|
|
|
|---|---|
| ubbmemsámegiella l | umesamisk (språk) |
| ubbmem | umeå |
| uddnat dn | unne (noe til noen) |
| uddni | i dag; jf. udnásj |
| uddnik | i dag; vil ~, vilá ~ ennå i dag, den dag i dag, fremdeles i dag |
| uddo tt | arr (etter sår) |
| udnásj udnátj- attr. udnásj | dagens, som hører dagen i dag til; ~ ådåsa dagens nyheter; ~ ijá i natt (i denne dags natt); udnátjij til i dag; udnátjis fra i dag av, fra (og med) i dag; ~ biejvve dagen i dag; ~ biejve barggo dagens arbeid; jf. dálásj, uddni |
| udnodibme m attr. udnodis | misunnelig, avindsjuk |
| udnodisvuohta d | misunnelse, avind; jf. niddo, nirmme, vassje |
| uhtjáraddat tt | lengte (gang på gang el. om flere personer) |
| uhtjárasstet st | kjenne en inderlig lengsel, ivrig lengte; ~ sijddaj få en inderlig heimlengsel |
| uhtsahit | anse noe for å være lite el. ubetydelig; jf. binnalussjat |
| uhtsa- | små-, lille- |
| uhtsedit | forminske, gjøre noe mindre, nedtone, gjøre noe el. seg ubetydelig; ~ ietjas gjøre seg liten |
| uhtsegasj ttj | liten, en som er liten (mest i betydningen ubetydelig, svak); pl. de små (uten innflytelse); ietjas uhtsegattjan dåbddåt kjenne seg liten; uhtsegattja sebrudagán de små i samfunnet; jf. unnagasj |
| uhtsemus ss s | minst, ringest, mest ubetydelig; pl. de små, de minste, de ringeste; várrijihtit åbbånis avtak dajs uhtsemusájs álbedimes se til at dere ikke forakter én av disse små; jf. unnemus |
| uhttse hts attr. uhtses el. uhtsa | liten (også om antall, mengde); jf. unne |
| ujbbot jb | ta seg fram, komme seg fram (på et vis el. selv om en av og til tar feil av veien el. ikke treffer veien); ujboj sån Vájsaluoktaj han tok seg nå fram til Vaisaluokta; jf. jåvsådit, vadtset, vájaldit |
| ujtto jt | terreng el. strekning med lite eller ingen skog (der det er lett å ta seg fram), åpent terreng el. landskap, åpent lende; jf. buollja, jerrat, vahtalahka, vállja |
| ujvvagåbtjås -gåbttjås- | dundyne |
| ujvvajáhkka hk | dunjakke |
| ujvvatæhppin | dundyne |
| uksabellusapl. | dørkarm, dørramme, dørstolpe |
| uksabiervvek -biervveg- | dørstokk (golvstokk som går på hver sin side fra gamme- el. lavvodøra mot ildstedet, avgrenser plassen nærmest døra) |
| uksagáblle bl | dørkarm (øvre tverrliggende dørkarm) |
| uksagáhttár | dørvokter |
| uksagalbba lb | dørskilt |
| uksagasska sk | 1 døråpning; tjuottjoj uksagaskan han/hun stod i døråpningen; 2 dørimellom; uksagaskajt viehkat renne dørimellom |
| uksaguorra r | området rundt el. nært ei dør; uksaguoran ved døra, inntil døra; sette noe inntil ei dør uksaguorraj biedjat |
| uksaguovdde vd | overbygg over dør, dør med overbygg |
| uksalássa s | dørlås |
| uksarájgge jg | døråpning (hullet i ei dør); man stuorak le ~? hvor stor er døråpninga?; manáj uksarájge ålgus den for ut døra |
| uksasjielmmá lm | dørstokk, terskel |
| uksatsagge kk | dørstang (hver og en av de to stengene på siden av døråpningen i gamme el. lavvo) |
| uksa vs | dør; dahpa uvsav! lukk døra!; uvsa åvddå plassen framfor ei dør; bieja dav uvsaåvddåj sett den utafor døra; dån gávna dav uvvsaåvdån du finner den utafor døra; jf. uvsuk |
| ukselin | nærmere døra |
| ullá (l'l) ll | flo, høyvann; stuor~ springflo |
| ulla l | begjær, lyst, trang, sug (f.eks. etter nikotin, alkohol etc.); jf. hállo, hibmo, ussto |
| ulla l | fure (som synes på vei el. spor som er snødekt); renne under skiene; takrenne; jf. goalle, oalle |
| ullárádje j (l'l) | flomål; ullárájen (l'l) ved flomålet; jf. stuorullá |
| ulmmehábme m | målstruktur |
