|
|
|
|---|---|
| madák madág- pred. (med gen.) | så stor som; tjårmå ~ så stor som en knyttneve |
| madda tt | erme |
| máddet tt | (vennlig) be om (noe), be at noen skal gjøre noe |
| máddolåhko g | ættetavle; avstamning, herkomst; jf. berajlåhko |
| máddonamma m | slektsnavn; jf. berajnamma |
| máddo tt | stamme, ætt, slekt; rase; avstamning, herkomst, byrd, rotskudd; jf. giera, lavdda, máttar, nálle, tjærdda, vierrek |
| made | fiskemed, fiskeplass, med, klakk |
| madi(n) | mens; ~ ålggon lidjiv mens jeg var ute |
| madi | jo, madi... dadi jo... desto; ~ stuoráp, dadi ienebuv bårrå jo større (han er), desto mere spiser han |
| mádjálahka g | mildvær (om vinteren); jf. laho, lievnno, mádjális |
| mádjális attr., pred. | mildt (om været på vinteren, men snøen smelter ikke); ~ dálkke mildvær (tørr mildvær på vinteren, da snøen ikke smelter); jf. bivval, láho, lievnno, májes |
| mádo | makk, meitemark (av familienLumbricidae); jf. suoksa |
| madrássa (s's) ss | madrass |
| madtjuhibme m | flørting |
| madtjuhit | flørte |
| madtjut | flørte (med ill.); jf. hullit, moarssidit |
| maduk se madák | |
| máfia | mafia |
| magasijnna jn | magasin; jf. ibnno, vuorkudahka |
| magnehtta ht | magnet |
| mágusj mágutj- | inngift onkel til kvinne/jente (siessás, muohtás el. goasskes mann); jf. máhka |
| máhka g | svigerbror (for mann), svoger; inngift onkel til mann/gutt (siessás, muohtás el. goasskes mann); jf. mágusj, sibjuk |
| máhkanis ss s | hannrein i seksårsalderen |
| mahkka (pl. av mige) | noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; siján ællim ~ bårråt de hadde ikke noe å spise; ælla mujna ~ jeg har ingenting |
| mahkka | (pl. maŋga, akk.majdik, majdak, mavga,ill.masik,iness.mannak, elat.masstak,kom.majnak,ess.manenik, mannak; nom. pl. mahkka) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; dassta ittjij sjatta mige den ble det ikke noe av; åvddål gå háhppidij mavga javllat før han rakk å si noe; ij dagá majdik det gjør ingenting; ij mige niedajt ingen nød; ij masik ávkken ertil ingen nytte |
| mahkkulit | stamme; jf. dehpudit |
| mahku | og andre, og annet, med mere; gårnne, káffa ja ~ korn, kaffe og annet |
| máhppa hp | mappe |
| máhtalk máhtalg- attr. máhtalgis | kyndig, erfaren; som har god håndlag; jf. tjiehppe |
| mahte d (med gen.) | så stor, av den el. den størrelsen, mengden; gierge ~ så stor som en stein; dåbij made så store som hus; jf. madák |
| máhtodibme m attr. máhtodis | umulig; ukyndig, vankundig, inkompetent, udugelig, evneløs, kunnskapsløs; jf. dájdodibme, diehtemahtes, tjuorbbe |
| máhtodisvuohta d | ukyndighet, vankundighet, inkompetanse, udugelighet, evneløshet, kunnskapsløshet, kunnskapsmangel; jf. diehtemahtesvuohta,tjuorbbudahka |
| máhto d | makk, meitemark (av familienLumbricidae); jf. suoksa |
| máhtsadibme m | tilbakeføring, attføring |
| máhtsadit | intr. vende tilbake (den ene etter den andre), returnere; tr. returnere noe; bringe, føre el. sende (noe) tilbake, tilbakeføre, attføre; jf. máhttsat |
| máhtsastit tr. | brette, folde sammen; jf. merŋastit |
| máhtsedit intr. | brette seg, folde seg; bøye seg, legge seg |
| máhtsoattr. | brettet, sammenbrettet, foldet sammen |
| máhtta ht | matte, golvteppe |
| máhttelis ss s | mulig; anledning (til å gjøre noe); alternativ; ij la ~ det er ikke mulig; jf. vejulasj |
| máhttelisvuohta d | mulighet, anledning; alternativ; máhttelisvuodajt gárvedit gi mulighet, legge forholdene til rette; jf. dármme, máhtukvuohta |
| máhttet ht | kunne, ha kunnskap i el. om, ha mulighet til; sånittjij máhte uddni vuolgget hun kunne ikke (hadde ikke mulighet) å dra i dag; mån iv máhte dáv tjállet jeg kan ikke skrive dette (dvs. det er andres oppgave å gjøre dette); máhtij sån suomagielav, valla dav bágov de ittjij buvte suobmaj javllat han kunne finsk, men det ordet kunne han ikke uttale/si på finsk; jf. buktet, diehtet |
| máhttoguovdásj -guovdátj- | kunnskapssenter |
| máhtto ht | kunnskap; jf. diehto, máhtudahka, oahppa |
| máhttolåpptim | kunnskapsløft |
| máhttosuorgge rg | kunnskapsområde |
| máhttsasit | få brett på seg, legge seg i fold (om papir, skinn etc.), legge seg (om eggen på bløt kniv etc.); bli foldet |
| máhttsat htsintr. | vende el. reise tilbake, komme tilbake, returnere; máhttsamin på vei tilbake; máhtsadijn på veien tilbake, på tilbaketuren; jf. máhtsadit, moaddot |
| máhttse adv. | tur retur, fram og tilbake; jf. åvddån ruopptot |
| máhttse hts | fold, brett, rynke; jf. mærŋos |
| máhttsot adv. | brettet, sammenbrettet, foldet sammen; jf. mærŋŋot |
| máhttsot hts | brette (fl.ggr., f.eks. klær); folde sammen, legge sammen (fl.ggr.); máhtsoduvvat v bli brettet; jf. máhtsastit |
| máhtudahka g | kompetanse, kvalifikasjon, dyktighet; sujna le ~ åhpadit joarkkaskåvlån hun har kompetanse til å undervise i den videregående skolen; jf. dádjadus, máhtto, máhtukvuohta, máhtulasjvuohta, tjehpudahka |
| máhtudakduodastus ss s | kompetansebevis |
| máhtudakgájbbádus ss s | kompetansekrav |
| máhtudakguovdásj -guovdátj- | kompetansesenter |
| máhtudaklåpptim | kompetanseheving |
| máhtudakmihtto ht | kompetansemål |
| máhtukvuohta d | evne, egenskap, kvalifikasjon, anlegg, forutsetning, kapasitet; jf. máhtudahka, vattás |
| máhtulasj ttj pred. | kyndig, kompetent; jf. máhtalk,tjiehppe |
| máhtulasjvuohta d | kyndighet, kompetanse; jf. máhtudahka, tjehpudahka |
| majda se ma | |
| májdde jd | spenne (på belte o.l.) |
| majdik (akk. av mige) | noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; le gullam ~? har du hørt noe?; le gus oadtjum ~?; har du fått noenting?; ij dagá ~ det gjør ingenting; ehpit gus vilá ~ dádjada? forstår dere ikke ennå ingen ting? |
| majduk | diverse el. forskjellige (ting, saker), ellers andre (ting, saker); ja ráffijt ja ~ sauskinnsfeller og ellers andre ting |
| májeldálkke lk | mildvær (om vinteren); jf. bivval, láho, mádjális |
| májeldit | bli mildt el mildere, bli mildvær (om vinteren); jf. láhodit, lievnnot |
| májes mádjás- | mildt vær (på vinteren); jf. bivval, mádjális |
| majna (kom. av mij) | med hva; ~ dáv divvu? hva fikset du denne med? |
| majnak (kom. av mige) | noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; ittjij ~ boade han kom ikke med noe |
| májnedibme m attr. májnedis | uskyldig, troskyldig (barnlig); harmløs; lytefri, lyteløs; moralsk ren; plettfri; jf. vigedibme |
| májnedisvuohta d | uskyld, ufordervethet, uskyldighetstilstand; troskyldighet |
| májnne jn | feil, skavank, lyte; jf. vihke |
| májnno jn | ros, lovord; lovprisning; jf. hievedus, rámmpo |
| májnnot jn | rose, berømme, lovprise, prise (noen i høye toner), skryte, gi lovord, anbefale; jf. guddnedit, hievedit, rámmpot |
| májnoduvvat v | bli rost, berømmet; bli lovprist; få, høste lovord |
| májnudit | rose, berømme, lovprise, småskryte |
| majonessa s | majones |
| májssa js | mais |
| majs se ma | |
| májsste jst | smak; jf. muosse, njadda |
| májsstet jst | smake; jf. muossádit, njattijdit |
| májstatjit | smake; jf. muossádit |
| majt se ma | |
| mak adv. | (brukes ofte i ironiserende sammenheng) som, som om, muligens, kan tenkes, liksom; de ~ sujna dal råhtto som om han har det travelt |
| makaråvnnå vn | makaroni |
| makkárak | noe som helst; ingen (ved nekt.); le gus dujna ~ sivva luodjot har du noen som helst grunn til å klage; sujsta ælla ~ viehke det er ingen hjelp å få av han; gå ~ ietjá... som en annen... |
| makkár | hvilken, hvilke, hva slags; (ved verb i potensialis) hvordan enn; (likedan) som (rel.); ~ girjje hvilken bok; vájk ~ dálkke lisj váren de hæhttu mannat hvordan enn været måtte være til fjells må du dra |
| makkirak | noe(n) som helst; ingen (ved nekt.); le gus dujna ~ sivva luodjot har du noen som helst grunn til å klage; sujsta ælla ~ viehke det er ingen hjelp å få av han; gå ~ ietjá... som en annen... |
| makkir | hvilken, hvilke, hva slags; (ved verb i potensialis) hvordan enn; (likedan) som (rel.); ~ girjje hvilken bok; vájk ~ dálkke lisj váren de hæhttu mannat hvordan enn været måtte være til fjells må du dra |
| makrijlla jl | makrell (Scomber scombrus) |
| mákse | betaler, yter; avsender av et pengebløp; jf. vadde |
| máksemájgge jg | forfall til betaling, betalingsforfall |
| máksemájggemierre r | betalingsfrist, forfallsdag |
| máksem | betaling, innbetaling, utbetaling; pensjåvnnå~ pensjonsinnbetaling; bálkká~ lønnsutbetaling; jf. mákso |
| máksembiejvve jv | betalingsdag, forfallsdag |
| máksembievdde vd | kassadisk |
| máksemgájbbádus ss s | vilkår for innbetaling el. utbetaling; betalingsvarsel, betalingskrav |
| máksemmáhtukvuohta d | betalingsevne, likviditet |
| máksemmuddo tt | betalingstidspunkt (inn- og utbetaling) |
| máksemmujttádus ss s | betalingspåminnelse |
| máksemus ss s | noe som skal betales; regning; jf. mávsos, mávsulvis |
| máksemvuohke g | betalingsmåte (inn- og utbetaling) |
| máksemækto vt | betalingsvilkår |
| mákset vs | 1 betale, gjøre opp for seg; belønne; koste, bekoste, dekke (kostnader); lønne seg (vanligvis med nekt.); 2 bety (være ensbetydende med); ~ goahtelájgov betale husleia; majt máksá hva koster det; hva betyr det; máksus majt máksá koste hva det koste vil; ij mávse rihtjat det lønner seg ikke å streve; máksá gal oajbbot det lønner seg å kjempe; jf. bálkkit, belajdit,buohttit, lijssit, mávsatjit, mávsedit, ruhtadit |
| máksoduodastus ss s | kvittering |
| máksomierre r | sats |
| mákso vs | betaling, honorar, belønning, ytelse, vederlag; kontingent; oadtjot mávsov bargo åvdås få betaling for utført arbeid; jf. divut, máksem, máksemus, mávsos, mávsálvis |
