Julevsáme-dárro báhkogirjje   av   Anders Kintel . . . . . . .  Copyright © 2012 Sámediggi Sametinget

Jus li makkirak tsuojggidusá jali ietjá oajvvadusá bágoj birra majt máhttep duoddit, sáddi e-påstav dási: lulesamisk.ordbok@samediggi.no

Bagádallam gåktu bágojt åhtsåt Vuostak vállji bokstávan man vuolen sidá åhtsåt, ja dieddela "Ctrl" ja "F", de ihtá boaksa man sisi tjálá.

Buojkulvis Jus sidá åhtsåt mij la báhko "ihtet" dárruj: Maná "I" vuolláj, dieddela boalojt Ctrl ja F > tjále åhtsåmbágov "ihtet" boaksaj. I dasti dárbaha sláddit/ jållerdit vuolus sjermav.

NB: Dette er en foreløpig versjon med inkonsistent formatering. En korrekt formatert versjon kommer senere.


Lulesamisk Norsk
na, ná nå, så; vel (som konstatering); enn; na vuolggin nå, la oss dra!; ná, boadá gus? nå, kommer du?; ná, boade de! vel, kom då!; na ieddne! mamma vel!; na ieddne? enn mamma?; mån sidáv, na dån? jeg vil, enn du?
nábár bor (verktøy)
nabdasnamma m klengenavn, økenavn, utnavn
nabdastit gi kallenavn, økenavn, utnavn
nabddet bd kalle (noen for noe), gi navn, oppkalle
nabdostit kalle med økenavn (negativt), rope utnavn til, sjikanere (ved kalle med økenavn); jf. nálsodit
náberdit bore med nábár
nábnni navne (person med samme navn som en annen); nábnitja to personer med samme navn (innbyrdes); jf. gájmme
nábrre br nepe (Brassica rapa); jf. návraj
nadák nadág- kasseroll med handtak
nádot vegre, nekte, avslå, avvise, være tungbedt; nádoj vuolggemis hun vegret seg mot å dra; jf. vuornnot
nagádit klare, makte el. greie (med noe el. noen); nagáda vuossajn klarer du med sekken (dvs. å bære den); jf. nahkat
nagerduhttet ht gjøre søvnig
nagerduvvat v bli søvnig, trøtt; jf. vájbbat
nagermuohto d søvnig el. trøtt ansikt
nager nahkár- søvn; søvnig, trøtt; nahkárijt tjalmijs ruvvit gni søvnen ut av øynene; liehket nahkárij være søvnig, trøtt; mån lav nav nahkárij jeg er så trøtt; jf. vájbas
nagertjalmepl. trøtte el. søvnige øyne; gehtjaj munji nagertjalmij hun så på meg med søvnige øyne
nagervuossa (s's) ss trøtting, en trøtt og gretten unge
nággár en som tvinger el. presser seg fram, en som trenger seg på el. fram; jf. nierbak
nággásit adv. trangt, sammentrengt; ~ ådijma vi sov trangt; jf. tjáhkkot
nággidallat l bli tvunget til (noe), bli presset
nággidit tr. tvinge (til å), presse, øve påtrykk; nøde; nággidij muv låhkåt han tvang meg til å lese; jf. nággit
nággiduvvat v bli tvunget til (noe), bli presset
nággit intr. tvinge, presse; nøde; trenge seg på el. fram; søke, begi seg el. presse seg i en bestemt retning (pga. trengsel el. mangel på noe); jf. bággit, duvddet, gátjestit, nággidit, nierbbat, nujvvot, nårråt
nággobarggo rg tvangsarbeid
nággo kk tvang; press, påtrykk; nákko tjadá vuolgij han for under tvang (press); jf. bággo
nággosåbadallam tvungen mekling
nággovállda ld tvangsgifte
nágin noen, en og annen, en eller annen; ~ gallegattja noen få; ~ bále gå boadá en eller annen gang når du kommer; jf. soames
nahkárahtes attr. søvnløs; ~ ijá søvnløse netter
nahkárahtesvuohta d søvnløshet
nahkat g klare, makte, greie; iv nagá ienebuv bårråt jeg klarer ikke å spise mer; nagá vuossav låggŋit klarer du å løfte sekken; mån iv nagá das bårråt jeg greier ikke mere mat; jf. ájmmudit, nagádit, rijbadit, rijbbat, ælljat, viedjet, viddnit
náhkkegahper skinnlue
náhkkegurppe rp sammenrullet skinnbunt
náhkke hk skinn, hud, pels (dyreskinn med hår); jf. muodda,sassne
náhkkelávkka vk skinnsekk
náhkkesoadje j flaggermus (Vespertilionidae); jf. skoaddetsihtse
náhpe b navle
náhpetjoalle l navlestreng
náhpo b nov, hushjørne (utvendig); jf. nusske
náhpodit kneppe (hender)
náhppe hp melkekar i øseform (av tradisjonell samisk form)
náhppit kutte navlestrengen, ta imot et barn ved fødsel
náhppot adv. kneppet (om hender)
nahtadit skjefte, sette skaft på (øks o.l.); jf. navddadit
nahta d skaft (på kniv, øks o.l); jf. gavlla,navdda, stuohkke
najádit være ulydig, stritte imot; jf. tsarnnudit
naják najág- attr. najágis gjenstridig, ulydig; jf. gullogahtes, narik, tsarnik, vuossteháguk
nákkes nággás- trangt (om plass); besværlig; (s. i ill. og iness.) trengsel, trengsle; sjattaj ilá ~ det ble altfor trangt; dan nággásin ij gåsik boade i den trengselen kommer man ikke noen vei; jf. basske,gárttje
nákkostalle opponent, en som tvinger seg på el. gjør motstand
naládit løse buksene og dra de ned
nálak nálag- hornløs rein (hornene er kappet av)
nalá pp., adv. på, opp på
nalás attr. nede, ikke dratt opp (om bukser); ~ båvsåj med buksene nede
náliduvvat v dø ut (om dyre- el. fugleart)
nali pp., adv. på, oppå
nalkijdit bli for mye kokt (om kjøtt); bli trøtt (ikke orke mere); jf. nalkkit
nalkkit tr. koke (noe for mye, (i) sund); jf. málestit, nalkijdit
nállá (l'l) attr. nállás (l'l) av god rase, med gode egenskaper som avlsdyr
nallat l dra opp el. ned (om buksene); jf. naládit
nállat l kappe, sage tvers av (horn, grein etc.); jf. jallat
nálle l art, rase, sort; ætt, stamme; avstamning, herkomst; jf. sládja, tjærdda
nállemassta st artskrysning; jf. tjærddamassta
nállemærkka rk* artsbetegnelse; jf. tjærddamærkka
nállenamma m artsnavn; jf. tjærddanamma
nállogoahte d nålehus (av samisk modell for oppbevaring av nåler)
nállo l nål, synål; jf. ájmme, rievnnanállo
nállosjalmme lm nåløye
nállosjalmmerájgge jg nåløye
nállosváhppa hp nålepute
nalluj over tid, gjennom tiden, i løpet av; biejve ~ i løpet av dagen; jf. birán
nálsodit sjikanere, drive å forarge, argre, gjøre arg; trakassere; jf. bijtástit, stálpodit, suhttadit
nalta pp., adv. fra (plassen på); ned fra, av (fra plassen på)
namádibme m attr. namádis navnløs, uten navn; anonym
namálattjat nemlig; jf. vuojn
nammabiejvve jv navnedag
nammadáhpe b navneskikk, navnetradisjon
nammadasstet st nevne (i forbifarten); jf. bæggalit, javlastit
nammadibme m nevnelse; oppnevning, utnevning, utnevnelse
nammadit nevne, angi; utnevne, oppnevne, nedsette; nominere; namás ~, ~ namáv navngi; jf. bæggalit, bækkodit
nammadus ss s benevnelse, benevning, nevning; nemnd, utvalg; jf. juogos
nammaduvvat v bli nevnt, bli utnevnt, utnevnes
nammagalbba lb navneskilt
nammagilpos -gilppus- navnekonkurranse
nammaláhppe hannrein som er sju år el. eldre
namma m navn, betegnelse (term); jf. berajnamma, máddonamma, åvddånamma, maŋepnamma
nammamærkka rk* initial
nammet nammed- attr. nammedis treg (om føre)
nanna pp., adv. på, oppå, ovenpå
nannimdoajmma jm* styrkingstiltak
nannim styrking, forsterking
nannit (n'n) styrke, forsterke, bestyrke, befeste; stadfeste; grunnfeste; jf. gievrrodit, nanostuhttet, stuovvit, tjårggit
nannunit bli sterk(ere) el. kraftig(ere), bli solid
nannusabbo pp attr. nannusap sterkere, mere solid, mere slitesterk; jf. garrasabbo,gievrap
