|
|
|
|---|---|
| åbbå adv., attr. adj. | hele, ganske; (med negasjonsverb) i det hele tatt; ~ stuorak ganske stor; ~ Judean i hele Judea; jf. åbbånagá, ålles, åvvå |
| åbbålasjkarakterra r | standpunktkarakter; ~karaktera árvustallam standpunktvurdering |
| åbbålasj ttj | helhetlig, total, altomfattende; jf. dievalasj |
| åbbånagá | helt og holdent, fullstendig; alt sammen, i det hele tatt, overhodet; i mye større utstrekning; jf. ájbas, åbbå, åvvå |
| åbbånagi | helt og holdent, fullstendig; alt sammen, i det hele tatt, overhodet; i mye større utstrekning; jf. ájbas, åbbå, åvvå |
| åbbånis | (med negasjonsverb) i det hele tatt, overhodet, aldeles ikke, slett(es) ikke, på ingen måte, ikke engang; jf. åvvånis |
| åbddimbarggo rg | restaureringsarbeid |
| åbddit | reparere (noe som er slitt, hullet, gjelder ikke bare klær), restaurere; jf. divudit, skuhttjidit |
| åbdes åbddås- | hel (ikke slitt el. i stykker, om klær, båt, utstyr etc.); jf. ålles |
| åbmudahka g | eiendom, formue; rikdom (religiøst); jf. oabme |
| åbmudakniehkke hk | formuende |
| åbmudaksirddem | eiendomsoverdragelse, flytting av formue |
| åbmudakværro r | formueskatt, eiendomsskatt |
| åbådahka g | dyp snø som er veldig myk og løs (tyngre føre enn gálav); jf. gálav, åppås |
| åbåt åbåd- | dyp snø som er veldig myk og løs (tyngre føre enn gálav); jf. gálav, åppås |
| ådatjit | sove (en lengre stund); bruke å sove (noensteds); låptån ådatjijma vi brukte å sove på loftet (i motsetning til f.eks. foreldrene som sov nedenunder) |
| ådisj åditj- attr. åditjis | en som sover mye, sjusover |
| ådjådit | synge klagende (med lengsel el. vantrivsel); jf. ármmadit |
| ådno | for lenge siden, for lengst; jf. ájggá |
| ådnårisgoahte d | lavvo med buestenger; jf. låvdagoahte |
| ådnåris ss s | buestang (del av bærekonstruksjonen i gamme el. lavvo); jf. dægá |
| åduk ådug- | noe el. noen som er ny/nytt |
| ådåájggásasj ttj | moderne, ny (om tid), nymotens |
| ådå attr. | ny, nytt; fornyet |
| ådåbáhkodahkam | nyorddanning |
| ådåbáhko g | nyord |
| ådåboahtte | nybygger, innflytter, nyankommen; jf. áttjasboahtte,ådåårro |
| ådådahko g | nyskapning, nydannelse, nykonstruksjon |
| ådådárogiella l | nynorsk |
| ådådárro r | nynorsk |
| ådåihkkun | nyvinning |
| ådåjahke g | nyttår |
| ådåjakájggomus ss s | nyttårsforsett |
| ådåjakbiejvve jv | nyttårsdag, nyårsdag |
| ådåjakhålla l | nyttårstale |
| ådåjakmánno n | januar |
| ådåjakruohtta ht | nyttårsaften |
| ådåjaksávadus ss s | nyttårshilsen, nyttårsønske |
| ådåk ådåg- | valp; jf. tjutjur |
| ådåruoddár | bureiser |
| ådåruoddársijdda jd | bureisningsgrend |
| ådåsabbo pp attr. ådåsap | nyere; jf. varrasabbo |
| ådåsamos ådåsabmus- attr. ådåsamos | nyeste; jf. varrasamos |
| ådåsdåjmadiddje | nyhetsredaktør |
| ådåsdåjmadus ss a | nyhetsredaksjon |
| ådåsis | på nytt, om igjen, i reprise; jf. nuppádis |
| ådåsisriegádibme m | gjenfødelse |
| ådåsisriegádit | bli født på ny, bli gjenfødt |
| ådåsisválgga lg | omvalg |
| ådåsmahttem | fornyelse, oppfrisking; oppdatering; jf. ådåstuhttem |
| ådåsmahttet ht | fornye, friske opp, gjenoppfriske; oppdatere; jf. ådåstuhttet, ådåstit |
| ådåsmuvvat v | bli fornyet, bli frisket opp; bli oppdatert; jf. ådåstuvvat |
| ådåssátta -sáddag- | nyhetssending |
| ådåstibme m | fornyelse; reformasjon, reform; jf. ådåstuhttem |
| ådåstit | fornye, reformere; jf. ådåstuhttet |
| ådåstuhteduvvat v | fornyes, moderniseres; jf. ådåstuvvat |
| ådåstuhttem | fornyelse, modernisering, revidering; jf. dárkastibme, rievddadibme, ådåsmahttem, ådåstibme |
| ådåstuhttet ht | fornye, modernisere, revidere; jf. ådåsmahttet, ådåstit |
