Julevsáme-dárro báhkogirjje   av   Anders Kintel . . . . . . .  Copyright © 2012 Sámediggi Sametinget

Jus li makkirak tsuojggidusá jali ietjá oajvvadusá bágoj birra majt máhttep duoddit, sáddi e-påstav dási: lulesamisk.ordbok@samediggi.no

Bagádallam gåktu bágojt åhtsåt Vuostak vállji bokstávan man vuolen sidá åhtsåt, ja dieddela "Ctrl" ja "F", de ihtá boaksa man sisi tjálá.

Buojkulvis Jus sidá åhtsåt mij la báhko "ihtet" dárruj: Maná "I" vuolláj, dieddela boalojt Ctrl ja F > tjále åhtsåmbágov "ihtet" boaksaj. I dasti dárbaha sláddit/ jållerdit vuolus sjermav.

NB: Dette er en foreløpig versjon med inkonsistent formatering. En korrekt formatert versjon kommer senere.


Lulesamisk Norsk
rabádit åpne (fl.ggr. el. fl.obj.), få til åpne
rabák uåpnet
rabán åpner (boks-, flaske-)
rabásájgge jg åpningstid
rabás rahpas- attr. rabás åpen; ledig (om stilling); isfri; ~ badáj mannat gå ut uten å lukke døra (i overført betydning); jf. bievlla, låsjkos, rahppot, rihtso, rihttsot, suttes, tsakko
rabástahka g åpner, håndtak til å åpne med, vrider som man åpner med
rábastit skrape, krafse (fort el. en gang)
rabástit åpne (litt el. plutselig); jf. goavkkit, tsakkastit
rábbágoahte d kråkebolle (av klassen echinozoa); jf. bákteskálltjo
rabbat pp 1 anstrenge seg, streve, forsøke å anstrenge seg for å klare noe; 2 skynde seg, presse seg (fram, på); jf. rahtjat
rabdabielle l utkant, ytterkant, kant el. side (av noe); jf. rabddabællá
rabdak rabdag- attr. rabdagis som holder seg i kanten el. utkanten (av noe, flokk etc.)
rabdda bd kant; rand; utkant (pereferi); bievdde~ bordkanten; rabda bielijn i utkanten; jf. darra, dartta, diermme, viergge
rabddabællá (l'l) kant el. side (av noe), utkant; tjiellij rabddabælláj han kastet seg til siden; jf. rabdabielle
rabddaguovllo vl utkant, utkantstrøk
rabddatjiektje kantspiller, ving ( i fotball)
rábev ráhpug- ufremkommelig terreng; jf. smilltje
rábevuolle l himling, innevendig takflate
rabjas rabjjas- attr. rabjas ivrig, i fyr og flamme (men ikke utholdende); jf. tjuodnat, vájmmel
rabjastallat l opptre skrytaktig, skryte av å kunne og beherske alt el. om sin dyktighet i alle ting
rábjjá bj potetgrev
rabjjat bj fare i vei med stor fart i begynnelsen (men senere slakke av), 'opp som en løve og ned som en skinnfell', være slukøret
rábmá labb, bjørnelabb; jf. huode, ruojdda
rábma m bratt skråning (mot ei elv el. slette); ~rabdan på kanten av skråninga; jåhkå~ elveskråning; jf. vierra
rábmásit adv. hardt, skarpt, strengt (om torden, tale); ~ sárnnedit predike strengt; jf. garrasit, tjavgga
rabmat m slå med vingene (om fugl i flukt)
rabmo m bord (sidebord i båt); jf. bárda,bårdde,lásta
rabo(k) rahpug- vott, hanske (sydd av beredt skinn); jf. gistá
rábttja btj laber bris; jf. råda, tjavve
rádádallat l frekv. rådføre seg (med hverandre), rådslå, konsultere; jf. rádedit
rádamoarre r raseri
rádar radar
rádásamos rádásabmus- attr. rádásamos brattest; rádásabmusav vuolus ned gjennom det bratteste partiet
rádas ráddas- attr. ráda el. rádas het, sterk (om varme, sol o.l.), kraftig (om f.eks. jordskjelv); ráda dålåjn duoldadit koke med sterk varme; ednam ráda skielbbigådij det kom et kraftig jordskjelv; JF. BÁHKAS, garras
radástit sprette opp en søm el. flerre noe (en gang), flenge, spjære; jf. gajkedit
radda tt dårlig føre pga. lite snø; jf. biera
ráddat tt bli kald (spesielt om vann på høsten); bli kald på føttene når de blir våte av kaldt vann
rádde tt brennende vedtre, glødende kull (som spraker fra ilden); svart kullkorn etter at en sprakende gnist har sloknet; jf. loavggá, tjahta
radde tt bryst; jf. mielgga, vuobdda
ráddidusbelludahk g regjeringsparti
ráddidushábme m styreform
ráddidus ss s regjering
ráddijiddje hersker
ráddimvuohke g styreform
ráddit herske, råde, ha makt over, regjere
ráddje avsender (fortrinnsvis for det som grunnverbet rádjat definerer); jf. sáddijiddje
ráddjim begrensning
ráddjit avgrense, begrense; definere
ráddnábáhttja htj nabogutt
ráddna dn kamerat, venn; selskap; ráddnam min venn; ráddnasit til din venn; rádnastis fra sin venn; ráddnamgieres -gærrás- min kjære venn; ráddnan som kamerat; jf. guojmme, stáddá, venak
ráddná dn nabo; sån le muv ~ hun er min nabo; jf. rádnátja
ráddnágoahte d nabohus
ráddnániejdda jd nabojente
ráddnárijkka jk naboland
ráddnásijdda jd nabogård
ráddnásuohkan nabokomune
ráddnavanntsa nts kameratbåt
ráddnavehka g venneflokk
ráddnávuohta d naboskap
ráddnavuohta d vennskap, kameratskap
raddnit samle tørre kvister til oppteningsved
ráddut råde el. rå over, rå for noe
rádeájras -ájrras- rådsmedlem
rádediddje rådgiver; rådgivende
rádedit rådslå; jf. rádádallat
rádehærrá (r'r) rr rådsherre
ráde råd, rådsforsamling, rådsorgan; råd (utvei); jf. darmme
rádes rádás- attr. rádes bratt, brattheng, bratt lende; ~ buoldav bajás opp den bratte lia; rádásav vuolus ned bratthenget; jf. tsækko, tsækkok
rádetjåhkanibme m rådsmøte
rádevadde rådgiver; rådgivende
rádeviesso s rådhus
radioaktijvalasj ttj radioaktiv
rádioprográmma (m'm) mm radioprogram
rádio radio
rádjáduobddák -duobddág- grensetrakt, grenseområde
rádjáednam grenseland
rádjágalbba lb grenseskilt
rádjáguovllo vl grenseområde, grensestrøk
rádjá j grense; ramme; begrensning; jf. rádje, mierre
rádjáj pp. fram til, så langt som til, helt til, inntil; guovvamáno rádjáj fram til februar; dán ~ fram hit, helt til nå; man ~ jåvsådi hvor langt (fram) nådde du; nielje millijåvnå ~ inntil fire millioner
rádjánis ss s ryddig av seg, flink til å holde orden el. til å rydde
rádjánisulmusj -ulmutj- ordensmenneske
rádjánisvuohta d ryddighet, orden
rádjáoahpestiddje grenselos
rádjáoasestibme m grensehandel
radjárasstet st begynne å ståke el. holde leven
rádjárasstidahka g grenseovergang
rádjárasstidibme m grenseoverskridelse
rádjástasjåvnnå vn grensestasjon
rádjat j 1 rydde el. rydde bort, ordne (opp); rája gievkanav rydd kjøkkenet; 2 ekspedere, sende i vei, ut el. bort; sende ifra seg (fortrinnsvis om levende el. overnaturlige vesener); beordre (sende i vei), henvise (sende til); jf. sáddit
rádjávákta vt grensevakt
rádje j mål, grense (for bevegelse, prosess, tillatelse); begrensning; tjuovo muv muhte rádjáj følg meg et stykke på veien; jf. mierre
rádjo j medgift
radjuhit herje, bråke, ståke, holde leven; jf. gaduhit, rájkestit
radna n tørr kvist el. grein (på rot), tørr vierkvist; ranáj dållit lage bål med tørre kvister; jf. oakse
radnaråhto d vierkjerr med mye tørrved
rádnastallam kameratskap, vennskap, kameratslig omgang, omgjenge el. forhold, kameratslig samvær, selskap; jf. sæbrástallam
rádnastallat l være kamerat (med noen), være sammen med noen, ha et kameratslig forhold til noen, holde selskap med noen, dyrke vennskap; jf. sæbrástallat
rádnátja pl. naboer; måj lin ~ vi (to) er naboer; jf. ráddná
rádnatja pl. venner (seg imellom, innbyrdes); måj lin ~ vi (to) er venner; jf. venagattja
rádno n grene
rádodit rådslå, drøfte, samrå jf. árvvaladdat, rádudallat
rádudallat l rådslå, rådføre seg (om flere), drøfte, samrå, holde rådslagning; jf. rádodit
rádudit rådslå, drøfte, samrå jf. árvvaladdat, rádudallat
ráfájduhttem fredning
ráfájduhttemmærrádus ss s fredningsbestemmelse
ráfájduhttet ht frede
ráfálasj ttj attr. ráfálasj el. ráfális fredelig, fredfull, fredsommelig; jf. svájtto
ráfálattjat adv. fredelig, i fred, fredfullt
ráfebálkká lk fredspris
ráfebuorástahttem fredshilsen el. -hilsning (det å hilse med fred ved ankomst)
ráfedibme m attr. ráfedis fredløs, ufredelig, urolig; jf. juolodibme
ráfedisvuohta d ufred, uro, fredløshet; jf. stuojmme
ráfeduhttet ht uroe, forstyrre, skape ufred el. uro; jf. urmagahttet, urmeduhttet
ráfe fred; ráfev sárnnot lyse fred; jf. svájtto
ráfefurssta fredsfyrste
ráfelihtto ht fredspakt
ráfelihtudis ss s fredsbevegelse
ráfesávadus ss s fredshilsen, fredsønske
ráffe (f'f) ff saueskinn (et beredt saueskinn med ull); jf. duollje, roavggo, sávtsanáhkke
ráfudit bli fred; gå de ráfut vas når det blir fred igjen
ragátájgge jg paringstid, brunsttid; jf. gibmeájgge, giejmmeájgge, stibllaájgge
ragátmánno n september
ragát ragád- paring, brunst, brunsttid; jf. gibme, giejmme, stiblla
rahkat g pare (om dyr); jf. gibmat
ráhkat g sprekke, revne; jf. jiellot, lajggat, rahtasit, spierggat
ráhke g skråkjøl; jf. gielas
rahkke avlsokse
ráhkko hk garnfiske under isen, isfiske med garn
ráhkkut rake (høy o.l.)
