|
|
|
|---|---|
| labádasstet st | bevege seg litt, røre på seg litt; jf. nirkedit |
| labádit | bevege seg, røre (på) seg, reagere; jf. labudit,nirkedit, svahtjat |
| labbmotadv. | sammenkrøkt, nedhuket (med hodet ned); jf. lubttsot, jåddnot, tjuvvot |
| labddet bd | kløyve (tæger); spalte; jf. luoddot,spálkkot, sárrat |
| lábllat bl | briste, brekke (om is, skare, snøbro over elv); falle el. styrte sammen, rase (om bygning, tak etc.); jf. doaddjut, ruossat, slábmat, vierrat |
| labmahit | sitte på huk (med hodet ned), sitte sammenkrøkt (med hodet ned); jf. lubttsahit, tjuvvahit |
| labmalit | huke seg ned fort (med hodet ned), kaste seg ned (for å skjule seg); jf. lubttsat, tjuvvidit |
| labmat m | huke seg ned (med hodet ned), legge seg ned (for å skjule seg); jf. lubttsat, tjuvvidit, tjieggŋidit |
| lábmelådde tt | fugl som feller fjær |
| lábme m | fjærfelling |
| lábmot m | myte, skifte fjær |
| labmot se labmat | |
| laboratåvrrå vr | laboratorium |
| labot labod- | foster (som rører på seg); jf. åhke |
| lábttje btj | tøm, tau (av lær); jf. hærvol |
| lábttjemuorjje rj | teiebær (Rubus saxatilis) |
| labudahtjat tj | begynne å røre (på) seg el. bevege seg, settes i bevegelse |
| labudahttet ht tr. | bevege noe, få til å røre el. bevege seg; jf. nirkkalit |
| labudasstet st | røre (på) seg litt, bevege seg litt |
| labudit intr. | røre (på) seg, bevege seg, være i bevegelse; jf. labádit,nirkedit |
| ládadallat l | bli angrepet, bli overfalt, bli attakkert, bli stormet, bli overlistet, bli overrumplet el. overrasket (av noe el. noen, med ill.); biernnaj ládadaláj han ble angrepet av en bjørn; jf. boadádallat |
| ládam | angrep, overfall, attakk; ~ gáddek angrep over land; ~ sjievnnjedin et overfall el. attakk i mørket |
| ládas ládas- attr. ládas | fullastet, nedlesset; jf. dievas |
| ladás lahtas- | ledd (i konkret betydning), lem; jf. lahtto, oasse |
| ladástit | partere et dyr etter leddene, skille leddene fra hverandre, lemme, dele etter leddene; jf. båddit, ruodat, ruojvvit |
| ládattr. | angripe, anfalle, overfalle, attakkere, gjøre et attakk, storme, gå til angrep; overliste, overrumple, overraske, komme uforvarende over noe(n); vasjulasj la oajvvestádav ládam fienden har angrepet hovedstaden; jf. ládadallat, validit |
| láddadit | modne (gjøre moden) |
| láddáduvvat v | bli fornorsket el. forsvensket (kulturelt); jf. dárojduvvat |
| láddamájgge jg | modningstid |
| láddamássje (s'sj) ssj | modningssak |
| láddamláttak -láttag- | modent moltebær |
| láddam | moden, fullmoden (om bær, sak) |
| láddanit | lades, bli ladet (om batteri) |
| láddár | molte(bær)plukker; jf. láttaktjoagge |
| láddat tt | modne, modnes |
| láddelasj ttj | ikke-samisk person; jf. ládde |
| ládde tt | 1 ikke-samisk mann, person; etnisk nordmann el. svenske; ikke samisk befolkning (i pl.); láttij værált nordmenns verden; sábmek ~k same som nordmann, såvel same som nordmann; jf. dádtja, láddelasj, rivggo, vuonak; 2 land (som 2. ledd i sms); HelgeláddeHelgeland |
| laddet tt | late som man sover; ligge og lure (for å angripe; om dyr); jf. addjit, jåddnåhit, lubttsahit, sjiektjat, vuorŋedit |
| láddim | moltebærplukking |
| láddit | lade (batteri) |
| láddit | legge inn (om årer) |
| láddit | plukke molter; iektu lidjiv láddimin i går var jeg å plukket moltebær; jf. láttagahttet |
| laddjot adv. | utbredt, lagt utover (om bl.a. høy); jf. luobbot |
| laddne | slott, palass, borg |
| ladjot j | legge utover, breie, bre ut (om bl.a. høy, gress, klær); spre (kaste el. strø utover); ájvijt ladjot breie gress; muhkkojt ladjot spre møkk; jf. hádjet, luobbot |
| ladnja nj | hylle el. avsats (i berg el. fjellside); fold (i klær); rom, sal; jf. låpptå |
| ládnje nj | ungbjørk, småbjørk; jf. lagim, spádnjo, soahke |
| ládnjevuovdde vd | bjørkeskog (av ungbjørk); jf. soahkevuovdde |
| ládo | låve; jf. fiekse |
| láffes láffá (f'f) | loppe (insekt av ordenen siphonaptera) |
| lagábuj pp., prp., adv. | nærmere (til); boade ~ kom nærmere |
| lagábun pp., prp., adv. | nærmere (ved) |
| lagábut adv. | nærmere, mer nær; jf. dárkkelappot |
| lagádasstet st | gi, rekke (som snarest) |
| lágadibme m attr. lágadis | lovløs |
| lágadisvuohta d | lovløshet |
| lagádit | gi, rekke (noe); lagáda munji nijbev gi meg kniven; jf. gálggit, vaddet |
| lagámusán pp., prp., adv. | nærmest (ved) |
| lagámusát adv. | nærmest |
| lagámus ss s | nærmest; lagámusá de nærmeste, pårørende |
| lagáp lagábu- attr. lagáp | nærmere, mer nær; jf. dárkkelabbo |
| lágásj lágátj- attr. lágásj | like s.; lik, som er lik el. som ligner, -lignende, slags; suv lágátjav gal ij gávna hans like finnes ikke; muv ~ som er lik meg; dan ~ som er lik den, som ligner denne; silba ~ sølvlignende; (i sms.) slags, -artet; guovte~ vuojno to slags syn; moatte~ ulmutja mange slags folk, gájk~ all slags; avta~ ensartet; jf. siehke |
| lágedit | ville ha (med akk. el. elat.); bry seg om noe(n); ittjij suv lágeda ville ikka ha henne el. ham; jf. berustit, sihtat, vieledit |
| lággadittr. | få til å falle el. ryke over ende; få til å legge seg (om gress); jf. lággat, vierddet |
| lággat kkintr. | falle, ryke over ende; falle om, styrte om; stupe (falle om, falle framover el. til side); legge seg (om gress etc.); jf. ruossat, slábmat, vierrat |
| lággittr. | felle el. bryte over ende (noe som står oppreist); jf. lággadit,slággit, vierddet |
| lággo kk | lange (Molva molva) |
| lagim | fjellbjørk (Betula pubescens tortuosa), småbjørk, bjørkekratt (nær tregrensen); jf. ládnje, skierre, soahke, spádnjo |
| lagosavijssa js | næravis |
| lagosbájkke jk | nærområde, nærliggende område |
| lagosbirás lagosbirras- | lokalmiljø, nærliggende miljø; jf. lahkabirás |
| lagosdemokratija | nærdemokrati |
| lagosjåhtulahka g | nærtrafikk, lokaltrafikk |
| lagos lahkus- | nær, noe som er nært, nærhet; nærliggende, tilgrensende; nær-, lokal- (i sms.); dánna lahkusin her i nærheten; dájn lahkusijn her i nærområdet el. i nærheten; jf. lahka |
| lagosrádio | nærradio |
| lagosvuohta d | nærhet |
| lagosårro (r'r) | folk i el. som bor i nærområde |
| lágŋet lágŋed- attr. lágŋedis | mild (om vær); folkelig; mild til vesenet; jf: loabdde, sijvvo |
| láhkaárvvalus ss s | lovutkast, lovforslag |
| láhkaásadibme m | lovgivning |
| láhkaásadiddje | lovgivende |
| lahkaberulasj ttj | nærbeslektet |
| lahkabirás -birras- | nærmiljø (forhold i de nærmeste omgivelser et menneske lever i); jf. lagosbirás, lahkabiros |
| lahkabiros lahkabirrus- | nær omgivelse el. omegn; lahkabirrusijn i nære omgivelser; jf. lahkabirás, lagosbirás |
| láhkadahko g | lovgjerning |
| láhkadoadjem | lovbrudd |
| láhkadåbdde | lovkyndig, jurist; jf. láhkaoahpes |
| láhka g | lov; jf. njuolgadus |
| lahkalakkoj adv. | nær hverandre; jf. bálldalakkoj, guorralakkoj |
| láhkaloahpádus ss s | lovhjemmel |
| láhkamierredum adj. attr. | lovpålagt, lovbestemt, som er bestemt ved lov |
| láhkamærrádus ss s | lovbestemmelse, lovvedtak |
| lahkanaddat tt | nærme seg, komme nærmere (om flere) |
| lahkanahttet ht | nærme, føre el. bringe nærmere |
| lahkanibme m | tilnærming; noe som nærmer seg el. er nært forestående; ájgge le lahkanime tiden nærmer seg |
| lahkanimvuohke g | tilnærmingsmåte |
| lahkanit intr. | nærme seg, komme nærmere; lahkanahtjat begynne å nærme seg; jf. tjáhkot |
| LÁHKÁN | LAKEN |
| láhkaoahpes -oahppás- | lovkyndig; jf. láhkadåbdde, tjálukoahpes |
| lahka prp., pp., adv. | nær, i nærheten, like ved; goade ~ nær huset; dáv la má ~ viehkalit det er en kort avstand å springe over (mellom) her; rájá ~ like ved grensen;jf. báldan, guoran |
| láhkarievddadibme m | lovendring |
| láhkatæksta vst* | lovtekst |
| lahkavuohta d | nærhet |
| lahkaårro (r'r) | folk som bor i nærheten el. i nærheten av hverandre, beboere med kort avstand seg imellom; jf. lagosårro |
| láhke g | måte, vis (brukes ofte i sms. med adj. og adv. og står i ill. sing. -láhkáj); dan láhkáj på den måten, på det viset, på en slik måte; sæmmiláhkáj på samme måte; ietjáláhkáj på en annen el. annerledes måte; ruvvaláhkáj ganske snart |
| láhkka hk | lakk |
| lahkke hk | halv, halvpart, halvdel; ~ båhtål en halv flaske; oattjojma goabbák lahkev vi (to) fikk hver sin halvpart; jf. bielle, vuorro |
| láhkkit | lakke, lakkere |
| láhko g | bred senkning mellom fjelltopper (over tregrensen); slett treløs platå i fjellet; jf. gelnav, loabme, njoasske, låpptå, vallda |
| lahkusij pp., prp., adv. | nær, nærmere noe (i retning til), bort (i)mot, opptil: lahkusij tuvsán kråvnå nærmere (nesten) tusen kroner |
| lahkusin pp., adv. | i nærheten, i området; dánna ~ her i nærheten; jf. guoran |
| lahkusis pp., adv. | fra nærheten av |
| láho attr.láho(s) | mild vinterluft (vanligvis til fjells); jf. bivval, lievnno, mádjálahka |
