|
|
|
|---|---|
| oabbábielle l | halvsøster |
| oabbá pp | søster |
| oabllánit | bre seg ut, spre seg; øke (i utstrekning, f.eks. om fisk); ekspandere; jf. gæjvvanit, lassánit, lassjkat |
| oabllát adv. | vidt (omkring), spredt, utbredt; jf. loavkkot |
| oabllit | spre utover, bre utover; vuossav ~ spre innholdet av sekken utover |
| oabllom | utbredelse |
| oabllot blintr. | bre seg ut, spre seg (om språk, sykdom, rykte etc.); jf. giejvijdit, lassjkat, oablodit, oavllot, virddut |
| oablodittr. | bre ut el. spre ut (noe), utbre, få til å spre seg (om språk, sykdom etc.); jf. oabllot |
| oabmásabbo pp attr. oabmásap | eldre (ikke om mennesker og dyr); mere slitt, brukt (om gjenstand); jf. vuorrasabbo |
| oabmásamos oabmásabmus- attr. oabmásamos | eldst (ikke om mennesker og dyr); mest slitt, brukt (om gjenstand); jf. vuorrasamos |
| oabmebijlla jl | bruktbil |
| oabmeháldadiddje | bobestyrer |
| oabme m | eiendel, ting, gjenstand, eiendom, eie, bo; skatt; ietjasa åmijt vuorkudi de gjømmer på sine eiendeler, iehtjam oame mine egne ting; gájkka mijá oame alle våre eiendeler, alt det vi eier; åmijt juogadit gjøre opp et bo; vaddet oabmen gi til eie; jf. várnajoabme,åbmudahka |
| oabme se oames | |
| oabmot m | bli gammel, foreldet (om ting, gjenstand, matvarer); bli slitt (om ting el. gjenstand); biebmo li åbmum maten er blitt gammel (uspiselig); jf. sirŋŋat, sjádnjot |
| oadádagá pl. | sengklær, sengetøy; jf. látjádagá |
| oaddádit | frekv. sovne (om flere el. den ene etter den andre); kaus. få til å sove; jf. nåhkådit |
| oaddámmuddo tt | tid for å legge seg, sengetid, leggetid |
| oaddástallat l | avlede oppmerksomheten, dysse; ságaj oaddástaláj hun avledet oppmerksomheten ved å prate om noe annet; jf. dieddjit |
| oaddát | sovne, legge seg for å sove; oaddátjit for å sove; jårbån ~ legge seg fullt påkledd; jf. båkkedit,sujbedit |
| oadde | sovende; ~ ulmusj sovende menneske, en som sover |
| oaddut | bli opptatt av noe (slik at en blir likegyldig el. sløv når det gjelder andre ting el. forhold); jf. huoloduvvat |
| oadek | uten å sove, uten søvn; båråk ja ~ uten mat og søvn |
| oademladnja nj | soverom |
| oadem | søvn; jf. oados |
| oademvuoládis ss s | liggeunderlag |
| oademvuossa (s's) ss | sovepose |
| oadestit | sove (en liten stund); jf. addjistit, nåhkåstit, sujbedit |
| oadet | sove; jf. addjit, båggåhit, oadestit, laddet, nåhkåstit |
| oadjodibme m | beroligelse, beroligende; oadjodim dálkkasa beroligende medisiner el. midler |
| oadjodittr. | roe ned, berolige; gjøre fornøyd, trygg; trygde; jf. suodnodit, vájddodit |
| oadjo j | trygd |
| oadjomákso vs | trygdeytelse |
| oadjot j | roe seg, bli rolig, bli beroliget; bli fornøyd, bli trygg; jf. jaskijdit, sednat, siejggat, suodnot, vájddot, vuoridit |
| oadne n attr. oanes el. åni | kort: sjattaj ilá ~ den ble altfor kort; oanes gárgadisá korte setninger; jf. snarre-, snarrek, ånigasj |
| oadnot n | bli kortere; jf. jádnat |
| oados ådus- | søvn (det å sove); vuolggiv idjaådusav jeg dro for å overnatte; jf. oadem |
| oadtjelasj ttj | kjødelig (som har syndig natur); jf. oattjálasj |
