Julevsáme-dárro báhkogirjje   av   Anders Kintel . . . . . . .  Copyright © 2012 Sámediggi Sametinget

Jus li makkirak tsuojggidusá jali ietjá oajvvadusá bágoj birra majt máhttep duoddit, sáddi e-påstav dási: lulesamisk.ordbok@samediggi.no

Bagádallam gåktu bágojt åhtsåt Vuostak vállji bokstávan man vuolen sidá åhtsåt, ja dieddela "Ctrl" ja "F", de ihtá boaksa man sisi tjálá.

Buojkulvis Jus sidá åhtsåt mij la báhko "ihtet" dárruj: Maná "I" vuolláj, dieddela boalojt Ctrl ja F > tjále åhtsåmbágov "ihtet" boaksaj. I dasti dárbaha sláddit/ jållerdit vuolus sjermav.

NB: Dette er en foreløpig versjon med inkonsistent formatering. En korrekt formatert versjon kommer senere.


Lulesamisk Norsk
gabás gahpas- aske som stiger opp fra ilden og faller ned igjen uten at noen pirker i ilden; jf. gudna
gábbmelahápl. de mørhudete
gábbmisalek -aleg- attr. -alek mørkeblå
gábbmismuodok -muodog- mørkhudet
gábdás gábddás- stoff til samekofte
gabdas gabddas- tynn ishinne (flekkevis på vann om høsten); jf. gabdda,skoavdde
gabdda bd tynn ishinne (flekkevis på vann om høsten); jf. gabdas,skoavdde, skåvdustahka
gábdde bd samekofte, samedrakt
gabddet bd fryse til tynn ishinne (på et vann); jf. skoavddot
gabestit røske, nappe (en gang); jf. gajkedit, råhttit, råkkåstit
gábjjot bjtr. famle etter noe, føle seg fram, kjenne etter (famle etter noe), fikle med noe; stihkajt ~ famle etter fyrstikker; sjievnnjedav ~ famle i blinde (mørket); jf. giehtsuláj, gåssat, rámssot, tjåssat
gáblle bl øverste delen av ei teltdør; gavl; klaff (på ryggsekk); jf. gavlla, garttsa
gábmáfiekse vs gammefjøs
gábmagahtá uten kommager el. sko
gábmá m gamme; jf. goahte,låvdagoahte
gábmásadje j gammetuft
gábmat gábmad- attr. gábbmis mørk (om hudfarge, tremateriale etc.), brun (om hudfarge); mørkhudet; jf. sjævnnjat, tjáhppat
gábmel attr. gábmelis eiendommelig, underlig, merkelig; jf. gåmbal,imálasj
gabme m fjær (lengre fjær på fugl); jf. dålgge
gabmo m instinkt; gamostam dåbddiv instinktivt kjente el. følte jeg; jf. gamulasj, guolmme
gabnnja bnj skremsel (tøystykke, plastpose el. lign. til å skemme dyr, fugl o.l. med); jf. baldádis, baldunis, låddegabnnja
gabnnjit skremme (f.eks. dyr i en viss retning) ved å vifte med armene el. et tøystykke o.l.; jf. irrodit
gábttjat btj dekke over, tekke over; falle sammen (dekke); omfatte, strekke seg over (dekke); jf. jávvet, lávvat, loavddet
gáddalahtte mistenkelig
gáddalibme m mistenksomhet, mistro, skepsis; jf. guoddo
gáddális mistenksom, mistroisk, skeptisk, fordomsfull
gáddalit mistenke, mistro, være skeptisk, ha fordommer mot noen; jf. inármasstet
gáddalussjat sj mistenke, bli el. være mistenksom, synes at noe er mistenkelig; gáddalussjagoahtet begynne å bli mistenksom; jf. inármasstet
gáddánit nærme seg land (strand), komme el. gå nærmere land
gáddeguorra r (område) nær strand el. land; jf. gáttevuolle
gáddekadv. landvei, over land, landverts; ~ boahtet komme landveien; ládam ~ angrep over land; jf. nuorrek,várrek
gáddelij lengre inn mot land, nærmere land (bevegelse mot)
gáddelin lengre inn mot land, nærmere land; jf. gáttebun
gáddelis fra den siden som er mot land
gáddem mistanke; mistro
gáddemuolos -muollus- råk, vråk (nær strand, åpent vann mellom is og strand (om våren); jf. sudde
gáddemærkka rk* strandmerke, landmerke
gáddenuohtte ht landnot
gádderustik -rustig- landanlegg
gádde tt strand, land (langs elv, sjø el. fjord); -gádde bredd, langs(med) strand, elv etc.; inntil, ved (f.eks. bålet); manáj bajás jåhkågáttev den for oppover langsmed elva; guotte muorajt dållågáddáj bær veden inntil bålet; tjåhkkåhijma jåhkågátten vi satt ved elvebredden; jf. guorra,guorgoj, nuorregádde, jávrregádde, stráddu
gáddet tt mistenke, mistro; jf. gáddalit
gáddno dn kanne
gáddo tt mistanke; fordom
gádja j rop, skrik
gadjalit plutselig bli gal, sinnsforvirret; jf. biedalit
gádjat j rope, hauke, huie, skrike, hyle; jf. gilljot, rihtjot, hålvvot
gádjomdievnastus ss s redningstjeneste
gádjomguovdásj -guovdátj- redningssentral
gádjom redning, berging
gádjot j redde, berge, befri, frelse, fri; jf. lånestit, tjoavddet, várjjalit
gádjusibme m redning, berging; frelse; jf. lånestibme
gádjusit bli reddet el. berget, reddes; bli frelst (religiøst); gáddáj ~ komme velberget i land
gádjusuvvat v reddes, frelses; jf. gájoduvvat
gadna n fargelav (vokser på stein og trestammer, parmelia saxatilis); ganájs dievva masse fargelav; jf. slahppo, visste
gádnes gáddná- el. gáddnás- korsbeinet
gádodahttet ht tr. få fjernet, la noe bli fjernet, få strøket el. slettet, få til å forsvinne, la forsvinne; jf. gájddadit,hiejtedit, sjallit
gádodit tr. fjerne, ta bort el. vekk, slette, stryke (ut, bort); rydde av veien, tilintetgjøre; la (noe) forsvinne; jf. gájddadit,hiejtedit, sjallit
gadtsabiddjá lappmeis (PARUS CINCTUS)
gadtsalahkke slepphendt
gadtsalássa s hengelås
gadtsaruovdde vd brekkjern, kubein
gadtsasuodna n helsene, sene på bakfoten av et dyr (brukes ikke som senetråd)
gadtsatjarvva rv hard skare (hvor knapt spor synes); jf. tjarvva
gadtsa tts negl, klo
gadtsat tts spise el. ete (med skje)
gádtse tts gjeng, ARBEIDSLAG, ARBEIDSGJENG, mannskap; jf. vehka
gádudit intr. forsvinne, fordufte (den ene etter den andre, el. om fl.); jf. gáhtot
gaduhit tøyse, tulle, holde leven (om barn); jf. radjuhit
gádulmahttet ht savne (oppdage at en har mistet noe, at noe er borte), miste (komme bort og savne det); gádulmahtij bursav han savnet pengeboka; jf. láhppet, åhtsålit
gáffil gaffel
gágádit skrike (om fugl), gale; gurtte gágádij lomen skreik; jf. gahkkadit, vábidit
gággá kk kagge; jf. duddno
gágga kk spett, brekkstang, stang el. stokk til å velte noe med; gákkajn gággat bryte og bende med spettet
gággat kk 1 bakse, bryte og bende (for å få løs), slite, streve (med noe tungt); stuorra giergijn ~ bakse med en stor stein; 2 trykke på (så at man vil kaste opp), presse på (f.eks. ved treg avføring)
gágge hjelper, en som tar i et tak; jf. viehkke
ga heller (med negeringsverb); iv ga mån ikke jeg heller; ittjij ga sån visjá heller ikke hun orket; jf. ienni
gahkat g irritere; gå tjalmmaj rihpa manná, de rihpa tjalmen gahká når du får et rusk i øyet da irriterer det øyet
gáhkerdit skite (om sau, geit, rein etc.); jf. bajkket
gáhker gáhkkár- lort, ekskrement etter geit, sau el. rein; jf. bajkka, muhkko
gahkkadit kakle (om høne); jf. gágádit
gáhkká hk øyeeple
gáhkkit steke gáhkko; jf. báhkkut, lájbbot
gáhkko hk klappakake, kake
gahpa b fløte, krem; jf. suohkkisgahpa
gahpadahka g hopp, hoppemønster ved veving (det hopp som en el. flere tråd gjør over andre tråd ved veving); jf. viŋgok, vinjok
gahpadit hoppe litt (fl.ggr.), ha til å hoppe (fl.ggr.)
gahpagáhkko hk bløtkake
gahpagárre r rømmekolle, melkeringe
gahpajiegŋa ŋ iskrem, fløteis, softis
gahpaloadtje ttj blikkstille (om hav, sjø), havblikk, speilblank sjø; jf. loadtje
gahparáktsa vts rømmegrøt
gahpásit bli rykket opp, bli røsket
gahperahtá uten lue
gahpergiedjek -giedjeg- blåklokke (Campanula rotundifolia)
gahper lue; jf. gajbbagahper
gahpermuorjje rj bringebær (Rubus idaeus)
gahpet b rykke opp med rota, røske, rive, nappe (hår etc.); jf. bahket, råhtot
gáhpo b kappe, prestekjole
gahppadit hoppe (en gang), gjøre et hopp; jf. tjiellit, snjulltjit
gahppat hp hoppe (fl.ggr.); jf. lavnadit, tjællot, sasskat
gahppeliddje fødselshjelper, barselpleier, barnepleier
gáhtamájgge jg angrefrist; ~láhka angrefristloven
gáhtat d angre seg; jf. sáŋardit
gahtjadahka g heng, stup; fall, fallhøyde; jf. tsækkok
gahtjadahttet ht la falle, få til å falle
gáhtjadit skynde seg, skynde på, raske (på, seg), forhaste, haste (for å nå noe el. å bli ferdig etc.); jf. gáhttjat, råhtodit, spájttat
gahtjadit tr. miste (ved at noe faller ned); falle (fl.ggr. el. om fl.subj.); la falle; ~ guolbbáj miste på golvet; jf. biesstet, ravggit
gahtjalit spørre (i hast); jf. gatjádit
gahtjat tj spørre (noen; elat.); jf. gatjádit
gáhtjos adj. skyndsom, hastig; ~ báhtaribme skyndsom flukt; adv. i hast, i en fart, så fort som mulig; ~ mannat reise i all hast; jf. jåhtelit, råhtos
gáhtjosássje (s'sj) ssj hastesak, hasteoppdrag
gáhtjosdahkamus ss s hasteoppdrag
gáhtjosdoajmma jm* strakstiltak
gáhtjostjoavdos -tjoavddus- straksløsning
gáhtjosviehkke hk akutt hjelp
gáhtolit forsvinne (plutselig, fort); jf. tjahkkit
gáhtot d intr. forsvinne, fordufte, komme bort el. vekk, tape noe av syne; la vente på seg, bli borte, være borte el. vekk; jf. diedjanit, láhpput, gájddat, sågŋåt, VIDODIT
gahtsahahttet ht la henge
gahtsahit intr. henge; jf. gahtsahahttet, givnnjahit, loavkkahit, lådnjåhit
gahtsem nedre del av bakhodet; jf. nisske
gahtsot ts henge opp (fl.ggr. el. fl.ting); jf. gatsostit
gahtsusin hengt opp, hengende, i hengende tilstand; vuossa l ~ skieján sekken henger i sjåen
gahtsusit bli hengt
gáhttár vokter, vekter; gáhttára tjuorvas vekterrop; jf. váksjár
gáhttit vokte (med akk.); refl. vokte seg for, passe seg, akte el. akte seg, ta seg i akt (nom. i elat.); gáhtti njálmát! akt munnen din!; gáhtti bednagis! vokt deg for hunden!; jf. várrit
gahttjam fall; jf. jårrålibme
gahttjat htj intr. falle (fra en høyde), ramle ned, styrte; falle (om pris); hilldos~ falle ned fra hylla; jf. bållurit, guoggánit,jårråt, lábllat, ravggat, ruossat, spiettjedit, stávtjedit, vierrat
gáhttjat htj skynde seg (noensteds), skynde på; jf. gáhtjadit
gáhttjo htj hast, hastverk, travelhet; ij la makkirak ~ det har ingen hast; jf. duojkke, ratjáldahka, råhtto
gáhtto katt (Felis catus)
gáhttotjivgga vg kattunge
gahttun gate
gahttungievkan gatekjøkken
gahttunlávllo vl gatesanger
gahttunmánná n gatebarn
gahttunnusske sk gatehjørne; jf. gahttunsuorre
gahttunsuorre r gatekryss; jf. gahttunnusske
gahttuntjuovgga vg gatelys
gahttunvuobdde gateselger
gájbbádus ss s krav, fordring, betingelse, forutsetning, kriterium, vilkår; kvalifikasjon; dajna gájbbádusájn på det vilkåret, under forutsetning av, med forbehold om; jf. rávkalvis
gajbbagahper skyggelue, caps
gajbba jb utstående bergheller (som man kan utnytte som ly i dårlig vær); skygge (skjerm, brem på hodeplagg); jf. slahpa
gájbbebádne n fortann (nedre); jf. åvddåbádne
gájbbedit kreve, fordre; forutsette, betinge; jf. rávkkat, tsæhkkat
gájbbe jb hake
gájddadit tr. la forsvinne, fjerne, få noe ut av verden; avverge (en fare etc.); jf. gádodit
gájddat jd intr. forsvinne, fjerne seg, vike bort, dra bort; jf. gáhtot, gájddadit, mæhtjánit, virddut
gájgodit frekv. bebreide, anklage, laste, gå i rette med; ietjas ~ bebreide seg selv; jf. guoddalit, lájttet
gájgodus ss s bebreidelse, anklage; jf. gájgulvis,guoddalus, lájtto
gájgulvis ss s bebreidelse, anklage; jf. guoddalibme
gájkájllisijbiejvve jv allehelgensdag
gájk all, aller; ~ åvdemusát adv. fremfor alt; ~ buoremus aller best; gájkin álkkemus aller lettest; gájk- all-; ~diehtte allviter
gájka se gájkka
gájkbadjásasj ttj overordnet, overliggende
gájkbelak -belag- attr. -belak allsidig
gájkdiehtte allviter
gájkdiehtte attr. gájkdiehttes allvitende
gájkdiehttesvuohta d allvitenhet
gájkdivna alle sammen, alt sammen, det hele; jf. gájkka
gajkedit rive (av, ut, ned, løs én gang el. fort); slite bort, bryte opp (med et rykk); jf. gabestit, radástit, råkkåstit
gájkeuropealasj ttj alleuropeisk
gájkka jk all, alt, alt sammen, hele, det hele; pl. alle, alle sammen, enhver; vuojttin ~ de vant alt; gájka vuojttin alle vant; mijáj gájkaj buoremus ráddna vår alles beste venn; midjij gájkajda for (til) oss alle; gájka galggi barggat alle el. enhver skal arbeide; jf. divna, gájkdivna
gájkkalágásj -lágátj- attr. -lágásj alle slags, all slags, all mulig
gájkkaláhkáj adv. på alle måter
gájkkásasj ttj allmenn, alminnelig, generell, universell; jf. sahte
gajkkát sette i gang med å rive, begynne å rive
gajkkot jk rive (av, ut, ned, løs); slite løs, i stykker; bryte opp; slite (f.eks. arbeide hardt, ro i motvind o.l.); jf. gajkedit, riesstet, skibllit, skrirrodit, råsskot
gajkkusit bli revet i stykker el. løs, slites i stykker, revne; jf. luottanit, rahtasit
gajkkut bli revet i stykker
gájklágásj -lágátj- attr. -lágásj alle slags, all slags, all mulig
gájkláhkáj adv. på alle måter
gajkudit rive, slite i stykker (om flere subj. el. flere obj., den ene etter den andre), sønderrive; bryte opp, inn; jf. ávŋŋot, sliggudit
gájkvieksesvuohta d allmektighet
gájkviekses -væksá(s)- attr. -viekses allmektig; s. den allmektige; jáhkket gájkvæksásij tro på den allmektige
gájkvuojnne jn allseende
gájkvuollásasj ttj underordnet, underliggende
gájmar attr., pred. ustadig, omskiftelig, omskiftende, skiftende, lunefull, uberegnelig; ~ ulmusj en ustadig fyr, en skiftende el. lunefull person; jf. huohppelasj, skullooajvve
gájmarbiegga kk ustadig el. skiftende vind (vind som blåser fra ulike hold)
gájmardallat l virre, surre; være el. opptre ustadig, lunefullt el. uberegnelig; blåse fra ulike hold (om vind)
gájmardit virre, surre; være ustadig, lunefull el. uberegnelig; jf. skullat
gájmarmielak -mielag- person med et uberegnelig, skiftende el. lunefullt lynne el. sinn; jf. huohppelasj
gájmarmiella l ustadig el. skiftende sinn, lunefullt sinn
gájmitja navnebrødre, navnesøstre; såj libá ~ de to er navnebrødre el. navnesøstre
gájmmárit bli ustadig, lunefullt el. uberegnelig; bli forrykt
gájmme jm navnebror, navnesøster
gájnno jn gangvad, kveitline (fiskeredskap); grovt tau, reip (av granens røtter); jf. lijnna, riessjme
gájoduvvat v reddes, bli reddet; jf. gádjusuvvat
gájrrá jr kile, snitt (i klær); jf. vuojvve
gájsse js tind, fjelltopp, bratt fjellparti; pl. sammenhengende fjelltopper, fjellkjede; jf. snjurttje, tjåhkkå, tjårro, várre
gájtsagis ss s Skogburkne (athyrium filix-gemina, bregnesort som ble brukt som tilleggsfór for sauer og geiter); ormetelg (Dryopteris filix-mas)
gájtsamielkke lk geitemelk
gájtsanáhkke hk geiteskinn
gájtsanákvuossa (s's) ss geiteskinnssekk, sekk av geiteskinn
gájtsavuosstá st geitost
gájttsa jts geit; jf. gihttse, hábres, sjævsják
gájttsaskálltjo ltj blåskjell (Mytilus edulis)
gájves gájvvás- attr. gájves dåraktig, uforstandig, dum, tåpelig; s. dåre, tåpe; gájvvásin sjaddat bli til en dåre; jf. jalla
gájvesvuohta d dårskap, uforstand; dumhet, tåpelighet; jf. jallasvuohta
gákkastit bakse, bryte og bende (for å få løs, én gang el. litt)
gáksjo (k'sj) ksj hunnulv
gáktsagis ss s åtte (dyr)
gáktsalåges åtti personer
gáktsalåhke g åtti
gáktsa vts åtte; gávtse kråvnnåj for åtte kroner
gáktsi åtte ganger
gáktuj pp. angående, i forhold til, overfor, for; dijá ~ lav árrusam jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dere; jf. hárráj, vuoksjuj
gáládahka g 1 vadested (i elv); 2 dyp snø; jf. gálav, rasstidahka
gáládakmuohta -muohttag- dyp snø
gálam se gálav
gálatjiddje en som vasser, vader (vadefugl)
gálatjit vasse (hit og dit), bade (i hav el. sjø)
gálav gállam- 1 vadested; 2 dyp snø, føre så skiene synker dypt; jf. tjalgádahka, åbådahka
galbba lb skjold; skilt (vei, hus etc.)
