|
|
|
|---|---|
| tábllo bl | tavle |
| tablæhtta ht* | tablett |
| tabælla (l'l) ll* | tabell |
| táksi | taxi |
| tákta vt | takt |
| tálla (l'l) ll | tall; jf. låhko |
| tállabáhko g (l'l) | tallord |
| tálladádjadus ss s (l'l) | tallforståelse |
| tállagárges -gárggá- (l'l) | tallrekke |
| tállasáhtso ts (l'l) | tallinje |
| tallærkka rk* | tallerken |
| tampoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* | tampong |
| tangænnta nt* | tangent |
| tapehtta ht | tapet |
| tariffa (f'f) ff | tariff |
| tariffasjiehtadus ss s (f'f) | tariffavtale |
| táŋŋka ŋk | tank |
| táŋŋkit | tanke, fylle noe på en tank |
| teáhter | teater |
| tebmá m | tema |
| tedjagáddno dn | tekanne |
| tedja j ~ tea | te |
| teknihkalasj ttj | teknisk |
| teknihkka hk | teknikk |
| teknologija | teknologi |
| tekstijlla jl | tekstil |
| telefáksa vs | telefaks |
| telefåvnnåduostun | telefonsvarer |
| telefåvnnåguovdásj -guovdátj- | telefonsentral, sentralbord |
| telefåvnnå vn | telefon |
| telegráffa (f'f) ff | telegraf |
| telegrámma (m'm) mm | telegram |
| televisjåvnnå vn | televisjon |
| temáhtalasj ttj | tematisk |
| temátiserit | tematisere |
| temperatuvrra vr | temperatur |
| tentábma m | tentamen |
| teologa | teolog |
| teologija | teologi |
| teorehtalasj ttj | teoretisk |
| teorehtalattjatadv. | teoretisk |
| teorija | teori |
| terássa (s's) ss | terrasse |
| terminálla l | terminal |
| termomehter | termometer |
| testamennta nt | testamente |
| tevstalasj ttj | tekstlig |
| tiempeldievnastus ss s | tempeltjeneste (i bibeltekster) |
| tiempelgisst st | tempelkiste |
| tiempellåvda -loavddag- | forhenget i templet |
| tiempelmuvrra vr | tempelmur |
| tiempel tiemmpel- | tempel |
| tijmmabálkká lk | timelønn |
| tijmmabielle l | halvtime |
| tijmmabielle l | halvtime; jf. bielletijmma |
| tijmma jm | time; tijmmasasj en time lang, timers |
| tijmmalåhko g | timetall; fága~ timetall i faget |
| tijmmapládna n | timeplan |
| tijmmaåhpadiddje | timelærer |
| tivolija | tivoli |
| tjábbádis ss s | noe som skal se fint ut; noe som skal oppfattes som dannet el. høflig; tjábbádissan tjåhkkidit sette seg for høftlighets skyld |
| tjábbát adv. | fint, pent og pyntelig; forsiktig, varsomt; jf. hærvvát, tjáppagit, várnnahit, várrogisát |
| tjábbe pp attr. tjáppa | pen, fin, nydelig, vakker, fager; praktfull, flott; tjáppa dálkke nydelig vær; tjáppa bágo ja loahpádusá fagre ord og løfter; jf. fávrro |
| tjábbit | gjøre finere, forfine, pynte på noe; jf. báredit, hiervvit, tjáppedit |
| tjábbot pp | bli finere, vakrere |
| tjábbudahka g | skjønnhet, det skjønne; prakt; jf. fávrrudahka |
| tjabos attr. | holdbar |
| tjábrrá attr. tjábrrás | steinet, ulendt (om terreng); jf. gærggá, smilltjá |
| tjábrra br | steinet, ujevn terreng, ulendt lende; jf. ára, smilltje |
| tjábrrit | klemme (med hele hånden); jf. tsibrrit |
| tjábrrot br | klemme (med hele hånden, fl.ggr.); jf. tsibrrot |
| tjabu | til og med, sågar (om noe uventet el. som om det ikke var nok), både |
| tjadádahka g | 1 passasje, gjennomgang; 2 diaré |
| tjadádahtte | gjennomførbar |
| tjadádibme m | det å trenge igjennom; gjennomføring, gjennomgåelse |
| tjadádit | gå (tvers) igjennom, trenge igjennom, forsere, komme igjennom, gjennomføre, gjennomgå, fullføre, avlegge, klare seg (gjennom noe), bestå (en prøve); avvikle; utføre; jf. lahtsat, tsieggat |
| tjadá | pp., prp. gjennom, helt igjennom, tvers igjennom, (om tid) hele... igjennom; adv. helt, (helt) igjennom; jf. miehtáj |
| tjáddjidahttet ht | villede, føre vill el. på avveier, forføre |
| tjáddjididdje | forfører, bedrager; forførende, forvillende |
| tjáddjidit | forville, villede, føre el. lokke på avveier, forføre; forvirre; jf. mållådit, smaddjit, villidit |
| tjáddjidus ss s | forvillelse (av forville, villede), villfarelse (av villede, føre på avveier); forførelse; jf. tjádjánibme, villidus |
| tjáddjijiddje | forfører, bedrager; forførende, forvillende |
| tjáddjit | forville, villede, føre på avveie, forføre; jf. målådit, smaddjit, tjáddjidit, tjádjánit |
| tjádet | yre, duggregne; snø lett; muohta tjádá det snør lett |
| tjádjánibme m | forvillelse (av forville seg); villfarelse (av fare vill); jf. tjáddjidus |
| tjádjánit | forville seg, fare vill, gå seg vill, komme på avveier; jf. gáhtot, gájddat, láhpput, mållåt, målådit, villat, virddut |
| tjádjulit | virre omkring, flakke i villrede, være på avveier; jf. vuovnnot |
| tjadnalit | binde, knytte, knyte (fort) |
| tjádná n | knusksopp, kjuke (på bjørk, av fam. Polyporaceae som man får knusk (nivsak) av); jf. nivsak, sváhppa |
| tjadnasibme m | binding |
| tjadnasit | bli bundet, bli fast |
| tjadnat n | binde, knytte, knyte; stemme (blod); jf. gárrat, gednat, gurppit, gårråt, lávggit, sjoabttjat, sjoappkat, tjuolmadit, tjuvrrit |
| tjagárdit | kile, kitle |
| tjagár tjahkar- | senefeste, brusk; jf. njuorges |
| tjágedit | flytte seg el. trenge seg sammen el. nærmere hverandre (for å det skal bli bedre plass) |
| tjágŋalit | gå inn i, stige inn el. på (fort, i hast; med ill.); kle el. ta på seg (om f.eks. kofte, støvler o.l. fort, i hast; med ill.) |
| tjágŋat ŋ | gå inn i, stige inn el. på (med ill.); gå ned i (en dal, kløft o.l., med ill.); kle el. ta på seg, ikle seg (f.eks. kofte, støvler m.m.; med ill.); ná, tjáŋa goahtáj vær så god, stig inn (i huset); gápptáj ~ kle på seg kofta; tjáŋa stiebilijda ja boade ta på deg støvlene og kom; jf. låjdåstit, suogŋat |
| tjahkarij adv. | kilen; mån lav nav ~ jeg er så kilen |
| tjáhkat g | rommes, få plass; jf. tjárggat |
| tjáhkeditadv. | smidig, beskjedent, hensynsfullt, fordringsløst, nøysomt |
| tjahke g | klump (av snø, is o.l) |
| tjáhket tjáhked- attr. tjáhkedis | smidig, som tar liten plass, plassbesparende; beskjeden, hensynsfull, fordringsløs, nøysom (om menneske) |
| tjáhkkidit | få plass til noe, få til å rommes; jf. sjiehttadit,tjáhkkit |
| tjáhkkit | få el. gjøre plass (for noe), pakke tett sammen (så at noe rommes), stue; jf. tjáhkedit |
| tjahkkit | stikke av, rømme, forsvinne uten å si ifra, forsvinne uten å si opp (om arbeid); jf. njahppit, snjuvgedit |
| tjáhkkotadv. | med liten plass, sammenpakket, tett sammenklemt, tettpakket, sammentrengt; ~ tjåhkkåhit sitte tett sammenklemt; ~ tjuodtjot stå som sild i (en) tønne (dvs. sammenpakket); báhtariddje årru ~ báhtariddjijårruhijn flyktningene lever sammentrengt i flyktningeleirer; jf. nággásit, råtjegit |
| tjáhkot g | flytte nærmere hverandre (for å gi plass), trenge seg sammen; jf. dábbánit, lahkanit |
| tjáhppadis ss s | noe som er svart; noe fult; svarting, fuling |
| tjáhppahit | synes el. være svart, avtegne seg som svart mot lysere bakgrunn |
| tjáhppat tjáhppad- attr. tjáhppis | svart, mørk; jf. gábmat |
| tjáhppisalek -aleg- attr. -alek | mørkeblå |
| tjáhppisbiddjá | svartmeis (PARUS ATER) |
| tjáhppisbuojda -buojddag- | ilder (Mustela putorius) |
| tjáhppisbuoktje | horndykker (podiceps auritus) |
| tjáhppisgárvuk -gárvug- attr. -gárvuk | svartkledd |
| tjáhppisgattsak - gattsag- | svartmeis (PARUS ATER) |
| tjáhppismielak -mielag- attr. -mielak | en som er svartsjuk |
| tjáhppismuorjje rj | krekling, krøkebær (Empetrum hermaphroditum) |
| tjáhppisrástes -rásstá- | svarttrost (TURDUS MERULA) |
| tjáhppisrávvat -rávvad- attr. -rávvis (v'v) | mørkegrå |
| tjáhppisruodná n attr. -ruodná | mørkegrønn |
| tjáhppisruoppsat -ruoppsad- attr. -ruoppsis | mørkerød |
| tjáhppisskunjok -skunjog- | lappugle (STRIX NEBULOSA) |
| tjáhppistjoavtjoj -tjoaktju- | sotsnipe (tringa erythropus) |
| tjáhppisvijnnamuorjje rj | solbær (AV PLANTEN RIBES NIGRUM) |
| tjáhppisvitsur | munk (SYLVIA ATRICAPILLA) |
| tjáhppisvuoptak -vuoptag- attr. -vuoptak | svarthåret |
| tjáhpudasstet st | bli litt svartere el. mørkere |
| tjáhpudit | svartne, bli svart, mørkne; jf. gámudit, sjevnjudit, tjuohkanit |
| tjáhpuduhttet ht | gjøre noe svartere, sverte |
| tjáhpuk tjáhpug- attr. tjáhpugis | mørk, svart; s. den svarte, svarting; jf. tjáhppat |
| tjahta d | kull (trekull); jf. rádde |
| tjáhtjálahka g | vannvesen, som holder til i vann |
| tjáhtjáluvvat v | bli gjennomtrengt av vann |
| tjáhtjeásadus ss s | vannverk |
| tjáhtjebullar -bullar- (l'l) | vannboble |
| tjáhtjebuodo | demning, dike |
| tjáhtjebåhttså hts | vannrør, vannledning; jf. tjáhttjimbåhttså |
| tjáhtjebåhtål | vannflaske |
| tjáhtjedis attr. | vannfri |
| tjáhtjedivut -divud- | vannavgift |
| tjáhtjedulvvadibme m | vassdragsregulering |
| tjáhtjefábmoásadus ss s | vannkraftverk |
| tjáhtjefábmo m | vannkraft |
| tjáhtjegárvvo rv | fangstklær (som inuittene bruker); overlevelsesdrakt, dykkerdrakt (tørr- el. våtdrakt) |
| tjáhtjegiera -gierrag- | vannoverflate, vannflate, vannskorpe; jf. bajeldistjáhtje |
| tjáhtjegierddis | vannfast |
| tjáhtjegåjkudis ss s | vanndråpe |
| tjáhtjeihtja tj | vasstroll |
| tjáhtjejårggå rg | virvel i strøm, strømvirvel (under foss, i vann); jf. njavve |
| tjáhtjelihtte ht | vannbeholder, kar til oppbevaring av vann |
| tjáhtjelådde tt | sjøfugl, vannfugl |
| tjáhtjemihttár | vannmåler |
| tjáhtjepummpo mp | vannpumpe |
| tjáhtjerisjun | vannspreder |
| tjáhtjeruddne dn | (vann)brønn |
| tjáhtjerussjo (s'sj) ssj | vannrenne |
| tjáhtjesabek -sabeg- | vannski |
| tjáhtjesjaddo tt | vannplante |
| tjáhtjesláŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ | vannslange |
| tjáhtjesæŋŋga ŋg* | vannseng |
| tjáhtjetjijkar tjijkkar- | vannkikkert |
| tjáhtjetjoavtjoj | svømmesnipe (phalaropus lobatus) |
| tjáhtje tj | vann; vannmasse, vannstand; tjátjev juhkat drikke vann; skåvvå tjátjijs ja jubma rámes átjárájdes bruset av veldige vannmasser og drønnet av sterk torden; tjátjev atsedit heve el. øke vannstanden; jf. låsjkos, sievtiktjáhtje, sjevva |
| tjáhtjetoarnna rn* | vanntårn |
| tjáhtjevádne n | vannmangel |
| tjáhtjevuossjan | vannkoker |
| tjáhtjeålmåj -ålmmå- | vannmann |
| tjáhtjot tj | bli utvannet |
| tjáhttit | chatte |
| tjáhttjá attr. tjáhttjás | stri, kraftig (om regn, bølger); vassjuk el. våtlendt (mark, terreng) |
| tjáhttjánit | bli utvannet |
| tjáhttját adv. | stritt, heftig (om regn) |
| tjáhttjimsláŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ | hageslange; jf. tjáhtjebåhttså |
| tjáhttjit | vanne, sprute vann over; giedjegijt ~ vanne blomstene; jf. loahtjot, luvvadit |
| tjáhttjut | bli gjennomvåt, bli vasstrukken; jf. rássjut |
| tjajdas tjajddas- | rundformet ball el. klump av et el. annet; jf. muohtatjajdas |
| tjájhnne se tjájnne | |
| tjajmadahttet ht | få noen til å le |
| tjajmadallat l | bli ledd av (med ill.) |
| tjajmádasstet st | le (litt el. en kort stund); jf. måjådasstet |
| tjajmádit | le (en gang el. plutselig); Jf. måjådit, nåskedit, sliesjkedit |
| tjajmadit | le litt, småle, humre; jf. måjudit |
| tjajmmat jm | le; tjajmmagoahtet d begynne å le; jf. boagostit, hagŋadit, nilkadit, nåskådit, skutjerdit, slehtjat, sliesjkedit, slæssjkodit |
| tjajmon | til latter; tjajmon adnet gjøre til latter, holde noen for narr |
| tjajmos tjajmmus- | latter; tjajmmusav luojttet slippe latteren løs, bryte ut i latter; jf. boagostibme |
| tjájnásj tjájnátj- | dvergspett (Dendrocopos minor) |
| tjájnne jn | tretåspett, HAKKESPETT (PICOIDES TRIDACTYLUS); jf. gierasj |
| tjaktjabájnno jn | høstfarge |
| tjaktjadálvve lv | høstvinter, forvinter |
| tjaktjagiesse s | seinsommer, ettersommer, høstsommer; tjaktjagæssáj til seinsommeren; jf. maŋŋegiesse |
| tjaktjaloahpe b | høstferie |
| tjaktjamánno n | høstmåned |
