|
|
|
|---|---|
| ibme m | tante (gift med fars el. mors bror), morbrors el. farbrors kone |
| ibnnit | lagre, arkivere |
| ibnno n | forrådshus, lagerbygning, lagerhus, magasin; depot; jf. vuorkudahka |
| ibnos ibnnus- | arkiv |
| idá seihta | |
| idatjit | komme til syne, dukke opp, vise seg, stikke fram (fl.ggr. el. nå og da) |
| iddjit | overnatte; jf. idjadit |
| iddnárij ill. | lengst inn (i et skap el. lign.) |
| iddnárin iness. | lengst inne (i et skap el. lign.); jf. såggelin |
| iddnáriselat. | lengst innifra (et skap el. lign.) |
| idedisbiebbmo bm | frokost |
| idedisbiejvve jv | formiddag, morgen; morgensol |
| idedisguovsoj -guoksu- | morgengry(ning), daggry; jf. sjuolle, sjuoludibme |
| idedisidja j | natt etter midnatt, morgenkvist |
| idediskáffa (f'f) f | morgenkaffe |
| idedismårididdje | morgenrøde; ~ tjuovgudimen ved morgenrødens oppgang; jf. sjuolle, sjuoludibme |
| idedisrågos -råhkus- | morgenandakt |
| identitehtta ht | identitet |
| idet ided- | morgen, i morgen; idedis iehkedij fra morgen til kveld; idedis om morgenen, på morgenen, i morges; iektu idedis i går morges; idedij til i morgen; jf. ihttásj |
| idjabarggo rg | nattarbeid |
| idjabiebbmo bm | nattmat |
| idja-biejvve | døgnet rundt |
| idjabievdde vd | nattbord |
| idjabirjadiddje | natterangler, en som reker om nettene |
| idjabivtas -biktas- | nattøy, nattdrakt |
| idjabåddå tt | natten over, nattestund |
| idjadibme m | overnatting; jf. idjaoados |
| idjadimlasádus ss s | nattillegg |
| idjadimruhta d | nattillegg |
| idjadimsadje j | overnattingsplass el. ~sted, losji for natta, husly el. husrom for natta, nattely |
| idjadit | overnatte |
| idjaduvvat v | overraskes av natten, overnatte på grunn av mørket (mot sin vilje) |
| idjagátjuk -gátjug- | vårflue (av ordenen Trichoptera) |
| idjaguovddel | midnatt, midnattstid, nattetid; idjaguovddela ved midnatt, midt på natta, ved nattetid |
| idjagåtsos -gåhtsus- | nattevåk, nattevåking |
| idja j | natt, midnatt; iján i natt; ijájt gåhtset være oppe om natta; ijá badjel over natta, over ett døgn; idjak-biejvvek natt og dag, natt som dag, døgnet rundt; barggat idjak-biejvvek arbeide natt og dag; jf. gasskaidja |
| idjajullo l | nattevåker, natteravn |
| idjajuodos -juhtus- | nattdyr |
| idjaláhtjo tj | natteleie |
| idjalámmpo mp | nattlys, nattbordslampe |
| idjalåhkåmus ss s | nattlektyre |
| idjamæsso (s's) ss | midnattsmesse |
| idjaoados -ådus- | nattesøvn; jf. idjadibme |
| idjaráfe | nattero |
| idjaskirtto rt | nattskjorte |
| idjaskunjok -skunjog- | haukugle (surnia ulula) |
| idjatjårgge rg | midterste delen av natta, perioden el. tiden midt på natta; jf. gasskaidja, sjævnjásj, sjævnjátjamos |
| idjatåhka g | nattog |
| idjavuojdas -vuojddas- | nattkrem |
| idjavuolppo lp | nattkjole |
| iebdedit | holde noen for å være mindreverdig, ussel; være rasistisk; nedverdige; jf. álbedit |
| iebdesvuodadåbddo bd | mindreverdighetsfølelse |
| iebdesvuohta d | usselhet, skrøpelighet, mindreverdighet; jf. gienes |