ráhkot g krakse, skrike (om kråke, ravn); jf. tsarrat
ráhkustit fiske med garn under isen; jf. guollit
ráhpadit adv. rikelig, rundhåndet, raus, sjenerøst; jf. boandát, valjet
rahpamájgge jg åpningstid
rahpam åpning
rahpasit åpne seg, åpnes (av seg selv), gå opp
rahpat b åpne, lukke opp, slå opp; jf. goavkkit, luobbit, rabástit, tsakkastit
ráhpe b himling, innevendig takflate
ráhpo b grav; jf. hávdde
ráhpogiergge rg gravstein, gravstøtte
ráhpot b skrape, krafse; jf. skåhpat, tjallat
ráhppo stang for tørking av garn; jf. hålggå
rahppot adv. åpen, åpent; uvsa lidjin ~ dørene var åpne; jf. goavkkot, rabás, tsaggot
rahpuk rahpug- vott, hanske (sydd av beredt skinn); jf. gistá
rahpusit åpne seg, åpnes (av seg selv), gå opp
rahtasit revne, rakne (om klesplagg, søm o.l.), gå opp (om søm), flerres, bli spjæret; jf. gajkkusit, luottanit
rahtat d sprette opp (søm), rekke opp, flerre; jf. luorkkit, luoddit
rahtebællá (l'l) (plassen) ved siden av veien; rahtebællán (l'l) ved veikanten
rahtedisattr. veiløs; s~ sebrudahka veiløs samfunn
rahtegalbba lb veiskilt
rahtekártta rt veikart, bilkart
rahtesuorre r veikryss
rahtetjuovgga vg veilys
rahtevádtsális som går etter veiene; jf. gålggi
rahteváttsáldahka g fortau
rahte vei (asfaltert), veibane, motorvei, spor; bane (f.eks. om jernbane); jf. bálges, gæjnno, ruovdderahte
rahtjalis strevsom, stressende (person), strebersk, ambisiøs; jf. ratjik
rahtjalisvuohta d ambisjon
rahtjam strev, slit, kamp; jf. oajbbom, rahtjamus
rahtjamus ss s strev, slit, anstrengelse, bestrebelse, tilstrebelse, streben, jag, arbeid, kamp; jf. ratjáldahka, ratjástibme, viggamus
rahtjat tj streve, streve etter, strebe, jage etter, slite, stresse, kjempe, anstrenge seg, arbeide intensivt, bestrebe, ha ambisjon, stile mot, strekke seg mot, sikte seg inn på, ta sikte på, hige; jf. diertjestit, gihtjat, oajbbot, rabbat, rájsedit, ratjádit, ratjástit, vidtjot, viggat
ráhtta ht ratt
rahttá ht spire (av gress, urter, løv); første gress-spire, skudd; rahtáv guodot beite rahttá; jf. durkum, urbbe
ráhttalássa s rattlås
ráhttatjielkká lk rattkjelke
rahttidahka g utslag el. utslett på kroppen; jf. rivva, ruobbe, russjme, rusjmidahka, saŋásj
rahttit det gir el. blir utslett el. utslag (på kroppen); jf. duvrestit, sagŋedit
rájadallat l sendes el. bli sendt, bli beordret (med ill.); bli avsatt, få sparken; rájadalaj sijddaj hun ble sendt hjem; bargos rájadaláj han fikk sparken el. ble avsatt
rájádis attr. grenseløs, uten grense
rájadit sende i vei, ut el. bort (fl. el. fl.ggr.); sende (til hverandre), sende ifra seg (fortrinnsvis om levende el. overnaturlige vesener, fl. el. fl.ggr.); beordre (sende i vei, fl. el. fl.ggr.)
rájadusgirjje rj sendebrev
rájadusgåhttjom misjonsbefaling
rájadusmanno n sendereise, utsendingsreise
rájadussárnnediddje utsendingspredikant, sendemann, tilreisende predikant
rájadus ss s noe el. noen som er sendt; utsendelse, utsending, sendemann, sendebud, delegat, budbærer, misjonær; jf. sáhkaguodde, sátta, sáttak
rájadusålmåj -ålmmå- sendemann, utsending, misjonær; jf. rájadus, sáhkaguodde
rájaduvvat v ryddes, bli ryddet; bli sendt (avsendt); jf. rájadallat
rájájrasstididdje grenseoverskridende
rájak attr., pred. med store flekker el. striper; jf. guhkarájak, guovterájak
rájdam rájddam- kam; jf. tjåhkom
rájddat jd tr. greie ut (f.eks. en floke); greie opp i noe, ordne opp i noe hvor det er ugreie el. floke; kjemme, greie (håret); snårev ~ greie ut en floke; viermijt ~ greie garn; ássjev ~ greie opp i en sak; vuoptajt ~ greie håret; jf. gálggat,tjåhkot, luorkkit, njuolggit, tsåkkådit
rájdde reineier (person som gjeter en ikke-reingjeters rein)
rájddo jd raide, spann; rekke, rad; serie; benarájddo hundespann; jf. gárges
rájddotálla (l'l) ll ordenstall
rájen pp. (om sted) framme i, på el. ved; så langt som i, på, til el. ved; (om tid) nær, i nærheten av; vanntsa l juo Måske ~ båten er allerede framme i Musken; viehkiv Måskåtja ~ jeg var så langt som til Måskåsj; dát ij la åvvånis maŋga ~ denne er ikke engang i nærheten av (å bli ferdig, målet etc.); jf. lahka, lahkusin
rájes pp. (om sted, tid) ifra, så langt som ifra; (om tid) siden, fra; gudá ~ siden klokken seks; mat ~ siden når, hvor langt ifra; dat ~ siden da; boahtte jage ~ fra og med neste år; (i sms. 1. ledd i nom.) tjaktja~ siden i høst; jf. dássta duohku
rájgadit gjøre el. lage hull (fl.ggr. el. på fl.ting)
rájgak rájgag- attr. rájgagis som har (mange) hull, perforert
rájgen adv. hullete, noe som har hull
rájggánit gå hull på, få hull, bli hullete (om plagg etc.); jf. liságuvvat, sirŋŋat, sligganit
rájggat jg tr. gjøre el. lage hull, hulle, gjennomhulle; jf. tsisskot
rájggebiellje lj "hullete øret", det går inn det ene øret og ut det andre
rájgge jg hull, åpning; grotte, hule; rájgge- hullete, med hull, utstyrt med hull; ~båvså hullete bukser; -rájggehull, åpning, gang; uksa~ døråpning, biellje~ øregang; -rájgegjennom, etter, langsetter, bortover; bådij jåhkårájge den kom langsetter elvefaret; suogŋiv vinndekrájge jeg krøp gjennom vinduet; manáj bálgesrájge den foretter stien; jf. ruddne, rågge, vuovdda
rájggeoajvve jv "hullete hodet", person som er helt høl i hue; jf. jalla
rájgun noe å lage hull med, hullmaskin
rájkestit fare og herje (holde leven); ijájt ~ fare og herje om nettene; jf. gilljot, radjuhit
rájmadallat l bli vettskremt, bli uroet (av daudinger, skrømt)
rájmas rájmmas- attr. rájmas uhyggelig, dyster; fredløs; ~ bájkke uhyggelig sted, sted hvor man ofte hører el. ser skrømt el. åndevesener; ~ jábbme fredløs spøkelse (død person); jf. gæjddo, skåjvve, svájgas
rájmastit gå igjen, vise seg, uroe, skape uhygge (om skrømt el. åndevesen); jf. skåjvåstit, svájgastit
rájnas rájnnas- attr. rájnna ren, renslig; biktasa li rájnnasa klærne er rene; rájnnasin basáduvvat bli vasket ren
rájnasvuohta d renhet, renslighet, hygiene
rájnna adv. rent
rájnnanibme n renselse
rájnnanit bli ren
rájnnasabbo pp attr. rájnnasap renere
rájnnasamos rájnnasabmus- attr. rájnnasamos renest
rájnnavájmuk -vájmug- attr. -vájmuk ren av hjertet
rájnnidahttet ht få til å el. la rense el. rengjøre
rájnnidibme m rensing, renselse, lutring; biktasa li rájnnidibmáj rájadum klærne er sendt til rensing
rájnnidit rense el. rengjøre; jf. rájnnit
rájnnidus ss s rensemiddel; renselse
rájnniduvvat v renses, bli renset
rájnnit rense, rengjøre, renske, lutre, tvette; mån lav muorjjijt rájnnimin jeg holder på å rense bær
rájppe jp reip, dragreim (framover fra pulken under reinens buk)
rájrre jr sand (grov), jord; jf. sáttoj
rájrrelihttedahkke pottemaker
rájrrelihtte ht leirkar, leirpotte
rájsedit styre, stresse; jf. diertjestit, ratjádit
rájves rájvvá- hann (av rovdyr, hund, katt); jf. åres
rákkas rággas- sovetelt (som man henger opp i låvdagoahte til beskyttelse for mygg)
rákkedit fare på skrå el. på skeive
rákkes rággás- attr. rákkes trang (om hull, tappehull, åpning, f.eks. knivslire); jf. basske, gárttje, råtjek
ráksá vs kjertel
ráktjo vtj ulendt, steinet terreng; jf. rápptjo,smilltje, tjábrra
ráktsat vts surre fast (i noe), feste: lissjáv ráktsat vuorbbáj feste ljåen (ljåbladet) til orven
ráktsa vts grøt, graut
ráktsit koke grøt
rakæhtta ht* rakett; rakehtav vuohtjin de skjøt en rakett
ramásguolga pl. øyenvipper; jf. gulmmeguolga
ramás rabmas- øyenlokk
rámátalmodus ss s bibelutgave
rámátbáhkogirjje rj bibelordbok
rámátbájkke jk bibelsted
rámátgiella l bibelspråk
rámáthiståvrrå vr bibelhistorie
rámátjårggålibme m bibeloversettelse
rámátlåhkke bibelleser
rámát rámád- bibel
rámát rámád- bibelen
rámátsiebrre br bibelselskap
rámáttjielggidus ss s bibelfortolkning, eksegese
rámáttjælggár bibelforklarer
rámátværssa rs* bibelvers
rámbuvdda vd krambu, butikk; jf. oases
rámesgiella l tordenrøst (en streng og kraftig røst); jf. átjágiella
rámeshålla l en streng tale, tordentale, svovelpreken
rámes rábmás- attr. rámes hard, skarp, sterk (om torden); hard, skarp, streng (om tale); jubma ~ átjárájdes drønnet av sterk torden; ~ nuktalus streng reprimande el. skrape; ~hålla svovelpreken; jf. garras, girkes
ramkodit blunke (fl.ggr.)
