|
|
|
|---|---|
| jábbmekájmmo jm | dødsrike |
| jábbmek jábbmeg- | dødt menneske, den døde, lik; pl. de døde; jábbmegij lusstatjuodtjelit stå opp fra de døde; jf. gálmme,jámigusj, vánasj |
| jábbmelasj ttj | dødelig; mijá ~ rubmahav vårt dødelige legeme |
| jábbme s. | døde, avdøde |
| jábbmot adv. | død, i en død tilstand |
| jábmabárro r | dønning (båre) |
| jábmamánná n | dødt (dødfødt) barn |
| jábmavuollagin | døddrukken |
| jábmedit | døde, få til å dø, forårsake at noe dør, drepe |
| jábmemáhkká hk | gudinne i dødsriket |
| jábmemalmodus ss s | dødsannonse |
| jábmemballo l | dødsfrykt, dødsangst |
| jábmembiejvve jv | dødsdag |
| jábmembåddå tt | dødsstund, dødsøyeblikk |
| jábmemdávdda vd | sykdom som fører til døden |
| jábmemduobbmo bm | dødsdom |
| jábmemduodastus ss s | dødsattest |
| jábmem | død, døden; dødsfall; hæhkka ~ plutselig dødsfall; jábmema rijkka dødsrike |
| jábmemhávve v | banesår, dødelig sår |
| jábmemláhtjo tj | dødsleie |
| jábmemlåhko g | dødstall, antall døde |
| jábmemoarre r | dødsårsak |
| jábmemoasse s | som hører døden til; som er skyldig til å dø, som fortjener døden |
| jábmemsáhka g | dødsbudskap |
| jábmemvádá | dødsrisiko |
| jábmet m | dø, miste livet; doaron jábmet dø i krigen; gáhttos tjivgga jámij katta mistet en unge; jf. gavttjat, gåhppedit, jámadit, sågŋåt |
| jáddadimbijlla jl | brannbil |
| jáddadimsláŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ | brannslange |
| jáddadittr. | slokke (få til slokne fl. ggr.), utslukke; jf. játtadit |
| jáddamahtes -ahttá(s)- attr. jáddamahtes | som ikke kan slokkes, uslokkelig, som aldri slokner |
| jáddat tt intr. | slokne; lámmpo játtaj lampa sloknet; jf. guorbbat, jáddadit, játtadit |
| jáddibiebmadibme m | torskeoppdrett |
| jáddidit tr. | slokke (fl.ggr. el. fl.obj.); tjuovgajt ~ slokke lysene |
| jáddijiddje | brannslukker; brannmann |
| jáddit tr. | slokke; slå av (radio, motor o.l.); dålåv ~ slokke ilden; jáddi motåvråv slå av motoren; jf. jáddadit, játtadit |
| jáddi tt | torsk (Gadus morrhua); jf. ruopsokjáddi, svájek |
| jáddurisattr. | flakkende (om blikk); ~ tjalme flakkende blikk |
| jáddurit | flakke (om blikket) |
| jádnat n | tørke, skrumpe (om skinn, tremateriale); dra seg sammen, bli mindre (f.eks om et lys som brenner ned); jf. gåjkkåt,jagŋat |
| jáffistit (f'f) | strø litt mel; jáffista bievdev strø litt mel på bordet |
| jáffo (f'f) f | mel |
| jáffovuossa ss (f'f, s's) | melsekk |
| jagák jagág- attr. jagák | årsgammel, et år gammel, ettåring, ettårsalder; -åring, år gammel (om barn); bielnup~ et og et halvt år (gammel); nielje~ fireåring; gålmå~ mánná et tre år gammelt barn; galle ~ la dån? hvor gammel er du (om barn)?; jf. jahkásasj, vuoras |
| jagásj | årets, års; dán ~ båhtusa årets resultat, åvdep ~ ruhtalåhko forrige års regnskap; jf. jahkásasj |
| jagŋat ŋ | bli veldig tørr (om lav, jord etc.); jf. gåjkkåt, jádnat |
| jáhkádis ss s | antakelse, hypotese, teori |
| jahkásasj ttj | ettårig, ettårs; -årig, -års; års, årlig, det årlige el. faste, som forekommer el. hører til det el. det året; ~ márnán den årlige marknaden; dán ~ márnán årets marknad;~ diededibme en årlig melding; dán ~ miesse årets reinkalv; gålmå~ åhpadus treårig utdanning; guovte~ lihtudibme toårsavtale; jf. jagák, jagásj |
| jahkásattjat adv. | årlig |
| jahkebálkká lk | årslønn, årsinntekt |
| jahkebielle l | halvår, halvt år, semester; jf. gávdda |
| jahkebielpládna n | halvårsplan |
| jahkebielruhtalåhko g | halvårsregnskap |
| JAHKEBOADOS -BÅHTUS- | ÅRSRESULTAT |
| jáhkedahtes attr. | troverdig |
| jáhkedahtte pred. | troverdig, til å tro på; trolig, antakelig, sannsynlig; jf. árvvedahtte, vuordedahtte, åskeldahtte |
| jáhkedahttet ht | få til å tro, sannsynliggjøre |
| jahkedásse s | årstrinn |
| jahkediedádus ss s | årsmelding, årsberetning, årsrapport, årsoppgave |
| jáhkedit | innbille (noen), få til å tro, overbevise; føre bak lyset, lure; jf. jáhkedahttet |
| jahkedivut -divud- | årsavgift |
| jahkeduhát -duhád- | årtusen; goalmát jahkeduhádin i tredje årtusen; jf. duhátjahke, jahketuvsán |
| jahkegierdde rd | årgang |
| jahkegirjje rj | årbok |
| jahkegæhttjalibme m | årsprøve |
| jahkegållo l | årlig kostnad el. utgift |
| jahke g | år; jage birán i løpet av året; jahket åvddåla året før; åvdep jage i forfjor; måttijt jagijt årevis; jf. jáhpe, jagák, jagásj |
| jahkemákso vs | årskontingent |
| jahkeneljadis ss s | kvartal |
| jahkepládna n | årsplan |
| jahkeruhtalåhko g | årsregnskap |
| jahketjielggidus ss s | årsoppgjør |
| jahketjuohte d | århundre; åvdep jahketjuode álgon i begynnelsen av forrige århundre; jf. tjuohtejahke |
| jahketjuohtemålssom | århundreskifte |
| jahketjåhkanibme m | årsmøte |
| jahketuvsán | århundre; goalmát jahketuvsánin i tredje årtusen; jf. jahkeduhát,tuvsánjahke |
| jahkevirgge rg | årsverk |
| jáhkka hk | jakke |
| jáhkkarádas -rádas- | godtroende, lett-troende, naiv, blåøyd person; jf. huohppelasj, måtsåk |
| jáhkket hk | tro, lite på (med ill.); galggap gå ~ sunji skal vi tro på ham; jf. jáhkedit, åskeldit |
| jáhkkevasj ttj | troende; jf. jáhkulasj |
| jáhkkogisát adv. | trofast, i tro; jf. åskåldisát |
| jáhkkogis ss s | trofast, tro (trofast); liehket ~ gitta jábmemij være tro til døden; jf. åskåldis, åskulasj |
| jáhkkogisvuohta d | troskap, trofasthet |
| jáhkko hk | tro; jf. åssko |
| jáhkodibme m attr. jáhkodis | troløs, vantro, vantroende, utro; jf. jubmelahtes |
| jáhkodisvuohta d | troløshet, vantro, utroskap; jf. vádnajáhkko |
| jáhkodåbdåstibme m | trosbekjennelse |
| jáhkodåbdåstiddje | trosbekjenner |
| jáhkofriddjavuohta d | trosfrihet |
| jáhkoguojmme jm | trosfrende, trosfelle, trossøsken |
| jáhkulasj ttj | troende, kristelig, kristen; gájkka jáhkulattjajda til alle troende |
| jáhkulisvuohta d | troskap, trofasthet |
| jahkutjit | mase; ulmusj hæhttu agev dijájn ~ man må alltid mase på dere; jf. hajitjit |
| jáhpe b | år (med spesielt vær, godt el. dårlig år); årstid; jf. jahke |