| oadtje ttj | kjød, kjøtt (i religiøs betydning), syndig natur; kjøtt (hos menneske); jf. njuosskaoadtje |
| oadtjot ttj | få, få (gjøre noe), få utlevert; maŋen ~ få med seg; maŋŋela ~ få senere; jf. ássat, bessat, åmastit |
| oaggá attr. oaggás | avskjermet, sikker (trygg) el. beskyttet (sted el. plass mot vind, strøm, trafikk etc.); oaggán viessot leve i et beskyttet miljø; jf. suojes |
| oaggásvuohta d | sikkerhet; rijka ~ rikets sikkerhet |
| oagge kk | bakevje; liten vik, bukt (for tilflukt for båt i vind); le, ly, tilflukt; beskyttelse, sikkerhet, trygghet; verge, støtte; oaggen lij midjij han var en trygghet el. sikkerhet for oss; jf. dårvvo, oahttse, suodje |
| oaggit | gi ly el. beskyttelse, hegne, slå ring om noen; trygge (gjøre trygg, sikre), verge; gi støtte og trygghet; vuorrasijt ~ trygge kårene for de eldre; jf. huksat, oatsodit, suoddjit, várjjalit |
| oaggom | stangfiske, fiske (med stang) |
| oaggot kk | fiske (med stang, snøre, snik); vuolgáv jåhkåj åkkutjit jeg drar i elva for å fiske; jf. guollit |
| oagodallat l | jage, forfølge (fl.ggr. el. til stadighet, om hund, ulv); jf. doarredit |
| oagodit | jage, forfølge (om hund, ulv), følge etter (for å nå igjen), ta opp jakten; jf. doarrádallat,doarredit, oagodallat |
| oahkot g | springe hit og dit; småtrave; jf. guohtsat, njålgådit, tjuosskot |
| oahpásmahttem | presentasjon, introduksjon, eksposisjon |
| oahpásmahttemtjála -tjállag- | introduksjonsbrev el. -skriv |
| oahpásmahttet ht | gjøre kjent med, få til å bli fortrolig med; presentere, introdusere |
| oahpásmuhttem se oahpásmahttem | |
| oahpásmuhttet ht | gjøre kjent med, få til å bli fortrolig med; presentere, introdusere |
| oahpásmuvvat m (med ill.) | bli kjent med (mennesker og konkrete ting), få innblikk i, få innsyn i, bli fortrolig med; få erfaring, gjøre seg kjent med, sette seg inn i; oahpásmuváj bijllaj hunble kjent (fortrolig) med bilen; jf. dåbdijdit, oahpástuvvat |
| oahpástuhttet ht | gjøre kjent med, få til å bli kjent med |
| oahpástuvvat v (med kom.) | bli kjent med, lære å kjenne; stifte bekjentskap med; ~ ålggorijkagijn bli kjent med en utlending; jf. dåbdijdit, oahpásmuvvat |
| oahpes oahppás- attr. oahpes | kjent (= som man kjenner), bekjent, kjent (med), lokalkjent; s. person som en kjenner, kjenning, kjentfolk, kjentmann; kjensfolk, bekjent, bekjentskap, pl. omgangskrets; måj lin oahppása åvdutjis vi (to) er gamle kjenninger; muv oahppása mine bekjente; oahppásijt ávkkit utnytte bekjentskap; jf. diedos, dåbdos, mihtos, oahpes |
| oahpestibme m | omvisning, guiding |
| oahpestiddje | guide, omviser, turistfører, los, veiviser, kjentmann; jf. dålvudiddje,lájddistiddje |
| oahpestit | vise vei, guide, vise rundt, lose |
| oahppa hp* | lære, lærdom, utdanning, teori; studium; åhpa milta etter lærdommen; jf. åhpadus |
| oahppamahtes -ahttá(s)- attr. oahppamahtes | ulærd |
| OAHPPAMboados -båhtus- | LÆRINGsutbytte |
| OAHPPAM | LÆRING |
| OAHPPAMmiella l | LÆRelyst |
| oahppamnævvo v | læremiddel |
| oahppamstrategija | læringsstrategi |
| OAHPPAMVUOHKE G | LÆRINGSMETODE, metode for å lære |
| oahppánit | lære seg, bli fortrolig med; jf. oahppat |
