|
|
|
|---|---|
| iaktta | váksjot, váksjut; bujttet jt |
| iberegnet | aktan; fire personer ~ sjåføren nieljes aktan vuoddjijn; (dessuten konstrueres iberegnet med komitativ-formen); alle utgifter ~ divna gåloj |
| iblant | muhttijn, duolla (l'l) dálla (l'l) |
| idé | ájádus ss s; fra ~ til ferdig produkt ájádusás gárves buktagij; (innskytelse) huomahibme m, guojedibme m; få en ~guojedit el.guojijdit; guojedit oajvváj, huomahit; jeg fikk en ~ juoga munji oajvváj guojijdij |
| idémyldring | ájáduslådalibme m |
| identifisere | (~ seg) dåbddåt bd |
| identisk | avtalágásj -lágátj- attr. avtalágásj; sæmmilágásj -lágátj- attr. -lágásj; likt adv. avtaláhkáj |
| identitet | iesjdåbddo bd, identitehtta ht; samisk ~ sámevuohta d |
| identitetstap | identitehtamassem (s's) |
| ideolog | ideologa, ájádalle (l'l); partiets ledende ~ belludagá oajvemus ájádalle |
| ideologi | ideologija, vuodoájádus ss s |
| idiot | bierik bierig-; den ~en kjørte mot rødt lys bierik vuojij gå lij ruoppsis tjuovgga |
| idioti | bierikvuohta d |
| idiotisk | bierik bierig- attr. bierigis; på en ~ måte bierigisláhkáj; (mest ~e) bierigamos bierigabmus- attr. bierigamos |
| idrettsanlegg | valástallamásadus ss s |
| idrettsgren | valástallamsuorgge rg |
| idrettshall | valástallamhálla (l'l) ll |
| idrettskonkurranse | gilpustallam, valástallamgilpos -gilppus- |
| idrettskvinne | valástalle |
| idrettslag | valástallamjuogos -juohkus- |
| idrettsmann | valástalle |
| idrettsstjerne | valástallamtjehppe hp |
| idrettsutøver | valástalle |
| idrett | valástallam, (drive ~)valástallat l |
| idømme | duobbmit |
| i ett se en | |
| ifra | si ~ om noe diededit; falle ~ (dø) jábmet m; komme vel ~ noe rijbbat jb; (om sted, tid)rájes; helt ~ vi var barn mánnárájes;hvor langt ~ mat rájes |
| ifølge | milta pp.; ~ loven lága milta; ~ muntlig tradisjon subttsasij milta; ~ muntlig informasjon njálmálasj diedoj milta; ~ Ole Hansen Ole Hansena diedoj milta |
| iføre | tjágŋat ŋ +ill.; gárvvunit |
| igangsette | álgget lg, álgadit; jåhtuj oadtjot; (bli igangsatt) álgaduvvat v, jåhtuj boahtet; arbeidet ble igangsatt så snart snøengikk barggo álgaduváj el. jåhtuj bådij dalága gå muohta suttaj |
| igjen | 1(tilbake) ruoptus; kom snart ~ boade ruoptus ruvva; (ta ~, gjengjelde) mávsedit; 2(på ny) ådåsis, ájn akti el. nuppádis; vas, vat, vaden, gis; bygge huset opp ~ tsieggit goadev ådåsis; foten blir fort bra ~ juolgge ruvva vat buorrán; hun kommer ~ i morgen sån boahtá vas idet; er du nå der ~? juo la vat danna?; gjøre noe om ~ dahkat juojddá ådåsis; andre ~ gjør ingentingmuhtema gis e majdik dagá; prøv ~ gæhttjala ájn akti; 3(noe som er latt tilbake) báhtset ts; (bli ~, i, på en plass; vanligvis med ill.) báhtset t; bli ~ hjemme bátsij sijddaj; det er litt ~ på flaska bátsij binnásj båhtålij; (få til å el. la bli ~) bátsedit; (bli ~, den ene etter den andre) bátsadit; bli ~ på stedet på grunn av mørkets frambrudd sjevnjuduvvat v; stå ~ utenfor báhtset ålgusjbælláj; bare kirka sto ~ dåssju girkko lij báhtsám; bli ~ (av noe) lijggánit; (bli ~) hælbbat lb*;(bli lagt ~ pga. glømsel) hælbbadit; jeg la ~ boka på bordet hælbbadiv girjev bievde nali |
| igjennom | pp., prp. tjadá; ~ isen jieŋa tjadá; vinteren ~ gikk han arbeidsløs sån lij bargo dagi dálvev; adv. (helt) ~ tjadá; komme ~tjadádit; sola brøt ~ biejvve idij |
| ignorere | ij berustit, ij diehtten dahkat, ij gullen dahkat, ij vuojnnen dahkat; (~ en samtale, påstand el. argumentasjon, vende det døve øret til)æjttot gulldalit |
| i går se går | |
| i hast se hast | |
| iherdighet | sávresvuohta d, sávrrudahka g |
| iherdig | sávrre vr attr. sávres; (~st) sávremus ss s; adv. sávret; lete ~ sávret åhtsåt; (bli ~) sávrrot vr |
| ihjelfrosset | (bli ~) galmmut, jámas galmmet |
| ihjelkjørt | (bli ~) jámas vuoddjut |
| i hjel se hjel | |
| ihukommelse | mujtulvis ss s, mujtto jt |
| ikke | ale (nekt.imp.2.pr.sg. av nekt. verb); si ikkeale javla; (i fortid; negasjonsverb i 3.p.pret.) ællim (l'l); (negasjonsverb i 3.p.pl. pres.) ælla (l'l) |
| ikle | 1(kle i) gárvvunit, tjágŋat ŋ +ill.; ~ seg kofte gápptáj tjágŋat el. gárvvunit; ~ seg ydmykhet tjágŋat vuollegisvuoda gárvojda; (bli ~dd) gárvoduvvat v; (~ noen)gárvodit; 2(omgi, gi) vaddet tt |
| ikt | (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) DGT (diehto- ja guládallamteknologija) |
| i lag se lag | |
| ilandføre | suvddet gáddáj, fievrrit gáddáj |
| ilandføring | gáddájfievrridibme m |
| ild | dållå l; (åpen ~) sajijdållå l; (stokk~ av tørrfurustokker) soarvvedållå l; plassen ved ~endållågádde tt |
| ilder | tjáhppisbuojda -buojddag- (mustela putorius) |
| ildfast | dållågierddis, mij dålåv gierddá |
| ildfull | hárdes hárddás- |
| ildmørje | ássjo sj |
| ildrød | dållåruoppsat -ruoppsad- attr. -ruoppsis |
| ildsjel | ratjik ratjig-, rahtjalis ulmusj |
| ildsted | dållåsadje j; (~ med stein rundt ildstedet) árran el. árram; árransadje j; (plassen rundt el. nær ~et) dållågádde tt; (plassen rundt el. nær ~et i lavvo el. gamme) árrangádde tt; (stein til ~et) árrangiergge rg;(nærmere ~et i en lavvo) davvelin, (i retning til) davvelij |
| ildstål | (til å slå ild med)gasskam |
