|
|
|
|---|---|
| rabádit | åpne (fl.ggr. el. fl.obj.), få til åpne |
| rabák | uåpnet |
| rabán | åpner (boks-, flaske-) |
| rabásájgge jg | åpningstid |
| rabás rahpas- attr. rabás | åpen; ledig (om stilling); isfri; ~ badáj mannat gå ut uten å lukke døra (i overført betydning); jf. bievlla, låsjkos, rahppot, rihtso, rihttsot, suttes, tsakko |
| rabástahka g | åpner, håndtak til å åpne med, vrider som man åpner med |
| rábastit | skrape, krafse (fort el. en gang) |
| rabástit | åpne (litt el. plutselig); jf. goavkkit, tsakkastit |
| rábbágoahte d | kråkebolle (av klassen echinozoa); jf. bákteskálltjo |
| rabbat pp | 1 anstrenge seg, streve, forsøke å anstrenge seg for å klare noe; 2 skynde seg, presse seg (fram, på); jf. rahtjat |
| rabdabielle l | utkant, ytterkant, kant el. side (av noe); jf. rabddabællá |
| rabdak rabdag- attr. rabdagis | som holder seg i kanten el. utkanten (av noe, flokk etc.) |
| rabdda bd | kant; rand; utkant (pereferi); bievdde~ bordkanten; rabda bielijn i utkanten; jf. darra, dartta, diermme, viergge |
| rabddabællá (l'l) | kant el. side (av noe), utkant; tjiellij rabddabælláj han kastet seg til siden; jf. rabdabielle |
| rabddaguovllo vl | utkant, utkantstrøk |
| rabddatjiektje | kantspiller, ving ( i fotball) |
| rábev ráhpug- | ufremkommelig terreng; jf. smilltje |
| rábevuolle l | himling, innevendig takflate |
| rabjas rabjjas- attr. rabjas | ivrig, i fyr og flamme (men ikke utholdende); jf. tjuodnat, vájmmel |
| rabjastallat l | opptre skrytaktig, skryte av å kunne og beherske alt el. om sin dyktighet i alle ting |
| rábjjá bj | potetgrev |
| rabjjat bj | fare i vei med stor fart i begynnelsen (men senere slakke av), 'opp som en løve og ned som en skinnfell', være slukøret |
| rábmá | labb, bjørnelabb; jf. huode, ruojdda |
| rábma m | bratt skråning (mot ei elv el. slette); ~rabdan på kanten av skråninga; jåhkå~ elveskråning; jf. vierra |
| rábmásit adv. | hardt, skarpt, strengt (om torden, tale); ~ sárnnedit predike strengt; jf. garrasit, tjavgga |
| rabmat m | slå med vingene (om fugl i flukt) |
| rabmo m | bord (sidebord i båt); jf. bárda,bårdde,lásta |
| rabo(k) rahpug- | vott, hanske (sydd av beredt skinn); jf. gistá |
| rábttja btj | laber bris; jf. råda, tjavve |
| rádádallat l frekv. | rådføre seg (med hverandre), rådslå, konsultere; jf. rádedit |
| rádamoarre r | raseri |
| rádar | radar |
| rádásamos rádásabmus- attr. rádásamos | brattest; rádásabmusav vuolus ned gjennom det bratteste partiet |
| rádas ráddas- attr. ráda el. rádas | het, sterk (om varme, sol o.l.), kraftig (om f.eks. jordskjelv); ráda dålåjn duoldadit koke med sterk varme; ednam ráda skielbbigådij det kom et kraftig jordskjelv; JF. BÁHKAS, garras |
| radástit | sprette opp en søm el. flerre noe (en gang), flenge, spjære; jf. gajkedit |
| radda tt | dårlig føre pga. lite snø; jf. biera |
| ráddat tt | bli kald (spesielt om vann på høsten); bli kald på føttene når de blir våte av kaldt vann |
| rádde tt | brennende vedtre, glødende kull (som spraker fra ilden); svart kullkorn etter at en sprakende gnist har sloknet; jf. loavggá, tjahta |
| radde tt | bryst; jf. mielgga, vuobdda |
| ráddidusbelludahk g | regjeringsparti |
| ráddidushábme m | styreform |
| ráddidus ss s | regjering |
| ráddijiddje | hersker |
| ráddimvuohke g | styreform |
| ráddit | herske, råde, ha makt over, regjere |
| ráddje | avsender (fortrinnsvis for det som grunnverbet rádjat definerer); jf. sáddijiddje |
| ráddjim | begrensning |
| ráddjit | avgrense, begrense; definere |
| ráddnábáhttja htj | nabogutt |
| ráddna dn | kamerat, venn; selskap; ráddnam min venn; ráddnasit til din venn; rádnastis fra sin venn; ráddnamgieres -gærrás- min kjære venn; ráddnan som kamerat; jf. guojmme, stáddá, venak |
| ráddná dn | nabo; sån le muv ~ hun er min nabo; jf. rádnátja |
| ráddnágoahte d | nabohus |
| ráddnániejdda jd | nabojente |
| ráddnárijkka jk | naboland |
| ráddnásijdda jd | nabogård |
| ráddnásuohkan | nabokomune |
| ráddnavanntsa nts | kameratbåt |
| ráddnavehka g | venneflokk |
| ráddnávuohta d | naboskap |
| ráddnavuohta d | vennskap, kameratskap |
| raddnit | samle tørre kvister til oppteningsved |
| ráddut | råde el. rå over, rå for noe |
| rádeájras -ájrras- | rådsmedlem |
| rádediddje | rådgiver; rådgivende |
| rádedit | rådslå; jf. rádádallat |
| rádehærrá (r'r) rr | rådsherre |
| ráde | råd, rådsforsamling, rådsorgan; råd (utvei); jf. darmme |
| rádes rádás- attr. rádes | bratt, brattheng, bratt lende; ~ buoldav bajás opp den bratte lia; rádásav vuolus ned bratthenget; jf. tsækko, tsækkok |
| rádetjåhkanibme m | rådsmøte |
| rádevadde | rådgiver; rådgivende |
| rádeviesso s | rådhus |
| radioaktijvalasj ttj | radioaktiv |
| rádioprográmma (m'm) mm | radioprogram |
| rádio | radio |
| rádjáduobddák -duobddág- | grensetrakt, grenseområde |
| rádjáednam | grenseland |
| rádjágalbba lb | grenseskilt |
| rádjáguovllo vl | grenseområde, grensestrøk |
| rádjá j | grense; ramme; begrensning; jf. rádje, mierre |
| rádjáj pp. | fram til, så langt som til, helt til, inntil; guovvamáno rádjáj fram til februar; dán ~ fram hit, helt til nå; man ~ jåvsådi hvor langt (fram) nådde du; nielje millijåvnå ~ inntil fire millioner |
| rádjánis ss s | ryddig av seg, flink til å holde orden el. til å rydde |
| rádjánisulmusj -ulmutj- | ordensmenneske |
| rádjánisvuohta d | ryddighet, orden |
| rádjáoahpestiddje | grenselos |
| rádjáoasestibme m | grensehandel |
| radjárasstet st | begynne å ståke el. holde leven |
| rádjárasstidahka g | grenseovergang |
| rádjárasstidibme m | grenseoverskridelse |
| rádjástasjåvnnå vn | grensestasjon |
| rádjat j | 1 rydde el. rydde bort, ordne (opp); rája gievkanav rydd kjøkkenet; 2 ekspedere, sende i vei, ut el. bort; sende ifra seg (fortrinnsvis om levende el. overnaturlige vesener); beordre (sende i vei), henvise (sende til); jf. sáddit |
| rádjávákta vt | grensevakt |
| rádje j | mål, grense (for bevegelse, prosess, tillatelse); begrensning; tjuovo muv muhte rádjáj følg meg et stykke på veien; jf. mierre |
| rádjo j | medgift |
| radjuhit | herje, bråke, ståke, holde leven; jf. gaduhit, rájkestit |
| radna n | tørr kvist el. grein (på rot), tørr vierkvist; ranáj dållit lage bål med tørre kvister; jf. oakse |
| radnaråhto d | vierkjerr med mye tørrved |
| rádnastallam | kameratskap, vennskap, kameratslig omgang, omgjenge el. forhold, kameratslig samvær, selskap; jf. sæbrástallam |
| rádnastallat l | være kamerat (med noen), være sammen med noen, ha et kameratslig forhold til noen, holde selskap med noen, dyrke vennskap; jf. sæbrástallat |
| rádnátja pl. | naboer; måj lin ~ vi (to) er naboer; jf. ráddná |
| rádnatja pl. | venner (seg imellom, innbyrdes); måj lin ~ vi (to) er venner; jf. venagattja |
| rádno n | grene |
| rádodit | rådslå, drøfte, samrå jf. árvvaladdat, rádudallat |
| rádudallat l | rådslå, rådføre seg (om flere), drøfte, samrå, holde rådslagning; jf. rádodit |
| rádudit | rådslå, drøfte, samrå jf. árvvaladdat, rádudallat |
| ráfájduhttem | fredning |
| ráfájduhttemmærrádus ss s | fredningsbestemmelse |
| ráfájduhttet ht | frede |
| ráfálasj ttj attr. ráfálasj el. ráfális | fredelig, fredfull, fredsommelig; jf. svájtto |
| ráfálattjat adv. | fredelig, i fred, fredfullt |
| ráfebálkká lk | fredspris |
| ráfebuorástahttem | fredshilsen el. -hilsning (det å hilse med fred ved ankomst) |
| ráfedibme m attr. ráfedis | fredløs, ufredelig, urolig; jf. juolodibme |
| ráfedisvuohta d | ufred, uro, fredløshet; jf. stuojmme |
| ráfeduhttet ht | uroe, forstyrre, skape ufred el. uro; jf. urmagahttet, urmeduhttet |
| ráfe | fred; ráfev sárnnot lyse fred; jf. svájtto |
| ráfefurssta | fredsfyrste |
| ráfelihtto ht | fredspakt |
| ráfelihtudis ss s | fredsbevegelse |
| ráfesávadus ss s | fredshilsen, fredsønske |
| ráffe (f'f) ff | saueskinn (et beredt saueskinn med ull); jf. duollje, roavggo, sávtsanáhkke |
| ráfudit | bli fred; gå de ráfut vas når det blir fred igjen |
| ragátájgge jg | paringstid, brunsttid; jf. gibmeájgge, giejmmeájgge, stibllaájgge |
| ragátmánno n | september |
| ragát ragád- | paring, brunst, brunsttid; jf. gibme, giejmme, stiblla |
| rahkat g | pare (om dyr); jf. gibmat |
| ráhkat g | sprekke, revne; jf. jiellot, lajggat, rahtasit, spierggat |
