|
|
|
|---|---|
| hábak hábag- | hauk (av slekten Accipter) |
| hábak hábag- | hønsehauk (Accipiter gentilis) |
| hábbmit | forme, utforme, formgi, designe; skape; jf. iebnnit, muodugahttet |
| habjja bj | lukt; jf. hádja, happsa |
| hablledit | snø store lette snøfiller; jf. muohttet |
| hábmediddje | formgiver, designer |
| hábmedit | forme, utforme, formgi, designe, skissere; formulere |
| hábme m | form, utseende, format; struktur, mønster, mal; profil; kontur, skikkelse, ham; jf. málla, sjibmo, skánnda, skåvve, vuohke |
| hábmeoahppa hp* | formlære; morfologi |
| hábmervierik -vierig- | hamarøyværing |
| habmo m | lyst, begjær (etter visse matsorter), attrå; jf. hállo,hibmo, ulla, ussto, vuosvák |
| hábres hábrrá- | geitebukk; jf. vierttsa |
| haddebærrájgæhttje | pristilsyn |
| haddefálaldahka g | pristilbud; anbud |
| haddelasádus ss s | prisøkning, prisstigning, pristillegg |
| haddelassánibme m | prisstigning, prisøkning |
| haddemierredibme m | prisfastsettelse |
| hadde tt | pris; vuodo~ fast el. ordinær pris |
| haddevuoledibme m | prisavslag, prisreduksjon, rabatt |
| haddevuollánibme m | prisfall, prisnedgang |
| háddibákte vt | en som hermer (om barn) |
| háddidahka g | ekko; jf. skádnja |
| háddidallat l frekv. | herme, imitere, etterape, ape etter (med lyd); jf. gåvssjit |
| háddidalle (l'l) | hermefugl, person som hermer etter folk |
| háddidibme m | herming, etteraping, imitasjon |
| háddidit | herme, etterape, ape etter, imitere (med lyd); jf. gåvssjit |
| háddidus ss s | ekko; jf. skádnja |
| háddit | gi ekko el. gjenlyd; váre háddijin fjellene ga gjenlyd; jf. skádnjat, skinjijdit |
| háddjit | spre; ælov ~ spre flokken; jf. gilvvet, hádjet |
| háddjot adv. | spredt (hulter til bulter), strødd utover; jf. giejvvot,laddjot, luobbot, loavggot |
| haddodahkes -dahkkás- | hevngjerrig |
| haddo tt | hevn, straff; vrede; ij hatto diehti ikke for hevnens skyld; jf. haddudibme m |
| haddudibme m | hevn, hevnaksjon, straff; jf. haddo |
| haddudiddje | hevner |
| haddudit | hevne; jf. mávsedit |
| hádja j | duft, (god) lukt, ange; jf. happsa, njálgahádja, tsiehka |
| hádja j | hai (av ordenen Selachii) |
| hádjánit | bli spredd; jf. giejvidit, gæjvvanit, oabllot, oabllánit |
| hádjet j | spre utover, strø ut; jf. háddjit, hájedit, oabllit, ladjot |
| hádjusit | spres; jf. sålijdit |
| hádna n | hane; jf. vuontsaåres |
| hádnásamos hádnásabmus- attr. hádnásamos | mest gjerrig el. grisk |
| hágal | hagle (børse); jf. birsso |
| hágamáddo tt | uruer, kjempeuer i samisk folketro og fortellertradisjon; jf. gårkåmáddo |
| hágán | hage; jf. sjattadahka |
| haggŋo gŋ | tollepinne (i båt) |
| haggŋojuovva v | steinUr (ufremkommelig steinur); jf. juovva |
| hagŋadit | hulke; ~ ja tjierrot hulke og gråte |
| háhka g | uer (sebastes marinus) |
| háhkamade | uermed, uerklakk |
| háhkuhibme m | det å skaffe seg noe, anskaffelse, ervervelse, erverv; jf. ásadibme, åmastibme |
| háhkuhimárvvo rv | anskaffelsesverdi |
| háhkuhit | skaffe (seg), anskaffe, erverve; jf. ásadit, åmastit, åttjudit |
| háhpaskuvvat v | miste pusten, kveles; jf. dahppasit, hávkkat |
| háhppel attr. háhppelis | snar i vendingen, rask; jf. jåhtel, valle |
| háhppelit adv. | raskt, fort, i en fei; ~ russtistit ordne seg ferdig i en fei; jf. aktiga, gáhtjos, jåhtelit, ruvva |
| háhppidit | rekke (å gjøre noe); háhppidiv båråstit jeg rakk å spise litt; åvddål gå háhppidij mavga javllat før han han rakk å si noe; jf. jåksåt |
| háhppudahka g | hurtighet |
| háhpudallat l | prøve el. forsøke å få tak i |
| háhtsagin | glorød, glødende |
| háhtsaguhttet ht | gløde (opp) |
| háhtsaguvvat v | bli glødende, bli glorød; jf. hilijduvvat |
| háhtsek háhtseg- | bille (av ordnen Coleoptera); jf. ruovddegåmmbå |
| háhtta ht | hatt; jf. gahper |
| hájedit | spre utover, strø omkring; jf. oabllit, loavggalit, luobbit |
| hájijdit | spres, bli spredt |
| hajitjit | mase, mase på noen; vájbbam lav hajitjimes nå er jeg lei å mase (på dere); jf. jahkutjit, huddit, smállat |
| hájkka jk | grov gammel furu el. gran; jf. luorkoj, soarvve |
| hájkko jk | strå; rásse~ gresstrå; jf. rásseruohko |
| hájojadv. | bulter, spredt; hijoj ~ hulter til bulter |
| háksabátsidis ss s | vrakgods, gjenstander fra et skipsvrak el. fra et forlist skip; jf. hæjttoháksa |
| háksa vs | skip, fartøy; jf. vanntsa |
| háládallat l | fly fram og tilbake el. hit og dit; jf. girddet, liddet |
| hálbbe se álbbe | |
| hálbedit se álbedit | |
| háldadibme m | forvaltning, administrering, administrasjon; almusj ~ offentlig forvaltning |
| háldadiddje | bestyrer, forvalter, byråkrat, administrator |
| háldadimdahkamus ss s | forvaltningsoppgave |
| háldadimdievnastus ss s | forvaltningstjeneste; stáhta ~ statens forvaltningstjeneste |
| háldadimdoajmma jm* | forvaltningsoppgave |
| háldadimguovllo vl | forvaltningsområde |
| háldadimláhka g | forvaltningslov |
| háldadimnammadus ss s | administrasjonsutvalg |
| háldadimorgádna n | forvaltningsorgan |
| háldadimpládna n | forvaltningsplan |
| háldadimriektá | forvaltningsrett |
| háldadimvásstádus ss s | forvaltningsansvar |
| háldadimvuohke g | forvaltningsmodell |
| háldadit | forvalte, forestå, administrere; mestre, beherske; jf. tjuottjodit |
| háldadusdahkamus ss s | administrativ oppgave |
| háldadusdepartemænnta nt* | administrasjonsdepartement |
| háldadusjådediddje | administrativ leder |