| iebdes æbddás- attr. iebdes | ussel, skrøpelig, mindreverdig; jf. gienes |
| iebnnit | emne, lage til, forme til; jf. dahkat, hábbmit |
| ieddnebielle l | stemor |
| ieddne dn | mor; æddnam min mor; æddnásim til min mor; ædnám lunna hos min mor; ieddnes åstij ådå fáhtsajt bárnnásis mora kjøpte par nye votter til sønnen sin |
| ieddnegirkko | moderkirke |
| ieddnerávkke vk | mor (som er død), min avdøde mor |
| ieddnetjoaggulvis ss s | moderforsamling |
| iedjet j* (1.p.sg. æjáv) | feile, gjøre feil; jf. mieddet |
| iednebiejvve jv | morsdag |
| iednedis attr. | morløs, uten mor |
| iednegielak -gielag- | morsmålstalende |
| iednegiella l | morsmål |
| iednegiellaåhpadiddje | morsmålslærer |
| iednegiellaåhpadus ss s | morsmålsopplæring |
| iednegis | som er svært knyttet til sin mor, som helst holder seg til moren, mammaunge |
| iednitja | mor og datter el. sønn |
| iehkedappon adv. | senere på kvelden |
| iehkedappot adv. | senere på kvelden |
| iehkedisbiebbmo bm | kveldsmat, aftens |
| iehkedisbiejvve jv | ettermiddag |
| iehkedisidja j | natt før midnatt |
| iehkedismálesguosse (s's) ss | nattverdsgjest |
| iehkedismáles -mállás- | kveldsmåltid; nattverdsmåltid, nattverd; jf. skallo |
| iehkedis | om kvelden, i aften |
| iehkedisråhkålvis ss s | aftenbønn |
| iehkedisådås | kveldsnytt |
| iehkeduvvat v | bli kveld; gå, li, lakke mot kveld; iehkeduvvá juo det lir mot kveld |
| iehke g | onkel (fars eldre bror), farbror; jf. tjiehtje |
| iehketbarggo rg | kveldsarbeid |
| iehketbiejvve jv | 1 ettermiddag; 2 kveldssol |
| iehketbåddå tt | kveldsstund |
| iehket iehked- | kveld, aften, kveldstid |
| iehketråhkålvis ss s | kveldsbønn |
| iehketådåsapl. | kveldsnytt |
| iehpedádjadus ss s | misforståelse, feiltolkning |
| iehpedádjo j | forvirring, ståhei, panikk, forfjamselse; ulmutja lidjin iehpedájon folk var oppskjørtet, forvirret, forfjamset |
| iehpedájuk -dájug- | en som er forvirret, oppskjørtet, i panikk |
| iehpedemokráhtalasj ttj | udemokratisk |
| iehpedievalasj ttj | ufullstendig, ufullkommen |
| iehpedit | mistro, være skeptisk; betvile, dra i tvil, være usikker på; jf. muoladit |
| iehpedudálasj ttj | utilfreds, misfornøyd |
| iehpeduodalasj ttj | useriøs |
| iehpedårvvo rv | mishåp, misfortrøstning, utrygghet |
| iehpeformálalasj ttj | uformell |
| iehpeformálalattjat adv. | uformelt |
| iehpegållådibme m | overbeskatning, overforbruk |
| iehpejáhkko hk | vantro |
| iehpejergalasj ttj | ufornuftig, absurd; jf. dájdodis |
| iehpejærgga rg* | ufornuft; jf. jiermedisvuohta |
| iehpeluohtádus ss s | mistillit |
| iehpeluondulasj ttj | unaturlig |
| iehpemiella l | uvilje, motvilje, avsky, antipati; jf. muoladibme, vuosstemiella |
| iehpesjivnnjádus ss s | misskapning, misfoster |
| iehpetjielgas -tjielggas- | uklar, utydelig, diffus, tvetydig; jf. gæmos |
| iehpetjielgasvuohta d | uklarhet, tvetydighet |
| iehpetsuovkka vk | uekte brøk |
| iehpe- | u-, mis-, van- |
| iehpevisses -vissás- (s's) attr. -visses | uviss |
