Julevsáme-dárro báhkogirjje   av   Anders Kintel . . . . . . .  Copyright © 2012 Sámediggi Sametinget

Jus li makkirak tsuojggidusá jali ietjá oajvvadusá bágoj birra majt máhttep duoddit, sáddi e-påstav dási: lulesamisk.ordbok@samediggi.no

Bagádallam gåktu bágojt åhtsåt Vuostak vállji bokstávan man vuolen sidá åhtsåt, ja dieddela "Ctrl" ja "F", de ihtá boaksa man sisi tjálá.

Buojkulvis Jus sidá åhtsåt mij la báhko "ihtet" dárruj: Maná "I" vuolláj, dieddela boalojt Ctrl ja F > tjále åhtsåmbágov "ihtet" boaksaj. I dasti dárbaha sláddit/ jållerdit vuolus sjermav.

NB: Dette er en foreløpig versjon med inkonsistent formatering. En korrekt formatert versjon kommer senere.


Lulesamisk Norsk
sábbát sábbád- sabbat; ~manno n sabbatsreise
sabekbierŋes -bærŋŋá- fotrede på ski, bindingsfeste
sabekfierdda rd skiføre
sabekguottádahka g føre (skare) som bærer skiene
sabekgæsán skitrekk
sabekjådådahka g skiføre, god gli (for skiene)
sabeknjunnje nj skitupp
sabek sabeg- ski
sabeksasskam skihopp
sabeksasske skihopper
sabekskuovva v skisko
sabektjibma m bøyen framme på skituppen
sabekvuojdas -vuojddas- skismurning
sábme m same, samisk; sábmen viessot leve som same, leve ut sin samiskhet; dáros sábmáj jårggålit oversette fra norsk til samisk; sábmek láddek same som nordmann, såvel same som nordmann
sábme m Sameland, det samiske bosetningsområdet
sabotássja (s'sj) ssj sabotasje
sáddijiddje avsender (fortrinnsvis for det som grunnverbet sáddit definerer); jf. ráddje
sáddimájgge jg sendetid
sáddit 1 sende (fortrinnsvis varer, gods, post), sende (gjennom radio, tv, internett); jf. rádjat; 2 strø sand
saddjá attr. saddjás romslig; jf. vuobmal
sáddjiduvvat v bli sådd, plantet
sáddjimbælldo ld plantefelt
sáddjim det å så; dyrking; berun~ potetdyrking
sáddjit så, plante; dyrke; berunijt ~ sette el. dyrke poteter; jf. ruoddit, sjaddadit
sáddnán sannelig (i bibeltekst), i sannhet
sáddnut sanne, bekrefte; jf. tjårggit
sáddupáhper -páhppár- sandpapir
sadep sadebu- attr. sadep vanligere, enklere
sádet skvatre (om skjære når den etter folketroen bringer ulykke hvis den blir plaget); jf. tsarrat
sádim fuglefelle; jf. bærddom
sádjá j mellomlegg i skuldersømmen på samekofte; bord, pynt, dekor på samekofte; strimmel (tøy, papir o.l.); jf. buttas
sadjáj pp. istedenfor, i stedet for; på plass
sadjanit sine, miste melken; gussa sadjanij kua sinet
sadjásasjbáhko g erstatningsord, noaord; jf. áhtabáhko
sadjásasj ttj stedfortreder, vikar, vararepresentant, innbytter, noe(n) som er i stedet for noe annet (andre); vara-, vise-, vikar-; liehket sadjásattjan være vikar, stedfortreder; ~ barggo vikariat, ~ presidænnta visepresident, ~ åhpadiddje vikarlærer, ~ suohkanoajvve varaordfører
sadje j plass, sted, beliggenhet; rom, plass; le gus midjij ~ danna er det plass for oss der;sajen pp.i stedet (for); bieja sadjásis! sett den på sin plass!; dat la sajenis den er på plassen sin; jf. bájkke
sadjet j bryne, slipe, file
sadjihin se sajij
sádjoberun settepotet
sádjoednam dyrket mark, sædejord
sádjogårnne rn såkorn
sádjo j sæd, såing; såkorn; gidá~ vårsæd; sájo tjuohpos innhøsting; jf. virnaj
sádjoålmåj -ålmå- såmann
sádnes sáddná- attr. sádnes sann, sannhet, det som er sant, sannferdig; sáddnáv hållat si sannheten el. si det som er sant; sáddnán sannelig, i sannhet; jf. duohta
sádnesvuohta d sannhet; sádnesvuoda báhko et sannhetens ord; jf. duohtavuohta
safári safari
sáffta ft saft
ságájdahttem intervju, utesking
ságájdahttet ht få til å prate, uteske, intervjue
sagárdahka g handduk
ságastaláduvvat v bli samtalt el. snakket om, bli drøftet, drøftes, bli debattert
ságastallambåddå tt samtalestund
ságastallam samtale, drøfting, dialog, debatt; jf. guládallam,ságastibme
ságastallat l frekv. samtale el. snakke (med fl. el. fl.ggr.), snakke sammen, få el. ha en dialog seg imellom; drøfte, debattere; ságastallagoahtet d begynne å samtale el. snakke om; jf. árvvaladdat, giehttot, guládallat, rádodit, rudnat
ságastibme m samtale; jf. sáhka, ságastallam
ságastit snakke el. samtale (om noe el. med noen), prate; ordlegge seg; ~ gaskanihtte snakk dere imellom; ságastattijn under samtalen; jf. hoalmmit, rudnat, sáhkadit
sággamnállo l sikkerhetsnål
sággat kk feste (med nål, stift o.l.); jf. sákkodit
ságge kk pinne, stikke, plugg; jf. sájger, stihkko, tjåhte
sagijdit surkle; mielgga sagijdij det surklet i brystet
sagij sahkih- nysnø (som har falt i kaldt vær og medfører tungt føre); trått skiføre (pga. streng kulde el. nysnø som fryser fast under skiene); jf. muohta, vahtsa
ságmoahtta ht* sagmugg
ságståvllå vl sagstol
ságut se sáhkkut
sagŋadittr. smelte, tine (is, snø); jf. siektet
sagŋat ŋ bli isfri el. snøfri (om tre, mark m.m.); jf. bievllat, sellat
sagŋedit intr. klø, jf. duvrestit, rahttit
sáhkadit snakke; jf. hållat, jásskut, lavtadit, loamkadit, ságastit
sáhka g sag
sáhka g snakk, prat, samtale; nyhet, budskap; hávsskes sága hyggelige nyheter; ságaj oaddástallat avlede oppmerksomheten ved å snakke om noe annet; jf. dublle, hoalmme, ságastibme, sjudde, skuoldar
sáhkaguodde budbærer, budbringer, sendebud; talerør; jf. rájadus
sáhkagåjkon nyhetshungrig
sáhkajådediddje talsmann
sahkanibme m unnfangelse, befruktning
sahkanit bli unnfanget, bli svanger (med), bli befruktet, befruktes, bestøves; jf. sahkkidit, tjoajvvot
sáhkavuorrodiddje ordstyrer (på møte)
sáhkavuorro r ordskifte, debattinnlegg, innlegg i debatt; det å ha ordet; muv ~ det er min tur å ha ordet
sáhkká attr. sáhkkás pratsom, snakkesalig, meddelsom; talefør; jf. hoallá
sahkke insekt i vann; jf. givssa, sitsák
sahkkidit besvangre (gjøre gravid), befrukte, bestøve, gi liv til, avle, gi opphav til ny generasjon, formere seg, forplante seg; jf. sahkanit, tjoajvvodit
sahkko hk avkom
sáhkko hk bot, forelegg, mulkt; sáhkov giesset få el. pådra seg bot
sahkku attr. sahkkus fruktbar, fertil, som har evne til å få avkom (om kvinner og hunndyr)
sáhkkudallat l bli bøtelagt, få bot (el. bøter)
sáhkkudit bøtelegge, gi bot
sahkkusvuodajubmel fruktbarhetsgud el. -gudinne
sahkkusvuohta d fruktbarhet, fertilitet
sáhkkut sage
sahkodibme m attr. sahkodis ufruktbar, steril, lite fruktbar (om kvinner og hunndyr), infertil, som har lite avkom, uten avkom; jf. mánádibme, sjattodibme
sahkodisvuohta d ufruktbarhet, sterilitet
sáhppat sáhppad- attr. sáhppis fiolett
sáhppegiergge rg gallestein
sáhppe hp galle; blåmerke i hud
sáhpperáhkko hk galleblære
sáhppetjalmme lm blåveis (et blått øye)
sáhppot hp få blåmerke
sáhtán satan
sahtealmasj -almatj- lekmann, menigmann
sahte attr. vanlig, alminnelig, enkel; menig; hverdagslig, timelig; ~ ulmusj vanlig menneske; ~ sebrulasj vanlig medlem; jf. dábálasj, dásses, gájkkásasj
sahtevalástallam breddeidrett
sahteviesát -viesád- sivilbefolkning
sáhtsat ts streke, linjere, streke opp, lage streker el. linjer; jf. sárggot
sáhtso ts strek, linje, fure; jf. sárgge
sáhttet ht skysse
sáhtto ht skyss, transport
sáhtulasj ttj skysskar
sáhtus sáhttus- attr. sáhtus uferdig, fysisk handikappet, vanfør
sajájduhttet ht skape (f.eks. en tradisjon, få til gå inn i)
sajájduvvat v bli en del av (noe), gå inn i, ta sin plass (i noe), få innpass i
sájddebierggá rg seistim
sájddeguollim seifiske
sájdde jd sei (Pollachius virens); jf. sláhkek
sájddemulljo lj seimølje
sájddeviermme rm seigarn
sájger sájggár- pinne med spiss ende; jf. ságge
sájgesvuohta d gjerrighet, påholdenhet; jf. hánesvuohta
sájgge jg attr. sájges gjerrig, påholden, knipen, smålig; s. gnier; jf. gánek, hánes
sájggot jg bli gjerrig el. knipen
sajijdållågádde tt plassen el. området ved leirbålet, åpne ilden; sajijdållågátten tjåhkudallat sitte ved el. rundt leirbålet
sajijdållå l leirbål, åpen ild; jf. dållå
sajij sadjih-, sajij- åpen, udekt, tilgjengelig; sadjihij til hånds, på rett plass, fram el. lett tilgjengelig; sadjihij biedjat legge fram (slik at noe blir synlig el. lett tilgjengelig for bruk); sadjihin til hånds, framme, lett tilgjengelig, på rett plass, tilstede; sadjihin årrot ligge framme, være lett tilgjengelig; jf. báros
sájsas sájssas- attr. sájsse grumset, uklar, skitten (primært om vann); tjáhtje le~ vannet er grumsete; jf. savdas, smadje
sájssat js bli grumset, uklar el. skitten (primært om vann); jf. smadjanit
sájtárisjiegŋa ŋ nålis, svartis (om våren, like før innsjøen går opp, tynnere og mere porøs enn suovsakjiegŋa); jf. suovsakjiegŋa
sájtte jt spyd
sájttesváles -svállá- (l'l) narhval (Monodon momoceros)
sájveldit renne; utsondre, avsondre; siedja sájvelt materien renner, presses ut; jf. vuolsjedit
sájvvajávrre vr hellig sjø (nå bare i navn på plasser i naturen der offerplasser finnes); jf. basse, ganij, siejdde
sájvva jv hellig sjø, hellig fjell el. berg (nå bare i navn på plasser i naturen der offerplasser finnes); jf. basse, ganij, siejdde
sájvvatjáhtje tj ferskvann; vann fra innsjø, isbre; jf. varástjáhtje
sákkaldahka g sting (sydd sting)
sákkásj sákkátj- liten pinne
sákkodit feste (med nål, stift o.l. fl.ggr.); jf. sággat
sakramænnta nt* sakrament
sakristija sakristi
sáládis ss s sprekk (i berg, fjell); jf. sálla, sválggo
saláhtta ht salat
sálaj sállah- rikt bytte, stor fangst, stor mengde
sálan plog
salástit måle et favn, strekke ut armene for å måle et favn
salggadit tr. smelte; jf. siektet, suddadit
sálgga lg sul; jf. suvlle
salggat lg intr. smelte (om snø og is); jf. lånjgijdit, låssjkåt, siektet, suddat
sálggit spe på med noe (kjøtt el. fett), skjære fett- el. kjøttbiter i suppe el. annet kok
salggut bli hindret av smeltevann i elv og vann
salgijdit begynne å bli smeltevann, begynne å bli isfri el. snøfri
sálladartta rt grøftekant
salla l favn, famn (lengdemål, og rommål for ved); gålmmå salá muorajs tre favn ved
sálla l sprekk, fure; grøft; jf. jiello, sáládis, sválggo
sállat l pløye; brøyte; gjøre ei fure; grøfte
sállit (l'l) gi, tillate, forunne, tilstede (+ill.); gatjálvis jus ármov midjij sálli det spørs om han gir oss sin nåde; jf. bádjat,miededit
sállja lj selje (salix caprea)
salljo lj gårdsplass, uteområde, tun; felt; jf. dajvva
sállo l avdøde; jf. -gusj, -rávkke
sálltebiebbmo bm saltmat
sálltebierggo rg saltkjøtt
sálltegiergge rg saltstein
sállteguolle l saltfisk; jf. måjåguolle
sállte lt salt
sálltelåhka g saltlake
sálltenjadda tt saltsmak
sálltesilldá ld saltsild
sálltetjáhtje tj saltvann; jf. sjevva
sálltetjåhke g saltflaske av tæger
sálltistit salte litt, drysse litt salt på el. i; jf. måddjit
sálltit salte, tilsette salt; jf. gibmasálltit,måddjit
Sálmajgirjje rj Salmenes bok
sálmmagirjje rj salmebok
sálmmalávllom salmesang
sálmma lm salme
sálmmaværssa rs* salmevers
salostit gå på ski med lange glid, skøyte på ski; jf. sjuvgadit, vuoppsát
sáltedibme m attr. sáltedis usaltet, uten salt
sáltes sálltá(s)- attr. sáltes salt (i smaken), noe som er salt; dát la ilá ~ denne er altfor salt; vuostak sálltáv bårråt ja de ... først skal man spise noe som er salt og så ...
sálukdahkke saliggjørende
sáluk sálug- attr. sálugis salig
sálukvuohta d salighet
sálvvo lv sprekk, revne (primært i trematriale); jf. sválggo
sámájduhttet ht samifisere (gjøre til samisk)
sámájduvvat v bli samifisert (bli gjort til samisk)
sámástit snakke samisk
sámeálmmuk -álmmug- det samiske folk, den samiske befolkning
sáme attr. same, samisk; sámedigge sameting; sámesebrudahka det samisk samfunn
sámediggebelludahka g sametingsparti
sámedigge kk sameting
sámediggeválgga lg sametingsvalg
sámedikkeájras -ájrras- sametingsrepresentant
sámedikkepresidænnta nt* sametingspresident
sámedikkeráde sametingsråd
sámeednam sameland
sámegielak -gielag- attr. -gielak samiskspråklig, samisktalende
sámegielbáhkogirjje rj samisk ordbok
sámegiella l samisk språk; jf. sámástit
sámegielmáhtto ht kunnskap i samisk språk
sámegielmáhtudahka g samisk språkkompetanse
sámegielåhpadus ss s opplæring i samisk, samisk opplæring
sámekonferánssa ns samekonferanse
sámeláhka g samelov
sámeráde samerådet
sámeriektájuogos -juohkus- samerettsutvalg
sámeriektá samerett
sámesebrudahka g samisk samfunn
sámevuohta d samiskhet, samisk identitet
sámij álmmukbiejvve jv samenes nasjonaldag, samefolkets dag
sámij álmmuklávla -lávllag- samenes nasjonalsang, samefolkets sang
samsadit prate tøv, snakke mye vas, vrøvle, sludre; jf. dambardit, dublledit, sjambaldit, skuoldardit
samssá attr. samssás tøvet, vrøvlet, som sludrer el. snakker mye vas
samssa ms tøvprat, vas, vrøvl, sludder; jf. skuoldar
samssa se sæmssa
samssit tøve, sludre, vrøvle; jf. samsadit
sandálla l sandal
sáradis ss s fiber, trevl
sárak sárag- attr. sárak splittet, trevlet, strimlet, kløyd; skapt (om lem, kroppsbygning); ~ muorra tre som er kløyvd av lynet
sárdde rd stykke, skive (kjøtt, lever, brød); båt (appelsin), strimmel (kjøtt o.l.)
sárgastahka g strek, snitt
sárgastit gjøre et snitt el. en fure; snitte, streke, ripe, rispe; krysse av; jf. sátsastit
sárggat sárggad- attr. sárggis rakstammet (om tre), rak, rank (om stamme); jf. njuorro, várddá
sárgge rg snitt, fure, hårskille; tagg på horn; jf. sáhtso
sárgge rg stykke, skive (kjøtt, lever, brød); båt (appelsin), strimmel (kjøtt o.l.)
