Julevsáme-dárro báhkogirjje   av   Anders Kintel . . . . . . .  Copyright © 2012 Sámediggi Sametinget

Jus li makkirak tsuojggidusá jali ietjá oajvvadusá bágoj birra majt máhttep duoddit, sáddi e-påstav dási: lulesamisk.ordbok@samediggi.no

Bagádallam gåktu bágojt åhtsåt Vuostak vállji bokstávan man vuolen sidá åhtsåt, ja dieddela "Ctrl" ja "F", de ihtá boaksa man sisi tjálá.

Buojkulvis Jus sidá åhtsåt mij la báhko "ihtet" dárruj: Maná "I" vuolláj, dieddela boalojt Ctrl ja F > tjále åhtsåmbágov "ihtet" boaksaj. I dasti dárbaha sláddit/ jållerdit vuolus sjermav.

NB: Dette er en foreløpig versjon med inkonsistent formatering. En korrekt formatert versjon kommer senere.


Lulesamisk Norsk
abáldit være påtrengende overfor det andre kjønnet (gjelder kjønnslivet); jf. nierbadit
adám marg, benmarg, margbein; jf. dábba, njiehtsagis, tjuodtjomis, tsabbe
addjistit blunde, slumre el. dorme (en kort stund), ta seg en lur; jf. adjulit, nåhkåstit, oadestit, sujbedit
addjit 1 blunde, slumre (en stund), dorme; addjimin oadet sove lett, slumre; jf. addjistit, laddet, sujbbot; 2 senke under vann, ankre noe fast i vann så det ikke synes over vannet
addjut legge seg av (noensteds); jf. biedjadit
addne attr. addnes velstående, velsituert, holden, bemidlet, bedrestilt; addnes ulmutja velstående folk; jf. boanndá
addne bruker
addnejuogos -juohkus- brukergruppe
addnenamma m brukernavn
addnijguoradallam brukerundersøkelse
adjagiergge rg jarstein, søkke (som man brukte når man fisket); jf. gibdda
adjáj også, dessuten; jf. aj
adjektijvva jv adjektiv
adjulit ørske, fomle i en søvnig tilstand
adjuŋŋkta ŋkt adjunkt
adnalit holde, holde fast i noe; jf. anedit
adnembagádus ss s bruksanvisning
adnem bruk, anvendelse
adnemriektá bruksrett
adnet n 1 bruke, anvende, ha, benytte; beholde; aná nijbev bruker du kniven; 2 anse som, regne, holde (med ess.); synes å være; iv ane dav manenik jeg holder det ikke for å være noe
adnogávlvvo lv bruksting, bruksgjenstand
adnogávnne vn bruksting, bruksgjenstand, nyttegjenstand
adno n bruk, anvendelse; anon i bruk, adnuj boahtám kommet i bruk
adnonjuolgadus ss s regel for bruk av noe
adopsjåvnnå vn adopsjon
adressadisattr. adresseløs
adræssa (s's) ss* adresse
adræssagirjje rj (s's) adressebok
adræssalissta st(s's) adresseliste
adræssarievddadibme m (s's) adresseforandring
adverbiálla l adverbial
advokáhtta ht advokat
adværbba rb* adverb
agev adv. alltid, bestandig, til enhver tid; jf. álu, dájvváj
aggregáhtta ht aggregat
agurkka rk agurk
agænnta nt* agent
agŋot ŋ strekke seg (opp) etter noe (fl.ggr.); jf. aŋádit, aŋudit
ahkedussjat sj føle tristhet; kjede seg
ahke g (leve)alder; jf. áldar
ahket ahked- attr. ahkedis trist; kjedelig; jf. guhkálasj
aho stilleflytende dyp elv; jf. savoj, vielmes
ahte at, så at, for at
ahtselit stige litt (om vannstand), flø (litt)
ahtset ts intr. stige, øke (om vannstand, formue etc.), flø (om sjø); tjáhtje le ahtsám vannstanden har steget; nuorre ahtsá sjøen flør; jf. atsedit, dulvvat, låpptånit, tsoahkot
ahttse attr. stigende (om vannstand, hav); ~ nuorre havet flør; ~ tjáhtje stigende vannstand
ahttsut bli overflødd
ajbik ajbig- attr. ajbigis skrullete, tullete; s. skrulling, tulling; jf. bierik, skadje
ajek se ajik
ajeksiehke se ajiksiehke
ajigahttet ht være yr, vill