| háldadusoajvve jv | leder for en administrativ enhet; administrasjonssjef, rådmann |
| háldadus ss s | forvaltning, administrasjon; jf. dåjmadus |
| háldon iness. av hálldo, se hálldo | |
| háldulasj ttj | forvaltningsmessig |
| hálediddje | flyver, pilot; flyvende |
| háledit | fly; virvle; jf. girddet, liddet |
| hálijdibme m | ønske, lyst, begjær; jf. hállo, ussto, vájnno |
| hálijdit | ønske (det å ønske el. ha lyst, med inf. el. maŋŋáj), ha lyst (til el. på), attrå, ville; jf. hibmodit, sihtat, vájddet |
| halkadit | gjø iherdig (om en hund som er bundet), glamme; jf. hålvvot,tsiellat |
| hállahit (l'l) | helle, lute til side, krenge |
| hállánit (l'l) | krenge, få slagside; begynne å lute (slik at den kan velte, kantre); helle over til siden |
| hállánit | fly opp, fly i veg; jf. låpijdit, tjårnnåt |
| hálldamfiello (l'l) ll | skrapebrett; jf. niesskemfiello |
| hálldamruovdde vd | skinnskrape; jf. niesskemruovdde |
| hálldat ld | skrape av på kjøttsiden av et skinn (med et avlangt jern), jf. niessket, tjallat |
| hálldeboallo l | amulett |
| hállde ld | mothake (på en fiskekrok el. lign.) |
| hállde ld | åndevesen; en som råder (i mytologien) |
| hálldesadje j | offerplass; jf. basse, sájvva, siejdde |
| hálldogiddagis ss s | varetekt, varetektsarrest |
| hálldo ld | forvaring, varetekt, verge, besittelse, oppbevaring, tilsyn; disponering, rådighet, forvaltning; dat la muv háldon den er i min forvaring; vaddet æjgádij hállduj overlate til foreldrene; allit ietjada lahtasijt sutto hállduj vatte (Rom. 6:13) still ikke lemmene til rådighet for synden; jf. ájmojda biedjat |
| hállduj ill. av hálldo, se hálldo | |
| hállit (l'l) tr. | lute, helle (mot noe, stille i lutende stilling); sette på snei; oajvev ~ lute hodet (på snei) |
| hállo attr. | skeiv, skrå |
| hállo l | lyst, ønske; begjær, attrå; oattje ~ sanselig begjær; jf. hibmo, ulla, ussto, vájnno |
| hállot (l'l) adv.; adj. pred. | på skrå, snei, skeive, skeivt; med slagside; jf. væjmmot |
| hállsjedit | drive på med noe; yppe, egle til; doarov ~ yppe til slåsskamp |
| hálmes hálmmá(s)- attr. hálmes | søt (om smak); jf. hálmuk |
| hálmijdit | smake søtt |
| hálmmá attr. hálmmás | søt, god |
| hálmmadis ss s | noe å søte med, søtningsmiddel |
| hálmma lm | halm |
| hálmme lm | søt smak |
| hálmmot lm | bli søt (i smaken) |
| hálmuk hálmug- attr. hálmugis | søt, søtaktig; s. søtsaker, noe søtt; jf. hálmes, njálggá |
| hálos se álos | |
| hálstar hálsstar- | stekejern med rist; grillrist |
| háludallat l | rulle (bevege seg fra side til side), rugge; jf. sillnat, suvdostit |
| halvtime | tijmmabielle l, bielletijmma jm; du går dit på en ~ bielletijman dåhku váttsá |
| hálvva adv. | nesten (litt mindre bestemt el. bindende), vel, litt; ~ jáhkáv jeg tror nesten det; ~ guhkke vel lang; jf. vargga |
| hámedibme m attr. hámedis | formløs, konturløs; anonym, beskjeden; jf. gæmos |
| ham | jo, så, vel, da (om noe som forutsettes å være kjent); duola ~ boahtá der kommer han jo; buoragit ~ manáj det gikk jo (da) bra;javlli ~ de sier så; guláv ~ jeg hører det (som bekreftelse på at en allerede har hørt om det); jf. má |
| hámnna mn | havn |
| hánástallat l | være gjerrig el. grisk |
| hánes hádnás- attr. hánes | gjerrig, grisk; pengegrisk; jf. sájgge, gánek |
| hánessiehke g attr. hánessiek | gjerrig (en anelse gjerrig el. grisk) |
| hánesvuohta d | gjerrighet, griskhet |
| hánsska nsk | hanske; jf. fáhttsa, gisstá, rahpuk |
| happsa ps | lukt; jf. habjja, hádja, guohtsa, tjuovdda, tsiehka, tsivnna |
| happset ps | lukte, kjenne lukten av noe, lukte på noe (noen); jf. hapsudallat, sussnot |
| happsut | gi lukt, bli lukt |
| hapsijdit | lukte, avgi lukt; jf. tsivnijdit, guotsijdit, guosmijdit, tjuovdijdit |
| hapsudallat l | lukte, snuse; jf. njunjudallat |
| hárddet rd | terge, erte, provosere; jf. návrodit |
| hárddo | rygg (ryggflaten); jf. tjavelk |
| hárddu attr. hárddus | bredskuldret |
| hárdes hárddás- | fyrig, ildfull, full av lidenskap, ivrig |
| hárdesvuohta d | fyrighet, lidenskap, entusiasme, iver, glød; jf. buosjesvuohta |
| hárenis | hinder, forhindring; avbrekk, tidsfordriv |
| hárgástallat l | late som å være lettskremt el. redd; jf. ballat |
| hárgesbuojda -buojddag- | reddrøyskatt (tilsvarer reddhare i norsk); jf. biessegáma |
| hárgge rg attr. hárges | sky, lettskremt, som er lett å skremme, engstelig, feig; ømtålig (bl.a. om øyne); jf. hielle, irás, vuorvve |
| hárggodit | gjøre sky, få til å bli lettskremt; jf. balldet |
| hárggot rg | bli sky, lettskremt; jf. irástit, oarvvanit, vuorvvot |
| hárinis ss s | heft, hefte, hinder, hindring, forhindring; jf. ádjánibme, hieredus |
| hárjakgermaj -gærmmah- | drake |
| hárjjánibme m | vanesak; øvelse, erfaring, praksis; jf. dáhpe, hárjjidibme, sjiertta |
| hárjjánit intr. | venne seg til (med inf. el. ill.), bli vant (med noe; inf. el. ill.); få erfaring, praksis el. øving i; tilvenne (venne til); jf. ávddat, hárjjidit, masstat, mielastuvvat |
| hárjje rj | 1 ryggfinne (på fisk); bust, manke (på dyr); 2 mønsås; bergås |
| hárjjesváles -svállá- (l'l) | staurhval, spekkhogger (orcinus orca) |
| hárjjevitta -viddaga- | ryggfinne |
| hárjjidallamdahkamus ss s | øvingsoppgave |
| hárjjidallamgirjje rj | treningslogg; øvelsesbok (veiledning i øvelse) |
| hárjjidallam | øvelse, øving, praksis, trening, drill |
| hárjjidallat l frekv. | øve (fl.ggr.), øve seg (over lengre tid), trene, drille |