sárggit lage et snitt, strek, fure; Jf. sárgastit, tsiehkkit
sárggot rg skjære el. lage flere snitt el. furer; streke, risse; jf. sáhtsat, sinntsit
sárjas sárjjas- sår (større); jf. hávve
sárjjit såre, mishandle; jf. hávvádahttet, dierredit
sarmme rm (-ednam) fuktig, mosebevokst terreng; jf. ruohto,sæmssa
sárnnebievdde vd prekebord
sárnnedibme m forkynnelse, preken
Sárnnediddje Forkynneren (tidl. Predikeren, bok i Det gamle testamente)
sárnnediddje predikant, forkynner
sárnnedit preke, predike, forkynne
sárnnemanno n predikereise, misjonsreise
sárnne rn preken, prediken, forkynnelse
sárnneståvllå vl prekestol
sárnnetjoahkke prekensamling
sárnnetæksta vst* prekentekst
sárnnomahtes sárnnomahttá(s)- attr. sárnnomahtes usigelig, som ikke kan uttrykkes i ord
sárnnot rn si, fortelle, uttrykke, forkynne, avsi, tale; prise (som salig, lykkelig etc.); omtale; holde foredrag; erklære, lyse; sárno varrudagájt hils, framfør el. overbring hilsninger; rievtesferdugin sárnoduvvat erklæres el. bli rettferdig; gielaj ~ tale med tunger; sálugin ~ prise noen å være salig; duodalattjat ~ si noe i fullt alvor, legge noe på hjertet; jf. hållat, sáhkadit, tjielggit
sárnodihke som ikke kan sies el. uttrykkes med ord
sárnos sárnnusa- foredrag, innlegg (i debatt)
sárrasit trevles, strimles, splittes, kløyves
sárrat r trevle (tråd, tau, sener), strimle, splitte, kløyve, skjære spon (tak, kurver); skape (i uttrykk for kroppsbygning); jf. spálkkot
sárreguober -guohper- klauv
sárreguoberjudos -juhtus- klauvdyr
sarre r blåbær (Vaccinium myrtillus)
sárre r splitt, kløyv; guober~ klauvsplitt
sarrit (r'r) plukke blåbær
sárrot (r'r) adv. trevlet, strimlet, splittet, kløyvd, i to deler
sarvabierggo rg elgkjøtt
sarves sarvvá- reinokse, reinbukk; jf. hiergge
sarvvabivdde elgjeger
sarvvabivddo vd elgjakt
sarvva rv elg (Alces alces)
sarvvatsábos -tsáhpus- elgskav
sarvvavisste st islandslav (Cetraria islandica); jf. visste
saskadahka g hopp; hoppbakke
sasse s erme (på klesplagg)
sasskamdartta rt hopp, hoppkanten (i skibakke)
sasskam hopping, hopp (lengdehopp, skihopp o.l.); byks, sprang; njoammel~ haresprang
sasskamsabek -sabeg- hoppski
sasskat sk hoppe (med samlede bein); hoppe (på ski); bykse, hoppe byks; jf. snjulltjit, tjiellit
sasske en som hopper med samlede bein, hopper; jf. sabeksasske
sassnegahper skinnlue
sassne sn skinn som er garvet, garvet skinn, semsket skinn; jf. náhkke
sassnevuossa (s's) ss skinnsekk
satelihtta ht satellitt
satijrra jr satire
sátsastit streke, sette en strek, tegne en strek el. linje (en gang el. fort); sátsasta namá vuolláj sett en strek under navnet; sátsastuvvat ierit bli satt el. settes strek over, strykes bort; jf. sárgastit
sáttak sáttag- forsendelse, utsendelse, sending (fortrinnsvis varer, post, gods etc.); jf. sátta
sátta sáddag- sending (fortrinnsvis radio, tv, internett); udnásj rádio~ dagens radiosending; sáddaga álgon i begynnelsen av sendingen; jf. sáttak
sáttoj(åjdå)miehttse hts sandørken
sáttojdievástahka g sanddyne
sáttojdievvá v sandbakke; jf. mielle
sáttojednam sandjord
sáttojfiervvá rv langgrunn sandstrand; jf. guorgoj
sáttojkássa (s's) ss sandkasse
sáttojmiehttsegæjvvanibme m forørkning, ørkenspredning
sáttojnjuorra r sandgrunne, sandbanke
sáttoj sáddu- sand; jf. rájrre, sjárra, tjievrra
sáttojtjalmme lm sandkorn
sáttok sáttog- flyndre, sandflyndre (platichthys flesus, Limanda limanda); jf. riessjek, ruoppsissáttok
sávadahtte ønskelig
sávadibme m ønske, ønskemål; hilsen (med ønske om hell og lykke); jf. sávadus
sávadis ss s ønske, ønskemål; hilsen (med ønske om hell og lykke); dat lij buorre ~ det var et godt ønske; javlla~ julehilsen; jf. vájnnodus
sávadit ønske, ønske seg; ~ buorev nubbáj ønske noe godt til en annen; sávadav dunji vuorbev jegønsker deg lykke; sávadav juokkirak vædtsagav jeg ønsker meg et eller annet verktøy; jf. vájddet
sávadus ss s ønske, ønskemål; hilsen (med ønske om hell og lykke); dat lij buorre ~ det var et godt ønske; javlla~ julehilsen; jf. vájnnodus
savdas savddas- attr. savdas disig, tåket(e), uklar; tilslørt (om øyne), omtåket; grå, fargeløs; s. disig vær; jf. sajsas, savdda, suvol
savddat vd bli disig, skyet; bli skygget av dis el. sky (om måne, sol); jf. gemudit,siegestit., åmågasstet
savdda vd dis, disig vær; grå, fargeløs, grått lys; jf. savdas, suvol, åmågis
sávnne vn badstue
sávnnit ta badstubad
savoj savvun- lon, stilleflytende område i elv; jf. luoppal, vielmes
savos savvus- ryggsene
savossuodna n ryggsene
sávresvuohta d utholdenhet, iherdighet, iver, nidkjærhet; jf. sávrrudahka
sávret adv. iherdig, utrettelig, ivrig, med iver, nidkjær, med el. i nidkjærhet; jf. buosjet
sávrre vr attr. sávres utholdende, iherdig, utrettelig, nidkjær; fast i kjøttet (om fisk, kjøtt når det er kokt), fast i konsistensen; jf. geduk, sávrre, tjavdes, vájmmel, vissjal
sávrrot vr bli utholdende, iherdig, nidkjær; bli fast (i kjøttet, om kjøtt, fisk ved tillaging), bli fast i konsistensen
sávrrudahka g utholdenhet, iherdighet; jf. sávresvuohta
sávtsabierggo rg sauekjøtt, fårekjøtt
sávtsahábme m saueham, fåreklær
sávtsahullo (l'l) ll saueull
sávtsanáhkke hk saueskinn; jf.ráffe
sávtsaráffe (f'f) ff saueskinn (et beredt saueskinn med ull); fåreklær
sávttsabena -bednag- fårehund
sávttsaguoppar -guobbar- sauesopp (Albatrellus ovinus)
sávttsagådje j sauekve, innhegning for sauer
sávttsalibba pp sauelam
sávttsarásse s setermjelt (Astragalus alpinus)
sávttsa vts sau, får (Ovis aries); jf. guppar, gåhkes, hullun, libba
sávttsaællo l saueflokk
savvánit gro, leges (om sår)
sávvat v ønske; sávav dunji vuorbev ådå jagijn jeg ønsker deg lykke til med det nye året; jf. sávadit, vájddet
sávve (v'v) vv søm, fuge; jf. lávgge, njallomsávve, sjoappka
savvet v intr. gro igjen el. til (om mark, sti, sår), leges (om sår); jf. savvut
savvut (v'v) bli gjengrodd; savvum bálggájn på gjengrodde stier
sáŋardibme m anger
sáŋardiddje angrende, en som angrer
sáŋardihke som ikke angrer
sáŋardit angre; savne; jf. gáhtat
saŋásj saŋátj- kløe; jf. duvres, duvresmájnne, russjme
saŋás sagŋas- attr. sagŋa fri for snø el. is, bar (om gjenstand, stein, mark etc.); sagŋa giergge en stein som er bar (uten snø); jf. selas, sielen
sebmasa pl. enige, på talefot; såj libá ~ de er på talefot
sebmat m bli sams med noen, ty seg til noen; jf. masstat, såptsijdit
sebrudahka g samfunn; stuorsebrudagán i storsamfunnet
sebrudahtte inkluderende
sebrudahttem inkludering
sebrudahttet ht få til å slutte seg til, få til å delta i, inkludere
sebrudakássje (s'sj) ssj samfunnsspørsmål, sak som har betydning for hele samfunnet
sebrudakberustibme m samfunnsengasjement, samfunnsinteresse
sebrudakberustiddje samfunnsengasjert, en som engasjerer seg i samfunnet
sebrudakdásse s samfunnslag, samfunnsnivå
sebrudakdieda -diehtag- samfunnsvitenskap
SEBRUDAKDIEDALASJ TTJ SAMFUNNSVITENSKAPELIG
SEBRUDAKDIEDALATTJatadv. SAMFUNNSVITENSKAPELIG
sebrudakdiehto d samfunnskunnskap
sebrudakdiehtte samfunnsviter
sebrudakdievnastus ss s samfunnstjeneste
sebrudakdille l samfunnsforhold
sebrudakfágalasj ttj samfunnsfaglig
sebrudakfáhka g samfunnsfag
sebrudakiellem samfunnsliv
sebrudakoahppa hp* samfunnslære
sebrudakoassálasstem samfunnsdeltakelse
sebrudakoassálasste samfunnsdeltaker, deltaker i et samfunn; sij li dåjmalasj ~de er aktive deltakere i samfunnet
sebrudakrievddadibme m samfunnsendring
sebrudakrievddam samfunnsendring
sebrudaksuorgge rg samfunnsområde
sebrudakvidjura samfunnsforhold
sebrudakviesát -viesád- samfunnsborger, samfunnsdeltaker
sebrudakvuojnno jn samfunnssyn
sebrudakåvddånibme m samfunnsutvikling
sebrulasjdivut -divud- medlemsavgift
sebrulasjdivut -divud- medlemsavgift
sebrulasjlåhko g medlemstall
sebrulasjmákso vs medlemskontigent
sebrulasjrijkka jk medlemsland
sebrulasjtjåhkanibme m medlemsmøte
sebrulasj ttj medlem, deltaker; jf. ájras
sebrulasjvuohta d medlemsskap
sednadit få til å bli trygg(ere), få til bli mindre reservert el. blyg
sednat n bli trygg(ere), bli mindre reservert el. blyg; jf. oadjot, senadit
segadittr. blande; blande en bort i, inn i, opp i noe; involvere en i noe; jf. mastadit, rávvat, sehkanit,sægodit,
segadus ss s blanding, sammenblanding
sehka g gapahuk
sehkanaddat tt frekv. blande seg (i el. med), involvere seg (om fl. el. fl.ggr.)
sehkanitintr. blande seg bort i, inn i, opp i andres affærer; legge seg bort i, involvere seg i noe, ha med noen å gjøre (med ill.); bli innblandet i (med ill.); blandes sammen; ittjij sån sehkana dan ássjáj han la seg ikke bort i den saken; jf. gæmssárasstet, masstat, oassálasstet, segadit, sæbrrat
sejbekalfa krøllalfa
sejvatjit vinke; sejvatjij midjij hun vinket til oss; jf. siejvvet
sejvudahka g landingsplass, flystripe; innflygningsområde
sekkas sæggás- område med lite snø; jf. atsádahka
sekkatjoalle l tynntarm
sekkugasj ttj tynn, slank; jf. njuorro
sekkuk sekkug- attr. sekkugis tynn, sped (om menneske); jf. siegge, njuorro
seksualalasj ttj seksuell
seksualalattjatadv. seksuell
seksualaåhpadibme m seksualundervisning
seksualitehtta ht seksualitet
sekunnda nd sekund
sekunndánnda nd sekundant
sekunndavuosediddje sekundviser
sekvænssa ns* sekvens
selas sellas- attr. selas fri for snø el. rimfrost, isfri (om skog, tre); ~ la dállavuovdde trærne i skogen er fri for snø; jf. bievlla, sielen
sellat l bli isfri el. snøfri (om skog, tre); jf. bievllat, ságŋat
sellerija selleri
sellerijmátta -máddag- stangselleri
sellerijruohttsa hts sellerirot
semadit få til å omgåes hverandre, få til å bli enige; få til en semje, enes; jf. guorrasit
semalasj ttj som man lett kommer overens med; fredelig, fortrolig, enig; jf. avtamielak
semalasjvuohta d enighet, ensindighet, semje, fortrolighet, harmoni; jf. avtamielakvuohta, semasvuohta
semantihkalasj ttj semantisk
semantihkka hk semantikk
semasvuohta d enighet, ensindighet, semje, fortrolighet, harmoni, fred og fordragelighet; samhold; jf. avtamielakvuohta
semifinálla l semifinale
seminárra r seminar
semænnta nt* sement
senadit ty el. søke til hverandre, bli sams, bli dus med hverandre; jf. oadjot
senáhppagårnne rn sennepsfrø, sennepskorn
senáhppa hp sennep
sentimehter centimeter
serviæhtta ht* serviett
sesjåvnnå vn sesjon
sestulasj ttj sparsom, sparsommelig; jf. luorjak, tsuhttsá
sevvamgiella l tegnspråk, døvespråk
sibjuk sibjug- svoger til kvinne, svigerinne el. svigersøster til mann; jf. máhka, svilli
side rist, osterist (til å tørke ost på)
sidjij (ill. av sij) til, for de el. dem; ~ mujttádussan til påminnelse for dem
sidno n smyle (Deschampsia flexuosa) el. fjellgress generelt; jf. rásse,suojnne
sidot sidod- vilje; sidodis milta etter sin vilje; jf. ártta, miella
siebak siebag- skaller (nordsamisk type) sydd av reinens bellinger; jf. nuvtak
siebdas siebddas- agn, åte, lokkemat; også emne til agn, åte, lokkemat
siebdastit lokke (med noe, vanligvis agn, åte); utruste med agn, åte, lokkemat; ~ boahttsujt slahpoj lokke reinen med henglav; ~ luovnajt sette agn på lineanglene
siebddat bd få smak på (noe), få lyst til, bli oppsatt på (noe), bli mindre sky el. skygg; bli fortrolig; jf. ávddat, siemmdat
siebdde bd agn, lokkemat, åte; jf. ávnna, sieptas
sieblla bl bløt snø om våren, sørpeføre; jf. dejkarmuohta, njáhtso, slabttse, soavlle
siebllat bl bli bløtføre, sørpeføre (vasstrukken snø om våren); jf. njáhtsot, njátsodit
siebmalitadv. begjærlig, glupsk; ~ juhkat drikke begjærlig
siebrre br forening, selskap; forbund; parti, samfunn; sáme ~ samisk forening; jf. vidnudahka
siebrrevuohta d fellesskap, samfunn (i trosbekjennelsen)
sieddo adv. stille og fredfullt el. fredelig, i fred og ro; jf. juolot, sjávot
sieddo tt stille og fredfull (i sms.); jf. juollo, siettosvuohta
siedja j puss, materie, betennelse, sårvæske; jf. vuolssje
siedjat j være betent; jf. sájveldit, vuolssjot
siedna n scene
siegen pp., adv. med (i en gruppe el. selskap), sammen med, i følge med; inkludert, blant; jf. fárro,gaskan
sieges pp. bort fra, ut av (en gruppe, et selskap)
sieges sæhkás- skygge, skyggefull plass, slagskygge; sæhkásin tjåhkkåhit sitte i skyggen; såjijdat sæhkásin suojev gávnav i skyggen av dine vinger finner jeg ly; jf. irges, suojvvanis, sehka
siegestit skygge, overskygge; gi, kaste skygge; jf. suojvvanasstet
siegge kk attr. siekkes el. sekka tynn (tråd, pinne, stav o.l.), slank; jf. giedtse, njuorro, sekkuk
siegŋaguolgga lg værhår (hos dyr)
siegŋa ŋ snute (hos dyr); jf. digŋa, njunnje
siehpe b manke; jf. hárjje
siehppa hp kjønnshår; jf. guolgga
siejbbe jb hale, svans; jf. spietjav
siejbbenásste st komet; jf. tjålånnásste
siejdde jd seide, offerstein; jf. basse, sájvva
siejggat jg bli slett, bli utstrakt el. strukket; gå over, bli på bedre humør; moarre siejgaj sinnet gikk over; jf. oadjot, suojmmot, suodnot, svijggat, vásset, vadnat
siejgga utstrakt, jevn, slett
siejggistit slette ut, gjøre slett (fort)
siejggit slette ut el. stryke (plagg, tøy); strekke el. bre ut (slik at det blir slett); jf. luobbit, vanádit
siejnnat jn klynke (om små barn)
siejnne jn vegg; avskjerming; jf. sæjnos
siejvvelit vinke, vifte (en gang el. fort); jf. giejvvit, siejvvet
siejvvet jv* vinke, vifte; jf. giejgget, gæjvvot, sejvatjit, siejvvelit, sæjvvulit
siekkep siekkebu- attr. siekkep tynnere (tråd, pinne, stav o.l.), slankere; jf. asidabbo
siektet vt* øse snø i en panne, smelte snø (til vann); jf. sagŋadit, salggadit
sieldes gradsadv. veldig, meget, fryktelig, fælt, forferdelig, forskrekkelig; jf. ájmodis, alvos
sieldesláhkáj adv. veldig, enormt, fryktelig, fælt, forferdelig; jf. alvosláhkáj
sieldes sælldás- attr. sieldes veldig, enorm, fryktelig, fæl, forferdelig, forskrekkelig, forrykende, vanvittig; ~ dálkke forrykende uvær; jf. ájmodibme, alvos, hármmat, tjervas, vuovnná
sielen fri for snø el. rimfrost (om skog, tre); vuobme l ~ det er fritt for snø i skogen; jf. bievlla, selas
sielggit forgifte; sielggiduvvat bli forgiftet
siellde ld attr. siellde veldig, enorm, fryktelig, forferdelig, fæl; jf. alvos, vuovnná
siello l sjel; ulmutja ~ menneskesjel
sielodille l sjeletilstand
sielohukso vs sjelesorg (omsorg for en person som er i sjelenød)
sieloiehttse sjelselsker, sjeleelsker
sielojduhttet ht besjele
sielojduvvat v bli besjelet
sielomuode sjelekval, sjeleangst
sielonieda sjelenød
sieloráfe sjelero, sjelefred
sielovasjulasj ttj sjelefiende
siemmdat md* bli mindre reservert overfor noen, bli fortrolig el. dus med noen; jf. ávddat
siemssa se sæmssa
sieppor siebbur- løs, tjukk snø hvor skiene synker dypt; jf. sliebádahka
siepptat pt få smak på (noe), få lyst til, bli oppsatt på (noe), bli mindre sky el. skygg, bli fortrolig; jf. ávddat
sieppte pt agn, lokkemat, åte; jf. ávnna, siebdde, sieptas
siepptet pt egne, agne; sette el. legge ut agn, åte (ved fiske, jakt); jf. ávnnit
sieptas siepptas- agn, åte, lokkemat; også emne til agn, åte, lokkemat
sieptastit lokke (med noe, vanligvis agn, åte); utruste med agn, åte, lokkemat; ~ boahttsujt slahpoj lokke reinen med henglav; ~ luovnajt sette agn på lineanglene
sieradibme m atskillelse, differansiering; splittelse
sieradit atskille, skille, skille el. holde fra hverandre, fradele, splitte; separere; skjelne, se forskjell på; danne forskjell, differensiere; jf. ieredit, lárkket, sierranit, tjuolldet
sieraduhttet ht skille, forårsake et skille, skape et skille; splitte
sieradus ss s skille, atskillelse; forskjell, skilnad, avstand; nyanse; differanse; jf. sierranibme, ærádis
siergga rg mort (små ferskvannsfisk); jf. muotsek
siergga rg vier (Lappvier el. Sølvvier, Salix lapponum el. Salix glauca); jf. lassto, råhto
sierggarådusj -rådutj- et lite vierkjerr
sierggaråhto d vierkjerr; jf. siergga, ruohto, råhto
sierggatsihtse ts vierspurv (EMBERIZA RUSTICA)