| tjaktja vtj | høst; tjavtjabun utpå høsten, (senere) i høst el. mot høsten |
| tjáládus ss s | utskrift |
| tjálalasj ttj | skriftlig; ~ gæhttjalibme skriftlig prøve |
| tjálalasjvuohta d | skriftlighet |
| tjálalattjat adv. | skriftlig |
| tjálálvis ss s | 1 antegnelse, opptegnelse, note; oppskrift; liste (med opptegnelse, påmelding etc.); 2 sandskråning furet av mange småbekker; jf. tjálos |
| tjalánbádne n | hjørnetann, hoggtann (på hund og rovdyr); støttann (på hvalross); jf. gætjosbádne |
| tjalán | hjørnetann, hoggtann (på hund og rovdyr); støttann (på hvalross); jf. gætjosbádne |
| tjálan | s. skriver, printer |
| tjálarájddo jd | skriftserie |
| tjála tjállag- | skriv, noe som er skrevet, skrift; notat; jf. jåhtotjála, tjálálvis, tjálos |
| tjálatjibme m | korrespondanse (skriftlig), brevveksling |
| tjálatjimbuorgulvis ss s | brevforbud |
| tjálatjit | skrive (nå og da el. til noen fl.ggr.), brevveksle, korrespondere (skriftlig) |
| tjáledahttet ht | ha til å skrive; skrive ut, ta utskrift; máhtá ~ dav majt tjálá du kan skrive ut (ta utskrift av) det du skriver |
| tjáledibme m | innskrivning, innføring, registrering (skriftlig), påmelding, innmelding (skriftlig); jf. diededibme |
| tjáledimsjiebmá m | skjema for innskrivning, registreringsskjema, påmeldingsskjema, innmeldingskjema |
| tjáledit | 1 ha til å skrive; rekvirere (skriftlig); registrere (skriflig), skrive seg inn, innskrive, melde seg inn (skriftlig); ~ jienastuslåhkuj skrive seg inn i manntallet; 2 skjære, pløye (la skjære, ei fure el. lign.) |
| tjálek | uskreven el. uskrevet, som ikke foreligger i skriftlig form; ~ láhka uskreven lov |
| tjálestibme m | notis, antegnelse |
| tjálestit | 1 skrive (én gang el. litt), signere; notere, antegne; 2 skjære, pløye (ei fure el. lign.); jåhkå tjálestij elva pløyde et nytt løp |
| tjalgádahka g | føre da man synker ned nå og da (i snøen, med foten etc.); jf. dáhpádahka, gálav, tsiekkádahka |
| tjálgak tjálgag- | reinkalv el. kalv av hjortedyr (som er to, tre uker gammel og mer, og som lett følger moren); rask til å springe (om en reinkalv el. kalv av hjortedyr som er to, tre uker gammel og mer); jf. gálbbe,miesse, muojvák, njæbttso |
| tjálggat lg | bli kraftigere og sterkere (om f.eks. en reinkalv); jf. gievrrot, tjavddot |
| tjalggat lg | fare ned, synke ned (i snø, gjennom skare etc.); gli ned (med foten i en grop); jf. njalkedit, njessat, tsásskat, tsieggat, vuodjot |
| tjállát (l'l) | sette i gang å skrive; jf. tjállegoahtet |
| tjallat l | skrape av (f.eks. barken på ris), skrubbe av, feie hornene; jf. hálldat, niessket |
| tjálle (l'l) | skribent, sekretær, forfatter; pres.part. skrivende |
| tjállegoahtet d | begynne å skrive; jf. tjállát |
| tjállelit | skrive fort, i all hast |
| tjállembievdde vd | skrivebord |
| tjállemgássjelisvuohta d | skrivevanske |
| tjállemgiella l | skriftspråk |
| tjállemgirjje rj | skrivebok |
| tjállemgæhttjalibme m | skriveprøve, skrivetest |
| tjállemmasjijnna jn | skrivemaskin |
| tjállemnjuolgadus ss s | skriveregel, rettskrivningsnormal |
| tjállem | skriving, skriveri; tjállem- skrive-, skrift- |
| tjállemtjehpudahka g | skriveferdighet, skrivekunst |
| tjállemtjærdda rd* | skrifttype |
| tjállemvihke g | skrivefeil |
| tjállemvuohke g | ortografi, skrivemåte, rettskrivning |
| tjállemåhpadus ss s | skrivepplæring |
| tjállerievtesvuohta d (l'l) | forfatterrett, opphavsrett (til et skriftlig materiale) |
| tjállet l | 1 skrive, notere; vuolláj ~ skrive under, signere; 2 skjære, pløye; jåhkå tjálij muohttagav bekken skar igjennom snødekket |
| tjallodit | hardne, herde, gjøre hard |
| tjallot l | bli hard og seig; hardne (om sinnelag), bli hard, bli herdet; bli hardhudet; jf. dáktat, gálvvat |
| tjalluhit | være løssluppen el. vill, være glad og munter, vise gjensynsglede (om barn) |
| tjalm(me)oahtse ts | strikkemaske, maske på strikket plagg |
| tjalmadit | beskue, skue |
| tjalmájduhttet ht | få til å bli klarsynt; åpne noens øyne (til å se klarere); jf. tjalmmat |
| tjalmájduvvat v | få synet tilbake, bli seende, få et klarere syn, bli klarsynt; bli vel kjent med noe ved å se det ofte; jf. tjalmmat |
| tjalmak tjalmag- attr. tjalmagis | som har flekker el. prikker (som ligner på øyne) |
| tjalmálasj ttj | som har godt syn, som har gode øyne; jf. tjalmmis |
| tjalman | terning |
| tjalmasmárffe rf | blodpølse av nettmage; jf. dåggemárffe, tjæksamárffe |
| tjalmasnjálmme lm | åpning mellom vom og nettmage |
| tjalmas tjalmmas- | nettmagen hos drøvtyggere; jf. tjæksa |
| tjalmedibme m attr. tjalmedis | blind, uten syn; svaksynt |
| tjalmedisstállo l | blindbukk; tjalmedisstálustallat l leke blindbukk |
| tjalmedisvuohta d | blindhet, dårlig syn, svaksynthet |
| tjalmeduhttet ht | gjøre blind, forblinde, blinde, svekke synet |
| tjalmeduvvat v | bli svaksynt, bli blind, miste synet, svekkes på synet, få nedsatt syn; jf. skædot |
| tjalmmat lm | få bedre syn; jf. tjalmájduvvat |
| tjalmmebelak -belag- attr., pred. | enøyd |
| tjalmmebielle l | det ene øyet; tjalmmebiellen som enøyd |
| tjalmmedierre r | iris, regnbuehinnen |
| tjalmmedåktår | øyelege |
| tjalmmegáhkká hk | øyeeple |
| tjalmmegiejdde | synkverver, en som fortroller el. forvandler synet; tryllekunstner |
| tjalmmeglása pl. | briller |
| tjalmmegæjddo jd | hallusinasjon, synsbedrag |
| tjalmmegåjkudis ss s | øyedråpe |
| tjalmmegålle (l'l) ll | pupillen |
| tjalmme lm | 1 øye, syn; tjalmijt rahpat åpne øynene; tjalmijs la? har du dårlig syn?; 2 liten prikk el. partikkel av noe (korn, prikk på terning o.l.) |
| tjalmmenávlle vl | pupillen |
| tjalmmerikkas -riggas- | ringformet bein rundt øyet |
| tjalmmesárjje rj | sti på øyet, betennelse i nedre øyelokk |
| tjalmmetsuodtsa tts | øyets bindehinne |
| tjalmmevielggat -vielggad- | hvitøye |
| tjalmmevihke g | øyesykdom; jf. ligge |
| tjalmmevihtan | øyevitne |
| tjalmmisabbo ppattr. tjalmmisap | som ser bedre, som har bedre syn; mere skarpsynt, klarsynt; dån la ~ mujsta du har bedre syn enn meg |
| tjalmmis | skarpsynt, som ser godt på langt hold; klarsynt, klarøyd; jf. ájttsis, tjalmálasj, virmmel |
| tjalmostahttem | fokusering, søkelys, synliggjøring |
| tjalmostahttet ht | fokusere, bringe i søkelyset, synliggjøre; jf. ilmodit |
| tjalmostibme m | fokusering |
| tjalmostit | fokusere, sette fokus på; jf. ilmodit, tjalmostahttet |
| tjalok tjalog- attr. tjalogis | hard og seig; s. herdet og seig person |
| tjalos tjallus- | hard og seig, stiv; jf. gálvas, tjalsas, tjalssa, tjavdes |
| tjálos tjállus- | skriving, noe å skrive, det man har å skrive el. det som er skrevet; skrift; viehka ållo ~ ganske mye skriving; jf. tjála |
| tjalsas tjalssas- attr. tjalsas | hard, holdbar, kompakt; jf. tjalos, tjalssa, tjavdes |
| tjalssa ls | bløt snø som blir trampet el. sammenpakket og fryser; noe som er hardt, holdbart, kompakt (om emne i allminnelighet); jf. moaskor, sjålkås, tsievve, tjalos |
| tjalssit | gjøre snøen hard, pakke snøen sammen, gjøre noe kompakt; jf. tjasstit, tsievvot, tsævvot |
| tjálukbiehkke hk | skriftord, skriftsted, ord el. stykke fra skriften |
| tjáluklåhkåm | skriftlesning |
| tjálukoahpes -oahppás- | skriftlærd; jf. láhkaoahpes |
| tjáluk tjálug- | skriften, den hellige skrift; jf. rámát |
| tjáluktæksta vts* | tekst fra skriften, skriftord |
| tjanádit | binde (fl.ggr. el. fl.obj.); jf. gáradit, tjadnat |
| tjanáduvvat v | bli bundet; knyttes, knytes el. kobles opp mot noe |
| tjanásjiedna n | bindemorfem (fonologisk term) |
| tjanássáhtso ts | bindestrek |
| tjanástahka g | noe å binde med el. på, band, bånd; forankring |
| tjanástit | binde, knytte, knyte (midlertidig) |
| tjanás tjadnas- | band, noe å binde med; tøystykke el. annet til å binde om noe; tjadnasin bundet, i band; jf. bissjem |
| tjanásvokálla l | bindevokal |
| tjanos tjadnus- | band; tilknytning; makkár tjadnusa li sujna dan organisasjåvnnåj? hvilken tilknytning har hun til den organisasjonen? |
| tjáppagirjálasj ttj | skjønnlitterær |
| tjáppagirjálasjvuohta d | skjønnlitteratur |
| tjáppagit adv. | pent, fint; jf. hærvvát, tjábbát |
| tjáppak tjáppag- | fin, pen; jf. fávrro, tjábbe |
| tjáppámus ss s | finest, penest; jf. fávromus |
| tjáppáp tjáppábu- attr. tjáppáp | finere, penere; jf. fávrop |
| tjáppedit | gjøre finere; forfine, forskjønne, pynte opp, gjøre vakrere; jf. báredit, hiervvit, tjábbit |
| tjáppemus ss s | finest, penest; jf. fávromus |
| tjáppep tjáppebu- attr. tjáppep | finere, penere, vakrere |
| tjárádallat l | (el. niegon tjárádallat) bli plaget av el. ha onde drømmer, få el. ha mareritt el. mardrøm; jf. dæddut, vuohpat |
| tjáres el. tjárres tjárrás- attr. tjárres el. tjáres | 1 stri, grov (om hår, skjegg, ull, snø etc., også om overflate); 2 mare, noe trykkende (om bl.a. drøm); 3 ulendt (terreng); jf. doarsso, ruobes |
| tjárffo rf | ispil, isøks |
| tjargga adv. | hard, fast; jf. tjavgga |
| tjárggat rg | (med ill.) rommes, få rom, få plass, være plass til; tjárggá gus dát vuossa skáhppaj? er det plass til den her sekken i skapet? jf. sjiehttat, tjáhkat |
| tjarggat tjarggad- attr. tjargga el. tjarggis | tørr og hard (om mark); stiv, fast; sterk (om is), hard (om skarefri snø, vintervei); jf. jakker, sjalkas, sjålkås, tjierre, tjárrat, tjavdes, tjuorbbat |
| tjargijdit | bli hard (om mark, snø etc.), bli sterk (om is), bli stiv (f.eks. om lær o.l.) |
| tjárrat tjárrad- attr. tjárra | hard, ufruktbar (om jord el. gruset plass der ingenting vokser); jf. sjålkås, tjierre |
| tjárresniehko g | mardrøm, mareritt; jf. goavsos |
| tjárrot r | dekkes med fett under kokning |
| tjarvastit | kjøre (ski etc.) på skare |
| tjarvva rv | skare (tjukkere enn skávve, og som bærer); jf. doajádahka,gadtsatjarvva, guottádahka, njalle, oarttjotjarvva, ruovddetjarvva, skávve, skoarrálahka, skoavdde, skåvdustahka, tjinek, tjuohke, tsievve |
| tjarvvat rv | bli skare; jf. skávvot, skoavddot |
| tjásjgiergge rg | stein som ligger i vann, stein som sjøen flør over; (i overført betydning, og i inessiv form) situasjon hvor en har det travelt, situasjon hvor en må utføre noe så snart som mulig |
| tjásjlådde tt | sjøfugl, vannfugl |
| tjásjsjallo l | død sur bjørk, sur (vasstrukken) trestamme, surved; jf. guovnne, guovnak, njuosskamuorra, vehtak |
| tjaskes tjasská- | fiskestykke, kjøttstykke (avskåret skive el. stykke av fisk el. kjøtt); jf. sárdde |
| tjásmagis ss s | kvise, finne, blemme; jf. riebun, tjismas |
| tjassket sk | slå (i, ned i, på noe, til), gå i el. til (f.eks. hodet); kaste, hive, slenge; sette avsted; eldagis muorraj tjaskij lynet slo ned i treet; bena tjaskij bálges rájge hunden satte av sted etter veien; oajvváj tjassket gå til hodet; tjaskij biesselåvgav bávte badjel han kastet fakkelen over berget; jf. tsábbmet , tsieggat |
| tjasstasit | bli presset el. pakket sammen, bli sammenpresset, bli sammenpakket, bli sammenklemt; bli komprimert, bli hard (ved sammenpressing); jf. dæbttjasit,tsævvot |
| tjasstit | pakke el. presse sammen (ofte lagvis): komprimere; giedjegijt ~ presse planter; jf. dieddet, duvddet, dæbttjot, guhppit, hårrit, nårråt, råtjostit, tjalssit |
| tjastas tjasstas- | dunge el. masse som er sammenpresset; jf. hårre, tjijdas |
| tjastijdit | bli sammenpresset, bli sammenklemt, bli komprimert, bli fullpakket; jf. tjasstasit |
| tjátjádahka g | vått føre, vær el. føre når det er mye vann på marka (f.eks. om våren); sted der det finnes vann; vassdrag; jf. jávrádahka |
| tjátjas tjáhtjas- attr. tjátjas | bløt, våt; vassen (på smak), utvannet; ~ muorje vasne bær; jf. slájvve |
