|
|
|
|---|---|
| abáldit | være påtrengende overfor det andre kjønnet (gjelder kjønnslivet); jf. nierbadit |
| adám | marg, benmarg, margbein; jf. dábba, njiehtsagis, tjuodtjomis, tsabbe |
| addjistit | blunde, slumre el. dorme (en kort stund), ta seg en lur; jf. adjulit, nåhkåstit, oadestit, sujbedit |
| addjit | 1 blunde, slumre (en stund), dorme; addjimin oadet sove lett, slumre; jf. addjistit, laddet, sujbbot; 2 senke under vann, ankre noe fast i vann så det ikke synes over vannet |
| addjut | legge seg av (noensteds); jf. biedjadit |
| addne attr. addnes | velstående, velsituert, holden, bemidlet, bedrestilt; addnes ulmutja velstående folk; jf. boanndá |
| addne | bruker |
| addnejuogos -juohkus- | brukergruppe |
| addnenamma m | brukernavn |
| addnijguoradallam | brukerundersøkelse |
| adjagiergge rg | jarstein, søkke (som man brukte når man fisket); jf. gibdda |
| adjáj | også, dessuten; jf. aj |
| adjektijvva jv | adjektiv |
| adjulit | ørske, fomle i en søvnig tilstand |
| adjuŋŋkta ŋkt | adjunkt |
| adnalit | holde, holde fast i noe; jf. anedit |
| adnembagádus ss s | bruksanvisning |
| adnem | bruk, anvendelse |
| adnemriektá | bruksrett |
| adnet n | 1 bruke, anvende, ha, benytte; beholde; aná nijbev bruker du kniven; 2 anse som, regne, holde (med ess.); synes å være; iv ane dav manenik jeg holder det ikke for å være noe |
| adnogávlvvo lv | bruksting, bruksgjenstand |
| adnogávnne vn | bruksting, bruksgjenstand, nyttegjenstand |
| adno n | bruk, anvendelse; anon i bruk, adnuj boahtám kommet i bruk |
| adnonjuolgadus ss s | regel for bruk av noe |
| adopsjåvnnå vn | adopsjon |
| adressadisattr. | adresseløs |
| adræssa (s's) ss* | adresse |
| adræssagirjje rj (s's) | adressebok |
| adræssalissta st(s's) | adresseliste |
| adræssarievddadibme m (s's) | adresseforandring |
| adverbiálla l | adverbial |
| advokáhtta ht | advokat |
| adværbba rb* | adverb |
| agev adv. | alltid, bestandig, til enhver tid; jf. álu, dájvváj |
| aggregáhtta ht | aggregat |
| agurkka rk | agurk |
| agænnta nt* | agent |
| agŋot ŋ | strekke seg (opp) etter noe (fl.ggr.); jf. aŋádit, aŋudit |
| ahkedussjat sj | føle tristhet; kjede seg |
| ahke g | (leve)alder; jf. áldar |
| ahket ahked- attr. ahkedis | trist; kjedelig; jf. guhkálasj |
| aho | stilleflytende dyp elv; jf. savoj, vielmes |
| ahte | at, så at, for at |
| ahtselit | stige litt (om vannstand), flø (litt) |
| ahtset ts intr. | stige, øke (om vannstand, formue etc.), flø (om sjø); tjáhtje le ahtsám vannstanden har steget; nuorre ahtsá sjøen flør; jf. atsedit, dulvvat, låpptånit, tsoahkot |
| ahttse attr. | stigende (om vannstand, hav); ~ nuorre havet flør; ~ tjáhtje stigende vannstand |
| ahttsut | bli overflødd |
| ajbik ajbig- attr. ajbigis | skrullete, tullete; s. skrulling, tulling; jf. bierik, skadje |
| ajek se ajik | |
| ajeksiehke se ajiksiehke | |
| ajigahttet ht | være yr, vill |
| ajik ajig- attr. ajigis | fjottet, gal; fjott, galning; jf. ajbik, bierik |
| ajiksiehke g | en som er ganske fjottet, en som er mer el. mindre gal |
| aj | også |
| ajtu adv. | virkelig, faktisk, egentlig; ~ bådij han kom virkelig; mij dáhpáduváj ~ dåppe? hva skjedde egentlig der?; jf. duodaj |
| akademalasj ttj | akademisk |
| aksjåvnnåjuogos -juohkus- | aksjonsgruppe |
| aksjåvnnå vn | aksjon |
| aktagis ss s | enslig (som det bare er én av) el. alene (om dyr) |
| aktak | (gen./akk. avtak, ill. aktasik, iness. avtanik, elat. avtastik, kom. avtajnik) noen; ingen, noen (med negeringsverb) jus ~ boahtá om noen kommer; ij ~ dáv oattjo ingen får denne; ejma avtak vuojne vi så ingen; ittjiv avtastik majdik oattjo jeg fikk ikke noe fra noen |