galbbatsuoppoj -tsuobbu- skilpadde
gálbbe lb kalv (av ku; ikke reinkalv el. kalv av hjortedyr); jf. miesse, tjálgak
galbbit skilte
gálbenáhkke hk kalvskinn (av ku, elg); jf. miesenáhkke
gáledit få til å vasse
gálestit vasse, vade (fort, over i hast)
gálggahit ligge rett el. rakt ut
gálggat lg greie ut, ta løs (noe som er fast i garn el. snøre); jf. luorkkit, rájddat
galggat lg skulle
gálggistit rekke ut el. strekke ut (hand, stav etc. fort), rekke el. gi noe fort til noen (ved å strekke ut handa); jf. lagádit
gálggit rekke ut, fram el. strekke ut, fram (hand, stav etc.), rekke el. gi noe til noen (ved å strekke ut handa); overrekke; jf. gálgodit, lagádit, vaddet
gálggot adv. i utstrakt stilling el. leie
gálgo attr. utstrakt, åpen (om hender); ~ juolgij med beina utstrakt; ~ giedaj med utstrakte el. åpne hender; ~ bena en lat hund (som ligger utstrakt)
gálgodit rekke ut el. strekke ut (hand, stav etc. fl.ggr. el. gjentatte ganger); jf. gálggit
galjedit utvide, gjøre noe mere vid (et hull, plagg o.l.); jf. vijdedit
galjep galjebu- mere vid, mere romslig
galjuk galjug- attr. galjugis vid; stormasket (om garn); jf. gallje
galla (forsterkende partikkel) riktignok, nok, rett nok, vel nok, sant nok, visst, visstnok; jammen; ~ l sån stuorak ja gievrra, valla ... riktignok er han stor og sterk, men ...; gássjel la ~, valla buoragit manná vel er det vanskelig, men det går bra; sádnes la ~ visst er det sant
galla (l'l) pron. hvor mange?; ~ kråvnå li dujna? hvor mange kroner har du? el. har du mange kroner?; galláj juohki? delte du den opp i mange deler?; jf. galles, galli
gállá (l'l) Sirius el. hundestjernen (Canis Majoris)
gállábárne pl. orions belte; jf. Áruna soabbe
galládin hvilken plass i en rekkefølge; hvilken tid, dato; når (om bestemt dato); ~ båhti (sjaddi)? hvilken plass(ering) fikk du?; ~ riegádij? hvilken dato ble hun født på? jf. gallen, goassa
gallagis ss s (l'l) hvor stort antall (om dyr)
galláj til når, til hvilket klokkeslett; i hvor mange (biter); ~ gåtsijda? hvor lenge våkte dere?; ~ juogá? i hvor mange biter deler du den i?; jf. gallen
gallánaddat tt (l'l) bli mett (den ene etter den andre el. om flere)
gallánibme m (l'l) metthett, det å være mett; gallánibmáj bårråt spise seg mett; jf. gallas
gallánimnárre r (l'l) tilstrekkelig mengde el. nok mat for å bli mett; jf. bårråmnárre
gallánit (l'l) bli mett, få nok av (mat, aktivitet); bli tilfredsstilt; jf. dåhkkåhit
gallas gallas- (l'L) mett, det å være forsynt; mån lav juo ~ jeg er allerede mett; jf. dåhkås, gallánibme
gállasj gállatj- make, ektefelle
gállasjguojmitja pl. ektepar, ektefolk; brudepar
gállasjguojmme jm ektefelle, ektemake
gállasjláhtjo tj ekteseng, seng for ektepar
gállasjvuodalihtto ht ekteskapsløfte, ekteskapspakt
gállasjvuodalihtudibme m ekteskapsinngåelse
gállasjvuohta d ekteskap, ektestand; gállasjvuohtaj låjdåstit inngå ekteskap; jf. vállda
gállasjålmåj -ålmmå- ektemann, make
gállát (l'l) begynne å vade el. vasse
gallát hvilken, hvilket, hvilke (i rekkefølge); ~ (biejvve) le uddni hvilken dato er det i dag
gálldiduvvat v kastreres, gjeldes
gálldit kastrere, gjelde; jf. gássket
gálldoadno n kildebruk
gálldo ld kilde; mij la dujna gálldon dási? hva har som kilde til dette?; jf. ája
galle (l'l) ll nok, tilstrekkelig; ~ l biebbmojs det er nok av mat
gallegasj ttj noen enkelte sg., noen få pl.; begrenset antall, håndfull, fåtall, fåtallig; ~ bágoj med noen få ord; lidjin dåssju gallegattja tjoahken de var kun noen få samlet; jf. soames
gallegis noen enkelte sg., noen få pl.; begrenset antall; jf. gallegasj
galle hvor mange; ~ jagák la dån? hvor mange år er du (om barn)?; man ~ sábmáj dát guosská? hvor mange samer angår dette?
gallenadv. når, ved hvilket klokkeslett); ~ oaddáji? når la du deg (om klokkeslett)?; ~ la kloahkka? hvor mye er klokka?; ~ vuolggá tåhka? når går toget?; jf. galládin, galláj, goassa
gálles gállá(s)- (l'l) fremstående og aktet mann; betydelig person, person med fremstående egenskaper el. med høy anseelse; høvding, pamp; jf. gulos, iset, mihtos, oajvemus
galles gallás- (l'l) mange (personer); hvor mange (personer); e ~ dav vuojne det er ikke mange som ser det;gallásijn bådij? kom han med mange (personer)?; jf. galla,moattes
gallet for el. av mange; ~ kråvnås oasesti? handlet du for mange kroner?
gállet l vasse, vade; jf. buohkkit, gáledit, gálestit
galli (l'l) pron. mange ganger; hvor mange ganger?; ~ låhki? leste du mange ganger?
gallidit (l'l) mette, tilfredsstille; jf. gallánit, dåhkkålit
galliduvvat v (l'l) mettes, tilfredsstilles
gallijn med hvor mange; ~ bednagijn? med hvor mange hunder?
gallje lj attr. galja vid, romslig (spesielt om klesplagg); stormasket (om garn); vid (om dør, port); jf. galjuk, gåbdde
galljot lj bli vid(ere), bli romslig(ere)
galljudahka g vidde (mål)
gállnat ln bli lam; stivne (om ledd, kropp); jf. gássjkot, gálvvat, roavvut, tjunngot, viednat
gállo (l'l) ll panne, pannebrask, skalle
gállo (l'l) steinblokk, stor stein
gállogadna n (l'l) steinlav (parmelia saxatilis)
gállok gállog- skaller, vintersko (av reinens pannehud); jf. nuvtak, gåjkek
gállo l kjølig vær (om sommeren); jf. galssja, gudjo, gujos, joasso
gálludahka g maskestokk (trestykke som brukes til binding av garnmasker)
galluga adv. alene (om minimum fem el. flere personer); ~ lijma sijdan vi var alene hjemme; jf. aktu, guovtu, gålmuk, neljuk
galmadis ss s frysemiddel; jf. tjåskadis
galmán kjøleskap, kjøler; jf. galmmaskáhppa, tjihtán
galmas galmmas- attr. galmma kald (om mat, væsker); galman bårråt spise den kald; jf. tjoaskes, ráttas
galmasvuohta d kaldhet (i sinn og hjerte); vájmo ~ hjertets kaldhet
galmestit fryse på litt (om f.eks. skare), fryse litt (om væsker)
galmmagráda kuldegrad; gålmmå ~ tre kuldegrader
galmmailmme lm kaldluft
galmmajiella l kaldluft, kjølig luftdrag, frostluft
galmma lm noe som er frosset; frosset jordlag, tele; frost; permagalmma permafrost
galmmasabbo pp attr. galmmasap kaldere (om mat, væsker); jf. tjoasskásabbo
galmmaskáhppa hp kjøleskap; jf. tjihtán
galmmatjáhtje tj kaldtvann
galmmavarák -varág- attr. -varák el. varágis kaldblodig
galmmedit fryse ned; jf. tjoasskodit, sjuosjmedit
gálmme lm lik (person som døde og ble lagt på et midlertidig sted); graV UTE I TERRENGET (IKKE VIGSLET JORD); jf. hávdde, jábbmek
galmmemguolle l frossenfisk
galmmet lm fryse, fryse (fast, i hjel); bli kald (om mat og væske); jf. goallot, jieggŋut, jiegŋot, tjoasskot, sjuvtjaguvvat, tjihttat
galmmot adv. i frossen tilstand
galmmut fryse fast; fryse i hjel, bli ihjelfrosset; jf. jieggŋut
gálnas gállnas- attr. gállna lam; stiv (om kropp); jf. gásjkos, gálvas
gálodit bli kjølig (om sommeren); jf. goasodit, joassot, galssjot, gujostit
gálojinitja pl. svigerinner (brødres ektefeller)
gálos gállus- attr. gálos kjølig, svalt (om vær på sommeren); jf. goasos, gujos
gálostit bli kjølig (om sommeren); jf. goasodit, joassot, galssjot, gujostit
gal se galla
galsjas galssjas- attr. galsjas kjølig, kald (om vær, vår og høst); jf. gutjel, joasos, jievsos
galsjedit bli kjølig el. kjøligere (vår, høst)); jf. goasodit, tjåskijdit
gálsok gálsog- overtrekksbukser av semsket skinn el. bellinger; jf. gámasgálsoga
galssjagidá kjølig el. kald vår; jf. guostagidá
galssja lsj kjølig vær (vår el. høst); jf. guosta, gutjel, jielagis, joasso, jievsos
galssjot lsj bli kaldt, kjølig (vår, høst); jf. jielagasstet, joassot
gálvas gálvvas- attr. gálvva stiv, hard (som ikke kan bøyes, bl.a. om tremateriale); jf. garras, tjalos, tjarggat, tjavgga
gálvvadit tr. tørke, la tørke (obj., tremateriale); jf. gåjkkådit
gálvva- hard og stiv (om tre); jf. garras
gálvva lv tørr bjørk, tørt løvtre (som er hogd og tørket el. barket på rot)
gálvvat lv hardne, tørke (om tre); stivne, bli stiv og støl (om ledd når man fryser); jf. dáktat, gállnat, garrat, tjiergijdit, tjunngot
gálvvobijlla jl varebil
gálvvoboartte rt kurv el. korg til oppbevaring av gjenstand; handlekurv
gálvvo lv ting, gjenstand; vare, gods, pikk og pakk; jf. dávver, gávnne
gálvvotåhka g godstog
gálvvovanntsa nts fraktbåt
gálvvovoaŋnna ŋn* godsvogn; handlevogn
gálvvovuorkká rk varelager, godslager
gámadit ta på seg kommager
gáma gábmag- kommag, sko; jf. skuovva, tjátjek
gámanjunnje nj kommagtupp, skotupp
gamár gabmar- ost (kokt av råmelk)
gámas gábmas- belling (skinnet på reinens bein)
gámasgálsoga pl. overtrekksbukser av samisk modell av bellinger, bellingskinnbukser
gámavuodo såle (kommag, sko), skosåle
gámmpá mp bunt (med tøy, matter o.l.); jf. gimmpo, gurppe
gampalbállo (l'l) ll sprettball, rågummiball
gámssa ms klubb, klepp (mat); blodklubb
gámudit mørkne (om ansiktsfarge, overflate på tremateriale); bli brun (i huden); jf. tjáhpudit sjevnjudit
gamulasj ttj instinktiv
gamulattjat adv. instinktivt
ganástit spise, ete, beite lav fra steiner og trestammer
gánek gáneg- gjerrigknark, gnier; jf. sájgge, hánes
ganijáhkásj -áhkátj- huldrekjerring
ganijboadnjásj -boadnjátj- huldrekall, haugtusse
ganij gadnih- hulder, underjordisk vesen (i samisk folketro); pl. haugfolk, tussefolk, vettefolk, de underjordiske
ganijgiehtto ht huldresagn, huldreeventyr
ganjáldallat l felle tårer
ganjáldit felle tårer
ganjál gadnjal- tåre
ganjáltjalmme lm tårevått el. tårefylt øye
gánjgar noe som er smalt og langt; smal og lang innsjø
gánna (n'n) nn gagn, nytte (i nektende utsagn); jf. ávkke
gánnedit kunne el. mestre (i nektende utsagn)
gantapl. pinserier (kaldværsperiode ved pinsetider)
ganudahka g holdeplass; rasteplass; bussa~ bussholdeplass
ganudit intr. stoppe, stanse (på en plass; ill.); jf. ganugit
ganugaddat tt stoppe, stanse (fl.ggr., gang på gang el. om flere)
ganugahttemgalbba lb stoppeskilt
ganugahttet ht tr. stoppe, stanse; ganugahte bijlav stans bilen; ganugahteduvvat v stoppes, stanses
ganugasstet st stoppe el. stanse opp (litt, en kort stund)
ganugit intr. stoppe, stanse (på en plass; ill.), gå i stå; jf. ganugaddat, ganugahttet, ganugasstet
gápptás stoff til samekofte
gáppte pt samekofte, samedrakt; jf. muoddá, sválltjá
gáptegis ss s person kledd i samekofte, person som bruker samekofta ofte, koftekledd person
garádit banne (en gang el. plutselig)
gáradit snøre, surre fast, binde fast (noe som er pakket sammen); jf. gárrat,tjadnat
gáras gárras- snøreband, snøre, reip; snor, reim (på f.eks. ryggsekk); gárrasin pakket og snørt sammen; jf. gárkas
garássja (s'sj) ssj garasje
gárastahka g snøreband, snøre, reip (til å snøre noe fast med); jf. gáras, gárkas
gárdde rd innhegning, hage; reingjerde; jf. buodo,gærdda, gådje, jerra, sjattadahka
gárddot rd gjerde inn
gardijnna jn gardin
gáregisattr. kvistet(e), kroket(e); jf. gárek, oaksá, rånntse
gárek gáreg- (brukes vanligvis i plur.) nedfallstrær, krokete grener etc. (som er til hinder når man går i terrenget el. som fester seg i garn under fiske); jf. gáregis, rånntse
gárevsælgga lg rusgift, rusmiddel
gárgadisoahppa hp* setningslære
gárgadisoasse s setningsledd
gárgadis ss s rad, rekke; setning; jæbddásasj ~ sideordnet setning; jf. gárges
gárgadistjærdda rd* setningstype
gárgadisvássta -vásstag- setningstilsvar
gárgadit gå i en rekke etter hverandre, marsjere (i en rekke)
gárgesdåhpe b rekkehus
gárges gárggá- rekke, rad og rekke; ramse; kolonne, kø; gárggán tjuottjojma vi sto i kø el. i en rekke; bijla vuodjin gárggán vare badjel bilene kjørte i kolonne over fjellet; ulmutja båhtin gárggán folk kom i rad og rekke; jf. maŋŋálakkoj
gárgesnummar løpenummer
gárgestit stå i en rekke, stå i kø
gárgesvuodjem kolonnekjøring
gárggahit ligge el. sitte utstrakt, være utstrakt; juolgij ~ sitte med føttene utstrakt; jf. vellahit
gárggaláttak -láttag- moltekart; jf. jiejvak
gárggalibme m det å legge ut i en rekke; det å legge ut om noe; oppramsing
gárggalit legge ut i en rekke; fortelle (legge ut om en sak), ramse; ságav ~ legge ut om en sak el. nyhet, fortelle masse nyheter; ålgolt ~ ramse opp utenat; jf. gáritjis
gárggamuorjje rj umoden bær; jf. báhtjálahka
gárggo rg lang person, "Langbein" (Disneyfigur); jf. bievrek, goarvve, njuorro, várddá
gárggo rg tørr, fast mark flekkevis i myrlendt terreng; ør el. øyr, grusbanke, sandbanke; jf. tjuorbba
gárggot adv. i rekke (etter hverandre), i rekkefølge, i tur og orden; jf. lávgga, lávggagárggot, maŋŋálakkoj, vuorrulakkoj
gáriduhttet ht beruse; jf. vuoladuhttet
gáriduvvat v bli beruset; jf. vuoladuvvat
garijdit snorke
gáritjis regle; jf. (báhko)gárges
garjjá rj ravn (CORVUS CORAX); jf. gárranis, ruÑÑKA
gárjjelgiella l karelsk (språk)
gárjjel kareler
gárkas gárkkas- band, snøre, tau, reip (til å binde fast pakning med); jf. gáras
gárppa rp flatbrød, tynnbrød
garralájbbe jb knekkebrød
garrametálla (l'l) ll hardmetall
gárramin se gárrimin
gárránismuorjje rj melbær (arctostáphylos uva-ursi)
gárránis ss s kråke (CORVUS CORONE CORNIX); JF. VUORATJIS
garra r 1 bark (det ytterste laget av barken); jf. bárkko; 2 skall, skorpe; månne~ eggeskall; jf. skádne
garrasabbo pp (r'r) attr. garrasap (r'r) hardere; sterkere (om bl.a. vind); jf. gievrap, nannusabbo
garrasamos garrasabmus- (r'r) attr. garrasamos (r'r) hardest; sterkest (om bl.a.vind); jf. gievramus
garrasappotadv. hardere; jf. tjavgábut
garras garras- (r'r) attr. garra (r'r) hard; sterk (om vind, strøm etc.); omfattende, massiv, krass (om f.eks. protest); jf. gálvva, RÁDaS, rámes, tjalos, tjalsas, tjarggat, tjavdes, tjavgga
garrasit (r'r)ADV. hardt, sterkt (om vind etc.); krass, massiv (om protest, kritikk); ~ båsoj blåste sterkt; garrasit lájttet være krass i kritikken; jf. rábmásit, tjavgga
garraskierro (r'r) rr harddisk
garrastuhttem forherdelse
garrastuhttet ht forherde
garrastuvvat v bli hard el. forherdet
garrasvuohta d hardhet; vájmo ~ hjertets hardhet
garrat (r'r) rr hardne, bli hard(ere); bli kraftigere; jf. dáktat, gálvvat, tjallot, tjargijdit, tjavggat, tsarnnat
gárrat r snøre, surre fast, binde fast (noe som er pakket sammen), pakke og snøre fast; jf. tjadnat
gárre r skål, fat, kar; disk; jf. råptik
gárrimin beruset, påseilt, påvirket; ~ vuodjet fyllekjøre; jf. vuollagin
garrodibme m sverging, banning, forbannelse
garrodit banne, forbanne, sverge; jf. garádit,gievvot, jánndedit, stiektit
garro r bannskap; forbannelse
garrudallat l banne (så smått)
gártjedahttet ht gjøre trangere, innskrenke, innsnevre
gártjedibme m innskrenkning, innsnevring, begrensning
gártjedit gjøre trangere, innskrenke, innsnevre, forsnevre
gártjemusát adv. trangest, snevrest, smalest
gártjemus ss s trangest, snevrest, smalest
gártjep adv. trangere, snevere, smalere
gártjes gárttjas- (vanl. i ill.) trang, snever; s. vanskelighet, knipe, trengsel; gárttjásij boahtet komme i vanskelighet el. knipe; sij gudi li niedan ja gárttjásin de som er i nød og trengsel; jf. basske, gárttjadis
gártjesvuohta d trengsel, knipe
gártjet adv. trangt, snevert
gártjodit gjøre trangere, innskrenke, innsnevre
gártjodus ss s innskrenkning, innsnevring
gárttjadis ss s trengsel, plassmangel; trang passasje, innsnevring; dán gárttjadisán ij gåsik boade i den her trengselen kommer man ingen vei; jf. basska, gártjes, suohkadis
gárttje rtj attr. gártjes trang, smal (om dør, port o.l.), snever, presset, anstrengt (om økonomi); uksa le ilá ~ døra er altfor trang; jf. basske, giedtse, nákkes
gárttjot rtj bli trang, bli snever el. snevrere; smalne, bli mindre (om bredde, areal); jf. basskot, gædtsot, sæggot
garttsa rts hempe, skinnreim (til snøring); jf. gáras,gavlla, hærvol
garttsot rts sy med overkast; jf. luosskot
gárun løkke, hempe (i kanten på en pulk, vugge av samisk modell)
gárvedibme m forberedelse, beredelse (betegner selve handlingen), foredling
gárvedit gjøre ferdig, berede, gjøre i stand, forberede, ruste, klargjøre; kvalifisere; ~ ietjas jábmemij berede seg på å dø; jf. riejddit, ållidit
gárves gárvvás- attr. gárves ferdig, klar, beredt, rede, noe som er ferdig, klargjort el. beredt; jf. gergas, rejdas
gárvesviesso s ferdighus
gárvodit tr. kle på, ikle (noen); jf. gárvvunit
gárvoduvvat v bli kledd, påkledd, ikledd
gárvoj adv. påkledd; mån lav juo ~ jeg er allerede påkledd
gárvvánimduodastus ss s ferdigattest
gárvvánit forberedes, bli ferdig, bli ferdigbehandlet; kvalifiseres
garvvet rv gjøre en omvei, gå rundt, omgå, gå utenom, søke å unngå, unnvike; jf. gávvat, gålågaddat, måhkudallat
gárvvidit gjøre seg ferdig, berede seg; forberede noe, lage noe ferdig (opplegg etc.); jf. ásadit
gárvvidus ss s noe som er gjort ferdig, opplegg
gárvvo rv påkledning, antrekk, (kles)drakt; jf. bivtas
gárvvunasstet st kle på seg fort
gárvvunibme m påkledning (det å kle på seg selv)
gárvvunit kle på seg, ikle seg; gárvvunahtjat begynne å kle på seg; jf. gárvodit, tjágŋat
garŋŋeladdat tt albue seg fram
garŋŋel albue
garŋŋelladás -lahtas- albueledd
garŋŋeltjuhttá ht albuebein
gasemus ss s tjukkest, grovest, fyldigst (helst om runde ting, tau, mennesker, kroppsdel etc.); jf. assámus
gasep gasebu- attr. gasep tjukkere (helst om runde ting, tau, mennesker, kroppsdel etc.); dypere (om snø); jf. assáp
gasjkos gassjkus- attr. gasjkos stiv, støl, lemster; ubehjelpelig; jf. gálnas, gálvas
gáskádallat l bli bitt, bli kastrert
gaskanimme dual., pl. oss imellom
gaskanisá pl. seg imellom
gaskan pp. mellom, blant; suollu ja gátte ~ mellom øya og fastlandet; adv. mellom, i mellom, på veien, halvveis, midtveis; (med poss. suff. i dual. el. pl.) innbyrdes, seg imellom; gaskama oss imellom; ~ihtte dere imellom; uksa~ i døråpningen; jf. siegen
gaskasáhtso ts midtstrek, midtlinje
gaskasa pl. seg imellom
gaskas gasskas- einebusk el. einer (juniperus communis)
gaskaska dual. seg imellom
gaskasmuorjje rj einerbær
gáskástahka g munnstykke
gaskastit legge einer utover
gáskatjit bite (så smått, på fl.steder, fl.ggr. el. fl.obj.); jf. gássket
gaskav pp. mellom (om bevegelse, ferd)
gáskek gáskeg- kastrert rein
gáskestit bite (en gang)
gaskostibme m formidling
gaskostit formidle
gásluovtak gásluovtag- kjøpsviking, pl. kjøpsvikfolk
gasnas gassnas- nys, nysing
gasnestit nyse (en gang)
gássa (s's) ss gass
gássafábmoásadus ss s gasskraftverk
gássafábmo m (s's) gasskraft
gassak gassag- attr. gassa tjukk (helst om runde ting, tau, mennesker, kroppsdel etc.); dyp (om snø); jf. assá, skiddá, suohkat
gássa s grågås (anser anser)
gassatjoalle l tykktarm
gásse (s's) kvae
gássemielkke lk (s's) råmelk
gássjelabbo pp attr. gássjelap vanskeligere, mere problematisk
gássjelamos gássjelabmus- attr. gássjelamos vanskeligst, mest problematisk
gássjel attr. gássjelis vanskelig, problematisk; jf. masjval
gássjelisvuohta d vanskelighet, krise, vanske, problem, problematikk; jf. tjuolmma, váttesvuohta,vuorrádisvuohta
gássjelit adv. vanskelig, problematisk; jf. masjvalit
gassjkot sjk stivne, bli stiv el. støl, bli lemster; jf. gállnat, gálvvat, roavvut, tjunngot
gasskaájggásasj ttj midlertidig, provisorisk; ~ virgge midlertidig stilling, engasjement; jf. gasskabåddåsasj
gasskaájggásattjatadv. midlertidig, provisorisk
gasskaájgge jg middelalderen
gasskabiejvve jv middag, tiden midt på dagen
gasskadásse s mellomtrinn
gasskafágalasádus ss s mellomfagstillegg
gasskafáhka g mellomfag
gasskagæjnno jn mellomvei
gasskaidja j midnatt, midnattstid, nattetid; jf. idjatjårgge
gasskaj pp. (inn) mellom, inn blant; adv. mellom, i veien for; dæhpoj vinndek~ satte seg fast i vindusåpningen; tjåhkkida munnu ~ sett deg mellom oss; jf. guovddelij, sæhkáj
gasskalamos gasskalabmus- attr. gasskalamos mellomste, midterste
gasskalit tenne, rive av (en fyrstikk); stihkav ~ rive av en fyrstikk
gasskamierre r midt (punkt), (iblant; mellomstadiet); middelverdi, gjennomsnitt, middels; jf. gasskarádje
gasskamiersjiejssim mellomdistanse, mellomdistanseløp (på skøyter)
gasskamierviegos -viehkus- mellomdistanse, mellomdistanseløp (i idr.)
