | der borte fra |
| duoppep duoppebu- | lengre bort (om beliggenhet); duot ~ goahte det huset lengre bort; jf. miehtjep |
| duoppsit | somle (med ditt og datt el. fram og tilbake, og ikke bli ferdig); jf. dussut, gådnat, suobjjit |
| duoppto pt | tofte (i båt); jf. bihttá |
| duoras duorras- | rynke, skrukke (i sko, klesplagg) |
| duorastahka g | torsdag |
| duorbbot rb | skimle (skremme fisk inn i et garn el. ei not med duorbun) |
| duorbun | skimle |
| duorgga rg | golvris i telt el. gamme |
| duorggit | 1 legge golvris; 2 fiske med dorg; jf. viesstet |
| duorggo rg | dorg (fiskeredskap); jf. subjja, snijkka |
| duorrat r | 1 hale, dra inn; 2 rynke; jf. njuohpat |
| duorrot r | SPIKRE, hamre, spikre fast noe |
| duorudit | spikre, hamre (fl.ggr.), sette sammen (ved å spikre) |
| duosi | til denne el. den der (lengre bort enn dasi); adv. der, dit (bort; lengre bort enn dasi) |
| duossta | av denne der, av den el. det der; adv. derfra (et stykke ifra); ~ duohku derfra og dit |
| duosstat st | tore, tørre, våge, driste seg til noe; jf. hærddut |
| duosstelabbo pp attr. duosstelap | dristigere, mere vågal; jf. jálop |
| duosstelamos duosstelabmus- attr. duosstelamos | dristigst, mest vågal; jf. jálomus |
| duosstelappotadv. | dristigere, mere vågalt; jf. jálobut |
| duosstel attr. duosstelis | dristig, uredd, freidig, vågal, tøff; jf. buossje, jállo, herdulasj |
| duosstelisvuohta d | dristighet, freidighet, tøffhet; jf. buosjesvuohta, jálosvuohta |
| duosstelit adv. | dristig, vågalt, uredd, freidig; jf. buosjet, jálot |
| duosstom | mottak, mottakelse, det å ta imot; jf. duostudahka |
| duossto | mottaker, adressat |
| duosstot st | ta imot, motta; møte, gå i møte; stanse (ved å gå i møte); imøtegå, fronte; være el. komme i veien for; guossijt ~ ta imot gjestene; bussav ~ møte bussen; duosstut suv buoret ta godt el. vel imot ham/henne; duosstus mij duosstumøt hva som møte vil; manáj áhtjes duostutjit hundro for å møte sin far; jf. duostudit, ganugahttet, iejvvit |
| duostoduvvat v | bli møtt med, bli mottat med, bli tatt imot; bli imøtegått |
| duostudahka g | sted (punkt) hvor en møter (stanser) noe el. tar imot noe; mottak; møteplass (plass dit man går for å ta imot el. komme i møte med noen); jf. duosstom,duostun,gávnadimsadje |
| duostudit frekv. | ta imot, møte (ved å gå i møte, el. fl.ggr.), gå i møte, stanse (fl.ggr.); hindre, forhindre (ved å gå i møte, ta forhåndsregler) |
| duostun | mottaker, svarer (apparat); støtfanger; jf. duostudahka |
| duot dem. pron.; | gen. duon, akk. duov, duovva, ill. duosi, iness. duonna (n'n), elat. duossta, kom. duojna, ess. duonen, part. duot; pl. nom. duo, gen. duoj, akk. duojt, ill. duojda, iness. duojn, elat. duojs, kom. duoj; denne, den der (nærmere enn dåt) |
| duottar duoddar- | fjellområde, vidde (fjellvidde), tundra; jf. vallda |
| duottargássa s | tundragås (Anser albifrons) |
| duottarruvsso vs | lapprose (Rhododendron lapponicum) |
| duovdabiebbmo bm | svidd mat |
| duovda duovddag- | svidd smak el. lukt; jf. guosmatsiehka |
| duovdaguvvat v | bli svidd (f.eks. noe som blir svidd fast i bunnen av et kar); jf. guosmijdit |
| duovddel attr. duovddelis | som brenner el. svir maten (om stekepanne, kar) |