| aktanbuvtadibme m | samproduksjon |
| aktan | i lag, i hop, sammen (med), med, iberegnet, inklusiv, inkludert, medregnet; såj libá ~ de er i lag (sammen); vidás ~ vuoddjijn fem personer med (inklusiv) sjåføren |
| aktánit | forenes, sammenføres, bli til ett el. én, knyttes sammen |
| aktanviessom | samliv |
| aktanviessomvuohke g | samlivsform |
| aktasik | til el. for noen, ingen; vaddi dav ~? gav du den til noen?; ij la ávkken ~ den er ikke til nytte for noen; allit ~ masstak vielggen sjatta bli ingen noe skyldig |
| aktatbirggat seavtatbirges | |
| akta vt | (akk. avtav, åvtåv); 1 en, ett; ~ ájgen én om gangen; avtaj én etter én; avtas nubbe den ene etter den andre; avtas nubbáj fra det/den ene til det/den andre; avtaj avtaj én og én;2 like (mange etc.); avta ednak like mye;3 (hva, hvilken etc.) som helst; ~ mav hva som helst; ~ guhti (gut) hvem som helst; ~ gåktu (gåk) hvordan som helst; 4 i ett, uten opphold;avtatrájes i ett, uten opphold; 5 samme; sij bårrin gájka avtat gáres de åt alle av samme fat |
| aktelasj | attr. adj. kontinuerlig, stadig, i eningen; adv. til stadighet, støtt og stadig, uopphørlig; jf. ájdan, aktel |
| aktelattjat adv. | uavbrutt, stadig, kontinuerlig, til stadighet; jf. ájddagin, avtat birges |
| aktelt | uavbrutt, uopphørlig, stadig |
| aktidibme m | noe som er forent; fusjonering; samordning |
| aktidit | forene, fusjonere, sammenføye; samordne |
| Aktidum Nasjåvnå (AN) | Forente Nasjoner (FN) |
| aktidus ss s | sammenslutning, union, fusjon |
| aktiduvvat v | forenes, bli forent el. forenet, sammenføyes; fusjoneres, bli fusjonert |
| akti | en gang; ~ ájn, ~ vil en gang til,ennå en gang, om igjen; ~ ájnni for en gangs skyld; ~ ájgenis en gang i sin tid el. en gang i tiden |
| aktijrádálattjat adv. | i samråd (med hverandre) |
| aktij rádij | i samråd |
| aktij | sammen; ~ biedjat legge sammen |
| aktijvuohta d | kontakt, samkvem; sammenheng, kontekst, forbindelse, anledning |
| aktik aktig- | straks, på et øyeblikk, i en håndvending, raskt; jf. háhppelit, ruvva |
| aktisasjbarggoguojmme jm | samarbeidspartner |
| aktisasjbarggomáhtukvuohta d | samarbeidsevne |
| aktisasjbarggomiella l | samarbeidsvilje |
| aktisasjbarggonammadus ss s | samarbeidsutvalg |
| aktisasjbarggo rg | samarbeid, felles oppgave |
| aktisasjbarggosjiehtadus ss s | samarbeidsavtale |
| aktisasjbarggovuohke g | samarbeidsform |
| aktisasjiellem | samliv |
| aktisasjiellemvuohke g | samlivsform |
| aktisasjlissta st | fellesliste |
| aktisasjmiehttse hts | allmenning |
| aktisasjnammadus ss s | fellesutvalg |
| aktisasjnamma m | fellesnavn |
| aktisasjságastallam | felles samtale, paneldebatt |
| aktisasjsátta -sáddag- | samsending |
| aktisasjtjåhkanibme m | fellesmøte |
| aktisasj ttj | felles, kollektiv, samordnet, sammenfallende, allmenn, samstemmig |
| aktisasjvuohta d | fellesskap, samfunn; samstemmighet |
| aktisasjåbmudahka g | felleseie, sameie |
| aktisattjat adv. | i fellesskap, i samarbeid med, samstemmig; ~ barggat arbeide i fellesskap,samarbeide |
| aktis nubbi adv. | gjentatte ganger |
| aktsegis ss s | ni (dyr) |
| aktselåges | nitti personer |
| aktselåhke g | nitti |
| aktse vts | ni |
| aktsi adv. | ni ganger |
| aktu | alene, ensom; ~ allasim (alene) for meg selv; ~ allasit (alene) for deg selv; ~ allasis (alene) for seg selv; jf. aktugasj,galluk, oarbes |
| aktugasj ttj | alene, ensom, enslig; individuell; gájkka aktugattjaj åvdås for alle ensomme; jf. aktu, ájnegasj, ájnegis |