| oahppásamos oahppásabmus- attr. oahppásamos | mest kjente |
| oahppat hp* | 1 lære (seg), lære (å forstå, å kjenne), ta lærdom av; ålgolt ~ lære utenat, pugge; jf. åhpadit; 2 se etter fangst, bytte (i garn, snare o.l.) |
| oahppe | elev |
| oahppel attr. oahppelis | lærevillig, lettlært |
| oahppijárvustallam | elevvurdering |
| oahppijbarggo rg | elevarbeid |
| oahppijguoradallam | elevundersøkelse |
| oahppijlåhko g | elevtall, antall elever |
| oahppijlånudallam | elevutveksling |
| oahppijráde | elevråd |
| oahppijvidnudahka g | elevbedrift |
| oahppijviesso s | elevheim |
| oahppijæjvvalibme m | elevtreff |
| oahppo | (oahppo-) lære-, studie-; ~pládna læreplan; (-oahppo) kunnskap (som fag); risstalasjvuoda~ kristendomskunnskap |
| oahppobájkke jk | studiested |
| oahppodivut -divud- | studieavgift |
| oahppoduodastus ss s | studiebevis; (eksamens)vitnemål |
| oahppofálaldahka g | studietilbud |
| oahppogárvedibme m | studieforberedelse; oahppogárvedime åhpadusprográmma studieforberedende program |
| oahppogirjjenjuolgadus ss s | læreboknormal |
| oahppogirjje rj | lærebok |
| oahppoguojmme jm | studiekamerat |
| oahppojådediddje | studieleder |
| oahppolihtto ht | studieforbund |
| oahppomáhtudahka g | studiekompetanse |
| oahpponævvobuvtadibme m | læremiddelproduksjon |
| oahpponævvo v | læremiddel |
| oahppopládna n | læreplan, studieplan |
| oahppopládnatjoahkke | læreplanverk |
| oahpporuhtadibme m | studiefinansiering |
| oahpposadje j | studieplass |
| oahpposuorgge rg | studieretning |
| oahppotjuorgga rg | studiepoeng, vekttall; gålmmålåk oahppotjuorga 30 studiepoeng |
| oahppovirggeloahpe b | studiepermisjon |
| oahtse ts | tilsyn, oppsyn, pass; jf. gæhttjo, váksjom |
| oahttjá attr. oahttjás | rastløs, selskapssyk; jf. juolodibme |
| oahttjat htj* | lengte intensivt; jf. uhtjárasstet |
| oahtto ht | åte; jf. siebdde |
| oahttse | person (som fører tilsyn), tilsynsfører, formynder, ombud, ombudsmann, verge; inspektør; jf. dárkastiddje, oagge, oatsodiddje, váksjár |
| oajbbom | kamp, strid; jf. doarro,rahtjam |
| oajbbot jb | kjempe, stride, streve og kjempe; jf. doarrot,rahtjat |
| oajtádallat l | bli tatt knekken på, bli gjort ende på, bli knust, bli nedkjempet, bli overvunnet og gjort ende på |
| oajttet jt | ta knekken på, ta kål på, gjøre ende på, nedkjempe, ta livet av, knuse; jf. gåddet, sårmmit, biejsstet |
| oajvák oajvág- | tosk |
| oajválasj ttj | adj. begavet, intelligent, evnerik, fornuftig; s. myndighet, øvrighet; øvrighetsperson; jf. oajvvá |
| oajvástallat l | hovere, være hovmodig, være viktig, selvgod; jf. bivtjudallat, stuorástallat |
| oajvemusbáhppa hp | yppersteprest; jf. alemushærrá |
| oajvemus ss s | adj. fornem, fremst, ledende, øverst; s. leder, sjef, primas, tilsynsmann, høvding; pl. øvrighet, myndighet, overordnet; elite, de fremste; jf. gálles, iset |
| oajvevuolle l | pute |
| oajvvá attr. oajvvás | dyktig, sterk; kreativ, evnerik, fornuftig, intelligent; jf. tjiehppe |
| oajvvadibme m | forslag, råd (forslag), rådgiving; lansering; jf. oajvvadus |
| oajvvadiddje | forslagstiller |
| oajvvadimrievtesvuohta d | forslagsrett |
| oajvvadis se oajvvadus | |
