Julevsáme-dárro báhkogirjje   av   Anders Kintel . . . . . . .  Copyright © 2012 Sámediggi Sametinget

Jus li makkirak tsuojggidusá jali ietjá oajvvadusá bágoj birra majt máhttep duoddit, sáddi e-påstav dási: lulesamisk.ordbok@samediggi.no

Bagádallam gåktu bágojt åhtsåt Vuostak vállji bokstávan man vuolen sidá åhtsåt, ja dieddela "Ctrl" ja "F", de ihtá boaksa man sisi tjálá.

Buojkulvis Jus sidá åhtsåt mij la báhko "ihtet" dárruj: Maná "I" vuolláj, dieddela boalojt Ctrl ja F > tjále åhtsåmbágov "ihtet" boaksaj. I dasti dárbaha sláddit/ jållerdit vuolus sjermav.

NB: Dette er en foreløpig versjon med inkonsistent formatering. En korrekt formatert versjon kommer senere.


Lulesamisk Norsk
madák madág- pred. (med gen.) så stor som; tjårmå ~ så stor som en knyttneve
madda tt erme
máddet tt (vennlig) be om (noe), be at noen skal gjøre noe
máddolåhko g ættetavle; avstamning, herkomst; jf. berajlåhko
máddonamma m slektsnavn; jf. berajnamma
máddo tt stamme, ætt, slekt; rase; avstamning, herkomst, byrd, rotskudd; jf. giera, lavdda, máttar, nálle, tjærdda, vierrek
made fiskemed, fiskeplass, med, klakk
madi(n) mens; ~ ålggon lidjiv mens jeg var ute
madi jo, madi... dadi jo... desto; ~ stuoráp, dadi ienebuv bårrå jo større (han er), desto mere spiser han
mádjálahka g mildvær (om vinteren); jf. laho, lievnno, mádjális
mádjális attr., pred. mildt (om været på vinteren, men snøen smelter ikke); ~ dálkke mildvær (tørr mildvær på vinteren, da snøen ikke smelter); jf. bivval, láho, lievnno, májes
mádo makk, meitemark (av familienLumbricidae); jf. suoksa
madrássa (s's) ss madrass
madtjuhibme m flørting
madtjuhit flørte
madtjut flørte (med ill.); jf. hullit, moarssidit
maduk se madák
máfia mafia
magasijnna jn magasin; jf. ibnno, vuorkudahka
magnehtta ht magnet
mágusj mágutj- inngift onkel til kvinne/jente (siessás, muohtás el. goasskes mann); jf. máhka
máhka g svigerbror (for mann), svoger; inngift onkel til mann/gutt (siessás, muohtás el. goasskes mann); jf. mágusj, sibjuk
máhkanis ss s hannrein i seksårsalderen
mahkka (pl. av mige) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; siján ællim ~ bårråt de hadde ikke noe å spise; ælla mujna ~ jeg har ingenting
mahkka (pl. maŋga, akk.majdik, majdak, mavga,ill.masik,iness.mannak, elat.masstak,kom.majnak,ess.manenik, mannak; nom. pl. mahkka) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; dassta ittjij sjatta mige den ble det ikke noe av; åvddål gå háhppidij mavga javllat før han rakk å si noe; ij dagá majdik det gjør ingenting; ij mige niedajt ingen nød; ij masik ávkken ertil ingen nytte
mahkkulit stamme; jf. dehpudit
mahku og andre, og annet, med mere; gårnne, káffa ja ~ korn, kaffe og annet
máhppa hp mappe
máhtalk máhtalg- attr. máhtalgis kyndig, erfaren; som har god håndlag; jf. tjiehppe
mahte d (med gen.) så stor, av den el. den størrelsen, mengden; gierge ~ så stor som en stein; dåbij made så store som hus; jf. madák
máhtodibme m attr. máhtodis umulig; ukyndig, vankundig, inkompetent, udugelig, evneløs, kunnskapsløs; jf. dájdodibme, diehtemahtes, tjuorbbe
máhtodisvuohta d ukyndighet, vankundighet, inkompetanse, udugelighet, evneløshet, kunnskapsløshet, kunnskapsmangel; jf. diehtemahtesvuohta,tjuorbbudahka
máhto d makk, meitemark (av familienLumbricidae); jf. suoksa
máhtsadibme m tilbakeføring, attføring
máhtsadit intr. vende tilbake (den ene etter den andre), returnere; tr. returnere noe; bringe, føre el. sende (noe) tilbake, tilbakeføre, attføre; jf. máhttsat
máhtsastit tr. brette, folde sammen; jf. merŋastit
máhtsedit intr. brette seg, folde seg; bøye seg, legge seg
máhtsoattr. brettet, sammenbrettet, foldet sammen
máhtta ht matte, golvteppe
máhttelis ss s mulig; anledning (til å gjøre noe); alternativ; ij la ~ det er ikke mulig; jf. vejulasj
máhttelisvuohta d mulighet, anledning; alternativ; máhttelisvuodajt gárvedit gi mulighet, legge forholdene til rette; jf. dármme, máhtukvuohta
máhttet ht kunne, ha kunnskap i el. om, ha mulighet til; sånittjij máhte uddni vuolgget hun kunne ikke (hadde ikke mulighet) å dra i dag; mån iv máhte dáv tjállet jeg kan ikke skrive dette (dvs. det er andres oppgave å gjøre dette); máhtij sån suomagielav, valla dav bágov de ittjij buvte suobmaj javllat han kunne finsk, men det ordet kunne han ikke uttale/si på finsk; jf. buktet, diehtet
máhttoguovdásj -guovdátj- kunnskapssenter
máhtto ht kunnskap; jf. diehto, máhtudahka, oahppa
máhttolåpptim kunnskapsløft
máhttosuorgge rg kunnskapsområde
máhttsasit få brett på seg, legge seg i fold (om papir, skinn etc.), legge seg (om eggen på bløt kniv etc.); bli foldet
máhttsat htsintr. vende el. reise tilbake, komme tilbake, returnere; máhttsamin på vei tilbake; máhtsadijn på veien tilbake, på tilbaketuren; jf. máhtsadit, moaddot
máhttse adv. tur retur, fram og tilbake; jf. åvddån ruopptot
máhttse hts fold, brett, rynke; jf. mærŋos
máhttsot adv. brettet, sammenbrettet, foldet sammen; jf. mærŋŋot
máhttsot hts brette (fl.ggr., f.eks. klær); folde sammen, legge sammen (fl.ggr.); máhtsoduvvat v bli brettet; jf. máhtsastit
máhtudahka g kompetanse, kvalifikasjon, dyktighet; sujna le ~ åhpadit joarkkaskåvlån hun har kompetanse til å undervise i den videregående skolen; jf. dádjadus, máhtto, máhtukvuohta, máhtulasjvuohta, tjehpudahka
máhtudakduodastus ss s kompetansebevis
máhtudakgájbbádus ss s kompetansekrav
máhtudakguovdásj -guovdátj- kompetansesenter
máhtudaklåpptim kompetanseheving
máhtudakmihtto ht kompetansemål
máhtukvuohta d evne, egenskap, kvalifikasjon, anlegg, forutsetning, kapasitet; jf. máhtudahka, vattás
máhtulasj ttj pred. kyndig, kompetent; jf. máhtalk,tjiehppe
máhtulasjvuohta d kyndighet, kompetanse; jf. máhtudahka, tjehpudahka
majda se ma
májdde jd spenne (på belte o.l.)
majdik (akk. av mige) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; le gullam ~? har du hørt noe?; le gus oadtjum ~?; har du fått noenting?; ij dagá ~ det gjør ingenting; ehpit gus vilá ~ dádjada? forstår dere ikke ennå ingen ting?
majduk diverse el. forskjellige (ting, saker), ellers andre (ting, saker); ja ráffijt ja ~ sauskinnsfeller og ellers andre ting
májeldálkke lk mildvær (om vinteren); jf. bivval, láho, mádjális
májeldit bli mildt el mildere, bli mildvær (om vinteren); jf. láhodit, lievnnot
májes mádjás- mildt vær (på vinteren); jf. bivval, mádjális
majna (kom. av mij) med hva; ~ dáv divvu? hva fikset du denne med?
majnak (kom. av mige) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; ittjij ~ boade han kom ikke med noe
májnedibme m attr. májnedis uskyldig, troskyldig (barnlig); harmløs; lytefri, lyteløs; moralsk ren; plettfri; jf. vigedibme
májnedisvuohta d uskyld, ufordervethet, uskyldighetstilstand; troskyldighet
májnne jn feil, skavank, lyte; jf. vihke
májnno jn ros, lovord; lovprisning; jf. hievedus, rámmpo
májnnot jn rose, berømme, lovprise, prise (noen i høye toner), skryte, gi lovord, anbefale; jf. guddnedit, hievedit, rámmpot
májnoduvvat v bli rost, berømmet; bli lovprist; få, høste lovord
májnudit rose, berømme, lovprise, småskryte
majonessa s majones
májssa js mais
majs se ma
májsste jst smak; jf. muosse, njadda
májsstet jst smake; jf. muossádit, njattijdit
májstatjit smake; jf. muossádit
majt se ma
mak adv. (brukes ofte i ironiserende sammenheng) som, som om, muligens, kan tenkes, liksom; de ~ sujna dal råhtto som om han har det travelt
makaråvnnå vn makaroni
makkárak noe som helst; ingen (ved nekt.); le gus dujna ~ sivva luodjot har du noen som helst grunn til å klage; sujsta ælla ~ viehke det er ingen hjelp å få av han; gå ~ ietjá... som en annen...
makkár hvilken, hvilke, hva slags; (ved verb i potensialis) hvordan enn; (likedan) som (rel.); ~ girjje hvilken bok; vájk ~ dálkke lisj váren de hæhttu mannat hvordan enn været måtte være til fjells må du dra
makkirak noe(n) som helst; ingen (ved nekt.); le gus dujna ~ sivva luodjot har du noen som helst grunn til å klage; sujsta ælla ~ viehke det er ingen hjelp å få av han; gå ~ ietjá... som en annen...
makkir hvilken, hvilke, hva slags; (ved verb i potensialis) hvordan enn; (likedan) som (rel.); ~ girjje hvilken bok; vájk ~ dálkke lisj váren de hæhttu mannat hvordan enn været måtte være til fjells må du dra
makrijlla jl makrell (Scomber scombrus)
mákse betaler, yter; avsender av et pengebløp; jf. vadde
máksemájgge jg forfall til betaling, betalingsforfall
máksemájggemierre r betalingsfrist, forfallsdag
máksem betaling, innbetaling, utbetaling; pensjåvnnå~ pensjonsinnbetaling; bálkká~ lønnsutbetaling; jf. mákso
máksembiejvve jv betalingsdag, forfallsdag
máksembievdde vd kassadisk
máksemgájbbádus ss s vilkår for innbetaling el. utbetaling; betalingsvarsel, betalingskrav
máksemmáhtukvuohta d betalingsevne, likviditet
máksemmuddo tt betalingstidspunkt (inn- og utbetaling)
máksemmujttádus ss s betalingspåminnelse
máksemus ss s noe som skal betales; regning; jf. mávsos, mávsulvis
máksemvuohke g betalingsmåte (inn- og utbetaling)
máksemækto vt betalingsvilkår
mákset vs 1 betale, gjøre opp for seg; belønne; koste, bekoste, dekke (kostnader); lønne seg (vanligvis med nekt.); 2 bety (være ensbetydende med); ~ goahtelájgov betale husleia; majt máksá hva koster det; hva betyr det; máksus majt máksá koste hva det koste vil; ij mávse rihtjat det lønner seg ikke å streve; máksá gal oajbbot det lønner seg å kjempe; jf. bálkkit, belajdit,buohttit, lijssit, mávsatjit, mávsedit, ruhtadit
máksoduodastus ss s kvittering
máksomierre r sats
mákso vs betaling, honorar, belønning, ytelse, vederlag; kontingent; oadtjot mávsov bargo åvdås få betaling for utført arbeid; jf. divut, máksem, máksemus, mávsos, mávsálvis
makta(s) hvor (mye, stor etc.)
