|
|
|
|---|---|
| na, ná | nå, så; vel (som konstatering); enn; na vuolggin nå, la oss dra!; ná, boadá gus? nå, kommer du?; ná, boade de! vel, kom då!; na ieddne! mamma vel!; na ieddne? enn mamma?; mån sidáv, na dån? jeg vil, enn du? |
| nábár | bor (verktøy) |
| nabdasnamma m | klengenavn, økenavn, utnavn |
| nabdastit | gi kallenavn, økenavn, utnavn |
| nabddet bd | kalle (noen for noe), gi navn, oppkalle |
| nabdostit | kalle med økenavn (negativt), rope utnavn til, sjikanere (ved kalle med økenavn); jf. nálsodit |
| náberdit | bore med nábár |
| nábnni | navne (person med samme navn som en annen); nábnitja to personer med samme navn (innbyrdes); jf. gájmme |
| nábrre br | nepe (Brassica rapa); jf. návraj |
| nadák nadág- | kasseroll med handtak |
| nádot | vegre, nekte, avslå, avvise, være tungbedt; nádoj vuolggemis hun vegret seg mot å dra; jf. vuornnot |
| nagádit | klare, makte el. greie (med noe el. noen); nagáda vuossajn klarer du med sekken (dvs. å bære den); jf. nahkat |
| nagerduhttet ht | gjøre søvnig |
| nagerduvvat v | bli søvnig, trøtt; jf. vájbbat |
| nagermuohto d | søvnig el. trøtt ansikt |
| nager nahkár- | søvn; søvnig, trøtt; nahkárijt tjalmijs ruvvit gni søvnen ut av øynene; liehket nahkárij være søvnig, trøtt; mån lav nav nahkárij jeg er så trøtt; jf. vájbas |
| nagertjalmepl. | trøtte el. søvnige øyne; gehtjaj munji nagertjalmij hun så på meg med søvnige øyne |
| nagervuossa (s's) ss | trøtting, en trøtt og gretten unge |
| nággár | en som tvinger el. presser seg fram, en som trenger seg på el. fram; jf. nierbak |
| nággásit adv. | trangt, sammentrengt; ~ ådijma vi sov trangt; jf. tjáhkkot |
| nággidallat l | bli tvunget til (noe), bli presset |
| nággidit tr. | tvinge (til å), presse, øve påtrykk; nøde; nággidij muv låhkåt han tvang meg til å lese; jf. nággit |
| nággiduvvat v | bli tvunget til (noe), bli presset |
| nággit intr. | tvinge, presse; nøde; trenge seg på el. fram; søke, begi seg el. presse seg i en bestemt retning (pga. trengsel el. mangel på noe); jf. bággit, duvddet, gátjestit, nággidit, nierbbat, nujvvot, nårråt |
| nággobarggo rg | tvangsarbeid |
| nággo kk | tvang; press, påtrykk; nákko tjadá vuolgij han for under tvang (press); jf. bággo |
| nággosåbadallam | tvungen mekling |
| nággovállda ld | tvangsgifte |
| nágin | noen, en og annen, en eller annen; ~ gallegattja noen få; ~ bále gå boadá en eller annen gang når du kommer; jf. soames |
| nahkárahtes attr. | søvnløs; ~ ijá søvnløse netter |
| nahkárahtesvuohta d | søvnløshet |
| nahkat g | klare, makte, greie; iv nagá ienebuv bårråt jeg klarer ikke å spise mer; nagá vuossav låggŋit klarer du å løfte sekken; mån iv nagá das bårråt jeg greier ikke mere mat; jf. ájmmudit, nagádit, rijbadit, rijbbat, ælljat, viedjet, viddnit |
| náhkkegahper | skinnlue |
| náhkkegurppe rp | sammenrullet skinnbunt |
| náhkke hk | skinn, hud, pels (dyreskinn med hår); jf. muodda,sassne |
| náhkkelávkka vk | skinnsekk |
| náhkkesoadje j | flaggermus (Vespertilionidae); jf. skoaddetsihtse |
| náhpe b | navle |
| náhpetjoalle l | navlestreng |
| náhpo b | nov, hushjørne (utvendig); jf. nusske |
| náhpodit | kneppe (hender) |
| náhppe hp | melkekar i øseform (av tradisjonell samisk form) |
| náhppit | kutte navlestrengen, ta imot et barn ved fødsel |
| náhppot adv. | kneppet (om hender) |
| nahtadit | skjefte, sette skaft på (øks o.l.); jf. navddadit |
| nahta d | skaft (på kniv, øks o.l); jf. gavlla,navdda, stuohkke |
| najádit | være ulydig, stritte imot; jf. tsarnnudit |
| naják najág- attr. najágis | gjenstridig, ulydig; jf. gullogahtes, narik, tsarnik, vuossteháguk |
| nákkes nággás- | trangt (om plass); besværlig; (s. i ill. og iness.) trengsel, trengsle; sjattaj ilá ~ det ble altfor trangt; dan nággásin ij gåsik boade i den trengselen kommer man ikke noen vei; jf. basske,gárttje |
| nákkostalle | opponent, en som tvinger seg på el. gjør motstand |
| naládit | løse buksene og dra de ned |
| nálak nálag- | hornløs rein (hornene er kappet av) |
| nalá pp., adv. | på, opp på |
| nalás attr. | nede, ikke dratt opp (om bukser); ~ båvsåj med buksene nede |
| náliduvvat v | dø ut (om dyre- el. fugleart) |
| nali pp., adv. | på, oppå |
| nalkijdit | bli for mye kokt (om kjøtt); bli trøtt (ikke orke mere); jf. nalkkit |
| nalkkit tr. | koke (noe for mye, (i) sund); jf. málestit, nalkijdit |
| nállá (l'l) attr. nállás (l'l) | av god rase, med gode egenskaper som avlsdyr |
| nallat l | dra opp el. ned (om buksene); jf. naládit |
| nállat l | kappe, sage tvers av (horn, grein etc.); jf. jallat |
| nálle l | art, rase, sort; ætt, stamme; avstamning, herkomst; jf. sládja, tjærdda |
| nállemassta st | artskrysning; jf. tjærddamassta |
| nállemærkka rk* | artsbetegnelse; jf. tjærddamærkka |
| nállenamma m | artsnavn; jf. tjærddanamma |
| nállogoahte d | nålehus (av samisk modell for oppbevaring av nåler) |
| nállo l | nål, synål; jf. ájmme, rievnnanállo |
| nállosjalmme lm | nåløye |
| nállosjalmmerájgge jg | nåløye |
| nállosváhppa hp | nålepute |
| nalluj | over tid, gjennom tiden, i løpet av; biejve ~ i løpet av dagen; jf. birán |
| nálsodit | sjikanere, drive å forarge, argre, gjøre arg; trakassere; jf. bijtástit, stálpodit, suhttadit |
| nalta pp., adv. | fra (plassen på); ned fra, av (fra plassen på) |
| namádibme m attr. namádis | navnløs, uten navn; anonym |
| namálattjat | nemlig; jf. vuojn |
| nammabiejvve jv | navnedag |
| nammadáhpe b | navneskikk, navnetradisjon |
| nammadasstet st | nevne (i forbifarten); jf. bæggalit, javlastit |
| nammadibme m | nevnelse; oppnevning, utnevning, utnevnelse |
| nammadit | nevne, angi; utnevne, oppnevne, nedsette; nominere; namás ~, ~ namáv navngi; jf. bæggalit, bækkodit |
| nammadus ss s | benevnelse, benevning, nevning; nemnd, utvalg; jf. juogos |
| nammaduvvat v | bli nevnt, bli utnevnt, utnevnes |
| nammagalbba lb | navneskilt |
| nammagilpos -gilppus- | navnekonkurranse |
| nammaláhppe | hannrein som er sju år el. eldre |
| namma m | navn, betegnelse (term); jf. berajnamma, máddonamma, åvddånamma, maŋepnamma |
| nammamærkka rk* | initial |
| nammet nammed- attr. nammedis | treg (om føre) |
| nanna pp., adv. | på, oppå, ovenpå |
| nannimdoajmma jm* | styrkingstiltak |
| nannim | styrking, forsterking |
| nannit (n'n) | styrke, forsterke, bestyrke, befeste; stadfeste; grunnfeste; jf. gievrrodit, nanostuhttet, stuovvit, tjårggit |
| nannunit | bli sterk(ere) el. kraftig(ere), bli solid |
| nannusabbo pp attr. nannusap | sterkere, mere solid, mere slitesterk; jf. garrasabbo,gievrap |
| nannusabmusitadv. | sterkest, mest solid |
| nannusamos nannusabmus- attr. nannusamos | sterkest, mest solid, mest slitesterk; jf. gievramus |
