|
|
|
|---|---|
| gabás gahpas- | aske som stiger opp fra ilden og faller ned igjen uten at noen pirker i ilden; jf. gudna |
| gábbmelahápl. | de mørhudete |
| gábbmisalek -aleg- attr. -alek | mørkeblå |
| gábbmismuodok -muodog- | mørkhudet |
| gábdás gábddás- | stoff til samekofte |
| gabdas gabddas- | tynn ishinne (flekkevis på vann om høsten); jf. gabdda,skoavdde |
| gabdda bd | tynn ishinne (flekkevis på vann om høsten); jf. gabdas,skoavdde, skåvdustahka |
| gábdde bd | samekofte, samedrakt |
| gabddet bd | fryse til tynn ishinne (på et vann); jf. skoavddot |
| gabestit | røske, nappe (en gang); jf. gajkedit, råhttit, råkkåstit |
| gábjjot bjtr. | famle etter noe, føle seg fram, kjenne etter (famle etter noe), fikle med noe; stihkajt ~ famle etter fyrstikker; sjievnnjedav ~ famle i blinde (mørket); jf. giehtsuláj, gåssat, rámssot, tjåssat |
| gáblle bl | øverste delen av ei teltdør; gavl; klaff (på ryggsekk); jf. gavlla, garttsa |
| gábmáfiekse vs | gammefjøs |
| gábmagahtá | uten kommager el. sko |
| gábmá m | gamme; jf. goahte,låvdagoahte |
| gábmásadje j | gammetuft |
| gábmat gábmad- attr. gábbmis | mørk (om hudfarge, tremateriale etc.), brun (om hudfarge); mørkhudet; jf. sjævnnjat, tjáhppat |
| gábmel attr. gábmelis | eiendommelig, underlig, merkelig; jf. gåmbal,imálasj |
| gabme m | fjær (lengre fjær på fugl); jf. dålgge |
| gabmo m | instinkt; gamostam dåbddiv instinktivt kjente el. følte jeg; jf. gamulasj, guolmme |
| gabnnja bnj | skremsel (tøystykke, plastpose el. lign. til å skemme dyr, fugl o.l. med); jf. baldádis, baldunis, låddegabnnja |
| gabnnjit | skremme (f.eks. dyr i en viss retning) ved å vifte med armene el. et tøystykke o.l.; jf. irrodit |
| gábttjat btj | dekke over, tekke over; falle sammen (dekke); omfatte, strekke seg over (dekke); jf. jávvet, lávvat, loavddet |
| gáddalahtte | mistenkelig |
| gáddalibme m | mistenksomhet, mistro, skepsis; jf. guoddo |
| gáddális | mistenksom, mistroisk, skeptisk, fordomsfull |
| gáddalit | mistenke, mistro, være skeptisk, ha fordommer mot noen; jf. inármasstet |
| gáddalussjat sj | mistenke, bli el. være mistenksom, synes at noe er mistenkelig; gáddalussjagoahtet begynne å bli mistenksom; jf. inármasstet |
| gáddánit | nærme seg land (strand), komme el. gå nærmere land |
| gáddeguorra r | (område) nær strand el. land; jf. gáttevuolle |
| gáddekadv. | landvei, over land, landverts; ~ boahtet komme landveien; ládam ~ angrep over land; jf. nuorrek,várrek |
| gáddelij | lengre inn mot land, nærmere land (bevegelse mot) |
| gáddelin | lengre inn mot land, nærmere land; jf. gáttebun |
| gáddelis | fra den siden som er mot land |
| gáddem | mistanke; mistro |
| gáddemuolos -muollus- | råk, vråk (nær strand, åpent vann mellom is og strand (om våren); jf. sudde |
| gáddemærkka rk* | strandmerke, landmerke |
| gáddenuohtte ht | landnot |
| gádderustik -rustig- | landanlegg |
| gádde tt | strand, land (langs elv, sjø el. fjord); -gádde bredd, langs(med) strand, elv etc.; inntil, ved (f.eks. bålet); manáj bajás jåhkågáttev den for oppover langsmed elva; guotte muorajt dållågáddáj bær veden inntil bålet; tjåhkkåhijma jåhkågátten vi satt ved elvebredden; jf. guorra,guorgoj, nuorregádde, jávrregádde, stráddu |
| gáddet tt | mistenke, mistro; jf. gáddalit |
| gáddno dn | kanne |
| gáddo tt | mistanke; fordom |
| gádja j | rop, skrik |
| gadjalit | plutselig bli gal, sinnsforvirret; jf. biedalit |
| gádjat j | rope, hauke, huie, skrike, hyle; jf. gilljot, rihtjot, hålvvot |
| gádjomdievnastus ss s | redningstjeneste |
| gádjomguovdásj -guovdátj- | redningssentral |
| gádjom | redning, berging |
| gádjot j | redde, berge, befri, frelse, fri; jf. lånestit, tjoavddet, várjjalit |
| gádjusibme m | redning, berging; frelse; jf. lånestibme |
| gádjusit | bli reddet el. berget, reddes; bli frelst (religiøst); gáddáj ~ komme velberget i land |
| gádjusuvvat v | reddes, frelses; jf. gájoduvvat |
| gadna n | fargelav (vokser på stein og trestammer, parmelia saxatilis); ganájs dievva masse fargelav; jf. slahppo, visste |
| gádnes gáddná- el. gáddnás- | korsbeinet |
| gádodahttet ht tr. | få fjernet, la noe bli fjernet, få strøket el. slettet, få til å forsvinne, la forsvinne; jf. gájddadit,hiejtedit, sjallit |
| gádodit tr. | fjerne, ta bort el. vekk, slette, stryke (ut, bort); rydde av veien, tilintetgjøre; la (noe) forsvinne; jf. gájddadit,hiejtedit, sjallit |
| gadtsabiddjá | lappmeis (PARUS CINCTUS) |
| gadtsalahkke | slepphendt |
| gadtsalássa s | hengelås |
| gadtsaruovdde vd | brekkjern, kubein |
| gadtsasuodna n | helsene, sene på bakfoten av et dyr (brukes ikke som senetråd) |
| gadtsatjarvva rv | hard skare (hvor knapt spor synes); jf. tjarvva |
| gadtsa tts | negl, klo |
| gadtsat tts | spise el. ete (med skje) |
| gádtse tts | gjeng, ARBEIDSLAG, ARBEIDSGJENG, mannskap; jf. vehka |
| gádudit intr. | forsvinne, fordufte (den ene etter den andre, el. om fl.); jf. gáhtot |
| gaduhit | tøyse, tulle, holde leven (om barn); jf. radjuhit |
| gádulmahttet ht | savne (oppdage at en har mistet noe, at noe er borte), miste (komme bort og savne det); gádulmahtij bursav han savnet pengeboka; jf. láhppet, åhtsålit |
| gáffil | gaffel |
| gágádit | skrike (om fugl), gale; gurtte gágádij lomen skreik; jf. gahkkadit, vábidit |
| gággá kk | kagge; jf. duddno |
| gágga kk | spett, brekkstang, stang el. stokk til å velte noe med; gákkajn gággat bryte og bende med spettet |
| gággat kk | 1 bakse, bryte og bende (for å få løs), slite, streve (med noe tungt); stuorra giergijn ~ bakse med en stor stein; 2 trykke på (så at man vil kaste opp), presse på (f.eks. ved treg avføring) |
| gágge | hjelper, en som tar i et tak; jf. viehkke |
| ga | heller (med negeringsverb); iv ga mån ikke jeg heller; ittjij ga sån visjá heller ikke hun orket; jf. ienni |
| gahkat g | irritere; gå tjalmmaj rihpa manná, de rihpa tjalmen gahká når du får et rusk i øyet da irriterer det øyet |
| gáhkerdit | skite (om sau, geit, rein etc.); jf. bajkket |
| gáhker gáhkkár- | lort, ekskrement etter geit, sau el. rein; jf. bajkka, muhkko |
| gahkkadit | kakle (om høne); jf. gágádit |
| gáhkká hk | øyeeple |
| gáhkkit | steke gáhkko; jf. báhkkut, lájbbot |
| gáhkko hk | klappakake, kake |
| gahpa b | fløte, krem; jf. suohkkisgahpa |
| gahpadahka g | hopp, hoppemønster ved veving (det hopp som en el. flere tråd gjør over andre tråd ved veving); jf. viŋgok, vinjok |
| gahpadit | hoppe litt (fl.ggr.), ha til å hoppe (fl.ggr.) |
| gahpagáhkko hk | bløtkake |
| gahpagárre r | rømmekolle, melkeringe |
| gahpajiegŋa ŋ | iskrem, fløteis, softis |
| gahpaloadtje ttj | blikkstille (om hav, sjø), havblikk, speilblank sjø; jf. loadtje |
| gahparáktsa vts | rømmegrøt |
| gahpásit | bli rykket opp, bli røsket |
| gahperahtá | uten lue |
| gahpergiedjek -giedjeg- | blåklokke (Campanula rotundifolia) |
| gahper | lue; jf. gajbbagahper |
| gahpermuorjje rj | bringebær (Rubus idaeus) |
| gahpet b | rykke opp med rota, røske, rive, nappe (hår etc.); jf. bahket, råhtot |
| gáhpo b | kappe, prestekjole |
| gahppadit | hoppe (en gang), gjøre et hopp; jf. tjiellit, snjulltjit |
| gahppat hp | hoppe (fl.ggr.); jf. lavnadit, tjællot, sasskat |
| gahppeliddje | fødselshjelper, barselpleier, barnepleier |
| gáhtamájgge jg | angrefrist; ~láhka angrefristloven |
| gáhtat d | angre seg; jf. sáŋardit |
| gahtjadahka g | heng, stup; fall, fallhøyde; jf. tsækkok |
| gahtjadahttet ht | la falle, få til å falle |
| gáhtjadit | skynde seg, skynde på, raske (på, seg), forhaste, haste (for å nå noe el. å bli ferdig etc.); jf. gáhttjat, råhtodit, spájttat |
| gahtjadit tr. | miste (ved at noe faller ned); falle (fl.ggr. el. om fl.subj.); la falle; ~ guolbbáj miste på golvet; jf. biesstet, ravggit |
| gahtjalit | spørre (i hast); jf. gatjádit |
| gahtjat tj | spørre (noen; elat.); jf. gatjádit |
| gáhtjos adj. | skyndsom, hastig; ~ báhtaribme skyndsom flukt; adv. i hast, i en fart, så fort som mulig; ~ mannat reise i all hast; jf. jåhtelit, råhtos |
| gáhtjosássje (s'sj) ssj | hastesak, hasteoppdrag |
| gáhtjosdahkamus ss s | hasteoppdrag |
| gáhtjosdoajmma jm* | strakstiltak |
| gáhtjostjoavdos -tjoavddus- | straksløsning |
| gáhtjosviehkke hk | akutt hjelp |
| gáhtolit | forsvinne (plutselig, fort); jf. tjahkkit |
| gáhtot d intr. | forsvinne, fordufte, komme bort el. vekk, tape noe av syne; la vente på seg, bli borte, være borte el. vekk; jf. diedjanit, láhpput, gájddat, sågŋåt, VIDODIT |
| gahtsahahttet ht | la henge |
| gahtsahit intr. | henge; jf. gahtsahahttet, givnnjahit, loavkkahit, lådnjåhit |
| gahtsem | nedre del av bakhodet; jf. nisske |
| gahtsot ts | henge opp (fl.ggr. el. fl.ting); jf. gatsostit |
| gahtsusin | hengt opp, hengende, i hengende tilstand; vuossa l ~ skieján sekken henger i sjåen |
| gahtsusit | bli hengt |
| gáhttár | vokter, vekter; gáhttára tjuorvas vekterrop; jf. váksjár |
| gáhttit | vokte (med akk.); refl. vokte seg for, passe seg, akte el. akte seg, ta seg i akt (nom. i elat.); gáhtti njálmát! akt munnen din!; gáhtti bednagis! vokt deg for hunden!; jf. várrit |
| gahttjam | fall; jf. jårrålibme |
| gahttjat htj intr. | falle (fra en høyde), ramle ned, styrte; falle (om pris); hilldos~ falle ned fra hylla; jf. bållurit, guoggánit,jårråt, lábllat, ravggat, ruossat, spiettjedit, stávtjedit, vierrat |
| gáhttjat htj | skynde seg (noensteds), skynde på; jf. gáhtjadit |
| gáhttjo htj | hast, hastverk, travelhet; ij la makkirak ~ det har ingen hast; jf. duojkke, ratjáldahka, råhtto |
| gáhtto | katt (Felis catus) |
| gáhttotjivgga vg | kattunge |
| gahttun | gate |
| gahttungievkan | gatekjøkken |
| gahttunlávllo vl | gatesanger |
| gahttunmánná n | gatebarn |
| gahttunnusske sk | gatehjørne; jf. gahttunsuorre |
| gahttunsuorre r | gatekryss; jf. gahttunnusske |
| gahttuntjuovgga vg | gatelys |
| gahttunvuobdde | gateselger |
| gájbbádus ss s | krav, fordring, betingelse, forutsetning, kriterium, vilkår; kvalifikasjon; dajna gájbbádusájn på det vilkåret, under forutsetning av, med forbehold om; jf. rávkalvis |
| gajbbagahper | skyggelue, caps |
| gajbba jb | utstående bergheller (som man kan utnytte som ly i dårlig vær); skygge (skjerm, brem på hodeplagg); jf. slahpa |
| gájbbebádne n | fortann (nedre); jf. åvddåbádne |
| gájbbedit | kreve, fordre; forutsette, betinge; jf. rávkkat, tsæhkkat |
| gájbbe jb | hake |
| gájddadit tr. | la forsvinne, fjerne, få noe ut av verden; avverge (en fare etc.); jf. gádodit |
| gájddat jd intr. | forsvinne, fjerne seg, vike bort, dra bort; jf. gáhtot, gájddadit, mæhtjánit, virddut |
| gájgodit frekv. | bebreide, anklage, laste, gå i rette med; ietjas ~ bebreide seg selv; jf. guoddalit, lájttet |
| gájgodus ss s | bebreidelse, anklage; jf. gájgulvis,guoddalus, lájtto |
| gájgulvis ss s | bebreidelse, anklage; jf. guoddalibme |
| gájkájllisijbiejvve jv | allehelgensdag |
| gájk | all, aller; ~ åvdemusát adv. fremfor alt; ~ buoremus aller best; gájkin álkkemus aller lettest; gájk- all-; ~diehtte allviter |
| gájka se gájkka | |
| gájkbadjásasj ttj | overordnet, overliggende |
| gájkbelak -belag- attr. -belak | allsidig |
| gájkdiehtte | allviter |
| gájkdiehtte attr. gájkdiehttes | allvitende |
| gájkdiehttesvuohta d | allvitenhet |
| gájkdivna | alle sammen, alt sammen, det hele; jf. gájkka |
| gajkedit | rive (av, ut, ned, løs én gang el. fort); slite bort, bryte opp (med et rykk); jf. gabestit, radástit, råkkåstit |
| gájkeuropealasj ttj | alleuropeisk |
| gájkka jk | all, alt, alt sammen, hele, det hele; pl. alle, alle sammen, enhver; vuojttin ~ de vant alt; gájka vuojttin alle vant; mijáj gájkaj buoremus ráddna vår alles beste venn; midjij gájkajda for (til) oss alle; gájka galggi barggat alle el. enhver skal arbeide; jf. divna, gájkdivna |
| gájkkalágásj -lágátj- attr. -lágásj | alle slags, all slags, all mulig |
| gájkkaláhkáj adv. | på alle måter |
| gájkkásasj ttj | allmenn, alminnelig, generell, universell; jf. sahte |
| gajkkát | sette i gang med å rive, begynne å rive |
| gajkkot jk | rive (av, ut, ned, løs); slite løs, i stykker; bryte opp; slite (f.eks. arbeide hardt, ro i motvind o.l.); jf. gajkedit, riesstet, skibllit, skrirrodit, råsskot |
| gajkkusit | bli revet i stykker el. løs, slites i stykker, revne; jf. luottanit, rahtasit |
| gajkkut | bli revet i stykker |
| gájklágásj -lágátj- attr. -lágásj | alle slags, all slags, all mulig |
| gájkláhkáj adv. | på alle måter |
| gajkudit | rive, slite i stykker (om flere subj. el. flere obj., den ene etter den andre), sønderrive; bryte opp, inn; jf. ávŋŋot, sliggudit |
| gájkvieksesvuohta d | allmektighet |
| gájkviekses -væksá(s)- attr. -viekses | allmektig; s. den allmektige; jáhkket gájkvæksásij tro på den allmektige |
| gájkvuojnne jn | allseende |
| gájkvuollásasj ttj | underordnet, underliggende |
| gájmar attr., pred. | ustadig, omskiftelig, omskiftende, skiftende, lunefull, uberegnelig; ~ ulmusj en ustadig fyr, en skiftende el. lunefull person; jf. huohppelasj, skullooajvve |
| gájmarbiegga kk | ustadig el. skiftende vind (vind som blåser fra ulike hold) |
| gájmardallat l | virre, surre; være el. opptre ustadig, lunefullt el. uberegnelig; blåse fra ulike hold (om vind) |
| gájmardit | virre, surre; være ustadig, lunefull el. uberegnelig; jf. skullat |
| gájmarmielak -mielag- | person med et uberegnelig, skiftende el. lunefullt lynne el. sinn; jf. huohppelasj |
| gájmarmiella l | ustadig el. skiftende sinn, lunefullt sinn |
| gájmitja | navnebrødre, navnesøstre; såj libá ~ de to er navnebrødre el. navnesøstre |
| gájmmárit | bli ustadig, lunefullt el. uberegnelig; bli forrykt |
| gájmme jm | navnebror, navnesøster |
| gájnno jn | gangvad, kveitline (fiskeredskap); grovt tau, reip (av granens røtter); jf. lijnna, riessjme |
| gájoduvvat v | reddes, bli reddet; jf. gádjusuvvat |
| gájrrá jr | kile, snitt (i klær); jf. vuojvve |
| gájsse js | tind, fjelltopp, bratt fjellparti; pl. sammenhengende fjelltopper, fjellkjede; jf. snjurttje, tjåhkkå, tjårro, várre |
| gájtsagis ss s | Skogburkne (athyrium filix-gemina, bregnesort som ble brukt som tilleggsfór for sauer og geiter); ormetelg (Dryopteris filix-mas) |
| gájtsamielkke lk | geitemelk |
| gájtsanáhkke hk | geiteskinn |
| gájtsanákvuossa (s's) ss | geiteskinnssekk, sekk av geiteskinn |
| gájtsavuosstá st | geitost |
| gájttsa jts | geit; jf. gihttse, hábres, sjævsják |
| gájttsaskálltjo ltj | blåskjell (Mytilus edulis) |
| gájves gájvvás- attr. gájves | dåraktig, uforstandig, dum, tåpelig; s. dåre, tåpe; gájvvásin sjaddat bli til en dåre; jf. jalla |
| gájvesvuohta d | dårskap, uforstand; dumhet, tåpelighet; jf. jallasvuohta |
| gákkastit | bakse, bryte og bende (for å få løs, én gang el. litt) |
| gáksjo (k'sj) ksj | hunnulv |
| gáktsagis ss s | åtte (dyr) |
| gáktsalåges | åtti personer |
| gáktsalåhke g | åtti |
| gáktsa vts | åtte; gávtse kråvnnåj for åtte kroner |
| gáktsi | åtte ganger |
| gáktuj pp. | angående, i forhold til, overfor, for; dijá ~ lav árrusam jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dere; jf. hárráj, vuoksjuj |
| gáládahka g | 1 vadested (i elv); 2 dyp snø; jf. gálav, rasstidahka |
| gáládakmuohta -muohttag- | dyp snø |
| gálam se gálav | |
| gálatjiddje | en som vasser, vader (vadefugl) |
| gálatjit | vasse (hit og dit), bade (i hav el. sjø) |
| gálav gállam- | 1 vadested; 2 dyp snø, føre så skiene synker dypt; jf. tjalgádahka, åbådahka |
| galbba lb | skjold; skilt (vei, hus etc.) |
| galbbatsuoppoj -tsuobbu- | skilpadde |
| gálbbe lb | kalv (av ku; ikke reinkalv el. kalv av hjortedyr); jf. miesse, tjálgak |
| galbbit | skilte |
| gálbenáhkke hk | kalvskinn (av ku, elg); jf. miesenáhkke |
| gáledit | få til å vasse |
| gálestit | vasse, vade (fort, over i hast) |
| gálggahit | ligge rett el. rakt ut |
| gálggat lg | greie ut, ta løs (noe som er fast i garn el. snøre); jf. luorkkit, rájddat |
| galggat lg | skulle |
| gálggistit | rekke ut el. strekke ut (hand, stav etc. fort), rekke el. gi noe fort til noen (ved å strekke ut handa); jf. lagádit |
| gálggit | rekke ut, fram el. strekke ut, fram (hand, stav etc.), rekke el. gi noe til noen (ved å strekke ut handa); overrekke; jf. gálgodit, lagádit, vaddet |
| gálggot adv. | i utstrakt stilling el. leie |
| gálgo attr. | utstrakt, åpen (om hender); ~ juolgij med beina utstrakt; ~ giedaj med utstrakte el. åpne hender; ~ bena en lat hund (som ligger utstrakt) |
| gálgodit | rekke ut el. strekke ut (hand, stav etc. fl.ggr. el. gjentatte ganger); jf. gálggit |
| galjedit | utvide, gjøre noe mere vid (et hull, plagg o.l.); jf. vijdedit |
| galjep galjebu- | mere vid, mere romslig |
| galjuk galjug- attr. galjugis | vid; stormasket (om garn); jf. gallje |
| galla (forsterkende partikkel) | riktignok, nok, rett nok, vel nok, sant nok, visst, visstnok; jammen; ~ l sån stuorak ja gievrra, valla ... riktignok er han stor og sterk, men ...; gássjel la ~, valla buoragit manná vel er det vanskelig, men det går bra; sádnes la ~ visst er det sant |
| galla (l'l) pron. | hvor mange?; ~ kråvnå li dujna? hvor mange kroner har du? el. har du mange kroner?; galláj juohki? delte du den opp i mange deler?; jf. galles, galli |
| gállá (l'l) | Sirius el. hundestjernen (Canis Majoris) |
| gállábárne pl. | orions belte; jf. Áruna soabbe |
| galládin | hvilken plass i en rekkefølge; hvilken tid, dato; når (om bestemt dato); ~ båhti (sjaddi)? hvilken plass(ering) fikk du?; ~ riegádij? hvilken dato ble hun født på? jf. gallen, goassa |
| gallagis ss s (l'l) | hvor stort antall (om dyr) |
| galláj | til når, til hvilket klokkeslett; i hvor mange (biter); ~ gåtsijda? hvor lenge våkte dere?; ~ juogá? i hvor mange biter deler du den i?; jf. gallen |
| gallánaddat tt (l'l) | bli mett (den ene etter den andre el. om flere) |
| gallánibme m (l'l) | metthett, det å være mett; gallánibmáj bårråt spise seg mett; jf. gallas |
| gallánimnárre r (l'l) | tilstrekkelig mengde el. nok mat for å bli mett; jf. bårråmnárre |
| gallánit (l'l) | bli mett, få nok av (mat, aktivitet); bli tilfredsstilt; jf. dåhkkåhit |
| gallas gallas- (l'L) | mett, det å være forsynt; mån lav juo ~ jeg er allerede mett; jf. dåhkås, gallánibme |
| gállasj gállatj- | make, ektefelle |
| gállasjguojmitja pl. | ektepar, ektefolk; brudepar |
| gállasjguojmme jm | ektefelle, ektemake |
| gállasjláhtjo tj | ekteseng, seng for ektepar |
| gállasjvuodalihtto ht | ekteskapsløfte, ekteskapspakt |
| gállasjvuodalihtudibme m | ekteskapsinngåelse |
| gállasjvuohta d | ekteskap, ektestand; gállasjvuohtaj låjdåstit inngå ekteskap; jf. vállda |
| gállasjålmåj -ålmmå- | ektemann, make |
| gállát (l'l) | begynne å vade el. vasse |
| gallát | hvilken, hvilket, hvilke (i rekkefølge); ~ (biejvve) le uddni hvilken dato er det i dag |
| gálldiduvvat v | kastreres, gjeldes |
| gálldit | kastrere, gjelde; jf. gássket |
| gálldoadno n | kildebruk |
| gálldo ld | kilde; mij la dujna gálldon dási? hva har som kilde til dette?; jf. ája |
| galle (l'l) ll | nok, tilstrekkelig; ~ l biebbmojs det er nok av mat |
| gallegasj ttj | noen enkelte sg., noen få pl.; begrenset antall, håndfull, fåtall, fåtallig; ~ bágoj med noen få ord; lidjin dåssju gallegattja tjoahken de var kun noen få samlet; jf. soames |
| gallegis | noen enkelte sg., noen få pl.; begrenset antall; jf. gallegasj |
| galle | hvor mange; ~ jagák la dån? hvor mange år er du (om barn)?; man ~ sábmáj dát guosská? hvor mange samer angår dette? |
| gallenadv. | når, ved hvilket klokkeslett); ~ oaddáji? når la du deg (om klokkeslett)?; ~ la kloahkka? hvor mye er klokka?; ~ vuolggá tåhka? når går toget?; jf. galládin, galláj, goassa |
| gálles gállá(s)- (l'l) | fremstående og aktet mann; betydelig person, person med fremstående egenskaper el. med høy anseelse; høvding, pamp; jf. gulos, iset, mihtos, oajvemus |
| galles gallás- (l'l) | mange (personer); hvor mange (personer); e ~ dav vuojne det er ikke mange som ser det;gallásijn bådij? kom han med mange (personer)?; jf. galla,moattes |
| gallet | for el. av mange; ~ kråvnås oasesti? handlet du for mange kroner? |
| gállet l | vasse, vade; jf. buohkkit, gáledit, gálestit |
| galli (l'l) pron. | mange ganger; hvor mange ganger?; ~ låhki? leste du mange ganger? |
| gallidit (l'l) | mette, tilfredsstille; jf. gallánit, dåhkkålit |
| galliduvvat v (l'l) | mettes, tilfredsstilles |
| gallijn | med hvor mange; ~ bednagijn? med hvor mange hunder? |
| gallje lj attr. galja | vid, romslig (spesielt om klesplagg); stormasket (om garn); vid (om dør, port); jf. galjuk, gåbdde |
| galljot lj | bli vid(ere), bli romslig(ere) |
| galljudahka g | vidde (mål) |
| gállnat ln | bli lam; stivne (om ledd, kropp); jf. gássjkot, gálvvat, roavvut, tjunngot, viednat |
| gállo (l'l) ll | panne, pannebrask, skalle |
| gállo (l'l) | steinblokk, stor stein |
| gállogadna n (l'l) | steinlav (parmelia saxatilis) |
| gállok gállog- | skaller, vintersko (av reinens pannehud); jf. nuvtak, gåjkek |
| gállo l | kjølig vær (om sommeren); jf. galssja, gudjo, gujos, joasso |
| gálludahka g | maskestokk (trestykke som brukes til binding av garnmasker) |
| galluga adv. | alene (om minimum fem el. flere personer); ~ lijma sijdan vi var alene hjemme; jf. aktu, guovtu, gålmuk, neljuk |