nannusabmusitadv. sterkest, mest solid
nannusamos nannusabmus- attr. nannusamos sterkest, mest solid, mest slitesterk; jf. gievramus
nannusappot adv. fastere, sterkere, mere solid
nannusappotadv. sterkere, mere solid
nannusit adv. fast, sterkt, solid
nanodibme m bekreftelse, bestyrkelse
nanodit bekrefte, bestyrke; jf. nannit
nanodus ss s bekreftelse, bestyrkelse
nanos nannus- attr. nanos sterk (om gjenstand, tilstand, persons psyke), slitesterk (om sko, klær etc.), fast (om knute, tro, overbevisning etc.), solid (bl.a. om underlag); jf. gievrra, RÁVAS, tjalsas, tjavdes
nanostuhttet ht forsterke, befeste, sikre; bekrefte, stadfeste; jf. duodastit, nannit
nanostus ss s bestyrkelse, bekreftelse
nanostuvvat v bli forsterket, bli befestet, bli sterkere el. styrket, bli fastere
nanosvuohta d styrke, slitestyrke, fasthet, soliditet
nanudis ss s forsterkning
nanusmahttet ht gjøre fast el. sterk, herde
napálmma lm napalm
nappu adv. altså, følgelig (derfor)
náránis ss s byll; jf. náres
náres nárrás- byll; jf. jiesska, náránis
narigahttet ht være el. oppføre seg trassig el. umedgjørlig; jf. najádit, tsarnnudit
narik narig- attr. narigis trassig, sta, stridig, umedgjørlig, vrang; jf. naják,stardik, tsarnik
narkomádna n narkoman
nárre r tilstrekkelig mengde, nok (om mengde); omtrent, omkring; -nárre; bårråm~ nok til et måltid, nok antall porsjoner; biejvve~ nok (mat) for én dag, dagsporsjon
nárridallat l (r'r) bli lurt el. narret; jf. biehteduvvat
nárrit (r'r) lure, narre, jukse; jf. biehttet
nasálla l nasal
nasissma sm nazisme
nasissta st nazist
nasjonálalasj ttj nasjonal
nasjonálitehtta ht nasjonalitet
nasjonállávlla vl nasjonalsang
nasjonálpárkka rk nasjonalpark
nasjåvnnå vn nasjon
nasjåvnålasj ttj nasjonal
nássje (s'sj) ssj nes; jf. njárgga
násstealmme lm stjernehimmel; jielagis ~ klar stjernehimmel
násstegiedjek -giedjeg- skogstjerne (Trientalis europaea)
násstegåvvå v stjernebilde
nássteráppes -rábbá- sjøstjerne, korstroll (Asterias rubens); jf. merranásste
násste st stjerne; ~ slåhttji det faller et stjerneskudd; jf. Sjuhtjunisá, Áruna soabbe
naturálavattos -vaddus- naturalytelser
naturálla l natural
návdár návddár- pelsdyrjeger, fangstmann; jf. bivdde,låddår
navddadit skjefte, sette skaft på (øks o.l.); jf. nahtadit
návddahit nyte; buorijt ~ nyte det gode
návddat vd bli fullvokst, få vinterdrakt (om pelsdyr, ikke rein); jf. bårggot
navdda vd skaft (på øks o.l.); jf. nahta, vuosse
návddeháldadibme m pelsdyrforvaltning, rovdyrsforvaltning, viltforvaltning (av dyr)
návddelåhko g pelsdyrbestand, viltbestand (av dyr)
návdderáfájduhttem viltfredning (av dyr)
návdde vd pelsdyr; rovdyr (dyr som det jaktes på pga. pelsen/skinnet); vilt, bytte (om vilt); jf. urudis
návddim pelsdyrjakt, viltjakt (på dyr); jf. låddim
návddit drive pelsdyrjakt; jakte på pelsdyrjakt, vilt (dyr); jf. låddit
návdudallat l nyte noe (f.eks. mat); ~ dáv iellemav nyte livet
nav el. nåv slik, på den(ne) måten; så (om måte el. tilstand, om grad); dermed; ale ~ ritjo skrik ikke slik; ~ álu sjaddá ofte blir det slik; jus ~ lij om så var; ~ guhkev så lenge; jf. de, vaj
naveldit avhåre (et skinn før beredning); duggregne
naveltguolldo ld lett snødrev; jf. guolldo
návkká vk flokk, reinflokk (mellom 50-150 dyr); jf. tjårå
navku gratis, vederlagsfritt, uten videre
návlásj návlátj- stift, tegnestift etc.
návllat vl stikke, verke; biellje návllá øret verker; jf. gåddet
návlle vl spiker, nagle
návllit nagle
návludahka g øreverk, øresting; jf. gåddulahka
navoldahka g duskregn
navoldit duskeregne; jf. dednjat
navol navvul- duskregn; jf. rássjo
návraj návrrah- nepe (Brassica rapa)
návrodit erte, terge, gjøre narr av; jf. givsedit, hárddet
náv slik, så, på denne måten
návsste naust; jf. fiervváskiedjá
navtik slik som det (den) er
navti slik (på den måten)
návti slik (på denne måten)
navválit slippe hår (om skinn og skinnvarer)
návva v fint hår, fjon, dun; jf. guolgga
navvet v tr. avhåre skinn; snaue, snauklippe; jf. loahtjot, snávvat
nejtsusj nejtsutj- (liten) jente, jentunge, pike, småjente; den lille el. vesle jenta
neljadis ss s fjerdedel, firedel, kvart, kvartal
neljudahka g kvadrat
neljudakmehter kvadratmeter
neljuk fire (om fire personer som er alene, sammen), bare el. kun fire (personer); bátsijma ~ vi fire ble igjen alene; mij lip ~ sijdan det er kun oss fire hjemme; jf. nieljes
nerranit bli sløv el. ukvass (om verktøy)
nerrat r gjøre (noe) sløv (om verktøy), gjøre ukvass; jf. nærodit
nerrusabbo pp attr. nerrusap sløvere, mere ukvass
nerrusit bli ukvass, bli sløv (om eggverktøy); jf. dulpedit, jålbbånit
nevralussjat sj anse at noe er dårlig
nibba pp spiss fjellknatt, fjellnabb el. bergknatt, bergnabb, nip; jf. nihpuris
niberdit arbeide jevnt og trutt, holde på med noe over tid, arbeide med dårlige redskap, arbeide møysommelig; gå på ski over en lang avstand (jevnt og trutt)
niburis se nihpuris
nidábuojdde jd nyrefett, nyretalg
niddoadv. kjempe-, usedvanlig, enestående; mij lijma nav ~ tjaŋŋgasa vi var kjempefornøyd el. kjempebegeistret; ~ buorre ålmåj en usedvanlig kjekk kar
niddo tt agg; jf. nirmme, vassje
niedajahke g uår
niedalasj ttj nødlidende, nødstilt, nødstedt; niedalattjajt viehkedit hjelpe de nødlidende; niedalattjaj barggo negerarbeid
nieda nød, mangel; fare; gå ~ guoddá når nøden er størst, når det står om liv
niedastuvvat v komme i nød, bli rådløs; lide nød el. mangel; jf. vádnunit
niedjen pp., adv. mot, imot; på tross av, til tross (i strid med); álldara ~ lij sån sjaben alderen til tross var han sprek; jf. næjgga, vájku
niegadit drømme; jf. dæddut
niegar neger
niehko g drøm
niehpe b søsterdatter, niese; søstersønn, nevø (for mann); næhpám nevøen el. niesen min; næhpát nevøen el. niesen din
niehte d mår (Martes martes)
niehtte ht nøtt; hassel~ hasselnøtt
niejdabárnne rn dattersønn; jf. áddjov, áhkkov
niejdaniejdda jd datterdatter; jf. áddjov, áhkkov
niejdatja datter og mor el. far
niejddabielle l stedatter
niejdda jd datter; jente; møy, jomfru; niejddas manáj Biergunij uddni datteren hennes reiste til Bergen i dag
niejddamánna n jentebarn, jentunge
niejddasváhttjo htj jentegjeng, jenteflokk
niejddet jd bøye el. presse ned; undertrykke, trykke ned, kue; niejdeduvvam undertrykt
niektit nyte (av noe), få del av noe
nielggebena -bednag- sulten hund
nielggejahke g nødår, hungersår
nielgge lg sult, hunger, hungersnød; nielges jábmet dø av sult
nielggenieda hungersnød
nielggetjoajvve jv sulten mage
nieljegerdagahttet ht firedoble
nieljegerdak -gerdag- attr. -gerdak firedobbel(t)
nieljegoanntsáj på alle fire
nieljegærddáj firedobbelt
nieljejagák -jagág- fireåring, fire år (gammel)
nieljejahkásasj ttj fireårig, fireårs; ~ åhpadus en fireårig utdanning