| iehpevissesvuohta d | uvisshet, manglende overbevisning el. forvissning om |
| iehpeåskulasj ttj | utro; jf. åskeldahtes |
| iehtjáda pl. | andre; muhtema båhtin, ~ vas vuolggin noen kom, andre igjen dro |
| iehtjam el. ietjam (gen. og akk. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | meg selv, min egen; ~ lunna hos meg selv; ~ oame mine egne ting (eiendeler); dual., pl. iehtjama el. ietjama |
| iehtja | selv (Settes foran subjektet i en setning, opptrer som forsterkende); ~ dån hæhttu mannat du må selv dra; Jf. iesj |
| iehtjasihtte = allasihtte | |
| iehtjasim = allasim | |
| iehtjasis = allasis | |
| iehtjasit = allasit | |
| iehttse | elsker |
| iehttselis attr., pred. | elsket, kjær(e); suv iehttselisá hans elskede (kjære) |
| iehttset hts* | elske; mån æhtsáv duv jeg elsker deg |
| iejnes æjnnás- attr. iejnes | riktig, virkelig (i motsetning til uvirkelig, overnaturlig); riktig (pålitelig, som er til å stole på, ved sin fulle fem); ~ stálppe en virkelig ulv (i motsetning til en varulv);ij la ham boadnjásj æjnnásin det står ikke riktig rett til med gubben; ælla dal divna sága æjnnása alt en hører er nå ikke riktig (pålitelig); jf. almma, riekta |
| iejvvidit intr. | møtes, treffes; jf. æjvvalit |
| iejvvit tr. | møte, treffe, råke; jf. iejvvidit, æjvvalit |
| iektu | i går; ~ rássjodij det regnet i går |
| ielediddje | som holder liv i noen |
| ieledit | holde i live, holde liv i noe(n) |
| ielle (l'l) | noe som lever, levende (religiøst også om tro, tillit); vesen; jf. hekkulij, viesso |
| iellemájgge jg | levetid, livstid, liv (hele livet), livslang; iellemájge gieresvuodav jáhttet love livslang kjærlighet el. kjærlighet for resten av livet; iellemájge oahppam livslang læring |
| iellemdásse s | levestandard |
| iellemdille l | livsvilkår, livssituasjon, levekår; jf. iellemvidjura |
| iellemguojmme jm | livsledsager, partner |
| iellemgåvvidibme m | levnetsbeskrivelse |
| iellem | liv, levnet; levetid; livsform, levemåte; iellema ája livets kilde; jf. viessom |
| iellemmannulahka g | livsløp, levnetsløp |
| iellemmujttalus ss s | livsskildring, selvbiografi |
| iellemmujtulvis ss s | livserindring, pl. memorarer |
| iellemnjuolgadus ss s | leveregel |
| iellemrievtesvuohta d | eksistensberettigelse |
| iellemtjærdda rd* | livsførsel, levnet, levevis; jf. iellemvuohke |
| iellemvidjura pl. | livsforhold, livssituasjon |
| iellemvijsesvuohta d | livsvisdom |
| iellemvuodo | eksistensgrunnlag |
| iellemvuohke g | livsstil, livsform; jf. iellemtjærdda, viessomvuohke |
| iellemvuojnnodiehto d | livssynsorientering |
| iellemvuojnno jn | livssyn |
| iellemvuojnoåhpadibme m | livssynsundervisning |
| iellet l* | leve; æláv buoragit jeg lever bra; jf. viessot |
| ielvvet lv* (1.p.sg.pres. ælváv) | merke, bli var noe, bli klar over, bli oppmerksom på, oppdage; jf. ájttsat, vuohttet |
| iemeálmmuk -álmmug- | urfolk, opprinnelig folkegruppe; jf. álggoálmmuk |
| iemelágásj -lágátj-attr. -lágasj | vanlig, opprinnelig |