| láhodit | bli mildt el. mildere i luften på vinteren; jf. biváldit, lievnnot |
| láhot adv. | mildt (om vinterluft); ~ bieggá de blåser mildt |
| láhpadit | miste, somle bort noe (fl.ggr. el. fl.ting); biednigijt ~ miste pengene (fl.ggr.); jf. láhppet, masset |
| lahpat b | vrimle, myldre (om mennesker); jf. gissat, lådat, mådat |
| láhppet hp | miste, somle el. rote bort noe; tjoavddagijt ~ miste nøklene; jf. biesstet,gádulmahttet, láhpadit, láhpput, masset, skidárdit |
| láhppudit | komme bort, gå seg bort (om flere el. den ene etter den andre); jf. tjádjánit |
| láhppum | bortkommen el. bortkommet; ~ bena en bortkommen hund |
| láhpput | komme bort, komme på avveier; gå seg bort (med ill.); jf. diedjanit, láhppudit, tjádjánit, gáhtot |
| láhtar | fakte; bágo ja láhtara ord og fakter; jf. vuohke |
| láhtes láhttás- attr. láhtes | skrånende (svakt); jf. lajtok, luojtos |
| láhtjet tj | re el. reie opp (en seng); dekke (et bord); legge til rette, tilrettelegge (for noe); látjedum oppredd el. oppreid; látje bievdev dekk på bordet; ~ dilev legge forholdene til rette, legge til rette for |
| láhtjo tj | liggeplass (seng); leie; båre |
| lahtsat ts | slippe igjennom væte el. fuktighet; jf. lissat, tsieggat |
| lahtte ht attr. lahtte | blå; jf. alek |
| lahtto ht | lem, kroppsdel; lahto várkkiji det verker i alle lemmene; jf. ladás |
| láhtto | spor (oppgått el. oppkjørt spor i snøen etter ski el. snøscooter), skispor, skiløype, løype; jf. doalle, giedja, luodda |
| láhul | boltit, fjello (charadrius morinellus) |
| lájbasj lájbátj- | småbrød, rundstykke, bolle |
| lájbbár | baker |
| lájbbedoadjem | brødsbrytelse, det å bryte brødet (ved utdeling av nattverd) |
| lájbbe jb | brød; jf. stummpa |
| lájbbot jb | bake; jf. gáhkkit |
| lájbos lájbbus- | bakst, bakverk |
| lájdas lájddas- attr. lájdas | lett å lede (om f.eks. dyr); jf. lájduk |
| lájddishiergge rg | lederein |
| lájddistiddje | veileder, veiviser, fører, ledende person; veiledende; jf. bagádalle, dålvudiddje, njunnjusj, oahpestiddje |
| lájddit | leie, lede; jf. oatsodit |
| lájddo jd | lei (for båttrafikk); veistrekning |
| lájduk lájdug- attr. lájduk el. lájdugis | lett å lede (om f.eks. dyr); jf. lájdas |
| lajggat jg | flakne av, sprekke (og falle løs); jf. ráhkat |
| lájggebátsidisápl. | restegarn (ulltråd) |
| lájggeduhppo hp | garntufs |
| lájgge jg | garn (ulltråd) |
| lájggenådo | garnnøste |
| lájggijiddje | utleier; leietaker |
| lájggit | leie, hyre; bijlav ~ leie en bil; jf. bálkkit |
| lajggit | rive løs (en bit, stykke), flekke av, få til å sprekke (om kopp o.l.) |
| lájggobijlla jl | leiebil |
| lajggodit | kalve (om isbre); revne, sprekke og falle løs (om berg) |
| lájggo jg | leie, utleie; goahte~ husleie |
| lájggoviesun | leieboer |
| lájkár | lat person, en som er lat; jf. lájkesnierra |
| lájkástallat l | late seg, være lat |
| lájkesnierra r | latsabb, slamp |
| lájkesvuohta d | latskap |
| lájkke jk attr. lájkes | lat; jf. sjiettjas |
| lájkkot jk | bli lat |
| lájtedahtte | kritikkverdig, klanderverdig |
| lájteduvvat v | kritiseres, bli utsatt for kritikk, klandres; vájku majt dagáv, de lájteduváv samme hva jeg gjør, så blir jeg kritisert |
| lájtek | uten kritikk; bessiv (váni) ~ jeg slapp unna uten kritikk |
| lájtodibme m attr. lájtodis | uklanderlig, ulastelig, uangripelig |
| lajtok lajtog- attr. lajtogis | skrånende; jf. láhtes |
| lájtos attr. | beklagelig, klanderverdig; ~ dille beklagelig situasjon |
| lájtos lájttus- | noe å kritisere el. klandre; klander |
| lájttalahtte adv. | kritikkverdig, klanderverdig |
| lájttalibme m | kritikk el. klander (gjentatte ggr.); jf. guoddalibme |
| lájttálisát adv. | kritisk, klandrende; ~ hållat snakke klandrende |
| lájttális attr., pred. | tilbøyelig til å kritisere el. klandre; kritisk, klandrende; ~ ulmusj kritisk person; dájddo ~ ájádallamijda evne til kritisk tenkning |
| lájttalit | kritisere el klandre (fl.ggr. el. hverandre), rette kritikk mot noe(n) |
| lájttár | kritiker, en som stadig kritiserer el. klandrer |
| lájttet jt | kritisere, klandre, påtale, omtale nedsettende; jf. guoddalit, gájgodit |
| lajttit | gå på skrå; lajttij buoldav vuolus han gikk på skrå nedover lia |
| lájtto jt | kritikk, klander, nedsettende omtale, utfall; dat ålmåj le agev lájto vuolen den mannen er alltid under kritikk; jf. gájgodus, guoddalibme |
| lajttot adv. | på skrå; tjerastit ~ kjøre (på ski) på skrå |
| láktadit | myke opp (om sko, ved bruk) |
| láktat vt | bli myk (om sko) |
| lállembájkke jk | hekkeplass, rugeplass |
| lállet l | hekke, ruge; jf. månnit |
| lamádallat l | gjømme seg, skjule seg (ved å huke seg ned); huke seg ned, legge seg ned flere ganger (for å skjule seg); jf. labmat |
| lámmpoglássa s | lampeglass |
| lámmpo mp | lampe, belysning |
| lámmpotjuovgga vg | lampelys |
| lamsedit | hoppe fram, komme ut med et sprang (fra f.eks. skogen); jf. dalvvat |
| lánnda nd | land, rike; jf. rijkka |
| lapsadit | flyge med lette og hurtige vingebevegelser (om f.eks. snøugle); jf. loavkkánit |
| laptoshávve v | streifsår |
| laptosluoda -luodag- | streifskudd |
| laptostit | streife, snerte; laptostam lij dat luoda skuddet hadde streifet |
| lárkas adv. | bevisstløs, halvt i hjel |
| lárkav lárkkam- | skilning (av rein), reinskilning |
| lárkkanit | slå seg bevisstløs el. i svime; jf. jámálguvvat |
| lárkket rk | skille (rein) |
| lárkkit | slå bevisstløs el. i svime; jf. lárkkanit, tsábmestit |
| lasádus ss s | tillegg, økning, tilskudd, påbygging, forhøyelse, pålegg; bálkká~ lønnstillegg, gasskafága~ mellomfagstillegg; jf. lasedibme, lassánibme |
| lásan adv. | låst; uksa l ~ døra er låst |
| lasedasstet st | øke litt, forøke litt, legge på litt |
| lasedibme m | økning, forøkning, forøkelse, tillegg; jf. lasádus, lassánibme |
| lasedit tr. | øke, forøke, gjøre større, legge på, supplere, utfylle; boanndudagáv ~ forøke formuen; jf. duoddit, ienedit, lassánit |
| laseduvvat v | bli øket, forøkes, legges på; jf. lassánit |
| lásjmak lásmag- attr. lásjmagis | smidig, myk; jf. dávŋas, másjkuk, suohpe |
| lásjmudahttem | oppmyking el. oppmjuking, opptrening |
| lásjmudahttet ht | myke el. mjuke opp, trene opp |
| lásjmudallam | gymnastikk, kroppsøving; trim |
| lásjmudallat l frekv. | drive gymnastikk, kroppsøvning, trene (i treningsstudio) |
| lásjmudit | bli myk, smidig; jf. másjkudit, slibttsat |
| lásjmugitadv. | smidig, mykt |
| lásjmuk lásmug- attr. lásjmugis | smidig, myk; jf. másjkuk, suohpe |
| lássá (s's) | lass |
| lassánaddat tt | øke, forøke, tilta, stige, formere seg (etter hvert); jf. lasedit, lassjkat, oabllánit |
| lassánibme m | økning, forøkning, forøkelse, forhøyelse, stigning, oppgang, tilvekst, formering, vekst; bálkká~ lønnsøkning; ruhta~ økonomisk vekst; hadde~ prisstigning; jf. lasedibme, lasádus |
| lássanit | gå i lås, bli låst |
| lassánit intr. | øke, forøke, tilta, bli større, vokse, stige, formere seg, bli mer el. flere; báhtariddjij låhko le lassánamantallet flyktninger har økt; goahtelájggo lassánij husleia steig; jf. laseduvvat, ædnot |
| lássasit | gå i lås |
| lássa s | lås; jf. gadtsalássa |
| lasseájgge jg | tilleggstid |
| lasseárvvodivut -divud-(oaned. lád.) | merverdiavgift (fork. mva.) |
| lasseárvvo rv | merverdi |
| lassediehto d | tilleggsopplysning |
| lassefáhka g | tilvalgsfag, tilleggsfag |
| lassegatjálvis ss s | tilleggsspørsmål |
| lassegållo l | merkostnad, merutgift, merutlegg |
| lassejuollodibme m | tilleggsbevilgning, ekstrabevilgning |
| lassemávsos -máksus- | tilleggsbetaling, ekstrautgift |
| lasseruhta d | ekstrabevilgning, tilleggsbevilgning |
| lásses lássá- (s's) | svaberg, bergflate (glatt), stor flat stein (som stikker opp av jorda); jf. slædo |
| lasse s | økning, tillegg, mer; (i sms.) mer-, etter-, bi-, tilleggs-, ekstra-; supplerende, utfyllende pr.pt.; jf. duodde, lasádus, lasedibme, lassánibme |
| lassevuojtto jt | ekstragevinst, merutbytte, ekstra profitt |
| lassevuorro r | ekstraomgang (i spill, idrett), ekstrarunde |
| lasseværro r | tilleggsskatt |
| lasseæládus ss s | binæring, attåtnæring, bierverv |
| lasseåhpadus ss s | etterutdanning; jf. duoddeåhpadus, joarkkaåhpadus |
| lássiduvvat v (s's) | bli låst, låses |
| lássit (s's) | låse; jf. stieggit, lássasit |
| lassjánit | bli sunn og frisk, komme i form; jf. væddjat |
| lassjes attr. | sunn (også om menneske); frisk, gjennomfrisk; ~ biebbmo sunn mat, ~ rumáj et sunt legeme; jf. biektel, lassjuk, varás, varres |
| lassje sj | god fysisk tilstand, form; jf. sjahpe,vieddje |
| lassjesvuohta d | sunnhet |
| lassjet adv. | sunt; ~ viessot leve sunt |
| lassjkat sjk | flyte utover, bre seg (om vann o.l.); forøke seg (om dyr i flokk); jf. bådestit, oabllot |