| ildtunge | dållåsnjibttjo btj, dållåsnjipptjo ptj, snjibttjo btj, snjipptjo ptj |
| ile | (tau til garnlenke) allá l |
| ilegg | njálmme lm; ~ el. ~såpning på ovn vuonánjálmme, njálmme vuonán |
| ile v. | spájttat jt |
| ille | bahá attr. bahá el. bahás; anse som ~ bahán adnet;ta noe ~ opp bahán válldet; snakke ~ om andre bahájt ságastit iehtjádij birra; (~ skadet etc.) adv. bahát, nievret, nievresláhkáj |
| illebefinnende | æggárasstem; få ~ æggárasstet st |
| illegalitet | loabedisvuohta d |
| illegal | loabedibme m attr. loabedis; ~ handel loabedis oasestibme |
| illojalitet | åskåldahtesvuohta d |
| illojal | åskåldahtes -ahttá(s)- attr. åskåldahtes |
| illsint | bli ~ og fnyse bissaladdat tt |
| illskrike | rihtjot tj, ræhtjot tj; (~, plutselig el. én gang) ritjádit, rætjádit |
| illusjonist | giejdde el. gæjddár |
| illustrasjon | tjuorgas tjuorggas-, tjuorgastahka g |
| illustratør | tjuorgge |
| illustrere | tjuorggat rg, (billedliggjøre) gåvådit |
| ilske | moarre r |
| ilsken | moarrá (r'r) attr. moarrás (r'r) |
| ime | ájmme jm |
| imellom | (medposs. suff. i dual. el. pl.) gaskan; oss ~ gaskama; seg ~ gaskanisá; dere ~ gaskanihtte; snakk dere ~ ságastit gaskanihtte; oss ~ gaskanimme; midt ~ biellemudduj adv.; imellomtiden se mellomtid |
| imens | båddå tt, madi, madin;~ jeg var ute dav båttåv gå ålggon lidjiv |
| imitasjon | gåvssjim; (med lyd) háddidibme m |
| imitere | gåvssjit, (med lyd) háddidit, háddidallat l |
| immigrant | sirdulasj ttj |
| imot | (en som er ~ noe) vuosstemielak -mielag; (sette seg opp ~ noe) vuosteldit tr., vuosstálasstet st; (en som setter seg ~ el. sier ~) vuosteldiddje; (ta ~) duosstot st; ta ~ gjestene guossijt duosstot; ta godt el. vel ~ ham/henne duosstut suv buoret, (fl.ggr.) duostudit; (bli tatt ~) duostoduvvat v; (ta ~) vuosstájválldet ld; (ta ~, tilegne seg) åmastit; (si ~, gå ~, stå ~)vuosteldit tr., vuosstálasstet st tr.; stå ~ hans vilje suv sidodav vuosstálasstet; (~ retning) guovlluj; (~ ved avstemning; om retning) vuosstáj el. vuosstij pp. adv.; (fram ifra mot en) åvdålt; tvert i~ ienni adv.; (~, i retning mot) guovlluj; bort (i)motbálldalij pp., prp., adv.; lahkusij pp., prp., adv. (nærmere); vuoksjuj; det passer for dere (deres forhold) dát hiehpá dijá vuoksjuj; god mot dere buorre dijá vuoksjuj |
| imperativ | imperatijvva jv, gåhttjomhábme m; ~setning imperatijvagárgadis ss s, gåhttjomgárgadis ss s |
| imperfektum | imperfækta vt* |
| implementere | doajmmaj biedjat |
| implementering | doajmmajbiedjam |
| impliserte | (parter) pf.pr. oassálasste |
| imponere | alvaduhttet ht; (bli ~t) alvaduvvat v; jeg ble imponert over hans språkkunnskaper alvaduvviv suv giellatjehpudagás; (~nde) alvos buorre; (~nde, stor) alvvá attr. alvvás, alvos stuorra |
| impregneretr. | tsieggadit; (~ skinn, lær) låvtåstit |
| impregnering | tsieggadibme m; (~ for skinn, lær) låvtås låktås- |
| impulsiv | (i negativ mening) huohppelasj ttj attr. huohppelis; (~ person) bieggaoajvve jv |
| impuls | svidá |
| imøtegå | duosstot st, duostodit; (bli ~tt, ~s) duostoduvvat v |
| imøtekomme | miededit; for å ~ hennes ønske gav jeg ... suv mielav miededittjat vaddiv ... |
| imøtese | vuorddet rd |
| inaktiv | dåjmagahtes -ahttá(s)- attr. dåjmagahtes |
| inderlig | ármes attr., ármetadv. |
| individ | ájnegasj ttj, ájnegisulmusj -ulmutj-, ulmusj ulmutj-; fra ~ til ~ ulmutjis ulmutjij |
| individuell | individuálla l, ájnegasj ttj el. ájnegis; ~ vurdering individuála árvustallam; ~e kirkelige tjenester girkkodievnastusá ájnegis almatjijda |
| indoktrinere | bájnnet jn tr. |
| indre | sisŋep sisŋebu-; sisŋemus ss s; sisŋeldis attr.; (invortes) sissŋálasj ttj; adv. sissŋálattjat; det ~ el. kjernen sisŋusj sisŋutj-; pp., adv. i det ~ sisnelt; i det ~ er dere full av hykleri sisŋelt lihpit vilpástallamis dievvasa; langs ~ siden av, langs ~ siden, om bevegelse sissŋela; ~ områder el. deler sisŋemus guovlo |
| industri | industrija |
| infeksjon | vuolssje lsj, infeksjåvnnå vn |
| infertil | sahkodibme m attr. sahkodis |
| infinitiv | infinitijvva jv |
| infinitt | infinihtta ht; ~ verb infinihtaværbba rb*; ~ form av verbet verba infinihtahábme |
| inflammasjon | vuolssje lsj |
| influere | bájnnet jn tr., vájkkudit intr., vájkkudahttet ht tr. |
| info | diedo |
| informant | diehtovadde; muntlig ~ njálmálasj diehtovadde |
| informasjon | diedo (nom. diehto); spre ~, informere diedojt juogatjit; diehtojuohkem; gjensidig ~ diehtalibme m |
| informasjonsbrev | diehtogirjje rj |
| informasjonsforvaltning | diehtojuohkemháldadibme m |
| informasjonskilde | diehtojuohkemgálldo ld |
| informasjonskontor | diehtokontåvrrå vr |
| informasjonslagring | diehtovuorkudibme m |
| informasjonsmøte | diehtojuohkemtjåhkanibme m |
| informasjonssjef | diehtojuohkemoajvve jv |
| informasjonsskilt | diehtogalbba lb |
| informasjonsskriv | diehtotjála -tjállag- |
| informasjonstavle | diehtotábllo bl |
| informasjonsteknologi | diehtoteknologija |
| informasjonstjeneste | diehtojuohkemdievnastus ss s |
| informatikk | informatihkka hk |
| informere | diededit, diedojt juohket el. juogatjit |