| ådåstus ss s | reform, reformasjon, fornyelse |
| ådåstuvvat v | bli som ny, bli fornyet, fornyes, bli reformert; jf. ådåstuhteduvvat |
| ådås ådås- attr. ådå | ny, nytt; pl. nyheter; ådå ráddidus en ny regjering |
| ådåválgga lg | nyvalg |
| ådåvuonadárogiella l | nynorsk |
| ådåårro (r'r) | nybygger, nye beboer; jf. ådåboahtte |
| ågudahka g | spor etter dyr (rein etc.) som er jaget av rovdyr; jf. luodda, tjuoskudahka |
| ågudallat l frekv. | jage, forfølge (hit og dit); jf. doarrádallat |
| åhke g | foster; jf. båddåmánná,labot, moarmes |
| åhpadibme m | undervisning, opplæring; jf. åhpadus |
| åhpadiddje | lærer, mester (læremester) |
| åhpadiddjevirgge rg | læreryrke |
| åhpadiddjeåhpadus ss s | lærerutdanning, lærerutdannelse |
| åhpadiddjijbagádus ss s | lærerveiledning |
| åhpadimgárvvidus ss s | undervisningsopplegg |
| åhpadimgiella l | undervisningsspråk, opplæringsspråk |
| åhpadimmáhtudahka g | undervisningskompetanse |
| åhpadimnævvo v | undervisningsmiddel, undervisningsmateriell |
| åhpadimoahttse | undervisningsinspektør |
| åhpadimoasse s | undervisningsdel |
| åhpadimpládna n | undervisningsplan |
| åhpadimvuohke g | undervisningsform el. -metode, metode for å undervise, metodikk |
| åhpadimvælggogisvuohta d | undervisningsplikt |
| åhpadisålmåj -ålmmå- | disippel |
| åhpadittr. | undervise, utdanne, lære (lære ut, bort), belære; ieddne åhpadij mijáv låhkåt mor lærte oss å lese; jf. oahppat, åjvadit |
| åhpadusdepartemænnta nt* | utdanningsdepartement |
| åhpadusdoajmma jm* | opplæringstiltak, utdanningstiltak |
| åhpadusfálaldahka g | opplæringstilbud, utdanningstilbud |
| åhpadusfálaldahka g | undervisningstilbud |
| åhpadusguovdásj -guovdátj- | studiesenter, utdanningssenter |
| åhpadusjahke g | opplæringsår, studieår |
| åhpadusláhka g | opplæringslov |
| åhpaduslihtto ht | utdanningsforbund |
| åhpadusmáhttelisvuohta d | utdanningsmulighet |
| åhpadusmáhtudahka g | studiekompetanse |
| åhpadusnæhtta ht* | læringsnett |
| åhpadusoahttse | studieinspektør |
| åhpadusoajválasj ttj | utdanningsmyndighet |
| åhpaduspládna n | opplæringsplan, studieplan; jf. oaHPPOPLÁDNA |
| åhpadusprográmma (m'm) mm | utdanningsprogram |
| åhpadus ss s | utdanning, studium, opplæring; lærdom, opplysning; undervisning; alep ~ høyere utdanning; hiebadum ~ tilpasset opplæring |
| åhpadussuorgge rg | studieretning; utdanningssystem, utdanningsprofesjon |
| åhpadus- | utdannings-, studie-, opplærings-, lærings-;jf. oahppo- |
| åhpadusvirgge rg | undervisningsstilling, lærerstilling; åhpadusvirgijt almodit lyse ut lærerstillinger |
| åhpadusålmåj -ålmmå- | disippel |
| åhpadusåssudahka g | opplæringsavdeling |
| åhpaduvvat v | undervises, læres; bli undervist, bli lært el. opplært |
| åhpak åhpag- attr. åhpak | ulærd; ikke sett etter (garn, snare) |
| åhtso ts | leit, leting; søk, søken; åtson vuolgget dra på leiting el. søk; sádnesvuoda åtson på søken etter sannheten; jf. åhtsåm, åtsos |
| åhtsålibme m | savn, lengsel (det å kjenne lengsel etter noe el. noen); jf. guhkahibme, utjárdibme, vádja, vájnno |
| åhtsålit | 1 lete i hast etter noe; 2 savne (noe el. noen), kjenne lengsel etter noe(n), lengte etter, mangle noe; ~ iednes savne moren; åhtsål sijdav hun/han lengter hjem; jf. gádulmahttet |
| åhtsåluvvat v | savnes, bli savnet |
| åhtsåmbáhko g | søkeord, oppslagsord |
| åhtsåmbiejvve jv | søkedag, søknadsdag; maŋemus åhtsåmbiejvve le basádismáno 8. biejvve søknadsfristen er 8. november |
| åhtsåm | søking, søk, leting, søke-, søknads-; jf. åtsos |
| åhtsåmus ss s | søknad; prosjæktapládna galggá åhtsåmusáv tjuovvot en prosjektplan skal være vedlagt søknaden |