rámma (m'm) mm ramme
rámmapládna n (m'm) rammeplan
rámmát se rámát
rammkalasstet st blunke el. blinke med øyne (en gang); rammkalastij munji blinket til meg
rammkalit blunke el. blinke med øyne (en gang); ~ nuppijn tjalmijn blunke med det ene øyet
rámmpat se rámmpot
rámmpo mp ros, berømmelse, skryt; lovprisning, pris, ære; jf. guddne, guddnedibme, hievedus, májnno
rámmpot mptr. rose, berømme; prise, love, skryte, være stolt av; jf. guddnedit, hievedit, májnnot
rámpudallat l få ros, bli gjenstand for ros, skryt
rámsastit grafse til seg (en gang); jf. rámssot
rámssot ms grafse (for å tak i noe); jf. gábjjot
ránjudit lysne, bli dag; jf. sjuoludit, tjuovgudit
ránndu attr. ránndus kresen; pirket, overdrevent nøyaktig, pedantisk; smålig; Siggá le ~ gå biktasijt válljiSiggá er kresen i valg av klær; jf. váttuk
ráppes rábbá- krabbe (Cancer pagurus)
rappsa ps bleie
rápptá pt trakt (til å fylle med)
rápptjo ptj ulendt, steinet terreng; jf. gærggálahka, ráktjo, smilltje, tjábrra
rasissma sm rasisme
rasjesvuohta d skjørhet, svakhet
rássá (s's) attr. rássás (s's) gressrik; jf. áhkká
rássalittr. skynde på, stresse opp; jf. diertjestit, råhtodit
rássat str. skynde på, stresse opp; jf. diertjestit, råhtodit
rássegahpan gresshoppe (av ordenen saltatoria)
rássehájkko jk gresstrå; jf. ruohko
rássejalggadis ss s gresslette; jf. gelnav
rásseløhkka hk gressløk
rásseruohko g gresstrå (grov), vassrør (Calamagrostis canescens); jf. hájkko
rásseruohko g rørvass, siv (Juncus); ~ biekkan svahtjamin et siv som svaier i vinden
rásse s gress; jf. ájvve, sidno, suojnne
rássetjiektjamsalljo lj gressbane
rássetjuohppe gressklipper
rássevirnaj -virnnah- gressfrø, plenfrø
rassit (s's) belaste, anstrenge el. overanstrenge en legemsdel (ofte noe som allerede er svakt el. skadet); alluda de juolgev rassiju du må ikke belaste foten; jf. ratjástit
rássit (s's) luke ugress, sanke ugress
rassje sj attr. rasjes skjør, svak, usikker; ømtålig (også om menneske), svak (om en persons psyke); jf. hielle, smårås, suosas, várnaj
rássjobivtas -biktas- regnklær
rássjobålås -bållås- regnbyge; ájnegis rássjobållåsa enkelte regnbyger; jf. denjadahka, rássjoriebmo
rássjodit regne (regn og blåst); jf. dednjat, gurgadit, harvvet, navoldit, sjoavodit
rássjogierdde rd regnjakke
rássjogiesse s regnfull sommer
rássjoriebmo m regnskur, regnbyge (kraftig), flo, floing; jf. rássjobålås, sjoavádahka, sjoavoj
rássjo sj regn (med blåst), slagregn, regnvær; jf. denjadahka, harvve, sjoavádahka, sjoavoj, stæbádahka, rávtjádahka
rássjosuodje j regnskydd, paraply
rássjosuoján regnskjerm, paraply
rássjotsihtse ts rødvingetrost (TURDUS ILIACUS)
rassjot sj bli skjør(ere) el. svak(ere); bli mere ømtålig
rássjovuobme m regnskog
rássjovuovdde vd regnskog
rássjudallat l småregne; regne litt (nå og da, så smått); jf. harvatjit
rássjut (s'sj) bli våt av regn; jf. luvvat, snjarvvat, tjáhttjut
rásskit ha råd til å (gi bort noe, gå i fra noe)
rásstábiesse s trostereir
rasstidahka g sted hvor en krysser over noe (vei, elv etc.); overgang (sted hvor en kan komme seg over), gangfelt, fotgjengerovergang; jf. gáládahka,rasstim
rasstim det å gå el. bevege seg over el. krysse (grense, elv, fjord); overfart; færjjo~ ferjeoverfart; jf. rasstidahka
rasstit krysse, gå el. bevege seg over (grense, elv, fjord); jågåv ~ krysse elva
rastá pp., adv. over, tvers over (vanligvis om vassdrag, vei, grense); vuona ~ over fjorden; gálij jågåv ~ hun vadet over elva
rástes rásstá- trost, gråtrost (TURDUS PILARIS)
rat (ved nektelse) riktig, helt, knapt, særlig; så; dát ij la ~ buorre denne/dette her er ikke særlig bra; jf. riek, vuojga
ratjádit streve, strebe, tilstrebe, stresse, anstrenge seg, streve ivrig, arbeide intensivt, stresse; jf. diertjestit, rájsedit, vidtjut
ratjáldahka g anstrengende el. stressende arbeid, noe som er anstrengende el. stressende, stress, kjør; ~ idedis iehkedij et kjør fra morgen til kveld; jf. duojkke, rahtjamus, ratjástibme
ratjáldakájgge jg anstrengende, stressende tid el. periode, høysesong (travleste tid for arbeid)
ratjástibme m (kraft)tak, anstrengelse, innsats, sluttspurt; kampanje; jf. rahtjamus, ratjáldahka
ratjástit ta et (kraft)tak, gjøre en anstrengelse, gjøre en innsats, gjennomføre en kampanje; jf. rahtjat, rassit
ratjik ratjig- attr. ratjigis streversk, fremadstrevende, driftig, energisk
ratjik ratjig- strever, driftig person, ildsjel
ratjon ivrig etter å; ~ vuolgget ivrig etter å dra
ráttádahka g dårlig vær (med snøblandet regn el. sludd om høsten), blåst med nedbør (snøblandet regn el. sludd om høsten), ruskevær; jf. rávtjádahka, guosta, slahtte
ráttas ráddas- attr. rádda iskald (om vann og sjø, også om klær som har ligget ute i kulden); rádda tjáhtje iskaldt vann
ráttes pred. iskald (om vann og sjø, også om klær som har ligget ute i kulden)
rattuk rattug- attr. rattugis glupsk, grådig etter mat og drikke; jf. rundos
rattukvuohta d utskeielse, utsvevelse, svir; jf. juhkalisvuohta
rávas rávvas- attr. rávas sterk, (livs)kraftig, som har god kondisjon; JF. HEBULASJ, gievrra, sjahpe
rávdde vd hver av de to deler av nakkebåndet på grime
rávddo vd røye (Salvelinus alpinus)
rávdes rávddás- pred. treg (å åpne, om lås, lokk etc.)