| jáhtedit | love, få til å love; jáhtedij ietjas lovte seg bort (til noe el. til å gjøre noe) |
| jahtsat ts | ulme, gløde (om en vedkubbe el. trestokk); jf. jatsijdit, tsahkat |
| jáhttet ht | love, forjette, gi løfte om, gi tilsagn om; jf. jáhtedit, loabedit |
| jahttet ht | si, fortelle; jf. giehttot, javllat |
| jahtto ht | fortelling, myte, legende; jf. subtsas |
| jáhtto ht | løfte, lovnad, forjettelse; ed; jf. lihtto,loahpádus, vuornes |
| jahttut | sies, fortelles |
| jakkaldit | spise (el. egentlig tygge noe el. det samme til stadighet, uten variasjon) |
| jakker attr. | tørr og hard, ufruktbar, uttørket (om mark, jord); jf. gárggo, tjarggat, tjuorbba |
| jakkerednam | uttørket mark |
| jákta vt | jekt, jakt (seilfartøy) |
| jaládit | kappe av, kutte av (fl.ggr. el. fl.obj.), la kutte el. kappe av |
| jaláduvvat v | kappes, kuttes |
| jalástit | kappe av, kutte av (fort el. en gang); jf. suoddalit |
| jalggadis ss s | slette, slett landskap, sletteland; jf. jalgga |
| jalgga lg | slette, flat mark, slett terreng, jevn plass, flate, plan (vanrett flate); jf. láhko, lænndo, vahta, vallda |
| jalggat jalggad- attr. jalggis el. jalgga | slett, jevn, flat (om terreng); jalgga duobddága slett landskap; jf. duolbas, duolbbat, luomok, sjallat |
| jalggisduobda -duobddag- | flatland |
| jalggit | jevne ut; slette til, ut; jf. duolbbit, sjallit, sjålkkit |
| jalgijdit | flate ut, flatne, bli slettere el. flatere (om terreng); jf. duolbudit |
| jalgudahka g | flate (geometrisk) |
| jali | eller; jáhkkit ~ allit tro det eller ikke; juogu ~ enten eller; juogu uddni ~ idet enten i dag eller i morgen; jf. jalik, vaj |
| jalik | eller, verken, verken eller (i nekt. utsagn); ittjij máhte låhkåt ~ tjállet han kunne verken lese eller skrive |
| jalkkahahttet ht | la noe ligge slengt, la slenge rundt omkring |
| jalkkahit | ligge slengt el. utstrødd; biktasa lidjin jalkkahime goade ålggolin klærne lå slengt utenfor huset; jf. fievvat, luobbahit |
| jalkkot adv. | slengt, utstrødd |
| jalla (l'l) ll attr. jallas | dum, toskete, tåpelig, flau; s. dumming, dumrian, tosk, tåpe; jallas gatjálvis et dumt spørsmål; jf. gájves, humbos, hubik |
| jallasit | bli kappet el. kuttet av; jf. boarkkanit |
| jallastallat l | opptre på en dum el. tåpelig måte, oppføre seg toskete el. tåpelig |
| jallasvuohta d | dumhet, tåpelighet, flause, fadese; jf. dádjadahtesvuohta, gájvesvuohta, mieladisvuohta |
| jallatadv. | dumt, tåpelig; åhpadiddje gatjádij ~ læreren spurte dumt |
| jallat ltr. | kappe av, kutte av, hogge av; jf. jallasit, nállat, suoddat |
| jállodit | mote opp noen, gjøre noen modig el. frimodig; gjøre dristig (oppmuntre); jf. arvusmahttet, bavrrit, måvtåstuhttet |
| jállo l attr. jálos | modig, dristig, djerv, uredd, freidig; frimodig; trygg; jf. buossje, duosstel |
| jállot l | bli modig(ere), frimodig(ere); bli dristig(ere) |
| jálobut adv. | modigere, frimodigere, dristigere; jf. duosstelappot |
| jálomusát adv. | modigst, frimodigst, dristigst |
| jálomus ss s | modigst, frimodigst, dristigst; jf. duosstelamos |
| jálop jálobu- attr. jálop | modigere, frimodigere, dristigere; jf. duosstelabbo |
| jálosvuohta d | mot, dristighet, frimodighet, freidighet; jf. duosstelisvuohta |
| jálot adv. | modig, dristig, uredd; freidig, frimodig, med frimodighet, trygt, i el. med tillit; jf. duosstelit |
| jálusmuhttet ht | sette mot i noen; jf. jállodit |
| jálusmuvvat v | ta mot til seg, våge seg til å; jf. duosstat |
| jálustallat l | være el. opptre dristig el. freidig |
| jálustalle (l'l) | dristig el. freidig person; jf. buossje |
| jalŋes jalŋŋá- | stubbe (som står på rot): jf. guottoj, suobde |
| jámadit | dø (om flere el. den ene etter den andre) |
| jámálguhttet ht | få til svime av, bedøve med narkose |
| jámálguvvamvihke g | fallesyke (månesyke, epilepsi o.l.) |
| jámálguvvat v | svime av, besvime; jf. dajnaskuvvat, lárkkanit |
| jámasadv. | i hjel, til døde; jámas goallot fryse i hjel, ietjas jámas nælggodit sulte seg til døde |
| jámas jábmas- attr. jábma | død, livløs; (i pred.) utdødd (folketom); jábma oame døde ting el. eiendeler; ållu le hám sijdda jámas bygda er jo aldeles utdødd |
| jambak jambag- | smågutt; jf. álkke, bimbek, birek |
| jámedahka g | dødelighet |
| jámedahkes attr. | udødelig |
| jámedahkesvuohta d | udødelighet |
| jámedihke attr. | udødelig |
| jámedit | la dø, døde; jf. gåddet |
| jámegahtes attr. | udødelig |
| jámegahtesvuohta d | udødelighet |
| jámigusj ttj | dauding; jf. jábbmek |
| jámmba mb | jambe |
| jánndedit | sverge og banne over noe (med ill.); jf. garrodit |
| jánndur jánndur- | døgn; jf. idja |
| ja | og; nuora ja vuorrasappo yngre og eldre |
| jarrat r | male (om katt); jf. murrat, tsarrat |
| jarre r | muskelknute, seneknute; svulst; jf. duovlle, tjihtte, tjuolmma |
| jarrot r | stivne, hardne; få melkespreng (brøstet el. juret hardner); jf. tsarnnat |
| jarŋŋa rŋ | bredeste delen av en innsjø, midtpartiet av en innsjø; midt på sjøen; jf. guovddel |
| jaskadabbo pp attr. jaskadap | tryggere |
| jaskadahkes | trøstefull, trøsterik; ~ báhko et trøstefullt ord |
| jaskadamos jaskadabmus- attr. jaskadamos | tryggest |
| jaskadiddje | trøster, en som gir trøst |
| jaskadit | trøste, gi trøst; jf. buorrit |
| jaskadus ss s | trøst, fortrøstning |
| jaskaduvvat v | trøstes, få trøst |
| jaskijdit | bli trygg, slå seg til ro (ved at en er trygg); jf. oadjot, vuodnjot |
| jaskugit adv. | trygt; sunji máhtá ~ åskeldit du kan stole trygt på ham |
| jaskuk jaskug- attr. jaskugis | rolig, trygg; jf. mássjel |
| jassa s | mindre snøfelt el. snøbre som ikke smelter; snø som danner harde snøflekker i fjellet vår og sommer; snø som er sammenpakket og hard i bunnen; jf. dielle,jiehkke, tsuobttsa |
| jásskarádas -rádas- | pratmaker; jf. hoallá |
| jasskat jasskad- attr. jasskis | trygg, rolig; jf. jaskuk |
| jasskat sk | bli trygg(ere), bli rolig(ere) |
| jasskavuohta d | trygghet |
| jasskisabbo pp attr. jasskisap | tryggere; jasskisap sebrudahka et tryggere samfunn |