| makta(s) | hvor (mye, stor etc.) |
| málaboaksa ks* | malingsboks |
| mála mállag- | maling; goade ~ lij gilgudam malingen på huset hadde bleknet |
| málaspánnjo nj | malespann |
| málástallat l | holde på å koke, koke over tid |
| málesguolle l | kok(e)fisk |
| máles mállás- | middagsmat, middag, middagsmåltid, kokning |
| málesnárre r | nok til et middagsmåltid, kok, kokning; ~ guolijs et kok el. en kokning fisk |
| málestibme m | det å lage middag, det å koke noe (mat) |
| málestiddje | kokk |
| málestimmuddo tt | tid for å begynne å lage el. koke middag |
| málestit | tilberede (middags)mat, lage middag, koke mat, frambringe máles (dvs. koke el. lage middag); málestahtjat tj begynne å koke middag; jf. duoldadit, gilestit, nalkkit, vuossjat |
| malgganit | bli nedtråkket og nedbeitet (om mark); jf. duolmmasit |
| malgge lg | nedtråkket og nedbeitet (om tilstand på beitemark); ednam la malggen marken er nedbeitet; jf. sjadde |
| malggit | tråkke ned og beite ned beitemark; jf. sjaddit, tjievrrat |
| málla l | mal; máhttá mállan aneduvvat den kan brukes som mal; jf. hábme |
| mállebiebbmo bm | blodmat, mat der dyreblod utgjør en hovedbestanddel |
| mállegáhkko hk | blodpannekake |
| málle l | blod (av slaktedyr), matblod; jf. varra |
| mállemárffe rf | blodpølse; jf. márffe, dåggemárffe, guhkabuojddemárffe, tjalmasmárffe, tjæksamárffe |
| málletjoajvve jv | blodmage (hvor man oppbevarer tørket blod) |
| mállijiddje | maler (yrke) |
| mállit (l'l) | male; måle |
| málmma lm | malm; ~råggåm malmbryting |
| malsjadit | snakke (hva som helst), ha dårlig språk; snakke uforståelig; jf. dublledit, samsadit, sjambaldit, sjålbbit |
| malssja lsj | uforståelig snakk, dårlig språkføring; jf. sjålbbe |
| manádahtte | farbar; jf. vuojedahtte |
| mánádis attr. | barnløs; jf. sahkodibme |
| manádit | ta en tur (med iness.), gjøre et kort besøk; fare el. dra sin vei (den ene etter den andre); manádiv Måsken jeg tok meg en tur til Musken; manádin da maŋenagi de dro sin vei etter hvert; jf. guossidasstet, mannat |
| mánájbajásgiessem | barneoppdragelse, barneoppfostring |
| mánájbiebbmo bm | barnemat |
| mánájbláde | barneblad |
| mánájbåddå tt | barnetime |
| mánájdásse s | barnetrinn |
| mánájgárdde rd | barnehage |
| mánájgiella l | barnespråk |
| mánájgirjálasjvuohta d | barnelitteratur |
| mánájgirjje rj | barnebok |
| mánájgirjjetjálle (l'l) | barnebokforfatter |
| mánájlåhko g | barnetall, antall barn |
| mánájoahttse hts | barneombud |
| mánájrámát -rámád- | barnebibel |
| mánájruhta d | barnepensjon, barnetrygd |
| mánájskihpudahka g | barnesykdom |
| mánájskåvllå vl | barneskole |
| mánájsuodjalibme m | barnevern |
| mánájsuodjalimássje (s'sj) ssj | barnevernssak |
| mánájsuodjalimláhka g | barnevernslov |
| mánájsuodjalimnammadus ss s | barnevernsnemnd |
| mánájsuodjalus ss s | barnevern |
| mánáj-tv | barne-tv |
| mánájtåhka g | barnetog |
| mánájviesso s | barnehjem |
| mánájvuosádus ss s | barneforestilling |
| mánájåssudahka g | barneavdeling |
| mánásj mánátj- | et lite barn, den lille, det lille barnet |
| mánas mánnas- | barnslig |
| mandáhtta ht | mandat |
| maneldibme m | reising fram og tilbake (fl.ggr.) el. til stadighet, trafikkering, pendling |
| maneldiddje | en som reiser fram og tilbake (fl.ggr.) el. til stadighet, pendler |
| maneldimgållo l | pendlerkostnad |
| maneldit | reise fram og tilbake (fl.ggr.), trafikkere, reise til stadighet, ferdes, pendle; jf. mannat |
| manen | hvorfor; jf. diehti |
| manenik (ess. av mige) | noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; ij dasti ~ dåhkki det duger ikke lenger til noe; adnet ~ anse for noenting |
| man | hvor, hva; så, hvor (i utrop); ~ stuorak? hvor stor?; ~ muoduk lij dat? hva lignet den? ~ tjábbe! så fin! |
| mánnábielle l | stebarn |
| mánnádoarjja rj* | barnebidrag |
| mánnágássta st | barnedåp |
| mánnágieres -gærrás- | kjært barn; gullit, muv mánnágærrása hør, mine kjære barn |
| mánnágæhttje | barnevakt, barnepass (person som sitter som barnevakt); jf. mánnágæhttjo |
| mánnágæhttjo htj | barnevakt, barnepass (det å passe barn), barnetilsyn; jf. mánnágæhttje |
| mánnájáhkko hk | barnetro |
| mánnájiedna n | barnestemme |
| mannak (iness. av mige) | noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt |
| mánnálasj ttj | barnslig |
| mánnálávla -lávllag- | barnesang |
| mánná n | barn, unge; dánna (mån) mánnán ståhkiv her lekte jeg som barn; ~rájes fra barnsbein el. barndommen av; jf. tjivgga |
| mánnániehkke hk | småbarnsforelder, barnefamilie |
| mánnáoahppa hp* | barnelærdom |
| mánnáriegádahttem | barnefødsel |
| mánnáritjas -rihtjas- | ungeskrik |
| mánnásujtár | barnepleier |
| mánnásujtto jt | barnestell, barnepleie |
| mannat n | 1 gå (forlate), dra, reise, fare, farte, ferdes; gå (bra el. dårlig), forløpe (utvikle seg), rinne, gå (om tid), gå (om motor, maskin); 2 besøke el. ta en tur (med iness. el. lunna); være (besøke et sted el. noen); dale vanntsa manná der går en båt (på fjorden); manáv dal sijddaj jeg drar nå hjem; ~ væráldav miehtÁj REISE VERDEN RUNDT; mån lav sijá lunna mannam jeg har vært (PÅ BESØK) hos dem; jf. gevvat,gålggåt, maneldit, tjahkkit, vuolgget, gållåt, vásset, åvddånit |
| mánnávehka g | barneflokk, ungeflokk; biebbmat ja bivtastit mánnávegav fø og kle en stor ungeflokk |
| mánnávoaŋnna ŋn* | barnevogn |
| mánnávuodaájgge jg | barndomstid |
| mánnávuodamujtto jt | barndomsminne |
| mánnávuodaráddna dn | barndomsvenn el. -venninne |
| mánnávuohke g | barnesinn, sinn el. egenskap hos et barn |
| mánnávuohta d | barndom, barnsbein; barneår; mánnávuodav mujttetminnes barndommen |
| mánnáællo l | barneflokk, ungeflokk; jf. mánnávehka |
| manne (n'n) | reisende, farende, -farer; amerik~ amerikafarer |
| mánnit | få barn, føde; jf. guoddet, riegádahttet, tjivggot |
| mannje nj | svigerdatter; svigersøster til kvinne, ektemannens søster; en kvinnes brors kone; jf. vivva |
| mannjesasses -sassá- | tilkommende svigerdatter |
| mánnobálkká lk | månedslønn |
| mánnobårrålibme m | måneformørkelse |
| mánnodahka g | mandag |
| mánnodakidet -ided- | mandagsmorgen |
| mánnodihpe b | måneskinn; mánnodihpen váttsatjit gå en måneskinnstur; jf. bájttulahka |
| mannodoarjja rj* | reisestøtte |
| mannodåjmadahka g | reisebyrå |
| mannogálvvo lv | bagasje |
| mannogálvvo lv | reisegods |
| mannogasska sk | reiseavstand, reisestrekning |
| mánnogoabrre br | månesigd |
| mannoguojmme jm | reisekamerat, reisefølge, følge; jf. tjuovvo |
| mannogæsos -gessus- | reisefradrag, fradrag for reise |
| mannogållo l | reiseutgift; manno- ja årromgålo reise- og oppholdsutgifter |
| mannogåvvidibme m (v'v) | reiseskildring |
| mánnokårttå rt | månedskort |
| mannomávsálvis ss s | reisegodtgjørelse |
| mannomujttalus ss s | reiseskildring |
| mannomujtulvis ss s | suvenir |
| mannomåhkke hk | reisemål, turmål, mål for reisen el. turen |
| mánno n | 1 måne; máno bájttulagán i skinnet av månen;2 måned; mánnot åvddåla en måned før; mános mánnuj fra måned til måned |
| manno n | reise, ferd; tur; jf. mannulahka |
| mannoæládus ss s | reiseliv, reiselivsnæring |
| mannulahka g | reise, ferd, ferdsel, fart; gang, løp, omløp; vuorbbe mannulagán! lykke på reisa!; jf. jålådibme,manno |
| mánnusasj ttj | månedlig, månedsvis; som hører til den el. den måneden; så og så mange måneder gammel (ikke om barn); som varer så og så mange måneder; vidá~ kurssa femmåneders kurs; jf. mánuk |
| mánnusattjatadv. | månedlig |
| mansjæhtta ht* | mansjett |
| mánuk mánug- attr. mánuk | måneder gammel, månedsgammel; galle ~? hvor mange måneder gammel?; vidá~ fem måneder gammel; jf. mánnusasj |
| ma | pl. nom., gen. maj, akk. majt, ill. majda, iness. majn, elat. majs, kom. maj; rel. (disse) som, hvilken, hvilket, hva; interr. hva, hvilken, hva for slags; majs lij nav ållo som det var så mye av; majt javlli? hva sa du? |
| márajdiddje | brusende, frådende, opprørt (om hav, sjø); ~ tjáhtje frådende vannmasser; ~ merra opprørt hav |
| márajdit | bruse (om opprørt sjø, vannmasser), bryte (om bølger, sjøen); jf. márrat,nårråt, skåvvat |
| márdok márdog- | fisk som ikke gyter (ferskvannsfisk); jf. skutják |
| márffe rf | blodpølse |
| márffit | lage blodpølse |
| márjju adv. | muligens, kanskje; ~ ij muligens ikke; jf. ihkap |
| márnán | marknad, marked |
| márrat r | bruse, fråde (om opprørt sjø, om vannmasser), bryte (om bølger, sjøen); jf. márajdit,nårråt, skåvvat |
| marsipádna n | marsipan |
| mársso | snøresekk til høy |
| marsvijnne jn | marsvin |
| másedit | forstyrre, få en til miste konsentrasjonen; ulmutjav mij la jábmemin ij galga másedit du skal ikke forstyrre et menneske mens det holder på å ånde ut |
| masi ill. | til hva; til hvilken; ~ galga dáv? hva skal du ha denne til?; ~ ávkken? til hvilken nytte? |
| masik (ill. av mige) | noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; dáv i máhte ~ adnet denne kan du ikke bruke til noe; dat ij la ~ ávkken den ertil ingen nytte; iv suv velgulattjan ~ gávna jeg finner ingen skyld hos ham |
| masjijnna jn | maskin |
| masjinissta st | maskinist |
| másjket másjked- attr. mássjkis | smidig, bøyelig, spenstig; fleksibel; jf. másjkuk |
| másjkudit | bli smidig, bøyelig, spenstig, jf. lásjmudit |
| másjkuk másjkug- attr. másjkugis | smidig, bøyelig, spenstig; jf. dávŋas,lásjmuk, suohpe |
| masjvalabbo pp attr. masjvalap | vanskeligere, mere vrien, besværligere, mere innviklet el. komplisert |
| masjvalamos masjvalabmus- attr. masjvalamos | vanskeligste, mest vriene, besværligste, mest innviklete el. komplisert |