| nannusappot adv. | fastere, sterkere, mere solid |
| nannusappotadv. | sterkere, mere solid |
| nannusit adv. | fast, sterkt, solid |
| nanodibme m | bekreftelse, bestyrkelse |
| nanodit | bekrefte, bestyrke; jf. nannit |
| nanodus ss s | bekreftelse, bestyrkelse |
| nanos nannus- attr. nanos | sterk (om gjenstand, tilstand, persons psyke), slitesterk (om sko, klær etc.), fast (om knute, tro, overbevisning etc.), solid (bl.a. om underlag); jf. gievrra, RÁVAS, tjalsas, tjavdes |
| nanostuhttet ht | forsterke, befeste, sikre; bekrefte, stadfeste; jf. duodastit, nannit |
| nanostus ss s | bestyrkelse, bekreftelse |
| nanostuvvat v | bli forsterket, bli befestet, bli sterkere el. styrket, bli fastere |
| nanosvuohta d | styrke, slitestyrke, fasthet, soliditet |
| nanudis ss s | forsterkning |
| nanusmahttet ht | gjøre fast el. sterk, herde |
| napálmma lm | napalm |
| nappu adv. | altså, følgelig (derfor) |
| náránis ss s | byll; jf. náres |
| náres nárrás- | byll; jf. jiesska, náránis |
| narigahttet ht | være el. oppføre seg trassig el. umedgjørlig; jf. najádit, tsarnnudit |
| narik narig- attr. narigis | trassig, sta, stridig, umedgjørlig, vrang; jf. naják,stardik, tsarnik |
| narkomádna n | narkoman |
| nárre r | tilstrekkelig mengde, nok (om mengde); omtrent, omkring; -nárre; bårråm~ nok til et måltid, nok antall porsjoner; biejvve~ nok (mat) for én dag, dagsporsjon |
| nárridallat l (r'r) | bli lurt el. narret; jf. biehteduvvat |
| nárrit (r'r) | lure, narre, jukse; jf. biehttet |
| nasálla l | nasal |
| nasissma sm | nazisme |
| nasissta st | nazist |
| nasjonálalasj ttj | nasjonal |
| nasjonálitehtta ht | nasjonalitet |
| nasjonállávlla vl | nasjonalsang |
| nasjonálpárkka rk | nasjonalpark |
| nasjåvnnå vn | nasjon |
| nasjåvnålasj ttj | nasjonal |
| nássje (s'sj) ssj | nes; jf. njárgga |
| násstealmme lm | stjernehimmel; jielagis ~ klar stjernehimmel |
| násstegiedjek -giedjeg- | skogstjerne (Trientalis europaea) |
| násstegåvvå v | stjernebilde |
| nássteráppes -rábbá- | sjøstjerne, korstroll (Asterias rubens); jf. merranásste |
| násste st | stjerne; ~ slåhttji det faller et stjerneskudd; jf. Sjuhtjunisá, Áruna soabbe |
| naturálavattos -vaddus- | naturalytelser |
| naturálla l | natural |
| návdár návddár- | pelsdyrjeger, fangstmann; jf. bivdde,låddår |
| navddadit | skjefte, sette skaft på (øks o.l.); jf. nahtadit |
| návddahit | nyte; buorijt ~ nyte det gode |
| návddat vd | bli fullvokst, få vinterdrakt (om pelsdyr, ikke rein); jf. bårggot |
| navdda vd | skaft (på øks o.l.); jf. nahta, vuosse |
| návddeháldadibme m | pelsdyrforvaltning, rovdyrsforvaltning, viltforvaltning (av dyr) |
| návddelåhko g | pelsdyrbestand, viltbestand (av dyr) |
| návdderáfájduhttem | viltfredning (av dyr) |
| návdde vd | pelsdyr; rovdyr (dyr som det jaktes på pga. pelsen/skinnet); vilt, bytte (om vilt); jf. urudis |
| návddim | pelsdyrjakt, viltjakt (på dyr); jf. låddim |
| návddit | drive pelsdyrjakt; jakte på pelsdyrjakt, vilt (dyr); jf. låddit |
| návdudallat l | nyte noe (f.eks. mat); ~ dáv iellemav nyte livet |
| nav el. nåv | slik, på den(ne) måten; så (om måte el. tilstand, om grad); dermed; ale ~ ritjo skrik ikke slik; ~ álu sjaddá ofte blir det slik; jus ~ lij om så var; ~ guhkev så lenge; jf. de, vaj |
| naveldit | avhåre (et skinn før beredning); duggregne |
| naveltguolldo ld | lett snødrev; jf. guolldo |
| návkká vk | flokk, reinflokk (mellom 50-150 dyr); jf. tjårå |
| navku | gratis, vederlagsfritt, uten videre |
| návlásj návlátj- | stift, tegnestift etc. |
| návllat vl | stikke, verke; biellje návllá øret verker; jf. gåddet |
| návlle vl | spiker, nagle |
| návllit | nagle |
| návludahka g | øreverk, øresting; jf. gåddulahka |
| navoldahka g | duskregn |
| navoldit | duskeregne; jf. dednjat |
| navol navvul- | duskregn; jf. rássjo |
| návraj návrrah- | nepe (Brassica rapa) |
| návrodit | erte, terge, gjøre narr av; jf. givsedit, hárddet |
| náv | slik, så, på denne måten |
| návsste | naust; jf. fiervváskiedjá |
| navtik | slik som det (den) er |
| navti | slik (på den måten) |
| návti | slik (på denne måten) |
| navválit | slippe hår (om skinn og skinnvarer) |
| návva v | fint hår, fjon, dun; jf. guolgga |
| navvet v tr. | avhåre skinn; snaue, snauklippe; jf. loahtjot, snávvat |
| nejtsusj nejtsutj- | (liten) jente, jentunge, pike, småjente; den lille el. vesle jenta |
| neljadis ss s | fjerdedel, firedel, kvart, kvartal |
| neljudahka g | kvadrat |
| neljudakmehter | kvadratmeter |
| neljuk | fire (om fire personer som er alene, sammen), bare el. kun fire (personer); bátsijma ~ vi fire ble igjen alene; mij lip ~ sijdan det er kun oss fire hjemme; jf. nieljes |
| nerranit | bli sløv el. ukvass (om verktøy) |
| nerrat r | gjøre (noe) sløv (om verktøy), gjøre ukvass; jf. nærodit |
| nerrusabbo pp attr. nerrusap | sløvere, mere ukvass |
| nerrusit | bli ukvass, bli sløv (om eggverktøy); jf. dulpedit, jålbbånit |
| nevralussjat sj | anse at noe er dårlig |
| nibba pp | spiss fjellknatt, fjellnabb el. bergknatt, bergnabb, nip; jf. nihpuris |
| niberdit | arbeide jevnt og trutt, holde på med noe over tid, arbeide med dårlige redskap, arbeide møysommelig; gå på ski over en lang avstand (jevnt og trutt) |
| niburis se nihpuris | |
| nidábuojdde jd | nyrefett, nyretalg |
| niddoadv. | kjempe-, usedvanlig, enestående; mij lijma nav ~ tjaŋŋgasa vi var kjempefornøyd el. kjempebegeistret; ~ buorre ålmåj en usedvanlig kjekk kar |
| niddo tt | agg; jf. nirmme, vassje |
| niedajahke g | uår |
| niedalasj ttj | nødlidende, nødstilt, nødstedt; niedalattjajt viehkedit hjelpe de nødlidende; niedalattjaj barggo negerarbeid |
| nieda | nød, mangel; fare; gå ~ guoddá når nøden er størst, når det står om liv |
| niedastuvvat v | komme i nød, bli rådløs; lide nød el. mangel; jf. vádnunit |
| niedjen pp., adv. | mot, imot; på tross av, til tross (i strid med); álldara ~ lij sån sjaben alderen til tross var han sprek; jf. næjgga, vájku |
| niegadit | drømme; jf. dæddut |
| niegar | neger |
| niehko g | drøm |
| niehpe b | søsterdatter, niese; søstersønn, nevø (for mann); næhpám nevøen el. niesen min; næhpát nevøen el. niesen din |
| niehte d | mår (Martes martes) |
| niehtte ht | nøtt; hassel~ hasselnøtt |
| niejdabárnne rn | dattersønn; jf. áddjov, áhkkov |
| niejdaniejdda jd | datterdatter; jf. áddjov, áhkkov |
| niejdatja | datter og mor el. far |
| niejddabielle l | stedatter |
| niejdda jd | datter; jente; møy, jomfru; niejddas manáj Biergunij uddni datteren hennes reiste til Bergen i dag |
| niejddamánna n | jentebarn, jentunge |
| niejddasváhttjo htj | jentegjeng, jenteflokk |