| iemeláhkájadv. | som vanlig, på vanlig måte, på samme måte som før, som opprinnelig |
| iememáhtto ht | forkunnskap |
| iemet iemed- | husmor |
| ieme | vanlig, opprinnelig, opphavlig; gammel (opprinnelig); ~ tjála det opprinnelige skrivet; degu ieme som før el. vanlig; ~ ájggáj til samme tid som før, til vanlig tid; måj lin ~ rádnatja vi to er gamle venner; jf. álggo, oalle |
| iemevuovdde vd | gammel skog, urskog |
| iemeårro (r'r) | fastboende (ikke innflyttere); folk som har bodd et sted over lang tid; jf. stuovesårro |
| ienebusj ttj | litt mer; oadtjun vehik ienebuttjav de fikk litt mer |
| ienebut adv. | mer, i større grad; vil ~ enda mer, enda flere, ytterligere |
| ienedittr. | øke, forøke, formere; jf. lasedit |
| ienemusát adv. | mest, for det meste, hovedsakelig; gájk ~ mest av alt, framfor alt |
| ienemus ss s | attr. flest, mest; s. mest, det meste; pl. de fleste; ~ oasse flestepart, størstedel |
| ienep ienebu- | flere, mer (større mengde; elat.); vil ~ el. ienebu- enda mer, enda flere, ytterligere; ienebuv gå mere enn |
| ieneplågogiella l | majoritetsspråk |
| ieneplågohábme m | flertallsform |
| ieneplåhko g | flertall, majoritet |
| IENNGILFUOVVA V | ENGLESKARE, EN HÆRSKARE AV ENGLER |
| ienni adv. | heller, enn (at), snarere, tvert imot, isteden el. i stedet; ~ mån sidáv vádtset gå vuodjet jeg vil heller spasere enn å kjøre; ~ gåheller enn å, enn å, enn at, enn (for, når), istedenfor el. i stedet for; framfor; ~ gå tjåhkkåha de barga juojddá istedenfor å sitte kan du gjøre noe; ~ gå bæjsstan enn at den skal ødelegges; jf. bus, farra, ga |
| iepper æbbár- | trebutt; jf. goarddel |
| ieredibme | skille, segregasjon; jf. ærádis |
| ieredisnamma m | tilnavn |
| ieredit | skille (fjerne fra hverandre), atskille, segregere; jf. sieradit, tjuolldet |
| ieridisbiebbmo bm | sjelden el. spesiell mat; sjelden el. særskilt velsmakende mat; sjelden kost; Jf. ásvas |
| ieridis ss s | avveksling, variasjon; buorre ieridissan bra som en avveksling |
| ierin se ierit | |
| ierit | bort(e), vekk; isolert |
| ieritvuolgge s. | avdøde, bortgangen; ~ ittjij sidá giedjegijt avdøde ønsket ikke blomster |
| iesen | oppbrakt, opphisset, irritert; jf. moasjen, suhton |
| iesjárvvo rv | egenverdi |
| iesjdudálasjvuohta d | selvtilfredshet |
| iesjduodastus ss s | egenærklæring |
| iesjdåbddo bd | selvfølelse, selvbilde; selverkjennelse, selvforståelse; rievtes ~ rett selverkjennelse |
| iesjgeŋga | hver sin; forskjellig, ulik |
| iesjgeŋgalágásj | forskjellig, ulik |
| iesjgeŋgaláhkáj | på hver sin måte; på forskjellig el. ulik måte |
| iesjgielldem | selvforsakelse, selvfornektelse |
| iesjgielldemus se iesjgielldem | |
| iesjgieresvuohta d | egenkjærlighet, selvhevdelse |
| iesjgænnánik | hos hver og en, hver sin |
| iesjgåvvå v | selvbilde |
| iesjluohtádus ss s | selvtillit |
| iesjmiellusasj ttj | frivillig |
| iesjmierredibme m | selvbestemmelse, selvråderett |
| iesjmierrediddje | en som bestemmer selv, myndig person |
| iesjmujtolis | etter eget påfunn, av seg selv, frivillig |
