Norsk-lulesamisk Ordbok   av   Anders Kintel . . . . . . .  Copyright © 2012 Sámediggi Sametinget

Dersom du har merknader eller forslag på ord som kan suppleres, kan du sende en e-post til denne adressen: lulesamisk.ordbok@samediggi.no

Tips om hvordan søke på ord Først velger du bokstaven du vil søke under og trykk "Ctrl" og "F", og en søkeboks vil komme til syne.

Eksempel Hvis du ønsker å søke hva ordet "ihtet" betyr på norsk: Velg bokstaven "I" og klikk Ctrl og F > skriv deretter søkeordet "ihtet" i boksen, og du får en norsk oversettelse. Du slipper nå å skrolle deg nedover skjermen.

NB: Dette er en foreløpig versjon med inkonsistent formatering. En korrekt formatert versjon kommer senere.


Norsk Lulesamisk
øde (ubebodd) åjdå attr.; ~mark åjdåmiehttse;et ~ sted el. trakt åjdåmádja j; vi er på ~ trakter mij lip åjdåmájan; (~ og ukjent trakt el. terreng, bortgjømt område)diedjam; is~ jiegŋadiedjam; (mennesketom, ensom og forlatt) ávtas ávttas- attr. ávtas; et sted som er ~ og forlatt ávtas bájkke; denne strekningen (veien) er ~ dát gæjno le ávtas
ødelegge biejsstet jst*; spedjat j; (knuse) småludit; (skjende) biledit; (flere obj.) bæjsstalit (tilintetgjøre) dåssjidit (s'sj), (gjøre ende på) håhkkidit; noe ødelagt bæjssto jst; (bli ødelagt) bæjsstanit, biejsteduvvat v; (~s) bæjsstanit, biejsteduvvat v, bæjsstut, billanit, spæddjut, dåssjånit (s'sj); (bli ødelagt, gå i stykker, om motor o.l.) skuollalit; (~nde, ~r) dåssjididdje
ødeleggelse biejsstem, håhkkidibme m; (skjending) biledibme m
ødemark åjdåmiehttse hts el. miehttse hts; luohto d; diedjam; ~sgård miehttsesijdda
ødsle (~ bort) skidárdit; (en som ~r med el. ~r bort noe) skidár attr. skidáris; (det å ~ bort noe) skidárdibme m
ødsling skidárdibme m
økenavn nabdasnamma m; (kalle med el. gi ~) nabdastit; (kalle med ~, i negativ mening)nabdostit
øke tr. lasedit, ienedit; intr. lassánit, lassánaddat tt, ædnot n; ~ sine inntekter lasedit ietjas sisboadov; produksjonen ~r fra år til år buvtadibme lassán jages jahkáj; antall flyktninger ~r báhtariddjijlåhko lassán; antallet døde ~r jábmemlåhko ednu; (bli større) stuorrot r; økt stuoráp; (~ i utstrekning, bre seg ut, f.eks. om fisk)oabllánit; (~ litt) lasedasstet st, (bli ~t, ~s, legges på) laseduvvat v; (~s)intr. lassánit; (~, stramme til, bli sterkere) tjavggit tr.; (~ om vind) biekkastit; vinden økte på biekkastij; (~ lengden) guhkedit; (~, om vannstand, formue etc.) ahtset ts intr., (~ vannstanden, formuen etc., få til å ~, om vannstand, formue etc.) atsedit tr.; ~ el. heve vannstanden tjátjev atsedit; (~ litt, om vannstand, formue) ahtselit; (~ om vannføring, flomme) dulvvat lv; (~ vannstanden el. vannføringen slik at det blir oppdemt) dulvvadit; (~ farten når man går el. løper) vuovtjustallat l
økning lassánibme m, lasedibme m, lasádus ss s,lasse s; lønns~ bálkkálassánibme
økologi ekologija
økologisk ekologalasj ttj
økonom ekonoma
økonomiforvaltning ruhtaháldadibme m
økonomi ruhta d, ekonomija, ruhtadille l; bedrifts~ vidnudakekonomija; dårlig ~ nievres ruhtadille; anstrengt~ masjvalis el. gártjes ruhtadille