ajik ajig- attr. ajigis fjottet, gal; fjott, galning; jf. ajbik, bierik
ajiksiehke g en som er ganske fjottet, en som er mer el. mindre gal
aj også
ajtu adv. virkelig, faktisk, egentlig; ~ bådij han kom virkelig; mij dáhpáduváj ~ dåppe? hva skjedde egentlig der?; jf. duodaj
akademalasj ttj akademisk
aksjåvnnåjuogos -juohkus- aksjonsgruppe
aksjåvnnå vn aksjon
aktagis ss s enslig (som det bare er én av) el. alene (om dyr)
aktak (gen./akk. avtak, ill. aktasik, iness. avtanik, elat. avtastik, kom. avtajnik) noen; ingen, noen (med negeringsverb) jus ~ boahtá om noen kommer; ij ~ dáv oattjo ingen får denne; ejma avtak vuojne vi så ingen; ittjiv avtastik majdik oattjo jeg fikk ikke noe fra noen
aktanbuvtadibme m samproduksjon
aktan i lag, i hop, sammen (med), med, iberegnet, inklusiv, inkludert, medregnet; såj libá ~ de er i lag (sammen); vidás ~ vuoddjijn fem personer med (inklusiv) sjåføren
aktánit forenes, sammenføres, bli til ett el. én, knyttes sammen
aktanviessom samliv
aktanviessomvuohke g samlivsform
aktasik til el. for noen, ingen; vaddi dav ~? gav du den til noen?; ij la ávkken ~ den er ikke til nytte for noen; allit ~ masstak vielggen sjatta bli ingen noe skyldig
aktatbirggat seavtatbirges
akta vt (akk. avtav, åvtåv); 1 en, ett; ~ ájgen én om gangen; avtaj én etter én; avtas nubbe den ene etter den andre; avtas nubbáj fra det/den ene til det/den andre; avtaj avtaj én og én;2 like (mange etc.); avta ednak like mye;3 (hva, hvilken etc.) som helst; ~ mav hva som helst; ~ guhti (gut) hvem som helst; ~ gåktu (gåk) hvordan som helst; 4 i ett, uten opphold;avtatrájes i ett, uten opphold; 5 samme; sij bårrin gájka avtat gáres de åt alle av samme fat
aktelasj attr. adj. kontinuerlig, stadig, i eningen; adv. til stadighet, støtt og stadig, uopphørlig; jf. ájdan, aktel
aktelattjat adv. uavbrutt, stadig, kontinuerlig, til stadighet; jf. ájddagin, avtat birges
aktelt uavbrutt, uopphørlig, stadig
aktidibme m noe som er forent; fusjonering; samordning
aktidit forene, fusjonere, sammenføye; samordne
Aktidum Nasjåvnå (AN) Forente Nasjoner (FN)
aktidus ss s sammenslutning, union, fusjon
aktiduvvat v forenes, bli forent el. forenet, sammenføyes; fusjoneres, bli fusjonert
akti en gang; ~ ájn, ~ vil en gang til,ennå en gang, om igjen; ~ ájnni for en gangs skyld; ~ ájgenis en gang i sin tid el. en gang i tiden
aktijrádálattjat adv. i samråd (med hverandre)
aktij rádij i samråd
aktij sammen; ~ biedjat legge sammen
aktijvuohta d kontakt, samkvem; sammenheng, kontekst, forbindelse, anledning
aktik aktig- straks, på et øyeblikk, i en håndvending, raskt; jf. háhppelit, ruvva
aktisasjbarggoguojmme jm samarbeidspartner
aktisasjbarggomáhtukvuohta d samarbeidsevne
aktisasjbarggomiella l samarbeidsvilje
aktisasjbarggonammadus ss s samarbeidsutvalg
aktisasjbarggo rg samarbeid, felles oppgave
aktisasjbarggosjiehtadus ss s samarbeidsavtale
aktisasjbarggovuohke g samarbeidsform
aktisasjiellem samliv
aktisasjiellemvuohke g samlivsform
aktisasjlissta st fellesliste
aktisasjmiehttse hts allmenning
aktisasjnammadus ss s fellesutvalg
aktisasjnamma m fellesnavn
aktisasjságastallam felles samtale, paneldebatt
aktisasjsátta -sáddag- samsending
aktisasjtjåhkanibme m fellesmøte
aktisasj ttj felles, kollektiv, samordnet, sammenfallende, allmenn, samstemmig
aktisasjvuohta d fellesskap, samfunn; samstemmighet