| lássjmot sjm | bli smidig, myk; jf. lásjmudallat |
| lassjot sj | komme i god fysisk tilstand, komme i form |
| lassjuk lassjug- attr. lassjugis | sunn, gjennomfrisk; lassjugis ulmusj sunt menneske; jf. varres |
| lasskit | gjøre våt, gjennomvåt; jf. luvvadit |
| lásskit | laske (snekkeruttrykk) |
| lasstamádo | løvmakk (Choristoneura fumiferana) |
| lasstamuorra r | lauvtre |
| lasstamuorra r | løvtre |
| lassta st | løv, lauv, blad |
| lasstavuobme m | løvskog |
| lasstavuovdde vd | lauvskog |
| lasstavuovdde vd | løvskog |
| lasstit | barke |
| lassto st | vier, grønnvier (Salix phylicifolia); vierbark (for garving) |
| lásta lásstag- | sidebord (i en pulk); jf. bårdde,rabmo |
| latijnagiella l | latin (språk) |
| látjádagá pl. | sengklær, sengetøy; jf. oadádagá |
| látjav láhtjam- | sønn el. datters svigerforeldre |
| látjos láhtjus- | arbeid med å re el. reie opp |
| láttagahttet ht | være på moltebærtur, drive å plukke moltebær; jf. láddit |
| láttájduvvat v | bli fornorsket el. forsvensket; jf. dárojduvvat |
| láttakjiegge kk | moltemyr |
| láttak láttag- | moltebær (Rubus chamaemorus); jf. gárggaláttak |
| láttaknoade | moltebør |
| láttaktjalmme lm | et enkelt moltebærøye |
| láttaktjoagge | molte(bær)plukker; jf. láddár |
| lávdda adv. | tett (med lite mellomrom); jf. vuorjját |
| lávddábut adv. | tettere (med mindre mellomrom) |
| lávddáp lávddábu- | tettere (med mindre mellomrom) |
| lavdda vd | slekt; jf. beraj, máddo |
| lávdde vd | tann el. pinne i snjisskom |
| lávde pl. | tenner (pinner) i snjissjkom |
| lávgadit frekv. | føye tett samme, sette sammen, passe sammen (slik at det blir tett), fuge |
| lávgájdallat l frekv. | smigre, opptre med smigrende ord (med ill.) |
| lávgga adv. | tett, tett inntil, tett sammen; ~ biedjat sette tett sammen; jf. lávggagárggot |
| lávggagárggotadv. | tett (etter hverandre) i en rekke, i tett rekkefølge; jf. gárggot, lávgga |
| lávggat vg intr. | slutte tett til (om dør, lokk etc.); gå i hop el. bli tett (om sprekker og søm) |
| lávgge vg | fuge; jf. sjoappka |
| lávggit | føye tett sammen, sette sammen, passe sammen (slik at det blir tett), fuge; jf. lávgadit,sjoappkat, sjåpkadit |
| lávggom | bad, bading |
| lávggomladnja nj | bad (dvs. baderom) |
| lávggomsádjá j | badekar |
| lávggomtjáhtje tj | badevann |
| lávggot vg tr. | bade (f.eks.et barn) |
| lávggo vg | bad |
| lávgudahka g | bad, badehus |
| lávgudit | bade, ta seg et bad |
| lávITJA | slektningER EL. søskenbarn (INNBYRDES); JF. LÁVVE |
| lavkadit | traske, gå tungt og langsomt; jf. valkadit |
| lávkásj lávkátj- | lite steg el. skritt; JF. LÁVKKE |
| lávkka vk | sekk (liten ryggsekk), ransel; jf. vuossa, BÁRKÁVUOSSA |
| lávkke vk | steg, skritt, trinn; jf. LÁVKÁSJ, LÁVKKISTAHKA |
| LÁVKKIDAHKA G | sted hvor en kan sette foten når en tar et skritt, trinn, TRAPP; JF. LÁVKKISTAHKA |
| lávkkistahka g | steg, skritt; trinn; JF. LÁVKKE, LÁVKKIDAHKA |
| lávkkistit | ta et kort el. hurtig skritt |
| lávkkit | stige på el. av, ta et skritt el. steg; skritte; lávkkit badjel skritte over; jf. låjdåstit |
| lávkkot vk | gå med lange skritt el. steg, skritte, skritte ut; jf. soalldot, stævkkot |
| lávládit | synge (en gang), synge en sang; jf. lávludit |
| lávla lávllag- | sang; JF. LÁVLLA, LÁVLUDIS |
| lávllá attr. lávllás | dyktig til å synge, glad i å synge |
| lávllát | begynne å synge |
| lávlla vl | sang; JF. LÁVLUDIS |
| lávllomgilpos -gilppus- | sangkonkurranse |
| lávllomgirjje rj | sangbok |
| lávllom | sang (det å synge) |
| lávllomtjiehppe hp | sangstjerne |
| lávllo | sanger, forsanger; pr.pt. syngende |
| lávllot vl | synge; lávllomis gergaj han/hun ble ferdig med å synge; lávloduvvat v synges, bli sunget; jf. ármmadit, lávludit, lavnadit, lillardit, niherdit |
| lávlo adv. | syngende; bådij ~ HAN/HUN kom syngende |
| lávlodahtte | sangbar |
| lávludis ss s | sang; JF. LÁVLA, LÁVLLA |
| lávludit | synge (over tid, av og til, fl.ggr.); jf. lávládit |
| lavnadit | hoppe (om små barn under lek); synge med høy og klar stemme; stuvssiji ja lavnadi de leker og hopper |
| lavnnat se lavnnet | |
| lavnnet vn | gå opp, stige opp; biejvve lavnná (lavnnegoahtá) solen går opp; jf. guojijdit |
| lavnnje vnj | torv |
| lavnnjit | torvlegge, tekke med torv |
| lavtadit | prate (uanstendig, ufint); jf. lievdardit |
| lávtas láktas- pred. | myk, oppmyket (om sko); jf. dávŋas |
| lávvadit | røyklegge; tåkelegge |
| lávvat v | dekke, legge seg over (om røyk, dis, tåke); være gjennomtrekt av blod (om kjøttet i slaktedyr); jf. lávvadit, loavddet, låvgijdit |
| lávve v | slektning; søskenbarn, -menning; jf. maŋeplávve |
| lávvodahka g | lørdag |
| lávvodakiehket -iehked- | lørdagskveld |
| láŋasguolle l | rakefisk |
| láŋasmuvvat v | surne (helst om fisk); jf. hávrrot, muovvat |
| láŋastuvvat v | surne (helst om fisk); jf. muovvat |
| láŋŋga | for lenge siden; jf. ådnå |
| legotjulkko lk | legokloss |
| lehtsa ts | knepp, smell (av klauv el. hov) |
| lehtsat ts | knepre, kneppe, smelle (om klauv el. hov) |
| leksebma m | leksem |
| leksikåvnnå vn | leksikon |
| leksjåvnnå vn | leksjon |
| leopárdda rd | leopard |
| LEV SE HJELPEVERBET I GRAMMATIKKEN | |
| libba pp | lam; jf. guppar, sávttsa |
| libbogisÁTADV. | mildt (om sinnelag), SAKTMODIG, vennlig; JF. lidnásit, LÅjet |
| libbogis ss s | mild (om sinnelag), SAKTMODIG, vennlig; JF. LÅDJE |
| libbogisvuohta d | mildhet, SAKTMODIGHET, vennlighet; JF. liekkogisvuohta, linesvuohta,LÅJESVUOHTA |
| libjastit | dingle |
| libjes libjjá- | hengesmykke (av edelt metall), anheng, smykke som henger i kjede el. klave; løv (ornament formet som løv, f.eks på sølje); jf. libjja |
| libjja bj | (henge)smykke, anheng, smykke som henger i kjede el. klave; løv (ornament formet som løv, f.eks på sølje); jf. libjes |
| libjjahit | dingle, henge og dingle; jf. loavkkahit, slibárdit |
| libjjotadv. | dinglende, hengende (som en flik) |
| libjjot bj | dingle, henge og dingle; jf.lippsjot, slibárdit |
| libjudit | dingle, henge og dingle |
| librre br | lever (hos dyr); jf. lirvve |
| liddet tt | sveve sakte (om ørn etc.), glidefly; jf. girddet, háládallat |
| liddno dn | hubro, bergugle (bubo bubo) |
| lidnanit | bli linn(ere), bli mykne; jf. dibmat, lidnot |
| lidnásit adv. | lint, mykt, mildt, ømt; jf. libbogisát, låjet |
| lidnot n | bli linn(ere); mykne; jf. dibmat, lidnanit |
| liebbmit | koke buljong (av tang, fiskehoder o.l.) til fór el. matauke for husdyr i vårknipa |
| liebma m | kjøttkraft, sodd, fiskekraft, buljong; matauke el. fór i vårknipa til små- og storfe (kokt av tang, fiskhoder o.l.); jf. låhka |
| liebnnet bn* | helle i, fylle i (en beholder, el. med trakt); tappe på; bensijnav liebnnet fylle bensin; jf. gurgodit, snjårrat |
| lieddit | lade (børse, sprengsalve) |
| lieggagráda | varmegrad; ålggon li guoktalåk ~ ute er det 20 varmegrader |
| lieggailmme lm | varmluft |
| liegganibme m | oppvarming; bieja liegganibmáj! sett til oppvarming! |
| liegganit | bli varm(ere), oppvarmet; liegganahtjat begynne å bli varm(ere); jf. báhkkanit |
| lieggasabbo pp attr. lieggasap | varmere; jf. bivvalabbo |
| lieggasamos -sabmus- attr. lieggasamos | varmest; jf. bivvalamos |
| lieggatjáhtje tj | varmtvann |
| lieggavarák -varág- attr. -varák | varmblodig; jf. galmmavarák |
| lieggiduvvat v | varmes opp |
| lieggit | varme (opp); tjátjev lieggit varme vann; lieggidum oppvarmet; jf. báhkkit, biktet, liekkadit, sudet |
| liehke g (ill. læhkáj) | fordypning, senkning (i terrenget); dal, dalføre; DuornnusaliehkeTornedalen; jf. læhkálahka, vágge, vákkudahka |
| liehket | være; læhkám lav sijdan jeg har vært hjemme; jf. årrot |
| liehpabielle l | ene halvdelen avlåvda |
| liehppa hp | åpen råk i sjø; barflekk om vinteren (forblåst); jf. bievllaliehppa, sudde, váhkko |
| liejbbe jb | menstruasjon (dvs. menstruasjonsblod); jf. ájggevarra |
| liejbbe jb | or, gråor (Alnus incana) |
| LIEJBBELÅDDE TT | RØDSTJERT (PHOENICURUS PHOENICURUS) |
| liejkkit | støpe i form, helle støpemasse i form; jf. læjkkot |
| liejmedit | få et brudd el. brest (om hardt materiale); jf. doaddjut |
| liejmme jm | flis, splint, bruddstykke; brudd, brist, brest (i hardt materiale) |
| liekkadallat l | drive el. holde på å varme opp |
| liekkadis ss s | varmt påfyll til noe som har kjølnet el. varmer opp noe som er blitt kald; snjoarrista munji liekkadisáv skjenk meg litt varmt påfyll; jf. liekkas |
| liekkadit | varme opp (om flere); jf. lieggit |
| liekkanadv. | varm, mens noe er varmt; ~ bisodit holde (beholde) noe varmt; ~ bårråt spise noe mens det er varmt |
| liekkas lieggas- attr. liegga | varm; tjáhtje l ~ vannet er varmt, liegga tjáhtje varmt vann; jf. báhkas, liekkos |