gasskam tenner, lighter; (i eldre tid) ildstål (til å slå ild med)
gasskamuddo tt midten (om tid); overgang, overgangsperiode; gålgådismáno gasskamuttoj i midten av oktober
gasskamærrásasj ttj gjennomsnittlig, middels; jf. mutták
gasskamærrásattjat adv. gjennomsnittlig, middels
gasskarádje j (stedet) ved midtpunktet; (hos menneske) omtrent ved midjen; gasskarádjáj til midten, til midtpunktet,midtveis, halvveis, halvfull; gasskarájen ved midten, midt i mellom, på midtpunktet, midtveis, halvveis, halvfull; gasskarájes fra midten, fra midtpunktet, fra halvveis; jf. gasskamierre
gasskasalljo lj midtbane; ~tjiektje midtbanespiller
gasskasasj ttj som hører til et forhold mellom noe(n); gjensidig
gásskásit bli bitt, bli kastrert (om rein)
gasskasjattuk -sjattug- attr. -sjattuk halvvoksen, tenåring
gasska sk mellomrom, intervall; strekning el. avstand mellom to punkter); tidsrom (tid), periode; midt-, midtre-, mellom-, -åpning (som 1. el. 2. ledd i sms.);pp. mellom; suollu ja gátte gaskan mellom øya og fastlandet; dáv gaskav dal ruvva viehká den her strekningen springer man fort; bádnegasska mellomrom mellom tennene; avtav gaskav lidjiv dåppe jeg var en periode der; manáj sijddagaskajt ja åhpadij han reiste fra sted til sted og underviste; jf. juovnna, sválggo
gasskat adv. tvers av el. over, i to, jf. guovddat, guoktáj
gasskatjuvdde vd langfinger
gasskat sk tenne (en fyrstikk; tidl. slå ild med flintstål)
gasskavahkko hk midtukedag, onsdag
gasskavuohta d sammenheng, forhold mellom, relasjon
gasskaålmåj -ålmmå- mellommann
gássket sk bite; kastrere dyr (ved å bite); jf. gáskatjit, gálldit
gassko pp., prp. midt på, midt i, i midten (av); adv. i midten; guovvamáno ~ i midten av februar; jf. guovddelin
gassnet sn nyse
gassot s bli tjukkere
gásstagåhttjom dåpsbefaling
gásstalihtto ht dåpspakt
gásstamánna n dåpsbarn
gássta st dåp
gassudahka g tjukkelse (om noe som er rundt)
gástadahttet ht døpe, få noen døpt, la el. få til å døpe
gástadibme m dåp (selve dåpshandlingen); jf. gástadus, gassta
gástadiddje døper (en som døper); Johannes ~ døperen johannes
gástadimduodastus ss s dåpsattest
gástadimgárre r døpefat, døpefont
gástadimnamma m døpenavn, fornavn
gástadit døpe; jf. gástadahttet
gástadus ss s dåp; jf. gássta
gástaduvvat v døpes
gasuk gasug- attr. gassa tjukk (om runde ting og mennesker); ~ ja jårbuk tjukk og rund; jf. gassak
gatjádahkes gatjádahkká- attr. gatjádahkes spørresyk, nysgjerrig; jf. njunjágis
gatjádallambåddå tt spørretime, spørrerunde, spørsmålsrunde; stuorradikke ~stortingets spørretime
gatjádallamgilpos -gilppus- spørrekonkurranse
gatjádallamåtsådibme m spørreundersøkelse
gatjádallat l spørre (gang på gang, fl.ggr. el. fl.), forhøre seg om; stille spørsmål, utspørre, intervjue; jf. jæsskot, ságájdahttet
gatjádit spørre, stille spørsmål, forespørre; jf. jæskádit
gatjáduvvat v bli spurt el. forespurt
gatjálvisgárgadis ss s spørresetning
gatjálvismærkka rk* spørsmålstegn, spørretegn
gatjálvispronomen spørrepronomen
gatjálvissjiebmá m spørreskjema
gatjálvis ss s spørsmål, forespørsel, etterspørsel; problemstilling; oppgave (til besvarelse); spør(re)s, komme an på; juohkka oahppe oattjot gålmmå gatjálvisá eksábmaj hver elev fikk tre spørsmål til eksamen; vássteda divna gatjálvisájt svar på alle oppgavene; ~ jus boahtá det spørs om han kommer; ~ gåktu sjaddá det kommer an på hvordan det blir; jf. dahkamus, tjuolmma
gátjestit sub. trenge på, presse på, gnage (begynne å gnage); válde dáv vaj nielgge ij gátjesta ta (spis) denne så ikke sulten begynner å gnage; jf. nággit
gátjukråbme m nymfe (til døgnflue, vårflue og steinflue)
gátjuksuoksa vs larve (til vårflue, steinflue, døgnflue)
gátjuksuoksa vs nymfe, larve med vingeanlegg
gatsedit henge seg fast på, henge seg opp; jf. givnjedit, roabmot
gatsostahka g oppheng, feste
gatsostit tr. henge opp, sette opp (henge); ~ gáptev skáhppaj henge opp kofta i skapet; plakáhtav gatsostit sette opp en plakat
gatsostuvvat v henges opp
gatsudahka g plass for å henge opp noe
gatsun noe å henge med (kleshenger etc.)
gáttádallat l bli mistenkt (for noe)
gáttásj attr. indre el. nærmere land; inner-
gáttásjbielle l innerside, side mot land (i forhold til f.eks. en holme, båt); vanntsa vuojij gáttásjbielev båten kjørte på innersiden
gáttebuj nærmere land, stranden (om retning)
gáttebun nærmere land, stranden; jf. gáddelin
gáttedit føre nærmere land el. stranden
gáttedit gjøre (noen) mistenkt, forårsake mistanke; jf. gáttádallat
gáttemus ss s som er nærmest land
gáttep gáttebu- som er nærmere land, stranden
gáttevuolle l sjøstrekning nært el. langs(med) land el. strand; gáttevuolev suhkat ro langs el. nært land, ro langsmed landet el. stranda; gáttevuolev mannat gå nært land el. langsmed land; bådij gáttevuolláj den kom nært el. mot land; ållu gáttevuolen aldeles nært land; jf. gáddeguorra, nuorregádde
gáttodibme m attr. gáttodis fordomsfri
gattsadit mate med skje, gi flytende føde med skje
gattsak gattsag- skavjern (til å hule ut náhppe)
gattsak gattsag- vesen med klør
gattsastit få et horn i siden til noen; jf. muoladit
gattsastit spise fort (om suppe el. annen mat som spises med skje); ~ bastidievav ta et skjeblad
gattsatahka g en skjefull (av noe)
gávadit slingre (seg), svinge (hit og dit); jf. svahkadit
gávak gávag- attr. gávak bøyd, svinget(e), kurvet(e); jf. målkak, roaŋkok, roahkok, råntsak
gávas gávvas- gjesp
gávastit gjespe
gávddagæhttjalibme m terminprøve
gávdda vd tidsrom, periode, termin; jf. ájgge
gávddavirgge rg åremål (stilling); gávddavirggáj biejaduvvat bli tilsatt på åremål
gávedit bøye seg, slå seg (om tremateriale); jf. gávadit, viejmedit
gávek gáveg- attr. gávek bøyd, svinget(e), kurvet(e); jf. gávak
gávkahit ha det trist, vantrives
gávkalussjat sj synes at noe er vantrivelig, vantrives, ha det trist; jf. ahkedussjat, guhkalasstet
gávkas gávkkas- attr. gávkas trist (om plass el. stemning), utrivelig; vantrivelig; s. tristhet, vantrivsel; jf. ahket, guhkálasj
gávkasvuohta d tristhet, vantrivsel
gávkkodit gjøre det trist el. vantrivelig
gávkkot vk bli trist el. vantrivelig; gávkoj gå vuolggin det ble vantrivelig da de reiste, det ble tomt etter dem
gavlla vl løkke; hank (på kopp); handtak (på veske og ting); jf. gáblle, garttsa,nahta, rabástahka, vuosse
gávnadallat l bli funnet, bli oppdaget; jf. ájtsadallat, boadádallat
gávnadimsadje j møtested, møteplass; Infonuorra le ~ sáme nuorajdaInfonuorra er et møtested for samisk ungdom; jf. duostudahka,tjåhkanimsadje, æjvvalimsadje
gávnadis ss s funn, oppfinnelse
gávnadit 1 finne på, finne ut, oppfinne; konstatere; ulmutja gávnadi duov dáv folk finner på forskjellig; 2intr. møtes, treffes; treffe, møte (noen, +kom.); jf. iejvvit, æjvvalit
gávnadus ss s funn, oppdagelse (noe en oppdager)
gávnas gávnnas- attr. gávnas nyttig, brukelig, passende, anvendbar; dugelig; jf. anedahtte,ávkálasj
gávnnambálkká lk finnerlønn, dusør
gávnnat vn finne, finne ut; jf. ájttsat, gávnadit, åhtsåt
gavnna vn luftspeiling, hildring; jf. hildar
gávnne vn oppfinner; Gávnne Biehtár petter smart
gávnne vn ting; gjenstand, bruksgjenstand, nyttegjenstand; jf. dávver, gálvvo
gávnnut finnes, forekomme (finnes), forefinnes, foreligge, eksistere
gávnos gávnnus- noe som finnes, funn, forekomst
gávtjerdit falle om; kaste rundt på rygg
gávtsádis ss s åttende gangen, for det åttende, åttendedel, åttedel
gávtsák gávtság- åtter; tjuovo gávtságav ta åtteren (buss el. trikk nummer åtte)
gávtsát gávtsád- åttende; ~ bále åttende gang
gávtsegerdagahttet ht åttedoble
gávtsegerdak -gerdag- attr. -gerdak åttedobbel(t)
gávtsegærddáj åttedobbelt
gávtsejagák -jagág- åtteåring, ni år (gammel)
gávtsejahkásasj ttj åtteårig, åtteårs
gávtselåkjahkásasj ttj åttiårig
gávtses gáktsás- åtte (personer)
gávttjalassta st begerblad
gavttjat vtj krepere, dø (om dyr el. foraktfullt om menneske); jf. gåhppedit, jábmet
gávttja vtj beger (gjerne av sølv el. tinn); kalk, beger med altervin
gávttjurit rulle seg (i snøen el. på marka)
gavvar (v'v) attr. gavvaris (v'v) bøyd (oppover som f.eks. nese, skitupp); jf. tjibma
gavvarisnjunnje nj (v'v) oppstoppernese; jf. goabbmenjunnje
gávvat v tr., intr. bøye av, svinge, gjøre en sving; endre retning el. kurs; jf. garvvet, moalkkot, svikkastit
gávva v bøy, (jevn) bøyning, sving, kurve; omvei; jf. gávak, moalkke, måhkke, roaŋŋke, sliegge, svigge, sådjo
gávvelabbo pp attr. gávvelap listigere; jf. sluohkasabbo
gávvel attr. gávvelis listig; jf. juonalasj
gávvelisvuohta d listighet, list; jf. sluohkudahka
gávvit (v'v) gjøre en sving
gávvoattr. som ligger på rygg, med undersiden opp, med feil side opp
gávvodit legge på rygg
gávvot (v'v)adv. på rygg; stummpav ij galga ~ biedjat du skal ikke legge brødet på rygg; jf. gåbbmot
ge (kortform av gehtja) se
gedasj gedatj- tinning
geda tinning
gednat n binde sammen (to garn, to tauender etc.); binde sammen de ulike delene av ei not; spleise; mij gednap nuohttestiellasijt aktij vi binder notdelene sammen; jf. gårråt, sjoappkat
geduk gedug- attr. gedugis flink (rask, lettbedt); utholdende (om hund, kjørerein); jf. sávrre
gehkat g snakke om el. planlegge (å reise, dra, bli igjen etc.), emne, tenke (å gjøre noe); gæhká gus aktak Svierigij? er det noen som snakker om å dra til Sverige?; jf. ájggot, giehttot
gehpa b skyttel (til snjissjkom); bøtenål
gehta d tinning
gehtjadahka g tilskuerplass, tribune
gehtjadimlájbbe jb skuebrød
gehtjadimoavddo vd skuespill
gehtjadit betrakte, besiktige; befare; få til å se på
gehtjastahka g blikk, øyekast
gehtjastallat l se etter, ha el. holde oppsikt (med barn, hus etc.)
gehtjastibme m blikk, øyekast
gehtjastimgåvvå v øyeblikksbilde
gehtjastit se el. titte (som snarest), kaste et blikk, gløtte; ha el. holde oppsikt med noe, passe på, se etter, ha tilsyn med; gehtjasta diehkise hit; jf. guovlastit, vilsjastit
gehtsambádde tt vevd band (til å skjørte opp kofte o.l. med)
gehtsat skjørte opp (kofte, pels), ta på (beltet); omgjorde seg (bibelsk); jf. getsastit
gehtsulahka g snegl (av gruppen Gastropoda)
gehtsulij gehtsulahá- bløtdyr av gruppen Gastropoda
gehtsulijskálltjo ltj sneglehus
gejna (kom. av guhti) med hvem; ~ rádnastalá hvem er du kamerat med
gejnudahka g flyttingsvei, ferdselsvei (som er oppmerket), rute; turistvei, turiststi; jf. bálges
geladit pynte seg (gjøre seg fin); jf. hiervvit
geldulasj ttj spennende; dahkat subttsasav geldulattjan gjøre fortellingen spennende; jf. tjiergget
geldulasjvuohta d spenning
gellat l pusse, polere; pynte
gelnav gællnam- gresslette (på fjellet); åpen gressmark; jf. giedde, láhko, rijdda, vahta, vallda
gemudit bli dunkel; dimme, dimmes; bli diffus; jf. germudit, guolmudit,savddat
geografija geografi
geologija geologi
gerda gærddag- sjikt, ekstra lag av noe
gerdudallat l tvinnes; få (influensa, virus o.l.) på nytt, få tilbakefall (av influensa, virus o.l.)
gergas gærggas- attr. gergas ferdig, klar, rede; jf. gárves, gærgos, rejdas
gerilljá lj gerilja
gerjudallat l fryde og glede seg
germaj gærmmah- orm, slange (av ordenen Serpentes); jf. suvddegermaj, sælggagermaj
germudahtjat tj begynne å bli skumt; jf. guolmudahtjat
germudit skumre (når den lyse sommernatten er blitt til mørk høstnatt), mørkne (om nettene, om overflaten på f.eks. blanke kokekar); tjavtjajt gå ijá germudahtji om høsten når det bli skumt om nettene; jf. gemudit, guolmudit
gerralit falle (om sjøen like etter at det har vært flo); falle el. vende etter en kulminasjon; vende, kverve seg; jf. tsoahkot
gesatjit dra, trekke (så smått el. fl.ggr.), dra etter seg, drasse, hente fram og spre el. rote ut over; jf. gilvvet
gesi (ill. av guhti) til hvem; ~ dav vaddi? hvem gav du den?