aktisasjåbmudahka g felleseie, sameie
aktisattjat adv. i fellesskap, i samarbeid med, samstemmig; ~ barggat arbeide i fellesskap,samarbeide
aktis nubbi adv. gjentatte ganger
aktsegis ss s ni (dyr)
aktselåges nitti personer
aktselåhke g nitti
aktse vts ni
aktsi adv. ni ganger
aktu alene, ensom; ~ allasim (alene) for meg selv; ~ allasit (alene) for deg selv; ~ allasis (alene) for seg selv; jf. aktugasj,galluk, oarbes
aktugasj ttj alene, ensom, enslig; individuell; gájkka aktugattjaj åvdås for alle ensomme; jf. aktu, ájnegasj, ájnegis
aktugasjæjgát -æjgád- aleneforelder, enslig mor el. far
akturádálasj ttj enerådig
akturáddijiddje enerådende, eneherskende; enehersker
akturievtesvuohta d enerett
aktuviesun en som bor for seg selv el. alene; eneboer
aktuvuodadåbddo bd ensomhetsfølelse
aktuvuohta d ensomhet; jf. oarbesvuohta
akvaria akvarium
akvarælla (l'l) ll* akvarell
aládahka g vestlig vind, vestavind; jf. alátbiegga
aládakråda vestlig lett bris
alármma rm alarm
alás vestover, mot vest, i vestlig retning
alátbiegga kk vestavind, vestlig vindJf. aládahka
alátjamos alátjabmus- høyeste punkt el. parti (om fjell, berg); toppunkt; alátjabmusin på det høyeste punktet
alátråda vestlig lett bris
alát se alátbiegga
albas albbas- gaupe (Felis lynx)
albba lb snøspurv (PLECTROPHENAX NIVALIS)
aldas alldas- overlær på framre del av en kommag el. sko
ale (nekt.imp.2.pr.sg. av nekt. verb) ikke; ~ javla si ikke
alebuj adv. høyere opp (i retning); jf. bajebuj
alebunadv. 1 høyere (oppe); jf. bajebun; 2 lengre i vest
aledasstet st forhøye litt, gjøre litt høyere, sette litt høyere, opphøye litt
aledibme m forhøyelse, det å sette noe høyere el. å høyne
aledit tr. forhøye, heve, gjøre høyere, sette høyere, opphøye; ~ hattev forhøye prisen; ~ jienav sette lyden høyere (om radio etc.); jf. bajedit, låpptit
alek aleg- attr. alek blå; jf. lahtte
alekbiddjá blåmeis (PARUS CAERULEUS)
alekgattsak -gattsag- blåmeis (PARUS CAERULEUS)
aleknásste st snøsøte (Gentiana nivalis)
alemushærrá (r'r) rr yppersteprest, overprest
Alemusriektá Høyesterett
alemus ss s 1 høyest; 2 vestligst
alemusværro r toppskatt
alep alebu- attr. alep 1 høyere; jf. bajep, tjavgáp; 2 vestligere
alestit flytte (seg) vestover, trekke vestover
alfabehtalasj ttj alfabetisk
alfabehtalattjatadv. alfabetisk
alfabehtta ht alfabetet
alfasiejbbe jb alfakrøll
alim hette, overtrekk (bla. over røykåpning i lavvo)
alkke lk yngling; jf. bimbek
allaárvvusasj ttj høyverdig, prestisjefylt
allabasseájgge jg høytid; allabasseájgij ved høytider
allabåskak -båskag- høghælt
alladis ss s opphøyning, høyde, det høye (bibl.); høydedrag, høyereliggende strøk; jf. allagis,badjudis
allagis ss s høyde, høydedrag, høyereliggende strøk; det høye; allagisán i høyden; jf. alladis, badjudis
allagit adv. høyt
allak allag- attr. alla høy; allagin høyt, i det høye; alla goahte et høyt hus; da libá sæmmi allaga de er like høye
allalávludis ss s høysang (lyrisk beskrivelse, lovprisning)
Allalávludis ss s Høysangen (bok i Det gamle testamente)
allá l ile (tau til garnlenke)
allamáttok allamáttog- attr. allamáttok fornem, av høy byrd
allamæsso (s's) ss høymesse; ~sálmma (s's) høymessesalme
allánit 1 stige, komme høyere; 2 komme lengre vestover
allaprosá høyprosa