| oajvvadit | foreslå, lansere, fremme forslag; gi råd, tilrå, råde til, anbefale; instruere, veilede; jf. árvvalit,åjvadit |
| oajvvadus ss s | forslag, utkast (forslag); råd, tilråing; veiledning; foreslått kandidat; jf. árvvalus |
| oajvvaduvvat v | bli foreslått el. lansert |
| oajvváp oajvvábu- | bedre, dyktigere (om menneske), mere kreativ |
| oajvveájggomus ss s | hovedintensjon, hovedhensikt, hovedformål, hovedtanke |
| oajvveárre r | hodebunn, hårbunn |
| oajvveássje (s'sj) ssj | hovedsak |
| oajvvebávtjas -báktjas- | hodepine, hodebry |
| oajvvebuvta -buktag- | hovedprodukt |
| oajvvedahkamus ss s | hovedoppgave |
| oajvvedáhpádus ss s | hovedhandling, hovedbegivenhet |
| oajvvedåjmadiddje | sjefredaktør, ansvarlig redaktør |
| oajvvefáhka g | hovedfag |
| oajvvegárgadis ss s | hovedsetning |
| oajvvegávdda vd | hovedperiode |
| oajvvegiella l | hovedspråk, hovedmål |
| oajvvegirkko | domkirke |
| oajvvehærvva rv* | hodepryd |
| oajvvejuogos -juohkus- | hovedgruppe; hovedkomité |
| oajvve jv | 1 hode; dánna ulmusj åjvijs sjaddá her blir man surrete el. ør i hodet;2 øverste leder, overhode; sjef, leder; hoved-; suohkan~ ordfører; jf. iset,jådediddje, njunnjusj; 3 rund fjelltopp |
| oajvvekontåvrrå vr | hovedkontor |
| oajvveluottudahka g | hodepine, hodeverk |
| oajvvemåhkke hk | hovedmål, viktigste anliggende (i religiøs kontekst) |
| oajvvenjuolgadus ss s | hovedregel |
| oajvveoalle l | hovedåre |
| oajvveoasse s | hoveddel, hovedområde; fága oajvveoase hovedområder i faget |
| oajvvepersåvnnå vn | hovedperson |
| oajvveskuvrre vr | hodeskalle, skalle, kranium |
| oajvvestáda | hovedstad |
| oajvvesuojalm | hjelm |
| oajvvesuorgge rg | hovedområde, hoveddisiplin |
| oajvvetjálle (l'l) | generalsekretær |
| oajvvetjuokkes -tjuoggá- | hovedpunkt, hovedmoment |
| oajvvetjåhkanibme m | generalforsamling |
| oajvvetjåhkkå hk | isse; oajvvetjåhkås juolggevuoduj fra isse til fotsåle |
| oajvveulmme lm | hovedmål, hovedformål, hovedmålsetting |
| oajvveværbba rb* | hovedverb |
| oajvveåvdåsvásstádus ss s | hovedansvar |
| oajvvuolle l | hodepute; jf. guodda |
| oakkádit | fiske (med stang, som snarest el. en gang) |
| oaksá attr. oaksás | kvistet(e), med mange kvister, greiner; jf. gáregis |
| oakse vs | grein, kvist; jf. radna |
| oalgesbelludahka g | høyre (pol.parti) |
| oalgesbielle l | høyreside |
| oalgesgiehta d | høyrearm |
| oalgesjuolgge lg | høyrefot, høyrebein |
| oalges oalggás- attr. oalges(-) | høyre; oalggásij el.oalgesbælláj til høyre; ~ giehta høyre hånd |
| oalggá attr. oalggás | bredskuldret; armsterk |
| oalggegárgadis ss s | bisetning |
| oalgge lg | skulder, aksel; fjellaksel; ~rádjáj opp til skulderhøyde; ~rájen ved skulderhøyde |
| oalle adj. attr. | ekte, original, genuin, opprinnelig, virkelig, egentlig, komplett, fullkommen; gradsadv. aldeles, fullkommen, kav, virkelig, rett, riktig; ~ namma opprinnelig navn, original tittel; ~ bierik komplett idiot; ~ ráddna en virkelig el. sann venn; ~ duohta aldeles sant; ~ gállasjguojmmen som el. for å være rette ektefolk; jf. almma, ieme, rievtes |
| oalleláhkáj | på ekte vis, på en opprinnelig måte, på en riktig måte |
