Julevsáme-dárro báhkogirjje   av   Anders Kintel . . . . . . .  Copyright © 2012 Sámediggi Sametinget

Jus li makkirak tsuojggidusá jali ietjá oajvvadusá bágoj birra majt máhttep duoddit, sáddi e-påstav dási: lulesamisk.ordbok@samediggi.no

Bagádallam gåktu bágojt åhtsåt Vuostak vállji bokstávan man vuolen sidá åhtsåt, ja dieddela "Ctrl" ja "F", de ihtá boaksa man sisi tjálá.

Buojkulvis Jus sidá åhtsåt mij la báhko "ihtet" dárruj: Maná "I" vuolláj, dieddela boalojt Ctrl ja F > tjále åhtsåmbágov "ihtet" boaksaj. I dasti dárbaha sláddit/ jållerdit vuolus sjermav.

NB: Dette er en foreløpig versjon med inkonsistent formatering. En korrekt formatert versjon kommer senere.


Lulesamisk Norsk
vábbálasstet st plutselig krenge, rulle; vakle; bølge (om vann); vrenge (om båt, om stokk som ligger ujevn på marka, om øyne, om beruset person); tjalme vábbálassti ser dobbelt; jf. jållårasstet, tjuohkanit
vábbulit krenge, rulle; bølge (om vann); vakle; være usikker og se seg rundt til alle kanter
vábidit skrike (om haren og ugla); jf. gágádit, vállot
vádá fare, nød, risiko; felle; jf. váhtá
vádágalbba lb fareskilt
vádálabbo pp attr. vádálap farligere, mere risikabelt el., risikofylt
vádálabmusitadv. farligst, mest risikabelt el., risikofylt
vádálamos vádálabmus- attr. vádálamos farligst, mest risikabelt el., risikofylt
vádálappotadv. farligere, mere risikabelt el., risikofylt
vádálasj ttj farlig, risikabel, risikofylt; jf. várálasj
vádálattjatadv. farlig, risikabelt, risikofylt
vádasbåkså vs vadmelsbukse
vádas vadmel
vadda tt gave, presang, foræring; jf. guhttsa, sjiella, vattáldahka
vadde giver, tildeler, yter; jf. mákse
vaddet tt gi, tildele (til eie el. til å fortæres), bibringe; levere, overbringe, utlevere, overlevere, overlate, overgi; vatte munji nijbev gi meg kniven (til eie); vatte munji tjatjev gi meg vann; jf. lagádit, gálggit, miededit, sállit
vaddnem bever (Castor fiber)
vaden igjen, atter; jf. vat
vádjadit sørge, være bedrøvet (pga. av savn)
vádja j savn, sorg, lengsel; jf. surggo, åhtsålibme
vadjáluvvat v bli glømt el. avglømt (med ill.), glømmes
vadjat j klippe el. skjære til etter mønster (om tøy); skjære i skiver
vádjat j sørge, savne
vádjavuolle l sørgejoik, joik om savn og lengsel
vádnadávdda vd mangelsykdom
vádnagieres -gærrás- attr. -gieres kjærlighetsløs, uten kjærlighet, ukjærlig; vádnagærrása ja ármodime ukjærlige og ubarmhjertige
vádnagieresvuohta d kjærlighetsløshet, uten kjærlighet, ukjærlighet
vádnajáhkko hk vantro; jf. jáhkodisvuohta
vádnarievtesferduk -ferdug- attr. -ferduk urettferdig
vádnarievtesferdukvuohta d urettferdighet, urett
vádna- som det er noe feil på, som har mangel
vadnat n strekkes, tøyes ut, bli lengre (ved uttøying); jf. siejggat, vanádit
vádne n mangel (på noe), få el. lite (av noe, noen), knapphet; nød; svakhet; biebmojs ~ mangel på mat; tjuohpos le stuorre, valla barggijs ~ høsten er stor, men arbeiderene er få; guoradallamin li muhtem váne undersøkelsen har visse svakheter (mangler); jf. vánesvuohta
vádnunibme m mangel, fravær av; jf. vánesvuohta
vádnunit mangle, skorte, fattes, bli mangel på; jf. niedastuvvat
vádtsádit gi seg i vei (til fots), gå sin vei, begynne å gå (om flere el. den ene etter den andre); ulmutja vádtsádin folk gikk sin vei (den ene etter den andre)
vádtsát gi seg i vei (til fots), ta beina fatt, gå sin vei; vádtsáj idedis han/hun ga seg i vei i morges; jf. vádtsegoahtet
vádtsegoahtet d begynne å gå; vádtsegådij gålmå jagágin han/hun begynte å gå i treårsalderen; jf. æjvvárit, vádtsát
vádtsembálges -bálggá- gangsti
vádtsem vandring, gang; jf, váttsos
vádtsemvuohke hk ganglag, måte å gå på
vádtse pr.pt. gående; s. vandrer, fotgjenger
vádtset tts gå (til fots), spasere; váttse mannat gå el. ferdes til fots; jf. lavkadit, ujbbot, valkadit, váttsatjit, váttseldit, váttsedit, vuovnnot
váffalruovdde vd vaffeljern
váffal vaffel
vágedibme m attr. vágedis uærlig, uhederlig
vágedisvuohta d uærlighet, uhederlighet
vágesvuohta d pålitelighet, ærlighet, hederlighet
vággegiera -gierrag- øverste ende av en dal, øverst oppe i dalen, innerste del av en dal, dalbotn; jf. vággevuodos
vágge kk dal (omgitt av fjell); jf. loabme, liehke, njoasske, riehppe, vákkudahka, vuobme
vagge kk krok, knagg (for å henge noe på); jf. ruohkke
vággevuodos -vuodus- dalsøkk, dalbunn; sijdda lij vággevuodusin gården lå i et dalsøkk; jf. vággegiera
vágodibme m formaning
vágodiddje formaner
vágodit formane, vise til rette; jf. biehttot, várrodit
vágodus ss s formaning, formaningstale; jf. várrodus
vahágahtte en som gjør skade, voldsutøver, skadevolder, en ond arbeider; skadegjørende, skadelig
vahágahttem skade, svie, lemlestelse, ulykke, vold
vahágahttet ht skade, gjøre skade på, beskadige, lemleste, forårsake el. volde skade, utøve vold; jf. ávŋŋot, bahojdit, hávváduhttet
vahágis attr. skadelig, som volder el. bringer skade el. ulykke
vahágisdahko g voldshandling
vahágisdáhpádus ss s ulykkeshendelse, ulykkestilfelle; jf. sårmme
vaháguhttet ht skade, gjøre skade på, beskadige, lemleste, forårsake skade, utøve vold
vaháguvvat v bli skadet, komme til skade, bli gjort skade på; jf. hávváduvvat
vahák vahág- skade, ulykke; urett; máhttá sjaddat vahágin kanbli til skade el. ulykke
váhke g attr. váges pålitelig, sikker; ærlig, hederlig; jf. stádes
váhkká hk leggmuskel (hos menneske); nedre muskel i fram og bakbeinet hos dyr; legg (som betegning for en partert del i en slakt); jf. diehkko,tjibbe
vahkkobiednik -biednig- ukepenger
vahkkobláde ukeblad
váhkko hk sprekk, råk (smal åpen sprekk i isen), renne i isen; jf. gållo, liehppa, roavrro, sudde
vahkko hk uke; vahko birán i løpet av uka, guokta tijma vahkkuj to timer i uka; vahkkot åvddål en uke før
vahkkopládna n ukeplan
vahkkoruhta d ukepenger
vahkkusasj ttj ukentlig, som hører uken til; moatte ~ flere ukers; ~ æjvvalibme ukentlig treff; jf. vahkuk
vahkoloahppa hp* ukeslutt, slutten av ei uke, weekend; jf. ájllek
vahkuk vahkug- uker gammel (om barn); galle ~? hvor mange uker gammel?; gudá~ seks uker gammel
váhpálij váhpálahá- perleugle (AEGOLIUS FUNEREUS)
váhpális ss s perleugle (AEGOLIUS FUNEREUS)
váhpe b slim (særlig i nyfødt barns nese); jf. slijvve
váhtá d fare, noe farlig el. skadelig, farlig plass
vahta d åpen, skogløs slette (i skogslandet), gresslette i skogslandet; steppe; jf. buollja, gelnav, ujtto, vállja
vahtalahka g terreng el. landskap med åpne, skogløse sletter (i skogslandet); jf. buollja, ujtto, vahta
vahtatjoavtjoj -tjoaktju- temmincksnipe (calidris temminckii)
vahtjot tj sno; Blåse svakt, men kaldt og bitende; jf. ruvojdit, vatjojdit
váhtsadit flette, tvinne (sammen el. flere deler sammen)
vahtsadit snø litt (på tidligere snølag); jf. hiblledit,muohtestit
vahtsa ts nysnø (litt nysnø), sporsnø; jf. ájnádahka, doavgge, guhtse, sagij, slievar, vassme, vuohtádahka
vaják så at, for at; (ved nektelse) så at (ikke); jf. vaj
vajáldahkes vajáldahkká(s)- attr. vajáldahkes glømsk, som glømmer ofte
vajáldahkesvuohta d glømsomhet
vájaldibme m vandring
vájaldiddje vandrer, vandringsmann
vájaldimduodastus ss s vandelsattest
vájaldimguojmme jm vandringskamerat, medvandrer
vájaldimsoabbe pp vandringstav
vájaldit vandre; jf. vádtset, ujbbot
vajálduhttet ht glømme; tape av minne; dakkár hávsskes båttåjt ij ulmusj vajálduhte man glømmer ikke slike trivelige stunder; alluda val bagádusájt vajálduhttu du må ikke glømme rådene; jf. hælbbadit
vájaldus ss s vandring, vandel
vájbadahkes -dahkká- som fort blir trøtt el. sliten
vájbasj vájbatj- attr. vájbasj elendig, mager, utmagret; slapp; jf. delas, njuotsas
vájbas vájbbas- attr. vájbas trøtt, sliten og trøtt; s. trøtthet; jf. måstos, nager
vájbbadit trøtte ut; jf. gievddadit, hæssodit, sillodit
vájbbagoahtet d begynne å bli trøtt
vájbbat jb bli trøtt; bli trøtt (av å gjøre noe), trøtne, gå trøtt, bli sliten, bli sliten og trøtt; bli lei av noe(n); mij vájbajma vi ble trøtte; mån lav vájbbam dijás jeg er blitt lei av dere; jf. gievddat, hæssot, muodanit, måsstot, nagerduvvat, njuohtsat, sillot, sillut, æddut, æljoduvvat
vájbi kanskje; jf. ihkap, márjju
vájbisj vájbitj- attr. vájbisj som fort blir trøtt
vájddet jd ønske seg (noe sterkt el. intensivt); ønske (vondt el. godt over noen); jf. sávvat
vájddodit tr. dempe, roe ned, døyve; balov ~ døyve angsten; jf. hædodit, oadjodit, suodnodit
vájddot jd roe seg ned, døyves, dempe seg (om sinnsbevegelse, vind, noe som koker etc.); avta (om f.eks. vind, sinne); jf. luojttet,oadjot, siejggat, suodnot, vuorijdit
vájkkudahttet httr. virke, påvirke, innvirke, ha innvirkning på, influere, forårsake; jf. bájnnet
vájkkudibme m virkning, påvirkning, innvirkning, innflytelse; jf. suohpádus
vájkkudimfábmo m innflytelse, påvirkningskraft
vájkkudimnævvo v virkemiddel
vájkkuditintr. virke, påvirke, innvirke, ha innvirkning på, medvirke, influere, bevirke, forårsake
vájkkudus ss s virkning, påvirkning, innvirkning, innflytelse, konsekvens, effekt, ringvirkning; jf. suohpádus
vájku (ofte forkortet som vájk) selv om, til tross for (enda), enda, skjønt, om så, selv; kan hende; enn, samme hva el. hvem (hva som enn, hva du enn, hvem som enn); som helst (hva, hvem, hvor, hvordan, når); uansett; manáv mån ~ biehto jeg drar selv om du frarår; vájk maŋemus bále kan hende for siste gang; ~ majt dagáv de sjaddá boasstot hva jeg enn gjør så blir det feil; ~ man mælggadav hvor lenge som helst; vájk majt hva som helst; gájka ~ man vuorrasa alle uansett alder; ~ dal vuolggá fáron jali ij hva enten hun blir med eller ikke; jf. juska, niedjen
vájmmel attr. vájmmelis entusiastisk, ivrig; jf. buossje, doajmmel
vájmmelisvuohta d entusiasme, iver
vájmmelitadv. entusiastisk, ivrig; jf. buosjet
vájmmo jm hjerte (abstrakt); vájmmuj tsieggat trenge (seg) inn i el. gå inn i hjertet; jf. tsåhke
vájmoássje (s'sj) ssj hjertesak
vájmogiella l hjertespråk
vájmos vájmmus- marg (i tre); fruktkjøtt; tjukkjøttet på innersiden av en finger
vájmovuohke g hjertelag, sinnelag
vájmulasj ttj hjertelig, hjertevarm, varm; ~ varrudagá hjertelige hilsninger; jf. liekkos
vájmulattjat adv. hjertelig, varm
vájnnodit be (inntrengende) om noe, trygle og be, bønnfalle; begjære (be om), ønske; henstille, anmode (inntrengende), be pent; ~ sárnnediddjijt be om å få predikanter (på besøk); ~ bessat unnbe seg, be om å slippe; jf. adnot, anodit, gåhttjot, råhkålit
vájnnodus ss s bønn (om f.eks. hjelp); begjæring (bønn); ønske, inntrengende henstilling, anmodning; jf. sávadus
vájnno jn lyst, lengsel; ønskemål; begjær, attrå; sijdda~ heimlengsel; jf. guhkahibme, hállo, hibmo, miella, åhtsålibme
vájnok vájnog- attr. vájnogis lengselsfull; (som 2. ledd i sms.) -søkende, -begjærlig
vajoldit barbere, skjære (med tynn vass kniv)
vajolnijbbe jb barberkniv el. -høvel
vajos vadjus- tilskjæring, klipping
vajsadit bebude noe ondt (ulykke, sykdom o.l., gjennom utsagn); jf. enustit, goavsostit, nihtodit, noajdástallat
vájssá js stor slette, område med slett landskap (i høylandet); jf. lænndo, vallda
vaj så, så at, for at; eller (i spørsmål); gáhtti ~ i jåråda pass deg så du ikke slår deg (ramler); bårruda ~ i nælgo spis nå så at du ikke sulter; le gus muv ~ duv? er det min eller din?; ~ nav jaså; jf. de, jali, nav
vajuk adv. forbi; jf. mieddel, vásuk
vajus adv. forbi; jf. mieddel, vásuk
vajustahka g avklipt el. avskåret bit av noe
vájvahimbuohtto ht billighetserstatning
vájvahit anse som besværlig; beklage, unnskylde; jf. vájvalussjat, vájvedit
vájválasj ttj besværlig; som plages el. har det besværlig; som er plagsom (for andre); beklagelig; jf. vájves
vájvalussjat sj synes el. anse at noe er altfor besværlig; jf. vájvahit
vájván attr. vájván stakkars, arm, ynkelig, ulykkelig; s. stakkar, stakkars krek, en ynkelig el. ynkverdig person el. stakkar; vanfør; mån ~ almasj jeg arme menneske; ~ humbos stakkars fjols; vájvána stakkars folk; jf. dármedibme,gienes,suddilme, vájves
vájvástuhttet ht besvære, pine, plage; jf. muodástuhttet
vájvástuvvat v bli besværet av noe, strides el. kjempe med noe (anfektelser, døden o.l.); pines, plages, være plaget av; li, lide (plages av); jf. muodástuvvat
vájvedit besvære, plage, tynge, pine; volde besvær, trengsel; skape vansker el. problem, sjenere, forulempe; jf. givsedit, luojodit, muodástuhttet, nierbadit, urmagahttet
vájvemus ss s mest besværlig el. plagsom, vanskeligst
vájvep vájvebu- mere besværlig el. plagsom, vanskeligere
vájves vájvvás- attr. vájves besværlig, møysommelig, plagsom, slitsom; hersens; s. stakkar, ynkverdig, ynkelig person; vájvvásij sielojt de ynkverdiges sjel; jf. vájválasj, vájván
vájvve jv attr. vájves besværlig, plagsom, brysom; vanskelig; jf. gássjel, masjval
vájvve jv besvær, møye, plage, kval, anfektelse, tyngsel; bry, vanske; smerte, lidelse, pine, pinsel, trengsel; vájvijn riegádahttet føde med smerte; jf. duojkke, gierddamus, masjval, muode
