|
|
|
|---|---|
| sabbat | sábbát sábbád- |
| sabbatsreise | sábbátmanno n |
| sabotasje | sabotássja (s'sj) ssj |
| safari | safári |
| saft | sáffta ft |
| sage | sáhkkut, ságut; (~ og hogge ved) muorrit (r'r); (~ tvers av, horn, grein etc.) nállat l |
| sagmugg | ságmoahtta ht* |
| sagn | (folke~) båvva v; det går ~ om disse hendingene ennå vilá subtsastuvvá daj birra; komme på ~ og legende sáhkan sjaddat |
| sag | sáhka g |
| sagstol | ságståvllå vl |
| sak | ássje (s'sj) ssj; (~ som har betydning for hele samfunnet) sebrudakássje el. ássje mij guosská sebrudahkaj; dette blir deres ~ sjaddus ietjada ássjen; drive ~digguhit; knytte til en ~ ássjájduhttet ht (s'sj); (ting) diŋŋga ŋg; (ord som brukes som betegning for en ~ hvis navn man ikke straks kommer i hug el. vil bruke) áhta d |
| sakfører | (advokat) ássjejådediddje (s'sj) |
| sakførsel | ássjejådedibme m (s'sj) |
| sakke | (på farten, bli treg) njoahtsot ts; (~ etter, akterut) báhtset ts |
| sakkunnskap | ássjediehto d |
| sakkyndig | ássjedåbdde (s'sj), ássjediehtte (s'sj) |
| saklitteratur | ássjegirjálasjvuohta d (s'sj) |
| sakprosa | ássjeprosá (s'sj) |
| sakrament | sakramænnta nt* |
| sakristi | sakristija |
| saksbehandler | ássjegiehtadalle (s'sj, l'l) |
| saksbehandling | ássjegiehtadallam (s'sj); ~småte ássjegiehtadallamvuohke g |
| saksdokument | ássjepáhper -páhppár- (s'sj) |
| saksfelt | ássjesuorgge rg (s'sj) |
| saksforberedelse | ássjegárvedibme m (s'sj) |
| saksframlegger | ássjeåvdediddje (s'sj) |
| saksframlegging | ássjeåvdedibme m (s'sj) |
| saksfremstilling | ássjetjielggidus ss s (s'sj) |
| saksgang | ássjemannulahka g (s'sj) |
| saksliste | ássjelissta st (s'sj) |
| saksomkostninger | ássjegålo (s'sj) |
| saksområde | ássjesuorgge rg (s'sj) |
| saksordfører | ássjejådediddje (s'sj); (i plenumsmøter) ássjeåvdediddje (s'sj) |
| sakspapir | ássjepáhper -páhppár- (s'sj) |
| saksrelevant | ássjájguoskavasj ttj; ~ kompetanse ássjájguoskavasj máhtudahka |
| saks | skárjjá rj (brukes vanligvis i pl.); har du ei ~ le gus dujna skárjá |
| saksutredning | ássjetjielggidus ss s (s'sj) |
| saksøke | ássjev vuolgadit |
| saksøker | ássjevuolgadiddje |
| saksøkt | (den saksøkte) ássjevásstediddje |
| sakte | suojmma, nuolet; (~ og rolig) loajttot, loajtoj; kjøre ~ suojmma vuodjet; gå med ~ fart suojmma mannat; klokken går for ~ kloahkka manná ilá nuolet; gå ~ og rolig, steg for steg loajtoj vádtset; gå ~ om klokkemaŋedit; ~ av suojmmot jm; gå el. røre seg ~ og famlende i mørketjåssat s (3.p.sg tjoassá); få noe til å gå ~renuoledit |
| saktmodighet | libbogisvuohta d; låjesvuohta d |
| SAKTMODIG | libbogis ss s; (stillfaren) loabdde bd attr. loabdes; (snill) lådje j attr. låjes; adv. libbogisát, låjet |
| salat | saláhtta ht |
| sale | (~ av, om kløvdyr) luojttet jt |
| salg | oases oassás-; salgs- oases-; ~et går strykende oassásijn manná huj buoragit; til ~s oasen, multer til ~s láttaga oasen; (billigsalg) álbesvuobddem; (utsalg) vuobddem, vuobddemus ss s; berede for ~ vuobddemij gárvedit; skjorter til ~s skirto vuobddemussaj; gevinst av ~ vuojtto vuobddemis |
| salgsfisk | oasesguolle l |
| salgsgjenstand | oasesgálvvo lv |
| salgskampanje | oasesratjástibme m |
| salgspris | vuobddemhadde tt |
| salgsprodukt | oasesgálvvo lv, oasesbuvta -buktag- |
| salgsutstilling | vuobddemvuosádus ss s, oasesvuosádus ss s |
| salgsvare | oasesgálvvo lv; som ~ oasesgálvvon |
| salgsverdi | vuobddemhadde tt, vuobddemárvvo rv |
| salgsvirke | oasesmuorra r |
| saliggjørende | sálukdahkke |
| salighet | sálukvuohta d |
| saligprisning | sálugin sárnnom; sáluksárnnom |
| salig | sáluk sálug- attr. sálugis |
| sal | ladnja nj, huonaj huodnah- |
| salmebok | sálmmagirjje rj |
| salme | sálmma lm; Salmenes bok Sálmajgirjje rj |
| salmesang | sálmmalávllom |
| salmevers | sálmmaværssa rs*; lære ~ på skolen skåvlån sálmmaversajt oahppat |
| salte | sálltit; ~ litt, drysse litt salt på el. i sálltistit, måddjit; grav~ gibmasálltit |
| saltfisk | sállteguolle l |
| saltflaske | (av tæger) sálltetjåhke g |
| saltkjøtt | sálltebierggo rg |
| saltlake | sálltelåhka g |
| saltmat | sálltebiebbmo bm |
| salt | sállte lt; når ~et mister sin kraft gå sállte bájnos massá; (~ i smaken) sáltes sálltá(s)- attr. sáltes; denne er altfor ~ dát la ilá sáltes; først skal man spise noe som er ~ og så ... vuostak sálltáv bårråt ja de ...; (uten ~) sáltedibme m attr. sáltedis; (tilsette ~) sálltit; (lett~et) måjå-, lett~et fisk måjåguolle |
| saltsild | sálltesilldá ld |
| saltsmak | sálltenjadda tt; (med lite ~, utvannet)såjdde jd attr. såjdes |
| saltstein | sálltegiergge rg |
| saltvann | sálltetjáhtje tj; (sjøvann) sjevva v |
| saltvannsfisk | nuorreguolle l |
| salvev. | vuojddat jd |
| salve | vuojdas vuojddas- |
| samarbeid | aktisasjbarggo rg; i ~ med aktisattjat |
| samarbeide | aktisattjat barggat, aktan barggat |
| samarbeidsavtale | aktisasjbarggosjiehtadus ss s |
| samarbeidsevne | aktisasjbarggomáhtukvuohta d |
| samarbeidsform | aktisasjbarggovuohke g |
| samarbeidspartner | aktisasjbarggoguojmme jm |
| samarbeidsutvalg | aktisasjbarggonammadus ss s |
| samarbeidsvilje | aktisasjbarggomiella l |
| samboer | guojmme jm el. guojmmeårro (r'r), årromguojmme jm |
| sameby | (reindriftsområde) tjiellde ld, (i nordligere områder) tjærro r |
| samedrakt | gáppte pt el. gábdde bd; kle på seg en ~ gápptáj tjágŋat; ~ uten belte sjoavnjogáppte pt; (~ av beredt reinskinn)sválltjá ltj;(stoff til ~) gápptás; gábdás gábddás-; person kledd i ~ gáptegis ss s; (band el. belte til ~) avve v; (bredt belte) avudis ss s; (barm, plass el. åpning som finnes i en ~ ovenfor beltet) buogŋa ŋ; (midtstykke, ryggdelen på ~) tjårgge rg; (mellomlegg i skuldersømmen på ~; bord, pynt, dekor på ~) sádjá j; (bord, kantband i ~) buttas buddas-; (overkant, kantbord på ~) badjelbuttas -buddas-;(kantband nederst på en ~) lissto st; (nederste kant av ~) hielmme lm; (krage på ~, pels o.l.) goahkka hk* |
| samefolket | sáme álmmuk; ~s dag sámij álmmukbiejvve jv; ~s sang sámij álmmuklávla -lávllag- el. álmmuklávlla vl |
| sameie | aktisasjåbmudahka g |
| samekofte | gáppte pt el. gábdde bd; kle på seg ~ gápptáj tjágŋat; ~ uten belte sjoavnjogáppte pt; (~ av beredt reinskinn)sválltjá ltj;(stoff til ~) gápptás; gábdás gábddás-; person kledd i ~, person som bruker samekofta ofte, koftekledd person gáptegis ss s; (band el. belte til ~) avve v; (bredt belte) avudis ss s; (barm, plass el. åpning som finnes i en ~ ovenfor beltet) buogŋa ŋ; (midtstykke, ryggdelen på ~) tjårgge rg; (mellomlegg i skuldersømmen på ~; bord, pynt, dekor på ~) sádjá j; (bord, kantband i ~) buttas buddas-; (overkant, kantbord på ~) badjelbuttas -buddas-; (kantband nederst på samekofta) lissto st; (nederste kant av ~) hielmme lm; (krage på ~, pels o.l.) goahkka hk* |
| samekonferanse | samekonferánssa ns |
| Sameland | Sábme m, sámeednam |
| sameleir | sámesijdda j |
| samelov | sámeláhka g |
| samelue | gahper; (pull på ~) váppse ps; (topp på ~) tjuhppa hp;(kileformet tøystykke el. del på ~) årdde rd; (kant i ~) hålbbe lb |
| samemanntallet | sáme jienastuslåhko g |
| samerett | sámeriektá |
| samerettsutvalg | sámeriektájuogos -juohkus- |
| samerådet | sameráde |
| same | sábme m; ~r og nordmenn sáme ja látte (dáttja); leve som ~ sábmen viessot; (såvel) ~ som nordmann) sábmek láddek; ~nes nasjonaldag sámij álmmukbiejvve jv; nomadiserende ~ jåhttesábme m; ikke-same dádtja ttj |
| sametelt | låvdagoahte d, goahte d; (mindre ~) tjubuk tjubug-; (~ med buestenger) ådnårisgoahte d; plassen omkring ~et goahteguorra r |
| Sameting | sámedigge kk; ~ets valgmanntall Sámedikke jienastuslåhko |
| sametingsparti | sámediggebelludahka g |
| sametingspresident | sámedikkepresidænnta nt* |
| sametingsrepresentant | sámedikkeájras -ájrras- |
| sametingsråd | sámedikkeráde |
| sametingsvalg | sámediggeválgga lg |
| samferdsel | jåhtulahka g, jåhtålus ss s |
| samferdselsdepartement | jåhtulakdepartemænnta nt* |
| samfunnsborger | sebrudakviesát -viesád- |
| samfunnsdeltakelse | sebrudakoassálasstem |
| samfunnsdeltaker | sebrudakoassálasste; de er aktive ~e sij li dåjmalasj sebrudakoassálasste |
| samfunn | sebrudahka g; siebrre br; i stor~et stuorsebrudagán, en som engasjerer seg i ~et sebrudakberustiddje; (~ i trosbekjennelsen) siebrrevuohta d; (fellesskap) aktisasjvuohta d |
| samfunnsendring | sebrudakrievddadibme m, sebrudakrievddam |
| samfunnsengasjement | sebrudakberustibme m |
| samfunnsengasjert | sebrudakberustiddje |
| samfunnsfaglig | sebrudakfágalasj ttj |
| samfunnsfag | sebrudakfáhka g |
| samfunnsforhold | sebrudakvidjura, sebrudakdille l |
| samfunnsinteresse | sebrudakberustibme m |
| samfunnskunnskap | sebrudakdiehto d |
| samfunnslag | SEBRUDAKdásse s |
| samfunnsliv | sebrudakiellem |
| samfunnslære | SEBRUDAKoahppa hp* |
| samfunnsnivå | SEBRUDAKdásse s |
| samfunnsområde | sebrudaksuorgge rg |
| samfunnsspørsmål | SEBRUDAKássje (s'sj) ssj |
| samfunnssyn | sebrudakvuojnno jn |
| samfunnstjeneste | sebrudakdievnastus ss s |
| samfunnsutvikling | sebrudakåvddånibme m |
| SAMFUNNSVITENSKAPELIG | SEBRUDAKDIEDALASJ TTJ; adv. sEBRUDAKDIEDALAttjat |
| samfunnsvitenskap | sebrudakdieda -diehtag- |
| samfunnsviter | SEBRUDAKdiehtte |
| samhandle | avtastallat l; ved å ~ med andre avtastaládijn iehtjádij |
| samhold | (som én el ett) aktavuohta d; (enighet) semasvuohta d, avtamielakvuohta d; (fellesskap) aktisasjvuohta d |
| samifisere | sámájduhttet ht; (bli samifisert) sámájduvvat v |
| samisk | 1(som hører til samisk) sáme attr.;sábme m; ~e barnehager sáme mánájgárde; 2(språk) sámegiella l, sábme m; ~ er beslektet med finsk sámegiella ja suomagiella libá berajgiela; oversette fra ~ til norsk sámes dárruj jårggålit; tolke til ~ sábmáj dålkkut; presten prekte på ~ báhppa sárnnedij sábmáj; snakke ~ sámástit; han sluttet å snakke ~ i voksen alder hiejtij sámástimes ållesjattugin; (~ som fag) sámegiella l; (~ opplæring) sámegielåhpadus ss s; 3(~ person) sábme m; det ~e folk sáme el. sámeálmmuk -álmmug-; (ikke ~ befolkning) látte, (menn) dáttja, (kvinner) rivggo; (ikke ~ person) láddelasj ttj, (mann) dádtja ttj, (kvinne) rivggo vg |
| samiskhet | sámevuohta d |
| samiskspråklig | sámegielak -gielag- attr. -gielak |
| samiskstalende | sámegielak -gielag- attr. -gielak |
| samkvem | aktijvuohta d, sæbrástallam; (ha (selskapelig) ~ med) sæbrástallat l +kom.; få til å ~ hverandre semadit |
| samle | (~ sammen, opp) tjoahkkit; ~ skatter dávverijt tjoahkkit; begynne å ~ tjoahkkigoahtet d; (~ inn, ta vare på) tjoahkkit, vuorkkit; (~ inn, opp, sammen i en fart) tjoahkkistit; (~, plukke sammen)tjoagget kk; ~ penger rudájt tjoagget; (~, plukke sammen i en fart)tjoaggelit; (noen som ~r inn noe)tjoahkkár; (~ forråd av noe)duksit; (~ never) biessit (s's); (~ riehppe) riehppit; (~ røsslyng) liggit; refl.(~s, ~ seg) tjåhkanit, (om flere el. den ene etter den andre) tjåhkanaddat; (hope seg opp) tjoaggut; (~s el. flokke seg rundt noe) girmmat rm, girmmodit |
| samlebegrep | tjoahkkebáhko g, tjoahkkemoallánahkko, tjoahkkebuojkuldahka g |
| samlebetegnelse | tjoahkkenamma m |
| samleie | (ligge med noen, ha ~ med) vellahit; (ha ~, elske) iehttset hts* |
| samlekarakter | tjoahkkekarakterra r |
| samlers. | tjoahkkár, tjoagge |
| samle- | tjoahkke- |
| samlet | tjoahken; vi er ~ her mij lip tjoahken dánna; (som er ~, og ikke delt) tjoahkke-; adv. tjoahkkáj |
| samling | 1(møte) tjåhkanibme m; kurs~ kurssatjåhkanibme m; 2(kristelig møte) biedna n;(stor~, kristelig sammenkomst, større enn biedna) tjåhkalvis ss s;(holde ~, gå på ~ el. kristelig møte) bieddnit; 3(noe som er samlet, forråd) vuorkká rk, tjoakkáldahka g; bok~ girjjevuorkká; gjenstands~ dávvervuorkká; det var den største ~ av runebommer dat lij stuorámus stuorámus tjoakkÁldahka goabddájs; (noe som er samlet sammen, sum) tjoahkke; novelle~ novællatjoahkke (l'l) |
| samlingsdeltaker | tjåhkalvisguosse (s's) ss |
| samlingsfolk | tjåhkalvisálmmuk -álmmug- |
| samlingsgjest | tjåhkalvisguosse (s's) ss, biednaguosse (s's) ss |
| samlingsplass | tjåhkanimsadje j |
| samlingssted | tjåhkanimsadje j |
| samlingsstund | tjåhkanimbåddå tt |
| samlingstall | tjoahkketálla (l'l) ll; (~ for ti) lågegis |
| samliv | aktanviessom, aktisasjiellem |
| samlivsform | aktanviessomvuohke g, aktisasjiellemvuohke g |
| sammen | (dra el. trekke ~)tjoahkkájgiesset s*; (legge el. sette ~) tjoahkkájbiedjat j, aktij biedjat; (til ~) tjoahkkáj; (samle ~)tjoagget kk, tjoahkkit; (samle ~ i hast)tjoaggelit; (komme ~) tjåhkanit, (komme ~, om flere el. den ene etter den andre) tjåhkanaddat; (~ med)siegen,sæhkájpp., adv.; hvem var du ~ med? gen siegen lidji?; hvem ble du ~ med? gen sæhkáj sjaddi?; (~, om hverandre) sæhkálakkoj; la dem vokse ~ til høsten kommer sjaddusa sæhkálakkoj gitta tjuohppamájggáj; (~ med, i lag) aktan; ~ med deg dujna aktan; være ~, henge i hop liehket aktan; være til ~ (med hverandre)sæbrástallat l; (holde ~ (med tjoahken) anodit; (knytte ~) tjadnat aktij, avtastahttet ht; (slå ~) avtastahttet ht; (slå seg ~ med)sæbrrat br* +ill.; (alle ~) gájka, gájkdivna; (alt ~) gájkka, gájkdivna; (kople ~) sjåpkadit, sjåptjadit; (sette el. føye ~ kant mot kant, med snøre, teger, vidjer, pinne o.l., både om hardt og mykt materiale) gårråt r; (sette ~ ved å spikre) duorudit; (klappe ~) sloahkkat hk; (klappe ~, om felle) báhttsat hts; (være ~ med noen)rádnastallat l; (trekke seg ~, krympe seg) sågŋåt ŋ; adv. tjoahkkáj |
| sammenblandes | masstat st; flokkene ble sammenblandet ællo mastij; (om flere) mastadit |
| sammenblanding | mastadis ss s, mastadibme m, segadus ss s, segadibme m, sægodus ss s; (krysning) massta st |
| sammenbrettet | máhttsot adv.; máhtso attr. |
| sammendrag | tjoahkkájgæsos -gessus- |
| sammenfallende | aktisasj ttj, sæmmi; ~ interesser aktisasj berustime |
| sammenfatning | tjoahkkájgæsos -gessus-, tjoahkkájgiessem |
| sammenfatte | tjoahkkájgiesset s*; en ~nde framstilling tjoahkkájgiesedum åvddånbuktem |
| sammenfelling | sjåpkadibme m, sjoappka pk* |
| sammenfuge | lávggit, (fl.ggr.) lávgadit |
| sammenføres | aktánit |
| sammenføye | (forene) aktidit; ~s aktiduvvat v; (kople) sjåpkadit, sjoappkat pk*; (føye sammen kant mot kant, med snøre, teger, vidjer, pinne o.l., både om hardt og mykt materiale) gårråt r |
| sammenføying | sjoappka pk*, sjoapptja ptj* |
| sammenheng | aktijvuohta d, gasskavuohta d;(~ i en sak) vijor vidjur-; Dette kan ha ~ med ... soajttá dassta boahtá gå ...; adv. (med flyt og ~) duolla; lese med flyt og ~ duolla låhkåt |
| sammenhengende | avtatraják -rajág- attr. -raják; ~ tekst avtatraják tæksta; (uten opphold, i ett)adv. avtatrajes, ájddagin; hvis man arbeider ~, da blir man ferdigjus avtatrajes barggá, de gærggá;du må gå i ett hele veien viertti ájddagin vádtset; (på rad, etter hverandre) maŋŋálakkoj |
| sammenholde | buohtastahttet ht |
| sammenhuket | adv. tjuvvot (v'v) |
| sammenkalle | gåhttjot htj; ~ til et møte gåhttjot tjåhkanibmáj |
| sammenkalling | (tjåhkanim)gåhttjom |
| sammenklemt | tjáhkkot adv.; sitte tett ~ tjáhkkot tjåhkkåhit; (komprimert, sammenklemt lagvis) tjasstidum; en ~ eske tjasstidum æssko; bli ~ tjasstasit, tjastijdit; (bli klemt, presset sammen) dæbttjasit |
| sammenkomst | tjåhkanibme m, æjvvalibme m; en festlig ~ hávsskes æjvvalibme;(samling, religiøst møte) biedna n, tjåhkalvis ss s |
| sammenkrøkt | lubttsot adv.; (legge seg ~)lubttsat ts;(ligge ~ mot marka for å skjule seg) lubttsahit; (legge seg ~mot marka) lubttsidit; (sitte ~ for å skjule seg) labmahit; (~ med hodet ned) labbmot adv. |
| sammenkrøpet | jåddnot adv.; (sitte el. ligge ~, være ~)jåddnåhit; (sitte ~ og småfryse) huhttahit; sitte ~ jåddnot tjåhkkåhit el. jåddnåhit |
| sammenligne | buohtastahttet ht(fork. bs.), buohtastallat l; bli ~t med buohtastahteduvvat v |
| sammenligning | buohtastahttem |
| sammenpakket | tjáhkkot adv.; stå ~ (som sild i (en) tønne) tjáhkkot tjuodtjot; bli ~ (lagvis) tjasstasit, tjastijdit; bli ~ snø tsævvot v; ~ snø tsievve v |
| sammenpresset | tjasstidum; (bli ~) tjasstasit, tjastijdit |
| sammenrullet | (noe som er ~) goabrre br, gurppe rp, giesas giessas-; adv. goabrrot; ~ skinnbunt náhkkegurppe rp |
| sammensatt | tjoahkkájbiejadum, sjåpkadum; (~e ord) sjoappkabáhko g; ord som 'fagbok' og 'barnhage' er ~e ord bágo degu 'fáhkagirje' ja 'mánájgárdde' li sjoappkabágo; (mangesidig) moattebelak -belag- attr. -belak |
| sammensetning | 1tjoahkkájbiedjam, tjoahkkáj biedjat;2(sammensatte ord) sjoappkabáhko g, sjåpkadibme m; ord som 'fagbok' og 'barnhage' er ~er bágo degu 'fáhkagirje' ja 'mánájgárdde' li sjoappkabágo |
| sammenslutning | aktidus ss s |
| sammenslåing | avtastahttem |
| sammensmelting | mastadis ss s, mastadibme m |
| sammenstimlet | giemssen; (rundt noe el. noen) adv. girmmot |
| sammenstimling | (tett klynge el. ~ av folk)giemsse ms, almasjvehka g; (stimle seg sammen)gæmssárasstet st |
| sammensurium | sægodus ss s, tjoahkkájsegadibme m, ålles måjvve |
| sammensverge | lihtudallat l, suolet rádudallat |
| sammensvergelse | lihtudallam; gjøre en ~ lihtudallat l, suolet rádudallat |
| sammensvoren | lihtudalle (l'l) |
| sammentreff | 1(tilfeldig møte) dejvadibme m; 2(det å inntreffe på samme tid) dáhpádus ss s, soajtádahka g |
| sammentrengt | adv. tjáhkkot, råtjegit; (trangt) nággásit; flyktningene lever ~ i flyktningleirer báhtariddje årru tjáhkkot báhtariddjijårruhijn; adj. råtjek råtjeg- attr. råtjegis; attr. råtjo; et ~ referat råtjegis referáhtta ht; ~ parti av en dal råhtje tj |
| samme | sæmmi el. sæbbmi; akta vt; de åt alle av samme fat sij bårrin gájka avtat gáres; en og (den) ~ akta ja sæmmi; ~ dag sæmmi biejve; på ~ måte sæmmiláhkájel. sæbbmiláhkáj adv.;~, en og ~ avtagasj; ett og ~ avtajt; det er ~ hvor jeg spiser avtajt gånnå dal båråstav; danga, ~ dag som han kom så dro han til skogs danga biejve gå bådij, de manáj mæhttsáj; han fant den i den ~ kjelleren hvor han tidligere hadde lett gávnaj danga tjællárin gånnå lij åvddåla åhtsåm; av ~ årsak (med ~ ærend) kom hun til oss datga oares bådij mijá lusi; det ~ menneske sa... datga ulmusj javlaj...; han holdt på med (gjorde) det ~ davga gisjkadij; ~, det ~ avtagattjat adv.; når du gjør det ~ som den du kritiserer gå iesj dagá avtagattjat gå sån gev lájttala; (~ slags) avtalágásj -lágátj- attr. avtalágásj; den/det ~ (som omtales)dahtak pron.; det ~ løfte var til alle dahtak jáhtto lij gájkajda; ~ hva el. hvemvájku(ofte forkortet som vájk), vajk mij; (det el.den ~)dahtak pron.; det ~ løfte var til alle dahtak jáhtto lij gájkajda; med det ~ dalága, vallak; i ~ øyeblikk sæmmi båttå |
| samordne | aktidit; ~t aktisasj; ~t lønnsoppgjør aktisasj bálkkásjiehtadus |
| samordning | aktidibme m |
| samproduksjon | aktanbuvtadibme m |
| samrøre | sægodus ss s |
| samråd | rádudallam; (i ~ med) aktijrádálattjat, avtajrádij, aktij rádij |
| samrå | rádudallat l, rádodit, rádudit; ~ med hverandre gaskanisá rádudallat; (være ~dd om) avtan mielan |
| sams | (bli ~) senadit, semadit; (få til å bli ~) semadit; (bli ~med noen, ty seg til noen) sebmat m |
| samsending | aktisasjsátta -sáddag- |
| samstemme | (erklære seg enig) guorrasit |
| samstemmig | aktisasj ttj; adv. aktisasattjat, avtajn njálmijn |
| samstemmighet | aktisasjvuohta d |
| samstundes | avta bále, sæmmi båttå |
| samsvar | (i ~ med) milta pp.; i ~ med reglene njuolgadusáj milta; i ~ med kravene gájbbádusáj milta; i ~ med godkjenning av staten gåktu stáhtta miedet |
| samsvare | (passe) hiehpat b; ~nde syn sæmmi el. muodugasj vuojnno |
| samtales. | ságastallam, ságastibme m; nødvendige ~r dárbulasj ságastallama; (innlede til en ~) álggusit |
| samtalestund | ságastallambåddå tt |
| samtale v. | ságastit, ságastallat l; de (to) samtalte hele dagen ságastalájga gætjo biejvev; under ~n ságastattijn, ságastaládijn; begynne å ~ om ságastallagoahtet d; bli samtalt om ságastaláduvvat v |
| samt | duodden, ja vil duodden |
| samtid | ájgge jg, ájgegávdda vd, ájggásasj ttj; i sin ~ ájgenis; han kjente til dette fra sin egen ~ sån diedij dav ietjas ájges; ~en foraktet henne ájgenis el. ájgegávdanis sån álbeduváj; Ibsen og hans ~Ibsen ja suv ájggásattja; han var en ~ av Wiklund sån lij ájggásasj Wiklundajn |
| samtidig | 1(som faller sammen i tid) avta bále, sæmmi bále, sæmmi båttå, avtabuohta; begivenhetene var nesten ~e dáhpádusá lidjin vargga sæmmi bále; de to kom ~ såj bådijga avta bále; prøv ikke å si flere ting ~ ale moadda ássje avta bále tjielggi; redd, men ~ glad ballám, valla sæmmi båttå ávon; 2(som hører til samme tid) ájggásasj; han var en ~ av Isak Saba sån lij ájggásasj Isak Sabajn; blant sine ~e ietjas ájggásattjaj gaskan |
| samtlige | divna; ~ gikk ut divna mannin ålgus |
| samtykke s. | miededibme m, guorrasibme m, loahpe b; gi ~ miededimev vaddet el. miededit; gi skriftlig ~ miededimev tjállet; med rettens~ dikke el. riektá miededimijn |
| samtykke v. | miededit, guorrasit (+ill.), loabev vaddet el. oadtjot |
| samvittighet | oamedåbddo bd |
| samvittighetsfange | oamedåbdofáŋŋga ŋg |
| samvittighetsnag | oamedåbdo muode; gi ~ muodástuhttet ht; få ~ muodástuvvat v |
| samværsform | sæbrástallamvuohke g |
| samvær | sæbrástallam; (kameratslig ~) rádnastallam |
| sandal | sandálla l |
| sandbakke | sáttojdievvá v; (bratt åpen ~, ofte ved elv) mielle (l'l) ll |
| sandbanke | gárggo rg, (sáttoj)njuorra r |
| sanddyne | sáttojdievástahka g |
| sandflyndre | sáttok sáttog- (platichthys flesus, Limanda limanda) |
| sandgrunne | (sáttoj)njuorra r |
| sandjord | sáttojednam |
| sandkasse | sáttojkássa (s's) ss |
| sandkorn | sáttojtjalmme lm |
| sandlo | jullur (charadrius hiaticula) |
| sandpapir | sáddupáhper -páhppár- |
| sand | sáttoj sáddu-; grov ~ tjievrra vr,rájrre jr; strø ~ sáddit |
| sandstrand | stráddu, bratt ~ viettar vieddar-; langgrunn ~ sáttojfiervvá rv |
| sandsvale | dermusj dermutj- (RIPARIA RIPARIA) |
| sandørken | sáttoj(åjdå)miehttse hts |
| sangbar | lávlodahtte; melodien må være ~ tjuojalvis viertti liehket lávlodahtte; som gir bedre ~het mij buoret lávllomav |
| sangbok | lávllomgirjje rj |
| sanger | lávllo; liten spurvefugl vitsur |
| sangkonkurranse | lávllomgilpos -gilppus- |
| sangkor | lávllomkåvrrå vr |
| sang | lávla lávllag-, lávlla vl, lávludis ss s; (klage el. sørge~) ármme rm; (det å synge) lávllom |
| sanglerke | vitsur, gieddeurjjá rj (ALAUDA ARVENSIS) |
| sangstjerne | lávllomtjiehppe hp |
| sangsvane | snjuktja vtj (cygnus cygnus) |
| sanke | (sammen) tjoahkkit; ~ sammen det som er blitt til overs (om mat) tjoahkkit árudisájt el. bátsidisájt; ~ sauer sávtsajt tjoahkkit; (om bl.a. poteter, men ikke om bær) doahpot b; (~ bær, frukt)tjoagget kk, muorjjit; (~ ugress) rássit (s's) |
| sanker | tjoahkkár; fangstmenn og ~e væjddára ja tjoahkkára |
| sanndru | duodalasj ttj, duohtahoalle (l'l), mij sáddnáv sárnnu; ~e hjerte duodalasj vájmo |
| sannelig adv. | sáddnán, duodaj; ~ sier jeg dere sáddnan didjij javlav; jeg vet ~ ikke mån iv duodaj diede |
| sanne | sáddnut |
| sannferdig | sádnes sáddná- attr. sádnes, duodalasj ttj; han er alltid ~ sån agev sáddnáv hoallá; denne historien er ~ dát subtsas le sádnes |
| sannhet | sádnesvuohta d; (det som er sant) sádnes sáddná-;duohtavuohta d; duohta d; et ~ens ord sádnesvuoda báhko; si ~en sáddnáv hållat; i ~ sáddnán, duodaj; hele og fulle ~ ålles duohtavuohta |
| sann | sádnes sáddná- attr. sádnes; duohta d; duodalasj ttj; det er ikke sant ij la dat sádnes; snakke ~ sáddnáv hållat; jeg forteller det som er sant duodav el. sáddnáv mån subtsastav; én ~ Gud ájnna duohta Jubmel; en ~ fortelling duodalasj subtsas; adv. duohta d, duodalattjat |
| sannsynlig | (til å tro på)jáhkedahtte pred.; en ~ forklaring tjielggidus le jáhkedahtte; (som en kan vente seg) vuordedahtte |
| sannsynliggjøre | jáhkedahttet ht |
| sannsynligvis adv. | jáhkedahtte, árvvedahtte |
| sans | 1 dájddo jd, mielos miellus-, berustibme m; kritisk ~ lájttális dájddo; ha ~ for musikk liehket musihkkaj mielos el. berustibme musihkas; 2 dåbdudahka g: fem ~er vihtta dåbdudagá; 3være fra ~ og samling mielajs liehket; komme til ~ og samling almajda boahtet el. gahttjat |
| sarkasme | delbastibme m, delbas el. dielbesbáhko g |
| sarkastisk | bilkálasj ttj attr. bilkális; (være ~) delbastit |
| satan | sáhtán |
| satellitt | satelihtta ht |
| satellitt | satelihtta ht |
| satire | satijrra jr |
| satse | (prioritere) vuorodit, viejedit, (fremme) åvdedit |
| satsingsområde | (geografisk) doajmmaguovllo vl; (tiltakstype) åvdedimsuorgge rg, doajmmatjærdda rd*, doajmmasuorgge rg |
| satsing | åvdedibme m; (prioritering) vuorodibme m, viejedus ss s |
| sats | mierre r, máksomierre r, dásse s |
| sauebukk | vierttsa rts |
| saueflokk | sávttsaællo l |
| saueham | sávtsahábme m; i ~ sávtsahámen |
| sauekjøtt | sávtsabierggo rg |
| sauekve | (innhegning for sauer) sávttsagådje j |
| sauelam | sávttsalibba pp |
| saueskinn | sávtsanáhkke hk; (et beredt ~ med ull) ráffe (f'f) ff |
| saueskinnsfell | roavggo vg |
| sauesopp | sávttsaguoppar -guobbar- (Albatrellus ovinus) |
| saueull | sávtsahullo (l'l) ll |
| sau | sávttsa vts (Ovis aries); ung~ ca. 1 år guppar gubbar-; ~ som ikke er el. blir drektig rådno n; (smale, småfe, særlig ~) gåhkes gåhkkå- |
| saus | buonjustahka g |
| savn | (det å kjenne lengsel etter noe el. noen) åhtsålibme m, vádja j |
| savne | 1(mangle) åhtsålit; hun ~t moren iednes åhtsålij; (~s, bli ~t) åhtsåluvvat v; 2(oppdage at en har mistet noe, at noe er borte)gádulmahttet ht; hun ~t pengeboka gádulmahtij bursav |
| scene | (i betydningen f.eks. spilleplassen på et teater) siedna n |
| scooterkjelke | gevlas gævllas-, gevlasgieris -gierris- |
| scooterslede | gevlas gævllas-, gevlasgieris -gierris- |
| score | (sparke ballen i mål) bállov mållaj tjievtjasit; han ~t to mål i første omgang sån tjievtjastij bállov guokti mållaj vuostasj vuoron |
| se | 1(oppfatte med øyet) vuojnnet jn; se godt vuojnnet buoragit; jeg ser en fuglvuojnáv låttev; dere får nå se vuojnitjihpit dij; mens de så på sijá vuojnedijn; (se så vidt, i forbifarten) vuojnestit; (uten å se) vuojnek; (som ser godt, har gode øyne) tjalmálasj ttj; (som ser godt på avstand, skarpsynt) tjalmmis; (som ser bedre) tjalmmisabbo pp attr. tjalmmisap; du som ser bedre dån guhti la tjalmmisabbo; (bli seende)tjalmájduvvat v; 2(rette blikket mot, stirre, kikke) gæhttjat htj*, guovllat vl; ge (kortform av gehtja); se ut gjennom vinduet gæhttjat ålgus vinndekrájge; (se el. titte som snarest) gehtjastit; se hitgehtjasta diehki; (se etter, om barn) gehtjastit, gehtjastallat l;se etter ungene gehtjasta mánájt; (se på, betrakte) gehtjadit; (se innom en) guovlastit; (kikke el. se ved å skygge for sola med hånden, kikke el. se gjennom et hull, mellom folk etc.) slieŋadit; (se etter fangst, bytte i garn, snare o.l.) oahppat hp*(1.p.sg.pres. åhpav), (ikke sett etter, om garn, snare) åhpak åhpag- attr. åhpak; (se til, påse) bærrájgæhttjat htj*; (se ned på)álbedit; (se ut, synes) vuojnnut,(frittstående i en setning; det synes som om, det ser ut som om)vuojnnu;(se ut som, som frittstående inf. i setninger) vuojnnet jn,det ser ut som han kommervuojnnet boahtá; (sees, se hverandre igjen)vuojnnalit; som ikke kan sees vuojnedihke; (late som å se, ved nekt.) vuojnnen dahkat, han lot som om han ikke så det ittjij vuojnnen dagá; la meg el. oss se gæhttju; la oss nå se gæhttjup dal ájn; 3(erfare); vi får se hvordan det går vuojnitjip gåktu manná; der ser du hvordan det går de vuojná gåktu manná; slik vi ser det er ikke kravet godkjent mijá mielas ij le gájbbádus dåhkkidum; 4(se, øyne, forstå sitt beste) tjuovgadit; de ser ikke noe (forstår ikke sitt beste) sij e tjuovgada |
| sedvane | (árbbe)dáhpe b; gammel ~ dålusj dáhpe |
| seer | gæhttje; rasende ~e ringte etter tv-programmet suhttam gæhttje riŋŋgujin tv-prográmma maŋŋela |
| seg | ietjas; av ~ selv ietjastis; han satt for ~ selv tjåhkkåhij aktu allasis; de kjøpte en bil til ~ selv oasstin bijlav allasisá;for ~sierra attr. adj., adv.; flytte hver for ~jåhtet guhtik sierra; koke for ~ vuossjat sierra; ~ imellomgaskasa dual., pl.; like ~ godt soapptsot pts; sette ~ til rette tjåhkkidit; gå ~ en tur váttsatjit; stikke ~ tjuokkudit, vaske ~ basádit; (~ selv) ietjas; (til ~ selv) allasis; (til ~ selv, om to) allasiská; (til ~ selv, om fl.) allasisá, de kjøpte en bil til ~selv allasisá bijlav oasstin; (fra, av ~ selv, i ~ selv) ietjastis; (fra, av ~ selv, dual.) ietjastiska; (fra, av ~ selv, pl.) ietjastisá; (med ~ selv) ietjajnis; (med ~ selv, dual.) ietjajniska; (med ~ selv, pl.) ietjajnisá |
| segl | (forsegling) sinidahka g; bryte ~et sinidagáv doadjet; sette ~ for sinidahttet ht |
| segl | bårjås bårjjås- |
| segne | ravggat vg, slábmat m; (~ el. falle sammen og sovne av, gjerne om en beruset person) båkkedit; (~ og dø) gåhppedit, jábbmot ravggat |
| segregasjon | ieredibme m, ærádis ss s |
| segregere | ieredit |
| seide | (hellig stein) siejdde jd |
| seierherre | vuojtte; ~ ved et valg válggavuojtte |
| seierskrone | vuojtokråvnnå vn |
| seierspris | vuojtobálkká lk |
| seierssang | vuojtolávla -lávllag- |
| seier | vuojtto jt, vuojttem; vidnik vidnig-; jeg har vunnet, ~en er min! mån lev vuojttám, vuojtto le muv!; ~ens dag, ~sdag vuojttema biejvve; ta ~en på forskudd, glede seg for tidlig vuojtástallat l |
| seifiske | sájddeguollim |
| seig | (hard og ~) tjavdes tjavddás- attr. tjavdes; (om materiale) dávŋas dávŋŋas- attr. dávŋas; bli ~ dávŋŋot vŋ; (hard og ~) tjalos tjallus-; tjalok tjalog- attr. tjalogis; bli hard og ~ tjavddot vd; bli hard og ~ tjallot l; ~ person tjalok tjalog- |
| seigarn | sájddeviermme rm |
| seilas | bårjåstibme m |
| seilbrett | bårjåsvedur |
| seil | bårjås bårjjås-;få vind i ~ene biekkajt oadtjot |
| seilbåt | bårjåsvanntsa nts, bårjåsvanás -vadnas- |
| seile | bårjåstit; ~ sin vei bårjjånit |
| seiling | bårjåstibme m |
| seilvind | bårjådahka g |
| seimølje | sájddemulljo lj |
| sein | 1 (langsom) nuolle l attr. nuoles; et ~t arbeid nuoles barggo; (treg, ~ i vendingen) njoahtse ts attr. njoatses; (være ~) nuolástallat l; adv. nuolet; arbeide ~t barggat nuolet; klokka går for ~t kloahkko manná ilá nuolet; 2(som lar vente på seg);det å bli ~ maŋŋunibme m; (~ el. ~t på, om tid)maŋŋe; ~t på høstenmaŋŋetjavtja; potetene er ~e i år dan jage sjaddi maŋŋe beruna; (komme for ~t) maŋedit, boahtet maŋŋet; kommealtfor ~t boahtet ilá maŋŋet;(Bli ~, være ~t ute, komme for ~t til) maŋŋunit; adv.(til ~t på dagen, kvelden)våke til ~t på kvelden maŋus gåhtset; 3(langt framskreden); i ~ jernalder maŋep ruovddeájge; ~e kvelden maŋŋeiehket -iehked- |
| seindrektighet | nuolesvuohta d |
| seindrektig | nuolle l attr. nuoles; gjøre en ~ nuollen dahkat |
| seinere | 1 (langsommere) nuolep nuolebu- attr. nuolep; adv. nuolebut;2(den ~, som kommer etter) maŋep maŋebu- attr. maŋep; ~ slekter maŋep buolva;adv. (~, om tid) maŋŋel(a), maŋebut; tre år ~ gålmmå jage maŋŋela; ~ den samme kvelden maŋebut dan iehkeda; vi (to) møtes ~ på dagen æjvvalin maŋebut el. maŋŋela; ikke ~ enn ij maŋebut gå; kom ~ boade maŋŋela, du får disse ~ oattjo dajt maŋŋela; (til ~, om tid)maŋŋelij; legg den igjen til ~ guode dav maŋŋelij; (litt ~ enn) maŋŋelasj ttj; (~, om en stund) dássten; i de ~ (seneste) år dáj maŋemus jagij |
| seinest | 1 (mest langsomme) nuolemus ss s; adv. nuolemusát; han var den ~e til å løpe sån lij nuolemus viegatjit el. viegaj nuolemusát;2(den ~e, om tid etc.) maŋemus ss s; den ~e uka dán maŋemus vahko; i de ~e år dáj maŋemus jagij; (~, siste) vásse (s's) attr., ~e vinteren vásse dálve;adv. (~, om tid) maŋemusát; ~ 1. mai maŋemusát moarmesmáno 1, biejve, ij maŋebut gå moarmesmáno 1. biejve |
| seinhøstes | maŋŋetjaktja vtj |
| seinmiddelalder | maŋŋegasskaájgge jg |
| seinsommer | maŋŋegiesse s, tjaktjagiesse s |
| seire | vuojttet jt |
| sei | sájdde jd (Pollachius virens); (stor~) sláhkek sláhkeg-; (små~, mort) muotsek muotseg-; ~stim sájddebierggá rg |
| seistim | sájddebierggá rg |
| sekk | vuossa (s's) ss; pakke ~en vuossav tsåggåt; (liten ~) lávkka vk; (~ til å oppbevare matvarer i) diello l; (~ som sennegresset danner rundt foten i en kommag)loabme m; (strie~) hårssåvuossa (s's) ss el. hårsså rs |
| sekretariat | dåjmadahka g; ~sleder dåjmadakoajvve jv |
| sekret | vuotjos vuohtjus-; utsondre ~ sájveldit |
| sekretær | tjálle (l'l) |
| seks | 1(grunntall) guhtta d; av ~ gudás; til ~ guhttaj; (~ ganger) guhtti; 2(samlingstall, om personer) gudás guhttas-; (~ dyr) guhttagis ss s |
| seksdel | gudádis ss s |
| seksdobbel(t) | gudágerdak -gerdag- attr. -gerdak; adv. gudágærddáj |
| seksdoble | gudágerdagahttet ht |
| sekser | 1 gudák gudág-; ~en på laget spilte godt gudák lij tjiehppe tjievtjatjit; ta~en (buss el. trikk nummer seks) tjuovo gudágav; 2(deltaker som blir nummer seks) gudát gudád-; 3(tallkarakter) guhtta d; få en ~ i samisk oadtjot guhtta sámegielan; 4(gruppe på seks, f.eks. seks utespillere) gudás guhttas- |
| sekshundre | guhttatjuohte d; jeg gav (betalte) ~ for den máksiv guhttatjuode dassta; de solgte den for ~ vuobddin dav gudátjuohtáj |
| seksjonsleder | åssudakjådediddje |
| seksjon | åssudahka g; fag~ fáhkaåssudahka |
| sekskantet | gudátjiegak -tjiegag- |
| sekstall | gudátálla (l'l) ll |
| seksten | 1(grunntall) lågenanguhtta d; 2(samlingstall, om personer) lågenangudás -guhttas- |
| sekstende | (ordenstall) lågenangudát -gudád-; fra den ~ lågenangudádis |
| sekstenåring | lågenangudájagák -jagág- |
| sekstenårs | lågenangudájahkásasj ttj |
| seksti | 1(grunntall) guhttalåhke g; ~sju år gammel gietjavlåkgietja jage vuoras; 2(ordenstall)~ende guhttalågåt el. gudátlågåt; ~sjuende guhttalåkgiehttjit; 3(~ personer) guhttalåges; ~åtte personer guhttalåkgávtses -gáktsás- |
| seksualitet | seksualitehtta ht |
| seksualundervisning | seksualaåhpadibme m |
| seksuell | seksualalasj; stå i forhold til, ha ~ forbindelse bielmmadit; (seksuelt overgrep) råhtsatjibme m; (begå seksuelt overgrep) råhtsatjit; adv. seksualalattjat |
| seksårig | (som varer i seks år) gudájahkásasj ttj; (som er seks år gammel) gudájagák -jagág- attr. -jagák; en ~ jente gudájagák næjttso |
| seksåring | gudájagák -jagág- |
| seksårs | gudájahkásasj ttj |
| sektor | suorgge rg |
| sekundant | sekunndánnda nd |
| sekund | sekunnda nd |
| sekvens | sekvænssa ns* |
| sele | (bog~ av skinn som ligger inntil bakre del av halsen) gæsás, pl. gæssása; bukse~ silla l |
| seletøy | gæsás gæssás- |
| selger | vuobdde; kjøper og ~ oasste ja vuobdde; bil~ bijllavuobdde |
| selge | vuobddet bd; ~ noe billig álbet vuobddet, de solgte den for firehundre kroner sij vuobddin dav nieljetjuohtáj; (~ fl.ting el. fl.ggr.) vuobdadit, (~s) vuobdeduvvat v |
| seljefløyte | bitjudahka g |
| selje | sállja lj (salix caprea) |
| sellerirot | sellerijruohttsa hts |
| selleri | sellerija |
| sel | nuorjjo rj (Phocidae) |
| selskap | 1(omgang, samvær) sæbrástallam,rádnastallam; for ~s skyld sæbrástallama diehti,rádnastallama diehti; han viser seg ofte i ~ med henne sån álu sujna rádnastallá; (kamerat) ráddna dn, hunden er til stor ~ for meg bena le munji buorre ráddnan; 2 (sammenkomst, festlig lag) jugálvis ss s, ávvudallam; bli invitert i bursdags~ bivddiduvvat riegádimbiejvveávvudallamij; 3(følge) fárro r; hvem hadde du som ~ guhti lij fáron; med (i en gruppe el. selskap) siegen pp.,med (i selskap med)sæhkájpp., adv.; gi seg i ~med sehkanit, sæbrrat br; 4(foretak) vidnudahka g; underliggende ~ vuollásasj vidnudahka; aksje~ oasosvidnudahka; (forening) siebrre br; bibel~ rámátsiebrre; musikk~ musihkkasiebrre br |
| selskapssyk | (rastløs) oahttjá attr. oahttjás |
| selskinn | nuorjonáhkke hk, nuorjudahka g; veske av ~ nuorjudakvuossa (s's) ss |
| seltarm | nuorjotjoalle l |
| selvangivelse | værrodiedádus ss s |
| selvbebreidelse | (det å bebreide seg selv) ietjas gájgodit; hun ~t seg selv ietjas gájgodij |
| selvbeherskelse | mássjelisvuohta d |
| selvberging | iesjbierggim |
| selvbestemmelse | iesjmierredibme m |
| selvbilde | iesjgåvvå v, iesjdåbddo bd |
| selvbiografi | iellemmujttalus ss s |
| selvdisiplin | mássjelisvuohta d |
| selverkjennelse | iesjdåbddo bd; rett ~ rievtes iesjdåbddo |
| selvfinansiering | iesjruhtadibme m; prosjektet er selvfinansierende prosjækta l iesjruhtadim doajmma |
| selvfornektelse | iesjvuornnom, iesjgielldem el. iesjgielldemus ss s |
| selvforsakelse | iesjvuornnom, iesjgielldem el. iesjgielldemus ss s |
| selvforståelse | iesjdåbddo bd |
| selvfølelse | iesjdåbddo bd |
| selvfølge | diehttelisvuohta d |
| selvfølgelig | diehttelis, diedon; ~ er du flink diehttelis le dån smidá |
| selvfølgelighet | diehttelisvuohta d |
| selvgod | (være ~) oajvástallat l |
| selvhevdelse | ietjastallam, iesjgieresvuohta d |
| selvisk | (være ~) ietjastallat l |
| selviskhet | ietjastallam |
| selvmedlidenhet | ietjas suttalussjat sj |
| selvmord | iesjsårmmim; ta sitt eget liv ietjas sårmmit el. oajttet |
| selvrådende | iesjráddijiddje, iesjrádálasj ttj |
| selvråderett | iesjmierredibme m |
| selvrådighet | iesjrádukvuohta d |
| selvrådig | iesjráduk -rádug- attr. -ráduk; iesjrádálasj ttj; adv. iesjrádugit, iesjrádálattjat; være egen og ~ liehket iesjåjvak ja iesjráduk |
| selvsagt | diehttelis, viertti má |
| selv | selv- iesj-; iesj pl. ietja; jeg ~ mån iesj; vi ~ mij ietja; (settes foran subjektet i en setning, opptrer forsterkende) iehtja; du må ~ dra iehtja dån hæhttu mannat; (meg ~) ietjam el. iehtjam; hos meg ~ ietjam lunna; (deg ~), meld deg ~ på kurset diededa ietjat kurssaj; (seg ~) ietjas; ta vare på seg ~ietjas huksat; (til seg ~, til det normale) almajda, komme til seg ~ (bli normal) almajda boahtet; (~ om) vájku(ofte forkortet som vájk); juska, juska vil; ihka; jeg drar ~ om du frarår manáv mån vájku biehto; ~ om det ikke er et menneske ihka ij la ulmusj; (for seg ~ =ensom)aktu allasis; (til meg ~) allasim, jeg kjøpte nye sko til meg ~ oasstiv allasim ådå skuovajt; (til deg ~) allasit, til nistemat for deg ~ allasit niessten; (til seg ~) allasis, den var til seg ~ dat lij allasis; (til oss ~) dual. pl. allasimme; (til dere ~) dual., pl. allasihtte, kjøp mat til dere ~ oasstit biebmojt allasihte; (til seg ~, om to) allasiska, mat til seg ~ allasiska biebbmon; (til seg ~, om flere) allasisá, de kjøpte en bil til seg ~ allasisá bijlav oasstin; (i, hos meg ~) ietjanim; (i, hos deg ~) ietjanit; (i, hos seg ~) ietjanis; (i, hos dere ~) ietjanihtte; (fra, av meg ~) ietjastim; (fra, av deg ~) ietjastit; (fra, av seg ~, i seg ~) ietjastis; (fra, av oss ~,dual., pl.) ietjastimme; (fra, av dere ~, dual., pl.) ietjastihtte; (fra, av seg ~, dual.) ietjastiska; (fra, av seg ~, pl.) ietjastisá; (med meg ~) ietjajnim; (med deg ~) ietjajnit; (med seg ~) ietjajnis; (med oss ~,dual., pl.) ietjajnimme; (med dere ~, dual., pl.) ietjajnihtte; (med seg ~, dual.) ietjajniska; (med seg ~, pl.) ietjajnisá; det sier seg ~ (innlysende) dav dal juohkkahasj dádjat; (av seg ~, etter eget påfunn) iesjmujtolis |