| tjátjek tjátjeg- | kommag, sko (vanntett sommerkommag) |
| tjátjevuolvanntsa nts | undervannsbåt |
| tjátjijdit | smake vassen, være vassen på smak |
| tjavddot vd | bli hard, stiv, seig; fast (om materiale, bl.a. barket lær); bli hard, fast (f.eks. om mark); bli fast i fisken, få faste muskler; jf. gievrrot, slibttsat, tjallot |
| tjavdes tjavddás- attr. tjavdes | hard, stiv, seig; fast (om materiale, bl.a. barket lær); hard, fast (f.eks. om mark); fast i fisken (som har faste muskler); jf. sávrre, slibttse, tjalos, tjalsas |
| tjavelkdákte vt | ryggvirvel |
| tjavelk tjavelg- | rygg (ryggraden og ryggen omkring ryggraden); fjellrygg, bergrygg; tjavelgav njuolggit rette ryggen el. rette seg opp; jf. hárddo, svirál, tjårro |
| tjavgábut adv. | hardere, fastere, strammere; høyere (om lyd); jf. garrasappot |
| tjavgámus ss s | hardest, strammest; høyest (om lyd); jf. alemus, garrasamos |
| tjavgáp tjagábu- attr. tjavgáp | hardere, strammere; høyere (om lyd); jf. alep, garrasabbo |
| tjavgga attr. | hard, intensiv; energisk; sikker; adv. hardt, fast, stramt; energisk; høyt (om lyd); sikkert, fullt og fast; jf. garras, garrasit, tjargga |
| tjavggat vg | bli stram el. strammere, bli sterk el. sterkere (om vind, storm), bli intensiv(ere); jf. garrat |
| tjavggistit | stramme litt, gjøre litt strammere; forsterke, intensivere; bli litt sterkere (om vind) |
| tjavggittr. | stramme, gjøre strammere; forsterke, intensivere; bli sterk el. sterkere (om vind); skruváv ~ stramme skruen; jienav ~ forsterke lyden; jf. råtjostit, tjårggit |
| tjavllat vl | løsne, gli, glippe, gleppe; nijbbe tjavllá kniven løsner fra slira; sabega tjavlli skiene glipper; jf. njahpárit, luovvanit, njallat |
| tjavtjajduvvat v | bli høst, høstes; lakke, li mot høsten; tjavtjajduvvamin le det lakker mot høst |
| tjavtjastit | tilbringe høsten (noensteds) |
| tjavvásit | ryke, fyke, ry (ut, ned); biegga tjavvásij dav guovddelav det rauk opp midtfjords; jf. biekkastit |
| tjavvat v | ryke, fyke; ry |
| tjavve v | rokk, sjøsprøyt, sjødrev, frisk bris; jf. rábttja, råda |
| tjáŋadahka g | inngang, nedgang (f.eks. til ei hule, grotte, sjakt o.l.) som man vet om el. som ikke er frekvent (hyppig, ofte) i bruk; sted der man kan komme fram el. vet at man kommer fram , men ikke frekvent (hyppig, ofte) brukt; jf. tjáŋaldahka |
| tjáŋadimladnja nj | prøverom |
| tjáŋadit | kle på, ta på noe, prøve (klær) |
| tjáŋaldahka g | nedstigning el. oppstigning (sted, plass), sted der man kan komme fram el. som man frekvent (hyppig, ofte) bruker for å komme fram (særlig oppover el. nedover en fjellside); oppgang, nedgang; jf. tjánadahka |
| tjaŋgas tjaŋŋgas- attr. tjaŋgas | fornøyd, begeistret; mij lijma nav niddo tjaŋŋgasa vi var kjempefornøyd el. kjempebegeistret; jf. dudálasj |
| tjaŋgedit | bli fornøyd, begeistret |
| tjaŋŋgásit adv. | med glede og tilfredshet |
| tjaŋŋget ŋg | være fornøyd, begeistret; jf. sjabmot |
| tjehpudahka g | dyktighet, ferdighet, kunst, talent; jf. máhtudahka |
| tjehpurislådde tt | brushane (philomachus pugnax) |
| tjehpuris ss s | krage; jf. goahkka |
| tjeludit | stå og hoppe, småhoppe |
| tjerasfiello (l'l) ll | snøbrett |
| tjerasmiedoj -miehtuh- | nedoverbakke, skibakke |
| tjerastahka g | akebrett; sklie, rutsjebane |
| tjerastallam | (som 1. ledd i sms.) ski-, alpin-, ake-; pl. alpine grener |
| tjerastallambuollda ld | skibakke, alpinbakke |
| tjerastallamgilpos -gilppus- | konkurranse i alpine grener |
| tjerastallat l frekv. | stå på ski, renne (på ski), ake el. rutsje |
| tjerastalle | en som renner på ski, alpinist |
| tjerastimvedur | akebrett |
| tjerastit | stå på ski, renne (på ski), ake, rutsje; jf. tjerastallat, tjærránit |
| tjeras tjerras- | utforkjøring |
| tjerdalasj ttj | etnisk |
| tjerdalasjvuohta d | etnisitet |
| tjermak tjermag- | ettårsgammel rein el. nærmere ett år gammel reinkalv; jf. miesse |
| tjervas tjærvvas- attr. tjervas | forskrekkelig, fryktelig, veldig; jf. alvos |
| tjibbe pp | lår (lårmuskelen på menneske); jf. diehkko,váhkká |
| tjibma m | bøy, krumning (på ski, båtkjøl; fremre bøyde del på kniv); jf. gavvar, moalkke, roavve, sliegge, sådjo |
| tjiddit | påstå (fl.ggr.), være påståelig, pukke, stå steilt og hardnakket på noe; jf. nivdastit, njálmostit, tsihpat, tsuojgodit, tjåhttit |
| tjiddnut | få forstoppelse; jf. riggat |
| tjidtje ttj | bryst, pupp; jf. njidtje |
| tjiebetbádde tt | halsband |
| tjiebethærvva rv* | halskjede, halssmykke |
| tjiebetlijnne jn | halstørkle |
| tjiebet tjiebed- | hals (på mennesker og dyr); strupe; krage (på kofte, jakke); jf. goahkka, tjehpuris, tjiehpe, tjåttå |
| tjiegadit | gjømme, skjule (over tid), holde skjult, holde hemmelig, fortie |
| tjiegardit | grave i snøen (etter beite, også om haren og fugler om våren) |
| tjiegar tjiehkar- | beiteområde (der dyr har gravd i snøen etter beite); jf. guodudahka,låddetjiegar, rågge, sjádde, suoves |
| tjieggŋidit | huke seg ned (når en skal gjøre sitt behov, både om mennesker og dyr); jf. labmat, tjuvvidit |
| tjiegos tjiehkus- attr. tjiegos | skjult, gjømt; hemmelig, fortrolig, konfidensiell; ~ fámo skjulte krefter; ~ jienastibme hemmelig votering; tjiehkusin viessot leve i det skjulte; tjiehkusin lij sidjij det var skjult for dem |
| tjiegosvuohta d | hemmelighet, noe som er hemmelig; mysterium; jf. suollevis |
| tjiegŋalabbo pp attr. tjiegŋalap | dypere; tjiegŋalap dádjadus dypere forståelse |
| tjiegŋalamos tjiegŋalabmus- attr. tjiegŋalamos | dypest |
| tjiegŋalappot adv. | dypere; grundigere; jf. dárkkelit, vuodulattjat |
| tjiegŋalap se tjiegŋalabbo | |
| tjiegŋal attr. tjiegŋalis | dyp; tjiegŋalis ruddne dyp brønn; jávrre l ~ vannet er dypt; vierme li viehka tjiegŋalin garnene står ganske dypt; jf. tjiegŋalis,vávlle, viebmal |
| tjiegŋalisguolle l | dypvannsfisk |
| tjiegŋalis ss s | dyp, avgrunn, kav; guollit tjiegŋalisán fiske på dypet; jf. juhta,tjiegŋal, vávlle |
| tjiegŋalit adv. | dypt |
| tjiegŋodibme m | fordypning |
| tjiegŋodimfáhka g | fordypningsfag |
| tjiegŋodit | gjøre dyp(ere), fordype, utdype; jf. tjieŋedit |
| tjiegŋot ŋ | bli dyp(ere) |
| tjiegŋudahka g | dybde |
| tjiehkádallat l | gjømme seg (fl.ggr.), holde seg gjømt, leke gjømsel |
| tjiehkádimsadje j | gjømmeplass (sted hvor en gjømmer seg) |
| tjiehkádit | gjømme seg, skjule seg; jf. luogŋat, labmat |
| tjiehká g | gjømsle, gjemsel, gjemmested, skjul, skjulested, gjemme; tjiegán årrot være gjømt el. skjult; dákte~ beingjemme; jf. vuorkká |
| tjiehkagiergge rg | hjørnestein |
| tjiehka g | krå, hjørne (innvendig i hus), krok, vinkel; kjøkkenkrok; jf. gievkan, soahppa |
| tjiehkalit | gjømme, skjule (fort, i hast) |
| tjiehkamsadje j | sted hvor en gjømmer noe, gjømmested, skjulested |
| tjiehkaskáhppa hp | hjørneskap |
| tjiehkat g | gjømme, skjule; jf. tjiegadit, tjiehkádit |
| tjiehkatjievtjastibme m | hjørnespark |
| tjiehkusit adv. | i det skjulte; hemmelig, i hemmelighet; jf. tjiegán |
| tjiehpas tjiehppas- | skjul el. hule i snøen (for fugler); jf. tjiehppa |
| tjiehpe b | hals, strupe; viegaj suv tjæhpáj kastet seg rundt halsen på ham; jf. tjiebet, tjåttå |
| tjiehpesvuohta d | dyktighet, ferdighet, kyndighet; jf. tjehpudahka |
| tjiehpet adv. | godt, bra, skikkelig, kyndig; på en smart måte, på en fin måte; riek ~ låhkå hun leser riktig bra; jf. smidát |
| tjiehppadit | ligge i tjiehppa (om fugler); være innesnødd |
| tjiehppa hp | skjul (liten grop i snøen som fugler graver som skjul); jf. tjiehpas,tjilla |
| tjiehppe hp attr. tjiehpes | dyktig, flink, habil, kyndig, kunnskapsrik, evnerik; talentfull; s. mester, spesialist, ekspert; talent; tjiehpes fáhkaulmusj en kyndig fagmann; giella~ språkekspert; jf. diehtte,máhtalk,oajvvá,smidá |
| tjiehtjerasj ttj | lillefinger |
| tjiehtjer | lillefinger |
| tjiehtje tj | onkel (fars bror), farbror; jf. iehke, ænoj |
| tjiehtjev | brors barn (for 'tjiehtje' mann), niese og nevø (for 'tjiehtje' mann); jf. æddnul |
| tjiehttit | vokte, gjete, passe (kyr, sauer el. geit), røkte; jf. ræjnnuhit |
| tjiejser tjæjssár- | keiser |
| tjiejserviellde ld | keiserdømme |
| tjiektet vt* | trykke, tynge, presse (om bl.a snømengde, kraftig uvær); lave (om snø); lesse på, overlesse; muohttagijn tjiektá snøen laver, det snør i eningen; bargujn ~ overlesse noen med arbeid; jf. noadodit, nårråt, tjasstit |
| tjiektjamboarkka rk* | brudd el. pause (i en fotballkamp); tjiektjambårkan lávllun de sang i pausen |
| tjiektjamguojmme jm | medspiller, lagkamerat (i fotball) |
| tjiektjamjalgga lg | fotballbane |
| tjiektjamjuogos -juohkus- | fotballgruppe, fotballag |
| tjiektjamprográmma (m'm) mm | kampprogram (i fotball) |
| tjiektjamsalljo lj | fotballbane |
| tjiektjam | sparking, det å sparke; fotballkamp, fotball (ballspill), fotballturnering |
| tjiektjat vtj | sparke; spille (fotball); støte (om gevær); slå tilbake (om fjær); jf. tjievrrat, tjievtjastit |
| tjiektja vtj | fiskeørn (pandion haliaetus); jf. goasskem |
| tjiektje | en som sparker, fotballspiller |
| tjielgadittr. | avklare, gjøre klar, klarlegge, anskueliggjøre; jf. tjielggit, tjielggat |
| tjielgadus ss s | forklaring, tolkning, utlegning, fortolkning, utredning; jf. tjielggidus |
| tjielgas tjielggas- attr. tjielgga | klar, tydelig, innlysende, oversiktlig; klarsynt (med klar forståelse av noe); jf. girkes, tsahkkat |
| tjielgastuhttet ht | tydeliggjøre, klargjøre, gjøre noe (mere) oversiktlig |
| tjielgga adv., adj. | klar, tydelig; ren; biedjat ~ rájáv sette en klar grense |
| tjielggasabbo pp attr. tjielggasap | klarere, tydeligere |
| tjielggasabmusijt adv. | klarest, tydeligst |
| tjielggasamos tjielggasabmus- attr. tjielggasamos | klarest, tydeligst |
| tjielggasappot adv. | klarere, tydeligere |
| tjielggasit adv. | klar, tydelig; ~ gåvvidum klart framstilt; jf. jiednasit, sjerradit, sjerrusit, tsuojggusit |
| tjielggat lgintr. | klarne, bli klar(ere), bli klarlagt, bli mer forståelig; bli el. være avklart; bli tydelig(ere); bli edru; jf. jieridit, tjielgadit |
| tjielggidus ss s | utredning, redegjørelse, beskrivelse, beretning; definisjon, erklæring, fortolkning, tolkning, utlegning, fremstilling;Vuona almulasj tjielggidusáNorges offentlige utredninger; jf. tjielgadus |
| tjielggiduvvat v | bli forklart, bli tolket el. fortolket; bli redegjort, gjøres rede for; bli definert |
| tjielggit | forklare, beskrive, utlegge, definere, tolke (dikt), fortolke; utrede (bringe klarhet i), redegjøre, gjøre rede el. greie for noe, begrunne, grunngi, avsi; sån la tjiehppe tjielggitjit hun er flink til å forklare; ~ lágav allasis ávkken fortolke loven til egen fordel; ~ gåktu báhkosuorgudime dagáduvvi gjøre rede for hvordan ordavledninger blir laget; jf. buojkkádit, buojkodit, sárnnot, tjielgadit, vásstedit |
| tjielgos tjielggus- attr. tjielgos | klar (i toppen, hodet), edru; JF. jæros |
| tjielgot adv. | klar, edru |
| tjielkká lk | kjelke |
| tjiellde ld | sameby (på svensk område); reinbeitedistrikt; jf. tjærro |
| tjieller tjællár- (l'L) | kjeller |
| tjiellit (l'l) | hoppe (en gang el. plutselig), bykse, sprette, gjøre et hopp el. et sprang; jf. gahppadit, ruosádit, sasskat, snjulltjit |
| tjierádit | gråte (én gang el. litt, en liten skvett) |
| tjieras tjierras- | gråt; ~ ja tjajmos gråt og latter |
| tjiergam tjierggam- | (meterlang, armtjukk) vedkubbe, tynn trestamme; jf. juppol,skuolkká, tjieskas |
| tjiergav tjierggam- | (meterlang, armtjukk) vedkubbe, tynn trestamme; jf. juppol,skuolkká, tjieskas |