| jasskisvuohta d | trygghet |
| jásskut | snakke el. prate (om ditt og datt), holde samtalen gående |
| jasskaadv. | trygg, rolig, stille; jf. ájdá, juolot, loajtto, sieddo |
| jasskaattr. | trygg, rolig, stille, fortrolig; jf. mássjel, sieddo, vuodnje |
| jatsijdit | ulme, gløde, brenne sakte (over tid, om en vedkubbe el. trestokk); jf. jahtsat, tsahkat |
| játtadit intr. | slokke (den ene etter den andre), slokne; tjuovga játtadin lysene sloknet |
| jávestit | grave over el. dekke over (med snø, jord); gjømme noe (i snø, jord ved å grave det ned) |
| javladuvvat v | sies, ytres, uttales, nevnes |
| javlastit | si (noe, en gang fort), nevne noe i forbifarten; jf. moalgedit, nammadasstet |
| javllaájllek -ájlleg- | julehelg, julehøytid |
| javllabasse s | julehelg, julehøytid |
| javllabiebbmo bm | julemat |
| javllabiejvve jv | juledag |
| javllaguossa s | julegran |
| javllahærvva rv* | julepynt |
| javllaidja j | julenatt |
| javllakårttå rt | julekort |
| javllaloahpe b | juleferie; javllaloabev ávvudallat glede seg over juleferien |
| javllalåhpadibme m | juleavslutning |
| javllamánno n | desember |
| javllamuorra r | juletre |
| javllamus ss s | kommentar, uttalelse, noe å si, utsagn; jf. moalgedibme |
| javllamæsso (s's) ss | julemesse |
| javllaoases -oassás- | julehandel; julemesse |
| javllaoasestibme m | julehandel |
| javllaruohtta ht | julaften, julekveld; jf. ruohttaiehket |
| javllasálmma lm | julesalme |
| javllasávadus ss s | julehilsen |
| javllat vl | si, ytre, uttale; jf. iktet, moalgget, moalgedit, njuvkedit, sárnnot, tsuvkket |
| javllavadda tt | julegave, julepresang |
| javllavattáldahka g | julegave, julepresang |
| javlla vl | jul |
| jávrádahka g | vann (flere i en rekke); jf. tjátjádahka |
| jávrásj jávrátj- | lite vatn, småvann, tjern; jf. jåppål, jårem, luoppal |
| jávrregádde tt | sjøkant, vannkant, strandkant, strand (rundt innsjø el. vann); vattsatjit jávrregáttev spasere langs vannkanten el. strandkanten |
| jávrregasska sk | området mellom to innsjøer |
| jávrreguolle l | ferskvannsfisk |
| jávrreguollim (l'l) | ferskvannsfiske, innlandsfiske |
| jávrrek | langs sjøen el. vannet, utetter sjøen el. vannet |
| jávrre vr | innsjø, vatn; jf. jávrádahka |
| jávrrit | fiske i innsjø, vatn |
| jávvásit | bli dekt el. begravd (av snø, jord o.l.) |
| jávvet v | grave (over el. ned), dekke over (med snø, jord o.l.); jf. gåbttjåt, jávestit |
| jaŋádahka g | sterk tørke |
| jaŋás jagŋasa attr. jagŋa | knusktørr, veldig tørr (om reinlav, gress, skinn etc.) |
| jegadittr. | adlyde, være lydig, lystre, vise disiplin; jf. bájttut |
| jehtsat ts | glinse, lyse hvitt; spánnjo jæhtsá det glinser av spanna; jf. jæddahit |
| jergalasj ttj | fornuftig, fornuftspreget; jf. dájdulasj |
| jerradis ss s | glenne, lysning i skogen; jf. vállja |
| jerra r | gjerde; jf. buodo |
| jerrastoalppa lp* | gjerdestolpe |
| jerrat jerrad- attr. jierris (r'r) | åpen, skogløs; jf. ujtto, vahta |
| jerudallat l | ta noe(n) høytidelig, ta på alvor; jf. berustallat, duodaj |
| jiebbat pp | være blyg, sjenert (om barn), sjenere seg for noe (om barn); jf. jieppadit |
| jieddná attr. jieddnás | høyrøstet, høylytt, lydelig, høy og tydelig (om lyd, stemme); jieddnás giella høy og tydelig stemme; jf. giellá, låggŋis, tjuodjalis |
| jieddnábut adv. | mere høylytt, med høyere stemme el. røst, høyere (om lyd, stemmer); ~ tjuorvvot rope høyere |
| jieddnáslåhkåm | høytlesning |
| jieddnát adv. | høylytt, høyrøstet, med høy stemme el. røst, høyt (om lyd, stemmer), lydelig, høyt og tydelig; ~ Jubmelav hievedij han priste Gud høylytt; ~ låhkåt lese høyt; ~ tjuorvoj han ropte med høy røst; jf. jiednasit |
| jiednabádde tt | lydbånd |
| jiednabáddim | lydopptak |
| jiednabeskudis ss s | lydklipp |
| jiednabælljasa pl. | hørelur, hodesett; gatsosta jiednabælljasijt sadjásis vennligst heng hørelurerne på plass; jf. suoddjimbælljasa |
| jiednadahkam | lyddannelse |
| jiednadibme m | lydering, artikulasjon, uttale, intonasjon; stemmebruk; jf. sjålbbe |
| jiednadimorgádna n | taleorgan |
| jiednadimsadje j | artikulasjonssted |
| jiednadimvuohke g | artikulasjonsmåte |
| jiednadit | gi lyd fra seg, lydere, uttale (en lyd el. et ord), artikulere; jiednadattijn ved lydering |
| jiednaduvvat v | lyderes, artikuleres, uttales |
| jiednagálldo ld | lydkilde |
| jiednagirjje rj | lydbok |
| jiednagoavkke vk | stemmerissen el. glottis |
| jiednakårttå rt | lydkort |
| jiednamålssusibme m | lydveksling, lydforandring |
| jiedna n | lyd; røst, stemme; låt; gulliv jienav ulmutjijs boahtemin jeg høte lyden av folk som kom; jienav gulliv javllamin jeg hørte en røst som sa; oahpes ~ kjent stemme; jf. giella |
| jiednaoahppa hp* | lydlære, fonetikk |
| jiednarievddadibme m | lydendring, lydforandring |
| jiednarievddam | lydendring |
| jiednasit adv. | klart, tydelig, lydelig, klart og tydelig (om stemme, lyd); ~ gullat høre tydelig; ~ hållat snakke klart og tydelig; jf. jieddnát, sjerrusit |
| jiednasnjárttjá rtj | stemmebånd |
| jiednasnjárttjátjuodja j | stemmebandstone |
| jiednatjála -tjállag- | lydskrift |
| jiednatjoagge | stemmesanker |
| jiednat n | lyde, gi lyd fra seg; jf. jiednadit |
| jiednavájddo jd | lyddemper |
| jieggehábak -hábag- | myrhauk (circus cyaneus) |
| jieggehullo (l'l) ll | myrull (av familien Eriophorum) |
| jieggejågŋå ŋ | tranebær (Vaccinium oxycoccus) |
| jiegge kk | myr; jf. áhpe, jækkásj, jækkástahka |
| jieggeloavggo vg | jordugle (ASIO FLAMMEUS) |
| jieggelådde tt | våtmarksfugl |
| jieggemuorjje sejieggejågŋå | |
| jieggemægástahka g | kvartbekkasin (lymnocryptes minimus) |
| jieggeoassje (s'sj) ssj | myrsnelle (Equisetum palustre) |
| jieggerabdda bd | myrkant |
| jieggetjáhtje tj | myrvann |
| jieggetjoavtjoj -tjoaktju- | fjellmyrløper (limicola falcinellus) |
| jieggŋut | fryse fast (i isen), bli til is, bli nediset; jf. jiegŋot, tjihttat, galmmet |
| jiegŋaáhpe b | ishavet |
| jiegŋaájgge jg | istid |