| ingen | aktak, gen./akk. avtak; ill. aktasik; iness. avtanik; elat. avtastik; kom. avtajnik; ~ annen aktak ietján; ~ får denneij aktak dáv oattjo; ~ har penger ælla avtanik biedniga; (ved nekt. og spørsmål) mige,gen. maŋga,akk.majdik, majdak, mavga,ill.masik,iness. mannak, elat. masstak, kom. majnak,ess.mannak, manenik;~ nødij mige niedajt;forstår dere ennå ~ ting? ehpit gus vilá majdik/mavga dádjada?; det er til ~ nytteij masik ávkken;bli ~ noe skyldig allit aktasik masstak vielggen sjatta; migek; ~ ting er gjemt ij le migek tjiegaduvvam; makkárak el. makkirak,det er ~ hjelp å få av hansujsta ælla makkirak viehke;(~, om to) goabbák goappág-, gen./akk. goappák; det er ~ av deres (to) knivij la goappák nijbbe; de kom ~ vei sij ettjin boade gåsik |
| ingeniør | ingeniørra r |
| ingenlunde | (med negasjonsverb) luoddnok; ~ vil jeg spise det iv luoddnok dav bårå |
| ingensteds | (med negasjonsverb og i spørsmål) gånnåk (n'n), gåsik, du finner ~ i skriften ij tjálugin gånnåk gávna; jeg drar ~ iv gåsik vuolge; (~ ifra) gåsståk |
| ingenting | (ved nekt. og spørsmål) mige,gen.maŋga,akk.majdik el.majdak, mavga,ill.masik,iness.mannak, elat.masstak,kom.majnak,ess. mannak, manenik;det er ~ ij la mige; bedre enn ~ buorep gå ij mige; det gjør ~ij dagá majdik; begriper dere ennå ~? ehpit gus vilá mavga dádjada?;(late som ~) diehtten dahkat, han lot som ~ sån ittjij diehtten dagá; for ingen ting adv. dåssjåj (s'sj), dåssjen (s'sj) |
| ingress | álgadimdiehto d |
| inhabil | belulasj ttj; erklære seg ~ sárnnot ietjas belulattjan |
| inhabilitet | belulasjvuohta d |
| initial | nammamærkka rk* |
| initiativ | álggo lg, álgadibme m; (tiltak) dåjmalasjvuohta d; ta ~ álgadit, álgget lg |
| initiativløs | dåjmagahtes -ahttá(s)- attr. dåjmagahtes; (giddesløs) æljodibme m attr. æljodis (bli ~) hærdoduvvat v |
| initiativrik | dåjmalasj ttj, doajmmel attr. doajmmelis |
| initiativtaker | álgadiddje |
| initiere | álgadit |
| injisere | tsirggit, tsirggot rg intr. |
| injurie | bahojdibme m |
| injuriere | bahojdit el. bahojdahttet ht |
| inkludere | sebrudahttet ht; (inkludert) aktan, maŋen, siegen; bilen koster 97000, ~ årsavgift bijlla máksá 97000 aktan jahkedivudijn; (~nde) sebrudahtte |
| inkludering | sebrudahttem |
| inklusiv | aktan; ~ årsavgift aktan jahkedivudijn |
| inkoativ | inkoatijvva jv; ~t verb inkoatijva værbba |
| inkompetanse | máhtodisvuohta d |
| inkompetent | máhtodibme m attr. máhtodis |
| inn | (illativ-formen av nomen og postposisjonen sisi); (gå ~ i) tjágŋat ŋ +ill.; gå ~ i huset el. stige på tjágŋat goahtáj; (fort, i hast) tjágŋalit; (krype ~ i) suogŋat ŋ +ill.; (gå ~ i) tsieggat kk; gå ~ i hodet oajvváj tsieggat; reise ~ til byen vuolgget stádaj; (gå ~ i ei vik om fisk) luogŋat ŋ; (sette noe lengre ~) sisŋedit; (tørke ~) gåjkkåt jk |
| innadvendt | måskos måsskus- attr. måskos; måskok måskoga attr. måskok |
| innberetning | diededibme m; gi ~ diededit |
| innberette | diededit |
| innbetaling | máksem, mávsálvis ss s el. mávsulvis ss s |
| innbetalingsmåte | máksemvuohke g |
| innbetalingstidspunkt | máksemmuddo tt |
| innbille | jáhkedit |
| innblande | (bli ~t i)sehkanit +ill. |
| innblikk | (få ~ i, bli kjent med) oahpásmuvvat v +ill.; få ~ i samisk kultur oahpásmuvvat sáme kultuvrraj |
| innbo | viessodávver |
| innbuktning | (sekkformet innbuktning i terreng, gjenstand) skåhppe hp; (~ i elv, innsjø) måhkke hk; (~ i fjellterreng) måsske sk |
| innbydelse | gåhttjom, bivddim |
| innbyggertall | viesátlåhko g; årrot r; kommunen har et ~ på 3000 suohkanin årru gålmmå tuvsán ulmutja |
| innbygger | viesát viesád-, viesajdiddje, årro (r'r); byen har 60 000 ~e stádan li 60 000 viesáda; (tallet på ~e, ~tall) viesátlåhko g |
| innby | gåhttjot htj, bivddit; (bli innbudt) bivddidallat l, gåhtjodallat l; (lokke, friste) hullit (l'l); (gjøre seg ~dende, lokkende) hullodit |
| innbyrdes | (med poss. suff. i dual. el. pl.) gaskan; oss imellom gaskama; seg imellom gaskanisá; dere imellom gaskanihtte; oss imellom gaskanimme; ha ~ tillit til hverandre luohtedit guhtik guojmmásihtte; de hadde ~ tillit til hverandre sij luohtedin guhtik guojmmásisá |
| innbytter | sadjásasj ttj |
| inndeling | juohkem |
| innebære | merkahit (3.p.sg.pres. merkaj); sihtá javllat |
| innehaver | æjgát æjgád- |
| inneha | æjggut |
| innendørsadv. | goaden, sinna; arbeide ~ goaden el. sinna barggat |
| innenfor | sisbielen; ~ grensene rájáj sisbielen; sett den ~ døra bieja uvsa sisbælláj; sissŋelin, sissŋelij pp., adv.; (om bevegelse) sissŋela; (til) innenfor sisi, sinna |
| innenfraadv., prp. | sisbieles, sissta; vinduet kan åpnes ~ vinndek máhttá rabáduvvat sisbieles; lengre ~ sissŋelis |
| innenifraadv., prp. | sisbieles, sissta; vinduet kan åpnes ~ vinndek máhttá rabáduvvat sisbieles; lengre ~ sissŋelis |
| innenlandsk | sisrijkalasj ttj, sisrijka; ~ industri sisrijkalasj industrija |
| innenlands | sisrijka |
| innen | pp., prp., adv. åvddål, åvddåla, maŋemusát; konj. åvddål gå; ~ han ble ferdig, var det mørkt åvddål gå gergaj, de lij sjevnjudam; ~ 31. januar maŋemusát ådåjakmáno 31. biejve; være ~ rekkevidde liehket jåksåmmieren |
| innenriksfart | sisrijkamannulahka g |
| innenrikspolitikk | sisrijkapolitihkka hk |
| innenriks | sisrijka el. sisrijkalasj ttj; ~fly sisrijkagirdde |