| galmadis ss s | frysemiddel; jf. tjåskadis |
| galmán | kjøleskap, kjøler; jf. galmmaskáhppa, tjihtán |
| galmas galmmas- attr. galmma | kald (om mat, væsker); galman bårråt spise den kald; jf. tjoaskes, ráttas |
| galmasvuohta d | kaldhet (i sinn og hjerte); vájmo ~ hjertets kaldhet |
| galmestit | fryse på litt (om f.eks. skare), fryse litt (om væsker) |
| galmmagráda | kuldegrad; gålmmå ~ tre kuldegrader |
| galmmailmme lm | kaldluft |
| galmmajiella l | kaldluft, kjølig luftdrag, frostluft |
| galmma lm | noe som er frosset; frosset jordlag, tele; frost; permagalmma permafrost |
| galmmasabbo pp attr. galmmasap | kaldere (om mat, væsker); jf. tjoasskásabbo |
| galmmaskáhppa hp | kjøleskap; jf. tjihtán |
| galmmatjáhtje tj | kaldtvann |
| galmmavarák -varág- attr. -varák el. varágis | kaldblodig |
| galmmedit | fryse ned; jf. tjoasskodit, sjuosjmedit |
| gálmme lm | lik (person som døde og ble lagt på et midlertidig sted); graV UTE I TERRENGET (IKKE VIGSLET JORD); jf. hávdde, jábbmek |
| galmmemguolle l | frossenfisk |
| galmmet lm | fryse, fryse (fast, i hjel); bli kald (om mat og væske); jf. goallot, jieggŋut, jiegŋot, tjoasskot, sjuvtjaguvvat, tjihttat |
| galmmot adv. | i frossen tilstand |
| galmmut | fryse fast; fryse i hjel, bli ihjelfrosset; jf. jieggŋut |
| gálnas gállnas- attr. gállna | lam; stiv (om kropp); jf. gásjkos, gálvas |
| gálodit | bli kjølig (om sommeren); jf. goasodit, joassot, galssjot, gujostit |
| gálojinitja pl. | svigerinner (brødres ektefeller) |
| gálos gállus- attr. gálos | kjølig, svalt (om vær på sommeren); jf. goasos, gujos |
| gálostit | bli kjølig (om sommeren); jf. goasodit, joassot, galssjot, gujostit |
| gal se galla | |
| galsjas galssjas- attr. galsjas | kjølig, kald (om vær, vår og høst); jf. gutjel, joasos, jievsos |
| galsjedit | bli kjølig el. kjøligere (vår, høst)); jf. goasodit, tjåskijdit |
| gálsok gálsog- | overtrekksbukser av semsket skinn el. bellinger; jf. gámasgálsoga |
| galssjagidá | kjølig el. kald vår; jf. guostagidá |
| galssja lsj | kjølig vær (vår el. høst); jf. guosta, gutjel, jielagis, joasso, jievsos |
| galssjot lsj | bli kaldt, kjølig (vår, høst); jf. jielagasstet, joassot |
| gálvas gálvvas- attr. gálvva | stiv, hard (som ikke kan bøyes, bl.a. om tremateriale); jf. garras, tjalos, tjarggat, tjavgga |
| gálvvadit tr. | tørke, la tørke (obj., tremateriale); jf. gåjkkådit |
| gálvva- | hard og stiv (om tre); jf. garras |
| gálvva lv | tørr bjørk, tørt løvtre (som er hogd og tørket el. barket på rot) |
| gálvvat lv | hardne, tørke (om tre); stivne, bli stiv og støl (om ledd når man fryser); jf. dáktat, gállnat, garrat, tjiergijdit, tjunngot |
| gálvvobijlla jl | varebil |
| gálvvoboartte rt | kurv el. korg til oppbevaring av gjenstand; handlekurv |
| gálvvo lv | ting, gjenstand; vare, gods, pikk og pakk; jf. dávver, gávnne |
| gálvvotåhka g | godstog |
| gálvvovanntsa nts | fraktbåt |
| gálvvovoaŋnna ŋn* | godsvogn; handlevogn |
| gálvvovuorkká rk | varelager, godslager |
| gámadit | ta på seg kommager |
| gáma gábmag- | kommag, sko; jf. skuovva, tjátjek |
| gámanjunnje nj | kommagtupp, skotupp |
| gamár gabmar- | ost (kokt av råmelk) |
| gámas gábmas- | belling (skinnet på reinens bein) |
| gámasgálsoga pl. | overtrekksbukser av samisk modell av bellinger, bellingskinnbukser |
| gámavuodo | såle (kommag, sko), skosåle |
| gámmpá mp | bunt (med tøy, matter o.l.); jf. gimmpo, gurppe |
| gampalbállo (l'l) ll | sprettball, rågummiball |
| gámssa ms | klubb, klepp (mat); blodklubb |
| gámudit | mørkne (om ansiktsfarge, overflate på tremateriale); bli brun (i huden); jf. tjáhpudit sjevnjudit |
| gamulasj ttj | instinktiv |
| gamulattjat adv. | instinktivt |
| ganástit | spise, ete, beite lav fra steiner og trestammer |
| gánek gáneg- | gjerrigknark, gnier; jf. sájgge, hánes |
| ganijáhkásj -áhkátj- | huldrekjerring |
| ganijboadnjásj -boadnjátj- | huldrekall, haugtusse |
| ganij gadnih- | hulder, underjordisk vesen (i samisk folketro); pl. haugfolk, tussefolk, vettefolk, de underjordiske |
| ganijgiehtto ht | huldresagn, huldreeventyr |
| ganjáldallat l | felle tårer |
| ganjáldit | felle tårer |
| ganjál gadnjal- | tåre |
| ganjáltjalmme lm | tårevått el. tårefylt øye |
| gánjgar | noe som er smalt og langt; smal og lang innsjø |
| gánna (n'n) nn | gagn, nytte (i nektende utsagn); jf. ávkke |
| gánnedit | kunne el. mestre (i nektende utsagn) |
| gantapl. | pinserier (kaldværsperiode ved pinsetider) |
| ganudahka g | holdeplass; rasteplass; bussa~ bussholdeplass |
| ganudit intr. | stoppe, stanse (på en plass; ill.); jf. ganugit |
| ganugaddat tt | stoppe, stanse (fl.ggr., gang på gang el. om flere) |
| ganugahttemgalbba lb | stoppeskilt |
| ganugahttet ht tr. | stoppe, stanse; ganugahte bijlav stans bilen; ganugahteduvvat v stoppes, stanses |
| ganugasstet st | stoppe el. stanse opp (litt, en kort stund) |
| ganugit intr. | stoppe, stanse (på en plass; ill.), gå i stå; jf. ganugaddat, ganugahttet, ganugasstet |
| gápptás | stoff til samekofte |
| gáppte pt | samekofte, samedrakt; jf. muoddá, sválltjá |
| gáptegis ss s | person kledd i samekofte, person som bruker samekofta ofte, koftekledd person |
| garádit | banne (en gang el. plutselig) |
| gáradit | snøre, surre fast, binde fast (noe som er pakket sammen); jf. gárrat,tjadnat |
| gáras gárras- | snøreband, snøre, reip; snor, reim (på f.eks. ryggsekk); gárrasin pakket og snørt sammen; jf. gárkas |
| garássja (s'sj) ssj | garasje |
| gárastahka g | snøreband, snøre, reip (til å snøre noe fast med); jf. gáras, gárkas |
| gárdde rd | innhegning, hage; reingjerde; jf. buodo,gærdda, gådje, jerra, sjattadahka |
| gárddot rd | gjerde inn |
| gardijnna jn | gardin |
| gáregisattr. | kvistet(e), kroket(e); jf. gárek, oaksá, rånntse |
| gárek gáreg- (brukes vanligvis i plur.) | nedfallstrær, krokete grener etc. (som er til hinder når man går i terrenget el. som fester seg i garn under fiske); jf. gáregis, rånntse |
| gárevsælgga lg | rusgift, rusmiddel |
| gárgadisoahppa hp* | setningslære |
| gárgadisoasse s | setningsledd |
| gárgadis ss s | rad, rekke; setning; jæbddásasj ~ sideordnet setning; jf. gárges |
| gárgadistjærdda rd* | setningstype |
| gárgadisvássta -vásstag- | setningstilsvar |
| gárgadit | gå i en rekke etter hverandre, marsjere (i en rekke) |
| gárgesdåhpe b | rekkehus |
| gárges gárggá- | rekke, rad og rekke; ramse; kolonne, kø; gárggán tjuottjojma vi sto i kø el. i en rekke; bijla vuodjin gárggán vare badjel bilene kjørte i kolonne over fjellet; ulmutja båhtin gárggán folk kom i rad og rekke; jf. maŋŋálakkoj |
| gárgesnummar | løpenummer |
| gárgestit | stå i en rekke, stå i kø |
| gárgesvuodjem | kolonnekjøring |
| gárggahit | ligge el. sitte utstrakt, være utstrakt; juolgij ~ sitte med føttene utstrakt; jf. vellahit |
| gárggaláttak -láttag- | moltekart; jf. jiejvak |
| gárggalibme m | det å legge ut i en rekke; det å legge ut om noe; oppramsing |
| gárggalit | legge ut i en rekke; fortelle (legge ut om en sak), ramse; ságav ~ legge ut om en sak el. nyhet, fortelle masse nyheter; ålgolt ~ ramse opp utenat; jf. gáritjis |
| gárggamuorjje rj | umoden bær; jf. báhtjálahka |
| gárggo rg | lang person, "Langbein" (Disneyfigur); jf. bievrek, goarvve, njuorro, várddá |
| gárggo rg | tørr, fast mark flekkevis i myrlendt terreng; ør el. øyr, grusbanke, sandbanke; jf. tjuorbba |
| gárggot adv. | i rekke (etter hverandre), i rekkefølge, i tur og orden; jf. lávgga, lávggagárggot, maŋŋálakkoj, vuorrulakkoj |
| gáriduhttet ht | beruse; jf. vuoladuhttet |
| gáriduvvat v | bli beruset; jf. vuoladuvvat |
| garijdit | snorke |
| gáritjis | regle; jf. (báhko)gárges |
| garjjá rj | ravn (CORVUS CORAX); jf. gárranis, ruÑÑKA |
| gárjjelgiella l | karelsk (språk) |
| gárjjel | kareler |
| gárkas gárkkas- | band, snøre, tau, reip (til å binde fast pakning med); jf. gáras |
| gárppa rp | flatbrød, tynnbrød |
| garralájbbe jb | knekkebrød |
| garrametálla (l'l) ll | hardmetall |
| gárramin se gárrimin | |
| gárránismuorjje rj | melbær (arctostáphylos uva-ursi) |
| gárránis ss s | kråke (CORVUS CORONE CORNIX); JF. VUORATJIS |
| garra r | 1 bark (det ytterste laget av barken); jf. bárkko; 2 skall, skorpe; månne~ eggeskall; jf. skádne |
| garrasabbo pp (r'r) attr. garrasap (r'r) | hardere; sterkere (om bl.a. vind); jf. gievrap, nannusabbo |
| garrasamos garrasabmus- (r'r) attr. garrasamos (r'r) | hardest; sterkest (om bl.a.vind); jf. gievramus |
| garrasappotadv. | hardere; jf. tjavgábut |
| garras garras- (r'r) attr. garra (r'r) | hard; sterk (om vind, strøm etc.); omfattende, massiv, krass (om f.eks. protest); jf. gálvva, RÁDaS, rámes, tjalos, tjalsas, tjarggat, tjavdes, tjavgga |
| garrasit (r'r)ADV. | hardt, sterkt (om vind etc.); krass, massiv (om protest, kritikk); ~ båsoj blåste sterkt; garrasit lájttet være krass i kritikken; jf. rábmásit, tjavgga |
| garraskierro (r'r) rr | harddisk |
| garrastuhttem | forherdelse |
| garrastuhttet ht | forherde |
| garrastuvvat v | bli hard el. forherdet |
| garrasvuohta d | hardhet; vájmo ~ hjertets hardhet |
| garrat (r'r) rr | hardne, bli hard(ere); bli kraftigere; jf. dáktat, gálvvat, tjallot, tjargijdit, tjavggat, tsarnnat |
| gárrat r | snøre, surre fast, binde fast (noe som er pakket sammen), pakke og snøre fast; jf. tjadnat |
| gárre r | skål, fat, kar; disk; jf. råptik |
| gárrimin | beruset, påseilt, påvirket; ~ vuodjet fyllekjøre; jf. vuollagin |
| garrodibme m | sverging, banning, forbannelse |
| garrodit | banne, forbanne, sverge; jf. garádit,gievvot, jánndedit, stiektit |
| garro r | bannskap; forbannelse |
| garrudallat l | banne (så smått) |
| gártjedahttet ht | gjøre trangere, innskrenke, innsnevre |
| gártjedibme m | innskrenkning, innsnevring, begrensning |
| gártjedit | gjøre trangere, innskrenke, innsnevre, forsnevre |
| gártjemusát adv. | trangest, snevrest, smalest |
| gártjemus ss s | trangest, snevrest, smalest |
| gártjep adv. | trangere, snevere, smalere |
| gártjes gárttjas- (vanl. i ill.) | trang, snever; s. vanskelighet, knipe, trengsel; gárttjásij boahtet komme i vanskelighet el. knipe; sij gudi li niedan ja gárttjásin de som er i nød og trengsel; jf. basske, gárttjadis |
| gártjesvuohta d | trengsel, knipe |
| gártjet adv. | trangt, snevert |
| gártjodit | gjøre trangere, innskrenke, innsnevre |
| gártjodus ss s | innskrenkning, innsnevring |
| gárttjadis ss s | trengsel, plassmangel; trang passasje, innsnevring; dán gárttjadisán ij gåsik boade i den her trengselen kommer man ingen vei; jf. basska, gártjes, suohkadis |
| gárttje rtj attr. gártjes | trang, smal (om dør, port o.l.), snever, presset, anstrengt (om økonomi); uksa le ilá ~ døra er altfor trang; jf. basske, giedtse, nákkes |
| gárttjot rtj | bli trang, bli snever el. snevrere; smalne, bli mindre (om bredde, areal); jf. basskot, gædtsot, sæggot |
| garttsa rts | hempe, skinnreim (til snøring); jf. gáras,gavlla, hærvol |
| garttsot rts | sy med overkast; jf. luosskot |
| gárun | løkke, hempe (i kanten på en pulk, vugge av samisk modell) |
| gárvedibme m | forberedelse, beredelse (betegner selve handlingen), foredling |
| gárvedit | gjøre ferdig, berede, gjøre i stand, forberede, ruste, klargjøre; kvalifisere; ~ ietjas jábmemij berede seg på å dø; jf. riejddit, ållidit |
| gárves gárvvás- attr. gárves | ferdig, klar, beredt, rede, noe som er ferdig, klargjort el. beredt; jf. gergas, rejdas |
| gárvesviesso s | ferdighus |
| gárvodit tr. | kle på, ikle (noen); jf. gárvvunit |
| gárvoduvvat v | bli kledd, påkledd, ikledd |
| gárvoj adv. | påkledd; mån lav juo ~ jeg er allerede påkledd |
| gárvvánimduodastus ss s | ferdigattest |
| gárvvánit | forberedes, bli ferdig, bli ferdigbehandlet; kvalifiseres |
| garvvet rv | gjøre en omvei, gå rundt, omgå, gå utenom, søke å unngå, unnvike; jf. gávvat, gålågaddat, måhkudallat |
| gárvvidit | gjøre seg ferdig, berede seg; forberede noe, lage noe ferdig (opplegg etc.); jf. ásadit |
| gárvvidus ss s | noe som er gjort ferdig, opplegg |
| gárvvo rv | påkledning, antrekk, (kles)drakt; jf. bivtas |
| gárvvunasstet st | kle på seg fort |
| gárvvunibme m | påkledning (det å kle på seg selv) |
| gárvvunit | kle på seg, ikle seg; gárvvunahtjat begynne å kle på seg; jf. gárvodit, tjágŋat |
| garŋŋeladdat tt | albue seg fram |
| garŋŋel | albue |
| garŋŋelladás -lahtas- | albueledd |
| garŋŋeltjuhttá ht | albuebein |
| gasemus ss s | tjukkest, grovest, fyldigst (helst om runde ting, tau, mennesker, kroppsdel etc.); jf. assámus |
| gasep gasebu- attr. gasep | tjukkere (helst om runde ting, tau, mennesker, kroppsdel etc.); dypere (om snø); jf. assáp |
| gasjkos gassjkus- attr. gasjkos | stiv, støl, lemster; ubehjelpelig; jf. gálnas, gálvas |
| gáskádallat l | bli bitt, bli kastrert |
| gaskanimme dual., pl. | oss imellom |
| gaskanisá pl. | seg imellom |
| gaskan | pp. mellom, blant; suollu ja gátte ~ mellom øya og fastlandet; adv. mellom, i mellom, på veien, halvveis, midtveis; (med poss. suff. i dual. el. pl.) innbyrdes, seg imellom; gaskama oss imellom; ~ihtte dere imellom; uksa~ i døråpningen; jf. siegen |
| gaskasáhtso ts | midtstrek, midtlinje |
| gaskasa pl. | seg imellom |
| gaskas gasskas- | einebusk el. einer (juniperus communis) |
| gaskaska dual. | seg imellom |
| gaskasmuorjje rj | einerbær |
| gáskástahka g | munnstykke |
| gaskastit | legge einer utover |
| gáskatjit | bite (så smått, på fl.steder, fl.ggr. el. fl.obj.); jf. gássket |
| gaskav pp. | mellom (om bevegelse, ferd) |
| gáskek gáskeg- | kastrert rein |
| gáskestit | bite (en gang) |
| gaskostibme m | formidling |
| gaskostit | formidle |
| gásluovtak gásluovtag- | kjøpsviking, pl. kjøpsvikfolk |
| gasnas gassnas- | nys, nysing |
| gasnestit | nyse (en gang) |
| gássa (s's) ss | gass |
| gássafábmoásadus ss s | gasskraftverk |
| gássafábmo m (s's) | gasskraft |
| gassak gassag- attr. gassa | tjukk (helst om runde ting, tau, mennesker, kroppsdel etc.); dyp (om snø); jf. assá, skiddá, suohkat |
| gássa s | grågås (anser anser) |
| gassatjoalle l | tykktarm |
| gásse (s's) | kvae |
| gássemielkke lk (s's) | råmelk |
| gássjelabbo pp attr. gássjelap | vanskeligere, mere problematisk |
| gássjelamos gássjelabmus- attr. gássjelamos | vanskeligst, mest problematisk |
| gássjel attr. gássjelis | vanskelig, problematisk; jf. masjval |
| gássjelisvuohta d | vanskelighet, krise, vanske, problem, problematikk; jf. tjuolmma, váttesvuohta,vuorrádisvuohta |
| gássjelit adv. | vanskelig, problematisk; jf. masjvalit |
| gassjkot sjk | stivne, bli stiv el. støl, bli lemster; jf. gállnat, gálvvat, roavvut, tjunngot |
| gasskaájggásasj ttj | midlertidig, provisorisk; ~ virgge midlertidig stilling, engasjement; jf. gasskabåddåsasj |
| gasskaájggásattjatadv. | midlertidig, provisorisk |
| gasskaájgge jg | middelalderen |
| gasskabiejvve jv | middag, tiden midt på dagen |
| gasskadásse s | mellomtrinn |
| gasskafágalasádus ss s | mellomfagstillegg |
| gasskafáhka g | mellomfag |
| gasskagæjnno jn | mellomvei |
| gasskaidja j | midnatt, midnattstid, nattetid; jf. idjatjårgge |
| gasskaj | pp. (inn) mellom, inn blant; adv. mellom, i veien for; dæhpoj vinndek~ satte seg fast i vindusåpningen; tjåhkkida munnu ~ sett deg mellom oss; jf. guovddelij, sæhkáj |
| gasskalamos gasskalabmus- attr. gasskalamos | mellomste, midterste |
| gasskalit | tenne, rive av (en fyrstikk); stihkav ~ rive av en fyrstikk |
| gasskamierre r | midt (punkt), (iblant; mellomstadiet); middelverdi, gjennomsnitt, middels; jf. gasskarádje |
| gasskamiersjiejssim | mellomdistanse, mellomdistanseløp (på skøyter) |
| gasskamierviegos -viehkus- | mellomdistanse, mellomdistanseløp (i idr.) |
| gasskam | tenner, lighter; (i eldre tid) ildstål (til å slå ild med) |
| gasskamuddo tt | midten (om tid); overgang, overgangsperiode; gålgådismáno gasskamuttoj i midten av oktober |
| gasskamærrásasj ttj | gjennomsnittlig, middels; jf. mutták |
| gasskamærrásattjat adv. | gjennomsnittlig, middels |
| gasskarádje j | (stedet) ved midtpunktet; (hos menneske) omtrent ved midjen; gasskarádjáj til midten, til midtpunktet,midtveis, halvveis, halvfull; gasskarájen ved midten, midt i mellom, på midtpunktet, midtveis, halvveis, halvfull; gasskarájes fra midten, fra midtpunktet, fra halvveis; jf. gasskamierre |
| gasskasalljo lj | midtbane; ~tjiektje midtbanespiller |
| gasskasasj ttj | som hører til et forhold mellom noe(n); gjensidig |
| gásskásit | bli bitt, bli kastrert (om rein) |
| gasskasjattuk -sjattug- attr. -sjattuk | halvvoksen, tenåring |
| gasska sk | mellomrom, intervall; strekning el. avstand mellom to punkter); tidsrom (tid), periode; midt-, midtre-, mellom-, -åpning (som 1. el. 2. ledd i sms.);pp. mellom; suollu ja gátte gaskan mellom øya og fastlandet; dáv gaskav dal ruvva viehká den her strekningen springer man fort; bádnegasska mellomrom mellom tennene; avtav gaskav lidjiv dåppe jeg var en periode der; manáj sijddagaskajt ja åhpadij han reiste fra sted til sted og underviste; jf. juovnna, sválggo |
| gasskat adv. | tvers av el. over, i to, jf. guovddat, guoktáj |
| gasskatjuvdde vd | langfinger |
| gasskat sk | tenne (en fyrstikk; tidl. slå ild med flintstål) |
| gasskavahkko hk | midtukedag, onsdag |
| gasskavuohta d | sammenheng, forhold mellom, relasjon |
| gasskaålmåj -ålmmå- | mellommann |
| gássket sk | bite; kastrere dyr (ved å bite); jf. gáskatjit, gálldit |
| gassko | pp., prp. midt på, midt i, i midten (av); adv. i midten; guovvamáno ~ i midten av februar; jf. guovddelin |
| gassnet sn | nyse |
| gassot s | bli tjukkere |
| gásstagåhttjom | dåpsbefaling |
| gásstalihtto ht | dåpspakt |
| gásstamánna n | dåpsbarn |
| gássta st | dåp |
| gassudahka g | tjukkelse (om noe som er rundt) |
| gástadahttet ht | døpe, få noen døpt, la el. få til å døpe |
| gástadibme m | dåp (selve dåpshandlingen); jf. gástadus, gassta |
| gástadiddje | døper (en som døper); Johannes ~ døperen johannes |
| gástadimduodastus ss s | dåpsattest |
| gástadimgárre r | døpefat, døpefont |
| gástadimnamma m | døpenavn, fornavn |
| gástadit | døpe; jf. gástadahttet |
| gástadus ss s | dåp; jf. gássta |
| gástaduvvat v | døpes |
| gasuk gasug- attr. gassa | tjukk (om runde ting og mennesker); ~ ja jårbuk tjukk og rund; jf. gassak |
| gatjádahkes gatjádahkká- attr. gatjádahkes | spørresyk, nysgjerrig; jf. njunjágis |
| gatjádallambåddå tt | spørretime, spørrerunde, spørsmålsrunde; stuorradikke ~stortingets spørretime |
| gatjádallamgilpos -gilppus- | spørrekonkurranse |
| gatjádallamåtsådibme m | spørreundersøkelse |
| gatjádallat l | spørre (gang på gang, fl.ggr. el. fl.), forhøre seg om; stille spørsmål, utspørre, intervjue; jf. jæsskot, ságájdahttet |
| gatjádit | spørre, stille spørsmål, forespørre; jf. jæskádit |
| gatjáduvvat v | bli spurt el. forespurt |
| gatjálvisgárgadis ss s | spørresetning |
| gatjálvismærkka rk* | spørsmålstegn, spørretegn |
| gatjálvispronomen | spørrepronomen |
| gatjálvissjiebmá m | spørreskjema |
| gatjálvis ss s | spørsmål, forespørsel, etterspørsel; problemstilling; oppgave (til besvarelse); spør(re)s, komme an på; juohkka oahppe oattjot gålmmå gatjálvisá eksábmaj hver elev fikk tre spørsmål til eksamen; vássteda divna gatjálvisájt svar på alle oppgavene; ~ jus boahtá det spørs om han kommer; ~ gåktu sjaddá det kommer an på hvordan det blir; jf. dahkamus, tjuolmma |
| gátjestit sub. | trenge på, presse på, gnage (begynne å gnage); válde dáv vaj nielgge ij gátjesta ta (spis) denne så ikke sulten begynner å gnage; jf. nággit |
| gátjukråbme m | nymfe (til døgnflue, vårflue og steinflue) |
| gátjuksuoksa vs | larve (til vårflue, steinflue, døgnflue) |
| gátjuksuoksa vs | nymfe, larve med vingeanlegg |
| gatsedit | henge seg fast på, henge seg opp; jf. givnjedit, roabmot |
| gatsostahka g | oppheng, feste |
| gatsostit tr. | henge opp, sette opp (henge); ~ gáptev skáhppaj henge opp kofta i skapet; plakáhtav gatsostit sette opp en plakat |
| gatsostuvvat v | henges opp |
| gatsudahka g | plass for å henge opp noe |
| gatsun | noe å henge med (kleshenger etc.) |
| gáttádallat l | bli mistenkt (for noe) |
| gáttásj attr. | indre el. nærmere land; inner- |
| gáttásjbielle l | innerside, side mot land (i forhold til f.eks. en holme, båt); vanntsa vuojij gáttásjbielev båten kjørte på innersiden |
| gáttebuj | nærmere land, stranden (om retning) |
| gáttebun | nærmere land, stranden; jf. gáddelin |
| gáttedit | føre nærmere land el. stranden |
| gáttedit | gjøre (noen) mistenkt, forårsake mistanke; jf. gáttádallat |
| gáttemus ss s | som er nærmest land |
| gáttep gáttebu- | som er nærmere land, stranden |
| gáttevuolle l | sjøstrekning nært el. langs(med) land el. strand; gáttevuolev suhkat ro langs el. nært land, ro langsmed landet el. stranda; gáttevuolev mannat gå nært land el. langsmed land; bådij gáttevuolláj den kom nært el. mot land; ållu gáttevuolen aldeles nært land; jf. gáddeguorra, nuorregádde |
| gáttodibme m attr. gáttodis | fordomsfri |
| gattsadit | mate med skje, gi flytende føde med skje |
| gattsak gattsag- | skavjern (til å hule ut náhppe) |
| gattsak gattsag- | vesen med klør |
| gattsastit | få et horn i siden til noen; jf. muoladit |
| gattsastit | spise fort (om suppe el. annen mat som spises med skje); ~ bastidievav ta et skjeblad |