| masjval attr. masjvalis | vanskelig, vrien, besværlig, innviklet, komplisert, anstrengt; s. besvær, vanskelighet (f.eks. å kunne, forstå m.m.), komplikasjon; viehka ~ lij dádjadit det var vanskelig å forstå (ikke lett å begripe); masjvalis dahkamus vrien oppgave; masjvalis gássjelisvuohta komplisert problem; jf. duojkke, gássjel, vájvve |
| masjvalduhttet ht | komplisere, vanskeliggjøre, gjøre det (noe) innviklet |
| masjvalisvuohta d | vanskelighet, besvær, komplikasjon, forvikling; jf. gássjelisvuohta |
| masjvalit adv. | vanskelig, besværlig, vrien, innviklet, komplisert; jf. gássjelit |
| massássja sj | massasje |
| massem (s's) | tap |
| masset (s's) ss | miste (og ikke få igjen), tape, gå glipp av; ~ gielav miste språket; massiv ållo rudáv jeg tapte masse penger; jf. biesstet,láhppet |
| mássik mássig- | messing |
| mássit (s's) | forstyrre, få en til miste konsentrasjonen; mássijiv duv låhkåmis jeg forstyrret deg mens du leste |
| mássjat sj | ha ro i seg, holde ut, beherske seg, klare el. kunne dy seg, kunne la være, være sindig; sån ittjij másja vuorddet hun holdt ikke ut med å vente; ittjiv másja, hæhttujiv guovlastit jeg klarte ikke å dy meg, jeg måtte kikke; jf. gillat |
| mássjel attr. mássjelis | rolig, sindig, besindig; disiplinert; jf. loajtto |
| mássjelisvuohta d | sindighet, besindighet, ro, selvdisiplin, selvbeherskelse |
| mássjelit adv. | rolig, sindig, besindig; disiplinert, med ro, i ro og mak; jf. loajttot, juolot |
| mássjket mássjked- attr. mássjkedis | smidig, bøyelig, fleksibel, spenstig, elastisk; snar og dyktig; jf. másjkuk |
| mássjurit | vri seg i søvne, ligge og vri seg uten å få sove |
| másska sk | maske (ansiktsmaske) |
| massta (elat. av mij) | av hva; ~ li dá dagádum? hva er disse laget av? |
| masstak (elat. av mige) | noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; ulmutja e ~ berusta folk bryr seg ikke om noe; allit ~ måråsta vær ikke bekymret for noe; allit aktasit ~ vielggen sjatta bli ingen noe skyldig |
| massta st | blanding, brygg; legering; mikstur; krysning (dyr, vekster) |
| masstat st | (sammen)blandes, bli blandet (sammen); blande seg med, assimilere seg med, smelte sammen med, gå i ett med, være lik el. likt, ligne; láttijda masstam blitt assimilert i det norske samfunnet; ællo mastij flokkene ble sammenblandet; gierun masstá ednamij fjellrypa går i ett med terrenget; jf. sehkanit |
| mastadibme m | sammenblanding, sammensmelting, assimilering; jf. mastadis |
| mastadis ss s | sammenblanding, sammensmelting, assimilasjon |
| mastadit frekv. | (sammen)blandes (om flere), blande seg med hverandre; kaus. blande sammen, smelte sammen, assimilere, legere, krysse (dyr, vekster); jf. segadit |
| mat (partit. av mij) | av, fra hvilken; ~ fámos dav dagá? av hvilken kraft gjør du det?; ~ rájes? fra hvilket punkt?, fra hvilken tid (fra når)? |
| matematihkka hk | matematikk |
| materiálla l | materiale |
| máttabádne n | jeksel (den innerste); jf. miesskabádne |
| mátta máddag- | stamme, legg (trestamme), nederste delen av noe, tjukkenden av noe, rot, feste, stengel; jf. ruohttsa |
| máttaráddjá dj | oldefar, stamfar; jf. máttaráhttje |
| máttaráddjov | oldebarn (til en mann) |
| máttaráhkko hk | oldemor, stammor |
| máttaráhkkov | oldebarn (til en kvinne) |
| máttaráhttje htj | stamfar |
| máttar máddar- | nederste, videste delen av en lavvo, trekrone el. lign.; stam-, ur-, olde-; pl. forfedre; jf. almemáttar, goahtemáttar |
| mav akk. | hva; som (rel. pron.); ~ vuojnij? hva så han?; dav ~ lidjin vuojnnám det som de hadde sett |
| má | vel, forhåpentligvis, jo, visst; båditja má iehkedis? du kommer vel i kveld?; i littja má skibás? du er vel ikke syk? dat la má muv den er jo min; viertti má ja visst!; jf. dávk, ham |
| mavga (akk. av mige) | noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; åvddål gå háhppidij ~ javllat før han rakk å si noe; ehpit gus vilá ~ dádjada? begriper dere ennå ingen ting? |
| mávsádis ss s | motytelse, gjengjeld |
| mávsálvis ss s | utbetaling, det som skal betales, godtgjørelse;jf. buohtto, máksemus, mielahivádis |
| mávsán attr. mávsánis | som betaler bra, godt betalende, som gir (god) fortjeneste, lønnsom, lukrativ, som byr på fordeler; mávsánis ulmusj person som betaler bra; mávsánis barggo lønnsomt el. lukrativt arbeid; jf. ávkká |
| mávsatjit | betale (i mindre rater el. over tid) |
| mávsedahttet ht | få noen til å betale, la betale |
| mávsedit | la betale; gjengjelde; ale baháv bahájn mávseda gjengjeld ikke ondt med ondt; jf. haddudit |
| mávsek adv. | ubetalt, uten å betale; bátsij ~ den ble igjen ubetalt; manáj ~ hun dro uten å betale |
| mávsos máksus- | utgift, noe som skal betales, betalingsforpliktelse; kostnad; ale allasit dåssjedis máksusijt ásada skaff deg ikke unødvendige utgifter; jf. gållo, máksemus, mávsálvis |
| mávsulamos mávsulabmus- attr. mávsulamos | viktigst, mest meningsfull, mest meningsfylt; formålstjenligst |
| mávsulasj ttj | viktig, verdifull, bra, meningsfull, meningsfylt, fruktbar, formålstjenlig; jf. ávkálasj |
| mávsulvisse mávsálvis | |
| mavvas | men, dessverre (innledning i en forklaring); ~ galga ittjij diede gåktu doajmmá dessverre så visste han ikke hvordan den fungerte |
| maŋebuj adv. | til senere, til etterpå |
| maŋebun adv. | lengre bak |
| maŋebu pl. | etterbyrd (morkake) |
| maŋebut adv. | senere, seinere (om tid); ~ dan iehkeda senere den samme kvelden |
| maŋedibme m | det å komme for seint; forskyvelse, utsettelse; jf. maŋŋunibme |
| maŋedit | komme for sent el. seint; gå sakte (om klokke); utsette, forsinke, forskyve, gi utsettelse; maŋeduvvam gæhttjalibme utsatt prøve; jf. maŋŋunit, nuoledit, sjáhtjalit |
| maŋeldisbáhttse se báhttse | |
| maŋeldis- | bak-, etter-; etterfølgende |
| maŋeldisbuolvva lv | etterkommere, generasjonen etter |
| maŋelt adv., pp. | etter, bak; baketter |
| maŋemusát adv. | sist, senest, seinest, til sist, til slutt; ~ sidáv javllat til sist vil jeg si |
| maŋemus ss s | sist, siste, som er lengst bak, bakerst, den senere el. seinere, den seneste el. seineste, sistemann;~ ájggemierre siste frist; ~ girjje et siste brev; ~ ájgij i den senere tid, i de siste tider; adv. sist, til sist, slutt; tjuodtjot maŋemussan stå sist i rekken; dæddo maŋemussaj vækt på den siste; jf. vásse |
| maŋenagiadv. | etter hvert, gradvis; fortløpende |
| maŋen pp. | (sammen) med; med (deg, meg, seg); válde gáptev ~ ta kofta med deg; jf. fárro |
| maŋeplávve v | tremenning |
| maŋep maŋebu- attr. maŋep | bakre, (den) seinere el. senere, sen el. sein, (den) andre (av to); følgende, neste, som følger deretter |
| maŋepnamma m | etternavn |
| maŋga (gen. av mige) | noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; muv mielas iv le ~ láhkáj dajs nievrep jeg mener at jeg ikke står noe tilbake for disse; dat ij la åvvånis ~ rájen den er ikke kommet noen som helst vei; dat ij la ~ muoduk den ligner ingenting |
| maŋus adv. | bakover, akterover, i revers, tilbake; baklengs; bak i el. bak på; (altfor) lenge, til seint på (dagen, kvelden); maná ~ gå bakover; tjåhkkida ~ sett deg bak i (om båt, bil, fly); ~ gåhtset våke til seint på kvelden; åvddån ~ framover og bakover |
| maŋustahkaj adv. | baktung (om båt, bil, fly) |
| maŋŋáj pp., adv. | etter (noen el. noe som er i bevegelse el. setter seg i bevegelse); med (som følge), bak, på slep; suv ~ gáhtjadin de skyndte seg etter ham; allit ritjá dan ~ mij le allagin streb ikke etter det som er høyt; vajálduhttet lájbijt ~ válldemis glemme å ta med brød; váldij maŋŋásis hun tok med seg; tjadnat vantsa ~ ta den på slep (etter båten); jf. maŋŋel, oavŋela |
| maŋŋálakkoj adv. | etter hverandre, i rekke og rad, i el. på rad; tjuodtjot ~ lávggagárggot stå tett etter hverandre i en rekke; moadda biejve ~ mange dager på rad; jf. gárges, gárggot |
| maŋŋedæhkka hk* | akterdekk |
| maŋŋegiehtje tj | akterende; bakende (av noe som beveger seg); baktropp, bakparti; bakerst (i en bok); sån lij maŋŋegæhtjáj oaddám han hadde lagt seg bak (i akterenden); sugá maŋŋegietjijn gáddáj ro med akterenden mot land; gehtja girje maŋŋegietjen se bakerst i boka |
| maŋŋegiesse s | seinsommer, ettersommer; jf. tjaktjagiesse |
| maŋŋeiehket -iehked- | se(i)ne kvelden, seint på kvelden; sij båhti maŋŋeiehkeda de kommer seint på kvelden |
| maŋŋejuolgge lg | bakfot, bakbein; jf. tjievtjasjuolgge |
| maŋŋejuvlla vl | bakhjul |
| maŋŋel(a) | pp., prp. etter (om tid); adv. etter, etterpå, siden, senere; doaroj maŋŋelaetter krigen; boade maŋŋela kom senere; maŋŋela galggin bårråt etterpå skal vi spise; oattjo dajt maŋŋela du får disse seinere; dan maŋŋela deretter, derpå; das(sta) maŋŋela deretter; dás(sta) maŋŋela heretter; maŋŋel(a) gå etter at; jf. dássten, maŋŋáj |
| maŋŋelasj ttj pp., prp., adv. | litt seinere (enn), noe seinere, litt etter, straks etter, like etter; iejvvijiv mån suv danna maŋŋelattja jeg møtte henne der straks etter |
| maŋŋelij | pp. til etter (om tidspunkt), bak; adv. til senere (om tid), bak; bakpå; ihttátja ~ til etter morgendagen; tjuottjada muv ~ still deg bak meg; guode dav ~ legg den igjen til senere; tjuottjada ~ still deg bak; jf. maŋŋus |
| maŋŋelin | pp. etter (om tidspunkt), bak; baketter; adv. bak; bakpå; æjvvalin vidá ~ vi møtes etter klokken fem; váttse muv ~ gå bak meg; guokta minuhta Sunná ~ to minutter etter (bak) Sunná; jf. boaktjolin |
| maŋŋelis | pp. adv. bakfra, (fra en plass) bak; muv ~ idij ulmusj et menneske dukket opp fra en plass bak meg; bådij ~ kom bakfra; jf. boaktjolis,boaktjus |
| maŋŋeoajvve jv | bakhode |