| åhtsåmvuohke g | søkemetode |
| åhtså ts | barmåpning (i kofte), brystet på plagg |
| åhtsåt ts | lete, søke (etter, med akk.); lete (noe på en plass, med elat.); lete opp, fram; finne fram, innhente, søke og finne; ettersøke; søke (på en stilling o.l., med ill.); mannin sávtsajt åtsåtjit de dro for å lete etter saunene; åhtsiv virggáj jeg søkte på stillingen; åtså vihtta vige! finn fem feil!; jf. gávnnat |
| åhttse | pr.pt. letende, søkende, s. søker, leter; letemannskap (i pl.); ~ siello en søkende sjel; galla ~ li dan virggáj? hvor mange søkere er det til stillingen? |
| åhttsåt | sette i gang å lete, begynne å lete, søke |
| åjdå attr. | øde (ubygd, ubebodd); jf. ávtas, diedjam |
| åjdåmádja j | ødemark, øde sted el. trakt; jf. åjdåmiehttse |
| åjdåmiehttse hts | ødemark, villmark; ørken; jf. diedjam, åjdåmádja |
| åjvadit | gi råd, rettlede, instruere, belære; jf. bagádit, oajvvadit, åhpadit |
| åjvadus ss s | rettledning, råd; jf. bagádus |
| åjvuolle l fork. av oajvevuolle | hodepute; jf. guoddá |
| åjvusj åjvutj- | anelse, fornemmelse, kjensle; jf. dåbddo |
| åleditintr. | nå noe el. nå fram til (når en strekker seg etter noe); få til å nå el. til å rekke fram; jf. jåvsådit |
| ålem | midje, liv; jf. båhke, getsadahka |
| ålemmihtto ht | livvidde; ålemmihtov mihttit måle livvidden |
| ålggo | (området) utenfor huset el. område der ute; ålggojt vádtset gå ute (uten bestemte mål) |
| ålggobielle l | utside; ålggobiel sebrudahka samfunnet på utsiden el. utenfra |
| ålggobirjadiddje | uteligger; en som driver omkring; jf. gålggi |
| ålggobivtas -biktas- | uteklær |
| ålggohivsik -hivsig- | utedo |
| ålggoiellem | uteliv, friluftsliv |
| ålggola adv. | på utsiden, lengre ut (om ferdsele el. bevegelse); pp., prp. lengre ut enn |
| ålggolij | pp. (til) utenfor; adv. lengre ut (om bevegelse til) |
| ålggolij ålggolahá- | (vanl. pl.) de som er el. står utenfor el. på utsiden av (f.eks. et samfunn el. en forsamling etc.), utenforstående; lehkut jiermmán ålggolaháj sæbrástaládijn vis forstand i omgang med dem som står utenfor; jf. vieroj |
| ålggolin | pp. utenfor, lengre ut enn (angir tilstedeværelse); adv. lengre ute, utenfor; tjuodtjot uvsa ~ stå utenfor døra |
| ålggolis | pp. lengre utenfra enn; adv. fra utsiden, utenfra, lengre utenfra |
| ålggon | ute; máná li ~ ungene er ute |
| ålggorijkaássje (s'sj) ssj | utenriksstoff |
| ålggorijkadepartemænnta nt* | utenriksdepartement |
| ålggorijkadievnastus ss s | utenrikstjeneste |
| ålggorijkak -rijkag- | utlending, utenlandsk (person) |
| ålggorijkalasj ttj | utenlandsk, utenriks |
| ålggorijkamanno n | utenlandsreise |
| ålggorijkamannulahka g | utenriksfart |
| ålggorijkaminisstar | utenriksminister |
| ålggorijkaoasestibme m | utenrikshandel |
| ålggorijkapolitihkka hk | utenrikspolitikk |
| ålggorijkaprefiksa | utenlandsprefiks |
| ålggorijkastudænnta nt* | utenlandsstudent |
| ålggorijkaådåsa | utenriksnytt |
| ålggorijkaårrom | utenlandsopphold |
| ålggorijkka jk | utland |
| ålggosadje j | uteplass |
| ålggot adv. | utefra, utenfra, fra utsiden og inn, fra et sted utenfor; bådij galmmemin ~ han kom forfrossen utefra |
| ålggotjuovgga vg | utelampe, utelys |
| ålggouksa vs | ytterdør, utgangsdør, inngangsdør, entrédør |
| ålggo- | ut-, ute-, ytter- |
| ålggouvsatjåvda -tjoavddag- | ytterdørsnøkkel, entrénøkkel |
| ålggunit | bevege seg lenger ut, trekke seg ut (av) |
| ålgobuj | lengre ut (i retning til) |
| ålgobun | lengre ut |
| ålgodit | føre el. flytte lengre ut el. bort; ekskludere, utelukke, utestenge, diskvalifisere, tilsidesette; jf. hilgodit |