sierggaurjjá rj lappiplerke (ANTHUS CERVINUS)
sierra attr. adj., adv. særskilt, atskilt, selvstendig, separat, ekstra, ekstraordinær, sær; spesiell, egen, eget, karakteristisk; for seg, ulik; jåhtet guhtik ~ flytte hver for seg; ~ vuosádus separat utstilling; ~ sadje særskilt plass
sierrabussa (s's) ss ekstrabuss
sierradahkamus ss s særoppgave
sierradoajmma jm* særtiltak
sierragæsos -gessus- særfradrag
sierrajahketjåhkanibme m ekstraordinært årsmøte
sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj spesiell, særskilt, særegen, særpreget, original, ekstra, ekstraordinær, sjelden, ualminnelig, egen, særlig, særdeles
sierralágásjvuohta d særegenhet, særpreg, egenart, originalitet
sierraláhkájadv. på en spesiell måte; jf. ållagasj
sierralakkoj adv. hver for seg, atskilt
sierraloahpádus ss s spesialløyve, spesialtillatelse
sierraloahpe b dispensasjon, spesialtillatelse
sierramáhtudahka g spesialkompetanse
sierranamma m egennavn
sierranibme m atskillelse, separasjon
sierranit skille seg ut el. fra (og gå for seg selv), atskille seg; bli separert; jf. sieradit, sirddet, sirrat, ærránit
sierrapedagogihkka hk spesialpedagogikk
sierrapensum særpensum
sierrasjiehtadus ss s særavtale
sierra- spesial-, sær-, ekstra-
sierratåhka g ekstratog
sierravattos -vaddus- ekstrautgave
sierravuosádus ss seperatutstilling
sierraækto vt særvilkår
sierraåbmudahka g særeie (eiendeler)
sierraåhpadibme m spesialundervisning
sierrit (r'r)tr. sprike (fingre, beina); jf. riehttsit, særrahit
sierraalmodus ss s ekstrautgave
siessal tantebarn, brors barn (for 'siessá' kvinne), niese og nevø (for 'siessá' kvinne); jf. muohtal
siessá s tante (fars søster), faster; jf. goasske, muohtá
siesstembáŋŋka ŋk sparebank
siesstemdoajmma jm* sparetiltak, innsparingstiltak
siesstemperra r sparepære
siesstemsjoavoj -sjåvvuh- sparedusj
siesstem sparing, besparelse, innsparing
siesstet st* spare, legge til side, legge (seg) opp; jf. duksit, luorjjat, tsuhttset, vánedit
siesstevasj ttj sparsommelig, sparsom; jf. luorjak
siettos sieddus- attr. siettos stille og fredfull el. fredelig (om sted, tilstand), uforstyrret; s. stillhet og ro, ro og fred; siettos sadje en stille og fredelig plass; sieddusin årrot være el. bo uforstyrret; sieddusin viessot leve et stilt og fredelig liv; ávtas ~ bájkkáj til et ensomt sted hvor en kan være for seg selv
siettosvuohta d ro, stillhet
sievedus ss s anvisning
sievna sievnnag- gullvederbuken (leuciscus idus)
sievtevguolle l feit, god fisk (som har fått bra næring); jf. buojdde
sievtev siektim- god sjøbotn med bra beite og god næring for fisk (bra fiskeplass)
sievtiktjáhtje tj vann som er smeltet av snø
sievvem anvisning
sievvet v* anvise, i anvisning, vise
siffer siffar
sigárdahka g handduk, håndkle
sigárra r sigar
sigaræhtta ht* sigarett
signálla l signal
sihkastit tørke (opp el. av, i hast el. litt); stryke ut (i hast el. litt), slette; jf. vaskastit
sihke både; sihke ... ja både ... og; jf. goappátjagá
sihkkot hk tørke (av, opp); stryke (av, bort, ut); jf. såhtsot, vasskot
sihkun tørk, noe å tørke med
sihtat d ville, ha lyst (til el. på), ønske (lengte etter, ha lyst til); ittjiv sidá vuolgget jeg ville ikke dra; ulmusj máhttá dav majt sihtá en kan det en vil; sidáv ienep biebmojt jeg har lyst på mer mat; sidáj bessat ønsket å slippe el. ønsket seg fritatt; jf. ádnot, hálijdit, lágedit, sávvat
sihtsa ts rein med hvitbrungrå fagetone
sihttset hts farge (garn, tekstiler); jf. bájnnit
sij (betont sidja; gen. sijá, sijáj, akk. sijáv, sijájt, ill. sidjij, sijájda, iness. siján, sijájn, elat. sijás, sijájs, kom. sijájn, sijáj)de (tre el. flere)
sijá(gen. av sij) deres; ~ berraha deres slektninger
sijájn (kom. av sij) med de el. dem; aktan ~ sammen med dem
siján (iness. av sij) de, dem; hos el. i de, dem; ~ lij ållo barggo de hadde masse å gjøre
sijás (elat. av sij) fra el. av de, dem; oadtjuv guolijt ~ jeg fikk fisk fra dem
sijáv (akk. av sij) de, dem; vuordáv ~ guossáj jeg venter besøk av dem
sijdadis attr. hjemløs; ~ máná hjemløse barn, ~ ulmutja de hjemløse
sijdagis ss s som er svært knyttet til heimen, heimekjær; jf. goadájduvvat, gådur
sijddabájkke jk heimplass, heimbygd, hjemsted, hjembygd
sijddabarggo rg heimearbeid, hjemmearbeid; lekse
sijddadoajmma jm* heimkunnskap
sijddadoajmmaoahppa hp* heimkunnskap
sijddagasska sk gårdimellom; sijddagaskajt vádtset gå gårdimellom
sijddagiella l hjemmespråk
sijdda jd hjem, heim, hus, boplass, gård; bygd, grend; flyttelag (bestemte familier som flytter i lag); jf. viesso, årudahka
sijddalahápl. småbruker, som driver et lite gårdsbruk; jf. hæjmmulasj
sijddavájnno jn hjem- el. heimlengsel
sijddaviehkediddje hjemmehjelp (person som utfører hjemmehjelp); hjemmehjelper; hjemmetjeneste
sijddaviehkke hk hjemmehjelp; hjemmetjeneste; jf. dærnno
sijddaårro (r'r) heimeværende; de som styrer heimen mens husfolket er borte
sijddo jd side (f.eks. i bok); jf. bielle
sijddolakkojadv. ved siden av hverandre, side om side, i bredd (med hverandre); jf. bálldalakkoj
sijddulakkoj ved siden av hverandre, side om side, i bredd (med hverandre); jf. bálldalakkoj
sijvot adv. stillferdig, beskjeden (om egenskap); guhti ~ vájaldij dáv iellemav som stillferdig gikk gjennom livet; jf. sjávot
sijvvo jv attr. sijvos stillferdig, beskjeden; snill; sijvos ja ráfális ulmusj en stillferdig og fredsommelig mann; jf. lágŋeT, loabdDe, væhttsá
silbbabassti st sølvskje
silbbabiednik -biednig- sølvmynt, sølvpenge
silbbagoahkka hk sølvkrage
silbbahærvva rv* sølvsmykke
silbba lb sølv
silbbamájdde jd sølvspenne
silbbamedállja lj sølvmedalje
silbbasmirjár sølvsmed
silbbaavve v sølvbelte
silkki lk silke
silla l buksesele
silldábierggá rg sildestim; silldá bierggán vuodjá silda går i stim
silldáguollim sildefiske
silldájáffo (f'f) f sildemel
silldá ld sild (Clupea harengus)
silldánuohttár sildenotfisker
silldánuohtte ht sildenot
silldáskávlle vl sildemåse (Larus fuscus fuscus)
silldáviermme rm sildegarn
sille l attr. siles som fort blir trøtt el. utmattet
silles sillá- (l'l) sil; gurgodit mielkev sillá tjadá helle melka igjennom en sil
sillit (l'l) sile, filtrere, sikte
sillnadit gynge, vogge, disse, duve; riste (blande f.eks. innholdet i en flaske); jf. sugádit, suvdostit
sillnat ln gynge, vogge, disse, duve; svikte under føttene (om bro, golv, svak is); riste (blande f.eks. innholdet i en flaske); jf. háludallat, sugádit, suvdostit
sillodit trøtte ut, utmatte; jf. hæssodit, vájbbadit
sillot l bli sliten, bli utslitt, bli utmattet (etter en anstrengelse); jf. æddut, hæssot, muodanit, sillut, vájbbat
sillut (l'l) bli (helt) utslitt, bli ute av stand til å yte mer, bli utbrent; jf. hæssot, sillot, æddut
singulárra r singularis (entall)
sinidahka g segl, forsegling; sinidagáv doadjet bryte seglet
sinidahttet ht forsegle, sette segl for
sinna pp., adv. i, inne, inne i, inni, innenfor; blant (mennesker)
sinntsit klore, risse; jf. ruohkkat
sirádibme m skilsmisse, seperasjon
sirádit skilles, skille seg (fra hverandre), bli separert; jf. sierranit,sirddet
siráhppa hp sirup
sirddelasstet st flytte noe (litt lengre bort), flytte på noe (litt)
sirddelit flytte noe (litt lengre bort) jf. duoppedit
sirddem flytting (det å flytte fra et sted), forflytning; overdragelse, delegering
sirddemguovllo vl fraflyttingsområde
sirddet rd tr. flytte el føre noe til et annet sted, forflytte; overdra, overføre, føre over, delegere; intr. flytte (seg); jf. duobbánit, jåhtet, sirádit
sirdedit forflytte, evakuere
sirdulasj ttj innvandrer, immigrant; utvandrer, emigrant
siredna n sirene
sirralit skilles, skille seg; jf. sierranit
sirrat r skilles, skille seg; skille lag, forlate; jf. sierranit, sirralit
sirŋas sirŋŋas- attr. sirŋas tynnslitt (om tøy, klær etc.); porøs, fullt med små hull (om is på våren); åpen og isfri (om elv); jf. sjánjas,suosas, suttes
sirŋas sirŋŋas- åpen råk i elv (med fast is rundt om)
sirŋŋat rŋ bli tynnslitt (om tøy, klær); bli hullete el. porøs (om is); jf. oabmot,sjádnjot, sligganit
sirŋŋimtjáhtje tj halvtinet vann, kaldt drikkevann som tines av snø
sirŋŋit tine litt (om snø som blir halvtinet); jf. suddadit, surmmit
sisadno n innhold; betydning, budskap
sisanádus ss s innhold; betydning
sisbielle l innside, innerside; innvendig; bieja sisbælláj sett den på innsiden, innersiden el. innenfor; sisbielenpå innsiden, innenfor; rájáj sisbielen innenfor grensene; sisbieles fra innsiden, innenfra; uksa lij lássidum sisbielesdøra var låst fra innersiden
sisbivtas sisbiktas- underplagg, innerplagg
sisboahto d innkomst, inntekt
sisboahtogæsos -gessus- inntektsfradrag
sisboahtoværro r inntektsskatt
sisednamdálkádahka g innlandsklima
sisednam innland, det indre del av et land; merragáttijn ja sisednamijn ved kysten og innladet
sisgiehtje tj innerende; indre del av fjorden, innerfjord
sisgietjek -gietjeg- innerfjording (som bor i den indre delen el. innerenden av fjorden)
sishægga kk livsgnist (det siste tegnet på liv)
sisi pp., adv. i, inn, inn i, inni, inn blant; (til) innenfor
sisjiedna n innlyd
sismuoddá tt innerpels
sisrijka jk innenriks, innenlands
sisrijkalasj ttj innenriks, innenlandsk; ~ industrija innenlandsk industri
sisrijkamannulahka g innenriksfart
sisrijkapolitihkka hk innenrikspolitikk
sissta pp., adv. innefra, ut av; inni, innvendig; ålgolt ja ~ utvendig og innvendig
sissŋálasj ttj indre, invortes
sissŋálattjat adv. i det indre, invortes
sissŋánit flytte seg innover el. lengre inn
sissŋela pp. innenfor, langs indre siden av; adv. innenfor, langs indre siden (om bevegelse)
sissŋelij pp. til innenfor; adv. lengre innover, (til) innenfor
sissŋelin pp. innenfor, lengre inne enn; adv.lengre inne, innenfor
sissŋelis pp., adv. innenfra, lengre innenfra
sissŋeluhá pl. innvoller; innmat; jf. njuovoj
sisvuodna n innerfjord
sisŋedit sette, føre el. flytte noe lengre inn el. innover; gjøre et innrykk
sisŋeldisattr. indre; intern
sisŋeldisbielle l det innvendige
sisŋeltadv. innvendig, på el. fra innsiden, i det indre; intern; basá vuostak ~ vask først innvendig
sisŋemus ss s det el. den innerste, de indre; adj. innerste; jf. sågge
sisŋep sisŋebu- indre, som er lengre inne
sisŋusj sisŋutj- kjerne, det indre, innvendig; innmat; pl. innvoller; Jf. sissŋeluhá
sitáhtta ht sitat
sitråvnnå vn sitron
sitsák sitság- steinflue (av ordenen Plecoptera); jf. givssa, sahkke
sivádahttet ht tr. skylde på, gi skyld, beskylde; sivádahtij skåvlåv hun gav skolen skylda
sivádallat l bli beskyldt
sivádibme m attr. sivádis grunnløs; uten skyld, ikke skyldig, uskyldig, skyldfri; jf. vigedibme
sivádit tr. skylde på, gi skyld, beskylde
siválasj ttj skyldig (som er skyld el. er årsak til noe; ill.); ansvarlig; jf. ássjálasj,vigálasj
sivijlaoahttse hts sivilombud
sivllo vl mast (på båt)
sivtostit sikte på (med gevær), sikte, ta øyemål; jf. sivtustallat
sivtustallat l holde på å sikte (med gevær), holde på å sikte el. ta øyemål; jf. sivtostit
sivva v grunn, årsak, bakgrunn; skyld; motiv, foranledning; mij lij sivvan gå ittji boade hva var årsaken for at du ikke kom; moatte sivá diehti av flere årsaker; jf. oarre
sivvaadverbiálla l årsaksadverbial
siŋŋka ŋk sink
sjabmat m være glad og fornøyd el. begeistret (over noe); reklamere for noe (med begeistring); jf. sjamudit
sjabme m glede, begeistring, fryd; perlehumør; sån lij sjamen hun var glad og fornøyd; jf. ávvo, sjålle
sjabmot m være glad og fornøyd el. begeistret (over noe); reklamere for noe (med begeistring); jf. sjamudit, tjaŋŋget
sjábtjas sjábttjas- flis, treflis; jf. soades
sjaddadimviesso s drivhus
sjaddadimviessovájkkudus ss s drivhuseffekt
sjaddadit dyrke, drive fram, formere, avle, la vokse; gi vekst; jf. sáddjit
sjaddamdille l oppvekstvilkår
sjaddat tt skje, hende; bli; vokse (opp), gro, formere seg; være tvungen å; bli, komme (i sinnsstemning); sjattaj håjen han/hun ble lei seg
sjaddel attr. sjaddelis fruktbar (mark), frodig, som bærer frukt; som vokser fort (om dyr, barn)
sjádde tt beiteområde el. område der dyr har oppholdt seg (som man kan se etter sporene, sommer og vinter); jf. guodudahka,tjiegar
sjadde voksende, oppvoksende, som vokser, i ny (om måne); ~ mánno voksende måne, månen er i ny
sjáddit beite ned et område (særskilt på vinterstid); jf. malggit
sjáddnjot adv. glissen, slitt el. utslitt (om bl.a tøy, klær); dát bivtas la ållu ~ det her klesplagget er aldeles utslitt; jf. oabme
sjaddodálkádahka g vekstklima
sjaddogirjje rj bok om plantelivet, flora
sjaddosládja j plantesort; pl. planter av ulike slag, ulike typer vekst
sjaddo tt vekst, plante, frukt; art (av planter); pl. flora, planteliv; ruonas sjatto grønne planter; várresjatto fjellflora; JF. sjattos,tjuohpos
sjaddoviesso s veksthus
sjádnje nj frynse
sjádnjot nj bli tynn, slitt el. tynnslitt (om tøy, klær), bli glissen; jf. oabmot, sirŋŋat
sjáhkka hk sjakk
sjahpe b attr. sjabes frisk og rask, sprek og rask, frisk og i god vigør, sprek, vital, arbeidsdyktig (om en eldre person); s. god fysisk tilstand, form (om en eldre person); jf. hebulasj, lassje, RÁVAS, VIEDDJE
sjáhtjalahtte forskyvbar, fleksibel
sjáhtjalit skyve, skyve i vei; utsette; flytte; vantsav ~ skyve ut båten; tjåhkanimev ~ utsette møtet; jf. maŋedit, dassalit
sjáhtjamvuoján trillebår
sjáhtjat tj skyve (foran seg), skyve fram; bijlav ~ skyve bilen; jf. dassat
sjalkas sjalkkas- attr. sjalkka hard og slett (om vei o.l. om vinteren); jf. sjålkås, tjarggat
sjalla adv. alt (sammen, i hop), rubb og stubb el. rubb og rake, rubbel og bit; ~ båråjspiste alt; jf. divna
sjálla l sjal
sjallat sjallad- attr. sjalla el. sjallis slett, glatt, jevn; jf. duolbbat, jalggat, sjaluk
sjallimbievdde vd strykebrett
sjallimruovdde vd strykejern
sjallit (l'l) gjøre slett el. glatt, jevne til; gjøre slutt på, utslette, fjerne; jf. dåssjidit, jalggit
sjalljo lj gårdsplass, uteområde, tun; jf. salljo
sjallo l død sur bjørk; sur (vasstrukken) trestamme; surved; jf. guovnne, guovnak, njuosskamuorra, vehtak
sjalmadit tre el. træ tråd gjennom nåløyet, sette skaft i et skafthull; nálov sjalmadit træ i en nål
sjalmme lm øye (i nål), skafthull (i øks el. hammer)
sjalmmerájgge jg øye (i nål), skafthull (i øks el. hammer)
sjaluk sjalug- attr. sjalugis slett, glatt, jevn; jf. sjallat
sjambaldit bable, snakke tøv; jf. dabárdit,dambardit, malsjadit, samsadit
sjamen liehket ~ være glad og fornøyd, være oppglødd el. begeistret over noe
sjampinjoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ sjampingjong
sjamudit glede seg, vise sin glede el. tilfredshet over el. pga. noe; snakke med glede om noe, være begeistret, småskryte, være stolt av; jf. ávvudallat, mihástallat, sjabmat
sjánjas sjádnjas- attr. sjádna tynn, glissen, slitt (om bl.a tøy, klær); jf. oames, sirŋas
sjárkka rk sjark
sjárrabåddne dn grusbotn
sjárradievvá v grusbakke
sjárrahårre r grusdunge
sjárra r småstein, grus; morene (vanlig under en fjellvegg, flog); jf. sáttoj, tjievrra
sjárratjavelk -tjavelg- morenerygg
sjárrat r rase, ry (om grus, småstein og lyden som høres); gi småskranglende lyd (f.eks. om småstein som ryr nedover en skråning el. føres med flommen i elva); jf. njirrat, vierrat
sjattadahka g dyrkingsfelt, sted hvor noe dyrkes; hage; (bibl.) urtegård
sjattadahttet ht få til vokse, la vokse, dyrke
sjattadibme m dyrking; skálltjo~ skjelldyrking
sjattalvis ss s svulst, svull, tumor; jf. jiesska, náres
sjattodibme m attr. sjattodis ufruktbar, som ikke bærer frukt; jf. jakker, sahkodibme
sjattos sjaddus- frukt; jf. sjaddo
sjattuk sjattug- attr. sjattuk (i uttrykk for stor el. liten av vekst, kroppsstørrelsen) unnessjattuk liten av vekst, ållessjattuk fullvokst, voksen
sjattulahá pl. planteriket; jf. rubmálahá
sjavnjatjit riste el. koste av seg (snø o.l.)