| maŋŋe | sein el. seint på (om tid); akter, bak-, bakre (når det gjelder en detalj av et dyr, eller av en ting som beveger seg eller til å bevege i lengderetning, som f.eks. båt, slede, raide o.l.); ~tjavtja seinhøstes, ~giehtje akterende, ~juolgge bakfot |
| maŋŋeskåhttå ht | akterskott (i båt) |
| maŋŋeskåhttå ht | bakskott |
| maŋŋestábnne bn | akterstavn (i båt) |
| maŋŋesæhtta ht* | baksete |
| maŋŋetadv. | sent, seint; ilá ~ altfor seint |
| maŋŋetjaktja vtj | se(i)nhøstes, se(i)nt på høsten |
| maŋŋevinndek- vinndeg- | bakrute |
| maŋŋunibme m | forsinkelse, det å bli sein; jf. maŋedibme |
| maŋŋunit | bli forsinket el. sein, komme for seint til; jf. joavddut, maŋedit |
| maŋŋus se maŋus | |
| maŋŋutjissaj adv. | til sist, til slutt, til sjuende og sist; jf. vijmak |
| medállja lj | medalje |
| medálljavuojtte | medaljevinner |
| mediafálaldahka g | mediatilbud |
| media | media |
| mehter | meter |
| mejerijabuvta -buktag- | meieriprodukt |
| mejerija | meieri |
| mekánalasj ttj | mekanisk |
| mekanihkka hk | mekanikk |
| melåvnnå vn | melon |
| merak merag- | kystbeboer; jf. merragáttåro |
| merkadus ss s | betydning |
| merkahit (3.p.sg.pres. merkaj) | bety, innebære |
| merrabiebbmo bm | sjømat |
| merradálkádahka g | havklima |
| merradoarro r | sjøslag |
| merragádde tt | kyst, strand (ved el. langs (stor)havet), kyststripe, kyststrekning, havstrand; ållu merragátten helt ved havet; jf. nuorregádde |
| merragáddeårro | kystbeboer, kystbefolkning; jf. merak |
| merragátteguollim (l'l) | kystfiske |
| merragermaj -gærmmah- | sjøorm |
| merragoasskem | havørn (haliaeetus albicilla); jf. hávsagusj |
| merraguollim (l'l) | havfiske |
| merraguovldálkádahka g | kystklima |
| merraguovllo vl | kyst, kystområde, kyststrøk, havområde; jf. merragádde |
| merraielle (l'l) | sjødyr |
| merrajiegŋa ŋ | havis |
| merrakártta rt | sjøkart |
| merramanne (n'n) | sjøfarer, sjøfarende |
| merramanno n | sjøreise; jf. merramannulahka |
| merramannulahka g | sjøferdsel, sjøfart; jf. merramanno |
| merranásste st | sjøstjerne (av ordenen Asteroidea); jf. nássteráppes |
| merra r | hav, osean; Loattjes~Stillehavet; mera tjiegŋalis havdyp; jf. áhpe, nuorre |
| merrarievvár | sjørøver |
| merrasábme m | sjøsame, sjøfinn, sjøsamisk; merrasáme giellasuorgge sjøsamisk dialekt |
| merrasámegiella l | sjøsamisk språk |
| merrasuvllá vl | havsule (Sula bassana) |
| merratjáhtjegiera -gierrag- | havoverflate |
| merratjáhtje tj | havvann; jf. sjevva |
| merratjoalmme lm | strede; jf. tjoalmme |
| merraæládus ss s | havbruk, havbruksnæring |
| merraålmåj -ålmmå- | sjømann, sjøfolk |
| merustallat l | bestemme, fastslå, fastsette; taksere, anslå, kalkulere, beregne, gjøre et overslag, stipulere, estimere; merustallam ájgge avtalt (bestemt) tid el. tidspunkt; merustaládum gålo beregnet utgift; jf. árvustallat, sulástallat |
| merustiddje | takstmann |
| merustit | bestemme, vurdere, verdsette, anslå, beregne, taksere; jf. árvustallat; merustallat |
| merŋastit | brette (en kant), brette sammen; jf. máhtsastit |
| metálla (l'l) ll | metall |
| mettulasj ttj | feilende, en som forsynder seg; jf. suttulasj |
| mettulasjvuohta d | feil, feiltrinn, forsyndelse, forseelse, mangel (moralsk svakhet); jf. mæddo, suttulasjvuohta |
| midjij (ill. av mij) | til el. for oss; ~ vattáldahkan som gave til oss; buorre ~ bra for oss |
| mieda | honning |
| miedáldahttet ht | gi etter, slippe etter; jf. miededit |
| miedás adv. | med vinden el. strømmen, i samme retning som vinden |
| miedásjbielle l | le, leside, på den siden det ikke blåser |
| mieddel(a) pp., prp, adv. | forbi; ~ mannat gå forbi; jf. vajuk, vásuk |
| mieddem | feil, feiltrinn; overtredelse, misgjerning, brøde, krenkelse; jf. mæddo |
| mieddet tt* (1.p.sg. mættáv) | feile, gjøre en feil, gjøre noe urett el. galt, forse seg, forsynde seg; krenke; jf. iedjet, illastit, mållåt |
| mieddit | komme til å gjøre noe (ved feiltakelse) |
| miededibme m | innrømmelse (det å slå av på krav, forlangende), samtykke, bifall, tillatelse, innvilgelse, imøtekommelse |
| miededit | gi etter, slippe etter (litt), gå med på, medgi, tillate, imøtekomme, ta til følge, innrømme, erkjenne, gi rom for noe, gi samtykke, bifalle, etterkomme; innvilge; jus ájgge miedet om tiden tillater; jf. bádjat, dåhkkidit, guorrasit, nivvat, sállit, vuollánit |
| miedek miedeg- attr. miedegis | medgjørlig, føyelig, positiv; s. person (forelder) som er positiv til et frieri, giftermål; jf. doarek, gisjuk, miehtemielak |
| miedem | rogn (i hunfisk): jf. guoppsa |
| miedoj miehtuh- el. miehttu- | medbakke, nedoverbakke, utforbakke; jf. miehtebuollda |
| miehtáj adv., pp. | langsetter; over hele, rundt, gjennom; væráldav ~ over hele verden, verden rundt; ájgij ~ gjennom tidene; javllamánov ~ i hele desember; jf. milta, tjadá |
| miehtebiegga kk | medvind; jf. bårjådahka,tjuolobiegga |
| miehtebiejvve jv | medsols, med sola |
| miehtebuollda ld | nedoverbakke, unnabakke; jf. miedoj |
| miehtedievvá v | medbakke |
| miehteguolgga lg | medhårs, med el. etter håret; miehteguolgav njávkadit stryke en med, etter hårene |
| miehtelij adv., pp. | i le (retning til), i le av; med vinden |
| miehtelin adv., pp. | på lesiden, på lesiden av, i le |
| miehtemannam | medgang, medbør |
| miehtemanno n | medgang, medbør |
| miehte- | med-, nedover, utfor- |
| miehtemielak -mielag- attr. -mielak | ettergivende, jattende, føyelig; jf. miedek |
| miehtemielakvuohta d | ettergivenhet |
| miehtenjavve v | medstrøm |
| miehtestrávve (v'v) | medstrøm |
| miehtjedit | flytte (noe unna, lengre bort el. til side, f.eks. fra varmen el. noe annet som kan være farlig); føre, sette el. plassere lengre bort; jf. duoppedit, sirddet, sjuovvit |
| miehtjep miehtjebu- | lengre bort (f.eks. fra varmen); jf. duoppep |
| miehtjer | hammer; jf. ballem |
| miehtsenierra r | noen (noe) som er ful el. snedig; jf. bahánierra |
| miehttimbádde tt | måleband |
| miehttit | måle |
| miehttsebájkke jk | skogsbygd, skogområde |
| miehttsebargge | skogsarbeider |
| miehttsebarggo rg | skogbruk, skogdrift |
| miehttsebivddo vd | jakt |
| miehttsegæhttjo htj | skogoppsyn |
| miehttseháldadiddje | skogforvalter |
| miehttsehoajddár | skogmester |
| miehttsehoajddo jd | skogskjøtsel |
| miehttse hts | skog, utmark, villmark, ødemark; jf. diedjam, luohto, vuobme, vuovdde, åjdåmiehttse |
| miehttsejudos -juhtus- | skogsdyr |
| miehttsenásste st | skogstjerne (trientalis europaea) |
| miehttsesijdda jd | fjellbygd, fjellgård, ødemarksgård |
| miehttsesládjoednam | mark med utslåtter |
| miehttsesládjo j | utmarksslått, utslått |
| miehttsesuodjalibme m | skogvern |
| miehttsesvijnne jn | villsvin (Sus scrofa) |
| miehttseviehkam | terrengløp |
| miehttseæládus ss s | utmarksnæring |
| miehttsit | arbeide i skogen (hogge brensel); jf. muorrit |
| miejllit | maile, meile |
| miejnnit | mene; jf. ájádallat |
| miejssel | meisel |
| mieladibme m attr. mieladis | vanvittig, vettløs (som er fra vettet), sinnssvak; s. person som er fra vettet, som er vanvittig, galning; jf. dájdodibme, jiermedibme |
| mieladisvuohta d | vanvidd, noe som er vanvittig; vettløshet; jf. bierikvuohta,gájvesvuohta,jiermedisvuohta |
| mieladuvvat v | miste forstanden |
| mielahivádis ss s | oppmuntring i form av en godtgjørelse; jf. guhttsa,mávsálvis |
| mielak -mielag- attr. mielak | villig, tilbøyelig, være stemt for; (som 2. ledd i sms.) -sindig, -sinnet, av det og det sinnelaget, lynne; av den meningen, karakteren; -villig; giehppis~ lettsindig, buorre~ vennligsinnet, godhjertet, gájmar~ med et uberegnelig el. lunefullt lynne el. sinn |
| mielanækto vt | forsettlig, med vilje, planlagt, bevisst; ~ mæddoforsettlig forseelse; jf. buorret váres |
| mielastuhttet ht | fascinere, vekke interesse; jf. arvusmahttet |
| mielastuvvat v | bli interessert i (+ill.); falle for noe(n), bli begeistret for noen (+ill.); få lyst på (noe), bli fortrolig med (+ill.); forberede seg mentalt, bli innstilt på (+ill.); jf. ávddat |
| mielgas mielggas- | kjøl (i båt), bunntreet (=kjølen) i samisk slede; jf. gielas |
| mielggadákte vt | brystbein |
| mielgga lg | bryst, brystparti, brystkasse, bringe; jf. radde, válmme, vuobdda |
| mielggasnjárttjá rtj | slagside, tynt kjøtt under buken på slaktet dyr |
| mielggavihke g | brystsykdom, tuberkulose |
| mielkkebuvta -buktag- | melkeprodukt |
| mielkkebuvtadibme m | melkeproduksjon |
| mielkkegáddno dn | melkebeholder |
| mielkke lk | melk |
| mielkkepáhkke hk | melkepakke |
| miellagiddis | fengslende, fascinerende, fengende, som fanger interesse, interessant |
| miellaguoddo tt | holdning |
| miellagåvådus se gåvådus | |
| miella l | sinn, sinnelag, lynne, humør, mot; lyst, ønske; interesse for noe; mening; fantasi; vilje; forstand, vett; ulmutja ~ menneskesinn; mujna l ~ vuolgget jeg har lyst til å dra; muv mielas etter min mening; mielav giddit fascinere; jf. ártta, berustibme,dájddo, vájnno |
| miellasjuvesvuohta d | fantasiutfoldelse |
| miellaskihpudahka g | sinnssykdom, sinnslidelse |
| miellavájnok -vájnog- attr. -vájnogis | meningssøkende, en som lengter etter mening el. søker mening med noe |
| miellavának -vánag- | åndssvak, psykisk utviklingshemmet person |
| mielle (l'l) ll | sandbakke (bratt åpen sandbakke, ofte ved elv), elvemel; jf. diermme, rábma, vierra |
| mielle l | styreåre; padleåre; jf. válla |
| miellodit | bearbeide noen, gjøre velvillig innstilt, bevege (noen til noe med ros el. smiger); jf. alodit, hoalájdahttet |
| mielludahtte | interessant, inspirerende, positiv |