økonomisk rudálasj ttj, ruhta d, ruhta-, ekonomalasj ttj; ~e midler ruhta d, ruhtadoarjja rj* (gen. -dårja); ~ problem ruhtahiehte d; ~ ramme ruhtabirástak; ~ støtteruhtadoarjja rj* (gen. -dårja); tilsagn om ~ støtte ruhtaloahpádus ss s; ~ vekst ruhtalassánibme m; ~e fag ekonomalasj fága
øks áksjo; (kjøtt~)mieris mierris-
øksehammer sjimer sjibmár-
økseskaft áksjonahta d
økse verrat r, (~ litt el. som snarest) verastit; (det man har ~t) veras verras-
øltørst vuolagåjkko jk
øl vuola vuollag-
øm (om stoff, hud, også om tale) lines lidnás- attr. lidna; hendene var ~e gieda lidjin lidnása; (~t) adv. lidnásit; (~, om person) njuoras njuorras- attr. njuoras, njuorra el. njuorris; liekkos, liekkogisattr.; (bli ~ av kraftig arbeid el. anstrengelse) boarkkodit
ømfintlig hielle (l'l) attr. hielles (l'l)
ømhet linesvuohta d, njuorrisvuohta d
ømhjertet suobes vájmuk
ømhudet (bli ~) gåddut
ømtålig rassje sj attr. rasjes; (~ bl.a. om øyne)hárgge rg attr. hárges; (~ punkt)várnaj várnnah-;(ømfintlig) hielle (l'l) attr. hielles (l'l); (bli mere ~) rassjot sj; en ~ ting el. gjenstand (som må behandles forsiktig) várnajoabme m
ønske 1 sávvat v, sávadit; jeg ~r deg lykke til med det nye året sávav el. sávadav dunji vuorbev ådå jagijn, ~ hverandre godt nyttår sávadit buorre ådå jagev nubbe nuppáj; jeg ~r meg et eller annet verktøy til jul sávadav juokkirak vædtsagav javllavattáldahkan; ~ noe godt til en annen sávadit buorev nubbáj; (~ lykke) vuorbev sávvat el. sávadit; (~ seg noe, som bringer lykke el. om forventning)vuorbbot rb, de ~ seg ei jente niejdav vuorbojga; 2(~, be inntrengende om) vájnnodit; de ~t at han skulle komme sij vájnnodin suv boahtet; 3(ville ha, lengte etter, ha lyst til) sihtat d, hálijdit; jeg ~r å vite mån sidáv diehtet; hun ~t å slippe el. ønsket seg fritatt sidáj bessat; jeg skulle ~ det kom mer snø mån lidjiv/luluv sihtat ienep muohttagav; (det å ~ el. ha lyst, med inf. el. maŋŋáj) hálijdit; (~ seg sterkt el. intensivt el. ~ vondt el. godt over noen) vájddet jd; han ~t seg ut derfra vájdij ålgus dassta; (~ seg el. streve etter) vidtjot ttj, han ~ seg det arbeidet dan bargguj vidtjuj
ønskelig sávadahtte
ønskemål sávadis ss s, vájnno jn
ønske s. 1 sávadus ss s, sávadis ss s, sávadibme m; det var et godt ~dat lij buorre sávadus; 2(lyst) miella l, hállo l, hálijdibme m; oppfylle hennes ~ dievddet suv mielav; 3(~, bønn, begjær) vájnnodus ss s; de hadde også et ~, om mulig ... siján lij aj vájnnodus, jus máhttelis ...
ør dajnas dajnnas- attr. dajnas; (bli ~, omtåket)dajnaskuvvat v
ørebeskyttere suoddjimbælljasa pl.
øre biellje lj; "hullete ~t", det går inn det ene ~t og ut det andre rájggebiellje lj; er du tunghørt? bieljijs la?; (skyte ~ne bakover, om hund, hest) njubllit; vende det døve ~t tilæjttot gulldalit; ha ~ne på stilk gulldalit; ikke være tørr bak ~ne, se tilsvarende samisk ordtak under mose el. engmose
øredobb bielljelibjja bj
øreflipp bielljegiehtje tj, bielljegætjásj -gætjátj-
øregang bielljerájgge jg
øregrop bielljegoabrre br
øreklaff beljas bælljas-
øreklokker (ørebeskyttere) suoddjimbælljasa pl.; (hørelur) jiednabælljasa pl.