allasihtte(ill. av refl. pron. 'iesj' i dual. og pl.) til, for dere selv; oasstit biebmojt ~ kjøp mat til dere selv
allasim (ill. av refl. pron. 'iesj' i sg.) til, for meg selv; oasstiv ~ ådå skuovajt jeg kjøpte nye sko til meg selv; aktu ~ for meg selv (=ensom); dual., pl. allasimme (m'm) til oss selv; åstijma dav ~ vi kjøpte den til oss selv
allasis (ill. av refl. pron. 'iesj' i sg.) til, for seg selv; dat lij ~ den var til seg selv; aktu ~ for seg selv (=ensom); pl. allasisá; ~ bijlav oasstin de kjøpte en bil til seg selv; ~ vájvven til plage for seg selv
allasiska (ill. av refl. pron. 'iesj' i dual. og pl.) til, for seg selv; ~ biebbmon mat til seg selv
allasit(ill. av refl. pron. 'iesj' i sg.) til, for deg selv; ~ niessten til nistemat for deg selv
allaskåvllå vl høgskole
Allavuohta d Høyhet, guddomelig storhet; jf. herlukvuohta
Allavuohta d Majestet, Høyhet; Allavuoda tråvnnåmajestetens trone; Gånågisallavuohta d Kongelig Høyhet el. Hans el. hennes kongelige Høyhet; Hans el. hennes kongelige Høyhet kronprins ... Gånågisallavuoda kråvnnåprinssa ...
allegorija allegori
allelahá pl. de som bor i vest el. lengre mot vest
allela pp. vest for; adv. langs vestsiden el. vestre siden av
allelij pp. til vestsiden av; adv. vestover, til vestsiden (av)
allelin pp. på vestsiden el. vest for; adv. vestenfor, på vestsiden (av)
allelis pp. fra vestsiden av; adv. vestfra
allen (l'l) i vest
allergiddja se allergija
allergija alergi
allet (l'l) fra vest, vestfra
alle vest, vest-, vestlig, vestre
allevuonak -vuonag- vestlending, person fra Vestlandet
allna ln tannkjøtt; jf. bádneoadtje
alludahka g høyde (på noe)
alluj over tid, gjennom tiden, i løpet av; biejve ~ i løpet av dagen
almajda: ~ boahtet komme til virkeligheten, komme til seg selv, komme til det normale (bli normal), komme til sans og samling; ~ ravggat våkne til virkeligheten (f.eks. av en drøm); jf. almajs
almajs bort fra virkeligheten el. det det normale; ~ gahttjat komme i henrykkelse, noe som kommer over en (f.eks. ånd); jf. almajda
almasj almatj- menneske; folk (i pl. og kollektivt i sg.); kjød; jf. ulmusj
ALMASJÁRVVO RV menneskeverd
ALMASJÁRVvusasj ttj menneskeverdig
almasjfuovva SE ULMUSJFUOVVA
almasjguollár menneskefisker
almasjgåddem mord
almasjgådde morder
almasjlåhko g folketall, antall (folk), manntall; jf. jienastuslåhko
ALMASJRIEVTESVUOHTA D MENNESKERETTIGHET, menneskerett
almasj se også ulmusj
almasjtjærdda rd* folkesort, folkeslag, etnisk gruppe, rase, folk; mennesketype
almasjvehka g folkemengde, menneskemengde, ANSAMLING (AV MENNESKER); jf. giemsse,ulmusjfuovva
almasjvierrek -vierreg- menneskeslekt, menneskehet
almasjvuohke g egenskap ved mennesket, menneskelig natur, tankegang; personlighet; jf. ulmusjvuohke
almasjvuohta d menneskelighet
almatjabárnne rn menneskesønn
almegoahke g himmelhvelving
almeguovllo vl himmelretning
almemáttar -máddar- horisont; almemáddarin i horisonten
almenáhttje htj himmelske fader
almenasse s himmelrom, høyt oppe i luften el. under himmelen; jf. goahke
almerijkka jk himmelrike
almevierttsa rts enkeltbekkasin (gallinago gallinago)