| miellusappot adv. | villigere, mere velvillig, ivrigere, mere positivt |
| miellusit adv. | villig, velvillig, ivrig, positiv |
| mielos miellus- | villig, velvillig, velvillig innstilt, ivrig, positiv, interessert, ha sansen for; liehket ~ viehkedittjat være villig til å hjelpe; jf. gisjuk |
| mierdde rd | teine, ruse (fiskeredskap) |
| mieredis attr. | grenseløs, uten grense |
| mieris mierris- | øks (kjøttøks); jf. áksjo |
| mierkká se murkko | |
| mierkkidus ss s | merknad, betydning |
| mierkkit | merke (en gjenstand o.l.), sette merke, markere; betegne (være symbol for); bálggáv ~ merke opp en sti; jf. mærkkot |
| mierredibme m | bestemmelse, beslutning; avgjørelse; normering; jf. mærrádus |
| mierrediddje | bestemmende, besluttende, normgivende; den som bestemmer, beslutningstaker |
| mierrediddjeoasse s | bestemmelsesord (første del av et sammensatt ord) |
| mierredimbájkke jk | bestemmelsessted |
| mierredimfábmogisvuohta d | beslutningsmakt el. -myndighet |
| mierredimfábmo m | beslutningsmakt el. -myndighet |
| mierredimoassálasstem | medbestemmelse, ~srett |
| mierredimprosæssa (s's) ss* | beslutningsprosess |
| mierredit | bestemme, beslutte, fatte en beslutning, fastsette, normere, vedta, avgjøre, rå(de); guhti l dáv mierredam? hvem har bestemt dette?; mierredum ájggáj til avtalt el. fastsatt tid |
| mierreduvvat v | besluttes, bestemmes, vedtas |
| mierre r | grense, rekkevidde; mål; (bestemt) antall; (viss) mengde, utstrekning, ramme; grad, utstrekning, utviklingstrinn (stadium), nivå; så langt, såpass, fullt ut (i ill. og iness.); man mærráj til el. i hvilken grad; muhtem mærráj til en viss grad, delvis; jf. rádje |
| miesak miesag- | simle som har kalv (ikke drektig) |
| miesá miesság- | reinkalvskinn, kalveskinn av rådyr, dådyr, hjort |
| miesenáhkke hk | kalvskinn (av rein, hjort, rådyr, dådyr); jf. gálbenáhkke |
| mieskas miesskas- attr. miesska | råtten; jf. slibttse |
| mieskas miesskas- | råte, noe som er råttent; badne~ tannråte |
| mieskijdit | lukte råttent |
| miessemærkkom | reinkalvmerking |
| miesse s | reinkalv, kalv av hjortdyr; jf. gætjokmiesse, muojvák, mæsásj, njæbttso, ruopsokmiesse, tjálgak, tjermak |
| miessik miessig- | messing |
| miessit (s's) | messe |
| miesskabádne n | visdomstann; jf. máttabádne |
| miesskadit | la noe råtne |
| miesska sk attr. miesska | råtten; veik |
| miesskat sk | råtne (om noe som blir liggende fuktig); jf. ássnat, guovnnot, mårnnåt, suoksat, suossat, suossnot |
| mietjerdit | hamre |
| mievrrit | stønne (spesielt om sjamanen under sjamanutførelsen) |
| mige | (gen. maŋga, akk. majdik, majdak, mavga, ill. masik, iness. mannak, elat. masstak, kom. majnak, ess. manenik, mannak; nom. pl. mahkka) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; dassta ittjij sjatta mige den ble det ikke noe av; ij mige das muv alvaduhte ingenting forbauser meg lenger; ij mige niedajt ingen nød |
| migek | noe, noenting; (ved nekt.) ingenting; attr. noe som helst, noen slags; (med nekt.) ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; ij gus dujna le ~ vásstádussan? har du ikke noe å si som svar?; ij le ~ tjiegaduvvam ingen ting er gjemt |
| mihá attr. mihás | stolt, kry; jf. goarssá, stuores |
| mihástahkes mihástahkká- attr. mihástahkes | overmodig, stolt, kjepphøy; jf. bivtjo |
| mihástallat l | være stolt el. overmodig, opptre stolt; ~ ja stuorástallat være stolt og hovmodig; jf. bivtjudallat,goarsástallat, sjamudit, stuorástallat |
| mihástalle (l'l) | stolt person; jf. stuorástalle |
| mihásvuohta d | stolthet; dåbdåjma ávov ja mihásvuodav vi følte glede og en stolthet; jf. stuoresvuohta |
| mihát adv. | stolt; jf. goarssát |
| mihtogisátadv. | heltemodig; ~ jábmet dø en heltemodig død |
| mihtogisdahko g | heltedåd |
| mihtogis | heltemodig |
| mihtogisjábmem | heltedød |
| mihtok mihtog- | helt; berømthet; mihtogijt guddnedit drive heltedyrkelse |
| mihtos mihttus- attr. mihtos | berømt, framstående, ansett, stor; jf. dåbdos, gálles, gulos, oahpes |
| mihttá ht | merke (kjennemerke), markering; målestav; jf. mæhtta |
| mihttár | måler (strøm etc.), måleinstrument |
| mihttidahttet ht | få til å måle, få oppmålt |
| mihttimbádde tt | måleband; jf. mihtun |
| mihttimglássa s | måleglass |
| mihttim | måling, oppmåling |
| mihttit | måle, markere; jf. miehttit |
| mihtto ht | mål; måleenhet; målestokk; jf. ulmme |
| mihttomierre r | målsetting; milepæl |
| mihttsamáridja j | midtsommernatten |
| mihttsamárra r | midtsommer |
| mihtun | linjal, måleband; måleinstrument |
| mijá (gen. av mij) | vår; ~ goahte huset vårt |
| mijájn (kom. av mij) | med oss; buoragit ~ manáj det gikk bra med oss |
| miján (iness. av mij) | vi har; i el. hos oss; ~ la assto vi har godt om tid |
| mijás (elat. av mij) | av, fra oss; ~ didjij fra oss til dere |
| mijáv (akk. av mij) | oss; vuojnni ~ så du oss |
| mijlla jl | mil |
| mijnnagárges -gárggá- | minebelte |
| mijnna jn | mine (sprengladning); gádde~ landmine |
| mijpers.pron. | (betont midja, gen. mijá, akk. mijáv, mijájt, ill. midjij, midjijda, iness. miján, mijájn, elat. mijás, mijájs, kom. mijájn, mijáj, abess. mijájda)vi (om tre el. flere); mij lip sijdan vi er hjemme; vuojnni gus mijáv så du oss; mijás dav oadtju du fikk den fra oss |
| mij rel. og interr. pron. | (betont midja), gen. man,akk.mav, mavva, ill. masi, iness. manna, elat. massta,kom. majna, majnas,ess.manen, manna, mannas,partit. (attr.)mat; rel. (den, det) som, hvilken, hvilket, hva; interr. hva, hvilken, hva for slags; mij ávkijt la dassta munji? hva nytte har jeg av det? |
| mikrofåvnnå n | mikrofon |
| mikroskoahppa hp* | mikroskop |
| millagiergge rg (l'l) | kvernstein, møllestein; jf. giernasgiergge |
| milliárdda rd | milliard |
| milligrámma (m'm) mm | milligram |
| millijonerra r | millionær |
| millijåvnnå jn | million; guokta millijåvnå to millioner |
| millilihtar -lihttar- | milliliter |
| millimehter | millimeter |
| millo (l'l) | mølle |
| milta pp. | etter, langsetter, bortover, langs med, via, innom; i overensstemmelse med, i samsvar med, i medhold av, ifølge, i henhold til, etter, på bakgrunn i el. av; jågå ~ langs etter elva; njuolgadusáj ~ etter el. i henhold til reglene;jf. -rájge |
| minerálla l | mineral |
| minimálla l | minimal |
| minisstar | minister |
| minuhtta ht | minutt |
| minuhttavuosediddje | minuttviser |
| misjonerre r | misjonær |
| misjåvnnå vn | misjon |
| missárijmma jm | myseprim, prim, myssmør; jf. gummbá |
| missárimvuosstá st | mysost |
| misso (s's) ss | myse |
| miŋŋka ŋk | mink (Mustela vison) |
| moadda tt | mange, mangt; ~ galggá vuojnnet mangt skal man se, moatte bále mange ganger, moattet guovlos fra mange hold, måttijt jagijt i mange år; jf. moattes, ållo |
| moaddi | mange ganger, flere ganger |
| moaddolit | snu el. vende tilbake (fort) |
| moaddot tt | snu, vende tilbake (samme vei, uten å ha nådd fram), gjøre vendereis; jf. máhttsat, moaddolit |
| moahtta ht* (akk. måhtav) | måte, tempo, vis; bargadij ietjas moahttáj hun arbeidet etter sitt eget tempo el. på sin egen måte; sån ietjas moahttáj han på sitt vis |
| moahttse hts | ro, råegg (på et eggverktøy etter kvessing/sliping) |
| moajttet jt | mislike, synes ille om, finne feil på, ta avstand fra |
| moalgedibme m | utsagn, ytring, formulering, bemerkning, kommentar, replikk, uttrykk, frase; jf. javllamus, tjuolomoalgedibme |
| moalgedimfriddjavuohta d | ytringsfrihet |
| moalgedimgárgadis ss s | utsagnssetning |
| moalgedimriektá | ytringsrett |
| moalgedimvuohke g | uttrykksmåte, frase |
| moalgedit | si noe, ytre seg (en gang), uttrykke, kommentere, bemerke, uttale seg om; ij aktak moalgeda majdik det er ingen som kommenterer noe; jf. álggusit, bæggalit, gætjájdallat, javllat, njuvkedit |
| moalgget lg | si noe, uttrykke, ytre seg, kommentere; jf. álggusit, iktet |
| moalkke lk | bøy, bøyning (S-formet), krok, krokvei; jf. gávva, måhkke, ruohkke, sliegge, sådjo |
| moalkkot adv. | bøyd el. kroket stilling el. tilstand; kroket, kronglet; ~ vádtset, mannat gå kroker; ~ ságastit være kroket (vrien) i ord; jf. måhkkot, roahkkot |
| moalkkot lk | gjøre en bøy, gå i krok, gå kroker (gå fram på en lur, uhederlig måte); rahte moalkoj ja gávaj veien gikk i kroker og svinger; sån moalkku han/hun kroker; jf. gávvat |
| moalkodit frekv. kaus. | gjøre kroket(e) el. kronglet, få el. la kroke el. bøye; drive el. holde på å kroke el. bøye |
| moalla l* | løyping (av torskehoder) |
| moallánahka g | uttrykk, talemåte; begrep |
| moallánahkko | uttrykk, talemåte; begrep; jf. báhkotsoabme |
| moarádahttet ht | få til å bli arg, harm; forarge; jf. suhttadit |
| moarádit | bli arg, sint, harm, vred; jf. suhttat, moasjádit, måssjat |
| moaráduhttet ht | få til å bli arg, harm; forarge; jf. suhttadit |
| moaráduvvat v | bli arg el. harm; jf. suhttat |
| moarddet rd | tilvirke, lage garn (sette fast over- og undertelner); jf. skuohttit,tjiktet |
| moarebiejvve jv | vredens dag |
| moaren | vred, arg, harm; boadnjásj lij ~ gubben var arg; jf. asmen, moasjen, suhton |
| moarmesmánno n | mai |
| moarmes moarmmá- | mai (måned); foster (rein) |
| moarrá (r'r) attr. moarrás (r'r) | argsint, sint, bisk, ilsken, olm; jf. asjmak, buortto, hæhkkaráduk, råsjkas |
| moarrámus ss s (r'r) | mest argsint, mest bisk |
| moarre r | vrede, harme, sinne, raseri, ilske; jf. assjme, moassje, rádamoarre |
| moarsástallat l | beile, oppføre seg som moarsse |
| moarsse | brud; forlovede, kjæreste; jf. gieruk, irgge |
| moarssedit | fri (om kvinne) |
| moarssegesun | brudeslep |
| moarssenejtsusj -nejtsutj- | brudepike |
