gabás gahpas- |
aske som stiger opp fra ilden og faller ned igjen uten at noen pirker i ilden; jf. gudna |
gábbmelahápl. |
de mørhudete |
gábbmisalek -aleg- attr. -alek |
mørkeblå |
gábbmismuodok -muodog- |
mørkhudet |
gábdás gábddás- |
stoff til samekofte |
gabdas gabddas- |
tynn ishinne (flekkevis på vann om høsten); jf. gabdda,skoavdde |
gabdda bd |
tynn ishinne (flekkevis på vann om høsten); jf. gabdas,skoavdde, skåvdustahka |
gábdde bd |
samekofte, samedrakt |
gabddet bd |
fryse til tynn ishinne (på et vann); jf. skoavddot |
gabestit |
røske, nappe (en gang); jf. gajkedit, råhttit, råkkåstit |
gábjjot bjtr. |
famle etter noe, føle seg fram, kjenne etter (famle etter noe), fikle med noe; stihkajt ~ famle etter fyrstikker; sjievnnjedav ~ famle i blinde (mørket); jf. giehtsuláj, gåssat, rámssot, tjåssat |
gáblle bl |
øverste delen av ei teltdør; gavl; klaff (på ryggsekk); jf. gavlla, garttsa |
gábmáfiekse vs |
gammefjøs |
gábmagahtá |
uten kommager el. sko |
gábmá m |
gamme; jf. goahte,låvdagoahte |
gábmásadje j |
gammetuft |
gábmat gábmad- attr. gábbmis |
mørk (om hudfarge, tremateriale etc.), brun (om hudfarge); mørkhudet; jf. sjævnnjat, tjáhppat |
gábmel attr. gábmelis |
eiendommelig, underlig, merkelig; jf. gåmbal,imálasj |
gabme m |
fjær (lengre fjær på fugl); jf. dålgge |
gabmo m |
instinkt; gamostam dåbddiv instinktivt kjente el. følte jeg; jf. gamulasj, guolmme |
gabnnja bnj |
skremsel (tøystykke, plastpose el. lign. til å skemme dyr, fugl o.l. med); jf. baldádis, baldunis, låddegabnnja |
gabnnjit |
skremme (f.eks. dyr i en viss retning) ved å vifte med armene el. et tøystykke o.l.; jf. irrodit |
gábttjat btj |
dekke over, tekke over; falle sammen (dekke); omfatte, strekke seg over (dekke); jf. jávvet, lávvat, loavddet |
gáddalahtte |
mistenkelig |
gáddalibme m |
mistenksomhet, mistro, skepsis; jf. guoddo |
gáddális |
mistenksom, mistroisk, skeptisk, fordomsfull |
gáddalit |
mistenke, mistro, være skeptisk, ha fordommer mot noen; jf. inármasstet |
gáddalussjat sj |
mistenke, bli el. være mistenksom, synes at noe er mistenkelig; gáddalussjagoahtet begynne å bli mistenksom; jf. inármasstet |
gáddánit |
nærme seg land (strand), komme el. gå nærmere land |
gáddeguorra r |
(område) nær strand el. land; jf. gáttevuolle |
gáddekadv. |
landvei, over land, landverts; ~ boahtet komme landveien; ládam ~ angrep over land; jf. nuorrek,várrek |
gáddelij |
lengre inn mot land, nærmere land (bevegelse mot) |
gáddelin |
lengre inn mot land, nærmere land; jf. gáttebun |
gáddelis |
fra den siden som er mot land |
gáddem |
mistanke; mistro |
gáddemuolos -muollus- |
råk, vråk (nær strand, åpent vann mellom is og strand (om våren); jf. sudde |
gáddemærkka rk* |
strandmerke, landmerke |
gáddenuohtte ht |
landnot |
gádderustik -rustig- |
landanlegg |
gádde tt |
strand, land (langs elv, sjø el. fjord); -gádde bredd, langs(med) strand, elv etc.; inntil, ved (f.eks. bålet); manáj bajás jåhkågáttev den for oppover langsmed elva; guotte muorajt dållågáddáj bær veden inntil bålet; tjåhkkåhijma jåhkågátten vi satt ved elvebredden; jf. guorra,guorgoj, nuorregádde, jávrregádde, stráddu |
gáddet tt |
mistenke, mistro; jf. gáddalit |
gáddno dn |
kanne |
gáddo tt |
mistanke; fordom |
gádja j |
rop, skrik |
gadjalit |
plutselig bli gal, sinnsforvirret; jf. biedalit |
gádjat j |
rope, hauke, huie, skrike, hyle; jf. gilljot, rihtjot, hålvvot |
gádjomdievnastus ss s |
redningstjeneste |
gádjomguovdásj -guovdátj- |
redningssentral |
gádjom |
redning, berging |
gádjot j |
redde, berge, befri, frelse, fri; jf. lånestit, tjoavddet, várjjalit |
gádjusibme m |
redning, berging; frelse; jf. lånestibme |
gádjusit |
bli reddet el. berget, reddes; bli frelst (religiøst); gáddáj ~ komme velberget i land |
gádjusuvvat v |
reddes, frelses; jf. gájoduvvat |
gadna n |
fargelav (vokser på stein og trestammer, parmelia saxatilis); ganájs dievva masse fargelav; jf. slahppo, visste |
gádnes gáddná- el. gáddnás- |
korsbeinet |
gádodahttet ht tr. |
få fjernet, la noe bli fjernet, få strøket el. slettet, få til å forsvinne, la forsvinne; jf. gájddadit,hiejtedit, sjallit |
gádodit tr. |
fjerne, ta bort el. vekk, slette, stryke (ut, bort); rydde av veien, tilintetgjøre; la (noe) forsvinne; jf. gájddadit,hiejtedit, sjallit |
gadtsabiddjá |
lappmeis (PARUS CINCTUS) |
gadtsalahkke |
slepphendt |
gadtsalássa s |
hengelås |
gadtsaruovdde vd |
brekkjern, kubein |
gadtsasuodna n |
helsene, sene på bakfoten av et dyr (brukes ikke som senetråd) |
gadtsatjarvva rv |
hard skare (hvor knapt spor synes); jf. tjarvva |
gadtsa tts |
negl, klo |
gadtsat tts |
spise el. ete (med skje) |
gádtse tts |
gjeng, ARBEIDSLAG, ARBEIDSGJENG, mannskap; jf. vehka |
gádudit intr. |
forsvinne, fordufte (den ene etter den andre, el. om fl.); jf. gáhtot |
gaduhit |
tøyse, tulle, holde leven (om barn); jf. radjuhit |
gádulmahttet ht |
savne (oppdage at en har mistet noe, at noe er borte), miste (komme bort og savne det); gádulmahtij bursav han savnet pengeboka; jf. láhppet, åhtsålit |
gáffil |
gaffel |
gágádit |
skrike (om fugl), gale; gurtte gágádij lomen skreik; jf. gahkkadit, vábidit |
gággá kk |
kagge; jf. duddno |
gágga kk |
spett, brekkstang, stang el. stokk til å velte noe med; gákkajn gággat bryte og bende med spettet |
gággat kk |
1 bakse, bryte og bende (for å få løs), slite, streve (med noe tungt); stuorra giergijn ~ bakse med en stor stein; 2 trykke på (så at man vil kaste opp), presse på (f.eks. ved treg avføring) |
gágge |
hjelper, en som tar i et tak; jf. viehkke |
ga |
heller (med negeringsverb); iv ga mån ikke jeg heller; ittjij ga sån visjá heller ikke hun orket; jf. ienni |
gahkat g |
irritere; gå tjalmmaj rihpa manná, de rihpa tjalmen gahká når du får et rusk i øyet da irriterer det øyet |
gáhkerdit |
skite (om sau, geit, rein etc.); jf. bajkket |
gáhker gáhkkár- |
lort, ekskrement etter geit, sau el. rein; jf. bajkka, muhkko |
gahkkadit |
kakle (om høne); jf. gágádit |
gáhkká hk |
øyeeple |
gáhkkit |
steke gáhkko; jf. báhkkut, lájbbot |
gáhkko hk |
klappakake, kake |
gahpa b |
fløte, krem; jf. suohkkisgahpa |
gahpadahka g |
hopp, hoppemønster ved veving (det hopp som en el. flere tråd gjør over andre tråd ved veving); jf. viŋgok, vinjok |
gahpadit |
hoppe litt (fl.ggr.), ha til å hoppe (fl.ggr.) |
gahpagáhkko hk |
bløtkake |
gahpagárre r |
rømmekolle, melkeringe |
gahpajiegŋa ŋ |
iskrem, fløteis, softis |
gahpaloadtje ttj |
blikkstille (om hav, sjø), havblikk, speilblank sjø; jf. loadtje |
gahparáktsa vts |
rømmegrøt |
gahpásit |
bli rykket opp, bli røsket |
gahperahtá |
uten lue |
gahpergiedjek -giedjeg- |
blåklokke (Campanula rotundifolia) |
gahper |
lue; jf. gajbbagahper |
gahpermuorjje rj |
bringebær (Rubus idaeus) |
gahpet b |
rykke opp med rota, røske, rive, nappe (hår etc.); jf. bahket, råhtot |
gáhpo b |
kappe, prestekjole |
gahppadit |
hoppe (en gang), gjøre et hopp; jf. tjiellit, snjulltjit |
gahppat hp |
hoppe (fl.ggr.); jf. lavnadit, tjællot, sasskat |
gahppeliddje |
fødselshjelper, barselpleier, barnepleier |
gáhtamájgge jg |
angrefrist; ~láhka angrefristloven |
gáhtat d |
angre seg; jf. sáŋardit |
gahtjadahka g |
heng, stup; fall, fallhøyde; jf. tsækkok |
gahtjadahttet ht |
la falle, få til å falle |
gáhtjadit |
skynde seg, skynde på, raske (på, seg), forhaste, haste (for å nå noe el. å bli ferdig etc.); jf. gáhttjat, råhtodit, spájttat |
gahtjadit tr. |
miste (ved at noe faller ned); falle (fl.ggr. el. om fl.subj.); la falle; ~ guolbbáj miste på golvet; jf. biesstet, ravggit |
gahtjalit |
spørre (i hast); jf. gatjádit |
gahtjat tj |
spørre (noen; elat.); jf. gatjádit |
gáhtjos adj. |
skyndsom, hastig; ~ báhtaribme skyndsom flukt; adv. i hast, i en fart, så fort som mulig; ~ mannat reise i all hast; jf. jåhtelit, råhtos |
gáhtjosássje (s'sj) ssj |
hastesak, hasteoppdrag |
gáhtjosdahkamus ss s |
hasteoppdrag |
gáhtjosdoajmma jm* |
strakstiltak |
gáhtjostjoavdos -tjoavddus- |
straksløsning |
gáhtjosviehkke hk |
akutt hjelp |
gáhtolit |
forsvinne (plutselig, fort); jf. tjahkkit |
gáhtot d intr. |
forsvinne, fordufte, komme bort el. vekk, tape noe av syne; la vente på seg, bli borte, være borte el. vekk; jf. diedjanit, láhpput, gájddat, sågŋåt, VIDODIT |
gahtsahahttet ht |
la henge |
gahtsahit intr. |
henge; jf. gahtsahahttet, givnnjahit, loavkkahit, lådnjåhit |
gahtsem |
nedre del av bakhodet; jf. nisske |
gahtsot ts |
henge opp (fl.ggr. el. fl.ting); jf. gatsostit |
gahtsusin |
hengt opp, hengende, i hengende tilstand; vuossa l ~ skieján sekken henger i sjåen |
gahtsusit |
bli hengt |
gáhttár |
vokter, vekter; gáhttára tjuorvas vekterrop; jf. váksjár |
gáhttit |
vokte (med akk.); refl. vokte seg for, passe seg, akte el. akte seg, ta seg i akt (nom. i elat.); gáhtti njálmát! akt munnen din!; gáhtti bednagis! vokt deg for hunden!; jf. várrit |
gahttjam |
fall; jf. jårrålibme |
gahttjat htj intr. |
falle (fra en høyde), ramle ned, styrte; falle (om pris); hilldos~ falle ned fra hylla; jf. bållurit, guoggánit,jårråt, lábllat, ravggat, ruossat, spiettjedit, stávtjedit, vierrat |
gáhttjat htj |
skynde seg (noensteds), skynde på; jf. gáhtjadit |
gáhttjo htj |
hast, hastverk, travelhet; ij la makkirak ~ det har ingen hast; jf. duojkke, ratjáldahka, råhtto |
gáhtto |
katt (Felis catus) |
gáhttotjivgga vg |
kattunge |
gahttun |
gate |
gahttungievkan |
gatekjøkken |
gahttunlávllo vl |
gatesanger |
gahttunmánná n |
gatebarn |
gahttunnusske sk |
gatehjørne; jf. gahttunsuorre |
gahttunsuorre r |
gatekryss; jf. gahttunnusske |
gahttuntjuovgga vg |
gatelys |
gahttunvuobdde |
gateselger |
gájbbádus ss s |
krav, fordring, betingelse, forutsetning, kriterium, vilkår; kvalifikasjon; dajna gájbbádusájn på det vilkåret, under forutsetning av, med forbehold om; jf. rávkalvis |
gajbbagahper |
skyggelue, caps |
gajbba jb |
utstående bergheller (som man kan utnytte som ly i dårlig vær); skygge (skjerm, brem på hodeplagg); jf. slahpa |
gájbbebádne n |
fortann (nedre); jf. åvddåbádne |
gájbbedit |
kreve, fordre; forutsette, betinge; jf. rávkkat, tsæhkkat |
gájbbe jb |
hake |
gájddadit tr. |
la forsvinne, fjerne, få noe ut av verden; avverge (en fare etc.); jf. gádodit |
gájddat jd intr. |
forsvinne, fjerne seg, vike bort, dra bort; jf. gáhtot, gájddadit, mæhtjánit, virddut |
gájgodit frekv. |
bebreide, anklage, laste, gå i rette med; ietjas ~ bebreide seg selv; jf. guoddalit, lájttet |
gájgodus ss s |
bebreidelse, anklage; jf. gájgulvis,guoddalus, lájtto |
gájgulvis ss s |
bebreidelse, anklage; jf. guoddalibme |
gájkájllisijbiejvve jv |
allehelgensdag |
gájk |
all, aller; ~ åvdemusát adv. fremfor alt; ~ buoremus aller best; gájkin álkkemus aller lettest; gájk- all-; ~diehtte allviter |
gájka se gájkka |
|
gájkbadjásasj ttj |
overordnet, overliggende |
gájkbelak -belag- attr. -belak |
allsidig |
gájkdiehtte |
allviter |
gájkdiehtte attr. gájkdiehttes |
allvitende |
gájkdiehttesvuohta d |
allvitenhet |
gájkdivna |
alle sammen, alt sammen, det hele; jf. gájkka |
gajkedit |
rive (av, ut, ned, løs én gang el. fort); slite bort, bryte opp (med et rykk); jf. gabestit, radástit, råkkåstit |
gájkeuropealasj ttj |
alleuropeisk |
gájkka jk |
all, alt, alt sammen, hele, det hele; pl. alle, alle sammen, enhver; vuojttin ~ de vant alt; gájka vuojttin alle vant; mijáj gájkaj buoremus ráddna vår alles beste venn; midjij gájkajda for (til) oss alle; gájka galggi barggat alle el. enhver skal arbeide; jf. divna, gájkdivna |
gájkkalágásj -lágátj- attr. -lágásj |
alle slags, all slags, all mulig |
gájkkaláhkáj adv. |
på alle måter |
gájkkásasj ttj |
allmenn, alminnelig, generell, universell; jf. sahte |
gajkkát |
sette i gang med å rive, begynne å rive |
gajkkot jk |
rive (av, ut, ned, løs); slite løs, i stykker; bryte opp; slite (f.eks. arbeide hardt, ro i motvind o.l.); jf. gajkedit, riesstet, skibllit, skrirrodit, råsskot |
gajkkusit |
bli revet i stykker el. løs, slites i stykker, revne; jf. luottanit, rahtasit |
gajkkut |
bli revet i stykker |
gájklágásj -lágátj- attr. -lágásj |
alle slags, all slags, all mulig |
gájkláhkáj adv. |
på alle måter |
gajkudit |
rive, slite i stykker (om flere subj. el. flere obj., den ene etter den andre), sønderrive; bryte opp, inn; jf. ávŋŋot, sliggudit |
gájkvieksesvuohta d |
allmektighet |
gájkviekses -væksá(s)- attr. -viekses |
allmektig; s. den allmektige; jáhkket gájkvæksásij tro på den allmektige |
gájkvuojnne jn |
allseende |
gájkvuollásasj ttj |
underordnet, underliggende |
gájmar attr., pred. |
ustadig, omskiftelig, omskiftende, skiftende, lunefull, uberegnelig; ~ ulmusj en ustadig fyr, en skiftende el. lunefull person; jf. huohppelasj, skullooajvve |
gájmarbiegga kk |
ustadig el. skiftende vind (vind som blåser fra ulike hold) |
gájmardallat l |
virre, surre; være el. opptre ustadig, lunefullt el. uberegnelig; blåse fra ulike hold (om vind) |
gájmardit |
virre, surre; være ustadig, lunefull el. uberegnelig; jf. skullat |
gájmarmielak -mielag- |
person med et uberegnelig, skiftende el. lunefullt lynne el. sinn; jf. huohppelasj |
gájmarmiella l |
ustadig el. skiftende sinn, lunefullt sinn |
gájmitja |
navnebrødre, navnesøstre; såj libá ~ de to er navnebrødre el. navnesøstre |
gájmmárit |
bli ustadig, lunefullt el. uberegnelig; bli forrykt |
gájmme jm |
navnebror, navnesøster |
gájnno jn |
gangvad, kveitline (fiskeredskap); grovt tau, reip (av granens røtter); jf. lijnna, riessjme |
gájoduvvat v |
reddes, bli reddet; jf. gádjusuvvat |
gájrrá jr |
kile, snitt (i klær); jf. vuojvve |
gájsse js |
tind, fjelltopp, bratt fjellparti; pl. sammenhengende fjelltopper, fjellkjede; jf. snjurttje, tjåhkkå, tjårro, várre |
gájtsagis ss s |
Skogburkne (athyrium filix-gemina, bregnesort som ble brukt som tilleggsfór for sauer og geiter); ormetelg (Dryopteris filix-mas) |
gájtsamielkke lk |
geitemelk |
gájtsanáhkke hk |
geiteskinn |
gájtsanákvuossa (s's) ss |
geiteskinnssekk, sekk av geiteskinn |
gájtsavuosstá st |
geitost |
gájttsa jts |
geit; jf. gihttse, hábres, sjævsják |
gájttsaskálltjo ltj |
blåskjell (Mytilus edulis) |
gájves gájvvás- attr. gájves |
dåraktig, uforstandig, dum, tåpelig; s. dåre, tåpe; gájvvásin sjaddat bli til en dåre; jf. jalla |
gájvesvuohta d |
dårskap, uforstand; dumhet, tåpelighet; jf. jallasvuohta |
gákkastit |
bakse, bryte og bende (for å få løs, én gang el. litt) |
gáksjo (k'sj) ksj |
hunnulv |
gáktsagis ss s |
åtte (dyr) |
gáktsalåges |
åtti personer |
gáktsalåhke g |
åtti |
gáktsa vts |
åtte; gávtse kråvnnåj for åtte kroner |
gáktsi |
åtte ganger |
gáktuj pp. |
angående, i forhold til, overfor, for; dijá ~ lav árrusam jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dere; jf. hárráj, vuoksjuj |
gáládahka g |
1 vadested (i elv); 2 dyp snø; jf. gálav, rasstidahka |
gáládakmuohta -muohttag- |
dyp snø |
gálam se gálav |
|
gálatjiddje |
en som vasser, vader (vadefugl) |
gálatjit |
vasse (hit og dit), bade (i hav el. sjø) |
gálav gállam- |
1 vadested; 2 dyp snø, føre så skiene synker dypt; jf. tjalgádahka, åbådahka |
galbba lb |
skjold; skilt (vei, hus etc.) |
galbbatsuoppoj -tsuobbu- |
skilpadde |
gálbbe lb |
kalv (av ku; ikke reinkalv el. kalv av hjortedyr); jf. miesse, tjálgak |
galbbit |
skilte |
gálbenáhkke hk |
kalvskinn (av ku, elg); jf. miesenáhkke |
gáledit |
få til å vasse |
gálestit |
vasse, vade (fort, over i hast) |
gálggahit |
ligge rett el. rakt ut |
gálggat lg |
greie ut, ta løs (noe som er fast i garn el. snøre); jf. luorkkit, rájddat |
galggat lg |
skulle |
gálggistit |
rekke ut el. strekke ut (hand, stav etc. fort), rekke el. gi noe fort til noen (ved å strekke ut handa); jf. lagádit |
gálggit |
rekke ut, fram el. strekke ut, fram (hand, stav etc.), rekke el. gi noe til noen (ved å strekke ut handa); overrekke; jf.