| aktugasjæjgát -æjgád- | aleneforelder, enslig mor el. far |
| akturádálasj ttj | enerådig |
| akturáddijiddje | enerådende, eneherskende; enehersker |
| akturievtesvuohta d | enerett |
| aktuviesun | en som bor for seg selv el. alene; eneboer |
| aktuvuodadåbddo bd | ensomhetsfølelse |
| aktuvuohta d | ensomhet; jf. oarbesvuohta |
| akvaria | akvarium |
| akvarælla (l'l) ll* | akvarell |
| aládahka g | vestlig vind, vestavind; jf. alátbiegga |
| aládakråda | vestlig lett bris |
| alármma rm | alarm |
| alás | vestover, mot vest, i vestlig retning |
| alátbiegga kk | vestavind, vestlig vindJf. aládahka |
| alátjamos alátjabmus- | høyeste punkt el. parti (om fjell, berg); toppunkt; alátjabmusin på det høyeste punktet |
| alátråda | vestlig lett bris |
| alát se alátbiegga | |
| albas albbas- | gaupe (Felis lynx) |
| albba lb | snøspurv (PLECTROPHENAX NIVALIS) |
| aldas alldas- | overlær på framre del av en kommag el. sko |
| ale (nekt.imp.2.pr.sg. av nekt. verb) | ikke; ~ javla si ikke |
| alebuj adv. | høyere opp (i retning); jf. bajebuj |
| alebunadv. | 1 høyere (oppe); jf. bajebun; 2 lengre i vest |
| aledasstet st | forhøye litt, gjøre litt høyere, sette litt høyere, opphøye litt |
| aledibme m | forhøyelse, det å sette noe høyere el. å høyne |
| aledit tr. | forhøye, heve, gjøre høyere, sette høyere, opphøye; ~ hattev forhøye prisen; ~ jienav sette lyden høyere (om radio etc.); jf. bajedit, låpptit |
| alek aleg- attr. alek | blå; jf. lahtte |
| alekbiddjá | blåmeis (PARUS CAERULEUS) |
| alekgattsak -gattsag- | blåmeis (PARUS CAERULEUS) |
| aleknásste st | snøsøte (Gentiana nivalis) |
| alemushærrá (r'r) rr | yppersteprest, overprest |
| Alemusriektá | Høyesterett |
| alemus ss s | 1 høyest; 2 vestligst |
| alemusværro r | toppskatt |
| alep alebu- attr. alep | 1 høyere; jf. bajep, tjavgáp; 2 vestligere |
| alestit | flytte (seg) vestover, trekke vestover |
| alfabehtalasj ttj | alfabetisk |
| alfabehtalattjatadv. | alfabetisk |
| alfabehtta ht | alfabetet |
| alfasiejbbe jb | alfakrøll |
| alim | hette, overtrekk (bla. over røykåpning i lavvo) |
| alkke lk | yngling; jf. bimbek |
| allaárvvusasj ttj | høyverdig, prestisjefylt |
| allabasseájgge jg | høytid; allabasseájgij ved høytider |
| allabåskak -båskag- | høghælt |
| alladis ss s | opphøyning, høyde, det høye (bibl.); høydedrag, høyereliggende strøk; jf. allagis,badjudis |
| allagis ss s | høyde, høydedrag, høyereliggende strøk; det høye; allagisán i høyden; jf. alladis, badjudis |
| allagit adv. | høyt |
| allak allag- attr. alla | høy; allagin høyt, i det høye; alla goahte et høyt hus; da libá sæmmi allaga de er like høye |
| allalávludis ss s | høysang (lyrisk beskrivelse, lovprisning) |
| Allalávludis ss s | Høysangen (bok i Det gamle testamente) |
| allá l | ile (tau til garnlenke) |
| allamáttok allamáttog- attr. allamáttok | fornem, av høy byrd |
| allamæsso (s's) ss | høymesse; ~sálmma (s's) høymessesalme |
| allánit | 1 stige, komme høyere; 2 komme lengre vestover |
| allaprosá | høyprosa |
| allasihtte(ill. av refl. pron. 'iesj' i dual. og pl.) | til, for dere selv; oasstit biebmojt ~ kjøp mat til dere selv |
| allasim (ill. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | til, for meg selv; oasstiv ~ ådå skuovajt jeg kjøpte nye sko til meg selv; aktu ~ for meg selv (=ensom); dual., pl. allasimme (m'm) til oss selv; åstijma dav ~ vi kjøpte den til oss selv |