málaboaksa ks* malingsboks
mála mállag- maling; goade ~ lij gilgudam malingen på huset hadde bleknet
málaspánnjo nj malespann
málástallat l holde på å koke, koke over tid
málesguolle l kok(e)fisk
máles mállás- middagsmat, middag, middagsmåltid, kokning
málesnárre r nok til et middagsmåltid, kok, kokning; ~ guolijs et kok el. en kokning fisk
málestibme m det å lage middag, det å koke noe (mat)
málestiddje kokk
málestimmuddo tt tid for å begynne å lage el. koke middag
málestit tilberede (middags)mat, lage middag, koke mat, frambringe máles (dvs. koke el. lage middag); málestahtjat tj begynne å koke middag; jf. duoldadit, gilestit, nalkkit, vuossjat
malgganit bli nedtråkket og nedbeitet (om mark); jf. duolmmasit
malgge lg nedtråkket og nedbeitet (om tilstand på beitemark); ednam la malggen marken er nedbeitet; jf. sjadde
malggit tråkke ned og beite ned beitemark; jf. sjaddit, tjievrrat
málla l mal; máhttá mállan aneduvvat den kan brukes som mal; jf. hábme
mállebiebbmo bm blodmat, mat der dyreblod utgjør en hovedbestanddel
mállegáhkko hk blodpannekake
málle l blod (av slaktedyr), matblod; jf. varra
mállemárffe rf blodpølse; jf. márffe, dåggemárffe, guhkabuojddemárffe, tjalmasmárffe, tjæksamárffe
málletjoajvve jv blodmage (hvor man oppbevarer tørket blod)
mállijiddje maler (yrke)
mállit (l'l) male; måle
málmma lm malm; ~råggåm malmbryting
malsjadit snakke (hva som helst), ha dårlig språk; snakke uforståelig; jf. dublledit, samsadit, sjambaldit, sjålbbit
malssja lsj uforståelig snakk, dårlig språkføring; jf. sjålbbe
manádahtte farbar; jf. vuojedahtte
mánádis attr. barnløs; jf. sahkodibme
manádit ta en tur (med iness.), gjøre et kort besøk; fare el. dra sin vei (den ene etter den andre); manádiv Måsken jeg tok meg en tur til Musken; manádin da maŋenagi de dro sin vei etter hvert; jf. guossidasstet, mannat
mánájbajásgiessem barneoppdragelse, barneoppfostring
mánájbiebbmo bm barnemat
mánájbláde barneblad
mánájbåddå tt barnetime
mánájdásse s barnetrinn
mánájgárdde rd barnehage
mánájgiella l barnespråk
mánájgirjálasjvuohta d barnelitteratur
mánájgirjje rj barnebok
mánájgirjjetjálle (l'l) barnebokforfatter
mánájlåhko g barnetall, antall barn
mánájoahttse hts barneombud
mánájrámát -rámád- barnebibel
mánájruhta d barnepensjon, barnetrygd
mánájskihpudahka g barnesykdom
mánájskåvllå vl barneskole
mánájsuodjalibme m barnevern
mánájsuodjalimássje (s'sj) ssj barnevernssak
mánájsuodjalimláhka g barnevernslov
mánájsuodjalimnammadus ss s barnevernsnemnd
mánájsuodjalus ss s barnevern
mánáj-tv barne-tv
mánájtåhka g barnetog
mánájviesso s barnehjem
mánájvuosádus ss s barneforestilling
mánájåssudahka g barneavdeling
mánásj mánátj- et lite barn, den lille, det lille barnet
mánas mánnas- barnslig
mandáhtta ht mandat
maneldibme m reising fram og tilbake (fl.ggr.) el. til stadighet, trafikkering, pendling
maneldiddje en som reiser fram og tilbake (fl.ggr.) el. til stadighet, pendler
maneldimgållo l pendlerkostnad
maneldit reise fram og tilbake (fl.ggr.), trafikkere, reise til stadighet, ferdes, pendle; jf. mannat
manen hvorfor; jf. diehti
manenik (ess. av mige) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; ij dasti ~ dåhkki det duger ikke lenger til noe; adnet ~ anse for noenting
man hvor, hva; så, hvor (i utrop); ~ stuorak? hvor stor?; ~ muoduk lij dat? hva lignet den? ~ tjábbe! så fin!
mánnábielle l stebarn
mánnádoarjja rj* barnebidrag
mánnágássta st barnedåp
mánnágieres -gærrás- kjært barn; gullit, muv mánnágærrása hør, mine kjære barn
mánnágæhttje barnevakt, barnepass (person som sitter som barnevakt); jf. mánnágæhttjo
mánnágæhttjo htj barnevakt, barnepass (det å passe barn), barnetilsyn; jf. mánnágæhttje
mánnájáhkko hk barnetro
mánnájiedna n barnestemme
mannak (iness. av mige) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt
mánnálasj ttj barnslig
mánnálávla -lávllag- barnesang
mánná n barn, unge; dánna (mån) mánnán ståhkiv her lekte jeg som barn; ~rájes fra barnsbein el. barndommen av; jf. tjivgga
mánnániehkke hk småbarnsforelder, barnefamilie
mánnáoahppa hp* barnelærdom
mánnáriegádahttem barnefødsel
mánnáritjas -rihtjas- ungeskrik
mánnásujtár barnepleier
mánnásujtto jt barnestell, barnepleie
mannat n 1 gå (forlate), dra, reise, fare, farte, ferdes; gå (bra el. dårlig), forløpe (utvikle seg), rinne, gå (om tid), gå (om motor, maskin); 2 besøke el. ta en tur (med iness. el. lunna); være (besøke et sted el. noen); dale vanntsa manná der går en båt (på fjorden); manáv dal sijddaj jeg drar nå hjem; ~ væráldav miehtÁj REISE VERDEN RUNDT; mån lav sijá lunna mannam jeg har vært (PÅ BESØK) hos dem; jf. gevvat,gålggåt, maneldit, tjahkkit, vuolgget, gållåt, vásset, åvddånit
mánnávehka g barneflokk, ungeflokk; biebbmat ja bivtastit mánnávegav fø og kle en stor ungeflokk
mánnávoaŋnna ŋn* barnevogn
mánnávuodaájgge jg barndomstid
mánnávuodamujtto jt barndomsminne
mánnávuodaráddna dn barndomsvenn el. -venninne
mánnávuohke g barnesinn, sinn el. egenskap hos et barn
mánnávuohta d barndom, barnsbein; barneår; mánnávuodav mujttetminnes barndommen
mánnáællo l barneflokk, ungeflokk; jf. mánnávehka
manne (n'n) reisende, farende, -farer; amerik~ amerikafarer
mánnit få barn, føde; jf. guoddet, riegádahttet, tjivggot
mannje nj svigerdatter; svigersøster til kvinne, ektemannens søster; en kvinnes brors kone; jf. vivva
mannjesasses -sassá- tilkommende svigerdatter
mánnobálkká lk månedslønn
mánnobårrålibme m måneformørkelse
mánnodahka g mandag
mánnodakidet -ided- mandagsmorgen
mánnodihpe b måneskinn; mánnodihpen váttsatjit gå en måneskinnstur; jf. bájttulahka
mannodoarjja rj* reisestøtte
mannodåjmadahka g reisebyrå
mannogálvvo lv bagasje
mannogálvvo lv reisegods
mannogasska sk reiseavstand, reisestrekning
mánnogoabrre br månesigd
mannoguojmme jm reisekamerat, reisefølge, følge; jf. tjuovvo
mannogæsos -gessus- reisefradrag, fradrag for reise
mannogållo l reiseutgift; manno- ja årromgålo reise- og oppholdsutgifter
mannogåvvidibme m (v'v) reiseskildring
mánnokårttå rt månedskort
mannomávsálvis ss s reisegodtgjørelse
mannomujttalus ss s reiseskildring
mannomujtulvis ss s suvenir
mannomåhkke hk reisemål, turmål, mål for reisen el. turen
mánno n 1 måne; máno bájttulagán i skinnet av månen;2 måned; mánnot åvddåla en måned før; mános mánnuj fra måned til måned
manno n reise, ferd; tur; jf. mannulahka
mannoæládus ss s reiseliv, reiselivsnæring
mannulahka g reise, ferd, ferdsel, fart; gang, løp, omløp; vuorbbe mannulagán! lykke på reisa!; jf. jålådibme,manno
mánnusasj ttj månedlig, månedsvis; som hører til den el. den måneden; så og så mange måneder gammel (ikke om barn); som varer så og så mange måneder; vidá~ kurssa femmåneders kurs; jf. mánuk
mánnusattjatadv. månedlig
mansjæhtta ht* mansjett
mánuk mánug- attr. mánuk måneder gammel, månedsgammel; galle ~? hvor mange måneder gammel?; vidá~ fem måneder gammel; jf. mánnusasj
ma pl. nom., gen. maj, akk. majt, ill. majda, iness. majn, elat. majs, kom. maj; rel. (disse) som, hvilken, hvilket, hva; interr. hva, hvilken, hva for slags; majs lij nav ållo som det var så mye av; majt javlli? hva sa du?
márajdiddje brusende, frådende, opprørt (om hav, sjø); ~ tjáhtje frådende vannmasser; ~ merra opprørt hav
márajdit bruse (om opprørt sjø, vannmasser), bryte (om bølger, sjøen); jf. márrat,nårråt, skåvvat
márdok márdog- fisk som ikke gyter (ferskvannsfisk); jf. skutják
márffe rf blodpølse
márffit lage blodpølse
márjju adv. muligens, kanskje; ~ ij muligens ikke; jf. ihkap
márnán marknad, marked
márrat r bruse, fråde (om opprørt sjø, om vannmasser), bryte (om bølger, sjøen); jf. márajdit,nårråt, skåvvat
marsipádna n marsipan
mársso snøresekk til høy
marsvijnne jn marsvin
másedit forstyrre, få en til miste konsentrasjonen; ulmutjav mij la jábmemin ij galga másedit du skal ikke forstyrre et menneske mens det holder på å ånde ut
masi ill. til hva; til hvilken; ~ galga dáv? hva skal du ha denne til?; ~ ávkken? til hvilken nytte?