| ráhke g | skråkjøl; jf. gielas |
| rahkke | avlsokse |
| ráhkko hk | garnfiske under isen, isfiske med garn |
| ráhkkut | rake (høy o.l.) |
| ráhkot g | krakse, skrike (om kråke, ravn); jf. tsarrat |
| ráhkustit | fiske med garn under isen; jf. guollit |
| ráhpadit adv. | rikelig, rundhåndet, raus, sjenerøst; jf. boandát, valjet |
| rahpamájgge jg | åpningstid |
| rahpam | åpning |
| rahpasit | åpne seg, åpnes (av seg selv), gå opp |
| rahpat b | åpne, lukke opp, slå opp; jf. goavkkit, luobbit, rabástit, tsakkastit |
| ráhpe b | himling, innevendig takflate |
| ráhpo b | grav; jf. hávdde |
| ráhpogiergge rg | gravstein, gravstøtte |
| ráhpot b | skrape, krafse; jf. skåhpat, tjallat |
| ráhppo | stang for tørking av garn; jf. hålggå |
| rahppot adv. | åpen, åpent; uvsa lidjin ~ dørene var åpne; jf. goavkkot, rabás, tsaggot |
| rahpuk rahpug- | vott, hanske (sydd av beredt skinn); jf. gistá |
| rahpusit | åpne seg, åpnes (av seg selv), gå opp |
| rahtasit | revne, rakne (om klesplagg, søm o.l.), gå opp (om søm), flerres, bli spjæret; jf. gajkkusit, luottanit |
| rahtat d | sprette opp (søm), rekke opp, flerre; jf. luorkkit, luoddit |
| rahtebællá (l'l) | (plassen) ved siden av veien; rahtebællán (l'l) ved veikanten |
| rahtedisattr. | veiløs; s~ sebrudahka veiløs samfunn |
| rahtegalbba lb | veiskilt |
| rahtekártta rt | veikart, bilkart |
| rahtesuorre r | veikryss |
| rahtetjuovgga vg | veilys |
| rahtevádtsális | som går etter veiene; jf. gålggi |
| rahteváttsáldahka g | fortau |
| rahte | vei (asfaltert), veibane, motorvei, spor; bane (f.eks. om jernbane); jf. bálges, gæjnno, ruovdderahte |
| rahtjalis | strevsom, stressende (person), strebersk, ambisiøs; jf. ratjik |
| rahtjalisvuohta d | ambisjon |
| rahtjam | strev, slit, kamp; jf. oajbbom, rahtjamus |
| rahtjamus ss s | strev, slit, anstrengelse, bestrebelse, tilstrebelse, streben, jag, arbeid, kamp; jf. ratjáldahka, ratjástibme, viggamus |
| rahtjat tj | streve, streve etter, strebe, jage etter, slite, stresse, kjempe, anstrenge seg, arbeide intensivt, bestrebe, ha ambisjon, stile mot, strekke seg mot, sikte seg inn på, ta sikte på, hige; jf. diertjestit, gihtjat, oajbbot, rabbat, rájsedit, ratjádit, ratjástit, vidtjot, viggat |
| ráhtta ht | ratt |
| rahttá ht | spire (av gress, urter, løv); første gress-spire, skudd; rahtáv guodot beite rahttá; jf. durkum, urbbe |
| ráhttalássa s | rattlås |
| ráhttatjielkká lk | rattkjelke |
| rahttidahka g | utslag el. utslett på kroppen; jf. rivva, ruobbe, russjme, rusjmidahka, saŋásj |
| rahttit | det gir el. blir utslett el. utslag (på kroppen); jf. duvrestit, sagŋedit |
| rájadallat l | sendes el. bli sendt, bli beordret (med ill.); bli avsatt, få sparken; rájadalaj sijddaj hun ble sendt hjem; bargos rájadaláj han fikk sparken el. ble avsatt |
| rájádis attr. | grenseløs, uten grense |
| rájadit | sende i vei, ut el. bort (fl. el. fl.ggr.); sende (til hverandre), sende ifra seg (fortrinnsvis om levende el. overnaturlige vesener, fl. el. fl.ggr.); beordre (sende i vei, fl. el. fl.ggr.) |
| rájadusgirjje rj | sendebrev |
| rájadusgåhttjom | misjonsbefaling |
| rájadusmanno n | sendereise, utsendingsreise |
| rájadussárnnediddje | utsendingspredikant, sendemann, tilreisende predikant |
| rájadus ss s | noe el. noen som er sendt; utsendelse, utsending, sendemann, sendebud, delegat, budbærer, misjonær; jf. sáhkaguodde, sátta, sáttak |
| rájadusålmåj -ålmmå- | sendemann, utsending, misjonær; jf. rájadus, sáhkaguodde |
| rájaduvvat v | ryddes, bli ryddet; bli sendt (avsendt); jf. rájadallat |
| rájájrasstididdje | grenseoverskridende |
| rájak attr., pred. | med store flekker el. striper; jf. guhkarájak, guovterájak |
| rájdam rájddam- | kam; jf. tjåhkom |
| rájddat jd tr. | greie ut (f.eks. en floke); greie opp i noe, ordne opp i noe hvor det er ugreie el. floke; kjemme, greie (håret); snårev ~ greie ut en floke; viermijt ~ greie garn; ássjev ~ greie opp i en sak; vuoptajt ~ greie håret; jf. gálggat,tjåhkot, luorkkit, njuolggit, tsåkkådit |
| rájdde | reineier (person som gjeter en ikke-reingjeters rein) |
| rájddo jd | raide, spann; rekke, rad; serie; benarájddo hundespann; jf. gárges |
| rájddotálla (l'l) ll | ordenstall |
| rájen pp. | (om sted) framme i, på el. ved; så langt som i, på, til el. ved; (om tid) nær, i nærheten av; vanntsa l juo Måske ~ båten er allerede framme i Musken; viehkiv Måskåtja ~ jeg var så langt som til Måskåsj; dát ij la åvvånis maŋga ~ denne er ikke engang i nærheten av (å bli ferdig, målet etc.); jf. lahka, lahkusin |
| rájes pp. | (om sted, tid) ifra, så langt som ifra; (om tid) siden, fra; gudá ~ siden klokken seks; mat ~ siden når, hvor langt ifra; dat ~ siden da; boahtte jage ~ fra og med neste år; (i sms. 1. ledd i nom.) tjaktja~ siden i høst; jf. dássta duohku |
| rájgadit | gjøre el. lage hull (fl.ggr. el. på fl.ting) |
| rájgak rájgag- attr. rájgagis | som har (mange) hull, perforert |
| rájgen adv. | hullete, noe som har hull |
| rájggánit | gå hull på, få hull, bli hullete (om plagg etc.); jf. liságuvvat, sirŋŋat, sligganit |
| rájggat jg tr. | gjøre el. lage hull, hulle, gjennomhulle; jf. tsisskot |
| rájggebiellje lj | "hullete øret", det går inn det ene øret og ut det andre |
| rájgge jg | hull, åpning; grotte, hule; rájgge- hullete, med hull, utstyrt med hull; ~båvså hullete bukser; -rájggehull, åpning, gang; uksa~ døråpning, biellje~ øregang; -rájgegjennom, etter, langsetter, bortover; bådij jåhkårájge den kom langsetter elvefaret; suogŋiv vinndekrájge jeg krøp gjennom vinduet; manáj bálgesrájge den foretter stien; jf. ruddne, rågge, vuovdda |
| rájggeoajvve jv | "hullete hodet", person som er helt høl i hue; jf. jalla |
| rájgun | noe å lage hull med, hullmaskin |
| rájkestit | fare og herje (holde leven); ijájt ~ fare og herje om nettene; jf. gilljot, radjuhit |
| rájmadallat l | bli vettskremt, bli uroet (av daudinger, skrømt) |
| rájmas rájmmas- attr. rájmas | uhyggelig, dyster; fredløs; ~ bájkke uhyggelig sted, sted hvor man ofte hører el. ser skrømt el. åndevesener; ~ jábbme fredløs spøkelse (død person); jf. gæjddo, skåjvve, svájgas |
| rájmastit | gå igjen, vise seg, uroe, skape uhygge (om skrømt el. åndevesen); jf. skåjvåstit, svájgastit |
| rájnas rájnnas- attr. rájnna | ren, renslig; biktasa li rájnnasa klærne er rene; rájnnasin basáduvvat bli vasket ren |
| rájnasvuohta d | renhet, renslighet, hygiene |
| rájnna adv. | rent |
| rájnnanibme n | renselse |
| rájnnanit | bli ren |
| rájnnasabbo pp attr. rájnnasap | renere |
| rájnnasamos rájnnasabmus- attr. rájnnasamos | renest |
| rájnnavájmuk -vájmug- attr. -vájmuk | ren av hjertet |
| rájnnidahttet ht | få til å el. la rense el. rengjøre |
| rájnnidibme m | rensing, renselse, lutring; biktasa li rájnnidibmáj rájadum klærne er sendt til rensing |
| rájnnidit | rense el. rengjøre; jf. rájnnit |
| rájnnidus ss s | rensemiddel; renselse |
| rájnniduvvat v | renses, bli renset |
| rájnnit | rense, rengjøre, renske, lutre, tvette; mån lav muorjjijt rájnnimin jeg holder på å rense bær |
| rájppe jp | reip, dragreim (framover fra pulken under reinens buk) |
| rájrre jr | sand (grov), jord; jf. sáttoj |
| rájrrelihttedahkke | pottemaker |
| rájrrelihtte ht | leirkar, leirpotte |
| rájsedit | styre, stresse; jf. diertjestit, ratjádit |
| rájves rájvvá- | hann (av rovdyr, hund, katt); jf. åres |
| rákkas rággas- | sovetelt (som man henger opp i låvdagoahte til beskyttelse for mygg) |
| rákkedit | fare på skrå el. på skeive |
| rákkes rággás- attr. rákkes | trang (om hull, tappehull, åpning, f.eks. knivslire); jf. basske, gárttje, råtjek |
| ráksá vs | kjertel |
| ráktjo vtj | ulendt, steinet terreng; jf. rápptjo,smilltje, tjábrra |
| ráktsat vts | surre fast (i noe), feste: lissjáv ráktsat vuorbbáj feste ljåen (ljåbladet) til orven |
| ráktsa vts | grøt, graut |
| ráktsit | koke grøt |
| rakæhtta ht* | rakett; rakehtav vuohtjin de skjøt en rakett |
| ramásguolga pl. | øyenvipper; jf. gulmmeguolga |
| ramás rabmas- | øyenlokk |
| rámátalmodus ss s | bibelutgave |
| rámátbáhkogirjje rj | bibelordbok |
| rámátbájkke jk | bibelsted |
| rámátgiella l | bibelspråk |
| rámáthiståvrrå vr | bibelhistorie |
| rámátjårggålibme m | bibeloversettelse |
| rámátlåhkke | bibelleser |