| ålgoduvvat v | bli ført lengre ut el. bort; bli utelukket el. ekskludert |
| ålgoldisbielle l | det utvendige |
| ålgoldisbivtas -biktas- | ytterplagg; pl. ytterklær |
| ålgoldisbåvså pl. | ytterbukse; jf. bajeldisbåvså |
| ålgoldis ss s | yte, utside, det ytre av noe, det utvendige; ytter- (i sms.); attr. ytre; ekstern; overfladisk, overflatisk; adv. i det ytre; jf. bajeldis, ålgolt, ålgusj |
| ålgoldisækto vt | rammebetingelse |
| ålgolt adv. | utvendig, utenpå, i det ytre; utenat, på rams; ålgolt ja sissta utvendig og innvendig; ålgolt oahppat lære utenat pugge, memorere; jf. ålgoldis |
| ålgomus ss s | ytterst; ålgomusán lengst ut, ytterst |
| ålgop ålgobu- | ytre; fjern (om bl.a. slektskap) |
| ålgusjbielle l | ytterside, utside, det utvendige; ålgusjbielen på yttersiden |
| ålgusj ålgutj- | yttersiden el. overflaten av noe, det utvendige; ytre delen, omslag, trekk; jf. gurjjo |
| ålgus | ut, utover; vuolgget ~ båråtjit gå ut og spise |
| ållagasj ttj | særlig, i særdeleshet, fremfor alt, spesielt, særskilt |
| ållagattjat | særlig, i særdeleshet, fremfor alt, spesielt: ållagattjat mij giellaj guosská særlig det som angår språket |
| ållesájgevirgálasj ttj | heltidsansatt |
| ållesájgevirgge rg | heltidsstilling |
| ållesájggásasj | heltids |
| ållesájgge jg | heltid |
| ållesárvvo rv | fullverdi, totalverdi |
| ållesgárgadis ss s | helsetning |
| ållesjagák -jagág- attr. -jagák | myndig (etter alderen) |
| ållesruhtalåhko g | totalregnskap |
| ållessjattuk -sjattug- attr. -sjattuk | fullvokst, kjønnsmoden; (full)voksen (om menneske) |
| ållessjattukåhpadus ss s | voksenopplæring |
| ållessjervak -sjervag- attr. -sjervak | kjønnsmoden |
| ållestjåhkanibme m | plenumsmøte, allmøte |
| ållesvuohta d | helhet; fullkommenhet; fullendelse; det fullendte, fullkomne |
| ålles ållås- (l'l) attr. ålles | hel, uskadd, hele, hel og holden, full, fullstendig, fullendt, komplett, helhetlig, fullkommen, total, fulltallig, fullverdig, ferdig; adv. ferdig, helt og holdent; válde ålles páhkev ta hele pakken; ålles væráldav hele verden; mij la duv ålles namma hva er ditt fulle navn; ållåsin sjaddat bli fullkommen; ålles biejvvebårrålibme total solformørkelse;jf. dievalasj, gætjo, jårbån, åbbå, åbdes |
| ållet l intr. | nå el. rekke (fram til, over, opp til); strekke seg fram (til); rekke (=være nok lang); gatjálvis jus ållå det spørs om den er lang nok; jf. jåksåt, åledit |
| ållidahttet ht (l'L) kaus. | fullføre, gjøre el. få ferdig, avslutte; oppfylle, fullbyrde, fullende; hattov ~ fullbyrde straffen el. hevnen |
| ållidibme m (l'l) | fullførelse, oppfyllelse, fullendelse, fullbyrdelse; jf. ållånibme |
| ållididdje (l'l) | en som fullfører, fullender noe el. som oppfyller noe; fullender, fullfører; jáhko vuododiddje ja ~ troens opphavsmann og fullender |
| ållidit (l'l) | fullføre, gjøre ferdig; oppfylle, fullbyrde, fullende, fullbringe; avslutte; sån la bargov ållidam han har fullført arbeidet; lágav ~ oppfylle loven; jf. dievddet, gárvedit, ållit |
| ålliduvvat v (l'l) | fullføres, bli fullendt; oppfylles, bli fullbyrdet |
| ållik (l'l) | uavsluttet (ikke avsluttet), uferdig, ugjort; bátsij ~ den ble igjen uavsluttet |
| ållit (l'l) | gjøre ferdig, gjøre klar; fullføre, fullende, avslutte; fylle (år); gå hållamis ållij da han ble ferdig med å tale; bargov ~ fullføre arbeidet; jf. gærggat, ållidit |
| ållo l | mye (om mengde), masse; mange; dånoadtju ilá ålov du fikk altfor mye; ~ ulmutja mange mennesker; viehka ~ ulmusj ganske mye folk; viehka ~ ruhta et anselig beløp; jf. ednak, moadda |
| ållu | aldeles, helt, fullstendig, ganske, aller; ~ ballájiv jeg ble aldeles redd; ~ álgos helt fra begynnelsen; ~ værámus aller verst; jf. ájbas, åbbånagá |