| iesj pl. ietja | selv; mån ~ jeg selv; mij ietja vi selv; jf. iehtja |
| iesjrádálasj ttj | selvstendig, selvrådig; myndig; jf. luojvoj |
| iesjrádálasjvuohta d | selvstendighet, selvrådighet; jf. luojvvo |
| iesjrádálattjat adv. | selvstendig, selvrådig; jf. luojvoj |
| iesjráddijiddje | selvrådende, selvstendig; jf. luojvoj |
| iesjrádij | etter eget råd (forstand) |
| iesjrádugitadv. | selvrådig |
| iesjráduk -rádug- attr. -ráduk | selvrådig |
| iesjrádukvuohta d | selvrådighet |
| iesjrievtesferdukvuohta d | egenrettferdighet |
| iesjrievtuk -rievtug- attr. -rievtugis el. -rievtuk | egenrettferdig, selvrettferdig |
| iesjruhtadibme m | selvfinansiering; prosjækta le iesjruhtadim doajmma prosjektet er selvfinansierende |
| iesj- | selv-, egen- |
| iesjvuornnom | selvfornektelse, selvforsakelse |
| iesjåjvak -åjvag- attr. -åjvak el. -åjvagis | egen, egenrådig; liehket ~ ja iesjráduk være egen og selvrådig; jf. iesjráduk, tjårvak |
| iesselis ss s ess. iesselissan | gravid, svanger, fruktsommelig; ~ kujnna svanger kvinne; sån lij iesselissan hun var fruktsommelig (gravid) |
| iesselisvuohta d | graviditet, svangerskap |
| iesse s | (gryende) irritasjon, opphisselse; boadnjásj lij hálvva iesengubben begynte å bli irritert |
| iesski | for en kort tid siden, i sted (for litt siden); jf. áttjak, esski |
| iestev iesstem- | binne; jf. biernna, ænák |
| ietjájduhttem | forandring, endring; omarbeidelse; forvandling; jf. rievddadibme |
| ietjájduhttet ht | forandre el. endre (til noe annet), omarbeide; forvandle; jf. rievddadit |
| ietjájduvvat v | forandres, endres, omarbeides; forvandles; jf. rievddat |
| ietjajnihtte(kom. av refl. pron. 'iesj' i dual. og pl.) | med dere selv |
| ietjajnim(kom. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | med meg selv; dual.,pl. ietjajnimme (m'm) |
| ietjajnis (kom. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | med seg selv; dual. ietjajniska,pl. ietjajnisá |
| ietjajnit(kom. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | med deg selv |
| ietjálágásj -lágátj- attr. -lágásj | annerledes, en annen (type, sort), en annen slags, alternativ |
| ietjáláhkáj adv. | annerledes, på en annen måte |
| ietjam el. iehtjam (gen. og akk. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | meg selv, min egen; ~ lunna hos meg selv; ~ oame mine egne ting (eiendeler); dual., pl. iehtjama el. ietjama |
| ietján | annet, ellers, for øvrig; eventuelt; ~ gå annet enn, unntatt |
| ietjanihtte (iness. av refl. pron. 'iesj' i dual. og pl.) | i, hos dere selv; brukes i samisk også i uttrykk som motsvarer norsk "ha" |
| ietjanim (iness. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | i, hos meg selv; brukes i samisk også for uttrykk som motsvarer norsk "ha"; ~ la nijbbe jeg har selv en kniv; dual., pl.ietjanimme (m'm) |
| ietjanis (iness. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | i, hos seg selv; brukes i samisk også for uttrykk som motsvarer norsk "ha"; sujnali ~ girje hun/han har selv egne bøker; dual., ietjaniska, pl.ietjanisá |