| rámát rámád- | bibel |
| rámát rámád- | bibelen |
| rámátsiebrre br | bibelselskap |
| rámáttjielggidus ss s | bibelfortolkning, eksegese |
| rámáttjælggár | bibelforklarer |
| rámátværssa rs* | bibelvers |
| rámbuvdda vd | krambu, butikk; jf. oases |
| rámesgiella l | tordenrøst (en streng og kraftig røst); jf. átjágiella |
| rámeshålla l | en streng tale, tordentale, svovelpreken |
| rámes rábmás- attr. rámes | hard, skarp, sterk (om torden); hard, skarp, streng (om tale); jubma ~ átjárájdes drønnet av sterk torden; ~ nuktalus streng reprimande el. skrape; ~hålla svovelpreken; jf. garras, girkes |
| ramkodit | blunke (fl.ggr.) |
| rámma (m'm) mm | ramme |
| rámmapládna n (m'm) | rammeplan |
| rámmát se rámát | |
| rammkalasstet st | blunke el. blinke med øyne (en gang); rammkalastij munji blinket til meg |
| rammkalit | blunke el. blinke med øyne (en gang); ~ nuppijn tjalmijn blunke med det ene øyet |
| rámmpat se rámmpot | |
| rámmpo mp | ros, berømmelse, skryt; lovprisning, pris, ære; jf. guddne, guddnedibme, hievedus, májnno |
| rámmpot mptr. | rose, berømme; prise, love, skryte, være stolt av; jf. guddnedit, hievedit, májnnot |
| rámpudallat l | få ros, bli gjenstand for ros, skryt |
| rámsastit | grafse til seg (en gang); jf. rámssot |
| rámssot ms | grafse (for å tak i noe); jf. gábjjot |
| ránjudit | lysne, bli dag; jf. sjuoludit, tjuovgudit |
| ránndu attr. ránndus | kresen; pirket, overdrevent nøyaktig, pedantisk; smålig; Siggá le ~ gå biktasijt válljiSiggá er kresen i valg av klær; jf. váttuk |
| ráppes rábbá- | krabbe (Cancer pagurus) |
| rappsa ps | bleie |
| rápptá pt | trakt (til å fylle med) |
| rápptjo ptj | ulendt, steinet terreng; jf. gærggálahka, ráktjo, smilltje, tjábrra |
| rasissma sm | rasisme |
| rasjesvuohta d | skjørhet, svakhet |
| rássá (s's) attr. rássás (s's) | gressrik; jf. áhkká |
| rássalittr. | skynde på, stresse opp; jf. diertjestit, råhtodit |
| rássat str. | skynde på, stresse opp; jf. diertjestit, råhtodit |
| rássegahpan | gresshoppe (av ordenen saltatoria) |
| rássehájkko jk | gresstrå; jf. ruohko |
| rássejalggadis ss s | gresslette; jf. gelnav |
| rásseløhkka hk | gressløk |
| rásseruohko g | gresstrå (grov), vassrør (Calamagrostis canescens); jf. hájkko |
| rásseruohko g | rørvass, siv (Juncus); ~ biekkan svahtjamin et siv som svaier i vinden |
| rásse s | gress; jf. ájvve, sidno, suojnne |
| rássetjiektjamsalljo lj | gressbane |
| rássetjuohppe | gressklipper |
| rássevirnaj -virnnah- | gressfrø, plenfrø |
| rassit (s's) | belaste, anstrenge el. overanstrenge en legemsdel (ofte noe som allerede er svakt el. skadet); alluda de juolgev rassiju du må ikke belaste foten; jf. ratjástit |
| rássit (s's) | luke ugress, sanke ugress |
| rassje sj attr. rasjes | skjør, svak, usikker; ømtålig (også om menneske), svak (om en persons psyke); jf. hielle, smårås, suosas, várnaj |
| rássjobivtas -biktas- | regnklær |
| rássjobålås -bållås- | regnbyge; ájnegis rássjobållåsa enkelte regnbyger; jf. denjadahka, rássjoriebmo |
| rássjodit | regne (regn og blåst); jf. dednjat, gurgadit, harvvet, navoldit, sjoavodit |
| rássjogierdde rd | regnjakke |
| rássjogiesse s | regnfull sommer |
| rássjoriebmo m | regnskur, regnbyge (kraftig), flo, floing; jf. rássjobålås, sjoavádahka, sjoavoj |
| rássjo sj | regn (med blåst), slagregn, regnvær; jf. denjadahka, harvve, sjoavádahka, sjoavoj, stæbádahka, rávtjádahka |
| rássjosuodje j | regnskydd, paraply |
| rássjosuoján | regnskjerm, paraply |
| rássjotsihtse ts | rødvingetrost (TURDUS ILIACUS) |
| rassjot sj | bli skjør(ere) el. svak(ere); bli mere ømtålig |
| rássjovuobme m | regnskog |
| rássjovuovdde vd | regnskog |
| rássjudallat l | småregne; regne litt (nå og da, så smått); jf. harvatjit |
| rássjut (s'sj) | bli våt av regn; jf. luvvat, snjarvvat, tjáhttjut |
| rásskit | ha råd til å (gi bort noe, gå i fra noe) |
| rásstábiesse s | trostereir |
| rasstidahka g | sted hvor en krysser over noe (vei, elv etc.); overgang (sted hvor en kan komme seg over), gangfelt, fotgjengerovergang; jf. gáládahka,rasstim |
| rasstim | det å gå el. bevege seg over el. krysse (grense, elv, fjord); overfart; færjjo~ ferjeoverfart; jf. rasstidahka |
| rasstit | krysse, gå el. bevege seg over (grense, elv, fjord); jågåv ~ krysse elva |
| rastá pp., adv. | over, tvers over (vanligvis om vassdrag, vei, grense); vuona ~ over fjorden; gálij jågåv ~ hun vadet over elva |
| rástes rásstá- | trost, gråtrost (TURDUS PILARIS) |
| rat (ved nektelse) | riktig, helt, knapt, særlig; så; dát ij la ~ buorre denne/dette her er ikke særlig bra; jf. riek, vuojga |
| ratjádit | streve, strebe, tilstrebe, stresse, anstrenge seg, streve ivrig, arbeide intensivt, stresse; jf. diertjestit, rájsedit, vidtjut |
| ratjáldahka g | anstrengende el. stressende arbeid, noe som er anstrengende el. stressende, stress, kjør; ~ idedis iehkedij et kjør fra morgen til kveld; jf. duojkke, rahtjamus, ratjástibme |
| ratjáldakájgge jg | anstrengende, stressende tid el. periode, høysesong (travleste tid for arbeid) |
| ratjástibme m | (kraft)tak, anstrengelse, innsats, sluttspurt; kampanje; jf. rahtjamus, ratjáldahka |
| ratjástit | ta et (kraft)tak, gjøre en anstrengelse, gjøre en innsats, gjennomføre en kampanje; jf. rahtjat, rassit |
| ratjik ratjig- attr. ratjigis | streversk, fremadstrevende, driftig, energisk |
| ratjik ratjig- | strever, driftig person, ildsjel |
| ratjon | ivrig etter å; ~ vuolgget ivrig etter å dra |
| ráttádahka g | dårlig vær (med snøblandet regn el. sludd om høsten), blåst med nedbør (snøblandet regn el. sludd om høsten), ruskevær; jf. rávtjádahka, guosta, slahtte |
| ráttas ráddas- attr. rádda | iskald (om vann og sjø, også om klær som har ligget ute i kulden); rádda tjáhtje iskaldt vann |
| ráttes pred. | iskald (om vann og sjø, også om klær som har ligget ute i kulden) |
| rattuk rattug- attr. rattugis | glupsk, grådig etter mat og drikke; jf. rundos |
| rattukvuohta d | utskeielse, utsvevelse, svir; jf. juhkalisvuohta |
| rávas rávvas- attr. rávas | sterk, (livs)kraftig, som har god kondisjon; JF. HEBULASJ, gievrra, sjahpe |
| rávdde vd | hver av de to deler av nakkebåndet på grime |
| rávddo vd | røye (Salvelinus alpinus) |
| rávdes rávddás- pred. | treg (å åpne, om lås, lokk etc.) |
| ravgadit frekv. | ramle, falle (fl.ggr. el. den ene etter den andre); jf. vieradit |
| ravggat vg intr. | ramle, falle, falle over ende, falle av; ravgaj badátjij nali falt på baken;jf. gahttjat, guoggánit, gåbmånit, jårråt, lággat, ravggit, ruossat, spiettjedit, vierrat |
| rávgga vg | draug |
| ravggittr. | få til å ramle, få til å falle ned el. over ende, rive ned fra, felle; jf. ravggot |
| ravggot vg frekv. | få til å ramle el. falle fl.ggr. el. få flere til å falle el. ramle, rive ned fra, felle (om fl. el. fl.ggr.); jf. ravggit, ravgadit |
| rávkalvis ss s | krav, fordring, forlangende; jf. gájbbádus |
| rávkkat vk | kreve, forlange, fordre, forutsette; jf. gájbbedit, tsæhkkat |
| rávtjádahka g | blåst med nedbør (regn, sludd), dårlig el. surt vær (med nedbør og blåst); ruskevær; jf. rássjo, ráttádahka, guosta |
| rávudit | gråne, bli grå; jf. tjuorgudit |
| rávuk rávug- attr. rávuk el. rávugis | grå; en grå hund; jf. tjuorguk |
| rávvak rávvag- | bestilling; bud (til noen om å komme el. å gjøre noe); jf. budá |
| rávvat rávvad- attr. rávvis (v'v) | grå; jf. rávuk, tjuorggat |
| rávvat v | blande; ~ juomov mielkijn blande ensyre med melk; jf. segadit |
| rávvishájger -hájggár- | gråhegre (Ardea cinerea) |
| rávvislivkár | gråfluesnapper (Musccapa striata) |
| rávvissnárdal -snárddal- | snadderand (anas strepera) |
| rávvissnávkke vk | gråfluesnapper (Musccapa striata) |
| rávvistjájnne jn | gråspett (Picus canus) |
| rávvistsihtse ts | gråspurv (PASSER DOMESTICUS) |
| rávvit (v'v) | sende bud på el. etter noen el. noe; bestille noe; jf. diŋŋgut |
| referáhtta ht | referat |
| referánssajuogos -juohkus- | referansegruppe |
| referánssa ns | referanse |
| refleksijvva jv | refleksiv; refleksijva værbba refleksivt verb |
| refusjåvnnå vn | refusjon |
| regas rehkas- | skrik, skriking |
| rejdas | rede, klar, ferdig, i orden; liehket ~ vuolgátjit være klar el. rede til å dra; jf. gárves, gergas, ræjdda |