gálgodit, lagádit, vaddet |
gálggot adv. |
i utstrakt stilling el. leie |
gálgo attr. |
utstrakt, åpen (om hender); ~ juolgij med beina utstrakt; ~ giedaj med utstrakte el. åpne hender; ~ bena en lat hund (som ligger utstrakt) |
gálgodit |
rekke ut el. strekke ut (hand, stav etc. fl.ggr. el. gjentatte ganger); jf. gálggit |
galjedit |
utvide, gjøre noe mere vid (et hull, plagg o.l.); jf. vijdedit |
galjep galjebu- |
mere vid, mere romslig |
galjuk galjug- attr. galjugis |
vid; stormasket (om garn); jf. gallje |
galla (forsterkende partikkel) |
riktignok, nok, rett nok, vel nok, sant nok, visst, visstnok; jammen; ~ l sån stuorak ja gievrra, valla ... riktignok er han stor og sterk, men ...; gássjel la ~, valla buoragit manná vel er det vanskelig, men det går bra; sádnes la ~ visst er det sant |
galla (l'l) pron. |
hvor mange?; ~ kråvnå li dujna? hvor mange kroner har du? el. har du mange kroner?; galláj juohki? delte du den opp i mange deler?; jf. galles, galli |
gállá (l'l) |
Sirius el. hundestjernen (Canis Majoris) |
gállábárne pl. |
orions belte; jf. Áruna soabbe |
galládin |
hvilken plass i en rekkefølge; hvilken tid, dato; når (om bestemt dato); ~ båhti (sjaddi)? hvilken plass(ering) fikk du?; ~ riegádij? hvilken dato ble hun født på? jf. gallen, goassa |
gallagis ss s (l'l) |
hvor stort antall (om dyr) |
galláj |
til når, til hvilket klokkeslett; i hvor mange (biter); ~ gåtsijda? hvor lenge våkte dere?; ~ juogá? i hvor mange biter deler du den i?; jf. gallen |
gallánaddat tt (l'l) |
bli mett (den ene etter den andre el. om flere) |
gallánibme m (l'l) |
metthett, det å være mett; gallánibmáj bårråt spise seg mett; jf. gallas |
gallánimnárre r (l'l) |
tilstrekkelig mengde el. nok mat for å bli mett; jf. bårråmnárre |
gallánit (l'l) |
bli mett, få nok av (mat, aktivitet); bli tilfredsstilt; jf. dåhkkåhit |
gallas gallas- (l'L) |
mett, det å være forsynt; mån lav juo ~ jeg er allerede mett; jf. dåhkås, gallánibme |
gállasj gállatj- |
make, ektefelle |
gállasjguojmitja pl. |
ektepar, ektefolk; brudepar |
gállasjguojmme jm |
ektefelle, ektemake |
gállasjláhtjo tj |
ekteseng, seng for ektepar |
gállasjvuodalihtto ht |
ekteskapsløfte, ekteskapspakt |
gállasjvuodalihtudibme m |
ekteskapsinngåelse |
gállasjvuohta d |
ekteskap, ektestand; gállasjvuohtaj låjdåstit inngå ekteskap; jf. vállda |
gállasjålmåj -ålmmå- |
ektemann, make |
gállát (l'l) |
begynne å vade el. vasse |
gallát |
hvilken, hvilket, hvilke (i rekkefølge); ~ (biejvve) le uddni hvilken dato er det i dag |
gálldiduvvat v |
kastreres, gjeldes |
gálldit |
kastrere, gjelde; jf. gássket |
gálldoadno n |
kildebruk |
gálldo ld |
kilde; mij la dujna gálldon dási? hva har som kilde til dette?; jf. ája |
galle (l'l) ll |
nok, tilstrekkelig; ~ l biebbmojs det er nok av mat |
gallegasj ttj |
noen enkelte sg., noen få pl.; begrenset antall, håndfull, fåtall, fåtallig; ~ bágoj med noen få ord; lidjin dåssju gallegattja tjoahken de var kun noen få samlet; jf. soames |
gallegis |
noen enkelte sg., noen få pl.; begrenset antall; jf. gallegasj |
galle |
hvor mange; ~ jagák la dån? hvor mange år er du (om barn)?; man ~ sábmáj dát guosská? hvor mange samer angår dette? |
gallenadv. |
når, ved hvilket klokkeslett); ~ oaddáji? når la du deg (om klokkeslett)?; ~ la kloahkka? hvor mye er klokka?; ~ vuolggá tåhka? når går toget?; jf. galládin, galláj, goassa |
gálles gállá(s)- (l'l) |
fremstående og aktet mann; betydelig person, person med fremstående egenskaper el. med høy anseelse; høvding, pamp; jf. gulos, iset, mihtos, oajvemus |
galles gallás- (l'l) |
mange (personer); hvor mange (personer); e ~ dav vuojne det er ikke mange som ser det;gallásijn bådij? kom han med mange (personer)?; jf. galla,moattes |
gallet |
for el. av mange; ~ kråvnås oasesti? handlet du for mange kroner? |
gállet l |
vasse, vade; jf. buohkkit, gáledit, gálestit |
galli (l'l) pron. |
mange ganger; hvor mange ganger?; ~ låhki? leste du mange ganger? |
gallidit (l'l) |
mette, tilfredsstille; jf. gallánit, dåhkkålit |
galliduvvat v (l'l) |
mettes, tilfredsstilles |
gallijn |
med hvor mange; ~ bednagijn? med hvor mange hunder? |
gallje lj attr. galja |
vid, romslig (spesielt om klesplagg); stormasket (om garn); vid (om dør, port); jf. galjuk, gåbdde |
galljot lj |
bli vid(ere), bli romslig(ere) |
galljudahka g |
vidde (mål) |
gállnat ln |
bli lam; stivne (om ledd, kropp); jf. gássjkot, gálvvat, roavvut, tjunngot, viednat |
gállo (l'l) ll |
panne, pannebrask, skalle |
gállo (l'l) |
steinblokk, stor stein |
gállogadna n (l'l) |
steinlav (parmelia saxatilis) |
gállok gállog- |
skaller, vintersko (av reinens pannehud); jf. nuvtak, gåjkek |
gállo l |
kjølig vær (om sommeren); jf. galssja, gudjo, gujos, joasso |
gálludahka g |
maskestokk (trestykke som brukes til binding av garnmasker) |
galluga adv. |
alene (om minimum fem el. flere personer); ~ lijma sijdan vi var alene hjemme; jf. aktu, guovtu, gålmuk, neljuk |
galmadis ss s |
frysemiddel; jf. tjåskadis |
galmán |
kjøleskap, kjøler; jf. galmmaskáhppa, tjihtán |
galmas galmmas- attr. galmma |
kald (om mat, væsker); galman bårråt spise den kald; jf. tjoaskes, ráttas |
galmasvuohta d |
kaldhet (i sinn og hjerte); vájmo ~ hjertets kaldhet |
galmestit |
fryse på litt (om f.eks. skare), fryse litt (om væsker) |
galmmagráda |
kuldegrad; gålmmå ~ tre kuldegrader |
galmmailmme lm |
kaldluft |
galmmajiella l |
kaldluft, kjølig luftdrag, frostluft |
galmma lm |
noe som er frosset; frosset jordlag, tele; frost; permagalmma permafrost |
galmmasabbo pp attr. galmmasap |
kaldere (om mat, væsker); jf. tjoasskásabbo |
galmmaskáhppa hp |
kjøleskap; jf. tjihtán |
galmmatjáhtje tj |
kaldtvann |
galmmavarák -varág- attr. -varák el. varágis |
kaldblodig |
galmmedit |
fryse ned; jf. tjoasskodit, sjuosjmedit |
gálmme lm |
lik (person som døde og ble lagt på et midlertidig sted); graV UTE I TERRENGET (IKKE VIGSLET JORD); jf. hávdde, jábbmek |
galmmemguolle l |
frossenfisk |
galmmet lm |
fryse, fryse (fast, i hjel); bli kald (om mat og væske); jf. goallot, jieggŋut, jiegŋot, tjoasskot, sjuvtjaguvvat, tjihttat |
galmmot adv. |
i frossen tilstand |
galmmut |
fryse fast; fryse i hjel, bli ihjelfrosset; jf. jieggŋut |
gálnas gállnas- attr. gállna |
lam; stiv (om kropp); jf. gásjkos, gálvas |
gálodit |
bli kjølig (om sommeren); jf. goasodit, joassot, galssjot, gujostit |
gálojinitja pl. |
svigerinner (brødres ektefeller) |
gálos gállus- attr. gálos |
kjølig, svalt (om vær på sommeren); jf. goasos, gujos |
gálostit |
bli kjølig (om sommeren); jf. goasodit, joassot, galssjot, gujostit |
gal se galla |
|
galsjas galssjas- attr. galsjas |
kjølig, kald (om vær, vår og høst); jf. gutjel, joasos, jievsos |
galsjedit |
bli kjølig el. kjøligere (vår, høst)); jf. goasodit, tjåskijdit |
gálsok gálsog- |
overtrekksbukser av semsket skinn el. bellinger; jf. gámasgálsoga |
galssjagidá |
kjølig el. kald vår; jf. guostagidá |
galssja lsj |
kjølig vær (vår el. høst); jf. guosta, gutjel, jielagis, joasso, jievsos |
galssjot lsj |
bli kaldt, kjølig (vår, høst); jf. jielagasstet, joassot |
gálvas gálvvas- attr. gálvva |
stiv, hard (som ikke kan bøyes, bl.a. om tremateriale); jf. garras, tjalos, tjarggat, tjavgga |
gálvvadit tr. |
tørke, la tørke (obj., tremateriale); jf. gåjkkådit |
gálvva- |
hard og stiv (om tre); jf. garras |
gálvva lv |
tørr bjørk, tørt løvtre (som er hogd og tørket el. barket på rot) |
gálvvat lv |
hardne, tørke (om tre); stivne, bli stiv og støl (om ledd når man fryser); jf. dáktat, gállnat, garrat, tjiergijdit, tjunngot |
gálvvobijlla jl |
varebil |
gálvvoboartte rt |
kurv el. korg til oppbevaring av gjenstand; handlekurv |
gálvvo lv |
ting, gjenstand; vare, gods, pikk og pakk; jf. dávver, gávnne |
gálvvotåhka g |
godstog |
gálvvovanntsa nts |
fraktbåt |
gálvvovoaŋnna ŋn* |
godsvogn; handlevogn |
gálvvovuorkká rk |
varelager, godslager |
gámadit |
ta på seg kommager |
gáma gábmag- |
kommag, sko; jf. skuovva, tjátjek |
gámanjunnje nj |
kommagtupp, skotupp |
gamár gabmar- |
ost (kokt av råmelk) |
gámas gábmas- |
belling (skinnet på reinens bein) |
gámasgálsoga pl. |
overtrekksbukser av samisk modell av bellinger, bellingskinnbukser |
gámavuodo |
såle (kommag, sko), skosåle |
gámmpá mp |
bunt (med tøy, matter o.l.); jf. gimmpo, gurppe |
gampalbállo (l'l) ll |
sprettball, rågummiball |
gámssa ms |
klubb, klepp (mat); blodklubb |
gámudit |
mørkne (om ansiktsfarge, overflate på tremateriale); bli brun (i huden); jf. tjáhpudit sjevnjudit |
gamulasj ttj |
instinktiv |
gamulattjat adv. |
instinktivt |
ganástit |
spise, ete, beite lav fra steiner og trestammer |
gánek gáneg- |
gjerrigknark, gnier; jf. sájgge, hánes |
ganijáhkásj -áhkátj- |
huldrekjerring |
ganijboadnjásj -boadnjátj- |
huldrekall, haugtusse |
ganij gadnih- |
hulder, underjordisk vesen (i samisk folketro); pl. haugfolk, tussefolk, vettefolk, de underjordiske |
ganijgiehtto ht |
huldresagn, huldreeventyr |
ganjáldallat l |
felle tårer |
ganjáldit |
felle tårer |
ganjál gadnjal- |
tåre |
ganjáltjalmme lm |
tårevått el. tårefylt øye |
gánjgar |
noe som er smalt og langt; smal og lang innsjø |
gánna (n'n) nn |
gagn, nytte (i nektende utsagn); jf. ávkke |
gánnedit |
kunne el. mestre (i nektende utsagn) |
gantapl. |
pinserier (kaldværsperiode ved pinsetider) |
ganudahka g |
holdeplass; rasteplass; bussa~ bussholdeplass |
ganudit intr. |
stoppe, stanse (på en plass; ill.); jf. ganugit |
ganugaddat tt |
stoppe, stanse (fl.ggr., gang på gang el. om flere) |
ganugahttemgalbba lb |
stoppeskilt |
ganugahttet ht tr. |
stoppe, stanse; ganugahte bijlav stans bilen; ganugahteduvvat v stoppes, stanses |
ganugasstet st |
stoppe el. stanse opp (litt, en kort stund) |
ganugit intr. |
stoppe, stanse (på en plass; ill.), gå i stå; jf. ganugaddat, ganugahttet, ganugasstet |
gápptás |
stoff til samekofte |
gáppte pt |
samekofte, samedrakt; jf. muoddá, sválltjá |
gáptegis ss s |
person kledd i samekofte, person som bruker samekofta ofte, koftekledd person |
garádit |
banne (en gang el. plutselig) |
gáradit |
snøre, surre fast, binde fast (noe som er pakket sammen); jf. gárrat,tjadnat |
gáras gárras- |
snøreband, snøre, reip; snor, reim (på f.eks. ryggsekk); gárrasin pakket og snørt sammen; jf. gárkas |
garássja (s'sj) ssj |
garasje |
gárastahka g |
snøreband, snøre, reip (til å snøre noe fast med); jf. gáras, gárkas |
gárdde rd |
innhegning, hage; reingjerde; jf. buodo,gærdda, gådje, jerra, sjattadahka |
gárddot rd |
gjerde inn |
gardijnna jn |
gardin |
gáregisattr. |
kvistet(e), kroket(e); jf. gárek, oaksá, rånntse |
gárek gáreg- (brukes vanligvis i plur.) |
nedfallstrær, krokete grener etc. (som er til hinder når man går i terrenget el. som fester seg i garn under fiske); jf. gáregis, rånntse |
gárevsælgga lg |
rusgift, rusmiddel |
gárgadisoahppa hp* |
setningslære |
gárgadisoasse s |
setningsledd |
gárgadis ss s |
rad, rekke; setning; jæbddásasj ~ sideordnet setning; jf. gárges |
gárgadistjærdda rd* |
setningstype |
gárgadisvássta -vásstag- |
setningstilsvar |
gárgadit |
gå i en rekke etter hverandre, marsjere (i en rekke) |
gárgesdåhpe b |
rekkehus |
gárges gárggá- |
rekke, rad og rekke; ramse; kolonne, kø; gárggán tjuottjojma vi sto i kø el. i en rekke; bijla vuodjin gárggán vare badjel bilene kjørte i kolonne over fjellet; ulmutja båhtin gárggán folk kom i rad og rekke; jf. maŋŋálakkoj |
gárgesnummar |
løpenummer |
gárgestit |
stå i en rekke, stå i kø |
gárgesvuodjem |
kolonnekjøring |
gárggahit |
ligge el. sitte utstrakt, være utstrakt; juolgij ~ sitte med føttene utstrakt; jf. vellahit |
gárggaláttak -láttag- |
moltekart; jf. jiejvak |
gárggalibme m |
det å legge ut i en rekke; det å legge ut om noe; oppramsing |
gárggalit |
legge ut i en rekke; fortelle (legge ut om en sak), ramse; ságav ~ legge ut om en sak el. nyhet, fortelle masse nyheter; ålgolt ~ ramse opp utenat; jf. gáritjis |
gárggamuorjje rj |
umoden bær; jf. báhtjálahka |
gárggo rg |
lang person, "Langbein" (Disneyfigur); jf. bievrek, goarvve, njuorro, várddá |
gárggo rg |
tørr, fast mark flekkevis i myrlendt terreng; ør el. øyr, grusbanke, sandbanke; jf. tjuorbba |
gárggot adv. |
i rekke (etter hverandre), i rekkefølge, i tur og orden; jf. lávgga, lávggagárggot, maŋŋálakkoj, vuorrulakkoj |
gáriduhttet ht |
beruse; jf. vuoladuhttet |
gáriduvvat v |
bli beruset; jf. vuoladuvvat |
garijdit |
snorke |
gáritjis |
regle; jf. (báhko)gárges |
garjjá rj |
ravn (CORVUS CORAX); jf. gárranis, ruÑÑKA |
gárjjelgiella l |
karelsk (språk) |
gárjjel |
kareler |
gárkas gárkkas- |
band, snøre, tau, reip (til å binde fast pakning med); jf. gáras |
gárppa rp |
flatbrød, tynnbrød |
garralájbbe jb |
knekkebrød |
garrametálla (l'l) ll |
hardmetall |
gárramin se gárrimin |
|
gárránismuorjje rj |
melbær (arctostáphylos uva-ursi) |
gárránis ss s |
kråke (CORVUS CORONE CORNIX); JF. VUORATJIS |
garra r |
1 bark (det ytterste laget av barken); jf. bárkko; 2 skall, skorpe; månne~ eggeskall; jf. skádne |
garrasabbo pp (r'r) attr. garrasap (r'r) |
hardere; sterkere (om bl.a. vind); jf. gievrap, nannusabbo |
garrasamos garrasabmus- (r'r) attr. garrasamos (r'r) |
hardest; sterkest (om bl.a.vind); jf. gievramus |
garrasappotadv. |
hardere; jf. tjavgábut |
garras garras- (r'r) attr. garra (r'r) |
hard; sterk (om vind, strøm etc.); omfattende, massiv, krass (om f.eks. protest); jf. gálvva, RÁDaS, rámes, tjalos, tjalsas, tjarggat, tjavdes, tjavgga |
garrasit (r'r)ADV. |
hardt, sterkt (om vind etc.); krass, massiv (om protest, kritikk); ~ båsoj blåste sterkt; garrasit lájttet være krass i kritikken; jf. rábmásit, tjavgga |
garraskierro (r'r) rr |
harddisk |
garrastuhttem |
forherdelse |
garrastuhttet ht |
forherde |
garrastuvvat v |
bli hard el. forherdet |
garrasvuohta d |
hardhet; vájmo ~ hjertets hardhet |
garrat (r'r) rr |
hardne, bli hard(ere); bli kraftigere; jf. dáktat, gálvvat, tjallot, tjargijdit, tjavggat, tsarnnat |
gárrat r |
snøre, surre fast, binde fast (noe som er pakket sammen), pakke og snøre fast; jf. tjadnat |
gárre r |
skål, fat, kar; disk; jf. råptik |
gárrimin |
beruset, påseilt, påvirket; ~ vuodjet fyllekjøre; jf. vuollagin |
garrodibme m |
sverging, banning, forbannelse |
garrodit |
banne, forbanne, sverge; jf. garádit,gievvot, jánndedit, stiektit |
garro r |
bannskap; forbannelse |
garrudallat l |
banne (så smått) |
gártjedahttet ht |
gjøre trangere, innskrenke, innsnevre |
gártjedibme m |
innskrenkning, innsnevring, begrensning |
gártjedit |
gjøre trangere, innskrenke, innsnevre, forsnevre |
gártjemusát adv. |
trangest, snevrest, smalest |
gártjemus ss s |
trangest, snevrest, smalest |
gártjep adv. |
trangere, snevere, smalere |
gártjes gárttjas- (vanl. i ill.) |
trang, snever; s. vanskelighet, knipe, trengsel; gárttjásij boahtet komme i vanskelighet el. knipe; sij gudi li niedan ja gárttjásin de som er i nød og trengsel; jf. basske, gárttjadis |
gártjesvuohta d |
trengsel, knipe |
gártjet adv. |
trangt, snevert |
gártjodit |
gjøre trangere, innskrenke, innsnevre |
gártjodus ss s |
innskrenkning, innsnevring |
gárttjadis ss s |
trengsel, plassmangel; trang passasje, innsnevring; dán gárttjadisán ij gåsik boade i den her trengselen kommer man ingen vei; jf. basska, gártjes, suohkadis |
gárttje rtj attr. gártjes |
trang, smal (om dør, port o.l.), snever, presset, anstrengt (om økonomi); uksa le ilá ~ døra er altfor trang; jf. basske, giedtse, nákkes |
gárttjot rtj |
bli trang, bli snever el. snevrere; smalne, bli mindre (om bredde, areal); jf. basskot, gædtsot, sæggot |
garttsa rts |
hempe, skinnreim (til snøring); jf. gáras,gavlla, hærvol |
garttsot rts |
sy med overkast; jf. luosskot |
gárun |
løkke, hempe (i kanten på en pulk, vugge av samisk modell) |
gárvedibme m |
forberedelse, beredelse (betegner selve handlingen), foredling |
gárvedit |
gjøre ferdig, berede, gjøre i stand, forberede, ruste, klargjøre; kvalifisere; ~ ietjas jábmemij berede seg på å dø; jf. riejddit, ållidit |
gárves gárvvás- attr. gárves |
ferdig, klar, beredt, rede, noe som er ferdig, klargjort el. beredt; jf. gergas, rejdas |
gárvesviesso s |
ferdighus |
gárvodit tr. |
kle på, ikle (noen); jf. gárvvunit |
gárvoduvvat v |
bli kledd, påkledd, ikledd |
gárvoj adv. |
påkledd; mån lav juo ~ jeg er allerede påkledd |
gárvvánimduodastus ss s |
ferdigattest |
gárvvánit |
forberedes, bli ferdig, bli ferdigbehandlet; kvalifiseres |
garvvet rv |
gjøre en omvei, gå rundt, omgå, gå utenom, søke å unngå, unnvike; jf. gávvat, gålågaddat, måhkudallat |
gárvvidit |
gjøre seg ferdig, berede seg; forberede noe, lage noe ferdig (opplegg etc.); jf. ásadit |
gárvvidus ss s |
noe som er gjort ferdig, opplegg |
gárvvo rv |
påkledning, antrekk, (kles)drakt; jf. bivtas |