| selvstendighet | iesjrádálasjvuohta d; luojvvo jv |
| selvstendig | iesjrádálasj ttj, iesjráddijiddje, sierra; adv. iesjrádálattjat; to ~e mennesker guokta sierra ulmutja |
| selvtilfredshet | iesjdudálasjvuohta d |
| selvtillit | iesjluohtádus ss s; gi mot og ~bavrrit |
| selvvalgt | iesjválljiduvvam; luojvoj (gen.pl. el. akk.pl. med poss.suff.); fritt, etter egen vilje, frivillig, selvvalgt luojvojdis (3.p.sg.) |
| semantikk | semantihkka hk |
| semantisk | semantihkalasj ttj, semantalasj ttj |
| sement | semænnta nt* |
| semester | jahkebielle l, semester |
| semifinale | semifinálla l |
| semikolon | tsiehkestjuogga kk |
| seminar | seminárra r |
| semje | semasvuohta d, semalasjvuohta d; få til en ~ semadit |
| sen | 1 (langsom) nuolle l attr. nuoles; et ~t arbeid nuoles barggo; (treg, ~ i vendingen) njoahtse ts attr. njoatses; (være ~) nuolástallat l; adv. nuolet; arbeide ~t barggat nuolet; klokka går for ~t kloahkko manná ilá nuolet; 2(som lar vente på seg);det å bli ~ maŋŋunibme m; (~ el. ~t på, om tid)maŋŋe; ~t på høstenmaŋŋetjavtja; potetene er ~e i år dan jage sjaddi maŋŋe beruna; (komme for ~t) maŋedit, boahtet maŋŋet; kommealtfor ~t boahtet ilá maŋŋet;(Bli ~, være ~t ute, komme for ~t til) maŋŋunit; adv.(til ~t på dagen, kvelden)våke til ~t på kvelden maŋus gåhtset; 3(langt framskreden); i ~ jernalder maŋep ruovddeájge; ~e kvelden maŋŋeiehket -iehked- |
| sende | (~ i vei, ut el. bort)rádjat j; (fl. el. fl.ggr.) rájadit; (~ ifra seg, om levende el. overnaturlige vesener) rádjat j, (fl. el. fl.ggr.) rájadit; (~ til hverandre) rájadit; (~ gjennom radio, tv, internett)sáddit; (~ varer, gods, post)sáddit; (bli sendt) rájaduvvat v, (~s el. bli sendt til) rájadallat l +ill.;noe el. noen som er sendt rájadus ss s; (~ noe tilbake) máhtsadit |
| sendebrev | rájadusgirjje rj |
| sendebud | sáhkaguodde, rájadus ss s |
| sendemann | rájadus ss s, rájadusålmåj -ålmmå-; (predikant) rájadussárnnediddje |
| sendereise | rájadusmanno n |
| sendetid | sáddimájgge jg |
| sending | (fortrinnsvis varer, post, gods etc.) sáttak sáttag-; (fortrinnsvis radio, tv, internett)sátta sáddag-, dagens radio~ udnásj rádiosátta; i begynnelsen av ~en sáddaga álgon |
| sendrektighet | nuolesvuohta d |
| sendrektig | nuolle l attr. nuoles; gjøre en ~ nuollen dahkat |
| sene(tråds)bunt | suodnasváhttjo htj |
| senefeste | suodnatjagár -tjahkar- |
| seneknute | jarre r |
| senekrampe | suodnagæsádahka g |
| senere | 1 (langsommere) nuolep nuolebu- attr. nuolep; adv. nuolebut;2(den ~, som kommer etter) maŋep maŋebu- attr. maŋep; ~ slekter maŋep buolva;adv. (~, om tid) maŋŋel(a), maŋebut; tre år ~ gålmmå jage maŋŋela; ~ den samme kvelden maŋebut dan iehkeda; vi (to) møtes ~ på dagen æjvvalin maŋebut el. maŋŋela; ikke ~ enn ij maŋebut gå; kom ~ boade maŋŋela, du får disse ~ oattjo dajt maŋŋela; (til ~, om tid)maŋŋelij; legg den igjen til ~ guode dav maŋŋelij; (litt ~ enn, noe ~) maŋŋelasj ttj; (~, om en stund) dássten; i de ~ (seneste) år dáj maŋemus jagij |
| senespinning | suodnabånos -bådnus- |
| senest | 1 (mest langsomme) nuolemus ss s; adv. nuolemusát; han var den ~e til å løpe sån lij nuolemus viegatjit el. viegaj nuolemusát;2(den ~e, om tid etc.) maŋemus ss s; den ~e uka dán maŋemus vahko; i de ~e år dáj maŋemus jagij; (~, siste) vásse (s's) attr., ~e vinteren vásse dálve;adv. (~, om tid) maŋemusát; ~ 1. mai maŋemusát moarmesmáno 1, biejve, ij maŋebut gå moarmesmáno 1. biejve |
| senestrekk | suodnagæsádahka g; ~ i nakken ginálgæsádahka g |
| sene | suodna n; rygg~savos savvus- el. savossuodna n; ruvtjos ruvttjus- el. ruvtjossuodna; den tykkeste og kraftigste ~n hos dyr (på baksiden av bakbeinet) gielda gielldag- el. gieldagis ss s; (strekksene, tynneste senen hos dyr (på framsiden av beinet) ánjes ádnjas-; (helsene, sene på bakfoten av et dyr; brukes ikke som senetråd) gadtsasuodna n |
| senetråd | suodna n; det å spinne ~ suodnabånos -bådnus- |
| seng(e)klær | pl. oadádagá, látjádagá |
| sengebotn | sæŋŋgavuodo |
| sengekant | sæŋŋgarabdda bd |
| sengeklær | pl. oadádagá, látjádagá |
| sengelektyre | sæŋŋgalåhkåmus ss s |
| sengeoverkast | sæŋŋgagåbtjås -gåbttjås- |
| sengeteppe | sæŋŋgagåbtjås -gåbttjås- |
| sengetid | oaddámmuddo tt |
| sengetøy | pl. oadádagá, látjádagá |
| seng | sæŋŋga ŋg*; hun kledde av seg og gikk til ~s sån nuoladij ja sæŋŋgaj suoŋaj; under ~a seŋga vuolen; ved ~a seŋga guoran; du finner den ved ~a gávna dån dav seŋga guoran; (tett ved el. inntil ~a) sæŋŋgaguoran; vi stod ved ~a tjuottjojma sæŋŋgaguoran; (~ for ektepar) gállasjláhtjo tj |
| senhøstes | maŋŋetjaktja vtj |
| senildement | (person) hoavkke vk; hoavkát hoavkád-; (bli ~) hoavkkánit |
| senil | hoavkke vk attr. hoavkes; hoavkát hoavkád-; (bli ~ el. ~dement) hoavkkánit |
| senilitet | hoavkkánibme m |
| senke | (la, få til å synke) vuodjodit; ~ en båt vantsav vuodjodit; (~s) vuodjoduvvat v; (~ i et hull, grav ol.) luojttet jt; (~, gjøre lavere) vuoledit tr., ~ prisen hattev vuoledit, ~ temperaturen temperatuvrav vuoledit; ~ kravene til eksamen vuoledit gájbbadusájt el. vuorddemusájt eksábmaj; (~ litt) vuoledasstet st; (~ seg over, om f.eks. mørket) loavddet vd; mørket ~r seg over byen sjievnnjet loavddá stádav; (~ vannstanden) tsoahkodit; (~ under vann)addjit; (~ farten) suojmmot jm, nuoledit |
| senkning | (det å senke noe) vuodjodibme m, luojttem; (~ i terrenget)liehke g (ill. læhkáj); (~ i terrenget, rund men ikke vid)gåhpe b; (~ i midten av en dal) sliegge kk; (bred ~ mellom fjelltopper, over tregrensen) láhko g |
| senmiddelalder | maŋŋegasskaájgge jg |
| sennegress | suojnne jn (Carex aquatilis el. Carex vesicaria); tjukk ring av sammenrullet ~ suojnnevierra r; (legge ~ i kommager) dállit (l'l); (mengden av ~ man legger inn i en kommage) dállas; (skjære ~) suojnnit; sted der det vokser suojnne suojnnálahka g |
| sennep | senáhppa hp |
| sennepsfrø | senáhppagårnne rn |
| sennepskorn | senáhppagårnne rn |
| sensitiv | hielle (l'l) attr. hielles (l'l) |
| sensommer | maŋŋegiesse s, tjaktjagiesse s |
| sensor | sensor |
| sensurere | sensurerit |
| sensur | sensuvrra vr |
| senter | guovdásj guovdátj-, guovdásjbájkke jk; kjøpe~ oasesguovdásj -guovdátj-; byen er et ~ i området stáda le guovdásjbájkke dan guovlon; livskraftige sentra nanos guovdásjbájke |
| Senterpartiet | guovdásjbelludahka g |
| sentralbank | rijkabánŋka ŋk |
| sentralbord | telefåvnnåguovdásj -guovdátj-, resepsjåvnnå vn |
| sentral | guovdásj guovdátj-; guovdálasj ttj; telefon~ telefåvnnåguovdásj -guovdátj-; (som står ~t el. hører til i sentrum, om virksomhet)guovdásj guovdátj-; de står ~t i virksomheten sij li guovdátjin dåjman el. dåjma guovdátjin; (som ligger ~t til el. i sentrum) guovdástahka g; huset ligger ~t til goahte le guovdástagán; ~e områder guovdásj guovlo; ~t spørsmål (tema) guovdásj el. guovdálasj ássje; ~e verdier guovdálasj árvo; (viktig)ájnas ájnnas- attr. ájnas; ~ person ájnas ulmusj; adv. guovdálattjat; saken vurderes ~t og lokalt ássje árvustaláduvvá guovdálattjat ja bájkálattjat |
| sentralisere | guovdustit |
| sentralisering | guovdustibme m |
| sentrere | debatten har vært sentrert om tekniske spørsmål ságastallamin li teknihkalasj ássje læhkám guovdátjin |
| sentrifugering | bivtasbåtjos -båhtjus- |
| sentrum | 1(midtpunkt i sirkel o.l., i midten) guovdda vd, guovda guovddag-; finne ~ i sirkelen gávnnat guovddagav gievlen; (som noe el. noen kretser rundt) jålådahka g; 2(midtsted) guovdástahka g, guovddo vd; i ~ av byen stáda guovdástagán; 3(viktig sted, senter)guovdásj guovdátj-, guovdásjbájkke jk, guovdálasj ttj; (som står sentralt el. i ~, om en virksomhet) guovdátjin; byen er et ~ for oljevirksomheten stáda le guovdátjin el. guovdásjbájkke ulljodåjman |
| sentrumsparti | guovddabelludahka g |
| sentrumsregjering | guovddaráddidus ss s |
| separasjon | sirádibme m, sierranibme m |
| separat | sierra attr. adj., adv. |
| separatutstilling | sierravuosádus ss s |
| separere | sieradit; (bli separert) sirádit, sierranit |
| september | ragátmánno n |
| serie | rájddo jd; -serie -rájddo jd; foredrags~ lågådallamrájddo; ~kamp i fotball rájddotjiektjam |
| seriøs | duodalasj ttj; de fleste er ~e deltakere ienemus oasse le duodalasj oassálasste; (mere ~) duodalabbo pp attr. duodalap; (mest ~) duodalamos duodalabmus- attr. duodalamos; adv. duodalattjat; (mere ~t) duodalappot; (mest ~t) duodalabmusit |
| seriøsitet | duodalasjvuohta d |
| sersjant | (befal) sersjánnta nt |
| sertifikat | vuodjemkårttå rt |
| servere | guossodit (s's) tr; ~ kaffe og mat guossodit káfajn ja biebmujn; (bli servert,~s) guossoduvvat v, båråduvvat v (med kom.); det ble servert kaffe guossoduvájma káfajn; ~s med kokte poteter båråduvvá vuossjadum berunij |
| servering | guossodibme m; (bespisning) biebbmo bm; når begynner ~en (av mat)? goasse le biebbmo?; han ble nektet ~ (av mat) ittjij biebmojt oattjo; de (to) ble nektet ~ (av drikke) såj ejga besa juhkat |
| serveringsbrett | svijlla jl |
| service | dievnastus ss s; (som handlingsnomen) dievnastibme m |
| serviceinnstilt | dievnastusmielak -mielag- |
| servicemann | dievnastiddje |
| servicetiltak | dievnastusdoajmma jm* |
| serviett | serviæhtta ht* |
| servitør | dievnastiddje |
| sesjon | sesjåvnnå vn |
| sesong | ájgge jg, gávdda vd |
| sesongarbeid | gávddabarggo rg |
| seter | giesseåroj -årruh- |
| setergråurt | sválanjuovtjav -njuoktjam- (Gnaphalium norvegicum) |
| setermjelt | sávttsarásse s (Astragalus alpinus) |
| sete | sæhtta ht*; skyv ~t bak sjáhtjala sehtav maŋŋus |
| setning | gárgadis ss s; fullstendig ~ ålles gárgadis; sideordnet~ jæbddásasj gárgadis; underordnet ~ vuollásasj gárgadis |
| setningsledd | gárgadisoasse s |
| setningslære | gárgadisoahppa hp* |
| setningstilsvar | gárgadisvássta -vásstag- |
| setningstype | gárgadistjærdda rd* |
| sett | (i ett kjør el. ~, om det å snakke) avtatnjálmes adv. |
| sette | 1 (plassere) biedjat j; ~ maten på bordet biedjat biebmojt bævddáj; ~ på sin plass sadjásis biedjat; (~ til å) biedjat j, ~ til å skrive biedjat tjálátjit; (~ ifra seg i hast el. midlertidig) biedjalit; (~s, bli satt til å) biejadallat l, biejaduvvat v; (få til å ~) biejadit, biejadahttet ht; (~ el. legge igjen) guodet; (~ el. plassere noe lengre bort) dåppedit, dåbedit, duoppedit, miehtjedit; (~ noe litt nærmere hit) dáppedasstet st; (~ noe litt lengre bort) duoppedasstet st; (~ i rekke el. høyde) bårddot rd; (~ opp, henge) gatsostit; ~ opp en plakat plakáhtav gatsostit; (~ opp, reise) tsieggit; (~ opp, et telt o.l.) tsaggat kk tr.; ~ opp en lavvo låvdagoadev tsaggat; (~ opp i rettstående stilling)tsæggot kk; (~ seg fast, f.eks. i veggen)tsiekkedit intr., den satte seg fast i veggen veggaj tsiekkedij;(~ seg) tjåhkkidit; ~ seg til bords tjåhkkidit bævddáj; (~ seg ned litt el. for en stund) tjåhkkidasstet st; (få noen til å ~ seg ned) tjåhkkidahttet ht; (~ seg inn i, bli kjent med) oahpásmuvvat v +ill.; (sette noe fast) dabrijdahttet ht, dæhppodit; (~ ut et garn) suohppit, (fl.) suohppot hp; (~ ut garn el. bruk) jåttådit; (~ baken i været)tjujnnit; (~ ned farten) nuoledit; (~ ned, redusere, om pris) vuoledit; (~ ned litt, redusere litt, om pris) vuoledasstet st; (~s tilbake, bli igjen) bátsádallat l; (~ el. skyte knopper el. skudd) urbbat rb; ~ navnet sitt under noe tjálestit namás; 2(begynne brått); (~ på sprang) viehkkát; (~ i å le) tjajmmagoahtet d; (~ i gang) álgget lg; (~ i gang med å arbeide) barggát; (~ i gang å skrive) tjállát; (~ seg til motverge) vuosstálasstet st |
| settepotet | sádjoberun |
| sevje | álos állus-; ~ som samles mellom barken og veden, så at det løyper njalle l |
| sevjetid | njalle l, njalleájgge jg, njallemuddo tt |
| shorts | ånibåvsåtja |
| sidebein | hiertikdákte vt |
| side | bielle l, sijddo jd; han kom fra den ~n som er imot elva bådij jågå bieles; kom på den her ~n boade dán bælláj; se på ~ fem gehtja vidát bielen; (~ el. kant av noe) rabdabielle l, rabddabællá (l'l), han kastet seg til ~n tjiellij rabddabælláj; kikke til ~n gehtjastit sijddobælláj; (~ mot land el. inner~, i forhold til f.eks. en holme, båt etc.) gáttásjbielle l; på den ~n mot land gáttásjbielen; (ytre ~ el. ytter~n av en holme, båt etc.) davásjbielle l; (ved ~n av) báldan pp., adv.; like ved kirka girkko báldan; ved siden av hverandrebálldalakkoj, sijddolakkoj, sijddulakkoj adv.;bálldalin pp., prp. adv.; buohtalasj ttj, bálldalakkoj adv., buohtalakkoj; (nær inntil) guoran pp. adv.; (nær inntil, om bevegelse el. ferd) guorav pp. adv.; (langs begge ~r av, på hver ~ el. begge ~r av) guoktel, guoktela pp. adv.; (på begge ~r av) guoktelin; (fra begge ~r) guoktelis adv.; (fra to ~r) guoktelis adv.; (~ om ~) sijddolakkoj el. sijddulakkoj, buohtalakkoj, bájkkálakkoj, bálldabårruj adv.; som er på den ~n bielek bieleg-, de på norsk ~ vuona bielega; be el. ta til ~ hásstet duobbelij; ta til ~ for en samtale hásstet ságajda; på den nedre delen el. ~n av noe vuolelt pp., prp., adv.; på hvilken ~ av goabbelin adv., prp.; på hvilken ~, av to, langs hvilken ~ goabbela adv.;på den her ~ndábbelin, til den her ~ dábbelij adv.; pp. fra den her siden dábbelis; kant el. ~ av noe rabddabællá (l'l), han kastet seg til ~n tjiellij rabddabælláj; som er på en viss el. noens ~ bællásasj ttj; side-, som kommer fra ~n doares-; (til ~n av el. inntil) guorraj; (sette el. stille til ~) tjuollit (l'l); bli satt til ~ (tilsidesatt) ålgoduvvat v |
| sidebord | (~ i båt) rabmo m el. bårdde rd; (~ i pulk) lásta lásstag- |
| sidemål | nubbegiella l; nynorsk som ~ ådådárogiella nubbengiellan |
| siden | (senere) ~ har jeg ikke prøvd maŋŋela iv la gæhttjalam; for lenge ~ ådno, ájggá, láŋŋga; ~ du var så dum gå lidji nav jalla; ~ før i tiden åvdutjis; (fra el. ~, om tid) rájes pp.; ~ klokken seks gudá rájes; ~ nyttår ådåjak rájes; ~ da dat rájes; ~ i fjor dijmátjis, ~ i går ievtátjis, ævtátjis; (på ~ av (til stedet), til ~ av) bálldajpp.; (på ~ av det normale) tjuollot adv. |
| sidensvans | bielljerástes -rásstá- (BOBBYCILLA GARRULUS) |
| sideordnet | jæbddásasj ttj; ~ setning jæbddásasj gárgadis |
| sidestilt | buohtalasj ttj |
| sidevind | doaresbiegga kk, tjuolobiegga kk |
| siffer | siffar |
| sigarett | sigaræhtta ht* |
| sigar | sigárra r |
| sigd | tjuohpan, goanntsi nts* |
| sige | 1(gli sakte ned, fram el. bakover) njessat s; buksene ~r ned båvså njessi; 2(bevege seg langsomt) njåssat s; skipet ~r inn i bukta háksa njoassá dirvvuj; 3(synke) vuodjot; 4(komme på); mørket seig på sjevnjudij, trettheten seig på henne nagerduváj |
| signal | signálla l |
| signatur | vuollájtjállem, vuollájtjálestibme m |
| signe | buorissjivnnjedit, buorissjivnnjeduhttet ht, buorissjivnnjedahttet ht |
| signere | tjálestit; vuolláj tjállet el. tjálestit |
| signing | (velsignelse) buorissjivnnjádus ss s, buorissjivnnjedibme m |
| si | javllat vl; jahttet ht (mindre brukt); sa du noe? javlli gus majdik?; (si noe, en gang fort) javlastit; (sies, uttales) javladuvvat v; (si, kommentere) moalgget lg, moalgedit; det var ingen som sa noe ittjij aktak moalge majdik; (si noe lavt og ivrig) tsubmalit; (si ved direkte anmodning, tale)hållat l (3.p.pres. hoallá); (si, framføre) sárnnot rn; hils, framfør el. overbring hilsninger sárno varrudagájt; som ikke kan sies el. uttrykkes med ord sárnodihke; (si, befale) gåhttjot tj; si til min bror at han må kommegåhtjo vieljam boahtet; (si ifra) diededit; si ifra hvor du drar og hvor lenge du blir borte diededa gåsi vuolgá ja guhkev gádo; (si noe, brukt mest i nektende form) tsuvkket vk;si ikke et ord alluda val tsuvkku majdik; (si, påpeke) tsuojggit; (si, røpe) iktet vt; (sies, ryktes, berettes) biegget kk*; (forutsi, spå) javllat vl; det kunne jeg ha forutsagt dav mån lidjiv máhttet javllat; (spå) tsoavttsot vts |
| sikkel | (spytt) soalsse ls |
| sikker | (pålitelig) åskeldahtte, váhke g attr. váges; attr. tjårggå, tjavgga; almma; jeg har ikkesikre opplysninger mujna ælla åskeldahtte diedo; en ~ hjelp váges viehkke; en ~ leser tjårggå låhkke; sikre tegn og varsler almma merka ja diedjima; (viss om noe) visses vissás- (s's) attr. visses; (viss)adj., adv. vissa; tjårggå, tjavgga; (~t, med visshet) vissásit (s's); almma; ~t vet dere almma dij diehtebihtit; almu; det er ikke ~t hun kommer ij la javladum sån boahtá; (trolig) árvvedahtte; den er ~t skremt dat le árvvedahtte ballám |
| sikkerhet | (trygghet) oagge kk, oaggásvuohta d; rikets ~ rijka oaggásvuohta; bringe noe(n) i ~ oaggáj doalvvot; (fasthet) tjårggisvuohta d; (visshet) vissesvuohta d; adv. vissásit (s's), duodaj; vite med ~ duodaj diehtet; med større ~ vissásappot (s's) |
| sikkerhetsbelte | (i bil) bijllagetsam -gehtsam- |
| sikkerhetsnål | sággomnállo l |
| sikksakk: | gå el. springe i ~ viŋgardit, viŋgardallat l; veien gikk i ~ oppover lia væddja viŋgardij buoldav bajás; (sy, brodere el. veve i ~ ) viŋgodit, viŋgardit |
| sikksakkband | viŋgokbádde tt, viŋgok viŋgog- |
| sikksakke | viŋgardit, viŋgardallat l |
| sikksakkmønster | (i band) viŋgok viŋgog-; veve med ~ viŋgodit |
| sikksakksøm | viŋgoksávve (v'v) vv |
| sikle | (slippe spytt) soalssot ls |
| sikre | tjårggit, nanostuhttet ht, sihkarasstet st; bisodit; ~ og utvikle språket bisodit ja åvddånahttet gielav; (skaffe) ássat s, åttjudit, háhkuhit; ~ seg noe ássat allasit juojddá; (trygge) oaggit,bærrájgæhttjat htj*; vi ~r vår fremtid bærrájgæhttjap iehtjama boahtteájgev |
| sikt | (klar ~)sjærádahka g; (dårlig ~, dim) gæmos gebmus-, (dårlig ~, disig) savdda vd |
| siktbar | (klar ~t vær)sjærádahka g |
| sikte | (jur.) ássjájduhttet ht (s'sj); bli ~t ássjájduhteduvvat v |
| sikte | 1(la gå gjennom sikt) sillit (l'l); ~ mel jáfojt sillit; 2(gå nøye gjennom) tjuolldet ld; søkerne til stillingen ble ~t nøye åhttse virggáj tjuoldeduvvim snivva |
| sikte | 1(stile mot, ta ~ på, ~ seg inn på) rahtjat tj; (hentyde) gætjajdallat l; hva ~r du til masi gætjájdalá; 2(rette våpen el. apparat mot noe; ta øyemål) sivtostit; (holde på å ~ el. ta øyemål) sivtustallat l |
| siktelse | ássjájduhttem (s'sj) |
| siktemål | ájggomus ss s |
| sik | tjuovttja vtj (Coregonus); (mellomstor ~) getjuk getjug-; (mindre ~)tjusska sk |
| siland | vuopptagoalsse ls (mergus serrator) |
| sildefiske | silldáguollim |
| sildegarn | silldáviermme rm |
| sildemel | silldájáffo (f'f) f |
| sildemåse | silldáskávlle vl (Larus fuscus fuscus) |
| sildenotfisker | silldánuohttár |
| sildenot | silldánuohtte ht |
| sildestim | silldábierggá rg |
| sild | silldá ld (Clupea harengus); stå som ~ i (en) tønne tjáhkkot tjuodtjot |
| sile | sillit (l'l), vuotjodit tr., vuohtjot tj intr. |
| silkeføre | linádahka g |
| silkemjuk | lines lidnás- |
| silke | silkki lk |
| sil | silles sillá- (l'l); helle melka igjennom en ~ gurgodit mielkev sillá tjadá |
| simle | vátjav váhtjam-; (~ som har kalv el. er drektig) álldo ld; (~ som har kalv, ikke drektig) miesak miesag-; (~ i toårsalderen) vuonjal vuodnjal-; (~ som ikke er el. blir drektig) rådno n; (~ som aldri får kalv) stájnak stájnag-; (~ el. et annet dyr som avviser el. ikke ville ha sin nyfødte lam el. kalv) suohppá hp; grynte om ~ og kalv ruovggat vg |
| simulere | dahkadallat l; person som er flink til å ~ dahkdalle (l'l); ~ syk skihppen dahkat |
| simulering | (forstillelse) dahkadallam |
| sin | 1 (han tok bøkene ~e og gikk) sån váldij girjijdis ja vádtsáj; hun traff broren ~ iejvvij vieljas; (hver ~) iesjgeŋga, på hver ~ måte iesjgeŋgaláhkáj; (~ egen) ietjas; med ~ egen nye bil ietjas ådå bijlajn; med ~e barn ietjasa mánáj; (gjøre til sitt) åmastit; 2(i faste forb.); i ~ tid ájgenis; til ~e tider muhttijn; 3(subst. og pron. i gen.)hvem ~ lue? gen gahper?; det er far ~ dat la áhtje |
| sindighet | mássjelisvuohta d |
| sindig | mássjel attr. mássjelis; -sindig -mielak -mieleg- attr. -mielak; et ~ menneske mássjelis ulmusj; være ~ liehket mássjelin, mássjat sj; adv. mássjelit |
| sine | sadjanit; kua ~t gussa sadjanij |
| singularis | (entall) singulárra r |
| sinke | (felle sammen) sjoappkat pk* |
| sinke | hárret r, nuoledit; (bli ~t) hárrusit |
| sinke | suobjjá attr. suobjjás |
| sink | siŋŋka ŋk |
| sinnelag | miella l; (hjertelag) vájmovuohke g; (av det og det ~) -mielak -mielag- attr. -mielak; (hardne om ~) tjallot l; av det el. det ~ -luonduk -luondug- attr. -luonduk, med godt el. vennlig ~ buorreluonduk -luondug- attr. buorreluonduk; -nálán; vennligsinnet, godlynt buorrenálán |
| sinne | suhtto ht, moarre r; jeg er sint suhton lav |
| sinn | miella l; med lett ~ giehppis mielajn; være glad til ~s liehket ávon; med et ~ avtamielalattjat; (ha ~ til å)guoddut; jeg får meg ikke til å gjøre det (dvs. det bærer meg i mot) iv mån guoddu dav dahkat |
| sinnsforvirret | (bli ~) skadjalit, gadjalit |
| sinnslidelse | miellaskihpudahka g |
| sinnssvak | mieladibme m attr. mieladis; kjøre ~t vuodjet degu mieladibme |
| sinnssykdom | miellaskihpudahka g |
| sint | moarrá (r'r) attr. moarrás (r'r), mårak mårag- attr. mårak; (mest ~) moarrámus ss s (r'r); suhton; han er ~ sån la suhton; (bli ~, opphisset, bli ~ på) suhttat ht; (bli ~, arg) moarádit; (bli ~ på hverandre, bli ~ om flere) suhtadit; (få til å bli ~, opphisset) suhttadit, suhttadahttet ht; (begynne å bli ~ på) suhttagoahtet d (+ill.); (være ~, fl.ggr.) mårrulit; (~, av sinne) suhtot adv. |
| sirene | siredna n |
| Sirius | Gállá (l'l) (Canis Majoris) |
| sirkel | gievlle vl; finne sentrum i ~en gávnnat guovddagav gievlen |
| sirkle | (i luften) girddet rd |
| sirlig | hærvvá attr. hærvvás; adv. hærvvát |
| sirup | siráhppa hp |
| sist | 1(som kommer til til slutt) maŋemus; gå ~e året på skolen vádtset maŋemus jagev skåvlån; ~e frist maŋemus ájggemierre; et ~e brev maŋemus girjje; 2(forrige) maŋemus, vásse; ~ uke maŋemus el. vásse vahko; ~ sommer vásse giese |
| sistadv. | 1(om tid: senest); til ~ vil jeg si maŋemusát sidáv javllat; vekt på den ~e dæddo maŋemussaj; komme ~ av alle boahtet maŋemussan gájkajs; til sjuende og ~ maŋŋutjissaj; (omsider) vijmak; til ~ ble hun sulten vijmak de nælggáj; 2(bakerst, til slutt); stå ~ i rekken tjuodtjot maŋemussan; bli ~ i konkurransen sjaddat maŋemussan gilppusin |
| sistemann | maŋemus ss s |
| sitat | sitáhtta ht |
| sitron | sitråvnnå vn |
| sitteplass | tjåhkkåhimsadje j |
| sitte | tjåhkkåhit; ~ på en stol ståvlån tjåhkkåhit; vær så god og sitt! tjåhkkida!; hun satt alene tjåhkkåhij aktu; (~ en stund el. i ro og mak) tjåhkudallat l; sitter du her for deg selv? aktu allasit gus dån dánna tjåhkudalá?; (få noen til å ~) tjåhkkidahttet ht; (~ fast, ikke gå løs) bissot s, dabrrahit, slå i en spiker så den ~r duorrola spihkárijn vaj dabrraj; (~ utstrakt)gárggahit, ~ med føttene utstrakt juolgij gárggahit; (~ på huk el. ~ på en og samme plass)tjuvvahit; (~ på bakbeina om dyr, på knærne el. lign. om mennesker) nållåhit; (~ el. ligge sammenkrøpet)jåddnåhit; (~ sammenkrøkt el. på huk med hodet ned)labmahit; (~ sammenkrøpet og småfryse) huhttahit; (~ å sløve) njavvahit; (~ over (noe) gåbmedit, gåbmerdit; (~ med bøyd hode)guvnnjahit, guvnnjot vnj; (~ innesperret) tjivvahit; (~nde)adv. tjåhkkot; attr. tjåhko; (~nde el. fungerende) pr.pt. doajmme, ~nde regjering doajmme ráddidus; (bli ~nde fast el. feste seg) dabrijdit; (bli ~nde fast) bisánit |
| sitteunderlag | tjåhkkåhimvuoládis ss s; (som holder på varmen) bahtabivádis ss s |
| situasjon | dille l, vijor vidjur-; (sak) ássje (s'sj) ssj; være i en vanskelig ~ liehket gássjelis dilen; om dagligdagse ~er bæjválasj vidjurij birra; i hvilke ~er goassa ja gånnå; (økonomisk ~) ruhtadille l |
| sive | (lekke el. ~ ut gjennom en mindre åpning) lissat s; (~ igjennom, om lys som lyser gjennom et hull, en sprekk, en tynn vegg etc.) sjuodnjat nj, lyset ~t gjennom en sprekk i veggen tjuovgga sjuonaj sálvo tjadá |
| sivhauk | ruohkohábak -hábag- (Circus aeruginosus) |
| sivhøne | ruohkovuontses -vuonntsá- (Gallinula chloropus) |
| sivilbefolkning | sahteviesát -viesád-, sahteálmmuk -álmmug- |
| sivilombud | sivijlaoahttse hts |
| sivilrett | sivijlariektá |
| sivil | sivijlla jl; ~ sak sivijla ássje |
| siv | rásseruohko g el. ruohko g (Juncus); et ~ som svaier i vinden rásseruohko biekkan svahtjamin |
| sivsanger | ruohkovitsur (ACROCEPHALUS SCHOENOBAENUS) |
| sivspurv | ruohkotsihtse ts (EMBERIZA SCHOENICLUS) |
| sjakk | sjáhkka hk |
| sjal | lijnne jn, sjálla l |
| sjalu | lålådahkes lålådahkkás- attr. lålådahkes, være ~ lållåt l, lålådit +akk. |
| sjalusi | lålådibme m, lållå l |
| sjamanisme | (den virksomhet som utøves av en noajdde) noajddudahka g |
| sjaman | noajdde jd |
| sjampingjong | sjampinjoaŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ |
| sjampo | sjámmpu |
| sjanger | sjáŋŋar, sládja j; under~ vuolepsjáŋŋar |
| sjangertrekk | sjáŋŋarmærkka rk*; karakteristiske ~ sierra sjáŋŋarmerka |
| sjangle | slágut |
| sjanse | máhhtelisvuohta d; ha gode ~r til å få seg en jobb buorre máhttelisvuoda bargov oadtjot |
| sjark | sjárkka rk |
| sjárrahårre r | grusdunge |
| sjau | russa s |
| sjef | oajvve jv |
| sjefredaktør | oajvvedåjmadiddje |
| sjelden | 1 (som forekommer mere ~)vuorjjá attr. vuorjjás; (~ og/el. særskilt velsmakende mat) ieridisbiebbmo bm; adv. (ikke ofte); álu (med neg.); jeg ser henne ~ iv suv nav álu vuojne; (relativt ~, bare nå og da)vuorjját; (bli mere ~)vuorjjot rj; (sjeldnere) vuorjjábut; 2(ualminnelig, spesiell) sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj |
| sjeleangst | sielomuode |
| sjelefiende | sielovasjulasj ttj |
| sjelefred | sieloráfe |
| sjelekval | sielomuode |
| sjelenød | sielonieda |
| sjelero | sieloráfe |
| sjelesorg | (omsorg for en person som er i sjelenød) sielohukso vs |
| sjeletilstand | sielodille l |
| sjelselsker | sieloiehttse |
| sjel | siello l |
| sjenanse | 1(sjenerthet) hebasvuohta d; være plaget av ~ hebastallat; 2(ulempe) vájvve jv; være til ~ liehket vájvven |
| sjenere | 1(plage) vájvedit; ~r det deg at jeg røyker? vájvet (gus) duv gå suovastav?; 2(~ seg for noe) hebastallat l; (om barn) jieppadit, jiebbat pp |
| sjenert | (blyg) hebas hehpas- attr. hebas; hun var ganske ~ sån lij viehka hebas; (være ~ el. blyg)hebastallat l; (om barn) jieppadit, jiebbat pp |
| sjenerthet | hebasvuohta d |
| sjenerøs | árvas árvvas- attr. árvas; (~t) adv. árvasláhkáj, (rundhåndet) ráhpadit |
| sjenerøsitet | árvasvuohta d |
| sjettedel | gudádis ss s |
| sjette | gudát gudád-; ~ gang gudát bále; ~ gangen, for det ~ gudádis ss s |
| sjikanere | nálsodit; (~ ved kalle noen med økenavn) nabdostit |
| sjikt | gerda gærddag-, gierdde rd; (legge i ~) gærddodit |
| sjingel | sjiŋŋal |
| sjiraff | sjiráffa (f'f) ff |
| sjokkere | alvaduhttet ht; bli ~t alvaduvvat v |
| sjokk | sjoahkka hk*; komme som et ~ for noen ládat hæhkka fáddáj |
| sjokolade | sjokoláda; koke~ biebbmosjokoláda |
| sjudel | gietjadis ss s, giehttjidis ss s |
| sjudobbel(t) | gietjagerdak -gerdag- attr. -gerdak; adv. gietjagærddáj |
| sjudoble | gietjagerdagahttet ht |
| sjuendedel | gietjadis ss s, giehttjidis ss s |
| sjuende | giehttjit giehttjid-; på den ~ dag giehttjit biejve; (~ gang) giehttjit bále; (~ gangen, for det ~) giehttjidis ss s |
| sjuer | 1 gietjak gietjag-; ta~en (buss el. trikk nummer sju) tjuovo gietjagav; ~en var banens beste spiller gietjak lij buoremus tjiektje; skyte en ~ og to åttere vuohtjet gietjagav ja guokta gávtsága; ~bane (i fotball) gietjak(tjiektjam)salljo; 2(deltaker som blir nummer sju) giehttjit giehttjid-; 3(gruppe på sju) gietjas giehtjas- |
| sju | giehtja tj; (i oppregning) gietjav; (~ ganger) giehttji; 2(samlingstall, om personer) gietjas giehtjas-; (~ dyr) giehtjagis ss s |
| sjukdom | skihpudahka g, dávdda vd, vihke g, (~ med sterk cellevekst) bårredávdda vd (r'r); (smittsom ~) gålggedávdda vd; (få tilbakefall av ~, primært influensa, virus o.l.; få influensa, virus på nytt) gerdudallat l |
| sjukdomstegn | dávddamærkka rk* |
| sjukehjem | skihppijsijdda jd |
| sjukehus | skihppijviesso s |
| sjukeleie | skihpaláhtjo tj |
| sjukelig | skibássiehke g; barnet var ~ mánná lij skibássiegen |
| sjukemelde | (~ seg) skihppen tjáledit |
| sjukepenger | skihpamruhta d |
| sjukepleier | skihppijsujtár el. sujttár, skihppijsujttijiddje |
| sjukeseng | skihpaláhtjo tj |
| sjuk | skibás skihpas- attr. skihpa; (den ~e)skihppe; barna er ~e máná li skihpasa; ~e barn skihpa máná; (en som er ~ el. har dårlig helse) skibek skibeg-; (være ~) skihpat b; (bli ~) skihppát; (bli ~, den ene etter den andre) skihppádit; (en aning ~) skibássiehke g |
| sjusket(e) | slurjjot; gå ~ kledd slurjjot vádtset |
| sjusover | ådisj åditj- |
| Sjustjernen | sjuhtjunisá pl. |
| sjuårig | (som varer i sju år) gietjajahkásasj ttj; (som er sju år gammel) gietjajagák -jagág- attr. -jagák |
| sjuåring | gietjajagák gietjajagág- |
| sjuårs | gietjajahkásasj ttj |
| sjy | låhka g |
| sjø | 1(innsjø) jávrre vr; (sjøkant, strandlinje) jávrregádde tt; 2(hav) nuorre r, merra r; ~en lå speilblank nuorre lij gahpaloadtjen; (sjøkant, strandlinje) nuorregádde tt; veien går langs ~en rahte manná nuorregáttev; (åpen sjø) áhpe b; 3(sjøvann) tjáhtje tj, sjevva v; lukte ~ sjevvan hapsijdit; 4(opprørt vann); tjáhtje tj, bárro r; høy ~ tjáhtje tj |
| sjøalge | sjuodnjo nj; bli dekt med ~ sjuodnjot nj; dekt med ~ sjuodnjon |
| sjøbu | fiervváskiedjá j |
| sjødrev | tjavve v |
| sjødyr | merraielle (l'l), nuorreielle (l'l) |
| sjøfarer | merramanne (n'n) |
| sjøfart | merramannulahka g |
| sjøferdsel | merramannulahka g |
| sjøfinn | merrasábme m |
| sjøfisk | nuorreguolle l |
| sjøfly | gåbdudakgirdde rd |
| sjøfolk | merraålmmå |
| sjøfugl | tjáhtjelådde tt, tjásjlådde tt |
| sjøkant | nuorregádde tt; (innsjø)jávrregádde tt; veien går langs ~en rahte manná nuorregáttev |
| sjøkart | merrakártta rt |
| sjøl se selv | |
| sjømann | merraålmåj -ålmmå- |
| sjømat | merrabiebbmo bm, biebbmo meras |
| sjøorm | merragermaj -gærmmah- |
| sjøorre | skoarra r (melanitta fusca) |
| sjøpattedyr | nuorrenjammelahá (sg. -njammelij) |
| sjøreise | merramanno n |
| sjørøver | merrarievvár |
| sjøsame | merrasábme m |
| sjøsamisk | merrasábme m; ~ språk merrasámegiella l; ~ dialekt merrasáme giellasuorgge |
| sjøsette | nuorráj sjáhtjalit |
| sjøslag | nuorredoarro r el. merradoarro r |
| sjøsprøyt | tjavve v |
| sjøstjerne | ruossaráppes -rábbá- (s's); nássteráppes -rábbá; merranásste st (av ordenen Asteroidea) |
| sjøstrekning | (nært el. langs(med) land el. strand) gáttevuolle l |
| sjøvann | sjevva v; bunnvann i båt hávstar hávsstar- |
| sjøvei | 1 nuorrek adv.; de kom ~en båhtin nuorrek; 2(vei ned til sjøen) fiervvábálges -bálggá- |
| sjøvertsadv. | nuorrek; transportere ~ suvdatjit nuorrek |
| sjøvett | nuorredájddo jd |
| sjøvær | nuorredálkke lk |
| sjøørret | guvttja vtj (Salmo trutta) |
| sjåfør | vuoddje |
| sjåk | sjoahkka hk*; trekk ~en ut råhtti sjåhkav ålgus |
| sjå | skiedjá j |
| skabb | duvres duvrrás- |
| skadedyr | (rovdyr) urudis ss s, (fugl) árnas árnnas- |
| skadeerstatning | buohttim vahága åvdås, vahákbuohttim |
| skadefro | illo l |
| skadegjørende attr. | vahágahtte |
| skadelig | attr. vahágis, vahágahtte; biejsste; noe ~ váhtá d, vahák vahág-; ~ emner vahágahtte el. vahágis ábnnasa; ~ virkninger vahágis vájkkudusá; ~ for barn vahágin mánájda |
| skade s. | vahák vahág-, vahágahttem, skádá; til ~ el. ulykke vahágin; (komme til ~, bli skadet) vaháguvvat v; alvorlig ~t vastet vaháguvvam; (sår~) hávve v; han døde av de ~ne han fikk jámij dajs hávijs majt oattjoj; (som volder el. bringer ~ el. ulykke)vahágis attr.; (krenkelse) illastibme m; (skjending) biledibme m; en som gjør ~ vahágahtte; en som drar rundt å gjør ~ suojgga jg; (volde ~) vaháguhttet ht, vahágahttet ht |
| skadeskyte | bátsan vuohtjet; skadeskutt bátsan |
| skade v. | (gjøre ~ på) vahágahttet ht el. vaháguhttet ht; (bli gjort ~ på) vaháguvvat v; (ødelegge) biejsstet jst*; (skjende) biledit; (~, såre) hávvádahttet ht el. hávváduhttet ht; (bli ~t) hávváduvvat v; (knuse) tsuovkkit; (~ uten å drepe, om rovdyr el. hund) ávŋŋot vŋ, ávŋudit; (rein el. annet dyr som er ~t av et rovdyr, men overlevd) ávŋogis ss s; (bli ~t, komme til ~) vaháguvvat v; (~ seg) vaháguvvat v, fællat (l'l) ll*; ~ seg alvorlig vastet vaháguvvat; (~ seg ved å falle el. dette) jårådit; (~ seg, ved brenning el. varme) buolatjit, han ble stygt forbrent vastet buolatjij; (ta ~ av noe)bæjsstanit; (~s, forderves, ta ~) bæjsstut, billanit |
| skaffe | (~ til veie) ássat s, ásadit, åttjudit, háhkuhit, áhkuhit; ~ seg allasis åttjudit, ássat, háhkuhit, åmastit; (forsøke å ~ seg)vidtjot ttj; (~, komme med)buktet vt; (~ vekk) sjuovvit (v'v); (~ klær til veie) bivtastit; (~ vekk) tjuollit (l'l) |
| skaft | 1(håndtak) nahta d, navdda vd; rive~ rijfonahta; (sette ~ på øks o.l.) nahtadit, navddadit; orv (skaft på ljå) vuorbbe rb; 2(~ på støvel, kommage) bájas, bádjas-, ruojas ruodjas- |
| skafthull | (i øks el. hammer) sjalmme lm, sjalmmerájgge jg |
| skake | (riste) doargestit; (skremme) suorggidahttet ht |
| skakt | væjmmotadv. |
| skald | diktatjálle (l'l) |
| skalk | skálkka lk |
| skall | (vekst el. frukt)skádne n; (hardt ~) garra r; egge~månnegarra; (potetgress, del av potetplanten som stikker opp over jorda) skálla l; skjære ~et av frukt el. grønnsaker skáddnit |
| skalle | (panne) gállo (l'l) ll; (kranium) oajvveskuvrre vr, skuvrre vr |
| skaller | (vinterfottøy)nuhtak nuhtag-, nuvtak nuvtag-; gåjkek gåjkeg-; (av reinens pannehud)gállok gállog-; (barne~) måskok måskog-; (~ nordsamisk type, sydd av reinens bellinger) siebek siebeg- |
| skamfull | (bli ~ over noe) skábmádit, skámádit |
| skamløshet | skámodisvuohta d |
| skamløs | skámodibme m attr. skámodis |
| skamme | (~ seg) skábmádit (+elat.) |
| skammelig | skábmogis ss s |
| skammel | skámmal skámmal- (m'm) |
| skam | skábmo m; det er ingen ~ å snu ij la skábmo moaddot; uten ~ skámodibme m attr. skámodis; til ~me skábmon; bli til ~me skámádit, hehpanit |
| Skandinavia | Skádasasuoloj -suollu |
| skank | ruojdda jd |
| skapelse | (det å skape) sjivnnjedibme m; (det skapte) sjivnnjádus ss s |
| skapelsesberetning | sjivnnjedimmujttalus ss s |
| skapergjerning | (det å skape) sjivnnjedimdahko g |
| skaper | sjivnnjediddje |
| skaperverk | (det skapte) sjivnnjádus ss s; (det å skape) sjivnnjedimdahko g |
| skape | sjivnnjedit; hvem skapte himmel og jord? guhti sjivnnjedij almev ja ednamav?; det skapte sjivnnjádus ss s; (~ f.eks. en tradisjon) sajájduhttet ht; (i uttrykk for kroppsbygning) sárrat r; (skapt, om lem, kroppsbygning) sárak sárag- attr. sárak; (forme) hábbmit; klær ~r folk bivtas hábbmi ulmutjav; ~ seg (gjøre seg til) dahkadallat l; ~ engasjement båktet berustimev; hvordan klare å skape nye arbeidsplasser? gåktu ájmmudit ådå barggosajijt ásadit?; ~ store vanskeligheter buktet stuorra gássjelisvuodajt; (~nde) sjivnnjediddje |
| skapning | sjivnnjádus ss s, dahko g; (levende ~) viessok (s's) viessog- (s's) |
| skap | skáhppa hp |
| skar | (dalsøkk i fjellet) skárdde rd |
| skare | (som bærer) tjarvva rv; (hard ~, hvor spor knapt synes) gadtsatjarvva rv; (hard ~, som er så sterk at den bærer en hest el. elg) ruovddetjarvva rv; (ujevn el. ru og isete ~, om våren) oarttjotjarvva rv; (~ el. føre som bærer) guottádahka g; ~ el. føre som bærer skiene sabekguottádahka g; (tynn ~ på snø, som ikke bærer) skávve v; (tynn ~) skåvdustahka g; (tynn ~ der skiene skjærer igjennom) doajádahka g; (tynn ~ som synker i flak under skiene) skoarrálahka g; (danne en tynn ~ på snø) skávvot v; (bli ~) tjarvvat rv; (kjøre på ~) tjarvastit |
| skare | fuovva v; (~ av folk, folkemasse) ulmusjfuovva v, ALMASJFUOVVA V; (flokk av mennesker) slåhttå ht |
| skareføre | guottádahka g |
| skareskorpe | (tynn ~) skoavdde vd; (bli ~ på opptint snø, som senere fryser) skoavddot vd; (tynn ~ på snø, som ikke bærer) skávve v; (bli en tynn ~ på snø) skávvot v |
| skarn | råsskå sk |
| skarp | 1 (kvass) basstel attr. basstelis, en ~ kniv basstelis nijbbe; 2 (klar) girkes girkkás- attr. girkes;~ sol girkes biejvve; adv. girkkásit;(noe som lyser bra; ~ om syn)tjuovggel attr. tjuovggelis;~t syn tjuovggelis tjalme; komp. tjuovggelabbo pp attr. tjuovggelap; (om farge) tsahkkat tsahkkad- attr. tsahkkis, den rødfargen er altfor ~ dat ruoppsis bájnno l ilá tsahkkat; ~ blå tsahkkis alek; 3(gløgg) oajválasj ttj; oajvvá attr. oajvvás; 4(~, om torden, tale) rámes rábmás- attr. rámes;~ talerámes hålla; ~t adv., (om torden, om tale) rábmásit |
| skarpsynt | tjalmmis; (som oppdager el. får øye på noe fort) ájttsis; (som letter kjenner igjen) virmmel attr. virmmelis; (mere ~) tjalmmisabbo pp attr. tjalmmisap |
| skarv | (skjøt) sjoappka pk*, sjoapptja ptj* |
| skarve | sjoappkat pk*, sjåpkadit; sjoapptjat ptj*, sjåptjadit |
| skarv | skárffa rf (phalacrocorax carbo carbo) |
| skate | (bunnfisk av ordenen Rajiformes) skáhtto ht |
| skateboard | juvllastávtjor -stávttjur- |
| skatt | 1(samling av penger el. verdifulle ting) davver; dere skal ikke samle ~er på jorden (Matt 6,19) allit allasihtte dávverijt ednama nanna tjoahkki; der din ~ er, der er også ditt hjerte gånnå duv dávver le, danna le aj duv vájmmo;(eiendeler) oabme m; (verdi, religiøst) árvvo rv; 2(avgift) værro r; (~ som betales) værro r, skáhtte ht; betale ~ værov mákset, skáhtev mákset; ~ til gode værrobáhtso ts |
| skattebegrensning | værroráddjim |
| skatteberegning | værromerustallam; foreløpig ~ båddåsasj værromerustallam |
| skattebetaler | værromákse |
| skatteetat | værroetáhtta ht |
| skattefogd | værrosunnde nd |
| skattefradrag | værrogæsos -gessus- |
| skattefri | værodibme m attr. værodis; ~e ytelser værodis vaddusa |
| skatteinngang | værrosisboahto d |
| skatteklasse | værrodásse s |
| skattekommune | værro(máksem)suohkan |
| skattekort | værrokårttå rt |
| skattelettelse | værrogæhpádis ss s, værrogiehpedibme m |
| skattelette | værrogæhpádis ss s, værrogiehpedibme m |
| skatteliste | værrolissta st |
| skattemyndighet | værrooajválasj ttj |
| skatteoppkrever | værrogájbbediddje |
| skattepenger | værroruhta d, skáhttebiednik -biednig- |