| rejvadis ss s | slag, rapp; jf. ruosská |
| reklábma m | reklame |
| rekoardda rd* | rekord |
| reksjåvnnå vn | reksjon |
| reksjåvnåværbba rb* | reksjonsverb |
| rektáŋŋal (ŋ'ŋ) ŋŋ | rektangel |
| remissa (s's) ss | remisse |
| renessánssa ns | renessanse |
| reportássja (s'sj) ssj | reportasje |
| republihkka hk | republikk |
| resepsjåvnnå vn | resepsjon |
| reserváhtta ht | reservat |
| resiprohka | resiprok |
| resolusjåvnnå vn | resolusjon |
| resturáŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ | restaurant |
| resurssa rs | ressurs; jf. luohkko, vattás |
| retorihkalasj ttj | retorisk |
| retorihkka hk | retorikk |
| revya | revy |
| ribádallat lfrekv. | forsøke å tilrive seg, tiltvinge seg el. å rive til seg med makt (fl. el. gjentatte ggr.); jf. ribádit |
| ribádit | forsøke å tilrive seg, tiltvinge seg el. å rive til seg (med makt); jf. ribádallat |
| ribrre se librre | |
| ribrri br | fjelljo (stercorarius longicaudus) |
| ridne n | snø og rimfrost på trær; jf. goarre, hærmmo, sjuhtje |
| ridnot n | danne seg el. bli ridne |
| rido | ras, skred; jf. rihto |
| ridovádá | rasfare, skredfare |
| ridovieradahka g | rassted, rasområde |
| riebijbassta st | revetane (felle for rev); jf. bærddom |
| riebij riehpih- | rev (Vulpes vulpes); jf. njálla, sválla, sválas |
| riebmo m | kraftig skur el. byge, kraftig snøbyge el. regnskur; jf. bålås |
| riebun | blemme (spesielt på leppene); munnsår; jf. njálmmesárjas |
| riedas riehtas- | den onde, djevel; jf. bærggal |
| riedasvuohta d | djevelskap |
| riegádahtte | fødende, som føder |
| riegádahttem | fødsel |
| riegadahttemruhta d | fødselspenger, barselspenger |
| riegádahttemvájve pl. | fødselssmerter, fødselsveer |
| riegádahttemvirggeloahpe b | fødselspermisjon |
| riegádahttet ht | føde (et barn); jf. guoddet, mánnit, njoallot, tjivggot |
| riegádibme m | fødsel; jf. guoktánibme |
| riegádimbájkke jk | fødested |
| riegádimbiejvveávvudallam | fødselsdagsselskap |
| riegádimbiejvve jv | fødselsdag, geburtsdag, bursdag; fødselsdato |
| riegádimdieblle bl | føflekk |
| riegádimduodastus ss s | fødselsattest |
| riegádimmánná n | nyfødt barn; jf. njuorakmánná |
| riegádimnummar | fødselsnummer |
| riegádimrájes adv. | fra fødselen |
| riegádit | bli født, fødes |
| riegáduvvat v | fødes, bli født |
| rieggit | fortøye (båt etc.) |
| riehpenrájgge jg | røykhull (i gamme, lavvo) |
| riehpen | røykhull (i gamme, lavvo) |
| riehpihatjivgga vg | reveunge |
| riehppe hp | dyp og trang (fjell)dal, V-dal; jf. ávttje, gårsså, råhtje, skuhtjo, vágge |
| riehppe hp | knoll, rotknoll el. stengelknoll (oppsvulmet rot- el. stengeldel med opplagsnæring, brukt under vårknipa); jf. dávtak |
| riehppit | samle riehppe |
| riehttse hts | skritt, skrev |
| riehttsittr. | skreve; jf. ræhttsahit, sierrit |
| riejddit | ordne til, lage til, tilberede, gjøre el. stelle i stand; jf. gárvedit, russtit |
| riejttse jts | kalas; rot (etter et kalas, måltid); jf. ruhtse, rujttse |
| riekknit | regne (matematikk); jf. låhkåt |
| rieknik rieknig- | regning; jf. máksemus |
| riek seriekta | |
| riekta adv. adj. | rett, riktig, ordentlig, skikkelig, virkelig; dån vásstedi ~ du svarte rett; ~ tjåvda en rett nøkkel; jf. almma, duolla, iejnes, njuolgga, oalle, rat, rievtes |
| riektádadjadus ss s | rettsoppfatning |
| riektádåjmadahka g | rettsvesen |
| riektáfábmogis ss s | rettskraftig; ~ duobbmo rettskraftig dom |
| riektá | rett, domstol, rettssak; rett, rettighet; iehtjam riektáv mån iv luojte jeg gir ikke avkall på min egen rettighet; jf. digge |
| riektatjåhknibme m | rettsmøte |
| riektáviehkke hk | rettshjelp |
| riessjek riessjeg- | småkveite; jf. báldes, sáttok |
| riessjme sjm | tau, reip (f.eks. til å dra garn med under isen); overtelne (i garn); jf. gájnno |
| riesstet st*tr. | rive og slite; glefse (med akk.); jf. gajkkot, sliggudit, sluvgget, snihpodit, stoallot |
| rievdadit kontin. | skifte, endre (litt etter litt) |
| rievdak | uendret; bátsij ~ forble uendret |
| rievddadasstet st | endre noe på, endre el. forandre litt |
| rievddadibme m | endring, forandring, forbedring, revidering; gå rievddadime doajmmagåhtinår endringene trer i kraft; jf. dárkastibme |
| rievddadimoajvvadus ss s | endringsforslag |
| rievddadittr. | endre på, gjøre endring, forandre, legge om; rievddaduvvat v endres, bli endret el. forandret; jf. divvot, målssot |
| rievddadus ss s | forandring, endring, revidering; jf. rievddadibme |
| rievddam | endring, forandring; jf. rievddadibme |
| rievddat vdintr. | endre seg, forandres; avvike fra, bli annerledes; ájgge rievddá tiden endrer seg |
| rievgedit | rape (hørbar oppstøt); mánná rievgedij barnet rapte |
| rievnjedit | vokse el. bli større (om et barn som er blitt så stort at det kan gå el. bevege seg på egenhånd) |
| rievnnanállo l | knappnål; jf. nállo |
| rievnna vn | gryn |
| rievsagahttem | rypejakt; rievsagahttemin på rypejakt; jf. låddim |
| rievsagahttet ht | jakte på rype, gå på rypejakt; mannin rievsagahtátjit de dro på rypejakt; jf. låddit |
| rievsakbivdde | rypejeger; jf. låddår |
| rievsakbivddo vd | rypefangst, rypejakt |
| rievsakdoahkke hk | rypeflokk |
| rievsakgiella l | rypesnare |
| rievsakhábak -hábag- | jaktfalk (falco rusticolus) |
| rievsaklåhko g | rypebestand |
| rievsakmuorjje rj | rypebær (Arctostaphylos alpinus) |
| rievsak rievsag- | rype, lirype (lagopus lagopus); jf. gierun, vuovdek |
| rievsaktsitsásj -tsitsátj- | løvsanger (PHYLLOSCOPUS TROCHILUS) |
| rievtes attr. | rett, riktig, korrekt; rettferdig; rettskaffen, redelig, hederlig; ~ ájggáj til rett tid; ~ ulmusj et redelig menneske |
| rievtesferdugahtes -ahttá(s)- attr. -ahtes | urettferdig |
| rievtesferdugahtesvuohta d | urettferdighet |
| rievtesferduk -ferdug- attr. -ferdugis | rettferdig; rievtesferdugin sárnoduvvat bli el. erklæres rettferdig, bli rettferdiggjort |
| rievtesferdukvuohta d | rettferdighet |
| rievtesjáhkulasj ttj | rettroende |
| rievtesláhkáj adv. | på en rett måte, rett for seg, på en rettferdig måte |
| rievtesmielak -mielag- attr. -mielak | rettsindig, rettenkende, from |
| rievtesmiella l | rettsinn |
| rievtes riektás- | rett (=ikke feil); rett, rettighet |
| rievtesvuohta d | rettighet, rett, rettferd; ~ gujddit klagerett |
| rievtodit | rette (feil), rette på, korrigere; jf. divádit |
| rievtodus ss s | rettelse, retting |
| rievtudis ss s | rettesnor, norm; jf. njuolgadus |
| rievtugahtes rievtugahttá- attr. rievtugahtes | urettferdig, uredelig; jf. bæhttogis |
| rievtugisvuohta d | rettskaffenhet, redelighet, ærlighet |
| rievtuk rievtug- attr. rievtugis | som opptrer rett, rettferdig, rettskaffen, redelig, oppriktig, real; rievtugis ulmusj rettskaffen person |
| rievvár | røver, raner, ransmann |
| rievvársluoggo kk | røverhule |
| rievvot v | røve, rane, pyndre, robbe, berøve |
| riggat kk | svulme (opp, ut), svelle (pga. luft, gass, væske); tjoajvve riggá magen svulmer (av gass); jf. tjiddnut |
| rigge kk | kjede el. kjetting (av jern for å henge gryter over ilden med); lenke; jf. rikkas,skierdik, sváldas |
| rihpa b | rusk (som man får f.eks. i øyet); jf. ruhke |
| rihpat b | tilrive seg, tiltvinge seg, rive til seg (med makt); ta el. erverve seg med makt; voldta; jf. ribádit, råhttit |
| rihta d el. rihtabielle l | halv reinskrott (stek, side og bog); jf. gårot |
| rihta d | jervsaks, jervfelle; jf. bærddom,ruovdde |
| rihtjat tj | streve, streve el. strebe etter, stride, streve og slite, slite, stresse, anstrenge seg, arbeide intensivt; viessomájgev ~ ja barggat slite og streve hele livet; ritjájma, idja biejvve bargajma vi strevde og sleit, arbeidet natt og dag;viessomájges ritjáj han stridde og slet alle sine dager; jf. diertjestit, rájsedit, ratjádit, vidtjut |
| rihtjot tj | illskrike, skrike (gjennomtrengende), storskrike, hyle, hyle og skrike, belje; jf. gilljot, ritjodit, ræhkot, ræhtjot, snjihtjot |
| rihto d | ras, skred |
| rihtsadibme m | striptease, stripping |
| rihtsadit | kle av seg (naken), kaste klærne, strippe; jf. skirnjadit |
| rihtsahit | være el. bli naken,være el. bli avkledd |
| rihtsobahta d | bar rumpe; rihtsobadáj vadtset gå barrumpet |
| rihtsojuolgak -juolgag- attr. -juolgak | barbeint, barfotet |
| rihtsok rihtsog- attr. rihtso | naken, bar (uten klær) |