| tjierggedit adv. | veldig, dramatisk, spennende; alvaduvvin ~ de ble veldig forskrekket; ~ subtsastit gjøre historien spennende el. dramatisk |
| tjiergget tjiergged- attr. tjierggedis | veldig, skrekkelig, dramatisk, spennende; tjierggedis sága dramatiske nyheter; tjierggedis lassánibme dramatisk økning; jf. tjierggis |
| tjierggisattr. | veldig, skrekkelig; dramatisk, spennende; tjierggis dáhpádus en dramatisk hendelse; jf. geldulasj |
| tjierggisvuohta d | drama, dramatikk (dramatisk begivenhet), spenning |
| tjiergijdit | dovne, miste følelse (i fot el. arm); jf. dålbbåt, viednat |
| tjiero adv. | gråtende; manáj sijddaj ~ dro gråtende hjem |
| tjierodit | få til å gråte, la gråte; ij unnebujt ~ få ikke de mindre til å gråte dvs. ikke plage de så de må gråte; jf. rægodit |
| tjierre (r'r) | terreng, mark hvor det ikke vokser så mye gress pga. tynt jordsmonn el. som fort blir brent av solen pga. tynt jordlag el. manglende væte; skrinn jord (jordsmonn), karrig el. ufruktbar terreng; jf. tjárrat, tjuorbba |
| tjierreednam | mark, jord hvor det ikke vokser så mye gress pga. tynt jordsmonn el. som fort blir brent av solen pga. tynt jordlag el. manglende væte; skrinn jord (jordsmonn), karrig el. ufruktbar jord; jf. tjárrat, tjuorbba |
| tjierrek tjierreg- | terne, rødnebbterne (sterna hirundo el. sterna paradisaea) |
| tjierrogoahtet d | begynne å gråte; jf. tjierrut |
| tjierrot r | gråte; jf. hagŋadit, rihtjot, ræhkot, tjierrut |
| tjierrut (r'r) | briste i gråt, ta til gråten; jf. tjierrogoahtet |
| tjierudit | gråte litt (en stund) |
| tjieskas tjiesskas- | vedskie; jf. juppol, skuolkká, tjiergav |
| tjiesskasit | kløyves, bli kløyvd; jf. luottanit |
| tjiesskat sk | kløyve (margbein, vedkubbe); jf. luoddot |
| tjiesskis attr. | kvass, stikkende |
| tjiesskisbiesta -biesstag- | tornebuske |
| tjiesskisládnje nj | tornebuske |
| tjiesskisládnjeråhto d | tornekratt |
| tjiesskislánjátja pl. | tornebuske, torn |
| tjiesskislánjekråvnnå vn | tornekrone |
| tjievlle vl | jåleri, forfengelighet, stas, pynt |
| tjievllit | pynte seg fin, pynte opp med noe som er jålete; stase; jf. hiervvit |
| tjievres tjævrrá- | oter (Lutra lutra) |
| tjievrratjiektjamsalljo lj | grusbane |
| tjievrrat vr | tråkke ned (om mark, slik at blir grusete), sparke opp (jord og grus); jf. malggit, tjiektjat |
| tjievrra vr | grus, grov sand, aur; jf. sáttoj, sjárra |
| tjievtjan | spark, sparkstøtting |
| tjievtjasjuolgge lg | bakfot, bakbein |
| tjievtjastahka g | startblokk; sted, punkt (hvor man tar frispark, straffespark |
| tjievtjastibme m | spark, støt |
| tjievtjastit | sparke (en gang), støte (om gevær), sprette (om fjær) |
| tjievtjastjuhttá ht | kneskål (hos dyr) |
| tjievttjemuohta -muohttag- | snø som er så djup at det når til hasene (bakknærne) på reinen |
| tjievttjetjuhttá ht | bein i reinens (dyrs) bakbein (motsvarer albuebeinet hos mennesket) |
| tjievttje vtj | hase (på dyr); jf. fieŋŋge |
| tjievvildit | kjevle |
| tjievvil | kjevle |
| tjieŋedit | gjøre dypere; sette el. senke dypere; jf. tjiegŋodit |
| tjieŋodit se tjieŋedit | |
| tjihkkot hk | hoppe på en fot, halte kraftig (på ene foten); jf. tjinngot |
| tjihtan | fryseboks, fryseskap, dypfryser |
| tjihtta attr. | gjennomfrosset, dypfrosset, frossen |
| tjihttadit tr. | dypfryse, fryse ned; jf. galmmedit, tjihttat |
| tjihttat ht | bli (dyp)frosset; bunnfryse, botnfryse; jf. galmmet, jieggŋut, tjihttadit |
| tjihtte ht | knok (på finger); knort (utvekst på tre); jf. jarre, tjuhttá |
| tjijdas tjijddas- | snøhaug (som er skuffet sammen), stor snøball (som er rullet); jf. muohtatjastas, tjastas |
| tjijkar tjijkkar- | kikkert |
| tjijnnit | tjene (penger) |
| tjiktet vt | 1 bøte (garn); 2bøye (ski); jf. moarddet |
| tjilla l | snøhule, grop el. hule i snøen som man graver til vern mot snøfokk (dyr, fugler, også mennesker); jf. sluoggo, suoves, tjiehppa |
| tjilvve lv | snøklump el. isklump som fester seg på klær, pels o.l.; bena l tjilvven hunden har isklumper i pelsen; jf. bulltje, skilltje |
| tjinek tjineg- | hardt snølag (i midten el. nærmere bunnen av snølaget) som dyr ikke graver igjennom; jf. tsievve |
| tjirrot r | bli full av flueskitt, bli fluespist; jf. suoksat |
| tjismas tjissmas- | kvise, blemme; jf. tjásmagis |
| tjivggabena -bednag- | hund med nyfødt valp |
| tjivgga vg | unge (av dyr, fugler); valp; yngel, avkom (i pl.) |
| tjivggot vg | føde, få unger (om fugler og pelsdyr, ikke om hov- el. klauvdyr); gáhtto l juo tjivggum katta har allerede fått unger; jf. guoddet, njoallot, riegádahttet |
| tjivra tjivrrag- | stank, ram og stram lukt (spesielt av dyr; røyskatt, bukk etc., også av dyr i brunsttiden, og om gammel svettlukt); jf. guohtsa, tsivnna |
| tjivrijdit | stinke, lukte (om ram og stram lukt, også om gammel el. sterk svettlukt); jf. guohtsijdit, tsivnijdit |
| tjivros tjivrrus- | luseyngel, smålus; jf. dihkke |
| tjivrra r | villdyr, udyr, slyngel |
| tjivtestit | 1 bøte (garn, i hast el. litt); 2 bøye (ski, i hast el. litt) |
| tjivvagoahte d | arrest |
| tjivvahit | sitte innesperret, sitte bak lås og slå, sitte i arrest |
| tjiŋŋgot ŋg | hinke, halte (på ene foten); jf. tjihkkot |
| tjoaggelit | samle, plukke sammen (i en fart); jf. doahpolit, tjoahkkistit |
| tjoagge s. | samler, plukker |
| tjoagget kk | sanke, plukke, samle; jf. bahket,doahpot, muorjjit, tjoahkkit, tjoaggelit |
| tjoaggulvisráde | menighetsråd |
| tjoaggulvis ss s | menighet, forsamling; jf. tjåhkalvis |
| tjoaggulvistjála -tjállag- | menighetsskriv, menighetsblad |
| tjoaggut | hope seg opp, samles |
| tjoahken | samlet, i lag, i grupper, til stede; jf. sajij |
| tjoahkkáj adv. | samlet, sammen, totalt, sum; ~biedjat j sette el legge sammen |
| tjoahkkájbiedjat j | sette el. legge sammen, summere, addere |
| tjoahkkájgiessem | oppsummering, sammenfatning, konkludering |
| tjoahkkájgiesset s* | dra sammen; oppsummere, sammenfatte, konkludere |
| tjoahkkájgæsos -gessus- | sammendrag, oppsummering, sammenfatning, resymé, konklusjon |
| tjoahkkár | innsamler, noen som samler inn (noe); sanker, samler |
| tjoahkkebáhko g | samlebegrep |
| tjoahkkebájkke jk | tettsted, tettbygd |
| tjoahkkemoallánahkko | samlebegrep |
| tjoahkkenamma m | samlebetegnelse |
| tjoahkke- | som er samlet (og ikke delt), samle-, samlings-; ~tálla samlingstall |
| tjoahkke | sum; samling, helhet av enkeltdeler, verk; girjálasjvuoda ~ et litterært verk |
| tjoahkketálla (l'l) ll | samlingstall |
| tjoahkkeæládus ss s | kombinasjonsnæring; jf. lasseæládus |
| tjoahkkistit | samle inn, opp, sammen (i en fart); raske sammen noe (i en fart); jf. tjoaggelit |
| tjoahkkit | samle (inn, opp, sammen); sanke sammen; ~ bátsidisájt samle restene; ~ árudisájt sanke sammen det som er blitt til overs (om mat); jf. doahpot,duksit, tjoagget |
| tjoajvevuolle l | buk, mageregion (hos dyr, fisk); hestan lij tjáhtje gitta tjoajvevuollaj hesten stod i vann til buken |
| tjoajvevuolmuorra r | buktre |
| tjoajvvebávtjas báktjas- | magesmerte |
| tjoajvvebånjådahka g | mageknipe; jf. gåddulahka |
| tjoajvvehávve v | magesår |
| tjoajvve jv | mage, magesekk, vom, førstemagen (hos drøvtyggere), buk; mån lav tjåjvijs jeg har vondt i magen (har diaré);jf. dågge, tjalmas, tjæksa |
| tjoajvvodit | gjøre drektig, bedekke; jf. sahkkidit |
| tjoajvvot jv | bli drektig; jf. sahkanit |
| tjoakkáldahka g | samling (noe som er samlet sammen); histåvrålasj tjoakkáldagá historiske samlinger; jf. vuorkká |
| tjoakkek | uplukket, ikke plukket |
| tjoalkodit | dunke, banke, hamre, slå på noe (fl.ggr.); jf. goalkodit |
| tjoalle l | 1 tarm; tråd i kabel; 2dypeste renne i en elv, innsjø; jf. luogge, tjoaloj, oalle, vávlle |
| tjoallit (l'l) | sløye, rense (fisk), ta ut tarmer (en gang); jf. sláhkkit |
| tjoallot l | sløye, rense (fisk), ta ut tarmer (om fl. el. fl.ggr.) |
| tjoalmme lm | sund; innsnevring i innsjø, sjø, hav; jf. merratjoalmme |
| tjoaloj tjålluh- | tynntarmene, småtarmene som ligger nærmest nyrene |
| tjoamodis ss s | bog |
| tjoargge rg | kvinand (bucephaia clangula) |
| tjoarvvá attr. tjoarvvás | som har store horn el. gevir |
| tjoarvvegieras -gierras- | løkke el. snare av horn (i enden på lasso) |
| tjoarvvemátta -máddag- | hornfeste, rotdelen av horn |
| tjoarvvenjunnje nj | neshorn (av familien rhinocerotidae) |
| tjoarvve rv | horn, gevir |
| tjoarvvetsihtse ts | fjellerke (EREMOPHILA ALPESTRIS) |
| tjoaskes tjoasskás- attr. tjoaskes | kald, kaldt, hustrig, kaldt vær, kulde; uddni l ~ i dag er kaldt; jf. galmas, galsjas |
| tjoasskásabbo pp attr. tjoasskásap | kaldere; jf. galmmasabbo |
| tjoasskásamos tjoasskásabmus- attr. tjoasskásamos | kaldest; ~ biejvve den kaldeste dagen |
| tjoasskem | kulde, frost; jf. jielagis, tjoaskes |
| tjoasskemrussna sn | frostrøyk |
| tjoasskodit | avkjøle, kjøle ned; jf. galmmedit, goallodit, TJOASSKOT |
| tjoasskot sk | bli kald el. kaldere (om vær, vind, hus, kjærlighet etc.), kjølne, avkjøles, bli nedkjølt; jf. galmmet, jielagasstet, ráddat, sjuosjmedit |
| tjoavdádallat l | bli løst el. løsgjort fra, bli fri el. frigjort fra; jf. tjoavddut |
| tjoavddaga se tjåvda | |
| tjoavddalit frekv. | løse, ta løs (en etter en), demontere |
| tjoavddásit | løses |
| tjoavddelit | løse (fort), finne en løsning (fort) |
| tjoavddet vd | løse, finne løsning el. svar, oppklare; ta løs, gjøre løs, skru av, løsgjøre, frigjøre; låse opp; frita; befri, fri; jf. luojttet, lånestit, nuollat |
| tjoavddut | bli fri el. frigjort; bli løs el. løsgjort; jf. tjoavdádallat l |
| tjoavdek adv. | uløst, uten løsning |
| tjoavdos tjoavddus- | løsning, ordning, svar, fasit; jf. vásstadus |
| tjoavtjoj tjoaktju- | grønnstilk (tringa glareola) |
| tjubuk tjubug- | lavvo uten buestenger; jf. låvdagoahte |
| tjude | tsjuder (samenes fiender i gamle sagn) |
| tjuhppagahper | topplue |
| tjuhppa hp | topp (f.eks. på lue), spiss (på mindre gjenstand); jf. snjuhtje, snjurttje |
| tjuhte d | tsjude, røver |
| tjuhttá ht | knok; jf. tjuvlle |
| tjujnnahit | stå framoverbøyd med baken i været; jf. guggŋahit, guvnnjahit, gåbbmåhit, tjågŋåhit |
| tjujnnit | stille seg framoverbøyd med baken i været, sette baken i været; jf. gåbbmidit |
| tjujnnot adv. | framoverbøyd med baken i været; jf. guggŋot, guvnnjot |
| tjuktjegibme m | tiurleik, tiurspill |
| tjuktjehábak -hábag- | hønsehauk (accipiter gentilis) |
| tjuktje vtj | tiurhann, storfuglhann (tetrao urogallus); jf. goahppel, hurre |
| tjulástahka g | kyss; jf. tjulla |
| tjulástallat l frekv. | kysse (fl.ggr.), holde på å kysse |
| tjulestit | kysse, gi et kyss |
| tjules tjullás- | kyss |
| tjulkko lk | kloss, trekloss, klubbe; jf. legotjulkko |
| tjulla (l'l) | kyss, suss; jf. tjulástahka |
| tjullit (l'l) | kysse |
| tjullo (l'l) ll | liten rund ost; jf. vuosstá |
| tjuobma m | skinn på fisk, orm (hårløs); skjell (på fisk); jf. oarttje |
| tjuobmat m | rubbe, skrape skjell (på fisk) |
| tjuodádis ss s | hundredel |
| tjuodát | hundrede |
| tjuodek tjuodeg- | hundrekroneseddel, hundring |
| tjuodes tjuohtás- | hundre personer, hundretall (personer) |
| tjuodja j | lyd, klang, tone; jiednasnjárttjá~ stemmebandstone; jf. skádnja, tjuojos |
| tjuodjal attr. tjuodjalis | lydelig; klar og tydelig (om lyd, stemme); klangfull (om stemme); stemt (om lyd); tjuodjalis giella klangfull stemme; jf. jieddná,jienalis |
| tjuodjat j | lyde, klinge, spille; jf. skuollat, tjuojadit |
| tjuodnat tjuodnad- attr. tjuoddnis | snar, rask (men ikke utholdende); jf. rabjas |
| tjuodtjamaguovllo vl | lengderetning på stoff |