| skattepliktig | værrovælggogis ss s; ~ lønn værrovælggogis bálkká |
| skatteprosent | værroprosænnta nt* |
| skattereform | værroådåstus ss s |
| skattetabell | værrotabælla (l'l) ll* |
| skattetrekk | værrogæsos -gessus- |
| skatteyter | værromákse |
| skatthule | dávversluoggo kk |
| skattkammer | dávversluoggo kk |
| skattkiste | dávvergissto st |
| skattlegge | værrodit; ~s værroduvvat v |
| skattlegging | værrodibme m |
| skaut | lijnne jn |
| skav | (kjøttskav) tsábadis ss s |
| skavank | májnne jn |
| skavejern | (for å ta barken fra trær) skáhppe hp, (til å hule ut náhppe) gattsak gattsag- |
| skave | tsáhpat b, (litt el. en gang) tsábastit; (gnage) gåddet tt; (~ bark av rogn til fór) skáhppit |
| skavl | (snødrive med skarp kant) skáblla bl; (båre) goabrrebárro r; (danne ~er) skábllot bl |
| skavle | skábllot bl; (~ hengeskavler) guobllot bl |
| skeis | guoggot adv. |
| skeiv | vinjok vinjog- attr. vinjok el. vinjogis; attr. hállo, vinjo, bånjo; (som skjeler) skielgo; (~t, på ~e)viddnjot, hállot (l'l), båddnjot, tjuollot, væjmmot, skielggot; slå seg ~, bli ~ viejmedit; fare på skrå el. skeive rákkedit; (på ~e, skeis) guoggot adv.; (bli ~,om tre) gæssut (s's), frekv. gæssudit (s's); sette på ~e tjuollit (l'l); noe som er ~ vinjok vinjog- |
| skepsis | gáddalibme m, æhpádus ss s |
| skeptiker | gáddális ulmusj |
| skeptisk | gáddális; (være skeptisk)iehpedit, gáddalit |
| skibakke | tjerastallambuollda ld, tjerasmiedoj -miehtuh- |
| skibinding | juvssa vs; (spenne av seg skiene, eg. ~ene)juvsajt luojttet; (helreim i ~) juksa vs |
| skibindingsfeste | sabekbierŋes -bærŋŋá- |
| skift | (ombytte) målsudis ss s; ta nå med deg ~ vállduda målsudisájt maŋen; (ekstra klær) lijggebiktasa |
| skiftarbeid | vuorrobarggo rg |
| skiftende | gájmar attr., pred.; en ~ person gájmar ulmusj; et ~t sinn gájmarmiella l; person med et uberegnelig el. lunefullt lynne gájmarmielak -mielag- el. gájmarmielak ulmusj; (være el. opptre ~t) gájmardit, gájmardallat l, bli ~ gájmmárit; (~, om bl.a. landskap) målsudahkes målsudahkká- attr. målsudahkes |
| skifteprotokoll | juohkotjála -tjállag- |
| skifte s. | (ombytting) målssom, målssusibme m; (ombytte) målsudis ss s; regjerings~ ráddidusmålssom; (deling) juohko g; (skifte, om arv) tjuolldem |
| skifte v. | 1 (bytte) målssot ls; ~ skjorte skirtov målssot; (~ el. bytte fl.ggr. el. fl.ting) målsudit; (kle seg om) målsudit; jeg må hjem og ~ først hæhttuv vuostak sijddaj målsudittjat; (~ el. bytte i all hast) målsudasstet st; (kle seg om i all hast) målsudasstet st; (~s) målsoduvvat v; (~s om av seg selv) målssusit; (~ i rødt) ruopseldit; (~ i gult) viskeldit; (~ i gult og rødt, om løv på høsten) roadeldit; 2(forandre) rievdadit, rievddat vd; (~nde) gájmar attr., pred.; et ~nde sinn gájmarmiella l; person med et ~nde el. lunefullt lynne gájmarmielak -mielag- el. gájmarmielak ulmusj; (være el. opptre ~nde) gájmardit, gájmardallat l; 3(dele)juohket g; (~ arv) tjuolldet |
| skiftevisadv. | vuorrulakkoj, vuorrolakkoj |
| skiføre | sabekfierdda rd, sabekjådådahka g, tjuojggamfierdda rd; (trått ~ pga. streng kulde el. nysnø som fryser fast under skiene) sagij sahkih- |
| skigåing | tjuojgos tjuojggus- |
| skihopper | sabeksasske |
| skihopp | sabeksasskam |
| skikk | dáhpe b; som er etter sed og skikk dábálasj ttj; (brukes mest i plur., og i negativ kontekst) koanssta nst*; ~ og bruk dáhpe b, ulmusjdáhpe b |
| skikkelig adv. | smidát, riekta, tjiehpet; adj. riekta |
| skikkelse | (form, skapelse) hábme m, vuohke g; i en ny ~ ådå hámen; i syndige menneskers ~ suttulasj almatja vuogen; (ess. av nom.); kom ned over ham i ~ av en dueduvvon suv nali luojttádij; (person) ulmusj ulmutj-; en framtredende ~ dåbdos ulmusj; en rank ~ várddás ulmusj; (ham) skåvve v; den kom i ulve~ bådij stálpe skåvijn |
| skikket | dågålasj ttj; være godt ~ til liehket dågålasj |
| skikkethet | dågålasjvuohta d; vurdere ~en árvustallat dågålasjvuodav |
| skikonkurranse | tjuojggamgilpos -gilppus- |
| skildre | 1(avbilde) gåvvidit (v'v), gåvvit (v'v); 2(fortelle om) mujttalit; i boka si ~r han barndommen sin girjenis mujttal mánnávuodas |
| skildrende pr.pt. | gåvvididdje (v'v), tjielggididdje |
| skildrer | gåvvididdje (v'v), mujttaliddje |
| skildring | gåvvidibme m (v'v), mujttalibme m, mujttalus ss s; en realistisk ~ almma gåvvidibme;person~ persåvnnågåvvidibme |
| skillelinje | juogádis ss s |
| skille s. | (grense mellom eiendom) skilla l; (noe som skiller, forskjell) sieradus ss s, ieredibme m, ærádis ss s, juogádis ss s |
| skillestein | (grensestein) skillagiergge rg |
| skille v. | (fjerne fra hverandre) ieredit; ~ to som slåss ieredit guoktásav gudi doarroba; (~ rein) lárkket rk; (sortere, plukke ut) tjuolldet ld; ~ gutter og jenter tjuolldet báhtjajt ja næjtsojt; (~s ut el. fra, sorteres bort) tjuolldásit; (noe en ~r ut el. gjør til unntak) tjuoldos tjuolldus-; (gå fra hverandre, ta avskjed) sirrat r, sirádit, (i hast) sirralit; de vil ~s ájggoba sirádit; (~ noen fra hverandre, få til å ~s) sirádahttet ht; inntil døden ~r oss dasik jábmem munnuv sirádahttá; (~ seg ut el. fra, og gå for seg selv) sierranit; (danne grense, dele; danne forskjell, motsetning) sieradit; det skilte tre sekunder mellom første- og andremann gålmmå sekunda sieradin vuostatjav ja nuppádav; (~ el. holde fra hverandre, skjelne, ~ mellom) sieradit; hun kunne ikke ~ dem (ut) fra hverandre ittjij sierada; (~ seg ut, være ulik andre) ærránit; (~, forårsake et skille, skape et ~) sieraduhttet ht; (~ seg ved kokning, om melk) smarrit (r'r); (~ leddene fra hverandre) ladástit |
| skilnad | sieradus ss s, ærádis ss s |
| skilning | (av rein) lárkav lárkkam- |
| skilpadde | galbbatsuopppoj -tsuobbu- |
| skilsmisse | sirádibme m |
| skilt | (vei, hus etc.) galbba lb |
| skilte | galbbit |
| skiløper | tjuojgge; en god ~ vales tjuojgge |
| skiløping | tjuojgos tjuojggus- |
| skiløp | tjuojggam; hvem vant skiløpet? guhti tjuojggamav vuojtij? |
| skiløype | láhtto |
| skimle | (skremme fisk inn i et garn el. ei not med duorbun) duorbbot rb |
| skimle s. | duorbun |
| skimt | (av noe) sjibmo m; så bare et ~vuojnniv dåssju sjimov |
| skimte | (på avstand) jæddahit; (~ plutselig på avstand) jiettedit |
| skinke | tjårbielle l |
| skinn | (fra lys, ild, lampe) bájttanis ss s, bájttem, bájttelibme m, bájttulahka g; i ~et av månenmáno bájttulagán; (fra en lyskilde som også varmer) bájta bájttag-; (glans) guojttem, guojta guojttag-; (sol~) bæjvádahka g; (utseende) sjibmo m, hábme m |
| skinne | bájttet jt, solen ~r biejvve bájttá; (~ el. lyse litt) bájtatjit; (sted HVOR noe (sol, måne, ild, lampe etc.) skinner)bájttulahka g; (glinse) guojttet jt, (glimre) slædjot j; (lyse el. ~ et kort øyeblikk, glimte) slierggit rg |
| skinnende | guojtte, guojttel attr. guojttelis; guojttis; bájtte |
| skinnfell | (av saueskinn) ráffe (f'f) ff; opp som en løve og ned som en ~ rabjjat bj |
| skinnklær | skiddebivtas -biktas- |
| skinnleggen | gåjkkedákte vt |
| skinnlue | sassnegahper, náhkkegahper |
| skinn | náhkke hk, oter~ tjævrránáhkke hk, reve~ riehpihanáhkke hk;(~ av hjortedyr, med hår)duollje lj; (~ som er garvet, garvet ~) sassne sn;(semsket ~) sassne sn; (kjøttsiden av et ~) asse s, assebielle l,tsuodtsabielle l; (hårsiden av et ~) árre r, árrebielle l; (~ som handelsvare) skidde tt; (~ på fisk o.l., hårløs ~, menneske~) tjuobma m; (hardt el. tørt ~, f.eks. fiskeskinn) oarttje rtj |
| skinnreim | garttsa rts |
| skinnsekk | sassnevuossa (s's) ss, náhkkelávkka vk |
| skinnskrape | hálldamruovdde vd; (~ for bellinger, gábmasa) niesskemruovdde vd |
| skinnsmurning | låvtås låktås- |
| skipe | (~ inn) skihpput; (~ seg i lag med) skihpástit |
| skip | háksa vs |
| skipsvrak | hæjttoháksa vs; vrakgods el. gjenstander fra et ~ el. fra et forlist skip háksabátsidis ss s |
| skipulk | muohtavedur -vehtur- |
| skirenn | tjuojggamgilpos -gilppus-, tjuojggam; gå ~ tjuojggat jg |
| ski | sabek sabeg-; (hopp~) sasskamsabek -sabeg-; (~ med kraftig spenn) tjåggŋesabek -sabeg-; (~tupp) sabeknjunnje nj; (bøyen framme på ~en el. skituppen) sabektjibma m; (bøy midt på en ~) roavve (v'v) vv; fotrede (fotsted) på ~ sabekbierŋes -bærŋŋá-; (stå på ~, renne på ~)tjerastit, tjerastallat l; (gå på ~) tjuojggat jg; på ~ i skogen miehtsen tjuojggamin; (gi seg i vei på ~) tjuojggát; (gå på ~ med lange glid) salostit el. vuoppsát tjuojggat; (hoppe på ~) sasskat sk el. sabegij sasskat; (få noen til å gå på ~, fram og tilbake el. så smått) tjuojgadit; (gå på ~ etter for å hindre el. nå noe el noen) tjuojgadit; (gå på ~ over en lang avstand, jevnt og trutt) niberdit; (falle, når en står på ~) bållurit; god til å gå på ~ valle tjuojgatjit; (gli lett, om ski) njallat l; (glippe, om ski, få glepptak) tjavllat vl; skiene ~r sabega tjavlli |
| skisko | sabekskuovva v |
| skismurning | buttjas budtjas-, sabekvuojdas -vuojddas- |
| skispor | láhtto; (hardt ~) sjålkkå láhtto, (~ som ikke har rukket å fryse) sjuvájláhtto |
| skissere | hábmedit |
| skisses. | hábme m; (mal, modell) skåvve v |
| skistafett | vuorrotjuojggam ; gull i ~ vuorrotjuojggamgålle (l'l) ll |
| skistavtrinse | vierra r |
| skite | bajkatjit, bajkket jk (+ill.), (om sau, geit, rein etc.) gáhkerdit |
| skitne | duolvvit tr.; ~ ut buksa båvsåjt duolvvit; (~ til) bádet; (~ seg til) duolvvat lv, bádatjit |
| skitrekk | sabekgæsán |
| skitt | 1(smuss) duolvva lv; her er ikke noe ~ ælla gåjt dánna duolva; 2 (avføring) bajkka jk, slåtjos slåhtjus-; 3 (noe unyttig) dåssjedibme m, dåssje (s'sj) ssj, ruhke g; dette er ikke annet enn ~ dat ij la ietján gå ruhke |
| skitten | duolvas duolvvas- attr. duolvva; skitne hender duolvva gieda; (bli ~) duolvvat lv, báddut |
| skittentøy | duolvvabivtas -biktas- |
| skittentøyvask | duolvvabivtasbasos -bassus- |
| skittunge | bajkkatjivgga vg |
| skitupp | sabeknjunnje nj; (bøyen framme på ~en) sabektjibma m |
| skive | (skive av kjøtt, lever, brød) sárdde rd; sárgge rg; (brød~) sjijvvo jv; (plate) skierro (r'r) rr; (skjære i ~r) vadjat j |
| skje | (hende) dáhpáduvvat v, sjaddat tt; bihkusit; det ~dde så mye nav ållo dáhpáduváj; la din vilje ~ sjaddus duv sidot; det skal ~ forferdelige ting alvos ihtanisá bihkusi; (gå i oppfyllelse) guodtjasit; drømmen gikk i oppfyllelse niehko guodtjasij; (~ tilfeldig, uventet)soajttet jt, det traff seg slik at han komsåjtij boahtet; la ~ suovvat v, la noe ~ el. hende dáhpáduhttet ht |
| skje | bassti st; en liten ~ bastisj bastitj- |
| skjeblad | bastidievva; ta et ~ gattsatit bastidievav |
| skjebne | oasse s; (ulykkelig ~)vuorbedisvuohta d |
| skjefte | (på gevær) stuohkke hk; (skaft) nahta d |
| skjeftev. | nahtadit, navddadit |
| skjefull | (en ~ av noe) bastidievva v, gattsastahka g |
| skjegglav | slahppo hp (Usnea barbata) |
| skjegg | skávttjá vtj; bli ~et skávttjut |
| skjele | (med øyne) skielggat lg |
| skjelende | attr. skielgo, adv. skielggot |
| skjelett | sjelæhtta ht*; ~ el. stenger til låvdagoahte goadálvis ss s |
| skjell | (grenseskjell) skilla l; ~et går langs fjellryggen skilla manná (varre)tjavelga milta |
| skjell | 1(skall) skálltjo ltj; dekket med ~, som ~ skálltjon; plukke ~ skáltjojt tjoagget; dyrke ~ skálltjojt sjaddadit; 2(~ på fisk) tjuomas tjuobmas-; (rubbe ~ på fisk) tjuobmat m, tjuomastit; 3(små flak av hinne) tsuodtsa tts; det falt ~ fra hans øyne tsuottsa gahttjin suv tjalmijs |
| skjelldyrking | skálltjosjattadibme m |
| skjelle | (kjefte) bielkket lk* (+ill.); (som ofte ~r, kjefter) bælkkális adj.; (bli skjelt ut) bælkkut |
| skjelm | skælmma lm* |
| skjelne | (~ mellom, se forskjell på) sieradit; (holde ut fra) tjuolldet ld |
| skjelv | doargestibme m, skielbbe lb |
| skjelve | doargestit, skielbestit, skielbbit; ~nde skielbbe; (~ så smått el. nå og da) doargástallat l, (små~ av kulde) vievkestit |
| skjelving | skielbbe lb |
| skjeløyd | skielgok skielgog- attr. skielgok |
| skjema | sjiebmá m, ~ for innskrivning tjáledimsjiebmá m |
| skjemme | 1(ødelegge) biejsstet jst*; (skjemme ut) vasstodit; (bli skjemt,om fisk) dellat l; (bli skjemt) bæjsstut; (bli litt muggen el. skjemt innvendig, om matvarer) guovnaguvvat v; (~ bort et barn)vuonnadit, vuollodit; 2(bringe skam over) skámáduhttet ht; navnet ~r ingen namma ij avtak skámáduhte; (~ seg) skámádit |
| skjemmes | skámádit; ~ for skábmádit (+el.); (få til å ~) skámáduhttet ht, skámádahttet ht |
| skjemt | (om bær, frukt, fisk, kjøtt etc.) slibttse bts attr. slibtses, (om fisk etc.) delas dellas- attr. delas, (om f.eks. kjøtt) goastes goasstás- attr. goasste; (smake ~, om f.eks. kjøtt) gåstijdit; (bli ~) bæjsstut |
| skjende | biledit; ~ en grav, en kirke; rábov/girkkov biledit; (bli ~t) bileduvvat v; (~s) billanit |
| skjender | bilediddje |
| skjending | biledibme m |
| skjenkebevilling | vijnnavuobddemloahpe b |
| skjenke | snjårrat r; (~ i en gang) snjoarrit (r'r); (~ i litt)snjoarristit (r'r); (være så snill å ~ i)snjoarristit (r'r); kan du være så snill å ~ meg litt kaffe snjoarrista káfas; (~ en full) jugádit; (~ el. selge) vuobddet bd; ~ brennevin buollemvijnav vuobddet; (gi, en gave o.l.) vaddet tt |
| skjenn | bælkko lk; (få ~) bælkkut |
| skjenne | bielkket lk* (+ill.); (~ så smått, ~ på hverandre) belkatjit; (~ på litt nå og da el. gjentatte ggr.) bielggeladdat tt; (~ i sinne) ruodjedit; (som ofte ~r) bælkkális adj. |
| skjennpreken | bælkko lk |
| skjerding | (jernkrok, stillbar jernkrok med hakk for å justere lengden) skierdik skierdig- |
| skjerme | (beskytte) suoddjit; hekken ~r mot støyen biestabuodo suoddji juhtsás |
| skjerm | sjærmma rm*, sæjnos sæjnnus-; ~ i hodeenden på gierkav el. ~ på pulk goahke g; ~ som legges over en del av røykhullet på vindsiden berjas bærjjas- |
| skjerpe | tjårggit; (~s, bli ~t) tjårggiduvvat v; dommen ble ~t duobbmo tjårggiduváj; ~nde omstendighet tjårggijiddje dille |
| skjold | 1(av plate, metall) galbba lb; 2 (beskyttelse) suoján |
| skjorte | skirtto rt; ei skitten ~ duolvvaskirtto rt |
| skjulested | tjiehká g, tjiehkamsadje j |
| skjule | tjiehkat g; (~ fort, i hast) tjiehkalit; (~ over tid, holde skjult) tjiegadit; ~ sine følelser dåbdojdis tjiegadit; prøve å holde opplysninger skjult viggat diedojt tjiegadit; (~ seg) tjiehkádit; (gjømme el. ~ seg ved å huke seg ned) lamádallat l; (skjult) tjiegos tjiehkus- attr. tjiegos; ~e krefter tjiegos fámo; det var ~ for dem tjiehkusin lij sidjij; leve i det skjulte tjiehkusin viessot; adv. tjiegán, være skjult el. gjømt tjiegán årrot; i det skjulte tjiehkusit adv. |
| skjul | tjiehká g; i ~ tjiegán, tjiehkusin; (skur) skuohtto ht, ved~ muorraskuohtto ht; (~ el. liten grop i snøen som fugler graver som skjul) tjiehppa hp, tjiehpas tjiehppas-; (ligge i tjiehppa) tjiehppadit |
| skjær | (undervannsskjær) skierre r |
| skjærenål | ájmme jm |
| skjæreredskap | tjuohpan |
| skjærereir | skiribiesse s |
| skjære | skirri r (PICA PICA) |
| skjære | suoddat tt tr.; tjuohppat hp; (~ i hast) suoddalit; (~s, bli skåret) suottaduvvat v; ~ kjøttet i biter biergov suoddat; (~ løs sidene fra ryggraden, ved slakting) ruodat; (~ el. lage flere snitt el. furer) sárggot rg; (~ seg)suottadit intr., tjuohpadit; (la ~)suottadit intr., tjuohpadit; (~ så smått)suottadit intr.; (hugge) tjuollat l; (~ i strimler el. biter) tsáhpat b; (~ et hakk) tsæhkkalit; (~ hakk) tsæhkkot hk; (~ til etter mønster, om tøy) vadjat j; (~ i skiver) vadjat j; (~ inn, gravere) girjjat rj; (~ i småe biter) smávvit (v'v); (~ til en innsnevring) bågedit; (~ spon) sárrat r; (~ ei fure el. lign.) tjállet l, tjáledit, tjálestit; bekken skar igjennom snødekket jåhkå tjálij muohttagav; (~ tenner) gitjárdahttet ht |
| skjærtorsdag | skalloduorastahka g |
| skjød | (fang) asske sk; sitte med hendene i ~et tjåhkkåhit gieda asken; (barm) buogŋa ŋ; i jordens ~ ednama buoŋan |
| skjødesløshet | huolodisvuohta d; (slurv) slajesvuohta d |
| skjødesløs | huolodibme m attr. huolodis, (bli ~) huoloduvvat v; (slurvete) sladje j attr. slajes, adv. slajet; (uaktsom) dierbik dierbig- attr. dierbigis |
| skjøge | skieges skæhkás-, skieges nissun; (hore) huorrá r |
| skjønn | (forstand) dájddo jd, etter ~ dájdo milta; (uten el. med manglende ~) dájdodibme m attr. dájdodis; utvise dårlig ~ liehket dájdodibme |
| skjønn adj. | (pen) tjábbe pp attr. tjáppa; (vakker, om menneske) fávrro vr attr. fávros |
| skjønne | dádjadit, árvvedit; jeg skjønte ingenting mån ittjiv majdik dádjada; dette er vanskelig, ~r du árvveda dån dát le gássjel; ~ at noe er på ferde árvvedit juoga le dáhpáduvvamin; (som lett ~r el. tar poenget) árvvedahkes árvvedahkkás- attr. árvvedahkes |
| skjønnhet | tjábbudahka g; blomsten faller av, og all dens ~ er borte giedjek gahtjá ja tjábbudahka dåssjån; (om person) fávrrudahka g; miste sin ~ (når noen eldes) sjullot l |
| skjønnlitteratur | tjáppagirjálasjvuohta d |
| skjønnlitterær | tjáppagirjálasj ttj |
| skjønnskrift | måhkketjála -tjállag- |
| skjønnsom | dájdulasj ttj |
| skjønnsomhet | dájddo jd; med ~ og innsikt dájdujn ja dádjadusájn; (uten ~) dájdodibme m attr. dájdodis |
| skjønt | vájku(ofte forkortet som vájk); juska, ihka; jeg drar selv om du frarår manáv mån vájku biehto; hva jeg enn gjør så blir det feil vájku majt dagáv de sjaddá boasstot; hvor lenge som helst vájku man mælggadav; hva som helst vájk majt; ~ du nå ser ... ihka dálla vuojná ... |
| skjør | (svak) rassje sj attr. rasjes; (sped) njuoras njuorras- attr. njuoras, njuorra el. njuorris; (sprø) smårås smårrås- attr. smårås; (~ om menneske, også om slekt der medlemmer ofte dør i ung alder)smårås smårrås- attr. smårås; (bli ~ el. sprø) smårråsit; (bli ~(ere) rassjot sj |
| skjørhet | rasjesvuohta d |
| skjørte | (~ opp, kofte o.l.) gehtsat ts, getsadit |
| skjørt | vuolppo lp |
| skjøt | (der to stykker ~es sammen) sjoappka pk*, sjoapptja ptj*; (tøystykke som ~es til et annet tøystykke) vuojvve jv |
| skjøte | (ende mot ende) sjoappkat pk*, sjoapptjat ptj*;(~ på el. sammen) sjåpkadit, sjåptjadit; skjøtet sjåpkadum; (~ på) joarkket rk; (~, føye sammen kant mot kant, med snøre, teger, vidjer, pinne o.l., både om hardt og mykt materiale) gårråt r |
| skjøteledning | sjoappkaliednik -liednig- |
| skjøtestykke | joarkka rk*, sjoappka pk*; sette inn et ~ jårkav biedjat |
| skjøting | sjåpkadibme m, sjåptjadibme m |
| skjøtsel | hoajddo jd; skog~ miehttsehoajddo |
| skjøtte | dåjmadit; ~ arbeidet sitt dåjmadit ietjas bargov; (ha omsorg for) huksat vs, sujttit, várajda válldet |
| sklie | tjerastahka g |
| skli | njalkedit; (~ av gårde) tjærránit |
| skoband | (kommagband) vuotta vuoddag-; (kvinne~) suolluga;(kvinne~ med tre ulike fargefelt)tsavága; (kvinne~ med skråmønster) vinjokvuoddaga; (manns~)snjierága pl.; (tilstand når ~ er løst knyttet omkring ankelen) loabádahka g; (gå med ~ som er løst knyttet omkring ankelen) låbadit; (flamme ~) låhtåt d |
| skodde | murkko rk, mierkká rk; (lett ~) murkádahka g; (~ som stiger fra vann i kjølig vær) russna sn |
| skog | (~, utmark) miehttse hts; (tettere ~) vuovdde vd, furu~ guossavuovdde; (arbeide i ~en) miehttsit; (~slandet i motsetning til de ~løse fjellene) vuobme m; (som oppholder seg i ~en) vuovdek vuovdeg-; (der det vokser mye ~) vuovddá attr. vuovddás; (tettvokst, om ~) suohkat suohkad- attr. suohkkis; tettvokst ~ suohkkis vuovdde |
| skogbevokst | vuovddá attr. vuovddás |
| skogbrann | (ødelegges av ~) guorbbat rb |
| skogbruk | miehttsebarggo rg |
| Skogburkne | gájtsagis ss s (athyrium filix-gemina,bregnesort som ble brukt som tilleggsfór for sauer og geiter) |
| skogdrift | miehttsebarggo rg |
| skogforvalter | miehttseháldadiddje |
| skoggerle | slæssjkodit; (en gang) sliesjkedit |
| skoggrense | årddå rd |
| skogløs | buolljat buolljad- attr. buolljis; snjiltjas pred.; (åpen) jerrat jerrad- attr. jierris (r'r); (~ plass)buoljadis ss s el. buolljadis ss s; (~ plass el. ~ topp i skogslandet) buollja lj, buoljas buolljas- attr. buoljas; (~ parti el. topp i skogslandet)buoljadis ss s el. buolljadis ss s; (åpen, ~ slette i skogslandet) vahta d; (terreng med åpne, ~e sletter, i skogslandet) vahtalahka g; (~ berg- el. fjellknaus) nulppe lp; (bli ~) buolljot lj, snjilltjat ltj |
| skogmester | miehttsehoajddár |
| skogområde | vuobmálahka g, miehttsebájkke jk |
| skogoppsyn | miehttsegæhttjo htj |
| skogre | slæssjkodit; (én gang) sliesjkedit |
| skogsarbeider | miehttsebargge |
| skogsbeboer | vuovdek vuovdeg- |
| skogsboer | (en som bor avsides i et skogsområde el. dalstrøk) vuomek vuomeg- |
| skogsbygd | miehttsebájkke jk |
| skogsdyr | miehttsejudos -juhtus- |
| skogskjøtsel | miehttsehoajddo jd |
| skogsland | vuobmebájkke jk |
| skogsnar | (av blandingsskog i fuktig terreng el. på begge sider av en bekk) ávttso vts |
| skogsnelle | oassje (s'sj) ssj, oassjenjuohtso ts (s'sj) (equisetum) |
| skogsnipe | vuovddetjoavtjoj -tjoaktju- (tringa ochropus) |
| skogssame | vuovddesábme m |
| skogstjern | (et lite vatn) jávrásj jávrátj-; (lite ~, med tilsig, og vegetasjon)jårem el. suojnnejårem; (lite ~ i myr) gieva gievvag- |
| skogstjerne | miehttsenásste st, násstegiedjek -giedjeg- (Trientalis europaea) |
| skogstorkenebb | gihpporásse s (Geranium sylvaticum) |
| skogvern | miehttsesuodjalibme m |
| skogvokter | miehttsegæhttje, miehttsegáhttár |
| skolearbeid | skåvllåbarggo rg |
| skoleavis | skåvllåavijssa js |
| skolebarn | skåvllåmánná n |
| skolebibliotek | skåvllåbibliotehkka hk |
| skoleboksamling | skåvllågirjjevuorkká rk |
| skolebok | skåvllågirjje rj |
| skolebuss | skåvllåbussa (s's) ss |
| skoledag | skåvllåbiejvve jv; i løpet av ~en skåvllåbiejve birán |
| skoleelev | skåvllåoahppe |
| skolefag | skåvllåfáhka g |
| skolegård | skåvllåsalljo lj |
| skolekamerat | skåvllåráddna dn |
| skolekjøkken | skåvllågievkan |
| skoleklasse | skåvllåklássa (s's) ss |
| skoleleder | skåvllåjådediddje |
| skolelærer | skåvlik skåvlig-, åhpadiddje |
| skoleløp | skåvllåmannulahka g, skåvllåvádtsem |
| skolemann | skåvlik skåvlig-, åhpadiddje |
| skolemat | skåvllåbiebbmo bm |
| skolemester | 1(lærer) skåvlik skåvlig-, 2(vinner av konkurranse) skåvllåvuojtte |
| skolenett | skåvllånæhtta ht* |
| skolepenger | skåvllåruhta d |
| skolereform | skåvllåådåstus ss s |
| skolerute | skåvllårukto vt |
| skolesekk | skåvllåvuossa (s's) ss, skåvllålávkka vk |
| skolesjef | skåvllåoajvve jv |
| skoleskip | skåvllåháksa vs |
| skole | skåvllå vl; (undervise)skåvllit, åhpadit |
| skolestue | skåvllådåhpe b |
| skolestyre | skåvllåstivrra vr |
| skoletid | skåvllåájgge jg |
| skoletime | skåvllåtijmma jm |
| skoletur | skåvllåmanno n |
| skoleutvikling | skåvllååvddånibme m |
| skolevei | skåvllåvæddja dj* |
| skoleverk | skåvllådåjmadahka g |
| skolevesen | skåvllådåjmadahka g |
| skoleår | skåvllåjahke g |
| skoltesame | gålldåsábme m |
| skoltesamisk | gålldåsámegiella l |
| skoreim | gámagarttsa rts |
| skorpe | (hard ~) garra r; (~ som setter seg fast i kar ved koking) skuovve v; (bli til en fast ~ el. hinne i bunnen av et kokekar) vavddat vd; (~ på sår) ruobbe pp, (~ etter utslett) ruobbeuddo tt; (få ~ på sår el. utslett) ruobbot pp |
| skorpion | skorpijåvnnå vn (Scorpionidae); (stjernebilde) Skorpioen Skorpijåvnnå |
| skorsteinspipe | suovvabåhttså hts |
| skorte | vádnunit |
| skoskaft | bájas bádjas-; (bakstykket) ruojas ruodjas-; sy fast ruojas ruojastit |
| sko | skuovva v, gáma gábmag-, (vantette ~) tjátjek tjátjeg-; uten ~ skuova dagi, gábmagahtá; kjenne hvor ~en trykker diehtet gåggu gáma skuohppi; hvor ~ som er løst el. ikke knyttetel. som en bare stikker foten i loabádahka g; gå med ~ som er løst el. ikke knyttet låbadit |
| skosåle | (kommag, sko) gámavuodo, skuovvavuodo |
| skott | (i båt) skåhttå ht |
| skotte | (~ rundt seg) vilssjot lsj; (~ med senkede bryn) guobbahit; (~nde, med senkede bryn) guobbot adv. |
| skotupp | gámanjunnje nj, skuovvanjunnje nj |
| skov. | skuovvit (v'v); ~ hesten hestav skuovvit |
| skove | (skorpe som setter seg fast i kar ved koking) skuovve v |
| skramle | skoalkkat lk; skállat l; skuollat l, (fl.ggr.) skuoladit; skuolkkat lk; skuollerdit; ~ med kopper og kar skuollerdit gåhpaj ja gárij |
| skrape | (~ kjøttsiden av et skinn med et avlangt jern) hálldat ld; (~ kjøttsiden av bellinger, gábmasa) niessket sk*(1.p.sg.pres. næskáv); (~ av, f.eks. barken på ris, skrubbe av)tjallat l; (~ av skjell på fisk) tjuobmat m, tjuomastit; (~, gni) skuobbit; (krafse) ráhpot b, skåhpat b, (fort el. en gang) rábastit; ~ sammen rusk og rask råsskit; (~ bort, ut) vasskot sk; 2(rispe) sárgastit |
| skrape | (refs) nuktalus ss s; en streng ~ rámes nuktalus |
| skrapebrett | hálldamfiello (l'l) ll; (~ for bellinger, gábmasa)niesskemfiello (l'l) ll |
| skraping | skåhpa b |
| skrap | råsskå sk, ruhtse ts |
| skratte | slehtjat tj, (om rype) bævkkot vk, bevkadit |
| skravle | (om flere personer som snakker samtidig) sjuddit |
| skravling | sjudde tt |
| SKREDDER | (BIVTAS)GOARRO (R'R) |
| SKREDDERsy | overf: snivva hiebadit |
| skredfar | (bratt ~)njiráv el. njirram njirram- |
| skredfare | ridovádá |
| skred | rido, rihto d; fare for ~ ridovádá; snø~ muohtarido |
| skrekk | 1(angst, frykt) ballo l; (ha ~ for noe) ballat l; få ~ ballát (l'l); stå lammet av ~ hekka dagi ballát el. hæggagæhtjáj ballát; 2(noe som virker skremmende) baludis ss s; til ~ og advarsel baludissan ja várrodussan; havets ~ mera baludis; ~skildring baludisgåvvidibme |
| skrekkelig | tjiergget tjiergged- attr. tjierggedis; tjierggis |
| skrekkfilm | baludisfilmma lm |
| skrekkskildring | baludisgåvvidibme m |
| skrekkslagen | (være el. stå ~) hekka dagi ballát el. hæggagæhtjáj ballát |
| skrell | (skall) skádne n |
| skreller | skáddnár |
| skrelle | skáddnit, ~ poterer berunujt skáddnit |
| skremmende | balldalahtte, baldedahtte, suorggidahtte, suorgganahtte; s. baldos; det var ~ for mine øyne (å lese det) muv tjalmijda lij baldos; (noe ~)baludis ss s; litt ~ hálvva suorgganahtte |
| skremme tr. | balldet ld; han skremte oss sån baldij mijáv; (~ fl. el. flere ggr.) balldalit, suorggidahttet ht; drive å ~ folk balldalit ulmutjijt; (~ f.eks. dyr i en viss retning ved å vifte med armene el. et tøystykke) gabnnjit bnj; (~ bort dyr og fisk) irrodit; (noe man blir skremt av) baldunis ss s; (~ fisk inn i et garn el. ei not med duorbun) duorbbot rb; (bli skremt)ballát (l'l), suorgganit; jeg ble aldeles skremt mån ållu ballájiv; (bli skremt, om flere el. den ene etter den andre) balládit (l'l); folk ble skremt ulmutja balládin; (bli skremt, om dyr og fisk) irrot r; (bli litt skremt el. skvette) hielkedit; (bli skremt av daudinger, skrømt) rájmadallat l; (som er lett å ~) hárgge rg attr. hárges |
| skremsel | 1(noe som en skremmer med) baldádis ss s; 2(noe man blir skremt av, som virker skremmende) baldunis ss s; (~, tøystykke, plastpose el. lign. til å skremme dyr, fugl o.l. med) gabnnja bnj |
| skreve | intr. ræhttsahit; tr. riehttsit |
| skrevende adv. | ræhttsot; gå ~ ræhttsot vádtset, ræhtánit |
| skrev s. | riehttse hts |
| skrevs adv. | ræhttsot; sitte ~ ræhttsot tjåhkkåhit |
| skribent | tjálle (l'l) |
| skrifte s. | suddodåbdåstibme m; den ~nde dåbdåstiddje |
| skrifte v. | suttojt dåbdåstit; den som ~ dåbdåstiddje |
| skriftlesning | tjáluklåhkåm |
| skriftlighet | tjálalasjvuohta d |
| skriftlig | tjálalasj ttj; ~ prøve tjálalasj gæhttjalibme; adv. tjálalattjat |
| skriftlærd | tjálukoahpes -oahppás- |
| skriftord | tjálukbiehkke hk, tjáluktæksta vts*; báhko tjálugis |
| skriftserie | tjálarájddo jd |
| skriftspråk | tjállemgiella l, girjjegiella l |
| skriftsted | tjálukbiehkke hk |
| skriftsystem | tjállemsystebma m |
| skrift | tjála tjállag-, (~en, den hellige ~) tjáluk tjálug-; (dårlig el. uforståelig ~) rånntsetjála -tjállag- |
| skrifttype | tjállemtjærdda rd* |
| skrike | 1(gråte, vræle) ræhkot g; barnet ~r mánná rehku; (én gang, plutselig) rægádit; (få til å el. la ~)rægodit; hun lot barnet ~ mánáv rægodij; 2(~ gjennomtrengende, ill~) rihtjot tj, ræhtjot tj; (én gang, plutselig) ritjádit; hun skreik høyt av smerte ritjádij báktjasijs; (få til å el. la ~) ritjodit;3(brøle) ruossjket sjk, (brøle plutselig) ruossjkedit; (~, rope i sinne) ruodjat j; (plutselig ~, rope i sinne) ruodjalit, (~, rope i sinne, fl.ggr. el. til stadighet) ruodjedit; 4(~, rope, huie) gádjat j; (~ og skråle) gilljot lj;ungene ~r og skråler ute máná gillju ålggon; (drive å ~ og skråle) giljadit;man skal ikke ~ og skråle om kveldene iehkedijt ij galga giljadit; 5(~ til med med vrinskende el. kvinende stemme) snjitjádit; 6(~, om fugler og dyr, og også om noe overnaturlig) ræhtjot tj; hva er det som ~r i skogsnaret (krattskogen)? mij så ávtson rehtju?; (~ om kråke, ravn) ráhkot g; (om ravn) ruŋkadit; (~ om fugl) gágádit;lomen skreik gurtte gágádij; (~ om haren og ugla) vábidit; (~, om bl.a. rev) ræhtjot tj, vállot l; reven ~r oppe i lia riebij rehtju buoldán |
| skrikerunge | rægák rægág- |
| skrikhals | rægák rægág- |
| skrik | ritjas rihtjas-, retjas rehtjas-, ritjos rihtjus-, ruodja j; unge~ mánnáritjas -rihtjas-; (rop) gádja j; (gråt, skriking) regas rehkas- |
| skrinlegge | (legge til side) guodet |
| skrinn | (~ og bleik, pga. sykdom el. alderdom)rådje j attr. råjes; ~ og bleik I ANSIKTET RÅDJE MUOHTUJ; (~ jord) tjierreednam (r'r) |
| skritte | lávkkot vk, lávkkit; ~ ut lávkkot, ~ over lávkkit badjel |
| skritt | lávkke vk, lávkkistahka g; (lite ~) lávkásj lávkátj-; (skrev) riehttse hts; (ta et ~) lávkkit; (ta et kort el. hurtig ~) lávkkistit; (gå med lange ~) lávkkot vk; (gå med lange, tunge ~) stævkkot vk, (gå tungt og slapt med tunge ~) stávkkot vk |
| skriv | (noe som er skrevet)tjála tjállag- |
| skrivebok | tjállemgirjje rj |
| skrivebord | tjállembievdde vd |
| skrivefeil | tjállemvihke g |
| skriveferdighet | tjállemtjehpudahka g |
| skrivekunst | tjállemtjehpudahka g |
| skrivemaskin | tjállemmasjijnna jn |
| skrivemåte | tjállemvuohke g |
| skrivendepr.pt. | tjálle (l'l) |
| skriveopplæring | tjállemåhpadus ss s, tjállemåhpadibme m; første ~ álggotjállemåhpadus |
| skriveprøve | tjállemgæhttjalibme m |
| skriveregel | tjállemnjuolgadus ss s |
| skriveri | tjállem |
| skriver s. | tjálan |
| skrivesaker | tjállemvædtsaga |
| skrivetest | tjállemgæhttjalibme m |
| skrive | tjállet l; (ha til å ~) tjáledit, tjáledahttet ht; (~ seg inn) tjáledit; hun skrev seg inn i valgmanntallettjáledij (ietjas) jienastuslåhkuj; (~ ut, ta utskrift) tjáledahttet ht; (~ én gang el. litt) tjálestit; (~ fort, i hast) tjállelit; (~ nå og da el. til noen fl.ggr.) tjálatjit; (sette i gang å ~) tjállát (l'l); (begynne å ~) tjállegoahtet d; (~ under) vuolláj tjállet el. tjálestit; (~ slurvete og utydelig) rånntsit; (det man har å ~, el. det som er skrevet)tjálos tjállus-; skrive- tjállem- |
| skrivevanske | tjállemgássjelisvuohta d |
| skriving | tjállem, ~ og lesing tjállem ja låhkåm; tjálos tjállus-, ganske mye ~viehka ållo tjálos |
| skrot | bálkudis s ss, (rask) ruhke g, (rest) bátsidis ss s, bátsudis ss s |
| skrott | gårot gårod- |
| skru | (noe fast) skruvvit (v'v); ~ av et hjul tjoavddet juvlav; ~ av radion jáddit radiov; ~ prisene i været hattev bajedam |
| skrubbe | skrubbit, skuobbit |
| skrubb | skrubba pp |
| skrubbær | svijnemuorjje rj (Cornus suecica) |
| skrue | skruvva v; ~n er løs skruvva l loadtjam; (underlig) ~,raring jieris |
| skruetvinge | bassta st, bievddebassta st |
| skrujern | skruvvaruovdde vd |
| skrukke | (i sko, klesplagg) duoras duorras-; (bli ~et) dårbbåt rb |
| skrullet | ajbik ajbig- attr. ajbigis |
| skrulling | ajbik ajbig- |
| skrumpe | dårrånit, læret ~tliertte dårrånij; (tørke og ~) jádnat n; (~ om mengde el. omfang) nåhkåt g, binnot (n'n) nn; (~, krympe seg, svinne bort) sågŋåt ŋ |
| skrumplever | dårrånim lirvve, lirvvedårrånibme m |
| skrytaktig | goarssá attr. goarssás; opptre ~ goarsástallat l, rabjastallat l |
| skryte | (være kry) goarssudit; (~ litt) goarsástallat l; (~ av å kunne og beherske alt el.om sin dyktighet i alle ting) rabjastallat l; (rose, berømme) rámmpot mp, rámmpat mp; (lovprise) májnnot jn; han skrøt av jobben deres májnoj sijá bargov; små~ májnudit; (små~ av begeistrelse) sjamudit |
| skrytepave | goarssahijtam |
| skryt | goarssa rs*; (det å skryte) goarssudibme m; (ros) rámmpo mp, májnno jn; han fikk ~ for jobben sin oattjov rámpov el. májnov bargo åvdås; bare løgn og ~ dåssju gællása ja goarssudibme; (få ~) rámpudallat l; (hovmodig ~ og/eller oppførsel) stuorástallam |
| skrømt | gæjddo jd; (spøkelse, gjenferd) skåjvve jv, (~ som varsler om død el. ulykke) svájgas svájggas-; (noe uhyggelig) rájmas rájmmas-; sted hvor man ofte hører el. ser skrømt el. åndevesener rájmas bájkke (komme el. råke ut for ~) boahttut; (gå igjen, om skrømt el. åndevesen) rájmastit |
| skrøpelig | (fysisk) hæbodibme m attr. hæbodis; (ufullkommen) sjiebtjes sjæbttjás- attr. sjiebtjes; (ring, udugelig) gælvodibme m attr. gælvodis; (mindreverdig) iebdes æbddás- attr. iebdes; (dårlig) nievrre vr attr. nievres; (skjør el. ~, også om en persons psyke) rassje sj attr. rasjes; (bli ~, mest fysisk)hæboduvvat v |
| skrøpelighet | (ufullkommenhet) sjiebtjesvuohta d; iebdesvuohta d |
| skråkjøl | ráhke g |
| skråle | (skrike og ~) gilljot lj; ungene skriker og ~r ute máná gillju ålggon; (drive å skrike og ~) giljadit,man skal ikke skrike og ~ om kveldene iehkedijt ij galga giljadit; holde leven ræjmmodit |
| skrånende | lajtok lajtog- attr. lajtogis, (svakt ~) láhtes láhttás- attr. láhtes; luojtos attr., (svakt ~ bakke) luojtos dievvá, luojtos buollda; luojtobuollda ld |
| skråning | (lang, men ikke bratt ~)bállte lt; (~ el. side av en grus- el- sandås) vierrabállte lt; (bratt ~,hvor stein og sand ryr ned) vieradahka g; (hellende ~ el. skrånende flate el. vei, som heller til siden i forhold til den retning man ferdes) vierdav vierddam-; (gressbevokst ~ til fjells) rijdda jd; (bratt ~, mot ei elv el. slette) rábma m, på kanten av ~a rábmarabdan; (svakt skrånende bakke) luojtos dievvá el. buollda; luojtobuollda ld |
| skråstrek | vinjoksáhtso ts; omvendt ~ gårovinjoksáhtso ts |
| skrå | vinjok vinjog- attr. vinjok el. vinjogis; (gå på ~) lajttit; han gikk på ~ nedover lia lajttij buoldav vuolus; fare på ~ rákkedit; på ~ lajttot adv.; på snei hállot (l'l); kjøre (på ski) på ~ tjerastit lajttot; (på ~tt) viddnjot adv.; noe som er på ~ vinjok vinjog- |
| skubbe | (én gang) nårddådit; (fl.ggr.)nårddåt; slutt med å ~ hiejte nårddåmis; (fl.ggr. el. til hverandre) nårdådit; (~ seg mot noe) nulssat ls |
| skudd | 1(det å skyte) skoahtta ht*; skyte ~ skåhtav vuohtjet; gevær~ birssoskoahtta; 2(spire) rahttá ht; skyte ~, sette el. skyte knopper urbbat rb |
| skuddhold | vuohtjemmierre r; kommepå ~ boahtet vuohtjemmærráj |
| skuddlinje | (i skudd~) luovdaj adv.;skyte rypene mens de sitter i samme ~ rievsagijt luovdaj vuohtjet |
| skuebrød | gehtjadimlájbbe jb |
| skuespiller | oavdástalle (l'l) |
| skuespill | gehtjadimoavddo vd, oavdástallam; spille ~ oavdástallat l |
| skue | tjalmadit, vuojnnet jn, gæhttjat htj ; (~ utover) várddahit |
| skuff | (åpen kasse) skuffo (f'f) ff; låda; (skovl) gåjvun, goajvvo jv |
| skuffe | (måke) goajvvot jv, (~, én gang) goajvvit; (~, fort, i hast) goajvvolit; (noe å ~ med) gåjvun |
| skuffe | (åpen kasse) skuffo (f'f) ff; låda; (skovl) gåjvun, goajvvo jv |
| skuffe | hådjodit; (bli ~t)hådjånit, hådjot j; være ~t liehket håjen |
| skuffel | gåjvun, goajvvo jv |
| skuffelse | hådjånibme m; bli utsatt for ~r og motgang hådjånimijda ja vuosstemannamijda boadádallat; til ~ for dem sidjij hådjånibmen |
| skufle | goajvvot jv, (~, én gang) goajvvit; (~, fort, i hast) goajvvolit; (noe å ~ med) gåjvun |
| skulderblad | bierbbe rb, bierŋesdákte vt |
| skulderledd | oalggeladás -lahtas- |
| skulder | oalgge lg; opp til ~høyden oalggerádjáj; ved ~høyden oalggerájen |
| skule | guobbahit; (~nde) guobbot adv. |
| skulle | (med hovedverbet vanligvis i inf.) lulu- (ordstammen danner kondisjonalis);om han ~ komme jus luluj boahtet; galggat lg; nå skal jeg lese den for deg ájgov dal dav dunji låhkåt |
| skulptur | tjuolos tjuollus- |
| skum | 1(fråde) såpptå pt el. såbddå bd; 2(skum el. øvre lag, fløten i melka, fettet i buljongen m.m.) vuojgge jg |
| skumlese | låhkålit, lågåstit |
| skumme | 1(om foss) bårssjot rsj, burssjot rsj; 2(~ fløten av melk, fettet av buljong, fisken ved koking)vuojggit; ~ fløten (også i overført betydning) gabáv vuojggit |
| skummel | suorgganahtte; (om sykdom) bahá attr. bahá el. bahás |
| skummetmelk | vuojggidummielkke lk |
| skumre | (når kveld blir til natt) guolmudit; det begynner å skumre (om kvelden)guolmudahtjá juo; (begynne å ~) guolmudahtjat tj; (~, når den lyse sommernatten er blitt til mørk høstnatt) germudit; (begynne å bli skumt, mørkt) germudahtjat tj; om høsten når det bli skumt om nettene tjavtjajt gå ijá germudahtji |
| skumring | (perioden når lyset går over til mørke om kvelden) guolmoj guolmmu-, guolmudahka g; i ~en guolmmun, guolmudiddjen; (den svake lysranden ved horisonten) guovsoj guoksu-; det ble nattguovsoj vuojoj; (når "dagsranden synker") guovsojvuojoj -vuodjom- |
| skumt | gærmmat gærmmad- attr. giermmis; det er skymt om nettene (på sensommeren el. høsten) ijá li gærmmada |
| skur | (regn-, snø-) bålås bållås-; (kraftig ~) riebmo m |
| skure | skuorrot r, skuvrrit |
| skurk | bahágurik bahágurig-, illabilltjo ltj |
| skurkestrek | illatjerra r, illabilltjo ltj |
| skurre | skárrat r |
| skurv | ruobbe pp; få ~ ruobbot pp |
| skvalpe | (om bølger mot strand, om vann i bøtte) slåhtjat tj |
| skvatre | (om skjære, trost)tsarrat r; (om skjære, når den etter folketroen bringer ulykke hvis den blir plaget) sádet |
| skvett | (litt) binnásj binnátj-; det var igjen en liten ~ på flaska bátsij ájn binnásj båhtålij; (med avledningsendelsen -stit, -asstet); drikk en ~ kaffe jugestit káfas; det regnet en ~ rássjodastij |
| skvette | 1(sprute) lissjkot sjk, slissjkot sj; lisjkodit tr.; (få til å ~ inn, ut, over)lisjkodit tr.; rissjot sj intr., risjodit tr.;risjijdit intr.; ~ vann på en tjátjev risjodit; (søle) skulodit; ~ el.søle kaffe káfav skulodit;(~ om bårer) slæbbot pp; sjøen skvatt over ripa tjáhtje slæppoj rijpi badjel; 2(fare) tjiellit (l'l), ruosádit; ~ opp av senga tjiellit seŋgas; 3(støkke) hielkedit; uff, som jeg skvatt vuoj, gåk mån hielkediv; (bli skremt) suorgganit |
| skvetten | helkas hælkkas- attr. helkas; være ~ av seg liehket helkas; (som lett blir redd) hárgge rg attr. hárges |