masik (ill. av mige) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; dáv i máhte ~ adnet denne kan du ikke bruke til noe; dat ij la ~ ávkken den ertil ingen nytte; iv suv velgulattjan ~ gávna jeg finner ingen skyld hos ham
masjijnna jn maskin
masjinissta st maskinist
másjket másjked- attr. mássjkis smidig, bøyelig, spenstig; fleksibel; jf. másjkuk
másjkudit bli smidig, bøyelig, spenstig, jf. lásjmudit
másjkuk másjkug- attr. másjkugis smidig, bøyelig, spenstig; jf. dávŋas,lásjmuk, suohpe
masjvalabbo pp attr. masjvalap vanskeligere, mere vrien, besværligere, mere innviklet el. komplisert
masjvalamos masjvalabmus- attr. masjvalamos vanskeligste, mest vriene, besværligste, mest innviklete el. komplisert
masjval attr. masjvalis vanskelig, vrien, besværlig, innviklet, komplisert, anstrengt; s. besvær, vanskelighet (f.eks. å kunne, forstå m.m.), komplikasjon; viehka ~ lij dádjadit det var vanskelig å forstå (ikke lett å begripe); masjvalis dahkamus vrien oppgave; masjvalis gássjelisvuohta komplisert problem; jf. duojkke, gássjel, vájvve
masjvalduhttet ht komplisere, vanskeliggjøre, gjøre det (noe) innviklet
masjvalisvuohta d vanskelighet, besvær, komplikasjon, forvikling; jf. gássjelisvuohta
masjvalit adv. vanskelig, besværlig, vrien, innviklet, komplisert; jf. gássjelit
massássja sj massasje
massem (s's) tap
masset (s's) ss miste (og ikke få igjen), tape, gå glipp av; ~ gielav miste språket; massiv ållo rudáv jeg tapte masse penger; jf. biesstet,láhppet
mássik mássig- messing
mássit (s's) forstyrre, få en til miste konsentrasjonen; mássijiv duv låhkåmis jeg forstyrret deg mens du leste
mássjat sj ha ro i seg, holde ut, beherske seg, klare el. kunne dy seg, kunne la være, være sindig; sån ittjij másja vuorddet hun holdt ikke ut med å vente; ittjiv másja, hæhttujiv guovlastit jeg klarte ikke å dy meg, jeg måtte kikke; jf. gillat
mássjel attr. mássjelis rolig, sindig, besindig; disiplinert; jf. loajtto
mássjelisvuohta d sindighet, besindighet, ro, selvdisiplin, selvbeherskelse
mássjelit adv. rolig, sindig, besindig; disiplinert, med ro, i ro og mak; jf. loajttot, juolot
mássjket mássjked- attr. mássjkedis smidig, bøyelig, fleksibel, spenstig, elastisk; snar og dyktig; jf. másjkuk
mássjurit vri seg i søvne, ligge og vri seg uten å få sove
másska sk maske (ansiktsmaske)
massta (elat. av mij) av hva; ~ li dá dagádum? hva er disse laget av?
masstak (elat. av mige) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; ulmutja e ~ berusta folk bryr seg ikke om noe; allit ~ måråsta vær ikke bekymret for noe; allit aktasit ~ vielggen sjatta bli ingen noe skyldig
massta st blanding, brygg; legering; mikstur; krysning (dyr, vekster)
masstat st (sammen)blandes, bli blandet (sammen); blande seg med, assimilere seg med, smelte sammen med, gå i ett med, være lik el. likt, ligne; láttijda masstam blitt assimilert i det norske samfunnet; ællo mastij flokkene ble sammenblandet; gierun masstá ednamij fjellrypa går i ett med terrenget; jf. sehkanit
mastadibme m sammenblanding, sammensmelting, assimilering; jf. mastadis
mastadis ss s sammenblanding, sammensmelting, assimilasjon
mastadit frekv. (sammen)blandes (om flere), blande seg med hverandre; kaus. blande sammen, smelte sammen, assimilere, legere, krysse (dyr, vekster); jf. segadit
mat (partit. av mij) av, fra hvilken; ~ fámos dav dagá? av hvilken kraft gjør du det?; ~ rájes? fra hvilket punkt?, fra hvilken tid (fra når)?
matematihkka hk matematikk
materiálla l materiale
máttabádne n jeksel (den innerste); jf. miesskabádne
mátta máddag- stamme, legg (trestamme), nederste delen av noe, tjukkenden av noe, rot, feste, stengel; jf. ruohttsa
máttaráddjá dj oldefar, stamfar; jf. máttaráhttje
máttaráddjov oldebarn (til en mann)
máttaráhkko hk oldemor, stammor
máttaráhkkov oldebarn (til en kvinne)
máttaráhttje htj stamfar
máttar máddar- nederste, videste delen av en lavvo, trekrone el. lign.; stam-, ur-, olde-; pl. forfedre; jf. almemáttar, goahtemáttar
mav akk. hva; som (rel. pron.); ~ vuojnij? hva så han?; dav ~ lidjin vuojnnám det som de hadde sett
vel, forhåpentligvis, jo, visst; båditja má iehkedis? du kommer vel i kveld?; i littja má skibás? du er vel ikke syk? dat la má muv den er jo min; viertti má ja visst!; jf. dávk, ham
mavga (akk. av mige) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; åvddål gå háhppidij ~ javllat før han rakk å si noe; ehpit gus vilá ~ dádjada? begriper dere ennå ingen ting?
mávsádis ss s motytelse, gjengjeld
mávsálvis ss s utbetaling, det som skal betales, godtgjørelse;jf. buohtto, máksemus, mielahivádis
mávsán attr. mávsánis som betaler bra, godt betalende, som gir (god) fortjeneste, lønnsom, lukrativ, som byr på fordeler; mávsánis ulmusj person som betaler bra; mávsánis barggo lønnsomt el. lukrativt arbeid; jf. ávkká
mávsatjit betale (i mindre rater el. over tid)
mávsedahttet ht få noen til å betale, la betale
mávsedit la betale; gjengjelde; ale baháv bahájn mávseda gjengjeld ikke ondt med ondt; jf. haddudit
mávsek adv. ubetalt, uten å betale; bátsij ~ den ble igjen ubetalt; manáj ~ hun dro uten å betale
mávsos máksus- utgift, noe som skal betales, betalingsforpliktelse; kostnad; ale allasit dåssjedis máksusijt ásada skaff deg ikke unødvendige utgifter; jf. gållo, máksemus, mávsálvis
mávsulamos mávsulabmus- attr. mávsulamos viktigst, mest meningsfull, mest meningsfylt; formålstjenligst
mávsulasj ttj viktig, verdifull, bra, meningsfull, meningsfylt, fruktbar, formålstjenlig; jf. ávkálasj
mávsulvisse mávsálvis
mavvas men, dessverre (innledning i en forklaring); ~ galga ittjij diede gåktu doajmmá dessverre så visste han ikke hvordan den fungerte
maŋebuj adv. til senere, til etterpå
maŋebun adv. lengre bak
maŋebu pl. etterbyrd (morkake)
maŋebut adv. senere, seinere (om tid); ~ dan iehkeda senere den samme kvelden
maŋedibme m det å komme for seint; forskyvelse, utsettelse; jf. maŋŋunibme
maŋedit komme for sent el. seint; gå sakte (om klokke); utsette, forsinke, forskyve, gi utsettelse; maŋeduvvam gæhttjalibme utsatt prøve; jf. maŋŋunit, nuoledit, sjáhtjalit
maŋeldisbáhttse se báhttse
maŋeldis- bak-, etter-; etterfølgende
maŋeldisbuolvva lv etterkommere, generasjonen etter
maŋelt adv., pp. etter, bak; baketter
maŋemusát adv. sist, senest, seinest, til sist, til slutt; ~ sidáv javllat til sist vil jeg si
maŋemus ss s sist, siste, som er lengst bak, bakerst, den senere el. seinere, den seneste el. seineste, sistemann;~ ájggemierre siste frist; ~ girjje et siste brev; ~ ájgij i den senere tid, i de siste tider; adv. sist, til sist, slutt; tjuodtjot maŋemussan stå sist i rekken; dæddo maŋemussaj vækt på den siste; jf. vásse
maŋenagiadv. etter hvert, gradvis; fortløpende
maŋen pp. (sammen) med; med (deg, meg, seg); válde gáptev ~ ta kofta med deg; jf. fárro
maŋeplávve v tremenning
maŋep maŋebu- attr. maŋep bakre, (den) seinere el. senere, sen el. sein, (den) andre (av to); følgende, neste, som følger deretter
maŋepnamma m etternavn
maŋga (gen. av mige) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; muv mielas iv le ~ láhkáj dajs nievrep jeg mener at jeg ikke står noe tilbake for disse; dat ij la åvvånis ~ rájen den er ikke kommet noen som helst vei; dat ij la ~ muoduk den ligner ingenting
maŋus adv. bakover, akterover, i revers, tilbake; baklengs; bak i el. bak på; (altfor) lenge, til seint på (dagen, kvelden); maná ~ gå bakover; tjåhkkida ~ sett deg bak i (om båt, bil, fly); ~ gåhtset våke til seint på kvelden; åvddån ~ framover og bakover
maŋustahkaj adv. baktung (om båt, bil, fly)
maŋŋáj pp., adv. etter (noen el. noe som er i bevegelse el. setter seg i bevegelse); med (som følge), bak, på slep; suv ~ gáhtjadin de skyndte seg etter ham; allit ritjá dan ~ mij le allagin streb ikke etter det som er høyt; vajálduhttet lájbijt ~ válldemis glemme å ta med brød; váldij maŋŋásis hun tok med seg; tjadnat vantsa ~ ta den på slep (etter båten); jf. maŋŋel, oavŋela
maŋŋálakkoj adv. etter hverandre, i rekke og rad, i el. på rad; tjuodtjot ~ lávggagárggot stå tett etter hverandre i en rekke; moadda biejve ~ mange dager på rad; jf. gárges, gárggot
maŋŋedæhkka hk* akterdekk
maŋŋegiehtje tj akterende; bakende (av noe som beveger seg); baktropp, bakparti; bakerst (i en bok); sån lij maŋŋegæhtjáj oaddám han hadde lagt seg bak (i akterenden); sugá maŋŋegietjijn gáddáj ro med akterenden mot land; gehtja girje maŋŋegietjen se bakerst i boka
maŋŋegiesse s seinsommer, ettersommer; jf. tjaktjagiesse
maŋŋeiehket -iehked- se(i)ne kvelden, seint på kvelden; sij båhti maŋŋeiehkeda de kommer seint på kvelden
