Julevsáme-dárro báhkogirjje   av   Anders Kintel . . . . . . .  Copyright © 2012 Sámediggi Sametinget

Jus li makkirak tsuojggidusá jali ietjá oajvvadusá bágoj birra majt máhttep duoddit, sáddi e-påstav dási: lulesamisk.ordbok@samediggi.no

Bagádallam gåktu bágojt åhtsåt Vuostak vállji bokstávan man vuolen sidá åhtsåt, ja dieddela "Ctrl" ja "F", de ihtá boaksa man sisi tjálá.

Buojkulvis Jus sidá åhtsåt mij la báhko "ihtet" dárruj: Maná "I" vuolláj, dieddela boalojt Ctrl ja F > tjále åhtsåmbágov "ihtet" boaksaj. I dasti dárbaha sláddit/ jållerdit vuolus sjermav.

NB: Dette er en foreløpig versjon med inkonsistent formatering. En korrekt formatert versjon kommer senere.


Lulesamisk Norsk
da (betont daha) de, disse; da lidjin juo miesskam de hadde allerede råtnet; da soahkemuora disse bjørketrærne
(betont dáha) de el. disse her; dá li riek buore de her er skikkelig bra; dá lidjin ålggon disse her var ute
dábálamos dábálabmus- attr. dábálamos mest vanlige, vanligste
dábálasj ttj som er etter sed og skikk; tradisjonell, allmenn, vanlig, generell, gjengs, alminnelig, ordinær, triviell; jf. gájkkásasj, sahte
dábálattjat adv. tradisjonelt, vanligvis, generelt, ordinært
dabárdit bable, plapre; jf. sjambaldit
dábbánasstet st komme litt nærmere hit, flytte seg litt nærmere hit; jf. tjáhkot
dábbánit komme nærmere hit, flytte seg nærmere hit; jf. tjáhkot
dábba pp fremre øvre margbein; jf. tsabbe
dábbel(a) pp. langs den her siden av; adv. her (om bevegelse)
dábbelij dábbelah- attr. adj. som bor her, er herifra;s. person herifra
dábbelij pp. (til) hitenfor; adv. (nærmere) hit, hitover, til den her siden, lengre hit
dábbelin pp. nærmere hit, på den her siden av, hitenfor; adv. nærmere hit, på den her siden, lengre hit
dábbelis pp. fra den her siden, fra en plass nærmere hit; adv. herifra
dabbmit lime; jf. lijmmit
dabdá uten, foruten; jf. dagi
dábdde bd milt (innvollsorgan)
dábep dábebu- attr. dábep hitre, som er lengre hit
dábmaboatsoj -boahttsu- tamrein
dábma- tam
dábmat m temme, dressere
dabme m lim; jf. lijmma
dábmukbierggá rg ørretstim
dábmuk dábmug- fjellørret (Salmo trutta); jf. guvttja, rávddo, viejek
dabrijdahttet ht kaus. feste (med noe), sette noe fast; få til å feste seg el. å bli fast, festne; jf. dæhppodit
dabrijdit feste el. festne seg, sette seg fast (i noe, med ill.), bli sittende fast; hefte; dasi ij lijmma dabrijda limet fester seg ikke i den;jf. bisijdit, duberdit, dædnjot, dæhppot,tsiekkedit
dabrrahit sitte fast (være fast); duorrola spihkárijn vaj dabrraj slå i en spiker så den sitter (fast); jf. dabrrit, dæhppahit
dabrrit feste, sette fast, få fast; hefte; ~ spihkárijn feste med en spiker; jf. dabrrahit,dæhppodit
dábttjá btj bryne, hein
dábttjat btj bryne, kvesse med dábttjá; jf. bastálmahttet
dáddit gjødsle
daddnit brodere med tinntråd
dáde gjødsel
dadi desto; madi ruvábut, ~ buorep jo fortere, desto bedre; ~ bahábut desto verre (dessverre)
dádjadahtes -ahttá(s)- attr. dádjadahtes som mangler forståelse, innsikt, forstand; uforstående, meningsløs; jf. dájdodibme, huomajahtes
dádjadahtesvuohta d manglende forståelse, innsikt, forstand; uforstand, uvett; jf. huomajahtesvuohta
dádjadahtjat tj begynne å forstå el. skjønne
dádjadahtte forståelig, begripelig, lettfattelig, logisk
dádjadibme m forståelse, oppfatning; jf. dádjadus
dádjadiddje en som forstår noe, forståsegpåer
dádjadit forstå, skjønne, fatte, erkjenne, ha forstand på, begripe, oppfatte, tolke, forutse; ehpit gus vilá mavga dádjada? begriper dere ennå ingenting?; gåktu dån dav dádjadi? hvordan oppfattet du det?; jf. árvvedit, buojkkát, dålkkut, emadussjat, tjuovgadit
dádjadus ss s forståelse, oppfatning, betydning, bilde (oppfatning); forstand, innsikt, erkjennelse; jf. ájádus,dájddo, máhtudahka
dadjalit bli (plutselig) oppskjørtet, miste kontrollen over seg selv; jf. biedalit, dájssalit, skadjalit, vuodalit
dadjat j oppføre seg som gal, være sinnssyk; jf. biedat, dádjot, vuodat
dádjot j være i ørske, fantasere; være oppskjørtet, i ubalanse; oppføre seg som gal el. sinnssyk; jf. darruhit
dadne n tinn, tinntråd
dádtja ttj mannsperson som ikke er same; etnisk nordmann el. svenske; ikke-samisk befolkning (i pl.); dáttja ja sáme nordmenn og samer; jf. ládde, láddelasj, vuonak
dáfo område, trakt, hold, omegn, distrikt; jf. guovllo
dagádahka g noe som lages, fabrikat; jf. buvta
dagádahttet ht få noen til å lage noe, fabrikkere noe; gjøre (til)
dagádibme m laging, fabrikasjon; jf. buvtadibme
dagádiddje en som lager noe, fabrikant; jf. buvtadiddje
dagádit få noen til å lage noe, fabrikkere noe; gjøre (til)
dagáduvvat v gjøres, lages, fabrikkeres
dagálmuvvat v gå seg til; få rutine, få erfaring; bli utprøvd
dagá pp. uten, -løs
dágástallat l diskutere
dágástibme m diskusjon; jf. ságastallam
dágástit diskutere; ij de mujna lijssi ~ det nytter ikke å diskutere med meg; jf. ságastit
dágge kk tang (Fucus); jf. dárra
dággeråbme m tangkreps
dággetjuokkun steinvender (arenaria interpres)
dággit skjære tang
daggu adv. der, der forbi, den veien (om bevegelse)
dággu adv. her, her forbi, den her veien (om bevegelse); ~ boadá gáddáj her kommer du på land
dagi pp. uten
dagu se degu
daha pron. de (mere bestemt)
dáha pron. disse (mere bestemt)
dahkadallam forstillelse; jf. oavdástallam
dahkadallat l skape seg, gjøre seg til, late som, forstille seg; jf. oavdástallat,sjuohttulit, tjævlástallat
dahkadalle (l'l) person som er flink til å forstille seg
dahkamuj dahkamuh- noe å gjøre, gjøremål, affære, syssel, oppgave, befatning; aktisasj dahkamuhá samhandling
dahkamus ss s oppgave; gjøremål, oppdrag; dahkamusáv tjoavddet løse en oppgave; sujna ij la ~ dán ássjen han har ingenting med saken å gjøre; jf. gatjálvis, viddno
dahkamustjoahkke oppgavesamling
dahkamustæksta vst* oppgavetekst
dahkat g gjøre, utføre, foreta, utrette, ordne, lage, utarbeide, fabrikkere, danne, konstruere; late som (med refl. pron. og ess.); (om vær; akk.) bli (det eller det været); guhti dav dagáj hvem gjorde det, dagáj ietjas miesskan lot som om han/hun var veik; dagáj rávtjádagáv det ble blåst med nedbør (regn, sludd); jf. buvtadit,dåjmadit, gárvedit, iebnnit, riejddit
dahkkát sette i gang å lage noe, begynne å fabrikkere
dahkkerievtesvuohta d (l'l) opphavsrett
dahko g gjerning; handling, tiltak; skapning, dannelse; produkt, verk; ulmutja ~ mennerskeverk
dahkorásse s kunstgress
dahkorássetjiektjamsalljo lj kunstgressbane
dahkorisstalasjvuohta d gjerningskristendom
dahkosuddo tt gjerningssynd, gjørlig synd
dáhpádahka g dårlig føre (føre da skaren, isen ikke bærer overalt); jf. dáhpa, tjæskádahka, tsiekkádahka
dáhpa dáhppag- føre da is, skare, sumpmark ikke bærer (vår og høst); jf. dáhpádahka
dáhpáduhttet ht la noe skje el. hende
dáhpádus ss s hendelse, episode, tildragelse, handling; opplevelse, begivenhet, foreteelse; ájnas ~ viktig hendelse el. begivenhet, milepæl
dahpaduvvat v bli lukket, lukkes
dáhpáduvvat v hende, skje, forekomme, foregå, finne sted; jf. gevvat
dahpaldahka g åndenød, astma
dahpas dahppas- attr. dahpas lukket, stengt; ~ uvsaj duogen bak stengte dører
dahpasjiedna n lukkelyd
dáhpe b dyd; skikk, tradisjon, væremåte, vane, sedvane, praksis; norm; jf. hárjjánibme, vuohke
dáhpeguodde tradisjonsbærer
dahppagin lukket, stengt; jf. dahppasin
dahppalit lukke, stenge (hastig)
dahppaluvvat v hastig stenges; bli andpusten, få åndenød; jf. muodanit
dahppasin lukket, stengt
dahppasit lukkes, stenges (av seg selv); få pustebesvær; jf. dahpaduvvat, háhpaskuvvat
dáhppat hp fare ned gjennom svak is, i dyp snø, sumpmark
dahppat hp tr. lukke, stenge; dahpa uvsav! lukk døra!; jf. buodot, dahpalit, lássit, tsápptsit
dahppot adv. lukket, stengt; uvsa li ~ dørene er lukket
dahppusit lukkes, stenges (av seg selv); få pustebesvær; jf. dahpaduvvat, háhpaskuvvat
dáhtábássa s database
dáhtábáŋŋka ŋk databank
dáhtá data
dáhtáfijlla jl datafil
dahtak pron. den/det samme (som omtales); noen, en, den ene, den andre; ~ jáhtto lij gájkajda det samme løfte var til alle; ~ oattjoj biebmojt ja ~ ittjij noen fikk mat og noen ikke; jf. avtagasj
dáhtámasjijnna jn datamaskin
dáhtáprográmma (m'm) mm dataprogram
daj (gen. og kom. av da) de, disse; ~ ulmutjij ietjas ássje disse menneskers egen sak; da li ~ ulmutjij gálvo det er tingene til disse menneskene; ~ ulmutjij siegen sammen med disse menneskene
dáj (gen. og kom. av ) de her, disse her; da li ~ ulmutjij de tilhører de her folkene; ~ siegen ij ulmusj bierggi man klarer seg ikke sammen med disse her menneskene
dajda (ill. av da) til disse, de der; ~ vuossajda til de sekkene
dájda (ill. av ) til disse, de her; ~ ulmutjijda til de her menneskene
dájdalasj ttj attr. dájdalis kunstnerisk
dájddadahko kunstverk
dájddaduodjár kunsthåndverker
dájddaduodje j kunsthåndverk
dájddagávnne vn kunstgjenstand
dájddaguovdásj -guovdátj- kunstsenter
dájddahábme m kunstform
dájddahiståvrrå vr kunsthistorie
dájdda jd kunst
dájddamuossádibme m kunstopplevelse
dájddamusea kunstmuseum
dájddár kunstner
dájddatjærdda rd* kunstart
dájddavuosádus ss s kunstutstilling
dájddo jd logikk, dømmekraft, vurderingsevne, skjønn, skjønnsomhet, sunn fornuft, sunt vett, sans, evne (til tenking, forståelse), vett, folkevett; dájdo milta etter skjønn; jf. dåbdudahka,dádjadus,jiermme, jærgga
dájdobarggo rg åndsverk
dájdodibme m attr. dájdodis som mangler logikk; uten dømmekraft, uten skjønnsomhet, uten el. med manglende skjønn, uten vurderingsevne, uten evne (til tenking, forståelse); jf. dádjadahtes, máhtodibme, mieladibme
dájdulasj ttj logisk, vettig, skjønnsom; jf. jergalasj
dájgge jg attr. dájges myk, veik (om metall); veik, svak (om menneske)
dájgge jg deig
dajgu adv. der et sted (om bevegelse)
dájgu adv. her et sted (om bevegelse)
dajn (iness. av da) i, på de el. disse; der (på de stedene); ~ muorajn på de trærne; ~ bájkijn på disse stedene
dájn (iness. av ) i, på disse el. de her; her (på disse stedene); ~ muorajn på de her trærne; ~ guovlojn her på disse stedene
dajna (kom. av dat) med den, det, denne, dette; adv. dermed, derfor, av den grunn; ~ gå ettersom, for, derfor, av den grunn, i og med; ~ ássjijn med den saken
dájna (kom. av dát) med den el. det her, med denne el. dette her; ~ bijlajn med denne bilen
dajnas dajnnas- attr. dajnas svimmel, ør
dajnas derfor
dajnaskuvvat v bli svimmel, ør (omtåket); jf. jámálguvvat, råhtot
dájnne jn drev (tjæret tauverk av hamp o.l. til å tette med)
dájnnit sette dájnne på båt, tette en båt med dájnne; jf. diktet
dajs (elat. av da) fra, av de el. disse; ~ muorajs av de trærne; akta ~ lij smållånam en av de var knust; mån lav vájbbam ~ ulmutjijs jeg er lei disse folkene
dájs (elat. av ) fra, av disse el. de her; le gus ållo ~? er det mye av disse?; mån ålov ~ tsehka? hvor mye skal du ha for disse?
dájsok dájsog- hysterisk person
dájssalit bli (plutselig) vill el. ustyrlig, bli hysterisk; máná ållu dájssali gå guosse båhti ungene blir helt ustyrlig når det kommer gjester; jf. dadjalit, biedalit
dájssat js være vill el. ustyrlig, være hysterisk; rase (i fylla); jf. biedat, dadjat, vuodat
dajt (akk. av da) disse, de (der); vuojnniv mån ~ iektu jeg så de i går; ~ muorajt disse trærne
dájt (akk. av ) disse, de her; galga vuorkkit ~? skal du gjemme disse her?
