|
|
|
|---|---|
| sábbát sábbád- | sabbat; ~manno n sabbatsreise |
| sabekbierŋes -bærŋŋá- | fotrede på ski, bindingsfeste |
| sabekfierdda rd | skiføre |
| sabekguottádahka g | føre (skare) som bærer skiene |
| sabekgæsán | skitrekk |
| sabekjådådahka g | skiføre, god gli (for skiene) |
| sabeknjunnje nj | skitupp |
| sabek sabeg- | ski |
| sabeksasskam | skihopp |
| sabeksasske | skihopper |
| sabekskuovva v | skisko |
| sabektjibma m | bøyen framme på skituppen |
| sabekvuojdas -vuojddas- | skismurning |
| sábme m | same, samisk; sábmen viessot leve som same, leve ut sin samiskhet; dáros sábmáj jårggålit oversette fra norsk til samisk; sábmek láddek same som nordmann, såvel same som nordmann |
| sábme m | Sameland, det samiske bosetningsområdet |
| sabotássja (s'sj) ssj | sabotasje |
| sáddijiddje | avsender (fortrinnsvis for det som grunnverbet sáddit definerer); jf. ráddje |
| sáddimájgge jg | sendetid |
| sáddit | 1 sende (fortrinnsvis varer, gods, post), sende (gjennom radio, tv, internett); jf. rádjat; 2 strø sand |
| saddjá attr. saddjás | romslig; jf. vuobmal |
| sáddjiduvvat v | bli sådd, plantet |
| sáddjimbælldo ld | plantefelt |
| sáddjim | det å så; dyrking; berun~ potetdyrking |
| sáddjit | så, plante; dyrke; berunijt ~ sette el. dyrke poteter; jf. ruoddit, sjaddadit |
| sáddnán | sannelig (i bibeltekst), i sannhet |
| sáddnut | sanne, bekrefte; jf. tjårggit |
| sáddupáhper -páhppár- | sandpapir |
| sadep sadebu- attr. sadep | vanligere, enklere |
| sádet | skvatre (om skjære når den etter folketroen bringer ulykke hvis den blir plaget); jf. tsarrat |
| sádim | fuglefelle; jf. bærddom |
| sádjá j | mellomlegg i skuldersømmen på samekofte; bord, pynt, dekor på samekofte; strimmel (tøy, papir o.l.); jf. buttas |
| sadjáj pp. | istedenfor, i stedet for; på plass |
| sadjanit | sine, miste melken; gussa sadjanij kua sinet |
| sadjásasjbáhko g | erstatningsord, noaord; jf. áhtabáhko |
| sadjásasj ttj | stedfortreder, vikar, vararepresentant, innbytter, noe(n) som er i stedet for noe annet (andre); vara-, vise-, vikar-; liehket sadjásattjan være vikar, stedfortreder; ~ barggo vikariat, ~ presidænnta visepresident, ~ åhpadiddje vikarlærer, ~ suohkanoajvve varaordfører |
| sadje j | plass, sted, beliggenhet; rom, plass; le gus midjij ~ danna er det plass for oss der;sajen pp.i stedet (for); bieja sadjásis! sett den på sin plass!; dat la sajenis den er på plassen sin; jf. bájkke |
| sadjet j | bryne, slipe, file |
| sadjihin se sajij | |
| sádjoberun | settepotet |
| sádjoednam | dyrket mark, sædejord |
| sádjogårnne rn | såkorn |
| sádjo j | sæd, såing; såkorn; gidá~ vårsæd; sájo tjuohpos innhøsting; jf. virnaj |
| sádjoålmåj -ålmå- | såmann |
| sádnes sáddná- attr. sádnes | sann, sannhet, det som er sant, sannferdig; sáddnáv hållat si sannheten el. si det som er sant; sáddnán sannelig, i sannhet; jf. duohta |
| sádnesvuohta d | sannhet; sádnesvuoda báhko et sannhetens ord; jf. duohtavuohta |
| safári | safari |
| sáffta ft | saft |
| ságájdahttem | intervju, utesking |
| ságájdahttet ht | få til å prate, uteske, intervjue |
| sagárdahka g | handduk |
| ságastaláduvvat v | bli samtalt el. snakket om, bli drøftet, drøftes, bli debattert |
| ságastallambåddå tt | samtalestund |
| ságastallam | samtale, drøfting, dialog, debatt; jf. guládallam,ságastibme |
| ságastallat l frekv. | samtale el. snakke (med fl. el. fl.ggr.), snakke sammen, få el. ha en dialog seg imellom; drøfte, debattere; ságastallagoahtet d begynne å samtale el. snakke om; jf. árvvaladdat, giehttot, guládallat, rádodit, rudnat |
| ságastibme m | samtale; jf. sáhka, ságastallam |
| ságastit | snakke el. samtale (om noe el. med noen), prate; ordlegge seg; ~ gaskanihtte snakk dere imellom; ságastattijn under samtalen; jf. hoalmmit, rudnat, sáhkadit |
| sággamnállo l | sikkerhetsnål |
| sággat kk | feste (med nål, stift o.l.); jf. sákkodit |
| ságge kk | pinne, stikke, plugg; jf. sájger, stihkko, tjåhte |
| sagijdit | surkle; mielgga sagijdij det surklet i brystet |
| sagij sahkih- | nysnø (som har falt i kaldt vær og medfører tungt føre); trått skiføre (pga. streng kulde el. nysnø som fryser fast under skiene); jf. muohta, vahtsa |
| ságmoahtta ht* | sagmugg |
| ságståvllå vl | sagstol |
| ságut se sáhkkut | |
| sagŋadittr. | smelte, tine (is, snø); jf. siektet |
| sagŋat ŋ | bli isfri el. snøfri (om tre, mark m.m.); jf. bievllat, sellat |
| sagŋedit intr. | klø, jf. duvrestit, rahttit |
| sáhkadit | snakke; jf. hållat, jásskut, lavtadit, loamkadit, ságastit |
| sáhka g | sag |
| sáhka g | snakk, prat, samtale; nyhet, budskap; hávsskes sága hyggelige nyheter; ságaj oaddástallat avlede oppmerksomheten ved å snakke om noe annet; jf. dublle, hoalmme, ságastibme, sjudde, skuoldar |
| sáhkaguodde | budbærer, budbringer, sendebud; talerør; jf. rájadus |
| sáhkagåjkon | nyhetshungrig |
| sáhkajådediddje | talsmann |
| sahkanibme m | unnfangelse, befruktning |
| sahkanit | bli unnfanget, bli svanger (med), bli befruktet, befruktes, bestøves; jf. sahkkidit, tjoajvvot |
| sáhkavuorrodiddje | ordstyrer (på møte) |
| sáhkavuorro r | ordskifte, debattinnlegg, innlegg i debatt; det å ha ordet; muv ~ det er min tur å ha ordet |
| sáhkká attr. sáhkkás | pratsom, snakkesalig, meddelsom; talefør; jf. hoallá |
| sahkke | insekt i vann; jf. givssa, sitsák |
| sahkkidit | besvangre (gjøre gravid), befrukte, bestøve, gi liv til, avle, gi opphav til ny generasjon, formere seg, forplante seg; jf. sahkanit, tjoajvvodit |
| sahkko hk | avkom |
| sáhkko hk | bot, forelegg, mulkt; sáhkov giesset få el. pådra seg bot |
| sahkku attr. sahkkus | fruktbar, fertil, som har evne til å få avkom (om kvinner og hunndyr) |
| sáhkkudallat l | bli bøtelagt, få bot (el. bøter) |
| sáhkkudit | bøtelegge, gi bot |
| sahkkusvuodajubmel | fruktbarhetsgud el. -gudinne |
| sahkkusvuohta d | fruktbarhet, fertilitet |
| sáhkkut | sage |
| sahkodibme m attr. sahkodis | ufruktbar, steril, lite fruktbar (om kvinner og hunndyr), infertil, som har lite avkom, uten avkom; jf. mánádibme, sjattodibme |
| sahkodisvuohta d | ufruktbarhet, sterilitet |
| sáhppat sáhppad- attr. sáhppis | fiolett |
| sáhppegiergge rg | gallestein |
| sáhppe hp | galle; blåmerke i hud |
| sáhpperáhkko hk | galleblære |
| sáhppetjalmme lm | blåveis (et blått øye) |
| sáhppot hp | få blåmerke |
| sáhtán | satan |
| sahtealmasj -almatj- | lekmann, menigmann |
| sahte attr. | vanlig, alminnelig, enkel; menig; hverdagslig, timelig; ~ ulmusj vanlig menneske; ~ sebrulasj vanlig medlem; jf. dábálasj, dásses, gájkkásasj |
| sahtevalástallam | breddeidrett |
| sahteviesát -viesád- | sivilbefolkning |
| sáhtsat ts | streke, linjere, streke opp, lage streker el. linjer; jf. sárggot |
| sáhtso ts | strek, linje, fure; jf. sárgge |
| sáhttet ht | skysse |
| sáhtto ht | skyss, transport |
| sáhtulasj ttj | skysskar |
| sáhtus sáhttus- attr. sáhtus | uferdig, fysisk handikappet, vanfør |
| sajájduhttet ht | skape (f.eks. en tradisjon, få til gå inn i) |
| sajájduvvat v | bli en del av (noe), gå inn i, ta sin plass (i noe), få innpass i |
| sájddebierggá rg | seistim |
| sájddeguollim | seifiske |
| sájdde jd | sei (Pollachius virens); jf. sláhkek |
| sájddemulljo lj | seimølje |
| sájddeviermme rm | seigarn |
| sájger sájggár- | pinne med spiss ende; jf. ságge |
| sájgesvuohta d | gjerrighet, påholdenhet; jf. hánesvuohta |
| sájgge jg attr. sájges | gjerrig, påholden, knipen, smålig; s. gnier; jf. gánek, hánes |
| sájggot jg | bli gjerrig el. knipen |
| sajijdållågádde tt | plassen el. området ved leirbålet, åpne ilden; sajijdållågátten tjåhkudallat sitte ved el. rundt leirbålet |
| sajijdållå l | leirbål, åpen ild; jf. dållå |
| sajij sadjih-, sajij- | åpen, udekt, tilgjengelig; sadjihij til hånds, på rett plass, fram el. lett tilgjengelig; sadjihij biedjat legge fram (slik at noe blir synlig el. lett tilgjengelig for bruk); sadjihin til hånds, framme, lett tilgjengelig, på rett plass, tilstede; sadjihin årrot ligge framme, være lett tilgjengelig; jf. báros |
| sájsas sájssas- attr. sájsse | grumset, uklar, skitten (primært om vann); tjáhtje le~ vannet er grumsete; jf. savdas, smadje |
| sájssat js | bli grumset, uklar el. skitten (primært om vann); jf. smadjanit |
| sájtárisjiegŋa ŋ | nålis, svartis (om våren, like før innsjøen går opp, tynnere og mere porøs enn suovsakjiegŋa); jf. suovsakjiegŋa |
| sájtte jt | spyd |
| sájttesváles -svállá- (l'l) | narhval (Monodon momoceros) |
| sájveldit | renne; utsondre, avsondre; siedja sájvelt materien renner, presses ut; jf. vuolsjedit |
| sájvvajávrre vr | hellig sjø (nå bare i navn på plasser i naturen der offerplasser finnes); jf. basse, ganij, siejdde |
| sájvva jv | hellig sjø, hellig fjell el. berg (nå bare i navn på plasser i naturen der offerplasser finnes); jf. basse, ganij, siejdde |
| sájvvatjáhtje tj | ferskvann; vann fra innsjø, isbre; jf. varástjáhtje |
| sákkaldahka g | sting (sydd sting) |
| sákkásj sákkátj- | liten pinne |
| sákkodit | feste (med nål, stift o.l. fl.ggr.); jf. sággat |
| sakramænnta nt* | sakrament |
| sakristija | sakristi |
| sáládis ss s | sprekk (i berg, fjell); jf. sálla, sválggo |
| saláhtta ht | salat |
| sálaj sállah- | rikt bytte, stor fangst, stor mengde |
| sálan | plog |
| salástit | måle et favn, strekke ut armene for å måle et favn |
| salggadit tr. | smelte; jf. siektet, suddadit |
| sálgga lg | sul; jf. suvlle |
| salggat lg intr. | smelte (om snø og is); jf. lånjgijdit, låssjkåt, siektet, suddat |
| sálggit | spe på med noe (kjøtt el. fett), skjære fett- el. kjøttbiter i suppe el. annet kok |
| salggut | bli hindret av smeltevann i elv og vann |
| salgijdit | begynne å bli smeltevann, begynne å bli isfri el. snøfri |
| sálladartta rt | grøftekant |
| salla l | favn, famn (lengdemål, og rommål for ved); gålmmå salá muorajs tre favn ved |
| sálla l | sprekk, fure; grøft; jf. jiello, sáládis, sválggo |
| sállat l | pløye; brøyte; gjøre ei fure; grøfte |
| sállit (l'l) | gi, tillate, forunne, tilstede (+ill.); gatjálvis jus ármov midjij sálli det spørs om han gir oss sin nåde; jf. bádjat,miededit |
| sállja lj | selje (salix caprea) |
| salljo lj | gårdsplass, uteområde, tun; felt; jf. dajvva |
| sállo l | avdøde; jf. -gusj, -rávkke |
| sálltebiebbmo bm | saltmat |
| sálltebierggo rg | saltkjøtt |
| sálltegiergge rg | saltstein |
| sállteguolle l | saltfisk; jf. måjåguolle |
| sállte lt | salt |
| sálltelåhka g | saltlake |
| sálltenjadda tt | saltsmak |
| sálltesilldá ld | saltsild |
| sálltetjáhtje tj | saltvann; jf. sjevva |
| sálltetjåhke g | saltflaske av tæger |
| sálltistit | salte litt, drysse litt salt på el. i; jf. måddjit |
| sálltit | salte, tilsette salt; jf. gibmasálltit,måddjit |
| Sálmajgirjje rj | Salmenes bok |
| sálmmagirjje rj | salmebok |
| sálmmalávllom | salmesang |
| sálmma lm | salme |
| sálmmaværssa rs* | salmevers |
| salostit | gå på ski med lange glid, skøyte på ski; jf. sjuvgadit, vuoppsát |
| sáltedibme m attr. sáltedis | usaltet, uten salt |
| sáltes sálltá(s)- attr. sáltes | salt (i smaken), noe som er salt; dát la ilá ~ denne er altfor salt; vuostak sálltáv bårråt ja de ... først skal man spise noe som er salt og så ... |
| sálukdahkke | saliggjørende |
| sáluk sálug- attr. sálugis | salig |
| sálukvuohta d | salighet |
| sálvvo lv | sprekk, revne (primært i trematriale); jf. sválggo |
| sámájduhttet ht | samifisere (gjøre til samisk) |
| sámájduvvat v | bli samifisert (bli gjort til samisk) |
| sámástit | snakke samisk |
| sámeálmmuk -álmmug- | det samiske folk, den samiske befolkning |
| sáme attr. | same, samisk; sámedigge sameting; sámesebrudahka det samisk samfunn |
| sámediggebelludahka g | sametingsparti |
| sámedigge kk | sameting |
| sámediggeválgga lg | sametingsvalg |
| sámedikkeájras -ájrras- | sametingsrepresentant |
| sámedikkepresidænnta nt* | sametingspresident |
| sámedikkeráde | sametingsråd |
| sámeednam | sameland |
| sámegielak -gielag- attr. -gielak | samiskspråklig, samisktalende |
| sámegielbáhkogirjje rj | samisk ordbok |
| sámegiella l | samisk språk; jf. sámástit |
| sámegielmáhtto ht | kunnskap i samisk språk |
| sámegielmáhtudahka g | samisk språkkompetanse |
| sámegielåhpadus ss s | opplæring i samisk, samisk opplæring |
| sámekonferánssa ns | samekonferanse |
| sámeláhka g | samelov |
| sámeráde | samerådet |
| sámeriektájuogos -juohkus- | samerettsutvalg |
| sámeriektá | samerett |
| sámesebrudahka g | samisk samfunn |
| sámevuohta d | samiskhet, samisk identitet |
| sámij álmmukbiejvve jv | samenes nasjonaldag, samefolkets dag |
| sámij álmmuklávla -lávllag- | samenes nasjonalsang, samefolkets sang |
| samsadit | prate tøv, snakke mye vas, vrøvle, sludre; jf. dambardit, dublledit, sjambaldit, skuoldardit |
| samssá attr. samssás | tøvet, vrøvlet, som sludrer el. snakker mye vas |
| samssa ms | tøvprat, vas, vrøvl, sludder; jf. skuoldar |
| samssa se sæmssa | |
| samssit | tøve, sludre, vrøvle; jf. samsadit |
| sandálla l | sandal |
| sáradis ss s | fiber, trevl |
| sárak sárag- attr. sárak | splittet, trevlet, strimlet, kløyd; skapt (om lem, kroppsbygning); ~ muorra tre som er kløyvd av lynet |
| sárdde rd | stykke, skive (kjøtt, lever, brød); båt (appelsin), strimmel (kjøtt o.l.) |
| sárgastahka g | strek, snitt |
| sárgastit | gjøre et snitt el. en fure; snitte, streke, ripe, rispe; krysse av; jf. sátsastit |
| sárggat sárggad- attr. sárggis | rakstammet (om tre), rak, rank (om stamme); jf. njuorro, várddá |
| sárgge rg | snitt, fure, hårskille; tagg på horn; jf. sáhtso |
| sárgge rg | stykke, skive (kjøtt, lever, brød); båt (appelsin), strimmel (kjøtt o.l.) |
| sárggit | lage et snitt, strek, fure; Jf. sárgastit, tsiehkkit |
| sárggot rg | skjære el. lage flere snitt el. furer; streke, risse; jf. sáhtsat, sinntsit |
| sárjas sárjjas- | sår (større); jf. hávve |
| sárjjit | såre, mishandle; jf. hávvádahttet, dierredit |
| sarmme rm (-ednam) | fuktig, mosebevokst terreng; jf. ruohto,sæmssa |
| sárnnebievdde vd | prekebord |
| sárnnedibme m | forkynnelse, preken |
| Sárnnediddje | Forkynneren (tidl. Predikeren, bok i Det gamle testamente) |
| sárnnediddje | predikant, forkynner |
| sárnnedit | preke, predike, forkynne |
| sárnnemanno n | predikereise, misjonsreise |
| sárnne rn | preken, prediken, forkynnelse |
| sárnneståvllå vl | prekestol |
| sárnnetjoahkke | prekensamling |
| sárnnetæksta vst* | prekentekst |
| sárnnomahtes sárnnomahttá(s)- attr. sárnnomahtes | usigelig, som ikke kan uttrykkes i ord |
| sárnnot rn | si, fortelle, uttrykke, forkynne, avsi, tale; prise (som salig, lykkelig etc.); omtale; holde foredrag; erklære, lyse; sárno varrudagájt hils, framfør el. overbring hilsninger; rievtesferdugin sárnoduvvat erklæres el. bli rettferdig; gielaj ~ tale med tunger; sálugin ~ prise noen å være salig; duodalattjat ~ si noe i fullt alvor, legge noe på hjertet; jf. hållat, sáhkadit, tjielggit |
| sárnodihke | som ikke kan sies el. uttrykkes med ord |
| sárnos sárnnusa- | foredrag, innlegg (i debatt) |
| sárrasit | trevles, strimles, splittes, kløyves |
| sárrat r | trevle (tråd, tau, sener), strimle, splitte, kløyve, skjære spon (tak, kurver); skape (i uttrykk for kroppsbygning); jf. spálkkot |
| sárreguober -guohper- | klauv |
| sárreguoberjudos -juhtus- | klauvdyr |
| sarre r | blåbær (Vaccinium myrtillus) |
| sárre r | splitt, kløyv; guober~ klauvsplitt |
| sarrit (r'r) | plukke blåbær |
| sárrot (r'r) adv. | trevlet, strimlet, splittet, kløyvd, i to deler |
| sarvabierggo rg | elgkjøtt |
| sarves sarvvá- | reinokse, reinbukk; jf. hiergge |
| sarvvabivdde | elgjeger |
| sarvvabivddo vd | elgjakt |
| sarvva rv | elg (Alces alces) |
| sarvvatsábos -tsáhpus- | elgskav |
| sarvvavisste st | islandslav (Cetraria islandica); jf. visste |
| saskadahka g | hopp; hoppbakke |
| sasse s | erme (på klesplagg) |
| sasskamdartta rt | hopp, hoppkanten (i skibakke) |
| sasskam | hopping, hopp (lengdehopp, skihopp o.l.); byks, sprang; njoammel~ haresprang |
| sasskamsabek -sabeg- | hoppski |
| sasskat sk | hoppe (med samlede bein); hoppe (på ski); bykse, hoppe byks; jf. snjulltjit, tjiellit |
| sasske | en som hopper med samlede bein, hopper; jf. sabeksasske |
| sassnegahper | skinnlue |
| sassne sn | skinn som er garvet, garvet skinn, semsket skinn; jf. náhkke |
| sassnevuossa (s's) ss | skinnsekk |
| satelihtta ht | satellitt |
| satijrra jr | satire |
| sátsastit | streke, sette en strek, tegne en strek el. linje (en gang el. fort); sátsasta namá vuolláj sett en strek under navnet; sátsastuvvat ierit bli satt el. settes strek over, strykes bort; jf. sárgastit |
| sáttak sáttag- | forsendelse, utsendelse, sending (fortrinnsvis varer, post, gods etc.); jf. sátta |
| sátta sáddag- | sending (fortrinnsvis radio, tv, internett); udnásj rádio~ dagens radiosending; sáddaga álgon i begynnelsen av sendingen; jf. sáttak |
| sáttoj(åjdå)miehttse hts | sandørken |
| sáttojdievástahka g | sanddyne |
| sáttojdievvá v | sandbakke; jf. mielle |
| sáttojednam | sandjord |
| sáttojfiervvá rv | langgrunn sandstrand; jf. guorgoj |
| sáttojkássa (s's) ss | sandkasse |
| sáttojmiehttsegæjvvanibme m | forørkning, ørkenspredning |
| sáttojnjuorra r | sandgrunne, sandbanke |
| sáttoj sáddu- | sand; jf. rájrre, sjárra, tjievrra |
| sáttojtjalmme lm | sandkorn |
| sáttok sáttog- | flyndre, sandflyndre (platichthys flesus, Limanda limanda); jf. riessjek, ruoppsissáttok |
| sávadahtte | ønskelig |
| sávadibme m | ønske, ønskemål; hilsen (med ønske om hell og lykke); jf. sávadus |
| sávadis ss s | ønske, ønskemål; hilsen (med ønske om hell og lykke); dat lij buorre ~ det var et godt ønske; javlla~ julehilsen; jf. vájnnodus |
| sávadit | ønske, ønske seg; ~ buorev nubbáj ønske noe godt til en annen; sávadav dunji vuorbev jegønsker deg lykke; sávadav juokkirak vædtsagav jeg ønsker meg et eller annet verktøy; jf. vájddet |
| sávadus ss s | ønske, ønskemål; hilsen (med ønske om hell og lykke); dat lij buorre ~ det var et godt ønske; javlla~ julehilsen; jf. vájnnodus |
| savdas savddas- attr. savdas | disig, tåket(e), uklar; tilslørt (om øyne), omtåket; grå, fargeløs; s. disig vær; jf. sajsas, savdda, suvol |
| savddat vd | bli disig, skyet; bli skygget av dis el. sky (om måne, sol); jf. gemudit,siegestit., åmågasstet |
| savdda vd | dis, disig vær; grå, fargeløs, grått lys; jf. savdas, suvol, åmågis |
| sávnne vn | badstue |
| sávnnit | ta badstubad |
| savoj savvun- | lon, stilleflytende område i elv; jf. luoppal, vielmes |
| savos savvus- | ryggsene |
| savossuodna n | ryggsene |
| sávresvuohta d | utholdenhet, iherdighet, iver, nidkjærhet; jf. sávrrudahka |
| sávret adv. | iherdig, utrettelig, ivrig, med iver, nidkjær, med el. i nidkjærhet; jf. buosjet |
| sávrre vr attr. sávres | utholdende, iherdig, utrettelig, nidkjær; fast i kjøttet (om fisk, kjøtt når det er kokt), fast i konsistensen; jf. geduk, sávrre, tjavdes, vájmmel, vissjal |
| sávrrot vr | bli utholdende, iherdig, nidkjær; bli fast (i kjøttet, om kjøtt, fisk ved tillaging), bli fast i konsistensen |
| sávrrudahka g | utholdenhet, iherdighet; jf. sávresvuohta |
| sávtsabierggo rg | sauekjøtt, fårekjøtt |
| sávtsahábme m | saueham, fåreklær |
| sávtsahullo (l'l) ll | saueull |
| sávtsanáhkke hk | saueskinn; jf.ráffe |
| sávtsaráffe (f'f) ff | saueskinn (et beredt saueskinn med ull); fåreklær |
| sávttsabena -bednag- | fårehund |
| sávttsaguoppar -guobbar- | sauesopp (Albatrellus ovinus) |
| sávttsagådje j | sauekve, innhegning for sauer |
| sávttsalibba pp | sauelam |
| sávttsarásse s | setermjelt (Astragalus alpinus) |
| sávttsa vts | sau, får (Ovis aries); jf. guppar, gåhkes, hullun, libba |
| sávttsaællo l | saueflokk |
| savvánit | gro, leges (om sår) |
| sávvat v | ønske; sávav dunji vuorbev ådå jagijn jeg ønsker deg lykke til med det nye året; jf. sávadit, vájddet |
| sávve (v'v) vv | søm, fuge; jf. lávgge, njallomsávve, sjoappka |
| savvet v intr. | gro igjen el. til (om mark, sti, sår), leges (om sår); jf. savvut |
| savvut (v'v) | bli gjengrodd; savvum bálggájn på gjengrodde stier |
| sáŋardibme m | anger |