vákkudahka g dalføre, dalstrøk; jf. liehke
váksjár observatør, vokter, vekter; jf. gáhttár,oahttse, váksjudiddje
váksjom observasjon, oppsyn, kontroll; jf. oahtse, váksjudibme
váksjot iaktta, vokte på, observere, speide; jf. bujttet, sjiektjat, várddahit, váksjudit
váksjudibme m overvåkning, spaning; jf. váksjom
váksjudiddje overvåker, spaner; speider; jf. váksjár
váksjudimpolitija overvåkningspoliti
váksjudit overvåke, spane; jf. sjievtjadit, váksjot
váksjumåssudahka g intensivavdeling
váksjut iaktta, vokte på, observere, speide; jf. bujttet, sjiektjat, várddahit, váksjudit, vilssjot
váktadåktår legevakt
vákta vt vakt
váktit vokte, bevokte
val (fork. av valla) men; alluda ~ duohttu mendu må ikke røre
valágijill. skrått over brystet (f.eks. om en lasso som man har over skulderen og under armen på motsatt side)
valágininess. skrått over brystet (f.eks. om en lasso som man har over skulderen og under armen på motsatt side)
valáklijnne jn fatle
valástallamásadus ss s idrettsanlegg
valástallamgilpos -gilppus- idrettskonkurranse; jf. gilposvalástallam,gilpustallam
valástallamhálla (l'l) ll idrettshall
valástallam idrett, sport; jf. gilpos
valástallamjuogos -juohkus- idrettslag
valástallamsuorgge rg idrettsgren, sportsgren
valástallamtjiehppe hp idrettsstjerne
valástallat l drive idrett el. sport; jf. gilpustallat
valástalle idrettsutøver, idrettskvinne, idrettsmann; jf. gilpustalle
valás vallas- bæreband i ryggsekk
valátjij: valátjij nanna ligge på ene siden (og støtte seg opp med albuen); ligge på magen (og støtte seg opp med albuene)
váldádallat l bli tatt, pågrepet el. anholdt
váldeduvvat v tas, bli tatt; jf. váldádallat
váldestit ta litt
valemus ss s raskest, hurtigst, sterkest; jf. jåhtelamos
válggabijrra jr valgkrets; jf. válggaguovllo
válggaboados -båhtus- valgresultat, valgoppgjør
válggadigge kk valgting
válggadåjmadiddje valgansvarlig, valgfunksjonær
válggagávdda vd valgperiode
válggaguovllo vl valgdistrikt
válggagåhtsem valgvake
válggahuonaj -huodnah- valglokale
válggajahke g valgår
válgga lg valg
válggalihtto ht valgforbund
válggalissta st valgliste
válgganammadus ss s valgnemnd
válgganjuolgadus ss s valgordning, valgregel
válggaoassálasstem valgdeltakelse, valgoppslutning
válggaprográmma (m'm) mm valgprogram; ~ sámedikkegávddaj 2005-2009 valgprogram for sametingsperioden 2005-2009
válggarahtjamus ss s valgkamp; árvvoássje li ájnnasa válggarahtjamusán verdispørsmål er viktige i valgkampen
válggaratjástibme m valgkampanje
válggastivrra vr valgstyre
valggatjåhkanibme m valgmøte
válggavuojtte seierherre ved et valg, valgvinner
válggavuojtto jt valgseier
válggavuorro r valgomgang
validaddat tt forsøke å angripe, gå løs på noen (fl.ggr., gang på gang el. om flere); jf. validit
validit(+ ill.) gå løs på, kaste seg over, attakkere, anfalle, angripe, gå til angrep på, gyve løs på, ta fatt på; jf. ládat
valjebut adv. rikeligere, i rikt monn
valjep valjebu- rikeligere, i rikt monn
valjesláhkáj rikelig, i overflod; jf. valjet
valjesvuohta d overflod; mangfold, rikt utvalg (av noe), mengde, rikdom, vellevnet, overdådig liv; jf. boanndudahka
valjet adv. rikelig, i overflod, i gode kår; ulmutja ~ viessu folk lever i overflod; jf. boandát, ráhpadit, valljásit
valkadit vandre, traske og gå, gå (over tid, over et stort område); jf. lavkadit, vuovnnot
válkav válkkam- allfarvei, ferdselsvei
vallakadv. straks, med det samme, så fort som, så snart som; ~ bådij de manáj oaddátjit straks han kom så gikk han å la seg; jf. dalága
válla l styreåre; jf. mielle
valla men; JF. ÁJNat
válldabahta d giftegal
válldabiejvve jv bryllupsdag, årsdag for inngåelse av et ekteskap
válldagåvvå v brudebilde
vállda ld giftermål, gifte, ekteskap; ekteskapsinngåelse, vielse; jf. gállasjvuohta
vallda ld hei, slette (tørr gressbevokst og treløs slette på fjellet), høyfjellsslette; jf. gelnav, jalgga, láhko, tjællo, vájssá
válldára pl. de to som skal gifte seg, brudeparet
válldet ld ta; jf. nisskot
válldudahttet ht gifte bort noen
válldudit gifte seg (om flere el. den ene etter den andre)
vállduk ugift; ~ viessot leve i ugift stand
válldut gifte seg; jf. válldudit
valle l attr. vales snar, rask, hurtig, i god form; ~ tjuojgatjit god (snar) til å gå på ski; vales tjuojgge en god skiløper; jf. jåhtel, vuoktjo
vallit (l'l) stige el. stå opp, reise seg (fra liggende stilling); jf. tjuodtjelit
vállja lj åpen plass i skogen, lysning i skogen; jf. buollja, jerradis, ujtto, vahta
valljásit adv. rikelig, i rikt monn; jf. ráhpadit, valjet
vallje lj attr. valjes rik, rikelig, god, godt om; s. overflod, rikelig mengde, ubegrenset mengde; jf. boanndá
válljidahtte valgbar
válljimfáhka g valgfag
válljimmáhttelisvuohta d valgmulighet
válljimnárre r nok å velge imellom
válljim valg (det en velger)
válljit velge
valljudahka g overflod; mangfold, rikt utvalg (av noe), mengde, rikdom, overdådig vellevnet; jf. valjesvuohta
vállot l yle, skrike, jamre (om bl.a. rev, hund); jf. hålvvot, vábidit
valludahka g hurtighet, hastighet, fart
válmmá attr. válmmás breibrystet (og sterk, om menneske og dyr)
válmme lm bringe (hos levende dyr); jf. mielgga
valuhta valuta; ~vuojtto valutagevinst
valænssa ns* valens
vanádit strekke, tøye; jf. siejggit
vánasj vánatj- gjenganger, dauding; jf. jábbmek
vanás vadnas- båt; jf. vanntsa
vándardibme m vandring; jf. vájaldibme
vándardit vandre; jf. vájaldit
vánedit tr. knappe; biebmov ~ knappe av på maten; jf. siesstet, unnedit
vánes vádnás- attr. vánes el. vádna adj. som det er lite av, sparsomt med, mangel på, mangelfull; s. mangel
vánesvuohta d mangel, mangelfullhet; knapphet; svakhet; jf. vádnunibme
vánet adv. sparsomt, knapt, mangelfullt
váni prp. uten, uten å (med abess.)
vanntsadájddo jd båtvett
vanntsagádtse tts båtmannskap
vanntsamotåvrrå vr båtmotor
vanntsaniehkke hk båteier
vanntsa nts båt; jf. háksa, vanás
vanntsasáhtto ht båtskyss
vanntsatsagge kk bordbakke, båtstøtte
vanntsavuoddje båtfører
vanntsavuoddjeduodastus ss s båtførerbevis
váppse ps nederste delen i en vott el. hanske; fingerdelen i hanske el. vott; pull (øverste del av lue, hatt)
váraj adv. i akt, vare; várajda válldet ta vare på
várálabbo pp attr. várálap farligere, lumskere
várálabmusitadv. farligst, mest lumsk
várálamos várálabmus- attr. várálamos farligst, mest lumsk
várálappotadv. farligere, lumskere
várálasj ttj farlig, lumsk; ~ le danna guotsadit det er farlig å klatre der; dale da li várálattja de der er farlige; jf. vádálasj
várálattjatadv. farlig, lumskt
varánadv. mens noe er ferskt; ~ bårråt spise noe mens det er ferskt
varásbiebbmo bm ferskmat
varásguolle l ferskfisk
várásj várátj- lite fjell; jf. jiertta, noallta
varástjáhtje tj ferskvann, fersk vann, friskt vann; jf. sájvvatjáhtje
varás varras- attr. varás fersk; frisk; ny (om spor, nyheter etc.); ~ guolle fersk fisk;~ luodda ferskt spor; jf. áttjas, sjuváj, sjuvájluodda
váratjit vake, lage krusning på vannflaten (om fisk el. hval som svømmer); jf. bágŋat,dilmmadit, vieddit
várdadis ss s plass med god utsikt, utsiktsplass, utkikssted; jf. várdas
várdas várddas- attr. várdas med god utsikt, oversiktlig (om sted, område)
várdas várddas- utsiktsplass, plass med god utsikt; panoramautsikt; jf. várdudahka
várddá attr. várddás røslig, rakrygget og lang, rank; som sitter bra; jf. goarvve, bievrek
várddagisadv. god utsikt; váren le várddagis på fjellet har man god utsikt
várddahit speide, skue (utover), holde utkikk, se seg omkring; jf. váksjot, vilssjot
vardde bløder
varddemvihke g blødersykdom
varddet rd blø; njunjes ~ blø neseblod
vardestit blø litt
várdos várddus- attr. várdos med god utsikt, oversiktlig (om sted, område)
várdudahka g utsikt, utsiktsplass el. -punkt, panoramautsikt; jf. guovladahka,várdas
várdudallat l speide omkring, nyte utsikten
várevuolle l fjellfot, under fjellet
vargga adv. nesten, nær, på nære nippen, på nippet til å; så å si, nær sagt, på det nærmeste, snart; nærmere, bortimot; sån la ~ duv madák han/hun er nesten like stor som du; ulmusj ij dáj vargaj gerga man blir ikke ferdig i nær framtid; jf. hálvva
variánnta nt variant
várjjalibme m beskyttelse
várjjaliddje beskytter; beskyttende, vernende; ~ ieŋŋgil skytsengel
várjjalit bevare, beskytte, holde oppe; frelse; várjjalus mijáv måtte han bevare oss; várjjala mijáv bahás frels oss fra det onde; jf. bisodit,oaggit, suoddjit
várjjaluvvat v bevares, beskyttes
várjjofábmo m forsvarsmakt
várjjo rj forsvar, beskyttelse
várkke rk verk; bádne~ tannverk; jf. luottudahka
várkkit verke; bádne várkki tanna verker; jf. luoddot
várnajoabme m en ømtålig ting el. gjenstand (som må behandles forsiktig)
várnaj várnnah- ømtålig punkt, lett sårbart punkt; várnnahij tjuoggit stikke mot et lett sårbart punkt; jf. hielle, rassje
várnnahit adv. nøye, forsiktig, omhyggelig; biednigijt galga ~ vuorkudit vaj i láhpe du skal oppbevare pengene omhyggelig slik at du ikke mister disse; jf. snivva, tjábbát, várrogisát, váttugit
várodit formode, anta, mene, gjette, ha mistanke om; jf. árvvedit, várudit
várppa rp varp (renning i vev)
várppe rp varp (kast med not); sted der en fisker med not (med gode bunnforhold); jf. njuobadahka
varrabáŋŋka ŋk blodbank
varradæddo tt blodtrykk
varragieloj -gielluh- blodpropp
varragåjkudis ss s bloddråpe
varragålgådibme m blodsutgytelse
varrahaddudibme m blodhevn
varrajålådibme m blodomløp
varranjárbbidibme m blodfortynning
varranjárbbidimdálkas -dálkkas- blodfortynnende medisin, blodfortynningsmedisin
várra r aktpågivenhet, aktsomhet, oppmerksomhet, forsiktighet
varra r blod (menneske); jf. málle
varraruoppsat -ruoppsad- attr. -ruoppsis blodrød
varrasabbo pp attr. varrasap ferskere, nyere; friskere; jf. ådåsabbo
varrasamos varrasabmus- attr. varrasamos ferskest, nyeste; friskest; jf. ådåsamos
varrasielggidus ss s blodforgiftning
varrasirddem blodoverføring
varrasit adv. ferskt, friskt
varrásmuhttet ht friske opp; jf. ådåsmahttet
varrásmuvvat v friskne (til), bli frisk; jf. væddját
varrasåhkår -såhkkår- blodsukker
varratjærdda rd* blodtype
varravadde blodgiver
varravádne n blodmangel
varravánes -vádnas- attr. -vánes blodfattig
varravárre r blodåre, blodkar
varraviesoj -viessuh- blodtrykk
varraåtsålvis ss s blodprøve
várrebalges -bálggá- stien som fører til fjells, fjellveien
várrebállte lt fjellskråning; jf. buollda
várredájddo jd fjellvett
várredájddonjuolgadus ss s fjellvettregel
várredåbåsj -dåbåtj- fjellstue
várregássa s dverggås (anser erythropus)
várregibttse fjellklatrer
várregibttsom fjellklatring, tindebestigning
várrehotælla (l'l) ll høyfjellshotell
várrek adv. over fjellet, fjellveien; bådij ~ hun kom over fjellet; jf. gáddek
várrekártta rt fjellkart
várrerabdda bd fjellkant
várre r fjell (i allmennhet); høyfjell; berg; várijt vádtset gå i fjellet; jf. bákte,gájsse, jiertta, tjåhkkå
várresárnne rn bergpreken
várresjatto fjellflora
várreskuovva v fjellsko
várresnjássjka sjk fremspringende del av fjellfoten
varres varrás- attr. varres frisk (om helse, luft etc.); varrásin sjaddat bli frisk; jf. lassjes, lassjuk, vieddje
varresvuodadievnastus ss s helsetjeneste
varresvuodadille l helsetilstand
varresvuodaduodastus ss s helseattest
varresvuodadåjmadahka g helsevesen
varresvuodaguoradallam helseundersøkelse
varresvuodaguovdásj -guovdátj- helsesenter
varresvuodagæhttjo htj helsetilsyn
varresvuodasuodjalibme m helsevern
varresvuodasuorgge rg helsesektor; varresvuoda- ja sosiálasuorgge helse- og sosialsektor
varresvuohta d helse
várretjåhkkå hk fjelltopp; jf. tjåhkkå, gájsse
várretsihtse ts lappspurv (CALCARIUS LAPPONICUS)
várreulmusj -ulmutj- fjellmann; pl. fjellfolk
várrevádtse fjellvandrer
várrevádtsem fjellvandring, fjelltur
várrit (r'r) akte el. akte seg, ta seg i akt (med elat.), passe seg (for noe el. for å gjøre noe; med elat.); beskytte (mot noe; med elat.); være forsiktig med noe; vise aktpågivenhet, aktsomhet el. forsiktighet; jf. gáhttit
várro (r'r) rr fure, rand, rad (pløyd el. gravd renne bl.a. i åker)
várrodimgalbba lb varselskilt
várrodit advare; várrodij mijáv vuolggemis han advarte oss mot å dra; massta várrodij? hva advarte hun mot?; jf. vágodit
várrodus ss s advarsel, varsel, vekker; baludissan ja várrodussan til skrekk og advarsel; jf. diedjim,vágodus
várrogahtes -ahttá(s)- attr. várrogahtes uforsiktig, ikke varsom, uaktsom; jf. dierbik, gåhtsemahtes
várrogahtesvuohta d uforsiktighet, uaktsomhet
várrogahttásitadv. uforsiktig, ikke varsom, uaktsom
várrogisát adv. forsiktig, varsomt; jf. tjábbát, várnnahit
várrogisláhkájadv. på en forsiktig el. varsom måte
várrogis ss s forsiktig, aktsom, varsom, var; jf. árjjogis
várrogisvuohta d forsiktighet, varsomhet, aktsomhet
várrogit adv. forsiktig, aktsomt
várrok várrog- attr. várrogis forsiktig; varsom el. aktsom med noe (med kom.)