| innerfjord | sisgiehtje tj, sisvuodna n; (~ing, som bor i den indre delen el. innerst i fjorden) sisgietjek -gietjeg- |
| innerpels | sismuoddá tt |
| innerplagg | sisbivtas sisbiktas- |
| innerside | sisbielle l; på ~n sisbielen; sett den på ~n bieja sisbælláj; døra var låst fra ~n uksa lij lássidum sisbieles; (~, side mot land) gáttásjbielle l; båten kjørte på ~n av holmenvanntsa vuojij suollutja gáttásjbielev |
| inner- | sis-, gáttásj- |
| innerst | sisŋemus ss s; det ~ rommet sisŋemus ladnja; (den ~e plassen/delen el. lign., i en seng, fjord osv.) sågge kk; (~, nærmest veggen) såkken, såggelin; du får ligge ~ oade dån såkken el. såggelin; legg deg ~ viellida såggelij; ~e enden, innerende sisgiehtje tj |
| inne | sinna; ~ i skapet skáhpa sinna;lengre ~ (enn) sissŋelin; som er lengre ~ sisŋep sisŋebu-; (ved bruk av inessiv-formen av nomen);~ i huset goaden; er far din ~? le gus áhttját sijdan?; ~ ved land gátte vuolen |
| innesluttet | måskos måsskus- attr. måskos; (menneske) måskok måskog- attr. måskok; (taus) sjávodibme m attr. sjávodis |
| innesnødd | (være ~) tjiehppadit |
| innesperret | (sitte ~) tjivvahit |
| innestengt | måskos måsskus- attr. måskos; man føler seg å være ~ i ei slik lita bygd ulmusj la degu måsskusin dákkár unna sajátjin; (~, muglet lukt) muovas muovvas-; (lukte ~) muovijdit |
| innfall | vuohkko hk, svidá |
| innfatning | birás birras- |
| innflygningsområde | sejvudahka g |
| innflytelsesrik | fábmogis ss s, (allmektig) viekses væksás- attr. viekses, væksák vækság- attr. vækságis; tsieggel attr. tsieggelis; (bli mere ~) væksánit |
| innflytelse | vájkkudimfábmo m, vájkkudibme m, vájkkudus ss s, fábmo m, suohpádus ss s; miste ~ fámoduvvat v, masset vájkkudimfámov; (liten, uten ~) uhtsegasj ttj; de uten ~ i samfunnet (de små) uhtsegattja sebrugán |
| innflytter | ådåboahtte |
| innfløkt | (om bl.a. et system) råntsak råntsag- attr. råntsagis |
| innfri | 1(innløse) lånestit, mákset vs; lånet må ~s innen fem år lådna viertti mávseduvvat vidá jage duogen; 2(oppfylle) dievddet vd*, ållidit; ~ våre krav dievddet mijá gájbbádusájt |
| innfødt | ieme, iemeårro |
| innføring | (beskrivelse) gåvvidibme m; (skriving) tjáledibme m; álgadibme m, álggo lg; (som 1. ledd i sms.) álggo-, álgadim- |
| innføringskurs | álggokurssa rs |
| inngang | 1(det å gå inn); boadáldahka g, (ferd) boahtem; Herren bevare din utgang og din ~ (i dåpsritualet) Hærrá várjjalus duv mannamav ja boahtemav; 2(åpning, dør) tjáŋadahka g, tjáŋaldahka g, boadáldahka g, uvsudahka g, uksa vs, (ålggo)uksa vs; vi fant ~en til grotta gávnajma tjáŋaldagáv rájggáj; billetter kjøpes ved ~en bilehtajt oastá boadáldagán; egen ~ sierra uvsudahka el. boadáldahka; kjøkken~ gievkanuvsudahka g; ved ~en uvsadagán; sett den foran ~en bieja uvsa åvddåj; 3(begynnelse) álggo lg; ved ~en til et nytt århundre jahketjuode álgon; (~ høymesseliturgien) álggo lg |
| inngangsbønn | álggoråhkålvis ss s |
| inngangsdør | ålggouksa vs |
| inngangshilsen | álggobágo |
| inngangsord | álggobágo |
| inngangsparti | boadáldahka g |
| inngangssalme | álggosálmma lm |
| inngå | 1(~ en avtale) lihtudimev el. sjiehtadusáv dahkat, lihtudit; det skal ~s skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold juohkka bargo hárráj galggá barggolihtudibme tjáleduvvat; ~ ekteskap gállasjvuohtaj låjdåstit; 2(være medregnet) gullut (l'l); alt dette ~r i avtalen gájkká dá gulluji lihtudibmáj el. sjiehtadussaj |
| inngåelse | (det å inngå) lihtudimev; ~ av ekteskap gállasjvuoda lihtudibme el. gállasjvuohtaj låjdåstit |
| inngående | 1(som kommer inn) mij boahtá; ~ post poassta mij boahtá; 2(grundig)dárkkel attr. dárkkelis; en ~ undersøkelse dárkkelis guoradallam; (mere ~) dárkkelabbo pp attr. dárkkelap;adv. dárkkelit; drøfte saken ~ ságastit dárkkelit ássje birra; (mere ~) dárkkelappot |
| innhegning | (for krøtter) gådje j; ~ for sau el. sauekve sávttsagådje; (for rein) gárdde rd |
| innhente | 1(skaffe seg) åhtsåt ts, oadtjot ttj, åttjudit; ~ tillatelse til å starte oadtjot loabev el. loahpádusáv álgget; ~ opplysninger åhtsåt el. åttjudit diedojt; 2(ta igjen)~ noen el. noe jåksåt vs tr. |
| innhold | sisadno n, sisanádus ss s |
| innhul | gåmbek gåmbeg- |
| innhuling | gåhpe b |
| innhøsting | tjuohppam, tjuohpos tjuohppus-, sájo tjuohpos; tid for ~ tjuohppamájgge jg; feire ~en tjuohppusav ávvudallat; (potet~) berunbálos -bállus- |
| inni pp., adv. | sinna, sisi, sissta; sitte ~ bilen tjåhkkåhit bijla sinna; bilen stanset og de satte seg ~ bijlla ganugij ja sij tjåhkkidin sisi; huset er pent både utenpå og ~ goahte l tjábbe ålgolt ja sissta |
| innkalle | gåhttjot htj |
| innkallelse | gåhttjom |
| innkalling | gåhttjom |
| innkast | sisibálkestibme m |
| innkjøp | oastos oasstus-; det er ingen flere ~ ælla desti oasstusa; gjøre ~ oasestit |
| innkjøpspris | oastoshadde tt, oasstemhadde tt |
| innkomst | (ruhta)sisboahto d, tjænssta st |
| innkvartere | gårdaldit |
| innkvartering | gårdal goarddal- |
| innland | 1(indre del av et land) sisednam; ved kysten og ~et merragáttijn ja sisednamijn; 2(ens eget land) ietjas rijkka; det kom folk fra ~ og utland båhtin ulmtja ietjama rijkas ja ålggorijkajs |
| innlandsfiske | jávrreguollim (l'l) |