| duovddot vd | bli svidd (om mat); jf. buollet,guordádallat,guossmot |
| duov | den el. det der (litt lengre bort); ~ dávdet og det, ditt og datt, forskjellig |
| duovdijdit | smake svidd; jf. guosmijdit |
| duovlle vl | kreftkjuke Inonctus obliguus (hard svartbrun utvekst på bjørk, ble brukt i folkemedisinen mot en rekke sykdommer bl.a. kreft, ble også brent i små biter på huden mot verk og vorter, dvs. duovllit); jf. jarre |
| duovllot | brenne duovlle på huden (moxabrenning) |
| durkum | knopp på bjørk; ~ luorkijt bjørkeløvet spretter; jf. nubák, urbbe |
| durro r | kjøkken; jf. gievkan |
| durudáruk -dárug- attr. -dárugis | ubetenksom (tankeløs), uforsiktig |
| dussut (s's) | sysle el. pusle med noe (så smått el. tregt); jf. dullut, duoppsit, gådnat, suobjjit |
| dutkat | forske; jf. guoradallat |
| dutke | forsker; jf. guoradalle |
| duv (gen. og akk. av dån) | din; ~ rádna dine venner; mån vuojnniv ~ jeg så deg |
| duvda duvddag- | støtte (så at ikke noe(n) faller); jf. nihta, tsagge |
| duvddet vd | støtte opp under (noe(n) så det ikke faller); drive el. presse i en bestemt retning; jf. tsaggat, tjasstit |
| duvkadit | svi, smerte (om hendene når de har frosset og blir oppvarmet); jf. bihtsaguvvat, duvkestit |
| duvkestit | svi, smerte, gjøre vondt (om frosne hender når de blir varmet opp); jf. duvkadit |
| duvkka vk | duk |
| duvnne vn | avfallsdunge, avfallshaug, komposthaug, dunge, dynge; jf. hårre, guvnno |
| duvres duvrrás- | kløe, skabb; jf. russjme, saŋásj |
| duvresmájnne jn | allergi |
| duvrestit | klø; jf. rahttit, sagŋedit |
| duvvo (v'v) vv | due (columba livia domestica el. columba palumbus) |
| dynamihtta ht | dynamitt |
| dæbbodit tr. | væte (fukte), fukte; svale (ved å fukte); jf. dællnodit, luvvadit, suollnodit |
| dæbbot pp | bli fuktig, bløt, bli myk av fukt; jf. dællnot, slibttsat, suollnot |
| dæbttjasit | trykkes sammen, presses sammen; jf. tjasstasit |
| dæbttjot btj | presse el. trykke sammen (fl.ggr.); jf. debtjastit, debtjudit, dæmssot, njuvddet, tjasstit |
| dæddalibme m | trykking, pressing |
| dæddalit | trykke, presse (fl.ggr. el. gang på gang), klikke på; jf. dieddelit |
| dædda tt* | tyngde (som tynger noe); trykk, press; vekt; dessert; jf. detta, vækta |
| dæddostávval attr. dæddostávvalis | trykksterk stavelse |
| dæddo tt | vekt, tyngde; trykk, press, påtrykk; jf. dædda, debtjas |
| dæddut | bli trykket; få mareritt; jf. dievvut,tjárádallat |
| dædnjodit | kline, klebe el. klistre noe fast, smøre med klister el. noe som er klebrig; jf. dærodit, vuojddat |
| dædnjot j | klebe el. klistre seg fast i noe (med ill.); jf. dabrijdit,dæhppot, duberdit |
| dædtjulahka g | firfirsle (Lacerta vivipara) |
| dægá dæhkág- | lavvostang; bein, lang stang (til lavvo); pl. dæhkága stenger (i en lavvo); jf. ådnåris |
| dægáhiergge rg | reinokse (sist i raiden) som bærer lavvostengene |
| dæhkádahka g | (brukes mest i pl. dæhkádagá)trevirke til låvdagoahte; jf. dægá |
| dæhkka hk* | 1 dekk (golv (tak) på skip); dehka nanna på dekket; 2 dekk (arbeidsplattform på oljeinstallasjon til havs); 3 dekk (ytterring av gummi på hjul); ådå dálvvedehka nye vinterdekk |
| dæhkkogiergge rg | takstein |
| dæhkko | tak (utvendig); jf. ráhpe |