várro r vare; guoddet várojt bijllaj bære varene i bilen
varrudahka g (vanligvis i pl.) hilsen el. hilsning (det å hilse el. overbringe en hilsen); varrudagáj (fork. vd) med hilsen; varrudagájt sárnnot overbringe en hilsen el. hilse fra el. til noen; sárno varrudagájt oahppásijda hils (alle) kjente; varrudagá iednes ja áhtjes hilsninger fra mor og far, jeg skal hilse (deg) fra mor og far; jf. buorastahttem, vuorbbesávadus
varrudahttet ht hilse; såj varrudahtteba vájmos de hilser hjertelig; jf. buorástahttet
várrut (r'r) vare; jf. vihpat
vártto rt vorte; haug el. hump i skog el. fjell (hvor en får utsikt over landskapet); jf. buovdda, jiertta, noallta
várudallat l formode, anta, gjette; jf. vedudit, månnat
várudis ss s formodning, antakelse, gjetning, (løsere) mistanke; jf. árvvádis
várudit formode, anta, gjette (forsiktig); jf. árvvedit
vásádus ss s opplevelse, hendelse, erfaring
vásedit la passere, la gå el. fare forbi; gjennomgå (noe), oppleve, erfare, gjennomleve; jf. åtsådallat
vas igjen, atter; derimot, atter (i setninger med noe motsetningsforhold); jf. vaden, vat
vasjodiddje hater
vasjodit hate, bli hatsk mot hverandre; jf. muoladit, vastahit
vasjudit bli forarget på hverandre, bli uvenner
vasjulasj ttj fiende
vasjulasjvuohta d fiendskap; jf. vassje
vaskastit stryke (bort el. ut i hast), viske (ut i hast); jf. sihkastit
vaskun viskelær
vásse (s's) attr. sist, senest, forløpen, forrige; gammel; vásse jahke det forløpne år, det siste året; gijttep ~ jage åvdås vi takker for det gamle året; jf. maŋemus
vássedálvve lv (s's) fjorvinter; iejvvijiv suv vássedálve jeg traff ham i fjorvinter
vássegidá (s's) fjorvinter
vássegiesse s (s's) fjorsommer
vásselit passere (hastig), gå el. fare forbi i hast; gå fort over, opphøre (om uvær, sykdom, vrede)
vássetjaktja vtj (s's) fjorhøst
vásset s passere, gå el. fare forbi; forløpe, gå (om tid); gå over, opphøre (om uvær, sykdom, vrede); vásedijn i forbifarten; nágin jahke lij vássám noen år var forløpt; dálkke vásij uværet gikk over el. forbi; vajálduhttet dav mij la vássám glemme det som er bak (som er passert); jf.gållåt, mannat, siejggat, svijggat, suodnot
vassjá (s'sj) attr. vassjás (s'sj) hatsk, hatefull, fiendsk, fiendtlig, aggressiv; vassjás miella fiendtlig sinn el. holdning, aggresjon
vássjá (s'sj) ssj bukt (kort og bred bukt); jf. luokta
vassjásmielak -mielag- attr. -mielak (s'sj) fiendtligsinnet
vassjásvuohta d (s'sj) aggresjon, fiendtlighet; jf. vassje
vassját (s'sj) adv. hatsk, hatefull, aggressiv, fiendtlig
vassje sj hat, vrede, fiendtlighet; jf. niddo, nirmme, vassjásvuohta
vassjot sj bli hatsk, bli fiendtlig
vasskot sk stryke el. skrape (bort, ut), viske (ut); namájt ~ stryke ut navnene; jf. gádodit,sihkkot
vassma adv. nøye; jf. snivva
vassmasit adv. nøye; jf. snivva
vassme sm tynt lag av nysnø (mindre en vahtsa); jf. vahtsa
vásstáduslibdde bd svarslipp
vásstádus ss s svar, tilsvar, besvarelse; ansvar; jf. tjoavdos
vásstálasj ttj ansvarlig
vásstediddje den som svarer; talsmann, ansvarshavende, ansvarlig; tilsvarende
vásstedit svare, besvare; motsvare, tilsvare (med ill.); svare for, gjøre rede for, være ansvarlig for, stå til regnskap for; vássteda gatjálvisájt svar på spørsmålene; sån hæhttu ~ juohkka kråvnå åvdås majt gållåt han må gjøre rede for hver krone han bruker; jf. dávestit,tjielggit
vasste st attr. vastes stygg, fæl, vond, motbydelig; jf. sjulle, sjullo
vasstodit gjøre el. forårsake at noe blir stygt, skjemme ut
vasstot st bli stygg(ere); jf. sjullot
vastahit holde noe for å være stygt; avsky, ha avsky for; ha motbydelighet for; jf. vastalussjat
vastalussjat sj anse noe for å være stygt, avsky, føle noe som motbydelig ; jf. vastahit
vasten se vas
vastesvuohta d styggedom
vastet adv. stygt; alvorlig (om skade); jårådij ~ slo seg stygt; jf. bahát
vásuk forbi; jf. bálldal, mieddel, vajuk
vat igjen, atter; jf. vas
vátjav váhtjam- simle; elgku; jf. vuonjal
vatjojdit sno; blåse svakt, men kaldt og bitende; jf. ruvojdit, vahtjot
vatjoj vahtjuh- sno, kald og bitende vind (om vinteren); jf. ruvoj
vattadit 1 gi (fl.ggr. el. det ene etter det andre); 2 gi en inn (skjelle en ut), gi det glatte laget; vattadij divna diŋgajt hun gav bort alle tingene; jf. vattatjit, vatteldit
vattáldahka g gave, presang; almisse; jf. gille, vattástahka, vattás, sjiella
vattástahka g almisse, gave; jf. vattáldahka
vattás vaddás- gave (evne), evne, talent, ressurs (forstandsmessig); dan oahppen li vaddása denne eleven har ressurser; jf. máhtukvuohta, vattáldahka
vattatjit gi (litt etter hvert, gang på gang); jf. vattadit
vatteldit gi en inn (gang på gang); jf. vattadit
vattestit gi litt, gi en smule
váttes váddás- vanskelig; jf. gássjel
váttesvuohta d vanske, vanskelig, ugreie; jf. gássjelisvuohta
vattos vaddus- noe som gis, ytelse; utgave; jf. almodus
váttsádahka g sted hvor man kan gå el. går
váttsáldahka g sted hvor folk går el. trafikkerer, gangsti
váttsatjibme m spasertur, promenade
váttsatjit gå (seg) en tur, spasere, promenere; jf. vádtset
váttsedahttet ht få noen til å gå; váttsedahtij dåssjev han fikk oss til å gå til ingen nytte
váttsedit få til å gå, la noen gå; biktasij ~ det å vise fram klær, motevisning
váttse gående, til fots
váttseldit gå hit og dit el. fram og tilbake, gå noensteds (fl.ggr.), trafikkere ut og inn
váttsos vádtsus- gåing, det å gå; vandring, marsj, strekning å gå; binnedit vádtsusav minske gåinga; guhka ~ en lang strekning å gå; jf. vádtsem
váttugit adv. nøye, nøyaktig, nøyeregnende, påpasselig, omhyggelig, vel; ájádallat ~ tenke seg vel om el. nøye om; jf. dárkkelit, snivva, várnnahit
váttuk váttug- attr. váttugis nøye, nøyaktig, påpasselig, omhyggelig, nøyeregnende; sån le ránndu ja ~ hun er pirkete og påpasselig; jf. ránndu, snivuk
vavddagin adv. fast
vavddat vd 1 fastne, bli fast; hábres lij tjårvijs vavddam biesstagij bukken hadde fastnet etter hornene i buska; 2 bli til en fast skorpe el. hinne i bunnen av et kokekar; koke fast i bunnen av et kokekar (om melk etc.); jf. dabrijdit, dæhppot, giddanit, skuovve
vávlle vl djupål; dypeste delen av ei elv el. et vatn; dyp strømfar, dyp havstrøm; jf. oalle, viebmal
vávlle vl luv (fibrer på tøy, teppe); vávlev biesskedit klippe bort luven på kledet
váŋŋgavarra r tjukt blod som fort levrer seg; jf. giellumvarra
VBÁ (Vuona barggo- ja álkkádusháldadibme) NAV (Norsk arbeids- og velferdsforvaltning)
vedjat vedjad- attr. vieddjis blank, glinsende; jf. guojttel
vedudibme m veddemål
vedudit vedde (med hverandre); jf. vædostit, væhtot, tsehkudit, hisstet
vedur vehtur- dragslede (smal og lett slede i båtform); lett pulk, skipulk; jf. gieris
vehi el. vehik litt, lite grann, en aning
vehka g flokk, gjeng, GRUPPE AV personer SOM hører EL. HOLDER SAMMEN; ANSAMLING, mengde (AV MENNESKER); Nijlasa ~ Nijlas og hans gjeng el. familie; jf. gádtse, fuovva
vehtak vehtag- tørrfuru som har ramlet ned og blitt vasstrukken; vasstrukken trestamme el. stokk (som har vært tørr, men har ligget i vann og blitt vasstrukken og tung); jf. sjallo, soarvve
vehtsat ts være gjestfri, vise gjestfrihet, være oppmerksom el. høflig mot noen; jf. bærástit
veja vedjag- motvekt; jf. viejinis
vejmudallat l frekv. geipe, gjøre grimase; jf. nirvudallat
vejtalis attr. adj.; adv. som går fritt omkring, som er uten tilsyn; jf. viejtto
vejudahttet ht polere
vejulasj ttj mulig; jf. máhttelis
vejulasjvuohta d mulighet, potensial; alternativ; vásstedimvejulasjvuohta svaralternativ
velgulasj ttj pliktig, skyldig; s. skyldner, debitor
vellahit ligge; jf. båggåhit, goarjjahit, laddet, livvadit, veludallat, vællahit
veludallat l ligge og slappe av, ligge og strekke seg, slappe av (ved å ligge)
venagattja venner (innbyrdes); jf. rádnatja
venagis attr. vennlig
venak venag- venn, kamerat; jf. ráddna, venagattja
venakvuohta d vennskap, kameratskap
verastit hogge el. telgje med øks (litt el. som snarest), økse (litt el. som snarest); jf. vuolastit
veras verras- det man har telgjet el. økset
verbálladevdadis ss s verbalutfylling
verbálla l verbal
verrat r hogge el. telgje med øks, økse; jf. vuollat
verrudahka g urett (mot noen), urettferdighet, juks; jf. vierredahko
versjåvnnå vn versjon
vetsadibme m sympati; oppmerksomhet
vetsadiddje en som viser oppmerksomhet; sympatisør
vetsadit vise gjestfrihet, være gjestfri, være oppmerksom el. høflig mot noen; sympatisere, vise sympati; vise velvilje; jf. vehtsat
vettal væddal- en porsjon med høy
vettsa vædtsag- redskap, verktøy, utstyr; jf. nævvo, rustik, ræjddo
vevva v vev; jf. snjissjkom
vibádit frekv. drøye, trekke ut (om tid), vare, forhale; jf. nuoledit
vidádis femte gangen, for det femte, femdel, femtedel
vidágerdagahttet ht femdoble
vidágerdak -gerdag- attr. -gerdak femdobbel(t)
vidágærddáj femdobbelt
vidájagák -jagág- femåring, fem år (gammel)
vidájahkásasj ttj femårig, femårs
vidák vidág- femkrone, femkroning, femmer; lågegav lånudit guovtijn vidágijn veksle en tier i to femmere; vuohtjet gålmmå gietjaga ja guokta vidága skyte tre sjuere og to femmere
vidálågek -lågeg- femtilapp (seddel)
vidás vihttas- fem (personer); jf. vihttagis
vidátjuodek -tjuodeg- femhundrelapp, femhundring
vidát vidád- femte; ~ bále femte gang
viddnit vinne; greie, rekke, orke; ~ guokta millijåvnå vinne to millijoner; guhti dajt viddni barggat hvem greier (orker) å gjøre det?; ulmusj ij viddni divna barggatman rekker ikke å gjøre alt;jf. vuojttet
viddnjot adv. skrått, skeivt
viddno dn gjøremål, arbeid, oppdrag, engasjement, oppgave, sysselsetting, erverv; jf. barggo,dahkamus
viddnodoajmma jm* entreprenørskap
viddnofágalasj ttj yrkesfaglig; ~ åhpadussuorgge yrkesfaglig studieretning
viddnofáhka g yrkesfag
viddnofáhkaskåvllå vl yrkesskole
viddnofáhkaåhpadiddje yrkesfaglærer
viddnomáhtukvuohta d ervervsevne
viddnooahppe lærling
viddnooahppoduodastus ss s svennebrev
viddnooahppogæhttjalibme m svenneprøve
viddnoåhpadus ss s yrkesopplæring; jf. virggeåhpadus
vider rikule; jf. musur
vidnik vidnig- utbytte; vinning; seier; jf. vuojtto
vidnudahka g bedrift, firma, selskap; jf. siebrre
vidnudakbijlla jl firmabil
vidnudaktjåhkalvis ss s bedriftsforsamling
vidnudakåhpadus ss s bedriftsopplæring
vidodibme m solnedgang; biejve vidodimen ved solnedgang, i solnedgangen
vidodit gå ned (om solen); jf. gáhtot
vidtjot ttj streve etter, ønske seg, sette sin ære i; forsøke å erverve seg el. skaffe seg, verve; vidtjut gieresvuohtaj jag etter kjærligheten; dan bargguj vidtjuj han ønsket seg det arbeidet; vidtjum la moaddásav hun har vervet mange; jf. rahtjat, viggat
viebdde bd innslag i vev
viebdeguovllo vl bredderetning på stoff
viebmal attr. viebmalis brådyp; jf. tjiegŋal, vávlle
vieddegárre r kurv el. korg (flettet av tæger)
viedde tt tåg, pl. tæger (rot)
vieddit vake, sprette el. hoppe i vannflaten (om fisk); jf. bágŋat, váratjit
vieddje attr. vieddjes frisk; opplagt, i god form; adv. vel; JF. HEBULASJ, lassje, SJAHPE, varres
viedjet j* 1 orke, makte, formå, greie, være i stand til (med hensyn til helsetilstanden); ha (leve, føle seg, fungere); væjá bårråt orker du å spise; væjá gåhtset? greier du å våke?;2 kanskje, kan hende (i uttrykk for formodning, antakelse);vædjá vuolgget kan hende at han kommer til å dra; jf. nahkat, viddnit, vissjat, ælljat
viednadit bedøve, få til å dovne
viednat n dovne, stivne (om sene, muskel, arm, fot); jf. dålbbåt,tjiergijdit
viedtjalasstet st hente (som snarest),være så snill å hente
viedtjalit hente fort
viedtjat ttj hente, laste (program, fil); viettja muorajt! hent ved!