| hárjjidalle | trener; en som trener |
| hárjjidibme m | øving, øvelse, trening; tilvenning; jf. hárjjánibme, hárjjidus |
| hárjjidit | øve, øve seg (på, opp), trene, trene seg (på, opp), øve opp; venne (gjøre til vane), tilvenne (venne til); jf. hárjjánit |
| hárjjidusgirjje rj | øvingsbok |
| hárjjidus ss s | øving, øvelse, trening; jf. hárjjánibme |
| hárjjiduvvat v | øves, trenes, tilvennes; jf. hárjjánit |
| harkadit | harke |
| hármmaditadv. | mye, meget, veldig, forskrekkelig; ~ muoradij hun/han ble veldig sint; jf. sælldát |
| hármmat (forsterkende foran adj.) | veldig, mye, forskrekkelig; jf. sieldes |
| hármmat hármmad- | mye (veldig mye) |
| hármmis | forskrekkelig, veldig; jf. tjiergget |
| hárpodis attr. | trådløs; ~ telefåvnnå trådløs telefon |
| hárppa rp | harpe |
| hárppatjuojadibme m | harpespill |
| hárppatjuojadiddje | harpespiller |
| hárppo rp | tråd |
| hárráj | med hensyn til, i spørsmål om, i, om; for (noe); juohkka ~ i alt, i alle ting, på alle måter; dijá vuojno máhttelisvuodaj ~ deres meninger med hensyn til muligheter; aktak ij dåssju ietjas ~ vieso ingen lever bare for sin egen skyld; ittjij dåssju ietjas ~ ájádalá han tenkte ikke bare på seg selv; sáme kultuvra ja sebrudakvidjurij ~ i samisk kultur og samfunnsforhold; dan ássje ~ ij la ienep javllat det er ikke mere å si om den saken; láhka sámegiela ~ le ájnas ållusijda loven om bruk av samisk er viktig for mange; ássje ma li ájnnasa soapptsoma ~ forhold som er viktige for trivselen; jf. gáktuj, guosskat |
| harrat r | knurre (om hund, når den reiser bust); bena harrá hunden knurrer; jf. murrat, tsarrat |
| hárre (r'r) | harr (Thymallus thymallus) |
| hárre r | (vanligvis bøyd i kasus) måte, vis, henseende; del, kant; dan hárráj i den henseende; juohkka hárráj på alle måter |
| hárret r | hefte, oppholde, SINKE, hindre; jf. árret, hiemssit |
| hárrusit | bli heftet el. oppholdt, bli opptatt (med noe); bli rådløs; jf. árrusit, hæmssánit |
| hárrut (r'r) | bli heftet el. oppholdt; bli hindret; jf. árrut |
| hárses hárssá- | lyster el. lysterjern |
| hársestit | lystre, fiske el. fange med lyster; jf. svabástit |
| hárssis hárssis- | lyster el. lysterjern |
| hartsastit | henge, strype ved henging; jf. gatsostit |
| harttsasit | bli hengende og strypes |
| harvatjit | småregne; jf. rássjudallat |
| harvuk harvug- attr. harvugis | pigg, opplagt; jf. vieddje |
| hárvva rv | harv |
| harvvat rv | bli pigg, opplagt |
| harvve rv | regn (uten blåst); jf. denjadahka, gåttjek, navol, rássjo, sjoavoj, stæbádahka |
| harvvesuodje j | regnskydd, paraply |
| harvvet rv | regne; jf. dednjat, rássjodit, navoldit, sjoavodit |
| hárvvit | harve |
| hasodit | utfordre, sterkt oppfordre; oppvigle; drive på; hisse el. egge noe el. noen (f.eks. til å jage el. angripe; ~ dårutjit hisse en til kamp; jf. alodit, badtjit, båsstet, hásstet |
| hasodus ss s | tilskyndelse, oppfordring; jf. ávttjimus |
| hássat se ássat | |
| hássit (s's) | hesje (henge høy på hesje) |
| hássja (s'sj) ssj | hasj |
| hásskovis ss s | frekk type (i stalloeventyr) |
| hásso (s's) | hesje; jf. hiesek |
| hásstaliddje | utfordrende, krevende |
| hásstalit | utfordre (den ene etter den andre) |
| hásstalus ss s | utfordring |
| hásstelit | utfordre (som snarest, i hast) |
| hásstet st | utfordre, sterkt oppfordre; ville ha med, be noen om å bli med; ~ dårutjit utforde til en slåsskamp; ~ duobbelij be el. ta til side; ~ ságajda ta til side for en samtale; jf. hasodit |
| hástodit | utfordre (fl.ggr. el. gjentatte ggr.), mase på noen, ville ha med på noe; ~ fáron el. fárruj mase på noen om å slå følge el. å bli med |
| hávddádibme m | begravelse, gravferd |
| hávddádimdåjmadahka g | begravelsesbyrå |
| hávddádimsadje j | gravplass |
| hávddádit | begrave, gravlegge |
| hávddáduvvat v | begraves, bli begravet, gravlegges |
| hávddegiergge rg | gravstøtte, gravstein, gravmæle |
| hávddehårre r | gravhaug |
| hávdde vd | grav; hávde báldan ved graven; jf. gálmme, ráhpo |
| hávgga vg | gjedde (Esox lucius) |
| hávkkadit | kvele; jf. buvvet |
| hávkkat vk | kveles; jf. buvvut,háhpaskuvvat |
| hávrrot vr | bli harsk (om fett); jf. goasstot, láŋasmuvvat, muovvásit |
| hávs(sta)gárre r | øsekar |
| hávsagusj ttj | havørn (haliaeetus albicilla); jf. merragoasskem |
| hávskadis ss s | underholdning |
| hávsske attr. hávsskes | trivelig, hyggelig, høytidelig; koselig, festlig; stas, hygge, kos; ~s iehket en hyggelig aften; miján lij riek ~ vi hadde det riktig koselig (hyggelig); jf. mårret, suohtas, vuollo, vuolos, væhttsá |
| hávsske | hygge, kos |
| hávsskemus ss s | triveligst(e), hyggeligst(e), koseligst(e) |
| hávsskep hávsskebu- attr. hávsskep | triveligere, hyggeligere, koseligere |
| hávssket adv. | trivelig, hyggelig |
| hávsskudahka g | forlystelse, festlighet, hygge, trivsel; jf. hávskadis |
| hávsskudahttem | underholdning |
| hávsskudahttet ht | gjøre det trivelig el. hyggelig; underholde, more; jf. ávvudahttet |
| hávsskudallam | forlystelse, fornøyelse, festlighet; det å ha det hyggelig; jf. suohtastallam |
| hávsskudallam | underholdning |
| hávsskudallat l | ha det trivelig el. hyggelig; kose seg, hygge seg, more seg, forlyste seg; jf. ávvudallat, gildástallat, suohtastallat |
| hávstar hávsstar- | bunnvann i båt; jf. sjevva |
| hávvádahttet ht | såre (konkret), skade; jf. ávŋŋot,vahágahttet |