| dæhkkovuolle l | himling, innevendig takflate |
| dæhpádahka g | lettere klabbeføre; jf. duber |
| dæhppagij | fast (så at noe fastner); jf. vavddagin |
| dæhppaginadv. | fast (så at noe er fast); jf. vavddagin |
| dæhppahit | sitte fast (om noe som fastner ved noe); jf. dabrrahit |
| dæhppodit tr. | feste (med noe), sette noe fast; få til å sette seg fast el. til å bli fast, sette seg fast, festne (i noe); dæhppodiv vuokkav gierge duohkáj jeg fikk angelen til å sette seg fast bak steinen; ~ lijmajn feste med lim; jf. dabrrit, dabrijdahttet, duberdit |
| dæhppot hp intr. | fastne (med ill.), sette seg fast, bli fast; smitte; muorrabæhkásj vuoggaj dæhpoj en trebit satte seg fast i angelen; jf. basstasit, bisijdit, dabrijdit, dehkot, dihpput, duberdit, dædnjot, dæhppodit, dåhpåt, giddanit, snårrut, vavddat |
| dæhppulis ss s | som fort setter seg fast; smittsom |
| dæjvvat jv*tr. | treffe, råke, ramme (et mål); finne veien; støte på; jf. diejttet |
| dæjvvo jv | osteform (av tæger); jf. skáhppo |
| dællnodittr. | fukte (om regn som fukter jorda o.l.); jf. dæbbodit,suollnodit |
| dællnot ln | bli fuktig (av regn el. dugg; om jord, også om skinn, høy o.l. som ligger ute om natta); jf. dæbbot,suollnot |
| dællodit (l'l)tr. | få til å bli dorsk, slapp el. tiltaksløs; overtale el. få noen til å la være å dra el. reise; jf. bátsedit |
| dællot (l'l) ll | bli dorsk, slapp el. tiltaksløs; la være å reise el. dra, ombestemme seg; måj dællojma vi (to) lot være å dra |
| dæmssot ms | trykke, presse ned (i vann); jf. dæbttjot |
| dænntjá ntj | juling (bank) |
| dæppa dæbbag- | fukt; jf. suollne |
| dæppos dæbbus- | fukt; jf. suollne |
| dærddagin: bajkka- gådtjådærddagin | absolutt tvungen til å gjøre sitt fornødne (gå på toalettet) |
| dærnno rn | hushjelp, tjenestepike; jf. svájnas |
| dærodit | grise utover, smøre utover, kline utover; jf. dávkkot, dujvvit, dædnjodit, stienntjit |
| dættodibme m | vektlegging, vekting, framheving |
| dættodis attr. | uten trykk, trykksvak, trykklett; ~ stávval trykklett stavelse |
| dættodit | vektlegge, legge vekt på, vekte, framheve, betone, poengtere, understreke; jf. tjårggit |
| dævddut | fylles |
| dævgádahka g | løs, dyp snø: vått, myret område, sump(land), våtmarksområde; jf. gieva, jækkástahka, sæmssa |
| då (med lang å) dem.pron | de der, disse der (lengst borte) |
| dåbánit | flytte seg lengre bort; jf. dåbbánit |
| dåbbánit | flytte seg lengre bort; jf. duobbánit, mæhtjánit |
| dåbbelij | til stedet lengre bortenfor |
| dåbbelin | lengre bortenfor, lengre der borte |
| dåbbelis | fra stedet lengre bortenfra |
| dåbdde | kjenner, ekspert; jf. diehtte |
| dåbddel attr. dåbddelis | person som har lett for å gjenkjenne |
| dåbddo bd | 1 kjennskap; 2 følelse, kjensle, intuisjon; jf. åjvusj |
| dåbddomærkka rk* | kjennetegn, kjennemerke; sympton |
| dåbddut | føles, kjennes; jf. gullut |
| dåbddåm | 1 viten, kjennskap; 2 følelse, instinkt |
| dåbddåmahtes -ahttá(s)- attr. dåbddåmahtes | ukjent; ufølsom |
| dåbddåt (lang -å- i 2. stavelse) | kjenne el. begynne å kjenne igjen, dra kjensel på |
| dåbddåt bd | 1 kjenne, ha kunnskap om, vite hvem noen er, kjenne igjen, gjenkjenne; identifisere seg; suv mån buoragit dåbdåv henne kjenner godt; 2 føle, kjenne på seg; liekkesvuodav dåbddåt føle varme |