| rihtso | naken, bar; ~åjvij barhodet |
| rihtsudit | gå naken; kle av (gjøre naken) |
| rihttsot adv. | naken, bar; hud el. hårløs; jf. buodtsot, skirnnjot |
| rijbadit | bestå (en prøve o.l.), makte, overleve; makte med, greie med, ha el. få kontroll over, mestre, hevde seg; jf. nahkat, rijbbat |
| rijbbat jb | klare seg, greie seg, holde ut, bestå (en prøve o.l.), stå (det) over, overleve; hevde seg; jf. bierggit, nahkat, rijbadit |
| rijdda jd | gressbevokst skråning (til fjells), gressli (I fjellskråning); jf. bállte, buollda, gelnav, rábma, várrebállte |
| rijddalibme | krangel, strid, rivning, feide, trette; jf. digguhibme, rijddo |
| rijddaliddje | som strider med hverandre, stridende part |
| rijddalit | krangle, trette, bråke, strides, føre en feide, være i konflikt med; hiejttit rijddalimes slutt å krangle, strides; sij rijddalin rádnájn de var i konflikt med naboen; jf. belkatjit, digguhit, lievddit, rædostit, snarrat |
| rijddijiddje | rytter |
| rijddit | ride |
| rijddoássje (s'sj) ssj | stridsspørsmål, stridsemne, tvistemål, stridens eple; jf. digguhibme |
| rijddodahkke | bråkmaker, konfliktskaper; jf. dårun |
| rijddo jd | krangel, strid, bråk, konflikt, tvist, kontrovers; splittelse, splid; garra ~ buolláj det oppstod en skarp strid; jf. lievdde, rijddalibme, stuojmme |
| rijddonammadus ss s | konfliktutvalg, tvistnemd |
| rijddooarre r | årsak til strid el. konflikt, stridens eple |
| rijddotjoavddemráde | konfliktråd |
| rijffo jf | rive (til å rake høy med) |
| rijkabálkkánammadus ss s | rikslønnsnemnd |
| rijkabáŋŋka ŋk | riksbank, sentralbank |
| rijkabiejvve jv | riksdag |
| rijkadárkastiddje | riksrevisjon |
| rijkadárkastus ss s | riksrevisjon |
| rijkadásse s | riksplan |
| rijkagiella l | riksspråk, riksmål |
| rijkaguojmme jm | landsmann |
| rijkaguovllo vl | landsdel |
| rijkajgasskasasj ttj | internasjonal, mellomstatlig; ~ værmádahka internasjonalt nettverk |
| rijkajgasskasattjatadv. | internasjonal; barggat ~ arbeide internasjonalt |
| rijkajuogos -juohkus- | landslag |
| rijkakonsærtta rt* | rikskonsert |
| rijkak rijgag- | landsmann |
| rijkaorgádna n | riksorgan |
| rijkaorganisasjåvnnå vn | riksorganisasjon |
| rijkapolitihkka hk | rikspolitikk |
| rijkarádjá j | riksgrense, landegrense |
| rijkarevisjåvnnå vn | riksrevisjon |
| rijkariektá | riksrett |
| rijkasiebrre br | riksforening, riksorganisasjon, riksforbund |
| rijkatjåhkanibme m | landsmøte |
| rijkavijddásasj ttj | riksdekkende, riksomfattende, landsdekkende, landsomfattende |
| rijkka jk | rike, stat (nasjonalstat); jf. lánnda |
| rijkaadvokáhtta ht | riksadvokat |
| rijkaantikvárra r | riksantikvar |
| rijkaavijssa js | riksavis |
| rijmek rijmeg- attr. rijmek el. rijmegis | mørkebrun (om håret på rein), mer eller mindre svart (om farge på rein) |
| rijmek rijmeg- | mørk rein, (nesten) svart rein |
| rijmma jm | rim (i vers, strofe) |
| rijmmit | rime, lage rim |
| rijmmojahke g | kalenderår |
| rijmmo jm | kalender |
| rijmustus ss s | ornament |
| rijppi jp | båtrip; jf. bárda |
| rijssa js | ris (matris) |
| rikkas riggas- | ring (av ulike slag, men ikke fingerring); hornring (i lasso); pl. lenke; jf. gievlle, rigge, suormas |
| riktja vtj | krikkand (anas crecca) |
| rimsso attr. | fillete; jf. sliggo |
| rimssobivtas -biktas- | klesplagg som er trasete el. fillet, fillete klær; jf. sliggo |
| rimsso ms | fille, klesfille; pl. fillete klær; jf. lurvvo |
| rimssot adv. | fillete (om klær); jf. lurvvot, sliggot, slurjjot |
| rinntsit | drikke mye, helle i seg (om f.eks. kaffe); jf. slaggat |
| ripsjik ripsjig- | hyse (Melanogrammus aeglefinus) |
| risjijdit intr. | sprute, skvette |
| risjodittr. | sprute, skvette; stenke; jf. lisjkodit |
| risse (s's) ss | ris, kvist |
| rissja sj | svovel |
| rissjastihkka hk | fyrstikk |
| rissjot sj intr. | sprute, skvette; jf. russot |
| risstalasj ttj | kristelig, kristen |
| risstalasjvuodaoahppo hp | kristendomskunnskap (fag) |
| risstalasjvuohta d | kristendom, kristen; risstalasjvuoda oahppa kristendommens lære el. den kristne lære |
| risstit | riste (f.eks. på hodet); jf. sjavnnjet |
| rist(a)æjgáda pl. | gudforeldre, faddere; jf. fáttar |
| ristabárnne rn | gudsønn |
| ristagis ss s | kristen, kristelig; ristagisá de kristne el. kristelige; Galatia ristagisájda til de kristne i Galatia |
| ristáhttje htj | gudfar |
| ristaniejdda jd | guddatter |
| ristieddne dn | gudmor |
| ritjádit | skrike, illskrike (plutselig el. én gang); hyle (plutselig), sette i et hyl; ritjádij báktjasijshun skreik (høyt) av smerte; jf. gágádit, rægádit |
| ritjas rihtjas- | hyl, skrik, anskrik: jf. ruodja, tjuorvas |
| ritjodit | få til å skrike, la skrike |
| ritjos rihtjus- | skrik |
| rituálla l | ritual |
| rivgas rivggas- attr. rivgas | dryg (varig om mat) |
| rivggodit | dryge, gjøre dryg(ere) |
| rivggo | kvinne (ikke-samisk) |
| rivva v | utslett (lite); jf. ruobbe, russjme |
| riŋgodit | ringe (fl.ggr.), ringe til stadighet |
| riŋŋgustit | ringe, slå på tråden |
| riŋŋgut | ringe (om el. med telefon); jf. skuollat |
| roabmot m | overfalle (ved å kaste seg over noen), henge seg fast på noen; guovtes råbmun munji to stykker kastet seg over meg; jf. gatsedit, njoammot |
| roaddat tt | respektere |
| roaddo tt | respekt, autoritet; roattov guoddet ha autoritet |
| roaddut | ha mot (til å gjøre noe) |
| roadeldit | skifte i gult og rødt (om løv på høsten); jf. ruopseldit |
| roahkkahit | stå krokete, krumbøyd; jf. njahkkahit |
| roahkka hk* | rokk |
| roahkkot adv. | krokete, krøken; vádtset ~ gå krokete; jf. moalkkot,måhkkot, njahkkot, råggŋot, tjåggŋot |
| roahkkot hk | bli kroket(e); jf. roaŋkedit, roaŋŋkot |
| roahko attr. | kroket; jf. gávak, målkak |
| roahkok roahkog- attr. roahkogis | kroket; jf. gávak, målkak, roaŋkok, råntsak |
| roahtte ht | bar flekk i fjellterrenget (om våren, som man ser fra langt hold); jf. bievlla |
| roahtto ht | rotte (Rattus norvegicus) |
| roalla (l'l) ll* | rolle |
| roallaoavdástallam | rollespill |
| roanntjo ntj | gammelt magert (arbeids)dyr, mager rein; jf. ruhtek |
| roanntso nts | gammelt magert (arbeids)dyr, mager rein; jf. ruhtek |
| roassjka sjk* | brysk, morsk el. uvennlig person |
| roassjkat sjk* tr. | kinke, få en kink; vri, få en vridning; forstrekke; råsjkaj hárddov hun fikk en kink i ryggen |
| roassjko sjk* | kink, forstrekkelse, vridning |
| roassjme sjm | ujevnhet (på overflaten av noe); vorte |
| roassmo sm | brosme (Brosme brosme); jf. loahkka |
| roavádahka g | varm vind (til fjells om sommeren); jf. sudikbiegga |
| roavátbiegga kk | varm vind (til fjells om sommeren); jf. sudikbiegga |
| roavggo vg | 1 saueskinnsfell, skinnfell; jf. ráffe; 2 (drivende) tangklump |
| roavrro vr | is som henger over steiner etter at vannet har sunket, is med tomrom mellom det øvre og nedre islag |
| roavve (v'v) vv | bøy midt på en ski; jf. bierŋes, tjibma |
| roavve v | brannsted (sted hvor det har vært skogbrann); jf. buollám, guorbba |
| roavve v | gangsperr |
| roavvot v | bli stiv og støl (når man har sittet lenge); få gangsperr (når man har gått el. båret for mye) |
| roavvut (v'v) | bli stiv og støl (når man sitter for lenge), få gangsperr; jf. gassjkot |
| roaŋkedit | krokne, bli krokete (også om person); jf. roahkkot |
| roaŋkok roaŋkog- attr. roaŋkok | krokete, krokrygget; jf. roahkok, råntsak |
| roaŋŋketjavelk -tjavelg- | krokrygg |
| roaŋŋke ŋk | skarp og nesten vinkelrett bøyning, krok; noe som er svært krokete; gjenstand med skarp bøyning; jf. gávva, råggŋe |
| roaŋŋkot ŋk | bli kroket(e), få en kraftig el. skarp bøy; jf. sådjåt |
| robåvttå vt | robot |
| romádna n | roman |
| romantihkka hk | romantikk |
| rosijnna jn | rosin |
| rubbmelasj ttj | kroppslig, legemlig, fysisk |
| rubestit | suge (kraftig; en gang el fort) |
| rubijnna jn | rubin |
| rubmálahá pl. | dyreriket; jf. sjattulahá |
| rubrihkka hk | rubrikk |
| rudálasj ttj | finansiell, økonomisk |
| ruddamassta st | krydderblanding |
| ruddanjadda tt | kryddersmak |
| ruddarásse s | maturt, hagevekst |
| ruddasilldá ld | kryddersild |
| ruddasjaddo tt | krydderplante, kryddervekst |
| rudda tt | krydder; jf. muosa, urtas |
| ruddaurtas -urttas- | krydderurt |
| ruddit | krydre |