gesisik ill. til hver, hver og en (om tre el. flere); ~ gålmmå árka tre ark til hver
gesudallat l frekv. dra, slepe, trekke, drasse (fl.ggr. el. om fl.); jf. gesunahttet,giesset
gesunahttet ht la noe bli dratt el. slept (hit og dit); drasse; jf. gesatjit, gesudallat
gesun noe som blir slept hit og dit, slep;moarssen lij vuolppo guhka gesunijn bruden hadde kjole med langt slep
getjuk getjug- sik (mellomstor sik, Coregonus); jf. tjuovttja, tjusska
getsadahka g beltested; jf. båhke, ålem
getsadit skjørte opp (kofte, pels), ta på (beltet); omgjorde seg (bibelsk); jf. getsastit
getsam gehtsam- belte; jf. avve
getsastahka g innsnørning (omkring midjen, der beltet sitter), midje (i klesplagg); jf. båhke, ålem
getsastit skjørte opp, trekke opp (kofte o.l.); ta på el. spenne et belte; jf. getsadit
gettsugasj ttj veldig smal
gettsuk gettsug- attr. gettsugis smal
gev (akk. av guhti) hvem; ~ iejvviji? hvem traff du?
gevlasgieris -gierris- slede som henger på slep; scooterslede el. kjelke
gevlas gævllas- noe som er hektet etter hverandre, på slep bak noe; tilhenger; slede, kjelke, vogn som en tar på slep; jf. gieris
gevlastit hekte sammen noe, slede, vogn etc.; jf. ruhkodit
gevlasvoaŋnna ŋn* vogn som en tar på slep, tilhenger
gevvat v gå el. lykkes (bra el. dårlig); hende; jf. dáhpáduvvat,mannat, vuorbástuvvat
geŋgalágásj -lágátj- attr. -lágásj hver sin slags
geŋgaláhkáj adv. på hver sin måte
gibdda bd søkke (på not, garn, fiskesnøre); jf. adjagiergge
gibddit feste en søkke (på not el. garn)
gibmaguolle l (ferdig)kokt fisk
gibmanit bli (ferdig)kokt, bli gjennomstekt; dasik la gibmanam til det er kokt
gibmasálltit grave, gravsalte
gibmat m pare seg (om fugler); jf. rahkat
gibmeájgge jg paringstid (om fugler); jf. ragát
gibme m paring (om fugler), paringsspill; jf. giejmme, hurregibme, ragát, stiblla
gibttse klatrer; klatrende
gibttsom klatring (i ulendt terreng), bestigning
gibttsot bts klatre (på alle fire, i ulendt og bratt terreng), bestige; gájttsa gibttsu dav rádes smiltjev geita klatrer opp det bratte og ulendte terrenget; jf. guohtsat, goarrit, goarŋŋot
gidádálvve lv vårvinter
gidádulvve lv vårflom
gidágiesse s vårsommer, forsommer
gidájdit tilbringe våren
gidájduvvat v bli vår, våres; lakke, li mot våren; gidájduvvamin le det lir mot vår
gidásadjo j vårsæd
gidá vår
giddagisdåjmadahka g fengselsvesen
giddagis ss s fengsel, fangenskap; varetekt, varetektsfengsel; giddagissaj biedjat sette i fengsel, fengsle; giddagisán tjåhkkåhiddje de innsatte
giddanit fastne, bli fast el. hektet, fengsles; jf. vavddat
giddidallat l bli anholdt (hektet), bli fengslet
giddis fengslende, fengende, fascinerende
giddit fange, gripe, pågripe, hekte, ta fast el. til fange, fengsle; fenge, fengsle (vekke sterk interesse), fascinere; giddiduvvatbli fanget, mielav ~ fascinere
gidno n hårfeste
gidodibme m lokkelse
gidodit lokke; jf. guvkkalit,hullit, loagget
giebadit sote (fl.ggr.), sote seg til; jf. giehpanit
giebbme bm kjele, gryte; jf. rujtta
giebmaris ss s fiskehank, knippe med fisk; jf. giemar, gimmpo
giebnne bn kjele, gryte; jf. rujtta
giebrrat br sno seg, slynge, vinde
giebrre br spiral
giedadibme m attr. giedadis som har dårlig håndlag, klønete (når det gjelder å arbeide med hendene); jf. tjuorbbe
giedalasj ttj hendig; giedalasj ulmusj hendig kar
giedastibme m hands (i fotball)
giedastit handse (i fotball)
giedavuolle l armhule
gieddemuorjje rj jordbær (Fragária vesca)
gieddetjuohkun myrsnipe (calidris alpina alpina); jf. gievatjoavtjoj
gieddetjuohppe gressklipper, slåmaskin
giedde tt eng, mark, jorde; jf. gelnav
gieddeurjjá rj lerke, sanglerke (ALAUDA ARVENSIS)
giedja j spor i snøen (etter slede, ski o.l.); gieris~ sledespor; jf. doalle, láhtto, luodda
giedjegahttet ht blomstre; giedjegahtte giedde blomstrende eng
giedjekbárda -bárddag- blomsterkrans
giedjekdajvva jv blomsterbed
giedjek giedjeg- blomst; jf. guovva
giedjekguovddo vd blomstertorg
giedjekhærvva rv* blomsterdekorasjon
giedjektjanos -tjadnus- blomsterbukett; moarsse ~ brudebukett
giednet se gednat
giedtse tts attr. gettsa el. giettses smal (om flat, avlang gjenstand; vei), smal og trang (om avlangt rom, plass); giettses gæjnno den smale vei; jf. basske, gárttje, siegge
gieganjuolla l geitrams (Chamaenerion angustifolium)
giehka g gjøk (cuculus canorus)
giehpa b sot (f.eks på kokekar); giehpan sotet; jf. gåtjoj, skártta, suohttse
giehpanit bli sotete (om kar, hender etc.); jf. giebadit, suohttsot
giehparijmek -rijmeg- glinsende svart rein
giehpat b sote; jf. giebadit
giehpavuontses -vuonntsá- sothøne (Fulica atra)
giehpebusj ttj litt lettere
giehpebut adv. lettere
giehpedasstet st gjøre noe litt lettere
giehpedit tr. lette, gjøre lettere; redusere; understøtte, avlaste; lindre
giehpemusát adv. lettest
giehpemus ss s lettest
giehpep giehpebu- attr. giehpep lettere (om tyngde); jf. álkkep
giehpesdávdda vd lungesykdom
giehpes gæhppá- lunge
giehpesvihke g lungesykdom
giehpesvuolssje lsj lungebetennelse
giehpetadv. lett; jf. gæhppadit
giehppe hp attr. giehppis el. giehpes lett (om tyngde), lett (å utføre)
giehppismielak -mielag- attr. -mielak lettsindig
giehppismielakvuohta d lettsindighet
giehtabádde tt armbånd
giehtabállo (l'L) ll håndball
giehtabelak -belag-attr. -belak enarmet
giehtabielle l den ene hånden el. armen; menneske med en arm el. hånd; medhjelper; jf. biellegiehta
giehtadaláduvvat v bli behandlet; dát ássje giehtadaláduváj åvdep tjåhkanimen denne saken ble behandlet under forrige møte
giehtadallam behandling
giehtadallat l behandle, håndtere
giehtadalle (l'l) behandler; ássje~ saksbehandler
giehta d hand, arm
giehtadit berøre (med hånden); jf. duohttat, goahpedit
giehtádit nevne, kommentere (en gang, vanligvis brukt i nekt.); aktak ij giehtáda majdikingen som kommenterer (nevner) noe
giehtagálvvo lv håndbagasje
giehtagávva v armkrok
giehtagirjje rj håndbok
giehtagranáhtta ht håndgranat
giehtaguhkádis ss s forlengede arm (sies også om barn når de er i stand til å hjelpe til); liehket nubbáj giehtaguhkádissanvære en annens forlengede arm; jf. guhkádis
giehtagåtsan handbrems, handbrekk
giehtakloahkka hk* armbåndsur
giehtaladás -lahtas- håndledd, armledd
giehtalakkoj hand i hand, arm i arm; jf. giehtgárddáj
giehtaloabmo m handflate; jf. tjårmmåvuodo
giehtaloahpo b handbredde
giehtamadda tt handledd; moff
giehtaruovdde vd håndjern
giehtaræjddo jd redskap
giehtasadje j håndavtrykk
giehtatjála -tjállag- håndskrift (vår måte å skrive på); jf. giehtatjálos
giehtatjálos -tjállus- manuskript; håndskrift (håndskrevet bok, samling, ark fra eldre tid); jf. giehtatjála
giehtatjiehppe hp attr. -tjiehpes netthendt, fingernem, som er flink med hendene sine, som har godt håndlag med noe
giehtatjårguk -tjårgug- attr. -tjårgugis armsterk
giehtaviehkke hk håndlanger, hjelpemann; jf. gåhtjustahka
giehtavuodo handflate
giehtavuojdas -vuojddas- håndkrem
giehtavæssko sk handveske
giehtgárddáj arm i arm
giehtgávva v armkrok
giehtjagis ss s sju (om dyr)
giehtja tj sju (i oppregning gietjav)
giehtje tj ende, endelse; slutt; spiss; boasto gietjes álggetbegynne i den gale enden; jf. loahppa, ållånibme,gihttje, gætjos, snjuhtje, snjurttje, tjuhppa
giehtos attr. omtalt; navnkundig, beryktet; jf. dåbdos, mihtos
giehtsulájadv. ved å føle seg fram med hendene, famlende; ~ vádtset føle seg fram med hendene når en går, famle seg fram; jf. gábjjot, tjåssat
giehttárasstet st begynne å snakke om el. legge ut om noe; begynne å fortelle; jf. subttsánit
giehttárit begynne å snakke om el. legge ut om noe; begynne å fortelle; jf. subttsánit
giehttjidis ss s sjuende gangen, for det sjuende, sjuendedel, syvendedel, sjudel, syvvel
giehttji sju ganger
giehttjit giehttjid- sjuende, syvende; ~ bále sjuende gang
giehtto ht fortelling, beretning; jf. giehtudis,subtsas
giehttot ht fortelle, snakke om, berette, formidle (muntlig); jf. gehkat, mujttalit, ságastallat, subtsastit
giehtudis ss s anekdote; kort fortelling el. beretning; jf. giehtto
giejddemstihkko hk tryllestav
giejddem synkverving, forvandling; forvrenging, manipulasjon, trylleri, tryllekunst
giejdde synkverver; en som forvrenger noe, manipulator; tryllekunstner, illusjonist
giejddet jd* synkverve, forvandle, trylle; forvrenge, bortforklare, manipulere; jf. skieddit
giejgget jg* vise el. peke med fingeren el. handa; gæjgáv jeg peker; jf. giejggit, siejvvet
giejggit peke på; rekke opp, vise (finger el. hand); giedav ~ rekke opp handa; jf. giejgget
giejmmeájgge jg paringstid (om hund, katt, skogsdyr); jf. gibme, ragát, stiblla
giejmme jm paring, løpetid, brunst (om hund, katt, skogsdyr); jf. gibme, ragát, stiblla
giejvijdit spre seg, bre seg ut (om en flokk, vannmasse etc.); jf. lassjkat, oabllot
giejvoj adv. spredt; ællo l ~ flokken er spredd
giejvosårro (r'r) som bor spredt her og der, folk som bor i grisgrendte strøk
giejvvit fekte, vifte, gestikulere, slå ut med armene; jf. siejvvelit
giejvvot adv. spredt; utbredt (til tørk el. lign.); jf. háddjot
gieladibme m attr. gieladis stum, målløs; som har en veldig svak stemme; språkløs
gieladit snare, fange i snare, bruke snare; jf. svabástit
gieladuvvat v miste stemmen, bli stum el. målløs
gielalasj ttj språklig
gielalattjat adv. språklig
gielas giellas- kjøl, høydedrag, lav åsrygg; (båt)kjøl; jf. biksa,goalvva, mielgas, ráhke
gielbar gielbbar- snødrive, snøfonn (hardpakket); jf. gielbbidahka, guoblla, skáblla, suohpa
gielbarrågge kk snøgrop (på slett terreng, forårsaket av vind)
gielbbidahka g hard snødrive (på slett terreng, som danner småe humper); jf. dielle, guoldudahka
gielbbit fyke om snø som danner gielbar; jf. guolldot, tjirástit
gielda gielldag- tjukkeste og kraftigste senen hos dyr (på baksiden av bakbeinet)
gieldagis ss s tjukkeste og kraftigste senen hos dyr (på baksiden av bakbeinet)
gieldalasj ttj kommunalt
gieles gællás- løgn, usannhet; tjævto ~ blank løgn; gællásijt guoddet fare med løgn
gielestiddje løgner; jf. gælástalle
gielestit lyve; jf. gælástallat, hubestit
giellá (l'l) attr. giellás (l'l) en som har god stemme, som høres godt; jf. jieddná
giellaássje (s'sj) ssj språkspørsmål, sak som angår språk; jf. giellatjuolmma
giellabagádallam språkveiledning
giellabagádalle (l'l) språkveileder
giellabargge språkarbeider
giellaberustibme m språkinteresse
giellaberustiddje språkinteressert
giellabiellje lj språkøre
giellabiesse s språkreir; jf. giellalávggo
giellabivddo vd snarefangst
gielladájddo j språkvett
gielladieda -diehtag- språkvitenskap
gielladiedalasj ttj språkvitenskapelig
gielladiedalattjatadv. språkvitenskapelig
gielladiehto d språkkunnskap (viten, kunnskap om språk); jf. giellatjehpudahka
gielladiehtte språkviter, språkkjenner; jf. giellatjiehppe
gielladille l språksituasjon, språkforhold
gielladoajmma jm* språktiltak, språkaktivitet
gielladutke språkforsker; jf. giellaguoradalle
gielladåbddo bd språkfølelse, språkkjennskap
giellafágalasj ttj språkfaglig
giellafágalattjatadv. språkfaglig
giellafáhka g språkfag
giellaguodde språkbærer
giellaguoradallam språkgransking
giellaguoradallam språkundersøkelse
giellaguoradalle språkgransker
giellaguovdásj -guovdátj- språksenter
giellaguovllo vl språkområde
giellagæhttjalibme m språktest, språkprøve
giellagåvvå v språkbilde, ordbilde
giellaháldadimguovllo vl språkforvaltningsområde
giellahieredibme m språkbarriere
giellahiståvrrå vr språkhistorie
giellahiståvrålasj ttj språkhistorisk
giellahiståvrålattjatadv. språkhistorisk
giellajábmem språkdød
giellajiedna n språklyd
giellajuogos -juohkus- språkgruppe
giellakonsulænnta nt* språkkonsulent
GIELLAKURSSA RS SPRÅKKURS
giella l 1 mål, stemme, røst; jieddnás ~ høy og tydelig stemme; låggŋis ~ høy og kraftig røst el. stemme; tjáppa ~ vakker røst; jf. jiedna; 2 språk, språkdrakt, tungemål; suoma~ finsk (språk); njálmálasj ~ muntlig språk, talemål; 3snare (fuglesnare); lassoring; jf. gieras,svahpa, virun
giellaláhka g språklov
giellalávggom språkbad
giellalávggo vg språkbad; jf. giellabiesse
giellamáhtto ht språkkunnskap, språkbeherskelse
giellamáhtudahka g språkkompetanse, språkbeherskelse; sámegielmáhtudahka samisk språkkompetanse
giellamierredibme m språknormering
giellamålssom språkbytte, språkskifte
giellanannim språkstyrking
giellanjuolgadus ss s språkregel
giellaoahppa hp* språklære
giellapládna n språkplan
giellapolitihkka hk språkpolitikk
giellaráde språkråd
giellarádjá j språkgrense
giellarijddo jd språkstrid
giellaságastallam språkdebatt
giellasebrudahka g språksamfunn
giellastruktuvrra vr språkstruktur
giellasujtto jt språkrøkt; jf. giellasuodjalibme
giellasuodjalibme m språkvern, språkbevaring; jf. giellasujtto
giellasuorgge rg dialekt, språkvariant, målføre; sáme ~ samisk dialekt el. språkvariant; jf. hållamvuohke
giellasægodus ss s språkblanding
giellateknologija språkteknologi
giellatjehpudahka g språkferdighet, språkkunnskap
giellatjiehppe hp språkmester, språkekspert, språkkyndig (person), språkmektig, person med store språkkunnskaper; pl. språkfolk, de språkkyndige; jf. gielladiehtte
giellatjuolmma lm språklig problemstilling; språknøtt; jf. giellaássje
giellat l sette ut snare; låttijt ~ sette ut snare for fugl; jf. gieladit, svabástit
giellavánesvuohta d manglende språkbeherskelse el. språkkunnskap
giellaváttesvuohta d språkvanske, giellaåvddånibme mánájn gejn li giellaváttesvuoda språkutvikling hos barn med språkvansker
giellavuojnno jn språksyn
giellaælládahttem (l'l) språkrevitalisering
giellaælládibme m (l'l) språkrevitalisering
giellaåhpadibme m språkundervisning, språkopplæring
giellaåhpadiddje språklærer
giellaåhpadus ss s språkopplæring, språkutdanning
giellaåhpalasj ttj grammatisk, grammatikalsk
giellaåssudahka g språkavdeling
giellaåvddånibme m språkutvikling
Gielldadepartemænnta nt* kommunaldepartement; giellda- ja guovllodepartemænnta kommunal- og regionaldepartementet
giellda ld gjeld, kommune, jf. suohkan
gielldastivrra vr kommunestyre
gielldemus ss s forsakelse
gielldet ld* 1 spenne, strekke; 2 forby; forsake
giellot l levre seg (om blod), koagulere; jf. ruosstot
giellumvarra r levret blod
giellaaddne språkbruker
giellaadno n språkbruk, språkføring
giellaarvusmahttem språkmotivering, språkinspirasjon
gieloj gielluh- klump av levret blod
gielov se gieloj
giemardit knippe, tre på en hank; jf. gimmpit
giemar giebmar- fiskehank, knippe med fisk; jf. giebmaris, gimmpo
giemsse ms ansamling el. rot (av saker og ting); tett klynge el. sammenstimling (av folk); jf. suohkadis,ULMUSJVEHKA
gienes gædnás- attr. gienes dårlig, elendig, udugelig, ussel, ringe; jf. gælvodibme, iebdes, sjiebtjes, vájván
giera gierrag- øvre ende (av tre, elv, dal); øverste lag av (vann, snø); utspring (begynnelse); pl. etterkommere, ætling, ætt, stamme; muv gierraga mine etterkommere; sij li sámij gierragijs de er etterkommere etter samer
gieras gierras- løkke, snare (i enden på lasso)
gierasj gieratj- svartspett (DRYOCOPUS MARTIUS); jf. tjájnne
gierastit fange med lasso; jf. sjuohppit
gierddamahtes -ahttá(s)- attr. gierddamahtes utålmodig, intolerant; jf. råsjkas
gierddamahtesvuohta d utålmodighet; intoleranse
gierddam lidelse, plage; jf. gierddamus
gierddamus ss s lidelse, plage; trengsel; jf. vájvve
gierddat rd 1 tåle, li, lide, stå ut med, utholde; tolerere; jf. gillat; 2intr. holde (= ikke gå i stykker)
gierdde rd lag, sjikt; gang, omgang; garde; nuppát gierde (2. gierde) almodus annengangs utlysning; nuorap ~ den yngre garde (=de unge); jf. vuorro
gierddisit adv. tålmodig, overbærende, med tålmodighet
gierddis tålmodig, tålsom, overbærende, tapper, tolerant; liehket gierddis(in) være overbærende
gierddisvuohta d tålmodighet, overbærenhet, tålsomhet, toleranse; guottadit gierddisvuodajn bære over med, være overbærende
gieres gærrás- attr. gieres kjær, kjærlig; ráddnam~ min kjære venn; muv gærrása mine kjære
gieresvuohta d kjærlighet; forelskelse
gierggeájgge jg steinalder
gierggebuodo stengsel av stein, steingjerde
gierggegadna n steinlav (parmelia saxatilis)
gierggehårre r steinhaug, steindunge, steinrøys
gierggenoarssa rs* ørekyte (Phoxinus phoxinus)
gierggerástes -rásstá- steinskvett (OENANTHE OENANTHE)
giergge rg stein; jf. lásses
gierggerido steinras
gierggetsoagám steingrunne (i vann)
gierggit steinsette, steinlegge; steine (til døds)
gierisbena -bednag- sledehund, trekkhund til slede
gierisgiedja j sledespor
gieris gierris- pulk, slede, kjerris; jf. gevlas,låhkek, vedur
gierkam gierkkam- komse
gierkav gierkkam- komse
gierkke rk jerv (Gulo gulo); jf. jiervva
giernasgiergge rg kvernstein; jf. millagiergge
giernas giernnas- kvern
gierret r* (1.p.sg.pres. gæráv) behandle sår, utslett o.a. ved å stryke med stål; jf. stálládit
gierrot r forelske seg, bli kjær (i noen el. noe; med ill.); jf. gijnnat
giersse rs trinse på snálldo
gierudit bli kjær el. forelsket i hverandre
gierugattja kjærester
gieruk gierug- attr. gieruk kjær, elsket; elskede, elskling, kjæreste; gierugam min elskede el. kjære, kjæresten min; jf. irgge, moarsse
gierun fjellrype (lagopus mutus); jf. rievsak, vuovdek
gierunlassta st musøre (salix herbacea)
giesadit frekv. linde, reive, surre, vikle (fl.ggr.); rulle sammen, pakke inn (fl.ggr. el. den ene etter den andre); nøste; dra el. føre over, la noe komme (over); jf. giessalit, gurjjit, gurppit
giesas giessas- noe som er surret, nøstet el. rullet sammen; rull, sammenrulling; jf. goabrre
giesedit la (noen) dra, få el. ha til å dra; frakte noe ved å dra det etter seg
giessalit linde, reive, surre, vikle (i hast); rulle sammen (i hast); nøste (i hast); pakke inn (i hast); jf. goabrrit
giessat s linde, reive, surre, vikle; rulle sammen; nøste; pakke inn; jf. goabrrit, gurjjit, jållerdit
giesseájgge jg sommertid
giessebáhkka hk sommervarme
giessebargge rg sommervikar
giessebarggo rg sommerjobb, sommerarbeid
giessebivtas -biktas- sommerplagg, sommerklær
giessedit tilbringe sommeren (noensteds)
giessedæhkka hk* sommerdekk; ådå giessedehka nye sommerdekk
giessedålge pl. sommerdrakt (om fugl)
giesseednam sommerland
giessefierdda rd sommerføre
giessegilpustallama sommerleker; giesseolympiagilpustallama olympiske sommerleker
giesseguohtom sommerbeite; ~ednama sommerbeiteområder
giesseguovddel midt på sommeren
giesseidja j sommernatt
giessejåhtulahka g sommerflytting
giessekurssa rs sommerkurs
giesselasstet st dra, trekke (fort el. litt)
giesselit dra, trekke (fort, i hast)
giesseloahpe b sommerferie
giessemánno n sommermåned
giessemlássa s glidelås
giesseolympiagilpustallama olympiske sommerleker
giesserukto vt sommerrute
giessesijdda jd sommerboplass; jf. giesseårudahka
giesse s sommer; giessek dálvvek sommer som vinter
giessetjåhkalvis ss s sommersamling, sommerstorsamling
giesset s* dra, trekke; heise, hale (opp, i, inn); romme (om kar; rominnhold); pådra seg, få; boadnjásj viermijt gæssá gubben drar (opp) garnene; man ålov dát gæssá? hvor mye rommer denne? sáhkov ~ få bot; jf: duorrat,gesatjit, gesudallat, låpptit, njuohpat, råhtot, tsiehkkit
giessevalástallamsadje j sommersportssted
giessevalástallam sommeridrett, sommersport
giesseåroj -årruh- sommeropphold; oppholdssted om sommeren, sommerleir; seter, sommerseter
giesseårudahka g sommerboplass; jf. giessesijdda,giesseåroj
giessjka sjk spennetre el. stang (som man spenner et skinn med på lengden)
gietjadis ss s sjuendedel, syvendedel, sjudel, syvvel
gietjagerdagahttet ht syvdoble, sjudoble
gietjagerdak -gerdag- attr. -gerdak syvdobbel(t), sjudobbel(t)
gietjagærddáj syvdobbelt, sjudobbelt
gietjajagák -jagág- sjuåring, sju år (gammel)
gietjajahkásasj ttj sjuårig, sjuårs
gietjak gietjag- sjuer, syver; gietjak(tjiektjam)salljo sjuerbane (i fotball)
gietjas giehtjas- sju (personer)
gietjavlåges -låhkås- sytti personer
gietjavlåhke g sytti
gietjav sju, syv
gietjedibme m attr. gietjedis uendelig, endeløs, uten ende; ufattelig, uransakelig
gietjedit komme til enden (når en f.eks. setter ut et garn o.l.)