| sáŋardiddje | angrende, en som angrer |
| sáŋardihke | som ikke angrer |
| sáŋardit | angre; savne; jf. gáhtat |
| saŋásj saŋátj- | kløe; jf. duvres, duvresmájnne, russjme |
| saŋás sagŋas- attr. sagŋa | fri for snø el. is, bar (om gjenstand, stein, mark etc.); sagŋa giergge en stein som er bar (uten snø); jf. selas, sielen |
| sebmasa pl. | enige, på talefot; såj libá ~ de er på talefot |
| sebmat m | bli sams med noen, ty seg til noen; jf. masstat, såptsijdit |
| sebrudahka g | samfunn; stuorsebrudagán i storsamfunnet |
| sebrudahtte | inkluderende |
| sebrudahttem | inkludering |
| sebrudahttet ht | få til å slutte seg til, få til å delta i, inkludere |
| sebrudakássje (s'sj) ssj | samfunnsspørsmål, sak som har betydning for hele samfunnet |
| sebrudakberustibme m | samfunnsengasjement, samfunnsinteresse |
| sebrudakberustiddje | samfunnsengasjert, en som engasjerer seg i samfunnet |
| sebrudakdásse s | samfunnslag, samfunnsnivå |
| sebrudakdieda -diehtag- | samfunnsvitenskap |
| SEBRUDAKDIEDALASJ TTJ | SAMFUNNSVITENSKAPELIG |
| SEBRUDAKDIEDALATTJatadv. | SAMFUNNSVITENSKAPELIG |
| sebrudakdiehto d | samfunnskunnskap |
| sebrudakdiehtte | samfunnsviter |
| sebrudakdievnastus ss s | samfunnstjeneste |
| sebrudakdille l | samfunnsforhold |
| sebrudakfágalasj ttj | samfunnsfaglig |
| sebrudakfáhka g | samfunnsfag |
| sebrudakiellem | samfunnsliv |
| sebrudakoahppa hp* | samfunnslære |
| sebrudakoassálasstem | samfunnsdeltakelse |
| sebrudakoassálasste | samfunnsdeltaker, deltaker i et samfunn; sij li dåjmalasj ~de er aktive deltakere i samfunnet |
| sebrudakrievddadibme m | samfunnsendring |
| sebrudakrievddam | samfunnsendring |
| sebrudaksuorgge rg | samfunnsområde |
| sebrudakvidjura | samfunnsforhold |
| sebrudakviesát -viesád- | samfunnsborger, samfunnsdeltaker |
| sebrudakvuojnno jn | samfunnssyn |
| sebrudakåvddånibme m | samfunnsutvikling |
| sebrulasjdivut -divud- | medlemsavgift |
| sebrulasjdivut -divud- | medlemsavgift |
| sebrulasjlåhko g | medlemstall |
| sebrulasjmákso vs | medlemskontigent |
| sebrulasjrijkka jk | medlemsland |
| sebrulasjtjåhkanibme m | medlemsmøte |
| sebrulasj ttj | medlem, deltaker; jf. ájras |
| sebrulasjvuohta d | medlemsskap |
| sednadit | få til å bli trygg(ere), få til bli mindre reservert el. blyg |
| sednat n | bli trygg(ere), bli mindre reservert el. blyg; jf. oadjot, senadit |
| segadittr. | blande; blande en bort i, inn i, opp i noe; involvere en i noe; jf. mastadit, rávvat, sehkanit,sægodit, |
| segadus ss s | blanding, sammenblanding |
| sehka g | gapahuk |
| sehkanaddat tt frekv. | blande seg (i el. med), involvere seg (om fl. el. fl.ggr.) |
| sehkanitintr. | blande seg bort i, inn i, opp i andres affærer; legge seg bort i, involvere seg i noe, ha med noen å gjøre (med ill.); bli innblandet i (med ill.); blandes sammen; ittjij sån sehkana dan ássjáj han la seg ikke bort i den saken; jf. gæmssárasstet, masstat, oassálasstet, segadit, sæbrrat |
| sejbekalfa | krøllalfa |
| sejvatjit | vinke; sejvatjij midjij hun vinket til oss; jf. siejvvet |
| sejvudahka g | landingsplass, flystripe; innflygningsområde |
| sekkas sæggás- | område med lite snø; jf. atsádahka |
| sekkatjoalle l | tynntarm |
| sekkugasj ttj | tynn, slank; jf. njuorro |
| sekkuk sekkug- attr. sekkugis | tynn, sped (om menneske); jf. siegge, njuorro |
| seksualalasj ttj | seksuell |
| seksualalattjatadv. | seksuell |
| seksualaåhpadibme m | seksualundervisning |
| seksualitehtta ht | seksualitet |
| sekunnda nd | sekund |
| sekunndánnda nd | sekundant |
| sekunndavuosediddje | sekundviser |
| sekvænssa ns* | sekvens |
| selas sellas- attr. selas | fri for snø el. rimfrost, isfri (om skog, tre); ~ la dállavuovdde trærne i skogen er fri for snø; jf. bievlla, sielen |
| sellat l | bli isfri el. snøfri (om skog, tre); jf. bievllat, ságŋat |
| sellerija | selleri |
| sellerijmátta -máddag- | stangselleri |
| sellerijruohttsa hts | sellerirot |
| semadit | få til å omgåes hverandre, få til å bli enige; få til en semje, enes; jf. guorrasit |
| semalasj ttj | som man lett kommer overens med; fredelig, fortrolig, enig; jf. avtamielak |
| semalasjvuohta d | enighet, ensindighet, semje, fortrolighet, harmoni; jf. avtamielakvuohta, semasvuohta |
| semantihkalasj ttj | semantisk |
| semantihkka hk | semantikk |
| semasvuohta d | enighet, ensindighet, semje, fortrolighet, harmoni, fred og fordragelighet; samhold; jf. avtamielakvuohta |
| semifinálla l | semifinale |
| seminárra r | seminar |
| semænnta nt* | sement |
| senadit | ty el. søke til hverandre, bli sams, bli dus med hverandre; jf. oadjot |
| senáhppagårnne rn | sennepsfrø, sennepskorn |
| senáhppa hp | sennep |
| sentimehter | centimeter |
| serviæhtta ht* | serviett |
| sesjåvnnå vn | sesjon |
| sestulasj ttj | sparsom, sparsommelig; jf. luorjak, tsuhttsá |
| sevvamgiella l | tegnspråk, døvespråk |
| sibjuk sibjug- | svoger til kvinne, svigerinne el. svigersøster til mann; jf. máhka, svilli |
| side | rist, osterist (til å tørke ost på) |
| sidjij (ill. av sij) | til, for de el. dem; ~ mujttádussan til påminnelse for dem |
| sidno n | smyle (Deschampsia flexuosa) el. fjellgress generelt; jf. rásse,suojnne |
| sidot sidod- | vilje; sidodis milta etter sin vilje; jf. ártta, miella |
| siebak siebag- | skaller (nordsamisk type) sydd av reinens bellinger; jf. nuvtak |
| siebdas siebddas- | agn, åte, lokkemat; også emne til agn, åte, lokkemat |
| siebdastit | lokke (med noe, vanligvis agn, åte); utruste med agn, åte, lokkemat; ~ boahttsujt slahpoj lokke reinen med henglav; ~ luovnajt sette agn på lineanglene |
| siebddat bd | få smak på (noe), få lyst til, bli oppsatt på (noe), bli mindre sky el. skygg; bli fortrolig; jf. ávddat, siemmdat |
| siebdde bd | agn, lokkemat, åte; jf. ávnna, sieptas |
| sieblla bl | bløt snø om våren, sørpeføre; jf. dejkarmuohta, njáhtso, slabttse, soavlle |
| siebllat bl | bli bløtføre, sørpeføre (vasstrukken snø om våren); jf. njáhtsot, njátsodit |
| siebmalitadv. | begjærlig, glupsk; ~ juhkat drikke begjærlig |
| siebrre br | forening, selskap; forbund; parti, samfunn; sáme ~ samisk forening; jf. vidnudahka |
| siebrrevuohta d | fellesskap, samfunn (i trosbekjennelsen) |
| sieddo adv. | stille og fredfullt el. fredelig, i fred og ro; jf. juolot, sjávot |
| sieddo tt | stille og fredfull (i sms.); jf. juollo, siettosvuohta |
| siedja j | puss, materie, betennelse, sårvæske; jf. vuolssje |
| siedjat j | være betent; jf. sájveldit, vuolssjot |
| siedna n | scene |
| siegen pp., adv. | med (i en gruppe el. selskap), sammen med, i følge med; inkludert, blant; jf. fárro,gaskan |
| sieges pp. | bort fra, ut av (en gruppe, et selskap) |
| sieges sæhkás- | skygge, skyggefull plass, slagskygge; sæhkásin tjåhkkåhit sitte i skyggen; såjijdat sæhkásin suojev gávnav i skyggen av dine vinger finner jeg ly; jf. irges, suojvvanis, sehka |
| siegestit | skygge, overskygge; gi, kaste skygge; jf. suojvvanasstet |
| siegge kk attr. siekkes el. sekka | tynn (tråd, pinne, stav o.l.), slank; jf. giedtse, njuorro, sekkuk |
| siegŋaguolgga lg | værhår (hos dyr) |
| siegŋa ŋ | snute (hos dyr); jf. digŋa, njunnje |
| siehpe b | manke; jf. hárjje |
| siehppa hp | kjønnshår; jf. guolgga |
| siejbbe jb | hale, svans; jf. spietjav |
| siejbbenásste st | komet; jf. tjålånnásste |
| siejdde jd | seide, offerstein; jf. basse, sájvva |
| siejggat jg | bli slett, bli utstrakt el. strukket; gå over, bli på bedre humør; moarre siejgaj sinnet gikk over; jf. oadjot, suojmmot, suodnot, svijggat, vásset, vadnat |
| siejgga | utstrakt, jevn, slett |
| siejggistit | slette ut, gjøre slett (fort) |
| siejggit | slette ut el. stryke (plagg, tøy); strekke el. bre ut (slik at det blir slett); jf. luobbit, vanádit |
| siejnnat jn | klynke (om små barn) |
| siejnne jn | vegg; avskjerming; jf. sæjnos |
| siejvvelit | vinke, vifte (en gang el. fort); jf. giejvvit, siejvvet |
| siejvvet jv* | vinke, vifte; jf. giejgget, gæjvvot, sejvatjit, siejvvelit, sæjvvulit |
| siekkep siekkebu- attr. siekkep | tynnere (tråd, pinne, stav o.l.), slankere; jf. asidabbo |
| siektet vt* | øse snø i en panne, smelte snø (til vann); jf. sagŋadit, salggadit |
| sieldes gradsadv. | veldig, meget, fryktelig, fælt, forferdelig, forskrekkelig; jf. ájmodis, alvos |
| sieldesláhkáj adv. | veldig, enormt, fryktelig, fælt, forferdelig; jf. alvosláhkáj |
| sieldes sælldás- attr. sieldes | veldig, enorm, fryktelig, fæl, forferdelig, forskrekkelig, forrykende, vanvittig; ~ dálkke forrykende uvær; jf. ájmodibme, alvos, hármmat, tjervas, vuovnná |
| sielen | fri for snø el. rimfrost (om skog, tre); vuobme l ~ det er fritt for snø i skogen; jf. bievlla, selas |
| sielggit | forgifte; sielggiduvvat bli forgiftet |
| siellde ld attr. siellde | veldig, enorm, fryktelig, forferdelig, fæl; jf. alvos, vuovnná |
| siello l | sjel; ulmutja ~ menneskesjel |
| sielodille l | sjeletilstand |
| sielohukso vs | sjelesorg (omsorg for en person som er i sjelenød) |
| sieloiehttse | sjelselsker, sjeleelsker |
| sielojduhttet ht | besjele |
| sielojduvvat v | bli besjelet |
| sielomuode | sjelekval, sjeleangst |
| sielonieda | sjelenød |
| sieloráfe | sjelero, sjelefred |
| sielovasjulasj ttj | sjelefiende |
| siemmdat md* | bli mindre reservert overfor noen, bli fortrolig el. dus med noen; jf. ávddat |
| siemssa se sæmssa | |
| sieppor siebbur- | løs, tjukk snø hvor skiene synker dypt; jf. sliebádahka |
| siepptat pt | få smak på (noe), få lyst til, bli oppsatt på (noe), bli mindre sky el. skygg, bli fortrolig; jf. ávddat |
| sieppte pt | agn, lokkemat, åte; jf. ávnna, siebdde, sieptas |
| siepptet pt | egne, agne; sette el. legge ut agn, åte (ved fiske, jakt); jf. ávnnit |
| sieptas siepptas- | agn, åte, lokkemat; også emne til agn, åte, lokkemat |
| sieptastit | lokke (med noe, vanligvis agn, åte); utruste med agn, åte, lokkemat; ~ boahttsujt slahpoj lokke reinen med henglav; ~ luovnajt sette agn på lineanglene |
| sieradibme m | atskillelse, differansiering; splittelse |
| sieradit | atskille, skille, skille el. holde fra hverandre, fradele, splitte; separere; skjelne, se forskjell på; danne forskjell, differensiere; jf. ieredit, lárkket, sierranit, tjuolldet |
| sieraduhttet ht | skille, forårsake et skille, skape et skille; splitte |
| sieradus ss s | skille, atskillelse; forskjell, skilnad, avstand; nyanse; differanse; jf. sierranibme, ærádis |
| siergga rg | mort (små ferskvannsfisk); jf. muotsek |
| siergga rg | vier (Lappvier el. Sølvvier, Salix lapponum el. Salix glauca); jf. lassto, råhto |
| sierggarådusj -rådutj- | et lite vierkjerr |
| sierggaråhto d | vierkjerr; jf. siergga, ruohto, råhto |
| sierggatsihtse ts | vierspurv (EMBERIZA RUSTICA) |
| sierggaurjjá rj | lappiplerke (ANTHUS CERVINUS) |
| sierra attr. adj., adv. | særskilt, atskilt, selvstendig, separat, ekstra, ekstraordinær, sær; spesiell, egen, eget, karakteristisk; for seg, ulik; jåhtet guhtik ~ flytte hver for seg; ~ vuosádus separat utstilling; ~ sadje særskilt plass |
| sierrabussa (s's) ss | ekstrabuss |
| sierradahkamus ss s | særoppgave |
| sierradoajmma jm* | særtiltak |
| sierragæsos -gessus- | særfradrag |
| sierrajahketjåhkanibme m | ekstraordinært årsmøte |
| sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj | spesiell, særskilt, særegen, særpreget, original, ekstra, ekstraordinær, sjelden, ualminnelig, egen, særlig, særdeles |
| sierralágásjvuohta d | særegenhet, særpreg, egenart, originalitet |
| sierraláhkájadv. | på en spesiell måte; jf. ållagasj |
| sierralakkoj adv. | hver for seg, atskilt |
| sierraloahpádus ss s | spesialløyve, spesialtillatelse |
| sierraloahpe b | dispensasjon, spesialtillatelse |
| sierramáhtudahka g | spesialkompetanse |
| sierranamma m | egennavn |
| sierranibme m | atskillelse, separasjon |
| sierranit | skille seg ut el. fra (og gå for seg selv), atskille seg; bli separert; jf. sieradit, sirddet, sirrat, ærránit |
| sierrapedagogihkka hk | spesialpedagogikk |
| sierrapensum | særpensum |
| sierrasjiehtadus ss s | særavtale |
| sierra- | spesial-, sær-, ekstra- |
| sierratåhka g | ekstratog |
| sierravattos -vaddus- | ekstrautgave |
| sierravuosádus ss | seperatutstilling |
| sierraækto vt | særvilkår |
| sierraåbmudahka g | særeie (eiendeler) |
| sierraåhpadibme m | spesialundervisning |
| sierrit (r'r)tr. | sprike (fingre, beina); jf. riehttsit, særrahit |
| sierraalmodus ss s | ekstrautgave |
| siessal | tantebarn, brors barn (for 'siessá' kvinne), niese og nevø (for 'siessá' kvinne); jf. muohtal |
| siessá s | tante (fars søster), faster; jf. goasske, muohtá |
| siesstembáŋŋka ŋk | sparebank |
| siesstemdoajmma jm* | sparetiltak, innsparingstiltak |
| siesstemperra r | sparepære |
| siesstemsjoavoj -sjåvvuh- | sparedusj |
| siesstem | sparing, besparelse, innsparing |
| siesstet st* | spare, legge til side, legge (seg) opp; jf. duksit, luorjjat, tsuhttset, vánedit |
| siesstevasj ttj | sparsommelig, sparsom; jf. luorjak |
| siettos sieddus- attr. siettos | stille og fredfull el. fredelig (om sted, tilstand), uforstyrret; s. stillhet og ro, ro og fred; siettos sadje en stille og fredelig plass; sieddusin årrot være el. bo uforstyrret; sieddusin viessot leve et stilt og fredelig liv; ávtas ~ bájkkáj til et ensomt sted hvor en kan være for seg selv |
| siettosvuohta d | ro, stillhet |
| sievedus ss s | anvisning |
| sievna sievnnag- | gullvederbuken (leuciscus idus) |
| sievtevguolle l | feit, god fisk (som har fått bra næring); jf. buojdde |
| sievtev siektim- | god sjøbotn med bra beite og god næring for fisk (bra fiskeplass) |
| sievtiktjáhtje tj | vann som er smeltet av snø |
| sievvem | anvisning |
| sievvet v* | anvise, i anvisning, vise |
| siffer | siffar |
| sigárdahka g | handduk, håndkle |
| sigárra r | sigar |
| sigaræhtta ht* | sigarett |
| signálla l | signal |
| sihkastit | tørke (opp el. av, i hast el. litt); stryke ut (i hast el. litt), slette; jf. vaskastit |
| sihke | både; sihke ... ja både ... og; jf. goappátjagá |
| sihkkot hk | tørke (av, opp); stryke (av, bort, ut); jf. såhtsot, vasskot |
| sihkun | tørk, noe å tørke med |
| sihtat d | ville, ha lyst (til el. på), ønske (lengte etter, ha lyst til); ittjiv sidá vuolgget jeg ville ikke dra; ulmusj máhttá dav majt sihtá en kan det en vil; sidáv ienep biebmojt jeg har lyst på mer mat; sidáj bessat ønsket å slippe el. ønsket seg fritatt; jf. ádnot, hálijdit, lágedit, sávvat |
| sihtsa ts | rein med hvitbrungrå fagetone |
| sihttset hts | farge (garn, tekstiler); jf. bájnnit |
| sij | (betont sidja; gen. sijá, sijáj, akk. sijáv, sijájt, ill. sidjij, sijájda, iness. siján, sijájn, elat. sijás, sijájs, kom. sijájn, sijáj)de (tre el. flere) |
| sijá(gen. av sij) | deres; ~ berraha deres slektninger |
| sijájn (kom. av sij) | med de el. dem; aktan ~ sammen med dem |
| siján (iness. av sij) | de, dem; hos el. i de, dem; ~ lij ållo barggo de hadde masse å gjøre |
| sijás (elat. av sij) | fra el. av de, dem; oadtjuv guolijt ~ jeg fikk fisk fra dem |
| sijáv (akk. av sij) | de, dem; vuordáv ~ guossáj jeg venter besøk av dem |
| sijdadis attr. | hjemløs; ~ máná hjemløse barn, ~ ulmutja de hjemløse |
| sijdagis ss s | som er svært knyttet til heimen, heimekjær; jf. goadájduvvat, gådur |
| sijddabájkke jk | heimplass, heimbygd, hjemsted, hjembygd |
| sijddabarggo rg | heimearbeid, hjemmearbeid; lekse |
| sijddadoajmma jm* | heimkunnskap |
| sijddadoajmmaoahppa hp* | heimkunnskap |
| sijddagasska sk | gårdimellom; sijddagaskajt vádtset gå gårdimellom |
| sijddagiella l | hjemmespråk |
| sijdda jd | hjem, heim, hus, boplass, gård; bygd, grend; flyttelag (bestemte familier som flytter i lag); jf. viesso, årudahka |
| sijddalahápl. | småbruker, som driver et lite gårdsbruk; jf. hæjmmulasj |
| sijddavájnno jn | hjem- el. heimlengsel |
| sijddaviehkediddje | hjemmehjelp (person som utfører hjemmehjelp); hjemmehjelper; hjemmetjeneste |
| sijddaviehkke hk | hjemmehjelp; hjemmetjeneste; jf. dærnno |
| sijddaårro (r'r) | heimeværende; de som styrer heimen mens husfolket er borte |
| sijddo jd | side (f.eks. i bok); jf. bielle |
| sijddolakkojadv. | ved siden av hverandre, side om side, i bredd (med hverandre); jf. bálldalakkoj |
| sijddulakkoj | ved siden av hverandre, side om side, i bredd (med hverandre); jf. bálldalakkoj |
| sijvot adv. | stillferdig, beskjeden (om egenskap); guhti ~ vájaldij dáv iellemav som stillferdig gikk gjennom livet; jf. sjávot |
| sijvvo jv attr. sijvos | stillferdig, beskjeden; snill; sijvos ja ráfális ulmusj en stillferdig og fredsommelig mann; jf. lágŋeT, loabdDe, væhttsá |
| silbbabassti st | sølvskje |
| silbbabiednik -biednig- | sølvmynt, sølvpenge |
| silbbagoahkka hk | sølvkrage |
| silbbahærvva rv* | sølvsmykke |
| silbba lb | sølv |
| silbbamájdde jd | sølvspenne |
| silbbamedállja lj | sølvmedalje |
| silbbasmirjár | sølvsmed |
| silbbaavve v | sølvbelte |
| silkki lk | silke |
| silla l | buksesele |
| silldábierggá rg | sildestim; silldá bierggán vuodjá silda går i stim |
| silldáguollim | sildefiske |
| silldájáffo (f'f) f | sildemel |
| silldá ld | sild (Clupea harengus) |
| silldánuohttár | sildenotfisker |
| silldánuohtte ht | sildenot |
| silldáskávlle vl | sildemåse (Larus fuscus fuscus) |
| silldáviermme rm | sildegarn |
| sille l attr. siles | som fort blir trøtt el. utmattet |
| silles sillá- (l'l) | sil; gurgodit mielkev sillá tjadá helle melka igjennom en sil |
| sillit (l'l) | sile, filtrere, sikte |
| sillnadit | gynge, vogge, disse, duve; riste (blande f.eks. innholdet i en flaske); jf. sugádit, suvdostit |
| sillnat ln | gynge, vogge, disse, duve; svikte under føttene (om bro, golv, svak is); riste (blande f.eks. innholdet i en flaske); jf. háludallat, sugádit, suvdostit |
| sillodit | trøtte ut, utmatte; jf. hæssodit, vájbbadit |
| sillot l | bli sliten, bli utslitt, bli utmattet (etter en anstrengelse); jf. æddut, hæssot, muodanit, sillut, vájbbat |
| sillut (l'l) | bli (helt) utslitt, bli ute av stand til å yte mer, bli utbrent; jf. hæssot, sillot, æddut |
| singulárra r | singularis (entall) |
| sinidahka g | segl, forsegling; sinidagáv doadjet bryte seglet |
| sinidahttet ht | forsegle, sette segl for |
| sinna pp., adv. | i, inne, inne i, inni, innenfor; blant (mennesker) |
| sinntsit | klore, risse; jf. ruohkkat |
| sirádibme m | skilsmisse, seperasjon |
| sirádit | skilles, skille seg (fra hverandre), bli separert; jf. sierranit,sirddet |
| siráhppa hp | sirup |
| sirddelasstet st | flytte noe (litt lengre bort), flytte på noe (litt) |
| sirddelit | flytte noe (litt lengre bort) jf. duoppedit |
| sirddem | flytting (det å flytte fra et sted), forflytning; overdragelse, delegering |
| sirddemguovllo vl | fraflyttingsområde |
| sirddet rd tr. | flytte el føre noe til et annet sted, forflytte; overdra, overføre, føre over, delegere; intr. flytte (seg); jf. duobbánit, jåhtet, sirádit |
| sirdedit | forflytte, evakuere |
| sirdulasj ttj | innvandrer, immigrant; utvandrer, emigrant |
| siredna n | sirene |
| sirralit | skilles, skille seg; jf. sierranit |
| sirrat r | skilles, skille seg; skille lag, forlate; jf. sierranit, sirralit |
| sirŋas sirŋŋas- attr. sirŋas | tynnslitt (om tøy, klær etc.); porøs, fullt med små hull (om is på våren); åpen og isfri (om elv); jf. sjánjas,suosas, suttes |
| sirŋas sirŋŋas- | åpen råk i elv (med fast is rundt om) |
| sirŋŋat rŋ | bli tynnslitt (om tøy, klær); bli hullete el. porøs (om is); jf. oabmot,sjádnjot, sligganit |
| sirŋŋimtjáhtje tj | halvtinet vann, kaldt drikkevann som tines av snø |
| sirŋŋit | tine litt (om snø som blir halvtinet); jf. suddadit, surmmit |
| sisadno n | innhold; betydning, budskap |
| sisanádus ss s | innhold; betydning |
| sisbielle l | innside, innerside; innvendig; bieja sisbælláj sett den på innsiden, innersiden el. innenfor; sisbielenpå innsiden, innenfor; rájáj sisbielen innenfor grensene; sisbieles fra innsiden, innenfra; uksa lij lássidum sisbielesdøra var låst fra innersiden |
| sisbivtas sisbiktas- | underplagg, innerplagg |
| sisboahto d | innkomst, inntekt |
| sisboahtogæsos -gessus- | inntektsfradrag |
| sisboahtoværro r | inntektsskatt |