| niejddet jd | bøye el. presse ned; undertrykke, trykke ned, kue; niejdeduvvam undertrykt |
| niektit | nyte (av noe), få del av noe |
| nielggebena -bednag- | sulten hund |
| nielggejahke g | nødår, hungersår |
| nielgge lg | sult, hunger, hungersnød; nielges jábmet dø av sult |
| nielggenieda | hungersnød |
| nielggetjoajvve jv | sulten mage |
| nieljegerdagahttet ht | firedoble |
| nieljegerdak -gerdag- attr. -gerdak | firedobbel(t) |
| nieljegoanntsáj | på alle fire |
| nieljegærddáj | firedobbelt |
| nieljejagák -jagág- | fireåring, fire år (gammel) |
| nieljejahkásasj ttj | fireårig, fireårs; ~ åhpadus en fireårig utdanning |
| nieljejuolgak -juolgag- attr. -juolgak | fir(e)beint, firfotet; s. firfoting |
| nieljejuvlak -juvlag- | firhjuling, firhjulskjøretøy |
| nieljek nieljeg- | fembøring |
| nieljes nælljás- | fire (personer); vuojnniv nælljásav jeg så fire personer; jf. neljuk |
| nieljetálla (l'l) ll | firetall |
| nieljetjiegak -tjiegag- attr. -tjiegak | firkantet |
| nieljetjiegak -tjiegag- attr. -tjiegak | firkantet; s. firkant |
| nieljetåmbåk | firtoms |
| nielljagis ss s | fire (dyr) |
| niellja lj | fire |
| nielljalåges | førti (personer) |
| nielljalåhke g | førti |
| niellji | fire ganger |
| nieras nierras- | kinnkjøtt (på fisk) |
| nierbadittr. | trenge seg på, være påtrengende og plagsom (fl.ggr.); antaste, forulempe; jf. abáldit, nierbbat, urmagahttet |
| nierbak nierbag- attr. nierbagis | påtrengende, pågående, aggresiv, innpåsliten (nærgående), brysom, frekk; jf. nággár, sniebas |
| nierbbat rbintr. | trenge seg på, være påtrengende og plagsom; antaste, forulempe; jf. nággit, nierbadit, nårråt, urmagahttet |
| nierradákte vt | kinnbein |
| nierra r | kinn; (i sms.) person, vesen (ofte med negativ bibetydning); jf. bahánierra |
| niesskemfiello (l'l) ll | skrapebrett (for bellinger, gábmasa); jf. hálldamfiello |
| niesskemruovdde vd | skinnskrape (for bellinger, gábmasa); jf. hálldamruovdde |
| niessket sk* (1.p.sg.pres. næskáv) | skrape kjøttsiden av bellinger (gábmasa); jf. hálldat |
| niesste st | niste, proviant, matpakke |
| nievrebut adv. | dårligere |
| nievredit | forverre, gjøre dårligere |
| nievremus ss s | dårligst |
| nievrep nievrebu- attr. nievrep | dårligere |
| nievresláhkáj adv. | på en dårlig måte, ille, elendig; jf. nievret |
| nievret adv. | dårlig, ille, elendig |
| nievrre vr attr. nievres | dårlig, elendig, vond, skrøpelig |
| niherdit | nynne el. synge gjentatte ganger på samme strofe; jf. lillardit |
| nihpuris ss s | (liten) spiss topp (på en jevn fjellrygg); jf. nibba |
| nihta d | nyre (nyrene og fettet omkring dem); jf. månem |
| nihta nihtag- | støtte (under noe), søyle; jf. tjuollda, tsagge |
| nihtodibme m | trussel (verbalt); jf. nihtto |
| nihtodit | true (verbalt, fl.ggr. el. gang på gang), framsette trusler, komme med utsagn som oppfattes som trusler; jf. ájttet,nihttet, vajsadit |
| nihttet ht | true (verbalt), framsette en trussel, love å gjøre noe el. komme med utsagn som oppfattes som en trussel; jf. ájttet, nihtodit |
| nihtto ht | trussel (verbalt); jf. ájtto |
| nijbbe jb | kniv, tollekniv; jf. jånngå |
| nijbenahta d | knivskaft |
| niljedit | kikke fram (plutselig), vise seg (plutselig) |
| niljudit | kikke fram (fl.ggr.), vise seg litt nå og da |
| nilkadit | klukke, klukkle; jf. nåskådit, tjajmmat |
| nilljot lj | kikke fram (fra gjømmested; om menneske, dyr), vise seg; jf. niljudit |
| nimmurit se njimmurit | |
| nirkedit intr. | røre el. bevege seg litt, flytte (på) seg litt (om ting), forskyve seg, rikke, rokke; gieris ittjij nirkeda sleden rikket seg ikke; tjielkká ittjij åvvånis nirkeda kjelken var ikke til å rokke; jf. labádit,nirkkalit |
| nirkkalit tr. | bevege litt, flytte el. forskyve litt, rikke, rokke; jurra de nahkiv ~ det var så vidt jeg klarte å rikke den;jf. labudahttet, labádasstet, nirkedit |
| nirmme rm | bitterhet, nag; jf. niddo,vassje |
| nirvudallat l | gjøre grimase; jf. vejmudallat |
| nirvvá attr. nirvvás | som ofte gjør grimaser; grinebiter |
| nirvve rv | grimase (av forakt, sinne etc.) |
| niskostit | stikke et dyr i nakken; jf. imestit, tsuhkkit |
| niskudahka g | naskeri; jf. suolludahka |
| niskudahkes -ahkká(sa) attr. -ahkes | som ofte nasker |
| niskudit | naske, rappe, stikke noe til seg; jf. suoládallat |
| nisskegåhpe b | nakkegrop |
| nisske sk | nakke, baksiden av halsen; jf. gahtsem |
| nisskim | nakkestikk (stikk i nakken ved avling av dyr) |
| nisskimnijbbe jb | krumkniv (kniv til bruk for avliving av dyr med nakkestikk) |
| nisskit | stikke et dyr i nakken; jf. imestit, tsuhkkit |
| nisskot sk | naske, rappe; jf. niskudit, suoládit |
| nisso (s's) | nise (Phocoena phocoena) |
| nissunbargge | kvinnelig arbeider |
| nissunguojmme jm | medsøster |
| nissunijbiejvve jv | kvinnedag; snjuktjamáno 8. biejvve le rijkajgasskasasj ~ den internasjonale kvinnedagen er 8. mars |
| nissunijdåktår | kvinnelege |
| nissunijhivsik -hivsig- | dametoalett |
| nissunijlåhko g | kvinnerepresentasjon (samling av representanter) |
| nissunijrahtjam | kvinnekamp |
| nissunjuogos -juohkus- | kvinnegruppe; kvinnelag, damelag |
| nissun | kvinne, kvinnelig; jf. kujnna, skoahtje |
| nissuntjiektjam | kvinnefotball (ballspill) |
| nissuntjiektje | kvinnelig fotballspiller |
| nissuntjuojggam | kvinnelangrenn |
| nissuntjuojgge | kvinnelig langrennsløper |
| nissunulmusj -ulmutj- | kvinne, kvinnemenneske |
| nissunvuojnno jn | kvinnesyn |
| nivdastit | være sta, envis el. påståelig; jf. tjiddit |
| nivkeditmom. | nikke |
| nivkkot vk | nikke; jf. nivkedit |
| nivsak nivsag- | knusk (tørket, brennbar sopp); jf. tjádná |
| nivvasit | kunne tvinges, kunne jenke seg |
| nivvat v | gi etter, gi seg, føye seg, jenke seg; ville ikke (ved nekt.); ittjij nivá vuolgget hun vil ikke dra; jf. miededit |
| niŋŋelissjiervve rv | hunkjønn |
| niŋŋelis ss s | hunn (av dyr, fugl); jf. iestev |
| njábbat pp | beføle, fingre på |
| njadda tt | smak (av noe); sállte~ saltsmak; jf. májsste, muosse |
| njaddet tt intr. | smake, ha smak av noe (med ess.); jf. njattijdit |
| njaden | friskt (om vind som blåser); nuorre lij ~ det blåste friskt |
| njadet | sy fast (en knapp el. lign.), tråkle; jf. njallot |
| njadtsasit | bli flekket av, bli revet av (om never o.l); jf. njallásit |
| njadtsot tts tr. | flekke, rive av (never o.l.), flå; jf. njalldet,njaládit, njattsastit |
| njágadallat l | frekv. smyge el. liste seg etter, drive smygjakt (over tid); komme ut for at noen smyger seg på en; jf. njágadit |