| ållånahttet ht | oppfylle, fullbyrde |
| ållånibme m | slutt el. ende (på noe), det at tiden er inne; fullendelse, oppfyllelse; gå ~ le buorre, le aj gájkka buorre når enden er god, er allting godt; jf. giehtje, hæjtto, loahppa |
| ållånit | bli ferdig, bli fullstendig; bli avsluttet, avsluttes; ende, ta slutt, komme til sin ende; komme el. være inne (om tid, stund); bli oppfylt, oppfylles, fullbyrdes, bli fullendt, bli fullført; dán jagásj æjvvalibme ållånij aktisasj mállásijn årets treff ble avsluttet med felles middag; ájgge le ållånam tiden er inne el. stunden er kommet; gájkka hæhttu ~ alt må oppfylles; vuorde dasik le ållånam vent til at det er fullført; jf. guodtjasit, hiejttet, låhpadit |
| ållåsabbo pp attr. ållåsap | mere fullstendig, fullkommen el. helhetlig |
| ållåsit (l'l) adv. | helt og fullt, helt og holdent, fullstendig, komplett, totalt, i sin helhet, fulltallig, helhetlig, én gang for alle; fullt og fast; fullkommen, godt nok |
| ålmmåjhivsik -hivsig- | herretoalett |
| ålmåj ålmmå- | mann; jf. ruhtek |
| ålos ållus- | mange (personer): ~ lidjin tjåhkanam mange (personer) var samlet; máhtá bivddit man ållusav sidá du kan invitere så mange du vil; jf. moattes |
| åmadit | være el. bli delaktig i, få sin del av noe; jf. åmastit |
| åmastibme m | tilegnelse, ervervelse, erverv; jf. hahkuhibme |
| åmastiddje | erverver; eier |
| åmastit | tilegne seg, ta del i el. av; gjøre til sitt, skaffe seg, erverve seg, vinne, oppnå, høste (Nyte godt av); jf. ássat, háhkuhit |
| åmastus ss s | tilegnelse |
| åmågasstet st | skye over, bli overskyet; jf. balvadit, savddat |
| åmågis ss s | overskyet, skyet, overskyet vær; jf. balvagis,gæmos,savdas |
| åniájggásasj ttj | kortvarig, kortsiktig, korttids-, med kort tidsperspektiv |
| ånibåvsåtja | shorts |
| ånigasj ttj | kort, kortvarig; jf. oadne, oanegasj |
| ånigattjat adv. | kort, i korthet |
| ånisasák attr. | kortermet |
| åppås åbbås- | snø el. snøvidde uten spor (hverken av mennesker el. dyr); jf. åbådahka |
| årdde rd | kileformet tøystykke/del på samelue; egg på ájmme |
| årddå rd | tregrense, skoggrense |
| årek åreg- | hanndyr, bukk; hannrein i ett el. toårsalderen; jf. åres |
| åresrievsak -rievsag- | rypestegg, rypehann |
| åressjiervve rv | hankjønn |
| åresvuonntsá nts | hane |
| åres årrås- | hann (av dyr, fugl); hanndyr, bukk; jf. rájves, ænák, årek |
| årnik årnig- | ordning |
| årodahtes -ahttá(s)- attr. årodahtes | ubeboelig |
| årodahtte | beboelig |
| årodibme m attr. årodis | som ikke holder seg i ro (på en plass); årodis mánná et barn som ikke holder seg i ro |
| årojbájkke jk | bosted, oppholdsted, boplass |
| årojdiddje | en som passer hus og heim mens husfolket er borte, heimstyrer |
| årojdit | være hjemme og passe hus og heim |
| årojladnja nj | oppholdsrom |
| årojloahpe b | oppholdstillatelse |
| årojsuohkan | bostedskommune |
| åroj årruh- | opphold (det å oppholde seg på et sted); leir; bopel, bosted, leilighet; adresse; årruhav dahkat sette bo, bosette seg (og bli boende); åroj- bo-, oppholds-; ~bájkke jk bosted, oppholdssted; -åroj -sted (-oppholdssted); jf. årudahka, årruhasj |
| årro (r'r) | pr.pt. boende, værende; s. beboer, en som bor et sted, folk som bor på et sted, innbygger, befolkning; jf. viesát |
| årrombájkke jk | sted el. plass hvor en bor; bostedsområde |
| årromdoarjja rj* | bostøtte |
| årromguovllo vl | bosetningsområde |
| årromgållo l | oppholdsutgift, boutgift, bokostnad, kostnad til losji |
| årrom | losji, for det å bo, opphold; lassegålo bårråma ja årroma åvdås merkostnad til kost og losji |