ørekyte gierggenoarssa rs* (Phoxinus phoxinus)
ør el. øyr gárggo rg
øremerke 1(sette eiermerke i ørene) mierkkit el. bælljáj mierkkit; 2(reservere for et bestemt formål) mierredit; pengene ble ~t nybygget rudájt mierredin adnet ådå tsiekkadussaj
øremerke bielljemærkka rk*
ørepynt bielljehærvva rv*
øresmykke bielljelibjja bj
øresting bielljenávludahka g
ørevarmer bielljebivtádis ss s
øreverk bielljenávludahka g
ørevitne bielljevihtan
ørevoks bielljegásse (s's) ss
ørken sáttoj(åjdå)miehttse hts, åjdåmiehttse hts; han oppholdt seg i ~en sån åroj åjdåmiehtsen
ørkenspredning sáttojmiehttsegæjvvanibme m
ørkenvandring vájaldibme åjdåmiehtsen; under sin ~ gå lij vájaldime åjdåmiehtsen
ørnenese goabbmenjunnje nj
ørn goasskem (aguila chrysaetos)
ørret (fjell~) dábmuk, (sjø~) guvttja tj
ørretstim dábmukbierggá rg
ørske (være i ~)dádjot j; (fomle i en søvnig tilstand) adjulit
ørte smieritjit
øse goajvvot jv; (~ opp) goajvvit; (~ litt som snarest) goajvvistit; (~ fort, i hast) goajvvolit; (ta el. ~ opp noe, kjøtt av gryte, fisk av garn o.l.) gålldet ld; (~ snø i en panne) siektet vt*; (strømme, regne) sjåvvat v (3.pr.sg. pres. sjoavvá); regnet øste ned rássjo sjåvaj
øsekar hávsgárre r el. hávsstagárre r
øse s. gukse vs, gåjvun
øsregne sjoavodit
øsregn sjoavádahka g; (over tid) stæbádahka g
østavind luládahka g; da solen stod opp, sendte han en brennende ~ gå biejvve lij mårijdime, de båsodij báhkka luládagáv
Østersjøen Lullemerra r
østeuropeisk lulleeuropealasj ttj
østfra lullet (l'l), lulelt, lullelis pp., adv.
østkyst lulusjmerragádde tt; på ~en lulusjmerragátten
østlending lullevuonak -vuonag-
østlig lulusj attr.; lulle; (~ vind) lulátbiegga kk, luládahka g; (~ lett bris) luládakråda, lulátråda; (i ~ retning) lulás; (~ere) lulep lulebu- attr. lulep; (~st) lulemus ss s
øst lulle; øst- lulle-; attr. lulusj; (i ~) lullen (l'l); (fra ~)lullet (l'l), lullelis pp., adv.; (mot ~)lulás; se mot ~ gehtja lulás; (de som bor i ~ el. lengre mot ~) lullelahá; (flytte seg lengre mot ~) lullánit; (lengre ~) lulebun adv.; (lengre mot ~) lulep lulebu- attr. lulep; (til ~ for, lengre mot ~) lullelij pp., adv.; (~ for) lullela adv.; (~ for, i ~) lullelin pp., adv.; (flytte el. føre noe lengre mot ~) luledit tr.; flytte 'goahte' lengre mot ~ goadev luledit; drive flokken lengre mot ~ ælov luledit
østover luksa; (mot øst) lulás; flytte ~ luksa jåhtet; se ~ gehtja lulás; fare el. flytte ~ luledit; lengre ~ (retning til) lulebuj
østre lulusj, lulle, lulep; den ~ delen av vannet jávrre lulusjbielle l; på ~ siden av dalen vákke lulusjbielen; langs ~ siden av lullela, lulusjbielev, lulelt; (~ ende) lullegiehtje tj; i den ~ enden av vannet jávre lullegietjen; på den ~ gården lulep sijdan
østsamisk lullesámegiella l
østside lulusjbielle l; langs ~n av lulusjbielev el. lullela; på ~n av lulusjbielen; til ~n av lulusjbælláj
øve hárjjidit, (~ , fl.ggr.), (~ seg over lengre tid) hárjjidallat l, (~s) hárjjiduvvat v
øvelse hárjjidallam, hárjjánibme m, hárjjidus ss s, hárjjidibme m; uten ~ hárjjidalák; (konkurranse) gilpos gilppus-
øvelsesbok hárjjidallamgirjje rj
øverst bajemus; de ~e gårdene bajemus sijda; (noe som er ~, overflate) bajusj bajutj-, bajeldis, bajos badjus-; i den ~e delen bajutjin, det ~ vannlagetbajeldistjáhtje tj; (~ lag av vann, snø) giera gierrag-; (~e laget av jordsmonnet) darmas darmmas-; (fornemst) oajvemus ss s; adv. ~ oppe bajemusán; der ~ på dungen danna håren bajemusán; fra ~ til nederst bajemusás vuolemussaj
øversteprest oajvemusbáhppa hp, alemushærrá (r'r) rr
øving hárjjidus ss s, hárjjidibme m, hárjjidallam; (få ~ i)hárjjánit intr.