| njágadit | tr. smugle, gi noe til noen i smug; snike til seg; frekv. tr. liste seg etter, drive smygjakt; frekv. intr. smyge el. liste seg (om fl. el. fl.ggr.); njágadin buollámvijnav de smuglet brennvin; riehpihav ~ drive smygjakt på rev; ulmutja gådijda njágadin folk listet seg inn i husene; jf. njágadallat |
| njago attr. | framoverbøyd, kroket, krokrygget, krumbøyd (primært om menneske pga. sykdom, skavanke, alder); ~nissun en krokrygget kvinne; jf. tjågŋek, tjåŋek |
| njáhká g | lake (lota lota) |
| njáhkalit | smyge (i hast), liste seg (i hast) |
| njahkanis ss s | hikke |
| njahkas njahkkas- | hikke |
| njahkastit | hikke |
| njáhkat g | smyge, liste, snike; jf. njágadit,njáhkalit, sjiektjat |
| njahkedit | hikke |
| njahkkahit | stå framoverbøyd, lute, kroket, krokrygget, krumbøyd (spesielt om mennesker pga. sykdom, skavanke, alder); jf. guvnnjahit,roahkkahit, rågŋåhit, tjågŋåhit |
| njahkkot adv. | framoverbøyd, lutete, kroket, krokrygget, krumbøyd (primært om menneske pga. sykdom, skavanke, alder); ~ lij, ja ittjij buvte tjavelgav njuolggit hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp; jf. guvnnjot,roahkkot, råggŋot, såddjot, tjåggŋot |
| njahpárit | gli, gli ut el. gjennom, glippe; løsne (om knute o.l.); ~ giedaj sissta gli ut av hendene; tjuolmma l njahpáram knuten har løsnet; jf. njessat, tjavllat |
| njahpet njahped- attr. njahpis el. njahpedis | som lett glir ned, av, gjennom etc. |
| njahppit | gli el. glippe ut av hendene (og forsvinne); smette, stikke av; guolle njahppij giedaj sissta fisken glapp ut av hendene; jf. snjuvgedit, tjavllat |
| njáhtsomuohta -muohttag- | bløt snø (helst om våren), bløtaktig snø, kramsnø; jf. dejkarmuohta, duber, sieblla |
| njáhtso ts | bløt snø; tøvær; jf. bivval, sieblla |
| njáhtsot ts | tø; jf. njátsodit, siebllat |
| njaládittr. | flekke, rive av, løype (bark, never i løypetiden, fl. ggr., over tid); lappe, sy en lapp; jf. njadtsot, njalldet |
| njálanjuovtjav -njuoktjam- | fjelltistel (Saussurea alpina) |
| njalás attr., pred. | glatt, sleip; ~ njuovtjav en glatt tunge; ~ ulmusj en sleip type |
| njaldestit tr. | flekke av, rive av, løype (never, bark i løypetiden); jf. njattsastit |
| njálgahádja j | velluktende duft, behagelig duft |
| njálgámus ss s | best (i smak), mest velsmakende |
| njálgáp njálgábu- | bedre (i smak), mere velsmakende |
| njálgemus ss s | best (i smak) |
| njálggá lg(pl. brukes som nom.) | godter, snop; jf. hálmuk |
| njálgge lg attr. njálga | god, velsmakende; jf. ásvas |
| njálgijdit intr. | smake godt; være behagelig (fig.); biebbmo ittjij njálgijda maten smakte ikke (bra); jf. ásvijdit |
| njálgugit adv. | godt (om smak) |
| njálguk njálgug- attr. njálguk | god (i smak) |
| njalkas njalkkas- attr. njalkas | glatt, sleip; s. glatt føre; jf. dartjádahka, vuodtja |
| njalkedit | gli, skli; jf. darttjulit, njahpárit, njessat, tjalggat |
| njalla l | et lite stabbur på en stolpe, stolpebod; jf. ájtte,buogge, luovve |
| njálla l | hvitrev, polarrev (alopex lagopus); jf. riebij, sválla |
| njallásit | løype, løsne av seg selv, flakne av (om never og bark i løypetiden, om hud); jf. luorkijdit, njallat, njallásit |
| njallasit se njallásit | |
| njallat l intr. | løype, løsne, slippe (fra stammen om bark, never, som løsner lett om våren); biesse njálla neveret løyper; gli lett (om ski); jf. tjavllat |
| njalldet ld tr. | flekke av, rive av, løype (never, bark i løypetiden); biessev ~ løype, flekke av never i løypetiden; jf. njadtsot,njaldestit |
| njalleguolle l | lutfisk |
| njalle l | noe glatt (såpe, slim, væske etc.), kokt lut; sevjen som samles mellom barken og veden, så at det løyper; sevjetid; frossen hinne på snøen (første tegn på det blir skare til natta); jf. skávve |
| njallot l | lappe, sy fast en lapp (med usynlig søm); jf. duoggŋat |
| njálmálasj ttj | muntlig; ~ giellaadno muntlig språkbruk |
| njálmálasjvuohta d | muntlighet |
| njálmálattjat adv. | muntlig |
| njálmedievva v | munnfull, slurk |
| njálmmefáhta -fáhttag- | cape, kappe (ermeløs skulderkappe av tøy) |
| njálmmehálmásj -hálmátj- | munngodt, slikkeri, godsaker, noe søtt i munnen |
| njálmme lm | munn, gap; åpning, ilegg; njálmev tsaggat være stor i munnen |
| njálmmerabdda bd | leppe; jf. bavsev |
| njálmmerájgge jg | munnåpning, munnhulen |
| njálmmeruobbe pp | munnsår; jf. riebun |
| njálmmetjuojanis ss s | munnspill (instrument) |
| njálmostibme m | munnbruk |
| njálmostit | bruke munn (dvs. kjefte), være frekk el. oppkjeftet, kjefte;jf. bielkket, snarrat |
| njálmudahka g | munning, innløpsos (sted der elv renner ut i innsjø el. hav); jf. lusspe |
| njálmuk njálmug- attr. njálmugis | som bruker munn, storkjeftet |
| njalos njallus- | lapp (skinnlapp, som syes fast med usynlig søm); jf. duogŋas |
| njalostit | sy fast en lapp |
| njalustahka g | noe å lappe med |
| njamádittr. | amme, gi bryst, gi pupp, gi die; la patte, suge; jf. njammat |
| njáman | noe å sope med, soplime, kost |
| njamán | noe å suge med, avsug |
| njámastit | sope sammen noe (en gang el. i hast), sope med seg, dra med seg |
| njamestit | suge (en gang el. fort) |
| njammambåhttså hts | sugerør |
| njammat mintr. | die, patte, suge; absorbere; jf. njamádit,ruhpat |
| njámmat m | sope sammen noe |
| njammedit adv. | trått, tungt (når man går på ski el. ferdes i dårlig, bløtt føre) |
| njammelahá pl. | pattedyr; jf. rubmálahá |
| njammemánná n | diebarn, barn som dier |
| njammet njammed- attr. njammedis | trått (om føre pga. at snøen er bløt); njammedis fierdda trått el. tungt føre (pga. at snøen er bløt); jf. duber, njáhtso |
| njamun | smokk |
| njáradákte vt | kragebein |
| njára njárrag- | halskjøtt |
| njárbbat njárbbad- attr. njárbbis | tynn, fortynnet, uttynnet (om væske); glissen (om skog, gress etc.); tynn, tynt (om hår, pels, sky etc.); jf. låsjkos, slájvve, suolggat |
| njárbbe rb attr. njárbes | tynn, fortynnet, uttynnet (om væske); glissen (om skog etc.); tynn, tynt (om hår, pels etc.); jf. njárbbat, slájvve |
| njárbbidibme m | fortynning |
| njárbbidit | spe ut, fortynne (fl.ggr., litt om gangen); gjøre tynn el. tynnere (om veske) |
| njárbbidus ss s | fortynning, fortynner |
| njárbbit | spe ut, fortynne, gjøre tynn el tynnere (om væske), tynne ut (om skog, gress etc.); jf. slájvvit |
| njárbbodit | gjøre tynn el. tynnere (væske, skog etc.) |
| njárbbot rb | bli utspedd, uttynnet, fortynnet (om væske); bli tynn el. tynnere (om veske) glisne (om skog, gress, hår etc.); jf. lirmudit, låsjkijdit, låssjkåt, suolgudit |
| njáresskuovva v | lavsko |
| njárgastahka g | liten odde, utbuktning av strand |
| njárgga rg | nes, odde; jf. nássje, njunjes |
| njárre r attr. njáres | grunn (ikke dyp nok), lav (ikke med høye kanter, om sko, skål etc.); trang, smal (om landområde); jf. tsoahke |
