Julevsáme-dárro báhkogirjje   av   Anders Kintel . . . . . . .  Copyright © 2012 Sámediggi Sametinget

Jus li makkirak tsuojggidusá jali ietjá oajvvadusá bágoj birra majt máhttep duoddit, sáddi e-påstav dási: lulesamisk.ordbok@samediggi.no

Bagádallam gåktu bágojt åhtsåt Vuostak vállji bokstávan man vuolen sidá åhtsåt, ja dieddela "Ctrl" ja "F", de ihtá boaksa man sisi tjálá.

Buojkulvis Jus sidá åhtsåt mij la báhko "ihtet" dárruj: Maná "I" vuolláj, dieddela boalojt Ctrl ja F > tjále åhtsåmbágov "ihtet" boaksaj. I dasti dárbaha sláddit/ jållerdit vuolus sjermav.

NB: Dette er en foreløpig versjon med inkonsistent formatering. En korrekt formatert versjon kommer senere.


Lulesamisk Norsk
fábel fabel
fábmális funksjonshemmed, handikappet; jf. sáhtus
fábmálisvuohta d funksjonshemning, handikap
fábmodit gi fullmakt, bemyndige, delegere, gi myndighet, gi autoritet
fábmodus ss s fullmakt, myndighet
fábmogálldo ld energikilde, kraftkilde
fábmogis ss s mektig, sterk, myndig; gyldig (i kraft); innflytelsesrik; jf. viekses
fábmogisvuohta d makt; myndighet, autoritet; gyldighet
fábmo m makt, kraft, styrke, myndighet, autoritet; innflytelse; fámon årrot/liehket gjelde, være i kraft; fámon bissot bli i kraft, gjelde; jf. gievrrudahka,gievrrodus, vieksesvuohta, viellde
fábmorahtjamus ss s maktkamp, maktbestrebelse
fábmorahtjamus ss s streben etter makt
fábmorievvom rask maktovertakelses, kupp
fábmorijddo jd maktkamp
fábmudahka g myndighet
fabrihkka hk fabrikk
fáddá tt tørrved som legges i en råvedild for at den skal brenne bedre; jf. gåjkkemuorra
fáddno bladstilken av kvanne (angelica archangelica; benevnelse på planten før den blomstrer); jf. båsskå, dávtak
fádi fat
fágajgasskasasj ttj tverrfaglig
fágajgasskasattjatadv. tverrfaglig
fágalasj ttj faglig; ~ diedo faglige opplysninger
fágalattjat adv. faglig; sån la åvddånam ~ hun har utviklet seg faglig
fággádallat l frekv. bryte
fággádit bryte (ta brytetak, ryggtak)
fággegievrra vr bryter
fágge kk bryting
fáhkabargge fagarbeider, fagpersonell
fáhkabirás -birras- fagmiljø
fáhkadidaktihkka hk fagdidaktikk
fáhkaduodastus ss s fagbrev
fáhka g fag
fáhkagiella l fagspråk
fáhkagirjálasj ttj faglitterær
fáhkagirjálasjvuohta d faglitteratur
fáhkagirjje rj fagbok
fáhkaguojmme jm kollega (fagfelle); jf. virggeguojmme
fáhkagæhttjalibme m fagprøve
fáhkajguoskavasj ttj fagrelevant
fáhkamáhtto ht fagkunnskap
fáhkamáhtudahka g fagkompetanse
fáhkaoahppopládna n læreplan for fag
fáhkaoasse s fagdel, fagområde (innenfor et fag), fagdisiplin, fagemne; jf. fáhkasuorgge
fáhkapládna n fagplan
fáhkapolitihkalasj ttj fagpolitisk
fáhkasávadis ss s fagønske
fáhkasiebrre br fagforening, fagforbund
fáhkasuorgge rg fagområde, fagkrets, fagfelt, fagdisiplin; jf. fáhkaoasse
fáhkatjiehppe hp fagkyndig
fáhkaulmusj -ulmutj- fagmann, fagarbeider, fagperson, lærd; pl. fagfolk, fagpersonell
fáhkavirgge rg fagstilling
fáhkaåhpadiddje faglærer
fáhkaåhpadiddjeåhpadus ss s faglærerutdanning
fáhkaåhpadusláhka g fagopplæringsloven
fáhkaåhpadus ss s fagutdanning, fagutdannelse, fagopplæring
fáhkaåssudahka g fagavdeling
fáhttsabielle l den ene votten, en av to votter
fáhttsa hts vott; ~bielle den ene votten; jf. gisstá, rahpuk
fájllut feile; jf. vádnunit
faktåvrrå vr faktor
fakultehtta ht fakultet
fálaldahka g tilbud, anbud; jf. fállo
fálffo lf taksvale (Delichon urbica)
fállat l tilby, framby, by på, gi anbud