| årromsadje j | bosted, boplass; husrom, losji |
| årromsuohkan | bostedskommune |
| årromvuohke g | bosetningsmønster, bosettingsmønster, bomønster |
| årro r | opphold (på en plass); årov dahkat gjøre et opphold på en plass |
| årrot r | bo; være, forbli, bli; refl. oppholde seg; oahppásij lunna ~ bo hos kjente |
| årruhasj ttj | hybel, liten hybelleilighet |
| årrut (r'r) | slå seg ned, bosette seg (med ill.); Måsskåj ~ bosette seg i Musken; jf. biedjadit, bisijdit |
| årudahka g | boplass, leir, oppholdssted, bolig; bosetningsområde; jf. viesudahka,åroj |
| årudiddje | en som oppholder seg et sted (over en viss tid) |
| årudit | oppholde seg, bo (over en viss tid) |
| åskeldahtes -ahttá(s)- attr. åskeldahtes | upålitelig |
| åskeldahtesvuohta d | upålitelighet |
| åskeldahtte | til å stole el. lite på, pålitelig, troverdig; jf. jáhkedahtte, luohtedahtte, åskåldis |
| åskeldibme m | tiltro, tillit, fortrøstning |
| åskeldis ss s | pålitelig; fortrolig; ~ láhkáj giehtadaláduvvat behandles fortrolig (konfidensielt) |
| åskeldisvuohta d | pålitelighet; fortrolighet; åskeldisvuodajn giehtadaláduvvi behandles fortrolig (konfidensielt) |
| åskeldit | betro, våge å betro el. overlate (noe til noen), lite på el. stole på, sette sin lit til (med ill. el. nalá); tro på (noen el. noe, med ill.);~ sunji stole på henne; åskelduvvat v bli betrodd; jf. dårvustallat, luohtedit, åskudallat |
| åskeldus ss s | tillit, tiltro |
| åskudallat l | ha tillit el. tiltro til, lite på , ha fortrolighet til (+ill.); jf. åskeldit |
| åskulasj ttj | trofast, tro, tillitsfull; ~ bargge en trofast arbeider; jf. åskåldis |
| åskulasjvuohta d | trofasthet, troskap, tillit |
| åskulattjatadv. | trofast, i tro, tillitsfullt; jf. åskåldisát |
| åskåldahtes -ahttá(s)- attr. åskåldahtes | upålitelig, illojal; ikke troverdig, utro |
| åskåldahtesvuohta d | upålitelighet, illojalitet |
| åskåldisátadv. | pålitelig, lojalt, trofast, i tro el. troskap; jf. jáhkkogisát, åskulattjat |
| åskåldis | pålitelig, lojal; betrodd, ansvarsfull; tro, troverdig, trofast, som har et godt navn, som er til å stole på; ~ ulmusj en pålitelig el. lojal person; ~ barggo ansvarsfull gjerning; ~ ja jiermmás dievnár en tro og klok tjener; jf. jáhkkogis, váhke, åskulasj |
| åskåldisvuohta d | pålitelighet, loajalitet, troskap, troverdighet; jf. åskulasjvuohta |
| åsskodieda -diehtag- | religionsvitenskap |
| åsskosebrudahka g | trossamfunn |
| åssko sk | tiltro, tillit; tro, religion |
| åsskosuorgge rg | trosretning |
| åsskot sk | ha tillit el. tiltro til, lite på (med ill.), tro |
| åssudahka g | avdeling, seksjon |
| åssudakdirektørra r | avdelingsdirektør |
| åssudakjådediddje | avdelingsleder |
| åssudakoajvve jv | avdelingssjef |
| åstatjit | kjøpe litt nå og da |
| åtson adv. | på leting, på leit, på søk |
| åtsos åhtsus- | noe å lete etter; leting, søk, ettersøking; jf. åhtso, åhtsåm |
| åtsådallam | 1 erfaring (innsikt), opplevelse; 2 undersøking, utforskning, gransking, ransakelse |
| åtsådallat l | 1intr. erfare (merke, føle), oppleve (føle, oppfatte); ulmusj la åtsådallam duov dáv man har erfart forskjellig; dát viertti åtsådaláduvvat dette må erfares; 2tr. granske, ransake, etterforske, undersøke (fl.ggr. el. om flere); åtsådallit ietjada ransak el. gransk dere selv |
| åtsådibme m | undersøkelse, gransking, etterforskning, forskning; etterlysning |
| åtsådiddje | etterforsker; forsker; jf. guoradalle |
| åtsådihke | som ikke kan utforskes, uransakelig |
| åtsådit | undersøke, granske (ransake), forske, etterforske, utforske; forhøre seg (om), undersøke, være ute etter opplysninger, innhente el. søke etter opplysninger; etterlyse; jf. guoradallat |