| skvulpe | (om bølger) lissjkot sjk, slissjkot sj, lisjkodit tr.; (~, om bølger mot strand, om vann i bøtte)slåhtjat tj |
| sky | (~, lettskremt) hárgge rg attr. hárges; (~, om fugler) vuorvve rv attr. vuorves, (~, om dyr og fisk) irás irras-; (bli ~, om fugler) vuorvvot rv, oarvvanit, (om dyr og fisk) irrot r, (om et menneske som bor avsides el. i en skog lenge) mæhtsájduvvat v; (bli ~, lettskremt) hárggot rg; (gjøre ~, få til å bli lettskremt) hárggodit; (bli mindre ~ el. skygg) siebddat bd el. siepptat pt |
| sky | 1 balvva lv, (danne seg ~er) balvadit; 2(samling av røyk) suovva v |
| skybanke | såmådahka g |
| skydekke | (tykt ~) såmådahka g; (lett ~) såmåtviertto rt |
| skye | (over, til) balvadit, åmågasstet st |
| skyet | balvagis ss s, åmågis ss s; delvis ~ beludahkaj balvagis; (lett ~ vær) balvagis ss s; (~ vær) balvos balvvus-, (~ vær og mildt og varmt, da insektplagen er størst)tjusse s |
| skyfri | attr. balvadis; (klart og ~tt, om vær) sjerrat sjerrad- attr. sjierris; (klar sikt, klart vær, ~ himmel)sjærádahka g; (klart, kjølig og ~tt vær) jieladahka g |
| skyggebilde | suojvvanis ss s; (danne et ~) suojvvanasstet st |
| skyggefull | (~ plass)sieges sæhkás- |
| skyggelue | gajbbagahper el. gajbba jb |
| skygge s. | 1(skyggefull plass) sieges sæhkás-;sitte i ~n sæhkásin tjåhkkåhit; i ~n av dine vinger finner jeg ly såjijdat sæhkásin suojev gávnav; (skyggen el. skyggesiden av et fjell, hus o.l., område uten sol) irkes irkká; skygge- irkusj-; på ~siden irkesbielen, irkusjbielen; 20 ºC i ~en guoktalåk gráda irggán; i dødens ~ jábmema irggán; (skyggebilde) suojvvanis ss s; se ~n av en person vuojnnet ulmutjis suojvvanisáv; (kaste ~) siegestit; trærne kaster ~ muora siegesti; (gå rundt omkring som en ~) suojvaldit; (bevege seg som en ~) suojvvulit; 2(skjerm, brem på hodeplagg) gajbba jb; en lue med ~ (skyggelue) gajbbagahper |
| skyggeside | (nordside av et fjell, hus, der solen for øyeblikket ikke skinner) irkes irkká-, irkesbielle l, irkusjbielle l; jeg gikk langs ~n irkkáv vádtsiv; irkusj attr; på livets ~ iellema irkkán el. irkusjbielen |
| skygge v. | 1(gi, kaste ~) siegestit; (gi el. kaste ~, danne et ~bilde) suojvvanasstet st;(~, bevege seg som en ~) suojvvulit; (gå rundt omkring som en ~) suojvaldit; (bli ~t av dis el. sky, om måne, sol) savddat vd; (kikke el. se ved å ~ for sola med hånden) slieŋadit; 2(spionere, følge etter) sjiektjat vtj, sjievtjadit; HAN BLE ~T AV POLITIET SJIEVTJADUVÁJ POLITIJAS; 3(~ UNNA, PGA. ANGST, FRYKT) GOAVGGAT VG* |
| skyld | 1(gjeld)vielgge lg; sitte i ~ til oppover ørene liehket vielggen badjel åjvij; 2(feil, synd)vihke g, vigálasjvuohta d; suddo tt; bekjenne sin ~ ietjas vigijt dåbdåstit; forlat oss vår ~ luojte midjij suttojdimme ándagis; uten ~ vigedibme m attr. vigedis; 3(årsak til noe)sivva v;(uten ~)sivádibme m attr. sivádis; (gi ~) sivádahttet ht, sivádit tr.; legge ~en på andre sivádit iehtjádijt el. skulldit iehtjádijda; 4 i uttr. som for min ~ muv diehti; for skøys ~ suohttasa diehti; for den saks ~dangas diehti |
| skylde | (~ på) sivádahttet ht, sivádit tr.; skulldit (+ill.); ~ på andre sivádit iehtjádijt el. skulldit iehtjádijda |
| skyldfri | sivádibme m attr. sivádis; (feilfri) vigedibme m attr. vigedis |
| skyldfølelse | nievres oamedåbddo, mæddodåbddo bd |
| skyldig | 1(som har gjeld) velgulasj ttj, vielggen; jeg ble ~ sjaddiv vielggen; betale det en er ~ mákset vielgev; (gjøre seg ~ el. skyldsette seg) vælggudit; (pliktig) vælggogis ss s;2(som er skyld el. er årsak til noe) siválasj ttj; erkjenne seg ~ miededit ietjas siválattjan; (ikke ~) sivádibme m attr. sivádis; (tiltalt) ássjálasj ttj; (feilende) vigálasj ttj |
| skyldighet | vælggogisvuohta d, vælggo lg |
| skyldner | velgulasj ttj |
| skyldsette | (noen) vælggudahttet ht; (~ seg) vælggudit |
| skylle | dåjddet jd; (~ litt el. som snarest, ~ vekk plutselig) dåjdestit; (~ el. ~ av fort) dåjddelit; (~ ned, om regn) sjåvvat v (3.pr.sg. pres. sjoavvá) |
| skynde | (~ seg, ~ på) gáhtjadit, gáhttjat htj; vi (to) må ~ oss vierttijin gáhtjadit; ~ seg hjem gáhttjat sijddaj; (ha det travelt) råhtodit; (ile) spájttat jt; (stresse på) rássat s el. rássalit tr.; (presse seg fram, på) rabbat pp |
| skyndsom | gáhtjos; en ~ flukt gáhtjos báhtaribme |
| skysse | suvddet vd, sáhttet ht; (fl.ggr.) suvdatjit; doalvvot lv, (kjøre)vuodjet j; han dro for å skysse sønnen sin manáj bárnes dålvutjit; (føre el. skysse noe el. noen, som snarest) doalvvolit |
| skyss | filkka lk, sáhtto ht |
| skyte | (et skudd el. med noe) vuohtjet tj, (fl.ggr. el. fl.fugler el. annet) vuotjatjit; (drive på å ~) vuotjatjit; (~ el. stikke fram el. ut) gihtjedit; ~ fram brystet bivtjedit; ~ opp, om gress o.l. båhtsijdit, vuohtjet tj; noe å ~ vuotjos vuohtjus-; (som ~r langt og bra, om børse) guoddel attr. guoddelis; pr.pt. ~ndevuohttje attr. vuohttjes; (bli skutt) vuohttjut; (~ skudd el. knopper) urbbat rb; (~, om blad) luorkijdit; ~ blad lassta luorkijt |
| skyteavstand | vuohtjemmierre r; ~en er på 50 meter vuohtjemmierre le vihttalåk mehtara duogen |
| skytebane | vuotjádahka g |
| skytefelt | vuohtjemsalljo lj |
| skyting | vuotjos vuohtjus-; vuohtjem |
| skytsengel | várjjaliddje ieŋŋgil |
| skyttel | (til snjissjkom)gehpa b |
| skytter | vuohttje |
| skytte | vuohttje; (stjernbilde)Skytten Vuohttje |
| skyve | (~ foran seg el. fram)sjáhtjat tj; de skjøv bilensjáhtjin bijlav; (~ el. ~ i vei) sjáhtjalit; kom så ~r vi båten ut boade måj vantsav sjáhtjalin; (~, sammen el. ut) dassat s; han skjøv sakene sammen i kråa dasáj gálvojt dan tjiehkaj; (~, ~ i vei, bort el. fra seg, ~ sammen el. ut, en gang) dassalit; (~ bort, gi plass) sjuovvit (v'v) |
| skøyeraktig | skuldiksiehke g |
| skøyerfant | skuldik skuldig- attr. skuldigis; skuldiksiehke g |
| skøyerstrek | skuldudibme m; (en som ofte gjør ~er) skuldiksiehke g; (gjøre ~er) skuldudit, skuldigahttet ht |
| skøy | suohtas suohttas-; (for ~s skyld) suohttasa diehti |
| skøyte | (gå på ~r) sjiejssit; (~ på ski) salostit |
| skøyteløp | sjiejssim |
| skøyte | sjæjssa js*; kjøpe nye ~r ådå sjejsajt oasstet |
| skål | gárre r |
| skåne | árjjot |
| skånsom | árjjogis ss s |
| skåre | (sprekk) skoarro r |
| skåre se score | |
| skår | gurra r; (lage ei ~) gurrit (r'r) |
| sladder | skuoldar skuolldar-; (baktalelse) boavtjohålla l; (fare med ~) skuoldardit |
| sladre | skuoldardit; gujddit; klage (sladre) til de andregujddit dåjda nuppijda |
| slag | (pryl, rapp) rejvadis ss s; ~ med pisk ruosská sk; (væpnet kamp) doarro r; (art, sort) sládja j, tjærdda rd*; av mange ~ moattet slájas; folke~ ulmusjtjærdda rd* |
| slagfelle | bærddom |
| slagmark | doarrosalljo lj |
| slagregn | rássjo sj |
| slagside | (ha ~, om båt) liehket hállot (l'l); (få ~) hállánit; (om framstilling o.l.) tjuollot (l'l), avtabelak |
| slagside | (tynt kjøtt under buken på slaktet dyr) mielggasnjárttjá rtj |
| slagskip | doarroháksa vs |
| slags | -lágásj -lágátj- attr. -lágásj; (samme ~) avtalágásj -lágátj- attr. -lágásj; sæmmilágásj -lágátj- attr. -lágásj; (mange ~) moattelágásj -lágátj- attr. -lágásj; mange ~ folk moattelágásj ulmutja; (all ~) juohkkalágásj -lágátj- attr. -lágásj, gájklágásj -lágátj- attr. -lágásj; all ~ urett juohkkalágásj vierrevuohta; (to ulike ~) guovtelágásj -lágátj- attr. -lágásj; (noe ~) juogalágásj -lágátj- attr. -lágásj; (noe ~, en eller annen, ett eller annet) juokkirak el. juokkirik; (en el. et ~, en eller annen ~) juokkirak, juokkirik, juoŋgalágásj -lágátj-, juoŋgamuoduk -muodug-; (en annen ~) ietjálágásj -lágátj attr. -lágásj; (hver sin ~) geŋgalágásj -lágátj- attr. -lágásj; (hva ~) mij, makkár el. makkir; hva (~) nytte har jeg av det? mij ávkijt la dassta munji?; (den ~) dakkár el. dakkir; (den her ~) dákkár el. dákkir |
| slagsmål | doares dårrus-, doarro r; yppe til ~ dårrusav hállsjedit; være i ~ doarrot r |
| slakkadv. | loadtja ttj; (bli ~) loadtjat ttj* |
| slakke | (tau o.l.) loadtjit; (~ litt på noe) loadtjistit; (~ opp farten) sláhkkit; (bli ~re) loadtjat ttj* |
| slakne | loadtjat ttj* |
| slaktedyr | njuovvamus ss s |
| slakte | njuovvat v; sláktit; (~ fl.ggr. el. fl.dyr) njuovadit; (det å ~) njuovadibme m, njuovos njuovvus-; (noe som skal ~s) njuovvamus ss s |
| slakteplass | njuovadahka g |
| slakteri | njuovadahka g |
| slakter | njuovve (v'v) |
| slakting | njuovadibme m; njuovos njuovvus-; ~ og bæring njuovos ja guottos |
| slaktoffer | njuovvamværro r |
| slakt | slákta vt; (det å slakte) njuovos njuovvus-; partert stykke av en ~ ruojvve jv |
| slalom | svahkudallam; (kjøre ~) svahkudallat l |
| slamp | lájkesnierra r |
| slamre | sliemmit (m'm); (fl.ggr.) slæmmodit; ~ med dørene uvsajt slæmmodit; (~ med kjeften) sloajkkat jk* |
| slam | smájlle jl, slijvve jv |
| slang | (gå på ~) suolev el. suollet tjoagget; bli du med på eple~? vuolgá fáron æhppalijt suollet tjoakkátjit? |
| slange | 1(krypdyr) germaj gærmmah- (Serpentes); 2(rør) sláŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ |
| slanke | (~e seg) sæggodit, njuorrodit |
| slanking | sæggodibme m, njuorrodibme m |
| slank | sekkugasj ttj, siegge kk attr. siekkes el. sekka; bievrek bievreg- attr. bievregis; (om figur)njuorro r attr. njuoros; (~ere) siekkep siekkebu- attr. siekkep |
| slapp | delas dellas- attr. delas; (~ om person) delak delag- attr. delagis; (elendig)vájbasj vájbatj- attr. vájbasj; (~, trøtt)vájbbe; ~e hender vájbbe gieda; bli ~, svak etc.)dellat l, dællot (l'l) ll; (få til å bli ~) dællodit (l'l); (~ i fisken, som har ~e muskler) slibttse bts attr. slibtses; (bli ~ i fisken, få ~e muskler) slibttsat bts; (treg)njoahtse ts attr. njoatses |
| slappe av | (~ og hvile) vuojŋadallat l; (ved å ligge) veludallat l, (legge seg for å ~)viellidit (l'l); (ved å sitte) tjåhkudallat l |
| slapseføre | slabttse bts; vær med ~ slabtsádahka g; (bli ~)slabttsit, (bli bløtt) njátsodit |
| slaps | slabttse bts, slabtsádahka g; (bli ~)slabttsit, (bli bløtt) njátsodit |
| slarke | slåbardit; støvlene ~t (pga. at de er for store) stiebila slåbardin |
| slarve | skuoldardit |
| slarv | skuoldar skuolldar- |
| slavehandel | oarjjeoasestibme m |
| slave | oarjje rj, svájnas svájnnas-; (være tjener for noe(n) som ~) svájnastit |
| slaveri | oarjjevuohta d, svájnasvuohta d |
| slede | gieris gierris-, (lett ~) vedur vehtur-; (smal og lett ~ i båtform) vedur vehtur-; (~ som en tar på slep) gevlas gævllas-, gevlasgieris -gierris-; (bøy (oppover) på fremre del av ~)tjibma m |
| sledehund | gierisbena -bednag- |
| sledespor | gierisgiedja j |
| slegge | slæggo kk |
| sleip | njalás attr., pred.; en ~ type njalás ulmusj; (glatt) njalkas njalkkas- attr. njalkas; (bli ~, slimete) njavllot vl |
| slekt | 1 beraj berrah-, berulasj berulattja-, fuolkke lk; besøke ~ og venner guossidit berrahijt ja rádnajt; vi er i ~ med hverandre måj lin berulattja; (holde av ~a) bærástit; (familie) fuolkke lk;(ætt) máddo tt; (folk) vierrek vierreg-; menneske~ almasjvierrek; troløs el. vantro ~ jáhkodis vierrek; 2(slektsledd) buolvva lv, den unge ~ nuorap buolvva; 3(art) tjærdda rd*, sládja j |
| slekte | (~ på, ha slektstrekk av, om utseende) sledut +ill.; han ~r på faren sin áhttjásis sledu; (~ på, om egenskap og vesen) guorrat r +akk.; han ~r på faren sin áhtjes guorrá; hvem ~s denne på?(om utseende) gesi så dá sledu, (om vesen) gev så dát guorrá?; (ligne på av utseende) liehket muoduk |
| slektning | beraj berrah-, berulasj ttj, bierre r, fuolkke lk; (de er ~er innbyrdes) såj libá berrahattja; nær ~ lahka bierre el. beraj, fuolkke lk; fjerne ~er ålgop berraha; (søskenbarn, -menning) lávve v; (innbyrdes ~er el. søskenbarn) lávitja |
| slektsarv | berajárbbe rb; (nedarvet ytre likhet) sleda |
| slektsbok | berajgirjje rj, máddogirjje rj |
| slektskap | berajvuohta d |
| slektsledd | buolvva lv; fra ~ til ~ buolvas buolvvaj |
| slektsnavn | berajnamma m, máddonamma m |
| slektsspråk | berajgiella l |
| slektstavle | berajlåhko g, berajmuorra r |
| slektstre | berajmuorra r |
| slektstreff | berajæjvvalibme m |
| slektstrekk | sleda; man ser det av ~ene sledas dav vuojnná; (ha ~ av, om utseende) sledut +ill.; han har ~ av faren áhttjásis sledu; (ha el. få ~ av,om egenskap og vesen) guorrat r +akk.; hvem slektes denne på?gev så dát guorrá? |
| slendrian | slajesvuohta d |
| slengbemerkning | tjuolobáhko g |
| slengbukser | loamssjebåvså pl. |
| slenge | luossat s, håjggådit; (~ en gang el. et obj.) bálkestit; (~ fl.ggr. el. fl.obj.) håjggåt jg; (~ fl.ggr., fl.ting el. om fl.subj. el. seg imellom.) håjgådit; (~ omkring, være på rek) fievvat v; (ligge slengt) jalkkahit; (la ~ omkring) fievájdahttet ht; (la ~ rundt omkring) jalkkahahttet ht; (ligge slengt) jalkkahit; klærne lå slengt utenfor huset biktasa lidjin jalkkahime goade ålggolin; gå og ~ ájdá vádtset |
| slenger | (individ el. gjenstand som opptrer enslig el. tilfeldig) bådos; det er lite fisk her i elva, men det går da en og annen ~ binna le guolijs dán jågån, valla bådos guolle galla manná jåhkåj; det var noen ~e på stemmeseddelen lidjin muhtem bådos jiena jienastimlistan |
| slengt | jalkkot adv. |
| slep | 1(på ~) maŋŋáj; ta en båt på ~ tjadnat vantsav maŋŋáj; (på ~ bak noe, slede el. vogn som er på ~) gevlas gævllas-; (barn som en må dra etter seg; rein som er bundet etter siste sleden for å holde igjen i nedoverbakke) tjånudis ss s; ha en flokk unger på ~ mujna li dá (máná) tjånudissan; 2(noe som blir slept hit og dit) gesun; bruden hadde kjole med langt ~ moarssen lij vuolppo guhka gesunijn |
| slepe | sliehpit; ~ båtenvantsav sliehpit; (dra etter seg) giesset s*; (bli dratt etter el. slept) gæssut (s's), frekv. gæssudit (s's),gesudallat l; (la noe bli slept, hit og dit)gesunahttet ht |
| slepphendt | gadtsalahkke |
| sletteland | jalggadis ss s |
| slette s. | jalgga lg, jalggadis ss s; (ei lita ~) jalgasj jalgatj-; (stor ~) vájssá js; (tørr gressbevokst og treløs ~ på fjellet) vallda ld; (gress~ på fjellet) gelnav gællnam-; (svak skrånende ~ på fjellet med lav, dvergbjørk og bekkraviner) tjællo l; (skogbevokst ~) lænndo nd; (åpen, skogløs ~ i skogslandet) vahta d; (terreng med åpne, skogløse ~r, i skogslandet) vahtalahka g; (eng) giedde tt |
| slette v. | 1(gjøre glatt, slett) siejggit, siejggistit, ~ duken siejggit duvkav; (~ til, ut, jevne ut) jalggit; 2(fjerne, stryke) gádodit tr., sihkastit, (slette totalt) sjallit (l'l); ~ opplysningene sjallit diedojt; be om å bli ~t gåhttjot gádodit, (få ~t) gádodahttet ht tr.; ~ gjelden sihkastit vielgev |
| slett | jalggat jalggad- attr. jalggis el. jalgga; (~ landskap) jalgga duobddága el. jalggadis ss s; (~, om mark, terreng) luomok luomog- attr. luomogis; (bli ~)siejggat jg; (glatt) sjallat sjallad- attr. sjalla el. sjallis; sjaluk sjalug- attr. sjalugis; (gjøre ~) sjallit (l'l); (bli ~ere, om terreng)jalgijdit; adv. jalggat, siejgga |
| slett | åvvånis, åbbånis (med negasjonsverb) ~ el. ~es ikke ij åvvånis; ij luoddnok; ~ ikke verst ij la dat ållu værámus |
| slibrig | 1(glatt, sleip) njalás; 2(uanstendig)nuosske sk attr. nuoskes; ~ snakk nuoskes sága; ~e vitser nuoskes båhkusa |
| slibrighet | nuosske sk; komme med ~er nuoskijt hållat |
| slik | 1 (av det el. det slag, som den el. det der) dakkár el. dakkir; ~e sko dakkár skuova; bli ~ som denne el. dettedákkárin sjaddat; ~ som det er nå kan man ikke dra (om bl.a. været) dákkárin ij dåhkki vuolgget; (~ det er akkurat nå, ~ tiden el. situasjonen er nå) dállárin (l'l) (ess. av dálla); 2(på den(ne) måten, sånn) nav, náv, nåv, návti, navtik; gjør det ~ dagá návti; ikke skrik ~ ale nav ritjo; ofte blir det ~ álu nav sjaddá; la den være ~ den er dibde navtik |
| slikke | njoallot l; (~ en gang) njoaládit; (~ i seg litt e. som snarest) njoalostit; (fort) njoallolit; (~ el. slurpe i seg, om dyr) tjuohkat g; (~, om flammer) snjibttjot btj, snjipptjot ptj |
| slikkeri | (noe søtt i munnen) njálmmehálmásj -hálmátj-, (godter) njálgá, (søtsaker) hálmuk hálmug- |
| slim | (på stein og annet i vann) njavlle vl; (~ete) njavllen; (bli sleip, ~ete) njavllot vl; (~ f.eks. i halsen) slijvve jv; (~, særlig i nyfødt barns nese) váhpe b |
| slimhinne | snjárttjá rtj |
| slingre | svahkadit, svahkudit; (rulle om fartøy) jållerdit tr.; (~ seg) gávadit |
| slipe | sadjet j; ~ på slipstein slijpput |
| slippe | (miste, ~ ufrivillig) biesstet st*, bæsstalit; (~ fri, løs, ut, inn, unna, til, fram)bessat s, vi slapp tidligere på skolen i dag besajma árabut skåvlås uddni; vi slapp å arbeide i dag besajma barggamis uddni; be om å slippe vájnnodit bessat; ~ forbi bessat vásuk;(~ løs, ut, inn, ned, av garde)luojttet jt +ill., slipp sauene inn i fjøset luojte sávtsajt fæksáj, mora slapp ikke dattera alene til byen ieddnes ittjij niejdas aktu stádaj luojte, (om fl., den ene etter den andre)luojttalit,han slapp sauene løs (ut) luojttalij sávtsajt ålgus; slippe litt luojtestit; (~ fort) luojttelit, hunslapp i fra seg sekken og dro sin vei luojttelij vuossav ja manáj; (~ seg ned) luojttádit; (~ etter, medgi) miededit, miedáldahttet ht; (slippe fri, løs, om fl. el. den ene etter den andre) besadit; (~ igjennom væte el. fuktighet) lahtsat ts; (~ etter, om tau o.l.) loadtjit; (~ fra stammen om bark, never) njallat l; (~ hår, om skinn og skinnvarer) navválit |
| slips | slippsa ps |
| slipstein | slijppa jp |
| slire | dåhppå hp, (futteral) skuvddo vd; slira er for trang dåhppå le ilá rákkes; løsne fra slira tjavllat vl; kniven løsner fra sliranijbbe tjavllá |
| slite | 1(rive i stykker)boarkkit; vi sleit av tauet doagev boarkkijma; (~ av, fl.ggr. el. fl.steder) boarkkodit, (~ av fl.ggr.) boarkkot rk; (~ av, fl.ggr. el. i fl. biter) bårkudit; (~s av) boarkkanit; (~ seg løs) luovas bessat; (~ i stykker om flere subj. el. flere obj., den ene etter den andre) gajkudit; (~ bort, med et rykk) gajkedit; (~s i stykker) gajkkusit; (~ i stykker, slik at det blir bare rester el. biter igjen) sliggudit; (~ støtvis el. fl.ggr. i noe) sluvgget vg; (~ i, plutselig el. hardt) sluvgestit; (rive og ~, glefse) riesstet st* tr.;2(forringe, ~s ut) nåhkåt g; slitte klær biktasa ma li nåhkåm; malingen var slitt mála lij nåhkåm; (~ i stykker, filler, slik at det blir bare rester el. biter igjen) sliggudit; (~s i stykker, filler) sligganit; (~s, helst om skinn) skoaddot tt; (~ hull) rájggat jg; 3(streve) rahtjat tj; rihtjat tj; uten å ~ ratják; ~ og arbeide hele livet viessomájgev rihtjat ja barggat; (~ seg ut, slite en kroppsdel) boarkkodit; jeg sleit meg ut på armene mujna gieda boarkkodin; (~ med, plages) vájvástuvvat v; (~ med uro, bekymring, tungsinn, samvittighetsnag o.l.) muodástuvvat v;(~ med noe tungt, bakse) gággat kk; (~, f.eks. arbeide tungt, ro i motvind o.l.) gajkkot jk |
| sliten | vájbas vájbbas- attr. vájbas; (bli ~) vájbbat jb; (~ i hodet)måsstot st; (en som fort blir ~) vájbadahkes -dahkká- |
| slitesterk | (om sko, klær etc.) nanos nannus- attr. nanos; (mere ~) nannusabbo pp attr. nannusap; (mest ~) nannusamos nannusabmus- attr. nannusamos |
| slitestyrke | nanosvuohta d |
| slit | rahtjam, rahtjamus ss s |
| slitsom | låssåt låssåd- attr. låsså, låssis (s's); et ~t arbeid låsså barggo; (besværlig) vájvve jv attr. vájves |
| slitt | (~ stykke) bårkudis ss s; (~ el. brukt, om gjenstand) oames oabmás- attr. oabme; (mere ~ el. brukt) oabmásabbo pp attr. oabmásap; (mest ~ el. brukt) oabmásamos oabmásabmus- attr. oabmásamos; (~ om bl.a tøy, klær) sjánjas sjádnjas- attr. sjádnja; bli ~ el. tynnslitt, om tøy, klær) sjádnjot nj; adv. sjáddnot; det her klesplagget er aldeles ~ (tynn~) dát bivtas la ållu sjáddnjot; (~, fillete, istykkerrevet) adv. sliggot; (bli slitt, revet og fillete) sligganit; (bli ~, om ting, gjenstand) oabmot m |
| slo | (fiskeslo) njuovoj njuovvuh- |
| slokke | jáddit tr., ~ ilden dålåv jáddit; ~ lyset tjuovgav jáddit; (~ fl. ting, få til slokne) jáddadit tr.; (~, den ene etter den andre) játtadit intr.; (~ fl.ggr. el. fl.obj.) jáddidit tr., ~ lysene tjuovgajt jáddidit; (som ikke kan ~s) jáddamahtes -ahttá(s)- attr. jáddamahtes |
| slokne intr. | jáddat tt, játtadit; lampa ~t lámmpo játtaj;lysene ~t tjuovga játtadin; (~ halvbrent) guorbbat rb; (~ plutselig) tsapkedit, tsavkedit; (som aldri ~r) jáddamahtes -ahttá(s)- attr. jáddamahtes |
| slosskjempe | dårun attr. dårunis |
| slott | laddne, sloahtta ht* |
| sludder | samssa ms; (en som sludrer mye el. snakker mye vas) samssá attr. samssás |
| sludde | slahttit |
| sludd | slahtte ht; (falle ~) slahttit; (ruskevær, surt vær med snøblandet regn el. ~ om høsten) ráttádahka g |
| sludre | samssit, samsadit |
| sluhet | sluogasvuohta d, sluohkudahka g |
| sluk | (svelg) njiello l, njieladahka g |
| sluke | njiellat l; ~ noe rått jårbån njellat |
| slukke se slokke | |
| slukøret | (være ~) rabjjat bj |
| slumre | (en stund) addjit, addjistit; (~, sove lett) addjimin oadet |
| slurk | jugástahka g, (munnfull) njálmedievva v; (ta seg en ~) jugestit; ta seg en ~av flaska jugestit båhtålis |
| slurpe | snjuhpat b |
| slurve | slajet barggat; (om håndarbeid) suodardit |
| slurvet(e)adj. | sladje j attr. slajes; adv. slajet, (ureinslig) slintsot; ( ~ utført håndarbeid) suodar |
| slurv | slajesvuohta d; (~et person) sladje j; (om håndarbeid) suodar; ved glømsel el. ~ bli årsåk til at noe blir gjenglømt el. lagt igjen hælbbadit kaus. |
| slu | sluogas sluohkas- attr. sluogas; (listig) gávvel attr. gávvelis; juonalasj ttj attr. juonalis; (~ere) sluohkasabbo pp attr. sluohkasap; (~est) sluohkasamos sluohkasabmus- attr. sluohkasamos |
| sluttattest | loahppaduodastus ss s |
| slutte | hiejttet jt* (+elat.); ~ å arbeide hiejttet barggamis; han ~t i arbeidet hiejtij bargos; (~ fl.ggr. el. om fl.) hæjttalit; (få til å ~) hiejtedit, hiejtedahttet ht; (~ el. bli ferdig med noe) gærggat rg* (+elat.); (~ tett til, om dør, lokk etc.) lávggat vg intr.; (~ seg til el.slå følge med) sæbrrat br* (+ill.); (få til å ~ seg til) sebrudahttet ht; (~ seg til el. erklære seg enig med el. i) guorrasit; (~ seg sammen) lihtudit, lihtudallat |
| sluttetappe | maŋemusvuorro r |
| sluttføre | låhpadit |
| slutt | loahppa hp*, giehtje tj, ållånibme m; nåhkåm; i salg fra ~en av mars oasen snjuktjamáno låhpan; det nærmer seg ~ gietjen el. gietje rájen lip dal, ~en på alle ting er nær gájkka le ållånime lahka; til livets ~ iellema nåhkåmij; sommerferien lir mot ~en giesseloahpe le nåhkåmin; (uforgjengelig, noe som aldri tar ~) nåhkåmahtes nåhkåmahttá(s)- attr. nåhkåmahtes; (uendelig, som ikke tar ~) någådihke; (~ på noe, et forhold el. lign.) hæjtto jt; (få ~ på) hiejtedit; (ta ~ på noe) nåhkåt g, nåhkkut, ållånit; (ta ~, bli uttryddet) muorrot r; (ta ~,forgå) dåssjånit (s'sj); (ta ~, forsvinne) gáhtot d; (gjøre ~ på) hiejtedit; (tilintetgjøre) dåssjidit (s'sj); (utslette) sjallit (l'l); (utrydde) muorrodit; (bruke opp) loapptet pt; (gjøre ~ med hverandre) hæjttalit; (til ~, til sist) maŋemus,maŋemusát; til ~ noe til dere maŋemusát juoga didjij; (til sjuende og sist) maŋŋutjissaj; (omsider, til ~) vijmak; til ~ kom han selv vijmak de iesj bådij; hvordan går det da til ~ med dem som ikke tror gåktu de sijáj gudi e jáhke; (avsluttende, endelig, til ~) låhpalasj ttj; adv. (til ~) låhpalattjat |
| sluttlønn | hiejttembálkká lk |
| sluttnote | loahppagiesjtjálálvis ss s |
| sluttord | hiejttembáhko g, loahppabáhko g |
| sluttspill | (i fotball) loahppatjiektjam |
| sluttspurt | maŋemus ratjástibme m; ~en før eksamen maŋemus rajástibme åvddål eksáma; ~en på en 10 000 m maŋemus rajástibme 10 000 mehtarin |
| sluttvurdering | loahppaárvustallam |
| slynge | (sno seg) giebrrat br; (kaste med ~) slivŋestit |
| slyngel | tjivrra vr |
| slynge | slivŋas slivŋŋas- |
| sløse | (~ bort, sette over styr) skidárdit; (~ med el. bort, bruke) gållådit el. gålådit tr.; bruke el. ~ med penger biednigijt gållådit; (~ til ingen nytte) dåssjåj adnet; ~te; s. en som ~r med el. ~r bort noe skidár attr. skidáris |
| sløseri | skidárdibme m |
| sløsing | skidárdibme m |
| sløv | 1 (om verktøy) næros nerrus- attr. næros; (gjøre noe ~, om verktøy) nerrat r, nærodit; (bli ~) nerrusit, nerranit; (~ere) nerrusabbo pp attr. nerrusap; 2(kraftløs, utblandet, utvannet)slájvve jv attr. slájves; (bli ~, utvannet, om kaffe, moral etc.) slájvvot jv; (dorsk, lunken) njuotsas njuohtsas- attr. njuotsas; (bli ~ el. matt, mindre ivrig)njuohtsat ts |
| sløve | (ligge og ~) rænndahit; (sitte og ~) njavvahit |
| sløvet | huolodibme m attr. huolodis; (bli ~ el. likegyldig)huoloduvvat v; (bli opptatt av noe slik at en blir ~) oaddut |
| sløvhet | (kraftløshet) slájvesvuohta d; (likegyldighet) huolodisvuohta d |
| sløvsinn | (likegyldighet) huolodisvuohta d |
| sløyd | (med basis hovedsaklig i samisk kulturtradisjon) duodje j |
| sløye | (en fisk) sláhkkit; (ta ut tarmer) tjoallit (l'l), (om fl. el. fl. ggr.) tjoallot l |
| sløyfe | måhkke hk; i ~r måhkkot |
| slå | (banke fl.ggr.) tsábbmet bm; (~ én gang el. plutselig) tsábmestit; (~ gjentatte ggr. el. så smått) tsábmatjit; (bli ~tt, få juling)) tsábbmut; (~ ned; ~ i, ned på noe) tjassket sk, båsskålit; lynet slo ned i treet eldagis muorraj tjaskij; (~ med noe, en gang) loasskalit; (~ på noe, én gang) tjålkådit el. tsålkådit; (~ til, én gang med knyttneven) tjårmmådit; (~ fl.ggr.med knyttneven) tjårmmåt rm; (~ med flat hand) spæhkkalit; (~ fl.ggr. med flat hand)spæhkkot hk; (~ så det smeller, ~ med et knall) båŋŋkåt ŋk, (fl.ggr.) bånkodit; (~ med noe) jåsstet st, loasskat sk*; (~, klappe til) dåsskålit; (~ mot noe med en dump lyd) dåskedit; (~ med kjepp el. stav, men ikke hardt) goalkkalit, goalkodit; (~ med kjepp el. lign.) skárrot r; hun slo med en kjepp langs veggen skároj vekka milta; (~ til, med kjepp el. lign.) skárastit; (~ hardt med en kjepp, ~ rundt seg med noe) ræjvvat jv*; (~ med pisk) ruosskit; (~ rundt seg, med noe) sviddit; (~ rundt seg med klesplagg el. lign.) svinndit; (slå på noe, fl.ggr.)tjoalkodit el. tsoalkodit; (~, om en gjenstand som ~ mot en annen) slåbmat m (3.p.sg.pres. sloabmá); (~ noe i stykker) smållit (l'l), tsuovkkit, (fl.ggr.) smållot l, tsuovkkot vk, (bli ~tt i stykker)smållånit; (~ om hjertet) svahtjat tj, svatjádit; hjertet ~r tsåhke svahtjá; (~ ut noe, en gang) sliebbit, (fl.ggr. el. fl.kar) slæbbot pp; (~ i el. ut)gurggalit tr., ~ ut kaffen káfav gurggalit; (~ i el. ut, fl.ggr.) gurgodit tr.; (~ inn el. over, om bårer)slæbbot pp, dåjddet jd; (~ seg ned, bosette seg) årrut (r'r), årruhav dahkat; (~ seg ned, ofte i negativ kontekst) biedjadit; (~ seg ned, sette seg) tjåhkkidit; (~ av, radio, pc, mikrofon o.l.)jáddit tr.,~ av motoren jáddi motåvråv; (~ tilbake, om fjær) tjiektjat vtj; (~ opp, åpne) rahpat b |
| slåmaskin | sláddjimmasjijnna jn, gieddetjuohppe |
| slåss | doarrot r; (begynne å ~) doarrut (r'r); ~ med fienden doarrot vasjulattjajn; ~ om maten doarrot biebmo nanna |
| slåsskamp | doarro r; komme i ~ doarrut (r'r) |
| slåsskjempe | doarrogievrra vr |
| slåttekar | sládjár |
| slåtteng | sládjogiedde tt |
| slåttmark | sládjogiedde tt |
| slåttonn | sládjo j, sládjobarggo rg |
| slått | sládjo j |
| smakebit | muossádahka g, muosse s; (gi en ~) muossedit |
| smake | májsstet jst; muossádit tr.;májstatjit; smáhkijdit intr.; (~ litt) muosádit; (~ på noe) smáhkkut; (~ for å kjenne hvordan noe ~r)smáhkudit; (~ søtt) hálmijdit; (~ surt, om mat m.m.)suvrijdit, muovijdit intr.; (~, ha smak av noe (med ess.) njaddet tt, njattijdit intr.; (~ godt) njálgijdit intr.,maten smakte ikke (bra) biebbmo ittjij njálgijda; (~ rått) njuoskijdit intr.; (~ surt)jierjedit intr.; (~ svidd) duovdijdit; (~ lekkert, godt) ásvijdit intr.; (hige etter å ~ på (en viss sort) mat (spesielt om en gravid kvinne) vuosvedit; (sugen, lysten til å ~ (en viss sort) mat)vuosvák vuosvág- attr. vuosvágis; (~ vassen) tjátjas tjáhtjas- attr. tjátjas |
| smakløs | såjdde jd attr. såjdes |
| smak | muosse s, smáhkka hk, májsste jst;(~ av noe) njadda tt; salt~ sálltenjadda tt; (søt ~) hálmme lm; (svidd ~) duovda duovddag-; (~ av eir) sjælssja lsj*; (ha ~ av noe) njaddet tt, njattijdit intr. +ess.; (få ~ på noe) siebddat bd el. siepptat pt; (bli sur på ~en el. lukten) muovvásit; (være vassen på ~) tjátjas tjáhtjas- attr. tjátjas; (noe som gir smak el. bismak til noe) bájna bájnnag- |
| smaksopplevelse | muossádibme m, muossádus ss s |
| smaktilsetning | muosa muossag- |
| smal | 1(om flat, avlang gjenstand; vei) giedtse tts attr. gettsa el. giettses; gettsuk gettsug- attr. gettsugis; den ~e vei giettses gæjnno; (~ere) giettsep giettsebu- attr. giettsep; (~est) giettsemus ss s; (gjøre ~ere) giettsedit; (bli ~(ere) gædtsot tts; 2(~, om dør, port o.l.) gárttje rtj attr. gártjes; (~ere) gártjep gártjebu- attr. gártjep, adv. gártjebut; (~est) gártjemus ss s, adv. gártjemusát; (veldig ~) gettsugasj ttj; 3(om landområde) njárre r attr. njáres; (noe som er ~t og langt) gánjgar el. skánjgar; (den ~este delen av en gjenstand, landtunge, myr) båhke g; (~, sammenklemt) råtjo attr.;4(~ om båt, slede) råtjek råtjeg- attr. råtjegis |
| smale | (småfe, særlig sau) gåhkes gåhkkå- |
| smalne | gædtsot tts; (~ når det gjelder vidde) basskot sk; (~, bli trang)gárttjot rtj; (~ inn) bågedit |
| smart | sluogas sluohkas- attr. sluogas; tjiehppe hp; (~ere) sluohkasabbo pp attr. sluohkasap; (~est) sluohkasamos sluohkasabmus- attr. sluohkasamos; adv. på en ~ måte sluohkasit, tjiehpet |
| smatte | snjámkket mk, snjámkadit |
| smed | smirjár smirjjár- |
| smekke | (med tunga) snjámkket mk, snjámkadit |
| smekke | 1(redskap til å slå med) tsábman; flue~ tjuruktsábman; 2 (søleklut for baby) rægán |
| smell | bávkedibme m, bávkanis ss s, bávkkalibme m; (gå av med et ~) bávkedit; (lage ~ fl.ggr.) bávkodit; (~ av klauv el. hov) lehtsa ts |
| smelle | (plutselig) bávkedit; (fl.ggr.) bávkkot vk, bávkodit; (~ med noe fl.ggr.) bávkodit; (få til å ~) bávkedahttet ht; sliemmit (m'm), slæmmodit; ~ med dørene uvsajt slæmmodit; (~, om bl.a. is som knekker)ruohtjat tj; (om kulde i trær o.l.)tsållat l (3.p.sg. tsoallá);(~, om klauv el. hov) lehtsat ts; (~, om en gjenstand mot en annen) slåbmat m (3.p.sg.pres. sloabmá); (~ el. klappe sammen) sloahkkat hk; (skjenne og ~) bielkket lk*; (~ el. slamre med kjeften) sloajkkat jk* |
| smelteovn | suddadimvuodná n |
| smelte | suddat tt intr., suddadit tr., (~, om is, snø når det ennå er issørpe) låssjkåt sjk, (~, om snø og is) salggat lg intr., salggadittr.; (~ snø til vann) siektet vt*; (~ is, snø) sagŋadit; (~ bort, om f.eks. spor i snø) suddut; (~, om stoffer i fast form; bly, tinn, om smør i solvarmen etc.) lånjgijdit intr., lånjgijdahttet ht tr.; (~ sammen)mastadit; (~ sammen med) masstat st; (begynne å bli isfri el. snøfri) salgijdit |
| smeltevann | (på land og i bekk) oavloj oavlluh-; (dekkes av smeltevann om våren, om mark og bekk) oavllot vl; (~ på is (innsjø) sårån; (begynne å bli smeltevann) salgijdit |
| smelting | suddadibme m |
| smertefull | bávtjas báktjas- attr. bávtjas |
| smerte s. | bávtjas báktjas-; mage~r tjoajvvebáktjasa; lindre ~r báktjasijt giehpedit; (~ i brannsår) gihpo b; (~ el. verk i tann, hode) luottudahka g; (besvær, plage) vájvve jv, føde med ~ vájvijn riegádahttet |
| smertev. | bávtjestit,det ~r i foten juolgge bávtjes; (forårsake ~) báktjit; (~ i brannsår) gihpodit; (~ el. verke, om f.eks sult) gåddet tt; magen ~r tjoajvve gåddå; (lide pga. ~) vájvástuvvat v; (~, svi) surmestit; (svi el. ~, om hendene når de har frosset og blir oppvarmet) duvkadit, duvkestit; (TÅLE ~) gillat (l'l) ll |
| smette | snjuvgedit, njahppit; røyskatta smatt i urabuojda snjuvgedij juova sisi; suogŋalit, ~ inn i et hull suogŋalit rájggáj; (~ forbi, som man bare ser skimt av)livkedit, livkkalit |
| smidig | (myk) lásjmak lásmag- attr. lásjmagis, lásjmuk lásmug- attr. lásjmugis; (myk, også om noen som lett tilpasser seg) mássjket mássjked- attr. mássjkedis, másjket másjked- attr. mássjkis, másjkuk másjkug- attr. másjkugis; (~ el. beskjeden, om menneske) tjáhket tjáhked- attr. tjáhkedis; (bli ~) lásjmudit, lássjmot sjm; másjkudit; adv. lásjmugit |
| smidighet | lásjmagisvuohta d, lásjmugisvuohtad; (også om noen som lett tipasser seg) mássjkedisvuohta d, mássjkisvuohta d |
| smie | smirjjo rj |
| smieste | (ambolt) stáddá tt, stádde tt |
| smiger | lávgájdallam; (opptre med smigrende ord) lávgájdallat l |
| smigre | lávgájdallat l; vi opptrådte aldri med ~nde ord mij ejma goassak lávgájdalá |
| smilebånd | (dra på ~et) måjådasstet st, måjudallat l |
| smile | måjudit; (~ en gang) måjådit; (~ litt, som snarest) måjådasstet st; (~, småle) mådjusit; (~ nå og da, ~ litt) måjudallat l; (smil) mådje j, de ~te fra øre til øre siján lij muodo måjen; (~nde) mådje; hyggelig å se ditt ~nde åsynhávsske duv mådje árudijáv vuojnnet |
| smil | mådje j, måjos mådjus-; de ~te fra øre til øre siján lij muodo måjen; med et ~ rundt munnen måjo el. mådje njálmijn; med et stort ~ stuorra måjijn; ~t var borte måjos lij gáhtum |
| smiske | hullit (l'l), la seg ~ hullármasstet st |
| smi | smirjjit |
| smitte | intr. dæhppot hp, njoammot m; han ble ~t av en epidemi gålggedávdda sunji njoamoj |
| smittsom | dæhppulis ss s |
| smokk | njamun |
| smug | (i ~) suolev, suollet adv.; lytte i ~ suollet el. suolev gulldalit; (i ~ holde øye med noen) sjiektjat vtj, sjieksjat vsj; sjievtjadit, sjievsjadit; gi noe til noen i ~ njáGADIT |
| smughandel | suolleoases -oassás- |
| smugletr. | suollet njágadit, suollet fievrrit; de ~t brennvin fra utlandet suollet fievrrijin buollámvijnav ålggorijkas |
| smuldre | småråstit, (~s, ~ opp) smårråsit;(som ~r lett) smårås smårrås- attr. smårås |
| smule | smålle l; mat~ biebbmosmålle l; en ~ toskete humbossiehke |
| smurning | vuojdas vuojddas-; (~ for skinn, lær) låvtås låktås- |
| smuss | duolvva lv |
| smygeføre | (på vinteren) for en jeger linádahka g |
| smyge | njáhkat g; (i hast) njáhkalit; (~, om fl. el. fl.ggr.) njágadit, njágadallat l; (komme ut for at noen ~r seg på en) njágadallat l |
| smygjakt | (drive ~) njágadit, drive ~ på rev riehpihav njágadit; (drive ~, over tid) njágadallat l |
| smykke | hærvva rv*; (henge~, ~ som henger i kjede el. klave) libjja bj, libjes libjjá-; (~ av metall som festes på barmklede) sålbbe lb |
| smykkeskrin | hærvvagijssá js |
| smyle | sidno n (Deschampsia flexuosa) |
| smørblomst | visskisgiedjek -giedjeg- (Ranunculus acris) |
| smørbrød | vuodjalájbbe jb |
| smøre | vuojddat jd, (~ litt el. som snarest) vuojdastit; (~s, bli smurt) vuojdaduvvat v; (~ (grise) utover) dærodit; (~ seg med fett)njoarvvit, ~ hendene med fett, grise ut hendene med fett, klisse giedajt njoarvvit; (~ skinn, lær) låktet vt, låvtåstit; (~ ski) buttjestit, budtjit; (~ med klister el. noe som er klebrig) dædnjodit |
| smørkaup | vuodjaskáhppo hp |
| smør | vuodja j |
| smørøye | vuodjatjalmme lm |
| små | 1 smávve v attr. smáves el. smávva; smávuk smávug- pred.; (ikke om barn) unne (n'n) nn attr. unnes el. unna; ~ biter smávva el. unna bæhkátja; (som det er ~tt av) binná (n'n) nn attr. binná (n'n), det er ~tt med bær i år binná lij muorjijs dán jage; 2s. smávuk smávug-, mánná n; store og ~ er velkommen stuoraga ja smávuga li boaresboahtám; kona skal ha ~ áhkásj mánáv vuorddá; (de små) unnemusá, uhtsemusá, unnagattja, uhtsegattja; en av disse ~ akta dajs unnemusájs; (de små, enfoldige, ringe) uhtsemusá, uhtsegattja, gælvodime; se til at dere ikke forakter én av disse ~ várrijihtit åbbånis avtak dajs uhtsemusájs álbedimes; de ~ i samfunnet uhtsegattja sebrudagán; 3adv.i ~e biter smájvváj, i ~tt smájvvát, smávvot (v'v); selge ut i ~tt smávvot vuobddet; så ~tt el. saktesuojmma; regne så ~tt rássjudallat l |
| småbarn | máná, smávvamáná pl. |
| småbarnsforelder | mánnániehkke hk |
| småbit | bæhkásj bæhkátj-;knuse i ~er smållit bæhkátjin, gå i småbiter smållånit |
| småbjørk | ládnje nj |
| småbruker | sijddalahá |
| småfe | (smale) gåhkes gåhkkå- |
| småfeil | vigásj vigátj- |
| småfisk | (lakse- el. ørretyngel) viejek viejeg-; (ferskvannsfisk) siergga rg; (mort, småsei) muotsek muotseg- |
| småfryse | (sitte sammenkrøpet og ~)huhttahit |
| småfugl | tsihtse ts, tsitsásj tsitsátj- |
| smågnager | tsieban |
| smågutt | báhtjasj báhtjatj-, birek bireg-, jievdde vd, jambak jambag-; (vilter ~)bimbek bimbeg-; gjeng med ~r birekvehka g |
| småhår | muojsse js |
| småirritert | (være ~)måssjulit |
| småjente | nejtsusj nejtsutj- |
| småkornet | hiblle bl attr. hibles |
| småkrangle | luojitjit |
| småkryp | råbme m |
| smålig | 1(trangsynt, pedantisk) ránndu attr. ránndus; 2(påholden) sájgge jg attr. sájges |
| smålom | gurtte rt (gavia stellata) |
| smålyve | gælástallat l |
| smånesle | bastatjijrásse s (Urtica urens) |
| småregne | rássjudallat l, harvatjit |
| småsei | muotsek muotseg- |
| småsild | smávsilldá ld |
| småskjelve | (av kulde) vievkestit |
| småskolen | álggodásse s, mánájskåvllå vl |
| småspove | gussjká, skussjki (numenius phaeopus) |
| småspurv | tsitsásj tsitsátj- |
| småstein | gærgásj gærgátj-; (grus) sjárra r |
| småtarmene | (som ligger nærmest nyrene) tjoaloj tjålluh- |
| småutgifter | smávvagålo |
| småvann | jávrásj jávrátj- |
| småvokst | smáv(va)sjattuk -sjattug-; unnessjattuk unnessjattug- attr. unnessjattuk; snarrek snarreg- attr. snarregis; ~ person nårttse rts |
| snadde | (tobakkspipe) bijppa jp |
| snadderand | rávvissnárdal -snárddal- (anas strepera) |
| snadder | ásvas ássvas- |
| snadre | rådnjat nj; gåsa ~r gássa roadnjá |
| snakke | ságastit, sáhkadit; rudnat n, runádit; (~, tale) hållat l; ~ klart og tydelig jiednasit ságastit; ~ med folk ulmutjij ságastit; ~, f.eks i tlf. sáhkadit; hun ~t vel og lenge sån sáhkadij åvvå mælggadav; begynne å ~ ságastahtjat tj; (samtale, ~ med flere el. fl.ggr., ~ sammen) ságastallat l; begynne å ~ om ságastallagoahtet d; ~ sant sáddnáv hållat; (~ om, fortelle) giehttot ht; hun ~r om Trondheim giehttu sån Roandemav; (~ med hverandre) rudnalit; (~ høylytt) sjebmat m; (~ støyende) sjuddit; (~ lavt) unna el unnes gielatjijn sáhkadit; (~ lavt, pga heshet el. med vilje) tsubmat m; (~ om ditt og datt) jásskut; (~ i munnen på hverandre)bálldabårruj ságastit; (~ i ett kjør) avtatnjálmes ságastit; (~ så det fosser) hoarssot rs; (~ langsomt, snakke i det vide og breie) låmkadit; (~ på avstand) hoalmmedit; (~ om å reise, dra etc.) gehkat g; er det noen som ~r om å dra til Sverige? gæhká gus aktak Svierigij?; (~ hva som helst; ~ uforståelig) malsjadit; (~ usømmelig) slimbardit; (~ uanstendig, usømmelig, slibrig)låhtsat ts (3.p.pres.sg. loahtsá); (~ i ett vekk om noe)lievddit, lievdardit; (~ tøv el. noe som en ikke kan ta høytidelig) ilmevuolev hållat; (~ tøv) sjambaldit; (~ mye vas) samsadit; (en som ~r mye vas) samssá attr. samssás; (~ en til rette el. frarå)biehttot ht; (fl.ggr. el. om fl.) biehtodit;(begynne å ~ om noe) álggusit, (forsiktig el. litt) álggusaddat tt; (begynne å ~ om el. legge ut om noe) giehttárit, giehttárasstet st; (~ fram og tilbake om en sak)duohppit ássjev; jeg vil nå ikke ~ så mye fram og tilbake om denne sakeniv dal visjá dáv ássjev duohppit duohku diehki |