maŋŋejuolgge lg bakfot, bakbein; jf. tjievtjasjuolgge
maŋŋejuvlla vl bakhjul
maŋŋel(a) pp., prp. etter (om tid); adv. etter, etterpå, siden, senere; doaroj maŋŋelaetter krigen; boade maŋŋela kom senere; maŋŋela galggin bårråt etterpå skal vi spise; oattjo dajt maŋŋela du får disse seinere; dan maŋŋela deretter, derpå; das(sta) maŋŋela deretter; dás(sta) maŋŋela heretter; maŋŋel(a) gå etter at; jf. dássten, maŋŋáj
maŋŋelasj ttj pp., prp., adv. litt seinere (enn), noe seinere, litt etter, straks etter, like etter; iejvvijiv mån suv danna maŋŋelattja jeg møtte henne der straks etter
maŋŋelij pp. til etter (om tidspunkt), bak; adv. til senere (om tid), bak; bakpå; ihttátja ~ til etter morgendagen; tjuottjada muv ~ still deg bak meg; guode dav ~ legg den igjen til senere; tjuottjada ~ still deg bak; jf. maŋŋus
maŋŋelin pp. etter (om tidspunkt), bak; baketter; adv. bak; bakpå; æjvvalin vidá ~ vi møtes etter klokken fem; váttse muv ~ gå bak meg; guokta minuhta Sunná ~ to minutter etter (bak) Sunná; jf. boaktjolin
maŋŋelis pp. adv. bakfra, (fra en plass) bak; muv ~ idij ulmusj et menneske dukket opp fra en plass bak meg; bådij ~ kom bakfra; jf. boaktjolis,boaktjus
maŋŋeoajvve jv bakhode
maŋŋe sein el. seint på (om tid); akter, bak-, bakre (når det gjelder en detalj av et dyr, eller av en ting som beveger seg eller til å bevege i lengderetning, som f.eks. båt, slede, raide o.l.); ~tjavtja seinhøstes, ~giehtje akterende, ~juolgge bakfot
maŋŋeskåhttå ht akterskott (i båt)
maŋŋeskåhttå ht bakskott
maŋŋestábnne bn akterstavn (i båt)
maŋŋesæhtta ht* baksete
maŋŋetadv. sent, seint; ilá ~ altfor seint
maŋŋetjaktja vtj se(i)nhøstes, se(i)nt på høsten
maŋŋevinndek- vinndeg- bakrute
maŋŋunibme m forsinkelse, det å bli sein; jf. maŋedibme
maŋŋunit bli forsinket el. sein, komme for seint til; jf. joavddut, maŋedit
maŋŋus se maŋus
maŋŋutjissaj adv. til sist, til slutt, til sjuende og sist; jf. vijmak
medállja lj medalje
medálljavuojtte medaljevinner
mediafálaldahka g mediatilbud
media media
mehter meter
mejerijabuvta -buktag- meieriprodukt
mejerija meieri
mekánalasj ttj mekanisk
mekanihkka hk mekanikk
melåvnnå vn melon
merak merag- kystbeboer; jf. merragáttåro
merkadus ss s betydning
merkahit (3.p.sg.pres. merkaj) bety, innebære
merrabiebbmo bm sjømat
merradálkádahka g havklima
merradoarro r sjøslag
merragádde tt kyst, strand (ved el. langs (stor)havet), kyststripe, kyststrekning, havstrand; ållu merragátten helt ved havet; jf. nuorregádde
merragáddeårro kystbeboer, kystbefolkning; jf. merak
merragátteguollim (l'l) kystfiske
merragermaj -gærmmah- sjøorm
merragoasskem havørn (haliaeetus albicilla); jf. hávsagusj
merraguollim (l'l) havfiske
merraguovldálkádahka g kystklima
merraguovllo vl kyst, kystområde, kyststrøk, havområde; jf. merragádde
merraielle (l'l) sjødyr
merrajiegŋa ŋ havis
merrakártta rt sjøkart
merramanne (n'n) sjøfarer, sjøfarende
merramanno n sjøreise; jf. merramannulahka
merramannulahka g sjøferdsel, sjøfart; jf. merramanno
merranásste st sjøstjerne (av ordenen Asteroidea); jf. nássteráppes
merra r hav, osean; Loattjes~Stillehavet; mera tjiegŋalis havdyp; jf. áhpe, nuorre
merrarievvár sjørøver
merrasábme m sjøsame, sjøfinn, sjøsamisk; merrasáme giellasuorgge sjøsamisk dialekt
merrasámegiella l sjøsamisk språk
merrasuvllá vl havsule (Sula bassana)
merratjáhtjegiera -gierrag- havoverflate
merratjáhtje tj havvann; jf. sjevva
merratjoalmme lm strede; jf. tjoalmme
merraæládus ss s havbruk, havbruksnæring
merraålmåj -ålmmå- sjømann, sjøfolk
merustallat l bestemme, fastslå, fastsette; taksere, anslå, kalkulere, beregne, gjøre et overslag, stipulere, estimere; merustallam ájgge avtalt (bestemt) tid el. tidspunkt; merustaládum gålo beregnet utgift; jf. árvustallat, sulástallat
merustiddje takstmann
merustit bestemme, vurdere, verdsette, anslå, beregne, taksere; jf. árvustallat; merustallat
merŋastit brette (en kant), brette sammen; jf. máhtsastit
metálla (l'l) ll metall
mettulasj ttj feilende, en som forsynder seg; jf. suttulasj
mettulasjvuohta d feil, feiltrinn, forsyndelse, forseelse, mangel (moralsk svakhet); jf. mæddo, suttulasjvuohta
midjij (ill. av mij) til el. for oss; ~ vattáldahkan som gave til oss; buorre ~ bra for oss
mieda honning
miedáldahttet ht gi etter, slippe etter; jf. miededit
miedás adv. med vinden el. strømmen, i samme retning som vinden
miedásjbielle l le, leside, på den siden det ikke blåser
mieddel(a) pp., prp, adv. forbi; ~ mannat gå forbi; jf. vajuk, vásuk
mieddem feil, feiltrinn; overtredelse, misgjerning, brøde, krenkelse; jf. mæddo
mieddet tt* (1.p.sg. mættáv) feile, gjøre en feil, gjøre noe urett el. galt, forse seg, forsynde seg; krenke; jf. iedjet, illastit, mållåt
mieddit komme til å gjøre noe (ved feiltakelse)
miededibme m innrømmelse (det å slå av på krav, forlangende), samtykke, bifall, tillatelse, innvilgelse, imøtekommelse
miededit gi etter, slippe etter (litt), gå med på, medgi, tillate, imøtekomme, ta til følge, innrømme, erkjenne, gi rom for noe, gi samtykke, bifalle, etterkomme; innvilge; jus ájgge miedet om tiden tillater; jf. bádjat, dåhkkidit, guorrasit, nivvat, sállit, vuollánit
miedek miedeg- attr. miedegis medgjørlig, føyelig, positiv; s. person (forelder) som er positiv til et frieri, giftermål; jf. doarek, gisjuk, miehtemielak
miedem rogn (i hunfisk): jf. guoppsa
miedoj miehtuh- el. miehttu- medbakke, nedoverbakke, utforbakke; jf. miehtebuollda
miehtáj adv., pp. langsetter; over hele, rundt, gjennom; væráldav ~ over hele verden, verden rundt; ájgij ~ gjennom tidene; javllamánov ~ i hele desember; jf. milta, tjadá
miehtebiegga kk medvind; jf. bårjådahka,tjuolobiegga
miehtebiejvve jv medsols, med sola
miehtebuollda ld nedoverbakke, unnabakke; jf. miedoj
miehtedievvá v medbakke
miehteguolgga lg medhårs, med el. etter håret; miehteguolgav njávkadit stryke en med, etter hårene
miehtelij adv., pp. i le (retning til), i le av; med vinden
miehtelin adv., pp. på lesiden, på lesiden av, i le
miehtemannam medgang, medbør
miehtemanno n medgang, medbør
miehte- med-, nedover, utfor-
miehtemielak -mielag- attr. -mielak ettergivende, jattende, føyelig; jf. miedek
miehtemielakvuohta d ettergivenhet
miehtenjavve v medstrøm
miehtestrávve (v'v) medstrøm
miehtjedit flytte (noe unna, lengre bort el. til side, f.eks. fra varmen el. noe annet som kan være farlig); føre, sette el. plassere lengre bort; jf. duoppedit, sirddet, sjuovvit
miehtjep miehtjebu- lengre bort (f.eks. fra varmen); jf. duoppep
miehtjer hammer; jf. ballem
miehtsenierra r noen (noe) som er ful el. snedig; jf. bahánierra
miehttimbádde tt måleband
miehttit måle
miehttsebájkke jk skogsbygd, skogområde
miehttsebargge skogsarbeider
miehttsebarggo rg skogbruk, skogdrift
miehttsebivddo vd jakt
miehttsegæhttjo htj skogoppsyn
miehttseháldadiddje skogforvalter
miehttsehoajddár skogmester
miehttsehoajddo jd skogskjøtsel
miehttse hts skog, utmark, villmark, ødemark; jf. diedjam, luohto, vuobme, vuovdde, åjdåmiehttse
miehttsejudos -juhtus- skogsdyr
miehttsenásste st skogstjerne (trientalis europaea)
miehttsesijdda jd fjellbygd, fjellgård, ødemarksgård
miehttsesládjoednam mark med utslåtter
miehttsesládjo j utmarksslått, utslått
miehttsesuodjalibme m skogvern
miehttsesvijnne jn villsvin (Sus scrofa)
miehttseviehkam terrengløp
miehttseæládus ss s utmarksnæring
miehttsit arbeide i skogen (hogge brensel); jf. muorrit
miejllit maile, meile
miejnnit mene; jf. ájádallat
miejssel meisel
mieladibme m attr. mieladis vanvittig, vettløs (som er fra vettet), sinnssvak; s. person som er fra vettet, som er vanvittig, galning; jf. dájdodibme, jiermedibme
mieladisvuohta d vanvidd, noe som er vanvittig; vettløshet; jf. bierikvuohta,gájvesvuohta,jiermedisvuohta
mieladuvvat v miste forstanden
mielahivádis ss s oppmuntring i form av en godtgjørelse; jf. guhttsa,mávsálvis
mielak -mielag- attr. mielak villig, tilbøyelig, være stemt for; (som 2. ledd i sms.) -sindig, -sinnet, av det og det sinnelaget, lynne; av den meningen, karakteren; -villig; giehppis~ lettsindig, buorre~ vennligsinnet, godhjertet, gájmar~ med et uberegnelig el. lunefullt lynne el. sinn
mielanækto vt forsettlig, med vilje, planlagt, bevisst; ~ mæddoforsettlig forseelse; jf. buorret váres
mielastuhttet ht fascinere, vekke interesse; jf. arvusmahttet
mielastuvvat v bli interessert i (+ill.); falle for noe(n), bli begeistret for noen (+ill.); få lyst på (noe), bli fortrolig med (+ill.); forberede seg mentalt, bli innstilt på (+ill.); jf. ávddat
mielgas mielggas- kjøl (i båt), bunntreet (=kjølen) i samisk slede; jf. gielas
mielggadákte vt brystbein