| ruddne dn | vannhull (som hogges i is el. graves i mark); brønn; jf. runnda |
| rudnalit | snakke, prate (med hverandre) |
| rudna n | prat, snakk |
| rudnat n | snakke, prate; jf. ságastit |
| ruhke g | rusk, rask, skrot, skitt; uvesen, skapning (som er til ubehag); rugijt boalldet brenne rusk og rask; jf. muojsse, rihpa, ruhtse, råsskå |
| ruhpat b | suge (kraftig); jf. njammat, snjuhpat |
| ruhtaábjje bj | regnskapsfører, kasserer |
| ruhtabáhtso ts | overskudd |
| ruhtabiedjam | pengeplassering, innskudd |
| ruhtabirástak | økonomisk ramme |
| ruhtadibme m | finansiering |
| ruhtadiddje | finansieringskilde, den som finansierer; sponsor |
| ruhtadille l | økonomisk situasjon, økonomi |
| ruhtadimpládna n | finansieringsplan |
| ruhtadit | finansiere |
| ruhtadoarjja rj* | økonomisk støtte, stønad, tilskudd (økonomisk); pl. økonomiske midler; jf. doajmmadoarjja, doarjjaruhta |
| ruhta d | penge, pengeseddel; økonomi, finans, økonomiske midler; økonomisk støtte el. tilskudd; kapital; sum, beløp; -tillegg; áttjas ~ frisk kapital; jf. biednik |
| ruhtadusdepartemænnta nt* | finansdepartement |
| ruhtadus ss s | finans |
| ruhtaduvvat v | finansieres |
| ruhtadåmadibme m | disponering av midler (penger) |
| ruhtagijssá js | pengeskrin |
| ruhtagæsos -gessus- | fradragsbeløp, beløp el. sum som trekkes fra |
| ruhtagållo l | utlegg, utgift, kostnad; jf. ruhtagållådibme |
| ruhtagållådibme m | pengeforbruk, forbruk av penger |
| ruhtagållåm | drift (medgått penger til drift) |
| ruhtaháldadibme m | økonomiforvaltning |
| ruhtahiehte d | økonomisk krise el. problem, finanskrise |
| ruhtajuogadibme m | fordeling av midler |
| ruhtajuollodibme m | fordeling (av penger), bevilgning av midler |
| ruhtajådedibme m | omsetning |
| ruhtakássa (s's) ss | kassaapperat |
| ruhtalassánibme m | økonomisk vekst |
| ruhtaloahpádus ss s | tilsagn om økonomisk støtte el. tilskudd |
| ruhtalåhko g | regnskap; ~ le dárkestuvvam ja dåhkkiduvvam regnskapet er revidert og funnet i orden |
| ruhtanjuolgadus ss s | retningslinje for økonomisk støtte el. tilskudd |
| ruhtasiesstem | pengebesparelse |
| ruhtasisboahto d | innkomst |
| ruhtatjoaggem | pengeinnsamling, innsamling av penger |
| ruhtavadda tt | pengegave, legat |
| ruhtavádne n | pengemangel, mangel på økonomi; underskudd |
| ruhtavánesvuohta d | pengemangel, mangel på økonomi |
| ruhtavuojtto jt | gevinst, utbytte, profitt, fortjeneste, avanse; pengepremie; jf. vuojtto |
| ruhtavuorkká rk | fond |
| ruhtavuorrádis ss s | finanskrise, økonomisk krise, pengeknipe |
| ruhtavuorrádisvuohta d | økonomisk knipe el. krise |
| ruhtaåbmudahka g | kapital, formue (i form av penger) |
| ruhtaåhtsåmus ss s | søknad om penger |
| ruhtek ruhteg- | gammelt magert dyr; ungkar (eldre ungkar); jf. roanntjo |
| ruhtsekássa (s's) ss | avfallsdunk, søppeldunk |
| ruhtselihtte ht | avfallsbøtte, avfallskurv, søppelkurv |
| ruhtse ts | avfall, søppel, skrap; jf. bálkudis, ruhke |
| ruhtsuhit | spise, ete, ta seg mat uten å vente på servering, orge mat til seg selv; jf. rujttsuhit |
| rujtta jt | gryte; jf. skállo |
| rujttalåhkke hk | grytelokk |
| rujttse jts | rot (etter matlaging el. måltid); jf. riejttse |
| rujttsuhit | spise, ete el. orge mat og legge igjen masse rot etter seg; jf. ruhtsuhit |
| rujvedit | flyge hit og dit om hår, dun el. fjær; dålke rujvedin fjærene fløy hit og dit |
| rujvvahit | miste (hår, dun); guolgajt ~ miste hår; jf. lábmot |
| ruksa vs | krus; jf. sliegŋá |
| rukta vt | krutt |
| rukto vt | rute (båt, buss, tog osv. også rute i en tabell) |
| rumájbáktjidibme m | legemsfornærmelse |
| rumáj rubmah- | kropp, legeme; kjød; jf. gårot |
| rumájvahágahttem | legemsbeskadigelse |
| rummba mb | rombe |
| rummbo mb | kadaver (drept av rovdyr el. selvdød); jf. ásske,skirro |
| runádit | prate (småprate), snakke; jf. ságastit |
| rundos runndus- attr. rundos | glupsk, som spiser el. eter mye, som er vanskelig å mette; jf. fuorkásj, rattuk |
| runkadit | skrike (om ravn); jf. ráhkot |
| runnda nd | grop (som er full av vann, på myr el. tørt land); mindre rund grop på sjø- el. elvebunn; brådyp; jf. gieva, ruddne, suojnneliesso |
| ruobbe pp | skurv, skorpe på sår; jf. rivva, russjme |
| ruobbetsuoppoj -tsuobbu- | padde |
| ruobbeuddo tt | sårskorpe, skorpe etter utslett |
| ruobbot pp | få skurv, få skorpe på sår el. utslett |
| ruobes ruohpás- attr. ruobes | ru, grov; jf. doarsso, råsjmak, tjáres |
| ruodak ruodag- | asp, karpefisk (ferskvannsfisk av familien Cyprinidae) |
| ruodat | skjære løs sidene fra ryggraden (ved slakting); jf. båddit, ladástit, ruojvvit |
| ruoddár | rydningsmann |
| ruoddidahka g | rydning |
| ruoddim | rydding av mark, dyrking, nydyrking |
| ruoddit | rydde el. bryte mark, dyrke, nydyrke; jf. sáddjit |
| ruoddnis se ruodnat | |
| ruodja j | rop, skrik, verbalt opprør; jf. ritjas, tjuorvas |
| ruodjalit | rope, skrike til (plutselig); jf. ruosjkedit |
| ruodjat j | rope, skrike (ofte i sinne); gjøre et opprør (verbalt); jf. sjæhkot,tjuorvvot |
| ruodjedit | rope, skrike, skjenne (i sinne, fl.ggr. el. til stadighet); jf. bielkket, ruodjat |
| ruodjo j | vindpust, vinddrag, svak vind, luftdrag; jf. gutjelruodjo,jiella, råda, slájmesbiegga, suojgge |
| ruodná attr. | grønn; jf. ruonas |
| ruodnábejbusj -bejbutj- | grønnfink (CARDUELIS CHLORIS) |
| ruodnábejbusj -bejbutj- | grønnfink (cArduelis chloris) |
| ruodnahit | være grønn, lyse grønt; jf. ruoneldit, ruonijdit |
| ruodnájuolgtjoavtjoj -tjoaktju- | grønnstilk (tringa glareola) |
| ruodnátjájnne jn | grønnspett (Picus viridis) |
| ruodnat ruodnad- attr. ruoddnis | grønn; s. noe grønt; ruoddnis ednama grønne enger el. marker; jf. ruonas, ruonuk |
| ruodnáurbusj -urbutj- | grønnsisik (CARDUELIS SPINUS) |
| ruodnudahka g | noe grønt, grønne vekster, grønnsak, grønt |
| ruodtsit | rote i noe, grave i noe; guhti skáhpan ruodtsi? hvem roter i skapet?; jf. bállet, bålltot, mådtsit, råggåt, snuoggat |
| ruoggat kk | være utsultet (da man ikke har spist på lenge og ikke blir mett med en posjon), være sugen på mere; jf. nælggot |
| ruohkadit | klø el. klø seg (litt lett) |
| ruohkastit | krøke fast; klore, klø (en gang) |
| ruohkek ruohkeg- | lomvi (uria aalge hyperborea) |
| ruohkkat hk tr. | krøke; klore, klø; oajvev ~ klø seg på hodet; jf. tsinntsit |
| ruohkke hk | krok, haspe; jf. moalkke, vagge |
| ruohkkot adv. | kneppet (om hender); jf. náhppot |
| ruohkkot hk | hake fast, hekte, krøke |
| ruohko attr. | kneppete (om hender); ~ giedaj med kneppete hender |
| ruohkodit | hake fast, hekte (med løkker); krøke, kneppe (om hender); jf. gevlastit,náhpodit |
| ruohko g | rørvass, siv (Juncus); jf. rássehájkko |
| ruohkohábak -hábag- | sivhauk (Circus aeruginosus) |
| ruohkotsihtse ts | sivspurv (EMBERIZA SCHOENICLUS) |
| ruohkovitsur | sivsanger (ACROCEPHALUS SCHOENOBAENUS) |
| ruohkovuontses -vuonntsá- | sivhøne (Gallinula chloropus) |
| ruohtastit | ruse (opp el. ut); styrte (i vei), legge på sprang; storme; ~ ålgus styrte ut; jf. snjulltjit, viehkkát |
| ruohtjat tj | knake, knirke; brake, smelle (om bl.a. is som knekker); jf. lehtsat, skoarkkat, smierrat |
| ruohto d | myrlendt mark på høyfjellet med spredte vier el. bjørkekjerr; jf. jækkástahka, sarmme |
| ruohtsas ruohttsas- | rot; rotfrukt, rotvekst; rotskudd; ~ gájkka baháj roten til alt ondt; ruodnudagá ja ruohttsasa grønnsaker og rotfrukter; jf. ruohttsa |
| ruohtsastit | rykke el. rive opp med rota, grave opp røttene |
| ruohtsastuvvat v | bli rykket el. revet opp med rota, bli grav opp (om en rot) |
| ruohttaáddjá dj | julenisse |
| ruohtta ht | pest; jf. gålggedávdda, hævvo |
| ruohttaiehket -iehked- | julaften, julekveld; jf. javllaruohtta |
| ruohttat ht | springe fort (helst om dyr, men også om folk); jf. guohtsat, tjuosskot, viehkat |
| ruohttsa hts | rot; jf. ruohtsas, suobde, guottoj, jalŋes, oattes |
| ruohttsodit | rotfeste, få el. la slå el. sette rot, få til å bli rotfestet; jf. ruohttsot |
| ruohttsot hts | slå el. sette rot, bli rotfast, bli rotfestet; beruna ruohttsu potetene setter rot |
| ruojas ruodjas- | skoskaft, kommagskaft (bakstykket); jf. bájas |
| ruojastit | sy fast ruojas |
| ruojdda jd | labb, fot (hos dyr); skank; jf. huode, rábmá |
| ruojves ruojvvá- | hamp |