viegadahka g løpebane
viegadahttet ht få til å springe
viegadallat l frekv. springe etter (iherdig el. nå og da)
viegadasstet st springe (en snartur el. som snarest), være så snill å springe en snartur
viegadit tr. springe etter noen; få til å springe; intr. springe (en snartur); jf. viehkat
viega løpende, springende
viegastallat l forsøke å springe, nesten springe
viegos viehkus- løping, det å løpe, strekning å løpe; jf. viehkam
viehka ganske, rimelig, temmelig, betydelig; nokså (bra, stor, sterk etc.), forholdsvis, relativt; ~ ållo el. edna ganske mye el. mange, anselig, betydelig; ~ stuorra el. stuorak ganske, nokså el. temmelig stor; ~ ållo ruhta et betydelig el. anselig beløp
viehkagoahtet d begynne å løpe el. springe
viehkalasstet st springe (som snarest), springe (fort)
viehkalit springe som snarest; springe (i vei) fort
viehkamgilpos -gilppus- løp, løpsøvelse
viehkam løp; maratoviehkam maratonløp; jf. viegos
viehkamskuovva v joggesko
viehkamvuorro r etappe i løp el. løpsøvelse, tur til å løpe; jf. vuorroviehkam
viehkat g løpe, springe, renne, jogge; jf. guohtsat, njålggåt, ruohttat,viegadallat, viegadasstet, viegadit, viehkalit
viehkedahkes viehkedahkká(s)- attr. viehkedahkes hjelpsom
viehkedasstet st hjelpe litt (som snarest), være så snill å hjelpe, gi en håndsrekning
viehkediddje hjelper, medhjelper; jf. giehtaviehkke
viehkedit hjelpe, yte sin hjelp, være en behjelpelig med noe, bidra; bistå, assistere; ~ majna máhttá bidra etter beste evne; jf. doarjjot, viehkedasstet, væhkádallat
viehkkát legge el. sette på sprang, begynne å springe; jf. ruohtastit
viehkkebargge hjelpearbeider, assistent
viehkkebijlla jl bergingsbil
viehkkedoarjja rj* hjelp (i form av støtte, aksjon); hjelpeaksjon, hjelpesending; hjelpestønad; jf. doarjjaviehkke
viehkkeduobmár dommerassistent
viehkke hk hjelp, assistanse, bistand; hjelpemannskap,; bidrag (hjelp); assistent, hjelper; jf. gágge,giehtaviehkke, gåhtjustahka, stáddá, viehkediddje
viehkke løper (person som løper, springer); pr.pt. løpende, springende
viehkkenævvo v hjelpemiddel
viehkkesujttár hjelpepleier
viehkkevehka g hjelpekorps
viehkkeværbba rb* hjelpeverb
viehkkeåhpadibme m hjelpeundervisning
viehkkit veie
viehtak viehtag- bergand (anythya marila)
viehttat se væhttat
viejddit jakte, jage (fare omkring i skogen og søke jaktbytte), veide, drive fangst; jf. bivddet
viejedus ss s prioritering; jf. vuorodibme
viejegahttet ht fange el. fiske småfisk
viejek viejeg- småfisk (ferskvannsfisk), fiskeyngel (av laks, ørret); jf. muotsek, siergga, sjilla, sjilásj
viejinis ss s motvekt (noe som brukes til å få noe i balanse); jf. veja
viejkke jk messing (også sink)
viejmedit slå seg skeiv, bli skeiv, bli forvridd; jf. gávedit
viejtto adv., adj., 1. ledd i sms. uten tilsyn, fri, i frihet; jf. vejtalis
viejttoællo l flokk som er i frihet (uten bevoktning)
vieksesvuohta d makt, styrke, allmakt, allmektighet, autoritet; jf. fábmo
viekses væksás- attr. viekses mektig, veldig, allmektig, innflytelsesrik, sterk
vieledahtek uten å bry seg om, uten å ta el. vise hensyn til, uten hensyn (til)
vieledit bry seg om, ta el. vise hensyn til, vise respekt for, respektere; i galga ~ majt sáhkat du skal ikke ta hensyn til hva han sier; njuolgadusájt ~ respektere reglene; jf. berustit, lágedit
vieledusadverbiálla l hensynsadverbial
vieledus ss s hensyn, hensynta(k)ing, hensyntaken, omtanke, respekt
vielggadabbo pp attr. vielggadap hvitere
vielggat vielggad- attr. vielggis hvit; jf. bedjat
vielgge lg skyld, gjeld; vielggen skyldig, gjeldsbunden
vielggeoarjje rj gjeldsslave
vielggerænnto nt gjeldsrente
vielggisgárvuk -gárvug- attr. -gárvuk hvitkledd
vielggisguovsak -guovsag- varsler (LANIUS EXCUBITOR)
vielggisniergássa s hvitkinngås (Branta leucopsis)
vielggisruossja (s'sj) ssj hviterusser, hviteruss, Hviterussland; jf. gárjjel
vielggisruossjagielak -gielag- attr. -gielak hviterussiskspråklig
vielggisruossjagiella l hviterussisk, det hviterussiske språk
vielggisruossjak -ruossjag- hviterusser, hviterussisk
vielggisruossjalasj ttj hviterusser, hviterussisk
vielggissiergga rg ullvier (Salix lanata)
vielggisurbusj -urbutj- polarsisik (CARDUELIS HORNEMANNI)
vielgudasstet st bli litt hvitere el. lysere i fargen; jf. vielgudit
vielgudit bli hvitere el. lysere i fargen; bli vasket hvitere, få hvitfargen tilbake; jf. bejudit, gilgudit, tjuovgudit
vielguduhttet ht gjøre noe hvitere el. lysere; vaske hvitere; bleke el. bleike (gjøre hvitere, lysere); bánijt vielguduhttet bleke tenner; jf. gilguduhttet
vieljasj vieljatj- lillebror, liten bror
vieljatjapl. brødre (innbyrdes); såj libá ~ de to er brødre
viellde ld velde, herrevelde, herredømme, makt; jf. fábmo
vielldet ld* unngå, unnslippe
viellidahttet ht (l'l) få til å legge seg, få til å ligge
viellidasstet st (l'l) legge seg nedpå (litt, en stund); jf. vuojŋadasstet
viellidit (l'l) legge seg; manáj viellidittjat hun gikk for å legge seg; jf. oaddát, goarjjot, livvot
vielljabielle l søskenbarn (mann), fetter; halvbror
vielljagieres -gærrás- kjær bror; vielljamgieres min kjære bror; vielljagærrásijda til mine kjære brødre
vielljalasjgieresvuohta d broderkjærlighet
viellja lj bror, broder
vielmes vælmmá- stilleflytende vann el. dypt sted (i en mindre elv el. å); fure, kanal (i elv el. å); elvegrein (i deltaland); jf. aho, luoppal, savoj
vieppte pt innslag i vev
viepses væppsá- veps (Vespidae); væppsáj tjuokkudallat bli stukket av veps, få vepsestikk
viepteguovllo vl bredderetning på stoff
vieradahka g ras, rap, rasområde, bratt skråning (hvor stein og sand ryr ned); sted hvor man f.eks ruller ned tømmer i en elv; jf. njiráv
vieradit falle, rase ned el. sammen, styrte (den ene etter den andre el. flere); få noe til å falle; rulle ned, velte; jf. ravgadit
vierdav vierddam- bakkehell, helling, hellende skråning el. skrånende flate el. vei (som heller til siden i forhold til den retning man ferdes); jf. bállte, vierra
vierdde rd såpass (mye); dav vierdev jáhkket tro såpass (mye); biebbmovierdden så mye at man har til mat
vierddet rd* tr. felle (skog), hogge (trær); velte; jf. gåmedit,mårddet,tjuollat
vieredit gjøre noe verre; forfalske; jf. nievredit
vieresbáhko g fremmedord
vieresgielak -gielag- fremmedspråklig
vieresgiella l fremmedspråk
vieres værrás- attr. vieres fremmed, uidentifisert; jf. amás,vieroj, ålggolahá
vieret se vierret
viergge rg kant (skinn rundt på pelsens nedre kant el. kant rundt lue); jf. buttas, lissto
vierkke rk emne (matriale), virke (til noe)
viermmehålggå lg garnstang, garnrå (vannrett stang som garn henges på)
viermmelieŋŋki ŋk garnlenke
viermmeráhppo stang for tørking av garn; jf. hålggå
viermmerásse s fuglevikke (Vicia cracca)
viermme rm fiskegarn, nett, vev; snare; jf. jåddo
viermmetjalmme lm garnmaske
viermmit fiske el. drifte med garn, drive garnfiske
vierojballo l fremmedfrykt
vierojbargge fremmedarbeider
vierojduhttem fremmedgjøring
vierojduhttet ht fremmedgjøre
vierojulmusj -ulmutj- et ukjent menneske, uvedkommende (person); jf. amuk, vieroj
vierojvassjá (s'sj) attr. -vassjás (s'sj) fremmedfiendtlig
vierojvassje sj fremmedhat
vieroj vierruh- fremmed, uvedkommende; ikke beslektet; jf. vieres,vierojulmusj,ålggolahá
vierrabállte lt bakkeskråning (side av en grus- el- sandås)
vierra r brink, brekke, bakkekam, ås; jf. mielle, rábma, vierdav
vierra r tvinnet ring av sennegress; skistavtrinse; truge
vierrat r intr. falle sammen; falle el. rase ned el. sammen; styrte; rape; rulle ned; velte; jf. gahttjat,lábllat, lággat, luobttsat, njirrat, ravggat, sjárrat, slábmat, stávtjedit, vieradit
vierreájádus ss s falsk el. uriktig forestilling el. tanke, vrangforestilling
vierredahkke noen som gjør noe urett; forbryter, lovovertreder, lovbryter
vierredahko g urett, ugjerning, lovovertredelse, overgrep, forbrytelse, kriminalitet, udåd; dárojduhttem lij ~ sámij vuosstáj fornorskningen var et overgrep mot samene; jf. illastibme, mæddo, verrudahka, vierre
vierredahkohieredibme m kriminalomsorg
vierrek vierreg- slekt, folk (i et land el. av viss opprinnelse); rotskudd; sáme ~ det samiske folk; jáhkodis ~ troløs el. vantro slekt; jf. álmmuk, máddo
vierreoahppa hp* falsk lære, vranglære, villfarelse (om lære), kjetteri
vierre r noe falskt, noe urett, synd; urett, falsk, vrang; ij vierev dahkat gjør ikke noe urett
vierret adv. urett, falskt, urettmessig; ~ sárnnot sverge falskt
vierretjielgadus ss s falsk forklaring
vierreviellja lj falsk bror (eg. falsk trosbror i bibeltekst)
vierrevihtanasstem falskt vitnesbyrd el. vitneutsagn
vierrevihtan falsk vitne
vierrevuohta d urett, urettferdighet
vierreåhpadiddje vranglærer, kjetter
vierrot r bli fremmed, fremmedgjort, bli ukjent
viertostit klarne opp og bli oppholdsvær; jf. boavddit, jielagasstet, sjierrit
viertos vierttus- attr. viertos klart (om vær)
vierttit måtte, være nødt til; viertti boahtet du må komme; viertti má selvsagt, naturligvis; jf. bierrit,hæhttut
viertto rt pent vær, oppholdsvær; jf. boavdde, jielagis, såmåtviertto
vierttsalibba pp værlam
vierttsa rts vær, sauebukk; jf. hábres
viesajdiddje innbygger, borger; jf. stáhtaviesát, viesát
viesajdimvuohta d statsborgerskap, borgerskap, borgerrett
viesajdit bo, oppholde seg (lenge på en plass)
viesaj viessah- oppholdssted; adresse; jf. viesudahka
viesátguojmme jm medborger; landsmann
viesátlassánibme m befolkningsøkning, befolkningstilvekst
viesátlåhko g innbyggertall, tallet på innbyggere, befolkningstall
viesátsuohkadis ss s befolkningstetthet
viesát viesád- innbygger, borger; befolkning; stádan li 60 000 viesáda byen har 60 000 innbyggere; gájkka rijka viesáda alle landets borgere; jf. álmmuk,årro
viesátåvddånibme m befolkningsutvikling
viesodit holde liv i noe(n), la leve; gielav ~ holde liv i språket; jf. bisodit
viessjedit rydde unna, flytte til side; jf. dåbedit
viesso (s's) levende, i livet; liehket ~ være i livet; jf. ielle
viessodávver innbo
viessok (s's) viessog- (s's) levende vesen, de levende, vesen, skapning; viessoga ja jábbmega de levende og døde; jf. gattsak, hekkulij, soajálij
viessolådna n boliglån
viessomájgge jg levetid, levealder, livstid, liv; ulmutja ~ menneskets levealder; sån la viessomájgev duojijn barggam hun har arbeidet med duodje i hele sitt liv
viessombiejvve jv levedag; muv viessombiejvij i mine levedager
viessomdille l livssituasjon, livsvilkår; levekår
viessomgållo l levekostnad
viessomlájbbe jb levebrød
viessom liv, livsstil, livsførsel; levetid; tilværelse; livsform, levemåte; jf. iellem
viessomoarre r eksistensberettigelse
viessomtjærdda rd* levevei
viessomuj viessomuhá- levebrød, livsgrunnlag, livsopphold, livets opphold; rihtjat ja barggat viessomuhá diehti streve for livets opphold
viessomvuohke g levemåte, levesett, livsform; jf. iellemvuohke
viessoruhtadibme m boligfinansiering
viessosiesstem boligsparing
viessosilbba lb (s's) kvikksølv; livlige barn (metafor)
viesso s liv, livsforhold; bosted, hus, heim, bo, bolig; jf. goahte, sijdda
viessot s leve; bo; ernære el. livnære seg av, leve av (med elat. el. elat. av verbalsubst.); gåktus vieso? hvordan har du det?; vuorastibmáj ~ leve til alderdommen; aktan ~ bo el. leve sammen; álbet ~ bo billig; mån viesov guollimis jeg livnærer meg av fiske; sjattojs ~ ernære seg av plantekost; jf. iellet, årrot
viessovarák -varág- attr. -varák el. -varágis (s's) livlig, kvikk (overaktiv)
viesstet st* dorge; mån vuolgáv sájdev væstátjit jeg drar for å dorge sei
viessudit (s's) våkne til liv (om flere el. den ene etter den andre), få liv i; jf. ælládit
viessut (s's) våkne til liv, få liv; jf. ællát
viesudahka g tilholdssted, tilhold; bierna ~ bjørnens tilholdsted; jf. viesaj, årudahka
viesudit leve (over tid); viesuda dal buoragit lev nå vel, ha det riktig bra
viettar vieddar- bratt sandstrand, elvebakke; jf. diermme, mielle
viettjaduvvat v bli hentet, hentes
viettjáldit hente (fl.ting el. fl.ggr.)