| snakkesalig | hoallá (l'l) attr. hoallás (l'l), sáhkká attr. sáhkkás |
| snakk | sáhka g, rudna n; komme i ~ med noen boahtet ságajda; avlede oppmerksomheten ved ~ ságaj oaddástallat; (folke~) skuoldar skuolldar-, dublle bl; (baktalelse) boavtjohålla l; (sludder, vrøvl) samssa ms; (upassende el. usømmelig ~) slimbar slimmbar-; (uforståelig ~) malssja lsj |
| snappe | snavkkat vk, (plutselig) snavkkalit |
| snare | (fugle~) giella l; (~ til å fange bl.a. lavskriker med)virun; (~ til å fange fisk med)svahpa b, svabás svahpas-; (garn) viermme rm; (~ i enden på lasso) gieras gierras-; (~ i enden på lasso, av horn) tjoarvvegieras -gierras-; (se etter fangst, bytte i en ~) oahppat hp*(1.p.sg.pres. åhpav); (sette ut ~ for fugl) giellat l; han satte ut snare låttijt gielaj; (bruke ~) gieladit |
| snarefangst | giellabivddo vd |
| snarev. | (sette ut ~ for fugl) giellat l; han satte ut snare låttijt gielaj; (bruke ~, fange i ~) gieladit;(~ fisk) svabástit |
| snar | jåhtel attr. jåhtelis; ~ som et lyn jåhtel degu eldagis; (~ i vendingen)háhppel attr. háhppelis; være ~ av seg liehket háhppel; (noe el. noen som er ~)jåduk jådug- attr. jådugis; (~, i god form)valle l attr. vales; god (snar) til å gå på ski valle tjuojgatjit;en god skiløper vales tjuojgge; (~ men ikke utholdende) tjuodnat tjuodnad- attr. tjuoddnis; (~ og dyktig)mássjket mássjked- attr. mássjkedis; (~ til noe)gisjuk gisjug- attr. gisjugis; besøke en som ~est (en kort stund) guossidasstet st; adv. ruvva; komme ~t boahtet ruvva; så ~t som råd nav ruvva gå máhttelis; vi blir ~ ferdige ruvva dal gærggap;(ganske ~) ruvvaláhkáj; (så ~, straks)vallak;så ~t han kommer... vallak boahtá...; (nesten) vargga;(~ere)adv. ruvábut, jåhtelappot; (~ere, heller) ienni; (~est) ruvámus ss s; jåhtelamos -abmus- attr. jåhtelamos; adv. ruvámusát, jåhtelabmusit |
| snarlig | adv. ruvvaláhkáj |
| snarsint | hæhkkamoarrá (r'r) attr. -moarrás (r'r); hæhkkamårak -mårag- attr. -mårak; (en som er ~) hæhkkamårak -mårag- |
| snarvei | njuolggaluodda tt |
| snau | 1(bar, naken); snjiltjas pred.;buolljat buolljad- attr. buolljis; (skogløs plass i skogslandet)buoljas buolljas- attr. buoljas; (bli ~) buolljot lj; (~ plass el. ~ topp i skogslandet)buollja lj; (~ berg- el. fjellknaus) nulppe lp; (treløs) muoradibme m attr. muoradis; 2(blakk, lens); jeg er helt ~ for penger mån lav ållu biednigahtá; ikke være ~ere enn ij liehket nievrep gå; 3(ikke fullt, knapp); dressen var i ~este laget dræssa lij vargga basske; jeg har ~t med penger mujna l vargga binná biednigijs; klippe noe for ~t birtsutjij biesskedit; det var ~t 100 personer til stede lidjin vargga tjuohte ulmutja tjoahken |
| snaue | snávvat v, navvet v tr. |
| snauhogge | buolljot tjuollat |
| snauhogst | (snauhogd flate) tjuolatmårddo rd |
| snauhåret | snáves snávvas- |
| snauklippe | snávvat v, navvet v tr. |
| sneglehus | gehtsulijskálltjo ltj |
| snegl | gehtsulahka g (av gruppen Gastropoda) |
| snei | (på ~, på skeive)hállot (l'l), attr. hállo; (sette på ~) hállit (l'l); (være på en ~, beruset) gárrimin, gárramin |
| snekker | snihkkár |
| snekre | snihkkut |
| snelle | snálldo |
| snerk | (hinne på (særlig kokt) væske) snárgge rg |
| snerte | laptostit; den ~t borti meg laptostij muv |
| snever | gárttje rtj attr. gártjes; gártjes gárttjas- (vanl. i ill.), adv. gártjet; (snevrere) gártjep gártjebu- attr. gártjep, adv. gárjebut; (snevrest) gártjemus ss s, adv. gártjemusát; (bli snevrere)gárttjot rtj |
| snik | (fiskeredskap) snijkka jk; fiske uer med ~ hágajt oaggot snijkaj |
| snike | njáhkat g, (~ til seg) njágadit |
| snill | 1(føyelig, lydig) lådje j attr. låjes; sijvvo jv attr. sijvos; en ~ hund låjes bena; et snilt menneske sijvos ulmusj; adv. låjet; (~ere) låjep låjebu- attr. låjep;(bli ~) lådjot; 2(god, kjærlig) buorre r attr. buorre; vær så ~! åro lik buorre!; ~e og omsorgsfulle foreldre buorre ja huvsulasj æjgáda; (~ere) buorep buorebu- attr. buorep; (~este) buoremus ss s; verdens ~este pappa værálda buoremus áhttje |
| snirkel | (krusedull) råntsak råntsag- |
| snirkle | (tegne snirkler) råntsagahttet ht |
| snirklet | råntsak råntsag- attr. råntsagis |
| snitte | sárggit, sárgastit, tsiehkkit, tsæhkkot hk, tsæhkkalit |
| snitt | sárgge rg, sárgastahka g; tsiehkes tsæhkká-; tsiehkke hk; tjuohpadus ss s; (~ i klær)gájrrá jr; (~ i reinmerke) ruovddegiedja j, ruotgiedja j; (gjøre et ~)sárgastit, tsiehkkit, tsæhkkalit; (lage et ~) sárggit; (lage flere ~) sárggot rg, tsæhkkot hk |
| sno | (kald luft- el. vinddrag) ruvoj ruvvuh-; (~ og bitende vind om vinteren) vatjoj vahtjuh- |
| snoke | snuoggat kk, snoalledit |
| snop | njálgá (pl. brukes mest) |
| snor | gáras gárras- |
| snorke | snurkket rk, snurrat r, garijdit |
| snov. | (blåse svakt, men kaldt og bitende) vahtjot tj, vatjojdit; (svakere enn vatjojdit)ruvojdit; (~ seg, slynge) giebrrat br |
| snu | (andre siden ut el. opp) måttsåstit, ~ torvalavnjev måttsåstit; ~ tilbake (samme vei, uten å ha nådd fram), gjøre vendereismoaddot tt; vi måtte ~ på grunn av uvær vierttijma moaddot dálke diehti; ~ tilbake (fort) moaddolit; ~ seg, ~ rundtjårgijdit; sola har snudd biejvve le jårgijdam; ~ om jårggålit; ~ ryggen til en jårggålit hárddov; vinden hadde ~dd biekkav lij jårggålam; ~ noe opp ned (fl.ggr.) jårggot rg tr.; ~ noe (fl.ggr.); holde på å ~, ~ og vende på noe jårgudallat l, jårgudit; ~ seg (med andre siden opp el. ut) måttsedit; ~ og vri bådnjåt nj; ~ (høy o.l.) goavvit (v'v) |
| snuble | snågårdit, snågurmasstet st; (få til å ~) snågurmahttet ht; (~, nå og da el. fl.ggr.) snågurmaddat tt; (~ over ende) stávttjalit; (~ i føttene på noen) demudit; (~ og slå seg) jårådit; (gå med ~nde steg, ~ og gli på glatte steiner, tang o.l.) darnnjulit |
| snue | (forkjølelse) snuohpa b; ha ~ (være forkjølt) snuobas liehket |
| snufse | (pga. forkjølelse) snuduhit |
| snurre | (band, snøre rundt en gjenstand) bárddet rd tr.; (i hast)bárddelit; (~ seg, om band) bárddásit; (danse rundt) gærssulit; (rotere) skerrulit |
| snurrebass | skuvkká vk |
| snuse | sussnot sn, hapsudallat l, (om hund) sussnet sn; (om hund, rein etc.) njunnjidit, njunjudallat l; snuse (snoke) snuse snuoggat kk |
| snus | snuksa vs, snukta vt; (bruke ~) snuksit, snuktit |
| snute | njunnje nj, (hos dyr) siegŋa ŋ; (pr. person); det blir 30 kr. pr. ~ gålmmålåk kråvnå juohkkahattjaj; vi samlet penger, 50 kr. pr. ~ tjoahkkijma biednigijt, vihttalåk kråvnå gæstástik |
| snutetipp | (ytterste ~ hos hund, katt, ulv osv.) digŋa ŋ |
| snutt | oasásj oasátj- |
| snyte | (~ seg, en gang) snussit (s's); (fl.ggr.) snussot s |
| snø | 1 muohta muohttag-; (bli dekt AV ~, nedsnødd, som er (nesten) borte i snøen)muohttut; (~ som dekker el. fester seg på klær, ting, trær, og som er til besvær) suovve v; (~ som er tørr og fyker med vinden) slievar slievvar- el. slievarmuohta -muohttag-; (tørr og lett, om slievar-snø) slievvo v attr. slievos; (~ som har falt i kaldt vær, medfører tungt føre) sagij sahkih-; (~ uten spor av hverken av mennesker el. dyr) åppås åbbås-; (~ og rimfrost på trær) ridne n; (få ~ på seg, bli ~ete) suovvot v; (bli dekt av ~) suovvut (v'v) |
| snø | 2 (ny~, spor~) vahtsa ts; (tynt lag av ny~, mindre en vahtsa) vassme sm; (den første ~en på høsten) guhtse ts; (første ~føret på høsten) doavgge vg; første spor~en på høsten) vuohtádahka g; (spor~, ny~ som har falt slik at en kan se spor etter dyr, spesielt om spor~ i vinterskogen for rein) ájnát ájnád- el. ájnádahka g; (bli dekt av rim el. et tynt ~lag på høsten) guhtsot ts; |
| snø | 3 (kornet ~) sjuomer sjuobmár-, sjuomermuohta -muohttag-; (grovkornet ~)såktåmuohta -muohttag-, (grovkornet ~, ikke så grovkornet som sæŋásj) såktå vt, (grovkornet gammel ~, grovere enn såktå) sæŋásj sæŋátj-, (grovkornet rimfrost el. snølagpå tre, mark)goarre r, (bli grovkornet, om ~, is) såktåt vt; |
| snø | 4 (dyp ~) gáládakmuohta -muohttag-, gáládahka g, gálav el. gálam gállam-; (dyp ~ som er veldig myk og løs, tyngre føre enn gálav) åbådahka g el. åbåt åbåd-; fare ned gjennom i dyp ~ dáhppat hp; (sted med mye ~) atsádahka g; (løs, dyp ~) dævgádahka g; (~ som er så dyp at det når til hasene (bakknærne) på reinen) tjievttjemuohta -muohttag-; (løs, tjukk ~ hvor skiene synker dypt) sieppor siebbur-; (løs ~ på tidligere opptrampet vei, så djup at den går over foten) nuvár, gå til fots i ~ som er "nuvár" nuvárdit; (løs ~ på blankis) njuohppa hp; |
| snø | 5 (hard ~ som er blitt oppmjuket av solen i øverste laget) moaskor moasskur-; (sammenpakket el. hard ~ som dyr ikke graver igjennom, bærer dyr og mennesker, ikke skare) tsievve v; (danne hard, sammenpakket ~) tsievvot v; (bli sammenpakket ~) tsævvot v; (gammel sammenføket og sammenpakket slett ~ på fjellet om sommeren) dielle l; (~ som er sammenpakket og hard i bunnen) jassa s, (~ som danner harde ~flekker i fjellet vår og sommer) jassa s; |
| snø | 6 (bløt ~) njáhtso ts, njáhtsomuohta -muohttag-; (om våren) sieblla bl; (bløt ~ som blir trampet el. sammenpakket og fryser) tjalssa ls; (regnblandet ~) slahtte ht; regnblandet ~, større nedbør enn slahtte slabttse bts; (falle regnblandet ~, kraftige enn slahttit) slabttsit; (fuktig ny~ som fester seg overalt, på ting, klær etc.) dejkarmuohta -muohttag-; (~ som setter seg fast på skiene, kram~, klabbeføre) duber duhpár-; |
| snø | 7 (porøs ~,ikke så grovkornet som sæŋásj) såktå vt; (porøs og myk ~, i en ~bro) suovsak suovsag-; |
| snø | 8 (fokk~)guoldudahka g; (bli dekt av fokk~) guolldut |
| snø | 9 (fri for ~ el. is)saŋás sagŋas- attr. sagŋa; (fri for ~ el. rimfrost, om skog, tre) sielen, det er fritt for ~ i skogen vuobme l sielen; (fri for ~ el. rimfrost, isfri, om skog, tre) selas sellas- attr. selas, trærne i skogen er fri for ~ vuovdde l dálla selas; (bli ~fri, om mark, tre m.m.)sagŋat ŋ, (bli ~fri, om skog, tre) sellat l; (manglende ~, gamle og nye spor er like pga. at det ikke har snødd på lenge) tjuojvoj tjuojvvuh- |
| snøball | muohtatjajdas -tjajddas-; (hard og isete ~) muohtatjahke g; (stor ~, som er rullet) tjijdas tjijddas- |
| snøblind | (bli ~) suddut intr. |
| snøbre | (som ikke smelter) jiehkke hk; (mindre ~ som ikke smelter) jassa s; (snøflekk el. snøfelt på fjellet om sommeren) tsuobttsa bts; (gammel sammenføket og sammenpakket slett snø på fjellet om sommeren) dielle l |
| snøbrett | muohtavedur |
| snøbrett | tjerasfiello (l'l) ll |
| snøbro | (over elv, bekk el. bresprekk på våren el. (for)sommeren) suohpa suohppag-; (porøs og myk snø i en ~) suovsak suovsag- |
| snøbyge | muohtabålås -bållås-; komme med en ~ bålåstit; enkelte ~r ájnegis muohtabållåsa; (kraftig ~) (muohta)riebmo m, (hastig forbigående ~) muohtabårggå rg |
| snødekke | muohtagåbtjås -gåbttjås-; (tynt ~, frosset mark med lite snø, dvs. dårlig føre pga. snømangel) biera bierrag-; (tynt ~ på grunn av blåst) spåddnå dn; (tynt ~, på høsten) guhtse ts |
| snødrev | (muohta)guolldo ld; (lett ~) naveltguolldo ld; (bli hindret pga. ~) guolldut |
| snødrive | (hardpakket) gielbar gielbbar-; (~ på slett terreng og over et større område) guoldudahka g; (hard ~ på slett terreng som danner småe humper) gielbbidahka g; (~ som er bratt) guoblla bl; (utoverhengende ~ øverst påguoblla) goabrre br |
| snødunge | (~ som er skuffet sammen) tjijdas tjijddas-; (sammenpresset ~) muohtatjastas -tjasstas- |
| snøfall | muohta muohttag-; første ~ vuostasj muohta; (kraftig ~) (muohta)loahtte ht |
| snøfelt | (på fjellet om sommeren som ikke smelter) jiehkke hk; (mindre ~ som ikke smelter) jassa s; (snøflekk el. ~ på fjellet om sommeren) tsuobttsa bts; (gammel sammenføket og sammenpakket slett snø på fjellet om sommeren) dielle l |
| snøflekk | (på fjellet om sommeren) tsuobttsa bts |
| snøfnugg | muohtatjalmme lm |
| snøfokk | muohtaguolldo ld; (bli hindret pga. ~) guolldut |
| snøfonn | (hardpakket ~) gielbar gielbbar-; (sammenpresset snøhaug) muohtatjastas -tjasstas- |
| snøfreser | muohtabálkun |
| snøfte | sjoahkot g; (én gang)sjoahkkit |
| snøgrop | (på slett terreng, forårsaket av vind) gielbarrågge kk |
| snøhaug | (~ som er skuffet sammen) tjijdas tjijddas-; (sammenpresset ~) muohtatjastas -tjasstas- |
| snøhule | (muohta)tjilla l; grave en ~ muohtatjiláv bállet |
| snøklabb | dåbådahka g |
| snøklump | bulltje ltj; (bli belagt med snøskorpe, om gjenstand) bulltjot ltj; (isete ~) muohtatjahke g; (~ som fester seg på klær, pels o.l.) tjilvve lv |
| snøkorn | muohtatjalmme lm |
| snølag | (tynt ~, dårlig føre pga. snømangel) biera bierrag-, (tynt ~ på grunn av blåst) spåddnå dn; (tynt ~ på høsten) guhtse ts; (tynt ~ på blank is, så man får fotfeste)soabttse bts, soapptse pts el. tsoapptse pts; (~ som bærer, ikke skare) dielle l, (hardt ~ i midten el. nærmere bunnen av ~et, som dyr ikke graver igjennom) tjinek tjineg-, (hardt ~ som er blitt oppmjuket av solen i øverste laget)moaskor moasskur-; (~ som dyr ikke graver igjennom, bærer dyr og mennesker, ikke skare) tsievve v; (danne hard, sammenpakket snø) tsievvot v; (gammel sammenføket og sammenpakket slett snø på fjellet om sommeren) dielle l |
| snømann | muohtaulmusj -ulmutj- |
| snømus | muohtabuojda -buojddag- (Mustela nivalis) |
| snøoverflate | muohtagiera -gierrag- |
| snøplog | muohtasálan |
| snøreband | (til å snøre noe fast med) gárastahka g, gáras gárras- |
| snørekjøre | (på ski) dålggåt lg |
| snøre s. | snuorri r, bádde tt; (~ til å snøre noe fast med) gárastahka g, gáras gárras-; (~ el. band til å binde fast pakning med) gárkas gárkkas- |
| snøresekk | (~ til høy) mársso |
| snøre v. | (~ fast, noe som er pakket sammen) gárrat r, gáradit; pakket og snørt sammen gárrasin; (~ el. presse hardt sammen, ~ seg sammen) råtjostit; brystet snørte seg sammen råtjostij mielkan |
| snørik | muohta-; en ~ vinter muohtadálvve |
| snørret | snuolggan; ~e unger snuolggatjivga |
| snørr | snuolgga lg; (iNNTØRKET ~) skártta rt |
| snørrunge | snuolggatjivgga vg |
| snøscooter | muohtavuoján |
| snøskavl | muohtaskáblla bl; (utoverhengende ~) goabrre br |
| snøskorpe | (som har frosset fast i lav og mose, medfører dårlig beite) skártta rt |
| snøskred | muohtarido |
| snøskuffe | muohtagåjvun, muohtagoajvvo jv |
| snøskuter | muohtavuoján |
| snøsky | tjåjttså jts |
| snøslaps | slabttse bts |
| snøsmelting | muohtasalgga lg |
| snøspade | muohtagåjvun |
| snøspurv | albba lb, buolmok buolmog- (PLECTROPHENAX NIVALIS) |
| snøstorm | guolldo ld |
| snøsøte | aleknásste st (Gentiana nivalis) |
| snøugle | guvggo vg (nyctea scandiaca) |
| snø v. | muohttet ht; det har ~dd i natt iján la muohttám; (~ litt) muohtestit, (~ litt el. lett) tjádet, det snør lett muohta tjádá; (~ litt på tidligere snølag) vahtsadit; (~ fine snøkorn) hiblledit; (begynne å ~) muohttegoahtet d; (komme ned i skoskaftet, om snø) sjælmmat lm; (~ inne, bli nedsnødd) muohttut; (bli dekt av fokksnø) guolldut; (bli dekt av rim el. et tynt snølag på høsten) guhtsot ts; (bli gjensnødd)jåvggåt vg, joavggut |
| snøvegg | (som er bratt) guoblla bl |
| snøvidde | (uten spor hverken av mennesker el. dyr) åppås åbbås- |
| sodd | liebma m |
| soe | (~ en gang el. plutselig)huvkedit; (gjentatte ggr., fl.ggr.)huvkadit, (fl.ggr.) huvkket vk; en el. noe som ~r huvkadiddje, huvkke; svare noen som ~r huvkadiddjev dávestit |
| softis | gahpajiegŋa ŋ |
| sogar | (om noe uventet el. som om det ikke var nok) tjabu, vil |
| soing | huvkas huvkkas- |
| sokk | guohpá b, skuohpá b, såhkkå hk |
| sokne | (søke med bunnskrape el. krok etter noe(n) som er sunket i vann) suohkunahttet ht |
| sokneredskap | suohkun |
| sol | 1 biejvve jv, bæjvásj bæjvátj-; (med~s, med ~a) miehtebiejvve jv;(gå opp, om sol) mårijdit, lavnnet vn; da ~en stod opp gå biejvve lij mårijdime el. gå biejvve mårijdij; (la gå opp, om sol) mårijdahttet ht; han lar sin ~ gå opp over onde og gode biejves buorij ja baháj badjel mårijdahttá; (område uten ~) irkes irkká; 2(solskinn) biejvve jv, bæjvádahka g; ligge rett ut i ~a vellahit biejve åvdån; en plass i ~en sadje bæjvádagán |
| solbrent | (bli ~) goardádallat l |
| solbær | tjáhppisvijnnamuorjje rj (AV PLANTEN RIBES NIGRUM) |
| soldat | doarroålmåj -ålmmå-, soahteålmåj -ålmmå-, soldáhtta ht |
| soldis | suvol suvvul-; bli ~ suvoldit |
| soldogg | tjuruklassta st (Droseraceae) |
| soleihov | gållerásse s (l'l) (Caltha palustris) |
| solformørkelse | biejvvebårrålibme m |
| solglimt | biejvveslierggim, biejvvesliergge rg |
| solid | (bl.a. om underlag) nanos nannus- attr. nanos, (om karakter o.l.) stádes stádás- attr. stádes; (om person) stajguk stajgug- attr. stajgugis; adv. nannusit; (bli ~) nannunit; (mere ~) nannusabbo pp attr. nannusap; adv. nannusappot; (mest ~) nannusamos nannusabmus- attr. nannusamos; adv. nannusabmusit; (bli ~, om karakter o.l.) stádástuvvat v |
| soliditet | (fasthet) nanosvuohta d, tjårggisvuohta d |
| sollys | (solskinn) bæjvádahka g, (dagslys) biejvvetjuovgga vg |
| solnedgang | (biejve)vidodibme m; ved ~en biejvevidodimen; fra soloppgang (øst) til ~ (vest) lullet alás |
| soloppgang | biejvemårijdibme m; ved ~ biejvemårijdimen; fra ~ (øst) til solnedgang (vest) lullet alás |
| solside | biejvebielle l; på ~n biejvebielen |
| solskinn | bæjvádahka g; sitte i ~et bæjvádagán tjåhkkåhit |
| solskinnsdag el. solskinnsperiode | (på (vår)vinteren) skijnádahka g, skijnát skijnád- |
| solskjerm | biejvvesuodje j |
| solstråle | biejvelábttje btj, biejvveslierggim, biejvvesliergge rg |
| solvarme | biejveliekkas -lieggas-; utnytte ~n biejvelieggasav ávkkit |
| solvendt | biejve bielen |
| solverv | biejve gerralibme |
| som | 1(sammenlignende konj.) gå, degu; like stor ~ fisken din sæmmi stuorak gå duv guolle; svart ~ en feier tjáhppat degu suohttsár; land ~ Norge rijka degu Vuonarijkka; så ~ degu el. dagu; så ~ dagu dal, duola dagu; ~ om, så som, liksom dagu dal; (nav) gåktu;~ du vet nav gåk(tu) diedá; ~ situasjonen er gåktu dille le; ~ tidligere nevnt gåktu åvdebut nammadum; ~ snarest ruvámusát; når ~ helst akta goassa; rett ~ det var hæhkkat; (~ om, brukes ofte i ironiserende sammenheng) mak adv., ~ om han har det travelt de mak sujna dal råhtto;2(essiv av nom.); her lekte jeg ~ barn dánna (mån) mánnán ståhkiv; bruke en stokk ~ våpen adnet soappev værjjon; 3(i relativsetninger brukes rel. pron. guhti og mij i ulike kasus; guhti brukes kun om personer); (den ~) guhti, pl. gudi; den ~ lever guhti viessu; (den ~, av to) goabbá; mannen ~ kommer der ålmåj guhti duola boahtá; den ~ kommer først guhti vuostak boahtá; det ~ kommer dat mij boahtá; endelig kom den dagen (som) vi hadde ventet vijmak bådij dat biejvve majt lijma vuorddám; båten ~ de hadde sett vanntsa mav lidjin vuojnnám; ~ det var så mye av majs lij nav ållo |
| somle | (være sein) nuolástallat l; (gi seg god tid) gådnat n, hva ~r han med majna goadná; suobjjit, såddnit; (~ bort noe) láhppet hp; (~ med ditt og datt el. fram og tilbake, og ikke bli ferdig) duoppsit, suobjjit |
| somlekopp | suobjjá bj, sæmok sæmog- |
| somlete | suobjjá attr. suobjjás |
| somme | muhtem; (~ dager) muhtem biejve; (~, om personer) muhtema el. muhte |
| sommerbeite | giesseguohtom; ~områder giesseguohtomednama |
| sommerboplass | giesseårudahka g, giessesijdda jd |
| sommerdekk | giessedæhkka hk*; nye ~ ådå giessedehka |
| sommerdrakt | (om fugl) giessedålge pl. |
| sommerferie | giesseloahpe b |
| sommerflytting | giessejåhtulahka g |
| sommerfugl | biejvvelådde tt (insekt av ordenen Lepidoptera) |
| sommerføre | giessefierdda rd |
| sommer | giesse s; en varm (het) sommer báhkka giesse; midt på ~en giesseguovddel; ~ som vinter giessek dalvvek; som hører til den el. den ~en gæssásasj ttj; tilbringe ~en noensteds giessedit, tilbringe ~en noensteds, om reinenbálggat lg |
| sommeridrett | giessevalástallam |
| sommerjobb | giessebarggo rg |
| sommerkjole | giessevuolppo lp, giessetjåvllå vl |
| sommerklær | giessebiktasa |
| sommerkurs | giessekurssa rs |
| sommerland | giesseednam |
| sommerleir | giesseåroj -årruh- |
| sommerleker | giessegilpustallama; olympiske ~ giesseolympiagilpustallama |
| sommermåned | giessemánno n |
| sommernatt | giesseidja j |
| sommeropphold | giesseåroj -årruh- |
| sommerplagg | giessebivtas -biktas- |
| sommerrute | giesserukto vt |
| sommersamling | giessetjåhkalvis ss s |
| sommerseter | giesseåroj -årruh- |
| sommersolverv | giesen gå biejvve gerral, biejve gerralibme giesen |
| sommersport | giessevalástallam |
| sommersportssted | giessevalástallamsadje j |
| sommerstid | adv. (om sommeren) giesijt, giesseájge el. giesseájgijt |
| sommerstorsamling | giessetjåhkalvis ss s |
| sommertid | 1 giesseájgge jg; 2(om sommeren) giesijt, giesseájge el. giesseájgijt |
| sommervarme | giessebáhkka hk |
| sommervikar | giessebargge rg |
| sonde | (peilestav) spoado |
| sondere | (stemningen) gulástallat l el. vuojgev gulldalit |
| sone | (område) avádahka g |
| sone | 1 såbadit; ~ folkets synder álmmuga suttojt såbadit; 2(sitte inne) tjåhkkåhit; ~ en dom giddagisán tjåhkkåhit |
| soning | 1 såbadus ss s, såbadusværro r; ~ for våre synder såbadussan mijá suttoj åvdås; 2 tjåhkkåhibme m; sitte inne til ~ tjåhkkåhit giddagisán; han sitter inne til ~ sån le tjåhkkåhime |
| soningsoffer | såbadusværro r |
| sonoffer | såbadusværro r |
| sope | (sammen) njámmat m; (~ sammen, en gang el. i hast, ~ med seg) njámastit; (noe å ~ med) njáman |
| soplime | njáman |
| soppe | guoppardit |
| sopp | guoppar guobbar- (Mycota); beite ~ guoppardit; (hvit ~ på bjørk av fam. Polyporaceae, brukes til nåleputer) sváhppa hp; (knusk~,kjukepå bjørk, av fam. Polyporaceaesom man får knusk (nivsak) av)tjádná n; knusk (tørket, brennbar ~) nivsak nivsag- |
| sorenskriver | sunnde nd |
| sorgløshet | surodisvuohta d |
| sorgløs | surodibme m attr. surodis |
| sorg | surggo rg, vádja j |
| sortere | tjuolldet ld |
| sortering | tjuolldem |
| sort se svart | |
| sort | sládja j, tjærdda rd*; (dyr, fugler) nálle l; en annen ~ ietjálágásj -lágátj- attr. ietjálágásj; samme ~ sæmmilágásj -lágátj- attr. -lágásj |
| sosialdepartement | sosiáldepartemænnta nt* |
| sosialistisk | sosiálisstalasj; (pol.parti) Sosialistisk Venstreparti (SV) Sosiálisstalasj Gårobelludahka (SG) |
| sosial | sosiálla l; adj. sosiálalasj ttj |
| sosialtjeneste | sosiáldievnastus ss s |
| SOSIOKULTURELL | sosiokultuvralasj ttj |
| sosiolekt | sosiolækta vt* |
| sot | (løst ~ i ovnsrør etc.)suohttse hts, (bli ~et, bli full av ~)suohttsot hts; (~ f.eks på kokekar) giehpa b, (~et)giehpan, (bli ~et, om kar, hender etc.) giehpanit |
| sote | (danne sot) suohttsot, (~, fjerne sot) suohttsit, ~ en ovn vuonáv suohttsit; (belegge med sot) giehpat b; (~ fl.ggr., ~ seg til, ~ ned) giebadit |
| sothøne | giehpavuontses -vuonntsá- (Fulica atra) |
| sotskadet | (bli ~) gåtjojduvvat v; huset er ~ goahte le gåtjojduvvam |
| sotsnipe | tjáhppistjoavtjoj -tjoaktju- (tringa erythropus) |
| sotstøv | gåtjoj gåhtjuh- el. gåhtjo tj; (bli ~et) gåtjudit, gåtjojduvvat v |
| sotteseng | skihpaláhtjo tj; dø på ~ skihpalátjon jábmet |
| sovemedisin | oademdálkas -dálkkas-, nagerdálkas -dálkkas- |
| sovemiddel | oademdálkas -dálkkas-, nagerdálkas -dálkkas- |
| sove | oadet; hvor ~r du? gånnå oadá?; bråk ikke, ungene ~r ale sjuddi, máná li oademin; (~ en liten stund)oadestit;(~ litt)nåhkåstit; (~ lett) addjmin oadet; (få til å ~) oaddádit, nåhkådit; (~ en lengre stund; bruke å ~ noensteds) ådatjit; vi brukte å sove på loftet, i motsetning til f.eks. foreldrene som sov nedenunder låptån ådatjijma; (for å ~) oaddátjit; (uten å ~) oadek; (en som ~r mye) ådisj åditj- attr. åditjis; (ligge og ~ for lenge el. ligge og ~ med klærne på)båggåhit; (late som man ~r) laddet tt; (~nde) oadde; ~nde menneske, en som ~r oadde ulmusj; (det å sove, soving) oados ådus-, oadem;jeg dro for å sove over (overnatte) vuolggiv idjaådusav; det blir ingen soving i natt ælla iján ådusa |
| sovepose | oademvuossa (s's) ss |
| soverom | oademladnja nj |
| sovetelt | (som man henger opp i låvdagoahte til beskyttelse for mygg) rákkas rággas- |
| sovne | oaddát, (~, for en kort stund) nåhkedit; (for å sove)oaddátjit; (~ om fl. el. den ene etter den andre; få til å ~) oaddádit, nåhkådit; (segne el. falle sammen og ~, gjerne om en beruset person) båkkedit |
| spade | spádá, goajvvo jv |
| spa | goajvvot jv; (~ fort, i hast) goajvvolit |
| spakne | slájmmit, loadtjit; (~ litt) slájmmistit, loadtjistit; (slippe taket om vind) luojttet jt, luojtestit |
| spalte | luoddit, spálkkot lk; (kløyve tæger) labddet bd; (~s) luottanit |
| spalte s. | (med to ~r) guovterájakattr., pred.; bok med sider trykket i to ~r guovterájak girjje |
| spaner | váksjudiddje |
| spane | váksjudit |
| spaning | váksjudibme m |
| spann | (rekke av trekkdyr) rájddo jd; hunde~ benarájddo |
| spann | spánnjo (n'nj) nnj, lihtte ht; melke~ mielkkespánnjo; bær~ muorjjelihtte |
| spanskesjuke | spánskadávdda vd |
| spansk | spánsska sk; det ~e flagget spánska slávggá; (språk) spánskagiella l |
| spant | (i båt) guoŋar guogŋar- |
| sparebank | siesstembáŋŋka ŋk |
| sparedusj | siesstemsjoavoj -sjåvvuh- |
| sparepære | siesstemperra r |
| sparer | luorjár luorjjár- |
| spare | siesstet st*; han har spart masse penger sån le ållo biedningijt sæsstám; (~, sette til side)luorjjat rj, luorjjit; simlene blir alltid spart (blir ikke slaktet annet enn i nødstilfelle) váhtjama luorjjiduvvi agev; (~ på, om husholdning etc., ikke om penger) tsuhttset hts; (legge til side, oppbevare) vuorkkit; ~ nykjolen til jul ådå vuolpov javlajda vuorkkit; spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig ale ilá rappa vaj fámoduvá, bále muohtatjiláv jus dárbbo; (skåne) árjjot rj |
| sparetiltak | siesstemdoajmma jm* |
| sparing | siesstem |
| sparke | tjiektjat vtj; (en gang) tjievtjastit; (~ opp jord og grus) tjievrrat vr; (en som ~r) tjiektje; (det å ~) tjiektjam; gi ~n el. bli ~t hæjtádallat l; få ~en bargos el. virges rájadallat el. hilgoduvvat |
| sparkstøtting | tjievtjan |
| spark | tjievtjastibme m; (sparkstøtting) tjievtjan; (gi et ~) tjievtjastit; gi noen et ~ i baken tjievtjastit bahtaj |
| sparsommelig | siesstevasj ttj; sestulasj ttj; (~, ikke om penger) tsuhttsá attr. tsuhttsás |
| sparsom | sestulasj ttj; siesstevasj ttj; tsuhttsá attr. tsuhttsás; (som sparer noe) luorjak luorjag- attr. luorjagis; (være ~, om husholdning etc., ikke om penger) tsuhttset hts; være ~på alle måter juohkka láhkáj tsuhttset; (~t med, mangelfull) vánes vádnás- attr. vánes el. vádna; adv. vánet |
| spasere | vádtset tts, váttsatjit; vi var ute og spaserte lijma váttsatjime |
| spasertur | váttsatjibme m; (ta en ~) váttsatjit; jeg har vært ute på en ~ læhkám lav ålggon váttsatjime |
| sped | (om barn og vekst) njuorak njuorag- attr. njuorak; (om menneske) sekkuk sekkug- attr. sekkugis; (øm) njuoras njuorras- attr. njuoras, njuorra el. njuorris |
| spedalsk | spihtálasj ttj |
| spedbarn | njuorak njuorag-, njuorakmánná n |
| speider | váksjudiddje |
| speide | várddahit; (~ omkring) várdudallat l; (iaktta) váksjot, váksjut |
| speilblank | (~ sjø) gahpaloadtje ttj, tjáhppisloadtje ttj |
| speile | spiedjildit |
| speil | spiedjil; (akter~ i båt, pulk) sliehkko hk; (baken hos vilt, dyr) bahta d |
| spekk | buojdde jd |
| spekkhogger | hárjjesváles -svállá- (l'l) (orcinus orca) |
| spekulere | árvvádallat l |
| spenn | (ski med kraftig ~) tjåggŋesabek -sabeg- |
| spenne | gielldet ld*, stinnit (n'n); tsaggat kk tr.; ~ ut bellinger med tynne trespon spánastit; ~ et belte getsastit; ~ på seg skiene (eg. bindingene) juvsudit; ~ av seg skiene (eg. bindingene) juvsajt luojttet; (~ for kjørerein for sleden) gæsástit; ~ ifra (kjørerein) luojttalit; (~ av, kople av) luojttet jt; (~ hardt) råtjostit; (~ om el. over, omslutte) birástit; (~s) tsaggasit |
| spennende | geldulasj ttj; hangjorde fortellingen ~dagáj subttsasav geldulattjan; tjiergget tjiergged- attr. tjierggedis el. tjierggis; adv. tjierggedit; gjøre historien ~ tjierggedit subtsastit; (interessant) miellagiddis |
| spennes. | (på belte o.l.) májdde jd |
| spennetre | (el. stang som man spenner et skinn med på lengden) giessjka sjk |
| spenning | geldulasjvuohta d, tjierggisvuohta d; rasjes dille, dille le rassje; (konflikt) rijddo jd |
| spenningsutvikling | geldulasjvuoda åvddånibme |
| spenstig | (bøyelig) másjket másjked- attr. mássjkis; mássjket mássjked- attr. mássjkedis; másjkuk másjkug- attr. másjkugis; bli ~másjkudit |
| sperre s. | buodo; (sperring) tsaggasibme m; (hindring) hieredibme m |
| sperre v. | buodot; tsaggat kk tr.; (hindre) hieredit |
| sperring | buodo, tsaggasibme m |
| spesialist | tjiehppe hp; hun regnes for å være ~på området suv adni tjiehppen dan suorgen |
| spesialkompetanse | sierramáhtudahka g |
| spesialløyve | sierraloahpádus ss s |
| spesialpedagogikk | sierrapedagogihkka hk |
| spesialpris | sierrahadde tt |
| spesialtillatelse | sierraloahpe b, sierraloahpádus ss s |
| spesialundervisning | sierraåhpadibme m |
| spesiell | sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj, sierra; en ~ egenskap sierralágásj vuohke; ~e behov sierra dárbo; der har de ~e regler for fiske dåppe li sierra njuolgadusá gåktu bivddet; adv. ållagasj ttj; ájnnasit, ájnnasik; sierraláhkáj, sierra; på en ~ måte sierraláhkáj; spesielt vil jeg understreke sierraláhkáj el. ållågasj sidáv dættodit; jeg gjør ikke spesielt noe iv mån bárep majdik barga |
| spesifisere | tjielggit el. dárkkelappot/snivábut tjielggit |
| spetakkel | 1(leven) stuojmme; bråk og ~ rijddo ja stuojmme; holde ~ stuojmmit; 2(framtoning) spævttja vtj |
| spett | (redskap) gágga kk; bryte og bende med ~et gákkajn gággat |
| spev. | (~ut, om væske) njárbbit; (~ ut, fl.ggr., litt om gangen) njárbbidit; (bli utspedd om væske) njárbbot rb; (~ på med noe, kjøtt el. fett) sálggit; (~ ut, utvanne)slájvvit; (bli utspedd) slájvvot jv |
| spidd | bassemsájger -sájggár- |
| spidd | spoado |
| spiker | spiger spihkár-, návlle vl |
| spikk | (avfall etter spikking) smuolkke lk; urydde ved å spikke fliser smuolkkit |
| spikke | (~, telgje med kniv) vuollat l; (~ litt el. som snarest) vuolastit; (urydde ved å ~ fliser) smuolkkit |
| SPIKRE | duorrot r, SPIGERDIT, (fl.ggr.) duorudit |
| spile | tsaggat kk; ~ ut et skinn duoljev tsaggat |
| spill | (innretning til å dra el. å hale noe med) gæsán, spella l |
| spille | (f.eks. spill) spellat l; (på, med instrument) spieledit, tjuojadit; (fotball) tjiektjat vtj; ~ kort kårtåjt tsábbmet |
| spille | (gå til ~) dåssjåj mannat |
| spilleautomat | spellamautomáhtta ht |
| spiller | 1(fotball~) tjiektje; (musikkinstrument) tjuojadiddje; 2(musikkinstrument) tjuojanis ss s |
| spilloppmaker | skuldik skuldig- attr. skuldigis |
| spill | spella l; (brett~ o.l.) stoagos ståhkus-; (skue~) oavdástallam; (det å spille på musikkinstrument) tjuojadit, tjuojadibme m, spieledit, spieledibme; piano~ pianotjuojadibme; (musikkinsrument) tjuojanis ss s; munn~ njálmmetjuojanis, trekk~ gæsántjuojanis |
| spinat | spináhtta ht |
| spindelvev | hievneviermme rm |
| spinne | (garn, senetråd) bådnet n; det ble spunnet garn av ull hullo båneduváj lájggen; (det å ~, spinning) bånos bådnus- |
| spinning | (det å spinne) bånos bådnus- |
| spionere | sjiektjat vtj el. sjieksjat vsj; sjievtjadit el. sjievsjadit |
| spiral | giebrre br |
| spire | (av gress, urter og løv; første gress~) rahttá ht; ihta ihtag-, sang~ lávllomihta; beite "rahttá" rahtáv guodot |
| spire | vuohtjet tj, båhtsijdit; kornet ~r gårnne båhtsijt |
| spir | snjurttje rtj; kirke~girkkosnjurttje |
| spise | bårråt r; spis opp all maten! bårå divna biebmojt!; hun sitter og ~r sån la bårråmin; mens vi spiste kom gjestene bårådijn guosse båhtin; ~ mindre (minske spisingen) binnedit bårrusav; (~ i all hast) bårrålasstet st; (~ fort)bårrålit; (~ litt el. som snarest, få i seg litt mat) båråstit; (~ i ro og mak) bårådit; (få til å ~ el. la ~) bårådahttet ht; (begynne å ~) bårrågoahtet d; (bli oppspist el. bitt)bårrut (r'r) +ill.,vi ble oppspist av mygg tjuojkkaj bårrujma; (bli spist opp) bårådallat l; (~ litt el. som snarest, som mellommåltid, gi noen litt å ~) svarkkalit; (~ litt, ta en matbit) svarkestit; (~ mellommåltid, få i seg litt mat) svarkedit; (~ til stadighet) fuorkkodit; (~ el.egentlig tygge noe el. det samme til stadighet, uten variasjon) jakkaldit; vi ~r brød mij stummpav jakkaldip; (~ med skje) gadtsat tts; (~ fort, om suppe el. annen mat som spises med skje) gattsastit; (~, ta seg mat uten å vente på servering) ruhtsuhit; (~ el. orge mat og legge igjen masse rot etter seg) rujttsuhit; (~ titt og ofte el. litt her og der) svalluhit;(~ lav fra steiner, og trestammer) ganástit; (uten å ~, som ikke har spist) båråk, legge seg uten å ~ båråk oaddát; (~ lauv fra trær, om dyr) njasskot sk; (som ~r, eter) bårre (r'r) pr.pt, adj.; (som ~r mye, glupsk)rundos runndus- attr. rundos; (noe å ~) båros bårrus-; (det dyr ~r av lauvtrær) njaskas njasskas-; (tid el. tidspunkt for å ~) bårråmmuddo tt; (noe å spise) biebbmo bm, bårråmus ss s |
| spiselig | bårådahtte; kjøttet var ikke ~ bierggo ij lim bårådahtte |
| spisepause | bårråmbåddå tt |
| spisepinne | bårråmságge kk |
| spiseplass | bårråmsadje j |
| spiserom | bårådimladnja nj |
| spiserør | tjåttå tjåddåg- |
| spisetid | bårråmájgge jg, bårråmmuddo tt |
| spising | båros bårrus-; minske ~en binnedit bårrusav |
| spiss | (som har odd el. ~) snjuhtje tj; (utstikkende skarp ~) gihttje htj; (spir)snjurttje rtj; (~ på mindre gjenstand) tjuhppa hp; (tupp) njunnje nj; (ende, tipp) giehtje tj; (toppfigur, leder) njunnjusj nunnjutj-; (~ i fotball) njunnjusjtjiektje el. njunnjusj nunnjutj-;(i ~en for noe)adv. njunnjelin; adj. snutjek snjutjeg- attr. snjutjegis; snjuhtje tj; (~, om fjelltopp, hustak etc.) snjurtjuk snjurtjug- attr. snjurtjuk el. snjurtjugis; (~, utstående, utstikkende)attr. gihtjo; gihtjok gihtjog- attr. gihtjogis, ~ steingihtjo giergge |
| spisse | (noe) snjuhttjit, tjåhkåt g, (~ ørene for å høre bedre) bieljijt tsekkudallat; hesten ~t ørene hestas bielje tsæggahin |
| spisskompetanse | sierramáhtudahka g |
| spissmus | snjággesnjierrá r |
| spjære | (flenge) radástit; bli ~t rahtasit |
| spleise | (skjøte) gednat n el. giednet n* |
| splid | rijddo jd; det er ~ i partiet belludagán le rijddo |
| splint | liejmme jm |
| splittelse | (strid) rijddo jd, stuojmme jm; (fradeling) sieradibme m |
| splitte | sieradit; (strimle) sárrat r; ~s sárrasit; (~, forårsake ~lse) sieraduhttet ht |
| splittet | sárak sárag- attr. sárak; adv. sárrot (r'r) |
| splitt | sárre r; klauv~guobersárre |
| sponsor | ruhtadiddje |
| spon | vuoladis ss s, spáhkko hk; (tynn tre~, som man spenner ut bellinger med) spánas spádnas- |
| spor | (fotspor) luodda tt; (ferskt ~ som ikke har rukket å fryse el. hardne) sjuvájluodda tt; (~ etter rovdyr, rovdyrssti) joavnes joavnná-; (dyre~ som er oversnødd og knapt synes) dålma doalmmag-; (hardt og slett ~ under snøen el. som ses under snøen) doalle l; (~ som bærer, ikke skare) dielle l; (~ etter dyr som er jaget av rovdyr) ågudahka g; (~ etter dyr i fullt firsprang) tjuoskudahka g; (~ som leder tilbake) ruoptoluodda tt; (lage masse ~ i snøen) sjulljit; (finne ~ etter) vuohttet ht +akk.; de hadde funnet ~ etter en bjørn lidjin biernav vuohttám; (oppgått el. oppkjørt ~ i snøen etter ski, snøscooter) láhtto; (~ i snøen etter slede, ski o.l.) giedja j; (vei) rahte; (synlig rest, levning) bátsidis ss s, bátsudis ss s; det ble ikke funnet ~ av noe grav ettjin hávddebátsidisájt gávna; (merke) mærkka rk*; komme på rett ~ boahtet njuolggusin; bringe samtalen over i et annet ~ ságav jårggålit; |
| spord | (på fisk) biehtsek biehtseg-; slå med ~en biehtsegijn spædtjot |
| spore | guoradit, guorrat r; (~ opp, følge etter et spor) guoradit; (~ el. merke) vuohttet ht, (~s el. merkes) vuohttut |
| sporløs | (forsvinne ~t) diedjanit |
| sporsnø | (første ~en på høsten) vuohtádahka g; (~, nysnø som har falt slik at en kan se spor etter dyr, spesielt om ~ i vinterskogen for rein) ájnát ájnád- el. ájnádahka g; (nysnø, ~) vahtsa ts; (manglende ~, gamle og nye spor er like pga. at det ikke har snødd på lenge) tjuojvoj tjuojvvuh- |
| sportsgren | valástallamsuorgge rg |
| sport | valástallam, (drive ~) valástallat l |
| spott | bilkke lk, bilkkádus ss s, álbedibme m, álbádus ss s |
| spotte | bilkkedit, álbedit; ~nde bilkkediddje, álbediddje; tale ~nde ord bilkkedit |
| sprade | sjuohttulit; (en som ~r) sjuohtta ht |
| spraglet | girjak girjag- attr. girjak el. girjagis |
| sprake | (om ild) snjirrat r, (om ild, kull, ved) ruossot s |
| sprang | (om bl.a. hare, frosk) sasskam; hare~ njoammelsasskam; (gjøre et ~)tjiellit (l'l); (legge, sette på ~) viehkkát, (legge på ~, styrte)ruohtastit; (hoppe fram, komme ut med et ~, f.eks. fra skogen) lamsedit |
| spraye | spráddjit |
| sprayflaske | spráddjabåhtål |
| spray | spráddja j, tsirgun |
| spre | (~, strø omkring) hádjet j, hájedit, háddjit, gilvvet lv; ~ flokken ælov háddjit; vinden ~r biegga hájet el. háddji; (~, kaste el. strø utover) ladjot j; ~ møkk muhkkojt ladjot; (~ ut, rykte el. nyhet) loavggalit; (~ seg ut, flamme opp, om f.eks. et rykte) låvgijdit; (~ seg, om språk, sykdom, rykte etc.)oabllot bl intr.; ordet hadde fremgang og spedte seg báhko åvddånij ja oabloj; (få til å ~ seg, om språk, sykdom etc.) oablodit tr.; (~ seg, ~s) oabllánit; rykte om ham spredte seg sáhka suv birra oabllánij;(~ ut noe) oablodit tr.; ~ informasjon diedojt oablodit; (~ utover) oabllit, ~ innholdet i sekken utover vuossav oabllit; (~ el. rote ut over) gesatjit; (~s, spre seg) gæjvvanit; (~, strø omkring) sållit (l'l); (~ utover) suohppot hp; (~ seg utover, om smeltevann) oavllot vl; (~ seg, om en flokk etc.) giejvijdit; (~ seg, om dyreflokk) luoppedit;(~s) hádjusit, sålijdit; bli ~ddhádjánit, sålijdit |
| spredning | (avfall etc.) gæjvvanibme m |
| spredt | hájoj, luobot, luoboj adv.; (vidt omkring) oabllát adv.; flokken beiter ~ ællo guohtu luobot; (~, hulter til bulter) hijoj hájoj el. háddjot adv., giejvvot, giejvoj; flokken er ~ ællo l giejvoj; (~e forekomster av, litt her og der)bådos attr.; spredte forekomster av moltebær, litt molter her og der bådos láttaga; (lengst bort) dajvamus attr.; ; som bor ~ her og der giejvosårro (r'r) |