almma adj. virkelig, reell, realistisk, faktisk, real, egentlig, konkret, sikker; adv. riktig, ordentlig; sikkert (for visst), egentlig; ~ gåvvidibme realitisk skildring; ~ almasj et virkelig menneske (i motsetning til et spøkelse); dakkár hávve ij sidá ~ savvet et slikt sår vil ikke gro ordentlig; e gávnnu makkirak ~ duodastusá det finnes ingen sikre bevis; ep ~ nav javla vi sier ikke riktig (eller i virkeligheten) så; ~ dij diehtebihtit sikkert vet dere; jf. almajda,duodaj, iejnes, oalle, riekta, tjårggå
almmaárvvo rv realverdi
almmabálkká lk reallønn
almmájvuolggem himmelfart; Kristusa ~Kristi himmelfart
almmakapitálla l realkapital
almmaláhkáj adv. ordentlig, riktig, på ordentlig, på en ordentlig el. riktig måte; ~ mávseduvvat få ordentlig betalt; le gus ~ oaddám har du lagt deg for natta
almmamáhtudahka g realkompetanse
almmaruhtaåbmudahka g realkapital, realformue
almmavuodadádjadus ss virkelighetsforståelse, virkelighetsoppfatning
almmavuohta d virkelighet, faktum, realisme; vaddet boasto gåvåv almmavuodas gi et feilt bilde av virkeligheten; jf. duohtavuohta
almmelasj ttj himmelsk
almme lm himmel
almmu = almu
almmudahka g forlag, sted hvor noe utgis el. publiseres
almmudakdoajmma jm* forlagsvirksomhet
almmudakoajvve jv forlagssjef
almmusit åpenbares, bli synlig, vise seg; jf. bihkusit, ilmmat, ilmmusit, vuojnnut
almmusuvvat v åpenbares, offentliggjøres
almodibme m offentliggjøring, annonsering, publisering, utlysing; utgivelse, lansering; synliggjøring
almodiddje utgiver, annonsør
almodimhábme m framstillingsform
almodit offentliggjøre, kunngjøre, oppgi; utgi, publisere, lansere; lyse ut, annonsere; jf. bigodit, ilmodit
almodus ss s offentliggjøring, annonse, utlysning; publikasjon, utgave
almoduvvat v offentliggjøres; utgis, publiseres, lanseres, lyses ut, annonseres; erklæres
almos almmus- attr. almos allmenn, allmenn kjent, offentlig; tilgjengelig; bihkusij buktet offentliggjøre; almmusij boahtet komme for offentligheten, bli allment kjent, kjent for allmnheten, bli åpenbar, kjent
almu adv. formodentlig, vel, sikkert; ~ lisj nav formodentlig er det slik; ~ lisj dal nav slik er det vel; jf. dávk, má
almulasj offentlig, offisiell; allmenn, generell; jf. bihko
almulasjvuodaláhka g offentlighetsloven
almulasjvuohta d offentlighet, allmennheten, det offentlige rom
almulattjat adv. offentlig, offisielt; generelt
alodit tilskynde, oppmuntre, anspore, bevege, overtale (ved å lirke, lokke og gi løfter); jf. bádtjit, hasodit, hoalájdahttet, miellodit
altádna n altan
aluk se allak
alusj attr. vest-, vestre, vestlig
alusjbielle l vestside, vestre side el. del; alusjbielev langs vestsiden av, langs vestre side; alusjbielen på vestsiden av; stáda alusjbielijn i de vestre bydelene
alusjmerragádde tt vestkyst; sij årru alusjmerragátten de bor på vestkysten
alvadahtte forbausende, overraskende, overveldende
alvadahttet se alvaduhttet
alvaduhttet ht forferde, forskrekke; forundre, forbause, forbløffe, overvelde, overraske, vekke oppsikt; moalgedibme alvaduhtij muv utsagnet forskrekket meg; ij mige das muv alvaduhte ingenting forbauser meg lenger; jf. suorggidit
alvaduvvat v bli forferdet, bli forskrekket, bli overveldet; bli forundret, bli forbløffet, bli forbauset el. overrasket; ulmusj ij galga ~man skal ikke bli forferdet; jf. alvvusit,suorgganit
alvos attr. forferdelig, forskrekkelig, fryktelig, grusom, voldsom; alvorlig, veldig, kolossal; ~ edna ulmusj veldig mye folk; jf. baldos, sieldes,vuovnná, vuovnnájis