| ietjanit (iness. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | i, hos deg selv; brukes i samisk også for uttrykk som motsvarer norsk "ha"; dujnale ~ nijbbe du har selv en kniv |
| ietjá pl. iehtjád- | annen, en annen: pl. andre, den/det/de øvrige; ~ bále en annen gang; ~ bálláj til en annen gang; ietján annet, ellers; ietján gå annet enn; vatte nagin iehtjádij gi den til noen andre; ietjá bargov annet arbeid, det øvrige arbeidet |
| ietjas (gen. og akk. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | seg selv, sin egen; ~ huksat ta vare på seg selv; ~ ådå bijlajn med sin egen nye bil; dual. ietjaska, pl. ietjasa |
| ietjastallam | egoisme, selvhevdelse, selviskhet |
| ietjastallat l | framheve seg selv, dyrke sitt ego, søke sitt eget, være egoistisk el. selvisk |
| ietjastihtte (elat. av refl. pron. 'iesj' i dual. og pl.) | av, fra dere selv |
| ietjastim(elat. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | av, fra meg selv; ~ iv le mige av meg selv er jeg intet; dual., pl. ietjastimme (m'm) |
| ietjastis (elat. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | av, fra seg selv; for sin egen del, automatisk; dual.,ietjastiska, pl. ietjastisá |
| ietjastit (elat. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | av, fra deg selv |
| ietjat (gen. og akk. av refl. pron. 'iesj' i sg.) | deg selv, din egen; diededa ~ kurssaj meld deg selv på kurset; ~ vihke din egen feil; dual., pl.ietjada |
| ietjes (brukes kun i nom.) | en annen (person) |
| ievtásjbiejvve jv | gårsdag, dagen i går |
| ievtásj ievtátj- | gårsdagens, som hører gårsdagen til; ~ rájes siden i går, fra og med i går; ievtátjis fra i går, siden i går; ievtátjij til i går |
| ieŋŋgil | engel; alvvás ~ en mektig engel |
| ieŋŋils | engelsk |
| ieŋŋilsgielak -gielag- attr. -gielak | engelskspråklig, engelsktalende |
| ihkájduhttem | forevigelse |
| ihkájduhttet ht | forevige, gjøre evig |
| ihkájduvvat v | bli foreviget |
| ihkálasj attr. | evig, evighet; uutslitelig, som rekker veldig lenge; jf. ihkeva |
| ihkálasjvuohta d | evighet; jf. ihkevájgge |
| ihkálattjat adv. | evig, for evig; jf. ihkát |
| ihkap | kanskje; jf. márjju |
| ihka | selv om, til tross for, skjønt; enn (foran adv. el. interrogativ pron., samt makkir); ~ ij la ulmusj selv om det ikke er et menneske; ~ mij hva enn; jf. juska, vájku |
| ihkát adv. | evig, for evig, i all evighet, evinnelig, for alltid; jf. ihkálattjat |
| ihkenis | enn, så, som helst; (med negasjonsverb) aldri; gånnå ihkenis låhkåbihtit hvor dere enn leser; guhti ~ boahtá hvem som enn kommer; mij ~ dáhpáduvvá hva som enn skjer; dat ij ~ dåssjåna den skal aldri forgå |
| ihkeva | evig, evighets, veldig (foran adj.); ~ låssåt veldig tung, ~ iellemij til det evige liv; jf. ihkálasj |
| ihkevájgge jg | evighet; jf. ihkálasjvuohta |
| ihkkunahttet ht | gjøre underlige påfunn |
| ihkkun | underlig påfunn, påhitt; jf. gåmbal |