sjavnjestit riste litt
sjavnnjelit riste el. riste av seg (i hast); jf. sjavnjatjit
sjavnnjet nj riste (matter o.l.), riste av seg (støv, snø etc.); máhtajt ~ riste mattene; jf. bådtset, sjavnjatjit
sjávnnje vnj det lange håret (manke, svans etc. hos geit, hest, ku); jf. njávve, sjævssja
sjavo adv. stille, tyst, lydløst
sjávodibme m attr. sjávodis stillferdig, taus, fåmælt, stum, stille; s. den stillferdige, tause, fæmælte; sjávodis ieneplåhko det tause flertall
sjávodisvuodavælggo lg taushetsplikt
sjávodisvuohta d stillferdighet, taushet, stillhet
sjávolåhkåm stillelesning
sjávoråhkålvis ss s stille bønn
sjávot adv. stille, i stillhet, stillferdig, taus, lydløst, tyst; årrot sjávot tie; jf. sieddo, sijvot
sjáv-sjávo i det stille, tyst
sjávvunahttettr. få til å bli stille, få til å stilne; få til å bli tyst, få til å tystne, dempe seg; få noen til tie, bringe noen til taushet
sjávvunitintr. bli stille el. taus; bli tyst, stum; tystne, dempe seg, stilne, bli stillferdig
sjáŋŋar sjanger
sjebmat m snakke høylytt
sjelsjaguvvat v eire; jf. sjælssjot
sjelæhtta ht* skjelett
sjerradit adv. klart, tydelig (om sikt, om det å se); ~ vuojnnu det synes tydelig; jf. sjerrusit, tjielggasit
sjerrat sjerrad- attr. sjierris klar (om vær, sol, måne etc.); sjierris guovsojnásste den klare morgenstjernen; jf. jielagis
sjerrusit adv. klart, tydelig (om sikt); ~ vuojnnet se klart og tydelig; jf. jiednasit, sjerradit
sjervak sjervag- attr. sjervak kjønnet, -kjønns; åres~ av hankjønn; niŋŋelis~ av hunkjønn
sjevnjudahttet ht formørke, la el. få til å bli mørkt el. formørket, mørklegge
sjevnjudit bli mørkt, mørkne; bli formørket, formørkes (om syn og om sol, måne); jf. loavddet, tjáhpudit
sjevnjuduhttet ht formørke, la el. få til å bli mørkt el. formørket, mørklegge
sjevnjuduvvat v bli mørkt, formørkes; bli overrasket av mørket, bli igjen på stedet på grunn av mørkets frambrudd; jf. sjævnnjut
sjevva v sjøvann, saltvann; jf. hávstar
sjibmo m likhet (med ett eller annet, omtrentlig lik); (omtrentlig) modell; skimt (av noe), KONTUR; dagá dán sjimov gjør den etter den her (med den her som modell); vuojnniv dåssju sjimov så bare et skimt
sjiebmá m skjema; ~ gatjálvisáj spørreskjema
sjiebtjes sjæbttjás- attr. sjiebtjes svak, skrøpelig, ufullkommen; jf. gælvodibme, SMÅRÅS
sjiebtjesvuohta d svakhet, skrøpelighet, ufullkommenhet; miján divnajn li sjiebtjesvuoda vi har alle våre svakheter; jf. gælvodisvuohta
sjiedtja ttj uvillighet, uvilje, giddeløshet
sjiehtadallam tilpassing; forhandling
sjiehtadallat l frekv. tilpasse, justere; forhandle; passe sammen, komme overens om noe el. med hverandre
sjiehtadibme m tilpasning, avtale
sjiehtadit passe sammen, få til å passe sammen, tilpasse; kunne få noe til å passe i en sammenheng; få til (en uttale o.l.); komme overens (om noe el. med hverandre), bli enige om; rommes (om flere); sjiehtadijma hattev vi ble enige om en pris; ~ bágov javllat få til uttalen på ordet; jf. guorrasit, hiebadit, lihtudit
sjiehtadus ss s tilpassing; avtale, oppgjør; konvensjon; rijkajgasskasasj sjiehtadusáj/lihtudimij milta i tråd med internasjonale avtaler; jf. lihtudibme
sjiehtes sjæhttás- attr. sjiehtes høvelig, passende, beleilig; dalla l ~ ájgge nå er det høvelig el. beleilig tid el. anledning; jf. hiebalgis, vuogas
sjiehttadit få plass til, få til å rommes; jf. tjáhkkidit
sjiehttat ht (med ill.) få plass til, rommes, være (stor) nok plass til; sjiehttá juolgge skuovvaj? får du plass til foten i skoen (er skoen stor nok)?; sjiehtav mån dási? får jeg plass her?; jf. hiehpat,tjárggat
sjiehttogis passende, høvelig; ~láhkáj adv. på en høvelig, passende måte
sjiejssim skøyteløp
sjiejssit skøyte, gå på skøyter
sjieksjat vsj lure, holde øye med noen i smug, spionere; jf. sjievtjadit, váksjut
sjiektjat vtj lure, holde øye med noen i smug, spionere; gáhtto låttijt sjiektjá katta lurer på fuglene; sjiektjiv gåsi vuolggin jeg holdte øye med dem hvor de dro; jf. laddet, sjievtjadit, váksjut
sjieladit ofre til, gi offergave; jf. værrodit
sjiella l offergave, gave; amulett (metall på klær el. i komsekalesje); jf. værrovattáldahka
sjielmmá lm terskel, dørstokk; lav rygg el. ås som ligger tvers foran der man skal gå; naturlig forhøyning under vann
sjielsjedit sette bismak på kar (om irr); jf. sjelsjaguvvat
sjiergge rg brøl; bulder
sjierggit brøle el. rope (i sinne); brøle (om bjørn); brake (om bl.a. torden); bestraffe, true, tilrettevise el. irettesette strengt (med ord)
sjierristit (r'r) klarne litt opp (om vær); jf. jierridit
sjierrit (r'r) klarne opp (om vær), jf. jielagasstet,tjuovggit, viertostit
sjiertta rt unote, uskikk, uvane; jf. hárjjánibme
sjiervvedávdda vd kjønnssykdom
sjiervve rv kjønn
sjiervvevahágahttem kjønnslemlestelse, kjønnslemlesting
sjiettjas sjiedtjas- attr. sjiettjas uvillig, trassig; giddeløs
sjievnnjedabbo pp - attr. sjievnnjedap mørkere
sjievnnjedamos sjievnnjedabmus- attr. sjievnnjedamos mørkest
sjievnnjet sjievnnjed- mørk; s. mørke; sjievnnjedin i mørket; jf. sjævnnjat, sjævnjádahka
sjievnnjisájgge jg mørketid
sjievsjadit lure, holde øye med (noen i smug), spionere; jf. váksjut
sjievtjadit lure, holde øye med (noen i smug), spionere, skygge; jf. váksjut
sjijvvo jv skive; brødskive
sjilásj sjilátj- fiskyngel av lagesild
sjilla l lagesild (Coregonus albula av laksefamilien)
sjimer sjibmár- øksehammer, knivrygg
sjimostit forsøke å etterligne; jf. gåvssjit, háddidit
sjimugasj ttj lik (omtrentlig lik); jf. sjimuk
sjimuk sjimug- attr. sjimugis lik (omtrentlig lik), en viss likhet, lignelse, som ligner noe el. noen (med hovedordet i gen. førsjimuk); lignende; liehket ~ være lik, ligne på; trållå ~ lij den hadde en viss likhet med et troll;vuojnniv goasskema sjimugav jeg så noe som lignet på en ørn; dat lij hálediddje goasskema ~ den var lik en ørn i flukt; jf. muodugasj, sjimugasj
sjimustahttet ht ligne på, være lik el. lignende
sjiráffa (f'f) ff sjiraff
sjivnnjádus ss s skapning, det som er skapt, skaperverk, skapelse; jf. sjivnnjedibme, sjivnnjedimdahko, viessok
sjivnnjedibme m skapelse, det å skape; jf. sjivnnjádus
sjivnnjediddje skaper
sjivnnjedimdahko g skaperverk, skapergjerning (det å skape, selve prosessen); jf. sjivnnjádus
sjivnnjedimmujttalus ss s skapelsesberetning
sjivnnjedit skape, danne
sjiŋŋal sjingel
sjk- se sk-
sjl- se sl-
sjm- se sm-
sjnjierábiesse s musebol, musereir
sjnjierrá r mus (Mus musculus, Microtus agrestis); jf. tsieban
sjnjirrit (r'r) flette en flat flette med få tråder; jf. bárggeldit, låhtåt
sjnjissjkot sj veve el. flette med grindvev el. båndvev; jf. tjuolldet
sjnj- se også snj-
sjoahkka hk* choke, sjåk; sjokk
sjoahkkit mom. pruste, snøfte, fnyse, hvese (en gang); germaj sjoahkkij ormen hveste; jf. sjoahkot, tsarrat
sjoahkot g pruste, snøfte, snøfte; hvese (om bl.a. orm); suse (bl.a. om vind); germaj sjåhku ormen hveser; miehttse sjoagoj det suste i skogen; jf. sjoahkkit, sjudijdit, tsáhkkat, tsarrat
sjoappkabáhko g sammensatt ord, sammensetning
sjoappkaliednik -liednig- skjøteledning
sjoappkanomen sammensatt nomen
sjoappka pk* skjøt (der to stykker skjøtes sammen), skarv, sammenføying, sammensetning; jf. lávgge, vuojvve
sjoappkasubstantijvva jv sammensatt substantiv
sjoappkat pk* skjøte (ende mot ende), føye sammen, skarve, kople el. koble, forlenge (ved å føye til el. felle inn et nytt stykke); sjåpkadum skjøtet, koplet; jf. gednat, lávggit
sjoapptja ptj* skjøt (der to stykker skjøtes sammen), skarv, sammenføying, sammensetning; jf. lávgge, vuojvve
sjoapptjat ptj* skjøte (ende mot ende), føye sammen, skarve, kople el. koble, forlenge (ved å føye til el. felle inn et nytt stykke); jf. lávggit
sjoavádahka g styrtregn, øsregn; jf. rássjoriebmo, sjoavoj, stæbádahka
sjoavnjogáppte pt kofte uten belte
sjoavodit styrtregne, fossregne, øsregne; dusje; jf. sjåvvat
sjoavoj sjåvvuh- styrtregn; dusj; jf. gåttjek, rássjoriebmo, sjoavádahka, stæbádahka
sjokoláda sjokolade
sjp- se sp-
sjt- se st-
sjudde tt skravling, prat, støy (av folk som snakker); jf. hoalmme, dublle, lievdde, sjurra
sjuddit støye, skravle, snakke støyende (ved at flere snakker samtidig); ij ~! vær stille!
sjudijdit hvine el. kvine, pipe, plystre, suse (om f.eks. vinger hos en flygende fugl, ild, vind, børsekule i luften); jf. sjoahkot, snjurggot
sjuggár attr. sjuggáris oppfinnsom, kreativ
sjuggel attr. sjuggelis oppfinnsom, som finner på (løsninger, utvei), kreativ
sjuggelisvuohta d oppfinnsomhet, kreativitet
sjuggit (g'g) finne på (løsninger, utvei), være oppfinnsom el. kreativ
sjuhtjálahka g frost, rim (på marka om høsten); jf. sjuhtje
sjuhtje tj rim (på mark); jf. goarre, guhtse,hærmmo, ridne, sjuhtjálahka
sjuhtjot tj rime, bli dekket av rim; ednam sjutjoj iján marka ble dekket av rim i natt; jf. guhtsot
sjuhtjunisá pl. sjustjernen
sjuhttjut bli dekt av rim
sjulle l mindre vakker el. pen person; jf. vasste
sjulljit lage masse spor i snøen
sjullo l attr. sjulos mindre pen el. pent (om utseende på person), stygg (om luhták); jf. vasste
sjullot l miste sin skjønnhet (når noen eldes), bli mindre pen
sjuodnjat nj lyse el. sive gjennom (om lys som lyser gjennom et hull, en sprekk, tynn vegg etc.); tjuovgga sjuonjaj sálvo tjadá lyset sivet gjennom en sprekk i veggen; jf. sliegŋat,tjuovggat
sjuodnjat sjuodnjad- attr. sjuoddnjis gjennomskinnelig, gjennomsiktig
sjuodnjo nj sjøalge, grønnalge, grønske; sjuodnjon dekt med sjøalge
sjuodnjot nj bli dekt med sjøgress, sjøalge
sjuohkadallat l sukke (til stadighet el. gjentatte ggr.); jf. mævrrot
sjuohkadit sukke (fl. ggr.); jf. mævrrot
sjuohkedit sukke (en gang)
sjuohkkanis ss s sukk
sjuohpan lasso
sjuohppit kaste med lasso; jf. gierastit
sjuohtta ht attr. sjuohtas vimset(e), som gjør seg til el. sprader, vilter; s. vims; jf. doajsedájsok
sjuohttulit vimse, sprade; jf. dahkadallat, tjævlástallat
sjuolle l det svake dagslyset i skumringen og tidlig på morgenen; grålysning; jf. (idedis)guovsoj
sjuoludibme m gryning, lysning, grålysning, otte; jf. idedisguovsoj, tjuovgudibme
sjuoludit lysne, gry; gå biejvve sjuoludij da det lysnet av dag; jf. guovsoj vuolas, ránjudit
sjuomermuohta -muohttag- kornet snø; jf. såktåmuohta
sjuomer sjuobmár- kornet snø; jf. såktå
sjuosjmedahttet ht avkjøle litt, kjøle ned litt (om mat slik at det kan spises); jf. tjoasskodit
sjuosjmedit avkjøles litt, bli litt avkjølt, svalne el. kjølne litt (om mat slik at det kan spises); jf. tjoasskot
sjuovun attr. sjuovunis flink, veldressert (om hund); s. dyktig gjeterhund; jf. bájttel
sjuovvanasstet st flytte seg bort (litt); gi plass; jf. duobbánasstet
sjuovvanit flytte seg bort, flytte seg av veien, gi plass (ved å flytte seg av veien); bli godt om plass for (saker og ting, personer); jf. duobbánit, mæhtjánit
sjuovvit (v'v) flytte bort el. av veien, skyve bort, skaffe vekk, rydde unna, rydde plass, gi plass; jf. duoppedit, miehtjedit, sjuovvanit
sjurra r surr, støy (surrende støy), surrende lyd, larm (støy og leven), leven, FORSTYRRELSE (forstyrrende støy); jf. sjudde, sturra
sjurrat r surre, støye; styre, holde gående; jf. jurrat, sjuddit, skárrat
sjuvájláhtto skispor som ikke har rukket å fryse, ferskt skispor
sjuvájluodda tt ferskt spor (som ikke har rukket å fryse el. hardne); jf. luodda, joavnes, varás
sjuváj sjuvvag- fersk, ny (som ikke har rukket å fryse el. tørke, om bl.a. spor og beiteplass i snø); jf. ájnádahka, buodjot, varás
sjuves sjuvvás- attr. sjuves villig; ~ mielajn med villig sinn, villig; jf. gisjuk
sjuvesvuohta d villighet, utfoldelse; jf. gisjugisvuohta
sjuvgadit fare, gli, gå lett og fort; suse, fare raskt av gårde el. forbi (Om fl.); jf. salostit
sjuvgedit suse, fare raskt av gårde el. forbi; jf. livkedit, snjuvgedit
sjuvtjagibme m forfrysning
sjuvtjaguhttem forfrysning
sjuvtjaguhttet ht forfryse (om kroppsdeler)
sjuvtjaguvvat v bli forfrosset, bli frostskadet (om kroppsdeler); jf. bihtsaguvvat
sjv- se sv-
sjæhkot g rope, brøle (med grov røst); si ifra (strengt); jf. ruodjat, sjærggot
sjæjssa js* skøyter; ådå sjejsajt oasstet kjøpe nye skøyter
sjælmmat lm komme ned i skoskaftet (om snø)
sjælssja lsj* eir, irr; smak av eir; jf. gijma
sjælssjot lsj bli eiret; gi el. få bismak av kar (om mat); jf. sjelsjaguvvat
sjærádahka g klart vær, klar siktbart vær, klar sikt, skyfri himmel; jf. jieladahka g,jielagis
sjærggodit bestraffe, true, tilrettevise strengt (med ord; +ill.); sån sjærggodij sidjij ja buorgoj ienebuv javllamis han truet dem og tillot dem ikke å si mere
sjærggot rg brøle el. rope (i sinne fl.ggr.); brøle (om bjørn, løve); brake (om bl.a. torden), tordne; bestraffe, true, tilrettevise strengt (med ord); sjærggo lædján brølende løve; jf. sjoahkot, sjæhkot
sjævnjádahka g mørke, mørkt vær (med skodde el. uvær); jf. sjievnnjet
sjævnjásj sjævnjátj- den mørkeste delen av natta; sjævnjátjav tjåhkkåhijma slabá vuolen vi satt under helleren over den mørkeste delen av natta; jf. idjatjårgge
sjævnjátjamos sjævnjátjabmus- den mørkeste delen av natta; sjævnjátjabmuasav tjåhkkåhijma slabá vuolen vi satt under helleren over den mørkeste delen av natta; jf. idjatjårgge
sjævnnjadabbo pp attr. sjævnnjadap mørkere
sjævnnjadamos sjævnnjadabmus- attr. sjævnnjadamos mørkest
sjævnnjadis ss s mørke; jf. sjievnnjet, sjævnnjat
sjævnnjat sjævnnjad- attr. sjievnnjis mørk, mørkt; jf. gábmat
sjævnnjat sjævnnjad- mørke; sjævnnjadin i mørket; jf. sjievnnjet, sjævnnjadis
sjævnnjut bli hindret av nattmørket; jf. sjevnjuduvvat
sjævsják sjævsjág- strihåret (hus)dyr (=geiter, bukker), dyr med ragg; noe(n) som er strihåret, raggete, bustet; jf. hullun
sjævssjá attr. sjævssjás strihåret, raggete, bustet (med stritt og stivt hår)
sjævssja vsj* ragg, stritt hår el. bust; jf. sjávnnje
sjålbbe lb uttalefeil, dårlig uttale, uklar artikulasjon, gebrokken tale; knot; jf. malssje
sjålbbit uttale feil, ha dårlig språk (uttale), artikulere dårlig el. uklart, snakke gebrokkent; knote på et fremmed språk; jf. malsjadit, sjålbåstit
sjålbbå lb person med uttalefeil el. med dårlig uttale el. uklar artikulasjon, person som snakker gebrokkent; en som knoter på fremmedspråk
sjålbåstit uttale feil, ha dårlig språk (uttale), artikulere dårlig el. uklart, snakke gebrokkent; knote på et fremmed språk; jf. malsjadit
sjålkedit bli litt hardere og slettere (om gårdsplass på vinteren)
sjålkijdit bli litt hard og slett (om gårdsplass på vinteren)
sjålkke lk hard og slett vei, gårdsplass, hardtrampet underlag; jf. sjålkås
sjålkkit jevne ut (så at det blir hardt og slett), brøyte (snø på gårdsplass); jf. jalggit
sjålkkår valse
sjålkås sjålkkås- attr. sjålkkå hard og slett, om trampet snø (på gårdsplass, vei etc.); væddja l ~ veien er hard og slett; sjålkkå láhtto hardt skispor; jf. sjalkas, tjalssa, tjárrat
sjålledibme m jubel
sjålledit se sjållerdit
sjållejiedna n jubelrop, fryderop; jf. ávvojiedna
sjålle l jubel, fryd, glede; stor stemning (med jubel og glede); kvitter (fugl); jf. ávvojiedna
sjållerdit juble, glede og fryde seg, være glad og juble, fryde seg; låggŋis gielajn (jienajn) ~ juble høyt
sjållåhit juble, glede og fryde seg, være glad og juble, fryde seg; kvitre (om fugler); jf. vitsárdit
sjåpkadibme m skjøting, kopling; sammensetning, komposisjon (i språkvitenskapen)
sjåpkadit skjøte (skjøte på el. sammen), skarve, kople el. koble (binde sammen), sette sammen (kople), føye til el. felle inn et nytt stykke; jf. lávggit, sjoappkat, vuojvvet
sjåpkadit skjøte (skjøte på el. sammen), skarve, kople el. koble (binde sammen), sette sammen (kople), føye til el. felle inn et nytt stykke; jf. lávggit, sjoappkat, vuojvvet
sjåptjadibme m skjøting, kopling; sammensetning, komposisjon (i språkvitenskapen)
sjåptjadit skjøte (skjøte på el. sammen), skarve, kople el. koble (binde sammen), sette sammen (kople), føye til el. felle inn et nytt stykke; jf. lávggit, sjoappkat, vuojvvet
sjåvvat v (3.pr.sg. pres. sjoavvá) strømme, fosse (om f.eks. kraftig regn); skylle el. øse ned (om regn), styrtregne, fossregne; suse (om vind); jf. sjoavodit, skåvvat
skáblla bl skavl (snødrive med skarp kant); jf. gielbar, goabrre, guoblla
skábllot bl skavle, danne skavler; jf. guobllot
skábmádit skamme seg, skjemmes for (med elat.); jf. hehpanit
skábmogis ss s skammelig
skábmo m skam
skádasasuoloj -suollu skandinavia
skádá skade; utur; de lij ~ det var utur, det var synd!