alvosláhkáj forferdelig (på en forferdelig måte), fryktelig (på en fryktelig måte), forskrekkelig (på forskrekkelig måte), fælt På en fæl måte); jf. sieldesláhkáj
alvosvuohta d alvorlighet, alvorlighetsgrad; forferdelse, forskrekkelse, alvor; alvosvuoda milta vuoroduvvat prioriteres etter alvorlighetsgrad
alvot adv. alvorlig, forferdelig, med alvor; ~ hållat snakke alvorlig el. med alvor; jf. alvvusit, sælldát
alvvá attr. alvvás forferdelig, forskrekkelig, grusom; mektig; jf. sieldes, vuovnná
alvva lv forferdelse, forskrekkelse
alvvátadv. forferdelse, forskrekkelse, fryktelig, alvorlig, grusom; ~ suhttat bli fryktelig sint; jf. sælldát
alvvit overdrive (f.eks. alvoret av noe)
alvvusit adv. forferdelig, forskrekkelig, fryktelig, grusom; jf. alvot, sælldát, tjærvvásit
alvvusit forskrekkes, forferdes; jf. alvaduvvat
amalgábma m amalgam
amálussjat sj føle seg fremmed, anse seg som fremmed
amás abmas- attr. amás fremmed el. fremmend, ukjent; fremmed for (+ill.); s. fremmed; dåbddiv ietjam abmasinjeg følte meg fremmed; ~ duobddága ukjente områder (land); JF. amuk, VIEROJ, VIERES
amástallat l oppføre seg som fremmed, være tilbaketrukket el. blyg (i ukjente omgivelser)
amástuvvat v bli fremmed
ambassáda ambassade
ambulánssa ns ambulanse
amuk amug- s. (brukes mest i pl.) fremmedfolk, tilreisende (gjester); amuga vuostak de tilreisende først; JF. amás, VIEROJulmusj
analogalasj ttj analogisk
analogija analogi
analyjssa js analyse
analyserit analysere
ananássa s ananas
anársámegiella l enaresamisk (språk)
anedahtte pred. brukelig, anvendelig (nyttig), anvendbar; jf. dåhkkidahtte, gávnas
anedit 1 holde (i, fast, fast i noe); jf. adnalit; 2 bruke, anvende, kunne anvendes el. passe (om klesplagg)
aneduvvat v 1 brukes, anvendes, være anvendelig; 2 anses
anodit holde sammen (med tjoahken); holde fast ved; beholde, bevare, opprettholde, overholde
anoráhkka hk anorakk
antihkka hk antikk
antikrissta st antikrist
antikvariáhtta ht antikvariat
antikvárra r antikvar
antologija antologi
apostel apostel
apostelijdagopl. apostlenes gjerninger
apostelijgirjepl. apostelbrev
apostolak apostolisk
apotehkka hk apotek
apparáhtta ht apparat
appelsijnna jn appelsin
appelsinsárdde rd appelsinbåt
aprikuvssa vs aprikos
arabak arabag- araber; attr. arabisk
arabakgiella l arabisk språk
areálla l areal
argumenterit argumentere
argumænnta nt* argument
arkeologa arkeolog
arkeologalasj ttj arkeologisk
arkeologija arkeologi
arkitektuvrra vr arkitektur
arkitækta vt* arkitekt
arktalasj ttj arktisk; ~ guovlo artiske strøk
artihkal artihkkal- artikkel; jf. tjála
artissta st artist
arvuk arvug- attr. arvugis pigg; munter, livlig; jf. harvuk, vájmmel
arvusmahttelis motiverende, oppmuntrende, inspirerende, stimulerende
arvusmahttem oppmuntring, motivasjon, inspirasjon, stimulanse; jf. måvtåstuhttem
arvusmahttet ht oppmuntre, kvikke opp, opplive, vederkvege, motivere, inspirere, stimulere, anspore; jf. arvvadahttet, jállodit, mielastuhttet, måvtåstuhttet
arvusmuvvat v bli oppmuntret, bli kvikket opp, vederkveget, bli motivert, inspirert, stimulert; jf. måvtåstuvvat
arvvadahttem stimulans, inspirasjon
arvvadahttet ht stimulere, inspirere; jf. arvusmahttet
asidabbo pp attr. asidap tynnere; jf. siekkep
asidamos asidabmus-attr. asidamos tynnest(e)