| sprek | (~ og rask, om en eldre person) sjahpe b attr. sjabes; ~ og i god form sjaben |
| sprekke | spierggat rg, ráhkat g; (~ og falle løs) lajggat jg, jiellot l, jiellodit; (~ og falle løs, om berg) lajggodit; (få til å ~, om kopp o.l.) lajggit; (~ flere steder, el. om flere gjenstand) luoddodit |
| sprekk s. | jiello l; (i berg, is) gållo l, sálla l; (~, primært i trematriale) sálvvo lv; (i berg, hvor foten kan sette seg fast) sválggo lg;(smal åpen ~ i isen) váhkko hk; (~ i berg, fjell) sáládis ss s; slå ~r luoddodit |
| sprelle | (hoppe og sparke, om dyr og mennesker som er fast) ginntsurit; (~, om bl.a. fisk) gissjvurit |
| sprenge | (få til å eksplodere) bávkodahttet ht, bávkodit, vuohtjet tj; ~ en mine mijnav bávkedahttet; ~ (ut) en tunell tunellav vuohtjet; (~ en ballong, pære o.l.) sprieggit; ~ en ballong balloŋŋav sprieggit; (bli sprengt, om ballong, pære o.l.) sprægganit; ballongen ble sprengt balloŋŋa sprægganij |
| sprengkald | ruosstetjoaskes -tjoasskás-; det er ~t i dag uddni le ruosstatjoaskes |
| sprengkulde | ruosstetjoasskem |
| sprengstoff | bávkanis ss s |
| sprettball | gampalbállo (l'l) ll |
| sprette | 1 (~ opp fra en sitteplass) ruossot s; (~ plutselig opp) ruosádit;(~ om fjær) tjievtjastit; (~, om gnister, glødende kull) ruossot s; (~, om gnister fra ild; gnistre) oassjot sj, oasjádit; 2(~ el. springe ut, om knopper) luorkijdit; 3(~ opp en søm) radástit, rahtat d |
| sprettert | slivŋas slivŋŋas- |
| sprike | (fingre, beina) tr. sierrit (r'r); intr. særrahit |
| sprikende | attr. særro; adv. særrot |
| springende | viega; hun kom ~ bådij viega |
| springer | låptur(liten tannhval av slekten Delphinus el. Lagenorhynchus) |
| springe | viehkat g; hun sprang så fort hun maktet viegaj nav jåhtelit majt juolge guoddin; (få til å ~) viegadahttet ht; (~ om dyr) guohtsat ts; (~ etter noen, få til å ~) viegadit tr.; (~ en snartur) viegadit intr.; (~ en snartur el. som snarest, være så snill å ~ en snartur) viegadasstet st; (~ som snarest, ~ i vei fort) viehkalit; (~ som snarest, ~ fort) viehkalasstet st; (~ etter, iherdig el. nå og da) viegadallat l; (legge el. sette på sprang, begynne å ~) viehkkát; (begynne å ~) viehkagoahtet d; (forsøke å ~, nesten springe) viegastallat l; (la ~, om dyr; ~ fram og tilbake, om dyr) guotsadit; (~ i firsprang, om dyr) tjuosskot sk; (~ fort, helst om dyr, men også om folk) ruohttat ht; (~ hit og dit) oahkot g; (~ hit og dit, fra det ene til det andre, ikke ha ro i seg) svabttjut; (~ fram og tilbake, på en plass)mådat (3. p. sg. moadá); (~ med halv fart) njuolkustit; (gå el. ~ i kroker, ikke rett fram)måhkudallat l; (~ om kapp) gilpoj viehkat; (~ ut, sprette om knopp) luorkijdit; (~ lekk) liságuvvat v |
| springflo | stuorullá (l'l) ll |
| springkilde | bårssjeája -ádjag- |
| sprit | sprijtta jt |
| sprute | rissjot sj intr., risjodit tr.; risjijdit intr.; (~ ut) russot s tr.; (~ el. spytte av munnen) tjållit (l'l), (~ ut, fl.ggr.)tjållot l; (~ med noe) tsirggit, (~, én gang) tsirggalit, (fl.ggr.) tsirgodit, tsirggot rg intr.; (~ opp, om vann el. damp etter nedslag el. eksplosjon) tsåjtsestit; (~ vann over noe, vanne) tjáhttjit |
| spruting | tsirgas tsirggas- |
| sprø | smårås smårrås- attr. smårås; (bli ~) smårråsit; (~ el. tullet type) bieriksiehke g |
| sprøytenål | tsirgunnállo l |
| sprøyte s. | tsirgun; (~ med medisin) dálkastsirgun |
| sprøytespiss | tsirgunnállo l |
| sprøyte | tsirggit, tsirggot rg intr.; (~, en gang) tsirggalit; (~ fl.ggr.) tsirgodit |
| sprøyting | tsirgas tsirggas- |
| språkarbeider | giellabargge |
| språkavdeling | giellaåssudahka g |
| språkbad | giellalávggo vg, giellalávggom |
| språkbarriere | giellahieredibme m |
| språkbeherskelse | giellamáhtudahka g, giellamáhtto ht; manglende ~ giellavánesvuohta d |
| språkbevaring | giellasuodjalibme m |
| språkbilde | giellagåvvå v |
| språkblanding | giellasægodus ss s |
| språkbruker | giellaaddne |
| språkbruk | giellaadno n |
| språkbytte | giellamålssom |
| språkbærer | giellaguodde |
| språkdebatt | giellaságastallam |
| språkdrakt | giella l; i samisk ~ sámegiellaj; i moderne ~ ådåájggásasj giellaj |
| språkdød | giellajábmem |
| språkekspert | giellatjiehppe hp |
| språkfag | giellafáhka g |
| språkfaglig | giellafágalasj ttj; adv. giellafágalattjat |
| språkferdighet | giellatjehpudahka g |
| språkfolk | giellatjiehpe, giellaulmutja |
| språkforhold | gielladille l |
| språkforsker | gielladutke |
| språkforvaltning | giellaháldadibme m |
| språkforvaltningsområde | giellaháldadimguovllo vl |
| språkfølelse | gielladåbddo bd |
| språkføring | giellaadno n; dårlig ~ malssja lsj |
| språk | giella l; ha dårlig ~ (snakke slurvete) malsjadit; ha dårlig ~ (med dårlig uttale, snakke gebrokkent) sjålbbit, sjålbåstit; som snakker det el. det ~et -gielak -gielag- attr. -gielak; hun er finskspråklig el. snakker finsk sån la suomagielak |
| språkgransker | giellaguoradalle |
| språkgransking | giellaguoradallam |
| språkgrense | giellarádjá j |
| språkgruppe | giellajuogos -juohkus- |
| språkhistorie | giellahiståvrrå vr |
| språkhistorisk | giellahiståvrålasj ttj; adv. giellahiståvrålattjat |
| språkinnlæring | giellaoahppam |
| språkinspirasjon | giellaarvusmahttem |
| språkinteresse | giellaberustibme m |
| språkinteressert | (de ~e) giellaberustiddje |
| språkkjenner | gielladiehtte |
| språkkompetanse | giellamáhtudahka g; samisk ~ sámegielmáhtudahka; personer med samisk ~ oppfordres til å søke bádtjip sámegielagijt åtsåtjit el. bádtjip ulmutjijt sámegielmáhtudagájn åtsåtjit |
| språkkonsulent | giellakonsulænnta nt* |
| språkkunnskap | 1(ferdighet) giellatjehpudahka g, giellamáhtto ht; manglende ~ giellavánesvuohta d; person med store ~er giellatjiehppe hp; 2 (viten, kunnskap om språk) gielladiehto d |
| SPRÅKKURS | GIELLAKURSSA RS |
| språkkyndig | giellatjiehppe hp |
| språklig | gielalasj ttj, adv. gielalattjat; -gielak -gielag- attr. -gielak; ~ fordypning gielalasj tjiegŋodibme; to~e elever guovtegielak oahppe |
| språklov | giellaláhka g |
| språklyd | giellajiedna n |
| språklære | giellaoahppa hp* |
| språklærer | giellaåhpadiddje |
| språkløs | gieladibme m attr. gieladis |
| språkmektig | giellatjiehppe hp |
| språkmester | giellatjiehppe hp |
| språkmotivering | giellaarvusmahttem; ~spris giellaarvusmahttembálkká lk |
| språknormering | giellamierredibme m |
| språknøtt | giellatjuolmma lm |
| språkområde | giellaguovllo vl |
| språkopplæring | giellaåhpadus ss s, giellaåhpadibme m |
| språkplan | giellapládna n |
| språkpolitikk | giellapolitihkka hk |
| språkpris | giellaguddnebálkká lk |
| språkprøve | giellagæhttjalibme m |
| språkregel | giellanjuolgadus ss s |
| språkreir | giellabiesse s |
| språkrevitalisering | giellaælládibme m (l'l), giellaælládahttem (l'l) |
| språkrøkt | giellasujtto jt |
| språkråd | giellaráde |
| språksamfunn | giellasebrudahka g |
| språksenter | giellaguovdásj -guovdátj- |
| språksituasjon | gielladille l |
| språkskifte | giellamålssom |
| språkspørsmål | (sak som angår språk) giellaássje ssj (s'sj) |
| språkstrid | giellarijddo jd |
| språkstruktur | giellastruktuvrra vr |
| språkstyrking | giellanannim |
| språksyn | giellavuojnno jn |
| språkteknologi | giellateknologija |
| språktest | giellagæhttjalibme m |
| språktiltak | gielladoajmma jm* |
| språkundersøkelse | giellaguoradallam |
| språkundervisning | giellaåhpadibme m |
| språkutdanning | giellaåhpadus ss s |
| språkutvikling | giellaåvddånibme m |
| språkvanske | giellaváttesvuohta d; språkutvikling hos barn som har ~r giellaåvddånibme mánájn gejn li giellaváttesvuoda |
| språkvariant | giellasuorgge rg; samisk ~ sáme giellasuorgge rg |
| språkvask | gielav dárkkelit guoradallat |
| språkveileder | giellabagádalle (l'l) |
| språkveiledning | giellabagádallam |
| språkvern | giellasuodjalibme m |
| språkvett | gielladájddo jd |
| språkvitenskapelig | gielladiedalasj ttj; adv. gielladiedalattjat |
| språkvitenskap | gielladieda -diehtag- |
| språkviter | gielladiehtte |
| språkøre | giellabiellje lj |
| spurvehauk | tsihtsehábak -hábag- (accipiter nisus) |
| spurvEugle | tsihtseskunjok -skunjog- (GLAUCIDIUM PASSERINUM) |
| spurv | tsihtse ts, (en liten ~) tsitsásj tsitsátj- |
| spydig | (være ~) dielbestit, delbastit; (pirke i noen) skuohtjot tj |
| spydighet | delbas el. dielbesbáhko g; delbastibme m, dielbbe lb |
| spyd | sájtte jt |
| spyflue | suoksatjuruk -tjurug- (calliphora) |
| spytte | tjålggåt lg, (~ el. ~ på, en gang) tjålggådit; (~ ut en gang)tjållit (l'l), (fl.ggr.) tjållot l |
| spyttkjertel | tjålggåráksá vs |
| spytt | tjålggå lg |
| spy | vuokset vs |
| spæl | (Kort hale på rein, elg, geit etc.) spietjav spiehtjam- |
| spøke | (om gjenferd, spøkelse) skåjvåstit |
| spøkelse | skåjvve jv; gæjddo jd; jeg kom ut for et ~ boahttujiv gæjdduj; (~ som man skremmer barn med) guŋŋka ŋk; (~ el. noe annet som er uhyggelig el. udefinerbart) spævttja vtj; (spøke el. gå igjen, om ~) skåjvåstit; (død person) jábbme; fredløs ~ (død person) rájmas jábbme |
| spørre | gatjádit, gahtjat tj; (~ i hast) gahtjalit; (~ gang på gang, fl.ggr. el. fl.) gatjádallat l; (~ en gang el. tilfeldig) jæskádit; (~ ofte el. fl.ggr.) jæsskot sk, gatjádallat l; (~ seg for, om) jæsskot sk; (bli spurt) gatjáduvvat v |
| spørrekonkurranse | gatjádallamgilpos gilppus- |
| spørrepronomen | gatjálvispronomen |
| spørrer | gatjádalle (l'l) |
| spørrerunde | gatjádallambåddå tt |
| spørresetning | gatjálvisgárgadis ss s |
| spørres | gatjálvis ss s; det ~ ikke om hva en vil ij le gatjálvis majt sihtá; det spørs om han kommergatjálvis jus boahtá; det spørs hvordan det blir gatjálvis gåktu sjaddá |
| spørreskjema | gatjálvissjiebmá m, sjiebmá gatjálvisáj |
| spørresyk | gatjádahkes gatjádahkká- attr. gatjádahkes |
| spørretegn | gatjálvismærkka rk* |
| spørretime | gatjádallambåddå tt; Stortingets ~ Stuorradikke gatjádallambåddå |
| spørreundersøkelse | gatjádallamåtsådibme m; gatjálvisá; ~ om bruk av samisk media gatjálvisá sáme mediaano birra |
| spørsmål | 1(det å spørre) gatjálvis ss s; de hadde mange ~ siján lidjin moadda gatjálvisá; (stille ~)gatjádit, gatjádallat l; (begynne å stille ~) gatjádallagoahtet d; 2(sak)ássje s'sj) ssj; strids~ rijddoássje;i ~ om samisk språk i Norge sámegiela ássjijn Vuonan; (i ~ om) hárráj; i ~ om den saken dan ássje hárráj; (~ om, bekymrig for) hudja j |
| spørsmålsrunde | gatjádallamvuorro r, gatjádallambåddå tt |
| spørsmålstegn | gatjálvismærkka rk* |
| spørsmålstiller | gatjádalle |
| spø | svihtjo tj |
| spådom | tsoavttsom |
| spåkone | tsoavttsoáhkásj -áhkátj- |
| spå | tsoavttsot vts; ~ ondt over andre tsoavttsot baháv nubbáj; (tyde varsler) dijdastallat l |
| stabbe | (kort avskåret del av trestamme) stuohppo hp |
| stabbe | sæhttsot hts, (stolpre) boalbbulit |
| stabbur | ájtte jt, (sjå) skiedjá j, (et lite ~ på en stolpe, stolpebod) njalla l |
| stabilitet | stuovesvuohta d, stajgukvuohta d |
| stabil | stuoves stuovvás- attr. stuoves el. stuovva; stajggat stajggad- attr. stajgga el. stajgas; ~e priser stuoves hatte; (om båt) duoluk duolug- attr. duolugis; (bli ~) stuovijdit, stuovvot v |
| stable | (sette, ~ fl.ggr., fl.ting el. i ulike stillinger) bårddot rd; (~ i en haug) hårrit (r'r) |
| stadfeste | duodastit; en som kan ~ duodastiddje; (bli ~t) duodastuvvat v; meldingen er ikke ~t diedádus ij duodastuvvam; (styrke, befeste) tjårggit, nannit (n'n), nanostuhttet ht; ~ loven nannit lágav |
| stadfestelse | duodastus ss s; nanostuhttem |
| stadieveksling | dássemålssusibme m |
| stadighet | (til ~) aktelasj; adv. aktelattjat |
| stadig | stuoves stuovvás- attr. stuoves; stajggat stajggad- attr. stajgga el. stajgas; stajguk stajgug- attr. stajgugis; aktelasj; ájdan: aktan ájdan; en ~ og pålitelig arbeidskar stuoves ja åskåldis bargge; (støtt og ~) aktelasj ttj; (støtt og ~ i tiden) dájvváj; adv. aktelattjat, aktelt, avtelt; (hyppig) alu; være en ~ gjest hos en liehket álu guossen; (bli ~) stuovvot v |
| stadium | dásse s, mierre r; på et lavere ~ vuolep dásen |
| stad | stáda |
| stafett | (løp) vuorroviehkam; (ski) vuorrotjuojggam |
| stagge | (~ el. stille, om vrede, gråt) suodnodit; ~ et skrikende barn suodnodit mánáv mij tjierru |
| stake | (for elvebåter) tjuojmma jm |
| stake v. | (skyve fram) tjuojmastit;(~ tette rør) skuorrot r, skuorrit (r'r); (~ ut, opp; merke en sti med nållå) nållit (l'l), tsiekkimahttet ht |
| stakkar | (person som er umyndiggjort) dármedibme m; de fikk den ~en til å gjøre arbeidet dav dármedimev de bargadin; (en som det er synd i) suddilmme lm; (en som ikke får tilsyn el. pleie) sujtodibme m;(fattig) hædjo j; (ynkverdig person) vájván, vájves vájvvás-; ~s folk vájvána |
| stakkars | attr. vájván, sujtodis; gunnot;~ fjols vájvan humbos; ~ oss om vi ikke kommer gunnot mijáv jus ep boade |
| stallo | (samisk eventyrfigur) stállo l; (stállo sin hustru i stállo-eventyr) luhták luhtág-; leke ~ stálustallat l |
| stall | stálla (l'l) ll |
| stamfar | ájttek ájtteg-, máttaráhttje htj, máttaráddja dj |
| stamfedre | ájttega |
| stam- | máttar- |
| stammefrende | álmmukguojmme jm |
| stammekonsonant | guovddakonsonánnta nt, máttakonsonánnta nt |
| stamme s. | 1(tre~) mátta máddag-; (meterlang, armtjukk tre~) tjiergav el. tjiergam tjierggam-; (morken tre~ som står på rot)guovnak guovnag-, guovnek guovneg-; (morken tre~ som man kan smule opp med hendene) guovnne vn; (tre~ som har ramlet ned med rota)guottoj guoddu-; (vasstrukken, sur tre~; død, sur bjørk) sjallo l el. tjásjsjallo l; (vasstrukken tre~ el. stokk (primært furu) som har vært tørr, men har ligget i vann og blitt vasstrukken og tung) vehtak vehtag-;(tre~ som er så vridd i veden at den ikke kan klyves, det er fibrene som er vridd, ikke selve treet el. ~n) jurek jureg-; 2(hoveddel) vuodo; (~ i morfologien) mátta máddag-, (grunn~) vuodomátta -máddag-, (avlednings~) vuollemátta -máddag-; 3(folkegruppe) máddo tt; (ætling) gierraga pl.; (bestand) nálle l; bjørne~ biernanálle; lakse~ luossanálle l |
| stammetype | máttatjærdda rd* |
| stamme v. | (ætte)slekten ~r sørfra berraha båhti oarjját; funnet ~r fra oldtiden gávnne l ålggodålutjisj; (~ el. stotre) mahkkulit; (hakke og stotre) dehpudit |
| stammor | máttaráhkko hk |
| sta | narik narig- attr. narigis, være ~ el. envisnivdastit |
| stand | (sette i ~) divudit, (stelle, gjøre i ~) riejddit, gárvedit; (gjøre seg i ~, forberede seg) gárvedit ietjas; (gjøre seg i ~, ruste seg) russtit; (være i ~ til, makte) nahkat g; (være i ~ til å) buktet vt, máhttet ht; (bli ute av ~ til å yte mer) sillut (l'l) |
| standaktig | stajguk stajgug- attr. stajgugis |
| standard | 1(nivå) dásse s, mierre r; faglig ~ fágalasj dásse; 2(som angir regler og retningslinjer) njuolgadus; utarbeid etter generell ~ dagádum dábálasj njuolgadusáj milta; 3(normal, vanlig) dábálasj ttj el. dábálasj vuohke g; ~ papirformat dábálasj páhperstuorrudahka; den ytre form er etter vanlig ~ ålgoldis hábme l dábálasj vuoge milta |
| standfugl | dálvvelådde tt |
| standhaftig | stajggat stajggad- attr. stajgga el. stajgas |
| standplass | (under skyting) vuotjádahka g |
| standpunktkarakter | åbbålasjkarakterra r |
| standpunkt | vuojnno jn |
| standpunktvurdering | åbbålasj árvustallam, åbbålasjkaraktera árvustallam |
| stange | njuvddet vd, (en gang) njuvdestit; (~ med horn) guolljot lj; som ofte ~er guoljulis, njuvddel attr. njuvddelis |
| stangfiske | oaggom |
| stangselleri | sellerijmátta -máddag- |
| stang | stággo kk; (støtte) tsagge kk; (vannrett ~ for å henge noe på) hålggå lg; (~ for tørking av garn) ráhppo el. viermmeráhppo; (~ som man dra garn med under isen fra det ene hullet til det andre) tjuolggo lg, tjuolgoj tjuolggu; (lang, bein ~ til lavvo) dægá dæhkág-; (buestang, del av bærekonstruksjonen i gamme el. lavvo) ådnåris ss s; ("grytestang" i gammens el. lavvoens øvre del som holder sammen de fire ådnåris-stengene (to og to) ávllemuorra r; (dør~, hver og en av de to stengene på siden av døråpningen i gamme el. lavvo) uksatsagge kk;(spennetre el. ~ som man spenner et skinn med på lengden) giessjka sjk; (~ til å velte noe med) gágga kk |
| stank | (av fjert o.l.) guohtsa guohttsag-; (ram og stram lukt, spesielt av dyr; røyskatt, bukk etc., også av dyr i brunsttiden, og om gammel svettlukt) tjivra tjivrrag- |
| stanse | tr. ganugahttet ht; stans bilen ganugahte bijlav; intr. ganugit, ganudit; bilene ~t bijla ganugin; (~, den ene etter den andre, gang på gang el. om flere) ganugaddat tt; bilene ~t i veikrysset bijla ganugaddin rahtesuoren; (~ litt, en kort stund) ganugasstet st; (~s, bli ~t) ganugahteduvvat v;(~ plutselig pga. forbauselse) stardedit; (~ ved å gå i møte) duosstot st, (fl.ggr.) duosudit; (~ og bli stående) tjuottjadit; (~, og forbli på stedet) bissánit, bisánit; (~ innom)goarrit (r'r); (~ innom som snarest) goarristit (r'r); (~ innom om fl. el. fl.ggr.) goarridit (r'r); (~ el. bli lenge noensteds) vihpat b; (sted el. punkt hvor en møter el. ~r noe) duostudahka g; uten stans ganugahtek; uten stans (hvile) vuojŋadik |
| stappe | (~ inn i) tsáhket g,tsåggåt kk +ill.; ~ inn i sekkenvuossaj tsåggåt |
| stappe | suohko g; kålrabi~ kålrabisuohko g |
| starr | stárro (r'r) rr (Carex) |
| start | álgadibme m; start- álgadim- |
| startblokk | tjievtjastahka g |
| starte | álgget lg, álgadit, den som ~r opp med noe álgadiddje |
| startetappe | vuostasjvuorro r |
| starthjelp | álgadimviehkke hk |
| startkonferanse | álgadimkonferánssa ns |
| startnummer | gilposnummar |
| startseminar | álgadimseminárra r |
| stas | 1(pynt) hærvva rv*, tjievlle vl; være bare til ~ liehket hærvvan el. tjievllen; ; ~ og forfengelighet hærvva ja tjævlludahka; (om klær, stasklær) gilldegárvvo rv; de kom i full ~ bådijga tjievlen gilldegárvoj; hele ~en (alt sammen) gájkka, divna; 2(moro, festlighet)barna synes det er ~ med julen mánáj mielas le hávsske javlaj; det ble stor ~ da de traff hverandre igjen sjattaj avvo gå vas æjvvalijga; gjøre ~ på guddnedit |
| stase | (~ seg opp, til) tjievllit |
| staselig | bievrek bievreg- attr. bievregis; hervuk, hærvok attr., pred.; adv. hærvvát ?; (om bygning o.l.) hieves attr. |
| stasjon | stasjåvnnå vn |
| stasjonær | stuoves stuovvás- attr. stuoves; (bli ~) stuovijdit, stuovvot v; (gjøre noe fast el. ~) stuovvit (v'v) |
| stasklær | gilldegárvvo rv, hærvvagárvvo rv |
| statistikk | statistihkka hk |
| statistisk | statistihkalasj ttj |
| statlig | stáhta; ~e myndigheter stáhta oajválattja |
| statsadvokat | stáhtaadvokáhtta ht |
| statsarkiv | stáhtavuorkká rk |
| statsbank | stáhtabáŋŋka ŋk |
| statsborgerskap | stáhtaviesátvuohta d, viesajdimvuohta d |
| statsborger | stáhtaviesát -viesád- |
| statsbudsjett | stáhtabudsjæhtta ht* |
| statsbygg | stáhta tsiekkadusdåjmadahka g |
| statsforvaltning | stáhtaháldadus ss s |
| statskirke | stáhtagirkko |
| statsminister | stáhtaminisstar |
| statsråd | (regjeringsmøte under Kongens ledelse) stáhtaráde |
| statssekretær | stáhtatjálle (l'l) |
| statsskog | stáhtamiehttse hts |
| statsstøtte | stáhta ruhtadoarjja rj* |
| stat | stáhtta ht, (rike) rijkka jk; ~ens vegvesen stáhta gæjnnodåjmadahka g |
| statstilskudd | stáhta ruhtadoarjja rj*; få ~ stáhta ruhtadårjav oadtjot |
| statsvitenskap | stáhtadieda -diehtag- |
| statsviter | stáhtadiehtte |
| status | stáhtus; (verdi) árvvo rv |
| staurhval | hárjjesváles -svállá- (l'l) (orcinus orca) |
| staur | stávrrá vr |
| stavekontroll | duollatjállemdárkastus ss s |
| stavelsestakt | stávvaltákta vt |
| stavelse | stávval; (med så el. så mange ~r) stávval attr. stávvalis, to~s verb guovtestávvalis værbba; trykklett ~ dættodis stávval; trykksterk ~ dæddostávval attr. dæddostávvalis |
| stavelsestrykk | stávvaldæddo tt |
| stavelsestype | stávvaltjærdda rd* |
| stave | stávut |
| stavn | (på båt) stábnne bn |
| stavre | sæhttsot hts; (~ på is el. glatt underlag, el. i beruset tilstand) darttjulit |
| stav | soabbe pp; gå med el. bruke ~ såppustit |
| ste | (smieste el. ambolt)stáddá tt, stádde tt |
| stearinlys | gintal ginntal- |
| stebarn | mánnábielle l |
| sted | 1(avgrenset område, plass) sadje j; finne et egnet ~ for å slå opp et telt tælltasajev gávnnat; det forekom feil flere ~er i boka lidjin vige moatten sajen girjen; bestemme tid og ~ for møtet mierredit ájgev ja tjåhkanimsajev;2(hus, bopel) sadje j; et ~ å være sadje gånnå årrot; forlystelses~ hávsskudallamsadje j; sommer~ giesseårudahka g; 3(bygd, strøk) bájkke jk; (~ hvor en bor) årrombájkke jk;reise fra ~ til ~ mannat bájkes bájkkáj; hjem~ sijddabájkke; (som hører til ~et)bájkkásasj; som er (bor) på ~et bájkkásasj; 4(stilling, situasjon) sadje j; dille l; tenk deg i mitt ~ ájádalá ietjat muv dilen; komme i ~et for noe (n) boahtet sadjáj; gjøre noe annet i ~et dahkat ietján dan sadjáj; 5(punkt el. sted); utsikts~ várdudahka g; midtpunkt som noe el. noen kretser rundt jålådahka g; ~ der man kan komme fram, særlig oppover el. nedover en fjellside tjáŋaldahka g; ~ el. punkt hvor en møter el. stanser noe duostudahka g; ~ el. punkt hvor man tar frispark, straffespark el. avspark ifra, i fotball tjievtjastahka g; 6(i forskjellige forbindelser); alle ~er juohkka sajen; til alle ~er juohkka sadjáj; fra alle ~er juohkkat sajes; annet ~ ietjá sadje; på et annet ~ ietjá sajen; til et annet ~ ietjá sadjáj; eT ELLER ANNET ~juonná (n'n) (iness. av juoga); et eller annet ~ i kjelleren JUONNÁ TJÆLLÁRIN; til et eller annet ~ juosik; fra et eller annet ~juosstá; intet annet ~ ij/e gånnåk, ij avtak ietjá sajen; av ~: dra av ~ (av gårde) vuolgget lg, mannat n; komme av ~ vuolgget lg; la oss nå komme av ~ vuolggup dal; sende av ~ sáddit, rádjat j; sette av ~ (løpe) viehkkát; sette av ~ i full fart tjassket sk; hunden satte av ~ etter veien bena tjaskij bálgesrájge; dette bærer galt av ~ dát manná tjævto mæhttsáj; et ~; et ~, et eller annet ~ (om bevegelse) juoggu adv.; den kommer vel til syne et ~ juoggu má idisj; (ved nektelse og spørsmål) juogguk adv.;finne ~ (foregå) dáhpáduvvat v; i ~ (for litt siden) iesski; være til ~et liehket sadjihin; være til ~e, delta oassálasstet st; til ~e, nærværende tjoahken; det var noen mennesker til ~e soabmása lidjin tjoahken |
| stedatter | niejddabielle l |
| stedfortreder | sadjásasj ttj |
| stedlig | bájkálasj, bájkkásasj; adv. bájkálattjat |
| stedsadverbial | bájkkeadverbiálla l |
| stedskasus | bájkkekásus |
| stedsnavn | bájkkenamma m |
| stedvis | bájkoj |
| stefar | áhttjebielle l |
| steg | lávkkistahka g, lávkke vk, luodda tt; (lite ~) lávkásj lávkátj-; et lite skritt for meg, men et stort ~ for menneskeheten lávkásj munji, valla lávkkistahka almasjvierrega hárráj; (ta et ~) lávkkit, (ta et el. flere ~ steg mot) låjdåstit; (gå med lange ~) lávkkot vk, soalldot ld |
| steike | basset s tr.; ~ fiskekaker guollegáhkojt basset; (begynne å ~) bassegoahtet; (~s, bli stekt) bassut (s's); (~ gáhkko) gáhkkit; (~ om solen) goarddet rd; (~ litt) basestit; (~ fort) basselit; (~ litt el. fort på rist) goarddelit; (bli gjennomstekt) gibmanit |
| steikefisk | bassemguolle l |
| steikejern | (~ med rist) hálstar hálsstar- |
| steikepanne | stádtjo ttj |
| steikespade | bassemspielltje ltj |
| steik | tjårbielle l |
| steile | tjievtjasjuolgij nali tsiekkedit |
| steil | tsækko attr.; tsækkok tsækkog- attr. tsækkogis; ~e fjell tsækko váre el. bávte; (~, om person) tjårvak tjårvag- attr. tjårvak; (stå ~t og hardnakket på noe)tjiddit |
| steinalder | gierggeájgge jg; ~menneskene gierggeájgeulmutja |
| steinbit | stájnar stájnnar- (Anarhichas minor) |
| steinblokk | gállo (l'l); (utoverhengende ~) slahpagállo (l'l); (hvor man kan søke ly under ved uvær el. for overnatting) slahpa b |
| steinbukk | báktehábres -hábrrá-; (stjernebilde) Steinbukken Báktehábres |
| steindunge | gierggehårre r |
| steine | gierggit |
| steinet | gærggá attr. gærggás; (~ elve- el. bekkebunn) stáhpal stáhppal-; (~ om terreng)gærggálahka g, tjábrrá attr. tjábrrás; (~, ujevn terreng) tjábrra br; (ulendt, ~ terreng) rápptjo ptj, ráktjo vtj; (~ og langgrunn strand) guorgoj guorggu- |
| steinflue | jåhkågátjuk -gátjug-, sitsák sitság- (av ordenen Plecoptera) |
| stein | giergge rg; (liten ~) gærgásj gærgátj-; (stor stein gállo (l'l); (stor flat ~ som stikker opp av jorda) lásses lássá- (s's); (oppstående ~ som merke el. varde) tsiekkimgiergge rg; (bløt stein, kleberstein) vuodjagiergge rg; (~ som ligger i vann el. ~ som sjøen flør over) tjásjgiergge rg |
| steingjerde | gierggebuodo |
| steingrunn | (over vannoverflaten) guorgoj guorggu-; (i vann) gierggetsoagám |
| steinhaug | gierggehårre r |
| steinhelle | hællo (l'l) ll, gieggehællo (l'l) ll |
| steinkiste | (steinsatt ~ for oppbevaring av forråd) buornna rn |
| steinkobbe | jæbmá (Phoca vitulina) |
| steinlav | gállogadna n (l'l), gierggegadna n (parmelia saxatilis) |
| steinlegge | gierggit |
| steinmark | (mark dekket med stein og grus, og med relativt lite vegetasjon) ára árrag- |
| steinras | gierggerido |
| steinrøys | gierggehårre r |
| steinsette | gierggit |
| steinskred | gierggerido |
| steinskvett | gierggerástes -rásstá- (OENANTHE OENANTHE) |
| steinur | juovva v; (ufremkommelig ~) haggŋojuovva v |
| steinvender | dággetjuokkun (arenaria interpres) |
| steke | basset s tr.; ~ fiskekaker guollegáhkojt basset; ~ noe i sterk varme ráda dålåjn basset; stekte poteter bassum beruna; (begynne å ~) bassegoahtet; (~s, bli stekt) bassut (s's); (~ gáhkko) gáhkkit; (~ om solen) goarddet rd; (~ litt) basestit; (~ fort) basselit; (~ litt el. fort på rist) goarddelit; (bli gjennomstekt) gibmanit |
| stekefisk | bassemguolle l |
| stekejern | (~ med rist) hálstar hálsstar- |
| stekepanne | stádtjo ttj |
| stekespade | bassemspielltje ltj |
| stelle | sujttit (pleie), (ha omsorg for) huksat vs,jivkkot vk (pleie barn) |
| stell | sujtto jt; fradrag for kostnader til pass og ~ av barn (foreldrefradrag) gæsos mánáj gæhttjo- ja sujttogåloj åvdås (æjgátgæsos) |
| stemmeantall | (ved valg) jienastimlåhko g |
| stemmebandstone | jiednasnjárttjátjuodja j |
| stemmeberettiget | jienastiddje |
| stemmebruk | jiednadibme m |
| stemmebånd | jiednasnjárttjá rtj;~stonejiednasnjárttjátjuodja j |
| stemmegiver | jienastiddje |
| stemmegivning | jienastibme m, jienastus ss s; forhånds~ åvddågiehtajjienastibme |
| stemmekrets | jienastimdáfo |
| stemmeliste | jienastimlissta st |
| stemmeovervekt | ienep jiena |
| stemmerett | jienastimrievtesvuohta d |
| stemmerissen el. glottis | jiednagoavkke vk |
| stemme s. | giella l, jiedna n; høy og kraftig ~ låggŋis giella; høy og tydelig ~ jieddnás giella; klar og tydelig el. klangfull ~ tjuodjalis giella; en streng og skarp ~ rámes giella; en kjent ~ oahpes jiedna;(en som høres godt, som har god ~) giellá (l'l) attr. giellás (l'l); (miste ~n) gieladuvvat v; (avgi ~) jienastit; (antall avgitte ~r) jienastimlåhko g;være stemt for liehket mielos miellus- |
| stemmesanker | jiednatjoagge |
| stemmeseddel | jienastimlissta st |
| stemmestyre | jienastimstivrra vr |
| stemmetall | (avgitt ~)jienastimlåhko g |
| stemme v. | (stanse blødning) tjadnat, ~ blod varáv tjadnat |
| stemme v. | 1(~ i, opp, begynne å synge el. spille) lávllát, tjuodjagoahtet d, spieledahtjat tj; 2(avgi ~) jienastit; ~ mot jienastit vuosstáj; ~ på jienastit +akk.; når og hvor kan du ~? goassa ja gånnå máhtá jienastit?; 3(få musikkinstrument til klinge harmonisk) tjuojadahttet ht; 4(være i samsvar med) liehket duohta; det du sier, ~r ikke ij le duohta majt dån javla; jo, det stemmer ná, le galla duohta; det ~r helt ållu duohta |
| stemning | (atmosfære) ilmme lm; vuojgge jg; lodde ~en vuojgev gulldalit el. gulástallat l ; (stor ~, med jubel og glede) sjålle l |
| stemor | ieddnebielle l |
| stempel | stiempel stiemmpel- |
| stemple | stiempeldit |
| stemt | (om lyd) tjuodjal attr. tjuodjalis |
| stender | stendar stænndar- |
| stengelknoll | (oppsvulmet rot- el. stengeldel med opplagsnæring, brukt under vårknipa) riehppe hp; samle ~ riehppit |
| stengel | mátta máddag-; (~en av kvanne, angelica archangelica) båsskå sk; (den hardnede ~en av kvanne etter at veksten har blomstret) dávtak dávtag-; (blomsten og ~en i starrgras og andre gressarter) guovva v |
| stenge | stieggit (g'g), dahppat hp tr.; ~ vannet tjátjev stieggit; de stengte strømmen stieggijin strávvev; (~ for noe, tette igjen)buodot; (~ for el. avgrense) måskostit;(~ hastig) dahppalit; (~s av seg selv) dahppasit, dahppusit; (hastig ~s) dahppaluvvat v; (bli stengt) stægganit el. stæggasit; (stengt, lukket)dahpas dahppas- attr. dahpas, bak stengte dører dahpas uvsaj duogen; adv. stekkan; butikken er stengt rámbuvdda le stekkan; adv. dahppot, dahppasin el. dahppagin; dørene er stengtuvsa li dahppot el. stekkan |
| stengsel | buodo |
| stenke | risjodit tr. |
| steppe | vahta d |
| steril | 1(ikke forplantningsdyktig) sahkodibme m attr. sahkodis; 2(bakteriefri) tjadárájnas -rájnnas- attr. -rájnna |
| sterilitet | sahkodisvuohta d |
| sterk | 1 gievrra vr attr. gievras, en ~ person gievras ulmusj; (den ~e) gievrra vr; dere som er ~e de gudi lihpit gievra; like ~ avtagievrra vr attr. -gievras; de to er like ~e såj libá avtagievra;2(solid, ~, om gjenstand, tro etc., også om en persons psyke) nanos nannus- attr. nanos; ~e klær nanos biktasa; ~ tro nanos jáhkko; en ~ person nanos ulmusj; 3(mektig) fábmogis ss s, fámulasj ttj, væksák vækság- attr. vækságis; (allmektig) viekses væksás- attr. viekses; oajvvá attr. oajvvás; 4(drastisk, hard, bl.a. om vind, strøm) garras garras- (r'r) attr. garra (r'r); ~ vind garra biegga; (~, om varme, sol o.l.) rádas ráddas- attr. ráda el. rádas, koke med ~ varme ráda dålåjn duoldadit; (skremmende) suorggidahtte; ~e bilder suorggidahtte gåvå; 5(fast) tjårguk tjårgug- attr. tjårgugis, tjårggåt tjårggåd- attr. tjårggis; (livskraftig) rávas rávvas- attr. rávas; ~ tørke jaŋádahka g; (~, om is) tjarggat tjarggad- attr. tjargga el. tjarggis, (bli ~, om is) tjargijdit; (~, om noe som gir ~ smak, lukt el. farge til noe) bájnnel attr. bájnnelis; bli ~(ere) nannunit, (om krefter) gievrrot vr; (bli ~ el. ~ere og kraftigere, om f.eks. en reinkalv) tjálggat lg; bli ~ el. ~ere, om vind, storm) tjavggat vg, tjavggit, (bli litt ~ere, om vind) tjavggistit; gjøre ~ nanusmahttet ht, gievrrodit; (late som en er ~) gievrastallat l; bruke ~e uttrykk (ikke banne) når en uventet situasjon plutselig inntreffergievvot v; adv. ~t nannusit; (~t om vind etc.) garrasit (r'r), det blåste ~tgarrasit båsoj |
| sterkere | (om krefter) gievrap gievrabu- attr. gievrap; (~, om vind, strøm etc.) garrasabbo (r'r) pp attr. garrasap; (mere solid) nannusabbo pp attr. nannusap; adv. nannusappot; (bli ~, om vind, storm) tjavggat vg, tjavggit; (bli litt ~, om vind) tjavggistit |
| sterkest | gievramus ss s; den ~ vinner over den sterke gievramus vuojttá gievra badjel; (~, raskest om bl.a. dyr) valemus ss s; den ~e kjørereinen valemus hiergge; (mest solid)nannusamos nannusabmus- attr. nannusamos; adv. nannusabmusit; (om vind, strøm etc.) garrasamos garrasabmus- (r'r) attr. garrasamos (r'r) |
| stesønn | bárnnebielle l |
| stevnemøte | æjvvalibme m; ~ for ungdom nuorajæjvvalibme m |
| stevne | stiebnnit |
| stevning | stiebnik stiebnig- |
| sti | bálges bálggá-; langs el. etter ~en bálgesrájge; de for etter ~en mannin bálgesrájge; (plassen) ved siden av ~en bálgesbællá (l'l); ved ~en bálgesbællán (l'l); (tråkk i snøen)jålås jållås-; (~ etter dyr, spesielt etter rein) gurges gurggás-; (~ etter rovdyr) joavnes joavnná-; (~ som fører til fjells) várrebálges -bálggá- |
| stiftelse | vuododibme m, vuododus ss s; ~smøte vuododimtjåhkanibme m |
| stifte | vuododit, ásadit, tsieggit; ~ et parti belludagáv vuododit; ~ gjeld vielgev ásadit; ~ bo viesov tsieggit; ~ bekjentskap med oahpástuvvat v |
| stift | návlásj návlátj- |
| stige | 1(~ på el. inn) tjágŋat ŋ +ill.; (~ på el. inn, fort, i hast) tjágŋalit +ill., vær så god, stig inn (i huset) tjáŋa goahtáj; (~ på el. av) lávkkit; (~ fram, på, i, ned) låjdåstit; ~ i land låjdåstit gáddáj; (~ ned, bevege seg nedover)luojttádit; som holder på å ~ ned fra himmelen almes luojttádime; 2(bevege seg oppover, ~ opp) badjánit, lavnnet vn; han steg opp i det høye allagissaj badjánij; (om flere el. den ene etter den andre) badjánaddat; (bli høyere) allánit; (~, om vannstand, hav, formue etc.) ahtset ts intr.; vannstanden har steget tjáhtje le ahtsám; (~ litt, om vannstand) ahtselit; (få til å ~, om vannstand, formue etc.) atsedit tr.; (~, om vannføring, flomme) dulvvat lv; vannføringen i elva har steget jåhkå le dulvvam; (~, om bl.a.karakterer, nivå) låpptånit; karakterene har steget karaktera li låpptånam;(~ til værs)intr. låptijdi; (~ til værs, om røyk) tsåjtsestit, tjåtsedit, (fl. ggr.) tsåjtsådit; (~ opp, om dis el. tåke fra vann) tsusmestit; 3(øke) lassánit intr., husleia har steget goahtelájggo l lassánam; (øke el. ~ etter hvert)lassánaddat tt; (~ opp fra en liggende stilling) vallit (l'l) |
| stigende | (om vannstand, hav) ahttse attr.; (som holder på å stige, om karakterer, nivå o.l.) låpptånime |
| stige s. | stagán; (~ med uthugde trinn) ájdaris ss s |
| stigning | 1(det å stige på, av; på~, av~) låjdåstit, låjdåstibme m; 2(motbakke) vuostoj vuosstuh-, vuosstálahka g; (bratt ~) goarridahka g (r'r); (lang, ikke bratt) bállte lt; 3(økning, vekst) lassánibme m, lasádus ss s; pris~ haddelassanibme, haddelasádus; temperatur~ temperatuvrralassánibme; ~ i vannstanden ahtset ts |
| stikkemygg | snjággetjuojkka jk |
| stikkes. | ságge kk, stihkko hk; (skarp ~, flis) soades soadás- |
| stikke | tsævkkat vk* ; (~ en gang) tjuoggit; (~ plutselig el. en gang) tjuokkádit; (~ fl.ggr.) tjuoggot kk; (~ seg; ~ så smått, fl.ggr.)tjuokkudit; (~ fort, ~ noen ggr.) tjuoggolit; (~ nå og da el. gjentatte ggr.) tjuokkudallat l; (bli stukket) tjuokkudallat l (+ill.);bli stukket av veps væppsáj tjuokkudallat; (~ med en kjepp)skurbbat rb; være ivrig til å fiske i elva jågåjt skurbbat; (~ et dyr i halsen ved slakting, også for å tappe blod) tsuhkkit; (~ et dyr i nakken) nisskit, niskostit; (~ et dyr i hjertet) imestit;(~ et dyr med spyd, kniv; ~, det ~r, uten obj.) båsskålit, båskådit; (~ med en kjepp; ~, pirke i noen) skuohtjot tj; (~ med en kjepp el. pinne) skuorrot r, skuorrit (r'r); (~ om soades, stikke seg) soadestit; (~ seg)tjuohpadit; (~ snuten opp av vannet, om sei el. annet fisk som svømmer sakte i stim) bágŋat ŋ; (~ fram, komme til syne)ihtet d, (om flere el. den ene etter en andre) ihtalit; (~ ut el. fram) gihttjit tr., gihttjahit; (skyte el. ~ fram el. ut, ~ plutselig fram el. ut) gihtjedit; (strekke seg el. ~ fram til, om odde etc.)tsáhket g intr.;(~, om knott, mygg) bårråt r; (~ av, rømme) bádan mannat, tjahkkit; (~ av)tjahkkit; (~ av, glippe ut av hendene) njahppit; (putte el. ~ inn i)tsåggåt kk +ill., ~ i sekken vuossaj tsåggåt, (putte i el. stikke inn fort) tsåggålit, livkkalit; han/hun stakk en penge i handa på meglivkkalij biednigav munji giehtaj;(~ i lengre tid) tsåkkådit; (~ el. stappe inn i)tsáhket g; (~ noe til seg) niskudit; (~ el. smette inn) suogŋalit, smette inn i et hull suogŋalit rájggáj; (~ el. verke om øret) návllat vl; (~ nesen opp i noe) njunjágahttet ht; (som ~r nesen opp i noe) njunják njunjág- attr. njunjágis; (noe å ~ med) tjuokkun; (~nde)tjiesskis attr. |
| stikkord | tjåvdabáhko g, mujttobáhko g; (oppslagsord) åhtsåmbáhko g |
| stikk | tjuogga kk; tjuokkes tjuoggá-; (sting i siden) båskådahka g, tjuokkudahka g; (få et ~ el. sting)båsskålit |
| stile | (~ mot) rahtjat tj |
| stilig | njuorro r attr. njuoros; bievrek bievreg- attr. bievregis |
| stille | (~ seg på en plass) tjuottjadit; (~ seg på ene kneet og hvile en kort stund) luobddelit; (~ el. sette) biedjat j, biejadit; still programmet tilbake bieja prográmmav álggohábmáj; (~s el. settes) biejaduvvat v, biejadallat l; (få til å ~) biejadahttet ht; (~ el. stagge, om vrede) suodnodit; ~ krav buktet gájbbádusájt; ~ spørsmål gatjádit |
| stille | 1(vindstille) loadtje ttj, sloahkke hk; (vær)slájmme jm; (om vær, vind, strøm) loadtje ttj attr. loattjes; fjorden lå blikk ~ nuorre lij gahpaloadtjen; adv. (om vann) loattjet,elva renner ~ jåhkå loattjet gålggå; (bli ~) loadtjit, sloahkkit, slájmmit; 2(stille og fredfull, om sted, tilstand) siettos sieddus- attr. siettos; ~ plass siettos sadje; leve et stilt og fredelig liv sieddusin viessot; ~ og fredfulltadv. sieddo, bo ~ og fredfullt sieddo årrot; (avstressende) juolos attr.; (trygg) jasska attr., adv.; (taus) sjávodibme m attr. sjávodis; (bli ~) sjávvunit; (få til å bli ~) tr. sjávvunahttet ht; adv. sjávot, sjávo; i det ~ sjáv-sjávo; sitte ~ sjávot tjåhkkåhit; tie ~! årrot sjávot!; eksamen! vær ~! eksábma! ij sjuddit! |
| stillelesning | sjávolåhkåm |
| stillfarende | loabdde bd attr. loabdes; en fåmælt og ~ mann sjávodis ja loabdes ulmusj |
| stillferdighet | sjávodisvuohta d |
| stillferdig | sjávodibme m attr. sjávodis; sijvvo jv attr. sijvos; en ~ og fredsommelig mann sijvos ja ráfális ulmusj; (bli ~) sjávvunit; adv. sjávot, (om egenskap) sijvot; komme ~ inn i huset sjávot goahtáj tjágŋat; snakke ~ sijvot ságastit; som ~ gikk gjennom livet guhti sijvot vájaldij dáv iellemav; (den ~e) sjávodibme m |
| stillhet | sjávodisvuohta d, siettosvuohta d, juollo l; ~ og ro siettos sieddus-; i ~ sjávot |
| stilling | 1(måte, plass); i rett ~ duollot (l'l); i sittende ~ tjåhkkot; i liggende ~ vællot (l'l); 2(plass, område) sadje j; 3(tilstand) dille l; i en vanskelig ~ gássjelis dilen; 4(jobb) virgge rg, halv ~ bielle virgge; full ~ ålles virgge; (embete) ámmát ámmád- |
| stillingsannonse | virggealmodus ss s |
| stillingsbenevnelse | virggenammadus ss s |
| stillingsinstruks | virggenjuolgadus ss s |
| stillingsutlysing | virggealmodibme m |
| stillstand | juollo l |
| stilne | (om vær, vind) loadtjit; (~ litt) loadtjistit; (bli tyst) sjávvunit; (få til å ~) sjávvunahttet ht; |
| stil | stijlla jl |
| stim | (av fisk) bierggá rg; fiske~ guollebierggá rg el. bierggá rg; sildestim silldábierggá; silda går i ~ silldá bierggán vuodjá |
| stimle | (~ seg rundt noe el. noen) girmmodit; (~ seg sammen) gæmssárasstet st |
| stimulans | arvusmahttem, arvvadahttem |
| stimulere | arvusmahttet ht, arvvadahttet ht |
| sting | 1(sydd ~) sákkaldahka g; sy med noen få ~ soajrrot jr, sy med lange ~ soalldot ld; 2(stikkende smerte) båskådahka g, tjuokkudahka g, (stikkende verk) vuojsadahka g; (få et stikk el. ~)båsskålit |