| gattsatahka g | en skjefull (av noe) |
| gávadit | slingre (seg), svinge (hit og dit); jf. svahkadit |
| gávak gávag- attr. gávak | bøyd, svinget(e), kurvet(e); jf. målkak, roaŋkok, roahkok, råntsak |
| gávas gávvas- | gjesp |
| gávastit | gjespe |
| gávddagæhttjalibme m | terminprøve |
| gávdda vd | tidsrom, periode, termin; jf. ájgge |
| gávddavirgge rg | åremål (stilling); gávddavirggáj biejaduvvat bli tilsatt på åremål |
| gávedit | bøye seg, slå seg (om tremateriale); jf. gávadit, viejmedit |
| gávek gáveg- attr. gávek | bøyd, svinget(e), kurvet(e); jf. gávak |
| gávkahit | ha det trist, vantrives |
| gávkalussjat sj | synes at noe er vantrivelig, vantrives, ha det trist; jf. ahkedussjat, guhkalasstet |
| gávkas gávkkas- attr. gávkas | trist (om plass el. stemning), utrivelig; vantrivelig; s. tristhet, vantrivsel; jf. ahket, guhkálasj |
| gávkasvuohta d | tristhet, vantrivsel |
| gávkkodit | gjøre det trist el. vantrivelig |
| gávkkot vk | bli trist el. vantrivelig; gávkoj gå vuolggin det ble vantrivelig da de reiste, det ble tomt etter dem |
| gavlla vl | løkke; hank (på kopp); handtak (på veske og ting); jf. gáblle, garttsa,nahta, rabástahka, vuosse |
| gávnadallat l | bli funnet, bli oppdaget; jf. ájtsadallat, boadádallat |
| gávnadimsadje j | møtested, møteplass; Infonuorra le ~ sáme nuorajdaInfonuorra er et møtested for samisk ungdom; jf. duostudahka,tjåhkanimsadje, æjvvalimsadje |
| gávnadis ss s | funn, oppfinnelse |
| gávnadit | 1 finne på, finne ut, oppfinne; konstatere; ulmutja gávnadi duov dáv folk finner på forskjellig; 2intr. møtes, treffes; treffe, møte (noen, +kom.); jf. iejvvit, æjvvalit |
| gávnadus ss s | funn, oppdagelse (noe en oppdager) |
| gávnas gávnnas- attr. gávnas | nyttig, brukelig, passende, anvendbar; dugelig; jf. anedahtte,ávkálasj |
| gávnnambálkká lk | finnerlønn, dusør |
| gávnnat vn | finne, finne ut; jf. ájttsat, gávnadit, åhtsåt |
| gavnna vn | luftspeiling, hildring; jf. hildar |
| gávnne vn | oppfinner; Gávnne Biehtár petter smart |
| gávnne vn | ting; gjenstand, bruksgjenstand, nyttegjenstand; jf. dávver, gálvvo |
| gávnnut | finnes, forekomme (finnes), forefinnes, foreligge, eksistere |
| gávnos gávnnus- | noe som finnes, funn, forekomst |
| gávtjerdit | falle om; kaste rundt på rygg |
| gávtsádis ss s | åttende gangen, for det åttende, åttendedel, åttedel |
| gávtsák gávtság- | åtter; tjuovo gávtságav ta åtteren (buss el. trikk nummer åtte) |
| gávtsát gávtsád- | åttende; ~ bále åttende gang |
| gávtsegerdagahttet ht | åttedoble |
| gávtsegerdak -gerdag- attr. -gerdak | åttedobbel(t) |
| gávtsegærddáj | åttedobbelt |
| gávtsejagák -jagág- | åtteåring, ni år (gammel) |
| gávtsejahkásasj ttj | åtteårig, åtteårs |
| gávtselåkjahkásasj ttj | åttiårig |
| gávtses gáktsás- | åtte (personer) |
| gávttjalassta st | begerblad |
| gavttjat vtj | krepere, dø (om dyr el. foraktfullt om menneske); jf. gåhppedit, jábmet |
| gávttja vtj | beger (gjerne av sølv el. tinn); kalk, beger med altervin |
| gávttjurit | rulle seg (i snøen el. på marka) |
| gavvar (v'v) attr. gavvaris (v'v) | bøyd (oppover som f.eks. nese, skitupp); jf. tjibma |
| gavvarisnjunnje nj (v'v) | oppstoppernese; jf. goabbmenjunnje |
| gávvat v tr., intr. | bøye av, svinge, gjøre en sving; endre retning el. kurs; jf. garvvet, moalkkot, svikkastit |
| gávva v | bøy, (jevn) bøyning, sving, kurve; omvei; jf. gávak, moalkke, måhkke, roaŋŋke, sliegge, svigge, sådjo |
| gávvelabbo pp attr. gávvelap | listigere; jf. sluohkasabbo |
| gávvel attr. gávvelis | listig; jf. juonalasj |
| gávvelisvuohta d | listighet, list; jf. sluohkudahka |
| gávvit (v'v) | gjøre en sving |
| gávvoattr. | som ligger på rygg, med undersiden opp, med feil side opp |
| gávvodit | legge på rygg |
| gávvot (v'v)adv. | på rygg; stummpav ij galga ~ biedjat du skal ikke legge brødet på rygg; jf. gåbbmot |
| ge (kortform av gehtja) | se |
| gedasj gedatj- | tinning |
| geda | tinning |
| gednat n | binde sammen (to garn, to tauender etc.); binde sammen de ulike delene av ei not; spleise; mij gednap nuohttestiellasijt aktij vi binder notdelene sammen; jf. gårråt, sjoappkat |
| geduk gedug- attr. gedugis | flink (rask, lettbedt); utholdende (om hund, kjørerein); jf. sávrre |
| gehkat g | snakke om el. planlegge (å reise, dra, bli igjen etc.), emne, tenke (å gjøre noe); gæhká gus aktak Svierigij? er det noen som snakker om å dra til Sverige?; jf. ájggot, giehttot |
| gehpa b | skyttel (til snjissjkom); bøtenål |
| gehta d | tinning |
| gehtjadahka g | tilskuerplass, tribune |
| gehtjadimlájbbe jb | skuebrød |
| gehtjadimoavddo vd | skuespill |
| gehtjadit | betrakte, besiktige; befare; få til å se på |
| gehtjastahka g | blikk, øyekast |
| gehtjastallat l | se etter, ha el. holde oppsikt (med barn, hus etc.) |
| gehtjastibme m | blikk, øyekast |
| gehtjastimgåvvå v | øyeblikksbilde |
| gehtjastit | se el. titte (som snarest), kaste et blikk, gløtte; ha el. holde oppsikt med noe, passe på, se etter, ha tilsyn med; gehtjasta diehkise hit; jf. guovlastit, vilsjastit |
| gehtsambádde tt | vevd band (til å skjørte opp kofte o.l. med) |
| gehtsat | skjørte opp (kofte, pels), ta på (beltet); omgjorde seg (bibelsk); jf. getsastit |
| gehtsulahka g | snegl (av gruppen Gastropoda) |
| gehtsulij gehtsulahá- | bløtdyr av gruppen Gastropoda |
| gehtsulijskálltjo ltj | sneglehus |
| gejna (kom. av guhti) | med hvem; ~ rádnastalá hvem er du kamerat med |
| gejnudahka g | flyttingsvei, ferdselsvei (som er oppmerket), rute; turistvei, turiststi; jf. bálges |
| geladit | pynte seg (gjøre seg fin); jf. hiervvit |
| geldulasj ttj | spennende; dahkat subttsasav geldulattjan gjøre fortellingen spennende; jf. tjiergget |
| geldulasjvuohta d | spenning |
| gellat l | pusse, polere; pynte |
| gelnav gællnam- | gresslette (på fjellet); åpen gressmark; jf. giedde, láhko, rijdda, vahta, vallda |
| gemudit | bli dunkel; dimme, dimmes; bli diffus; jf. germudit, guolmudit,savddat |
| geografija | geografi |
| geologija | geologi |
| gerda gærddag- | sjikt, ekstra lag av noe |
| gerdudallat l | tvinnes; få (influensa, virus o.l.) på nytt, få tilbakefall (av influensa, virus o.l.) |
| gergas gærggas- attr. gergas | ferdig, klar, rede; jf. gárves, gærgos, rejdas |
| gerilljá lj | gerilja |
| gerjudallat l | fryde og glede seg |
| germaj gærmmah- | orm, slange (av ordenen Serpentes); jf. suvddegermaj, sælggagermaj |
| germudahtjat tj | begynne å bli skumt; jf. guolmudahtjat |
| germudit | skumre (når den lyse sommernatten er blitt til mørk høstnatt), mørkne (om nettene, om overflaten på f.eks. blanke kokekar); tjavtjajt gå ijá germudahtji om høsten når det bli skumt om nettene; jf. gemudit, guolmudit |
| gerralit | falle (om sjøen like etter at det har vært flo); falle el. vende etter en kulminasjon; vende, kverve seg; jf. tsoahkot |
| gesatjit | dra, trekke (så smått el. fl.ggr.), dra etter seg, drasse, hente fram og spre el. rote ut over; jf. gilvvet |
| gesi (ill. av guhti) | til hvem; ~ dav vaddi? hvem gav du den? |
| gesisik ill. | til hver, hver og en (om tre el. flere); ~ gålmmå árka tre ark til hver |
| gesudallat l frekv. | dra, slepe, trekke, drasse (fl.ggr. el. om fl.); jf. gesunahttet,giesset |
| gesunahttet ht | la noe bli dratt el. slept (hit og dit); drasse; jf. gesatjit, gesudallat |
| gesun | noe som blir slept hit og dit, slep;moarssen lij vuolppo guhka gesunijn bruden hadde kjole med langt slep |
| getjuk getjug- | sik (mellomstor sik, Coregonus); jf. tjuovttja, tjusska |
| getsadahka g | beltested; jf. båhke, ålem |
| getsadit | skjørte opp (kofte, pels), ta på (beltet); omgjorde seg (bibelsk); jf. getsastit |
| getsam gehtsam- | belte; jf. avve |
| getsastahka g | innsnørning (omkring midjen, der beltet sitter), midje (i klesplagg); jf. båhke, ålem |
| getsastit | skjørte opp, trekke opp (kofte o.l.); ta på el. spenne et belte; jf. getsadit |
| gettsugasj ttj | veldig smal |
| gettsuk gettsug- attr. gettsugis | smal |
| gev (akk. av guhti) | hvem; ~ iejvviji? hvem traff du? |
| gevlasgieris -gierris- | slede som henger på slep; scooterslede el. kjelke |
| gevlas gævllas- | noe som er hektet etter hverandre, på slep bak noe; tilhenger; slede, kjelke, vogn som en tar på slep; jf. gieris |
| gevlastit | hekte sammen noe, slede, vogn etc.; jf. ruhkodit |
| gevlasvoaŋnna ŋn* | vogn som en tar på slep, tilhenger |
| gevvat v | gå el. lykkes (bra el. dårlig); hende; jf. dáhpáduvvat,mannat, vuorbástuvvat |
| geŋgalágásj -lágátj- attr. -lágásj | hver sin slags |
| geŋgaláhkáj adv. | på hver sin måte |
| gibdda bd | søkke (på not, garn, fiskesnøre); jf. adjagiergge |
| gibddit | feste en søkke (på not el. garn) |
| gibmaguolle l | (ferdig)kokt fisk |
| gibmanit | bli (ferdig)kokt, bli gjennomstekt; dasik la gibmanam til det er kokt |
| gibmasálltit | grave, gravsalte |
| gibmat m | pare seg (om fugler); jf. rahkat |
| gibmeájgge jg | paringstid (om fugler); jf. ragát |
| gibme m | paring (om fugler), paringsspill; jf. giejmme, hurregibme, ragát, stiblla |
| gibttse | klatrer; klatrende |
| gibttsom | klatring (i ulendt terreng), bestigning |
| gibttsot bts | klatre (på alle fire, i ulendt og bratt terreng), bestige; gájttsa gibttsu dav rádes smiltjev geita klatrer opp det bratte og ulendte terrenget; jf. guohtsat, goarrit, goarŋŋot |
| gidádálvve lv | vårvinter |
| gidádulvve lv | vårflom |
| gidágiesse s | vårsommer, forsommer |
| gidájdit | tilbringe våren |
| gidájduvvat v | bli vår, våres; lakke, li mot våren; gidájduvvamin le det lir mot vår |
| gidásadjo j | vårsæd |
| gidá | vår |
| giddagisdåjmadahka g | fengselsvesen |
| giddagis ss s | fengsel, fangenskap; varetekt, varetektsfengsel; giddagissaj biedjat sette i fengsel, fengsle; giddagisán tjåhkkåhiddje de innsatte |
| giddanit | fastne, bli fast el. hektet, fengsles; jf. vavddat |
| giddidallat l | bli anholdt (hektet), bli fengslet |
| giddis | fengslende, fengende, fascinerende |
| giddit | fange, gripe, pågripe, hekte, ta fast el. til fange, fengsle; fenge, fengsle (vekke sterk interesse), fascinere; giddiduvvatbli fanget, mielav ~ fascinere |
| gidno n | hårfeste |
| gidodibme m | lokkelse |
| gidodit | lokke; jf. guvkkalit,hullit, loagget |
| giebadit | sote (fl.ggr.), sote seg til; jf. giehpanit |
| giebbme bm | kjele, gryte; jf. rujtta |
| giebmaris ss s | fiskehank, knippe med fisk; jf. giemar, gimmpo |
| giebnne bn | kjele, gryte; jf. rujtta |
| giebrrat br | sno seg, slynge, vinde |
| giebrre br | spiral |
| giedadibme m attr. giedadis | som har dårlig håndlag, klønete (når det gjelder å arbeide med hendene); jf. tjuorbbe |
| giedalasj ttj | hendig; giedalasj ulmusj hendig kar |
| giedastibme m | hands (i fotball) |
| giedastit | handse (i fotball) |
| giedavuolle l | armhule |
| gieddemuorjje rj | jordbær (Fragária vesca) |
| gieddetjuohkun | myrsnipe (calidris alpina alpina); jf. gievatjoavtjoj |
| gieddetjuohppe | gressklipper, slåmaskin |
| giedde tt | eng, mark, jorde; jf. gelnav |
| gieddeurjjá rj | lerke, sanglerke (ALAUDA ARVENSIS) |
| giedja j | spor i snøen (etter slede, ski o.l.); gieris~ sledespor; jf. doalle, láhtto, luodda |
| giedjegahttet ht | blomstre; giedjegahtte giedde blomstrende eng |
| giedjekbárda -bárddag- | blomsterkrans |
| giedjekdajvva jv | blomsterbed |
| giedjek giedjeg- | blomst; jf. guovva |
| giedjekguovddo vd | blomstertorg |
| giedjekhærvva rv* | blomsterdekorasjon |
| giedjektjanos -tjadnus- | blomsterbukett; moarsse ~ brudebukett |
| giednet se gednat | |
| giedtse tts attr. gettsa el. giettses | smal (om flat, avlang gjenstand; vei), smal og trang (om avlangt rom, plass); giettses gæjnno den smale vei; jf. basske, gárttje, siegge |
| gieganjuolla l | geitrams (Chamaenerion angustifolium) |
| giehka g | gjøk (cuculus canorus) |
| giehpa b | sot (f.eks på kokekar); giehpan sotet; jf. gåtjoj, skártta, suohttse |
| giehpanit | bli sotete (om kar, hender etc.); jf. giebadit, suohttsot |
| giehparijmek -rijmeg- | glinsende svart rein |
| giehpat b | sote; jf. giebadit |
| giehpavuontses -vuonntsá- | sothøne (Fulica atra) |
| giehpebusj ttj | litt lettere |
| giehpebut adv. | lettere |
| giehpedasstet st | gjøre noe litt lettere |
| giehpedit tr. | lette, gjøre lettere; redusere; understøtte, avlaste; lindre |
| giehpemusát adv. | lettest |
| giehpemus ss s | lettest |
| giehpep giehpebu- attr. giehpep | lettere (om tyngde); jf. álkkep |
| giehpesdávdda vd | lungesykdom |
| giehpes gæhppá- | lunge |
| giehpesvihke g | lungesykdom |
| giehpesvuolssje lsj | lungebetennelse |
| giehpetadv. | lett; jf. gæhppadit |
| giehppe hp attr. giehppis el. giehpes | lett (om tyngde), lett (å utføre) |
| giehppismielak -mielag- attr. -mielak | lettsindig |
| giehppismielakvuohta d | lettsindighet |
| giehtabádde tt | armbånd |
| giehtabállo (l'L) ll | håndball |
| giehtabelak -belag-attr. -belak | enarmet |
| giehtabielle l | den ene hånden el. armen; menneske med en arm el. hånd; medhjelper; jf. biellegiehta |
| giehtadaláduvvat v | bli behandlet; dát ássje giehtadaláduváj åvdep tjåhkanimen denne saken ble behandlet under forrige møte |
| giehtadallam | behandling |
| giehtadallat l | behandle, håndtere |
| giehtadalle (l'l) | behandler; ássje~ saksbehandler |
| giehta d | hand, arm |
| giehtadit | berøre (med hånden); jf. duohttat, goahpedit |
| giehtádit | nevne, kommentere (en gang, vanligvis brukt i nekt.); aktak ij giehtáda majdikingen som kommenterer (nevner) noe |
| giehtagálvvo lv | håndbagasje |
| giehtagávva v | armkrok |
| giehtagirjje rj | håndbok |
| giehtagranáhtta ht | håndgranat |
| giehtaguhkádis ss s | forlengede arm (sies også om barn når de er i stand til å hjelpe til); liehket nubbáj giehtaguhkádissanvære en annens forlengede arm; jf. guhkádis |
| giehtagåtsan | handbrems, handbrekk |
| giehtakloahkka hk* | armbåndsur |
| giehtaladás -lahtas- | håndledd, armledd |
| giehtalakkoj | hand i hand, arm i arm; jf. giehtgárddáj |
| giehtaloabmo m | handflate; jf. tjårmmåvuodo |
| giehtaloahpo b | handbredde |
| giehtamadda tt | handledd; moff |
| giehtaruovdde vd | håndjern |
| giehtaræjddo jd | redskap |
| giehtasadje j | håndavtrykk |
| giehtatjála -tjállag- | håndskrift (vår måte å skrive på); jf. giehtatjálos |
| giehtatjálos -tjállus- | manuskript; håndskrift (håndskrevet bok, samling, ark fra eldre tid); jf. giehtatjála |
| giehtatjiehppe hp attr. -tjiehpes | netthendt, fingernem, som er flink med hendene sine, som har godt håndlag med noe |
| giehtatjårguk -tjårgug- attr. -tjårgugis | armsterk |
| giehtaviehkke hk | håndlanger, hjelpemann; jf. gåhtjustahka |
| giehtavuodo | handflate |
| giehtavuojdas -vuojddas- | håndkrem |
| giehtavæssko sk | handveske |
| giehtgárddáj | arm i arm |
| giehtgávva v | armkrok |
| giehtjagis ss s | sju (om dyr) |
| giehtja tj | sju (i oppregning gietjav) |
| giehtje tj | ende, endelse; slutt; spiss; boasto gietjes álggetbegynne i den gale enden; jf. loahppa, ållånibme,gihttje, gætjos, snjuhtje, snjurttje, tjuhppa |
| giehtos attr. | omtalt; navnkundig, beryktet; jf. dåbdos, mihtos |
| giehtsulájadv. | ved å føle seg fram med hendene, famlende; ~ vádtset føle seg fram med hendene når en går, famle seg fram; jf. gábjjot, tjåssat |
| giehttárasstet st | begynne å snakke om el. legge ut om noe; begynne å fortelle; jf. subttsánit |
| giehttárit | begynne å snakke om el. legge ut om noe; begynne å fortelle; jf. subttsánit |
| giehttjidis ss s | sjuende gangen, for det sjuende, sjuendedel, syvendedel, sjudel, syvvel |
| giehttji | sju ganger |
| giehttjit giehttjid- | sjuende, syvende; ~ bále sjuende gang |
| giehtto ht | fortelling, beretning; jf. giehtudis,subtsas |
| giehttot ht | fortelle, snakke om, berette, formidle (muntlig); jf. gehkat, mujttalit, ságastallat, subtsastit |
| giehtudis ss s | anekdote; kort fortelling el. beretning; jf. giehtto |
| giejddemstihkko hk | tryllestav |
| giejddem | synkverving, forvandling; forvrenging, manipulasjon, trylleri, tryllekunst |
| giejdde | synkverver; en som forvrenger noe, manipulator; tryllekunstner, illusjonist |
| giejddet jd* | synkverve, forvandle, trylle; forvrenge, bortforklare, manipulere; jf. skieddit |
| giejgget jg* | vise el. peke med fingeren el. handa; gæjgáv jeg peker; jf. giejggit, siejvvet |
| giejggit | peke på; rekke opp, vise (finger el. hand); giedav ~ rekke opp handa; jf. giejgget |
| giejmmeájgge jg | paringstid (om hund, katt, skogsdyr); jf. gibme, ragát, stiblla |
| giejmme jm | paring, løpetid, brunst (om hund, katt, skogsdyr); jf. gibme, ragát, stiblla |
| giejvijdit | spre seg, bre seg ut (om en flokk, vannmasse etc.); jf. lassjkat, oabllot |
| giejvoj adv. | spredt; ællo l ~ flokken er spredd |
| giejvosårro (r'r) | som bor spredt her og der, folk som bor i grisgrendte strøk |
| giejvvit | fekte, vifte, gestikulere, slå ut med armene; jf. siejvvelit |
| giejvvot adv. | spredt; utbredt (til tørk el. lign.); jf. háddjot |
| gieladibme m attr. gieladis | stum, målløs; som har en veldig svak stemme; språkløs |
| gieladit | snare, fange i snare, bruke snare; jf. svabástit |
| gieladuvvat v | miste stemmen, bli stum el. målløs |
| gielalasj ttj | språklig |
| gielalattjat adv. | språklig |
| gielas giellas- | kjøl, høydedrag, lav åsrygg; (båt)kjøl; jf. biksa,goalvva, mielgas, ráhke |
| gielbar gielbbar- | snødrive, snøfonn (hardpakket); jf. gielbbidahka, guoblla, skáblla, suohpa |
| gielbarrågge kk | snøgrop (på slett terreng, forårsaket av vind) |
| gielbbidahka g | hard snødrive (på slett terreng, som danner småe humper); jf. dielle, guoldudahka |
| gielbbit | fyke om snø som danner gielbar; jf. guolldot, tjirástit |
| gielda gielldag- | tjukkeste og kraftigste senen hos dyr (på baksiden av bakbeinet) |
| gieldagis ss s | tjukkeste og kraftigste senen hos dyr (på baksiden av bakbeinet) |
| gieldalasj ttj | kommunalt |
| gieles gællás- | løgn, usannhet; tjævto ~ blank løgn; gællásijt guoddet fare med løgn |
| gielestiddje | løgner; jf. gælástalle |
| gielestit | lyve; jf. gælástallat, hubestit |
| giellá (l'l) attr. giellás (l'l) | en som har god stemme, som høres godt; jf. jieddná |
| giellaássje (s'sj) ssj | språkspørsmål, sak som angår språk; jf. giellatjuolmma |
| giellabagádallam | språkveiledning |
| giellabagádalle (l'l) | språkveileder |
| giellabargge | språkarbeider |
| giellaberustibme m | språkinteresse |
| giellaberustiddje | språkinteressert |
| giellabiellje lj | språkøre |
| giellabiesse s | språkreir; jf. giellalávggo |
| giellabivddo vd | snarefangst |
| gielladájddo j | språkvett |
| gielladieda -diehtag- | språkvitenskap |
| gielladiedalasj ttj | språkvitenskapelig |
| gielladiedalattjatadv. | språkvitenskapelig |
| gielladiehto d | språkkunnskap (viten, kunnskap om språk); jf. giellatjehpudahka |
| gielladiehtte | språkviter, språkkjenner; jf. giellatjiehppe |
| gielladille l | språksituasjon, språkforhold |
| gielladoajmma jm* | språktiltak, språkaktivitet |
| gielladutke | språkforsker; jf. giellaguoradalle |
| gielladåbddo bd | språkfølelse, språkkjennskap |
| giellafágalasj ttj | språkfaglig |
| giellafágalattjatadv. | språkfaglig |
| giellafáhka g | språkfag |
| giellaguodde | språkbærer |
| giellaguoradallam | språkgransking |
| giellaguoradallam | språkundersøkelse |
| giellaguoradalle | språkgransker |
| giellaguovdásj -guovdátj- | språksenter |
| giellaguovllo vl | språkområde |
| giellagæhttjalibme m | språktest, språkprøve |
| giellagåvvå v | språkbilde, ordbilde |
| giellaháldadimguovllo vl | språkforvaltningsområde |
| giellahieredibme m | språkbarriere |
| giellahiståvrrå vr | språkhistorie |
| giellahiståvrålasj ttj | språkhistorisk |
| giellahiståvrålattjatadv. | språkhistorisk |
| giellajábmem | språkdød |
| giellajiedna n | språklyd |
| giellajuogos -juohkus- | språkgruppe |
| giellakonsulænnta nt* | språkkonsulent |
| GIELLAKURSSA RS | SPRÅKKURS |
| giella l | 1 mål, stemme, røst; jieddnás ~ høy og tydelig stemme; låggŋis ~ høy og kraftig røst el. stemme; tjáppa ~ vakker røst; jf. jiedna; 2 språk, språkdrakt, tungemål; suoma~ finsk (språk); njálmálasj ~ muntlig språk, talemål; 3snare (fuglesnare); lassoring; jf. gieras,svahpa, virun |
| giellaláhka g | språklov |
| giellalávggom | språkbad |
| giellalávggo vg | språkbad; jf. giellabiesse |
| giellamáhtto ht | språkkunnskap, språkbeherskelse |
| giellamáhtudahka g | språkkompetanse, språkbeherskelse; sámegielmáhtudahka samisk språkkompetanse |
| giellamierredibme m | språknormering |
| giellamålssom | språkbytte, språkskifte |
| giellanannim | språkstyrking |
| giellanjuolgadus ss s | språkregel |
| giellaoahppa hp* | språklære |
| giellapládna n | språkplan |
| giellapolitihkka hk | språkpolitikk |
| giellaráde | språkråd |
| giellarádjá j | språkgrense |
| giellarijddo jd | språkstrid |
| giellaságastallam | språkdebatt |
| giellasebrudahka g | språksamfunn |
| giellastruktuvrra vr | språkstruktur |
| giellasujtto jt | språkrøkt; jf. giellasuodjalibme |
| giellasuodjalibme m | språkvern, språkbevaring; jf. giellasujtto |
| giellasuorgge rg | dialekt, språkvariant, målføre; sáme ~ samisk dialekt el. språkvariant; jf. hållamvuohke |
| giellasægodus ss s | språkblanding |
| giellateknologija | språkteknologi |