vievkestit hutre, småskjelve (av kulde); jf. huhttahit, jievsijdit
vigálasj ttj feilende; skyldig; jf. mettulasj, siválasj
vigálasjvuohta d feil, skyld; jf. mettulasjvuohta
vigedibme m attr. vigedis feilfri, uskyldig, uten skyld, skyldfri; lytefri, lyteløs; moralsk ren; vigedibmen gávnadallat bli frifunnet, frikjent; jf. májnedibme
vigedisvuohta d uskyld, uskyldighet, uskyldighetstilstand
viggamus ss s bestrebelse, søken; tilbøyelighet, tendens; jf. rahtjamus
viggat kk bestrebe, streve etter, søke, prøve, legge vinn på, ville, ville gjerne, være tilbøyelig til, ha tendens til å, vise tendens; viggat agev buorev dahkat bestreb alltid etter å gjøre det gode; viggit agev buorev guojmmásihtte dahkat strev etter å gjøre godt mot hverandre;sij viggin ráfev ásadit de søkte etter å opprette fred; vikkaj luovas bessat den prøvde å komme seg løs; sån la juohkkáláhkáj viggam buorijt dahkat han har på alle måter lagt vinn på å gjøre det gode; sån vikkaj agev buoremussan liehket han ville alltid være den beste; mån vikkav jáhkket... jeg er tilbøyelig til å tro at...; bijlla viggá (vuolgget) oalges bælláj bilen har en tendens til å trekke mot høyre; jf. gæhttjalit, rahtjat, vidtjot, vikkadit
vihke g feil, sykdom, lyte; skyld, årsak; jf. májnne, mæddo
vihpadit drøye, la trekke ut (om tid), forhale, trenere; jf. árret, gåtsadit, nuolástallat
vihpat b drøye, stoppe el. bli lenge (noensteds), trekke ut (om tid), vare, vedvare; jf. várrut
vihtanasstem vitneutsagn, vitnesbyrd
vihtanasstet st vitne, bevitne; vier(r)et vihtanasstet vitne falskt; jf. duodastit
vihtanus ss s vitnesbyrd, vitnemål
vihtan vitne; vihtanij guládijn i vitners nærvær (om et løfte som gis)
vihter se vider
vihtta d fem
vihttagis ss s fem (dyr)
vihttalåges femti personer
vihttalåhke g femti
vihttatjuohte d femhundre
vihtti adv. fem ganger
vijdábutadv. videre
vijddánit utvide seg; jf. oabllot
vijddásappotadv. videre
vijddásasj ttj vid, omfattende
vijddát adv. vidt, omfattende, vidstrakt, vidt og bredt
vijddot jd vide seg ut; jf. oabllot
vijddudahka g utstrekning, vidde, areal; jf. stuorrudahka
vijdedibme m utvidelse
vijdedit utvide; jf. galjedit
vijdes vijddás- attr. vijdes vid, vidstrakt; jf. gallje
vijmakadv. omsider, endelig, til slutt, til sist, langt om lenge; ~ gergajma omsider ble vi ferdige; jf. låhpalattjat,maŋŋutjissaj
vijnnaduolmudahka g vinpresse (i bibeltekst)
vijnnagárdde rd vingård
vijnnaglássa s vinglass
vijnna jn vin
vijnnamuorjje rj åkerbær (Rubus arcticus); vinbær, drue
vijnnamuorra r vintre
vijnnavuobddemloahpe b skjenkebevilling
vijor vidjur- forhold, sammenheng (i en sak), situasjon, tilstand, omstendighet; beskaffenhet; problematikk; (fri oversettelse vanligvis nødvendig f.eks.) iv diede gåk la ~ jeg vet ikke hvordan det forholder seg el. hvordan det står til; oadtjot buorep gåvåv vidjurijs få en bedre oversikt over forholdene el. tilstanden; mån iv diede vidjurijt jeg kjenner ikke til omstendighetene; jf. ássje, dille
vijsástallat l gi skinn av å være vis el. klok
vijses vijssá(s)- attr. vijses vis, klok; den vise; sån lij ~ ulmusj hun/han var et klokt menneske; vijssásij vijsesvuohta de vises visdom; jf. jiermmá, vijsuk
Vijsesvuodagirjje rj Visdommen (bok i Det gamle testamente)
vijsesvuohta d visdom, klokskap; jf. jiermme
vijsso js vise; vijsojt lávllot synge viser
vijssot js bli vis(ere), bli klok(ere)
vijssudahka g visdom; jf. vijsesvuohta
vijsudallat l gi skinn av å være vis el. klok
vijsuk vijsug- attr. vijsugis vis, kloking; jf. vijses
vikkadit bestrebe, prøve, legge vinn på; jf. viggat
vilá adv. ennå, fremdeles, framleis, fortsatt; oadá gus ~ sover han ennå; jf. ájn, vil
vil ennå, ytterligere, enda mer, dessuten, til og med; ~ stuoráp ennå større; ~ uddnik ennå i dag; galga ~ ienebuv skal du ha ennå mer; ájn ~ enda, enda en, endatil; ájn ~ ienebuv enda mer el. enn mer
villáj pp. del; dan ~ for den del; muv ~ gåjt de for min del, gjerne for meg
villap angående, hva angår el. gjelder (med etterfølgende setning); ~ sån hva angår ham (=om vi nå skal snakke om ham)
villat (l'l) llintr. forville seg, gå seg vill, komme lengre bort (enn man tenkte seg); jf. tjádjánit, virddut
villda attr. villda vill, ustyrlig
villidit (l'l)tr. føre vill, forville; jf. tjáddjidit
villidus (l'l) forvillelse; jf. tjáddjidus
vilpástallam hykleri
vilpástallat l hykle
vilpástalle (l'l) hykler
vilsjastit kaste et blikk til side el. bakover; jf. gehtjastit
vilssjot lsj kikke til høyre og venstre, se seg (urolig) omkring, skotte rundt seg; jf. gehtjastit, váksjut
vinjo attr. skrå, skeiv
vinjobokstávva v kursiv
vinjoksáhtso ts skråstrek; gåro~, gårovinjok omvendt skråstrek, backslash
vinjok vinjog-attr. vinjokel. vinjogis skrå, skeiv; s. noe som er skeiv el. på skrå; skråmønster i band el. avve; jf. viŋgok
vinjokvuoddaga kommagband (med skråmønster)
vinjotæksta vst kursiv tekst
vinndan bergfink, bjørkefink (FRINGILLA MONTIFRINGILLA)
vinndekbellusapl. dørkarm, dørstolpe, dørramme
vinndekberjas -bærjjas- rullegardin (for vindu)
vinndekgasska sk vindusåpning; tjåhkkåhij vinndekgaskan den satt i vindusåpning
vinndekguorra r området rundt el. nært et vindu; vinndekguoran ved vinduet, inntil vinduet; vinndekguorraj biedjat sette noe inntil et vindu
vinndekrájgge jg vindusåpning (hullet i vinduet); man stuorak le vinndekrájgge? hvor stor er vindusåpninga?; vinndekrájge ålgus ut gjennom vinduet
vinndekruohkke hk vindushaspe
vinndek vinndeg- vindu; vinndega åvdån framfor vinduet
vippsjamuorra r hespetre
vippsja psj hespe
virddut intr. følge el. drive med strømmen (hit og dit), gjennom omstendigheter komme el. havne dit man ikke hadde tenkt seg, gå lenger og lenger (i sak, tilstand); komme lengre bort (enn man hadde tenkt seg), fjerne seg (fra el. bort fra noe); bahás bahábuj virddut gå fra vondt til verre; sádnesvuodas virddut fjerne seg el. komme bort fra sannheten; jf. gájddat, oabllot, tjádjánit, villat
virgádit ansette, engasjere, tilsette; jf. bálkkit
virgálasj ttj ansatt, tilsatt; personale; tjenestemann; i tjenesten, yrkesaktiv; offisielt/offisiell, embetsmessig; jf. bargge
virggeájgge jg tjenestetid
virggealmodibme m annonsering el. utlysing av stillinger, stillingsutlysing
virggealmodus ss s stillingsannonse
virggebagádallam yrkesrettledning, yrkesveiledning
virggebagádalle yrkesrettleder, yrkesveileder
virggeguojmme jm kollega (yrkeskollega); jf. fáhkaguojmme
virggeloahpe b permisjon, tjenestepermisjon
virggemáhtudahka g yrkeskompetanse
virggemanno n tjenestereise
virggenammadus ss s stillingsbenevnelse
virggenjuolgadus ss s stillingsinstruks
virgge rg virke, yrke, tjeneste; stilling;virggáj biedjat ansette; jf. ámmát
virggeulmusj -ulmutj- tjenestemann
virggeåhpadus ss s yrkesutdanning, profesjonsutdanning; jf. viddnoåhpadus
virggeålmmåláhka g tjenestemannslov
virggeålmåj -ålmmå- tjenestemann
virjjo rj kjede av messing el. sølv
virmmel attr. virmmelis skarpsynt, som letter kjenner igjen; jf. tjalmmis
virnajlassta st frøblad
virnajskoade frøkapsel
virnaj virnnah- frø; jf. sádjo
virro r storm; jf. bieggatjuolmmo
virun snare (til å fange bl.a. lavskriker med); jf. giella, svahpa
visjálmuvvat v bli flittigere el. ivrigere; jf. buossjot
visjåvnnå vn visjon
viskeldit lyse gult, skifte i gult
viskudit gulne
viskuk viskug- attr. viskugis gul
vissa adj. viss, særskilt, bestemt, representativ; sikker, trygg; adv. visst, sikkert
vissásappot (s's) adv. med større visshet, forvissning, overbevisning
vissásit (s's) adv. visst, sikkert, med visshet el. sikkerhet; (med påfølgende verb i inf.) være forvisset om el. overbevist om; ~ diehtet vite for visst, være forvisset om
visses vissás- (s's) attr. visses viss (om noe), sikker (på noe), overbevist om, forvisset om; duohta ja ~ sant og visst
vissesvuohta d visshet, sikkerhet, overbevisning, forvissning
vissjalabbo pp attr. vissjalap flittigere, ivrigere
vissjalabmusit adv. flittigst, ivrigst
vissjalamos vissjalabmus- attr. vissjalamos flittigst, ivrigst
vissjalappot adv. flittigere, ivrigere
vissjal attr. vissjalis flittig, ivrig; jf. buossje, doajmmel, vájmmel
vissjalisvuohta d flittighet, flid
vissjalit adv. flittig, med flid, ivrig; jf. buosjet, sávret
vissjat sj gidde, orke, ville, bry seg om (å), (ville) umake seg med; mån iv visjá jeg gidder ikke; jf. BERUSTIT, lágedit, viedjet, ælljat
visská sk attr. visská gul
visskásvatjik -svatjig- gulerle (MOTACILLA FLAVA THUNBERGI)
visskátsihtse ts gulspurv (EMBERIZA CITRINELLA)
visskat visskad- attr. visská el. visskis gul
visskávitsur gulsanger (HIPPOLAIS ICTERINA)
visskisgiedjek -giedjeg- engsoleie, smørblomst (Ranunculus acris)
visspa sp visp
visste st reinlav (hører til Cladonia slekten); jf. gadna, sarvvavisste, slahppo
vitamijnajvádne n vitaminmangel
vitamijnna jn vitamin
vitsárdallat l kvitre; jf. sjållåhit, tsarrat
vitsárdalle (l'l) kvitrende
vitsárdit kvitre; jf. sjållåhit, tsarrat
vitserrástes -rásstá- måltrost (TURDUS PHILOMELOS)
vitsur lerke, sanglerke (ALAUDA ARVENSIS); sanger
vitta viddag- (bak)finne (på fisk); jf. áttsal, hárjje
vivvasasses -sassá (s's) tilkommende svigersønn
vivva v svigersønn
viŋgardallat l gå el. springe i sikksakk, sikksakke
viŋgardit gå el. springe i sikksakk; brodere i sikksakk; sikksakke
viŋgodit sy, brodere, veve med sikksakkmønster; veve viŋgok
viŋgokbádde tt band med sikksakk- el. plukkmønster, sikksakkband
viŋgoksávve (v'v) vv sikksakksøm
viŋgok viŋgog- sikksakk- el. plukkmønster i band el. avve;band (avve o.l.) med sikksakk- el. plukkmønster: jf. tsavága, suolluga
viŋkal viŋŋkal- vinkel
voagádit våge; jf. duosstat
voaŋnna ŋn* vogn
vokállaguhkedibme m vokalforlegning, vokalforlengelse
vokálla l vokal
vokállamålssusibme m vokalveksling
vokállaoanedibme m vokalforkortning, vokalreduksjon
vokállarievddadibme m vokalendring
vokállarievddam vokalendring
vokállasihkkom vokalstrykning
vuobdadit selge (fl.ting el. fl.ggr.), kvitte seg med (ved å selge)
vuobdda bd brysthule; jf. radde
vuobdda se vuoppta
vuobddemárvvo rv salgsverdi
vuobddemhadde tt salgspris, utsalgspris, salgsverdi
vuobddem salg, utsalg; vuobddemij gárvedit berede for salg
vuobddemus ss s salg, utsalg; skirto vuobddemussaj skjorter til salgs
vuobddemvejulasjvuohta d salgsmulighet, markedspotensial
vuobddemvuosádus ss s salgsutstilling
vuobdde selger; oasste ja ~ kjøper og selger
vuobddet bd selge, omsette; jf. vuobdadit
vuobdeduvvat v selges
vuoberis ss s hannrein i treårsalderen
vuobmálahka g blandingsskog, skogområde (ikke riktig skogsland)
vuobmal attr. vuobmalis dyp, romslig (om båt, sko etc.); vuobmalis skuova romslige sko; vuobmalis gárre ei dyp skål; jf. saddjá
vuobmanháksa vs romskip
vuobmanmanno n romferd
vuobmanmannulahka g romfart
vuobman volum, rominnhold; verdensrommet
vuobmebájkke jk skogsland
vuobme m skog (mere vidstrakt enn vuovdde), skogen (skogslandet i motsetning til de skogløse fjellene), vid dal med skog, innlandsområde (med mye skog)
vuobmudahka g rominnhold
vuobnne bn ovn
vuobok vuobog- en som prater i søvne
vuodaldahttet ht få til å bli vill, ustyrlig (ofte om barn)
vuodalit bli vill, miste kontrollen over seg selv; jf. biedalit, dadjalit
vuodat oppføre seg vilt (ukontrollert oppførsel); jf. biedat, dájssat, darruhit
vuoddját 1 kjøre i vei el. av gårde, begynne å kjøre; 2 legge på svøm, svømme i vei, begynne å svømme
vuoddje pr.pt. kjørende; s. kjører, fører, sjåfør; kusk; vuolge midjij vuoddjen bli med som sjåfør for oss
vuoddje pr.pt. svømmende; s. svømmer
vuoddjut bli overkjørt, påkjørt (av et kjøretøy); jámas ~ bli ihjelkjørt
vuodjagiergge rg bløt stein, kleberstein
vuodja j fett, smør; jf. buojdde
vuodjalájbbe jb smørbrød
vuodjambiktasapl. svømmeklær
vuodjamráhkko hk svømmeblære (hos fisk)
vuodjam svømming
vuodjaskáhppo hp smørkaup
vuodjatjalmme lm smørøye
vuodjat j svømme
vuodjelit drive (ut, bort el. i vei), jage i vei; kjøre i hast el. som snarest
vuodjem kjøring; guovte tijma ~ dåhku det er to timers kjøring dit
vuodjemkårttå rt førerkort, sertifikat
vuodjempládna n kjøreplan
vuodjemåhpadus ss s kjøreopplæring
vuodjet j kjøre; skysse
vuodjodibme m senkning (det å senke ned)
vuodjodit tr. senke, søkke; la, få til å synke
vuodjoduvvat v senkes
vuodjommielkke lk kjernemelk
vuodjot j synke, søkke; jf. tjalggat, tsásskat, tsieggat, vuodjodit
vuodnabahta d fjordbotn, enden av en fjord; jf. vuodnasågge
vuodnábåhttså hts ovnsrør; jf. suovvabåhttså
vuodnagádde tt landet el. landstrekningen langs en fjord, fjordstrøk, fjordområde
vuodnagiehtje tj fjordende, fjordbotn
vuodnaguollim (l'l) fjordfiske
vuodnaguovllo vl fjordområde, fjordstrøk
vuodnám se vuonev
vuodna n fjord; dán vuonan her i fjorden
vuodnanjálmme lm fjordgap
vuodná n ovn
vuodnasijdda jd fjordbygd
vuodnasuorgge rg fjordarm
vuodnasågge kk avsides fjordbotn, indre fjordstrøk