nieljejuolgak -juolgag- attr. -juolgak fir(e)beint, firfotet; s. firfoting
nieljejuvlak -juvlag- firhjuling, firhjulskjøretøy
nieljek nieljeg- fembøring
nieljes nælljás- fire (personer); vuojnniv nælljásav jeg så fire personer; jf. neljuk
nieljetálla (l'l) ll firetall
nieljetjiegak -tjiegag- attr. -tjiegak firkantet
nieljetjiegak -tjiegag- attr. -tjiegak firkantet; s. firkant
nieljetåmbåk firtoms
nielljagis ss s fire (dyr)
niellja lj fire
nielljalåges førti (personer)
nielljalåhke g førti
niellji fire ganger
nieras nierras- kinnkjøtt (på fisk)
nierbadittr. trenge seg på, være påtrengende og plagsom (fl.ggr.); antaste, forulempe; jf. abáldit, nierbbat, urmagahttet
nierbak nierbag- attr. nierbagis påtrengende, pågående, aggresiv, innpåsliten (nærgående), brysom, frekk; jf. nággár, sniebas
nierbbat rbintr. trenge seg på, være påtrengende og plagsom; antaste, forulempe; jf. nággit, nierbadit, nårråt, urmagahttet
nierradákte vt kinnbein
nierra r kinn; (i sms.) person, vesen (ofte med negativ bibetydning); jf. bahánierra
niesskemfiello (l'l) ll skrapebrett (for bellinger, gábmasa); jf. hálldamfiello
niesskemruovdde vd skinnskrape (for bellinger, gábmasa); jf. hálldamruovdde
niessket sk* (1.p.sg.pres. næskáv) skrape kjøttsiden av bellinger (gábmasa); jf. hálldat
niesste st niste, proviant, matpakke
nievrebut adv. dårligere
nievredit forverre, gjøre dårligere
nievremus ss s dårligst
nievrep nievrebu- attr. nievrep dårligere
nievresláhkáj adv. på en dårlig måte, ille, elendig; jf. nievret
nievret adv. dårlig, ille, elendig
nievrre vr attr. nievres dårlig, elendig, vond, skrøpelig
niherdit nynne el. synge gjentatte ganger på samme strofe; jf. lillardit
nihpuris ss s (liten) spiss topp (på en jevn fjellrygg); jf. nibba
nihta d nyre (nyrene og fettet omkring dem); jf. månem
nihta nihtag- støtte (under noe), søyle; jf. tjuollda, tsagge
nihtodibme m trussel (verbalt); jf. nihtto
nihtodit true (verbalt, fl.ggr. el. gang på gang), framsette trusler, komme med utsagn som oppfattes som trusler; jf. ájttet,nihttet, vajsadit
nihttet ht true (verbalt), framsette en trussel, love å gjøre noe el. komme med utsagn som oppfattes som en trussel; jf. ájttet, nihtodit
nihtto ht trussel (verbalt); jf. ájtto
nijbbe jb kniv, tollekniv; jf. jånngå
nijbenahta d knivskaft
niljedit kikke fram (plutselig), vise seg (plutselig)
niljudit kikke fram (fl.ggr.), vise seg litt nå og da
nilkadit klukke, klukkle; jf. nåskådit, tjajmmat
nilljot lj kikke fram (fra gjømmested; om menneske, dyr), vise seg; jf. niljudit
nimmurit se njimmurit
nirkedit intr. røre el. bevege seg litt, flytte (på) seg litt (om ting), forskyve seg, rikke, rokke; gieris ittjij nirkeda sleden rikket seg ikke; tjielkká ittjij åvvånis nirkeda kjelken var ikke til å rokke; jf. labádit,nirkkalit
nirkkalit tr. bevege litt, flytte el. forskyve litt, rikke, rokke; jurra de nahkiv ~ det var så vidt jeg klarte å rikke den;jf. labudahttet, labádasstet, nirkedit
nirmme rm bitterhet, nag; jf. niddo,vassje
nirvudallat l gjøre grimase; jf. vejmudallat
nirvvá attr. nirvvás som ofte gjør grimaser; grinebiter
nirvve rv grimase (av forakt, sinne etc.)
niskostit stikke et dyr i nakken; jf. imestit, tsuhkkit
niskudahka g naskeri; jf. suolludahka
niskudahkes -ahkká(sa) attr. -ahkes som ofte nasker
niskudit naske, rappe, stikke noe til seg; jf. suoládallat
nisskegåhpe b nakkegrop
nisske sk nakke, baksiden av halsen; jf. gahtsem
nisskim nakkestikk (stikk i nakken ved avling av dyr)
nisskimnijbbe jb krumkniv (kniv til bruk for avliving av dyr med nakkestikk)
nisskit stikke et dyr i nakken; jf. imestit, tsuhkkit
nisskot sk naske, rappe; jf. niskudit, suoládit
nisso (s's) nise (Phocoena phocoena)
nissunbargge kvinnelig arbeider
nissunguojmme jm medsøster
nissunijbiejvve jv kvinnedag; snjuktjamáno 8. biejvve le rijkajgasskasasj ~ den internasjonale kvinnedagen er 8. mars
nissunijdåktår kvinnelege
nissunijhivsik -hivsig- dametoalett
nissunijlåhko g kvinnerepresentasjon (samling av representanter)
nissunijrahtjam kvinnekamp
nissunjuogos -juohkus- kvinnegruppe; kvinnelag, damelag
nissun kvinne, kvinnelig; jf. kujnna, skoahtje
nissuntjiektjam kvinnefotball (ballspill)
nissuntjiektje kvinnelig fotballspiller
nissuntjuojggam kvinnelangrenn
nissuntjuojgge kvinnelig langrennsløper
nissunulmusj -ulmutj- kvinne, kvinnemenneske
nissunvuojnno jn kvinnesyn
nivdastit være sta, envis el. påståelig; jf. tjiddit
nivkeditmom. nikke
nivkkot vk nikke; jf. nivkedit
nivsak nivsag- knusk (tørket, brennbar sopp); jf. tjádná
nivvasit kunne tvinges, kunne jenke seg
nivvat v gi etter, gi seg, føye seg, jenke seg; ville ikke (ved nekt.); ittjij nivá vuolgget hun vil ikke dra; jf. miededit
niŋŋelissjiervve rv hunkjønn
niŋŋelis ss s hunn (av dyr, fugl); jf. iestev
njábbat pp beføle, fingre på
njadda tt smak (av noe); sállte~ saltsmak; jf. májsste, muosse
njaddet tt intr. smake, ha smak av noe (med ess.); jf. njattijdit
njaden friskt (om vind som blåser); nuorre lij ~ det blåste friskt
njadet sy fast (en knapp el. lign.), tråkle; jf. njallot
njadtsasit bli flekket av, bli revet av (om never o.l); jf. njallásit
njadtsot tts tr. flekke, rive av (never o.l.), flå; jf. njalldet,njaládit, njattsastit
njágadallat l frekv. smyge el. liste seg etter, drive smygjakt (over tid); komme ut for at noen smyger seg på en; jf. njágadit
njágadit tr. smugle, gi noe til noen i smug; snike til seg; frekv. tr. liste seg etter, drive smygjakt; frekv. intr. smyge el. liste seg (om fl. el. fl.ggr.); njágadin buollámvijnav de smuglet brennvin; riehpihav ~ drive smygjakt på rev; ulmutja gådijda njágadin folk listet seg inn i husene; jf. njágadallat
njago attr. framoverbøyd, kroket, krokrygget, krumbøyd (primært om menneske pga. sykdom, skavanke, alder); ~nissun en krokrygget kvinne; jf. tjågŋek, tjåŋek
njáhká g lake (lota lota)
njáhkalit smyge (i hast), liste seg (i hast)
njahkanis ss s hikke
njahkas njahkkas- hikke
njahkastit hikke
njáhkat g smyge, liste, snike; jf. njágadit,njáhkalit, sjiektjat
njahkedit hikke
njahkkahit stå framoverbøyd, lute, kroket, krokrygget, krumbøyd (spesielt om mennesker pga. sykdom, skavanke, alder); jf. guvnnjahit,roahkkahit, rågŋåhit, tjågŋåhit
njahkkot adv. framoverbøyd, lutete, kroket, krokrygget, krumbøyd (primært om menneske pga. sykdom, skavanke, alder); ~ lij, ja ittjij buvte tjavelgav njuolggit hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp; jf. guvnnjot,roahkkot, råggŋot, såddjot, tjåggŋot
njahpárit gli, gli ut el. gjennom, glippe; løsne (om knute o.l.); ~ giedaj sissta gli ut av hendene; tjuolmma l njahpáram knuten har løsnet; jf. njessat, tjavllat
njahpet njahped- attr. njahpis el. njahpedis som lett glir ned, av, gjennom etc.