dajvak dajvag- attr. dajvagis som er bra stykkevis el. flekkevis, som finnes her og der
dajvamus attr. mest spredd; som er lengst borte
dájvváj ofte, hyppig, titt og ofte, støtt og stadig (i tiden); tett (i rommet); jf. ábaj, álu
dajvva jv stykke, bit, felt, flekk, del av et område; jf. bælldo
dájvve jv tåg, pl. tæger (rot)
dakkár sånn der, sånn (som den der), slik (som den el. det der), lignende, den slags; ~ sabega lidjin sujna! slike ski hadde han!; avijsa, ájggetjállaga ja ~a aviser, tidsskrifrter og lignende; jf. dákkár, muodugasj
dákkár sånn her, sånn (som den her), slik (som denne), den her slags; dákkárin sjattaj ble slik (som denne, dette); dákkárin ij dåhkki vuolgget slik som det er nå kan man ikke dra (om bl.a. været); jf. dakkár, dállárin
dakkavide adv. øyeblikkelig, straks, med en gang; jf. dalá
dákkir sånn her, sånn (som den her), slik (som denne el. dette), den her slags
dáktá attr. dáktás beinet(e)
dáktat vt trenes, bli treen, hardne (om plante); tørke (om bein); jf. gálvvat, tjallot
dáktetjiehká g beingjemme
dákte vt bein, knokkel
daláadv. med en gang, øyeblikkelig, straks, umiddelbart; jf. dakkavide, dalága, dalánagi
dálága ennå nå, nå for tiden
dalágaadv. med en gang, øyeblikkelig, straks, umiddelbart; boade ~ kom med en gang; jf. dakkavide, dalánagi, vallak
dála her! Vær så god! her har du; ~ l dunji her har du; ~ dá de her, disse her
dalánagiadv. med en gang, straks, umiddelbart; jf. dalá, vallak
dálásjájgge jg nåtid, nå (om tiden)
dálásj dálátj- attr. dálásj nåværende, nåtidens, någjeldende, dagens; nåtid; ~ æjgát nåværende eier; ~ æjgáda nåtidens el. dagens foreldre; ~ ulmutja nåtidens mennesker; ~ tjállemvuohke någjeldende rettskrivning; ~ nuora dagens ungdom; dálÁtjij til nå, hittil; dálátjij ep la muorajt oasstám til nå har vi ikke kjøpt ved; dálátjij lip gållådam lahkev rudájs hittil har vi brukt halvparten av pengene; dálátjis fra nå, fra og med nå; jf. udnásj
dale der! vær så god!; der har du; ~ da de der, disse der
dálkádahka g klima
dálkádakgássa (s's) ss klimagass; dálkádakgássaj luojttalimev binnedit redusere utslippene av klimagass
dálkádakmålssusibme m klimavariasjon
dálkádakrievddam klimaendring
dálkas dálkkas- legemiddel, medisin, medikament
dálkasmierre r dose (av medisiner)
dálkassjaddo tt medisinplante, medisinsk plante
dálkasskáhppa hp medisinskap
dálkastjála -tjállag- resept
dálkastsirgun sprøyte med medisin
dálkasvádne n medisinmangel
dálkkediedádus ss s værmelding (-rapport), værvarsel
dálkkedijdda jd værtegn
dálkke lk vær, vær og vind, værlag, værforhold; uvær; jf. mádjális dálkke, rávtjádahka, skijnádahka, viertto
dálkkemærkka rk* værtegn
dálkkot lk lege (med medisin); krydre, blande, tilsette med noe, lage til medisin; jf. bájnedit
dálkudibme m medisinering, medisinsk behandling; folkemedisin
dálkudiddje lege, medisinmann; jf. dåvter
dálkudit lege (med medisiner), medisinere, behandle med medisin
dálla (l'l) nå (akkurat nå), nå (for tiden)
dállárin (l'l) (ess. av dálla) slik det er nå, slik det er akkurat nå, slik tiden el. situasjonen er nå; bierikvuohta ~ nuorráj vuolgget det er galskap å drå på havet slik været er nå; jf. dákkár
dállas innlegg av sennegress i kommage; sennegress (mengde av sennegress som man legger inn i en kommage)
dálldat ld ha fødselssmerter
dállit (l'l) legge sennegress i kommager
dalloj da, på den tiden, den gang; jf. goassa, gå
dallusjájgge jg datid, den tid i fortiden som det er tale om
dallusj dallutj- attr. dallusj daværende, som var til på den tiden det er tale om, den tidens, datidens; datid;~ æjgát daværende eier; ~ æjgáda datidens foreldre; ~ ulmutja den tidens folk; ~ dille datidens forhold; dallutjij til den tid, til da; dallutjis fra den tiden, siden da
dal nå; vel; boade ~! kom nå!; mij la ~ buorep gå ... hva er vel bedre enn at ...; jf.
dálvebun adv. seinere på vinteren
dálvvadibme m overvintring, vinteropphold
dálvvadimguovllo vl overvintringsområde
dálvvadis ss s vinterboplass, vinterlandet, overvintringsområde, oppholdssted om vinteren
dálvvadit overvintre, tilbringe vinteren (noensteds)
dalvvat lv komme plutselig, dukke opp plutselig (om f.eks. rovdyr); jf. ihtet, lamsedit
dálvveájgge jg vintertid
dálvvedæhkka hk* vinterdekk; dálvvedehkajda målssot legge om til vinterdekk
dálvveednam vinterland, vinterbeiteland
dálvvefierdda rd vinterføre
dálvvegilpustallama vinterleker; dálvveolympiagilpustallama olympiske vinterleker
dálvveguohtom vinterbeite
dálvveguollim (l'l) vinterfiske
dálvveguovddela midt på vinteren, midtvinters, vinterstid
dálvveidja j vinternatt
dálvveláhkájadv. vinterklar, klar for vinteren
dálvveloahpe b vinterferie
dálvve lv vinter; dálvvek giessek vinter som sommer, både om vinteren og sommeren
dálvvelådde tt vinterfugl, standfugl
dálvvemánno n vintermåned
dálvveolympiagilpustallama olympiske vinterleker
dálvverukto vt vinterrute
dálvvesijdda jd vinterboplass
dálvvevalástallambájkke jk vintersportssted
dálvvevalástallam vinteridrett, vintersport
dálvveåroj -årruh- vinteropphold; oppholdssted om vinteren, vinterleir
dálvveårudahka g vinterboplass
dálvvut tilbringe vinteren (noensteds, mer el. mindre mot sin vilje); bli overrasket av vinteren
dámadit temme
dambardit prate tøv, plapre; jf. samsadit, sjambaldit
dámuk dámug- attr. dámuk tam, temt
dán (gen. av dát) dennes, dets; attr. denne, dette; i, på denne, dette; til denne, dette; ~ tjivgga dennes unge; ~ ijá i denne natt; ~ biejve på denne dag; ~ bæjvváj til denne dag; ~ goaden i dette huset; (foran adj., adv.) så; ~ guhkke så lang; duon ~ den og den, ulike, forskjellige
dan (gen. av dat) dens, dets; hans, hennes; attr. det, den; i, på den, det; til den, det; ~ ieddne dens el. hennes/hans mor; ~ biejve den dagen; ~ bæjvváj til den dagen; ~ muoran i det treet; (foran adj., adv.) så; ~ guhkke så lang; ~ diehti derfor
danen derfor; ~ gå ettersom, fordi, derfor at; jf. diehti
danga samme; ~ biejve gå bådij, de manáj mæhttsáj samme dag som han kom så dro han til skogs; gávnaj ~ tjællárin gånnå lij åvddåla åhtsåm han fant den i den samme kjelleren hvor han tidligere hadde lett
dangas diehti for den saks skyld, for den del; jf. diehti
danna (n'n) der (akkurat der)
dánna (n'n) her (akkurat her); duonna ~ her og der
dannága der (i nærheten, like ved)
dánnága her (i nærheten, like ved)
dannák der (i nærheten, like ved, på stedet)
dánnák her (i nærheten, like ved, på stedet)
dánssa ns dans
dánssat ns danse
dánsska sk dansk
dáppe adv. her (betegner et videre område enn dánna)
dáppebuj nærmere hit, lengre hit
dáppebun nærmere hit, lengre hit
dáppedasstet st sette noe el. flytte noe litt nærmere hit
dáppedit sette el. flytte (noe) nærmere hit
dáppelt adv. herfra (mindre bestemt område)
dáppemus ss s hitterste, som er lengst hit
dáppep dáppebu- attr. dáppep hitre, som er lengre hit
dáppet herfra (mindre bestemt område)
dárámahttet ht ense, tenke etter, komme på; ittjiv dárámahte dav válldet jeg kom ikke på å ta den med meg
dárbahit behøve, trenge
dárbbaga pl. behov (nødvendigheter), ting og utstyr man behøver f.eks. på en tur; jf. biergas
dárbbo rb behov, etterspørsel; nødvendighet; sjattaj ~ ienep ruhtaj det ble behov for mere penger
dárbulasj ttj nødvendig, behøvelig; trengende; mån anáv dav dárbulattjan jeg anser det som nødvendig
darffe rf engmose (Rhytidiadélphus squarrosus, myk mose som brukes tørket bl.a. i gierkav/komse); ælla ájn darfe badás gahttjam (eg om spebarn som har darffe/mose som underlag i gierkav/komse); ordtaket har betydningenvære for liten, for ung, for umoden, og tilsvarer det norske ordtaket ikke være tørr bak ørene; jf. sæmol, gadna
dárkastiddje kontrollør; revisor; revisjon; jf. oahttse
dárkastus ss s kontroll, ettersyn; revisjon; jf. dárkastibme
dárkestibme m kontroll, inspisering, befaring; prøving; revidering, revisjon; jf. bærrájgæhttjo, dárkastus, ådåstuhttem
dárkestimdiedádus ss s revisjonsberetning
dárkestit kontrollere, besiktige; revidere; jf. bærrájgæhttjat
dárkkelabbo pp attr. dárkkelap grundigere, nøyaktigere, nærmere, mere detaljert, mere inngående; dárkkelap gåvvidibme grundigere beskrivelse; gånågis vaddá dárkkelap njulgadusájt mærrádusá hárráj kongen gir nærmere regler om bestemmelsen; jf. lagáp
dárkkelabmusitadv. grundigst, nøyaktigst, mest detaljert
dárkkelamos dárkkelabmus- attr. dárkkelamos grundigst, nøyaktigst, mest detaljert
dárkkelappot adv. grundigere, nøyaktigere, nærmere, mere detaljert, mere inngående; ~ tjielggit forklare grundigere, presisere; åtsådit ássjev ~ undersøke saken nærmere; jf. lagábut,váttugit, várnnahit, vuodulattjat
dárkkel attr. dárkkelis grundig, nøyaktig, detaljert, avansert, inngående; streng; oppmerksom (som følger nøye med); dárkkelis guoradallam en grundig el. inngående undersøkelse; dárkkelis låhkåm nærlesing; dárkkelis gulldaliddje en oppmerksom tilhører; jf. snivva, vuodulasj
dárkkelisvuohta d nøyaktighet, presisjon
dárkkelit adv. grundig, detaljert, nøyaktig, nøye, mere inngående; strengt; oppmerksomt; ~ gulldalit høre nøye etter, lytte oppmerksomt, få med seg detaljene; ~ låhkåt finlese, nærlese; jf. snivva, váttugit, várnnahit, vuodulattjat
darmas darmmas- øverste laget av jordsmonnet; jf. ednamláramus
dármedibme m attr. dármedis rådvill, villrådig, ubesluttsom, hjelpeløs; fortvilet; s. en rådvill, villrådig, ubesluttsom el. hjelpeløs person; umyndig, person som er umyndiggjort, stakkar, elendig; dav dármedimev de bargadin de fikk den stakkaren til å gjøre arbeidet; jf. suddilme, vájván
dármedisvuohta d rådløshet, ubesluttsomhet, hjelpeløshet; fortvilelse
dármeduhttet ht gjøre en rådvill, drive til fortvilelse; umyndiggjøre
dármeduvvat v bli rådvill, bli fortvilt
dármme rm utvei; mulighet; råd
darnjadit gå forsiktig med småe skritt for ikke å gli og falle (på glatt føre); jf. darnnjulit
darnnjulit gå med snublende steg (på glatt el. ulendt underlag); snuble og gli på glatte steiner, tang o.l.; jf. darnjadit,darttjulit
dárogielak -gielag- attr. -gielak norsktalende el. svensktalende, norskspråklig el. svenskspråklig; jf. dárulasj
dárogielbáhkogirjje rj norsk ordbok
dárogielfáhka g norskfaget, faget norsk
dárogiella l norsk el. svensk språk; jf. dárustit
dárojduhttem fornorskning, norvagisering, forsvenskning (om språk)
dárojduhttet ht fornorske, norvagisere, forsvenske (om språk)
dárojduvvat v bli språklig fornorsket el. forsvensket, bli norvagisert; jf. láddáduvvat
darra r stup, kanten av et stup; jf. báktedartta, dartta, goabrre
dárra r tare; jf. dágge
dárro r norsk, svensk; på norsk el. svensk; dáros sábmáj fra norsk til samisk; dárruj jårggålit oversette til norsk el. svensk; (gen. i sms.) dáro- f.eks. norskspråklig dárogielak;jf. dárustit
darruhit være i affekt, rase i sinne; jf. biedat, vuodat
dárrulasj ttj norsk el. svenskspråklig; norsktalende el. svensktalende; jf. dárogielak
dartjádahka g hålkeføre (hvor man får litt feste her og der); glatt føre, glatt veibane; jf. bassjka, njalkas, vuodtja
dartta rt kant (i en skråning, grøft, tak etc.,); bajemus dartta fjellbrun; jf. báktedartta, darra, diermme,sasskamdartta
darttjulit gå el. røre seg forsiktig el. usikkert, gli el. stavre (på is el. glatt underlag, el. i beruset tilstand); jf. darnnjulit,stávttjot, tsæhttsot
dárustallat l forsøke å snakke norsk el. svensk
dárustit snakke norsk el. svensk
darvaduvvat v bli innsatt el. smurt med tjære
darvvat rv tjærebre
darvvepáhppa hp tjærepapp
darvve rv tjære
das (ved nekt.) mer, lengre (Om varighet)
dáses dássás- attr. dáses enkel, som er på et visst nivå; jf. sahte
dasi (ill. av dat) til den el. det (der); adv. der, dit; tjåhkkida ~ sett deg der
dási (ill. av dát) til den el. det her; til denne el. dette her; adv. her, hit; tjåhkkida ~ sett deg her
dasik inntil, til at
dássádus ss s likestilling
dássálaháj adv. på samme nivå, like store, jevnbyrdig, likt; uavgjort (i spill, kamp)
dassalit mom. skyve, skyve (i vei, bort el. fra seg), skyve sammen el. ut (en gang); ~ duobbelij skyve til side; jf. nårddådit, sjáhtjalit
dássásasj se avtadássásasj
dássásasj ttj på samme nivå, som hører til på samme nivå, likestilt; jf. jæbddásasj
dassat s skyve, skyve sammen el. ut; dasáj gálvojt dan tjiehkaj hun skjøv sakene sammen i kråa; akta giesij, ja nubbe vat dasáj en drog, og den andre skjøv på; jf. sjáhtjat, nårddåt
dássedit sette på samme nivå, likestille
dássemålssusibme m stadieveksling, gradveksling
dásses attr. alminnelig; ~ ulmusj alminnelig menneske (i motsetning til fornem); jf. sahte
dásse s nivå, stadium, plan, trinn, rangstige, lag; sats; vuolep dásen på et lavere nivå; avta dásen på samme nivå; nuorajdásen på ungdomstrinnet
dássevuoledibme m nivåsenkning
dassta (elat. av dat) derfra; derom; av den el. det; das(sta) maŋŋela deretter
dássta (elat. av dát) herfra; av denne el. dette; ~ duohku herfra og dit; fra og med nå av, heretter; dás(sta) maŋŋela heretter;jf. dát
dássten om en stund, senere; jf. maŋŋela
dasták derfra, fra der du el. dere er
dásták herifra, fra her jeg el. vi er
dasti (ved nekt.) mer, lenger (om varighet); ettjin ~ sámasta de snakket ikke lenger samisk
dat (gen. dan; akk. dav, davva; ill. dasi; iness. danna; elat. dassta; kom. dajna; partit. dat; ess. danen; abess. dabdá; pl. nom. da, daha; gen. daj; akk. dajt; ill. dajda; iness. dajn; elat. dajsta; kom. daj) den, det; denne, dette; han, hun; pl. disse; mijás le ~ den er fra oss
dát (gen. dán; akk. dáv, dávva; ill. dási; iness. dánna; elat. dássta; kom. dájna; partit. dát; ess. dánen; abess. dábdá; pl. nom. dá, dáha; gen. dáj; akk. dájt; ill. dájda; iness. dájn; elat. dájsta; kom. dáj) den her, det her; denne her, dette her, pl. disse her; ~ muoras av dette treet
dat (partit. av dat) av, fra den, det, denne, dette; ~ muoras av det treet; ~ ássjes ittjij mige sjatta det ble ingenting av den saken
dát (partit. av dát) av, fra den her, denne, dette; ~ muoras tjielkáv dahkiv jeg lagde en kjelke av dette treet; ~ ássjes ittjij mige sjatta det ble ingenting av denne saken
datga samme; ~ oares bådij mijá lusi av samme årsak (med samme ærend) kom hun til oss; ~ ulmusjjavlaj... det samme menneske sa...