mielgga lg bryst, brystparti, brystkasse, bringe; jf. radde, válmme, vuobdda
mielggasnjárttjá rtj slagside, tynt kjøtt under buken på slaktet dyr
mielggavihke g brystsykdom, tuberkulose
mielkkebuvta -buktag- melkeprodukt
mielkkebuvtadibme m melkeproduksjon
mielkkegáddno dn melkebeholder
mielkke lk melk
mielkkepáhkke hk melkepakke
miellagiddis fengslende, fascinerende, fengende, som fanger interesse, interessant
miellaguoddo tt holdning
miellagåvådus se gåvådus
miella l sinn, sinnelag, lynne, humør, mot; lyst, ønske; interesse for noe; mening; fantasi; vilje; forstand, vett; ulmutja ~ menneskesinn; mujna l ~ vuolgget jeg har lyst til å dra; muv mielas etter min mening; mielav giddit fascinere; jf. ártta, berustibme,dájddo, vájnno
miellasjuvesvuohta d fantasiutfoldelse
miellaskihpudahka g sinnssykdom, sinnslidelse
miellavájnok -vájnog- attr. -vájnogis meningssøkende, en som lengter etter mening el. søker mening med noe
miellavának -vánag- åndssvak, psykisk utviklingshemmet person
mielle (l'l) ll sandbakke (bratt åpen sandbakke, ofte ved elv), elvemel; jf. diermme, rábma, vierra
mielle l styreåre; padleåre; jf. válla
miellodit bearbeide noen, gjøre velvillig innstilt, bevege (noen til noe med ros el. smiger); jf. alodit, hoalájdahttet
mielludahtte interessant, inspirerende, positiv
miellusappot adv. villigere, mere velvillig, ivrigere, mere positivt
miellusit adv. villig, velvillig, ivrig, positiv
mielos miellus- villig, velvillig, velvillig innstilt, ivrig, positiv, interessert, ha sansen for; liehket ~ viehkedittjat være villig til å hjelpe; jf. gisjuk
mierdde rd teine, ruse (fiskeredskap)
mieredis attr. grenseløs, uten grense
mieris mierris- øks (kjøttøks); jf. áksjo
mierkká se murkko
mierkkidus ss s merknad, betydning
mierkkit merke (en gjenstand o.l.), sette merke, markere; betegne (være symbol for); bálggáv ~ merke opp en sti; jf. mærkkot
mierredibme m bestemmelse, beslutning; avgjørelse; normering; jf. mærrádus
mierrediddje bestemmende, besluttende, normgivende; den som bestemmer, beslutningstaker
mierrediddjeoasse s bestemmelsesord (første del av et sammensatt ord)
mierredimbájkke jk bestemmelsessted
mierredimfábmogisvuohta d beslutningsmakt el. -myndighet
mierredimfábmo m beslutningsmakt el. -myndighet
mierredimoassálasstem medbestemmelse, ~srett
mierredimprosæssa (s's) ss* beslutningsprosess
mierredit bestemme, beslutte, fatte en beslutning, fastsette, normere, vedta, avgjøre, rå(de); guhti l dáv mierredam? hvem har bestemt dette?; mierredum ájggáj til avtalt el. fastsatt tid
mierreduvvat v besluttes, bestemmes, vedtas
mierre r grense, rekkevidde; mål; (bestemt) antall; (viss) mengde, utstrekning, ramme; grad, utstrekning, utviklingstrinn (stadium), nivå; så langt, såpass, fullt ut (i ill. og iness.); man mærráj til el. i hvilken grad; muhtem mærráj til en viss grad, delvis; jf. rádje
miesak miesag- simle som har kalv (ikke drektig)
miesá miesság- reinkalvskinn, kalveskinn av rådyr, dådyr, hjort
miesenáhkke hk kalvskinn (av rein, hjort, rådyr, dådyr); jf. gálbenáhkke
mieskas miesskas- attr. miesska råtten; jf. slibttse
mieskas miesskas- råte, noe som er råttent; badne~ tannråte
mieskijdit lukte råttent
miessemærkkom reinkalvmerking
miesse s reinkalv, kalv av hjortdyr; jf. gætjokmiesse, muojvák, mæsásj, njæbttso, ruopsokmiesse, tjálgak, tjermak
miessik miessig- messing
miessit (s's) messe
miesskabádne n visdomstann; jf. máttabádne
miesskadit la noe råtne
miesska sk attr. miesska råtten; veik
miesskat sk råtne (om noe som blir liggende fuktig); jf. ássnat, guovnnot, mårnnåt, suoksat, suossat, suossnot
mietjerdit hamre
mievrrit stønne (spesielt om sjamanen under sjamanutførelsen)
mige (gen. maŋga, akk. majdik, majdak, mavga, ill. masik, iness. mannak, elat. masstak, kom. majnak, ess. manenik, mannak; nom. pl. mahkka) noe, noenting; attr. noe som helst, noen slags; (ved nekt.) ingenting, noe, noenting; ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; dassta ittjij sjatta mige den ble det ikke noe av; ij mige das muv alvaduhte ingenting forbauser meg lenger; ij mige niedajt ingen nød
migek noe, noenting; (ved nekt.) ingenting; attr. noe som helst, noen slags; (med nekt.) ingen; (framfor pred. adj. i akk. pl. med nekt.) ikke i det hele tatt; ij gus dujna le ~ vásstádussan? har du ikke noe å si som svar?; ij le ~ tjiegaduvvam ingen ting er gjemt
mihá attr. mihás stolt, kry; jf. goarssá, stuores
mihástahkes mihástahkká- attr. mihástahkes overmodig, stolt, kjepphøy; jf. bivtjo
mihástallat l være stolt el. overmodig, opptre stolt; ~ ja stuorástallat være stolt og hovmodig; jf. bivtjudallat,goarsástallat, sjamudit, stuorástallat
mihástalle (l'l) stolt person; jf. stuorástalle
mihásvuohta d stolthet; dåbdåjma ávov ja mihásvuodav vi følte glede og en stolthet; jf. stuoresvuohta
mihát adv. stolt; jf. goarssát
mihtogisátadv. heltemodig; ~ jábmet dø en heltemodig død
mihtogisdahko g heltedåd
mihtogis heltemodig
mihtogisjábmem heltedød
mihtok mihtog- helt; berømthet; mihtogijt guddnedit drive heltedyrkelse
mihtos mihttus- attr. mihtos berømt, framstående, ansett, stor; jf. dåbdos, gálles, gulos, oahpes
mihttá ht merke (kjennemerke), markering; målestav; jf. mæhtta
mihttár måler (strøm etc.), måleinstrument
mihttidahttet ht få til å måle, få oppmålt
mihttimbádde tt måleband; jf. mihtun
mihttimglássa s måleglass
mihttim måling, oppmåling
mihttit måle, markere; jf. miehttit
mihtto ht mål; måleenhet; målestokk; jf. ulmme
mihttomierre r målsetting; milepæl
mihttsamáridja j midtsommernatten
mihttsamárra r midtsommer
mihtun linjal, måleband; måleinstrument
mijá (gen. av mij) vår; ~ goahte huset vårt
mijájn (kom. av mij) med oss; buoragit ~ manáj det gikk bra med oss
miján (iness. av mij) vi har; i el. hos oss; ~ la assto vi har godt om tid
mijás (elat. av mij) av, fra oss; ~ didjij fra oss til dere
mijáv (akk. av mij) oss; vuojnni ~ så du oss
mijlla jl mil
mijnnagárges -gárggá- minebelte
mijnna jn mine (sprengladning); gádde~ landmine
mijpers.pron. (betont midja, gen. mijá, akk. mijáv, mijájt, ill. midjij, midjijda, iness. miján, mijájn, elat. mijás, mijájs, kom. mijájn, mijáj, abess. mijájda)vi (om tre el. flere); mij lip sijdan vi er hjemme; vuojnni gus mijáv så du oss; mijás dav oadtju du fikk den fra oss
mij rel. og interr. pron. (betont midja), gen. man,akk.mav, mavva, ill. masi, iness. manna, elat. massta,kom. majna, majnas,ess.manen, manna, mannas,partit. (attr.)mat; rel. (den, det) som, hvilken, hvilket, hva; interr. hva, hvilken, hva for slags; mij ávkijt la dassta munji? hva nytte har jeg av det?
mikrofåvnnå n mikrofon
mikroskoahppa hp* mikroskop
millagiergge rg (l'l) kvernstein, møllestein; jf. giernasgiergge
milliárdda rd milliard
milligrámma (m'm) mm milligram
millijonerra r millionær
millijåvnnå jn million; guokta millijåvnå to millioner
millilihtar -lihttar- milliliter
millimehter millimeter
millo (l'l) mølle
milta pp. etter, langsetter, bortover, langs med, via, innom; i overensstemmelse med, i samsvar med, i medhold av, ifølge, i henhold til, etter, på bakgrunn i el. av; jågå ~ langs etter elva; njuolgadusáj ~ etter el. i henhold til reglene;jf. -rájge
minerálla l mineral
minimálla l minimal
minisstar minister
minuhtta ht minutt
minuhttavuosediddje minuttviser
misjonerre r misjonær
misjåvnnå vn misjon
missárijmma jm myseprim, prim, myssmør; jf. gummbá
missárimvuosstá st mysost
misso (s's) ss myse
miŋŋka ŋk mink (Mustela vison)
moadda tt mange, mangt; ~ galggá vuojnnet mangt skal man se, moatte bále mange ganger, moattet guovlos fra mange hold, måttijt jagijt i mange år; jf. moattes, ållo
moaddi mange ganger, flere ganger
moaddolit snu el. vende tilbake (fort)
moaddot tt snu, vende tilbake (samme vei, uten å ha nådd fram), gjøre vendereis; jf. máhttsat, moaddolit
moahtta ht* (akk. måhtav) måte, tempo, vis; bargadij ietjas moahttáj hun arbeidet etter sitt eget tempo el. på sin egen måte; sån ietjas moahttáj han på sitt vis
moahttse hts ro, råegg (på et eggverktøy etter kvessing/sliping)
moajttet jt mislike, synes ille om, finne feil på, ta avstand fra
moalgedibme m utsagn, ytring, formulering, bemerkning, kommentar, replikk, uttrykk, frase; jf. javllamus, tjuolomoalgedibme
moalgedimfriddjavuohta d ytringsfrihet
moalgedimgárgadis ss s utsagnssetning
moalgedimriektá ytringsrett
moalgedimvuohke g uttrykksmåte, frase
moalgedit si noe, ytre seg (en gang), uttrykke, kommentere, bemerke, uttale seg om; ij aktak moalgeda majdik det er ingen som kommenterer noe; jf. álggusit, bæggalit, gætjájdallat, javllat, njuvkedit