njahppit gli el. glippe ut av hendene (og forsvinne); smette, stikke av; guolle njahppij giedaj sissta fisken glapp ut av hendene; jf. snjuvgedit, tjavllat
njáhtsomuohta -muohttag- bløt snø (helst om våren), bløtaktig snø, kramsnø; jf. dejkarmuohta, duber, sieblla
njáhtso ts bløt snø; tøvær; jf. bivval, sieblla
njáhtsot ts tø; jf. njátsodit, siebllat
njaládittr. flekke, rive av, løype (bark, never i løypetiden, fl. ggr., over tid); lappe, sy en lapp; jf. njadtsot, njalldet
njálanjuovtjav -njuoktjam- fjelltistel (Saussurea alpina)
njalás attr., pred. glatt, sleip; ~ njuovtjav en glatt tunge; ~ ulmusj en sleip type
njaldestit tr. flekke av, rive av, løype (never, bark i løypetiden); jf. njattsastit
njálgahádja j velluktende duft, behagelig duft
njálgámus ss s best (i smak), mest velsmakende
njálgáp njálgábu- bedre (i smak), mere velsmakende
njálgemus ss s best (i smak)
njálggá lg(pl. brukes som nom.) godter, snop; jf. hálmuk
njálgge lg attr. njálga god, velsmakende; jf. ásvas
njálgijdit intr. smake godt; være behagelig (fig.); biebbmo ittjij njálgijda maten smakte ikke (bra); jf. ásvijdit
njálgugit adv. godt (om smak)
njálguk njálgug- attr. njálguk god (i smak)
njalkas njalkkas- attr. njalkas glatt, sleip; s. glatt føre; jf. dartjádahka, vuodtja
njalkedit gli, skli; jf. darttjulit, njahpárit, njessat, tjalggat
njalla l et lite stabbur på en stolpe, stolpebod; jf. ájtte,buogge, luovve
njálla l hvitrev, polarrev (alopex lagopus); jf. riebij, sválla
njallásit løype, løsne av seg selv, flakne av (om never og bark i løypetiden, om hud); jf. luorkijdit, njallat, njallásit
njallasit se njallásit
njallat l intr. løype, løsne, slippe (fra stammen om bark, never, som løsner lett om våren); biesse njálla neveret løyper; gli lett (om ski); jf. tjavllat
njalldet ld tr. flekke av, rive av, løype (never, bark i løypetiden); biessev ~ løype, flekke av never i løypetiden; jf. njadtsot,njaldestit
njalleguolle l lutfisk
njalle l noe glatt (såpe, slim, væske etc.), kokt lut; sevjen som samles mellom barken og veden, så at det løyper; sevjetid; frossen hinne på snøen (første tegn på det blir skare til natta); jf. skávve
njallot l lappe, sy fast en lapp (med usynlig søm); jf. duoggŋat
njálmálasj ttj muntlig; ~ giellaadno muntlig språkbruk
njálmálasjvuohta d muntlighet
njálmálattjat adv. muntlig
njálmedievva v munnfull, slurk
njálmmefáhta -fáhttag- cape, kappe (ermeløs skulderkappe av tøy)
njálmmehálmásj -hálmátj- munngodt, slikkeri, godsaker, noe søtt i munnen
njálmme lm munn, gap; åpning, ilegg; njálmev tsaggat være stor i munnen
njálmmerabdda bd leppe; jf. bavsev
njálmmerájgge jg munnåpning, munnhulen
njálmmeruobbe pp munnsår; jf. riebun
njálmmetjuojanis ss s munnspill (instrument)
njálmostibme m munnbruk
njálmostit bruke munn (dvs. kjefte), være frekk el. oppkjeftet, kjefte;jf. bielkket, snarrat
njálmudahka g munning, innløpsos (sted der elv renner ut i innsjø el. hav); jf. lusspe
njálmuk njálmug- attr. njálmugis som bruker munn, storkjeftet
njalos njallus- lapp (skinnlapp, som syes fast med usynlig søm); jf. duogŋas
njalostit sy fast en lapp
njalustahka g noe å lappe med
njamádittr. amme, gi bryst, gi pupp, gi die; la patte, suge; jf. njammat
njáman noe å sope med, soplime, kost
njamán noe å suge med, avsug
njámastit sope sammen noe (en gang el. i hast), sope med seg, dra med seg
njamestit suge (en gang el. fort)
njammambåhttså hts sugerør
njammat mintr. die, patte, suge; absorbere; jf. njamádit,ruhpat
njámmat m sope sammen noe
njammedit adv. trått, tungt (når man går på ski el. ferdes i dårlig, bløtt føre)
njammelahá pl. pattedyr; jf. rubmálahá
njammemánná n diebarn, barn som dier
njammet njammed- attr. njammedis trått (om føre pga. at snøen er bløt); njammedis fierdda trått el. tungt føre (pga. at snøen er bløt); jf. duber, njáhtso
njamun smokk
njáradákte vt kragebein
njára njárrag- halskjøtt
njárbbat njárbbad- attr. njárbbis tynn, fortynnet, uttynnet (om væske); glissen (om skog, gress etc.); tynn, tynt (om hår, pels, sky etc.); jf. låsjkos, slájvve, suolggat
njárbbe rb attr. njárbes tynn, fortynnet, uttynnet (om væske); glissen (om skog etc.); tynn, tynt (om hår, pels etc.); jf. njárbbat, slájvve
njárbbidibme m fortynning
njárbbidit spe ut, fortynne (fl.ggr., litt om gangen); gjøre tynn el. tynnere (om veske)
njárbbidus ss s fortynning, fortynner
njárbbit spe ut, fortynne, gjøre tynn el tynnere (om væske), tynne ut (om skog, gress etc.); jf. slájvvit
njárbbodit gjøre tynn el. tynnere (væske, skog etc.)