dav (akk. av dat) den, det, denne, dette; ~ bijlav den bilen; ~ ij diede det vet man ikke
dáv (akk. av dát) den el. det her, denne el. dette her; ~ goadev dette huset her; duov ~ det og det, ditt og datt, forskjellig
davás adv. utover (fjorden, sjøen), utover fra land; vuonav ~ utover fjorden
davásj attr. ytre, ytter-
davásjbielle l ytre side, yttersiden (av en holme, båt etc.); suollutja davásjbielen på yttersiden av holmen, manáj suollutja davásjbielev den gikk på yttersiden av holmen
dávddamærkka rk* sykdomstegn, symptom på sykdom
dávdda vd sykdom; jf. hævvo, gålggedávdda, ruohtta, skihpudahka
davebuj lengre ut på fjorden el. sjøen
davebun lengre ut på fjorden (sjøen)
davebuttjaj litt lengre ut på fjorden (sjøen)
davebuttjan litt lengre ute på fjorden/sjøen
davedasstet st føre et lite stykke lengre ut (f.eks. på fjorden)
davedit føre (en båt etc.) lengre ut fra land
davek daveg- storlom (gavia arctica)
davemus ss s som er lengst ut på fjorden
davep davebu- som er lengre ute på fjorden el. havet
dávestit svare (på langt hold); huvkadiddjev ~ svare på noen som soer; jf. vásstedit
davga samme; ~ gisjkadij han holdt på med (gjorde) det samme
dávk adv. formodentlig, vel, visstnok; skibás lisj ~ han/hun er formodentlig syk; ittjij ~ vuojne han/hun så vel ikke; nav lisj ~ det er vel slik; såj libá ~ oarbbena de (to) er visstnok søsken; jf. almu,ham, má
dávkkot vk fingre med, grise med; jf. dujvvit, duohtadit, dærodit, goahpedit
dávtak dávtag- den hardnede stengelen av kvanne etter at veksten har blomstret; jf. fáddno, guovva, riehppe
davvánit fare lengre ut fra land
davvegiehtje tj ytterende; ytre del av fjorden, ytterfjord
davvegietjek -gietjeg- ytterfjording (som bor i den ytre delen el. ytterenden av fjorden)
davvelattjan på et sted litt lengre ute (på fjorden, sjøen)
davvelav lengre ut (på sjøen, fjorden, om bevegelse el. ferd); manáj ~ den gikk lengre ut på fjorden
davvelij lengre ut på (sjøen el. fjorden, bevegelse til); nærmere (retning til) ildstedet i en lavvo
davvelin lengre ute (på sjøen, fjorden); ytterst (i f.eks. en seng); nærmere ildstedet i en lavvo; jf. gáddelin, sissŋelin, såggelin
davvelis lengre ut fra (bevegelse fra), fra et sted lengre ute (på fjorden, sjøen); fra plassen nærmere ildstedet i en lavvo
davven ute på (sjøen el. fjorden), langt ute på (fjorden el. havet); i ytre delen av fjorden, i ytterfjorden
dávver eiendom; skatt; verdisak; gjenstand, ting, jordisk gods; jf. gálvvo, gávnne, oabme
dávvergissto st skattkiste
dávversluoggo kk skattkammer, skatthule
dávvervuorkká rk gjenstandssamling, gjenstandlager, museum; jf. dávvervuorkudahka, musea
dávvervuorkudahka g gjenstandsmagasin, gjenstandslager, lagringsrom for gjenstander
davvet fra (fjorden el. sjøen) i retning land; fra ytre (delen av fjorden), fra ytterfjorden
davve ytre, lengst ut (på fjorden, havet, sjøen)
dávŋas dávŋŋas- attr. dávŋas seig, myk, bøyelig (om materiale); jf. dimes, másjkuk, slibttse, såddjel
dávŋŋot vŋ bli seig, myk, bøyelig; jf. dibmat
daŋás dagŋas- lyng (Ericaceae); jf. ligge, vuorkkodaŋás
deblak deblag- attr. deblagis flekket, prikket; jf. girjak, tsåhpak
debtjas dæbttjas- trykk, press, noe som trykker el. presser på; dæbttjasij vuolen under noe som trykker; jf. dæddo
debtjastahka g noe som man presser el. trykker på
debtjastit presse el. trykke sammen el. presse el. trykke på (en gang); jf. dieddelit, dæbttjot
debtjudit presse, trykke (fl.ggr. el. så smått); jf. nåråldit
dednjat nj regne (enkelte regndråper faller); jf. navoldit, rássjodit
definisjåvnnå vn definisjon
degu som, akkurat som; ~ dal som om, så som, liksom; duola ~ så som, som for eksempel, eksempelvis, blant annet; jf. buojkulvis
dehkot g feste seg (om kramsnø som fester seg overalt, klær, pulk etc.); jf. duberdit
dehpudallat l (+ill.) fastne, bli fast
dehpudit frekv. feste seg (fl.ggr.), klebe; hakke og stotre (om tale); jf. dæhppot, dåbådit, mahkkulit
dejkarmuohta -muohttag- kramsnø (fuktig nysnø som fester seg overalt); jf. duber, dæhpádahka, njáhtso, slabttse
dejvadallat l bli truffet (også fig.); jf. guoskadallat
dejvadibme m treff, møte, sammentreff; jf. æjvvalibme
dejvadit intr. støte på (tilfeldig), treffe på, møte; jf. iejvvit
delak delag- attr. delagis svak (om et lite barn el. unge); slapp (om person); jf. delas, njæbttso, sujbbe
delas dellas- attr. delas slapp, svak, utmattet (av sult, sykdom); skjemt, bløt (om fisk etc.); jf. njuotsas, slibttse
delbasbáhko g fleip, spydighet, ironi, sarkasme
delbastibme m fleiping, spydighet, latterliggjøring, sarkasme, ironisering, ironi
delbastit fleipe, være spydig, latterliggjøre, ironisere, være sarkastisk; jf. boagostit, bæssjkodit, skuohtjot
dellat l bli slapp, svak etc.; bli skjemt, bløt (om fisk); jf. njuohtsat, slibttsat
demokráhtalasj ttj demokratisk
demokratija demokrati
demonstránnta nt demonstrant
demonstrasjåvnnå vn demonstrasjon
demonstratijvva jv demonstrativ; demonstratijva pronomen demonstrativ el. påpekende pronomen
demonstrerit demonstrere
demudit snuble (i føttene på noen), gå i veien for noen
demænssa ns* demens
denárra r denar (romersk sølvmynt)
denjadahka g regn (med enkelte regndråper); jf. rássjo
departemænnta nt* departement
derdaj med nød og neppe, så vidt, i siste liten el. øyeblikk; presis, på minuttet; ~ boahtet komme i siste liten; ~ årrot være presis
dermusj dermutj- sandsvale (RIPARIA RIPARIA)
dernustit tjene (som hushjelp); jf. dievnnut,svájnastit
des (ved nekt.) mer, lengre (Om varighet)
desik sedasik
desimálla l desimal
desti (ved nekt.) mer, lenger (om varighet); ettjin ~ sámasta de snakket ikke lenger samisk
de så; da (konkluderende, forsterkende); det; de æjvvalijma vas så møttes igjen; gærggiv de jeg ble da ferdig; de lij dalloj ... det var da ...; jf. nav
detta dæddag- tyngde (til å presse ned noe med), press; jf. dædda
dettalasj ttj vektig, tungtveiende
devdadisadverbiálla l utfyllingsadverbial
devdadis ss s noe til å fylle med, fyll, fylling, utfylling
diagrámma (m'm) mm diagram
diamánnta nt diamant
diamehter diameter
dibák dibág- gjørme, mudder, dynn; jf. stænntjo
dibddet bd la, tillate (ikke hindre); la ligge; dibde muv ráfen barggat la meg få arbeide i fred; jf. bádjat, miededit
dibmadittr. myke, mjuke opp, gjøre myk(ere), mjuk(ere); mørne
dibmasabbo pp attr. dibmásap mykere, mjukere
dibmasamos dibmasabmus- attr. dibmásamos mykest, mjukest
dibmat m bli myk(ere), mjuk(ere); mørne, bli bløt(ere); jf. dávŋŋot, lásjmudit, slibttsat
didaktalasj ttj didaktisk
didaktihkka hk didaktikk
diddno dn flint
diddnojielagis ss s aldeles klart kjølig vær, stjerneklart vær
didjij (ill. av dij) til, for dere; dát la ~ denne er til dere, ~ ávkken til nytte for dere
didtjár tigger; jf. ánodiddje
didtjit tigge; jf. ánodit
diebles dæbllá- den som er flekket, den flekkete; jf. dieblle
dieblle bl flekk; jf. tsåhppe
diebttjit presse, trykke (sammen, fast), klemme sammen; jf. dæbttjot, dieddelit
dieda diehtag- vitenskap
diedádus ss s meddelelse, beskjed, melding, kunngjøring, rapport, beretning, redegjørelse; oppgave; jahke~ årsrapport; bálkká~ lønnsoppgave; jf. diededibme, guládus
diedahiståvrrå vr vitenskapshistorie
diedalasj ttj adj. vitenskapelig
diedalattjat adv. vitenskapelig
diedasiebrre br vitenskapsforening, vitenskapsselskap
diedástallat l tro seg å vite, late som å vite el. å ha kunnskap om; jf. diehtten dahkat
diedasuorgge rg vitenskapsgre(i)n
diedaålmåj -ålmmå- vitenskapsmann
dieddelit trykke, presse (fort el. en gang), klikke på; boalov ~ trykke på en tast; jf. dæddalit
dieddet tt* trykke, presse, tynge;intr. veie; jf. dieddelit,duvddet, dæbttjot, låsedit, nårråt
dieddjit dysse, bortforklare, bagatellisere; jf. måhkudallat, oaddástallat
diededahtek adv. uten å gi beskjed; anonymt
diededibme m meddelelse, beskjed, melding, innberetning, varsel; varsling, kunngjøring, påmelding, anmeldelse; jf. diedádus, guládus, tjáledibme
diededik uten å meddele, opplyse; uten å gi beskjed; uanmeldt
diededimgirjje rj meldingsbok
diededimsjiebmá m påmeldingsskjema, meldingsskjema
diededimvælggo lg meldeplikt
diededit meddele, gi beskjed, gi tilbakemelding, underrette, innberette, si ifra, varsle, melde, anmelde, informere, opplyse, rapportere; jf. guottjastallat
diedek uten å vite
diedjam øde og ukjent trakt el. terreng, ødemark, øde landskap; avsidesliggende område, bortgjømt sted el. område, folketomt el. ubefolket område; jf. duobda, åjdåmiehttse
diedjanit forsvinne (på en ukjent måte, sporløst); jf. gáhtot
diedjim varsel (forløper), forvarsel, jærtegn; noe uforklarlig (i allmennhet); almma merka ja diedjimasikre tegn og varsler; jf. oavddusa, várrodus
diedon selvfølgelig, naturligvis, opplagt; jf. árvvedahtte,diehttelis
diedos diehtus- attr.adj., adv. kjent, bekjent,vitterlig; diehtusij boahtet bli kjent; diehtusin dahkat gjøre kjent el. bekjent, kunngjøre; diehtusin gájkajda vitterlig for alle; jf. dåbdos, oahpes
diedulasj ttj bevisst
diedulasjvuohta d bevissthet
diedulattjatadv. bevisst
diedaakademija vitenskapsakademi
diehki adv. hit, hitover; boade ~ kom hit
diehkkogæsádahka g muskelkrampe
diehkko hk muskel; jf. jarre, tjibbe, váhkká
diehppebuoktje toppdykker (podiceps cristatus)
diehppe hp dusk; jf. duhppo
diehppekålla l blomkål
diehtalibme m gjensidig orientering el. informasjon
diehtalit vite av hverandre, være orientert om (hverandre), orientere (hverandre)
diehtemahtá adv. uvitende om, uten kunnskap om (med elat.)