| ruojvve jv | partert stykke el. bit av en slakt |
| ruojvvit | partere, grovpartere, stykke opp (om slakt); jf. båddit, ladástit, ruodat |
| ruokse vs | jur |
| ruomas ruobmas- | ulv; jf. stálppe |
| ruonas attr. | grønn; jf. ruodná |
| ruoneldit | lyse grønt, skifte i grønt; JF. ruodnahit, RUONijdit |
| ruonijdit | grønnes; lyse grønt, se grønn ut; JF. ruodnahit, RUONUDIT |
| ruonudahttet ht | gjøre noe grønn(ere), få til å grønnes |
| ruonudit | grønnes, bli grønn, grønske; rásse le juo ruonudime gresset holder på bli grønt allerede; JF. RUONIJDIT |
| ruonuk ruonug- attr. ruonugis | grønn (noe som er grønn el. grønt); jf. ruodná, ruonas |
| ruoppsat ruoppsad- attr. ruoppsis | rød; ruoppsadin tsahkat være glorød el. sprutrød |
| ruoppsisbejbusj -bejbutj- | rosenfink (cArpodacus erythrinus) |
| ruoppsisgussjká sjk | lappspove (limosa lapponica) |
| ruoppsisgådde tt | hjort (Cervus elaphus) |
| ruoppsisjuolgtjoavtjoj -tjoaktju- | rødstilk (tringa totanus) |
| ruoppsisnávraj -návrrah- | rødbete (Beta vulgaris rubra) |
| ruoppsisradde tt | dompap (PYRRHULA PYRRHULA) |
| ruoppsissáttok -sáttog- | rødspette (Pleuronectes platessa); jf. sáttok |
| ruoppsissprijtta jt | rødsprit |
| ruoppsisvijnna jn | rødvin |
| ruoppsisvijnnamuorjje rj | røde vinbær |
| ruoppsot ps | ha rødlig farge, være rødaktig, rødne; jf. ruopseldit |
| ruopptot | tilbake, i retur; ~ fievrrit tilbakeføre; jf. ruoptus |
| ruopseldit | lyse rødt, skifte i rødt; jf. BOALDEDIT, roadeldit, ruoppsot |
| ruopsokjáddi tt | taretorsk (Gadus morrhua); jf. svájek |
| ruopsokmiesse s | sped, nyfødt reinkalv el. kalv av rådyr, dådyr, hjort; jf. miesse, njæbttso |
| ruopsudahttet ht | gjøre noe rød(ere); få til å rødme |
| ruopsudit | bli rød; rødme |
| ruopsuduhttet ht | gjøre noe rød(ere); få til å rødme |
| ruopsuk ruopsug- attr. ruopsugis | noe som er rød el. rødbrun, rødbrun (om dyr) |
| ruopsuk ruopsug- | rødhud, den røde rase (eng. redskinn, indianer fra Nord-Amerika) |
| ruoptobadájadv. | baklengs (med baken først); ~ goahtáj tjágŋat gåbaklengs inn i huset |
| ruoptogahttun | blindgate |
| ruoptok ruoptog- | kalv el. barn som ligger på tvers i livmoren |
| ruoptoluodda tt | spor som leder tilbake, samme vei tilbake |
| ruopto- | som er bakvendt el. omvendt, att fram, som går tilbake |
| ruoptus | tilbake, i retur; ~manádijn på tilbaketuren, under returen, på veien tilbake; jf. ruopptot |
| ruosádit | plutselig sprette opp, hoppe opp (og springe sin vei), skvette opp; jf. tjiellit |
| ruosjkedit | 1 brøle, skrike (plutselig); ~ báktjasijs brøle av smerte; jf. ruodjalit; 2brake (om et tre som faller over ende); brake, dundre (én gang, om torden) |
| ruossa (s's) ss | kors, kryss; bieja ruossav rievtes vásstádussaj sett kryss på rett svar |
| ruossabágo (s's)pl. | kryssord; ruossabágojt tjállet løse kryssord |
| ruossahievnne vn | korsedderkopp (Araneus diadematus) |
| ruossaj návllit | korsfeste; jf. ruossinávllit |
| ruossaráppes -rábbá- (s's) | sjøstjerne (av ordenen Asteroidea) |
| ruossat s | falle sammen (som død), falle over ende (om tre el. lign.); briste (om is); jf. lábllat, ravggat, slábmat, vierrat |
| ruossinávlliduvvat v (s's) | korsfestes, bli korsfestet |
| ruossinávllit (s's) | korsfeste |
| ruossistit (s's) | gjøre korsets tegn, korse seg; jf. ruossit |
| ruossit (s's) | korse, gjøre korsets tegn, tegne med korsets tegn; legge, få i kryss; jf. ruossistit |
| ruossja (s'sj) ssj | russer, russ, Russland; jf. gárjjel |
| ruossjagahper | russelue |
| ruossjagielak -gielag- attr. -gielak | russiskspråklig |
| ruossjagiella l | russisk, det russiske språk |
| ruossjak ruossjag- | russer; russisk |
| ruossjaoasestibme m | russehandel |
| ruossjket sjk | 1 brøle, skrike, larme; jf. sjærggot; 2 brake (om et tre som faller over ende); brake, dundre (om torden) |
| ruosská sk | pisk; slag med pisk; jf. rejvadis, risse |
| ruosskidahttet ht | piske (la noen bli pisket) |
| ruosskidallat l | bli pisket el. prylet |
| ruosskit | piske, pryle, slå med pisk; hudstryke; jf. ræjvvat |
| ruossot (s's) adv. | på kryss, i kors; tjåhkkåhit juolge ~ sitte med beina på kryss |
| ruossot s | sprake, knitre (om ild, kull, ved), sprette (om gnister, glødende kull); sprette opp (fra en sitteplass); jf. oassjot |
| ruossta st | blodvelling, blodsuppe (av blod som kokes i vann, tilsatt med fettbiter) |
| ruossta st | rust |
| ruosstetjoaskes tjoasskás- | sprengkald; uddni le ruosstetjoaskes det er sprengkaldt i dag |
| ruosstetjoasskem | sprengkulde |
| ruosstodit | la noe ruste |
| ruosstot st | klumpe seg, tørke og hardne (om blod); jf. giellot |
| ruosstot st | ruste; jf. ruosstodit |
| ruostadisattr. | rustfri; ~ stállebåhttså rustfritt stålrør |
| ruotgiedja j | snitt (i reinmerke), reinmerkesnitt |
| ruovdagis s ss | DRISTIG, DJERV, HARDHAUS (OGSÅ OM DYR) |
| ruovdásj ruovdátj- | en lien jernbit |
| ruovdásj ruovdátj- | ravine; jf. ávttje, gårsså, njiráv |
| ruovddeájgge jg | jernalder |
| ruovddebassta st | knipetang; jf. bassta |
| ruovddegágga kk | jernspett, spett |
| ruovddegáma -gábmag- | jernhæl |
| ruovddegárránis ss s | tordivel (geotrupes stercorarius); jf. ruovddegåmmbå |
| ruovddegárvvo rv | brynje, rustning |
| ruovddegiedja j | snitt (i reinmerke), reinmerkesnitt |
| ruovddegåmmbå mb | bille; jf. háhtsek, tsåhppegåmmbå |
| ruovddehárppo rp | jerntråd |
| ruovdderahte | jernbane |
| ruovdderahtestasjåvnnå vn | jernbanestasjon |
| ruovddetjarvva rv | hard skare (som er så sterk at den bærer en hest el. elg; jf. tjarvva |
| ruovddetsihtse ts | jernspurv (PRUNELLA MODULARIS) |
| ruovdde vd | jern; fangstsaks; jf. rihta |
| ruovdoj ruovdduh- | jernvare |
| ruovggat vg | grynte (om simle og kalv); jf. råhkot |
| ruovttja vtj | sørpe som er frosset til is; jf. soavlle |
| ruovve v | ro (liten plate på spissen av en klinknagle) |
| rusjkudit | gulne; bli gulbrun, rødbrun (som løv om høsten) |
| rusjmas russjmas- | utslett, eksem; jf. russjme |
| rusjmastit | bli el. gi utslett el. eksem; rubmahav rusjmas det blir utslett på kroppen; jf. duvrestit |
| rusjmidahka g | (større) utslett, eksem; jf. rahttidahka, rivva, russjme |
| russalit | hastig gjøre seg klar (for å dra) |
| russa s | hast (for å forberede seg for noe), sjau |
| russat s | gjøre seg klar for å dra |
| russjkat russjkad- attr. russjkis | rødbrun, gulbrun |
| russjkisviehtak -viehtag- | taffeland (aythya ferina) |
| russjme sjm | utslett, eksem; jf. rahttidahka, rivva, ruobbe, rusjmidahka, saŋásj |
| russjo (s'sj) ssj | kasse (under slipstein, svinghjul); renne (åpen vannrenne) |
| russjpe sjp | gulrot (Daucus carota) |
| russna sn | frostrøyk, skodde som stiger fra vann i kjølig vær; jf. murkko |
| russot s | sprute ut tr.; jf. rissjot, råhtjat |
| russtit | gjøre seg i stand, ruste seg, utruste; lage og ordne til; jf. riejddit, gárvedit |
| rustár | en som lager og ordner til mat |
| rustik rustig- | utstyr, utrustning, anlegg (utstyr); kaffeskikk; jf. vettsa |
| ruvábut adv. | fortere, snarere; gerga dal ~ bli nå fortere ferdig |
| ruvámusátadv. | snarest, fortest; jf. jåhtelabmusit |
| ruvámus ss s | snarest, fortest; jf. jåhtelamos |
| ruvdda vd | klede, filtlignende ulltøy |
| ruvojbiegga kk | sno, kald blåst (om vinteren); jf. gutjel, vatjoj |
| ruvojdit | sno; blåse svakt, men kaldt og bitende (svakere enn vatjojdit); jf. vahtjot, vatjojdit |
| ruvoj ruvvuh- | sno, kald vinddrag (om vinteren); jf. gutjel, vatjoj |
| ruvsso vs | rose (blomst) |
| ruvtjos ruvttjus- | ryggsene, senene på begge sider av ryggraden |
| ruvtjossuodna n | ryggsene, senene på begge sider av ryggraden |
| ruvtta vt | krutt |
| ruvva adv. | snart (om ikke så lenge), fort, hastig; ~ dal gærggap vi blir snart ferdige; jf. aktiga, gáhtjos, háhppelit, jåhtelit, råhtot |
| ruvvaláhkáj adv. | ganske snart, fort, hastig, snarlig |
| ruvve (v'v) vv | lasterom i båt, brønn i båt |
| ruvvit (v'v) | gni, gnikke; jf. snaddit |
| ruŋŋka ŋk | ravn (CORVUS CORAX); jf. garjjá |
| rædostit | beskylde noen for noe uten årsak; munnhogges, kjekle; jf. rijddalit,skulldit, tsihpat |
| rægádit | skrike (plutselig), vræle; rægádij bielljemáddagin han vrælte helt inn til øret; jf. ritjádit |
| rægák rægág- | skrikerunge, skrikhals |
| rægán | smekke til baby |
| rægga kk* | dregg |