vuodnaårro (r'r) folk som bor i en fjord, fjordfolk, fjordbefolkning
vuodnje nj attr. vuonjes trygg, uredd, rolig (om dyr, fugler); jf. jasska
vuodnjot nj slå seg til ro, bli trygg (om dyr, fugler); jf. jaskijdit
vuodo(ruhta)doarjja rj* grunnstønad
vuodoájádus ss s grunntanke
vuodoárvvo rv grunnverdi
vuodobáhko g grunnord
vuodobájnno jn grunnfarge
vuodobálkká lk grunnlønn
vuodobarggo rg grunnarbeid, grunnleggende arbeid
vuodo bunn (i kar, båt etc.); underside (på ski, fotblad etc.); grunn, bakgrunn, utgangspunkt, opphav, primær; grunnvoll, grunnlag, underlag, fundament, basis, grunnleggende; jf. vuoládis
vuododárbbo rb grunnleggende behov
vuododárogiella l urnordisk
vuododibme m opprettelse, konstituering, stiftelse, innstiftelse; jf. ásadibme
vuododiddje grunnlegger; opphavsperson; jf. álgadiddje
vuododiehto d basisinformasjon; grunnlagsdata
vuododimbágo innstiftelsesord
vuododimtjåhkanibme m stiftelsesmøte, konstitueringsmøte
vuododit grunnlegge, konstituere, opprette, etablere, stifte, innstifte; jf. ásadit
vuododoajmma jm* basisvirksomhet, kjernevirksomhet, basisfunksjon
vuododus ss s stiftelse
vuodofáhka g grunnfag
vuodofoanndaduodastus ss s grunnfondsbevis
vuodofoannda nd* grunnfond
vuodogiella l urspråk (eldste felles språktrinn innenfor flere nærstående språk); grunnspråk (språk som andre språk har utviklet seg fra); jf. álggogiella
vuodogiergge rg grunnstein
vuodogirjje rj grunnbok (f.eks. om lærebok)
vuodo- grunn-, basis-, kjerne-, ur-, primær-; grunnleggende; jf. álggo
vuodohábme m grunnform, oppslagsform
vuodohadde tt grunnpris, fast el. ordinær pris
vuodokurssa rs grunnkurs
vuodoláhka g grunnlov
vuodomáhtudahka g basiskunnskap
vuodomátta -máddag- grunnstamme (i morfologien)
vuodonjuolgadus ss s grunnregel
vuodooahppa hp* grunnutdanning
vuodooasse s grunnelement; grunnord (siste del av et sammensatt ord)
vuodopáhper -páhppár- grunnlagsdokument
vuodoruhtadibme m grunnfinansiering
vuodosámegiella l ursamisk
vuodoskåvllåláhka g grunnskoleloven
vuodoskåvllåoahppe hp grunnskoleelev
vuodoskåvllå vl grunnskole
vuodosuomagiella l urfinsk
vuodosuorgge rg kjernedisiplin
vuodos vuodus- 1 bunnfall; bunnlag; det som er i bunnen (av ei gryte o.l., dvs. væske); bunnen av ei matgryte o.l.; 2 søkk, lavland, lav beliggenhet; pl. lavt beliggent område; jf. vuolládahka
vuodotálla (l'l) ll grunntall
vuodotjála -tjállag- grunntekst
vuodotjehpudahka g grunnleggende ferdighet
vuodotæksta vst* grunntekst
vuodovuojnno jn grunnsyn
vuodovuosádus ss s basisutstilling
vuodoværbba rb* grunnverb
vuodoæládus ss s primærnæring
vuodoåhpadus ss s grunnopplæring, grunnutdanning
vuodtja ttj blankis, hålke; jf. bassjka, dartjádahka, njalkas
vuodulasj ttj grundig, dyptgående, grunnleggende; jf. dárkkel
vuodulattjat adv. grundig, dyptgående; ~ tjielggiduvvam grundig forklart; jf. dárkkelit, snivva
vuodustibme m underbyggelse, begrunnelse
vuodustit underbygge, begrunne
vuogádahka g system
vuogajduvvat v få erfaring(er), bli vant (f.eks. til et bestemt arbeid, til en måte (metode) å gjøre noe på)
vuogasláhkáj adv. på en behagelig el. bekvem måte, på en ordentlig el. tilbørlig måte; jf. ulmusjláhkáj, vuohkasit
vuogas vuohkas- attr. vuogas behagelig, velbehagelig, bekvem, makelig, komfortabel, harmonisk, høvelig, høvisk, gunstig, passende, anstendig, tekkelig, sømmelig, bra; dåbdduj vuohkasin kjentes behagelig; jf. hiebalgis, mårret, sjiehtes, skuornes, vuolos
vuogga kk angel, fiskekrok; jf. hállde
vuoggo kk vugge
vuogijdit bli vant, bli erfaren, rutinert; få rutine
vuogŋajávrre vr vann uten avløp
vuogŋa ŋ kro, krås (på fugler)
vuohkasabbo pp attr. vuohkasap mere behagelig el. bekvem
vuohkasamos vuohkasabmus- attr. vuohkasamos mest behagelig el. bekvem
vuohkasit adv. behagelig, bekvemt, bekvemmelig, makelig; passende, høvelig, høvisk, anstendig, tekkelig, sømmelig, ordentlig; jf. hiebalgisát, skuornnásit, vuogasláhkáj
vuohkeadverbiálla l måtesadverbial
vuohke g måte (hvordan noe gjøres), prosedyre; skikkelse; metode, modell, mønster, ordning, form, system; egenskap, natur, karakter, lynne, væremåte, vesen; jf. dáhpe,hábme, láhtar, luonndo
vuohkko hk innfall, lyst (å gjøre noe); jf. guojedit,svidá
vuohpalit begynne (plutselig) å prate i søvne
vuohpat b prate i søvne; jf. tjárádallat, vuohpalit
vuohppa hp svigerfar
vuohppe hp poll, vik med trangt innløp; jf. dirvvo, luokta
vuohtádahka g sporsnø (første sporsnøen på høsten); jf. ájnádahka, guhtse, vahtsa
vuohtjemmierre r skuddhold, skyteavstand; boahtet vuohtjemmærráj komme på skuddhold
vuohtjemsalljo lj skytefelt
vuohtjem skyting
vuohtjet tj skyte, fyre av (et skudd el. med noe), fyre løs, avfyre, sprenge; felle vilt; spire, skyte opp; angripe (om en smittsom sykdom); jf. bávkedahttet, båhtsijdit, båŋŋkåt
vuohtjot tjintr. dryppe av noe; sile
vuohttet ht finne spor etter (med akk.); spore el. merke, registrere (merke); jf. ielvvet
vuohttje attr. vuohttjes pr.pt. skytende; adj. treffsikker; s. skytter, skytte
vuohttjut bli skutt
vuohttomlávlla vl voggevise
vuohttot ht tr. vugge, vogge; vifte (med halen), hytte (true) med knyttneven; jf. suvdostit, vuohtudit
vuohttut synes, vises, merkes (om bl.a spor etter dyr el. mennesker), spores; merkes (at noen har gjort noe); jf. vuojnnut
vuohtudit vugge, vogge (så smått, el. om fl. el. fl.ggr.); vifte med halen (om fl. el. fl.ggr.); hytte (true) med knyttneven (om fl. el. fl.ggr.); jf. vuohttot
vuojadahka g sted der man lar en dyreflokk svømme over et vassdrag; sted hvor noen kan svømme; badeplass, svømmebasseng
vuojádahka g vei el. sted hvor man driver fram en dyreflokk; kjørebane
vuojadibme m svømming
vuojadiddje pr.pt. svømmende; s. svømmer; svømmefugl
vuojadimjuolgepl. svømmeføtter
vuojadit ha (noen) til å svømme, la svømme; svømme (over tid el. hit og dit)
vuoján kjøretøy
vuojatjis ss s stjertand (anas acuta)
vuojdaduvvat v smøres, bli smurt
vuojdastit smøre (litt el. som snarest)
vuojdas vuojddas- smurning, salve, krem; jf. buttjas, låvtås, tsoapptsevuojdas
vuojddamsåddå tt kost, limkost, malekost
vuojddat jd smøre, salve; jf. budtjit, dædnjodit, dærodit, låktet, låvtåstit, njoarvvit
vuojedahtte kjørbar, farbar, fremkommelig; væddja ij la ~ veien er ikke kjørbar
vuojedit jage, drive (fram, i vei, på, ut); la kjøre, ha til å kjøre
vuoje kjørende
vuojga (ved nekt.) særlig, så mye; ij lim ~ njálgge den var ikke særlig god; ij ~ buorre (om karakter) lite god(t); jf. rat
vuojgge jg 1 skum el. øvre lag (fløten i melka, fettet i buljongen m.m.); 2 stemning; vuojgev gulldalit lodde stemningen
vuojggidummielkke lk skummetmelk
vuojggit skumme (fløten av melk, fettet av buljong, fisken ved koking); gabáv ~ skumme fløten (også i overført betydning)
vuojnedihke usynlige, som ikke kan sees
vuojnestit se (så vidt, i forbifarten), få et glimt av
vuojnnalibme m gjensyn
vuojnnalit resipr. sees, se hverandre igjen; jf. æjvvalit
vuojnnemahtes vuojnnemahttá(s)- attr. vuojnnemahtes usynlig
vuojnnemguovllo vl synsfelt
vuojn nemlig; sån le ~ danna læhkám han har nemlig vært der; jf. namálattjat
vuojnnet jn se (noe), oppfatte med øyet, merke, forutse; tilsynelatende, synes, se ut som, virke som (som frittstående inf. i setninger); ~ buoragit se godt; vuojnáv låttev jeg ser en fugl; ~ boahtá det ser ut som han kommer; vuojnedum sett, gitt, forutsett; jf. ájttsat, gæhttjat, ielvvet, vuojnestit, vuojnnalit
vuojnno jn syn, synsmåte, synspunkt, mening, standpunkt; vy; holdning; jf. ájádus, guoddo
vuojnnulakkoj innom synshold for hverandre
vuojnnut synes, se ut til; sees; vise seg, syne seg; vuojnnu (frittstående i en setning) det synes som om, det ser ut som om; jf. barrahit,vuohttut
vuojnos vuojnnus- attr. vuojnos synlig, åpenbar; vuojnnusin innenfor synshold; vuojnnusij boahtet komme til syne, gjøre seg gjeldende; ~ jus båhti få se om de kommer
vuojnunagá tydeligvis, øyensynlig, etter alt å dømme; jf. gulunagi
vuojnunagi tydeligvis, øyensynlig, etter alt å dømme; jf. gulunagi
vuoj oi, å! (uttrykk for forbauselse)
vuojsadahka g sting, hold; stikkende verk; jf. båskådahka
vuojtádallams. nederlag; guhti låhkå vuojtádallamijt vuojto biejve hvem teller nederlag på seierens dag
vuojtádallat l bli overvunnet, la seg overvinne, bli beseiret, tape for (+ill.), lide nederlag; vuojtádalliv sunji jeg tapte mot ham; ale baháj vuojtádalá, ájnat baháv buorijn vuojte la deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode; jf. vuojttet
vuojtástallat l ta seieren på forskudd, glede seg for tidlig
vuojteduvvat v bli overvunnet, beseiret
vuojtobálkká lk seierspris, seier; jf. guddnebálkká
vuojtodibme m attr. vuojtodis ubeseiret, uavgjort (om spill, kamp o.l.)
vuojtokråvnnå vn seiereskrone, seierskrans; jf. gudnekråvnnå
vuojtolávla -lávllag- seierssang
vuojttemahtes -ahttá(s)- attr. vuojttemahtes uovervinnelig
vuojttem seier, vinning; vuojttema biejvve seierens dag, seiersdag; jf. vuojtto
vuojttemvuorbbe rb vinnerlykke
vuojttet jt seire, vinne, vinne over, overvinne; guhti vuojtij? hvem vant?; jf. viddnit, vuojtádallat
vuojtte vinner, seierherre, mester (vinner); vinnende, som vinner
vuojtto jt seier; gevinst, bytte, utbytte, profitt, fortjeneste, vinning; vuojto bielen i ledelse, lede (en kamp, spill etc.); jf. ánssidibme, ávkke, ruhtavuojtto
vuojttovierredahko g vinningsforbrytelse
vuojvve jv skjøte, kile, trekantet stykke (tøystykke som skjøtes til et annet tøystykke); jf. gájrrá, sjoappka
vuojvvet jv sy sammen en vuojvve, sy inn en kile
vuojŋadahka g åndedrett, pust, respirasjon
vuojŋadahttet ht la hvile, få til å hvile
vuojŋadallam hvile
vuojŋadallat l hvile (slappe av og hvile)
vuojŋadasstet st hvile litt; jf. viellidasstet
vuojŋadibme m hvile
vuojŋadimbiejvve jv hviledag
vuojŋadimbåddå tt hvilepause
vuojŋadimsadje j hvilested
vuojŋadit hvile ut, ta en pause
vuojŋamgarra r hjernebark
vuojŋamjiesska sk hjernesvulst
vuojŋamtsuodtsa tts hjernehinne
vuojŋamvahák -vahág- hjerneskade
vuojŋam vuojŋŋam- hjerne
vuojŋastibme m hvile (også: evig hvile); vuojŋastibmáj bessat slippe til hvile (=død)
vuojŋastimbiejvve jv hviledag
vuojŋastit hvile (litt), , puste ut
vuojŋŋalasj ttj åndelig
vuojŋŋanis ss s ånd; vuojŋŋanisájnit med din ånd
vuojŋŋan ånd
vuojŋŋat jŋ puste, ånde; jf. båssot, snuduhit
vuoksanis ss s oppkast; báhttja ittjij vuoksanisás skåvllåj besa gutten hadde oppkast og kunne ikke møte å skolen
vuoksá vs okse, tyr, stut
vuokset vs kaste opp, spy; jf. båltåstit, goavllot
vuoksjuj for, mot, i mot, i forhold til, overfor; dát hiehpá dijá ~ det passer for dere (deres forhold); buorre dijá ~ god mot dere; jf. gáktuj
vuoktjo vtj attr. vuovtjos hurtig, rask (å løpe, gå på ski); Jf. valle
vuoládis ss s underlag; oadem~ liggeunderlag
vuoladuhttet ht gjøre beruset, full; jf. gáriduhttet
vuoladuvvat v bli full (i sterkere grad enn gáriduvvat)
vuolagåjkko jk øltørst
vuolanierra r fyllebøtte, fyllik; pl. fulle folk
vuolaoajvve jv full el. beruset person
vuolásj attr. nedre, undre; goade ~ bielen på nedre siden av huset
vuolastit spikke, telgje (litt el. som snarest); jf. verastit, vuollat
vuolaulmusj -ulmutj- beruset el. full person
vuola vuollag- øl; full-
vuolebuj adv. (til) lengre ned
vuolebusj ttj adv. pp. litt lavere, litt lengre ned
vuolebutadv. lavere, lengre ned
vuolebuttjanadv. litt lengre ned
vuoledasstet st senke litt, gjøre litt lavere, sette litt lavere; trekke el. sette ned litt (om f.eks. karakter), redusere litt
vuoledibme m en som kommer til å dø som ung, en som skal dø snart
vuoledit tr. senke, gjøre lavere, sette lavere; trekke el. sette ned (om f.eks. karakter), redusere; fornedre, ydmyke; (med refl. pron)ydmyke seg, underordne seg, fornedre seg; hattev ~ senke prisen; jienav ~ sette lyden lavere; jf. vuollánit, vuodjodit
vuoleduvvat v senkes, settes lavere; fornedres
vuoleldisbiktasa undertøy
vuoleldisbåvså underbukser
vuolelt pp., prp., adv. nedenfor, langs undersiden av, under, på den nedre delen el. siden av noe
vuolemus ss s nederst, lavest; adv.vuolemusán lengst nede, nederst; vuolemussaj (til) lengst ned, nederst
vuolen pp., adv. under, innunder, nedenfor, nedenunder, oppunder; tjåhkkåhit bievde ~ sitte under bordet; -vuolen under, nær, nært inntil; ållu gátte~ aldeles nært land
vuolepdássálasj ttj underordnet, lavere nivå
vuolepdirektørra r underdirektør
vuolep vuolebu- attr. vuolep nedre, lavere; ~ ájggomus underordnet målsetting
vuolespp., adv. fra plassen under, fig. fra (noe)
vuoles vuollás- ryggkjøttet, ryggen og bakpartiet av en slaktet rein
vuolevpp., adv. under, nedenfor (om bevegelse); suoŋaj bievde ~ krøp under bordet (om bevegelse); -vuolev under, bortover, langs, nær, nært inntil; vuojaj gátte~ den svømte langs land
vuolgádahka g avgangshall, avgangsstasjon; jf. boadáldahka
vuolgadallat l føre med seg (fl. el. fl.ggr.)