diehtemahtes -ahttá(s)- attr. diehtemahtes uvitende, kunnskapsløs, ulærd; troskyldig, uskyldig (uvitende); jf. máhtodibme
diehtemahtesvuohta d uvitenhet, kunnskapsmangel; troskyldighet (uvitenhet)
diehtemvájnno jn vitebegjær, nysgjerrighet; jf. njunnjágahttem
diehtemvájnogisvuohta d utforskningstrang, nysgjerrighet
diehtemvájnok -vájnog- attr. -vájnogis vitebegjærlig, nysgjerrig; jf. njunjágis
diehtet d vite, være klar over; forstå seg på, ha rede el. greie på; kjenne (vite om), ha kunnskap om, ha kjennskap til noe; iv diede jeg vet ikke; diedá majt? vet du hva?; aktak ij diede majdik ingen har greie på noe; jf. dádjadit, diedástallat
diehti på grunn av; av hensyn til; for ... skyld; man ~? hvorfor, av hvilken grunn?; suohttasa ~ for skøys skyld; dan ~ på grunn av, fordi, derfor; dijá ~ av hensyn til dere; jf. daŋgas diehti, danen, manen
diehtobærrájgæhttjo htj datatilsyn
diehto d viten, kunnskap, innsikt; fakta; kjennskap; informasjon, orientering, opplysning, data, innsamlet stoff, materiale; diedojt juogatjit spre informasjon, informere; jf. diedádus, máhtto
diehtogalbba lb informasjonsskilt
diehtogirjje rj oppslagsbok, oppslagsverk; faktabok; informasjonsbrev
diehtojuohkemdievnastus ss s informasjonstjeneste
diehtojuohkemgálldo ld informasjonskilde
diehtojuohkemháldadibme m informasjonsforvaltning
diehtojuohkem informasjon, kunnskapsformidling
diehtojuohkemoajvve jv informasjonssjef
diehtojuohkemtjåhkanibme m informasjonsmøte
diehtokontåvrrå vr informasjonskontor
diehtotábllo bl informasjonstavle, oppslagstavle
diehtoteknologija informasjonsteknologi
diehtotjála -tjállag- informasjonsskriv
diehtovadde informant
diehtovájnno jn kunnskapslyst, kunnskapstørst, vitebegjær
diehtovájnok -vájnog- attr. -vájnogis kunnskapstørst, kunnskapssøkende, vitebegjærlig
diehtovuorkudibme m informasjonslagring
diehttelis selvfølgelig, selvsagt, klart, følgelig; jf. diedon
diehttelisvuohta d selvfølge, selvfølgelighet
diehtten diehtten dahkat (vanligvis i nekt. setn.) late som å vite; sån ittjij ~ dagá han lot som ingenting; jf. diedástallat
diehtte viter, kyndig, ekspert; giella~ språkviter, ássje~ sakkyndig; jf. dåbdde, tjiehppe
diehttut merkes, vites, være kjent; ij diehttu det merkes el. vites ikke
diehtusit adv. synlig (så alle vet det)
diejddis attr. treffsikker; som lett finner veien
diejggo jg overarm (på menneske); øvre vingebein (på fugl)
diejttet jt* (1.p.pres.sg. dæjtáv) treffe et mål (ved skyting, kast o.l.), råke, ramme (et mål); finne (veien); komme i rett tid; jf. dæjvvat
dielbbe lb fleip, spydighet, latterliggjøring, ironi
dielbes báhko fleip, spydighet, ironi, sarkasme
dielbestit fleipe, være spydig, latterliggjøre, ironisere, være sarkastisk; jf. bæssjkodit, skuohtjot
dielle l klopp; stokkebru, kavlebru; båtkavle (stokk for å dra en båt på over land)
dielle l snølag el. spor som bærer (ikke skare); gammel sammenføket og sammenpakket slett snø på fjellet om sommeren; jf. guoldudahka,jassa, tsievve, tsuobttsa
diello l pose, sekk til å oppbevare matvarer i; brett til å legge mat på; jf. svijlla
dienntjit gi juling
dierbik dierbig- attr. dierbigis uforsiktig, uaktsom, skjødesløs, uvøren; jf. sladje, várrogahtes
dieres dærrás- legg, mellomlegg (enkel el. dobbel)
DIERMMERÁSse s hundekjeks (Anthriscus sylvestris)
DIERMMERÁSTES -RÁSSTÁ ringtrost (TURDUS TORQUATUS)
diermme rm strandkant; jf. dartta, darra, jåhkådiermme, mielle, viettar
dierredit mishandle, øve vold mot; jf. bijnedit, tsábbmet
diertjeguddam stress, mas
diertjeguddat tt stresse, mase; jf. diertjestit, ratjádit
diertjestibme m stress, mas; ~ ja rahtjamus mas og strev; jf. duojkke, rahtjamus
diertjestit stresse, mase; majna diertjesta hva stresser du med; jf. diertjeguddat, mággodit, rahtjat, rájsedit, råhtodit, rássat, surrat, svabtjedit
diesŋár diessŋár- fór på innsiden av klesplagg
diesŋardit fóre (sy fór)
dievalasj ttj fullstendig, fullkommen, fullverdig, helhetlig; jf. åbbålasj,ålles
dievalattjat adv. fullstendig, fullkommen
dievas dievvas- attr. dievva el. dievas full (om mål, antall etc.), fullstappet, fullpakket; dievvamánno fullmåne; jf. tjåbbmå,tjåmås
dievásj dievátj- liten bakke el. haug; liten bakketopp; jf. dievvá, dievástahka
dievástahka g liten forhøyning (i terrenget); jf. dievásj,tjåssne
dievasvuohta d fylde, fullhet
dievddet vd* fylle; oppfylle, etterkomme; Jf. gårvvit, tjåbbmit, ållidit
dievdeduvvat v bli fylt, oppfylles; jf. ålliduvvat
dieverdit føde for tidlig slik at fostret ikke er levedyktig, kaste kalv, abortere (om dyr); jf. tsuovkkanit
dievnárguojmme jm medtjener
dievnár tjener; jf. dievnastiddje
dievnastibme m 1 tjeneste, service (som handlingsnomen); 2 dyrkelse, dyrking
dievnastiddje tjener, (herskaps)tjener, servitør, servicemann; jf. dievnár, dærnno, svájnas
dievnastit 1 betjene, gjøre tjeneste, tjene (andre); 2 dyrke (tilbe); jf. dievnnut
dievnastusdoajmma jm* servicetiltak
dievnastusfálaldahka g tjenestetilbud
dievnastusmielak -mielag- serviceinnstilt, tjenestevillig
dievnastus ss s 1 tjeneste, service, tjenestegjøring; 2 dyrkelse, dyrking;jf. dievnno
dievnnosadje j tjenestested
dievnno vn 1 tjeneste; 2 dyrkelse; jf. dievnastus
dievnnut 1 tjene, gjøre tjeneste, tjene (som hushjelp); 2 dyrke (tilbe); jf. dernustit,dievnastit
dievvágiehtje tj bakketopp
dievvamánno n fullmåne
dievvárabdda bd bakkekant, bakkekam
dievvat v fylles, bli fylt; gå til ende (om tid); jf. tjåmedit, tjåmijdit
dievvá v bakke, haug; bakketopp; jf. buollda, mielle, rábma, vierra
dievva v full; gåhpå~ en full kopp; guokta skielodieva tjátjes to fulle bøtter med vann; jf. tjåmås
dievvut (v'v) bli fylt av noe (f.eks. følelser, frustrasjon o.l.); få nok av noe; jf. dæddut
diftoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* diftong; diftåŋŋan li guokta vokála en diftong består av to vokaler
diftoaŋŋaoanedibme m diftongforenkling
digálgiergge rg tegelstein
digál tegel
diggegirjje rj rettsbok
digge kk ting; ting (-srett), domstol; forsamling av folkevalgte; jf. diggeriektá, riektá
diggemærrádus ss s kjennelse, rettslig beslutning
diggeriektá tingrett, domstol; jf. digge, riektá
digguhibme m diskusjon (Om stridsspørmål), stridsspørsmål, ordkrig; jf. rijddalibme, rijddoássje
digguhit drive sak, ligge i prosess med, ligge i ordkrig, ordskifte, diskutere (krangle); jf. rijddalit
digŋa ŋ snutetipp (ytterste snutetipp hos hund, katt, ulv osv.); jf. siegŋa
dihkkat hk få lus
dihkke hk lus; jf. tjivros
dihkkerásse s lusegras (huperzia selago)
dihppo se duhppo
dihpput sette seg el. gå seg fast i myr, gjørme el. mudder (med ill.); jf. dæhppot
dihttá ht dvergfalk (falco columbarius)
dij (betont didja; gen. dijá, dijáj; akk. dijáv, dijájt; ill. didjij, dijájda; iness. diján, dijájn; elat. dijás, dijájs; kom. dijájn, dijáj; abess. dijájda)dere (om tre el. flere)
dijá (gen. av dij) deres; ~ ietjada ássje deres egen sak
dijájn (kom. av dij) med dere; aktan ~ sammen med dere
diján (iness. av dij) dere; hos el. i dere; ~ li buorre biejve dere har gode dager
dijás (elat. av dij) av, fra dere; ~ ij bálli oadet mån får ikke sove av dere (pga. bråk, støy)
dijáv (akk. av dij) dere; mån lav ~ åvddåla iejvvim jeg har truffet dere før
dijdastallat l utøve folketro; spå, tyde varsler; jf. tsoavttsot
dijdda jd folketro (tradisjoner og skikker); jf. álmmukjáhkko
dijkko jk tispe; jf. tjuvddo
dijmásjdálvve lv fjorvinter; ~ lij tjoaskes fjorvinteren vare kald
dijmásj dijmátj- attr. dijmásj fjorårets, som var i fjor, fjorgammel; s. fjorår; ~ jahkefjoråret; dijmátjis fra i fjor, siden i fjor; dijmátjij til i fjor
dijmásjgidá fjorvår
dijmásjgiesse s fjorsommer
dijmásjjahke g fjorår; maŋemus niellja máno dijmásjjages siste fire månedene av fjoråret
dijmásjtjaktja vtj fjorhøst; dijmásjtjavtjav lij bivval fjorhøsten var mild
dijmmá i fjor; ~ lijma Suoman i fjor var vi i Finland
dijstahka g tirsdag
diktagirjje rj diktbok
diktáhtta ht diktat
diktajuolggge lg versefot
diktatjálle (l'l) dikter, skald
diktatjoahkke diktsamling
dikta vt dikt
diktet vt tette, gjøre tett (om noe som er hullet, f. eks. slange o.l.); jf. buodot, dájnnit, divtuk
diktim diktning
diktit dikte
dilkkot lk berede el. garve skinn
dilkudahka g garveri
dille l anledning, tid til noe; forhold, tilstand, situasjon, omstendighet, ytre vilkår; stilling; jf. vijor
dilmmadit lage ringer el. bølger i vann, røre opp vann slik at det bølger og skvulper; jf. váratjit
dilmma lm ring el. bølge i vannet (etter f.eks. fisk), bølge (etter båt); jf. bárro, váratjit
dilmmat lm bli rørt opp (om vann, slik at det bølger og skvulper)
dimáj dámaj omstendelig, utførlig, detaljert; jf. dárkkelit,snivva
dimbar dimmbar- tømmer; jf. tjåsskå
dimbardit tømre
dimbartjuolle (l'l) tømmerhugger
dimes dibmasa attr. dibma myk, mjuk, mør; bløt; medgjørlig el. spak (om menneske); jf. dávŋas, lines, lávtas, slibttse
diminutijvva jv diminutiv; diminutijva værbba diminutivt verb
dimoj dámoj se dimáj dámaj
direktoráhtta ht direktorat
direktørra r direktør
dirigænnta nt* dirigent
dirvvo rv bukt, vik (som ligger aller innerst); jf. vuohppe
diskotehkka hk diskotek
diskæhtta ht* diskett
disposisjåvnnå vn disposisjon
disputássa s disputas
disska sk disk (skrankelignende bord); disk (for lagring av data)
divádit rette, rette (opp, ut, på), reparere (som snarest), utbedre; jf. duollit, duollidit, njuolggit
divá divvag- botemiddel, reparasjonsmateriale
divádna n divan
divádus ss s rettelse, retting, endring; noe å rette el. reparere med; jf. duollidibme
divgga vg bjelle (liten rund bjelle); jf. biello
dividænnda nd* dividend
divisjåvnnå vn divisjon
divna alle, alt, samtlige; jf. gájkka, sjalla
divodit få til å el. la reparere, utbedre, revidere
divralussjat sj anse for å være altfor dyrt
divras divrras- attr. divras dyr, kostbar; dyrebar, kjær (for noen); da lidjin divrrasa de var dyre; sjaddá ilá ~ det bli for dyrt
divrrádus ss s fordyrelse
divrrámus ss s dyrest
