|
|
|
|---|---|
| æbddásamos æbddásabmus- attr. æbddásamos | uslest, mest mindreverdig |
| æbnna bn* | emne; jf. ábnas, suorgge |
| æbok æbog- | utbor; jf. æhpárij |
| æddnul | søsters barn (for 'ænoj' mann), niese og nevø (for 'ænoj' mann); jf. niehpe |
| æddnutja | morbror og søsterens barn |
| æddot tt | legge seg ned og nekte å gå (om menneske, også om dyr); være motstrebende |
| æddut | bli utmattet el. uten krefter (og dermed ikke makte å gå mere); gi opp; jf. sillut, sloanjerdit |
| ædnáduhttet ht | gjøre at det onde el. ufordelaktige en sier kommer tilbake over en selv |
| ædnádus ss s | ufordelaktig el. overmodig ord el. skjellsord som man uttaler om el. til en annen og som kommer tilbake over en selv, bumerang |
| ædnáduvvat v | få tilbake over seg selv noe ufordelaktig el. ondt som en har sagt om el. til andre, virke som en bumerang |
| ædnásj ædnátj- | ringfinger |
| ædnogádde tt | elvebredd, bredden av en flod; ædnogátten ved elva el. floden; Babylona ædnogáttijn ved Babylons elver; jf. jåhkågádde |
| ædnogiera -gierrag- | elveutspring |
| ædnohæssta st* | flodhest (hippopotamus) |
| ædno n | stor, bred elv; flod; jf. jåhkå |
| ædnot nintr. | øke, forøke, tilta, bli flere, formere seg; ulmutjijs ednu det blir stadig flere mennesker; jf. lassánit |
| æggáraddat tt | bli uvel el. puskete, få illebefinnende |
| æggárasstet st | få illebefinnende, bli plutselig syk; jf. skihppát, åttjudallat |
| æhpárij æhpárah- | utbor; jf. æbok |
| æhpár se æhpárij | |
| æjgádahkes æjgádahkká- attr. æjgádahkes | herreløs, uten eier |
| æjgátbielle l | forelder (den ene forelderen) |
| æjgátbuolvva lv | foreldregenerasjon |
| æjgátguoradallam | foreldreundersøkelse |
| æjgátgæsos -gessus- | foreldrefradrag |
| æjgátjuogos -juohkus- | foreldregruppe, foreldreutvalg |
| æjgátráde | foreldreråd |
| æjgátságastallam | foreldresamtale |
| æjgáttjåhkanibme m | foreldremøte |
| æjgátværmástahka g | foreldrenettverk |
| æjgát æjgád- | forelder; eier, innehaver; jf. aktugasjæjgát,-niehkke |
| æjgátåvdåstiddje | foreldrerepresentant |
| æjggo jg | eie, eierskap, besittelse; eiendom, eiendel |
| æjggopronomen | eiendomspronomen |
| æjggumriektá | eiendomsrett |
| æjggut | eie, inneha |
| æjttot adv. | uoppmerksomt, uinteressert; ~ gulldalit lytte uten interesse el. oppmerksomhet, ignorere en samtale, påstand el. argumentasjon, vende det døve øret til |
| æjvvalibme m | møte, treff, stevnemøte, sammenkomst; jf. dejvadibme, tjåhkanibme |
| æjvvalimsadje j | møtested, møteplass (hvor en møtes fysisk), sted hvor en treffes; jf. gávnadimsadje |
| æjvvalitintr. | møtes, treffes, treffe el. møte hverandre; goassa máhttep vas ~ når kan vi møtes igjen; buorre le ~ nuoraj ietjá sajijs det er bra å treffe ungdom fra andre steder; jf. gávnadit, vuojnnalit |
| æjvvárit | begynne å kunne gå el. å ta seg fram på egenhånd (om et barn); begynne å kunne være på beina (om person som har vært syk); jf. vádtsegoahtet |
| æjvvurit | gå el. å være i bevegelse (om et barn som er blitt såpass stort at det kan gå og ta seg fram på egenhånd); være på beina og røre på seg (om gamle el. syke folk); være i bevegelse; leve og virke |
| ækto vt | betingelse, vilkår, forutsetning, forsett; mielan~forsettlig, med viten og vilje; overlagt (juridisk) |
| æládusbargge | næringsutøver |
| æládusbarggo rg | næringsutøvelse |
| æládusdájddo jd | næringsvett |
| æládusdiedádus ss s | næringsoppgave |