| tjuodtjam | renning (i vev) |
| tjuodtjánaddat tt | reise seg, stå opp (om fl. el. den ene etter den andre) |
| tjuodtjánasstet st | reise seg fort el. litt; være så snill å reise seg opp |
| tjuodtjánit | reise seg, stå opp (fra en sittende el. liggende stilling); jf. badjánit, tjuodtjelit |
| tjuodtjelahttet ht | reise opp noe el. noen, vekke opp (fra de døde); jf. tjuottjeldahttet |
| tjuodtjelibme m | oppstandelse (det å stå opp fra de døde); oppreisning |
| tjuodtjelij | kommende, neste, påfølgende (tidsbestemmelse); ~ vahko i neste uke |
| tjuodtjelit | reise seg, stå opp; jf. badjánit, tjuodtjánit, vallit |
| tjuodtjomis ss s | bakre øvre margbein, margbeinet ovenfor tjievttje i bakbeinet; jf. njiehtsagis |
| tjuodtjomsadje j | ståplass |
| tjuodtjo | stående |
| tjuodtjot adv. | stående, stående oppreist; jf. tsæggot |
| tjuodtjot ttj | stå, stå oppreist; tjáhkkot ~ stå som sild i (en) tønne; jf. starjjat, tjuottjodit, tjuottjudit |
| tjuogadit | mate (hund, katt), gi vann el. melk til hund, katt |
| tjuogga kk | stikk; prikk, punktum; jf. tjuokkes |
| tjuoggit | stikke, stikke en gang; jf. båskådit, tjuoggot, tsuhkkit |
| tjuoggolit | stikke (fort, noen ggr.) |
| tjuoggot kk | stikke (fl.ggr. el. fl.ting); hakke (med en spiss gjenstand); komme med stikkende el. spydige bemerkninger; jf. båskådit, skuohtjot, tjuoggit |
| tjuogos tjuohkus- | (flytende el. halvflytende) hundemat, kattematt |
| tjuohkanit | svartne, se dobbelt (om øyne når man anstrenger seg for mye); jf. tjáhpudit, vábbálasstet |
| tjuohkat g | lepje, slikke el. slurpe i seg (om dyr) |
| tjuohke g | isskorpe på mark (som gjør at reinen ikke kan nå laven); jf. goarrálahka, skoavdde, tsievve |
| tjuohpadit | skjære seg, kutte seg, stikke seg; la skjære; jf. tjuokkudit |
| tjuohpadus ss s | snitt |
| tjuohpan | skjæreredskap, sigd; jf. goanntsi |
| tjuohpos tjuohppus- | avling, grøde, høst, frukt (avkastning); innhøsting; dijmásj ~ fjorårets avling; rahtjamus tjuohppusav vattij strevet bar frukt; tjuohppusav ávvudallat feire innhøstingen; jf. sjaddo, sjattos |
| tjuohppamájgge jg | tid for innhøsting, høstetid |
| tjuohppam | innhøsting, høstetid |
| tjuohppat hp | skjære, hogge; høste; jf. suoddat, tsæhkkalit |
| tjuohtásasj attr. | hundreårig, hundreårs, som er på hundre el. teller hundre stykker |
| tjuohte d | hundre; hundretall; (ordenstall) guoktatjuodát; ~ guoktalåhke hundre og tjue; ~ guoktalågåt hundre og tjuende; ~ guoktalåkvuostasj hundre og tjueførste |
| tjuohteduhát -duhád- | hundretusen |
| tjuohtegærddásasj ttj | hundrefoldig |
| tjuohtejahkásasj ttj | hundreårig |
| tjuohteJAHKE g | hundreår, ÅRHUNDRE; ulmutja li årrum danna tjuohtejagijt folk har bodd der i et århundre; jf. jahketjuohte |
| tjuohteJAHKEmålssom | hundreårsskifte |
| tjuohtetuvsán | hundretusen; tjuohtetuvsána lidjin tjoahken hundretusener var samlet |
| tjuohtti | hundre ganger; dav lav juo ~ vuojnnám jeg har sett den allerede hundre ganger |
| tjuojadahttet ht | stemme (et instrument), få til å klinge |
| tjuojadibme m | spill (med instrument); piano~ pianospill |
| tjuojadiddje | musiker, misikant, spiller |
| tjuojadis attr. | ustemt (om lyd) |
| tjuojadit | klinge, lyde; spille (med instrument), spille musikk; jf. spieledit |
| tjuojalvis ss s | melodi |
| tjuojanis ss s | musikkinstrument |
| tjuojgadit | få noen til å gå på ski, gå på ski fram og tilbake el. så smått; forfølge på ski, gå på ski etter (for å hindre el. nå noe el. noen) |
| tjuojggamfierdda rd | skiføre |
| tjuojggamgilpos -gilppus- | skikonkurranse, skirenn, langrennsøvelse |
| tjuojggam | skirenn, langrenn, langrennsøvelse, skiløp; jf. tjuojgos |
| tjuojggamvuorro r | etappe i langrenn, tur til å gå på ski; jf. vuorrotjuojggam |
| tjuojggát | gi seg i vei på ski; jf. tjuojggat |
| tjuojggat jg | gå på ski, gå langrenn; jf. niberdit, salostit, tjuojggát, vuoppsát |
| tjuojgge | skiløper, langrennsløper |
| tjuojgos tjuojggus- | en strekning som skal gås på ski, skigåing, skiløping; jf. tjuojggam |
| tjuojkkadálkas -dálkkas- | myggmiddel |
| tjuojkkagárak -gárag- | insekt; jf. urmas |
| tjuojkka jk | mygg (Culicidae); ~ gissá det vrimler av mygg; snjágge~ stikkemygg; tjuojkkaj tjuokkudallat bli stukket av mygg, få myggstikk; jf. muoger, urmas |
| tjuojmastit | stake (skyve fram) |
| tjuojmma jm | stake (for elvebåter) |
| tjuojos tjuodjus- | klang, klang av instrumenter; jf. skádnja, tjuodja |
| tjuojvoj tjuojvvuh- | manglende sporsnø (gamle og nye spor er like pga. at det ikke har snødd på lenge); jf. ájnádahka |
| tjuokkádit | stikke (plutselig el. én gang) |
| tjuokkar tjuoggar- | klump, stykke (som hakkes løs fra noe) |
| tjuokkestjála -tjállag- | punktskrift, blindeskrift |
| tjuokkes tjuoggá- | punkt, stikk; jf. tjuogga, tsiehkes |
| tjuokkudahka g | stikk, sting; pigg, noe som stikker; jf. båskådahka, vuojsadahka |
| tjuokkudallat l | bli stukket (+ill.); stikke (nå og da el. gjentatte ggr.); væppsájda ~ bli stukket av veps |
| tjuokkudit | refl. stikke seg; dim.frekv. stikke (så smått, fl.ggr.); jf. tjuohpadit |
| tjuokkun | noe å stikke med; pigg |
| tjuoktá se tjuokte | |
| tjuokte vt | matskål (for hund) |
| tjuoladahka g | hogstfelt, hogst, sted hvor det er hogd; jf. tjuolatmårddo |
| tjuoladit | hogge seg; la hogge, få til å hogge |
| tjuolastit | hogge (en gang el. plutselig), slå ned på et bytte (om ørn, rovfugl), hogge tak i, sette klørne i, slå kloa i; jf. biksat |
| tjuolatmårddo rd | snauhogst (snauhogd flate); jf. bieggamårddo, tjuoladahka |
| tjuoldostit | unnta |
| tjuoldos tjuolldus- | unntak, noe en unntar el. skiller ut, unntakelse |
| tjuolggo lg | stang som man dra garn med under isen (fra det ene hullet til det andre) |
| tjuolgoj tjuolggu- | stang som man dra garn med under isen (fra det ene hullet til det andre) |
| tjuollát (l'l) | begynne å hogge |
| tjuollat l | hogge; jf. oallot, stuvvit, vierddet |
| tjuollda ld | påle, jf. nållå, nihta |
| tjuolldásit | skilles ut el. fra; stryke (til eksamen) |
| tjuolldem | sortering, utskillelse, utvelgelse, skifte (om arv); jf. sieradus |
| tjuolldet ld | sortere, skille ut el. fra, skille en flokk i flere deler; velge ut, utvelge, gjøre forskjell på folk (ikke behandle dem likt), skjelne (holde ut fra); prøve, bedømme (ved å skille det ene ut fra det andre); dele opp garnet i en vev i ulike mønster; jf. lárkket, sieradit |
| tjuolldet ld | veve (med viŋgok el. storvev); jf. snjissjkot |
| tjuollit | sette el stille til side; skaffe vekk; sette på skeive; tilsidesette; jf. sjuovvit |
| tjuollot adv. | på siden (av det normale), skeivt, bakvendt, galt, uheldig; jf. boasstot |
| tjuolmadallat l | knytte, knyte (fl. ggr. el. fl. ting) |
| tjuolmadit | knytte, knyte, slå en knute; intr. knyte seg, befrukte; jf. snurttit,tjadnat |
| tjuolmma lm | knute; problemstilling, problem som må løses; jf. gássjelisvuohta, jarre, snurtto |
| tjuolmmasit | knytte el. knyte seg (av seg selv) |
| tjuolo attr. | på siden (av det normale), bakvendt, uheldig; jf. boasto |
| tjuolobáhko g | uheldig ordbruk, slengbemerkning |
| tjuolobiegga kk | sidevind |
| tjuolomoalgedibme m | uheldig utsagn, flåset bemerkning |
| tjuolos tjuollus- | hugging, avvirking; skulptur |
| tjuolunnásste st | meteor, komet; jf. dållånásste |
| tjuomastit | skrape skjell (på fisk) |
| tjuomas tjuobmas- | 1 agn; tjuobmasa ja væjttagårnne agnene og hvetekornet; 2 skjell, rist (på fisk); jf. tjuobma |
| tjuonamasj ttj | liten gnist |
| tjuonamasstet st | gnistre (litt) |
| tjuonam | gnist |
| tjuorak tjuorag- attr. tjuorak el. tjuoragis | lysegrå; s. lysegrå rein; jf. tjuorggat |
| tjuorak tjuorag- | lysgrå rein; jf. luostak |
| tjuorbák tjuorbág- attr. tjuorbák | adj. klønete, dårlig, ikke flink; s. kløne; person med vansker å tilegne seg noe (kunnskap, arbeidsmetoder o.l.); jf. tjuorbbe |
| tjuorbba rb | tørr, gressløs mark el. terreng; jf. tjierre |
| tjuorbbat tjuorbbad- attr. tjuorbbis | tørr, gressløs (om terreng til fjells); jf. tjárggat, tjárrat, tjierre |
| tjuorbbe rb attr. tjuorbes | adj. klønete, dårlig, ikke flink, udugelig, ukyndig, evneveik; s. kløne; person med vansker å tilegne seg noe (kunnskap, arbeidsmetoder o.l.); talentløs person; jf. giedadibme, máhtodibme |
| tjuorbbot rb | bli dårlig (i arbeid, kunnskap), bli mindre flink |
| tjuorbbudahka g | udyktighet, ukyndighet; jf. máhtodisvuohta |
| tjuorbet adv. | klønete, dårlig |
| tjuorgastahka g | illustrasjon, risse |
| tjuorgas tjuorggas- | tegning, illustrasjon; jf. gåvos |
| tjuorgga rg | poeng, vekttall; trinn, punkt |
| tjuorggat rg | tegne, illustrere; skjære |
| tjuorggat tjuorggad- attr. tjuorggis | grå, gråhvit (om hår på mennesker el. dyr); bleknet, vissen (om løvskog el. gress om høsten); jf. rávvat, tjuorak |
| tjuorgge | tegner, illustratør |
| tjuorggisåjvak -åjvag- attr. -åjvak | gråhåret |
| tjuorgudit | gråne (vanligvis om hår); jf. rávudit |
| tjuorguk tjuorgug- attr. tjuorgugis | gråhårig (menneske); jf. rávuk |
| tjuormastit | 1 hagle, komme med haglbyge; 2 kaste flate stein som spretter på vannflaten |
| tjuormas tjuormmas- | hagl, haglbyge |
| tjuornnat rn | tørke inn (tjære i tre, smurning i sko etc.); tørke og visne (om gress, blomster); jf. buollnat, gåjkkåt, gållnåt |
| tjuorristsihtse ts | gråspurv (PASSER DOMESTICUS) |
| tjuorvadit | rope (fl.ggr. el. nå og da) |
| tjuorvasbáhko g | utropsord |
| tjuorvasjienastibme m | avstemning med opprop, votering ved opprop |
| tjuorvasmærkka rk* | utropstegn |
| tjuorvas tjuorvvas- | rop, roping; jf. huvkas, ritjas |
| tjuorvodit | få tilkalt; ha til å rope, auksjonere |
| tjuorvudit | rope (nå og da el. om flere personer), rope til hverandre |
| tjuorvun | ropert, megafon |
| tjuorvvistit | rope (en gang el. fort) |
| tjuorvvit | rope (en gang); rope på noen (med akk.), rope til noen (med ill.) |
| tjuorvvo | roper (en som roper); auksjonarius (en som roper under auksjon); ropende; jf. huvkadiddje |
| tjuorvvot rv | rope, rope (på el. til noen), anrope, kalle opp; påkalle; ~ namás rope navnet; ~ oasen auksjonere; jf. gádjat, guvkkalit, tjuorvudit, huvkket, ruodjat |
| tjuosek tjuoseg- attr. tjuosek | bleset; tjuosek hæssta bleset hest; s. bles, dyr med bles (lys flekk el. stripe i panna) |
| tjuoskudahka g | galloppspor, spor etter dyr i fullt firsprang; jf. luodda, ågudahka |
| tjuosskot sk | galoppere; springe i firsprang (om dyr); jf. doalvestit, oahkot, ruohttat |
| tjuottjadahttet ht | få til å stå, plassere stående |
| tjuottjadit | stille seg (på en plass); reise seg; stanse (og bli stående); få ereksjon; jf. tsiekkedit |
| tjuottjeldahttet ht | reise opp (noen), oppreise; vekke opp, oppvekke (fra de døde); jf. båktet |
| tjuottjeldit | reise opp (noen) |
| tjuottjes tjuodtjá(s) attr. tjuottjes | hard, besværlig, anstrengende, strevsom, stressende (om arbeid, livsforhold); noe hardt, anstrengende, stressende; jf. ratjáldahka, vájvve |
| tjuottjo attr. | stående, i stående stilling |
| tjuottjodahttet ht | få til å stå, la stå; tjuottjodahtij mijáv ålggon fikk oss el. lot oss stå ute |
| tjuottjodiddje | forstander, forvalter (kristelig) |
| tjuottjodit | 1 påstå, hevde, forfekte; ietjas riektáv ~ hevde sin rett; jf. tjiddit; 2 få noe til å stå; la noe stå, holde stående, opprettholde; 3 forestå, styre, lede, administrere; jf. dåjmadit, háldadit |
| tjuottjodus ss s | forstanderskap, lederskap |
| tjuottjodus ss s | påstand, anførsel |
| tjuottjudahka g | reisning, ereksjon |
| tjuottjudit | stå (en liten stund); jf. tjuodtjot |