| liekkas lieggas- | varme, noe varmt; lieggasij boahtet komme inn i varmen; lieggasav juhkat drikke noe varmt; jf. báhkas, bikto, bivvo, liekkadis |
| liekkogis attr. | varm, lun, øm; jf. lines, njuorris |
| liekkogisvuohta d | varme, (varmt) hjertelag; jf. libbogisvuohta, njuorrisvuohta |
| liekkos attr. | varm, lun, øm; hjertelig; jf. liekkogis,lines, njuorris, vájmulasj |
| liekkosvuohta d | varme, varmt hjertelag; liekkosvuodav dåbddåt føle varmen; jf. njuorrisvuohta |
| liertte rt | lær, hud av dyr (storfe, småfe); jf. náhkke |
| liesso s | grop; hi; jf. biedjo, rågge, suojnneliesso |
| lievdardit | snakke i ett vekk om noe, gnåle og holde leven, prate negativt el. ufordelaktig om noe el. noen (trutt, iherdig); jf. lavtadit, malsjadit, samsadit, SKUOLDARDIT |
| lievdde vd | gnål og leven, leven (med gnål og ufordelaktig snakk); jf. sjudde, stuojmme |
| lievddit | snakke i ett vekk om noe (negativt), gnåle og holde leven, prate negativt el. ufordelaktig om noe el. noen; jf. lievdardit, stuojmmit |
| lievnnot vn | bli mildt el. mildere, bli lunere (om våren, sommeren, høsten); jf. biváldit, láhodit,májeldit |
| lievnno vn attr. lievnos | mildt, lunt (om været på våren, sommeren el. høsten); s. mildvær (spesielt på våren og høsten med varm luft); jf. láho, mádjálahka, mádjális |
| lievnodit | bli mildvær, bli lunt (vår, sommer, høst); jf. láhodit, biváldit, májeldit |
| lieŋŋgit | sette bogtre på kjørerein; jf. gæsástit |
| ligge kk | røsslyng (Calluna vulgaris) |
| ligge kk | stær (øyensykdom) |
| liggit | samle el. plukke røsslyng |
| lihpuhit | flimre, flamme; guovsagis lihpuhij nordlyset flammet over himmelen; jf. lipsjodit |
| lihtar lihttar- | liter |
| lihtarmihtto ht | litermål |
| lihttebasos -bassus- | oppvask |
| lihttebasse (s's) | oppvasker |
| lihtte ht | 1 kjøkkentøy, kopper og kar (vanlig i pluralis); spann; lihte ja gálvo husgeråd; muorjje~ bærspann; jf. gárre, spánnjo; 2 likkiste, båre; jf. gissto |
| lihttemasjijnna jn | oppvaskmaskin |
| lihttoguojmme jm | forbundsfelle, alliansepartner, alliert |
| lihtto ht | pakt, overenskomst, forbund, allianse; OABME ja ådå ~ den gamle og den nye pakt; jf. jáhtto, lihtudibme |
| lihttot ht | inngå, gjøre, slutte en pakt (om noe), opprette en pakt; inngå el. treffe en overenskomt (om noe); alliere; jf. lihtudit |
| lihtudallat l | inngå forbund, slutte seg sammen, sammensverge; jf. lihtudit |
| lihtudibme m | overenskomst, allianse; forbund (avtale om samarbeid); jf. lihtto,sjiehtadus |
| lihtudis ss s | bevegelse (organisasjon); ráfe~ fredsbevegelsen |
| lihtudit | avtale, gjøre en avtale, bli enige om, legge planer om, inngå el. treffe en overenskomst (med noen), opprette en pakt, inngå forbund med; alliere seg med; jf. guorrasit, lihttot, sjiehtadit |
| lijdda jd | port, grind |
| lijggánit | bli igjen (av noe), bli til overs; jf. báhtset |
| lijggebuvta -buktag- | biprodukt |
| lijggemotijvva jv | bimotiv |
| lijggepersåvnnå vn | biperson |
| lijgge | reserve, ekstra, ekstraordinær; bi-; ~tjåvda reservenøkkel; lijggen i reserve; jf. duodde |
| lijggeruhta d | ekstra penger, reservepott |
| lijggetjåvda -tjoavddag- | reservenøkkel |
| lijggevájkkudus ss s | bivirkning |
| lijggevirgge rg | bistilling |
| lijggeæládus ss s | binæring, attåtnæring |
| lijggodit | ha til overs, i reserve (og dermed kunne avse noe), kunne unnvære, avse el. gi fra seg |
| lijgudahttet ht | være i rørelse (be om syndenes forlatelse i kristelig sammenheng) |
| lijgudis ss s | rørelse (når man ber om syndenes forlatelse i kristelig sammenheng) |
| lijkkagissto st | likkiste |
| lijkka jk | lik (død person) |
| lijkke jk | hud (på menneske); jf. náhkke, tjuobma |
| lijkkenjoarvve rv | hudkrem |
| lijkkun | elsker, elskerinne |
| lijkkut | like, synes om (med nom. i ill.); mån lijkkuv guolláj jeg liker fisk; sånlijkkuj sunji han likte henne |
| lijmma jm | lim; jf. dabme |
| lijmmit | lime; jf. dabbmit |
| lijnnaávnna vn | lineagn |
| lijnnaguollim | linefiske |
| lijnna jn | line (fiskeredskap); lijnaj guollit fiske med line; jf. gájnno |
| lijnne jn | tørkle, sjal, skaut; klede, tøystykke |
| lijssit | lønne seg, nytte, hjelpe; ij lijssi ilá barggat det lønner seg ikke å arbeide altfor mye; ij lijssi vuornnot det nytter ikke å nekte; jf. mákset |
| lik | (fremhevende) nå, da, så, enda; muligens; ale ~ ilá jæsko spør nå ikke så altfor mye; gidá, váj ~ tjaktja vår, eller muligens høst |
| likselámmpo mp | tranlampe |
| likse vs | tran |
| liktit | flette med never; jf. bárggeldit |
| lillardit | trille, nynne; jf. nihe(r)dit |
| linádahka g | silkeføre (skiføre da skiene glir lett og tyst i snøen); smygeføre (på vinteren) for en jeger; mykner |
| linedit | lindre, gjøre myk(ere) el. linn(ere) |
| lines lidnás- attr. lidna | myk, linn, øm (om stoff, hud); mild, øm (om f.eks. tale); gieda lidjin lidnása hendene var myke; jf. dimes, liekkos, njuorris, slibttse, suohpe |
| linesvuohta d | mildhet, ømhet; jf. libbogisvuohta |
| lingvistihkka hk | lingvistikk |
| linjálla l | linjal |
| linnjaduobmár | linjedommer |
| linnjagasska sk | linjeavstand, mellomrom mellom linjer |
| linnja nj | linje |
| linssa ns | linse |
| lippabierggo rg | lammekjøtt |
| lippahullo (l'l) ll | lammeull |
| lippsjot psj | flagre, blafre; jf. libjjot, slibárdit |
| lipsjodit | flagre, blafre; jf. lihpuhit |
| lirmudit | løses opp og bli som grøt el. bløt masse; jf. låsjkijdit, njárbbot |
| lirvve rv | lever (på fisk); jf. librre |
| liságuvvat v | bli lekk el. utett, springe lekk; jf. lissat |
| lisák liság- attr. lisák | lekk (ikke tett); jf. lissa |
| lisj (3.p.sg. potensialis av hjelpeverbet; se grammatikken) | |
| lisjkodit tr. | skvette, skvulpe; få til skvette inn, ut, over; jf. skulodit |
| lissa attr. | lekk, utett; jf. lisák |
| lissat s | lekke, sive ut gjennom mindre åpning; vanntsa lissá båten lekker; jf. lahtsat, liságuvvat, sjuodnjat |
| lissjes lissjá (s'sj) | ljå; jf. goanntsi |
| lissjkot sjk | skvette, skvette rundt; skvulpe (om bølger); jf. slæbbot |
| lisstahadde tt | listepris |
| lisstanjunnjusj -njunnjutj- | listetopp |
| lisstaoajvvadus ss s | listeforslag |
| lissta st | liste |
| lisstit | 1 liste, sette list på; 2 sette på lissto |
| lissto st | kantband (nederst på samekofta); jf. buttas, viergge |
| lisænssa ns* | lesens |
| liturgga rg | liturg |
| liturgija | liturgi |
| livák livág- attr. livágis | mager; jf. guojrre, skirvva, rådje, roanntjo |
| livkedit | pile el. smette forbi (som man bare ser skimt av); jf. sjuvgedit |
| livkkalit | pile el. smette forbi (fort); stikke i vei; stikke inn i; livkkalij biednigav munji giehtaj han/hun stakk en penge i handa på meg |
| livsak livsag- | lysning (ved giftermål) |
| livudit | legge seg ned for å hvile (om klaudyr og hester) |
| livvadit | ligge og hvile (om klauvdyr og hester); jf. goarjjahit |
| livvahit | ligge og hvile (om klauvdyr og hester); jf. goarjjahit |
| livva v | hvile (i liggende stilling; om klauvdyr og hester) |
| livvot v | bli mager; jf. guojrrot, nåhkåt, rådjåt |
| livvot v | legge seg ned for å hvile (om klauvdyr og hester); Jf. goarrjot, livudit |
| liŋŋka ŋk | link |
| loabádahka g | tilstand når kommagband, skoband er løst knyttet omkring ankelen; sko som er løst el. ikke knyttet; sko som en bare stikker foten i, tøffel |
| loabálasj ttj | lovlig, tillatt, gyldig, legal |
| loabálasjvuohta d | lovlighet, legalitet |
| loabálattjat adv. | lovlig, legalt, med tillatelse |
| loabdde bd attr. loabdes | rolig, saktmodig, beskjeden, stillfarende; overbærende; jf. lådje, lágŋet, sijvvo |
| loabedibme m attr. loabedis | ulovlig, illegal |
| loabedisvuohta d | ulovlighet |
| loabedit | tillate, gi tillatelse til; gi lov til å; jf. dibddet, jáhttet |
| loabme m | 1 terrasse, avsats i fjellsiden; lite dalsøkk i fjellsiden; 2 sekk som sennegresset danner rundt foten i en kommag; 3 (overf. betydning) tilstand; nievres loamen i det dårlige hjørne, ikke tilsnakkende, i dårlig humør; jáhkodisvuoda loamen i vantroens tilstand; sjievnnjis loamen i en mørk dal(søkk), i dødsskyggens dal; jf. ladnja, láhko, liehke, låpptå |
| loabostit | løsne, ta løs (om skoband, også om mennesker som drar i flokk) |
| loadda tt* | lodd |
| loaddit | 1 lete fisk med lodd/ekkolodd; 2 lodde med tinn |
| loaddo tt | lodde (Mallotus villosus) |
| loadtja ttj* | løs, slakk; adv. løst, slakt |
| loadtjat ttj* | slakne, bli slakkere; løsne, gå opp (om omslag på pakke, bunt etc.) |
| loadtje ttj attr. loattjes | stille (om vær, vind, strøm), vindstille; loattjes nuorre en vindstille fjord; jf. slájmme |
| loadtje ttj | stille, vindstille, godt vær (dvs. vindstille); jf. gahpaloadtje,slájmme, sloahkke |