| hávváduhttet ht | såre (konkret), skade; jf. báktjit |
| hávváduvvat v | bli såret, bli skadet |
| hávvar | (avena sativa) havre |
| hávvarjupptsa pts | havresuppe |
| hávvarráktsa vts | havregrøt |
| hávvarrievnna vn | havregryn |
| hávve v | sår; skade (sårskade); jámij dajs hávijs majt oattjoj døde av de skadene han fikk; jf. uddo |
| haŋŋá el. haŋŋek haŋŋeg- | havelle (clangula hyemalis) |
| hebas hehpas- attr. hebas | blyg, sjenert, unnselig, forlegen |
| hebastallam | blygsel, unnselighet; jf. hebasvuohta |
| hebastallat l | blyges, sjenere seg for noe, være plaget av sjenanse; være blyg, sjenert, unnselig; jf. jieppadit |
| hebasvuohta d | blyghet, sjenanse, sjenerthet, forlegenhet, unnselighet |
| hebreagiella l | hebraisk (språk) |
| hebreak hebreag- | hebreer; hebraisk; ~ nissun hebraisk kvinne; girjje hebreagijda brevet til hebreerne |
| hebulasj ttj | ved god vigør, rørig, vital; jf. RÁVAS, sjahpe, VIEDDJE |
| hedjaávvudallam | bryllupsfest, bryllupsselskap, bryllupsfeiring |
| hedjabiejvve jv | bryllupsdag |
| hedjagárvo pl. | bryllupsklær |
| hedjaguosse (s's) ss | bryllupsgjest; pl. brudefølge, bryllupsfølge |
| hedjahuonaj -huodnah- | bryllupssal, bryllupshus |
| hedjaidja j | bryllupsnatt |
| hedja j | bryllup (ofte i plural form); jf. jugálvis |
| hedjalávla -lávllag- | bryllupssang |
| hedjamanno n | bryllupsreise |
| hedjavattáldahka g | bryllupsgave |
| hedjudahka g | fattigdom, armod; jf. hæjosvuohta |
| hedjunit | bli fattig(ere) |
| hehpaduhttet ht | gjøre noen forlegen, flau, brydd el. blyg; jf. vuorrástuhttet |
| hehpanibme m | blyghet, blygsel; jf. hebasvuohta, hebastallam |
| hehpanit | bli blyg, forlegen, flau; unnse; bli brydd; jf. jieppadit, skámádit |
| hehpat se hiehpat | |
| hejastallam | bryllupsfeiring, bryllupsfest, bryllupsselskap |
| hejastallat l | feire bryllup, holde bryllupsselskap |
| hekkaduhttet ht | avlive, ta livet av, henrette, avrette; jf. gåddet |
| hekkulij hekkulahá- | levende vesen (noe som har liv); hekkulahá li da, ale dajt luojoda! det er levende vesener, plag dem ikke! (f.eks. fugleunger); jf. ielle, viessok |
| hektográmma (m'm) mm | hektogram |
| hektolihtar -lihttar- | hektoliter |
| helkas hælkkas- attr. helkas | skvetten, kvekken |
| helvid helvid- | helvete |
| herdulasj ttj | herdig (det å få seg til, tåle), dristig; jf. buossje, duosstel |
| herlugahttet ht | herliggjøre, gi el. opphøye i herlighet, forherlige |
| herluguvvat v | bli herliggjort, bli forherliget |
| herluk herlug- attr. herlugis | herlig, vidunderlig |
| herlukvuohta v | herlighet; prakt; ære; allavuoda herlukvuodas fra den høyeste herlighet; jf. allavuohta |
| hervas attr. | praktfull; jf. hieves, hervuk |
| hervasvuohta d | prakt; jf. hievesvuohta |
| hervuk el. hærvok attr., pred. | staselig, flott; jf. hervas |
| hestaguober -guohper- | hestehov |
| hestahárddo rd | hesterygg |
| hestaskuovva v | hestesko |
| heva attr.. pred. (ved tvil el. nektelse) | særlig, god, bra, særlig bra, tess, rar |
| hevadittr. | utslette, utrydde, tilintetgjøre (gjennom pest, epidemi, farsott, gass); jf. dåssjidit, håhkkidit, muorrodit |
| hevvanibme m | utslettelse, utryddelse (gjennom pest, farsott, epidemi, gass) |
| hevvanitintr. | omkomme, stryke med, bli utslettet el. utryddet (gjennom pest, farsott, epidemi, gass); jf. dåssjånit, håhkkånit, muorrot, soaggot, sårmmånit |
| hevvat vintr. | omkomme, stryke med (gjennom pest, farsott, gass); jf. fællat, soaggot |
| hiblle bl attr. hibles | finmasket (om garn); finkornet (om bl.a. snø), småkornet; jf. smieras |
| hiblledit | snø (fine snøkorn); jf. muohtestit, vahtsadit |
| hibmodit | ha lyst til, søke etter, begjære, attrå, ettertrakte; jf. usstodit |
| hibmo m | lyst, begjær, attrå, lidenskap; jf. hállo, ulla, ussto, vájnno |
| hiebadahkes -dahkká- attr. hiebadahkes | som er lett å tilpasse, avpasse el. justere; fleksibel |
| hiebadahttem | tilpasning, avpasning, tilrettelegging |
| hiebadahttet httr. | få til å passe, tilpasse, avpasse, justere; tilrettelegge |
| hiebadallat l | forsøke å tilpasse, avpasse, justere |
| hiebadibme m | tilpasning, justering; tilrettelegging |
| hiebadit | få til å passe, tilpasse, avpasse, justere; tilrettelegge; passe sammen; ~ åsijt aktij tilpasse de ulike delene; såj hiebadibá aktan de to passer sammen; jf. sjiehtadit, sulldet |
| hiebaduvvat v | tilpasses, avpasses, justeres; tilrettelegges |
| hiebalasj ttj | høvelig, passende; gånnå vuojnnu hiebalattjan der det synes å være passende; jf. sjiehtes, vuogas |
| hiebalgahtes hiebalgahttá(s)- attr. hiebalgahtes | upassende, uhøvelig |
| hiebalgamos hiebalgabmus- attr. hiebalgamos | mest høvelig el. passende, mest relevant |
| hiebalgisát adv. | høvelig, passende, egnet; jf. vuohkasit |
| hiebalgis attr., pred. | høvelig, passende, gunstig, egnet, formålstjenlig; relevant; dale lij ~ namma det var et passende navn; ij lim rat ~ nav javllat det var ikke riktig høvelig å si det på den måten; ~ sálma egnede salmer; jf. mutták, vuogas |
| hiebdden adv. | tilbakestående (person) |
| hiebdes hæbddás- | tilbakestående (person) |
| hieddit | kjenne smertefull stråling el. iling (i arm el. fot); giedav hieddij kjente stråling i armen |
| hiednik hiednig- | hedning; hedensk |
| hiednikvuohta d | hedendom, hedenskap |