| jiegŋaballdo ld | isflak |
| jiegŋabiernna rn | isbjørn (Ursus maritimus) |
| jiegŋaboarra (r'r) rr* | isbor |
| jiegŋadiedjam | isøde |
| jiegŋagáhkko hk | iskake |
| jiegŋaguollár | isfisker |
| jiegŋahockey | ishockey |
| jiegŋajiello l | issprekk; jf. jiegŋasálla |
| jiegŋakristálla (l'l) ll | iskrystall |
| jiegŋarabdda bd | iskant |
| jiegŋasálla l | bresprekk; jf. jiegŋajiello |
| jiegŋa ŋ | is; isbre; jf. bassjka, bulltje, gabdas, gabdda, goarrálahka, goasstejiegŋa, jiehkke, roavrro, ruovttja, sájtárisjiegŋa, skilltje, skoavdde, skåvdustahka, suossa, suovsakjiegŋa, tjilvve, tjuohke, vuodtja |
| jiegŋot ŋ | fryse til is, legge seg (om is); jf. bulltjot, gabddet, galmmet, galmmut, jieggŋut, skilltjot, skoavddot |
| jiehket g* | være tett (ikke slippe noe ut EL. INN, om vann, væske, luft etc.); absorbere (om hode); dát ij tjátjev jiege denne er ikke vanntett; gatjálvis jus oajvve jæhká det spørs om man klarer å absorbere alt |
| jiehkke hk | isbre, snøfelt, snøbre på fjellet om sommeren som ikke smelter (større enn jassa); jf. dielle, goasstejiegŋa, jassa, tsuobttsa |
| jiehkkit | jekke |
| jiehtanis ss s | jette; jf. ihtja |
| jiejvak jiejvag- | moltekart (grønnkart); jf. gárggaláttak |
| jiekkaldit | føles kald (om klær), ise (om tenner); jf. jieŋeldit, jievsijdit |
| jieksot vt | bli (ubehagelig) kald el. kjøligere; bli kjølig (om vær) |
| jieladahka g | klart, kjølig og skyfritt vær; jf. jielagis, sjærádahka |
| jielagasstet st | klarne opp og bli kjøligere; jf. galssjot, viertostit |
| jielagis ss s | klart kjølig vær, klarvær; adj. klart og kjølig; jf. diddnojielagis,sjerrat,sjærádahka, viertto |
| jiella l | (kjølig) luftdrag, vindpust; jf. gutjelruodjo,ruodjo, suojgge, svidá |
| jielle (l'L) ll | hjell; jf. hiesek |
| jiellodit | sprekke, revne; jf. jiellot, ráhkat, luoddodit |
| jiello l | sprekk, revne; jf. gållo, sválggo, sálla |
| jiellot l | sprekke, revne; jf. ráhkat |
| jienadibme m attr. jienadis | uten lyd, som ikke gir lyd fra seg, lydløs |
| jienalattjat adv. | lydelig, høylytt; jf. jieddnát |
| jienalis attr., pred. | høyrøstet; tydelig, klar (om stemme, lyd); jf. tjuodjal |
| jienastibme m | avstemning, stemmegivning, votering, valg (selve handlingen når man stemmer); tjálalasj ~ skriftlig avstemning |
| jienastiddje | velger, stemmegiver; stemmeberettiget |
| jienastimbiejvve jv | valgdag |
| jienastimboados -båhtus- | avstemningsresultat |
| jienastimdáfo | stemmekrets |
| jienastimkårttå rt | valgkort |
| jienastimladnja nj | valglokale |
| jienastimlihtte ht | valgurne |
| jienastimlissta st | stemmeseddel, stemmeliste |
| jienastimlåhko g | avgitt stemmetall, antall avgitte stemmer, stemmeantall ved valg; jf. jienastuslåhko |
| jienastimmåskos -måsskus- | valgavlukke |
| jienastimnjuolgadus ss s | valgregel |
| jienastimrievtesvuohta d | stemmerett |
| jienastimstivrra vr | stemmestyre |
| jienastimvuohke g | voteringsprosedyre, avstemningsmåte, valgprosedyre |
| jienastimækto vt | vilkår for stemmerett |
| jienastit | lyde, gi lyd fra seg; stemme, avgi stemme, votere |
| jienastuslåhko g | valgmanntall; sámedikke ~ Sametingets valgmanntall; sáme ~ samemanntallet; jf. jienastimlåhko |
| jienastus ss s | stemmegiving, avstemning; jf. jienastibme |
| jieppadit | være sjenert el. blyg, sjenere seg for noe, være unnselig, føle seg forlegen (om barn); jf. hebastallat, hehpanit, jiebbat, skurnnjeluddat |
| jierekbiesta -biesstag- | ripsbusk |
| jierek jiereg- | rips (Ribes rubrum) |
| jierijdahttet ht | få til å våkne (ordentlig el. etter en rus), få til å bli edru, avruse; jf. jierridit |
| jierijditintr. | våkne (ordentlig el. etter en rus), klarne (i hodet), bli edru; jf. jierridit |
| jieris | ufornuftig person, (underlig) skrue, raring |
| jierit | sette opp gjerde |
| jierjedit intr. | smake bittert, surt; jf. gåstijdit, muovijdit |
| jierjjá rj | turt (Cecerbita alpina el.lactuca alpina) |
| jiermálasj ttj | forstandig, klok, fornuftig; jf. dájdulasj, jergalasj |
| jiermálattjat adv. | forstandig, fornuftig, klokt; jf. jiermmát |
| jiermedibme m attr. jiermedis | ufornuftig, uforstandig, som mangler forstand, fornuft; vettløs (som har lite vett); absurd; jf. jalla, mieladibme |
| jiermedisvuohta d | ufornuft, uforstand, vettløshet; jf. mieladisvuohta |
| jiermmá attr. jiermmás | forstandig, fornuftig, vettig, klok; jiermmás ulmusj et forstandig menneske; subst. den forstandige, fonuftige, vettige el. kloke; jiermmáj jiermme de klokes klokskap; jf. jæros, vijses |
| jiermmámus ss s | mest forstandig el. fornuftig, klokest |
| jiermmát adv. | forstandig, fornuftig, klokt; ~ ájádallat tenke forstandig el. fornuftig; jf. jiermálattjat |
| jiermmat rm | bli forstandig el. fornuftig, ta til vett el. fornuft |
| jiermme rm | forstand, klokskap, vett, (intellektuell) fornuft, intellekt; jf. dájddo, jærgga, vijsesvuoha |
| jierridit (r'r) tr. | klarne; åjvijt ~ klarne hjernen, få hodet klart, kople av psykisk; jf. sjierristit |
| jiertta rt | rund fjelltopp (som stikker opp i et ellers jevnt landskap), kolle; jf. buovdda, gåbbå, noallta, vártto |
| jiervva rv | jerv (Gulo gulo); jf. gierkke |
| jiesit | ese, heve (om deig), gjære; jf. luoppedit |
| jiesska sk | svulst, byll, tumor (som vokser); jf. náránis, náres |
| jiesstánam | jøss! du verden! |
| jiessta st | gjær |
| jiettedit | lyse el. skimte på avstand (plutselig); jf. jæddahit |
| jievdda vd | avklipp, klipp av guolggaduodje; klippet bit el. stykke av guolggaduodje |
| jievdde vd | smågutt, guttunge; jf. birek |
| jievsijdit | føles kjølig (på kroppen, f.eks. når man har våte klær); jf. goallot, gujostit, huhttahit, jiekkaldit, jieŋeldit, tjåskijdit, vievkestit |
| jievsos jæksus- | kjølig (om vær); jf. galsjas, joasos, gálos |
| jieŋeldit | kjenne ising, frysning; jieŋeldij hárddov jeg kjente isinger nedover ryggen; jf. jiekkaldit, jievsijdit |
| jihpelij jihpelahá- | kjæledegge, kjælegris |
| jillalit | lyse, tindre (om stjerner) |