| njaskas njasskas- | det dyr spiser, eter el. beiter av lauvtrær |
| njasskot sk | spise, ete, beite lauv (løv) fra trær (om dyr) |
| njátsodit | bli tøvær, bli bløtt (om føre), bli slapseføre; jf. njáhtsot, siebllat |
| njattijdit | smake, ha smak av (noe); jf. májsstet, njaddet |
| njattsastit tr. | rive av, flekke (fort), flå (dra av skinnet på et slaktedyr med et rykk); jf. njadtsot, njaldestit |
| njávggot vg | mjaue; gáhtto njávggu katten mjauer |
| njávkadit | stryke (med flat hand, fl.ggr.) |
| njávkastit | stryke (med flat hand, en gang el. som snarest) |
| njávkkat vk | stryke (med handen); jf. njávkastit |
| njavllerásse s | tettegras (pinguicula vulgaris) |
| njavlle vl | grønske, slim (på stein og annet i vann); njavllen slimet(e); jf. slijvve |
| njavllot vl | bli sleip, slimete; jf. njoarvvot |
| njavoj njavvuh- | sted med sterk strøm (med jevn vannoverflate); jf. njavve, strávve |
| njavvahit | sitte arbeidsløs og sløve, sitte og sløve; jf. rænndahit, sujbbot, tjuvvahit |
| njávve v | det langet håret el. ragget under reinoksens el. geitas hals; jf. sjávnnje |
| njavve v | strøm (vannet strømmer fort men fosser ikke); jf. jårgge,njavoj, njiello |
| njessat s | sige, gli (sakte ned, fram el. bakover); båvså njessi buksene glir ned; jf. jåhtet, njahparit, njalkedit, njåssat, tjalggat |
| njidtje ttj | bryst, pupp |
| nJidtjeurbbe rb | brystvorte |
| njiehtsagis ss s | nedre margbein i bakbeinet (hos rein); leggbeinet el. leggen (hos menneske); jf. tsabbe |
| njiejddet se niejddet | |
| njieladahka g | fossestryk, malstrøm; svelg, sluk; jf. njiello |
| njiellat l | svelge, sluke, oppsluke |
| njiello l | svelg, strupe; sluk; kraftig strømdrag i elv; kløft, avgrunn; jf. gurkos, njieladahka, tjåttå |
| njiellosiejnne jn | svelgvegg |
| njihka g | teiste (cepphus grylle); njigáv vuojnniv jeg så en teiste |
| njihkot g | gnelle, klynke (om hund, valp); jf. njimmurit |
| njimmat m | gnelle, klynke (om valp el. misfornøyd menneske); jf. njimmurit |
| njimmuraddat tt | til stadighet gi uttrykk for misnøye, knurre, kverulere; jf. murkestit |
| njimmurahtek | uten misnøye, uten å knurre el. kvelurere |
| njimmurit | gi uttrykk for misnøye, syte, knurre, være misfornøyd og klage, kverulere; jf. murkestit, njimmat, smággat |
| njiráv njirram- | bratt skredfar (i fjellside), steinet og tørt elvefar, bekkefar (i fjellside); jf. gårsså, gurssjo, jåhkårájgge, ruovdásj |
| njirram | bratt skredfar (i fjellside), steinet og tørt elvefar, bekkefar (i fjellside); jf. gårsså, gurssjo |
| njirrat r | rulle, rase, rape (om stein i en skredfar); jf. jållurit,sjárrat, vierrat |
| njissat s | sutre, klynke, grine; jf. smággat, luojitjit, smállat |
| njoahtse ts attr.njoatses | treg, sein, langsom, lunken; jf. huolodibme, nuolle |
| njoahtsot ts | bli treg(ere), bli langsom(mere), sakte farten; bli mindre ivrig; jf. nuollot,suojmmot |
| njoaládit | slikke (én gang) |
| njoallolit | slikke (fort) |
| njoallomájgge jg | kalvingstid |
| njoallot l | slikke; kalve (om simle); jf. guoddet, tjivggot |
| njoalodimájgge jg | kalvingstid |
| njoalodimednam | kalvingsland |
| njoalostit | slikke i seg litt |
| njoammelahijtam | reddhare (eg. baken av en hare); jf. hargesbuojda |
| njoammelbena -bednag- | harehund |
| njoammel | hare (Lepus timidus) |
| njoammeltjiegar -tjiehkar- | sted el. grop som haren har gravd i snøen om våren for å finne gress; jf. låddetjiegar, tjiegar |
| njoammot m | gripe tak (om el. i noe, noen: ill.), henge seg fast i noen; bli smittet av noe (epidemi o.l.); ta et tak (om flere som tar et arbeidstak samtidig); jf. givnjedit, roabmot |
| njoarvve rv | fett (som fester seg på hender og kniv o.l. ved matlaging, slakt o.l.); avleiring i blodårer; gieda li njoarvven gå la bårråm hendene et skitne el. klisset (av fett) etter at du har spist; jf. njavlle |
| njoarvvit | smøre seg med fett; giedajt ~ smøre hendene med fett, grise ut hendene med fett, klisse |
| njoarvvot rv | feste seg (om fett); bli fettet, klisset; jf. njavllot |
| njoasske sk | dalsøkk, dalsenkning (mellom fjellrygger el. fjelltopp); jf. gievttse, gurra, láhko |
| njoatsetadv. | treg, langsom, lunken; jf. nuolet |
| njubllit | skyte ørene bakover (om hund, hest); jf. tsieggit |
| njunjágahttem | nysgjerrighet |
| njunjágahttet ht | være nysgjerrig, stikke nesen opp i noe |
| njunjágit adv. | nysgjerrig |
| njunják njunjág- attr. njunjágis | nysgjerrig, som stikker nesen opp i noe; jf. gatjádahkes |
| njunjes njunnjá(s)- | lavere fjellnos, fjellutløper; jf. njunnje |
| njunjevuolskávtjá pl. | bart, mustasje |
| njunjoj njunnjuh- | tet, fortropp; njunnjuhin i teten el. ledelsen (som har oppgave å lede), som fortropp; jf. njunjos, njunnjusj |
| njunjos njunnjus- | ledelse; tet, (den) ledende; pl. de ledende; jf. njunjoj,njunnjusj |
| njunjudallat l | snuse; jf. sussnet |
| njunnjedákte vt | nesebeinet |
| njunnjegiehtje tj | nesetipp; spissen av noe |
| njunnjeguolgga lg | nesehår |
| njunnjejiedna n | neselyd, nasal |
| njunnjelin adv. | i fremre enden, fremst, i ledelsen, i spissen |
| njunnjemátta -máddag- | neserot |
| njunnje nj | 1 nese, snute; nebb; spiss, tupp; 2 nos, fjellnos; jf. digŋa, gávvarisnjunnje, goabbme, goabbmenjunnje, njunjes, siegŋa |
| njunnjenjuorges -njuorggá- | nesebrusk |
| njunnjerájgge jg | nesehule, nesebor |
| njunnjidit | snuse (om hund, rein etc.); jf. sussnet |
| njunnjusasj ttj | leder; jf. njunjos |
| njunnjusj njunnjutj- | leder, lederrein, den fremste (autoritet), guru, veiviser, pionér, foregangsmann el. kvinne; ~ politihkkára de ledende politikere; jf. jådediddje, lájddistiddje, njunjos, oajvve, oajvemus |
| njunnjusjtjiektje | angriper, spiss (i et fotballag) |
| njunnjusjtjåhkanibme m | ledermøte, toppmøte |
| njunnjusjvalástallam | toppidrett |
| njunnjusjvalástalle | toppidrettsutøver |
| njunnjusjvirgge rg | lederstilling, toppstilling |
| njuobadahka g | sted hvor man drar inn landnota; jf. várppe |
| njuobadit | dra el. hale i land ei not; jf. njuohpat |
| njuoban | glidevokal (grammatisk term) |
| njuobrre br | plaster |
| njuohpat b | dra el. hale inn noe (not, tau etc.), dra el. hale i land; forhale; jf. duorrat, giesset, njuobadit |
| njuohppa hp | løs snø på blankis; jf. nuvár |
| njuohtsat ts | bli dorsk, døsig, sløv el. matt; jf. dellat, slibttsat |
| njuohtso ts | bukkeblad (Menyanthes trifoliata) |
| njuolgadus ss s | regel, norm, retningslinje, reglement, regelverk, vedtekt, rettesnor, direktiv, instruks; jf. rievtudis |
| njuolgadustjála -tjállag- | forskrift |
| njuolgga adv. | rett fram, rett på, beint fram, direkte; adj. rak, rett; jf. duolla, riekta |
| njuolggaluodda tt | snarvei |