gárvvunasstet st |
kle på seg fort |
gárvvunibme m |
påkledning (det å kle på seg selv) |
gárvvunit |
kle på seg, ikle seg; gárvvunahtjat begynne å kle på seg; jf. gárvodit, tjágŋat |
garŋŋeladdat tt |
albue seg fram |
garŋŋel |
albue |
garŋŋelladás -lahtas- |
albueledd |
garŋŋeltjuhttá ht |
albuebein |
gasemus ss s |
tjukkest, grovest, fyldigst (helst om runde ting, tau, mennesker, kroppsdel etc.); jf. assámus |
gasep gasebu- attr. gasep |
tjukkere (helst om runde ting, tau, mennesker, kroppsdel etc.); dypere (om snø); jf. assáp |
gasjkos gassjkus- attr. gasjkos |
stiv, støl, lemster; ubehjelpelig; jf. gálnas, gálvas |
gáskádallat l |
bli bitt, bli kastrert |
gaskanimme dual., pl. |
oss imellom |
gaskanisá pl. |
seg imellom |
gaskan |
pp. mellom, blant; suollu ja gátte ~ mellom øya og fastlandet; adv. mellom, i mellom, på veien, halvveis, midtveis; (med poss. suff. i dual. el. pl.) innbyrdes, seg imellom; gaskama oss imellom; ~ihtte dere imellom; uksa~ i døråpningen; jf. siegen |
gaskasáhtso ts |
midtstrek, midtlinje |
gaskasa pl. |
seg imellom |
gaskas gasskas- |
einebusk el. einer (juniperus communis) |
gaskaska dual. |
seg imellom |
gaskasmuorjje rj |
einerbær |
gáskástahka g |
munnstykke |
gaskastit |
legge einer utover |
gáskatjit |
bite (så smått, på fl.steder, fl.ggr. el. fl.obj.); jf. gássket |
gaskav pp. |
mellom (om bevegelse, ferd) |
gáskek gáskeg- |
kastrert rein |
gáskestit |
bite (en gang) |
gaskostibme m |
formidling |
gaskostit |
formidle |
gásluovtak gásluovtag- |
kjøpsviking, pl. kjøpsvikfolk |
gasnas gassnas- |
nys, nysing |
gasnestit |
nyse (en gang) |
gássa (s's) ss |
gass |
gássafábmoásadus ss s |
gasskraftverk |
gássafábmo m (s's) |
gasskraft |
gassak gassag- attr. gassa |
tjukk (helst om runde ting, tau, mennesker, kroppsdel etc.); dyp (om snø); jf. assá, skiddá, suohkat |
gássa s |
grågås (anser anser) |
gassatjoalle l |
tykktarm |
gásse (s's) |
kvae |
gássemielkke lk (s's) |
råmelk |
gássjelabbo pp attr. gássjelap |
vanskeligere, mere problematisk |
gássjelamos gássjelabmus- attr. gássjelamos |
vanskeligst, mest problematisk |
gássjel attr. gássjelis |
vanskelig, problematisk; jf. masjval |
gássjelisvuohta d |
vanskelighet, krise, vanske, problem, problematikk; jf. tjuolmma, váttesvuohta,vuorrádisvuohta |
gássjelit adv. |
vanskelig, problematisk; jf. masjvalit |
gassjkot sjk |
stivne, bli stiv el. støl, bli lemster; jf. gállnat, gálvvat, roavvut, tjunngot |
gasskaájggásasj ttj |
midlertidig, provisorisk; ~ virgge midlertidig stilling, engasjement; jf. gasskabåddåsasj |
gasskaájggásattjatadv. |
midlertidig, provisorisk |
gasskaájgge jg |
middelalderen |
gasskabiejvve jv |
middag, tiden midt på dagen |
gasskadásse s |
mellomtrinn |
gasskafágalasádus ss s |
mellomfagstillegg |
gasskafáhka g |
mellomfag |
gasskagæjnno jn |
mellomvei |
gasskaidja j |
midnatt, midnattstid, nattetid; jf. idjatjårgge |
gasskaj |
pp. (inn) mellom, inn blant; adv. mellom, i veien for; dæhpoj vinndek~ satte seg fast i vindusåpningen; tjåhkkida munnu ~ sett deg mellom oss; jf. guovddelij, sæhkáj |
gasskalamos gasskalabmus- attr. gasskalamos |
mellomste, midterste |
gasskalit |
tenne, rive av (en fyrstikk); stihkav ~ rive av en fyrstikk |
gasskamierre r |
midt (punkt), (iblant; mellomstadiet); middelverdi, gjennomsnitt, middels; jf. gasskarádje |
gasskamiersjiejssim |
mellomdistanse, mellomdistanseløp (på skøyter) |
gasskamierviegos -viehkus- |
mellomdistanse, mellomdistanseløp (i idr.) |
gasskam |
tenner, lighter; (i eldre tid) ildstål (til å slå ild med) |
gasskamuddo tt |
midten (om tid); overgang, overgangsperiode; gålgådismáno gasskamuttoj i midten av oktober |
gasskamærrásasj ttj |
gjennomsnittlig, middels; jf. mutták |
gasskamærrásattjat adv. |
gjennomsnittlig, middels |
gasskarádje j |
(stedet) ved midtpunktet; (hos menneske) omtrent ved midjen; gasskarádjáj til midten, til midtpunktet,midtveis, halvveis, halvfull; gasskarájen ved midten, midt i mellom, på midtpunktet, midtveis, halvveis, halvfull; gasskarájes fra midten, fra midtpunktet, fra halvveis; jf. gasskamierre |
gasskasalljo lj |
midtbane; ~tjiektje midtbanespiller |
gasskasasj ttj |
som hører til et forhold mellom noe(n); gjensidig |
gásskásit |
bli bitt, bli kastrert (om rein) |
gasskasjattuk -sjattug- attr. -sjattuk |
halvvoksen, tenåring |
gasska sk |
mellomrom, intervall; strekning el. avstand mellom to punkter); tidsrom (tid), periode; midt-, midtre-, mellom-, -åpning (som
1. el. 2. ledd i sms.);pp. mellom; suollu ja gátte gaskan mellom øya og fastlandet; dáv gaskav dal ruvva viehká den her strekningen springer man fort; bádnegasska mellomrom mellom tennene; avtav gaskav lidjiv dåppe jeg var en periode der; manáj sijddagaskajt ja åhpadij han reiste fra sted til sted og underviste; jf. juovnna, sválggo |
gasskat adv. |
tvers av el. over, i to, jf. guovddat, guoktáj |
gasskatjuvdde vd |
langfinger |
gasskat sk |
tenne (en fyrstikk; tidl. slå ild med flintstål) |
gasskavahkko hk |
midtukedag, onsdag |
gasskavuohta d |
sammenheng, forhold mellom, relasjon |
gasskaålmåj -ålmmå- |
mellommann |
gássket sk |
bite; kastrere dyr (ved å bite); jf. gáskatjit, gálldit |
gassko |
pp., prp. midt på, midt i, i midten (av); adv. i midten; guovvamáno ~ i midten av februar; jf. guovddelin |
gassnet sn |
nyse |
gassot s |
bli tjukkere |
gásstagåhttjom |
dåpsbefaling |
gásstalihtto ht |
dåpspakt |
gásstamánna n |
dåpsbarn |
gássta st |
dåp |
gassudahka g |
tjukkelse (om noe som er rundt) |
gástadahttet ht |
døpe, få noen døpt, la el. få til å døpe |
gástadibme m |
dåp (selve dåpshandlingen); jf. gástadus, gassta |
gástadiddje |
døper (en som døper); Johannes ~ døperen johannes |
gástadimduodastus ss s |
dåpsattest |
gástadimgárre r |
døpefat, døpefont |
gástadimnamma m |
døpenavn, fornavn |
gástadit |
døpe; jf. gástadahttet |
gástadus ss s |
dåp; jf. gássta |
gástaduvvat v |
døpes |
gasuk gasug- attr. gassa |
tjukk (om runde ting og mennesker); ~ ja jårbuk tjukk og rund; jf. gassak |
gatjádahkes gatjádahkká- attr. gatjádahkes |
spørresyk, nysgjerrig; jf. njunjágis |
gatjádallambåddå tt |
spørretime, spørrerunde, spørsmålsrunde; stuorradikke ~stortingets spørretime |
gatjádallamgilpos -gilppus- |
spørrekonkurranse |
gatjádallamåtsådibme m |
spørreundersøkelse |
gatjádallat l |
spørre (gang på gang, fl.ggr. el. fl.), forhøre seg om; stille spørsmål, utspørre, intervjue; jf. jæsskot, ságájdahttet |
gatjádit |
spørre, stille spørsmål, forespørre; jf. jæskádit |
gatjáduvvat v |
bli spurt el. forespurt |
gatjálvisgárgadis ss s |
spørresetning |
gatjálvismærkka rk* |
spørsmålstegn, spørretegn |
gatjálvispronomen |
spørrepronomen |
gatjálvissjiebmá m |
spørreskjema |
gatjálvis ss s |
spørsmål, forespørsel, etterspørsel; problemstilling; oppgave (til besvarelse); spør(re)s, komme an på; juohkka oahppe oattjot gålmmå gatjálvisá eksábmaj hver elev fikk tre spørsmål til eksamen; vássteda divna gatjálvisájt svar på alle oppgavene; ~ jus boahtá det spørs om han kommer; ~ gåktu sjaddá det kommer an på hvordan det blir; jf. dahkamus, tjuolmma |
gátjestit sub. |
trenge på, presse på, gnage (begynne å gnage); válde dáv vaj nielgge ij gátjesta ta (spis) denne så ikke sulten begynner å gnage; jf. nággit |
gátjukråbme m |
nymfe (til døgnflue, vårflue og steinflue) |
gátjuksuoksa vs |
larve (til vårflue, steinflue, døgnflue) |
gátjuksuoksa vs |
nymfe, larve med vingeanlegg |
gatsedit |
henge seg fast på, henge seg opp; jf. givnjedit, roabmot |
gatsostahka g |
oppheng, feste |
gatsostit tr. |
henge opp, sette opp (henge); ~ gáptev skáhppaj henge opp kofta i skapet; plakáhtav gatsostit sette opp en plakat |
gatsostuvvat v |
henges opp |
gatsudahka g |
plass for å henge opp noe |
gatsun |
noe å henge med (kleshenger etc.) |
gáttádallat l |
bli mistenkt (for noe) |
gáttásj attr. |
indre el. nærmere land; inner- |
gáttásjbielle l |
innerside, side mot land (i forhold til f.eks. en holme, båt); vanntsa vuojij gáttásjbielev båten kjørte på innersiden |
gáttebuj |
nærmere land, stranden (om retning) |
gáttebun |
nærmere land, stranden; jf. gáddelin |
gáttedit |
føre nærmere land el. stranden |
gáttedit |
gjøre (noen) mistenkt, forårsake mistanke; jf. gáttádallat |
gáttemus ss s |
som er nærmest land |
gáttep gáttebu- |
som er nærmere land, stranden |
gáttevuolle l |
sjøstrekning nært el. langs(med) land el. strand; gáttevuolev suhkat ro langs el. nært land, ro langsmed landet el. stranda; gáttevuolev mannat gå nært land el. langsmed land; bådij gáttevuolláj den kom nært el. mot land; ållu gáttevuolen aldeles nært land; jf. gáddeguorra, nuorregádde |
gáttodibme m attr. gáttodis |
fordomsfri |
gattsadit |
mate med skje, gi flytende føde med skje |
gattsak gattsag- |
skavjern (til å hule ut náhppe) |
gattsak gattsag- |
vesen med klør |
gattsastit |
få et horn i siden til noen; jf. muoladit |
gattsastit |
spise fort (om suppe el. annen mat som spises med skje); ~ bastidievav ta et skjeblad |
gattsatahka g |
en skjefull (av noe) |
gávadit |
slingre (seg), svinge (hit og dit); jf. svahkadit |
gávak gávag- attr. gávak |
bøyd, svinget(e), kurvet(e); jf. målkak, roaŋkok, roahkok, råntsak |
gávas gávvas- |
gjesp |
gávastit |
gjespe |
gávddagæhttjalibme m |
terminprøve |
gávdda vd |
tidsrom, periode, termin; jf. ájgge |
gávddavirgge rg |
åremål (stilling); gávddavirggáj biejaduvvat bli tilsatt på åremål |
gávedit |
bøye seg, slå seg (om tremateriale); jf. gávadit, viejmedit |
gávek gáveg- attr. gávek |
bøyd, svinget(e), kurvet(e); jf. gávak |
gávkahit |
ha det trist, vantrives |
gávkalussjat sj |
synes at noe er vantrivelig, vantrives, ha det trist; jf. ahkedussjat, guhkalasstet |
gávkas gávkkas- attr. gávkas |
trist (om plass el. stemning), utrivelig; vantrivelig; s. tristhet, vantrivsel; jf. ahket, guhkálasj |
gávkasvuohta d |
tristhet, vantrivsel |
gávkkodit |
gjøre det trist el. vantrivelig |
gávkkot vk |
bli trist el. vantrivelig; gávkoj gå vuolggin det ble vantrivelig da de reiste, det ble tomt etter dem |
gavlla vl |
løkke; hank (på kopp); handtak (på veske og ting); jf. gáblle, garttsa,nahta, rabástahka, vuosse |
gávnadallat l |
bli funnet, bli oppdaget; jf. ájtsadallat, boadádallat |
gávnadimsadje j |
møtested, møteplass; Infonuorra le ~ sáme nuorajdaInfonuorra er et møtested for samisk ungdom; jf. duostudahka,tjåhkanimsadje, æjvvalimsadje |
gávnadis ss s |
funn, oppfinnelse |
gávnadit |
1 finne på, finne ut, oppfinne; konstatere; ulmutja gávnadi duov dáv folk finner på forskjellig; 2intr. møtes, treffes; treffe, møte (noen, +kom.); jf. iejvvit, æjvvalit |
gávnadus ss s |
funn, oppdagelse (noe en oppdager) |
gávnas gávnnas- attr. gávnas |
nyttig, brukelig, passende, anvendbar; dugelig; jf. anedahtte,ávkálasj |
gávnnambálkká lk |
finnerlønn, dusør |
gávnnat vn |
finne, finne ut; jf. ájttsat, gávnadit, åhtsåt |
gavnna vn |
luftspeiling, hildring; jf. hildar |
gávnne vn |
oppfinner; Gávnne Biehtár petter smart |
gávnne vn |
ting; gjenstand, bruksgjenstand, nyttegjenstand; jf. dávver, gálvvo |
gávnnut |
finnes, forekomme (finnes), forefinnes, foreligge, eksistere |
gávnos gávnnus- |
noe som finnes, funn, forekomst |
gávtjerdit |
falle om; kaste rundt på rygg |
gávtsádis ss s |
åttende gangen, for det åttende, åttendedel, åttedel |
gávtsák gávtság- |
åtter; tjuovo gávtságav ta åtteren (buss el. trikk nummer åtte) |
gávtsát gávtsád- |
åttende; ~ bále åttende gang |
gávtsegerdagahttet ht |
åttedoble |
gávtsegerdak -gerdag- attr. -gerdak |
åttedobbel(t) |
gávtsegærddáj |
åttedobbelt |
gávtsejagák -jagág- |
åtteåring, ni år (gammel) |
gávtsejahkásasj ttj |
åtteårig, åtteårs |
gávtselåkjahkásasj ttj |
åttiårig |
gávtses gáktsás- |
åtte (personer) |
gávttjalassta st |
begerblad |
gavttjat vtj |
krepere, dø (om dyr el. foraktfullt om menneske); jf. gåhppedit, jábmet |
gávttja vtj |
beger (gjerne av sølv el. tinn); kalk, beger med altervin |
gávttjurit |
rulle seg (i snøen el. på marka) |
gavvar (v'v) attr. gavvaris (v'v) |
bøyd (oppover som f.eks. nese, skitupp); jf. tjibma |
gavvarisnjunnje nj (v'v) |
oppstoppernese; jf. goabbmenjunnje |
gávvat v tr., intr. |
bøye av, svinge, gjøre en sving; endre retning el. kurs; jf. garvvet, moalkkot, svikkastit |
gávva v |
bøy, (jevn) bøyning, sving, kurve; omvei; jf. gávak, moalkke, måhkke, roaŋŋke, sliegge, svigge, sådjo |
gávvelabbo pp attr. gávvelap |
listigere; jf. sluohkasabbo |
gávvel attr. gávvelis |
listig; jf. juonalasj |
gávvelisvuohta d |
listighet, list; jf. sluohkudahka |
gávvit (v'v) |
gjøre en sving |
gávvoattr. |
som ligger på rygg, med undersiden opp, med feil side opp |
gávvodit |
legge på rygg |
gávvot (v'v)adv. |
på rygg; stummpav ij galga ~ biedjat du skal ikke legge brødet på rygg; jf. gåbbmot |
ge (kortform av gehtja) |
se |
gedasj gedatj- |
tinning |
geda |
tinning |
gednat n |
binde sammen (to garn, to tauender etc.); binde sammen de ulike delene av ei not; spleise; mij gednap nuohttestiellasijt aktij vi binder notdelene sammen; jf. gårråt, sjoappkat |
geduk gedug- attr. gedugis |
flink (rask, lettbedt); utholdende (om hund, kjørerein); jf. sávrre |
gehkat g |
snakke om el. planlegge (å reise, dra, bli igjen etc.), emne, tenke (å gjøre noe); gæhká gus aktak Svierigij? er det noen som snakker om å dra til Sverige?; jf. ájggot, giehttot |
gehpa b |
skyttel (til snjissjkom); bøtenål |
gehta d |
tinning |
gehtjadahka g |
tilskuerplass, tribune |
gehtjadimlájbbe jb |
skuebrød |
gehtjadimoavddo vd |
skuespill |
gehtjadit |
betrakte, besiktige; befare; få til å se på |
gehtjastahka g |
blikk, øyekast |
gehtjastallat l |
se etter, ha el. holde oppsikt (med barn, hus etc.) |
gehtjastibme m |
blikk, øyekast |
gehtjastimgåvvå v |
øyeblikksbilde |
gehtjastit |
se el. titte (som snarest), kaste et blikk, gløtte; ha el. holde oppsikt med noe, passe på, se etter, ha tilsyn med; gehtjasta diehkise hit; jf. guovlastit, vilsjastit |
gehtsambádde tt |
vevd band (til å skjørte opp kofte o.l. med) |
gehtsat |
skjørte opp (kofte, pels), ta på (beltet); omgjorde seg (bibelsk); jf. getsastit |
gehtsulahka g |
snegl (av gruppen Gastropoda) |
gehtsulij gehtsulahá- |
bløtdyr av gruppen Gastropoda |
gehtsulijskálltjo ltj |
sneglehus |
gejna (kom. av guhti) |
med hvem; ~ rádnastalá hvem er du kamerat med |
gejnudahka g |
flyttingsvei, ferdselsvei (som er oppmerket), rute; turistvei, turiststi; jf. bálges |
geladit |
pynte seg (gjøre seg fin); jf. hiervvit |
geldulasj ttj |
spennende; dahkat subttsasav geldulattjan gjøre fortellingen spennende; jf. tjiergget |
geldulasjvuohta d |
spenning |
gellat l |
pusse, polere; pynte |
gelnav gællnam- |
gresslette (på fjellet); åpen gressmark; jf. giedde, láhko, rijdda, vahta, vallda |
gemudit |
bli dunkel; dimme, dimmes; bli diffus; jf. germudit, guolmudit,savddat |
geografija |
geografi |
geologija |
geologi |
gerda gærddag- |
sjikt, ekstra lag av noe |
gerdudallat l |
tvinnes; få (influensa, virus o.l.) på nytt, få tilbakefall (av influensa, virus o.l.) |
gergas gærggas- attr. gergas |
ferdig, klar, rede; jf. gárves, gærgos, rejdas |
gerilljá lj |
gerilja |
gerjudallat l |
fryde og glede seg |
germaj gærmmah- |
orm, slange (av ordenen Serpentes); jf. suvddegermaj, sælggagermaj |
germudahtjat tj |
begynne å bli skumt; jf. guolmudahtjat |
germudit |
skumre (når den lyse sommernatten er blitt til mørk høstnatt), mørkne (om nettene, om overflaten på f.eks. blanke kokekar);
tjavtjajt gå ijá germudahtji om høsten når det bli skumt om nettene; jf. gemudit, guolmudit |
gerralit |
falle (om sjøen like etter at det har vært flo); falle el. vende etter en kulminasjon; vende, kverve seg; jf. tsoahkot |
gesatjit |
dra, trekke (så smått el. fl.ggr.), dra etter seg, drasse, hente fram og spre el. rote ut over; jf. gilvvet |
gesi (ill. av guhti) |
til hvem; ~ dav vaddi? hvem gav du den? |
gesisik ill. |
til hver, hver og en (om tre el. flere); ~ gålmmå árka tre ark til hver |
gesudallat l frekv. |
dra, slepe, trekke, drasse (fl.ggr. el. om fl.); jf. gesunahttet,giesset |
gesunahttet ht |
la noe bli dratt el. slept (hit og dit); drasse; jf. gesatjit, gesudallat |
gesun |
noe som blir slept hit og dit, slep;moarssen lij vuolppo guhka gesunijn bruden hadde kjole med langt slep |
getjuk getjug- |
sik (mellomstor sik, Coregonus); jf. tjuovttja, tjusska |
getsadahka g |
beltested; jf. båhke, ålem |
getsadit |
skjørte opp (kofte, pels), ta på (beltet); omgjorde seg (bibelsk); jf. getsastit |
getsam gehtsam- |
belte; jf. avve |
getsastahka g |
innsnørning (omkring midjen, der beltet sitter), midje (i klesplagg); jf. båhke, ålem |
getsastit |
skjørte opp, trekke opp (kofte o.l.); ta på el. spenne et belte; jf. getsadit |
gettsugasj ttj |
veldig smal |