| stinke | (fjert, råttent) guohtsijdit; (~, om ram og stram lukt, også om gamel el. sterk svettlukt) tjivrijdit; ~nde lukt guohtsa guohttsag- |
| stipendiat | stipænndiáhtta ht |
| stipend | stipænnda nd*; søke ~ stipendav åhtsåt |
| stipulere | merustallat l |
| stirre | avtajtjalmij gæhttjat; (~ truende, morskt) guobbahit; (~ ut mot noe uendelig) várddahit |
| stiv | (~ og hard) tjalos tjallus-; (hard og ~, om tre) gálvva-; (~, som ikke kan bøyes, bl.a. om tremateriale) gálvas gálvvas- attr. gálvva; (~ el. støl) gasjkos gassjkus- attr. gasjkos; (~ el. lam, om kropp) gálnas gállnas- attr. gállna; (~, hard, fast, seig, om materiale, bl.a. barket lær) tjavdes tjavddás- attr. tjavdes; (~, tørr og hard, bl.a. om lær) tjarggat tjarggad- attr. tjargga el. tjarggis; (bli ~, f.eks. om lær o.l.) tjargijdit; (bli ~ el. støl)gassjkot sjk; (bli ~ og støl når man sitter for lenge) roavvut (v'v); (bli ~ og støl,om ledd når man fryser) gálvvat lv; (bli ~, hard, fast, seig, om materiale, bl.a. barket lær) tjavddot vd |
| stivne | (~ el. bli stiv el. støl)gassjkot sjk; (om ledd, kropp) gállnat ln; (om ledd når man fryser) gálvvat lv; (~ av frost, om ledd, kropp)tjuŋŋgot ŋg (dovne, om sene, muskel, arm, bein) viednat n; (~ el. dovne, om tunge) dålbbåt lb; (~, få melkespreng, brøstet el. juret hardner) jarrot r |
| stjele | suoládit; (~ nå og da, drive å ~) suoládallat l |
| stjernebilde | násstegåvvå v |
| stjernehimmel | násstealmme lm; klar ~ (diddno)jielagis el. sjierris násstealmme |
| stjerneklar | (~t vær)diddnojielagis ss s |
| stjerne | násste st; en klar ~ sjierris násste; en stor ~ tjuovggelis násste |
| stjerneskudd | dållånásste st, násste slåhttjij |
| stjert | (på fugl) badoj bahtuh- |
| stjertand | vuojatjis ss s (anas acuta) |
| stjertmeis | badojbiddjá el. badojgattsak -gattsag- (AEGITHALOS CAUDATUS) |
| stoff | stoaffa (f'f) ff*, ássje (s'sj) ssj; (emne til å lage noe av) ábnas ábnnas-; ~ til samekofte gápptás; gábdás gábddás-; ~ til bukser båksåsa; bredderetning på ~ viebdeguovllo el. viepteguovllo; lengderetning på ~ tjuodtjamaguovllo |
| stokk | 1(hogd trestamme); (gran- el. tømmer~) tjåsskå sk; (tørrmorken ~) ståhkke hk; (morken ~ som man kan smule opp med hendene) guovnne vn; (vasstrukken, sur ~; død, sur bjørk) sjallo l el. tjásjsjallo l; (vasstrukken ~ (primært furu) som har vært tørr, men har ligget i vann og blitt vasstrukken og tung) vehtak vehtag-; (~ med uthugde trinn) ájdaris ss s; (~ til å velte noe med) gágga kk; (~ i gevær, skjefte) stuohkke hk; (~, hver og en av de ~er (to el. fire) på teltets golv, som skiller ildstedet fra matavdelingen og liggeplasser fra hverandre) biervvek biervveg-; 2(tverrtre) dør~uksasjielmmá lm, sjielmmá lm; (golv~ som går på hver sin side fra gamme- el. lavvodøra mot ildstedet, avgrenser plassen nærmest døra) uksabiervvek -biervveg-; 3(stav) soabbe pp; gå med en ~ såppustit |
| stokkand | stuorvuojatjis ss s (anas platyrhynchos) |
| stokkebru | dielle l |
| stokkild | (av tørrfurustokker) soarvvedållå l |
| stole | (~ på) åskeldit (+ill. el. nalá); dårvustallat; (til å ~ på) åskeldahtte, luohtedahtte; (som er til å ~ på) åskåldis; jeg stolte på henne åskeldiv sunji; (som er til å ~ på, som er ved sin fulle fem) iejnes æjnnás-; han er nok ikke helt til å ~ på el. ved sin fulle fem ij littja dal sån ållu æjnnásin; man kan nå ikke ~ på alt en hører ælla dal divna sága æjnnása |
| stolpebod | njalla l |
| stolpe | stoalppa lp* |
| stolpre | boalbbulit; (~te) boalbbe lb attr. boalbes; adv. boalbbot |
| stol | ståvllå vl |
| stolthet | mihásvuohta d, mihástallam; vi følte glede og en ~ dåbdåjma ávov ja mihásvuodav; (være stolt av) sjamudit; vi kan med ~ snakke om dere máhttep dijájn sjamudit; (hovmod) stuoresvuohta d |
| stolt | mihá attr. mihás, mihástahkes mihástahkká- attr. mihástahkes; stardik stardig- attr. stardigis; (~ person) mihástalle (l'l); (overlegen) stuores stuorrá(s)- (r'r)- attr. stuores; (være ~ av) sjamudit, májnnot jn; vi kan være ~ av dere máhttep dijájn sjamudit; (være ~ el. opptre ~) mihástallat l; adv. mihát, goarssát |
| stoppeskilt | ganugahttemgalbba lb |
| stoppe | tr. ganugahttet ht; intr. ganugit, ganudit; stopp bilen ganugahte bijlav; bilene ~t bijla ganugin; (~, den ene etter den andre, gang på gang el. om flere) ganugaddat tt; bilene ~t i veikrysset bijla ganugaddin rahtesuoren; (~ litt, en kort stund) ganugasstet st; (~s, bli ~t) ganugahteduvvat v;(~ ved å gå i møte) duosstot st, (fl.ggr.) duosudit; (~, og forbli på stedet) bissánit, bisánit; (~ innom)goarrit (r'r); (~ inn i) tsáhket g; (~ el. bli lenge noensteds) vihpat b; (sted el. punkt hvor en møter el. ~r noe) duostudahka g |
| stor | 1(svær, av betydelig omfang) stuorra, stuor attr.; stuorre r attr. stuor(ra); stuorak stuorag- pred.; s. stuorak stuorag-; ~e hus stuorra goade; vokse seg ~ og sterk sjaddat stuoragin ja gievrran; en ~ by stuorra stáda; like ~ avta stuore; (~, som er større) stuoráp stuorábu-; ~ mot liten stuoráp unnebu vuosstáj; (bli ~ el. større) stuorrot r; øynene ble ~e tjalme stuorrun; (bli ~, bli eldre) stuorránit; når jeg blir ~ skal jeg bli lærer gå stuorránav de galgav åhpadiddjen sjaddat; når du blir større gå stuorrána; (veldig, uhyre ~)ájmodibme m attr. ájmodis; veldig ~ dunge ájmodis hårre; veldig ~ ájmodis stuorre; 2(betydelig, omfattende) stuorra, stuor attr.; ållo, (viktig) ájnas; tjene ~e penger tjijnnit ållo rudáv; en ~ del av folket stuorra oasse ulmutjijs; ~ forskjell stuorra sieradus; en ~ glede stuorra ávvo; dette er ~t for oss dát la ájnas midjij; (så ~ som) mahte d, madák madág- pred. +gen.; så ~ som en stein gierge mahte, så ~e som hus gådij made; så ~ som en knyttneve tjårmå madák; (en som er ~ på seg) stuores stuorrá(s)- (r'r); en av de ~e akta dajs stuorrájs; bli ~ på seg stuorrán sjaddat; (være ~ på seg, gi seg ut for å være ~) stuorástallat l; (som gir seg ut for å være ~) stuorástalle (l'l); 3(som har høy (sosial) stilling, ansett) mihtos mihttus- attr. mihtos; ~e kunstnere mihtos dájddára |
| storebror | stuorviellja lj |
| storesøster | stuoroabbá pp |
| storeter | fuorkke rk, fuorkásj fuorkátj- |
| storfe | stuorbårre (r'r) rr |
| storfuglhann | tjuktje vtj (tetrao urogallus) |
| storfugl | tjuktje vtj, goahppel (tetrao urogallus) |
| storhav | (åpent hav) áhpe b; ut på ~et áben |
| storhet | stuorravuohta d; (betydelig person) gálles gállá(s)- (l'l), mihtos ulmusj; (guddomelig ~) allavuohta d |
| storjo | stuorskájtti jt (stercorarius skua) |
| storkjeftet | njálmuk njálmug- attr. njálmugis |
| storlom | davek daveg- (gavia arctica) |
| stormasket | gallje lj attr. galja; galjuk galjug- attr. galjugis |
| storme | (angripe)ládat tr.; (bli ~t) ládadallat l; (styrte) ruohtastit; alle mann ~t ut divna ålgus ruohtastin |
| storm | stoarmmo rm; (~kast) bieggavirro r, virro r; (kastevind) bieggaråssa s |
| storsild | stuorsilldá ld |
| storskrike | rihtjot tj, ræhtjot tj |
| storslalom | stuorsvahkudallam |
| storspove | stuorgussjká sjk (numenius arquata) |
| storstendighet | stuoresvuohta d |
| storstendig | stuores stuorrá(s)- (r'r) attr. stuores; de er ~e sij li stuorrá; adv. stuorrát (r'r); (være ~) stuorástallat l |
| Stortingsmelding (st.meld.) | stuorradikkediedádus (sd.died.) |
| stortingspresident | stuorradikkepresidænnta nt* |
| stortingsrepresentant | stuorradikkeájras -ájrras- |
| Storting | stuorradigge kk |
| stortingsvalg | stuorradiggeválgga lg |
| stortå | stuortjuvdde vd |
| storvask | stuorbasos -bassus- |
| storverk | 1(stordåd, underverk) oavddodahko g; 2(stort, flott bokverk) girjjetjoahkke |
| storvokst | stuorsjattuk -sjattug- attr. -sjattuk; (røslig) goarvve attr. goarves |
| stotre | (hakke og ~) dehpudit; (stamme) mahkkulit |
| straffeskyldig | siválasj stráffuduvvat; bli funnet ~ gávnadallat el. mierreduvvat siválattjan stráffuduvvat; (ikke ~) sivádibme m attr. sivádis |
| straffeskyld | stráffaj sivádahttem; (uten ~)sivádibme m attr. sivádis |
| straffespark | (i fotball) stráffatjievtjastibme m (f'f) |
| straffe | stráffut (f'f) |
| straff | stráffa (f'f) ff; (hevn) haddo tt, haddudibme m; lide ~ hattov gierddat; ~ens tid er kommet haddudime ájgge le boahtám |
| straksadv. | dalá(ga), dalánagi; dakkavide; vallak;gå i gang ~ álgget dalága;kom ~ boade dalága; det gikk ~ opp for meg hva det var dalága buojkkájiv mij lij; ~ han kom så gikk han å la segvallak bådij de manáj oaddátjit; (~ før, i tid el. rom) åvddålasj ttj pp., prp.; (~ etter) maŋŋel, maŋŋelasj ttj; ~ etter gikk vi daŋga maŋŋel vádtsájma; jeg møtte henne der ~ etteriejvvijiv mån suv danna maŋŋelattja; ~ før (i tid el. rom)åvddålattjanpp. adv. |
| straksløsning | gáhtjostjoavdos -tjoavddus- |
| strakstiltak | gáhtjosdoajmma jm* |
| stramme | tjavggit; ~ skruen skruváv tjavggit; (~ litt) tjavggistit; (~ en knute, ~ inn)tjårggit; (~ inn, et belte, søm etc.)råtjostit; (~ el. klemme) råtjestit; (gjøre ~re) tjavggit; (gjøre litt ~re) tjavggistit; (bli ~re) tjavggat vg; (~s) tjavggiduvvat v; (~re)tjavgáp tjagábu- attr. tjavgáp, adv. tjavgábut; (~st) tjavgámus ss s |
| stram | stramt adv. tjavgga; bli ~ tjavggat vg; (rank) njuorro r attr. njuoros; (knapp, stram) tjårggåt tjårggåd- attr. tjårggis; ~ struktur tjårggis struktuvrra |
| strand | (~ langs sjø el. fjord) nuorregádde tt, gádde tt; vi sto på ~a og speidet utover fjorden tjuottjojma nuorregátten ja várddahijma davás;(~ ved el. langs (stor)havet) merragádde tt; (~ rundt innsjø el. vann) jávrregádde tt, gádde tt; (~ langs ei elv, elvebredd) jåhkågádde tt, ædnogádde tt; (sand~, bade~) stráddu; (langgrunn og steinet ~)guorgoj guorggu-; (langgrunn sand~) sáttojfiervva rv; (sjøstrekning nært el. langs(med) ~) gáttevuolle l, ro langsmed ~a gáttevuolev suhkat; (område nær ~ el. land) gáddeguorra r; (som er nærmere ~en) gáttep gáttebu-; (nærmere ~en) gáttebun; (nærmere ~en, i retning mot ~en) gáttebuj, (nærme seg ~en, komme el. gå nærmere ~en) gáddánit |
| strandkant | (ved vann, innsjø) jávrregádde tt; spasere langs ~envattsatjit jávrregáttev; (~ ved sjø, fjord) nuorregádde tt; (~ el. strandbredd ved fjære sjø) fiervvágádde tt; (~ langs ei elv, elvebredd) jåhkågádde tt, ædnogádde tt; (bratt ~) diermme rm |
| strandlinje | nuorregádde tt |
| strandmerke | gáddemærkka rk* |
| strandsnipe | skillidahka g (actitis hypoleucos) |
| strategisk | strategalasj ttj; adv. strategalattjat |
| strategi | strategija, ájggomus ss s |
| streben | rahtjamus ss s; ~ etter makt fábmorahtjamus |
| strebe | rahtjat tj, rihtjat tj, ratjádit; streb ikke etter det som er høyt allit ritjá el. ratjá dan maŋŋáj mij la allagin |
| strebersk | rahtjalis |
| strede | (sund) merratjoalmme lm |
| streifdyr | vuovnnojudos -juhtus- |
| streife | (~ omkring) vuovnnot n, gålggåt lg; (snerte) laptostit; skuddet hadde ~tlaptostam lij dat luoda |
| streiffugl | vuovnnolådde tt |
| streifskudd | laptosluoda -luodag- |
| streifsår | laptoshávve v |
| streke | sáhtsat ts, sárgastit, sárggot rg; (~ en gang el. under) sátsastit, vuolláj sátsastit el. sárgastit; (~ under overf. betydn.) tsuojggit, tjårggit |
| strekke | vanádit, gielldet ld*, stinnit (n'n); (~ seg (opp) etter noe el. for å nå noe, én gang)aŋádit, (fl.ggr.) agŋot ŋ, (gjentatte ggr.)aŋudit; (~ ut, hand, stav etc.) gálggit, (fort) gálggistit, (fl.ggr. el. gjentatte ggr.) gálgodit; (~ seg fram til, være nok lang) ållet l, det spørs om den er lang nok gatjálvis jus ållå; (~ el. bre ut, slik at det blir slett) siejggit; (bli utstrakt el. strukket)siejggat jg; (~ seg over, dekke) gåbttjåt btj, gábttjat btj; (~s, tøyes) vadnat n; (~ seg el. stikke fram til, om odde etc.)tsáhket g intr.; (~ en kabel, ledning o.l) suohppot hp; (~ seg mot noe, streve mot noe) rahtjat tj |
| strekk | gæsádahka g |
| strekning | guhkkudahka d; (vei) gæjnno jn; (~ el. avstand mellom to punkter)gasska sk; den her ~en springer man fort dáv gaskav dal ruvva viehká; det er en kort ~ å springe over (mellom) her dáv la má lahka viehkalit; (~ å gå) váttsos vádtsus-; (~ som kan tilbakelegges på én dag) biejveváttsos -vádtsus-; (en ~ som skal gås på ski) tjuojgos tjuojggus-; (~ der en drar noe over, f.eks. båt) gæsádahka g; (rett ~) njuolgos njuolggus- attr. njuolgos; (~ langs fjæra) fiervvágádde tt; (land~ langs sjø el. fjord) nuorregádde tt, vuodnagádde tt; (sjø~ nært el. langs(med) land el. strand) gáttevuolle l |
| strek | sáhtso ts, sárgastahka g, tsiehkke hk, tsiehkes tsæhkká-; (lage en ~) sárggit; (lage ~er el. linjer) sáhtsat ts; (sette el. tegne en ~, en gang el. fort) sátsastit; sett en ~ under navnetsátsasta namá vuolláj;bli satt el. settes ~ over, strykes bort sátsastuvvat ierit |
| streng | (metalltråd) stræŋŋga ŋg* |
| streng | 1(hard) garras garras- (r'r) attr. garra (r'r); adv. garrasit; en ~ hersker garra ráddijiddje; få en ~ straff garrasit stráffuduvvat; (nådeløs) ármodibme m attr. ármodis; 2(om tale)rámes rábmás- attr. rámes; ~ skrape el. reprimande rámes nuktalus; en ~ tale, svovelprekenrámeshålla l; en ~ røst rámesgiella l; (~t) rábmásit adv.; predike ~t rábmásit sárnnedit; si ifra ~t sjæhkot g; 3(grundig, detaljert) dárkkel attr. dárkkelis; ~e regler/krav dárkkelis njuolgadusá/gájbbádusá; adv. dárkkelit; holde ~t på tradisjonene dárkkelit dábijt bisodit |
| stress | diertjeguddam, diertjestibme m, ratjáldahka g |
| stresse | diertjestit, diertjeguddat tt; hva ~r du medmajna diertjesta; (streve) rahtjat tj, rihtjat tj, ratjádit, rájsedit; (~ opp, skynde på) rássat s el. rássalit tr.; (ha det travelt) råhtodit; (være urolig el. ~t over noe) surrat r; uten å ~adv. juolot, loajttot; nå arbeider jeg uten å ~ dálla mån de juolot bargav; (~nde)tjuottjes tjuodtjá(s) attr. tjuottjes; (noe som er ~nde)ratjáldahka g; (~nde tid el. periode) ratjáldakájgge jg, tjuottjes ájgge; (~nde person) rahtjalis |
| strev | (anstrengelse) rahtjam, rahtjamus ss s; (arbeid) barggo rg; er det ~et verdt? le gus rahtjamusás ávkke?; de skal få hvile fra sitt ~ sij bessi bargojstisá vuojŋastit; jeg er redd for at alt mitt ~ med dere har vært forgjeves baláv dåssjåj lev dijá diehti rahtjam; du gjør deg ~ og uro med mange ting dån diertjesta ja edna ássjijs måråsta |
| streve | rahtjat tj, rihtjat tj, ratjádit; (~ og slite) rihtjat tj; han oppnådde ikke det han strevde etter ittjij åmasta majt ratjáj; vi strevde og sleit, arbeidet natt og dag ritjájma, idja biejvve bargajma; (arbeide) barggat rg; vi har strevd hele natten og ingenting fått mij lip gætjo ijáv barggam ja ep la majdik oadtjum; (bestrebe, ~ etter å) viggat kk; men strev etter å gjøre godt mot hverandre viggit agev buorev guojmmásihtte dahkat; (~ og kjempe) oajbbot jb; (presse seg fram) rabbat pp; (~ med noe) gihtjat tj, gillot (l'l) ll; (~ etter) vidtjot ttj; (~ etter, søke) åhtsåt ts; (~ med noe tungt) gággat kk; (~ ivrig) ratjádit, gisjkadit, gijkadit; (uten å ~) ratják; (stresse) diertjestit |
| strever | ratjik ratjig- |
| streversk | ratjik ratjig- attr. ratjigis |
| strevsom | (hardt og ~t) tjuottjes tjuodtjá(s) attr. tjuottjes; (person) rahtjalis |
| stri | (om hår, skjegg, ull, snø etc., også om overflate) tjáres el. tjárres tjárrás- attr. tjárres el. tjáres; (om regn, bølger) tjáhttjá attr. tjáhttjás |
| strid | 1(slit) rahtjam, rahtjamus ss s, rihtjat tj; det ble en ~ for å bli ferdig ritjájma gærggat; 2(konflikt) rijddo jd, rijddalibme; det oppstod en skarp ~ garra rijddo buolláj; (årsak til ~, ~ens eple) rijddooarre r; (skape strid el. intriger) bahájuonagahttet ht; (som er i ~ med hverandre, ~ende part) rijddaliddje;(krig) doarro r; dra i ~ dårruj vuolgget; (kamp) oajbbom; stride en ~ oajbbot jb; 3(uoverenstemmelse) være i ~ liehket vuosstij; lovforslaget er i ~ med konvensjonen láhkaoajvvadus le konvensjåvnå vuosstij |
| stride | 1(slite) rihtjat tj; han stridde og slet alle sine dager viessomájges ritjáj; (~s, plages med, ~s med noe) muodástuvvat v, vájvástuvvat v; ~s med døden jábmemijn muodástuvvat; ~ imot noe (stå imot) tjuodtjot vuosstij; 2(kjempe) oajbbot jb; doarrot r; (~s, krangle) rijddalit; hiejttit rijddalimes slutt å strides;3(stå i motstrid med) liehket vuosstij; ~ mot fornuften liehket jerga vuosstij; det ~r mot loven dát le lága vuosstij |
| stridighet | (gjenstridighet) vuossteháhko g; (konflikt) rijddo jd, rijddalibme m |
| stridig | narik narig- attr. narigis; vuossteháguk -hágug- attr. -hágugis |
| stridsemne | rijddoássje (s'sj) ssj |
| stridsgny | doarrosalljo lj; hver støvel som har trampet i ~ ... (Jes. 9,5) juohkka gáma mij le doarrosaljov duolmmun... |
| stridshelt | doarrogievrra vr |
| stridsmann | doarroålmåj -ålmmå- |
| stridsspørsmål | rijddoássje (s'sj) ssj, digguhibme m; (årsak til strid el. konflikt) rijddooarre r |
| stridsårsak | rijddooarre r |
| strie | hårsså rs |
| striesekk | hårssåvuossa (s's) ss el. hårsså rs |
| strihåret | (om geiter, bukker) sjævssjá attr. sjævssjás; (noe(n) som er ~)sjævsják sjævsjág- |
| strikke | gådet |
| strikkemaske | tjalm(me)oahtse ts; (vrang, om strikket maske) adv. bærmmot; strikke to rette og to vrange gådet guokta njuolgga ja guokta bærmmot |
| strikkemaskin | gådemmasjijnna jn |
| strikkepinne | spihtto ht |
| strikketøy | gådåk gådåg- |
| strikking | gådem, (strikketøy) gådåk gådåg- |
| strimle | sárrat r; (~s) sárrasit |
| strimlet | sárak sárag- attr. sárak; adv. sárrot (r'r) |
| strimmel | (tøy, papir o.l.) sádjá j; (kjøtt o.l.) sárdde rd; sárgge rg |
| stripe | (~t, med store flekker el. ~r)rájak attr., pred.; (~t, med lange ~r)guhkarájak attr., pred.; samekofte av ~t tøystoff guhkarájak gáppte; med to ~r guovterájak |
| strippe | rihtsadit |
| stripping | rihtsadibme m |
| striptease | rihtsadibme m |
| stritte | (~ imot) najádit |
| strukturell | struktuvralasj ttj |
| strukturere | strukturerit, (dele opp) juohket g |
| struktur | struktuvrra vr, hábme m |
| strupe | (hals) tjiebet tjiebed-; tjiehpe b; (svelg) njiello l, tjåttå tjåddåg-; fly i ~n på en validit tjæhpáj; deres ~ er som en åpen grav sijá njiello le degu rabás hávdde (Rom.3:13) |
| strupehode | guokkoj guoggu- |
| struts | struhttsa hts |
| stryk | (i elv)guojkka jk; (det å stryke til eksamen) tjuolldásit, tjuolldásibme m |
| stryke | (med handen)njávkkat vk, (en gang el. som snarest) njávkastit, (fl.ggr.) njávkadit; (~ et barn på kinnet el. på hodet, blidgjøre)buorrit (r'r); (gni, tørke) sihkastit, ~ av tavla sihkastit táblov; (~ plagg, tøy) siejggit; (~ på med pensel) såddit; (~ bort, ut) sihkkot hk, vasskot sk, (~ ut i hast el. litt)sihkastit, vaskastit; ~ ut navnene vasskot namájt; (~ ut, bort; fjerne) gádodit tr.; (få strøket) gádodahttet ht tr.; (~ el. korse noe(n) med stål for å frigjøre noen fra noe el. beskytte seg mot noe) stálládit; (behandle sår, utslett o.a. ved å ~ med stål) gierret r*; (~ til eksamen) tjuolldásit; (~ med) soaggot kk, (~ med, gjennom pest, farsott, epidemi, gass) hevvat v, hevvanit |
| strykebrett | sæjggombievdde vd, sjallimbievdde vd |
| strykejern | sæjggomruovdde vd, sjallimruovdde vd |
| strype | buvvet v; (~s) buvvut (v'v); (~ ved henging) hartsastit; (bli hengende og ~s) harttsasit |
| strø | (salt, sukker etc.) bårggålit; (~ sand) sáddit; (~ litt mel) jáffistit (f'f); (~ el. spre omkring) hádjet j, hájedit; strødd utover háddjot; (~ el. kaste utover) ladjot j |
| strøk | 1(lag med maling ol.) vuojddat jd, mállit, láhkkit; ha på to ~ med lakk láhkkit guokti; 2(egn) guovllo vl, bájkke jk; i visse ~ av landet muhtem guovlojn dán rijkan; kyst~ merragádde tt, merraguovllo vl; dal~ læhkálahka g; tettbygd ~ bájkke jk; høyereliggende el. høytliggende ~ badjudis ss s; lavereliggende el. lávtliggende strøk vuolládahka g |
| strømbrudd | (strávve)boarkka rk* |
| strømbryter | (strávve)bårkun |
| strømdrag | (kraftig ~ i elv) njiello l |
| strømfar | (dyp ~) vávlle vl; (i elv) jåhkåoalle l |
| strømforbruk | strávvegållådibme m (v'v) |
| strømkilde | strávvegálldo ld |
| strømme | gålggåt lg; (begynne å ~) gålgijdit; (la ~) gålgådit; (~ fram, opp, el. kraftig så det fosser) bårssjot rsj, burssjot rsj; (~, om f.eks. kraftig regn)sjåvvat v (3.pr.sg. pres. sjoavvá); (~ ut, om mennesker og dyr) gurgadit intr., gurgestit sub.; folk ~t ut ulmutja gurgadin ålgus; (begynne å ~ ut, om sand, gryn, penger, mennesker o.l.) gurgijdit; (~ til, samle seg, komme) båhtalit, tjåhkanit; folk ~t sammen ulmutja tjåhkanin; de ~ til fra nærområdene dajs lahkusijs båhtalin; (~ på, komme i minne) badjánit; gamle minner ~t på dålusj mujto badjánin |
| strømning | ájggedáhpe b |
| strømpe | hoasso (s's); (lang ~) biddo tt el. biddojuolgge lg; pippi langstrømpe Pippi biddojuolgge; (kort ~) guohpá b, skuohpá b |
| strøm | strávve (v'v); (vannet ~mer fort men fosser ikke)njavve v; (sted med sterk ~, med jevn vannoverflate) njavoj njavvuh-; (dyp ~far, dyp hav~) vávlle vl; (følge med ~mende vann) gålgijdit; (følge med ~men, hit og dit) virddut intr.; (med ~men, i samme retning som ~men) miedás adv. |
| strømvirvel | (under foss, i vann) jårggå rg, tjáhtjejårggå rg; (kulp under foss med ~) jårggåjártto rt |
| strå | hájkko jk |
| stråle | (skinne) bájttet jt |
| strålebehandling | suonjardálkudibme m |
| stråle | suonjar suodnjar-; (skinn) bájttalibme m |
| stråling | suonjardibme m; radioaktiv ~ rádioaktijva suonjardibme; (kjenne smertefull ~ el. iling i arm el. fot) hieddit tr. |
| stubbe | (som står på rot) jalŋes jalŋŋá- |
| studentheim | studentajviesso s |
| student | studænnta nt*; utenlandske ~er studenta ålggorijkas |
| studieavgift | oahppodivut -divud- |
| studiebevis | oahppoduodastus ss s |
| studiefinansiering | oahpporuhtadibme m |
| studieforberedelse | oahppogárvedibme m; studieforberedende program oahppogárvedime åhpadusprográmma |
| studieforbund | oahppolihtto ht |
| studieinspektør | åhpadusoahttse |
| studiekamerat | oahppoguojmme jm |
| studiekompetanse | oahppomáhtudahka g, åhpadusmáhtudahka g |
| studieleder | oahppojådediddje |
| studie- | oahppo-, åhpadus- |
| studiepermisjon | oahppovirggeloahpe b |
| studieplan | oahppopládna n |
| studieplass | oahpposadje j |
| studiepoeng | oahppotjuorgga rg; 30 ~ gålmmålåk oahppotjuorga |
| studiereise | oahppomanno n |
| studieretning | åhpadussuorgge rg, oahpposuorgge rg |
| studiesenter | åhpadusguovdásj -guovdátj- |
| studiested | oahppobájkke jk |
| studietid | låhkåmájgge jg |
| studietilbud | oahppofálaldahka g |
| studieår | åhpadusjahke g |
| studium | åhpadus ss s; hovedfagsstudiet oajvvefága åhpadus |
| stue | (~ sammen) tjáhkkit |
| stue | dåhpe b, ståhpe b; husmanns~ huvsikdåhpe; de bodde i en liten ~ sij årrun dåbåtjin; skole~ skåvllådåhpe; daglig~ dåhpe |
| stuegulv | ståbeguolbbe lb el. dåbeguolbbe lb; flatt som et ~ duolbbat degu ståbeguolbbe |
| stum | 1(som har en veldig svak stemme) gieladibme m attr. gieladis; den ~me gieladibme m; (bli ~) gieladuvvat v; 2 (taus, tyst) sjávodibme m attr. sjávodis; bli ~ sjávvunit; 3(som ikke uttales) jiednaduvvat v; 't' er ~ i 'det' 't' ij jiednaduvá bágon 'det' |
| stummende | (det var ~ mørkt ute) ålggon lij gåmo sjævnnjat |
| stump | oanádus ss s, (~ som er slitt av) bårkudis ss s; (~ av noe som er brukket av)nårttse rts; (butt) dulppat dulppad- attr. dulppis; (gjøre noe ~) dulppit; (bli ~) dulpedit, dulppot lp |
| stund | båddå tt; (tid) ájgge jg; (dag) biejvve jv; i samme ~ sæmmi båttå; ~en er kommet (tiden er inne) ájgge le ållånam; fra første ~ (dag) vuostasj biejvverájes; (liten el. kort ~)båttåsj ttj, oanegis ájgge; den korte ~en mens du venter dav båttåtjav madi vuordá; i ensomme ~er båttåtja gå ulmusj le aktu; (en kort el. liten stund) oanegasj ttj attr. oanegis; oanegav, oanegattjav; jeg kommer om en kort ~ boadáv mån gå oanegasj; sitt på fanget en liten ~ tjåhkkåha asken oanegattjav; en (kort) stund oanegis ájgev, oanegav; være borte en ~ oanegav el. båttåtjav gáhtot; om en ~ el. seneredássten; (på en kort ~) oanegin; på en kort stund hadde det snødd så mye oanegin lij nav ålov muohttám; som skjedde for en liten ~ siden æskásj attr.; komme el. være inne, om tid og ~ ållånit; ~en er kommet el. tiden er inne ájgge le ållånam |
| stunde | 1(lengte) uhtjadit; hjorten ~r etter bekker med rennende vann ruoppsisgådde uhtjat jågåtjijt; 2(lakke); det ~r mot høst tjavtjajduvvamin le; det ~r mot jul javlla le lahkanime |
| stundom | muhttijn |
| stup | (heng) gahtjadahka g; kanten av et ~darra r, báktedarra r; utoverhengende ~ goabrre br, goarvve rv |
| stupbratt | tsækko attr.;tsækkok tsækkog- attr. tsækkogis; (~ parti) tsækkok tsækkog- |
| stupe | (falle om, falle framover el. til side)intr. lággat kk; (falle om, segne) gåhppedit |
| sture | (sitte og ~) gumssjahit el gumssahit |
| stusse | unugasstet st, imálussjat sj |
| stut | vuoksá vs; folkevond ~ moarrás vuoksá |
| stuve | stuvvit (v'v); ~ ved muorajt stuvvit |
| styggedom | vastesvuohta d |
| stygg | vasste st attr. vastes; (~, om luhták) sjullo l attr. sjulos; (bli ~(ere) vasstot st; (gjøre el. forårsake at noe blir noe stygt) vasstodit; (anse noe for å være stygt) vastalussjat sj; (holde noe for å være ~)vastahit; adv. vastet; han slo seg stygtjårådij vastet |
| stykke | (~ i smått) smávvit (v'v); (~ opp en slakt, govpartere) ruojvvit; (~ opp en slakt, finpartere) båddit (~ opp en slakt etter leddene) ladástit |
| stykkes. | biehkke hk; (et lite ~) bæhkásj bæhkátj-; (jord~) dajvva jv (~ el. bit som er hakket el. oppkuttet) tsábadis ss s; (partert ~ av en slakt) ruojvve jv; (avlangt ~, skåret på lengden av skinn) sváldas sválldas-; (trekantet tøystykke som skjøtes til et annet tøystykke) vuojvve jv; (klippet ~ av noe) beskustahka g, beskudis ss s; (klippet ~ av guolggaduodje) jievdda vd; (skive el. ~ av kjøtt, lever, brød) sárdde rd, sárgge rg; (~ som hakkes løs fra noe) tjuokkár tjuoggár-; (bli revet i ~r) gajkkut; (gå i ~er, knuses) smållånit tsuovkkanit; (gå i ~r, bli ødelagt)skuollat l, skuollalit,noe gikk i stykker på bilen bijlla skuollalij, isen gikk på vannet javrre skuollalij; (slite i ~r) gajkkot jk, (slites i ~r) gajkkusit; (i ~r)adv. tsuovkkot, tsuovkas; gikk i ~r manáj tsuovkas; (i ~r, i lengden) guovddat adv.; (i småe ~r el. biter) smájvváj; dele i småe ~r el. biter smájvváj juohket, smájvvit; hakke i mindre biter el. ~r smájvváj tsáhpat, smájvvit |
| stykkevis | bådoj adv.; selge ~ el. én om gangen bådoj vuobddet |
| styre | (ståke) rájsedit, (støye) sjurrat r; (pusle om nettene) gåritjit |
| styreform | stivrrimvuohke, ráddimvuohke g, ráddidushábme m |
| STYRELEDER | STIVRRAJÅDEDIDDJE |
| styremedlem | STIVRRAsebrulasj ttj |
| styremøte | stivrratjåhkanibme m |
| styremåte | stivrrimvuohke g |
| styrer | jådediddje |
| styre s. | STIVRRA VR |
| styre | stivrrit; (forestå)tjuottjodit; (~s) doajmmat, Sametinget ~s etter det parlamentariske prinsippet Sámedigge doajmmá parlamentaralasj prinsihpa milta; (støtte) doarjodit |
| styreåre | válla l, mielle l |
| styrkelse | gievrrodus ss s, gievrrodibme m; ble til en ~ for oss sjattaj midjij gievrrodussan |
| styrke s. | (kraft, makt) fábmo m, gievrrudahka g; gi ny ~ vaddet ådå fámojt; miste ~ fámoduvvat v; (styrkelse) gievrrodus ss s, gievrrodibme m; (ferdighet) tjehpudahka g; han har ikke sin ~ i latin latijnna ij la rat suv tjehpudahka; (fasthet, autoritet) tjårggisvuohta d; (allmakt) vieksesvuohta d; (fasthet, soliditet) nanosvuohta d; avta i ~, f.eks. om vind luojttet jt, loadtjit, vájddot jd; fremheve noe med ~ dættodit |
| styrke v. | 1 (gi ~, gjøre sterkere, gi krefter) gievrrodit tr.; det ~t oss i håpet gievrrodij mijáv dårvon; (gi ~, gi krefter, f.eks. om mat) væddjádit; (bli ~t) gievrrot; 2(befeste) nannit (n'n); ~ sin stilling nannit ietjas (dilev); (~s, befestes) nanniduvvat v, nanostuvvat v; samarbeidet må ~s aktisasjbarggo viertti nanniduvvat; våre hjerter ~s av nåden mijá vájmo ármos nanniduvvi;(gjøre noe fast el. permanent) stuovvit (v'v) |
| styrking | nannim |
| styrkingstiltak | nannimdoajmma jm* |
| styr | sturra r, duojkke jk; gå over styr (fig.) gåbmånit; sette over ~ skidárdit |
| styrte | (~, falle ned)intr. gahttjat htj, vierrat r, lággat kk, lábllat bl, flyet ~t girdde gahtjaj; tårnet ~t sammen toarnna vieraj; taket ~t sammen dæhkko láblaj; (~, fare) tjårnnåt; ~ i ulykken vuorbedisvuohtaj tjårnnåt; (fare) ruohtastit, ~ ut el. på dør ruohtastit ålgus |
| styrtregne | sjoavodit, sjåvvat v (3.pr.sg. pres. sjoavvá) |
| styrtregn | sjoavoj sjåvvuh-, sjoavádahka g |
| stær | (øyensykdom) ligge kk; grønn ~ ruodnáligge, grå ~ rávvisligge |
| stær | sterra r (STURNUS VULGARIS) |
| stø | (båtstø) stárffo rf; garnene ligger ved støa vierme li stárffobællán |
| stø | (om karakter o.l.) stádes stádás- attr. stádes; en ~ og pålitelig arbeidskar stádes ja åskåldis bargge; (bli ~, om karakter o.l.) stádástuvvat v; (~ på f.eks. ski) starjjel attr. starjjelis; (som går ~tt,om båt) duolla; (alltid); ~tt og stadig aktelasj ttj adv. |
| stødig | stajggat stajggad- attr. stajgga el. stajgas; stå ~ stajgga tjuodtjot; (om karakter o.l.) stádes stádás- attr. stádes; (om båt) duoluk duolug- attr. duolugis; adv. duolla; (bli ~, om karakter o.l.) stádástuvvat v |
| støkk | (få (seg) en ~) goavgedit; suorgganit; jeg fikk meg (nok) en ~ suorgganiv galla |
| støkke | suorggidahttet ht |
| støl | gasjkos gassjkus- attr. gasjkos; (bli stiv el. ~)gassjkot sjk; (bli stiv el. ~, når man sitter for lenge) roavvut (v'v); (bli stiv og ~,om ledd når man fryser) gálvvat lv |
| stønad | ruhtadoarjja rj* |
| stønne | (ved anstrengelse) tsáhkkat hk; (spesielt om sjamenen under sjamanutførelsen) mievrrit, mævrrot vr; (jamre) fuojkket jk, fuojkadit; (jamre seg av smerte) luojmmat jm |
| støpe | (i form) liejkkit, (fl.ggr.) læjkkot jk |
| størje | sturjjo rj (Acipenseridae) |
| størrelsesorden | stuorrudahka g |
| størrelse | stuorrudahka g; halv ~ biellestuorrudahka; av den el. den ~n mahte d (+gen.);så stor som en stein gierge mahte |
| større | stuoráp stuorábu- attr. stuoráp; den her er ~ dála dát la stuoráp; (mere) ienep; (litt ~) stuorábusj ttj; (det å gjøre noe ~) stuoredibme m; (gjøre ~) stuoredit; (gjøre litt ~) stuoredasstet st; (utvide) galjedit; i ~ grad ienebut adv.; (gjøre ~) supplere lasedit tr.; (bli ~)stuorránit, stuorrot r, lassánit; når du blir ~ gå stuorrána; (bli ~, om et barn som er blitt så stort at det kan gå el. bevege seg på egenhånd) rievnjedit |
| størstedel | ienemus el. stuorámus oasse |
| størstepart | ienemus el. stuorámus oasse |
| størst | stuorámus ss s; til den ~e stuorámussaj |
| støte | (~ borti, fl.ggr.)næjkodit; (~ litt borti) næjkkalit; (~ på, komme borti) næjkka boahtet; (~ mot noe)nulssat ls; jeg kom til å støte handa mot en stein nulssiv giedav gierge vuosstij; (~ med en kjepp el. pinne) skuorrot r; (~ båten fra land) vantsav sjáhtjalit; (~ sammen horn, om kjempende reinokser) skállat l; (~ mot hverandre el. gang på gang) snihpodit; (~ el. sparke, om gevær) tjiektjat vtj, tjievtjastit; (~ på, tilfeldig) dejvadit; (fornærme) guoskadit; (bli støtt) guoskadallat l |
| støter | (noe som man knar el. knuser noe med) njuvdán |
| støtfanger | duostun |
| støtt | (~ og stadig i tiden) dájvváj; (som lett blir ~)måskisj måskitj- attr. måskitjis |
| støttann | (på hvalross) tjalán el. tjalánbádne n |
| støttekontakt | oatsodiddje |
| støttes. | 1(stolpe, stang) tsagge kk; (~ under noe, f. eks. søyle) nihta nihtag-; 2(minnestein) mujttogiergge rg: (noe til å ~ seg på, anstand) stáddá tt; 3(~ så at ikke noe(n) faller) duvda duvddag-; (bistand)doarjja rj*, søke ~ dårjav åhtsåt; (oppfølging) oatsodibme m; (en som ~r el. gir bistand) doarjodiddje; (trygghet) oagge kk; (en som ~r og følger opp) oatsodiddje; (økonomisk ~)ruhtadoarjja rj* el. ruhta d; tilsagn om økonomisk ~ ruhtaloahpádus ss s; (stats~) stáhta ruhtadoarjja rj* |
| støttespiller | doarjodiddje |
| støtteundervisning | doarjjaåhpadibme m |
| støtte v. | (~ opp)tsaggat kk tr., ~ opp sjåen skiejáv tsaggat; (~ opp under noe(n) så det ikke faller) duvddet vd; (lede el. ~ noen som har vanskelig å bevege seg) doarjodit, gubben måtte ~s boadnjátjav hæhttujin doarjodit; (~ seg på, mot, til; ~ fl.ggr.) dårjudallat l; ~ hverandre dårjudallat nubbe nuppev; (gi ~ el. bistand) doarjjot rj, doarjodit, doarjjalit; (~ el. gå inn for, el. gi sin tilslutning til) doarjjot rj; (støtte opp ved oppfølging) oatsodit; (gi ~ og trygghet)oaggit |
| støvbrett | dubmesvijlla jl |
| støv | dubme m; (muld) måjvve jv; (bli ~ete) dubmanit |
| støve | (~ ned) måjvvit |
| støvelskaft | stiebilbájas -bádjas-; nå opp til ~ene stiebilbádjasijda jåksåt |
| støvel | stiebil |
| støvsuger | dubmerubán |
| støye | juhtsat ts; (surre og ~) sjurrat r; moteren ~r noe forskrekkelig motåvrrå sjurrá sælldát; (~ ved at flere snakker samtidig) sjuddit; (~ om smågutter) bimbudit |
| støy | juhtsa ts; være plaget av ~ vájvástuvvat jutsás; (surrende ~, ~ og leven) sjurra r; (~ av folk som snakker) sjudde tt |
| stå | (gå i ~) ganugit |
| stående | tjuottjoattr.; tjuodtjo; (holde ~) tjuottjodit; (plassere ~) tjuottjadahttet ht; (bli ~, oppreist)tsiekkedit intr.,pila ble ~ fast i veggen sådde tsiekkedij væggaj; adv. tjuodtjot |
| ståhei | sturra r; (panikk) iehpedádjo j |
| ståk | (~ og larm) sturra r |
| ståke | radjuhit; (begynne å ~) radjárasstet st |
| stål | stálle l; rustfritt ~ ruostadis stálle; stryke el. korse noe(n) med ~ for å frigjøre noen fra noe el. beskytte seg mot noe stálládit; behandle sår, utslett o.a. ved å stryke med ~ gierret r* |
| ståplass | tjuodtjomsadje j |
| ståsted | (plattform) vuodo; (syn) vuojnno jn; fra mitt ~ fortoner saken seg slik muv vuojnos le ássje náv |
| stå | tjuodtjot ttj, ~ som sild i (en) tønne tjáhkkot tjuodtjot; (~ en liten stund) tjuottjudit; (få til å ~, reise opp noen) tjuottjadahttet ht; (få til å ~, la ~)tjuottjodit, tjuottjodahttet ht, hun fikk oss el. lot oss ~ ute tjuottjodahtij mijáv ålggon; (~, ikke falle) bissot s; (stå opp) tjuodtjelit; (~ opp, fra en sittende el. liggende stilling) tjuodtjánit, (om fl. el. den ene etter den andre) tjuodtjánaddat tt; (~ opp) badjánit, mårijdit; når stod du opp? gallen badjáni?; når sola ~r opp gå biejvve mårijt; (~ opp,om fl. el. den ene etter den andre) badjánaddat; (~ og avtegne seg mot himmelen) barrahit el. barrahij tjuodtjot; (~ oppreist mot noe) tsæggahit, den ~r oppreist mot sjåveggentsæggaj skieja vuosstij; (~, holde balansen) starjjat rj; han hoppet 150 meter og stosaskaj tjuohtevihttalåk mehtara ja starjaj; (~ på ski) tjerastit, tjerastallat l;(~ imot noe, opponere)vuosteldit tr.; (tåle el. ~ ut med)gierddat rd; (~ ut, noe som stikker ut) gihttjahit, gihttjit intr.;(~ på sitt) tjåhttit |
| su | (sted hvor to bord i båtside el. vegg ligger inntil hverandre) suvdas suvddas- |
| subjektspredikativ | subjevtapredikatijvva jv |
| subjekt | subjækta vt* |
| substans | substánssa ns |
| substantiv | substantijvva jv; sammensatt ~ sjoappkasubstantijvva |
| subtrahere | subtraherit, minusahttet ht |
| subtraksjon | subtraksjåvnnå vn |
| suffiks | suffiksa, suorgudisgætjos -gehtjus- |
| sugen | (til å smake (en viss sort) mat) vuosvák vuosvág- attr. vuosvágis; være ~ på mere ruoggat kk |
| suge | njammat m; (~ en gang) njamestit; (la ~) njamádit; (~ kraftig, en gang) rubestit, (fl.ggr.) ruhpat b; (~ i seg, slurpe) snjuhpat b, (~ i seg, en gang) snjubestit; (noe å ~ med) njamán |
| sugerør | (njammam)båhttså hts |
| sug | ulla l; jeg hadde en sterk ~ etter tobakk mujna lij nav dubákulla |
| sukke | (én gang) sjuohkedit; ~ tungt låssådit sjuohkedit; (fl.ggr.) sjuohkadit; (til stadighet el. gjentatte ggr.) sjuohkadallat l |
| sukkerbit | såhkårbiehkke hk |
| sukkerfri | såhkårahtes attr.; ~ tyggegummi såhkårahtes suoskas |
| sukkerskål | såhkårlihtte ht |
| sukkersyke | såhkårdávdda vd |
| sukker | såhkår såhkkår- |
| sukkervann | såhkårtjáhtje tj |
| sukk | sjuohkkanis ss s; tunge ~ låssis sjuohkkanisá; dra et tungt ~ låssådit sjuohkedit; dra sitt siste ~ hekkav råhttit |
| sul | suvlle vl, sálgga lg; skjære fett- el. kjøttbiter i suppe el. kok sálggit |
| sulte | intr. nælggot lg; tr. nælggodit; ~ og fryse nælggot ja goallot; folk ~r i hjel ulmutja jámas nælggu; ~ buskapen slihturijt nælggodit; la folk ~ ulmutjijt nælggodit; (~n) nælggomin; (bli ~n) nælggát |
| sulten | nælggomin; trøtt og ~ vájbbam ja nælggomin; (bli ~) nælggát; de (to) var mest ~ såj lijga iemnemusát nælggám |
| sultestreik: | fangene gjennomførte en fem dagers ~ fáŋga nælggodin ietjasa vihtta biejve |
| sultestreikende | nælggodiddje |
| sultestreike | nælggodit ietjas |
| sultestreiker | nælggodiddje |
| sult | nielgge lg; dø av ~ nielges jábmet; (lide av ~) nælggot lg |
| sum | 1(samling) tjoahkke; adv. tjoahkkáj; ~men av all erfaring divna åtsådallama tjoahken; alt dette vil i ~men utgjøre gájkka dá li tjoahkkáj; 2(beløp) ruhta d; en anselig ~ viehka ållo ruhta; arve en pen ~ árbbit viehka ålov el. ållo rudáv; (pris) hadde tt |
| summe | (om motor o.l.) jurrat r; jurijdit |
| summere | tjoahkkájbiedjat j, tjoahkkájgiesset s* |
| summing | jurra r |
| sump | (myrlende, sumpig terreng) samssa ms, sæmssa ms*; (~område) gieva gievvag-; (~mark)dævgádahka g |
| sumpmark | dævgádahka g; fare ned gjennom ~ dáhppat hp |
| sumpområde | gieva gievvag- |
| sund | (i stykker) smålen; gå sund (i stykker) smållånit, tsuovgganit; glasset gikk (i) ~ glássa smållånij; slå noe (i) ~ smållit (l'l); (om klær, sko) sliggo; ~e klær sliggo biktasa; gå ~ sligganit; klærne går ~ biktasa sliggani |
| sund | tjoalmme lm |
| sunnhet | lassjesvuohta d |
| sunn | lassjes attr.; ~ mat lassjes biebbmo; et sunt legeme lassjes rumáj; lassjuk lassjug- attr. lassjugis; etsunt menneske lassjugis ulmusj; adv. lassjet, lassjugit; leve sunt lassjet viessot~; (bli ~ og frisk) lassjánit; (~ fornuft, sunt vett) dájddo jd |
| suppe | jupptsa pts el. jubttsa bts; (koke ~) jupptsit el. jubttsit |
| supplement | lasádus ss s |
| supplere | lasedit tr., lassen boahtet |
| supplerendepr.pt. | lasse s |