| allasis (ill. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | til, for seg selv; dat lij ~ den var til seg selv; aktu ~ for seg selv (=ensom); pl. allasisá; ~ bijlav oasstin de kjøpte en bil til seg selv; ~ vájvven til plage for seg selv |
| allasiska (ill. av refl. pron. 'iesj' i dual. og pl.) | til, for seg selv; ~ biebbmon mat til seg selv |
| allasit(ill. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | til, for deg selv; ~ niessten til nistemat for deg selv |
| allaskåvllå vl | høgskole |
| Allavuohta d | Høyhet, guddomelig storhet; jf. herlukvuohta |
| Allavuohta d | Majestet, Høyhet; Allavuoda tråvnnåmajestetens trone; Gånågisallavuohta d Kongelig Høyhet el. Hans el. hennes kongelige Høyhet; Hans el. hennes kongelige Høyhet kronprins ... Gånågisallavuoda kråvnnåprinssa ... |
| allegorija | allegori |
| allelahá pl. | de som bor i vest el. lengre mot vest |
| allela | pp. vest for; adv. langs vestsiden el. vestre siden av |
| allelij | pp. til vestsiden av; adv. vestover, til vestsiden (av) |
| allelin | pp. på vestsiden el. vest for; adv. vestenfor, på vestsiden (av) |
| allelis | pp. fra vestsiden av; adv. vestfra |
| allen (l'l) | i vest |
| allergiddja se allergija | |
| allergija | alergi |
| allet (l'l) | fra vest, vestfra |
| alle | vest, vest-, vestlig, vestre |
| allevuonak -vuonag- | vestlending, person fra Vestlandet |
| allna ln | tannkjøtt; jf. bádneoadtje |
| alludahka g | høyde (på noe) |
| alluj | over tid, gjennom tiden, i løpet av; biejve ~ i løpet av dagen |
| almajda: | ~ boahtet komme til virkeligheten, komme til seg selv, komme til det normale (bli normal), komme til sans og samling; ~ ravggat våkne til virkeligheten (f.eks. av en drøm); jf. almajs |
| almajs | bort fra virkeligheten el. det det normale; ~ gahttjat komme i henrykkelse, noe som kommer over en (f.eks. ånd); jf. almajda |
| almasj almatj- | menneske; folk (i pl. og kollektivt i sg.); kjød; jf. ulmusj |
| ALMASJÁRVVO RV | menneskeverd |
| ALMASJÁRVvusasj ttj | menneskeverdig |
| almasjfuovva SE ULMUSJFUOVVA | |
| almasjguollár | menneskefisker |
| almasjgåddem | mord |
| almasjgådde | morder |
| almasjlåhko g | folketall, antall (folk), manntall; jf. jienastuslåhko |
| ALMASJRIEVTESVUOHTA D | MENNESKERETTIGHET, menneskerett |
| almasj se også ulmusj | |
| almasjtjærdda rd* | folkesort, folkeslag, etnisk gruppe, rase, folk; mennesketype |
| almasjvehka g | folkemengde, menneskemengde, ANSAMLING (AV MENNESKER); jf. giemsse,ulmusjfuovva |
| almasjvierrek -vierreg- | menneskeslekt, menneskehet |
| almasjvuohke g | egenskap ved mennesket, menneskelig natur, tankegang; personlighet; jf. ulmusjvuohke |
| almasjvuohta d | menneskelighet |
| almatjabárnne rn | menneskesønn |
| almegoahke g | himmelhvelving |
| almeguovllo vl | himmelretning |
| almemáttar -máddar- | horisont; almemáddarin i horisonten |
| almenáhttje htj | himmelske fader |
| almenasse s | himmelrom, høyt oppe i luften el. under himmelen; jf. goahke |
| almerijkka jk | himmelrike |
| almevierttsa rts | enkeltbekkasin (gallinago gallinago) |
| almma adj. | virkelig, reell, realistisk, faktisk, real, egentlig, konkret, sikker; adv. riktig, ordentlig; sikkert (for visst), egentlig; ~ gåvvidibme realitisk skildring; ~ almasj et virkelig menneske (i motsetning til et spøkelse); dakkár hávve ij sidá ~ savvet et slikt sår vil ikke gro ordentlig; e gávnnu makkirak ~ duodastusá det finnes ingen sikre bevis; ep ~ nav javla vi sier ikke riktig (eller i virkeligheten) så; ~ dij diehtebihtit sikkert vet dere; jf. almajda,duodaj, iejnes, oalle, riekta, tjårggå |
| almmaárvvo rv | realverdi |