| moarsserásse s | brudespore (Gymnadenia conopsea) |
| moarssidit | la seg kurtisere (flørte) |
| moasjádit | bli plutselig irritert el. forarget; bruse opp (om person); jf. suhttat |
| moasjen | irritert, forarget, opprørt; jf. asmen, iesen, moaren, suhton |
| moaskedahttet ht | fornærme |
| moaskedit | bli fornærmet el. sur; jf. buskedit, gujbedit, tsuskedit |
| moasken | fornærmet, sur; jf. muson, tsuskas, tsusken |
| moaskor moasskur- | hard snø som er blitt oppmjuket av solen i øverste laget; jf. sjålkkå, tjalssa, tsievve |
| moassje sj | irritasjon, forargelse, opprør; jf. assjme, moarre |
| moassjodittr. | irritere, forarge el. fortørne; opprøre; jf. assjmadit |
| moassjot sj (3.p.sg. måssju) | bli irritert, bli forarget el. fortørnet; bli opprørt; jf. assjmat,suhttat, vasjudit |
| moasskemoarre r | årsak til fornærmelse |
| moassket sk | være fornærmet el. sur, surmule; måskij moadda vahko han var fornærmet i mange uker; hiejte moasskemis slutt å vær sur, fornærmet; jf. busskahit, gujbbot, mussuhit, tsusskahit |
| moattebájnuk -bájnug- attr. -bájnuk | flerfarget, fargerik |
| moattebelak -belag- attr. -belak | mangesidig, flersidig, mangfoldig |
| moattebelakvuohta d | flersidighet, mangfoldighet, mangfold |
| moattedibme m | mangfoldiggjøring, kopiering; loabedis ~ ulovlig kopiering |
| moattedit | mangfoldiggjøre; kopiere (i flere eksemplarer) |
| moattegerdagahttet ht | mangedoble, flerdoble |
| moattegerdak -gerdag- attr. -gerdak | flerdobbelt, mangedobbelt |
| moattegerdakvuohta d | flerdobbelthet, mangedobbelthet |
| moattegielak -gielag- attr. -gielak | flerspråklig |
| moattegielakvuohta d | flerspråklighet |
| moattegærddájadv. | flerdobbelt, mangedobbelt, mangfoldig |
| moattegærddásasj ttj | mangfoldig, mangesidig |
| moattejahkásasj ttj | mangeårig, flerårig |
| moattejienalasj ttj | flerstemmig, flerstemt; ~ lávlla flerstemt sang |
| moattejienalattjat adv. | flerstemmig, flerstemt |
| moattekultuvralasj ttj | flerkulturell; ~ dádjadibme flerkulturell forståelse |
| moattelágásj -lágátj- attr. -lágásj | mange slags, ulik, forskjellig, mangeartet; ~ ulmutja mange slags folk |
| moatteláhkájADV. | på mange (ulike, forskjellige) måter |
| moattelåhko g | flertall, pluralis |
| moattenálak -nálag- attr. -nálak | mangeartet (om dyr, fugler) |
| moattes moaddás- | mange (om personer), flere, noen; iejvvijiv moaddásav Divtasvuonas jeg traff mange fra Tysfjord; dá gatjálvisá li ájnnasa moaddásijda nuorajs disse spørsmål er viktige for mange unge; ~ sijás flere av dem; jf. galles,moadda,ålos |
| moattetadv. | mange, ulike; ~ guovlos fra mange hold; ~ gáldos fra ulike kilder |
| moattetjerdak -tjerdag- attr. -tjerdak | mangeartet (om sort, type, art) |
| moattetjiegak -tjiegag- attr. moattetjiegak | mangekantet; s. mangekant |
| moattevuogak -vuogag- attr. -vuogak | mangeartet (om egenskap) |
| moatteåjvak -åjvag- attr. -åjvak | flerhodet |
| mobijllagulludahka g | dekningsområde for mobiltelefon, mobil(telefon)dekning |
| mobijlla jl | mobiltelefon |
| modælla (l'l) ll* | modell |
| molekyjlla jl | molekyl |
| momænnta nt* | moment; ájnas momenta viktige moment |
| monoftoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* | monoftong |
| mopeda | moped |
| morálalasj ttj | moralsk |
| morálla l | moral |
| morfebma m | morfem |
| morfologalasj ttj | morfologisk |
| morfologija | morfologi |
| mosaihkka hk | mosaikk |
| motijvva jv | motiv |
| motorvuoján | motorkjøretøy, motorvogn |
| motåvrrå vr | motor |
| mudárdit | brumme, brumle |
| muddo tt | 1 tid, tidspunkt (omtrentlig); 2 viss grad (med ill. el. iness.); oaddám~ tid for å legge seg, sengetid; iektu dáj muttoj i går på dette tidspunktet; muhtem mudduj til en viss grad; jf. ájgge, mierre |
| mugádit | raute (en gang) |
| mugga kk | mugge |
| muhkardit | spre møkk (som gjødsel) |
| muhkkoduvnne vn | møkkdynge |
| muhkko | møkk; muhkkojt ladjot spre møkk; jf. lænjok |
| muhkkorábjjá bj | møkkgreip |
| muhkot g | raute; gussa muhku kua rauter |
| muhtem attr., pred. | en viss el. bestemt, en og annen, noen, noe (av en viss mengde, antall), en del; pl. (muhtema el. muhte) visse, somme, noen, en del, enkelte (personer); ~ ulmusj ij berusta masstak det er noen som ikke bryr seg om noe; ~ mærráj til en viss grad, delvis; muhtema lidjin juo vuolggám noen el. en del hadde allerede reist; muhtema båhtin, iehtjáda vas vuolgginnoen kom, andre igjen dro; jf. soames |
| muhte pl. | noen, somme, en del (om personer) |
| muhttet ht | hindre; jf. árret, hieredit |
| muhttijn | iblant, av og til, til sine tider, noen gang, stundom; ~ ij majdik visjá iblant gidder man ingenting; ~ ulmusj vájbbá noen gang blir man trøtt; jf. duolloj dálloj, goassak |
| muhttut | hindres, bli forhindret; på grunn av hindring el. hinder bli tvunget til å; jf. árrut |
| mujna (iness. og kom. av mån) | jeg; i, hos, med meg; ~ li ådå skuova jeg har nye sko; bissut ~ bli i meg; aktan ~ (sammen) med meg |
| mujsta (elat. av mån) | av, fra meg; ~ dunji fra meg til deg |
| mujtástallat se mujtustallat | |
| mujtodibme m attr. mujtodis | glømsk, som har dårlig hukommelse, glemsom |
| mujtodisvuohta d | glemsomhet |
| mujtoduvvat v | bli glømsk, bli glemsom, miste hukommelsen |
| mujttádahttem | påminnelse; purring; markering |
| mujttádahttet ht | minne en om el. på noe, innskjerpe noens minne, få til å huske el. tenke på, vekke erindringer om, gjøre oppmerksom på; purre; mujttádahte muv riŋŋgut minn meg på at jeg skal ringe; jf. huomájahttet, tsuojggit |
| mujttádit | minne en om el. på noe |
| mujttádus ss s | påminnelse, påminning, minnelse, vekker; midjij mujttádussan som en påminnelse for oss |
| mujttalibme m | mimring, fortelling, skildring, gjenfortelling; fortellende tekst |
| mujttaliddje | en som minnes; en som beretter, skildrer, gjenforteller, mimrer |
| Mujttaliddje | Krønikeboken (bok i Det gamle testamente) |
| mujttalit | minnes; fortelle, berette, skildre, gjenfortelle, mimre |
| mujttalus ss s | skildring, fortelling, beretning, krønike |
| mujttát | komme på, komme i hug; jf. huomahit |
| mujttegoahtet d | begynne å minnes |
| mujttel attr. mujttelis | som har god hukommelse |
| mujttet jt | huske, minnes, erindre; mujte husk el. vær oppmerksom på; dav majt mujtáv det jeg husker el. erindrer; (som frittstående, ofte som innledning i en setning) jeg husker at, så vidt jeg husker, etter det jeg kan huske; ~ båhtin dan gidá etter det jeg kan huske så kom de den våren |
| mujttis | som har god hukommelse |
| mujttobáhko g | minneord; stikkord; jf. mujttotjála |
| mujttobiednik -biednig- | minnemynt |
| mujttobiejvve jv | minnedag |
| mujttobåddå tt | minnestund |
| mujttogávnne vn | suvenir |
| mujttogiergge rg | minnestein, minnesmerke, bauta |
| mujttogirjje rj | minnebok |
| mujttohålla l | minnetale, minneord |
| mujtto jt | hukommelse, erindring, minne, ihukommelse; muv mujtos etter min hukommelse, etter det jeg minnes; dålusj mujto gamle minner; suv mujtton til minne om ham; mujttuj biedjat legge på minne; jf. mujtulvis |
| mujttolissta st | huskeliste |
| mujttotjála -tjállag- | minneord (skriftlig), minneskrift |
| mujttotjåhkanibme m | minnesamvær |
| mujtudallat l | forsøke å minnes, komme i hug; huske el. minnes flere ting el. hendelser; mujtudallap sijáv ávujn ja gijttevasjvuodajn vi minnes dem med glede og takknemlighet |
| mujtulvishålla l | minnetale, minneord |
| mujtulvis ss s | minne (av el. fra noe, om noe el. noen), ihukommelse, minnelse, erindring; suvenir; mujtulvissan til minne om (noe, noen); jf. mujtto |
| mujtustallat l | minnes, huske; mån mujtustaláv náv javlaj jeg vil minnes at han sa det slik |
| mulldo se mållde | |
| mulljo lj | mølje |
| munji (ill. av mån) | til meg; dát la ~ denne er til meg |
| munnu (gen. av måj) | vår (om to personer); ~ mánná vårt barn |
| munnuj(ill. av måj) | til, for oss (to); vatte dav ~ gi den til oss; ~ vuorbben til lykke for oss |
| munnujn(kom. av måj) | med oss (to): bårå munnujn aktan spis sammen med oss |
| munnun (iness. av måj) | vi (to); i, hos oss (to); ~ la assto vi har tid |
| munnus(elat. av måj) | fra, av oss (to); ~ dunnuj fra oss til dere |
| munnuv (akk. av måj) | oss (to); vuorde ~ vent på oss |
| muodanit | bli andpusten; bli utmattet el. trøtt; jf. dahppaluvvat, hæssot, sillot |
| muodástuhttet ht | bekymre, forårsake bekymring el. uro, forurolige, gi samvittighetsnag, skape engstelse; plage, nage; utmatte; jf. vájvedit, vájvástuhttet |
| muodástuvvat v | plages (av uro, bekymring, tungsinn, samvittighetsnag o.l.); anfektes, kjempe med anfektelser, stride med; bli bekymret el. uroet, bli engstelig; få samvittighetsnag; bli utmattet; jf. vájvástuvvat |
| muoddá tt | pels (yttetrplagg av pels); jf. bilssamuodda, náhkke, skoarramuodda, sválltjá |
| muode | møye, kval, anfektelse, bekymring, uro, engstelse; vájmo ~ hjertets kval; muoden i møye, engstelig; jf. ballo, goavgge, vájvve |
| muododit | ligne (med noe); jf. buohtastahttet |
| muodogehtjak | uten personsanseelse |
| muodugahttet ht | modellere, forme (en modell av noe); jf. hábbmit |
| muodugasjbáhko g | ord som ligner et annet ord, synonym |
| muodugasj ttj | lik, lignende, likeens, tilsvarende (lignende), som ligner hverandre, likhet; såj libá muodugattja de (to) er lik el. ligner på hverandre; diedáv ~ ássjev jeg kjenner en lignende sak; válde sákkev jali muodugattjav ta en pinne eller lignende; gåktu libá/li ..... muodugattja? hva er likheten mellom .....?; jf. dakkár,sjimuk |