fállo l utbud, tilbud; meny; fálon til utbud, til salgs; jf. fálaldahka
fálssa ls fals
fámmba mb byrde el. belastning for noen, klamp om foten
fámodibme m attr. fámodis kraftløs, maktesløs, hjelpeløs, svak, veik; ugyldig; jf. gænodibme, hæbodibme, sjiebtjes, suosas
fámodisvuohta d kraftløshet, maktesløshet, hjelpeløshet, svakhet; jf. hæbodisvuohta, hæsso, hæsodisvuohta
fámoduhteduvvat v bli kraftløs, bli satt ut av kraft, bli annulert, oppheves; jf. fámoduvvat
fámoduhttet ht gjøre kraftløs, sette ut av kraft, annulere, oppheve; riektá fámoduhtij mærrádusáv retten opphevet vedtaket; jf. dåssjidit, sillodit, hæssodit
fámoduvvat v bli kraftløs; miste styrke, kraft, myndighet, innflytelse; jf. fámoduhteduvvat,hæboduvvat, hæssot, hæsoduvvat, sillot, suossat
fámulasj ttj sterk, mektig; gyldig; JF. RÁVAS
fárffo rf løkke
farisea fariseer
fármastit omfavne (hastig), ta omkring noen el. noe, slå armene rundt noen
fármedievva v et favn full av; ~ muorajs et favn full av ved; ~ giedjegijs favnet full av blomster; jf. fármme
fármmálakkoj tett omslynget, i tett omfavnelse
fármme rm favn, fang, arm; låggŋit fármmáj ta en på fanget; mánáv fármmásis váldij han tok barnet i sine armer; jf. asske, fármedievva
fármudallat l omfavne (fl.ggr.), ta omkring noen el. noe (fl.ggr.)
fáronse fárro
farra heller, i stedet, tvert imot; jf. ienni
fárroguojmme jm følgesvenn, reiseselskap; jf. mannoguojmme
fárro r følge, selskap; guhti lij duv fáron? hvem hadde du som følge el. selskap?; hvem kom du med (som følge)? gen fáron båhti?; válde fáronat ta med deg (som følge el. selskap); sijá fárruj vuolgget slå følge med dem; jf. maŋen, siegen, sæhkáj
fárrulasj ttj medreisende, reisekamerat, reiseselskap
fártta rt fart
fasissta st fascist
fássta adj. attr., adv. fast
fásstoájgge jg fastetid
fásstobiejvve jv fastedag
fássto st fangline (til å feste båten med)
fássto st faste
fásstudibme m faste
fásstudit faste
fáttar fáddar- fadder
fávdda adv. fort, uten opphold; jf. jåhtelit, ruvva
fávromus ss s vakrest
fávrop fávrobu- attr. fávrop vakrere
fávrro vr attr. fávros vakker, fager, pen, skjønn (om kvinner); nuorra ja ~ ung og fager (vakker); jf. tjábbe
fávrrudahka g skjønnhet, det å være skjønn el. vakker; jf. tjábbudahka
fáŋŋgagoahte d fengsel
fáŋŋgaguojmme jm medfange
fáŋŋgasluoggo kk fangehull
fáŋŋgavuohta d fangenskap; jf. giddagis
fáŋŋgaåroj -årruh- fangeleir
fáŋŋga ŋg fange
ferrat r drukne, omkomme på sjøen; jf. fællat
fert attr. hver; ~ slájas av hvert slag
fertbæjvvásasj ttj daglig
festiválla l festival
fiehtarbåvsåpl. bukse uten kile og med livbånd
fieksemuddo tt fjøstid
fiekse vs fjøs; luojte sávtsajt fæksáj slipp saunene inn i fjøset
fieksit stelle i fjøset
fiello (l'l) ll fjøl, bord; jf. bårdde
fiellotjerastalle (l'l) brettkjører
fierdda rd føre; jf. dáhpadahka, dartjádahka,dåbådahka,gálav, guottádahka,jådådahka, linádahka, njalkas, radda, sagij, skoarádahka, sliebádahka, tjalgádahka, tjátjádahka, tjæskádahka, åbådahka, åbåt
fieros fierrus- røre; månne~ eggerøre
fierrit (r'r) røre om, vispe (fort)
fierrot r røre om, vispe
fierun visp, noe å vispe el. å røre med
fiervvabálges -bálggá- sjøvei, veien ned til fjæra
fiervvágádde tt fjære, strandkant el. strandbredd (ved fjære sjø); strekning langs fjæra
fiervvágiergge rg fjærestein; fiervvágiergij sinna i fjæresteinene
fiervvamádo fjæremakk (av fam. Arenicolidae)
fiervvámuorra r drivved, rekved