| hiehpat b | passe, høve, være velegnet; refl. høve seg, det at det byr seg en anledning; dalloj gå hiehpá boahtet da når jeg får høve til å komme; da hiehpaba riek buoragit aktan de passer godt sammen; hiebasj má akti det byr seg vel en anledning; jf. hiebadit, sjiehttat |
| hiehtedille l | krise, nød |
| hiehte d | nød, fare; krise, katastrofe; jf. nieda |
| hiehtegádjom | nødverge |
| hiehteguovdásj -guovdátj- | krisesenter, nødsentral |
| hiehtetelefåvnnå vn | nødtelefon |
| hiehtetjoavdos -tjoavddus- | kriseløsning, nødløsning |
| hiehtetjuorvas -tjuorvvas- | nødrop |
| hiehteuksa vs | nødutgang |
| hiehteviehkke hk | krisehjelp; hjelpekorps |
| hiejtedahttet ht | få til å slutte el. avslutte; jf. låhpadit |
| hiejtedibme m | avvikling, nedleggelse; henleggelse |
| hiejtedit | legge ned, avvikle noe, få til å slutte, avsette, få til å opphøre, få el. gjøre slutt på; henlegge; jf. gádodit, hiejttet, låhpadit |
| hiejteduvvat v | bli nedlagt, bli lagt ned, avvikles, avsluttes; forkastes; opphøres; bli henlagt |
| hiejttemájgge jg | oppsigelsestid |
| hiejttem | avslutning, opphør; oppsigelse; jf. låhpadibme |
| hiejttembáhko g | sluttord |
| hiejttembálkká lk | sluttlønn |
| hiejttemhålla l | avslutningstale |
| hiejttemtjála -tjállag- | oppsigelse (skriftlig) |
| hiejttemtjuojadibme m | postludium, etterspill |
| hiejttet jt* | slutte, slutte med, holde opp, gi seg, ende, bryte med, slutte i en tjeneste, avgå, opphøre med (noe; med elat. el. elat av verbalsubst.); avslutte; avvikle; avbryte (f.eks. skolegangen), forlate; ikke ville ha, overgi; ~ barggamis slutte å arbeide; báhko hæjttá r-ajn ordet ender på r; jf. hiejtedit,hilggot, guodet, luohpat, låhpadit, ållit |
| hiejvve jv attr. hiejves | dårlig, elendig, ubrukelig; hiejves nijbbe en elendig kniv; (i sms.) hiejvve-, ~sjuohpan dårlig lasso; (averbialt akk.sg) så vidt, knapt; hiejvev vuojnnet se noe så vidt, knapt se noe |
| hielkedit | skvette til, kvekke til, bli (litt) skremt; jf. gievvot, fuohpedit, startedit |
| hielle (l'l) attr. hielles (l'l) | følsom, var, ømfintlig; sensitiv, fintfølende, kjenslevar; jf. hárgge,rassje, várnaj |
| hielmme lm | kant (nederste) av kjole el. samekofte; nederste delen av en teltduk; jf. hålbbe, viergge |
| hiemsse ms | FORSTYRRELSE, forvirring, UORDEN, kaos; jf. doasso, måjvve |
| hiemssidahtte | distraherende, forstyrrende, forvirrende |
| hiemssiDAHTTET HTKAUS. | distrahere, forstyrre, forvirre; jf. árret |
| hiemssit | distrahere, forstyrre, forvirre; jf. árret |
| hieredibme m | hindring, barriere, sperre |
| hieredit | hindre, forhindre, forebygge; hemme; sperre; jf. árret, gåhtsat, muhttet |
| hieredus ss s | hindring, hinder; jf. árinis |
| hierggegilposvuodjem | reinkappkjøringskonkurranse |
| hierggerájddo jd | reinspann |
| hiergge rg | reinokse, reinbukk (kastrert reinokse brukt som kløvdyr el. kjørerein), kjørerein; jf. sarves, sváljek |
| hierggevuodjem | reinkjøring, reinkappkjøring |
| hiertikdákte vt | ribbein |
| hiertik hiertig- | brystside, ribbe |
| hiervvididdje | utsmykker, dekoratør |
| hiervvit | pryde, pynte, utsmykke, forsire, dekorere, ornamentere; jf. gellat, girjjat, hærvvadit, tjábbit, tjievllit |
| hiesek hieseg- | hesje; hjell (til fisketørking); jf. hásso, jielle |
| hiessek se hiesek | |
| hievedibme m | pris, lovprisning |
| hievedit | prise (ved sang el. tale), love, lovprise, lovsynge; jf. guddnedit, májnnot, rámmpot |
| hieveduslávla -lávllag- | lovsang |
| hieveduslávllom | lovsang |
| hieveduslávludis ss s | lovsang |
| hievedus s ss | pris, lovsang, lovprisning (i religiøs kontekst); hievedusáv lávllot lovsynge; jf. guddnedibme, májnno, rámmpo |
| hieveduvvat v | prises, lovprises |
| hieves attr. | prektig; bra (om klær); staselig (om bygning o.l.) |
| hievesvuohta d | prakt (abstrakt); jf. hervasvuohta |
| hievneviermme rm | spindelvev |
| hievnne vn | edderkopp (av ordenen Aranea) |
| hievvilbæŋŋka ŋk* | høvelbenk |
| hievvildit | høvle |
| hievvil | høvel |
| hihkalit | være villig til å, påta seg (å gjøre noe), si seg villig til noe, gå med på (et forslag om å gjøre noe) +inf.; hihkalij tjállet hun påtok seg å skrive;jf. bájttut |
| hihkat g | være villig til å (med inf.); jf. gissjat, hihkalit |
| hijojadv. | hulter, spredt; ~ hájoj hulter til bulter |
| hijtam (brukes mest i pluralis) | buksebak |
| hijtta jt | pokker; de lij gal ~ det var som bare pokker(en); majt hijtajt barga hva i pokker(en) gjør du |
| hildar hilldar- | hildring, luftspeiling; hallusinasjon; jf. gavnna |
| hilggot lg | forkaste, vrake; avslå, avvise; jf. hilgodit |
| hilgodit | forkaste, vrake, avhende; avslå, avvise; jf. bálkestit, hilggot, ålgodit |
| hilgodus ss s | noe som er forkastet, vraket el. avvist; utskudd; jf. hæjtádis |
| hilgoduvvat v | bli forkastet el. vraket; bli avslått, bli avvist |
| hilgudis se hilgodus | |
| hilijdit | bli til glør; jf. jahtsat |
| hilijduvvat v | bli til glør; jf. háhtsaguvvat |
| hillaguvnno vn | glohaug |
| hillagåbme m | naturlig råk i isen på vårvinteren, vindråk; jf. sudde |
| hilla l | glo; hilájt båssot blåse på glørne |
| hillasoabbe pp | glokjepp |
| hilldo | hylle |
| hisstet st | våge |
| histårjjå se histåvrrå | |
| histåvrrå vr | historie |
| histåvrålasj ttj | historisk |
| histåvrålattjatadv. | historisk |
| hivás hivvas- | adjø, farvel (avskjedshilsen); avskjed |
| hivássárnne rn | avskjedspreken |
| hivástahtek | uten å ta avskjed el. farvel; mannin (váni) ~ de dro uten å ta avskjed el. farvel |