| njuolggasátta -sáddag- | direktesending |
| njuolggasávve (v'v) vv | rettsøm |
| njuolggatjiegak -tjiegag- | rettvinklet |
| njuolggatjålak -tjålag- | rett fram, direkte, beintfram, endefram (om person, som oftes i negativ betydning) |
| njuolggat lg | rette seg ut, bli rett, bli bein |
| njuolggat njuolggad- attr. njuolgga el. njuolggis | rak, rett, bein |
| njuolggidit | rette ut el. opp el. på (fl.ggr.); normere |
| njuolggidus ss s | det som er rettet ut el. opp; normering |
| njuolggit | rette ut, opp el. på (om noe som er bøyd el. krokete, el. noe som ikke er i orden), gjøre opp el. rette opp (en sak el. noe); gjøre rett, gjøre rak, avrette; ta rake veien; jf. duollit, rájddat |
| njuolgos njuolggus- attr. njuolgos | rett, rak, bein; rett strekning; som går rett fram; direkte; vaj ássje sjaddá njuolggusin slik at saken blir rett |
| njuolko adv. | med halv fart |
| njuolkustit | springe med halv fart |
| njuolla l | pil, pilspiss; jf. sådde |
| njuolvvot lv | fare utfor en nedoverbakke el. skråning |
| njuoradit | ydmyke, få til å bli ydmyk, bløtgjøre (om sinnelag), formilde, få til å bli rørt |
| njuorakmánná n | spedbarn, nyfødt barn, den nyfødte; jf. riegádimmánná |
| njuorak njuorag- attr. njuorak | sped (om barn og vekst), nyfødt (om barn); spedbarn |
| njuoras njuorras- attr. njuoras, njuorra el. njuorris | sped; fersk (om vekst); skjør; øm, følsom, ydmyk |
| njuorges njuorggá- | brusk; jf. tjagár |
| njuorijdit | bli grunn(ere); bli (mere) ydmyk, la seg formilde; jf. tsoahkot |
| njuorranit | mykne (om sinnelag), bli ydmyk; gi etter (om følelser), bli rørt, bli beveget |
| njuorra r | grunn, grunne (i hav el. innsjø), banke; sájdde~ seigrunne; jf. tsåhkulahka |
| njuorris attr. | øm, følsom, ydmyk; ~ vájmmo ydmykt hjerte; jf. lines, liekkogis |
| njuorrisvuohta d | ømhet, ydmykhet; jf. libbogisvuohta, liekkosvuohta,vuollegisvuohta |
| njuorro r attr. njuoros | rak (om trestamme el. gjenstand av tre); stilig, slank, stram (om figur); velsittende (om klær); jf. bievrek, lånjok, sárggat, siegge, várddá |
| njuoskas njuosskas- attr. njuosska | rå (som ikke er kokt el. stekt); rå, fuktig, våt (om bl.a ved); jf. luotsas |
| njuoskijdit intr. | smake rått |
| njuosskabierggo rg | rått kjøtt |
| njuosskamuorra r | råved; jf. sjallo |
| njuosskaoadtje ttj | åpent sår, kjøttsår; njuosskaoadtjáj jårråt skade seg helt inntil kjøttet (ved fall) |
| njuosskat sk | bli fuktig el. våt; jf. luvvat, snjarvvat |
| njuotsas njuohtsas- attr. njuotsas | dorsk, dvask, sløv, matt (bl.a. når man har spist for mye); jf. delaS |
| njuovadahka g | slakteplass, slakteri |
| njuovadibme m | slakting |
| njuovadit | slakte (fl.ggr. el. fl.dyr); jf. njuovvat |
| njuovoj njuovvuh- | innmat, innvoller (etter slakting); (fiske)slo |
| njuovos njuovvus- | slakt, det å slakte, slakting; ~ ja guottos slakting og bæring; jf. njuovvamus |
| njuovtjamgiehtje tj | tungespiss |
| njuovtjammátta -máddag- | tungerot |
| njuovtjam njuoktjam- | tunge |
| njuovtjamsláhpe b | tungeblad |
| njuovtjamtjavelk -tjavelg- | tungerygg |
| njuovtjav njuoktjam- | tunge |
| njuovvamus ss s | noe som skal slaktes, slaktedyr; jf. njuovos |
| njuovvamværro r | slaktoffer |
| njuovvat vtr. | slakte, flå (med kniv); jf. njuovadit |
| njuovve (v'v) | slakter |
| njurgoj njurggu- | svartand (melanitta nigra) |
| njuvdán | noe som man knar el. knuser noe med (stein, morterstøter o.l.), morter (egentlig støteren i en morter, men også selve morteren) |
| njuvddel attr. njuvddelis | som ofte stanger |
| njuvddet vd | 1 stange; 2 kna, presse, knuse (f.eks. i en morter); jf. dæbttjot, nårråt |
| njuvdestit | stange (en gang) |
| njuvkedit | gi lyd fra seg, mukke, knyske (mest i nekt. uttrykk); alluda val njuvkedu du må ikke gi en lyd (pip) fra deg; jf. iktet, tsuvkket |
| njæbttso bts | reinkalv, kalv av rådyr, dådyr, hjort (de første dagene etter fødselen); svak og langsom (om en nyfødt kalv); jf. miesse, muojvák, ruopsokmiesse, tjálgak |
| njålgge lg | luntetrav; jf. doalves |
| njålggåt lg | lunte, lunke, småtrave; jf. njålgådit |
| njålgådit | lunte, lunke (gå, trave smått og makelig), småtrave; jf. doalvestit |
| njåssat s | bevege seg langsomt, sige; brenne sakte; ællo njoassá alás flokken beveger seg langsomt vestover; jf. njessat |
| noade | bør, byrde, tyngsel, last; låsså nådijt guoddet bære tunge bører |
| noadehiergge rg | kløvrein; jf. dægáhiergge |
| noadejudos -juhtus- | kløvdyr |
| noadodit | kløvje, laste på, ta på seg ei bør, sette ei (rygg)bør på et menneske, legge byrde på noen, bebyrde, belesse; belaste; jf. nådudit |
| noajdástallat l | utøve "trolldom"; Jf. goavsostit,enustit, skieddit |
| noajdde jd | sjaman |
| noajddot | utøve "trolldom", gande; jf. noajdástallat |
| noajddudahka g | sjamanisme, trolldom (den virksomhet som utøves av en noajdde); gand; jf. skieddim |
| noajdes attr. | trollkyndig; jf. guobas |
| noallta lt* | fjellkolle, forhøyning på fjellslette; jf. buovdda, jiertta, vártto |
| noalltot lt | halte litt; jf. nuojbbot, nuolbbot |
| noanna (n'n) nn* | nonne |
| noarssa rs* | reinrose (Dryas octopetala) |
| nomináhtaoasse s | nominatdel |
| nomináhtta ht | nominat |
| nominálla l | nominal |
| nominatijvva jv | nominativ |
| notáhtta ht | notat |
| novælla (l'l) ll* | novelle |
| novællatjoahkke (l'l) | novellesamling |
| nubák nubág- | knopp (blomsterknopp på kvanne før den er utsprunget); jf. biellne, urbbe |
| nubbáj ill. | til den andre |
| nubbe (vuona)dárogiella l | norsk sidemål |
| nubbegiella l | andrespråk, sidemål; suomagiella nubbengiellan finsk som andrespråk |
| nubbe pp | 1 (ordenstall) andre, (den) andre; vuostasj ja ~ den første og den andre; nuppát bále andre gang; moarmesmáno nuppát biejvve 2. (andre) mai; 2 (en) annen; en annen, den/det andre; den ene; Piera ja ~ báhttjaPer og en annen gutt; nuppes nubbáj fra en til en annen; nuppet nubbáj fra den ene til den andre; nuppes nubbáj fra den ene til den andre; nuppet ulmutjis fra et annet menneske; nuppen goaden i det andre huset; nubbe vuolgij ja nubbe vat bátsij den ene dro og den andre ble igjen; 3 hverandre (den ene - den andre); ~ nubbáj til el. mot hverandre; viehkedit ~ nuppev hjelpe hverandre; ~ nuppes fra hverandre; ~ nuppijn med hverandre |
| nuggádallat l | lugge (fl.ggr. el. nå og da) |
| nuggit | lugge |
| nuhtak nuhtag- | skaller (vinterfottøy); jf. gállok, gåjkek, måskok, siebak |
| nujvvot jv | nøde, mase; jf. nággit |
| nuktalit | tukte, bestraffe, refse, irettesette, gi reprimande; jf. sjærggot, sjierggit, stráffut |
| nuktalus ss s | tukt, bestraffelse, refs, skrape, påtale, irettesettelse, korreks, reprimande; JF. stráffa |