| loadtjistit | løsne litt, slakke litt (på noe); stilne litt (om vær, vind); jf. luojtestit |
| loadtjit | løsne (skrue o.l.), slippe etter, slakke (tau o.l.); stilne, spakne, bli vindstille, avta i styrke (om vind); jf. luojttet,slájmmit, sloahkkit, vájddot |
| loaggasit | bli lokket el. forledet, bli manet (fram); la seg lokke, forlede el. forføre; jf. hullármasstet |
| loagget kk (3.p.pret.sg. låkkij) | lokke, forlede, få med på; mane (kalle fram); jf. guvkkalit,hullit, gidodit, gæhttjalit, alodit |
| loahkka hk* | brosme (Brosme brosme) |
| loahko g | os (sotaktig røyk fra lampe, primus etc.) |
| loahkot g | ose, brenne med sotaktig røyk (om lampe, primus etc.); lámmpo låhku lampa oser |
| loahpádus ss s | løfte, lovnad, tillatelse (til å gjøre noe), hjemmel; tilsagn på noe, løyve, konsesjon; loahpádusá milta i henhold til løftet (konsesjonen el. lign.); loahpádusáv åhtsåt søke om løyve; jf. jáhtto, loahpe |
| loahpe b | tillatelse, lov, løyve, samtykke, bevilling; adgang; ferie; permisjon; bæssásj~ påskeferie; ednamæjgádij låbijn med tillatelse fra grunneierne; loabev åhtsåt be el. søke om fri; låbijn gáhtot gyldig fravær; loabe dagi gáhtot være borte uten tillatelse el. lov, ugyldig fravær; sierraloahpe dispensasjon; jf. loahpádus,miededibme |
| loahppaárvustallam | sluttvurdering, avsluttende vurdering |
| loahppaduodastus ss s | sluttattest, vitnemål, avgangsvitnemål |
| loahppaeksábma m | avgangseksamen |
| loahppafáhka g | avgangsfag |
| loahppagiesjtjálálvis ss s | sluttnote |
| loahppagæhttjalibme m | avgangsprøve |
| loahppa hp* | slutt, avslutning, utgang; avsluttende; avgangs; vahkoloahppa ukeslutt, weekend; jf. giehtje,hæjtto, låhpadibme, ållånibme |
| loahppahålla l | avslutningstale |
| loahppajiedna n | utlyd; jf. álggojiedna |
| loahpparåhkålvis ss s | utgangsbønn, avslutningsbønn |
| loahppatjiektjam | sluttspill (i fotball) |
| loahppatjuojadibme m | postludium, etterspill |
| loahppatjåhkanibme m | avsluttende møte |
| loahtjot tj | bløyte skinn slik at håret faller av (ved garving); jf. navvet |
| loahtte ht | snøfall, kraftig snøbyge; jf. muohtaloahtte |
| loajtoj adv. | sakte, rolig, makelig; ~ vádtset gå sakte, steg for steg; jf. suojmma |
| loajtte jt | ulveflokk, ulvefamilie |
| loajtto jt attr. loajtos | avslappet, bedagelig, makelig, rolig; jf. juollo |
| loajttot adv. | avslappet, bedagelig, makelig, rolig, uten å stresse; ~ barggat arbeide i bedagelig tempo; jf. astot, juolot, mássjelit, suojmma |
| loamssjebåvså pl. | slengbukser |
| loamssje- | vid, flagrende (om klær), hengende dinglende; jf. goavnjo,loavko |
| loapptet pt | bruke opp, forbruke; gjøre slutt (på noe); låptij divna biednigijt han brukte opp alle pengene; jf. gållådit |
| loassát (s's) | flamme opp (plutselig); jf. buollát |
| loasskalit | slå (med noe, en gang); jf. dåsskålit |
| loasskat sk* | slå (med noe); jf. jåsstet, tjassket |
| loatjoduvvat v | bløytes, bløytlegges (slik at håret løsner) |
| loattjet adv. | stille (om vann); jåhkå ~ gålggå elva renner stille |
| loavddet vd | dekke, omfatte; kle, sette dekke på, legge takdekke, tekke, legge på låvda; bli plutselig mørkt, falle på, senke seg over (om mørke), tetne; sjievnnjet låvdij mørket falt på; jf. lávvat, sjevnjudit |
| loavggágárges -gárggá- | fakkeltog; loavggágárggán vádtset gå i fakkeltog |
| loavggalit | spre ut (rykte, nyhet); jf. låvgijdit |
| loavggá vg* | fakkel; biesselåvgav bálkestij han kastet neverfakkelen; jf. rádde |
| loavggot adv. | utbredt (vidt omkring); sáhka le ~ nyheten er utbredt; jf. oabllát |
| loavkkahit | henge og dingle (f.eks.om vide og store klær); jf. givnnjahit, libjjahit, lådnjåhit, låmsjadit, slibárdit |
| loavkkánit | flyge lett og lydløst (om f.eks. jordugle); jf. lapsadit |
| loavkkot adv. | hengende, dinglende (f.eks. om store vide klær); jf. goavnnjot, låddnjot |
| loavko attr. | hengende, dinglende; jf. goavnjo, loamssje, slabro |
| logopeda | logoped |
| lokomotijvva jv | lokomotiv |
| lubttjahit se lubttsahit | |
| lubttjat se lubttsat | |
| lubttsahit | ligge og trykke, ligge sammenkrøkt (mot marka for å skjule seg); jf. jåddnåhit, labmahit, laddet, tjuvvahit |
| lubttsat ts | krøke seg sammen, legge seg sammenkrøkt, trykke, presse seg ned el. sammen (for å skjule seg, f.eks. om fugl); jf. jåddnit, labmat, tjuvvidit |
| lubttsidit | legge seg sammenkrøkt (mot marka), presse el. trykke seg ned (om fugl); jf. labmat, lubttsat |
| lubttsot adv. | sammenkrøkt; jf. jåddnot, labbmot |
| ludtjusasj ttj | jevngamle, like gamle, jevnaldrende; måj lin ludjusattja vi to er jevngamle |
| luhták luhtág- | Stállo sin hustru i stállo-eventyr |
| luksa | østover; ~ jåhtet flytte østover |
| luládahka g | østavind, østlig vind; jf. lulátbiegga |
| luládakråda | østlig lett bris |
| lulás | mot øst, i østlig retning, østover; gehtja ~ se mot øst |
| lulátbiegga kk | østlig vind; jf. luládahka |
| lulátråda | østlig lett bris |
| lulebujadv. | lengre østover (retning til) |
| lulebunadv. | lengre øst |
| luledittr. | flytte el. føre noe lengre mot øst; goadev ~ flytte flytte goahte lengre mot øst; ælov ~ drive flokken lengre mot øst |
| lulelt adv. | langs østre siden (av, f.eks. et fjell); østfra; jf. lullet |
| lulemus ss s | østligst, som er lengst mot øst |
| lulep lulebu- attr. lulep | østligere, som er lengre mot øst |
| lulestit | flytte, fare østover, trekke østover |
| lullánit | flytte seg lengre mot øst |
| lullegiehtje tj | østre ende, østende; jávre lullegietjen i den østre enden av vannet |
| lullelahá pl. | de som bor i øst el. lengre mot øst |
| lullela | pp. øst for; adv. langs østsiden el. østre siden av |
| lullelij pp., adv. | østover, til øst for; lengre mot øst |
| lullelin pp., adv. | øst for, i øst |
| lullelis pp., adv. | østfra, fra øst |
| Lullemerra r | østersjøen |
| lullen (l'l) | i øst |
| lullesámegiella l | østsamisk |
| lullet (l'l) | østfra, fra øst; jf. lulelt |
| lullevuonak -vuonag- | østlending, person fra Østlandet |
| lulle | øst, øst-, østlig, østre |
| lulu- (ordstammen danner kondisjonalis); | skulle (med hovedverbet vanligvis i inf.); jus luluj boahtet om han skulle komme |
| lulusj attr. | østre, øst-, østlig |
| lulusjbielle l | østside, østre side el. del; jávrre ~den østre delen av vannet; vákke lulusjbielen på østre siden av dalen; lululusjbielev langs østsiden av, langs østre side |
| lulusjmerragádde tt | østkyst; lulusjmerragátten på østkysten |
| lunna pp. | hos (noen) |
| luobbahit | ligge utbredt (om gjenstander); jf. gárggahit, jalkkahit, fievvat |
| luobbit | legge utover, bre ut (en gang el. en gjenstand); flekke (en fisk); åpne (en bok); jf. siejggit |
| luobbot adv. | utbredt (om gjenstander, dyreflokk); jf. háddjot,laddjot, loavggot |
| luobbot pp | legge utover, bre ut (fl.ggr. el. fl.gjenstander); flekke (fisk); jf. hájedit, ladjot, suohppot |
| luobddedit | legge seg ned (på alle fire el. på marka, golvet, om fl.), falle ned (på alle fire, om fl.); jf. buolvvedit,labmat |
| luobddelit | legge seg ned på alle fire; (plutselig) kaste seg ned; falle ned (på kne), stille seg på ene kneet og hvile en kort stund; jf. buolvvedit |
| luobddet bd | legge seg ned på alle fire; jf. tjuvvidit |
| luobes luohpas- attr. luobes | løs, løst (ikke kompakt, tett) |
| luobet adv. | løst (ikke kompakt, tett) |
| luobma m | rommet under elvekanten (torven) hvor fisk holder seg |
| luoboj | løst (pakket, knyttet o.l.); spredt (med mellomrom), glissent; dát tjuolmma le ~ knuten er løst knyttet; ~guohtom glissent beite |
| luobos attr. | løs, spredt, glissen; ~ tjuolmma løs knute; jf. bådos |
| luobot adv. | løst; spredt, glissent; ~ bårdodum løst stablet |
| luodak luodag- | rifle, kulevåpen; jf. birsso |
| luoda | kule, prosjektil; jf. patråvnnå |
| luodarájgge jg | kulehull |
| luoddasadje j | merke etter fotspor |
| luodda tt | spor, fotspor, fotavtrykk; fotefar, vei (opptråkket spor); steg; jf. doalle, dålma, giedja, láhtto, lávkke, sjuvájluodda, tjuoskudahka, ågudahka |
| luoddit | kløyve (en gjenstand el. en gang), dele på langs, spalte |
| luoddnok adv. | (med negasjonsverb) ikke i det hele tatt, ingenlunde, ikke under noen omstendigheter, slett ikke, langt derifra; mån iv luoddnok vuolge jeg drar ikke under noen omstendigheter |
| luoddodit frekv. | sprekke (flere steder, el. om flere gjenstand), slå sprekker; jf. jiellodit |
| luoddolit | kløyve (fort, som snarest) |
| luoddot tt | 1 kløyve; muorajt ~ kløyve ved; jf. labddet, spálkkot; 2 verke; oajvve luoddu vondt i hodet; jf. návllat |
| luodjom | klage, klagemål |
| luodjomláhkáj | beklageligvis, dessverre |
| Luodjomlávludisá | Klagesangene (bok i Det gamle testamente) |
| luodjomlávludis ss s | klagesang |
| luodjomtjuorvas -tjuorvvas- | klagerop, ve-rop |