njárbbot rb bli utspedd, uttynnet, fortynnet (om væske); bli tynn el. tynnere (om veske) glisne (om skog, gress, hår etc.); jf. lirmudit, låsjkijdit, låssjkåt, suolgudit
njáresskuovva v lavsko
njárgastahka g liten odde, utbuktning av strand
njárgga rg nes, odde; jf. nássje, njunjes
njárre r attr. njáres grunn (ikke dyp nok), lav (ikke med høye kanter, om sko, skål etc.); trang, smal (om landområde); jf. tsoahke
njaskas njasskas- det dyr spiser, eter el. beiter av lauvtrær
njasskot sk spise, ete, beite lauv (løv) fra trær (om dyr)
njátsodit bli tøvær, bli bløtt (om føre), bli slapseføre; jf. njáhtsot, siebllat
njattijdit smake, ha smak av (noe); jf. májsstet, njaddet
njattsastit tr. rive av, flekke (fort), flå (dra av skinnet på et slaktedyr med et rykk); jf. njadtsot, njaldestit
njávggot vg mjaue; gáhtto njávggu katten mjauer
njávkadit stryke (med flat hand, fl.ggr.)
njávkastit stryke (med flat hand, en gang el. som snarest)
njávkkat vk stryke (med handen); jf. njávkastit
njavllerásse s tettegras (pinguicula vulgaris)
njavlle vl grønske, slim (på stein og annet i vann); njavllen slimet(e); jf. slijvve
njavllot vl bli sleip, slimete; jf. njoarvvot
njavoj njavvuh- sted med sterk strøm (med jevn vannoverflate); jf. njavve, strávve
njavvahit sitte arbeidsløs og sløve, sitte og sløve; jf. rænndahit, sujbbot, tjuvvahit
njávve v det langet håret el. ragget under reinoksens el. geitas hals; jf. sjávnnje
njavve v strøm (vannet strømmer fort men fosser ikke); jf. jårgge,njavoj, njiello
njessat s sige, gli (sakte ned, fram el. bakover); båvså njessi buksene glir ned; jf. jåhtet, njahparit, njalkedit, njåssat, tjalggat
njidtje ttj bryst, pupp
nJidtjeurbbe rb brystvorte
njiehtsagis ss s nedre margbein i bakbeinet (hos rein); leggbeinet el. leggen (hos menneske); jf. tsabbe
njiejddet se niejddet
njieladahka g fossestryk, malstrøm; svelg, sluk; jf. njiello
njiellat l svelge, sluke, oppsluke
njiello l svelg, strupe; sluk; kraftig strømdrag i elv; kløft, avgrunn; jf. gurkos, njieladahka, tjåttå
njiellosiejnne jn svelgvegg
njihka g teiste (cepphus grylle); njigáv vuojnniv jeg så en teiste
njihkot g gnelle, klynke (om hund, valp); jf. njimmurit
njimmat m gnelle, klynke (om valp el. misfornøyd menneske); jf. njimmurit
njimmuraddat tt til stadighet gi uttrykk for misnøye, knurre, kverulere; jf. murkestit
njimmurahtek uten misnøye, uten å knurre el. kvelurere
njimmurit gi uttrykk for misnøye, syte, knurre, være misfornøyd og klage, kverulere; jf. murkestit, njimmat, smággat
njiráv njirram- bratt skredfar (i fjellside), steinet og tørt elvefar, bekkefar (i fjellside); jf. gårsså, gurssjo, jåhkårájgge, ruovdásj
njirram bratt skredfar (i fjellside), steinet og tørt elvefar, bekkefar (i fjellside); jf. gårsså, gurssjo
njirrat r rulle, rase, rape (om stein i en skredfar); jf. jållurit,sjárrat, vierrat
njissat s sutre, klynke, grine; jf. smággat, luojitjit, smállat
njoahtse ts attr.njoatses treg, sein, langsom, lunken; jf. huolodibme, nuolle
njoahtsot ts bli treg(ere), bli langsom(mere), sakte farten; bli mindre ivrig; jf. nuollot,suojmmot
njoaládit slikke (én gang)
njoallolit slikke (fort)
njoallomájgge jg kalvingstid
njoallot l slikke; kalve (om simle); jf. guoddet, tjivggot
njoalodimájgge jg kalvingstid
njoalodimednam kalvingsland
njoalostit slikke i seg litt
njoammelahijtam reddhare (eg. baken av en hare); jf. hargesbuojda
njoammelbena -bednag- harehund
njoammel hare (Lepus timidus)
njoammeltjiegar -tjiehkar- sted el. grop som haren har gravd i snøen om våren for å finne gress; jf. låddetjiegar, tjiegar
njoammot m gripe tak (om el. i noe, noen: ill.), henge seg fast i noen; bli smittet av noe (epidemi o.l.); ta et tak (om flere som tar et arbeidstak samtidig); jf. givnjedit, roabmot
njoarvve rv fett (som fester seg på hender og kniv o.l. ved matlaging, slakt o.l.); avleiring i blodårer; gieda li njoarvven gå la bårråm hendene et skitne el. klisset (av fett) etter at du har spist; jf. njavlle
njoarvvit smøre seg med fett; giedajt ~ smøre hendene med fett, grise ut hendene med fett, klisse
njoarvvot rv feste seg (om fett); bli fettet, klisset; jf. njavllot
njoasske sk dalsøkk, dalsenkning (mellom fjellrygger el. fjelltopp); jf. gievttse, gurra, láhko
njoatsetadv. treg, langsom, lunken; jf. nuolet
njubllit skyte ørene bakover (om hund, hest); jf. tsieggit
njunjágahttem nysgjerrighet
njunjágahttet ht være nysgjerrig, stikke nesen opp i noe
njunjágit adv. nysgjerrig
njunják njunjág- attr. njunjágis nysgjerrig, som stikker nesen opp i noe; jf. gatjádahkes
njunjes njunnjá(s)- lavere fjellnos, fjellutløper; jf. njunnje
njunjevuolskávtjá pl. bart, mustasje
njunjoj njunnjuh- tet, fortropp; njunnjuhin i teten el. ledelsen (som har oppgave å lede), som fortropp; jf. njunjos, njunnjusj
njunjos njunnjus- ledelse; tet, (den) ledende; pl. de ledende; jf. njunjoj,njunnjusj
njunjudallat l snuse; jf. sussnet
njunnjedákte vt nesebeinet
njunnjegiehtje tj nesetipp; spissen av noe
njunnjeguolgga lg nesehår
njunnjejiedna n neselyd, nasal
njunnjelin adv. i fremre enden, fremst, i ledelsen, i spissen
njunnjemátta -máddag- neserot
njunnje nj 1 nese, snute; nebb; spiss, tupp; 2 nos, fjellnos; jf. digŋa, gávvarisnjunnje, goabbme, goabbmenjunnje, njunjes, siegŋa
njunnjenjuorges -njuorggá- nesebrusk
njunnjerájgge jg nesehule, nesebor
njunnjidit snuse (om hund, rein etc.); jf. sussnet
njunnjusasj ttj leder; jf. njunjos
njunnjusj njunnjutj- leder, lederrein, den fremste (autoritet), guru, veiviser, pionér, foregangsmann el. kvinne; ~ politihkkára de ledende politikere; jf. jådediddje, lájddistiddje, njunjos, oajvve, oajvemus
njunnjusjtjiektje angriper, spiss (i et fotballag)
njunnjusjtjåhkanibme m ledermøte, toppmøte
njunnjusjvalástallam toppidrett
njunnjusjvalástalle toppidrettsutøver
njunnjusjvirgge rg lederstilling, toppstilling
njuobadahka g sted hvor man drar inn landnota; jf. várppe
njuobadit dra el. hale i land ei not; jf. njuohpat
njuoban glidevokal (grammatisk term)
njuobrre br plaster
njuohpat b dra el. hale inn noe (not, tau etc.), dra el. hale i land; forhale; jf. duorrat, giesset, njuobadit
njuohppa hp løs snø på blankis; jf. nuvár
njuohtsat ts bli dorsk, døsig, sløv el. matt; jf. dellat, slibttsat