divrráp divrrábu- attr. divrráp dyrere, mere dyrebar
divrrasabbo pp attr. divrrasap dyrere
divrrasamos divrrasabmus- attr. divrrasamos dyrest
divrre vr dyr; jf. judos
divrrodit gjøre dyrere, fordyre
divrrot vr bli dyrere
divtasvuonak -vuonag- tysfjording
divtes diktás- attr. divtes vanntett, lufttett
divtuk divtug- attr. divtugis vanntett (om båt, sko), lufttett (om slange etc.); jf. jiehket
divudahka g verksted
divudibme m reparasjon, reparasjonsarbeid, utbedring
divudiddje reparatør
divudit frekv. rette (opp, ut, på), reparere, sette i stand, utbedre; jf. skuhttjidit, åbddit
divut divud- avgift; tiende (avgift til kirken som utgjorde en tidel av årets avling, fangst el. inntekt); jf. mákso, værro
divutlassánibme m avgiftsøkning
divvot v rette, korrigere, rette (opp, ut, på), reparere, ordne, utbedre; jf. divudit, duollit, njuolggit, rievtodit
divvusit rette på seg, bli bra
diŋŋga ŋg ting, sak; jf. gálvvo, gávnne
diŋŋgut tinge, abonnere, bestille, rekvirere; jf. rávvit
doabálguvvat v bli utfisket (om fiskeplass)
doabbo se doappos
doaddjut brekkes, knekkes, brytes; briste; jf. lábllat, liejmedit, ruossat, tsuovkkanit
doadjet j brekke, knekke, bryte (av, opp);bryte (løfte, påbud); jf. boarkkit, dådjalit, márrat, mårddet
doahke g tau; jf. bádde, gárkas, riessjme, snuorri
doahkke hk 1 flokk (av fugler); 2 sammenfiltret klump el. haug av noe
doahkko hk dukke
doahpolit plukke, ta (i full fart); jf. tjoaggelit
doahpot b ta, gripe (fl.ggr.); plukke (samle), ta opp, sanke (om bl.a. poteter, men ikke om bær); berunijt ~ ta opp poteter; jf. bahket,tjoagget, tjoahkkit, válldet
doahppistit gripe, gripe tak i, ta tak i (fort el. plutselig); jf. råhttit, gabestit, snoalggat
doahppit gripe (hastig), gripe tak i, ta tak i, ta fast; ~ áksjov gripe øksa; jf. råhttit, gabestit, snoalggat
doajádahka g tynn skare der skiene skjærer igjennom; is som ikke bærer skikkelig; jf. skávve, skoarrálahka, skoavdde
doajáldahka g brott, brottsjø; brenning; jf. goabrrebárro
doajeduvvat v brytes; bli overtrått
doajmmaboados -båhtus- driftsresultat
doajmmadiedádus ss s virksomhetsberetning, beretning el. redegjørelse om virksomheten
doajmmaguovllo vl virkeområde, virksomhetsområde, satsingsområde (geografisk); jf. doajmmasuorgge
doajmmagållo l driftsutgift, driftskostnad
doajmmahieredibme m funksjonshemning, handikap; doajmmahieredum funksjonshemmet
doajmmajahke g driftsår
doajmma jm* tiltak, handling, beskjeftigelse, foretakende, aktivitet, virksomhet, oppdrag; drift, regi; funksjon, oppgave, verv; doajmmaj biedjat iverksette, sette i verk, få i funksjon; doajmmaj oadtjot få til å fungere, få i drift; gå dåjma jåhtuj båhti når tiltakene kommer i gang
doajmmajådedibme m drift (av en virksomhet, tiltak)
doajmmajådediddje driftsleder
doajmmaloahpe b tillatelse fra offentlig myndighet til å drive økonomisk virksomhet, konsesjon
doajmmamáhtukvuohta d funksjonsevne
doajmmanomen handlingsnomen
doajmmapládna n handlingsplan, tiltaksplan, virksomhetsplan
doajmmaprográmma (m'm) mm handlingsprogram
doajmmaruhtabáhtso ts driftsoverskudd
doajmmaruhta d driftsmiddel
doajmmaruhta d driftsstøtte, driftstilskudd
doajmmaruhtadibme m driftsfinansiering
doajmmaruhtadoarjja rj* driftsstøtte, driftstilskudd
doajmmaruhtalåhko g driftsregnskap
doajmmaruhtaåbmudahka g driftskapital
doajmmasisboahto d driftsinntekt
doajmmasuorgge rg satsingsområde, virksomhetsområde; jf. doajmmaguovllo
doajmmatjielggidus ss s virksomhetsberetning, beretning om virksomheten
doajmmat jm* fungere, virke; gjelde; være aktiv el. i funksjon; mestre; styres; dat dåjmaj riek buoragit den fungerte riktig bra; doajmmá guovvamáno 1. biejve rájes gjelder fra 1. februar; Sámedigge doajmmá parlamentaralasj prinsihpa milta Sametinget styres etter det parlamentariske prinsippet
doajmmatjærdda rd* tiltakstype; satsingsområde
doajmmaåvdåsvásstediddje tiltakshaver
doajmmel attr. doajmmelis foretaksom, aktiv, handlekraftig, initiativrik; jf. dåjmalasj, vájmmel
doajmmenomen handlernomen
doajmme pr.pt. fungerende, virkende, sittende og utøvende, gjeldende; funksjonell; doajmme njuolgadusá gjeldende regler
doajsedájsok -dájsog- attr. -dájsok vimset(e), som har vanskelig for å samle oppmerksomheten om noe bestemt, som surrer og tuller omkring; s. vims, vimset person, en som surrer og tuller omkring og har vanskelig for å samle oppmerksomheten om noe bestemt; jf. durudáruk, sjuohtta
doajsen dájssat surre og tulle omkring; jf. biedat, dájssat
doajvodahtte forhåpentligvis
doajvodibme m attr. doajvodis uten håp, uten forhåpning
doajvvo jv håp, forhåpning; jf. dårvvo, vuorddemus
doajvvot jv håpe, tro, ha forhåpning om; jf. jáhkket
doalkkalit gi et oppkok; jf. gilestit
doalle l hardt og slett spor under snøen el. som ses under snøen; jf. giedja, luodda
doalvástit trave; jf. njålgådit, oahkot, tjuosskot
doalves doalvvás- trav; jf. njålgge
doalvestibme m trav, travløp
doalvestit trave; jf. njålgådit, oahkot, tjuosskot
doalvodibme m forfølgelse
doalvodit føre, la seg føre (noen noensteds); forfølge
doalvodus ss s ledsagelse; forfølgelse; jf. doarrádallam
doalvoduvvat v føres, bli ledet
doalvvat lv trave; jf. njålgådit, oahkot, tjuosskot
doalvve lv trav; doalven guohtsat springe i trav
doalvvolit føre el. skysse noe el. noen (som snarest)
doalvvot lv føre, lede, bringe; føre bort, føre med seg; frakte, levere, skysse, transportere; vuorbedisvuohtaj ~ føre til ulykke; manáj bárnes dålvutjit han dro for å skysse sønnen sin; jf. buktet, dålvudit, gilvvet, suvddet
doappos doabbus- mykt underlag mellom kløvesadelen og dyrets rygg; jf. doavnnje
doarástallat l motsette seg et giftermål
doarek doareg- person (forelder) som er negativ til et frieri/giftermål; tverrpomp; jf. miedek,vuosstemielak
doaresbiegga kk sidevind
doares doarrás (r'r) som er el. går på tvers, tversgående, som kommer fra siden; tverr-, side
doaresgahttun tverrgate
doaresmuorra r tverrslå, tverrligger, tverrstokk
doarestit fare til siden, sette av sted på tvers av den opprinnelige retningen
doargástallat l skjelve, beve, riste, dirre, vibrere (så smått el. nå og da)
doargestahttet ht tr. få til å skjelve, beve; få til å dirre, vibrere; riste, ryste; jf. skielbestit, svarrat
doargestibme m skjelv, rystelse, vibrasjon; beven
doargestit intr. skjelve, beve, riste, ryste, dirre, vibrere; jf. skielbestit, svarrat
doarjjalit støtte, gi støtte
doarjjamákse bidragyter
doarjja rj* støtte, bidrag; tilslutning, oppslutning; dårjav åhtsat søke støtte; stáhta ~ statsbidrag, statsstøtte
doarjjaviehkke hk hjelp (i form av forsendelse, penger etc.); ~ ålggorijkajda utenlandshjelp, bistandshjelp; jf. viehkkedoarjja
doarjjaåhpadibme m støtteundervisning
doarjjot rj støtte; gi sin tilslutning til, gå inn for (f.eks ved avstemning); jf. doarjodit
doarjodiddje støtte, støttespiller; jf. stáddá, oatsodiddje
doarjodit støtte; lede el. støtte (noen som har vanskelig for å bevege seg, som er syk); styre; jf. oatsodit
doaros dårrus- slagsmål; dårrusav hállsjedit yppe til slagsmål; jf. doarro
doarrádaláduvvat v bli forfulgt
doarrádallam forfølgelse
doarrádallat l forfølge, følge etter; jf. oagodit,ågudallat
doarrádalle forfølger
doarrás (r'r) adv. på tvers
doarredit følge etter, forfølge; jf. guoradit, oagodit, tjuovudit, tjuovvot
doarroájgge jg krigstid
doarrodievnno vn krigstjeneste, militærtjeneste
doarrofilmma lm krigsfilm
doarrofuovva v hær, armé
doarrogievrra vr slåsskjempe; stridshelt
doarroguojmme jm kampfelle
doarroháksa vs krigsskip, slagskip
doarrojahke g krigsår; nuppát doarrojage i det andre krigsåret
doarromujtto jt krigsminne
doarrooajvve jv hærfører, offiser, feltherre
doarro r krig, slag; slåsskamp; værálda~ verdenskrig; jf. doaros, oajbbom, soahte
doarrosáhka g krigsnyhet; rykte om krig
doarrosalljo lj slagmark, stridsgny
doarrot r slåss, krige, kjempe, stride; jf. oajbbot, rijddalit, snihpodit
doarrovádá krigsfare, fare for krig
doarrovuojtto jt krigsbytte
doarroværjjo rj våpen, kampredskap
doarroålmåj -ålmmå- soldat, kriger, stridsmann
doarrut (r'r) begynne å slåss el. krige
doarsso rs attr. doarsos grov (om tråd); jf. ruobes, tjáres
doasso s VIRVAR, RØRE; FORVIRRING, kaos; jf. hiemsse, måjvve
doavgge vg første snøføret på høsten; jf. guhtse, loahtte, vahtsa
doavnnje nj polster (til beskyttelse av f.eks. skuldre under bæring); dåvnjijt biedjin vaj ij oalgev bårå de brukte polster slik at det ikke skulle gnage på skuldrene; jf. doappos
doaŋŋge ŋg attr. doaŋges stiv og klosset; s. stiv og klosset person; jf. boalbbe,gásjkos
doktoránnda nd doktorand
dokumænnta nt* dokument
drámá drama; ~gulldalibme m hørespill (på radio el. i teater)
droassja (s'sj) ssj* drosje; dråssjav riŋŋgut ringe etter drosje
droassjaganudahka g (s'sj) drosjeholdeplass
droassjagárges -gárggá- (s'sj) drosjekø; droassjagárggán tjuottjojma vi sto i drosjekøen
droassjaguovdásj -guovdátj- (s'sj) drosjesentral
drådnik drådnig- dronning
DTG (diehto- ja guládallamteknologija) IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi)
duálla l dualis
dubáhkka hk tobakk
dubáksuovva v tobakksrøyk
dubáktjirvvo rv tobakkspung
duberdit klabbe, feste seg (om kramsnø); jf. dædnjot, dehkot, dåhpåt
duber duhpár- klabbeføre (om skiføre), kramsnø (som setter seg fast på skiene); jf. dejkarmuohta,dæhpádahka, njáhtso, njammet
dublle bl prat (masse usammenhengende prat og støy; slarv, folkesnakk); jf. sjudde, hoalmme, sáhka. skuoldar
dublledit prate (masse og ofte negativt, slarve); jf. hoalmmedit, SJUDDIT, samsadit, SKUOLDARDIT
dubmanit bli støvete
dubme m støv
dubmerubán støvsuger
dubmesvijlla jl støvbrett
dudálasj ttj fornøyd, tilfreds; jf. tjaŋgas
dudálasjvuohta d tilfredshet
duddno dn tønne; jf. gággá, goarddel
dudna n drønn, brak (på avstand); utydelig prat som høres på avstand;jf. hoalmme, juhtsa
dudnat n drønne, brake; prate (på avstand); jf. hoalmmedit, juhtsat
dudodit hysje på noe(n), tysse, dempe (fl.ggr.)