| nulla (l'l) ll | null |
| nulppe lp | skogløs berg- el. fjellknaus |
| nulppit | sage av horn (på rein) |
| nulppo lp | rein (som har felt horn el. fått de saget av); avrundet gjenstand |
| nulssat ls | støte (mot noe), skubbe seg mot noe; nulssiv giedav gierge vuosstij jeg kom til å støte handa mot en stein; jf. næjkodit |
| nummargalbba lb | nummerskilt |
| nummar | nummer |
| nuobrrebiesse (s's) ss | det innerste laget av never (nærmest barken); jf. goabrrebiesse |
| nuobrre br | det innerste laget av never (nærmest barken, tynn som en hinne); jf. biesse |
| nuoddit tr. | kna; dájgev ~ kna deigen |
| nuoges nuohkás- attr. nuoges | nok, tilstrekkelig |
| nuohkahit | anse som nok el. tilstrekkelig, være fornøyd med (noe), nøye seg med; jf. duhtat |
| nuohkásit adv. | nok, tilstrekkelig |
| nuohkke hk | nokk (den ytterste delen av en rundtholt, f.eks. av en rå el. en bom); innskjæring, hakk |
| nuohpe b | lette, avlastning (f.eks. ved sykdom); mulighet (til noe); jf. gæhpádis |
| nuohttár | notfisker |
| nuohttebahta d | notkil |
| nuohtte ht | not; nuohttáj vuolgget dra ut på notfiske; nuohtev suohppot sette ut nota |
| nuohttevárppe rp | notvarp (kast med not); sted der en fisker med not (med gode bunnforhold); jf. njuobadahka |
| nuohttit | fiske med not |
| nuojbba jb attr. nuojbas | halt, halt person |
| nuojbbat jb | halte, halte litt på en fot; jf. skiermmot, noalltot, nuolbbot |
| nuojbbot jb | halte, halte litt på en fot; jf. skiermmot, noalltot, nuolbbot |
| nuoladitintr. | kle av seg, ta av seg (klær, sko); jf. naládit, rihtsadit, skirnjadit |
| nuolástallat l | være sein, hale el. dra ut tiden, somle; jf. suobjjit, vihpadit |
| nuolbbá attr. nuolbbás | låghalt; jf. skiermmá |
| nuolbbot lb | halte til den ene siden; jf. noalltot |
| nuolebutadv. | saktere, seinere, langsommere |
| nuoledit | senke el. sette ned farten, få noe til å gå saktere; sinke; jf. gåtsadit, maŋedit, vibádit |
| nuolemusát adv. | saktest, senest, seinest, mest langsomt |
| nuolemus ss s | den seneste el. seineste, den mest langsomme el. trege |
| nuolep nuolebu- attr. nuolep | seinere, langsommere, tregere |
| nuolesvuohta d | treghet, sendrektighet |
| nuolet adv. | sakte, langsomt, tregt, seint; jf. njoatset, suojmma |
| nuollalit | løse fort (noe fastsurret); ta av seg fort (et klesplagg, sko o.l) |
| nuollasit | løsne, gå opp (av seg selv; om en knute o.l.); jf. luorkijdit, njahpárit, tjavllat |
| nuollat ltr. | løse (noe fastsurret, en knute o.l.); vikle ut; ta av seg, kle av seg (et klesplagg, sko o.l.); jf. loadtjit, nuoladit, tjoavddet |
| nuolle l attr. nuoles | sein, treg, langsom (til å springe, arbeide etc.); seindrektig; dryg, langvarig (om arbeid); jf. njoahtse, suobjjá, sæmok |
| nuollot l | bli langsommere, bli tregere, minske (om fart), få mindre tempo; jf. njoahtsot,suojmmot |
| nuolludahka g | treghet |
| nuoradit | forynge, gjøre ung |
| nuorajdásse s | ungdomstrinn |
| nuorajgirjálasjvuohta d | ungdomslitteratur |
| nuorajiehket -iehked- | ungdomskveld (sammenkomst for ungdom på kveldstid) |
| nuorajkonferánssa ns | ungdomskonferanse |
| nuorajlihtto ht | ungdomsforbund |
| nuorajlånudibme m | ungdomsutveksling |
| nuorajskåvllåoahppe | ungdomsskoleelev |
| nuorajskåvllå vl | ungdomsskole |
| nuorajæjvvalibme m | ungdomstreff, stevnemøte for ungdom |
| nuorajåssudahka g | ungdomsavdeling |
| nuoralussjat sj | synes at noen er for ung, anse noen for være for ung |
| nuoramus ss s | yngst; minstebarn |
| nuorap nuorabu- attr. nuorap | yngre; ~ gierdde den yngre del av befolkningen, de unge |
| nuorjjo rj | sel (Phocidae); jf. jæbmá |
| nuorjonáhkke hk | selskinn |
| nuorjotjoalle l | seltarm |
| nuorjudahka g | selskinn |
| nuorkkit | rekke opp; jf. luorkkit |
| nuorragierdde rd | ungdom (=de unge), den yngre sjikt el. del av befolkningen |
| nuorranit | bli yngre |
| nuorra r attr. nuorra | ung, ungdom; nuora ungdommen, de unge |
| nuorravuodagieruk -gierug- | kjær, elsket; elskede, elskling, kjæreste; gierugam min elskede el. kjære, kjæresten min; jf. irgge, moarsse |
| nuorravuohta d | ungdom, ungdomstid, ungdomsår; nuorravuoda ájge i undomstiden el. ungdomsårene; nuorravuoda ráddna ungdomsvenn |
| nuorredájddo jd | sjøvett |
| nuorredálkke lk | sjøvær |
| nuorredoarro r | sjøslag |
| nuorregádde tt | sjøkant, strandkant, strand (ved fjorden, sjøen, havet); landstrekning langs sjø el. fjord; strandlinje; rahte manná nuorregáttev veien går langs sjøen el. fjorden; tjuottjojma nuorregátten ja várddahijma davás vi stod på stranda og speidet utover fjorden; jf. gáttevuolle, merragádde |
| nuorreguolle l | saltvannsfisk |
| nuorreielle (l'l) | sjødyr, noe som lever i sjøen, havet |
| nuorrek adv. | sjøvei, over havet el. sjøen, sjøverts; båhtin ~ de kom sjøveien; jf. gáddek |
| nuorrenjammelahá pl. | sjøpattedyr |
| nuorre r | hav (i en fjord), sjø; fjord (havet i en fjord); vuolgget nuorráj guollitjit dra på havet for å fiske; ~ lij gahpaloadtjen fjorden lå blikk stille; jf. merra, áhpe |
| nuorrit (r'r) | drive fiske (på havet) |
| nuortagahttet ht | snakke nordsamisk |
| nuortak nuortag- | nordsame, nordsamisk |
| nuortamus ss s | nordligste |
| nuortap nuortabu- attr. nuortap | nordligere, lengre i nord, nordre |
| nuortasjattr. | nord-, nordlig; ~bielen på nordsiden; jf. irkusj |
| nuortasjbielle l | nordre side, nordside; nuortasjbielev langs nordre side, langs nordsiden av; nuortasjbielen på nordsiden av; nuortasjbielek -bieleg- en som bor på nordsiden |
| nuortas | nordover, mot nord, i nordlig retning |
| nuorttagievlle vl | polarsirkelen |
| nuorttaguovllo vl | nordområde |
| nuorttal(a) | pp. (om bevegelse) på nordsiden, nord om, langs nordre siden; adv. nord for |
| nuorttalabbo pp attr. nuorttalap | som er lengre i nord, nordre, nordligere; nuorttalap giellasuorgge nordligere dialekt |
| nuorttalamos nuorttalabmus- attr. nuorttalamos | nordligst |
| nuorttalijguovllo vl | nordområde |
| nuorttalij | pp. til nord om, til nordsiden av; adv. nordover; attr. nordlig |
| nuorttalin | pp. nord om, på nordsiden av; adv. på nordsiden, i nord, nordafor |
| nuorttalis | pp. fra nordsiden av, fra nord om; adv. fra nordsiden; nordfra, nordafra; jf. nuorttat |
| nuorttaluládahka g | nordøst (vind), nordøstlig vind |
| nuorttalulemus ss s | nordøstligst, som er lengst mot nordøst |
| nuorttalulep -lulebu- attr. nuorttalulep | nordøstligere, som er lengre mot nordøst |
| nuorttalulle l | nordøst, nordøstlig; ~ Amerikin i det nordøstlige Amerika; nuorttalullet (l'L) fra nordøst; nuorttalulás mot nordøst, i nordøstlig retning; nuorttalullen (l'l) i nordøst |
| nuorttalulusjattr. | nordøstlig; ~ guovlojn i nordøstlige områder |