| giellatjehpudahka g | språkferdighet, språkkunnskap |
| giellatjiehppe hp | språkmester, språkekspert, språkkyndig (person), språkmektig, person med store språkkunnskaper; pl. språkfolk, de språkkyndige; jf. gielladiehtte |
| giellatjuolmma lm | språklig problemstilling; språknøtt; jf. giellaássje |
| giellat l | sette ut snare; låttijt ~ sette ut snare for fugl; jf. gieladit, svabástit |
| giellavánesvuohta d | manglende språkbeherskelse el. språkkunnskap |
| giellaváttesvuohta d | språkvanske, giellaåvddånibme mánájn gejn li giellaváttesvuoda språkutvikling hos barn med språkvansker |
| giellavuojnno jn | språksyn |
| giellaælládahttem (l'l) | språkrevitalisering |
| giellaælládibme m (l'l) | språkrevitalisering |
| giellaåhpadibme m | språkundervisning, språkopplæring |
| giellaåhpadiddje | språklærer |
| giellaåhpadus ss s | språkopplæring, språkutdanning |
| giellaåhpalasj ttj | grammatisk, grammatikalsk |
| giellaåssudahka g | språkavdeling |
| giellaåvddånibme m | språkutvikling |
| Gielldadepartemænnta nt* | kommunaldepartement; giellda- ja guovllodepartemænnta kommunal- og regionaldepartementet |
| giellda ld | gjeld, kommune, jf. suohkan |
| gielldastivrra vr | kommunestyre |
| gielldemus ss s | forsakelse |
| gielldet ld* | 1 spenne, strekke; 2 forby; forsake |
| giellot l | levre seg (om blod), koagulere; jf. ruosstot |
| giellumvarra r | levret blod |
| giellaaddne | språkbruker |
| giellaadno n | språkbruk, språkføring |
| giellaarvusmahttem | språkmotivering, språkinspirasjon |
| gieloj gielluh- | klump av levret blod |
| gielov se gieloj | |
| giemardit | knippe, tre på en hank; jf. gimmpit |
| giemar giebmar- | fiskehank, knippe med fisk; jf. giebmaris, gimmpo |
| giemsse ms | ansamling el. rot (av saker og ting); tett klynge el. sammenstimling (av folk); jf. suohkadis,ULMUSJVEHKA |
| gienes gædnás- attr. gienes | dårlig, elendig, udugelig, ussel, ringe; jf. gælvodibme, iebdes, sjiebtjes, vájván |
| giera gierrag- | øvre ende (av tre, elv, dal); øverste lag av (vann, snø); utspring (begynnelse); pl. etterkommere, ætling, ætt, stamme; muv gierraga mine etterkommere; sij li sámij gierragijs de er etterkommere etter samer |
| gieras gierras- | løkke, snare (i enden på lasso) |
| gierasj gieratj- | svartspett (DRYOCOPUS MARTIUS); jf. tjájnne |
| gierastit | fange med lasso; jf. sjuohppit |
| gierddamahtes -ahttá(s)- attr. gierddamahtes | utålmodig, intolerant; jf. råsjkas |
| gierddamahtesvuohta d | utålmodighet; intoleranse |
| gierddam | lidelse, plage; jf. gierddamus |
| gierddamus ss s | lidelse, plage; trengsel; jf. vájvve |
| gierddat rd | 1 tåle, li, lide, stå ut med, utholde; tolerere; jf. gillat; 2intr. holde (= ikke gå i stykker) |
| gierdde rd | lag, sjikt; gang, omgang; garde; nuppát gierde (2. gierde) almodus annengangs utlysning; nuorap ~ den yngre garde (=de unge); jf. vuorro |
| gierddisit adv. | tålmodig, overbærende, med tålmodighet |
| gierddis | tålmodig, tålsom, overbærende, tapper, tolerant; liehket gierddis(in) være overbærende |
| gierddisvuohta d | tålmodighet, overbærenhet, tålsomhet, toleranse; guottadit gierddisvuodajn bære over med, være overbærende |
| gieres gærrás- attr. gieres | kjær, kjærlig; ráddnam~ min kjære venn; muv gærrása mine kjære |
| gieresvuohta d | kjærlighet; forelskelse |
| gierggeájgge jg | steinalder |
| gierggebuodo | stengsel av stein, steingjerde |
| gierggegadna n | steinlav (parmelia saxatilis) |
| gierggehårre r | steinhaug, steindunge, steinrøys |
| gierggenoarssa rs* | ørekyte (Phoxinus phoxinus) |
| gierggerástes -rásstá- | steinskvett (OENANTHE OENANTHE) |
| giergge rg | stein; jf. lásses |
| gierggerido | steinras |
| gierggetsoagám | steingrunne (i vann) |
| gierggit | steinsette, steinlegge; steine (til døds) |
| gierisbena -bednag- | sledehund, trekkhund til slede |
| gierisgiedja j | sledespor |
| gieris gierris- | pulk, slede, kjerris; jf. gevlas,låhkek, vedur |
| gierkam gierkkam- | komse |
| gierkav gierkkam- | komse |
| gierkke rk | jerv (Gulo gulo); jf. jiervva |
| giernasgiergge rg | kvernstein; jf. millagiergge |
| giernas giernnas- | kvern |
| gierret r* (1.p.sg.pres. gæráv) | behandle sår, utslett o.a. ved å stryke med stål; jf. stálládit |
| gierrot r | forelske seg, bli kjær (i noen el. noe; med ill.); jf. gijnnat |
| giersse rs | trinse på snálldo |
| gierudit | bli kjær el. forelsket i hverandre |
| gierugattja | kjærester |
| gieruk gierug- attr. gieruk | kjær, elsket; elskede, elskling, kjæreste; gierugam min elskede el. kjære, kjæresten min; jf. irgge, moarsse |
| gierun | fjellrype (lagopus mutus); jf. rievsak, vuovdek |
| gierunlassta st | musøre (salix herbacea) |
| giesadit frekv. | linde, reive, surre, vikle (fl.ggr.); rulle sammen, pakke inn (fl.ggr. el. den ene etter den andre); nøste; dra el. føre over, la noe komme (over); jf. giessalit, gurjjit, gurppit |
| giesas giessas- | noe som er surret, nøstet el. rullet sammen; rull, sammenrulling; jf. goabrre |
| giesedit | la (noen) dra, få el. ha til å dra; frakte noe ved å dra det etter seg |
| giessalit | linde, reive, surre, vikle (i hast); rulle sammen (i hast); nøste (i hast); pakke inn (i hast); jf. goabrrit |
| giessat s | linde, reive, surre, vikle; rulle sammen; nøste; pakke inn; jf. goabrrit, gurjjit, jållerdit |
| giesseájgge jg | sommertid |
| giessebáhkka hk | sommervarme |
| giessebargge rg | sommervikar |
| giessebarggo rg | sommerjobb, sommerarbeid |
| giessebivtas -biktas- | sommerplagg, sommerklær |
| giessedit | tilbringe sommeren (noensteds) |
| giessedæhkka hk* | sommerdekk; ådå giessedehka nye sommerdekk |
| giessedålge pl. | sommerdrakt (om fugl) |
| giesseednam | sommerland |
| giessefierdda rd | sommerføre |
| giessegilpustallama | sommerleker; giesseolympiagilpustallama olympiske sommerleker |
| giesseguohtom | sommerbeite; ~ednama sommerbeiteområder |
| giesseguovddel | midt på sommeren |
| giesseidja j | sommernatt |
| giessejåhtulahka g | sommerflytting |
| giessekurssa rs | sommerkurs |
| giesselasstet st | dra, trekke (fort el. litt) |
| giesselit | dra, trekke (fort, i hast) |
| giesseloahpe b | sommerferie |
| giessemánno n | sommermåned |
| giessemlássa s | glidelås |
| giesseolympiagilpustallama | olympiske sommerleker |
| giesserukto vt | sommerrute |
| giessesijdda jd | sommerboplass; jf. giesseårudahka |
| giesse s | sommer; giessek dálvvek sommer som vinter |
| giessetjåhkalvis ss s | sommersamling, sommerstorsamling |
| giesset s* | dra, trekke; heise, hale (opp, i, inn); romme (om kar; rominnhold); pådra seg, få; boadnjásj viermijt gæssá gubben drar (opp) garnene; man ålov dát gæssá? hvor mye rommer denne? sáhkov ~ få bot; jf: duorrat,gesatjit, gesudallat, låpptit, njuohpat, råhtot, tsiehkkit |
| giessevalástallamsadje j | sommersportssted |
| giessevalástallam | sommeridrett, sommersport |
| giesseåroj -årruh- | sommeropphold; oppholdssted om sommeren, sommerleir; seter, sommerseter |
| giesseårudahka g | sommerboplass; jf. giessesijdda,giesseåroj |
| giessjka sjk | spennetre el. stang (som man spenner et skinn med på lengden) |
| gietjadis ss s | sjuendedel, syvendedel, sjudel, syvvel |
| gietjagerdagahttet ht | syvdoble, sjudoble |
| gietjagerdak -gerdag- attr. -gerdak | syvdobbel(t), sjudobbel(t) |
| gietjagærddáj | syvdobbelt, sjudobbelt |
| gietjajagák -jagág- | sjuåring, sju år (gammel) |
| gietjajahkásasj ttj | sjuårig, sjuårs |
| gietjak gietjag- | sjuer, syver; gietjak(tjiektjam)salljo sjuerbane (i fotball) |
| gietjas giehtjas- | sju (personer) |
| gietjavlåges -låhkås- | sytti personer |
| gietjavlåhke g | sytti |
| gietjav | sju, syv |
| gietjedibme m attr. gietjedis | uendelig, endeløs, uten ende; ufattelig, uransakelig |
| gietjedit | komme til enden (når en f.eks. setter ut et garn o.l.) |
| giettsedit | gjøre smalere |
| giettsemus ss s | smalest |
| giettsep giettsebu- attr. giettsep | smalere |
| gieva gievvag- | vannhull el. et lite tjern i myr, myrområde med vannhull og småe tjern; jf. dævgádahka, gievajiegge, runnda, sæmssa |
| gievajiegge kk | søkkemyr el. bløtmyr (med småe vannhull); jf. dibák,dævgádahka, jækkástahka, sæmssajiegge |
| gievatjoavtjoj -tjoaktju- | myrsnipe (calidris alpina alpina); jf. gieddetjuokkun |
| gievdas gievddas- attr. gievdas | trøtt (svakere enn vájbas); jf. måstos |
| gievddadit | trøtte ut; jf. vájbbadit |
| gievddat vd | bli trøtt (svakere enn vájbbat), trøtne, bli lei av noe; jf. måsstot |
| gieverdit | gå el. vandre omkring planløst, gå uten mål; JF. birjadit, VUOVNNOT |
| gievkan | kjøkken; jf. durro |
| gievkanuvsudahka g | kjøkkeninngang, kjøkkenutgang |
| gievlle vl | sirkel; ring (rundt månen); jf. rikkas, suormas |
| gievramus ss s | sterkest (om bl.a mennesker); ~ vuojttá gievra badjel den sterkeste vinner over den sterke; jf. garrasamos, nannusamos |
| gievrap gievrabu- attr. gievrap | sterkere (om bl.a. mennesker); jf. garrasabbo, nannusabbo, tjavgáp |
| gievrastallat l | late som om en er sterk |
| gievrra vr attr. gievras | sterk, kraftig; s. den sterke, kjempe, kraftkar; gievras ulmusj en sterk person; dij gudi lihpit gievra dere som er sterke; doarro~ slåsskjempe; jf. NANOS, rávas, sjahpe, TJÅRGUK |
| gievrrodibme m | styrkelse, forsterkelse, styrke |
| gievrrodittr. | styrke, gi styrke, gjøre sterk(ere); oppbygge, oppmuntre; jf. buossjodit,nannit |
| gievrrodus ss s | styrke, styrkelse, oppbyggelse, oppmuntring; sjattaj midjij gievrrodussan ble til en styrkelse el. oppbyggelse for oss |
| gievrrot vr | bli sterk(ere), bli styrket; jf. tjálggat, tjavddot |
| gievrrudahka g | styrke, kraft; jf. fábmo |
| gievttse vts | pass, kløft; jf. ávttje, gurra, njoasske, skárdde |
| gievvot v | bruke sterke uttrykk (ikke banne) når en uventet situasjon plutselig inntreffer; jf. garrodit, hielkedit |
| gihkadallat l | holde på med noe el. utføre det samme (ofte gjentatte ggr.); gjenta de samme ord (f.eks. om barn); jf. gillot, gisjkadit |
| gihkadit | holde på med noe el. utføre det samme (ofte gjentatte ggr.); gjenta de samme ord (f.eks. om barn); jf. gillot, gisjkadit |
| gihpo b | smerte i brannsår |
| gihpoditv. | smerte i brannsår |
| gihppo hp | knippe; jf. gimmpo |
| gihpporásse s | skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) |
| gihtjat tj | streve, knoge, holde på (med noe), JF. gillot, gisjkadit, rahtjat |
| gihtjedit | stikke (plutselig) fram el. ut, skyte (stikke) fram el. ut |
| gihtjo attr. | utstående, utstikkende, fremspringende, spiss; ~ giergge spiss stein; jf. snjutjek, snjurttje, snjurtjuk |
| gihtjok gihtjog- attr. gihtjogis | utstående, utstikkende, framstående, fremspringende, som stikker el står ut el. fram; jf. gihtjo |
| gihtsenáhkke hk | killingskinn |
| gihttjahit | stå ut, stikke ut el. fram |
| gihttje htj | utstående skarp spiss av noe, spiss el. vinkel; framspring; jf. snjuhtje, snjurttje |
| gihttjit tr. | stikke ut el. fram, intr. stå ut |
| gihttjot adv. | utstående (stilling) |
| gihttse hts | (geite)killing, kje |
| gijkadit | holde på med noe, streve ivrig, bruke krefter på noe; jf. gihkadit, gihtjat, gillot |
| gijma gijmmag- | eir el. irr; jf. sjælssja |
| gijmmot jm | bli eiret el. irret; jf. sjælssjot |
| gijnnat jn | forelske seg; jf. gierrot, mielastuvvat |
| gijrra jr | gir |
| gijrrastággo kk | girstang |
| gijrrit | gire |
| gijssá js | kløvekiste, liten kiste; jf. gissto |
| gijtatjit | takke (nå og da el. fl. ggr.) |
| gijtodibme m attr. gijtodis | utakknemlig |
| gijtodisvuohta d | utakknemlighet |
| gijttalit | takke (fl.ggr.), takke hverandre |
| gijttemråhkålvis ss s | takkebønn |
| gijttet jt | takke, takke (for noe; med elativ); ~ biebmojs takke for maten |
| gijttevasj ttj | takknemlig |
| gijttevasjvuohta d | takknemlighet |
| gijttogis | takknemlig |
| gijttogisvuohta d | takknemlighet, takk |
| gijtto jt | takk; jf. gijtulvis |
| gijttolis | takknemlig |
| gijttolisvuohta d | takknemlighet |
| gijtulasj ttj | takknemlig |
| gijtulviskollækta vt* | takkekollekt |
| gijtulvis ss s | takk, takksigelse, takknemlighetsytring, takkebønn |
| gijtulvisværro r | takkoffer |
| gijvaldallat l frekv. | vingle fram og tilbake |
| gijvaldit | vingle |
| gijval | vingel; vinglet person |
| giládit | forlove seg; giládum forlovet, trolovet |
| giládus ss s | forlovelse; jf. gille |
| giládussuormas -suormmas- | forlovelsesring |
| gildástallat l | feire (en festlig anledning f.eks. nasjonaldag, bryllup etc.) |
| gilestit | koke el. steke i all hast, forvelle; jf. doalkkalit |
| gilggat gilggad- attr. gilggis | blek el. bleik (om farge på stoff); jf. guovggat |
| gilggat lg | blekne, blakne (om farge); jf. gilgudit |
| gilguditintr. | blekne el. bli bleik(ere), blakne (om farget tøy, stoff, hår); miste fargen; misfarges; falme; goade mála lij gilgudam malingen på huset hadde bleknet; jf. guovgudit, vielgudit |
| gilguduhttet httr. | gjøre bleikere, bleke el. bleike (farget tøy, stoff, hår), falme; jf. guovguduhttet, vielguduhttet |
| giljadit | drive å skrike og skråle; iehkedijt ij galga ~ man skal ikke skrike og skråle om kveldene; jf. gilljot, gádjat |
| gilkor gilkkur- | merkelapp |
| gillar gillar- (l'l) | felle (for mus, røyskatt); jf. sádim, bærddom |
| gillat (l'l) ll | tåle, TÅLE SMERTE, UTSTÅ, holde ut, utholde; jf. gierddat, illtje, mássjat |
| gilldegárvo pl. | festantrekk, festklær, høytidsklær; prakt, stas(klær); bådijga tjievlen gilldegárvoj de kom i full stas |
| gilldet ld | glinse, glitre, lyse; tjalme gilldi det glitrer i øynene; jf. jillat |
| gille l | forlovelsesgave; jf. giládus, vattáldahka |
| gilljot lj | skrike og skråle; máná gillju ålggon ungene skriker og skråler ute; jf. giljadit, gádjat, rihtjot, hålvvot, ræjmmodit |
| gillot (l'l) ll | holde på med (noe), streve med (noe), arbeide med noe (iherdig); biejvev lav dájna gillum jeg har holdt på en hel dag med dette; jf. gihtjat, gisjkadit, rahtjat |
| gilpoj | om kapp; ~ viehkat springe om kapp |
| gilpojvádtsem | kappgang |
| gilpojviehkam | kappløp |
| gilposbijlla jl | racerbil |
| gilpos gilppus- | konkurranse, øvelse; mesterskap; jf. gilpustallam,valástallam |
| gilposnummar | startnummer |
| gilpostjærdda rd* | konkurranseform |
| gilposvalástallam | konkurranseidrett; jf. gilpustallam |
| gilposvuojtte | vinner el. mester i en konkurranse |
| gilppom | konkurranse |
| gilppot lp | konkurrere; jf. valástallat |
| gilpustallam | konkurrering, konkurranse, turnering, lek (idrettskonkurranse); jf. gilpos |
| gilpustallat l | konkurrere, drive å konkurrere; jf. valástallat |
| gilpustalle | en som konkurrerer, konkurransedeltaker; jf. valástalle |
| gilpustit | konkurrere, kappes |
| gilustallat l | hoppe og springe hit og dit |
| gilvudallat l | beflitte |
| gilvvet lv | ta meg seg noe (og spre omkring), føre el. frakte (tilside el. lengre bort); spre (strø omkring); jf. doalvvot, gesatjit, háddjit |
| gimes gibmas- attr. gibma | kokt (ferdigkokt), tilstrekkelig kokt |
| gimmpit | bunte, knippe sammen; jf. giemardit, gurppit |
| gimmpo mp | bunt, knippe; tjåvda~ nøkkelknippe; jf. gámmpá, giemar, gurppe, sváhttjo |
| ginál gidnal- | nakkesene |
| ginálgæsádahka g | senestrekk i nakken |
| ginntsurit | sprelle, hoppe og sparke (om dyr og mennesker som er fast) |
| gintal ginntal- | stearinlys, lys (også i abstrakt betydning), den opplyste |
| gintaljuolgge lg | lysestake |
| gintaltsahkkidibme m | lystenning |
| gippta pt | søkke (på garn el. not) |
| girdádahka g | flyplass, lufthavn |
| girdásj girdátj- | drage |
| girdatjibme m | hanggliding |
| girdatjit | kretse, sveve, fly hit og dit; jf. háledit, liddet |
| girdde s. | fly; jf. gåbdudakgirdde,hálediddje |
| girddesalljo lj | flyplass |
| girddesejvudahka g | flystripe |
| girddet rd | kretse (i luften), sirkle, sveve, fly; jf. girdatjit, háledit, liddet |
| girddetåhka g | flytog |
| girddevidnudahka g | flyselskap |
| girddevuoddje | pilot |
| girjadibme m | gravering, utsiring, innristning |
| girjadiddje | gravør |
| girjadit | gravere, risse, gjøre mønster; jf. girjjat, hærvvadit |
| girjadus ss s | gravyr |
| girjak girjag- attr. girjak el. girjagis | gravert, mønstret; flekket, spraglet; broket; jf. deblak, tsåhpak |
| girjaklivkár | svarthvitfluesnapper (FICEDULA HYPOLEUCA) |
| girjaksnávkke vk | svarthvitfluesnapper (FICEDULA HYPOLEUCA) |
| girjálasj ttj | litterær, boklig; en som har lest mye litteratur; boklærd; ~ berustime litterære interesser |
| girjálasjvuodaárvustallam | litteraturanmeldelse, litteraturkritikk |
| girjálasjvuodaárvustalle | litteraturanmelder, litteraturkritiker |
| girjálasjvuodadieda -diehtag- | litteraturvitenskap |
| girjálasjvuodagiella l | litteraturspråk |
| girjálasjvuodahiståvrrå vr | litteraturhistorie |
| girjálasjvuohta d | litteratur; litterær; ådåájggásasj ~ moderne litteratur; girjálasjvuoda sjáŋŋar litterær sjanger |
| girjásj girjátj- | minibrev, liten bok, hefte |
| girjja rj | mønster, gravyr; jf. hærvva |
| girjjat rj | gravere, risse, skjære inn, gjøre mønster; jf. girjadit, hiervvit |
| girjjealmmudahka g | bokforlag |
| girjjealmodibme m | boklansering |
| girjjeárvustallam | bokanmeldelse, bokmelding, bokomtale; jf. girjjeguládus |
| girjjeárvustalle | bokanmelder |
| girjjebussa (s's) ss | bokbuss, bibliotekbuss |
| girjjedárogiella l | bokmål; jf. girjjegiella |
| girjjedárro r | bokmål; jf. girjjegiella |
| girjjegielbáhkogirjje rj | bokmålsordbok |
| girjjegiella l | bokspråk, bokmål, SKRIFTSPRÅK; jf. girjjedárogiella |
| girjjegoabrre br | bokrull |
| girjjeguládus ss s | bokmelding; jf. girjjeárvustallam |
| girjjehilldo ld | bokhylle |
| girjjekataloga | bokkatalog |
| girjjemærkka rk* | bokmerke |
| girjjeoases -oassás- | bokhandel |
| girjjeoasestiddje | bokhandler |
| girjjerájddo jd | bokserie |
| girjje rj | bok, bind; brev; oasstiv girjev jeg kjøpte ei bok; válde girját maŋen ta boka di med deg; jf. girjásj |
| girjjesáddijiddje | brevavsender |
| girjjetjálle (l'l) | forfatter |
| girjjetjoahkke | bokverk, storverk |
| girjjevuorkká rk | boklager, boksamling, bibliotek; jf. girjjevuorkudahka |
| girjjevuorkudahka g | boklager, lagringssted for bøker, rom til lagring av bøker |
| girjjit | gravere, risse, skjære inn, gjøre mønster; jf. girjjat |
| girjodit | ornamentere, brodere |
| girjos girjjus- | ornamentikk, ornament, mønster |
| girkes girkkás- attr. girkes | klar, skarp; ~ biejvve skarp sol; jf. bájttelis, rámes, tsahkkat |
| girkkásit adv. | klart, skarpt, tydelig |
| girkkobiello (l'l) ll | kirkeklokke; gå ~ skuollá når kirkeklokka ringer |
| girkkodepartemænnta nt* | kirkedepartement; kultur- ja girkkodepartemænntakultur- og kirkedepartementet |
| girkkodievnár | kirketjener |
| girkkodålkkå lk | kirketolk |
| girkkogárdde rd | kirkegård |
| girkkogiehtagirjje rj | kirkehåndbok |
| girkkogirjje rj | kirkebok |
| girkkohiståvrrå vr | kirkehistorie |
| girkkohærrá (r'r) rr | prest; jf. báhppa |
| girkkojahke g | kirkeår |
| girkkojgasskasasj ttj | mellomkirkelig |
| girkko | kirke; girkko- kirkelig; girkkodievnastusá kirkelige tjenester |
| girkkokåvrrå vr | kirkekor |
| girkkooahttse | kirkeverge |
| girkkoráde | kirkeråd |
| girkkoråhkålvis ss s | kirkebønn |
| girkkosadje j | kirkested |
| girkkosalljo lj | kirkebakke |
| girkkosebrudahka g | kirkesamfunn |
| girkkosebrulasj ttj | kirkemedlem |
| girkkosnjurttje rtj | kirkespir |
| girkkosuohkan | kirkesogn |
| girkkotjåhkanibme m | kirkemøte |
| girkkotoarnna rn* | kirketårn |
| girkkovádtse | kirkegjenger |
| girmmat rm | samles el. flokke seg rundt noe |
| girmmodit | flokke el. stimle seg rundt noe(n), klenge seg innpå; jf. birástit, givnjedit, gæmssárasstet, roabmot, jålådit |
| girmmot adv. | tett i ring rundt noe(n), sammenstimlet rundt noe(n); jf. biráldis |
| gis | igjen, derimot; muhtema ~ e majdik dagá andre igjen gjør ingenting; valla vielljas lij ~ tjuovggisvuoptak men broren derimot var lyshåret; ietján ~ på den annen side, til gjengjeld; Sån la nuolle, valla ietján ~ snivva barggá hun er sen, men på den annen side er hun nøyaktig |
| gisjkadit | holde på med noe, streve ivrig, bruke krefter på noe; ~ måttijt tijmajt holde på i timevis; jf. gihkadit, gihtjat, gillot |
| gisjugisvuohta d | villighet, oppofrelse; jf. sjuvesvuohta |
| gisjuk gisjug- attr. gisjugis | villig, snar (til noe), oppofrende; jf. sjuves |
| gissalit | plutselig myldre, vrimle (av mygg etc.); jf. lådalit |
| gissat s | myldre, vrimle (av mygg etc.); TJUOJKKA GISSÁ det vrimler av mygg; jf. lahpat, lådat,muojdde, mådat, urmastit |
| gissjat sj | være villig, være oppofrende; jf. hihkat |
| gissjkat sjk | holde på med noe, arbeide (ivrig), bruke krefter på noe; jf. gihtjat, gisjkadit |
| gissjvurit | krype (gjennom vekselsvis å krøke seg og rette ut kroppen, om makk o.l.); bukte seg (om mark, orm); sprelle (om bl.a. fisk) |
| gissto st | kiste; jf. gijssá, lihtte |
| gistá gisstá- | vott, hanske (tidligere vanlig av bellinger); jf. rahpuk |
| gitárra r | gitar |
| gitjárdahttem | gnissel, knirking |
| gitjárdit | knirke (om dør, hengsel o.l.); jf. tjårgadit, skoarkkat |
| gitjerdit se gitjárdit | |
| gitjer gihtjár- | hengsel |
| gitta adv. | 1 helt (til el. fra), opptil; jåksåt ~ skiedjaj nå helt (fram) til sjåen; 2 fast; holde ~ ved anedit gitta |