| tjuovardit | blokke ut og utvide en sko el. kommag med en kjepp |
| tjuovdda vd | brunstlukt |
| tjuovdijdit | ha brunstlukt, lukte brunst |
| tjuovgábåddne dn | lysbotn (i hav, innsjø) |
| tjuovgadibme m attr. tjuovgadis | uten lys, mørk; tjuovgadis goaden tjåhkkåhit sitte i et hus uten lys |
| tjuovgadit | 1 lyse, bringe lys, belyse; 2 øyne, se, forstå (sitt beste); jf. dádjadit |
| tjuovgastit | lyse (litt, som snarest) |
| tjuovgas tjuovggas- | lys, lyskilde |
| tjuovggadabbo pp- attr. tjuovggadap | lysere, mere lys |
| tjuovggadamos tjuovggadabmus- attr. tjuovggadamos | lysest |
| tjuovggadis ss s | klarhet, glans |
| tjuovggagåvvå v | lysbilde, dias |
| tjuovggagåvvåvuosedibme m | lysbildefremvisning |
| tjuovggaihta -ihtag- | lysfenomen |
| tjuovggaláhtto | lysløype |
| tjuovggalit | lyse med et lys (en kort stund) |
| tjuovgganæhtta ht* | lysnett |
| tjuovggaperra r | lyspære |
| tjuovggasliergge rg | lysglimt |
| tjuovggasuorre r | lyskryss |
| tjuovggat tjuovggad- attr. tjuovggis | lys, lyst |
| tjuovggat vg | lyse, lyse på; belyse; lystre (fisk); jf. gilldet, guojttet, jillat, jæddahit, sjuodnjat, tsehtsat |
| tjuovgga vg | lys (fra en lyskilde); belysning; lys (noe å lyse med); lys (i åndelig mening); tjuovggan i dagslyset, mens det er lyst; jf. gintal |
| tjuovggelabbo pp attr. tjuovggelap | mere lyssterk, som lyser bedre, skarpere |
| tjuovggel attr. tjuovggelis | lyssterk, som lyser bra, skarp |
| tjuovggidibme m | opplysning (kunnskap) |
| tjuovggidit | lyse opp, opplyse; gjøre lysere |
| tjuovggidusájgge jg | opplysningstiden |
| tjuovggidus ss s | opplysning (kunnskap) |
| tjuovggidustjála -tjállag- | opplysningsskrift |
| tjuovggisalek -aleg- attr. -alek | lyseblå |
| tjuovggismuodok -muodog- attr. tjuovggismuodok | lyshudet |
| tjuovggisrávvat rávvad- attr. -rávvis (v'v) | lysegrå |
| tjuovggisruodná n attr. -ruodná | lysegrønn |
| tjuovggisruoppsat -ruoppsad- attr. -ruoppsis | lyserød |
| tjuovggissáhppat -sáhppad- attr. tjuovggissáhppis | lilla |
| tjuovggisvisská sk attr. -visská | lysegul |
| tjuovggisvuoptak -vuoptag- attr. -vuoptak | lyshåret |
| tjuovggit | lyse opp, opplyse, belyse; lysne, klarne (om vær); jf. sjierrit |
| tjuovggut | bli belyst; bli opplyst (om noe); bli bevisst (om noe); bli blendet (av dags- el- sollys) |
| tjuovgudahtjat tj | begynne å lysne |
| tjuovgudahttet ht | lyse opp, få til å bli lysere, opplyse |
| tjuovgudasstet st | lysne litt, bli litt lysere |
| tjuovgudibme m | lysning, daggry, morgengry; oppgang (det å komme til syne over horisonten); jf. sjuoludibme |
| tjuovgudit | lysne, bli lysere, bli opplyst, gry; komme (om dag); idedis tjuovgudattijn da det lysnet av dag; dasik dat biejvve tjuovgut inntil den dagen kommer; jf. ránjudit,sjuoludit |
| tjuovos tjuovvus- | følge, som følge; oppfølging; vedlegg, bilag; jf. tjuovvotjála |
| tjuovttja vtj | sik (Coregonus); jf. tjusska |
| tjuovudallat l | følge etter el. med, følge etter til stadighet el. over alt; jf. doarrádallat |
| tjuovudiddje | følgesvenn |
| tjuovudit | følge etter el. med, følge etter til stadighet el. over alt, følge (over tid); jf. doarredit |
| tjuovun attr. tjuovvunis | som til stadighet vil følge etter (om bl.a. hund) |
| tjuovvo (v'v) | følgende, etterfølgende, vedlagt; s. følge, følgje el. følgesvenn, passasjer, etterfølger; jf. mannoguojmme |
| tjuovvolit | følge (med, etter), slå følge med, gi seg i følge med, følge etter i all hast; jf. oavŋestit |
| tjuovvotjála -tjállag- (v'v) | følgeskriv el. følgebrev; jf. tjuovos |
| tjuovvot v | følge, følge etter el. med; være med; være vedlagt; rette seg etter noe, etterleve; holde fast ved, følge; jf. doarredit, oavŋestit, tjuovvolit, tjuovudit |
| tjuovvovasj ttj | følgende, som følger |
| tjurra r | småpotet; jf. berun |
| tjurrot r | bli full av flueskitt, bli fluespist; jf. suoksat |
| tjurukguoppar -guobbar- | fluesopp (av slekten Amanita) |
| tjuruklassta st | soldogg (droseraceae) |
| tjurukmuojdde jd | fluesverm |
| tjuruk tjurug- | flue (Brachycera, Cyclorrhapha); jf. sitsák, sahkke |
| tjuruktsábman | fluesmekke |
| tjurvvasit | bli krøllete, krølle seg (om papir, tøy o.l.) |
| tjurvvit | krølle, lage krøll (om papir, tøy o.l.); páhppárav ~ krølle sammen et papir; jf. goabrrit, tjurvvasit |
| tjurvvoattr. | krøllet(e); ~ páhper krøllet papir |
| tjurvvopáhper -páhppár- | krøllpapir |
| tjurvvot adv. | krøllet(e) |
| tjussat s | flykte bort fra (insekter og hete) opp i høyden (om dyr); jf. bálggat |
| tjusse s | mildt og varmt, skyet vær (da insektplagen er størst), insekttid; jf. bálggo |
| tjusska sk | sik (mindre sik, Coregonus); jf. getjuk,tjuovttja |
| tjutjuk tjutjug- | hundevalp |
| tjutjuk tjutjug- | pekefinger |
| tjutjuktjuvdde vd | pekefinger |
| tjutjur | valp; jf. ådåk |
| tjuvddegiehtje tj | fingertupp |
| tjuvddegiera -gierrag- | fingertupp |
| tjuvddesadje j | fingeravtrykk, fingermerke |
| tjuvddetjihtte ht | fingerknok |
| tjuvdde vd | finger; tå; jf. bielggetjuvdde, tjiehtjer, tjutjuk, suormma |
| tjuvddit | fingre; jf. goahpedit |
| tjuvddo vd | tispe; jf. dijkko |
| tjuvlle vl | knok (i fot- el. handledd); jf. tjuhttá |
| tjuvrrit | tjore; vuovsáv ~ tjore oksen; jf. tjadnat |
| tjuvvahit | sitte på huk el. sitte på en og samme plass; jf. guvnnjahit, jåddnåhit, labmahit, njavvahit |
| tjuvvidit | sette seg på huk; jf. guggŋidit, jåddnot, labmat, tjieggŋidit |
| tjuvvot (v'v)adv. | sammenhuket; jf. jåddnot, labbmot, lubttsot |
| tjuŋŋgot ŋg | stivne av kulde, frost (om ledd, kropp); jf. gálvvat, gassjkot, viednat |
| tjæhppot hp | bli dyktig(ere) el. flink(ere) |
| tjæhttár | gjeter (ikke for rein), røkter, dyrepasser |
| tjæjssár | keiser |
| tjæksamárffe rf | blodpølse av bladmage; jf. dåggemárffe, tjalmasmárffe |
| tjæksa vs* | bladmage (tredjemagen) hos drøvtyggere; jf. dågge, tjalmas, tjoajvve |
| tjæksa vs* | kjeks |
| tjælggár | forklarer, utlegger; jf. rámáttjælggár |
| tjællo l | hei, slette (på fjellet; svak skrånende med lav, dverbjørk og bekkraviner); jf. vallda, gelnav |
| tjællombádde tt | hoppetau |
| tjællot l | hoppe (fl.ggr.); stå og hoppe (på samme sted); hoppe fra det ene til det andre, hoppe over noe (en grøft el. lign.); jf. gahppat, tjeludit |
| tjænssta st* | fortjeneste, innkomst |
| tjærddaguojmme jm | artsfrende |
| tjærddamassta st | artskrysning; jf. nállemassta |
| tjærddamærkka rk* | typebetegnelse, kjennemerke, kjennetegn; artsbetegnelse; jf. dåbddomærkka, nállemærkka |
| tjærddanamma m | artsnavn; jf. nállenamma |
| tjærdda rd* | art, sort, type, slag; jf. máddo, nálle, sládja |
| tjærránit | skli av gårde; sette utfor en bakke (på ski, kjelke etc.); rutsje utfor (f.eks. en skrent) |
| tjærro r | lavfjell, lavfjellsområde (på grensen mellom høyfjell og skogsland, område for vår- og høstopphold med rein); sameby (i nordligere områder, motsvarer tjiellde i Jokkmokk ); reinbeitedistrikt; jf. tjiellde |
| tjærvvásitadv. | forskrekkelig, fryktelig, veldig; ~ balládin de ble fryktelig redd; jf. alvvusit, sælldát |
| tjæskádahka g | føre da man vekselsvis synker og flyter på snøen; jf. tsiekkádahka |
| tjæskát tjæskád- | føre da man vekselsvis synker og flyter på snøen; jf. dáhpádahka, tsiekkádahka |
| tjævlástallat l | jåle, være el. opptre jålete el. forfengelig, vise seg fram (i fine klær); jf. dahkadallat |
| tjævllá attr. tjævllás | jålete, pyntesyk, forfengelig, flott; jf. tjievlle |
| tjævllá | jåle (jålet kvinne el. mann), jålebukk, pyntedokke |
| tjævllásvuohta d | jåleri, pyntesyke, forfengelighet; luksus; jf. tjævlludahka |
| tjævllát adv. | jålete, forfengelig, utfordrende; flott; ~ hiervvitpynte seg jålete |
| tjævlludahka g | jåleri, forfengelighet |
| tjævrránáhkke hk | oterskinn |
| tjævto attr. | fullstendig, helt, total, fra ende til annen; manáj ~ mæhttsáj det gikk heltgalt avsted; ~ boasstot fullstendig galt, bort i natta, bort i hampen; ~ gieles løgn fra ende til annen; jf. ájbas |
| tjåbbmit | hope, dynge, legge i en haug; fylle til el. over kanten (ikke om flytende væsker); jf. dievddet, hårrit |
| tjåbbmot adv. | full, toppet |
| tjåbmå se tjåmås | |
| tjåggŋe gŋ | pukkel; forhøyning; jf. råggŋe, roaŋŋke |
| tjåggŋehárddo | pukkelrygg |
| tjåggŋesabek -sabeg- | ski med kraftig spenn |
| tjåggŋot adv. | med pukkel; framoverbøyd, krokete (i pukkelformet stilling); jf. njahkkot, råggŋot, roahkkot |
| tjågŋek tjågŋeg- attr. tjågŋegis | bøyd, kroket (med en form som en pukkel); pukkelrygget; jf. njago |
| tjågŋåguvvat v | bli pukkelrygget, få en pukkelrygget form; jf. rågŋåguvvat |
| tjågŋåhit | stå el. sitte framoverbøyd (med ryggen i pukkelformet stilling); jf. guggŋahit, gåbbmåhit, njahkkahit, rågŋåhit |
| tjåhkalvisálmmuk -álmmug- | folk som er tilstede ved en samling, samlingsfolk |
| tjåhkalvisguosse (s's) ss | samlinggjest, samlingsdelaker |
| tjåhkalvis ss s | samling (kristelig sammenkomst, større enn biedna); storsamling; forsamling; jf. biedna, rågos, tjoaggulvis |
| tjåhkanaddat | samles, komme sammen (om flere el. den ene etter den andre) |
| tjåhkanibme m | møte, sammenkomst, samling, forsamling; jf. dievastjåhkanibme, tjåhkalvis, æjvvalibme |
| tjåhkanimájgge jg | møtetid, møtetidspunkt |
| tjåhkanimbiejvve jv | møtedag |
| tjåhkanimbievddegirjje rj | møteprotokoll |
| tjåhkanimbåddå tt | samlingsstund |
| tjåhkanimgirjje rj | møtebok; njuolgga tjåhkanimgirjes rett (utskrift) fra møteboka |
| tjåhkanimjådedibme m | møtelederskap |
| tjåhkanimjådediddje | møteleder |
| tjåhkanimladnja nj | møterom |
| tjåhkanimoassálasste | møtedeltaker |
| tjåhkanimpládna n | møteplan |
| tjåhkanimreferáhtta ht | møtereferat |
| tjåhkanimsadje j | samlingssted el. -plass; møtested el. -plass (hvor en møter opp fysisk); jf. duostudahka,gávnadimsadje, æjvvalimsadje |
| tjåhkanit | samles, komme sammen, samle seg; hopes opp, strømme sammen; jf. båhtalit,gæmssárasstet, tjåhkanaddat |
| tjåhkkidahttet ht | få noen til å sette seg ned; få noen til å sitte |
| tjåhkkidasstet st | sette seg ned (litt el. for en stund) |
| tjåhkkidit | sette seg, slå seg ned; jf. tjåhkkidasstet |
| tjåhkkot adv. | sittende, i sittende stilling |
| tjåhkkåhimsadje j | sitteplass |
| tjåhkkåhimvuoládis ss s | sitteunderlag |
| tjåhkkåhit | sitte; jf. tjåhkudallat |
| tjåhkkå hk | topp, fjelltopp, tind; jf. gájsse |
| tjåhkkålit | 1 løsne, gå løs av skaftet (om kniv, øks, hammer); jf. tjavllat; 2 bli løst fra en jobb el oppgave etter å ha gjort den ferdig |
| tjåhko attr. | sittende |
| tjåhkom | kam; jf. rájdam |
| tjåhkot g | kjemme, gre; jf. rájddat |
| tjåhkudallat l | sitte en stund, sitte i ro og mak, slappe av (ved å sitte) |
| tjåhkåt g | spisse, lage en topp; jf. snjuhttjit |
| tjåhte d | kile, jf. ságge, tjuollda |
| tjåhttit | 1 kile, DRIVE INN KILE(R); 2 stå på sitt, drive el. tvinge igjennom (om vilje, synspunkt o.l.); jf. tjiddit, tsihpat |
| tjåjttså jts | røyksky, tett røyk; snøsky |
| tjåjvak tjåjvag- attr. tjåjvak el. tjåjvagis | drektig; en med stor mage |
| tjålggådit | spytte el. spytte på (en gang); jf. tjållit |
| tjålggå lg | spytt |
| tjålggåráksá vs | spyttkjertel |
| tjålggåt lg | spytte (fl.ggr.); jf. tjållot |
| tjålkedit | dunke, banke, hamre, slå på noe (en gang); jf. tsábmestit |
| tjålkes tjoalkkas- | dunking, banking, hamring |
| tjållit (l'l) | sprute ut (av munnen); spytte ut (en gang); jf. tjålggådit |
| tjållot l | spytte ut (fl.ggr.); sprute ut; jf. tjålggåt |
| tjålånnásste st | meteor, komet; jf. dållånásste |
| tjåmedit | bli overfylt (av saker og ting); jf. dievvat |