øvingsbok hárjjidusgirjje rj
øvingsoppgave hárjjidallamdahkamus ss s
øvre bajep bajebu-; badje-, ~ kant badjerabdda bd; ~ del av noe badjudis ss s; ~ siden bajeldis ss s
øvrig 1(som er igjen); hun lot det ~e arbeidet ligge til neste dag sån guodij ietjá bargov maŋep bæjvváj; fem personer ble syke, mens de ~e holdt seg friske vidás skihppájin, madin duo iehtjáda bissun vieddjen el. varrásin; 2(ellers); for ~ er alle her ietján li divna dánna; for ~ (forresten) er han ikke interessert i politikk sån ij dåmu politihkas berusta
øvrighet oajválasj ttj, oajvemusa pl.
øvrighetsperson oajválasj ttj
øyboer suolluk suollug-
øyeblikk (på et ~)aktik aktig-; hun ble ferdig på et ~ aktiga gergaj; (i, for ~et) jur dálla; (siste ~ el. stund) maŋemus båddå; (på ~et) dalága; (få et ~ av klarhet)slierggit rg; (som svar:et ~, vent litt) vuorddelasstet st; et ~, så kommer jeg vuorddelaste, boadáv mån; (hvert ~) vájk dálla, vájk goassa, dalága, ruvva; i samme ~ sæmmi båttå; komme i siste ~ boahtet derdaj
øyeblikkelig adv. dalá(ga), dakkavide; kom ~ boade dalága el. dakkavide
øyeblikksbilde gehtjastimgåvvå v
øyedråper tjalmmegåjkudis ss s
øyeeple tjalmmegáhkká hk
øyehule gulmevuolle l
øyekast gehtjastahka g; gehtjastibme m; oppdage feilen ved første ~ vuostasj gehtjastagán vigev ájttsat
øyelege tjalmmedåktår
øyemål (ta ~) sivtostit; (holde på å ta ~) sivtustallat l
øyenbryn gulmmeguolga pl.; buskete ~ barek gulmmeguolga
øyenlokk ramás rabmas-
øyensynlig vuojnunagá el. vuojnunagi
øyenvipper ramásguolga pl.
øyestikker vuopptagoavnnje vnj, vuopptagátjun (Odonata)
øyesykdom tjalmmevihke g; (stær) ligge kk
øye tjalmme lm; har du dårlig syn? tjalmijs la?; (enøyd) tjalmmebelak -belag- attr. -belak; som enøyd tjalmmebiellen; (det ene ~t) tjalmmebielle l; (som har gode øyne) tjalmálasj ttj; (som er skarpsynt, har gode øyne) tjalmmis; (som har et visst antall øyne, prikker o.l.) -tjalmak -tjalmag-; (med fire øyne) nieljetjalmak; (~ i nål) sjalmme lm, (nállo)sjalmmerájgge jg; (sti på ~t) tjalmmesárjje rj; (~ts bindehinne) tjalmmetsuodtsa tts; (blått ~, blåveis) sáhppetjalmme lm; (tårevått el. tårefylt ~) ganjáltjalmme lm; (bli blank, om øyne) soavllot; øynene blir blanke tjalme soavllu; (åpne noens øyne til å se klarere) tjalmájduhttet ht; (få ~ på) ájttsat jts; (som har lett for å få ~ på noe) ájttsis; (holde ~ med noen, i smug) sjiektjat vtj el. sjieksjat vsj; sjievtjadit el. sjievsjadit; jeg holdte ~ med dem hvor de dro sjiektjiv gåsi vuolggin
øyevitne tjalmmevihtan
øyne (oppdage) ájttsat jts, vuojnnet jn; ~ land ájttsat gáttev; (~, se, forstå sitt beste) tjuovgadit; de ser ikke noe (forstår ikke sitt beste) sij e tjuovgada; dit er alltid ~ne vendt dåhku li agev tjalme várddahime
øy suoloj suollu- (l'l)