| ulmmejuogos -juohkus- | målgruppe |
| ulmmelasj ttj | målbevisst, målrettet; overlagt |
| ulmmelattjatadv. | målbevisst, målrettet; med overlegg |
| ulmme lm | formål, mål, målsetting, mening; jf. ájggomus, mihttomierre |
| uLMuSJÁRVVO RV | menneskeverd |
| ulmusjárvvusasj ttj | menneskeverdig |
| ulmusjbårre (r'r) | menneskeeter, menneskeetende |
| ulmusjdáhpe b | folkeskikk, skikk og bruk; jf. ulmutjahttem |
| ulmusjdåbdde | menneskekjenner |
| ulmusjfuovva v | folkeskare, FOLKEHAV, folkemasse, MENNESKEMASSE, Skare (av folk); JF. FUOVVA, ulmusjvehka |
| ulmusjgáddo tt | rasefordom |
| ulmusjgasskasasj ttj | mellommenneskelig |
| ulmusjgåddem | mord |
| ulmusjgådde | morder |
| ulmusjgåvvidibme m (v'v) | karakteristikk av mennesker, menneskeskildring |
| ulmusjláhkáj adv. | som et menneske; ordentlig, på en ordentlig el. anstendig måte; ~ mannat opptre ordentlig når en er ute å ferdes; jf. vuogasláhkáj |
| ulmusjlåhko g | folketall, antall (folk), befolkningstall, manntall; folketelling; jf. jienastuslåhko |
| ulmusjmáddo tt | folkerase |
| ulmusjmujttalibme m | menneskeskildring |
| ulmusjmuorrodibme m | folkemord, utryddelse av et folk |
| ulmusjoasestibme m | menneskehandel |
| ulmusj se også almasj | |
| ulmusjsirddem | folkeforflytning |
| ulmusjtjærdda rd* | mennesketype, folkesort, folkeslag, rase, etnisk gruppe; stádes ~ et traust folkeslag; bájnuk ~ farget (om folkeslag), de fargede; ruopsuk ~ rødhud, den røde rase (eng. redskinn, indianer fra Nord-Amerika); jf. álmmuktjærdda |
| ulmusj ulmutj- | menneske; individ, person, skikkelse; folk (i pl. og kollektivt i sg.), rase; man, en (som ub. pron); edna ~ mye folk, ållo ulmutja lidjin tjoahken mye folk var samlet; ~ máhttá jus sihtá man kan hvis man vil; jf. ájnegasj,almasj, álmmuk, máddo |
| ulmusjvassje sj | rasehat, hat mot mennesker |
| ulmusjvehka g | folkemengde, menneskemengde, ANSAMLING (AV MENNESKER); jf. giemsse,ulmusjfuovva |
| ulmusjvierrek -vierreg- | menneskeslekt |
| ulmusjvuohke g | folkelynne, vesen, væremåte, personlighet; jf. almasjvuohke |
| ulmusjvuojnno jn | menneskesyn |
| ulmutjahttemgássjelisvuohta d | atferdsvanske |
| ulmutjahttem | oppførsel, atferd, folkeskikk; jf. ulmusjdáhpe |
| ulmutjahttet ht | oppføre seg ordentlig (som folk), vise folkeskikk |
| ultrajiedna n | ultralyd |
| unges unngá- | unge |
| universitehtta ht | universitet |
| univærssa rs* | univers |
| unnabastisj unnabastitj- | teskje; jf. bastisj |
| unnádallat l | gjøre noe mindre, minske, forminske (litt fl.ggr.) |
| unnagasj ttj | liten (om barn el. av vekst); en som er liten, den lille; pl. de små; juo unnagattjan allerede som liten; jf. uhtsegasj,unne |
| unnalussjat sj | anse noe(n) for å være lite el. liten; jf. binnalussjat |
| unnán adv. | litt, lite |
| unnánasj | lite grann, litt |
| unnaoappásj -oappátj- | lillesøster, liten søster |
| unnatjoavtjusj -tjoavtjutj- | dvergsnipe (calidris minuta) |
| unnavieljasj -vieljatj- | lillebror, liten bror |
| unne (n'n) nn attr. unna el. unnes | liten, lille, vesle, små; dat sjattaj ilá unnen den ble altfor liten;unna báhtjasj den lille el. vesle gutten; unnes ulmusj en liten person (av vekst); unna bæhkátja små biter; jf. uhttse, unnagasj |
| unnedasstet st | minske litt, forminske litt, gjøre litt mindre (om størrelse); jf. binnedasstet |
| unnedibme m | forminskning, minskning (om størrelse) |
| unnedit tr. | gjøre noe mindre, minske, forminske (om størrelse); jf. binnedit, smájvvit, smávvit, uhtsedit, vánedit |
| unnemusát adv. | minst, i det minste; jf. binnemusát |