| åtsådus ss s | undersøking, etterforskning; etterlysning |
| åttjudahka g | anfall (av sykdom) |
| åttjudallat l | angripes, få et anfall (av sykdom), komme ut for noe; hæhkkat ~få et akutt anfall; jf. æggárasstet |
| åttjudit | skaffe til veie, anskaffe; få fatt i, på, innhente; forsøke å skaffe el. å få tak i (noe), frembringe noe, få på plass; jf. ásadit, háhkuhit |
| åttjulvis | noe man har fått, noe man har pådratt seg; anskaffelse; jf. oattjos |
| åvddåbádne n | fortann (øvre); jf. gájbbebádne |
| åvddåbáhko g | forord; jf. åvddåtjála |
| åvddåbasos -bassus- | forvask |
| åvddåbielgåvvå v | forsidebilde |
| åvddåbielle l | framside, forside, framdel |
| åvddå- | for-, fram-, før-; fremre |
| åvddågiehtje tj | framende, fremre del; ledelse (i et kollektiv) |
| åvddågåbtjås -gåbttjås- | forheng; jf. berjas, låvda |
| åvddågåvve v | forbilde, eksempel, mønster, modell; jf. buojkulvis |
| åvddågåvvå v | forbilde, eksempel, mønster, modell; jf. buojkulvis |
| åvddåhålla l | fortale |
| åvddåilltje ltj | forhud |
| åvddåjbuktet vt | fremlegge, framføre |
| åvddåj pp., adv. | framfor, foran, i veien for; uvsa åvddåj biedjat sette noe framfor døra |
| åvddåjuolgge lg | frambein |
| åvddåjuvlla vl | forhjul |
| åvddåkontåvrrå vr | forkontor |
| åvddåkurssa rs | forkurs |
| åvddål(a) gå | før, før enn |
| åvddål(a) pp., prp., adv. | før (om tid), før, innen, tidligere; ~ biel vidá før halv fem; ~ ejma diede tidligere visste vi ikke |
| åvddålájgepensjåvnnå vn | førtidspensjon |
| åvddålasj ttj pp., prp. | litt før, litt tidligere, straks før, like før (i tid el. rom) |
| åvddålattjan pp., adv. | litt før, litt i forvei, straks før, like før (i tid el. rom), umiddelbart før |
| åvddålijguovlluj adv. | framover, i tiden framover, i el. for framtiden |
| åvddålij ill. | pp. framfor, foran, til (litt) før (om tid); adv. framfor; fram, lenger fram, framover; njáhkalij muv ~ listet seg framfor meg; jf. åvddån |
| åvddålijsárnnom | profeti |
| åvddålijsárnnot rn | profetere |
| åvddålin iness. | pp. før (om tidspunkt), foran el. framfor (om tids- og lengdeavstand); adv. foran, framfor, framme, i forkant; bådij guokta minuhta muv ~ hun kom to minutter før meg; váttsij guokta kilomehtera muv ~ han gikk to kilometer foran meg; ~ tjåhkkåhit sitte framme |
| åvddålis | adv. forfra, (fra en plass) foran; bådij ~ den kom forfra |
| åvddåmáhtto ht | forkunnskap |
| åvddåmákso vs | forskudd |
| åvddåmærkka rk* | eksempel; fortegn; jf. buojkulvis |
| åvddån adv. | fram, (i retning) fram, framover, forover; ~ ruopptot fram og tilbake, att og fram; maná njuolgga ~ gå rett el. beint framover el. forover |
| åvddånáhkke hk | forhud |
| åvddånahttembarggo rg | utviklingsarbeid |
| åvddånahttemfoannda nd* | utviklingsfond |
| åvddånahttemmáhttelisvuohta d | utviklingsmulighet |
| åvddånahttem | utvikling |
| åvddånahttemvejulasjvuohta d | utviklingspotensial |
| åvddånahttet ht tr. | utvikle, videreutvikle; jf. åvdedit |
| åvddånahtte | utvikler |
| åvddånboahtet d | framgå, fremgå, fremkomme, komme til uttrykk |
| åvddånbuktem | framføring, presentasjon, framstilling, fremlegging, formidling, uttrykk |
| åvddånbuktemvuohke g | presentasjonsform, framstillingsmåte, framføringsmåte, formidlingsform; uttrykk, uttrykksform, uttrykksmåte |
| åvddånbuktet vt | framføre, foredra, presentere, legge fram, fremlegge, UTTRYKKE SEG, formidle, framstille |
| åvddånibme m | fremskritt, fremgang, fremdrift, progresjon, utvikling, vekst, oppgang, oppsving, forløp |
| åvddånimájgge jg | framgangstid, oppgangstid, blomstringstid |