| almmabálkká lk | reallønn |
| almmájvuolggem | himmelfart; Kristusa ~Kristi himmelfart |
| almmakapitálla l | realkapital |
| almmaláhkáj adv. | ordentlig, riktig, på ordentlig, på en ordentlig el. riktig måte; ~ mávseduvvat få ordentlig betalt; le gus ~ oaddám har du lagt deg for natta |
| almmamáhtudahka g | realkompetanse |
| almmaruhtaåbmudahka g | realkapital, realformue |
| almmavuodadádjadus ss | virkelighetsforståelse, virkelighetsoppfatning |
| almmavuohta d | virkelighet, faktum, realisme; vaddet boasto gåvåv almmavuodas gi et feilt bilde av virkeligheten; jf. duohtavuohta |
| almmelasj ttj | himmelsk |
| almme lm | himmel |
| almmu = almu | |
| almmudahka g | forlag, sted hvor noe utgis el. publiseres |
| almmudakdoajmma jm* | forlagsvirksomhet |
| almmudakoajvve jv | forlagssjef |
| almmusit | åpenbares, bli synlig, vise seg; jf. bihkusit, ilmmat, ilmmusit, vuojnnut |
| almmusuvvat v | åpenbares, offentliggjøres |
| almodibme m | offentliggjøring, annonsering, publisering, utlysing; utgivelse, lansering; synliggjøring |
| almodiddje | utgiver, annonsør |
| almodimhábme m | framstillingsform |
| almodit | offentliggjøre, kunngjøre, oppgi; utgi, publisere, lansere; lyse ut, annonsere; jf. bigodit, ilmodit |
| almodus ss s | offentliggjøring, annonse, utlysning; publikasjon, utgave |
| almoduvvat v | offentliggjøres; utgis, publiseres, lanseres, lyses ut, annonseres; erklæres |
| almos almmus- attr. almos | allmenn, allmenn kjent, offentlig; tilgjengelig; bihkusij buktet offentliggjøre; almmusij boahtet komme for offentligheten, bli allment kjent, kjent for allmnheten, bli åpenbar, kjent |
| almu adv. | formodentlig, vel, sikkert; ~ lisj nav formodentlig er det slik; ~ lisj dal nav slik er det vel; jf. dávk, má |
| almulasj | offentlig, offisiell; allmenn, generell; jf. bihko |
| almulasjvuodaláhka g | offentlighetsloven |
| almulasjvuohta d | offentlighet, allmennheten, det offentlige rom |
| almulattjat adv. | offentlig, offisielt; generelt |
| alodit | tilskynde, oppmuntre, anspore, bevege, overtale (ved å lirke, lokke og gi løfter); jf. bádtjit, hasodit, hoalájdahttet, miellodit |
| altádna n | altan |
| aluk se allak | |
| alusj attr. | vest-, vestre, vestlig |
| alusjbielle l | vestside, vestre side el. del; alusjbielev langs vestsiden av, langs vestre side; alusjbielen på vestsiden av; stáda alusjbielijn i de vestre bydelene |
| alusjmerragádde tt | vestkyst; sij årru alusjmerragátten de bor på vestkysten |
| alvadahtte | forbausende, overraskende, overveldende |
| alvadahttet se alvaduhttet | |
| alvaduhttet ht | forferde, forskrekke; forundre, forbause, forbløffe, overvelde, overraske, vekke oppsikt; moalgedibme alvaduhtij muv utsagnet forskrekket meg; ij mige das muv alvaduhte ingenting forbauser meg lenger; jf. suorggidit |
| alvaduvvat v | bli forferdet, bli forskrekket, bli overveldet; bli forundret, bli forbløffet, bli forbauset el. overrasket; ulmusj ij galga ~man skal ikke bli forferdet; jf. alvvusit,suorgganit |
| alvos attr. | forferdelig, forskrekkelig, fryktelig, grusom, voldsom; alvorlig, veldig, kolossal; ~ edna ulmusj veldig mye folk; jf. baldos, sieldes,vuovnná, vuovnnájis |
| alvosláhkáj | forferdelig (på en forferdelig måte), fryktelig (på en fryktelig måte), forskrekkelig (på forskrekkelig måte), fælt På en fæl måte); jf. sieldesláhkáj |
| alvosvuohta d | alvorlighet, alvorlighetsgrad; forferdelse, forskrekkelse, alvor; alvosvuoda milta vuoroduvvat prioriteres etter alvorlighetsgrad |