gettsuk gettsug- attr. gettsugis |
smal |
gev (akk. av guhti) |
hvem; ~ iejvviji? hvem traff du? |
gevlasgieris -gierris- |
slede som henger på slep; scooterslede el. kjelke |
gevlas gævllas- |
noe som er hektet etter hverandre, på slep bak noe; tilhenger; slede, kjelke, vogn som en tar på slep; jf. gieris |
gevlastit |
hekte sammen noe, slede, vogn etc.; jf. ruhkodit |
gevlasvoaŋnna ŋn* |
vogn som en tar på slep, tilhenger |
gevvat v |
gå el. lykkes (bra el. dårlig); hende; jf. dáhpáduvvat,mannat, vuorbástuvvat |
geŋgalágásj -lágátj- attr. -lágásj |
hver sin slags |
geŋgaláhkáj adv. |
på hver sin måte |
gibdda bd |
søkke (på not, garn, fiskesnøre); jf. adjagiergge |
gibddit |
feste en søkke (på not el. garn) |
gibmaguolle l |
(ferdig)kokt fisk |
gibmanit |
bli (ferdig)kokt, bli gjennomstekt; dasik la gibmanam til det er kokt |
gibmasálltit |
grave, gravsalte |
gibmat m |
pare seg (om fugler); jf. rahkat |
gibmeájgge jg |
paringstid (om fugler); jf. ragát |
gibme m |
paring (om fugler), paringsspill; jf. giejmme, hurregibme, ragát, stiblla |
gibttse |
klatrer; klatrende |
gibttsom |
klatring (i ulendt terreng), bestigning |
gibttsot bts |
klatre (på alle fire, i ulendt og bratt terreng), bestige; gájttsa gibttsu dav rádes smiltjev geita klatrer opp det bratte og ulendte terrenget; jf. guohtsat, goarrit, goarŋŋot |
gidádálvve lv |
vårvinter |
gidádulvve lv |
vårflom |
gidágiesse s |
vårsommer, forsommer |
gidájdit |
tilbringe våren |
gidájduvvat v |
bli vår, våres; lakke, li mot våren; gidájduvvamin le det lir mot vår |
gidásadjo j |
vårsæd |
gidá |
vår |
giddagisdåjmadahka g |
fengselsvesen |
giddagis ss s |
fengsel, fangenskap; varetekt, varetektsfengsel; giddagissaj biedjat sette i fengsel, fengsle; giddagisán tjåhkkåhiddje de innsatte |
giddanit |
fastne, bli fast el. hektet, fengsles; jf. vavddat |
giddidallat l |
bli anholdt (hektet), bli fengslet |
giddis |
fengslende, fengende, fascinerende |
giddit |
fange, gripe, pågripe, hekte, ta fast el. til fange, fengsle; fenge, fengsle (vekke sterk interesse), fascinere; giddiduvvatbli fanget, mielav ~ fascinere |
gidno n |
hårfeste |
gidodibme m |
lokkelse |
gidodit |
lokke; jf. guvkkalit,hullit, loagget |
giebadit |
sote (fl.ggr.), sote seg til; jf. giehpanit |
giebbme bm |
kjele, gryte; jf. rujtta |
giebmaris ss s |
fiskehank, knippe med fisk; jf. giemar, gimmpo |
giebnne bn |
kjele, gryte; jf. rujtta |
giebrrat br |
sno seg, slynge, vinde |
giebrre br |
spiral |
giedadibme m attr. giedadis |
som har dårlig håndlag, klønete (når det gjelder å arbeide med hendene); jf. tjuorbbe |
giedalasj ttj |
hendig; giedalasj ulmusj hendig kar |
giedastibme m |
hands (i fotball) |
giedastit |
handse (i fotball) |
giedavuolle l |
armhule |
gieddemuorjje rj |
jordbær (Fragária vesca) |
gieddetjuohkun |
myrsnipe (calidris alpina alpina); jf. gievatjoavtjoj |
gieddetjuohppe |
gressklipper, slåmaskin |
giedde tt |
eng, mark, jorde; jf. gelnav |
gieddeurjjá rj |
lerke, sanglerke (ALAUDA ARVENSIS) |
giedja j |
spor i snøen (etter slede, ski o.l.); gieris~ sledespor; jf. doalle, láhtto, luodda |
giedjegahttet ht |
blomstre; giedjegahtte giedde blomstrende eng |
giedjekbárda -bárddag- |
blomsterkrans |
giedjekdajvva jv |
blomsterbed |
giedjek giedjeg- |
blomst; jf. guovva |
giedjekguovddo vd |
blomstertorg |
giedjekhærvva rv* |
blomsterdekorasjon |
giedjektjanos -tjadnus- |
blomsterbukett; moarsse ~ brudebukett |
giednet se gednat |
|
giedtse tts attr. gettsa el. giettses |
smal (om flat, avlang gjenstand; vei), smal og trang (om avlangt rom, plass); giettses gæjnno den smale vei; jf. basske, gárttje, siegge |
gieganjuolla l |
geitrams (Chamaenerion angustifolium) |
giehka g |
gjøk (cuculus canorus) |
giehpa b |
sot (f.eks på kokekar); giehpan sotet; jf. gåtjoj, skártta, suohttse |
giehpanit |
bli sotete (om kar, hender etc.); jf. giebadit, suohttsot |
giehparijmek -rijmeg- |
glinsende svart rein |
giehpat b |
sote; jf. giebadit |
giehpavuontses -vuonntsá- |
sothøne (Fulica atra) |
giehpebusj ttj |
litt lettere |
giehpebut adv. |
lettere |
giehpedasstet st |
gjøre noe litt lettere |
giehpedit tr. |
lette, gjøre lettere; redusere; understøtte, avlaste; lindre |
giehpemusát adv. |
lettest |
giehpemus ss s |
lettest |
giehpep giehpebu- attr. giehpep |
lettere (om tyngde); jf. álkkep |
giehpesdávdda vd |
lungesykdom |
giehpes gæhppá- |
lunge |
giehpesvihke g |
lungesykdom |
giehpesvuolssje lsj |
lungebetennelse |
giehpetadv. |
lett; jf. gæhppadit |
giehppe hp attr. giehppis el. giehpes |
lett (om tyngde), lett (å utføre) |
giehppismielak -mielag- attr. -mielak |
lettsindig |
giehppismielakvuohta d |
lettsindighet |
giehtabádde tt |
armbånd |
giehtabállo (l'L) ll |
håndball |
giehtabelak -belag-attr. -belak |
enarmet |
giehtabielle l |
den ene hånden el. armen; menneske med en arm el. hånd; medhjelper; jf. biellegiehta |
giehtadaláduvvat v |
bli behandlet; dát ássje giehtadaláduváj åvdep tjåhkanimen denne saken ble behandlet under forrige møte |
giehtadallam |
behandling |
giehtadallat l |
behandle, håndtere |
giehtadalle (l'l) |
behandler; ássje~ saksbehandler |
giehta d |
hand, arm |
giehtadit |
berøre (med hånden); jf. duohttat, goahpedit |
giehtádit |
nevne, kommentere (en gang, vanligvis brukt i nekt.); aktak ij giehtáda majdikingen som kommenterer (nevner) noe |
giehtagálvvo lv |
håndbagasje |
giehtagávva v |
armkrok |
giehtagirjje rj |
håndbok |
giehtagranáhtta ht |
håndgranat |
giehtaguhkádis ss s |
forlengede arm (sies også om barn når de er i stand til å hjelpe til); liehket nubbáj giehtaguhkádissanvære en annens forlengede arm; jf. guhkádis |
giehtagåtsan |
handbrems, handbrekk |
giehtakloahkka hk* |
armbåndsur |
giehtaladás -lahtas- |
håndledd, armledd |
giehtalakkoj |
hand i hand, arm i arm; jf. giehtgárddáj |
giehtaloabmo m |
handflate; jf. tjårmmåvuodo |
giehtaloahpo b |
handbredde |
giehtamadda tt |
handledd; moff |
giehtaruovdde vd |
håndjern |
giehtaræjddo jd |
redskap |
giehtasadje j |
håndavtrykk |
giehtatjála -tjállag- |
håndskrift (vår måte å skrive på); jf. giehtatjálos |
giehtatjálos -tjállus- |
manuskript; håndskrift (håndskrevet bok, samling, ark fra eldre tid); jf. giehtatjála |
giehtatjiehppe hp attr. -tjiehpes |
netthendt, fingernem, som er flink med hendene sine, som har godt håndlag med noe |
giehtatjårguk -tjårgug- attr. -tjårgugis |
armsterk |
giehtaviehkke hk |
håndlanger, hjelpemann; jf. gåhtjustahka |
giehtavuodo |
handflate |
giehtavuojdas -vuojddas- |
håndkrem |
giehtavæssko sk |
handveske |
giehtgárddáj |
arm i arm |
giehtgávva v |
armkrok |
giehtjagis ss s |
sju (om dyr) |
giehtja tj |
sju (i oppregning gietjav) |
giehtje tj |
ende, endelse; slutt; spiss; boasto gietjes álggetbegynne i den gale enden; jf. loahppa, ållånibme,gihttje, gætjos, snjuhtje, snjurttje, tjuhppa |
giehtos attr. |
omtalt; navnkundig, beryktet; jf. dåbdos, mihtos |
giehtsulájadv. |
ved å føle seg fram med hendene, famlende; ~ vádtset føle seg fram med hendene når en går, famle seg fram; jf. gábjjot, tjåssat |
giehttárasstet st |
begynne å snakke om el. legge ut om noe; begynne å fortelle; jf. subttsánit |
giehttárit |
begynne å snakke om el. legge ut om noe; begynne å fortelle; jf. subttsánit |
giehttjidis ss s |
sjuende gangen, for det sjuende, sjuendedel, syvendedel, sjudel, syvvel |
giehttji |
sju ganger |
giehttjit giehttjid- |
sjuende, syvende; ~ bále sjuende gang |
giehtto ht |
fortelling, beretning; jf. giehtudis,subtsas |
giehttot ht |
fortelle, snakke om, berette, formidle (muntlig); jf. gehkat, mujttalit, ságastallat, subtsastit |
giehtudis ss s |
anekdote; kort fortelling el. beretning; jf. giehtto |
giejddemstihkko hk |
tryllestav |
giejddem |
synkverving, forvandling; forvrenging, manipulasjon, trylleri, tryllekunst |
giejdde |
synkverver; en som forvrenger noe, manipulator; tryllekunstner, illusjonist |
giejddet jd* |
synkverve, forvandle, trylle; forvrenge, bortforklare, manipulere; jf. skieddit |
giejgget jg* |
vise el. peke med fingeren el. handa; gæjgáv jeg peker; jf. giejggit, siejvvet |
giejggit |
peke på; rekke opp, vise (finger el. hand); giedav ~ rekke opp handa; jf. giejgget |
giejmmeájgge jg |
paringstid (om hund, katt, skogsdyr); jf. gibme, ragát, stiblla |
giejmme jm |
paring, løpetid, brunst (om hund, katt, skogsdyr); jf. gibme, ragát, stiblla |
giejvijdit |
spre seg, bre seg ut (om en flokk, vannmasse etc.); jf. lassjkat, oabllot |
giejvoj adv. |
spredt; ællo l ~ flokken er spredd |
giejvosårro (r'r) |
som bor spredt her og der, folk som bor i grisgrendte strøk |
giejvvit |
fekte, vifte, gestikulere, slå ut med armene; jf. siejvvelit |
giejvvot adv. |
spredt; utbredt (til tørk el. lign.); jf. háddjot |
gieladibme m attr. gieladis |
stum, målløs; som har en veldig svak stemme; språkløs |
gieladit |
snare, fange i snare, bruke snare; jf. svabástit |
gieladuvvat v |
miste stemmen, bli stum el. målløs |
gielalasj ttj |
språklig |
gielalattjat adv. |
språklig |
gielas giellas- |
kjøl, høydedrag, lav åsrygg; (båt)kjøl; jf. biksa,goalvva, mielgas, ráhke |
gielbar gielbbar- |
snødrive, snøfonn (hardpakket); jf. gielbbidahka, guoblla, skáblla, suohpa |
gielbarrågge kk |
snøgrop (på slett terreng, forårsaket av vind) |
gielbbidahka g |
hard snødrive (på slett terreng, som danner småe humper); jf. dielle, guoldudahka |
gielbbit |
fyke om snø som danner gielbar; jf. guolldot, tjirástit |
gielda gielldag- |
tjukkeste og kraftigste senen hos dyr (på baksiden av bakbeinet) |
gieldagis ss s |
tjukkeste og kraftigste senen hos dyr (på baksiden av bakbeinet) |
gieldalasj ttj |
kommunalt |
gieles gællás- |
løgn, usannhet; tjævto ~ blank løgn; gællásijt guoddet fare med løgn |
gielestiddje |
løgner; jf. gælástalle |
gielestit |
lyve; jf. gælástallat, hubestit |
giellá (l'l) attr. giellás (l'l) |
en som har god stemme, som høres godt; jf. jieddná |
giellaássje (s'sj) ssj |
språkspørsmål, sak som angår språk; jf. giellatjuolmma |
giellabagádallam |
språkveiledning |
giellabagádalle (l'l) |
språkveileder |
giellabargge |
språkarbeider |
giellaberustibme m |
språkinteresse |
giellaberustiddje |
språkinteressert |
giellabiellje lj |
språkøre |
giellabiesse s |
språkreir; jf. giellalávggo |
giellabivddo vd |
snarefangst |
gielladájddo j |
språkvett |
gielladieda -diehtag- |
språkvitenskap |
gielladiedalasj ttj |
språkvitenskapelig |
gielladiedalattjatadv. |
språkvitenskapelig |
gielladiehto d |
språkkunnskap (viten, kunnskap om språk); jf. giellatjehpudahka |
gielladiehtte |
språkviter, språkkjenner; jf. giellatjiehppe |
gielladille l |
språksituasjon, språkforhold |
gielladoajmma jm* |
språktiltak, språkaktivitet |
gielladutke |
språkforsker; jf. giellaguoradalle |
gielladåbddo bd |
språkfølelse, språkkjennskap |
giellafágalasj ttj |
språkfaglig |
giellafágalattjatadv. |
språkfaglig |
giellafáhka g |
språkfag |
giellaguodde |
språkbærer |
giellaguoradallam |
språkgransking |
giellaguoradallam |
språkundersøkelse |
giellaguoradalle |
språkgransker |
giellaguovdásj -guovdátj- |
språksenter |
giellaguovllo vl |
språkområde |
giellagæhttjalibme m |
språktest, språkprøve |
giellagåvvå v |
språkbilde, ordbilde |
giellaháldadimguovllo vl |
språkforvaltningsområde |
giellahieredibme m |
språkbarriere |
giellahiståvrrå vr |
språkhistorie |
giellahiståvrålasj ttj |
språkhistorisk |
giellahiståvrålattjatadv. |
språkhistorisk |
giellajábmem |
språkdød |
giellajiedna n |
språklyd |
giellajuogos -juohkus- |
språkgruppe |
giellakonsulænnta nt* |
språkkonsulent |
GIELLAKURSSA RS |
SPRÅKKURS |
giella l |
1 mål, stemme, røst; jieddnás ~ høy og tydelig stemme; låggŋis ~ høy og kraftig røst el. stemme; tjáppa ~ vakker røst; jf. jiedna; 2 språk, språkdrakt, tungemål; suoma~ finsk (språk); njálmálasj ~ muntlig språk, talemål; 3snare (fuglesnare); lassoring; jf. gieras,svahpa, virun |
giellaláhka g |
språklov |
giellalávggom |
språkbad |
giellalávggo vg |
språkbad; jf. giellabiesse |
giellamáhtto ht |
språkkunnskap, språkbeherskelse |
giellamáhtudahka g |
språkkompetanse, språkbeherskelse; sámegielmáhtudahka samisk språkkompetanse |
giellamierredibme m |
språknormering |
giellamålssom |
språkbytte, språkskifte |
giellanannim |
språkstyrking |
giellanjuolgadus ss s |
språkregel |
giellaoahppa hp* |
språklære |
giellapládna n |
språkplan |
giellapolitihkka hk |
språkpolitikk |
giellaráde |
språkråd |
giellarádjá j |
språkgrense |
giellarijddo jd |
språkstrid |
giellaságastallam |
språkdebatt |
giellasebrudahka g |
språksamfunn |
giellastruktuvrra vr |
språkstruktur |
giellasujtto jt |
språkrøkt; jf. giellasuodjalibme |
giellasuodjalibme m |
språkvern, språkbevaring; jf. giellasujtto |
giellasuorgge rg |
dialekt, språkvariant, målføre; sáme ~ samisk dialekt el. språkvariant; jf. hållamvuohke |
giellasægodus ss s |
språkblanding |
giellateknologija |
språkteknologi |
giellatjehpudahka g |
språkferdighet, språkkunnskap |
giellatjiehppe hp |
språkmester, språkekspert, språkkyndig (person), språkmektig, person med store språkkunnskaper; pl. språkfolk, de språkkyndige; jf. gielladiehtte |
giellatjuolmma lm |
språklig problemstilling; språknøtt; jf. giellaássje |
giellat l |
sette ut snare; låttijt ~ sette ut snare for fugl; jf. gieladit, svabástit |
giellavánesvuohta d |
manglende språkbeherskelse el. språkkunnskap |
giellaváttesvuohta d |
språkvanske, giellaåvddånibme mánájn gejn li giellaváttesvuoda språkutvikling hos barn med språkvansker |
giellavuojnno jn |
språksyn |
giellaælládahttem (l'l) |
språkrevitalisering |
giellaælládibme m (l'l) |
språkrevitalisering |
giellaåhpadibme m |
språkundervisning, språkopplæring |
giellaåhpadiddje |
språklærer |
giellaåhpadus ss s |
språkopplæring, språkutdanning |
giellaåhpalasj ttj |
grammatisk, grammatikalsk |
giellaåssudahka g |
språkavdeling |
giellaåvddånibme m |
språkutvikling |
Gielldadepartemænnta nt* |
kommunaldepartement; giellda- ja guovllodepartemænnta kommunal- og regionaldepartementet |
giellda ld |
gjeld, kommune, jf. suohkan |
gielldastivrra vr |
kommunestyre |
gielldemus ss s |
forsakelse |
gielldet ld* |
1 spenne, strekke; 2 forby; forsake |
giellot l |
levre seg (om blod), koagulere; jf. ruosstot |
giellumvarra r |
levret blod |
giellaaddne |
språkbruker |
giellaadno n |
språkbruk, språkføring |
giellaarvusmahttem |
språkmotivering, språkinspirasjon |
gieloj gielluh- |
klump av levret blod |
gielov se gieloj |
|
giemardit |
knippe, tre på en hank; jf. gimmpit |
giemar giebmar- |
fiskehank, knippe med fisk; jf. giebmaris, gimmpo |
giemsse ms |
ansamling el. rot (av saker og ting); tett klynge el. sammenstimling (av folk); jf. suohkadis,ULMUSJVEHKA |
gienes gædnás- attr. gienes |
dårlig, elendig, udugelig, ussel, ringe; jf. gælvodibme, iebdes, sjiebtjes, vájván |
giera gierrag- |
øvre ende (av tre, elv, dal); øverste lag av (vann, snø); utspring (begynnelse); pl. etterkommere, ætling, ætt, stamme; muv gierraga mine etterkommere; sij li sámij gierragijs de er etterkommere etter samer |
gieras gierras- |
løkke, snare (i enden på lasso) |
gierasj gieratj- |
svartspett (DRYOCOPUS MARTIUS); jf. tjájnne |
gierastit |
fange med lasso; jf. sjuohppit |
gierddamahtes -ahttá(s)- attr. gierddamahtes |
utålmodig, intolerant; jf. råsjkas |
gierddamahtesvuohta d |
utålmodighet; intoleranse |
gierddam |
lidelse, plage; jf. gierddamus |
gierddamus ss s |
lidelse, plage; trengsel; jf. vájvve |
gierddat rd |
1 tåle, li, lide, stå ut med, utholde; tolerere; jf. gillat; 2intr. holde (= ikke gå i stykker) |
gierdde rd |
lag, sjikt; gang, omgang; garde; nuppát gierde (2. gierde) almodus annengangs utlysning; nuorap ~ den yngre garde (=de unge); jf. vuorro |
gierddisit adv. |
tålmodig, overbærende, med tålmodighet |
gierddis |
tålmodig, tålsom, overbærende, tapper, tolerant; liehket gierddis(in) være overbærende |
gierddisvuohta d |
tålmodighet, overbærenhet, tålsomhet, toleranse; guottadit gierddisvuodajn bære over med, være overbærende |
gieres gærrás- attr. gieres |
kjær, kjærlig; ráddnam~ min kjære venn; muv gærrása mine kjære |
gieresvuohta d |
kjærlighet; forelskelse |
gierggeájgge jg |
steinalder |
gierggebuodo |
stengsel av stein, steingjerde |
gierggegadna n |
steinlav (parmelia saxatilis) |
gierggehårre r |
steinhaug, steindunge, steinrøys |
gierggenoarssa rs* |
ørekyte (Phoxinus phoxinus) |
gierggerástes -rásstá- |
steinskvett (OENANTHE OENANTHE) |
giergge rg |
stein; jf. lásses |
gierggerido |
steinras |
gierggetsoagám |
steingrunne (i vann) |
gierggit |
steinsette, steinlegge; steine (til døds) |
gierisbena -bednag- |
sledehund, trekkhund til slede |
gierisgiedja j |
sledespor |
gieris gierris- |
pulk, slede, kjerris; jf. gevlas,låhkek, vedur |
gierkam gierkkam- |
komse |