| luodjot j | klage, klage over; luojoj tjåjvijn han klaget over å ha vondt i magen; jf. gujddit, huddit, hudjat, luojádit, luojodit, luojitjit, luojmmat |
| luodok luodog- | bjørn (som aldri er blitt forstyrret el. skremt) |
| luogge kk | anus, endetarm (ytterste delen med anus) |
| luogŋalit | stikke, smette inn (i noe, gjennom el. bakom noe, om fisk, fugl); guolle luogŋalij gierge vuolláj fisken stakk under steinen; jf. snjuvgedit, suogŋalit |
| luogŋat ŋ | krype inn (i noe, gjennom el. bakom noe, om fugl); gå inn (i ei vik om fisk); jf. suogŋat |
| luogŋel attr. luogŋelis | som lett kryper gjennom et lite hull |
| luohkat g | krible (i hender og føtter); juolge luohki bállov tjievtjatjit det kribler i beina etter å spille fotball |
| luohkka hk | fjellside |
| luohkko hk | tilgang, ressurs; jf. ressurssa |
| luohpat b | gi avkall på, overlate, gi opp |
| luohtádusdoajmma jm* | verv, tillitsverv; moadda luohtádusdåjma mange (tillits)verv; jf. doajmma |
| luohtádus ss s | tillit |
| luohtádusulmusj -ulmutj- | tillitsperson, tillitsvalgt |
| luohtedahtte | pålitelig, til å lite el. stole på; jf. åskeldahtte |
| luohtedit | ha tillit til, lite på; ~ allasis lite på seg selv, ha selvtillit; jf. åskeldit |
| luohto d | villmark, ødemark; jf. diedjam |
| luohtok luohtog- | vilt dyr (hvilket som helst), villdyr; jf. urudis |
| luohtsat ts | bli gjennombløtt, gjennomsur (om tre, stoff, sko etc.); jf. snjarvvat |
| luojádit | klage, klage over (en gang); jf. luodjot |
| luojddo jd | golv i telt el. låvdagoahte, underlag av ris i telt el. låvdagoahte; jf. guolbbe |
| luojitjit | klage (småklage), småkrangle; majna luojitjahva klager du over; jf. luodjot, tsihpat, luotsitjit, njimmurit |
| luojkadallat l frekv. | låne (gjentatte ggr. el. hos fl.) |
| luojkadit | låne (fl.ggr. el. den ene og det andre) |
| luojkaduvvat v | bli lånt ut, bli utlånt |
| luojkasbáhko g | låneord |
| luojkas | lånt, som er lånt, til låns; låne-; ~ biktasa lånte klær; jf. luohpat |
| luojkastit | låne (en liten stund el. som snarest); jf. luojkkalit |
| luojkkalasstet st | låne (som aller snarest), være så snill å låne; jf. luojkkat |
| luojkkalit | låne (som snarest); jf. luojkastit, luojkkalasstet |
| luojkkamájgge jg | lånetid |
| luojkkamkårttå rt | lånekort |
| luojkkam | utlån, lån, det å låne ut |
| luojkkat jktr. | låne, låne ut; biednigijt ~ låne penger; suollet luojkkat tjuvlåne; jf. luojkadallat, luojkadit, luojkkalit |
| luojmmat jm | jamre, klage; jf. fuojkket, luodjot |
| luojodit | plage noen, få til klage; nuppijt ~ plage de andre; jf. givsedit, urmagahttet, vájvedit |
| luojok | uten å klage |
| luojtestit | slippe litt, gi etter litt; spakne litt (om vind); jf. loadtjistit |
| luojtobuollda ld | svakt skrånende bakke, svak skråning |
| luojtos attr. | svakt skrånende; ~ buollda svakt skrånende bakke |
| luojttádahka g | sted hvor en slipper seg ned el. stiger ned, nedstigning |
| luojttádit | slippe seg ned, fire seg ned, stige ned, fare ned, gå ned (fra en høyde, fjell); almes luojttádime som holder på å stige ned fra himmelen; buolvatjij nali ~ gjøre knefall, falle på kne; jf. buolvvedit |
| luojttalit | slippe løs, ut el. ned (flere obj.); fire ned (om flere obj.); spenne ifra (kjørerein); luojttalij sávtsajt hun slapp sauene løs (ut) |
| luojttelit | slippe fort, legge i fra seg i hast; luojttelij vuossav ja manáj han slapp i fra seg sekken og dro sin vei |
| luojttet jt | slippe (løs, ut, inn, ned), la dra av sted, slippe av gårde; spenne av, kople av, sale av (om kløvdyr); senke; frigjøre (om penger); løse, frigi, løslate; ettergi (om gjeld), redusere, gi rabatt (om pris); spakne, avta (om vind, feber); gi seg, gi etter, gi avkall på; luojte sávtsajt fæksáj slipp sauene inn i fjøset; ieddnes ittjij niejdas aktu stádaj luojte mora slapp ikke dattera si alene til byen; jf. loadtjit,luojttalit, luojttelit, tjoavddet |
| luojvoj(gen.pl. el. akk.pl. med poss.suff.) | fritt, etter fri vilje, selvvalgt; luojvojdis (3.p.sg.) fritt, etter egen vilje, frivillig, selvvalgt |
| luojvojbarggo rg | frivillig arbeid |
| luojvvo jv | fri vilje, uavhengighet, selvstendighet; jf. luojvoj |
| luoktamåhkke hk | innerste delen av en bukt; jf. dirvvo |
| luokta vt | vik, bukt; jf. dirvvo, oagge, vássjá, vuohppe |
| luoma luobmag- | lemen (Lemmus lemmus) |
| luomek luomeg- | lemen (Lemmus lemmus) |
| luommit (m'm) | fantasere |
| luomok luomog- attr. luomogis | slett (om mark, terreng); jf. jalggat |
| luondobuvta -buktag- | naturprodukt |
| luondodáhpádus ss s | naturfenomen |
| luondodálkas -dálkkas- | naturmedisin |
| luondogássa (s's) ss | naturgass |
| luondoháldadibme m | naturforvaltning |
| luondoiehttse | naturelsker |
| luondoláhka g | naturlov |
| luondománná n | naturbarn |
| luondosuoddjim | naturvern |
| luondosuodjalibme m | naturvern |
| luondosuodjaliddje | naturverner |
| luondosuodjalimguovllo vl | naturvernområde |
| luondoulmutjapl. | naturfolk |
| luondovuohke g | naturmetode |
| luondugit adv. | naturlig, på en naturlig måte, i følge el. etter naturen |
| luonduk luondug- attr. luondugis el. luonduk | naturlig; (som 2. ledd i sms.) av den el. den beskaffenhet, sinnelag el. natur; jf. luondulasj |
| luondulabbo pp attr. luondulap | naturligere, mere naturlig |
| luondulamos luondulabmus- attr. luondulamos | naturligst |
| luondulappot adv. | mere naturlig, på en mere naturlig måte |
| luondulasj ttj | naturlig; jf. luonduk |
| luondulattjat adv. | naturlig |
| luonndodájddo jd | naturvett |
| luonndodieda -diehtag- | naturvitenskap |
| luonndodiedalasj ttj | naturvitenskapelig |
| luonndodiedalattjatadv. | naturvitenskapelig |
| luonndodiehto d | naturkunnskap |
| luonndofáhka g | naturfag |
| luonndofilosofija | naturfilosofi |
| luonndoiellem | naturliv, friluftsliv |
| luonndo nd | natur; vesen; jf. vuohke |
| luonndooahppo hp | naturkunnskap (fag) |
| luonndoreserváhtta ht | naturreservat |
| luonndotsuodtsa tts | møydom, møydomshinne |
| luonndovahágahttem | naturskade |
| luoppal luobbal- | lon (stilleflytende utbuktning i bekk, elv), lite vatn el. tjern (med innløps- og utløpselv el. bekk); jf. jåppål, jårem, savoj, viebmal, vielmes |
| luoppar se luoppal | |
| luoppedit | bre seg ut (om f.eks. væske, deig), ese ut (om f.eks. prosjekt, sak, fedme), spre seg (om dyreflokk), falle fra hverandre (om bygninger, båter, konstruksjoner o.l.); jf. jiesit |
| luoppo attr. | utbredt, utspredt, åpen (om bok, hand); låhkiv duv ájádusájt degu ~ girjev jeg leste dine tanker som en åpen bok |
| luorjak luorjag- attr. luorjagis | sparsom, som sparer noe; jf. sestulasj |
| luorjár luorjjár- | sparer |
| luorjjat rj | spare; frita; váhtjama luorjaduvvi agev simlene blir alltid spart (blir ikke slaktet annet enn i nødstilfelle); jf. árjjot,siesstet, tsuhttset |
| luorkijdit | løsne (om noe som er tvinnet, flettet el. sammenrullet); springe ut (i full blomst), sprette (om knopp), skyte (om blad); jf. nuollasit, urbbat |
| luorkkit | løsne (løse opp noe som er sammenrullet, tvinnet el. flettet), rekke opp; jf. gálggat, gárggalit, gurggalit, nuorkkit, rahtat |
| luorkoj luorkku- | tørr gran (på rot); jf. guossa,soarvve, hájkka |
| luosadit | kaste (noe på noen el. noe, fl.ggr.), drive med å kaste; giergijt ~kaste stein; jf. bállagahttalit |
| luossabiebmadahka g | laksemerd |
| luossabiebmadibme m | lakseoppdrett |
| luossabiebmadimásadus ss s | lakseoppdrettsanlegg |
| luossabivddo vd | laksefiske |
| luossabuvtadibme m | lakseproduksjon |
| luossaguollim | laksefiske |
| luossagårŋudahka g | laksetrapp |
| luossanuohtte ht | laksenot |
| luossa s | laks (Salmo salar); jf. guopsak, guvttja |
| luossat s | kaste (noe på noen), med kast treffe (noen med noe); slenge; giergijn luosaj han kastet en stein (traff med en stein);jf. bállagahttet |
| luossaviermme rm | laksegarn |
| luosskomsávve (v'v) vv | kastesøm |
| luosskot sk | sy en kastesøm i kanten på klesplagg; jf. garttsot |
| luostak luostag- | rein med lysere sider; jf. hujtuk, tjuorak |
| luotsas luohtsas- attr. luohtsa | gjennombløt, gjennomsur (om tre, stoff, sko etc.); jf. luvás, njuoskas |
| luotsitjit | klage (nå og da over noe som plager en); jf. luojitjit, smággat |
| luottanit | kløyves (på langs), revne, spaltes; jf. gajkkusit, rahtasit |
| luottudahka g | verk, smerte, pine (tann, hode); jf. gåddulahka, måstos, návludahka, várkke |
| luovasbáne pl. | løse tenner, gebiss |
| luovas luovvas- attr. luovas | løs; fri, ledig; ugift; jf. luobes, luobos |
| luovasåbmudahka g | løsøre |
| luovdaj adv. | tett ved siden av hverandre, tett bak hverandre, i samme linje etter hverandre; rievsagijt ~ vuohtjet skyte rypene mens de sitter i samme skuddlinje; låtte ~ vuodji fuglene svømmer tett ved siden av hverandre |