moalgget lg si noe, uttrykke, ytre seg, kommentere; jf. álggusit, iktet
moalkke lk bøy, bøyning (S-formet), krok, krokvei; jf. gávva, måhkke, ruohkke, sliegge, sådjo
moalkkot adv. bøyd el. kroket stilling el. tilstand; kroket, kronglet; ~ vádtset, mannat gå kroker; ~ ságastit være kroket (vrien) i ord; jf. måhkkot, roahkkot
moalkkot lk gjøre en bøy, gå i krok, gå kroker (gå fram på en lur, uhederlig måte); rahte moalkoj ja gávaj veien gikk i kroker og svinger; sån moalkku han/hun kroker; jf. gávvat
moalkodit frekv. kaus. gjøre kroket(e) el. kronglet, få el. la kroke el. bøye; drive el. holde på å kroke el. bøye
moalla l* løyping (av torskehoder)
moallánahka g uttrykk, talemåte; begrep
moallánahkko uttrykk, talemåte; begrep; jf. báhkotsoabme
moarádahttet ht få til å bli arg, harm; forarge; jf. suhttadit
moarádit bli arg, sint, harm, vred; jf. suhttat, moasjádit, måssjat
moaráduhttet ht få til å bli arg, harm; forarge; jf. suhttadit
moaráduvvat v bli arg el. harm; jf. suhttat
moarddet rd tilvirke, lage garn (sette fast over- og undertelner); jf. skuohttit,tjiktet
moarebiejvve jv vredens dag
moaren vred, arg, harm; boadnjásj lij ~ gubben var arg; jf. asmen, moasjen, suhton
moarmesmánno n mai
moarmes moarmmá- mai (måned); foster (rein)
moarrá (r'r) attr. moarrás (r'r) argsint, sint, bisk, ilsken, olm; jf. asjmak, buortto, hæhkkaráduk, råsjkas
moarrámus ss s (r'r) mest argsint, mest bisk
moarre r vrede, harme, sinne, raseri, ilske; jf. assjme, moassje, rádamoarre
moarsástallat l beile, oppføre seg som moarsse
moarsse brud; forlovede, kjæreste; jf. gieruk, irgge
moarssedit fri (om kvinne)
moarssegesun brudeslep
moarssenejtsusj -nejtsutj- brudepike
moarsserásse s brudespore (Gymnadenia conopsea)
moarssidit la seg kurtisere (flørte)
moasjádit bli plutselig irritert el. forarget; bruse opp (om person); jf. suhttat
moasjen irritert, forarget, opprørt; jf. asmen, iesen, moaren, suhton
moaskedahttet ht fornærme
moaskedit bli fornærmet el. sur; jf. buskedit, gujbedit, tsuskedit
moasken fornærmet, sur; jf. muson, tsuskas, tsusken
moaskor moasskur- hard snø som er blitt oppmjuket av solen i øverste laget; jf. sjålkkå, tjalssa, tsievve
moassje sj irritasjon, forargelse, opprør; jf. assjme, moarre
moassjodittr. irritere, forarge el. fortørne; opprøre; jf. assjmadit
moassjot sj (3.p.sg. måssju) bli irritert, bli forarget el. fortørnet; bli opprørt; jf. assjmat,suhttat, vasjudit
moasskemoarre r årsak til fornærmelse
moassket sk være fornærmet el. sur, surmule; måskij moadda vahko han var fornærmet i mange uker; hiejte moasskemis slutt å vær sur, fornærmet; jf. busskahit, gujbbot, mussuhit, tsusskahit
moattebájnuk -bájnug- attr. -bájnuk flerfarget, fargerik
moattebelak -belag- attr. -belak mangesidig, flersidig, mangfoldig
moattebelakvuohta d flersidighet, mangfoldighet, mangfold
moattedibme m mangfoldiggjøring, kopiering; loabedis ~ ulovlig kopiering
moattedit mangfoldiggjøre; kopiere (i flere eksemplarer)
moattegerdagahttet ht mangedoble, flerdoble
moattegerdak -gerdag- attr. -gerdak flerdobbelt, mangedobbelt
moattegerdakvuohta d flerdobbelthet, mangedobbelthet
moattegielak -gielag- attr. -gielak flerspråklig
moattegielakvuohta d flerspråklighet
moattegærddájadv. flerdobbelt, mangedobbelt, mangfoldig
moattegærddásasj ttj mangfoldig, mangesidig
moattejahkásasj ttj mangeårig, flerårig
moattejienalasj ttj flerstemmig, flerstemt; ~ lávlla flerstemt sang
moattejienalattjat adv. flerstemmig, flerstemt
moattekultuvralasj ttj flerkulturell; ~ dádjadibme flerkulturell forståelse
moattelágásj -lágátj- attr. -lágásj mange slags, ulik, forskjellig, mangeartet; ~ ulmutja mange slags folk
moatteláhkájADV. på mange (ulike, forskjellige) måter
moattelåhko g flertall, pluralis
moattenálak -nálag- attr. -nálak mangeartet (om dyr, fugler)
moattes moaddás- mange (om personer), flere, noen; iejvvijiv moaddásav Divtasvuonas jeg traff mange fra Tysfjord; dá gatjálvisá li ájnnasa moaddásijda nuorajs disse spørsmål er viktige for mange unge; ~ sijás flere av dem; jf. galles,moadda,ålos
moattetadv. mange, ulike; ~ guovlos fra mange hold; ~ gáldos fra ulike kilder
moattetjerdak -tjerdag- attr. -tjerdak mangeartet (om sort, type, art)
moattetjiegak -tjiegag- attr. moattetjiegak mangekantet; s. mangekant
moattevuogak -vuogag- attr. -vuogak mangeartet (om egenskap)
moatteåjvak -åjvag- attr. -åjvak flerhodet
mobijllagulludahka g dekningsområde for mobiltelefon, mobil(telefon)dekning
mobijlla jl mobiltelefon
modælla (l'l) ll* modell
molekyjlla jl molekyl
momænnta nt* moment; ájnas momenta viktige moment
monoftoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* monoftong
mopeda moped
morálalasj ttj moralsk
morálla l moral
morfebma m morfem
morfologalasj ttj morfologisk
morfologija morfologi
mosaihkka hk mosaikk
motijvva jv motiv
motorvuoján motorkjøretøy, motorvogn
motåvrrå vr motor
mudárdit brumme, brumle
muddo tt 1 tid, tidspunkt (omtrentlig); 2 viss grad (med ill. el. iness.); oaddám~ tid for å legge seg, sengetid; iektu dáj muttoj i går på dette tidspunktet; muhtem mudduj til en viss grad; jf. ájgge, mierre
mugádit raute (en gang)
mugga kk mugge
muhkardit spre møkk (som gjødsel)
muhkkoduvnne vn møkkdynge
muhkko møkk; muhkkojt ladjot spre møkk; jf. lænjok
muhkkorábjjá bj møkkgreip
muhkot g raute; gussa muhku kua rauter
muhtem attr., pred. en viss el. bestemt, en og annen, noen, noe (av en viss mengde, antall), en del; pl. (muhtema el. muhte) visse, somme, noen, en del, enkelte (personer); ~ ulmusj ij berusta masstak det er noen som ikke bryr seg om noe; ~ mærráj til en viss grad, delvis; muhtema lidjin juo vuolggám noen el. en del hadde allerede reist; muhtema båhtin, iehtjáda vas vuolgginnoen kom, andre igjen dro; jf. soames
muhte pl. noen, somme, en del (om personer)
muhttet ht hindre; jf. árret, hieredit
muhttijn iblant, av og til, til sine tider, noen gang, stundom; ~ ij majdik visjá iblant gidder man ingenting; ~ ulmusj vájbbá noen gang blir man trøtt; jf. duolloj dálloj, goassak
muhttut hindres, bli forhindret; på grunn av hindring el. hinder bli tvunget til å; jf. árrut
mujna (iness. og kom. av mån) jeg; i, hos, med meg; ~ li ådå skuova jeg har nye sko; bissut ~ bli i meg; aktan ~ (sammen) med meg
mujsta (elat. av mån) av, fra meg; ~ dunji fra meg til deg
mujtástallat se mujtustallat
mujtodibme m attr. mujtodis glømsk, som har dårlig hukommelse, glemsom
mujtodisvuohta d glemsomhet
mujtoduvvat v bli glømsk, bli glemsom, miste hukommelsen
mujttádahttem påminnelse; purring; markering
mujttádahttet ht minne en om el. på noe, innskjerpe noens minne, få til å huske el. tenke på, vekke erindringer om, gjøre oppmerksom på; purre; mujttádahte muv riŋŋgut minn meg på at jeg skal ringe; jf. huomájahttet, tsuojggit
mujttádit minne en om el. på noe
mujttádus ss s påminnelse, påminning, minnelse, vekker; midjij mujttádussan som en påminnelse for oss
mujttalibme m mimring, fortelling, skildring, gjenfortelling; fortellende tekst
mujttaliddje en som minnes; en som beretter, skildrer, gjenforteller, mimrer
Mujttaliddje Krønikeboken (bok i Det gamle testamente)
mujttalit minnes; fortelle, berette, skildre, gjenfortelle, mimre
mujttalus ss s skildring, fortelling, beretning, krønike
mujttát komme på, komme i hug; jf. huomahit
mujttegoahtet d begynne å minnes
mujttel attr. mujttelis som har god hukommelse
mujttet jt huske, minnes, erindre; mujte husk el. vær oppmerksom på; dav majt mujtáv det jeg husker el. erindrer; (som frittstående, ofte som innledning i en setning) jeg husker at, så vidt jeg husker, etter det jeg kan huske; ~ båhtin dan gidá etter det jeg kan huske så kom de den våren
mujttis som har god hukommelse
mujttobáhko g minneord; stikkord; jf. mujttotjála
mujttobiednik -biednig- minnemynt
mujttobiejvve jv minnedag
mujttobåddå tt minnestund
mujttogávnne vn suvenir
mujttogiergge rg minnestein, minnesmerke, bauta
mujttogirjje rj minnebok
mujttohålla l minnetale, minneord
mujtto jt hukommelse, erindring, minne, ihukommelse; muv mujtos etter min hukommelse, etter det jeg minnes; dålusj mujto gamle minner; suv mujtton til minne om ham; mujttuj biedjat legge på minne; jf. mujtulvis
mujttolissta st huskeliste
mujttotjála -tjállag- minneord (skriftlig), minneskrift
mujttotjåhkanibme m minnesamvær
mujtudallat l forsøke å minnes, komme i hug; huske el. minnes flere ting el. hendelser; mujtudallap sijáv ávujn ja gijttevasjvuodajn vi minnes dem med glede og takknemlighet
mujtulvishålla l minnetale, minneord
mujtulvis ss s minne (av el. fra noe, om noe el. noen), ihukommelse, minnelse, erindring; suvenir; mujtulvissan til minne om (noe, noen); jf. mujtto