| hivástahttalit | si adjø, ta avskjed el. farvel (med flere el. flere personer som tar farvel); ja de guhtik guojmáma hivástahttalijma så tok vi farvel med hverandre |
| hivástahttem | avskjed |
| hivástahttemhålla l | avskjedstale |
| hivástahttet ht | si adjø, ta avskjed el. farvel |
| hivsik hivsig- | toalett, wc; nissunij~ dametoalett |
| hivsikpáhper -páhppár- | toalettpapir, dopapir |
| hoaben | oppsatt, tent |
| hoajddár | vaktmester |
| hoajddo jd | omsorg, pleie; skjøtsel, vedlikehold; miehttse~ skogskjøtsel; jf. sujtto |
| hoalájdahttem | overtalelse |
| hoalájdahttet ht | overtale, søke å overtale, godsnakke; jf. alodit, miellodit |
| hoallá (l'l) attr. hoallás (l'l) | pratsom, snakkesalig; jf. jásskarádas, sáhkká |
| hoalle (l'l) | taler (person som taler) |
| hoalmmedit | snakke, prate (på avstand); jf. dudnat |
| hoalmme lm | prat, tale (som høres på avstand); jf. dudna |
| hoalmmit | prate (på avstand), prate (om ditt og datt); jf. ságastit |
| hoarssot rs | fosse (om elv); snakke så det fosser; jåhkå hoarssu elva fosser |
| hoasso (s's) | strømpe; jf. guohpá |
| hoavkát hoavkád- | senil, alderdomssvak person |
| hoavkkánit | bli senil (senildement) |
| hoavkke vk attr. hoavkes | senil, alderdomssvak person |
| horoskoahppa hp* | horoskop |
| hotælla (l'l) ll* | hotell |
| hubestit | bløffe, føre bak lyset, narre |
| hubigahttet ht | opptre som en narr |
| hubik hubig- | narr; molbo; adj.attr. hubigis narraktig; jf. humbos |
| hubllo bl | humle (av slekten Bombus) |
| hubllohábak -hábag- | vepsevåk (pernis apivorus) |
| hublorásse s | løvetann (Taraxacum vulgare) |
| huddit | klage på, klage over; mánáj huddiji de klager over ungene; jf. gujddit, hudjat, luodjot |
| hudi | heilo (pluvialis apricaria) |
| hudja j | uro, bekymring; spørsmål om (bekymring for); jf. måråj |
| hudjalit | klage over (plutselig), uroe seg (plutselig); bekymre seg (plutselig) |
| hudjat j | klage over; uroe seg, bekymre seg; jf. huddit, luodjot |
| huhttahit | hutre, sitte sammenkrøpet og småfryse; jf. jievsijdit, vievkestit |
| hujadv. | veldig, kjempe-; ~ tjoaskes veldig kaldt; ~ buorre kjempebra |
| hujtuk hujtug- | helhvit rein; jf. bejuk,luostak |
| huksamgæsos -gessus- | forsørgerfradrag, omsorgsfradrag |
| huksamvælggogisvuohta d | forsørgerplikt, omsorgsplikt |
| huksat vs | ha el. vise omsorg for, ha omtanke for, ta hand om (noen; akk), ta seg av, underholde, forsørge; jf. biebbmat,måråstit, oaggit, oatsodit, sujttit |
| huksobargge | omsorgsarbeider |
| huksobarggo rg | omsorgsarbeid |
| huksodievnastus ss s | omsorgstjeneste |
| huksosuorgge rg | omsorgssektor |
| huksovirgge rg | omsorgsyrke |
| hukso vs | omsorg, omtanke; jf. måråj, sujtto |
| hullármasstet st | la seg forlede el. lokke; la seg kurtisere, smiske |
| hullit (l'l) | lokke, forlokke, forlede, friste, pirre, gi lyst, trigge; besnære; forsøke å innynde seg hos, gjøre kur til, kurtisere, innsmigre, smiske; jf. loagget, madtjut |
| hullo (l'l) ll | ull |
| hullobivta -biktas- (l'l) | ullklær |
| hullobåvså (l'l) | ullbukser |
| hullofáhttsa hts (l'l) | ullvott |
| hulloskirtto rt (l'l) | ullskjorte |
| hullovuoleldisbiktasa | ullundertøy |
| hullun | ullhårete husdyr; jf. sjævsjak |
| humanissma sm | humanisme |
| humanistalasj fága | humanistiske fag |
| humbos hummbus- | tosk, dust, pappskalle, tomsing, fjols, fjollet person; vájván ~ stakkars fjols; jf. hubik, kuffi, jalla |
| hummár | hummer (homarus vulgaris) |
| huode | bjørnelabb; jf. rábmá, ruojdda |
| huohppelasj ttj attr. huohppelis | impulsiv (i negativ mening), uberegnelig; s. person med manglende sosial antenne, uberegnelig person; jf. gájmar, njuolggatjålak, skullooajvve |
| huolodibme m attr. huolodis | likegyldig, skjødesløs, sløvet; s. en som er likegyldig, skjødesløs el. frafallen; jf. låjkås, sladje |
| huolodisvuohta d | likegyldighet, skjødesløshet, sløvhet, sløvsinn; jf. huvsodisvuohta, slajesvuohta |
| huoloduvvat v | bli likegyldig, skjødesløs el. sløvet; jf. oaddut |
| huom. (forkortelse av huomaha) | obs. (observandum) |
| huomahahttet ht | minne på; gjøre oppmerksom på; jf. mujttádahttet, tsuojggit |
| huomahit | komme på, plutselig huske; plutselig bli klar over, plutselig begynne å tenke på el. over noe, få en idé; jf. buojkkát,dárámahttet, fuohpedit, mujttát |
| huomáhit se huomahit | |
| huomajahtes -ahttá(s)- attr. huomajahtes | ubetenksom, tankeløs, overilet; jf. dádjadahtes |
| huomajahtesvuohta d | ubetenksomhet, tankeløshet; jf. dádjadahtesvuohta |
| huomájahttet ht | minne på; gjøre oppmerksom på; jf. mujttádahttet, tsuojggit |
| huoman | allikevel, likevel, dog; jf. állis |
| huonaj huodnah- | hus, bygning; sal, lokale; jf. goahte |
| huorrá r | hore, skjøge; jf. skieges |
| huorravuohta d | hor, horeri; jf. huorrudahka |
| huorrudahka g | hor; jf. huorravuohta |
| huorrudit | hore, drive hor, leve i hor; jf. skægástallat |
| hurre (r'r) | orrfugl, orre (Lyrurus tetrix); jf. tjuktje, goahppel |
| hurregibme m (r'r) | orreleik, orrespill |
| hurreniŋŋelis (r'r) | orrhøne |
| hurreåres -årrås- (r'r) | orrhane |
| huvkadiddje | en el. noe som soer, hoer, hauker, kauker; huvkadiddjev dávestit svare (på) noen som soer; jf. tjuorvvo |
| huvkadit | hauke, kauke, hoe, soe (gjentatte ggr.); de lij danna huvkadime så stod den der å hauket; jf. huvkedit, tjuorvvot |
| huvkas huvkkas- | hauking, kauking, hoing, soing; jf. tjuorvas |