| dåbdijdit (med ill.) | bli el. begynne å bli kjent med, lære å kjenne, få kjennskap til, gjøre seg bekjent med noe(n); ulmutjijda ~ lære folk å kjenne; jf. oahpástuvvat |
| dåbdos dåbddus- attr. dåbdos | kjent, velkjent, anerkjent; framtredende, prominent; ~ dájddár en anerkjent kunstner; ~ ulmusj kjent person, kjendis; jf. diedos, gálles, mihtos, oahpes |
| dåbdudahka g | sans |
| dåbdudallat l | forsøke å kjenne igjen; jf. dåbddåt |
| dåbdustallat l | dra kjensel på |
| dåbdådit | kjenne (igjen) hverandre |
| dåbdåk | uten å kjenne |
| dåbdålussjat sj | synes å kjenne igjen, DRA KJENSEL PÅ |
| dåbdåstibme m | bekjennelse; erkjennelse, innrømmelse, tilståelse |
| dåbdåstiddje | bekjenner, bekjennende; den skriftende, den som skrifter; jáhko ~ troens bekjenner |
| dåbdåstit | bekjenne, erkjenne og bekjenne, skrifte, tilstå; suttojt ~ skrifte |
| dåbdåstus ss s | bekjennelse, erkjennelse, tilståelse |
| dåbedit | flytte noe bortover, flytte, sette el. plassere noe lengre bort; jf. duoppedit, dåppedit |
| dåbep dåbebu- attr. dåbep | bortre, som er der lengre bort; ~ bielen på bortre side |
| dåbmarabbo pp attr. dåbmarap | raskere, mere effektiv |
| dåbmarabmusit adv. | raskest, mest effektivt |
| dåbmaramos dåbmarabmus- attr. dåbmaramos | raskest, mest effektiv |
| dåbmarappot adv. | raskere, mere effektivt |
| dåbmar attr. dåbmaris | rask, effektiv; jf. jåhtel |
| dåbmarisát adv. | raskt, effektivt; Jf. jåhtelit |
| dåbmarit adv. | raskt, effektivt; Jf. jåhtelit |
| dåbådahka g | snøklabb, klabbeføre |
| dåbådit | klabbe, feste seg |
| dådjalit | brekke, bryte av (fl.ggr. el. fl.ting); jf. boarkkot, doadjet |
| dådjet j | overlate noe som skal gjøres til en annen,skyve ansvaret over på andre |
| dådjålit | overlate noe som skal gjøres til en annen (fl.ggr.), skyve ansvaret over på andre |
| dågge kk | løypemage (hos drøvtyggere); jf. tjalmas, tjoajvve, tjæksa |
| dåggemárffe rf | blodpølse av løypemage; jf. tjalmasmárffe, tjæksamárffe |
| dåggu | der borte, den veien |
| dågålasj ttj | dugelig, skikket, egnet, tilfredsstillende, akseptabel, habil, gangbar, brukbar; liehket ~ være godt egnet el. skikket til; jf. dåhkkidahtte, tjiehppe |
| dågålasjvuohta d | dugelighet, skikkethet, egnethet; árvustallat ietjas dågålasjvuodav vurdere sin egen egnethet |
| dågålattjat adv. | akseptabelt, brukbart, dugelig |
| dågŋåt ŋ | trutne (om båt ol. av treverk); jf. savvut |
| dåhkkidahtte | brukbar, akseptabel, gangbar; tilfredsstillende; jf. anedahtte, dågålasj |
| dåhkkidahttet ht kaus. | få godkjent, akseptert el. anerkjent, få aksept for, bifalle |
| dåhkkidibme m | godkjennelse, godkjenning, godtaking, anerkjennelse, bifall, aksept; jf. miededibme |
| dåhkkidit | godkjenne, godta, anerkjenne, bifalle, gi aksept, akseptere, ta til følge, gi tilslutning; jf. guorrasit,miededit, tjårggit |
| dåhkkiduvvat v | godkjennes, godtas, aksepteres |
| dåhkkimahtes attr. | ubrukelig, udugelig |
| dåhkkit | duge, passe, gå an |
| dåhkkot hk | klumpe seg (om mel, gryn etc.) |
| dåhkkåhit | ha fått nok (mat), være stappmett, være tilfredsstilt; jf. gallánit |