mujtustallat l minnes, huske; mån mujtustaláv náv javlaj jeg vil minnes at han sa det slik
mulldo se mållde
mulljo lj mølje
munji (ill. av mån) til meg; dát la ~ denne er til meg
munnu (gen. av måj) vår (om to personer); ~ mánná vårt barn
munnuj(ill. av måj) til, for oss (to); vatte dav ~ gi den til oss; ~ vuorbben til lykke for oss
munnujn(kom. av måj) med oss (to): bårå munnujn aktan spis sammen med oss
munnun (iness. av måj) vi (to); i, hos oss (to); ~ la assto vi har tid
munnus(elat. av måj) fra, av oss (to); ~ dunnuj fra oss til dere
munnuv (akk. av måj) oss (to); vuorde ~ vent på oss
muodanit bli andpusten; bli utmattet el. trøtt; jf. dahppaluvvat, hæssot, sillot
muodástuhttet ht bekymre, forårsake bekymring el. uro, forurolige, gi samvittighetsnag, skape engstelse; plage, nage; utmatte; jf. vájvedit, vájvástuhttet
muodástuvvat v plages (av uro, bekymring, tungsinn, samvittighetsnag o.l.); anfektes, kjempe med anfektelser, stride med; bli bekymret el. uroet, bli engstelig; få samvittighetsnag; bli utmattet; jf. vájvástuvvat
muoddá tt pels (yttetrplagg av pels); jf. bilssamuodda, náhkke, skoarramuodda, sválltjá
muode møye, kval, anfektelse, bekymring, uro, engstelse; vájmo ~ hjertets kval; muoden i møye, engstelig; jf. ballo, goavgge, vájvve
muododit ligne (med noe); jf. buohtastahttet
muodogehtjak uten personsanseelse
muodugahttet ht modellere, forme (en modell av noe); jf. hábbmit
muodugasjbáhko g ord som ligner et annet ord, synonym
muodugasj ttj lik, lignende, likeens, tilsvarende (lignende), som ligner hverandre, likhet; såj libá muodugattja de (to) er lik el. ligner på hverandre; diedáv ~ ássjev jeg kjenner en lignende sak; válde sákkev jali muodugattjav ta en pinne eller lignende; gåktu libá/li ..... muodugattja? hva er likheten mellom .....?; jf. dakkár,sjimuk
muoduk muodug- lik el. likhet (av utseende), som ligner noe el. noen, som ligner hverandre; liehket ~ være lik, ligne på; dat ij la maŋga ~ den ligner ingenting; bådij ulmutja muodugin kom i utseende som et menneske; jf sjibmo, sjimuk, skåvve, sleda, sledut
muodulvis ss s lignelse
muoger muohker- knott (av familien simuliidae); jf. tjuojkka
muohtabálkun snøfreser
muohtabuojda -buojddag- snømus (Mustela nivalis)
muohtabålås -bållås- snøbyge; jf. muohtaloahtte
muohtabårggå rg snøbyge (hastig forbigående); jf. muohtariebmo
muohtadálvve lv snørik vinter, vinter med mye snø; jf. bieradálvve
muohtagiera -gierrag- snøoverflate
muohtagoajvvo jv snøskuffe
muohtaguolldo ld snøfokk, snødrev, snøstorm; jf. naveltguolldo
muohtagåjvun snøspade, snøskuffe
muohtaloahtte ht snøfall, kraftig snøbyge; jf. bålås, muohtariebmo
muohtal tantebarn, søsters barn (for 'muohtá' kvinne), niese og nevø (for 'muohtá' kvinne); jf. siessal
muohta muohttag- snø; jf. ájnádahka, biera, dielle, doavgge, dævgádahka, gálav, goarre, guhtse, jassa, jiehkke, loahtte, linádahka, moaskor, njáhtso, njuohppa, nuvár, ridne, sagij, sieblla, sieppor, slabttse, slahtte, slievar, sjuomer, sieblla, sieppor, skártta, skierádahka, soabttse, soapptse, spåddnå, suohpa, suovsak, suovve, såktå, tjalssa, tjilvve, tjinek, tsievve, tsuobttsa, vahtsa, vuohtádahka, åbådahka, åbåt, åppås
muohtarido snøskred
muohtariebmo m snøbyge (kraftig); jf. muohtabårggå
muohtasálan snøplog
muohtasalgga lg snøsmelting
muohtaskáblla bl snøskavl
muohtá tante (mors yngre søster), moster; jf. goasske, siessá
muohtatjahke g snøball (hard og isete), isete snøklump; jf. muohtatjajdas, skilltje
muohtatjajdas -tjajddas- snøball; jf. muohtatjahke
muohtatjalmme lm snøkorn, snøfnugg
muohtatjastas -tjasstas- snødunge, sammenpresset snøhaug, brøytekant; jf. tjijdas
muohtatjilla l snøhule; muohtatjiláv bállet grave en snøhule
muohtaulmusj -ulmutj- snømann
muohtavedur -vehtur- snøbrett, akebrett; skipulk
muohtavuoján snøscooter el. snøskuter
muohtestit snø (litt); jf. hiblledit,vahtsadit
muohto d ansikt, fjes; utseende; njuolgga muohtuj midt i fjeset el. rett i ansiktet; vani muodo gehtjak uten persons anseelse; jf. árudiddja, næhko
muohtse ts møll
muohttegoahtet d begynne å snø
muohttet ht snø; iján la muohttám det har snødd i natt; jf. hiblledit,muohtestit, vahtsadit
muohttut bli nedsnødd el. DEKKET AV SNØ; jf. guolldut,jåvggåt, joavggut, suovvut
muojdde jd sverm (av insekter; også barn); jf. urmas
muojon (svakt betont forsterkende nekt.) akkurat, egentlig, gjerne, helst; ittjiv ~ vuolge ville helst ikke dra
muojsse js dun, småhår; rusk, boss (f.eks. av skohøy, tøy); jf. návva, ruhke
muojvák muojvág- reinkalv el. kalv av rådyr, dådyr, hjort som er seks, sju uker gammel; jf. njæbttso, tjálgak
muoladibme m antipati, motvilje (mot noen); jf. vuosstemiella
muoladit føle antipati, vise el. ha motvilje mot noen; jf. gattsastit, iehpedit, måsstot, murkestit
muolos muollus- råk, vråk (nær strand, åpent vann mellom is og strand (om våren); jf. sudde
muolostit bli isfri (om stranda når isen går); jf. suttes
muolun åpent vann mellom is og strand (om våren); jf. sudde
muoradibme m attr. muoradis treløs, snau
muorjem frukt
muorjjebiesta -biesstag- bærbusk
muorjjemiehttse hts bærskog
muorjje rj bær; pl. syltetøy
muorjjetjoagge (person) bærplukker
muorjjetjoakkán (redskap) bærplukker
muorjjit plukke, sanke bær; jf. láddit, jåggŋit, sarrit
muorkke rk smal landremse mellom sjøer el. elver, eid mellom to innsjøer
muorragiera -gierrag- tretopp
muorraguvnno vn veddunge
muorrahårre r veddunge
muorrakássa (s's) ss vedkasse
muorramiehttse hts vedskogen
muorra r tre, ved; jf. ávttja, biehtse, guossa, liejbbe, sállja, skáhpe, soahke, suhpe
muorrasalla l et favn el. famn ved
muorrasárggom tresnitt
muorraskuohtto ht vedskjul, vedbod
muorrastuohppo hp hoggstabbe
muorratjieskas -tjiesskas- vedskie; jf. juppol, skuolkká, tjiergav
muorraurjjá rj trepiplerke (ANTHUS TRIVIALIS)
muorravuodná n vedovn
muorravuossa (s's) ss vedsekk
muorrit (r'r) sage og hogge ved, hogge el. skaffe til veie ved; jf. oallot, tjuollat
muorrodibme m utslettelse, utryddelse, rensing
muorrodit gjøre slutt på, utslette, utrydde; jf. dåssjidit, hevadit, oajttet
muorrot r ta slutt, forsvinne; ødelegges, bli utryddet; jf. hevvanit
muosádit tr. smake, smake litt
muosa muossag- smaktilsetning; jf. muosse, rudda
muossádahka g smakebit
muossádibme m smak av noe; smaksopplevelse, positiv opplevelse
muossádit tr. smake, smake på; oppleve noe positivt; jf. májsstet, muosádit, njaddet, njattijdit
muossádus ss s smak av noe; smaksopplevelse, positiv opplevelse
muossedit gi en smakebit
muosse s smak, smakebit; muossen dal duv tjalme dine øyne er som en smakebit, dvs. jeg er glad over å se deg; jf. májsste, muosa, njadda
muotsek muotseg- mort, småfisk, småsei; jf. siergga
muovas muovvas- attr. muovva sur (om lukt fra kjøtt, dårlig reingjort kar etc.); innestengt, muggen lukt; jf. goastes
muovijdit intr. smake surt (om mat m.m.), lukte surt, muggent; lukte innestengt; jf. gåstijdit, jierjedit, suvrijdit
muovvásit bli sur på smaken el. lukten, begynne å lukte surt, få sur lukt; jf. goasstot, hávrrot, láŋasmuvvat
muovvat v surne litt (om kjøtt, kar etc.); jf. guohppot,láŋasmuvvat, murkkat
murddelit rygge tilbake litt el. fort, flytte seg litt (tilbake el. til siden), vike (tilbake)
murddet rd rygge, bevege seg baklengs, vike
murkádahka g lett tåke, skodde
murkestahtek uten å reagere negativt, uten å opponere el. knurre
murkestibme m mishag, misnøye, knurring; jf. assjme
murkestit knurre, murre, reagere (negativt), trette, opponere; jf. muoladit, njimmurit
murkkat rk surne litt (om fisk, kjøtt); jf. muovvat
murkko rk tåke, skodde; jf. murkádahka, russna, suvol
murrat r knurre (svakere enn harrat); jf. harrat,jarrat, tsarrat
musea museum; jf. dávvervuorkká
musihkka hk musikk; ~oasse musikkinnslag, musikkdel
muson gretten, sur; man ~ la dån uddni hvor gretten du er i dag;jf. busken, moasken, tsusken
musotadv. grettent, surt; jf. gujbbot
mussuhit være gretten; surmule; hiejte mussuhimes slutt å surmule; jf. busskahit, gujbbahit, moassket, tsusskahit
musur masur(rot); jf. vider
muttágisvuohta d måtehold, moderasjon
muttágit adv. passelig, passe, høvelig, moderat, med måte, noenlunde
muttáklágásj passelig, høvelig, passe, middels
muttákláhkájadv. passelig, høvelig, passe, middels
mutták muttág- attr. mutták el. muttágis passelig, høvelig, middels, moderat, måteholden, passe (ha rett størrelse, være riktig el. egnet); dát la ~ guhkke denne her er passelig lang; ~ tjiehppe passelig el. middels flink
muv (betont muvva, gen. og akk. av mån) min, meg; ~ ådå nijbbe min nye kniv; vuojná nijbev ~? ser du kniven min?; dåbdå ~? kjenner du meg?