| oalle l | strømfar i elv, elveløp; -åre (i sms. f.eks. trafikkåre); fure under skien; jf. jåhkåoalle,jåhtulakoalle,tjoalle, vávlle |
| oalljo lj | olje |
| oalljovidnudahka g | oljeselskap |
| oallot l | kviste, hogge av kvister og greiner |
| oalolbádne n | jeksel |
| oaloldákte vt | kjevebein, underkjevebein |
| oalol ållul- | kjeve, underkjeve |
| oamedåbddo bd | samvittighet; oamedåbdo muode samvittighetsnag; nievres ~ dårlig samvitighet, skyldfølelse |
| oamedåbdofáŋŋga ŋg | samvittighetsfange |
| oames oabmás- attr. oabme | gammel, foreldet (om ting, gjenstand, matvarer); slitt, brukt (om gjenstand); oabme, dåbdos gávne gamle, velkjente ting; oabme biktasa brukte klær;Oabme testamennta Det gamle testamente; jf. sirŋas, sjánjas, vuoras |
| oanádus ss s | stump, forkorting, forkortelse |
| oanedasstet st | korte av litt, gjøre litt kortere |
| oanedibme m | forkortelse, forenkling; jf. oanádus |
| oanedit | korte av, forkorte, avkorte; oaneduvvat forkortes |
| oanegabbo pp attr. oanegap | kortere; jf. oanep |
| oanegasj ttj attr. oanegis | kort; kort stund; oanegis ájgev en (kort) stund; jf. oadne |
| oanegattjat adv. | kort, kortfattet, i korthet |
| oanegattjav | en kort stund |
| oanegav | en liten el. kort stund |
| oanegin | på en kort stund, på kort tid; ~ lij nav ålov muohttám på kort tid hadde det snødd så mye |
| oanegisláhkáj | kortfattet, i korthet |
| oanegissjiejssim | kortdistanse, kortdistanseløp (på skøyter) |
| oanegistjuojggam | kortdistanse, kortdistanseløp (på ski) |
| oanegistjuojgge | kortdistanseløper (på ski) |
| oanegisviehkam | kortdistanse, kortdistanseløp (i idr.) |
| oanegisviehkke | kortdistanseløper (i idr.) |
| oanemus ss s | kortest |
| oanep oanebu- attr. oanep | kortere |
| oanesájge- | korttids- |
| oanesájgemujtto jt | korttidsminne |
| oanesájggásasj ttj | kortvarig, kortsiktig, korttids-, med kort tidsperspektiv |
| oanet adv. | kort |
| oappásj oappátj- | lillesøster, liten søster |
| oappátja pl. | søstre (innbyrdes) |
| oarbbenattja pl. | søsken (innbyrdes) |
| oarbbenbielle l | søskenbarn (kvinne), kusine; jf. vielljabielle |
| oarbben | søsken |
| oarbes oarbbás- attr. oarbes | foreldreløs, uten far el. mor; ensom og forlatt (om menneske); oarbbásijt huksat ha omsorg for de foreldreløse; dåbddåt ietjas oarbbásin kjenne seg ensom og forlatt; jf. aktu |
| oarbesvuohta d | det å være foreldreløs; ensomhet og forlatthet (om menneske); jf. aktuvuohta |
| oarggal | orgel |
| oarjádahka g | sørvest, sydvest (vind), sørlig vind |
| oarjádakbiegga kk | sørlig vind, sørvest vind |
| oarjásjattr. | sør-, syd-, sørlig, sydlig; ~bielen på sørsiden |
| oarjásjbielle l | sørside, sydside; oarjásjbielev langs sørsiden av; oarjásbielen på sørsiden av; oarjásjbielek -bieleg- en om bor på sørsiden |
| oarjás | mot sør, syd; sørover, sydover |
| oarjátbiegga kk | sørlig, sydlig vind |
| oarjátråda | sørlig lett bris |
| oarjebuj | lengre mot sør, syd |
| oarjebun | lengre i sør, syd |
| oarjebus | lengre sørfra, sydfra |
| oarjelt adv. | langs sørsiden el. sørkanten |
| oarjemus ss s | sørligste, sydligste; som er lengst i sør, syd; ~ stáda sørligste by; oarjemusán lengst i sør; oarjemusás fra lengst i sør; oarjemussaj lengst sørover |