| givnjedit | henge seg fast i (noe(n); med ill.); jf. gatsedit, njoammot, roabmot |
| givnnjahit intr. | henge (fast ved noe el. noen), holde seg fast i noe (fig.); jf. gahtsahit, loavkkahit |
| givnnjat vnj tr. | henge; jf. givnjedit, givnnjahit, lådnjåhit, loavkkahit |
| givsedibme m | mobbing, plaging |
| givsediddje | mobber, plageånd |
| givsedit | mobbe, plage, gjøre narr av noen; jf. luojodit, nálsodit, nuppástit |
| givssa vs | marflo (gammarus lacustris) |
| glássa s | glass |
| glivi | gluttsnipe (tringa nebularia) |
| goabbák goappág- | hver (om to), begge; (foran s. i sg.) hver sin; noen (om to), ingen (om to); oattjojga ~ nijbev de (to) fikk hver sin kniv; ij ~ sunnus boade ingen av dem (to) kommer; ~ guovlluj hver sin vei; ~ guojmmásihtte til hverandre |
| goabbá pp | hvem, hvilken (av to); interr. hvilken av dem, hva (av to); rel. (den, det) som (av to); juobbá ~ hvem el. hvilken som helst (av to) |
| goabbásikill. | til hver og en (om to), til noen (om to); vaddiv ~ ådå fáhtsajt jeg gav hver av dem (to) et par nye votter |
| goabbela adv. | på hvilken side (av to), langs hvilken side |
| goabbelij adv., prp. | i hvilken retning (av to) |
| goabbelin adv., prp. | hvor (om retning), i hvilken retning (av to), på hvilken side (av) |
| goabbelis adv., prp. | fra hvilken retning (av to), hvorifra, fra hvilket sted |
| goabbme bm | 1 overheng, utoverhengende kant (mindre enn goarvve); 2 nebbet på en ørn; jf. goabrre, goarvve, gåbtjås |
| goabbmenjunnje nj | ørnenese; jf. gavvarisnjunnje |
| goabdes goabddá- | runebomme, tromme; jf. ballem |
| goabdesstihkko hk | trommestikke |
| goabdestsábbme | en som slår på en tromme el. runebomme; trommeslager |
| goabredit | rulle el. krølle seg sammen (om never o.l.) |
| goabrránit | rulle el. krølle seg sammen (om never, spon o.l.) |
| goabrrebákte vt | utoverhengende berg el. klippe |
| goabrrebárro r | brottsjø, skavl; jf. doajáldahka |
| goabrrebiesse (s's) ss | krøllnever; løshengende neverfrynser på bjørk; jf. biesse, nuobrrebiesse |
| goabrre br | utoverhengende stup el. kant, heng; snøskavl, utoverhengende snødrive (øverst på guoblla); rull, noe som er sammenrullet; jf. goabbme, goarvve, guoblla |
| goabrrit | rulle sammen; jf. giessalit, tjurvvit |
| goabrrot adv. | sammenrullet |
| goabrrot br | rulle el. krølle seg sammen (om never o.l.) |
| goadájduvvat v | bli altfor heimebunden (ikke komme ut blant folk), bli asosial; jf. juvddo, sijdagis |
| goadálvis ss s | skjelett el. stenger til låvdagoahte |
| goadeiemet goadeiemed- | husmor |
| goadetjåvda -tjoavddag- | husnøkkel |
| goahke g | skjerm i hodeenden på gierkav el. skjerm på pulk; hvelving |
| goahkka hk* | krage (på samekofte, pels o.l.); jf. tjiebet, tjehpuris |
| goahpedit | fingre el. røre det ene og det andre, være klåfingret; jf. dávkkot, duohtadit, tjuvddit |
| goahppel | røy, tiurhunn (terao urogallus); goahppellávkijt oadtjot få fart på seg; jf. tjuktje |
| goahtebarggo rg | husarbeid |
| goahtebiros -birrus- | husskjelett |
| goahtedajvva jv | lavvoplass (plass hvor en kan sette opp en lavvo); tomt; jf. goahtesadje |
| goahte d | sametelt; hus jf. dåhpe, huonaj, viesso |
| goahtegasska sk | (fork. gåtgasska sk) husimellom, gårdimellom; gåtgaskajt vádtset gå gårdimellom; gåtgaskajn på gårdene |
| goahteguorra r | gårdsplass, plassen omkring el. utenfor huset |
| goahtelájggo jg | husleie; mákset goahtelájgov betale husleia |
| goahtemáttar -máddar- | nederste delen av et sametelt el. lavvo |
| goahtesadje j | lavvoplass; hustuft, boplass; jf. goahtedajvva |
| goahteulmutjapl. | husfolk, vertsfolk |
| goahteæjgát -æjgád- | huseier, vert, vertskap |
| goahttse | bar; guossa~ granbar |
| goahttsemuorra r | bartre, nåletre |
| goahttsevuovdde vd | barskog |
| goajkádasstet st | dryppe (litt, så vidt) |
| goajkádit | dryppe (en gang) |
| goajkkot jk | dryppe |
| goajvvistit | øse litt som snarest, skuffe el. skufle (som snarest); jf. bálestit |
| goajvvit | øse (opp), skuffe el. skufle (én gang) |
| goajvvo jv | skuffe, spade |
| goajvvolit | øse, skuffe, skufle, måke, spa (fort, i hast) |
| goajvvot jv | øse, skuffe, skufle, måke, spa; jf. bállet, gålldet, råggåt |
| goalkkalit | slå, kakke (med kjepp el. stav, men ikke hardt); knakke, banke (på døra etc.) |
| goalkodit | slå, dunke, banke, kakke, knakke (fl.ggr.); uvsav ~banke på døra; jf. tjoalkodit |
| goalle l | fure (på berg, på undersiden av en ski), renne; jf. ulla |
| goallodit | la (noen) fryse; jf. galmmedit |
| goallot l | fryse (om levende vesener og om kroppsdeler); oajves goalov jeg fryser på hodet; jf. jievsijdit, huhttahit, vievkestit |
| goallut (l'l) | begynne å fryse (om levende vesener) |
| goalmádis | tredje gangen, for det tredje |
| goalmát goalmád- | tredje; ~ bále tredje gangen |
| goalmátlávve v | firmenning |
| goalsse ls | fiskand (fellesbetegnelse for fiskender, Mergus) |
| goalvva lv | båthvelv; jf. gielas |
| goanntsi nts* | sigd, liten ljå; jf. lissjes |
| goappájnik kom. | med hver og en (om to), med noen (om to); ittjiv ~ rijbada jeg klarte ikke med noen av dem (om to) |
| goappák gen./akk. | begge, noen (av to), ingen (av to); æno ~ bielen på begge sider av elven; ~ sjierves av begge kjønn; ij la ~ nijbbe det er ingen av deres (to) kniv; ittjiv mån ~ iejvvi jeg traff ingen av dem (to); ~ dal oadtju åtsådallat man får nå erfare begge deler |
| goappánik iness. | hos hver og en (om to), hos noen (om to) |
| goappásj goappátj- | begge; goappátja (pl.) begge to (både s. og adj.); goappátjijs fra begge to; goappátjijda til begge to; goappátjijn begge to (hadde), hos begge to |
| goappástikelat. | fra el. av hver og en (om to), fra el. av noen (om to); oadtjuv tjuohte kråvnåv ~ jeg fikk hundre kroner fra hver av dem (to) |
| goappátjagá | begge to, både; goappátjagá... ja både... og |
| goardádallat l | bli grillet, svidd; bli solbrent; jf. buollet, duovddot |
| goardda rd* | tomme (lengdemål); gårda guhkke ca. en tomme |
| goarddelit | grille, steke (litt el. fort) på rist, brune |
| goarddel | kvart tønne; jf. duddno, iepper |
| goarddet rd | grille, steke, svi, gasse (om solen), varme kraftig om ild; brenne (om solen); jf. goarddelit, guosmodit |
| goarjjahit | ligge sammenrullet, ligge på siden (om hund, ulv, bjørn etc.); jf. livvadit |
| goarjjot rj | legge seg (om hund og skogsdyr); jf. goarjjahit, livvot |
| goarnnit | kverne, male; jf. jåråldit |
| goarodit | la el. få til å sy |
| goaros gårrus- | noe å sy; syarbeid; jf. gårustahka |
| goarrálahka g | isskorpe på mark el. tre; jf. biera, skåvdustahka, tjuohke |
| goarrát (r'r) | begynne el. sette i gang å sy |
| goarre r | grovkornet rimfrost el. snølag på tre, mark; jf. ridne, sjuhtje |
| goarridahka g (r'r) | bratt stigning, oppstigning; jf. vuostoj |
| goarridit (r'r) | anløpe (Om flere el. fl.ggr.);gå innom (Om flere el. fl.ggr.) |
| goarristit (r'r) | anløpe som snarest, gå innom som snarest |
| goarrit (r'r) | 1 anløpe; legge veien om, gå, fare el. reise innom (et sted el. hos noen), besøke; jf. ganugit; 2 gå opp (i ei elv, om fisk), klatre oppover en (bratt) stigning; jf. gibttsot, goarŋŋot |
| goarro (r'r) | skredder, syerske |
| goarrolit | sy fort |
| goarrommasjijnna jn | symaskin |
| goarromnállo l | synål |
| goarrot r | sy; gårruv allasim gáptev jeg sydde ei kofta til meg selv; jf. buddit, garttsot, åbddit |
| goarsástallat l | skryte (litt), være kry, opptre skrytaktig; jf. mihástallat |
| goarssá attr. goarssás | kry, skrytaktig; jf. mihá |
| goarssahijtam | skrytepave |
| goarssa rs* | skryt |
| goarssát adv. | kry, stolt; jf. mihát |
| goarssudibme m | skryt |
| goarssudit | skryte, være kry; jf. goarsástallat |
| goartta rt* | kvart alen (ca. 16 cm); jf. stihkko |
| goarvve attr. goarves | røslig, storvokst, kraftig; jf. bievrek, gárggo, várddá |
| goarvvebákte vt | utoverhengende berg el. klippe |
| goarvve rv | utoverhengende stup el. kant, heng; jf. darra, goabrre |
| goarŋŋot rŋ | klatre, bestige (med tau el. klatreutstyr); hievnne goarŋŋu edderkoppen klatrer; jf. gibttsot, guohtsat, goarrit |
| goasedus ss s | hannrein i femårsalderen |
| goasodit | bli kjølig(ere) om vær på sommeren; jf. gálodit, gujostit |
| goasos gåssus- | kjølig (om sommeren); kjølig vær (om sommeren); jf. gálos, gallsjas, gujos |
| goassa (s's) | når (om tidspunkt); iv diede ~ boahtá? jeg vet ikke når han kommer?; jf. gallen, galládin,gå |
| goassak (s's) adv. | noen gang, aldri, noensinne (ved nekt. og spørsmål); mån iv la ~ Biergunin årrum jeg har aldri bodd i Bergen; le gus ~ Suoman mannam? har du noen gang vært (reist) i Finland?; iv la ~ dåppe mannam jeg har aldri reist i de områder; gudik goassak noensinne, aldri (ved nekt.); mån iv la gudik ~ Roandemin mannam jeg har aldri i mitt liv vært i Trondheim; jf. muhttijn |
| goassásj goassátj- | når (ved spørsmål om tidspunkt), da, når (om tidspunkt); goassátjij til hvilket tidspunkt; goassátjis fra hvilket tidspunkt; goassátjij dáv luojka? låner du denne lenge (til hvilket tidspunkt)? goassátjis la dát káffa når er den her kaffen kokt; ~ avijssa l dát fra hvilken dato er den avisen |
| goasskem | ørn, kongeørn (aguila chrysaetos); jf. árnas, merragoasskem, tjiektja |
| goasske sk | tante (mors eldre søster), moster; jf. muohtá |
| goasso s | kjølig vær (med kjølig vind i sommervarmen); jf. gállo, gudjo |
| goassot s | bli kjøligere, bli kjølig vær (om sommeren); jf. goasodit, gujostit, joassot |
| goasste- | harsk-, gammel- (i sms.) |
| goasstejiegŋa ŋ | isbre (gammel is); jf. jiehkke |
| goasstodit | la noe harskne |
| goasstot st | bli harsk og gammel (om fett, kjøtt), harskne; jf. gåstijdit, hávrrot, laŋasmuvvat, muovvásit |
| goastes goasstás- attr. goasste | harsk, sur, skjemt; tørket (om f.eks. kjøtt); med gammel smak; jf. muovas |
| goavgedit | få angst, bli engstelig, få (seg) en støkk; jf. ballát, muodástuvvat, suorgganit |
| goavggás | angstfylt; mijá ~ værált vår angsgfylte verden |
| goavggat vg* | skygge unna, trekke seg unna (pga. frykt, angst); jf. ballat, gålågaddat, gåvvat, skurnnjeluddat |
| goavgge vg | angst; jf. ballo, muode |
| goavkke vk | gløtt, dørgløtt, liten åpning |
| goavkkistit | sette litt på gløtt; jf. rabástit |
| goavkkit | sette på gløtt; jf. rabástit |
| goavkkot adv. | på gløtt; uksa lij ~ døra stod på gløtt; jf. rahppot |
| goavko attr. | som er på gløtt |
| goavllot vl | gulpe |
| goavnjoattr. | hengende (om hale, om klesplagg som henger fritt ned på kroppen); jf. loavko, loamssje, slabro |
| goavnnjit | sette halen mellom bena (om skamfull hund) |
| goavnnjotadv. | hengende (om hundens hale); jf. loavkkot |
| goavsos goaksu(s)- attr. goavsos | underlig, merkelig, rar (som er uhyggelig), mystisk; ~ niehko underlig drøm; mij goaksusijt la dát? hva i all verden er dette for noe (underlig)?; goavsos dáhpádus en mystisk opplevelse; jf. gåmbal, oavdos |
| goavsostit | bebude el. forutsi noe ondt el. ulykke (gjennom handling el. oppførsel); jf. enustit, noajdástallat, tsoavttsot, vajsadit |
| goavvimvædtsak -vædtsag- (v'v) | høyvender |
| goavvit (v'v) | vende, snu (høy o.l.) |
| goaŋŋgat ŋg* | heve seg, gå (om deig) |
| gorilla (l'l) ll | gorilla |
| gráda | grad; goalmát grádan i tredje grad |
| grádamålssusibme m | gradveksling |
| grafihkka hk | grafikk |
| grámma (m'm) mm | gram |
| grammatihkka hk | grammatikk |
| granáhtta ht | granat |
| granihtta ht | granitt |
| gratæŋŋga ŋg* | grateng |
| grehkagielak -gielag- | greskspråklig, gresktalende |
| grehkagiella l | gresk språk |
| grehka | greker; attr. gresk; ~ ja juvdá greker og jøder; ~ nissun en gresk kvinne |
| gruvvo (v'v) vv | gruve; grue |
| gruvvodåjmadibme m (v'v) | gruvedrift |
| gubåvnnå vn | gobon, tuftekall |
| gudádis ss s | sjette gangen, for det sjette, sjettedel, seksdel |
| gudágerdagahttet ht | seksdoble |
| gudágerdak -gerdag- attr. -gerdak | seksdobbel(t) |
| gudágærddáj | seksdobbelt |
| gudájagák -jagág- | seksåring, seks år (gammel) |
| gudájahkásasj ttj | seksårig, seksårs |
| gudák gudág- | sekser; gudák lij tjiehppe tjievtjatjit sekseren på laget spilte godt |
| gudá se guhtta | |
| gudás guhttas- | seks (personer) |
| gudát gudád- | sjette; ~ bále sjette gang; jf. gudádis |
| guddnedibme m | hedersbevisning, æresbevisning, hyllest, hylling; dyrking, dyrkelse; jf. hievedus |
| guddnedit | ære, hedre, dyrke, hylle, prise; holde i akt og ære, vise aktelse, gjøre stas på; jf. hievedit, májnnot, rámmpot |
| guddne dn | ære, heder; ~ ja rámmpo ære og berømmelse; jf. guddnedibme,rámmpo |
| guddnegirjje rj | hedersskrift; jf. ávvotjála |
| guddnehibmo m | ærgjerrighet, ambisjon |
| guddneværddogis ss s | ærverdig, verdig til å få ære |
| gudi (pl. av guhti) | hvem; som (rel. pron.); de |
| gudik | gudik goassak (s's)adv. noensinne, aldri (ved nekt.); mån iv la ~ Roandemin mannam jeg har aldri i mitt liv vært i Trondheim; jf. goassak |
| gudjodit | svale, kjøle; jf. gálodit, gujostit |
| gudjo j | sval el. kjølig luft; jf. gállo, goasso |
| gudnabássmá sm | røyksopp (Lycoperdaceae); jf. ádjábássmá |
| gudnagárre r | askebeger |
| gudnálasj ttj | hederlig; ærefull |
| gudna n | aske; gunájt goajvvot øse aske; jf. gabás |
| gudnástallat l | være ærekjær |
| gudneássje (s'sj) ssj | æressak |
| gudnebálkká lk | pris, ærespris |
| gudnedibme m attr. gudnedis | æreløs, uten ære |
| gudnekråvnnå vn | æreskrone, æreskrans; jf. vuojtokråvnnå |
| gudnesadje j | hedersplass |
| gudnesebrulasj ttj | æresmedlem |
| gudnevælggogisvuohta d | æresforpliktelse |
| guggŋahit | stå bøyd (over noe); jf. gåbbmåhit, guvnnjahit, njahkkahit, tjujnnahit, tjågŋåhit |
| guggŋidit | bøye seg (ned, over); jf. gåbbmidit, labmat |
| guggŋot adv. | bøyd (over noe); jf. guoggot, gåbbmot, guvnnjot, njahkkot |
| guhkabuojdde jd | tjukktarm |
| guhkabuojddemárffe rf | blodpølse av tjukktarm; jf. dåggemárffe |
| guhkádis ss s | noe å forlenge med, forlenger; jf. giehtaguhkádis, joarkka |
| guhkafriddjabåddå tt | langfriminutt |
| guhkagadtsa tts | tjuvaktig person, "langfinger" |
| guhkahibme m | lengsel (til å nå et mål når tiden synes å være lang); jf. åhtsålibme, utjárdibme, vájnno |
| guhkahit | lengte, stunde (anse tiden for lang pga. lengsel, med inf. el. ill.); sånguhkahij bessat hun/han lengtet etter å slippe (dvs. dø); jf. gávkalussjat, guhkalussjat, hálijdit, utjárdit |
| guhkajuolgak -juolgag- attr. -juolgak | langbeint; jf. gárggo |
| guhkak guhkag- attr. guhka el. guhkak | lang; guhka svihtjo ei lang spø; jf. mælggat, tsáhket |
| guhkálasj ttj | langvarig, langtekkelig; kjedelig, kjedsom, kjedsommelig |
| guhkálasjvuohta d | langvarighet; kjedsommelighet; jf. guhkálasstem |
| guhkalasstem | kjedsomhet (det å kjede seg); jf. guhkálasjvuohta |
| guhkalasstet st | kjede seg; jf. gávkalussjat |
| guhkalussjat sj | anse for å være altfor lang (om tid, avstand, lengde); vantrives, ha det kjedsomt, langsomt; kjede seg; jf. guhkahit, guhkalasstet |
| guhkarájak attr., pred. | stripet(e), med lange striper; ~ gáppte samekofte av stripet tøystoff |
| guhkás adv. | langt (om tid, avstand); ~ jåvsådi? nådde du langt?; nav ~ gå máhttelis så langt som mulig; jf. mælggadij, mælggat |
| guhkasasák -saság- attr. -sasák | langermet |
| guhkásåhpadibme m | fjernundervisning |
| guhkatjuvdák -tjuvdág- attr. -tjuvdák | langfingret |
| guhkatjuvdde vd | tjuvaktig person, "langfinger" |
| guhkavuoptak -vuoptag- attr. -vuoptak | langhåret |
| guhkebuj adv. | lengre bort (i retning til) |
| guhkebun adv. | lengre bort |
| guhkebusj ttj | litt lengre; guhkebuttjav litt lenger (om tid); guhkebuttjaj litt lenger bort |
| guhkebuv adv. | lenger; mån iv sidá dánna ~ årrot jeg vil ikke være her lenger; ~ gå lengre enn |
| guhkedibme m | forlengelse |
| guhkedit | forlenge, gjøre lengre; øke, forhøye; jf. aledit |
| guhkemus ss s | lengst; ~ biejvve den lengste dag; válde dav guhkemusáv ta den lengste; guhkemussaj jåvsåt buorijn en kommer lengst med det gode; jf. mælggadamos |
| guhkep guhkebu- attr. guhkep | lengre |
| guhkesájgediedádus ss s | langtidsvarsel |
| guhkesájge- | langtids- |
| guhkesájgemujtto jt | langtidsminne, langtidshukommelse |
| guhkesájggásasj ttj | langvarig, langsiktig, langtids-, med langt tidsperspektiv |
| guhkesbierjjedahka g | langfredag |
| guhkesdahkamus ss s | langsvaroppgave |
| guhkesgierddis | langmodig, tålmodig |
| guhkesmanne (n'n) | langveisfarende |
| guhkesmanno n | langtur |
| guhkesmannulahka g | langfart, lang ferd |
| guhkesmielak -mielag- attr. guhkesmielak | langmodig, overbærende, tålsom; jf. gierddis |
| guhkesmielakvuohta d | langmodighet, overbærenhet, tålsomhet; jf. gierddisvuohta |
| guhkessjiejssim | langdistanse, langdistanseløp (på skøyter) |
| guhkestjálos -tjállus- | langsvaroppgave |
| guhkestjuojggam | langdistanse, langdistanseløp (på ski) |
| guhkestjuojgge | langdistanseløper (på ski) |
| guhkesviehkam | langdistanse, langdistanseløp (i idr.) |
| guhkesviehkke | langdistanseløper (i idr.) |
| guhket (modal bestemmelse til verb) | lang, langt; med trykk el. langsomt; ~ hoallá han/hun snakker langsomt el. med lang avstand mellom ordene |
| guhkev adv. | lenge; ~ gádo? blir du borte lenge?;jf. mælggadav |
| guhkijt (akk.pl.) adv. | lenge; iv la mån nav ~ dáppe årrum jeg har ikke vært så lenge her |
| guhkke hk attr. guhkes el. guhka | lang (også om tid), tidkrevende; (med målangivelse i gen., så og så) lang, av den og den lengden; gånnå nav guhkev gáhtu hvor ble du så lenge; jf. mælggat, tsáhket |
| guhkken adv. | langt borte, fjernt; ~ lidji? var du langt (borte)?; jf. mælggadin |
| guhkket adv. | langt borte ifra; fra langt hold, på lang lei; ~ la uddni vádtsám? har du gått langt (langt borte fra) i dag?; jf. mælggadis |
| guhkket hk | gale (om gjøk, hane); guláj giegav guhkkemin hun hørte en gjøk som gol |
| guhkkot hk | bli lang el. lengre; biejve guhkku dagene blir lengre |
| guhkkudahka d | lengde, avstand; utstrekning, varighet |
| guhkkudakmihtto ht | lengdemål |
| guhpa b | høysåte, såte |
| guhppit | såte, dynge el. lage (høy)såte; jf. tjasstit |
| guhtal guhttal- | periode; jf. gávdda, båddå |
| guhti | (gen. gen, akk. gev, ill. gesi, iness. gænna (n'n), elat. gæssta, kom. gejna; nom. pl. gudi, gen. pl. gej, akk. gejt, ill. gejda; iness. gejna, elat. gejs, kom. gej)hvem, hvilken; som (rel.pron.); den (personen), det (menneske); ~ boahtá? hvem kommer?; ålmåj ~ duola boahtá mannen som kommer der; valla ~ buorev dahká men den som gjør det gode; gesi li dá girje? hvem skal ha disse bøkene? |
| guhtik | (gen. geŋga, akk. gevga, ill. gesik, iness. gænnak (n'n), elat. gæsstak, kom. gejnak); hver og en, noen (som helst; i begynnelsen av en setning alltid med iesj-, fera-, fert-, inne i setningen med el. uten denne innledning og i slutten av en setning alltid uten); iesj ~, fært ~ hver og en; (foran s. i sg.) hver sin, sitt; (ved nekt.) ingen |
| guhtimusj ttj | hvem, hvilken (av en bestemt samling el. gruppe); ~ dát gålmmåsis? hvem av disse tre?; guhtimuttja båhti? hvem kommer (om flere)?; jf. guhti |
| guhtse ts | rim, tynt snødekke (på høsten), den første snøen; jf. doavgge, goarre, sjuhtje, vahtsa, vuohtádahka |
| guhtsot ts | rime, bli dekt av rim el. et tynt snølag (på høsten); iján ednam gutsoj i natt kom det første snølaget på marka; jf. hærmmot, sjuhtjot |
| guhtta d | seks; gudás av seks, guhttaj til seks |
| guhttagis ss s | seks (dyr) |
| guhttalåges | seksti personer |
| guhttalåhke g | seksti |
| guhttatjuohte d | sekshundre |
| guhtti | seks ganger |
| guhttsa hts | noe godt en har å by på (godteri, frukt o.l.); jf. mielahivádis |
| gujbbahit | ha e sur mine, henge med geipen; ij ~! ingen sure miner!; jf. busskahit, gussjmahit, mussuhit, tsusskahit |
| gujbbotadv. | med en sur mine, surt; ~ gæhttjat se surt på en; jf. musot |
| gujbbot jb | ha e sur mine, henge med geipen; jf. gujbbahit, moassket, tsusskahit |
| gujbedit | bli sur, sette opp en geip el. en sur mine, dra på geipen; jf. moaskedit, tsuskedit |
| gujda gujddag- | klagemål; gujddagijn bådij han/hun kom med klagemål |
| gujdalvis ss s | klagemål, klage, misnøye |
| gujddimássje (s'sj) ssj | klagesak, ankesak |
| gujddim | klage, klage- |
| gujddimnammadus ss s | klagenemd |
| gujddimriektá | klagerett |
| gujddimus ss s | klagemål, klage; tjálalasj ~ skriftlig klage |
| gujddit | klage, inngi klage, anke; være misfornøyd med noe(n), sladre; ~ dåjda nuppijda klage (sladret) til de andre; jf. hudjat, luodjot |
| gujggo jg | kvige; jf. gussa |
| gujos gudjus- attr. gujos | kjølig, sval (om vær, fuktige klær); kjølig vær; jf. gállo, gálos, gudjo, joasos |
| gujostit | svalne, kjølne, kjennes kjølig (om vær el. luft på kvelden); jf. gálodit, gálostit, goasodit, sjuosjmedit |
| gukse vs | øse |
| guládahka g | noe å høre med, høreapparat |
| guládahttet ht | kunngjøre, forkynne |
| guládallam | meddelelse; kommunikasjon, dialog, kontakt; jf. ságastallam |
| guládallamnævvo v | kommunikasjonsmiddel (ikke befordringsmiddel) |
| guládallamvuohke g | kommunikasjonsform, måte å kommunisere på |
| guládallamåhpadiddje | kontaktlærer |
| guládallamålmåj -ålmmå- | kontaktmann, kontaktperson |