| sisednamdálkádahka g | innlandsklima |
| sisednam | innland, det indre del av et land; merragáttijn ja sisednamijn ved kysten og innladet |
| sisgiehtje tj | innerende; indre del av fjorden, innerfjord |
| sisgietjek -gietjeg- | innerfjording (som bor i den indre delen el. innerenden av fjorden) |
| sishægga kk | livsgnist (det siste tegnet på liv) |
| sisi pp., adv. | i, inn, inn i, inni, inn blant; (til) innenfor |
| sisjiedna n | innlyd |
| sismuoddá tt | innerpels |
| sisrijka jk | innenriks, innenlands |
| sisrijkalasj ttj | innenriks, innenlandsk; ~ industrija innenlandsk industri |
| sisrijkamannulahka g | innenriksfart |
| sisrijkapolitihkka hk | innenrikspolitikk |
| sissta pp., adv. | innefra, ut av; inni, innvendig; ålgolt ja ~ utvendig og innvendig |
| sissŋálasj ttj | indre, invortes |
| sissŋálattjat adv. | i det indre, invortes |
| sissŋánit | flytte seg innover el. lengre inn |
| sissŋela | pp. innenfor, langs indre siden av; adv. innenfor, langs indre siden (om bevegelse) |
| sissŋelij | pp. til innenfor; adv. lengre innover, (til) innenfor |
| sissŋelin | pp. innenfor, lengre inne enn; adv.lengre inne, innenfor |
| sissŋelis pp., adv. | innenfra, lengre innenfra |
| sissŋeluhá pl. | innvoller; innmat; jf. njuovoj |
| sisvuodna n | innerfjord |
| sisŋedit | sette, føre el. flytte noe lengre inn el. innover; gjøre et innrykk |
| sisŋeldisattr. | indre; intern |
| sisŋeldisbielle l | det innvendige |
| sisŋeltadv. | innvendig, på el. fra innsiden, i det indre; intern; basá vuostak ~ vask først innvendig |
| sisŋemus ss s | det el. den innerste, de indre; adj. innerste; jf. sågge |
| sisŋep sisŋebu- | indre, som er lengre inne |
| sisŋusj sisŋutj- | kjerne, det indre, innvendig; innmat; pl. innvoller; Jf. sissŋeluhá |
| sitáhtta ht | sitat |
| sitråvnnå vn | sitron |
| sitsák sitság- | steinflue (av ordenen Plecoptera); jf. givssa, sahkke |
| sivádahttet ht tr. | skylde på, gi skyld, beskylde; sivádahtij skåvlåv hun gav skolen skylda |
| sivádallat l | bli beskyldt |
| sivádibme m attr. sivádis | grunnløs; uten skyld, ikke skyldig, uskyldig, skyldfri; jf. vigedibme |
| sivádit tr. | skylde på, gi skyld, beskylde |
| siválasj ttj | skyldig (som er skyld el. er årsak til noe; ill.); ansvarlig; jf. ássjálasj,vigálasj |
| sivijlaoahttse hts | sivilombud |
| sivllo vl | mast (på båt) |
| sivtostit | sikte på (med gevær), sikte, ta øyemål; jf. sivtustallat |
| sivtustallat l | holde på å sikte (med gevær), holde på å sikte el. ta øyemål; jf. sivtostit |
| sivva v | grunn, årsak, bakgrunn; skyld; motiv, foranledning; mij lij sivvan gå ittji boade hva var årsaken for at du ikke kom; moatte sivá diehti av flere årsaker; jf. oarre |
| sivvaadverbiálla l | årsaksadverbial |
| siŋŋka ŋk | sink |
| sjabmat m | være glad og fornøyd el. begeistret (over noe); reklamere for noe (med begeistring); jf. sjamudit |
| sjabme m | glede, begeistring, fryd; perlehumør; sån lij sjamen hun var glad og fornøyd; jf. ávvo, sjålle |
| sjabmot m | være glad og fornøyd el. begeistret (over noe); reklamere for noe (med begeistring); jf. sjamudit, tjaŋŋget |
| sjábtjas sjábttjas- | flis, treflis; jf. soades |
| sjaddadimviesso s | drivhus |
| sjaddadimviessovájkkudus ss s | drivhuseffekt |
| sjaddadit | dyrke, drive fram, formere, avle, la vokse; gi vekst; jf. sáddjit |
| sjaddamdille l | oppvekstvilkår |
| sjaddat tt | skje, hende; bli; vokse (opp), gro, formere seg; være tvungen å; bli, komme (i sinnsstemning); sjattaj håjen han/hun ble lei seg |
| sjaddel attr. sjaddelis | fruktbar (mark), frodig, som bærer frukt; som vokser fort (om dyr, barn) |
| sjádde tt | beiteområde el. område der dyr har oppholdt seg (som man kan se etter sporene, sommer og vinter); jf. guodudahka,tjiegar |
| sjadde | voksende, oppvoksende, som vokser, i ny (om måne); ~ mánno voksende måne, månen er i ny |
| sjáddit | beite ned et område (særskilt på vinterstid); jf. malggit |
| sjáddnjot adv. | glissen, slitt el. utslitt (om bl.a tøy, klær); dát bivtas la ållu ~ det her klesplagget er aldeles utslitt; jf. oabme |
| sjaddodálkádahka g | vekstklima |
| sjaddogirjje rj | bok om plantelivet, flora |
| sjaddosládja j | plantesort; pl. planter av ulike slag, ulike typer vekst |
| sjaddo tt | vekst, plante, frukt; art (av planter); pl. flora, planteliv; ruonas sjatto grønne planter; várresjatto fjellflora; JF. sjattos,tjuohpos |
| sjaddoviesso s | veksthus |
| sjádnje nj | frynse |
| sjádnjot nj | bli tynn, slitt el. tynnslitt (om tøy, klær), bli glissen; jf. oabmot, sirŋŋat |
| sjáhkka hk | sjakk |
| sjahpe b attr. sjabes | frisk og rask, sprek og rask, frisk og i god vigør, sprek, vital, arbeidsdyktig (om en eldre person); s. god fysisk tilstand, form (om en eldre person); jf. hebulasj, lassje, RÁVAS, VIEDDJE |
| sjáhtjalahtte | forskyvbar, fleksibel |
| sjáhtjalit | skyve, skyve i vei; utsette; flytte; vantsav ~ skyve ut båten; tjåhkanimev ~ utsette møtet; jf. maŋedit, dassalit |
| sjáhtjamvuoján | trillebår |
| sjáhtjat tj | skyve (foran seg), skyve fram; bijlav ~ skyve bilen; jf. dassat |
| sjalkas sjalkkas- attr. sjalkka | hard og slett (om vei o.l. om vinteren); jf. sjålkås, tjarggat |
| sjalla adv. | alt (sammen, i hop), rubb og stubb el. rubb og rake, rubbel og bit; ~ båråjspiste alt; jf. divna |
| sjálla l | sjal |
| sjallat sjallad- attr. sjalla el. sjallis | slett, glatt, jevn; jf. duolbbat, jalggat, sjaluk |
| sjallimbievdde vd | strykebrett |
| sjallimruovdde vd | strykejern |
| sjallit (l'l) | gjøre slett el. glatt, jevne til; gjøre slutt på, utslette, fjerne; jf. dåssjidit, jalggit |
| sjalljo lj | gårdsplass, uteområde, tun; jf. salljo |
| sjallo l | død sur bjørk; sur (vasstrukken) trestamme; surved; jf. guovnne, guovnak, njuosskamuorra, vehtak |
| sjalmadit | tre el. træ tråd gjennom nåløyet, sette skaft i et skafthull; nálov sjalmadit træ i en nål |
| sjalmme lm | øye (i nål), skafthull (i øks el. hammer) |
| sjalmmerájgge jg | øye (i nål), skafthull (i øks el. hammer) |
| sjaluk sjalug- attr. sjalugis | slett, glatt, jevn; jf. sjallat |
| sjambaldit | bable, snakke tøv; jf. dabárdit,dambardit, malsjadit, samsadit |
| sjamen | liehket ~ være glad og fornøyd, være oppglødd el. begeistret over noe |
| sjampinjoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ | sjampingjong |
| sjamudit | glede seg, vise sin glede el. tilfredshet over el. pga. noe; snakke med glede om noe, være begeistret, småskryte, være stolt av; jf. ávvudallat, mihástallat, sjabmat |
| sjánjas sjádnjas- attr. sjádna | tynn, glissen, slitt (om bl.a tøy, klær); jf. oames, sirŋas |
| sjárkka rk | sjark |
| sjárrabåddne dn | grusbotn |
| sjárradievvá v | grusbakke |
| sjárrahårre r | grusdunge |
| sjárra r | småstein, grus; morene (vanlig under en fjellvegg, flog); jf. sáttoj, tjievrra |
| sjárratjavelk -tjavelg- | morenerygg |
| sjárrat r | rase, ry (om grus, småstein og lyden som høres); gi småskranglende lyd (f.eks. om småstein som ryr nedover en skråning el. føres med flommen i elva); jf. njirrat, vierrat |
| sjattadahka g | dyrkingsfelt, sted hvor noe dyrkes; hage; (bibl.) urtegård |
| sjattadahttet ht | få til vokse, la vokse, dyrke |
| sjattadibme m | dyrking; skálltjo~ skjelldyrking |
| sjattalvis ss s | svulst, svull, tumor; jf. jiesska, náres |
| sjattodibme m attr. sjattodis | ufruktbar, som ikke bærer frukt; jf. jakker, sahkodibme |
| sjattos sjaddus- | frukt; jf. sjaddo |
| sjattuk sjattug- attr. sjattuk | (i uttrykk for stor el. liten av vekst, kroppsstørrelsen) unnessjattuk liten av vekst, ållessjattuk fullvokst, voksen |
| sjattulahá pl. | planteriket; jf. rubmálahá |
| sjavnjatjit | riste el. koste av seg (snø o.l.) |
| sjavnjestit | riste litt |
| sjavnnjelit | riste el. riste av seg (i hast); jf. sjavnjatjit |
| sjavnnjet nj | riste (matter o.l.), riste av seg (støv, snø etc.); máhtajt ~ riste mattene; jf. bådtset, sjavnjatjit |
| sjávnnje vnj | det lange håret (manke, svans etc. hos geit, hest, ku); jf. njávve, sjævssja |
| sjavo adv. | stille, tyst, lydløst |
| sjávodibme m attr. sjávodis | stillferdig, taus, fåmælt, stum, stille; s. den stillferdige, tause, fæmælte; sjávodis ieneplåhko det tause flertall |
| sjávodisvuodavælggo lg | taushetsplikt |
| sjávodisvuohta d | stillferdighet, taushet, stillhet |
| sjávolåhkåm | stillelesning |
| sjávoråhkålvis ss s | stille bønn |
| sjávot adv. | stille, i stillhet, stillferdig, taus, lydløst, tyst; årrot sjávot tie; jf. sieddo, sijvot |
| sjáv-sjávo | i det stille, tyst |
| sjávvunahttettr. | få til å bli stille, få til å stilne; få til å bli tyst, få til å tystne, dempe seg; få noen til tie, bringe noen til taushet |
| sjávvunitintr. | bli stille el. taus; bli tyst, stum; tystne, dempe seg, stilne, bli stillferdig |
| sjáŋŋar | sjanger |
| sjebmat m | snakke høylytt |
| sjelsjaguvvat v | eire; jf. sjælssjot |
| sjelæhtta ht* | skjelett |
| sjerradit adv. | klart, tydelig (om sikt, om det å se); ~ vuojnnu det synes tydelig; jf. sjerrusit, tjielggasit |
| sjerrat sjerrad- attr. sjierris | klar (om vær, sol, måne etc.); sjierris guovsojnásste den klare morgenstjernen; jf. jielagis |
| sjerrusit adv. | klart, tydelig (om sikt); ~ vuojnnet se klart og tydelig; jf. jiednasit, sjerradit |
| sjervak sjervag- attr. sjervak | kjønnet, -kjønns; åres~ av hankjønn; niŋŋelis~ av hunkjønn |
| sjevnjudahttet ht | formørke, la el. få til å bli mørkt el. formørket, mørklegge |
| sjevnjudit | bli mørkt, mørkne; bli formørket, formørkes (om syn og om sol, måne); jf. loavddet, tjáhpudit |
| sjevnjuduhttet ht | formørke, la el. få til å bli mørkt el. formørket, mørklegge |
| sjevnjuduvvat v | bli mørkt, formørkes; bli overrasket av mørket, bli igjen på stedet på grunn av mørkets frambrudd; jf. sjævnnjut |
| sjevva v | sjøvann, saltvann; jf. hávstar |
| sjibmo m | likhet (med ett eller annet, omtrentlig lik); (omtrentlig) modell; skimt (av noe), KONTUR; dagá dán sjimov gjør den etter den her (med den her som modell); vuojnniv dåssju sjimov så bare et skimt |
| sjiebmá m | skjema; ~ gatjálvisáj spørreskjema |
| sjiebtjes sjæbttjás- attr. sjiebtjes | svak, skrøpelig, ufullkommen; jf. gælvodibme, SMÅRÅS |
| sjiebtjesvuohta d | svakhet, skrøpelighet, ufullkommenhet; miján divnajn li sjiebtjesvuoda vi har alle våre svakheter; jf. gælvodisvuohta |
| sjiedtja ttj | uvillighet, uvilje, giddeløshet |
| sjiehtadallam | tilpassing; forhandling |
| sjiehtadallat l frekv. | tilpasse, justere; forhandle; passe sammen, komme overens om noe el. med hverandre |
| sjiehtadibme m | tilpasning, avtale |
| sjiehtadit | passe sammen, få til å passe sammen, tilpasse; kunne få noe til å passe i en sammenheng; få til (en uttale o.l.); komme overens (om noe el. med hverandre), bli enige om; rommes (om flere); sjiehtadijma hattev vi ble enige om en pris; ~ bágov javllat få til uttalen på ordet; jf. guorrasit, hiebadit, lihtudit |
| sjiehtadus ss s | tilpassing; avtale, oppgjør; konvensjon; rijkajgasskasasj sjiehtadusáj/lihtudimij milta i tråd med internasjonale avtaler; jf. lihtudibme |
| sjiehtes sjæhttás- attr. sjiehtes | høvelig, passende, beleilig; dalla l ~ ájgge nå er det høvelig el. beleilig tid el. anledning; jf. hiebalgis, vuogas |
| sjiehttadit | få plass til, få til å rommes; jf. tjáhkkidit |
| sjiehttat ht | (med ill.) få plass til, rommes, være (stor) nok plass til; sjiehttá juolgge skuovvaj? får du plass til foten i skoen (er skoen stor nok)?; sjiehtav mån dási? får jeg plass her?; jf. hiehpat,tjárggat |
| sjiehttogis | passende, høvelig; ~láhkáj adv. på en høvelig, passende måte |
| sjiejssim | skøyteløp |
| sjiejssit | skøyte, gå på skøyter |
| sjieksjat vsj | lure, holde øye med noen i smug, spionere; jf. sjievtjadit, váksjut |
| sjiektjat vtj | lure, holde øye med noen i smug, spionere; gáhtto låttijt sjiektjá katta lurer på fuglene; sjiektjiv gåsi vuolggin jeg holdte øye med dem hvor de dro; jf. laddet, sjievtjadit, váksjut |
| sjieladit | ofre til, gi offergave; jf. værrodit |
| sjiella l | offergave, gave; amulett (metall på klær el. i komsekalesje); jf. værrovattáldahka |
| sjielmmá lm | terskel, dørstokk; lav rygg el. ås som ligger tvers foran der man skal gå; naturlig forhøyning under vann |
| sjielsjedit | sette bismak på kar (om irr); jf. sjelsjaguvvat |
| sjiergge rg | brøl; bulder |
| sjierggit | brøle el. rope (i sinne); brøle (om bjørn); brake (om bl.a. torden); bestraffe, true, tilrettevise el. irettesette strengt (med ord) |
| sjierristit (r'r) | klarne litt opp (om vær); jf. jierridit |
| sjierrit (r'r) | klarne opp (om vær), jf. jielagasstet,tjuovggit, viertostit |
| sjiertta rt | unote, uskikk, uvane; jf. hárjjánibme |
| sjiervvedávdda vd | kjønnssykdom |
| sjiervve rv | kjønn |
| sjiervvevahágahttem | kjønnslemlestelse, kjønnslemlesting |
| sjiettjas sjiedtjas- attr. sjiettjas | uvillig, trassig; giddeløs |
| sjievnnjedabbo pp - attr. sjievnnjedap | mørkere |
| sjievnnjedamos sjievnnjedabmus- attr. sjievnnjedamos | mørkest |
| sjievnnjet sjievnnjed- | mørk; s. mørke; sjievnnjedin i mørket; jf. sjævnnjat, sjævnjádahka |
| sjievnnjisájgge jg | mørketid |
| sjievsjadit | lure, holde øye med (noen i smug), spionere; jf. váksjut |
| sjievtjadit | lure, holde øye med (noen i smug), spionere, skygge; jf. váksjut |
| sjijvvo jv | skive; brødskive |
| sjilásj sjilátj- | fiskyngel av lagesild |
| sjilla l | lagesild (Coregonus albula av laksefamilien) |
| sjimer sjibmár- | øksehammer, knivrygg |
| sjimostit | forsøke å etterligne; jf. gåvssjit, háddidit |
| sjimugasj ttj | lik (omtrentlig lik); jf. sjimuk |
| sjimuk sjimug- attr. sjimugis | lik (omtrentlig lik), en viss likhet, lignelse, som ligner noe el. noen (med hovedordet i gen. førsjimuk); lignende; liehket ~ være lik, ligne på; trållå ~ lij den hadde en viss likhet med et troll;vuojnniv goasskema sjimugav jeg så noe som lignet på en ørn; dat lij hálediddje goasskema ~ den var lik en ørn i flukt; jf. muodugasj, sjimugasj |
| sjimustahttet ht | ligne på, være lik el. lignende |
| sjiráffa (f'f) ff | sjiraff |
| sjivnnjádus ss s | skapning, det som er skapt, skaperverk, skapelse; jf. sjivnnjedibme, sjivnnjedimdahko, viessok |
| sjivnnjedibme m | skapelse, det å skape; jf. sjivnnjádus |
| sjivnnjediddje | skaper |
| sjivnnjedimdahko g | skaperverk, skapergjerning (det å skape, selve prosessen); jf. sjivnnjádus |
| sjivnnjedimmujttalus ss s | skapelsesberetning |
| sjivnnjedit | skape, danne |
| sjiŋŋal | sjingel |
| sjk- se sk- | |
| sjl- se sl- | |
| sjm- se sm- | |
| sjnjierábiesse s | musebol, musereir |
| sjnjierrá r | mus (Mus musculus, Microtus agrestis); jf. tsieban |
| sjnjirrit (r'r) | flette en flat flette med få tråder; jf. bárggeldit, låhtåt |
| sjnjissjkot sj | veve el. flette med grindvev el. båndvev; jf. tjuolldet |
| sjnj- se også snj- | |
| sjoahkka hk* | choke, sjåk; sjokk |
| sjoahkkit mom. | pruste, snøfte, fnyse, hvese (en gang); germaj sjoahkkij ormen hveste; jf. sjoahkot, tsarrat |
| sjoahkot g | pruste, snøfte, snøfte; hvese (om bl.a. orm); suse (bl.a. om vind); germaj sjåhku ormen hveser; miehttse sjoagoj det suste i skogen; jf. sjoahkkit, sjudijdit, tsáhkkat, tsarrat |
| sjoappkabáhko g | sammensatt ord, sammensetning |
| sjoappkaliednik -liednig- | skjøteledning |
| sjoappkanomen | sammensatt nomen |
| sjoappka pk* | skjøt (der to stykker skjøtes sammen), skarv, sammenføying, sammensetning; jf. lávgge, vuojvve |
| sjoappkasubstantijvva jv | sammensatt substantiv |
| sjoappkat pk* | skjøte (ende mot ende), føye sammen, skarve, kople el. koble, forlenge (ved å føye til el. felle inn et nytt stykke); sjåpkadum skjøtet, koplet; jf. gednat, lávggit |
| sjoapptja ptj* | skjøt (der to stykker skjøtes sammen), skarv, sammenføying, sammensetning; jf. lávgge, vuojvve |
| sjoapptjat ptj* | skjøte (ende mot ende), føye sammen, skarve, kople el. koble, forlenge (ved å føye til el. felle inn et nytt stykke); jf. lávggit |
| sjoavádahka g | styrtregn, øsregn; jf. rássjoriebmo, sjoavoj, stæbádahka |
| sjoavnjogáppte pt | kofte uten belte |
| sjoavodit | styrtregne, fossregne, øsregne; dusje; jf. sjåvvat |
| sjoavoj sjåvvuh- | styrtregn; dusj; jf. gåttjek, rássjoriebmo, sjoavádahka, stæbádahka |
| sjokoláda | sjokolade |
| sjp- se sp- | |
| sjt- se st- | |
| sjudde tt | skravling, prat, støy (av folk som snakker); jf. hoalmme, dublle, lievdde, sjurra |
| sjuddit | støye, skravle, snakke støyende (ved at flere snakker samtidig); ij ~! vær stille! |
| sjudijdit | hvine el. kvine, pipe, plystre, suse (om f.eks. vinger hos en flygende fugl, ild, vind, børsekule i luften); jf. sjoahkot, snjurggot |
| sjuggár attr. sjuggáris | oppfinnsom, kreativ |
| sjuggel attr. sjuggelis | oppfinnsom, som finner på (løsninger, utvei), kreativ |
| sjuggelisvuohta d | oppfinnsomhet, kreativitet |
| sjuggit (g'g) | finne på (løsninger, utvei), være oppfinnsom el. kreativ |
| sjuhtjálahka g | frost, rim (på marka om høsten); jf. sjuhtje |
| sjuhtje tj | rim (på mark); jf. goarre, guhtse,hærmmo, ridne, sjuhtjálahka |
| sjuhtjot tj | rime, bli dekket av rim; ednam sjutjoj iján marka ble dekket av rim i natt; jf. guhtsot |
| sjuhtjunisá pl. | sjustjernen |
| sjuhttjut | bli dekt av rim |
| sjulle l | mindre vakker el. pen person; jf. vasste |
| sjulljit | lage masse spor i snøen |
| sjullo l attr. sjulos | mindre pen el. pent (om utseende på person), stygg (om luhták); jf. vasste |
| sjullot l | miste sin skjønnhet (når noen eldes), bli mindre pen |
| sjuodnjat nj | lyse el. sive gjennom (om lys som lyser gjennom et hull, en sprekk, tynn vegg etc.); tjuovgga sjuonjaj sálvo tjadá lyset sivet gjennom en sprekk i veggen; jf. sliegŋat,tjuovggat |
| sjuodnjat sjuodnjad- attr. sjuoddnjis | gjennomskinnelig, gjennomsiktig |
| sjuodnjo nj | sjøalge, grønnalge, grønske; sjuodnjon dekt med sjøalge |
| sjuodnjot nj | bli dekt med sjøgress, sjøalge |
| sjuohkadallat l | sukke (til stadighet el. gjentatte ggr.); jf. mævrrot |
| sjuohkadit | sukke (fl. ggr.); jf. mævrrot |
| sjuohkedit | sukke (en gang) |
| sjuohkkanis ss s | sukk |
| sjuohpan | lasso |
| sjuohppit | kaste med lasso; jf. gierastit |
| sjuohtta ht attr. sjuohtas | vimset(e), som gjør seg til el. sprader, vilter; s. vims; jf. doajsedájsok |
| sjuohttulit | vimse, sprade; jf. dahkadallat, tjævlástallat |
| sjuolle l | det svake dagslyset i skumringen og tidlig på morgenen; grålysning; jf. (idedis)guovsoj |
| sjuoludibme m | gryning, lysning, grålysning, otte; jf. idedisguovsoj, tjuovgudibme |
| sjuoludit | lysne, gry; gå biejvve sjuoludij da det lysnet av dag; jf. guovsoj vuolas, ránjudit |
| sjuomermuohta -muohttag- | kornet snø; jf. såktåmuohta |
| sjuomer sjuobmár- | kornet snø; jf. såktå |
| sjuosjmedahttet ht | avkjøle litt, kjøle ned litt (om mat slik at det kan spises); jf. tjoasskodit |
| sjuosjmedit | avkjøles litt, bli litt avkjølt, svalne el. kjølne litt (om mat slik at det kan spises); jf. tjoasskot |
| sjuovun attr. sjuovunis | flink, veldressert (om hund); s. dyktig gjeterhund; jf. bájttel |
| sjuovvanasstet st | flytte seg bort (litt); gi plass; jf. duobbánasstet |
| sjuovvanit | flytte seg bort, flytte seg av veien, gi plass (ved å flytte seg av veien); bli godt om plass for (saker og ting, personer); jf. duobbánit, mæhtjánit |
| sjuovvit (v'v) | flytte bort el. av veien, skyve bort, skaffe vekk, rydde unna, rydde plass, gi plass; jf. duoppedit, miehtjedit, sjuovvanit |
| sjurra r | surr, støy (surrende støy), surrende lyd, larm (støy og leven), leven, FORSTYRRELSE (forstyrrende støy); jf. sjudde, sturra |
| sjurrat r | surre, støye; styre, holde gående; jf. jurrat, sjuddit, skárrat |
| sjuvájláhtto | skispor som ikke har rukket å fryse, ferskt skispor |
| sjuvájluodda tt | ferskt spor (som ikke har rukket å fryse el. hardne); jf. luodda, joavnes, varás |
| sjuváj sjuvvag- | fersk, ny (som ikke har rukket å fryse el. tørke, om bl.a. spor og beiteplass i snø); jf. ájnádahka, buodjot, varás |
| sjuves sjuvvás- attr. sjuves | villig; ~ mielajn med villig sinn, villig; jf. gisjuk |
| sjuvesvuohta d | villighet, utfoldelse; jf. gisjugisvuohta |