| dåhkkålit | mette (fort), tilfredsstille; jf. gallidit |
| dåhku adv. | dit; der; ale ~ vuolge dra ikke dit; tjuottjada ~ still deg der |
| dåhkås dåhkkås- attr. dåhkås | mettende (som en blir fort mett av); proppmett; jf. biektel,gallas |
| dåhpe b | hus, stue; jf. goahte, huonaj |
| dåhppå hp | slire; jf. skuvddo |
| dåhpåt b | klabbe, feste seg; jf. dåbådit, duberdit, dædnjot, dæhppot |
| dåj | (betont dådja; gen. dunnu, akk. dunnuv, ill. dunnuj, iness. dunnun, elat. dunnus, kom. dunnujn) dere to |
| dåj | (dem.pron., gen. av då) disses, deres (lengst borte); (kom. av då) med disse el. de der (lengst bort) |
| dåjda (ill. av då) | til disse el. de der (lengst borte); dit (til de stedene) |
| dåjddelit | skylle el. skylle av (fort) |
| dåjddet jd | skylle, skylle av ( i vann); skylle, fosse (om bølger); jf. skullit,slåhtjat |
| dåjdestit | skylle litt el. som snarest, skylle vekk (plutselig) |
| dåjgu adv. | der borte et sted (om bevegelse) |
| dåjmadahka g | sekretariat, byrå, ekspedisjon; verk (offentlig institusjon, kontor), vesen, foretak; hovedsete (administrasjon) |
| dåjmadahttet ht | få el. ha i drift, ha i funksjon |
| dåjmadakoajvve jv | sekretariatsleder, kontorleder |
| dåjmadibme m | drift (av virksomhet); aktivitet, utøvelse, regi; jf. jådedibme |
| dåjmadiddje | redaktør; en som driver, leder, holder i gang el. er ansvarlig for en virksomhet; utøver |
| dåjmadimsuorgge rg | ansvarsområde |
| dåjmadit | drive, holde i gang, drifte, utføre (arbeidet), styre, virke, utøve, gjøre, ha ansvar for noe (utføre), skjøtte; jf. dåmadit,tjuottjodit |
| dåjmadusoajvve jv | redaksjonssjef |
| dåjmadus ss s | redaksjon; jf. háldadus |
| dåjmagahtes -ahttá(s)- attr. dåjmagahtes | uvirksom, passiv, inaktiv, initiativløs |
| dåjmagahtesvuohta d | uvirksomhet, passivitet |
| dåjmalasj ttj | aktiv, virksom, funksjonell, driftig, foretaksom; initiativrik; jf. doajmmel, vájmmel |
| dåjmalasjvuohta d | initiativ, tiltak |
| dåjmalattjatadv. | aktivt, virksomt |
| dåjn (iness. av då) | i, på disse el. de der (lengst bort); der (et steds) |
| dåjna (kom. av dåt) | med den el. det der, med dette el.denne (lengst bort) |
| dåjs (elat. av då) | av, fra disse el. de der (lengst bort); derfra (et steds) |
| dåjt (akk. av då) | disse, de der (lengst bort) |
| dåkkár | slik som den der borte |
| dåkkir | slik som den der borte |
| dåktår | doktor, lege; stuoves~ fastlege; jf. dálkudiddje |
| dåktårduodastus ss s | legeattest, legeerklæring |
| dåla | der (lengst borte) |
| dålbbåt lb | stivne el. dovne (om tunge); jf. tjuŋŋgot, viednat |
| dålebun | lengre tilbake i tiden, i riktig gamle dager; jf. dålebun |
| dålen | i gamle dager, før i tiden, i fordum; jf. dålen |
| dålgge lg | fjær (på fugl); dålgijt bahket plukke fjærene av en fugl; jf. gabme |
| dålggevuogga kk | flu (fiskekrok) |
| dålggit | ribbe (en fugl); jf. bahket |
| dålggåt lg | snørekjøre (på ski) |
| dålgos dålggus- | snørekjøring |
| dålkkumdievnastus ss s | tolketjeneste |
| dålkkumgiella l | tolkespråk |
| dålkkumvædtsaga pl. | tolkeutstyr |
| dålkkut | tolke (oversette muntlig); ~ sábmáj tolke til samisk; jf. jårggålit |
| dålkkå lk | tolk; jf. jårggåliddje |
| dållidit (l'l) | brenne bål (fl.ggr. el. over tid) |