njuohtso ts bukkeblad (Menyanthes trifoliata)
njuolgadus ss s regel, norm, retningslinje, reglement, regelverk, vedtekt, rettesnor, direktiv, instruks; jf. rievtudis
njuolgadustjála -tjállag- forskrift
njuolgga adv. rett fram, rett på, beint fram, direkte; adj. rak, rett; jf. duolla, riekta
njuolggaluodda tt snarvei
njuolggasátta -sáddag- direktesending
njuolggasávve (v'v) vv rettsøm
njuolggatjiegak -tjiegag- rettvinklet
njuolggatjålak -tjålag- rett fram, direkte, beintfram, endefram (om person, som oftes i negativ betydning)
njuolggat lg rette seg ut, bli rett, bli bein
njuolggat njuolggad- attr. njuolgga el. njuolggis rak, rett, bein
njuolggidit rette ut el. opp el. på (fl.ggr.); normere
njuolggidus ss s det som er rettet ut el. opp; normering
njuolggit rette ut, opp el. på (om noe som er bøyd el. krokete, el. noe som ikke er i orden), gjøre opp el. rette opp (en sak el. noe); gjøre rett, gjøre rak, avrette; ta rake veien; jf. duollit, rájddat
njuolgos njuolggus- attr. njuolgos rett, rak, bein; rett strekning; som går rett fram; direkte; vaj ássje sjaddá njuolggusin slik at saken blir rett
njuolko adv. med halv fart
njuolkustit springe med halv fart
njuolla l pil, pilspiss; jf. sådde
njuolvvot lv fare utfor en nedoverbakke el. skråning
njuoradit ydmyke, få til å bli ydmyk, bløtgjøre (om sinnelag), formilde, få til å bli rørt
njuorakmánná n spedbarn, nyfødt barn, den nyfødte; jf. riegádimmánná
njuorak njuorag- attr. njuorak sped (om barn og vekst), nyfødt (om barn); spedbarn
njuoras njuorras- attr. njuoras, njuorra el. njuorris sped; fersk (om vekst); skjør; øm, følsom, ydmyk
njuorges njuorggá- brusk; jf. tjagár
njuorijdit bli grunn(ere); bli (mere) ydmyk, la seg formilde; jf. tsoahkot
njuorranit mykne (om sinnelag), bli ydmyk; gi etter (om følelser), bli rørt, bli beveget
njuorra r grunn, grunne (i hav el. innsjø), banke; sájdde~ seigrunne; jf. tsåhkulahka
njuorris attr. øm, følsom, ydmyk; ~ vájmmo ydmykt hjerte; jf. lines, liekkogis
njuorrisvuohta d ømhet, ydmykhet; jf. libbogisvuohta, liekkosvuohta,vuollegisvuohta
njuorro r attr. njuoros rak (om trestamme el. gjenstand av tre); stilig, slank, stram (om figur); velsittende (om klær); jf. bievrek, lånjok, sárggat, siegge, várddá
njuoskas njuosskas- attr. njuosska rå (som ikke er kokt el. stekt); rå, fuktig, våt (om bl.a ved); jf. luotsas
njuoskijdit intr. smake rått
njuosskabierggo rg rått kjøtt
njuosskamuorra r råved; jf. sjallo
njuosskaoadtje ttj åpent sår, kjøttsår; njuosskaoadtjáj jårråt skade seg helt inntil kjøttet (ved fall)
njuosskat sk bli fuktig el. våt; jf. luvvat, snjarvvat
njuotsas njuohtsas- attr. njuotsas dorsk, dvask, sløv, matt (bl.a. når man har spist for mye); jf. delaS
njuovadahka g slakteplass, slakteri
njuovadibme m slakting
njuovadit slakte (fl.ggr. el. fl.dyr); jf. njuovvat
njuovoj njuovvuh- innmat, innvoller (etter slakting); (fiske)slo
njuovos njuovvus- slakt, det å slakte, slakting; ~ ja guottos slakting og bæring; jf. njuovvamus
njuovtjamgiehtje tj tungespiss
njuovtjammátta -máddag- tungerot
njuovtjam njuoktjam- tunge
njuovtjamsláhpe b tungeblad
njuovtjamtjavelk -tjavelg- tungerygg
njuovtjav njuoktjam- tunge
njuovvamus ss s noe som skal slaktes, slaktedyr; jf. njuovos
njuovvamværro r slaktoffer
njuovvat vtr. slakte, flå (med kniv); jf. njuovadit
njuovve (v'v) slakter
njurgoj njurggu- svartand (melanitta nigra)
njuvdán noe som man knar el. knuser noe med (stein, morterstøter o.l.), morter (egentlig støteren i en morter, men også selve morteren)
njuvddel attr. njuvddelis som ofte stanger
njuvddet vd 1 stange; 2 kna, presse, knuse (f.eks. i en morter); jf. dæbttjot, nårråt
njuvdestit stange (en gang)
njuvkedit gi lyd fra seg, mukke, knyske (mest i nekt. uttrykk); alluda val njuvkedu du må ikke gi en lyd (pip) fra deg; jf. iktet, tsuvkket
njæbttso bts reinkalv, kalv av rådyr, dådyr, hjort (de første dagene etter fødselen); svak og langsom (om en nyfødt kalv); jf. miesse, muojvák, ruopsokmiesse, tjálgak
njålgge lg luntetrav; jf. doalves
njålggåt lg lunte, lunke, småtrave; jf. njålgådit
njålgådit lunte, lunke (gå, trave smått og makelig), småtrave; jf. doalvestit
njåssat s bevege seg langsomt, sige; brenne sakte; ællo njoassá alás flokken beveger seg langsomt vestover; jf. njessat
noade bør, byrde, tyngsel, last; låsså nådijt guoddet bære tunge bører
noadehiergge rg kløvrein; jf. dægáhiergge
noadejudos -juhtus- kløvdyr
noadodit kløvje, laste på, ta på seg ei bør, sette ei (rygg)bør på et menneske, legge byrde på noen, bebyrde, belesse; belaste; jf. nådudit
noajdástallat l utøve "trolldom"; Jf. goavsostit,enustit, skieddit
noajdde jd sjaman
noajddot utøve "trolldom", gande; jf. noajdástallat
noajddudahka g sjamanisme, trolldom (den virksomhet som utøves av en noajdde); gand; jf. skieddim
noajdes attr. trollkyndig; jf. guobas
noallta lt* fjellkolle, forhøyning på fjellslette; jf. buovdda, jiertta, vártto
noalltot lt halte litt; jf. nuojbbot, nuolbbot
noanna (n'n) nn* nonne
noarssa rs* reinrose (Dryas octopetala)
nomináhtaoasse s nominatdel
nomináhtta ht nominat
nominálla l nominal
nominatijvva jv nominativ
notáhtta ht notat
novælla (l'l) ll* novelle
novællatjoahkke (l'l) novellesamling
nubák nubág- knopp (blomsterknopp på kvanne før den er utsprunget); jf. biellne, urbbe
nubbáj ill. til den andre
nubbe (vuona)dárogiella l norsk sidemål
nubbegiella l andrespråk, sidemål; suomagiella nubbengiellan finsk som andrespråk
nubbe pp 1 (ordenstall) andre, (den) andre; vuostasj ja ~ den første og den andre; nuppát bále andre gang; moarmesmáno nuppát biejvve 2. (andre) mai; 2 (en) annen; en annen, den/det andre; den ene; Piera ja ~ báhttjaPer og en annen gutt; nuppes nubbáj fra en til en annen; nuppet nubbáj fra den ene til den andre; nuppes nubbáj fra den ene til den andre; nuppet ulmutjis fra et annet menneske; nuppen goaden i det andre huset; nubbe vuolgij ja nubbe vat bátsij den ene dro og den andre ble igjen; 3 hverandre (den ene - den andre); ~ nubbáj til el. mot hverandre; viehkedit ~ nuppev hjelpe hverandre; ~ nuppes fra hverandre; ~ nuppijn med hverandre
nuggádallat l lugge (fl.ggr. el. nå og da)
nuggit lugge
nuhtak nuhtag- skaller (vinterfottøy); jf. gállok, gåjkek, måskok, siebak