| ihta ihtag- | noe som kommer til syne, spire, fenomen; dakkár imálasj ihtagav iv la goassak vuojnnám et slikt underlig fenomen har jeg aldri sett før |
| ihtalit | bli synlig, komme til syne, dukke opp, vise seg, stikke fram (om flere el. den ene etter den andre); jf. ihtet, ilmmat |
| ihtanis ss s | oppkomst, ting som skal komme til syne; utspring |
| ihtet d | bli synlig, komme til syne, dukke opp, vise seg, stikke fram; jf. dálvvat, ilmmat, lavnnet, nilljot |
| ihtja tj | troll, rise; jf. jiehtanis |
| ihttásj ihttátj- attr. ihttásj | morgen, morgendagen, som hører til morgendagen, morgendagens; ~ biejvve dagen i morgen, morgendagen; ~ biejve barggo morgendagens arbeid; sånvuolggá ihttásj ijá idjatågajn hun reiser i morgen natt med nattoget; ihttátjij til i morgen; ihttátjis fra i morgen av, fra (og med) i morgen; jf. idet |
| ijmmudallat l frekv. av ijmmut | |
| ijmmut | bli forhekset el. fortrollet; jf. boahttut |
| iktet vt | røpe (med ord), gi til kjenne (med ord), si noe, avsløre; ittjij sámegielav ivte han røpet ikke at han kunne samisk; jf. moalgedit, njuvkedit, tsuvkket |
| iktut | bli røpet, bli avslørt |
| ilá | altfor, for; dá li ~ guhke disse er altfor lange |
| illabilltjo ltj | skurk; skurkestrek |
| illastibme m | krenkelse, skade, overgrep; jf. råhtsatjibme,vierredahko |
| illastit | gjøre noen vondt, lage ufred, krenke, begå overgrep; jf. bahojdit,råhtsatjit |
| illatjerra r | fantestrek, kjeltringstrek, skurkestrek, ugagn |
| illo (l'l) ll | den onde; jf. bahálasj |
| illo l | glede (særlig skadefro) |
| illos attr. | ondskapsfull, ondsinnet |
| illudallat l | glede og fryde seg; jf. ávvudallat |
| ilmenierra r | åndevesen (animistisk tro på at naturen er besjelet), overnaturlig vesen; jf. vuollenierra |
| ilmevuolle | ilmevuolev hållat snakke (tøv el. noe som en ikke kan ta høytidelig) |
| ilmmat lm | komme til syne el. for dagen, dukke opp, avdekkes, åpenbare seg, oppstå; avsløre seg; gå juoga ilmmá når noe kommer til syne; jf. badjunit,bihkusit, ihtet, ilmmusit |
| ilmmebáhkijdibme m | global oppvarming |
| ilmmeháksa vs | luftskip |
| ilmmekadv. | luftveien; gjennom lufta, atmosfæren; sån bådij ~ hun kom luftveien |
| ilmme lm | luft, luftrom, atmosfære; stemning; verden, forestillingslandskap; liegga ~ varm luft (om værlag); jf. ájmmo, dálkke |
| ilmmemannulahka g | luftfart |
| ilmmenuoskudibme m | luftforurensning |
| ilmmeráhkko hk | luftblære |
| ilmmusit | bli synlig; avsløres, avdekkes; jf. almmusit, bihkusit, ilmmat |
| ilmodit | synliggjøre; avdekke, bringe for dagen; avsløre; avduke; jf. tjalmostit, tjalmostahttet |
| imájdallat l | undre el. forundre seg over (med akk.), synes noe er underlig el. merkelig;allit dav imájdalá dere må ikke undre dere over dette; jf. oavdduhit |
| imáj ibmah- attr. imáj | underlig, merkelig, rar; s. under; noe underlig, overnaturlig; ~ galla gå ehpit diede gåsstå boahtá det er da merkelig at dere ikke vet hvor han kommer fra; ij la dat ~ gå lagábut ájádallá det er ikke noe underlig når man tenker nærmere på det; mij la dat ibmahijt hva er det for noe underlig; ibmahin anij anså det som overnaturlig; jf. oavddo |