giettsedit gjøre smalere
giettsemus ss s smalest
giettsep giettsebu- attr. giettsep smalere
gieva gievvag- vannhull el. et lite tjern i myr, myrområde med vannhull og småe tjern; jf. dævgádahka, gievajiegge, runnda, sæmssa
gievajiegge kk søkkemyr el. bløtmyr (med småe vannhull); jf. dibák,dævgádahka, jækkástahka, sæmssajiegge
gievatjoavtjoj -tjoaktju- myrsnipe (calidris alpina alpina); jf. gieddetjuokkun
gievdas gievddas- attr. gievdas trøtt (svakere enn vájbas); jf. måstos
gievddadit trøtte ut; jf. vájbbadit
gievddat vd bli trøtt (svakere enn vájbbat), trøtne, bli lei av noe; jf. måsstot
gieverdit gå el. vandre omkring planløst, gå uten mål; JF. birjadit, VUOVNNOT
gievkan kjøkken; jf. durro
gievkanuvsudahka g kjøkkeninngang, kjøkkenutgang
gievlle vl sirkel; ring (rundt månen); jf. rikkas, suormas
gievramus ss s sterkest (om bl.a mennesker); ~ vuojttá gievra badjel den sterkeste vinner over den sterke; jf. garrasamos, nannusamos
gievrap gievrabu- attr. gievrap sterkere (om bl.a. mennesker); jf. garrasabbo, nannusabbo, tjavgáp
gievrastallat l late som om en er sterk
gievrra vr attr. gievras sterk, kraftig; s. den sterke, kjempe, kraftkar; gievras ulmusj en sterk person; dij gudi lihpit gievra dere som er sterke; doarro~ slåsskjempe; jf. NANOS, rávas, sjahpe, TJÅRGUK
gievrrodibme m styrkelse, forsterkelse, styrke
gievrrodittr. styrke, gi styrke, gjøre sterk(ere); oppbygge, oppmuntre; jf. buossjodit,nannit
gievrrodus ss s styrke, styrkelse, oppbyggelse, oppmuntring; sjattaj midjij gievrrodussan ble til en styrkelse el. oppbyggelse for oss
gievrrot vr bli sterk(ere), bli styrket; jf. tjálggat, tjavddot
gievrrudahka g styrke, kraft; jf. fábmo
gievttse vts pass, kløft; jf. ávttje, gurra, njoasske, skárdde
gievvot v bruke sterke uttrykk (ikke banne) når en uventet situasjon plutselig inntreffer; jf. garrodit, hielkedit
gihkadallat l holde på med noe el. utføre det samme (ofte gjentatte ggr.); gjenta de samme ord (f.eks. om barn); jf. gillot, gisjkadit
gihkadit holde på med noe el. utføre det samme (ofte gjentatte ggr.); gjenta de samme ord (f.eks. om barn); jf. gillot, gisjkadit
gihpo b smerte i brannsår
gihpoditv. smerte i brannsår
gihppo hp knippe; jf. gimmpo
gihpporásse s skogstorkenebb (Geranium sylvaticum)
gihtjat tj streve, knoge, holde på (med noe), JF. gillot, gisjkadit, rahtjat
gihtjedit stikke (plutselig) fram el. ut, skyte (stikke) fram el. ut
gihtjo attr. utstående, utstikkende, fremspringende, spiss; ~ giergge spiss stein; jf. snjutjek, snjurttje, snjurtjuk
gihtjok gihtjog- attr. gihtjogis utstående, utstikkende, framstående, fremspringende, som stikker el står ut el. fram; jf. gihtjo
gihtsenáhkke hk killingskinn
gihttjahit stå ut, stikke ut el. fram
gihttje htj utstående skarp spiss av noe, spiss el. vinkel; framspring; jf. snjuhtje, snjurttje
gihttjit tr. stikke ut el. fram, intr. stå ut
gihttjot adv. utstående (stilling)
gihttse hts (geite)killing, kje
gijkadit holde på med noe, streve ivrig, bruke krefter på noe; jf. gihkadit, gihtjat, gillot
gijma gijmmag- eir el. irr; jf. sjælssja
gijmmot jm bli eiret el. irret; jf. sjælssjot
gijnnat jn forelske seg; jf. gierrot, mielastuvvat
gijrra jr gir
gijrrastággo kk girstang
gijrrit gire
gijssá js kløvekiste, liten kiste; jf. gissto
gijtatjit takke (nå og da el. fl. ggr.)
gijtodibme m attr. gijtodis utakknemlig
gijtodisvuohta d utakknemlighet
gijttalit takke (fl.ggr.), takke hverandre
gijttemråhkålvis ss s takkebønn
gijttet jt takke, takke (for noe; med elativ); ~ biebmojs takke for maten
gijttevasj ttj takknemlig
gijttevasjvuohta d takknemlighet
gijttogis takknemlig
gijttogisvuohta d takknemlighet, takk
gijtto jt takk; jf. gijtulvis
gijttolis takknemlig
gijttolisvuohta d takknemlighet
gijtulasj ttj takknemlig
gijtulviskollækta vt* takkekollekt
gijtulvis ss s takk, takksigelse, takknemlighetsytring, takkebønn
gijtulvisværro r takkoffer
gijvaldallat l frekv. vingle fram og tilbake
gijvaldit vingle
gijval vingel; vinglet person
giládit forlove seg; giládum forlovet, trolovet
giládus ss s forlovelse; jf. gille
giládussuormas -suormmas- forlovelsesring
gildástallat l feire (en festlig anledning f.eks. nasjonaldag, bryllup etc.)
gilestit koke el. steke i all hast, forvelle; jf. doalkkalit
gilggat gilggad- attr. gilggis blek el. bleik (om farge på stoff); jf. guovggat
gilggat lg blekne, blakne (om farge); jf. gilgudit
gilguditintr. blekne el. bli bleik(ere), blakne (om farget tøy, stoff, hår); miste fargen; misfarges; falme; goade mála lij gilgudam malingen på huset hadde bleknet; jf. guovgudit, vielgudit
gilguduhttet httr. gjøre bleikere, bleke el. bleike (farget tøy, stoff, hår), falme; jf. guovguduhttet, vielguduhttet
giljadit drive å skrike og skråle; iehkedijt ij galga ~ man skal ikke skrike og skråle om kveldene; jf. gilljot, gádjat
gilkor gilkkur- merkelapp
gillar gillar- (l'l) felle (for mus, røyskatt); jf. sádim, bærddom
gillat (l'l) ll tåle, TÅLE SMERTE, UTSTÅ, holde ut, utholde; jf. gierddat, illtje, mássjat
gilldegárvo pl. festantrekk, festklær, høytidsklær; prakt, stas(klær); bådijga tjievlen gilldegárvoj de kom i full stas
gilldet ld glinse, glitre, lyse; tjalme gilldi det glitrer i øynene; jf. jillat
gille l forlovelsesgave; jf. giládus, vattáldahka
gilljot lj skrike og skråle; máná gillju ålggon ungene skriker og skråler ute; jf. giljadit, gádjat, rihtjot, hålvvot, ræjmmodit
gillot (l'l) ll holde på med (noe), streve med (noe), arbeide med noe (iherdig); biejvev lav dájna gillum jeg har holdt på en hel dag med dette; jf. gihtjat, gisjkadit, rahtjat
gilpoj om kapp; ~ viehkat springe om kapp
gilpojvádtsem kappgang
gilpojviehkam kappløp
gilposbijlla jl racerbil
gilpos gilppus- konkurranse, øvelse; mesterskap; jf. gilpustallam,valástallam
gilposnummar startnummer
gilpostjærdda rd* konkurranseform
gilposvalástallam konkurranseidrett; jf. gilpustallam
gilposvuojtte vinner el. mester i en konkurranse
gilppom konkurranse
gilppot lp konkurrere; jf. valástallat
gilpustallam konkurrering, konkurranse, turnering, lek (idrettskonkurranse); jf. gilpos
gilpustallat l konkurrere, drive å konkurrere; jf. valástallat
gilpustalle en som konkurrerer, konkurransedeltaker; jf. valástalle
gilpustit konkurrere, kappes
gilustallat l hoppe og springe hit og dit
gilvudallat l beflitte
gilvvet lv ta meg seg noe (og spre omkring), føre el. frakte (tilside el. lengre bort); spre (strø omkring); jf. doalvvot, gesatjit, háddjit
gimes gibmas- attr. gibma kokt (ferdigkokt), tilstrekkelig kokt
gimmpit bunte, knippe sammen; jf. giemardit, gurppit
gimmpo mp bunt, knippe; tjåvda~ nøkkelknippe; jf. gámmpá, giemar, gurppe, sváhttjo
ginál gidnal- nakkesene
ginálgæsádahka g senestrekk i nakken
ginntsurit sprelle, hoppe og sparke (om dyr og mennesker som er fast)
gintal ginntal- stearinlys, lys (også i abstrakt betydning), den opplyste
gintaljuolgge lg lysestake
gintaltsahkkidibme m lystenning
gippta pt søkke (på garn el. not)
girdádahka g flyplass, lufthavn
girdásj girdátj- drage
girdatjibme m hanggliding
girdatjit kretse, sveve, fly hit og dit; jf. háledit, liddet
girdde s. fly; jf. gåbdudakgirdde,hálediddje
girddesalljo lj flyplass
girddesejvudahka g flystripe
girddet rd kretse (i luften), sirkle, sveve, fly; jf. girdatjit, háledit, liddet
girddetåhka g flytog
girddevidnudahka g flyselskap
girddevuoddje pilot
girjadibme m gravering, utsiring, innristning
girjadiddje gravør
girjadit gravere, risse, gjøre mønster; jf. girjjat, hærvvadit
girjadus ss s gravyr
girjak girjag- attr. girjak el. girjagis gravert, mønstret; flekket, spraglet; broket; jf. deblak, tsåhpak
girjaklivkár svarthvitfluesnapper (FICEDULA HYPOLEUCA)
girjaksnávkke vk svarthvitfluesnapper (FICEDULA HYPOLEUCA)
girjálasj ttj litterær, boklig; en som har lest mye litteratur; boklærd; ~ berustime litterære interesser
girjálasjvuodaárvustallam litteraturanmeldelse, litteraturkritikk
girjálasjvuodaárvustalle litteraturanmelder, litteraturkritiker
girjálasjvuodadieda -diehtag- litteraturvitenskap
girjálasjvuodagiella l litteraturspråk
girjálasjvuodahiståvrrå vr litteraturhistorie
girjálasjvuohta d litteratur; litterær; ådåájggásasj ~ moderne litteratur; girjálasjvuoda sjáŋŋar litterær sjanger
girjásj girjátj- minibrev, liten bok, hefte
girjja rj mønster, gravyr; jf. hærvva
girjjat rj gravere, risse, skjære inn, gjøre mønster; jf. girjadit, hiervvit
girjjealmmudahka g bokforlag
girjjealmodibme m boklansering
girjjeárvustallam bokanmeldelse, bokmelding, bokomtale; jf. girjjeguládus
girjjeárvustalle bokanmelder
girjjebussa (s's) ss bokbuss, bibliotekbuss
girjjedárogiella l bokmål; jf. girjjegiella
girjjedárro r bokmål; jf. girjjegiella
girjjegielbáhkogirjje rj bokmålsordbok
girjjegiella l bokspråk, bokmål, SKRIFTSPRÅK; jf. girjjedárogiella
girjjegoabrre br bokrull
girjjeguládus ss s bokmelding; jf. girjjeárvustallam
girjjehilldo ld bokhylle
girjjekataloga bokkatalog
girjjemærkka rk* bokmerke
girjjeoases -oassás- bokhandel
girjjeoasestiddje bokhandler
girjjerájddo jd bokserie
girjje rj bok, bind; brev; oasstiv girjev jeg kjøpte ei bok; válde girját maŋen ta boka di med deg; jf. girjásj
girjjesáddijiddje brevavsender
girjjetjálle (l'l) forfatter
girjjetjoahkke bokverk, storverk
girjjevuorkká rk boklager, boksamling, bibliotek; jf. girjjevuorkudahka
girjjevuorkudahka g boklager, lagringssted for bøker, rom til lagring av bøker
girjjit gravere, risse, skjære inn, gjøre mønster; jf. girjjat
girjodit ornamentere, brodere
girjos girjjus- ornamentikk, ornament, mønster
girkes girkkás- attr. girkes klar, skarp; ~ biejvve skarp sol; jf. bájttelis, rámes, tsahkkat
girkkásit adv. klart, skarpt, tydelig
girkkobiello (l'l) ll kirkeklokke; gå ~ skuollá når kirkeklokka ringer
girkkodepartemænnta nt* kirkedepartement; kultur- ja girkkodepartemænntakultur- og kirkedepartementet
girkkodievnár kirketjener
girkkodålkkå lk kirketolk
girkkogárdde rd kirkegård
girkkogiehtagirjje rj kirkehåndbok
girkkogirjje rj kirkebok
girkkohiståvrrå vr kirkehistorie
girkkohærrá (r'r) rr prest; jf. báhppa
girkkojahke g kirkeår
girkkojgasskasasj ttj mellomkirkelig
girkko kirke; girkko- kirkelig; girkkodievnastusá kirkelige tjenester
girkkokåvrrå vr kirkekor
girkkooahttse kirkeverge
girkkoráde kirkeråd
girkkoråhkålvis ss s kirkebønn
girkkosadje j kirkested
girkkosalljo lj kirkebakke
girkkosebrudahka g kirkesamfunn
girkkosebrulasj ttj kirkemedlem
girkkosnjurttje rtj kirkespir
girkkosuohkan kirkesogn
girkkotjåhkanibme m kirkemøte
girkkotoarnna rn* kirketårn
girkkovádtse kirkegjenger
girmmat rm samles el. flokke seg rundt noe
girmmodit flokke el. stimle seg rundt noe(n), klenge seg innpå; jf. birástit, givnjedit, gæmssárasstet, roabmot, jålådit
girmmot adv. tett i ring rundt noe(n), sammenstimlet rundt noe(n); jf. biráldis
gis igjen, derimot; muhtema ~ e majdik dagá andre igjen gjør ingenting; valla vielljas lij ~ tjuovggisvuoptak men broren derimot var lyshåret; ietján ~ på den annen side, til gjengjeld; Sån la nuolle, valla ietján ~ snivva barggá hun er sen, men på den annen side er hun nøyaktig
gisjkadit holde på med noe, streve ivrig, bruke krefter på noe; ~ måttijt tijmajt holde på i timevis; jf. gihkadit, gihtjat, gillot
gisjugisvuohta d villighet, oppofrelse; jf. sjuvesvuohta
gisjuk gisjug- attr. gisjugis villig, snar (til noe), oppofrende; jf. sjuves
gissalit plutselig myldre, vrimle (av mygg etc.); jf. lådalit
gissat s myldre, vrimle (av mygg etc.); TJUOJKKA GISSÁ det vrimler av mygg; jf. lahpat, lådat,muojdde, mådat, urmastit
gissjat sj være villig, være oppofrende; jf. hihkat
gissjkat sjk holde på med noe, arbeide (ivrig), bruke krefter på noe; jf. gihtjat, gisjkadit
gissjvurit krype (gjennom vekselsvis å krøke seg og rette ut kroppen, om makk o.l.); bukte seg (om mark, orm); sprelle (om bl.a. fisk)
gissto st kiste; jf. gijssá, lihtte
gistá gisstá- vott, hanske (tidligere vanlig av bellinger); jf. rahpuk
gitárra r gitar
gitjárdahttem gnissel, knirking
gitjárdit knirke (om dør, hengsel o.l.); jf. tjårgadit, skoarkkat
gitjerdit se gitjárdit
gitjer gihtjár- hengsel
gitta adv. 1 helt (til el. fra), opptil; jåksåt ~ skiedjaj nå helt (fram) til sjåen; 2 fast; holde ~ ved anedit gitta
givnjedit henge seg fast i (noe(n); med ill.); jf. gatsedit, njoammot, roabmot
givnnjahit intr. henge (fast ved noe el. noen), holde seg fast i noe (fig.); jf. gahtsahit, loavkkahit
givnnjat vnj tr. henge; jf. givnjedit, givnnjahit, lådnjåhit, loavkkahit
givsedibme m mobbing, plaging
givsediddje mobber, plageånd
givsedit mobbe, plage, gjøre narr av noen; jf. luojodit, nálsodit, nuppástit
givssa vs marflo (gammarus lacustris)
glássa s glass
glivi gluttsnipe (tringa nebularia)
goabbák goappág- hver (om to), begge; (foran s. i sg.) hver sin; noen (om to), ingen (om to); oattjojga ~ nijbev de (to) fikk hver sin kniv; ij ~ sunnus boade ingen av dem (to) kommer; ~ guovlluj hver sin vei; ~ guojmmásihtte til hverandre
goabbá pp hvem, hvilken (av to); interr. hvilken av dem, hva (av to); rel. (den, det) som (av to); juobbá ~ hvem el. hvilken som helst (av to)
goabbásikill. til hver og en (om to), til noen (om to); vaddiv ~ ådå fáhtsajt jeg gav hver av dem (to) et par nye votter
goabbela adv. på hvilken side (av to), langs hvilken side
goabbelij adv., prp. i hvilken retning (av to)
goabbelin adv., prp. hvor (om retning), i hvilken retning (av to), på hvilken side (av)
goabbelis adv., prp. fra hvilken retning (av to), hvorifra, fra hvilket sted
goabbme bm 1 overheng, utoverhengende kant (mindre enn goarvve); 2 nebbet på en ørn; jf. goabrre, goarvve, gåbtjås
goabbmenjunnje nj ørnenese; jf. gavvarisnjunnje
goabdes goabddá- runebomme, tromme; jf. ballem
goabdesstihkko hk trommestikke
goabdestsábbme en som slår på en tromme el. runebomme; trommeslager
goabredit rulle el. krølle seg sammen (om never o.l.)