| innlandsis | goasstejiegŋa ŋ, sisednamjiegŋa ŋ |
| innlandsklima | sisednamdálkádahka g |
| innlandsområde | sisednam, (med mye skog) vuobme m |
| innlede | álgadit, álgget lg; (~ til en samtale) álggusit; (~ forsiktig el. litt til en samtale) álggusaddat tt; ~nde ord álggobágo |
| innleder | álgadiddje |
| innledning | álgadibme m, álgadus ss s, álggo lg; (~sdel el. bolk) álggooasse s; (~, skriv) álggotjála -tjállag-; innlednings- álggo-, álgadim- |
| innledningsord | álggobágo |
| innledningstale | álggohålla l, álgadimhålla l |
| innledningsvis adv. | álgon |
| innlegg | 1(i debatt) sáhkavuorro r, sárnos sárnnusa-; (skriv) tjála tjállag-; 2~ av sennegress i kommage dállas |
| innleggssåle | tsåkkåldahka g |
| innlevere | sisisáddit |
| innlyd | guovddajiedna n, sisjiedna n |
| innlydskonsonant | guovddakonsonánnta nt |
| innlysende | dádjadit, árvvedit, tjielgas tjielggas- attr. tjielgga; dette skulle være ~ for de fleste dav dal juohkkahasj dádjat el. árvvet; det er så ~ dat la nav tjielgas |
| innlæring | (det å lære) oahppat hp*, oahppam; ~ av noe nytt oahppat ådså ássjijt |
| innlæringsprosess | oahppamprosæssa (s's) ss |
| innløpsos | jåhkånjálmudahka g |
| innmat | sisŋusj sisŋutj-; (~ etter slakting) njuovoj njuovvuh- |
| innmeldelse se innmelding | |
| innmelding | (skriftlig) tjáledibme m; ~ i Sametingets valgmanntall tjáledibme Sámedikke jienastuslåhkuj; partiet har fått mange ~er i det siste moattes li ietjasa tjáledam sebrulattjan belludahkaj dáj maŋemus biejvij |
| innmeldingsskjema | tjáledimsjiebmá m |
| innmeldt | (skriftlig ~) tjáledum el. tjáleduvvam; foreningen har 150 (~e) medlemmer siebren li tjuohtevihttalåk (tjáledum) sebrulattja |
| innom | 1(inne hos el. ved) milta; (~ her) dággu, (~ der) daggu; kom ~ meg boade muv milta, kommer du ~ her? boadá dággu?; kikke el. stikke ~ guovladit; gå ~ goarrit; båten går ikke ~ det stedet lenger vanntsa ij das goarri daggu; 2 innenfor; ~ døra uvsa sisbielen; ~ vårt distrikt mijá guovlon; ~ hørevidden gulosmieren |
| innomhus | goaden; i slikt vær er det best å være ~ dákkár dálkken le buoremus goaden liehket |
| innovasjon | innovasjåvnnå vn |
| innover | adv.lengre ~sissŋelij, sisŋebuj; flytte seg ~ sissŋanit; sette el. flytte noe ~ sisŋedit |
| innprente | tsåkkådit, tsuojgodit; ~ i minnet ålgolt oahppat |
| innpåsliten | nierbak nierbag- attr. nierbagis |
| innretning | ásadus ss s; (~ for oppbevaring av forråd, bjørkestammer reist mot hverandre, hvor matvarer m.m. henges opp på kviststumper) suoŋer suogŋár-; (~ for oppbevaring av matvarer m.m., to kjepper med hull og en tredje som stikkes inn gjennom disse) båkkås boaggas- |
| innrette | ássat s, ásadit, stiellit (l'l), tjuovvot v; også i dag ~r mange seg etter merkedagene vil uddnik moaddása mærkkabiejvijt tjuovvot |
| innrisset | girjadum, girjjidum; navnet stod ~ med store bokstaver namma lij girjjidum stuorra bokstávaj |
| innrykk | sisŋedibme m; gjøre et ~ sisŋedit; første linje skal ha ~ vuostasj linjav galga sisŋedit |
| innrømmelse | miededibme m, dåbdåstibme m |
| innrømme | miededit; den var fin, måtte jeg ~ tjábbe lij dat, hæhttujiv miededit |
| innsamler | tjoahkkár |
| innsamling | tjoaggem; (~ av penger) ruhtatjoaggem; (~ av klær) bivtastjoaggem |
| innsats | ratjástibme m, barggo rg; felles ~ aktisasj ratjástibme; gjøre en ~ ratjástit |
| innsatsvilje | barggoártta rt, ratjástimártta rt, barggomiella l |
| innse | árvvedit |
| innsette | 1 biedjat j; bli innsatt biejaduvvat v, biejadallat l; pengene ble innsatt i banken rudá biejaduvvin báŋŋkaj; s. de insatte giddagisán tjåhkkåhiddje; 2(etablere, opprette) vuododit; som har innsatt ekteskapet guhti le gállasjvuodav vuododam; 3(~ med bevarende stoff) vuojdaduvvat v; bli innsatt med tjære darvaduvvat |
| innside | sisbielle l; på ~en sisbielen; sett den på ~n av døra bieja uvsa sisbælláj; døra var låst fra ~n uksa lij lássidum sisbieles; (på el. fra ~n, internt) adv. sisnelt; kjenne forholdene fra ~n dåbddåt dilev sisŋelt |
| innsigelse | vuosteldibme m, tsuojggidus ss s; jeg har ingen ~er mot den planen mujna ælla vuosteldime dan pládnaj; komme med ~er vuosteldit tr.; uten ~er vuosteldahtek |
| innsikt | (forståelse) dádjadus ss s; fremme ~ åvdedit dádjadusáv; faglig ~ og kunnskap fágalasj dádjadus ja máhtto; (kunnskap) diehto d, máhtto ht; skaffe seg ~ i noe diedojt åhtsåt; manglende ~ i lærdomsspørsmål åhpa vánesvuohta; (som mangler ~) dádjadahtes -ahttá(s)- attr. dádjadahtes; (manglende ~) dádjadahtesvuohta d |
| innsjø | jávrre vr; (smal og lang ~) gánjgar el. skánjgar; (midtpartiet el. bredeste delen av en ~) jarŋŋa rŋ; (dypeste stedet i en ~) juhta d |
| innskjerpelse | tjårggidus ss s |
| innskjerpe | tjårggit; (~ noens minne) mujttádahttet ht |
| innskjæring | tsiehkes tsæhkká-, nuohkke hk |
| innskrenke | gártjedit, gártjodit; kaus. gártjedahttet ht; ~ mulighetene gártjedit máhttelisvuodajt |
| innskrenkning | gártjedibme m, gártjodus ss s |
| innskrift | tjála tjállag- |
| innskrive | tjáledit; ~s tjáleduvvat v |
| innskrivning | tjáledibme m |
| innskudd | ruhtabiedjam |
| innskytelse | guojedit; få en innskytelse, få inn i hodet, falle en inn, få en idéguojedit oajvváj |