| åvddånit intr. | gjøre fremskritt, utvikle seg, videreutvikles, ha el. få framgang, forløpe; jf. åvddånahttet |
| åvddåskoahtta ht* | framskott |
| åvddåskåvllå vl | førskole |
| åvddåskåvllååhpadiddje | førskolelærer |
| åvddåstábnne bn | forstavn (i båt) |
| åvddåsæhtta ht* | framsete |
| åvddåtjála -tjállag- | forord; jf. åvddåbáhko |
| åvddåvinndek- vinndeg- | frontrute |
| åvdebuj | (til) lengre fram |
| åvdebun | lengre fram el. framme |
| åvdebusj attr. | foregående |
| åvdebus | lengre fram ifra |
| åvdebut | før, tidligere; ~ gå før enn, tidligere enn |
| åvdebuttjan | litt før el. litt tidligere |
| åvdedibme m | fremskyndelse; det å fremme noe; satsing |
| åvdedit | fremskynde, prioritere, gjøre noe for tidlig; fremme, fremlegge; ássjev ~fremme saken; jf. áradit, åvddånit |
| åvdemusán adv. | lengst fram el. framme, først el. fremst i en rekke, forrest |
| åvdemusát adv. | først, fremst, tidligst; først og fremst, fram for alt; gájk ~ aller fremst, fremfor alt |
| åvdemussaj adv. | (til) lengst fram (i en rekke, i en kø o.l.); jf. guhkemussaj |
| åvdemussan adv. | fremst, først (som den fremste, første) |
| åvdemus ss s | fremst, først, tidligst |
| åvdepájggásasj ttj | som hører fortiden til, tidligere tiders, gamle, eldre |
| åvdepájgge jg | fortid, tid som er passert |
| åvdepnamma m | fornavn |
| åvdep åvdebu- attr. åvdep | fremre, forrige, foregående, forleden, tidligere, (som var) før i tiden, gamle, eldre; ~ bále forrige gang, ~ biejve forleden dag; jf. árap,vásse |
| åvdulasj | merkverdig, merkelig, forunderlig; ~ værált underlig verden; ~ báhko merkelig ord; jf. imálasj |
| åvdusjájggásasj ttj | umoderne (som var tidligere, før i tiden) |
| åvdusj attr. | tidligere, som var før |
| åvdutjis | fra før, fra tidligere (tilfelle), siden før i tiden, siden før el. tidligere, forut |
| åvdåldis ss s | framstykke (i plagg); fremre side |
| åvdålt | adv. fram ifra (i møte, mot) |
| åvdån pp., adv. | framfor, foran, i veien for; i forvei, først; gahtsahit uvsa åvdån henge framfor døra; oajvve åvdån med hodet først |
| åvdåsbargge | vikar |
| åvdås pp.,adv. | fra (plassen fremfor), bort fra, unna; for, istedenfor, på vegne av; maná ~ unna vei; guhti muv ~ barggá hvem jobber for (istendenfor) meg |
| åvdåsråhkålvis ss s | forbønn |
| åvdåstibme m | representasjon (på vegne av noen) |
| åvdåstiddje | 1 representant (for noen); frontfigur; foresatt; ansvarshavende; mijá ~ vår representant; nuoraj ~ ungdommens representant; mánáj ~ barnas foresatte; 2 representativ; juogos le åvdåstiddjen udnásj nuorajda gruppen er representativ for dagens ungdom; jf. ájrastiddje |
| åvdåstimtjála -tjállag- | fullmakt (skriftlig) |
| åvdåstit | representere noen, opptre på vegne av noen; ha ansvar overfor; fronte; åvdåsta gus æjgádijt jali barggijt? representerer du foreldre eller de ansatte?; åvdåstit jienastiddjijt ha ansvar overfor velgerne; jf. ájrastit |
| åvdåsvásstádus ss s | ansvar, plikt, forpliktelse; jf. vælggogisvuohta |
| åvdåsvásstediddje | ansvarlig, som har ansvar |
| åvstån | østlig vind |
| åvtå- se avta- | |
| åvvå adv., attr. adj. | hele, ganske, relativt; (med negasjonsverb) i det hele tatt, aldeles; ~ bierik ganske gal; jf. åbbå, ålles |
| åvvånagá se åvvånagi | |
| åvvånagi | helt og holdent, fullstendig; alt sammen, i det hele tatt, overhodet; i mye større utstrekning; jf. ájbas, åbbå, åvvå |
| åvvånis | (med negasjonsverb) i det hele tatt, aldeles ikke, overhodet, slett(es) ikke, på ingen måte, ikke engang; ij lim ~ bårådahtte den var ikke spiselig i det hele tatt; ij ~ dåhkki går aldeles ikke an; jf. åbbå, åbbånagá |