| imájvuohta d | merkverdighet |
| imálasj ttj | underlig, merkelig, merkverdig; ~ sáhka underlig nyhet; jf. gábmel, goavsos, gåmbal, åvdulasj |
| imálattjat adv. | underlig, merkelig |
| imálussjat sj | undre el. forundre seg over, anse som underlig; gájka imálussjin ræjnnuhiddjij ságajt (Luk. 2:18) alle som hørte, undret seg over det gjeterne fortalte; jf. oavdduhit, unugasstet |
| imestit | drepe el. ta livet av et dyr (ved å stikke det i hjertet), stikke i hjertet; jf. gåddet, niskostit, tsuhkkit |
| imperfækta vt* | imperfektum |
| inármasstet | bli mistenksom, begynne å dra slutninger av visse omstendigheter som man hører eller ser; jf. gáddalit |
| individuálla l | individuell |
| industrija | industri |
| infinihtahábme m | infinitt form |
| infinihtaværbba rb* | infinitt verb |
| infinihtta ht | infinitt; infinihta værbbahábme infinitt verbform |
| informatihkka hk | informatikk |
| ingeniørra r | ingeniør |
| inkoatijvva jv | inkoativ; inkoatijva værbba inkoativt verb |
| innovasjåvnnå vn | innovasjon |
| instánssa ns | instans |
| instituhtta ht | institutt |
| institusjåvnnå vn | institusjon |
| internáhtta ht | internat |
| internæhttabielle l | internettside, hjemmeside |
| internæhtta ht* | internett |
| intransitijvva jv | intransitiv; intransitijva værbba intransitivt verb |
| inuihtta ht | inuitt |
| inventárra r | inventar |
| irás irras- | sky, var, lettskremt (om dyr og fisk); jf. vuorvve |
| irda (foran indef. pron) | som helst; ~ mij/majt hva som helst, litt av hvert; ~ majna med hva som helst |
| irgástallat l | fri, beile, oppføre seg som irgge; jf. irggedit |
| irgástalle (l'l) | frier, beiler |
| irgge | brudgom; forlovede (mann), kjæreste; jf. gieruk, moarsse |
| irggediddje | frier |
| irggedit | fri, gå på frieri (om mann); jf. irgástallat |
| irggehålla l | brudgomstale |
| iridahka g | motkile (i trenagle) |
| iridis ss s | motkile (i trenagle) |
| irkeldus = irkes | |
| irkesbielle l | skyggeside, nordside (av et fjell, hus); jf. irkes, biejvebielle |
| irkes irkká- | nordside (av et fjell, hus, der solen for øyeblikket ikke skinner); område uten sol; skyggeside, skygge (av et fjell, hus etc.); irkkáv vádtsiv jeg gikk langs skyggesiden; irkkán på skyggesiden, i skyggen; iellema irkkán på livets skyggeside; jábmemairkkán i dødens skygge; jf. irkusj, nuortasj, sieges, suojvvanis |
| irkusjattr. | som er på skyggesiden el. nordsiden; irkusj- nord-, skygge-; ~bielle skyggeside el. nordside (av et fjell, hus); jf. irkes, nuortasj |
| irkusjbielle l | skyggeside, nordside (av et fjell, hus); jf. irkes, biejvebielle |
| irrodit | skremme bort (dyr og fisk); jf. balldet, gabnnjit |
| irrot r | bli sky, skremt (om dyr og fisk); jf. oarvvanit, vuorvvot |
| iset ised- | leder el. høvding i en sijdda; husfar; den eldste, overhode; jf. boanndi, gálles, oajvemus, oajvve |
| islábma m | islam |
| issjás | isjias |
| ivnne vn | farge, kulør; jf. bájnno |