ravgadit frekv. ramle, falle (fl.ggr. el. den ene etter den andre); jf. vieradit
ravggat vg intr. ramle, falle, falle over ende, falle av; ravgaj badátjij nali falt på baken;jf. gahttjat, guoggánit, gåbmånit, jårråt, lággat, ravggit, ruossat, spiettjedit, vierrat
rávgga vg draug
ravggittr. få til å ramle, få til å falle ned el. over ende, rive ned fra, felle; jf. ravggot
ravggot vg frekv. få til å ramle el. falle fl.ggr. el. få flere til å falle el. ramle, rive ned fra, felle (om fl. el. fl.ggr.); jf. ravggit, ravgadit
rávkalvis ss s krav, fordring, forlangende; jf. gájbbádus
rávkkat vk kreve, forlange, fordre, forutsette; jf. gájbbedit, tsæhkkat
rávtjádahka g blåst med nedbør (regn, sludd), dårlig el. surt vær (med nedbør og blåst); ruskevær; jf. rássjo, ráttádahka, guosta
rávudit gråne, bli grå; jf. tjuorgudit
rávuk rávug- attr. rávuk el. rávugis grå; en grå hund; jf. tjuorguk
rávvak rávvag- bestilling; bud (til noen om å komme el. å gjøre noe); jf. budá
rávvat rávvad- attr. rávvis (v'v) grå; jf. rávuk, tjuorggat
rávvat v blande; ~ juomov mielkijn blande ensyre med melk; jf. segadit
rávvishájger -hájggár- gråhegre (Ardea cinerea)
rávvislivkár gråfluesnapper (Musccapa striata)
rávvissnárdal -snárddal- snadderand (anas strepera)
rávvissnávkke vk gråfluesnapper (Musccapa striata)
rávvistjájnne jn gråspett (Picus canus)
rávvistsihtse ts gråspurv (PASSER DOMESTICUS)
rávvit (v'v) sende bud på el. etter noen el. noe; bestille noe; jf. diŋŋgut
referáhtta ht referat
referánssajuogos -juohkus- referansegruppe
referánssa ns referanse
refleksijvva jv refleksiv; refleksijva værbba refleksivt verb
refusjåvnnå vn refusjon
regas rehkas- skrik, skriking
rejdas rede, klar, ferdig, i orden; liehket ~ vuolgátjit være klar el. rede til å dra; jf. gárves, gergas, ræjdda
rejvadis ss s slag, rapp; jf. ruosská
reklábma m reklame
rekoardda rd* rekord
reksjåvnnå vn reksjon
reksjåvnåværbba rb* reksjonsverb
rektáŋŋal (ŋ'ŋ) ŋŋ rektangel
remissa (s's) ss remisse
renessánssa ns renessanse
reportássja (s'sj) ssj reportasje
republihkka hk republikk
resepsjåvnnå vn resepsjon
reserváhtta ht reservat
resiprohka resiprok
resolusjåvnnå vn resolusjon
resturáŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ restaurant
resurssa rs ressurs; jf. luohkko, vattás
retorihkalasj ttj retorisk
retorihkka hk retorikk
revya revy
ribádallat lfrekv. forsøke å tilrive seg, tiltvinge seg el. å rive til seg med makt (fl. el. gjentatte ggr.); jf. ribádit
ribádit forsøke å tilrive seg, tiltvinge seg el. å rive til seg (med makt); jf. ribádallat
ribrre se librre
ribrri br fjelljo (stercorarius longicaudus)
ridne n snø og rimfrost på trær; jf. goarre, hærmmo, sjuhtje
ridnot n danne seg el. bli ridne
rido ras, skred; jf. rihto
ridovádá rasfare, skredfare
ridovieradahka g rassted, rasområde
riebijbassta st revetane (felle for rev); jf. bærddom
riebij riehpih- rev (Vulpes vulpes); jf. njálla, sválla, sválas
riebmo m kraftig skur el. byge, kraftig snøbyge el. regnskur; jf. bålås
riebun blemme (spesielt på leppene); munnsår; jf. njálmmesárjas
riedas riehtas- den onde, djevel; jf. bærggal
riedasvuohta d djevelskap
riegádahtte fødende, som føder
riegádahttem fødsel
riegadahttemruhta d fødselspenger, barselspenger
riegádahttemvájve pl. fødselssmerter, fødselsveer
riegádahttemvirggeloahpe b fødselspermisjon
riegádahttet ht føde (et barn); jf. guoddet, mánnit, njoallot, tjivggot
riegádibme m fødsel; jf. guoktánibme
riegádimbájkke jk fødested
riegádimbiejvveávvudallam fødselsdagsselskap
riegádimbiejvve jv fødselsdag, geburtsdag, bursdag; fødselsdato
riegádimdieblle bl føflekk
riegádimduodastus ss s fødselsattest
riegádimmánná n nyfødt barn; jf. njuorakmánná
riegádimnummar fødselsnummer
riegádimrájes adv. fra fødselen
riegádit bli født, fødes
riegáduvvat v fødes, bli født
rieggit fortøye (båt etc.)
riehpenrájgge jg røykhull (i gamme, lavvo)
riehpen røykhull (i gamme, lavvo)
riehpihatjivgga vg reveunge
riehppe hp dyp og trang (fjell)dal, V-dal; jf. ávttje, gårsså, råhtje, skuhtjo, vágge
riehppe hp knoll, rotknoll el. stengelknoll (oppsvulmet rot- el. stengeldel med opplagsnæring, brukt under vårknipa); jf. dávtak
riehppit samle riehppe
riehttse hts skritt, skrev
riehttsittr. skreve; jf. ræhttsahit, sierrit
riejddit ordne til, lage til, tilberede, gjøre el. stelle i stand; jf. gárvedit, russtit
riejttse jts kalas; rot (etter et kalas, måltid); jf. ruhtse, rujttse
riekknit regne (matematikk); jf. låhkåt
rieknik rieknig- regning; jf. máksemus
riek seriekta
riekta adv. adj. rett, riktig, ordentlig, skikkelig, virkelig; dån vásstedi ~ du svarte rett; ~ tjåvda en rett nøkkel; jf. almma, duolla, iejnes, njuolgga, oalle, rat, rievtes
riektádadjadus ss s rettsoppfatning
riektádåjmadahka g rettsvesen
riektáfábmogis ss s rettskraftig; ~ duobbmo rettskraftig dom
riektá rett, domstol, rettssak; rett, rettighet; iehtjam riektáv mån iv luojte jeg gir ikke avkall på min egen rettighet; jf. digge
riektatjåhknibme m rettsmøte
riektáviehkke hk rettshjelp
riessjek riessjeg- småkveite; jf. báldes, sáttok
riessjme sjm tau, reip (f.eks. til å dra garn med under isen); overtelne (i garn); jf. gájnno
riesstet st*tr. rive og slite; glefse (med akk.); jf. gajkkot, sliggudit, sluvgget, snihpodit, stoallot
rievdadit kontin. skifte, endre (litt etter litt)
rievdak uendret; bátsij ~ forble uendret
rievddadasstet st endre noe på, endre el. forandre litt
rievddadibme m endring, forandring, forbedring, revidering; gå rievddadime doajmmagåhtinår endringene trer i kraft; jf. dárkastibme
rievddadimoajvvadus ss s endringsforslag
rievddadittr. endre på, gjøre endring, forandre, legge om; rievddaduvvat v endres, bli endret el. forandret; jf. divvot, målssot
rievddadus ss s forandring, endring, revidering; jf. rievddadibme
rievddam endring, forandring; jf. rievddadibme
rievddat vdintr. endre seg, forandres; avvike fra, bli annerledes; ájgge rievddá tiden endrer seg
rievgedit rape (hørbar oppstøt); mánná rievgedij barnet rapte
rievnjedit vokse el. bli større (om et barn som er blitt så stort at det kan gå el. bevege seg på egenhånd)
rievnnanállo l knappnål; jf. nállo
rievnna vn gryn
rievsagahttem rypejakt; rievsagahttemin på rypejakt; jf. låddim
rievsagahttet ht jakte på rype, gå på rypejakt; mannin rievsagahtátjit de dro på rypejakt; jf. låddit
rievsakbivdde rypejeger; jf. låddår
rievsakbivddo vd rypefangst, rypejakt
rievsakdoahkke hk rypeflokk
rievsakgiella l rypesnare
rievsakhábak -hábag- jaktfalk (falco rusticolus)
rievsaklåhko g rypebestand
rievsakmuorjje rj rypebær (Arctostaphylos alpinus)
rievsak rievsag- rype, lirype (lagopus lagopus); jf. gierun, vuovdek
rievsaktsitsásj -tsitsátj- løvsanger (PHYLLOSCOPUS TROCHILUS)
rievtes attr. rett, riktig, korrekt; rettferdig; rettskaffen, redelig, hederlig; ~ ájggáj til rett tid; ~ ulmusj et redelig menneske
rievtesferdugahtes -ahttá(s)- attr. -ahtes urettferdig
rievtesferdugahtesvuohta d urettferdighet
rievtesferduk -ferdug- attr. -ferdugis rettferdig; rievtesferdugin sárnoduvvat bli el. erklæres rettferdig, bli rettferdiggjort
rievtesferdukvuohta d rettferdighet
rievtesjáhkulasj ttj rettroende
rievtesláhkáj adv. på en rett måte, rett for seg, på en rettferdig måte
rievtesmielak -mielag- attr. -mielak rettsindig, rettenkende, from
rievtesmiella l rettsinn
rievtes riektás- rett (=ikke feil); rett, rettighet
rievtesvuohta d rettighet, rett, rettferd; ~ gujddit klagerett
rievtodit rette (feil), rette på, korrigere; jf. divádit
rievtodus ss s rettelse, retting
rievtudis ss s rettesnor, norm; jf. njuolgadus
rievtugahtes rievtugahttá- attr. rievtugahtes urettferdig, uredelig; jf. bæhttogis
rievtugisvuohta d rettskaffenhet, redelighet, ærlighet
rievtuk rievtug- attr. rievtugis som opptrer rett, rettferdig, rettskaffen, redelig, oppriktig, real; rievtugis ulmusj rettskaffen person
rievvár røver, raner, ransmann