goabrránit rulle el. krølle seg sammen (om never, spon o.l.)
goabrrebákte vt utoverhengende berg el. klippe
goabrrebárro r brottsjø, skavl; jf. doajáldahka
goabrrebiesse (s's) ss krøllnever; løshengende neverfrynser på bjørk; jf. biesse, nuobrrebiesse
goabrre br utoverhengende stup el. kant, heng; snøskavl, utoverhengende snødrive (øverst på guoblla); rull, noe som er sammenrullet; jf. goabbme, goarvve, guoblla
goabrrit rulle sammen; jf. giessalit, tjurvvit
goabrrot adv. sammenrullet
goabrrot br rulle el. krølle seg sammen (om never o.l.)
goadájduvvat v bli altfor heimebunden (ikke komme ut blant folk), bli asosial; jf. juvddo, sijdagis
goadálvis ss s skjelett el. stenger til låvdagoahte
goadeiemet goadeiemed- husmor
goadetjåvda -tjoavddag- husnøkkel
goahke g skjerm i hodeenden på gierkav el. skjerm på pulk; hvelving
goahkka hk* krage (på samekofte, pels o.l.); jf. tjiebet, tjehpuris
goahpedit fingre el. røre det ene og det andre, være klåfingret; jf. dávkkot, duohtadit, tjuvddit
goahppel røy, tiurhunn (terao urogallus); goahppellávkijt oadtjot få fart på seg; jf. tjuktje
goahtebarggo rg husarbeid
goahtebiros -birrus- husskjelett
goahtedajvva jv lavvoplass (plass hvor en kan sette opp en lavvo); tomt; jf. goahtesadje
goahte d sametelt; hus jf. dåhpe, huonaj, viesso
goahtegasska sk (fork. gåtgasska sk) husimellom, gårdimellom; gåtgaskajt vádtset gå gårdimellom; gåtgaskajn på gårdene
goahteguorra r gårdsplass, plassen omkring el. utenfor huset
goahtelájggo jg husleie; mákset goahtelájgov betale husleia
goahtemáttar -máddar- nederste delen av et sametelt el. lavvo
goahtesadje j lavvoplass; hustuft, boplass; jf. goahtedajvva
goahteulmutjapl. husfolk, vertsfolk
goahteæjgát -æjgád- huseier, vert, vertskap
goahttse bar; guossa~ granbar
goahttsemuorra r bartre, nåletre
goahttsevuovdde vd barskog
goajkádasstet st dryppe (litt, så vidt)
goajkádit dryppe (en gang)
goajkkot jk dryppe
goajvvistit øse litt som snarest, skuffe el. skufle (som snarest); jf. bálestit
goajvvit øse (opp), skuffe el. skufle (én gang)
goajvvo jv skuffe, spade
goajvvolit øse, skuffe, skufle, måke, spa (fort, i hast)
goajvvot jv øse, skuffe, skufle, måke, spa; jf. bállet, gålldet, råggåt
goalkkalit slå, kakke (med kjepp el. stav, men ikke hardt); knakke, banke (på døra etc.)
goalkodit slå, dunke, banke, kakke, knakke (fl.ggr.); uvsav ~banke på døra; jf. tjoalkodit
goalle l fure (på berg, på undersiden av en ski), renne; jf. ulla
goallodit la (noen) fryse; jf. galmmedit
goallot l fryse (om levende vesener og om kroppsdeler); oajves goalov jeg fryser på hodet; jf. jievsijdit, huhttahit, vievkestit
goallut (l'l) begynne å fryse (om levende vesener)
goalmádis tredje gangen, for det tredje
goalmát goalmád- tredje; ~ bále tredje gangen
goalmátlávve v firmenning
goalsse ls fiskand (fellesbetegnelse for fiskender, Mergus)
goalvva lv båthvelv; jf. gielas
goanntsi nts* sigd, liten ljå; jf. lissjes
goappájnik kom. med hver og en (om to), med noen (om to); ittjiv ~ rijbada jeg klarte ikke med noen av dem (om to)
goappák gen./akk. begge, noen (av to), ingen (av to); æno ~ bielen på begge sider av elven; ~ sjierves av begge kjønn; ij la ~ nijbbe det er ingen av deres (to) kniv; ittjiv mån ~ iejvvi jeg traff ingen av dem (to); ~ dal oadtju åtsådallat man får nå erfare begge deler
goappánik iness. hos hver og en (om to), hos noen (om to)
goappásj goappátj- begge; goappátja (pl.) begge to (både s. og adj.); goappátjijs fra begge to; goappátjijda til begge to; goappátjijn begge to (hadde), hos begge to
goappástikelat. fra el. av hver og en (om to), fra el. av noen (om to); oadtjuv tjuohte kråvnåv ~ jeg fikk hundre kroner fra hver av dem (to)
goappátjagá begge to, både; goappátjagá... ja både... og
goardádallat l bli grillet, svidd; bli solbrent; jf. buollet, duovddot
goardda rd* tomme (lengdemål); gårda guhkke ca. en tomme
goarddelit grille, steke (litt el. fort) på rist, brune
goarddel kvart tønne; jf. duddno, iepper
goarddet rd grille, steke, svi, gasse (om solen), varme kraftig om ild; brenne (om solen); jf. goarddelit, guosmodit
goarjjahit ligge sammenrullet, ligge på siden (om hund, ulv, bjørn etc.); jf. livvadit
goarjjot rj legge seg (om hund og skogsdyr); jf. goarjjahit, livvot
goarnnit kverne, male; jf. jåråldit
goarodit la el. få til å sy
goaros gårrus- noe å sy; syarbeid; jf. gårustahka
goarrálahka g isskorpe på mark el. tre; jf. biera, skåvdustahka, tjuohke
goarrát (r'r) begynne el. sette i gang å sy
goarre r grovkornet rimfrost el. snølag på tre, mark; jf. ridne, sjuhtje
goarridahka g (r'r) bratt stigning, oppstigning; jf. vuostoj
goarridit (r'r) anløpe (Om flere el. fl.ggr.);gå innom (Om flere el. fl.ggr.)
goarristit (r'r) anløpe som snarest, gå innom som snarest
goarrit (r'r) 1 anløpe; legge veien om, gå, fare el. reise innom (et sted el. hos noen), besøke; jf. ganugit; 2 gå opp (i ei elv, om fisk), klatre oppover en (bratt) stigning; jf. gibttsot, goarŋŋot
goarro (r'r) skredder, syerske
goarrolit sy fort
goarrommasjijnna jn symaskin
goarromnállo l synål
goarrot r sy; gårruv allasim gáptev jeg sydde ei kofta til meg selv; jf. buddit, garttsot, åbddit
goarsástallat l skryte (litt), være kry, opptre skrytaktig; jf. mihástallat
goarssá attr. goarssás kry, skrytaktig; jf. mihá
goarssahijtam skrytepave
goarssa rs* skryt
goarssát adv. kry, stolt; jf. mihát
goarssudibme m skryt
goarssudit skryte, være kry; jf. goarsástallat
goartta rt* kvart alen (ca. 16 cm); jf. stihkko
goarvve attr. goarves røslig, storvokst, kraftig; jf. bievrek, gárggo, várddá
goarvvebákte vt utoverhengende berg el. klippe
goarvve rv utoverhengende stup el. kant, heng; jf. darra, goabrre
goarŋŋot rŋ klatre, bestige (med tau el. klatreutstyr); hievnne goarŋŋu edderkoppen klatrer; jf. gibttsot, guohtsat, goarrit
goasedus ss s hannrein i femårsalderen
goasodit bli kjølig(ere) om vær på sommeren; jf. gálodit, gujostit
goasos gåssus- kjølig (om sommeren); kjølig vær (om sommeren); jf. gálos, gallsjas, gujos
goassa (s's) når (om tidspunkt); iv diede ~ boahtá? jeg vet ikke når han kommer?; jf. gallen, galládin,
goassak (s's) adv. noen gang, aldri, noensinne (ved nekt. og spørsmål); mån iv la ~ Biergunin årrum jeg har aldri bodd i Bergen; le gus ~ Suoman mannam? har du noen gang vært (reist) i Finland?; iv la ~ dåppe mannam jeg har aldri reist i de områder; gudik goassak noensinne, aldri (ved nekt.); mån iv la gudik ~ Roandemin mannam jeg har aldri i mitt liv vært i Trondheim; jf. muhttijn
goassásj goassátj- når (ved spørsmål om tidspunkt), da, når (om tidspunkt); goassátjij til hvilket tidspunkt; goassátjis fra hvilket tidspunkt; goassátjij dáv luojka? låner du denne lenge (til hvilket tidspunkt)? goassátjis la dát káffa når er den her kaffen kokt; ~ avijssa l dát fra hvilken dato er den avisen
goasskem ørn, kongeørn (aguila chrysaetos); jf. árnas, merragoasskem, tjiektja
goasske sk tante (mors eldre søster), moster; jf. muohtá
goasso s kjølig vær (med kjølig vind i sommervarmen); jf. gállo, gudjo
goassot s bli kjøligere, bli kjølig vær (om sommeren); jf. goasodit, gujostit, joassot
goasste- harsk-, gammel- (i sms.)
goasstejiegŋa ŋ isbre (gammel is); jf. jiehkke
goasstodit la noe harskne
goasstot st bli harsk og gammel (om fett, kjøtt), harskne; jf. gåstijdit, hávrrot, laŋasmuvvat, muovvásit
goastes goasstás- attr. goasste harsk, sur, skjemt; tørket (om f.eks. kjøtt); med gammel smak; jf. muovas
goavgedit få angst, bli engstelig, få (seg) en støkk; jf. ballát, muodástuvvat, suorgganit
goavggás angstfylt; mijá ~ værált vår angsgfylte verden
goavggat vg* skygge unna, trekke seg unna (pga. frykt, angst); jf. ballat, gålågaddat, gåvvat, skurnnjeluddat
goavgge vg angst; jf. ballo, muode
goavkke vk gløtt, dørgløtt, liten åpning
goavkkistit sette litt på gløtt; jf. rabástit
goavkkit sette på gløtt; jf. rabástit
goavkkot adv. på gløtt; uksa lij ~ døra stod på gløtt; jf. rahppot
goavko attr. som er på gløtt
goavllot vl gulpe
goavnjoattr. hengende (om hale, om klesplagg som henger fritt ned på kroppen); jf. loavko, loamssje, slabro
goavnnjit sette halen mellom bena (om skamfull hund)
goavnnjotadv. hengende (om hundens hale); jf. loavkkot
goavsos goaksu(s)- attr. goavsos underlig, merkelig, rar (som er uhyggelig), mystisk; ~ niehko underlig drøm; mij goaksusijt la dát? hva i all verden er dette for noe (underlig)?; goavsos dáhpádus en mystisk opplevelse; jf. gåmbal, oavdos
goavsostit bebude el. forutsi noe ondt el. ulykke (gjennom handling el. oppførsel); jf. enustit, noajdástallat, tsoavttsot, vajsadit
goavvimvædtsak -vædtsag- (v'v) høyvender
goavvit (v'v) vende, snu (høy o.l.)
goaŋŋgat ŋg* heve seg, gå (om deig)
gorilla (l'l) ll gorilla
gráda grad; goalmát grádan i tredje grad
grádamålssusibme m gradveksling
grafihkka hk grafikk
grámma (m'm) mm gram
grammatihkka hk grammatikk
granáhtta ht granat
granihtta ht granitt
gratæŋŋga ŋg* grateng
grehkagielak -gielag- greskspråklig, gresktalende
grehkagiella l gresk språk
grehka greker; attr. gresk; ~ ja juvdá greker og jøder; ~ nissun en gresk kvinne
gruvvo (v'v) vv gruve; grue
gruvvodåjmadibme m (v'v) gruvedrift
gubåvnnå vn gobon, tuftekall
gudádis ss s sjette gangen, for det sjette, sjettedel, seksdel
gudágerdagahttet ht seksdoble
gudágerdak -gerdag- attr. -gerdak seksdobbel(t)
gudágærddáj seksdobbelt
gudájagák -jagág- seksåring, seks år (gammel)
gudájahkásasj ttj seksårig, seksårs
gudák gudág- sekser; gudák lij tjiehppe tjievtjatjit sekseren på laget spilte godt
gudá se guhtta
gudás guhttas- seks (personer)
gudát gudád- sjette; ~ bále sjette gang; jf. gudádis
guddnedibme m hedersbevisning, æresbevisning, hyllest, hylling; dyrking, dyrkelse; jf. hievedus
guddnedit ære, hedre, dyrke, hylle, prise; holde i akt og ære, vise aktelse, gjøre stas på; jf. hievedit, májnnot, rámmpot
guddne dn ære, heder; ~ ja rámmpo ære og berømmelse; jf. guddnedibme,rámmpo
guddnegirjje rj hedersskrift; jf. ávvotjála
guddnehibmo m ærgjerrighet, ambisjon
guddneværddogis ss s ærverdig, verdig til å få ære
gudi (pl. av guhti) hvem; som (rel. pron.); de
gudik gudik goassak (s's)adv. noensinne, aldri (ved nekt.); mån iv la ~ Roandemin mannam jeg har aldri i mitt liv vært i Trondheim; jf. goassak
gudjodit svale, kjøle; jf. gálodit, gujostit
gudjo j sval el. kjølig luft; jf. gállo, goasso
gudnabássmá sm røyksopp (Lycoperdaceae); jf. ádjábássmá
gudnagárre r askebeger
gudnálasj ttj hederlig; ærefull
gudna n aske; gunájt goajvvot øse aske; jf. gabás
gudnástallat l være ærekjær
gudneássje (s'sj) ssj æressak
gudnebálkká lk pris, ærespris
gudnedibme m attr. gudnedis æreløs, uten ære
gudnekråvnnå vn æreskrone, æreskrans; jf. vuojtokråvnnå
gudnesadje j hedersplass
gudnesebrulasj ttj æresmedlem
gudnevælggogisvuohta d æresforpliktelse
guggŋahit stå bøyd (over noe); jf. gåbbmåhit, guvnnjahit, njahkkahit, tjujnnahit, tjågŋåhit
guggŋidit bøye seg (ned, over); jf. gåbbmidit, labmat
guggŋot adv. bøyd (over noe); jf. guoggot, gåbbmot, guvnnjot, njahkkot
guhkabuojdde jd tjukktarm
guhkabuojddemárffe rf blodpølse av tjukktarm; jf. dåggemárffe
guhkádis ss s noe å forlenge med, forlenger; jf. giehtaguhkádis, joarkka
guhkafriddjabåddå tt langfriminutt
guhkagadtsa tts tjuvaktig person, "langfinger"
guhkahibme m lengsel (til å nå et mål når tiden synes å være lang); jf. åhtsålibme, utjárdibme, vájnno
guhkahit lengte, stunde (anse tiden for lang pga. lengsel, med inf. el. ill.); sånguhkahij bessat hun/han lengtet etter å slippe (dvs. dø); jf. gávkalussjat, guhkalussjat, hálijdit, utjárdit
guhkajuolgak -juolgag- attr. -juolgak langbeint; jf. gárggo
guhkak guhkag- attr. guhka el. guhkak lang; guhka svihtjo ei lang spø; jf. mælggat, tsáhket
guhkálasj ttj langvarig, langtekkelig; kjedelig, kjedsom, kjedsommelig
guhkálasjvuohta d langvarighet; kjedsommelighet; jf. guhkálasstem
guhkalasstem kjedsomhet (det å kjede seg); jf. guhkálasjvuohta
guhkalasstet st kjede seg; jf. gávkalussjat
guhkalussjat sj anse for å være altfor lang (om tid, avstand, lengde); vantrives, ha det kjedsomt, langsomt; kjede seg; jf. guhkahit, guhkalasstet
guhkarájak attr., pred. stripet(e), med lange striper; ~ gáppte samekofte av stripet tøystoff
guhkás adv. langt (om tid, avstand); ~ jåvsådi? nådde du langt?; nav ~ gå máhttelis så langt som mulig; jf. mælggadij, mælggat
guhkasasák -saság- attr. -sasák langermet
guhkásåhpadibme m fjernundervisning
guhkatjuvdák -tjuvdág- attr. -tjuvdák langfingret
guhkatjuvdde vd tjuvaktig person, "langfinger"
guhkavuoptak -vuoptag- attr. -vuoptak langhåret
guhkebuj adv. lengre bort (i retning til)
guhkebun adv. lengre bort
guhkebusj ttj litt lengre; guhkebuttjav litt lenger (om tid); guhkebuttjaj litt lenger bort
guhkebuv adv. lenger; mån iv sidá dánna ~ årrot jeg vil ikke være her lenger; ~ gå lengre enn
guhkedibme m forlengelse
guhkedit forlenge, gjøre lengre; øke, forhøye; jf. aledit
guhkemus ss s lengst; ~ biejvve den lengste dag; válde dav guhkemusáv ta den lengste; guhkemussaj jåvsåt buorijn en kommer lengst med det gode; jf. mælggadamos
guhkep guhkebu- attr. guhkep lengre
guhkesájgediedádus ss s langtidsvarsel
guhkesájge- langtids-
guhkesájgemujtto jt langtidsminne, langtidshukommelse
guhkesájggásasj ttj langvarig, langsiktig, langtids-, med langt tidsperspektiv
guhkesbierjjedahka g langfredag
guhkesdahkamus ss s langsvaroppgave
guhkesgierddis langmodig, tålmodig
guhkesmanne (n'n) langveisfarende
guhkesmanno n langtur
guhkesmannulahka g langfart, lang ferd
guhkesmielak -mielag- attr. guhkesmielak langmodig, overbærende, tålsom; jf. gierddis
guhkesmielakvuohta d langmodighet, overbærenhet, tålsomhet; jf. gierddisvuohta
guhkessjiejssim langdistanse, langdistanseløp (på skøyter)
guhkestjálos -tjállus- langsvaroppgave
guhkestjuojggam langdistanse, langdistanseløp (på ski)
guhkestjuojgge langdistanseløper (på ski)
guhkesviehkam langdistanse, langdistanseløp (i idr.)