| dållit (l'l)intr. | brenne bål, tenne (opp) bål, fyre opp, gjøre opp varme; jf. buollidit,dållidit |
| dållåbåsun | blåsebelg |
| dållågádde tt | plassen el. området ved ilden el. rundt bålet; dållågátten tjåhkudallat sitte ved el. rundt bålet; jf. árrangádde |
| dållågierddis | ildfast |
| dållå l | ild, varme, bål; brann; jf. sajijdållå |
| dållåmuorra r | ved (til brensel) |
| dållånásste st | stjerneskudd; jf. tjålånnásste |
| dållåruoppsat -ruoppsad- attr. -ruoppsis | ildrød |
| dållåruson | fyrverkeri |
| dållårusun | fyrverkeri |
| dållåsadje j | ildsted (mere tilfeldig), bålplass; jf. árran |
| dållåsnjibttjo btj | flamme, lue, ildtunge, flammende ild; jf. snjibttjodållå |
| dållåsnjipptjo ptj | flamme, lue, ildtunge, flammende ild |
| dållåvárre r | vulkan |
| dålma doalmmag- | dyrespor (oversnødd og som knapt synes); jf. doalle |
| dålusjájgge jg | eldre tid, fortid |
| dålusjbátsidis ss s | fortidslevning, fortidsminne, fornminne |
| dålusj dålutj- attr. dålusj | gammel, som er fra el. var før i tiden, fordums; s. gamle dager, fortid, fordums tid; giehttun dav dålutjav de snakket om gamle dager; dålutjis fra gammelt av; dålutjis dálátjij fra fortid til nåtid |
| dålusjmujtto jt | fortidsminne |
| dålutjis adv. | fra gammelt av |
| dålvudallat l frekv. | lede, føre (om flere subj.); føre el. frakte med seg; ledsage el. guide noen fra sted til sted, føre hit og dit, la seg føre el. drive (hit og dit), bli drevet av |
| dålvudibme m | ledsagelse; det å føre, lede noen fra sted til sted el. hit og dit |
| dålvudiddje | ledsager, fører; jf. oahpestiddje |
| dålvudit | lede, føre (om flere el. fl.ggr.); føre el. frakte med seg; ledsage el. guide noen fra sted til sted, føre hit og dit; jf. suvdatjit |
| dåmadibme m | handling, håndtering, håndhevelse,disponering |
| dåmadimfriddjavuohta d | handlefrihet |
| dåmadimvuohke g | handlemåte, opptreden |
| dåmadit | handle (med noe på en viss måte); gripe saken an, foregå; behandle, håndtere, håndheve, ta vare på, ta hånd om, ta seg av; oppføre seg, bære seg at; jf. dåjmadit,tjuottjodit |
| dåmajdit | behandle, ta seg av; jf. dåmadit |
| dåmi ~ dåmu | forresten, apropos |
| dån | (betont dådnå; gen. duv, akk. duv, duvva, ill. dunji, iness. dujna, elat. dujsta, kom. dujna) du; goassa ~ boadá? når kommer du? |
| dån (med lang -å-) | dens, dennes (lengst bort); attr. den (for en stund siden); ~ biejve her en dag (for en stund siden) |
| dånna (n'n) (med lang -å- i første stavelse) | der borte (lengst bort) |
| dåppebuj | lengre bort (i retning til) |
| dåppebun | lengre bort |
| dåppe | der borte (i området) |
| dåppedit | flytte (noe) lengre bort, plassere lengre bort; jf. duoppedit |
| dåppelt | derifra, fra det holdet |
| dåppemus ss s | som er lengst borte, borterst el. bortest; mij årrot ~ goaden vi bor i det borterste huset; dåppemusán lengst bort(e), borterst |
| dåppep dåppebu- attr. dåppep | bortre, som er der lengre bort |
| dåppet | derifra, fra det holdet |
| dårbbåt rb | bli skrukket, furet, inntørket, krympet; jf. dårrånit, joarmmot |
| dårjudallat l frekv. | støtte seg (på, mot, til), støtte (fl.ggr.) |
| dårrulis | stridslysten, bråkete; jf. dårun |