skáddnár skreller, redskap til å skrelle med
skáddnit skrelle, skjære skallet av frukt el. grønnsaker
skáddut skade, gjøre skade, lide skade; jf. vahágahttet
skadjalit plutselig bli gal, sinnsforvirret; jf. biedalit
skadjat j oppføre seg som gal el. sinnsforvirret; jf. biedat
skadje j gal, galning; jf. ajik, bierek
skádne n skall (på vekst el. frukt), skrell; jf. garra, skálla
skádnja nj klang, gjenklang, ekko: klingende; jf. tjuodja, tjuojos
skádnjat nj klinge (med gjennomtrengende lyd), gi gjenklang; jf. skállat, skillat
skáhpe b rogn (Sorbus aucupária)
skáhpemuorjje rj rognebær
skáhppa hp skap
skáhppe hp skavejern (for å ta barken fra trær)
skáhppit skave (ta barken av rogn til fór), barke (rogn)
skáhppo hp form (beholder, hult legeme), osteform av tre; jf. dæjvvo
skáhtte ht skatt (som betales); jf. værro
skáhtto ht skate (bunnfisk av ordenen Rajiformes)
skájdde jd neset, området mellom to elver som flyter sammen
skájlla jl attr. skájlas mager; jf. livák
skájtti fjelljo (stercorarius longicaudus)
skájun høyttaler
skákle vl måse, gråmåse (larus argentatus)
skálajdahttet ht få til å klinge, la klinge
skálajdiddje klingende; ~ biello klingende bjelle
skálajdit klinge (om en større bjelle, fl. ggr.); jf. skilájdit, skinjijdit
skálkka lk skalk
skálla l skall, skrell; potetgress (del av potetplanten som stikker opp over jorda); jf. skádne
skállat l klinge, skramle (om en større bjelle); støte sammen (horn om kjempende reinokser); jf. skillat
skallimgávvo rv messehagel
skallit (l'l) gi el. dele ut nattverd
skallobiejvve jv konfirmasjonsdag
skalloduorastahka g skjærtorsdag
skallo l skriftemål med nattverd, nattverd; konfirmasjon; sån galggá skalluj låhkåt gidán hun skal konfirmeres til våren
skállo l stor kjele el. gryte (med hank som er gjort i ett med gryta); jf. rujtta
skallomæsso (s's) ss nattverdsgudstjeneste, høymesse med nattverdsgang
skalloskåvllå vl konfirmasjonsskole el. -undervisning
skálltjo ltj skjell; skálltjon dekket med skjell, som skjell
skálltjosjattadibme m skjelldyrking
skálmmágåvvå v omslagsbilde
skálmmá lm perm, bokperm, bokomslag; omslag, mappe
skámádahttet ht skjemme, få til å skjemmes
skámádit skjemmes; jf. hehpanit, jieppadit
skámáduhttet ht skjemme, få til å skjemmes
skámmal skámmal- (m'm) skammel
skámodibme m attr. skámodis skamløs, uten skam
skámodisvuohta d skamløshet
skanduk skandug- attr. skanduk uskikkelig, vilter; jf. skuldik
skánjgadit bre seg ut i lengden etter hverandre (i en lang rekke)
skánjgar noe som er smalt og langt; smal og lang innsjø
skánnda nd (papir)mønster, mal: jf. skåvve
skánndaskåvve v mønsterskisse, grunnrisse; jf. skåvve
skárastit slå til (med kjepp el. lign.)
skárdde rd skar, fjellskar (dalsøkk i fjellet); jf. gievttse, njoasske
skárffa rf skarv (phalacrocorax carbo carbo)
skárjjá rj saks (brukes vanligvis i pl.); le gus dujna skárjá har du ei saks
skárjjásjalmme lm handtak i ei saks
skárrat r skurre; jf. jurrat, sjurrat
skárrot r slå (med kjepp el. lign.); jf. ræjvvat
skártta rt belegg (hardt belegg av sot, smuss o.l.); INNTØRKET SNØRR; snøskorpe som har frosset fast i lav og mose (medfører dårlig beite); jf. goarre, skávve, skoavdde, tjarvva
skávlebiesse s måsereir
skávlemånnne n måseegg
skávlle vl måke, måse, gråmåse (larus argentatus)
skávttjá vtj skjegg; skávttjÁN SKJEGGETE
SKÁVTTJIT BARBERE SKJEGG; KILE MED SKJEGGSTUBBER (F.EKS. ET BARN)
skávttjut bli skjegget
skávve v tynn skareskorpe (på snø, som ikke bærer); jf. njalle, skoarrálahka, skoavdde, tjarvva
skávvot v bli el. dannes en tynn skareskorpe på snø; jf. skoavddot, tjarvvat
skerastit se tjerastit
skerrulit snurre, rotere; jf. gærssulit
skibássiehke g en aning syk, sykelig; mánná lij skibássiegen barnet var sykelig
skibás skihpas- attr. skihpa syk; máná li skihpasa barna er syke, skihpa máná syk barn
skibek skibeg- en som er syk, en som har dårlig helse
skiblle bl hinne (på lever); flass, hudavfall, jf. tsuodtsa
skibllit rive av, fjerne (flass, hinne o.l.)
skidár attr. skidáris adj. sløsete; s. en som sløser/ødsler med el. sløser/ødsler bort noe
skidárbárnne rn den fortapte el. bortkomne sønn (i bibeltekst; egentlig, sønnen som sløste bort sin arv)
skidárdibme m sløseri, sløsing, ødsling
skidárdit sløse bort, ødsle, forøde, sette over styr; jf. gållådit,láhppet, masset
skiddá attr. skiddás tjukk (om skinn el. lær)
skiddebivtas -biktas- skinnklær
skiddeoasestibme m pelshandel
skidde tt skinn, pelsverk (som handelsvare)
skieddim hypnotisering, hypnose; trolldom, trolldomskunst
skieddit hypnotisere, forhekse; drive med trolldomskunst; jf. giejddet, noajdástallat
skiedjá j sjå, uthus, stabbur; jf. ájtte
skieges skæhkás- attr. skieges utuktig, umoralsk, prostituert; jf. bádes
skieges skæhkás- skjøge, ludder, prostituert; jf. huorrá
skiegesvuohta d utukt, umoral, prostitusjon; jf. nuosskudahka
skielbbe lb skjelv, skjelving; jf. doargestibme
skielbbit skjelve; ednam ráda skielbbigådij det kom et kraftig jordskjelv; jf. skielbestit
skielbestit skjelve, dirre; jf. doargestit, skielbbit, vievkestit
skielggat lg skjele (med øyne)
skielggot adv. skjelende, skeivt
skielgo attr. skjelende, skeiv
skielgok skielgog- attr. skielgok el. skielgogis skjeløyd
skiello l bøtte; jf. spánnjo
skierádahka g flekkevis snø på høstvinteren etter mildvær; jf. bievlla
skierdik skierdig- skjerding, jernkrok (stillbar jernkrok med hakk for å justere lengden); jf. rigge
skiermmá attr. skiermmás halt, vaklevoren; jf. nuolbbá
skiermmá rm halt person; skiermá ja tjalmedime de halte og blinde; jf. nuojbba, nuolbbá
skiermmot rm halte (kraftig), stå ustøtt; jf. nuojbbat, noalltot, nuolbbot
skierre (r'r) rr dvergbjørk (Betula nana); jf. lagim
skierre r skjær (undervannsskjær)
skierro (r'r) rr plate, skive
skierrotjuojanis ss s platespiller
Skievvá v Skjomen i Narvik
skihpaláhtjo tj sykeleie, sykeseng, sotteseng
skihpamruhta d sykepenger
skihpástit skipe seg i lag med
skihpat b være syk
skihppádit bli syk (den ene etter den andre)
skihppát bli syk; jf. æggárasstet, åttjudallat
skihppe den syke, pasient; skihppen diededit el. tjáledit sykemelde seg
skihppijsijdda jd sykehjem
skihppijsujtár -sujttár- sykepleier
skihppijsujttijiddje sykepleier
skihppijsujtto jt sykepleie
skihppijviesso s sykehus
skihpput skipe inn (bringe ombord i fartøy)
skihpudahka g sykdom; jf. dávdda, hævvo
skijmok skijmog- attr. skijmogis som har overnaturlige egenskaper
skijmok skijmog- person som ser og hører overnaturlige ting
skijnádahka g godværsdag el. godværsperiode på (vår)vinteren (med sol, blå himmel, vindstille), solskinnsdag el. solskinnsperiode (på (vår)vinteren); jf. dálkke
skijnát skijnád- godværsdag el. godværsperiode på (vår)vinteren (med sol, blå himmel, vindstille), solskinnsdag el. solskinnsperiode (på (vår)vinteren); jf. dálkke
skilájdahttet ht få til klinge, la klinge
skilájdiddje klingende; ~ divgga klingende (liten) bjelle
skilájdit klinge; jf. skálajdit
skillagiergge rg stein som angir skille mellom eiendom, grensestein, skillestein
skilla l grenseskjell, skjell, skille (grense mellom eiendom)
skillat l klinge, klemte (om en liten bjelle); jf. skállat, skilájdit, skuollat
skillidahka g strandsnipe (actitis hypoleucos)
skilltjagiergge rg isbelagt stein
skilltje ltj iskorn, isperler (av våt snø som har frosset); istapp; jf. bulltje, muohtatjahke, tjilvve
skilltjot ltj fryse til isklumper el. ispartikler etter mildvær; jf. bulltjot
skindik skindig- attr. skindigis vilter, ustyrlig, hyperaktiv; jf. bimbek
skindudit være vilter, ustyrlig, hyperaktiv
skinjijdit klinge, gi gjenlyd, gi ekko; jf. háddit, skilájdit
skiribiesse s skjærereir
skirnjadit gå tynnkledd; jf. skirnnjahit
skirnnjahit gå tynnkledd; jf. skirnjadit
skirnnjot adv. tynnkledd
skirri r skjære (PICA PICA)
skirro (r'r) rr del el. bit av et dyr (som er revet i hjel av et rovdyr); åtsel; jf. ásske, rummbo
skirrodit rive i hjel el. i stykker; biernna skirrodij sávtsav bjørnen rev i hjel en sau; jf. ávŋŋot
skirrot (r'r) adv. sønderrevet (om rovdyrsrevet dyr), avrevet (om bit av en kropp)
skirtto rt skjorte
skirvva rv attr. skirvas mager, tynn, liten (oftes om medfødt egenskap); jf. livák
skoaddálit bli bart i terrenget etter blåst (om vinteren når snøen blåser bort); jf. bievllat, spåddnå
skoaddetsihtse ts flaggermus (Vespertilionidae); jf. náhkkesoadje
skoaddot tt slites (helst om skinn); jf. gajkkut, sliggunit
skoade hinne (tynn); kapsel; jf. snárgge,tsuodtsa
skoahtje tj kvinne (som ikke har barn), ungkarskvinne; jf. kujnna, nissun
skoahto d livmor
skoahtonjálmme lm livmorhals
skoahtta ht* skudd, patron, børseladning
skoalkkat lk skramle, ramle; dunke; jf. skuollerdit
skoarádahka g skarp føre slik at ski og sko høres når man ferdes; jf. skoarkkat, tjårgådit
skoarkkat rk knirke, gnisse (f.eks. om staven når man går på snø i kulde); jf. tjårgadit, gitjárdit
skoarrálahka g tynn skare som synker i flak under skiene; jf. skávve, skoavdde
skoarramuodda tt (r'r) slitt, avhåret pels
skoarra r sjøorre (melanitta fusca)
skoarro r trang fordyping (i terreng), skåre
skoavdde vd tynn skareskorpe, tynn isskorpe på vann; jf. gabdda, goarrálahka, skávve, skoarrálahka, skåvdustahka
skoavddot vd bli isskorpe (på vann); bli skareskorpe (på opptint snø, som senere fryser); fryse på litt; jf. bulltjot, gabddet, skávvot, skilltjot, tjarvvat
skorpijåvnnå vn skorpion
skrubba pp skrubb
skruvvaruovdde vd skrujern
skruvva v skrue
skruvvit (v'v) skru (noe fast)
skubbme bm utposing (på klær etc.); traktformet avslutning av en dal el. søkk; jf. skåhppe
skubmadit sette innlegg på klær så de poser ut, kle seg posete
skubmahit pose ut (om klær m.m.), være poset kledd; jf. skubmadit
skubmek skubmeg- en som er for mye påkledd; person som er utposet kledd
skuffo (f'f) ff skuffe
skuhtje se skuhtjo
skuhtjo tj kil; smal dalgang mellom to jevnløpende bergrygger; jf. basska, gårsså, gurssjo, riehppe, råhtje, skurttjo
skuhttjidit reparere klær (sy igjen et hull, en søm som har gått opp osv.); jf. duogŋadit, åbddit
skuldigahttet ht gjøre skøyerstreker, finne på lurerier; jf. skælmmudit
skuldiksiehke g skøyerfant, en som ofte gjør skøyerstreker el. er skøyeraktig; jf. skuldik, skælmma
skuldik skuldig- attr. skuldigis skøyerfant, en som gjør skøyerstreker, spilloppmaker, luring; skuldigamos skuldigabmus- attr. skuldigamos en som gjør flest skøyerstreker el. finner på flest lurerier; jf. skanduk,skælmma
skuldudibme m skøyerstrek; jf. skælmmudahka
skuldudit gjøre skøyerstreker, finne på lurerier; jf. skælmmudit
skullat l oppføre seg uberegnelig, gjøre el. si noe rart el. dumt; jf. gájmardit
skulldit skylde på (med ill.); jf. rædostit, sivádahttet
skullit (l'L) plaske; skylle; jf. dåjddet, stuhtjat
skullooajvve jv uberegnelig el. ureflektert person (som gjør el. sier noe etter rare el. snodige innfall); jf. bieggaoajvve, gájmar, huohppelasj
skulodit skvette, søle; káfav ~ søle kaffe; jf. lisjkodit
skunjok skunjog- ugle (fugl av ordenen Strigiformes); jf. idjaskunjok, tsihtseskunjok, váhpálij
skuobbit gni, skrubbe, skrape
skuogga kk barde (på hval)
skuoggasváles -svállá- (l'l) bardehval (Mysticeti)
skuohpá b barkskrape
skuohpá b lest, sokk, kort strømpe; jf. hoasso
skuohpalis ss s blemme, gnagsår; jf. skuovlle
skuohppit gnage (så en får blemmer), gi gnagsår; trykke (om sko); jf. gåddet, skuovllot
skuohtjot tj pirke, stikke (med en kjepp); stikke, pirke i noen, være spydig; jf. delbastit, skurbbat
skuohttit montere telner på fiskegarn; jf. moarddet
skuoladahttet httr. klinge, ringe (med bjelle, klokke); biellov ~ ringe med bjelle
skuoladit klinge, ringe (om bjelle, klokke, fl.ggr.); klirre, skramle (fl.ggr.); jf. skuollat
skuoldardit sladre, slarve, fare med sladder; JF. BOAKTJOT, LIEVDARDIT, samsadit
skuoldar skuolldar- sladder, slarv, folkesnakk; JF. BOAVTJOHÅLLA, dublle, gullo, samssa
skuolkadit ringe, klinge, skramle (med noe); jf. skuollerdit
skuolkan ringeapparat, ringeklokke; telefon
skuolkká lk vedkubbe (mindre vedkubbe); jf. juppol,jårbuk,tjieskas, tjiergav
skuolkkat lk klinge, ringe (med telefon), skramle; jf. skuollat
skuollalit gå i stykker; rakne (om forhold, samhold); bijlla skuollalij noe gikk i stykker på bilen; jávrre skuollalij isen gikk på vannet; jf. smållånit
skuollat lintr. klinge, ringe (om bjelle, klokke); klirre, rasle, skramle; gå i stykker; kloahkka skuollá klokka ringer; jf. rinngut, skillat, skuolkkat, skuollerdit
skuollerdit skramle; ~ gåhpaj ja gárij skramle med kopper og kar; jf. skuolkadit
skuorggá rg bjørnejeger
skuornes skuornnás- attr. skuornes dydig, sømmelig, anstendig, ærbar; jf. vuogas
skuornnásit adv. dydig, sømmelig, anstendig, ærbart; ~ viessot leve sømmelig el. dydig; jf. vuohkasit
skuorrit (r'r) støte, stikke, pirke (med en kjepp el. pinne); røre om i glørne
skuorrot r børste, skure, pusse; støte, stikke, pirke (med en kjepp el. pinne), stake tette rør
skuovddo se skuvddo
skuovlledágge kk blæretang (Fucus vesiculosus); jf. dárra
skuovlle vl blemme på huden el. på kake som stekes; jf. riebun, tjásmagis
skuovllot l få blemmer (om huden, om brød som bakes); jf. skuohppit
skuovva v sko
skuovve v skove (skorpe som setter seg fast i kar ved koking); jf. duovda
skuovvit (v'v) sko et hovdyr; hestav ~ sko hesten
skurbbat rb pirke, stikke, røre i noe (med en kjepp); jågåjt ~ være ivrig til å fiske i elva; jf. skuohtjot
skurnnjelit vegre seg, nøle
skurnnjeluddat tt være reservert, være tilbakeholden, være beskjeden, holde seg på avstand; jf. gålågaddat,jieppadit
skurppo rp bylt, knytte; pakke
skurttjo rtj kløft (i berG); jf. ávttje, gievttse, skuhtjo
skussjki se gussjká
skutják skutjág- fisk som har gytt (hunnfisk); jf. guopsak, márdok
skutjerdit fnise (om unge jenter); kurre (om due); jf. tsållat
skuvddo vd futteral, slire
skuvkká vk snurrebass
skuvrreliejmme jm kraniebrudd
skuvrre vr kranium, (hode)skalle
skuvrrit skure; jf. skuorrot
skæddár hypnotisør; trollmann
skædot få svakt syn (om øyne)
skægástallat l drive utukt, leve i utukt, prostituere seg; jf. bielmmadit,huorrudit
skælmma lm* kjeltring, skjelm, fark; en som gjør kjeltringsstreker el. rampestreker; dale da guokta skelma de der to kjeltringene; jf. bahágurik, skuldik
skælmmudahka g kjeltringstrek, rampestrek; jf. skuldudibme
skælmmudit plage (med kjeltringstreker), gjøre kjeltringstreker el. rampestreker; jf. skuldudit
skåhpa b rasling, krafsing, skraping
skåhpat b (3.p.sg. skoahpá) krafse, skrape (f.eks. om mus); pusle (med noe); jf. gåritjit,ráhpot, råhpat
skåhppe hp sekkformet innbuktning (i terreng, gjenstand); jf. gåhpe, skubme
skåhttå ht skott (i båt)
skåhtål lyster, harpun
skåjvve jv skrømt, spøkelse, gjenferd; jf. gæjddo, rájmas, svájgas
skåjvåstit spøke, gå igjen (om spøkelse, gjenferd); jf. rájmastit, svájgastit
skåttak skåttag- klegg (av fam.Tabanidae); jf. slávttjá
skåvdustahka g tynn skare; tynn isskorpe; jf. goarrálahka, skoavdde, tjuohke
skåvlik skåvlig- skolelærer, lærer, skolemann, skolemester; jf. åhpadiddje
skåvllit skole, undervise; jf. åhpadit
skåvllåájgge jg skoletid
skåvllåavijssa js skoleavis
skåvllåbarggo rg skolearbeid
skåvllåbiebbmo bm skolemat
skåvllåbiejvve jv skoledag
skåvllåbussa (s's) ss skolebuss
skåvllådåhpe b skolestue
skåvllådåjmadahka g skolevesen, skoleverk
skåvllåfáhka g skolefag
skåvllågievkan skolekjøkken
skåvllågirjje rj skolebok
skåvllågirjjevuorkká rk skoleboksamling
skåvllåháksa vs skoleskip
skåvllåjahke g skoleår
skåvllåjådediddje skoleleder
skåvllåklássa (s's) ss skoleklasse
skåvllåmánná n skolebarn; jf. oahppe
skåvllåmanno n skoletur
skåvllåmannulahka g skoleløp
skåvllånæhtta ht* skolenett
skåvllåoahppe hp skoleelev
skåvllåoajvve jv skolesjef
skåvllåráddna dn skolekamerat, klassekamerat
skåvllåruhta d skolepenger
skåvllårukto vt skolerute
skåvllåsalljo lj skolegård
skåvllåstivrra vr skolestyre
skåvllåtijmma jm skoletime
skåvllå vl skole
skåvllåvuossa (s's) ss skolesekk
skåvllåvæddja dj* skolevei
skåvllååvddånibme m skoleutvikling
skåvvat v (3.p.sg.pres. skoavvá) bruse (om foss, vind, sjø); jf. jábmat, márrat, sjåvvat
skåvva v brus (av vann el. vind); jågå ~ elvebruset; ~ tjátjijs ja jubma rámes átjárájdes bruset av veldige vannmasser og drønnet av sterk torden
skåvve v 1 mønster, skisse, mal el. modell for å sy etter; jf. skánnda; 2ham (trolldomsham), utseende, skikkelse; bådij stálpeskåvijn kom i ulveham; jf. hábme,muoduk, næhko
slabbarásse s nøkkerose (Nymphaea)
slábmat m falle ned el. sammen, rase sammen; jf. guoggánit, lábllat, lággat, sloahkkat, vierrat
slabroattr. hengende, dinglende; slabro bielje hengende ører; jf. goavnjo, loavko
slabrrahit henge ned (om ører på hund)
slabrrebiellje lj hengeøre (på hund)
slabtsádahka g vær med slapseføre, snøslaps; slaps; jf. slabttse
slabttse bts slapseføre, snøslaps, slaps, våt og sørpet snø, regnblandet snø (større nedbør enn slahtte); jf. dejkarmuohta, slahtte, sieblla
slabttsit bli slapseføre, falle regnblandet snø (kraftige enn slahttit), jf. slahttit
sláddistit bla om; bla (fort) igjennom; jf. sladdit
sláddit bla i ei bok, avis o.l.