| sjuvgadit | fare, gli, gå lett og fort; suse, fare raskt av gårde el. forbi (Om fl.); jf. salostit |
| sjuvgedit | suse, fare raskt av gårde el. forbi; jf. livkedit, snjuvgedit |
| sjuvtjagibme m | forfrysning |
| sjuvtjaguhttem | forfrysning |
| sjuvtjaguhttet ht | forfryse (om kroppsdeler) |
| sjuvtjaguvvat v | bli forfrosset, bli frostskadet (om kroppsdeler); jf. bihtsaguvvat |
| sjv- se sv- | |
| sjæhkot g | rope, brøle (med grov røst); si ifra (strengt); jf. ruodjat, sjærggot |
| sjæjssa js* | skøyter; ådå sjejsajt oasstet kjøpe nye skøyter |
| sjælmmat lm | komme ned i skoskaftet (om snø) |
| sjælssja lsj* | eir, irr; smak av eir; jf. gijma |
| sjælssjot lsj | bli eiret; gi el. få bismak av kar (om mat); jf. sjelsjaguvvat |
| sjærádahka g | klart vær, klar siktbart vær, klar sikt, skyfri himmel; jf. jieladahka g,jielagis |
| sjærggodit | bestraffe, true, tilrettevise strengt (med ord; +ill.); sån sjærggodij sidjij ja buorgoj ienebuv javllamis han truet dem og tillot dem ikke å si mere |
| sjærggot rg | brøle el. rope (i sinne fl.ggr.); brøle (om bjørn, løve); brake (om bl.a. torden), tordne; bestraffe, true, tilrettevise strengt (med ord); sjærggo lædján brølende løve; jf. sjoahkot, sjæhkot |
| sjævnjádahka g | mørke, mørkt vær (med skodde el. uvær); jf. sjievnnjet |
| sjævnjásj sjævnjátj- | den mørkeste delen av natta; sjævnjátjav tjåhkkåhijma slabá vuolen vi satt under helleren over den mørkeste delen av natta; jf. idjatjårgge |
| sjævnjátjamos sjævnjátjabmus- | den mørkeste delen av natta; sjævnjátjabmuasav tjåhkkåhijma slabá vuolen vi satt under helleren over den mørkeste delen av natta; jf. idjatjårgge |
| sjævnnjadabbo pp attr. sjævnnjadap | mørkere |
| sjævnnjadamos sjævnnjadabmus- attr. sjævnnjadamos | mørkest |
| sjævnnjadis ss s | mørke; jf. sjievnnjet, sjævnnjat |
| sjævnnjat sjævnnjad- attr. sjievnnjis | mørk, mørkt; jf. gábmat |
| sjævnnjat sjævnnjad- | mørke; sjævnnjadin i mørket; jf. sjievnnjet, sjævnnjadis |
| sjævnnjut | bli hindret av nattmørket; jf. sjevnjuduvvat |
| sjævsják sjævsjág- | strihåret (hus)dyr (=geiter, bukker), dyr med ragg; noe(n) som er strihåret, raggete, bustet; jf. hullun |
| sjævssjá attr. sjævssjás | strihåret, raggete, bustet (med stritt og stivt hår) |
| sjævssja vsj* | ragg, stritt hår el. bust; jf. sjávnnje |
| sjålbbe lb | uttalefeil, dårlig uttale, uklar artikulasjon, gebrokken tale; knot; jf. malssje |
| sjålbbit | uttale feil, ha dårlig språk (uttale), artikulere dårlig el. uklart, snakke gebrokkent; knote på et fremmed språk; jf. malsjadit, sjålbåstit |
| sjålbbå lb | person med uttalefeil el. med dårlig uttale el. uklar artikulasjon, person som snakker gebrokkent; en som knoter på fremmedspråk |
| sjålbåstit | uttale feil, ha dårlig språk (uttale), artikulere dårlig el. uklart, snakke gebrokkent; knote på et fremmed språk; jf. malsjadit |
| sjålkedit | bli litt hardere og slettere (om gårdsplass på vinteren) |
| sjålkijdit | bli litt hard og slett (om gårdsplass på vinteren) |
| sjålkke lk | hard og slett vei, gårdsplass, hardtrampet underlag; jf. sjålkås |
| sjålkkit | jevne ut (så at det blir hardt og slett), brøyte (snø på gårdsplass); jf. jalggit |
| sjålkkår | valse |
| sjålkås sjålkkås- attr. sjålkkå | hard og slett, om trampet snø (på gårdsplass, vei etc.); væddja l ~ veien er hard og slett; sjålkkå láhtto hardt skispor; jf. sjalkas, tjalssa, tjárrat |
| sjålledibme m | jubel |
| sjålledit se sjållerdit | |
| sjållejiedna n | jubelrop, fryderop; jf. ávvojiedna |
| sjålle l | jubel, fryd, glede; stor stemning (med jubel og glede); kvitter (fugl); jf. ávvojiedna |
| sjållerdit | juble, glede og fryde seg, være glad og juble, fryde seg; låggŋis gielajn (jienajn) ~ juble høyt |
| sjållåhit | juble, glede og fryde seg, være glad og juble, fryde seg; kvitre (om fugler); jf. vitsárdit |
| sjåpkadibme m | skjøting, kopling; sammensetning, komposisjon (i språkvitenskapen) |
| sjåpkadit | skjøte (skjøte på el. sammen), skarve, kople el. koble (binde sammen), sette sammen (kople), føye til el. felle inn et nytt stykke; jf. lávggit, sjoappkat, vuojvvet |
| sjåpkadit | skjøte (skjøte på el. sammen), skarve, kople el. koble (binde sammen), sette sammen (kople), føye til el. felle inn et nytt stykke; jf. lávggit, sjoappkat, vuojvvet |
| sjåptjadibme m | skjøting, kopling; sammensetning, komposisjon (i språkvitenskapen) |
| sjåptjadit | skjøte (skjøte på el. sammen), skarve, kople el. koble (binde sammen), sette sammen (kople), føye til el. felle inn et nytt stykke; jf. lávggit, sjoappkat, vuojvvet |
| sjåvvat v (3.pr.sg. pres. sjoavvá) | strømme, fosse (om f.eks. kraftig regn); skylle el. øse ned (om regn), styrtregne, fossregne; suse (om vind); jf. sjoavodit, skåvvat |
| skáblla bl | skavl (snødrive med skarp kant); jf. gielbar, goabrre, guoblla |
| skábllot bl | skavle, danne skavler; jf. guobllot |
| skábmádit | skamme seg, skjemmes for (med elat.); jf. hehpanit |
| skábmogis ss s | skammelig |
| skábmo m | skam |
| skádasasuoloj -suollu | skandinavia |
| skádá | skade; utur; de lij ~ det var utur, det var synd! |
| skáddnár | skreller, redskap til å skrelle med |
| skáddnit | skrelle, skjære skallet av frukt el. grønnsaker |
| skáddut | skade, gjøre skade, lide skade; jf. vahágahttet |
| skadjalit | plutselig bli gal, sinnsforvirret; jf. biedalit |
| skadjat j | oppføre seg som gal el. sinnsforvirret; jf. biedat |
| skadje j | gal, galning; jf. ajik, bierek |
| skádne n | skall (på vekst el. frukt), skrell; jf. garra, skálla |
| skádnja nj | klang, gjenklang, ekko: klingende; jf. tjuodja, tjuojos |
| skádnjat nj | klinge (med gjennomtrengende lyd), gi gjenklang; jf. skállat, skillat |
| skáhpe b | rogn (Sorbus aucupária) |
| skáhpemuorjje rj | rognebær |
| skáhppa hp | skap |
| skáhppe hp | skavejern (for å ta barken fra trær) |
| skáhppit | skave (ta barken av rogn til fór), barke (rogn) |
| skáhppo hp | form (beholder, hult legeme), osteform av tre; jf. dæjvvo |
| skáhtte ht | skatt (som betales); jf. værro |
| skáhtto ht | skate (bunnfisk av ordenen Rajiformes) |
| skájdde jd | neset, området mellom to elver som flyter sammen |
| skájlla jl attr. skájlas | mager; jf. livák |
| skájtti | fjelljo (stercorarius longicaudus) |
| skájun | høyttaler |
| skákle vl | måse, gråmåse (larus argentatus) |
| skálajdahttet ht | få til å klinge, la klinge |
| skálajdiddje | klingende; ~ biello klingende bjelle |
| skálajdit | klinge (om en større bjelle, fl. ggr.); jf. skilájdit, skinjijdit |
| skálkka lk | skalk |
| skálla l | skall, skrell; potetgress (del av potetplanten som stikker opp over jorda); jf. skádne |
| skállat l | klinge, skramle (om en større bjelle); støte sammen (horn om kjempende reinokser); jf. skillat |
| skallimgávvo rv | messehagel |
| skallit (l'l) | gi el. dele ut nattverd |
| skallobiejvve jv | konfirmasjonsdag |
| skalloduorastahka g | skjærtorsdag |
| skallo l | skriftemål med nattverd, nattverd; konfirmasjon; sån galggá skalluj låhkåt gidán hun skal konfirmeres til våren |
| skállo l | stor kjele el. gryte (med hank som er gjort i ett med gryta); jf. rujtta |
| skallomæsso (s's) ss | nattverdsgudstjeneste, høymesse med nattverdsgang |
| skalloskåvllå vl | konfirmasjonsskole el. -undervisning |
| skálltjo ltj | skjell; skálltjon dekket med skjell, som skjell |
| skálltjosjattadibme m | skjelldyrking |
| skálmmágåvvå v | omslagsbilde |
| skálmmá lm | perm, bokperm, bokomslag; omslag, mappe |
| skámádahttet ht | skjemme, få til å skjemmes |
| skámádit | skjemmes; jf. hehpanit, jieppadit |
| skámáduhttet ht | skjemme, få til å skjemmes |
| skámmal skámmal- (m'm) | skammel |
| skámodibme m attr. skámodis | skamløs, uten skam |
| skámodisvuohta d | skamløshet |
| skanduk skandug- attr. skanduk | uskikkelig, vilter; jf. skuldik |
| skánjgadit | bre seg ut i lengden etter hverandre (i en lang rekke) |
| skánjgar | noe som er smalt og langt; smal og lang innsjø |
| skánnda nd | (papir)mønster, mal: jf. skåvve |
| skánndaskåvve v | mønsterskisse, grunnrisse; jf. skåvve |
| skárastit | slå til (med kjepp el. lign.) |
| skárdde rd | skar, fjellskar (dalsøkk i fjellet); jf. gievttse, njoasske |
| skárffa rf | skarv (phalacrocorax carbo carbo) |
| skárjjá rj | saks (brukes vanligvis i pl.); le gus dujna skárjá har du ei saks |
| skárjjásjalmme lm | handtak i ei saks |
| skárrat r | skurre; jf. jurrat, sjurrat |
| skárrot r | slå (med kjepp el. lign.); jf. ræjvvat |
| skártta rt | belegg (hardt belegg av sot, smuss o.l.); INNTØRKET SNØRR; snøskorpe som har frosset fast i lav og mose (medfører dårlig beite); jf. goarre, skávve, skoavdde, tjarvva |
| skávlebiesse s | måsereir |
| skávlemånnne n | måseegg |
| skávlle vl | måke, måse, gråmåse (larus argentatus) |
| skávttjá vtj | skjegg; skávttjÁN SKJEGGETE |
| SKÁVTTJIT | BARBERE SKJEGG; KILE MED SKJEGGSTUBBER (F.EKS. ET BARN) |
| skávttjut | bli skjegget |
| skávve v | tynn skareskorpe (på snø, som ikke bærer); jf. njalle, skoarrálahka, skoavdde, tjarvva |
| skávvot v | bli el. dannes en tynn skareskorpe på snø; jf. skoavddot, tjarvvat |
| skerastit se tjerastit | |
| skerrulit | snurre, rotere; jf. gærssulit |
| skibássiehke g | en aning syk, sykelig; mánná lij skibássiegen barnet var sykelig |
| skibás skihpas- attr. skihpa | syk; máná li skihpasa barna er syke, skihpa máná syk barn |
| skibek skibeg- | en som er syk, en som har dårlig helse |
| skiblle bl | hinne (på lever); flass, hudavfall, jf. tsuodtsa |
| skibllit | rive av, fjerne (flass, hinne o.l.) |
| skidár attr. skidáris | adj. sløsete; s. en som sløser/ødsler med el. sløser/ødsler bort noe |
| skidárbárnne rn | den fortapte el. bortkomne sønn (i bibeltekst; egentlig, sønnen som sløste bort sin arv) |
| skidárdibme m | sløseri, sløsing, ødsling |
| skidárdit | sløse bort, ødsle, forøde, sette over styr; jf. gållådit,láhppet, masset |
| skiddá attr. skiddás | tjukk (om skinn el. lær) |
| skiddebivtas -biktas- | skinnklær |
| skiddeoasestibme m | pelshandel |
| skidde tt | skinn, pelsverk (som handelsvare) |
| skieddim | hypnotisering, hypnose; trolldom, trolldomskunst |
| skieddit | hypnotisere, forhekse; drive med trolldomskunst; jf. giejddet, noajdástallat |
| skiedjá j | sjå, uthus, stabbur; jf. ájtte |
| skieges skæhkás- attr. skieges | utuktig, umoralsk, prostituert; jf. bádes |
| skieges skæhkás- | skjøge, ludder, prostituert; jf. huorrá |
| skiegesvuohta d | utukt, umoral, prostitusjon; jf. nuosskudahka |
| skielbbe lb | skjelv, skjelving; jf. doargestibme |
| skielbbit | skjelve; ednam ráda skielbbigådij det kom et kraftig jordskjelv; jf. skielbestit |
| skielbestit | skjelve, dirre; jf. doargestit, skielbbit, vievkestit |
| skielggat lg | skjele (med øyne) |
| skielggot adv. | skjelende, skeivt |
| skielgo attr. | skjelende, skeiv |
| skielgok skielgog- attr. skielgok el. skielgogis | skjeløyd |
| skiello l | bøtte; jf. spánnjo |
| skierádahka g | flekkevis snø på høstvinteren etter mildvær; jf. bievlla |
| skierdik skierdig- | skjerding, jernkrok (stillbar jernkrok med hakk for å justere lengden); jf. rigge |
| skiermmá attr. skiermmás | halt, vaklevoren; jf. nuolbbá |
| skiermmá rm | halt person; skiermá ja tjalmedime de halte og blinde; jf. nuojbba, nuolbbá |
| skiermmot rm | halte (kraftig), stå ustøtt; jf. nuojbbat, noalltot, nuolbbot |
| skierre (r'r) rr | dvergbjørk (Betula nana); jf. lagim |
| skierre r | skjær (undervannsskjær) |
| skierro (r'r) rr | plate, skive |
| skierrotjuojanis ss s | platespiller |
| Skievvá v | Skjomen i Narvik |
| skihpaláhtjo tj | sykeleie, sykeseng, sotteseng |
| skihpamruhta d | sykepenger |
| skihpástit | skipe seg i lag med |
| skihpat b | være syk |
| skihppádit | bli syk (den ene etter den andre) |
| skihppát | bli syk; jf. æggárasstet, åttjudallat |
| skihppe | den syke, pasient; skihppen diededit el. tjáledit sykemelde seg |
| skihppijsijdda jd | sykehjem |
| skihppijsujtár -sujttár- | sykepleier |
| skihppijsujttijiddje | sykepleier |
| skihppijsujtto jt | sykepleie |
| skihppijviesso s | sykehus |
| skihpput | skipe inn (bringe ombord i fartøy) |
| skihpudahka g | sykdom; jf. dávdda, hævvo |
| skijmok skijmog- attr. skijmogis | som har overnaturlige egenskaper |
| skijmok skijmog- | person som ser og hører overnaturlige ting |
| skijnádahka g | godværsdag el. godværsperiode på (vår)vinteren (med sol, blå himmel, vindstille), solskinnsdag el. solskinnsperiode (på (vår)vinteren); jf. dálkke |
| skijnát skijnád- | godværsdag el. godværsperiode på (vår)vinteren (med sol, blå himmel, vindstille), solskinnsdag el. solskinnsperiode (på (vår)vinteren); jf. dálkke |
| skilájdahttet ht | få til klinge, la klinge |
| skilájdiddje | klingende; ~ divgga klingende (liten) bjelle |
| skilájdit | klinge; jf. skálajdit |
| skillagiergge rg | stein som angir skille mellom eiendom, grensestein, skillestein |
| skilla l | grenseskjell, skjell, skille (grense mellom eiendom) |
| skillat l | klinge, klemte (om en liten bjelle); jf. skállat, skilájdit, skuollat |
| skillidahka g | strandsnipe (actitis hypoleucos) |
| skilltjagiergge rg | isbelagt stein |
| skilltje ltj | iskorn, isperler (av våt snø som har frosset); istapp; jf. bulltje, muohtatjahke, tjilvve |
| skilltjot ltj | fryse til isklumper el. ispartikler etter mildvær; jf. bulltjot |
| skindik skindig- attr. skindigis | vilter, ustyrlig, hyperaktiv; jf. bimbek |
| skindudit | være vilter, ustyrlig, hyperaktiv |
| skinjijdit | klinge, gi gjenlyd, gi ekko; jf. háddit, skilájdit |
| skiribiesse s | skjærereir |
| skirnjadit | gå tynnkledd; jf. skirnnjahit |
| skirnnjahit | gå tynnkledd; jf. skirnjadit |
| skirnnjot adv. | tynnkledd |
| skirri r | skjære (PICA PICA) |
| skirro (r'r) rr | del el. bit av et dyr (som er revet i hjel av et rovdyr); åtsel; jf. ásske, rummbo |
| skirrodit | rive i hjel el. i stykker; biernna skirrodij sávtsav bjørnen rev i hjel en sau; jf. ávŋŋot |
| skirrot (r'r) adv. | sønderrevet (om rovdyrsrevet dyr), avrevet (om bit av en kropp) |
| skirtto rt | skjorte |
| skirvva rv attr. skirvas | mager, tynn, liten (oftes om medfødt egenskap); jf. livák |
| skoaddálit | bli bart i terrenget etter blåst (om vinteren når snøen blåser bort); jf. bievllat, spåddnå |
| skoaddetsihtse ts | flaggermus (Vespertilionidae); jf. náhkkesoadje |
| skoaddot tt | slites (helst om skinn); jf. gajkkut, sliggunit |
| skoade | hinne (tynn); kapsel; jf. snárgge,tsuodtsa |
| skoahtje tj | kvinne (som ikke har barn), ungkarskvinne; jf. kujnna, nissun |
| skoahto d | livmor |
| skoahtonjálmme lm | livmorhals |
| skoahtta ht* | skudd, patron, børseladning |
| skoalkkat lk | skramle, ramle; dunke; jf. skuollerdit |
| skoarádahka g | skarp føre slik at ski og sko høres når man ferdes; jf. skoarkkat, tjårgådit |
| skoarkkat rk | knirke, gnisse (f.eks. om staven når man går på snø i kulde); jf. tjårgadit, gitjárdit |
| skoarrálahka g | tynn skare som synker i flak under skiene; jf. skávve, skoavdde |
| skoarramuodda tt (r'r) | slitt, avhåret pels |
| skoarra r | sjøorre (melanitta fusca) |
| skoarro r | trang fordyping (i terreng), skåre |
| skoavdde vd | tynn skareskorpe, tynn isskorpe på vann; jf. gabdda, goarrálahka, skávve, skoarrálahka, skåvdustahka |
| skoavddot vd | bli isskorpe (på vann); bli skareskorpe (på opptint snø, som senere fryser); fryse på litt; jf. bulltjot, gabddet, skávvot, skilltjot, tjarvvat |
| skorpijåvnnå vn | skorpion |
| skrubba pp | skrubb |
| skruvvaruovdde vd | skrujern |
| skruvva v | skrue |
| skruvvit (v'v) | skru (noe fast) |
| skubbme bm | utposing (på klær etc.); traktformet avslutning av en dal el. søkk; jf. skåhppe |
| skubmadit | sette innlegg på klær så de poser ut, kle seg posete |
| skubmahit | pose ut (om klær m.m.), være poset kledd; jf. skubmadit |
| skubmek skubmeg- | en som er for mye påkledd; person som er utposet kledd |
| skuffo (f'f) ff | skuffe |
| skuhtje se skuhtjo | |
| skuhtjo tj | kil; smal dalgang mellom to jevnløpende bergrygger; jf. basska, gårsså, gurssjo, riehppe, råhtje, skurttjo |
| skuhttjidit | reparere klær (sy igjen et hull, en søm som har gått opp osv.); jf. duogŋadit, åbddit |
| skuldigahttet ht | gjøre skøyerstreker, finne på lurerier; jf. skælmmudit |
| skuldiksiehke g | skøyerfant, en som ofte gjør skøyerstreker el. er skøyeraktig; jf. skuldik, skælmma |
| skuldik skuldig- attr. skuldigis | skøyerfant, en som gjør skøyerstreker, spilloppmaker, luring; skuldigamos skuldigabmus- attr. skuldigamos en som gjør flest skøyerstreker el. finner på flest lurerier; jf. skanduk,skælmma |
| skuldudibme m | skøyerstrek; jf. skælmmudahka |
| skuldudit | gjøre skøyerstreker, finne på lurerier; jf. skælmmudit |
| skullat l | oppføre seg uberegnelig, gjøre el. si noe rart el. dumt; jf. gájmardit |
| skulldit | skylde på (med ill.); jf. rædostit, sivádahttet |
| skullit (l'L) | plaske; skylle; jf. dåjddet, stuhtjat |
| skullooajvve jv | uberegnelig el. ureflektert person (som gjør el. sier noe etter rare el. snodige innfall); jf. bieggaoajvve, gájmar, huohppelasj |
| skulodit | skvette, søle; káfav ~ søle kaffe; jf. lisjkodit |
| skunjok skunjog- | ugle (fugl av ordenen Strigiformes); jf. idjaskunjok, tsihtseskunjok, váhpálij |
| skuobbit | gni, skrubbe, skrape |
| skuogga kk | barde (på hval) |
| skuoggasváles -svállá- (l'l) | bardehval (Mysticeti) |
| skuohpá b | barkskrape |
| skuohpá b | lest, sokk, kort strømpe; jf. hoasso |
| skuohpalis ss s | blemme, gnagsår; jf. skuovlle |
| skuohppit | gnage (så en får blemmer), gi gnagsår; trykke (om sko); jf. gåddet, skuovllot |
| skuohtjot tj | pirke, stikke (med en kjepp); stikke, pirke i noen, være spydig; jf. delbastit, skurbbat |
| skuohttit | montere telner på fiskegarn; jf. moarddet |
| skuoladahttet httr. | klinge, ringe (med bjelle, klokke); biellov ~ ringe med bjelle |
| skuoladit | klinge, ringe (om bjelle, klokke, fl.ggr.); klirre, skramle (fl.ggr.); jf. skuollat |
| skuoldardit | sladre, slarve, fare med sladder; JF. BOAKTJOT, LIEVDARDIT, samsadit |
| skuoldar skuolldar- | sladder, slarv, folkesnakk; JF. BOAVTJOHÅLLA, dublle, gullo, samssa |
| skuolkadit | ringe, klinge, skramle (med noe); jf. skuollerdit |
| skuolkan | ringeapparat, ringeklokke; telefon |
| skuolkká lk | vedkubbe (mindre vedkubbe); jf. juppol,jårbuk,tjieskas, tjiergav |
| skuolkkat lk | klinge, ringe (med telefon), skramle; jf. skuollat |
| skuollalit | gå i stykker; rakne (om forhold, samhold); bijlla skuollalij noe gikk i stykker på bilen; jávrre skuollalij isen gikk på vannet; jf. smållånit |
| skuollat lintr. | klinge, ringe (om bjelle, klokke); klirre, rasle, skramle; gå i stykker; kloahkka skuollá klokka ringer; jf. rinngut, skillat, skuolkkat, skuollerdit |
| skuollerdit | skramle; ~ gåhpaj ja gárij skramle med kopper og kar; jf. skuolkadit |
| skuorggá rg | bjørnejeger |
| skuornes skuornnás- attr. skuornes | dydig, sømmelig, anstendig, ærbar; jf. vuogas |
| skuornnásit adv. | dydig, sømmelig, anstendig, ærbart; ~ viessot leve sømmelig el. dydig; jf. vuohkasit |
| skuorrit (r'r) | støte, stikke, pirke (med en kjepp el. pinne); røre om i glørne |
| skuorrot r | børste, skure, pusse; støte, stikke, pirke (med en kjepp el. pinne), stake tette rør |
| skuovddo se skuvddo | |
| skuovlledágge kk | blæretang (Fucus vesiculosus); jf. dárra |
| skuovlle vl | blemme på huden el. på kake som stekes; jf. riebun, tjásmagis |
| skuovllot l | få blemmer (om huden, om brød som bakes); jf. skuohppit |
| skuovva v | sko |
| skuovve v | skove (skorpe som setter seg fast i kar ved koking); jf. duovda |
| skuovvit (v'v) | sko et hovdyr; hestav ~ sko hesten |
| skurbbat rb | pirke, stikke, røre i noe (med en kjepp); jågåjt ~ være ivrig til å fiske i elva; jf. skuohtjot |
| skurnnjelit | vegre seg, nøle |
| skurnnjeluddat tt | være reservert, være tilbakeholden, være beskjeden, holde seg på avstand; jf. gålågaddat,jieppadit |
| skurppo rp | bylt, knytte; pakke |
| skurttjo rtj | kløft (i berG); jf. ávttje, gievttse, skuhtjo |
| skussjki se gussjká | |
| skutják skutjág- | fisk som har gytt (hunnfisk); jf. guopsak, márdok |
| skutjerdit | fnise (om unge jenter); kurre (om due); jf. tsållat |
| skuvddo vd | futteral, slire |