gierkav gierkkam- |
komse |
gierkke rk |
jerv (Gulo gulo); jf. jiervva |
giernasgiergge rg |
kvernstein; jf. millagiergge |
giernas giernnas- |
kvern |
gierret r* (1.p.sg.pres. gæráv) |
behandle sår, utslett o.a. ved å stryke med stål; jf. stálládit |
gierrot r |
forelske seg, bli kjær (i noen el. noe; med ill.); jf. gijnnat |
giersse rs |
trinse på snálldo |
gierudit |
bli kjær el. forelsket i hverandre |
gierugattja |
kjærester |
gieruk gierug- attr. gieruk |
kjær, elsket; elskede, elskling, kjæreste; gierugam min elskede el. kjære, kjæresten min; jf. irgge, moarsse |
gierun |
fjellrype (lagopus mutus); jf. rievsak, vuovdek |
gierunlassta st |
musøre (salix herbacea) |
giesadit frekv. |
linde, reive, surre, vikle (fl.ggr.); rulle sammen, pakke inn (fl.ggr. el. den ene etter den andre); nøste; dra el. føre over,
la noe komme (over); jf. giessalit, gurjjit, gurppit |
giesas giessas- |
noe som er surret, nøstet el. rullet sammen; rull, sammenrulling; jf. goabrre |
giesedit |
la (noen) dra, få el. ha til å dra; frakte noe ved å dra det etter seg |
giessalit |
linde, reive, surre, vikle (i hast); rulle sammen (i hast); nøste (i hast); pakke inn (i hast); jf. goabrrit |
giessat s |
linde, reive, surre, vikle; rulle sammen; nøste; pakke inn; jf. goabrrit, gurjjit, jållerdit |
giesseájgge jg |
sommertid |
giessebáhkka hk |
sommervarme |
giessebargge rg |
sommervikar |
giessebarggo rg |
sommerjobb, sommerarbeid |
giessebivtas -biktas- |
sommerplagg, sommerklær |
giessedit |
tilbringe sommeren (noensteds) |
giessedæhkka hk* |
sommerdekk; ådå giessedehka nye sommerdekk |
giessedålge pl. |
sommerdrakt (om fugl) |
giesseednam |
sommerland |
giessefierdda rd |
sommerføre |
giessegilpustallama |
sommerleker; giesseolympiagilpustallama olympiske sommerleker |
giesseguohtom |
sommerbeite; ~ednama sommerbeiteområder |
giesseguovddel |
midt på sommeren |
giesseidja j |
sommernatt |
giessejåhtulahka g |
sommerflytting |
giessekurssa rs |
sommerkurs |
giesselasstet st |
dra, trekke (fort el. litt) |
giesselit |
dra, trekke (fort, i hast) |
giesseloahpe b |
sommerferie |
giessemánno n |
sommermåned |
giessemlássa s |
glidelås |
giesseolympiagilpustallama |
olympiske sommerleker |
giesserukto vt |
sommerrute |
giessesijdda jd |
sommerboplass; jf. giesseårudahka |
giesse s |
sommer; giessek dálvvek sommer som vinter |
giessetjåhkalvis ss s |
sommersamling, sommerstorsamling |
giesset s* |
dra, trekke; heise, hale (opp, i, inn); romme (om kar; rominnhold); pådra seg, få; boadnjásj viermijt gæssá gubben drar (opp) garnene; man ålov dát gæssá? hvor mye rommer denne? sáhkov ~ få bot; jf: duorrat,gesatjit, gesudallat, låpptit, njuohpat, råhtot, tsiehkkit |
giessevalástallamsadje j |
sommersportssted |
giessevalástallam |
sommeridrett, sommersport |
giesseåroj -årruh- |
sommeropphold; oppholdssted om sommeren, sommerleir; seter, sommerseter |
giesseårudahka g |
sommerboplass; jf. giessesijdda,giesseåroj |
giessjka sjk |
spennetre el. stang (som man spenner et skinn med på lengden) |
gietjadis ss s |
sjuendedel, syvendedel, sjudel, syvvel |
gietjagerdagahttet ht |
syvdoble, sjudoble |
gietjagerdak -gerdag- attr. -gerdak |
syvdobbel(t), sjudobbel(t) |
gietjagærddáj |
syvdobbelt, sjudobbelt |
gietjajagák -jagág- |
sjuåring, sju år (gammel) |
gietjajahkásasj ttj |
sjuårig, sjuårs |
gietjak gietjag- |
sjuer, syver; gietjak(tjiektjam)salljo sjuerbane (i fotball) |
gietjas giehtjas- |
sju (personer) |
gietjavlåges -låhkås- |
sytti personer |
gietjavlåhke g |
sytti |
gietjav |
sju, syv |
gietjedibme m attr. gietjedis |
uendelig, endeløs, uten ende; ufattelig, uransakelig |
gietjedit |
komme til enden (når en f.eks. setter ut et garn o.l.) |
giettsedit |
gjøre smalere |
giettsemus ss s |
smalest |
giettsep giettsebu- attr. giettsep |
smalere |
gieva gievvag- |
vannhull el. et lite tjern i myr, myrområde med vannhull og småe tjern; jf. dævgádahka, gievajiegge, runnda, sæmssa |
gievajiegge kk |
søkkemyr el. bløtmyr (med småe vannhull); jf. dibák,dævgádahka, jækkástahka, sæmssajiegge |
gievatjoavtjoj -tjoaktju- |
myrsnipe (calidris alpina alpina); jf. gieddetjuokkun |
gievdas gievddas- attr. gievdas |
trøtt (svakere enn vájbas); jf. måstos |
gievddadit |
trøtte ut; jf. vájbbadit |
gievddat vd |
bli trøtt (svakere enn vájbbat), trøtne, bli lei av noe; jf. måsstot |
gieverdit |
gå el. vandre omkring planløst, gå uten mål; JF. birjadit, VUOVNNOT |
gievkan |
kjøkken; jf. durro |
gievkanuvsudahka g |
kjøkkeninngang, kjøkkenutgang |
gievlle vl |
sirkel; ring (rundt månen); jf. rikkas, suormas |
gievramus ss s |
sterkest (om bl.a mennesker); ~ vuojttá gievra badjel den sterkeste vinner over den sterke; jf. garrasamos, nannusamos |
gievrap gievrabu- attr. gievrap |
sterkere (om bl.a. mennesker); jf. garrasabbo, nannusabbo, tjavgáp |
gievrastallat l |
late som om en er sterk |
gievrra vr attr. gievras |
sterk, kraftig; s. den sterke, kjempe, kraftkar; gievras ulmusj en sterk person; dij gudi lihpit gievra dere som er sterke; doarro~ slåsskjempe; jf. NANOS, rávas, sjahpe, TJÅRGUK |
gievrrodibme m |
styrkelse, forsterkelse, styrke |
gievrrodittr. |
styrke, gi styrke, gjøre sterk(ere); oppbygge, oppmuntre; jf. buossjodit,nannit |
gievrrodus ss s |
styrke, styrkelse, oppbyggelse, oppmuntring; sjattaj midjij gievrrodussan ble til en styrkelse el. oppbyggelse for oss |
gievrrot vr |
bli sterk(ere), bli styrket; jf. tjálggat, tjavddot |
gievrrudahka g |
styrke, kraft; jf. fábmo |
gievttse vts |
pass, kløft; jf. ávttje, gurra, njoasske, skárdde |
gievvot v |
bruke sterke uttrykk (ikke banne) når en uventet situasjon plutselig inntreffer; jf. garrodit, hielkedit |
gihkadallat l |
holde på med noe el. utføre det samme (ofte gjentatte ggr.); gjenta de samme ord (f.eks. om barn); jf. gillot, gisjkadit |
gihkadit |
holde på med noe el. utføre det samme (ofte gjentatte ggr.); gjenta de samme ord (f.eks. om barn); jf. gillot, gisjkadit |
gihpo b |
smerte i brannsår |
gihpoditv. |
smerte i brannsår |
gihppo hp |
knippe; jf. gimmpo |
gihpporásse s |
skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) |
gihtjat tj |
streve, knoge, holde på (med noe), JF. gillot, gisjkadit, rahtjat |
gihtjedit |
stikke (plutselig) fram el. ut, skyte (stikke) fram el. ut |
gihtjo attr. |
utstående, utstikkende, fremspringende, spiss; ~ giergge spiss stein; jf. snjutjek, snjurttje, snjurtjuk |
gihtjok gihtjog- attr. gihtjogis |
utstående, utstikkende, framstående, fremspringende, som stikker el står ut el. fram; jf. gihtjo |
gihtsenáhkke hk |
killingskinn |
gihttjahit |
stå ut, stikke ut el. fram |
gihttje htj |
utstående skarp spiss av noe, spiss el. vinkel; framspring; jf. snjuhtje, snjurttje |
gihttjit tr. |
stikke ut el. fram, intr. stå ut |
gihttjot adv. |
utstående (stilling) |
gihttse hts |
(geite)killing, kje |
gijkadit |
holde på med noe, streve ivrig, bruke krefter på noe; jf. gihkadit, gihtjat, gillot |
gijma gijmmag- |
eir el. irr; jf. sjælssja |
gijmmot jm |
bli eiret el. irret; jf. sjælssjot |
gijnnat jn |
forelske seg; jf. gierrot, mielastuvvat |
gijrra jr |
gir |
gijrrastággo kk |
girstang |
gijrrit |
gire |
gijssá js |
kløvekiste, liten kiste; jf. gissto |
gijtatjit |
takke (nå og da el. fl. ggr.) |
gijtodibme m attr. gijtodis |
utakknemlig |
gijtodisvuohta d |
utakknemlighet |
gijttalit |
takke (fl.ggr.), takke hverandre |
gijttemråhkålvis ss s |
takkebønn |
gijttet jt |
takke, takke (for noe; med elativ); ~ biebmojs takke for maten |
gijttevasj ttj |
takknemlig |
gijttevasjvuohta d |
takknemlighet |
gijttogis |
takknemlig |
gijttogisvuohta d |
takknemlighet, takk |
gijtto jt |
takk; jf. gijtulvis |
gijttolis |
takknemlig |
gijttolisvuohta d |
takknemlighet |
gijtulasj ttj |
takknemlig |
gijtulviskollækta vt* |
takkekollekt |
gijtulvis ss s |
takk, takksigelse, takknemlighetsytring, takkebønn |
gijtulvisværro r |
takkoffer |
gijvaldallat l frekv. |
vingle fram og tilbake |
gijvaldit |
vingle |
gijval |
vingel; vinglet person |
giládit |
forlove seg; giládum forlovet, trolovet |
giládus ss s |
forlovelse; jf. gille |
giládussuormas -suormmas- |
forlovelsesring |
gildástallat l |
feire (en festlig anledning f.eks. nasjonaldag, bryllup etc.) |
gilestit |
koke el. steke i all hast, forvelle; jf. doalkkalit |
gilggat gilggad- attr. gilggis |
blek el. bleik (om farge på stoff); jf. guovggat |
gilggat lg |
blekne, blakne (om farge); jf. gilgudit |
gilguditintr. |
blekne el. bli bleik(ere), blakne (om farget tøy, stoff, hår); miste fargen; misfarges; falme; goade mála lij gilgudam malingen på huset hadde bleknet; jf. guovgudit, vielgudit |
gilguduhttet httr. |
gjøre bleikere, bleke el. bleike (farget tøy, stoff, hår), falme; jf. guovguduhttet, vielguduhttet |
giljadit |
drive å skrike og skråle; iehkedijt ij galga ~ man skal ikke skrike og skråle om kveldene; jf. gilljot, gádjat |
gilkor gilkkur- |
merkelapp |
gillar gillar- (l'l) |
felle (for mus, røyskatt); jf. sádim, bærddom |
gillat (l'l) ll |
tåle, TÅLE SMERTE, UTSTÅ, holde ut, utholde; jf. gierddat, illtje, mássjat |
gilldegárvo pl. |
festantrekk, festklær, høytidsklær; prakt, stas(klær); bådijga tjievlen gilldegárvoj de kom i full stas |
gilldet ld |
glinse, glitre, lyse; tjalme gilldi det glitrer i øynene; jf. jillat |
gille l |
forlovelsesgave; jf. giládus, vattáldahka |
gilljot lj |
skrike og skråle; máná gillju ålggon ungene skriker og skråler ute; jf. giljadit, gádjat, rihtjot, hålvvot, ræjmmodit |
gillot (l'l) ll |
holde på med (noe), streve med (noe), arbeide med noe (iherdig); biejvev lav dájna gillum jeg har holdt på en hel dag med dette; jf. gihtjat, gisjkadit, rahtjat |
gilpoj |
om kapp; ~ viehkat springe om kapp |
gilpojvádtsem |
kappgang |
gilpojviehkam |
kappløp |
gilposbijlla jl |
racerbil |
gilpos gilppus- |
konkurranse, øvelse; mesterskap; jf. gilpustallam,valástallam |
gilposnummar |
startnummer |
gilpostjærdda rd* |
konkurranseform |
gilposvalástallam |
konkurranseidrett; jf. gilpustallam |
gilposvuojtte |
vinner el. mester i en konkurranse |
gilppom |
konkurranse |
gilppot lp |
konkurrere; jf. valástallat |
gilpustallam |
konkurrering, konkurranse, turnering, lek (idrettskonkurranse); jf. gilpos |
gilpustallat l |
konkurrere, drive å konkurrere; jf. valástallat |
gilpustalle |
en som konkurrerer, konkurransedeltaker; jf. valástalle |
gilpustit |
konkurrere, kappes |
gilustallat l |
hoppe og springe hit og dit |
gilvudallat l |
beflitte |
gilvvet lv |
ta meg seg noe (og spre omkring), føre el. frakte (tilside el. lengre bort); spre (strø omkring); jf. doalvvot, gesatjit, háddjit |
gimes gibmas- attr. gibma |
kokt (ferdigkokt), tilstrekkelig kokt |
gimmpit |
bunte, knippe sammen; jf. giemardit, gurppit |
gimmpo mp |
bunt, knippe; tjåvda~ nøkkelknippe; jf. gámmpá, giemar, gurppe, sváhttjo |
ginál gidnal- |
nakkesene |
ginálgæsádahka g |
senestrekk i nakken |
ginntsurit |
sprelle, hoppe og sparke (om dyr og mennesker som er fast) |
gintal ginntal- |
stearinlys, lys (også i abstrakt betydning), den opplyste |
gintaljuolgge lg |
lysestake |
gintaltsahkkidibme m |
lystenning |
gippta pt |
søkke (på garn el. not) |
girdádahka g |
flyplass, lufthavn |
girdásj girdátj- |
drage |
girdatjibme m |
hanggliding |
girdatjit |
kretse, sveve, fly hit og dit; jf. háledit, liddet |
girdde s. |
fly; jf. gåbdudakgirdde,hálediddje |
girddesalljo lj |
flyplass |
girddesejvudahka g |
flystripe |
girddet rd |
kretse (i luften), sirkle, sveve, fly; jf. girdatjit, háledit, liddet |
girddetåhka g |
flytog |
girddevidnudahka g |
flyselskap |
girddevuoddje |
pilot |
girjadibme m |
gravering, utsiring, innristning |
girjadiddje |
gravør |
girjadit |
gravere, risse, gjøre mønster; jf. girjjat, hærvvadit |
girjadus ss s |
gravyr |
girjak girjag- attr. girjak el. girjagis |
gravert, mønstret; flekket, spraglet; broket; jf. deblak, tsåhpak |
girjaklivkár |
svarthvitfluesnapper (FICEDULA HYPOLEUCA) |
girjaksnávkke vk |
svarthvitfluesnapper (FICEDULA HYPOLEUCA) |
girjálasj ttj |
litterær, boklig; en som har lest mye litteratur; boklærd; ~ berustime litterære interesser |
girjálasjvuodaárvustallam |
litteraturanmeldelse, litteraturkritikk |
girjálasjvuodaárvustalle |
litteraturanmelder, litteraturkritiker |
girjálasjvuodadieda -diehtag- |
litteraturvitenskap |
girjálasjvuodagiella l |
litteraturspråk |
girjálasjvuodahiståvrrå vr |
litteraturhistorie |
girjálasjvuohta d |
litteratur; litterær; ådåájggásasj ~ moderne litteratur; girjálasjvuoda sjáŋŋar litterær sjanger |
girjásj girjátj- |
minibrev, liten bok, hefte |
girjja rj |
mønster, gravyr; jf. hærvva |
girjjat rj |
gravere, risse, skjære inn, gjøre mønster; jf. girjadit, hiervvit |
girjjealmmudahka g |
bokforlag |
girjjealmodibme m |
boklansering |
girjjeárvustallam |
bokanmeldelse, bokmelding, bokomtale; jf. girjjeguládus |
girjjeárvustalle |
bokanmelder |
girjjebussa (s's) ss |
bokbuss, bibliotekbuss |
girjjedárogiella l |
bokmål; jf. girjjegiella |
girjjedárro r |
bokmål; jf. girjjegiella |
girjjegielbáhkogirjje rj |
bokmålsordbok |
girjjegiella l |
bokspråk, bokmål, SKRIFTSPRÅK; jf. girjjedárogiella |
girjjegoabrre br |
bokrull |
girjjeguládus ss s |
bokmelding; jf. girjjeárvustallam |
girjjehilldo ld |
bokhylle |
girjjekataloga |
bokkatalog |
girjjemærkka rk* |
bokmerke |
girjjeoases -oassás- |
bokhandel |
girjjeoasestiddje |
bokhandler |
girjjerájddo jd |
bokserie |
girjje rj |
bok, bind; brev; oasstiv girjev jeg kjøpte ei bok; válde girját maŋen ta boka di med deg; jf. girjásj |
girjjesáddijiddje |
brevavsender |
girjjetjálle (l'l) |
forfatter |
girjjetjoahkke |
bokverk, storverk |
girjjevuorkká rk |
boklager, boksamling, bibliotek; jf. girjjevuorkudahka |
girjjevuorkudahka g |
boklager, lagringssted for bøker, rom til lagring av bøker |
girjjit |
gravere, risse, skjære inn, gjøre mønster; jf. girjjat |
girjodit |
ornamentere, brodere |
girjos girjjus- |
ornamentikk, ornament, mønster |
girkes girkkás- attr. girkes |
klar, skarp; ~ biejvve skarp sol; jf. bájttelis, rámes, tsahkkat |
girkkásit adv. |
klart, skarpt, tydelig |
girkkobiello (l'l) ll |
kirkeklokke; gå ~ skuollá når kirkeklokka ringer |
girkkodepartemænnta nt* |
kirkedepartement; kultur- ja girkkodepartemænntakultur- og kirkedepartementet |
girkkodievnár |
kirketjener |
girkkodålkkå lk |
kirketolk |
girkkogárdde rd |
kirkegård |
girkkogiehtagirjje rj |
kirkehåndbok |
girkkogirjje rj |
kirkebok |
girkkohiståvrrå vr |
kirkehistorie |
girkkohærrá (r'r) rr |
prest; jf. báhppa |
girkkojahke g |
kirkeår |
girkkojgasskasasj ttj |
mellomkirkelig |
girkko |
kirke; girkko- kirkelig; girkkodievnastusá kirkelige tjenester |
girkkokåvrrå vr |
kirkekor |
girkkooahttse |
kirkeverge |
girkkoráde |
kirkeråd |
girkkoråhkålvis ss s |
kirkebønn |
girkkosadje j |
kirkested |
girkkosalljo lj |
kirkebakke |
girkkosebrudahka g |
kirkesamfunn |
girkkosebrulasj ttj |
kirkemedlem |
girkkosnjurttje rtj |
kirkespir |
girkkosuohkan |
kirkesogn |
girkkotjåhkanibme m |
kirkemøte |
girkkotoarnna rn* |
kirketårn |
girkkovádtse |
kirkegjenger |
girmmat rm |
samles el. flokke seg rundt noe |
girmmodit |
flokke el. stimle seg rundt noe(n), klenge seg innpå; jf. birástit, givnjedit, gæmssárasstet, roabmot, jålådit |
girmmot adv. |
tett i ring rundt noe(n), sammenstimlet rundt noe(n); jf. biráldis |
gis |
igjen, derimot; muhtema ~ e majdik dagá andre igjen gjør ingenting; valla vielljas lij ~ tjuovggisvuoptak men broren derimot var lyshåret; ietján ~ på den annen side, til gjengjeld; Sån la nuolle, valla ietján ~ snivva barggá hun er sen, men på den annen side er hun nøyaktig |
gisjkadit |
holde på med noe, streve ivrig, bruke krefter på noe; ~ måttijt tijmajt holde på i timevis; jf. gihkadit, gihtjat, gillot |
gisjugisvuohta d |
villighet, oppofrelse; jf. sjuvesvuohta |
gisjuk gisjug- attr. gisjugis |
villig, snar (til noe), oppofrende; jf. sjuves |
gissalit |
plutselig myldre, vrimle (av mygg etc.); jf. lådalit |
gissat s |
myldre, vrimle (av mygg etc.); TJUOJKKA GISSÁ det vrimler av mygg; jf. lahpat, lådat,muojdde, mådat, urmastit |
gissjat sj |
være villig, være oppofrende; jf. hihkat |
gissjkat sjk |
holde på med noe, arbeide (ivrig), bruke krefter på noe; jf. gihtjat, gisjkadit |
gissjvurit |
krype (gjennom vekselsvis å krøke seg og rette ut kroppen, om makk o.l.); bukte seg (om mark, orm); sprelle (om bl.a. fisk)
|
gissto st |
kiste; jf. gijssá, lihtte |
gistá gisstá- |
vott, hanske (tidligere vanlig av bellinger); jf. rahpuk |
gitárra r |
gitar |
gitjárdahttem |
gnissel, knirking |
gitjárdit |
knirke (om dør, hengsel o.l.); jf. tjårgadit, skoarkkat |
gitjerdit se gitjárdit |
|
gitjer gihtjár- |
hengsel |
gitta adv. |
1 helt (til el. fra), opptil; jåksåt ~ skiedjaj nå helt (fram) til sjåen; 2 fast; holde ~ ved anedit gitta |