sláddjidahka g sted der man har slått gress; jf. sládjogiedde
sláddjimmasjijnna jn slåmaskin
sláddjit slå gress
sláddo tt vannpytt, sølepytt, vanndam; Jf. jåppål
sládja j slag, art, sort, type; sjanger; jf. nálle, tjærdda
sládjár slåttekar, en som slår gress
sladje j attr. slajes slurvete, uvøren, skjødesløs, likegyldig; s. slurv, skjødesløs person; jf. dierbik, huolodibme, slinntso
sládjogiedde tt slåttmark, slåtteng; jf. sláddjidahka
sládjo j slåttonn, slått
slaggat kk drikke (til stadighet el. i mengder, f.eks. kaffe); jf. rinntsit
slággittr. bryte noen over ende, få fallgrep under bryting; jf. lággit
slágut sjangle
sláhkek sláhkeg- sei (stor sei, Pollachius virens); jf. sájdde
sláhkkit 1 sløye (en fisk); 2 slakke opp farten
slahpa b heller (bergheller) el. steinblokk (hvor man kan søke ly under ved uvær el. for overnatting), berghule; jf. gajbba, goabbme, sluoggo
sláhpá b klave (for husdyr)
slahpagállo (l'l) (Utoverhengende) steinblokk
sláhpe b bred, flat ende på gjenstand; -blad (fot, åre m.m.); fot (måleenhet); ájrro~ åreblad
sláhppámielkke lk surmelk, kulturmelk
sláhppit yste seg; jf. smarrit
slahppo hp skjegglav, henglav (Usnea barbata); jf. gadna, visste
slahtte ht sludd, regnblandet snø; jf. ráttádahka,slabttse
slahttit sludde, falle sludd; jf. slabttsit
slajesvuohta d slurv, slendrian, skjødesløshet; jf. huolodisvuohta
slajet adv. slurvet(e), uvøren, skjødesløst, utilbørlig, uordentlig; ~ viessot vandre (leve) utilbørlig; jf. slintsot
slájmesbiegga kk flau vind; jf. ruodjo
slájmme jm stille (vær); jf. loadtje, sloahkke
slájmmistit spakne litt, løye litt
slájmmit spakne, løye; bli vindstille; jf. loadtjit, sloahkkit
slájvesmielkke lk lettmelk
slájvesvuohta d sløvhet
slájvve jv attr. slájves svak, utvannet (om kaffe, moral, prisipp o.l.); utblandet (med mindre konsentrasjon); kraftløs; sløv, fargeløs (om menneske); svak, dårlig, avstumpet (moralsk); jf. njárbbat, njárbbe, såjdde
slájvvit spe ut, utvanne; jf. njarbbit
slájvvot jv bli utspedd el. utvannet; bli svak, sløv, avstumpet; jf. njárbbot
slákta vt slakt
sláktit slakte; jf. njuovvat
slávgásj slávgátj- vimpel
slávggástággo kk flaggstang
slávggá vg flagg, fane
slávggimbiejvve jv flaggdag
slávggit flagge
slávttjá vtj klegg, kuklegg (Tabanus); jf. skåttak
sláŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ slange
sleda slektstrekk, nedarvet ytre likhet; sledas dav vuojnná man ser det av slektstrekkene; jf. guorrat, sledut
sledut slekte på, ha slektstrekk av (om utseende, med ill.); vuojná gesi sledu? ser du hvem hun/han slektes på?; jf. guorrat, muoduk
slehtjat tj le, skratte; jf. nåskådit, slæssjkodit, tjajmmat
slergun blinklys, blinkfyr; refleks
slibárdit henge og dingle (om noe som er ferdig til å falle løs), flagre; jf. libjjahit, lippsjot, loavkkahit
slibttsat bts bli myk, løs el. bløt (bl. a. om kjøtt som kokes for lenge, om fisk som har stått for lenge i garn, om tøy og lær etc.); bli slapp el. løs i fisken, få slappe muskler; bli aldeles utmattet el. slapp (om mennesker og dyr); jf. dellat, dæbbot, tjavddot
slibttse bts attr. slibtses skjemt, myk (om bær, frukt, fisk, kjøtt etc.); svak, myk (om tøy, lær); kraftløs, medtatt, veik (om mennesker og dyr); slapp, løs i fisken (som har slappe muskler); jf. delas, dávŋas, mieskas, suohpe, tjavdes
slidja j bly
slidjavuolos -vuollus- undertelne av bly, blytelne
slidordåktår dyrelege, veterinær
slidor slihtur- buskap, kreatur, krøtter, husdyr, fe; jf. biebbmojudos,buvve, gåhkes, hullun, sjævsják
slidorsujtto jt husdyrhold
sliebádahka g bløt føre (om våren da skiene synker igjennom); jf. sieppor
sliebbit slå ut, tømme ut (en gang)
slieggejuolgak -juolgag- attr. -juolgak hjulbeint
slieggejuolgge lg hjulbeint person
sliegge kk svai, bøyning, bue; senkning (i midten av en dal); jf. bivtjo, gávva, moalkke, tjibma
slieggetjavelk -tjavelg- svai i ryggen, som har svai rygg, svairygget; jf. bivtjotjavelk
sliegŋat ŋ lyse igjennom (f.ks. om lyset gjennom et hull); jf. sjuodnjat
sliegŋá ŋ flaske; jf. båhtål
sliehkko hk akterspeil (båt, pulk)
sliehpit slepe; vantsav ~ slepe båten
sliehppá hp barmklede, brystklede (løs krage som dekker bryståpningen i kofte)
sliehppi hp klepp, høtt
sliemmit (m'm) slamre, smelle, lukke hardt (dør, luke etc., en gang); klemme (fingre i dør)
sliergge rg glimt, blink
slierggim glimt; biejvve~ solglimt
slierggit rg glimte, blinke, lyse el. skinne et kort øyeblikk; glimte til, få et øyeblikk av klarhet
sliesjkedit le (plutselig el. en gang, høyt og støyende), skoggerle el. skogre (en gang); jf. nåskedit, slæssjkodit
slievarmuohta -muohttag- nysnø (som er tørr og fyker med vinden); puddersnø, løssnø; jf. guhtse, vahtsa
slievar slievvar- nysnø (som er tørr og fyker med vinden); puddersnø, løssnø; jf. guhtse, vahtsa
slievvo v attr. slievos myk, tørr og lett (om slievar-snø); jf. slievar
slieŋadit kikke gjennom et hull, mellom folk etc.; kikke el. se ved skygge for sola med hånden; jf. guovllat
slieŋŋge ŋg fordypning el. søkk i fjell (ofte bueformet); jf. gåhpe
sligganit slites (i filler, stykker), bli slitt, utslitt (revet og fillete), bli fillete (pga. at noe er slitt); gå sund (om klær, sko); jf. rájgganit, sirŋŋat, sjádnjot
sliggo attr. istykkerrevet, fillete; slitt, utslitt (som er revet el. slitt i filler), sund; sliggo båvså istykkerrevne el. slitte bukser; jf. rimsso
sliggot adv. som er slitt og revet i stykker, biter, filler; utslitt, slitt, fillete og istykkerrevet; jf. rimssot, sjáddnjot, slurjjot
sliggudit slite el. rive i stykker, filler (slik at det blir bare rester el. biter igjen); sønderrive (om anordning, telt o.l.); jf. gajkudit, riesstet
slijmme jm anledning (å gjøre noe)
slijppa jp 1 slipstein; 2 båtslipp
slijpput slipe (på slipstein)
slijvve jv slim (f.eks. i halsen), slam; jf. váhpe
slimbardit 1 gå i traser; 2 snakke usømmelig; jf. låhtsat
slimbar slimmbar- 1 trase, fille, avskjær etter stoff el. tøy; 2 upassende el. usømmelig snakk
slinntso nts attr. slintsos griset(e), ureinslig; s. ureinslig person, gris; jf. sladje
slintsosvuohta d ureinslighet, griseri
slintsot adv. ureinslig, slurvet(e); jf. slajet
slippsa ps slips
slissjkot sj se lissjkot
slivve v vevinnslag
slivŋas slivŋŋas- sprettert, slynge
sloahkkat hk smelle el. klappe sammen; miste piffen (i overført betydning); gåhppå slåhkaj piffen gikk ut, mistet piffen; jf. báhttsat, guoggánit, hæssot, sillot, slábmat, sloanjerdit
sloahkke hk vindstille; jf. loadtje, slájmme
sloahkkit bli vindstille; jf. loadtjit
sloahpo b futteral, etui, hylster, kogger; jf. båhttså
sloahtta ht (gen. slåhta) slott; jf. laddne
sloajkkat jk* slamre el. smelle med kjeften
sloamkká mk plikt (i båt)
sloanjerdit gi opp (når en ikke får til); jf. æddut,hæssot,sloahkkat
slubbit slå med en klubbe, klubbe (i hjel); jf. tsibbmat
slubbo pp klubbe, kølle
sluggat kk avta, svinne, minke (om bl.a. en hevelse)
sluogas sluohkas- attr. sluogas slu, smart, lur; jf. gávvel, juonalasj
sluogasvuohta d sluhet
sluoggo kk hule (i jord, terreng), jordhule; jf. slahpa, tjilla
sluoggoviesun huleboer
sluohkasabbo pp attr. sluohkasap sluere, smartere, lurere
sluohkasamos sluohkasabmus- attr. sluohkasamos sluest, smartest, lurest
sluohkudahka g sluhet, list; jf. gávvelisvuohta, juodna
sluppadit gå tungt el. langsomt (med fottøy som er altfor store el. tunge, f.eks. støvler)
sluppuk sluppug- klubbe, kølle
slurjjahit være el. gå ustelt
slurjjooajvve jv hår som er ustelt og ikke kjemmet
slurjjot adv. ustelt, sjuskete (om hår, klær etc.); jf. rimssot, sliggot
sluvgestit rykke i, slite i (plutselig el. hardt); jf. råhttit
sluvgget vg rykke, slite (støtvis, fl.ggr.) i noe; guolle sluvggá fisken rykker i snøret; jf. gajkkot,riesstet
slæbbot pp slå ut, tømme ut (fl.ggr. el. fl.kar); skvette, slå inn el. over (om bårer); jf. lissjok, márrat
slædjot j lyse, glimre, skinne; ij la gålle gájkka mij sledju det er ikke gull alt som glimrer; jf. guohkat, guojttet
slædo svaberg, glattskurt berg; jf. lásses
slæggo kk slegge
slæmmodit slamre, smelle, lukke hardt (dør, luke etc., fl.ggr.); uvsajt ~ slamre med dørene
slærggot rgfrekv. blinke
slærgodit blinke (fl.el. gjentatte ggr.)
slæssjkodit le (høyt og støyende), skoggerle, skogre; jf. slehtjat
slåbardit slarke; stiebila slåbardin støvlene slarket (pga. at de er for store)
slåbbå pp kake som stekes på stekepanne, pannekake
slåbmat m (3.p.sg.pres. sloabmá) slå, smelle (om en gjenstand som slår el. smeller mot en annen)
slåhtjat tj skvalpe, skvulpe (om bølger mot strand, om vann i bøtte); jf. dåjddet
slåhtjot tj ha diaré
slåhtjåtjivgga vg drittunge
slåhttjit plutselig få diaré (avføring); násste slåhttjij stjerneskudd
slåhttå ht (menneske)flokk, skare (mennesker); jf. fuovva
slåtjos slåhtjus- attr. slåhtjå s. diaré, løs avføring; attr. dritt, skitt; jf. tjåjvijs
smaddjit tr. grumse, gjøre uklar, forvrenge; jf. tjáddjit
smadjanit bli grumset, bli uklar; jf. sajssat
smadje j grums, noe uklart el. urent; uklarhet (grums); jf. sajsas, smájlle
smággá attr. smággás sytet(e), grinete (om barn)
smággat kk syte, grine, klage (om barn); hiejte smággamis slutt å syt; jf. mággodit, smállat, njissat
smáhkijdit intr. smake; jf. ásvijdit, jierjedit, muovijdit, njaddet, njuoskijdit
smáhkka hk smak; jf. duovda,májsste, muosse, njadde
smáhkkot hogge småved (opptenningsved)
smáhkkut smake (på noe); jf. májstatjit, muossádit, njaddet
smáhkudit smake (for å kjenne hvordan noe smaker); jf. májstatjit
smájlle jl slam, grums, leire
smájvváj adv. i småe biter; detaljert; suotta ~ skjære i småe biter; jf. smájvvát
smájvvát adv. i smått; detaljert; jf. smájvváj
smájvviduvvat v hogges, hakkes, skjæres i stykker el. mindre biter, deles i småe biter el. mindre deler; deles opp i mindrer enheter el. i detaljer; detaljeres, forklares del for del, finfordeles; jf. smávvit, tsáhpat, unnedit
smájvvit hogge, hakke, skjære i stykker el. mindre biter, dele i småe biter el. mindre deler; dele opp i mindrer enheter el. i detaljer; detaljere, få fram detaljene, forklare del for del, være detaljert i noe, finfordele; jf. smávvit, tsáhpat, unnedit
smállat l mase om, gnåle, sutre; vilák smálli dajna ássjijn fremdeles gnåler de med den saken; jf. huddit, luojitjit, mággodit, smággat
smarádaddat tt våkne (om flere el. den ene etter den andre); jf. smarádallat
smarádallat l våkne (nå og da, el. til stadighet el. om flere); jf. gåhttsådit, smarádaddat
smaredit våkne; ~ gudán våkne klokka fem; jf. almajda, gåhttsåt, jierijdit
smarrit (r'r) skille seg ved kokning (om melk); jf. sláhppit
smávas smávvas- meslinger
smávemus ss s minst
smávep smávebu- attr. smávep mindre; ~ bájkijda til mindre steder; jf. unnep
smávsilldá ld småsild
smávsjattuk -sjattug- attr. -sjattuk småvokst
smávuk smávug- pred. små, liten; s. små, de småe
smávvagålopl. småutgifter
smávvamánapl. småbarn
smávvasjattuk -sjattug- attr. -sjattuk småvokst
smávve v attr. smáves el. smávva små, liten
smávvit (v'v) stykke, skjære i småe biter, finfordele; jf. smájvvit
smávvot (v'v) adv. i smått; ~ vuobddet selge ut i smått; jf. smájvvát
smidá attr. smidás flink; jf. tjiehppe
smidát adv. skikkelig, bra, godt; du har jobbet riktig bra dån la riek ~ barggam; jf. tjiehpet
smieras smierras- attr. smieras kornet, grovkornet; jf. hiblle
smieritjit drøvtygge, ørte; jf. suosskat
smierrat r knirke (når man går på kramsnø), knase (når man går på tynn is); jf. tjårgadit
smiessjkat sjk knekkes, (delvis) brytes (om grein etc.)
smilltjá attr. smilltjás ujevn, ulendt, uveisom, kupert; smilltjás ednam ulendt, kupert terreng; jf. bavlak,tjábrrá
smilltjeednam ulendt terreng, kupert (ulendt) terreng; jf. gærggálahka
smilltje ltj ulendt terreng el. lende (med groper, kratt, steinur m.m); jf. rábev, ráktjo, tjábrra
smirjár smirjjár- smed
smirjjit smi
smirjjo rj smie
smuolkke lk spikk, avfall etter spikking
smuolkkit urydde ved å spikke fliser
smålle l smule, bit
smållit (l'l) knuse, slå i stykker, slå noe (i) sund; jf. småludit, spedjat, tsuovggit
smållot l knuse, slå i stykker (fl.ggr.); jf. smållit, småludit
smållånit knuses, gå i stykker el. i småbiter, gå sund; jf. skuollalit, spæddjut, tsuovgganit
småludit knuse (fl.ting el. fl.ggr.); jf. smållit
smårråsit bli sprø el. skjør; smuldre opp, forvitres, bli sprø el. løs i konsistensen; jf. suossnot
smårås smårrås- attr. smårås skjør, sprø, som smuldrer lett; sprø el. løs (i konsistensen); (om menneske) svak, skjør (også om slekt der medlemmer ofte dør i ung alder); jf. rassje, suosas
småråstit smuldre, forvitre
snaddit gni seg mot noe; jf. ruvvit
snáhpá b propp, plugg; jf. nuovllo
snálldo snelle
snárdal snárddal- brunnakke (anas penelope)
snárgge rg snerk, hinne på (særlig kokt) væske
snarralit munnhogges, kjekle, krangle; jf. njálmostit, rijddalit
snarrat r munnhogges, kjekle, krangle; jf. njálmostit, rijddalit
snarre- kort (om hår, nese etc.)