| skuvkká vk | snurrebass |
| skuvrreliejmme jm | kraniebrudd |
| skuvrre vr | kranium, (hode)skalle |
| skuvrrit | skure; jf. skuorrot |
| skæddár | hypnotisør; trollmann |
| skædot | få svakt syn (om øyne) |
| skægástallat l | drive utukt, leve i utukt, prostituere seg; jf. bielmmadit,huorrudit |
| skælmma lm* | kjeltring, skjelm, fark; en som gjør kjeltringsstreker el. rampestreker; dale da guokta skelma de der to kjeltringene; jf. bahágurik, skuldik |
| skælmmudahka g | kjeltringstrek, rampestrek; jf. skuldudibme |
| skælmmudit | plage (med kjeltringstreker), gjøre kjeltringstreker el. rampestreker; jf. skuldudit |
| skåhpa b | rasling, krafsing, skraping |
| skåhpat b (3.p.sg. skoahpá) | krafse, skrape (f.eks. om mus); pusle (med noe); jf. gåritjit,ráhpot, råhpat |
| skåhppe hp | sekkformet innbuktning (i terreng, gjenstand); jf. gåhpe, skubme |
| skåhttå ht | skott (i båt) |
| skåhtål | lyster, harpun |
| skåjvve jv | skrømt, spøkelse, gjenferd; jf. gæjddo, rájmas, svájgas |
| skåjvåstit | spøke, gå igjen (om spøkelse, gjenferd); jf. rájmastit, svájgastit |
| skåttak skåttag- | klegg (av fam.Tabanidae); jf. slávttjá |
| skåvdustahka g | tynn skare; tynn isskorpe; jf. goarrálahka, skoavdde, tjuohke |
| skåvlik skåvlig- | skolelærer, lærer, skolemann, skolemester; jf. åhpadiddje |
| skåvllit | skole, undervise; jf. åhpadit |
| skåvllåájgge jg | skoletid |
| skåvllåavijssa js | skoleavis |
| skåvllåbarggo rg | skolearbeid |
| skåvllåbiebbmo bm | skolemat |
| skåvllåbiejvve jv | skoledag |
| skåvllåbussa (s's) ss | skolebuss |
| skåvllådåhpe b | skolestue |
| skåvllådåjmadahka g | skolevesen, skoleverk |
| skåvllåfáhka g | skolefag |
| skåvllågievkan | skolekjøkken |
| skåvllågirjje rj | skolebok |
| skåvllågirjjevuorkká rk | skoleboksamling |
| skåvllåháksa vs | skoleskip |
| skåvllåjahke g | skoleår |
| skåvllåjådediddje | skoleleder |
| skåvllåklássa (s's) ss | skoleklasse |
| skåvllåmánná n | skolebarn; jf. oahppe |
| skåvllåmanno n | skoletur |
| skåvllåmannulahka g | skoleløp |
| skåvllånæhtta ht* | skolenett |
| skåvllåoahppe hp | skoleelev |
| skåvllåoajvve jv | skolesjef |
| skåvllåráddna dn | skolekamerat, klassekamerat |
| skåvllåruhta d | skolepenger |
| skåvllårukto vt | skolerute |
| skåvllåsalljo lj | skolegård |
| skåvllåstivrra vr | skolestyre |
| skåvllåtijmma jm | skoletime |
| skåvllå vl | skole |
| skåvllåvuossa (s's) ss | skolesekk |
| skåvllåvæddja dj* | skolevei |
| skåvllååvddånibme m | skoleutvikling |
| skåvvat v (3.p.sg.pres. skoavvá) | bruse (om foss, vind, sjø); jf. jábmat, márrat, sjåvvat |
| skåvva v | brus (av vann el. vind); jågå ~ elvebruset; ~ tjátjijs ja jubma rámes átjárájdes bruset av veldige vannmasser og drønnet av sterk torden |
| skåvve v | 1 mønster, skisse, mal el. modell for å sy etter; jf. skánnda; 2ham (trolldomsham), utseende, skikkelse; bådij stálpeskåvijn kom i ulveham; jf. hábme,muoduk, næhko |
| slabbarásse s | nøkkerose (Nymphaea) |
| slábmat m | falle ned el. sammen, rase sammen; jf. guoggánit, lábllat, lággat, sloahkkat, vierrat |
| slabroattr. | hengende, dinglende; slabro bielje hengende ører; jf. goavnjo, loavko |
| slabrrahit | henge ned (om ører på hund) |
| slabrrebiellje lj | hengeøre (på hund) |
| slabtsádahka g | vær med slapseføre, snøslaps; slaps; jf. slabttse |
| slabttse bts | slapseføre, snøslaps, slaps, våt og sørpet snø, regnblandet snø (større nedbør enn slahtte); jf. dejkarmuohta, slahtte, sieblla |
| slabttsit | bli slapseføre, falle regnblandet snø (kraftige enn slahttit), jf. slahttit |
| sláddistit | bla om; bla (fort) igjennom; jf. sladdit |
| sláddit | bla i ei bok, avis o.l. |
| sláddjidahka g | sted der man har slått gress; jf. sládjogiedde |
| sláddjimmasjijnna jn | slåmaskin |
| sláddjit | slå gress |
| sláddo tt | vannpytt, sølepytt, vanndam; Jf. jåppål |
| sládja j | slag, art, sort, type; sjanger; jf. nálle, tjærdda |
| sládjár | slåttekar, en som slår gress |
| sladje j attr. slajes | slurvete, uvøren, skjødesløs, likegyldig; s. slurv, skjødesløs person; jf. dierbik, huolodibme, slinntso |
| sládjogiedde tt | slåttmark, slåtteng; jf. sláddjidahka |
| sládjo j | slåttonn, slått |
| slaggat kk | drikke (til stadighet el. i mengder, f.eks. kaffe); jf. rinntsit |
| slággittr. | bryte noen over ende, få fallgrep under bryting; jf. lággit |
| slágut | sjangle |
| sláhkek sláhkeg- | sei (stor sei, Pollachius virens); jf. sájdde |
| sláhkkit | 1 sløye (en fisk); 2 slakke opp farten |
| slahpa b | heller (bergheller) el. steinblokk (hvor man kan søke ly under ved uvær el. for overnatting), berghule; jf. gajbba, goabbme, sluoggo |
| sláhpá b | klave (for husdyr) |
| slahpagállo (l'l) | (Utoverhengende) steinblokk |
| sláhpe b | bred, flat ende på gjenstand; -blad (fot, åre m.m.); fot (måleenhet); ájrro~ åreblad |
| sláhppámielkke lk | surmelk, kulturmelk |
| sláhppit | yste seg; jf. smarrit |
| slahppo hp | skjegglav, henglav (Usnea barbata); jf. gadna, visste |
| slahtte ht | sludd, regnblandet snø; jf. ráttádahka,slabttse |
| slahttit | sludde, falle sludd; jf. slabttsit |
| slajesvuohta d | slurv, slendrian, skjødesløshet; jf. huolodisvuohta |
| slajet adv. | slurvet(e), uvøren, skjødesløst, utilbørlig, uordentlig; ~ viessot vandre (leve) utilbørlig; jf. slintsot |
| slájmesbiegga kk | flau vind; jf. ruodjo |
| slájmme jm | stille (vær); jf. loadtje, sloahkke |
| slájmmistit | spakne litt, løye litt |
| slájmmit | spakne, løye; bli vindstille; jf. loadtjit, sloahkkit |
| slájvesmielkke lk | lettmelk |
| slájvesvuohta d | sløvhet |
| slájvve jv attr. slájves | svak, utvannet (om kaffe, moral, prisipp o.l.); utblandet (med mindre konsentrasjon); kraftløs; sløv, fargeløs (om menneske); svak, dårlig, avstumpet (moralsk); jf. njárbbat, njárbbe, såjdde |
| slájvvit | spe ut, utvanne; jf. njarbbit |
| slájvvot jv | bli utspedd el. utvannet; bli svak, sløv, avstumpet; jf. njárbbot |
| slákta vt | slakt |
| sláktit | slakte; jf. njuovvat |
| slávgásj slávgátj- | vimpel |
| slávggástággo kk | flaggstang |
| slávggá vg | flagg, fane |
| slávggimbiejvve jv | flaggdag |
| slávggit | flagge |
| slávttjá vtj | klegg, kuklegg (Tabanus); jf. skåttak |
| sláŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ | slange |
| sleda | slektstrekk, nedarvet ytre likhet; sledas dav vuojnná man ser det av slektstrekkene; jf. guorrat, sledut |
| sledut | slekte på, ha slektstrekk av (om utseende, med ill.); vuojná gesi sledu? ser du hvem hun/han slektes på?; jf. guorrat, muoduk |
| slehtjat tj | le, skratte; jf. nåskådit, slæssjkodit, tjajmmat |
| slergun | blinklys, blinkfyr; refleks |
| slibárdit | henge og dingle (om noe som er ferdig til å falle løs), flagre; jf. libjjahit, lippsjot, loavkkahit |
| slibttsat bts | bli myk, løs el. bløt (bl. a. om kjøtt som kokes for lenge, om fisk som har stått for lenge i garn, om tøy og lær etc.); bli slapp el. løs i fisken, få slappe muskler; bli aldeles utmattet el. slapp (om mennesker og dyr); jf. dellat, dæbbot, tjavddot |
| slibttse bts attr. slibtses | skjemt, myk (om bær, frukt, fisk, kjøtt etc.); svak, myk (om tøy, lær); kraftløs, medtatt, veik (om mennesker og dyr); slapp, løs i fisken (som har slappe muskler); jf. delas, dávŋas, mieskas, suohpe, tjavdes |
| slidja j | bly |
| slidjavuolos -vuollus- | undertelne av bly, blytelne |
| slidordåktår | dyrelege, veterinær |
| slidor slihtur- | buskap, kreatur, krøtter, husdyr, fe; jf. biebbmojudos,buvve, gåhkes, hullun, sjævsják |
| slidorsujtto jt | husdyrhold |
| sliebádahka g | bløt føre (om våren da skiene synker igjennom); jf. sieppor |
| sliebbit | slå ut, tømme ut (en gang) |
| slieggejuolgak -juolgag- attr. -juolgak | hjulbeint |
| slieggejuolgge lg | hjulbeint person |
| sliegge kk | svai, bøyning, bue; senkning (i midten av en dal); jf. bivtjo, gávva, moalkke, tjibma |
| slieggetjavelk -tjavelg- | svai i ryggen, som har svai rygg, svairygget; jf. bivtjotjavelk |
| sliegŋat ŋ | lyse igjennom (f.ks. om lyset gjennom et hull); jf. sjuodnjat |
| sliegŋá ŋ | flaske; jf. båhtål |
| sliehkko hk | akterspeil (båt, pulk) |
| sliehpit | slepe; vantsav ~ slepe båten |
| sliehppá hp | barmklede, brystklede (løs krage som dekker bryståpningen i kofte) |
| sliehppi hp | klepp, høtt |
| sliemmit (m'm) | slamre, smelle, lukke hardt (dør, luke etc., en gang); klemme (fingre i dør) |
| sliergge rg | glimt, blink |
| slierggim | glimt; biejvve~ solglimt |
| slierggit rg | glimte, blinke, lyse el. skinne et kort øyeblikk; glimte til, få et øyeblikk av klarhet |
| sliesjkedit | le (plutselig el. en gang, høyt og støyende), skoggerle el. skogre (en gang); jf. nåskedit, slæssjkodit |
| slievarmuohta -muohttag- | nysnø (som er tørr og fyker med vinden); puddersnø, løssnø; jf. guhtse, vahtsa |
| slievar slievvar- | nysnø (som er tørr og fyker med vinden); puddersnø, løssnø; jf. guhtse, vahtsa |
| slievvo v attr. slievos | myk, tørr og lett (om slievar-snø); jf. slievar |
| slieŋadit | kikke gjennom et hull, mellom folk etc.; kikke el. se ved skygge for sola med hånden; jf. guovllat |
| slieŋŋge ŋg | fordypning el. søkk i fjell (ofte bueformet); jf. gåhpe |
| sligganit | slites (i filler, stykker), bli slitt, utslitt (revet og fillete), bli fillete (pga. at noe er slitt); gå sund (om klær, sko); jf. rájgganit, sirŋŋat, sjádnjot |
| sliggo attr. | istykkerrevet, fillete; slitt, utslitt (som er revet el. slitt i filler), sund; sliggo båvså istykkerrevne el. slitte bukser; jf. rimsso |
| sliggot adv. | som er slitt og revet i stykker, biter, filler; utslitt, slitt, fillete og istykkerrevet; jf. rimssot, sjáddnjot, slurjjot |
| sliggudit | slite el. rive i stykker, filler (slik at det blir bare rester el. biter igjen); sønderrive (om anordning, telt o.l.); jf. gajkudit, riesstet |
| slijmme jm | anledning (å gjøre noe) |
| slijppa jp | 1 slipstein; 2 båtslipp |
| slijpput | slipe (på slipstein) |
| slijvve jv | slim (f.eks. i halsen), slam; jf. váhpe |
| slimbardit | 1 gå i traser; 2 snakke usømmelig; jf. låhtsat |
| slimbar slimmbar- | 1 trase, fille, avskjær etter stoff el. tøy; 2 upassende el. usømmelig snakk |
| slinntso nts attr. slintsos | griset(e), ureinslig; s. ureinslig person, gris; jf. sladje |
| slintsosvuohta d | ureinslighet, griseri |
| slintsot adv. | ureinslig, slurvet(e); jf. slajet |
| slippsa ps | slips |
| slissjkot sj se lissjkot | |
| slivve v | vevinnslag |
| slivŋas slivŋŋas- | sprettert, slynge |
| sloahkkat hk | smelle el. klappe sammen; miste piffen (i overført betydning); gåhppå slåhkaj piffen gikk ut, mistet piffen; jf. báhttsat, guoggánit, hæssot, sillot, slábmat, sloanjerdit |
| sloahkke hk | vindstille; jf. loadtje, slájmme |
| sloahkkit | bli vindstille; jf. loadtjit |
| sloahpo b | futteral, etui, hylster, kogger; jf. båhttså |
| sloahtta ht (gen. slåhta) | slott; jf. laddne |
| sloajkkat jk* | slamre el. smelle med kjeften |
| sloamkká mk | plikt (i båt) |
| sloanjerdit | gi opp (når en ikke får til); jf. æddut,hæssot,sloahkkat |
| slubbit | slå med en klubbe, klubbe (i hjel); jf. tsibbmat |
| slubbo pp | klubbe, kølle |
| sluggat kk | avta, svinne, minke (om bl.a. en hevelse) |
| sluogas sluohkas- attr. sluogas | slu, smart, lur; jf. gávvel, juonalasj |
| sluogasvuohta d | sluhet |
| sluoggo kk | hule (i jord, terreng), jordhule; jf. slahpa, tjilla |
| sluoggoviesun | huleboer |
| sluohkasabbo pp attr. sluohkasap | sluere, smartere, lurere |
| sluohkasamos sluohkasabmus- attr. sluohkasamos | sluest, smartest, lurest |
| sluohkudahka g | sluhet, list; jf. gávvelisvuohta, juodna |
| sluppadit | gå tungt el. langsomt (med fottøy som er altfor store el. tunge, f.eks. støvler) |
| sluppuk sluppug- | klubbe, kølle |
| slurjjahit | være el. gå ustelt |
| slurjjooajvve jv | hår som er ustelt og ikke kjemmet |
| slurjjot adv. | ustelt, sjuskete (om hår, klær etc.); jf. rimssot, sliggot |
| sluvgestit | rykke i, slite i (plutselig el. hardt); jf. råhttit |
| sluvgget vg | rykke, slite (støtvis, fl.ggr.) i noe; guolle sluvggá fisken rykker i snøret; jf. gajkkot,riesstet |
| slæbbot pp | slå ut, tømme ut (fl.ggr. el. fl.kar); skvette, slå inn el. over (om bårer); jf. lissjok, márrat |
| slædjot j | lyse, glimre, skinne; ij la gålle gájkka mij sledju det er ikke gull alt som glimrer; jf. guohkat, guojttet |
| slædo | svaberg, glattskurt berg; jf. lásses |
| slæggo kk | slegge |
| slæmmodit | slamre, smelle, lukke hardt (dør, luke etc., fl.ggr.); uvsajt ~ slamre med dørene |
| slærggot rgfrekv. | blinke |
| slærgodit | blinke (fl.el. gjentatte ggr.) |
| slæssjkodit | le (høyt og støyende), skoggerle, skogre; jf. slehtjat |
| slåbardit | slarke; stiebila slåbardin støvlene slarket (pga. at de er for store) |
| slåbbå pp | kake som stekes på stekepanne, pannekake |
| slåbmat m (3.p.sg.pres. sloabmá) | slå, smelle (om en gjenstand som slår el. smeller mot en annen) |
| slåhtjat tj | skvalpe, skvulpe (om bølger mot strand, om vann i bøtte); jf. dåjddet |
| slåhtjot tj | ha diaré |
| slåhtjåtjivgga vg | drittunge |
| slåhttjit | plutselig få diaré (avføring); násste slåhttjij stjerneskudd |
| slåhttå ht | (menneske)flokk, skare (mennesker); jf. fuovva |
| slåtjos slåhtjus- attr. slåhtjå | s. diaré, løs avføring; attr. dritt, skitt; jf. tjåjvijs |
| smaddjit tr. | grumse, gjøre uklar, forvrenge; jf. tjáddjit |
| smadjanit | bli grumset, bli uklar; jf. sajssat |
| smadje j | grums, noe uklart el. urent; uklarhet (grums); jf. sajsas, smájlle |
| smággá attr. smággás | sytet(e), grinete (om barn) |
| smággat kk | syte, grine, klage (om barn); hiejte smággamis slutt å syt; jf. mággodit, smállat, njissat |
| smáhkijdit intr. | smake; jf. ásvijdit, jierjedit, muovijdit, njaddet, njuoskijdit |
| smáhkka hk | smak; jf. duovda,májsste, muosse, njadde |
| smáhkkot | hogge småved (opptenningsved) |
| smáhkkut | smake (på noe); jf. májstatjit, muossádit, njaddet |
| smáhkudit | smake (for å kjenne hvordan noe smaker); jf. májstatjit |
| smájlle jl | slam, grums, leire |
| smájvváj adv. | i småe biter; detaljert; suotta ~ skjære i småe biter; jf. smájvvát |
| smájvvát adv. | i smått; detaljert; jf. smájvváj |
| smájvviduvvat v | hogges, hakkes, skjæres i stykker el. mindre biter, deles i småe biter el. mindre deler; deles opp i mindrer enheter el. i detaljer; detaljeres, forklares del for del, finfordeles; jf. smávvit, tsáhpat, unnedit |
| smájvvit | hogge, hakke, skjære i stykker el. mindre biter, dele i småe biter el. mindre deler; dele opp i mindrer enheter el. i detaljer; detaljere, få fram detaljene, forklare del for del, være detaljert i noe, finfordele; jf. smávvit, tsáhpat, unnedit |
| smállat l | mase om, gnåle, sutre; vilák smálli dajna ássjijn fremdeles gnåler de med den saken; jf. huddit, luojitjit, mággodit, smággat |
| smarádaddat tt | våkne (om flere el. den ene etter den andre); jf. smarádallat |
| smarádallat l | våkne (nå og da, el. til stadighet el. om flere); jf. gåhttsådit, smarádaddat |
| smaredit | våkne; ~ gudán våkne klokka fem; jf. almajda, gåhttsåt, jierijdit |
| smarrit (r'r) | skille seg ved kokning (om melk); jf. sláhppit |
| smávas smávvas- | meslinger |
| smávemus ss s | minst |
| smávep smávebu- attr. smávep | mindre; ~ bájkijda til mindre steder; jf. unnep |
| smávsilldá ld | småsild |
| smávsjattuk -sjattug- attr. -sjattuk | småvokst |
| smávuk smávug- pred. | små, liten; s. små, de småe |
| smávvagålopl. | småutgifter |
| smávvamánapl. | småbarn |
| smávvasjattuk -sjattug- attr. -sjattuk | småvokst |
| smávve v attr. smáves el. smávva | små, liten |
| smávvit (v'v) | stykke, skjære i småe biter, finfordele; jf. smájvvit |
| smávvot (v'v) adv. | i smått; ~ vuobddet selge ut i smått; jf. smájvvát |
| smidá attr. smidás | flink; jf. tjiehppe |
| smidát adv. | skikkelig, bra, godt; du har jobbet riktig bra dån la riek ~ barggam; jf. tjiehpet |
| smieras smierras- attr. smieras | kornet, grovkornet; jf. hiblle |
| smieritjit | drøvtygge, ørte; jf. suosskat |
| smierrat r | knirke (når man går på kramsnø), knase (når man går på tynn is); jf. tjårgadit |
| smiessjkat sjk | knekkes, (delvis) brytes (om grein etc.) |
| smilltjá attr. smilltjás | ujevn, ulendt, uveisom, kupert; smilltjás ednam ulendt, kupert terreng; jf. bavlak,tjábrrá |
| smilltjeednam | ulendt terreng, kupert (ulendt) terreng; jf. gærggálahka |
| smilltje ltj | ulendt terreng el. lende (med groper, kratt, steinur m.m); jf. rábev, ráktjo, tjábrra |
| smirjár smirjjár- | smed |
| smirjjit | smi |
| smirjjo rj | smie |
| smuolkke lk | spikk, avfall etter spikking |
| smuolkkit | urydde ved å spikke fliser |
| smålle l | smule, bit |
| smållit (l'l) | knuse, slå i stykker, slå noe (i) sund; jf. småludit, spedjat, tsuovggit |
| smållot l | knuse, slå i stykker (fl.ggr.); jf. smållit, småludit |
| smållånit | knuses, gå i stykker el. i småbiter, gå sund; jf. skuollalit, spæddjut, tsuovgganit |
| småludit | knuse (fl.ting el. fl.ggr.); jf. smållit |
| smårråsit | bli sprø el. skjør; smuldre opp, forvitres, bli sprø el. løs i konsistensen; jf. suossnot |
| smårås smårrås- attr. smårås | skjør, sprø, som smuldrer lett; sprø el. løs (i konsistensen); (om menneske) svak, skjør (også om slekt der medlemmer ofte dør i ung alder); jf. rassje, suosas |
| småråstit | smuldre, forvitre |
| snaddit | gni seg mot noe; jf. ruvvit |
| snáhpá b | propp, plugg; jf. nuovllo |
| snálldo | snelle |
| snárdal snárddal- | brunnakke (anas penelope) |
| snárgge rg | snerk, hinne på (særlig kokt) væske |
| snarralit | munnhogges, kjekle, krangle; jf. njálmostit, rijddalit |
| snarrat r | munnhogges, kjekle, krangle; jf. njálmostit, rijddalit |
| snarre- | kort (om hår, nese etc.) |
| snarrek snarreg- attr. snarregis | kort, småvokst, forkrympet, krøllet |
| snarreoajvve jv | krølltopp (med kort krøllet hår); jf. bárvak |
| snarristit (r'r) | krølle (håret litt) |
| snáves snávvas- | snauhåret, korthåret |
| snavkkalit | snappe, nappe, rykke til seg (plutselig); jf. snoalggat, snoalledit |
| snavkkat vk | snappe, nappe, rykke til seg; jf. snoalggat, snoalledit, snælkkot |
| snávvat v | snauklippe, kortklippe, snaue; jf. navvet |
| sniebas sniehpas- attr. sniebas | grådig el. glupsk (om rovdyr); gjerrig etter noe; påtrengende (i handel); jf. nierbak |
| sniedtjit | grine, flekke tenner |
| snihkkár | snekker |
| snihkkut | snekre |
| snihpadit | knupse, dulte, støte (mot hverandre el. gang på gang); jf. nårdådit |
| snijkka jk | snik (fiskeredskap); Hágajt oaggot snijkaj fiske uer med snik; jf. subjja |
| snirvudallat l frekv. | grine, gjøre grimase; njunjev ~ grine på nesen |
| snirvvit | 1 rynke el. grine (på nesen; med akk.), gjøre grimase (en gang); 2 krølle (håret) |
| snivábut adv. | mere nøyaktig el. ordentlig |
| snivugit adv. | nøye, nøyaktig, ordentlig; jf. váttugit |
| snivuk snivug- attr. snivugis | nøye, nøyaktig, ordentlig; jf. ránndu, váttuk |
| snivva | attr. adj. nøyaktig, ordentlig; adv. ordentlig, nøyaktig, nøye, omhyggelig; ~ guoradallat granske ordentlig; jf. dárkkelit, dimáj dámaj, ránndu, várnnahit, vassmasit, váttugit, vuodulattjat |
| snjabrrat br | bli gjennomvåt, bli våt til skinnet (etter å ha vært ute i regn og blåst); bli gjennomvåt (om skinn som skal garves el. hardt lær som ligger i vann); jf. luohtsat, luvvat |
| snjággesnjierrá r | spissmus |
| snjággetjuojkka jk | stikkemygg |
| snjámkadit | smatte, smekke (med tunga) |
| snjámkket mk | smatte, smekke (med tunga) |
| snjárttjá rtj | slimhinne; bindevevshinne; jf. tsuodtsa |
| snjarvvat rv | bli gjennomvåt, bli våt til skinnet (etter å ha vært ute i regn og blåst); bli gjennomvåt (om skinn som skal garves el. hardt lær som ligger i vann); jf. luohtsat, luvvat, rássjut |
| snjássjka sjk | 1 det løse partiet mellom låret (tjårbielle) og nederste ribbein hos slaktedyr; 2 framstikkende del av fjellfoten |
| snjibtjádit | flamme opp (plutselig), blusse opp |
| snjibttjo btj | flamme, lue, ildtunge; flammende; ~ dållå en flammende ild el. bål; jf. dållå, buolle |
| snjibttjodållå l | flammehav; miehttse snjibttjodållån buolij skogen var et eneste flammehav; jf. dållåsnjibttjo |