nujvvot jv nøde, mase; jf. nággit
nuktalit tukte, bestraffe, refse, irettesette, gi reprimande; jf. sjærggot, sjierggit, stráffut
nuktalus ss s tukt, bestraffelse, refs, skrape, påtale, irettesettelse, korreks, reprimande; JF. stráffa
nulla (l'l) ll null
nulppe lp skogløs berg- el. fjellknaus
nulppit sage av horn (på rein)
nulppo lp rein (som har felt horn el. fått de saget av); avrundet gjenstand
nulssat ls støte (mot noe), skubbe seg mot noe; nulssiv giedav gierge vuosstij jeg kom til å støte handa mot en stein; jf. næjkodit
nummargalbba lb nummerskilt
nummar nummer
nuobrrebiesse (s's) ss det innerste laget av never (nærmest barken); jf. goabrrebiesse
nuobrre br det innerste laget av never (nærmest barken, tynn som en hinne); jf. biesse
nuoddit tr. kna; dájgev ~ kna deigen
nuoges nuohkás- attr. nuoges nok, tilstrekkelig
nuohkahit anse som nok el. tilstrekkelig, være fornøyd med (noe), nøye seg med; jf. duhtat
nuohkásit adv. nok, tilstrekkelig
nuohkke hk nokk (den ytterste delen av en rundtholt, f.eks. av en rå el. en bom); innskjæring, hakk
nuohpe b lette, avlastning (f.eks. ved sykdom); mulighet (til noe); jf. gæhpádis
nuohttár notfisker
nuohttebahta d notkil
nuohtte ht not; nuohttáj vuolgget dra ut på notfiske; nuohtev suohppot sette ut nota
nuohttevárppe rp notvarp (kast med not); sted der en fisker med not (med gode bunnforhold); jf. njuobadahka
nuohttit fiske med not
nuojbba jb attr. nuojbas halt, halt person
nuojbbat jb halte, halte litt på en fot; jf. skiermmot, noalltot, nuolbbot
nuojbbot jb halte, halte litt på en fot; jf. skiermmot, noalltot, nuolbbot
nuoladitintr. kle av seg, ta av seg (klær, sko); jf. naládit, rihtsadit, skirnjadit
nuolástallat l være sein, hale el. dra ut tiden, somle; jf. suobjjit, vihpadit
nuolbbá attr. nuolbbás låghalt; jf. skiermmá
nuolbbot lb halte til den ene siden; jf. noalltot
nuolebutadv. saktere, seinere, langsommere
nuoledit senke el. sette ned farten, få noe til å gå saktere; sinke; jf. gåtsadit, maŋedit, vibádit
nuolemusát adv. saktest, senest, seinest, mest langsomt
nuolemus ss s den seneste el. seineste, den mest langsomme el. trege
nuolep nuolebu- attr. nuolep seinere, langsommere, tregere
nuolesvuohta d treghet, sendrektighet
nuolet adv. sakte, langsomt, tregt, seint; jf. njoatset, suojmma
nuollalit løse fort (noe fastsurret); ta av seg fort (et klesplagg, sko o.l)
nuollasit løsne, gå opp (av seg selv; om en knute o.l.); jf. luorkijdit, njahpárit, tjavllat
nuollat ltr. løse (noe fastsurret, en knute o.l.); vikle ut; ta av seg, kle av seg (et klesplagg, sko o.l.); jf. loadtjit, nuoladit, tjoavddet
nuolle l attr. nuoles sein, treg, langsom (til å springe, arbeide etc.); seindrektig; dryg, langvarig (om arbeid); jf. njoahtse, suobjjá, sæmok
nuollot l bli langsommere, bli tregere, minske (om fart), få mindre tempo; jf. njoahtsot,suojmmot
nuolludahka g treghet
nuoradit forynge, gjøre ung
nuorajdásse s ungdomstrinn
nuorajgirjálasjvuohta d ungdomslitteratur
nuorajiehket -iehked- ungdomskveld (sammenkomst for ungdom på kveldstid)
nuorajkonferánssa ns ungdomskonferanse
nuorajlihtto ht ungdomsforbund
nuorajlånudibme m ungdomsutveksling
nuorajskåvllåoahppe ungdomsskoleelev
nuorajskåvllå vl ungdomsskole
nuorajæjvvalibme m ungdomstreff, stevnemøte for ungdom
nuorajåssudahka g ungdomsavdeling
nuoralussjat sj synes at noen er for ung, anse noen for være for ung
nuoramus ss s yngst; minstebarn
nuorap nuorabu- attr. nuorap yngre; ~ gierdde den yngre del av befolkningen, de unge
nuorjjo rj sel (Phocidae); jf. jæbmá
nuorjonáhkke hk selskinn
nuorjotjoalle l seltarm
nuorjudahka g selskinn
nuorkkit rekke opp; jf. luorkkit
nuorragierdde rd ungdom (=de unge), den yngre sjikt el. del av befolkningen
nuorranit bli yngre
nuorra r attr. nuorra ung, ungdom; nuora ungdommen, de unge
nuorravuodagieruk -gierug- kjær, elsket; elskede, elskling, kjæreste; gierugam min elskede el. kjære, kjæresten min; jf. irgge, moarsse
nuorravuohta d ungdom, ungdomstid, ungdomsår; nuorravuoda ájge i undomstiden el. ungdomsårene; nuorravuoda ráddna ungdomsvenn
nuorredájddo jd sjøvett
nuorredálkke lk sjøvær
nuorredoarro r sjøslag
nuorregádde tt sjøkant, strandkant, strand (ved fjorden, sjøen, havet); landstrekning langs sjø el. fjord; strandlinje; rahte manná nuorregáttev veien går langs sjøen el. fjorden; tjuottjojma nuorregátten ja várddahijma davás vi stod på stranda og speidet utover fjorden; jf. gáttevuolle, merragádde
nuorreguolle l saltvannsfisk
nuorreielle (l'l) sjødyr, noe som lever i sjøen, havet
nuorrek adv. sjøvei, over havet el. sjøen, sjøverts; båhtin ~ de kom sjøveien; jf. gáddek
nuorrenjammelahá pl. sjøpattedyr
nuorre r hav (i en fjord), sjø; fjord (havet i en fjord); vuolgget nuorráj guollitjit dra på havet for å fiske; ~ lij gahpaloadtjen fjorden lå blikk stille; jf. merra, áhpe
nuorrit (r'r) drive fiske (på havet)
nuortagahttet ht snakke nordsamisk
nuortak nuortag- nordsame, nordsamisk
nuortamus ss s nordligste
nuortap nuortabu- attr. nuortap nordligere, lengre i nord, nordre
nuortasjattr. nord-, nordlig; ~bielen på nordsiden; jf. irkusj
nuortasjbielle l nordre side, nordside; nuortasjbielev langs nordre side, langs nordsiden av; nuortasjbielen på nordsiden av; nuortasjbielek -bieleg- en som bor på nordsiden
nuortas nordover, mot nord, i nordlig retning
nuorttagievlle vl polarsirkelen
nuorttaguovllo vl nordområde
nuorttal(a) pp. (om bevegelse) på nordsiden, nord om, langs nordre siden; adv. nord for
nuorttalabbo pp attr. nuorttalap som er lengre i nord, nordre, nordligere; nuorttalap giellasuorgge nordligere dialekt
nuorttalamos nuorttalabmus- attr. nuorttalamos nordligst
nuorttalijguovllo vl nordområde
nuorttalij pp. til nord om, til nordsiden av; adv. nordover; attr. nordlig
nuorttalin pp. nord om, på nordsiden av; adv. på nordsiden, i nord, nordafor
nuorttalis pp. fra nordsiden av, fra nord om; adv. fra nordsiden; nordfra, nordafra; jf. nuorttat
nuorttaluládahka g nordøst (vind), nordøstlig vind
nuorttalulemus ss s nordøstligst, som er lengst mot nordøst
nuorttalulep -lulebu- attr. nuorttalulep nordøstligere, som er lengre mot nordøst
nuorttalulle l nordøst, nordøstlig; ~ Amerikin i det nordøstlige Amerika; nuorttalullet (l'L) fra nordøst; nuorttalulás mot nordøst, i nordøstlig retning; nuorttalullen (l'l) i nordøst