snarrek snarreg- attr. snarregis kort, småvokst, forkrympet, krøllet
snarreoajvve jv krølltopp (med kort krøllet hår); jf. bárvak
snarristit (r'r) krølle (håret litt)
snáves snávvas- snauhåret, korthåret
snavkkalit snappe, nappe, rykke til seg (plutselig); jf. snoalggat, snoalledit
snavkkat vk snappe, nappe, rykke til seg; jf. snoalggat, snoalledit, snælkkot
snávvat v snauklippe, kortklippe, snaue; jf. navvet
sniebas sniehpas- attr. sniebas grådig el. glupsk (om rovdyr); gjerrig etter noe; påtrengende (i handel); jf. nierbak
sniedtjit grine, flekke tenner
snihkkár snekker
snihkkut snekre
snihpadit knupse, dulte, støte (mot hverandre el. gang på gang); jf. nårdådit
snijkka jk snik (fiskeredskap); Hágajt oaggot snijkaj fiske uer med snik; jf. subjja
snirvudallat l frekv. grine, gjøre grimase; njunjev ~ grine på nesen
snirvvit 1 rynke el. grine (på nesen; med akk.), gjøre grimase (en gang); 2 krølle (håret)
snivábut adv. mere nøyaktig el. ordentlig
snivugit adv. nøye, nøyaktig, ordentlig; jf. váttugit
snivuk snivug- attr. snivugis nøye, nøyaktig, ordentlig; jf. ránndu, váttuk
snivva attr. adj. nøyaktig, ordentlig; adv. ordentlig, nøyaktig, nøye, omhyggelig; ~ guoradallat granske ordentlig; jf. dárkkelit, dimáj dámaj, ránndu, várnnahit, vassmasit, váttugit, vuodulattjat
snjabrrat br bli gjennomvåt, bli våt til skinnet (etter å ha vært ute i regn og blåst); bli gjennomvåt (om skinn som skal garves el. hardt lær som ligger i vann); jf. luohtsat, luvvat
snjággesnjierrá r spissmus
snjággetjuojkka jk stikkemygg
snjámkadit smatte, smekke (med tunga)
snjámkket mk smatte, smekke (med tunga)
snjárttjá rtj slimhinne; bindevevshinne; jf. tsuodtsa
snjarvvat rv bli gjennomvåt, bli våt til skinnet (etter å ha vært ute i regn og blåst); bli gjennomvåt (om skinn som skal garves el. hardt lær som ligger i vann); jf. luohtsat, luvvat, rássjut
snjássjka sjk 1 det løse partiet mellom låret (tjårbielle) og nederste ribbein hos slaktedyr; 2 framstikkende del av fjellfoten
snjibtjádit flamme opp (plutselig), blusse opp
snjibttjo btj flamme, lue, ildtunge; flammende; ~ dållå en flammende ild el. bål; jf. dållå, buolle
snjibttjodållå l flammehav; miehttse snjibttjodållån buolij skogen var et eneste flammehav; jf. dållåsnjibttjo
snjibttjot btj flamme høyt (om ild), slikke (om høye flammer); Snjibttjogoahtet begynne å flamme; jf. loahkot
snjierábiesse s musebol, musereir
snjierága pl. kommagband (mannskommagband); jf. tsavága
snjierráboajmásj -boajmátj- musvåk (buteo buteo)
snjierrá r mus (Mus musculus, Microtus agrestis); jf. tsieban
snjihtjot tj knegge, vrinske (hest); kvine
snjilltja ltj hårløs (om skinn, hud); (også: nyutvokst hår på rein)
snjilltjamánno n juli
snjilltjat ltj bli hårløs, felle hår; få tynn pels; bli skogløs
snjiltjas pred. hårløs, snau; bar, skogløs; uten gress (om mark)
snjipptjo se snjibttjo
snjipptjot se snjibttjot
snjirbbadit antenne (noe som er lett antennelig el. svært brennbart); jf. buollidit, tsahkkidit
snjirbbalis attr., pred. lettantennelig; oppfarende, hissig
snjirbbat rb brenne (fort, lett, om noe brennbart), bli svidd (om hår, pels o.l.); jf. buollet, snjirbbadit
snjirrat r sprake (om ild); pipe (om rotte)
snjirrit (r'r) flette en flat flette med få tråder; jf. bárggeldit, låhtåt
snjissjkom grindvev, båndvev (for veving av band, belte)
snjissjkot sj veve el. flette med grindvev el. båndvev; jf. tjuolldet
snjitjádit knegge, vrinske (en gang), skrike til med med vrinskende el. kvinende stemme
snjivvat v bli svidd el. avsvidd (f.eks. om hår), ta fyr; vuopta snjivvin håret ble svidd
snjoaredit avta el. synke om vannmasse el. vannføing i elv etter flom; renne om smeltevann; jåhkå snjoaret vannmassen i elva avtar; jf. tsoahkot
snjoarristit (r'r) skjenke i litt, være så snill å skjenke i (i høflighetsfraser); snjoarrista káfas kan du være så snill å skjenke meg litt kaffe
snjoarrit (r'r) skjenke i, helle i (en gang)
snjubestit suge i seg (en gang)
snjuhpat b suge i seg, slurpe; jf. ruhpat
snjuhtjenjunjálkko lk lomvi (uria aalge hyperborea)
snjuhtje tj spiss, brodd; jf. gihttje, snjurttje, tjuhppa
snjuhttjit spisse (noe); kvesse (blyant); jf. tjåhkåt
snjuktjamánno n mars
snjuktja vtj sangsvane (cygnus cygnus)
snjulltjit bykse, hoppe fram; jf. gahppadit, ruohtastit, sasskat, tjiellit
snjurgádit plystre (en gang)
snjurggot rg plystre, pipe; jf. sjudijdit,snjurgádit
snjurgoj snjurggu- svartand (melanitta nigra)
snjurgudit plystre (drive på og plystre, småplystre)
snjurgun fløyte; jf. bitjun
snjurguntjuojadiddje fløytespiller
snjurtjuk snjurtjug- attr. snjurtjuk el. snjurtjugis spiss (om fjelltopp, hustak etc.); jf. snjutjek, snjurttje
snjurttje rtj spiss, spir; girkko~ kirkespir; jf. gihttje, snjuhtje
snjutjeknjuorges -njuorggá- pyramidebrusk
snjuvgedit smette, pile; buojda snjuvgedij juova sisi røyskatta smatt i ura; jf. livkedit, njahppit, sjuvgedit, tjahkkit
snjårrat r skjenke i, helle i
snoalggat lg nappe (om fisk); jf. snælkkot
snoalggit nappe (en gang, om fisk)
snoalledit nappe til seg nå og da (en matbit el. annet); snoke; jf. snavkkat, snoalggat
snuduhit snufse (pga. forkjølelse)
snuhpak snuhpag- svelgbrems (som legger sine egg i pattedyrenes nesebor) Oestrus trompe el. Cephenomya trompe; jf. gurmma
snuhppa hp se snuhpak
snuksa vs snus
snuksit bruke snus
snukta se snuksa
snuktit se snuksit
snuobas se snuohpa
snuoggat kk snoke, snuse (i el. etter); jf. ruodtsit
snuohpa b snue, forkjølelse; snuobas liehket ha snue, være forkjølt
snuolgga lg snørr; snuolggan snørret; jf. skártta
snuolggatjivgga vg snørrunge; pl. snørrunger el. snørrete unger
snuorri r snøre, hyssing
snurkket rk snorke
snurrat r snorke; jf. gárijdit
snurttit lage en knute med løkke; jf. tjuolmadit
snurtto rt knute med løkke (går opp når man drar i den frie enden); jf. tjuolmma
snussit (s's) snyte seg (en gang)
snussot s snyte seg; lukte her og der (om hund)
snutjek snjutjeg- attr. snjutjegis spiss; jf. gihtjo, snjurtjuk
snuvredit falle plutselig framover, miste fotfeste; jf. jårråt, snågurmasstet, stávttjalit
snælkkot lk glefse, jafse, gripe (med tennene, om hund); jf. snavkkat, snoalggat, stoalggot
snågurmaddat tt snuble (nå og da, fl.ggr.); jf. jårådit
snågurmahttet ht få til å snuble; jf. jårrålahttet, snågurmasstet
snågurmasstet st snuble, snuble i noe; jf. jårråt, snuvredit, stávttjalit
snågårdit snuble, falle (framover); jf. jårråt
snårre r floke, vase, ugreie; jf. spuhtje
snårrudit (r'r) floke seg, filtre seg sammen (om flere), fastne (i noe som kan floke seg, med ill., om flere); jf. dæhppot, snårrut
snårrut (r'r)intr. floke seg, filtre seg sammen, vikle seg inn i, fastne (i noe som kan floke seg, med ill.); rote seg opp i noe; jf. duoggot,dæhppot
snårråt r tr. lage floke, filtre; jf. snårrut
soabbe pp stav, stokk, kjepp; jf. spoado, svihtja
soabttse bts tynt snølag på blank is (så man får fotfeste); jf. dielle
soades soadás- flis (i f.eks. fingeren); skarp stikke; jf. sjábtjas
soadestit stikke (om soades), stikke seg, såre (ved stikk)
soadjegiehtje tj vingespiss
soadje j vinge; fløy (utbygg); jf. soajálij
soado flokk (av bl.a. hval, nise); jf. bierggá, doahkke, loajtte, ællo
soagásj soagátj- liten bjørk
soaggit (g'g)tr. ta livet av, drepe; dulvvebárro soaggij ållo ulmutjav flodbølgen tok livet av masse mennesker; jf. gåddet
soaggot kkintr. gå el. bukke under, omkomme, forulykkes, stryke med, sette livet til, bukke under, gå tapt, forsvinne, bli borte; ållo ulmusj soakkoj masse folk som omkom; jf. dåssjånit, gåddut, håhkkånit, hevvanit, soaggit, sårmmånit
soahke g bjørk (Betula pubescens); jf. guvnjosoahke,ládnje, lagim, skierre
soahkeguovsak -guovsag- varsler (LANIUS EXCUBITOR)
soahkemátta -máddag- bjørkestamme
soahkemuorra r bjørkeved
soahkevuobme m bjørkeskog
soahkevuovdde vd bjørkeskog; jf. ládnjevuovdde
soahppa hp* krok, krå (hjørne) i stue; jf. tjiehka
soahppo hp såpe
soahte d krig; jf. doarro
soahteålmåj -ålmmå- soldat, kriger; jf. doarroålmåj
soajálij soajálahá- bevinget, vinget, som har vinger, vesen med vinger
soajrrá attr. soajrrás langbeint
soajrro jr syl
soajrrot jr sy (sko); tråkle, sy med noen få sting
soajtádahka g tilfeldighet, noe tilfeldig
soajttet jt inntreffe, hende el. skje (tilfeldig, uventet); i tilfelle; ved en tilfeldighet, tilfeldigvis; såjtij boahtet det traff seg slik at han kom; soajttá iejvvi ulmutjijt dåppe kan hende du møter folk der; jus soajttá buollát i tilfelle det begynner å brenne; soajttiv iejvvit suv iektu jeg traff henne tilfeldigvis i går
soalldot ld sy med lange sting; gå med lange steg; jf. lávkkot, soajrrot
soallot l pirke tenner
soalsse ls sikkel; jf. såpptå
soalssot ls sikle; såptåv ~ fråde
soamesláhkájadv. på ett eller annet vis, på en eller annen måte; jf. juoŋgaláhkáj
soames soabmás- attr. soames noen, en eller annen, en og annen; pl. noen; bådisj má ~ det må nå komme noen; iejvvijiv soabmásav Gásluovtan jeg traff noen (av dem) i Kjøpsvik; jf. gallegasj, muhtem
soapptsel attr. soapptselis som trives bra
soapptse pts tynt snølag på blank is (så man får fotfeste); fotfeste; jf. dielle
soapptsot pts trives
soarjjit sørge; jf. vádjat, vádjadit
soarvvedållå l stokkild (av tørrfurustokker)
soarvve rv tørrfuru; jf. biehtse, hájkka
soavlle vl sørpe på is (av vannet om trenger opp); jf. oavloj, ruovttja, sieblla, sårån
soavllot vl bli sørpe, bli belagt med soavlle (f.eks om ski når det fryser og det blir is under skiene); (om munn) njálmme soavllu få vann i munnen, tennene løper i vann; (om øyne)tjalme soavllu øynene blir blanke; jf. oavllot
soavllut bli hindret på grunn av sørpe
soavvo v buskas, kratt (ved bekk el. fuktig terreng); jf. lagim, spádnjo
soldáhtta ht soldat; jf. doarroålmåj, soahteålmåj
sosiálalasj ttj sosial
sosiáldepartemænnta nt* sosialdepartement
sosiáldievnastus ss s sosialtjeneste
sosiálla l sosial
SOSIOKULTUVRALASJ TTJ SOSIOKULTURELL
sosiolækta vt* sosiolekt
spádá spade
spadne n drøvel, drøpel
spádnjo nj bjørkekratt (av småbjørk); jf. lagim, ládnje, soavvo
spáhkko hk spon, flis; jf. spánas
spájtta adv. fort, hurtig
spájttat jt skynde seg, ile; jf. gáhtjadit
spálkkot lk kløyve, spalte; jf. labddet, luoddot, sárrat
spánas spádnas- høvelspon; tynne trespon (som man spenner ut bellinger med); jf. spáhkko
spánastit spenne ut bellinger (med tynne trespon)
spánnjo (n'nj) nnj spann; jf. lihtte, skiello
spánskagiella l spansk (språk)
spánsska sk spansk
spedjat j ødelegge, knuse; jf. smållit, tsuovggit
spellamautomáhtta ht spilleautomat
spellat l spille (f.eks. spill, kort el. lign.)
spettjudit klappe (fl.ggr.); badáv ~ klappe seg på baken
spettjun racket
spiedjildit speile
spiedjil speil
spiedtjit klappe (med hand el. en flat gjenstand o.l.); giedajt spiedtjistit gi applaus
spieledit spille (på instrument); jf. tjuojadit
spielltje ltj en som er kalvbeint
spierggat rg sprekke; jf. lajggat, ráhkat
spietjav spiehtjam- spæl (kort hale på rein, elg, geit etc.); jf. siejbbe
spiettjedit falle langflat; jf. stávtjedit
SPIGERDIT SPIKRE; JF. DUORROT
spiger spihkár- spiker; gålmåtåmbåk spihkára tretoms spiker
spihtálasj spihtálattja- spedalsk
spihtto ht strikkepinne
spillanit gå til spille
spillit (l'l) søle (melk, kaffe)
spináhtta ht spinat
spoado ladestake (til børse); spidd, pinne; sonde, peilestav; jf. stihkko
spráddjabåhtål sprayflaske
spráddja dj spray
spráddjit spraye
sprieggit sprenge; balloŋŋav ~ sprenge en ballong
sprijtta jt sprit
sprægganit bli sprengt; balloŋŋa sprægganij ballongen ble sprengt
spuhtje tj floke, vase (i fiskegarn); jf. snårre
spæddjut ødelegges, knuses; jf. smållånit
spædtjot ttj slå med sporden; klappe, slå (fl.ggr.); giedaj ~ klappe med hendene, applaudere
spæhkkalit smekke, slå (med flat hand); jf. bænntsalit, dåsskålit, spiedtjit
spæhkkot hk smekke, slå (fl.ggr. med flat hand); jf. spæhkkalit
spælltjádit vrikke (foten); jf. æssjkalit
spævttja vtj spøkelse el. noe annet som er uhyggelig el. udefinerbart; spetakkel (framtoning)
spåddnå dn tynt snødekke på grunn av blåst, forblåst terreng (med lite snø); jf. bievlla, skoaddalit
stábbá pp båk el. båke (sjømerke som viser leia)
stábnne bn stavn (i båt)
stáda by, stad
stádástuvvat v bli stødig, stø (om karakter o.l.), bli solid, bli traus, bli fast; jf. stáddá, stuoves, tjårggåt, váhke
stáddá tt anstand (eldre person som passer på at yngre oppfører seg seg anstendig); støtte (noen en kan forholde seg til); vuolgij sunji stáddán han/hun dro med ham/henne som anstand; jf. doarjodiddje, oatsodiddje, stádes
stáddá tt ste, smieste, ambolt
stádde se stáddá
stáddit formå, forstå å (med inf); ~ låhkåt forstå å lese (pga. alderdomsvakhet o.l.)