| snjibttjot btj | flamme høyt (om ild), slikke (om høye flammer); Snjibttjogoahtet begynne å flamme; jf. loahkot |
| snjierábiesse s | musebol, musereir |
| snjierága pl. | kommagband (mannskommagband); jf. tsavága |
| snjierráboajmásj -boajmátj- | musvåk (buteo buteo) |
| snjierrá r | mus (Mus musculus, Microtus agrestis); jf. tsieban |
| snjihtjot tj | knegge, vrinske (hest); kvine |
| snjilltja ltj | hårløs (om skinn, hud); (også: nyutvokst hår på rein) |
| snjilltjamánno n | juli |
| snjilltjat ltj | bli hårløs, felle hår; få tynn pels; bli skogløs |
| snjiltjas pred. | hårløs, snau; bar, skogløs; uten gress (om mark) |
| snjipptjo se snjibttjo | |
| snjipptjot se snjibttjot | |
| snjirbbadit | antenne (noe som er lett antennelig el. svært brennbart); jf. buollidit, tsahkkidit |
| snjirbbalis attr., pred. | lettantennelig; oppfarende, hissig |
| snjirbbat rb | brenne (fort, lett, om noe brennbart), bli svidd (om hår, pels o.l.); jf. buollet, snjirbbadit |
| snjirrat r | sprake (om ild); pipe (om rotte) |
| snjirrit (r'r) | flette en flat flette med få tråder; jf. bárggeldit, låhtåt |
| snjissjkom | grindvev, båndvev (for veving av band, belte) |
| snjissjkot sj | veve el. flette med grindvev el. båndvev; jf. tjuolldet |
| snjitjádit | knegge, vrinske (en gang), skrike til med med vrinskende el. kvinende stemme |
| snjivvat v | bli svidd el. avsvidd (f.eks. om hår), ta fyr; vuopta snjivvin håret ble svidd |
| snjoaredit | avta el. synke om vannmasse el. vannføing i elv etter flom; renne om smeltevann; jåhkå snjoaret vannmassen i elva avtar; jf. tsoahkot |
| snjoarristit (r'r) | skjenke i litt, være så snill å skjenke i (i høflighetsfraser); snjoarrista káfas kan du være så snill å skjenke meg litt kaffe |
| snjoarrit (r'r) | skjenke i, helle i (en gang) |
| snjubestit | suge i seg (en gang) |
| snjuhpat b | suge i seg, slurpe; jf. ruhpat |
| snjuhtjenjunjálkko lk | lomvi (uria aalge hyperborea) |
| snjuhtje tj | spiss, brodd; jf. gihttje, snjurttje, tjuhppa |
| snjuhttjit | spisse (noe); kvesse (blyant); jf. tjåhkåt |
| snjuktjamánno n | mars |
| snjuktja vtj | sangsvane (cygnus cygnus) |
| snjulltjit | bykse, hoppe fram; jf. gahppadit, ruohtastit, sasskat, tjiellit |
| snjurgádit | plystre (en gang) |
| snjurggot rg | plystre, pipe; jf. sjudijdit,snjurgádit |
| snjurgoj snjurggu- | svartand (melanitta nigra) |
| snjurgudit | plystre (drive på og plystre, småplystre) |
| snjurgun | fløyte; jf. bitjun |
| snjurguntjuojadiddje | fløytespiller |
| snjurtjuk snjurtjug- attr. snjurtjuk el. snjurtjugis | spiss (om fjelltopp, hustak etc.); jf. snjutjek, snjurttje |
| snjurttje rtj | spiss, spir; girkko~ kirkespir; jf. gihttje, snjuhtje |
| snjutjeknjuorges -njuorggá- | pyramidebrusk |
| snjuvgedit | smette, pile; buojda snjuvgedij juova sisi røyskatta smatt i ura; jf. livkedit, njahppit, sjuvgedit, tjahkkit |
| snjårrat r | skjenke i, helle i |
| snoalggat lg | nappe (om fisk); jf. snælkkot |
| snoalggit | nappe (en gang, om fisk) |
| snoalledit | nappe til seg nå og da (en matbit el. annet); snoke; jf. snavkkat, snoalggat |
| snuduhit | snufse (pga. forkjølelse) |
| snuhpak snuhpag- | svelgbrems (som legger sine egg i pattedyrenes nesebor) Oestrus trompe el. Cephenomya trompe; jf. gurmma |
| snuhppa hp se snuhpak | |
| snuksa vs | snus |
| snuksit | bruke snus |
| snukta se snuksa | |
| snuktit se snuksit | |
| snuobas se snuohpa | |
| snuoggat kk | snoke, snuse (i el. etter); jf. ruodtsit |
| snuohpa b | snue, forkjølelse; snuobas liehket ha snue, være forkjølt |
| snuolgga lg | snørr; snuolggan snørret; jf. skártta |
| snuolggatjivgga vg | snørrunge; pl. snørrunger el. snørrete unger |
| snuorri r | snøre, hyssing |
| snurkket rk | snorke |
| snurrat r | snorke; jf. gárijdit |
| snurttit | lage en knute med løkke; jf. tjuolmadit |
| snurtto rt | knute med løkke (går opp når man drar i den frie enden); jf. tjuolmma |
| snussit (s's) | snyte seg (en gang) |
| snussot s | snyte seg; lukte her og der (om hund) |
| snutjek snjutjeg- attr. snjutjegis | spiss; jf. gihtjo, snjurtjuk |
| snuvredit | falle plutselig framover, miste fotfeste; jf. jårråt, snågurmasstet, stávttjalit |
| snælkkot lk | glefse, jafse, gripe (med tennene, om hund); jf. snavkkat, snoalggat, stoalggot |
| snågurmaddat tt | snuble (nå og da, fl.ggr.); jf. jårådit |
| snågurmahttet ht | få til å snuble; jf. jårrålahttet, snågurmasstet |
| snågurmasstet st | snuble, snuble i noe; jf. jårråt, snuvredit, stávttjalit |
| snågårdit | snuble, falle (framover); jf. jårråt |
| snårre r | floke, vase, ugreie; jf. spuhtje |
| snårrudit (r'r) | floke seg, filtre seg sammen (om flere), fastne (i noe som kan floke seg, med ill., om flere); jf. dæhppot, snårrut |
| snårrut (r'r)intr. | floke seg, filtre seg sammen, vikle seg inn i, fastne (i noe som kan floke seg, med ill.); rote seg opp i noe; jf. duoggot,dæhppot |
| snårråt r tr. | lage floke, filtre; jf. snårrut |
| soabbe pp | stav, stokk, kjepp; jf. spoado, svihtja |
| soabttse bts | tynt snølag på blank is (så man får fotfeste); jf. dielle |
| soades soadás- | flis (i f.eks. fingeren); skarp stikke; jf. sjábtjas |
| soadestit | stikke (om soades), stikke seg, såre (ved stikk) |
| soadjegiehtje tj | vingespiss |
| soadje j | vinge; fløy (utbygg); jf. soajálij |
| soado | flokk (av bl.a. hval, nise); jf. bierggá, doahkke, loajtte, ællo |
| soagásj soagátj- | liten bjørk |
| soaggit (g'g)tr. | ta livet av, drepe; dulvvebárro soaggij ållo ulmutjav flodbølgen tok livet av masse mennesker; jf. gåddet |
| soaggot kkintr. | gå el. bukke under, omkomme, forulykkes, stryke med, sette livet til, bukke under, gå tapt, forsvinne, bli borte; ållo ulmusj soakkoj masse folk som omkom; jf. dåssjånit, gåddut, håhkkånit, hevvanit, soaggit, sårmmånit |
| soahke g | bjørk (Betula pubescens); jf. guvnjosoahke,ládnje, lagim, skierre |
| soahkeguovsak -guovsag- | varsler (LANIUS EXCUBITOR) |
| soahkemátta -máddag- | bjørkestamme |
| soahkemuorra r | bjørkeved |
| soahkevuobme m | bjørkeskog |
| soahkevuovdde vd | bjørkeskog; jf. ládnjevuovdde |
| soahppa hp* | krok, krå (hjørne) i stue; jf. tjiehka |
| soahppo hp | såpe |
| soahte d | krig; jf. doarro |
| soahteålmåj -ålmmå- | soldat, kriger; jf. doarroålmåj |
| soajálij soajálahá- | bevinget, vinget, som har vinger, vesen med vinger |
| soajrrá attr. soajrrás | langbeint |
| soajrro jr | syl |
| soajrrot jr | sy (sko); tråkle, sy med noen få sting |
| soajtádahka g | tilfeldighet, noe tilfeldig |
| soajttet jt | inntreffe, hende el. skje (tilfeldig, uventet); i tilfelle; ved en tilfeldighet, tilfeldigvis; såjtij boahtet det traff seg slik at han kom; soajttá iejvvi ulmutjijt dåppe kan hende du møter folk der; jus soajttá buollát i tilfelle det begynner å brenne; soajttiv iejvvit suv iektu jeg traff henne tilfeldigvis i går |
| soalldot ld | sy med lange sting; gå med lange steg; jf. lávkkot, soajrrot |
| soallot l | pirke tenner |
| soalsse ls | sikkel; jf. såpptå |
| soalssot ls | sikle; såptåv ~ fråde |
| soamesláhkájadv. | på ett eller annet vis, på en eller annen måte; jf. juoŋgaláhkáj |
| soames soabmás- attr. soames | noen, en eller annen, en og annen; pl. noen; bådisj má ~ det må nå komme noen; iejvvijiv soabmásav Gásluovtan jeg traff noen (av dem) i Kjøpsvik; jf. gallegasj, muhtem |
| soapptsel attr. soapptselis | som trives bra |
| soapptse pts | tynt snølag på blank is (så man får fotfeste); fotfeste; jf. dielle |
| soapptsot pts | trives |
| soarjjit | sørge; jf. vádjat, vádjadit |
| soarvvedållå l | stokkild (av tørrfurustokker) |
| soarvve rv | tørrfuru; jf. biehtse, hájkka |
| soavlle vl | sørpe på is (av vannet om trenger opp); jf. oavloj, ruovttja, sieblla, sårån |
| soavllot vl | bli sørpe, bli belagt med soavlle (f.eks om ski når det fryser og det blir is under skiene); (om munn) njálmme soavllu få vann i munnen, tennene løper i vann; (om øyne)tjalme soavllu øynene blir blanke; jf. oavllot |
| soavllut | bli hindret på grunn av sørpe |
| soavvo v | buskas, kratt (ved bekk el. fuktig terreng); jf. lagim, spádnjo |
| soldáhtta ht | soldat; jf. doarroålmåj, soahteålmåj |
| sosiálalasj ttj | sosial |
| sosiáldepartemænnta nt* | sosialdepartement |
| sosiáldievnastus ss s | sosialtjeneste |
| sosiálla l | sosial |
| SOSIOKULTUVRALASJ TTJ | SOSIOKULTURELL |
| sosiolækta vt* | sosiolekt |
| spádá | spade |
| spadne n | drøvel, drøpel |
| spádnjo nj | bjørkekratt (av småbjørk); jf. lagim, ládnje, soavvo |
| spáhkko hk | spon, flis; jf. spánas |
| spájtta adv. | fort, hurtig |
| spájttat jt | skynde seg, ile; jf. gáhtjadit |
| spálkkot lk | kløyve, spalte; jf. labddet, luoddot, sárrat |
| spánas spádnas- | høvelspon; tynne trespon (som man spenner ut bellinger med); jf. spáhkko |
| spánastit | spenne ut bellinger (med tynne trespon) |
| spánnjo (n'nj) nnj | spann; jf. lihtte, skiello |
| spánskagiella l | spansk (språk) |
| spánsska sk | spansk |
| spedjat j | ødelegge, knuse; jf. smållit, tsuovggit |
| spellamautomáhtta ht | spilleautomat |
| spellat l | spille (f.eks. spill, kort el. lign.) |
| spettjudit | klappe (fl.ggr.); badáv ~ klappe seg på baken |
| spettjun | racket |
| spiedjildit | speile |
| spiedjil | speil |
| spiedtjit | klappe (med hand el. en flat gjenstand o.l.); giedajt spiedtjistit gi applaus |
| spieledit | spille (på instrument); jf. tjuojadit |
| spielltje ltj | en som er kalvbeint |
| spierggat rg | sprekke; jf. lajggat, ráhkat |
| spietjav spiehtjam- | spæl (kort hale på rein, elg, geit etc.); jf. siejbbe |
| spiettjedit | falle langflat; jf. stávtjedit |
| SPIGERDIT | SPIKRE; JF. DUORROT |
| spiger spihkár- | spiker; gålmåtåmbåk spihkára tretoms spiker |
| spihtálasj spihtálattja- | spedalsk |
| spihtto ht | strikkepinne |
| spillanit | gå til spille |
| spillit (l'l) | søle (melk, kaffe) |
| spináhtta ht | spinat |
| spoado | ladestake (til børse); spidd, pinne; sonde, peilestav; jf. stihkko |
| spráddjabåhtål | sprayflaske |
| spráddja dj | spray |
| spráddjit | spraye |
| sprieggit | sprenge; balloŋŋav ~ sprenge en ballong |
| sprijtta jt | sprit |
| sprægganit | bli sprengt; balloŋŋa sprægganij ballongen ble sprengt |
| spuhtje tj | floke, vase (i fiskegarn); jf. snårre |
| spæddjut | ødelegges, knuses; jf. smållånit |
| spædtjot ttj | slå med sporden; klappe, slå (fl.ggr.); giedaj ~ klappe med hendene, applaudere |
| spæhkkalit | smekke, slå (med flat hand); jf. bænntsalit, dåsskålit, spiedtjit |
| spæhkkot hk | smekke, slå (fl.ggr. med flat hand); jf. spæhkkalit |
| spælltjádit | vrikke (foten); jf. æssjkalit |
| spævttja vtj | spøkelse el. noe annet som er uhyggelig el. udefinerbart; spetakkel (framtoning) |
| spåddnå dn | tynt snødekke på grunn av blåst, forblåst terreng (med lite snø); jf. bievlla, skoaddalit |
| stábbá pp | båk el. båke (sjømerke som viser leia) |
| stábnne bn | stavn (i båt) |
| stáda | by, stad |
| stádástuvvat v | bli stødig, stø (om karakter o.l.), bli solid, bli traus, bli fast; jf. stáddá, stuoves, tjårggåt, váhke |
| stáddá tt | anstand (eldre person som passer på at yngre oppfører seg seg anstendig); støtte (noen en kan forholde seg til); vuolgij sunji stáddán han/hun dro med ham/henne som anstand; jf. doarjodiddje, oatsodiddje, stádes |
| stáddá tt | ste, smieste, ambolt |
| stádde se stáddá | |
| stáddit | formå, forstå å (med inf); ~ låhkåt forstå å lese (pga. alderdomsvakhet o.l.) |
| stádes stádás- attr. stádes | stødig, stø (om karakter o.l.), solid, traus, fast; jf. stáddá, stuoves, tjårggåt, váhke |
| stádtjo ttj | stekepanne |
| stagán | stige; jf. ájdaris |
| stággit | tråkle en søm (før man syr ordentlig) |
| stággo kk | stang; jf. stávrrá, svihtjo, tsagge |
| stahkkabierggo rg | kjøtt uten bein, beinfritt kjøtt |
| stahkka hk | kjøtt uten bein, beinfritt kjøtt |
| stáhkke hk | ulv (Canis lupus); jf. stálppe |
| stáhpal stáhppal- | steinet elve- el. bekkebunn |
| stáhtabáŋŋka ŋk | statsbank |
| stáhtabudsjæhtta ht* | statsbudsjett |
| stáhtadieda -diehtag- | statsvitenskap |
| stáhtadiehtte | statsviter |
| stáhtagirkko | statskirke |
| stáhtaháldadus ss s | statsforvaltning |
| stáhtamiehttse hts | statsskog |
| stáhtaminisstar | statsminister |
| stáhtaráde | statsråd; regjeringsmøte under kongens ledelse |
| stáhtaruhtadoarjja rj* | statstilskudd |
| stáhtatjálle (l'l) | statssekretær |
| stáhtaviesát -viesád- | statsborger |
| stáhtta ht | stat |
| stáhtus | status |
| stáhtaadvokáhtta ht | statsadvokat |
| stajggat stajggad- attr. stajgga el. stajgas | stadig, stabil, stødig, standhaftig; jf. stuoves |
| stajguk stajgug- attr. stajgugis | stadig, solid, fast, standaktig; jf. stádes, stuoves |
| stajgukvuohta d | fasthet, stabilitet |
| stájnak stájnag- | gjeldku (simle som aldri får kalv); jf. rådno |
| stájnar stájnnar- | steinbit (Anarhichas minor) |
| stálla (l'l) ll | stall |
| stálládit | stryke el. korse noe(n) med stål (ofte for å frigjøre noen fra noe el. beskytte seg mot noe); jf. gierret |
| stálle l | stål; ruostadis ~ rustfritt stål |
| stállo l | eventyrfigur i samiske eventyr; jf. ihtja, jiehtanis, luhták |
| stálogahpa b | trollkrem |
| stálogáma -gábmag- | nøkkerose (Nymphaea) |
| stálpetjivgga vg | ulvunge |
| stálpodibme m | hersing, terrorisering |
| stálpodit | drive å herse med, plage, terrorisere; jf. bijtástit, nálsodit |
| stálppe lp | ulv (Canis lupus); jf. loajtte, ruomas, stáhkke |
| stardedit | bråstoppe, stanse plutselig (pga. noe, av forbauselse); jf. hielkedit |
| stardik stardig- attr. stardigis | halsstarrig, egenrådig, trassig; stolt; jf. narik |
| starduk se stardik | |
| stárffo rf | stø (båtstø); ~bællán ved støa |
| starjjat rj | holde balansen, stå (uten å falle); saskaj tjuohtevihttalåk mehtara ja starjaj han hoppet 150 meter og sto; jf. stávttjot, stávttjurit |
| starjjel attr. starjjelis | stø (på f.eks. ski), flink å hole balansen; jf. starjuk |
| starjuk starjug- attr. starjugis | som har god balanse |
| starjuk starjug- attr. starjugis | som har god balanse; jf. starjjel |
| stárro (r'r) rr | starr (Carex) |
| stasjåvnnå vn | stasjon |
| statistihkalasj ttj | statistisk |
| statistihkka hk | statistikk |
| stávkkot vk | hakke og stotre når en leser; gå tungt og slapt med tunge skritt |
| stávrrá vr | staur (stang); jf. stággo |
| stávtjedit | bikke, bikke over ende; jf. spiettjedit |
| stávttjalit | bikke over ende (en gang el. plutselig), snuble (over ende); jf. jårådit, snuvredit, snågurmasstet |
| stávttja vtj | balanse; stávtjan i balanse; jf. veja, viejinis |
| stávttjot adv. | på vippen, ferdig å ramle over |
| stávttjot vtj | være på vippen til å, stå og balansere; jf. darttjulit, starjjat, stávttjurit |
| stávttjurit | balansere; jf. stávttjot |
| stávut | stave |
| stávval attr. stávvalis | adj. med så el. så mange stavelser; s. stavelse;guovtestávvalisværbba tostavelses verb |
| stávvaldæddo tt | stavelsestrykk |
| stávvaltjærdda rd* | stavelsestype |
| stebmat m | drifte på havet (fiske); drive å ro (om barn) |
| stekkan adv. | stengt; rámbuvdda l ~ butikken er stengt |
| stendar stænndar- | stender |
| stentjardit | drive å søle, grise |
| sterra r | stær (STURNUS VULGARIS) |
| stibllaájgge jg | paringtid (om hest, ku, sau); jf. giejmmeájgge, ragátájgge |
| stiblla bl | paring, paringstid, brunst (om hest, ku, sau); jf. gibme, giejmme, ragát |
| stiebilbájás -bádjas- | støvelskaft |
| stiebil | støvel |
| stiebnik stiebnig- | stevning (til retten) |
| stiebnnit | stevne (for domstol) |
| stieggit (g'g) | stenge; stieggijin strávvev de stengte strømmen; jf. buodot, dahppat, jáddit, lássit |
| stiektit | banne og sverge; jf. garrodit |
| stielas stiellas- | hver og en av de deler ei not, teltduk etc. lages av |
| stiellit (l'l) | ordne, innrette |
| stiempel stiemmpel- | stempel |
| stienntjit | søle, grise ut; divna biktasijt ~ grise ut alle klærne (med gjørme o.l.); jf. duolvvit,dujvvit |
| stihkka hk | fyrstikk |
| stihkko hk | stikke, pinne; alen (lengdemål, 62,75 cm); jf. goartta,ságge, spoado |
| stijlla jl | stil |
| stinnit (n'n) | spenne, strekke (band, snøre) |
| stipænnda nd* | stipend |
| stipænndiáhtta ht | stipendiat |
| stivnna vn ~ stikna vn | ror (på båt) |
| STIVRRAJÅDEDIDDJE | STYRELEDER |
| STIVRRAsebrulasj ttj | STYREmedlem |
| stivrratjåhkanibme m | styremøte |
| STIVRRA VR | STYRE |
| stivrrit | styre |
| stoaffa (f'f) ff* | stoff |
| stoagos ståhkus- | lek, leking, spill |
| stoalggot lg | glefse i seg; jf. stoallot, snælkkot |
| stoallit (l'l) | bite (en gang, om hund) |
| stoallot l | bite, ha for vane å bite (om hund); jf. riesstet, stoalggot |
| stoalppa lp* | stolpe; jf. tjuollda |
| stoarmmo rm | storm; jf. virro |
| stráddu | sandstrand, strandbredd, badestrand; jf. gádde, guorgoj |
| stráffa (f'f) ff | straff; jf. nuktalus |
| stráffatjievtjastibme m (f'f) | straffespark |
| stráffut (f'f) | straffe; jf. nuktalit |
| strategalasj ttj | strategisk |
| strávve (v'v) | strøm; elektrisk strøm; jf. njavoj, njavve |
| strávvegálldo ld | strømkilde |
| strávvegållådime m (v'v) | strømforbruk |
| struhttsa hts | struts |
| struktuvralasj ttj | strukturell |
| struktuvrra vr | struktur |
| stræŋŋga ŋg* | streng (metalltråd) |
| studænnta nt* | student |
| stuhtjalit | plaske plutselig, plaske ut i vannet |
| stuhtja tj | plask |
| stuhtjat tj | plaske; jf. stullit |
| stullit (l'l) | søle (i el. med vann o.l.); jf. stuhtjat |
| stummpa mp | brød; jf. lájbbe |
| stummpa mp | stomp (brød) |
| stunntjit | søle med noe; jf. stullit |
| stuohkke hk | stokk; skjefte (på gevær); jf. nahta |
| stuohppo hp | stabbe, hoggstabbe |
| stuojmme jm | uro (spetakkel), bråk, urolighet, spetakkel, rabalder, oppstyr, opprør, oppstand; alvos ~ buolláj det oppsto alvorlige uroligheter; jf. lievdde, ráfedisvuohta, rijddo, sturra |
| stuojmmit | bråke; lage uro, rabalder, holde spetakkel; jf. lievddit |
| stuorábusj ttj | litt større |
| stuorak stuorag- pred. | stor, svær; s. de store; sjaddat stuoragin ja gievrranvokse seg stor og sterk; jf. bievrek, goarvve, stuorra, stuorre |
| stuorámus ss s | størst |
| stuoráp stuorábu- attr. stuoráp | større; stor; dála dát la ~ den her er større; ~ unnebu vuosstáj stor mot liten |
| stuorástallam | hovmod, hovmodig skryt el. oppførsel |
| stuorástallat l | være stor på seg el. storstendig, gi seg ut for å være stor; være hovmodig el. overlegen, opptre hovmodig, være overmodig; mihástallat ja ~ være stolt og hovmodig; jf. bivtjudallat, mihástallat, oajvástallat |
| stuorástalle (l'l) | som gir seg ut for å være stor, hovmodig person |
| stuor attr. | stor |
| stuorbasos -bassus- | storvask |
| stuorbårre (r'r) rr | storfe; jf. gåhkes |
| stuoredasstet st | gjøre litt større, forstørre litt |
| stuoredibme m | det å gjøre noe større, forstørrelse, utvidelse, påbygging |
| stuoredit | gjøre større, bygge på el. ut, utvide, forstørre; goadev ~ utvide huset |
| stuores stuorrá(s)- (r'r) attr. stuores | stor på seg, stolt, overlegen, fornem, hovmodig, storstendig, arrogant; jf. bivtjo, goarssá, mihá |
| stuores stuorrá(s)-(r'r) | en som er stor på seg; stolt, hovmodig, overlegen, storstendig el. arrogant person; stuorrásijt vuosstálasstá de stolte står han imot; stuorrán sjaddat bli stor på seg |
| stuoresvuohta d | storstendighet, hovmod, stolthet, arroganse; jf. mihásvuohta, stuorravuohta |
| stuorgussjká sjk | storspove (numenius arquata) |
| stuoroabba pp | storesøster |
| stuorra attr. | stor; jf. stuorak |
| stuorradigge kk | storting |
| stuorradiggeválgga lg | stortingsvalg |
| stuorradikkeájras -ájrras- | stortingsrepresentant |
| Stuorradikkediedádus ss s | Stortingsmelding |
| stuorradikkepresidænnta nt* | stortingspresident |
| stuorránit | bli stor el. større, vokse (om barn), bli eldre (om barn); jf. stuorrot, vuorastuvvat |
| STUORRÁSTES -RÁSSTÁ- | trost, gråtrost (TURDUS PILARIS) |
| stuorrát (r'r)adv. | storstendig, arrogant |
| stuorravuohta d | storhet; jf. stuoresvuohta |
| stuorre r attr. stuor(ra) | stor, svær; avta stuore like stor; jf. stuorak |
| stuorrot r | bli stor el. større; tjalme stuorrun øynene ble store; jf. stuorránit |
| stuorrudahka g | størrelse, format, omfang; jf. hábme |