duggit tygge; ~ biebmov lirmma tygge maten godt; jf. suosskat, smieritjit
duggo kk tugge
duhádis ss s tusendel, tusendedel
duhát duhád- tusen; jf. tuvsán
duhátjahke g årtusen; girkko le danna duhátjagijt tjuodtjum kirken har stått der i et årtusen; jf. jahkeduhát
duhátjuolgge lg tusenbein (av klassen Diplopoda)
duhpárit klabbe (om ski), fastne i kramsnø
duhppo hp knippe; klase; hårtust el. hårtufs
duhtadahtte tilfredsstillende; jf. dåhkkidahtte
duhtadit tilfredsstille, gjøre noen fornøyd el. tilfreds
duhtamahtes -ahttá(s)- attr. duhtamahtes utilfreds, misfornøyd
duhtamahtesvuohta d utilfredshet, misnøye
duhtat d være fornøyd el. tilfreds med (med ill.); jf. dudálasj, nuohkahit
duhtot d hysje, tysse, dempe; jf. dudodit
dujna (iness. og kom. av dån) du; i, hos, med deg; ~ li biedniga báŋkan du har penger i banken; ~ aktan sammen med deg
dujskagiella l tysk (språk)
dujsta (elat. av dån) av, fra deg; oadtjuv ~ jeg fikk den fra deg
dujvvit søle (grise med); ale biebmoj dujvvi søl ikke med maten; jf. dávkkot, dærodit, stienntjit, stullit
duksimus ss s forråd (som er samlet); jf. biergas
duksit samle forråd av noe; jf. siesstet, tjoahkkit
dulla (l'l) ll en som pusler med noe
dullut (l'l) pusle med noe; jf. budáldit, dussut, gådnat, skåhpat
dulpedit bli stump, bli butt; jf. dulppot
dulppat dulppad- attr. dulppis stump, butt, buttet (om gjenstand, blyant o.l.); jf. jålbbe, jålbås
dulppit gjøre noe stump el. butt; jf. dulbedit
dulppot lp bli stump el. butt; jf. dulbedit
dulvemus ss s med høyest vannstand, dypest
dulvvadibme m oppdemming, oversvømmelse, vassdragsregulering, vassdragsutbyggging, (vann)regulering; dulvvadimbarggo anleggsarbeid el. utbyggingsarbeid når det gjelder vassdragsutbygging
dulvvadittr. demme opp, oversvømme, regulere, øke el. heve vannstanden (slik at det blir oppdemt); jf. atsedit
dulvvat lv flomme (om elv, sjø), stige, vokse el. øke (om vannføring); jåhkå dulvvá vannføringen i elva øker, elva vokser; jf. tsoahkot
dulvvebárro r flodbølge
dulvvebuodo flomvern
dulvve lv flom, oversvømmelse, høy vannstand, stor vass- el. vannføring, flod
dunji (ill. av dån) til deg; ~ mujsta til deg fra meg
dunnu (gen. av dåj) deres (om to); ~ sijdda deres hjem
dunnuj (ill. av dåj) til dere (to); dát la ~ denne er til dere
dunnujn (kom. av dåj) med dere (to); hávsske ~ æjvvalit det var trivelig å møte dere
dunnun (iness. av dåj) dere (to); i, hos dere (to); ~ li ållo rádna dere har mange venner
dunnus (elat. av dåj) fra, av dere (to); ~ mån dav oadtjuv jeg fikk den fra dere
dunnuv (akk. av dåj) dere (to); mån vuojnniv ~ jeg så dere
duobbánasstet st flytte seg litt lengre bort; jf. sjuovvanasstet
duobbánit flytte seg lengre bort; gå el. forløpe litt (om tid); jf. mæhtjánit, sjuovvanit
duobbel(a) pp. lengre bort enn (om bevegelse); adv. lengre bort
duobbelattjan adv. litt lengre borte
duobbelij pp. (til) lengre bort enn, (til) lengre dit, (til) bortre siden av; adv. (til) lengre bort, til (en plass) lengre bort
duobbelin pp. lengre bort(e) enn, bortenfor; adv. lengre bort(e), på (en plass) lengre bort
duobbelis pp. fra (en plass) lengre bort enn; adv. der borte fra, fra (en plass) lengre bort
duobbmidallat l bli dømt el. fordømt (med ill.); bli domfelt;~ jábmemij bli dømt til døden
duobbmiduvvat v bli tømt
duobbmit 1 dømme, idømme, fordømme; domfelle; 2tømme; jf. guorrit
duobbmobiejvve jv dommedag
duobbmo bm dom, fordømmelse
duobbmosárnnom domsavsigelse
duobbmoståvllå vl domstol
duobbmotjielggim domsavsigelse
duobdá duobddág- område, landområde, landskap, trakt; eiendom; tjáppa duobddága vakkert landskap; jf. dáfo,diedjam, ednam, guovllo
duobddák duobddág- område, landområde, landskap, trakt; eiendom; jf. dáfo,diedjam, guovllo
duobddák duobddág- område, landområde, landskap, trakt; eiendom; tjáppa duobddága vakkert landskap; jf. dáfo,diedjam, ednam, guovllo
duobmanit bli tom (tømmes)
duobmár dommer
Duobmárgirjje rj Dommerne (bok i Det gamle testamente)
duodaj adv. på alvor; ærlig; virkelig, med sikkerhet el. visshet; sannelig, i sannhet; ~ válldet ta på alvor; ~ diehtet vite med sikkerhet; ~ váges ulmusj i sannhet et pålitelig mennesk; jf. ajtu, almma
duodalabbo pp attr. duodalap mere alvorlig, mere seriøs; jf. ájnnasabbo
duodalabmusit adv. mest alvorlig, mest seriøst, med størst oppriktighet
duodalamos duodalabmus- attr. duodalamos mest alvorlig, mest seriøs
duodalappot adv. mere på alvor, mere seriøst, med større oppriktighet
duodalasj ttj alvorlig, oppriktig, seriøs; virkelig, sann, ærlig
duodalasjvuohta d alvor, oppriktighet, ærlighet, seriøsitet
duodalattjat adv. alvorlig, oppriktig, seriøst; virkelig, sann, på alvor, ærlig
duodalvis ss s vitnesbyrd, bevis; jf. duodastus
duodas adv. på alvor, oppriktig, ærlig
duodastahtek ubekreftet, udokumentert, ulegitimert
duodastahttem dokumentasjon, dokumentering
duodastahttemvælggo lg dokumentasjonsplikt
duodastahttet ht dokumentere
duodastibme m bekreftelse, bevitnelse, attestering, attestasjon; jf. duodastus, tjårggidus
duodastiddje attestant, en som bekrefter el. stadfester; bekreftende; vitne
duodastimvælggo lg bevisbyrde, plikt til å framskaffe bevis
duodastit bekrefte, attestere, vitne, gi et vitnesbyrd, legitimere, stadfeste, gi en rett i noe; jf. nanostuhttet, tjårggit, vihtanasstet
duodastus ss s attest, bekreftelse, attestasjon, erklæring, vitnesbyrd, vitnemål; bevis, stadfestelse, legitimasjon; jf. duodastibme, tjårggidus
duoddebálkká lk biinntekt, ekstralønn
duoddebarggo rg ekstraarbeid, merarbeid
duoddedahkamusss s tilleggsoppgave
duoddejiedna n tilleggsstemme, personstemme (ved valg)
duodderuhta d tilleggsbeløp, tillegg; ietjá duodderudá andre tillegg
duoddetjála -tjállag- tilleggskriv; jf. tjuovos
duodde tt tillegg, tilføyelse; tilleggs-, mer-, bi-, ekstra-; supplerende pr. pt.; ; duodden i tillegg, samt; jf. duoddidus, lasse, lijgge
duoddeåhpadus ss s tilleggsutdanning; jf. lasseåhpadus
duoddidus ss s tillegg, tilføyelse; jf. duodde
duoddistit legge til (litt), tilføye (litt); jf. lasedit
duoddit legge til, tillegge, tilføye, føye til; duoddiduvvat føyes til, legges til; jf. lasedit
duo de der, disse der (litt lengre bort); ~ ælla mahkka de der er ingenting
duodjár attr. duodjáris ivrig el. dyktig i duodje
duodjár duodjeutøver, håndverker (med basis i samisk kulturtradisjon)
duodje j håndverk, håndarbeid, sløyd (med basis i samisk kulturtradisjon)
DUODJUHIBME M UTØVELSE AV DUODJE
duodjuhit utøve duodje
duogásj duogátj- bakgrunn; bakteppe; giella~ språkbakgrunn
duogemus ss s bakerst (f.eks. i en stabel)
duogen pp. bakom; bak (også om årsak); bakpå; i (noens makt, rett); om (så og så lenge; om tid); etter, bak, på en avstand av (om avstand); goade ~ bakom huset;juoga l dánna ~ det ligger noe bak dette (årsak); muv ~ la dav mierredit det er min rett å bestemme dette; guovte tijma ~ lip dåppe om to timer er vi der; guovte mijla ~ ganugip vi stanser etter to mil; jf. boaktjolin
duoges pp. fra baksiden av el. plassen bak noe; bådij fievse ~ kom fra baksiden av fjøset; jf. boaktjolis
duogev pp. bakom (om bevegelse på området bakom noe)
duogge kk floke el. klump (av noe som er innfiltret el. sammenfløkt)
duoggot kkintr. filtre seg sammen, floke seg (om hår); jf. snårrut
duoggu adv. der, den veien, der borte (om bevegelse)
duoggŋat gŋ lappe (klær etc.); jf. duogŋadit, njallot, skuhttjidit
duogos duohkus- bakgrunn
duogŋadit lappe (fl.ggr. el. fl.ting); jf. skuhttjidit, åbddit
duogŋasbivtas -biktas- plagg el. klær som er lappet
duogŋas duoggŋas- lapp (av forskjellige materialer til å lappe el. reparere med); jf. njalos, njalustahka
duogŋastagá pl. lappesaker
duohkáj pp. bakom, bak (i retning til); bakpå; i (noens makt, rett); bak, på en avstand av (om avstand); bieja skiejá ~ sette den bak sjåen; guode muv ~ legg den igjen i min besittelse; jf. boaktjolij
duohke g bak (plassen bak noe/noen); bakgrunn; bakside (også i sms.); skiejá~ baksiden av sjåen
duohku dit (bort); ~ diehki hit og dit
duohpanit intr. krympe (om ull, tøy)
duohppit tr. tøve, krympe (om ull, tøy); dvele, snakke fram og tilbake (om en sak); iv dal visjá dáv ássjev ~ duohku diehki jeg vil nå ikke snakke så mye fram og tilbake om denne saken
duohtadallat l røre, berøre, fingre på (fl.ggr.)
duohta d alvor; sannhet; sant; sann, virkelig, troverdig, faktisk; mån duodav subtsastav jeg forteller det som er sant; oalle ~ aldeles sant
duohtadiehto d fakta, kjennsgjerning
duohtadit røre, berøre, fingre på; jf. dávkkot, goahpedit
duohtastit røre, berøre (litt el. lett); jf. næjkkalit
duohtavuodadádjadus ss s sannhetsoppfatning, virkelighetsoppfatning
duohtavuohta d sannhet, realitet, virkelighet, faktum; niehko sjattaj duohtavuohtan drømmen ble til en realitet; jf. almmavuohta
duohttat ht røre, berøre; jf. duohtadit, giehtadit, guosskat
duoj (gen. av duo) disses, deres (litt lengre bort); (kom. av duo) med disse el. de der (litt lengre bort)
duojáŋaj att fram (om f.eks. et klesplagg), på tøys (om å prate)
duojda (ill. av duo) til de der el. disse der (litt lengre bort); adv. dit (til de stedene)
duojgu adv. der borte et sted (om bevegelse)
duojkke jk styr, besvær, bryderi; ulmutjin la muhttijn ~, ja duodden vil råhtto iblant har man et styr, og i tillegg har man det travelt; jf. masjval, rahtjamus, ratjáldahka, råhtto, sjurra, vájvve
duojn (iness. av duo) i, på disse el. de der (litt lengre bort); adv. der (et steds)
duojna med den el. det der, med denne el. dette der (litt lengre bort)
duojs (elat. av duo) fra, av disse el. de der (litt lengre bort); adv. derfra (et steds)
duojt (akk. av duo) disse (litt lengre bort); tjoakke ~ plukk opp disse
duokkár attr. duokkár slik som den der
duokkir se duokkár
duola degu så som, som for eksempel, eksempelvis, blant annet; jf. buojkulvis
duola der
duolásj duolátj- tid (som har passert), tidligere; duolátjis fra den tiden (som er en kort stund siden), siden en tid tilbake
duolbak se duolbuk
duolbas duolbbas- flat; jf. jalggat, sjallat
duolbbat duolbbad- attr. duolbbis el. duolbba flat, flatt, flatlendt; duolbbis giergge en flat stein; jf. jalggat, sjallat
duolbbisednam flatlende, flatmark
duolbbistallærkka rk* flattallerken
duolbbit gjøre flat, flate (til, ut); jf. jalggit, sjålkkit
duolbbot adv. flatt, på flask
duolbo attr. flat; ~ giedajn med flat hand
duolbogiehta d flathand
duolbok duolbog- flat gjenstand, flathand
duolbudit bli flat(ere); jf. jalgijdit
duolbuk duolbug- attr. duolbugis flat, flatt; noe som er flat el. flatt, flatbunnet; jf. duolbbat
duolbun flat gjenstand; diskos
duoldadit tr. koke (en lengre stund); jf. doalkkalit, dåtjårdit, råtjadit
duolggo lg bestikkelse
duolggot lg bestikke
duolgodit bestikke (gjentatte ggr.)