| innslag | 1(del) oasse s; kunstnerisk ~ dájdalasj oasse; 2(~ i vev) viebdde bd |
| innsmigre | hullit (l'l) |
| innsnevre | gártjedit, gártjodit, gártjedahttet ht, bågedit |
| innsnevring | gártjedibme m, gártjodus ss s, gárttjadis ss s; (~ i innsjø, sjø, hav) tjoalmme lm |
| innsnørning | (omkring midjen, der beltet sitter) getsastahka g |
| innsparing | siesstem; ~stiltak siesstemdoajmma jm* |
| innsparingstiltak | siesstemdoajmma jm* |
| innspill | (tilråing) árvvalus ss s |
| innstiftelse | vuododibme m; ~sord vuododimbágo |
| innstifte | vuododit |
| innstille | (stille inn) biedjat j; (foreberede); bli innstilt på mielastuvvat v; være velvillig innstilt liehket mielos (pl. miellusa);gjøre velvillig innstilt miellodit; (tilrå) árvvalit; (stoppe) ganugahttet ht; ~ alle utbetalinger ganugahttet divna mávsálvisájt |
| innstilling | miella l; det spørs med hvilken ~ gatjálvis makkár mielajn; (forslag) árvvalus ss s; ~ til vedtak mærrádusárvvalus ss s; (stans) ganugahttem |
| innstramming | tjårggidus ss s |
| innsyn | oahpásmuvvam; offentlig ~ almulasj oahpásmuvvam; (få el. ha ~) bessat el. oadtjot gæhttjat tj* el. vuojnnet, bessat oahpásmuvvat |
| inntektsfradrag | sisboahtogæsos -gessus- |
| inntekt | sisboahto d, boahto d; (lønn) bálkká lk |
| inntektsskatt | sisboahtoværro r |
| inntil | 1(tett inntil, bort til) -guoran, -guorav, -guorraj, vuosstij; der ~ huset danna goahteguoran; kom ~ senga båhtit sæŋŋgaguorraj; stigen stod ~ veggen stagán tjuottjoj vekka vuosstij; sette seg ~ bordet tjåhkkidit bævddáj; 2(om strand, land, bål) -gáddáj, -gátten, bær veden ~ bålet! guotte muorajt dållågáddáj!; 3(fram til, helt til);~ videre gåjt dal ájn; ~ fire millioner nielje millijåvnå rádjáj; ~ døden jábmema rádjáj; ~ noe annen kommerdasik el. desik ietjes boahtá; ~ noe annet blir bestemt desik iehtjádav mierredi; inn til; kjøre ~ sentrum vuodjet guovdátjij |
| inntreffe | (tilfeldig, uventet) soajttet jt; det traff seg slik at han kom såjtij boahtet; soajttá iejvvi ulmutjijt dåppe kan hende du møter folk der; (finne sted, oppstå) sjaddat tt, dáhpáduvvat v; inntrufne omstendigheter hindret henne i å delta dáhpáduvvamij diehti ittjij oassálaste |
| inntregningsevne | (med god ~, f.eks. tjære) tsieggel attr. tsieggelis |
| inntrykk | (ta ~ av noe)ávastit |
| inntørke | (bli ~t) dårbbåt rb |
| innunderpp., adv. | vuolláj, vuolen; gjemme seg ~ en bil bijla vuolláj tjiehkádit; ~ trærne var det lunt sågij vuolen lij suojes; (like før) åvddåla; ~ jul slo været om javlaj åvddåla rievdaj dálkev |
| innvandrer | sirdulasj ttj |
| innvende | (si imot) vuosteldit tr., tsuojggit; jeg har ingenting å ~ i denne sak ij la mujna mige majna vuosteldav dán ássjen |
| innvendig | det ~e sisŋeldisbielle l, sisbielle l, det indre sisŋusj sisŋutj-; vaske vinduene ~ (innsiden av vinduene) vinndegijt sisbieles bassat; adv., pp. sisŋelt, sinna, sissta; vask først ~ basá vuostak sisŋelt; men ~ full av dødningeben valla sisŋelt dievva jábbmegij dávdijs; utvendig og ~ ålgolt ja sissta |
| innvending | vuosteldibme m, tsuojggidus ss s; jeg har ingen ~er mot den planen mujna ælla vuosteldime dan pládnaj; uten ~er vuosteldahtek |
| innvielse | rahpam |
| innviklerefl. | (~ seg i) snårrut (r'r) |
| innviklet | (vanskelig) masjval attr. masjvalis; dette ble for ~ for meg sjattaj ilá masjval munji; (~ el. innfløkt,om bl.a. et system) råntsak råntsag- attr. råntsagis; mere ~ masjvalabbo pp attr. masjvalap; mest ~ masjvalamos masjvalabmus- attr. masjvalamos; gjøre det (noe) ~ masjvalduhttet ht; adv. másjvalit |
| innvilgelse | miededibme m |
| innvilge | miededit; ~ søknad åhtsåmusáv miededit |
| innvirke | vájkkudit, vájkkudahttet ht |
| innvirkning | vájkkudibme m, vájkkudus ss s; (ha ~ på) vájkkudit, vájkkudahttet ht |
| innvoller | sissŋeluhá, sisŋusj sisŋutj- pl.; (~ etter slakting) njuovoj njuovvuh- |
| innvollsfett | læpsos læppsus- |
| innynde | (forsøke å ~ seg hos) hullit (l'l) |
| insekttid | tjusse s, bálggo lg |
| insekt | tjuojkkagárak -gárag-, råbme m; (~ i vann) sahkke; (flygende ~er av ulike slag som er til besvær) urmas urmmas- |
| insinuasjon | gætjájdallam |
| insinuere | gætjájdallat l |
| inspektør | oahttse |
| inspirasjon | arvusmahttem, arvvadahttem |
| inspirere | arvusmahttet ht, arvvadahttet ht; bli inspirert bájnnut, loaggasit (lokkes) |
| inspirerende | arvusmahttelis, mielludahtte |
| inspireres | mielastuvvat v |
| inspisere | dárkestit |
| inspisering | dárkestibme m |
| instans | instánssa ns |
| instinkt | gabmo m, guolmme lm, dåbddåm; ~ivt kjente el. følte jeg gamostam dåbddiv |
| instinktiv | gamulasj ttj; adv. gamulattjat |
| institusjon | institusjåvnnå vn |
| institutt | instituhtta ht |
| instruere | bagádit,bagádallat l, (gi råd) oajvvadit, åjvadit |
| instruksjon | bagádibme m, bagádus ss s |
| instruks | njuolgadus ss s, bagádus ss s |
| instruktør | bagádiddje |
| instrumentalmusikk | instrumænntamusihkka hk |
| instrument | instrumænnta nt*; (redskap) ræjddo jd; (musikk~) tjuojanis ss s |
| integrere | avtastahttet ht |
| intellekt | jiermme rm |
| intelligent | oajválasj ttj, oajvvá attr. oajvvás |
| intensiv | attr. tjavgga; bli ~(ere) tjavggat vg |
| intensivavdeling | váksjumåssudahka g |