| muoduk muodug- | lik el. likhet (av utseende), som ligner noe el. noen, som ligner hverandre; liehket ~ være lik, ligne på; dat ij la maŋga ~ den ligner ingenting; bådij ulmutja muodugin kom i utseende som et menneske; jf sjibmo, sjimuk, skåvve, sleda, sledut |
| muodulvis ss s | lignelse |
| muoger muohker- | knott (av familien simuliidae); jf. tjuojkka |
| muohtabálkun | snøfreser |
| muohtabuojda -buojddag- | snømus (Mustela nivalis) |
| muohtabålås -bållås- | snøbyge; jf. muohtaloahtte |
| muohtabårggå rg | snøbyge (hastig forbigående); jf. muohtariebmo |
| muohtadálvve lv | snørik vinter, vinter med mye snø; jf. bieradálvve |
| muohtagiera -gierrag- | snøoverflate |
| muohtagoajvvo jv | snøskuffe |
| muohtaguolldo ld | snøfokk, snødrev, snøstorm; jf. naveltguolldo |
| muohtagåjvun | snøspade, snøskuffe |
| muohtaloahtte ht | snøfall, kraftig snøbyge; jf. bålås, muohtariebmo |
| muohtal | tantebarn, søsters barn (for 'muohtá' kvinne), niese og nevø (for 'muohtá' kvinne); jf. siessal |
| muohta muohttag- | snø; jf. ájnádahka, biera, dielle, doavgge, dævgádahka, gálav, goarre, guhtse, jassa, jiehkke, loahtte, linádahka, moaskor, njáhtso, njuohppa, nuvár, ridne, sagij, sieblla, sieppor, slabttse, slahtte, slievar, sjuomer, sieblla, sieppor, skártta, skierádahka, soabttse, soapptse, spåddnå, suohpa, suovsak, suovve, såktå, tjalssa, tjilvve, tjinek, tsievve, tsuobttsa, vahtsa, vuohtádahka, åbådahka, åbåt, åppås |
| muohtarido | snøskred |
| muohtariebmo m | snøbyge (kraftig); jf. muohtabårggå |
| muohtasálan | snøplog |
| muohtasalgga lg | snøsmelting |
| muohtaskáblla bl | snøskavl |
| muohtá | tante (mors yngre søster), moster; jf. goasske, siessá |
| muohtatjahke g | snøball (hard og isete), isete snøklump; jf. muohtatjajdas, skilltje |
| muohtatjajdas -tjajddas- | snøball; jf. muohtatjahke |
| muohtatjalmme lm | snøkorn, snøfnugg |
| muohtatjastas -tjasstas- | snødunge, sammenpresset snøhaug, brøytekant; jf. tjijdas |
| muohtatjilla l | snøhule; muohtatjiláv bállet grave en snøhule |
| muohtaulmusj -ulmutj- | snømann |
| muohtavedur -vehtur- | snøbrett, akebrett; skipulk |
| muohtavuoján | snøscooter el. snøskuter |
| muohtestit | snø (litt); jf. hiblledit,vahtsadit |
| muohto d | ansikt, fjes; utseende; njuolgga muohtuj midt i fjeset el. rett i ansiktet; vani muodo gehtjak uten persons anseelse; jf. árudiddja, næhko |
| muohtse ts | møll |
| muohttegoahtet d | begynne å snø |
| muohttet ht | snø; iján la muohttám det har snødd i natt; jf. hiblledit,muohtestit, vahtsadit |
| muohttut | bli nedsnødd el. DEKKET AV SNØ; jf. guolldut,jåvggåt, joavggut, suovvut |
| muojdde jd | sverm (av insekter; også barn); jf. urmas |
| muojon (svakt betont forsterkende nekt.) | akkurat, egentlig, gjerne, helst; ittjiv ~ vuolge ville helst ikke dra |
| muojsse js | dun, småhår; rusk, boss (f.eks. av skohøy, tøy); jf. návva, ruhke |
| muojvák muojvág- | reinkalv el. kalv av rådyr, dådyr, hjort som er seks, sju uker gammel; jf. njæbttso, tjálgak |
| muoladibme m | antipati, motvilje (mot noen); jf. vuosstemiella |
| muoladit | føle antipati, vise el. ha motvilje mot noen; jf. gattsastit, iehpedit, måsstot, murkestit |
| muolos muollus- | råk, vråk (nær strand, åpent vann mellom is og strand (om våren); jf. sudde |
| muolostit | bli isfri (om stranda når isen går); jf. suttes |
| muolun | åpent vann mellom is og strand (om våren); jf. sudde |
| muoradibme m attr. muoradis | treløs, snau |
| muorjem | frukt |
| muorjjebiesta -biesstag- | bærbusk |
| muorjjemiehttse hts | bærskog |
| muorjje rj | bær; pl. syltetøy |
| muorjjetjoagge | (person) bærplukker |
| muorjjetjoakkán | (redskap) bærplukker |
| muorjjit | plukke, sanke bær; jf. láddit, jåggŋit, sarrit |
| muorkke rk | smal landremse mellom sjøer el. elver, eid mellom to innsjøer |
| muorragiera -gierrag- | tretopp |
| muorraguvnno vn | veddunge |
| muorrahårre r | veddunge |
| muorrakássa (s's) ss | vedkasse |
| muorramiehttse hts | vedskogen |
| muorra r | tre, ved; jf. ávttja, biehtse, guossa, liejbbe, sállja, skáhpe, soahke, suhpe |
| muorrasalla l | et favn el. famn ved |
| muorrasárggom | tresnitt |
| muorraskuohtto ht | vedskjul, vedbod |
| muorrastuohppo hp | hoggstabbe |
| muorratjieskas -tjiesskas- | vedskie; jf. juppol, skuolkká, tjiergav |
| muorraurjjá rj | trepiplerke (ANTHUS TRIVIALIS) |
| muorravuodná n | vedovn |
| muorravuossa (s's) ss | vedsekk |
| muorrit (r'r) | sage og hogge ved, hogge el. skaffe til veie ved; jf. oallot, tjuollat |
| muorrodibme m | utslettelse, utryddelse, rensing |
| muorrodit | gjøre slutt på, utslette, utrydde; jf. dåssjidit, hevadit, oajttet |
| muorrot r | ta slutt, forsvinne; ødelegges, bli utryddet; jf. hevvanit |
| muosádit tr. | smake, smake litt |
| muosa muossag- | smaktilsetning; jf. muosse, rudda |
| muossádahka g | smakebit |
| muossádibme m | smak av noe; smaksopplevelse, positiv opplevelse |
| muossádit tr. | smake, smake på; oppleve noe positivt; jf. májsstet, muosádit, njaddet, njattijdit |
| muossádus ss s | smak av noe; smaksopplevelse, positiv opplevelse |
| muossedit | gi en smakebit |
| muosse s | smak, smakebit; muossen dal duv tjalme dine øyne er som en smakebit, dvs. jeg er glad over å se deg; jf. májsste, muosa, njadda |
| muotsek muotseg- | mort, småfisk, småsei; jf. siergga |
| muovas muovvas- attr. muovva | sur (om lukt fra kjøtt, dårlig reingjort kar etc.); innestengt, muggen lukt; jf. goastes |
| muovijdit intr. | smake surt (om mat m.m.), lukte surt, muggent; lukte innestengt; jf. gåstijdit, jierjedit, suvrijdit |
| muovvásit | bli sur på smaken el. lukten, begynne å lukte surt, få sur lukt; jf. goasstot, hávrrot, láŋasmuvvat |
| muovvat v | surne litt (om kjøtt, kar etc.); jf. guohppot,láŋasmuvvat, murkkat |
| murddelit | rygge tilbake litt el. fort, flytte seg litt (tilbake el. til siden), vike (tilbake) |
| murddet rd | rygge, bevege seg baklengs, vike |
| murkádahka g | lett tåke, skodde |
| murkestahtek | uten å reagere negativt, uten å opponere el. knurre |
| murkestibme m | mishag, misnøye, knurring; jf. assjme |
| murkestit | knurre, murre, reagere (negativt), trette, opponere; jf. muoladit, njimmurit |
| murkkat rk | surne litt (om fisk, kjøtt); jf. muovvat |
| murkko rk | tåke, skodde; jf. murkádahka, russna, suvol |
| murrat r | knurre (svakere enn harrat); jf. harrat,jarrat, tsarrat |
| musea | museum; jf. dávvervuorkká |
| musihkka hk | musikk; ~oasse musikkinnslag, musikkdel |
| muson | gretten, sur; man ~ la dån uddni hvor gretten du er i dag;jf. busken, moasken, tsusken |
| musotadv. | grettent, surt; jf. gujbbot |
| mussuhit | være gretten; surmule; hiejte mussuhimes slutt å surmule; jf. busskahit, gujbbahit, moassket, tsusskahit |
| musur | masur(rot); jf. vider |
| muttágisvuohta d | måtehold, moderasjon |
| muttágit adv. | passelig, passe, høvelig, moderat, med måte, noenlunde |
| muttáklágásj | passelig, høvelig, passe, middels |
| muttákláhkájadv. | passelig, høvelig, passe, middels |
| mutták muttág- attr. mutták el. muttágis | passelig, høvelig, middels, moderat, måteholden, passe (ha rett størrelse, være riktig el. egnet); dát la ~ guhkke denne her er passelig lang; ~ tjiehppe passelig el. middels flink |
| muv (betont muvva, gen. og akk. av mån) | min, meg; ~ ådå nijbbe min nye kniv; vuojná nijbev ~? ser du kniven min?; dåbdå ~? kjenner du meg? |
| muvrra vr | mur |
| muvrrit | mure |
| muŋŋka ŋk | munk |
| mæddo tt | feil, feiltrinn, forseelse, overtredelse, lovbrudd, synd, fall (synd); jf. mieddem, suddo, vihke |
| mægádit | breke (en gang) |
| mægástahka g | enkeltbekkasin (gallinago gallinago) |
| mæhkot g | mekre, breke; gájtsa mehku geitene mekrer; jf. bæhkot |
| mæhtjánaddat tt | flytte seg unna, til side, litt bort (om fl. el. den ene etter den andre); fjerne seg (om fl. el. den ene etter den andre), vike |
| mæhtjánit | flytte seg (unna, til side, litt bort, bl.a. pga. noe som er varmt el. kan være farlig), fjerne seg, vike; jf. duobbánit, gáhttit, gájddat, sjuovvanit |
| mæhtsájduvvat v | bli sky (om et menneske som bor avsides el. i en skog lenge); forville seg (i skogen) |
| mæhtta ht* | mål, målestokk; jf. mihttá |
| mæjdda jd* | meie (på kjelke, slede) |
| mæjlla jl* | mail, meil; e-mæjlla e-mail |
| mæjssa js* | meis (bæreramme) |
| mælggadabbo pp attr. mælggadap | lengre (om avstand, tid); jf. guhkep |
| mælggadamos mælggadabmus- attr. mælggadamos | lengst (om avstand, tid); ~ la dássta dån njárggaj det lengst herfra til den der odden; jf. guhkemus |
| mælggadav adv. | lenge; maktas ~ barggi? arbeidet du lenge?; jf. guhkev |
| mælggadij adv. | langt bort; viehka ~ vuojnniv jeg så ganske langt; jf. guhkás |
| mælggadin adv. | langt borte, på lang avstand; jf. guhkken |
| mælggadis adv. | fra langt hold, langt borte ifra, langveisfra, på lang lei; ~ juo vuojnnuj man kunne se den allerede fra langt hold; sån ~ tjuovoj han fulgte etter langt bak; jf. guhkket |
| mælggat mælggad- attr. mælggat | lang (om tid og avstand), langt, lenge; jf. guhkke |
| mærkkabiejvve jv | merkedag, milepæl |
| mærkkabivtas -biktas- | merkeklær |
| mærkkagálvvo lv | merkevare |
| mærkka rk* | merke, tegn, spor |
| mærkkom | merking; jf. miessemærkkom |
| mærkkot rk | merke, sette merke, markere (fl.ggr.); sávtsajt ~ merke sauer; jf. mierkkit |
| mærostit | bestemme, fastslå, fastsette; taksere, anslå, kalkulere, beregne, stipulere; máhtak ~ man mælggat la Fuosskuj kan du si (anslå) hvor langt det er til Fauske; jf. merustallat |
| mærrádusárvvalus ss s | innstilling el. forslag til vedtak |
| mærrádusoajvvadus ss s | forslag til vedtak |