| tjåmijdit | hope seg opp (på hverandre), fylles (pga. at noe hoper seg opp); hårre l tjåmijdam dungen (haugen) er blitt for høy (faller nok snart sammen); jf. dievvat, tjåmedit |
| tjåmås tjåbmås- attr. tjåbmå | full (over kanten), overfylt, toppet; tjåbmå basti dievav en toppet matskje; jf. dievva |
| tjånudis ss s | rein som er bundet etter siste sleden for å holde igjen i nedoverbakke; barn som er klengete el. personbunden, dalt; slep; iedne tjånudis mammadalt |
| tjårbieldákte vt | hoftebein |
| tjårbielle l | (lår)steik, skinke |
| tjårgadit | knirke, gnisse (under skoene, føttene når en går på snø i kulde); jf. gitjárdit, skoarádahka, skoarkkat, smierrat |
| tjårgge rg | mellomste delen av noe (det som holder sammen noe), bærebjelke (i overført betydning); midtstykke, ryggdelen (på samekofte) |
| tjårggidus ss s | bekreftelse, bevitnelse, forsikring, innstrammimg, innskjerpelse; jf. duodastus |
| tjårggisvuohta d | styrke, fasthet, sikkerhet, autoritet, pålitelighet |
| tjårggit | bekrefte, stadfeste, konfirmere, bestyrke, bevitne; dokumentere, bevise; ratifisere; forsterke, forsikre, armere; stramme inn, stramme (en knute), sikre (så at noe sitter fast); innskjerpe, skjerpe; jf. duodastit,dåhkkidit,nannit, råtjostit, tjavggit |
| tjårggå attr. | fast, sikker, pålitelig; adv. sikker, grundig, ordentlig; jf. almma |
| tjårggåt tjårggåd- attr. tjårggis | sterk, fast, stram, ordentlig, pålitelig; velberget (formuende); jf. råtjek,váhke |
| tjårguk tjårgug- attr. tjårgugis | sterk, fast (arm, menneske o.l.), autoritær; pålitelig; JF. RÁVAS |
| tjårmmit | knytte neven |
| tjårmmådit | slå til (en gang) med knyttneven |
| tjårmmå rm | neve, knyttneve |
| tjårmmåt rm | slå (fl.ggr.) med knyttneven; jf. tjårmmådit |
| tjårmmåvuodo | handflate; jf. giehtaloabmo |
| tjårmådievva v | en neve full av noe, håndfull; ~ gahpermuorjijs en håndfull bringebær |
| tjårnnåt rn | fly el. fare opp (om fugl el. gjenstand, f.eks. kork av en flaske, gnist fra ild etc.); kastes el. falle over ende; styrte, fare, suse; vuorbedisvuohtaj ~ styrte i ulykken; jf. hállánit |
| tjårro r | ryggformet forhøyning; bergrygg, ås; knivrygg; opphøyning, kul; jf. tjavelk |
| tjårrågasj ttj | liten flokk, reinflokk |
| tjårvak tjårvag- attr. tjårvak | en som har horn; (om person) steil, ubøyelig, hårdnakket; jf. iesjåjvak |
| tjårå tjårråg- | liten flokk, reinflokk; jf. návkká |
| tjåskadis ss s | avkjølingsmiddel, kjølemiddel, kjølevæske; jf. galmadis |
| tjåskijdit | kjølne, bli kjølig, kjennes kjølig el. kaldt; jf. galsjedit, gujostit, jievsijdit |
| tjåskudallat l | kjøle (ned), få til kjølne |
| tjåssat s (3.p.sg. tjoassá) | gå sakte og famlende (f.eks. i mørke), tusle, tasse; jf. gábjjot, gåssat |
| tjåsskå sk | stokk (gran- el. tømmerstokk; jf. dimbar |
| tjåssnebahta d | utstående bak (på menneske) |
| tjåssne sn | forhøyning; klump, kul; fettkul; jf. bållne |
| tjåttå tjåddåg- | spiserør, strupe, hals (innvendig); tjåddågijs vondt i halsen; jf. garras, guokkoj, gurkos, njiello, tjiebet |
| tjåvdabáhko g | nøkkelord, stikkord |
| tjåvdagimmpo mp | nøkkelknippe, nøkkelhank |
| tjåvdarájgge jg | nøkkelhull |
| tjåvdatjit | løse (fl. el. fl.ggr.) |
| tjåvda tjoavddag- | nøkkel |
| tjåvllå vl | kjole; jf. vuolppo |
| tjåŋek tjåŋeg- attr. tjåŋegis | bøyd, kroket (med en form som en pukkel); pukkelrygget; jf. råŋek |
| toallja lj* | toll |
| toallja lj* | tollepinne (i båt); oasstam lav ådå tåljajt jeg har kjøpt nye tollpinner; jf. hággŋo |
| toanna (n'n) nn* | tonn |
| toarnna rn* | tårn |
| tomáhtta ht | tomat |
| tonebma m | tonem |
| trafihkka hk | trafikk |
| trafijkka se trafihkka | |
| trafiktjuovgga vg | trafikklys |
| tráhppá hp | trapp; JF. LÁVKKIDAHKA |
| tráhppátjáŋaldahka g | trappeoppgang |
| traktáhtta ht | traktat |
| transitijvva jv | transitiv; transitijva værbba transitivt verb |
| trápsa pl. | tøfler |
| triftoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* | triftong; triftåŋŋan li gålmmå vokála en triftong består av tre vokaler |
| trokea | troké |
| trompehtta ht | trompet |
| truvssa vs | truse |
| træddjo dj | trøye, bleser |
| tråvnnå vn | trone |
| tsábadis ss s | bit el. stykke (hakket, oppkuttet); skav (kjøttskav) |
| tsábastit | skave litt el. en gang, småhakke |
| tsabbe pp | fremre nedre margbein; jf. dábba, njiehtsagis |
| tsábbmet bm | slå (fl.ggr.), banke, hamre; jf. båŋŋkåt, dierredit, duorrot, goalkodit,jåsstet, loasskat, ræjvvat, tjassket, tjoalkodit, tsábmatjit |
| tsábbmudallat l (+ ill.) | bli banket opp, få juling |
| tsábbmut | få bank, bli slått (få juling) |
| tsábmadahka g | mattebanker, klesbanker; sted hvor man banker matter, klær o.l. |
| tsábman | smekke, redskap til å slå med |
| tsábmatjit | slå el. banke (gjentatte ggr. el. så smått); jf. goalkodit, tjoalkodit |
| tsabmat m | hviske; jf. tsamádit, tsubmat |
| tsábmestit | slå (en gang el. plutselig); jf. lárkkit, spæhkkalit, tjålkedit |
| tsábos tsáhpus- | kjøttstrimle, (små) kjøttbiter (skåret el. skavet), reinskav |
| tsagán | tjeld (haematopus ostralegus) |
| tsaggasibme m | hemning, sperring, sperre; jf. buodo |
| tsaggasit | bli spent, bli strammet, spennes, srammes; hemmes |
| tsaggat kk tr. | 1 støtte, støtte opp; sette opp (et telt o.l.); spenne, spile ut; holde åpen el. vidåpen (dør, øyne, ører etc.); loavddagav ~ sette opp en lavvo, duoljev ~ spile ut et skinn; njálmev ~ være oppkjeftet; låvdagoadev ~ sette opp en lavvo; 2 hindre, holde igjen, sperre; forby; motsette seg, opponere; álmmugav ~ vuolggemis hindre folket i å dra; jf. tsakkastit, tsieggit |
| tsaggeieddne dn | jordmor |
| tsagge kk | støtte, stang; bom; jf. duvdda, nihta |
| tsaggo attr. | vidåpen, gapende |
| tsaggot adv. | vidåpen, gapende; jf. goavkkot, rahppot |
| tsagŋa ŋ | trespile på teltdør el. lávvo |
| tsahkat g | gløde, holdes liv i, så vidt være i live; jf. jahtsat |
| tsáhket g | stikke, stappe el. stoppe (inn i); intr. strekke seg el. stikke fram til (om odde etc.); jf. tsåggåt |
| tsáhket tsáhked- attr. tsáhkedis | langstrakt, som strekker seg langt ut (odde etc.) |
| tsahkkát | bli opptent, opptennes, tennes, antennes, fenge, begynne å gløde; jf. buollát |
| tsáhkkat hk | stønne, pese (ved anstrengelse); jf. mievrrit |
| tsahkkat tsahkkad- attr. tsahkkis | skarp, klar (om farge); dat ruoppsis bájnno l ilá ~ den rødfargen er altfor skarp; tsahkkis alek skarp blå; jf. girkes |
| tsahkkidahka g | noe å tenne ild med |
| tsahkkidallat l | tenne på (fl. ggr.), antenne (fl. ggr.) |
| tsahkkidit tr. | tenne, antenne; tsahkkiduvvat v tennes, antennes; ginntalav ~ tenne et stearinlys; hekkav ~ blåse til liv; jf. buollidit, sahkkidit, snjirbbadit |
| tsáhpat b | skjære, hakke el. skave (i strimler el. biter); jf. smájvvit,tsábastit |
| tsáhppet hp | oppholde el. holde seg for seg selv; seŋgan tsáhppet holde senga; jf. billdet, bielmmadit, jirbbahit, svahppidallat |
| tsakkasnjálmme lm | vidåpen munn, gap |
| tsakkastit | åpne el. sette (munn, dør etc.) på vidt gap; gape; ~ uvsav sette døra på vidt gap; jf. rabástit |
| tsakkas tsaggas- attr. tsakkas | vidåpen, utspilt, oppsperret, gapende |
| tsakko attr. | utspilt, vidåpen; jf. rabás |
| tsamádallat l | hviske (til hverandre el. om flere personer som hvisker seg imellom) |
| tsamádasstet st | hviske fort og diskré |
| tsamádit | hviske; jf. tsamádallat |
| tsapkedit | slokne (plutselig, om ild), plutselig oppgi ånden (dø); jf. tsavkedit |
| tsápptsit | lukke el. knipe igjen (øynene) |
| tsápptsot adv. | lukket, knepet igjen (om øyne) |
| tsáptsoattr. | lukket, som er lukkket, knepet igjen (om øyne) |
| tsarnik tsarnig- attr. tsarnigis | halsstarrig, hardnakket, obstanasig, oppsetsig; jf. naják, narik, stardik |
| tsarnnat rn | 1 bli hard, hardnakket el. halsstarrig; 2 få melkespreng (om jur el. bryst); jf. jarrot |
| tsarnnot adv. | hard, hardt, halsstarrig; melkesprengt |
| tsarnnudit | være halsstarrig, hardnakket, obstanasig, el. oppsetsig; jf. najádit, narigahttet |
| tsárra r | tsar |
| tsarrat r | frese, hvese (bl.a. om lemen, rotte, katt); skvatre (om skjære, trost); jf. harrat, ráhkot, sádet, sjoahkot |
| tsásskat sk | synke med foten i snø el. halvfrossen myrmark; jf. tjalggat |
| tsavága | kommagband, skoband (for kvinner, med tre ulike fargefelt); jf. suolluga |
| tsavekbádde tt | avsluttende band i et belte |
| tsavkedit | slokne (plutselig, om ild), plutselig oppgi ånden (dø); jf. tsapkedit |
| tsavnnat vntr. | 1 fyke (om snø, røyk); røyke (tenne røykild); helle i; 2 legge i bløt; kaste (i vann); 3 oppegge, provosere |
| tsavvet v | lage el. flette tsavekbádde |
| tsehkudibme m | veddemål; jf. væhto |
| tsehkudit | vedde; jf. vedudit |
| tsehtsat ts | tindre (stjerner); lyse i mørket (dyrs øyne); jf. gilldet, jillat |
| tsekkudallat l | rette i været, spisse; bieljijt ~ spisse ørene |
| tsibbmat bm | slå i hjel (hund, laks etc.) |
| tsibrrit | klype, knipe (en gang); jf. tjábrrit |
| tsibrrot br | klype, knipe (fl.ggr.); jf. tjábrrot |
| tsibrun | noe å klype med, binders |
| tsibtsa tsibttsag- attr. tsibtsa | besk, bitter; s. besk, bitter smak; jf. bitjes, muovas |
| tsieban | gnager, smågnager |
| tsiebastit | gnage litt, knaske litt |
| tsieggadit tr. | få til å trenge inn i el. igjennom, impregnere, gjennomtrenge, drive inn (f.eks. spiker, kniv); få til å slå rot el. å feste seg i; få til å synke ned i (f.eks. snø); jf. tsieggat |
| tsieggat kk intr. | trenge inn i el. igjennom (om farge, tjære, skitt; øks i ved etc.); feste seg i, trenge seg i (f.eks. lukt); slå rot, trenge inn i, feste seg i, bli henfallen til, bli avhengig av; synke el. fare ned i (snø, gjørme, dynd); mujttuj ~ feste seg i minnet; suovvahappsa tsiekkaj biktasijda røyklukten trengte seg inn i klærne; gå Jubmela báhko vájmmuj tsieggá når Guds ord trenger inn i hjertet; juhkalisvuohtaj ~ bli henfallen til drukkenskap; jf. bájnnet, lahtsat, tjalggat |
| tsieggel attr. tsieggelis | med god inntregningsevne (f. eks. tjære); med god påvirkningsevne, innflytelsesrik; jf. bájnnel |
| tsieggiduvvat v | reises opp, bygges |
| tsieggimdiedádus ss s | byggemelding |
| tsieggimloahpe b | byggetillatelse |
| tsieggit tr. | reise opp, sette opp (reise), opprette; bygge (hus); ta på seg (om lue); spisse (ørene for å høre bedre); ådåsis ~ reise opp på nytt, rekonstruere (bygning o.l.); jf. ásadit, tsaggat, tsiekkedit, tsæggahit, tsæggot |
| tsiehka g | lukt (av mat, ull, mennesker etc.; kjent lukt); duft; biebbmo~ matlukt; jf. hádja, happsa |
| tsiehkestjuogga kk | semikolon |
| tsiehkes tsæhkká- | hakk, snitt, innskjæring; strek, komma; jf. tjuogga, tjuokkes, tsiehkke |
| tsiehkke hk | hakk, snitt, strek; jf. nuohkke, tsiehkes |
| tsiehkkistit | dra opp en båt (et kort stykke) |
| tsiehkkit | 1 dra opp en båt på land; 2 gjøre et snitt (innskjæring) |
| tsiehpat b | gnage (om rotter og mus), knaske |
| tsiekkádahka g | føre da man synker i snøen ved hvert steg; jf. dáhpádahka, tjalgádahka, tjæskádahka |
| tsiekkadit frekv. | trenge inn i (om farge, tjære, skitt; øks i ved etc.); feste seg i, trenge seg i (f.eks. lukt); slå rot, trenge inn i, feste seg i; synke el. fare ned i (snø, gjørme, dynd); jf. bájnnet, lahtsat, tjalggat, tsieggat |
| tsiekkadusoasse s | byggetrinn |
| tsiekkadus ss s | bygning, bygg, byggverk, oppbygning, noe som er reist opp; oppreisning |
| tsiekkát tsiekkád- | føre da man synker i snøen ved hvert steg; jf. tjæskádahka |