| oarjep oarjebu- attr. oarjep | som er lengre i sør, syd; sørligere, sydligere, søndre; oarjebuj lengre mot sør; oarjebun lengre i sør; oarjebus lengre sørfra |
| oarjján | i sør, sørpå, sydpå |
| oarjját | sørfra, sydfra, fra sør, fra syd |
| oarjjealle | sørvest, sydvest, sørvestlig, sydvestlig; ~ Asian i sørvestlige Asia; oarjjealás mot sørvest, sørvestover; oarjjeallen (l'l) i sørvest; oarjjeallet (l'l) fra søvest |
| oarjjealusjattr. | sørvestlig, sydvestlig; ~ guovlojn i sørvestlige områder |
| oarjje el. oarjjá (oarjes) | sør, syd |
| oarjjel(ij)sámegiella l | sørsamisk (språk) |
| oarjjel(ij)- | sør-, syd- |
| oarjjela pp. prp. | på sørsiden av (om bevegelse), adv. langs sørsiden |
| oarjjelij oarjjelahá- | person sørfra, søring; pl. folk sørfra; (i sms.) sør- |
| oarjjelij | pp. (til) sør om; adv. sørover, sydover; attr. sørlig, sydlig; sør-, syd-; jf. oarjás |
| oarjjelin | pp. sør om, på sørsiden av; adv. (lengre) i sør |
| oarjjelis | pp. fra sør om el. sørsiden av; adv. (lengre) sørfra |
| oarjjeluládahka g | sørøst, sydøst (vind); sørøstlig, sydøstlig vind |
| oarjjelulemus ss s | sørøstligst, som er lengst mot sørøst |
| oarjjelulep -lulebu- attr. oarjjelulep | sørøstligere, som er lengre mot sørøst |
| oarjjelulle | sørøst, sydøst; sørøstlig, sydøstlig; ~ Asian i den sørøstlige Asia; oarjjelulás mot sørøst, sørøstover; oarjjelullet (l'l) fra sørøst; oarjjelullen (l'l) i sørøst |
| oarjjelulusjattr. | sørøstlig, sydøstlig; ~ guovlojn i sørøstlige områder |
| oarjjemerrasuoloj -suollu (l'l) | sydhavsøy |
| oarjjenissun | trellkvinne |
| oarjjeoasestibme m | slavehandel |
| oarjjepåvllå vl | sydpol |
| oarjje rj | trell, slave |
| oarjje- | sør-, syd- |
| oarjjevuohta d | trelldom; oarjjevuodas tjoavdádallat bli frigjort fra trelldommen; jf. svájnasvuohta |
| oarjjevuonak -vuonag- | sørlending, person fra Sørlandet, person fra Sør-Norge; jf. oarjjelij |
| oarre (r'r) | ekorn (Sciurus vulgaris) |
| oarrenáhkke hk (r'r) | ekornskinn (Sciurus vulgaris) |
| oarre r | grunn, årsak, påskudd, ærend, anledning, mulighet, argument; sånoattjoj oarev dåppe mannat hun fikk grunn (anledning) til å dra dit; jf. måhkke, svijmme,sivva |
| oarttje rtj | skinn (hardt el. tørt skinn, f.eks. fiskeskinn); jf. tjuobma |
| oarttjojiegŋa ŋ | ujevn el. ru våris (når smeltevannt har runnet bort og isen er frosset) |
| oarttjotjarvva rv | ujevn el. ru og isete skare (om våren) |
| oarvvanit | bli sky (om fugler); jf. vuorvvot, irrot |
| oasálasj ttj | delaktig (i noe; ill. el. inf.); medskyldig, medansvarlig; liehket ~ være medskyldig, ha del i |
| oasálasjvuohta d | delaktighet, del av noe |
| oasásasj oasátj- | liten del, snutt |
| oasástallam | handel; jf. oasestibme |
| oasástallat l | handle (over tid), drive handel; jf. oasestit |
| oasesbáŋŋka ŋk | handelsbank, forretningsbank |
| oasesbievdde vd | handledisk |
| oasesbuvta -buktag- | salgsprodukt |
| oasesgálvvo lv | salgsvare, salgsgjenstand, salgsprodukt, handelsvare |
| oasesguolle l | salgsfisk, fisk for salgs |
| oasesguovdásj -guovdátj- | handelssenter, kjøpesenter |