| mærrádus ss s | vedtak, beslutning, bestemmelse, avgjørelse; jf. mierredibme |
| mærráj se mierre | |
| mærŋos mærŋŋus- | brett, kant, fold (på klesplagg o.l.); jf. máhttse |
| mærŋŋotadv. | brettet (i kanten, om erme, bukse etc.); jf. máhttsot |
| mæsásj mæsátj- | liten reinkalv; liten kalv av rådyr, dådyr, hjort; jf. miesse |
| mæsso (s's) ss | messe, høymesse |
| mævrrot vr | stønne (spesielt om sjamanen under sjamanutførelsen); jf. tsáhkkat |
| mådat (3. p. sg. moadá) | sverme, flyge omkring (om insekter); krype, yre (om makk); svømme i stim (om småfisk); krype (om barn); vrimle, myldre (om mennesker), springe fram og tilbake (på en plass); jf. gissat, lahpat, lådat, tjusse |
| måddjit | salte litt |
| mådeldit | tre makk el. mark på kroken |
| mådje j | smil; siján lij muodo måjen de smilte fra øre til øre; attr. smilende, blide; hávsske duv ~ árudijáv vuojnnet hyggelig å se ditt blide åsyn; jf. måjos, tjajmos |
| mådjusit | smile, småle |
| mådtsit | rote opp noe, vende ut og inn; ednamav ~ rote opp jorda; jf. bállet,mådtsot,måttsåstit, ruodtsit |
| mådtsotadv. | ut- og innvendt, med feil side ut, vrengt, vrangsnudd; jf. bærmmot |
| mådtsot tts | vende ut og inn, rote hulter til bulter; jf. mådtsit, måttsåstit |
| måhkke hk | løkke, sløyfe; krok, sving, innbuktning; mål (bl.a. i konkurranse); ærend, oppdrag, anliggende; jf. gávva, moalkke, oarre |
| måhkketjála -tjállag- | løkkeskrift, skjønnskrift |
| måhkkot adv. | i kroker, i svinger, i sløyfer, i løkker; jf. moalkkot, roahkkot |
| måhkudallat l | gå el. springe i kroker (ikke rett fram), gå omveier, ikke gå rett på sak; bortforklare; jf. dieddjit, gávvat |
| måhkåstit | slå en løkke rundt noe, surre et snøre o.l. rundt noe |
| måj | (betont mådja; gen. munnu, akk. munnuv, ill. munnuj, iness. munnun, elat. munnus, kom. munnujn)vi (om to personer) |
| måjddåt jd | bli kvalm el. uvel; jf. gåhkot |
| måjdås måjddås- | kvalm, uvel; bijlla~bilsjuk |
| måjos mådjus- | smil; jf. mådje |
| måjudallat l | smile (nå og da, smile litt), dra på smilebåndet; jf. måjådasstet, tjajmadit |
| måjudit | smile; jf. tjajmmat |
| måjvve jv | 1 støv, muld; 2 surr, røre, rot; jf. doasso, hiemsse, måjvvåribme, råvddå |
| måjvvit | 1 støve ned; 2 lage surr el. røre, forkludre |
| måjvvårasstet st | plutselig gå i surr el. miste oversikten for en stund, bli forvirret; jf. hæmssárasstet |
| måjvvåribme m | surr, forvirring; jf. måjvve |
| måjvvårit | gå i surr, miste oversikten; måjvvåriv det gikk i surr for meg |
| måjådasstet st | smile (litt, som snarest), dra på smilebåndet; jf. måjudallat,tjajmádasstet |
| måjådit | smile (en gang); jf. tjajmádit |
| måjåguolle l | lettsaltet fisk; jf. sállteguolle |
| målkak målkag- attr. målkak | kroket(e), som går i kroker; kronglet; jf. gávak, roahkok, roaŋkok, råntsak |
| mållagáhttár | målvakt, målmann |
| målla l | matavfall |
| målla l | mål (i konkurranse, mål som man skyter på) |
| mållde ld | muld, jord (som er løs) |
| mållit (l'l) | runde av (kanter, hjørne på noe); jf. jårbbit |
| mållot (l'l) adv. | den ene kanten litt over den andre, kant over kant |
| mållådit | få noen til å gå feil, føre el. lede noen feil vei, få noen til å ta feil på noe; ta feil (på veien, fl.ggr.); jf. tjáddjidit |
| mållåt l | ta feil (på, av), gå feil vei, bomme på (om vei, dør etc.; akk.), passere (omfares uten å vite det); målliv uvsav jeg gikk inn ei feil dør; jf. iedjet, mieddet, mållådit, tjádjánit |
| mållåt mållåd- attr. mållådis el. mållis | avrundet (om kant etc.) |
| målsoduvvat v | byttes, skiftes, byttes til |
| målsosjiedna n | omlyd |
| målssot ls | bytte om, legge om til, skifte, endre (rekkefølgen på); ájrrasij sajev ~ endre (bytte om) rekkefølgen på kandidatene; skirtov ~ skifte skjorte; dálvvedehkajda målssot legge om til vinterdekk; jf. lådnot, målssusit, målsudit, rievddadit |
| målssusibme m | skifte, ombytting, utskiftning |
| målssusitintr. | ombyttes, veksles om (av seg selv), skiftes om (av seg selv); jf. rievddat |
| målsudahkes målsudahkká- attr. målsudahkes | ombyttelig, skiftende (om bl.a. landskap), foranderlig |
| målsudasstet st | bytte el. skifte i all hast; i hast bytte el. skifte til andre klær, kle seg om i all hast; jf. målssot |
| målsudibme m | omkledning, det å kle seg om |
| målsudimladnja nj | omkledningsrom |
| målsudis ss s | bytte, klesbytte, ombytte, skift; vállduda målsudisájt maŋen ta nå med deg bytte (ekstra klær) |
| målsudit | bytte el. skifte (fl.ggr. el. fl.ting); bytte el. skifte til andre klær, kle seg om; hæhttuv vuostak sijddaj målsudittjat jeg må hjem og skifte først; jf. målssot |
| målådit | ta feil på noe (fl.ggr.), gå feil vei (fl.ggr.), gå seg litt vill; bomme (fl.ggr.), passere (omfares uten å vite det fl.ggr.); føre el. lede noen feil vei; mån målådiv vedjav jeg tok feil på veien, gikk feil vei (fl.ggr.); jf. tjáddjit, tjádjánit |
| mån | (betont månnå; gen. muv, akk. muv, muvva, ill. munji, iness. mujna, elat. mujsta, kom. mujna)jeg; mån årov sijdan jeg bor hjemme; mujna li ådå skuova jeg har nye sko |
| månadibme m | gjetning, antakelse; jf. árvvádis, várudis |
| månadis ss s | gjetning; gjettelek, gjettekonkurranse; jf. árvvádus |
| månadit | gjette el. tippe (fl.ggr.); jf. árvvedit |
| månemgiergge rg | nyrestein |
| månem | nyre |
| månnat n | gjette, tippe; guhti moanná dáv? hvem klarer å gjette dette?; jf. várudallat, vedudit |
| månnefieros -fierrus- | eggedosis, eggerøre |
| månnegarra r | eggeskall |
| månneglássa s | eggeglass |
| månne n | egg |
| månneráksá vs | eggstokk |
| månnetjuohpan | eggdeler |
| månnevielggadis ss s | eggehvite |
| månnevisskadis ss s | eggeplomme |
| månnevuossjan | eggkoker |
| månnit (n'n) | legge egg, verpe; jf. lállet |
| mårak mårag- attr. mårak | argsint |
| mårddet rdtr. | (om storm) brekke, knekke (av), bryte en trestamme; felle (trær); jf. doadjet, vierddet |
| mårddo se bieggamårddo, tjuolatmårddo | |
| mårijdit | gå opp, stå opp, rinne (om sol, måne); våkne (om menneske); gå biejvve mårijt når sola står opp; jf. badjánit,lavnnet, smaredit |
| mårnnåt rn | morkne, råtne (om tre, tøy, skinn); jf. ássnat, guovnnot, miesskat, suossnot |
| mårret mårred- attr. mårredis | trivelig, behagelig, hyggelig; jf. hávsske |
| mårrulit | være arg el. sint (fl.ggr.); jf. måssjulit, suhttat |
| mårssjå rsj | hvalross (odobenus rosmarus) |
| mårådit | ha omsorg for, bekymre seg for, sørge for (ha bekymring for); jf. huksat, hudjat |
| mårågis ss s | blodtørstig, morderisk; voldelig |
| måråj mårråh- | bekymring, omsorg; jf. hukso, hudja, måråstibme |
| mårålasj ttj | bekymret; mårålattjan årrot være bekymret |
| måråstibme m | bekymring, omsorg; jf. måråj |
| måråstit | bekymre seg for, kjenne sorg el. bekymring, ha bekymring for el. omsorg for, være opptatt av; jf. muodástuhttet, mårådit, surrat |
| måskek måskeg- | muskenværing, i pl. også muskenfolk |
| måskisj måskitj- attr. måskitjis | som lett blir fornærmet, støtt el. sur; s. humørsyk person, surpomp; jf. buskisj |
| måskok måskog- attr. måskok | lukket, innesluttet, innadvent |
| måskok måskog- | barneskaller; jf. nuvtak |
| måskos måsskus- attr. måskos | lukket, innestengt, isolert, innesluttet, innadvendt; (naturlig) avgrenset; tildekt, i tildekt tilstand; s. avlukke,isolasjon; ulmusj la degu måsskusin dákkár unna sajátjin man føler seg å være innestengt i ei slik lita bygd; jf. buodo |
| måskostit | stenge for, isolere, avgrense; sy sammen til en bol el. sekk; jf. birástit |
| måssjat sj (3.p.sg. moassjá) | bli irritert, bli forarget el. fortørnet; bli opprørt; jf. assjmat,suhttat, vasjudit |
| måssjulit | være småirritert; jf. mårrulit |
| måsske sk | lukket dal, jevn dalbotn omgitt av fjell på flere sider, innbuktning i fjellterreng |
| måsskit | sy sammen så det blir et plagg |
| måsskot adv. | lukket, tildekt, tett (omkring, rundt) |
| måsstot st | bli tung i hodet; bli uopplagt, sliten (i hodet); oajvve l måsstum man er blitt tung i hodet;bli smått forarget på noen; føle mishag, motvilje mot noen; måstoj munji ble forarget på meg; jf. muoladit |
| måstos måsstus- | tung, uopplagt (om hode); hodepine, migrene; mishag, motvilje, antipati; oajvve l ~ man er tung i hodet; jf. luottudahka |
| måstossiehke g | en som lett får motvilje mot andre; en som fort blir usympatisk |
| måtsåk måtsåg- attr. måtsåk | naiv, enfoldig, lett-troende, godtroende |
| måtsåk måtsåg- | person som er naiv, enfoldig, lett-troende, godtroende; jf. jáhkkarádas |
| måtsåksiehke g | person som er naiv, enfoldig, lett-troende, godtroende; jf. jáhkkarádas |
| måttsedit | snu seg med andre siden opp el. ut; slå seg vrang |
| måttso attr. | omvendt (av det normale), som er på vrangen, bakvendt |
| måttsobielle l | vrangside, vrange |
| måttsok måttsog- attr. måttsok | vrang og vrien, tverr; s. vrang og vrien person |
| måttsåstit | vrenge, snu innsiden ut, snu andre siden ut el. opp; lavnjev ~ snu torva; jf. jårggålit |
| måvttåbivtas -biktas- | moteklær |
| måvttå vt | mote |
| måvtugisvuohta d | mot, optimisme |
| måvtugitadv. | med godt mot, optimistisk; ~ barggat arbeide med godt mot |
| måvtuk måvtug- attr. måvtugis | som er ved godt mot, optimistisk, blid og fornøyd, positiv og optimistisk; liege ~! vær (du) ved godt mot!; måvtugis oahppe en blid og fornøyd elev |
| måvtåstuhttem | oppmuntring, motivasjon; optimisme; jf. arvusmahttem,mielahivádis |
| måvtåstuhttet ht | mote opp, gi nytt mot, oppmuntre, motivere; jf. arvusmahttet, jállodit |
| måvtåstuvvat v | bli motet opp, fatte nytt mot, bli optimistisk, bli motivert; jf. bavredit |