fiervvá rv fjære; lavvann, fjære sjø; fierváv vádtset gå langs fjæra; fierván skáltjojt tjoagget plukke skjell i fjæra; jf. tsoahko
fiervváskiedjá j naust, sjøbu; jf. návsste
fiervvátjoavtjoj -tjoaktju- fjæreplytt (calidris maritima)
fiervvávuodo fjæremål, fjære; fiervvávuodon dággijma vi skar tang i fjæremålet
fiesstidallat l bli viet, vigslet
fiesstijiddje vigsler, vigselsmann
fiesstim vielse, vigsel
fiesstit vie, vigsle
fievájdahttet ht la slenge omkring; jf. jalkkahahttet
fievrrimgållo l transportkostnad, transportutgift
fievrrit føre, transportere, frakte; jf. suvddet
fievrro vr transport, frakting; befordringsmiddel, framkomstmiddel, transportmiddel
fievvat v slenge omkring, være på rek; jf. jalkkahit
fieŋŋge ŋg bakre knesene, knehase; jf. tjievttje
figuvrra vr figur
fijkun fiken
fijkunmuorra r fikentre
fijlla jl fil (datafil, kjørefelt)
fijllo jl fil (redskap)
fiksjåvnnå vn fiksjon
filkka lk følge (noen å følge med), skyss
fillta lt filt
filmmabeskudis ss s filmklipp
filmmabuvtadiddje filmprodusent
filmma lm film
filmmaoasásj -oasátj- filmsnutt
filmmit filme
filosofija filosofi
finálla l finale
finihtta ht finitt; finihta værbbahábme finitt verbform
finnmárkok -márkog- finnmarking
fiolijnna jn fiolin
firkal firkkal- forkle
fisskofáhttsa hts lofotvott (vott som ble brukt under lofotfiske)
fiåvllå vl fiol
flinnjar flyndre; jf. riessjek, sáttok
foannda nd* fond
foannta nt* font
foarmmal formel
foarmma rm* form (hult legeme, beholder)
fonebma m fonem
fonehtalasj ttj fonetisk
fonetihkka hk fonetikk
fonologija fonologi
formalalasj ttj formell
formalalattjat adv. formelt
formaterit formatere
fráhkka hk frakk
fránskagiella l fransk (språk)
fránsska nsk fransk; franskmann
frekventatijvva jv frekventativ; frekventatijva værbba frekventativt verb
frekvænssa ns* frekvens
friddjabåddå tt friminutt, ledig stund
friddja fri
friddjavuodarievvom frihetsberøvelse
friddjavuohta d frihet
friddjut fri, gå på frieri el. frierfot; friddjumin på frierføtter
fruvvá (v'v) vv frue
funksjonerra r funksjonær
fuodno n fan, pokker (bannskap)
fuohkkit være forferdet over noe (ved å snakke om det)
fuohpedit plutselig komme på noe el. i hug (en sak el. noe som skulle gjøres); jf. huomahit
fuohttán fan, fanden, pokker (banneord)
fuojkadit ynke seg, klynke, jamre; jf. luojmmat
fuojkket jk ynke seg, klynke, jamre; jf. fuojkadit, luojmmat
fuolkke lk folk, slekt, familie; jf. beraj, lavdda, vierrek
fuono attr. fandens, faens
fuonos fuodnus- attr. fuonos dårlig, elendig, hersens (om karakter, egenskaper)
fuorkásj fuorkátj- matmons (som er glad i mat); jf. rattuk, rundos
fuorkke rk matkrok, matmons, storeter
fuorkkodit spise til stadighet, benytte hver anledning til å spise
fuorvva rv tur, omgang; jf. vuorro
fuovva v flokk, skare, MASSE EL. MENGDE AV FOLK, hær, HÆRSKARE; jf. giemsse, slåhttå
fursstá fyrste
fursstáviellde ld fyrstedømme
fylkadárkastus ss s fylkesrevisjon
fylkadigge kk fylkesting
fylkamánne (n'n) fylkesmann
fylkapládna n fylkesplan
fylkaráde fylkesråd
fylkasuohkan fylkeskommune
fylkasuohkanoajvve jv fylkesordfører
fylkka lk fylke
fysihkka hk fysikk
fællat (l'l) ll* 1 skade seg; 2 drukne, omkomme på sjøen; jf. ferrat, soaggot, sårmmånit; 3 blåse i en bestemt retning (om vind); gåsstå biegga fællá? fra hvilken retning blåser det?
færjjokádja j fergekai
færjjo rj ferge
fært nubbe annenhver
færttahasj ttj hver og en, enhver; jf. juohkkahasj
fæssta st* fest