asidasj ttj attr. asidis tynn (om flate ting, også om tøy); urolig, utrygg, nervøs el. engstelig (om menneske); asidis bivtas et tynt klesplagg; ulmusj la hálvva ~ man er litt urolig; liehket ~ være litt engstelig; jf. siegge, sekkuk, njárbbe, goavgás, rassje
asiduhttet ht gjøre noe tynnere (om flate ting)
asjmak asjmag- attr. asjmagis el. asjmes bisk, irritabel; jf. buortto, moarrá
asjæhtta ht* asjett
asmel belak halvdød
asmel bælláj halvdød; ~ vuohtjet skadeskyte (skyte halvdød)
aspækta vt* aspekt
assá (s's) attr. assás (s's) tjukk (om flate ting, også om tøy); jf. gassak, suohkat, skiddá
assámus (s's) ss s tjukkeste (om flate ting, om tøy); jf. gasemus, suohkadamos
assáp assábu- (s's) attr. assáp (s's) tjukkere (om flate ting, også om tøy); jf. gasep
assásbiellje lj (s's) ikke lydig, ulydig (ved tilsnakk, vanligvis om barn); jf. gullogahtes
assát (s's) adv. tjukt (om flate ting)
assebielle l kjøttsiden av et skinn; jf. árre, tsuodtsabielle
assegoavgge vg angst; jf. ballo, muode
asse s kjøttsiden av et skinn; jf. árre, tsuodtsabielle
assjmadittr. hisse opp (til vrede), egge til harme, irritere, fortørne; jf. moassjodit, suhttadit
assjmat sjm bli opphisset, irritert, provosert, fortørnet; jf. måssjat, suhttat
assjme sjm irritasjon, misnøye, frustrasjon, vrede; asjmen irritert, fortørnet, frustrert; jf. moarre, moassje, murkestibme, nirmme
asske sk 1 fang, skjød; iedne ~ mors fang, tjåhkkida asskáj sett deg på fanget; tjåhkkåhit gieda asken sitte med hendene i fanget; jf. buogŋa,fármme; 2 flatt parti mellom to fjellskrenter
assmadit se assjmadit
assmat se assjmat
assme se assjme
asstat st ha el. få tid (til noe), ha el. få anledning el. høve (tid) til noe; asta ságastit? har du tid å prate?; jf. astadit, háhppidit, joavddet
asstelabbo pp attr. asstelap som har bedre el. mere tid, som er mest sysselløs
asstelamos asstelabmus- attr. asstelamos som har mest el. best tid, som er mest sysselløs
asstelasj ttj attr. asstelis en som har god tid, ledig (som har god tid), sysselløs; jf. joavddelasj
asstoájggeberustibme m fritidsinteresse
asstoájggedoajmma jm* fritidsaktivitet
asstoájggefálaldahka g fritidstilbud
asstoájgge jg fritid
assto st (god) tid, rikelig anledning, høve, fritid; asto bále mens det er god tid; jf. joavddo
assudahka g tjukkelse (om flate ting, skare, lær etc.)
astadit rekke (å gjøre noe)
astijdit ta seg tid, få tid, få god tid, få el. ha høve til noe; jf. joavddet
astodibme m attr. astodis opptatt, en som har dårlig tid
astos attr. ledig, med god tid; adv. uten å ha det travelt, i ro og mak; ~ båttåj i ledige stunder; ~ ulmusj person med god tid; jf. astot,luojttot, luojtoj, suojmma
astot adv. uten å ha det travelt, i ro og mak; gå ~ bæssá barggat når man får arbeide i ro og mak; jf. astos, luojttot, luojtoj, suojmma
atsádahka g sted med mye snø; jf. sekkas
atsedit tr. heve el. øke (vannstanden, formuen etc); få til å stige el. øke (om vannstand, formue etc.); tjátjev ~ heve el. øke vannstanden; jf. ahtset, dulvvadit
attribuhtta ht attributt
attributijvva jv attributiv
auditåvrrå vr auditorium
autográffa (f'f) ff autograf
automáhtta ht automat
avádahka g belte, beltelignende del av et område; dággeavádahka tangbelte
avádahka g sone
avijssabeskustahka g avisutklipp
avijssa js avis
avta (gen. av akta; gruppetall) et par (om ting); ~ stiebila et par støvler