rievvársluoggo kk røverhule
rievvot v røve, rane, pyndre, robbe, berøve
riggat kk svulme (opp, ut), svelle (pga. luft, gass, væske); tjoajvve riggá magen svulmer (av gass); jf. tjiddnut
rigge kk kjede el. kjetting (av jern for å henge gryter over ilden med); lenke; jf. rikkas,skierdik, sváldas
rihpa b rusk (som man får f.eks. i øyet); jf. ruhke
rihpat b tilrive seg, tiltvinge seg, rive til seg (med makt); ta el. erverve seg med makt; voldta; jf. ribádit, råhttit
rihta d el. rihtabielle l halv reinskrott (stek, side og bog); jf. gårot
rihta d jervsaks, jervfelle; jf. bærddom,ruovdde
rihtjat tj streve, streve el. strebe etter, stride, streve og slite, slite, stresse, anstrenge seg, arbeide intensivt; viessomájgev ~ ja barggat slite og streve hele livet; ritjájma, idja biejvve bargajma vi strevde og sleit, arbeidet natt og dag;viessomájges ritjáj han stridde og slet alle sine dager; jf. diertjestit, rájsedit, ratjádit, vidtjut
rihtjot tj illskrike, skrike (gjennomtrengende), storskrike, hyle, hyle og skrike, belje; jf. gilljot, ritjodit, ræhkot, ræhtjot, snjihtjot
rihto d ras, skred
rihtsadibme m striptease, stripping
rihtsadit kle av seg (naken), kaste klærne, strippe; jf. skirnjadit
rihtsahit være el. bli naken,være el. bli avkledd
rihtsobahta d bar rumpe; rihtsobadáj vadtset gå barrumpet
rihtsojuolgak -juolgag- attr. -juolgak barbeint, barfotet
rihtsok rihtsog- attr. rihtso naken, bar (uten klær)
rihtso naken, bar; ~åjvij barhodet
rihtsudit gå naken; kle av (gjøre naken)
rihttsot adv. naken, bar; hud el. hårløs; jf. buodtsot, skirnnjot
rijbadit bestå (en prøve o.l.), makte, overleve; makte med, greie med, ha el. få kontroll over, mestre, hevde seg; jf. nahkat, rijbbat
rijbbat jb klare seg, greie seg, holde ut, bestå (en prøve o.l.), stå (det) over, overleve; hevde seg; jf. bierggit, nahkat, rijbadit
rijdda jd gressbevokst skråning (til fjells), gressli (I fjellskråning); jf. bállte, buollda, gelnav, rábma, várrebállte
rijddalibme krangel, strid, rivning, feide, trette; jf. digguhibme, rijddo
rijddaliddje som strider med hverandre, stridende part
rijddalit krangle, trette, bråke, strides, føre en feide, være i konflikt med; hiejttit rijddalimes slutt å krangle, strides; sij rijddalin rádnájn de var i konflikt med naboen; jf. belkatjit, digguhit, lievddit, rædostit, snarrat
rijddijiddje rytter
rijddit ride
rijddoássje (s'sj) ssj stridsspørsmål, stridsemne, tvistemål, stridens eple; jf. digguhibme
rijddodahkke bråkmaker, konfliktskaper; jf. dårun
rijddo jd krangel, strid, bråk, konflikt, tvist, kontrovers; splittelse, splid; garra ~ buolláj det oppstod en skarp strid; jf. lievdde, rijddalibme, stuojmme
rijddonammadus ss s konfliktutvalg, tvistnemd
rijddooarre r årsak til strid el. konflikt, stridens eple
rijddotjoavddemráde konfliktråd
rijffo jf rive (til å rake høy med)
rijkabálkkánammadus ss s rikslønnsnemnd
rijkabáŋŋka ŋk riksbank, sentralbank
rijkabiejvve jv riksdag
rijkadárkastiddje riksrevisjon
rijkadárkastus ss s riksrevisjon
rijkadásse s riksplan
rijkagiella l riksspråk, riksmål
rijkaguojmme jm landsmann
rijkaguovllo vl landsdel
rijkajgasskasasj ttj internasjonal, mellomstatlig; ~ værmádahka internasjonalt nettverk
rijkajgasskasattjatadv. internasjonal; barggat ~ arbeide internasjonalt
rijkajuogos -juohkus- landslag
rijkakonsærtta rt* rikskonsert
rijkak rijgag- landsmann
rijkaorgádna n riksorgan
rijkaorganisasjåvnnå vn riksorganisasjon
rijkapolitihkka hk rikspolitikk
rijkarádjá j riksgrense, landegrense
rijkarevisjåvnnå vn riksrevisjon
rijkariektá riksrett
rijkasiebrre br riksforening, riksorganisasjon, riksforbund
rijkatjåhkanibme m landsmøte
rijkavijddásasj ttj riksdekkende, riksomfattende, landsdekkende, landsomfattende
rijkka jk rike, stat (nasjonalstat); jf. lánnda
rijkaadvokáhtta ht riksadvokat
rijkaantikvárra r riksantikvar
rijkaavijssa js riksavis
rijmek rijmeg- attr. rijmek el. rijmegis mørkebrun (om håret på rein), mer eller mindre svart (om farge på rein)
rijmek rijmeg- mørk rein, (nesten) svart rein
rijmma jm rim (i vers, strofe)
rijmmit rime, lage rim
rijmmojahke g kalenderår
rijmmo jm kalender
rijmustus ss s ornament
rijppi jp båtrip; jf. bárda
rijssa js ris (matris)
rikkas riggas- ring (av ulike slag, men ikke fingerring); hornring (i lasso); pl. lenke; jf. gievlle, rigge, suormas
riktja vtj krikkand (anas crecca)
rimsso attr. fillete; jf. sliggo
rimssobivtas -biktas- klesplagg som er trasete el. fillet, fillete klær; jf. sliggo
rimsso ms fille, klesfille; pl. fillete klær; jf. lurvvo
rimssot adv. fillete (om klær); jf. lurvvot, sliggot, slurjjot
rinntsit drikke mye, helle i seg (om f.eks. kaffe); jf. slaggat
ripsjik ripsjig- hyse (Melanogrammus aeglefinus)
risjijdit intr. sprute, skvette
risjodittr. sprute, skvette; stenke; jf. lisjkodit
risse (s's) ss ris, kvist
rissja sj svovel
rissjastihkka hk fyrstikk
rissjot sj intr. sprute, skvette; jf. russot
risstalasj ttj kristelig, kristen
risstalasjvuodaoahppo hp kristendomskunnskap (fag)
risstalasjvuohta d kristendom, kristen; risstalasjvuoda oahppa kristendommens lære el. den kristne lære
risstit riste (f.eks. på hodet); jf. sjavnnjet
rist(a)æjgáda pl. gudforeldre, faddere; jf. fáttar
ristabárnne rn gudsønn
ristagis ss s kristen, kristelig; ristagisá de kristne el. kristelige; Galatia ristagisájda til de kristne i Galatia
ristáhttje htj gudfar
ristaniejdda jd guddatter
ristieddne dn gudmor
ritjádit skrike, illskrike (plutselig el. én gang); hyle (plutselig), sette i et hyl; ritjádij báktjasijshun skreik (høyt) av smerte; jf. gágádit, rægádit
ritjas rihtjas- hyl, skrik, anskrik: jf. ruodja, tjuorvas
ritjodit få til å skrike, la skrike
ritjos rihtjus- skrik
rituálla l ritual
rivgas rivggas- attr. rivgas dryg (varig om mat)
rivggodit dryge, gjøre dryg(ere)
rivggo kvinne (ikke-samisk)
rivva v utslett (lite); jf. ruobbe, russjme
riŋgodit ringe (fl.ggr.), ringe til stadighet
riŋŋgustit ringe, slå på tråden
riŋŋgut ringe (om el. med telefon); jf. skuollat
roabmot m overfalle (ved å kaste seg over noen), henge seg fast på noen; guovtes råbmun munji to stykker kastet seg over meg; jf. gatsedit, njoammot
roaddat tt respektere
roaddo tt respekt, autoritet; roattov guoddet ha autoritet
roaddut ha mot (til å gjøre noe)
roadeldit skifte i gult og rødt (om løv på høsten); jf. ruopseldit
roahkkahit stå krokete, krumbøyd; jf. njahkkahit
roahkka hk* rokk
roahkkot adv. krokete, krøken; vádtset ~ gå krokete; jf. moalkkot,måhkkot, njahkkot, råggŋot, tjåggŋot
roahkkot hk bli kroket(e); jf. roaŋkedit, roaŋŋkot
roahko attr. kroket; jf. gávak, målkak
roahkok roahkog- attr. roahkogis kroket; jf. gávak, målkak, roaŋkok, råntsak
roahtte ht bar flekk i fjellterrenget (om våren, som man ser fra langt hold); jf. bievlla
roahtto ht rotte (Rattus norvegicus)
roalla (l'l) ll* rolle
roallaoavdástallam rollespill
roanntjo ntj gammelt magert (arbeids)dyr, mager rein; jf. ruhtek
roanntso nts gammelt magert (arbeids)dyr, mager rein; jf. ruhtek
roassjka sjk* brysk, morsk el. uvennlig person
roassjkat sjk* tr. kinke, få en kink; vri, få en vridning; forstrekke; råsjkaj hárddov hun fikk en kink i ryggen
roassjko sjk* kink, forstrekkelse, vridning
roassjme sjm ujevnhet (på overflaten av noe); vorte
roassmo sm brosme (Brosme brosme); jf. loahkka
roavádahka g varm vind (til fjells om sommeren); jf. sudikbiegga
roavátbiegga kk varm vind (til fjells om sommeren); jf. sudikbiegga
roavggo vg 1 saueskinnsfell, skinnfell; jf. ráffe; 2 (drivende) tangklump
roavrro vr is som henger over steiner etter at vannet har sunket, is med tomrom mellom det øvre og nedre islag
roavve (v'v) vv bøy midt på en ski; jf. bierŋes, tjibma
roavve v brannsted (sted hvor det har vært skogbrann); jf. buollám, guorbba
roavve v gangsperr
roavvot v bli stiv og støl (når man har sittet lenge); få gangsperr (når man har gått el. båret for mye)