muvrra vr mur
muvrrit mure
muŋŋka ŋk munk
mæddo tt feil, feiltrinn, forseelse, overtredelse, lovbrudd, synd, fall (synd); jf. mieddem, suddo, vihke
mægádit breke (en gang)
mægástahka g enkeltbekkasin (gallinago gallinago)
mæhkot g mekre, breke; gájtsa mehku geitene mekrer; jf. bæhkot
mæhtjánaddat tt flytte seg unna, til side, litt bort (om fl. el. den ene etter den andre); fjerne seg (om fl. el. den ene etter den andre), vike
mæhtjánit flytte seg (unna, til side, litt bort, bl.a. pga. noe som er varmt el. kan være farlig), fjerne seg, vike; jf. duobbánit, gáhttit, gájddat, sjuovvanit
mæhtsájduvvat v bli sky (om et menneske som bor avsides el. i en skog lenge); forville seg (i skogen)
mæhtta ht* mål, målestokk; jf. mihttá
mæjdda jd* meie (på kjelke, slede)
mæjlla jl* mail, meil; e-mæjlla e-mail
mæjssa js* meis (bæreramme)
mælggadabbo pp attr. mælggadap lengre (om avstand, tid); jf. guhkep
mælggadamos mælggadabmus- attr. mælggadamos lengst (om avstand, tid); ~ la dássta dån njárggaj det lengst herfra til den der odden; jf. guhkemus
mælggadav adv. lenge; maktas ~ barggi? arbeidet du lenge?; jf. guhkev
mælggadij adv. langt bort; viehka ~ vuojnniv jeg så ganske langt; jf. guhkás
mælggadin adv. langt borte, på lang avstand; jf. guhkken
mælggadis adv. fra langt hold, langt borte ifra, langveisfra, på lang lei; ~ juo vuojnnuj man kunne se den allerede fra langt hold; sån ~ tjuovoj han fulgte etter langt bak; jf. guhkket
mælggat mælggad- attr. mælggat lang (om tid og avstand), langt, lenge; jf. guhkke
mærkkabiejvve jv merkedag, milepæl
mærkkabivtas -biktas- merkeklær
mærkkagálvvo lv merkevare
mærkka rk* merke, tegn, spor
mærkkom merking; jf. miessemærkkom
mærkkot rk merke, sette merke, markere (fl.ggr.); sávtsajt ~ merke sauer; jf. mierkkit
mærostit bestemme, fastslå, fastsette; taksere, anslå, kalkulere, beregne, stipulere; máhtak ~ man mælggat la Fuosskuj kan du si (anslå) hvor langt det er til Fauske; jf. merustallat
mærrádusárvvalus ss s innstilling el. forslag til vedtak
mærrádusoajvvadus ss s forslag til vedtak
mærrádus ss s vedtak, beslutning, bestemmelse, avgjørelse; jf. mierredibme
mærráj se mierre
mærŋos mærŋŋus- brett, kant, fold (på klesplagg o.l.); jf. máhttse
mærŋŋotadv. brettet (i kanten, om erme, bukse etc.); jf. máhttsot
mæsásj mæsátj- liten reinkalv; liten kalv av rådyr, dådyr, hjort; jf. miesse
mæsso (s's) ss messe, høymesse
mævrrot vr stønne (spesielt om sjamanen under sjamanutførelsen); jf. tsáhkkat
mådat (3. p. sg. moadá) sverme, flyge omkring (om insekter); krype, yre (om makk); svømme i stim (om småfisk); krype (om barn); vrimle, myldre (om mennesker), springe fram og tilbake (på en plass); jf. gissat, lahpat, lådat, tjusse
måddjit salte litt
mådeldit tre makk el. mark på kroken
mådje j smil; siján lij muodo måjen de smilte fra øre til øre; attr. smilende, blide; hávsske duv ~ árudijáv vuojnnet hyggelig å se ditt blide åsyn; jf. måjos, tjajmos
mådjusit smile, småle
mådtsit rote opp noe, vende ut og inn; ednamav ~ rote opp jorda; jf. bállet,mådtsot,måttsåstit, ruodtsit
mådtsotadv. ut- og innvendt, med feil side ut, vrengt, vrangsnudd; jf. bærmmot
mådtsot tts vende ut og inn, rote hulter til bulter; jf. mådtsit, måttsåstit
måhkke hk løkke, sløyfe; krok, sving, innbuktning; mål (bl.a. i konkurranse); ærend, oppdrag, anliggende; jf. gávva, moalkke, oarre
måhkketjála -tjállag- løkkeskrift, skjønnskrift
måhkkot adv. i kroker, i svinger, i sløyfer, i løkker; jf. moalkkot, roahkkot
måhkudallat l gå el. springe i kroker (ikke rett fram), gå omveier, ikke gå rett på sak; bortforklare; jf. dieddjit, gávvat
måhkåstit slå en løkke rundt noe, surre et snøre o.l. rundt noe
måj (betont mådja; gen. munnu, akk. munnuv, ill. munnuj, iness. munnun, elat. munnus, kom. munnujn)vi (om to personer)
måjddåt jd bli kvalm el. uvel; jf. gåhkot
måjdås måjddås- kvalm, uvel; bijlla~bilsjuk
måjos mådjus- smil; jf. mådje
måjudallat l smile (nå og da, smile litt), dra på smilebåndet; jf. måjådasstet, tjajmadit
måjudit smile; jf. tjajmmat
måjvve jv 1 støv, muld; 2 surr, røre, rot; jf. doasso, hiemsse, måjvvåribme, råvddå
måjvvit 1 støve ned; 2 lage surr el. røre, forkludre
måjvvårasstet st plutselig gå i surr el. miste oversikten for en stund, bli forvirret; jf. hæmssárasstet
måjvvåribme m surr, forvirring; jf. måjvve
måjvvårit gå i surr, miste oversikten; måjvvåriv det gikk i surr for meg
måjådasstet st smile (litt, som snarest), dra på smilebåndet; jf. måjudallat,tjajmádasstet
måjådit smile (en gang); jf. tjajmádit
måjåguolle l lettsaltet fisk; jf. sállteguolle
målkak målkag- attr. målkak kroket(e), som går i kroker; kronglet; jf. gávak, roahkok, roaŋkok, råntsak
mållagáhttár målvakt, målmann
målla l matavfall
målla l mål (i konkurranse, mål som man skyter på)
mållde ld muld, jord (som er løs)
mållit (l'l) runde av (kanter, hjørne på noe); jf. jårbbit
mållot (l'l) adv. den ene kanten litt over den andre, kant over kant
mållådit få noen til å gå feil, føre el. lede noen feil vei, få noen til å ta feil på noe; ta feil (på veien, fl.ggr.); jf. tjáddjidit
mållåt l ta feil (på, av), gå feil vei, bomme på (om vei, dør etc.; akk.), passere (omfares uten å vite det); målliv uvsav jeg gikk inn ei feil dør; jf. iedjet, mieddet, mållådit, tjádjánit
mållåt mållåd- attr. mållådis el. mållis avrundet (om kant etc.)
målsoduvvat v byttes, skiftes, byttes til
målsosjiedna n omlyd
målssot ls bytte om, legge om til, skifte, endre (rekkefølgen på); ájrrasij sajev ~ endre (bytte om) rekkefølgen på kandidatene; skirtov ~ skifte skjorte; dálvvedehkajda målssot legge om til vinterdekk; jf. lådnot, målssusit, målsudit, rievddadit
målssusibme m skifte, ombytting, utskiftning
målssusitintr. ombyttes, veksles om (av seg selv), skiftes om (av seg selv); jf. rievddat
målsudahkes målsudahkká- attr. målsudahkes ombyttelig, skiftende (om bl.a. landskap), foranderlig
målsudasstet st bytte el. skifte i all hast; i hast bytte el. skifte til andre klær, kle seg om i all hast; jf. målssot
målsudibme m omkledning, det å kle seg om
målsudimladnja nj omkledningsrom
målsudis ss s bytte, klesbytte, ombytte, skift; vállduda målsudisájt maŋen ta nå med deg bytte (ekstra klær)
målsudit bytte el. skifte (fl.ggr. el. fl.ting); bytte el. skifte til andre klær, kle seg om; hæhttuv vuostak sijddaj målsudittjat jeg må hjem og skifte først; jf. målssot
målådit ta feil på noe (fl.ggr.), gå feil vei (fl.ggr.), gå seg litt vill; bomme (fl.ggr.), passere (omfares uten å vite det fl.ggr.); føre el. lede noen feil vei; mån målådiv vedjav jeg tok feil på veien, gikk feil vei (fl.ggr.); jf. tjáddjit, tjádjánit
mån (betont månnå; gen. muv, akk. muv, muvva, ill. munji, iness. mujna, elat. mujsta, kom. mujna)jeg; mån årov sijdan jeg bor hjemme; mujna li ådå skuova jeg har nye sko
månadibme m gjetning, antakelse; jf. árvvádis, várudis
månadis ss s gjetning; gjettelek, gjettekonkurranse; jf. árvvádus
månadit gjette el. tippe (fl.ggr.); jf. árvvedit
månemgiergge rg nyrestein
månem nyre
månnat n gjette, tippe; guhti moanná dáv? hvem klarer å gjette dette?; jf. várudallat, vedudit
månnefieros -fierrus- eggedosis, eggerøre
månnegarra r eggeskall
månneglássa s eggeglass
månne n egg
månneráksá vs eggstokk
månnetjuohpan eggdeler
månnevielggadis ss s eggehvite
månnevisskadis ss s eggeplomme
månnevuossjan eggkoker
månnit (n'n) legge egg, verpe; jf. lállet
mårak mårag- attr. mårak argsint
mårddet rdtr. (om storm) brekke, knekke (av), bryte en trestamme; felle (trær); jf. doadjet, vierddet
mårddo se bieggamårddo, tjuolatmårddo
mårijdit gå opp, stå opp, rinne (om sol, måne); våkne (om menneske); gå biejvve mårijt når sola står opp; jf. badjánit,lavnnet, smaredit
mårnnåt rn morkne, råtne (om tre, tøy, skinn); jf. ássnat, guovnnot, miesskat, suossnot
mårret mårred- attr. mårredis trivelig, behagelig, hyggelig; jf. hávsske
mårrulit være arg el. sint (fl.ggr.); jf. måssjulit, suhttat
mårssjå rsj hvalross (odobenus rosmarus)
mårådit ha omsorg for, bekymre seg for, sørge for (ha bekymring for); jf. huksat, hudjat
mårågis ss s blodtørstig, morderisk; voldelig
måråj mårråh- bekymring, omsorg; jf. hukso, hudja, måråstibme
mårålasj ttj bekymret; mårålattjan årrot være bekymret
måråstibme m bekymring, omsorg; jf. måråj
måråstit bekymre seg for, kjenne sorg el. bekymring, ha bekymring for el. omsorg for, være opptatt av; jf. muodástuhttet, mårådit, surrat
måskek måskeg- muskenværing, i pl. også muskenfolk
måskisj måskitj- attr. måskitjis som lett blir fornærmet, støtt el. sur; s. humørsyk person, surpomp; jf. buskisj
måskok måskog- attr. måskok lukket, innesluttet, innadvent
måskok måskog- barneskaller; jf. nuvtak
måskos måsskus- attr. måskos lukket, innestengt, isolert, innesluttet, innadvendt; (naturlig) avgrenset; tildekt, i tildekt tilstand; s. avlukke,isolasjon; ulmusj la degu måsskusin dákkár unna sajátjin man føler seg å være innestengt i ei slik lita bygd; jf. buodo
måskostit stenge for, isolere, avgrense; sy sammen til en bol el. sekk; jf. birástit
måssjat sj (3.p.sg. moassjá) bli irritert, bli forarget el. fortørnet; bli opprørt; jf. assjmat,suhttat, vasjudit
måssjulit være småirritert; jf. mårrulit
måsske sk lukket dal, jevn dalbotn omgitt av fjell på flere sider, innbuktning i fjellterreng
måsskit sy sammen så det blir et plagg
måsskot adv. lukket, tildekt, tett (omkring, rundt)
måsstot st bli tung i hodet; bli uopplagt, sliten (i hodet); oajvve l måsstum man er blitt tung i hodet;bli smått forarget på noen; føle mishag, motvilje mot noen; måstoj munji ble forarget på meg; jf. muoladit
måstos måsstus- tung, uopplagt (om hode); hodepine, migrene; mishag, motvilje, antipati; oajvve l ~ man er tung i hodet; jf. luottudahka
måstossiehke g en som lett får motvilje mot andre; en som fort blir usympatisk
måtsåk måtsåg- attr. måtsåk naiv, enfoldig, lett-troende, godtroende
måtsåk måtsåg- person som er naiv, enfoldig, lett-troende, godtroende; jf. jáhkkarádas
måtsåksiehke g person som er naiv, enfoldig, lett-troende, godtroende; jf. jáhkkarádas
måttsedit snu seg med andre siden opp el. ut; slå seg vrang
måttso attr. omvendt (av det normale), som er på vrangen, bakvendt
måttsobielle l vrangside, vrange
måttsok måttsog- attr. måttsok vrang og vrien, tverr; s. vrang og vrien person
måttsåstit vrenge, snu innsiden ut, snu andre siden ut el. opp; lavnjev ~ snu torva; jf. jårggålit
måvttåbivtas -biktas- moteklær
måvttå vt mote
måvtugisvuohta d mot, optimisme
måvtugitadv. med godt mot, optimistisk; ~ barggat arbeide med godt mot
måvtuk måvtug- attr. måvtugis som er ved godt mot, optimistisk, blid og fornøyd, positiv og optimistisk; liege ~! vær (du) ved godt mot!; måvtugis oahppe en blid og fornøyd elev
måvtåstuhttem oppmuntring, motivasjon; optimisme; jf. arvusmahttem,mielahivádis
måvtåstuhttet ht mote opp, gi nytt mot, oppmuntre, motivere; jf. arvusmahttet, jállodit
måvtåstuvvat v bli motet opp, fatte nytt mot, bli optimistisk, bli motivert; jf. bavredit