| unnemus ss s | minst (om størrelse); minstemann; pl. de små, de minste; unnemusájda til de minste; jf. binnemus, uhtsemus |
| unneplågogiella l | minoritetsspråk |
| unneplåhko g | mindretall, minoritet; sábme le unneplågon samene er i mindretall (i minoritet); unneplågo álmmuk minoritet; jf. binneplåhko |
| unnep rievsakhábak -hábag- | vandrefalk (falco pereginus) |
| unnep unnebu- attr. unnep | mindre (i størrelse); liten; duola duot la ~ den der er mindre; ~ stuorabu vuosstáj liten mot stor; jf. binnep, smávep |
| unnessjattuk -sjattug- attr. -sjattuk | liten av vekst, småvokst, kortvokst |
| unnet adv. | lite (for lite) |
| unnot (n'n) nn | bli mindre, bli liten, avta (om vekst, størrelse etc.); jf. binnot, håhpot, nåhkåt, snjåredit |
| unugasstet st | synes el. føle at noe er ubekvemt, ubehagelig, upassende, underlig, rart el. merkelig; synes å merke at det ikke står rett til med noe; unugasstiv gå ittjij boade jeg syntes det var merkelig at han/hun ikke kom; jf. imálussjat |
| unugis ss s | ubehagelig, ubekvem; uheldig, upassende; underlig; ~ lij barggobiktasij boahtet gå ulmutja lidjin nav tjábbát gárvvunam det var ubehagelig å komme dit i arbeidsklær når folk var så fint kledd |
| urálalasj ttj | uralisk; ~ giela uraliske språk |
| urbbam | knoppskyting |
| urbbat rb | knoppe, sette el. skyte knopper; skyte skudd (om plante); jf. luorkijdit |
| urbbe rb | knopp (på løvtrær, blomst); urbe le luorkijdime knoppene holder på å springe ut; jf. durkum, nubák, rahttá |
| UrBUSJ URBUTJ- | GRÅSISIK (CARDUELIS FLAMMEA) |
| urggo rg | klo på seil |
| uriektesferduk -ferdug- attr. -ferduk | urettferdig |
| uriektesferdukvuohta d | urettferdighet |
| urjjá rj | heipiplerke (ANTHUS PRATENSIS) |
| urmagahttet httr. | besvære, plage, forulempe, antaste, tyrannisere; jf. nierbadit, vájvedit |
| urmak urmag- attr. urmagis | besværlig, utrivelig; noe el. noen som skaper besvær el. vantrivsel; urmagin dahkat gjøre noen sprø el. gal (ved besvær el. plage) |
| urmastit | forårsake plage, besvær el. vantrivsel (om vesen, individ); sverme (om insekter som er til plage); tjuojkka urmastij mygga svermet (ble ikke til å holde ut); jf. gissat, urmeduhttet |
| urmas urmmas- | flygende insekter av ulike slag som er til besvær; individ el. vesen som skaper vantrivsel el. plage, besværlig individ el. vesen, plageånd; jf. tjusse |
| urmeduhttet ht | besvære, plage, skape vantrivsel; jf. ráfeduhttet |
| urtassjattadahka g | urtehage |
| urtas urttas- | urt; kvannerot, rot på kvanne (Angelica archangelica) |
| urudisháldadibme m | rovdyrsforvaltning |
| urudis ss s | udyr, skadedyr, rovdyr, villdyr; dyret i Åp.; jf. árnas, luohtok |
| usjudallagoahtet d | begynne å tenke, fundere, lure på |
| usjudallat l frekv. | tenke, fundere, lure på; jf. ájádallat |
| usjudit | tenke, mene; fundere; ha til hensikt |
| ussjolit | tenke (på, etter, over); jf. ájádallat |
| ussjolmis ss s | tanke |
| ussjolvis ss s | tanke; jf. ájádus |
| usstodibme m | begjær; jf. hállo |
| usstodit | begjære (ha begjær etter noe); dån i galga ~ du skal ikke begjære; jf. hibmodit |
| ussto st | begjær; jf. hállo, hibmom, ulla |
| utjárdibme m | lengsel (inderlig lengsel); jf. åhtsålibme |
| utjárdit | lengte (inderlig); ~ vuolgget lengte etter å dra |
| uvsasj uvsatj- | ei lita dør |
| uvsudahka g | inngang, utgang (eg. sted hvor det finnes ei dør); uvsudagán ved inngangen el. utgangen; gievkanuvsudahka kjøkkeninngang; jf. boadáldahka |
| uvsuk | dør, dørstykke (i låvdagoahte); jf. uksa |