| intensivere | tjavggit, tjavggistit |
| intensjon | ájggomus ss s |
| interessant | mielludahtte, miellagiddis; (viktig) ájnas ájnnas- |
| interesse | berustibme m, (~ for noe)miella l; kuntnerisk ~ dájdalasj berustibme; saken hadde ingen ~ ássjáj ij lim makkirak berustibme; (vise ~) berustit, berustallat l, (vekke ~) mielastuhttet ht, (en som viser ~ for noe) berustiddje; alle interesserte må skrive navnet sitt her gájkka berustiddje tjállusa namás dási; (uten ~) æjttot adv., lytte uten ~ el. oppmerksomhet æjttot gulldalit |
| interessent | berustiddje |
| interesseområde | berustibme m, berustimsuorgge rg; det ligger utenfor mitt ~ ij le muv berustibme |
| interessere | (~ seg for) berustit, berustallat l (+elat); er de (to) interessert i faget berustibá gus fágas; samtalen deres interesserte meg ikke sijá ságastimes ittjiv berusta |
| interessert | mielos miellus-, (være ~)berustit, berustallat l; (bli ~ i) mielastuvvat v +ill. |
| interkommunal | suohkanijgasskasasj ttj |
| internasjonal | rijkajgasskasasj ttj; adv. rijkajgasskasattjat; ~e avtaler rijkajgasskasasj lihtudime el. sjiehtadusá; arbeide ~t barggat rijkajgasskasattjat |
| internat | internáhtta ht |
| internett | internæhtta ht*; ~adresse internæhttasadje |
| intern | sisŋeldis attr.; ~e problemer sisŋeldis gássjelisvuoda; adv. sisŋelt; vanskelighetene må løses ~t gássjelisvuodajt hæhttu sisŋelt tjoavddet |
| intervall | juovnna vn, gasska sk; tids~ ájggegasska |
| intervju | ságájdahttem; (~e) ságájdahttet ht, gatjádallat l |
| intet | (det store ~) dåssjånibme m; (bli til ~) dåssjånit (s'sj); (gjøre til ~) dåssjidit (s'sj); de klokes klokskap vil jeg gjøre til ~ jiermmáj jiermev dåssjidav |
| intetkjønn | guorossjiervve rv |
| intoleranse | gierddamahtesvuohta d |
| intolerant | gierddamahtes -ahttá(s)- attr. gierddamahtes |
| intonasjon | intonasjåvnnå vn |
| intransitiv | intransitijvva jv; ~t verb intransitijva værbba |
| intrige | bahájuonagahttem; (~re, skape ~r) bahájuonagahttet ht |
| intrigemaker | bahájuonak -juonag- |
| intrigere | juonaldit, bahájuonagahttet ht |
| introduksjon | 1(presentasjon) oahpásmahttem; en ~ til urfolksforhold oahpásmahttem iemeálmmuga dilijda; (~sskriv) oahpásmahttemtjála -tjállag-; 2(innledende del) álgadibme m |
| introdusere | oahpásmahttet ht, oahpásmuhttet ht |
| intuisjon | dåbddo bd |
| inuitt | inuihtta ht |
| invadere | ládat tr.; (om krypdyr, lus) lådalit |
| invasjon | lådalibme m |
| inventar | inventárra r |
| invitasjon | gåhttjom, bivddim |
| invitere | bivddit, gåhttjot htj; (bli invitert) bivddidallat l, bivddiduvvat v; var det mange som ble invitert til bryllupet? galles bivddidallin hedjaj? |
| involvere | (en i noe) segadit tr.; (~ seg i noe) sehkanit +ill., (om fl. el. fl.ggr.) sehkanaddat tt; oadtjot oasev váldátjit, oadtjot oassálastátjit |
| involvering | sehkanibme m |
| invortes | sissŋálasj ttj; adv. sissŋálattjat |
| i | prp.(som prp. brukes inessiv-formen og postposisjonene sinna, sisi); bo i byen årrot stádan; være i skogen liehket miehtsen; i skapet skáhpa sinna; (med hensyn til) hárráj; i samisk kultur og samfunnsforhold sáme kultuvra ja sáme sebrudakvidjurij hárráj; endringer i arbeidsforholdet rievddadime bargo hárráj; (gjelde) guosskat +ill.; karakterer i orden og atferd føres slik karaktera ma guosski rádjánisvuohtaj ja ulmutjahttemij tjáleduvvi náv |
| irettesette | (en gang) tsuojggit, nuktalit; ~ strengt sjierggit; (fl.ggr.) tsuojgodit; bli irettesatt tsuojggidallat l |
| irettesettelse | tsuojggidus ss s, tsuojgudis ss s; nuktalus ss s; (få ~) tsuojggidallat l, nuktaluvvat v |
| iris | (regnbuehinnen) tjalmmedierre r |
| ironi | dielbbe lb, delbas el. dielbesbáhko g; delbastibme m |
| ironisere | delbastit, dielbestit |
| ironisering | delbastibme m |
| irritabel | asjmak asjmag- attr. asjmagis el. asjmes |
| irritasjon | (forargelse) moassje sj; (vrede) assjme sjm, assme sm; (gryende irritasjon) iesse s; gubben begynte å bli irritert boadnjásj lij hálvva iesen |
| irritere | 1når du får rusk i øyet da ~r det øyet gå tjalmmáj rihpa manná, de rihpa tjalmen gahká; 2(hisse opp) assjmadit, assmadit; (forarge) moassjodit tr.;(irritert)asjmen, asmen, moasjen; (oppblåst) iesen; (bli irritert) assjmat sjm, måssjat sj (3.p.sg. moassjá), moassjot sj (3.p.sg. måssju); (bli plutselig irritert el. forarget)moasjádit |
| irr | sjælssja lsj*, gijma gijmmag-; (bli ~et) sjælssjot lsj, gijmmot jm |
| isbelegg | (tjukk ~ på gjenstand) bulltje ltj; isbelagt stein skilltjagiergge rg |
| isbjørn | jiegŋabiernna rn (Ursus maritimus) |
| isbor | jiegŋaboarra (r'r) rr* |
| isbre | (is) jiegŋa ŋ; (gammel is) goasstejiegŋa ŋ; (~, snøbre som ikke smelter) jiehkke hk |
| ise | (om tenner) jiekkaldit |
| isfiske | (fiske på isen) jieŋan guollit; (~ med garn) ráhkko hk; ~r jiegŋaguollár |
| isflak | (jiegŋa)balldo ld |
| isfri | rabás rahpas- attr. rabás; attr. jieŋadis; suttes suddása attr. suttes; åpen kilde suttes ája; (åpen og isfri, om elv) sirŋas sirŋŋas- attr. sirŋas; (bli ~, om stranda når isen går) muolostit; (bli ~ el. snøfri, om mark, tre m.m.)sagŋat ŋ; (bli ~ el. snøfri, om skog, tre) sellat l; (bli ~, om sjø) suddat tt intr.; (begynne å bli ~ el. snøfri) salgijdit; (ennå ~ el. åpen, om vann, elv) låsjkos låssjkus- attr. låsjkos |