givnjedit |
henge seg fast i (noe(n); med ill.); jf. gatsedit, njoammot, roabmot |
givnnjahit intr. |
henge (fast ved noe el. noen), holde seg fast i noe (fig.); jf. gahtsahit, loavkkahit |
givnnjat vnj tr. |
henge; jf. givnjedit, givnnjahit, lådnjåhit, loavkkahit |
givsedibme m |
mobbing, plaging |
givsediddje |
mobber, plageånd |
givsedit |
mobbe, plage, gjøre narr av noen; jf. luojodit, nálsodit, nuppástit |
givssa vs |
marflo (gammarus lacustris) |
glássa s |
glass |
glivi |
gluttsnipe (tringa nebularia) |
goabbák goappág- |
hver (om to), begge; (foran s. i sg.) hver sin; noen (om to), ingen (om to); oattjojga ~ nijbev de (to) fikk hver sin kniv; ij ~ sunnus boade ingen av dem (to) kommer; ~ guovlluj hver sin vei; ~ guojmmásihtte til hverandre |
goabbá pp |
hvem, hvilken (av to); interr. hvilken av dem, hva (av to); rel. (den, det) som (av to); juobbá ~ hvem el. hvilken som helst (av to) |
goabbásikill. |
til hver og en (om to), til noen (om to); vaddiv ~ ådå fáhtsajt jeg gav hver av dem (to) et par nye votter |
goabbela adv. |
på hvilken side (av to), langs hvilken side |
goabbelij adv., prp. |
i hvilken retning (av to) |
goabbelin adv., prp. |
hvor (om retning), i hvilken retning (av to), på hvilken side (av) |
goabbelis adv., prp. |
fra hvilken retning (av to), hvorifra, fra hvilket sted |
goabbme bm |
1 overheng, utoverhengende kant (mindre enn goarvve); 2 nebbet på en ørn; jf. goabrre, goarvve, gåbtjås |
goabbmenjunnje nj |
ørnenese; jf. gavvarisnjunnje |
goabdes goabddá- |
runebomme, tromme; jf. ballem |
goabdesstihkko hk |
trommestikke |
goabdestsábbme |
en som slår på en tromme el. runebomme; trommeslager |
goabredit |
rulle el. krølle seg sammen (om never o.l.) |
goabrránit |
rulle el. krølle seg sammen (om never, spon o.l.) |
goabrrebákte vt |
utoverhengende berg el. klippe |
goabrrebárro r |
brottsjø, skavl; jf. doajáldahka |
goabrrebiesse (s's) ss |
krøllnever; løshengende neverfrynser på bjørk; jf. biesse, nuobrrebiesse |
goabrre br |
utoverhengende stup el. kant, heng; snøskavl, utoverhengende snødrive (øverst på guoblla); rull, noe som er sammenrullet; jf. goabbme, goarvve, guoblla |
goabrrit |
rulle sammen; jf. giessalit, tjurvvit |
goabrrot adv. |
sammenrullet |
goabrrot br |
rulle el. krølle seg sammen (om never o.l.) |
goadájduvvat v |
bli altfor heimebunden (ikke komme ut blant folk), bli asosial; jf. juvddo, sijdagis |
goadálvis ss s |
skjelett el. stenger til låvdagoahte |
goadeiemet goadeiemed- |
husmor |
goadetjåvda -tjoavddag- |
husnøkkel |
goahke g |
skjerm i hodeenden på gierkav el. skjerm på pulk; hvelving |
goahkka hk* |
krage (på samekofte, pels o.l.); jf. tjiebet, tjehpuris |
goahpedit |
fingre el. røre det ene og det andre, være klåfingret; jf. dávkkot, duohtadit, tjuvddit |
goahppel |
røy, tiurhunn (terao urogallus); goahppellávkijt oadtjot få fart på seg; jf. tjuktje |
goahtebarggo rg |
husarbeid |
goahtebiros -birrus- |
husskjelett |
goahtedajvva jv |
lavvoplass (plass hvor en kan sette opp en lavvo); tomt; jf. goahtesadje |
goahte d |
sametelt; hus jf. dåhpe, huonaj, viesso |
goahtegasska sk |
(fork. gåtgasska sk) husimellom, gårdimellom; gåtgaskajt vádtset gå gårdimellom; gåtgaskajn på gårdene |
goahteguorra r |
gårdsplass, plassen omkring el. utenfor huset |
goahtelájggo jg |
husleie; mákset goahtelájgov betale husleia |
goahtemáttar -máddar- |
nederste delen av et sametelt el. lavvo |
goahtesadje j |
lavvoplass; hustuft, boplass; jf. goahtedajvva |
goahteulmutjapl. |
husfolk, vertsfolk |
goahteæjgát -æjgád- |
huseier, vert, vertskap |
goahttse |
bar; guossa~ granbar |
goahttsemuorra r |
bartre, nåletre |
goahttsevuovdde vd |
barskog |
goajkádasstet st |
dryppe (litt, så vidt) |
goajkádit |
dryppe (en gang) |
goajkkot jk |
dryppe |
goajvvistit |
øse litt som snarest, skuffe el. skufle (som snarest); jf. bálestit |
goajvvit |
øse (opp), skuffe el. skufle (én gang) |
goajvvo jv |
skuffe, spade |
goajvvolit |
øse, skuffe, skufle, måke, spa (fort, i hast) |
goajvvot jv |
øse, skuffe, skufle, måke, spa; jf. bállet, gålldet, råggåt |
goalkkalit |
slå, kakke (med kjepp el. stav, men ikke hardt); knakke, banke (på døra etc.) |
goalkodit |
slå, dunke, banke, kakke, knakke (fl.ggr.); uvsav ~banke på døra; jf. tjoalkodit |
goalle l |
fure (på berg, på undersiden av en ski), renne; jf. ulla |
goallodit |
la (noen) fryse; jf. galmmedit |
goallot l |
fryse (om levende vesener og om kroppsdeler); oajves goalov jeg fryser på hodet; jf. jievsijdit, huhttahit, vievkestit |
goallut (l'l) |
begynne å fryse (om levende vesener) |
goalmádis |
tredje gangen, for det tredje |
goalmát goalmád- |
tredje; ~ bále tredje gangen |
goalmátlávve v |
firmenning |
goalsse ls |
fiskand (fellesbetegnelse for fiskender, Mergus) |
goalvva lv |
båthvelv; jf. gielas |
goanntsi nts* |
sigd, liten ljå; jf. lissjes |
goappájnik kom. |
med hver og en (om to), med noen (om to); ittjiv ~ rijbada jeg klarte ikke med noen av dem (om to) |
goappák gen./akk. |
begge, noen (av to), ingen (av to); æno ~ bielen på begge sider av elven; ~ sjierves av begge kjønn; ij la ~ nijbbe det er ingen av deres (to) kniv; ittjiv mån ~ iejvvi jeg traff ingen av dem (to); ~ dal oadtju åtsådallat man får nå erfare begge deler |
goappánik iness. |
hos hver og en (om to), hos noen (om to) |
goappásj goappátj- |
begge; goappátja (pl.) begge to (både s. og adj.); goappátjijs fra begge to; goappátjijda til begge to; goappátjijn begge to (hadde), hos begge to |
goappástikelat. |
fra el. av hver og en (om to), fra el. av noen (om to); oadtjuv tjuohte kråvnåv ~ jeg fikk hundre kroner fra hver av dem (to) |
goappátjagá |
begge to, både; goappátjagá... ja både... og |
goardádallat l |
bli grillet, svidd; bli solbrent; jf. buollet, duovddot |
goardda rd* |
tomme (lengdemål); gårda guhkke ca. en tomme |
goarddelit |
grille, steke (litt el. fort) på rist, brune |
goarddel |
kvart tønne; jf. duddno, iepper |
goarddet rd |
grille, steke, svi, gasse (om solen), varme kraftig om ild; brenne (om solen); jf. goarddelit, guosmodit |
goarjjahit |
ligge sammenrullet, ligge på siden (om hund, ulv, bjørn etc.); jf. livvadit |
goarjjot rj |
legge seg (om hund og skogsdyr); jf. goarjjahit, livvot |
goarnnit |
kverne, male; jf. jåråldit |
goarodit |
la el. få til å sy |
goaros gårrus- |
noe å sy; syarbeid; jf. gårustahka |
goarrálahka g |
isskorpe på mark el. tre; jf. biera, skåvdustahka, tjuohke |
goarrát (r'r) |
begynne el. sette i gang å sy |
goarre r |
grovkornet rimfrost el. snølag på tre, mark; jf. ridne, sjuhtje |
goarridahka g (r'r) |
bratt stigning, oppstigning; jf. vuostoj |
goarridit (r'r) |
anløpe (Om flere el. fl.ggr.);gå innom (Om flere el. fl.ggr.) |
goarristit (r'r) |
anløpe som snarest, gå innom som snarest |
goarrit (r'r) |
1 anløpe; legge veien om, gå, fare el. reise innom (et sted el. hos noen), besøke; jf. ganugit; 2 gå opp (i ei elv, om fisk), klatre oppover en (bratt) stigning; jf. gibttsot, goarŋŋot |
goarro (r'r) |
skredder, syerske |
goarrolit |
sy fort |
goarrommasjijnna jn |
symaskin |
goarromnállo l |
synål |
goarrot r |
sy; gårruv allasim gáptev jeg sydde ei kofta til meg selv; jf. buddit, garttsot, åbddit |
goarsástallat l |
skryte (litt), være kry, opptre skrytaktig; jf. mihástallat |
goarssá attr. goarssás |
kry, skrytaktig; jf. mihá |
goarssahijtam |
skrytepave |
goarssa rs* |
skryt |
goarssát adv. |
kry, stolt; jf. mihát |
goarssudibme m |
skryt |
goarssudit |
skryte, være kry; jf. goarsástallat |
goartta rt* |
kvart alen (ca. 16 cm); jf. stihkko |
goarvve attr. goarves |
røslig, storvokst, kraftig; jf. bievrek, gárggo, várddá |
goarvvebákte vt |
utoverhengende berg el. klippe |
goarvve rv |
utoverhengende stup el. kant, heng; jf. darra, goabrre |
goarŋŋot rŋ |
klatre, bestige (med tau el. klatreutstyr); hievnne goarŋŋu edderkoppen klatrer; jf. gibttsot, guohtsat, goarrit |
goasedus ss s |
hannrein i femårsalderen |
goasodit |
bli kjølig(ere) om vær på sommeren; jf. gálodit, gujostit |
goasos gåssus- |
kjølig (om sommeren); kjølig vær (om sommeren); jf. gálos, gallsjas, gujos |
goassa (s's) |
når (om tidspunkt); iv diede ~ boahtá? jeg vet ikke når han kommer?; jf. gallen, galládin,gå |
goassak (s's) adv. |
noen gang, aldri, noensinne (ved nekt. og spørsmål); mån iv la ~ Biergunin årrum jeg har aldri bodd i Bergen; le gus ~ Suoman mannam? har du noen gang vært (reist) i Finland?; iv la ~ dåppe mannam jeg har aldri reist i de områder; gudik goassak noensinne, aldri (ved nekt.); mån iv la gudik ~ Roandemin mannam jeg har aldri i mitt liv vært i Trondheim; jf. muhttijn |
goassásj goassátj- |
når (ved spørsmål om tidspunkt), da, når (om tidspunkt); goassátjij til hvilket tidspunkt; goassátjis fra hvilket tidspunkt; goassátjij dáv luojka? låner du denne lenge (til hvilket tidspunkt)? goassátjis la dát káffa når er den her kaffen kokt; ~ avijssa l dát fra hvilken dato er den avisen |
goasskem |
ørn, kongeørn (aguila chrysaetos); jf. árnas, merragoasskem, tjiektja |
goasske sk |
tante (mors eldre søster), moster; jf. muohtá |
goasso s |
kjølig vær (med kjølig vind i sommervarmen); jf. gállo, gudjo |
goassot s |
bli kjøligere, bli kjølig vær (om sommeren); jf. goasodit, gujostit, joassot |
goasste- |
harsk-, gammel- (i sms.) |
goasstejiegŋa ŋ |
isbre (gammel is); jf. jiehkke |
goasstodit |
la noe harskne |
goasstot st |
bli harsk og gammel (om fett, kjøtt), harskne; jf. gåstijdit, hávrrot, laŋasmuvvat, muovvásit |
goastes goasstás- attr. goasste |
harsk, sur, skjemt; tørket (om f.eks. kjøtt); med gammel smak; jf. muovas |
goavgedit |
få angst, bli engstelig, få (seg) en støkk; jf. ballát, muodástuvvat, suorgganit |
goavggás |
angstfylt; mijá ~ værált vår angsgfylte verden |
goavggat vg* |
skygge unna, trekke seg unna (pga. frykt, angst); jf. ballat, gålågaddat, gåvvat, skurnnjeluddat |
goavgge vg |
angst; jf. ballo, muode |
goavkke vk |
gløtt, dørgløtt, liten åpning |
goavkkistit |
sette litt på gløtt; jf. rabástit |
goavkkit |
sette på gløtt; jf. rabástit |
goavkkot adv. |
på gløtt; uksa lij ~ døra stod på gløtt; jf. rahppot |
goavko attr. |
som er på gløtt |
goavllot vl |
gulpe |
goavnjoattr. |
hengende (om hale, om klesplagg som henger fritt ned på kroppen); jf. loavko, loamssje, slabro |
goavnnjit |
sette halen mellom bena (om skamfull hund) |
goavnnjotadv. |
hengende (om hundens hale); jf. loavkkot |
goavsos goaksu(s)- attr. goavsos |
underlig, merkelig, rar (som er uhyggelig), mystisk; ~ niehko underlig drøm; mij goaksusijt la dát? hva i all verden er dette for noe (underlig)?; goavsos dáhpádus en mystisk opplevelse; jf. gåmbal, oavdos |
goavsostit |
bebude el. forutsi noe ondt el. ulykke (gjennom handling el. oppførsel); jf. enustit, noajdástallat, tsoavttsot, vajsadit |
goavvimvædtsak -vædtsag- (v'v) |
høyvender |
goavvit (v'v) |
vende, snu (høy o.l.) |
goaŋŋgat ŋg* |
heve seg, gå (om deig) |
gorilla (l'l) ll |
gorilla |
gráda |
grad; goalmát grádan i tredje grad |
grádamålssusibme m |
gradveksling |
grafihkka hk |
grafikk |
grámma (m'm) mm |
gram |
grammatihkka hk |
grammatikk |
granáhtta ht |
granat |
granihtta ht |
granitt |
gratæŋŋga ŋg* |
grateng |
grehkagielak -gielag- |
greskspråklig, gresktalende |
grehkagiella l |
gresk språk |
grehka |
greker; attr. gresk; ~ ja juvdá greker og jøder; ~ nissun en gresk kvinne |
gruvvo (v'v) vv |
gruve; grue |
gruvvodåjmadibme m (v'v) |
gruvedrift |
gubåvnnå vn |
gobon, tuftekall |
gudádis ss s |
sjette gangen, for det sjette, sjettedel, seksdel |
gudágerdagahttet ht |
seksdoble |
gudágerdak -gerdag- attr. -gerdak |
seksdobbel(t) |
gudágærddáj |
seksdobbelt |
gudájagák -jagág- |
seksåring, seks år (gammel) |
gudájahkásasj ttj |
seksårig, seksårs |
gudák gudág- |
sekser; gudák lij tjiehppe tjievtjatjit sekseren på laget spilte godt |
gudá se guhtta |
|
gudás guhttas- |
seks (personer) |
gudát gudád- |
sjette; ~ bále sjette gang; jf. gudádis |
guddnedibme m |
hedersbevisning, æresbevisning, hyllest, hylling; dyrking, dyrkelse; jf. hievedus |
guddnedit |
ære, hedre, dyrke, hylle, prise; holde i akt og ære, vise aktelse, gjøre stas på; jf. hievedit, májnnot, rámmpot |
guddne dn |
ære, heder; ~ ja rámmpo ære og berømmelse; jf. guddnedibme,rámmpo |
guddnegirjje rj |
hedersskrift; jf. ávvotjála |
guddnehibmo m |
ærgjerrighet, ambisjon |
guddneværddogis ss s |
ærverdig, verdig til å få ære |
gudi (pl. av guhti) |
hvem; som (rel. pron.); de |
gudik |
gudik goassak (s's)adv. noensinne, aldri (ved nekt.); mån iv la ~ Roandemin mannam jeg har aldri i mitt liv vært i Trondheim; jf. goassak |
gudjodit |
svale, kjøle; jf. gálodit, gujostit |
gudjo j |
sval el. kjølig luft; jf. gállo, goasso |
gudnabássmá sm |
røyksopp (Lycoperdaceae); jf. ádjábássmá |
gudnagárre r |
askebeger |
gudnálasj ttj |
hederlig; ærefull |
gudna n |
aske; gunájt goajvvot øse aske; jf. gabás |
gudnástallat l |
være ærekjær |
gudneássje (s'sj) ssj |
æressak |
gudnebálkká lk |
pris, ærespris |
gudnedibme m attr. gudnedis |
æreløs, uten ære |
gudnekråvnnå vn |
æreskrone, æreskrans; jf. vuojtokråvnnå |
gudnesadje j |
hedersplass |
gudnesebrulasj ttj |
æresmedlem |
gudnevælggogisvuohta d |
æresforpliktelse |
guggŋahit |
stå bøyd (over noe); jf. gåbbmåhit, guvnnjahit, njahkkahit, tjujnnahit, tjågŋåhit |
guggŋidit |
bøye seg (ned, over); jf. gåbbmidit, labmat |
guggŋot adv. |
bøyd (over noe); jf. guoggot, gåbbmot, guvnnjot, njahkkot |
guhkabuojdde jd |
tjukktarm |
guhkabuojddemárffe rf |
blodpølse av tjukktarm; jf. dåggemárffe |
guhkádis ss s |
noe å forlenge med, forlenger; jf. giehtaguhkádis, joarkka |
guhkafriddjabåddå tt |
langfriminutt |
guhkagadtsa tts |
tjuvaktig person, "langfinger" |
guhkahibme m |
lengsel (til å nå et mål når tiden synes å være lang); jf. åhtsålibme, utjárdibme, vájnno |
guhkahit |
lengte, stunde (anse tiden for lang pga. lengsel, med inf. el. ill.); sånguhkahij bessat hun/han lengtet etter å slippe (dvs. dø); jf. gávkalussjat, guhkalussjat, hálijdit, utjárdit |
guhkajuolgak -juolgag- attr. -juolgak |
langbeint; jf. gárggo |
guhkak guhkag- attr. guhka el. guhkak |
lang; guhka svihtjo ei lang spø; jf. mælggat, tsáhket |
guhkálasj ttj |
langvarig, langtekkelig; kjedelig, kjedsom, kjedsommelig |
guhkálasjvuohta d |
langvarighet; kjedsommelighet; jf. guhkálasstem |
guhkalasstem |
kjedsomhet (det å kjede seg); jf. guhkálasjvuohta |
guhkalasstet st |
kjede seg; jf. gávkalussjat |
guhkalussjat sj |
anse for å være altfor lang (om tid, avstand, lengde); vantrives, ha det kjedsomt, langsomt; kjede seg; jf. guhkahit, guhkalasstet |
guhkarájak attr., pred. |
stripet(e), med lange striper; ~ gáppte samekofte av stripet tøystoff |
guhkás adv. |
langt (om tid, avstand); ~ jåvsådi? nådde du langt?; nav ~ gå máhttelis så langt som mulig; jf. mælggadij, mælggat |
guhkasasák -saság- attr. -sasák |
langermet |
guhkásåhpadibme m |
fjernundervisning |
guhkatjuvdák -tjuvdág- attr. -tjuvdák |
langfingret |
guhkatjuvdde vd |
tjuvaktig person, "langfinger" |
guhkavuoptak -vuoptag- attr. -vuoptak |
langhåret |
guhkebuj adv. |
lengre bort (i retning til) |
guhkebun adv. |
lengre bort |
guhkebusj ttj |
litt lengre; guhkebuttjav litt lenger (om tid); guhkebuttjaj litt lenger bort |
guhkebuv adv. |
lenger; mån iv sidá dánna ~ årrot jeg vil ikke være her lenger; ~ gå lengre enn |
guhkedibme m |
forlengelse |
guhkedit |
forlenge, gjøre lengre; øke, forhøye; jf. aledit |
guhkemus ss s |
lengst; ~ biejvve den lengste dag; válde dav guhkemusáv ta den lengste; guhkemussaj jåvsåt buorijn en kommer lengst med det gode; jf. mælggadamos |
guhkep guhkebu- attr. guhkep |
lengre |
guhkesájgediedádus ss s |
langtidsvarsel |
guhkesájge- |
langtids- |
guhkesájgemujtto jt |
langtidsminne, langtidshukommelse |
guhkesájggásasj ttj |
langvarig, langsiktig, langtids-, med langt tidsperspektiv |
guhkesbierjjedahka g |
langfredag |
guhkesdahkamus ss s |
langsvaroppgave |
guhkesgierddis |
langmodig, tålmodig |
guhkesmanne (n'n) |
langveisfarende |
guhkesmanno n |
langtur |
guhkesmannulahka g |
langfart, lang ferd |
guhkesmielak -mielag- attr. guhkesmielak |
langmodig, overbærende, tålsom; jf. gierddis |
guhkesmielakvuohta d |
langmodighet, overbærenhet, tålsomhet; jf. gierddisvuohta |
guhkessjiejssim |
langdistanse, langdistanseløp (på skøyter) |
guhkestjálos -tjállus- |
langsvaroppgave |
guhkestjuojggam |
langdistanse, langdistanseløp (på ski) |
guhkestjuojgge |
langdistanseløper (på ski) |
guhkesviehkam |
langdistanse, langdistanseløp (i idr.) |
guhkesviehkke |
langdistanseløper (i idr.) |
guhket (modal bestemmelse til verb) |
lang, langt; med trykk el. langsomt; ~ hoallá han/hun snakker langsomt el. med lang avstand mellom ordene |