| jilla l | lysglimt på avstand |
| jillat l | tindre, lyse (om stjerner og om øyne), glitre; jf. gilldet, tsehtsat |
| jippsa ps | gips |
| jirbbahit | sitte el. være alene; jf. tsáhppet |
| jivkkot vk | stelle, pleie (barn); jf. sujttit |
| jivkko vk | barnepleie |
| jivnna vn | tjenestegutt, -pike; jf. dærnno, svájnas |
| joajmme jm | rynke, bulk; jf. joarmme |
| joajmmodit | bulke, rynke |
| joajmmot se joarmmot | |
| joajmo attr. | rynket, bulket |
| joajmodit | rynke, bulke |
| joannet (n'n) nn | lete iherdig (etter noe) |
| joarkka rk* | forlengelse, fortsettelse, videreførelse; skjøtestykke, lengde; jårkav biedjat sette inn et (skjøte)stykke; jf. guhkádis |
| joarkkasitintr. | forlenges (ikke om tid), skjøtes på; fortsette, videreføres; jf. joarkket |
| joarkkaskåvllåoahppe | elev ved videregående skole |
| joarkkaskåvllå vl | videregående skole |
| joarkkaåhpadusláhka g | lov om videregående opplæring |
| joarkkaåhpadus ss s | videregående opplæring, videreutdanning, videregående utdanning; jf. lasseåhpadus |
| joarkket rk | forlenge (ikke om tid), skjøte på; fortsette, videreføre; jf. lávggit,sjoappkat, vuojvvet |
| joarmmasit | bli rynket; bli bulket |
| joarmme rm | rynke; jf. joajmme |
| joarmmotadv., adj. | rynket; bulket |
| joarmmot rm | bli rynket; bli bulket; jf. dårbbåt |
| joarmo attr. | rynket |
| joasos attr. | kjølig (om vær, vår, sommer el. høst); jf. galsjas, jievsos, gálos, gujos |
| joasso s | kjølig vær; jf. galssja, gállo, gudjo |
| joassot s | bli kjølig (ikke bare om vær); jf. galssjot, goassot, gujostit |
| joavddelasj ttj attr. joavddelis | sysselløs, en som har god tid; jf. asstelasj |
| joavddet vd | gi seg god tid, ha god tid til (noe); jf. astijdit |
| joavddo vd | (god) tid (til å gjøre noe), ventetid; jf. ájgge,assto |
| joavddoviesso s | fritidsbolig |
| joavddut vd | bli forsinket (pga. noe, dvs. ikke rekke fram i tide), bli oppholdt (lokalitet; ill.); jf. maŋŋunit |
| joavdogasj ttj | attpåklatt |
| joavdok joavdog- | attpåklatt |
| joavggut | bli gjensnødd; jf. jåvggåt, muohttut, suovvut |
| joavnes joavnná- | spor etter rovdyr, rovdyrssti, tråkk i snøen (spesielt etter rovdyr); jf. ájddo, gurges,jålås, sjuvájluodda, ågudahka |
| journalissta st | journalist |
| journalistihkka hk | journalistikk |
| journálla l | journal |
| jubma m | drønn, dunder; jf. juhtsa, dudna, sjiergge, skåvva |
| jubmat m | drønne, dundre; jf. dudnat, juhtsat, skåvvat |
| jubmelahtes -ahttá(s)- attr. jubmelahtes | gudløs, ugudelig; jf. jáhkodibme |
| jubmelahtesvuohta d | gudløshet, ugudelighet, hedenskap |
| jubmelballo l | frykt for Gud, gudsfrykt |
| jubmelbalulasj ttj | gudfryktig |
| jubmelbalulasjvuohta d | gudsfrykt |
| jubmelbalulattjat adv. | gudfryktig |
| jubmelbielle l | halvgud |
| jubmelbilkkádus ss s | gudsbespottelse, blasfemi |
| jubmelbilkkediddje | gudsbespotter; gudsbespottende, blasfemisk |
| jubmeldievnastus ss s | gudstjeneste, gudsdyrkelse; jf. rågos |
| jubmeldievnno vn | gudstjeneste; jf. rågos |
| Jubmel | Gud |
| jubmelgåvvå v | gudebilde |
| jubmelvuohta d | guddom, guddommelighet |
| jubmelvuornádibme m | gudsfornektelse |
| jubttsa bts | suppe |
| jubttsit | koke suppe |
| judosbijnedibme m | dyreplageri, dyremishandling |
| judosgárdde rd | dyrepark, dyrehage |
| judos juhtus- | dyr (samlebegrep); jf. luohtok, návdde, slidor, tsieban, urudis |
| judosnálle l | dyreart |
| judostjærdda rd* | dyreart |
| jugádahtte | drikkbar |
| jugádit | få til å drikke, la drikke, gi drikke (om flere) |
| jugáldahka g | drikkested, drikkestasjon; vannhull (som drikkested for dyr); hæssta~ sted hvor hester kan drikke |
| jugálvis ss s | selskap, fest, festlig lag, gjestebud, drikkelag, drikkegilde; bryllup (dvs. selve bryllupsfesten); jf. hedja |
| jugástahka g | dram, drink, slurk |
| jugestit | drikke (litt el. fort, en skvett), ta en slurk; káfas ~ ta seg en kopp kaffe |
| jugos juhkus- | drikk, drikke, noe å drikke; jf. juhkamus |
| juhkalisattr. | drikkfeldig; jf. juhkke |
| juhkalisvuohta d | drukkenskap, drikk, fyll, alkoholmisbruk, rusbruk (om alkohol); viessot juhkalisvuodan ja rattukvuodan leve et vilt liv med drikk og svir;jf. gárevsælgga, rattukvuohta |
| juhkalit | drikke (i hast); jf. jugestit |
| juhkamnággo kk | drikkepress |
| juhkamruhta d | drikkepenger |
| juhkamtjáhtje tj | drikkevann |
| juhkamus ss s | drikke; bårråmus ja ~ mat og drikke; jf. jugos |
| juhkat g | drikke; jf. slaggat |
| juhkke attr. juhkkes | drikkfeldig; s. dranker, drukkenbolt, alkoholiker |
| juhta d | dypeste stedet i en sjø; jf. tjiegŋalis |
| juhti | at |
| juhtsalit | larme, bråke (plutselig el. et øyeblikk) |
| juhtsa ts | larm, støy; dunder, brak; jf. dudna, jubma, lehtsa, sjurra |
| juhtsat ts | larme, bråke, støye; dundre, brake; jf. dudnat, jubmat, lehtsat |
| juksa vs | skibinding (helreim i skibinding) |
| jukso vs | hyse (Melanogrammus aeglefinus) |
| julevsábme m | lulesame, lulesamisk; mij lip julevsáme vi er lulesamer; julevsámij årromguovllo lulesamisk bosetningsområde; julevsábmáj jårggålit oversette til lulesamisk |
| julevsámegielak -gielag- | lulesamisktalende, lulesamiskspråklig |
| julevsámegiella l | lulesamisk språk |
| jullat l | våke og pusle; ijájt ~ våke og pusle om nettene; jf. gåritjit |
| jullur | sandlo (charadrius hiaticula) |
| juo | allerede, alt; iektu ~ allerede i går; sij li ~ boahtám de er alt kommet |
| juobbá pp | den ene el. en av dem (av to personer); ~ gåjt vuolggá en av dem blir nå med; ~ goabbá hvem el. hvilken som helst (av to) |
| juobbmit | plukke engsyre |
| juobmo m | engsyre (Rumex acetosa); jf. hæbrro |
| juodna n | list, knep, kunst, påfunn |
| juogadibme m | deling, fordeling, utdeling, tildeling, distribusjon |
| juogadiddje | utdeler, tildeler, distributør |
| juogádis ss s | skille, skillelinje |
| juogadit | dele (i flere deler); fordele, tildele; dele ut, dele seg i mellom, bytte; distribuere |
| juogaduvvat v | bli delt, deles seg imellom, fordeles, distribueres |