roavvut (v'v) bli stiv og støl (når man sitter for lenge), få gangsperr; jf. gassjkot
roaŋkedit krokne, bli krokete (også om person); jf. roahkkot
roaŋkok roaŋkog- attr. roaŋkok krokete, krokrygget; jf. roahkok, råntsak
roaŋŋketjavelk -tjavelg- krokrygg
roaŋŋke ŋk skarp og nesten vinkelrett bøyning, krok; noe som er svært krokete; gjenstand med skarp bøyning; jf. gávva, råggŋe
roaŋŋkot ŋk bli kroket(e), få en kraftig el. skarp bøy; jf. sådjåt
robåvttå vt robot
romádna n roman
romantihkka hk romantikk
rosijnna jn rosin
rubbmelasj ttj kroppslig, legemlig, fysisk
rubestit suge (kraftig; en gang el fort)
rubijnna jn rubin
rubmálahá pl. dyreriket; jf. sjattulahá
rubrihkka hk rubrikk
rudálasj ttj finansiell, økonomisk
ruddamassta st krydderblanding
ruddanjadda tt kryddersmak
ruddarásse s maturt, hagevekst
ruddasilldá ld kryddersild
ruddasjaddo tt krydderplante, kryddervekst
rudda tt krydder; jf. muosa, urtas
ruddaurtas -urttas- krydderurt
ruddit krydre
ruddne dn vannhull (som hogges i is el. graves i mark); brønn; jf. runnda
rudnalit snakke, prate (med hverandre)
rudna n prat, snakk
rudnat n snakke, prate; jf. ságastit
ruhke g rusk, rask, skrot, skitt; uvesen, skapning (som er til ubehag); rugijt boalldet brenne rusk og rask; jf. muojsse, rihpa, ruhtse, råsskå
ruhpat b suge (kraftig); jf. njammat, snjuhpat
ruhtaábjje bj regnskapsfører, kasserer
ruhtabáhtso ts overskudd
ruhtabiedjam pengeplassering, innskudd
ruhtabirástak økonomisk ramme
ruhtadibme m finansiering
ruhtadiddje finansieringskilde, den som finansierer; sponsor
ruhtadille l økonomisk situasjon, økonomi
ruhtadimpládna n finansieringsplan
ruhtadit finansiere
ruhtadoarjja rj* økonomisk støtte, stønad, tilskudd (økonomisk); pl. økonomiske midler; jf. doajmmadoarjja, doarjjaruhta
ruhta d penge, pengeseddel; økonomi, finans, økonomiske midler; økonomisk støtte el. tilskudd; kapital; sum, beløp; -tillegg; áttjas ~ frisk kapital; jf. biednik
ruhtadusdepartemænnta nt* finansdepartement
ruhtadus ss s finans
ruhtaduvvat v finansieres
ruhtadåmadibme m disponering av midler (penger)
ruhtagijssá js pengeskrin
ruhtagæsos -gessus- fradragsbeløp, beløp el. sum som trekkes fra
ruhtagållo l utlegg, utgift, kostnad; jf. ruhtagållådibme
ruhtagållådibme m pengeforbruk, forbruk av penger
ruhtagållåm drift (medgått penger til drift)
ruhtaháldadibme m økonomiforvaltning
ruhtahiehte d økonomisk krise el. problem, finanskrise
ruhtajuogadibme m fordeling av midler
ruhtajuollodibme m fordeling (av penger), bevilgning av midler
ruhtajådedibme m omsetning
ruhtakássa (s's) ss kassaapperat
ruhtalassánibme m økonomisk vekst
ruhtaloahpádus ss s tilsagn om økonomisk støtte el. tilskudd
ruhtalåhko g regnskap; ~ le dárkestuvvam ja dåhkkiduvvam regnskapet er revidert og funnet i orden
ruhtanjuolgadus ss s retningslinje for økonomisk støtte el. tilskudd
ruhtasiesstem pengebesparelse
ruhtasisboahto d innkomst
ruhtatjoaggem pengeinnsamling, innsamling av penger
ruhtavadda tt pengegave, legat
ruhtavádne n pengemangel, mangel på økonomi; underskudd
ruhtavánesvuohta d pengemangel, mangel på økonomi
ruhtavuojtto jt gevinst, utbytte, profitt, fortjeneste, avanse; pengepremie; jf. vuojtto
ruhtavuorkká rk fond
ruhtavuorrádis ss s finanskrise, økonomisk krise, pengeknipe
ruhtavuorrádisvuohta d økonomisk knipe el. krise
ruhtaåbmudahka g kapital, formue (i form av penger)
ruhtaåhtsåmus ss s søknad om penger
ruhtek ruhteg- gammelt magert dyr; ungkar (eldre ungkar); jf. roanntjo
ruhtsekássa (s's) ss avfallsdunk, søppeldunk
ruhtselihtte ht avfallsbøtte, avfallskurv, søppelkurv
ruhtse ts avfall, søppel, skrap; jf. bálkudis, ruhke
ruhtsuhit spise, ete, ta seg mat uten å vente på servering, orge mat til seg selv; jf. rujttsuhit
rujtta jt gryte; jf. skállo
rujttalåhkke hk grytelokk
rujttse jts rot (etter matlaging el. måltid); jf. riejttse
rujttsuhit spise, ete el. orge mat og legge igjen masse rot etter seg; jf. ruhtsuhit
rujvedit flyge hit og dit om hår, dun el. fjær; dålke rujvedin fjærene fløy hit og dit
rujvvahit miste (hår, dun); guolgajt ~ miste hår; jf. lábmot
ruksa vs krus; jf. sliegŋá
rukta vt krutt
rukto vt rute (båt, buss, tog osv. også rute i en tabell)
rumájbáktjidibme m legemsfornærmelse
rumáj rubmah- kropp, legeme; kjød; jf. gårot
rumájvahágahttem legemsbeskadigelse
rummba mb rombe
rummbo mb kadaver (drept av rovdyr el. selvdød); jf. ásske,skirro
runádit prate (småprate), snakke; jf. ságastit
rundos runndus- attr. rundos glupsk, som spiser el. eter mye, som er vanskelig å mette; jf. fuorkásj, rattuk
runkadit skrike (om ravn); jf. ráhkot
runnda nd grop (som er full av vann, på myr el. tørt land); mindre rund grop på sjø- el. elvebunn; brådyp; jf. gieva, ruddne, suojnneliesso
ruobbe pp skurv, skorpe på sår; jf. rivva, russjme
ruobbetsuoppoj -tsuobbu- padde
ruobbeuddo tt sårskorpe, skorpe etter utslett
ruobbot pp få skurv, få skorpe på sår el. utslett
ruobes ruohpás- attr. ruobes ru, grov; jf. doarsso, råsjmak, tjáres
ruodak ruodag- asp, karpefisk (ferskvannsfisk av familien Cyprinidae)
ruodat skjære løs sidene fra ryggraden (ved slakting); jf. båddit, ladástit, ruojvvit
ruoddár rydningsmann
ruoddidahka g rydning
ruoddim rydding av mark, dyrking, nydyrking
ruoddit rydde el. bryte mark, dyrke, nydyrke; jf. sáddjit
ruoddnis se ruodnat
ruodja j rop, skrik, verbalt opprør; jf. ritjas, tjuorvas
ruodjalit rope, skrike til (plutselig); jf. ruosjkedit
ruodjat j rope, skrike (ofte i sinne); gjøre et opprør (verbalt); jf. sjæhkot,tjuorvvot
ruodjedit rope, skrike, skjenne (i sinne, fl.ggr. el. til stadighet); jf. bielkket, ruodjat
ruodjo j vindpust, vinddrag, svak vind, luftdrag; jf. gutjelruodjo,jiella, råda, slájmesbiegga, suojgge
ruodná attr. grønn; jf. ruonas
ruodnábejbusj -bejbutj- grønnfink (CARDUELIS CHLORIS)
ruodnábejbusj -bejbutj- grønnfink (cArduelis chloris)
ruodnahit være grønn, lyse grønt; jf. ruoneldit, ruonijdit
ruodnájuolgtjoavtjoj -tjoaktju- grønnstilk (tringa glareola)
ruodnátjájnne jn grønnspett (Picus viridis)
ruodnat ruodnad- attr. ruoddnis grønn; s. noe grønt; ruoddnis ednama grønne enger el. marker; jf. ruonas, ruonuk
ruodnáurbusj -urbutj- grønnsisik (CARDUELIS SPINUS)
ruodnudahka g noe grønt, grønne vekster, grønnsak, grønt
ruodtsit rote i noe, grave i noe; guhti skáhpan ruodtsi? hvem roter i skapet?; jf. bállet, bålltot, mådtsit, råggåt, snuoggat
ruoggat kk være utsultet (da man ikke har spist på lenge og ikke blir mett med en posjon), være sugen på mere; jf. nælggot
ruohkadit klø el. klø seg (litt lett)
ruohkastit krøke fast; klore, klø (en gang)
ruohkek ruohkeg- lomvi (uria aalge hyperborea)
ruohkkat hk tr. krøke; klore, klø; oajvev ~ klø seg på hodet; jf. tsinntsit
ruohkke hk krok, haspe; jf. moalkke, vagge
ruohkkot adv. kneppet (om hender); jf. náhppot
ruohkkot hk hake fast, hekte, krøke
ruohko attr. kneppete (om hender); ~ giedaj med kneppete hender
ruohkodit hake fast, hekte (med løkker); krøke, kneppe (om hender); jf. gevlastit,náhpodit
ruohko g rørvass, siv (Juncus); jf. rássehájkko
ruohkohábak -hábag- sivhauk (Circus aeruginosus)
ruohkotsihtse ts sivspurv (EMBERIZA SCHOENICLUS)
ruohkovitsur sivsanger (ACROCEPHALUS SCHOENOBAENUS)
ruohkovuontses -vuonntsá- sivhøne (Gallinula chloropus)
ruohtastit ruse (opp el. ut); styrte (i vei), legge på sprang; storme; ~ ålgus styrte ut; jf. snjulltjit, viehkkát
ruohtjat tj knake, knirke; brake, smelle (om bl.a. is som knekker); jf. lehtsat, skoarkkat, smierrat
ruohto d myrlendt mark på høyfjellet med spredte vier el. bjørkekjerr; jf. jækkástahka, sarmme
ruohtsas ruohttsas- rot; rotfrukt, rotvekst; rotskudd; ~ gájkka baháj roten til alt ondt; ruodnudagá ja ruohttsasa grønnsaker og rotfrukter; jf. ruohttsa
ruohtsastit rykke el. rive opp med rota, grave opp røttene
ruohtsastuvvat v bli rykket el. revet opp med rota, bli grav opp (om en rot)
ruohttaáddjá dj julenisse
ruohtta ht pest; jf. gålggedávdda, hævvo