guhkev adv. |
lenge; ~ gádo? blir du borte lenge?;jf. mælggadav |
guhkijt (akk.pl.) adv. |
lenge; iv la mån nav ~ dáppe årrum jeg har ikke vært så lenge her |
guhkke hk attr. guhkes el. guhka |
lang (også om tid), tidkrevende; (med målangivelse i gen., så og så) lang, av den og den lengden; gånnå nav guhkev gáhtu hvor ble du så lenge; jf. mælggat, tsáhket |
guhkken adv. |
langt borte, fjernt; ~ lidji? var du langt (borte)?; jf. mælggadin |
guhkket adv. |
langt borte ifra; fra langt hold, på lang lei; ~ la uddni vádtsám? har du gått langt (langt borte fra) i dag?; jf. mælggadis |
guhkket hk |
gale (om gjøk, hane); guláj giegav guhkkemin hun hørte en gjøk som gol |
guhkkot hk |
bli lang el. lengre; biejve guhkku dagene blir lengre |
guhkkudahka d |
lengde, avstand; utstrekning, varighet |
guhkkudakmihtto ht |
lengdemål |
guhpa b |
høysåte, såte |
guhppit |
såte, dynge el. lage (høy)såte; jf. tjasstit |
guhtal guhttal- |
periode; jf. gávdda, båddå |
guhti |
(gen. gen, akk. gev, ill. gesi, iness. gænna (n'n), elat. gæssta, kom. gejna; nom. pl. gudi, gen. pl. gej, akk. gejt, ill. gejda; iness. gejna, elat. gejs, kom. gej)hvem, hvilken; som (rel.pron.); den (personen), det (menneske); ~ boahtá? hvem kommer?; ålmåj ~ duola boahtá mannen som kommer der; valla ~ buorev dahká men den som gjør det gode; gesi li dá girje? hvem skal ha disse bøkene? |
guhtik |
(gen. geŋga, akk. gevga, ill. gesik, iness. gænnak (n'n), elat. gæsstak, kom. gejnak); hver og en, noen (som helst; i begynnelsen av en setning alltid med iesj-, fera-, fert-, inne i setningen med el. uten denne innledning og i slutten av en setning alltid uten); iesj ~, fært ~ hver og en; (foran s. i sg.) hver sin, sitt; (ved nekt.) ingen |
guhtimusj ttj |
hvem, hvilken (av en bestemt samling el. gruppe); ~ dát gålmmåsis? hvem av disse tre?; guhtimuttja båhti? hvem kommer (om flere)?; jf. guhti |
guhtse ts |
rim, tynt snødekke (på høsten), den første snøen; jf. doavgge, goarre, sjuhtje, vahtsa, vuohtádahka |
guhtsot ts |
rime, bli dekt av rim el. et tynt snølag (på høsten); iján ednam gutsoj i natt kom det første snølaget på marka; jf. hærmmot, sjuhtjot |
guhtta d |
seks; gudás av seks, guhttaj til seks |
guhttagis ss s |
seks (dyr) |
guhttalåges |
seksti personer |
guhttalåhke g |
seksti |
guhttatjuohte d |
sekshundre |
guhtti |
seks ganger |
guhttsa hts |
noe godt en har å by på (godteri, frukt o.l.); jf. mielahivádis |
gujbbahit |
ha e sur mine, henge med geipen; ij ~! ingen sure miner!; jf. busskahit, gussjmahit, mussuhit, tsusskahit |
gujbbotadv. |
med en sur mine, surt; ~ gæhttjat se surt på en; jf. musot |
gujbbot jb |
ha e sur mine, henge med geipen; jf. gujbbahit, moassket, tsusskahit |
gujbedit |
bli sur, sette opp en geip el. en sur mine, dra på geipen; jf. moaskedit, tsuskedit |
gujda gujddag- |
klagemål; gujddagijn bådij han/hun kom med klagemål |
gujdalvis ss s |
klagemål, klage, misnøye |
gujddimássje (s'sj) ssj |
klagesak, ankesak |
gujddim |
klage, klage- |
gujddimnammadus ss s |
klagenemd |
gujddimriektá |
klagerett |
gujddimus ss s |
klagemål, klage; tjálalasj ~ skriftlig klage |
gujddit |
klage, inngi klage, anke; være misfornøyd med noe(n), sladre; ~ dåjda nuppijda klage (sladret) til de andre; jf. hudjat, luodjot |
gujggo jg |
kvige; jf. gussa |
gujos gudjus- attr. gujos |
kjølig, sval (om vær, fuktige klær); kjølig vær; jf. gállo, gálos, gudjo, joasos |
gujostit |
svalne, kjølne, kjennes kjølig (om vær el. luft på kvelden); jf. gálodit, gálostit, goasodit, sjuosjmedit |
gukse vs |
øse |
guládahka g |
noe å høre med, høreapparat |
guládahttet ht |
kunngjøre, forkynne |
guládallam |
meddelelse; kommunikasjon, dialog, kontakt; jf. ságastallam |
guládallamnævvo v |
kommunikasjonsmiddel (ikke befordringsmiddel) |
guládallamvuohke g |
kommunikasjonsform, måte å kommunisere på |
guládallamåhpadiddje |
kontaktlærer |
guládallamålmåj -ålmmå- |
kontaktmann, kontaktperson |
guládallat l |
meddele, kunngjøre (fl.ggr.); forstå (hverandre), kommunisere, få el. ha en dialog seg imellom; ha el. ta kontakt med; henvende
seg til; ~ gaskanisá kommunisere seg imellom; jf. ságastallat |
guládis ss s |
kunngjøring, meddelelse, melding; lysning (til ekteskap) |
guládit |
få til å el. la høre; meddele, kunngjøre, forkynne; høre litt nå og da; lyse (til ekteskap) |
guládus ss s |
kunngjøring, meddelelse, melding; lysning (til ekteskap); jf. diedádus |
guláskuddam |
høring, søking etter opplysninger |
guláskuddamoajvvadus ss s |
høringsutkast |
guláskuddamvuohke g |
metode for høring, høringsmåte el. -metode |
guláskuddat tt |
høre halvt om halvt, synes å høre; forhøre seg, søke el. få opplysninger, ta kontakt (for å forhøre seg); jf. gulástallat |
guláskudde |
høringsinstans |
gulástallat l |
høre el. snakke (med folk, om noe en vil ha nærmere kjennskap til), undersøke noe (ved å snakke med folk); sondere el. lodde
stemningen; jf. guláskuddat, gulldaladdat |
gulástit |
høre (litt), få nyss om |
gullát (l'l) |
1 få høre (plutselig); begynne å høre, oppfatte; 2 begynne å kjenne |
gullat l |
1 høre, oppfatte, få vite; høres som om, virker som (som frittstående inf. i setn.); gulliv gå båhtin jeg hørte når de kom; goassa gulli dav? når fikk du høre el. vite det?; gullat ham buoragit manáj det gikk jo bra etter det man hører; 2 kjenne (med følelser); mån iv gulá báktjasijt jeg kjenner ingen smerter |
gulldaladdat tt |
høre etter (fl.ggr.), lytte (fl.ggr.); tjuvlytte (høre om noen vet noe), fiske ut, føle seg fram (ved å lytte); jf. gulástallat |
gulldalibme m |
hørelse, lytting |
gulldaliddje |
tilhører, lytter; lyttende |
gulldaliddjijlåhkå g |
lyttertall, antall lyttere |
gulldalit |
1 lytte, høre på el. etter; ha ørene på stilk; musihkav ~ lytte til musikk; suollet gulldalit tjuvlytte; 2 kjenne på, kjenne etter; gulldalit såppijn kjenne etter med staven |
gulle (l'l) |
lyttende, som hører; gullen dahkat late som om å høre, låne øret (brukes vanl. i nekt.); ittjiv gullen dagá jeg lot som om at jeg ikke hørte det, overhøre |
gullis (l'l) |
en som hører godt, som har skarp hørsel, lydhør; jf. bielljis |
gullogahtes -ahttá(s)- attr. gullogahtes |
ulydig, som ikke hører etter; jf. naják |
gullogahtesvuohta d |
ulydighet |
gullogis ss s |
lydig; liehket ~ være lydig, høre på el. etter, adlyde; jf. jæhkogis |
gullogisvuohta d |
lydighet, lydnad |
gullo l |
1 det man hører; rykte, gjeteord; hørsel; guloj milta etter det en har hørt; 2 følelse; tjuvden ij le gullo det er ingen følelse i fingeren |
gulludahka g |
dekningsområde (for radio, mobil); mobijllagulludahka dekningsområde for mobiltelefon |
gullut (l'l) |
1 høres, lyde; gullu gus buoragit? høres det godt?; 2 høre til, tilhøre, gjelde, angå (med ill.); gåsi dát gullu?; hvor ~r denne til? 3 kjennes; jf. dåbddut |
gulmevuolle l |
øyehule |
gulmmeguolga pl. |
øyenbryn; jf. ramásguolga |
gulmme lm |
pannebein (over øyet) |
gulojduvvat v |
bli kjent, ryktes (om sak, nyhet, rykte); jf. bihkusit |
gulos gullus- attr. gulos |
1 beryktet, omtalt; gulos gievrra en beryktet kjempe; 2 noe som kan høres el. som man får høre; ~ gev rádji få høre hvem de sender; jf. dåbdos, mihtos |
gulosmierre r |
hørevidde; gulosmieren innom hørevidden |
gulunagá se gulunagi |
|
gulunagi |
etter det som høres (for å gjengi noe man har hørt), tydeligvis (som man hører, kjenner); jf. vuojnunagá |
gummbá mb |
gomme (en slags ost av brestet melk); jf. missárijmma |
gumssahit |
sitte (med nedbøyd hode) og sture; jf. guvnnjahit |
gumssjahit |
sitte (med nedbøyd hode) og sture; jf. guvnnjahit |
gunnot |
stakkars, ve;~ mijáv jus ep boade stakkars oss om vi ikke kommer; ~ suv guhti rádnas bæhttá ve den som forråder en venn |
guobassiehke g |
en aning trollkyndig |
guobastahkes guobastahkká- attr. guobastahkes |
trollkyndig |
guobas |
trollkyndig (kvinne); jf. tsoavttsoáhkásj |
guobbahit |
skule, skotte (med senkede bryn), stirre (truende, morskt) |
guobbotadv. |
skulende, skottende (med senkede bryn) |
guober guohper- |
hov, klauv |
guoberjudos -juhtus- |
hovdyr |
guoberrásse s |
hestehov (Tussilago farfara) |
guobersárre r |
klauvsplitt |
guoblla bl |
bratt snødrive, snøvegg (som er bratt); jf. gielbar, goabrre, skáblla |
guobllot bl |
skavle, danne hengeskavler; jf. skábllot |
guobma: guobma guomas gávnná |
like finner like, krake finner make |
guobmebårjås -bårjjås- |
ganesegl |
guobmejiedna n |
ganelyd |
guobme m |
gane; dibma ~ den bløte gane; garra ~ den harde gane |
guobmeráksá vs |
mandel |
guobmolákkes -lággá- |
blindtarm (hos dyr) |
guobmolákkesmárffe rf |
blodpølse av blindtarm |
guoddalibme m |
anklage, beskyldning, anmeldelse, tiltale; anke, påklage; jf. ássjeguoddalibme, guoddalus,lájtto |
guoddaliddje |
anklager; anmelder |
guoddalimmærrádus ss s |
tiltalebeslutning |
guoddalimtjála -tjállag- |
anklageskrift, innskrift med anklage |
guoddalit |
anklage, beskylde, anmelde, tiltale, sette under tiltale (med elat. el. iness.); klage (over, på), påklage, anke; guoddalin suv dat ássjes de tiltalte (anklaget) ham for den saken; ~ riektá mærrádusáv påklage rettens avgjørelse; jf. ássjajduhttet, gájgodit |
guoddalus ss s |
anklage, beskyldning, tiltale; anke, påklage; jf. gájgulvis, lájtto |
guoddaluvvat v |
bli anklaget, beskyldt, tiltalt el. påtalt, bli satt under tiltale el. påtale, bli anmeldt; påklages; ~ suolludagás bli tiltalt (anklaget) for tyveri; ássje guoddaluváj riektáj saken bli påtalt |
guoddámuhápl. |
noe (saker og ting) som må bæres, bæregods |
guoddá tt |
pute; jf. åjvuolle |
guodde |
en som bærer noe, bærer |
guoddel attr. guoddelis |
som bærer bra (om båt etc.), bærekraftig; som skyter langt og bra (om børse) |
guoddelit |
bære noe i all hast el. et lite stykke |
guoddemláhtjo tj |
båre |
guoddet tt |
1 bære; tåle (belastning); boahtet guotte komme bærende (på noe); guottijma låsså nådijt vi bar tunge bører; viehkat nav jåhtelit majt juolge guoddi springe så fort en makter;jf. guottáldit, gierddat; 2 rekke (om rekkevidde av noe, syn, kule etc.); nav guhkás gå tjalmme guoddá så langt øyet rekker; 3føde, kalve, lamme; goassa gussa guoddá? når skal kua kalve?; jf. njoallot, tjivggot |
guoddo tt |
holdning; jf. gáddalibme |
guoddut |
klare el. få seg til å gjøre noe (dvs. noe som bærer en i mot); ha sinn (til å); ha appetitt (til å); iv mån guoddu dav dahkat jeg får meg ikke til å gjøre det (dvs. det bærer meg i mot) |
guodet |
etterlate, legge igjen, la ligge, levne, sette igjen, utelate, hoppe over, forlate, bryte med, legge noe bak seg, distansere,
dra bort fra, overgi, oppgi, overlate, fratre; fravike; jf. árodit, hiejttet, luohpat, luorjjat, tjahkkit |
guododit |
ha (dyr) på beite, la beite; jf. ræjnnuhit |
guodtjasit |
gå i oppfyllelse, bli oppfylt, skje, gå troll i ord; niehko guodtjasij drømmen gikk i oppfyllelse |
guodudahka g |
sted der dyr har beitet; jf. malgge, sjádde, tjiegar |
guogadit |
glinse, lyse |
guoggánit |
ramle i hop, dette sammen el. over ende; ramle på ræv, havarere (i overført betydning); jf. gahttjat, hæssot, ravggat, sillot, slábmat, sloahkkat |
guoggot adv. |
i sterk framoverbøyd stilling; på skeive; skeis; jf. guggŋot, gåbbmot |
guohkadahka g |
glans |
guohkat g |
glinse, lyse; jf. guojttet, gilldet, slædjot |
guohpá b |
lest, sokk, kort strømpe; jf. hoasso, såhkkå |
guohpa guohppag- |
mugg, muggsopp |
guohpár |
kobber |
guohpat b |
rynke sammen, tvinge læret sammen (f.eks. i hælen på en kommag) |
guohpo b |
rynke (i skosøm) |
guohppot hp |
mugne; jf. guovnnot, muovvat |
guohtomednam |
beitemark, beiteland, beiteområde; jf. guodudahka |
guohtom s. |
beite |
guohtot d |
beite |
guohtsa guohttsag- |
lukt, stank (av fjert o.l.), (stinkende) lukt; jf. happsa, tjivrra, tsivnna |
guohtsakrásse s |
finnmarkspors el. myrpors (Ledum palustre) |
guohtsat ts |
1 springe (om dyr); 2 klatre (opp på noe, stol, tak o.l.); jf. gibttsot, goarŋŋot, guotsadit, oahkot, ruohttat, viehkat |
guohtsijdit |
lukte, stinke (fjert, råttent); jf. guosmijdit, hapsijdit, tjivrijdit, tsivnijdit |
guojedit |
klarne, lysne; ~ oajvváj få en innskytelse, få inn i hodet, falle en inn, få en idé; jf. vuohkko |
guojijdit |
gå opp (om månen), lysne; jf. lavnnet |
guojkkagárek -gáreg- |
fossekall (CINCLUS CINCLUS) |
guojkka jk |
stryk (i elv), foss; jf. gårttje |
guojmmealmasj -almatj- |
medmenneske |
guojmmeásadiddje |
medarrangør |
guojmmebargge |
medarbeider; jf. barggoguojmme |
guojmmedievnár |
medtjener |
guojmmegieresvuohta d |
nestekjærlighet |
guojmme jm |
neste; hverandre (med poss. suff. i dual. el. pl. (med el. uten foregående goabbák el. guhtik); kamerat; frende, felle, kollega; samboer, partner, (i sms.) med-; dån galga guojmát iehttset degu ietjat du skal elske din neste som deg selv; goabbák guojmmásimme til hverandre (om to); guhtik guojmestisá gatjádin de spurte hverandre; iehttsit guhtik guojmáda! elsk hverandre!; fáhka~ (fag)kollega, fagfelle; ~almasj medmenneske; jf. ráddna |
guojmmenissun |
medsøster |
guojmmeoahppe |
medelev |
guojmmevuohta d |
partnerskap |
guojnagiella l |
kvensk (språk) |
GUOJNNA JN |
KVEN |
guojrra jr attr. guojras |
mager, utmagret; jf. livák, roanntjo, vájbasj |
guojrre jr |
mager person; jf. livák, skirvva |
guojrrot jr |
magre (om person og hund); jf. livvot |
guojta guojttag- |
skinn, glans |
guojtte |
glinsende, skinnende |
guojttegåvvå v |
glansbilde |
guojttel attr. guojttelis |
glinsende, skinnende; jf. vedjat |
guojttem |
glans, skinn |
guojttet jt |
glinse, skinne, lyse; jf. guohkat, gilldet, jæddahit, slædjot |
guojttis |
glinsende, skinnende; jf. guojttel |
guokkardiddje |
krypdyr, kryp |
guokkardit |
kravle, gå på hender og knær (ikke om barn), krype på alle fire; jf. biehket, begatjit |
guokkek attr. |
noe som har ramlet sammen el. over ende; havarert (i overført betydning); ~ muorra nedfallstre, tre som har ramlet over ende og hengt seg opp i et annet |
guokkoj guoggu- |
strupehode, adamseple; jf. gurkos |
guoktagis ss s |
to (dyr) |
guoktáj |
i to (deler), halvt om halvt |
guoktáladdagoahtet d |
begynne å tvile; jf. juorrulahtjat |
guoktáladdam |
tvil, anfektelse; jf. juorrulibme |
guoktáladdat tt |
tvile, være i tvil, kjempe el. anfektes med tvil; jf. juorrulit |
guoktáladde |
tvilende; tviler |
guoktálattak adv. |
uten å tvile |
guoktalåges |
tjue personer |
guoktalåhke g |
tjue |
guoktalåkávtsát -avtsád- |
tjueniende |
guoktalåkvuostasj -vuostatj- |
tjueførste |
guoktánibme m |
forløsningen (den del av fødselen der moren befris for fosteret); jf. riegadibme |
guoktánit intr. |
deles i to; bli forløst (føde); jf. juohkasit, riegadit |
guoktástallat l |
tvile, være tvesinnet |
guoktástalle |
tviler; tvilende, tvesinnet, vankelmodig |
guoktatjuodes -tjuohtás- |
tohundre personer |
guoktatjuohte d |
tohundre |
guoktatuvsán |
to tusen |
guokta vt |
to; guovte kråvnnåj for to kroner; guovtij guovtij to og to (hver gang) |
guoktel(a) pp. adv. |
på hver side el. begge sider av, langs begge sider av |
guoktelin |
på begge sider (av) |
guoktelis adv. |
fra begge sider, fra to sider |
guokti |
to ganger |
guoládaksámegiella l |
kolasamisk |
guolásj guolátj- |
liten fisk |
guolástibme m |
fiske, fiskeri |
guolástusdepartemænnta nt* |
fiskeridepartement |
guolástus ss s |
fiske, fiskeri |
guolbbebasos -bassus- |
golvvask |
guolbbebårdde rd |
golvbord |
guolbbe lb |
golv, gulv; jf. luojddo |
guolbberádno n |
golvteppe |
guoldudahka g |
snødrive (på slett terreng og over et større område), fokksnø; jf. dielle, gielbbidahka |
guolelirvve rv |
fiskelever |
guoletjuobma m |
fiskeskinn |
guolggá attr. guolggás |
hårete, hårbevokst, som har mye hår; lodden; guolggás bena en håret hund |
guolgga lg |
hår (av dyr el. fra skinn), hår (på menneskekropp, ikke hodehår); jf. návva,vuoppta |
guoljulis |
som ofte stanger |
guollá (l'l) attr. guollás (l'l) |
fiskerik (om fiskevann); som gir mye fisk (om fiskeredskap) |
guolla l |
testikkel |
guollár (l'l) |
fisker |
guollárbåndor -bånndur- (l'l) |
fiskerbonde |
guollárijlåhko g |
antall fiskere; fiskermanntall |
guollárvanntsa nts (l'l) |
fiske(r)fartøy; pl. fiskerflåten |
guolldo ld |
fokk; jf. muohtaguolldo |
guolldot ld |
fyke (om snø), fyke igjen (om vei, spor); jf. gielbbit, tjirástit |
guolldut |
snø el. fyke igjen (om spor), bli sammenføket, bli dekt av fokksnø; bli hindret pga. snøfokk, snødrev; jf. muohttut |
guollebiebmadahka g |
merd |
guollebiebmadibme m |
fiskeoppdrett |
guollebiebmadimásadus ss s |
fiskeoppdrettsanlegg |
guollebiebmadimæládus ss s |
fiskeoppdrettsnæring |
guollebierggá rg |
fiskestim |
guollebijlla jl |
fiskebil |
guollebivdde |
fisker |
guollebivddo vd |
fiske, fiskefangst |
guollebuvta -buktag- |
fiskeprodukt |
guollebuvtadibme m |