| sur | 1 (primært om smak, lukt) suvres suvrrá(s)- attr. suvra; goastes goasstás- attr. goasste; (om lukt fra kjøtt, dårlig reingjort kar etc.) muovas muovvas- attr. muovva; (gjøre ~) suvrrodit; (være ~) suvrrahit; (smake ~t)jierjedit, suvrijdit, gåstijdit, muovijdit intr.; (bli ~ på smaken el. lukten, begynne å lukte ~t, få ~ lukt) muovvásit; (død ~ bjørk, vasstrukken trestamme) sjallo l el. tjásjsjallo l; 2(om humør) moasken; (være ~ el. fornærmet) moassket sk, slutt å vær ~, fornærmethiejte moasskemis; (bli sur el. fornærmet) moaskedit; (bli ~, sette opp en geip el. en ~ mine) gujbedit; (ha en ~ mine, henge med geipen) gujbbahit, gujbbot jb, ingen ~e miner ij gujbbahit; (~) tsuskas tsusskas- attr. tsusska; (være ~, se ~ ut)tsusskahit; (bli plutselig ~)tsuskedit, buskedit; adv. busken; (som lett blir ~ el. fornærmet) måskisj måskitj- attr. måskitjis; (~, i dårlig humør) tsusken; (gretten) muson,hvor gretten du er i dag man muson la dån uddni; adv. musot; (~t, med en ~ mine) gujbbot adv., se ~t på en gujbbot gæhttjat; 3(kaldt, ~t vær) guosta guosstag-; (~ vind) guostabiegga kk; (~, om nedbør) nuosske sk attr. nuoskes; ~ nedbør nuoskes dálkke |
| surbrød | suvralájbbe jb |
| surdeig | suvradájgge jg |
| surhetsgrad | suvrrudahka g |
| surhet | suvrrudahka g |
| surkle | sagijdit; det ~t i brystet mielgga sagijdij |
| surmelk | sláhppámielkke lk, suvramielkke lk |
| surmule | moassket sk, mussuhit, slutt å ~ hiejte moasskemis el. mussuhimes; busskahit, slutt å furte hiejte busskahimes |
| surne | suvrrot vr; (~, helst om fisk) láŋasmuvvat v, láŋastuvvat v; (~ litt, om kjøtt, kar etc.)muovvat v; (~ litt, om fisk, kjøtt) murkkat rk; (la ~) suvrrodit; (få til å ~) suvrrodahttet ht |
| surpomp | måskisj måskitj- attr. måskitjis |
| surr | (støy) sjurra r; (røre) måjvve jv, måjvvåribme m; (lage surr el. røre) måjvvit; (gå i ~) måjvvårit, det gikk i ~ for megmåjvvåriv; (plutselig gå i ~ surr) måjvvårasstet st |
| surre | jurrat r, jurijdit, sjurrat r; (linde) giessat s, giesadit, (~ i hast)giessalit; (~ fast, noe som er pakket sammen) gárrat r, gáradit, (~ band, snøre rundt en gjenstand) bárddet rd, bárddelit; (~ fast i noe)ráktsat vts,feste ljåen (ljåbladet) til orven lissjáv ráktsat vuorbbáj; (noe som er ~t sammen) giesas giessas-, (~ et snøre o.l. rundt noe) måhkåstit; (~ og tulle omkring) doajsen dájssat; (~, være ustadig, uberegnelig) gájmardit, gájmardallat l |
| surved | (død sur bjørk; sur, vasstrukken trestamme) sjallo l el. tjásjsjallo l |
| suse | 1(lage brusende, hvesende lyd) sjåvvat v, sjoahkot g; fossen suste og bruste guojkka sjåvaj ja skåvaj; elver bruser, skoger ~r jågå skåvvi, vuome sjåvvi; det ~r og blåser sjoavvá ja båssu; det ~r i skogen miehttse sjoavvá el. sjåhku; kjelen stod og suste på ovnen giebbme sjoagoj vuoná nanna; (plystre, hvine) sjudijdit; det suste rundt ørene sjudijdij bieljij birra; 2(fare raskt) sjuvgedit, (OM FL.) sjuvgadit; bilene suste forbi bijla sjuvgadin vásuk; (suse, fare, styrte) tjårnnåt rn; steinene suste lang ned på marka gierge tjårnnin VUOLUS gæddÁJ |
| sus | sjåvva v; høre ~et fra elva gullat jågå sjåvav |
| suss | tjulla (l'l) |
| sutre | njissat s, (gnåle) smállat l |
| suvenir | mannomujtulvis ss s, mujttogávnne vn |
| svaberg | lásses lássá- (s's) |
| svaberg | slædo |
| svaie | svahtjat tj; et siv som ~r i vinden rásseruohko biekkan svahtjamin; stråene ~t i vinden hájko svahtjin biekkan; (gynge fram og tilbake) suvdostit intr. |
| svairygget | slieggetjavelk -tjavelg-; bivtjotjavelk -tjavelg- |
| svai | sliegge kk, bivtjo attr. |
| svak | 1(om et lite barn el. unge) delak delag- attr. delagis; (~ og langsom, om en nyfødt kalv) njæbttso bts; (~ el. utmattet, av sult, sykdom) delas dellas- attr. delas; (~, puslete) sujbbe jb attr. sujbes; 2(~ el. utvannet om kaffe, moral, tro o.l.) slájvve jv attr. slájves; (~ i smaken, med lite saltsmak, kryddersmak) såjdde jd attr. såjdes; (gjøre ~ere, spe ut) slájvvit; (bli ~(ere) slájvvot jv; 3(~ el. porøs om is) suossa s; suosas suossas- attr. suossa; rassje sj attr. rasjes; isen er altfor ~ jiegŋa le ilá rassje; (~, myk, om tøy, lær)slibttse bts attr. slibtses; 4(skjør, om menneske, også om slekt der medlemmer ofte dør i ung alder) smårås smårrås- attr. smårås; (skjør el. ~, også om en persons psyke) rassje sj attr. rasjes; en svak person rasjes ulmusj; et ~t punkt hos et menneske rasjes sadje; (bli ~) rassjot sj; 5(~ i språkv.) gænodibme m attr. gænodis; ~ grad (gramm. term) gænodis dásse; ~e verb gænodis verba; 6(ring, skrøpelig) gælvodibme m attr. gælvodis; (ufullkommen, skrøpelig) sjiebtjes sjæbttjás- attr. sjiebtjes; ha omsorg for de ~e huksat sjæbttjasijt; når jeg er ~ da er jeg sterk sjæbttjásijn vuojn gievrra lev; (skjør) rassje sj attr. rasjes; den ~ere part rasjep bielle; 6(kraftløs) fámodibme m attr. fámodis, gænodibme m attr. gænodis; 7(avmektig) hæsso s; (motløs) hæsodibme m attr. hæsodis; ~e grupper hæsodis juohkusa; (bli maktesløs el. ~)hæssot s |
| svakhet | (mangel) vádne n, vánesvuohta d; undersøkelsen har visse ~er guoradallamin li muhtem váne; (skjørhet) rasjesvuohta d; (ufullkommenhet) sjiebtjesvuohta d; vi har alle våre ~er miján divnajn li iehtjama sjiebtjesvuoda; (ringhet) gælvodisvuohta d; (kraftløshet) fámodisvuohta d |
| svaksynthet | tjalmedisvuohta d |
| svaksynt | tjalmedibme m attr. tjalmedis; (bli ~) tjalmeduvvat v |
| sval | (om vær, fuktige klær) gujos gudjus- attr. gujos; (~ og kjølig luft) gudjo j; (~ere) gudjusabbo pp attr. gudjusap |
| SVALE | (tak~) FÁLFFO LF (DELICHON URBICA) |
| svale v. | (gjøre sval) gudjodit; en liten bris svalte behagelig rådasj guodjodij; (~, ved å fukte) dæbbodit tr.; ~ tunga njuoktjamav dæbbodit |
| svalne | gujostit; (~ el. kjølne litt, om mat slik at det kan spises) sjuosjmedit |
| svamp | sváhppa hp |
| svane | (sang~) snjuktja vtj (cygnus cygnus); lage trumpetlyd om ~ lahttadit |
| svanger | iesselis ss s; ~ kvinne iesselis kujnna; (bli ~) iesselissan sjaddat, sahkanit |
| svangerskap | iesselisvuohta d |
| svans | (hos geit, hest, ku) sjávnnje vnj |
| svans | siejbbe jb |
| svarer | (apparat) duostun |
| svare | vásstedit; (den som ~r) vásstediddje; svar på spørsmålene vássteda gatjálvisájt; (~ på langt hold) dávestit; ~ noen som soer huvkadiddjev dávestit |
| svarslipp | vásstáduslibdde bd |
| svartand | snjurgoj snjurggu- el. njurgoj njurggu- (melanitta nigra) |
| svartedøden | tjáhppisruohtta ht, tjáhppishævvo v |
| svarthvitfluesnapper | girjaklivkár el. girjaksnávkke vk (FICEDULA HYPOLEUCA) |
| svarthåret | tjáhppisvuoptak -vuoptag- attr. -vuoptak |
| svarting | tjáhppadis ss s |
| svartis | (nålis, om våren, like før innsjøen går opp, tynnere og mere porøs enn suovsakjiegŋa) sájtárisjiegŋa ŋ |
| svartkledd | tjáhppisgárvuk -gárvug-attr. -gárvuk |
| svartmeis | tjáhppisbiddjá el. tjáhppisgattsak -gattsag- (PARUS ATER) |
| svartne | tjáhpudit; (om øyne når man anstrenger seg for mye) tjuohkanit |
| svartsjuk | tjáhppismielak -mielag- |
| svartspett | gierasj gieratj- (DRYOCOPUS MARTIUS) |
| svart | tjáhppat tjáhppad- attr. tjáhppis; (noe ~, dyr o.l.) tjáhpuk tjáhpug- attr. tjáhpugis, (noe som er ~, ~ing) tjáhppadis ss s ; (synes el. være ~, avtegne seg som ~ mot lysere bakgrunn) tjáhppahit; (bli ~) tjáhpudit, (bli litt ~ere) tjáhpudasstet st; (gjøre noe ~ere) tjáhpuduhttet ht; (mer eller mindre svart, om fargen på en rein) rijmek rijmeg- attr. rijmek el. rijmegis |
| svarttrost | tjáhppisrástes -rásstá- (TURDUS MERULA) |
| svar | vásstádus ss s; (løsning) tjoavdos tjoavddus-; (finne løsning el. ~) tjoavddet vd |
| sveip | svæjbba jb* |
| svekke | (fysisk) hæboduhttet ht; (om helse, psyke) hæssodit; (forringe) álbedit; (~t, mest fysisk) hæbodibme m attr. hæbodis;(bli ~t el. redusert) hæboduvvat v |
| svekkelse | hæbodisvuohta d |
| svelgbrems | (som legger sine egg i pattedyrenes nesebor)snuhppa hp; snuhpak snuhpag- (Oestrus trompe el. Cephenomya trompe) |
| svelge | njiellat l |
| svelg | njiello l, njieladahka g |
| svelgvegg | njiellosiejnne jn |
| svell | (is på marka) bassjka sjk |
| svelle | (om is) bultjedit, bulltjot ltj, bådestit; (svulne) båhtånit; (~ ut, legge på seg) bultjedit; (~ pga. luft, gass, væske) riggat kk |
| svennebrev | viddnooahppoduodastus ss s |
| svenneprøve | viddnooahppogæhttjalibme m |
| svensk | 1(språk) dárogiella l el. dárro r; (i sms.) dáro-; skrive på ~ dárruj tjállet; oversette til ~ dárruj jårggålit; fra ~til samisk dáros sábmáj; (snakke ~) dárustit, (forsøke å snakke ~) dárustallat l; (ved sammenligninger med norsk og for å presisere at det er snakk om det ~e språket brukes svieriga- som forledd, f.eks. fra ~ til norsk svierigadáros vuonadárruj); 2(som gjelder Sverige og svensker) svænsska nsk*; det ~e flagget svenska slávggá; når ~ene kommer gå svenska båhti |
| svenske | (etnisk ~) dádtja ttj, ládde tt; (person fra Sverige) svænsska sk*; ~r og samer dáttja ja sáme; når ~n og nordmannen møttes gå svænsska ja vuonak æjvvalijga |
| svenskspråklig | dárogielak -gielag- attr. -gielak, dárrulasj ttj |
| svensktalende | dárogielak -gielag- attr. -gielak; dárrulasj ttj |
| sverd | svierdde rd; tveegget ~ guovteájvuk svierdde |
| sverge | 1 (avlegge ed) vuornnot rn, vuornádit, vuornnáv dahkat; 2(banne) garrodit; (~ og banne over noe) jánndedit +ill., stiektit |
| sverging | garrodibme m |
| sverm | (av insekter; også barn) muojdde jd |
| sverme | (om insekter) mådat (3. p. sg. moadá), lådat (3.p.sg. loadá); (om insekter som er til plage) urmastit; mygga svermet (ble ikke til å holde ut) tjuojkka urmastij |
| sverte | tjáhpuduhttet ht |
| svett | bivás bivvas-; jeg er ~ mån lav bivvasin; arbeide seg ~ bivvasij barggat el. bivásoajvváj barggat; springe seg ~ bivásoajvváj viehkat; ~ panne bivásgállo (l'l); (bli ~) bivástuvvat v; jeg ble aldeles ~ ållu bivástuvviv |
| svettekjertel | bivásráksá vs |
| svette s. | bivás bivvas-; tørke ~n bivvasijt sihkkot; ~n rant bivvasa gålggin |
| svette v. | bivástuvvat v; jeg ~r mån bivástuváv |
| sveve | girddet rd, girdatjit; (~ sakte, om ørn etc.) liddet tt |
| svi | (brenne) boalldet ld tr.; ~ navnet sitt på noe boalldet namás juosik; ~ hull i duken boalldet rájgev duvkkaj; (brenne, bli ~dd) buollet l intr.; (brenne lett, la noe ~) guosmodit, (lukte ~dd) guosmijdit, (bli ~dd) guossmot sm; (bli ~dd, f.eks. om hår, pels o.l.)snjivvat v, snjirbbat rb;håret ble ~dd vuopta snjivvin; (~, om solen) goarddet rd, (bli ~dd) goardádallat l; (~dd smak) duovda duovddag-; (~dd mat) duovdabiebbmo bm; (bli ~dd, om mat) duovddot vd; (bli ~dd, f.eks. noe blir ~dd fast i bunnen av et kar) duovdaguvvat v; (smake ~dd) duovdijdit; (som brenner el. ~r maten, om stekepanne el. kar) duovddel attr. duovddelis |
| svie | 1 svijddim; (~ i brannsår) gihpo b; 2(påført skade) vahágahttem |
| svigerbror | (for mann) máhka g |
| svigerdatter | (sønnens kone) mannje nj; ~en din kom også mannját aj bådij; jeg traff ~ din iejvvijiv manját; (tilkommende, vordende, framtidige ~) mannjesasses -sassá- |
| svigerfar | vuohppa hp; ~en din var kommet vuohppat lij boahtám; jeg så ~en din vuojnniv vuohpat |
| svigerforeldre | látjav láhtjam- |
| svigerinner | sibjuk sibjug-; (brødres ektefeller) gálojinitja el. gálinitja |
| svigermor | vuonev vuodnám-; ~en din vuodnámat |
| svigersønn | vivva v; ~en din var der vivvat lij danna; jeg traff ~ din iejvvijiv vivát; (tilkommende, vordende, framtidige ~) vivvasasses -sassá (s's) |
| svigersøster | (til kvinne) mannje nj |
| svigning | svahkastibme m |
| svik | biehttem, bæhttogisvuohta d; adv. med ~ bæhttogisát |
| svike | biehttet ht; (bli sveket) biehteduvvat v, bæhtádallat l (+ill.) |
| svikefull | behtulasj ttj, bæhttogis ss s; ~e ord bæhttogis bágo |
| svikte | 1(~ under føttene, om bro, golv, svak is) sillnat ln, (bøye seg) sådjåt j; (gli) njalkedit; knærne ~t under meg buolva luojttin; på ~nde grunn rasjes vuodo; 2motet (mitt) ~t ittjiv duosta; 3(være troløs) liehket åskeldahtes -ahttá(s)-, bæhttogis; guodet; ~ en venn liehket åskeldahtes rádnas vuosstij, guodet rádnas; ~ sine idealer ietjas idealajt guodet; (utebli)publikum ~t ulmutja ettjin boade |
| svime | (~ av) jámálguvvat v; (slå i ~) lárkkit, (slå seg i ~) lárkkanit |
| svimmel | dajnas dajnnas- attr. dajnas; (bli ~) dajnaskuvvat v; (være ~) råhtot d; jeg er ~mujna oajve råhtu |
| svinekjøtt | svijnebierggo rg |
| svinge | gávvat v; (~ hit og dit) gávadit, svahkudallat l; (~ fort til siden)svikkastit; (~ el. vike unna, hit og dit, gang på gang el. om flere) svahkadit, svahkudit, svahkudallat l |
| svingete | gávak gávag- attr. gávak; veien var smal og ~ rahte lij giedtse ja gávak |
| sving | gávva v; (stor sving) svigge kk; måhkke hk; i ~er måhkkot; gjøre en ~ gávvat v, gávvit (v'v), svahkkat hk ; gjøre en liten ~ svahkastit |
| svinne | (om mengde el. omfang) nåhkåt g; alt var svunnet gájkka lij nåhkåm; (bli borte) gáhtot d; (krympe, ~ bort el. hen) sågŋåt ŋ, nåhkåt g; (~ el. avta, om en hevelse) sluggat kk |
| svinse | (rundt) gærssulit |
| svin | svijnne jn |
| svir | rattukvuohta d; leve et vilt liv med drikk og ~ viessot juhkalisvuodan ja rattukvuodan |
| svi | svijddit; (om f.eks. øyne) surmestit; (~ el. smerte, om frosne hender når de blir varmet opp) duvkestit, duvkadit; (gjøre vondt) bávtjestit |
| svoger | (gift med søsteren til mannens hustru) svilli l |
| svoger | máhka g |
| svoger | sibjuk sibjug- |
| svovelpreken | rámeshålla l |
| svovel | rissja sj |
| svull | 1(issvull) bassjka sjk; 2(svulst) sjattalvis ss s; (~ som vokser) jiesska sk |
| svulme | (~ opp, ut) stuorrot, lassánit; (~ av gass) riggat kk; magen ~r (av gass) tjoajvve riggá |
| svulne | båhtånit |
| svulst | sjattalvis ss s; (~ som vokser) jiesska sk |
| svær | stuorra, stuor attr.; stuorre r attr. stuor(ra); stuorak stuorag- pred.;(~t stor) ájmodibme m attr. ájmodis; veldig ~ájmodis stuorre |
| svømmebasseng | vuojadahka g; bassæŋŋa (ŋ'ŋ) ŋŋ* |
| svømmeblære | vuodjamráhkko hk |
| svømmefugl | vuojadiddje |
| svømmeføtter | vuojadimjuolge |
| svømmeklær | vuodjambiktasa |
| svømmendepr.pt. | vuoddje, vuojadiddje |
| svømmers. | vuoddje, vuojadiddje |
| svømmesnipe | råhkån el. tjáhtjetjoavtjoj -tjuoktju (phalaropus lobatus) |
| svømme | vuodjat j; (ha (noen) til å ~, la ~; ~ over tid el. hit og dit) vuojadit; (legge på svøm, ~ i vei, begynne å ~) vuoddját; (~ i stim, om småfisk) mådat (3. p. sg. moadá); (sted hvor noen kan ~, sted der man lar en dyreflokk ~ over et vassdrag) vuojadahka g |
| svømming | vuodjam, vuojadibme m |
| syarbeid | goaros gårrus- |
| syde | råhtjat tj (3.p.sg.pres. roahtjá); bårssjot rsj el. burssjot rsj |
| sydeuropeer | oarjjeeuropeak europeag- |
| sydhavsøy | oarjjemerrasuoloj -suollu (l'l) |
| sydlig | oarjásj(-); attr. oarjjelij; (i ~ retning) oarjás; (~ere) oarjep oarjebu- attr. oarjep; fra ~ere egner oarjep guovlojs; (~ste) oarjemus ss s; ~ste by oarjemus stáda; (~ vind) oarjádahka g, oarjádakbiegga kk, oarjátbiegga kk |
| syd | oarjje, oarjjel-, oarjjelij-, oarjjá (oarjes); (mot ~) oarjás; (i ~) oarjján; (fra ~) oarjját; (som er lengre i ~) oarjep oarjebu-; (lengre i ~) oarjebun; (lengre mot ~) oarjebuj; (~ om, lengre i ~) oarjjelin; (til ~ om) oarjjelij; (fra ~ om) oarjjelis; (som er lengst i ~)oarjemus ss s; (lengst i ~)oarjemusán; (fra lengst i ~) oarjemusás |
| sydpol | oarjjepåvllå vl |
| sydvestlig | oarjjealusj attr.; oarjjealle; (i ~e områder) oarjjealusj guovlojn; (i den ~e Asia) oarjjelulle Asian; (i ~ retning) oarjjealás; (~, om vind) oarjádahka g, oarjádakbiegga kk |
| sydvest | oarjjealle; (mot ~) oarjjealás; (fra ~) oarjjeallet (l'l); (i ~) oarjjeallen (l'l); (~, om vind) oarjjealádahka g, oarjádahka g, oarjádakbiegga kk |
| sydvestover | oarjjealás |
| sydøstlig | oarjjelulusj attr.; oarjjelulle; i ~e områder oarjjelulusj guovlojn; i den ~e Asia oarjjelulle Asian; (~ vind) oarjjeluládahka g; (~ bris) oarjjeluládakråda; (i ~ retning) oarjjelulás; (~ere) oarjjelulep -lulebu- attr. oarjjelulep; (~st) oarjjelulemus ss s |
| sydøst | oarjjelulle; (mot ~) oarjjelulás; (fra ~) oarjjelullet (l'l); (i ~) oarjjelullen (l'l); (som er lengre mot ~) oarjjelulep -lulebu- attr. oarjjelulep; (som er lengst mot ~) oarjjelulemus ss s; (~, om vind) oarjjeluládahka g |
| sydøstover | oarjjelulás |
| syerske | goarro (r'r) |
| sy | goarrot r; jeg sydde ei kofta til meg selv gårruv gáptev allasim; (sy sammen så det blir et plagg) måsskit; (begynne å sy) goarrát (r'r); (sy fort) goarrolit; (la el. få til å sy) goarodit, (flere obj. el. flere som syr) gårudit; (sy fast en knapp el. lign.)njadet;(sy fast en lapp med usynlig søm) njallot l, njaládit, njalostit; (sy el. lappe sammen slurvete) suodardit; (sy fast kantband og/el. borde) buddit; (sy en kastesøm i kanten på klesplagg) luosskot sk; (sy i sikksakk) viŋgodit; (sy med noen få sting) soajrrot jr; (sy med lange sting) soalldot ld; (sy med overkast) garttsot rts; (sy sammen en vuojvve, sy inn en kile) vuojvvet jv; (sy sammen til en bol el. sekk) måskostit; (sy med soajrro) soajrrot jr; (noe å sy) goaros gårrus-; (det el. noe som er sydd) gårustahka g |
| sykdom | skihpudahka g, dávdda vd, vihke g; akutt ~ hæhkkaskihpudahka g; alvorlig ~ alvos skihpudahka; (~ med sterk cellevekst) bårredávdda vd (r'r); (smittsom ~) gålggedávdda vd; (~ som fører til døden) jábmemdávdda vd; (få tilbakefall av ~, primært influensa, virus o.l.; få virus, influensa på nyttt) gerdudallat l; (bli ~t av sykdom, bli bleik og grå i ansiktet) rådjåt j;ansiktet var ~t av sykdom sån lij rådjum muohtuj el. sån lij muohtuj rådje |
| sykdomstegn | dávddamærkka rk* |
| sykehjem | skihppijsijdda jd |
| sykehus | skihppijviesso s |
| sykeleie | skihpaláhtjo tj |
| sykelig | skibássiehke g; barnet var ~ mánná lij skibássiegen |
| sykemelde | (~ seg) skihppen diededit el. tjáledit |
| sykemelding | skihppendiededibme m, skihppen tjáledibme |
| sykepenger | skihpamruhta d |
| sykepleier | skihppijsujtár el. sujttár, skihppijsujttijiddje |
| sykepleie | skihppijsujtto jt el. sujtto jt |
| sykeseng | skihpaláhtjo tj |
| sykkel | syhkal syhkkal- |
| sykle | syhkaldit |
| syk | skibás skihpas- attr. skihpa; barna er ~e máná li skihpasa;~e barn skihpa máná; (den ~e)skihppe; trøste de ~e jaskadit skihppijt; (en som er ~ el. har dårlig helse) skibek skibeg-; (være ~) skihpat b; (bli ~) skihppát; (bli ~, den ene etter den andre) skihppádit; (bli plutselig ~, få illebefinnende) æggárasstet st; (en aning ~) skibássiehke g |
| syl | soajrro jr |
| syltetøy | muorje |
| symaskin | goarrommasjijnna jn |
| symbol | gåvåstahka g, symbåvllå vl |
| symbolikk | gåvåstahttem |
| symbolisere | gåvåstit, gåvåstahttet ht |
| symbolisme | gåvåstibme m |
| symbolist | gåvåstahkke hk |
| symbolsk | gåvåstahtedum; ~ betydning gåvåstahtedum sisanujn |
| sympatisere | vetsadit, berustit +elat.; hvem ~ du med? gev vetsada? |
| sympatisk | (omgjengelig)væhttsá attr. væhttsás |
| sympatisør | vetsadiddje, berustiddje; partiets ~er belludagá vetsadiddje |
| sympati | vetsadibme m; vise ~ vetsadit |
| symptom | dåbddomærkka rk*; (~ på sykdom) skihpudagá dåbddomærkka |
| syn | 1(hvordan er ~et ditt) gåktu li duv tjalme; (svekkes på ~et el. miste ~et) tjalmeduvvat v; (svekke ~et) tjalmeduhttet ht; (få svakt ~) skædot; (få ~et tilbake) tjalmájduvvat v; (få bedre ~) tjalmmat lm; (få et klarere ~) tjalmájduvvat v; (som har godt ~) tjalmálasj ttj; (som ser godt på avstand) tjalmmis; (som har bedre ~) tjalmmisabbo pp attr. tjalmmisap; du har bedre ~ enn meg dån la tjalmmisabbo mujsta; (dårlig ~) tjalmedisvuohta d; ha dårlig ~ tjalmijs liehket; (uten ~) tjalmedibme m attr. tjalmedis; (tape noe av ~e) gáhtot d; 2(komme til ~e)ilmmat lm, bihkusit, bigoduvvat v, boahtet d, vuojnnet jn; når noe kommer til ~e gå juoga ilmmá; (dukke opp) ihtet d, (fl.ggr.) idatjit; (om flere el. den ene etter en andre) ihtalit; (åpenbaring) bárudis ss s; 3(øyne, ansikt) tjalmme lm, muohto d, sola skar i ~et biejvve bájtij tjalmijda; 4(synsmåte) vuojnno jn; jeg har et annet ~ på saken mujna l ietjá vuojnno ássjáj |
| synagoge | synagoga |
| syndebyrde | suddonoade |
| syndefall | suddogahttjam |
| synderegister | suddolåhkå g |
| synder | suddár, suddogis ss s |
| syndeskyld | suddovielgge lg |
| synde | suddodit |
| syndflod | suddodulvve lv |
| syndighet | suttulasjvuohta d |
| syndig | suttulasj ttj, suddogis ss s; ~ natur, kjød oadtje ttj; ~ lyst suddohállo l |
| syndsbekjennelse | suttojdåbdåstibme m |
| syndserkjennelse | suddodåbddo bd |
| syndsforlatelse | suttoj ándagisluojttem |
| syndstilgivelse | suttoj ándagisluojttem |
| synd | suddo tt; (forseelse) mæddo tt; (urett) vierre r; (utur) skádá; (en som det er ~ i, stakkar) suddilmme lm;anse som ~ suddon adnet; stemple som ~ suddomerkajt biedjat; forlat oss vår skyld, tilgi oss våre ~er luojte midjij suttojdimme ándagis; synes ~ på suttalussjat sj, synes inderlig ~ (på, i) ármestit; lyst til ~ suddohállo l; friste til ~ gæhttjalit, (fl.ggr.) gæhttjaladdat tt; (~enes forlatelse) suttoj ándagisluojttem |
| syne | (vise) vuosedit, ~ en veien vuosedit bálggáv; refl. vuojnnut, han torde ikke ~ seg ute ittjij duosta vuojnnut ålggon; merkene ~s ikke lenger merka e dasti vuojnnu |
| synes | (se ut til) vuojnnut; det ~ som om, det ser ut som om vuojnnu (frittstående i en setning); det hele ~ noe vanskelig vuojnnu gássjelin; (stå så at man ~ godt) barrahit el. barrahij tjuodtjot; (~, om spor etter dyr el. mennesker) vuohttut; (ha inntrykk av, mene)jeg ~ det er bra muv mielas la buorre; ~ om lijkkut; ~ at noe er rart unugasstet st; ~ synd på suttalussjat sj |
| synge | lávllot vl; (~ en sang el. ~ én gang,) lávládit; (~ over tid, av og til, fl.ggr.) lávludit; (begynne å ~) lávllát; (~s, bli sunget) lávloduvvat v; (glad i å ~)lávllá attr. lávllás; (~ med høy og klar stemme)lavnadit; (~ el. nynne på en inderlig måte, ~ klage- el. sørgesanger) ármmadit; (~ klagende, med lengsel el. vantrivsel) ådjådit; (nynne el. ~ gjentatte ganger på samme strofe) niherdit; (kvitre) vitsárdallat l, sjållåhit |
| syngende | pr.pt. lávllo; adv. lávlo; hun/han kom ~ bådij lávlo |
| synke | vuodjot j; (la, få til å ~) vuodjodit; (~, om vannstand) tsoahkot g; vannet ~r tjáhtje tsåhku; vannstanden i elva har sunket jåhkå le tsåhkum; (~ litt, om vannstand) tsoahkolit;(la el. få til å ~, om vannstand) tsoagodit; (~, om vannmasser i ei elv etter flom) snjoaredit; vannmassen i elva ~r jåhkå snjoaret; (~, bli lavere) vuollánit intr.; priser og lønninger har sunket hatte ja bálká li vuollánam; (~ nedi snø, gjennom skare etc.) tjalggat lg; (~ el. fare ned i snø, gjørme etc. når man trår) tsieggat kk, (fl.ggr.) tsiekkadit; (få til å ~ ned i f.eks. snø) tsieggadit tr.; (~ med foten i snø, halvfrossen myrmark) tsásskat sk; (~nde, om nivå, hav) tsoahkkeattr.; ~nde sjø tsoahkke nuorre |
| synkverve | giejddet jd* |
| synkverver | (tjalmme)giejdde |
| synkverving | giejddem |
| synliggjøre | tjalmostahttet ht, ilmodit; (~s) tjalmostahteduvvat v, ilmoduvvat v |
| synliggjøring | tjalmostahttem, almodibme m, ilmodibme m |
| synlig | vuojnos vuojnnus- attr. vuojnos; innenfor synshold vuojnnusin; komme til syne, gjøre seg gjeldende vuojnnusij boahtet; få se om de kommer vuojnos jus båhti; (ytre) ålgoldis; (bli ~, tre ~ fram) ilmmusit, almmusit, (dukke opp) ihtet d, (om flere el. den ene etter en andre) ihtalit |
| synonym | muodugasjbáhko g |
| synsbedrag | tjalmmegæjddo jd |
| synsfelt | vuojnnemguovllo vl |
| synshold | innenfor ~ vuojnnusin; innom ~ for hverandre vuojnnulakkoj |
| synspunkt | vuojnno jn |
| SYNSVINKEL | gehtjadimvuohke g, vuojnnemguovllo vl |
| syntaks | syntáksa vs |
| syntaktisk | syntávsalasj ttj |
| SYNTETISK | SYNTEhTALASJ TTJ |
| synål | nállo l, goarromnállo l |
| sysle | (med noe over tid)gådnat n; hva ~r han med majna goadná; (~ med noeså smått el. tregt) dussut (s's); (~ el. pusle i kjedsomhet) gånatjit |
| syssel | dahkamuj dahkamuh-, barggo rg |
| sysselløs | asstelasj ttj attr. asstelis; (som er mest ~) asstelabbo pp attr. asstelap; asstelamos asstelabmus- attr. asstelamos |
| sysselsette | (få noens tid til å gå) ádjánahttet ht; (bli sysselsatt med noe, så at man f. eks. kommer i bedre sinnsstemning) ádjánit; ~ seg med noe bargadit |
| sysselsetting | viddno dn, barggo rg; (for å få tiden til å gå) ádjánibme m |
| systematisk | systemáhtalalasj ttj; adv. systemáhtalattjat |
| system | vuogádahka g, vuohke g, systebma m |
| syte | njimmurit; (om barn) smággat kk; slutt å syt hiejte smággamis |
| sytete | (om barn) smággá attr. smággás |
| sytingsrein | gæhttjoboatsoj -boahttsu- |
| sytten | 1(grunntall) lågenangietjav; 2(samlingstall, om personer) lågenangietjas -giehtjas- |
| syttende | (ordenstall) lågenangiehttjit -giehttjid- |
| syttenåring | lågenangietjajagák -jagág- |
| syttenårs | lågenangietjajahkásasj ttj |
| sytti | 1(grunntall) gietjavlåhke g; ~to gietjavlåkguokta vt; ~fem år gammel gietjavlåkvidá jage vuoras; 2(ordenstall)~ende gietjavlågåt el. giehttjitlågåt; ~åttende gietjavlåkgávtsát; 3(samlingstall, om personer) gietjavlåges; ~to personer gietjavlåkguovtes -guoktás- |
| syttifem | gietjavlåkvihtta d; en ~ år gammel kvinne gietjavlåkvidá jahkásasj kujnna |
| syvende se sjuende | |
| syvhundre | gietjavtjuohte d; jeg gav (betalte) ~ for den máksiv gietjavtjuode dassta; de solgte den for ~ vuobddin dav gietjatjuohtáj |
| syv se sju | |
| syvtall | gietjatálla (l'l) ll |
| sædejord | sádjoednam |
| sædgås | vuovddegássa s (anser fabalis) |
| sæd | sádjo j; vår~ gidásádjo |
| sælde | (sand etc.) sållit (l'l) |
| særavtale | sierrasjiehtadus ss s, sierralihtudibme m |
| særdeleshet | (i ~) ållagasj ttj, ájnnasik |
| særdeles | sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj; adv. ájnnasik |
| særegenhet | sierralágásjvuohta d |
| særegen | sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj |
| særeie | (eiendeler) sierraåbmudahka g |
| særfradrag | sierragæsos -gessus- |
| særlig | sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj; (ved nekt.)rat, denne/dette her er ikke ~ bra dát ij la rat buorre; (ved tvil el. nekt.) heva attr. heva, bárep; den der er ikke noe ~bra ij la dat heva; jeg gjør ikke ~ noe iv mån bárep majdik barga;(ved nekt.) vuojga; den var ikke ~ god ij lim vuojga njálgge; (om karakter) ~ høy kompetanse i faget sierralágásj buorre máhtudahka fágan; adv. ållagasj ttj, ållagattjat; ájnnasit, ájnnasik |
| særoppgave | sierradahkamus ss s |
| særpensum | sierrapensum |
| særpreget | (For noe, med ill.) sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj; ærádis ss s |
| særpreg | sierralágásjvuohta d, ærádis ss s |
| sær | sierra; ~e tanker sierra ájádusá |
| særskilt | sierra attr.; sierralágásj -lágátj- attr. -lágásj; vissa; ~ plass sierra sadje; ~ tilskudd sierra ruhtadoarjja; adv. sierra, ájnnasit, ållagasj; vi ber ~ for ... råhkålip ållagasj ... |
| særtiltak | sierradoajmma jm* |
| særtrekk | sierra dåbddomærkka rk*, sierralágásjvuohta d |
| særvilkår | sierraækto vt |
| søke | (lete) åhtsåt ts; (~ på en stilling o.l.) åhtsåt ts (+ill.); jeg søkte på stillingen åhtsiv virggáj; begynne å ~ åhtsågoahtet d,åhttsåt; (~ etter opplysninger) åtsådit; (bestrebe seg, prøve) viggat kk; de søkte etter å opprette fred sij viggin ráfev ásadit; (~, begi seg el. presse seg i en bestemt retning pga. trengsel el. mangel på noe) nággit; om det er dårlig beite på fjellet, da søker flokken ned til skogslandet jus ij le buorre guohtom váren, de ællo vuobmáj nággi; (savne) åhtsålit; (~ sitt eget) ietjastallat l; (~nde el. en som ~r) åhttse |
| søkedag | åhtsåmbiejvve jv; søknadsfristen er 8. november maŋemus åhtsåmbiejvve l basádismáno 8. biejvve |
| søkefunksjon | åhtsåmdoajmma jm, åhtsåmfunksjåvnnå |
| søkelys | tjalmostahttem, gåvvidibme m; sette ~ på tjalmostit, gåvvidit |
| søkemetode | åhtsåmvuohke g |
| søkende | åhttse; en ~ sjel åhttse siello; (som 2. ledd i sms.) -vájnok -vájnog- attr. -vájnogis; kunnskaps~ diehtovájnok |
| søken | åhtso ts; viggamus ss s; på ~ etter sannheten sádnesvuoda åtson |
| søkeord | åhtsåmbáhko g |
| søkers. | åhttse; hvor mange ~e er det til stillingen? galla åhttse li dan virggáj? |
| søke- | åhtsåm-; ~funksjon åhtsåmfunksjåvnnå |
| søking | åhtsåm |
| søkk | (i terrenget, rund men ikke vid)gåhpe b; (~, lavland) vuodos vuodus-; det lå igjen snø i ~ene muohta lij ájn vuodusijn; (~ i fjell, ofte bueformet) slieŋŋge ŋg; (smal ~ i fjellrygg)gurra r; (traktformet avslutning av en dal el. søkk) skubbme bm; (dyp ~ i fjellrygg, som deler ryggen nesten i to) boarkka rk* |
| søkkadv. | ~ full jábma vuollagin; ~ borte ållu gáhtum |
| søkke | (på not, garn, fiskesnøre) gibdda bd el. gippta pt; (feste en ~ på not el. garn) gibddit; (jarstein, ~ som man brukte når man fisket) adjagiergge rg |
| søkke | 1(synke) vuodjot j; skuta sakk på grunt vann háksa vuojoj tsåhkulagán; 2(la, få til å ~) vuodjodit; ~ noe på dypet vuodjodit tjiegŋalissaj |
| søkkmyr | (ofte med småe vannhull) gieva gievvag-, gievajiegge kk |
| søkkrik | bådnedis boanndá |
| søkkvåt | (bli ~) snjarvvat rv, tjuobmaj luvvat, tjadá luvvat |
| søknadsbeløp | åhtsåmruhta d |
| søknadsfrist | åhtsåmájgge jg el. åhtsåmájggemierre r; åhtsåmbiejvve jv; ~en er 8. november maŋemus åhtsåmbiejvve le basádismáno 8. biejvve |
| søknadsskjema | åhtsåmussjiebmá m, åhtsåmsjiebmá m |
| søknad | åhtsåmus ss s; (som 1. ledd) åhtsåm-; en prosjektplan skal være vedlagt ~en prosjæktapládna galggá åhtsåmusáv tjuovvot; (~ om penger) ruhtaåhtsåmus ss s; (~sbeløp) åhtsåmruhta d |
| søk | åhtso ts, åtsos åhtsus-, åhtsåm; adv. åtson; dra på ~ åtson vuolgget; mineral~ minarállaåhtsåma |
| søle | (grise med) dujvvit; søl ikke med maten ale biebmoj dujvvi; (~ med noe)stunntjit, (~ el. grise ut) stienntjit; (drive å ~) stentjardit; (~ el. grise seg ut) báddudit; (~ i el. med vann o.l.) stullit (l'l); (~ melk, kaffe) spillit (l'l), skulodit; ~ kaffe káfav skulodit |
| sølepytt | sláddo tt |
| søles. | stænntjo ntj |
| sølvbelte | silbbaavve v |
| sølvkrage | silbbagoahkka hk |
| sølvmedalje | silbbamedállja lj |
| sølvmynt | silbbabiednik -biednig- |
| sølvpenge | silbbabiednik -biednig- |
| sølv | silbba lb |
| sølvskje | silbbabassti st |
| sølvsmed | silbbasmirjár |
| sølvsmykke | silbbahærvva rv* |
| sølvspenne | silbbamájdde jd |
| sømmelig | vuogas vuohkas- attr. vuogas; adv. vuohkasit; ~ kledd vuohkasit gárvvunam; (ærbar, dydig) skuornes skuornnás- attr. skuornes; adv. skuornnásit; leve ~ skuornnásit viessot |
| sømme | refl. hiehpát b, liehket vuohkasin; det ~r seg ikke ij hieba; som det ~r seg gåktu le vuohkasin |
| søm | sávve (v'v) vv; uten ~ sávvedis (v'v); sikksakk~ viŋgoksávve (v'v) vv |
| søndagsklær | ájllekbivtas -biktas-, biednabivtas -biktas- |
| søndagsskole | ájllekskåvllå vl |
| søndag | sådnåbiejvve jv, ájllek ájlleg- |
| sønderrive | (om klær)gajkudit, (om anordning, telt o.l.) sliggudit; (sønderrevet, om rovdyrsrevet dyr) skirrot (r'r) adv. |
| søndre | oarjep oarjebu- attr. oarjep; den ~ av de to toppene er høyest oarjep tjåhkkå l alemus |
| sønn | bárnne rn; (~ og mor el. far) bárnitja; (far og ~) áhtjitja |
| sønnedatter | (for kvinne) áhkkov, bárneniejdda jd; (for mann) áddjov, bárneniejdda jd |
| sønnesønn | (for kvinne) áhkkov, bárnebárnne rn; (for mann) áddjov, bárnebárnne rn |
| søppelbøtte | ruhtselihtte ht |
| søppel | ruhtse ts; (skrot) bálkudis ss s |
| sørfra | oarjját, oarjjelis; (lengre ~) oarjebus; (person ~) oarjjelij oarjjelahá-; (folk ~) oarjjelahá pl. |
| sørge | 1(om sorg) soarjjit, surggat rg, vádjat j, vádjadit; 2(~ for, ha bekymring for) mårådit, huksat vs; ~ godt for sine nærmeste lagámusájt huksat; (~ for at) bærrájgæhttjat htj*; (utføre) dåjmadit; ~ for en overettelse til samisk dåjmadit jårggålimev sámegiellaj |
| sørgebudskap | surggosáhka g |
| sørgejoik | vádjavuolle l |
| sørgelig | (beklagelig) suddo, luodjomláhkáj; det var ~ at det ble slik suddo gå nav sjattaj; det ~ var ... luodjomláhkáj lij .....; (trist) gávkas gávkkas-; ~ budskap gávkas sáhka; (dårlig) nievres; i en ~ tilstand nievres dilen |
| sørgende | surgulasj ttj; trøste de ~ jaskadit surgulattjajt |
| sørgesang | (klagesang) ármme rm; synge ~er ármmadit |
| sørgeskare | surggofuovva v |
| sørgmodighet | hådjemiella l |
| sørgmodig | hådje j attr. håjes; hun er ~ sån la håjen; ~e øyne håjes tjalme |
| søring | oarjjelij oarjjelahá- |
| sørlending | oarjjevuonak -vuonag- |
| sørlig | oarjásj(-); attr. oarjjelij; (i ~ retning) oarjás; (~ere) oarjep oarjebu- attr. oarjep; (~ste) oarjemus ss s; ~ste by oarjemus stáda; (~ vind) oarjádahka g, oarjádakbiegga kk, oarjátbiegga kk; (~ lett bris) oarjátråda |
| sør | oarjje, oarjjel-, oarjjelij-, oarjjá (oarjes); (mot ~) oarjás; (i ~) oarjján; (fra ~) oarjját; (som er lengre i ~) oarjep oarjebu-; (lengre i ~) oarjebun; (lengre mot ~) oarjebuj; (~ om, lengre i ~) oarjjelin; (til ~ om) oarjjelij; (fra ~ om) oarjjelis; (som er lengst i ~)oarjemus ss s; (lengst i ~)oarjemusán; (fra lengst i ~) oarjemusás |
| sørover | oarjás, oarjjelij; lengst ~ oarjemussaj |
| sørpe | (~ på is, av vannet som trenger opp) soavlle vl, (bli ~, bli belagt med ~) soavllot vl; (bli hindret pga. ~) soavllut; (is~ på is) sårån; (~ el. våt og ~t snø, slaps) slabttse bts; (smelte, bli til is~) låsjkijdit, låssjkåt sjk; (~ som er frosset til is) ruovttja vtj;(~ i groper på marka om våren, smeltevann) oavloj oavlluh- |
| sørpeføre | sieblla bl; (bli ~) siebllat bl |
| sørpå | oarjján; folk som bor ~ oarjjelahá |
| sørsamisk | (språk) oarjjelsámegiella l |
| sørside | oarjásjbielle l; (langs ~n av) oarjásjbielev, oarjjela, oarjelt; (på ~n av) oarjásjbielen; (på ~n av)oarjjelin; (på ~n av, om bevegelse) oarjjela; (fra ~n av)oarjjelis; (en som bor på ~n) oarjásjbielek -bieleg- |
| sørvestlig | oarjjealusj attr.; oarjjealle; (i ~e områder) oarjjealusj guovlojn; (i den ~e Asia) oarjjelulle Asian; (i ~ retning) oarjjealás; (~, om vind) oarjádahka g, oarjádakbiegga kk; (~ lett bris) oarjjealádakråda, oarjjealátråda |
| sørvest | oarjjealle; (mot ~) oarjjealás; (fra ~) oarjjeallet (l'l); (i ~) oarjjeallen (l'l); (~, om vind) oarjjealádahka g, oarjádahka g, oarjádakbiegga kk |
| sørvestover | oarjjealás |
| sørøstlig | oarjjelulusj attr.; oarjjelulle; i ~e områder oarjjelulusj guovlojn; i den ~e Asia oarjjelulle Asian; (~ vind) oarjjeluládahka g; (~ lett bris) oarjjeluládakråda, oarjjelulátråda; (i ~ retning) oarjjelulás; (~ere) oarjjelulep -lulebu- attr. oarjjelulep; (~st) oarjjelulemus ss s |
| sørøst | oarjjelulle; (mot ~) oarjjelulás; (fra ~) oarjjelullet (l'l); (i ~) oarjjelullen (l'l); (som er lengre mot ~) oarjjelulep -lulebu- attr. oarjjelulep; (som er lengst mot ~) oarjjelulemus ss s; (~, om vind) oarjjeluládahka g |
| sørøstover | oarjjelulás |
| søskenbarn | lávve v; (kvinne)oarbbenbielle l; (mann) vielljabielle l; (innbyrdes) vuostasjlávitja |
| søsken | oarbben; (~ innbyrdes) oarbbenattja pl. |
| søsterdatter | (for 'muohtá' kvinne) muohtal, niehpe b, ~a di muohtalat; (for 'ænoj' mann) æddnul, niehpe b |
| søster | oabbá pp; si til min ~ at hun må kommegåhtjo oappám boahtet; dette er til min ~ dát la oabbásim; jeg fikk denne fra ~en min oadtjuv dáv oappástim; ~en hans var kommet oabbás lij boahtám; hun hadde lånt bilen til ~en sin oappás bijlav lij luojkkam; (liten ~) oappásj oappátj-; (søstre, innbyrdes) oappátja pl. |
| søstersønn | (for 'muohtá' kvinne) muohtal, niehpe b; (for 'ænoj' mann) æddnul, niehpe b; ~en din næhpát |
| søt | (om smak)hálmes hálmmá(s)- attr. hálmes; hálmmá attr. hálmmás; hálmuk hálmug- attr. hálmugis; ~ som honning hálmes degu meda; (~ smak) hálmme lm; (noe ~t i munnen) njálmmehálmásj- hálmátj-; (bli ~ i smaken) hálmmot lm; (noe ~t) hálmuk hálmug- |
| søtaktig | hálmuk hálmug- attr. hálmugis, hálmes hálmmá(s)- attr. hálmes |
| søte | (noe å ~ med) hálmmadis ss s |
| søtningsmiddel | hálmmadis ss s |
| søtsaker | hálmuk hálmug- |
| søvnig | nager nahkár-; jeg er så ~ at jeg går og legger meg mån lav nav nahkárij vuolgáv oaddátjit; ~e øyne nagertjalme; hun så på meg med ~e øyne gehtjaj munji nagertjalmij; ~ ansikt nagermuohto d; en ~ og gretten unge nagervuossa (s's) ss; (være ~) liehket nahkárij; jeg er så ~ mån lav nav nahkárij; (bli ~) nagerduvvat v; (gjøre ~) nagerduhttet ht; (fomle i en ~ tilstand) adjulit |
| søvnløshet | nahkárahtesvuohta d |
| søvnløs | nahkárahtes attr.; ~e netter nahkárahtes ijá |
| søvn | nager nahkár-; gni ~en ut av øynene nahkárijt tjalmijs ruvvit; (det å sove) oados ådus-, oadem;jeg dro for å overnatte vuolggiv idjaådusav; (falle i ~) oaddát; (falle i ~, for en kort stund) nåhkedit; (uten ~) oadek; uten mat og ~ båråk ja oadek; (en som prater i ~e) vuobok vuobog-; (prate i ~e) vuohpat b; (begynne (plutselig) å prate i ~e) vuohpalit; (vri seg i ~e) mássjurit |
| søyle | nihta nihtag- |
| så | (om måte el. tilstand, om grad) nav, nuov, nåv; om så var jus nav lij; så lenge nav guhkev; (foran adj., adv.) dan(gen. av dat); så langdan guhkke;så at vaj; vaják; (om noe som forutsettes å være kjent) ham; de sier så javlli ham; (konkluderende, forsterkende) de; så møttes igjende æjvvalijma vas;pass deg så du ikke slår deg (ramler) gáhtti vaj i jåråda;spis nå så at du ikke sulter bårruda vaj i nælgo; rat (ved nektelse); dette her er ikke særlig bra dát ij la rat buorre; (så å si, nesten) vargga adv.;(så, i utrop)man; så fin!man tjábbe!; så som degu el. dagu, degu dal, duola degu; (om så) juska, juska vil, juska dal; (som påpekende pron.) dan (gen. av dat); dan guhkke så lang; na el.ná; ban |
| såing | sádjo j |
| såkalt | gåhtjos; i den ~edan gåhtjos |
| såkorn | sádjo j el. sádjogårnne rn |
| sålde | (sand etc.) sållit (l'l) |
| såle | (underside til noe) vuodo; kommag el. sko~ gámavuodo, skuovvavuodo; fot~ juolggevuodo; innleggs~ såvllå vl |
| såmann | sádjoålmåj -ålmmå- |
| sånn | (som denne el. dette, sånn som den her) dákkir el. dákkár; ~ som den der dakkár el. dakkir |
| såpass | vierdde rd; mierre e (i iness. el. ill.); tro ~ mye dav vierdev jáhkket; ~ at man har til mat biebbmovierdden; når man har nådd ~ langt gå la dan mærráj jåvsådam |
| såpe | soahppo hp, kjøpe ~ soahpov oasstet |
| sårbar | (lett ~t punkt)várnaj várnnah-; várnaj várnnah- attr. várnnahis; det er ~e kulturminner da li várnnahis kultuvrramujto; stikke mot et lett ~t punkt várnnahij tjuoggit |
| såre | hávvádahttet ht el. hávváduhttet ht, sárjjit; (bli ~t) hávváduvvat v, hávvádahteduvvat v; (~ ved stikk) soadestit; (forårsake smerte) báktjit; (forulempe) bahojdit, bahojdahttet ht |
| sår | hávve v; (større ~) sárjas sárjjas-; (åpent ~, kjøtt~) njuosskaoadtje ttj; skade seg helt inntil kjøttet (ved fall)njuosskaoadtjáj jårråt; (dødelig ~, bane~) jábmemhávve v; (bli ~ ved at det gnager) gåddut; (væske i ~) siedja j, vuolssje lsj; (få skorpe på ~) ruobbot pp; (behandle ~, utslett o.a. ved å stryke med stål) gierret r* |
| sårskorpe | ruobbeuddo tt |
| så | sáddjit; i år sådde vi tidlig dán jage sáddjijma árrat; (bli sådd) sáddjiduvvat v |
| så som se så | |
| såte | s. (haug av høy) guhpa; v. guhppit |
| såvidt se vid |