| alvot adv. | alvorlig, forferdelig, med alvor; ~ hållat snakke alvorlig el. med alvor; jf. alvvusit, sælldát |
| alvvá attr. alvvás | forferdelig, forskrekkelig, grusom; mektig; jf. sieldes, vuovnná |
| alvva lv | forferdelse, forskrekkelse |
| alvvátadv. | forferdelse, forskrekkelse, fryktelig, alvorlig, grusom; ~ suhttat bli fryktelig sint; jf. sælldát |
| alvvit | overdrive (f.eks. alvoret av noe) |
| alvvusit adv. | forferdelig, forskrekkelig, fryktelig, grusom; jf. alvot, sælldát, tjærvvásit |
| alvvusit | forskrekkes, forferdes; jf. alvaduvvat |
| amalgábma m | amalgam |
| amálussjat sj | føle seg fremmed, anse seg som fremmed |
| amás abmas- attr. amás | fremmed el. fremmend, ukjent; fremmed for (+ill.); s. fremmed; dåbddiv ietjam abmasinjeg følte meg fremmed; ~ duobddága ukjente områder (land); JF. amuk, VIEROJ, VIERES |
| amástallat l | oppføre seg som fremmed, være tilbaketrukket el. blyg (i ukjente omgivelser) |
| amástuvvat v | bli fremmed |
| ambassáda | ambassade |
| ambulánssa ns | ambulanse |
| amuk amug- s. | (brukes mest i pl.) fremmedfolk, tilreisende (gjester); amuga vuostak de tilreisende først; JF. amás, VIEROJulmusj |
| analogalasj ttj | analogisk |
| analogija | analogi |
| analyjssa js | analyse |
| analyserit | analysere |
| ananássa s | ananas |
| anársámegiella l | enaresamisk (språk) |
| anedahtte pred. | brukelig, anvendelig (nyttig), anvendbar; jf. dåhkkidahtte, gávnas |
| anedit | 1 holde (i, fast, fast i noe); jf. adnalit; 2 bruke, anvende, kunne anvendes el. passe (om klesplagg) |
| aneduvvat v | 1 brukes, anvendes, være anvendelig; 2 anses |
| anodit | holde sammen (med tjoahken); holde fast ved; beholde, bevare, opprettholde, overholde |
| anoráhkka hk | anorakk |
| antihkka hk | antikk |
| antikrissta st | antikrist |
| antikvariáhtta ht | antikvariat |
| antikvárra r | antikvar |
| antologija | antologi |
| apostel | apostel |
| apostelijdagopl. | apostlenes gjerninger |
| apostelijgirjepl. | apostelbrev |
| apostolak | apostolisk |
| apotehkka hk | apotek |
| apparáhtta ht | apparat |
| appelsijnna jn | appelsin |
| appelsinsárdde rd | appelsinbåt |
| aprikuvssa vs | aprikos |
| arabak arabag- | araber; attr. arabisk |
| arabakgiella l | arabisk språk |
| areálla l | areal |
| argumenterit | argumentere |
| argumænnta nt* | argument |
| arkeologa | arkeolog |
| arkeologalasj ttj | arkeologisk |
| arkeologija | arkeologi |
| arkitektuvrra vr | arkitektur |
| arkitækta vt* | arkitekt |
| arktalasj ttj | arktisk; ~ guovlo artiske strøk |
| artihkal artihkkal- | artikkel; jf. tjála |
| artissta st | artist |
| arvuk arvug- attr. arvugis | pigg; munter, livlig; jf. harvuk, vájmmel |
| arvusmahttelis | motiverende, oppmuntrende, inspirerende, stimulerende |
| arvusmahttem | oppmuntring, motivasjon, inspirasjon, stimulanse; jf. måvtåstuhttem |
| arvusmahttet ht | oppmuntre, kvikke opp, opplive, vederkvege, motivere, inspirere, stimulere, anspore; jf. arvvadahttet, jállodit, mielastuhttet, måvtåstuhttet |
| arvusmuvvat v | bli oppmuntret, bli kvikket opp, vederkveget, bli motivert, inspirert, stimulert; jf. måvtåstuvvat |
| arvvadahttem | stimulans, inspirasjon |
| arvvadahttet ht | stimulere, inspirere; jf. arvusmahttet |
| asidabbo pp attr. asidap | tynnere; jf. siekkep |
| asidamos asidabmus-attr. asidamos | tynnest(e) |
| asidasj ttj attr. asidis | tynn (om flate ting, også om tøy); urolig, utrygg, nervøs el. engstelig (om menneske); asidis bivtas et tynt klesplagg; ulmusj la hálvva ~ man er litt urolig; liehket ~ være litt engstelig; jf. siegge, sekkuk, njárbbe, goavgás, rassje |