| ishavet | jiegŋaáhpe b, jiegŋamerra r |
| ishinne | (tynn ~ flekkevis på vann om høsten) gabdda bd; (~ til en tynn ishinne, på et vann)gabddet bd |
| ishockey | jiegŋahockey |
| ising | 1(bli dekket av is) jieggŋut; 2(kjenne ~) jieŋeldit; jeg kjente ~er nedover ryggen jieŋeldij hárddov; (kjenne ~, i tenner) jiekkaldit |
| isjias | issjás |
| is | jiegŋa ŋ; (issvull, svell) bassjka sjk; (blankis, hålke) vuodtja tj;(hålkeføre, hvor man får litt feste her og der) dartjádahka g; (is som henger over steiner etter at vannet har sunket) roavrro vr; (is med tomrom mellom det øvre og nedre islag) roavrro vr; (is som ikke bærer skikkelig) doajádahka g; (nålis om våren, like før innsjøen går opp, tynnere og mere porøs enn suovsakjiegŋa) sájtárisjiegŋa ŋ; (svak, myk is om våren, kan bære så vidt, tjukkere enn sájtárisjiegŋa) suovsakjiegŋa ŋ; (ujevn el. ru våris, når smeltevannet har runnet og isen er frosset) oarttjojiegŋa ŋ; (tynn ishinne flekkevis på vann om høsten) gabdda bd; (knudret is) råsjmakjiegŋa ŋ; (bli til en tynn ishinne, på et vann)gabddet bd; (bli til is) jieggŋut; (fare ned gjennom svak is) dáhppat hp; (bli hullete el. porøs, om is) sirŋŋat rŋ; (bli sterk, om is) tjargijdit; (gå om is på et vann) skuollalit; når går isen på vannet? goassa jávrre skuollal? |
| iskake | jiegŋagáhkko hk |
| iskald | (om vann og sjø, også om klær som har ligget ute i kulden)ráttas ráddas- attr. rádda; ~t vannrádda tjáhtje |
| iskant | jiegŋarabdda bd |
| isklump | (tjukk ~ på gjenstand) bulltje ltj, (bli belagt med isskorpe el. snø (om gjenstand) bulltjot ltj; (~ som fester seg på klær, pels o.l.) tjilvve lv; hunden har ~er i pelsenbena l tjilvven; (fryse til ~er etter mildvær) skilltjot ltj |
| iskorn | (av vått snø som har frosset) skilltje ltj |
| iskrem | gahpajiegŋa ŋ, jiegŋa ŋ |
| iskrystall | jiegŋakristálla (l'l) ll |
| islam | islábma m |
| islandslav | sarvvavisste st (Cetraria islandica) |
| isolasjon | 1(avstegning) måskos måsskus-; leve i ~ måsskusin viessot; 2(materiale) jieva jievvag-, suoja suodjag- |
| isolasjonsmateriale | jieva jievvag-, suoja suodjag- |
| isolasjonsmatte | jieva jievvag-, suoja suodjag- |
| isolat | måskustahka g |
| isolere | 1 måskostit; isolertmåskos måsskus- attr. måskos, ierit, ierin; være isolert liehket måsskusin; bli isolert måsskusij báhtset; bo isolert måsskusin årrot; (enkeltstående) bådos attr.; 2~ veggen jievvagijt biedjat væggaj |
| ispartikkel | (fryse til ispartikler etter mildvær)skilltjot ltj |
| isperler | (av våt snø som har frosset) skilltje ltj |
| ispil | tjárffo rf |
| isse | oajvvetjåhkkå hk, fra ~ til fotsåle oajvvetjåhkås juolggevuoduj |
| isskorpe | (~ på mark som gjør at reinen ikke kan nå laven) tjuohke g; (~ på mark el. tre) goarrálahka g; (tjukk ~ på gjenstand) bulltje ltj; (bli belagt med ~ el. snø, om gjenstand) bulltjot ltj; (tynn ~) skåvdustahka g; (tynn ~ på vann) skoavdde vd; (bli ~ på vann)skoavddot vd |
| issprekk | jiegŋajiello l |
| issvull | bassjka sjk |
| issørpe | (bli til ~) låsjkijdit, låssjkåt sjk |
| istapp | skilltje ltj |
| isteden el. i stedet | sadjáj, sajen, ietján; gjøre noe annet ~ dahkat juojddá ietján |
| istedenfor el. i stedet for | ienni gå, sadjáj, sajen,åvdås; ~ å sitte kan du gjøre noe ienni gå tjåhkkåha de barga juojddá; muntlig ~ skriftlig njálmálattjat dan sadjáj gå tjálalattjat; du får en ny kniv ~ den gamle oabme nijbe sadjáj oattjo ådå nijbev; hvem jobber for (istendenfor) meg guhti muv åvdås barggá |
| isterdekke | (innvollsfett)læpsos læppsus- |
| istid | jiegŋaájgge jg |
| istykkerrevet | attr. sliggo; istykkerrevne og slitte bukser sliggo båvså; adv. slitt og ~ sliggot |
| isøde | jiegŋadiedjam |
| isøks | tjárffo rf |
| IT | (fork. for informasjonsteknologi) DT (diehtoteknologija) |
| ivareta | bærrájgåhtset ts; er dette tilstrekkelig ivaretatt? le gus dát nuohkásit bærrájgåtsedum?; (følge opp) gåtsedit; (ha omsorg for noen) huksat vs |
| iverksette | doajmmaj el. jåhtuj biedjat, álgadit; ~s doajmmagoahtet d, jåhtuj biejaduvvat; planen skal ~s straks pládna galggá jåhtuj biejaduvvat el. doajmmagoahtet dalága |
| iverksettelse | doajmmajbiedjam, doajmmagoahtet d |
| iverksetting | doajmmajbiedjam, doajmmagoahtet d; Kongen gir nærmere regler om ~ av denne bestemmelsen Gånågis vaddá dárkkelap njuolgadusájt goassa mærrádus doajmmagoahtá |
| iver | sávresvuohta d, buosjesvuohta d; (fyrrighet) hárdesvuohta d; med brennende ~ buolle vájmujn; adv. (med ~) sávret, buosjet |
| ivrig | buossje sj attr. buosjes; (~, men ikke utholdende) rabjas rabjjas- attr. rabjas; (flittig) vissjal attr. vissjalis; (entusiastisk) vájmmel attr. vájmmelis; (villig) mielos miellus-; adv. buosjet, (flittig) vissjalit, (entusiastisk) vájmmelit, (iherdig) sávret; (~ etter å)ratjon;~ etter å dra ratjon vuolgget; (bli ~) buossjot sj, (bli flittigere) visjálmuvvat v |
| ivrigere | buosjep buosjebu- attr. buosjep; (flittigere) vissjalabbo pp attr. vissjalap; adv. buosjebut,vissjalappot, miellusappot |
| ivrigst | buosjemus ss s; (flittigst) vissjalamos vissjalabmus- attr. vissjalamos; adv. buosjemusát, vissjalabmusit |