| stuorsilldá ld | storsild |
| stuorsjattuk -sjattug- attr. -sjattuk | storvokst, stor av vekst; jf. bievrek, goarvve |
| stuorskájtti jt | storjo (stercorarius skua) |
| stuorskávlle vl | polarmåse (LARUS HYPERBOREUS) |
| stuorsnjissjkom | grenevev |
| stuortjuvdde vd | stortå |
| stuorullá (l'l) ll | springflo; jf. ullárádje |
| stuorviellja lj | storebror |
| stuorvuojatjis ss s | stokkand (anas platyrhynchos) |
| stuoves stuovvás- attr. stuoves el. stuovva | stadig, stabil; fast, ordinær, permanent, stasjonær, som holder seg på samme plass; ~ virgge fast stilling; ~ vuosádus permanent utstilling; jf. stajggat, stajguk |
| stuovesårro (r'r) | bofast, fastboende (som er lite mobil); jf. iemeårro |
| stuovijdit | bli fast, stabil, permanent, stasjonær; jf. stuovvot |
| stuovvásit | fast, permanent, ordinært |
| stuovvit (v'v) | gjøre noe fast el. permanent; styrke; jf. nannit, tjårggit |
| stuovvot v | bli fast, permanent, stabil, stasjonær, stadig |
| sturjjo rj | størje (Acipenseridae) |
| sturra r | styr, oppstyr, oppstandelse, ståhei, brudulje, leven, ståk og larm, kav; jf. sjurra, stuojmme |
| stuvssa vs | lek; jf. stågan |
| stuvssimráddna dn | lekekamerat |
| stuvssimsalljo lj | lekeplass (ute) |
| stuvssit | leke (generelt, fri lek); jf. ståhkat, radjuhit |
| stuvvit (v'v) | stuve; muorajt ~ stuve ved; jf. tjuollat |
| stæbádahka g | øsregn (over tid), kraftig nedbør i form av regn; jf. sjoavoj |
| stægganit | bli stengt, stenges; jf. dahppasit |
| stæggasit se stægganit | |
| stænntjanit | bli tilgriset (av gjørme, skitt); jf. duolvvat |
| stænntjo ntj | søle, gjørme; jf. dibák |
| stævkkot vk | trampe; gå med lange, tunge skritt; jf. lávkkot |
| ståbeguolbbe lb | stuegolv |
| stågan | leke |
| ståhka g | lek |
| ståhkamdájgge jg | lekedeig, kitt |
| ståhkamsadje j | lekeplass |
| ståhkamsalljo lj | lekeplass (ute) |
| ståhkat g | leke (med dukker, biler osv., leke med konkrete ting); jf. stuvssit |
| ståhkke hk | tørrmorken bjørkestamme; jf. guovnak |
| ståhpe se dåhpe | |
| ståvllå vl | stol |
| subjevtapredikatijvva jv | subjektspredikativ |
| subjja bj | juksasnøre; jf. snijkka |
| subjækta vt* | subjekt |
| substánssa ns | substans |
| substantijvva jv | substantiv |
| subtsas subttsas- | fortelling, beretning, historie; jf. giehtto, jahtto |
| subtsastallambåddå tt | fortellerstund |
| subtsastallamvuohke g | fortellermåte, fortellertradisjon |
| subtsastallat l | fortelle (nå og da, fl.ggr.), fortelle historier; subtsastaláduvvat bli fortalt; jf. mujttalit |
| subtsastalle (l'l) | forteller, beretter |
| subtsastiddje | forteller, beretter; fortellende |
| subtsastimgárgadis ss s | fortellende setning |
| subtsastimhábme m | fortellerstruktur |
| subtsastimvuohke g | fortellermåte, fortellersynsvinkel; gájkdiehttes ~ allvitende fortellersynsvinkel; målsudahkes ~ vekslende fortellersynsvinkel; mån-~ jeg-fortellersynsvinkel; jf. subtsastallamvuohke |
| subtsastit | fortelle, berette; subtsastahtjat tj begynne å fortelle; jf. giehttot, mujttalit |
| subttsánit | begynne å fortelle; jf. gárggalit, giehttárasstet |
| sudágahttet ht | varme opp (med sudák for å lindre smerte el. verk) |
| sudák sudág- | noe oppvarmet som brukes for å lindre smerter el. verk (varm stein, klut etc.) |
| suddadibme m | smelting, tining |
| suddadimvuodná n | smelteovn |
| suddadit tr. | smelte, tine; jf. lånjgijdahttet,salggadit, siektet, sirŋŋit, surmmit |
| suddár | synder |
| suddat tt intr. | smelte, tine; bli isfri (om sjø); jf. bievllat, lånjgijdit, muolostit, salggat |
| sudde tt | råk, våk; jf. gáddemuolos, hillagåbme, liehppa, roavrro, váhkko |
| suddilmme lm | en som det er synd i, stakkar; jf. dármedibme,vájván |
| suddodit | synde; jf. mieddet |
| suddodulvve lv | syndflod |
| suddodåbddo bd | syndserkjennelse, følelse av synd |
| suddogahttjam | syndefall |
| suddogis ss s | syndig, synder |
| suddohállo l | syndig lyst, lyst til synden |
| suddolåhko g | regnskap for synder, synderegister |
| suddonoade | syndebyrde |
| suddo tt | synd, skyld; suddon adnet anse som synd; suddomerkajt biedjat stemple som synd; jf. mæddo |
| suddovielgge lg | syndeskyld |
| suddut intr. | smelte bort (om f.eks. spor i snø); bli snøblind |
| sudes attr. suhtte el. suhtta | noen (personer; også om ting); jf. gallegasj |
| sudet | varme (opp) med sudák; jf. lieggit, sudágahttet |
| sudikbiegga kk | varm vind, føn, fønvind; jf. roavátbiegga |
| sugádit | 1 ro et steds (kort stund); ha til å ro; 2gynge; jf. sillnadit |
| sugos suhkus- | roing |
| suhkalit | ro som snarest |
| suhkamvanntsa nts | robåt |
| suhkat g | 1 ro; 2 gynge; jf. ájruladdat,báktjat, gajkkot, råsskot, stebmat, suvdostit |
| suhkkát | ro i vei |
| suhkke | roer; jf. ájrulij |
| suhpe b | asp, osp (Populus tremula) |
| suhtadit | bli sint (på hverandre), bli sint (om flere); bli usams; jf. suhttat |
| suhton | sint; sån la ~ han er sint; jf. iesen, moasjen, moaren |
| suhtot adv. | sint, av sinne |
| suhttadittr. | få til å bli sint, opphisset; forarge; ergre el. hisse på seg noen; jf. moarádahttet, assjmadit, nálsodit |
| suhttagoahtet d | begynne å bli sint (på; med ill.) |
| suhttat ht | bli sint, opphisset, forarget; bli sint på (med ill.); jf. assjmat, bissaladdat, moarádit, moasjádit, måssjat, mårrulit, suhtadit, suhttadit |
| suhtto ht | sinne; suhton lav jeg er sint |
| sujbbe jb attr. sujbes | svak, viljesløs, puslete; jf. delak |
| sujbbot jb | døse, halvsove; jf. addjistit, sujbedit |
| sujbedit | bli døsig, duppe av; jf. addjistit, nåhkåstit |
| sujna (iness. og kom. av sån) | han, hun; med ham el. henne; ~ li buorre ájádusá hun har gode tanker; aktan ~ med ham |
| sujsta (elat. av sån) | fra el. av henne, han, ham; bárep dal ~ det er ikke bedre å vente av henne |
| sujtár | pleier, sykepleier |
| sujtodibme m attr. sujtodis | en som ikke får tilsyn el. pleie; stakkar; jf. suddilmme |
| sujttár | pleier, sykepleier |
| sujttijiddje | pleier, en som passer el. pleier noen |
| sujttit | pleie, forpleie, ta hånd om; passe, stelle; jf. huksat, oaggit |
| sujttofálaldahka g | pleietilbud, behandlingstilbud |
| sujtto jt | pleie, stell, forpleining, behandling, omsorg; sujtto- ja huksobarggo pleie- og omsorgsarbeid; jf. hoajddo, hukso |
| sujttománná n | pleiebarn |
| sujttosuorgge rg | pleiesektor |
| suláj | omtrent, cirka |
| sulástallat l | beregne (omtrentlig), anslå (forsiktig), gjøre et løselig overslag; jf. merustallat |
| sulástibme m | beregning, overslag |
| sulástit | beregne (omtrentlig), gjøre et overslag |
| sulldet ld | måle og avpasse en ting (noe) etter en annen; jf. hiebadit |
| sulltet | feste noe så det sitter; gappte l degu sultedum dunji kofta sitter helt ferfekt på deg |
| sulustallat l | emne seg til, gjøre forsøk på å ... |
| summa (m'm) mm | sum, beløp |
| sunji (ill. av sån) | til, for ham el. henne; ~ lidjin varrudagá det var hilsninger til henne; buoremus ~ det beste for ham |
| sunnde nd | fogd, sorenskriver |
| sunnu (gen. av såj) | deres (to); ~ máná deres barn |
| sunnuj(ill. av såj) | til, for de el. dem (to); ~ mujtton til minne for dem |
| sunnujn (kom. av såj) | med de el. dem (to); æjvvalijma ~ vi møttes med dem |
| sunnun(iness. av såj) | de (to); i, hos de el. dem (to); ~ li guosse de (to) har gjester |
| sunnus (elat. av såj) | fra, av de el. dem (to); ~ ælla viehke det er ingen hjelp av de to |
| sunnuv(akk. avsåj) | de (to); goassa ~ vuordá når venter du at de skal komme |
| suobde suobddeg- | rotvelte, vindfelt tre som er revet opp med rot, røttene på et tre som har falt; jf. guottoj, jalŋes |
| suober-(1. ledd i sms.) | lett gjennomtrengelig; ~liertte lær som er løst og lett gjennomtrengelig, f. eks med nål; jf. suohpe |
| suobjjá attr. suobjjás | treg, somlete; s. sinke, somlekopp; jf. sæmok |
| suobjjit | være treg, somle; jf. duoppsit, dussut, nuolástallat, såddnit |
| suobma m | finsk (språk) |
| suobmelasj ttj | finnlender |
| suodardit | sy el. lappe sammen slurvete, slurve (om håndarbeid) |
| suodar | dårlig el. slurvet utført håndarbeid |
| suoddalit | skjære (i hast); jf. jalástit |
| suoddat tt tr. | skjære, operere; biergov ~ skjære kjøttet i biter; suottaduvvat v skjæres, bli skåret; jf. jallat,tjuohppat, tsáhpat |
| suoddjimbælljasa pl. | hørselvern, øreklokker, ørebeskyttere; jf. jiednabælljasa |
| suoddjimsiejnne jn | beskyttelsesskjerm el. vegg, brannvegg |
| suoddjit | gi ly, beskytte, skjerme, gi vern mot, verne om; muora suoddjiji dálkes ja biekkas trærne gir ly for uvær og blåst; jf. oaggit, várjjalit |
| suodjalibme m | beskyttelse, vern, bevaring; forsvar |
| suodjalimásadus ss s | forsvarsverk |
| suodjalimdoarro r | forsvarskrig |
| suodjalimfábmo m | forsvarsmakt |
| suodjalimguovllo vl | verneområde |
| suodjalimhábme m | verneform |
| suodjalimlihtto ht | forsvarspakt |
| suodjalimpládna n | verneplan |
| suodjalimrustigapl. | verneutstyr |
| suodjalimsujttár | vernepleier |
| suodjalimvælggogisvuohta d | verneplikt |
| suodjalit | beskytte, verne, forsvare; bevare; jf. várjjalit |
| suodjalusdepartemænnta nt* | forsvarsdepartement |
| suodjalusminisstar | forsvarsminister |
| suodjalus ss s | beskyttelse, vern, bevaring; forsvar |
| suodjalussuorgge rg | forsvarsgre(i)n |
| suodjalustjiektje | forsvarsspiller (i fotball), forsvarer (i et fotballag) |
| suodjat suodjad- attr. suoddjis | (vind)beskyttet; suoddjis bájkke vindbeskyttet sted |
| suodjebájnno jn | kamuflasjefarge, vernefarge |
| suodje j | ly, beskyttelse, vern; jf. oagge |
| suodnagæsádahka g | senestrekk, senekrampe |
| suodna n | sene, senetråd; jf. fieŋŋge, gielda, ruvtjos, savos |
| suodnasbånos -bådnus- | senespinning, det å spinne senetråd |
| suodnasváhttjo htj | sene(tråds)bunt |
| suodnatjagár -tjahkar- | senefeste |
| suodnodittr. | roe ned (sinne, vrede el. en sint person); stagge, stille (vrede); jf. oadjodit, vájddodit |
| suodnot n | roe seg (om en som har vært vred), gå over (om vrede, vind); jf. oadjot,suojmmot, svijggat, siejggat, vájddot, vásset |
| suoggŋo | frieri, frierferd |
| suoggŋooajvve jv | friertalsmann, talsmann ved frieri |
| suoggŋudit | dra på frierferd (som anstand til en frier) |
| suogŋalit | krype inn (fort), stikke el. smette (inn); ~ rájggáj smette inn i et hull; jf. snjuvgedit |
| suogŋat ŋ | krype (inn); gå inn, til; trenge inn; suoŋaj slahpaj han krøp inn i berghula; ~ rájge tjadá krype gjennom hullet; sæŋŋgaj ~ gå til sengs; jf. biehket, luogŋat, suoŋadit, tjágŋat |
| suohkadabbo pp attr. suohkadap | tjukkere (om flytende emner, hår); tettere frodigere (om skog, gress m.m.), mengde el. masse (om forekomst av bær i myr el. mark) |
| suohkadamos suohkadabmus- attr. suohkadamos | tjukkest (om flytende emner, hår); tettest, frodigst (om skog, gress m.m.); jf. assámus, gasemus |
| suohkadis ss s | mylder, tett mengde, vrimmel; jf. gárttjadis, giemsse |
| suohkandepartemænnta nt* | kommunaldepartement |
| suohkanijgasskasasj ttj | interkommunal |
| suohkan | kommune, kommunal; jf. giellda |
| suohkanoajvve jv | ordfører (i en kommune); jf. báhkojådediddje |
| suohkanpolitihkka hk | kommunalpolitikk, kommunepolitikk |
| suohkanráde | kommunalråd |
| suohkanstivraájras -ájrras- | kommunestyrerepresentant |
| suohkanstivratjåhkanibme m | kommunestyremøte |
| suohkanstivrraválgga lg | kommunevalg |
| suohkanstivrra vr | kommunestyre |
| suohkat suohkad- attr. suohkkis | tjukk (om flytende emner, hår); tett, frodig (om skog, gress m.m.), mengde el. masse (om forekomst av bær i myr el. mark); suohkkis vuovdde tettvokst skog; jf. suolggat |
| suohkkisgahpa b | rømme; jf. gahpa |
| suohkkismielkke lk | fil (melk) |
| suohkkisvuoptak -vuoptag- attr. -vuoptak | tjukkhåret, med tjukt hår |
| suohkodit | gjøre tjukkere (om væske) |
| suohko g | mos, stappe; berun~ potetmos |
| suohkot g | bli tjukkere (om væske); jf. suohkodit |
| suohkunahttet ht | sokne (søke med bunnskrape el. krok etter noe(n) som er sunket i vann), dregge |
| suohkun | sokneredskap |
| suohpádisrásse s | ugress; jf. vuorkan |
| suohpádus ss s | påvirkning av noe, innflytelse; jf. vájkkudus |
| suohparaddat tt | være medgjørlig, bli lett mottakelig for påvirkning |
| suohparasstet st | bli lett mottakelig for påvirkning, bli medgjørlig; jf. ávastit, bájnnut |
| suohpa suohppag- | snøbro over elv, bekk el. bresprekk på våren el. (for)sommeren; jf. gielbar |
| suohpe b attr. suobes | myk, bøyelig, elastisk (om lær, tre o.l.); lett gjennomtrengelig, lett å overtale, lett å påvirke; suobes vájmuk som har vanskelig å si nei, ømhjertet; jf. dávŋas, másjkuk, slibttse |
| suohppá hp | simle el. et annet dyr som avviser el. ikke ville ha sin nyfødte kalv el. kalv |
| suohppit | 1 kaste (bort), avvise, ikke ville ha sin nyfødte lam el. kalv; 2 kaste ut el. sette ut (et garn) |
| suohppot hp | 1 sette ut (garn, not, line); legge el. spre utover; strekke, legge (en kabel, rør o.l.); 2 renne opp et band, lage en varp; jf. garggalit, luobbot |
| suohtas suohttas- attr. suohtas | artig, morsom, munter, fornøyelig, festlig; s. moro, noe morsomt, morsomhet, artighet, fornøyelse, skøy, humor; man ~! så artig!; ~ subttsasa morsomme historier; nåk suohttasin el. suohtan bare for moro el. skøys skyld; jf. hávsske |
| suohtastallam | fornøyelse, forlystelse, festlighet; jf. hávsskudallam |
| suohtastallat l | ha det artig el. morsomt, ha det fornøyelig, more seg; jf. hávsskudallat |
| suohttasabbo pp attr. suohttasap | artigere, morsommere |
| suohttasamos suohttasabmus- attr. suohttasamos | artigst, morsomst |
| suohttsár | feier |
| suohttse hts | sot (løst sot i ovnsrør etc.); jf. giehpa, gåtjoj, skártta |
| suohttsit | feie (ovn, pipe, rør), sote (fjerne sot), åpne (rør som har gått tett av sot) |
| suohttsot hts | bli sotete, bli full av sot, danne sot, bli tett (av sot o.l.); jf. gehpanit, gåtjudit |
| suoján | beskyttelse, skjold; jf. galbba |
| suoja suodjag- | vindskjerm, beskyttelse mot vind; isolasjon |
| suojedis attr. | ubeskyttet, uten beskyttelse; naken; forsvarsløs;biekkos ja ~ ednama forblåste og nakne landområder |
| suojes suodjás- attr. suojes | beskyttet, i ly, i le (om plass); lun; s. le, ly, en plass hvor det ikke blåser; suodjásin dievá vuolen i le under bakken; suodjásin tjåhkkåhit sitte i ly; jf. oaggá |
| suojgestit | trekke, gi trekk (innendørs); uvsas suojges det trekker fra døra |
| suojgga jg | plageånd, en som drar rundt og gjør fortred el. skade; ugagnskråke; jf. skælmma |
| suojgge jg | trekk, luftstrøm; jf. jiella, ruodjo |
| suojmma adv. | sakte, langsomt, så smått; jf. astot, loajtoj, nuolet |
| suojmmot jm | sakte av, senke farten, gå langsommere, dabbe av; roe seg ned; jf. njoahtsot, nuollot, suodnot |
| suojmok suojmog- attr. suojmogis | langsom, treg |
| suojnnálahka g | sted der det vokser suojnne |
| suojnne jn | sennegress, nordlandsstarr (Carex aquatilis el. Carex vesicaria); Jf. sidno |
| suojnneliesso s | grop el. hull med vann i midten og sennegress omkring; jf. runnda |
| suojnneriktja vtj | knekkand (anas querquedula) |
| suojnnevierra r | tjukk ring av sammenrullet sennegress |
| suojnnit | skjære sennegress |
| suojvaldit | gå runt omkring som en skygge; jf. suojvvulit |
| suojvvanasstet st | gi el. kaste skygge, danne et skyggebilde; jf. siegestit, suojvaldit, suojvvulit |
| suojvvanis ss s | skygge, skyggebilde; vuojnnet ulmutjis suojvvanisáv se skyggen av en person; jf. sieges |
| suojvvulit | skygge (bevege seg som en skygge); jf. suojvaldit, suojvvanasstet |
| suoksatjuruk -tjurug- | spyflue (calliphora) |
| suoksat vs | bli makkspist (om kjøtt, fisk); jf. guovnnot, tjirrot |
| suoksa vs | larve, makk (i kjøtt, fisk); jf. mádo |
| suoládallat l frekv. | stjele (nå og da), drive å stjele |
| suoladávver | tjuvegods, tyvegods |
| suoládit | stjele; jf. nisskot, niskudit, suoládallat |
| suolasiehke g pred. | tjuvaktig |
| suolaskájtti jt | tyvjo (stercorarius parasiticus) |
| suola suollag- | tjuv, tjuvradd |
| suolavuohta d | tjuveri; jf. niskudahka |
| suoldodahtte | fordøyelig |
| suoldodit tr. | fordøye |
| suoldoduvvat v | fordøyes |
| suoldudahka g | fordøyelse |
| suoldudakoalle l | fordøyelsessystem, ~løp |
| suoldudakvájvve jv | fordøyelsesbesvær |
| suolek suoleg- attr. suolegis | hemmelighetsmaker, hemmelighetsfull person |
| suolev | hemmelig, i hemmelighet, i smug; ~ gulldalit lytte i hemmelighet, tjuvlytte |
| suolggat suolggad- attr. suolggis | glissen (om skog, hår); jf. luoboj, njárbbat, suohkat |
| suolgudit | bli glissen; jf. vuorjjot |
| suolldot ld intr. | fordøye |
| suolldut | fordøyes |
| suollegulldalibme m | tjuvlytting, avlytting |
| suolleoases -oassás- | smughandel |
| suollet adv. | i hemmelighet, i smug; ~ gulldalit lytte i hemmelighet, tjuvlytte, avlytte; ~ njuovvat tjuvslakte; ~ barggat gjøre noe i all hemmelighet; ~ æhppalijt tjoagget gå på epleslang |
| suollevis ss s | hemmelighet, (hemmelig) overraskelse; jf. suollevuohta |
| suollevuohta d | hemmelighet; jf. suollevis |
| suollne ln | dugg (på f.eks. gress etter regn), væte, fukt; jf. deppa |
| suollnodit tr. | dugge, fukte; ijájt ednamav suollnot om nettene blir det dugg på marka; jf. dæbbodit |
| suollnot ln | falle dugg; bli dugget, fuktig; jf. dæbbot, dællnot |
| suolludahka g | tjuveri, bytte etter et tjuveri; jf. niskudahka |
| suolluga pl. | folk som bor på ei øy, øyboer |
| suolluga pl. | kommagband for kvinner; jf. tsavága |
| suollusj suollutj- | holme |
| suolnos suollnus- attr. suolnos | dugget, fuktig |
| suoloj suollu- (l'l) | øy; jf. suollusj |
| suomadárogiella l | finlandssvensk (språk) |
| suomagielak -gielag- attr. -gielak | finsktalende, finskspråklig |
| suomagiella l | finsk (språk) |
| suomastit | snakke finsk |
| suoma-ugralalasj ttj | finsk-ugrisk; suoma-ugralalasj giela finsk-ugriske språk |
| suonjardálkudibme m | strålebehandling |
| suonjardibme m | stråling; rádioaktijva suonjardibme radioaktiv stråling |
| suonjar suodnjar- | stråle |
| suoppsa ps | den porøse delen av et horn el. bein; jf. suossa |
| suopsak suopsag- attr. suopsagis | porøs, løs (om horn el. bein); jf. suosas |
| suorekgåjvun | greip (jordgaffel) |
| suorek suoreg- attr. suoregis | forgreinet, gaffelformet; s. forgreining, kjepp med forgreininger |
| suorgganahtte | oppskakende, rystende, forskrekkende, skremmende; skummel |
| suorgganit | bli oppskaket el. rystet, få (seg) en støkk, bli skremt el. forskrekket; suorgganiv galla jeg fikk meg (nok) en støkk; jf. alvaduvvat, ballát, goavgedit, rájmadallat |
| suorggebåhttså hts | forgreiningsrør |
| suorgge rg | forgreining, gren; emne, linje; sektor, felt; område, krets, nivå, disiplin, retning; jf. guovllo, oasse |
| suorggidahtte | oppskakende, skremmende, sterke (som skremmer, om bilder o.l.); jf. baldedahtte |
| suorggidahttet ht | skake, ryste, forskrekke, skremme, oppskake, støkke; jf. balldet, råssit |
| suorggot rg | forgreine seg |
| suorgudahttet ht | avlede (et ord el. annet) |
| suorgudibme m | avledning, derivasjon (i språkvitenskapen) |
| suorgudisbáhko g | avledet ord |
| suorgudisgætjos -gehtjus- | avledningsendelse, suffiks |
| suorgudis ss s | avledning (avledet ord) |
| suorgudit | avlede (seg), forgrene seg; værbba suorguduvvamverbas et verb avledet av et annet verb |
| suormas suormmas- | ring, fingerring, giftering; jf. rikkas |
| suormmagoahte d | fingerbøl |
| suormma rm | finger (ringfinger); jf. tjuvdde |
| suorre r | grein, forgreining; kryss (vei, gate) |
| suosas suossas- attr. suossa | svak, porøs (om is), halvfrosset (om væske); svak, kraftløs (om menneske); jf. rassje, sirŋas, suopsak |
| suoskadit | tygge (en stund) |
| suoskas suosskas- | noe å tygge på, tyggegummi |
| suoskastit | tygge (litt), ta ei tugga |
| suoskos suosskus- | noe å tygge på, tygging, tyggegummi |
| suoskudis ss s | tugge, det en tygger på, tygd bit |
| suossa s | den indre, porøse delen av et horn; svak, porøs is (om våren); jf. suoppsa |
| suossat s | bli porøs, råtne (om is på våren); bli matt, kraftløs (om menneske); Jf. hæssot, smårråsit, suossnot |
| suosskalit | tygge (fort) |
| suosskat sk | tygge; jf. smieritjit |
| suossno- | (gjennom)morken |