stádes stádás- attr. stádes stødig, stø (om karakter o.l.), solid, traus, fast; jf. stáddá, stuoves, tjårggåt, váhke
stádtjo ttj stekepanne
stagán stige; jf. ájdaris
stággit tråkle en søm (før man syr ordentlig)
stággo kk stang; jf. stávrrá, svihtjo, tsagge
stahkkabierggo rg kjøtt uten bein, beinfritt kjøtt
stahkka hk kjøtt uten bein, beinfritt kjøtt
stáhkke hk ulv (Canis lupus); jf. stálppe
stáhpal stáhppal- steinet elve- el. bekkebunn
stáhtabáŋŋka ŋk statsbank
stáhtabudsjæhtta ht* statsbudsjett
stáhtadieda -diehtag- statsvitenskap
stáhtadiehtte statsviter
stáhtagirkko statskirke
stáhtaháldadus ss s statsforvaltning
stáhtamiehttse hts statsskog
stáhtaminisstar statsminister
stáhtaráde statsråd; regjeringsmøte under kongens ledelse
stáhtaruhtadoarjja rj* statstilskudd
stáhtatjálle (l'l) statssekretær
stáhtaviesát -viesád- statsborger
stáhtta ht stat
stáhtus status
stáhtaadvokáhtta ht statsadvokat
stajggat stajggad- attr. stajgga el. stajgas stadig, stabil, stødig, standhaftig; jf. stuoves
stajguk stajgug- attr. stajgugis stadig, solid, fast, standaktig; jf. stádes, stuoves
stajgukvuohta d fasthet, stabilitet
stájnak stájnag- gjeldku (simle som aldri får kalv); jf. rådno
stájnar stájnnar- steinbit (Anarhichas minor)
stálla (l'l) ll stall
stálládit stryke el. korse noe(n) med stål (ofte for å frigjøre noen fra noe el. beskytte seg mot noe); jf. gierret
stálle l stål; ruostadis ~ rustfritt stål
stállo l eventyrfigur i samiske eventyr; jf. ihtja, jiehtanis, luhták
stálogahpa b trollkrem
stálogáma -gábmag- nøkkerose (Nymphaea)
stálpetjivgga vg ulvunge
stálpodibme m hersing, terrorisering
stálpodit drive å herse med, plage, terrorisere; jf. bijtástit, nálsodit
stálppe lp ulv (Canis lupus); jf. loajtte, ruomas, stáhkke
stardedit bråstoppe, stanse plutselig (pga. noe, av forbauselse); jf. hielkedit
stardik stardig- attr. stardigis halsstarrig, egenrådig, trassig; stolt; jf. narik
starduk se stardik
stárffo rf stø (båtstø); ~bællán ved støa
starjjat rj holde balansen, stå (uten å falle); saskaj tjuohtevihttalåk mehtara ja starjaj han hoppet 150 meter og sto; jf. stávttjot, stávttjurit
starjjel attr. starjjelis stø (på f.eks. ski), flink å hole balansen; jf. starjuk
starjuk starjug- attr. starjugis som har god balanse
starjuk starjug- attr. starjugis som har god balanse; jf. starjjel
stárro (r'r) rr starr (Carex)
stasjåvnnå vn stasjon
statistihkalasj ttj statistisk
statistihkka hk statistikk
stávkkot vk hakke og stotre når en leser; gå tungt og slapt med tunge skritt
stávrrá vr staur (stang); jf. stággo
stávtjedit bikke, bikke over ende; jf. spiettjedit
stávttjalit bikke over ende (en gang el. plutselig), snuble (over ende); jf. jårådit, snuvredit, snågurmasstet
stávttja vtj balanse; stávtjan i balanse; jf. veja, viejinis
stávttjot adv. på vippen, ferdig å ramle over
stávttjot vtj være på vippen til å, stå og balansere; jf. darttjulit, starjjat, stávttjurit
stávttjurit balansere; jf. stávttjot
stávut stave
stávval attr. stávvalis adj. med så el. så mange stavelser; s. stavelse;guovtestávvalisværbba tostavelses verb
stávvaldæddo tt stavelsestrykk
stávvaltjærdda rd* stavelsestype
stebmat m drifte på havet (fiske); drive å ro (om barn)
stekkan adv. stengt; rámbuvdda l ~ butikken er stengt
stendar stænndar- stender
stentjardit drive å søle, grise
sterra r stær (STURNUS VULGARIS)
stibllaájgge jg paringtid (om hest, ku, sau); jf. giejmmeájgge, ragátájgge
stiblla bl paring, paringstid, brunst (om hest, ku, sau); jf. gibme, giejmme, ragát
stiebilbájás -bádjas- støvelskaft
stiebil støvel
stiebnik stiebnig- stevning (til retten)
stiebnnit stevne (for domstol)
stieggit (g'g) stenge; stieggijin strávvev de stengte strømmen; jf. buodot, dahppat, jáddit, lássit
stiektit banne og sverge; jf. garrodit
stielas stiellas- hver og en av de deler ei not, teltduk etc. lages av
stiellit (l'l) ordne, innrette
stiempel stiemmpel- stempel
stienntjit søle, grise ut; divna biktasijt ~ grise ut alle klærne (med gjørme o.l.); jf. duolvvit,dujvvit
stihkka hk fyrstikk
stihkko hk stikke, pinne; alen (lengdemål, 62,75 cm); jf. goartta,ságge, spoado
stijlla jl stil
stinnit (n'n) spenne, strekke (band, snøre)
stipænnda nd* stipend
stipænndiáhtta ht stipendiat
stivnna vn ~ stikna vn ror (på båt)
STIVRRAJÅDEDIDDJE STYRELEDER
STIVRRAsebrulasj ttj STYREmedlem
stivrratjåhkanibme m styremøte
STIVRRA VR STYRE
stivrrit styre
stoaffa (f'f) ff* stoff
stoagos ståhkus- lek, leking, spill
stoalggot lg glefse i seg; jf. stoallot, snælkkot
stoallit (l'l) bite (en gang, om hund)
stoallot l bite, ha for vane å bite (om hund); jf. riesstet, stoalggot
stoalppa lp* stolpe; jf. tjuollda
stoarmmo rm storm; jf. virro
stráddu sandstrand, strandbredd, badestrand; jf. gádde, guorgoj
stráffa (f'f) ff straff; jf. nuktalus
stráffatjievtjastibme m (f'f) straffespark
stráffut (f'f) straffe; jf. nuktalit
strategalasj ttj strategisk
strávve (v'v) strøm; elektrisk strøm; jf. njavoj, njavve
strávvegálldo ld strømkilde
strávvegållådime m (v'v) strømforbruk
struhttsa hts struts
struktuvralasj ttj strukturell
struktuvrra vr struktur
stræŋŋga ŋg* streng (metalltråd)
studænnta nt* student
stuhtjalit plaske plutselig, plaske ut i vannet
stuhtja tj plask
stuhtjat tj plaske; jf. stullit
stullit (l'l) søle (i el. med vann o.l.); jf. stuhtjat
stummpa mp brød; jf. lájbbe
stummpa mp stomp (brød)
stunntjit søle med noe; jf. stullit
stuohkke hk stokk; skjefte (på gevær); jf. nahta
stuohppo hp stabbe, hoggstabbe
stuojmme jm uro (spetakkel), bråk, urolighet, spetakkel, rabalder, oppstyr, opprør, oppstand; alvos ~ buolláj det oppsto alvorlige uroligheter; jf. lievdde, ráfedisvuohta, rijddo, sturra
stuojmmit bråke; lage uro, rabalder, holde spetakkel; jf. lievddit
stuorábusj ttj litt større
stuorak stuorag- pred. stor, svær; s. de store; sjaddat stuoragin ja gievrranvokse seg stor og sterk; jf. bievrek, goarvve, stuorra, stuorre
stuorámus ss s størst
stuoráp stuorábu- attr. stuoráp større; stor; dála dát la ~ den her er større; ~ unnebu vuosstáj stor mot liten
stuorástallam hovmod, hovmodig skryt el. oppførsel
stuorástallat l være stor på seg el. storstendig, gi seg ut for å være stor; være hovmodig el. overlegen, opptre hovmodig, være overmodig; mihástallat ja ~ være stolt og hovmodig; jf. bivtjudallat, mihástallat, oajvástallat
stuorástalle (l'l) som gir seg ut for å være stor, hovmodig person
stuor attr. stor
stuorbasos -bassus- storvask
stuorbårre (r'r) rr storfe; jf. gåhkes
stuoredasstet st gjøre litt større, forstørre litt
stuoredibme m det å gjøre noe større, forstørrelse, utvidelse, påbygging
stuoredit gjøre større, bygge på el. ut, utvide, forstørre; goadev ~ utvide huset
stuores stuorrá(s)- (r'r) attr. stuores stor på seg, stolt, overlegen, fornem, hovmodig, storstendig, arrogant; jf. bivtjo, goarssá, mihá
stuores stuorrá(s)-(r'r) en som er stor på seg; stolt, hovmodig, overlegen, storstendig el. arrogant person; stuorrásijt vuosstálasstá de stolte står han imot; stuorrán sjaddat bli stor på seg
stuoresvuohta d storstendighet, hovmod, stolthet, arroganse; jf. mihásvuohta, stuorravuohta
stuorgussjká sjk storspove (numenius arquata)
stuoroabba pp storesøster
stuorra attr. stor; jf. stuorak
stuorradigge kk storting
stuorradiggeválgga lg stortingsvalg
stuorradikkeájras -ájrras- stortingsrepresentant
Stuorradikkediedádus ss s Stortingsmelding
stuorradikkepresidænnta nt* stortingspresident
stuorránit bli stor el. større, vokse (om barn), bli eldre (om barn); jf. stuorrot, vuorastuvvat
STUORRÁSTES -RÁSSTÁ- trost, gråtrost (TURDUS PILARIS)
stuorrát (r'r)adv. storstendig, arrogant
stuorravuohta d storhet; jf. stuoresvuohta
stuorre r attr. stuor(ra) stor, svær; avta stuore like stor; jf. stuorak
stuorrot r bli stor el. større; tjalme stuorrun øynene ble store; jf. stuorránit
stuorrudahka g størrelse, format, omfang; jf. hábme
stuorsilldá ld storsild
stuorsjattuk -sjattug- attr. -sjattuk storvokst, stor av vekst; jf. bievrek, goarvve
stuorskájtti jt storjo (stercorarius skua)
stuorskávlle vl polarmåse (LARUS HYPERBOREUS)
stuorsnjissjkom grenevev
stuortjuvdde vd stortå
stuorullá (l'l) ll springflo; jf. ullárádje
stuorviellja lj storebror
stuorvuojatjis ss s stokkand (anas platyrhynchos)
stuoves stuovvás- attr. stuoves el. stuovva stadig, stabil; fast, ordinær, permanent, stasjonær, som holder seg på samme plass; ~ virgge fast stilling; ~ vuosádus permanent utstilling; jf. stajggat, stajguk
stuovesårro (r'r) bofast, fastboende (som er lite mobil); jf. iemeårro
stuovijdit bli fast, stabil, permanent, stasjonær; jf. stuovvot
stuovvásit fast, permanent, ordinært
stuovvit (v'v) gjøre noe fast el. permanent; styrke; jf. nannit, tjårggit
stuovvot v bli fast, permanent, stabil, stasjonær, stadig
sturjjo rj størje (Acipenseridae)
sturra r styr, oppstyr, oppstandelse, ståhei, brudulje, leven, ståk og larm, kav; jf. sjurra, stuojmme
stuvssa vs lek; jf. stågan
stuvssimráddna dn lekekamerat
stuvssimsalljo lj lekeplass (ute)
stuvssit leke (generelt, fri lek); jf. ståhkat, radjuhit
stuvvit (v'v) stuve; muorajt ~ stuve ved; jf. tjuollat
stæbádahka g øsregn (over tid), kraftig nedbør i form av regn; jf. sjoavoj
stægganit bli stengt, stenges; jf. dahppasit
stæggasit se stægganit
stænntjanit bli tilgriset (av gjørme, skitt); jf. duolvvat
stænntjo ntj søle, gjørme; jf. dibák
stævkkot vk trampe; gå med lange, tunge skritt; jf. lávkkot
ståbeguolbbe lb stuegolv
stågan leke
ståhka g lek
ståhkamdájgge jg lekedeig, kitt
ståhkamsadje j lekeplass
ståhkamsalljo lj lekeplass (ute)
ståhkat g leke (med dukker, biler osv., leke med konkrete ting); jf. stuvssit
ståhkke hk tørrmorken bjørkestamme; jf. guovnak
ståhpe se dåhpe
ståvllå vl stol
subjevtapredikatijvva jv subjektspredikativ
subjja bj juksasnøre; jf. snijkka
subjækta vt* subjekt
substánssa ns substans
substantijvva jv substantiv
subtsas subttsas- fortelling, beretning, historie; jf. giehtto, jahtto
subtsastallambåddå tt fortellerstund
subtsastallamvuohke g fortellermåte, fortellertradisjon
subtsastallat l fortelle (nå og da, fl.ggr.), fortelle historier; subtsastaláduvvat bli fortalt; jf. mujttalit
subtsastalle (l'l) forteller, beretter
subtsastiddje forteller, beretter; fortellende
subtsastimgárgadis ss s fortellende setning
subtsastimhábme m fortellerstruktur
subtsastimvuohke g fortellermåte, fortellersynsvinkel; gájkdiehttes ~ allvitende fortellersynsvinkel; målsudahkes ~ vekslende fortellersynsvinkel; mån-~ jeg-fortellersynsvinkel; jf. subtsastallamvuohke
subtsastit fortelle, berette; subtsastahtjat tj begynne å fortelle; jf. giehttot, mujttalit
subttsánit begynne å fortelle; jf. gárggalit, giehttárasstet
sudágahttet ht varme opp (med sudák for å lindre smerte el. verk)
sudák sudág- noe oppvarmet som brukes for å lindre smerter el. verk (varm stein, klut etc.)
suddadibme m smelting, tining
suddadimvuodná n smelteovn
suddadit tr. smelte, tine; jf. lånjgijdahttet,salggadit, siektet, sirŋŋit, surmmit
suddár synder
suddat tt intr. smelte, tine; bli isfri (om sjø); jf. bievllat, lånjgijdit, muolostit, salggat
sudde tt råk, våk; jf. gáddemuolos, hillagåbme, liehppa, roavrro, váhkko
suddilmme lm en som det er synd i, stakkar; jf. dármedibme,vájván
suddodit synde; jf. mieddet
suddodulvve lv syndflod
suddodåbddo bd syndserkjennelse, følelse av synd
suddogahttjam syndefall
suddogis ss s syndig, synder
suddohállo l syndig lyst, lyst til synden
suddolåhko g regnskap for synder, synderegister
suddonoade syndebyrde
suddo tt synd, skyld; suddon adnet anse som synd; suddomerkajt biedjat stemple som synd; jf. mæddo
suddovielgge lg syndeskyld
suddut intr. smelte bort (om f.eks. spor i snø); bli snøblind
sudes attr. suhtte el. suhtta noen (personer; også om ting); jf. gallegasj
sudet varme (opp) med sudák; jf. lieggit, sudágahttet
sudikbiegga kk varm vind, føn, fønvind; jf. roavátbiegga
sugádit 1 ro et steds (kort stund); ha til å ro; 2gynge; jf. sillnadit
sugos suhkus- roing
suhkalit ro som snarest
suhkamvanntsa nts robåt
suhkat g 1 ro; 2 gynge; jf. ájruladdat,báktjat, gajkkot, råsskot, stebmat, suvdostit
suhkkát ro i vei
suhkke roer; jf. ájrulij
suhpe b asp, osp (Populus tremula)
suhtadit bli sint (på hverandre), bli sint (om flere); bli usams; jf. suhttat
suhton sint; sån la ~ han er sint; jf. iesen, moasjen, moaren
suhtot adv. sint, av sinne
suhttadittr. få til å bli sint, opphisset; forarge; ergre el. hisse på seg noen; jf. moarádahttet, assjmadit, nálsodit
suhttagoahtet d begynne å bli sint (på; med ill.)
suhttat ht bli sint, opphisset, forarget; bli sint på (med ill.); jf. assjmat, bissaladdat, moarádit, moasjádit, måssjat, mårrulit, suhtadit, suhttadit
suhtto ht sinne; suhton lav jeg er sint
sujbbe jb attr. sujbes svak, viljesløs, puslete; jf. delak
sujbbot jb døse, halvsove; jf. addjistit, sujbedit
sujbedit bli døsig, duppe av; jf. addjistit, nåhkåstit
sujna (iness. og kom. av sån) han, hun; med ham el. henne; ~ li buorre ájádusá hun har gode tanker; aktan ~ med ham
sujsta (elat. av sån) fra el. av henne, han, ham; bárep dal ~ det er ikke bedre å vente av henne
sujtár pleier, sykepleier
sujtodibme m attr. sujtodis en som ikke får tilsyn el. pleie; stakkar; jf. suddilmme
sujttár pleier, sykepleier
sujttijiddje pleier, en som passer el. pleier noen
sujttit pleie, forpleie, ta hånd om; passe, stelle; jf. huksat, oaggit
sujttofálaldahka g pleietilbud, behandlingstilbud
sujtto jt pleie, stell, forpleining, behandling, omsorg; sujtto- ja huksobarggo pleie- og omsorgsarbeid; jf. hoajddo, hukso
sujttománná n pleiebarn
sujttosuorgge rg pleiesektor
suláj omtrent, cirka
sulástallat l beregne (omtrentlig), anslå (forsiktig), gjøre et løselig overslag; jf. merustallat
sulástibme m beregning, overslag
sulástit beregne (omtrentlig), gjøre et overslag
sulldet ld måle og avpasse en ting (noe) etter en annen; jf. hiebadit
sulltet feste noe så det sitter; gappte l degu sultedum dunji kofta sitter helt ferfekt på deg
sulustallat l emne seg til, gjøre forsøk på å ...
summa (m'm) mm sum, beløp
sunji (ill. av sån) til, for ham el. henne; ~ lidjin varrudagá det var hilsninger til henne; buoremus ~ det beste for ham
sunnde nd fogd, sorenskriver
sunnu (gen. av såj) deres (to); ~ máná deres barn
sunnuj(ill. av såj) til, for de el. dem (to); ~ mujtton til minne for dem
sunnujn (kom. av såj) med de el. dem (to); æjvvalijma ~ vi møttes med dem
sunnun(iness. av såj) de (to); i, hos de el. dem (to); ~ li guosse de (to) har gjester
sunnus (elat. av såj) fra, av de el. dem (to); ~ ælla viehke det er ingen hjelp av de to
sunnuv(akk. avsåj) de (to); goassa ~ vuordá når venter du at de skal komme
suobde suobddeg- rotvelte, vindfelt tre som er revet opp med rot, røttene på et tre som har falt; jf. guottoj, jalŋes
suober-(1. ledd i sms.) lett gjennomtrengelig; ~liertte lær som er løst og lett gjennomtrengelig, f. eks med nål; jf. suohpe
suobjjá attr. suobjjás treg, somlete; s. sinke, somlekopp; jf. sæmok
suobjjit være treg, somle; jf. duoppsit, dussut, nuolástallat, såddnit
suobma m finsk (språk)
suobmelasj ttj finnlender
suodardit sy el. lappe sammen slurvete, slurve (om håndarbeid)
suodar dårlig el. slurvet utført håndarbeid
suoddalit skjære (i hast); jf. jalástit
suoddat tt tr. skjære, operere; biergov ~ skjære kjøttet i biter; suottaduvvat v skjæres, bli skåret; jf. jallat,tjuohppat, tsáhpat
suoddjimbælljasa pl. hørselvern, øreklokker, ørebeskyttere; jf. jiednabælljasa
suoddjimsiejnne jn beskyttelsesskjerm el. vegg, brannvegg
suoddjit gi ly, beskytte, skjerme, gi vern mot, verne om; muora suoddjiji dálkes ja biekkas trærne gir ly for uvær og blåst; jf. oaggit, várjjalit
suodjalibme m beskyttelse, vern, bevaring; forsvar
suodjalimásadus ss s forsvarsverk
suodjalimdoarro r forsvarskrig
suodjalimfábmo m forsvarsmakt
suodjalimguovllo vl verneområde
suodjalimhábme m verneform
suodjalimlihtto ht forsvarspakt
suodjalimpládna n verneplan
suodjalimrustigapl. verneutstyr
suodjalimsujttár vernepleier
suodjalimvælggogisvuohta d verneplikt
suodjalit beskytte, verne, forsvare; bevare; jf. várjjalit
suodjalusdepartemænnta nt* forsvarsdepartement
suodjalusminisstar forsvarsminister
suodjalus ss s beskyttelse, vern, bevaring; forsvar
suodjalussuorgge rg forsvarsgre(i)n
suodjalustjiektje forsvarsspiller (i fotball), forsvarer (i et fotballag)
suodjat suodjad- attr. suoddjis (vind)beskyttet; suoddjis bájkke vindbeskyttet sted
suodjebájnno jn kamuflasjefarge, vernefarge
suodje j ly, beskyttelse, vern; jf. oagge
suodnagæsádahka g senestrekk, senekrampe
suodna n sene, senetråd; jf. fieŋŋge, gielda, ruvtjos, savos
suodnasbånos -bådnus- senespinning, det å spinne senetråd
suodnasváhttjo htj sene(tråds)bunt
suodnatjagár -tjahkar- senefeste
suodnodittr. roe ned (sinne, vrede el. en sint person); stagge, stille (vrede); jf. oadjodit, vájddodit
suodnot n roe seg (om en som har vært vred), gå over (om vrede, vind); jf. oadjot,suojmmot, svijggat, siejggat, vájddot, vásset
suoggŋo frieri, frierferd
suoggŋooajvve jv friertalsmann, talsmann ved frieri
suoggŋudit dra på frierferd (som anstand til en frier)
suogŋalit krype inn (fort), stikke el. smette (inn); ~ rájggáj smette inn i et hull; jf. snjuvgedit
suogŋat ŋ krype (inn); gå inn, til; trenge inn; suoŋaj slahpaj han krøp inn i berghula; ~ rájge tjadá krype gjennom hullet; sæŋŋgaj ~ gå til sengs; jf. biehket, luogŋat, suoŋadit, tjágŋat
suohkadabbo pp attr. suohkadap tjukkere (om flytende emner, hår); tettere frodigere (om skog, gress m.m.), mengde el. masse (om forekomst av bær i myr el. mark)
suohkadamos suohkadabmus- attr. suohkadamos tjukkest (om flytende emner, hår); tettest, frod