| oasesgæjnno jn | handelsvei |
| oasesmuorra r | ved til salgs, salgsvirke |
| oases oassás- | handel, forretning, butikk; salg, messe; handelsvare (i pl.); oasen til salgs; oassásav Måsken jådedit drive butikk i Musken |
| oasesratjástibme m | salgskampanje |
| oases- | salgs-, for salg, handels-, handle- |
| oasestibme m | handel, det å handle, det å drive med kjøp og salg; omsetning; le gus oasestime læhkám? har du vært og handlet? |
| oasestiddje | handelsstand |
| oasestiddje | handler, en som driver med kjøp og salg; kjøpmann, handelsmann, forretningsdrivende |
| oasestimgillde ld | kjøpefest |
| oasestimsjiehtadus ss s | handelsavtale |
| oasestimtjálálvis ss s | handleliste |
| oasestimvidnudahka g | handelsselskap |
| oasestimæládus ss s | handelsnæring |
| oasestit | handle, gjøre innkjøp, drive forretning, drive med kjøp og salg; jf. oasástallat |
| oasesvuosádus ss s | salgsutstilling |
| oasjádit | gnistre, sprette (om gnister fra ild); lyne |
| oasjkedit | gnistre |
| oasosfoannda nd* | aksjefond |
| oasosruhta d | aksjekapital |
| oasosruhtaåbmudahka g | aksjekapital |
| oasosvidnudahka g | aksjeselskap |
| oasosvuojtto jt | aksjeutbytte |
| oasosæjgát -æjgád- | aksjeeier, aksjonær |
| oasos åssus- | aksje |
| oassálasste | deltaker; deltakende, medvirkende, aktør, part (deltakende part); pt.pt. impliserte (parter); sij li dåjmalasj sebrudak~de er aktive deltakere i samfunnet; divna ~ lidjin binnedam gájbbádusájt alle partene hadde firt på kravene sine; ássjeoassálasste (s'sJ) part i en sak; gå ássjeoassálasste gájbbet når en part krever |
| oassálasstem | deltakelse, oppslutning; medvirkning |
| oassálasstemdivut -divud- | deltakeravgift |
| oassálasstemprosænnta nt* | deltakerprosent, frammøteprosent |
| oassálasstet st | delta, ta del i, være med i el. på (med ill.); bidra med, medvirke; bargguj ~ ta del i arbeidet; ~ artihkkalijn bidra med en artikkel; jf. sehkanit, sæbrrat |
| oassásasj ttj | del (som hører til samme del el. en bestemt del); sij li gålmå~ prosjevtajn barggamin de arbeider med et tredelt prosjekt |
| oasseárvvalus ss s | delinnstilling, delutkast |
| oassegárgadis ss s | leddsetning |
| oassemáksem | avbetaling |
| oassemákso vs | avdrag |
| oasse s | del, innslag; ledd, avsnitt, utdrag, bolk; andel, part; kvote; komponent; lodd, skjebne; jf. bielle |
| oasseulmme lm | delmål |
| oassevállde | deltaker |
| oasseválldedivut -divud- | deltakeravgift |
| oassevirgge rg | delstilling |
| oasseåmastibme m | andelseie |
| oasseåmastiddje | andelseier, andelshaver |
| oassje (s'sj) ssj | kjerringrokk, skogsnelle (equisetum) |
| oassjenjuohtso (s'sj) ts | kjerringrokk, skogsnelle (equisetum) |
| oassjket sjk (3.p.pres. oassjká) | gnistre; tjalme oassjki det gnistrer av øynene; jf. oassjot, oasjkedit |
| oassjot sj | gnistre, slå gnist; sprette (om gnister fra ild); lyne; rase av sinne (fig.); dållå åssju det slår gnister av ilden; jf. oassjket, ruossot |
| oassná sn* | (Equus africanus) asen, esel; vuojnniv åsnav jeg så et esel |
| oasste | kjøper, oppkjøper, kunde; ~ ja vuobdde kjøper og selger; guolle~ fiskeoppkjøper |
| oasstemhadde tt | innkjøpspris |