| dårrånit | skrumpe, dra seg sammen; liertte dårrånij læret skrumpet; jf. dårbbåt,guohpat |
| dårun attr. dårunis | som lager bråk, som egger til slosskamp, bråkete; jf. dårrulis |
| dårun | slosskjempe, bråkmaker, bråkebøtte |
| dårvodibme m attr. dårvodis | fortrøstningsløs, uten forhåpning, uten håp; uten trygghet el. tilflukt; utrygg |
| dårvodisvuohta d | håpløshet (uten fortrøstning), fortvilelse; utrygghet; hæsodisvuohta ja ~ motløshet og fortvilelse |
| dårvustallat l | fortrøste seg på, sette sin lit til, lite på, stole på, håpe på, sette ens håp til (med ill. el nali); sunji dårvustallap vi setter vårt håp til ham; jf. åskeldit, luohtedit |
| dårvvo rv | fortrøstning, mot, håp, tilflukt, trygghet; jf. doajvvo, oagge |
| dårvvoåhttse | en som søker etter håp, tilflukt el. trygghet; asylsøker; jf. báhtariddje |
| dåsi | til denne el. den der (lengst bort); adv. der, dit (bort; lengre bort enn duosi) |
| dåskedit | slå el. dunke mot noe med et dumpt lyd |
| dåssje (s'sj) ssj attr. dåssjes | unødig(e), fåfengt, fånyttes; noe som er til ingen nytte el. verdiløs, noe unyttig; bagatell, skitt; dåssjen (s'sj) adv. forgjeves, til ingen nytte, bortkastet; dåssjen adnet anse som verdiløs el. unyttig; misbruke, forakte; avvise; dåssjijt el. dåssjedimijt hållat snakke om unyttige ting, tale tomme ord, prate tøv; dåssjev rihtjat streve fåfengt |
| dåssjedibme m attr. dåssjedis | unødig, unyttig, fåfengt, fånyttes, nytteløs, formålsløs, gagnløs, forgjeves, bortkastet, unødvendig, hensiktsløs; unytte, bagatell, skitt; dåssjedis barggo fåfengt arbeid; jf. badne |
| dåssjididdje | ødeleggende, fortærende; ødelegger |
| dåssjidit (s'sj)tr. | tilintetgjøre, gjøre til intet, ødelegge, gjøre slutt el. ende på, utrydde, fortære, la gå til grunne, avskaffe, oppheve, annulere, gjøre el. erklære ugyldig, makulere; jf. fámoduhttet, hevadit, håhkkidit, muorrodit, soaggit |
| dåssju | bare, kun, utelukkende, ene og alene |
| dåssjå | bare, kun, utelukkende, ene og alene |
| dåssjåj (s'sj) adv. | forgjeves, til ingen nytte, til unytte, bortkastet, til spille, for ingen ting |
| dåssjånibme m (s'sj) | tilintetgjørelse, forgjengelighet; tomrom (det store intet); gájkka dåssjånime vuolláj biejaduváj alt ble lagt under forgjengeligheten; jf. hevvanibme |
| dåssjåniddje | forgjengelig, som blir til intet, som forgår; ~ árvo forgjengelige verdier |
| dåssjånit (s'sj)intr. | bli til intet, bli tilintetgjort, ta slutt, forgå, gå til grunne, gå tapt, bli borte, fortæres, ødelegges; jf. hevvanit, håhkkånit, soaggot |
| dåsskålit | daske, deise; jf. loasskalit, snihpodit |
| dåsskåt sk | daske, deise |
| dåssta | av denne der, av den el. det der (lengst bort); adv. derfra (lengre bort ennduossta) |
| då | så, nå, da, vel etc. (fremhevende partikkel som ofte ikke oversettes); vuojnitja då du får nå se |
| dåt (med lang -å- lyd) dem, pron.; | gen. dån, akk. dåv, dåvva, ill. dåsi, iness. dånna (n'n), elat. dåssta, kom. dåjna, ess. dånen, part. dåt; den, det der (lengst borte) |
| dåtjårdahttet ht | la fosskoke, boble |
| dåtjårdit | fosskoke, boble; jf. råtjadit |
| dåv | den el. det der (lengst bort) |
| dåvterduodastus ss s | legeerklæring |
| dåvter dåktår- | doktor, lege; jf. dálkudiddje |
| dåvvå se dåv |