guhkesviehkke langdistanseløper (i idr.)
guhket (modal bestemmelse til verb) lang, langt; med trykk el. langsomt; ~ hoallá han/hun snakker langsomt el. med lang avstand mellom ordene
guhkev adv. lenge; ~ gádo? blir du borte lenge?;jf. mælggadav
guhkijt (akk.pl.) adv. lenge; iv la mån nav ~ dáppe årrum jeg har ikke vært så lenge her
guhkke hk attr. guhkes el. guhka lang (også om tid), tidkrevende; (med målangivelse i gen., så og så) lang, av den og den lengden; gånnå nav guhkev gáhtu hvor ble du så lenge; jf. mælggat, tsáhket
guhkken adv. langt borte, fjernt; ~ lidji? var du langt (borte)?; jf. mælggadin
guhkket adv. langt borte ifra; fra langt hold, på lang lei; ~ la uddni vádtsám? har du gått langt (langt borte fra) i dag?; jf. mælggadis
guhkket hk gale (om gjøk, hane); guláj giegav guhkkemin hun hørte en gjøk som gol
guhkkot hk bli lang el. lengre; biejve guhkku dagene blir lengre
guhkkudahka d lengde, avstand; utstrekning, varighet
guhkkudakmihtto ht lengdemål
guhpa b høysåte, såte
guhppit såte, dynge el. lage (høy)såte; jf. tjasstit
guhtal guhttal- periode; jf. gávdda, båddå
guhti (gen. gen, akk. gev, ill. gesi, iness. gænna (n'n), elat. gæssta, kom. gejna; nom. pl. gudi, gen. pl. gej, akk. gejt, ill. gejda; iness. gejna, elat. gejs, kom. gej)hvem, hvilken; som (rel.pron.); den (personen), det (menneske); ~ boahtá? hvem kommer?; ålmåj ~ duola boahtá mannen som kommer der; valla ~ buorev dahká men den som gjør det gode; gesi li dá girje? hvem skal ha disse bøkene?
guhtik (gen. geŋga, akk. gevga, ill. gesik, iness. gænnak (n'n), elat. gæsstak, kom. gejnak); hver og en, noen (som helst; i begynnelsen av en setning alltid med iesj-, fera-, fert-, inne i setningen med el. uten denne innledning og i slutten av en setning alltid uten); iesj ~, fært ~ hver og en; (foran s. i sg.) hver sin, sitt; (ved nekt.) ingen
guhtimusj ttj hvem, hvilken (av en bestemt samling el. gruppe); ~ dát gålmmåsis? hvem av disse tre?; guhtimuttja båhti? hvem kommer (om flere)?; jf. guhti
guhtse ts rim, tynt snødekke (på høsten), den første snøen; jf. doavgge, goarre, sjuhtje, vahtsa, vuohtádahka
guhtsot ts rime, bli dekt av rim el. et tynt snølag (på høsten); iján ednam gutsoj i natt kom det første snølaget på marka; jf. hærmmot, sjuhtjot
guhtta d seks; gudás av seks, guhttaj til seks
guhttagis ss s seks (dyr)
guhttalåges seksti personer
guhttalåhke g seksti
guhttatjuohte d sekshundre
guhtti seks ganger
guhttsa hts noe godt en har å by på (godteri, frukt o.l.); jf. mielahivádis
gujbbahit ha e sur mine, henge med geipen; ij ~! ingen sure miner!; jf. busskahit, gussjmahit, mussuhit, tsusskahit
gujbbotadv. med en sur mine, surt; ~ gæhttjat se surt på en; jf. musot
gujbbot jb ha e sur mine, henge med geipen; jf. gujbbahit, moassket, tsusskahit
gujbedit bli sur, sette opp en geip el. en sur mine, dra på geipen; jf. moaskedit, tsuskedit
gujda gujddag- klagemål; gujddagijn bådij han/hun kom med klagemål
gujdalvis ss s klagemål, klage, misnøye
gujddimássje (s'sj) ssj klagesak, ankesak
gujddim klage, klage-
gujddimnammadus ss s klagenemd
gujddimriektá klagerett
gujddimus ss s klagemål, klage; tjálalasj ~ skriftlig klage
gujddit klage, inngi klage, anke; være misfornøyd med noe(n), sladre; ~ dåjda nuppijda klage (sladret) til de andre; jf. hudjat, luodjot
gujggo jg kvige; jf. gussa
gujos gudjus- attr. gujos kjølig, sval (om vær, fuktige klær); kjølig vær; jf. gállo, gálos, gudjo, joasos
gujostit svalne, kjølne, kjennes kjølig (om vær el. luft på kvelden); jf. gálodit, gálostit, goasodit, sjuosjmedit
gukse vs øse
guládahka g noe å høre med, høreapparat
guládahttet ht kunngjøre, forkynne
guládallam meddelelse; kommunikasjon, dialog, kontakt; jf. ságastallam
guládallamnævvo v kommunikasjonsmiddel (ikke befordringsmiddel)
guládallamvuohke g kommunikasjonsform, måte å kommunisere på
guládallamåhpadiddje kontaktlærer
guládallamålmåj -ålmmå- kontaktmann, kontaktperson
guládallat l meddele, kunngjøre (fl.ggr.); forstå (hverandre), kommunisere, få el. ha en dialog seg imellom; ha el. ta kontakt med; henvende seg til; ~ gaskanisá kommunisere seg imellom; jf. ságastallat
guládis ss s kunngjøring, meddelelse, melding; lysning (til ekteskap)
guládit få til å el. la høre; meddele, kunngjøre, forkynne; høre litt nå og da; lyse (til ekteskap)
guládus ss s kunngjøring, meddelelse, melding; lysning (til ekteskap); jf. diedádus
guláskuddam høring, søking etter opplysninger
guláskuddamoajvvadus ss s høringsutkast
guláskuddamvuohke g metode for høring, høringsmåte el. -metode
guláskuddat tt høre halvt om halvt, synes å høre; forhøre seg, søke el. få opplysninger, ta kontakt (for å forhøre seg); jf. gulástallat
guláskudde høringsinstans
gulástallat l høre el. snakke (med folk, om noe en vil ha nærmere kjennskap til), undersøke noe (ved å snakke med folk); sondere el. lodde stemningen; jf. guláskuddat, gulldaladdat
gulástit høre (litt), få nyss om
gullát (l'l) 1 få høre (plutselig); begynne å høre, oppfatte; 2 begynne å kjenne
gullat l 1 høre, oppfatte, få vite; høres som om, virker som (som frittstående inf. i setn.); gulliv gå båhtin jeg hørte når de kom; goassa gulli dav? når fikk du høre el. vite det?; gullat ham buoragit manáj det gikk jo bra etter det man hører; 2 kjenne (med følelser); mån iv gulá báktjasijt jeg kjenner ingen smerter
gulldaladdat tt høre etter (fl.ggr.), lytte (fl.ggr.); tjuvlytte (høre om noen vet noe), fiske ut, føle seg fram (ved å lytte); jf. gulástallat
gulldalibme m hørelse, lytting
gulldaliddje tilhører, lytter; lyttende
gulldaliddjijlåhkå g lyttertall, antall lyttere
gulldalit 1 lytte, høre på el. etter; ha ørene på stilk; musihkav ~ lytte til musikk; suollet gulldalit tjuvlytte; 2 kjenne på, kjenne etter; gulldalit såppijn kjenne etter med staven
gulle (l'l) lyttende, som hører; gullen dahkat late som om å høre, låne øret (brukes vanl. i nekt.); ittjiv gullen dagá jeg lot som om at jeg ikke hørte det, overhøre
gullis (l'l) en som hører godt, som har skarp hørsel, lydhør; jf. bielljis
gullogahtes -ahttá(s)- attr. gullogahtes ulydig, som ikke hører etter; jf. naják
gullogahtesvuohta d ulydighet
gullogis ss s lydig; liehket ~ være lydig, høre på el. etter, adlyde; jf. jæhkogis
gullogisvuohta d lydighet, lydnad
gullo l 1 det man hører; rykte, gjeteord; hørsel; guloj milta etter det en har hørt; 2 følelse; tjuvden ij le gullo det er ingen følelse i fingeren
gulludahka g dekningsområde (for radio, mobil); mobijllagulludahka dekningsområde for mobiltelefon
gullut (l'l) 1 høres, lyde; gullu gus buoragit? høres det godt?; 2 høre til, tilhøre, gjelde, angå (med ill.); gåsi dát gullu?; hvor ~r denne til? 3 kjennes; jf. dåbddut
gulmevuolle l øyehule
gulmmeguolga pl. øyenbryn; jf. ramásguolga
gulmme lm pannebein (over øyet)
gulojduvvat v bli kjent, ryktes (om sak, nyhet, rykte); jf. bihkusit
gulos gullus- attr. gulos 1 beryktet, omtalt; gulos gievrra en beryktet kjempe; 2 noe som kan høres el. som man får høre; ~ gev rádji få høre hvem de sender; jf. dåbdos, mihtos
gulosmierre r hørevidde; gulosmieren innom hørevidden
gulunagá se gulunagi
gulunagi etter det som høres (for å gjengi noe man har hørt), tydeligvis (som man hører, kjenner); jf. vuojnunagá
gummbá mb gomme (en slags ost av brestet melk); jf. missárijmma
gumssahit sitte (med nedbøyd hode) og sture; jf. guvnnjahit
gumssjahit sitte (med nedbøyd hode) og sture; jf. guvnnjahit
gunnot stakkars, ve;~ mijáv jus ep boade stakkars oss om vi ikke kommer; ~ suv guhti rádnas bæhttá ve den som forråder en venn
guobassiehke g en aning trollkyndig
guobastahkes guobastahkká- attr. guobastahkes trollkyndig
guobas trollkyndig (kvinne); jf. tsoavttsoáhkásj
guobbahit skule, skotte (med senkede bryn), stirre (truende, morskt)
guobbotadv. skulende, skottende (med senkede bryn)
guober guohper- hov, klauv
guoberjudos -juhtus- hovdyr
guoberrásse s hestehov (Tussilago farfara)
guobersárre r klauvsplitt
guoblla bl bratt snødrive, snøvegg (som er bratt); jf. gielbar, goabrre, skáblla
guobllot bl skavle, danne hengeskavler; jf. skábllot
guobma: guobma guomas gávnná like finner like, krake finner make
guobmebårjås -bårjjås- ganesegl
guobmejiedna n ganelyd
guobme m gane; dibma ~ den bløte gane; garra ~ den harde gane
guobmeráksá vs mandel
guobmolákkes -lággá- blindtarm (hos dyr)
guobmolákkesmárffe rf blodpølse av blindtarm
guoddalibme m anklage, beskyldning, anmeldelse, tiltale; anke, påklage; jf. ássjeguoddalibme, guoddalus,lájtto
guoddaliddje anklager; anmelder
guoddalimmærrádus ss s tiltalebeslutning
guoddalimtjála -tjállag- anklageskrift, innskrift med anklage
guoddalit anklage, beskylde, anmelde, tiltale, sette under tiltale (med elat. el. iness.); klage (over, på), påklage, anke; guoddalin suv dat ássjes de tiltalte (anklaget) ham for den saken; ~ riektá mærrádusáv påklage rettens avgjørelse; jf. ássjajduhttet, gájgodit
guoddalus ss s anklage, beskyldning, tiltale; anke, påklage; jf. gájgulvis, lájtto
guoddaluvvat v bli anklaget, beskyldt, tiltalt el. påtalt, bli satt under tiltale el. påtale, bli anmeldt; påklages; ~ suolludagás bli tiltalt (anklaget) for tyveri; ássje guoddaluváj riektáj saken bli påtalt
guoddámuhápl. noe (saker og ting) som må bæres, bæregods
guoddá tt pute; jf. åjvuolle
guodde en som bærer noe, bærer
guoddel attr. guoddelis som bærer bra (om båt etc.), bærekraftig; som skyter langt og bra (om børse)
guoddelit bære noe i all hast el. et lite stykke
guoddemláhtjo tj båre
guoddet tt 1 bære; tåle (belastning); boahtet guotte komme bærende (på noe); guottijma låsså nådijt vi bar tunge bører; viehkat nav jåhtelit majt juolge guoddi springe så fort en makter;jf. guottáldit, gierddat; 2 rekke (om rekkevidde av noe, syn, kule etc.); nav guhkás gå tjalmme guoddá så langt øyet rekker; 3føde, kalve, lamme; goassa gussa guoddá? når skal kua kalve?; jf. njoallot, tjivggot
guoddo tt holdning; jf. gáddalibme
guoddut klare el. få seg til å gjøre noe (dvs. noe som bærer en i mot); ha sinn (til å); ha appetitt (til å); iv mån guoddu dav dahkat jeg får meg ikke til å gjøre det (dvs. det bærer meg i mot)
guodet etterlate, legge igjen, la ligge, levne, sette igjen, utelate, hoppe over, forlate, bryte med, legge noe bak seg, distansere, dra bort fra, overgi, oppgi, overlate, fratre; fravike; jf. árodit, hiejttet, luohpat, luorjjat, tjahkkit
guododit ha (dyr) på beite, la beite; jf. ræjnnuhit
guodtjasit gå i oppfyllelse, bli oppfylt, skje, gå troll i ord; niehko guodtjasij drømmen gikk i oppfyllelse
guodudahka g sted der dyr har beitet; jf. malgge, sjádde, tjiegar
guogadit glinse, lyse
guoggánit ramle i hop, dette sammen el. over ende; ramle på ræv, havarere (i overført betydning); jf. gahttjat, hæssot, ravggat, sillot, slábmat, sloahkkat
guoggot adv. i sterk framoverbøyd stilling; på skeive; skeis; jf. guggŋot, gåbbmot
guohkadahka g glans
guohkat g glinse, lyse; jf. guojttet, gilldet, slædjot
guohpá b lest, sokk, kort strømpe; jf. hoasso, såhkkå
guohpa guohppag- mugg, muggsopp
guohpár kobber
guohpat b rynke sammen, tvinge læret sammen (f.eks. i hælen på en kommag)
guohpo b rynke (i skosøm)
guohppot hp mugne; jf. guovnnot, muovvat
guohtomednam beitemark, beiteland, beiteområde; jf. guodudahka
guohtom s. beite
guohtot d beite
guohtsa guohttsag- lukt, stank (av fjert o.l.), (stinkende) lukt; jf. happsa, tjivrra, tsivnna
guohtsakrásse s finnmarkspors el. myrpors (Ledum palustre)
guohtsat ts 1 springe (om dyr); 2 klatre (opp på noe, stol, tak o.l.); jf. gibttsot, goarŋŋot, guotsadit, oahkot, ruohttat, viehkat
guohtsijdit lukte, stinke (fjert, råttent); jf. guosmijdit, hapsijdit, tjivrijdit, tsivnijdit
guojedit klarne, lysne; ~ oajvváj få en innskytelse, få inn i hodet, falle en inn, få en idé; jf. vuohkko
guojijdit gå opp (om månen), lysne; jf. lavnnet
guojkkagárek -gáreg- fossekall (CINCLUS CINCLUS)
guojkka jk stryk (i elv), foss; jf. gårttje
guojmmealmasj -almatj- medmenneske
guojmmeásadiddje medarrangør
guojmmebargge medarbeider; jf. barggoguojmme
guojmmedievnár medtjener
guojmmegieresvuohta d nestekjærlighet
guojmme jm neste; hverandre (med poss. suff. i dual. el. pl. (med el. uten foregående goabbák el. guhtik); kamerat; frende, felle, kollega; samboer, partner, (i sms.) med-; dån galga guojmát iehttset degu ietjat du skal elske din neste som deg selv; goabbák guojmmásimme til hverandre (om to); guhtik guojmestisá gatjádin de spurte hverandre; iehttsit guhtik guojmáda! elsk hverandre!; fáhka~ (fag)kollega, fagfelle; ~almasj medmenneske; jf. ráddna
guojmmenissun medsøster
guojmmeoahppe medelev
guojmmevuohta d partnerskap
guojnagiella l kvensk (språk)
GUOJNNA JN KVEN
guojrra jr attr. guojras mager, utmagret; jf. livák, roanntjo, vájbasj
guojrre jr mager person; jf. livák, skirvva
guojrrot jr magre (om person og hund); jf. livvot
guojta guojttag- skinn, glans
guojtte glinsende, skinnende
guojttegåvvå v glansbilde
guojttel attr. guojttelis glinsende, skinnende; jf. vedjat
guojttem glans, skinn
guojttet jt glinse, skinne, lyse; jf. guohkat, gilldet, jæddahit, slædjot
guojttis glinsende, skinnende; jf. guojttel
guokkardiddje krypdyr, kryp
guokkardit kravle, gå på hender og knær (ikke om barn), krype på alle fire; jf. biehket, begatjit
guokkek attr. noe som har ramlet sammen el. over ende; havarert (i overført betydning); ~ muorra nedfallstre, tre som har ramlet over ende og hengt seg opp i et annet
guokkoj guoggu- strupehode, adamseple; jf. gurkos
guoktagis ss s to (dyr)
guoktáj i to (deler), halvt om halvt
guoktáladdagoahtet d begynne å tvile; jf. juorrulahtjat
guoktáladdam tvil, anfektelse; jf. juorrulibme
guoktáladdat tt tvile, være i tvil, kjempe el. anfektes med tvil; jf. juorrulit
guoktáladde tvilende; tviler
guoktálattak adv. uten å tvile
guoktalåges tjue personer
guoktalåhke g tjue
guoktalåkávtsát -avtsád- tjueniende
guoktalåkvuostasj -vuostatj- tjueførste
guoktánibme m forløsningen (den del av fødselen der moren befris for fosteret); jf. riegadibme
guoktánit intr. deles i to; bli forløst (føde); jf. juohkasit, riegadit
guoktástallat l tvile, være tvesinnet
guoktástalle tviler; tvilende, tvesinnet, vankelmodig
guoktatjuodes -tjuohtás- tohundre personer
guoktatjuohte d tohundre
guoktatuvsán to tusen
guokta vt to; guovte kråvnnåj for to kroner; guovtij guovtij to og to (hver gang)
guoktel(a) pp. adv. på hver side el. begge sider av, langs begge sider av
guoktelin på begge sider (av)
guoktelis adv. fra begge sider, fra to sider
guokti to ganger
guoládaksámegiella l kolasamisk
guolásj guolátj- liten fisk
guolástibme m fiske, fiskeri
guolástusdepartemænnta nt* fiskeridepartement
guolástus ss s fiske, fiskeri
guolbbebasos -bassus- golvvask
guolbbebårdde rd golvbord
guolbbe lb golv, gulv; jf. luojddo
guolbberádno n golvteppe
guoldudahka g snødrive (på slett terreng og over et større område), fokksnø; jf. dielle, gielbbidahka
guolelirvve rv fiskelever
guoletjuobma m fiskeskinn
guolggá attr. guolggás hårete, hårbevokst, som har mye hår; lodden; guolggás bena en håret hund
guolgga lg hår (av dyr el. fra skinn), hår (på menneskekropp, ikke hodehår); jf. návva,vuoppta
guoljulis som ofte stanger
guollá (l'l) attr. guollás (l'l) fiskerik (om fiskevann); som gir mye fisk (om fiskeredskap)
guolla l testikkel
guollár (l'l) fisker
guollárbåndor -bånndur- (l'l) fiskerbonde
guollárijlåhko g antall fiskere; fiskermanntall
guollárvanntsa nts (l'l) fiske(r)fartøy; pl. fiskerflåten
guolldo ld fokk; jf. muohtaguolldo
guolldot ld fyke (om snø), fyke igjen (om vei, spor); jf. gielbbit, tjirástit
guolldut snø el. fyke igjen (om spor), bli sammenføket, bli dekt av fokksnø; bli hindret pga. snøfokk, snødrev; jf. muohttut
guollebiebmadahka g merd
guollebiebmadibme m fiskeoppdrett
guollebiebmadimásadus ss s fiskeoppdrettsanlegg
guollebiebmadimæládus ss s fiskeoppdrettsnæring
guollebierggá rg fiskestim
guollebijlla jl fiskebil
guollebivdde fisker
guollebivddo vd fiske, fiskefangst