| asiduhttet ht | gjøre noe tynnere (om flate ting) |
| asjmak asjmag- attr. asjmagis el. asjmes | bisk, irritabel; jf. buortto, moarrá |
| asjæhtta ht* | asjett |
| asmel belak | halvdød |
| asmel bælláj | halvdød; ~ vuohtjet skadeskyte (skyte halvdød) |
| aspækta vt* | aspekt |
| assá (s's) attr. assás (s's) | tjukk (om flate ting, også om tøy); jf. gassak, suohkat, skiddá |
| assámus (s's) ss s | tjukkeste (om flate ting, om tøy); jf. gasemus, suohkadamos |
| assáp assábu- (s's) attr. assáp (s's) | tjukkere (om flate ting, også om tøy); jf. gasep |
| assásbiellje lj (s's) | ikke lydig, ulydig (ved tilsnakk, vanligvis om barn); jf. gullogahtes |
| assát (s's) adv. | tjukt (om flate ting) |
| assebielle l | kjøttsiden av et skinn; jf. árre, tsuodtsabielle |
| assegoavgge vg | angst; jf. ballo, muode |
| asse s | kjøttsiden av et skinn; jf. árre, tsuodtsabielle |
| assjmadittr. | hisse opp (til vrede), egge til harme, irritere, fortørne; jf. moassjodit, suhttadit |
| assjmat sjm | bli opphisset, irritert, provosert, fortørnet; jf. måssjat, suhttat |
| assjme sjm | irritasjon, misnøye, frustrasjon, vrede; asjmen irritert, fortørnet, frustrert; jf. moarre, moassje, murkestibme, nirmme |
| asske sk | 1 fang, skjød; iedne ~ mors fang, tjåhkkida asskáj sett deg på fanget; tjåhkkåhit gieda asken sitte med hendene i fanget; jf. buogŋa,fármme; 2 flatt parti mellom to fjellskrenter |
| assmadit se assjmadit | |
| assmat se assjmat | |
| assme se assjme | |
| asstat st | ha el. få tid (til noe), ha el. få anledning el. høve (tid) til noe; asta ságastit? har du tid å prate?; jf. astadit, háhppidit, joavddet |
| asstelabbo pp attr. asstelap | som har bedre el. mere tid, som er mest sysselløs |
| asstelamos asstelabmus- attr. asstelamos | som har mest el. best tid, som er mest sysselløs |
| asstelasj ttj attr. asstelis | en som har god tid, ledig (som har god tid), sysselløs; jf. joavddelasj |
| asstoájggeberustibme m | fritidsinteresse |
| asstoájggedoajmma jm* | fritidsaktivitet |
| asstoájggefálaldahka g | fritidstilbud |
| asstoájgge jg | fritid |
| assto st | (god) tid, rikelig anledning, høve, fritid; asto bále mens det er god tid; jf. joavddo |
| assudahka g | tjukkelse (om flate ting, skare, lær etc.) |
| astadit | rekke (å gjøre noe) |
| astijdit | ta seg tid, få tid, få god tid, få el. ha høve til noe; jf. joavddet |
| astodibme m attr. astodis | opptatt, en som har dårlig tid |
| astos attr. | ledig, med god tid; adv. uten å ha det travelt, i ro og mak; ~ båttåj i ledige stunder; ~ ulmusj person med god tid; jf. astot,luojttot, luojtoj, suojmma |
| astot adv. | uten å ha det travelt, i ro og mak; gå ~ bæssá barggat når man får arbeide i ro og mak; jf. astos, luojttot, luojtoj, suojmma |
| atsádahka g | sted med mye snø; jf. sekkas |
| atsedit tr. | heve el. øke (vannstanden, formuen etc); få til å stige el. øke (om vannstand, formue etc.); tjátjev ~ heve el. øke vannstanden; jf. ahtset, dulvvadit |
| attribuhtta ht | attributt |
| attributijvva jv | attributiv |
| auditåvrrå vr | auditorium |
| autográffa (f'f) ff | autograf |
| automáhtta ht | automat |
| avádahka g | belte, beltelignende del av et område; dággeavádahka tangbelte |
| avádahka g | sone |
| avijssabeskustahka g | avisutklipp |
| avijssa js | avis |
| avta (gen. av akta; gruppetall) | et par (om ting); ~ stiebila et par støvler |
| avtaárvulasj ttj | som har en og samme verdi, like verdifull; jf. avtaárvvusasj, jæbddásasj |