| huvkedit | hauke, kauke, hoe, soe (en gang el. plutselig); jf. huvkadit |
| huvkket vk | hauke, kauke, hoe, soe (fl.ggr.); jf. huvkadit, tjuorvvot |
| huvkkke | en el. noe som soer, hoer, hauker, kauker |
| huvnjágit | ramle, falle hodestups; jf. gahttjat |
| huvsik huvsig- | husmann; pl. husmannsfolk; æjgáda lidjin hæjos huvsiga foreldrene var fattige husmannsfolk |
| huvsikålmåj -ålmmå- | husmann |
| huvsikårudahka g | husmannsplass |
| huvsodibme m attr. huvsodis | omsorgsløs, likegyldig, uansvarlig |
| huvsodisvuohta d | omsorgsmangel, omsorgssvikt, mangel på omsorg, likegyldighet (på andres vegne); jf. huolodisvuohta |
| huvsulasj ttj | omsorgsfull, omtenksom |
| hæbodibme m attr. hæbodis | svekket, kraftløs, skrøpelig (mest fysisk); jf. hebulasj, suosas |
| hæbodisvuohta d | kraftløshet, svekkelse, giddeløshet; jf. fámodisvuohta, hæsso |
| hæboduhttet ht | svekke, redusere (om menneskelig funksjon) |
| hæboduvvat v | bli svekket el. redusert, bli skrøpelig (mest fysisk), jf. fámoduvvat |
| hæbrro br | fjellsyre (oxyria digyna); jf. juobmo |
| hædjo j attr. hæjos | fattig, fattigslig; stakkar, dårlig, ringe; tom, gledesløs; hæjo ja boandá fattige og rike; hæjos iellem et fattig el. tomt liv; jf. iebdes |
| hædodibme m | nødhjelp (i form av mat etc.) |
| hædodit | dempe; holde ved like el. ved liv, gi nødhjelp i form av mat; mujna lij binna biebmusj vuossan dajna ~ suv jeg hadde litt mat i sekken og denne gav jeg som nødhjelp til ham; jf. oadjodit, vájddodit |
| hæggaballo l | frykt for livet, det å være livredd; lidjiv hæggabalon jeg var livredd |
| hæggabielle l | halvdød; hæggabielen i halvdød tilstand |
| hæggagádjomkurssa rs | livredningskurs |
| hæggagádjom | livredning, livberging |
| hæggagiehtje (brukes i ulike kasus) | hæggagæhtjáj vájbbat bli dødstrøtt, hæggagietjes viehkat løpe for livet |
| hægga kk* | liv (levende tilstand); ~rabdas viehkat springe for livet; ~vadde livgivende; hekkav råhttit utånde |
| hægganieda | dødsangst (livsfare), dødsfare; jf. hæggavádá |
| hæggavádá | fare (for livet), livsfare; dødsfelle; jf. hægganieda |
| hæhkkahiehte d | akutt krise |
| hæhkkajábmem | plutselig el. uventet dødsfall |
| hæhkkamoarrá (r'r) attr. -moarrás (r'r) | snarsint, bråsint |
| hæhkkamårak -mårag- attr. -mårak | snarsint, bråsint; s. en som er snarsint el. bråsint |
| hæhkkanieda | akutt nød |
| hæhkkaráduk -rádug- attr. hæhkkarádugis | hissig, hastig, oppfarende; jf. moarrá |
| hæhkkarádukvuohta d | hissighet |
| hæhkkaskihpudahka g | akutt sykdom |
| hæhkkat adv. | plutselig, med ett, brått, akutt; uventet |
| hæhkkavuolggem | uventet bortgang, hastig avskjed |
| hæhkkaåttjudahka g | akutt anfall (av sykdom) |
| hæhkkaattr. | plutselig, som kommer uventet, brå, uventet, akutt |
| hæhttut | måtte, bli nødt til; hæhttuj vuolgget han/hun måtte dra; jf. bierrit, vierttit |
| hæjmmulasj ttj | gård- og skogseier; jf. sijddalahá |
| hæjnno jn | geit (nesten fullvoksen geit) |
| hæjoduhttet ht | gjøre fattigere |
| hæjomus ss s | fattigste |
| hæjop hæjobu- attr. hæjop | fattigere, dårligere (om tilstand) |
| hæjosvuohta d | fattigdom; hæjosvuodan viessot leve i fattigdom; jf. hedjudahka |
| hæjotadv. | som fattig, i el. under trange el. fattige kår, arm, fattigslig; dårlig; tomt, gledesløst; jf. boandát |
| hæjssa js* | heis |
| hæjtádallat l | få avskjed; bli oppsagt, bli sparket, få sparken, kasseres |
| hæjtádis ss s | en el. noe(n) som er blitt oppsagt el fått avskjed; (i sms.) kassert, utbrukt; avfall; jf. hilgodus |
| hæjttalit | slutte, avslutte (fl.ggr. el. om fl.); gjøre slutt med hverandre, gjøre det forbi (om forlovelse); jf. hiejttet |
| hæjtto attr. | ubrukbar, ubrukelig (noe som er kassert el. vraket) |
| hæjttobijlla jl | bilvrak |
| hæjttoháksa vs | skipsvrak; jf. háksabátsidis |
| hæjtto jt | slutt (på noe, et forhold el. lign.); jf. loahppa, låhpadibme, ållånibme |
| hælbbadit tr. | legge igjen noe ved forglømmelse, ved glømsel el. slurv bli årsåk til at noe blir gjenglømt el. lagt igjen; glømme bort noe; forsømme; hælbbadiv girjev bievde nali jeg la igjen (glømte) boka på bordet; jf. vajálduhttet |
| hælbbat lb* | bli igjen, legges igjen, bli avglømt el. gjenglømt; jf. hælbbadit |
| hællo (l'l) ll | steinhelle |
| hælsso ls | helse; jf. varresvuohta |
| hæmssanit | BLI distrahert, BLI FORSTYRRET, BLI FORVIRRET |
| hæmssárasstet st | BLI distrahert, FORSTYRRET el. forvirret; jf. juorrulit, måjvvårasstet |
| hærddo rd | det å være herdig; mot, pågangsmot; jf. buosjesvuohta |
| hærddut | våge; herde, få seg til, tåle; mån iv hærddu gálatjit jeg herder ikke å bade; iv hærddu dav dahkat jeg får meg ikke til å gjøre det; jf. duosstat |
| hærdodibme m attr. hærdodis | som ikke tør el. våger, uherdig; som mangler pågangsmot, motløs; jf. dårvodibme |
| hærdodisvuohta d | uherdighet, manglende pågangsmot |
| hærdoduvvat v | bli uherdig, bli motløs, miste pågangsmotet, bli initiativløs, bli pessimistisk; jf. hæssot |
| hærmmo rm | rim (på trær, lav); jf. ridne, sjuhtje |
| hærmmot rm | rime (danne seg rim på trær og lav); jf. guhtsot, sjuhtjot |
| hærrá (r'r) rr | herre |
| hærsskobiebbmo bm | festmat |
| hærsskomáles -mállas- | festmiddag |
| hærssko rsk attr. hærskos | lekker, velsmakende; JF. ÁSVAS |
| hærssko rsk | lekkerhet, delikatesse; JF. ÁSVAS |
| hærvol hærvvul- | band til klave, klaveband (vanligvis av lær el. skinn); jf. garttsa |