guollebuvta -buktag- fiskeprodukt
guollebuvtadibme m fiskeproduksjon, fiskeforedling
guolleduostudahka g fiskemottak
guollegáhkko hk fiskekake
guollegájbusj -gájbutj- hullsleiv, fiskesleiv
guollegiebmaris ss s fiskehank
guolleguovddo vd fisketorg
guollejáffo (f'f) f fiskemel
guollejupptsa pts fiskesuppe
guolle l fisk; guolijt málestit koke fisk
guolleliebma m fiskekraft, fiskesø
guollelåhka g fiskesjy
guollemáles -mállás- fiskemåltid, fiskekokning, fiskemiddag; jf. málesguolle
guolleoasste fiskeoppkjøper
guolleoastos -oasstus- fiskeoppkjøp
guolleskávlle vl fiskemåse (larus canus)
guollesládja j fiskeslag
guollesvijlla jl fiskefat
guolletjaskes -tjasská- fiskeskive
guolletsuohppa hp kjøttet på fisken; fiskefilet
guollim (l'l) fiske, fiskeri: guollimis viessot livnære seg av fiske; jf. ráhkko
guollimguovllo vl (l'l) fiskerisone
guollimkårttå rt (l'l) fiskekort
guollimsadje j fiskeplass
guollimsjiehtadus ss s (l'l) fiskeriavtale
guollimvanntsa nts (l'l) fiskebåt
guollimvædtsak -vædtsag- (l'l) fiskeutstyr, fiskeredskap
guollimæládus ss s fiskerinæring
guollit (l'l) fiske; guollitjit vuolgget dra ut for å fiske; suollet guollit tjuvfiske; jf. bivddet, oaggot, ráhkustit
guolljot lj stange (med horn); jf. njuvddet
guolmas guolmmas- innerbarken på furu (det indre gul, hvite sjiktet som av samene ble brukt som kosttilskudd); jf. bárkko,garra
guolmme lm instinkt; jf. gabmo
guolmoj guolmmu- skumring (perioden når lyset går over til mørke om kvelden)
guolmudahka g skumring, tussmørke
guolmudahtjat tj begynne å skumre (om kvelden); jf. germudahtjat
guolmudit skumre (når kveld blir til natt); guolmudahtjá juo det begynner å skumre (om kvelden); jf. gemudit,germudit
guomoj guobbmu- mageinnhold (føde som nylig er fortært)
guoppardit soppe, beite sopp
guoppar guobbar- sopp (Mycota)
guoppsa ps melke (i fisk); jf. miedem
guopsagasj ttj laks (liten hanlaks, tert)
guopsak guopsag- hanlaks, hanfisk; jf. skutják
guoradaláduvvat v utforskes, etterforskes, forskes, granskes, undersøkes (grundig), utredes (undersøke grundig), analyseres (undersøke grundig), kartlegges
guoradallam utforskning, etterforskning, forskning, gransking, undersøkelse, utredning, analyse, kartlegging
guoradallat l utforske, etterforske, forske, granske, ransake, undersøke (grundig), utrede (undersøke grundig), analysere (undersøke grundig), kartlegge; kjenne; jf. tjielggit, åtsådit
guoradalle (l'l) utforsker, forsker, gransker, utreder; jf. åtsådiddje
guoradit spore opp, følge etter et spor; befare; jf. guoradallat
guoradus ss s gransking, utredning
guoran pp. ved, ved siden av; i nærheten; danna skieja guoran der i nærheten av sjåen; adv. (som 2. ledd i sms) tett ved el. inntil; nær ved el. inntil; sæŋŋga~ tett ved el. inntil senga; jf. báldan, buohta, lahka, lahkusin
guorásj guorátj- bjørnehi; jf. biedjo
guorav pp., adv. langs(med), (nær, tett) inntil, i nærheten, ved siden av, nær ved el. forbi(om bevegelse el. ferd)
guorbba rb brannsted (i naturen), område hvor det har vært skogbrann; jf. roavve
guorbbat rb ødelegges av skogbrann; slokne halvbrent (om ild); jf. buollet, jáddat
guorgga rg trane (grus grus)
guorgojgoalsse ls lappfiskand (mergus albellus)
guorgoj guorggu- steinet og langgrunn strand; steingrunn (over vannoverflaten); jf. stráddu
guoron adv. tom, ledig; tomhendt, uten bør, uten noe medbragt
guoros adv. bare, kun; jf. dåssju
guoros guorrus- attr. guoros tom; ledig, løs; blank (om papir: ubeskrevet); jf. guoron
guorossjiervve rv intetkjønn
guorralakkoj adv. nær inntil hverandre, i nærheten av hverandre; ved siden av hverandre; jf. bálldalakkoj, lahkalakkoj
guorra r (akk. guorav) langs; goade guorav langs huset; (ill. guorraj) inntil, til siden av, til plassen nær; bådij goade ~j den kom inntil huset; (iness. guoran) inntil, ved (siden av); bievde guoran ved bordet; -guorra området el. plassen ved, inntil el. nær; gádde~ (område) nær strand el. land; goahteguorav rádjat rydde utenfor huset; båhtit sæŋŋga~j kom inntil senga; goahteguoran la bijlla det står en bil ved huset; jf. gádde
guorrasibme m samtykke, enighet
guorrasit si seg enig (med ill.), samtykke, samstemme; gi noen rett (med ill.), være el. bli enig (med ill. el. inf.), enes; guorrasij munji han/hun samtykket el. sa seg enig med meg; guorrasij vuolgget han/hun ble enig om å dra; jf. dåhkkidit, lihtudit, miededit, semadit, sjiehtadit, såbadit
guorrat r 1 spore, følge (etter; et spor, et bytte); gå langsetter (noe); 2 slekte på, ha el. få slektstrekk av (om egenskap og vesen, med akk.); gev guorrá? hvem slektes hun på?; áhtjes guorrá han slekter på faren sin; jf. sleda, sledut
guorrit (r'r) tr. tømme noe (rom etc.)
guorrunit bli tom, tømmes
guosasjrásse s mjølke (Epilobium montanum el.epilobium palustre)
guoskadahttet ht berøre, vedrøre; relatere, sette i relasjon til; ássjájguoskadahtedum saksrelatert
guoskadallat l bli berørt (dvs. det angår en), omfattes; bli støtt over noe, føle seg truffet, bli rammet; jf. dejvadallat
guoskadit berøre, vedrøre; støte (fornærme), ramme
guoskavasj ttj angående, vedrørende, gjeldende, som er relatert til; relevant; ~ oajválasj vedrørende myndighet; ~ njuolgadusáj milta etter gjeldende regler; ~ barggohárjjánibme relevant praksis
guosmatsiehka g lukt av noe som er svidd, svilukt; jf. duovda
guosmijdit holde på å bli svidd; bli svidd; lukte svidd (om brød, klær etc.); jf. duovdaguvvat,duovdijdit, hapsijdit, snjivvat
guosmodit svi, la noe svi; riste (steke); lájbev ~ riste brød; jf. goarddet
guosnen: mánno l guosnen minkende måne
guossabáhtsak -báhtsag- grankongle
guossabáhtsaktsihtse ts grankorsnebb (LOXIA CURVIROSTRA)
guossabiddjá granmeis (PARUS MONTANUS)
guossagattsak -gattsag- granmeis (PARUS MONTANUS)
guossagoahttse granbar
guossalahka g (område med) granskog (som er tettere her og der)
guossa s gran (picea abies); jf. hájkka, luorkoj
guossástallat l oppføre seg som gjest, være beskjeden, kjenne seg som fremmed (på en ukjent plass)
guossavitsur gransanger (PHYLLOSCOPUS COLLYBITA)
guossavuobme m granskog
guossavuovdde vd granskog
guosse (s's) ss gjest; fremmed; guossen (s's) som gjest; (i uttrykk med ordet i ill. el. iness.) på besøk; rádnáj guossáj på besøk til naboene; guossáj vuolgget dra på besøk; mijá guossen på besøk hos oss
guossegirjje rj (s'S) gjestebok
guosselågådallam (s's) gjesteforelesning
guosselågådalle (s's) gjesteforeleser
guosseviesso s gjestegård, herberge, vertshus
guossidasstem (s's) visitt, kort besøk
guossidasstet st (s's) avlegge en visitt el. et kort besøk, besøke el. hils på som snarest; jf. manádit
guossidibme m (s's) besøk; gijtto guossidimes takk for besøket
guossidimbuorgulvis ss s besøksforbud
guossidit (s's) besøke, avlegge et besøk, gjeste; guokta tuvsána guossidin oasesvuosádusáv to tusen besøkte salgsutstillingen
guossit (s's) gjeste, besøke
guosskat sk vedrøre, berøre el. omfatte (med ill.); angå el. gjelde (med ill.); være relevant for; jf. gullut, hárráj
guossmot sm 1 bli svidd; 2 avta, være på hell; biejvve l guosmen dagen er på hell; jf. duovddot,snjivvat
guossnat sn avta, minke (om måne, snø på våren etc.), være på hell; mánno l guosnen minkende måne; jf. gåvnnåt
guossodibme m (s's) bevertning, traktering; álkkes ~ enkel bevertning
guossodiddje (s's) vert, vertskap; jf. boanndi, iset
guossodit (s's) beverte, traktere, servere
guossot (s's) ss gjeste, behandles som gjest
guossudit (s's) gjeste (ofte), besøke (ofte)
guostabiegga kk kald, sur vind (om våren); jf. gutjel
guostagidá kald vår, vår med kaldt og surt vær; jf. galssjagidá
guosta guosstag- surt, kaldt vær (om våren, med regn el. sludd og blåst), ruskevær; jf. galssja, gutjel, ráttádahka, rávtjádahka
guotsadit 1 la springe (om dyr), springe fram og tilbake (om dyr); 2 klatre opp og ned, drive å klatre; máná dæhkkon guotsadi ungene klatrer på taket; jf. gibttsot, guohtsat
guottádahka g noe å bære med; båre
guottádahka g skareføre, føre som bærer; jf. doajádahka, skåvdustahka
guottadit 1 bære (fl.ggr. el. drive på å bære), bære på (noe); bære over med; mánáv guottadij hun bar på barnet; ~ gierddisvuodajn bære over med, være overbærende; jf. guottáldit; 2føde, kalve, lamme (om fl.dyr )
guottáldahka g knippe (med sysaker som bæres hengende ved beltet, ofte i form av en rund plate); handtak (el. lignende for å bære noe med); båre
guottáldit bære (fram og tilbake el. i flere omganger); muorajt ~ bære ved
guottálvis seguottán
guottán fegdefugl (som varsler død); jf. svájgas
guottedallat l bli båret (med ill.)
guottedit få til å bære, la bære; kløve (transportere på hest el. reinokse)
guottjastallat l varsle i drømmen (om avdøde)
guottodibme m attr. guottodis holdningsløs
guottoj guoddu- stamme (som har ramlet ned med rota); nedfallstre; jf. jalŋes, guovnak, sjallo, ståhkke, suobde
guottos guoddus- det å bære, bæring; guhka ~ lang vei å bære
guottsa el. guodtsak guodtsag- penis (på dyr), peis; pl. kjønnsorganer hos dyr; hesta ~ peis på hesten; jf. buohtja, sjiervve
guovda guovddag- sentrum (i sirkel)
guovdálasj sentral, som hører til el. ligger i sentrum
guovdálattjatadv. sentralt, som hører til el. ligger i sentrum
guovdásjbájkke jk senter, sentrum (viktig sted, senter), hovedsete (sentrum); suohkana guovdásjbájkke kommunesenter; guovdásjbájkke ulljodåjman et sentrum for oljevirksomheten
guovdásjbelludahka g senterpartiet
guovdásj guovdátj- midtpunkt, knutepunkt, senter, sentral; som står sentralt el. i sentrum (om virksomhet); guovdátjin sentralt, i sentrum; ~ guovlo sentrale områder; ~ ássje sentralt spørsmål (tema); sij li guovdátjin dåjman el. dåjma guovdátjin de står sentralt i virksomheten
guovdástahka g sentralt beliggende område el. sted, sentral beliggenhet, som ligger sentralt til el. i sentrum; sentrum; guovdástagán sentralt beliggende, stáda guovdástagán i sentrum av byen
guovddabelludahka g sentrumsparti
guovddaguovllo vl kjerneområde
guovddajiedna n innlyd; jf. loahppajiedna
guovddajuohko g todeling
guovddakonsonánnta nt stammekonsonant, innlydskonsonant
guovdda- noe som er i midten, i sentrum; jf. tjårgge
guovddaráddidus ss s sentrumsregjering
guovddat adv. i to (på midten), i stykker (i lengden); juohket ~ dele likt; jf. gasskat
guovddelamos guovddelabmus- attr. guovddelamos som er nærmest midten el. mest i midten
guovddelav pp., adv. midt etter, langs midten
guovddelij pp., adv. til midten, til midt ut på; jf. gasskaj
guovddelin adv., pp. midt i el. på, midt inne i, i midten (av); jávre ~ midt på vannet; jf. gassko, jarŋŋa
guovddelis pp., adv. fra midten (av), fra midt i el. på
guovddelis ss s noe som er i midten, sentralt
guovddel midt på, på midten
guovdde vd overbygg (takoverbygg)
guovddo vd åpen plass; torg, sentrum; blant, i lag med; vuolgget guovdduj oasestittjat gå på torget for å handle; jf. vahta
guovdustibme m sentralisering
guovdustit sentralisere
guovggat guovggad- attr. guovggis bleik (om hudfarge); jf. gilggat, råjås
guovggismuodok -muodog- blekansikt
guovggisruoppsat rosa
guovgudit bli bleik (i ansiktet), blekne el. bleikne (om ansiktsfarge, hudfarge); muohto guovgudij ansiktet bleknet; jf. gilgudit, rådjåt, vielgudit
guovguduhttet ht bleke el. bleike (hud, ansiktsfarge); jf. gilguduhttet
guovladahka g utsiktsplass, utkik(k)splass (hvor en ser nedover); jf. várdudahka g
guovladit kikke ut el. inn, kikke innom (hos noen), stikke innom; se el. kike etter; guovlada jus la dållå vuonán se etter om det varme i ovnen; jf. guovlastit
guovlastit kikke, titte som snarest, gløtte; kikke innom hos noen (som snarest); uvsan ~ gløtte på døra; jf. gehtjastit
guovllat vl kikke, titte, glane; suollet guovllat tjuvtitte; jf. guovlastit, slieŋadit
guovllokontåvrrå vr distrikskontor, regionkontor
guovllonummar retningsnummer
guovllopládna n regionplan
guovllopolitihkka hk distriktspolitikk
guovlloprográmma (m'm) mm distriktsprogram
guovllo vl (vanlig i bøyde former) retning, lei, hold, kant; område, trakt, strøk, egn, distrikt, region, del (geografisk); makkár guovlluj i hvilken retning; juohkkat guovlos fra alle hold el. kanter; mijá guovlojn i våre områder; værált~ verdensdel; nuorttalap guovlojn Suoman i nordligere deler av Finland; jf. bájkke, dáfo, duobddák
guovllovuosediddje retningsviser
guovlloådåsa pl. distriktsnyheter
guovlluj imot, mot, i retning mot
guovnaguvvat v bli litt muggen el. skjemt (innvendig, om matvarer); bli litt morken (innvendig); jf. guohppot, guovnnot
guovnak guovnag- morken trestamme som står på rot; jf. guottoj, guovnne, sjallo, ståhkke, suobde
guovnek guovneg- morken trestamme som står på rot; jf. guottoj, guovnne, sjallo, ståhkke, suobde
guovnne vn morken tre el. trestamme (som man kan smule opp med hendene); jf. guovnak, sjallo
guovnnot vn mugne (litt innvendig om matvarer); morkne (innvendig); jf. ássnat, guohppot, muovvat, suoksat, suossnot
guovsagis ss s nordlys
guovsak guovsag- lavskrike (PERISOREUS INFAUSTUS)
guovsakradne n bukspyttkjertel
guovsakráksa vs lymfeknute
guovsoj guoksu- gryning, daggry; skumring (i begge tilfeller om den svake lysranden ved horisonten); ~ vuojoj det ble natt; ~ vuolas det gryr, dagen gryr; ~ mårijdij det første dagslyset vi ser om vinteren, morgenrøden gikk opp (biblelsk); guoksun ved daggry;jf. sjuolle, sjuoludibme, sjuoludit
guovsojlådde tt rødstrupe (ERITHACUS RUBECULA)
guovsojnásste st morgenstjerne (Stella matutina, planeten Venus når den er synlig før soloppgang)
guovsojvuojoj -vuodjom- skumring (når "dagsranden synker")
guovsojvuolastibme m morgengryning
guovtá to (om to som er alene, sammen), toene, bare el. kun to (personer), på tomannshånd; tjåhkkåhit ~ sitte toene el. to alene; såj libá ~ sijdan de to er alene hjemme; ságastijma ~ vi snakket på tomannshånd; jf. guovtes
guovte (gruppetall) to par (om ting); ~ fáhtsa to par votter; válldiv guovtijt guobájt jeg tok to par votter
guovteájvuk ájvug- attr. guovteájvuk tveegget, toegget
guovteárvvusasj ttj toverdige; ~ verba toverdige (divalente) verb
guovtebelak -belag- attr. guovtebelak tosidig
guovtegávnak -gávnag- attr. guovtegávnagis planløst
guovtegávnnáj på måfå, på lykke og fromme, planløst; ~ barggat arbeide planløst
guovtegerdagahttet ht doble, fordoble
guovtegerdak -gerdag- attr. -gerdak dobbel, dobbeltsidig, tosidig
guovtegielak -gielag- attr. -gielak tospråklig
guovtegielakvuohta d tospråklighet
guovtegærddáj dobbelt, dobbeltsidig
guovtegærddásasj ttj dobbel, dobbeltsidig, tosidig
guovtejagák -jagág- toåring, to år (gammel); liehket ~ være to år (gammel)
guovtejahkásasj ttj toårig, toårs
guovtejuolgak -juolgag- attr. -juolgak tobeint; jf. gárggo
guovtejuvlak -juvlag- tohjuling, kjøretøy med to hjul
guovtek guovteg- toer; guokta guovtega vuohtjet ja akti bálldala skyte to toere og en bom
guovtekultuvralasj ttj tokulturell; ~ sebrudahka tokulturelt samfunn
guovtelágásj -lágátj- attr. -lágásj av to slag, to (ulike) slags, to forskjellige
guovteláhkáj adv. på to (ulike) måter
guovtelåhko g totall (dualis)
guovtemuoduk ulik, forskjellig
guovterájak attr., pred. med to striper el. spalter; ~ girjje bok med sider trykket i to spalter
guovte se guokta
guovtes guoktás- to (personer, mennesker), et par (om personer); ~ ájgen to om gangen, to og to; vuojnniv guoktásav jeg så to personer; jf. guovtu
guovtesjervak -sjervag- attr. guovtesjervagis tvekjønnet
guovtestávval attr. -stávvalis tostavelse; guovtestávvalisværbba tostavelses verb
guovtesuorak -suorag- attr. guovtesuoragis togreinet, todelt
guovtetálla (l'l) ll totall
guovtetjuodek -tjuodeg- tohundrekroneseddel
guovteåsak -åsag- todelt
guovtu to (om to som er alene, sammen), toene, bare el. kun to (personer), på tomannshånd; tjåhkkåhit ~ sitte toene el. to alene; såj libá ~ sijdan de to er alene hjemme; ságastijma ~ vi snakket på tomannshånd; jf. guovtá,guovtes
guovtuvuohta d tosomhet
guovvamánno n februar
guovva v blomsten og blomsterstengelen i starrgras og andre gressarter; jf. giedjek
guoŋar guogŋar-