| juogalágásj -lágátj- attr. -lágásj | noe slags |
| juoga | noe, et eller annet; ~ dáhpáduváj det skjedde noe |
| juogatjit dim./frekv. | dele ut |
| juogedahtte | delelig, delbar |
| juogeduvvat v | bli delt, deles ut, deles opp, fordeles, distribueres |
| juoggu adv. | et sted, et eller annet sted (om bevegelse); ~ má idisj den kommer vel til syne et sted |
| juogguk adv. | et sted (ved nektelse og spørsmål) |
| juogosaktisasjvuohta d | gruppefellesskap |
| juogosbarggo rg | gruppearbeid, utvalgsarbeid |
| juogosdásse s | gruppenivå |
| juogosguojmme jm | gruppemedlem; lagkamerat |
| juogos juohkus- | gruppe; utvalg; lag; jf. nammadus |
| juogosjådediddje | gruppeleder |
| juogu | enten; ~ jali enten eller; ~ uddni jali idet enten i dag eller i morgen;~ dal hædjo jali boanndá enten fattig eller rik |
| juogŋat ŋ | gisne |
| juohkásit | dele seg, bli delt, fordele seg; jf. guoktánit |
| juohkem | deling, utdeling, oppdeling, inndeling; divisjon (matem. term) |
| juohket g | dele, dele ut, dele opp, dividere; skifte (dele), bytte; fordele, distribuere; jf. juogadit, juohkasit |
| juohkkahasj ttj | hver og en, alle og enhver, enhver, hvem som helst, den enkelte; midjij juohkkahattjaj til hvert enkelt av oss |
| juohkka | hver, alle, enhver, ethvert; ~ akta hver og én; ~ ulmusj ethvert menneske; juohkkat guovlos fra alle hold; ~ nælját oahppe hver fjerde elev |
| juohkkalágásj -lágátj- attr. -lágásj | alle slags, all slags; ~ vierrevuohta all sags urett |
| juohkkaláhkáj adv. | på alle måter, i ett og alt, i alt, i alle ting; ~ gæhttjaluvvam prøvet i alt |
| juohko g | fordeling, deling; skifte |
| juohkotjála -tjállag- | skifteprotokoll |
| juohkusit | dele seg, bli delt, fordele seg; jf. guoktánit |
| juohtagahttet ht | frakte el. flytte i etapper |
| juojddá (akk. avjuoga) | noe; vuojnniv ~ jeg så noe |
| juojgga jg | joik; jf. tsoabme, vuolle |
| juojggat jg | joike; jf. tsoabbmot |
| juojgos juojggus- | joik, joiking |
| juojnak (kom. av juoga) | med noe; barggat ~ ietján gå... arbeide med noe annet enn... |
| juokkirak | en eller annen, ett eller annet, en el. et slags, noe slags |
| juokkirik | en eller annen, ett eller annet, en el. et slags, noe slags |
| JUOKSABIRSSO RS | PILBØRSE |
| juoksanáste pl. | karlsvogna; jf. Sjuhtjunisá |
| juoksa vs | bue, pilbue |
| juoktá adv. | på en måte, på et vis; ~ ietjáláhkáj på en eller annen måte, på et eller annet vis |
| juolgálasj ttj | som er sterk el. god til beins |
| juolgedibme m attr. juolgedis | fotløs, uten føtter, som har dårlige føtter |
| juolggebáhkka hk | bra gangføre på hard snø; jf. nuvár |
| juolggebielle l | den ene foten |
| juolggegåtsan | fotbrems |
| juolggeladás -lahtas- | ankel |
| juolgge lg | fot, bein, stativ, pilar; juolgijs dårlig til beins; jf. ruojdda |
| juolggemátta -máddag- | fotroten |
| juolggesláhpe b | fotblad |
| juolggesuojalm | fotbeskytter, leggbeskytter |
| juolggetjuvdde vd | tå |
| juolggevuodo | fotsåle |
| juolggevædtsak -vædtsag- | fottøy |
| juolggimánná n | barn utenfor ekteskapet, lausunge; uekte barn (bibl.) |
| juolgijgiehtje tj | fotende |
| juollodibme m | bevilgning, tildeling, fordeling |
| juollodit | bevilge, tildele, fordele |
| juollo l | ro, stillhet; stillstand; jf. loajtto, sieddo, vuollo |
| juolodibme m attr. juolodis | rastløs, urolig; jf. oahttjá |
| juolot adv. | rolig, uten stress; jf. loajttot, mássjelit |
| juomisjbielle l | den ene tvillingen; tvillingbror, tvillingsøster |
| juomisj juomitj- | tvilling |
| juonalasj ttj attr. juonalis | listig, slu, utspekulert (i negativ kontekst); jf. gávvel |
| juonaldit | bruke list og knep, intrigere; jf. båsstet |
| juonen (ess. av juoga) | som noe, til el. for noe, som el. for et eller annet; ~ buorren bra for noe, til noe som er bra |
| juonenik | til noe, som noe; ~ buorren bra til noe |
| juonná (n'n) (iness. av juoga) | ET ELLER ANNET STED, noensteds; ~ TJÆLLÁRIN et eller annet sted i kjelleren |
| juoppánik iness. | noen, hos noen (av to), hos en av to; le gus ~ pænna? har noen av dere (to) en penn? |
| juorbbá attr. juorbbás | som lett krenger, lett å velte (om båt), ustabil, rullen; jf. duoluk |
| juorredit | være tvilrådig, være i villrede, være villrådig |
| juorre r | tvil, tvilrådighet, usikkerhet, villrede; dilemma; jf. hiemsse |
| juorruladdat tt | tvile el. være tvilrådig (så smått), være i villrede (så smått), være rådvill, være usikker (så smått); jf. guoktáladdat |
| juorrulahtek | uten å betenke seg, uten å være tvilrådig; tjuovvola sijáv vani ~ du skal følge med dem uten å betenke deg |
| juorrulahtjat tj | begynne å tvile el. å bli tvilrådig (så smått), begynne å bli rådvill, begynne å bli usikker (så smått); jf. guoktáladdagoahtet |
| juorrulahttet ht | skape el. forårsake tvil el. usikkerhet, få til å bli usikker el. i villrede |
| juorrulibme m | tvil, usikkerhet, villrede, forvirring; jf. guoktáladdam |
| juorrulit | tvile, være i villrede, være rådvill, være usikker, vakle; juorrulahtjat tj begynne å tvile, bli i villrede, usikker; jf. guoktáladdat, hæmssárasstet |
| juosik (ill. av juoga) | til noe, til et eller annet; til et eller annet sted, noensteds (i retning til); manáj ~ han dro et steds (ofte ubestemt); gullu ~ hører til noe |
| juosstá (elat. av juoga) | av noe, fra el. av et eller annet; fra et eller annet sted, noensteds ifra; ~ le gåjt dagádum den er nå laget av et eller annet |
| juovastahka g | uret, steinet terreng; jf. ára, gærggálahka |
| juovnnalakkojadv. | med mellomrom mellom hverandre |
| juovnnátadv. | med mellomrom, med korte intervall; regelmessig |
| juovnna vn | mellomrom; intervall; jf. gasska |
| juovvá (v'v) attr. juovvás (v'v) | urete |
| juovvalahka g | terreng med (delvis) stein og ur |
| juovva v | steinur; jf. haggŋojuovva |
| juoŋas juogŋas- attr. juogŋa | gissen |
| juoŋga (gen. av juoga) | noe; som hører til noe |
| juoŋgalágásj -lágátj- attr. -lágásj | en eller annen slags, en el. et slags |