| ræggatjuvdde vd | dreggklo |
| rægodit | få til å skrike, la skrike; mánáv ~ la barnet skrike; jf. tjierodit |
| ræhkka hk* | reke (Pandalus borealis) |
| ræhkot g | skrike, vræle; mánná rægoj barnet skreik; jf. rihtjot, tjierrot |
| ræhtádahka g | trettendagene |
| ræhtádakbiejvve jv | trettendedag |
| ræhtánit | gå skrevende, breibeint |
| ræhtjot tj | skrike (om barn, fugler og dyr, og også om noe overnaturlig), storskrike, hyle, hyle og skrike, belje; mij så ávtson rehtju? hva er det som skriker i skogsnaret (krattskogen)?; jf. gilljot, rihtjot, ræhkot, snjihtjot |
| ræhttsahitintr. | skreve; jf. riehttsit, særrahit |
| ræhttsot adv. | skrevende, skrevs; ~ vádtset gå skrevende, ~ tjåhkkåhitsitte skrevs; jf. særrot |
| ræjdda adv. | ferdig, i orden; jf. gárves |
| ræjddanit | bli ferdig |
| ræjddo jd | redskap, verktøy, instrumemt, utstyr, greie; jf. rustik, vettsa |
| ræjmmodit | skrike og skråle, holde leven; jf. gilljot |
| ræjnár | reingjeter; jf. tjæhttár |
| ræjnna jn* | rein; jf. boatsoj |
| ræjnnuhiddje | hyrde; jf. tjæhttár |
| ræjnnuhit | gjete, vokte rein; jf. guododit, tjiehttit |
| ræjvvat jv* | slå (hardt med en kjepp), pryle, slå rundt seg med noe; jf. ruosskit, skárrot |
| rænndahit | ligge og sløve, ligge og dra seg (være uvirksom); jf. båggåhit, njavvahit |
| rænnto(sis)boahto d | renteinntekt |
| rænntolassánibme m | renteøkning |
| rænnto nt | rente |
| rævgganis ss s | raping (hørbar oppstøt) |
| rævggot vg | rape (fl.ggr); jf. rievgedit |
| råbme m | insekt, småkryp; jf. sahkke, urmas |
| råda | lett bris, krusning på sjø, hav; lulátråda el. luládak~ østlig lett bris; jf. dilmma, rábttja, ruodjo |
| rådje j attr. råjes | bleik og mager, skrinn; råjes ulmusj mager og bleik person (ofte i forbindelse med sykdom el. alderdom); MUOHTUJ ~ MAGER og bleik I ANSIKTET; jf. råjås |
| rådjåt j | bli bleik og grå (i ansiktet), bli grå og mager; sujsta le muohto rådjåm han er blitt grå og mager i ansiktet; jf. guovgudit |
| rådnjat nj | kvekke, kakle, snadre (om f.eks. gås, frosk); plaske (egentlig lyden av regnet når det plasker) |
| rådno n | sau, ku, simle som ikke er el. blir drektig; jf. stájnak |
| rådodit | få til å el. la trekke, rykke; bánijt ~ trekke tenner; jf. rådudit |
| rådo se råhto | |
| rådudit | trekke, rykke (litt el. så smått fl.ggr.); snakke med aksent; jf. råhtot |
| rågge kk | grop, fordypning; jf. liehke, rájgge, runnda, suoves, tjiehppa, tjilla, tjiegar |
| råggåt kk | pirke, grave, pille (nese); bryte (opp); hávev ~ pirke i såret; ednamav ~ grave i jorda (for å finne noe); málmav ~ bryte malm; jf. bállet, ruodtsit, råkkåstit, skuohtjot |
| råggŋe gŋ | noe(n) som er framoverlutet, noe som er krumbøyd; framoverlutet, framoverbøyd; jf. roaŋŋke, tjåggŋe |
| råggŋot adv. | framoverlutet, framoverbøyd; krumbøyd; ~ vádtset gå framoverlutet; jf. njahkkot,roahkkot, tjåggŋot |
| rågosbájkke jk | bønnested |
| rågos råhkus- | andakt, bønnemøte, bønn; jf. råhkålvis |
| rågŋåguvvat v | bli framoverlutet, framoverbøyd; bli krumbøyd; jf. tjågŋåguvvat |
| rågŋåhit | gå el. sitte framoverlutet; være el. stå framlutet, krumbøyd; jf. njahkkahit, tjågŋåhit |
| råhkkel | høvel |
| råhkot g | grynte (om reinokse el. elgokse i paringstid, om gris); brumme (om bjørn); jf. ruovggat |
| råhkådallat l | be, holde bønn, gå i forbønn for; bønnfalle tr.; tilbe, dyrke tr.; jf. råhkålit |
| råhkådalle (l'l) | en som ber el. bønnfaller; tilbeder |
| råhkå g | rug (kornsort og gress av slekten Secale) |
| råhkåjáffo (f'f) ff | rugmel |
| råhkålibme m | bønn; tilbedelse |
| råhkålit | be (til Gud), gå i forbønn for; tilbe; jf. råhkådallat |
| råhkålvisgirjásj -girjátj- | bønnebok |
| råhkålvis ss s | bønn; stille ~ sjávoråhkålvis; jf. rågos |
| råhkålvistjuorvas -tjuorvvas- | bønnrop |
| råhkån | svømmesnipe (phalaropus lobatus) |
| råhkåt g | be; jf. råhkålit |
| råhpat b (3.p.sg.pres. roahpá) | rasle, knitre (om papir, tørt skinn etc.); jf. skåhpåt |
| råhtjat tj (3.p.sg.pres. roahtjá) | syde, bruse, koke (kraftig); frese (f.eks. i panne) |
| råhtje tj | liten smal dalgang, sammentrengt parti av en dal, trang el. smal passasje i dal; jf. basska, gurra, riehppe, skuhtjo |
| råhtobiddjá | løvmeis (PARUS PALUSTRIS) |
| råhtodallat lfrekv. | få det travelt; råhtodalájma gáddáj fikk det travelt med å komme oss på land |
| råhtodit | ha det travelt, stresse; skynde på; ~ ja gáhtjadit ha det travelt og skynde seg; jf. diertjestit, gáhtjadit, rássat |
| råhto d | kjerr, jf. ávttso, sierggaråhto, ruohto |
| råhtogattsak -gattsag- | løvmeis (PARUS PALUSTRIS) |
| råhtos | attr. travel; adv. fort, i hast; jf. gáhtjos råhtot |
| råhtotadv. | fort, i hast, hastig; jf. gáhtjos, ruvva |
| råhtot d | bryte på et språk (med ill.), snakke med aksent |
| råhtot d | rykke, trekke, dra (fl.ggr. el. fl.ting); være svimmel; bánijt rådoj han trakk ut tennene; mujna oajve råhtu jeg er svimmel; jf. gahpet, råhttit, rådodit |
| råhtovitsur | hagesanger (SYLVIA BORIN) |
| råhtsatjibme m | seksuelt overgrep; jf. illastibme |
| råhtsatjit | begå seksuelt overgrep, forgripe seg seksuelt; jf. biledit,illastit |
| råhttit | rykke (opp, ut, i, til seg, i gang; om en gjenstand el. en gang), trekke ut (f.eks. ei tann), dra (trekke); jf. gabestit, sluvgestit, tsiehkkistit |
| råhtto ht | travel, travelhet, hast; ij la miján ~ vi har det ikke travelt, vi har ingen hast; råhton lij hun/han hadde det travelt; jf. duojkke, gáhttjo, råhtos, råhtot |
| råhttå ht | perle |
| råhtåsit | rykkes opp, bli rykket opp, dras; kjenne dragning til noe, trekkes, bli trukket ut, med el. i en viss retning; jf. gæssut |
| råhtåsj råhtåtj- | en liten perle; pl. små perler |
| råjås rådjås- attr. råjås | bleik og mager (pga. sykdom); jf. guovggat,rådje |
| råkkåstit | grave fram el. opp (i hast); pirke opp, rive ut; jf. bálestit, gabestit, gajkedit |
| råktjåt vtj | tørke inn, ut (om brønn, kilde); renne bort, om smeltevann på is |
| rånntse nts | noe som er kroket i alle retninger; krot, snirklet figur; ~muorra tre som er kroket i alle retninger; ~tjála dårlig el. uforståelig skrift, rabbel; jf. gáregis, gárek |
| rånntsit | krote (ned noe på papir), rable el. skrive slurvet og utydelig |
| råntsagahttet ht | snirkle (tegne snirkler), lage krusedull |
| råntsak råntsag- attr. råntsagis | kroket i alle retninger(om tre, buske etc.); snirklet; (om bl.a. et system) broket(e), komplisert, innviklet, innfløkt; s. snirkel (krusedull); jf. jurek,målkak, roahkok, roaŋkok |
| råptik råptig- | trau, bakebolle; jf. gárre |
| råsjkas roassjkas- attr. råsjkas | brysk, morsk, uvennlig, røff; dån la ilá ~ rádnaj vuosstij du er altfor brysk mot kameratene dine; jf. buossje, moarrá |
| råsjmakjiegŋa ŋ | knudret is |
| råsjmak råsjmag- attr. råsjmagis | knudret, ru, ruglet, ujevn; jf. bárvak, bavlak, ruobes |
| råsodit | vekke (intensivt, flere el. fl.ggr.) |
| råsse s | hest; jf. hæssta |
| råssit (s's) | vekke (intensivt), riste våken, oppskake |
| råsskit | lage rot; raske el. skrape sammen rask og rusk |
| råsskot sk | ro (hardt, kraftig); jf. gajkkot, suhkat |
| råsskå sk | skrap, rusk og rask, skarn; jf. ruhke |
| råssot s | vekke (intensivt), riste våken; råsoj Stálov han vekte stállo; jf. båktet |
| råtjadahttet ht | la koke og boble, la putre; la frese (f. eks. i panne) |
| råtjadit | koke og boble, putre; frese (f. eks. i panne); jf. duolldádit, dåtjårdit |
| råtjegitadv. | sammenklemt, sammentrengt, fortettet, komprimert; jf. nággásit, tjáhkkot |
| råtjek råtjeg- attr. råtjegis | smal, trang (om båt, slede), trang (som strammer); sammenklemt, sammentrengt, fortettet, komprimert; råtjegis referáhtta et sammentrengt referat; råtjegis ehpalasj tæksta en fortettet episk tekst; jf. basske,rákkes,tjårggåt |
| råtjoattr. | smal, sammenklemt, sammentrengt, fortettet; trang (som strammer) |
| råtjostit | snøre el. presse hardt sammen, snøre seg sammen; spenne hardt, stramme inn (belte, søm etc.); komprimere; jf. tjasstit,tjavggit, tjårggit |
| råvddit | rote, lage rot, gjøre uryddig; jf. ruodtsit |
| råvddå vd | rot, uorden; jf. måjvve |
| råvva v | råvedstang |
| råvve v | bru |
| råŋedit | bli framoverlutet, framoverbøyd; bli krumbøyd; jf. rågŋåguvvat |
| råŋek råŋeg- attr. råŋegis | framoverlutet, framoverbøyd, krumbøyd; jf. tjåŋek |