| guládallat l | meddele, kunngjøre (fl.ggr.); forstå (hverandre), kommunisere, få el. ha en dialog seg imellom; ha el. ta kontakt med; henvende seg til; ~ gaskanisá kommunisere seg imellom; jf. ságastallat |
| guládis ss s | kunngjøring, meddelelse, melding; lysning (til ekteskap) |
| guládit | få til å el. la høre; meddele, kunngjøre, forkynne; høre litt nå og da; lyse (til ekteskap) |
| guládus ss s | kunngjøring, meddelelse, melding; lysning (til ekteskap); jf. diedádus |
| guláskuddam | høring, søking etter opplysninger |
| guláskuddamoajvvadus ss s | høringsutkast |
| guláskuddamvuohke g | metode for høring, høringsmåte el. -metode |
| guláskuddat tt | høre halvt om halvt, synes å høre; forhøre seg, søke el. få opplysninger, ta kontakt (for å forhøre seg); jf. gulástallat |
| guláskudde | høringsinstans |
| gulástallat l | høre el. snakke (med folk, om noe en vil ha nærmere kjennskap til), undersøke noe (ved å snakke med folk); sondere el. lodde stemningen; jf. guláskuddat, gulldaladdat |
| gulástit | høre (litt), få nyss om |
| gullát (l'l) | 1 få høre (plutselig); begynne å høre, oppfatte; 2 begynne å kjenne |
| gullat l | 1 høre, oppfatte, få vite; høres som om, virker som (som frittstående inf. i setn.); gulliv gå båhtin jeg hørte når de kom; goassa gulli dav? når fikk du høre el. vite det?; gullat ham buoragit manáj det gikk jo bra etter det man hører; 2 kjenne (med følelser); mån iv gulá báktjasijt jeg kjenner ingen smerter |
| gulldaladdat tt | høre etter (fl.ggr.), lytte (fl.ggr.); tjuvlytte (høre om noen vet noe), fiske ut, føle seg fram (ved å lytte); jf. gulástallat |
| gulldalibme m | hørelse, lytting |
| gulldaliddje | tilhører, lytter; lyttende |
| gulldaliddjijlåhkå g | lyttertall, antall lyttere |
| gulldalit | 1 lytte, høre på el. etter; ha ørene på stilk; musihkav ~ lytte til musikk; suollet gulldalit tjuvlytte; 2 kjenne på, kjenne etter; gulldalit såppijn kjenne etter med staven |
| gulle (l'l) | lyttende, som hører; gullen dahkat late som om å høre, låne øret (brukes vanl. i nekt.); ittjiv gullen dagá jeg lot som om at jeg ikke hørte det, overhøre |
| gullis (l'l) | en som hører godt, som har skarp hørsel, lydhør; jf. bielljis |
| gullogahtes -ahttá(s)- attr. gullogahtes | ulydig, som ikke hører etter; jf. naják |
| gullogahtesvuohta d | ulydighet |
| gullogis ss s | lydig; liehket ~ være lydig, høre på el. etter, adlyde; jf. jæhkogis |
| gullogisvuohta d | lydighet, lydnad |
| gullo l | 1 det man hører; rykte, gjeteord; hørsel; guloj milta etter det en har hørt; 2 følelse; tjuvden ij le gullo det er ingen følelse i fingeren |
| gulludahka g | dekningsområde (for radio, mobil); mobijllagulludahka dekningsområde for mobiltelefon |
| gullut (l'l) | 1 høres, lyde; gullu gus buoragit? høres det godt?; 2 høre til, tilhøre, gjelde, angå (med ill.); gåsi dát gullu?; hvor ~r denne til? 3 kjennes; jf. dåbddut |
| gulmevuolle l | øyehule |
| gulmmeguolga pl. | øyenbryn; jf. ramásguolga |
| gulmme lm | pannebein (over øyet) |
| gulojduvvat v | bli kjent, ryktes (om sak, nyhet, rykte); jf. bihkusit |
| gulos gullus- attr. gulos | 1 beryktet, omtalt; gulos gievrra en beryktet kjempe; 2 noe som kan høres el. som man får høre; ~ gev rádji få høre hvem de sender; jf. dåbdos, mihtos |
| gulosmierre r | hørevidde; gulosmieren innom hørevidden |
| gulunagá se gulunagi | |
| gulunagi | etter det som høres (for å gjengi noe man har hørt), tydeligvis (som man hører, kjenner); jf. vuojnunagá |
| gummbá mb | gomme (en slags ost av brestet melk); jf. missárijmma |
| gumssahit | sitte (med nedbøyd hode) og sture; jf. guvnnjahit |
| gumssjahit | sitte (med nedbøyd hode) og sture; jf. guvnnjahit |
| gunnot | stakkars, ve;~ mijáv jus ep boade stakkars oss om vi ikke kommer; ~ suv guhti rádnas bæhttá ve den som forråder en venn |
| guobassiehke g | en aning trollkyndig |
| guobastahkes guobastahkká- attr. guobastahkes | trollkyndig |
| guobas | trollkyndig (kvinne); jf. tsoavttsoáhkásj |
| guobbahit | skule, skotte (med senkede bryn), stirre (truende, morskt) |
| guobbotadv. | skulende, skottende (med senkede bryn) |
| guober guohper- | hov, klauv |
| guoberjudos -juhtus- | hovdyr |
| guoberrásse s | hestehov (Tussilago farfara) |
| guobersárre r | klauvsplitt |
| guoblla bl | bratt snødrive, snøvegg (som er bratt); jf. gielbar, goabrre, skáblla |
| guobllot bl | skavle, danne hengeskavler; jf. skábllot |
| guobma: guobma guomas gávnná | like finner like, krake finner make |
| guobmebårjås -bårjjås- | ganesegl |
| guobmejiedna n | ganelyd |
| guobme m | gane; dibma ~ den bløte gane; garra ~ den harde gane |
| guobmeráksá vs | mandel |
| guobmolákkes -lággá- | blindtarm (hos dyr) |
| guobmolákkesmárffe rf | blodpølse av blindtarm |
| guoddalibme m | anklage, beskyldning, anmeldelse, tiltale; anke, påklage; jf. ássjeguoddalibme, guoddalus,lájtto |
| guoddaliddje | anklager; anmelder |
| guoddalimmærrádus ss s | tiltalebeslutning |
| guoddalimtjála -tjállag- | anklageskrift, innskrift med anklage |
| guoddalit | anklage, beskylde, anmelde, tiltale, sette under tiltale (med elat. el. iness.); klage (over, på), påklage, anke; guoddalin suv dat ássjes de tiltalte (anklaget) ham for den saken; ~ riektá mærrádusáv påklage rettens avgjørelse; jf. ássjajduhttet, gájgodit |
| guoddalus ss s | anklage, beskyldning, tiltale; anke, påklage; jf. gájgulvis, lájtto |
| guoddaluvvat v | bli anklaget, beskyldt, tiltalt el. påtalt, bli satt under tiltale el. påtale, bli anmeldt; påklages; ~ suolludagás bli tiltalt (anklaget) for tyveri; ássje guoddaluváj riektáj saken bli påtalt |
| guoddámuhápl. | noe (saker og ting) som må bæres, bæregods |
| guoddá tt | pute; jf. åjvuolle |
| guodde | en som bærer noe, bærer |
| guoddel attr. guoddelis | som bærer bra (om båt etc.), bærekraftig; som skyter langt og bra (om børse) |
| guoddelit | bære noe i all hast el. et lite stykke |
| guoddemláhtjo tj | båre |
| guoddet tt | 1 bære; tåle (belastning); boahtet guotte komme bærende (på noe); guottijma låsså nådijt vi bar tunge bører; viehkat nav jåhtelit majt juolge guoddi springe så fort en makter;jf. guottáldit, gierddat; 2 rekke (om rekkevidde av noe, syn, kule etc.); nav guhkás gå tjalmme guoddá så langt øyet rekker; 3føde, kalve, lamme; goassa gussa guoddá? når skal kua kalve?; jf. njoallot, tjivggot |
| guoddo tt | holdning; jf. gáddalibme |
| guoddut | klare el. få seg til å gjøre noe (dvs. noe som bærer en i mot); ha sinn (til å); ha appetitt (til å); iv mån guoddu dav dahkat jeg får meg ikke til å gjøre det (dvs. det bærer meg i mot) |
| guodet | etterlate, legge igjen, la ligge, levne, sette igjen, utelate, hoppe over, forlate, bryte med, legge noe bak seg, distansere, dra bort fra, overgi, oppgi, overlate, fratre; fravike; jf. árodit, hiejttet, luohpat, luorjjat, tjahkkit |
| guododit | ha (dyr) på beite, la beite; jf. ræjnnuhit |
| guodtjasit | gå i oppfyllelse, bli oppfylt, skje, gå troll i ord; niehko guodtjasij drømmen gikk i oppfyllelse |
| guodudahka g | sted der dyr har beitet; jf. malgge, sjádde, tjiegar |
| guogadit | glinse, lyse |
| guoggánit | ramle i hop, dette sammen el. over ende; ramle på ræv, havarere (i overført betydning); jf. gahttjat, hæssot, ravggat, sillot, slábmat, sloahkkat |
| guoggot adv. | i sterk framoverbøyd stilling; på skeive; skeis; jf. guggŋot, gåbbmot |
| guohkadahka g | glans |
| guohkat g | glinse, lyse; jf. guojttet, gilldet, slædjot |
| guohpá b | lest, sokk, kort strømpe; jf. hoasso, såhkkå |
| guohpa guohppag- | mugg, muggsopp |
| guohpár | kobber |
| guohpat b | rynke sammen, tvinge læret sammen (f.eks. i hælen på en kommag) |
| guohpo b | rynke (i skosøm) |
| guohppot hp | mugne; jf. guovnnot, muovvat |
| guohtomednam | beitemark, beiteland, beiteområde; jf. guodudahka |
| guohtom s. | beite |
| guohtot d | beite |
| guohtsa guohttsag- | lukt, stank (av fjert o.l.), (stinkende) lukt; jf. happsa, tjivrra, tsivnna |
| guohtsakrásse s | finnmarkspors el. myrpors (Ledum palustre) |
| guohtsat ts | 1 springe (om dyr); 2 klatre (opp på noe, stol, tak o.l.); jf. gibttsot, goarŋŋot, guotsadit, oahkot, ruohttat, viehkat |
| guohtsijdit | lukte, stinke (fjert, råttent); jf. guosmijdit, hapsijdit, tjivrijdit, tsivnijdit |
| guojedit | klarne, lysne; ~ oajvváj få en innskytelse, få inn i hodet, falle en inn, få en idé; jf. vuohkko |
| guojijdit | gå opp (om månen), lysne; jf. lavnnet |
| guojkkagárek -gáreg- | fossekall (CINCLUS CINCLUS) |
| guojkka jk | stryk (i elv), foss; jf. gårttje |
| guojmmealmasj -almatj- | medmenneske |
| guojmmeásadiddje | medarrangør |
| guojmmebargge | medarbeider; jf. barggoguojmme |
| guojmmedievnár | medtjener |
| guojmmegieresvuohta d | nestekjærlighet |
| guojmme jm | neste; hverandre (med poss. suff. i dual. el. pl. (med el. uten foregående goabbák el. guhtik); kamerat; frende, felle, kollega; samboer, partner, (i sms.) med-; dån galga guojmát iehttset degu ietjat du skal elske din neste som deg selv; goabbák guojmmásimme til hverandre (om to); guhtik guojmestisá gatjádin de spurte hverandre; iehttsit guhtik guojmáda! elsk hverandre!; fáhka~ (fag)kollega, fagfelle; ~almasj medmenneske; jf. ráddna |
| guojmmenissun | medsøster |
| guojmmeoahppe | medelev |
| guojmmevuohta d | partnerskap |
| guojnagiella l | kvensk (språk) |
| GUOJNNA JN | KVEN |
| guojrra jr attr. guojras | mager, utmagret; jf. livák, roanntjo, vájbasj |
| guojrre jr | mager person; jf. livák, skirvva |
| guojrrot jr | magre (om person og hund); jf. livvot |
| guojta guojttag- | skinn, glans |
| guojtte | glinsende, skinnende |
| guojttegåvvå v | glansbilde |
| guojttel attr. guojttelis | glinsende, skinnende; jf. vedjat |
| guojttem | glans, skinn |
| guojttet jt | glinse, skinne, lyse; jf. guohkat, gilldet, jæddahit, slædjot |
| guojttis | glinsende, skinnende; jf. guojttel |
| guokkardiddje | krypdyr, kryp |
| guokkardit | kravle, gå på hender og knær (ikke om barn), krype på alle fire; jf. biehket, begatjit |
| guokkek attr. | noe som har ramlet sammen el. over ende; havarert (i overført betydning); ~ muorra nedfallstre, tre som har ramlet over ende og hengt seg opp i et annet |
| guokkoj guoggu- | strupehode, adamseple; jf. gurkos |
| guoktagis ss s | to (dyr) |
| guoktáj | i to (deler), halvt om halvt |
| guoktáladdagoahtet d | begynne å tvile; jf. juorrulahtjat |
| guoktáladdam | tvil, anfektelse; jf. juorrulibme |
| guoktáladdat tt | tvile, være i tvil, kjempe el. anfektes med tvil; jf. juorrulit |
| guoktáladde | tvilende; tviler |
| guoktálattak adv. | uten å tvile |
| guoktalåges | tjue personer |
| guoktalåhke g | tjue |
| guoktalåkávtsát -avtsád- | tjueniende |
| guoktalåkvuostasj -vuostatj- | tjueførste |
| guoktánibme m | forløsningen (den del av fødselen der moren befris for fosteret); jf. riegadibme |
| guoktánit intr. | deles i to; bli forløst (føde); jf. juohkasit, riegadit |
| guoktástallat l | tvile, være tvesinnet |
| guoktástalle | tviler; tvilende, tvesinnet, vankelmodig |
| guoktatjuodes -tjuohtás- | tohundre personer |
| guoktatjuohte d | tohundre |
| guoktatuvsán | to tusen |
| guokta vt | to; guovte kråvnnåj for to kroner; guovtij guovtij to og to (hver gang) |
| guoktel(a) pp. adv. | på hver side el. begge sider av, langs begge sider av |
| guoktelin | på begge sider (av) |
| guoktelis adv. | fra begge sider, fra to sider |
| guokti | to ganger |
| guoládaksámegiella l | kolasamisk |
| guolásj guolátj- | liten fisk |
| guolástibme m | fiske, fiskeri |
| guolástusdepartemænnta nt* | fiskeridepartement |
| guolástus ss s | fiske, fiskeri |
| guolbbebasos -bassus- | golvvask |
| guolbbebårdde rd | golvbord |
| guolbbe lb | golv, gulv; jf. luojddo |
| guolbberádno n | golvteppe |
| guoldudahka g | snødrive (på slett terreng og over et større område), fokksnø; jf. dielle, gielbbidahka |
| guolelirvve rv | fiskelever |
| guoletjuobma m | fiskeskinn |
| guolggá attr. guolggás | hårete, hårbevokst, som har mye hår; lodden; guolggás bena en håret hund |
| guolgga lg | hår (av dyr el. fra skinn), hår (på menneskekropp, ikke hodehår); jf. návva,vuoppta |
| guoljulis | som ofte stanger |
| guollá (l'l) attr. guollás (l'l) | fiskerik (om fiskevann); som gir mye fisk (om fiskeredskap) |
| guolla l | testikkel |
| guollár (l'l) | fisker |
| guollárbåndor -bånndur- (l'l) | fiskerbonde |
| guollárijlåhko g | antall fiskere; fiskermanntall |
| guollárvanntsa nts (l'l) | fiske(r)fartøy; pl. fiskerflåten |
| guolldo ld | fokk; jf. muohtaguolldo |
| guolldot ld | fyke (om snø), fyke igjen (om vei, spor); jf. gielbbit, tjirástit |
| guolldut | snø el. fyke igjen (om spor), bli sammenføket, bli dekt av fokksnø; bli hindret pga. snøfokk, snødrev; jf. muohttut |
| guollebiebmadahka g | merd |
| guollebiebmadibme m | fiskeoppdrett |
| guollebiebmadimásadus ss s | fiskeoppdrettsanlegg |
| guollebiebmadimæládus ss s | fiskeoppdrettsnæring |
| guollebierggá rg | fiskestim |
| guollebijlla jl | fiskebil |
| guollebivdde | fisker |
| guollebivddo vd | fiske, fiskefangst |
| guollebuvta -buktag- | fiskeprodukt |
| guollebuvtadibme m | fiskeproduksjon, fiskeforedling |
| guolleduostudahka g | fiskemottak |
| guollegáhkko hk | fiskekake |
| guollegájbusj -gájbutj- | hullsleiv, fiskesleiv |
| guollegiebmaris ss s | fiskehank |
| guolleguovddo vd | fisketorg |
| guollejáffo (f'f) f | fiskemel |
| guollejupptsa pts | fiskesuppe |
| guolle l | fisk; guolijt málestit koke fisk |
| guolleliebma m | fiskekraft, fiskesø |
| guollelåhka g | fiskesjy |
| guollemáles -mállás- | fiskemåltid, fiskekokning, fiskemiddag; jf. málesguolle |
| guolleoasste | fiskeoppkjøper |
| guolleoastos -oasstus- | fiskeoppkjøp |
| guolleskávlle vl | fiskemåse (larus canus) |
| guollesládja j | fiskeslag |
| guollesvijlla jl | fiskefat |
| guolletjaskes -tjasská- | fiskeskive |
| guolletsuohppa hp | kjøttet på fisken; fiskefilet |
| guollim (l'l) | fiske, fiskeri: guollimis viessot livnære seg av fiske; jf. ráhkko |
| guollimguovllo vl (l'l) | fiskerisone |
| guollimkårttå rt (l'l) | fiskekort |
| guollimsadje j | fiskeplass |
| guollimsjiehtadus ss s (l'l) | fiskeriavtale |
| guollimvanntsa nts (l'l) | fiskebåt |
| guollimvædtsak -vædtsag- (l'l) | fiskeutstyr, fiskeredskap |
| guollimæládus ss s | fiskerinæring |
| guollit (l'l) | fiske; guollitjit vuolgget dra ut for å fiske; suollet guollit tjuvfiske; jf. bivddet, oaggot, ráhkustit |
| guolljot lj | stange (med horn); jf. njuvddet |
| guolmas guolmmas- | innerbarken på furu (det indre gul, hvite sjiktet som av samene ble brukt som kosttilskudd); jf. bárkko,garra |
| guolmme lm | instinkt; jf. gabmo |
| guolmoj guolmmu- | skumring (perioden når lyset går over til mørke om kvelden) |
| guolmudahka g | skumring, tussmørke |
| guolmudahtjat tj | begynne å skumre (om kvelden); jf. germudahtjat |
| guolmudit | skumre (når kveld blir til natt); guolmudahtjá juo det begynner å skumre (om kvelden); jf. gemudit,germudit |
| guomoj guobbmu- | mageinnhold (føde som nylig er fortært) |
| guoppardit | soppe, beite sopp |
| guoppar guobbar- | sopp (Mycota) |
| guoppsa ps | melke (i fisk); jf. miedem |
| guopsagasj ttj | laks (liten hanlaks, tert) |
| guopsak guopsag- | hanlaks, hanfisk; jf. skutják |
| guoradaláduvvat v | utforskes, etterforskes, forskes, granskes, undersøkes (grundig), utredes (undersøke grundig), analyseres (undersøke grundig), kartlegges |
| guoradallam | utforskning, etterforskning, forskning, gransking, undersøkelse, utredning, analyse, kartlegging |
| guoradallat l | utforske, etterforske, forske, granske, ransake, undersøke (grundig), utrede (undersøke grundig), analysere (undersøke grundig), kartlegge; kjenne; jf. tjielggit, åtsådit |
| guoradalle (l'l) | utforsker, forsker, gransker, utreder; jf. åtsådiddje |
| guoradit | spore opp, følge etter et spor; befare; jf. guoradallat |
| guoradus ss s | gransking, utredning |
| guoran pp. | ved, ved siden av; i nærheten; danna skieja guoran der i nærheten av sjåen; adv. (som 2. ledd i sms) tett ved el. inntil; nær ved el. inntil; sæŋŋga~ tett ved el. inntil senga; jf. báldan, buohta, lahka, lahkusin |
| guorásj guorátj- | bjørnehi; jf. biedjo |
| guorav pp., adv. | langs(med), (nær, tett) inntil, i nærheten, ved siden av, nær ved el. forbi(om bevegelse el. ferd) |
| guorbba rb | brannsted (i naturen), område hvor det har vært skogbrann; jf. roavve |
| guorbbat rb | ødelegges av skogbrann; slokne halvbrent (om ild); jf. buollet, jáddat |
| guorgga rg | trane (grus grus) |
| guorgojgoalsse ls | lappfiskand (mergus albellus) |
| guorgoj guorggu- | steinet og langgrunn strand; steingrunn (over vannoverflaten); jf. stráddu |
| guoron adv. | tom, ledig; tomhendt, uten bør, uten noe medbragt |
| guoros adv. | bare, kun; jf. dåssju |
| guoros guorrus- attr. guoros | tom; ledig, løs; blank (om papir: ubeskrevet); jf. guoron |
| guorossjiervve rv | intetkjønn |
| guorralakkoj adv. | nær inntil hverandre, i nærheten av hverandre; ved siden av hverandre; jf. bálldalakkoj, lahkalakkoj |
| guorra r | (akk. guorav) langs; goade guorav langs huset; (ill. guorraj) inntil, til siden av, til plassen nær; bådij goade ~j den kom inntil huset; (iness. guoran) inntil, ved (siden av); bievde guoran ved bordet; -guorra området el. plassen ved, inntil el. nær; gádde~ (område) nær strand el. land; goahteguorav rádjat rydde utenfor huset; båhtit sæŋŋga~j kom inntil senga; goahteguoran la bijlla det står en bil ved huset; jf. gádde |
| guorrasibme m | samtykke, enighet |
| guorrasit | si seg enig (med ill.), samtykke, samstemme; gi noen rett (med ill.), være el. bli enig (med ill. el. inf.), enes; guorrasij munji han/hun samtykket el. sa seg enig med meg; guorrasij vuolgget han/hun ble enig om å dra; jf. dåhkkidit, lihtudit, miededit, semadit, sjiehtadit, såbadit |
| guorrat r | 1 spore, følge (etter; et spor, et bytte); gå langsetter (noe); 2 slekte på, ha el. få slektstrekk av (om egenskap og vesen, med akk.); gev guorrá? hvem slektes hun på?; áhtjes guorrá han slekter på faren sin; jf. sleda, sledut |
| guorrit (r'r) tr. | tømme noe (rom etc.) |
| guorrunit | bli tom, tømmes |
| guosasjrásse s | mjølke (Epilobium montanum el.epilobium palustre) |
| guoskadahttet ht | berøre, vedrøre; relatere, sette i relasjon til; ássjájguoskadahtedum saksrelatert |
| guoskadallat l | bli berørt (dvs. det angår en), omfattes; bli støtt over noe, føle seg truffet, bli rammet; jf. dejvadallat |
| guoskadit | berøre, vedrøre; støte (fornærme), ramme |
| guoskavasj ttj | angående, vedrørende, gjeldende, som er relatert til; relevant; ~ oajválasj vedrørende myndighet; ~ njuolgadusáj milta etter gjeldende regler; ~ barggohárjjánibme relevant praksis |
| guosmatsiehka g | lukt av noe som er svidd, svilukt; jf. duovda |
| guosmijdit | holde på å bli svidd; bli svidd; lukte svidd (om brød, klær etc.); jf. duovdaguvvat,duovdijdit, hapsijdit, snjivvat |
| guosmodit | svi, la noe svi; riste (steke); lájbev ~ riste brød; jf. goarddet |
| guosnen: mánno l guosnen | minkende måne |
| guossabáhtsak -báhtsag- | grankongle |
| guossabáhtsaktsihtse ts | grankorsnebb (LOXIA CURVIROSTRA) |
| guossabiddjá | granmeis (PARUS MONTANUS) |
| guossagattsak -gattsag- | granmeis (PARUS MONTANUS) |
| guossagoahttse | granbar |
| guossalahka g | (område med) granskog (som er tettere her og der) |
| guossa s | gran (picea abies); jf. hájkka, luorkoj |
| guossástallat l | oppføre seg som gjest, være beskjeden, kjenne seg som fremmed (på en ukjent plass) |
| guossavitsur | gransanger (PHYLLOSCOPUS COLLYBITA) |
| guossavuobme m | granskog |
| guossavuovdde vd | granskog |
| guosse (s's) ss | gjest; fremmed; guossen (s's) som gjest; (i uttrykk med ordet i ill. el. iness.) på besøk; rádnáj guossáj på besøk til naboene; guossáj vuolgget dra på besøk; mijá guossen på besøk hos oss |
| guossegirjje rj (s'S) | gjestebok |
| guosselågådallam (s's) | gjesteforelesning |
| guosselågådalle (s's) | gjesteforeleser |
| guosseviesso s | gjestegård, herberge, vertshus |
| guossidasstem (s's) | visitt, kort besøk |
| guossidasstet st (s's) | avlegge en visitt el. et kort besøk, besøke el. hils på som snarest; jf. manádit |
| guossidibme m (s's) | besøk; gijtto guossidimes takk for besøket |
| guossidimbuorgulvis ss s | besøksforbud |
| guossidit (s's) | besøke, avlegge et besøk, gjeste; guokta tuvsána guossidin oasesvuosádusáv to tusen besøkte salgsutstillingen |
| guossit (s's) | gjeste, besøke |
| guosskat sk | vedrøre, berøre el. omfatte (med ill.); angå el. gjelde (med ill.); være relevant for; jf. gullut, hárráj |
| guossmot sm | 1 bli svidd; 2 avta, være på hell; biejvve l guosmen dagen er på hell; jf. duovddot,snjivvat |
| guossnat sn | avta, minke (om måne, snø på våren etc.), være på hell; mánno l guosnen minkende måne; jf. gåvnnåt |
| guossodibme m (s's) | bevertning, traktering; álkkes ~ enkel bevertning |
| guossodiddje (s's) | vert, vertskap; jf. boanndi, iset |
| guossodit (s's) | beverte, traktere, servere |
| guossot (s's) ss | gjeste, behandles som gjest |
| guossudit (s's) | gjeste (ofte), besøke (ofte) |
| guostabiegga kk | kald, sur vind (om våren); jf. gutjel |
| guostagidá | kald vår, vår med kaldt og surt vær; jf. galssjagidá |
| guosta guosstag- | surt, kaldt vær (om våren, med regn el. sludd og blåst), ruskevær; jf. galssja, gutjel, ráttádahka, rávtjádahka |