| juoŋgaláhkáj adv. | på en eller annen måte, på et eller annet vis; jf. soamesláhkáj |
| juoŋgamuoduk -muodug- | en slags, som ligner på noe |
| juppol jubbul- | vedkubbe (som er rund og stor); jf. skuolkká, tjiergav,tjieskas |
| jupptsa pts | suppe |
| jupptsit | koke suppe |
| jurek jureg- | tre(stamme) som er så vridd i veden at den ikke kan klyves (det er fibrene som er vridd, ikke selve treet el. stammen); jf. råntsak |
| juridihkalasj ttj | juridisk |
| jurijdit | dure, surre, summe (om motor o.l.); jf. skárrat, sjurrat |
| jurissta st | jurist |
| jur | nettopp, akkurat;~ danna gávnniv jeg fant den akkurat der |
| jurra | knapt, med nød og neppe, så vidt; ~ de vantsav jåksiv det var så vidt jeg nådde båten |
| jurra r | dur, summing; jf. sjurra |
| jurrat r | dure, surre, summe (om motor o.l.); jf. skárrat, sjurrat |
| juska | skjønt, selv om; ~ vil, juska dal om så, selv om; jf. vájku |
| jus konj. | hvis, dersom, om, hvorvidt; i fall, i tilfelle |
| jussa (s's) ss | juss |
| justijssa js | justis |
| jut | at |
| juvdá | jøde; ~ jáhkko mosaisk tro |
| juvdáristagis ss s | jødekristen |
| juvdávuohta d | jødedom |
| juvddo vd attr. juvdos | asosial, enstøing, som ikke bryr seg om andre, usosial, uselskapelig; jf. goadájduvvat, gådur |
| juvllasabek -sabeg- | rulleski |
| juvllasjæjssa js* | rulleskøyte (rollerblades) |
| juvllastávtjor -stávttjur- | rullebrett, skateboard |
| juvllaståvllå vl | rullestol |
| juvlla vl | hjul |
| juvlliduvvat v | jordfestes, begraves |
| juvllit | jordfeste |
| juvssa vs | skibinding; juvsajt luojttet spenne av seg skiene (eg. bindingene) |
| juvsudit | spenne på seg skiene (eg. bindingene) |
| jæbddásasjmærkka rk* | likhetstegn; biedjat jæbddásasjmerkav A ja B gasskaj sette likhetstegn mellom a og b |
| jæbddásasj ttj | jevngod, jevnbyrdig, jevnlik, jevn, lik; sideordnet; ~ gárgadis sideordnet setning; såj libá jæbddásattja de to er jevnbyrdige; gájka li jævddásattja lága gáktuj alle er like for loven; jf. ludtjusasj |
| jæbddaadv. | jevn el. like (god, stor, sterk osv.); jevnt, likt; da li ~ stuoraga de er jevnstore el. like store; ~ rabdajn jevnt med kanten;jf. jæbddásasj |
| jæbmá | kobbe, steinkobbe, fjordsel (Phoca vitulina); jf. nuorjjo |
| jæddahit | lyse hvitt; skimte (på avstand); jf. jehtsat, jiettedit |
| jæhkka hk* | jekk |
| jæhkogis ss s | lydig; jf. gullogis |
| jæhkogisvuohta d | lydighet, lydnad, disiplin |
| jækkásj jækkátj- | ei lita myr; jf. jiegge |
| jækkástahka g | myrlendt terreng, et lite myrområde; jf. dævgádahka, gieva, ruohto, sarmme, sæmssa |
| jælmma lm* | hjelm |
| jærgga rg* | fornuft, forstand; fornuftstro; jergav gulldalit lytte til fornuftens stemme; jf. jiermme, dájddo |
| jærjjá se jierjjá | |
| jæros jerrus- attr. jæros | klok el. klar (normal) i hodet (dvs. normal, tilregnelig, vel bevart i forstand); jf. tjielgos |
| jæskádit | spørre (en gang el. tilfeldig); jf. gatjádit |
| jæsskot sk | spørre (ofte el. fl.ggr.), utspørre; refl. forhøre seg (om), spørre seg for (om); jf. gatjádallat |
| jæŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* | gjenge (på skrue, mutter) |
| jåddnit | krype sammen; jf. jåddnåhit |
| jåddnot adv. | sammenkrøpet; ~ tjiegan tjåhkkåhij han satt sammenkrøpet borte i kroken; jf. lubttsot, labbmot, tjuvvot |
| jåddnot dn | krype sammen; jf. labmat, lubttsat, tjuvvot |
| jåddnåhit | sitte el. ligge sammenkrøpet, være sammenkrøkt; jf. laddet, lubttsahit |
| jåddo tt | garn (som er satt ut), utsatt bruk; jf. viermme |
| jådedibme m | 1 flytting (av noe fra en plass til en annen); 2 avsetning, omsetning; 3 drift, ledelse, regi; jf. dåjmadibme |
| jådediddje | leder, styrer; prosjækta~ prosjektleder; jf. njunnjusj, oajvve |
| jådedimfábmo m | drivkraft |
| jådedittr. | 1 flytte noe(n) fra et sted til et annet, hjelpe noen å flytte; 2 få avsetning på, omsette (varer); 3 drive (fram), lede, føre (f.eks. en sak) |
| jådos jåhtus- | flytting, flyttesjau |
| jådugit adv. | hurtig; jf. jåhtelit |
| jåduk jådug- attr. jådugis | snar, hurtig (om personer, båt, bil etc.); noe el. noen som er snar el. hurtig, hurtiggående; jf. jåhtel |
| jådådahka g | 1 føre (snøføre, bra skiføre); 2 flyttingsvei; ferdselsåre |
| jåggŋit | plukke tyttebær |
| jåggŋår | tyttebærplukker |
| jågåsj jågåtj- | bekk, liten elv; jf. jåhkå |
| jågŋådaŋás -dagŋas- | tyttebærlyng |
| jågŋå ŋ | tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) |
| jåhkådiermme rm | elvekant, elvebredd |
| jåhkågádde tt | elvebredd; jåhkågátten tjåhkudallat sitte ved elvebredden el. elva; jf. ædnogádde |
| jåhkågátjuk -gátjug- | steinflue (av ordenen Plecoptera) |
| jåhkå g | elv; jf. aho, luoppal, ædno, vielmes |
| jåhkågiera -gierrag- | elveutspring |
| jåhkåmåhkek -måhkeg- | en som er fra el. bor i Jokkmokk |
| jåhkånjálmme lm | elveåpning; jf. lusspe, njálmudahka |
| jåhkånjálmudahka g | elvemunning, elveos, innløpsos (sted der elv renner ut i innsjø el. hav); jf. lusspe |
| jåhkåoajvve jv | elveutløp av en innsjø; jf. lusspe |
| jåhkåoalle l | elveløp, strømfar i elv, hovedfar i elv; jf. jåhkårájgge |
| jåhkårábma m | elveskråning |
| jåhkårájgge jg | elvefar; bådij jåhkårájge den kom langsetter elvefaret; jf. jåhkåoalle, njiráv |
| jåhkåsuorgge rg | elvegren (som atter forener seg med hovedløpet) |
| jåhkåvanás -vadnas- | elvebåt |
| jåhtegoahtet d | begynne å flytte, begynne å få fart |
| jåhtelabbo pp attr. jåhtelap | hurtigere, raskere |
| jåhtelabmusit adv. | hurtigst, raskest; jf. ruvámusát |
| jåhtelamos jåhtelabmus- attr. jåhtelamos | hurtigst, raskest; jf. ruvamus, valemus |
| jåhtelappot adv. | hurtigere, raskere |
| jåhtel attr. jåhtelis | hurtig, rask, snar; sån lij ~ viegatjit han/hun var rask å løpe; jåhtelis vanntsa en rask båt; jf. dåbmar, háhppel, valle, vuoktjo |
| jåhteliståhka g | hurtigtog |
| jåhtelisvanntsa nts | hurtigbåt |
| jåhtelit adv. | hurtig, raskt, i en fart; jf. dåbmarit, gáhtjos, háhppelit, jådugit, ruvva |
| jåhtem | 1 flytting; 2 luv, floss (i stoff, tøy) |