| tsiekkedit intr. | reise seg (opp); bli stående (oppreist); vuopta tsiekkedinhåret reiste seg; sådde tsiekkedij væggaj pila ble stående fast i veggen; tjievtjasjuolgij nali ~ steile, reise seg på bakbeina |
| tsiekkimahttet ht | sette opp veimerke (tsiekkim), stake (ut, opp); jf. nållit |
| tsiekkimgiergge rg | oppstående stein som merke, varde |
| tsiekkim | varde, veimerke (som oftes På snaufjellet, oppstående el. oppstablet stein el. stikke mellom steiner); jf. nållå |
| tsieladis ss s | utskjelling |
| tsieladit | få til å gjø el. bjeffe, jage hunden etter noe; gjø, bjeffe (så smått over tid); skjelle ut, skjelle ut hverandre; jf. håhtsådit |
| tsiellá attr. tsiellás | som gjør el. bjeffer kraftig |
| tsiellat l | gjø, bjeffe; jf. halkadit, tsieladit |
| tsierttse rts | 1 avfall (etter beredning av fisk, slakt, innmat m.m.); 2 blodrand i fisk |
| tsievve v | sammenpakket snø, hard snø (som dyr ikke graver igjennom, bærer dyr og mennesker, ikke skare); jf. dielle,moaskor, tjalssa, tjarvva, tjinek, tjuohke |
| tsievvot v | danne hard, sammenpakket snø; jf. tjalssit |
| tsihpat b | kjekle, krangle; vilá gus tsibá? kjekler (krangler) du fremdeles?; jf. njálmostit, rijddalit, rædostit, tjiddit |
| tsihtsehábak -hábag- | spurvehauk (accipiter nisus) |
| tsihtseskunjok -skunjog- | spurvEugle (GLAUCIDIUM PASSERINUM) |
| tsihtse ts | småfugl, spurv; jf. tsitsásj |
| tsilkadit | klikke, smelle (fl.ggr.); tøffe (om motor); ale birssujn tsilkada ikke driv å klikke med geværet; jf. tsivkadit |
| tsilkedit | klikke (om f.eks. når ei dør går i lås) |
| tsinna (n'n) nn | kvinnelig kjønnsorgan |
| tsirgas tsirggas- | spruting, sprøyting |
| tsirggalit | sprute, sprøyte (en gang) |
| tsirggit | sprute, sprøyte (med noe), injisere |
| tsirggot rg intr. | sprute, sprøyte |
| tsirgodit | sprute, sprøyte |
| tsirgunnállo l | sprøytespiss, sprøytenål |
| tsirgun | sprøyte |
| tsisskot sk | utvide et hull (f.eks. skru- el. spikerhull, for at hodet skal gå ned i), lage fordypning; jf. rájggat |
| tsitsásj tsitsátj- | småfugl, (små)spurv |
| tsivkadit frekv. | tikke (om klokke); klikke (om gevær, fl.ggr.); jf. tsilkadit |
| tsivkedit | tikke (en gang); klikke (en gang); jf. tsilkedit |
| tsivnijdit | lukte (av bensin, alkohol o.l., surt, råttent), lukte brent; jf. hapsijdit, guohtsijdit, tjivrijdit |
| tsivnna vn | lukt (av noe surt, brent el. alkohol, bensin o.l.), jf. happsa, tjivrra |
| tsoabbmot bm | joike (med ord, dvs. ikke bare med melodi); jf. juojggat |
| tsoabme m | ord til joik, melodi med ord; jf. vuolle |
| tsoagemus ss s | grunnest |
| tsoagep tsoagebu- | grunnere |
| tsoagodit | la el. få til å synke (om vannstand); vente til vannstanden synker; jf. tsoahkodit |
| tsoahke g attr. tsoages | grunn (om vannstand), liten vannføring (i elv); kort (om person som ikke tenker så dypt el. langt); jf. njárre |
| tsoahke g | grunne (om vann), lav vannstand, grunt vann, liten vannføring (i elv) |
| tsoahkke attr. | synkende, fallende (om vannstand, hav); ~ nuorre fallende sjø |
| tsoahkkudit frekv. | komme på tørt land når sjøen faller (om fl. el. fl.ggr.), gå på en grunne (med båt, om fl. el. fl.ggr.) |
| tsoahkkut | komme på tørt land når sjøen faller, gå på en grunne (med båt); ~ njuorraj gå seg fast på en grunne |
| tsoahkodit | senke, tørrlegge, regulere (senke vannstanden); jf. tsoagodit |
| tsoahko | lavvann, fjære sjø; jf. fiervvá |
| tsoahkolit | falle el. synke litt (om vannstand) |
| tsoahkot g | falle, synke, avta, minke (om vannstand, vannføring, byll, hevelse), bli grunnere; tjáhtje tsåhku vannet synker; jåhkå le tsåhkum vannføringen i elva har minket; jf. ahtset, gerralit, njuorijdit, snjoaredit |
| tsoalkodit | dunke, banke, hamre, slå på noe (fl.ggr.); jf. goalkodit |
| tsoapptse pts | tynt snølag på blank is (så man får fotfeste); fotfeste; jf. dielle |
| tsoapptsevuojdas -vuojddas- | festesmurning |
| tsoavttsoáhkásj -áhkátj- | spåkone; jf. guobas |
| tsoavttsom | spådom, forutsigelse |
| tsoavttsot vts | spå, forutsi; jf. goavsostit |
| tsubmalit | si noe lavt og ivrig, hviske ivrig |
| tsubmat m | tiske, hviske og tiske, snakke lavt og ivrig;snakke lavt pga heshet el. med vilje; tsubmin tjiegajn de hvisket og tisket i krokene; jf. tsabmat |
| tsuhkkit | stikke et dyr i halsen ved slakting (også for å tappe blod); jf. imestit, niskostit, nisskalit |
| tsuhttsá attr. tsuhttsás | sparsom, sparsommelig; jf. sestulasj |
| tsuhttsásibme m | besparelse |
| tsuhttset hts | spare på, være sparsom (om husholdning etc., ikke om penger); rasjonere; jf. luorjjat, siesstet |
| tsuobbumáddo tt | urfrosk, kjempefrosk i samisk folketro og fortellertradisjon; jf. gårkåmáddo, hágamáddo |
| tsuobburásse s | engsnelle |
| tsuobbutjivgga vg | rumpetroll |
| tsuobttsa bts | snøflekk el. snøfelt (på fjellet om sommeren), jf. dielle,jassa, jiehkke |
| tsuodtsabielle l | kjøttsiden av et skinn; jf. asse |
| tsuodtsa tts | hinne, bindevev (på kjøtt, fisk, og hos mennesket); skjell (små flak av hinne); jf. skoade, skiblle, snárgge, snjárttjá |
| tsuohpe b | buksesmekk, bukseskritt (i underbukse); underliv |
| tsuohppa hp | fiskekjøtt, kjøttet hos fisken, fiskefilet |
| tsuojggidallat l | bli irettesatt, få merknad, få irettesettelse el. formaningsord |
| tsuojggidus ss s | påpekning, merknad; formaning, irettesettelse, anmerkning |
| tsuojggimpronomen | påpekende pronomen |
| tsuojggimtjálálvis ss s | fotnote |
| tsuojggistit | påpeke, gjøre oppmerksom på noe, tipse, bemerke; jf. huomájahttet, mujttádahttet |
| tsuojggit | påpeke, gjøre oppmerksom på noe, tipse, bemerke; formane, irettesette (en gang); jf. huomájahttet, mujttádahttet |
| tsuojggusit adv. | tydelig, klart; jf. sjerradit, tjielggasit |
| tsuojgodibme m | påpekning, merknad; formaning |
| tsuojgodit | påpeke, gjøre oppmerksom på (fl.ggr.), formane, innprente, irettesette (fl.ggr.); jf. tjiddit, vágodit |
| tsuojgos attr. | åpenbar, tydelig, velkjent (for noen) |
| tsuojgudis ss s | påpekning, merknad; formaning, irettesettelse |
| tsuoppoj tsuobbu- | frosk (Ranidae) |
| tsuovkas adv. | i stykker, knust, i knas; manáj ~ den gikk i stykker |
| tsuovkkanibme m | knusing, bristing, abort |
| tsuovkkanit | gå i stykker, knuses; knekkes; abortere; jf. dieverdit, smållånit |
| tsuovkka vk | brøk |
| tsuovkkit | knuse, slå i stykker, skade; veksle (en pengeseddel i mindre enheter); jf. smållit |
| tsuovkkot adv. | i stykker, knust |
| tsuovkkot vk | knuse, slå i stykker (fl.ggr.) |
| tsuovkodit | knuse, slå i stykker (fl. ting) |
| tsuppul | flyholt, flott el. flå (som holder oppe notkilen); jf. gårvudahka, luovdde |
| tsuskas tsusskas- attr. tsusska | 1 sur, i dårlig humør; 2 råtten (om tre); jf. tsusken |
| tsuskedit | bli (plutselig) sur el. i dårlig humør; jf. buskedit, gujbedit, moaskedit |
| tsusken | i dårlig humør; jf. busken, moasken, muson |
| tsusmestit | ryke litt av ild; stige opp (om dis el. tåke fra vann); jf. tsussmot |
| tsusskahit | være sur el. i dårlig humør, se sur ut; jf. busskahit, gujbbahit, gujbbot, gussjmahit,moassket |
| tsussmot sm | ryke (om fuktig ved i bål); jf. suovastit, tsusmestit |
| tsuvkket vk | si noe, gi en lyd fra seg, kommentere; ikke si et ord (ved nektelse); tsuvkij gus majdik sa han noe; alluda val tsuvkku majdik si ikke et ord; ittjij sån tsuvke majdik hun sa ikke et ord; jf. iktet, moalgedit, njuvkedit |
| tsæggahit | stå oppreist; tsæggaj skieja vuosstij den står oppreist mot sjåveggen |
| tsæggánit | reises, reise seg opp |
| tsæggot adv. | oppreist, loddrett; jf. tjuodtjot |
| tsæggot kk | reise opp (fl.ting el. fl.ggr.), sette opp (i rettstående stilling); jf. tsieggit |
| tsæhkkalit | 1 gjøre et snitt, skjære et hakk; 2 forlange, kreve (en pris); jf. sárgastit |
| tsæhkkat hk* | forlange, kreve (om pris); man ålov tsehkaj hvor mye forlangte han/hun; jf. rávkkat |
| tsæhkkot hk | skjære hakk, lage snitt, snitte; jf. tsæhkkalit |
| tsækko attr. | svært bratt, stupbratt, loddrett, steil; jf. rádes |
| tsækkok tsækkog- attr. tsækkogis | svært bratt, stupbratt, loddrett, steil; s. svært bratt parti, brattstup; jf. gahtjadahka, rádes |
| tsækkotjerastibme m | utfor (utforkjøring på ski) |
| tsævkkat vk* | stikke, gjøre vondt (om ei nål el. annet spisst redskap) |
| tsævvot v | bli sammenpakket (om snø); jf. tjalssit,tsievve |
| tsågalm | grunne (grunt sted i sjø el. vassdrag); jf. njuorra, tsåhkulahka |
| tsåggålit | putte i el. stikke inn (fort); pakke inn i (som snarest); ta på seg (fort, om f.eks. sko, vott) |
| tsåggåt kk | putte el. stikke inn i, stappe inn i, legge inn i (med ill.); pakke; ta på seg (om f.eks. sko, vott); vuossaj ~ putte inn i sekken; vuossav ~ pakke sekken; jf. tsáhket, tsåkkådit |
| tsåhke g | hjerte; jf. vájmmo |
| tsåhkegæsádahka g | hjertekrampe, angina pectoris |
| tsåhkehávve v | hjerteinfarkt |
| tsåhke- ja varravárrevihke g | hjerte- og karsykdom |
| tsåhkemåråsj -måråtj- | hjertefett |
| tsåhkevigák -vigág- attr. -vigák el. -vigágis | person med hjertefeil, hjertesyk person |
| tsåhkevihke g | hjertesykdom, hjertefeil |
| tsåhkulahka g | grunne, område med grunt vann; jf. njuorra, tsågalm |
| tsåhppegåmmbå mb | marihøne (coccinella septempunctata) |
| tsåhppe hp | flekk (mindre flekk), fregne; jf. dieblle |
| tsåhpåk tsåhpåg- attr. tsåhpågis | flekket(e), fregnet; jf. deblak |
| tsåjtsedit | stige til værs (plutselig) om røyk, fyke; jf. tsåjtsestit |
| tsåjtsestit | ryke, stige til værs (om røyk); ta seg en blås; fyke (bl.a. om snø); sprute opp (om vann el. damp etter nedslag el. eksplosjon); jf. tsusmestit |
| tsåjtsijdit | fyke opp; guná tsåjtsijdin asken føk opp |
| tsåjtsådit frekv. | ryke, stige til værs (om røyk); fyke; jf. tsåjttset |
| tsåjtsåstibme m | utblåsning |
| tsåjtsås tsåjttsås- | fyking, ryking, fokk, rokk; jf. tsåjttset |
| tsåjttset jts | ryke, sende ut røykmasser; fyke; suovva tsåjtsij røyken steg til værs; jf. tsuossmot, tsåjtsedit, tsåjtsådit |
| tsåkkådit | putte, stikke i lengre tid; innprente, proppe; greie ut (hespe, knute); kle på (fl. el. fl. ting); jf. tsåggåt |
| tsåkkåldahka g | innleggssåle |
| tsålkedit | dunke, banke, hamre, slå på noe (en gang) |
| tsålkes tsoalkkas- | dunking, banking, hamring |
| tsållat l (3.p.sg. tsoallá) | 1 hakke (i alminnelighet), hakke tenner; smelle (om kulde i trær o.l.); 2 klukke (om tiur); jf. skutjerdit |
| tulipádna n | tulipan |
| tulla (l'l) ll | toll |
| tunælla (l'l) ll* | tunell |
| turissta st | turist |
| tussja (s'sj) ssj | tusj |
| tuvsánjahke g | årtusen; girkko le danna tuvsánjagijt tjuodtjum kirken har stått der i et årtusen; jf. duhátjahke, jahketuvsán |
| tuvsán | tusen; gålmmå~ tre tusen |
| TYDDJA dj | TØY |
| tæhppin | (senge)teppe |
| tæhppin | dyne; jf. ujvvatæhppin |
| tæjppa jp* | teip |
| tækstabuvtadibme m | tekstproduksjon |
| tækstadádjadus ss s | tekstforståelse |
| tækstadiedádus ss s | tekstmelding |
| tækstagiehtadallam | tekstbehandling |
| tækstagiehtadalle (l'l) | tekstbehandler |
| tækstagirjje rj | tekstbok |
| tækstalåhkke | tekstleser |
| tækstalåhkåm | tekstlesning |
| tækstamuossádibme m | tekstopplevelse |
| tækstaoasse s | tekstdel, avsnitt i tekst |
| tækstatjálle | tekstforfatter |
| tækstatjoahkke | tekstsamling, teksthefte |
| tækstatjærdda rd* | teksttype |
| tæksta vst* | tekst |
| tækstijlla jl | tekstil |
| tællta lt* | telt; jf. låvdagoahte, tjubuk |
| tærmma rm* | term; ådå~dahko nydannelse av termer |
| tåhka g | tog |
| tåhkamanno n | togreise |
| tåhkarukto vt | togrute |
| tåhkastasjåvnnå vn | togstasjon |
| tåmmbå mb | tomme; nieljetåmbåk spihkár firetomsspiker |
| tåvnnå vn | tone |