vuolgadit 1 føre med seg, føre (en person et steds); bortføre, kidnappe; 2 dra, fare (den ene etter den andre); jf. vuolgadallat
vuolggem avreise, reise, avgang; maŋedit vuolggemav utsette avreisen
vuolggembiejvve jv avreisedag, avreisedato, reisedag
vuolggembåddå tt tidspunkt for avreise; avskjedens time
vuolgget lg dra, fare, reise, bryte opp, gi seg i vei, gå, begi seg (avsted, i vei); dø (i overført betydning); sån vuolgij uddni hun reiste i dag; váttse ~ begi seg til fots; vuolggemin på vei til å dra el. å reise; sidáv dássta ~ jeg vil bryte opp herfra; vuolggup dal! nå drar vi!, la oss dra!; jf. mannat
vuolládahka g lavland, lavlandsområde, lavereliggende terreng el. strøk (ofte brukt i pl.), lavt beliggent område; jf. vuodos
vuollagin full, overstadig beruset; jf. gárrimin
vuollájpp., adv. under, innunder; tjåhkkidit bievde ~ sette seg under bordet; -vuolláj innunder, nær, nært inntil (om bevegelse); bådij gátte~ den kom nært el. mot land
vuollájtjálestibme m underskrift, signatur
vuollájtjálle (l'l) underskriver, undertegner; undertegnede
vuollájtjállem underskrift, signatur; undertegnelse
vuollálakkoj under hverandre; bieja dajt ~ sett de under hverandre
vuollánit intr. bli lavere, komme lavere el. lengre ned; gå ned, senke seg (til en lavere høyde); synke, falle (om pris); ydmyke seg, bøye seg, føye seg, gi etter, gi seg, overgi seg, resignere, kapitulere, gi tapt, bukke under, underkaste el. underordne seg; hadde l vuollánam prisen har gått ned; vuollánij gåjt maŋemus han overga seg til slutt; jf. miededit, vuoledit
vuollásasj ttj underordnet, underliggende; ~ orgádna underliggende organ; ~ konjunksjåvnnå underordnet konjunksjon
vuollásasjvidnudahka g datterselskap
vuollat l spikke, telgje med kniv; jf. verrat
vuollediejggo jg arm (underarm)
vuollegamos vuollegabmus- attr. vuollegamos mest ydmyk, lavest; jf. vuolemus
vuollegasj ttj attr. vuollegis 1 lav; vuollegis goahte et lavt hus; 2 ydmyk; Sån lij ~han/hun var en ydmyk; jf.vuollegis
vuollegattjat adv. lavt, ydmykt
vuollegiehtje tj nedre ende
vuollegisát adv. lavt, ydmykt
vuollegis ss s en som er ydmyk el. lav; vuollegisájda ármov vuoset de ydmyke gir han nåde; jf. vuollegasj
vuollegisvuohta d ydmykhet; jf. libbogisvuohta, njuorrisvuohta
vuollegit adv. lavt; háledij ~ fløy lavt
vuollel(a) pp. prp. under (om mål, tid), pp. nedenfor; adv. under, nedenfor; dassta bátsij ~ mehter av den ble det igjen under en meter; bálges manná goade ~ stien går nedenfor huset
vuolle l (vanligvis bøyd i kasus) pp., adv. underside, nerkant; vuolle- nedre, lengre ned, som er under, ner-; ~goahte nergården; -vuolle sted, område el. plass under, langs el. nær inntil noe; dievá~ plassen under bakken; gátte~ sjøstrekning nært el. langs(med) land el. strand
vuollelattjan pp., adv. litt nedenfor, litt lengre ned (enn), litt lavere (enn)
vuollelij ill. pp. (til en plass) nedenfor; adv. (til et sted) lenger ned, lenger ned (enn), lavere (enn); goade ~ ganugij den stanset nedenfor huset; ij maná ~ gå dengår ikke lenger ned enn, lavere enn
vuollelin iness. pp. nedenfor; adv. nedenfor,lenger ned(e), lenger ned (enn), lavere (enn); sån årru stasjåvnå ~ hun bor nedenfor stasjonen; gehtja ~ dan bielen se lenger nede på den sida; jf. vuollen
vuollelis elat. pp., adv. nedenfra, (fra en plass) nedenfor; tsåkkå ~! stikk den nedenfra!; jf. vuollet
vuolle l joik, melodi (uten ordene); jf. juojkka, tsoabme
vuollemátta -máddag- avledningsstamme (i morfologien)
vuollen (l'l) adv. nede (i bygda, på marka etc.), nedenfor (den plass der en står), langt nede
vuollenierra r demon; jf. bahálasj, ilmenierra
vuollerabdda bd nedre kant
vuollet (l'l) adv. nedenfra, underifra
vuollevájmmo jm underliv
vuollevuobdda bd bukhule
vuollodit skjemme bort, gjøre fornøyd; jf. vuonnadit
vuollo l attr. vuolos behagelig, trivelig; vuolos manno behagelig reise; jf. hávsske, vuogas, væhttsá
vuollo l behagelig el. trivelig tilværelse, bekymringsfritt liv; jf. juollo
vuolmastit fylle med vann (om båt); forårsake at vann strømmer og fyller noe (om f.eks. båt)
vuolmmasit bli fylt med vann (om båt o.l.), bli oversvømt av vann
vuolodibme m attr. vuolodis ansvarsløs, bekymringsløs, bortskjemt
vuolok vuolog- attr. vuologis adj. bortskjemt (om f.eks. barn som ikke behøver å arbeide så mye); s. ansvarsløs, bortskjemt
vuolos vuollus- undertelne, nedertelne; bærebjelke
vuolotadv. behagelig, bekymringsløs; vuolot viessot leve behagelig el. bekymringsløst
vuolppo lp kjole, skjørt
vuolpporásse s marikåpe (Alchemilla vulgaris)
vuolsjedit renne (om materie i sår); jf. sájveldit, siedjat
vuolssje lsj materie (i sår), væske i sår, inflammasjon, infeksjon; jf. siedja
vuolssjot lsj bli betent, sette materie; jf. siedjat
vuolus adv. ned, nedover
vuolusåjvij adv. hodestups, med hodet først, med hodet ned
vuomek vuomeg- 1 skogsboer, en som bor avsides i et skogsområde el. dalstrøk; 2 -daling, som bor i skogs- el. dalstrøk; sáltovuomek saltdaling; jf. læhkálij
vuonadárro r norsk (språk); ~dárruj på norsk; jf. dárro
vuonak vuonag- nordmann, en person fra Norge; en person fra fjordene, fjording; vuonaga ja svenska nordmenn og svensker; rudnavuonaga grunnfjordingene; jf. dádtja, ládde, -vierik
vuonánjálmme lm ovnsdørsåpning, ileggsåpning på ovn
vuona norsk; ~ slávggá det norske flagget; vuona-; ~dárro norsk (språk)
vuonarijkak -rijkag- nordmann; pl. nordmenn, folk som bor i norge
vuonaskávlle vl krykkje (rissa tridactyla)
vuonáuksa vs ovnsdør
vuonev vuodnám- svigermor; vuodnámat svigermoren din
vuonjal vuodnjal- simle (i toårsalderen); jf. vátjav
vuonnadit forvenne, skjemme bort (et barn), dulle med; jf. vuollodit
vuonnak vuonnag- attr. vuonnak adj. bortskjemt, forvent; s. et bortskjemt barn; iedne vuonnak mammaunge; jf. vuolok
vuonntsálådde tt hønsefugl
vuonntsá nts høne (Gallus domesticus)
vuontsábiebbmo bm hønsefór
vuontsátjivgga vg kylling
vuontsávuojŋam -vuojŋŋam- hønsehjerne
vuontsáåres -årrås- hane
vuoppsá attr. vuoppsás bred (om tøy); bred, dyp (om garn, not)
vuoppsát adv. bredt, langt; ~ tjuojggat gå på ski med lange glid
vuopptabiddjá toppmeis (PARUS CRISTATUS)
vuopptaduhppo hp hårtust el. hårtufs
vuopptagátjun øyestikker (Odonata); jf. vuopptagoavnnje
vuopptagattsak toppmeis (PARUS CRISTATUS)
vuopptagoalsse ls siland (mergus serrator)
vuopptagoavnnje vnj øyestikker (Odonata); jf. vuopptagátjun
vuopptahájkko jk hårstrå
vuopptaláhul vipe (vanellus vanellus)
vuopptamájdde jd hårspenne
vuopptanállo l hårnål
vuoppta pt hår (på hodet); vuopptan håret(e); vuoptajt rájddat greie håret; jf. guolgga, návva
vuopptaskárffa rf toppskarv (phalacrocorax aristotelis)
vuopptatjalmme lm hårstrå
vuopptaviehtak -viehtag- toppand (aythya fuligula)
vuorassiek tilårskommen; ~ áhkká en tilårskommen kone
vuorastibme m aldrende, alderdom, høy alder; jf. vuorasvuohta
vuorastuvvat v bli gammel, bli eldre; aldres, eldes; vuorastuvvagoahtet begynne å eldes; vuorastuvvamin holde på å bli gammel; jf. sjullot
vuorasvuohta d alderdom; jf. vuorastibme
vuoras vuorras- attr. vuoras gammel (om mennesker og dyr); man ~ la dån? er du gammel?; ~ áhkásj en gammel kone; jf. boares, jagák, oames
vuoratjismánno n april
vuoratjis ss s kråke (CORVUS CORONE CORNIX); JF. GÁRRÁNIS
vuorbálamos vuorbálabmus- attr. vuorbálamos mest lykkelig, mest heldig
vuorbálasj ttj lykkelig, heldig
vuorbálattjat adv. lykkelig, heldig
vuorbástuvvat v lykkes, ha hellet med seg; jf. gevvat
vuorbbádibme m trekning, loddtrekning, utlodning
vuorbbádit trekke el. kaste lodd; trekke en oppgave til f.ks. eksamen; utlodde
vuorbbádus ss s lotteri
vuorbbádusvuojtto jt lotterigevinst
vuorbbe rb lykke, hell, hell og lykke; lykketreff, flaks; ~ biejvijn gratulere (til lykke) med dagen; tjuovvus ~ lykke til; vuorbev sávvat lykkønske, ønske til lykke
vuorbbe rb orv (skaft på ljå)
vuorbbesávadus ss s gratulasjon, lykkønskning; hilsen (med ønske om lykke og hell); vájmulasj vuorbbesávadusáj med de hjerteligste lykkønskninger; vuorbbesávadusá sáme álmmugij Sámeálmmuga biejven vi hilser det samiske folk i anledning Samefolkets dag; jf. varrudahka
vuorbbetálla (l'l) ll lykketall
vuorbbot rb ønske seg noe (som bringer lykke el. om forventning); niejdav vuorbojga de ønsket seg ei jente
vuorbedibme m attr. vuorbedis ulykkelig, som medfører ulykke, uheldig; vuorbedis biejvve ulykkesdag
vuorbedisláhkáj adv. ulykkelig, på en ulykkelig måte
vuorbedisvuohta d uhell, uflaks, ulykke, ulykkelig skjebne
vuorbesláhkáj adv. lykkelig, på en lykkelig måte
vuordatjit vente (så smått el. over tid), vente vel og lenge
vuorda vuorddag- forventning, noe en venter
vuorddelasstet st vente et øyeblikk
vuorddelit vente litt el. en kort stund; jf. vuorddelasstet
vuorddemájgge jg ventetid; jf. joavddo
vuorddemladnja nj venterom
vuorddemus ss s venting, det å vente; noe som er i vente; forventning, forhåpning; jf. doajvvo,vuorddem
vuorddem venting, forventning, vente-; jf. vuorddemus
vuorddet rd vente, forvente, avvente, holde seg i ro; vuordeduvvat ventes, forventes; jf. vuordatjit,vuorddelit, vuordedit, vuorŋedit
vuordedahtte forventet, det er å forvente, det er forventet, det påregnes; ventelig, som ventet, som en kan vente seg, sannsynlig; jf. jáhkedahtte
vuordedit la noen vente på en, la vente på seg, oppholde noen ved å ikke infinne seg i tide; jf. ádjánahttet
vuordek uventet
vuordon i vente
vuorgas vuorggas- attr. vuorgas el. vuorgga lunken (om flytende væsker, vann, melk etc.)