| nuorttanadv. | i nord (= i nordlige trakter), nordafor |
| nuorttapåvllå vl | nordpol |
| nuorttarijkalasj ttj | nordisk, felles nordisk |
| Nuorttarijkka jk | Norden |
| nuortta rt | nord |
| nuorttasámegiella l | nordsamisk |
| nuorttat | nordfra, fra nord |
| nuorttaviesun | nordboer |
| nuortta-vuodna n | nordnorsk |
| nuorttavuonak -vuonag- | person fra Nord-Norge, nordlending |
| nuorttobiegga kk | nordavind |
| nuortto rt | nordavind, nordlig vind |
| nuorttoråda | nordlig lett bris |
| nuorttaaládahka g | nordvest (vind), nordvestlig vind |
| nuorttaalle l | nordvest, nordvestlig; ~ Amerikin i det nordvestlige Amerika; nuorttaalás mot nordvest, i nordvestlig retning; nuorttaallet (l'l) fra nordvest; nuorttaallen (l'l) i nordvest |
| nuorttaalusjattr. | nordvestlig; ~ guovlojn i nordvestlige områder |
| nuoskesvuohta v | urenhet, usedelighet, løsaktighet; jf. bádesvuohta, nuosskudahka, skiegesvuohta |
| nuoskodibme m | forurensing |
| nuoskodit | gjøre noe uren; forurense; nuoskodum ilmme forurenset luft; jf. bádet, duolvvit |
| nuosske sk attr. nuoskes | uren, usedelig, slibrig, lidderlig, rå; sur (om nedbør); jf. bádes |
| nuosskudahka g | urenhet, usedelighet, utukt; jf. bádudahka, nuoskesvuohta, skiegesvuohta |
| nuovllo vl | nugle, nule; jf. snáhpá |
| nuov | slik, så der |
| nuppádin | som den andre (i rekkefølge), som nummer to |
| nuppádis | andre gang, for andre gang, neste gang; jf. ådåsis |
| nuppástit | anse som dårligere; tilsidesette, degradere; jf. álbedit, givsedit |
| nuppástuhttem | omstilling |
| nuppástuhttet ht | omstille |
| nusske sk | nov, hushjørne; bergknatt, bergnabb; jf. náhpo |
| nuvárdit | gå til fots i snø som er nuvár |
| nuvár | løs snø på tidliger opptrampet vei (så djup at den går over foten); jf. njuohppa |
| nuvtak nuvtag- | skaller (vinterfottøy); jf. gállok, gåjkek, måskok, siebek |
| næhko g | utseende, oppsyn; jf. muohto |
| næhpát se niehpe | |
| næhttabájkke jk | nettsted |
| næhttabáŋŋka ŋk | nettbank |
| næhttabielle l | internettside, nettside, hjemmeside |
| næhttagirjjeoases -oassás- | nettbokhandel |
| næhtta ht* | nett |
| næhttaoases -oassás- | netthandel, nettbutikk |
| næhttaoasestibme m | netthandel, det å handle via nett |
| næhttaságastallam | nettprat |
| næhttasebrudahka g | nettsamfunn |
| næhttavijssa js | nettavis |
| næhttaåhpadiddje | nettlærer |
| næhttaåhpadus ss s | nettstudium |
| næjkkalit | knuffe litt borti, støte litt borti; jf. duohtastit, nirkkalit, nårddådit |
| næjkka pp., adv. | borti, nært (ved bevegelse); muv ~ váttsij gikk mot meg (støtte borti meg) |
| næjkodit | knuffe litt borti, støte borti (fl.ggr.); jf. nulssat, nårddåt |
| næjtsogis | jentegal |
| næjtsojhivsik -hivsig- | jentetoalett |
| næjttso jts | jente, pike, ugift kvinne, jomfru; jf. nejtsusj |
| næjttsoriehko g | jente (i første del av tenåringsalderen) |
| nælggát | bli sulten, hungrig |
| nælggodiddje | sultestreiker, sultestreikende |
| nælggodittr. | sulte, hungre, la sulte, la noen sulte; slihturijt ~ sulte buskapen; jf. nælggot |
| nælggomin | sulten, hungrig; vájbbam ja ~ trøtt og sulten |
| nælggot lg intr. | sulte, hungre, lide av sult; ~ ja goallot sulte og fryse; ulmutja jámas nælggu folk sulter i hjel;jf. ruoggat |
| næljádis | fjerde gangen, for det fjerde |
| nælját næljád- | fjerde; ~ bále fjerde gang; sån vádtsá ~ klássan hun går i fjerde klasse |
| næljátoasse s | fjerdedel; jf. neljadis |
| nærodit | gjøre (noe) sløv el. ukvass (fl. ggr. om verktøy); jf. nerrat |
| næros nerrus- attr. næros | sløv, ukvass (om verktøy); jf. dulppat, jålbbe, jålbås |
| nærvva rv* | nerve |
| nævrrat vr* | bli dårlig(ere); nevraj iján hun ble dårligere i natt; jf. værránit |
| nævvo v | middel, materiell, redskap, verktøy; jf. vædtsak |
| nådo | nøste |
| nådudit | ta på seg ei bør; nådudin guhtik noadev de tok på seg hver si bør; jf. noadodit |
| någådihke | uendelig, endeløs, uten ende, som aldr tar slutt; suv ~ buorrevuodav hans uendelige godhet; jf. nåhkåmahtes |
| nåhkedit | sovne av, falle i søvn (for en kort stund); jf. oaddát |
| nåhkke | noe som minker, minkende, ne; ~ mánno minkende måne, månen er i ne |
| nåhkkut | ta slutt på noe; bli fri for (noe), gå tom for; nåhkkujma biebmojs vi ble fri for mat; bensijnas ~ gå tom for bensin; jf. nåhkåt |
| nåhkådit | få til å sovne el. sove; bedøve; sovne (om fl. el. den ene etter den andre); jf. oaddadit |
| nåhkåmahtes -ahttá(s)- attr. nåhkåmahtes | uforgjengelig, evigvarende, som aldri tar slutt el. forgår; ~ árvo uforgjengelige verdier; jf. någådihke |
| nåhkåmahtesvuohta d | uforgjengelighet |
| nåhkåm | slutt, utløp, opphør; iellema nåhkåmij til livets slutt |
| nåhkåstit | sove litt, ta seg en lur; jf. addjistit, oadestit, sujbedit |
| nåhkåt g | ta slutt, utløpe, opphøre; bli utslitt, slites ut (om klær etc.); bli slitt, nedslitt; skrumpe, svinne (om mengde el. omfang); jf. binnot, nåhkkut, livvot, sågŋåt, unnot |
| nållit (l'l) | merke en sti med nållå; stake opp, ut |
| nållå (l'l) ll | veivarde (1, 2 el. 3 steiner lagt på hverandre som veimerke); jf. tsiekkim |
| nållåhit | sitte (på bakbeina om dyr, på knærne el. lign. om mennesker); sitte arbeidsløs |
| nårddådit | knuffe, dytte el. skubbe (en gang), puffe (til); nårddådij sládduj han knuffet henne/ham i søla; jf. dassalit, nirkkalit, næjkkalit |
| nårddåt | knuffe, dytte, skubbe, puffe (fl.ggr.); ale nårdå! ikke dytt!; hiejte nårddåmis slutt å skubb; jf. dassat, næjkodit |
| nårdådit | knuffe, dytte, skubbe, puffe (fl.ggr. el. til hverandre); jf. snihpadit |
| nårdågis ss s | tangdyr, kreps |
| nårråmjiegŋa ŋ | pakkis (sammenpresset drivis); jf. gålggejiegŋa |
| nårråt r | presse på, trykke på (bl. a. om vind og vær); trenge seg fram, på; jf. dieddet, márrat, nággit, nåråldit, tjasstit, tjiektet |
| nårttseboadnjásj -boadnjátj- | dverg |
| nårttse rts | stump (av noe som er brukket av); småvokst person; jf. snarre, snarrek |
| nåråldahka g | sted hvor vind el. vær presser på |
| nåråldit frekv. | presse på, knuge, trykke på (fl.ggr. el. til stadighet, bl.a. om vind og vær); jf. márrat,nårråt |
| nårås nårrås- | hofte, lårbein |
| nåskedit mom. | utstøte en latterlignende lyd, knegge (en gang el. plutselig); jf. nåskådit |
| nåskådit frekv. | utstøte en latterlignende lyd (fl.ggr.), knegge (le støtvis); jf. nilkadit, nåskedit |
| nåvku | gratis, vederlagsfri, uten videre |
| nåv | slik, på den(ne) måten; så (om måte el. tilstand, om grad); dermed; ale ~ ritjo skrik ikke slik; ~ álu sjaddá ofte blir det slik; jus ~ lij om så var; ~ guhkev så lenge; jf. de, vaj |
| nåvtik | slik som det (den) er |
| nåvti | slik (på den måten) |