ruohttaiehket -iehked- julaften, julekveld; jf. javllaruohtta
ruohttat ht springe fort (helst om dyr, men også om folk); jf. guohtsat, tjuosskot, viehkat
ruohttsa hts rot; jf. ruohtsas, suobde, guottoj, jalŋes, oattes
ruohttsodit rotfeste, få el. la slå el. sette rot, få til å bli rotfestet; jf. ruohttsot
ruohttsot hts slå el. sette rot, bli rotfast, bli rotfestet; beruna ruohttsu potetene setter rot
ruojas ruodjas- skoskaft, kommagskaft (bakstykket); jf. bájas
ruojastit sy fast ruojas
ruojdda jd labb, fot (hos dyr); skank; jf. huode, rábmá
ruojves ruojvvá- hamp
ruojvve jv partert stykke el. bit av en slakt
ruojvvit partere, grovpartere, stykke opp (om slakt); jf. båddit, ladástit, ruodat
ruokse vs jur
ruomas ruobmas- ulv; jf. stálppe
ruonas attr. grønn; jf. ruodná
ruoneldit lyse grønt, skifte i grønt; JF. ruodnahit, RUONijdit
ruonijdit grønnes; lyse grønt, se grønn ut; JF. ruodnahit, RUONUDIT
ruonudahttet ht gjøre noe grønn(ere), få til å grønnes
ruonudit grønnes, bli grønn, grønske; rásse le juo ruonudime gresset holder på bli grønt allerede; JF. RUONIJDIT
ruonuk ruonug- attr. ruonugis grønn (noe som er grønn el. grønt); jf. ruodná, ruonas
ruoppsat ruoppsad- attr. ruoppsis rød; ruoppsadin tsahkat være glorød el. sprutrød
ruoppsisbejbusj -bejbutj- rosenfink (cArpodacus erythrinus)
ruoppsisgussjká sjk lappspove (limosa lapponica)
ruoppsisgådde tt hjort (Cervus elaphus)
ruoppsisjuolgtjoavtjoj -tjoaktju- rødstilk (tringa totanus)
ruoppsisnávraj -návrrah- rødbete (Beta vulgaris rubra)
ruoppsisradde tt dompap (PYRRHULA PYRRHULA)
ruoppsissáttok -sáttog- rødspette (Pleuronectes platessa); jf. sáttok
ruoppsissprijtta jt rødsprit
ruoppsisvijnna jn rødvin
ruoppsisvijnnamuorjje rj røde vinbær
ruoppsot ps ha rødlig farge, være rødaktig, rødne; jf. ruopseldit
ruopptot tilbake, i retur; ~ fievrrit tilbakeføre; jf. ruoptus
ruopseldit lyse rødt, skifte i rødt; jf. BOALDEDIT, roadeldit, ruoppsot
ruopsokjáddi tt taretorsk (Gadus morrhua); jf. svájek
ruopsokmiesse s sped, nyfødt reinkalv el. kalv av rådyr, dådyr, hjort; jf. miesse, njæbttso
ruopsudahttet ht gjøre noe rød(ere); få til å rødme
ruopsudit bli rød; rødme
ruopsuduhttet ht gjøre noe rød(ere); få til å rødme
ruopsuk ruopsug- attr. ruopsugis noe som er rød el. rødbrun, rødbrun (om dyr)
ruopsuk ruopsug- rødhud, den røde rase (eng. redskinn, indianer fra Nord-Amerika)
ruoptobadájadv. baklengs (med baken først); ~ goahtáj tjágŋat baklengs inn i huset
ruoptogahttun blindgate
ruoptok ruoptog- kalv el. barn som ligger på tvers i livmoren
ruoptoluodda tt spor som leder tilbake, samme vei tilbake
ruopto- som er bakvendt el. omvendt, att fram, som går tilbake
ruoptus tilbake, i retur; ~manádijn på tilbaketuren, under returen, på veien tilbake; jf. ruopptot
ruosádit plutselig sprette opp, hoppe opp (og springe sin vei), skvette opp; jf. tjiellit
ruosjkedit 1 brøle, skrike (plutselig); ~ báktjasijs brøle av smerte; jf. ruodjalit; 2brake (om et tre som faller over ende); brake, dundre (én gang, om torden)
ruossa (s's) ss kors, kryss; bieja ruossav rievtes vásstádussaj sett kryss på rett svar
ruossabágo (s's)pl. kryssord; ruossabágojt tjállet løse kryssord
ruossahievnne vn korsedderkopp (Araneus diadematus)
ruossaj návllit korsfeste; jf. ruossinávllit
ruossaráppes -rábbá- (s's) sjøstjerne (av ordenen Asteroidea)
ruossat s falle sammen (som død), falle over ende (om tre el. lign.); briste (om is); jf. lábllat, ravggat, slábmat, vierrat
ruossinávlliduvvat v (s's) korsfestes, bli korsfestet
ruossinávllit (s's) korsfeste
ruossistit (s's) gjøre korsets tegn, korse seg; jf. ruossit
ruossit (s's) korse, gjøre korsets tegn, tegne med korsets tegn; legge, få i kryss; jf. ruossistit
ruossja (s'sj) ssj russer, russ, Russland; jf. gárjjel
ruossjagahper russelue
ruossjagielak -gielag- attr. -gielak russiskspråklig
ruossjagiella l russisk, det russiske språk
ruossjak ruossjag- russer; russisk
ruossjaoasestibme m russehandel
ruossjket sjk 1 brøle, skrike, larme; jf. sjærggot; 2 brake (om et tre som faller over ende); brake, dundre (om torden)
ruosská sk pisk; slag med pisk; jf. rejvadis, risse
ruosskidahttet ht piske (la noen bli pisket)
ruosskidallat l bli pisket el. prylet
ruosskit piske, pryle, slå med pisk; hudstryke; jf. ræjvvat
ruossot (s's) adv. på kryss, i kors; tjåhkkåhit juolge ~ sitte med beina på kryss
ruossot s sprake, knitre (om ild, kull, ved), sprette (om gnister, glødende kull); sprette opp (fra en sitteplass); jf. oassjot
ruossta st blodvelling, blodsuppe (av blod som kokes i vann, tilsatt med fettbiter)
ruossta st rust
ruosstetjoaskes tjoasskás- sprengkald; uddni le ruosstetjoaskes det er sprengkaldt i dag
ruosstetjoasskem sprengkulde
ruosstodit la noe ruste
ruosstot st klumpe seg, tørke og hardne (om blod); jf. giellot
ruosstot st ruste; jf. ruosstodit
ruostadisattr. rustfri; ~ stállebåhttså rustfritt stålrør
ruotgiedja j snitt (i reinmerke), reinmerkesnitt
ruovdagis s ss DRISTIG, DJERV, HARDHAUS (OGSÅ OM DYR)
ruovdásj ruovdátj- en lien jernbit
ruovdásj ruovdátj- ravine; jf. ávttje, gårsså, njiráv
ruovddeájgge jg jernalder
ruovddebassta st knipetang; jf. bassta
ruovddegágga kk jernspett, spett
ruovddegáma -gábmag- jernhæl
ruovddegárránis ss s tordivel (geotrupes stercorarius); jf. ruovddegåmmbå
ruovddegárvvo rv brynje, rustning
ruovddegiedja j snitt (i reinmerke), reinmerkesnitt
ruovddegåmmbå mb bille; jf. háhtsek, tsåhppegåmmbå
ruovddehárppo rp jerntråd
ruovdderahte jernbane
ruovdderahtestasjåvnnå vn jernbanestasjon
ruovddetjarvva rv hard skare (som er så sterk at den bærer en hest el. elg; jf. tjarvva
ruovddetsihtse ts jernspurv (PRUNELLA MODULARIS)
ruovdde vd jern; fangstsaks; jf. rihta
ruovdoj ruovdduh- jernvare
ruovggat vg grynte (om simle og kalv); jf. råhkot
ruovttja vtj sørpe som er frosset til is; jf. soavlle
ruovve v ro (liten plate på spissen av en klinknagle)
rusjkudit gulne; bli gulbrun, rødbrun (som løv om høsten)
rusjmas russjmas- utslett, eksem; jf. russjme
rusjmastit bli el. gi utslett el. eksem; rubmahav rusjmas det blir utslett på kroppen; jf. duvrestit
rusjmidahka g (større) utslett, eksem; jf. rahttidahka, rivva, russjme
russalit hastig gjøre seg klar (for å dra)
russa s hast (for å forberede seg for noe), sjau
russat s gjøre seg klar for å dra
russjkat russjkad- attr. russjkis rødbrun, gulbrun
russjkisviehtak -viehtag- taffeland (aythya ferina)
russjme sjm utslett, eksem; jf. rahttidahka, rivva, ruobbe, rusjmidahka, saŋásj
russjo (s'sj) ssj kasse (under slipstein, svinghjul); renne (åpen vannrenne)
russjpe sjp gulrot (Daucus carota)
russna sn frostrøyk, skodde som stiger fra vann i kjølig vær; jf. murkko
russot s sprute ut tr.; jf. rissjot, råhtjat
russtit gjøre seg i stand, ruste seg, utruste; lage og ordne til; jf. riejddit, gárvedit
rustár en som lager og ordner til mat
rustik rustig- utstyr, utrustning, anlegg (utstyr); kaffeskikk; jf. vettsa
ruvábut adv. fortere, snarere; gerga dal ~ bli nå fortere ferdig
ruvámusátadv. snarest, fortest; jf. jåhtelabmusit
ruvámus ss s snarest, fortest; jf. jåhtelamos
ruvdda vd klede, filtlignende ulltøy
ruvojbiegga kk sno, kald blåst (om vinteren); jf. gutjel, vatjoj
ruvojdit sno; blåse svakt, men kaldt og bitende (svakere enn vatjojdit); jf. vahtjot, vatjojdit
ruvoj ruvvuh- sno, kald vinddrag (om vinteren); jf. gutjel, vatjoj
ruvsso vs rose (blomst)
ruvtjos ruvttjus- ryggsene, senene på begge sider av ryggraden
ruvtjossuodna n ryggsene, senene på begge sider av ryggraden
ruvtta vt krutt
ruvva adv. snart (om ikke så lenge), fort, hastig; ~ dal gærggap vi blir snart ferdige; jf. aktiga, gáhtjos, háhppelit, jåhtelit, råhtot
ruvvaláhkáj adv. ganske snart, fort, hastig, snarlig
ruvve (v'v) vv lasterom i båt, brønn i båt
ruvvit (v'v) gni, gnikke; jf. snaddit
ruŋŋka ŋk ravn (CORVUS CORAX); jf. garjjá
rædostit beskylde noen for noe uten årsak; munnhogges, kjekle; jf. rijddalit,skulldit, tsihpat