duolla (l'l) dálla (l'l) iblant, nå og da
duolla adv. rett, riktig, korrekt, med flyt å sammenheng; stødig; attr. rett, riktig; ordentlig; stødig, som går støtt (om båt); vannrett; ~ ja rievtes rett og riktig; vásstedit ~ svare rett; jf. njuolgga, riekta
duollatjállemnjuolgadus ss s rettskrivningsregel
duollatjállem rettskrivning
duolldádit tr. koke (fosskoke); jf. doalkkalit, dåtjårdit, råtjadit
duolldát intr. begynne å koke (fosskoke); jf. råtjadit
duolldat ld intr. koke (om vann); jf. råhtjat, vuossjat
duolldeája -ádjag- åpen kilde på vinterstid, varm kilde
duollde kokende, noe som koker, kokheit; jf. báhkas
duolldetjáhtje tj kokende vann, vann som koker
duolli da el. her for en tid tilbake el. for en tid siden
duollidibme m (l'l) rettelse, retting, korrigering
duollidit (l'l) rette, korrigere
duollit (l'l) rette opp, rette på (om noe som er skeivt), korrigere; (om tekst) lese korrektur; vantsav ~ sette båten på rett kjøl; jf. duollidit,njuolggit
duollje lj skinn av hjortedyr (med hår); jf. náhkke, ráffe, tjuobma
duolloj dálloj nå og da, av og til, i ny og ne, fra tid til annet, tidvis, med jevne mellomrom; jf. muhttijn
duollot adv. med rett side opp, i rett stilling; jf. gåbbmot
duolman noe å tråkke med, pedal
duolmastit tråkke, trå (en gang); jf. duolmmit
duolmmasit bli tråkket på, bli trødd på; jf. malgganit
duolmmit tråkke på, trampe på, trå el. trø (en gang); boasstot ~ trå feil; jf. duolmastit, duolmmot
duolmmot lm tråkke, trampe, trampe på; trampe ned (område, mark); fig. undertrykke; jf. budtjit, duolmastit, malggit, tjievrrat
duolmoduvvat v bli tråkket el. trampet (område, mark); bli undertrykket
duolmudallat l bli tråkket el. trampet på
duoluk duolug- attr. duolugis stødig, stabil, som ikke krenger så lett (om båt); jf. juorbbá
duolvas duolvvas- attr. duolvva skitten; duolvva biktasa skitne klær; jf. bádes, nuosske
duolvvabivtasbasos -bassus- skittentøyvask
duolvvabivtas -biktas- skittentøy
duolvva lv skitt, smuss; jf. bádudahka
duolvvat lv intr. bli skitten, skitne seg til; jf. báddut, duolvvit, stænntjanit
duolvvit tr. skitne ut, forurense; båvsåjt ~ skitne ut buksa; jf. báddudit, bádet, duolvvat, nuoskodit
duonanájmmo jm de dødes rike el. verden, dødsrike
duonanilmme den andre verden, en annen verden
duon dens, dennes (litt lengre bort); ~ dán den og den, ulike, forskjellige
duonna (n'N) i denne der, i den der; adv. der (litt lengre bort); ~ dánna her og der
duoppádallat l flytte på (fl.ting el. fl.ggr.); ståvlåjt ~ flytte på stolene
duoppe adv. der (borte, i området)
duoppebun der lengre bort
duoppedit flytte (noe litt lengre bort), sette el. plassere lengre bort; flytte noe til side (så at noen kan komme forbi); jf. duoppádallat, miehtjedit, sirddelit, sjuovvit
duoppelt adv. der borte fra
duoppep duoppebu- lengre bort (om beliggenhet); duot ~ goahte det huset lengre bort; jf. miehtjep
duoppsit somle (med ditt og datt el. fram og tilbake, og ikke bli ferdig); jf. dussut, gådnat, suobjjit
duoppto pt tofte (i båt); jf. bihttá
duoras duorras- rynke, skrukke (i sko, klesplagg)
duorastahka g torsdag
duorbbot rb skimle (skremme fisk inn i et garn el. ei not med duorbun)
duorbun skimle
duorgga rg golvris i telt el. gamme
duorggit 1 legge golvris; 2 fiske med dorg; jf. viesstet
duorggo rg dorg (fiskeredskap); jf. subjja, snijkka
duorrat r 1 hale, dra inn; 2 rynke; jf. njuohpat
duorrot r SPIKRE, hamre, spikre fast noe
duorudit spikre, hamre (fl.ggr.), sette sammen (ved å spikre)
duosi til denne el. den der (lengre bort enn dasi); adv. der, dit (bort; lengre bort enn dasi)
duossta av denne der, av den el. det der; adv. derfra (et stykke ifra); ~ duohku derfra og dit
duosstat st tore, tørre, våge, driste seg til noe; jf. hærddut
duosstelabbo pp attr. duosstelap dristigere, mere vågal; jf. jálop
duosstelamos duosstelabmus- attr. duosstelamos dristigst, mest vågal; jf. jálomus
duosstelappotadv. dristigere, mere vågalt; jf. jálobut
duosstel attr. duosstelis dristig, uredd, freidig, vågal, tøff; jf. buossje, jállo, herdulasj
duosstelisvuohta d dristighet, freidighet, tøffhet; jf. buosjesvuohta, jálosvuohta
duosstelit adv. dristig, vågalt, uredd, freidig; jf. buosjet, jálot
duosstom mottak, mottakelse, det å ta imot; jf. duostudahka
duossto mottaker, adressat
duosstot st ta imot, motta; møte, gå i møte; stanse (ved å gå i møte); imøtegå, fronte; være el. komme i veien for; guossijt ~ ta imot gjestene; bussav ~ møte bussen; duosstut suv buoret ta godt el. vel imot ham/henne; duosstus mij duosstumøt hva som møte vil; manáj áhtjes duostutjit hundro for å møte sin far; jf. duostudit, ganugahttet, iejvvit
duostoduvvat v bli møtt med, bli mottat med, bli tatt imot; bli imøtegått
duostudahka g sted (punkt) hvor en møter (stanser) noe el. tar imot noe; mottak; møteplass (plass dit man går for å ta imot el. komme i møte med noen); jf. duosstom,duostun,gávnadimsadje
duostudit frekv. ta imot, møte (ved å gå i møte, el. fl.ggr.), gå i møte, stanse (fl.ggr.); hindre, forhindre (ved å gå i møte, ta forhåndsregler)
duostun mottaker, svarer (apparat); støtfanger; jf. duostudahka
duot dem. pron.; gen. duon, akk. duov, duovva, ill. duosi, iness. duonna (n'n), elat. duossta, kom. duojna, ess. duonen, part. duot; pl. nom. duo, gen. duoj, akk. duojt, ill. duojda, iness. duojn, elat. duojs, kom. duoj; denne, den der (nærmere enn dåt)
duottar duoddar- fjellområde, vidde (fjellvidde), tundra; jf. vallda
duottargássa s tundragås (Anser albifrons)
duottarruvsso vs lapprose (Rhododendron lapponicum)
duovdabiebbmo bm svidd mat
duovda duovddag- svidd smak el. lukt; jf. guosmatsiehka
duovdaguvvat v bli svidd (f.eks. noe som blir svidd fast i bunnen av et kar); jf. guosmijdit
duovddel attr. duovddelis som brenner el. svir maten (om stekepanne, kar)
duovddot vd bli svidd (om mat); jf. buollet,guordádallat,guossmot
duov den el. det der (litt lengre bort); ~ dávdet og det, ditt og datt, forskjellig
duovdijdit smake svidd; jf. guosmijdit
duovlle vl kreftkjuke Inonctus obliguus (hard svartbrun utvekst på bjørk, ble brukt i folkemedisinen mot en rekke sykdommer bl.a. kreft, ble også brent i små biter på huden mot verk og vorter, dvs. duovllit); jf. jarre
duovllot brenne duovlle på huden (moxabrenning)
durkum knopp på bjørk; ~ luorkijt bjørkeløvet spretter; jf. nubák, urbbe
durro r kjøkken; jf. gievkan
durudáruk -dárug- attr. -dárugis ubetenksom (tankeløs), uforsiktig
dussut (s's) sysle el. pusle med noe (så smått el. tregt); jf. dullut, duoppsit, gådnat, suobjjit
dutkat forske; jf. guoradallat
dutke forsker; jf. guoradalle
duv (gen. og akk. av dån) din; ~ rádna dine venner; mån vuojnniv ~ jeg så deg
duvda duvddag- støtte (så at ikke noe(n) faller); jf. nihta, tsagge
duvddet vd støtte opp under (noe(n) så det ikke faller); drive el. presse i en bestemt retning; jf. tsaggat, tjasstit
duvkadit svi, smerte (om hendene når de har frosset og blir oppvarmet); jf. bihtsaguvvat, duvkestit
duvkestit svi, smerte, gjøre vondt (om frosne hender når de blir varmet opp); jf. duvkadit
duvkka vk duk
duvnne vn avfallsdunge, avfallshaug, komposthaug, dunge, dynge; jf. hårre, guvnno
duvres duvrrás- kløe, skabb; jf. russjme, saŋásj
duvresmájnne jn allergi
duvrestit klø; jf. rahttit, sagŋedit
duvvo (v'v) vv due (columba livia domestica el. columba palumbus)
dynamihtta ht dynamitt
dæbbodit tr. væte (fukte), fukte; svale (ved å fukte); jf. dællnodit, luvvadit, suollnodit
dæbbot pp bli fuktig, bløt, bli myk av fukt; jf. dællnot, slibttsat, suollnot
dæbttjasit trykkes sammen, presses sammen; jf. tjasstasit
dæbttjot btj presse el. trykke sammen (fl.ggr.); jf. debtjastit, debtjudit, dæmssot, njuvddet, tjasstit
dæddalibme m trykking, pressing
dæddalit trykke, presse (fl.ggr. el. gang på gang), klikke på; jf. dieddelit
dædda tt* tyngde (som tynger noe); trykk, press; vekt; dessert; jf. detta, vækta
dæddostávval attr. dæddostávvalis trykksterk stavelse
dæddo tt vekt, tyngde; trykk, press, påtrykk; jf. dædda, debtjas
dæddut bli trykket; få mareritt; jf. dievvut,tjárádallat
dædnjodit kline, klebe el. klistre noe fast, smøre med klister el. noe som er klebrig; jf. dærodit, vuojddat
dædnjot j klebe el. klistre seg fast i noe (med ill.); jf. dabrijdit,dæhppot, duberdit
dædtjulahka g firfirsle (Lacerta vivipara)
dægá dæhkág- lavvostang; bein, lang stang (til lavvo); pl. dæhkága stenger (i en lavvo); jf. ådnåris
dægáhiergge rg reinokse (sist i raiden) som bærer lavvostengene
dæhkádahka g (brukes mest i pl. dæhkádagá)trevirke til låvdagoahte; jf. dægá
dæhkka hk* 1 dekk (golv (tak) på skip); dehka nanna på dekket; 2 dekk (arbeidsplattform på oljeinstallasjon til havs); 3 dekk (ytterring av gummi på hjul); ådå dálvvedehka nye vinterdekk
dæhkkogiergge rg takstein
dæhkko tak (utvendig); jf. ráhpe
dæhkkovuolle l himling, innevendig takflate
dæhpádahka g lettere klabbeføre; jf. duber
dæhppagij fast (så at noe fastner); jf. vavddagin
dæhppaginadv. fast (så at noe er fast); jf. vavddagin
dæhppahit sitte fast (om noe som fastner ved noe); jf. dabrrahit
dæhppodit tr. feste (med noe), sette noe fast; få til å sette seg fast el. til å bli fast, sette seg fast, festne (i noe); dæhppodiv vuokkav gierge duohkáj jeg fikk angelen til å sette seg fast bak steinen; ~ lijmajn feste med lim; jf. dabrrit, dabrijdahttet, duberdit
dæhppot hp intr. fastne (med ill.), sette seg fast, bli fast; smitte; muorrabæhkásj vuoggaj dæhpoj en trebit satte seg fast i angelen; jf. basstasit, bisijdit, dabrijdit, dehkot, dihpput, duberdit, dædnjot, dæhppodit, dåhpåt, giddanit, snårrut, vavddat
dæhppulis ss s som fort setter seg fast; smittsom
dæjvvat jv*tr. treffe, råke, ramme (et mål); finne veien; støte på; jf. diejttet
dæjvvo jv osteform (av tæger); jf. skáhppo
dællnodittr. fukte (om regn som fukter jorda o.l.); jf. dæbbodit,suollnodit
dællnot ln bli fuktig (av regn el. dugg; om jord, også om skinn, høy o.l. som ligger ute om natta); jf. dæbbot,suollnot
dællodit (l'l)tr. få til å bli dorsk, slapp el. tiltaksløs; overtale el. få noen til å la være å dra el. reise; jf. bátsedit
dællot (l'l) ll bli dorsk, slapp el. tiltaksløs; la være å reise el. dra, ombestemme seg; måj dællojma vi (to) lot være å dra
dæmssot ms trykke, presse ned (i vann); jf. dæbttjot
dænntjá ntj juling (bank)
dæppa dæbbag- fukt; jf. suollne
dæppos dæbbus- fukt; jf. suollne
dærddagin: bajkka- gådtjådærddagin absolutt tvungen til å gjøre sitt fornødne (gå på toalettet)
dærnno rn hushjelp, tjenestepike; jf. svájnas
dærodit grise utover, smøre utover, kline utover; jf. dávkkot, dujvvit, dædnjodit, stienntjit
dættodibme m vektlegging, vekting, framheving
dættodis attr. uten trykk, trykksvak, trykklett; ~ stávval trykklett stavelse
dættodit vektlegge, legge vekt på, vekte, framheve, betone, poengtere, understreke; jf. tjårggit
dævddut fylles
dævgádahka g løs, dyp snø: vått, myret område, sump(land), våtmarksområde; jf. gieva, jækkástahka, sæmssa
(med lang å) dem.pron de der, disse der (lengst borte)
dåbánit flytte seg lengre bort; jf. dåbbánit
dåbbánit flytte seg lengre bort; jf. duobbánit, mæhtjánit
dåbbelij til stedet lengre bortenfor
dåbbelin lengre bortenfor, lengre der borte
dåbbelis fra stedet lengre bortenfra
dåbdde kjenner, ekspert; jf. diehtte
dåbddel attr. dåbddelis person som har lett for å gjenkjenne
dåbddo bd 1 kjennskap; 2 følelse, kjensle, intuisjon; jf. åjvusj
dåbddomærkka rk* kjennetegn, kjennemerke; sympton
dåbddut føles, kjennes; jf. gullut
dåbddåm 1 viten, kjennskap; 2 følelse, instinkt
dåbddåmahtes -ahttá(s)- attr. dåbddåmahtes ukjent; ufølsom
dåbddåt (lang -å- i 2. stavelse) kjenne el. begynne å kjenne igjen, dra kjensel på
dåbddåt bd 1 kjenne, ha kunnskap om, vite hvem noen er, kjenne igjen, gjenkjenne; identifisere seg; suv mån buoragit dåbdåv henne kjenner godt; 2 føle, kjenne på seg; liekkesvuodav dåbddåt føle varme
dåbdijdit (med ill.) bli el. begynne å bli kjent med, lære å kjenne, få kjennskap til, gjøre seg bekjent med noe(n); ulmutjijda ~ lære folk å kjenne; jf. oahpástuvvat
dåbdos dåbddus- attr. dåbdos kjent, velkjent, anerkjent; framtredende, prominent; ~ dájddár en anerkjent kunstner; ~ ulmusj kjent person, kjendis; jf. diedos, gálles, mihtos, oahpes
dåbdudahka g sans
dåbdudallat l forsøke å kjenne igjen; jf. dåbddåt
dåbdustallat l dra kjensel på
dåbdådit kjenne (igjen) hverandre
dåbdåk uten å kjenne
dåbdålussjat sj synes å kjenne igjen, DRA KJENSEL PÅ
dåbdåstibme m bekjennelse; erkjennelse, innrømmelse, tilståelse
dåbdåstiddje bekjenner, bekjennende; den skriftende, den som skrifter; jáhko ~ troens bekjenner
dåbdåstit bekjenne, erkjenne og bekjenne, skrifte, tilstå; suttojt ~ skrifte
dåbdåstus ss s bekjennelse, erkjennelse, tilståelse
dåbedit flytte noe bortover, flytte, sette el. plassere noe lengre bort; jf. duoppedit, dåppedit
dåbep dåbebu- attr. dåbep bortre, som er der lengre bort; ~ bielen på bortre side
dåbmarabbo pp attr. dåbmarap raskere, mere effektiv
dåbmarabmusit adv. raskest, mest effektivt
dåbmaramos dåbmarabmus- attr. dåbmaramos raskest, mest effektiv
dåbmarappot adv. raskere, mere effektivt
dåbmar attr. dåbmaris rask, effektiv; jf. jåhtel
dåbmarisát adv. raskt, effektivt; Jf. jåhtelit
dåbmarit adv. raskt, effektivt; Jf. jåhtelit
dåbådahka g snøklabb, klabbeføre
dåbådit klabbe, feste seg
dådjalit brekke, bryte av (fl.ggr. el. fl.ting); jf. boarkkot, doadjet
dådjet j overlate noe som skal gjøres til en annen,skyve ansvaret over på andre
dådjålit overlate noe som skal gjøres til en annen (fl.ggr.), skyve ansvaret over på andre
dågge kk løypemage (hos drøvtyggere); jf. tjalmas, tjoajvve, tjæksa
dåggemárffe rf blodpølse av løypemage; jf. tjalmasmárffe, tjæksamárffe
dåggu der borte, den veien
dågålasj ttj dugelig, skikket, egnet, tilfredsstillende, akseptabel, habil, gangbar, brukbar; liehket ~ være godt egnet el. skikket til; jf. dåhkkidahtte, tjiehppe
dågålasjvuohta d dugelighet, skikkethet, egnethet; árvustallat ietjas dågålasjvuodav vurdere sin egen egnethet
dågålattjat adv. akseptabelt, brukbart, dugelig
dågŋåt ŋ trutne (om båt ol. av treverk); jf. savvut
dåhkkidahtte brukbar, akseptabel, gangbar; tilfredsstillende; jf. anedahtte, dågålasj
dåhkkidahttet ht kaus. få godkjent, akseptert el. anerkjent, få aksept for, bifalle
dåhkkidibme m godkjennelse, godkjenning, godtaking, anerkjennelse, bifall, aksept; jf. miededibme
dåhkkidit godkjenne, godta, anerkjenne, bifalle, gi aksept, akseptere, ta til følge, gi tilslutning; jf. guorrasit,miededit, tjårggit
dåhkkiduvvat v godkjennes, godtas, aksepteres
dåhkkimahtes attr. ubrukelig, udugelig
dåhkkit duge, passe, gå an
dåhkkot hk klumpe seg (om mel, gryn etc.)