| æládusdoajmma jm* | næringstiltak, næringsvirksomhet |
| æládusdoajmme | næringsdrivende |
| æládusfoannda nd* | næringsfond; æládusfåndas rudájt åhtsåt søke penger fra næringsfondet |
| æládusiellem | næringsliv |
| æláduspolitihkka hk | næringspolitikk |
| æládussisboahto d | næringsinntekt |
| æládus ss s | næring, levevei, næringsliv |
| æládussuorgge rg | næringssektor, næringsgren, bransje; ~ mij åvddån en næringsgren el. bransje i sterk vekst |
| æládustjærdda rd* | næringsvei |
| æládusåvddånibme m | næringsutvikling |
| æljodibme m attr. æljodis | giddeløs, tiltaksløs, initiativløs; jf. ártadibme |
| æljoduvvat v | miste lysten (til å gjøre noe), miste arbeidslysten, bli giddeløs el. tiltaksløs |
| ælla (l'l) | ikke (negasjonsverb i 3.p.pl. pres.) |
| ælládahttem (l'l) | revitalisering |
| ælládahttet ht (l'l) | få liv i, få til å kvikne, opplive, revitalisere; jf. viessudit |
| ælládibme m (l'l) | oppkvikning, revitalisering |
| ælládit (l'l) | få liv i, opplive, få til å kvikne, oppkvikke, revitalisere; jf. viessudit |
| ællát (l'l) | kvikne, livne (opp, til); bryte ut (om sykdom, epidemi); jf. svijggat, viessut, væddját |
| ællim (l'l) | ikke (i fortid; negasjonsverb i 3.p.pret.) |
| ælljabena -bednag- | elghund |
| ællja lj* | elg (Alces alces); jf. sarvva |
| ælljat lj* | orke, ha ork, overskudd el. energi; ittjij elja majdik han hadde ikke ork til å gjøre noe; jf. ájmmudit,viedjet, vissjat |
| ælljogis ss s | villig, energisk, som har ork; jf. gisjuk |
| ælljo lj | ork, energi, virkelyst, tiltakslyst, arbeidslyst, overskudd (på energi); jus lij ~ barggat om man hadde hatt ork å arbeide |
| ællobargge | reindriftsutøver |
| ællobarggo rg | reindrift |
| ællobena -bednag- | gjeterhund, lapphund |
| ælloguohtom | reinbeite; ~konvensjåvnnå reinbeitekonvensjon |
| ællo l | hjord, flokk; jf. návkká |
| ælloniehkke hk | reineier |
| ællosábme m | reindriftssame; jf. jåhttesábme, ælloniehkke |
| ællosujtto jt | reindrift |
| ælvádallat l | bli oppdaget (av noen; med ill.); jf. ájtsadallat |
| ænák ænág- | hannbjørn; jf. iestev, åres |
| ænoj æddnu- | onkel (mors bror), morbror; jf. tjiehtje |
| ærádis ss s | forskjell, ulikhet, skilnad, særpreg; skille, atskillelse, segregasjon; karakteristisk el. særpreget (For noe, med ill.), egenart; jf. ieredibme,sieradus |
| ærránibme m | atskillese, avvikelse, avvik; fradeling; jf. ærádis |
| ærránit | atskille seg fra, fjerne seg fra (hverandre), avvike fra; skilles, skille seg ut; jf. sierranit |
| æsjkáldahttet ht | vrikke (ut av ledd); jf. spælltjádit |
| æsjkálduhttet ht | vrikke (ut av ledd); jf. æssjkalit |
| æsjkálduvvat v | vrikkes (ut av ledd) |
| æskásj attr. | som skjedde for en liten stund siden |
| æskátjis | siden nylig |
| æssjkalit | vrikke seg (i et ledd, kroppsdel; akk.); jf. æsjkálduhttet |
| æssjkaluvvat v | vrikkes (om et ledd, kroppsdel) |
| æssko sk | eske |
| ætjá se ietjá | |
| ævrro vr | garnende hvor en binder to garn sammen el. binder garnila fast |
| ævtásjbiejvve jv | gårsdag, dagen i går |
| ævtásj ævtátj- | gårsdagens, som hører gårsdagen til; ~ rájes siden i går, fra og med i går; ævtátjis fra i går, siden i går; ævtátjij til i går |
| ævtátjis | fra i går |
| ævtodibme m attr. ævtodis | betingelsesløs, ubetinget; ævtodis giddagis ubetinget fengsel |
| ævtodit | foreslå el. sette en del betingelser, vilkår; jf. oajvvadit |