| guotsadit | 1 la springe (om dyr), springe fram og tilbake (om dyr); 2 klatre opp og ned, drive å klatre; máná dæhkkon guotsadi ungene klatrer på taket; jf. gibttsot, guohtsat |
| guottádahka g | noe å bære med; båre |
| guottádahka g | skareføre, føre som bærer; jf. doajádahka, skåvdustahka |
| guottadit | 1 bære (fl.ggr. el. drive på å bære), bære på (noe); bære over med; mánáv guottadij hun bar på barnet; ~ gierddisvuodajn bære over med, være overbærende; jf. guottáldit; 2føde, kalve, lamme (om fl.dyr ) |
| guottáldahka g | knippe (med sysaker som bæres hengende ved beltet, ofte i form av en rund plate); handtak (el. lignende for å bære noe med); båre |
| guottáldit | bære (fram og tilbake el. i flere omganger); muorajt ~ bære ved |
| guottálvis seguottán | |
| guottán | fegdefugl (som varsler død); jf. svájgas |
| guottedallat l | bli båret (med ill.) |
| guottedit | få til å bære, la bære; kløve (transportere på hest el. reinokse) |
| guottjastallat l | varsle i drømmen (om avdøde) |
| guottodibme m attr. guottodis | holdningsløs |
| guottoj guoddu- | stamme (som har ramlet ned med rota); nedfallstre; jf. jalŋes, guovnak, sjallo, ståhkke, suobde |
| guottos guoddus- | det å bære, bæring; guhka ~ lang vei å bære |
| guottsa el. guodtsak guodtsag- | penis (på dyr), peis; pl. kjønnsorganer hos dyr; hesta ~ peis på hesten; jf. buohtja, sjiervve |
| guovda guovddag- | sentrum (i sirkel) |
| guovdálasj | sentral, som hører til el. ligger i sentrum |
| guovdálattjatadv. | sentralt, som hører til el. ligger i sentrum |
| guovdásjbájkke jk | senter, sentrum (viktig sted, senter), hovedsete (sentrum); suohkana guovdásjbájkke kommunesenter; guovdásjbájkke ulljodåjman et sentrum for oljevirksomheten |
| guovdásjbelludahka g | senterpartiet |
| guovdásj guovdátj- | midtpunkt, knutepunkt, senter, sentral; som står sentralt el. i sentrum (om virksomhet); guovdátjin sentralt, i sentrum; ~ guovlo sentrale områder; ~ ássje sentralt spørsmål (tema); sij li guovdátjin dåjman el. dåjma guovdátjin de står sentralt i virksomheten |
| guovdástahka g | sentralt beliggende område el. sted, sentral beliggenhet, som ligger sentralt til el. i sentrum; sentrum; guovdástagán sentralt beliggende, stáda guovdástagán i sentrum av byen |
| guovddabelludahka g | sentrumsparti |
| guovddaguovllo vl | kjerneområde |
| guovddajiedna n | innlyd; jf. loahppajiedna |
| guovddajuohko g | todeling |
| guovddakonsonánnta nt | stammekonsonant, innlydskonsonant |
| guovdda- | noe som er i midten, i sentrum; jf. tjårgge |
| guovddaráddidus ss s | sentrumsregjering |
| guovddat adv. | i to (på midten), i stykker (i lengden); juohket ~ dele likt; jf. gasskat |
| guovddelamos guovddelabmus- attr. guovddelamos | som er nærmest midten el. mest i midten |
| guovddelav pp., adv. | midt etter, langs midten |
| guovddelij pp., adv. | til midten, til midt ut på; jf. gasskaj |
| guovddelin adv., pp. | midt i el. på, midt inne i, i midten (av); jávre ~ midt på vannet; jf. gassko, jarŋŋa |
| guovddelis pp., adv. | fra midten (av), fra midt i el. på |
| guovddelis ss s | noe som er i midten, sentralt |
| guovddel | midt på, på midten |
| guovdde vd | overbygg (takoverbygg) |
| guovddo vd | åpen plass; torg, sentrum; blant, i lag med; vuolgget guovdduj oasestittjat gå på torget for å handle; jf. vahta |
| guovdustibme m | sentralisering |
| guovdustit | sentralisere |
| guovggat guovggad- attr. guovggis | bleik (om hudfarge); jf. gilggat, råjås |
| guovggismuodok -muodog- | blekansikt |
| guovggisruoppsat | rosa |
| guovgudit | bli bleik (i ansiktet), blekne el. bleikne (om ansiktsfarge, hudfarge); muohto guovgudij ansiktet bleknet; jf. gilgudit, rådjåt, vielgudit |
| guovguduhttet ht | bleke el. bleike (hud, ansiktsfarge); jf. gilguduhttet |
| guovladahka g | utsiktsplass, utkik(k)splass (hvor en ser nedover); jf. várdudahka g |
| guovladit | kikke ut el. inn, kikke innom (hos noen), stikke innom; se el. kike etter; guovlada jus la dållå vuonán se etter om det varme i ovnen; jf. guovlastit |
| guovlastit | kikke, titte som snarest, gløtte; kikke innom hos noen (som snarest); uvsan ~ gløtte på døra; jf. gehtjastit |
| guovllat vl | kikke, titte, glane; suollet guovllat tjuvtitte; jf. guovlastit, slieŋadit |
| guovllokontåvrrå vr | distrikskontor, regionkontor |
| guovllonummar | retningsnummer |
| guovllopládna n | regionplan |
| guovllopolitihkka hk | distriktspolitikk |
| guovlloprográmma (m'm) mm | distriktsprogram |
| guovllo vl (vanlig i bøyde former) | retning, lei, hold, kant; område, trakt, strøk, egn, distrikt, region, del (geografisk); makkár guovlluj i hvilken retning; juohkkat guovlos fra alle hold el. kanter; mijá guovlojn i våre områder; værált~ verdensdel; nuorttalap guovlojn Suoman i nordligere deler av Finland; jf. bájkke, dáfo, duobddák |
| guovllovuosediddje | retningsviser |
| guovlloådåsa pl. | distriktsnyheter |
| guovlluj | imot, mot, i retning mot |
| guovnaguvvat v | bli litt muggen el. skjemt (innvendig, om matvarer); bli litt morken (innvendig); jf. guohppot, guovnnot |
| guovnak guovnag- | morken trestamme som står på rot; jf. guottoj, guovnne, sjallo, ståhkke, suobde |
| guovnek guovneg- | morken trestamme som står på rot; jf. guottoj, guovnne, sjallo, ståhkke, suobde |
| guovnne vn | morken tre el. trestamme (som man kan smule opp med hendene); jf. guovnak, sjallo |
| guovnnot vn | mugne (litt innvendig om matvarer); morkne (innvendig); jf. ássnat, guohppot, muovvat, suoksat, suossnot |
| guovsagis ss s | nordlys |
| guovsak guovsag- | lavskrike (PERISOREUS INFAUSTUS) |
| guovsakradne n | bukspyttkjertel |
| guovsakráksa vs | lymfeknute |
| guovsoj guoksu- | gryning, daggry; skumring (i begge tilfeller om den svake lysranden ved horisonten); ~ vuojoj det ble natt; ~ vuolas det gryr, dagen gryr; ~ mårijdij det første dagslyset vi ser om vinteren, morgenrøden gikk opp (biblelsk); guoksun ved daggry;jf. sjuolle, sjuoludibme, sjuoludit |
| guovsojlådde tt | rødstrupe (ERITHACUS RUBECULA) |
| guovsojnásste st | morgenstjerne (Stella matutina, planeten Venus når den er synlig før soloppgang) |
| guovsojvuojoj -vuodjom- | skumring (når "dagsranden synker") |
| guovsojvuolastibme m | morgengryning |
| guovtá | to (om to som er alene, sammen), toene, bare el. kun to (personer), på tomannshånd; tjåhkkåhit ~ sitte toene el. to alene; såj libá ~ sijdan de to er alene hjemme; ságastijma ~ vi snakket på tomannshånd; jf. guovtes |
| guovte (gruppetall) | to par (om ting); ~ fáhtsa to par votter; válldiv guovtijt guobájt jeg tok to par votter |
| guovteájvuk ájvug- attr. guovteájvuk | tveegget, toegget |
| guovteárvvusasj ttj | toverdige; ~ verba toverdige (divalente) verb |
| guovtebelak -belag- attr. guovtebelak | tosidig |
| guovtegávnak -gávnag- attr. guovtegávnagis | planløst |
| guovtegávnnáj | på måfå, på lykke og fromme, planløst; ~ barggat arbeide planløst |
| guovtegerdagahttet ht | doble, fordoble |
| guovtegerdak -gerdag- attr. -gerdak | dobbel, dobbeltsidig, tosidig |
| guovtegielak -gielag- attr. -gielak | tospråklig |
| guovtegielakvuohta d | tospråklighet |
| guovtegærddáj | dobbelt, dobbeltsidig |
| guovtegærddásasj ttj | dobbel, dobbeltsidig, tosidig |
| guovtejagák -jagág- | toåring, to år (gammel); liehket ~ være to år (gammel) |
| guovtejahkásasj ttj | toårig, toårs |
| guovtejuolgak -juolgag- attr. -juolgak | tobeint; jf. gárggo |
| guovtejuvlak -juvlag- | tohjuling, kjøretøy med to hjul |
| guovtek guovteg- | toer; guokta guovtega vuohtjet ja akti bálldala skyte to toere og en bom |
| guovtekultuvralasj ttj | tokulturell; ~ sebrudahka tokulturelt samfunn |
| guovtelágásj -lágátj- attr. -lágásj | av to slag, to (ulike) slags, to forskjellige |
| guovteláhkáj adv. | på to (ulike) måter |
| guovtelåhko g | totall (dualis) |
| guovtemuoduk | ulik, forskjellig |
| guovterájak attr., pred. | med to striper el. spalter; ~ girjje bok med sider trykket i to spalter |
| guovte se guokta | |
| guovtes guoktás- | to (personer, mennesker), et par (om personer); ~ ájgen to om gangen, to og to; vuojnniv guoktásav jeg så to personer; jf. guovtu |
| guovtesjervak -sjervag- attr. guovtesjervagis | tvekjønnet |
| guovtestávval attr. -stávvalis | tostavelse; guovtestávvalisværbba tostavelses verb |
| guovtesuorak -suorag- attr. guovtesuoragis | togreinet, todelt |
| guovtetálla (l'l) ll | totall |
| guovtetjuodek -tjuodeg- | tohundrekroneseddel |
| guovteåsak -åsag- | todelt |
| guovtu | to (om to som er alene, sammen), toene, bare el. kun to (personer), på tomannshånd; tjåhkkåhit ~ sitte toene el. to alene; såj libá ~ sijdan de to er alene hjemme; ságastijma ~ vi snakket på tomannshånd; jf. guovtá,guovtes |
| guovtuvuohta d | tosomhet |
| guovvamánno n | februar |
| guovva v | blomsten og blomsterstengelen i starrgras og andre gressarter; jf. giedjek |
| guoŋar guogŋar- | spant i båt |
| guppar gubbar- | ungsau (ca. 1 år); jf. sávttsa, vierttsa |
| gurák gurág- attr. gurák el. gurágis | kantet(e) el. hakket(e) (også i abstrakt betydning); jf. gurra |
| guráknjálmme lm | hareskår |
| gurgadit intr. | renne ut, ry (om sand, gryn, penger etc.); strømme ut (om mennesker og dyr); hølje (om regn); biedniga vuossas gurgadin det rydde penger ut av sekken; jf. gurgijdit |
| gurges gurggás- | sti etter dyr (spesielt etter rein); jf. ájddo, joavnes |
| gurgestit sub. | renne ut, ry (om sand, gryn, penger etc.); strømme ut (om mennesker og dyr); jf. gurgijdit |
| gurggalit tr. | 1 helle, tømme, slå (i el. ut); káfav ~ tømme ut kaffen; jf. liebnnet, snjoarrit; 2 løse opp en flette el. noe som er flettet; jf. luorkkit |
| gurgijdit | renne ut el. begynne å renne ut el. strømme ut (om sand, gryn, penger, mennesker o.l.), velte ut; ry fra hverandre; jf. gurgadit, gålgijdit |
| gurgodit tr. | helle, tømme (fl.ggr. el. igjennom), slå (i el. ut, el. fl.ggr.), tappe (av, fra); jf. gurggalit,liebnnet, snjårrat |
| gurjjit | dekke over (noe som er nedpakket); emballere, linde, pakke inn (ømtålige saker); jf. giesadit, gurppit |
| gurjjo rj | dekke, overdrag, overtrekk, omslag, emballasje; jf. gåbtjås |
| gurkos gurkkus- | luftrør; jf. guokkoj, tjåttå, njiello |
| gurmmá rm | hudbrems (med larver som snylter hos pattedyr); jf. snuhpak |
| gurpas gurppas- | noe som er sammenrullet; bandasje, forbinding; jf. gurjjo |
| gurppe rp | sammenrullet bunt el. bylt, noe sammenrullet; jf. buduk,gámmpá, gimmpo |
| gurppit | bunte sammen; bandasjere, forbinde, binde; jf. giesadit,gimmpit, gurjjit |
| gurra r | skår, hakk; smal søkk (i fjellrygg); jf. gievttse, njoasske, nuohkke |
| gurrit (r'r) | lage en hakk el. ei skår |
| gurssjo rsj | gjel, dyp revne el. fure i fjellveggen; jf. gårsså, skuhtjo, skurttjo |
| gurtte rt | smålom (gavia stellata) |
| gus (spørrepartikkel) | |
| gusábiello (l'l) ll | kubjelle |
| gusásiejbbe jb | kurumpe, hale på ku |
| gussaguoppar -guobbar- | kusopp (Suillus bovinus) |
| gussahævvo v | kugalskap |
| gussaskálltjo ltj | kuskjell (Arctica islandica) |
| gussa s | ku; (også bufe i pl.); jf. gujggo, gálbbe |
| gussjká | småspove (numenius phaeopus); jf. stuorgussjká |
| gussjmahit | være mutt, tverr (om humør); jf. busskahit, gujbbahit, tsusskahit |
| gutjel attr. gutjelis | kald (om vinden vår og høst); jf. galsjas |
| gutjel guhtjal- | kald blåst (vår og høst; pl. betegner langvarig kald blåst); jf. galssja,guostabiegga,ruvoj, vatjoj |
| gutjelruodjo j | kald vindpust el. vinddrag, kald luftdrag; jf. jiella,ruodjo |
| gutjol se gutjel | |
| gutsákgoalsse ls | laksand (mergus merganser) |
| guvggo vg | snøugle (nyctea scandiaca) |
| guvkkalibme m | lokk; ku~ gussaguvkkalibme m |
| guvkkalimbivddo vd | lokkejakt |
| guvkkalit | lokke med lokkerop el. lokkelyd; riehpihav ~ drive lokkejakt på rev |
| guvnjádit | bøye hodet; ~ muohto vuolus bøye seg med ansiktet mot jorden; guvnjádit ålgus vinndekrájge lute seg ut av vinduet; jf. gåbbmidit |
| guvnjo- | nedbøyd, med nedbøyd hode; jf. råggŋe |
| guvnjooajvve jv | hengehode |
| guvnjosoahke g | hengebjørk (Betula verrucosa) |
| guvnnjahit | sitte el. stå med bøyd hode, henge med hodet; lute med hodet (framover), helle på (med hodet); jf. gåbbmåhit, gumssjahit, njahkkahit, tjujnnahit |
| guvnnje vnj | en som er framoverlutet, med hodet bøyd ned; hengehode |
| guvnnjot adv. | framoverlutet, med (ned)bøyd hode; med hengende hode; jf. guggŋot, njahkkot |
| guvnnjot vnj | sitte el. stå med bøyd hode; henge med hodet; jf. guvnnjahit, gåbbmåhit, tjujnnahit |
| guvnno vn | (en liggende) dunge, haug; muorra~ veddunge; hilla~ glohaug; jf. duvnne, hårre |
| guvttja vtj | sjøørret (Salmo trutta); jf. dábmuk |
| guŋŋka ŋk | spøkelse (som man skremmer barn med) |
| gædnágis ss s | udugelig, passelig (i negativ mening), gædnágis dav barggat passelig til å gjøre det |
| gædnásamos gædnásabmus- | dårligst, usslest |
| gædtsot tts | smalne, bli smal(ere); jf. basskot, gárttjot, sæggot |
| gæhpádis ss s | lette, avlastning, hjelp; værro~ skattelette; jf. nuohpe |
| gæhppadabbo se giehpep | |
| gæhppadamos se giehpemus | |
| gæhppadit adv. | lett; jf. álkket |
| gæhppánit | bli lettere, bli lettet; lindres (om noe som er vondt); jf. gæhppot |
| gæhppat gæhppad- attr. giehppis | lett (om tyngde, vekt); giehppis vuossa en lett sekk; jf. álkke |
| gæhppot hp | bli lett(ere), letne; gå ned i vekt; jf. gæhppánit |
| gæhttjaladdambarggo rg | forsøksarbeid |
| gæhttjaladdam | eksperiment, forsøk, utprøving, prøving; jf. gæhttjalibme |
| gæhttjaladdat tt | eksperimentere, utprøve, prøve, teste, forsøke (fl. el. gjentatte ggr.); friste, sette på prøve (fl. el. gjentatte ggr.) |
| gæhttjalibme m | prøve, test, forsøk; fristelse, anfektelse; gæhttjalimen bissot stå sin prøve; jf. gidodibme, gæhttjaladdam |
| gæhttjaliddje | frister |
| gæhttjalimájgge jg | prøvetid; gæhttjalimájgemærrádus prøvetidsbestemmelse; gæhttjalimájge birán i (løpet av) prøvetiden |
| gæhttjalimbarggo rg | forsøksarbeid |
| gæhttjalimjienastibme m | prøveavstemning, prøvevotering |
| gæhttjalimjårggålibme m | prøveoversettelse |
| gæhttjalimprosjækta vt* | prøveprosjekt, forsøksprosjekt |
| gæhttjalimvuohke g | prøveform |
| gæhttjalit | prøve, teste, forsøke; friste, sette på prøve, lokke til å synde; ~ låhkåt forsøke el. prøve å lese; germaj Evav gæhttjalij slangen fristet Eva; jf. viggat |
| gæhttjalus ss s | prøve (for å bestå), prøvelse; fristelse |
| gæhttjaluvvat v | prøves, testes; fristes, anfektes |
| gæhttjammåhkke hk | befaring |
| gæhttjat htj* | se (på noe), rette blikket mot, titte, stirre, besikte, besiktige; se til; legge merke til; holde oppsikt, observere; passe (f.eks. barn); ~ ålgus vinndekrájge se ut gjennom vinduet; avtajtjalmij ~ se beundrende el. bedende på noen, stirre på noen; jf. gehtjadit, gehtjastit, guobbahit, guovllat, váksjot, vilssjot, vuojnnet |
| gæhttje | tilskuer, publikum; seer; tilsyn, formynder; kontrollør; jf. oahttse |
| gæhttjoboatsoj -boahttsu- | sytingsrein |
| gæhttjo htj | tilsyn, oppsyn; formynderi; jf. oahtse |
| gæjddo jd | spøkelse, skrømt (også fig. om noen som hastig passerer); overnaturlig vesen; boahttujiv gæjdduj jeg kom ut for et spøkelse; jf. ilmenierra,rájmas, skåjvve |
| gæjnnodåjmadahka g | veivesen |
| gæjnno jn | vei, strekning; jf. bálges, gejnudahka, rahte |
| gæjnnotsaggamrudá | bompenger |
| gæjnnotsagge kk | bom på vei |
| gæjvvanibme m | spredning (avfall etc.) |
| gæjvvanit | spres, spre seg; jf. giejvidit, oabllánit, sålijdit |
| gæjvvot jv | fekte, vifte, gestikulere; jf. siejvvet |
| gæksa vs* | kjeks (liten nordlandsbåt med to par årer); gevsajn suhkat ro med en kjeks |
| gælástallat l | lyve (gang på gang), smålyve |
| gælástalle (l'l) | løgnhals (som lyver til stadighet); jf. gielestiddje |
| gælvodibme m attr. gælvodis | ring, svak, udugelig; jf. gienes, iebdes, sjiebtjes |
| gælvodisvuohta d | ringhet, svakhet, udugelighet; jf. sjiebtjesvuohta |
| gæmodit | gjøre dunkel, fordunkle; dimme, dempe; gjøre diffus; jf. gemudit |
| gæmos gebmus- attr. gæmos | dim, usiktbar; dunkel, uklar, diffus; s. dunkel belysning, dimme, uklarhet i lufta; jf. gærmmat, savdas, åmågis |
| gæmssárasstet st | klynge seg sammen, stimle seg sammen i en klynge, danne en klynge; jf. girmmodit |
| gænna (n'n) (iness. av guhti) | hvem, hos hvem; (rel.pron.) hos den som (personen); ~ li biedniga?hvem har penger?; ~ li biebmo hæhttu iehtjádij juohket den som har mat må dele med de andre |
| gænnánik | hos hver og en, hver sin, hvert (om tre el. flere); Siján li ~ vihtta kråvnå hver av dem har fem kroner |
| gænodibme m attr. gænodis | kraftløs, svak; gænodis dásse svak grad (gramm. term) |
| gærddádibme m | repitisjon, gjentakelse |
| gærddádimmærkka rk | anførselstegn, hermetegn |
| gærddádit | repetere, gjenta |
| gærddádus ss s | repetisjon, gjentakelse |
| gærdda rd* | reingjerde; jf. gárdde, gådje |
| gærddásasj ttj | med så og så mange lag (av noe), -foldig |
| gærddodibme m | multiplikasjon |
| gærddodiddje | multiplikator |
| gærddodimtabælla (l'l) ll* | multiplikasjontabell, gangetabell |
| gærddodit | legge i lag (sjikt); multiplisere, gange |
| gærddot adv. | gjentatte ganger; ~ gullat høre gjentatte ganger |
| gærddotjuogga kk | kolon |
| gærddot rd | tvinne sammen (to lengder); gjenta (f.eks ord), repetere; komme igjen (om sykdom); jf. bárddet |
| gærdodit | doble, fordoble; tvinne sammen |
| gærdosnjálmme lm | breiflabb (Lophius piscatorius) |
| gærgásj gærgátj- | småstein, liten stein; jf. sjárra |
| gærggá attr. gærggás | steinet; jf. rápptjo, tjábrrá |
| gærggálahka g | steinet terreng; jf. ára, rápptjo, smilltjeednam, tjábrrá |
| gærggat rg* | bli ferdig (med noe el. med å gjøre noe, med elat.); slutte med noe (med elat.); gjøre seg ferdig; gerga dal bli nå ferdig; gå gærggá bårråmis når hun er ferdig å spise; jf. låhpadit,ållit |
| gærgos gærggus-pred. | ferdig (med noe som hindret), beredt; jf. gergas |
| gærjjo rj | fryd |
| gærmmahabiesse s | ormebol |
| gærmmat gærmmad- attr. giermmis | uklar (matt på overflaten, f.eks. om metallgjenstand); skym, skum, halvmørke; ijá li gærmmada det er skumt om nettene (på seinsommeren el. høsten); jf. gæmos,guolmoj |
| gærrásamos gærrásabmus- attr. gærrásamos | den el. det en er mest glad i, som er mest kjær for en |
| gærrásitadv. | kjærlig |
| gærssulit | snurre, rotere; danse rundt, svinse rundt; jf. skerrulit |
| gæsádahka g | sted el. strekning der en drar noe over (f.eks. en båt); strekk, krampe; jf. gæsán |
| gæsántjuojanis ss s | trekkspill (instrument) |
| gæsán | trekk, noe som drar el. trekker, avtrekk; trekkdyr; spill (innretning til å hale el. dra noe med); jf. gæsádahka |
| gæsásgæssás- | bogsele, sele (av skinn; som ligger inntil bakre del av halsen); seletøy; jf. lænngá |
| gæsástit | spenne for (kjørerein for sleden); jf. lienngit |
| gæsosdiedádus ss s | trekksoppgave |
| gæsos gessus- | noe å dra; fradrag, trekk |
| gæsosmáksomierre r | fradragssats |
| gæsospoassta st* | fradragspost |
| gæssádit | dra seg (opp, bort etc.), trekke seg (ut, bort, fra, tilbake); gæssádij seŋgas han/hun dro seg opp av senga |
| gæssásasj ttj | som hører til den el. den sommeren |
| gæsso s | kveil |
| gæssta (elat. av guhti) | fra hvem; ~ dav oadtju hvem fikk du den fra |
| gæssudit (s's)frekv. | bli dratt, trukket el. slept; dras, tiltrekkes; slå seg el. bli skeiv (om tre); jf. råhtåsit |
| gæssut (s's) | bli dratt, trukket el. slept; dras, trekkes, tiltrekkes; bli revet med; slå seg el. bli skeiv (om tre); gæssudit, råhtåsit |
| gæstástik elat. | fra hver, hver og en (om tre el. flere); oadtjuv ~ lågev kråvnå jeg fikk ti kroner fra hver av dem |
| gætjájdallam | antydning, hint, hentydning, insinuasjon |
| gætjájdallat l | antyde, snakke el. ymte frampå om, gi hint om, hentyde, gjøre hentydninger, sikte til, insinuere; jf. álggusit, bæggat |
| gætjo | hel, hele (for tidsuttrykk); ~ giesev hele sommeren; jf. ålles |
| gætjok gætjog- | adj. hel, uten inngrep; s. rein som ikke er merket |
| gætjokmiesse s | ikke merket (rein)kalv |
| gætjosbádne n | hjørnetann, hoggtann (hos rovdyr og slange); jf. tjalán |
| gætjos gehtjus- | endelse; værbbagætjos verbendelse |
| gættásj gættátj- | ei lita eng, et lite jorde; jf. giedde, jalgga |
| gåbbmidit | bøye seg framover (med nedbøyd hode); jf. guggŋidit, guvnjádit, tjujnnit |
| gåbbmot adv. | omvendt; opp ned, med bunnen el. kjølen opp; jf. gåmo; framoverbøyd (med hodet ned); jf. gávvot,guggŋot, guoggot, guvnnjot, njahkkot |
| gåbbmåhit | sitte framoverbøyd (med hodet ned), ligge opp ned; jf. guggŋahit, guvnnjahit, tjågŋåhit |
| gåbbå pp | skogkledd kolle; jf. buollja, buovdda, jiertta, noallta |
| gåbdde bd attr. gåbdes el. gåbddis | bred; jf. gallje,gåbduk |
| gåbddel attr. gåbddelis | som flyter lett |
| gåbddot bd | bli bredere |
| gåbddot bd | flyte (dvs. ikke synke i vann, på skare el. snø); jf. gårvvot |
| gåbddudahka g | bredde |
| gåbddåbádde tt | bredbånd |
| gåbdedit | gjøre bred(ere) |
| gåbdemus ss s | bredest |
| gåbdep gåbdebu- attr. gåbdep | bredere |
| gåbdet adv. | bredt |
| gåbdijdit | flyte opp (til overflaten); begynne å kunne gå på snøen (som er blitt fastere) |
| gåbdudahka g | flå, flytholt el. flott; flottør, jf. bátsa, gårvudahka, luovdde |
| gåbdudakgirdde rd | sjøfly |