| avtaárvvusasj ttj | likeverdig; enverdig (gramm. term); ~ bágo likeverdige ord; da li avtaárvvusattja de er likeverdige; jf. jæbddásasj, dássásasj |
| avtaárvvusasjvuohta d | likeverd, likeverdighet |
| avtabájnuk -bájnug- attr. -bájnuk | ensfarget |
| avtabelak -belag- attr. avtabelak | ensidig |
| avtadahka g | enhet |
| avtagasj | samme, en og samme; jf. dahtak |
| avtagattjat adv. | samme, det samme |
| avtagerdak -gerdag- attr. avtagerdak | enkel (= ikke dobbel); ensidig; avtagerdak vinndek enkeltvindu |
| avtagielak -gielag- attr. avtagielak | enspråklig |
| avtagielakvuohta d | enspråklighet |
| avtagievrra vrattr. -gievras | jevnsterk, like sterk |
| avtagærddáj | enkelt |
| avtagærddásasj ttj | enkel, enfoldig, ensidig |
| avtagærddásattjat adv. | enkelt, enfoldig; ~ jáhkket tro enfoldig el. på en enkel måte |
| avtajienalasj ttj | enstemmig, enstemt |
| avtajienalattjat adv. | enstemmig, enstemt |
| avtajnik | med noen; iv la mån ~ ságastam jeg har ikke snakket med noen |
| avtajrádij | i samråd med, i fellesskap |
| avtajt | ett og samme; munji le ~ det er ett og samme for meg; ~ gånnå dal båråstav det er ett og samme hvor jeg spiser |
| avtak | noen; vuojnni ~? så du noen? |
| avtalágásj -lágátj- attr. -lágásj | lik, identisk, ensartet, samme, samme slags |
| avtalágásjvuohta d | likhet, ensartethet |
| avtaláhkáj adv. | på en måte (i én betydning), likt; jf. sæmmiláhkáj |
| avtalåhko g | entall |
| avtamielak -mielag- | enig, ensindig; jf. semalasj |
| avtamielakvuohta d | enighet, ensindighet; samhold; jf. semasvuohta |
| avtamielalasj ttj | enig, ensindig |
| avtamielalattjat adv. | med et sinn, i enighet |
| avtanik | hos, i el. på noen; ingen (ved nekt.); le gus ~ biedniga? er det noen som har penger?; ælla ~ biedniga ingen har penger |
| avtas nubbáj | fra en til en annen |
| avtastahttet | ensrette, gjøre noe ens el. lik; knytte sammen, slå sammen; integrere |
| avtastallat l | samhandle; avtastaládijn iehtjádij ved å samhandle med andre |
| avtastik | fra el. av noen; oadtju majdik ~? fikk du noe fra noen? iv la ~ majdik gullam jeg har ikke hørt noe fra noen |
| avtatbirges adv. | uavbrutt, jevnt og trutt, kontinuerlig, uten avbrudd, fortløpende, uavlatelig; jf. aktelattjat, avtatrajes |
| avtatjij | én og én, én for én, én om gangen |
| avtatnjálmesadv. | i munnen på hverandre, i ett (om det å snakke) |
| avtatraják -rajág- attr. -raják | sammenhengende, fortløpende; ~ tæksta sammenhengende tekst |
| avtatrajesadv. | i ett, uten opphold el. avbrudd, kontinuerlig, i ett kjør, sammenhengende, fortløpende; jus ~ barggá, de gærggá hvis man arbeider sammenhengende, da blir man ferdig; jf. avtatbirges |
| avtavuohta d | enhet (ikke grunnstørrelse) |
| avtelt | uavbrutt, uopphørlig, stadig |
| avtsádis ss s | niende gang, for det niende, niendedel, nidel |
| avtsák avtság- | nier; avtsák lij buoremus tjiektje nieren var banens beste spiller |
| avtsát avtsád- | niende; ~ bále niende gang |
| avtsegerdagahttet ht | nidoble |
| avtsegerdak -gerdag- attr. -gerdak | nidobbel(t) |
| avtsegærddáj | nidobbelt |
| avtsejagák -jagág- | niåring, ni år (gammel) |
| avtsejahkásasj ttj | niårig, niårs |
| avtses aktsás- | ni (personer) |
| avudis ss s | bukgjord, gjord; bredt band, bred reim; jf. avádahka, lábttje |
| avvahit | glane, glo |
| avve v | band (til samekofte rundt midjen), belte; jf. getsam |
| aŋádit | strekke seg (opp) etter noe (en gang), strekke opp handa for å nå noe (som ligger høyt); jf. agŋot, gálggit |
| aŋudit | strekke seg (opp) etter noe (gjentatte ggr.); jf. agŋot |