fiskeproduksjon, fiskeforedling |
guolleduostudahka g |
fiskemottak |
guollegáhkko hk |
fiskekake |
guollegájbusj -gájbutj- |
hullsleiv, fiskesleiv |
guollegiebmaris ss s |
fiskehank |
guolleguovddo vd |
fisketorg |
guollejáffo (f'f) f |
fiskemel |
guollejupptsa pts |
fiskesuppe |
guolle l |
fisk; guolijt málestit koke fisk |
guolleliebma m |
fiskekraft, fiskesø |
guollelåhka g |
fiskesjy |
guollemáles -mállás- |
fiskemåltid, fiskekokning, fiskemiddag; jf. málesguolle |
guolleoasste |
fiskeoppkjøper |
guolleoastos -oasstus- |
fiskeoppkjøp |
guolleskávlle vl |
fiskemåse (larus canus) |
guollesládja j |
fiskeslag |
guollesvijlla jl |
fiskefat |
guolletjaskes -tjasská- |
fiskeskive |
guolletsuohppa hp |
kjøttet på fisken; fiskefilet |
guollim (l'l) |
fiske, fiskeri: guollimis viessot livnære seg av fiske; jf. ráhkko |
guollimguovllo vl (l'l) |
fiskerisone |
guollimkårttå rt (l'l) |
fiskekort |
guollimsadje j |
fiskeplass |
guollimsjiehtadus ss s (l'l) |
fiskeriavtale |
guollimvanntsa nts (l'l) |
fiskebåt |
guollimvædtsak -vædtsag- (l'l) |
fiskeutstyr, fiskeredskap |
guollimæládus ss s |
fiskerinæring |
guollit (l'l) |
fiske; guollitjit vuolgget dra ut for å fiske; suollet guollit tjuvfiske; jf. bivddet, oaggot, ráhkustit |
guolljot lj |
stange (med horn); jf. njuvddet |
guolmas guolmmas- |
innerbarken på furu (det indre gul, hvite sjiktet som av samene ble brukt som kosttilskudd); jf. bárkko,garra |
guolmme lm |
instinkt; jf. gabmo |
guolmoj guolmmu- |
skumring (perioden når lyset går over til mørke om kvelden) |
guolmudahka g |
skumring, tussmørke |
guolmudahtjat tj |
begynne å skumre (om kvelden); jf. germudahtjat |
guolmudit |
skumre (når kveld blir til natt); guolmudahtjá juo det begynner å skumre (om kvelden); jf. gemudit,germudit |
guomoj guobbmu- |
mageinnhold (føde som nylig er fortært) |
guoppardit |
soppe, beite sopp |
guoppar guobbar- |
sopp (Mycota) |
guoppsa ps |
melke (i fisk); jf. miedem |
guopsagasj ttj |
laks (liten hanlaks, tert) |
guopsak guopsag- |
hanlaks, hanfisk; jf. skutják |
guoradaláduvvat v |
utforskes, etterforskes, forskes, granskes, undersøkes (grundig), utredes (undersøke grundig), analyseres (undersøke grundig),
kartlegges |
guoradallam |
utforskning, etterforskning, forskning, gransking, undersøkelse, utredning, analyse, kartlegging |
guoradallat l |
utforske, etterforske, forske, granske, ransake, undersøke (grundig), utrede (undersøke grundig), analysere (undersøke grundig),
kartlegge; kjenne; jf. tjielggit, åtsådit |
guoradalle (l'l) |
utforsker, forsker, gransker, utreder; jf. åtsådiddje |
guoradit |
spore opp, følge etter et spor; befare; jf. guoradallat |
guoradus ss s |
gransking, utredning |
guoran pp. |
ved, ved siden av; i nærheten; danna skieja guoran der i nærheten av sjåen; adv. (som 2. ledd i sms) tett ved el. inntil; nær ved el. inntil; sæŋŋga~ tett ved el. inntil senga; jf. báldan, buohta, lahka, lahkusin |
guorásj guorátj- |
bjørnehi; jf. biedjo |
guorav pp., adv. |
langs(med), (nær, tett) inntil, i nærheten, ved siden av, nær ved el. forbi(om bevegelse el. ferd) |
guorbba rb |
brannsted (i naturen), område hvor det har vært skogbrann; jf. roavve |
guorbbat rb |
ødelegges av skogbrann; slokne halvbrent (om ild); jf. buollet, jáddat |
guorgga rg |
trane (grus grus) |
guorgojgoalsse ls |
lappfiskand (mergus albellus) |
guorgoj guorggu- |
steinet og langgrunn strand; steingrunn (over vannoverflaten); jf. stráddu |
guoron adv. |
tom, ledig; tomhendt, uten bør, uten noe medbragt |
guoros adv. |
bare, kun; jf. dåssju |
guoros guorrus- attr. guoros |
tom; ledig, løs; blank (om papir: ubeskrevet); jf. guoron |
guorossjiervve rv |
intetkjønn |
guorralakkoj adv. |
nær inntil hverandre, i nærheten av hverandre; ved siden av hverandre; jf. bálldalakkoj, lahkalakkoj |
guorra r |
(akk. guorav) langs; goade guorav langs huset; (ill. guorraj) inntil, til siden av, til plassen nær; bådij goade ~j den kom inntil huset; (iness. guoran) inntil, ved (siden av); bievde guoran ved bordet; -guorra området el. plassen ved, inntil el. nær; gádde~ (område) nær strand el. land; goahteguorav rádjat rydde utenfor huset; båhtit sæŋŋga~j kom inntil senga; goahteguoran la bijlla det står en bil ved huset; jf. gádde |
guorrasibme m |
samtykke, enighet |
guorrasit |
si seg enig (med ill.), samtykke, samstemme; gi noen rett (med ill.), være el. bli enig (med ill. el. inf.), enes; guorrasij munji han/hun samtykket el. sa seg enig med meg; guorrasij vuolgget han/hun ble enig om å dra; jf. dåhkkidit, lihtudit, miededit, semadit, sjiehtadit, såbadit |
guorrat r |
1 spore, følge (etter; et spor, et bytte); gå langsetter (noe); 2 slekte på, ha el. få slektstrekk av (om egenskap og vesen, med akk.); gev guorrá? hvem slektes hun på?; áhtjes guorrá han slekter på faren sin; jf. sleda, sledut |
guorrit (r'r) tr. |
tømme noe (rom etc.) |
guorrunit |
bli tom, tømmes |
guosasjrásse s |
mjølke (Epilobium montanum el.epilobium palustre) |
guoskadahttet ht |
berøre, vedrøre; relatere, sette i relasjon til; ássjájguoskadahtedum saksrelatert |
guoskadallat l |
bli berørt (dvs. det angår en), omfattes; bli støtt over noe, føle seg truffet, bli rammet; jf. dejvadallat |
guoskadit |
berøre, vedrøre; støte (fornærme), ramme |
guoskavasj ttj |
angående, vedrørende, gjeldende, som er relatert til; relevant; ~ oajválasj vedrørende myndighet; ~ njuolgadusáj milta etter gjeldende regler; ~ barggohárjjánibme relevant praksis |
guosmatsiehka g |
lukt av noe som er svidd, svilukt; jf. duovda |
guosmijdit |
holde på å bli svidd; bli svidd; lukte svidd (om brød, klær etc.); jf. duovdaguvvat,duovdijdit, hapsijdit, snjivvat |
guosmodit |
svi, la noe svi; riste (steke); lájbev ~ riste brød; jf. goarddet |
guosnen: mánno l guosnen |
minkende måne |
guossabáhtsak -báhtsag- |
grankongle |
guossabáhtsaktsihtse ts |
grankorsnebb (LOXIA CURVIROSTRA) |
guossabiddjá |
granmeis (PARUS MONTANUS) |
guossagattsak -gattsag- |
granmeis (PARUS MONTANUS) |
guossagoahttse |
granbar |
guossalahka g |
(område med) granskog (som er tettere her og der) |
guossa s |
gran (picea abies); jf. hájkka, luorkoj |
guossástallat l |
oppføre seg som gjest, være beskjeden, kjenne seg som fremmed (på en ukjent plass) |
guossavitsur |
gransanger (PHYLLOSCOPUS COLLYBITA) |
guossavuobme m |
granskog |
guossavuovdde vd |
granskog |
guosse (s's) ss |
gjest; fremmed; guossen (s's) som gjest; (i uttrykk med ordet i ill. el. iness.) på besøk; rádnáj guossáj på besøk til naboene; guossáj vuolgget dra på besøk; mijá guossen på besøk hos oss |
guossegirjje rj (s'S) |
gjestebok |
guosselågådallam (s's) |
gjesteforelesning |
guosselågådalle (s's) |
gjesteforeleser |
guosseviesso s |
gjestegård, herberge, vertshus |
guossidasstem (s's) |
visitt, kort besøk |
guossidasstet st (s's) |
avlegge en visitt el. et kort besøk, besøke el. hils på som snarest; jf. manádit |
guossidibme m (s's) |
besøk; gijtto guossidimes takk for besøket |
guossidimbuorgulvis ss s |
besøksforbud |
guossidit (s's) |
besøke, avlegge et besøk, gjeste; guokta tuvsána guossidin oasesvuosádusáv to tusen besøkte salgsutstillingen |
guossit (s's) |
gjeste, besøke |
guosskat sk |
vedrøre, berøre el. omfatte (med ill.); angå el. gjelde (med ill.); være relevant for; jf. gullut, hárráj |
guossmot sm |
1 bli svidd; 2 avta, være på hell; biejvve l guosmen dagen er på hell; jf. duovddot,snjivvat |
guossnat sn |
avta, minke (om måne, snø på våren etc.), være på hell; mánno l guosnen minkende måne; jf. gåvnnåt |
guossodibme m (s's) |
bevertning, traktering; álkkes ~ enkel bevertning |
guossodiddje (s's) |
vert, vertskap; jf. boanndi, iset |
guossodit (s's) |
beverte, traktere, servere |
guossot (s's) ss |
gjeste, behandles som gjest |
guossudit (s's) |
gjeste (ofte), besøke (ofte) |
guostabiegga kk |
kald, sur vind (om våren); jf. gutjel |
guostagidá |
kald vår, vår med kaldt og surt vær; jf. galssjagidá |
guosta guosstag- |
surt, kaldt vær (om våren, med regn el. sludd og blåst), ruskevær; jf. galssja, gutjel, ráttádahka, rávtjádahka |
guotsadit |
1 la springe (om dyr), springe fram og tilbake (om dyr); 2 klatre opp og ned, drive å klatre; máná dæhkkon guotsadi ungene klatrer på taket; jf. gibttsot, guohtsat |
guottádahka g |
noe å bære med; båre |
guottádahka g |
skareføre, føre som bærer; jf. doajádahka, skåvdustahka |
guottadit |
1 bære (fl.ggr. el. drive på å bære), bære på (noe); bære over med; mánáv guottadij hun bar på barnet; ~ gierddisvuodajn bære over med, være overbærende; jf. guottáldit; 2føde, kalve, lamme (om fl.dyr ) |
guottáldahka g |
knippe (med sysaker som bæres hengende ved beltet, ofte i form av en rund plate); handtak (el. lignende for å bære noe med);
båre |
guottáldit |
bære (fram og tilbake el. i flere omganger); muorajt ~ bære ved |
guottálvis seguottán |
|
guottán |
fegdefugl (som varsler død); jf. svájgas |
guottedallat l |
bli båret (med ill.) |
guottedit |
få til å bære, la bære; kløve (transportere på hest el. reinokse) |
guottjastallat l |
varsle i drømmen (om avdøde) |
guottodibme m attr. guottodis |
holdningsløs |
guottoj guoddu- |
stamme (som har ramlet ned med rota); nedfallstre; jf. jalŋes, guovnak, sjallo, ståhkke, suobde |
guottos guoddus- |
det å bære, bæring; guhka ~ lang vei å bære |
guottsa el. guodtsak guodtsag- |
penis (på dyr), peis; pl. kjønnsorganer hos dyr; hesta ~ peis på hesten; jf. buohtja, sjiervve |
guovda guovddag- |
sentrum (i sirkel) |
guovdálasj |
sentral, som hører til el. ligger i sentrum |
guovdálattjatadv. |
sentralt, som hører til el. ligger i sentrum |
guovdásjbájkke jk |
senter, sentrum (viktig sted, senter), hovedsete (sentrum); suohkana guovdásjbájkke kommunesenter; guovdásjbájkke ulljodåjman et sentrum for oljevirksomheten |
guovdásjbelludahka g |
senterpartiet |
guovdásj guovdátj- |
midtpunkt, knutepunkt, senter, sentral; som står sentralt el. i sentrum (om virksomhet); guovdátjin sentralt, i sentrum; ~ guovlo sentrale områder; ~ ássje sentralt spørsmål (tema); sij li guovdátjin dåjman el. dåjma guovdátjin de står sentralt i virksomheten |
guovdástahka g |
sentralt beliggende område el. sted, sentral beliggenhet, som ligger sentralt til el. i sentrum; sentrum; guovdástagán sentralt beliggende, stáda guovdástagán i sentrum av byen |
guovddabelludahka g |
sentrumsparti |
guovddaguovllo vl |
kjerneområde |
guovddajiedna n |
innlyd; jf. loahppajiedna |
guovddajuohko g |
todeling |
guovddakonsonánnta nt |
stammekonsonant, innlydskonsonant |
guovdda- |
noe som er i midten, i sentrum; jf. tjårgge |
guovddaráddidus ss s |
sentrumsregjering |
guovddat adv. |
i to (på midten), i stykker (i lengden); juohket ~ dele likt; jf. gasskat |
guovddelamos guovddelabmus- attr. guovddelamos |
som er nærmest midten el. mest i midten |
guovddelav pp., adv. |
midt etter, langs midten |
guovddelij pp., adv. |
til midten, til midt ut på; jf. gasskaj |
guovddelin adv., pp. |
midt i el. på, midt inne i, i midten (av); jávre ~ midt på vannet; jf. gassko, jarŋŋa |
guovddelis pp., adv. |
fra midten (av), fra midt i el. på |
guovddelis ss s |
noe som er i midten, sentralt |
guovddel |
midt på, på midten |
guovdde vd |
overbygg (takoverbygg) |
guovddo vd |
åpen plass; torg, sentrum; blant, i lag med; vuolgget guovdduj oasestittjat gå på torget for å handle; jf. vahta |
guovdustibme m |
sentralisering |
guovdustit |
sentralisere |
guovggat guovggad- attr. guovggis |
bleik (om hudfarge); jf. gilggat, råjås |
guovggismuodok -muodog- |
blekansikt |
guovggisruoppsat |
rosa |
guovgudit |
bli bleik (i ansiktet), blekne el. bleikne (om ansiktsfarge, hudfarge); muohto guovgudij ansiktet bleknet; jf. gilgudit, rådjåt, vielgudit |
guovguduhttet ht |
bleke el. bleike (hud, ansiktsfarge); jf. gilguduhttet |
guovladahka g |
utsiktsplass, utkik(k)splass (hvor en ser nedover); jf. várdudahka g |
guovladit |
kikke ut el. inn, kikke innom (hos noen), stikke innom; se el. kike etter; guovlada jus la dållå vuonán se etter om det varme i ovnen; jf. guovlastit |
guovlastit |
kikke, titte som snarest, gløtte; kikke innom hos noen (som snarest); uvsan ~ gløtte på døra; jf. gehtjastit |
guovllat vl |
kikke, titte, glane; suollet guovllat tjuvtitte; jf. guovlastit, slieŋadit |
guovllokontåvrrå vr |
distrikskontor, regionkontor |
guovllonummar |
retningsnummer |
guovllopládna n |
regionplan |
guovllopolitihkka hk |
distriktspolitikk |
guovlloprográmma (m'm) mm |
distriktsprogram |
guovllo vl (vanlig i bøyde former) |
retning, lei, hold, kant; område, trakt, strøk, egn, distrikt, region, del (geografisk); makkár guovlluj i hvilken retning; juohkkat guovlos fra alle hold el. kanter; mijá guovlojn i våre områder; værált~ verdensdel; nuorttalap guovlojn Suoman i nordligere deler av Finland; jf. bájkke, dáfo, duobddák |
guovllovuosediddje |
retningsviser |
guovlloådåsa pl. |
distriktsnyheter |
guovlluj |
imot, mot, i retning mot |
guovnaguvvat v |
bli litt muggen el. skjemt (innvendig, om matvarer); bli litt morken (innvendig); jf. guohppot, guovnnot |
guovnak guovnag- |
morken trestamme som står på rot; jf. guottoj, guovnne, sjallo, ståhkke, suobde |
guovnek guovneg- |
morken trestamme som står på rot; jf. guottoj, guovnne, sjallo, ståhkke, suobde |
guovnne vn |
morken tre el. trestamme (som man kan smule opp med hendene); jf. guovnak, sjallo |
guovnnot vn |
mugne (litt innvendig om matvarer); morkne (innvendig); jf. ássnat, guohppot, muovvat, suoksat, suossnot |
guovsagis ss s |
nordlys |
guovsak guovsag- |
lavskrike (PERISOREUS INFAUSTUS) |
guovsakradne n |
bukspyttkjertel |
guovsakráksa vs |
lymfeknute |
guovsoj guoksu- |
gryning, daggry; skumring (i begge tilfeller om den svake lysranden ved horisonten); ~ vuojoj det ble natt; ~ vuolas det gryr, dagen gryr; ~ mårijdij det første dagslyset vi ser om vinteren, morgenrøden gikk opp (biblelsk); guoksun ved daggry;jf. sjuolle, sjuoludibme, sjuoludit |
guovsojlådde tt |
rødstrupe (ERITHACUS RUBECULA) |
guovsojnásste st |
morgenstjerne (Stella matutina, planeten Venus når den er synlig før soloppgang) |
guovsojvuojoj -vuodjom- |
skumring (når "dagsranden synker") |
guovsojvuolastibme m |
morgengryning |
guovtá |
to (om to som er alene, sammen), toene, bare el. kun to (personer), på tomannshånd; tjåhkkåhit ~ sitte toene el. to alene; såj libá ~ sijdan de to er alene hjemme; ságastijma ~ vi snakket på tomannshånd; jf. guovtes |
guovte (gruppetall) |
to par (om ting); ~ fáhtsa to par votter; válldiv guovtijt guobájt jeg tok to par votter |
guovteájvuk ájvug- attr. guovteájvuk |
tveegget, toegget |
guovteárvvusasj ttj |
toverdige; ~ verba toverdige (divalente) verb |
guovtebelak -belag- attr. guovtebelak |
tosidig |
guovtegávnak -gávnag- attr. guovtegávnagis |
planløst |
guovtegávnnáj |
på måfå, på lykke og fromme, planløst; ~ barggat arbeide planløst |
guovtegerdagahttet ht |
doble, fordoble |
guovtegerdak -gerdag- attr. -gerdak |
dobbel, dobbeltsidig, tosidig |
guovtegielak -gielag- attr. -gielak |
tospråklig |
guovtegielakvuohta d |
tospråklighet |
guovtegærddáj |
dobbelt, dobbeltsidig |
guovtegærddásasj ttj |
dobbel, dobbeltsidig, tosidig |
guovtejagák -jagág- |
toåring, to år (gammel); liehket ~ være to år (gammel) |
guovtejahkásasj ttj |
toårig, toårs |
guovtejuolgak -juolgag- attr. -juolgak |
tobeint; jf. gárggo |
guovtejuvlak -juvlag- |
tohjuling, kjøretøy med to hjul |
guovtek guovteg- |
toer; guokta guovtega vuohtjet ja akti bálldala skyte to toere og en bom |
guovtekultuvralasj ttj |
tokulturell; ~ sebrudahka tokulturelt samfunn |
guovtelágásj -lágátj- attr. -lágásj |
av to slag, to (ulike) slags, to forskjellige |
guovteláhkáj adv. |
på to (ulike) måter |
guovtelåhko g |
totall (dualis) |
guovtemuoduk |
ulik, forskjellig |
guovterájak attr., pred. |
med to striper el. spalter; ~ girjje bok med sider trykket i to spalter |
guovte se guokta |
|
guovtes guoktás- |
to (personer, mennesker), et par (om personer); ~ ájgen to om gangen, to og to; vuojnniv guoktásav jeg så to personer; jf. guovtu |
guovtesjervak -sjervag- attr. guovtesjervagis |
tvekjønnet |
guovtestávval attr. -stávvalis |
tostavelse; guovtestávvalisværbba tostavelses verb |
guovtesuorak -suorag- attr. guovtesuoragis |
togreinet, todelt |
guovtetálla (l'l) ll |
totall |
guovtetjuodek -tjuodeg- |
tohundrekroneseddel |
guovteåsak -åsag- |
todelt |
guovtu |
to (om to som er alene, sammen), toene, bare el. kun to (personer), på tomannshånd; tjåhkkåhit ~ sitte toene el. to alene; såj libá ~ sijdan de to er alene hjemme; ságastijma ~ vi snakket på tomannshånd; jf. guovtá,guovtes |
guovtuvuohta d |
tosomhet |
guovvamánno n |
februar |
guovva v |
blomsten og blomsterstengelen i starrgras og andre gressarter; jf. giedjek |
guoŋar guogŋar- |