vuorggatjáhtje tj lunkent vann
vuorggistit lunke, gjøre litt varm el. lunken
vuorijdit roe seg ned og bli fornøyd, bli fornøyd, tilfreds; jf. oadjot, sednat
vuorjjá attr. vuorjjás med lengre avstand el. tidsintervall i mellom, som forekommer mere sjelden, sjelden; jf. bådos
vuorjját adv. med avstand i mellom (om tid og rom), langt mellom, relativt sjelden, (bare) nå og da, unntaksvis; glissent, her og der; jf. bådoj
vuorjjot rj bli lengre avstand i mellom (om tid og rom), bli mere sjelden, avta; bli glissent; jf. suolgudit
vuorkan vassarve (Stellaria media);jf. suohpádisrásse
vuorkkágåvvå v arkivfoto, arkivbilde
vuorkká rk oppbevaring, lager, arkiv, forråd, samling, depot; vuorkán i oppbevaring, gjømt, lagret; jf. ájmon, buornna, ibnno, tjiehká, tjoakkáldahka, vuorkudahka
vuorkkásadje j oppbevaringplass (hvor en kan sette noe i oppbevaring); jf. vuorkudahka
vuorkkit gjømme, legge bort til oppbevaring, lagre, arkivere, ta vare på; jf. vuorkudit
vuorkkodaŋás -dagŋas- blålyng (Phyllodoce caerulea)
vuorkkolit gjømme (som snarest)
vuorkkot rk gjømme (fl. ting), legge bort til oppbevaring, legge bort (fl.ggr. el. fl.ting)
vuorkudahka g oppbevaringsplass (hvor en har noe i oppbevaring), lager, lagringsrom, magasin, bod; depot; jf. ibnno,vuorkká, vuorkkásadje
vuorkudallat l frekv. oppbevare (over tid), lagre, gjømme bort (nå og da)
vuorkudibme m oppbevaring, lagring
vuorkudit oppbevare, ta vare på, gjømme bort (ha det gjømt, i oppbevaring), lagre
vuornádibme m nektelse, fornektelse
vuornádit nekte, fornekte, sverge, forsake; besverge (trygle); ~ ierit fornekte seg, ta avstand fra
vuornádus ss s nektelse, fornektelse; forsakelse; negasjon (gramm. term);
vuornes vuornná- ed; vuornnáv dahkat avlegge ed, sverge; dahkup vuornnáv la oss avlegge en ed; jf. jáhtto
vuornnomhábme m nektelsesform
vuornnom nekting, nektelse; fornektelse
vuornnomværbba rb* nektelsesverb, negasjonsverb
vuornnot rn nekte å (med verbalsubst. i elat.); benekte, fornekte; bestride; sverge, avlegge ed; ~ vuolggemis nekte å dra; jáhkov ~ fornekte troen; jf. nádot
vuorodibme m prioritering, satsing; jf. viejedus
vuorodit prioritere, satse; jf. viejedit
vuoroduvvat v prioriteres
vuorok vuorog- attr. vuorogis gal, unormal (om menneske og hund)
vuorrádis ss s knipe, vanskelighet, forlegenhet; vanskelig, elendig, elendighet, krise, ulykke; dát ~ værált denne elendige jord
vuorrádisviehkke hk krisehjelp
vuorrádisvuohta d knipe, vanskelighet, forlegenhet; elendighet, ulykke; jf. gássjelisvuohta
vuorrasabbo pp attr. vuorrasap eldre, den eldre; pl. de eldre, de gamle; sån la mujsta ~ hun er eldre enn meg; nuora ja vuorrasappo de unge og de gamle; jf. oabmásabbo
vuorrasamos vuorrasabmus- attr. vuorrasamos eldst; jf. oabmásamos
vuorrasijhukso vs eldreomsorg
vuorrasijsujtto jt eldreomsorg
vuorrasijviesso s eldrebolig, aldershjem, gamlehjem
vuorrástuhttet ht forårsake at noe blir problematisk for noen, sette noen i en vanskelighet, gjøre noen rådløs el. brydd, sette en i forlegenhet; jf. hehpaduhttet
vuorrástuvvat v komme i vanskelighet el. knipe, få ubehagelighet; bli rådløs, bli brydd, komme i forlegenhet; jf. vuorrastuhttet
vuorrobarggo rg skiftarbeid
vuorrolakkoj se vuorrulakkoj
vuorrolávla -lávllag- vekselsang
vuorro r omgang (i spill, idrett), tur, runde, etappe; vuostasj vuoro maŋŋela lidjin vuojto bielen de ledet el. de var i ledelsen etter første omgang; gen ~ le dálla? hvem sin tur er det nå?; jf. biráldissa,fuorvva
vuorroságastallam ordskifte
vuorrotjuojggam skistafett; jf. tjuojggamvuorro
vuorrovájkkudus ss s vekselvirkning
vuorroviehkam stafett (løp); jf. viehkamvuorro
vuorrulakkoj adv. etter tur, turvis, skiftevis; jf. gárggot
vuorvve rv attr. vuorves sky, var (om fugler); jf. irás
vuorvvot rv bli sky (om fugler); jf. oarvvanit, irrot
vuorŋedit vente på noe(n), gå å vente (på noe el. noen), sitte og vente, ligge og lure på (noe el. noen); jf. laddet, vuorddet
vuosádallam visning, fremvisning, presentasjon, demostrasjon; gáppte~ koftepresentasjon, visning av samekofter
vuosádallat l frekv. vise (fl.ting el. fl.ggr.), fremvise, presentere, demonstrere; vise omkring
vuosádalle (l'l) person som viser fram noe el. demonstrerer noe, framviser, utstiller
vuosádus ss s utstilling, framvisning, visning,presentasjon, demonstrasjon, forestilling; dájdda~ kunstutstilling; sierra ~ seperat utstilling
vuosa pl. etterbyrden (hos dyr)
vuosedibme m visning, fremvisning; henvisning; tjuovggagåvvå~ lysbildefremvisning
vuosediddje person som viser fram noe, fremviser, viser; teller (over brøkstrek)
vuosedit vise, påvise, presentere; henvise, vise (til), referere (til); gi (vise)
vuoseduvvat v vises, bli vist
vuoskun abbor (perca fluviatilis)
vuossa (s's) ss sekk, ryggsekk; vuossav tsåggåt pakke sekken; jf. hårssåvuossa,lávkka
vuossagáblle bl (s's) klaff el. lokk på ryggsekk
vuosse (s's) ss hank (på gryte, bøtte etc.); jf. gavlla, nahta
vuossjat (s'sj) ssj tr. koke, destillere; månijt ~ koke egg; jf. málestit
vuossjut (s'sj) bli kokt el. destillert
vuosstádálkas -dálkkas- løpe
vuosstádæjvvo jv osteform (av tæger)
vuosstáhievvil ostehøvel
vuosstáj pp. adv. mot, imot; mot (ved avstemning; om retning); inntil, opptil (mot); jf. næjgga
vuosstájválldem mottakelse, velkomst
vuosstájvállde mottaker
vuosstájválldet ld motta, ta imot; jf. duosstot
vuosstálahka g motbakke, stigning; jf. vuostoj
vuosstálakkoj adv. mot hverandre, i kontrast til hverandre
vuosstálasstem opposisjon, motstand, protest; jf. vuosteldibme
vuosstálasste motstander, opponent; divna suv ~ skábmádin alle hans motstandere ble skamfulle; jf. nákkostalle, vuosteldiddje
vuosstálasstet st gjøre motstand, sette seg til motverge, verge seg mot, forsvare seg; sette seg opp imot, opponere, motsette seg, protestere, si, gå el. stå imot; oajválattjajt ~ sette seg opp mot myndighetene;muhtema guorrasin, iehtjáda vuosstálasstin noen var enige, andre protesterte; jf. vuosteldit
vuosstáskáhppo hp osteform av tre
vuosstá st ost; jf. tjullo
vuossteárvvalus ss s innvending, motforslag
vuosstebiegga kk motvind
vuosstebiejvve jv motsols, mot sola
vuosstebielle l motstykke, kontrast, motsetning, opposisjon, motpart
vuosstebuollda ld motbakke, oppoverbakke
vuossteguojmme jm motpart; motspiller
vuossteguojmme jm motstander; vuossteguojmijnis såbadit forlike seg med sin motstander
vuossteháguk -hágug- attr. -hágugis motstridig, gjenstridig, stridig, trassig; jf. naják, narik,tsarnik
vuossteháhko g motstand, opposisjon; gjenstridighet, trass
vuosstemannam motgang, motbør
vuosstemanno n motgang, motbør
vuosstemielak -mielag- attr. -mielak el. -mielagis motvillig, uvillig
vuosstemielak -mielag- en som er imot noe el. har motvilje el. uvilje mot noe; jf. doarek
vuosstemiella l motvilje, uvilje, ulyst, aversjon; vegring; jf. iehpemiella, muoladibme
vuosste- mot, mot-
vuosstenjavve v motstrøm
vuossteoajvvadus ss s motforslag
vuosstestrávve (v'v) motstrøm
vuosstesælgga lg motgift
vuosstetjiektje motspiller, motstander (i en fotballkamp), motstanderlag
vuosstetjuodtjo motstander; jf. vuosstálasste
vuosstij pp., adv. mot, imot (ved avstemning; om retning); inntill, opptil (mot); jf. næjgga
vuosstit lage ost, yste
vuostak adv. først; jf. vuostasj
vuostás adv. mot vinden, i motvind
vuostásjbielle l vindside, lo, på den siden det blåser
vuostasjgiella l førstespråk; sámegiella vuostasjgiellan samisk som førstespråk
vuostasjriegádiddje den førstefødte
vuostasj vuostatj- attr. vuostasj første, den første; jf. vuostak
vuostatjin første gangen, først (og siden), for det første; jf. vuostak
vuosteldahtek uten å gjøre motstand, uten å opponere, uten innvendinger el. innsigelser
vuosteldibme m motstand, opposisjon; opprør; innvending, innsigelse; jf. vuosstálasstem
vuosteldiddje en som setter seg imot el. sier imot, opponent, motstander; opprører; Eu-~ Eu-motstander; jábmemstráffa ~ motstander av dødsstraff; jf. vuosstálasste
vuosteldit tr. motsette seg noe, gjøre motstand, opponere, sette seg opp imot noe, stå imot noe, gå imot noe, si imot noe, innvende, komme med innsigelser; motarbeide, motvirke, trosse; jf. doarástallat, vuosstálasstet
vuostoj vuosstuh- stigning, motbakke; jf. bállte, goarridahka
vuosvák vuosvág- attr. vuosvágis sugen, lysten til å smake (en viss sort) mat; jf. habmo
vuosvedit hige etter å smake på (en viss sort) mat (spesielt om en gravid kvinne)
vuotjádahka g skytebane, standplass under skyting
vuotjatjit skyte (fl.ggr. el. fl.fugler el. annet el. gang på gang); drive på å skyte; skade seg el. bli drept av et vådeskudd
vuotjodittr. la dryppe; sile; utgyte
vuotjos vuohtjus- noe som har dryppet av; væske el. vann som er utskilt; sekret
vuotjos vuohtjus- skyting; noe å skyte
vuotta vuoddag- kommagband, skoband; jf. snjierága, suolluga, tsavága
vuovddá attr. vuovddás skogbevokst, hvor det vokser mye skog
vuovdda vd hulning (i tre); fuglehull (i et tre)
vuovddegássa s sædgås (anser fabalis)
vuovddemægástahka g rugde (scolopax rusticola)
vuovdderástes -rásstá- duetrost (TURDUS viscivorus)
vuovddesábme m skogssame
vuovddetjoavtjoj -tjoaktju- skogsnipe (tringa ochropus)
vuovdde vd skog; gussavuovdde granskog; jf. miehttse, vuobme
vuovdek vuovdeg- noe el. noen som oppholder seg i skogen (dyr, fugler, mennesker); skogsbeboer
vuovnná attr. vuovnnás el. vuovnnájis forskrekkelig, fryktelig, grusom, uhyggelig; overvettes, over all måte; jf. alvos, sieldes
vuovnnojudos -juhtus- streifdyr
vuovnnolåddde tt streiffugl
vuovnnot vn streife omkring, flakke; gå for langt bort, fare for vidt omkring; jf. birjadit, gieverdit, gålggåt
vuovsábierggo rg oksekjøtt
vuovsánáhkke hk oksehud
vuovsanis ss s oppkast
vuovsas vuoksas- oppkast
vuovtjustallat l øke farten når man går el. løper, akselerere
væddjádis ss s forfriskning, noe som gir nye krefter
væddjádit bli frisk, friskne til (om fl. el. den ene etter den andre); forfriske, oppkvikke, gi styrke, gi krefter (f.eks. av mat); jf. væddját
væddja dj* vei; ~bællán ved veikanten; ~rájge etter el. langs veien; jf. bálges, gæjnno, rahte
væddját bli frisk, friskne (til); jf. lassjánit,svijggat, varrásmuvvat, varres, ællát
vædostit vedde med noen; jf. vedudit
vædtsakkássa (s's) ss verktøykasse
vædtsak vædtsag- redskap, verktøy, utstyr; jf. nævvo, rustik, ræjddo
vædtsulit veive, gå å veive, fekte; tjårmåj ~ fekte med knyttnevene; nijbijn ~ veive med kniven; jf. vuohttot
vægga kk* vegg; vekkan gahtsahi henge på veggen
væhkádakbarggo rg dugnad
væhkádallat l hjelpe til (så smått el. nå og da)
væhkkálakkoj adv. med hverandres hjelp, med forente krefter
væhto d veddemål; jf. tsehkudibme
væhtot d vedde; jf. vedudit
væhttat ht* bli vasstrukken og tung (om tre som har ligget lenge i vann)
væhttsá attr. væhttsás omgjengelig, oppmerksom, sympatisk, vennesæl, grei, hyggelig, høflig; gjestfri; væhttsás ulmusj omgjengelig person; jf. hávsske, lágŋet, loabdde, SIJVOS,vuolos
væhttsásvuohta d omgjengelighet, oppmerksomhet, høflighet, gjestfrihet
væjdár væjddár- jeger, fangstmann; jf. bivdde
væjdda jd* jakt, fangst, veide
væjddo jd jakt, fangst, veide; jf. bivddo
væjkka jk* veike (for lampe o.l.)
væjmmánit bli skeiv, bli forvridd; jf. bådnjåsit
væjmmot adv. skeivt, skakt; jf. hállot
væjttagårnne rn hvetekorn
væjttajáffo (f'f) ff hvetemel
væjtta jt* hvete (Triticum)
væjttalájbátja pl. hveteboller
væjttalájbbe jb hvetebrød, loff
væksák vækság- attr. vækságis mektig, sterk, innflytelsesrik
væksánit bli mektig(ere), sterk(ere), bli mere innflytelsesrik
væksot se væksánit
vækta kt* vekt; jf. dædda
vælggogis ss s skyldig, pliktig, forpliktet
vælggogisvuohta d skyldighet, plikt, forpliktelse; jf. åvdåsvásstádus
vælggo lg plikt, forpliktelse, skyldighet
vælggudahttet ht skyldsette (noen)
vælggudit skyldsette seg, gjøre seg skyldig
vællahit ligge; jf. båggåhit, goarjjahit, laddet, livvadit, vellahit
vællo attr. liggende, vannrett
vællot (l'l) adv. liggende, i liggende stilling, vannrett; jf. duolbbot
væppsábiesse s vepsebol
væppsátjuokkudahka g vepsestikk
værábut adv. verre
væráldagilpos -gilppus- verdensmesterskap
væráldatjerastallamgilpos -gilppus- verdensmesterskap i alpint
væráldatjerastallemvuojtte verdensmester i alpint
væráldatjiektjamgilpos -gilppus- verdensmesterskap i fotball
væráldatjiektjamvuojtte verdensmester i fotball
væráldatjuojggamgilpos -gilppus- verdensmesterskap på ski
væráldatjuojggamvuojtte verdensmester på ski, i langrenn
væráldavuojtte verdensmester
væráltdádjadus ss verdensbilde
væráltdoarro r verdenskrig
væráltguovllo vl verdensdel, område ute i verden, verdenshjørne
væráltvijddásasj ttj verdensomspennende, verdensomfattende
værált væráld- verden
værámusát adv. verst, i verste fall
værámus ss s verst; versting; jf. bahámus
væránndá nd veranda
væráp værábu- verre; jf. baháp
værbbahábme m verbform
værbbamátta -máddag- verbstamme
værbba rb* verb
værbbasuorgudibme m verbavledning
værbbasuorgudis ss s verbavledning (avledet verb)
værbbasåjådibme m verbbøy(n)ing
værddogis ss s verdig, verdig (til å få noe el. til noe), verdig til å (med sup.); liehket ~ luohtádussaj være tilliten verdig; ~ vuojtte en verdig vinner; jf. árvvogis, árvulasj, árvvusasj
værddogisvuohta d verdighet; jf. árvvogisvuohta
værjjogárvvo rv rustning, krigskledning
værjjo rj våpen, kampredskap, verge
værjoduhttet ht avvæpne
værjoduvvat v bli avvæpnet, bli uten våpen
værmádahka g nettverk; rijkajgasskasasj ~ internasjonalt nettverk
værodibme m attr. værodis skattefri; værodis vaddusa skattefrie ytelser
værránit bli verre, forverres; jf. nævrrat
værro(máksem)suohkan skattekommune
værroáltár -álltár- offeralter
værrobáhtso ts skatt til gode; jf. værrovielgge
værrobierggo rg offerkjøtt, avgudsoffer
værrodásse s skatteklasse
værrodibme m ofring; beskatning, skattlegging
værrodiedádus ss s selvangivelse (oppgave fra en skattepliktig person)
værrodimsadje j offerplass
værrodit ofre, gi som offer; (også) betale skatt; skattlegge, beskatte; jf. sjieladit
værroduvvat v ofres, gis som offer
værroetáhtta ht skatteetat
værrogájbbediddje skatteoppkrever
værrogæhpádis ss s skattelette, skattelettelse
værrogæsos -gessus- skattetrekk, skattefradrag
værrokårttå rt skattekort
værrolibba pp offerlam
værrolissta st skatteliste
værromákse skattebetaler, skatteyter
værromerustallam skatteberegning
værrooajválasj ttj skattemyndighet
værroprosænnta nt* skatteprosent
værroráddjim skattebegrensning
værro r offer; skatt; værov mákset betale skatt; jf. divut, siejdde
værroruhta d skattepenger
værrosisboahto d skatteinngang
værrosunnde nd skattefogd
værrosunnde nd skattefogd
værrotabælla (l'l) ll* skattetabell
værrot adv. urett, falskt, urettmessig; jf. vierret
værrovattáldahka g offergave; jf. sjiella
værrovielgge lg restskatt (skatt som en skylder); værrovielgev mákset betale restskatt; jf. værrobáhtso
værrovælggogis ss s skattepliktig
værroådåstus ss s skattereform
værssa rs* vers; guokta versa to vers
væssko sk veske; jf. lávkka
væssta st* vest
våvddåt se vavddat