| suossnobádde tt | (gjennom)morkent snøre el. band |
| suossnomuorra r | (gjennom)morkent tre |
| suossnotadv. | formuldet, i formuldet tilstand |
| suossnot sn | formulde, brytes ned til mold, bli til jord; morkne, råtne; jf. miesskat, mårnnåt, smårråsit, suossat |
| suottadit intr. | skjære seg; la skjære; skjære så smått; operere |
| suovasbierggo rg | røkt kjøtt |
| suovasguolle l | røkt fisk; gibma ~ varmrøykt fisk |
| suovasluossa s | røkt laks, røykelaks |
| suovasrávddo vd | røkt røye |
| suovas suovvas- | røykild (mot mygg el. for å gi signal); suovas- røyk-, røkt; (i bibeltekst vanl. pl.) røkelse |
| suovastahttet ht | røyke (kjøtt, fisk), lage røyk; jf. lávvadit |
| suovastasstet st | ta seg en blås el. røyk |
| suovastibme m | røyking |
| suovastimbuorgulvis ss s | røykeforbud |
| suovastimladnja nj | røykerom |
| suovastit | røyke, ryke; gibma ~ varmrøyke; hiejte suovastimes! slutt å røyke!; jf. tsåjttset, tsussmot |
| suovastuhttet ht | røyke (kjøtt, fisk), lage røyk; jf. lávvadit |
| suovastuvvat v | røykes, bli røkt (om fisk, kjøtt etc.) |
| suovdde vd | gjelle (på fisk) |
| suoves suovvá- | grop (som dyr graver i snøen når de beiter); varás ~ en fersk grop (i snøen der dyr har gravd etter beite); jf. rågge, tjilla, tjiegar |
| suovsakjiegŋa ŋ | svak myk is (om våren, kan bære så vidt, tjukkere enn sájtárisjiegŋa); jf. sájtárisjiegŋa |
| suovsak suovsag- | porøs og myk snø i en snøbro |
| suovvá (v'v) attr. suovvás (v'v) | som gir mye røyk |
| suovvabitjun | røykvarsler |
| suovvabåhttså hts | røykpipe, skorsteinspipe; jf. vuodnábåhttså |
| suovvadit | røyke, forårsake røyk; ryke; yre |
| suovvahappsa ps | røyklukt |
| suovvat v | tillate, la skje; jf. bádjat |
| suovva v | røyk; jf.. suovas |
| suovve v | snø (som dekker el. fester seg på klær, ting, trær, og som er til besvær); jf. muohta |
| suovvit (v'v) | tillate, tilstede; jf. suovvat |
| suovvot v | få snø på seg, bli snøete |
| suovvut (v'v) | bli dekt av snø, bli nedsnødd; jf. joavggut, muohttut |
| suoŋadallat l | krype inn (på fl.steder, fl.ggr. el. til stadighet); jf. begatjit, suogŋat |
| suoŋadit | krype inn (på fl.steder, fl.ggr. el. fram og tilbake); jf. begatjit, suogŋat |
| suoŋer suogŋár- | innretning for oppbevaring av forråd (bjørkestammer reist mot hverandre, hvor matvarer m.m. henges opp på kviststumper); tørkestativ for skinn og kjøtt; jf. båkkås, luovve |
| surggat rg | sørge |
| surggofuovva v | sørgeskare |
| surggo rg | sorg; jf. vádja |
| surggosáhka g | sørgebudskap |
| surgulasj ttj | sørgende, bedrøvet |
| surmas surmmas- attr. surmas | litt opptint (slik at man skjære med kniv) |
| surmestit | smerte, svi; jf. duvkadit, gihpodit |
| surmmit | tine opp litt (slik at en kan skjære med kniv), tine litt og siden fryse (om skare); jf. suddadit, surmas |
| surodibme m attr. surodis | sorgløs; s. sorgløs person, hedning; tsieggamilme surodibme erkehedning; jf. jubmelahtes |
| surodisvuohta d | sorgløshet |
| surrat r | være urolig (over noe), være nervøs el. stresset (over noe); jf. diertjestit, måråstit |
| survudallat l | myse (knipe øynene sammen) |
| sussnet sn | snuse (om hund); jf. happset, njunnjidit, sussnot |
| sussnot sn | lukte på, snuse; jf. njunnjudallat |
| suttalussjat sj | synes synd på, ha vondt av en, vise el. ha medlidenhet med, ha medynk med; jf. ármestit |
| suttes suddása attr. suttes | åpen (isfri); jf. låsjkos, rabás, sirŋas |
| suttojdåbdåstibme m | syndsbekjennelse, skrifte |
| suttulasj ttj | syndig; jf. mettulasj |
| suttulasjvuohta d | syndighet; jf. mettulasjvuohta |
| suv (gen. og akk. av sån) | hans, hennes; han, ham, henne; ~ ådå bijlla hennes nye bil; iejvvijiv ~ stádan jeg traff henne/ham i byen |
| suvdas suvddas- | su (sted hvor to bord i båtside el. vegg ligger inntil hverandre) |
| suvdatjibme m | det å skysse el. frakte noen el. noe fl.ggr. (med båt, bil); transport; jf. fievrro |
| suvdatjit | skysse, frakte noen el. noe fl.ggr. (med båt, bil), transportere; jf. dålvudit, suvddet |
| suvddegermaj -gærmmah- | hoggorm (Vipera berus) |
| suvddemgållo l | utgifter til skyss el. frakt, transportutgift |
| suvddet vd | transportere, føre over (en fjord, vassdrag etc.), skysse; jf. doalvvot, fievrrit, suvdatjit |
| suvdoshæssta st* | gyngehest |
| suvdosståvllå vl | gyngestol |
| suvdos suvddus- s. | gynge, huske |
| suvdostit intr. | gynge, huske, disse, svaie fram og tilbake; jf. háludallat, sillnat, vuohttot |
| suvdustallat l | gynge, huske, disse |
| suvllá attr. suvllás | feit, kraftig (mat) |
| suvlle vl | sul; pålegg; jf. sálgga |
| suvoldit | bli soldis |
| suvol suvvul- | soldis; jf. savdda |
| suvradájgge jg | surdeig |
| suvralájbbe jb | surbrød |
| suvramielkke lk | surmelk, kulturmelk; jf. sláhppámielkke |
| suvres suvrrá(s)- attr. suvra | sur (primært om smak, lukt); jf. moasken, tsuskas; bitjes, muovas, tsibtsa |
| suvrijditintr. | lukte el. smake surt; jf. gåstijdit, jierjedit, muovijdit, muovvasit |
| suvrrahit | være sur, misfornøyd; jf. moassket, tsusskahit |
| suvrrodahttet ht | få til å surne, la gjennomsyre |
| suvrrodik | usyret; ~ lájbbe usyret brød |
| suvrrodit | la surne, gjøre sur |
| suvrrot vr | surne; jf. láŋasmuvvat, muovvat, murkkat |
| suvrrudahka g | surhet, surhetsgrad |
| svabás svahpas- se svahpa | |
| svabástit | fange fisk med snare; jf. gieladit |
| svabtjedit | springe hit og dit til stadighet (ikka ha ro i seg) |
| svabttjut | springe hit og dit (ikka ha ro i seg), springe fra det ene til det andre; majt dån svabttju hva springer du hit og dit for |
| svahkadit | svinge el. vike unna (hit og dit, gang på gang el. om flere), bøye av el. unna; slingre; forsøke å komme unna (ved å svinge hit og dit); jf. gávadit |
| svahka g | den ene halvdelen av en kløvesadel; pl. kløvsadel; åk |
| svahkastit | gjøre en liten sving el. vike unna litt, gjøre et lite avvik, vike bort fra; bøye av el. unna; finne et påskudd for å unnvike el. unngå noe; jf. svikkastit |
| svahkkat hk | gjøre en sving el. et avvik, vike unna, vike el. bøye av veien; jf. svikkastit |
| svahkudallat l | svinge (hit og dit, gang på gang el. om flere), forsøke å svinge hit og dit; kjøre slalom; jf. gávadit |
| svahkudit | svinge el. vike unna (hit og dit, gang på gang el. om flere), slingre; forsøke å komme unna (ved å svinge hit og dit); jf. gávadit |
| svahpa b | snare (til å fange fisk med); renneløkke; jf. giella, virun |
| sváhppa hp | kjuke, hvit sopp (på bjørk av fam. Polyporaceae, brukes til nåleputer); svamp; jf. tjádná |
| svahppidallat l | oppholde seg i ly (ved dårlig vær); oppholde seg ufrivillig et steds; jf. tsáhppet |
| svahtjat tj | røre seg, svaie; slå (om hjertet); hájko svahtjin biekkan stråene svaiet i vinden;tsåhke svahtjá hjertet slår |
| sváhttjo htj | bunt, knippe; hop, flokk, gjeng; suodnasváhttjo senebunt; niejdda~ jenteflokk; jf. gimmpo, gádtse |
| svájek svájeg- | torsk (mellomstor); jf. jáddi, ruopsokjáddi |
| svájgas svájggas- | fegd, skrømt som varsler om død el. ulykke; jf. guottán,skåjvve |
| svájgastit | vise seg som varsel om død el. ulykke; jf. skåjvastit |
| svájnas svájnnas- | dreng, slave; jf. dærnno |
| svájnastit | tjene som dreng; være tjener for noe(n) som slave; jf. dernustit |
| svájnasvuohta d | slaveri, trelldom; jf. oarjjevuohta |
| svájtto jt | fred (for noe), fredelig plass; jf. ráfe |
| sválanjuovtjav -njuoktjam- | setergråurt (Gnaphalium norvegicum) |
| sválas svállas- | fjellrev (Alopex lagopus); jf. njálla |
| sváldas sválldas- | avlangt stykke skåret på lengden av skinn; lenke (i en kjede, også i dataterminologien), link; rigge~ lenke i en kjetting; luojte rujtav vuolep sválldasij senk gryten til en lavere lenke; jf. rigge, skierdik |
| sváldastit | lenke, lenke sammen, lage lenker |
| sválesbivdde | hvalfanger |
| sválesbivddo vd | hvalfangst |
| sváles svállá- (l'l) | hval (Cetacea); jf. hárjjesváles, låptur, nisso, sájttesváles |
| sválggo lg | sprekk, smal revne (i berg, hvor foten kan sette seg fast); mellomrom mellom steiner; jf. jiello, sáládis, sálvvo |
| sváljek sváljeg- | reinokse (kastrert hannrein som ikke er temt til kjørerein); jf. hiergge |
| sválla l | fjellrev (Alopex lagopus); jf. njálla, riebij, sválas |
| svállásnuolgga lg | brennmanet (Cyanea) |
| svallje lj | føll, fole; hesteføll |
| sválltjá ltj | samekofte av beredt reinskinn; jf. muoddá |
| svalluhit | spise el. ete titt og ofte el. litt her og der; jf. svarkedit |
| sválsskit | forfalske, bedra; jf. biehttet |
| svarkedit | spise mellommåltid, få i seg litt mat; jf. svarkestit |
| svarkestit | spise el. ete litt, ta en matbit, ta en liten matpause; jf. båråstit, svalluhit, svarkkalit |
| svarkkalit | spise el. ete litt el. som snarest (som mellommåltid); gi noen litt å spise; jf. bårrålit |
| svarkka rk | mellommåltid, matpause, rast med matpause; lunsj, matbit (til å stille sulten) |
| svarrat r | dirre, vibrere; jf. skielbestit |
| svassjkot sjk | piske; jf. svinndit |
| svatjádit | røre seg, slå (om hjertet) |
| svatjik svatjig- | linerle (MOTACILLA ALBA ALBA) |
| svidá | 1 vindpust, luftdrag; 2 impuls, innfall; jf. ruodjo, vuohkko |
| sviddistit | fike el. vafle (med et klesplagg el. lign.); jus riektá de sviddistav dáj båvsåj gjør jeg rett så vafler jeg til deg med disse buksene |
| sviddit | slå rundt seg (med noe) |
| svielastit | fordampe |
| sviella l | damp (fra vann); varm luft (som stiger opp fra ild el. mark en varm sommerdag), vanndamp |
| svierbbebuojdde jd | tynntarmfett |
| svierdde rd | sverd |
| svierigadárro r | svensk (språk); svierigadáros sábmáj fra svensk til samisk; jf. dárro |
| svigge kk | sving (stor sving), (stor) bue; omvei; jf. gávva, moalkke |
| svihtja tj | grov vidje; pisk, kjepp; åvsijt ja svitjátjijt dådjalit knekke greiner og vidjer |
| svihtjo tj | fiskestang, spø; jf. stággo |
| svijddit | svi; jf. gihpodit |
| svijgestit | gå over, bli litt bedre, kvikne til (etter anfall) |
| svijggat jg | gå over, bli bra (etter et anfall); jf. svijgestit,vásset, væddját, ællát |
| svijlla jl | brett (plate), serveringsbrett; jf. diello |
| svijllit | file |
| svijllo jl | fil (verktøy) |
| svijmme jm | anledning |
| svijnebierggo rg | svinekjøtt |
| svijnegådje j | grisebinge |
| svijnemuorjje rj | skrubbær (Cornus suecica) |
| svijnetjivgga vg | grisunge |
| svijnne jn | gris, svin (sus scropha domesticus) |
| svikkastit | svinge (fort) til siden, gjøre en knap sving; jf. gávvat, svahkastit |
| svilli l | svoger (gift med søsteren til mannens hustru); jf. máhka, sibjuk |
| svinndit | slå (rundt seg med klesplagg el. lign.) |
| svirál svirral- | korsrygg; jf. tjavelk |
| svæjbba jb* | 1 sveip, tønneband; 2 bue i pilbørse |
| svænsska sk* | svensk, svenske; svenska slávggá det svenske flagget |
| syhkaldit | sykle |
| syhkal syhkkal- | sykkel |
| synagoga | synagoge |
| syntáksa vs | syntaks |
| syntávsalasj ttj | syntaktisk |
| SYNTEhTALASJ TTJ | SYNTETISK |
| systebma m | system |
| sæbbmiláhkáj adv. | på samme måte, på tilsvarende måte |
| sæbbmi | samme; lik, like; akta ja ~ en og (den) samme; ~ bálkká ~ bargos lik lønn for likt arbeid; ~ ålovlike mye; jf. sæmmi |
| sæbrástallam | samvær, omgang, omgjenge, selskap, samkvem, sosial felleskap; jf. rádnastallam |
| sæbrástallamvuohke g | samværsform, omgangsform |
| sæbrástallat l | omgåes med el. å ha omgang med (med kom.), være tilsammens (med hverandre); ha (selskapelig) samkvem med; jf. rádnastallat |
| sæbrrálakkoj | tilsammen, i fellesskap; jf. sæhkálakkoj |
| sæbrrat br* | slutte seg til, slå seg sammen med, bli medlem av, delta i (med ill.); sebraj dan tjoaggulvissaj hun/han ble medlem av den menigheten; guoradallamij ~ delta i undersøkelsen; jf. oassálasstet, sehkanit |
| sædos sedus- | hes; giella l ~ jeg er hes (i stemmen) |
| sædot | bli hes; giella sedu stemmen blir hes |
| sæggodit | slanke, gjøre tynnere (om menneske) |
| sæggot kk | bli tynn (om menneske); jf. gædtsot |
| sægodittr. | blande sammen, forvirre; jf. mastadit, segadit |
| sægodus ss s | blanding, samrøre; forvirring, sammensurium; jf. mastadis |
| sæhkáj pp., adv. | blant, iblant, med (i selskap med), sammen med, i følge med; (2. ledd i sms.) temmelig, noe (eldre, bedre etc.); ~ låhkåt inkludere, ta med, regne med; jf. gasskaj |
| sæhkálak | blandet |
| sæhkálakkojadv. | om hverandre, blandet med hverandre, sammen; jf. sæbrrálakkoj |
| sæhtta ht* | sete; maŋŋe~ baksete |
| sæhttsot hts | stavre, stabbe; jf. darttjulit, stávttjot |
| sæjggombievdde vd | strykebrett |
| sæjggomruovdde vd | strykejern |
| sæjnos sæjnnus- | skjerm, monitor; jf. siejnne |
| sæjvvomberjas -bærjjas- | fallskjerm |
| sæjvvot jv | lande (om fugl, fly) |
| sæjvvulit | lande (om fugl. den ene etter den andre el. om flere); gjøre fektende el. svinsende bevegelser; flakse; jf. siejvvet |
| sælggabádne n | gifttann |
| sælggagássa (s's) ss | giftgass, giftig gass |
| sælggagávttja vtj | giftbeger |
| sælggagermaj -gærmmah- | giftig orm, giftslange, hoggorm (Vipera berus) |
| sælggaguoppar -guobbar- | giftig sopp, giftsopp |
| sælggagærmmahatjivga | ormeyngel |
| sælgga lg* | gift, giftig; selgajn sielggit forgifte med gift; sælggagermaj -gærmmah- giftig orm |
| sælggamassta st | giftblanding |
| sælggaráksá vs | giftkjertel |
| sælla (l'l) ll* | celle |
| sælldát adv. | veldig, voldsomt, enormt, fryktelig, forferdelig, forskrekkelig, forrykende, vanvittig; jf. alvot, alvvát, hármmadit |
| sæmmilágásj -lágátj- attr. -lágásj | lik, lignende, identisk, likeens, likedan; ensartet, samme sort el. type, samme slags; jf. muodugasj |
| sæmmiláhkáj adv. | på samme måte, på tilsvarende måte, likeens, likedan; jf. avtaláhkáj |
| sæmmi | samme; lik, like; akta ja ~ en og (den) samme; ~ bálkká ~ bargos lik lønn for likt arbeid; ~ ålovlike mye; jf. sæbbmi |
| sæmok sæmog- | somlekopp; jf. suobjjá |
| sæmol sebmul- | mose, torvmose (sphagnum papillosum); jf. darffe, gadna |
| sæmssajiegge kk | hengemyr; jf. gievajiegge |
| sæmssa ms* | myrlendt el. sumpet terreng (tungt terreng å gå i), myrlende; sump; jf. dævgádahka,jækkástahka, sarmme |
| særrahitintr. | sprike (med beina, fingre); jf. ræhttsahit |
| særro attr. | sprikende |
| særrot adv. | sprikende; jf. ræhttsot |
| sæŋásj sæŋátj- | grovkornet gammel snø (grovere enn såktå); jf. såktå |
| sæŋŋgagåbtjås -gåbttjås- | sengeteppe, sengeoverkast |
| sæŋŋgalåhkåmus ss s | sengelektyre |
| sæŋŋgarabdda bd | sengebotn |
| sæŋŋgavuodo | sengekant |
| sæŋŋga ŋg* | seng; seŋgan tsáhppet holde senga |
| så (forsterkende partikkel) | nok; nav lisj så de det er nok så; jf. má |
| såbadahkes såbadahkká(s)- attr. såbadahkes | forsonlig |
| såbadahtes -ahttá(s)- attr. såbadahtes | uforsonlig; jf. såhpamahtes |
| såbadahttem | forlik, mekling, megling |
| såbadahttet ht kaus. | forsone, forlike; få i stand forlik, mekle, megle |
| såbadallam | mekling, megling |
| såbadallat l | mekle, megle |
| såbadalle (l'l) | mekler, megler, meklingsmann |
| såbadibme m | forsoning, forlik; jf. lihtudibme, såbadus |
| såbadiddje | person som forliker; rel. forsoner; jf. lånestiddje |
| såbadimahtes -ahttá(s)- attr. såbadimahtes | uforsonlig, ubotferdig |
| såbadimahtesvuohta d | uforsonlighet, ubotferdighet |
| såbadimráde | forliksråd |
| såbadit | forsone, forlike; forsone seg (med hverandre); komme overens (om noe, om å gjøre noe), få til en forsoning mellom noen; såbaduvvat bli forsonet, forsones; jf. lihtudit, sjiehtadit |
| såbadusbarggo rg | forsoningsverk |
| såbadus ss s | forsoning, forlik; soning; jf. såbadibme |
| såbadusværro r | forsoningsoffer, soningsoffer, sonoffer |
| såbddå bd | skum, fråde |
| sådde tt | pil; ~mieren innen rekkevidde for å skyte med pil; jf. njuolla |
| såddit | pensle, stryke på |
| såddjel attr. såddjelis | bøyelig; jf. såjådahkes |
| såddjot adv. | bøyd; jf. njahkkot |
| såddnit | somle, ikke bli ferdig i tide; jf. gådnat, suobjjit |
| såddå tt | kost, pensel |
| sådjo j | bøy, bøyning, krumning; jf. gávva, moalkke, tjibma |
| sådjålit | bøye seg litt |
| sådjåt j | bøye seg, bøyes, la seg bøye; jf. gávvat, másjkudit, roaŋŋkot, såjådit |
| sådnåbiejvve jv | søndag; jf. ájllek |
| sågge kk | plassen nærmest veggen; den innerste plassen/delen el. lign. (i en seng, fjord osv.); såkken oadet sove innerst (nærmest veggen); jf. sisŋemus |
| såggelij pp., prp., adv. | nærmere inntil sågge; viellida ~ legg deg innerst mot veggen |
| såggelin pp., adv. | innerst, nærmest mot veggen; ~ oadet sove innerest mot veggen; jf. davvelin,iddnárin |
| såggevokálla l | bakre vokal, andre stavelses vokal |
| sågŋåt ŋ | krympe seg, trekke seg sammen, skrumpe sammen, svinne bort el. hen, dø bort; såŋåj dan tjiehkaj den krympet seg i kråa; jf. dårrånit, gáhtot, nåhkåt |
| såhkkå hk | sokk; jf. guohpá |
| såhkårahtes attr. | usukret, sukkerfri; ~ muorje usukret bær; ~ suoskas sukkerfri tyggegumi |
| såhkårbiehkke hk | sukkerbit |
| såhkårdávdda vd | sukkersyke |
| såhkårlihtte ht | sukkerskål |
| såhkår såhkkår- | sukker |
| såhkårtjáhtje tj | sukkervann |
| såhpamahtes -ahttá(s)- attr. såhpamahtes | uforsonlig, ubotferdig; kompromissløs; ~ vájmmo uforsonlig hjerte |
| såhpamahtesvuohta d | uforsonlighet, ubotferdighet |
| såhpamus ss s | overenskomst; kompromiss |
| såhpat b | gå (noen) i møte (når det gjelder forsoning), bli forlikt; bli enig om, inngå kompromiss; jf. såbadit |
| såhpåt b | gnage (kjøttet av bein) |
| såhtsot ts | tørke, tørke seg (i baken); pusse (gevær o.l.); badáv ~ tørke seg i rumpa |
| såj | (betont sådja; gen. sunnu, akk. sunnuv, ill. sunnuj, iness. sunnun, elat. sunnus, kom. sunnujn) de to |
| såjdde jd attr. såjdes | svak (i smaken), smakløs, med lite krydder- el. saltsmak; utvannet (i smaken); jf. slájvve |
| såjddådit | utvanne (noe som f.eks. er for salt); jf. slájvvit |
| såjo attr. | bøyd |
| såjok såjog- attr. såjogis | bøyd (av naturen) |
| såjådahkes såjådahkká(s)- attr. såjådahkes | bøyelig; jf. mássjket, såddjel |
| såjådahttet ht | bøye, få til å bli bøyd |
| såjådibme m | bøyning, deklinasjon (språkv.); såjådimgætjos bøyningsendelse |
| såjådimgætjos -gehtjus- | bøyningsendelse |
| såjådimhábme m | bøyningsform |
| såjådimoahppa hp* | bøyningslære |
| såjådimvuohke g | bøyningsmønster, bøyningsparadigme |
| såjådit | bøye (noe) |
| såjådus ss s | bøyning |
| såjåduvvat v | bøyes, bli bøyd |
| såjågahtes -ahttá(s)- attr. såjågahtes | ubøyelig |
| såktåmuohta -muohttag- | grovkornet snø; jf. sjuomermuohta |
| såktåt vt | bli porøs, grovkornet (om snø, is) |
| såktå vt | grovkornet, porøs snø (ikke så grovkornet som sæŋásj); jf. sjuomer, sæŋásj |
| sålbbehábme m | lommeformat, pocketformat |
| sålbbe lb | lomme |
| sålbbe lb | smykke (av metall som festes på barmklede) |
| sålbbenijbbe jb | lommekniv |
| sålbbetjuovgga vg | lommelykt (lommelys) |
| sålgge lg | 1 sidemeie (i pulk); 2 rynke (i klesplagg) |
| sålijdit | spres, bli spredd (til ulike hold), forsvinne; jf. gæjvvanit, hádjusit |
| sållit (l'l) | spre, strø omkring; sålde, sælde (sand etc.); bruke opp (penger); jf. skidárdit |
| såludit | pirke tennene (også andre objekt) |
| såmmpå mp | kaffegrut |
| såmådahka g | tykt skydekke, skybanke; vær med tykt og tungt skydekke; jf. åmågis |
| såmåtviertto rt | lett skydekke; delvis skyet oppholdsvær; jf. balvagis, viertto |
| sån | (betont sådnå; gen. suv, akk. suv ~ suvva, ill. sunji, iness. sujna, elat. sujsta, kom. sujna) han, hun |
| såpptå pt | skum, fråde; v. såptåv soalssot fråde; jf. suolsse |
| såppustit | gå med en stav el. stokk, bruke stav |
| såptsijdit | begynne å trives, finne seg tilrette (ved at en trives); jf. masstat, sebmat |
| sårjjot rj | gripe fast, gripe tak i, henge seg fast i (f.eks. om hund, rovdyr som griper sitt bytte) |
| sårmme rm | ulykke, ulykkestilfelle, ulykkeshendelse; undergang, død (gjennom ulykke); jf. vahágisdáhpádus |
| sårmmesadje j | ulykkessted, sted el. plass man kan forulykkes |
| sårmmit | drepe, myrde, ta livet av; jf. gåddet, oajttet, soaggit |
| sårmmånit | omkomme, forulykke; bli drept; jf. fællat, hevvanit, håhkkånit, soaggot |
| sårån | smeltevann på is (innsjø); jf. oavloj, soavlle |