| hærvvá attr. hærvvás | prydelig, sirlig, dekorativ; jf. hervas, hervuk |
| hærvvabiesta -biesstag- | prydebusk |
| hærvvadit | pryde, pynte seg, gjøre seg vakker; glorifisere; jf. hiervvit |
| hærvvagárvo pl. | stasklær; jf. gilldegárvo |
| hærvvagávnne vn | prydegjenstand, pyntegjenstand |
| hærvvagijssá js | smykkeskrin |
| hærvva rv* | pynt, pryd, prydelse, stas, utsmykking, smykke, dekor, forsiring, ornament; jf. girjja |
| hærvvasjaddo tt | prydeplante |
| hærvvátadv. | prydelig, sirlig, flott, staselig; jf. tjábbát |
| hæsodibme m attr. hæsodis | motløs, mismodig, avmektig, maktesløs, desillusjonert; s. en som er motløs, mismodig, deprimert, en som er i avmakt eller i maktesløshet; jaskadit hæsodimijt trøst de mismodige; jf. fámodibme, hærdodibme |
| hæsodisvuohta d | maktesløshet, avmakt, motløshet, desillusjon; ~ ja dårvodisvuohta motløshet og fortvilelse; jf. hæsodibme, håjesvuohta, fámodisvuohta |
| hæsoduhttet ht | gjøre motløs el. mismodig, gjøre maktesløs el. avmektig; deprimere, desillusjonere; jf. fámoduhttet, hæssodit, hådjodit |
| hæsoduvvat v | bli motløs el. mismodig, bli maktesløs el. avmektig, komme i avmakt; miste motet (arbeidslysten etc.), miste piffen, bli desillusjonert; jf. fámoduvvat, hærdoduvvat, hådjånit, sloahkkat |
| hæssodit | gjøre noen motløs el. mismodig, gjøre noen maktesløs el. avmektig; svekke, desillusjonere; ydmyke el. fornedre med sårende ord; jf. hæsoduhttet, hådjodit, sillodit |
| hæsso s attr. hæsos | motløs, mismodig, avmektig, maktesløs; s. motløshet, mismot, depresjon, avmakt, maktesløshet, desillusjon; jf. fámodisvuohta, hådje |
| hæssot s | bli motløs el. mismodig, miste motet, bli desillusjonert; bli maktesløs el. avmektig, bli svak; ulmusj muhttijn hessu iblant blir man mismodig; jf. hådjånit, hærdoduvvat, muodanit, sillot, sloanjerdit, suossat |
| hæsstagæsás -gæssás- | hesteseletøy |
| hæsstaniehkke hk | hesteier |
| hæsstaniŋŋelis ss s | hoppe |
| hæsstaskálltjo ltj | kamskjell (pecten maximus) |
| hæssta st* | hest; jf. råsse, svallje |
| hævvo v | farsott, (dødelig) epidemi; jf. gussahævvo, gålggedávdda, ruohtta |
| hævvut (v'v) | bli angrepet av farsott el. epidemi |
| håben | oppsatt, tent |
| hådje j attr. håjes | bedrøvet, mismodig, sørgmodig; s. bedrøvelse, mismot, nedstemthet, depresjon; jf. hæsso |
| hådjemiella l | sørgmodighet, vemod |
| hådjodit | bedrøve, skuffe, deprimere, gjøre mismodig, gjøre nedstemt; jf. hæssodit, hæsoduhttet |
| hådjot j | bli bedrøvet, lei seg, trist, bli mismodig, bli deprimert; bli skuffet, bli nedstemt, bli forsagt; jf. hæssot |
| hådjånibme m | bedrøvelse, skuffelse |
| hådjånit | bli bedrøvet el. lei seg; bli mismodig, miste motet, bli deprimert; bli skuffet, bli nedstemt, bli vemodig; jf. hæssot, hæsoduvvat |
| håhkkidibme m | undergang, ødeleggelse; jf. håhkkånibme |
| håhkkidittr. | gjøre ende på, drepe, ødelegge, fortære, la gå fortapt; jf. dåssjidit, hevadit |
| håhkkånibme m | fortapelse, undergang; jf. håhkkidibme |
| håhkkånitintr. | gå fortapt, forgå, omkomme; jf. dåssjånit, hevvanit, soaggot |
| håhpe b attr. håbes | udryg (om mat og tobakk o.l.) |
| håhpot b | bli udryg, minske; jf. binnot |
| håhtsodit | hisse hunden på (fl.ggr.) |
| håhtsodit | jage hunden etter noe (fl.ggr.); jf. tsieladit |
| håhttsålit | jage hunden etter noe (én gang); jf. håhtsodit |
| håjen | bedrøvet, lei seg, mismodig, nedstemt, nedtrykt, forsagt, sørgmodig, vemodig; jf. hærdodibme |
| håjesvuohta d | bedrøvelse, mismot, nedstemthet; jf. hæsso, hæsodisvuohta |
| håjet adv. | bedrøvet |
| håjggådit | kaste, slenge (en gang el. et obj.), lempe; vargga muv ålgus håjggådi det var så vidt de ikke kastet meg ut; jf. bálkestit, luossat |
| håjggåt jg | kaste, slenge (fl.ggr. el. fl.obj.); vrake; håjgåj guolijt gáddáj kastet fisken på land; jf. bálkkot |
| håjgådit | kaste, slenge (fl.ggr., fl.ting el. om fl.subj. el. seg imellom); håjgådin bállov gaskasa de kastet ballen seg imellom |
| hålbbe lb | jare, jarekant (på stoff); kant i lue; jf. hielmme |
| hålggå lg | stang (vannrett stang for å henge noe på); jf. ráhppo |
| hålla l | tale, monolog; biejve ~ dagens tale, tale for dagen; jf. sárnne, sárnos |
| hållamgiella l | talespråk, talemål; jf. girjjegiella |
| hållammájnne jn | talefeil |
| hållamrievtesvuohta d | talerett |
| hållamtjehpudahka g | taleferdighet |
| hållamtjehpudahka g | talekunst, veltalenhet |
| hållamvattás -vaddás- | talegave; sujna li hållamvaddása han/hun har talegaver |
| hållamvuohke g | talemåte, frase; mål, målføre, dialekt; jf. giellasuorgge |
| hållat l | tale, snakke, holde tale; si (ved direkte anmodning); jiednasit ~ snakke el. tale klart og tydelig; sån hoallá kloahkka vidán han/hun skal holde tale klokken fem; jf. sáhkadit, sárnnot |
| hållavuorrodiddje | ordstyrer (på møte) |
| hållåmståvllå vl | talerstol |
| hållåmvuohke g | talemåte |
| hålvvot lv | ule, tute, glamme (om hund, ulv); jf. halkadit,vállot |
| hårre r | haug, dunge, røys; bunke; jf. duvnne, gierggehårre, guvnno, tjastas, tjijdas |
| hårrit (r'r) | stable i en haug, legge i en haug, dynge; jf. tjasstit, tjåbbmit |
| hårråt (r'r) adv. | i en haug el. dunge; ij biedjat vuojga ~ ikke lag en altfor stor dunge |
| hårsså rs | strie, striesekk, sekk (av strie) |
| hårssåvuossa (s's) ss | strie, striesekk, sekk (av strie) |
| hårtte rt | stor hund, beist; jf. bena |
| håvva v | håv |