| luovdde vd | flå, flytholt el. flott (i not el. garn; stor som en håndflate); jf. gåbdudahka, gårvudahka, tsuppul |
| luovnna vn | større fiskekrok, lineangel; siebdastit luovnajt sette agn på lineanglene; jf. vuogga |
| luovtastahka g | en liten bukt, innbuktning; jf. luokta, oagge |
| luovvanaddat tt | løsne (nå og da, gang på gang el. fl.gr.) |
| luovvanitintr. | løsne, bli løs el. fri fra noe; jf. njahpárit, tjavllat |
| luovve v | oppbevaringssted (på minst fire stolper til oppbevaring av mat, klær og utrustning); jf. buogge, njalla, suoŋer |
| luovvit (v'v) | ta løs, løsgjøre, løsne (noe); jf. tjoavddet |
| lurkijdit se luorkijdit | |
| lurvvo rv | fille, klut, lurve, trase; jf. rimsso |
| lurvvot adv. | lurvet, uflidd; jf. rimssot |
| lurvvot rv | bli lurvete, uflidd |
| lusá pp. | til (en person) |
| lusi pp. | til (noen); vuolgáv áhko ~ jeg drar til áhkko |
| lusspe sp | os, utløpsos (sted der elv renner ut av innsjø); jf. jåhkåoajvve, njálmudahka |
| lussta pp. | fra (noen); boadáv siesá ~ jeg kommer fra tante |
| luvádahka g | bløtt (vær) |
| luvás luvvas- attr. luvva | bløt, våt, oppbløtt; s. væte, noe som er vått; luván vádtset gå med våte klær; jf. luotsas, njuoskas |
| luvkko vk | luke (lem) |
| luvvadallat l | bløyte (nå og da el. fl.ggr.) |
| luvvadasstet st | bløyte litt el. i all hast |
| luvvadit | bløyte, væte; jf. dæbbodit,lasskit, loahtjot, tjáhttit |
| luvvasabbo pp attr. luvvasap | våtere |
| luvvasamos luvvasabmus- attr. luvvasamos | våtest |
| luvvat v | bli våt, bløt; jf. dæbbot, dællnot, luohtsat, njuosskat, rássjut, snjabrrat, snjarvvat |
| lyrihkka hk | lyrikk |
| lædján | løve (Panthera leo) |
| lægástahka g | mark el. terreng med senkninger el. grop her og der; jf. liehke |
| læhkálahka g | dalstrøk, landskap bestående av daler og senkninger i terrenget; jf. liehke |
| læhkálij læhkálahá- | -daling, som bor i et dalstrøk; duornnusa læhkálahá tornedalinger; jf. vuomek |
| læjbbomájgge jg | menstruasjonsperiode; jf. ájggevarra |
| læjbbot jb | ha menstruasjon |
| læjkkot jk | støpe i form, helle støpemasse i form (fl. ggr.); jf. liejkkit |
| læjmmot jm | få et brudd, brest (om hardt materiale); jf. liejmedit |
| lækso (k's) ks | lekse; låhkåm~ leselekse |
| læksolåhkåm | lekselesing |
| læmssotjidtje ttj | hengebryst |
| lænjok lænjog- | reinmøkk (om sommeren), møkk (av ku, hest etc.); jf. muhkko |
| lænndo nd | slette (skogbevokst), mo; jf. jalgga, vallda |
| lænnjgá njg | leire |
| lænsska nsk* | lensmann |
| læpsos læppsus- | isterdekke, innvollsfett; jf. buojdde |
| læŋŋgárido | leirras, jordras |
| læŋŋga ŋg | bogtre (til kjørerein; innført av innflyttede samer fra nord); jf. gæsás |
| læŋŋgá ŋg | leire; jf. lænnjgá |
| løhkka hk | løk |
| løytnánnta nt | løytnant |
| låbadit | gå med kommagband, skoband som er løst knyttet omkring ankelen; gå med sko som er løst el. ikke knyttet |
| låbddit se låpptit | |
| låbddå se låpptå | |
| låbdos se låptos | |
| låbdun se låptun | |
| låda | eske, boks, skuff |
| lådalit | plutselig vrimle, kry, aure, el. myldre; livne til (om makk, insekter, lus etc.); invadere; dikke lådalij lusa livnet til; jf. lådat |
| lådat (3.p.sg. loadá) | flyge omkring (om insekter); kry, vrimle (om makk, lus etc.); krype omkring (om makk, biller etc.); jf. gissat, lahpat, lådalit, mådat |
| låddebákte vt | fuglefjell, fugleberg |
| låddebena -bednag- | fuglehund |
| låddebivddo vd | fuglejakt; jf. låddim |
| låddedoahkke hk | fugleflokk |
| låddegabnnja bnj | fugleskremsel |
| låddegirjje rj | fuglebok |
| låddegånågis se gållegahper | |
| låddenálle l | fugleart |
| låddetjiegar -tjiehkar- | sted el. grop hvor fugl har gravd i snøen om våren; jf. njoammeltjiegar |
| lådde tt | fugl; jf. tsihtse |
| låddim | fuglejakt; viltjakt (på fugl); jf. návddim,rievsagahttem |
| låddit | jakte på fugl, drive fuglejakt, jakte på vilt (fugler); jf. rievsagahttet, návddit |
| låddne dn | lunn (til å trekke båt på) |
| låddnjis se lånjok | |
| låddnjot adv. | som henger fritt og ledig (om f.eks. klær); jf. loavkkot |
| låddår | jeger (som jakter på fugl), rypejeger; jf. bivdde, návdár |
| lådje j attr. låjes | tam, snill; saktmodig; jf. loabdde, lágŋet, sijvvo, libbogis |
| lådjot j | bli tam, bli snill; jf. oadjot |
| lådnakássa (s's) ss | lånekasse |
| lådna n | lån; lånav åhtsåt søke lån |
| lådnaåhtsåmus ss s | lånsøknad |
| lådnaåhttse | lånsøker, lånetaker |
| lådnjåhit | henge fritt og ledig (om f.eks. klær); jf. loavkkahit, låmsjadit |
| lådnomoasestibme m | byttehandel |
| lådnot n | bytte (noe med noen, bytte mot); diŋgajt ~ bytte ting; jáfoj lådnot bytte mot mel; jf. lånudit, målssot |
| lådåk lådåg- | ferdig oppsatt flette el. flamming |
| lågegerdagahttet ht | tidoble |
| lågegerdak -gerdag- attr. -gerdak | tidobbel(t) |
| lågegis | tiertall, samlingstall for ti |
| lågegærddáj | tidobbelt |
| lågejagák -jagág- | tiåring, ti år (gammel) |
| lågejahkásasj ttj | tiårig, tiårs; ~ skåvllåmannulahka tiårig skoleløp |
| lågek lågeg- | tier, tikroning, tikronersseddel; luojka munji lågegav kan du låne meg en tier |
| lågenanakta vt | elleve |
| lågenanaktse vts | nitten |
| lågenanavtadis ss s | ellevedel, ellevtedel |
| lågenanavtsát -avtsád- | nittende |
| lågenanavtses -aktsás- | nitten personer |
| lågenangáktsa vts | atten |
| lågenangávtsát -gávtsád- | attende |
| lågenangávtses -gáktsás- | atten personer |
| lågenangiehttjit -giehttjid- | syttende |
| lågenangietjas -giehtjas- | sytten personer |
| lågenangietjav | sytten |
| lågenangoalmát -goalmád- | trettende |
| lågenangudás -guhttas- | seksten personer |
| lågenangudát -gudád- | sekstende |
| lågenanguhtta d | seksten; lågenangudá jagák seksten år |
| lågenanguokta vt | tolv; lågenanguoktáj biejav gålmmå jeg legger tre til tolv; kloahkko le lågenanguovten klokka er tolv |
| lågenanguovtádis ss s | tolvdel, tolvtedel |
| lågenanguovtes -guoktás- | tolv personer |
| lågenangålmmå lm | tretten |
| lågenangålmås -gålmmås- | tretten personer |
| lågenanjagák -jagág- | tenåring |
| lågenannieljes -nælljás- | fjorten personer |
| lågenanniellja lj | fjorten |
| lågenannuppát -nuppád- | tolvte |
| lågenannælját -næljád- | fjortende |
| lågenanvidás -vihttas- | femten personer |
| lågenanvidát -vidád- | femtende |
| lågenanvihtta d | femten |
| lågenanvuostasj -vuostatj- | ellevte |
| låges låhkås- | ti (personer); titall (personer); dåssju gudás låhkåsis kun seks av ti; jf. låhkegis, lågev |
| lågev | ti; mujna l ~ kråvnå jeg har ti kroner; jf. låges |
| låggŋidit tr. | ta med el. få plass til alt el. alle (i ett løft el. en omgang); ejma divna låggŋida vi fikk ikke plass til alt el. alle; jf. lågŋånit, sjiehtadit |
| låggŋisattr. | kraftig el. høy og kraftig (om stemme), høy (om røst); ~ giella høy og kraftig stemme; ~ jiedna høy røst; jf. jieddná, tjuodjalis |
| låggŋistit | løfte noe fort el. litt |
| låggŋit | løfte (en gang), lette; jf. lågŋot, låpptit |
| låggŋår | løftekran, heisekran |
| lågodibme m attr. lågodis | talløs, som mangler el. er uten tall, som ikke kan tallfestes; jf. lågådihke |
| lågos låhkus- | lesning (noe å lese), lesestykke; register; jf. lågudis, låhkåmus |
| lågudis ss s | lesing, lesning, lesestykke; jf. lågos, låhkåmus |
| lågådahtte | leselig; tellbar, tellelig |
| lågådallam | forelesning, foredrag |
| lågådallamrájddo jd | forelesningsrekke, foredragsrekke |
| lågådallat l | få til å el. la lese (om flere); forelese, undervise, holde foredrag, foredra; lågådaláduvvat foreleses |
| lågådalle (l'l) | foreleser, foredragsholder |
| lågådibme m | undervisning; jf. åhpadibme |
| lågådiddje | foreleser, en som underviser |
| lågådihke | utellelig, som ikke kan telles, talløs, tallrik; ~ fuovva en skare som ikke kan telles el. som ingen kunne telle; jf. lågodibme |
| lågådis ss s | tiende gangen, for det tiende, tiendedel, tidel; tiende (skatt) |
| lågådit | få til å el. la lese; lese så smått el. i ro og mak; undervise; kurere, helbrede, behandle (ved helbreding) |
| lågåduvvat v | leses; telles; bli regnet som, tilregnes |
| lågåstit | lese (litt el. som snarest), skumlese; jf. låhkålit |
| lågåt lågåd- | tiende; ~ bále tiende gang |
| lågŋot ŋ | løfte (fl.ggr. el. fl.ting); jf. låggŋit |
| lågŋånit intr. | løfte; plane (om båt); få med el. få plass til alt el. alle (i ett løft el. en omgang); lågŋånip gus dájna vantsajn får vi plass til alle i denne båten; jf. låggŋidit, låptijdit |
| låhka g | sjy, utkok, lake; jf. bárkkolåhka, guollelåhka, liebma |
| låhkegis ss s | ti (dyr) |
| låhke g | ti (grunntallet 10); lågev budá de ti bud |
| låhkek låhkeg- | lokkslede, lokkpulk (samisk slede el. pulk med skyvbar lokk); jf. gieris |
| låhkke hk | lokk |