avtaárvulasj ttj som har en og samme verdi, like verdifull; jf. avtaárvvusasj, jæbddásasj
avtaárvvusasj ttj likeverdig; enverdig (gramm. term); ~ bágo likeverdige ord; da li avtaárvvusattja de er likeverdige; jf. jæbddásasj, dássásasj
avtaárvvusasjvuohta d likeverd, likeverdighet
avtabájnuk -bájnug- attr. -bájnuk ensfarget
avtabelak -belag- attr. avtabelak ensidig
avtadahka g enhet
avtagasj samme, en og samme; jf. dahtak
avtagattjat adv. samme, det samme
avtagerdak -gerdag- attr. avtagerdak enkel (= ikke dobbel); ensidig; avtagerdak vinndek enkeltvindu
avtagielak -gielag- attr. avtagielak enspråklig
avtagielakvuohta d enspråklighet
avtagievrra vrattr. -gievras jevnsterk, like sterk
avtagærddáj enkelt
avtagærddásasj ttj enkel, enfoldig, ensidig
avtagærddásattjat adv. enkelt, enfoldig; ~ jáhkket tro enfoldig el. på en enkel måte
avtajienalasj ttj enstemmig, enstemt
avtajienalattjat adv. enstemmig, enstemt
avtajnik med noen; iv la mån ~ ságastam jeg har ikke snakket med noen
avtajrádij i samråd med, i fellesskap
avtajt ett og samme; munji le ~ det er ett og samme for meg; ~ gånnå dal båråstav det er ett og samme hvor jeg spiser
avtak noen; vuojnni ~? så du noen?
avtalágásj -lágátj- attr. -lágásj lik, identisk, ensartet, samme, samme slags
avtalágásjvuohta d likhet, ensartethet
avtaláhkáj adv. på en måte (i én betydning), likt; jf. sæmmiláhkáj
avtalåhko g entall
avtamielak -mielag- enig, ensindig; jf. semalasj
avtamielakvuohta d enighet, ensindighet; samhold; jf. semasvuohta
avtamielalasj ttj enig, ensindig
avtamielalattjat adv. med et sinn, i enighet
avtanik hos, i el. på noen; ingen (ved nekt.); le gus ~ biedniga? er det noen som har penger?; ælla ~ biedniga ingen har penger
avtas nubbáj fra en til en annen
avtastahttet ensrette, gjøre noe ens el. lik; knytte sammen, slå sammen; integrere
avtastallat l samhandle; avtastaládijn iehtjádij ved å samhandle med andre
avtastik fra el. av noen; oadtju majdik ~? fikk du noe fra noen? iv la ~ majdik gullam jeg har ikke hørt noe fra noen
avtatbirges adv. uavbrutt, jevnt og trutt, kontinuerlig, uten avbrudd, fortløpende, uavlatelig; jf. aktelattjat, avtatrajes
avtatjij én og én, én for én, én om gangen
avtatnjálmesadv. i munnen på hverandre, i ett (om det å snakke)
avtatraják -rajág- attr. -raják sammenhengende, fortløpende; ~ tæksta sammenhengende tekst
avtatrajesadv. i ett, uten opphold el. avbrudd, kontinuerlig, i ett kjør, sammenhengende, fortløpende; jus ~ barggá, de gærggá hvis man arbeider sammenhengende, da blir man ferdig; jf. avtatbirges
avtavuohta d enhet (ikke grunnstørrelse)
avtelt uavbrutt, uopphørlig, stadig
avtsádis ss s niende gang, for det niende, niendedel, nidel
avtsák avtság- nier; avtsák lij buoremus tjiektje nieren var banens beste spiller
avtsát avtsád- niende; ~ bále niende gang
avtsegerdagahttet ht nidoble
avtsegerdak -gerdag- attr. -gerdak nidobbel(t)
avtsegærddáj nidobbelt
avtsejagák -jagág- niåring, ni år (gammel)
avtsejahkásasj ttj niårig, niårs
avtses aktsás- ni (personer)
avudis ss s bukgjord, gjord; bredt band, bred reim; jf. avádahka, lábttje
avvahit glane, glo
avve v band (til samekofte rundt midjen), belte; jf. getsam
aŋádit strekke seg (opp) etter noe (en gang), strekke opp handa for å nå noe (som ligger høyt); jf. agŋot, gálggit
aŋudit strekke seg (opp) etter noe (gjentatte ggr.); jf. agŋot