| oasstemnággo kk | kjøpepress |
| oasstet st | kjøpe; jf. oasestit |
| oassto attr. | kjøpt (som er kjøpt); ~ stummpa kjøpt brød |
| oastedit | få noen til å kjøpe |
| oastos oasstus- | noe å kjøpe; det å kjøpe, innkjøp, oppkjøp; ælla desti oasstusa det er ingen flere innkjøp; guolle~ fiskeoppkjøp |
| oatsodibme m | støtte, oppfølging |
| oatsodiddje | støtte, støttekontakt; jf. oahttse, stáddá, váksjár |
| oatsodit | lede, føre, støtte opp ved oppfølging, følge opp (en person), hjelpe noen fram; jf. doarjjot, gåtsedit, huksat, lájddit, oaggit |
| oattes oaddás- | rot (den tjukkeste roten i et tre); jf. ruohttsa |
| oattjálasj ttj | kjødelig (som har felles avstamning); kjødelig (som lever etter kjødet el. sin syndige natur; som er full av kjødets lyster), kjødelig sinnet; muv ~ viellja min kjødelige bror; jf. oadtjelasj |
| oattjos oadtjus- | noe man kan få el. er til å få; fangst; jf. åttjulvis |
| oavdástallam | skuespill |
| oavdástallat l | spille skuespill; jf. dahkadallat |
| oavdástalle (l'l) | skuespiller |
| oavddodahko g | undergjerning, mektig gjerning; underverk, storverk; oavddodagojt dahkat gjøre mektige gjerninger |
| oavddosubtsas -subttsas- | undereventyr |
| oavddot vd | forundre, forbause, overraske |
| oavddo vd | under, mirakel, noe underlig el. merkelig; merkverdighet (merkverdig ting el. handling, gjøren og laden); jus ehpit merkajt ja oavdojt vuojne, de ehpit jáhke (joh. 4:48) uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke; diján dajt åvdijt dere med deres merkverdigheter; jf. imáj, oavdos |
| oavdduhibme m | undring, forundring, forbauselse (forundring) |
| oavdduhit | undre seg el. forundre seg over noe (akk.), bli el. være forundret; oavdduhin suv gå ittjij bårå de undret seg over at han ikke spiste; jf. imájdallat |
| oavddusa pl. | varsel, forvarsel, omen (som bebuder at noen kommer); duv åvdån båhti ~ det går varsel framfor deg; jf. diedjim |
| oavddut | bli forundret, forbauset el. overrasket |
| oavdos oavddus- attr. oavdos | underlig, merkelig; forunderlig, underfull; fantastisk; jf. goavsos, imálasj |
| oavllot vl | dekkes av smeltevann om våren (om mark og bekk); spre seg el. bre seg utover (om smeltevann); jf. oabllot, soavllot |
| oavloj oavlluh- | smeltevann (på land og i bekk), sørpe i groper på marka om våren; jf. soavlle, sårån |
| oavŋela adv., pp. | etter (på avstand); jf. maŋŋáj |
| oavŋestit | følge etter på avstand; følge etter noen uten lov; jf. tjuovvot |
| objevtapredikatijvva jv | objektspredikativ |
| objækta vt* | objekt |
| obligasjåvnnå vn | obligasjon |
| olijvva jv | oliven |
| olijvvamuorra r | oliventre (Olea europaea) |
| olympia(gilpos)vuojtte | olympiamester |
| olympiagilpos -gilppus- | olympiade, olympisk mesterskap |
| olympiagilpustallama | olympiske leker; dálvve~ olympiske vinterleker |
| olympiatjuojggamvuojtte | olympiamester på ski |
| omelæhtta ht* | omelett |
| oránssja sj | oransje |
| orgádna n | organ |
| organisasjåvnnå vn | organisasjon |
| organissta st | organist |
| orkádna n | orkan |
| ORNAMENTIHKKA HK | ORNAMENTIKK |
| ORNAMæNNTA NT* | ORNAMENT |
| ozongierdde rd | ozonlag |