dåhkkåhit ha fått nok (mat), være stappmett, være tilfredsstilt; jf. gallánit
dåhkkålit mette (fort), tilfredsstille; jf. gallidit
dåhku adv. dit; der; ale ~ vuolge dra ikke dit; tjuottjada ~ still deg der
dåhkås dåhkkås- attr. dåhkås mettende (som en blir fort mett av); proppmett; jf. biektel,gallas
dåhpe b hus, stue; jf. goahte, huonaj
dåhppå hp slire; jf. skuvddo
dåhpåt b klabbe, feste seg; jf. dåbådit, duberdit, dædnjot, dæhppot
dåj (betont dådja; gen. dunnu, akk. dunnuv, ill. dunnuj, iness. dunnun, elat. dunnus, kom. dunnujn) dere to
dåj (dem.pron., gen. av ) disses, deres (lengst borte); (kom. av ) med disse el. de der (lengst bort)
dåjda (ill. av ) til disse el. de der (lengst borte); dit (til de stedene)
dåjddelit skylle el. skylle av (fort)
dåjddet jd skylle, skylle av ( i vann); skylle, fosse (om bølger); jf. skullit,slåhtjat
dåjdestit skylle litt el. som snarest, skylle vekk (plutselig)
dåjgu adv. der borte et sted (om bevegelse)
dåjmadahka g sekretariat, byrå, ekspedisjon; verk (offentlig institusjon, kontor), vesen, foretak; hovedsete (administrasjon)
dåjmadahttet ht få el. ha i drift, ha i funksjon
dåjmadakoajvve jv sekretariatsleder, kontorleder
dåjmadibme m drift (av virksomhet); aktivitet, utøvelse, regi; jf. jådedibme
dåjmadiddje redaktør; en som driver, leder, holder i gang el. er ansvarlig for en virksomhet; utøver
dåjmadimsuorgge rg ansvarsområde
dåjmadit drive, holde i gang, drifte, utføre (arbeidet), styre, virke, utøve, gjøre, ha ansvar for noe (utføre), skjøtte; jf. dåmadit,tjuottjodit
dåjmadusoajvve jv redaksjonssjef
dåjmadus ss s redaksjon; jf. háldadus
dåjmagahtes -ahttá(s)- attr. dåjmagahtes uvirksom, passiv, inaktiv, initiativløs
dåjmagahtesvuohta d uvirksomhet, passivitet
dåjmalasj ttj aktiv, virksom, funksjonell, driftig, foretaksom; initiativrik; jf. doajmmel, vájmmel
dåjmalasjvuohta d initiativ, tiltak
dåjmalattjatadv. aktivt, virksomt
dåjn (iness. av ) i, på disse el. de der (lengst bort); der (et steds)
dåjna (kom. av dåt) med den el. det der, med dette el.denne (lengst bort)
dåjs (elat. av ) av, fra disse el. de der (lengst bort); derfra (et steds)
dåjt (akk. av ) disse, de der (lengst bort)
dåkkár slik som den der borte
dåkkir slik som den der borte
dåktår doktor, lege; stuoves~ fastlege; jf. dálkudiddje
dåktårduodastus ss s legeattest, legeerklæring
dåla der (lengst borte)
dålbbåt lb stivne el. dovne (om tunge); jf. tjuŋŋgot, viednat
dålebun lengre tilbake i tiden, i riktig gamle dager; jf. dålebun
dålen i gamle dager, før i tiden, i fordum; jf. dålen
dålgge lg fjær (på fugl); dålgijt bahket plukke fjærene av en fugl; jf. gabme
dålggevuogga kk flu (fiskekrok)
dålggit ribbe (en fugl); jf. bahket
dålggåt lg snørekjøre (på ski)
dålgos dålggus- snørekjøring
dålkkumdievnastus ss s tolketjeneste
dålkkumgiella l tolkespråk
dålkkumvædtsaga pl. tolkeutstyr
dålkkut tolke (oversette muntlig); ~ sábmáj tolke til samisk; jf. jårggålit
dålkkå lk tolk; jf. jårggåliddje
dållidit (l'l) brenne bål (fl.ggr. el. over tid)
dållit (l'l)intr. brenne bål, tenne (opp) bål, fyre opp, gjøre opp varme; jf. buollidit,dållidit
dållåbåsun blåsebelg
dållågádde tt plassen el. området ved ilden el. rundt bålet; dållågátten tjåhkudallat sitte ved el. rundt bålet; jf. árrangádde
dållågierddis ildfast
dållå l ild, varme, bål; brann; jf. sajijdållå
dållåmuorra r ved (til brensel)
dållånásste st stjerneskudd; jf. tjålånnásste
dållåruoppsat -ruoppsad- attr. -ruoppsis ildrød
dållåruson fyrverkeri
dållårusun fyrverkeri
dållåsadje j ildsted (mere tilfeldig), bålplass; jf. árran
dållåsnjibttjo btj flamme, lue, ildtunge, flammende ild; jf. snjibttjodållå
dållåsnjipptjo ptj flamme, lue, ildtunge, flammende ild
dållåvárre r vulkan
dålma doalmmag- dyrespor (oversnødd og som knapt synes); jf. doalle
dålusjájgge jg eldre tid, fortid
dålusjbátsidis ss s fortidslevning, fortidsminne, fornminne
dålusj dålutj- attr. dålusj gammel, som er fra el. var før i tiden, fordums; s. gamle dager, fortid, fordums tid; giehttun dav dålutjav de snakket om gamle dager; dålutjis fra gammelt av; dålutjis dálátjij fra fortid til nåtid
dålusjmujtto jt fortidsminne
dålutjis adv. fra gammelt av
dålvudallat l frekv. lede, føre (om flere subj.); føre el. frakte med seg; ledsage el. guide noen fra sted til sted, føre hit og dit, la seg føre el. drive (hit og dit), bli drevet av
dålvudibme m ledsagelse; det å føre, lede noen fra sted til sted el. hit og dit
dålvudiddje ledsager, fører; jf. oahpestiddje
dålvudit lede, føre (om flere el. fl.ggr.); føre el. frakte med seg; ledsage el. guide noen fra sted til sted, føre hit og dit; jf. suvdatjit
dåmadibme m handling, håndtering, håndhevelse,disponering
dåmadimfriddjavuohta d handlefrihet
dåmadimvuohke g handlemåte, opptreden
dåmadit handle (med noe på en viss måte); gripe saken an, foregå; behandle, håndtere, håndheve, ta vare på, ta hånd om, ta seg av; oppføre seg, bære seg at; jf. dåjmadit,tjuottjodit
dåmajdit behandle, ta seg av; jf. dåmadit
dåmi ~ dåmu forresten, apropos
dån (betont dådnå; gen. duv, akk. duv, duvva, ill. dunji, iness. dujna, elat. dujsta, kom. dujna) du; goassa ~ boadá? når kommer du?
dån (med lang -å-) dens, dennes (lengst bort); attr. den (for en stund siden); ~ biejve her en dag (for en stund siden)
dånna (n'n) (med lang -å- i første stavelse) der borte (lengst bort)
dåppebuj lengre bort (i retning til)
dåppebun lengre bort
dåppe der borte (i området)
dåppedit flytte (noe) lengre bort, plassere lengre bort; jf. duoppedit
dåppelt derifra, fra det holdet
dåppemus ss s som er lengst borte, borterst el. bortest; mij årrot ~ goaden vi bor i det borterste huset; dåppemusán lengst bort(e), borterst
dåppep dåppebu- attr. dåppep bortre, som er der lengre bort
dåppet derifra, fra det holdet
dårbbåt rb bli skrukket, furet, inntørket, krympet; jf. dårrånit, joarmmot
dårjudallat l frekv. støtte seg (på, mot, til), støtte (fl.ggr.)
dårrulis stridslysten, bråkete; jf. dårun
dårrånit skrumpe, dra seg sammen; liertte dårrånij læret skrumpet; jf. dårbbåt,guohpat
dårun attr. dårunis som lager bråk, som egger til slosskamp, bråkete; jf. dårrulis
dårun slosskjempe, bråkmaker, bråkebøtte
dårvodibme m attr. dårvodis fortrøstningsløs, uten forhåpning, uten håp; uten trygghet el. tilflukt; utrygg
dårvodisvuohta d håpløshet (uten fortrøstning), fortvilelse; utrygghet; hæsodisvuohta ja ~ motløshet og fortvilelse
dårvustallat l fortrøste seg på, sette sin lit til, lite på, stole på, håpe på, sette ens håp til (med ill. el nali); sunji dårvustallap vi setter vårt håp til ham; jf. åskeldit, luohtedit
dårvvo rv fortrøstning, mot, håp, tilflukt, trygghet; jf. doajvvo, oagge
dårvvoåhttse en som søker etter håp, tilflukt el. trygghet; asylsøker; jf. báhtariddje
dåsi til denne el. den der (lengst bort); adv. der, dit (bort; lengre bort enn duosi)
dåskedit slå el. dunke mot noe med et dumpt lyd
dåssje (s'sj) ssj attr. dåssjes unødig(e), fåfengt, fånyttes; noe som er til ingen nytte el. verdiløs, noe unyttig; bagatell, skitt; dåssjen (s'sj) adv. forgjeves, til ingen nytte, bortkastet; dåssjen adnet anse som verdiløs el. unyttig; misbruke, forakte; avvise; dåssjijt el. dåssjedimijt hållat snakke om unyttige ting, tale tomme ord, prate tøv; dåssjev rihtjat streve fåfengt
dåssjedibme m attr. dåssjedis unødig, unyttig, fåfengt, fånyttes, nytteløs, formålsløs, gagnløs, forgjeves, bortkastet, unødvendig, hensiktsløs; unytte, bagatell, skitt; dåssjedis barggo fåfengt arbeid; jf. badne
dåssjididdje ødeleggende, fortærende; ødelegger
dåssjidit (s'sj)tr. tilintetgjøre, gjøre til intet, ødelegge, gjøre slutt el. ende på, utrydde, fortære, la gå til grunne, avskaffe, oppheve, annulere, gjøre el. erklære ugyldig, makulere; jf. fámoduhttet, hevadit, håhkkidit, muorrodit, soaggit
dåssju bare, kun, utelukkende, ene og alene
dåssjå bare, kun, utelukkende, ene og alene
dåssjåj (s'sj) adv. forgjeves, til ingen nytte, til unytte, bortkastet, til spille, for ingen ting
dåssjånibme m (s'sj) tilintetgjørelse, forgjengelighet; tomrom (det store intet); gájkka dåssjånime vuolláj biejaduváj alt ble lagt under forgjengeligheten; jf. hevvanibme
dåssjåniddje forgjengelig, som blir til intet, som forgår; ~ árvo forgjengelige verdier
dåssjånit (s'sj)intr. bli til intet, bli tilintetgjort, ta slutt, forgå, gå til grunne, gå tapt, bli borte, fortæres, ødelegges; jf. hevvanit, håhkkånit, soaggot
dåsskålit daske, deise; jf. loasskalit, snihpodit
dåsskåt sk daske, deise
dåssta av denne der, av den el. det der (lengst bort); adv. derfra (lengre bort ennduossta)
så, nå, da, vel etc. (fremhevende partikkel som ofte ikke oversettes); vuojnitja då du får nå se
dåt (med lang -å- lyd) dem, pron.; gen. dån, akk. dåv, dåvva, ill. dåsi, iness. dånna (n'n), elat. dåssta, kom. dåjna, ess. dånen, part. dåt; den, det der (lengst borte)
dåtjårdahttet ht la fosskoke, boble
dåtjårdit fosskoke, boble; jf. råtjadit
dåv den el. det der (lengst bort)
dåvterduodastus ss s legeerklæring
dåvter dåktår- doktor, lege; jf. dálkudiddje
dåvvå se dåv