| låhkke | pr.pt. lesende; s. leser; kurerer |
| låhkkijtjála -tjállag- | leserbrev, leserinnlegg |
| låhkki | ti ganger; binnemusát lav juo ~ gullam jeg har hørt det minst ti ganger allerede |
| låhkkåt | sette i gang å lese |
| låhkobáhko g | tallord |
| låhko g | antall, tall, opplag, bestand; beløp; regnskap; oppgjør; guollárij ~ Divtasvuonan antall fiskere i Tysfjord; ulmusj~ folketall; 1800-lågon el. 1800-jahkelågon på 1800-tallet; rievsak~ rypebestanden; lågov dahkat gjøre regnskap, redegjøre |
| låhkådit | sette på et lokk |
| låhkågoahtet d | begynne å lese |
| låhkålit | lese (fort, i en fei), skumlese; jf. lågåstit |
| låhkåmájgge jg | lesetid, studietid |
| låhkåmbiehkke hk | lesestykke |
| låhkåmbievdde vd | lesepult |
| låhkåmdádjadus ss s | leseforståelse |
| låhkåmgássjelisvuohta d | lesevanske |
| låhkåmgirjje rj | lesebok |
| låhkåmgæhttjalibme m | lesetest, leseprøve |
| låhkåm | lesing, lesning (det å lese), opplesning; jf. låhkåmus |
| låhkåmlækso (k's) ks | leselekse |
| låhkåmmáhtudahka g | leseforståelse |
| låhkåmmiella l | leselyst |
| låhkåmmuossádibme m | leseopplevelse |
| låhkåmmuossádus ss s | leseopplevelse |
| låhkåmtjehpudahka g | leseferdighet, lesekunst |
| låhkåmtæksta vst* | lesetekst |
| låhkåmus ss s | lesestoff, lektyre, lesning; dunji låhkåmussan som lesestoff for deg; jf. lågos, lågudis |
| låhkåmåhpadibme m | leseopplæring |
| låhkåmåhpadus ss s | leseopplæring |
| låhkåt g | lese; telle |
| låhpadibme m | avslutning; utgang (i høymesseliturgien); jåvllå~ juleavslutning; jf. loahppa |
| låhpadit | avslutte, sluttføre; heve (gjøre slutt på); tjåhkanimev ~ heve møtet; låhpaduvvat v avsluttes; jf. hiejttet, hiejtedit, ållidit |
| låhpalasj ttj | avsluttende, avgjørende, endelig; ~ eksábma avsluttende eksamen |
| låhpalattjatadv. | endelig, til slutt, avslutningsvis; jf. vijmak |
| låhtardit | glippe, gli (ikke sitte el. ikke være godt nok tilpasset, om gebiss, sko etc.) |
| låhtsat ts (3.p.pres.sg. loahtsá) | snakke uanstendig, usømmelig, slibrig; jf. slimbardit |
| låhttå ht | lott, part av fortjeneste el. avkastning (særlig i fiske); jf. oasse |
| låhtåmmuorra r | grein (laget av bjørkkvist el. selje, ca. 40 cm lang og med forgreininger i ene enden) brukt til flamming av kommagband, skoband |
| låhtåt d | flette el. flamme kommagband (for hand); jf. bárggeldit, snjissjkot, snjirrit |
| låjdåstahtek | uoverstigelig; ~ hieredusá uoverstigelige hindringer |
| låjdåstit | stige, gå inn i, inngå (ekteskap), tre (fram for, ned etc.), ta (et el. flere) steg (mot); ~ gáddáj stige i land; gállasjvuohtaj ~ inngå ekteskap, låjdåstup de jálot ármo tråvnå åvddåj (Hebr. 4:16) la oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone; jf. lávkkit, jágŋat |
| låjep låjebu- attr. låjep | mere tam; snillerer; mere saktmodig |
| låjesvuohta d | saktmodighet; JF. LIBBOGISVUOHTA, njuorrisvuohta |
| låjet adv. | snilt; saktmodig; jf. libbogisát |
| låjkås låjkkås- attr. låjkås | lunken, (i overf. betydning) kjølig el. likegyldig; jf. huolodibme, vuorgas |
| låk se låhke | |
| låktet vt | smøre (skinn, lær), myke opp (skinnvarer) med smurning evt. vann; jf. låvtåstit, vuojddat |
| lållå l | sjalusi |
| lållåt l | mistenke noen for være utro, være sjalu |
| lålådahkes lålådahkkás- attr.lålådahkes | sjalu |
| lålådibme m | sjalusi |
| lålådit | være sjalu på (med akk.) |
| låmkadit | snakke langsomt; snakke i det vide og breie |
| låmsjadit | være vid, henge og flagre (om klær); jf. loavkkahit, lådnjåhit |
| lånestibme m | løslatelse (mot kausjon, mot et visst vederlag); forløsning, gjenløsning, frelsning, frelse; jf. gádjusibme |
| lånestiddje | forløser, frelser; Kristus mijá ~ kristus vår forløser; jf. såbadiddje |
| lånestimruhta d | løsepenger, løsesum |
| lånestit | løse (inn, ut), gjøre fri mot et visst vederlag; forløse, gjenløse, kjøpe fri; lånesta páhkev løs ut pakken; jf. gádjot, tjoavddet |
| lånestuvvat v | bli løst (inn, ut), bli fri mot et visst vederlag; forløses, gjenløses, bli kjøpt fri |
| lånjgijdahttet ht tr. | smelte (stoffer som er i fast form; bly tinn etc.); jf. suddadit |
| lånjgijdit intr. | smelte sammen, smelte (om stoffer i fast form; bly, tinn, om smør i solvarmen etc.); bli gjennombløt (om snø ved snøsmelting); jf. låsjkijdit, suddat |
| lånjok lånjog- attr. lånjogis | fri og ledig (om noe som henger, om plagg som passer bra) |
| lånjuk lånjug- attr. lånjugis | fri og ledig (om noe som henger, om plagg som passer bra) |
| lånudallam | bytte, utveksling |
| lånudallat l | bytte med hverandre (fl.ggr.), utveksle |
| lånudibme m | det å bytte, bytte; veksling, utveksling |
| lånudis ss s | bytting (i folketroen); byttevare |
| lånudit | bytte (med hverandre el. bort); veksle, utveksle; jf. lånudallat, målssot |
| lånåstusbarggo rg | forløsningsverk |
| lånåstus ss s | forløsning, gjenløsning, frelse; jf. gádjusibme, såbadus |
| låpptit | løfte, heise el. heve opp; høyne; oppgradere; jf. aledit,giesset,låggŋit |
| låpptusit | bli oppløftet, bli løftet opp; bli heiset el. hevet opp, heves, heve seg, høynes; jf. låptijdit |
| låpptånit | Stige (om solen på himmelen, om karakterer el. nivå o.l.); bli løftet opp; jf. ahtset, låpptusit, låptijdit |
| låpptå pt | loft; terrasse, avsats (i fjellside, større enn ladnja); golv (i luovve); jf. ladnja, loabme, láhko |
| låptijdit intr. | løfte seg; fly opp, stige til værs, letne (om tåke); jf. badjánit,lågŋånit,låpptånit, låpptusit, tsåjtsestit |
| låptos låpptus- | høyt oppe, høytflyvende; ~ ájádusá høytflyvende tanker; låpptusin høyt oppe |
| låptudis ss s | forhøyning, oppbygning, platting |
| låptun | heis, lift |
| låptur | delfin (Delphinus delphis); springer (liten tannhval av slekten Delphinus el. Lagenorhynchus); jf. sváles |
| låsebusj ttj | litt tyngre |
| låsebut adv. | tyngre; jf. låssådappot |
| låsedit | gjøre tyngre, tynge, gjøre vanskeligere; jf. dieddet, låssodit |
| låseduvvat v | bli gjort tyngre; tynges, bli gjort vanskeligere; jf. låssot |
| låsemusát adv. | tyngst; jf. låssådabmusit |
| låsemus ss s | tyngst; jf. låssådamos |
| låsep låsebu- attr. låsep | tyngre, mere besværlig; jf. låssådabbo |
| låsjkijditintr. | bli flytende, bli løs (i konsistensen); gå i oppløsning; bli til issørpe (om is); jf. lirmudit, lånjgijdit, låssjkåt, njárbbot, salggat |
| låsjkosbiebbmo bm | flytende føde (i motsetning til fast føde) |
| låsjkos låssjkus- attr. låsjkos | flytende, løs (eg. tjukkflytende, blandet med sørpe, løs i motsetning til frossen etc.), løs i konsistensen; (nesten) åpen, ikke frosset (om sjø, væske); ennå isfri el. åpen (om vann, elv); jf. njárbbat, rabás |
| låsjkos låssjkus- | noe (tjukk)flytende; tjukkflytende væske |
| låssjkåt sjk | bli flytende, bli løs (i konsistensen, i magen); tine, smelte (om is, snø når det ennå er issørpe); bli til issørpe (om is som smelter); tjoajvve låsjkåj magen ble løs; jf. lirmudit,njárbbot, låsjkijdit, suddat |
| låssodit | gjøre tung el. tyngre, få til å bli tyngre; tynge; jf. låsedit |
| låssot s | bli tung el. tyngre; bli besværligere; jf. låseduvvat |
| låssudahka g | tyngde, vekt; jf. dædda, låsådis |
| låssådabbo pp attr. låssådap | tyngre; jf. låsep |
| låssådabmusit adv. | tyngst; jf. låsemusát |
| låssådamos låssådabmus- attr. låssådamos | tyngst; låsemus |
| låssådappot adv. | tyngre; jf. låsebut |
| låssådis ss s | det el. noe som er tungt, tunge tak; tungarbeid; kárána låssådisáv barggin mannfolkene tok de tunge tak; jf. låsådis |
| låssådit adv. | tungt, besværlig, dypt; jf. njammedit |
| låssågit se låssådit | |
| låssåk låssåg- attr. låsså el. låssis (s's) | tung, dyp, slitsom, besværlig |
| låssåt låssåd- attr. låsså el. låssis (s's) | tung, dyp, slitsom, besværlig, byrdefull, vond; jf. gássjel |
| låsådis ss s | tyngde, noe som tynger; jf. låssudahka, låssådis |
| låttebiesse s | fuglereir |
| låttetjivgga vg | fugleunge |
| låttåsj låttåtj- | liten fugl |
| låvdagoahte d | lavvo, samisk telt; jf. tjubuk |
| låvdagoahtesadje j | teltboplass |
| låvda loavddag- | teltduk for lavvo; forheng; jf. åvddågåbtjås |
| låvdamáttar -máddar- | nederste, videste delen av en teltduk (låvda) |
| låvgijdit | 1 bre seg ut, spre seg (flamme opp, om f.eks. rykte); 2 flamme opp (om en fakkel el. ild); jf. lávvat |
| låvssit | lose, vise veien; jf. oahpestit |
| låvsså vs | los, veiviser; jf. oahpestiddje |
| låvtås låktås- | smurning, impregnering (for skinn. lær); jf. vuojdas |
| låvtåstit | smøre inn, impregnere (skinnvarer); jf. vuojddat |
| låŋijdit intr. | løfte seg (om fly), fly opp el. ta av (om fly); jf. låptijdit |
| låŋudallat l | løfte litt el. lette på (fl.ggr. el. fl.ting); jf. bajádallat, lågŋot |
| låŋudit | løfte el. lette på (fl.ggr. el. fl.ting) |