nuorttalulusjattr. nordøstlig; ~ guovlojn i nordøstlige områder
nuorttanadv. i nord (= i nordlige trakter), nordafor
nuorttapåvllå vl nordpol
nuorttarijkalasj ttj nordisk, felles nordisk
Nuorttarijkka jk Norden
nuortta rt nord
nuorttasámegiella l nordsamisk
nuorttat nordfra, fra nord
nuorttaviesun nordboer
nuortta-vuodna n nordnorsk
nuorttavuonak -vuonag- person fra Nord-Norge, nordlending
nuorttobiegga kk nordavind
nuortto rt nordavind, nordlig vind
nuorttoråda nordlig lett bris
nuorttaaládahka g nordvest (vind), nordvestlig vind
nuorttaalle l nordvest, nordvestlig; ~ Amerikin i det nordvestlige Amerika; nuorttaalás mot nordvest, i nordvestlig retning; nuorttaallet (l'l) fra nordvest; nuorttaallen (l'l) i nordvest
nuorttaalusjattr. nordvestlig; ~ guovlojn i nordvestlige områder
nuoskesvuohta v urenhet, usedelighet, løsaktighet; jf. bádesvuohta, nuosskudahka, skiegesvuohta
nuoskodibme m forurensing
nuoskodit gjøre noe uren; forurense; nuoskodum ilmme forurenset luft; jf. bádet, duolvvit
nuosske sk attr. nuoskes uren, usedelig, slibrig, lidderlig, rå; sur (om nedbør); jf. bádes
nuosskudahka g urenhet, usedelighet, utukt; jf. bádudahka, nuoskesvuohta, skiegesvuohta
nuovllo vl nugle, nule; jf. snáhpá
nuov slik, så der
nuppádin som den andre (i rekkefølge), som nummer to
nuppádis andre gang, for andre gang, neste gang; jf. ådåsis
nuppástit anse som dårligere; tilsidesette, degradere; jf. álbedit, givsedit
nuppástuhttem omstilling
nuppástuhttet ht omstille
nusske sk nov, hushjørne; bergknatt, bergnabb; jf. náhpo
nuvárdit gå til fots i snø som er nuvár
nuvár løs snø på tidliger opptrampet vei (så djup at den går over foten); jf. njuohppa
nuvtak nuvtag- skaller (vinterfottøy); jf. gállok, gåjkek, måskok, siebek
næhko g utseende, oppsyn; jf. muohto
næhpát se niehpe
næhttabájkke jk nettsted
næhttabáŋŋka ŋk nettbank
næhttabielle l internettside, nettside, hjemmeside
næhttagirjjeoases -oassás- nettbokhandel
næhtta ht* nett
næhttaoases -oassás- netthandel, nettbutikk
næhttaoasestibme m netthandel, det å handle via nett
næhttaságastallam nettprat
næhttasebrudahka g nettsamfunn
næhttavijssa js nettavis
næhttaåhpadiddje nettlærer
næhttaåhpadus ss s nettstudium
næjkkalit knuffe litt borti, støte litt borti; jf. duohtastit, nirkkalit, nårddådit
næjkka pp., adv. borti, nært (ved bevegelse); muv ~ váttsij gikk mot meg (støtte borti meg)
næjkodit knuffe litt borti, støte borti (fl.ggr.); jf. nulssat, nårddåt
næjtsogis jentegal
næjtsojhivsik -hivsig- jentetoalett
næjttso jts jente, pike, ugift kvinne, jomfru; jf. nejtsusj
næjttsoriehko g jente (i første del av tenåringsalderen)
nælggát bli sulten, hungrig
nælggodiddje sultestreiker, sultestreikende
nælggodittr. sulte, hungre, la sulte, la noen sulte; slihturijt ~ sulte buskapen; jf. nælggot
nælggomin sulten, hungrig; vájbbam ja ~ trøtt og sulten
nælggot lg intr. sulte, hungre, lide av sult; ~ ja goallot sulte og fryse; ulmutja jámas nælggu folk sulter i hjel;jf. ruoggat
næljádis fjerde gangen, for det fjerde
nælját næljád- fjerde; ~ bále fjerde gang; sån vádtsá ~ klássan hun går i fjerde klasse
næljátoasse s fjerdedel; jf. neljadis
nærodit gjøre (noe) sløv el. ukvass (fl. ggr. om verktøy); jf. nerrat
næros nerrus- attr. næros sløv, ukvass (om verktøy); jf. dulppat, jålbbe, jålbås
nærvva rv* nerve
nævrrat vr* bli dårlig(ere); nevraj iján hun ble dårligere i natt; jf. værránit
nævvo v middel, materiell, redskap, verktøy; jf. vædtsak
nådo nøste
nådudit ta på seg ei bør; nådudin guhtik noadev de tok på seg hver si bør; jf. noadodit
någådihke uendelig, endeløs, uten ende, som aldr tar slutt; suv ~ buorrevuodav hans uendelige godhet; jf. nåhkåmahtes
nåhkedit sovne av, falle i søvn (for en kort stund); jf. oaddát
nåhkke noe som minker, minkende, ne; ~ mánno minkende måne, månen er i ne
nåhkkut ta slutt på noe; bli fri for (noe), gå tom for; nåhkkujma biebmojs vi ble fri for mat; bensijnas ~ gå tom for bensin; jf. nåhkåt
nåhkådit få til å sovne el. sove; bedøve; sovne (om fl. el. den ene etter den andre); jf. oaddadit
nåhkåmahtes -ahttá(s)- attr. nåhkåmahtes uforgjengelig, evigvarende, som aldri tar slutt el. forgår; ~ árvo uforgjengelige verdier; jf. någådihke
nåhkåmahtesvuohta d uforgjengelighet
nåhkåm slutt, utløp, opphør; iellema nåhkåmij til livets slutt
nåhkåstit sove litt, ta seg en lur; jf. addjistit, oadestit, sujbedit
nåhkåt g ta slutt, utløpe, opphøre; bli utslitt, slites ut (om klær etc.); bli slitt, nedslitt; skrumpe, svinne (om mengde el. omfang); jf. binnot, nåhkkut, livvot, sågŋåt, unnot
nållit (l'l) merke en sti med nållå; stake opp, ut
nållå (l'l) ll veivarde (1, 2 el. 3 steiner lagt på hverandre som veimerke); jf. tsiekkim
nållåhit sitte (på bakbeina om dyr, på knærne el. lign. om mennesker); sitte arbeidsløs
nårddådit knuffe, dytte el. skubbe (en gang), puffe (til); nårddådij sládduj han knuffet henne/ham i søla; jf. dassalit, nirkkalit, næjkkalit
nårddåt knuffe, dytte, skubbe, puffe (fl.ggr.); ale nårdå! ikke dytt!; hiejte nårddåmis slutt å skubb; jf. dassat, næjkodit
nårdådit knuffe, dytte, skubbe, puffe (fl.ggr. el. til hverandre); jf. snihpadit
nårdågis ss s tangdyr, kreps
nårråmjiegŋa ŋ pakkis (sammenpresset drivis); jf. gålggejiegŋa
nårråt r presse på, trykke på (bl. a. om vind og vær); trenge seg fram, på; jf. dieddet, márrat, nággit, nåråldit, tjasstit, tjiektet
nårttseboadnjásj -boadnjátj- dverg
nårttse rts stump (av noe som er brukket av); småvokst person; jf. snarre, snarrek
nåråldahka g sted hvor vind el. vær presser på
nåråldit frekv. presse på, knuge, trykke på (fl.ggr. el. til stadighet, bl.a. om vind og vær); jf. márrat,nårråt
nårås nårrås- hofte, lårbein
nåskedit mom. utstøte en latterlignende lyd, knegge (en gang el. plutselig); jf. nåskådit
nåskådit frekv. utstøte en latterlignende lyd (fl.ggr.), knegge (le støtvis); jf. nilkadit, nåskedit
nåvku gratis, vederlagsfri, uten videre
nåv slik, på den(ne) måten; så (om måte el. tilstand, om grad); dermed; ale ~ ritjo skrik ikke slik; ~ álu sjaddá ofte blir det slik; jus ~ lij om så var; ~ guhkev så lenge; jf. de, vaj
nåvtik slik som det (den) er
nåvti slik (på den måten)