| jåhtemgållo l | flytteutgifter |
| jåhtemláhkáj adv. | flytteklar(t), klar(t) for flytting |
| jåhtemmávsálvis ss s | flyttegodtgjørelse |
| jåhtemmávsulvis ss s | flyttegodtgjørelse |
| jåhtemuhápl. | flyttegods |
| jåhtet dintr. | flytte, være på flytting; ambulere; gå tregt el. lett (om føre), gli; få avsetning (om varer); jf. jåhtålit, jåhttådit, njessat, sirddet |
| jåhto d | fart; gli; avsetning (på varer); guolle l jådon det er god avsetning på fisk, fisken er etterspurt; barggo l jåhtuj boahtám arbeidet er kommet i gang |
| jåhtotjála -tjállag- | rundskriv |
| jåhtte | flyttende, ambulerende, som flytter el. ambulerer |
| jåhttelådde tt | trekkfugl, flyttfugl |
| jåhttelåttåsj -låttåtj- | trekkfugl, flyttfugl |
| jåhttesábme m | flyttsame, nomadiserende same; jf. ællosábme |
| jåhtteviessom | nomadisme |
| jåhttådit | flytte i vei, begi seg på flytting (om flere), flytte (den ene etter den andre, flere og flere); jf. jåhtet |
| jåhttåt | flytte (planlegge el. begynne å flytte, begi seg på flytting); begynne å gli; jf. jåhttådit |
| jåhtulahka g | flytting; flyttevei, trekkvei; trafikk, ferdsel, samferdsel |
| jåhtulakdepartemænnta nt* | samferdselsdepartement |
| jåhtulakoalle l | trafikkåre |
| jåhtulaktjuovgapl. | trafikklys |
| jåhtålibme m | flytting, ambulering, ferdsel |
| jåhtåliddje | de som flytter (fl.ggr.), nomade |
| jåhtålit | flytte (fl.ggr.), drive på å flytte, flytte til (om fl.); ambulere; jf. jåhtet |
| jåhtålus ss s | ferdsel, samferdsel |
| jåjmudit | bli bulket, bulke (her og der) |
| jåksåmmierre r | rekkevidde, avstand der en kan nå noe; liehket jåksåmmieren være innenfor rekkevidde |
| jåksåt vs tr. | nå, innhente noen el. noe; rekke; oppnå; dån i muv jåvså! du når ikke meg!; tågav ~ rekke toget; jf. jåvsådit, åledit, ållet |
| jålbbe lb | butt (om egg på øks, kniv); jf. dulppat, næros |
| jålbbånit | bli butt (om egg på øks, kniv); jf. dulpedit |
| jålbås jålbbås- attr. jålbbå | butt, buttet (om egg på øks, kniv); jf. dulppat, næros |
| jålek jåleg- attr. jålek el. jålegis | feit (ganske feit på ryggen, om dyr); jf. buojdák |
| jålle l | ryggfett på rein; jf. buojdde |
| jållerdittr. | rulle, trille; velte; giergijt ~ rulle stein; jf. giessat |
| jållot l | bli feit(ere), legge på seg; jf. buojddot |
| jållurit (l'l)intr. | rulle el. trille i vei; rotere; jåhkåj ~ rulle (ned) i elva; jållurahtjat tj begynne å rulle el. trille, begynne å rotere; jf. njirrat |
| jållårasstet st (l'l) | rulle i vei, plutselig begynne å rulle; jf. vábbálasstet |
| jållåt l | kretse, gå omkring (noe); jf. jålådit |
| jålådahka g | sted, midtpunkt (sentrum) som noe el. noen kretser rundt |
| jålådibme m | kretsløp, omløp |
| jålådit | kretse (drive å kretse), gå rundt omkring noe; jf. birástit, girddet, girmmodit |
| jålås jållås- | sti, tråkk (fottrampet sti i snøen); jf. bálges, ájddo, joavnes |
| jåppål jåbbål- | lite tjern (uten avløp, iblant tørr), dam; jf. jårem, luoppal, runnda |
| jårbbidibme m | avrunding (av tall) |
| jårbbit | gjøre rund; avrunde; jf. mållit |
| jårbbå attr. | hel, hele, rund (også i tidsuttrykk); jf. åbdes |
| jårbbådis ss s | en rund el. rundformet gjenstand, kule |
| jårbbåt jårbbåd- attr. jårbbå el. jårbbis | rund; avrundet; hel, udelt |
| jårbedit | bli rund, bli fyldig el. lubben; jf. bultjedit, buojddot |
| jårbuk jårbug- | noe som er rundt, rund gjenstand; kubbe |
| jårbån adv. | hel el. heil, rund, udelt; ~ bårråt spise noe så heil som det er; ~ oaddát legge seg fullt påkledd; jf. ålles |
| jårbås jårbbås- | hel, rund, udelt |
| jårem | lite tjern (med tilsig, og vegetasjon); jf. jåppål, luoppal |
| jårgestibme m | det å vende seg el. snu seg; vendepunkt |
| jårgestit | vende seg, snu seg; jf. jårggålit, jårgijdit |
| jårggeråssa s | virvelvind; jf. bieggaskuolle |
| jårggot rgtr. | vende (fl.ggr. el. fl.obj.), snu noe oppned (fl.ggr.) |
| jårggåjártto rt | kulp under foss med stømvirvel; jf. jårmme |
| jårggålibme m | oversettelse; omvendelse |
| jårggåliddje | oversetter, translatør; jf. dålkkå |
| jårggålimbarggo rg | oversettelsesarbeid |
| jårggålit tr. | vende, vende om, dreie; oversette; JF. dålkkut,jårgijdit,JÅRGESTIT, måttsåstit |
| jårggå rg | virvel i strøm, strømvirvel (under foss, i vann); jf. njavve |
| jårgijdahka g | vendepunkt |
| jårgijditintr. | vende seg om, vende om, dreie, snu seg, snu rundt; jårgijdahtjat begynne å vende om el. tilbake; jf. jårgestit |
| jårgudallat l frekv. | vende el. snu noe (fl.ggr.), holde på å vende, snu og vende på noe |
| jårgudit | vende, snu noe (fl.ggr.) |
| jårgåldus ss s | omdreining |
| jårmme rm | kulp (rund dyp kulp i elv); jf. jårggåjártto |
| jårrålahttet ht | få til å falle el. dette, bringe på fall; jf. snågurmahttet |
| jårrålibme m | fall; jf. gahttjam |
| jårrålimgiergge rg | anstøtstein |
| jårrålit | falle (over ende), dette, ramle (plutselig); få fødselsverk; jf. gahttjat, snågurmasstet |
| jårråm | fall; jf. jårrålibme |
| jårråmoarre r | årsak til fall, årsak til forargelse |
| jårråt r | falle (over ende), dette, ramle; gå rundt (en aksel, aksling), rotere; ~ badátjij nali dette på baken; jf. bållurit, gahttjat, ruossat, snuvredit, snågurmasstet, snågårdit |
| jårun | noe som går rundt el. roterer, hjul etc. |
| jårådit | falle el. dette (fl.ggr. el. om fl.subj.), falle el. dette og slå seg, skade seg ved å falle el. dette; ha noen (akk.) til å falle; jf. snuvredit, snågurmaddat, stávttjalit |
| jåråldit | kverne, male; jf. goarnnit |
| jåsstet st | slå (med noe); jf. loasskat |
| jåttådit | sette ut garn el. bruk |
| jåvggåt vg | bli helt gjensnødd; rahte lij jåvggåm veien var gjensnødd; jf. joavggut,muohttut |
| jåvsådit intr. | nå el. komme fram til (en plass, et mål), komme til, ankomme; oppnå; sijá åvddåla dåhku jåvsådin de nådde fram før dem; gå Roandemij jåvsådin da de kom til Trondheim; Sáhka sunji jåvsådij nyheten kom ham for øre; jf. boahtet, joavddet, jåksåt, ujbbot, åledit |
| jåŋŋgå ŋg | kniv, bordkniv; jf. nijbbe |