rægádit skrike (plutselig), vræle; rægádij bielljemáddagin han vrælte helt inn til øret; jf. ritjádit
rægák rægág- skrikerunge, skrikhals
rægán smekke til baby
rægga kk* dregg
ræggatjuvdde vd dreggklo
rægodit få til å skrike, la skrike; mánáv ~ la barnet skrike; jf. tjierodit
ræhkka hk* reke (Pandalus borealis)
ræhkot g skrike, vræle; mánná rægoj barnet skreik; jf. rihtjot, tjierrot
ræhtádahka g trettendagene
ræhtádakbiejvve jv trettendedag
ræhtánit gå skrevende, breibeint
ræhtjot tj skrike (om barn, fugler og dyr, og også om noe overnaturlig), storskrike, hyle, hyle og skrike, belje; mij så ávtson rehtju? hva er det som skriker i skogsnaret (krattskogen)?; jf. gilljot, rihtjot, ræhkot, snjihtjot
ræhttsahitintr. skreve; jf. riehttsit, særrahit
ræhttsot adv. skrevende, skrevs; ~ vádtset gå skrevende, ~ tjåhkkåhitsitte skrevs; jf. særrot
ræjdda adv. ferdig, i orden; jf. gárves
ræjddanit bli ferdig
ræjddo jd redskap, verktøy, instrumemt, utstyr, greie; jf. rustik, vettsa
ræjmmodit skrike og skråle, holde leven; jf. gilljot
ræjnár reingjeter; jf. tjæhttár
ræjnna jn* rein; jf. boatsoj
ræjnnuhiddje hyrde; jf. tjæhttár
ræjnnuhit gjete, vokte rein; jf. guododit, tjiehttit
ræjvvat jv* slå (hardt med en kjepp), pryle, slå rundt seg med noe; jf. ruosskit, skárrot
rænndahit ligge og sløve, ligge og dra seg (være uvirksom); jf. båggåhit, njavvahit
rænnto(sis)boahto d renteinntekt
rænntolassánibme m renteøkning
rænnto nt rente
rævgganis ss s raping (hørbar oppstøt)
rævggot vg rape (fl.ggr); jf. rievgedit
råbme m insekt, småkryp; jf. sahkke, urmas
råda lett bris, krusning på sjø, hav; lulátråda el. luládak~ østlig lett bris; jf. dilmma, rábttja, ruodjo
rådje j attr. råjes bleik og mager, skrinn; råjes ulmusj mager og bleik person (ofte i forbindelse med sykdom el. alderdom); MUOHTUJ ~ MAGER og bleik I ANSIKTET; jf. råjås
rådjåt j bli bleik og grå (i ansiktet), bli grå og mager; sujsta le muohto rådjåm han er blitt grå og mager i ansiktet; jf. guovgudit
rådnjat nj kvekke, kakle, snadre (om f.eks. gås, frosk); plaske (egentlig lyden av regnet når det plasker)
rådno n sau, ku, simle som ikke er el. blir drektig; jf. stájnak
rådodit få til å el. la trekke, rykke; bánijt ~ trekke tenner; jf. rådudit
rådo se råhto
rådudit trekke, rykke (litt el. så smått fl.ggr.); snakke med aksent; jf. råhtot
rågge kk grop, fordypning; jf. liehke, rájgge, runnda, suoves, tjiehppa, tjilla, tjiegar
råggåt kk pirke, grave, pille (nese); bryte (opp); hávev ~ pirke i såret; ednamav ~ grave i jorda (for å finne noe); málmav ~ bryte malm; jf. bállet, ruodtsit, råkkåstit, skuohtjot
råggŋe gŋ noe(n) som er framoverlutet, noe som er krumbøyd; framoverlutet, framoverbøyd; jf. roaŋŋke, tjåggŋe
råggŋot adv. framoverlutet, framoverbøyd; krumbøyd; ~ vádtset gå framoverlutet; jf. njahkkot,roahkkot, tjåggŋot
rågosbájkke jk bønnested
rågos råhkus- andakt, bønnemøte, bønn; jf. råhkålvis
rågŋåguvvat v bli framoverlutet, framoverbøyd; bli krumbøyd; jf. tjågŋåguvvat
rågŋåhit gå el. sitte framoverlutet; være el. stå framlutet, krumbøyd; jf. njahkkahit, tjågŋåhit
råhkkel høvel
råhkot g grynte (om reinokse el. elgokse i paringstid, om gris); brumme (om bjørn); jf. ruovggat
råhkådallat l be, holde bønn, gå i forbønn for; bønnfalle tr.; tilbe, dyrke tr.; jf. råhkålit
råhkådalle (l'l) en som ber el. bønnfaller; tilbeder
råhkå g rug (kornsort og gress av slekten Secale)
råhkåjáffo (f'f) ff rugmel
råhkålibme m bønn; tilbedelse
råhkålit be (til Gud), gå i forbønn for; tilbe; jf. råhkådallat
råhkålvisgirjásj -girjátj- bønnebok
råhkålvis ss s bønn; stille ~ sjávoråhkålvis; jf. rågos
råhkålvistjuorvas -tjuorvvas- bønnrop
råhkån svømmesnipe (phalaropus lobatus)
råhkåt g be; jf. råhkålit
råhpat b (3.p.sg.pres. roahpá) rasle, knitre (om papir, tørt skinn etc.); jf. skåhpåt
råhtjat tj (3.p.sg.pres. roahtjá) syde, bruse, koke (kraftig); frese (f.eks. i panne)
råhtje tj liten smal dalgang, sammentrengt parti av en dal, trang el. smal passasje i dal; jf. basska, gurra, riehppe, skuhtjo
råhtobiddjá løvmeis (PARUS PALUSTRIS)
råhtodallat lfrekv. få det travelt; råhtodalájma gáddáj fikk det travelt med å komme oss på land
råhtodit ha det travelt, stresse; skynde på; ~ ja gáhtjadit ha det travelt og skynde seg; jf. diertjestit, gáhtjadit, rássat
råhto d kjerr, jf. ávttso, sierggaråhto, ruohto
råhtogattsak -gattsag- løvmeis (PARUS PALUSTRIS)
råhtos attr. travel; adv. fort, i hast; jf. gáhtjos råhtot
råhtotadv. fort, i hast, hastig; jf. gáhtjos, ruvva
råhtot d bryte på et språk (med ill.), snakke med aksent
råhtot d rykke, trekke, dra (fl.ggr. el. fl.ting); være svimmel; bánijt rådoj han trakk ut tennene; mujna oajve råhtu jeg er svimmel; jf. gahpet, råhttit, rådodit
råhtovitsur hagesanger (SYLVIA BORIN)
råhtsatjibme m seksuelt overgrep; jf. illastibme
råhtsatjit begå seksuelt overgrep, forgripe seg seksuelt; jf. biledit,illastit
råhttit rykke (opp, ut, i, til seg, i gang; om en gjenstand el. en gang), trekke ut (f.eks. ei tann), dra (trekke); jf. gabestit, sluvgestit, tsiehkkistit
råhtto ht travel, travelhet, hast; ij la miján ~ vi har det ikke travelt, vi har ingen hast; råhton lij hun/han hadde det travelt; jf. duojkke, gáhttjo, råhtos, råhtot
råhttå ht perle
råhtåsit rykkes opp, bli rykket opp, dras; kjenne dragning til noe, trekkes, bli trukket ut, med el. i en viss retning; jf. gæssut
råhtåsj råhtåtj- en liten perle; pl. små perler
råjås rådjås- attr. råjås bleik og mager (pga. sykdom); jf. guovggat,rådje
råkkåstit grave fram el. opp (i hast); pirke opp, rive ut; jf. bálestit, gabestit, gajkedit
råktjåt vtj tørke inn, ut (om brønn, kilde); renne bort, om smeltevann på is
rånntse nts noe som er kroket i alle retninger; krot, snirklet figur; ~muorra tre som er kroket i alle retninger; ~tjála dårlig el. uforståelig skrift, rabbel; jf. gáregis, gárek
rånntsit krote (ned noe på papir), rable el. skrive slurvet og utydelig
råntsagahttet ht snirkle (tegne snirkler), lage krusedull
råntsak råntsag- attr. råntsagis kroket i alle retninger(om tre, buske etc.); snirklet; (om bl.a. et system) broket(e), komplisert, innviklet, innfløkt; s. snirkel (krusedull); jf. jurek,målkak, roahkok, roaŋkok
råptik råptig- trau, bakebolle; jf. gárre
råsjkas roassjkas- attr. råsjkas brysk, morsk, uvennlig, røff; dån la ilá ~ rádnaj vuosstij du er altfor brysk mot kameratene dine; jf. buossje, moarrá
råsjmakjiegŋa ŋ knudret is
råsjmak råsjmag- attr. råsjmagis knudret, ru, ruglet, ujevn; jf. bárvak, bavlak, ruobes
råsodit vekke (intensivt, flere el. fl.ggr.)
råsse s hest; jf. hæssta
råssit (s's) vekke (intensivt), riste våken, oppskake
råsskit lage rot; raske el. skrape sammen rask og rusk
råsskot sk ro (hardt, kraftig); jf. gajkkot, suhkat
råsskå sk skrap, rusk og rask, skarn; jf. ruhke
råssot s vekke (intensivt), riste våken; råsoj Stálov han vekte stállo; jf. båktet
råtjadahttet ht la koke og boble, la putre; la frese (f. eks. i panne)
råtjadit koke og boble, putre; frese (f. eks. i panne); jf. duolldádit, dåtjårdit
råtjegitadv. sammenklemt, sammentrengt, fortettet, komprimert; jf. nággásit, tjáhkkot
råtjek råtjeg- attr. råtjegis smal, trang (om båt, slede), trang (som strammer); sammenklemt, sammentrengt, fortettet, komprimert; råtjegis referáhtta et sammentrengt referat; råtjegis ehpalasj tæksta en fortettet episk tekst; jf. basske,rákkes,tjårggåt
råtjoattr. smal, sammenklemt, sammentrengt, fortettet; trang (som strammer)
råtjostit snøre el. presse hardt sammen, snøre seg sammen; spenne hardt, stramme inn (belte, søm etc.); komprimere; jf. tjasstit,tjavggit, tjårggit
råvddit rote, lage rot, gjøre uryddig; jf. ruodtsit
råvddå vd rot, uorden; jf. måjvve
råvva v råvedstang
råvve v bru
råŋedit bli framoverlutet, framoverbøyd; bli krumbøyd; jf. rågŋåguvvat
råŋek råŋeg- attr. råŋegis framoverlutet, framoverbøyd, krumbøyd; jf. tjåŋek