| gåbdugijt adv. | bredt |
| gåbdugit adv. | bredt |
| gåbduk gåbdug- attr. gåbdå | bred; jf. gåbdde |
| gåbmedit | bukke; sitte lutet over (noe) |
| gåbmerdit | bukke; sitte lutet over (noe) |
| gåbmånitintr. | velte, kantre; bli omsnudd; gå over styr; jf. stávtjedit, ravggat |
| gåbtjådit | legge el. balle over; gåbtjådit mánáv legge noe over barnet |
| gåbtjås gåbttjås- | dekke, tekke, noe å dekke med; overkast, overtrekk; jf. goabbme, gurjjo |
| gåbtjåstahka g | dekke, overtrekk |
| gåbttjåt btj | dekke over, tekke over, legge over; falle sammen (dekke); omfatte, strekke seg over (dekke); jf. jávvet, lávvat, loavddet |
| gå | da (om tid; siden, ettersom); når (hver gang som, som; på det tidspunkt da); siden; dersom; ettersom (fordi); enn; dan biejve gå bådij den dagen da han kom; gå avtanik ij lim mige javllat da ingen hadde noe å si; gå lidjiv stádan da jeg var i byen; boadáv mån gå lav bårråm jeg kommer når jeg har spist; gå lidji nav jalla når (siden) du var så dum; gå akti manátjit oattjov når jeg først får start; væráp gå åvddåla verre enn før; jf. dalloj,goassa |
| gåddebivddo vd | villreinfangst, villreinjakt |
| gåddemássje (s'sj) ssj | drapssak, mordsak |
| gåddem | drap, mord; jf. gåddålibme,sårmme |
| gådde | morder, en som dreper; dødbringende; jf. almasjgådde |
| gåddesarves -sarvvá- | villreinsbukk |
| gåddet tt | 1 drepe, myrde, avlive, ta livet av; 2 skave, gnage; gjøre vondt, plage, smerte, verke (om f.eks sult); tjavelgav gåddå gnager ryggen; tjoajvve gåddå magen smerter; jf. ávŋŋot, bávtjestit, gátjestit, hekkaduhttet, imestit, luoddot, soaggit, skirrodit, sårmmit, tsibbmat |
| gådde tt | villrein |
| gåddudallat l | bli drept el. myrdet av (med ill.); gåddudaláj stálluj ble drept av stállo |
| gåddudis ss s | hannrein i fireårsalderen |
| gåddudit | bli drept (om flere el. den ene etter den andre) |
| gåddulahka g | mageknipe el. verk; jf. luottudahka, návludahka |
| gåddut | 1 bli drept, falle i krigen; 2bli ømhudet, bli sår; jf. håhkkånit, soaggot, sårmmånit |
| gåddålibme m | drap, mord (på fl. el. fl.ggr.); jf. ulmusjmuorrodibme |
| gåddålit frekv. | drepe, myrde (flere el. den ene etter den andre) |
| gådemmasjijnna jn | strikkemaskin |
| gådet | 1 gyte (om fisk); 2strikke, veve; binde garn; jf. snjissjkot |
| gådje j | kve, innhegning (for krøtter); jf. gárdde |
| gådnat n | somle (gi seg god tid), sysle (med noe over tid); majna goadná hva somler han med; jf. dullut, duoppsit, dussut, suobjjit, såddnit |
| gådoájgge jg | gytetid |
| gådoguolle l | gytefisk; jf. márdok, skutják |
| gådo | gyting |
| gådosadje j | gyteplass, gyteområde |
| gådo | TØY (AV SYNTETISK MATERIALE); JF. TYDDJA |
| gådtjåbåhttså hts | urinrør |
| gådtjådærddagin | tissetrengt |
| gådtjåráhkko hk | urinblære |
| gådtjåráhkkovuolssje lsj | blærebetennelse, blærekatarr |
| gådtjå ttj | urin, piss |
| gådtjåt ttj (+ill.) | urinere, pisse, tisse; gåttjåj båvsåjda hun tisset i buksa |
| gådtjåvuolssje lsj | urinveisinfeksjon |
| gådur | heimføding; jf. juvddo,sijdagis |
| gådåk gådåg- | strikking, strikketøy |
| gåggu interr. rel. | hvor, hvilken vei; hvor (innom et visst område), hvor (om stedet); ~ båhti? hvilken vei kom du?; ~ bávtjes? hvor har du smerter?; jf. gånnå |
| gågguk | noensteds (om bevegelse i et område); ittjiv ~ besa jeg slapp ikke fram noensteds |
| gågodit | kjenne el. ha kvalme; jf. gåhkot |
| gåhkes gåhkkå- | småfe (særlig sau), smale; jf. sávttsa,slidor, stuorbårre |
| gåhkot g | bli kvalm; jf. gågodit, måjddåt |
| gåhkål | rokk (hjulrokk) |
| gåhkålsoabbe pp | håndtein (til rokk) |
| gåhpe b | senkning el. søkk i terrenget (rund men ikke vid); innhuling; jf. liehke, skåhppe, sliennge |
| gåhppedit | falle om (og dø), segne, stupe; jf. båkkedit,gavttjat |
| gåhppå hp | kopp; jf. gávttja |
| gåhpådievva v | én (full) kopp |
| gåhpåladdat tt | få vannblemmer |
| gåhpålagá pl. | vannkopper |
| gåhpålahka g | vannblemme |
| gåhpålis ss s | vannblemme |
| gåhpålit | få vannblemmer; mujsta li giehtavuodo gåhpålam jeg har fått vannblemmer på hendene (handflata) |
| gåhpåmruovdde vd | huljern |
| gåhpåt b | hule ut |
| gåhtjodus ss s | oppdrag, mandat |
| gåhtjok | ubuden, uten å bli bedt; ~ guosse ubudne gjester; bådij ~ hun kom uten å bli bedt |
| gåhtjos | såkalt; dat ~ den såkalte |
| gåhtjo tj | sotstøv (belegg på f.eks. tak, vegg); jf. suohttse, giehpa |
| gåhtjudallat l | bli befalt, bli kalt, kalles |
| gåhtjudit frekv. | kalle for noe, omtale som (med ess:); jf. gåhttjot |
| gåhtjulvis ss s | kallelse, befaling; kall; jf. gåhttjom |
| gåhtjustahka g | gutt el. jente som er såpass stor at de kan gjøre noe (utføre ærend o.l.); løpegutt, visergutt, viserjente; håndlanger, assistent; jf. giehtaviehkke,viehkke |
| gåhtsalit | bremse opp, sette i revers, reversere |
| gåhtsat ts (3.p.sg.pres. goahtsá) | bremse, holde igjen, hemme; jf. hieredit |
| gåhtsemahtes -ahttá(s)- attr. gåhtsemahtes | uårvåken, uaktsom, uoppmerksom; jf. várrogahtes |
| gåhtsemahtesvuohta d | uårvåkenhet, uaktsomhet, uoppmerksomhet |
| gåhtsem | våk, vake; årvåkenhet; válgga~ valgvake; jf. gåtsos |
| gåhtset ts | våke; være våken, bevisst el. årvåken; gåhtsemin våken (i våken tilstand) el. årvåken; jf. gåtsedit, jullat |
| gåhtsevasj ttj | våken, bevisst, årvåken; ~ ja berustiddje oahppe våkne og interesserte elever |
| gåhttjomgárgadis ss s | bydesetning, imperativsetning |
| gåhttjomhábme m | bydeform, imperativ(form) |
| gåhttjom | innkalling, innbydelse, invitasjon, sammenkalling, kallelse, kall, befaling, ordre, påbud, bud; jf. bivddim,gåhtjulvis, rávvak |
| gåhttjot htj | be el. gi beskjed (om å gjøre noe); anmode; befale, gi ordre; invitere, innby, innkalle, sammenkalle; kalle (for noe; med ess.); guhti l duv gåhttjum boahtet? hvem har bedt deg komme?; tjåhkanibmáj ~ innkalle til møte; jf. adnot,bivddit, gåhtjudit, vájnnodit |
| gåhttse | våken, årvåken |
| gåhttsådit | våkne (om flere el. den ene etter den andre; også i religiøs betydning); jf. smarádallat |
| gåhttsåmájgge jg | vekkelsestid |
| gåhttsåm | oppvåkning, vekkelse, vekkelsesbevegelse, bevegelse |
| gåhttsåt | våkne (opp); bli (religiøst) vakt el. vekket; jf. smaredit |
| gåjkek gåjkeg- | skaller, vinterkommager; jf. gállok |
| gåjkes gåjkkås- attr. gåjkke | tørr; jf. jaŋás |
| gåjkes gåjkkås- | tørt land, det tørre |
| gåjkijdit | begynne å bli tørr, bli tørr |
| gåjkkebiebbmo bm | tørrmat |
| gåjkkebierggo rg | tørrkjøtt |
| gåjkkedákte vt | skinnleggen; tørt bein |
| gåjkkegádde tt | tørt land |
| gåjkkeguolle l | tørrfisk |
| gåjkkejuolgij | tørrskodd |
| gåjkkemielkke lk | tørrmelk |
| gåjkkemuorra r | tørrved; jf. fáddá, gálvva |
| gåjkkesállteguolle l | saltet og tørket fisk, klippfisk |
| gåjkke- | tørr- |
| gåjkkit | tørre, gjøre tørr, tørke; tørrlegge; vuoptajt ~ tørke håret; jiekkev ~ tørrlegge myra |
| gåjkko jk | 1 tørke, tørk; ájvve~ høytørke, bivtas~ klestørk; 2 tørst; káffagåjkon kaffetørst |
| gåjkkådallat l frekv. | tørke (flere obj. el. over tid) |
| gåjkkådasstet st tr. | tørke som snarest el. litt |
| gåjkkådimmasjijnna jn | tørketrommel |
| gåjkkådit tr. | tørke; biktasijt ~ tørke klær; jf. gálvvadit |
| gåjkkåsamos gåjkkåsabmus- attr. gåjkkåsamos | tørrest |
| gåjkkåt jk intr. | 1 tørke, bli tørr; biktasa li gåjkkåmin klærneholder på å tørke;2 tørste, være tørst;mån lav gåjkkåmin jeg er tørst; jf. boahkkot,gálvvat, jádnat, jágŋat, tjuornnat |
| gåjkudahka g | sted hvor det drypper |
| gåjkudis ss s | dråpe |
| gåjkådit intr. | tørke (om fl. subjekt); gjøre tørstig |
| gåjt | i alle fall, i hvert fall; vel; nå; ~ de álgon i alle fall i begynnelsen; mån ~ vuolgáv jeg drar nå i hvert fall; ~ dal ájn inntil videre (eg. i hvert fall ennu); jf. edesik |
| gåjvun | noe å øse el. skuffe med; skuffe, skuffel |
| gåktu | hvordan, på hvilken måte, hvorledes; som; ~ båhti hvordan kom du; nav gå el. ~ diedá slik som du vet |
| gåktuk adv. | på noen (slags, som helst) måte; ij ~ galga rievddaduvvat det skal ikke endres på noen som helst måte |
| gåktus | hvordan, hvorledes; ~ vieso? hvordan har du det? |
| gåla (forsterkende framfor en spørresetning) | hvor, hvor hen; hvordan; ~ gånnå l? hvor hen er den?; ~ gåktu lij ájn? hvordan var det nå igjen? |
| gåldå gålldåg- | not (uten kil); drivgarn |
| gåldån | håv |
| gåles gållås- | stor gjedde (Esox lucius) |
| gålggedávdda vd | epidemi, smittsom sykdom, omgangssyke; jf. hævvo |
| gålggejiegŋa ŋ | drivis; jf. nårråmjiegŋa |
| gålggemuorra r | drivved, rekved |
| gålgge | rennende (om vann, væske); som driver med strømmen; som er i omløp el. som sprer seg (om virus, epidemi); vandrende (om dyr og menneske); ~tjáhtje rennende vann |
| gålggetjáhtje tj | rennende vann |
| gålggetjåsskå sk | drivtømmer |
| gålggevihke g | omgangssyke, epidemi |
| gålggi lg | omstreifer, loffer, vandrer, fark; jf. gålggåvis |
| gålggåt lg | 1 flyte, renne (om vann, blod m.m.); strømme (om elv); trille (om tårer), lekke (kraftig; om kar etc.); 2 drive, reke; streife omkring, flakke, farte; jf. vuovnnot |
| gålggåvis s ss | omstreifer, landsstryker, fark; jf. gålggi |
| gålgijdahka g | avløp, utløp |
| gålgijdit | flyte el. renne ut el. bort; begynne å renne; komme på rek; flyte, følge med strømmende vann, drive avsted; komme på avveier el. rek (om menneske, også forstandsmessig); jf. bårjjånit, gurgijdit |
| gålgådahttet ht | la renne, flyte, utgyte; tappe; fløte (tømmer) |
| gålgådismánno n | oktober |
| gålgådit | la renne; utøse, utgyte; flyte, renne, strømme, tappe; fløte (tømmer); jf. gurgadit |
| gålisj gålitj- attr. gålitjis | frossenpinn (en som ofte fryser); jf. bivvis |
| gålkudallat l | slå, banke, kakke, knakke (fl.ggr., nå og da) |
| gålldet ld | ta el. øse opp noe (kjøtt av gryte, fisk av garn o.l.); håve; jf. goajvvot |
| gålldåsábme m | skoltesame |
| gålldåsámegiella l | skoltesamisk (språk) |
| gålle (l'l) ll | gull |
| gållebádne n (l'l) | gulltann |
| gållebiednik -biednig- (l'l) | gullmynt |
| gålledit (l'l) | la forgylle, få forgylt; jf. gållit |
| gållegahper (l'l) | fuglekonge (REGULUS REGULUS) |
| gållegálbbe lb (l'l) | gullkalv |
| gållegintaljuolgge lg (l'l) | lysestake av gull |
| gållegruvvo (v'v) vv | gullgruve |
| gålleguolle l (l'l) | gullfisk |
| gållehedjabiejvve jv (l'l) | gulllbryllup(sdag) |
| gållehærvva rv* | gullkjede |
| gållekloahkka hk* (l'l) | gullklokke |
| gållekråvnnå vn (l'l) | gullkrone, krone av gull |
| gållemedállja lj | gullmedalje |
| gållemedálljavuojtte | gullmedaljevinner |
| gållemånne n (l'l) | gullegg |
| gållenállo l (l'l) | gullnål |
| gållerásse s (l'l) | soleihov (Caltha palustris) |
| gållesmirjár (l'l) | gullsmed |
| gålleståvllå vl (l'l) | gullstol |
| gållesuormas -suormmas- (l'l) | gullring |
| gållit (l'l) | forgylle |
| gållnåmahtes -ahttá(s)- attr. gållnåmahtes | uvisnelig, som ikke visner |
| gållnåt ln | visne (om blomst, gress); buollet ja ~ bli avsvidd og visne; jf. buollnat, tjuornnat |
| gållolassánibme m | kostnadsøkning, utgiftsøkning |
| gållo l | sprekk (i berg, is); jf. jiello, sválggo, sálla, váhkko |
| gållo l | utlegg, utgift, kostnad, omkostning; gålo biebmojda ja biktasijda utgifter til mat og klær; mannogålo reiseutgifter; jf. mávsos, ruhtagållo |
| gållomerustallam | kostnadsoverslag, kostnadsberegning |
| gållomierre r | kostnadsramme |
| gållådibme m | forbruk (av penger, varer etc.); jf. gållo, ruhtagållådibme |
| gållådiddje | forbruker |
| gållådiddjesebrudahka g | forbrukersamfunn |
| gållådiddjijoahttse hts | forbrukerombud |
| gållådit tr. | forbruke, bruke (forbruke), sløse med el. bort; fordrive (om tid); utnytte (misbruke til egen fordel); biednigijt ~ bruke el. sløse med penger; ájgev ~ la tiden gå, fordrive tiden;iv sidá suv ~ jeg vil ikke utnytte ham/henne; jf. loapptet, skidárdit |
| gållåt l intr. | gå (brukes opp, forbrukes, forsvinne); gå (om tid), lakke og li; dan manon de biednik gållå det går mye penger på den turen; ájgge gållå tiden går; jf. duobbánit, gållådit, nåhkåt, vásset |
| gålmadis ss s | tredjedel, tredel |
| gålmaktes-aktá(s)- attr. gålmaktes | treenig |
| gålmaktesvuohta d | treenighet, trefoldighet; gålmaktesvuoda ájllek trefoldighetssøndag |
| gålmmi | tre ganger |
| gålmmågis ss s | tre stykker (om dyr) |
| gålmmå lm | tre; gålmåj gålmåj tre og tre (hver gang), tre om gangen; ~ ájgen tre om gangen; gålmå ulmutjij til tre personer; gålmån biejven på tre dager |
| gålmmålåges | tretti personer |
| gålmmålåhke g | tretti; gålmmålåkgáktsa vts trettiåtte |
| gålmmåtuvsán | tre tusen |
| gålmuk | tre (om tre personer som er alene, sammen), bare el. kun tre (personer); bátsijma ~ vi tre ble igjen alene; mij lip ~ sijdan det er kun oss tre hjemme; jf.gålmås |
| gålmågerdagahttet ht | tredoble |
| gålmågerdak -gerdag- attr. -gerdak | tredobbel |
| gålmågærddáj adv. | tredobbelt |
| gålmåjagák -jagág- | treåring, tre år (gammel) |
| gålmåjahkásasj ttj | treårig, treårs; ~ sjiehtadus en treårig avtale |
| gålmåk gålmåg- | treer; tjuovo gålmågav ta treeren (buss el. trikk nummer tre) |
| gålmålávkgilpos -gilppus- | tresteg (konkurranse) |
| gålmås gålmmås- | tre (personer); ~ ájgen tre om gangen, tre og tre; guhtimusj dát gålmmåsis? hvem av disse tre?; jf. gålmuk,gålmmågis |
| gålmåsuorak -suorag- attr. gålmåsuoragis | tregreinet, tredelt |
| gålmåtálla (l'l) ll | tretall |
| gålmåtjiegak -tjiegag- attr. -tjiegak | trekantet; s. trekant |
| gålmååsak -åsag- | tredelt |
| gålådit se gållådit | |
| gålågaddat tt | holde seg unna, unnvike, prøve å unngå; jf. garvvet, goavggat, gåvvat, skurnnjeluddat |
| gåmbal gåmmbal- attr. gåmbalis | merkelig, besynderlig; underlig, som man ikke riktig vet hva er (om ting); noe merkelig, besynderlig; et påfunn, oppfinnelse; majt gåmbalijt la dahkam? hva er det for noe merkelig du har gjort?; jf. gábmel, goavsos, ihkkun |
| gåmbek gåmbeg- attr. gåmbek | konkav |
| gåmbek gåmbeg- | innhul; konvergent |
| gåmedittr. | velte, hvelve, vende opp ned, kullkaste; jf. vierddet |
| gåmo attr. | omvendt, opp ned, med bunnen opp; feil |
| gåmodittr. | velte, hvelve (fl.ggr.), vende opp ned (fl.ggr.); jf. gåmedit |
| gåmok gåmog- attr. gåmogis el. gåmo | hvelvet, som er opp ned; konveks; jf. goalvva |
| gåmosjievnnjet -sjievnnjed- | bekmørke, belgmørke |
| gåmosjævnnjat gåmosjævnnjad- attr. gåmosjievnnjis | bekmørk, belgmørk; ålggon lij ~ ute var det belgmørkt |
| gåmovanntsa nts | en hvelvet båt; jf. goalvva |
| gåmu | likevel, i alle fall |
| gåmådallat l | velte, hvelve (fl.ting el. fl.ggr.); bájkijt ~ gjøre el. skape store omveltninger på et sted (i negativ betydning), skape uro og bråk |
| gånatjit | sysle el. pusle i kjedsomhet, kjede seg; gådnasj jábmet dø av kjedsomhet |
| gånnå (n'n) | hvor; ~ åro? hvor bor du?; jf. gåggu |
| gånnåk (n'n) | (med negasjonsverb og i spørsmål) noensteds, ingensteds; le årrum ~? har du vært noensteds?; ij tjálugin ~ gávna du finner ingensteds i skriften |
| gånnås se gånnå | |
| gånågisallavuohta d | Hans el. hennes kongelige Høyhet; Gånågisallavuoda kråvnnåprinssa ... Hans el. hennes kongelige Høyhet kronprins ...; jf. Allavuohta |
| gånågisgiedjek -giedjeg- | kongespir (Pedicularis sceptrumcarolinum) |
| Gånågisgirjje rj | Kongeboken (bok i Det gamle testamente); Vuostasj ~ Første Kongebok |
| gånågisladdne | kongeslott, kongepalass |
| gånågisrijkka jk | kongerike |
| gånågis ss s | konge |
| gånågisviellde ld | kongemakt, kongedømme |
| gånågisviesso s | kongehus |
| gåppset ps | forfordele, forbigå |
| gåppsut | bli forfordelt, bli forbigått, bli uten (andel av noe, som en har rett til), ikke bli tilgodesett |
| gåppsådit | forfordele, forbigå |
| gåpsudallat l | bli forfordelt, bli forbigått el. tilsidesatt, bli uten (andel av noe, som en har rett til) |
| gårdaldit | ha husvære, innkvartere, losjere |
| gårdal goarddal- | husvære, innkvartering, losji |
| gåritjit | pusle, rusle; ijájt ~ pusle om nettene; jf. gåssat, jullat, skåhpat |
| gårkkåbiesse s | maurtue |
| gårkkå rk | maur (Formicidae) |
| gårkåmáddo tt | kjempemaur el. urmaur i samisk folketro og fortellertradisjon; jf. tsuobbumáddo |
| gårnneáhkar -áhkkar- | kornåker |
| gårnnebilggá lg | nek, kornband, knippe |
| gårnnebuvta -buktag- | kornprodukt |
| gårnneibnno n | kornkammer, kornmagasin |
| gårnnelájbbe jb | kornbrød |
| gårnneoajvve jv | kornaks, aks; gårnneåjvijt bahket plukke aks |
| gårnnerahttá ht | kornspire |
| gårnne rn | korn |
| gårnnesegadus ss s | kornblanding |
| gårnnetjalmme lm | korn (et enkelt korn) |
| gårobelludahka g | venstre (parti) |
| gårobielle l | venstreside |
| gårogiedak -giedag- attr. gårogiedak | venstrehendt |
| gårogiehta d | venstrearm |
| gårojuolgge lg | venstrefot, venstrebein |
| gårot gårod- | skrott, kropp; jf. rihta |
| gåro | venstre |
| gårråt r | feste, binde sammen, skjøte, føye sammen(kant mot kant, med snøre, teger, vidjer, pinner o.l., både om hardt og mykt materiale); jf. gednat, sjoabttjat, sjoappkat |
| gårsså rs | smal kløft med bratte vegger, ravine; jf. ávttje, gurssjo, njiráv, ruovdásj, skuhtjo |
| gårttje rtj | foss, fossefall; jf. guojkka |
| gårudit | sy (flere obj. el. flere som syr); jf. skuhttjidit |
| gårustahka g | det el. noe som er sydd; jf. goaros |
| gårut gårud- | venstre, venstredominant, venstreorientert |
| gårvijdit | flyte opp (til vannflaten), flyte utover; jf. badjunit,lassjkat |
| gårvodahttet ht | holde flytende |
| gårvodit | holde flytende, la noe flyte |
| gårvudahka g | flå, flytholt el. flott; flyteblåse, flottør; jf. bátsa, gåbdudahka, luovdde |
| gårvvit | fylle (så noe begynner å flyte); gårvvij tjællárav fylte kjelleren med vann så alt fløt opp; jf. dievddet |
| gårvvot rv | flyte (holde seg på overflaten); jf. gåbddot |
| gåsik | noensteds, ingensteds (i retning til, med negasjonsverb og i spørsmål); alluda ~ vuolggu du må ikke dra noensteds; vuolgij ~? dro hun noensteds?; ittjij sån ~ vuolge hun dro ingensteds |
| gåsi pron. | hvor (i retning) |
| gåssat s (3.p.sg.pres. goassá) | rasle, pusle med noe (og med det fremkalle en svak lyd); jf. gábjjot, gåritjit, tjåssat |
| gåsstå(s) | hvorfra |
| gåsståk | (med negasjonsverb og i spørsmål) noensteds ifra, ingensteds ifra; ij dat ~ boade den kommer ikke noensteds ifra |
| gåssåt s | hoste |
| gåstijdit | smake harskt, smake surt el. skjemt; smake gammelt; jf. goasstot,jierjedit, muovijdit, suvrijdit |
| gåsådit | småhoste, hoste nå og da; få til å hoste, forårsake hoste |
| gåsåsdálkas -dálkkas- | hostemedisin, hostesaft |
| gåsås gåssås- | hoste s.; gåssåsis årrot ha hoste |
| gåsåstit | hoste (en gang), småhoste |
| gåtjojduvvat v | bli sotet, bli røykskadet |
| gåtjoj gåhtjuh- | sotstøv (belegg på f.eks. tak, vegg); jf. suohttse, giehpa |
| gåtjudit | bli sotstøvet; jf. suohttsot |
| gåtsadis ss s | brems, hemsko |
| gåtsadit | bremse, holde igjen, være til hemsko; jf. vihpadit |
| gåtsaldahka g | brems, bremseband, bremseskive |
| gåtsan | brems |
| gåtsedit | 1 holde våken; nuppijt ~ holde de andre våken; 2 følge opp (være bevisst), påse, ivareta; ássjev ~ følge opp en sak; jf. oatsodit |
| gåtsos -gåhtsus- | våk, våking; idja~ nattevåking; jf. gåhtsem, idjagåtsos |
| gåttedallat l | bli drept el. myrdet |
| gåttjek gåttjeg- | pøsregn, høljregn; jf. sjoavoj |
| gåttjådahka g | urinal, pissoar |
| gåttjådit | urinere, tisse; viega gåttjådå! gå og tiss! |
| gåttådallat l | bli drept el. myrdet (om flere; med ill.) |
| gåvgas goavggas- | angst, engstelig; jf. asidasj, goavgge |
| gåvkastit | sette krokbein (på noen) |
| gåvnnåt vn | avta, være på hell; jf. guossnat |
| gåvos gåvvus- | figur; jf. tjuorgas |
| gåvssjit | etterligne, imitere, herme; jf. háddidallat, sjimostit |
| gåvvat v (3.p.sg. pres. goavvá) | ha frykt for el. være så smått redd for (noe, en person, en oppgave, med elat.), ha respekt for (med elat.); være engstelig, grue el. kvie seg for (noe); goavvá vuolggemis hun gruer seg for å dra; boadnjátjis gåvvin de hadde frykt for gubben; jf. ballat |
| gåvvidibme m (v'v) | beskrivelse, karakteristikk, skildring; fotografering, avbildning |
| gåvvididdje (v'v) | fotograf; beskriver, skildrer; pr.pt. beskrivende, skildrende |
| gåvvidit (v'v) | beskrive, avbilde, karakterisere, skildre, framstille; jf. buojkodit |
| gåvvimvædtsak -vædtsag- | fotoutstyr |
| gåvvit (v'v) | fotografere, danne et bilde, beskrive, skildre; avspeile |
| gåvvådájdda jd | billedkunst |
| gåvvådájddár | billedkunstner |
| gåvvågirjje rj | billedbok |
| gåvvårájddo jd | billedserie, tegneserie |
| gåvvåtjála -tjállag- | bildeskrift |
| gåvvåtjoahkke | fotosamling |
| gåvvåtjuolle (l'l) | billedhogger el. -hugger |
| gåvvåtæksta vts* | billedtekst, bildetekst |
| gåvvå v | bilde, portrett, fotografi; oversikt |
| gåvvåvuorkká rk | fotoarkiv |
| gåvvåvuosádus ss s | fotoutstilling; ~rahpam åpning av fotoutstilling |
| gåvådallam | fantasi; jf. gåvådus |
| gåvådallat l | fantasere, bruke fantasien |
| gåvådit | beskrive; visualisere, illustrere (billedliggjøre) |
| gåvådus ss s | beskrivelse; (konkret) fantasi, fantasibilde; jf. gåvådallam |
| gåvålasj ttj | billedlig |
| gåvålattjatadv. | billedlig |
| gåvåstahka g | symbol |
| gåvåstahttet ht | symbolisere |
| gåvåstit | symbolisere |
| gåŋgadit | la deigen heve seg |